DANIEL 8,14, DEN STORE SONINGSDAGEN OG DEN

UNDERSKENDE DOM AV DESMOND FORD

TILEGNET

De som tror at Gud oppreiste Adventbevegelsen for forkynne sannheten i jordens siste
time, og som verdsetter sannhet mer enn stilling, komfort eller omdmme.

Nye anledninger gir nye plikter,

tiden gjr oldtidens goder underlige,
de m stadig oppover og videre,
som skal vre p hyde med sannheten.

(Nr. 513 i Church Hymnal)

Copyright 1980, Desmond Ford, dr.phil., rettighetsinnehaver. Ingen del av dette

dokumentet m kopieres p noen mte, hverken mekanisk, elektronisk for hvilken som
helst hensikt uten forfatterens tillatelse.

EUANGELION PRESS
P.O.BOX 1264
CASSELBERRY, FL 32707
USA

EUANGELION ER DET GRESKE ORDET I DET NYE TESTAMENTE SOM BETYR

DE GODE NYHETER I EVANGELIET.

FORORD

Etter Glacier View-konferansen er det kommet anmodninger fra lojale adventister som
nsker se budskapet grunnlagt p Skriften, og at dette m bli opplyst i bokens forord.
Fordi oktoberutgaven av Ministry for 1980 for de fleste ser ut til gi en ensidig
fremstilling av det, i likhet med offisielle rapporter fra Generalkonferensen, ser dette ut til
vre berettiget.

Som medlem av Adventistsamfunnet i 35 r, og som en som har brukt all sin energi p
fremmed dets sak, er min nvrende sympati og lojalitet hos menigheten. Hensikten
med dette dokumentet er derfor ikke skade de menneskene jeg er sammen med i
tilbedelse sabbat etter sabbat.
Hvorfor ble dette manuskriptet opprinnelig skrevet og utgitt? Svaret ligger ikke i at
Generalkonferensen ville ha et dokument som skulle brukes ved mtet i forum den 27.
okt. 1979. P det tidspunktet hadde jeg skrevet om dette temaet i over tjue r, og mye
av det var blitt utgitt av Adventkirken (det utgjorde hundrevis av trykte sider).
Den virkelige grunnen til at jeg skrev disse sidene er at fra den tiden jeg tilhrte
Den episkopale kirken og inntil n, har jeg vrt klar over at vre eskatologiske
fremstillinger har vrt uholdbare og inkonsekvente. I lpet av rene er det blitt penbart
at de fleste av fagteologene som har drevet forskning har delt min uro, men likevel endt
opp med at svrt lite kunne gjres med det. Dette er et forsk p gjre noe
konstruktivt, tilby den apotelesmatiske nkkelen som gjr det legitimt anvende
Soningsdagen ikke bare p korset med Golgata som sentrum, der alle forbildene ble
oppfylt, men ogs p de siste ting (som antas skje) ved tidens avslutning. Vi har
lenge brukt det apotelesmatiske prinsipp ved tekster som Matt.24, Luk.12, Mark.13, Joel
3,1, Dan.8,10-13 og Mal.4,5-6, men hittil ikke sett at det skulle ha noen betydning for vr
tolkning av de viktigste profetiene.
Fordi vi er blitt betrodd det evige evangelium i likhet med andre kristne, er det
viktig at ingen ting i vr presentasjon av lresetninger kommer i konflikt med dette
evangeliet. Bare det hevde at Kristi soningsverk p Golgata ikke ble fullbrakt, men
mtte inn i en ny fase, det pst at Frelserens blod ikke ble brakt inn i Det aller
helligste fr 1844, det fortelle at vr Herre i over atten hundre r var opptatt med en
tjeneste som ble representert ved de begrensede privilegier i den jdiske frkristne tid
(Hebr.9,6-9), og derved skape frykt for at ens evige frelse i noen som helst grad skulle
bygge p gjerninger i stedet for p tro alene, og at dommen delvis skulle avhenge av
graden av kristen vekst det er sette det velsignede evangeliet i fare, og glemme
teksten i Juda 3, og pfre seg forbannelsen i Gal.1,8. Se Gal.2,16-21, Rom.3,19-28,
Ef.2,8 og Titus 3,4-7. Dette er viktige ting, og selv om vre stillinger som ordets tjenere i
menigheten kommer i fare ved at vi adlyder samvittighetens stemme, er en slik pris verdt
betale nr alternativet er vre illojal mot evangeliet. Jeg er sikker p at vi alle vil
vre enig med Whitefields valg da han ropte: La mitt navn bli glemt, la meg bli trkket
under fot av alle mennesker, om bare Jesus blir forherliget.
Et annet tema som gjr det ndvendig utgi dette verket er adventismens
vedvarende bruk av en god gave dvs. den feilen at vi setter E.G.Whites skrifter over
Bibelen. Som en som er fortrolig med disse skriftene over mange r, og dypt takknemlig
for dem, ser det ut for meg at E.G.White ville blitt bestyrtet om hun hadde ftt vite at
hennes skrifter ble brukt som et grunnlag for troslren i stedet for kun sttte penbar
bibelsk lre. Se Great Controversy s. 595 og Introduksjonen (Alfa og omega, bind 8,
Epilog) der hun forsikrer at ingen ndelig gave skal gis gyldighet over Skriften. Mens vi
offisielt har nektet for at vi har gitt hennes skrifter en slik gyldighet, har vi i virkeligheten i
praksis gjort oss skyld i dette. Fr vi omvender oss fra dette og erkjenner at E.G.White
selv ofte korrigerte sine egne oppfatninger ved hjelp av Bibelen (for eksempel bruken av
svinekjtt, tiden for sabbatens begynnelse og slutt, om loven i Galaterbrevet, paktene,
Treenigheten, tiendebetaling som kom til erstatte systematisk godgjrenhet, osv.) og
at det hun skrev om troslren ikke var originalt, men lnt fra kristen litteratur kan vi
ikke gjre framgang i bibelsk eksegese. Vi har glemt Ellen Whites formaning der hun
sier at Bibelen er bare blitt dunkelt forsttt, at vi har mange ting lre, og mange ting
avlre, og at Gud ser at vre ledende menn behver strre lys. Se kapitlene om
Nytt lys i Counsels to Writers and Editors, s. 33 ff. der du finner flere uttalelser.
Den mest naturlige reaksjon p dette manuskriptet vil vre protest: Han flytter
veimerkene. Det er viktig at vi hrer p dr. Don Neufield og andre s vi ikke blander
sammen renselsen av helligdommen med den underskende dom. Det frste er et
landemerke, men det er ikke det andre. Arthur White har i sitt verk Messenger to the
Remnant listet opp landemerkene og deres plass i historien. Den underskende dom er
ikke blant dem, og de ble alle formulert fr 1848, tre r fr adventistene tok avstand fra
den feilaktige lren om den lukkede dr. Det tok ytterligere ti r fr vrt spesielle syn p
dommen fr Jesu gjenkomst ble en sannhetspilar for troen, og den hadde ikke sin
opprinnelse hos Ellen White. Hennes mann skrev faktisk i mot denne oppfatningen i
Review i 1851. Man fr viktige opplysninger ved underske arkivene med Ellen Whites
syner (hun hadde om lag 2000 av dem), for finne om hun fikk noe penbart om en
underskende dom. En slik granskning gir intet utbytte, til stor overraskelse for alle som
har tatt fatt p den oppgaven. (Dommen er omtalt i hennes beretninger om synene, men
her snakker vi om den underskende dom.)
Bde Adventist Review og Ministry har kritisert metodologien i dette manuskriptet.
Dets forfatter vil vre den frste til innrmme svakhetene i et dokument som ble
skrevet i lpet av seks mneder under sterkt press. Det var i frste rekke skrevet for
administratorene, og ligner ikke p hans teologiske lresetninger. Det prver ha klart
for seg det som Aristoteles kalte tilhrerskarens bedrvelse (det vil si, vre gjensidige
ufullkommenheter), og prver derfor unng akademisk incest omgang bare med
dem som regner seg som fagteologer. Det er skrevet for bli forsttt som i flge en
kollega, er dens store forbrytelse. Bde Review og Ministry har hevdet at manuskriptet
er skyldig i sitere mange uttalelser lsrevet fra sammenhengen. Forfatteren og mange
av hans medarbeidere og likemenn mener at ingen av de bladene har kunnet bevise
dette, og heller ikke noen av dem som har fremsatt anklagen som ikke har underskt
saken selv. En slik alvorlig pstand krever at man m g tilbake til de manuskriptene det
gjelder der de kritiserte sitatene finnes i sin rette sammenheng. Derfor tror jeg denne
utgaven kan gjre dette mulig for enhver.
Jeg vil slutte meg til Skriftens ord og til de kristne i alle tidsaldre, ved ppeke at
kunnskapen gjr hovmodig, og bare kjrlighet bygger opp. 1.Kor.8,1. Det skal ikke
vre noe i et menneskes trosbekjennelse som ikke har betydning for hans liv, og
forbannelsen ved religis strid gjr mennesket blindt for sannhetens praktiske
betydning, den sannheten de kjemper for. Alle lresetningene kaster lys over korset. Alt
som ikke gjenspeiler det frelsende evangeliet er feilaktig. All lre m fre til tro p
Frelseren. Men om troen er frst i den kristne erfaringen, s er kjrligheten strre. S
blir de stende, disse tre, tro, hp og kjrlighet, men strst av dem er kjrligheten. Jag
etter kjrligheten, 1. Kor.13,13 og 14,1.
Hvis vi ikke kan vre uenige uten bli uvennlige, skulle vi ikke en gang diskutere
ulike syn. Vi m gjre Augustins ord til vrt: I de viktige ting enhet, i de mindre viktige
ting frihet, og i alle ting kjrlighet. Det er ikke kunnskapen om rettferdiggjrelse ved
tro som frelser, men den ydmyke erkjennelse av det som frer til en holdning av
overbrenhet og tilgivelse det er frelse. Troen som virker ved kjrlighet og renser
sjelen er den eneste betingelse for f evig liv. Mtte alle som kjemper med
problemene som er beskrevet i de flgende sider, takke Gud for det enkle budskapet i
Joh.3,16, og bestemme seg for bevare evangeliet rent, og bnnfalle Herren om den
rettferdighetens kledning som alene kan gjre oss til vennlige kristne mot dem som vi er
uenige med.
 INNLEDENDE OPPSUMMERING AV DETTE MANUSKRIPTET

