Skri esenteret

I skrivende stund
Praktiske aktiviteter i arbeidet
med lese- og skrivestrategier
Nasjonalt senter for skriveopplring og skriveforsking
INNHOLD:

1. Fr skriving og lesing:
Tenke med papir og blyant side 4
Miniskriving. Startsetninger. Skrivestopp. Et dikt fra et dikt. Kjleskapspoesi.
Tysefortellinger. Ordslange. Stafett.

Skrive for utforske, reflektere og beskrive side 9

Tankekart. VSL-skjema. Quiz i grupper. Hvem skal ut? Fleip eller fakta. Frlesingsloop.

2. Under skriving og lesing:

Skrive for finne fokus side 15
Sprreord. Ta sjansen! Les og si/skriv noe

3. Etter lesing og som utgangspunkt for skriving:

Leke med fakta og rydde i tankene side 17
Rdt kort/straffekort. Snorkort. Lp. Veggspill. Stafett. Finn ordet. vebok/
to-kolonnenotat. Inn i ringen. Strukturert tankekart. Styrkenotat og spoletekst.
Venndiagram. Friformkart. Finn noen som Boksskjema. Lringslogg.

Etterord side 28
Referanser side 31

I skrivende stund
Praktiske aktiviteter i arbeidet
med lese- og skrivestrategier

Tonje Lien Smedbrten

Trygve Kvithyld

Nasjonalt senter for

skriveopplring og skriveforsking
2011

ISBN 978-82-93194-00-2 (trykt)

ISBN 978-82-93194-01-9 (pdf )

Layout: Tibe T reklamebyr

Illustrasjoner: Stle Gerhardsen
Forord
Kunnskapslftet (K06) fokuserer p fem grunnleg-
gende ferdigheter; lese, skrive, uttrykke seg munt-
lig, regne og kunne bruke digitale verkty. Dette
heftet vil konsentrere seg om strategier for utvikle
de sprklige ferdighetene, men med spesiell opp-
merksomhet rettet mot skriving. lese, skrive og
uttrykke seg muntlig er imidlertid prosesser som gr
hnd i hnd i en lringsprosess, og det er vanskelig
forestille seg den ene uten de andre.
Heftet er ment gi lreren et repertoar av varierte
undervisningsaktiviteter og -opplegg som kan tilpas-
ses ulike fag og situasjoner der det jobbes med de
sprklige ferdighetene. I tillegg er det ment kunne
tilpasses de ulike elevene vi har i klassen, fordi elevene
har behov for ulik form for sttte og veiledning nr de
skal utvikle seg som skrivere.
Variert undervisning skaper motivasjon og er ogs
et viktig verkty i forhold til tilpasset opplring. Her
finnes aktiviteter som, forhpentligvis, vil gjre elev-
ene motiverte og gi dem lyst til lre. Heftet er ment
som et brukshefte der man skal kunne finne gode
lringsstrategier som man kan bruke som de er, eller
til inspirasjon for egne ideer.
Heftet inneholder oppgaver som kan skape skrive
glede og det er ogs forslag til stillaser eller rammer for
skriveoppgaver som vil hjelpe elever som har redsel
for det store hvite arket komme i gang med
skriving. I tillegg er det mange aktiviteter i forhold til
hvordan man kan lre seg fagstoff gjennom varierte
lese- og skrivestrategier.
Vi har delt velsene inn i tre grupper; det man gjr fr,
under og etter arbeidet med en tekst. Strategiene skal
kunne brukes i alle fag, og er spesielt egnet til arbei-
det med fagtekster. Det er viktig at lrer modellerer
og viser hvordan strategiene skal brukes, fr elevene
tar dem i bruk selv. Variasjon i valg av lringsstrategi
er viktig, men samtidig br hver strategi brukes flere
ganger. P sikt kan elevene ogs velge strategier selv.
Gjennom systematisk arbeid med lringsstrategier,
arbeider man ogs systematisk med forstelse i faget.
Derfor br man arbeide med lesing og skriving i alle
fag hver dag.
Til slutt i heftet finner du et etterord som setter tipsene
inn i en skrivefaglig sammenheng. Etterordet vil ogs
vre til god hjelp i arbeidet med lesing, skriving og
muntlighet som grunnleggende ferdigheter i alle fag.
Lykke til!
Trondheim, 20.10.2011
Tonje Lien Smedbrten
3
 Fr skriving og lesing
Tenke med papir og blyant

4
Tenkeskriving er en uformell, utforskende form for skriving der hovedformlet er reflektere, f ideer,
arbeide seg gjennom et fagstoff osv. Det som er felles for alle disse tekstene er at man bruker skrivinga som
et tenkeredskap der skriveprosessen er et ml i seg selv, og ikke sluttproduktet. I tillegg er det et viktig
trekk med disse tekstene at de ikke er rettet mot andre lesere enn skriveren selv. Det handler om gi rom for
nye tanker og ideer, refleksjon og kreativitet, skaffe seg oversikt og sortere tanker, formulere seg gjennom
ideer, uten ta strre hensyn til en mottaker. Poenget er at skriveren skal slippe tenke p sjangerkrav,
rettskriving og form, men kun konsentrere seg om innholdet og refleksjonen.

Selv om denne formen for skriving ikke har en mottaker i utgangspunktet, kan man ofte f mer ut av denne
formen for skriving hvis teksten ikke stopper hos skriveren, men blir brukt videre, for eksempel gjennom
at den blir lest opp til to-tre medelever. Da fr skriveren lyttere til egne tanker og samtidig innblikk i
tankene til medelevene.

Felles for oppgavene som er foresltt under er at de kan gjres som en integrert del av undervisnings
situasjonen, de trenger ikke ta s mye tid, de knytter sammen arbeid med skriving og arbeid med fag, og
de kan brukes bde som forberedelse til skriving og til lesing.

Skrive seg inn p et tema Oppsummerende skriving

En god strategi for mobilisere elevenes forkunn En innledende skriveoppgave kan godt kombineres
skaper og forberede dem p et bestemt tema er med oppsummerende skriving, der man for eksempel
f dem til skrive seg inn i temaet for undervisninga. ber elevene om svare p flgende: Hva har du lagt
Skriveoppgaven kan for eksempel formuleres slik: spesielt merke til? eller Hvilke tanker gjr du deg om?
Skriv alt du kan komme p om eller Skriv alt du eller Er det noe du ikke forstr? Med en slik skrive
vet/tror du vet, og alt du vil vite om Hvis temaet for oppgave blir elevene tvunget til reflektere rundt hva
undervisninga er islam, kan en for eksempel be elev- de sitter igjen med etter endt undervisningskt, og de
ene skrive ned alt det de vet om denne religionen p kan ogs skaffe seg gode notater til senere bruk.
35 minutter. Dette er en type tekst som egner seg
godt for dele frst med en til to medelever, og der-
etter velge ut noe som kan deles med hele gruppa.
P denne mten blir tenkeskrivinga bde en mte
arbeide seg inn i et tema p, samtidig som det danner
grunnlag for muntlig aktivitet i klassen.

