Professional Documents
Culture Documents
Grammatica 1
Grammatica 1
no
Allora.no
Grammatica 1
Luca F. Usai
La grammatica di Allora.no
GRAMMATICA
Indice
Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet.
! PRIMA LEZIONE
I et språk finnes mange ord. Alle ord kan sorteres i forskjellige grupper.
Vi har for eksempel en gruppe ord vi kaller "substantiver", som består av alle de ordene vi bruker
for å gi navn til ting, personer eller dyr som er rundt oss. For eksempel: "Erik, hund, hus" er
substantiver.
En annen gruppe ord kalles "verb", og inkluderer alle ordene som vi bruker for å beskrive
handlinger. "Å spise", "å løpe", "å ta", alle disse er verb.
Hvis vi tenker på alle ordene som LEGO-klosser, er grammatikken en stor eske som inneholder alle
disse klossene. Noen av dem er reisverket, andre er tak, vinduer, dører, osv. Med klossene kan vi
bygge alt vi vil, kun fantasien setter grenser.
Det samme gjelder med språk. Hvis vi klarer å åpne LEGO-esken (grammatikken), kan vi bruke de
ulike klossene (verb, substantiv, osv) til å bygge (snakke og skrive om) hva vi vil.
Substantiver / I sostantivi
-o -a
-i -e
På italiensk deler vi substantiver i to grupper. Den første gruppen kaller vi "hankjønn" (maschile),
og den andre gruppen kaller vi "hunkjønn" (femminile). Når vi snakker om han- hunkjønn,
snakker vi ikke egentlig om fysisk kjønn. Det samme gjelder også på norsk. Når vi sier at "sol" er
hunkjønn (ei sol, sola), betyr ikke dette at sola på noen måte er knyttet til å være noe
"kvinnelig".
Alle navn/substantiver som slutter på "o" er hankjønn, mens de som slutter på "a" er hunkjønn.
På en måte er det italienske språket enklere enn det norske. På italiensk deler vi substantiver inn i
kun to grupper, mens norsk har tre grupper (han- hun- og intetkjønn).
I tillegg er det ofte mulig å "lese" kjønnet på et italiensk ord. Vi "leser" kjønnet ved å se på den
siste bokstaven.
For en italiener som ønsker å lære seg norsk kan ordet "bok" være hankjønn, hunkjønn og
intetkjønn. For en nordmann som vil lære italiensk kan ordet "libro" kun være hankjønn, fordi det
slutter på "o".
For å uttrykke flertall bruker vi "i" for de ordene som er hankjønn, og "e" for de som er hunkjønn:
2 libri (2 bøker);
2 penne (2 penner).
Hvis vi nå ser på skjemaet ovenfor, er det som befinner seg øverst entall, mens det som er nederst
er flertall. På venstre siden har vi hankjønnsendelser (lysblå bakgrunn), og på høyre siden har vi
hunkjønnsendelser (rosa bakgrunn).
-e -e Uregelmessige substantiver
-i -i Italiensk er et levende språk, og alle språk som er i daglig bruk utvikler
uregelmessigheter/ unntak som gjenspeiler måten folk snakker på.
En del av de italienske substantivene slutter dessverre ikke på "a" eller "o" i
entall.
Vi kan si at omtrent en fjerdedel av alle substantiver slutter på "e" i entall. I slike
tilfeller er det umulig å forstå om et ord er hankjønn eller hunkjønn.
Artikler / Gli articoli
På italiensk, som i de fleste europeiske språk, settes artikkelen foran substantivet. På norsk blir de
bestemte artiklene "en/ei" og "et" satt sammen med substantivet.
boken (norsk) - il libro (italiensk) - the book (engelsk) - le livre (fransk) - ...
For å velge den riktige bestemte artikkelen, må vi først se om substantivet/navnordet starter med
konsonant eller med vokal.
Nota bene: På italiensk har vi kun fem vokaler: A - E - I - O - U.
L' L' For substantiver/navnord som begynner med vokal, bruker vi "L med
apostrof" for begge kjønn i entall. For hankjønn flertall, bruker vi "GLI", mens for
GLI LE hunkjønn flertall bruker vi "LE".
For eksempel:
L' albero (treet), gli alberi (trærne);
L' ombra (skyggen), le ombre (skyggene);
L' amico (vennen), gli amici (vennene);
L' amica (venninne), le amiche (venninnene).
Dette unntaket gjelder svært få substantiver. Ord som begynner med x, y og z er svært få, og
ofte låneord. I andre tilfeller snakker ofte italienerne selv feil. Man kan høre et barn si "il zucchero"
istedenfor "lo zucchero". Dette skjer stadig oftere, og språkeksperter tror at bruk av artiklene LO/
GLI kommer til å bli valgfritt i nær fremtid. Allerede i dag er det ingen i Italia som sier eller skriver
"Lo pneumatico" (pneumatico = dekk). Hvis man søker på GOOGLE, finner man 4000 treff for "lo
pneumatico" og nesten 50.000 for "il pneumatico".
Italiensk er et levende språk i stadig endring. Når en feil er utbredt, blir den først tillatt og senere
akseptert som valgfri. I tillegg har vi ikke noe tilsvarende "norsk språkråd" eller "Académie
française" i Italia, og det er heller ikke slik at staten fastsetter med lov måten vi snakker eller
skriver på¹.
Legg merke til at vi bruker en del ikke-italienske ord, som for eksempel: "computer", "film", "super
market" og "würstel". Hovedregelen er at ikke-italienske substantiver får hankjønnsartikkel, og de
bøyes ikke i tall: "il computer - i computer", "il/i film", "il/ i super market" og "il/ i würstel".
Uttale / La pronuncia
Det italienske språket stammer fra den toskanske dialekten - som i flere århundrer ble brukt som
språk for vitenskap og litteratur - med en uttale som tilsvarer en litt mer sørlig italiensk aksent. Vi
sier også "lingua toscana in bocca romana" (toskansk språk i romersk munn).
