Pequotkrigen
engelskmennene med. Religise puritanere fra koloniene
En framstilling av Pequotkrigen.
Pequotkrigen var en vpnet konikt i 1637 mellom
en allianse av Massachusetts Bay og Plymouth-koloniene
og allierte indianere (narragansett og mohegan-indianere)
mot pequot-indianere. Krigen utryddet pequotene som
en samlet enhet i det som i dag er det srlige New Eng- I 1630-rene var Connecticut-dalen i omveltning. Pe-
land.
Hundrevis ble drept og hundrevis ble tatt til fange og solgt
[1]
som slaver til Karibia. De som overlevde og klarte
unng fangenskap ble spredt. Det ville ta pequotene mer
enn tre og et halvt rhundre fr de kk tilbake sin tidligere
politiske og konomiske makt i sitt tradisjonelle hjemland
langs Pequot (dagens Thames) og Mystic-elvene i det som
[2]
n er det srstlige Connecticut.
1 Bakgrunn
Pequotene og deres tradisjonelle ender, mohegaene,
var en gang en sosio-politisk enhet. Antropologer og
historikere fastholder at en gang fr kontakten med de
puritanske engelskmennene, ble pequotene splittet i to
grupper.[3] De tidligste historikerne om pequotkrigen har
ogs spekulert i om pequotene migrerte fra vre Hudson-
dalen mot det sentrale og stlige Connecticut en gang
rundt 1500 og dominert eller eliminert indianerne der.
Debatten eksisterer fremdeles blant historikere som
nevner den kun som en teori. Teorien kan spores tilbake
til pastor William Hubbard som i 1677 hevdet at pe-
quotene hadde invadert regionen en gang fr etablerin-
gen av kolonien Plymouth. I etterspillet av kong Philips
krig, hadde Hubbard forskt i sin Narrative of the Trou-
bles with the Indians in New-England forklare intense
endtligheten som New Englands indianere hadde mtt
1
som Hubbard kan ha overfrt sin egen oppfrsel til pe-
quotene ved denere dem som utlendinger i regionen,
ikke invaderere fra en annen kyst, men fra det indre av
kontinentet som med makt tok stedet nr havet og ble
terror for alle deres naboer.[4]
Mange av de arkeologiske, lingvistiske og nedskrevne be-
visene som n er tilgjengelige viser tydelig at i motset-
ning til Hubbards mlrettete krav, var ikke pequotene
invaderere i Connecticut-dalen. De var faktisk den
opprinnelige befolkningen.[5] Samtidig med etablerin-
gen av kolonien Plymouth og Massachusetts Bay hadde
pequotene allerede skaet seg en politisk, militr og
konomisk dominans i det som n er det sentrale og
stlige Connecticut. De okkuperte kystomrdene mel-
lom Niantic-elva i dagens Connecticut og Wecapaug-elva
i det vestlige Rhode Island. Pequotene bestod av rundt 16
000 mennesker i den tettest befolkede delen av det srlige
New England.[6]
quotene arbeidet aggressivt med utvide sin kontroll
over et stadig strre omrde i alle retninger p bekost-
ning av wampanoagene i nord, narrangansettene i st,
algonquianene og moheganene i vest og algonquianene
i dagens Long Island i sr som igjen konkurrerte om
dominansen og kontrollen over den europeiske hande-
len. Nederlenderne og engelskmennene konkurrerte ogs
om utvide sitt handelsomrde i de indre omrdene for
skae seg overtaket i den fruktbare regionen. Engel-
skmennene og nederlenderne dro nytte av at indianerne
satt kraftig tilbake av en rekke epidemier av kopper i de
foregende tre tirene som reduserte deres befolkning .[7]
Dette frte til et maktvakuum i regionen.
Nederlenderne hadde befestet sin handelspost innen 1636
og engelskmennene hadde bygget et handelsfort ved
Saybrook. Puritanere fra Massachusetts Bay og Ply-
mouth hadde bosatt de nylig etablerte elvelandsbyene
Windsor, Hartford og Wetherseld.
2 Opptakt
Fr krigen brt ut ble det gjort forsk p kontrolle
adgangen til pelshandelen som resulterte i en rekke es-
kalerende hendelser og angrep som kte spenningen
begge sider. Den politiske avstanden mellom pe-
quotene og moheganene kte da de allierte seg med
forskjellige handelspartnere, moheganene med de pu-
2 3 KAMPENE