5
Fr skriving og lesing
Skriv i vei!
Mange lrere opplever at elever har skrivesperre.
Som lrer m du finne ut hva det er som gjr at
eleven ikke kommer i gang med skrivinga. Skyldes
det startvansker, manglende ferdigheter eller
trenger eleven tydeligere rammer for skrivinga?
Skrivesperre kan skyldes at den kritiske sansen blir
koblet inn for tidlig og at skriveren blir for opptatt
av rettskriving. Elevene m f kjennskap til at en
ikke har fokus p rettskriving i den kreative fasen.
For bli en god skriver m man skrive og derfor br
noen minutter hver skoletime settes av til skriving.
Ved leke med ord og danne nye, ukjente kombi-
nasjoner vil man kunne glede seg over sprket og
skrivingen. Gjennom ulike skrivevelser ver elevene
opp evnen til forestille seg, noe som er svrt viktig
i arbeidet med skjnnlitterre tekster. Som lrer
kan du velge bruke disse skrivevelsene kun som
en variasjonsaktivitet, eller de kan brukes som en
oppstartsaktvitet for komme i gang med et strre
skrivearbeid.
Skrive til et bilde eller tegning
Beskriv personen du ser p bildet/tegningen.
Beskriv omgivelsene.
Hva tenker personen?
Hvor skal personen?
Hvor har personen vrt?
Hva gjorde personen i gr?
Her kan det ogs trekkes inn mulige konflikter og ling, beskrivelse, konflikt, ordvalg, tekstbinding e.l.).
vendepunkt.
6
Miniskriving ut fra fagtekst
Mange elever synes det er tungt arbeide med fag-
stoff, og ikke minst skulle ta stilling til og reflektere
rundt innholdet. Da kan en kort skriveoppgave med
utgangspunkt i et kapittel i ei lrebok eller eventuelt
en avisartikkel vre til god hjelp. Denne oppgaven
kan for eksempel formuleres slik: Ta utgangspunkt i
noe i teksten som du synes er viktig, interessant, merkelig,
provoserende, noe du er skeptisk til, noe du ikke forstr,
osv., eller Jeg synes dette er fordi . Med en slik
formulering m elevene velge ut og grunngi sitt valg,
noe som pner for refleksjon, sprsml og undring.
Dette er en oppgave som bde handler om skrive
for lre, samtidig som det kan vre en forberedelse
til fagtekstskriving.
Startsetninger som
utgangspunkt for skriving
Lrer kan sette i gang skrivingen ved f elevene til
skrive en eller flere setninger som beskriver et sted, en
person, en gjenstand, konflikt osv. Disse setningene er
et godt utgangspunkt for planlegge videre skriving.
Elevene br f noen minutter p hvert punkt fr lrer
introduserer neste punkt. Elevenes tekster kan deles i
klassen. P den mten fr elevene mange tips til videre
skriving.
Skrivestopp ved
lesing av felles skjnnlitterr bok
Lrer stopper opp hytlesningen og fr elevene til
skrive hva de tror skjer videre. Elevene fr dele det de
tror kommer til skje, fr lrer leser videre i boka. Ved
en slik skriving kan lrer ha ulike fokusomrder (hand-
 Fr skriving og lesing

Skape et dikt fra et dikt Tysefortellinger

En praktisk aktivitet for komme i gang med dikt
skaping og skape skriveglede.
Velg et dikt og klipp fra hverandre ordene.
Putt lappene i en konvolutt.
Gi elevene konvolutten og instruksjonen om at de
skal lage et dikt.
Ikke si at du har klipt opp et dikt.
Elevene kan ta bort opp til fem ord, og legge til
smord hvis de trenger det.
Etterp viser du fram originaldiktet og skaper en sam-
tale der dere for eksempel kan sammenligne de to
diktene tematisk.
Kjleskapspoesi
Kjleskapspoesi er sm magneter med ord p. Gi elev-
ene en neve med slike magneter og f dem til skape
dikt eller setninger ut i fra ordene de har ftt.
F elevene til skrive forskjellige ord p lapper. Hvis
det er nskelig, kan du spesifisere at de kun skal skrive
substantiv eller verb, eller kun ord som handler om
sommer osv. Det finnes mange varianter av denne
aktiviteten.
La elevene sitte i grupper. Frstemann trekker et
ord og begynner skape en muntlig fortelling der
ordet inngr. Etter en stund sier lederen stopp, og
fortellingen gr videre til nestemann, som m
trekke et nytt ord, fortsette p fortellingen og f
med det nye ordet osv.
Elevene trekker noen lapper hver og skal skrive
fortellinger der ordene inngr. Eller de kan skape
en muntlig fortelling der og da.
Oppgavene kan utvides med at du spesifiserer
sjanger kriminalfortelling, kjrlighetshistorie,
opera ...

lenge etter at vi
var glad i hverandre
og lenge etter

at vi ikke var glad

i hverandre skrev jeg
navnet ditt med blyant

p et hvitt lite viskelr

ikke strre enn et
bringebrsukkerty

Jan Erik Vold

7
Fr skriving og lesing
Ordslange
Begynn med et ord. Nestemann tar ordet og legger
til et ord til for skape et sammensatt ord, nestemann
tar siste del av det sammensatte ordet og lager et nytt
ord. Hold p s lenge dere klarer, hvor lang blir slan-
gen? Ordene kan brukes videre til en fortelling eller
lignende, eller aktiviteten kan kun vre en lek med ord
som ver samskriving.
Skrivestafett
Lag en felles start.
Elevene skriver fortsettelsen p et ark.
Nr leder gir signal, sender de arket videre og en
ny elev fortsetter p fortellingen.
Nr signalet n kommer, skal eleven brette arket
slik at kun det hun har skrevet vil synes nr hun
sender arket videre.
Ved nytt signal, brettes det unna det forrige elev
skrev, slik at det hele tiden kun er det den siste
eleven skrev som synes.
Gi signal nr avslutningen av fortellingen skal
skrives og les opp tekstene i klassen til slutt.
8
Person, sted, ting
Skap noen figurer, gjerne i samarbeid med elevene,
som kan vre hovedpersoner i en fortelling. Du avgjr
selv hvor spesifikke beskrivelsene skal vre. Du kan
ogs bruke bilder. Gi elevene beskrivelsene/bildene
og be dem om velge ut en figur. Elevene skriver s
en skildring av figuren. Gjr det samme med noen
steder der fortellingen kan utspille seg. Plukk med deg
en hel haug med gjenstander, det kan vre alt mulig
fra en hrspenne til et nkkelknippe til en ost. Gi hver
person en gjenstand som de skal flette inn i fortellinga
si. Denne velsen kan varieres med at elevene fr per-
son, sted og ting fra starten av, eller at du spesifiserer
at tingen for eksempel skal vre mordvpenet i en
fortelling. Aktiviteten kan gjerne brukes som oppstart
til en lengre kt med kreativ skriving.
 Fr skriving og lesing

Skrive for utforske, reflektere og beskrive

Lringsstrategier kan brukes fr et tema for sette i gang tankeprosessene, de kan brukes underveis for
beskrive og utforske og de kan brukes i etterkant for organisere, huske og bearbeide ny kunnskap.

