Bioforsk FOKUS

Vol. 3
Nr. 4
2008

Fotballbaner
naturgress og kunstgress
Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver

Agnar Kvalbein og Trygve S. Aamlid

 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
2

Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 S

post@bioforsk.no

Ansvarlig fagredaktr:
Forskningsdirektr Nils Vagstad

Fagredaktr denne utgaven:

Forsker/konsulent Agnar Kvalbein

ISBN nummer: 978-82-17-00324-3

ISSN nummer: ISSN 0809-8662

Framsidefoto fra Mells stadion, Moss:

Agnar Kvalbein
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
3

Forord
Denne utredningen er et resultat av midler stilt til disposisjon for Bioforsk fra Aust-Agder Utviklings- og
Kompetansefond for kalenderret 2007.

Midlene har gitt Bioforsk muligheter til g i dialog med dem som bygger og eier fotballbaner. Vi har i flere r
drevet relevant forskning knyttet til naturgress. Det siste ret har vi ogs satt oss inn i problemstillinger
knyttet til kunstgress, og i november 2007 skte vi Kulturdepartementet om sttte til et forskningsprosjekt
knyttet til vedlikehold av kunstgressbaner.

Etter utvidelse av sportsgressteamet med to ny forskere i 2007 har Bioforsk st n hy kompetanse innenfor
bygging og drift av alle typer sportsgressarealer. I tillegg til forskingsoppgavene hper vi derfor kunne st til
tjeneste med nytral og forskingsbasert rdgivning overfor anleggseiere i Agderfylkene og i landet for vrig.

Vi har valgt skrive denne rapporten i en lett tilgjengelig form og hper at den vil vre til nytte for
baneeiere, beslutningstakere og baneansvarlige. Utredningen er skrevet primrt med tanke p fotballbaner i
Agderfylkene, men har helt klart relevans ogs for andre geografiske omrder.

De tre hovedkapitlene Naturgress, Kunstgress og Baneskjtsel p Srlandet kan leses hver for seg,
uavhengig av hverandre.

Bioforsk st Landvik, januar 2008

Agnar Kvalbein og Trygve S. Aamlid

 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
4

Innhold

Naturgress .......................................................................................... 6
Gresstyper p fotballbanene. 6
Etablering 7
Jord og grunnarbeid ..................................................................................................................... 7
Etablering av gressdekke ............................................................................................................. 8
Skjtsel 10
Klipping......................................................................................................................................... 10
Gjdsling ...................................................................................................................................... 11
Vanning ......................................................................................................................................... 12
Vertikalskjring, dressing og lufting ...................................................................................... 12
Overvintring 15
Faktorer som frer til bedre overvintring .............................................................................. 15
rsakene til vinterskader .......................................................................................................... 15
Eliteklubbenes utfordringer 16
Lang sesong, undervarme og lys ................................................................................................... 16
Luftbevegelse ................................................................................................................................ 17

Kunstgress ........................................................................................ 18
Kunstgressets status 18
Kort oversikt over aktuelle produkter 18
Oversikt over forskning 19
Spillekvalitet, skader og spilleroppfatning ............................................................................ 19
Miljeffekter av kunstgress....................................................................................................... 20
Skjtsel ......................................................................................................................................... 21
Oppsummering 21

Stell av natur- og kunstgressbaner p Srlandet en

sprreunderskelse .......................................................................... 23
Ml og metode 23
Stell av naturgressbaner 23
Klipping......................................................................................................................................... 23
Lufting .......................................................................................................................................... 23
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
5

Vertikalskjring ......................................................................................................................... 24
Dressing ........................................................................................................................................ 24
Resing ......................................................................................................................................... 24
Gjdsling ...................................................................................................................................... 25
Stell av kunstgressbaner 25
Sommervedlikehold .................................................................................................................... 25
Vintervedlikehold ....................................................................................................................... 26

Oppsummering og tanker om videre forskning ............................... 26

Referanser ......................................................................................... 27
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
6

Naturgress anbefaler vi rein engrapp, men et lite innslag av

Selv om det er bygget mange kunstgressbaner de
siste rene, er det fremdeles fire-fem ganger s
mange naturgressbaner som kunstgressbaner her i
landet.
Levende planter tler ikke ubegrenset slitasje. Det
er dette som gjr drifting av fotballbaner til en
helt annen utfordring enn stell av prydplener. I
tillegg er spillesesongen vesentlig utvidet. Dette
gir store utfordringer fordi gresset er avhengig av
lys og varme for vokse.
Gresstyper p fotballbanene.
Gresset som skal brukes til fotballbaner m tle
sterk slitasje. I praksis begrenser dette
valgmulighetene til to gressarter. Disse to har
forskjellige egenskaper p en rekke omrder.
Valget av gressart er derfor viktig ved bygging av
ny bane, men det fr ogs betydning for videre
skjtsel.
rdsvingel (Festuca rubra) gjr ikke noe. P baner
med lite slitasje og litt trre forhold kan et lite
innslag av rdsvingel vre en fordel.
Raigras (Lolium perenne) er vel s slitesterkt som
engrapp, men det har ikke utlpere, og derfor
heller ikke samme reparasjonsevne. Hvis det er
langt mellom plantene vil raigraset lett danne tuer
Raigras spirer fort og vokser ogs litt fortere enn
andre gressarter, srlig utover hsten.
Raigras har drlig evne til overvintre, men vi vet
ikke mye om hvor langt inn i landet og under hvilke
forhold det klarer seg. Her er det behov for mer
forskning. Mye tyder p at nyetablerte
raigrasplanter klarer seg bra en eller to vintre,
men deretter dr plantene ut etter hvert. Hvis
man satser p raigras, br man derfor stadig s inn
nytt fr, ogs fordi dette vil sikre oppspiring i sr i
gressmatta.

Engrapp (Poa pratensis) er den gressarten som er

best egnet til fotballbaner i nordlige omrder. Den
har kraftige underjordiske stengelutlpere som
armerer gressmatta. Utlperne kan raskt skyte nye
skudd og reparere sr i gressdekket.

Engrapp har svrt god evne til overvintre, men

kan lett bli skjemt av brunflekk og andre
bladsopper i vekstsesongen.

Bilde 2. Raigras danner tuer og vokser litt

fortere enn engrapp, srlig om hsten. Det kan
gi et litt bustete preg. Foto: Agnar Kvalbein

Raigras vil ikke ha samme behovet for

vertikalskjring som engrapp, men gjdselbehovet
er omtrent det samme.

P det norske markedet finnes et stort utvalg av

Bilde 1. Engrapp kan skyte nye skudd fra sorter av engrapp og raigras. Bioforsk har nylig gitt
underjordiske stengler. Dette gir stor ut en rapport (Molteberg og Aamlid, 2007) med
reparasjonsevne. Foto: Agnar Kvalbein anbefalinger av gressorter til mange forml, blant
annet fotballbaner. Rapporten bygger p nesten 30
Ulempen med engrapp er at den spirer seint fra fr
rs systematisk forskning i hele Norden. Denne
og bruker lang tid p etablere seg. Dette gjr at
rapporten br legges til grunn for valg av sorter.
den er vanskelig s inn i slitte flekker p en
Frblandinger som tilbys fra hagesentre er
etablert bane. Her m engrapp som regel gi tapt i
beregnet for amatrmarkedet, og inneholder ofte
konkurranse med tunrapp (Poa annua) eller raigras.
sorter som har liten verdi for fotballbaner.
Engrapp kan ogs bli svekket og d ut hvis den
klippes under 30 mm.
Mange eldre fotballbaner domineres av Tunrapp
(Poa annua). De fleste omtaler denne planten som
Ferdigplen vil normalt inneholde en stor del
et ugras, men mange baner ville vrt uten gress
engrapp fordi det er denne som gjr at gressmatta
om det ikke var for denne svrt villige planten.
henger godt sammen og er lett arbeide med.
Tunrapp karakteriseres ved at den danner tuer,
Dersom det skal brukes ferdigplen til fotball,
har er drlig utviklet rotsystem, er litt lys i
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
7

grnnfargen og at den er svrt rask til blomstre

og lage fr. Disse frene klistrer seg lett til sko og
maskiner og spres over hele banen. Frene spirer
fort der det blir et sr i gressmatta og planta har
stor evne til klare seg der hvor annet gress
mistrives, srlig p vt eller hardtrampet jord.
Det som i praksis hindrer oksygentilgangen til
planterttene er:
A. sterk komprimering slik at store luftfylte
porer klemmes sammen

B. drlig drenering slik at vann fyller alle porer

i jorda

C. opphoping av organisk materiale (ddt

plantemateriale) som fyller store porer

Utviklingen av disse forholdene bestemmes i stor

Bilde 3: Tunrapp spirer lett opp i sr i gressmatta.
Her synes den som en lysere tue i engrapp. Foto:
Agnar Kvalbein
Tunrapp overlever vinteren drlig, men spirer p
nytt fra fr utover vren. Fra midten av mai vil
derfor en tunrappbane fremst som grnn igjen
selv om den s brun ut etter vinteren.
Etablering
Jord og grunnarbeid
Mange fotballbaner har store problemer fordi
jordsmonnet og grunnforholdene ikke er gode.
Dette er tilfelle for noen gamle baner der jorda
etter hvert er blitt formolda og svart slik at den
pakkes lett og drenerer drlig. Men vi ser ogs
eksempler p nyere baner der utbygger ikke har
hatt tilstrekkelig kompetanse om hva som gir gode
vekstvilkr for planterttene. Velmente rd og
erfaringer om hva som er god og fruktbar jord i
hagebruk og jordbruk er lite verd i mte med
fotballbanenes utfordringer.
grad ved valg av jord/vekstmasse og
dreneringssystem. Naturgressboka
(Kulturdepartementet 2002) gir veiledning p dette
omrdet, men ny forskning viser at kravene til jord
br vre enda strengere enn de anbefalinger som
gis der. Vi har n grunnlag for si at innblandingen
av organisk materiale i vekstmassen til en
fotballbane ikke br vre mer enn maksimalt 3
vekt% (Lundstrm 2002). Vre forsk viser p den
annen side at det er svrt vanskelig etablere
fotballbaner helt uten organisk materialet i jorda,
og at en viss innblanding av kompost eller torv gir
store miljgevinster fordi det hindrer tap av
nring og eventuelle plantevernmidler.
De siste ra har mange nye fotballbaner blitt
bygget etter den skalte USGA-metoden1, noe som
blant annet innebrer at det mellom tilkjrte
vekstmasser og stedegen jord/undergrunn legges
inn et sammenhengende lag med dreneringsgrus
(Fig. 1). Nr fotballbaner bygges eller oppgraderes
p stedegne jordmasser, mener vi at dette laget
med fordel kan droppes (se neste avsnitt).
Vekstlaget p banen br uansett ha en
kornfordeling hovedsaklig bestende av sand, og
forutsatt at undergrunnen er skikkelig drenert ser
vi f grunner til lage et skarpt skille mellom
vekstmasser og undergrunn.

Plantertter er avhengig av oksygen for vokse.