ritanske engelskmennene og pequotene med nederlen- guider. Endicott seilte langs kysten til en pequotlandsby
derne. Pequotene angrep en gruppe mattabesic-indianere hvor han gjentok kravet fra ret fr om betaling for Stones
som hadde forskt handle med Hartford. Spennin- dd og mer for Oldham. Etter noen diskusjoner konklud-
gen kte ogs da Massachusetts Bay begynte produsere erte Endicott med at pequotene trakk ut tiden og angrep.
wampum, et produkt pequotene hadde kontrollert frem til Pequotenes uthaling virket riktignok og de klarte y-
1633. kte inn i skogene. Den tidligere puritanske guvernren i
John Stone, en smugler, kaperfarter og slavehandler, og Massachusetts Bay mtte igjen nye seg med brenne en
syv av hans mannskap ble i 1634 drept av de vestlige ni- indiansk landsby og dens avlinger fr han seilte hjem.
antikene som var skattepliktige til pequotene, som hevn Endicotts styrker hadde dratt hjem, men puritanerne i
for grusomhetene utfrt av nederlenderne og, nyligere, av Connecticut mtte ta seg av sinnet til pequotene. Pe-
Stone.[8] En hyerestende pequot, Tatobem, bordet et quotene forskte samle sine allierte, rundt 36 landsbyer
nederlandsk farty for handle. I stedet for handle, tok som skattet til dem, men lyktes bare delvis. De vestlige ni-
nederlenderne pequoten og krevde en betydelig lsepenge antikene sluttet seg til dem, men de stlige forble nytrale.
for ham. Pequotene sendte raskt en last med wampumer De tradisjonelle endene til pequotene, moheganene og
og kk liket av Tatobem i retur. narrangansettene sluttet seg pent til engelskmennene.
Stone, sjrveren, var fra De vestindiske yer og hadde Narrangansettene hadde kriget med og mistet territorium
blitt forvist fra Boston. Han satte seil fra Boston og mtte til pequotene i 1622. N oppmuntret deres venn Roger
sin skjebne nr munningen av elva Connecticut mens han Williams dem til slutte seg til engelskmennene.
kidnappet kvinner og barn fra de vestlige niantikene for Gjennom hsten og vinteren var Fort Saybrook i prak-
selge dem som slaver i kolonien Virginia.[9] Embets- sis beleiret. Alle som gikk utenfor ble drept. Da vren
menn i Massachusetts Bay protesterte p drapene. Peguo- ankom i 1637, intensiverte pequotene sine raid p lands-
tlederen Sassacus avslo koloniens krav om at de vestlige byer i Connecticut. Under et raid p Weatherseld 12.
niantikene som var ansvarlig for Stones dd skulle over- april drepte indianerne ni menn og kvinner, et antall kveg
leveres. og hester og tok to jenter som gisler. Totalt mistet lands-
20. juli 1636 ble en respektert handelsmann som het byen rundt 30 bosettere.
John Oldham angrepet p en handelsreise til Block Is- Elvebyene ved Connecticut-elva mttes i mai i Hartford,
land. Han og ere av hans mannskap ble drept og hans satte sammen en milits og satte den under John Masons
farty ble plyndret. Til denne dag er det uklart hvem kommando. Mason dro ut med 90 militsmenn og 70 mo-
som var ansvarlig for Oldhams dd. I etterspillet av hegankrigere under Uncas for hevne seg p pequotene.
pequotkrigen kk pequotene ansvaret handelsmannens Ved Fort Saybrook sluttet John Underhill og 20 menn
dd. Puritanske embetsmenn fra Massachusetts Bay, seg til Mason. De fortsatte til pequotenes viktigste sete,
Rhode Island og Connecticut, og til og med venn narran- nr dagens Groton, men pequotene valgte forsvare sin
gansettenes venn, Roger Williams, mente at naranganset- befestede landsby. Mason var for drlig utstyrt til ta
tene var de mest sannsynlige gjerningsmennene i ukene den, seilte stover og stoppet ved landsbyen Misistuck
som fulgte hendelsen.[10] Puritanske embetsmenn visste (Mystic).
at indianerne p Block Island var allierte med de stlige Pequotenes leder Sassacus trodde at engelskmennene
niantikene, som igjen var allierte med narrangansettene. hadde returnert til Boston og tok ere hundre av sine
Engelskmennenes svar p Oldhams dd, den siste hen- krigere for utfre et nytt raid p Hartford. Men Ma-
delsen i en rekke eskalerende hendelser, har tradisjonelt son hadde bare reist for beske narragansettene som
blitt regnet som begynnelsen av pequotkrigen. sluttet seg til ham med ere hundre krigere. Flere al-
lierte niantikkrigere sluttet seg ogs til Masons grupper.
26. mai 1637 angrep Mason Misistuck overraskende med
3 Kampene rundt 400 menn. Han anslo at seks eller syv hundre pe-
quoter var der da hans styrker overfalt palisaden. Rundt
150 krigere hadde sltt flge med Sassacus, derfor var
Nyhetene om Oldhams dd ble et tema i prekenene i Mas-
innbyggerne hovedsakelig kvinner og barn. Mason om-
sachusetts Bay. Guvernr Vane endte i august John En-
ringet palisaden og beordret at den skulle settes i brann.
dicott for pfre indianerne p Block Island hevn. En-
Mason srget ogs for at dersom pequoter skulle forske
dicotts styrke bestod av rundt 90 menn som seilte til ya
ykte fra ammene, skulle ogs de drepes. Av de 600
og angrep en niantiklandsby der. De este av niantikene
700 pequotene i Mystic den dagen, ble bare syv tatt til
yktet, men 14 ble drept mens to av Endicotts menn ble
fange, mens syv andre klarte ykte i skogene.
skadet. Den puritanske militsen brente ned landsbyen.
Avlingene som niantikene hadde lagret for vinteren som Narragansett og mohegan-krigerne som kjempet sammen
engelskmennene ikke klarte ta med seg, ble ogs brent. med Mason og Underhills milits var forferdet over han-
Endicott reiste s til Fort Saybrook. dlingene og mten engelskmennene kjempet p...fordi
den er for rasende, og dreper for mange menn.[11] Rys-
Puritanerne ved Saybrokk likte ikke raidet, men gikk
tet av den totale krigstaktikken til puritanerne og gru-
med p at noen av dem skulle slutte seg til Endicott som

