Nederland
Koordinater: 52N 5
Nederland (nederlandsk: Nederland; frisisk: Nederln)
er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre yer i Karibia
som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland. Landet
er det strste konstituerende landet i Kongeriket Neder-
landene, bde i areal og befolkning. Nederland er et lite
og tettbefolket land. Landet grenser til Nordsjen i vest
og nord, Belgia i sr og Tyskland i st. I landets grunnlov
er Amsterdam, den strste byen, fastlagt som hovedstad,
mens Haag huser regjeringen og parlamentet. Rotterdam
er og en av de viktigste byene i Nederland, med den
strste havnen i Europa - hele tre ganger s stor som den
nest strste. Byen Utrecht sentralt i landet fungerer som
et viktig knutepunkt, og er byen de este jernbanelinjer
og motorveier passerer gjennom eller langs. Andre store
byer er Groningen i nord, som er landets ttende strste
by, og Eindhoven i sr, som er landets femte strste by, og
huser blant annet elektronikkrmaet Philips. Kommunen
med est innbyggere er Amsterdam.
Nederland tar navnet sitt fra landets ate og lave ge-
ogra, med kun 50% av arealet hyere enn n meter over
havniv.[2] De este omrdene under havniv er gjen-
vunnet land - skalte poldere - og disse omrdene ut-
gjr ca. 17% av Nederlands totale areal. Med en be-
folkningstetthet p 406 mennesker per kvadratkilome-
ter - 497 uten vann - er Nederland et av de tettest be-
folkede landene i verden. Kun Bangladesh, Sr-Korea, og
Taiwan har bde strre befolkning og strre befolkning-
stetthet. Hvis Norge hadde vrt like tett befolket, ville det
bodd ca 150 millioner mennesker i Norge. Hvis befolkn-
ingstettheten i Nederland hadde vrt den samme som i
Norge, ville det bare bodd ca 550 000 mennesker i Ned-
erland. Nederland er uansett verdens nest strste mat- og
agrikultureksportr, kun sltt av USA, grunnet sitt milde
klima og rike jordsmonn.[3]
Nederland er en av grunnleggerne av EU, eurosonen,
G-10, NATO, OECD, WTO og er en del av
Beneluxlandenes konomiske union. I tillegg til
vre setet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske
vpen er landet og vertskap for ere internasjonale
domstoler, blant annet; Den faste voldgiftsdomstolen,
den internasjonale domstolen, den internasjonale strae-
domstolen, og det internasjonale krigsforbrytertribunalet
for det tidligere Jugoslavia. De tre frste holder til
i Haag, sammen med EUs kriminaletterretningsbyr
Europol og Eurojust, noe som har gitt navnet verdens
lovhovedstad til byen. Politisk er ogs Nederland
medlem av Schengenomrdet.
1
Nederland har en markedsbasert blandingskonomi,
rangert som nummer 17 av 177 land iflge Index of Eco-
nomic Freedom. Landet hadde det trettende hyeste brut-
tonasjonalproduktet per innbygger, og ble i 2013 rangert
som det fjerde mest lykkelige landet i verden, som gjen-
speiler landets hye levestandard. Nederland var og et
av de frste landene i verden til ha et valgt parlament,
og har siden 1848 vrt et parlamentarisk demokrati, og
et konstitusjonelt monarki. Nederland blir ofte ansett
som et veldig liberalt land, med abort, prostitusjon, og
aktiv ddshjelp lovlig, mens de opprettholder en liberal
narkotikapolitikk. I 2001 ble Nederland det frste landet
til tillate likekjnnet ekteskap.
Nederland er som Aruba, Curaao og Sint Maarten, ett
av re konstituerende land i Kongeriket Nederlandene
(Koninkrijk der Nederlanden). Forholdene mellom disse
statene ble fastlagt i Statutter for Kongeriket Nederlan-
dene (Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden) fra
15. desember 1954 til 10. oktober 2010, da De neder-
landske Antiller ble opplst og Curaao og Sint Maarten
ble nye konstituerende land, mens Aruba gikk ut i 1986
som et eget konstituerende land. Selv om de forskjel-
lige konstituerende landene formelt er like, domineres fel-
lesskapssakene (blant annet utenrikspolitikk, forsvar) av
Nederland. 98 % av den totale befolkningen bor i Ned-
erland.
Nederland ble tidligere kalt Holland, men dette er egentlig
kun navnet p provinsene Noord- og Zuid-Holland,
som ligger i omrdet ved kysten mellom IJsselmeer og
Zeeland. Disse var i en periode det dominerende omrdet
i de nordlige Nederlandene.
1 Naturgeogra
Utdypende artikkel: Nederlands geogra
Nederland er et srdeles att land der bare de srstligste
omrdene, som strekker seg srover langs grensen mel-
lom Belgia og Tyskland mot Ardennene, har ser hyere
enn 100 meter. Hyeste punkt i den europeiske delen
av landet er p 322,7 meter over havet ved Vaalserberg,
p grensen mot Tyskland og Belgia (Drielandenpunt, tre-
landspunktet). Den vestlige halvdelen av landet ligger i
gjennomsnitt n meter over havet. Mange omrder ligger
under havniv og er vernet av diker langs kysten og langs
de mange elvene og kanalene. Toppen av Mount Scenery
p ya Saba i Karibia er med 877 m. det hyeste punktet
i Nederland som helhet.[4]
2 3 POLITIKK OG ADMINISTRASJON