Nr oksygennivet i jorda synker under 10%
hemmes rotutviklinga. Drlig rotutvikling gir drlig
opptak av vann og nring og dessuten en svakere
gressmatte. Luftmangel i jorda er trolig den
vanligste rsaken til drlig gressvekst p
fotballbaner som ikke har store tribuneanlegg.
Luftskiftet i jorda er sterkt avhengig av at den
inneholder store porer (diameter strre enn ca
0,07 mm). Derfor br fotballbaner bygges p jord
med lite finstoffer og mye mellom- og grovsand 1
(0.25 1.0 mm), for dette sikrer et tilstrekkelig USGA: United States Golfers Association har laget
innhold av store porer selv under sterk en anbefaling for bygging av golfgreener.
komprimering.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
8
30 cm vekstmasse,
spesiell sand med litt
organisk materiale
10 cm dreneringsgrus
Komprimert
undergrunnsjord
Dreneringsrr nedfelt
10-15 cm i undergrunn
Figur 1. Bane bygget etter USGA-prinsippet, med
sammenhengende gruslag under vekstmassen.
Spesielle utfordringer ved bygging av
fotballbaner med sammenhengende drenslag
under vekstmassen (USGA-metoden)
Dersom man velger bygge fotballbaner med
sammenhengende gruslag under vekstlaget oppstr
et fenomen som kalles hengende vannspeil. Vann
som siger ned i jorda vil stoppe opp nr det mter
grusen, og ikke renne videre fr vannmengden er
blitt tilstrekkelig stor. Denne konstruksjonen
krever inngende kunnskaper om jordfysikk og det
anbefales at anvisninger flges svrt nye. Sm
unyaktigheter kan gi uventet store endringer i
resultatet.
Bilde 4. Jordprofil
som er bygget bak en
glassplate. I de
mrke omrdene ned
mot gruslaget er
porene fylt med vann.
Foto: Agnar Kvalbein
Hvis utbygger velger litt for mye finsand eller litt
for mye organisk materiale i vekstmassen, vil
banen bli vt og rotutviklingen og
planteveksten tilsvarende drlig. Vi har sett mange
eksempler p dette.
Det br ogs presiseres at nr det bygges
fotballbane med sammenhengende gruslag, m
tykkelsen p vekstmassen vre tilpasset
sandkvaliteten. Et tynt lag vekstmasse gir en vt
bane.
Bygging av fotballbaner etter USGA-metoden har
noen fordeler. Man unngr setninger over grfter
og man kan spare vanningsvann og oppn en svrt
jevn fuktighet over hele banen. Ved utlegging av
undervarme kan det vre en fordel ha et trrere
og mer stabilt underlag. Men fordi denne
byggemten er kostbar, vil vi bare anbefale denne
konstruksjonen til baneeiere med god konomi.
Etablering av gressdekke
Gress kan etableres p mange mter, men det er
tre dominerende teknikker; sprytesing,
tradisjonell sing, og utlegging av ferdigplen.
Sprytesing
De viktigste fordelene med den metoden er mindre
erosjon og litt raskere spiring. Disse fordelene er
ikke avgjrende ved etablering av fotballbaner, og
vi ser derfor ikke at sprytesing forsvarer
merkostnadene sammenlignet med tradisjonell
sing.
Tradisjonell sing
For lykkes med spiring kreves jevn fuktighet, god
jordtemperatur og tilgang p oksygen i
vekstmassen (Aamlid 2003). I praksis sikres jevn
fuktighet ved legge fret i riktig dybde, 0,5 - 1
cm, klemme jorda godt inntil fret, og ved vanne
forsiktig hver andre time de frste 14 dagene etter
sing. Vanning s ofte er vanskelig, og vi anbefaler
derfor at det brukes en lett fiberduk for bevare
fuktigheten (bilde 5) Dette vil sikre jevn og god
spiring, og det vil beskytte jordoverflaten mot
skader av tunge vanndrper fra spredere.
Jordtemperaturen er svrt avgjrende for
spirehastigheten, spesielt for engrapp. Bruk av lett
fiberduk vil heve jordtemperaturen med nesten 2
grader (Kvalbein, upubl.)
God pakking av jorda rundt fret sikrer fuktighet.
Fr sing skal overflaten vre s fast at man kan
g p den uten sette fotavtrykk.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
9
Bilde 5. Lett fiberduk sikrer fuktighet og gode
spireforhold. Foto: Morten Wiig
Bilde 6: God pakking rundt frene er viktig.
Ofte spirer det best i spor etter mennesker
eller maskiner. Foto: Agnar Kvalbein
Hvis man ikke har tilgang p vanningsanlegg, er
midten av august det gunstigste tidspunktet for
s gress p Srlandet nr man sammenholder
temperatur, fordamping og naturlig nedbr.
Gjdsling i etableringsfasen
Rask etablering etter sing krever god tilgang p
nring i form av lett tilgjengelig gjdsel, men det
er ikke noe poeng p gi mye gjdsel fr gresset er
spirt. Vi anbefaler gjerne innblanding av et
organisk gjdselslag fr sing, for eksempel 5-10 kg
trka hnsegjdsel pr 100 m2, og at det brukes en
allsidig kunstgjdselblanding for eksempel ca 2 kg
Fullgjdsel 11-5-18 mikro pr 100 m2 s snart
gresset har spirt, gjerne ogs to uker seinere.
Videre gjdslingsanbefaling er gitt i avsnittet om
skjtsel.
Ugrasbekjempelse
Hvis ikke banen etableres med reine masser av
sand innblandet torv, vil det normalt spire mye
ugress sammen med gressfret. Dette kan se mye
verre ut enn det er. Frugras som meldestokk,
hnsegras og balderbr vil normalt ikke tle
klipping og dr derfor ut fr de fr spredd fr.
Flerrige ugress som lvetann, groblad og
krypsoleie kan derimot overleve klipping bli et
stort problem. I Danmark er det forsket mye p
ugrasbekjempelse i plen uten bruk av kjemikalier
(Fisher &Larsen 2002), men resultatene har ofte
vrt skuffende. Vi anbefaler derfor at det sprytes
med et selektivt ugressmiddel i etableringsfasen
hvis ugressbestanden tilsier det. Tidspunkt for
spryting er viktig for resultatet. Her spiller bde
plantenes utviklingstidspunkt, temperatur,
fuktighet og preparatvalg en stor rolle. For
begrense kjemikaliebruken til denne ene
vellykkede sprytingen, br man konsultere
fagfolk. Spryting med ugressmidler krever
personell med utdanning og sprytesertifikat og
det kreves at sprytet omrde merkes i 7 dager
hvis det er pent for alminnelig ferdsel.
De seinere ra er det kommet p markedet nye
ugressmidler som til en viss grad gjr det mulig
bekjempe ikke bare tofrblada ugras, men ogs
grasugras, for eksempel tunrapp, p fotballbanene.
Her er det behov for mer forskning.
Frste klipping
Gresset klippes frste gang nr det er ca 8 cm
langt, eller fr ugress blomstrer og setter fr.
Klippehyden er 5-6 cm. For hver klipping kan
klippehyden reduseres med en halv cm ned til
nsket klippehyde, som normalt er 3,5-4,5 cm.
Det er viktig aldri klippe mer enn ca en tredel av
gressets hyde om gangen.
Utlegging av ferdigplen
Ferdigplen medfrer klare fordeler, men ogs klare
ulemper i forhold til direktesing (tabell 1). Bruk
av ferdigplen er tradisjonelt knytta til engrapp,
men p Srlandet er det mye som taler for at vi
br bruke mer raigras p fotballbanene. Her er det
behov for mer forskning om samspillet mellom
etableringsmetode og grasart, ikke minst i lys av
klimaendringene vi er inne i.
Tabell 1. Fordeler og ulemper med ferdigplen
sammenlignet med direkte sing.
Fordeler Ulemper
Raskere etablering av Inneholder mye ddt
spillbar gressmatte organisk materiale
Stort innhold av (thatch)
engrapp, som er Liten innflytelse p
slitesterkt, men sortsvalget
relativt vanskelig Kan inneholde jord
etablere ved sing som ikke er egnet
Behver ikke spryte (mye finstoffer)2
mot ugress Kan inneholde en del
ugress, srlig tunrapp
2
For fotballbaner anbefales derfor vasket ferdigplen som er
vesentlig dyrere.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
10
Ferdigplen krever akkurat det samme forarbeidet
som sing og vi anbefaler ogs her at det blandes
inn litt organisk gjdsel i vekstmassen fr
utlegging.
Kvaliteten p ferdigplen varierer mye. De siste ra
har ettersprselen vrt stor, og hvis man ikke har
bestilt to r p forhnd, vil man vre prisgitt de
grassorter og kvaliteter som finnes i markedet.
Ferdigplen er et landbruksprodukt som omfattes av
et visst importvern. Det er bare registrerte
planteprodusenter som kan innfre ferdigplen.
Legging av ferdigplen er tungt arbeid, men til
fotballbaner kan det benyttes store ruller som
hndteres maskinelt. Med slikt utstyr kan en
fotballbane dekkes p tre dager.
Ferdigplen er ferskvare og delegges raskt hvis den
blir liggende sammenrullet mer enn 2-3 dager i
sommertemperatur. God logistikk er derfor helt
ndvendig for et godt resultat.
Bilde 7: Utlegging av ferdigplen fra storruller.
Legg merk til vanningsanlegget p en varm
sommerdag. Foto: Agnar Kvalbein
Etter utlegging m ferdigplenen vannes ofte inntil
nye rtter er etablert. Mtehold med gjdsling, for
eksempel 1 kg Fullgjdsel 11-5-18 pr 100 m2 to
og fire uker etter legging, vil fremme rotdannelse.
Hvis temperaturen er hy fr rttene er godt
utviklet, m gresset holdes kjlig med hyppig
vanning om dagen.
Ferdigplen kan p Srlandet legges frem til
1.oktober med relativt sikkert resultat. Etter dette
skal man vre heldig med vret for lykkes.
Fordi engrapp gr i vinterdvale om hsten, vil
undervarme ikke uten videre kunne holde veksten i
gang ved sein legging.
Skjtsel
Naturgress er et dynamisk plantesamfunn. Det
dannes hele tiden nye blader og sideskudd, mens
gamle blader dr og brytes ned av mikroorganismer
og meitemark. P en fotballbane med mye sand og
sterk pakking er ikke forholdene ideelle verken for
meitemark eller nedbrytende mikroorganismer.
Derfor m vi ha fokus p opphopingen av ddt
organisk materiale. Dette materialet vil over tid gi
en tettere overflate og dermed drligere
lufttilgang til rttene og vanskeligere
dreneringsforhold. Ikke alle ser disse langsiktige
konsekvensene. bruke alle ressurser p klipping,
vanning og gjdsling er drlig forvaltning.
Klipping
Klipping utgjr en stor og viktig del av arbeidet p
en fotballbane. Klippingen bidrar ikke bare til
holde gresset nede, men frer ogs til at
gressplantene danner sideskudd. Lav og hyppig
klipping gir derfor en tett gressmatte, men dette
m ikke overdrives. Kortklippet plen tler mindre
slitasje enn en litt lenger plen, og klippehyden
blir derfor et kompromiss mellom spillekvalitet og
slitasjetoleranse. I mange tilfelle et det ogs et
sprsml om ugrasbekjempelse, da lav klipping vil
fremme tunrapp framfor raigras, og spesielt
engrapp. Som hovedregel br gras p fotballbaner
ikke klippes under 3 cm.
Selve klippingen sliter p gresset bde ved at grnt
bladverk som skal samle lys blir borte, men ogs
fordi det skapes sr i plantene der plantesaft
lekker ut. Penere kutteflater gir ogs mindre
pninger for sopper og andre sjukdomsorgansimer.
Det er derfor viktig holde klipperne skarpe. Skal
man klippe lavere enn ca 3 cm gir sylinderklippere
et bedre resultat enn rotorklippere fordi de gir et
finere snitt og dermed ogs et grnnere inntrykk.
Bilde 8: Rotorklippere med valse kan gi fine
striper. Ogs disse slagjerna m holdes skarpe.
Foto: Agnar Kvalbein
Det er diskutert om man kan la avklipp ligge igjen
p banen. Sett fra jord og planters synspunkt er
det en fordel, men det krever at man har utstyr og
en klippefrekvens som gjr dette praktisk mulig.
Ved la klippet ligge igjen p banen vil normalt
gjdslingsbehovet halveres fordi nringen p den
mten tilbakefres til jorda. Kostnadene til kt
klippefrekvens kan derfor kompenseres litt med
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
11

