De syv punktene til trening av sinnet av:

Lama Sherab Dorje Andreassen

Oversatt og skrevet i Oslo 1998 etter notater fra belringer av bl.a Ringu Tulku og
kommentaren av Jamgon Kongtrul Lodr Tay, deretter redigert i Sikkim,
st Himalaya 1999.
M alle vesener bli lykkelige og skape rsakene til lykke.
M de alle bli fridd fra lidelse og fra det som skaper rsakene til lidelse.
Mtte de finne den edle lykke som aldri kan bli tilsmusset av lidelse.
M de alle oppn universell, uhildet medflelse, hinsides verdslig forutinntatthet til
venner og fiender.
Denne teksten vil jeg dedikere med stor takknemlighet til alle mine lrere,som utrettelig
har trenet meg.
Innledning
Hvorfor m vi i det hele tatt flge en spirituell retning ? Nr vi flger en spirituell
retning , s er det fordi vi sker etter en hensikt og mening med vrt liv. Vi nsker
finne en mte til lse vre problemer. Vi hper ogs finne varig lykke og glede.
De metodene som vi har prvet, for hjelpe oss med vre vanskeligheter og usikkerhet, har kanskje ikke vrt srlig vellykket. Vre spirituelle sprsml kommer fra
trangen til oppdage en ny mte leve p, og de er en del av vr sken for en dypere
sannhet.
Der er et utall av religioner, filosofier og tradisjoner som tilbyr et stort utvalg av spirituelle
veier. Det er ikke helt lett finne ut hvilken vei vi skal flge. Imidlertid s finnes det et
prinsipielt ideal som alle spirituelle tradisjoner holder av. Dette er uselviskhet. vre
hyt anerkjent, bermt eller mektig kvalifiserer ikke noen til bli en hellig eller rverdig
person. Den enste essensielle karakteristikken av en hellig person er uselviskhet.
Jeg foreslr ikke at vi alle sammen m bli hellige, men det er helt klart at genersitet og
vennlighet er veldig kreative og inspirerende kilder til det spirituelle. Det bli uegennyttig, er egentlig en vis mte vre selvisk p. Uselviskhet har enorme fordeler og stor
nytte.
I vr streben til oppn lykke, har vi generelt fulgt veien av begjr og aversjon. Motivasjonen vr har blitt basert p kravene til egoet, selv-interesse og selvbeskyttelse. Av
gammel vane har vi skt etter fornyelse og engstelig prvd holde lidelse og ubehag
p avstand. Denne veien er valgt utfra likegyldighet og frykt. Vi klynger oss til behagelige opplevelser og trekker oss tilbake fra alt som kan vre vanskelig eller smertefullt, eller ting som ikke stemmer overens med det vi tror, fordi vi ikke har forsttt realitetens sanne natur. Vi trenger bare se tilbake p vre erfaringer i gjennom livet, for
1

 se klart at all lidelse og ulykkelighet kommer fra dette intense flelsesmessige kretslpet av tilknytning og motvilje.
Denne praksisen som kalles Lojong, trening av sinnet, er en enkel metode jobbe med
sinnet, men den er meget dyp og betydningsfull. Den skaper en radikal forandring i vr
tilvante mte tenke p. Den snur opp ned p vrt synspunkt og reverserer selvopptattheten vr. Selv om vi kan bruke treningen som en genial og nyttig metode for lre
bli uselvisk, er det ikke bare derfor vi gjr denne praksisen. Denne praksisen har ogs
en helt annen og klar hensikt, den arbeider direkte med den grunnleggende kilden til vr
lidelse, ved gi oss en dyp innsikt i hvordan vrt ego arbeider og hva det krever. Jeg vil
her prve presentere dennelren p en kort og ukomplisert mte.

Tradisjonen.
De syv punktene til trening av sinnet er den viktigste og mest meningsfulle frittstende
belringen innen tibetansk buddhisme. Det er det mest vesentlige i den buddhistiske
lren om treningen av sinnet. Effekten av en hvilken som helst annen praksis innen
Varjayana-tradisjonen, avhenger til en viss grad av vr forstelse og dyktighet, mens
Lojong trening av sinnet er meget fordelaktig for alle og beriker enhver situasjon.
Mennesker kan lre flge mange forskjellige typer av meditasjon, men de vil ikke
utvikle en dypt opplyst livsinnstilling uten ha praktisert Lojong.
Medflelse for velferden til alle andre levende vesener er et fundamentalt prinsipp i
Buddhismen og hver den som realiserer viktigheten av medflelse er en veldig god
buddhist, uansett hvilken religion eller filosofi de mtte flge. Vi kan kalle oss en Helgen
eller Guru, men hvis vi ikke trener sinnet til medflelse, s gr vi den gale veien.
Den spirituelle tradisjonen innen Mahayana, legger vekt p det praktisere medflelse
og Bodhicitta, det ubetingede nsket til n oppvkningen og frigi alle levende
vesener fra lidelse.
Lojong er en del av denne tradisjonen og ble brakt til Tibet av Atisha, som fikk overfringen fra Serlingpa og fra to andre lrere i India. Praksisen var ikke viden kjent utenfor Kadampa tradisjonen inntil den ble offentliggjort av Chekawa. Han oppdaget den
mens han gikk i gjennom noen notater av noen tidligere meditasjonsmestere. Blant papirene kom han over disse linjene:
Gi all fortjeneste og vinning til andre
Ta alt nederlag og tap p deg selv.
Chekawa syntes dette var en hyst eiendommelig tanke. Den personen som hadde
skrevet dette var dd, s Chekawa gikk til en annen vismann, Sharawa, og spurte ham
om denne belringen. Han ble fortalt at det var umulig bli opplyst uten erfaring og
innsikt i Lojong trening.
2

Chekawa viet seg fullstendig til denne metoden. Han lrte den og praktiserte den selv i
tolv r. Spesielt praksisen Tong Len (oversatt ; Gi og Motta) ved hjelp av pusten. Nr
du fler deg innestengt i deg selv, pner Tong Len deg for virkeligheten i andres lidelse.
En dag kom det en gruppe med spedalske og beskte ham og lyttet til Lojong-praksisen. Etter at de hadde tilbrakt en tid med ham, ble det klart for dem at helsen deres
ble bedre og at sykdommen ikke var s alvorlig lenger. Til tross for det uventede resultatet hos de spedalske, s var Chekawa enda i tvil om han skulle undervise i denne
praksisen offentlig. Han hadde en bror som var hard og ondskapsfull. Denne broren
hadde i skjul lyttet til undervisningen i Lojong til de spedalske og Chekawa oppdaget at
hans drlige humr gradvis forandret seg og at han mtte ha praktisert i det skulte.
Dette overbeviste Chekawa at han mtte undervise mer offentlig i De syv punktene til
trening av sinnet og de ble nedskrevet og laget til en tekst til praktiseres.

SINNET.
Lojong-meditasjon er enkel utfre, men den er veldig krevende da den gr direkte til
frontalangrep p egoet. Den utfordrer det synet som vi har p verden. Treningen er ikke
bare en enkel trening av sinnet eller en slags disiplin. Det er en dyp utdannelse. Vi trener sinnet til se tingene annerledes.
Vi vet at alt som ser ut til eksistere er laget av mange og til dels komplekse elementer.
Moderne vitenskap og fysikk har bevist dette. Hele vr verden er betinget og innbyrdes
avhengige av hverandre, men vr mentale projisering og begrep av realiteten unngr
ofte gjenspeile dette. Sinnet, med seg selv, skaper eller kontrollerer ikke alt, men ingen ting kan eksistere uten sinnet, og vi fornemmer vr verden gjennom sinnet. Nr vrt
sinn er veldig ustabilt og vilt, kan vr sansing og reaksjon bli forstyrret . Det ligger i
egoets natur utnytte dette. Egoet liker mental turbulens og forvirring.
Det er egoet som motsetter seg og stiller sprsml til ideen om trene sinnet. Hvorfor
trene sinnet? Det er ikke noe galt med sinnet. Det er naturlig impulsivt og lettbevegelig.
Dessverre s leder ikke sinnsbevegelse til lykke. Vi trenger trene sinnet, fordi det er
det som skaper lidelsen.
Alle menneskelige aktiviteter er basert rundt nsket om vre lykkelig. I gjennom hele
livet vrt strever vi med gjre det lettest mulig for oss her i verden og at ting skal g i
oppfyllelse. Menneskene arbeider hardt for f en utdannelse og en god jobb eller s
ser de fram til bli gift , fordi de hper finne lykke og trygghet. Nr de har ftt en bra
tittel og en bra lnn, eller en partner og barn, er de virkelig fornyd? Er de fullstendig
lykkelige? Det er noen ganger at vi er virkelig lykkelige , men til slutt s begynner vi
undres hvorfor lykken er s usikker og hvorfor den ikke varer. Vi finner liksom aldri tid
nok til virkelig nyte livet, fordi at hverdagen holder oss konstant s travle. Vre liv
passerer utrolig raskt. All vr streben til finne lykke i den ytre verden er muligens
forgjeves.
3