En rekke elver renner gjennom Nederland til sitt utlp i den i denne perioden, som blir kalt den nederlandske gul-
Nordsjen. De strste av disse er Waal (hovedlpet til lalderen.
Rhinen) og Maas. Begge disse har sitt utlp ved Rotter- I noen r var Nederland en del av Napoleons franske
dam. En annen arm av Rhinen, IJssel, renner nordover ut keiserdmme, men i 1815 ble Kongeriket Nederlandene,
i IJsselmeer. Elvene, kanalene og det ate landskapet kan som inneholdt alle de tre Benelux-landene, dannet. Bel-
sies utgjre hoveddelen av naturgeograen i Nederland. gia gjorde opprr og kk selvstendighet i 1830, mens
Luxembourg trakk seg ut da Wilhelmina II ble dronning
i 1890, p grunn av ulike tronarvelover.
1.1 Klima
Nederland hadde ere kolonier, som Nederlands Oost-
Den dominerende vindretningen i Nederland er srvest, indi (det moderne Indonesia), det som ble kalt De ned-
noe som frer til et moderat maritimt klima med kjlige erlandske Antiller og Surinam. Innvandrere fra disse lan-
somre og milde vintre, og vanligvis hy luftfuktighet. dene har satt sitt preg p landet, blant annet med spisest-
Dette gjelder spesielt nr den nederlandske kysten, hvor eder som serverer europeisert mat fra hjemlandet deres i
temperaturen kan vre mer enn 10 hyere (om vin- de este nederlandske byer og landsbyer.
teren) eller lavere (om sommeren) enn srst i landet. Under den frste verdenskrig var Nederland nytralt,
Det er hovedsakelig kystomrdene som har noe srlig mens det under den andre verdenskrig var okkupert av
vind snakke om, og de kan om vinteren f storm nr Tyskland fra 15. mai 1940 frem til den tyske kapitulasjo-
lavtrykkene gr inn over Nordsjen. De indre omrdene nen 5. mai 1945. Under det tyske angrepet p Nederland,
har derimot lite vind, og i gjennomsnitt har Utrecht min- ble Rotterdam bombet. Byens sentrum ble da nesten helt
dre vind enn Paris. Vinden merker man likevel mest om delagt. Under det tyske styret ble mer enn 100 000 ned-
vinteren nr temperaturene ligger like over frysepunktet. erlandske jder drept.
Den fuktige luften gjr sitt til at det kjennes enda kaldere
ut enn det er. Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av landet, med
hjelp av Marshallhjelpen fra USA. Dette ga velferd og
Siden Nederland er att og ikke har store fjellkjeder gjorde Nederland til et moderne, industrialisert land.
st eller sr for seg er landet ogs utsatt for den kalde Samtidig med dette ble Nederlands epoke som koloni-
Sibirluften fra st om vinteren. Disse kuldeperiodene kan makt langsomt avsluttet.
vare ere uker, og kanalene kan fryse til. De er vanligst
i nordstlige deler av landet, mot grensen til Tyskland. I 1951 var landet et av landene som opprettet det eu-
Deler av Nederland ligger lavere enn havoveraten, og er ropeiske kull- og stlfellesskap, som vokste til Den eu-
bare beskyttet av dikene p kysten og i kanalene. Ved ropeiske union.
spesielt kraftig uvr i Nordsjen har dette tidligere frt Landet ble i 1953 truet av en katastrofe som ble hetende
til stormo og store omkatastrofer, den siste var Wa- watersnood. Store deler av Zeeland og Nordsjkysten
tersnood, en stor oversvmmelse som rammet omrder ble ramponert av springo og ekstremt hyvann. For
i Belgia, England og Nederland i 1953. forhindre en gjentagelse av dette ble Deltaprosjektet satt
i gang. Dette ble ferdigstilt da Maeslantkeringen ble p-
net i 1997.
2 Historie I 2002 ble gylden, Nederlands egen valuta, byttet ut mot
den nye europeiske valutaen euro samtidig som de este
Under den tysk-romerske keiseren og spanske kongen andre EU-landene gjorde det samme.
Karl V var omrdet en del av De sytten nederlandske
provinsene, der ogs mesteparten av dagens Belgia var
med. 23. januar 1579, etter at ttirskrigen hadde holdt
p i ti r, inngikk fem av de nordlige provinsene overen- 3 Politikk og administrasjon
skomsten som ble kalt unionen i Utrecht. Senere samme
r sluttet tre andre provinser og tte byer til seg til unio- Nederland er et konstitusjonelt monarki. Det politiske
nen. Av mange betraktes dette som grunnlaget for det systemet har i hovedsak sin opprinnelse i grunnloven
moderne landet Nederland, noe som ikke er helt kor- av 1815, da landet igjen ble selvstendig i kjlvannet av
rekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken De Napoleonskrigene. Landet har hatt et demokratisk sys-
forente Nederlandene, som ikke ble en enhetsstat fr Den tem siden 1848, da revolusjonene i Europa tvang kongen
bataviske republikk oppstod to hundre r senere. Filip til gjre ministerne ansvarlige overfor et folkevalgt par-
II, Karls snn, hadde ikke tenkt la landet slippe s lett, lament.
og Spania godkjente ikke nederlandsk selvstendighet fr Nederland er en desentralisert enhetsstat, men er sam-
Filip IV gjorde det i 1648. tidig ogs en del av fderasjonen Kongeriket Nederlan-
Etter hvert vokste landet til bli en av de strste mak- dene (sammen med Aruba, Curaao og Sint Maarten).
tene innen sjfart og handel i det 17. rhundre. Lan- De tre medlemslandene i fderasjonen deler statsover-
det etablerte kolonier og handelsstasjoner over hele ver- hode og overordnede statutter, og Nederlands grunnlov
3.3 Administrativ inndeling 3