I Italia har vi mange dialekter, men i motsetning til Norge og Sverige, blir ikke disse brukt i det
offentlige. Den felles italienske uttalen er den TV og radio formidler. Her ble det ofte ansatt
journalister fra Sør Italia. På grunn av dette kan vi si at vi har et skriftlig språk som stammer fra
en nesten nordlig dialekt (toskansk), samt en standard uttale som tilsvarer uttalen man finner
lenger sør i Italia.
Det italienske språket kan kalles et perfekt språk, hvor uttalen gjenspeiler måten man skriver på.
Dette vil si at vi har veldig få uttaleregler. Disse er stort sett knyttet til uttale av "c" og "g".
o uttales |å|;
u uttales |o|;
c + e uttales med en myk lyd: |tj| eller engelsk "church";
c + i uttales med en myk lyd: |tj| eller engelsk "chip";
c + h + e uttales med en hard lyd: |ke|;
c + h + i uttales med en hard lyd: |ki|;
g + e uttales med en myk lyd: |dz| eller engelsk "jerry";
g + i uttales med en myk lyd: |dz| eller engelsk "gin";
g + h + e uttales med en hard lyd: |g|eller engelsk "getaway";
g + h + i uttales med en hard lyd: |g|eller engelsk "give";
gl uttales med en |lj| lyd, som på norsk "millionær";
gn uttales med en |nj| som det franske ordet "cognac";
qu uttales med en |kw| lyd, omtrent som "queen" på engelsk.
Her er noen eksempler:
amico (venn) |amikå|, amici (venner) |amitji|, amica (venninne) |amika|, amiche (venninner) |
amike|, gioco (lek) |dziåkå|, gola (hals) |gåla|, giallo (gul) |dziallå|, gatto (katt) |gattå|, spaghetti
|spagetti|, gli amici (vennene) |lji amitji|, maglione (genser) |maljåne|, campagna (mark, land) |
kampanja|, montagna (fjell) |montanja|, quando (når) |kwandå|, quanto (hvor mye) |kwantå|.
For det som angår aksent/trykk, er det kun i få tilfeller pålagt å bruke aksent. Aksenten brukes
kun:
1. for å skille ord som skrives på samme måte, men som har forskjellig betydning:
si (man, seg) » sì (ja), è (er, å være) » e (og) li (bestemt artikkel) » lì (der);
2. når trykket faller på den siste bokstaven. Dette er svært uvanlig på italiensk. I dette
tilfellet bøyer vi ikke substantivet i kjønn og tall:
1 città, 2 città (en by, to byer), perché (hvorfor, fordi).
Ellers faller trykket vanligvis på nest siste stavelse (lasagne= la.sà.gne; amore= a.mò.re).
Begge disse to formene er riktige:
ESSERE
å være
(io) sono
Eksempler:
(tu) sei
(tu) sei Erik, lei è Hilde du er Erik, hun er Hilde.
(lui/lei) è
(noi) siamo
(io) sono stanco jeg er trøtt; (noi) siamo a casa vi er hjemme.
(voi) siete
(loro) sono
AVERE
å ha
(io) ho
obs!
(tu) hai
I noen få tilfeller bruker vi "å ha" istedenfor "å være", for eksempel:
(lui/lei) ha
(noi)
(io) ho 25 anni jeg er 25 år (gammel); (io) ho sete/fame jeg er tørst/sulten.
abbiamo
(voi) avete
(loro) hanno
ANDARE
å gå, å dra,
obs!
reise
Verbet "andare" betyr ikke bare "å gå". Det tilsvarer det engelske
(io) vado
verbet "to go", og kan brukes også når vi mener "å dra", "å reise", "å
(tu) vai
kjøre":
(lui/lei) va
(noi)
io vado in macchina jeg kjører bil; (loro) vanno a Roma de reiser/drar til
andiamo
Roma.
(voi) andate
(loro) vanno
VENIRE
å komme
(io) vengo
(tu) vieni
! Verbet "venire" brukes for å uttrykke bevegelse til et sted hvor den
(lui/lei)
personen vi snakker med befinner seg. Eksempel: "Io vado a casa tua" betyr
viene
"Jeg skal hjem til deg", mens "Io vengo a casa tua" betyr "Jeg skal hjem til
(noi)
deg mens du er hjemme".
veniamo
(voi) venite
(loro)
vengono
Det som kanskje kan hjelpe litt for å huske disse verbene, er at bøyningene ofte er de samme vi
bruker for regelmessige verb.
! SECONDA LEZIONE
Ubestemt artikkel / Gli articoli indeterminativi
Når vi velger ubestemt artikkel (på norsk: en, et, ei), må vi først se om ordet starter med en
konsonant eller med en vokal.
un una
For substantiver/navnord som begynner med konsonant, bruker vi "un" for hankjønnsord,
og "una" for hunkjønnsord.
For eksempel:
Un foglio (et ark), un cane (en hund);
Una ragazza (en jente), una luce (et lys);
un un'
For substantiver/navnord som begynner med vokal, bruker vi "un" for hankjønnsord og "un
med apostrof" for hunkjønnsord.
For eksempel:
Un anello (en ring), un errore (en feil);
Un' isola (en øy), un' ora (en time);
uno
! På italiensk har vi også en ubestemt artikkel i flertall, som vi kaller "PARTITIVO". Dette er
valgfritt og kan utelates. Vi lager ubestemt flertall ved å bruke preposisjonen "di" + bestemt
artikkel. Du kan lese mer om dette i leksjon 5.
Benektelse / La negazione
Benektelse på italiensk er ganske enkelt, man nekter noe ved å tilføye ordet "non" før et verb.
Ordet "non" tilsvarer det norske ordet "ikke". Pass på plassering av "non":
Io non vado al cinema domani (Jeg går ikke på kino i morgen).