I Tibet, var hver enkelt av de eldre munkene ansvarlige for treningen av de yngre
munkene og de praktiserte Dharma i sammen.
En munk ga elevene sine en masse ting studere. Han lovet dem at hvis de arbeidet
hardt og studerte flittig, s skulle han ta dem med p en piknik som belnning. Men nr
de var ferdig med en velse s ga han dem en ny, s det ble aldri noe av pikniken. En
dag var lreren og elevene ute og gikk, i det fjerne kunne de se en gruppe mennesker.
Den gamle munken hadde drlig syn og spurte; hvem er disse folkene? Hva er det de
holder p med ?. En av de flinkeste elevene svarte raskt, mester disse menneskene har blitt ferdig med alt arbeidet sitt og n har de ftt belnningen sin og er p
piknik. Da munken og studentene kom nrmere, oppdaget de at det var et begravelsesflge og at de bar et lik til begravelsen.
Hele vrt liv blir brukt til forberede til den hyeste lykke. Vi venter p det yeblikket
nr vi skal begynne og nyte livet, men det yeblikket kommer aldri. Tiden renner ut. Nr
vi dr , s blir det brudd p timeplanen vr og kun da kan vi g av og hvile. I gjennom
hele livet prver vi ogs unng lidelse. Dette er naturlig, alle levende vesener arbeider
aktivt med holde smerte, lidelse og sult p avstand, men allikevel s fortsetter vi kontinuerlig mte ulykkelighet. Er det mulig at lykke kommer innenfra, innenfra vrt eget
sinn?
Grunnene til Lidelse.
Vi vet at alt i vre liv er midlertidig og forgjengelig. Alt forandres og gr over, men selv
om vi vet dette, s blir ikke vr lidelse lettere holde ut av den grunn. Vi forstr at livet
ikke kommer til vare evig og at det ikke finnes den minste tvil om at vi alle sammen
kommer til d. Om hundre r s vil ingen av oss vre her, men det at vi erkjenner
dette fjerner dermed ikke den lidelsen som vi fler n. Ingen har lyst til lide og ingen
er helt sikker p hvordan man blir kvitt den.
Det er i sinnet tilstandene av glede og lidelse oppstr. Lidelsen oppstr ikke bare helt
tilfeldig, det er mange grunner til den. Vre forventninger og negative tanker er hovedgrunnene til vr lidelse. Hvis vi f.eks gr inn i et rom og bestemmer at det er for lite eller
drlig mblert, s har vi definert at rommet er ukomfortabel og gjort oss selv ulykkelig.
Rommet selv, har ingen betydning. Vre flelser og ubehag kommer fra vre reaksjoner
og vr respons til den ytre verden.Det er derfor vi m trene sinnet. Hvis vi ikke begynner
se tingene i den rette sammenheng, vil vi tro p at bde lidelse og glede er noe som
kommer utenfra og ikke kan kontrolleres av oss selv.

Motviljen til Lidelse.

Trening av sinnet stabiliserer vr sanseoppfatning og reaksjonsmnster og gir oss en

klarere forstelse av lidelsen. Det er vr mentale innstilling til lidelse som forrsaker de
verste vanskeligheter og forstyrrelser. Vi produserer en enorm motvilje i sinnet vrt til
lidelse og reaksjonene av det mislike og frykt produserer bare mer lidelse. forst
dette er uhyre viktig og det er slettes ikke s lett begripe.
Nr vi fler aversjon mot noe, s skaper aversjonen selv smerte og sorg. Det er en eller
annen ting eller opplevelse som vi ikke vil ha, og s vi prver vrake det. Nr vi misliker
eller lper bort fra noe, s forblir aversjonen i sinnet vrt og flger med. Det er ikke
mulig for oss tilintetgjre skadelige eller ubehagelige ting fordi at aversjonen umiddelbart gjenskaper dem. Det prve unng ubehagelige ting, gjr bare aversjonen vr
mer og mer uforsonlig. Det finnes ikke noen fluktmulighet. Situasjonen her og n kan
virke behagelig, men aversjon og lidelse kan ogs utvikle seg fra tidligere minner og
vre tanker og forventninger for framtiden.
Hvis vi ikke har fiender n, s kan vi kanskje fle frykt for f det i framtiden. Vi har
kanskje ingen hindringer eller vanskeligheter, n for yeblikket, men vi vet at vi kan forvente problemer til oppst igjen og vi er alltid flinke til tilbakekalle problemer og
smerte fra fortiden. Det er slik, at lidelse blir produsert av aversjon. Hvis vi ikke flte
aversjon mot noe i det hele tatt, s ville det ikke vrt noe lidelse.
Den andre hovedgrunnen til lidelse er binding og eiertrangen vi har mot oss selv og
verden rundt oss. Fattigdomsflelsen og behovet for at vi m ha, skaper undvendig
engstelse. Vi ville overhode ikke fle lidelse vis vi ikke hadde begjr og flte at alt
angr oss. Lidelse p grunn av binding oppstr ved at vi forflger gjenstander og binder
oss til de, frykter at vi mister det vi har og ikke fr det som vi har fortjent. Dilemmaet
med binding og aversjon eller vil ha det og vil ikke ha det, er at det produserer heftige
mentale sinnsbevegelser og spenning. Denne formen for lidelse blir gjort langvarig av
sinnet.
Aversjon og binding blir avtegnet av sinnet i den ytre verden og vi opplever de mest
smertefulle skuffelser og ulykkelighet p grunn av dette.

DE SYV PUNKTENE TIL TRENING AV SINNET

Frste: Trening i de grunnleggende velsene.

Andre: praktisere absolutt og relativ Bodhicitta.

Tredje: omforme ugunstige tilstander.
Fjerde: fullfre treningen om livet og dden.
Femte: vurdere praksisen.
Sjette: Forpliktelsene.
Sjuende: Retningslinjer.

PUNKT EN:
DET GRUNNLEGGENDE.
Tren frst i de grunnleggende praksisene.
Disse er innledende skritt som skaper et godt grunnlag for mange av de mer
videregende meditasjons-formene innen buddhismen. De vender tankene vre mot
meditasjons-praksisen og oppmuntrer til en forandring p vrt syn og vr mentale
innstilling. Mange av vre teorier om livet er ofte veldig overflatiske og vi trenger underske dem p nytt. Vi m begynne reflektere over livet og sette vre omstendigheter i riktig perspektiv.
Ved trening av sinnet, kan de Fire Grunntanker bli rammeverket som sttter et mer riktig
syn p tilvrelsen. Disse er veldig viktige, da de minner oss om verdien av vr fdsel,
den essensielle forgjengeligheten av vr eksistens, lidelsen i Samsara og det at vi er
ansvarlige for vre egne handlinger. De hjelper oss med pne for en klarhet og se viktigheten nr det gjelder vr situasjon, og dette styrker vr motivasjon til holde ut med
vr meditasjons-trening.

De fire grunntanker.
Den dyrebare fdselen som menneske.
I tibetansk Buddhisme, er tanken om vr dyrebare fdsel det frste prinsippet vi reflekterer p. Livet som menneske er ikke mer verdifullt eller viktig enn andre livsformer, men
det har dyrebare muligheter og et ansvar. Mennesker kan fullstendig delegge jorden,
det kan ikke dyr og trr. Vi kan vre til gagn for tusenvis av andre vesen, eller vi kan
skade dem. Vi har det potensiale at vi kan vre veldig positive eller veldig negative og
det gir oss en fantastisk sjanse.
Hvis vi ikke benytter oss av denne sjansen mens vi har den s kan vi miste den. Nr vi
er likegyldige og passive overfor verden rundt oss, s kan ikke vre enestende resurser bli brukt p en mte som lnner seg. Det er ikke noe stor prestasjon bare leve ut
6

livet vrt p en vanlig mte, en mark kan gjre det. Det er veldig synd nr vi slser og
kaster bort vr energi med meningslse ting og knekker sammen og blir selv destruktive
av ting som er helt uviktig. Det finnes ingen mening med livet hvis vi er skjdesls og
uansvarlige og misbruker vr store lykke. Vi kan isteden gjre noe verdifullt ut av denne
dyrebare fdselen.
Folk har ofte det inntrykket at buddhistisk filosofi er alvorlig og kjedelig, men det er et
ekstremt optimistisk tilnrming. Nr vi setter pris p livet vrt og virkelig skjnner at det
er forgjengelig og ser lidelsen i Samsara, s skaper det en utrolig selvtillit og vitalitet.
Ringu Tulku fortalte, jeg kan huske i begynnelsen nr jeg kom fra Tibet. Vi var flyktninger og folk i India ble for frste gang interessert i vr kultur og livsstil. De var overrasket over at vi var s glade, selv om det som hadde skjedd med oss var en tragedie.
Vi hadde mistet alt vi hadde og slo oss ned i et land som var veldig forskjellig fra vrt
hjemland. India var svrt varmt, overfylt, brkete, fullt av mygg og blodigler. Det var
mange av oss som hadde feber og sykdommer, men i lpet av kveldene, s kunne vi
vitse og synge og danse. Folk forventet nesten at vi skulle vre nedfor og leie oss men
isteden var vi muntre.
Er det fordi dere er buddhister?, var det noen som spurte.
Kanskje det var grunnen. Vi viste at det som hadde skjedd med oss ikke var unik, det
hadde skjedd med mange andre. Vi inns at overalt var det vesener som opplevde
lidelse. Vi hadde sttt ansikt til ansikt med forgjengeligheten p en veldig direkte mte
og livet vrt virket veldig dyrebart for oss. Blant hundre tusen flyktninger fra Tibet, s var
det nesten ingen sammenbrudd eller mentale problemer.
Ved det bli fdt som menneske, har vi utsikten til kunne eliminere hovedgrunnen til
vr lidelse. Denne fdselen gir oss muligheten til oppheve for alltid vr egen og andres lidelse. Vr menneskelige bevissthet kan gjenkjenne elendigheten i bli gammel,
sykdom og dd og dette gir oss muligheten til frigjres.
Det var dette som Buddha forsto.
Styrken og visdommen som mennesker innehar, er veldig sjelden. Vi veldig heldige, vi
m forst dette. Vis vi ikke setter pris p denne dyrebare kvaliteten og avanserer n, s
vil vi aldri f brukt den og den vil vre bortkastet.
Forgjengelighet.
Det er veldig vanskelig for mange mennesker akseptere og sette pris p den penbare kjensgjerningen at forgjengelighet er en opplagt del av livet. Vre liv er flyktige og
korte, alle vet at dette er sant. Dden er ikke en abstrakt ide. Det er enkelt forst at vi
skal d, men vi vet ikke nr det vil skje. Usikkerheten om dds-yeblikket gir oss den
illusjonen at vi er evinnelige og dette gir oss en falsk flelse av sikkerhet nr det gjelder
tid. Vi oppfrer oss som om vi skulle leve for de neste fem hundre r. Mesteparten av
vre problemer oppstr p grunn av denne illusjonen om at vi er uutslettelige. Vr mte
oppleve tid p forrsaker konstant usikkerhet og utlmodighet. Dette hindrer oss i
oppn stabilitet og sinnsro.
7