Tankekart
Tankekart er en velkjent lringsstrategi som ofte
brukes ved introduksjon til et nytt tema eller en skrive-
oppgave. Det ustrukturerte tankekartet fungerer som
en brainstorming der hodet tmmes for alle ideer og
tanker. Her er det ingen spesielle krav til struktur eller
oppbygging. Det strukturerte tankekartet organiserer
stoffet slik at elementer som hrer sammen plasseres
i samme boble eller boks. Disse boblene kan igjen ha
underkategorier for tema som hrer inn under hoved-
boblene. Dette skaper en ryddig og god oversikt over
temaet. Tankekartet er visuelt og hjelper spesielt visu-
elle elever til organisere og huske fagstoff (jf. teorier
om ulike lringsstiler).
VSL-skjema
Dette er en notatteknikk som setter fokus p hva elev-
ene vet, hva de nsker lre, og hva de har lrt nr
lringsaktiviteten er ferdig.
Elevene lager fire kolonner p et ark.
Kolonne 1 er Jeg vet, kolonne 2 Jeg nsker
lre, kolonne 3 Slik vil jeg lre og kolonne fire
Jeg har lrt.
Elevene snakker om hva de vet fra fr og fyller inn
i kolonne 1.
Elevene finner ut hva de vil lre og fyller inn i
kolonne 2.
Elevene finner ut hvordan de vil lre og hvor de
kan finne svar, og fyller inn i kolonne 3.
Etter lesing/lringsaktivitet fyller elevene inn hva
de har lrt i kolonne 4.

VSL-skjemaet er et godt utgangspunkt for en skriveoppgave om temaet. Gjennom skjemaet har elevene ftt
ryddet opp i gammel kunnskap og utviklet ny. Ved bruke skjemaet som en disposisjon, og da spesielt kolonne
1 og 4, kan elevene skrive en fagtekst om temaet.

Jeg vet Jeg nsker lre Slik vil jeg lre Jeg har lrt ..

9
Fr skriving og lesing

En av de viktigste faktorene som m vre til stede for at lring skal skje, er at elevene klarer knytte den
nye kunnskapen sammen med kunnskap de har fra fr. For f til dette er det viktig f fram bakgrunns
kunnskapen, slik at de ogs er forberedt p aktiviteten som kommer. I denne fasen kan det ogs vre naturlig
introdusere noen nye begrep. Variasjon av aktivitetene man bruker for f fram bakgrunnskunnskapen
vil i mange tilfeller virke motiverende p elevene.

Quiz i grupper Hvem skal ut?

En quiz med svaralternativer for f en introduksjon
til nytt stoff. Lag sprsml med tre svaralternativer der
ett er riktig. Begynn med det generelle (bakgrunns
kunnskap) og g over i det mer spesifikke. Elevene
sitter i grupper og svarer sammen. Hver gruppe fr tre
ark med A, B og C p og holder opp den bokstaven de
mener representerer det riktige svaret.
HENRIK IBSEN
En konkurranse for f en introduksjon til nytt stoff.
Kan ogs brukes som repetisjon. Oppgavene kan bli
besvart muntlig eller skriftlig, alene eller i grupper.
Finn tre personer/saker/ting som hrer sammen.
Finn en person/sak/ting som ikke hrer sammen
med disse.
Finn bilder som representerer hver av dem.
Oppgaven blir finne ut hvem som skal ut og
hvorfor.

A: C:
B:
ET MARKENS
NAIV. SUPER
DUKKEHJEM GRDE

SKJNNLITTERATUR
Hvem skal ut?
Forfatteren Bjrnstjerne Bjrnson, forfatteren Knut Hamsun,
B: forfatteren Henrik Ibsen eller forfatteren Sigrid Undset?
C:
Vi har alle opplevd bde
A: Hjortebrlene fra
Det var en gang i Karup
gode og drlige lrere.
Grytdalen er kjent i hele
Svar: Alle unntatt Henrik Ibsen har ftt Nobelprisen i
I dag er det vedig f litteratur, s Henrik Ibsen skal ut.
Kro en pike som het landet. Men hvilken
skoler som gir elevene
Karen fremtid har dette store
mulighet til vurdere
naturreservatet i Orkdal?
lrerne sine.

10
Fr skriving og lesing

11
Fr skriving og lesing
Fleip eller fakta / Ta sjansen!
En konkurranse som forbereder elevene p teksten/
begrepene som kommer. Kan enten utfres som en
fysisk aktivitet eller med papir og blyant.
Lag fleip eller fakta-utsagn fra teksten/temaet
Variant 1, Fleip eller fakta: Elevene str ved pultene
sine. Du leser opp et utsagn. Hvis det er fakta, blir
elevene stende. Er det fleip, setter de seg ned p
stolen.
Variant 2, Ta sjansen!: Elevene fr arket med
utsagnene og skal ta sjansen p om utsagnene
er fleip eller fakta.
Dere gr ikke gjennom hva som er riktig, elevene m
selv finne svarene i teksten etterp og skrive ned de
riktige pstandene.
Pstand: Fleip
Hitler ble fdt i Berlin i 1889
Hitlers mor fikk kreft og ble behandlet av en
jdisk lege
Hitler hadde tte ssken
Hitler prvde komme inn p kunstakademiet i
Wien, men ble ikke antatt
Hitler tjente til livets opphold som kunstmaler i
en periode i ungdommen
Hitler kom til makta i Tyskland i 1940
Tyskland invaderte Polen 1. september 1939
I lpet av krigen ble det det drept
seks millioner jder
Slaget ved Stalingrad ble en stor seier for Hitler
Hitler led av Parkinsons sykdom
Hitler ble forskt drept av sine egne i et attentat
20. juli 1944
Hitler ble henrettet i rettsoppgjret etter krigen
12
Frlesingsloop
Dette er et spill med sprsml- og svarkort. Elevene
fr forberedt seg p noen begrep og betydningen av
disse fr de gr inn i selve teksten.
Lag sprsml og svar til temaet. Det er viktig at
bde sprsml og svar er tydelige (gjenta sprs-
mlet i svaret).
Skriv et sprsml nederst p et kort, skriv svaret
verst p neste kort og det neste sprsmlet
nederst p samme kortet osv. Svaret p det siste
sprsmlet i loopen skriver du verst p kortet
med det frste sprsmlet.
Elevene fordeler kortene mellom seg. Gi beskjed
hvis du vil at et spesielt sprsml skal starte.
Elevene legger ut kortene i rekkeflge ettersom
de svarer. Har de gjort det riktig, vil alle kortene til
slutt ligge p bordet, og de finner svaret til det
Fakta siste sprsmlet p kortet med det frste sprs-
mlet.
Loopen kan lett endres til en etterlesings-/
repetisjonsloop ved ta bort sprsmls-
formuleringene i svarene (se understrekinger i
eksempelet).
Med litt velse kan elevene lage en slik loop selv.
Begrepene fra loopen er et godt utgangspunkt for
en skriveoppgave. Gjennom kjenne definisjonene
av ulike begrep, vil elevene kunne skrive en fagtekst
om emnet.
 Fr skriving og lesing

Svar: Alle kart er unyaktige fordi det er umulig overfre Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer
den kuleformede jorda til et flatt kart. fordi disse til sammen danner et gradnett som gjr at vi kan
gi nyaktig posisjon for alle punkter p jorda.

