ARK3003 Museology and Heritage Studies.

Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

Forside

Emnekode: ARK3003
Emnetittel: Museology and Heritage Studies
Eksamenstype: Hjemmeeksamen
Ansvarlig enhet: Institutt for historiske studier
Semester: Vr 2017

Eksamensoppgave i ARK3003 Museology and Heritage Studies:

Arkeologien som samfunnsaktr. Redegjr for og diskuter ulike perspektiver p og

implikasjoner av public archaeology som kulturarvsdiskurs.

Innhold
Innledning ................................................................................................................................. 1

Arkeologien som samfunnsaktr ............................................................................................ 1

Public archaeology som fenomen ........................................................................................ 2

Kategorier av public archaeology ........................................................................................ 3

Arkeologien i samfunnet .......................................................................................................... 4

Universitetsmuseene ................................................................................................................. 5

Typer formidling ...................................................................................................................... 6

Tilpassede lsninger ................................................................................................................. 7

Konklusjon ................................................................................................................................ 7

Referanseliste ............................................................................................................................ 9
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

Innledning
For se p arkeologien som samfunnsaktr vil oppgaven frst redegjre for utviklingen og de
forskjellige betydningene til begrepet public archaeology. Dette er fordi det utgjr en svrt
sentral del av det teoretiske og historiske grunnlaget for denne typen diskusjon. Begrepet er
avhengig av kontekst og fungerer som en paraplybetegnelse for flere forskjellige retninger og
strategier innen arkeologien og br derfor defineres tydelig. Disse perspektivene fr
forskjellige implikasjoner som er styrende for hvordan arkeologien og ekspertene deltar i
debatten omkring bruken av kulturarven. Med disse definisjonene som grunnlag vil oppgaven
se videre p hvilke implikasjoner og muligheter som ligger latent i denne typen tilnrming til
arkeologi. Dette inkluderer ogs viktige elementer som hvorfor denne typen arbeid er viktig
og hva slags syn p verden og samfunnet som ligger til grunn. Med bakgrunn i de mest
sentrale ideene og fremgangsmetodene innen public archaeology kan man g inn p en
diskusjon av prosedyrer og muligheter for arkeologi som samfunnsaktr. Da spesifikt om
hvordan denne typen ideer innen arkeologien er med p forme hvordan folk samhandler
med, diskuterer og opplever sin kulturarv. Universitetsmuseene vil i denne sammenheng bli
gitt mye oppmerksomhet p grunn av deres sregne rolle som bde samfunnsaktr og
kunnskapsprodusent.

Arkeologien som samfunnsaktr

Vendingen innen arkeologien hvor forholdet til offentligheten har ftt en sentral rolle og man
forsker forst eller forme arkeologiens posisjon i samfunnet kalles gjerne public
archaeology. Begrepet public archaeology ble popularisert i 1972 da McGimsey brukte
det i sammenheng med cultural resource managment og folkelig bidrag til arkeologisk
arbeid (Richardson & Almansa-Snchez, 2015:196). Denne forstelsen ledet til en
profesjonalisering av arkeologien hvor man fokuserte p bevare og forvalte arkeologisk
kulturarv p vegne av allmennheten for sikre den for fremtidige generasjoner (Merriman,
2004a:1-5; Schadla-Hall, 1999:147-148). Begrepet kan i moderne tid anses ha en innebygd
todeling hvor det p den ene siden dreier seg om det offentliges (alts statens) arkeologi og p
den andre allmennhetens(folkets) arkeologi. Public archaeology har etter hvert ftt en
videre definisjon som en betegnelse p et felt om hvordan forholdet mellom arkeologi og
allmennheten arter seg og kan forbedres.