1. KAPITEL

Fordi helligdomslren har en slik fremtredende plass blant vre lresetninger, er det
avgjrende at vi forklarer den slik at den appellerer til de klareste tenkere blant ikke-
adventister samt vre egne folk, og at den kan overleve den grundigste granskning.
Saken er ikke bare teoretisk, for som R.A.Anderson har sagt: En misforstelse av den
viktige helligdomslren har bervet mange den forsikring de trenger nr vi m st uten
en Mellommann like fr vr Herres gjenkomst (Review and Herald, 3. august 1962, s.
9).
Vr historie viser at de lojale lederne i vre rekker har gjennomgtt en sjeleangst
nr de tenkte igjennom vr tradisjonelle lre om den underskende dom og prvde f
den til stemme med Skriften. Noen av disse menn forlot oss til slutt p grunn av dette,
deriblant A.F.Ballenger, E.S.Ballenger, L.H.Crisler, I. Kech, W.W.Fletcher, L.H.Conradi,
R.A.Grieve m.fl., mens andre, slike som W.W.Prescott og L.E.Froom og mange
samtidige valgte forbli sammen med oss, selv om de var dypt anfektet og forvirret.
Vre teologer i det tjuende rhundre har stilt sprsml ved flere grunnpilarer i vr
vanlige fremstilling av helligdomslren. Et studium av de senere dokumenter av vre
teologer om helligdommen viser et stort avvik fra den posisjonen man hadde i det
nittende rhundret. Man har for eksempel n erkjent at offerblodet for vanlige folk aldri
ble brakt inn i helligdommen, og at offerblod aldri gjr urent. Helligdommen ble gjort
uren ved synd, og ikke ved overfring av offerblod til den. Det finnes heller ingen
skriftbeviser for at en underskende dom over de hellige begynte lenge fr Jesu
gjenkomst. Lresetninger kan ikke fastsettes ved hjelp av forbildene eller
profetifortolkninger disse kan bare brukes til illustrere og stadfeste det som er klart
beskrevet annetsteds, og ikke i symbolsprk. Nkkeltekster som vi opprinnelig har brukt
til beskrive en dom over de hellige, er n av mange blitt forsttt til peke p dommen
over de ugudelige. For eksempel gjr sammenhengen i Daniel 7 det klart at det er det
lille horn, og ikke de troende som blir gjenstand for underskelse. Det samme gjelder
p.14,7-8.
P 1960-tallet ble det sammenkalt en spesiell Daniel-komit som arbeidet i fem r
uten komme fram til noen enighet. En forutgende rundsprring blant vre ledende
teologer gav det svar at det er umulig tolke Dan.8,14 til underbygge den
underskende dom. Dr. Raymond Cottrell som tidligere var medredaktr i SDA Bible
Commentary og Review, har ofte fortalt om dette, og har nylig offentliggjort det i
aprilnummeret av Spectrum. Han bekrefter at den tradisjonelle helligdoms-fortolkningen
ikke kan utledes av Skriften, og de fleste av vre teologer vet at det er tilfellet.
Mens ingen holder p Ballengers tolkning for mange r siden, da han hevdet at
det var en 4000-rig helligdomstjeneste fr korset, likevel kan innrmmes at Ballenger i
det minste hadde rett i at Kristus gikk innenfor forhenget ved sin himmelfart. (Samtidige
teologer i Det nye testamente i Adventistsamfunnet tolker Hebr.6,19-20 og 10,19-20 helt
annerledes enn forfatterne fra det 19. rhundret.) E.G.White var enig med Ballenger i
denne saken ogs, som hun har gjort klart p side 757 i Desire of Ages, side 332 ff. i
Alfa og omega bind 5, og Signs of the Times for 19. april 1905, selv om hun samtidig
holder fast p at det foregikk en tjeneste i den frste avdelingen, som endte i 1844. En
veteran blant teologene, W.R.Read summer opp hennes understrekning av sonings-
dagen slik:

Soningsdagen i gammel tid var ikke bare et forbilde p Kristi verk p

Golgata, men ogs p de avsluttene begivenheter i den store strid og
som forutsier den endelige renselsen av universet der all ondskap fjernes
og utslettes. Nr det finner sted, og alt som har med synd gjre til slutt
blir utvisket fra Guds univers, da skal vi f se nye himler og en ny jord
hvor rettferdighet bor. (Review and Herald, 8. nov. 1962, s. 4)

2. KAPITEL

Den eneste boken i Det nye testamente som diskuterer meningen med soningsdagen,
betydningen av den frste avdeling i helligdommen, og oppfyllelsen av helligdommens
renselse, er Hebreerbrevet. Det 9. kapitlet handler om alle tre emnene, men det str
ingen steder noe om den tradisjonelle tolkningen som adventistene har.
Hebr.6,19, 10,19-20, 9,8 og 12,24-25 sier at Kristus gikk inn i det som tilsvarer
Det aller helligste ved sin himmelfart. I dag innrmmer teologene i Det nye testamente at
innenfor forhenget betyr innenfor det andre forhenget, og spesialister p gresk
erkjenner at ta hagia i 9,8, 12,24 og 10,19 kun betyr den andre avdelingen. Selv den
engelske oversettelsen gjr dette klart for ta hagia kan man bare komme til ved
passere det forhenget som overpresten gikk gjennom bare p soningsdagen. Heb.9,7-8
og 12,24.
I flge Hebreerbrevets forfatter var betydningen av den frste avdelingen vise
utilstrekkeligheten i den jdiske billedlige offertjenesten, og vise at det bare var det
kommende Sanne Offer som kunne gi syndsforlatelse og adgang til Guds nrvr. Se
9,7-12 og 10,1-12. Denne boken i Det nye testamente sier slett ikke at den himmelske
helligdom ligner p den p jorden og er mye strre, men viser ofte forskjellen fra den
jordiske. Det samme gjelder ogs tjenesten i himmelen. Kristus er ikke en levittisk prest,
men en prest etter Melkisedeks vis en kongelig prest som har fullbyrdet sin
offertjeneste og satt seg p himmelens trone. Vi finner ingen steder i Hebreerbrevet at
de frste kristne ventet p at Kristus skulle g inn i den andre avdelingen. Tvert i mot
sies det at han p den tiden allerede var der, og de ventet at han skulle komme til syne.
Se 9,28.
Soningsdagen er i gjennom Hebreerbrevet brukt til vise hva Kristus allerede har
gjort ved korset og sin himmelfart. Hebreerbrevet lrer ikke at soningsdagen peker p
noen begivenhet som skal ligge atten rhundrer inn i fremtiden. Det lrer det motsatte.
Teologer som F.D.Nichol og vre samtidige tolkere av Det nye testamente, innrmmer
at vr helligdomslre ikke finnes i den eneste boken i Det nye testamente som drfter
betydningen av helligdomstjenesten. Dette er blitt erkjent av velkjente adventistforfattere
omkring i verden.
Renselsen av helligdommen er nevnt i Hebr.9,23, men er anvendt p det Kristus
allerede gjorde ved sin dd, og ikke p et eller annet fremtidig verk. Ingen steder i
Hebreerbrevet omtales Dan.8,14 og setter dette til en senere renselse av helligdommen
i nrheten av verdens ende. Renselsen av helligdommen er identisk med hans
renselse av syndene p korset fr hans himmelfart da han satte seg ved majestetens
hyre hnd i det hye. Se Hebr.1,3 og sammenlign Rom.5,9-11 og 18 med
Hebr.9,22-26.