Sprsml: Hvilken fasong har jordkloden? Sprsml: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator?
Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Polpunktene ligger p 90N og 90S fra ekvator.

Sprsml: Hva er en globus? Sprsml: Hva er 0-meridianen?

Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Svar: 0-meridianen er den meridianen som gr gjennom
Greenwich-observatoriet i London.

Sprsml: Hvor mange grader stover og vestover kan vi

Sprsml: Hva er ekvator? dra?
Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to Svar: Vi kan dra 180 grader stover og 180 grader vestover
halvkuler. (til sammen 360 grader).

Sprsml: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Sprsml: Hva viser mlestokken p et kart?
Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og Svar: Mlestokken p et kart viser oss forholdet mellom
den srlige halvkule. en avstand vi mler p kartet og den samme avstanden i
virkeligheten.

Sprsml: Hva er en breddesirkel? Sprsml: Hva betyr mlestokken 1:50000?

Svar: Breddesirkler er sirkler p globusen som ligger paral- Svar: Mlestokken 1: 50000 betyr at 1 cm p kartet er 50000
lelt med ekvator. cm (=500 m) i virkeligheten.

Sprsml: Et kart har mlestokken 1:5000 og et annet kart

har mlestokken 1:100000. Hvilket kart viser det strste
Sprsml: Hva er en meridian? omrdet?
Svar: Meridianer er sirkler p globusen som gr fra nordpo- Svar: Kartet med mlestokken 1:100000 viser det strste
len til srpolen. omrdet.

Sprsml: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler

og meridianer? Sprsml: Hvorfor er alle kart unyaktige?

13
Fr skriving og lesing

BISON-blikk
Denne aktiviteten er en huskeregel for forberede seg Gjr dette sammen med elevene de frste gangene,
p tekstens innhold fr man begynner lese. Leseren s kan elevene gjre det i par eller grupper, fr de etter
fr et overblikk over teksten, fr aktivert bakgrunns hvert ogs kan gjre det individuelt. Etter en runde
kunnskap og er pkoblet fr selve leseaktiviteten med BISON-blikk kan elevene ha en tenkeskrivings
begynner. lese en tekst med BISON-blikk innebrer aktivitet der de skriver ned noe av det de har ftt med
at man ser p og snakker om: seg. Etter de har lest selve teksten, br de g tilbake til
tenkeskrivinga si og se om teksten handlet om det de
bilder/illustrasjoner
B trodde p forhnd.
I ingress/innledning
S slutt/sammendrag/siste avsnitt
O overskrifter
N NB-ord

14
Under skriving og lesing
Skrive for finne fokus

Det er viktig vre aktiv i alle ledd av lringsprosessen. Gjennom bruk av ulike lringsstrategier ogs
underveis i arbeidet med en tekst vil man i strre grad kunne bearbeide den informasjonen man arbeider
med. Lringsstrategiene fungerer ogs som struktureringsverkty.

Les med fokus: Sprreord Les med fokus: Ta sjansen!

En leseteknikk for holde fokus under leseaktiviteten Dette er en teknikk for f fokus under leseaktiviteten.
og konsentrere seg om en ting. Elevene prver finne ut om svarene deres fra Ta
sjansen! (se Fr lesing/skriving, side 12) er riktige eller
Elevene sitter i grupper. gale, og retter fleipeutsagnene fr de skriver dem ned.
Hver elev fr et kort med et sprreord og har da
ftt sin oppgave og sitt fokus for lesingen.
Mens de leser, noterer de ned stikkord og/eller
setninger som svar p sitt sprsml.
Nr teksten er lest ferdig, forteller hver elev, med
utgangspunkt i sitt sprreord, hva de har funnet
ut. Elevene kan her velge skrive ned det som blir
fortalt, eller kun lytte.
Elevene kan bruke informasjonen de har ftt fra
de forskjellige deltagerne p gruppa til skape en
fagtekst sammen eller individuelt. Sprreordene
fungerer da som en sjekkliste p om de har med det
viktigste. De kan ogs ha en tenkeskrivingsaktivitet
som beskrevet tidligere i heftet.
Bruk de ulike sprreordene til differensiere. (Eks.
nr er enklere enn hvorfor).
Lesesenteret (www.lesesenteret.no) har forslag p
rollekort som kan brukes bde til skjnnlitterre
tekster og fagtekster.

Hvem? Hva? Nr?

Hvor? Hvorfor? Hvordan?

15
Under skriving og lesing

Les og si/skriv noe

Dette er en teknikk for ha fokus under leseaktiviteten
og formulere egne tanker om det som blir lest, enten
muntlig eller skriftlig, eller begge deler.

Elevene sitter i grupper.

En elev leser et avsnitt.
Eleven til hyre sier noe om det avsnittet som
nettopp er lest, eller alle elevene skriver noe om
det som nettopp er lest fr de deler det i plenum.
Bruk gjerne startordene under.
Slik fortsetter de til teksten er lest.

Dersom noen elever er

svrt ubekvemme med
lese hyt for andre kan du
ha andre regler. De som ikke
vil lese kan uansett si eller
skrive noe om det de andre
leser.

Det handler om
Jeg har lrt/hrt
Det str i boka at
Jeg tenker/tror at
Jeg lurer p hvorfor
Jeg tror at hovedideen er
Det var rart at
Det var spennende at

16
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving
Leke med fakta og rydde i tankene

De ulike lringsstrategiene skal gjre elevene bedre rustet til huske fagstoffet. Etter man har lest ferdig
en tekst er det viktig organsiere og reorganisere kunnskapen man sitter med. For forst fagstoffet er det
svrt viktig ve p fagbegrep. Begrepsforstelsen vil gjre elevene bedre rustet til forklare fagstoffet
muntlig og skriftlig senere. Fysiske eller praktiske oppgaver med et element av konkurranse vil i mange
tilfeller virke motiverende for elevene. Nr de lager sitt eget materiell vil de vre ndt til ve seg p
forklare begrepene og ke sin egen forstelse.

Rdt kort / Straffekort

Et spill som egner seg til ve faktakunnskap.
Konkurranse skaper motivasjon og engasjement.

Lag sprsml/svar til et tema skriv dette p

samme side p et kort i papp. Man kan ogs bruke
begrep med definisjoner, eller gloser med
oversettelse osv.
Samme antall sprsmlskort henges i hver sin ende
av ei snor med et straffekort i midten.
Fr spillet settes i gang, avtales straffen
(10 armhevinger, synge Forelska i lrern til lreren,
lpe rundt skolen )
Per leser opp det frste sprsmlet p sin ende av
snora. Hvis Kari svarer riktig, hopper Per inn til
neste kort. Hvis Kari svarer feil, blir Per stende og
skal stille det samme sprsmlet nr det er hans
tur igjen. Per og Kari stiller sprsmlene annenhver
gang.
Den som frst tar i straffekortet, har ikke klart sine
oppgaver og m utfre straffen.
Gjennom ving p sentrale begrep og sprsml
fra temaet, vil elevene st bedre rustet til
formulere seg i en skriveoppgave senere.
Elevene kan med litt velse lage kortene selv.