sparte gjdselkostnader og mindre arbeid med

hndtere avfallet. Det er grunn til tro at god gjdselplanlegging
bde vil gi bedre baner, bedre utnyttelse av
Tunrappen vil normalt danne flest frstengler om gjdsla, mindre forurensning, og besparelser p
vren. Med tanke p langsiktig ugrasbekjempelse gjdselbudsjettet.
er det en fordel om avklippet fjernes i denne
perioden. Det er en del variasjoner p Srlandet bde nr det
gjelder klima og jordtyper p gressbanene. Men
Gjdsling som et utgangspunkt kan man bruke en av de to
gjdselplanene nedenfor.
Innenfor gjdsling av sportsgress har det skjedd en
stor utvikling de siste ra. Vi vet mer om hvilke Gjdselplan basert p fast gjdsel
nringsstoffer gressplantene trenger, og vi har
bedre forstelse av hvordan nringsstoffene Planen i tabell 2 gir enkel og grei gjdsling. Man
pvirker vekst og overvintringsevne. kjper inn ca 1 pall gjdsel med to forskjellige slag
pr bane. Like store mengder hver gang gjr at man
Mange ulike gjdselprodukter er p markedet. Ikke slipper stille om spreder og kjrehastighet.
bare er innholdet i disse forskjellig, men ogs hvor Forbruket pr gang er to sekker a 40 kg.
fort nringen virker. Vre forsk har vist at dyre
spesialgjdselprodukter som regel gir liten eller Tabell 2. Forslag til enkel gjdselplan basert p fast
ingen tilleggeseffekt sammenlignet med mer gjdsel for fotballbane p Srlandet med
tradisjonell gjdsling. (Aamlid et al. 2006 )
spillesesong fra 15.april til 15.oktober.
Gjdsling kan vanligvis gjres enkelt ved flge en Uke Fullgjdsel Fullgjdsel
plan basert p flgende tre prinsipper: nr 11-5-18 22-2-12
pr.daa pr bane pr.daa pr bane
14 11 80
1. Plantene har bruk for den samme
16 11 80
blandingen av nringsstoffer gjennom
18 11 80
hele vekstsesongen. Det er derfor mulig 20 11 80
basere hele gjdselprogrammet p ett 22 11 80
eller noen f gjdselprodukter. 24 11 80
26 11 80
2. Gjdselmengden skal tilpasses plantenes 28 11 80
vekstmuligheter. Det betyr at dosen kes 30 11 80
nr vekstforholdene er gode (hy 32 11 80
34 11 80
temperatur, mye lys, god jordstruktur) og
36 11 80
reduseres tilsvarende under ugunstige 38 11 80
forhold. Det er slsing gjdsle planter SUM 77 560 66 480
som ikke kan bruke nringen til vekst og
utvikling. De mengdene makronringsstoffer som tilfres nr
planen i tabell 2 flges, str gjengitt i tabell 3.
3. Gjdsel br tilfres i sm doser med korte Planen tilfrer ogs tilstrekkelig med
mikronringsstoffer hvis pH er normal (mellom 5,5
mellomrom. Det gir mulighet for justere
og 6.8 )
mengdene i forhold til temperatur og
nedbr. Slik sikres jevn vekst, og plantene Tabell 3. Tilfrte nringsstoffer ved bruk av
fr en bedre utvikling av forholdet mellom 77 kg Fullgjdsel 11-5-18 og 66 kg
blader og rtter. (Store doser nitrogen vil Fullgjdsel 22-2-12 pr daa.
gi mye bladvekst, men drlig rotutvikling. N P K S Ca Mg
Gammeldags bruk av kalksalpeter om 22,7 4,7 21,2 9,1 2,3 1,9
sommeren kunne derfor vre uheldig for
banekvaliteten). Sm doser med korte
intervaller reduserer ogs behovet for
jordanalyser. Gjdselplan basert p flytende gjdsel

Nr gjdseldosene blir sm, kan det vre vanskelig
spre fast, granulert gjdsel jevnt. Derfor er det
n mange elitebaner som gr over til bruke
flytende gjdsel. Dette krever ei nyaktig spryte
og i noen tilfeller ogs en tank for utblanding av
gjdsel fr utspryting.
Ulempen med bruke flytende gjdsel er at de
fleste kalsiumholdige gjdselslag ikke kan blandes
med gjdsel som inneholder svovel fordi dette kan
danne gipskrystaller som tetter dysene i spryta.
For unng dette har vi laget en plan der kalsium
tilfres omtrent hver annen gang sammen med
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
12

nitrogen. I denne planen legges det opp til I toppfotball er det vanlig at banen vannes en gang
gjdsling hver uke. Disse gjdselslagene er lett like fr kamp. Dette ker ballhastigheten, men det
opplselige, og forutsatt utrring av gjdsla i gjr ogs banen litt mykere og hindrer skader p
btter og god omrring i spryta kan hele mengden spillerne.
(to sekker) lses ut i 350 liter vann og spres ut med
50 liter vann pr dekar. Sett fra plantenes side gjelder et gammelt
prinsipp; at man br vanne sjelden og mye. Dette
I planen er det av praktiske grunner redusert kaller bndene gi ei rotblyte. I praksis er
gjdsling i fotballferien. P gamle jordbaner vil dette en vannmengde som tilsvarer 20 til 35 mm
dette kompenseres ved at det frigjres nring fra vann. Dersom man har rikelig tilgang p
organisk materiale nr temperaturen er hy. vanningsvann, s kan man med fordel flge dette
prinsippet. I perioder med sol og vind vil det vre
Tabell 4. Forslag til enkel gjdselplan basert p riktig vanne en gang i uka med 20-25 mm.
flytende gjdsel for fotballbane p Srlandet med
Det er viktig starte vanning fr plantene lider av
spillesesong fra 15.april til 15.oktober. trke. Nr plantene viser symptom p trke har de
Uke Superba Gul Calcinit allerede strevd i mange dager med vann- og
nr nringsopptak.
pr.daa pr bane pr.daa pr bane
14 7 50 Vanning om natten eller tidlig om morgenen er
15 7 50 foretrekke fordi det normalt blser mindre og fordi
16 7 50 mindre vann tapes gjennom fordamping. Hvis det
17 7 50 er praktisk mulig, er det en fordel dele
18 7 50 vannmengden opp i flere sm omganger framfor en
19 7 50 kraftig dusj. P den mten trekker vannet jevnere
20 7 50 ned p hele jordoverflaten.
21 7 50
22 7 50 Hvis vanntilgangen er sterkt begrenset kan det
23 7 50 anbefales en annen vanningsstrategi. Man kan
24 7 50 spare vann ved tilfre vannet ofte, etter hvert
25 7 50 som vann fordamper fra banen. Da mles den
26 7 50 daglige fordampingen, og man vanner litt hver
27 7 50 annen natt. Dette forutsetter naturligvis
28 7 50 automatisk vanningsanlegg.
29
30 7 50
31
32 7 50
33 7 50
Vertikalskjring, dressing og lufting
34 7 50
35 7 50 Det er fristende forsmme mekanisk vedlikehold
36 7 50 enten fordi man ikke vet hvor viktig det er eller
fordi det ikke er tilstrekkelige konomiske
37 7 50
ressurser til det.
38 7 50
39 7 50
40 7 50
Vertikalskjring
SUM 98 700 77 550
Vertikalskjring utfres med vertikalt roterende
kniver. Effekten av dette varierer med hvor dypt
Tabell 5. Tilfrte makronringsstoffer ved
TM disse knivene gr. P fotballbaner gjres vanlig
bruk av 98 kg Superba Gul og 77 kg vedlikeholdskjring ned til ca 1 cm i jorda.
Calcinit pr daa. Knivene kutter eventuelle utlpere (gjelder
N P K S Ca Mg engrapp) slik at planten stimuleres til danne nye
22,7 4,5 17,3 9,3 16,7 1,6 skudd. I tillegg rives det opp mye ddt
plantemateriale slik at dette kan fjernes.