3. KAPITEL

Vre spesialister p Daniel i det tjuende rhundre har for det meste konkludert med at
det hverken finnes kontekstuell eller sprklig sttte for vr tradisjonelle tolkning av
Dan.8,14 i denne boken, i likhet med Hebreerbrevet. Dette er blitt innrmmet gang p
gang av slike menn som Don Neufield, Raymond Cottrell, E.Heppenstall og mange
andre.
Det finnes ingen bibelsk basis for anta at r-dagsprinsippet kan brukes p
Dan.8 og 9. Det str intet sted i Dan. 9 at dager kan gjres om til r. Det taler om sytti
syvere, ikke sytti uker av dager.
Det er heller ikke mulig vre dogmatisk om noen av tidspunktene som vr
profetiutleggelse av kapitlene i Daniel peker p. Intet menneske kjenner ret for vr
Herres dd, heller ikke det nyaktige tidspunktet for hans fdsel og hans dp. Det er
heller ikke mulig bevise at fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle
fres tilbake og byen bygges opp igjen bare kan bety ret 457 f.Kr. Det str ingen ting i
Esra 7 om gjenoppbygge Jerusalems murer. Vi kan heller ikke fastsl at Stefanus ble
steinet i r 34 e.Kr., eller at soningsdagen i 1844 falt p den 22. oktober. Fagteologene
sier at soningsdagen i 1844 snarere var en mned tidligere, og ble til og med overholdt
av de fleste karaittiske* jder.
Det nye testamente viser at Kristus kunne ha kommet tilbake i det frste
rhundret dersom menigheten hadde brakt evangeliet ut til hele verden. Se Matt.24,14
og 34 (uttrykket denne slekt som forekommer mer enn et dusin ganger i evangeliene
betyr alltid generasjonen til Jesu samtidige), Hebr.1,1 og 9,26, 1.Joh.2,17, Rom.13,13
og Ap.gj.3,19-20. SDA Bible Commentary sier dette klart p mange steder. Se bind 4, s.
26-33 og bind 7, side 29. Det er ogs bekreftet i Review. Derfor blir alle profetiene
betinget, og den opprinnelige meningen med dem var ikke fastsette et totusenrig
tidsgap mellom Jesu frste og andre komme.
I Det nye testamente finner vi Daniels profetier tolket p nytt, men heller ikke n
p en slik mte at det viser at mange rhundrer ndvendigvis m forlpe fr verdens
ende. penbaringen som henter mye fra Daniel, taler syv ganger om Jesu snare
gjenkomst p Johannes tid.
I Dan.9,24-27 har vi en eskatologisk profeti som gir en forklaring bde p
Dan.7,9-13 og 8,14. Fem betingelser er nevnt i vers 24 som bare finnes samlet i et
annet kapitel i Bibelen i 3. Mos.16. Her leser vi om oppfyllelsen og avslutningen av det
som soningsdagen er et forbilde p. Men Det nye testamente anvender ikke dette bare
p Kristi kors, men ogs p verdens ende. Kristi preken om sitt andre komme er en
kommentar til Dan.9,24-27, og bruker dens grunnid om de siste ting p en slik mte for
vise at han ser fram til avslutningen ved tidenes ende da han skal hste inn det hans
lidelse har satt ham i stand til. Dette viser klart at 3. Mos.16 oppfylles i Kristi sonoffer,
men verkets endelige avslutning finner frst sted ved at universet blir renset fra synden
og fra synderne. Se Patriarchs and Prophets, s. 358, eller Alfa og Omega, bind 1, 282
etc. I de senere r har teologer utenom adventistene vist en uovertruffen interesse for
penbaringstekster, og mange har sett at Dan.7,9-13, 8,14 og 9,24-27 dreier seg om
den siste dommen og verdens ende.
*Jder som ikke anerkjenner Talmud.
4. KAPITEL

Ikke bare Hebreerbrevet, men ogs penbaringen inneholder henvisninger til sonings-
dagen. I denne boken er forbildet anvendt mer eskatologisk* enn soteriologisk**. Det er
forbundet med den siste dom, og Guds vrede forut for hans herlighetsrike. Teologer
utenom adventistene har i rhundrer pekt p Yom Kippur*** som et forbilde p det som
penbaringen beskriver.
I det syvende segl, den syvende basun, de syv plager og i kapitlene 13, 14, 17 og
20 om det endelige klimaks har vi hentydninger til soningsdagen nr vi tenker p at
synden blir utvisket for godt.
Slik vil vi i Bibelens siste bok finne sterke beviser for adventistenes anvendelse
av soningsdagen p de siste ting, men ikke p en forlenget underskende dom.
*eskatologisk = lren om de siste ting.
**soteriologisk = lren om frelsen.
***Yom Kippur = den store soningsdagen.

5. KAPITEL

Bde vre egne og andre teologer fra det tjuende rhundret peker p at Det nye
testamente ser p verdens ende som lansert av Kristus-begivenheten. Slik blir alle
eskatologiske temaer som riket, dommen, ndens gaver, evig liv, oppstandelsen,
Satans endelikt og ddens avskaffelse anvendt p korset og frukten av det. Se.
Hebr.2,13, 2. Tim.1,10, Joh.5,24 og 12,31, Matt.12,28, Ap.gj.2,16 Ef.2,1 Kol.1,13 og 3,1,
Hebr.1,1 og 9,26, 1. Joh.2,17 osv. Men disse samme grunnidene gr igjen i de
profetiske lftene i tiden som er knyttet til Jesu annet komme. Slik blir psken ikke bare
anvendt p hans frste komme, men ogs p hans andre. Det samme er tilfelle med
lvhyttefesten, jubelret og soningsdagen. Slik blir 3. Mosebok anvendt p korset s vel
som p den siste dom. Mens resten av den religise verden har betraktet soningsdagen
som et forbilde p frelsen tilveiebrakt ved Kristi dd, og som regel ikke de siste ting, har
adventistene gjort det motsatte med unntagelse av Ellen White, som bde s og
forkynte begge disse anvendelsene. Nr vi forbinder dette med det faktum at mange
gammeltestamentlige teologer i de senere r har innrmmet at Dan.8,14 ikke bare
skulle anvendes p makkabeer-perioden, men ogs p dommen ved tidenes ende, har
adventistene funnet sin basis for sitt grunnleggende profetiske postulat at Dan.8,14 og
3.Mos.16 skulle peke p de siste ting og inneholde viktige sannheter for moderne
kristne. Men dette er ingen garanti for at subsidire tolkninger, som den underskende
dom er korrekte.

6. KAPITEL

En misforstelse om begrepet autoritet, inspirasjon og ufeilbarlighet har ansvaret for de