somhetene de bevitnet, dro narragansettene hjem.
John Mason satte ogs kursen hjemover da han ans opp-
draget som utfrt. Militsen gikk seg midlertidig vill, men
siden han gjorde dette, unngikk han svidt pequotindian-
erne som satte etter de puritanske styrkene da de s hva
som hadde skjedd.
Neslaktningen ved Mystic knuste pequotene og frarvet
dem deres allierte. Tvunget til oppgi sine landsbyer,
yktet pequotene, for de meste i sm grupper, for ske
tilukt hos andre srlige algonguianske folk. Mange ble
innhentet av krigere fra moheganene og narragansettene.
Den strste gruppen, ledet av Sassacus, ble nektet hjelp
av Metoac (Montauk eller Montaukett) fra dagens Long
Island. Sassacus ledet rundt 400 krigere vestover langs
kysten mot nederlenderne ved New Amsterdam og deres
innfdte allierte. Da de krysset Connecticut-elva, drepte
pequotene tre menn som de mtte nr Fort Saybrook.
Mason dro ut fra Saybrook med 160 menn og 40 speidere
fra moheganene under Uncas i midten av juni. De tok ig-
jen yktningene ved Sasqua, en mattabesiklandsby nr
dagens Faireld, Connecticut. Omringet i en nrliggend
sump, nektet pequotene overgi seg. Flere hundre, for
det meste kvinner og barn, kk forlate omrdet med mat-
tabesikene. I det pflgende slaget klarte Sassacus bryte
seg ls med rundt 80 krigere, men 180 pequoter ble drept
eller fanget.
Sassacus og hans tilhengere hadde hpet ske tilukt
blant mohawkene i dagens New York. Men mohawkene
hadde sett engelskmennenes maktdemonstrasjon og val-
gte i stedet drepe Sassacus og hans krigere. De sendte
Sassacus sin skalp til Hartford som et symbolsk oer for
mohawkenes vennskap med Connecticut. De puritanske
embetsmennene fortsatte tale for ndels jakt p det
som var igjen av pequotene i ere mneder etter at krigen
tok slutt.
4 Etterspill
De seirende moheganene og narragansettene mttes i
september ved domstolen i Cobbecticut og ble enige
om fordelingen av pequotene og deres land. Avtalen,
kjente som den frste Hartford-traktaten, ble signert 21.
september 1638. Pequotene som hadde overlevd krigen
og folkemordet ved Mystic ble distribuert som slaver til
moheganene, narragansettene og metoakene.[12] Videre
beslagla kolonistene pequotenes land ved hevde en
rettferdig krig og forskte fjerne pequotene ved erk-
lre dem utryddet og gjorde det til en kriminell handling
nevne navnet pequot.[13] De f pequotene som klarte
unng dden, slaveri p De vestindiske yer eller slaveri
i puritanske hjem i Massachusetts Bay, Plymouth eller
Connecticut, ble senere hentet fra fangenskap fra mohe-
ganene og gitt reservater i Connecticut.
Dette var det frste tilfellet hvor algonguianfolkene i
det som n er det srlige New England mtte europeisk
3
krigfring. Iden og realiteten av total krig var helt ny for
dem. Etter pequotkrigen representerte de nervse allierte
koloniene Plymouth, Connecticut og Massachusetts Bay
slik en makt at ingen innfdte samfunn kunne st imot
dem i den neste generasjonen. En relativt lang fredelig
periode tok slutt i 1675 med kong Filips krig.
5 Referanser
[1] Gardiner, Lion(1897): Relation of the Pequot Warres
i: History of the Pequot War: The Contemporary Accounts
of Mason, Underhill, Vincent, and Gardiner, Cleveland,
s. 138; Boissevain, Ethel (1981): Whatever Became of
the New England Indians Shipped to Bermuda to be Sold
as Slaves i: Man in the Northwest 11,, s. 103-114; Kup-
perman, Karen O. (1993): Providence Island, 1630-1641:
The Other Puritan Colony, Cambridge, MA: Harvard Uni-
versity Press, s. 172.
[2] Refer to, Laurence M. Hauptman and James D. Wherry,
eds.The Pequots in Southern New England: The Fall and
