Grammatica 2

La grammatica di Allora.
no
Allora.no
Grammatica 2 Luca F. Usai

La grammatica di Allora.no
GRAMMATICA
! livello A2
Indice
Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig p nettet.
Lezione: Tema: Pagina:

Lezione 13 il verbo piacere 3
Lezione 14 la comparazione 4
Lezione 15 i verbi capisco, finisco, preferisco 7
Lezione 16 le espressioni di tempo 8
Lezione 17 altri verbi irregolari 11
Lezione 18 i pronomi diretti e indiretti 14
Lezione 19 limperativo 17
Lezione 20 il futuro e il condizionale 19
Lezione 21 i principali tempi dei verbi 22
Lezione 22 le congiunzioni e le preposizioni improprie 24
Lezione 23 gli avverbi 27
Lezione 24 i pronomi e gli aggettivi indefiniti 32
HUSK: Ikke glem laste ned Schede semantiche med oppgaver.
Alt innholdet p www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora
Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 !2 Finn oppgaver p Allora.no

! TREDICESIMA LEZIONE
Il verbo "piacere"
Verbet "piacere" kan oversettes til norsk med " behage" eller " vre likt". Dette verbet hrer til
"-ere" -gruppen:
(io) Piacci o (Jeg behager noen/ Jeg er likt av noen)
(tu) Piac i (Du behager noen/ Du er likt av noen)
(lui/lei) Piac e (Han-Hun behager noen/ Han-Hun er likt av noen)
(noi) Piacc iamo (Vi behager noen/ Vi er likt av noen)
(voi) Piac ete (Dere behager noen/ Dere er likt av noen)
(loro) Piacci ono (De behager noen/ De er likt av noen)
Verbet kan ogs brukes for uttrykke " like".

Nr vi skal si "jeg liker pizza", er vi derfor ndt til snu hele setningen.
Se her:
"Jeg liker pizza" blir: "Pizza behager meg", alts p italiensk: "La pizza piace a me"
Dermed kan vi ikke si "io piaccio pizza", fordi dette p italiensk kan hres ut som "Jeg behager en
pizza / jeg er likt av en pizza".
obs! Vi kan si bde "La pizza piace a me" og "A me piace la pizza". Den siste formen er den mest
vanlige bruke.
For lre hvordan vi kan bruke "piacere" for mene " like", m vi huske at istedenfor si "jeg,
du, han.." sier vi "til meg, til deg, til ham..." + verbet PIACERE:
a me, a te, a lui - a lei, a noi, a voi, a loro
deretter flger verbet "piacere" byd i kun 2 former, entall "piace" og "flertall "piacciono":
PIACE + en ting, en person, en eller flere handlinger

PIACCIONO + flere ting, flere personer
(a me) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a te) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a lui, a lei) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a noi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a voi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a loro) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
Her er noen eksempler:

A me piace nuotare e ballare = Jeg liker svmme og danse
A lui piacciono i cani = Han liker hunder
A te piace Sofia Loren = Du liker Sofia Loren
A noi piace il corso d'italiano = Vi liker italienskkurset
A lei piacciono Marisa e Paola = Hun liker Marisa og Paola

! For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at "a me, a te, a lui" er indirekte objekt/
indirekte pronomener. P italiensk har vi to former av indirekte pronomener:
a me = mi
a te = ti
a lui, a lei = gli, le
a noi = ci
a voi = vi
a loro = gli (kun muntlig)
P grunn av dette kan vi si bde "A me piace la pizza" og "Mi piace la pizza".
Nr vi benekter, m vi huske at benektelse "non" kommer fr verbet:
A me non piace ballare = jeg liker ikke / jeg misliker danse
Men hvis vi bruker formen "mi, ti, ci", kommer "non" fr pronomenet:
Non mi piace ballare.
Piacere m ikke forveksles med uttrykk som "per piacere... (vr s snill...)", " un piacere! (det er
hyggelig!)".
! Det finnes ogs andre verb som byes som "piacere", disse er:
bastare = vre/ ha nok

dispiacere = beklage
mancare = savne
sembrare = synes
servire = trenge
occorrere = ha behov for
I vr nettbutikk finner du Verbissimo med byning av alle uregelmessige verb.
! QUATTORDICESIMA LEZIONE
La comparazione
Nr vi sammenligner en egenskap (bello, brutto, grande, piccolo, buono, ...osv), bruker vi

"pi" (mer) eller "meno" (mindre), samt preposisjonen "di":
Gigi pi grande di Claudio. (Gigi er strre enn Claudio).

Claudio pi alto di Gigi. (Claudio er hyere enn Gigi).
Gigi pi bravo di Claudio. (Gigi er flinkere enn Claudio).
Oggi fa meno caldo di ieri. (I dag er det kaldere enn i gr).
Noen adjektiver (ord som beskriver egenskaper) har bde en regelmessig og en uregelmessig form
som brukes i sammenligninger. Adjektivet "buono" kan for eksempel ta to former: "pi buono" og
"migliore". Den siste stammer direkte fra latinsk. Eksempel:
Il risotto era migliore della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen).
men vi kan ogs si:
Il risotto era pi buono della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen).
Andre adjektiver som kan forandre seg i en sammenligning er:

- alto > pi alto > men ogs: superiore
- basso > pi basso > men ogs: inferiore
- cattivo > pi cattivo > men ogs: peggiore
- grande > pi grande > men ogs: maggiore
- piccolo > pi piccolo > men ogs: minore

Nr vi nsker si at flere ting, dyr eller personer har like egenskaper, kan vi bruke ett av disse
ordene: "quanto", "tanto", "come" for mene "som". Nota bene: vi bruker ikke ordet "like".
Gigi simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).

Gigi tanto simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).
Gigi simpatico come Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).
Nr vi sammenligner to egenskaper eller to verb bruker vi "che" istedenfor "di":
Gigi pi fortunato che bravo. (Gigi er mer heldig enn flink).

pi facile sciare che pattinare sul ghiaggio. (Det er lettere g p ski enn p skyter).
SUPERLATIV
Vi bruker bestemt artikkel (il, i, la, le) med "pi" eller "meno" for lage superlativ. Eksempel:
Lui il pi bravo. (Han er den flinkeste).

Lei la meno brava. (Hun er den minst flinke).
I pi brutti. (De styggeste).
Il meno grande. (Den minste).
Lei la pi cattiva. (Hun er den drligste).
I meno brutti. (De minst stygge).
Vi kan bruke suffiks "-issimo/a/i/e" nr vi mener "kjempe", "super" eller "diger":
- Brava - bravissima (kjempeflink).

- Grande - grandissimo/a (kjempestor).
- Belli - bellissimi (kjempefine).
- Piccole - piccolissime (kjempesm).
Med verbet "piacere" bruker vi preposisjonen "di". Eksempel: Mi piace di pi andare al mare. (Jeg
liker mest g p stranden).
SUFFIKS -ino/a/i/e
Vi kan bruke suffiks "-ino/a/i/e" p slutten av et adjektiv nr vi mener "bitte lite/ lite grann":
- Brava - bravina (bitte lite/ lite grann flink).

- Grande - grandino/a (bitte lite/ lite grann stor).
- Belli - bellini (bitte lite/ lite grann pene).
- Piccole - piccoline (bitte lite/ lite grann sm).
BDE... OG...
Uttrykket "bde... og..." kan oversettes med "sia... che...". For mene "begge" eller "begge
deler", sier vi "entrambi/e":
Mangio sia il pesce che la carne. (Jeg spiser bde kjtt og fisk).
Questi due piatti sono entrambi buoni. (Disse to matrettene er begge gode).
Le mie due amiche sono entrambe belle. (Mine to venninner er begge vakre).
HVERKEN... ELLER...
Nr vi nsker si "hverken... eller..." (n... n...) m vi huske at p italiensk m vi ha "non" fr

verbet:
- Non mangio n il pesce n la carne. (Jeg spiser hverken fisk eller kjtt).

I FORHOLD TIL
Nr vi sammenligner, kan vi ogs bruke "rispetto a" (i forhold til, fremfor):
Oggi fa pi caldo rispetto a ieri. (I dag er det varmere i forhold til i gr).
PLASSERING AV ADJEKTIVER
Adjektiver kan plasseres foran eller bak et substantiv. Vanligvis plasseres de etter
substantivet. Kun i noen f tilfeller kan plassering foran innebre en nyanseforskjell:
Bambino povero (Fattig barn).

Povero bambino (Stakkars barn).
Una donna grande (en voksen kvinne).
Una grande donna (en stor/ bermt kvinne).

Andre eksempler:
Il vino rosso (rdvinen).

Un rosso vino (en rdfarge).
! BENE, BUONO OG BRAVO
Ordet "bene" kan ikke beskrive substantiver, derfor er "bene" ikke et adjektiv. "Bene" kan brukes
sammen med et verb (kalles "adverb"):
Ho mangiato bene in quella trattoria. (Jeg spiste godt i den trattoriaen).
Vi kan ikke si p italiensk:

La polenta era "bene". (Maisgrten var "bra").
men vi kan si:
La polenta era buona. (Maisgrten var god).
Nr vi sammenligner et verb med bene, bruker vi "meglio":
Ho mangiato bene qui ma meglio l. (Jeg spiste godt her, men bedre der).
Sammen med et navnord bruker vi enten "buono/a/i/e" eller "bello/a/i/e" nr vi mener

"bra":
Il pane calabrese molto buono. (Brd fra Calabria er veldig bra/god).