fleste lremessige splittelser som SDA-menigheten har gjennomgtt.
Bibelens lre om autoritet dreier seg om Ordets suverene stilling, slik det blir
fortolket av lojale troende gjennom Den Hellige nd. Inspirasjonens viktigste forml er
lede mennesker til Kristus. Se Joh.20,31. Det er fullkomment nok til oppfylle Guds
hensikt, og kan, som det levende Ord utfordre og fremprovosere vre gamle fordommer.
Ufeilbarlighet er aldri tilskrevet profetene, og Ellen White gjorde spesielt aldri krav p
noe slikt.
Ikke n lresetning kom til menigheten gjennom Ellen White. For det frste ble
sannheten etablert gjennom Ordet og bare p den mten stadfestet gjennom Herrens
budbringer. I flge W.C.White hadde Ellen White et ufullstendig begrep om sannheten,
noe som vi spesielt ser i en av hennes tidligere uttalelser. Hun endret atskillige av sine
oppfatinger om lren, deriblant systematisk godgjrenhet i forhold til tiendebetaling,
loven i Galaterbrevet, paktene, tiden for sabbatshelligholdelse, bruk av svinekjtt m.m.
Videre foreller W.C.White oss at det undertiden var fullstendig mulig for hans mor
misforst og feiltolke sine egne visjoner. Hun fortalte brdrene at de mtte forst
betydningene av penbaringene hun fikk fra himmelen bedre enn henne selv. Hun tok
feil om sitt frste syn ved at hun trodde det betydde at ndens dr var blitt lukket.
Vr strste feil har vrt gjre E.G.Whites skrifter til ha vetorett over Bibelen.
Men i saker som er under debatt om lresprsml der gode menn sto p begge sider i
saken, var det vanlig at Ellen White avgjorde saken. Da tiendebetaling frste gang ble
introdusert i 1880-rene, var det mange som opponerte fordi E.G.White hadde talt for et
annet system i revis systematisk godgjrenhet. Da det nye synet p det daglige
gjorde seg gjeldende (som egentlig var det gamle synet til reformatorene) opponerte de
ekstremt konservative p grunnlag av en enkel uttalelse i Early Writings (Budskaber til
Menigheden, eller Det er et godt land). I Minneapolis i 1888 motsa U. Smith Waggoner
og Jones p grunnlag av noe i Sketches from the Life of Paul der Ellen White hadde
beskrevet loven i Galaterbrevet som seremoniloven. Gang p gang ble hennes skrifter
misbrukt slik at fremgang i bibelforstelsen ble forhindret. Hun protesterte energisk mot
dette. Se Selected Messages, bind 1. side 164, eller P fast grunn, bind 1, side 161.
For forst utleggelsen av helligdomslren i The Great Controversy (Mot
historiens klimaks), m vi studere hvordan de andre profetiene er anvendt i den samme
boken. Det kommer som en overraskelse p mange f vite at slike profetier som
p.6,12, 2.Tess.2,3-4, Matt.25,1-13 og Dan.8,14 m.fl. som er blitt knyttet til 1844 eller
tidligere tidspunkter i The Great Controversy, ogs av E.G. White er blitt knyttet til
fremtidige begivenheter ved verdens ende.
Ellen G. White brukte det apotelesmatiske prinsipp ved at profetier kan anvendes
p mer enn n tid og n sak. Hun anvendte slike tekster som Joel 3,1, Mal.4,5, Matt.24,
p.6,14, Matt.25,1-13, p.14,8 og Dan.8,14 p forskjellige omrder. Spesielt finner vi at
hun bruker dem p eskatologiske tolkninger av den lukkede dr, ekteskapet, midnatts-
ropet, rystelsen, beseglingen, tegnene p himmelen som begivenheter knyttet til 1844
og hun bruker de samme bildene p verdens ende som enn ligger i fremtiden. Hun
brukte for eksempel Matt.25,1-13 som en lignelse p Millers bevegelse (The Great
Controversy, s. 428 eller Mot historiens klimaks, s. 251), men i Christs Object Lessons
(Ord som lever) brukte hun den samme teksten p menigheten i hele den vide verden
ved tidens slutt. Her henviser hun ikke til Miller-bevegelsen. Midnattsropet blir til det
hye rop i p.18,1-4, og bryllupet blir til menighetens forening med Kristus ved hans
gjenkomst (i stedet for hans inngang i Det Aller Helligste for bli gift med Det Nye
Jerusalem slik det str i The Great Controversy).
Slik Matt.25,1-13 og Dan.8,14 er brukt i The Great Controversy kan til en viss
grad forsvares i en tid som kunne ha frt til Herrens gjenkomst dersom alle som
bekjente Kristi navn hadde gjort sin plikt. Slik det er n, er det ikke lenger gyldig tolkning
anvende de eskatologiske profetiene p akkurat samme mte som pionerene under
Miller-bevegelsen gjorde. Derfor kan Ellen White ved rhundreskiftet skrive at bruden er
menigheten (selv om det str det motsatte i The Great Controversy). Hun gjorde det
klart i sine frste uttalelser om emnet, at de himmelske tegnene enn var fremtidige. Se
Early Writings side 41, eller Budskaber til Menigheden, side 55. Hvis bryllupet, den
lukkede dr, tegnene p himmelen, beseglingen, rystelsen, den syvende basun (alle
disse var anvendt p tiden omkring 1844 av vre pionerer) er alle fremtidige, er det
ganske konsekvent si at den fulle betydningen av Daniel 8,14 m anvendes p
samme mten. Patriarchs and Prophets side 358, eller Alfa og omega, bind 1 side 331,
og de siste sidene i The Great Controversy eller Mot historiens klimaks (der slike uttrykk
som vindikere, rense og lignende er brukt) viser at dette ogs var Ellen Whites syn.
De fleste av senere uttalelser av E.G.White om soningsdagen er p lignende vis
anvendt bde p Jesu frste og andre komme, der Kristus gr inn i Det Aller Helligste
ved sin himmelfart. Hun forbinder aldri helligdommens renselse med den underskende
dom. (D.Neufeld advarte ogs mot en slik identifikasjon i Review for 14. februar 1980.
Det frstnevnte er et av landemerkene som ble tydelig knesatt fr utgangen av 1840-
rene, mens lren om den underskende dom ikke ble antatt hos oss som et folk fr
bortimot slutten av 1850-rene. Lren om den underskende dom er ikke et
landemerke, og det finnes ikke noen visjon hos Ellen White som viser det. Det finnes
heller ingen bibelsk basis for en domsprosess som begynte for over 150 r siden.
Skriften lrer intet om en slik dom fr Jesu gjenkomst at Kristus besegler ved sin
egen fortjeneste alle dem av hans egne som fremdeles har navnene sine innskrevet i
livets bok ved slutten av prvetiden. Dette er ikke noen ubetydelig sak. Se Dan.12,1.
Dommen i Dan.7,9-13 og 8,14, likesom den i p.14,7, som er en fellende dom over de
ugudelige, og en dom som gir de rettferdige oppreisning.
Det er viktig ha et bedre syn p inspirasjonen enn de fleste syvendedags-
adventister har for tiden. Det er bare den beskrivelsen i Selected Messages, bind 1 s.
15-39 (P fast grunn, bind 1, s. 11-44), der inspirasjonen er beskrevet som gitt med et
praktisk sikteml, og forener det menneskelige og det guddommelige, der menneskene
blir Guds forfattere, men ikke hans penn, er underkastet ufullkommenheten og visselig
ikke representerer Gud i retorikk eller logikk.
Ellen White gjorde aldri krav p ufeilbarlighet, og beviselige feil finnes i hennes
skrifter. Det finnes heller ikke noe historisk eller tolkningsmessig bevis for at skjebnen til
de to vitnene som er omtalt i The Great Controversy eller Mot historiens klimaks har noe
med den franske revolusjon gjre. Det er heller ikke noe bevis for at noen spesiell
profeti ble oppfylt den 11. august 1840. Vre teologer har visst om disse feilene i nesten
hundre r. Ellen Whites begrep om den underskende dom er likes sikkert hentet fra
Uriah Smith og J.N.Andrews som hennes andre profetiske utleggelser var det fra slike
menn. Men ingen av disse fortolkerne var ufeilbarlige. I flge Ellen White skulle hennes
skrifter ikke brukes som grunnlag for troslren eller til besvare teologiske sprsml. I
striden omkring det daglige som varte i flere tir nektet hun delta, og hun la ned
forbud mot bruke hennes skrifter til avgjre striden. Det samme gjelder den
nvrende diskusjon om helligdomssprsmlet. Vre lrepunkter m hvile p Bibelen
og bare p den. Da det oppsto en intens strid om loven i Galaterbrevet, fastslo hun at
det var Guds vilje at sprsmlet mtte lses ved g til Bibelen, og ikke til hennes
skrifter. Det samme prinsippet gjelder i dag.
Ikke desto mindre skal de som nsker forkaste Ellen G. White som en spesiell
budbringer med profetiens gave, huske at adventismen aldri ville ha blitt det den er uten
Guds forsyn ved Ellen G. Whites tjeneste. I krise etter krise har hun vist seg vre en
verdig profetinne og en leder og en beskytter av kirken. Dette gjelder ogs skuffelsen i
1844, konferansen i Minneapolis i 1888, Hellig kjd-bevegelsen, krisen med Kellogg
m.m. Hverken hennes bruk av mange litterre kilder, eller hennes feilaktige
bibeltolkninger skal diskvalifisere henne fra vre en verdig Herrens tjenerinne som
har vrt et redskap til beskytte hans folk etter hans forsyns styrelse. Og vi hedrer
henne best ved betrakte hennes skrifter som hun selv ville man skulle gjre det at
de var et mindre lys sammenlignet med Bibelen, som var det strre lys. For bruke
hennes egne ord:

nden ble ikke gitt og kan ikke bli gitt for st over Bibelen, for
Skriften sier klart at Guds ord er den standard som all lre og erfaring
m bli prvd etter
Gud vil ha et folk p jorden som bevarer Bibelen, og Bibelen alene som
standard for all lre og grunnlag for alle reformer. The Great
Controversy sidene 11 og 595, eller Alfa og omega, bind 8, Epilog.

Se vr oppsummering ved slutten av denne boken som inneholder vre kommentarer til
Guds buskaps unike natur, det budskapet han har gitt til kirken og til verden. Se 2.
kapitel om hva Det nye testamente lrer om de to avdelingene i helligdommen.

1. KAPITEL
HISTORIEN OM HELLIGDOMS-PROBLEMENE
I ADVENTKIRKEN OG
ERKJENNELSEN AV DISSE PROBLEMENE
HOS ADVENTIST-FORFATTERE

INTRODUKSJON

Vurdering av prosjektet
Denne forfatteren har til hensikt forsvare kirken. I 35 r har han kjempet for sine
lresetninger i offentlige forsamlinger, i private hjem, i kirker og i klasserommene. Han
har debattert med menighetens opponenter offentlig og privat, bde i tale og skrift. Bare
ett omrde har han flt seg forvirret over den tradisjonelle mten forklare
helligdoms- sprsmlet p. Siden 1955 har han oppdaget at han ikke sto alene med
dette. Utallige diskusjoner med kollegaer, teologer og administratorer i menigheten har
vist at forvirringen er stor iblant oss.
Til tross for de samtidige diskusjoner om rettferdiggjrelse ved tro, har denne
forfatteren brukt mer tid i renes lp med studere hvordan han bedre kunne
presentere Daniel 8,14 og dommen, enn han har brukt p temaet rettferdiggjrelse og
helliggjrelse. Dette studiet begynte i 1945 og har fortsatt uten stans til i dag. Oppgaven
har frt til bde et mastergrad-studium og en dorktorgrad 1. I lpet av mange r har han
kjent personlig flere nkkelpersoner som har befattet seg med vr apologi om
helligdomstjenesten, spesielt de fleste i kommiten som behandlet problemene i Daniel,
s vel som fremtredende motstandere av vr oppfatning. Diskusjon og korrespondanse
med slike menn som R.A.Anderson, R.Cottrell, H.Lowe, L.E.Froom, F.D.Nichol,
W.E.Read, D.Neufield, E.Hilgert, D.Sibley, W.G.Murdoch, S.Horn, E.Heppenstall og
mange andre, har bare understreket behovet for dette studiet. (Dette er ikke ment angi
hvorvidt de er enig eller uenig med forfatterens forsksvise konklusjoner.)
Ikke alle vre administratorer er klar over de mange ting som viser at vr
tradisjonelle mte presentere helligdomssprsmlet p i de senere rene er nesten
pass. Det er lenge siden vr ledende teologiske institusjon har undervist i en retning
som fullstendig har dreiet seg om helligdomslren. (Man har nylig planlagt et kurs ved
seminaret.) I revis har det vrt mulig for unge menn bli predikanter i
Adventistsamfunnet uten studere emnet, eller i det hele tatt gjennomg kurs i Daniel
og penbaringen. Nesten uten unntagelse har vre teologer forbigtt temaet og den
eneste publikasjon som har gtt noe i dybden i den senere tid har vrt Heppenstalls
Our High Priest fra 1972 (Vr yppersteprest), som er blitt lagt merke til fordi den legger
vekt p evangeliet, og at den avviker noe fra den tradisjonelle tolkningen.
I det evangeliske arbeidet omkring i verden er det noen som foretrekker ikke
presentere helligdomslren, eller om det blir gjort, er det mange som kjenner en stor
lettelse ved kunne se p det som en kuris sak tilbake i fortiden. Noen taler om en
kende forlegenhet som er pfrt oss p grunn av den stadig lengre tiden som er gtt
siden 1844. Kontrasten i forhold til vre pionerer som forventet at Kristi tjeneste i Det
Aller Helligste skulle vare bare noen f mneder, er alvorlig.
Vr doktrinre Maginot-linje p dette omrdet har stadig krympet fra den tiden da
Uriah Smith gav ut sin Sanctuary i 1887 og E.G.Whites The Great Controversy (Mot
historiens klimaks) i 1889. For illustrere det (dokumentasjon kommer senere):