Denne iboende dikotomien og pvirkning fra post-prosessuelle arkeologi gir public

archaeology mange nyanser og inkluderer flere forskjellige teorier og praksiser som varierer
avhengig av situasjonens kontekst. Det dreier seg bde om det som praktiseres av det

1
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

offentlige for allmennheten gjennom bevaring og offentlig undervisning, men inkluderer ogs
alle andre felter hvor arkeologien samhandler med allmennheten (Okamura & Matsuda,
2011:1-4). Dette inkluderer arbeid med museer og deres presentasjons -og samlingspolitikk,
kulturarvturisme, minoriteters kulturarvsrettigheter (Meskell, 2010:853-855), undervisning,
lokal arkeologi, arkeologi i media og populrkultur. Generelt kan alt arbeid innen arkeologien
som p en eller annen mte inkluderer eller br inkluderer kontakt med utenforstende
defineres som en del av public archaeology.

Public archaeology som fenomen

Hvorfor public archaeology? Det er mange forskjellige tilnrminger til hvordan man kan
gjre arkeologien og dermed historien til en aktuell del av folks hverdag som bidrar med
ndvendig forstelse og kunnskap om samfunnet og en selv. Disse forskjellige tilnrmingene
har ofte forskjellige ml som ke antallet mennesker som har tilgang, mtene de har tilgang,
inkludere eller synliggjre oversette grupperinger eller sikre arkeologiens relevans og sttte i
samfunnet. Public archaeology dreier seg alts om flere bde praktiske og teoretiske
tilnrminger til arkeologien i samfunnet (Richardson & Almansa-Snchez, 2015:194-195).
Arkeologiens betydning og relevans for dagens samfunn er avhengig av at det eksisterer en
forstelse og diskurs omkring akkurat hva slags rolle den faktisk skal ha og hvilke bidrag den
kan komme med. Mange forskjellige synspunkter og lsninger er representert i denne
diskursen og dette mangefasetterte synet p arkeologiens forhold til samfunnet er viktig. Dette
er for at arkeologien skal kunne fortsette utvikle sine ml og metoder p en mte som
gjenspeiler de stadige skiftningene i samfunnet.

Samfunnet er i stadig endring og man kan ikke overse det at arkeologi er en politisk handling i
seg selv (Trigger, 1980:662) noe som gjr at man m vre svrt klar over hva man gjr og
formidler. Arkeologi og museer begynte kanskje som regelrett gravplyndring og
raritetskabinetter, men i dag for unng bli for distanserte, utdaterte og irrelevante er det
ndvendig opprettholde en god forbindelse til allmenheten. Public archeology utgjr
dermed bde arkeologiens samspill med allmennheten, men ogs arkeologiens samspill med
seg selv. Det dreier seg om hvordan fagdisiplinen selv er i konstant dialog med seg selv for
kunne ta del i den komplekse debatten som oppstr i forvaltning av kulturarv og historie.
Denne typen arbeid brer derfor med seg ideer om hvordan arkeologien har et etisk ansvar til
ta del i samfunnet og tilrettelegge for best mulig forvaltning og bruk av fortiden (Richardson
& Almansa-Snchez, 2015:203-205).

2
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

. Det er kun gjennom se p hvordan arkeologien kan vre brukbar for folk i dag at vi kan
skape en arkeologi som ogs er levedyktig og nyttig i fremtiden (Merriman, 2004a:8-10).

Kategorier av public archaeology

Det finnes alts forskjellige syn p arkeologiens rolle som samfunnsaktr, fremgangsmte og
relasjon til andre aktrer og disse er direkte pvirket av mer grunnleggende ontologiske
standpunkt. Sprsmlet om historien er noe vi skaper eller noe vi oppdager er blant annet en
avgjrende faktor. Hvilken av de forskjellige strmningene innen public archaeology man
flger vil ha store implikasjoner for hvordan arkeologen fremstr som en aktr i samfunnet.
Det er viktig forst de epistemologiske fundamentene og modellene for kommunikasjon
som springer ut fra dem. Det er kun med denne kunnskapen at man kan forst det fulle
omfanget av arkeologiens rolle innen identitetsskaping og kulturarvdiskursen.