Rise of an Indian Nation (Norman: University of Okla-
homa Press, 1990).
[3] Means, Carrol Alton ((1947)): Mohegan-Pequot Rela-
tionships, as Indicated by the Events Leading to the Pe-
quot Massacre of 1637 and Subsequent Claims in the
Mohegan Land Controversy i: Archaeological Society of
Connecticut Bulletin 21, s. 26-33.
[4] Hubbard, William (1845): The History of the Indian Wars
in New England 2 bd., Boston: Samuel G. Drake, bind 2,
ss. 6-7.
[5] For arkeologiske underskelser som motbeviser Hubbards
opprinnelseteori, se Rouse, Irving (1947): Ceramic Tra-
ditions and Sequences in Connecticut i: Archaeologi-
cal Society of Connecticut Bulletin 21, s. 25; McBride,
Kevin (1984): Prehistory of the Lower Connecticut Val-
ley, Ph.D. diss., University of Connecticut, ss. 126-28,
199-269; og det generelle beviset p sprsmlet om pe-
quotenes opprinnelse i Means: Mohegan-Pequot Rela-
tionships, s. 26-33. For historisk forskning, se Cave,
Alfred A. (1989): The Pequot Invasion of Southern New
England: A Reassessment of the Evidence i: New Eng-
land Quarterly 62, s. 27-44; og for lingvistisk forskning,
se Michelson, Truman D. (1917): Notes on Algonquian
Language i: International Journal of Smerican Linguis-
tics 1, s. 56-57.
[6] Snow, Dean R. & Lamphear, Kim M. (1988): European
Contact and Indian Depopulation in the Northeast: The
Timing of the First Epidemics i: Ethnohistory 35, s. 16-
38.
[7] Se Crosby, Alfred W. (April 1976): Virgin Soil Epi-
demics as a Factor in the Aboriginal Depopulation in
America i: William and Mary Quarterly, 3rd Ser., vol.
33, no. 2, ss. 289-299; Spiero, Arthur E. & Speiss,
Bruce E. (1987): New England Pandemic of 1616-1622:
Cause and Archaeological Implication i: Man in the
Northeast 35, s. 71-83; og Snow, Dean R. & Lamphear,
4 6 LITTERATUR
Kim M. (1988): European Contact and Indian Depop-
ulation in the Northeast: The Timing of the First Epi-
demics i: Ethnohistory 35, s. 16-38.
[8] Alfred Cave, The Pequot War (Amherst: University of
Massachusetts Press, 1996), pp. 58-59.
[9] Cave, The Pequot War, pp. 59-60.
[10] Cave: The Pequot War, ss. 104-105.
[11] Bradford, William (1966): Of Plimoth Plantation, 1620-
1647, red. Samuel Eliot Morison. New York, NY: Al-
fred A. Knopf, s. 29; og Underhill, John (1638): Nevves
from America; or, A New and Experimentall Discoverie of
New England: Containing, a True Relation of their War-
like Proceedings these two yeares last past, with a gure
of the Indian fort, or Palizado (London: I. D[awson] for
Peter Cole, s. 84.
[12] For frstehnds beretninger om da pequotene ble gjort til
slaver og logikken rundt dette, se Gardiner, Lion (1897):
Relation of the Pequot Warres i: History of the Pequot
War: The Contemporary Accounts of Mason, Underhill,
Vincent, Gardiner, Cleveland, s. 138, og John Masons
beretning i samme utgave.
[13] Andre ble gjort til slaver og sendt med skip til De
vestindiske yer eller ble tvunget til bli hustjenere i puri-
tanske hjem i Connecticut og Massachusetts Bay. For his-
toriske analyser rundt da pequotene ble slaver, se Fickes,
Michael L. (Mars 2000): 'They Could Not Endure That
Yoke': The Captivity of Pequot Women and Children
after the War of 1637 i: New England Quarterly, vol.
73, no. 1, ss. 58-81; Boissevain, Ethel (Vren 1981):
Whatever Became of the New England Indians Shipped
to Bermuda to be Sold as Slaves i: Man in the North-
west 11, ss. 103-114; og Kupperman, Karen O. (1993):
Providence Island, 1630-1641: The Other Puritan Colony,
Cambridge, MA: Harvard University Press, s. 172.
6 Litteratur