Posisjonen i det 19. rhundre,
(flertallets)
Kristus gikk fra en avdeling til en annen i
den himmelske helligdom.
Domshandlingen inne i den andre
avdelingen skulle vre kortvarig. Den
skulle foreg i lpet av n generasjon.
Matt.24,34 Looking unto Jesus, s. 269.
Forsoningen ble ikke utfrt p korset.
Blodet fra de daglige ofringer for det
vanlige folk ble brakt inn i helligdommen.
Blodet gjr den uren. Innenfor
forhenget kan bare bety innenfor
forhenget ved den frste avdeling.
Bibelen lrer oss om r-dagsprinsippet
for de symbolske profetiene.
Siden 1844 har Gud underskt bkene
for finne ut hvem som skal bli frelst.
Posisjonen i det 20 rhundre, (noens
oppfatning)
Avdelingene er bare symbolske og betyr
to faser av tjenesten i himmelen.
Verket har pgtt i 136 r langt fra den
ene soningsdagen, og plagsomt og
uforstelig langvarig.
Forsoningen ble fullbyrdet p korset.
Blodet fra de daglige ofringene ble IKKE
brakt inn i helligdommen. Blodet renser.
Det kan og m bety innenfor det andre
forhenget.
r-dagsprinsippet er ikke bibelsk, men
en passende mte f profetiene til
passe med historien.
Gud gransker ikke bker. Herren
kjenner sine.
Daniel 7,9-13 illustrerer dommen over
de hellige.
p.14,7 taler kun om dommen over de
hellige.
Kristus var ikke prest p Golgata.
I Dan.11,31 er helligdommen Rom.
Det lille horn har ingen ting gjre med
Antiokus Epifanes.
Dan.11 som utvider Dan.8 ender med
Tyrkia.

Offeret ble brakt av en med syndig Ap.gj.3,19 skal bare anvendes p

natur. utslettelsen av syndene i den
underskende dom.
Kristus vil bli konge nr hans
prestetjeneste er fullbyrdet. 1.Pet.4,17 dreier seg om den under-
skende dom.
Gud Fader er dommeren.
1.Tim.5,23 dreier seg om den
Dan.8 og 9 er adskilt bare med noen f underskende dom.
mneder.
Renselsen av helligdommen peker
Dan.8,14 lyder: Da skal helligdommen spesielt p den underskende dom som
bli renset. avsluttes fr Jesus kommer igjen.
Dan.8,14 er sprklig knyttet til Lren om den underskende dom ble
3.Mosebok 16. oppdaget like etter den store skuffelsen i
Dan.8,14 er kontekstuelt en y, og ikke 1844 av Edson og andre.
knyttet opp til sprsmlet i vers 13.

Dan.8,14 dreier seg om begivenheter i

himmelen, og ikke det som str i vers
13.

I Dan.8,13 betyr det daglige det

hedenske Rom.
Dan.7,9-13 viser dommen over det
ugudelige lille horn.
p. 14,7 taler om dommen over de
ugudelige, ikke de hellige.
Kristus var prest p Golgata.
Offeret ble brakt av en syndfri
menneskelig natur av uendelig verdi
fordi personen var guddommelig.
Kristus er allerede bde konge og prest.
Guds snn er dommeren.
Dan.8 og 9 er adskilte med om lag 12 r.
Dan.8,14 lyder: Da skal helligdommen
komme til sin rett igjen, eller
rettferdiggjort.
Dan.8,14 er ikke sprklig tilknyttet
3.Mos.16.
Dan.8,14 er ikke en y, men er avhengig
av sprsmlet i vers 13.
Dan.8,14 m dreie seg om begivenheter
p jorden, som det str i vers 13.
I Dan.8,13 er det daglige Kristi
evangeliske tjeneste.
I Dan.11,31 er helligdommen Guds
helligdom.
Det lille horn, i likhet med Matt.24, har
mer enn n anvendelse, og fr sin frste
oppfyllelse i Antiokus Epifanes.
Dan.11, som utvider Dan.8, ender med
Antikrist.
Ap.gj.3,19 er en parallell til 2,38 og
dreier seg om syndenes forlatelse som
flges av lftet om nden.
1.Pet.4,17 passer ikke til dette.
1.Tim.5,23 passer ikke til dette.
Renselsen av helligdommen peker p
renselsen av universet fra synd og
syndere og strekker seg til den nye jord,
eller det betyr?
Lren om den underskende dom var
ikke noen del av den generelle tro hos
syvendedags-adventistene fr om lag 15
r etter krisen i 1844.
Lren om den underskende dom var
et av lrepunktene som ble meislet ut
p sabbatskonferansene, og ble der
stadfestet ved profetiens nds ledelse.
Lren om den underskende dom er et
av landemerkene hos pionerene.
Synene helt fra begynnelsen viste klart
til den underskende dom, ved at de
dreide seg om Kristi spesielle verk i Det
Aller Helligste.
Den himmelske helligdom er en bygning
som naturligvis er mye strre enn det
forbilledlige tabernaklet.
Lren om den underskende dom var
ikke noe lrepunkt som ble vedtatt p
sabbatskonferansene og stadfestet av
profetiens nd.

Det er ikke noe landemerke hos

pionerene det ble ikke forkynt av
Edson, Crosier eller James og Ellen
White i 1840-rene.

Synene viser ikke dette.

Den himmelske helligdom, som er selve

himmelen og ikke gjort med hender er
ikke en bygning. Virkelig og
bokstavelig er ikke det samme. En
bygning medfrer begrensninger, men
det benekte at det er en bygning betyr
ikke at man benekter realiteten ved den
himmelske helligdom. Bygninger er det
de er p grunn av de ufullkomne forhold
som kjennetegner den syndbefengte
eksistens. Vi har vegger og drer og tak
for beskytte oss mot vret, mot ville
dyr, og uplitelige personer. Himmelen
er ikke truet av noe slikt. EGW taler om
hjemmet til vre frste foreldre som en
helligdom, selv om den ikke inneholdt
noen bygninger og var en forlengelse av
himmelen (Paradiset) p jorden. Det
faktum at EGW taler om den himmelske
helligdom som bolig for den store Gud
og hans engler gjr saken enkel. Som
andre profeter brukte EGW forbildets
sprk, og overlot det til leseren
oppdage det det siktet til. Sammenlign
Joh.1,29 og hele penbaringens bok.
Menneskeslekten ble ikke rettferdiggjort
ved korset.
Jesu annet komme kunne ikke finne
sted fr etter periodene p de 1260 og
de 2300 r.
Det vil si, en domsperiode etter 1844 var
ndvendig fr verdens ende.
Dan.9,24-27 bruker r-dagsprinsippet.
p.11 peker p den franske revolusjon
og fr sitt klimaks ved begynnelsen av
endens tid i 1798 og gav kraft til
Adventbevegelsen.
Matt.25,1-13 gjelder Kristi komme til Det
Aller Helligste i 1844 som brudgom for
bli viet til det nye Jerusalem.
Den sjette basun endte den 11. august
1840, akkurat i det renselsen av
helligdommen skulle til begynne.
Mal.3,1-2 anvendes p Kristi komme til
Det Aller Helligste i 1844.
Overpresten bar sin praktfulle drakt p
soningsdagen iflge noen i likhet med
Haskell.
Syndebukken brer de helliges synder.
Hebr.9 inneholder helligdomslren.
De hellige i Heb.9 peker p et flertall helligdommen.
av helligdommer i den himmelske hellig-
dom.
Hebr.9 taler om den frste avdeling.
Syvendedags-adventistene har aldri
forkynt at den lukkede dr i hellig-
dommen pekte p slutten av prvetiden
for verden.
Ellen G. White trodde aldri det.
EGWs kommentar til synene om den
lukkede dr betydde ikke det samme for
hennes samtidige.
De frste synene ble gjengitt i sin helhet
i senere utgaver.
Menneskeslekten ble rettferdiggjort ved
korset, men denne rettferdiggjrelsen
blir bare effektiv for den enkelte ved en
personlig overgivelse til Kristus.
Jesu annet komme kunne ha funnet sted
i det frste rhundret.
En domsperiode etter 1844 var ikke
ndvendig fr verdens ende.
Dan.9,24-27 bruker ikke ndvendigvis
r-dagsprinsippet.
Det gr ikke an bevise at p.11 viser
til den franske revolusjon.
Matt.25,1-13 viser til Jesu annet komme
da han gifter seg med sin menighet.
Den sjette basun har ingen ting gjre
med den 11.august 1840.
Mal.3,1-2 peker p Jesu to synlige
komme.
Overpresten bar et linklede i likhet med
den vanlige presten nr han utfrte sin
spesielle tjeneste p soningsdagen.
Syndebukken brer sin del av de
helliges synder.
Hebr.9 sier ingen ting om den spesielle
lren om de to avdelingene i
De hellige i Hebr.9 peker ndvendigvis
ikke p flere avdelinger i den himmelske
helligdom.
Hebr.9 taler om den andre avdelingen,
som versene 8, 24-25.
SDAene lrte at prvetiden endte i
1844.
Det trodde Ellen G. White.
EGWs kommentar til sine syner om den
lukkede dr betydde om lag det samme
for hennes samtidige.
De frste synene ble ikke gjengitt i sin
helhet i senere utgaver.
Alt det vi n har i bker som Great
Controversy i EGWs opprinnelige
original gir en mirakuls innsikt i sanne
lrepunkter den eneste korreksjon
utenfra gjaldt grammatikken.
Historier fra Adventbevegelsens tidlige
historie fortalt av slike menn som
Loughborough er plitelige.
Profetien fra 1856: noen til fde for
ormer, noen skal d under de syv siste
plager, og noen skal forvandles var ikke
gitt p betingelser.
De som s stjernefallet i 1833 ville ogs
Det m ikke forsts slik at denne forfatteren med dette vil pst at alle disse
posisjonene p hyre side benekter dem p den venstre. Betydningen av noen av disse
poengene vil senere bli klarere. Flere av dem dreier seg om inspirasjonens natur og
temaet ufeilbarlighet.
se Jesus komme etter den under-
skende dom. Matt.24,34 forutsier dette.
Den himmelske helligdom ble vist for
Moses i et syn som et mnster.
Dan.8,14 lrer klart om den
underskende dom.
Det som vi har i Great Contr. og noen
andre bind inneholder en stor mengde
stoff som ikke er originalt, og heller ikke
mirakulst. Videre var det ikke ukjent for
hennes hjelpere utelate noen av
EGWs egne sider og erstatte hele
avsnitt av stoff fra andre kilder stoff
som ofte, men ikke alltid var av historisk
natur. Don McAdams studium viser
dette. Kapitlene om helligdommen er i
stor grad hentet fra J.N.Andrews og
Uriah Smiths skrifter. EGW viser i sin
introduksjon til Great Contr. at hun har
fulgt denne prosedyren.
Historier fra Adventbevegelsens tidlige
historie fortalt av slike menn som
Loughborough er ikke plitelige. (For
eksempel hans beretning om EGW og
familie- bibelen.)
Profetien fra 1956 var gitt p betingelser.
De som s stjernefallet er dde.
Matt.24,34 passer derfor ikke.
Det Moses s var ikke den virkelige
himmelske helligdom.
Dan.8,14 lrer ikke klart noe om den
underskende dom
 Nr man vurderer listen til hyre, kan man lure p hvor mye det er igjen av
tradisjonell adventistisk lre, og det uunngelige sprsmlet oppstr: Hva skal
forkynnes nr vi forklarer Dan.8,14? Den praktiske hensikt med dette dokumentet er
forske gi et svar p dette sprsmlet som kan vre intellektuelt ansvarlig, mulig
underbygge med Bibelen, og samtidig sttte vr eskatologiske forstelse av sonings-
dagen som et domsverk som gr forut for Jesu gjenkomst. Dette kan penbart ikke bli
fullfrt uten noen avvikelser fra vr vanlige apologi s leserne er invitert til oppgi
hpet om sirkelens kvadratur, eller et levende lik.