Questa canzone molto bella. (Denne sangen er veldig bra).
Nr vi sammenligner et substantiv med "buono", bruker vi "meglio", "migliore/i" eller "pi

buono":
Il pane calabrese meglio di quello toscano. (Brd fra Calabria er bedre enn det fra Toscana).
Il pane calabrese migliore di quello toscano. (Brd fra Calabria er bedre enn det i Toscana).
Il pane calabrese pi buono di quello toscano. (Brd fra Calabria er bedre enn det i Toscana).
Adjektivet "bravo" betyr ikke "bra" men "flink".
Lui molto bravo. (Han er veldig flink).
BUONO , BELLO OG GRANDE
"Buono", bello og "grande (*)" forandrer seg nr de blir brukt fr et substantiv. De mister
endelsen fr substantiver som starter med konsonant, og de tar aksent fr substantiver som

starter med vokal. Eksempler:

Un bellalbero. (Et pent tre).
La gran vittoria. (Den store seieren).
I grand'amici. (De gode vennene).
* Grande betyr ogs "eldre": Il mio figlio pi grande (Min eldre snn).
! QUINDICESIMA LEZIONE
Capisco, finisco e preferisco
Noen italienske regelmessige verb slutter p "-ire". Blant disse finnes en del som i presens fr "isc"
mellom stammen og byningene.
Et typisk eksempel er verbet "capire" ( forst):
(io) Cap isc o
(tu) Cap isc i
(lui/lei) Cap isc e
(noi) Capiamo
(voi) Capite
(loro) Cap isc ono
Som vi ser, tilfyer vi "isc" mellom stammen "cap" og byningen i 1.,2.,3. person entall og i 3.
person flertall.
Det br ogs legges merke til at 1. person entall "capisco" og 3. person flertall "capiscono", uttales
med en hard "c" lyd, som tilsvarer |k-lyd| p norsk.
"Capisc-i" og "capisc-e" fr en myk c-lyd, den engelske |church|.
Her er det en liste med de mest brukte IRE-verb som byes med "isc":
- Arrossire = rdme
- Arrugginire = ruste
- Chiarire = synonym for "spiegare" ( forklare)
- Colpire = sl
- Costruire = bygge
- Digerire = fordye
- Dimagrire = slanke seg
- Favorire = favorisere
- Finire = slutte/ bli ferdig
- Fiorire = blomstre
- Fornire = ytre
- Guarire = bli bedre (fra en sykdom)
- Impazzire = bli gal
- Impedire = forhindre
- Inserire = synonym for "mettere" ( putte)
- Preferire = foretrekke
- Proibire = forby
- Pulire = gjre rent
- Punire = straffe

- Rapire = kidnappe
- Restituire = gi tilbake
- Scolpire = hogge ut
- Sostituire = erstatte
- Sparire = forsvinne
- Spedire = synonym for "inviare" ( sende)
- Tossire = hoste
- Tradire = forrde
- Trasferire = flytte
- Unire = sl sammen, forene, forbinde
! SEDICESIMA LEZIONE
Le espressioni di tempo
Nr vi snakker om tid, kan vi bruke flgende preposisjoner:
a, da, di, in, per, tra.
"A" brukes nr vi leser klokken:
Alle (ore) dieci. (Kl. 10).
Vi sier ogs:
A mezzogiorno, al tramonto, all'alba. (ved middag, ved solnedgang, ved soloppgang).
"A" brukes ogs i disse uttrykkene:
A natale, a pasqua, a capodanno. (til jul, til pske, til nyttr).
"DA" brukes for markere begynnelse av en tidsvarighet:
Abito a Torino dal 2003. (Jeg har bodd i Torino siden 2003).
Ho abitato a Padova dal 1991 al 1995. (Jeg bodde i Padova fra 1991 frem til 1995).
Ti aspetto dalle (ore) cinque. (Jeg har ventet p deg siden klokken fem).
Nota bene: Legg merke til at vi bruker presens (jeg bor) nr man p norsk bruker perfektum "jeg
har bodd". Perfektum er en tid som p italiensk brukes kun nr vi snakker om ting som hrer til
fortid.
"Da" brukes ogs sammen med "a" for indikere start (da) og slutt (a) av et tidsrom/periode.
Dal '92 al '98 ho studiato medicina a Roma. (Fra 1992 til 1998 studerte jeg medisin i Roma).
Nota bene: Formen "da... a..." brukes ogs nr vi snakker om ferdsel mellom to steder:
Il treno da Napoli a Roma in ritardo. (Toget fra Napoli til Roma er forsinket).
"Da" brukes ogs nr vi stiller sprsmlet "Hvor lenge?":
Da quanto tempo aspetti? (Hvor lenge har du ventet?).
"DI" brukes i de flgende uttrykk:

Di sera, di mattina, di pomeriggio, di giorno, di notte.

(om/p kvelden, om/p morgenen, om/p ettermiddagen, om/p dagen, om/p natten).
Ved rstid bruker vi "in", men vi kan bruke "di" nr vi snakker om sommer og vinter (d'estate,
d'inverno).
Nota bene: Mattina betyr bde formiddagen og morgenen. For si tidlig p dagen eller p/om
morgenen kan vi si "di mattina presto".
"IN" brukes for vise til handling som skjer innen en tidsperiode:
Ho preparato l'esame in solo due mesi (Jeg hadde kun to mneder p meg til forberede
eksamen).
In serata (i lpet av kvelden).
In mattinata (i lpet av formiddagen).
In nottata (i lpet av natten).
In giornata (i lpet av dagen).
In inverno/ in estate/ in autunno/ in primavera (i lpet av vinteren, ...osv.).
I dette siste tilfellet kan vi ogs bruke "durante": "durante l'inverno".
"In" sammen med en artikkel forandrer seg til "ne":

Nel (=in+il) 2006 l'Italia ha vinto i mondiali di calcio. (I 2006 vant Italia fotball VM).
"PER" brukes for angi tidsvarighet:
Ho abitato a Torino per tre anni. (Jeg bodde i Torino i tre r).
"Per" kan ogs utelates:
Ti ho aspettato (per) 10 minuti. (Jeg ventet p deg i 10 minutter).
"Per" kan ogs brukes i disse uttrykkene:
Per natale, per pasqua, per capodanno. (Til jul, til pske, til nyttrsaften).
Uten forandre betydning kan ogs preposisjonen "a" brukes i disse tilfellene (A natale, a
pasqua...).
"TRA" og valgfritt "FRA":
Nr vi snakker om tid, kan vi bruke enten "tra" eller valgfri "fra" for mene "om":
Arrivo tra dieci minuti. (Jeg er fremme om 10 minutter).

Fra due anni mi trasferisco in Italia. (Om to r flytter jeg til Italia).
Nota bene: det finnes ingen forskjell mellom "tra" og "fra". Det er valgfritt bruk.
ANDRE TIDSUTTRYKK
Fa
Tidsuttrykket "fa" brukes for markere en periode bak i tid:
Due anni fa sono stato in Puglia. (For to r siden var jeg i Puglia).
Nota bene: "fa" tilsvarer "siden" p norsk. Vi bruker derimot ikke "for" p italiensk. Det er feil si
"Per due anni fa..."
Prossimo/a/i/e, scorso/a/i/e
"Prossimo" betyr "neste", mens "scorso" betyr "forrige". Disse ordene er adjektiver og ikke
preposisjoner. P grunn av dette m vi huske bye dem i kjnn og tall:
Il mese scorso. (forrige mned)
La settimana scorsa. (forrige uke)
Il prossimo mese. (neste mned)
I prossimi anni. (de neste rene)

Durante
"Durante" betyr "i lpet av". Ofte kan vi ogs erstatte "durante" med preposisjonen "in":
Durante i mesi estivi leggo molti libri. (I lpet av sommermnedene leser jeg mange bker).
Nei mesi estivi leggo molti libri. (I lpet av sommermnedene leser jeg mange bker).
Dopo, poi
"Dopo" kan bety "etterp", "etter" og "senere". "Poi" betyr bde "deretter" og "etterp":
Dopo pranzo bevo un espresso. (Etter ha spist middag/lunsj, drikker jeg en espresso).
Poi ritorno a lavoro. (Deretter kommer jeg tilbake p jobb).
Prima
"Prima " betyr "fr", "istad, isted":
Prima venuto uno dei tuoi amici. (Istad/fr kom en av dine venner)
Entro
"Entro" betyr "innen":
Questo progetto deve essere concluso entro stasera. (Dette prosjektet m vre klart innen i
kveld).
Fino (sino)
"Fino" eller valgfritt "sino" betyr "til, inntil":
C'era la neve fino a ieri. (Det var sn inntil i gr).
Infine (alla fine)

"Infine" eller "alla fine" betyr "endelig, til slutt":
Infine abbiamo trovato la strada. (Til slutt fant vi veien).
Mentre
"Mentre" betyr "mens, imens". Vi bruker ofte preteritum etter "mentre":
Sono partito mentre pioveva. (Jeg reiste mens det regnet).
NOEN EKSEMPLER P ORD SOM UTTRYKKER TID:

- Di mattina / in mattinata (om/p morgen)
- Di pomeriggio (om/p ettermiddagen)
- Di sera / in serata (om/p kvelden)
- Di notte / in nottata (om/p natten)
- Di giorno / in giornata (om/p dagen)
- Dieci giorni fa (for 10 dager siden).
- L'altro ieri (i forgrs)
- Ieri (i gr)
- Oggi (i dag)
- Domani (i morgen)
- Dopo domani (i overmorgen)
- Tra tre giorni (om 3 dager)
- In settimana (i lpet av uken)
- Questa settimana (denne uken)
- La settimana prossima (neste uke = frstkommende uke)
- La scorsa settimana (forrige uke)
- Due settimane fa (for 2 uker siden)
- Tra due settimane (om 2 uker)
- D'inverno / in inverno (om/ i lpet av vinteren)
- In primavera (om/ i lpet av vren)
- D'estate / in estate (om/ i lpet av sommeren)
- In autunno (om/ i lpet av hsten)
- Luned / di luned (p mandag)
- Marted / di marted (p tirsdag)
- Mercoled / di mercoled (p onsdag)
- Gioved / di gioved (p torsdag)
- Venerd / di venerd (p fredag)
- Sabato/ di sabato (p lrdag)
- Domenica / di domenica (p sndag)

obs: med navn p ukedager kan preposisjonen "di" utelates.
I vr nettbutikk finner du Le preposizioni italiane med flere oppgaver med fasit.
! DICIASETTESIMA LEZIONE
Altri verbi irregolari
Noen uregelmessige verb bevarer den gamle latinske stammen nr de blir byd.
- BERE ( drikke) byes med den latinske stammen "bev" (bevere p latin):

Presente bevo bevi beve beviamo bevete bevono
Stare + sto stai sta stiamo state stanno

gerundio bevendo bevendo bevendo bevendo bevendo bevendo
Passato ho hai ha abbiamo avete hanno

prossimo bevuto bevuto bevuto bevuto bevuto bevuto

Imperfetto bevevo bevevi beveva bevevamo bevevate bevevano
Nota bene: du kan klikke p verbtiden (Presente, Gerundio, ...osv) dersom du ikke husker
hvordan vi bruker disse verbtidene.
- DIRE ( si) byes med den latinske stammen "dic" (dicere p latin):

Presente dico dici dice diciamo dite dicono

sto stai sta stiamo state stanno
Stare +
dicendo dicendo dicendo dicendo dicendo dicendo
gerundio

ho hai ha abbiamo avete hanno
Passato
detto detto detto detto detto detto
prossimo

Imperfetto dicevo dicevi diceva dicevamo dicevate dicevano
Nota bene: bokstaven "c" fr en myk lyd med "i" og "e".
Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 11

! Finn oppgaver p Allora.no
- FARE ( gjre/lage) byes med stammen "fac" (facere p latin):

Presente faccio fai fa facciamo fate fanno

Stare +
facendo facendo facendo facendo facendo facendo
gerundio

Passato
fatto fatto fatto fatto fatto fatto
prossimo

Imperfetto facevo facevi faceva facevamo facevate facevano
- TRADURRE ( oversette) byes med stammen "traduc" (traducere p

latinsk):

Presente traduco traduci traduce traduciamo traducete traducono
sto stai sta

stiamo state stanno
Stare + traducend traducend traducend
traducendo traducendo traducendo
gerundio o o o

Passato
tradotto tradotto tradotto tradotto tradotto tradotto
prossimo

Imperfetto traducevam traducevat traducevan
traducevo traducevi traduceva
o e o
Her er andre ofte brukte uregelmessige verb:
- SALIRE ( g opp), verbet kan ogs bety " stige":

Presente salgo sali sale saliamo salite salgono

Stare +
salendo salendo salendo salendo salendo salendo
gerundio

sono sei siamo siete sono
Passato
salito/a salito/a salito/a saliti/e saliti/e saliti/e
prossimo

Imperfetto salivo salivi saliva salivamo salivate salivano
Eksempler:
Non prendo l'ascensore, salgo le scale. (Jeg tar ikke heisen, jeg gr trappen).
Giulia sale in macchina. (Giulia setter seg i bilen).
Prima di salire sul treno devo comprare il biglietto. (Jeg m kjpe billetten fr jeg stiger p
toget).

- USCIRE ( g ut), verbet kan ogs bety " komme ut":

Presente esco esci esce usciamo uscite escono

Stare +
uscendo uscendo uscendo uscendo uscendo uscendo
gerundio

Passato
uscito/a uscito/a uscito/a usciti/e usciti/e usciti/e
prossimo

Imperfetto uscivo uscivi usciva uscivamo uscivate uscivano
Eksempler:
Usciamo stasera? (Gr vi ut i kveld?)
Carlo non qui, gi uscito. (Carlo er ikke her, han har allerede gtt).
Med "uscire" kan vi lage og bye verbet "riuscire" ( klare):
C' nebbia, non riesco a vedere la strada! (Det er tke, jeg klarer ikke se veien!).
Riesci a venire domani? (Klarer du komme i morgen?).
- RIMANERE ( bli igjen, gjenst, bli vrende), verbet kan ogs bety " forbli"
/ " vre til overs". Noen ganger kan det bety " bli, st" og erstatte verbet
stare:

rimangon
Presente rimango rimani rimane rimaniamo rimanete
o

Stare +
- - - - - -
gerundio

Passato
rimasto/a rimasto/a rimasto/a rimasti/e rimasti/e rimasti/e
prossimo

rimanevan
Imperfetto rimanevo rimanevi rimaneva rimanevamo rimanevate
o
Nota bene: det er uten mening lage formen "stare + gerundium" av " bli", " vre" og av alle
modalverb.
Eksempler:
Non esco stasera, rimango a casa. (Jeg gr ikke ut i kveld, jeg blir hjemme).
Vuoi rimanere a mangiare con noi? (Vil du bli og spise med oss?).
La torta era buona. rimasta solo una fetta. (Kaken var god. Det ble kun en skive igjen).
Rimani fermo, ti faccio una foto! (St stille, jeg tar et bilde av deg).
- TENERE ( holde). P samme mte byes ogs "mantenere" ( beholde):

Presente tengo tieni tiene teniamo tenete tengono

gerundio tenendo tenendo tenendo tenendo tenendo tenendo


Passato
tenuto tenuto tenuto tenuto tenuto tenuto
prossimo

Imperfetto tenevo tenevi teneva tenevamo tenevate tenevano
Eksempler ("tenere" og "mantenere"):

Tieni forte! (Hold fast!).
Lisa mantiene sempre in ordine i suoi documenti. (Lisa holder alltid orden p sine dokumenter).
- SPEGNERE ( slukke, sl av):

Presente spengo spegni spegne spegniamo spegnete spengono

gerundio spegnendo spegnendo spegnendo spegnendo spegnendo spegnendo

Passato
spento spento spento spento spento spento
prossimo

Imperfetto spegnevo spegnevi spegneva spegnevamo spegnevate spegnevano
Eksempler:
Hai spento la luce? (Slo du av lyset?).
Sono arrivati i pompieri per spegnere l'incendio. (Brannmennene kom for slukke brannen).
Spengo la TV e arrivo! (Jeg slr av TVen og kommer!).
! DICIOTTESIMA LEZIONE
I pronomi diretti e indiretti
Pronomener er sm ord som brukes for slippe mtte gjenta et navn p en person eller en ting
vi allerede har snakket om. Vi kan ogs si at pronomener erstatter det som er "objekt" (eller
"emne") i en konversasjon.
Eksempel:
Incontro sempre Danilo. Oggi lo ho incontrato in piazza.
(Jeg mter bestandig Danilo. I dag traff jeg ham p torget).
Her er "jeg" subjekt og "Danilo" objekt, eller emnet i setningen (vi forteller om "Danilo").
I dette eksempelet erstatter ordet "lo" (ham) navnet "Danilo", slik at vi unngr mtte gjenta
substantivet flere ganger.
DIREKTE PRONOMENER
P italiensk bruker vi disse ordene for erstatte personer, ting eller handlinger:

Lo La - Lo for erstatte noe eller noen som er hankjnn entall

(p norsk: ham, den, det);
Li Le
- La for erstatte noe eller noen som er hunkjnn entall
(p norsk: henne, den, det);

- Li for erstatte et hankjnn flertall (p norsk: dem);

- Le for erstatte et hunkjnn flertall (p norsk: dem).
Eksempler:
Io prendo il treno = Lo prendo. ("lo" erstatter "il treno").
Maurizio mangia i mandarini = Li mangia. ("li" erstatter "i mandarini").
Noi incontriamo Marta domani = La incontriamo domani. ("la" erstatter "Marta").
Compri tu le pizze? = Le compri tu? ("le" erstatter "le pizze").
Lo, La, Li og Le kalles direkte pronomener, fordi de erstatter det vi snakker om, uten hjelp av
andre ord. Nota bene: Direkte pronomener minner om bestemte artikler (leksjon 1), men de
m ikke forveksles med dem.
Nota bene: Pronomenet "lo" kan ogs erstatte en hel setning:

- Sai dove il basilico? No, non lo so.
- Non so come si chiama l'amico di Valerio = Non lo so. (Det vet jeg ikke).
INDIREKTE PRONOMENER
De indirekte pronomenene brukes kun for erstatte en eller flere personer vi snakker om.
Disse pronomenene brukes sammen med de verbene som "jobber" sammen med en preposisjon.
For eksempel, verbet " snakke" brukes med en preposisjon. Vi kan ikke si: "Jeg snakker Pl", vi
m si: "jeg snakker til Pl". Dette skjer ogs p italiensk: "(Io) Parlo a Pl".
For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at indirekte pronomener brukes sammen med de
verbene som tar indirekte objekt, eller enklere, med de verbene som m ha en preposisjon fr
objektet.
Disse er indirekte pronomener:
Gli Le
- Gli erstatter "a lui" (til/for ham);
Gli Gli
- Le erstatter "a lei" (til/for henne);

- Gli i flertall erstatter "a loro" (til/for dem).
Eksempler:
Luca scrive a Marco = Luca scrive a lui = Luca gli scrive.
(Luca skriver til ham).
Lui racconta a Sofia una favola = Lui racconta a lei una favola = Lui le racconta una favola.
(Han forteller henne et eventyr).
Piero offre agli amici un caff = Piero offre a loro un caff = Piero gli offre un caff.
(Piero spanderer en kaffe p dem).
Nota bene: Pronomenet "gli" i flertall betyr "til dem", men kan kun brukes i muntlig sprk.
Grunnen er veldig enkel. "Gli" kan brukes bde for erstatte "til ham" og "til dem". Dette kan
skape misforstelser, som lettere kan avklares mens vi snakker enn mens vi skriver. Nr vi skriver
foretrekker vi bruke "loro" istedenfor "gli".

Eksempel:
- Muntlig : "Io gli scrivo una lettera"
- Skriftlig: "Io scrivo loro una lettera", eller: "Io scrivo una lettera a loro".
Verb som kan ta indirekte pronomener: aprire ( pne), dire ( si), domandare ( sprre),
chiedere ( sprre), consigliare ( anbefale), dare ( gi), fare vedere ( vise), insegnare ( lre
ut), mostrare ( vise), mandare ( sende), offrire ( tilby), parlare ( snakke), piacere ( behage),
portare ( bringe), prestare ( lne ut), preparare ( forberede, tilberede, gjre klar), regalare
( gi bort som gave), scrivere ( skrive), spedire ( sende), spiegare ( forklare), telefonare (
ringe), rispondere ( svare), succedere ( skje), voler bene ( vre glad i). Se leksjon 28 for:
bastare ( vre nok), mancare ( savne), sembrare ( synes), servire ( trenge).
Nota bene: Verbet "ascoltare" ( hre p) samt verbet "guardare" ( se p) brukes uten
preposisjon og tar vanlige direkte pronomener p italiensk, selv om de p norsk brukes de sammen
med preposisjonen "p":
- Io ascolto una canzone. = Io la ascolto = jeg hrer p den/ p sangen.
- Io guardo il quadro. = Io lo guardo = jeg ser p det/ p bildet.
Nota bene: Noen verb kan ta bde direkte og indirekte pronomen:

- Io scrivo una lettera. = Io la scrivo.
- Io scrivo una lettera a Liv. = Io le scrivo una lettera.
PLASSERING AV PRONOMENER
- Bde direkte og indirekte pronomener plasseres fr verbet nr verbet er byd:

Io prendo il vino. = Io lo prendo. (Jeg tar den)..
Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. (Jeg ringer til ham).
Nota bene: indirekte pronomener "gli" og "le" kan ogs erstattes med formene "a lui/lei" og "a
loro". Disse formene plasseres etter verbet:
Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. = Io telefono a lui
- Pronomenene slr seg sammen med verbet, nr verbet ikke er byd (infinitiv):
Prendere il vino. = Prenderlo. ( ta den)..
Telefonare a Carlo. = Telefonargli. ( ringe til ham)..
! Det samme skjer nr vi gir en ordre (imperativ):

Prendi il vino! = Prendilo! (Ta den!)
Telefona a Carlo! = Telefonagli! (Ring til ham!)
- Med modalverb kan vi velge plasseringen. Disse to formene er begge riktige:

Io devo comprare il vino. = Lo devo comprare. = Devo comprarlo. (Jeg m kjpe den).
Io devo telefonare a Carlo. = Gli devo telefonare. = Devo telefonargli. (Jeg m ringe til ham).
- Med perfektum plasseres pronomenene fr hjelpeverbet:

Io ho comprato il vino. = Lo ho comprato. (Jeg har kjpt den).
Io ho telefonato a Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til ham).
Io ho telefonato a Sara. = Le ho telefonato. (Jeg har ringt til henne).
Io ho telefonato a Sara e Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til dem).
- Med direkte pronomener er vi ndt til bye partisippet i forhold til objektets kjnn og tall.
Dette gjelder ogs nr vi bruker " ha" som hjelpeverb:
Io ho comprato la pizza. = La ho comprata. (Jeg har kjpt den).
Io ho comprato i gelati. = Li ho comprati. (Jeg har kjpt dem).
Io ho comprato le pizze. = Le ho comprate. (Jeg har kjpt dem).

SKJEMA MED ALLE PERSONLIGE PRONOMENER

ERSTATTER ET SUBJEKT ERSTATTER ET OBJEKT
personlig refleksiv
direkte indirekte
form form
fr verbet fr verbet fr verbet fr verbet etter verbet
io (jeg) mi (meg) mi (meg) mi (-) a me (til/for meg)
tu (du) ti (deg) ti (deg) ti (-) a te (til/for deg)
lui (han) si (seg) lo (ham, den, det) gli (-) a lui (til/for ham)
lei (hun) si (seg) la (henne, den, det) le (-) a lei (til/for henne)
noi (vi) ci (oss) ci (oss) ci (-) a noi (til/for oss)
voi (dere) vi (dere) vi (dere) vi (-) a voi (til/for dere)
loro (de) si (seg) li/le (dem) gli (-) a loro (til/for dem)
! For dem som er interessert i grammatikk m vi presisere at bde direkte og indirekte

pronomener erstatter objektet og m ikke forveksles med den personlige formen som erstatter
subjektet i en setning. Refleksive pronomener erstatter et objekt som tilsvarer subjektet i en
setning.
I vr nettbutikk finner du I pronomi italiani med flere oppgaver med fasit.
! DICIANNOVESIMA LEZIONE
L'imperativo
Imperativ er en verbtid som brukes for gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring.
Imperativet byes som presens med unntak for uregelmessige verb og for de verbene som tilhrer
ARE-gruppen.
De verbene som hrer til denne gruppen, byes med en "-a" i 2. person entall (tu):
Her er noen eksempler p imperativ med regelmessige verb:

Mangia con noi! (Spis med oss!).
Scusa! (Unnskyld!).
Guarda! (Se!).
Scrivi una lettera! (Skriv et brev!).
Leggi l'ultima frase! (Les den siste setningen!).
Dormi bene! (Sov godt!)
Imperativ kan ogs oppst i 1. og 2. person flertall (noi og voi):

Andiamo a fare una passeggiata! (La oss g en tur!)
Leggete le istruzioni d'uso! (Les bruksanvisningen!)
Nota bene: Vi bruker aldri imperativ sammen med subjektsformene "io, tu, lui...". Det samme
gjelder p norsk.
BENEKTELSE
For benekte i andre person entall (tu) bruker vi "non" fr verbet i infinitiv. Dette gjelder ogs for

uregelmessige verb:
Non fumare! (Ikke ryk!)

Non venire da solo! Porta un amico! (Ikke kom alene! Ta med en venn!).
MED PRONOMENER
Nr vi bruker et pronomen sammen med et verb i imperativ, blir pronomenet sltt sammen med
verbet:
Mangialo! (Spis det!).
Guardala! (Se p henne!).
Scrivigli! (Skriv til ham!).
Scusami! (Unnskyld meg!).
Nr vi benekter, plasserer vi pronomenet p slutten av verbet i infinitiv:

Non telefonarle! (Ikke ring til henne!).
Non Leggerla! (Ikke les den!).
Non aprirli! (Ikke pne dem!)
! Hflig form
Hflig form lages p italiensk med 3. person entall "Lei" som kan brukes for referere til bde
kvinner og menn. Hflig form kan oversettes med "De, Dem" p norsk. I Italia er dette fortsatt i
bruk, men italienere forventer ikke at en turist bruker dem. Kan ogs erstattes med bruke "per
piacere" (vr s snill).
Hflig imperativ tilsvarer konjunktiv p italiensk, og har sine egne byninger:
ARE-guppen ERE-guppen IRE-guppen
-i -a -a
Mangi con noi! (Spis med oss!).