Nr venner er p ferie for noen f dager, s vil de vre ganske lykkelige sammen, vis
de var ndt til leve sammen de neste tre rene, s ville de sannsynligvis begynne
krangle og konkurrere for etablere sitt territorium. Som mennesker, s kan vi ikke tolerere situasjoner som virker permanente og uforanderlige. Til og med i smsaker blir vi
forstyrret hvis, vi ikke kan se enden p dem. Nr noen vi bor med, nekter vaske opp,
s fler vi at vi m reagere og protestere, fordi vi tror at vi kommer til mtte ta oppvasken i uendelig tid. Vi kan gjerne gjre oppvasken i sju dager p rad med godt humr,
fordi det fles som en ganske kort tid og situasjonen er bare midlertidig.
Den illusjonen som vi har av halvveis virkelighet og vre fantasier om tid, gir oss en
smertefull usikkerhet og forventning og den eneste mten bryte dette mnsteret p er
vedkjenne at alt som eksisterer er forgjengelig. Nr vi fullt ut forstr forgjengelighet, vil
vi ha oppdaget den grunnleggende sannheten om sinnets natur og absolutt Bodhicitta.
Underskuddet i Samsara.
Det innerste av menneskelig bevissthet er fullstendig ren og lysende. Nr forestillinger
betinget av sansene og fiksering p vr egen intensitet kommer til overflaten i sinnet, s
kan vi ikke lenger oppleve sinnets sanne natur. Dette er Samsara . Ingen av vre vrangforestillinger eller vre urene tanker eksisterer i virkeligheten, de er kun konstruert av
vrt sinn. All vr sansing og alt det vi foretrekker, vre konflikter og alt det vi besudler,
kommer alt i fra sinnet. Det er sinnet som utvikler vr sansing av verden.
Nr jeg er blant en gruppe av mennesker som jeg kjenner godt, s kan jeg gjenkjenne
dem alle sammen med synet. Imidlertid hvis jeg lukker ynene, s kan jeg ikke
gjenkjenne hver person individuelt. Det er umulig for meg reprodusere med sinnet det
som jeg s med ynene. Sansingen opererer veldig subjektivt. Mentalt ser vi hva vi kan
huske, ikke det som ynene s. Denne hukommelsen holdes og skapes i sinnet
avhengig av vr personlighet, forfatningen vr og tidligere omstendigheter.
Hver enkelt person har en karakteristisk mental form eller modell som er et produkt av
deres karma og forfatning. En hvilken som helst sansing og opplevelse som ikke passer
inn i dette personlige omrisset, vil ikke bli akseptert. Jeg har opplevd dette p en meget
klar mte. Nr jeg ankom India, etter at vi forlot Tibet, ble jeg fortalt om noe som de
kalte tog. Jeg hadde aldri sett eller hrt om noe tog. Det ble fortalt at det var laget av
jern og at det kjrte p jernbaneskinner. Folk kunne sitte i det og drikke te og teen
skvulpet aldri over. Jeg forestilte meg toget som en ball som rullet nedover en vei av
jern. Jeg kunne se for meg at jeg satt inni og rullet rundt og rundt, men jeg kunne ikke
forestille meg at jeg kunne drikke te uten sle. Med det forestillingsbilde som jeg
hadde, kunne jeg ikke illudere at det gikk an. Vre opplevelser er alltid mentalt modifisert og kuttet ned slik at det passer. Hvis de ikke kan bli tilpasset, s blir de bare utelatt
og ikke tatt hensyn til i det hele tatt.
Denne selektiviteten i vr sansing og en grunnleggende misforstelse av virkeligheten
gjr slik at vi feilbedmmer vr egen natur. Vi har utviklet et veldig trang og restriktiv tro
p et selvstendig jeg eller meg og vi betrakter dette som en fullstendig separat og
8

uavhengig identitet. Nr vi tror p et slikt fast, enslig og unik selv, s blir vi konstant p
defensiven, det isolerer oss fra andre og setter oss i konflikt med verden for vrig. Vi
fler at vi m vokte og beskytte vrt selv fra angrep og misbruk. Alt som vi bryr oss
om blir idealisert og hyt verdsatt og alt vi eier m beskyttes.
Dette samsariske egoet med sine begrensninger og illusjoner blir skapt og holdt ved like
av sinnet. Identifiseringen med denne ideen om et selv og flelsen av at vi eier det, er
roten til ego-klamringen og begjrligheten. Samsara er ikke en plass eller en situasjon, det er en smertefull mental innstilling. S lenge vi har illusjonen om et jeg og mitt,
s vil vr tenkemte aktivisere en kontinuerlig syklus av velvre fulgt av smerte, forventninger fulgt av forferdelse, og begjr fulgt av tap. Dette er illusjonene av Samsara.
Handling: rsak og virkning.
Hver handling som vi utfrer, med kroppen vr, med vre ord eller med vre tanker, vil
ha et tilsvarende og ufeilbarlig resultat. Hvis vre intensjoner og motiver er negative, vil
det virke slik, at konsekvensene av det vi opplever blir ubehagelige og problematiske.
Hvis vre tanker og gjerninger er positive og vi bruker sunn fornuft, s vil vi finne ut at
det leder til positive og heldige resultat. I Treningen av sinnet, begynner vi med
transformere motivasjonen i vre handlinger. Vi bygger opp en besluttsomhet om at alle
vre handlinger skal bli rettet mot gode tilstander og rense ugunstige resultater.
Med disiplin og tlmodighet i denne treningen, s kan vi ta avgjrende skritt mot selve
lidelsen. Det finnes ingen hensikt i la lidelsen fortsette. Ved tenke p og overveie de
grunnleggende velsene og de fire tanker , s vil vi utvikle forpliktelse til trene i Bodhicitta, (det opplyste sinnets essens). Dette er grunn-arbeidet for oppn frigjring.
PUNKT TO:
Absolutt og relativ Bodhicitta.
De syv punktene til trening av sinnet, har to mlsettinger. Et av mlene er oppn relativt Bodhicitta og medflelse som vil frigjre oss fra kokongen av egoisme. Den andre er
oppfatte den sanne virkelighet. Denne virkeligheten er absolutt Bodhicitta, det oppvknede og frigjorte sinn.
Det praktisere relativt Bodhicitta, styrker vr omtanke for andre og vr besluttsomhet
for oppn realisering av den absolutte sannhet. Vi vet at andre vesener har oppvknet
deres medflelse, og lykkes i komme seg unna alle vrangforestillinger. Med en ren
aspirasjon ber vi om f flge deres gode eksempel med hjelpe avlaste alle veseners lidelse. Vr bnn blir rettet til Buddha, til den linjen vi flger og til vr Guru. Vi ber
om styrke, perfekt trening, velsignelse og fullstendig realisering av vr sanne
natur.
Vi begynner vr trening av sinnet med troen p at vi er oppvknet, vi oppfrer oss som
et fullt oppvknet vesen. Dette er ndvendig og naturlig. Hvis du nsker bli politimann
eller sykepleier, s m du frst oppfre deg som det. Det realisere Bodhicitta er en
9

umiddelbar erfaring, det er ikke lrt fra tekstene eller bker. Det praktisere Bodhicitta
er ikke intellektuelt, det er en livsstil.
For en hvilken som helst meditasjons-praksis, s er det viktig finne en stille plass, et
lite hjrne, hvor du kan vre uforstyrret. Sitt i meditasjons-stilling. Det hjelper starte
meditasjonen med puste inn og ut tjueen ganger. Pust inn, hold pusten et lite yeblikk
og pust ut. Dette roer deg ned og bringer deg tilbake til kroppen. I den gamle grunnteksten gis de flgende instruksjoner.
Se p alle fenomen som en drm.
Nr vi vkner fra en drm, s har den forsvunnet. Den har forsvunnet fordi den ikke er
virkelig. Alt som vi opplever i livet, gjennom vre sanser og sinnet, har denne uvirkelige
og gjennomsiktige kvaliteten. Ting kan komme til syne, forsvinne og komme tilbake,
men de har ingen virkelig eller solid egenart.
. Vi kan ikke analysere ting og oppdage noen betingelseslse grunnlag for deres eksistens, fordi fenomener er satt sammen av mange sammenlignende og gjensidig
pvirkede elementer. Vi prver f vr verden til bli solid og sammenhengende, men
hvis vi ser nrmere p hvordan ting er sammensatt, ser vi at alt sammen eksisterer
som en del av noe annet. Ikke en eneste ting str av seg selv, og hver eneste del m
samarbeide. Jeg snakker inn i en mikrofon som er et objekt laget av metall, elektriske
ledninger og plastikk. Uten hver av disse komponentene, s ville det ikke ha vrt en
mikrofon, men vrt enkelt element av mikrofonen er ikke i seg selv en mikrofon. Faktisk
s finnes det ingenting som i virkeligheten er selvstendig, selvtilstrekkelig eller atskilt.
Alle fenomener er innerst inne uvirkelige fordi ingen enkelt, grunnleggende essens kan
bli isolert i noe av det som vi oppfatter.
Alt som ser ut til vre virkelig, kan bli delt inn i mindre og mindre biter, inntil gjenstanden selv ikke eksisterer. En regnbue blir til nr alle elementene er der: solen, regn
og fuktighet, men hvis solen forsvinner eller det slutter regne,
s vil regnbuen opphre. den eksisterer ikke lenger
Det forst den illusoriske og provisoriske naturen av den ytre realitet, hjelper oss nr
vi snur rundt og undersker den indre realiteten av sinnet.
Undersk den ufdte naturen av vrt sinn.