Ordet "nei" tilsvarer ordet "no" på italiensk, mens ordet "ja" blir "sì". På italiensk finnes ikke noe
tilsvarende det norske "jo", vi sier bare "sì".
Det som karakteriserer italiensk er at vi kan benekte to ganger når vi bruker ordet "mai" (aldri),
nessuno (ingen), niente (ingenting). Dette kalles dobbel benektelse. Eksempel:
Luigi non prende mai la macchina per andare a lavoro. (Luigi tar aldri bilen for å reise på jobb).
Den litterære norske oversettelsen kan virke meningsløs:
"Luigi tar -ikke aldri- bilen for å reise på jobb».
Hvor ifra? =
Da dove vieni? Hvor kommer du ifra?*
Da dove?
Hvordan? =
Come va? (Hvordan går det?)
Come?
Når? =
Quando vieni a Roma? (Når kommer du til Roma?)
Quando?
Hvorfor? =
Perché non vieni con noi? (Hvorfor kommer du ikke med oss?)
Perché?
Hvilken/t? =
Quale è la tua matita? (Hvilken blyant er din?)
Quale?
Hvilke? =
Quali sono le tue chiavi? (Hvilke nøkler er dine?)
Quali?
Hvor mange? =
Quanti fratelli hai? (Hvor mange brødre har du?)
Quanti/e?
Hva? = Che
Che cosa mangi stasera? (Hva spiser du i kveld?)
cosa?
Hva slags? =
Che tipo di macchina guidi? (Hva slags bil kjører du?)
Che tipo?
vi snakker, er det bare ved hjelp av tonefallet vi kan gjenkjenne et spørsmål. Når du stiller et
spørsmål på italiensk, faller trykket på den siste delen av setningen. Eksempel:
Tu vai al cinema. (Du drar til kinoen).
Tu vai aL CINEMA? (Drar du til kinoen?)
! TERZA LEZIONE
-o -a - Hvis navnordet er hunkjønn entall "mela" (eple), blir også ordet "rosso" (rød)
hunkjønn entall:
-i -e
La mela rossa
- Hvis navnordet er hankjønn flertall "libri" (bøker), blir også ordet "rosso" (rød)
hankjønn flertall:
I libri rossi
Hver gang vi ønsker å understreke eierskap, bruker vi på norsk ord som: "min, din, sitt, hans, vårt,
deres ...osv.
På norsk kan slike ord stå foran eller bak et navnord. For eksempel, på norsk kan vi si både:
"boken min" og "min bok". På italiensk kan vi kun si "il mio libro".
Boken min = Il mio libro
! For dem som er interessert i grammatikk kan ordet "mio" bli både adjektiv og pronomen: I
denne setningen "il mio libro" er "il mio" et eiendomsadjektiv, fordi det beskriver ordet "libro" som
"min". Hvis vi ser på denne setningen: "Questo è il mio" (dette er min) er ordet "il mio" et
pronomen fordi det erstatter ordet "libro".
Også på italiensk bøyer vi "min, din..., vår, deres" i kjønn og tall.
il la
i le
Vi sier for eksempel:
- il nostro - (vår, vårt)
- la nostra - (vår)
- i nostri - (våre)
- le nostre - (våre)
Nota bene: artikkelen er alltid en av de fire vi bruker med ord som begynner med en konsonant
(il, la, i, le).
(sin, sitt,
min, din,
sine,
vår, vårt,
mitt,
ditt,
(deres)² (deres)³
dens, våre
mine dine
dets)¹
Nota bene:
1. På italiensk har vi ikke hans og hennes.
2. Vostro/a/i/e tilsvarer "your/yours" på engelsk, eller "dokkers, dykkar" i enkelte norske dialekter og
nynorsk.
3. Loro bøyes ikke i kjønn og tall, og tilsvarer "their/theirs" på engelsk, eller "demsis, dems, demmers,
demses, deses, deira" i enkelte norske dialekter og nynorsk.
! Litt mer om "Hans" og "Hennes"
Disse to formene finnes ikke på italiensk. For å si "hennes bok" sier vi "sin bok", eller på italiensk:
Il suo libro. "Suo" er styrt av ordet "libro" som bestemmer kjønn og tall.
Husk "Suo" følger samme kjønn og tall som det ordet som kommer etterpå. I dette tilfellet er
"libro" hankjønn, og vi bruker hankjønn "suo", selv om man på norsk bruker hunkjønn "hennes"
når man mener at det er en kvinne som eier boken. På grunn av dette er det feil å si: "la sua
libro".
Å ikke ha ordene "hennes, hans" kan i enkelte tilfeller skape misforståelser. Se her:
"Di chi è il libro? È il suo. Suo? Il suo di chi? Il suo di lei!"
("Hvem er det sin bok? Det er sin. Sin? Hvem sin? Sin til henne!").
Andre eksempler:
Monica ha un gatto. Il suo gatto è nero.
(Monica har en katt. Hennes katt er sort).
Antonio ha una macchina. La sua macchina è rossa.
(Antonio har en bil. Hans bil er rød).
! UNNTAK
Ved navnord som beskriver en familietilhørighet i entallsform (slektskapsord som: sønn, nevø,
tante, bestefar, mor osv) dropper vi artikkelen. Eksempel: "mia sorella" (min søster). Vi sier ikke:
"la mia sorella", men vi kan si - kun i flertall -"le mie sorelle, i miei fratelli..." (søstrene mine,
brødrene mine...). Denne regelen gjelder ikke når man bruker "Loro". Vi sier: "Il loro
fratello" (deres bror).
! QUARTA LEZIONE
Nota bene: hovedverbet bøyes ikke, vi sier heller ikke på norsk "jeg vil lærer". Det samme gjelder
med italiensk. For eksempel, er det feil å si: "io voglio imparo".
I kun ett tilfelle kan vi utelate et hovedverb rett etter verbet "volere". Dette skjer med verbet
"avere" (å ha).