Scusi! (Unnskyld!).
Guardi! (Se!).
Scriva una lettera! (Skriv et brev!).
Legga l'ultima frase! (Les den siste setningen!).
Dorma bene! (Sov godt!)
Nr vi bruker et pronomen sammen med imperativ i hflig form, kommer pronomenet fr verbet:
Lo mangi! (Spis det!).
La guardi! (Se p henne!).
Gli scriva! (Skriv til ham!).
Mi scusi! (Unnskyld meg!).
Ogs nr vi benekter, kommer pronomenet fr verbet:

Non lo mangi! (Ikke spis det!).
Non la guardi! (Ikke se p henne!).
Non gli scriva! (Ikke skriv til ham!).
! UREGELMESSIG IMPERATIV
Uregelmessige verb kan ofte ha uregelmessig imperativ. Her er en liste med de meste brukte
formene:
Med tu-, noi- og voi-form:

Avere = abbi, abbiamo, abbiate;

Dire = di', diciamo, dite;
Essere = sii, siamo, siate;
Sapere = sappi, (finnes ikke i 1. og 2. person flertall).
Med Lei-form (hflig "De"):
Andare = vada;
Avere = abbia;
Dare = dia;
Dire = dica;
Essere = sia;
Fare = faccia;
Sapere = sappia;
Stare = stia;
Venire = venga.
! VENTESIMA LEZIONE
Il futuro e il condizionale
Futurum og kondisjonalis er to verbtider som brukes for uttrykke usikkerhet i fremtid:
- Futurum brukes for uttrykke tvil, usikkerhet i fremtid eller ikke planlagt fremtid.
- Kondisjonalis brukes for uttrykke nske, tvil og hflighet.
Nota bene: Nr vi nsker snakke om planlagt fremtid, bruker vi presens. Det samme gjelder p
norsk. Eksempel:
Domani vado a Firenze. (I morgen reiser jeg/ skal jeg til Firenze).
Vi kan bruke presens ogs for noe som er planlagt i en fjern fremtid:
Tra venti anni vado in pensione. (Om 20 r gr jeg av med pensjon / blir jeg pensjonist).
FUTURUM (FUTURO SEMPLICE)
For bye et verb i futurum tilsetter vi "ER" mellom stammen og byningen. IRE-verb tar "IR":
ARE

+ER

ERE + +ai + +emo +ete +anno

+IR
IRE
Eksempler:
io parler, tu parlerai, lui/lei parler, noi parleremo, voi parlerete, loro parleranno.
io prender, tu prenderai, lui/lei prender, noi prenderemo, voi prenderete, loro prenderanno.

io dormir, tu dormirai, lui/lei dormir, noi dormiremo, voi dormirete, loro dormiranno.
Noen ERE-verb tar bare "R" istedenfor "ER" mellom stammen og byninger. Dette gjelder for
eksempel verbet "vedere" (vedr, vedrai, vedr...) og verbet "avere" (avr, avrai, avr...). Det
samme skjer ogs med de 4 modale verbene (potr, dovr, sapr, vorr). Nota bene: Volere blir
"vorr, vorrai, vorr...". Ogs verbet "andare" tar bare "r": (andr, andrai, andr...).
Med disse verbene tilsetter vi byninger til infinitivsformen etter ha fjernet "-e" p slutten:
Dare = dar+ = dar, darai, dar, daremo, darete, daranno.

Dire = dir+ = dir, dirai, dir, diremo, direte, diranno.
Fare = far+ = far, farai, far, faremo, farete, faranno.
Stare = star+ = star, starai, star, staremo, starete, staranno.
Salire = sal+ = salir, salirai, salir, saliremo, salirete, saliranno.
Verbet "venire" byes slik "verr, verrai, verr...", mens verbet "essere" blir "sar, sarai, sar...".
BRUK AV FUTURUM
Futurum brukes:
1) For uttrykke ubestemt/ ikke planlagt fremtid, for eksempel usikkerhet rundt dato/
tidspunkt nr noe kommer til skje:
Un giorno visiter la Nuova Zelanda. (En dag kommer jeg til beske New Zealand).
Tra qualche mese manger le fragole. (Om noen mneder skal jeg spise jordbr).
2) For uttrykke tvil, usikkerhet:

Lei avr sessant'anni. (Hun kan vel vre seksti).
Il pacco arriver domani. (Pakken kommer antageligvis i morgen).
3) For sp fremtiden:
Ti sposerai con un uomo ricco e bello. (Du kommer til gifte deg med en rik og pen mann).
Quando diventer ricco comprer una Ferrari. (Nr jeg blir rik, skal jeg kjpe en Ferrari).
Nota bene: Ogs p norsk er det mulig skille mellom planlagt fremtid med "skal" og ikke
planlagt fremtid med bruk av konstruksjonen "kommer til ...":
PLANLAGT: Sono l alle cinque. (Jeg skal vre der kl. 5).
IKKE PLANLAGT: Sar l alle cinque. (Jeg kommer til vre der kl. 5).
KONDISJONALIS (CONDIZIONALE PRESENTE)
Kondisjonalis p italiensk er bygget opp p samme mte som futurum:

ARE
+ER

+ei +esti +ebbe +emmo +este +ebbero

ERE

+IR
IRE
Noen ERE-verb samt "andare" tar kun "R" mellom stammen og byninger:
Med "dare", "dire", "fare", "stare" og "salire" tilsetter vi byninger til infinitivsform uten "e".
Verbet "venire" tar "ver" som stammen (verrei, verresti, verrebbe...).
Kondisjonalis av hovedverbet brukes ikke s ofte. Byningene blir ofte lange, og det er lett
uttale feil. P grunn av dette pleier vi isteden lage kondisjonalis av modalverb som vi plasserer
fr hovedverbet i infinitiv.

For eksempel:
Istedenfor si "io partirei per Roma", sier vi ofte: "io vorrei partire per Roma", eller "io dovrei
partire per Roma", eller "io potrei partire per Roma".
Her er de tre modalverbene vi pleier bruke for lage kondisjonalis:

VOLERE POTERE DOVERE
ville kunne mtte
io vorrei potrei dovrei
tu vorresti potresti dovresti
lui/lei vorrebbe potrebbe dovrebbe
noi vorremmo potremmo dovremmo
voi vorreste potreste dovreste
loro vorrebbero potrebbero dovrebbero
Italiensk kondisjonalis tilsvarer ofte 1. kondisjonalis i norsk grammatikk (jeg skulle/ville snakke),
eller bruk av verbet burde.
I andre tilfeller oversettes til norsk ved hjelp av disse uttrykkene:
- Jeg kan tenke meg...

- Jeg kan godt... / Jeg kan vel... / Jeg kan nok...
- Jeg vil gjerne...
- Det kan skje / Det kan hende at...
- Vr snill... / Vennligst...
- Jeg nsker... / Jeg vil gjerne...
- Det ville vre fint om...
For eksempel:
Comprerei una macchina nuova.
kan oversettes til norsk slik:
1) Jeg vil gjerne kjpe en ny bil.

2) Jeg kan tenke meg kjpe en ny bil.
3) Jeg nsker kjpe en ny bil.
4) Jeg kan godt kjpe en ny bil.
5) Jeg br kjpe en ny bil. (= Dovrei comprare una macchina nuova).
BRUK AV KONDISJONALIS
Kondisjonalis brukes:
1) For uttrykke et nske:

Vorrei visitare la Nuova Zelanda. (Jeg nsker beske New Zealand).
Mi piacerebbe andare a teatro. (Jeg har lyst til g p kino).
2) For uttrykke tvil (ogs futurum kan brukes):

Lei potrebbe avere sessant'anni. (Hun kan nok vre seksti).
Il pacco dovrebbe arrivare domani. (Det kan hende at pakken kommer i morgen).
3) For vre hflig og for anbefale noe:

Vorrei un bicchiere d'acqua. (Jeg tar gjerne et glass vann).
Potresti chiudere la finestra? (Kan du vre s snill lukke vinduet?).

Dovresti parlare di questo con il tuo capo. (Du br snakke om dette med sjefen din).
PRESENS, FUTURUM OG KONDISJONALIS
Bde presens, futurum og kondisjonalis kan brukes om noe som skjer/ kan skje i fremtiden. Nr
noe er sikkert, bruker vi presens, men dersom det er tvil, kan vi bruke bde futurum og
kondisjonalis. Ved nske bruker vi kondisjonalis.
Se p dette eksemplet:
1) Domani vado al cinema = jeg skal p kino i morgen (sikkert, avtalt og billetten er kjpt).
2) Domani andr al cinema = jeg kommer til g p kino i morgen (kanskje).
3) Domani vorrei andare al cinema = jeg vil gjerne g p kino i morgen (jeg nsker det).
! VENTUNESIMA LEZIONE
I principali tempi dei verbi
Her har vi oppsummert de mest brukte verbtidene fordelt p tre tidsperioder "ntid", "fortid" og
"fremtid".
"NTID"
- PRESENTE: Presens brukes som p norsk for beskrive noe som foregr i ntid:
Oggi leggo il libro. (I dag leser jeg boken).
Noe som gjentar seg, for eksempel rutiner, vaner, hobby, sport, jobb:
Leggo spesso la sera. (Jeg leser/ pleier ofte lese p/om kvelden).
Presens brukes ogs om ting som med sikkerhet skal skje i fremtid:
Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen).
- STARE + GERUNDIO: Dette er ikke en verbtid men en konstruksjon vi bruker nr vi nsker

beskrive at man befinner seg midt i en handling, og at handlingen er i gang:
Adesso sto leggendo. (N holder jeg p med lese/ Jeg leser akkurat n).
Denne formen, som ikke finnes p norsk, tilsvarer den engelske "Present Continuous (I am doing)",
eller den franske ""je suis en train de + infinitiv":
I'm reading = Je suis en train de lire = Io sto leggendo
- IMPERATIVO: Preteritum brukes for gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring:
Leggi! (Les!).
"FORTID"
- PASSATO PROSSIMO (Perfektum): Perfektum brukes for beskrive handlinger som skjedde i
en fjern eller nr fortid:

Ho letto quel libro l'anno scorso. (Jeg leste den boken i fjor).
Oggi ho letto un libro. (I dag har jeg lest en bok).
Denne formen er den som brukes mest p italiensk nr vi snakker om ting som skjedde i fortid.
- IMPERFETTO:Imperfektum brukes p italiensk kun for beskrive en situasjon/tilstand, en vane/

rutine eller en handling som gjentok seg i fortid:
Leggevo spesso la sera. (Jeg pleide ofte lese p kvelden).
- STARE + GERUNDIO:Denne konstruksjonen, med verbet "Stare" byd i preteritum, brukes nr

vi nsker fortelle at en person befant seg midt i en handling:
Stavo leggendo un libro. (Jeg holdt p med lese en bok).
Eller p engelsk (Past Continuous): I was reading a book.
"FREMTID"
- PRESENTE: Nr vi nsker uttrykke en handling eller en tilstand som med sikkerhet skal skje i
fremtiden, bruker vi presens. P norsk kan vi bruke enten presens eller "skal":
Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen) = PLANLAGT/SIKKER.
Nota bene: det er ikke feil bruke futurum, men dette innebrer mer usikkerhet:
Domani legger il libro. (I morgen kommer jeg til lese boken) = IKKE PLANLAGT/USIKKER.
- STARE PER + INFINITO: Konstruksjonen "stare per + infinitiv" brukes for fortelle om noe
som er i ferd med skje i en forholdsvis nr fremtid:
Sto per leggere l'ultima pagina. (Jeg er i ferd med lese den siste siden).
- FUTURO SEMPLICE: Futurum brukes p italiensk kun ved usikkerhet, eller -ikke planlagt
fremtid:
Un giorno legger quel libro. (En dag kommer jeg til lese den boken) = IKKE PLANLAGT/
USIKKER.
- CONDIZIONALE PRESENTE: Kondisjonalis brukes for uttrykke tvil, nske eller for vre
hflig. Vi lager ofte kondisjonalis ved hjelp av modalverb "volere", "potere" og "dovere". Husk at
kondisjonalis oversettes til norsk ved hjelp av forskjellige norske uttrykk:
Stasera leggerei un libro. (I kveld kan jeg tenke meg lese en bok).
Dovrei leggere un libro. (Jeg br lese en bok).
Potrei leggere un libro. (Jeg kan godt lese en bok).
Vorrei leggere un libro. (Jeg vil gjerne lese en bok).
Mi piacerebbe leggere un libro. (Jeg kunne godt tenke meg lese en bok).

! VENTIDUESIMA LEZIONE
Le congiunzioni e le preposizioni improprie
Konjunksjoner brukes for sette flere informasjoner sammen i en setning. P italiensk er ord som
"og, derfor, men" konjunksjoner.
Eksempel:
INFORMASJON "A" : "Erik vuole imparare l'italiano".
INFORMASJON "B" : "A lui non piace studiare la grammatica".
INFORMASJON "A" + INFORMASJON "B" :

"Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica".
Utfordringen med konjunksjoner er at det finnes mange synonymer, det vil si forskjellige ord som
betyr det samme. Velg den konjunksjonen du vil ta i bruk nr du snakker italiensk, men
lr ogs gjenkjenne et synonym. For eksempel disse to setningene betyr det samme:
1) Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica.

2) Erik vuole imparare l'italiano per non gli piace studiare la grammatica.
Husk at vi ikke pleier bruke komma sammen med en konjunksjon. Se her p forskjellen mellom
norsk og italiensk:
- Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica.

- Erik vil lre italiensk, men han liker ikke lese grammatikken.
Nr vi snakker eller nr vi leser, tar vi en liten pustepause etter en konjunksjon:
- Erik vuole imparare l'italiano ma (---pause---) non gli piace studiare la grammatica.
Her fr du en liste med de mest brukte italienske konjunksjonene:
OG
e = og
ed = foran et ord som begynner med vokal (valgfri)
ELLER
o = eller
oppure = eller
o... o.... = enten.... eller....
MEN
ma = men
per = men
tuttavia = men, dog, likevel (litt mer formelt enn "ma").
OGS
anche = ogs
Nota bene: "anche" plasseres foran det ordet det refereres til:
La cena era buona e anche il posto era bello. (Middagen var god, stedet var ogs fint).
pure = ogs (brukes mest i sr Italia)
Nota bene: vi sier ikke "io anche", vi sier "anche io". Vi plasserer personlig pronomen etter
"anche".
SOM, AT, LIK

che = brukes bde for mene "som" og for mene "at"
come = som, hvordan (tilsvarer "as" p engelsk)
quanto, tanto = lik, lik(som)

HVIS
se = hvis, om
* qualora = hvis, nr bare
MENS
mentre = mens
ETTER AT
dopo che = etter at
DERSOM
dersom = se, nel caso che
FR
* prima che = fr
HVERKEN ELLER
n... n.... = hverken.... eller....
Nota bene: husk bruke "non". Merk forskjellen mellom norsk og italiensk:
Mia moglie non mangia n il salmone n il merluzzo. (Min kone spiser hverken laks eller torsk).
BDE OG
sia... che.... = bde.... og....
sia sia = bde... og... (brukes nesten ikke lenger)
ENTEN ELLER
(o) o = enten eller
(o) oppure... = enten eller
Nota bene: den frste "o" kan utelates.
HELLER IKKE
neanche = heller ikke, ikke engang
Nota bene: husk bruke "non":
"Non ho neanche i soldi per comprare il giornale". (Jeg har heller ikke penger til kjpe avisen).
SELV OM
anche se = selv om
* bench = selv om, skjnt
* sebbene = selv om, skjnt
TIL TROSS FOR

* nonostante = til tross for
* malgrado = tross
DET VIL SI AT
questo significa che = det vil si at
ovvero = eller ogs
DERFOR
perci = og derfor
dunque = og s
quindi = og derfor
ergo (latinsk) = og derfor
Nota bene: "derfor" fungerer som et adverb i den norske grammatikken.
HELLER ENN
anzich = heller enn
anzi = tvertimot
NR, DA, DEN GANG, IDET

quando = nr, da
allora = den gang, da

quella volta = den gang

nel momento in cui = idet
FORDI, FOR AT
perch = fordi
per cui = for at
* affinch = for at
SIDEN, ETTERSOM
da quando = siden
siccome = siden, ettersom
Nota bene: Siccome brukes ofte foran den frste setningen:
"Siccome era stanco, andato a letto". (Siden han var trtt, gikk han til sengs).
dato che = siden, ettersom
visto che = siden, ettersom
dal momento che = siden, ettersom
poich = siden, ettersom
SLIK AT, S AT
* in modo che = slik at
in maniera che = slik at
cosicch = s at
cos... che = s... at
INNTIL
fino a quando = inntil, til at
finch = inntil, til at
fino a che = til at
SOM OM
* come se = som om
FORUTSATT
* purch = forutsatt
* sempre che = forutsatt
* a patto/condizione che = forutsatt
UNNTATT
tranne che = unntatt
salvo se = unntatt
MED MINDRE, UTEN AT

* a meno che = med mindre
* senza che = uten at
* Etter disse konjunksjonene byer vi verb p en annen mte (modus konjunktiv). Siden
konjunktiven er litt vanskelig bruke, anbefaler vi at du i frste omgang ikke bruker disse
konjunksjonene.
Andre "sm ord" som kan vre vanskelig bruke er de vi kan kalle "ikke rene preposisjoner".
For dem som er interessert i grammatikk kan vi nevne at det ofte handler om et adverb sammen
med en preposisjon.
Disse ordene brukes stort sett som p norsk:
dentro a/in = inn, inne

fuori da = ut, ute
sopra di/a = over

sotto di/ a = under
durante = i lpet av, under

prima di = fr

dopo di = etterp
davanti a = foran
di fronte a = foran
dietro a = bak
lontano da = fjern, langt fra

vicino a = nr, like ved
a fianco di /a = ved siden av

accanto a = ved siden av
nei pressi di = i nrheten av
nelle vicinanze di = i nrheten av
presso = ved
intorno a = rundt, omkring

lungo a = langs
attraverso = gjennom
Nota bene: g gjennom = attraversare.
Un bambino attraversa la strada. (Et barn krysser gaten).
senza di = uten
insieme a/con = sammen med
oltre a = utover, i tillegg til

in aggiunta a = i tillegg til
escluso = unntatt
tranne = unntatt, foruten
entro = innen
fino a, sino a = inntil, til
contro di = mot (against p engelsk)

verso di = mot (towards p engelsk)
secondo = i flge / etter
dopo di = etter
prima di = fr
invece di = istedenfor
Nota bene: "invece" uten preposisjon er et adverb og betyr: derimot, tvertimot, dog
! VENTITREESIMA LEZIONE
Gli avverbi
Et adverb er et ord som forandrer betydning av et verb, et adjektiv eller et annet adverb.
Adverbene er ofte vanskelig huske for en nybegynner. Substantiver, som for eksempel ordet
"libro", kan relateres med en ting vi kan visualisere, det samme skjer med et verb som kan knyttes
til en handling. Et adverb derimot kan ikke knyttes til en ting eller en handling, og er derfor
vanskelig huske.
Et adverb kan kvalifisere et verb:
Carla canta bene.
I denne setningen er "bene" et adverb, og sier noe om verbet "cantare".