Hva er sinnets natur ?

Hvordan er sinnet formet og hva er de grunnleggende kvalitetene av sinnet ? Gr det an
finne sinnet ? Hvis sinnet eksisterer, s m det ha en plass vre, en fasong og
form. Kan sinnet erfares direkte ? Er det noe, eller er det ingenting? Vi kan overhodet
10

ikke se det, men vi kan fle dets bevissthet og viten. Hva er bevissthet ? Bevissthet
oppstr i sansene, de blir stimulert av berring, smak, syn osv. Hvordan arbeider bevisstheten vr ? Kan vi se uten ynene, eller hre uten rene vre ? Ja. Hvordan ? I
drmmer, Innbilning og fantasi. Er det noen sansefornemmelse uten sinnet ? Dette er
sprsml som vi m prve f svar p ?
Alt som vi opplever blir definert av sinnet. Tanker, svar og reaksjoner blir yeblikkelig
produsert, den ene etter den andre. Denne uopphrlige strmmen av tallse
passerende ideer, ser ut til forme en solid, atskilt identitet, som vi kaller sinnet. Inntrykket vrt av en fast indre virkelighet av sinnet, er en illusjon. Der er kun den intense
aktiviteten til sinnet, nr tankene oppstr, forandrer seg og hurtig passerer. Mten som
vi skiller mellom godt og drlig og venn eller fiende, er simpelthen forskjellige, forbigende sinnstilstander. Hvis vi temmer og stabiliserer sinnet, s vil vi oppdage vrt
sinns ufdte natur. Dette oppleves ganske tydelig i meditasjonen nr sinnet blir mer
stille.
Alle tanker fra tidligere har passert og ingen framtidige tanker har ankommet, vi leter
etter tanker i ntid.
Ntiden har ingen tanker.
Nr tilsynekomsten av alle ting blir underskt, finner vi ut at det vi kaller virkeligheten er
satt sammen av utallige tanke-projeksjoner som er produsert av sinnet. Det er sinnet
som utvikler forestillinger, bilder, navn og reaksjoner mot objekter og fletter seg sammen
med dem. Disse tilsynekomstene og sinnet er atskilte ting og nr vi smelter dem sammen, s leder det til fastgjring eller motvilje og et falsk syn av virkeligheten.
Nr vi gjenkjenner den drmmeaktig og ufdte kvaliteten av virkeligheten, s frigjr det
oss fra vr nvrende tilstand.
Hvis alt er innbilning og forgjengelig, s er der intet gripe fatt i eller holde fast p. Der
er ingenting der, fordi ingen objekter kan komme til syne uten sinnet. Styrken i bde vr
klamring til begjrlige objekter og vr aversjon nr vi blir stilt ansikt til ansikt med
unskede opplevelser, skrumper inn fordi disse reaksjonene er avhengige av illusjonen
om at ting er virkelige. Problemet vrt med klamring og aversjon begynner forsvinne,
da vi har begynt erfare at ting er verken faste, eller virkelige.
La til og med motgiften frigjres og frigjr deg selv fra det du finner i meditasjonen.
Etter ha underskt vrt sinn gjennom meditasjon kan det godt vre at vi tror at det er
virkelig tomt og uten noen form for virkelig substans. P denne etappen, m vi g
videre. Hvem er det som har skt etter denne forstelsen og hvem er som har funnet
den? Hvis vi ikke kan finne den som sker eller en sannhet som er atskilt fra det tomme
og uhndgripelige sinnet, da er det vi fant i meditasjonen ogs illusjoner.
Hvordan kan der vre noe substans i det vi kaller tomheten?
Hvis vi trener sinnet p denne mten, trenger vi til ikke lenger lete etter en lsning og
vi kan hvile i en tilstand av ikke mer skning.
Hvil i naturen av Alaya.
Vr bevissthet er basert p de syv sansene: de fem sanse organene, sinnet og vrt
flelsesmessige selv. Under denne bevisstheten er alaya, den grunnleggende til11

standen av vr eksistens. Det er den universelle grunn av vr bevissthet og den mest

subtile delen av menneskelig bevissthet. I dens oppvknede tilstand, er alaya lysende
klarhet og vr buddha-natur.
Nr vi sover, er vr sensoriske bevissthet uvirksom; vi er ikke dde, men vr ordinre
sanseoppfattning har lst seg opp i alaya. Vi oppdager ikke dette fordi vi er i dyp svn.
Nr vi beveger oss alaya i svnen, s begynner vi drmme og vr sanseoppfattning
forandres til drmmeform. Klarheten i alaya, vr fundamentale sanseoppfattning, er da
slv og overskygget. Men der er en enkel meditasjonsteknikk som tillater oss glimt av
dens sanne natur nr vi er vkne: Forbli her uten g tilbake til fortiden. Ikke forflge
passerte tanker eller samle opp tanker om framtiden. Forbli i nuet. La sansene vre
pne og la tankene bare flyte forbi.
Forbli i alaya.
Den grunnleggende meditasjonen p absolutt Bodhicitta.
I grunnleggende meditasjon, la dine illusjoner bli som hos et barn.
Forstelsen og innsikten av illusjoner, som denne meditasjonen gir oss, er veldig nyttig
og praktisk. Meditasjonens erfaringer kan bringes videre inn i dagliglivet. De hjelper oss
med etablere en mte se p, som er mer avbalansert og stabil. Vi trenger ikke ta
livet s alvorlig, fordi vi husker at alle tilsynekomster er illusjoner, skapt av sinnet. Chgyam Trungpa Rinpoches forklaring p dette er: la dine illusjoner bli som hos et barn.
I vre dagligliv, er sinnets tilstand ofte ekstrem. Enten er det opphisset og flyter over av
tanker eller s er det slvt og trtt. N vi forblir i alaya tilstanden, s blir tankene og
flelsene roligere og mer underkuet. Sinnet er fredfullt og rvkent. Selv om vi ikke har
ndd den rene klarheten av vr virkelige natur, er det n mulig bevege seg videre mot
sinnets lysende klarhet og Buddha-sinnet.
Alaya er som en overskyet himmel, vr opplysning er der, som solen bak skyene.
Tonglen Meditasjon.
Denne ene praksisen som alene frigjr oss fra endelse sykluser av lidelse, er p tibetansk kalt Tonglen; norsk ( ta og sende). Det er en enkel utvekslings prosess og et
sentralt prinsipp i teknikken for trene sinnet. Det utveksle vr lykke med andre medfrer at den mten som vi ser ting p, forandres veldig. (RTR)
Vr smerte og lidelse er direkte forbundet med klynging til vr selvopptatthet. Vi er
slaver av emosjoner forbundet med vr hengivenhet til noen ting og aversjon for andre,
rttene til alle disse er i vr egoisme. Egoisme kan ofte virke som en liten og uvesentlig
feil, men vr egoisme er en dyptplyende hindring i vr Dharma praksis. Den frer til
personlig lidelse og skader andre. Overbevisningen om at vi kan bli frigjort fra lidelsen

12

av vre egoistisk og i stedet fle en kjrlig vennlighet, er den mest positive motivasjonen for hvilken som helst meditasjons praksis.
Tren i det ta og sende,
Disse to skal begge ri p pusten.

I den tibetanske teksten, sies det :

Alle vesener som meg selv, nsker glede og ikke lidelse. Alle vesener som meg selv,
opplever lidelse som de ikke vet hvordan de skal fjerne. Jeg nsker at alle veseners
lidelse skal opphre. Lidelse kommer ikke fra det pfre seg lidelse, men heller fra
det ha feil oppfatning. Jeg nsker pta meg alle veseners lidelse og s gi dem all
min lykke. Det som vi kaller lidelse, det som vi kaller andre vesen og oss selv eksiterer
egentlig ikke.
Tonglen meditasjon er basert p bruk av pusten. Som fr, sitter vi behagelig p et rolig
sted og er oppmerksom p pusten. Nr vi puster ut, gir vi fra oss alle vre positive
kvaliteter, lykke og fordeler. Vi sender dem ut i verden som omgir oss.
Nr vi puster inn igjen, s sier vi velkommen til og aksepterer alle former for smerte og
alle negative opplevelser som blir opplevd av alle levende vesen. Dette er det fullstendig motsatte av egoisme. Isteden for beslaglegge alle de gode tingene til oss selv
og overlate alle de negative og ubehagelige ting til alle andre, er vi villige til pta oss
alle de smertefulle aspekter av livet.
Grunnen til motgang, lidelsen og det negative karma til alle sansende vesener, visualiserer vi som stvsky. Denne skyen kommer inn i kroppen vr gjennom nesen og slr seg
ned i hjertet. Den lidelsen som vi har tatt inn, blir umiddelbart renset av vr Buddha
natur og klarhetens lys. Nr vi puster ut, strmmer all god helse, lykke og visdom fra vr
fortid, ntid og framtid, ut av vrt hjerte i et varmt lys. Det strmmer mot alle sansende
vesener og de mottar denne positive energien istedenfor deres lidelse. I lpet av meditasjonen, s er det viktig puste normalt og det er ikke ndvendig ta og sendemed
hver pust.
Nr vi frst starter med praktisere Tonglen meditasjon, s hjelper det begynne med
en person som str oss nr og som vi holder av. Vi tenker p en person som har vert
veldig snill og hjelpsom med oss. De har behandlet oss p en varsom og gavmild mte,
slik at vi ikke klarer se at de lider. Vi puster inn og ptar oss all deres negativitet, redsel, sykdom og all deres motvilje, sorg og vanskelighet som de mtte oppleve.
Nr vi puster ut, sender vi tilbake all vr beskyttende hjertelige godhet og medflelse.
Dette er slik en enkel metode, at alle kan utfre den.
Begynn med deg selv.