Det er feil å si:
(Io) voglio avere una pizza.
(Jeg vil ha en pizza).
Det er riktig å si:
(Io) voglio (-) una pizza.
Vi kan også si at verbet "volere" kan oversettes med både "å ville" og "å ville ha" på norsk.
! VOGLIO og VOGLIA
Både på italiensk og norsk har vi to valg når vi skal uttrykke ønske eller vilje. Vi kan si både "jeg vil
gjøre det" og "jeg har lyst til å gjøre det".
For å si "jeg har lyst til/på" på italiensk, sier vi "ho voglia di". Ordet "voglia" betyr "lyst", og må
ikke forveksles med ordet "voglio" som betyr "jeg vil".
For eksempel:
(Io) voglio andare in spiaggia. (Jeg vil gå på stranden).
(Io) ho voglia di andare in spiaggia. (Jeg har lyst til å gå på stranden).
(Io) ho voglia di gelato. (Jeg har lyst på is).
! QUINTA LEZIONE
Preposisjoner "per, a, in" i de tre følgende tilfellene oversettes kun med preposisjonen "til" på
norsk:
Parto per Roma. (Jeg reiser til Roma).
Vado a Roma. (Jeg drar/reiser til Roma).
Vado in Italia. (Jeg drar/reiser til Italia).
Den beste måten å lære å bruke preposisjoner er å ikke være redd for å snakke feil. Det
er bare med tid og erfaring at man kan mestre bruk av preposisjoner.
I denne oversikten finnes noen eksempler på hvordan vi bruker disse åtte små ordene:
DI
Preposisjonen "di" brukes for å angi eiendomsforhold:
Il libro di Marco è vecchio. (Marco sin bok - Marcos bok - Boken til Marco er gammel).
For å beskrive hva en ting består av:
Un pezzo di carta. (Et stykke papir/ A piece of paper).
Fatto di legno. (Laget av treverk).
Un anello di argento. (En sølvring).
Un bicchiere di vino bianco. (Et glass hvitvin).
Il sole di primavera. (Vårsol).
Ved tidsuttrykk:
di giorno, di sera, di notte, di giovedì. (Om dagen, om kvelden, om natten, hver torsdag).
Nota bene: på torsdag = giovedì.
Nota bene: med årstider bruker vi "in": in inverno, in primavera, in estate, in autunno (Om
vinteren, om våren, om sommeren, om høsten).
Om opprinnelsessted:
Sono di Roma. (Jeg er fra Roma).
A
Preposisjonen "a" brukes om navn på byer, bydeler og små øyer:
Vado a Perugia. (Jeg drar til Perugia).
Linda abita a Capri. (Linda bor på Capri).
For å snakke om et sted (både som destinasjon og opphold):
Noi andiamo a casa/ a scuola/ a letto. (Vi går hjem/ til skole/ til sengs).
Siamo a casa / a scuola/ a letto. (Vi er hjemme/ på skole/ i sengen).
For å vise til en destinasjon/mål:
Loro parlano a tutti gli studenti. (De snakker til alle studentene).
Lei presta un libro a Monica. (Hun låner en bok til Monica).
In aereo da Roma a Venezia. (På fly fra Roma til Venezia).
Når vi leser klokken eller snakker om tid:
Gli amici vengono alle (a+le) ore quattro. (Vennene kommer klokken fire).
Il film finisce a mezzanotte. (Filmen slutter ved midnatt).
Il corso inizia a settembre e finisce a Natale. (Kurset begynner i september og slutter til jul).
Nota bene: Vi sier kun "lunedì", "martedì", "mercoledì", "giovedì", "venerdì", "sabato", "domenica",
(mandag, tirsdag, onsdag...) uten preposisjon, også når vi mener "på mandag, på tirsdag ...osv).
Ved verb som må ha preposisjonen "til" før objektet:
Enrico scrive a suo padre. (Enrico skriver til faren sin).
Lei telefona a Marcello. (Hun ringer til Marcello).
DA
brukes for å angi en stedsopprinnelse og begynnelse av et tidspunkt:
Viene da Oslo in treno. (Hun kommer fra Oslo med tog).
Il formaggio viene dal (da+il=dal) Gudbrandsdalen. (Osten kommer fra Gudbrandsdalen).
Aspettano da mezzogiorno. (De venter fra kl. 12:00)
Når vi snakker om en person knyttet til et sted (tilsvarende "hos" på norsk):
Compro il pane da "Pane Buono". (Jeg kjøper brød hos "Pane Buono").
Dormo da Mario stanotte. (Jeg sover hos Mario i natt).
Pass på at vi ikke skiller mellom "destinasjon = til" og "opphold = hos":
Som vi ser tar preposisjonene "di" og "in" en annen form når “di” slår seg sammen med en
artikkel. "Di" blir "de" og "in" blir "ne".
Å lære å bruke sammensatte preposisjoner og artikler er lettere enn å finne den riktige
preposisjonen. En student som nettopp har begynt å lære italiensk behøver ikke bruke så mye tid
på å lære disse sammensetningene utenat. Det viktigste er å forstå logikken, og å kunne
gjenkjenne disse små ordene i en tekst. Sammensetningen skjer deretter nesten automatisk.
Sammensetningen:
Hvis vi for eksempel skal si "jeg går i parken" på italiensk, må vi først finne ordet "park" på
italiensk. "Park" heter "Parco". Dette er et hankjønnsord entall, fordi det slutter på "-o". Deretter
må vi finne den riktige bestemte artikkelen som står før ordet "parco". Den riktige artikkelen er
"il", dvs: "il parco" = "parken".
Nå kan vi oversette hele setningen:
(Io) Vado in + il parco.
in + il = "ne" + il = nel
Vado nel parco = Jeg går i parken.
Her er det andre eksempler:
Il cane della (di+la=della) mia amica. (Hunden til min venninne).