En av de meste kjente mtene kategorisere de forskjellige tilnrmingene til public

archaeology er Merrimans underskudds- og flerperspektivsmodell (Merriman, 2004a:5-8;
Okamura & Matsuda, 2011:1-4). I underskuddsmodellen begrenser eksperter allmenhetens
underskudd av kunnskap gjennom gjre folk mer oppmerksomme p arkeologenes arbeid,
ml og synspunkter. Dette er i hp om at folk skal bli mer innstilt til sttte den arkeologiske
forskningen. Holtorft deler s denne modellen i undervisningsmodell (education model) og
markedsfringsmodell (public relations model) Richardson & Almansa-Snchez, 2015:197-
199). Undervisningsmodellen vil overbevise allmenheten om innta samme innstilning som
arkeologene, mens markedsfringsmodellen ser arkeologien mer som en merkevare for
skape sttte i samfunnet for arkeologien. Implikasjonen av underskuddsmodellen er at
arkeologer er den verste autoritet og talsmenn for det korrekte syn p historien og begrenser
allmennhetens deltagelse til det som blir sanksjonert av eksperter. Risikoen med dette er at
man overser andre allmenne behov og synspunkter (Okamura & Matsuda, 2011:5-7; Skeates,
2000:89-90) siden man ikke tar i betraktning kulturarvens iboende disharmoni (Smith,
2006:106) siden konflikt, debatt og diskusjon ogs er del av helheten (Merriman, 2004a:6).

Merrimans flerperspektivsmodell eller Holtorfs demokratimodell tar heller sikte p berike

og stimulere gjennom selvrealisering, refleksjon og kreativitet. Arkeologien blir mer allmenn
med et holistisk, mangfoldig syn hvor folk oppmuntres til utvikle sine egne fortellinger og
interesser. Disse modellene kan i prinsippet deles i en kritisk og en multivokal del (Okamura
& Matsuda, 2011:5-7). Den kritiske tar for seg de sosiopolitiske strukturer som skaper eller
opprettholder subjektive syn p historien som kan misbrukes (Skeates, 2000:90-95). Denne

3
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

tilnrmingen vil finne rsaken til ett spesifikt syn p fortiden og forbedre marginaliserte
gruppers tilgang til arkeologisk materiale og midler. Den multivokale baseres p en
hermeneutisk tradisjon om en mer helhetlig forstelse gjennom ved bringe oversette eller
undertrykkede syn frem i lyset. Forskjellen mellom de to ligger primrt i at den kritiske
fokuserer p hvorfor en situasjon er slik den er, mens den multivokale prver inkludere et
spekter av tolkninger og deres betydning for forskjellige grupper (Okamura & Matsuda,
2011:5-7). Av de forskjellige metodene og mtene arkeologien kan ta del i samfunnet og
forme hvordan vi tenker p vr fortid og kulturarv s er det spesielt de som tar sikte p
skape mangfold og tilgang som er av stor interesse. Dette er fordi man har innsett at for n
mlet om et demokratisk samfunn s er det viktig ogs inkludere allmennheten i diskusjonen
om vr kulturarv og analysere hvordan disse ser p seg selv og kan ta del i debatten (Barrett,
2011:1-8)

Arkeologien i samfunnet
Et definerende trekk innen moderne kulturarvsdiskurs er en pluralisme som kommer frem
gjennom stadig flere nye mter se eller samhandle med ting p. Dette pner for bde
muligheter og problemer siden det p den ene siden gir kulturarven et mye strre potensiale
siden det n finnes flere tolkninger, men kan ogs by p problemer nr disse tolkningene
havner i konflikt med hverandre. Det er derfor p mange mter heller snakk om en
multiplisitet hvor flere forskjellige virkeligheter og synspunkt p samme kulturarv eksisterer
samtidig og parallelt (Brattli & Brandalsmo, 2015:2-7, 16-19). I denne typen tilnrming til
arkeologisk materiale blir det det performative som blir viktig for hvordan man konstituerer
kunnskap (Brattli & Steffenson, 2014:99-100). Mye av public archaeology handler om det
performative og hvordan vi skaper fortiden gjennom hva vi gjr med materialet.