er underordnet statuttene i fderasjonen. da samles ogs Staten-Generaal for vedta en lov som
tillater dette. Tweede Kamer vedtar lover og kontrollerer
regjeringen, mens Eerste Kamer foretar en ekstra kontroll
3.1 Statsoverhode og regjering av vedtak gjort av Regjeringen og Tweede Kamer.
150 folkevalgte representanter mter i Tweede Kamer.
Ved valget den 9. juni 2010 ble det konservative partiet
VVD (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie) strst,
med 31 seter.
Fremmte : 75,3 %)

3.3 Administrativ inndeling

Nederland er delt inn i 12 provinser. De este av disse har

sin opprinnelse i grevskap eller hertugdmmer fra mid-
delalderen, og de syv provinsene som dannet republikken
De forente Nederlandene i 1581 eksisterer fortsatt.
Hver provins har sitt eget valgte provinsrd, kalt Provin-
ciale Staten. Disse sitter i rersperioder. Fra hvert
provinsrd velges det en provinsregjering, kalt Gede-
puteerde Staten. Denne str for den utvende makten
p regionalniv, og ledes av en kommissr utpekt av
monarken (Commissaris van de Koning). I Limburg kalles
Kongens kommissr for guvernren.
Provinsene deles igjen inn i kommuner, og pr. 1. januar
2010 har landet totalt 431 av disse. Ogs kommunene har
et visst selvstyre, blant annet med valgte kommunestyrer
(Gemeenteraad). Hver kommune ledes av en borger-
Mark Rutte (VVD) har vrt Nederlands statsminister siden 2010. mester (Burgemeester), som enten velges direkte eller ut-
pekes sentralt p anbefaling fra kommunestyret.
Nederland har vrt et monarki siden 1815, og har i hele
denne tiden hatt en monark fra Huset Oranien-Nassau.
Siden 2013 har kong Willem-Alexander vrt monark og
dermed landets statsoverhode. Monarken har i hovedsak
3.3.1 Provinser
en seremoniell rolle, og deltar blant annet i statsrd og
undertegner nye lover.
Kommunene Saba, Sint Eustatius og Bonaire tilhrer ikke
Den nederlandske regjeringen kalles ministerrdet noen provins, men er spesielle kommuner i Nederland.
(Ministerraad) og ledes av en ministerpresident (Minister- Disse yene har totalt omtrent 12 000 innbyggere.
president, vanligvis omtalt som statsminister p norsk).
Statsministeren utpekes formelt sett av monarken, men
vervet gr typisk til lederen for det strste partiet i parla-
mentet. Nederland har negativ parlamentarisme, selv om
det eksisterer en sterk uformell norm om at regjeringer 4 Nringsliv
br ha ertall bak seg i parlamentet.[6] Siden 2010 har
Mark Rutte (VVD) vrt Nederlands statsminister.
P 1960- og 1970-tallet hadde den nederlandske stat be-
traktelige inntekter fra petroleumsforekomster ved kysten
3.2 Parlament utenfor Nederland. Det som i dag heter det nederlandske
pensjonsfondet, er et fond som er lagt til grunn for olje-
Parlamentet bestr av Eerste Kamer og Tweede Kamer og naturgassinntekter. Fondet er i dag verdt rundt 1500
som sammen kalles De Staten-Generaal. Generelt sett milliarder NOK, og hjelper Nederland til holde p den
har Staten-Generaal kun ett mte i ret, i forbindelse godt utbygde velferdsstaten. Sosialomsorgen er godt ut-
med prinsjesdag som nner sted tredje tirsdag i septem- bygd. Landet har et statlig nansiert helsevesen. Tross
ber. Unntaket som bekrefter denne regelen er dersom dette har ikke Nederland like bra oentlige velferdsord-
et medlem av kongehuset sker tillatelse til gifte seg, ninger som de skandinaviske landene.
4 8 EKSTERNE LENKER