13

Det er mulig at du fler deg for sterkt knyttet til deg selv til at du kan pta deg og bre
alle andres lidelse. Hvis det er tilfelle, s begynn med ta og sende til deg selv. I denne
velsen deler du deg selv i to aspekter, A og B. A er den delen av deg som er hel, medflende, varm og kjrlig som en sann venn. B er den delen av deg som er blitt sret,
som for eks. er blitt urettferdig behandlet osv. Nr du puster inn forestiller du deg at A
ptar seg all den lidelse som B har og sender tilbake positive energi og renselse i form
av varmt hvitt helende lys. Pta deg alle de negative innflytelsene som har og vil pvirke
deg i fortid og framtid og send tilbake en energi som er positiv og hjertelig og full av
mhet. Utvekslingen kan ogs skje mellom negative og positive aspekter av din personlighet. Pta deg alle feil og begrensninger og gi tilbake tilgivelse og forstelse. Etter
hvert som du utvikler mer tillit, s vil du sakte klare utvide din praksis til ogs gjelde
din nrmeste familie, venner og andre sansende vesen. Omsider vil du til og med klare
utfre Tonglen (ta og sende) til dine mest forhatte fiender.
Ikke tro at denne praksisen kan sette deg i noen som helst fare, dette er ikke tilfelle.
Bekymringer som disse oppstr kun fordi din aversjon til din egen lidelse blir provosert
av meditasjonen.
Tonglen kan ikke skade deg eller gjre deg syk. Det eneste som kanskje kan bli
skadelidende hvis du er heldig er ditt ego. Husk at kilden til all lidelse er aversjonen til
lidelse. Nr du ptar deg aversjon uten noen form for frykt, s blir de kreative og konstruktive. Hvis du blir overrasket av en kraftig regnbyge og hopper uti et vann, s kan
ikke regnet skade deg.
Hoved-meditasjonen p (medflelse).
Relativt Bodhicitta,
Tre objekter, tre sinnsgifter, tre rtter"
De tre objektene er : venner som gir oss velvre, fiender som vi ikke liker og mennesker som vi overser. Sinnet vrt projiserer forkjrlighet, aversjon eller ingen interesse
for disse forskjellige gruppene av mennesker. De tre sinnsgiftene, begjr, hat og likegyldighet oppstr fra vr projisering.
Nr vi opplever en hvilken som helst negativ sinnsbevegelse som forflger meditasjonen, s br vi bruke denne til representere de negative sinnsbevegelsene til alle
vesen. Vi ofrer oss til bre disse smertefulle sinnsbevegelse og transformere dem for
alle sansende veseners skyld. Vi ber om at vi ved lide og rense denne negativiteten,
fullstendig eliminerer negativitet hos alle andre. Vr lidelse sparer alle andre fra lidelsen.
Dette er en edel mte handle i vrt dyrebare liv som menneske. Det er verdifullt fordi
det gjr vrt ego mer ydmykt og direkte hjelper andre vesener. Vre problemer lindres
nr vr lidelse har en positiv hensikt. Vre vanskeligheter blir transformert til muligheter.
Det er utrolig heldig at vi kan pta oss og bre andres lidelse. Nr vr binding, aversjon
14

og likegyldighet kan bli nytralisert p denne mten, omformes de til hjertelig godhet,
sinnsro og medflelse. Dette er de tre rtter.
Kultiver denne innstillingen ved sttte deg til slagordene.
Vi kan bruke alle vre handlinger til trene i Tonglen utveksling og sende gode nsker
til andre. Slagordene i treningen av sinnet hjelper oss*. Vi ber inderlig om at alle drlige
ting skal komme til oss, og at alle gode ting skal komme til andre. Vi anmoder dette,
selv om vi ikke tror p det fullt og helt. Vi gjentar dette nsket inntil det fles naturlig og
oppriktig. Fordelene ved dette er veldig store, da denne Tonglen betraktningsmten treffer direkte vr aversjon. Nr vi konfronterer negative omstendigheter p denne mten,
s opplever vi mindre frykt og mindre frykt skaper mindre lidelse.
PUNKT TRE:
Omforming av uheldige tilstander.
Snu alle uheldige tilstander om til veien mot opplysning.
Uheldige tilstander som hindrer oss kan bli styrt p tre forskjellige mter. Gjennom relativt Bodhicitta, absolutt Bodhicitta og med spesielle praksiser.
Relativt Bodhicitta.
Metodene til relativt Bodhicitta er hovedsakelig grunnet i vre positive og negative reaksjoner til livet. Vre problemer og bekymringer er ikke forrsaket av verden rundt oss.
Driv all skyld sammen til en.
De fleste av oss skylder all vr ulykke og lidelse p andre mennesker, men lidelse er et
uunngelig resultat av vre bindinger og aversjoner. All vr motgang som vi mter er
direkte utsprunget fra vre bindinger til de tingene som vi vil ha og vre aversjoner til de
tingene som vi misliker. Likegyldigheten som er underliggende i vre reaksjoner og vr
egosentriskhet er skyld i vr lidelse.
Meningen med dette ordtaket er ikke gi deg skyldflelse. Mennesker i vesten ser ut til
ha en intens skyldflelse og de skylder seg for mange ting som ikke er deres feil.
Skyldflelse er vanligvis ikke grunnet sjlgodhet. Skyldflelse, kommer ofte fra en slags
innbilskhet. Nr vi gjr oss selv veldig faste, hvor alt bare dreier seg om oss og at vi
derfor fler at alt galt som skjer m vre vr skyld.
Mange av problemene som folk tar med seg fra barndommen er ogs p grunn av at
man identifiserer seg for nrt med fortiden med noe som er fast og virkelig. Livet er i
bevegelse og omstendighetene skifter hele tiden, men hvis vi har den illusjonene at fortiden fremdeles er der, s blir fortiden et minnesmerke. Dette har en veldig uheldig
psykologisk effekt p vrt sinn. Trening av sinnet og det gjenkjenne vr buddhanatur,
kan vre veldig hjelpsomt mot denne flelsen av fasthet og skyldflelse.
Ved pta seg alle andre veseners uheldige tilstander og lidelse som en del av vr
praksis, s vil vr egen intense lidelse opphre. Lojong forandrer vre uheldige tilstander om til spirituell fremgang. Vr buddhanatur er ren som en gylden ball, negativiteten vr dekker den som et lag av stv. Nr stvet blir brstet av, s skinner ballen
15

igjen. Som stvet, s er vre negative inntrykk midlertidige. De kan bli renset og brstet
vekk. Nr vi forstr vr iboende skjnnhet og at alt er rent, s er det ikke noe fle seg
skyldig for og ingen skylde p.
Vr takknemlig til alle.
Vi m vre takknemlig til alle vre opplevelser, enten de er gode eller drlige. Nr noen
er vennlige med oss, s er det veldig lett vre vennlig med dem. Vi m ogs sette
pris p uvennlighet. Vanskelige situasjoner vekker oss opp fra fantasering og illusjoner,
og frer oss inn p den riktige stien. Hvis vi fler oss bedrvet eller tilskadekommet, s
kan det fre til at vi avanserer i vr praksis, fordi det hjelper oss lsgjre oss fra verden. Negative mennesker eller opplevelser gir oss muligheten til praktisere
tlmodighet. Vi blir da motivert til frigjre oss fra fastgjring.
Alle ting har et positivt og et negativt aspekt. Det aspektet som vi velger konsentrere
oss om, vil dominere vre tanker. Negative opplevelser blir alltid blst opp nr vi
fokuserer p dem. Da vokser de og tar makten fra oss. Hvis vi i motsetning utvikler en
positiv holdning, s kan uheldige omstendigheter aldri overmanne oss.
Fundamental Bodhicitta .
Det transformere uheldige tilstander ved fundamental eller absolutt Bodhicitta er
basert p det realisere alle tings sanne natur. I virkeligheten er alle ting forgjengelige,
tomme og gjensidig avhengige av hverandre. Ingenting varer evig uten forandres og
ingenting har noen selvstendig hndgripelig eksistens.
Se p forvirring som om det er de fire Kaya. Beskyttelsen av tomheten er uovertruffen.
Vi m observere hvordan sinnet hardner nr vi blir forvirret, nr det er desorientert og
forstyrret. Sinnet er bare i yeblikket. Det skifter hvert sekund. Overvk sinnet i yeblikket. Fortiden er allerede forbi og framtiden har enda ikke kommet til syne. Forbli i
ntid.
Prv tenk, hvor er net? I samme yeblikk som vi prver f grepet net, s blir det
fortid. Det kan ikke fanges. Nr vi griper yeblikket, s lager vi en forestilling, en projeksjon som er konstruert av sinnet. Det nvrende yeblikket er ikke et minne fra fortiden
eller en spekulasjon om framtiden. Det er vr egen direkte bevissthet. Der er det ingen
frykt og all forventning er borte. Der er bare ren bevissthet. I denne tilstanden eksiterer
ikke ugunstige tilstander. Der er ingen forvirring og ingen som kan bli forvirret.
Vr rene bevissthet har en egenskap som aldri er fdt. Dette er den ufdte egenskapen
av Dharmakaya. Da bevisstheten er ufdt, s kan den aldri opphre eller ende. Denne
uavbrutte egenskapen er Samboghakaya. Nr bevisstheten er ufdt og uavbrutt, s kan
den ikke forsette eller vedvare. Den har ikke noe referanse-punkt. Dette er den ikke
tilstedevrende egenskapen til Nirmanakaya. P dette planet, er vi hinsidig alle be16