Vanning

Gressplanter overlever normalt sterk trke, men

de slutter vokse og tler derfor ikke mye slitasje.
Det er to rsaker til at vi vanner: Vi vil gi plantene
best mulige forhold for vekst, og vi vi vil bedre
spilleforholdene.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
13
Bilde 9: Vertikalskjringskniver. Foto: Agnar
Kvalbein
Det kan vre ulike ml med vertikalskjring.
1. fjerne ddt organisk materiale
2. ke skuddtettheten p gressmatta
3. lage spor for ettersing av fr i etablerte
gressmatter
Kvaliteten p arbeidet er i stor grad avhengig av at
utstyret er skarpt slik at det faktisk fjerner masse.
Hardmetallspisser p skjrebladene er en stor
fordel.
I forkant av vertikalskjring kan det vre lurt
tilfre litt ekstra gjdsel slik at plantene er i god
vekst. Slik skjring regnes som en stor pkjenning
p gressmatta, og det br derfor gjres i perioder
som er gunstig for vekst. Unng de aller varmeste
og trreste ukene.
Hvis vedlikehold har vr forsmt over lengre tid,
kan det bli ndvendig med dyp vertikalskjring for
fjerne mye organisk materiale. Da kan man
skjre ned til 4 5 cm dybde med spesialmaskiner
som samler opp massen effektivt. Etter en slik
behandling er det helt ndvendig etterfylle sand
for unng at overflaten blir ustabil.
Vertikalskjring er srlig aktuelt nr vi har
gressmatter med mye engrapp. Engrapp har
underjordiske stengelutlpere som danner mye filt.
Etter legging av ferdiggress med mye filt er det
viktig komme i gang med vertikalskjring s fort
gressmatta har dannet tilstrekkelig med rtter.
Bde vertikalskjring og hullpipelufting
etterflges vanligvis av dressing.
Bilde 10: Engrapp danner mye filt og har derfor
behov for jevnlig vertikalskjring. Foto: Agnar
Kvalbein
Dressing
Uttrykket dressing brukes nr vi strr et jevnt lag
sand over gressmatta. Noen steder, for eksempel i
Danmark, er det vanlig blande kompost eller torv
inn i dressesanden. . Dette kan bidra til holde p
fuktighet og nring og det psts ogs at det vil
ke den mikrobielle aktiviteten i jorda. I Norge,
hvor vi har nok og rimelig vann, har dette ikke
vrt vanlig, og vi vil heller ikke anbefale det.
Dressing regnes som absolutt ndvendig for holde
en fin gressmatte der slitasjen er stor. Ved
dresse oppnr man flere ting:
1. Sanden beskytter vekstpunktet (der nye
blader dannes) mot mekaniske skader
2. Ujevnheter p banen fylles opp slik at
banen blir slettere
3. Det dde organiske materialet som
dannes i gressmatta blir tynnet ut slik at
det ikke dannes tette sjikt
Det er srlig det tredje punktet som er viktig
forst. Vi er svrt bekymret for opphoping av
organisk materiale og dannelse av horisontale sjikt.
Derfor er det viktig at dressing gjres jevnlig, helst
flere ganger i sesongen. Dersom det ikke har vrt
dresset p noen sesonger, kan skippertaks-
dressing gjre vondt verre, ved at filt blir begravd
til en dybde der man ikke kan n den med
vertikalskjrer eller hullpipelufter. Dressing m
derfor gjres regelmessig og systematisk for
holde en fin bane.
Kvaliteten p sanden er ikke likegyldig. Som ved
valg av vekstmasse, er det porene mellom
sandkorna som er viktige. God stpesand er derfor
drlig dressesand fordi stpesand inneholder lite
porer. God kvalitet domineres av ganske
ensartede sandkorn av strrelse mellom 0,25 og
1,0 mm.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
14
En fotballbane br dresses med minst 1 cm i ret,
helst tilfrt i flere porsjoner. Kostnadene til
dressesand vil derfor normalt vre den strste
enkeltposten p vedlikeholdsbudsjettet, nest etter
arbeid og maskiner.
Bilde 11: Skippertaksdressing kan gi sjikt med
sand i jorda. Dette kan blant annet hindre vann i
sige ned i jorda. Foto: Agnar Kvalbein
Lufting
Den sterke komprimeringen som fotballspillet
forrsaker, gjr at overflata fort blir tett. Derfor
er det ndvendig lufte regelmessig. Lufting
innebrer ke porevolumet i jorda. Mange
ganger blir dette tydelig ved at jordoverflaten
hever seg under luftearbeidet.
Det kan brukes ulikt lufteutstyr. Med en skalt
vanninjektor (hydrojet) vil vannstrler skytes ned i
bakken med s stort trykk at det skapes nye porer
og kanaler. Fordeler med denne maskinen er at
den i liten grad forstyrrer spilleflaten, at den kan
brukes p jord som inneholder stein og at den ikke
skader eventuelle varmerr i bakken.
En av de vanligste luftemaskinene arbeider
mekanisk som et greip (bilde 12). Pinner stikkes
ned i jorda, brytes litt bakover og trekkes s opp
igjen. Maskinen m kjres langsomt, og det er stor
slitasje p pinnene. Det finnes luftepinner av
mange tykkelser (6-18 m) og ulik fasong. P
fotballbaner er 12-18 mm mest aktuelle. Passe trr
jord er avgjrende for god effekt av arbeidet.
Et mye raskere, men mindre effektiv redskap er
knivlufter. Med denne skjres slisser i
jordoverflaten og luft slipper til gjennom en tett
overflate. Knivlufteren gjr ogs litt av arbeidet til
vertikalskjreren ved at utlpere kuttes opp.
Bilde 12: Den vanligste luftemaskinen stikker
pinner ned og brekker forsiktig bakover. P
fotballbaner er det vanlig med tykkere pinner enn
disse, som bare er 6 mm tykke. Foto: Agnar
Kvalbein
Et alternativ til dyp vertikalskjring er
hullpipelufting. I dette tilfelle m proppene som
stanses ut fjernes etterp, noe som er ganske
arbeidskrevende. Alternativt kan en prve knuse
proppene ved kjre over med dressenett eller
brster etter at de har trka. Det er bare nr
hullene etterfylles etter med god dressesand at
hullpipelufting ker poreinnholdet i jorda.
Lufting bidrar til bedre baner p flere mter. For
det frste ker oksygeninnholdet og redusere den
mekaniske motstanden i jorda slik at rotveksten
blir bedre. God rotvekst gir bedre opptak av bde
vann og nring. Dette er den direkte effekten som
er synlig p kort sikt.
Oksygen i jorda bidrar ogs til en bedre nedbryting
av det organiske materialet. Det betyr mindre
filtoppbygging, bedre utnyttelse av gjdsel og
mindre behov for tungt vedlikehold som dyp
vertikalskjring.
Effekten av luftning er kortvarig p baner som
brukes mye, men p sandjord kan man forvente
bedre oksygentilgang i minst 10 uker. (Morhard &
al 2004).
Det er derfor gode grunner til lufte flere ganger i
sesongen. Luftebehovet er strst midt p
sommeren nr nedbrytingen av organisk materiale
gr fortest.
Komprimeringen er strst i de verste 5-7 cm. Det
er derfor ikke ndvendig lufte dypt hver gang,
men vi anbefaler gjerne avslutte sesongen med
en dyp lufting (minst 15 cm, gjerne uten knekk) og
at hullene blir stende pne over vinteren. Dette
kan bidra til god drenering og at det fryser og tiner
rundt hullene flere ganger i lpet av vinteren.
Dette har positiv effekt p jordstrukturen.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
15

God drenering og profilering

Overvintring Isdekke p gress er svrt skadelig. For redusere

faren for isdekke m banen vre profilert slike at
man unngr skk der smeltevann samler seg. 2 %
Klima i Norge byr p spesielt store utfordringer nr
fall m til om avrenningen p gressmatta skal vre
det gjelder vinterskader p gress. Det er store
tilfredsstillende. God skjtsel kan holde
klimavariasjoner selv innenfor et relativt lite
jordoverflaten pen slik at vann siger lett ned. Dyp
omrde som Agder-fylkene.
lufting om hsten kan bidra til dette.
Gjennom vinteren kan gresset bli utsatt for frost,
uttrking, soppangrep og kvelning Hvorvidt Godt vr om hsten
plantene overlever, er avhengig av et samspill
mellom mange faktorer . De plantene som overvintrer godt har evne til
forberede seg til vinteren. Denne prosessen kalles
Tabell 6: Faktorer som pvirker gressplantenes herding. Gresset samler nringsreserver og bygger
overvintring. om den indre strukturen i cellene. Denne
forberedelsen er for en stor del avhengig av riktige
vrforhold om hsten. Brtt omslag til frost fr
Positivt Negativt
plantene er blitt herdet kan fre til store skader.
Godt genetisk Sterk, br, frost: Det er vist at god herding krever minst 14 dager
materiale. Sterke cellene sprenges med dgnmiddeltemperatur mellom en og fem
grader og god lystilgang (Tronsmo 2003).
arter og sorter Klarvrsdager om hsten er derfor gunstig, mens
Isdekke: kvelning store, skyggende tribuneanlegg vil bidra til
God overflate- drligere overvintring.

avrenning og Langvarig
Riktig gjdsling
drenert jord sndekke:
soppangrep Det diskuteres hva som er riktig gjdsling for f
Godt vr om god overvintring. Det alle er enige om, er at
Sol og vind mens nitrogenmengdene m trappes gradvis ned nr
hsten sommeren er over, slik at plantene ikke provoseres
bakken er til danne nye grnne skudd om hsten, men
Riktig gjdsling frossen: heller lagrer sukker for vinteren. P Srlandet vil
det normalt vre riktig avslutte gjdslinga i
uttrking begynnelsen av oktober.

rsakene til vinterskader

Det kan vre vanskelig bestemme hva som

Faktorer som frer til bedre
overvintring
Valg av gressarter og -sorter som tler
vinteren
Engrapp tler vinteren godt, og p markedet finnes
mange sorter som kombinerer spillekvalitet og
vinterstyrke. (Se Nordisk sortguide, Bioforsk Fokus,
Vol 2 nr 18, 2007, side 117). I innlandsbygdene p
Srlandet vil det vre riktig satse p engrapp
som dominerende gressart ved anlegg av nye
fotballbaner.
For raigras mangler vi nyere dokumentasjon p
hvor i landet vi kan forvente at det vil overleve
vinteren. Dette krever nrmere studier. Inntil det
er gjort, vil vi anbefale at raigras benyttes ved
etablering av nye baner i kystnre strk og at det
rutinemessig ss inn nytt raigras i disse banene
hvert r.
egentlig er rsaken til at en plante dr om
vinteren. Ofte er det en serie hendelser gjennom
en lang vinter som tar livet av planta. Men ut fra
de erfaringene vi har gjort gjennom mange r, vil
vi hevde at isdekke er den mest ddelige faktoren.
Under et isdekke vil det, hvis temperaturen blir
over null grader, fort danne seg en rekke giftige
gasser. Disse gassene bidrar til kvele
gressplantene, og de gjr det dessuten vanskelig
for nytt fr spire om vren.
Is som blir liggende utover ettervinteren br derfor
perforeres/knuses for gi plantene luft.
Etter langvarig sndekke, srlig hvis det ikke har
vrt frost fr snfall, vil vi kunne f store
soppangrep. Det er flere sopper som kan angripe,
men den mest vanlige og skadelige er rosa snmugg
(Microdochium nivale). Srlig tunrapp er svak mot
denne soppen.
Utover vren kan sol og vind trke ut gresset. I
kombinasjon med frost som hindrer plantene ta
opp vann fra jorda, kan plantene bli drept av
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
16
trke. Det kan vre ndvendig dekke med
fiberduk eller vanne for unng slik skade. Selv
uten frost kan det vre aktuelt vanne i april for
gi plantene en god start p vren, for
rotsystemet kan vre drlig etter en vinter med
frost og telehiv.
Eliteklubbenes utfordringer
Klubbene som spiller p hyt niv, har ekstra
utfordringer med gresskjtsel. Slitasjen p
elitebanene er ikke alltid s stor, men
Fotballforbundets krav til tribuneanlegg og
eventuell undervarme skaper utfordringer som
mange ikke forstr rekkevidden av.
Royal League, med spill fram til midten av
desember og oppstart igjen frste halvdel av
februar, tyde spillesesongen ut over det som er
mulig f til p naturgress i Norge. Denne
turneringen arrangeres ikke vinteren 2007/2008,
men det arbeides for f liknende vinterspill i gang
igjen.
Lang sesong, undervarme og lys
Store tekniske installasjoner er gjort for f gress
til vokse om vinteren, men gode helhetlige
lsninger mangler. Sett fra plantens synspunkt er
hovedproblemet i Norge lite lys p senhsten, og
p etterjulsvinteren er det for kaldt.
Undervarme kan, med bruk av mye energi, bidra til
holde jorda frostfri gjennom hele sesongen, men
i de verste kuldeperiodene vil det ikke kunne
hindre frost i overflata, rimdannelser og glatte
baner uten at det i tillegg brukes dekkeduk.
Slike dekkeduker finnes i flere varianter, og noen
av dem kan ogs gjre det enklere holde banen
fri for storenedbrsmengder i form av regn eller
sn.
Bilde 13: Noen dekkeduker kan holdes oppe av
en luftplse for at nedbr skal kunne renne
vekk. Det kan ogs blses varm luft inn under
duken. Foto: Agnar Kvalbein
Problemet med alle duker er at de reduserer
lystilgangen. Lys er plantenes eneste kilde til
energi, og i november er lysmengden bare ca 20 %
av lyset om sommeren her i Sr-Norge. Dette er for
lite til holde gresset i s mye vekst at det kan
tle slitasje.
Hvis vi skrur p undervarme om vinteren, vil
engrapp, som vanligvis g i vinterhvile, bli
forstyrret i sin vekstrytme. I forhold til andre arter
er derfor engrappens konkurranseevne redusert p
baner med undervarme. Raigras og tunrapp har
ikke tilsvarende vinterhvile, men fortsetter vokse
nr temperaturen er over ca 6 grader. De som
steller baner med undervarme m derfor legge opp
en strategi basert p hyppig innsing av raigras.
Varme uten lys kan ikke lse alle problemer. Tvert
i mot kan undervarme mens det er mrkt bidra til
drepe gresset. Akkurat hvilke sammenhenger det
er mellom de ulike gressartenes krav til lys ved
ulike temperaturer, kjenner vi ikke i detalj. Her er
det behov for mer forskning.
Det er n tilgjengelig utstyr for kunstig belysning
av fotballbaner, basert p kjent veksthusteknologi.
Bilde 14: Lysrigg p Viking stadion. Foto: Agnar
Kvalbein
Disse lysriggene er arbeidskrevende bruke og de
pakker jorda, men effekten p planteveksten er
god. Bruk av kunstlys avgir mye varme, og man m
derfor vre nye med vanning.
Bilde 15: Effekten av lysriggen synes tydelig.
Bilde tatt 15.februar 2006 av Agnar Kvalbein
De mest brukte lysriggene dekker et areal p snaue
600 m2. Det er derfor lite realistisk at en slik rigg
kan dekke lysbehovet p en hel fotballbane om
vinteren, men den er et verdifullt supplement til
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
17

holde gressveksten i gang p de mest utsatte

omrdene av banen, i mlomrdet og i skyggen av
tribuner.