Domani andiamo al (a+il=al) cinema. (I morgen drar vi på kino).
Gli orsi sono nel (in+ il=nel) bosco. (Bjørnene er i skogen).
La penna è sulla (su+la=sulla) poltrona. (Pennen er på sofaen).
*Nota bene: Vi bruker ikke artikkel foran personnavn (Luigi, Olav, Maria...), navn på byer
(Oslo, Venezia...), og navn på steder vi har en tilknytning til (hjem, kontor, stue… osv).
! NÅR MÅ VI BRUKE SAMMENSETNINGEN?
Når vi bruker artikkelen foran et navnord, er det fordi vi ønsker å uttrykke at det handler om et
annet sted enn det stedet vi vanligvis er knyttet til.
For eksempel: vi kan ikke si "io sono alla casa.". I så fall må vi forvente oss et spørsmål som "Alla
casa di chi?" (i huset... hvem sitt hus?) eller "Alla casa dove?" (i huset... hvor?). Når vi bruker en
sammensetning (preposisjon + bestemt artikkel), må vi bestemme videre hva vi snakker om.
Sono a casa. (Jeg er hjemme).
Sono alla (a+la=alla) casa in montagna. (Jeg er i huset - på hytten- på fjellet).
! PARTITIV
For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at preposisjonen "di" sammen med
bestemte artikler brukes også for å lage det som kalles "delingsartikkel" (ubestemt artikkel i
flertall), også kalt "partitiv".
Eksempel:
una pera (en pære), la pera (pæren), delle pere (noen pærer).
Ved substantiver som ikke kan telles: il caffè (kaffen), del caffè (litt kaffe).
Partitivet er ikke obligatorisk på italiensk. Vi kan også si:
una pera (en pære), la pera (pæren), qualche pera (noen pærer).
Ved substantiver som ikke kan telles: il caffè (kaffen), un po' di caffè (litt kaffe).
I vår nettbutikk finner du «Le preposizioni italiane» med flere oppgaver med fasit.
! SESTA LEZIONE
-ARE +ato
-ERE +uto
-IRE +ito
For eksempel:
Parlare blir: Parlato (snakket)
Dormire blir: Dormito (sovet)
Cantare blir: Cantato (sunget)
Sapere blir: Saputo (visst)
Andare blir: Andato (gått)
Partisippet i hovedverbet forandrer seg ikke. Det eneste vi bøyer er hjelpeverbet:
Husk å bruke "andare" for å uttrykke grammatisk bevegelse (fra eller til et sted):
Å KJØRE ET KJØRETØY
å kjøre til et sted (bevegelse) = andare in macchina -> Lui è andato in macchina da Oslo a Bergen.
å kjøre på/i (ikke bevegelse) = guidare -> Lui ha guidato per sei ore.
Å SYKLE
å sykle til et sted (bevegelse) = andare in bicicletta -> Lei è andata in bicicletta a scuola.
å sykle på/i (ikke bevegelse) = pedalare -> Lei ha pedalato per due chilometri.
Å SEILE
å seile til et sted (bevegelse) = andare in barca -> Anna e Lisa sono andate in barca a Røst.
å seile på/i (ikke bevegelse) = navigare -> Anna e Lisa hanno navigato per molte ore.
Å FLY
å fly til et sted (bevegelse) = andare in aereo -> Rosa e Carlo sono andati a Pisa in aereo.
å fly på/i (ikke bevegelse) = volare -> Rosa e Carlo hanno volato in classe economica.
Å GÅ PÅ SKI
(bevegelse) = andare con gli sci a -> Loro sono andati con gli sci al turisthytte.
(ikke bevegelse) = sciare -> Kjetil ha sciato insieme a Petter.
Å REISE
å reise til et sted (bevegelse) = andare (*) -> Caterina è andata in Nuova Zelanda nel 2015.
å reise (ikke bevegelse) = viaggiare -> Caterina ha viaggiato molto nel 2015.
(*) obs! Verbet "partire" betyr: å reise fra, å reise bort, å dra av sted, å dra av gårde. Verbet
partire er et bevegelsesverb og tar essere som hjelpeverb.
! UREGELMESSIG PARTISIPP
Også på italiensk har noen verb et uregelmessig partisipp. Her er en liste med de meste brukte:
å lukke/ lukket/
Chiudere chiuso Scegliere å velge scelto valgt
stenge stengt
veduto/
Leggere å lese letto lest Vedere å se sett
visto
! SETTIMA LEZIONE
Vi sier for eksempel:
Luisa fa un vaso di terracotta. (Luisa lager en vase med terra-cotta).
Loro fanno un buon lavoro. (De gjør en god jobb).
Utfordringen med verbet "fare" er at dette verbet brukes mer på italiensk enn på norsk.
! Bruk av verbet "fare"
I noen tilfeller kan vi bruke "fare" når det brukes et annet verb eller uttrykk på norsk:
1) når vi mangler et verb som beskriver en handling:
For eksempel verbet "å dusje eller å bade" finnes ikke på italiensk, så vi er nødt til å uttrykke noe
som tilsvarer "å ta en dusj, å ta et bad". I slike tilfeller bruker vi ofte verbet "å ta" på norsk, mens
på italiensk bruker vi verbet "fare":
Simona fa una doccia. (Simona tar en dusj).
Io faccio un bagno caldo. (Jeg tar et varmt bad).
Loro fanno una pausa. (De tar en pause).
Facciamo un giro a piedi o in bicicletta? (Skal vi ta en gåtur eller en sykkeltur?).
Tu fai una foto. (Du tar et bilde).
Nota bene: Vi sier "fare colazione" (å spise frokost) og "preparare la colazione" (å lage frokost).
Når vi snakker om å spise middag bruker vi verbet "pranzare" eller "cenare" når vi mener "å spise
kveldsmat". Å lage middag/kveldsmat blir "fare eller preparare il pranzo/la cena".