greper om fortid, ntid og framtid. Denne tidlse egenskapen er Svabhavikakaya. Vi viler sinnet i den ufdte, uavbrutte, ikke tilstedevrende og tidlse bevissthet. De fire
kayaene er den vesentlige forutsetningen til sinnets natur, som er tomhet. (RTR utrykk)
De fire foranstaltningene er de beste metodene.
Den tredje mten transformere ugunstige tilstander er gjennom direkte handling. Der
er fire praksiser som stiller til rdighet spesielle midler mot ugunstige tilstander.
De spesielle praksisene.
1. Oppsamling av fortjeneste.
Nr vre handlinger i fortiden har vert negative, s vil vi oppleve hindringer og ulykkkelighet, som karmisk resultat. Hvis vi nsker at positive ting skal skje, s er et beste middelet som vi kan bruke, utfre positive handlinger n. Dette vil generere mer hpefulle
resultater for oss selv og andre. Dette er det som gir fortjeneste.
For kunne opparbeide fortjeneste, s trenger vi skjnne hva det er. Vi oppnr fortjeneste fra en hvilken som helst handling, som ikke har blitt ledet eller blitt motivert av
flelser bundet i sinne, fastgjring, likegyldighet, sjalusi eller stolthet. Handlinger som
springer ut ifra altruisme og sinnslikevekt vil gi oss fortjeneste. Hvis vi lar vre flelser
bestemme vre handlinger, s har vi bortkastet muligheten til opparbeide fortjeneste.
1. tilst feil.
Vrt nske om opparbeide fortjeneste blir begrenset, hvis vi ikke ogs tilstr og angrer
vre negative handlinger. Alle vre feil og vanhelligelse er forbigende og kan er ganske
enkle rense ut. Negative handlinger opplses i det samme yeblikket som vi erkjenner og tilstr at en handling ikke var gagnlig og at vi skal prve vre mer bevisst i
framtiden. I alle buddhistiske praksiser er fortjeneste og renselse sett p som vital for
vre framskritt i meditasjonen. Mer aktive og dynamiske tilnrmelser er ta tilflukt,
fullfrelse av de Fire grunnleggende praksisene og det gi Dana eller Tsok-offringer. Med disse to opparbeider man fortjeneste og renser sinnet.

2. vise seg geners mot skadelige innflytelser.

I enhver truende situasjon, trenger vi tilfre vre barmhjertige og gode nsker. Denne
spesielle mten praktisere p, er basisen til Chd medtiasjonen. Hvor vil visualiserer
demoner og negative krefter, og nsker dem velkommen. De blir invitert til et festmltid
17

p oss, slik at alle vre negative vaner og mnstere p grunn av egoklynging blir brakt
ut i lyset og renset. I gjentjeneste for den skadelige effekten som disse innflytelsene
representerer, s hjelper vi dem.
En hvilken som helst mishandling som vi utsettes for, er et resultat av de skadene som
vi har pfrt andre vesener. Til mer negativ situasjonen er, desto sterkere vil vr praksis
vre. Gjelden fra vre tidligere handlinger blir n betalt. I dagliglivet mter vi fiendtlighet
og hindringer med den forstelsen at de ubehagelige tingene som vi har utfrt i fortiden,
n modnes og slr tilbake p oss selv. Vi bruker dem som en sjanse til praktisere.
3. gi ofringer til beskyttere, Dakas og Dakinis.
P samme mten som vi stilte oss til disposisjon for negative krefter, for kunne transformere dem, tilegner vi vr sunne, positive energi og bnner til de hjelpsomme visdommens vesener. De befester vre positive kvaliteter. Ofringer til dem fjerner vr fastgjring til materielle ting og klynging til selvet og oppmuntrer oss til gi opp vre hp og
vr frykt. Hvis det er ndvendig st ansikt til ansikt med sykdom og lidelse, s aksepterer vi det. Til og med hvis dden selv konfronterer oss, s gjr vi det om til en
ofring. forsvare oss er til ingen nytte. Til mindre vi prver skjerme oss, til mer
uovervinnelige blir vi. Hvis vi ikke flykter fra noen, s kan ingen jage oss.
Tren deg n, for kunne bringe uventede hindringer til din sti.
P samme mte som vi akkumulerer positive handlinger og renselse, s kan vi utvikle
oss videre ved praktisere ta og sende i enhver situasjon. En hvilken som helst sykdom eller forstyrrelse, til og med en liten en, kan erstattes med lidelsen til alle levende
vesener. Nr vi er sinte og opprrte, s er flelsene vre vr trening. De str for all
negativitet i hele universet.
Hvis vi har noe godt og vakkert, s puster vi det ut og deler dets vakkerhet med vert eneste vesen i hele universet. Nr vi gjr en ubehagelig og stressende arbeidsoppgave,
s tenker vi at vi ptar oss alt det ubehagelige som alle levnende vesener opplever.
Dette bygger opp vrt sinnsnrvr og gjr oss bedre forberedt nr vi bli overrasket av
uforutsette lidelser.

FJERDE PUNKT:
Fullfring av treningen i livet og dden.
Instruksjonene er spesielt presise p dette punktet. Treningen er progressiv og den kan
bli anvendt i alle etapper av livet. Treningen blir vedlikeholdt igjennom hele livet og nr
dden nrmer seg.

18

Tren p de fem krefter.

1. Kraften av oppmuntring.
Denne kraften gir oss den entusiasmen som vi trenger for praktisere positive tanker,
dyder og handlinger fra og med dette yeblikket, til opplysningen. Hver eneste time,
dag, mned og r av vre liv er vi fast bestemt p oppn kunne frigjre alle levende
vesener fra lidelse. Hvert nytt r, s husker vi dette hytidelige lftet. Hvis vr motivasjon er sterk, s kan vi flytte fjell.
2. Kraften av gjre seg kjent med treningen
Det er viktig gjre det til en vane lre, repetere og bruke metodene i trening av sinnet. Dette er viktig slik at meditasjonen blir normalisert og til noe man er fortrolig med.
Da blir metoden en naturlig og velkjent del av hverdagen.
3. Kraften av de dydige fr.
Vi m aldri vre selvtilfredse over de positive og lnnsomme tingene som vi har gjort.
Gode fr m bli sdd uten stans. Bruk hvert eneste yeblikk til utvikle medflelse.
4. Kraften av fornektelse.
Vi vet at alle vre problemer, fra begynnelses-ls tid, har kommet av vr sjldyrking og
aversjonen mot lidelse. Disse illusjonene kan vi overvinne ved fullstendig overgi vr
selvopptatthet.
5. Kraften av bnn og streben.
Dette er ikke en bnn til noen, men et positivt nske for noe. Selv om du ikke enda
klarer finne styrken og forstelsen til realisere absolutt og relativt Bodhicitta, s kan
du fortsette med en dypflt bnn om at din besluttsomhet til slutt skal lykkes.
Instruksjonene om hvordan man kan d p en riktig mte er de fem kreftene.
De fem kreftene eller styrkene er en strukturert praksis for livet. De tjener oss ogs ved
lede oss i dden.
1. Kraften av dydige fr.
Nr dden nrmer seg, s m vi utfre s mange positive handlinger som mulig. Det
dele ut vr formue og eiendeler og gi ofringer eller dana,ker vr fortjeneste. Vi m
ikke holde tilbake noe. Dette vil frigjre oss fra vr klynging eller klamring til vre ma-

19

terielle omgivelser. Selv om vi har veldig lite rikdommer, s kan vi tilegne alle vre gode
gjerninger og handlinger til alle andre vesener.
2. Kraften av fornektelse.
Alvorlige problemer og lidelse kan oppst ved dden, p grunn av sterk klamring til selvet og vr kropp. Kvalene og frykten vi kan oppleve nr vi dr, er p grunn av at vi tror
at vi mister en reell, objektiv verden og et elsket selv. Ingenting har en sann eksistens
og derfor er det ingenting som dr.
3. Kraften av rett streben.
Ved vr dd, s nsker og ber vi om sterk og varig Bodhicitta i vrt neste liv.
4. Kraften av oppmuntring.
Vi beslutter utvikle og opprettholde Bodhicitta i dette livet og nr det nrmer seg slutten, for oppn Bodhicitta igjennom dden og i neste gjenfdsel.
5. Kraften av gjre seg kjent med treningen.
Vi praktiserer vr rutinerte og etablerte metode med meditasjon nr vi dr. Nr dden
eller nr vi dr, er det best gjre den praksisen som vi er mest familir med.
Meditasjon ved dden Powa.
Det finnes ogs helt spesielle meditasjonar som man kan utfre ved tidspunktet nr dden inntreffe. Med Powa praksis, er konsentrasjon og tillit, begge veldig viktige faktorar.
Vi sentrerer vrt sinn ved med absolutt Bodhicitta. Ved ligge p hyre side med det
hyre nasebore blokkert med hyre lillefinger, praktiserer vi ta og sende, tonglen meditasjon. Dette er den beste form for Powa meditasjon, fordi den fokuserer p medflelse
som er den grunnleggende naturen til Buddha sinnet. Vr medflelse og forstelse vil til
slutt lede oss til realisasjonen av vrt Buddha natur.
Vi kutter all klamring til ting som omgir oss. Ingen ting som vi klamrer oss til, venner eller
familie kan p noen mte hjelpe oss. Hver og en av oss kommer til denne verden alene
og forlater den alene. Vi minner oss selv om at livet og dden er projektsjoner av sinnet
og ogs illlusjoner produsert av sinnet. Ved se p himmelen, gjr vi sinnet ett med det
bunnlse himmelrommet. Utfr dette ofte. Powa er en velse som vi br gjre igjennom
hele livet, slik at vi kan klare utfre det nr dden inntreffer.
Teksten nevner Powa salve. Dette er laget av honning, aske fra brente sjskjell og jernspon. Det blir smurt p toppen av hodet (kronen), slik at bevistheten skal unnslippe fra