For ytterligere motivere den overbevisningen at dette prosjektet er livsviktig, m

vi plukke noen str som vaier i vinden, fra den nyere historien om Adventbevegelsen.

I om lag 20 r har noen ledende adventist-teologer psttt at det er umulig

bevise vr lre om den undeskende dom ved hjelp av Bibelen. (For eksempel
Raymond Cottrell og Don Neufield. Disse har bekreftet dette i nrvr av andre, og
mange har ment det samme uten gi det til kjenne offentlig. Se artiklene om
helligdomslren og inspirasjonen i Spectrum for april 1980. Hele denne utgaven burde
leses nye av alle som er berrt av denne diskusjonen om helligdommen. Tidligere
nummer av bladet har ogs aktuelle artikler om temaet.) I 1958 ble det laget en
rundsprring om Dan.8,14 som ble sendt til 27 av vre ledende menn innenfor fagene
sprk og teologi. Alle 27 svarte at det var umulig finne noen sprklig forbindelse
mellom Dan.8,14 og 3.Mos.16. De pekte p at renset var en feilaktig oversettelse, og
at rettferdiggjort eller gjenopprettet var mer nyaktig, selv om uttrykkene ikke kunne
settes i forbindelse med soningsdagen.

P grunnlag av denne sprreunderskelsen ba F.D.Nichol pastor Fighur om f

nedsatt en komit som skulle arbeide med problemene i Daniels bok en konfidensiell
komit som ikke skulle ta notater. Komiteen kom sammen og studerte i fem r, men uten
komme til enighet om de grunnleggende sprsmlene. Til slutt erklrte pastor Fighur
at det ikke var ndvendig skrive noen rapport om det de kom fram til. Inntil i dag er de
diskuterte problemene og posisjonene fortsatt konfidensielle unntatt der medlemmene
hadde ytret seg offentlig.

Det er f som i dag er klar over at de fleste adventist-teologer i Det nye

testamente innrmmer at Hebreerne 9 lrer at Kristus gikk inn i Det Aller Helligste da
han for opp til himmelen. Disse teologene erkjenner at innenfor forhenget i Hebr.6,19
betyr tjenesten i den andre avdelingen, som Kristus i flge Hebreerbrevet allerede har
begynt. De forstr ogs at 10,19-20 klart viser en identisk sannhet, p samme mte som
9,8 og 12 og 24-25.2

Spesialister p bde Det gamle og Det nye testamente blant oss innrmmer ofte
at det er bibelsk umulig bevis r-dagsprinsippet, og det er velkjent at Dan.8 og 9
inneholder et helt reir av ulste tolkningsproblemer. Det finnes for eksempel ikke noen
metode til bevise at Kristus dde i r 31 e.Kr., og det er velkjent blant teologene at det
heller ikke finnes noen mulighet for bevise at det dekretet som utgikk i 457 f.Kr. er det
det refereres til i Dan.9,25. Det er ingen befaling i Esra 7 om tillate gjenoppbygging av
byen, og Esra 6,14 og konteksten viser at Artaxerxes dekret gjaldt templet, og ikke
byen.

En ting er sikkert hvis ikke menigheten arbeider med dette problemet snarest
og effektivt, vil helligdomslren slik den tradisjonelt er forkynt bli en stadig kende kilde
til forlegenhet og fre til tap av medlemmer bde blant predikantene og legfolket. Men
for vrt kende antall uteksaminerte studenter som er opplrt i grunnsprkene i Bibelen
og det sprklige verktyet man har til forstelse av grammatikken og historien til hjelp i
eksegesen, vil bevisstheten om problemene som vi her tar opp uvegerlig bli spredt og
forsterket.

W.R.Read bemerket i Doctrinal Discussions at syvendedags-adventistenes syn

p den underskende dom er blitt utsatt for en god del kritikk i renes lp, (s. 43). Og
Edward Heppenstall sier det enn sterkere:

Blant venner og kritikere av syvendedags-adventistene har ingen ting

frt til mer diskusjon og opposisjon enn lren om en underskende
dom i himmelen som er reservert for Guds folk i forkant av Jesu
gjenkomst. For mange synes denne lren delegge all mulighet for
trygghet her og n og overlater oss usikre p om vi er rett for Gud.
Hvordan kan kristne i dette liv vre sikre p sin skjebne og sin fremtid
med Gud fr dommen i forkant av Jesu gjenkomst har penbart
virkeligheten for hver person, og dommen er avsagt? (s.202)
Hvordan skal vi forst den underskende dom over Guds folk? En slik
dom kan neppe bety at Gud behver gjre en slik underskelse ut fra
den antagelsen at han ikke kjenner til fakta om sitt folk.
Men Guds faste grunnvoll str, og den har et segl med
denne innskrift: Herren kjenner sine (2.Tim.2,19).
Jeg er den gode hyrde, jeg kjenner mine, og mine kjenner meg
(Joh.10,14).
Det kan i Guds sinn penbart ikke vre noen tvil om sprsmlet
vedrrende dem som har beholdt troen. I gjennom alle r kan ikke de
hellige st i fare inntil domstimen. Hva med Enok, Moses og Elia i
himmelen, og den store skare fanger som ble tatt til himmelen da
Kristus hadde fullfrt sitt verk p jorden? M de vente til dommen forut
for Jesu gjenkomst begynner, for f vite hvorvidt deres forhold til
himmelen er trygt? Er de redde for at en tilbakekallelse er mulig av den
guddommelige kjennelsen som ledet Gud til la dem st opp og bli
 forvandlet for himmelen? penbart ikke.
Hvis ikke Gud behver noen slik underskelse, hvorfor skal han s
gjre det? Hvis Gud alltid har visst hvem som er frelst og hvem som er
fortapt, hvorfor skal han da bringe de hellige fram for domstolen? Hvis
en person er tilgitt, et gjenlst Guds barn ved enden av sitt liv, hvorfor
skal da fortiden p ny tas opp til vurdering? (sidene 207-208)
Hvorfor er en underskende dom av de hellige ndvendig? Lrte ikke
Jesus sannhet? Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hrer mitt
ord og tror p ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke
til dommen, men er gtt over fra dden til livet. (Joh.5,24) Hvis Kristus
lovet immunitet fra dommen for sine etterflgere, hvordan kan Gud
holde en slik dom uten bryte sitt lfte?
For det andre m vi ta i betraktning at Herren kjenner sine
(2.Tim.2,19). Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg (Joh.10,14). I
flge dette behver ikke Gud utsette sin kjennelse som er frifinnelse
av hans folk til den siste dom. For hvis det var sant, hvordan kan det da
erfares noen trygghet for de hellige mens de er p jorden? Hviler ikke
deres trygghet her og n p det klare lftet: S er det da ingen
fordmmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom.8,1)? Har vi ikke ftt
befaling om her og n befeste vrt kall og vr utvelgelse (se
2.Pet.1,10)? Hvis ikke engang Gud tar den endelige avgjrelsen fr
etter 1844, hvordan kunne Paulus tillitsfullt fastsl: S ligger
rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige
dommer, gi meg p den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som
har elsket ham og ventet p at han skal komme i herlighet (2.Tim.4,8)?
Hvordan kunne Paulus ha vrt s sikker p den tiden? (s. 108)3
Ingen teolog utenfor Adventistsamfunnet har hatt noen forstelse for vrt tradisjonelle
forklaring p helligdomssprsmlet. (Dette hevdet dr. Raymond Cottrell i sin tale p
Loma Linda om helligdomstjenesten den 20. februar 1980.) Den er blitt kalt utdatert,
flat og hensiktsls og mer som en innretning for redde ansikt. For eksempel har et
ledende tidsskrift skrevet flgende:

Er ikke dogmet om at Jesus gikk inn i den himmelske helligdom i

oktober 1844 en ren antagelse? Den ble foresltt ved Hiram Edsons
syn i maiskeren. Den ble ogs stadfestet ved et syn hos fru White.
Hvis man pstr at disse synene var inspirert behves naturligvis ikke
noe annet. Men vi undres p om det gr an gi en virkelig bibelsk
begrunnelse for det? Dan.8,14 sier: s skal helligdommen renses,
men teksten sier ikke hvem som skal rense den, eller hvor
helligdommen befinner seg. Hebreerbrevet taler om det himmelske
tabernakel og om Kristus som gr inn i det. Men taler ikke Hebreer-
brevet om hans inngang og forsoningsverk som et faktum fra fortiden?
Var ikke hans prestelige tjeneste et kontinuerlig verk fra han ble
 opphyet? Han hadde allerede gtt inn gjennom forhenget p det
tidspunktet da brevet ble skrevet (Heb.6,19-20). Han var tilgjengelig
som overprest for Hebreerbrevets lesere (Heb.4,14-16). Med sitt eget
blod gikk han inn i helligdommen n gang for alle (ikke skal g inn
Heb.9,12). Hans soningsverk er fullstendig knyttet til hans dd p
korset (Heb.9,26-28). Legg merke til flgende uttalelse: Kristus gikk
ikke inn i en helligdom som er gjort med menneskehndmen inn i
selve himmelen, n skulle han for vr skyld tre fram for Guds ansikt
(Heb.9,24). Jesus har bret fram et eneste offer for synder og har
deretter satt seg ved Guds hyre hnd for alltid (Heb.10,12). En slik
verstprest er det vi har, og han har satt seg p hyre side av
Majestetens trone i himmelen. Der gjr han prestetjeneste i
helligdommen, i det sanne mtetelt (Heb.8,1-2).
Men fru White ser ut til plassere Jesu inngang i helligdommen til
1844.
N spr vi: Hvorfor utsetter han sitt komme s lenge nr han startet
dommen i 1844? Vi tror vi er sikre p at de frste syvendedags-
adventistene flte at tiden til hans gjenkomst var kort, men det har gtt
mer enn 100 r siden dommen startet. Hvorfor er den ikke blitt fullfrt?
Vi nsker ikke vre morsomme, men vi vil gjerne sprre: M den
allvitende Dommer bruke mer enn 100 r p underske bkene? Eller
sier vi at menneskenes prvetid fortsetter fremdeles, og han venter p
at flere generasjoner skal bli fdt og d fr dommen er ferdig? Hvis det
er tilfellet, hvorfor startet han domsprosessen i 1844? Hvis vi bare
hadde hatt en klar bibelsk begrunnelse for at han begynte denne
underskelsen i 1844, ville vi sltt oss til ro med det selv om vi ikke
visste grunnen. Men fordi et slikt klart bevis mangler, undrer vi oss p
om dette problemet med de hundre merkelige rene med
underskelser ikke krever en ny vurdering av hele dogmet?4
Slik kritikk har i de senere rene flyttet seg fra utsiden av kirken til innsiden. For flere r
siden advarte denne forfatteren Generalkonferensen om at en storm ville komme over
dette temaet, og vi burde begynne forberede oss p det. Den stormen brt ut ved
Riverside i California, tidlig i 1979, da R.D.Brinsmead begynte spre sitt skrift 1844 Re-
Examined, og holde foredrag over innholdet. Vinden ndde Angwin, California, der
Forum of Adventist Scholars forlangte et offentlig mte om temaet den underskende
dom. Mtet den 27. oktober var et forsk p vise dimensjonene av vre problemer
med troslren p dette omrdet, og foresl en lsning. Noen som var blitt
traumatisert av det frstnevnte, nektet hre p det sistnevnte. Derfor prver dette
dokumentet avhjelpe situasjonen, men det er forsksvis skrevet i en varsom nd, og
flges av anmodning om all mulig hjelp fra leserne.

Begrensninger
Mange av temaene som er listet opp ovenfor fra det 19. og 20. rhundret ville i seg selv
vre en tilstrekkelig utfordring til sette i gang et seks mneders forskningsprosjekt. Vi
har faktisk ikke kommet til klarhet i noen av dem etter 130 rs studium. Det er
ndvendig begrense seg nr vi presenterer det i utgangspunktet. Tiden selv gjr det
ndvendig begrense disse temaene, spesielt de mindre viktige og gi dem minimal
oppmerksomhet. Vi skal med glede studere ethvert tema som er av stor betydning
men ikke alle samtidig, uten noe forgjeves hp om at en liten munn kan drikke oseanet i
en enkel slurk.
Dette dokumentet er i hovedsak begrenset til de nkkelposisjonene som ble
inntatt ved presentasjonen p Forum den 27. oktober, der problemet i Hebr.9 ble
ppekt og forskt lst. Ved den anledningen ble det hevdet at Dan.8,14 ikke har noen
sprklig forbindelse med soningsdagen som er omtalt i 3.Mosebok, og Hebreerbrevets
forklaring p helligdomstjenesten viser heller ikke tilbake p Dan.8,14. Det ble foresltt
at de velkjente teologiske begrepene som innledet og avsluttet eskatologi, der
begivenhetene skulle bli bokstavelig oppfylt ved verdens ende, hadde tidligere en legal
anvendelse ved korset, ville gi oss en nkkel til lse vrt hovedproblem.
Avsnittet som omhandler posisjonene i det 19. og 20. rhundret viser hvilke
saker det gjelder. Selv disse begrensede temaene er i virkeligheten for mange til g
skikkelig igjennom, for det ville kreve en hel doktorgrad for hvilket som helst av dem.
Men forfatteren hper f sagt nok til klargjre hovedretningen og hensikten med en
slik oversikt og evaluering. Hpet er at disse sider skal bane veien for videre arbeid av
andre forfattere og komiteer.
De br spesielt ppekes at hensikten med det 6. kapitlet ikke skal dreie seg om
temaet i F.D.Nichols bok Ellen G. White and Her Critics. Denne forfatteren tror at Ellen
G. White og hennes spesielle misjon var inspirert, men prver ikke her svare p alle
sprsml som kan komme opp ved en slik tro. I stedet foreslr han i hovedsak
presentere den sttte som finnes hos henne for de foresltte forklaringene og mulige
lsninger p noen viktige sprsml.
Et annet aspekt ved denne begrensningen m understrekes: De frste fem
kapitlene behandler kun temaer fra Skriften. Dette er gjort i respekt for det rdet vi finner
i Evangelism s. 356 og mange andre steder:

Sster Whites vitnesbyrd m ikke bringes i forgrunnen. Guds Ord er

den ufeilbarlige standard. Vitnesbyrdene m ikke ta plassen for Ordet
La alle bevise sine posisjoner fra Skriften og underbygge ethvert
sannhetspunkt de mener ha fra det penbarte Guds Ord.5

Vr beskrivelse av den grunnleggende trospunktene i Menighetshndboken sikrer at vr

lre kun er basert p Bibelen. Det er ikke forfatterens hensikt forbig noe av de
spesielle veiledningene som er gitt oss som et folk, men holde det p rett plass
underlagt Den hellige skrift, den eneste ufeilbarlige regel for tro og praksis
(Fundamental Beleifs, art. 1), den eneste ufeilbarlige veileder (Test. bd. 5, s. 389),
den eneste ufeilbarlige veileder (Great Contr. s. 117, Mot hist.klimaks, s. 59), den
eneste fullkomne ufeilbarlige regel (Great Contr. s. 173, Mot hist.klimaks, s. 102).
Bibelen, og Bibelen alene skal vre vr troslre, bndet som forener (Sel.Mess. bind
1, s. 416, P fast grunn, bind 1, s. 413).