17
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

Snorkort
En taktil oppgave som er godt egnet til begreps-
innlring.

Klipp ut et stykke kartong og klipp like mange hakk

p hver av langsidene.
Skriv sprsml/begrep p den venstre langsiden.
Skriv svarene/forklaringene hulter til bulter p den
hyre langsiden.
Fest en hyssing i kartongen.
Trekk trden fra baksiden og inn i det verste
hakket p venstre side. Trekk trden til svaret
p den hyre siden. Trekk trden til den
andre hakket p venstre side osv.
Husk at du tegner p fasiten p baksida etter
du har gjort oppgaven riktig en gang.
Hvis du har gjort oppgaven riktig, vil trden
dekke strekene du har tegnet opp som fasit.

Lp
En faglig postlype som er godt egnet til
elever som trenger bevegelse.

Lag sprsml som du skriver p store ark.

Avtal med elevene hvor postene skal henge.
Skriv oversikten p tavla.
Elevene sendes ut i lypa og gr fra post til post
for svare p sprsmlene. Kan de ikke svaret, m
de innom klasserommet for sl opp svaret eller
snakke med lreren.

18

Veggspill
En konkurranse som er godt egnet til stoff som kan
deles inn i ulike kategorier.
Kategoriene skrives p store ark som henges opp
p veggen.
Lag oppgaver der svaret alltid er en av kategoriene.
En elev leser oppgavene.
To eller flere elever har hver sin fluesmekker og
forsker sl fortest mulig p riktig kategori.
Eksempel: Elevene skal lre seg forskjeller p den
katolske, den ortodokse og den lutherske kirke. Skriv
de tre begrepene p store ark, og lag utsagn som
passer p kun en av kategoriene. Du kan ogs skrive
utsagn som passer p to kategorier og la elevene
bruke hndflatene eller to fluesmekkere til sl med.
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving
Stafett
En motiverende og aktiv lagkonkurranse.
Lag oppgaver, gjerne oppgaver med tre svar-
alternativer, det er enklere for lrer administrere.
Deltagerne str p den ene enden av banen.
Instruksjonsarkene ligger opp ned foran dem.
Oppgavene (ett ark per gruppe) ligger p den
andre enden av banen der lreren str.
Deltageren trekker et instruksjonsark, lper over
banen mens han utfrer instruksjonen.
Ser p frste sprsml. Bestemmer seg for om a, b
eller c er rett. Gr til lrer og sier 1a. Lrer nikker
hvis det er rett og eleven setter en ring rundt 1a,
lper tilbake og sender ut nestemann p laget.
Hvis det er feil, skriver han ingenting og lper
tilbake og sender ut nestemann, som ogs m
svare p oppgave 1.
Laget som har svart riktig p alle oppgavene frst
vinner.
Instruksjoner som kan st p arkene kan vre:
Snurr rundt ti ganger fr du lper
Lp med hye knelft og klapp hendene over
hodet
Lp baklengs
Hink p ett bein
Hopp med samlede bein
G med museskritt
19
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

Finn ordet Eksempel p begrep:

Et lagspill der elevene fr vd seg p forklare
begrep. Tema: Film
Action Anslag Animasjon
Lag en tabell i word og skriv inn de nye
fagbegrepene. Dreiebok Manus Kronologi
Klipp fra hverandre lappene. Panorering Rulletekst Kryssklipping
Elevene br jobbe med begrepene i forkant og Storyboard Regissr Dokumentar
skrive ned forklaringer/definisjoner.
To og to elever spiller mot hverandre. Lag 1
begynner. Lag 2 setter stoppeklokka p ett minutt. Tema: Sakprosa
Spiller A p lag 1 trekker en lapp og forklarer ordet Ingress Pstand Kilder
p lappen, uten si ordet. Spiller B p lag 1 gjetter.
Avsnitt Temasetning Motargument
Nr han har rett, trekker spiller A en ny lapp osv.
Det er om gjre klare s mange begrep som Sirkelkomposisjon Argument Kommentarsetning
mulig i lpet av ett minutt. Etterp er det lag 2 sin Objektiv Disposisjon Relevant
tur. Neste gang det er lag 1 sin tur, er det spiller B
som forklarer og spiller A som gjetter.
Understrek at forklaringene skal vre faglige og Tema: 2. Verdenskrig
relevante! Lynkrig De allierte Kamikazeangrep
Aksemakt Konsentrasjonsleir Ekspansjon
Invasjon Holocaust Getto
Okkupasjon Kapitulasjon Arisk

20
 Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

vebok/to-kolonnenotat

Disposisjon og
Dette er en notatteknikk der elevene fr definert og
formulert begrep, og kan teste seg selv eller andre

skrivemaler
etterp.

Brett et ark og klipp den ene delen til sm luker.

Skriv begrepet p forsiden av luken og forklaringen
inni. I et to-kolonnenotat skriver du forklaringen ved
siden av begrepet.
Bruk begrepene og forklaringene som utgangs-
punkt for en fagtekst. Da fr elevene ogs velse i
hvordan de setter begrepene i sammenheng med
hverandre.
Inn i ringen
En aktivitet der elevene m si noe om hva de har lrt
og lytte til de andre.
Alle str i en ring. En etter en tar et skritt fram og
sier noe som de har lrt om temaet. Alle skal si
noe, og det er lov si det samme som noen andre.
Lrer kan eventuelt skrive ned det som blir sagt,
eller elevene kan skrive referat av velsen etterp.
Etter at elevene har arbeidet med fagstoffet p ulikt
vis, skal de ofte bearbeide kunnskapen videre i en
fagtekst der de bde skal vise fagkunnskap og evne
til reflektere og utforske videre. For kunne skrive
en god tekst er de fleste avhengig av en god disposi-
sjon som setter rammer for skrivingen. Bearbeidelse
og disponering av fagstoffet i flere omganger vil ogs
gjre at man fjerner seg fra originalkilden og heller
formulerer seg mer med egne ord. Dette er viktig i
forhold til bruke kilder riktig, men det er ogs en
forutsetning for kunne bruke fagkunnskapen i egne
refleksjoner. En del elever trenger sttte i forhold til
hvordan de kan bygge opp teksten. Gjentatt model-
lering og sttte underveis i prosessen vil hjelpe disse
elevene til strukurere tekstene sine bedre.

Strukturert tankekart
Det strukturerte tankekartet organiserer stoffet slik
at elementer som hrer sammen plasseres i samme
boble eller boks. Dette skaper en ryddig og god over-
sikt over temaet og er dermed et godt utgangspunkt
som disposisjon for en fagtekst. Hvis hver boble eller
boks ogs blir nummerert etter nr i teksten de skal
komme, vil dette bli en oppskrift som blir enkel for
elevene flge, fordi de vet rekkeflgen p det de skal
skrive om.