20

det omrdet nr dden inntreffer og sies vre meget effektivt. Salven tiltrekker sinnet
til krone-chakra senteret.
PUNKT FEM:
Evalueringen av din praksis.
All Dharma er enig om et punkt.
Dharma er stien, mlet og meningen med vrt liv. Det praktisere Lojong vil redusere
ego-klynging og illusjonen om et selv. Alle skoler og tradisjoner av Dharma er einge om
at dette er hovedgrunnen for praktisere.
Stol p den beste av to vitner.
Mennesker kan prise oss eller fordmme oss, men vi m stole p vr egen dmmekraft
Det som andre tenker eller sier om vr spirituelle utvikling, er ikke viktig. Vr egen opplevelse av oss selv er mer riktig.
Sttt deg alltid med godt humr.
Vi m ikke bli nedfor eller miste motet p grunn av vr framgang. Vi kan fle oss i godt
humr, selv om vi opplever en veldig vanskelig situasjon. Vr ulykkelighet str for all
smerten og lidelsen til andre. Vi brer denne smerten for gjre andre en stor tjeneste.
Til og med vre sm, personlige uheldige omstendigheter kan viske ut masse lidelse for
andre vesener. Nr vi setter ut p et eventyr, s vet vi at vi m kunne tle all slit og
mye p veien. Uheldige omstendigheter er forbigende ting, men de tilbyr oss uvurderlige sjangser. Vi ptar oss mestre vre vanskeligheter med et stort ml i sinne. Vi
trener p Bodhicitta for kunne hjelpe alle levende vesener. Vi forblir muntre og
selvsikre, til og med nr vi str ansikt til ansikt med mange problemer, det viser at vr
trening har vert virkningsfull. Det vre munter er et tegn p en god praktiserende.
Du er bra trenet, hvis du til og med kan praktisere nr du er forstyrret.
Et problem i dagliglivet skulle snu sinnet vrt til meditasjonen. Vis dette skjer, s kan vi
praktisere naturlig og spontant, da vil vr trening g veldig bra. Vanligvis nr vi str
overfor et problem, s blir sinnet vrt fullstendig oppslukt av dette og vi glemmer treningen av sinnet. Vi br trene s ofte at sinnet vrt naturlig snur seg til metodene nr problemene oppstr.
PUNKT SEKS:
Forpliktelsene.
Hvis vi hedrer og overholder vre spirituelle besluttninger, s vil vi f nok selvsikkerhet
til fullfre treningen og mange hindringer i vr praksis vil fjernes.
21

Dette punket forklarer Etikken i trening av sinnet.

Praktiser de tre grunnleggende prinsippene.
Overhold disiplinen til den generelle Buddhistiske doktrine.
Overhold de fem moralske forskriftene, Bodhisattva lfter, og ordinasjonslfter forsiktig
og bra. Nr vi trener oss p kunne hjelpe andre vesener, s m vi ikke glemme vre
grunnleggende verdier. Det fjerne selviskhet er ingen unnskyldning for ikke
overvke alle vre andre forpliktelser.
Avhold deg fra skandalse handlinger.
Vi er ikke fullt realiserte Yogier. Vi har ikke visdomen til Tilopa eller Naropa. Det prve
kopiere deres oppfrsel og handlemte kan vre egosentrisk og ekstremt. Vr framferd m vre ekte.
Unng vre ensidig.
Vi kan ikke favorisere eller ekskludere situasjoner som setter oss p prve. Enhver situasjon er gunstig for praksis. Nr vi blir ensidige, s fler vi kanskje for praktisere nr vi
er lykkelige og har det bra, men ikke nr vi er ulykkelige. Noen ganger er det motsatt og
vanskeligheter og problemer motiverer oss til praktisere. Vi m akseptere alt som
kommer, med ro is sinnet og stdig fortsette vr praksis. Vi skiller kanskje ogs mellom
situasjoner som vi fler at vi kan klare og situasjoner som er for utfordrene. Hvis vi
prver unng ta oss av en type problemer fordi at det ikke passer inn i vre forutfattede meninger, s blir det en skjev fremstilling. Vi m trene oss til bli upartiske.
Forandre din innstilling, men forbli naturlig.
Trening av sinnet forrsaker en revolusjonerende forandring i vrt perspektiv, men vi m
ikke bli unaturlige eller skille oss ut eller vekk fra andre mennesker. Treningen og tranformasjonen skjer innvendig og vr ytre vremte og oppfrsel m vre konsekvent
og stabil
.
Snakk ikke om svake sider.
Ikke diskuter eller poengter andres svakheter eller manler. Alle har sine svakheter og feil
og vi m akseptere dem. Mange mennesker som blir buddhister forventer finne medflelse og stor visdom nr de besker meditasjons-sentere. Isteden, s finner de store
problemer. Noen mennesker lever i dharmasentere, fordi at de har problemer. Hvis de
ikke hadde hatt problemer, s ville de ha levd andre plasser. Vi har alle mange

22

svakheter og feil, og det finne feil hos andre, er en mte legge all skylden p dem
og resten av verden for vr mangel p bekvemmeligheter.
ikke tenk p andres affrer.
Det snakke og tenke kritisk om andre hjelper oss ikke. Ved trening av sinnet blir vi forpliktet til hjelpe alle levende vesener. Hvis vi ser p de som vi vil lindre lidelsene til
som drligere en oss selv eller mangelfulle, s er det p grunn av at vre egne sinn er
urene. Vi m derfor arbeide med vre egne galne holdninger.
Arbeid frst med de sterkeste sinnsbevegelsene.
Det er fornuftig frst arbeide med de sterkeste sinnsbevegelsene og vanene. Vi kan
ikke klare lse alle vre problemer p en gang. Nr vi frst starter med de mest
pgende og sterkeste sinnsbevegelsene, s utvikler vi dyktighet og toleranse. Vi vil da
sakte begynne akseptere og s eliminere vr flesesmessige lidelse. Vi m vre
tlmodige med med vre svakheter.
Gi opp hpe p resultater.
Meditasjon med et forventet resultat, er ikke meditasjon. Resultatene kommer av seg
selv.
Avhold deg fra giftig mat.
Nr vi mediterer med feil motivasjon, s blir vr praksis forgiftet. Vi overfrer vre
bindinger og klynging til meditasjonen slik at vr innbilskhet blir forsterket. Dette snur da
noe som er sunt til noe som er skadelig. I samfunnet kan vi se at visse institusjoner har
forfalt p denne mten. Forfallet som vi ser i visse tradisjoner i det moderene liv, har
skjedd p grunn av at de grunnleggende prinsippene har blitt fornedret. Egoet vrt og
illusjonen av et selv, kan f oss til glemme de grunnleggende prinsippene i vr meditasjonspraksis.
Vi m ikke miste forstelsen av at alt er forgjengelig og at ingenting eksisterer som en
seperat realitet. Denne forstelsen beskytter integriteten av vr meditasjon.

Forlat hp og forventninger.
Det hpe at ting er konsekvente og plitelige leder kun til skuffelse og harme. Fremtiden og vre nsker for fremtiden er begge uvirkelige. Gi slipp p forventninger.
Gi opp all latterliggjring og srende bemerkninger.

23

I vre ord, m vi bruke alle vre ferdigheter og medflelse. Kynisme og sarkasme er

tegn p svakhet. Husk p ikke mte utskjelling og krenkelse med gjengjeldelse. Ikke
baktal eller kritiser andre. Bestreb deg alltid p rose, ikke bebreide.
Ikke ligg i bakhold.
planlegge hevn og lagre opp hat eller harme til noen som har fornrmet oss kan aldri
f noe godt resultat. Det ske etter anledninger hvor man kan skade andre ved angripe deres svakheter eller avslre deres mangler.er negativt og destruktivt.
Ikke gjr ting smertefulle
Ikke pfr andre smerte ved overdrive deres mangler eller nske dem vondt.
Ikke overfr en okses last til en ku.
I denne instruksen blir vi minnet om ikke legge vre byrder p andre, eller tvinge andre til trekke vr last. Vi har resursene og evnen til ta ansvaret for vre egne problemer. Med vre dyktige sinn kan vi omfordele lasten.
Du skal ikke handle med forskrudde motiver.
Det kan vre at vi praktiserer en spirituell metode p en gal eller upassende mte.
Dette er som ta feil medisin for en sykdom og dette vi ende med drlige resultater. Det
er misforsttt Dharma med en uren motivasjon.
Ikke gjr guder om til demoner.
Arroganse og stolthet fjerner alle positive fordeler nr vi skal trene sinnet og produserer
negativ energi. Det er det som sies her, egoet har invadert vr praksis. Som forgiftet
mat, har vr Dharma praksis blitt bedervet med vanhelligelse fra egoisme og egeninteresse. Det gjre en gud om til en demon, betyr at man har utviklet seg p en gal mte.
Hvis meditasjonen har gjort oss innbilske, s har det blst opp vrt ego, mens meningen egentlig var redusere innflytelsen til egoet. Dette snur treningen vr opp ned.
Prv oppfre deg med ydmykhet overfor alle.
Ikke bruk andres smerte som et redskap for din egen lykke.
Tanken p at andres lidelse p noen mte kan bli til en fornyelse eller gavne oss, er en
meget usunn holdning. Alle de fordeler som vi mtte oppn p andres bekostning, vil bli
hindringer i vr spirituelle utvikling og ikke gi oss noen form for fortjeneste. Derimot
skulle vi p det sterkeste beklage nr andre opplever smerte og lidelse.
24