6.1 Primrkilder
Bradford, William (1966): Of Plimoth Plantation,
1620-1647, red. Samuel Eliot Morison, New York,
NY: Alfred A. Knopf.
Gardiner, Lion (1833): Leift Lion Gardener his
Relation of the Pequot Warres (Boston: [Frste
trykking] Massachusetts Historical Society Collec-
tions.
Hubbard, William (1845): The History of the In-
dian Wars in New England 2 bd., Boston: Samuel
G. Drake.
Johnson, Edward (1867): Wonder-Working Prov-
idence of Sions Saviour in New England by Cap-
tain Edward Johnson of Woburn, Massachusetts
Bay. With an historical introduction and an index
by William Frederick Poole, Andover, MA: W. F.
Draper, [London: 1654].
Mason, John (1736): A Brief History of the Pequot
War: Especially of the Memorable taking of their
Fort at Mistick in Connecticut in 1637/Written by Ma-
jor John Mason, a principal actor therein, as then
chief captain and commander of Connecticut forces;
With an introduction and some explanatory notes by
the Reverend Mr. Thomas Prince, Boston: Printed &
sold by. S. Kneeland & T. Green in Queen Street.
Mather, Increase. A Relation of the Troubles which
have Hapned in New-England, by Reason of the In-
dians There, from the Year 1614 to the Year 1675
(New York: Arno Press, [1676] 1972).
Orr, Charles red. (1897): History of the Pequot War:
The Contemporary Accounts of Mason, Underhill,
Vincent, and Gardiner, Cleveland.
Underhill, John (1638): Nevves from America; or,
A New and Experimentall Discoverie of New Eng-
land: Containing, a True Relation of their War-like
Proceedings these two yeares last past, with a gure
of the Indian fort, or Palizado. Also a discovery of
these places, that as yet have very few or no inhab-
itants which would yeeld speciall accommodation to
such as will plant there . . . By Captaine Iohn Un-
derhill, a commander in the warres there (London:
Printed by I. D[awson] for Peter Cole, and are to be
sold at the signe of the Glove in Corne-hill neere the
Royall Exchange.
Vincent, Philip (1637): A True Relation of the late
Battell fought in New England, between the English,
and the Salvages: VVith the present state of things
there (London: Printed by M[armaduke] P[arsons]
for Nathanael Butter, and Iohn Bellamie.
6.2 Sekundrkilder
Adams, James T. (1921): The Founding of New
England, Boston: The Atlantic Monthly Press.
Apess, William (1997): A Son of the Forest (The
Experience of William Apes, a Native of the Forest
Comprising a Notice of the Pequod tribe of Indians),
and other writings, red. Barry O'Connell, Amherst:
University of Massachusetts Press, [1829].
Bancroft, George (18371866): A History of the
United States, from the Discovery of the American
Continent, 9 bd., Boston: Little, Brown & Co.:
I:402-404.
Boissevain, Ethel ((Vren 1981)): Whatever Be-
came of the New England Indians Shipped to
Bermuda to be Sold as Slaves i: Man in the North-
west 11, ss. 103-114.
Bradstreet, Howard (1933): The Story of the War
with the Pequots, Retold, New Haven, CT: Yale Uni-
versity Press.
6.2 Sekundrkilder
Cave, Alfred A. (1989): The Pequot Invasion of
Southern New England: A Reassessment of the Ev-
idence i: New England Quarterly 62, s. 27-44.
Cave, Alfred A. (1992): Who Killed John Stone?
A Note on the Origins of the Pequot War i: William
and Mary Quarterly, 3rd Ser., vol. 49, no. 3., ss.
509-521.
Cave, Alfred A. (1996): The Pequot War (Amherst:
University of Massachusetts Press.
Channing, Edward (19121932): A History of the
United States, New York: Macmillan.
Cronon, William (1985): Changes in the Land: In-
dians, Colonists, and the Ecology of New England,