Fortiden anses ikke som noe homogent og fastlst. Det er mange forskjellige perspektiver og
det er gjren av et slikt perspektiv som bidrar til konstituere virkelighetene.
Kulturarvsdiskursen foregr over mange plan og inneholder mange forskjellige mter huske
eller skape en flelse av tilhrighet, og forstelse (Brattli & Brandalsmo, 2015:2-3). Selv om
fortiden kanskje ikke er fastlst til et syn bestemt av eksperter s er den heller ikke i noen grad
abstrakt. Fortiden og kulturarven har en tydelig tilstedevrelse som har materielle
konsekvenser for identitet og tilhrighet og man derfor ikke bare redusere den til arkeologiske
date eller tekster siden det er noens kulturarv som folk har rett p (Smith, 2006: 29-34).
Gjennom de forskjellige tilnrmingene fra public archaeology s skapes det nye mter for
arkeologien bidra til samfunnet og historien som forsker bidra til dette mangfoldet.

4
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

Universitetsmuseene
En svrt viktig samfunnsaktr blir dermed museer siden disse fungerer som et slags
massemedium (Merriman, 2004b:85-87) utgjr dent viktigste forumet for multiple diskursive
konstellasjoner og formidlingen av disse til folket. I Norge str de fem universitetsmuseene
for store deler av all forvaltning, forskning og formidling relatert til vr kulturarv. Dette
skaper noen svrt spesielle ontologiske betingelser og gir dem en potensielt enorm makt over
vr historie og kulturarv. Museene sitter i et skjringspunkt mellom etniske, religise,
kulturelle identiteter p bde en lokal, regional og global skala og er arena hvor folket kan
identifisere seg selv og delta i samfunnet (Barret, 2011:1-14; Macdonald, 2001:1-12).
Universitetsmuseene i en ny tenkning av museologi er de viktigste kunnskapsprodusentene
nr det gjelder vr historie og kulturarv siden materialiseringsprosessene som finner sted her
som blir avgjrende for hele kulturarvfeltet. Det er derfor viktig at man vier hva som foregr
her stor oppmerksomhet, holder prosedyrene oppdatert og forsetter underske de diskursive
prosessene som finner sted (Brattli & Steffenson, 2014:95-97; Kunnskapsdepartementet,
2008:5-10). Selv om museer faglig sett innen museologi er ansett som viktige offentlige
steder s er de ganske undervurdert nr det kommer til forskning p hvordan de utgjr et rom
for offentligheten. Mer forskning p bde metoder og publikumet i seg selv vil derfor vre
nyttig for skjnne alle nyansene i forholdet mellom eksperter, museer, offentligheten og den
offentlige debatten om kulturarven som finner sted imellom dem (Barrett, 2011:129-135;
Macdonald, 2001:1-12).

I 2007/2008 ble stortingsmelding nr. 15 med tittelen Tingenes tale Universitetsmuseene

utgitt og denne tok for seg universitetsmuseene rolle i nasjonal museumspolitikk. Det var
nemlig i 2004-2006 blitt gjort en utredning (Kunnskap for felleskapet) av representanter fra
ulike aktrer innen nordisk museumssektor og samfunns- og nringsliv som fant flere
kritikkverdige forhold. Meldingen ble derfor utarbeidet for kunnskapsdepartementet for
klargjre museenes samfunnsansvar og foresl tiltak innen formidling, organisering og
forvaltning som burde gjres for forbedre den davrende situasjonen. Departementet anser
at universitetsmuseenes med sin nre tilknytning til det brede tverrfaglige kunnskapsnettet
mellom universitetene har en avgjrende rolle innen dokumentasjon, formidling og forskning
p natur- og kulturarv. Det var derfor viktig at de omrdene som ble funnet ha mangler ble
styrket slik at museene er i stand til oppfylle sitt samfunnsansvar. Av manglene som ble
funnet ble det lagt spesielt stor vekt p forbedre samlingsforvaltning og formidling. Man
nsket derfor at det skulle gjennomfres en finansieringsmodell som tillater museene

5
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

fokusere p bevaring, basisutstillinger og digitalisering (Kunnskapsdepartementet, 2008:5-

10).