Organisasjon
Et hvert teologisk tema blir tatt opp i en historisk kontekst, og vrt frste kapitel gir en
slik orientering. Plasseringen av kapitel 2 krever en forklaring. Det eneste stedet i
Bibelen hvor betydingen av tjenesten i den frste avdelingen av helligdommen er
kommentert er i Hebr. 9. P samme mte er det eneste stedet der tjenesten i den andre
avdelingen er forklart ogs i Hebr. 9. For det tredje er det eneste stedet i Det nye
testamente hvor betydningen av helligdommens renselse er nevnt, i Hebr.9.6 Likevel har
man i Adventbevegelsen aldri skrevet en bok eller utgitt noe fagteologisk dokument med
utleggelse av Hebr.9 i forbindelse med vr helligdomslre. (SDA Bible Commentary
lager med vilje her et skille, d.v.s. kapitlet holdes adskilt fra vr lre om helligdommen.)
Vi hper at leseren ikke vil g lett over disse tre punktene angende Hebr.9 uten
se betydningen av dette. Som kristne m man si at det forbig det eneste kapitlet i
Det nye testamente som faktisk behandler dette temaet som er s grunnleggende viktig
i vr lre, er for si det mildt merkelig.7 Hebr.9 er det gudgitte Ord som forklarer
meningen med helligdomsritualet, og hva som helst som ikke stemmer med det kan
ikke fremsettes som et dogme som man m tro og forkynne. Vi m ikke gjre den feilen
prve bevise et lrepunkt ut fra forbilder og lignelser disse har sin legitime plass
til illustrere og forsterke det som ellers er blitt bokstavelig fremsatt og forkynt. Selv
profetiene m aldri forklares p en slik mte at de kommer i konflikt med apostlenes
klare lre. Enten finnes vr grunnleggende lre om helligdommen i det eneste kapitlet
som behandler dette teamet, eller s finnes den ikke i Bibelen i det hele tatt. Dette er
den steinen som har frt utallige omtenksomme adventistpredikanter i vanskeligheter,
der i blant slike menn som W.W.Prescott og L.E.Froom.8
Hensikten med kapitel 3 er penbar vre profetiske og lremessige
konklusjoner som vi trekker av Dan.8,14 m ha en rett grammatikalsk og historisk
begrunnelse, ellers er de verdilse. Dette kapitlet viser at Dan.9 faktisk forklarer 8,14 og
at motstykket til soningsdagen er klart forutsagt i Dan.9.
Kapitel 4 tar for seg forholdet mellom innledning til (eller profetisk beskrivelse) og
avslutning p eskatologien, og viser at de temaene som allerede er fremsatt i
evangeliene og brevene som oppfylt i Kristus ved hans frste komme, fremdeles har en
endelig anvendelse ved tidens slutt og innbefatter riket, dommen og soningsdagen.
penbaringsboken er selve eskatologien i Det nye testamente, og vrt syn p endetiden
m enten stttes av den eller oppgis.
Titlene p kapitlene 5 og 6 forklarer seg selv. Hovedpoenget i det siste kapitlet er
vise at Ellen G. White er bibelsk i sin soteriologiske (som angr frelsen) anvendelse
av soningsdagen p Jesu frste komme nr hun skriver om det i sine bker, og ogs i
sin eskatologiske (om de siste ting) anvendelse i den boken der hun skriver om de siste
dagers hendelser og verdens ende.

Hensikter med dette arbeidet

Det frste mlet for dette arbeidet er klargjre det lremessige problem som vr kirke
str overfor. Det er noe som har plaget oppriktige troende i hele vr historie, og man har
aldri offisielt gtt skikkelig i dybden med granske den. P samme mte som kristen
vekst avhenger av at man seirer over bevisst synd, vil kirkens vekst avhenge av riktige
innstillinger til de problemene som kommer for dagen i fellesskapet. Vi kan ikke ha en
effektiv apologi for verden utenfor oss, og heller ikke lykkes i det sjelevinnende arbeidet
i strre mlestokk fr denne saken er lst. Forfatteren har sammen med mange av sine
lesere sterkt oppfordret folk til risikere miste sine stillinger og til og med sine
ekteskaper fordi Dan.8,14 peker p denne bevegelsen som av guddommelig
opprinnelse, og som man br slutte seg til koste hva det koste vil. Vi har hatt mange
arbeidere som var kommet dit hen at de ikke lenger kunne oppfordre andre til dette p
grunn av deres personlige problem med Hebr.9. Videre har frykten for hvordan man str
i forhold til den underskende dom delagt evnen til glad vitnetjeneste hos mange
menighetsmedlemmer. Legalisme er ogs et resultat og mangel p trosvisshet nr
dommen blir tradisjonelt presentert, for det viktigste, nemlig nden og rettferdiggjrelsen
ved tro blir oftest glemt.
Det andre mlet er foresl den lsningen p problemet som forfatteren har
funnet effektiv og tilfredsstillende under sin virksomhet.

Antagelser
Forsk p gi ugjendrivelige beviser for ethvert trospunkt vil fre til en uendelig rekke
diskusjoner. Ingen lresetning kan bevises absolutt, og en total bevisfrsel for hva som
helst i denne verden er umulig for ddelige mennesker, for det ville kreve et uendelig
antall observasjoner, fullkomne mleinstrumenter og komplett objektivitet og intet av
dette er tilgjengelig for oss. All forskning begynner med antagelser og kan bare stttes
opp med indisier, men ikke absolutte beviser. Dette forutsetter den antagelsen at
prosjektet er bryet verdt.
I denne anledning dreier antagelsene seg om flgende:
Det finnes en personlig Gud som ved penbare seg har gjort sin sannhet kjent
gjennom sin guddommelige Snn og ved de inspirerte skriftene vi kaller Bibelen.
SDAene er faktisk protestanter, og tror derfor p Sola Scriptura, uten benekte
at Bibelen taler om ndelige gaver og ndens spesielle ledelse gjennom profetene
gjennom tidene, i tiden etter at knonen ble avsluttet. Men nden ble ikke gitt og kan
heller ikke gis for settes over Bibelen, for den sier uttrykkelig at Guds Ord er den
standard som all lre og erfaring m prves etter (Great Contr. s. 7 eller Alfa og
omega, bind 8, Epilog).
Det hermeneutiske systemet for den grammatikalske og historiske fortolkning
antas her vre den eneste gyldige metode til kunne yte full rettferdighet til Skriftens
mening. De velkjente fem fortolkningsprinsipper det leksikale, det grammatikalske, det
kontekstuelle, det historiske og det trosmessige blir ansett for vre grunnlaget for
alt serist arbeid innen bibelforskning. Dette str i sterk kontrast til tekstbevis-metoden
som ble ansett for vre tilstrekkelig i den tiden da de ovenfor nevnte konklusjonene
fra det 19. rhundret ble formulert. Man skal spesielt vre klar over at SDA-teologer av
i dag ikke tror at forbilder og tolkninger av profetier m brukes som grunnlag for
troslren.
Dateringen av Daniels bok til det sjette rhundret er en antagelse i dette
prosjektet ikke fordi det ikke mter alvorlige utfordringer, men fordi svaret p dette
sprsmlet ligger utenfor denne bokens tema.
Det antas ogs at Ellen G. White hadde profetiens gave, men en felles forstelse
av inspirasjonen antas ikke vre til stede. Denne forfatteren slutter seg helhjertet til
det syn p inspirasjonen som finnes i Selected Messages, bind 1, s. 15-39, (P fast
grunn, bind 1 s. 11-34), en forklaring som han fler aldri er blitt nrmere studert av de
fleste adventister, og flgelig etterlater det store flertall av menighetens medlemmer i
fare for feiloppfatninger og forvirring.
Samtidig som vi anerkjenner at Ellen G. White var inspirert, ser det for forfatteren
av denne boken ut til at den advarselen som str i Teachers Help for sabbatskoleleksen
for 1. kvartal 1980 Gjenlsningen i Romerbrevet p en klar mte beskriver den
advarselen som str i kapitel 6 i dokumentet, og vi siterer:

Blant de klager som er kommet p adventistens lre i dag, er det den

som insisterer p at vi ikke er fullstendig bibelske i vr innstilling, at vi
taler mye om Bibelen, men vi studerer den ikke skikkelig selv. Vi blir av
noen spesielt oppfattet slik at vi likes godt bruker Ellen G. Whites
konklusjoner for ikke studere et tema ytterligere eller gjennomtenke
det. For mange er et Ellen White sier sier avslutningen p videre (og til
og med enhver) granskning.
At en slik metode til studere Bibelen synes vre spesielt uheldig,
flyr oss rett i ansiktet, nr Ellen White stadig oppfordrer menighetens
medlemmer, predikantene og lrerne til studere Ordet, og til og med
prve hennes skrifter i mot Bibelen.

Det som ikke er antatt i dette dokumentet er at alle vr argumenter er uten feil, at vr
utlegning av Daniel 8 og 9, Hebr. 6-10 er tilstrekkelige, at vi fullt ut forstr soningsdagen
og Guds hensikt med etablere sin menighet i 1844.
Til slutt antas den gylne regel passe, ikke bare for forfatteren, men ogs for
leseren d.v.s. han m ikke kreve mer av forfatteren i dette prosjektet enn han ville
kreve om han selv var forfatteren. Dette verket er, for sitere den tidligere henvisningen
til Selected Messages, bind 1, s. 20, ( P fast grunn, bind 1 s. 16), skrevet med et
praktisk sikteml for yet, og er ikke et altomfattende studium.

Kilder og takksigelser
Forfatteren er meget takknemlig for den hjelp han har ftt fra White Estate og
Generalkonferensens arkiver, og til R.A.Olson, D.Yost og B.Haloviak i srdeleshet,
under granskningen av noen sider ved vrt samfunns historie som har betydning for
helligdomslren. Andre kilder enn de historiske dokumentene er kun de vanlige
bibelske som brukes ved teologisk forskning, utenom mine egne skrifter fra tidligere.
En spesiell takk til fru Gwen Brown som maskinskrev mitt manus s dyktig.