New York: Hill and Wang.
Crosby, Alfred W. (April 1976): Virgin Soil Epi-
demics as a Factor in the Aboriginal Depopulation in
America i: William and Mary Quarterly, 3rd Ser.,
vol. 33, no. 2, ss. 289-299.
De Forest, John W. (1853): History of the Indians of
Connecticut from the Earliest known Period to 1850,
Hartford.
Dempsey, Jack, & Wagner, David R. (2004): Mys-
tic Fiasco: How the Indians Won The Pequot War,
Scituate MA: Digital Scanning Inc. Se ogs Mystic
Massacre
Drinnon, Richard (1997): Facing West: The Meta-
physics of Indian-Hating and Empire-Building, Nor-
man: University of Oklahoma Press.
Fickes, Michael L. (Mars 2000): 'They Could
Not Endure That Yoke': The Captivity of Pequot
Women and Children after the War of 1637 i: New
England Quarterly, vol. 73, no. 1, ss. 58-81.
Freeman, Michael (1995): Puritans and Pequots:
The Question of Genocide i: New England Quar-
terly, vol. 68, no. 2, ss. 278-293.
Greene, Evarts P. (1922): The Foundations of
American Nationality, New York: American Book
Co.
Hall, David (1990): Worlds of Wonder, Days
of Judgment: Popular Religious Belief in Early
New England, Cambridge, MA: Harvard University
Press.
Hauptman, Laurence M. (1990): The Pequot War
and Its Legacies i: The Pequots in Southern New
England: The Fall and Rise of an Indian Nation, red.
Laurence M. Hauptman & James D. Wherry, Nor-
man: University of Oklahoma Press, s. 69.
Hildreth, Richard (185660): The History of the
United States of America, New York: Harper &
Bros., I: 237-42.
5
Hirsch, Adam J. (Mars 1988): The Collision of
Military Cultures in Seventeenth-Century New Eng-
land i: Journal of American History, vol. 74, no.
4, ss. 1187-1212.
Holmes, Abiel (1829): The Annals of America:
From the Discovery by Columbus in the Year 1492,
to the Year 1826, Cambridge: Hilliard and Brown.
Howe, Daniel W. (1899): The Puritan Republic of
the Massachusetts Bay in New England, Indianapolis:
Bowen-Merrill.
Hutchinson, Thomas (1765): The History of the
Colony of Massachusets Bay, From the rst set-
tlement thereof in 1628, London: Printed for M.
Richardson ....
Jennings, Francis P. (1975): The Invasion of Amer-
ica: Indians, Colonialism, and the Cant of Conquest,
Chapel Hill: Institute of Early American History
and Culture, University of North Carolina Press.
Karr, Ronald Dale (Des. 1998): 'Why Should You
Be So Furious?': The Violence of the Pequot War
i: Journal of American History, vol. 85, no. 3, ss.
876-909.
Katz, Steven T. (Jun. 1991): The Pequot War Re-
considered i: New England Quarterly, vol. 64, no.
2, ss. 206-224.
Katz, Steven T. (Des. 1995): Pequots and the
Question of Genocide: A Reply to Michael Free-
man i: New England Quarterly, vol. 68, no. 4, ss.
641-649.
Kupperman, Karen O. (1980): Settling with the Indi-
ans: The Meeting of English and Indian Cultures in
America, 1580-1640, Totowa, N.J.: Rowman and
Littleeld.
Macleod, William C. (1928): The American Indian
Frontier, New York: A.A. Knopf.
McBride, Kevin. Prehistory of the Lower Con-
necticut Valley (Ph.D. diss., University of Con-
necticut, 1984).
Michelson, Truman D. (1917): Notes on Algo-
nquian Language i: International Journal of Amer-
ican Linguistics 1, s. 56-57.
Oberg, Micheal (2003): Uncas: First of the Mohe-
gans, Ithaca, NY: Cornell University Press.
Parkman, Francis (1983): France and England in
North America, red. David Levin, New York, NY:
Viking Press, s. I:1084.
Salisbury, Neal (1982): Manitou and Providence:
Indians, Europeans, and the Making of New Eng-
land, 1500-1643, New York: Oxford University
Press.
6 7 EKSTERNE LENKER