Det arbeides n med ny teknologi for belysning av

fotballbaner, basert p lysdioder. Disse skal
utnytte energien mer effektivt med tanke p
plantevekst.

Vi mener at denne teknologien m testes grundig

fr den anbefales til praktisk bruk p fotballanlegg
i Norge.

Bilde 16: Selv med glasstak, som her p Old

Trafford, er skyggene av tribuneanlegget en stor
utfordring. Gressmatta p denne banen skiftes
derfor hvert r. Foto: Agnar Kvalbein

Luftbevegelse

Lite luftbevegelse frer til at fordamping fra

plantene reduseres og det igjen hindrer opptak av
vann og nring. Tilgangen p CO2-gass reduseres
ogs. Det er derfor flere grunner til at plantene
vokser drlig nr lufta str stille. Gressplanter er
tilpasset et liv i det pne landskapet med mye sol
og vind. De mistrives i lukkede rom.

Tribuneanlegg med pninger i hjrnene er gunstig

fordi det skaper mer trekk og dermed bedre
gressvekst enn tette tribuneanlegg.

Bilde 17: Komplett.no arena i Sandefjord har

pne hjrner. Dette gir bedre vekstforhold for
gresset. Foto: Agnar Kvalbein
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
18

Kunstgress

Kunstgressets status
Kunstgress er n akseptert som spilleflate p alle
niv i fotballen. FIFA har definert de egenskapene
som kunstgress skal ha for kunne benyttes. Det er
beskrevet krav p to ulike niv, benevnt med en
stjerne eller to stjerner. To stjernes godkjenning Bilde 18: Splittfiber. Flate, brede og relativt myke
er ment for profesjonelle klubber og landslag som str. Foto: Agnar Kvalbein
skal spille tellende kamper. Godkjenning av slike
baner gjelder for ett r av gangen. En stjernes Slike fibre er fremdeles p markedet, men mer
godkjenning gjelder for tre r, disse kravene er vanlig n er monofiber. Dette er smalere og
mye mindre detaljerte og ment for baner som skal stivere plastfibre som ikke flises opp. Produktene
brukes til ordinre kamper. etter gjeldende skiller seg fra hverandre ved at tverrsnittet av
regler. (FIFA Quality Concept, 2006) fibrene har ulik fasong. Dette kan gi ulik stivhet
(bilde 19).
I Norge er kunstgress tatt i bruk bde i toppfotball
og breddefotball. Norges Fotballforbund (NFF)
stiller ikke krav om at klubbene skal ha
kunstgressbaner, men det er et krav at klubber i
hyere divisjoner skal ha spillbare baner i hele den
nasjonale sesongen. Til naturgressbaner gis det n
tippemidler bare i tilknytning til friidrettsanlegg
(Kulturdepartementet 2007).
NFFs ml fra 2004 om bygge 50 nye
kunstgressbaner er mer enn ndd. Det ble bygget
ca 100 nye kunstgressbaner i 2006, og det er lite
som tyder p at denne utviklingen vil endres.

Kort oversikt over aktuelle
produkter
Utviklingen av kunstgress har vrt stor siden de
frste banene ble etablert p slutten av 1970-
tallet. Man snakker gjerne om ulike generasjoner
kunstgress, men disse er vanskelige definere.
Felles for dem er at de inneholder en vevet matte
av plastpolymer. Det vanligste materialet er
polyetylen, men det finnes ogs matter av
polypropylen og polyamid (nylon). Den siste
plastkvaliteten er vesentlig dyrere og hevdes ha
et annerledes feste.
Bilde 19: Monofibre er smalere og stivere og kan
ha ulike profiler. Foto: Agnar Kvalbein
I det siste er det ogs kommet matter som har to
ulike fiberkvaliteter. Mellom rette monofibre er
det vevet inn plastfibre med krllet fasong
(krllfibre) som skal bidra til spenst. Noen slike
matter er s tettvevde at de er ment brukes uten
fyllmateriale (bilde 20).

De frste kunstgressmattene hadde ikke

fyllmateriale. Spensten i dekket ble alene ivaretatt
av plastfibrene. De ble fort harde ved slitasje, og
friksjonen var stor.

Et stort framskritt var introduksjonen av

fyllmateriale mellom adskillig lengre plastfibre.
Fyllmassen var som oftest en blanding av sand og
gummigranulat. De frste mattene ble levert med
det som kalles splittfibre (bilde 18). Dette er flate, Bilde 20: To fibertyper kombineres. Krllfiber
tynne og relativt brede fibre som splittes opp i bidrar til spenst og holder p eventuelt
lengderetningen ved slitasje. fyllmateriale. Foto: Agnar Kvalbein
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
19

Spillekvaliteten av kunstgress er ogs pvirket av

om det ligger en myk gummimatte under
fibermatta, en skalt pad. Matta er vanligvis 15-20
millimeter tykk og laget av luftfylt plast, gjerne
polyuretan.

Det kan i dag omtales en rekke kvalitetsparametre

for kunstgress:
Materialet i plastfibrene (plasttype)
Monofiber eller splitfiber (myke eller stive
fibre)
Tetthet, lengde og fasong p fibrene (ulik
fasong gir ulik stivhet)
Med eller uten fyllmateriale
Med eller uten pad
Kvaliteten p fyllmaterialet (sand,
resirkulert bilgummigranulat, andre
materialer) Bilde 22: Sand med plastovertrekk er ogs et
alternativt fyllmateriale. Foto: Agnar Kvalbein
Dette mangfoldet av materialer og kvaliteter gjr
det vanskelig for anleggseiere velge
kunstgresstype Det er en rekke forhandlere p det
norske markedet, og selv om mange er relativt
enerdende innenfor ett distrikt, er utbudet stort
og det er sterk konkurranse i markedet. Noen Oversikt over forskning
leverandrer kan konkurrere p pris ved g ned
p de faktorene som koster mest; mengde fiber pr. Forskningen p kunstgress har hatt ulike
m2 og kvaliteten p fyllmaterialet. Fordi det stadig innfallsvinkler og har delvis vrt igangsatt for
utvikles nye produkter, er det vanskelig f tilbakevise den kritikk som kunstgresset har blitt
oversikt over hvordan mattene utvikler seg med mtt med. Det er i lpet av kort tid gjort et stort
ulik slitasje og ulikt vedlikehold. antall studier som sammenligner kunstgress og
naturgress og som tar for seg mulige
skadevirkninger av kunstgress. Siden nye produkter
har gjort mye av den eldre forskningen lite
relevant, vil vi her konsentrere oss derfor om
resultater som er knyttet til nye typer kunstgress.