2) når vi snakker om å trene:
Faccio nuoto due volte alla settimana. (Jeg svømmer to ganger i uken).
Federico fa calcio e tennis. (Federico trener fotball og tennis).
Legg merke til forskjellen mellom de to følgende setningene:
Mario nuota. (Mario svømmer, det er noe han gjør på dette tidspunktet).
Mario fa nuoto. (Mario pleier å trene svømming, men kanskje ikke akkurat nå).
3) når vi snakker om utøvelse av et yrke:
Paolo fa il medico. (Paolo er lege).
Cristina fa l'avvocato. (Cristina er advokat).
Legg merke til forskjellen mellom disse to setningene:
Mario è un avvocato. (Mario er advokat, men han jobber kanskje med noe annet eller er
pensjonert).
Mario fa l'avvocato. (Mario jobber som advokat).
4) i noen uttrykk når vi snakker om været:
Oggi fa caldo/ freddo. (I dag er det varmt/ kaldt).
Fa bel/ brutto tempo. (Det er pent/ dårlig vær).
Che tempo fa? (Hvordan er været?)
5) i en rekke faste uttrykk:
Fare colazione = å spise frokost.
Fare da bravo = å være snill.
Fare silenzio = å være stille.
Fare finta di... = å late som...
Fare la fila = å stå i kø.
Fare vedere = å vise noe til noen.
Fare visita a = å besøke en person (visitare = å besøke et sted).
Fare la barba = å barbere seg.
Fare passare = å la noen gå forbi.
Fare una passeggiata* = å spasere, å gå en tur.
Fare una chiacchierata* = å slå av en prat.
*Nota bene: vi kan også bruke verbet "passeggiare" og verbet "chiacchierare".
! OTTAVA LEZIONE
Stia
(noi) (Vi står/ blir)
mo
Stan
(loro) (De står/ blir)
no
For å være sikker på at verbet "å bli" kan oversettes til "stare" på italiensk, kan vi sjekke om det
på engelsk går an å bruke verbet "to stay". Dersom svaret er positivt, kan vi bruke "stare" på
italiensk.
I kveld blir jeg hjemme = This evening I'll stay/I'm going to stay at home = Stasera sto a casa.
Jeg blir her og venter = I stay here and wait = Sto qui e aspetto.
I disse tilfellene kan vi ikke oversette "å bli" med "stare", eller med "to stay":
Jeg blir med deg på kino = I come with you to the cinema = Vengo con te al cinema.
Det blir varmt i dag = It's going to be warm today = Farà caldo oggi.
I disse tilfellene oversettes "å befinne seg / å ligge" med verbet "stare":
Il maglione sta nel cassetto. (Genseren ligger i skuffen).
Luca sta in Irlanda. (Luca er/ befinner seg i Irland).
Her er noen eksempler på når "stare" oversettes med "å stå" på norsk:
Come stai? (Hvordan står det til?).
Sto in piedi e ascolto. (Jeg står og lytter).
Sta a te decidere. (Det står til deg å bestemme).
Stare in piedi. (Å stå).
! I disse tilfellene bruker vi verbet "diventare" (å bli til) istedenfor verbet "stare":
Sei diventato grande. (Du har blitt stor).
La carta diventa gialla al sole. (Papir blir gult i sola).
GERUNDIUM (AKKURAT NÅ)
Verbet "stare" brukes som hjelpeverb for å lage en tidsform som ofte brukes på engelsk (Present
Continuous). Denne tidsformen eksisterer ikke på norsk, og oversettes med vanlig presens:
I am eating my ice cream = Jeg spiser isen min / Jeg holder på med å spise isen min.
Gerundium brukes for å uttrykke en handlig som tar tid og som pågår mens vi snakker. På norsk
kan vi si "holder på med noe, å være i gang med noe", eller vi kan bruke verbene "sitter",
"ligger", "står", "driver" og "går" sammen med et annet verb:
Sto guardando la TV. (Jeg sitter og ser på TV).
Sto riparando la bicicletta. (Jeg driver og reparerer sykkelen).
På fransk tilsvarer denne formen "je suis en train de + infinitiv".
På italiensk oversettes den tilsvarende engelsk "ing-formen" med bøyninger "-ando" eller "-endo", i
forhold til hvilken gruppe et italiensk verb tilhører:
-ARE -ando
-ERE -endo
-IRE -endo
og som hjelpeverb bruker vi "stare". Setningen ovenfor blir:
Sto mangiando il mio gelato = I am eating my ice cream.
Her er andre eksempler:
(Io) sto parlando = I am talking (Jeg holder på med å snakke/Jeg er i gang med å snakke / Jeg
snakker nå).
(Tu) stai scrivendo = You are writing (Du sitter og skriver/ Du skriver nå).
Nota bene: "-ando" og "-endo" brukes for alle verb, også for dem som er uregelmessige. Man kan
også bruke gerundium uten stare, eksempel: leggendo, lui impara molto (ved å lese, lærer han
mye).
! STARE PER (OM ET ØYEBLIKK, PÅ KORT TID)
Når vi ønsker å si at vi er "i ferd med" eller "på vei til" å gjøre noe, bruker vi uttrykket "stare
per". Etter "stare per" kommer et "hovedverb" som ikke er bøyd (infinitiv). For eksempel:
Sto per uscire. (Jeg er i ferd med å gå ut / Jeg er på vei til å gå ut)
Sta per arrivare un temporale. (Det er i ferd med å komme tordenvær).
Stanno per tornare a casa. (De er i ferd med å komme hjem / De er på vei hjem).
Denne formen tilsvarer engelsk: " I'm about to + infinitiv", eller fransk: «je suis sur le point de +
infinitiv» (eller: "futur proche").
! NONA LEZIONE
å skulle
Nota bene: vi bøyer ikke hovedverbet, men kun modalverbet: io posso parlare, tu puoi parlare,
lui può parlare, osv.