Adverbene kan ogs brukes til kvalifisere et adjektiv:
La torta al cioccolato troppo buona!
I denne setningen er "troppo" et adverb som refererer til adjektivet "buona".
Vi kan ogs si at adverb fungerer som adjektiver. Mens adjektiver sier noe om et substantiv (La
torta buona. Buona = adjektiv), sier adverb noe om, for eksempel, et verb (Eva parla bene
l'italiano. Bene = adverb).
Forskjellen mellom et adverb og et adjektiv er at adverbet ikke byes i kjnn og tall, mens
adjektivet byes i kjnn og tall (Il gelato buono / I gelati sono buoni).
Noen ord kan bde vre adjektiv og adverb. For eksempel ordet "molto":
I libri sono molti, le penne sono molte.

Her er "molto" et adjektiv og byes i forhold til substantivets kjnn og tall (libro, libri).
I tuoi libri sono molto interessanti.

Her er "molto" et adverb og refererer til adjektivet "interessante".
Marta parla molto in italiano.

Ogs her er "molto" et adverb og refererer til verbet "parlare".
Et adverb kan ogs beskrive et annet adverb:
Martha parla molto bene l'italiano.

Her refererer adverbet "molto" til adverbet "bene".
I noen tilfeller m vi skille mellom adverb og adjektiv. For eksempel "buono", som betyr "god,
godt", er et adjektiv, mens "bene" som ogs betyr "godt" er et adverb:
La marmellata buona. (buona = adjektiv)

Ho mangiato bene in quel ristorante. (bene = adverb)
Det samme skjer nr vi oversetter ordet "drlig":
La zuppa cattiva. (cattiva = adjektiv)

Ho mangiato male in quel ristorante. (male = adverb)
Nota bene, som adjektiv kan "cattivo/a/i/e" ogs bety "slem":
Lei cattiva. (Hun er slem).
Lui si comporta male. (Han oppfrer seg drlig).
Adverb deles inn i flere grupper. Her er de som brukes mest:
AVVERBI DI MODO - Mtesadverb

Alto = hyt
Altrimenti = ellers
Anche = ogs, til og med
Appena = s vidt, knapt
Apposta = med vilje
Assai = meget, tilstrekkelig
Basso = lavt
Bene = godt, bra
Certamente = sikkert
Cos = slikt, snt
Ecco = her er det
Forse = kanskje
Forte = sterkt
Improvvisamente = plutselig

In fretta = i full fart

Inoltre = dessuten, i tillegg
Insieme = sammen
Invece = i stedet, tvert imot, derimot
Invano = forgjeves
Lentamente = langsomt, sakte
Mai = aldri
Nota bene: husk dobbel benektelse: non sono mai stato a Torino
Male = drlig
Meglio = bedre
Meno = mindre
No = nei
Non = ikke
Parecchio = temmelig
Peggio = verre
Per caso = tilfeldigvis
Piano = sakte, stille
Piuttosto = temmelig, ganske, noks
Probabilmente = sannsynligvis
Pure = ogs, til og med
Pi = mer
Quasi = nesten, nr
Sempre = bestandig, alltid
S = ja, jo
Velocemente = fort, raskt
AVVERBI DI LUOGO - Stedsadverb

Davanti = foran
Dentro = inn, inne
Dietro = bak
Fuori = utenfor, ut, ute
Gi = ned, nede
Intorno = rundt, omkring
L = der, dit
L = der, dit
Lontano = langt borte, langt fra, fjernt
Ovunque = overalt
Presso = ved, nr, hos
Qua = her, hit
Qui = her, hit
Sopra = ovenp, over
Sotto = nedenfor, under
Su = opp, oppe
Vicino = nr, like ved, ved
AVVERBI DI TEMPO - Tidsadverb

Adesso = n
Alla fine = til slutt
Allora = da, alts
Ancora = enn, fremdeles
Appena = nettopp, s fort
Attualmente = n for tiden, akkurat n
Dopo = etter, etterp, senere
Di nuovo = p nytt, igjen
Di solito = vanligvis
Finalmente = endelig
Finora = hittil, inntil n
Gi = allerede
In anticipo = tidlig
In seguito = deretter
In ritardo = sent
Improvvisamente = plutselig

Infine = til slutt

Mai = aldri
Ora = n
Ormai = fra n av, n for tiden
Prima = fr
Poi = deretter, senere, etterp
Presto = snart, tidlig
Qualche volta = noen ganger
Quindi = deretter, alts, derfor
Recentemente = nylig
Sempre = alltid, bestandig
Spesso = ofte
Subito = straks
Ultimamente = i det siste, nylig
Tardi = sent
Ogs ord som: "oggi", "domani", "ieri", og adverbsuttrykk som: "di giorno", "di mattina", "di
pomeriggio", "di notte" er en form for tidsadverb.
AVVERBI DI QUANTITA` - Mengdeadverb

Abbastanza = nok, tilstrekkelig, ganske, temmelig
Appena = knapt, s vidt
Almeno = minst, i det minste
Anche = ogs, i tillegg
Completamente = helt, fullstendig, ganske
Meno = mindre
Molto = veldig, mye, meget
Niente eller Nulla = ingenting
Parecchio = temmelig, adskillig, en god del
Piuttosto = ganske, temmelig
Pi = mer
Poco = litt
Quasi = nesten, omtrent
Tanto = s veldig, s mye, s meget
Troppo = for mye, for meget, altfor
Un poco eller Un po' = litt
Et adverb kan ogs lages ut av et adjektiv.

Dette kan skje bde ved bruke en preposisjon foran, eller ved tilsette "-mente" til adjektivets
hunkjnnsform:
For eksempel:
Solito/a/i/e er et adjektiv som betyr "vanlig, vanlige"

Di solito = vanligvis (adverb)
Solita + mente = solitamente = vanligvis (adverb)
Andre eksempler:
Silenzioso/a = stille
In silenzio = i stillhet
Silenziosamente = i stillhet
Sicuro/a = sikker
Di sicuro = sikkert
Sicuramente = sikkert
Nuovo/a = ny
Di nuovo = nylig, p nytt
Nuovamente = nylig
Andre eksempler av adverb som lages ut av adjektiver:

Raro/a = sjelden
Raramente = sjeldent
Ultimo/a = siste
Ultimamente = i det siste
Lento/a = langsom
Lentamente = sakte, langsomt
PLASSERING AV ADVERB
Adverb plasseres vanligvis etter et verb:
In quel ristorante si mangia bene.

Sono arrivato tardi.
Puoi parlare lentamente?
Eller fr et adjektiv:
Sono molto contenta!

Il gelato troppo buono.
Sebastiano un po' triste oggi.
"Ancora", "Mai", og "Sempre" kan plasseres bde foran eller bak partisippet:
Io sono sempre andato al mare in Sardegna. = Io sono andato sempre al mare in Sardegna
Non sono mai stato in Africa. = Non sono stato mai in Africa.
Non ho ancora iniziato a lavorare = Non ho iniziato ancora a lavorare
"Appena" og "Gi" plasseres vanligvis mellom hjelpeverbet og partisippet:
Leonardo gi partito.
Marco e Claudia sono appena arrivati.
SAMMENLIGNING AV ADVERB
For sammenligne adverb bruker vi de samme reglene som gjelder for sammenligning av
adjektiver. Vi kan sammenligne adverb ved bruke ordene "pi" og "meno":
Il treno va pi veloce della macchina.
Siamo partiti meno tardi rispetto a ieri.
In quel negozio si compra benissimo.
Noen adverb har uregelmessig sammenligning:
- Bene, meglio, benissimo (eller molto bene)

- Male, peggio, malissimo (eller molto male)
- Molto, pi, moltissimo
- Poco, meno, pochissimo (eller molto poco)
Eksempler:
Enrico parla bene l'inglese.

Enrico parla l'inglese meglio di Martino.
Enrico parla benissimo l'inglese.
Legg merke til bruk av adverbet "meglio" og adjektivet "migliore"

In quella via ci sono i migliori negozi di scarpe a Roma. Migliore/i = adjektiv

Il quel negozio si compra meglio. Meglio= adverb
BRUK AV "bravo" og "bene"
Bravo = adjektiv
Nicol molto bravo. (Bravo betyr bde flink og snill).
Bene = adverb
Nicol sa giocare bene a calcio. (Bene = bra)
! VENTIQUATTRESIMA LEZIONE
I pronomi e gli aggettivi indefiniti
Disse ordene kan bde vre pronomener og adjektiver, og brukes nr vi snakker om noe eller noen
uten definere nyaktig hvem, hvilket eller hvor mye/mange.
En utfordring er at det finnes flere former av dem, ogs kalt synonymer. Velg dem du nsker
bruke nr du snakker italiensk, men lr deg ogs gjenkjenne et synonym.
For forklare hvordan vi bruker pronomener og adjektiver har vi valgt gi noen eksempler
etterfulgt av en norsk oversettelse. Husk at "pronomener erstatter noe vi snakker om" mens
adjektiver "forteller oss noe mer om et substantiv".
OGNI, synonym: CIASCUNO/A (hver)

adj. Ogni ragazzo, ogni ragazza Hver gutt, hver jente
adj. Ogni libro, ogni rivista Hver bok, hvert magasin

Nota bene:
- Ogni volta = hver gang.
- Ogni due giorni = hver andre dag.
- Ogni cinque minuti = hvert femte minutt.
OGNUNO/A, synonym: CIASCUNO/A (enhver, ethvert)

Nota bene:
- Brukes kun som pronomen.
- Brukes kun i entall. Med et verb byes verbet i 3. person entall.
Eksempel: Ognuno deve fare il suo dovere. (Enhver m gjre sin plikt).
UNO/A (n, ett)

Nota bene:
- Brukes kun som pronomen og kan bety "si" (man).
Eksempel: Uno di voi pu chiudere la porta? (Kan n av dere lukke dren?).
CHIUNQUE, synonym: OGNI PERSONA (hvem som helst)

Nota bene:
- Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte personer.
Eksempel: Chiunque pu fare quel lavoro. (Hvem som helst kan gjre den jobben).
- Byes ikke i kjnn og tall.