Typer formidling
Som et ledd i forbedre og skape mer mangfold i hvordan universitetsmuseene formidler
fortiden og hndterer vr kulturarv s er det foresltt visse spesifikke tiltak og retningslinjer.
Det er spesielt gjennom sin samlingsforvaltning at museene har muligheten til sette folk i
direkte kontakt med kulturarven og dermed legitimere sin eksistens. Utfordringene her ligger i
ha nok kapasitet til bde forvalte dette p en trygg mte samtidig som der blir gjort
tilgjengelig for forskning og formidling. Bde forvaltningen og formidlingen er blitt anmodet
styrket gjennom forskning, aktualisering og fornying av metoder, bygg og utstillinger. En
metode det legges vekt p for oppn dette er digitaliseringen av samlingene som vil gjre
materialet mye mer tilgjengelig og oversiktlig (Marriman, 2004b:90-91). Gjennom denne
typen arbeid inspirert av tanker fra public archaeology vil tilgangen til fortiden vre
enklere og langt flere brukergrupper i samfunnet vil vre troendes til ta den i bruk. P denne
mten blir arkeologi og museene viktige samfunnsinstitusjoner for bde forskning,
forvaltning, skolevesenet og allmenheten p en gang (Kunnskapsdepartementet, 2008:5-6, 26,
32-35).
Man ser i denne typen formidling at det legges vekt p at man skal ha muligheten til
konstruere sine egne kulturuttrykk i trd med ideer om en mer demokratisk og tilgjengelig
kulturarv. Forskjellige typer utstillinger og digitalisering er noen av resultatene av denne
typen fokus innen kulturarvspolitikken og flere av disse er direkte rettet mot unge eller
minoritetsgrupper for at ogs disse skal f et tilbud som passer og engasjerer. Program som
den kulturelle skolesekken (Kunnskapsdepartementet, 2008:28-29) eller besksmuligheter,
utlnsbokser og tiltak direkte rettet mot grupperinger i samfunnet som hittil enten er blitt
oversett eller ikke har hatt noen interesse i historien er eksempler p utviklingen i tanken om
hvordan arkeologien skal delta i samfunnet (Merriman, 2004b:88-98). Dette er gode
eksempler p hvordan arkeologien utvikler seg til ta del i samfunnet p en annen mte som
flge av det fokuset man har rettet mot dette feltet ved arbeid innen public archaeology.

Tolkningen av fortiden som mer heterogen og implikasjonene av dette gir rom for store
muligheter for hvordan mange grupper av samfunnet kan ta i bruk kulturarven, men det kan
ogs by p visse problemer om det ikke finnes noen autoritet i det hele tatt. Der er viktig at
eksperter innen fagfeltet innehar en viss autoritet siden det finnes alternative tolkninger som
rangerer fra mindre vitenskapelige til direkte misvisende (Silverman & Fairchild Ruggles,

6
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

2007:11). Det m unngs at tvilsomme bevis eller indisier brukes for underbygge
uvitenskapelige teorier fremsatt av kommersielle eller ideologiske rsaker (Skeates, 2000:99-
104). Man har som eksperter et ansvar srge for at historien heller ikke forvrenges (Schadla-
Hall, 2004:264-269) og misbrukes til undertrykkelse eller rasistisk og usann propaganda noe
som lett kan skje med dagens teknologi (McDavid, 2004:159-160). Nye medium for utrykk
frer alltid med seg mulige problemer, men det ignorere denne utviklingen gjr bare
problemet potensielt strre og man risikerer g glipp av positive aspekter (Mapunda & Lane,
2004:162-164, 177-179).