Spillekvalitet, skader og
spilleroppfatning

Spillekvalitet er et begrep som kan omfatte flere

Bilde 21: Det vanligste fyllmaterialet er granulat
fra resirkulerte bildekk. Her er det brukt
industrigummikuler, ofte av materiale kalt
EPDM. Foto: Agnar Kvalbein
Bak selve fiberproduksjonen str det noen f, store
produsenter. Nederland, USA og etter hvert Kina
har slik plastindustri. Det er derimot mange land
som vever matter, for i Europa ble det mye ledig
veverikapasitet etter at tepper i boliger gikk av
moten. Italia har stor produksjon sammen med de
landene som er nevnt over. Den eneste nordiske
produsenten holder til i Finland.
forhold, for det frste hvordan ballen oppfrer seg
p banen, og for det andre hvordan spillerne
opplever gressmatta med tanke p hardhet,
raskhet og jevnhet. Men spillekvalitet uttrykker
ogs hvordan gressmatta pvirker lagets
spillestrategi.
En engelsk underskelse (Baker & Wollacott , 2005)
sammenlignet gressmattas fysisk mlbare
egenskaper p 8 gode naturgressbaner i engelsk
elitedivisjon med 7 nye kunstgressbaner, valg ut
etter anbefaling fra leverandrer. Banene ble
vurdert 3 ganger i sesongen. Prosjektet ga gode
data om normalvariasjon av ballsprett, ballrull,
friksjon mellom fot og underlag og banens hardhet.
De beste kunstgressbanene ga verdier som
sammenfalt med gode naturgressbaner p nesten
alle omrder. Den verdien som avvek mest var
ballrull, der kunstgresset ga raskere baner.
Naturgressbanene viste strre variasjon gjennom
sesongen, og det var vesentlig annerledes kvalitet i
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
20
mlomrdet sammenlignet med mindre slitte
omrder.
FIFA har publisert observasjoner av hvordan
kunstgress pvirker spillestrategien. De
sammenlignet spill under UEFA Champions League
gruppe B i 2006/7 og mlte antall hendelser p i
lpet av ti kamper p naturgress og fire kamper p
kunstgress. Konklusjonen var at underlaget ikke
pvirket spillet vesentlig, men det var en tendens
til frre krossballer og flankeangrep og litt flere
gjennomspill p midten p kunstgressbaner.
Etter U-17 VM i Peru 2005, som ble spilt p
kunstgress, offentliggjorde FIFA en underskelse
der skadene ble sammenlignet med skader under
tidligere turneringer. Det ble konkludert med at
kunstgress ikke ga mer skader enn naturgress.
Det er gjort flere underskelser blant spillere om
hvordan de opplever spille p kunstgress.
En nederlandsk underskelse (Joosten 2003) der
800 spillere deltok, konkluderte med at de fleste
(65%) hadde en positiv holdning til kunstgress og at
dette underlaget ble foretrukket for
treningsforml. Det de opplevde som negativt med
kunstgresset var at underlaget var for hardt (47%).
Over av spillerne opplevde kt ballhastighet, og
62% mente at kunstgress var uegnet for
sklitaklinger.
Den nederlandske underskelsen stttes ikke av en
studie gjort av Svenska Fotbollspelare (Johansson
& Nilsson 2007). Studien viste at en stor majoritet
av de organiserte spillerne i Europa var negative til
spille p kunstgress. Mest negative var de i
Nederland (91%) mens finnene var minst negative
(68%). Svenske spillere var negative til spille
kamper p kunstgress, men positive til trene der.
Negative holdninger ble begrunnet med at ballen
gikk raskere og var vanskeligere f kontroll over
p kunstgresset.
Nr det svenske materialet ble delt inn i grupper,
var det tydelig at spillere som pleide spille p
kunstgress var mye mindre negative enn de som
var vant til spille p naturgress. Underskelsen
viste ogs at keepere og spisser var mer negative
enn forsvarsspillere. Denne underskelsen var
knyttet til profesjonelle spillere som var opptatt av
skader som kunne pvirke karrieren. Totalt ca 40%,
men flere blant de eldre spillere, trodde at spill p
kunstgress ret rundt ville forkorte karrieren p
grunn av skader. Mange opplevde stadig skifte
mellom naturgress og kunstgress som srlig
skadelig, og forfatterne etterlyste mer forskning
for belyse dette.
En ting er spillernes oppfatninger, en annen ting er
de analyser som er gjort innenfor idrettsmedisin.
Her foreligger det en ny og mye sitert, norsk
underskelse (Steffensen et al. 2007). Skadene p
over 2000 unge, kvinnelige fotballspillere ble
analysert. Konklusjonen var at det ikke kunne
pvises mer skader p kunstgress enn p
naturgress, men det var en tendens til mer
ankelskader p kunstgress. I rapporten str det
ogs at tidligere underskelser p dette feltet er
gjort p eldre kunstgresstyper og at den eneste
underskelsen knyttet til nye kunstgressbaner,
gjort p mannlige profesjonelle spillere (Ekstrand
et al 2006), kom til tilsvarende konklusjon: Det var
ikke strre skaderisiko p kunstgress.
Skader knyttet til ankler og kne har frt stor
interesse for de fysiske kreftene som virker mellom
underlag og spillere p kunstgressbaner (bilde 16).
En studie som skulle hjelpe spillere velge riktige
sko viste at nye kunstgresstyper med fyllmateriale
oppfrte seg mer likt naturgress enn gamle
kunstgresstyper. (Shorten & al) Studien var knyttet
til amerikansk fotball.
En japansk studie viste at rotasjon p kunstgress ga
en annen motstand enn rotasjon p naturgress.
(Fujikake et al. 2007) Forskjellen ble dokumentert
med kurver over sammenhengen mellom motstand
og vridningsvinkel. Kunstgress ga mer
rotasjonsmotstand jo lenger man vridde
forsksfoten rundt, mens naturgress hadde mer
konstant motstand. De japanske forskerne fant
ogs at det var strre sesongvariasjoner i hardhet
og feste (traction) p naturgressbaner enn p
kunstgressbaner.
Bilde 23: P forsksfeltet ved Penn State
University, USA, brukes en kunstig fot,
Pennfoot til mle kreftene mellom fot og
gressdekket. Foto: Trygve S. Aamlid
Ved siden av akutte skader og belastningsskader er
det ogs reist sprsml rundt kroniske skader
knyttet til kunstgress. Svenske keepere er for
eksempel bekymret for kreftfaren (Johansson, &
Nilsson2007).
Miljeffekter av kunstgress
Introduksjonen av kunstgress med fyllmateriale
representerte et stort fremskritt med tanke p
spillekvalitet og skadeforebygging, men reiste
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
21
samtidig sprsml om kunstgressets virkning p
miljet.
Byggforsk gjorde p oppdrag fra Norges
Fotballforbund en vurdering av miljrisiko knyttet
til kunstgress (Thale & al. 2004). Rapporten viste
at srlig gummigranulater fra brukte bildekk
inneholdt en rekke miljfarlige stoffer. Innholdet
ble sammenlignet med grenseverdier som gjelder
for omrder der mennesker oppholder seg, og
risikovurderingen var knyttet til om disse
grenseverdiene ble overskredet. Det gjorde de
stort sett ikke, skjnt analysene viste store
variasjoner i innhold av miljfarlige stoffer mellom
ulike prver, selv fra samme leverandr. I en av
prvene var SFT sin grense for innhold av PCB
overskredet, men disse stoffene ble i liten grad
overfrt til vann i utlekkingsforsk. Det samme
kunne sies om PAH, som ble funnet i alle prvene.
I Byggforsk-rapporten ble det pvist at de
resirkulerte gummigranulatene avga en rekke
alkylerte benzener i gassform, men det ble ikke
gjort noen vurdering av om dette gav skadelige
konsentrasjoner over banen. Granulat av
industrigummi EPDM3 (bilde 21) inneholdt generelt
mindre miljfarlige stoffer enn bildekk, men
innholdet av sink og kadmium var langt hyere og
sink lakk dessuten ut i vannet slik at dette ble
forurenset til karakteristikken meget sterkt
forurenset vann. Foruten fra EPDM-granulatet
lakk sink ogs ut fra selve plastfibrene.
Underskelsen pviste ogs utlekning av andre
stoffer, men hadde ikke som ml gi noen
vurdering av den faktiske helsefare knyttet til
funnene.
The French Research Network (EEDEMS)
offentliggjorde nylig en studie, finansiert av noen
store aktrer p markedet, blant andre Field Turf
Tarkett , der de vurderte avrenning,
miljgiftighet for vannlevende organismer,
avgasser og helsefare forbundet med kunstgress.
Gummi fra bildekk ble sammenlignet med ny
industrigummi.
Avrenningen fra kunstgresset ble samlet i lysimeter
og analysert. Avrenningsvannet overskred ikke
drikkevannsnormen med tanke p organiske
forbindelser, metaller og anioner. Mleverdiene
sank med tiden, og forurensningspotensialet kunne
derfor mles i lpet av den frste mneden etter
at kunstgresset var lagt. Miljgiftigheten ble testet
overfor et par flsomme vannlevende organsimer,
og det ble konkludert at avrenningen ikke
representerte noen miljfare.
Avdunsting av organiske gasser og aldehyder i en
innendrs kunstgresshall ble ogs mlt i den
franske underskelsen. Industrigummi (EPDM) avga
mer gasser enn bilgummi (490 g/m3), men
3
ethylene propylene diene monomer, (mye bruk i
drlister p biler og pakninger p vaskemaskiner)
avdunstingen sank raskt i lpet av de 28
testdagene. Helserisikoen ved avgasser ble
beregnet i en rekke scenarioer bde for dem som
installerte belegget (akutt fare) og dem som trente
i hallen profesjonelt og sporadisk (kronisk fare).
Rapporten konkluderte med at var ingen grunn til
bekymring for noen grupper, verken voksne eller
barn, som brukte hallen.
Den franske rapportens konklusjoner str delvis i
motsetning til en rapport fra NILU (Norsk institutt
for luftforskning) (Dye et al. 2006). Her mlte man
innholdet av svevestv i 3 norske idrettshaller med
kunstgressdekke. Mlingene viste at mengden
svevestv l svrt nr og tidvis over anbefalte
miljgrenser. Mengde stv kte etter hvert som
kunstgresset ble eldre, og fordi dette stvet for en
stor del kom fra gummigranulater som inneholdt en
rekke potensielt helsefarlige stoffer, var
forfatterne kritisk til bygging av nye haller. De
hevdet ogs at mulige problemer knyttet til
latexallergi burde underskes nrmere.
Det ble arbeidet videre med NILU sine mlinger.
(Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet,
2006) De ppekte at informasjonen p noen
punkter var mangelfull, srlig nr det gjaldt mulig
utvikling av luftveisallergi. For vrig kunne de ikke
se at trening p innendrs kunstgress ga noen kt
helserisiko. De anbefalte likevel at man ved
bygging av nye haller ikke benyttet resirkulert
gummigranulat. (SFT 2005)
Den franske underskelsen mter ogs motstand
nr det gjelder forurensning til vann. En
nederlandsk studie pviste at lekkasjen av sink
kte etter hvert som gummigranulatet ble eldre og
nedbrutt (Verschoor, 2007). Rapporten ppekte
at nedbrytingsprosessen var kompleks og blant
annet pvirket av UV-strling, og miljgrenser ble
overskredet i flere tilfeller.
Skjtsel
Bortsett fra man i USA har hatt gode erfaringer
med lsning av fyllmaterialet med knivlufter
(McNitt 2005), har vi i litteraturen ikke funnet
rapporterer om sammenhengen mellom skjtsel og
spillekvalitet p ulike typer kunstgressbaner.
Vi ser et behov for mer forskning p sammenhenger
mellom vedlikehold og banekvalitet.
Oppsummering
Moderne kunstgress gir et spilleunderlag med
mindre kvalitetsvariasjoner og like gode spilleflater
med tanke p skadefrekvens og fotballstrategi som
naturgress.
Vi har inntrykk av at noe av forskningen gjenspeiler
bakenforliggende holdninger. Noen nsker
fremme eller bremse utviklingen av kunstgress.
FIFA sine positive rapporter om spillestrategier og
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
22

skader kan vre publisert ut fra nsket om

utvide fotballspillet bde med tanke p sesongens
lengde og nye geografiske omrder der vannmangel
eller andre klimaeffekter gjr det vanskelig
bruke naturgress.

P den annen side finner vi sterke og

udokumenterte pstander fra naturgressentusiaster
bde nr deg gjelder skader p spillere og
miljproblemer.

De viktigste innvendingene mot kunstgress som vi

har funnet, er knyttet til potensielt farlig
svevestv i innehaller. Det er ogs dokumentert
avrenning til miljet av sink og andre
tungmetaller, men i Norge synes det vre
mindre bekymring knyttet til dette enn i land med
mindre nedbr og mer srbare drikkevannskilder.

Det er lite dokumentasjon p hvor lang levetid

moderne kunstgressbaner har, og vi vil gjerne bidra
til forskning om sammenhengen mellom
vedlikehold, spillekvalitet og varighet.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
23

likevel at de har en bane som spillerne er godt

Stell av natur- og fornyd med.

kunstgressbaner p En person nektet snakke om naturgressbanen

fordi den var drlig og skulle bygges om. Sum

Srlandet en informanter var derfor 15.

Klipping
sprreunderskelse
Bruk av sylinderklipper er ikke s vanlig. De fleste
klipper banen med rotorklipper (70%).
Det er vanligst samle opp alt avklippet (60%),
Ml og metode mens en firedel aldri fjerner klippet. Den siste
gruppen fjerner ved behov eller av og til. Flere av
de som samler opp klippet ga uttrykk for at dette
For f et inntrykk av hvordan fotballbanene p
er et avfallsproblem som de ikke har gode
Srlandet stelles, ble det i november og desember
lsninger p. Eksempel: Avfallet blir dumpet i en
2007 foretatt telefonintervjuer med personer i
skrning. Det er tungvint kjre vekk alt
seksten kommuner. Opplysningene ble primrt gitt
avfallet.
av den personen som til daglig steller banen og i to
tilfeller supplert med informasjon fra
Informasjon om klippehyder var vanskelig f.
administrativt niv i kommunen.
De som oppga klippehyder, l mellom to og fire
cm.
De fleste banene var gamle, og opplysingene om
Antall klippinger i hysesongen ble av halvparten
bygging av banene er derfor ofte usikre. Noe
oppgitt til to ganger i uka, mens den andre
informasjon ble ogs gitt p informantens eget
halvparten sa to til tre ganger i uka.
initiativ uten at alle fikk anledning til uttale seg
om det samme. Noen slike ytringer er gjengitt
Det er mye tid og ressurser som brukes til
nedenfor, men uten krav p vre representative.
klipping. Veksten i gresset styres i hy grad av
temperatur og lys, men kan ogs pvirkes mye
Utvalget av kommuner var tilfeldig. Over 50% av
gjennom riktig gjdsling. Reduksjon i bladvekst
kommunene i Agderfylkene bidro med
br kunne frigjre betydelige ressurser som kan
opplysninger. Vi mener at den informasjonen vi
brukes til annet og mer kvalitetsfremmende tiltak
trekker ut av materialet er representativt for
enn kjre klippere. Vi vil diskutere dette
banene p Srlandet.
seinere.
Noen banemestre, spesielt i bykommunene, hadde
Baneeiere br sette fokus p riktig hndtering av
ansvaret for flere baner. Hvis det var stor forskjell
klippeavfallet. Dersom det ikke hndteres
mellom skjtselsrutiner, ba vi om opplysninger
forsvarlig, representerer avfallet en betydelig
knyttet til hovedbanen. Det er ikke skilt mellom
forurensningskilde for bekker og vann.
antall baner og antall kommuner i presentasjonen.