21
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

Styrkenotat og spoletekst
Et styrkenotat fungerer p samme mte som et
strukturert tankekart, men i styrkenotatet er de ulike
nivene satt opp i listeform i stedet for i en visuell ut-
forming. Styrkenotatet er ei ordna liste der hovedideen
er styrke 1, mens detaljene er styrke 2 og 3 osv. Det
er ofte en smakssak om elevene nsker bruke det
strukturerte tankekartet eller styrkenotatet, men
elevene br f opplring i begge slik at de selv
kan velge den lringsstrategien de foretrekker.
Spoleteksten tar gjerne utgangspunkt i det
strukturerte tankekartet eller styrkenotatet.
Spoleteksten er et godt hjelpemiddel nr
elevene skal lre skrive fagtekster eller
argumenterende tekster, og fungerer som ei
oppskrift eller en disposisjon for teksten. Tar man
utgangspunkt i styrkenotatet vil spoleteksten bygges
opp slik:

Innledning:
styrke 1+2+2+2+2

Hoveddel:
styrke 2+3+3+3
styrke 2+3+3+3
styrke 2+3+3+3

Avslutning:
styrke 1+2+2+2

Nr elevene behersker sjangeren, trenger de ikke

lenger spoleteksten, men i en startfase av opplringa
kan spoleteksten fungere som en trygg ramme rundt
skrivinga.

22
 Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

Venndiagram
En skriveaktivitet der elevene m kunne sammenligne
to element/saker.

Lag to sirkler som delvis overlapper hverandre.

Elevene fyller ut sirklene med hva som er likt (der
de overlapper) og ulikt (resten av de to sirklene).
Venndiagrammet er et godt utgangspunkt for en
argumenterende tekst der man kan drfte de to
elementene opp mot hverandre. Diagrammet kan
fungere som en disposisjon ved at man frst skriver
om det som er unikt for hver av elementene og til
slutt sammenligner, eller man kan gjre det
underveis.

23
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

Friformkart
En tegne-/notatteknikk der elevene fr bearbeidet
stoffet og trukket ut den viktigste informasjonen.

Elevene tegner notater (strekmenn, symboler osv.)

fra det de har lest.
Tegningene trenger ikke vre forstelige for utenfor-
stende, kun tegneren selv m forst hva han
mener.
Med sttte i friformkartet skal de kunne gjen-
fortelle muntlig og skriftlig om det de har lest.
Friformkartet fungerer da som en disposisjon.

Finn noen som kan Bevis/Forklaring Signatur

Finn noen som ...
si tre ting om Hitlers 1.
En aktivitet der elevene m forklare oppvekst og/eller familie 2.
med egne ord og er fysisk aktive. 3.
forklare hva som ligger i Hitlers Hva?
Lag sprsml om det elevene skal rasepolitikk og hvorfor denne Hvorfor?
politikken fikk store konsekvenser
kunne etter ha lest teksten. for jdene i Europa
Elevene gr rundt i klasserommet si tre ting som kjennetegnet 1.
og spr hverandre. Nr de har ftt krigfringen mellom Tyskland og 2.
svar, m eleven som har forklart Storbritannia 3.
signere. fortelle om slaget ved Stalin- Hva?
grad og hvorfor dette regnes som Hvorfor?
Bruk arket som en skrivemal et stort nederlag for Hitler
etterp. Hver av rutene kan da bli
fortelle om Hitlers siste dager Hva skjedde?
avsnittet i en tekst, og den frste og hvordan han dde Hvorfor dde han?
kolonnen kan gjres om til
setningsstartere.

24
 Etter lesing og som utgangspunkt for skriving

Boksskjema
En notatteknikk der elevene selv m formulere og
skrive ned det de anser som viktigst fra hvert tema.

Del et A3-ark i flere ruter/bokser. I midten skriver du

ned hovedtemaet. I rutene rundt skriver du inn
undertema.
Elevene fyller ut skjemaet med stikkord, begreps-
forklaringer, tegninger, figurer osv.
Hvis man legger ned litt arbeid i skjemaet, er det
fint bruke til repetisjon og som utgangspunkt
for skriveoppgaver. Hver rute i skjemaet kan da bli
til et avsnitt i en tekst, og skjemaet fungerer som
en disposisjon.

Sola og fusjon Planeter, stjerner, satelitter Galakser Gravitasjon og ellipsebane