Modalverbene brukes foran et annet verb (hovedverbet) for å forandre betydningen av dette:
Io devo parlare l´italiano = (jeg bør/må*, det er pålagt, jeg skal gjøre det)
Hovedverbet "parlare" er alltid det samme, men ved å endre modalverbet, gir vi setningen
forskjellige betydninger.
Vi kan nesten si at modalverbene er et slags "beskrivelsesord" som brukes sammen med et verb
for å gi dette en annen mening, eller en annen nyanse.
! POTERE OG SAPERE
Det er forholdsvis enkelt å lære å bruke de fire italienske modalverbene. Den eneste utfordringen
er å lære å skille mellom bruk av "potere" og "sapere", siden man på norsk oversetter begge med
"å kunne".
Her kan vi si at det italienske språket er mer presist enn det norske. La oss ta et eksempel. Hvis en
sier på norsk:
"Jeg kan kjøre bil", kan dette oppfattes på to måter:
A) Jeg får lov til det, fordi jeg er over 18, eller fordi jeg ikke har drukket alkohol.
B) Jeg kan det, fordi jeg har lært å gjøre det.
På italiensk bruker vi "potere" for å mene "å kunne = å få lov til / å ha mulighet til" og "sapere"
kun når vi mener "å kunne = å beherske".
Setningen "Jeg kan kjøre bil" kan oversettes til italiensk på to måter:
A) Io posso guidare la macchina = Jeg får lov til det.
B) Io so guidare la macchina = Jeg kan det, jeg har lært det.
! DECIMA LEZIONE
questo questa
questi queste
Eksempler:
Questo è il mio libro. (Dette er min bok).
Queste sono le mie amiche. (Disse/dette er mine venninner).
Questi sono i tuoi? (Er disse dine?)
Questa signora vuole parlare con te. (Denne damen vil snakke med deg).
Questo/a/i/e brukes også når vi snakker om tid:
Quest'anno vado in vacanza in Liguria. (I løpet av dette året reiser jeg på ferie til Liguria).
Questa settimana ho molto da fare. (Denne uken har jeg mye å gjøre).
Questa sera (eller forkortet: stasera) guardo un film in TV. (I kveld ser jeg en film på TV).
! For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at når questo/a/i/e står før et
substantiv, har vi et påpekende adjektiv. Når questo/a/i/e erstatter et substantiv, har vi et
påpekende pronomen.
Når vi viser til en ting eller en person som ikke befinner seg i nærheten av oss, kan vi på norsk si
"den (der), det (der), de (der)", eller på engelsk "that, those".
På italiensk bruker vi "quello/a/i/e":
quello quella
quelli quelle
Eksempler:
Quello vicino alla porta è il mio. (Det i nærheten av døren er mitt).
Quella bambina è la figlia di Martino. (Den jenten der, er datteren til Martino).
Quelli non sono i miei. (De er ikke mine).
Queste o quelle? (Disse her eller de der)?
! "Quello" og "quelli" bøyes i forhold til artikkelen, når disse brukes foran et substantiv:
il bambino -> quel bambino;
i bambini -> quei bambini;
l'amico -> quell' amico;
gli amici -> quegli amici;
lo studente -> quello studente.
HER, HIT, DER og DIT (stedsadverb)
På italiensk bruker vi ordet " qua " for å mene både "her" og "hit". Ordet " là " brukes for å mene
"der" eller "dit".
Eksempler:
Là ho mangiato un buon gelato. (Der har jeg spist en god is).
Qua in Norvegia la frutta è cara. (Her i Norge er frukten dyr).
Qua og là kan også brukes sammen med questo/a/i/e og quello/a/i/e:
Eksempler:
Quello là è grande. (Den der er stor).
Questo qua è buono. (Denne her er god).
Vi kan også bruke "qui" og "lì" som er synonymer for "qua" og "là".
! "C'è" og "Ci sono"
Disse to formene er lett å blande på italiensk.
Konstruksjonen "det er" (på engelsk: "it is", på fransk: "il est, c´est") oversettes til italiensk med
bare verbet "è", siden vi på italiensk ikke behøver å bruke et subjekt-pronomen (jeg, du, han...)
før verbet.
Når "det er" kan oversettes til engelsk med "there is / there are", eller på fransk med "il y a",
bruker vi på italiensk pronomenet "ci" (der):
C`è = det(der) er = det finnes (= there is)
Ci sono = det(der) er = det finnes (= there are)
Eksempler:
È lunedì. (Det er mandag).
La casa di Antonio è bella. È una villetta. (Huset til Antonio er fint. Det er et rekkehus).
Ci sono molte persone qua. (Det er, det finnes mange personer her).
C'è un quaderno sul tavolo. (Det er, det finnes en skrivebok på bordet).
Ci sono due libri sul tavolo. (Det er, det finnes to bøker på bordet).
Che cosa è? (hva er det?).
Che cosa c'è? (hva er det i veien? = hva er galt?). Oggi c'è sole ma c'è anche vento. (I dag er
det sol, men også vind).
! "Quello" eller "Lo"? (Påpekende pronomen eller vanlig pronomen?)
På norsk kan "det" bety også "quello/a", eller erstatte noe vi snakker om (i leksjon 18 kan du
finne mer om bruk av pronomener). Eksempler:
Quello è bianco. (Det der er hvitt).
Elisa prende quello. (Elisa tar det = Elisa tar det der).
Elisa lo prende. (Elisa tar det = Elisa tar den).
Quel tavolo. (Det bordet).
Questo tavolo. (Dette bordet).
! UNDICESIMA LEZIONE
Preteritum / L'imperfetto
Preteritum er lett å bøye, og har regelmessig bøyning for alle verb inkludert de som er
uregelmessige. Det eneste unntaket er verbet "å være" (essere).