Tilpassede lsninger

Arkeologien trenger ikke bli et historiepoliti i henhold til en veldig streng

undervisningsmodell hvor eksperter i institusjoner graderer kulturarv og dominerer diskursen.
Dette kan unngs ved at man heller fungerer som en form for veiledere. Man kan da
presentere materialet til de interesserte, skape de rette rammene og sammen utforme
forskjellige perspektivene p historien (Smith, 2006:11). Bde arkeologer, profesjonelle
kuratorer eller formidlere er alle folk som kan delta i gjre kulturarven relevant for folk flest
i samfunnet uten ndvendigvis kontrollere alle aspekter av den (Barrett, 2011:155-163;
Merriman, 2004b:102-104). Denne typen tilnrming og fokus vil vre et skifte bort fra en
positivisttenkning og lede til en balansert toveiskommunikasjon mellom arkeologer og
samfunnet som gjr at arkeologien oppfyller sin samfunnsrolle ved skape tilgang og
mangfold. Dette vil ogs kunne skape mer positive holdninger til arkeologien og dermed ke
finansielle sttte og rekruttering (Copeland, 2004:132-142). Arkeologien har strst potensiale
som samfunnsaktr nr det foreligger et samarbeid og samspill mellom museumssektoren,
forvaltningsorganer, forskningsinstitusjoner og samfunnet. Arkeologien kan ikke distansere
seg for mye fra de medium den formidles gjennom slik som museer og disse igjen kan heller
ikke innta en for passiv og dominerende holdning ovenfor det allmenne publikum. Det er
viktig at man inntar en aktiv rolle og sammen deltar uten skape et museumshierarki som
motvirker muligheter for mangfold i museene med publikum nederst (Owen, 2004:179-184).

Konklusjon
De forskjellige strategiene og tankesettene som alle sorterer innunder betegnelsen public
archaeology har store forskjeller, men alle innser viktigheten av at arkeologien tar stilling til
hvordan den skal fungere som samfunnsaktr. De forskjellige perspektivene innfor public
archaeology har forskjellige ml og oppfatninger av verden og arkeologiens rolle, men det er

7
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

spesielt de som jobber for en mer inkluderende arkeologi som n er blitt sentrale. Fortsatt
sttte til arkeologisk vitenskapelig arbeid og opplysning angende fortiden er viktig for at
arbeidet skal fortsette og opprettholdelse av et akseptabelt niv av vitenskapelighet, men det
er spesielt den utviklingen som skjer for engasjere folk til selv vre med skape fortiden
er interessant. Universitetsmuseene svrt sentralt i denne prosessen og i sin rolle som
samfunnsaktr har de potensielt stor betydning og mange muligheter, men ogs mange
utfordringer. Det er viktig at man blir selvbevisste og kreative tilretteleggere for publikums
samhandling med historien og materialet som et bindeledd mellom museer, forskning og
publikum (Barrett, 2011:160; Knell, 2004:23-32). Noe forskning, underskelser arbeid og
underskelser p hvordan situasjonen er har blitt gjort innen dette omrdet og problemer og
lsninger er blitt foresltt og satt i gang. Men dette betyr ikke at arbeidet er ferdig siden dette
er en kontinuerlig prosess i stadig utvikling hvor man hele tiden m evaluere fremgangen for
avgjre hva som skal gjres og om mlene nes.

Arkeologi og historisk forskning er en viktig del av samfunnet siden de kan sette verden i
perspektiv og brukes som midler til forme vr egen fortid og identitet. Men for vre mer
enn bare et verkty og for f sann relevans for samfunnet m arkeologi endre seg og
begynne ta del i nye mter skape eller utrykke fortiden. Det er gjennom samarbeid og
samhandling at museer og arkeologien virkelig kan n ut til og engasjerer de som har et nske
og behov av ta del i kulturarven. Arkeologien blir da virkelig en samfunnsaktr i at den
faktisk blir en samarbeidspartner som samhandler med allmennheten istedenfor en upvirket,
separat autoritet i et fastlst enveisforhold. Kulturarvsdiskursen er dermed en prosess i stadig
endring hvor der handler om at aktrene i plenum hevder, forhandler frem og styrker kulturell
endring eller spesielle identiteter (Smith, 2006:300). Public archaeology som fenomen tar
for seg de forskjellige aktrene som allmennheten og diverse eksperter og deres og
kulturarvens pvirkningskraft og kommer frem til forskjellige lsninger p de problemene
man kan mte i denne typen situasjoner. Det dreier seg om forskjellige lsninger basert p
forskjellige syn, men det dreier seg ogs om forskjellige problemer med forskjellige
implikasjoner. Det viktigste er derfor at denne typen arbeid finnes og at det er rom for flere
lsninger siden arkeologien og historien m vre like allsidig som samfunnet den er del av.
Gjennom arbeid innen public archaeology kan man skape en diskurs, kanaler, strukturer og
program hvor arkeologien og allmenheten samhandler for forvalte vr felles kulturarv p en
mte som er fordelaktig for alle.