Segal, Charles M. & Stineback, David C. red.

(1977): Puritans, Indians, and Manifest Destiny,
New York: Putnam.

Snow, Dean R. & Lamphear, Kim M. (1988): Eu-

ropean Contact and Indian Depopulation in the
Northeast: The Timing of the First Epidemics i:
Ethnohistory 35, s. 16-38.

Speck, Frank (1928): Native Tribes and Dialects

of Connecticut: A Mohegan-Pequot Diary i: An-
nual Reports of the U.S. Bureau of Ethnology 43.
Spiero, Arthur E., & Bruce E. Speiss (1987): New
England Pandemic of 1616-1622: Cause and Ar-
chaeological Implication i: Man in the Northeast
35, s. 71-83

Sylvester, Herbert M. (1910): Indian Wars of New

England, 3 bd., Boston: W.B. Clarke Co., 1:183-
339.
Trumbull, Benjamin. (1818): A Complete History of
Connecticut: Civil and Ecclesiastical, From the Em-
igration of its First Planters, from England, in the
Year 1630, to the Year 1764; and to the close of the
Indian Wars, New Haven: Maltby, Goldsmith and
Co. and Samuel Wadsworth.
Vaughan, Alden T. (April 1964): Pequots and Pu-
ritans: The Causes of the War of 1637 i: William
and Mary Quarterly 3rd Ser., Vol. 21, No. 2, ss.
256-269; ogs utgitt i Roots of American Racism:
Essays on the Colonial Experience, New York: Ox-
ford University Press, 1995.
Vaughan, Alden T. (1995): New England Frontier:
Puritans and Indians 1620-1675, Norman: Univer-
sity of Oklahoma Press, oppt.

Willison, George F. (1945): Saints and Strangers,

Being the Lives of the Pilgrim Fathers & their Fami-
lies, with their Friends & Foes; & An Account of their
Posthumous Wanderings in limbo, their Final Resur-
rection & Rise to Glory, & the Strange Pilgrimages of
Plymouth Rock, New York: Reynal & Hitchcock

Wilson, Woodrow (1906): A History of the Ameri-

can People, 5 bd., New York and London : Harper
& Brothers.

7 Eksterne lenker
Versjonen fra 1736 om John Masons beretning
Tidslinje fra Columbia University

En oppsummering av pequotene og deres historie

Samfunn om kolonikrigens beretning
 7

8 Tekst- og bildekilder, bidragsytere og lisenser

8.1 Tekst
Pequotkrigen Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Pequotkrigen?oldid=17519716 Bidragsytere: Shauni, Finn Bjrklid, JhsBot, Banan-
graut, PaulVIF, Zorrobot, JAnDbot, .anacondabot, StigBot, VolkovBot, Geanixx, TorSch, Ordensherre, Xqbot, Profbot, ZroBot, Wiki-
tanvirBot, PladaskBot, Addbot, Jeblad (bot), TorbjrnS-AWB, InternetArchiveBot og Anonyme: 1

8.2 Bilder
Fil:Pequot_war.jpg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/Pequot_war.jpg Lisens: Public domain Bidragsytere:
Library of Congress Kunstner: ?

8.3 Innholdslisens
Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0