For å bøye et verb til imperfetto, tar vi vekk "re" fra infinitivsformen (ubøyd form), og tilsetter:
-vo, -vi, -va, -vamo, -vate, -vano
Eksempel:
Parlare -> vi fjerner bare "re"
Stammen blir "parla-"
Parlavo - jeg snakket
Parlavi - du snakket
Parlava - han/hun snakket
Parlavamo - vi snakket
Parlavate - dere snakket
Parlavano - de snakket
Disse bøyningene er lette å huske. Hvis vi fjerner bokstaven " v " blir bøyningene nesten lik de vi
bruker for å bøye verb i presens (parlo, parli, parla, parliamo, parlate, parlano).
Også uregelmessige verb bøyes på samme måte. For eksempel "å komme" (venire):
Venire -> vi fjerner bare "re"
Stammen blir "veni", og vi tilsetter -vo, -vi, -va, -vamo, -vate, -vano
Venivo - jeg kom
Venivi - du kom
Veniva - han/hun kom
Venivamo - vi kom
Venivate - dere kom
Venivano - de kom
Det eneste unntaket er verbet "essere" (å være), som bøyes slik:
Ero - jeg var
Eri - du var
Era - han/hun var
Eravamo - vi var
Eravate - dere var
Erano - de var
! BRUK AV PRETERITUM
Når vi på italiensk snakker om ting som skjedde i fortid, er det en hovedregel å bruke perfektum.
Denne regelen gjelder også når vi på norsk bruker "preteritum".
Når vi på norsk sier:
I går spiste jeg en pizza.
sier vi på italiensk:
Ieri ho mangiato una pizza. (I går har jeg spist en pizza).
Nota bene:
"Jeg spiste" er preteritum ("imperfetto" på italiensk)
"Jeg har spist" er perfektum ("passato prossimo" på italiensk)
Sammenlignet med det norske og det engelske språket, brukes preteritum forholdsvis sjelden på
italiensk. Vi kan si at vi bruker preteritum kun når vi forteller om en bakgrunn som står bak en
hendelse.
For å være mer nøyaktig kan vi si at vi bruker preteritum i disse to tilfellene:
1) For å beskrive en tilstand (en situasjon) i fortid,
eller bedre, for å fortelle om en bakgrunn til en hendelse:
Pioveva quando io sono arrivato. (Det regnet da jeg kom).
Nota bene: vi bruker perfektum som er hovedregel "io sono arrivato", og preteritum "pioveva" for å
beskrive bakgrunnen bak hendelsen "sono arrivato".
2) Når vi snakker om en handling som gjentok seg i fortid (vaner).
Dette tilsvarer bruk av "pleide å" på norsk:
Ogni fine settimana andavo dai miei nonni. (Hver helg pleide jeg å reise til mine besteforeldre).
! BRUK AV PERFEKTUM OG PRETERITUM
For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at verbtiden perfektum brukes i nesten alle
språk for å beskrive en handling som startet i fortid og som fremdeles har en påvirkning i nåtid.
Denne regelen gjelder dessverre ikke på italiensk. På italiensk bruker vi perfektum for
handlinger eller hendelser som er avsluttet i fortid, uavhengig av om resultatet forekommer
eller ikke i nåtid. Vi sier at perfektum viser til en "perfekt" handling som startet og sluttet i fortid.
Preteritum - som på norsk brukes for avsluttede handlinger eller tilstander - brukes på italiensk
kun når vi beskriver noe som har hatt en tidsvarighet i fortid (en situasjon, en vane eller en
handling som gjentok seg i fortid).
Det kan hende at vi i den samme setningen kan bruke både perfektum og preteritum dersom vi
beskriver både handlinger (=perfektum) og tilstand (=preteritum).
Husk!
perfektum: for avsluttede handlinger og hendelser i fortid;
preteritum: for beskrivelser av en bakgrunn, vaner eller tilstand i fortid.
Her er noen eksempler:
- Ho comprato questo libro (avsluttet handling = perfektum), quando collezionavo i francobolli
(vane = preteritum).
- Marco era triste (beskrivelse av en tilstand) e non è andato a scuola (avsluttet handling).
- Quando ero bambino (beskrivelse av en tilstand), andavo a letto presto (vane).
- Mia nonna faceva il pane in casa ogni sabato mattina (vane).
- Quando ho compiuto 5 anni (avsluttet handling), mia mamma ha fatto una grande torta
(avsluttet handling).
- L'anno scorso siamo andati in vacanza in Francia (avsluttet handling). Mangiavamo sempre in
un piccolo ristorante vicino al mare (vane).
- Ieri notte abbiamo visto una stella cadente (avsluttet handling).
- Gli antichi romani costruivano enormi acquedotti e strade (vane).
- Gli antichi romani hanno costruito il Colosseo (avsluttet handling).
- C'era una volta Askeladden... (bakgrunn/beskrivelse av en tilstand).
- Ieri ero molto contento (beskrivelse av en tilstand) quando ho saputo dell'aumento di stipendio
(avsluttet handling).
- Non sono andato al corso di italiano (avsluttet handling) perché ero molto stanco (beskrivelse
av en tilstand).
- Mentre loro giocavano a carte (beskrivelse av en tilstand), io ho deciso di andare a fare una
passeggiata (avsluttet handling).
! Nota bene: Det kan forekomme noen forskjeller for bruk av perfektum og preteritum på
italiensk i forhold til norsk eller engelsk. Når vi snakker om noe vi gjør fremdeles bruker vi presens.
For eksempel når vi sier hvor vi bor og hvor lenge vi har bodd et sted, bruker vi presens:
Io abito a Oslo. (Jeg bor i Oslo).
Io abito a Oslo da 3 anni. (Jeg har bodd i Oslo i tre år).
Vi bruker perfektum kun for å mene at vi ikke lenger bor i Oslo:
Nel 1994 ho abitato a Oslo. (I 1994 bodde jeg i Oslo).
! DODICESIMA LEZIONE