Vi har valgt kommentere opplysningene etter

hvert. Vre kommentarer er skrevet med kursiv.
Sitater som kan illustrere situasjoner eller
holdninger er markert med anfrselstegn. Til slutt Lufting
peker vi p noen forhold som vi mener det er verd
arbeide videre med bde som baneeiere, Det var svrt varierende praksis nr deg gjelder
forskere og veiledere. lufting av banen ( tabell 6).

Tabell 7: Luftepraksis p 15 fotballbaner i

Stell av naturgressbaner Agderfylkene
Frekvens Antall baner
De aller fleste naturgressbaner p Srlandet er Aldri 3
gamle og vekstmassen oppgis vre jord. Men de
fleste banene er dominert av sandjord, og det er 1 gang pr sesong eller 4
bare to som klager over drlig drenering eller sjeldenere
setninger p grunn av drlig underlag (myr). 2 ganger i sesongen 4
Under 20 % av banene oppgis vre bygget p Flere ganger i sesongen 4
tilkjrt sand.

Hovedutfordringen for de fleste banemestre er at De store byene var tydelig overrepresentert blant
banen ikke tler det antall brukstimer som dem som luftet flere ganger i sesongen. De som
fotballspillerne nsker. Omtrent halvparten mente ikke luftet, begrunnet dette med manglende
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
24
utstyr, eller at det ikke var behov for lufting fordi
banen var godt drenert.
Begrunnelsen for lufting, at det bidrar til bedre
drenering, er interessant. Nr det verste
jordlaget fylles opp med gammelt organisk
materiale vil porene tettes til. Sammen med
komprimering gjr dette at det blir stende
overflatevann i skk p banen. Ved stikke
luftepinner ned i grasmatta pnes det kanaler ned
til jordlag med mindre organisk materiale og
derfor mer gjennomtrengelig jord. At lufting
bedrer dreneringen er en tydelig indikasjon p at
det langsiktige vedlikeholdet, dressing og
vertikalskjring, har vrt forsmt gjennom lang
tid p disse banene.
Vertikalskjring
Som det fremgr av tabell 6 var det mye mindre
vanlig vertikalskjre enn lufte.
Tabell 6: Bruk av vertikalskjrer p 15
fotballbaner i Agderfylkene
Frekvens Antall baner
Aldri 10
En gang i sesongen 2 ogs understreke at dressing m gjres
To ganger i sesongen 3 skadelig dresse med store mengder uten flge
Det ble ikke spurt systematisk om rsak til at det
ikke ble vertikalskret, men det virket som om
vertikalskjringsutstyr i strre grad enn lufteutstyr
mtte leies inn og derfor krevde ekstra
budsjettmidler.
Vertikalskjring er en et sterkt inngrep i en
gressbestand. Det stresser normalt plantene mye,
og det kan gi en ls bane noen tid etter
skjringen hvis det ikke etterflges av dressing.
Det er vanlig anbefale vertikalskjring i
perioder da gresset vokser godt, men ikke midt p
sommeren under trkestress. Denne anbefalingen
kommer i konflikt med bruken av banen. Det er
ikke lett finne tid til vertikalskjring i
begynnelsen av juni og i slutten av august. Dette
kan vre en forklaring p hvorfor vertikalskjring
ikke brukes mer. En annen rsak kan vre at dette
vedlikeholdet skaper mye avfall som mange synes
det er s enkelt hndtere. Effekten av
manglende vertikalskjring kommer til syne p
lang sikt ved at jorda blir svartere og overflaten
tettere. Manglende vertikalskjring vil derfor
kunne skape behov for hyppigere rehabilitering av
banen.
Vi mener at vertikalskjring er viktig i et
langsiktig vedlikehold. Det m kombineres med
dressing og helst ogs et resingsprogram.
Dressing
Tre personer opplyste at de aldri dresset, men p
de fleste banene ble det tilfrt sand i lpet av
fotballferien. Bare i en kommune ble det dresset
to ganger i sesongen.
Sandforbruket varierte fra 15 til 70 m3 pr r pr
bane, men ni av tretten baner brukte mellom 20 og
30 m3.
Mange ga p eget initiativ uttrykk for at de hadde
god effekt av dressing.
Dressing er ndvendig for tynne ut det organiske
materialet som dannes. P den mten kan man
unng at banene ender opp med svart og klissete
jord som drenerer drlig. De mengdene sand som
brukes kan virke betydelige, men de er likevel sm
i forhold til et ideelt vedlikehold. Det produseres
mye organisk materiale p en fotballbane, selv om
avklipp fjernes. Et forsiktig regnestykke viser at
dersom vi skal holde moldinnholdet i vekstlaget
nede p 2%, br vi tilfre minst 60 tonn sand pr
r. 4 Det betyr at selv de strste mengdene vi fant
i underskelsen, er for sm til opprettholde
ideell jordstruktur. 60 tonn utgjr nesten 1 cm
sand p banen. Gresset kan tle en s stor
sandmengde p en gang, men det er bedre spre
dette i to omganger, i juni og i september. Vi m
regelmessig fra banen er ny. Det kan vre direkte
det opp regelmessig fordi det kan skape sjikt i
jorda som hindrer vann og luftbevegelse.
Resing
P sprsml om rutiner for resing virket mange
litt usikre.
Fem personer (33%) sa at de sjelden eller aldri
brukte noe fr p banen. Bare tre steder var
resing av hele banen en fast rutine. De vrige syv
sdde i slitte omrder ved behov, men ikke
rutinemessig. Tre personer opplyste at de pleide
legge inn ferdiggress i slitte felter foran mlet i
fotballferien.
Underskelsen inneholdt ikke sprsml om den
botaniske sammensetningen av grasdekket p
banene. Bevisstheten om gressarter varierte mye,
men noen opplyste p eget initiativ at de hadde
4
Regnestykket ser slik ut:
Vi forutsetter en produksjon av 800 kg
plantetrrstoff p et dekar. 200 kilo fjernes som
avklipp. De 600 kg trrstoff komposteres ned til en
firedel hvis banen luftes og stelles godt. Da har vi
150 kg humus igjen pr dekar, eller 1,2 tonn pr
fotballbane. Hvis idealet er maks to vektprosent
humus, gir dette et dressebehov p 60 tonn.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
25
mye tunrapp. Andre opplyste at de brukte raigras
ved resing.
Alt i alt gir undeskelsen grunnlag for hevde at
det ikke er vanlig praksis res banen som en del
av det faste vedlikeholdet.
Er det noe vits s fr inn i et etablert
gressdekke? Vi vet at tunrapp lett spirer i sr i
gressmatta. Raigras er det eneste kulturgresset
som til en viss grad kan konkurrere med tunrapp
nr det gjelder rask spiring og etablering. En
regelmessig tilfrsel av raigressfr kan derfor
bidra til opprettholde et mer slitesterkt
gressdekke. Det er ogs dokumentert at
nyetablerte raigrasplanter overlever vinteren
bedre enn gamle planter. Dette kan ogs vre et
argument for stadig fornye gressmatta med fr.
Men dette er forhold som er drlig dokumentert
under norske forhold, og som vi ser behov for
arbeide mer med.
Gjdsling
Underskelsen viste stor variasjon med tanke p
gjdselmengde og hvor ofte det ble gjdslet.
Bare en opplyste at det ble brukt flytende
gjdselprodukter i tillegg til fast gjdsel. En brukte
alginat og opplyste at han til sommeren planla
kutte ut all gjdsling. De vrige 13 brukte fast,
granulert handelsgjdsel. Det absolutt vanligste
slaget var Fullgjdsel 18-3-15. Om vren ble det
dessuten brukt en del Fullgjdsel 11-5-18 og
OPTI-START NP 12-23-0
To steder ble det brukt noe langtidsvirkende
gjdsel ogs.
P bakgrunn av opplysninger fra 12 personer om
antall gjdslinger og mengde pr gang, har vi regnet
ut omtrent hvor mye nitrogen som ble tilfrt
banene pr dekar2 i en sesong. Det varierte mye. Se
tabell 7.
Tabell 7 Gjdselforbruk pr sesong p 12
fotballbaner i Agderfylkene
Nitrogen pr 100m2 Antall baner
< 20 kg 2 sppelplukking og sldding eller brsting. Dette var
20-25 kg 4
26-30 kg 2 slddingen var en eller to ganger i uka, med unntak
31-35 kg 3
36-40 kg 1 Det var ingen som uttrykte problemer knyttet til
De fleste hadde satt opp plan for gjdsling selv,
men fem fikk hjelp til sette opp gjdselplanen.
De som brukte konsulenter hadde et
nitrogenforbruk mellom 18 og 26 kg N pr daa.
Konsulentene som ble oppgitt var Agder
forsksring, Bioforsk og Floratine.
Det var ogs stor forskjell p hvordan gjdsla ble
fordelt gjennom sesongen. Ett sted gjdslet de
bare om vren. Et sted ble det gjdslet i to
omganger med til sammen 40 kg N pr dekar. Men
det vanligste var gjdsle ca hver 3. uke. Dette
gir ca 8 porsjoner i lpet av vekstsesongen.
Uten at det ble spurt systematisk om dette,
opplyste nesten halvparten at de tok jordprver
som grunnlag for gjdslingen.
Underskelsen viste at enkelte hadde et meget
hyt forbruk av gjdsel. Ved gjdsling mer enn 25
kg N pr dekar. er det grunn til tro at
nringstilfrselen ligger hyere enn det plantene
kan utnytte og at det derfor er fare for
nringstap bde til vann og til luft5. Gjdsling,
srlig med nitrogen, er et sterkt virkemiddel for
styre plantenes vekst og utvikling. Vi er redd for
at den kraftige gjdslinga p noen baner hindrer
utviklingen av et godt rotsystem og at spilleflaten
derfor blir svakere.
Fordeling av gjdsel gjennom sesongen er ogs et
viktig tema. Det burde vre undvendig klippe
tre ganger i uka hvis vi ble flinkere til styre
gjdseltilgangen. Det frigjres mye nring fra
jorda nr temperaturen blir hy om sommeren.
Tordenvr kan lokalt ogs gi lokalt store
nitrogenmengder. Med bedre dokumentasjon av
disse forholdene vil det vre mulig tilpasse
gjdselmengden p en bedre mte og spare mye
arbeid med klipping.
Stell av kunstgressbaner
Av vre seksten informanter hadde elleve
erfaringer med stelle kunstgress. Erfaringen gikk
helt tilbake til 1990. Den eldste banen som n var i
bruk, var 8 r gammel, mens de vrige var mellom
ett og 5 r gamle. Alle banene hadde fyllmateriale
av sand og gummigranulat. Bare to baner var
stengt om vinteren. Av de 9 banene som ble
brytet om vinteren hadde to varmeanlegg.