NESSUN, NESSUNO/A synonym ALCUNO/A (ingen)

adj. Nessun ragazzo, nessuna ragazza Ingen gutt, ingen jente
adj. Nessun libro, nessuna rivista Ingen bok, ikke noe magasin
adj. Alcun ragazzo, alcuna ragazza Ingen gutt, ingen jente
adj. Alcun libro, alcuna rivista Ingen bok, ikke noe magasin
pron. Non ho visto nessuno Jeg s ingen

Nota bene:
- Husk dobbel benektelse nr adjektivet "ingen" kommer etter verbet.
Eksempel: Non c' nessun problema / Non c' alcun problema. (Det er ikke noe problem). Obs!
ordet "problema" er hankjnn.
- Som pronomen kan "Nessuno/a" brukes foran verbet uten dobbel benektelse.
Eksempel: Nessuno ha portato il libro. (Ingen tok med seg boken).
NIENTE, synonym: NULLA (ingenting, intet, ikke noe)

Nota bene:
- Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte ting.
- Byes ikke i kjnn og tall.
- Brukes kun i entall. Med et verb byes verbet i 3. person entall. Husk dobbel benektelse.
Eksempel: Non c' pi niente da fare. (Det er ingenting mer gjre).
adjektivet QUALCHE og pronomenet ALCUNI/E (noen)

adj. Qualche ragazzo, qualche ragazza Noen gutter, noen jenter
adj. Qualche libro, qualche rivista Noen bker, noen magasiner
adj. Alcuni ragazzi, alcune ragazze Noen gutter, noen jenter
adj. Alcuni libri, alcune riviste Noen bker, noen magasiner
pron. Alcuni sono interessati Noen (av dem) er interessert

Nota bene:
- Legg merke til forskjellen mellom "alcuno/a + substantiv" som betyr "ingen" og "alcuni/e +
substantiv" som betyr "noen".
- "Qualche" byes ikke i kjnn og tall og brukes kun med substantiver i entall. Med et verb byes
verbet i 3. person entall. Eksempel: C' qualche medico sul treno? (Er det noen lege p toget?).
- Nr vi bruker "Alcuni/e" med et verb, byes verbet i 3. person flertall.
Eksempel: Alcune macchinette automatiche sono difficili da usare. (Noen automater er vanskelige
bruke).
- Qualche volta = Alcune volte = noen ganger, av og til
- Qualche persona = Alcune persone = Qualcuno/a = noen, en eller annen
- Qualche cosa = Alcune cose = Qualcosa
- Qualcos'altro = noe annet
UN ALTRO, UN'ALTRA, ALTRI/E (en annen, et annet, andre)

adj. Un altro ragazzo, un'altra ragazza En annen gutt, en annen jente
adj. Un altro libro, un'altra rivista. En annen bok, et annet magasin
adj. Altri ragazzi, altre ragazze Andre gutter, andre jenter
adj. Altri libri, altre riviste Andre bker, andre magasiner
pron. (Gli) Altri arrivano pi tardi De andre kommer senere

Nota bene:

- Degli altri, delle altre = noen andre
TUTTO/A (all, alt, hele, helt) og TUTTI/E (alle)

adj. Tutti i ragazzi, tutte le ragazze Alle gutter, alle jenter
adj. Tutti i libri, tutte le riviste Alle bker, alle magasiner
adj. Tutto il libro, tutta la rivista Hele boken, hele magasinet
pron. Tutti sono arrivati in ritardo Alle har ankommet sent

Nota bene:
- Nr "Tutto/a/i/e" er adjektiv, bruker vi bestemt artikkel foran substantivet.
- P italiensk skiller vi ikke mellom "all, alt" og "hele". I begge tilfeller oversetter vi med "tutto/a".
- Begge = Tutti e due = Entrambi/e
- Alle tre = Tutti e tre
- Alle sammen = Tutti insieme
(UN, UNA) CERTO/A/I/E, (viss, visst, visse, noe/n bestemt/e, enkel/t/e)

adj. Certi ragazzi, certe ragazze Visse gutter, visse jenter
adj. Certi libri, certe riviste Visse bker, visse magasiner
adj. Un certo libro, una certa rivista En viss bok, Et visst magasin
Certi non dovrebbero avere un

pron. Visse (personer) burde ikke hatt hund
cane
Nota bene:
- Synonym "Tale/i" brukes kun med personer.
- Un tale = una certa persona = en fyr, en kar, en person
Andre uttrykk som vi bruker nr vi snakker om et ubestemt antall personer, ting eller dyr:
QUALSIASI, synonym: QUALUNQUE = en hvilken som helst

MOLTO/A, synonym TANTO/A = mye, meget
MOLTI/E, synonym TANTI/E = mange
POCO/A/HI/HE = litt, lite, liten, f
PARECCHIO/A/I/E = flere, en god del
TROPPO/A = for mye, for meget
TROPPI/E = for mange
ENTRAMBI/E, synonym AMBEDUE = begge to, begge deler
STESSO/A/I/E = den/ det/ de samme
VARI, synonym: DIVERSI = forskjellige
Alt innholdet p www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora

Grammatica 2

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Grammatica 2

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

La grammatica di Allora.

Grammatica 2 Luca F. Usai

Lezione: Tema: Pagina:

HUSK: Ikke glem laste ned Schede semantiche med oppgaver.

Alt innholdet p www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora

Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 !2 Finn oppgaver p Allora.no

(io) Piacci o (Jeg behager noen/ Jeg er likt av noen)

(tu) Piac i (Du behager noen/ Du er likt av noen)

(lui/lei) Piac e (Han-Hun behager noen/ Han-Hun er likt av noen)

(noi) Piacc iamo (Vi behager noen/ Vi er likt av noen)

(voi) Piac ete (Dere behager noen/ Dere er likt av noen)

(loro) Piacci ono (De behager noen/ De er likt av noen)

Verbet kan ogs brukes for uttrykke " like".

a me, a te, a lui - a lei, a noi, a voi, a loro

PIACE + en ting, en person, en eller flere handlinger

(a me) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a te) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a lui, a lei) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a noi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a voi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a loro) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

Her er noen eksempler:

Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 !3 Finn oppgaver p Allora.no

Nr vi benekter, m vi huske at benektelse "non" kommer fr verbet:

A me non piace ballare = jeg liker ikke / jeg misliker danse

Non mi piace ballare.

bastare = vre/ ha nok

I vr nettbutikk finner du Verbissimo med byning av alle uregelmessige verb.

Nr vi sammenligner en egenskap (bello, brutto, grande, piccolo, buono, ...osv), bruker vi

Gigi pi grande di Claudio. (Gigi er strre enn Claudio).

Andre adjektiver som kan forandre seg i en sammenligning er:

Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 !4 Finn oppgaver p Allora.no

Gigi simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).

Nr vi sammenligner to egenskaper eller to verb bruker vi "che" istedenfor "di":

Gigi pi fortunato che bravo. (Gigi er mer heldig enn flink).

Lui il pi bravo. (Han er den flinkeste).

Vi kan bruke suffiks "-issimo/a/i/e" nr vi mener "kjempe", "super" eller "diger":

- Brava - bravissima (kjempeflink).

- Brava - bravina (bitte lite/ lite grann flink).

Nr vi nsker si "hverken... eller..." (n... n...) m vi huske at p italiensk m vi ha "non" fr

Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 !5 Finn oppgaver p Allora.no

Nr vi sammenligner, kan vi ogs bruke "rispetto a" (i forhold til, fremfor):

Bambino povero (Fattig barn).

Il vino rosso (rdvinen).

! BENE, BUONO OG BRAVO

Ho mangiato bene in quella trattoria. (Jeg spiste godt i den trattoriaen).

Vi kan ikke si p italiensk:

men vi kan si:

La polenta era buona. (Maisgrten var god).

Nr vi sammenligner et verb med bene, bruker vi "meglio":

Sammen med et navnord bruker vi enten "buono/a/i/e" eller "bello/a/i/e" nr vi mener

Il pane calabrese molto buono. (Brd fra Calabria er veldig bra/god).

Nr vi sammenligner et substantiv med "buono", bruker vi "meglio", "migliore/i" eller "pi

Adjektivet "bravo" betyr ikke "bra" men "flink".

Lui molto bravo. (Han er veldig flink).

BUONO , BELLO OG GRANDE

Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 !6 Finn oppgaver p Allora.no

starter med vokal. Eksempler:

Capisco, finisco e preferisco

Et typisk eksempel er verbet "capire" ( forst):

(io) Cap isc o

(tu) Cap isc i

(lui/lei) Cap isc e