8
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

Referanseliste

Barrett, J. (2011). Museum and the public sphere (1.utg.). Chichester: Wiley-Blackwell.

Brattli, T. & Steffensen, M. (2014). Expertise and the formation of university museum
collections. The journal of Nordic Museology, 2014(1), s.95-102.

Brattli, T. & Brandalsmo, J. (2015). Democracy and cultural heritage as dense discourse: An
issue of multiplicity, complexity and unpredictability. I Swensen, G. and Guttormsen, T.
(Red.) Heritage, Democracy and the Public: Nordic Approaches . Dorchester: Ashgate. (s. 2
22).

Copeland, T. (2004). Presenting archaeology to the public constructing insights on-site. I

N. Merriman (Red.), Public Archaeology (1. utg., s.132-144). London: Routledge.

Knell, S. (2004). Altered values: searching for a new collecting. I S. Knell (Red.), Museums
and the future of collecting (2.utg., s.1-46). Aldershot: Ashgate

Kunnskapsdepartementet. (2008). Tingenes tale - Universitetsmuseene. St.meld. nr.15.

https://www.regjeringen.no/contentassets/7a68c2f1e9844707a6101ec1d0de89a1/no/pdfs/stm2
00720080015000dddpdfs.pdf Sist beskt:15.02.2017

Macdonald, S. (2001). Expanding museum studies: An introduction. I S. Macdonald (Red.),

Museum studies. A companion (s.1-12). Malden, Massachusetts: Blackwell Publishing

Mapunda, B. & Lane, P. (2004). Towards a more democratic archaeology the internet and
public archaeological practice. I N. Merriman (Red.), Public Archaeology (1. utg., s.159-
187). London: Routledge.

McDavid, C. (2004). Archaeology for whose interest archaeologist or the local. I N.

Merriman (Red.), Public Archaeology (1. utg., s.159-187). London: Routledge.

Merriman, N. (2004). Introduction Diversity and Public archaeology. I N. Merriman (Red.),

Public Archaeology (1. utg., s.1-17). London: Routledge.

Merriman, N. (2004). Involving the public in museum archaeology. I N. Merriman (Red.),

Public Archaeology (1. utg., s.85-108). London: Routledge.

Meskell, L. (2010). Human rights and heritage ethics. Anthropological Quarterly 83(4), s.
339-855.

9
ARK3003 Museology and Heritage Studies. Eksamen V2017 Kandidatnummer: 10010

Okamura, K. & Matsuda, A. (2011). Introduction - New perspectives in global public

archaeology. I K. Okamura & A. Matsuda (Red.), New perspectives in global public
archaeology (s. 1-14). New York. Springer

Owen, J. (2004). Who is steering the ship? Museums and archaeological fieldwork. I S. Knell
(Red.), Museums and the future of collecting (2.utg., s.179-184). Aldershot: Ashgate

Richardson, L-J. & Almansa-Snchez, J. (2015). Do you even know what public archaeology
is? Trends, theory, practice, ethics. World Archaeology 47(2), s.194-211.

Schadla-Hall, T. (1999). Editorial: Public Archaeology. Euoropean Journal of Archaeology,

2(2). s.147-158

Schadla-Hall, T. (2004). The comforts of unreason the importance and relevance of

alternative archaeology. I N. Merriman (Red.), Public Archaeology (1. utg., s.255-271).
London: Routledge.

Silverman, H. & Fairchild Ruggles, D. (2007). Cultural heritage and human rights -
Introduction. I H. Silverman & D. Fairchild Ruggles (Red.), Cultural heritage and human
rights (s.3-18). Dordrecht: Springer

Skeates, R. (2000). Debating the archaeological heritage. London: Duckworth.

Smith, L. (2006). Uses of Heritage. Oxford: Routledge

Trigger, B. G. (1980). Archeology and the Image of the American Indian, American Antiquity
45(4): 66276.

10