Sommervedlikehold
Sommervedlikeholdet av banene besto av
felles for alle. Typisk var ogs at sppelplukkingen
ble nevnt fr slddingen. Frekvensen p
av ett sted der det ble brstet hver 3.uke.
sommervedlikehold av kunstgresset. De aller fleste
var fornyd med det utstyret de hadde, men et par
ppekte at kapasiteten var litt liten eller at det
mtte kjres langsomt og nyaktig. Dette gjorde
5
Nitrogentap til luft kan bli betydelig i jord med
luftmangel (denitrifikasjon). Nitrogenet tapes i
form av nitrogengass og representerer ikke noen
miljfare, bare et konomisk tap.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
26
vedlikeholdet til et tlmodighetsarbeid. P et sted
hadde de problemer med barnler fra furu som var
vanskelig fjerne.
Rensning av matta var ofte tilbudt av
leverandren, men ikke alle hadde budsjettmidler
til benytte seg av dette. Vi har ikke data for hvor
ofte rensing ble utfrt p de ulike banene
Vintervedlikehold
Det bd tydelig p strre utfordringer holde
banene pne om vinteren, men alle de ni som
hadde erfaring med dette ga uttrykk for at det gikk
bra bare de kjrte svrt forsiktig.
Men selvsagt, ved ekstreme snfall, som siste
vinter (2007), var det umulig holde oppe.
De fleste brukte frontmontert snfres og kjrte
denne s lavt som det var mulig. Noen brukte i
tillegg eller alternativt skjr. Flere praktiske tips
ble formidlet.
Det er viktig vre p vakt slik at ingen
begynner spille p banen fr jeg fr
brytet. Fr spillere pakket snen blir det
mye verre.
Jeg m hele tiden variere
kjremnsteret for unng at matta
forskyver seg.
Undervarme kan skape kram sn, og da
fr jeg med alt for mye granulat nr jeg
bryter
Jeg kan bryte snen ut p en
asfaltplass. Det gir mulighet for samle
opp igjen gummigranulatet
Det er viktig ha ml som er enkle
flytte
To personer fortalte at de hadde revet hull i
kunstgressmatta. Dette var knyttet til bruk av
bakmontert snfreser.
Det ble ikke spurt systematisk som bruk av salt,
men tre personer fortalte p eget initiativ at de
brukte salt som en del av vedlikeholdet for holde
matta myk eller for smelte ned den siste rest av
sn. Opp til 3 tonn, men normalt mellom et og to
tonn salt ble brukt om gangen.
Det var en alminnelig oppfatning at
vintervedlikeholdet representerte en strre faglig
utfordring enn sommervedlikeholdet og at bde
bryting og utvidet spilleid ga kt slitasje. Den
banen som var tte r gammel ble karakterisert
som moden for utskifting.
Vedlikehold av kunstgress synes ikke vre
spesielt vanskelig gjennomfre. Det som kan
vre interessant finne ut, er hvordan ulikt
vintervedlikehold pvirker levetiden p ulike typer
kunstgress og hvordan spillekvaliteten pvirkes av
vedlikeholdsmetodene, for eksempel bruk av salt.
Det er forsket lite p sprsml knyttet til
vedlikehold, og Bioforsk har derfor skt om midler
til underske disse forholdene nrmere.
Oppsummering og
tanker om videre
forskning
Vi har gjennom denne underskelsen snakket med
mange banemestre som har stor kompetanse om
baneskjtsel, bygget opp gjennom mange rs
erfaring, kurs og kollegial veiledning.
Jevnt over ga disse personene uttrykk for at det
faglig sett er mer utfordrende stelle naturgress
enn stelle kunstgress. Ogs fra vrt ststed er det
ogs lettere ppeke svakheter i praksis knyttet til
naturgress enn til kunstgress.
Vi ser et stort behov for nrmere forskning knyttet
til valg av gressarter p fotballbaner. Tradisjonelt
har det blitt satset dyrt p engrapp i form av
ferdiggress eller langsom etablering ved sing. Er
dette en god strategi nr all seinere reparasjon i
hovedsak benytter raigras? Er det en bedre strategi
satse p raigras allerede fra etablering av banen?
Dette er en problemstilling ser behov for arbeide
mer med.
Gjdslingspraksis p Srlandet er sterkt
varierende. Gjdsling pvirker i stor grad bde
banekvalitet og konomi. Derfor er det behov for
bedre kunnskap om sammenhengen mellom
nringstilgang og plantevekst (rotvekst, bladvekst,
og reserver i plantene). Man skulle tro at dette er
forhold som er godt kjent, men de gjdsingsforsk
som er gjort i jordbruket gjennom en rrekke er
lite overfrbare til fotballbaner. Bioforsk st,
Landvik starter vren 2008 et prosjekt som skal
definere riktig gjdsling for ulike gressarter p
golfgreener. Vi skulle gjerne utvidet dette
prosjektet til ogs omfatte de arter og
klippehyder som gjelder for fotballbaner.
Vi ser ogs behovet for studere vedlikehold av
kunstgress, srlig vintervedlikehold, for finne
fram til optimal skjtsel med tanke p banens
varighet og spillekvalitet. Noen rs forlengelse av
banens varighet vil vre et vesentlig konomisk
bidrag til fotballagene.
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
27
Referanser
Baker S W & A R Wollacott: Comparison of the
playing performance of third
generation artificial grass with natural
turf used for professional soccer.
International Turfgrass Society Research
Journal Volume 10, 2005
Dye C, A Bjerke, N Schmidbauer, S Man:
Mling av luftforurensing i innendrs
kunstgresshaller, NILU OR 03/2006
Ekstrand J, Timpka T, Hgglund M: Risk of
injury in elite football played on artificial
turf versus natural grass - a prospective
two-cohort sturdy Br J Sports Med 2006;
40: 22 1-34
FIFA Quality Concept, Handbook of
Requirements for Fotball Turf, March
2006 Edition
http://www.fifa.com/aboutfifa/developin
g/pitchequipment/footballturf/testcriteri
a.html
FIFA U-17 Championship in Peru
http://www.fifa.com/mm/document/afd
eveloping/pitchequip/peru_case_
study_11170.pdf
FIFA: A comparative performance analysis of
games played on artificial (Football Turf)
and grass from the evaluation of UEFA
Champions League and UEFA Cup.
http://www.fifa.com/mm/document/afd
eveloping/pitchequip/technical_study2_1
1163.pdf
Fischer J &S U Larsen. Afprvning af metoder
til pesticidfri ukrudtbekmpelse ved
pleje af grs p fodboldbaner og
golfbaner, Skov og Landskab rapport nr
34, 2002
Fujikake K, T Yamamoto, M Takemura: A
Comparison of the Mechanical
Characteristics of Natural Turf and
Artificial Turf Football Pitches, Football
Science Vol.4 1-8, 2007
Johansson, F & P R Nilsson: Swedish
Footballplayers and artificial turf, - a
study about their attitudes regarding
artificial turf and related injuries, SFS
2006-2007.
Joosten T: Players' experiences on Artificial
Turf http://www.isss-
sportsurfacescience.org/downloads/docu
ments/6EGR67DKG1_Joosten.pdf
Kemikalieinspektionen: Konstgrs ur ett
kemikalieperspektiv, PM 2/06, 2006
www.kemi.se
Kolitzus H J: Artificial Turf Surfaces for Soccer,
IST Switerland, United States Surfacing
Laboratory USSL, 2007,
http://www.isss.de/ist-ch/papers.html
Kulturdepartementet: Om tilskudd til anlegg
for idrett og fysisk aktivitet 2007 kap
2.8.4
Kllqvist T: Miljrisikovurdering av
kunstgressystemer, Norsk institutt for
vannforskning, 2005.
Larsbo, M., Jarvis, N. & Aamlid, T.S. Organiskt
material och vtmiddel minskar
utlkning. Greenbladet 27 (5): 40-42
2007.
Lundstrm, Lina Golfgreenen i et
markbiologisk perspektiv, Gressforum
2003 nr 4
McNitt A S: Synthetic Turf in the USA Trends
and Issues. International Turgrass Society
Research Journal Volume 10, 2005
Molteberg B & T S Aamlid: Nordisk sortsguide
for gras til grntanlegg, 2007, Bioforsk
Fokus vol 2 nr 18, 2007
Moretto R: Environmental and health
assessment for the use of elastomer
granulates (virgin and from used tyres) as
infill in third-generation artificial turf,
EEDEMS 2007
Morhard, J.M. and S Kleisinger. Short-term
effects of deep tine cultivation on soil
oxygen, penetration resistance and turf
quality of two soccer fields. Acta Hort.
(ISHS) 661:343-347 2004
Nasjonalt folkehelseinstitutt og
Radiumhospitalet: Kunstgressbaner
vurdering av helserisiko for
fotballspillere, 2006,
http://www.sft.no/dokument____36029.
aspx
Shorten M, B Hudson, J Himmerlsbach: Shoe-
Surface Traction of conventional and in-
filled synthetic turf football surfaces,
http://www.biomechanica.com/docs/pub
lications/docs/Shorten%20-
%20Traction%20.pdf
Steffensen K, T E Andersen, R Bahr: Risk of
injury on artificial turf and natural grass in
 Kvalbein / Bioforsk FOKUS 3 (4)
28

young female football players, Br J Sports

Med 2007;000:1-6 doi:
0.1136/bjsm.2007.0366.65
Thale S, W Plesser, O J Lund: Potensielle
helse- og miljeffekter tilknyttet
kunstgressystemer sluttrapport,
Byggforsk, 2004
Tronsmo A & A M Tronsmo: Rosa snmugg,
den alvorligste sykdommen p golfgress,
Gressforum 2005 nr 4, side 26
Tronsmo A: Overlever gresset rets vinter,
Gressforum 2003 nr 1, side 24
Verschoor A: Leaching of zinc from rubber
infill on artificial turf (football pitches),
Laboratory for Ecological Risk
Assessment, Nederland, RIVM report
601774001/2007
Aamlid, T.S, Hanslin, H.M., Molteberg, B.,
Susort, ., Steensohn, A.A., Enger, F. &
Haaland, P. 2007. Evaluation of organic
fertilizers and biostimulants on sand-
based golf greens and football fields.
Report from the second experimental
year 2006 and conclusions from the two
year project period. Bioforsk Rapport
2(61). 53 pp
Aamlid, T.S. 2003. Hvorfor spirer ikke grasfret
? Gressforum 2003 (4): 20-21
Aamlid, T.S. 2006. Gjdselprodukter og
biostimulanter til sandbaserte
golfgreener. Bioforsk TEMA 1(23). 6 s
Aamlid, T.S. 2007. Resultater fra forsk med
organiske gjdselmidler og
biostimulanter p ny USGA-green,
Landvik 2005-2006. Gressforum 2007 (4):
12-15