Fordypningsoppgaven din rstidene

universet

Big Bang og mrk energi Flo og fjre Mne- og solformrkelse

25
Etter lesing og som utgangspunkt for skriving
Lringslogg
Begrepet logg brukes ofte som en samlebetegnelse
p alle typer uformell skriving, og i likhet med andre
former for tenkeskriving s er ikke formlet med logg-
skriving at skrivingen skal vurderes, verken innholdet
eller sprket. Man kan bruke logg for skrive ned
faglige refleksjoner i etterkant av en aktivitet, bde
individuelle aktiviteter og gruppeaktiviteter.
Loggen gir rom for refleksjon og ettertanke, samtidig
som den ogs kan vre et grunnlag for dialog mellom
elev og lrer hvis loggen leveres inn. Den kan gi doku-
mentasjon p elevens faglige utvikling, og den bidrar
til gi et metaperspektiv p egen lring. Gjennom
skriftliggjre sine erfaringer og tanker har en mulighet
til g tilbake og studere sin egen utvikling og lring.
Formlet med en logg kan oppsummeres med tre
hovedfunksjoner:
ta vare p inntrykk, observasjoner, episoder og
lignende fra undervisningsaktivitetene
danne grunnlag for refleksjon
vre til hjelp i egenvurdering
For f best mulig utbytte av loggskrivinga, kan det
vre nyttig dele den inn i to faser, den spontane
og den reflekterte loggen. Ofte vil en umiddelbart
26
etter noe har skjedd ha behov for skrive det ned
rett og slett for huske det. I den frste fasen er fokus
gjerne p dokumentere og beskrive, og notatene
kan ofte vre ustrukturerte og lite reflekterte. Men
senere, for eksempel ved dagens slutt eller etter at en
har avsluttet et strre arbeid, kan en g tilbake til den
spontane loggen og velge ut noe en vil konsentrere
seg om, fordype seg i og skrive videre om i en reflek-
tert logg.
Rent praktisk kan dette organiseres ved at man har
et todelt ark med en side for spontanloggen og en
side for refleksjoner knyttet opp til denne, noe som gir
oversikt over begge nivene og gjr det mulig g til-
bake og se sammenhengene. Mellom disse to fasene
kan ogs lrer og medelever komme med innspill og
sprsml som man kan ta utgangspunkt i nr man
arbeider med den reflekterte loggen.
Etterord
Hva er det vi gjr nr vi skriver?
Hva er hensikten med de ulike skriveoppgavene vi gir i skolen?
De siste tirene med skriveforsking, der fokus i strre
grad har blitt rettet mot skriveprosessen enn selve
sluttproduktet, har bidratt til strre innsikt i hva vi fak-
tisk gjr nr vi skriver. Hvordan planlegger, formulerer
og bearbeider vi tekstene vre? Er skriveprosessen lik
for alle, eller bruker vi ulike skrivestrategier? Vi vil for-
ske oppsummere noe av kunnskapen vi har om
hvordan vi ter oss nr vi skriver. Dette er vital kunnskap
for planlegging og tilrettelegging av opp lringen,
og vi tror ogs det er viktig at denne kunnskapen blir
elevenes kunnskap, slik at de i strre grad kan over-
vke sin egen skriveutvikling og lring.
Gode tekster blir sjelden skrevet rett ned, de er om
arbeidet flere ganger. Dette er en viktig innsikt elevene
br f s tidlig som mulig i sitt skriveutviklingslp,
spesielt fordi det p mange mter strider mot hvor-
dan mange elever tror man utvikler skriveferdigheter.
Mlet for skriveopplringa er alts ikke at eleven skal
kunne skrive ned en tekst som ikke trenger om-
arbeiding. Jo mer erfaren man blir som skriver, jo
flere ganger reviderer man tekstene sine. Elevene
trenger hjelp til utvikle det vi med fagterminologi
kaller revisjonskompetanse. For utvikle revisjons-
kompetanse m det skapes en forstelse for at
skriveprosessen bestr av ulike faser. Skriveprosessen
innledes ofte med en planleggingsfase eller idfase
og ender forhpentligvis med en ferdigstillingsfase.
Mellom disse ytterpunktene veksles det mellom krea-
tive faser (der man produserer tekst) og analytiske faser
(der man leser gjennom og reviderer). Elevene trenger
ulik sttte avhengig av om de er i idfasen, revisjons
fasen eller ferdigstillingsfasen.
Mange av tipsene i dette heftet er forslag til undervis-
ningsaktiviteter der elevene kan arbeide konkret med
ulike deler av skriveprosessen. Tipsene er organisert
etter en tredelt modell; det man gjr fr, under og
etter arbeidet med en tekst.
Som skrivere benytter vi ulike skrivestrategier. Noen
skrivere er i stand til utarbeide en disposisjon som
de i grove trekk flger nr de utformer teksten sin,
mens andre skrivere ikke klarer forestille seg hvordan
teksten vil bli fr de skriver den. Bde planleggeren
og kaosskriveren finnes i hver enkelt klasse, og mange
elever vil befinne seg mellom disse ytterpunktene. I
noen grad kan elevene ves opp i planlegge tek-
stene sine, og elever som har utviklet et repertoar av
skrivestrategier str bedre rustet til variere strategi-
ene til ulike skriveforml. Skrivestrategier varierer ikke
bare fra person til person, men er ogs avhengig av
hva man skal skrive, hvor mye tid man har, hvem som
skal lese det alts hvilken skrivesituasjon man er i.
Et annet viktig moment for skriveopplringa som vi
vil trekke fram her, er at alle som skriver opplever pe-
riodisk skriveblokkering. Skriveblokkering er normalt!
Det er ikke bare noe jeg sliter med eller noe som
bare rammer den uerfarne skriver. Tipsene i heftet kan
vre til hjelp for arbeide med skrivingen underveis
gjennom varierte og strukturerte oppgaver. P den
mten vil elevene ve opp strategier, slik at de kan
overvinne den handlingslammelsen vi alle kan fle i
mtet med det store hvite arket som skal fylles med
tekst.
27
 I heftet har vi samlet en rekke tips til hvordan vi som
lrere kan lage varierte og meningsfulle skrive
oppgaver for elevene. For at en skrivesituasjon i skolen
skal oppleves som meningsfull er det viktig at lreren
har tenkt grundig gjennom oppgaven som elevene
fr: Hva er hensikten med oppgaven, og hvordan skal
dette kommuniseres til elevene? Et didaktisk hjelpe-
middel for reflektere over ulike skrivesituasjoner i
skolen er den skalte skrivetrekanten. Den er utviklet
av forskere i SKRIV-prosjektet (Smidt 2008, 2010), og
den deler skriving inn i tre aspekter forml, innhold
og form og illustrerer sammenhengen mellom dem.
Skrivetrekanten er utviklet med autentiske skrive
situasjoner som forbilde, og nr vi skriver utenfor
skolen alts ikke i opplringsyemed s har skri-
ving alltid et forml. Vi skriver fordi vi har behov for
skrive, og ofte er dette kommunikative forml. Enten vi
skriver et klagebrev p busstilbudet der vi bor, et refe-
rat etter et mte i foreldrerdet eller en tekstmelding
til en venn, er dette tekster med et reelt kommuni-
kativt innhold myntet p autentiske lesere. Mye av
den skrivinga vi driver med i skolen mangler denne
autentiske, kommunikative hensikten. SKRIV-forskerne
slr fast at tekstens forml har vrt underkommunisert
i skriveopplringa. Dette handler om sprsml som:
Hvorfor skriver eleven denne teksten?
Hva skal den brukes til?
Hvem skal lese den?
Hvordan skal den vurderes?
For de fleste tekster som skrives i skolen, vil lreren
vre mottaker, men i noen tilfeller kan det vre hen-
siktsmessig iscenesette skrivesituasjoner med andre
mottakere. Det kan blant annet oppleves som lite
meningsfylt skrive om et tema lreren er ekspert p.
28
Da fr lreren en dobbeltrolle, bde som mottaker av
tekstens innhold og som ekspert og vurderer av det
samme innholdet. For unng dette, kan elevene f
oppgaver som :
skrive brev til en spesiell person, firma eller offentlig
instans (f.eks. et klagebrev nr bussen ikke kommer)
forklare et faglig tema for andre elever, gjerne til
yngre elever som ikke har like mye kunnskap som
skriveren
skrive leserinnlegg til lokalavisa eller skoleavisa om
noe som engasjerer elevene
publisere innlegg til en gruppe som elevene flger
p twitter, facebook eller andre sosiale medier
publisere teksten i klasserommet for de andre
elevene, enten muntlig eller skriftlig
Med slike oppgavevinklinger fr teksten en au-
tentisk mottaker og skrivehandlingen et tydelig
definert forml. Dette kan bidra til unng skalte
tomgangstekster, det vil si tekster som ikke kommer
av flekken, som kun mter n leser og som ender i
skolesekken eller lrerens skuff. Elevene m ogs f
kjennskap til hva som skal skje med sluttproduktet.
Noen ganger skriver vi for reflektere og f tankene
ned p papiret, og ikke for at noen andre skal lese
teksten vr. I slike skrivesituasjoner er det unaturlig for
elevene skrive til eksterne mottakere, og det m de
vite nr de starter skrivingen sin.
Tekstens innhold har sammenheng med formlet
med teksten, det vil si hvem som er mottaker av tek-
sten, hvorfor eleven skriver teksten og hva den skal
brukes til. For skrive en god tekst, og for at skrivinga
skal oppleves som meningsfull, er det til stor hjelp at
eleven fr en tydelig og avgrensa oppgave. Elevene
m ogs hjelpes til f et relevant innhold gjennom