PUNKT SYV:
Retningslinjer.
Alle aktiviter br utfres med samme forml.
Med en ren motivasjon og med det formlet utvikle medflelse, vil alt som vi prver
utfre f et positivt resultat. Hvis vi handler med et underliggende motiv eller en egoistisk innskytelse, s vil resultatet bli uheldig eller skadelig, selv om gjerningen er god.
Rett alle feil med samme forml.
Der er bare en mte reversere hindringene i vre liv og det er ved arbeide med
dem. Det er ved ta til seg de uheldige omstendighetene og si velkommen til de negative sinnsbevegelsene med sine stridigheter og tvil. P samme tid, m man ikke
glemme medflelse. Den skal flomme ut til alle levende vesener i Samsara. Vi stoler p
at vre vanskeligheter og hindringer er tilstrekkelig til skne dem for alle deres
nvrende og framtidige lidelser.
To sysler, p begynnelsen og slutten.
Det er kun en meningsfull tanke som vi br huske om morgenen og kvelden. Det er
tenke p Bodhicitta. reflektere p Bodhicitta er egentlig alt vi trenger. Andre praksiser
og mantra er nyttige, men i Bodhicitta er den dypeste visdom innlemmet. Det har bde
en sterk intensjon og en uomsttelig besluttning om lede alle levende vesener mot
frigjring. Nr vi vkner og nr vi legger oss for sove, lover vi lede hvert eneste
vesen til en tilstand hvor all deres lidelse er over for alltid. Med Bodhicitte, er vi forpliktet
til ske den absulutt hyeste frigjring, den mest vide og strste frigjring for det
hyeste av nummer levende vesener vi kan tenke oss. Denne form for steben er
grensels. Vi tenker ikke bare p en person, et land eller en verden. Opplysningen er
for hvert eneste vesen i alle riker, for all tid. Hvis vi virkelig kan huske prinsippene for
Bodhicitta, morgen og kveld, s er der intet mer gjre. Dette er praksisen.
Uansett vilken av de to som inntreffer, vr tlmodig.
I bde positive og negative situasjoner, ikke mist selvtilliten,selv om ting gr drlig eller
bra,. Hindringer oppstr som karma fra fortiden. De er ikke varige eller permanente og
vil forandre seg. Motgang vil alltid forandre seg. Nr vi bringer hver enste situasjon inn i
vr praksis, s kan lidelsen oppre. Vr tlmodig ogs nr humret er bra, for glede
kan gjre oss sjdesls og selvopptatt. Nr vi er glade, kan vi fle oss uovervinnelige.
Nr vi opplever lykke, s m vi huske treningen og nske at alle andre ogs skulle vre

25

s heldige. Gled deg og sett pris p ting som er positive og vr bestemt p skape de
samme positve tilstandene i framtiden.
Observer disse to selv om det skulle koste deg livet.
Det er ekstremt viktig holde de generelle lftene og de Bodhisattva forpliktelsene som
vi har ptatt oss. De er veldig dyrebare. Nr vi ptar oss forpliktelsene til en Bodhisattva, s skal vi observere dem gradvis etter vr evne. Vi kan prve praktisere dem p
mindre ting til begynne med, ved gi en kopp med te eller mat til de som trenger det.
Omsider vil vi utvikle en hyere motivasjon og til og med satse vrt eget liv om ndvendig. Vi m styrke vr genersitet med stor tlmodighet.
Det er ikke ndvendig ha skyldflelse hvis vi ikke klarer gi s mye. Til og med en
ganske moderat positiv handling er prisverdig. Vi kan ikke leve opp til vre idealer og
forventninger. Det fle seg skuffet eller forstyrret er ikke konstruktivt. Vre begrensninger er ikke s alvorlige. Vi har hatt mye verre begrensninger i fortiden. Vi m vre
forstelsesfulle med oss selv, men vi ikke gi opp med prve forbedre oss.
Tren p de tre vanskelighetene.
I Tibetansk Buddhisme, s klassifiserer vi likegyldighet, aversjon, fastgjring, sjalusi og
stolthet som de fem sinnsgifter. De tre vanskelighetene er relatert til klare hanske
med disse flelsene. Det er vanskelig kunne gjennkjenne dem i begynnelsen, nr de
frst utvikler seg. Nr de frst har oppsttt, s er de vanskelige hanskes med og til
slutt, s er de vanskelige forvise fullstendig fra vre sinn. Negative sinnstilstander er
utspringet til vr lidelse, vi m prve se dem klart, nytralisere dem og s fjerne dem.
Oppta disse tre essensielle forhold.
For f framgang i vr trening i dharma, s trenger vi en god spirituell venn, en som vil
vre vr guide og lrer. Vi m ha en hensiktsmessig meditasjons-praksis og fortelse
til utfre den korrekt. Og sist, men ikke minst, s trenger vi en finansiell og materiell
sikkerhet som stiller til rdighet gode tilstander for praktisere. Vi m arbeide for oppn en livstil som sttter og beskytter vr meditasjon og livstil.
La ikke disse tre svekkes.
Vr tro og respekt for vr spirituelle lrer m ikke vre vaklende. Vr entusiasme og
tiltro for vr praksis m beskyttes og vre lfter og forpliktelser m vre solide.
Disse tre er uadskillelige.

26

Vr lojong-praksis skal vre innholdsrik. Med hele vrt vesen, lover vi fullfre det bli
dydige mennesker og slutte med negative handlinger. Vi er fullstendig hengivne til det i
vre tanker, ord og handlinger. Med kropp, tale og sinn bestreber vi oss p samle positiv fortjeneste.
Tren p alle omrder uten vre partisk.
praktisere Trening av sinnet, strekker seg til alle vesener og situasjoner. Vrt humr,
sinntilstand eller omstendigheter betyr ingenting. Vi trener vrt sinn med lojong p
samme mte for venner eller fiender. Det finnes ingen unntak. Dette er en praksis for
alle vesener og alle tider.
Mediter p temaer som provoserer deg.

Det er de mest brysommme tingene som er mest verdifulle i vr praksis. Underbygg din
praksis med konsentrere deg om srende og provoserende temaer. Det bruke hindringer som hjelpemiddler i vr praksis fjerner engstelse og egoisme.
Ikke la deg pvirke av ytre omstendigheter.
Ytre pvirkninger kan vre hjelpsomme eller hindrende. Praksisen vr kan forringes
eller bli hardt rammet av hindringer. Uansett om vi lider tap eller oppnr fortjeneste, s
m vi forbli stabile i enhver situasjon. Tilstandene vil ikke bli bedre eller stabile i fremtiden. Vi trenger ingen klargjring. Vi er klar til begynne akkurat n.
Praktiser de viktige poengene n.
I dette livet har vi mtt de rette tilstandene og mulighetene til praktisere. Start med
meditasjons-praksisen n. Det gavne andre vesener, huske guruens veiledning og
trene i Bodhicitta er viktige poeng huske.

Gi opp vrangforestillinger og feiltolkninger.

Dette ordtaket advarer oss mot f vrangforestillinger utfra feiltolkninger av Lojong-teksten. Vr tlmodighet kan bli skakkjrt hvis den blir brukt mot venner og fiender og ikke i
vr egen meditasjons-praksis. Det er ikke riktig nyte rikdom og komfort, mens man
vraker fordelene ved dharma-praksis. Medflelsen er ikke riktig hvis man skiller mellom
det gode og det onde. Det sttte mennesker i deres verdslige liv, men ikke i deres

27

praksis, er en falsk mte bekymre seg om andres velferd. Og til slutt, det fryde seg
over andres sorger og smerte og ikke i deres fortrinn og lykke er misforttt glede.
Vr bestemt, tren helhjertet mot frigjring.
Vr hengiven i din praksis og undersk resultatene av den. uansett om resultatet er
negative eller positive opplevelser, s m vi forholde oss rolige og akseptere det som
kommer. I dagliglivet, s projiserer og generer vi foruroligende flelser, som det er
vanskelig kontrollere og observere. Denne treningen gir oss en mulighet til kunne
utforske disse flelsene p en rolig og lsgjort mte. Trening av sinnet, er en belring
som kan frigjre oss fra negative sinnsbevegelser. Stol p praksisen.
Frigjr deg selv med underske og granske.
Analyser sinnet, dine opplevelser og en hvilken som helst innvendig eller ytre hendelse,
for f en forstelse av hvordan negative sinnsbevegelser og ego-klenging oppstr.
Prv tilfre de ndvendige middelet, spesielt tonglen-meditasjon (ta og gi) utveksle
deg selv med andre.
Ikke velt deg i selvmedlidelse.
Selv om du fler at ting ikke gr s bra og at ingen setter pris p deg, ikke syns synd p
deg selv. Hvis du virkelig tar mer hensyn til andre enn deg selv, er det malplassert tro
at man kan forvente takknemlighet og annerkjennelse for det man gjr. Ikke vr misunnelig p andres fordeler eller se ned p dine egne muligheter.
Ikke vr sjalu eller irritert.
Ikke vr sjalu eller misunnelig. Det er en form for ego-klynging og hjelper ikke noen.
Sjalusi er den sterkeste og mest skadelige av giftene og den som forstyrrer mest mennesker i vesten. Desto mer siviliserte vi er, jo mer lider vi av sjalusi. Det er ekstremt
skadelig for vr sinnsro.
Ikke vr temperamentsfull.
Ikke gi etter for flelser av nytelse eller misnye. Det vre overflsom og irritert er
hindringer i din praksis.
Ikke forvent takk og applaus.
Det er ingen som vil gi oss ros eller beundring for vr dharma-praksis. I dagliglivet, vil
vre gode handlinger ikke bli lagt merke til og ingen vil applaudere.
28

Avsluttende vers.
Dennne perfekte eleksir av instruksjoner,
Som forandrer de fem slag av degenerering
Til en vei mot oppvkning,
Er en overfring fra Serlingpa.
Den oppvknede karmiske energi
fra tidligere trening
Vekket i meg en intens interesse.
Derfor ignorerte jeg lidelse og kritikk
Og skte etter insrtuksoner for underkue ego-klynging
N, nr jeg dr, angrer jeg intet.
Atisha mottok mange belringer fra forskjellige mestere. Han fikk undervisningen om
sinnstrening i sju punkter av Serlingpa. Nr navnet til en av hans andre mestere ble
nevnt foldet han sine hender i bnn, men nr han ble minnet om Serlingpa, foldet han
hendene over hodet og grt s trene rant av takknemlighet.
Lama Sherab

29