aktivere tidligere kunnskap og tilegne seg ny, f.eks.
gjennom ulike frskrivingsaktiviteter og hjelp til lete
i kilder.
Et eksempel p en oppgave som er tydelig avgrenset
og som mange elever kan ha noe si om, er hvis man
etter et besk i en dyrehage fr flgende oppgave:
Argumenter for eller imot at dyr kan holdes i bur.
For at elevene skal ha noe skrive om, er det viktig
at man samtaler om de inntrykkene man fikk under
besket fr elevene setter i gang med skrive. Denne
oppgaven er god fordi den er knyttet til en frskri-
vingsaktivitet: den er spesifikk, inviterer skriveren til
ta standpunkt, samtidig som det er et tema som
Skrivetrekanten
kan engasjere elevene. Et annet viktig moment er at
dette er en oppgave som ikke har en entydig fasit
som lreren besitter: det er ikke bare ett riktig svar,
noe som gjr at lreren fungerer som en relevant
mottaker av teksten. Til en slik oppgave kan man ogs
definere andre autentiske mottakere som elevene kan
henvende seg til, for eksempel kan elevene bli bedt
om skrive et brev der de argumenterer for sitt syn
til dyrehagen, til dyrevernsaktivister eller til politikere.
Denne typen argumenterende skriving kan brukes p
de fleste trinn.
Den tredje siden av trekanten, tekstens form, hand-
ler ikke om rigide sjangerkrav, men om gi elevene
29
 forbilder og mnstre for hvordan de skal skrive teksten
sin. Elevene trenger kunnskap om ulike sjangre, bde
fortellende tekster og argumenterende tekster. Barn
blir imidlertid tidlig kjent med ulike former for fortellin-
ger, men vi kan ikke forvente at elever p barnetrinnet
vet hvordan en argumenterende tekst ser ut. Elevene
m derfor f hjelp til se hva slags form en slik tekst
kan ha. Noen har kanskje opplevd at et ensidig fokus
p form og sjangerkrav kan vre begrensende og
hemme kreativiteten, s det er derfor viktig at man
viser de ulike mulighetene som finnes innenfor de
ulike formene for skriving i stedet for fokusere p
begrensningene.
For bli gode skrivere, er det viktig at man bde
leser mye og samtaler om tekster. Disse samtalene
br fokusere bde p innhold og p tekstens form.
Bruk av eksempeltekster og modellering er god hjelp
30
for alle. Svake skrivere er mer avhengige av og flger
ofte eksempeltekstene mer slavisk, mens mer erfarne
skrivere i strre grad er i stand til lsrive seg fra mn-
strene og vre kreative. Tekstens form str i et samspill
med tekstens forml og innhold.
I dette heftet er det samlet en rekke aktiviteter med
lesing, muntlighet og skriving som vil kunne bidra
til variert undervisning som tar sikte p utvikle
elevenes helhetlige tekstkompetanse. Tipsene kan
brukes som de er eller de kan tilpasses ulike fag og
undervisnings situasjoner der det leses, snakkes og
skrives. Utviklingen av elevenes helhetlige tekstkom-
petanse er noe av det viktigste vi driver med i skolen.
Den brede, helhetlige tekstkompetansen er en til-
gangskompetanse: ikke bare er det er en forutsetning
for all lring i skolen, det er ogs en forutsetning for
deltakelse arbeidslivet og for deltakelse i samfunnet.
Trondheim, 20.10.2011
Trygve Kvithyld
Referanser
Bker:
Birkenes og stensen (2006):
Underveis. Geografi 8.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Blichfeldt, Heggem og Larsen (2006):
Kontekst 810 Basisbok.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Bunting og Lund (2006):
Mill Mange Intelligenser Lringsstiler
Lringsstrategier.
Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon
Bunting og Knudsen (2011):
Blanke ark en ny sjanse.
Kristiansand: Hyskoleforlaget
Dysthe og Hoel (2010):
Skrive for lre. Skriving i hyere
utdanning.
Oslo: Abstrakt forlag
Hoel (2008):
Skriving ved universitet og hgskolar.
Oslo: Universitetsforlaget
Holm og Lkken (2007):
Zeppelin 6. Sprkbok.
Oslo: H.Aschehoug & Co
Lorentzen og Smidt (2008) (red.):
skrive i alle fag.
Oslo: Universitetsforlaget
Santa og Engen (1996):
Lre lre.
Stavanger: Stiftelsen dysleksiforsking
Skjnsberg (2006):
Underveis. Historie 8.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Smidt (2010) (red.):
Skriving i alle fag innsyn og utspill.
Trondheim: Tapir.
Wold (2010):
Idbok for skapende skriving.
Norsk kulturskolerd.
Artikler:
Andreassen og Strms (2009):
Lesestrategier i undervisningen
i Bedre skole 2-2009. Fagpressen.
Bunting (2006):
Lringsstrategier p ungdomstrinnet
i Helgevold og Engen (red.) Fagbok i
bruk Grunnleggende ferdigheter.
Nasjonalt senter for leseopplring og
leseforsking, Universitetet i Stavanger.
Helgevold (red) (2006):
vre i boka i Bok i bruk p femte
til sjuende trinn.
Nasjonalt senter for leseopplring og
leseforsking, Universitetet i Stavanger
Hertzberg (2006): Skrivekompetanse
p tvers av fag. I Elstad og Turmo (red):
Lringsstrategier: skelys p lrernes
praksis. Universitetsforlaget, Oslo.
Skjelbred og Aamotsbakken
(2008): Lesing av fagtekster som
grunnleggende ferdighet i fagene i
Bedre skole 4-2008. Fagpressen
Teigen (2009):
Leseopplring p ungdomstrinnet
alle faglreres ansvar! i Bedre skole
3-2009. Fagpressen
Nettsteder:
Bisonblikk p
www.skolenettet.no
(http://skolenettet.no/Web/
Veiledninger/Templates/
Pages/Chapter.aspx?id=69194&
epslanguage=NO )
Observert 10.03.11
Leseopplring p
www.lesesenteret.no
(http://lesesenteret.uis.no/
leseopplaering/ )
Observert 10.03.11
Writing to Read: Evidence for how
Writing can Improve Reading
(http://www.nwp.org/cs/public/print/
resource/3150)
Observert 09.10.11
Blanke ark (sesong 1, sendt hsten
2009) p http://webtv.tvnorge.
no (http://webtv.tvnorge.no/main.
aspx?level=blankeark)
En del av tipsene er hentet fra kurs som
ble gjennomfrt i forbindelse med
denne TV-serien.
Skrivesenteret nsker takke
Ragnhild Gunleiksrud Ystgrd,
lrer ved Vikhammer ungdoms
skole, for tips og gode ideer.
31
I SKRIVENDE STUND:

Hvordan overvinne skrivesperra?

Hvordan forst, lre og bruke fagbegreper?
Hvordan tenke med papir og blyant?
Hvordan leke fram skrivelyst og skriveglede?
Motivere og gi skrivemot?

Tipsene i dette heftet ble samlet og brukt p

Ny GIV-kursene i 20112013. De virker! Og de kan
brukes helt uavhengig av kurs. I alle skrivende
stunder:

SKRIVE LRE DELTA

Nasjonalt senter for skriveopplring og skriveforsking

Hgskolen i Sr-Trndelag
7004 Trondheim
www.skrivesenteret.no

ISBN 978-82-93194-00-2 (trykt)

ISBN 978-82-93194-01-9 (pdf)