5 Kultur [10] IMF Ch IV Report 2011

[11] IMF Ch IV Report 2010

Nederland har en historie med mange fremstende
malere. P 1600-tallet var den nederlandske republikken [12] National accounts - CBS, Nederlands statistiske byr.
p sitt mektigste, og i denne perioden virket de hol-
[13] Verdensbanken - Data, lpende dollar
landske mesterne som Rembrandt van Rijn, Johannes
Vermeer, Jan Steen og mange andre. Blant bermte ned- [14] Verdensbanken - Data, lpende priser
erlandske malere p 1800-tallet og 1900-tallet nner vi
[15] Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar. Verdiene for
Vincent van Gogh og Piet Mondriaan. M.C. Escher er en
2006 og 2012 avviker og er satt midt mellom verdiene fra
velkjent grask kunstner.
hnhv Verdensbanken og IMF.
Nederland er hjemlandet til losofene Erasmus av Rot-
terdam og Baruch Spinoza, og hovedarbeidene til Ren
Descartes ble utfrt der. 8 Eksterne lenker
I storhetstiden blomstret ogs nederlandsk litteratur, med
Joost van den Vondel og P.C. Hooft som de mest kjente Nederland p EU-online
navnene. P 1800-tallet skrev Multatuli om de inn-
fdtes drlige forhold i den nederlandske koloniene. Vik- Statistikk og andre data om Nederland i FN-
tige 1900-talls forfattere er Harry Mulisch, Jan Wolkers, sambandets nettsted Globalis.no
Simon Vestdijk, Cees Nooteboom, Gerard van het Reve
og Willem Frederik Hermans. Anne Franks dagbok ble
Portal: Nederland
skrevet under nazistenes okkupasjon av Nederland.
Replikaer av nederlandske bygninger nnes i Huis ten
Bosch, Nagasaki, Japan. En lignende nederlandsk by
nnes i Shenyang, Kina.
Nederlands landskode for telefoni er 31.

6 Se ogs
Portal:Nederland

Utdanning i Nederland

7 Referanser
[1] https://www.gapyear.com/countries/netherlands/
languages

[2] ww.eupedia.com/netherlands/trivia.shtml

[3] Netherlands: Agricultural exports top 80 billion Euros.

www.freshplaza.com. Beskt 14. mars 2017.

[4] Mt. Scenery, Discover Saba. Lest 18. april 2016.

[5] Knmi.nl (Dutch). Beskt 25. desember 2011.

[6] NOU 2001: 03 - 3.7 Positiv parlamentarisme og mi-

noritetsstyre. Kommunal- og regionaldepartementet.
2003. Beskt 12. januar 2010.

[7] Population dynamics; birth, death and migration per re-

gion. Centraal Bureau voor de Statistiek. Beskt 12.
januar 2010.

[8] [ IMF Ch IV Report 2015]

[9] IMF Ch IV Report 2014

 5

9 Tekst- og bildekilder, bidragsytere og lisenser

9.1 Tekst
Nederland Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland?oldid=17622912 Bidragsytere: Benjamin, Robot~nowiki, Profoss, Sunny256,
Ynh, Mosvends, Webkid~nowiki, Robbot, Jakro64, Einar Myre, Nsaa, Cnyborg, Mboehn, Toreau, KEN, Guaca, 91, Duman, Hanno,
Pjacklam, Celvin11, Torstein, Noorse, BjrnN, Tbjornstad, Friman, Wintermute, Jon Harald Sby, Ularsen, Jorunn, Harald Hansen,
Finn Bjrklid, Kjetil r, Zwobot, Orland, JhsBot, Galar71, YurikBot, Trurl, Mali, Jeblad, Blue Elf, FlaBot, Jon Salte, Chlewbot, Eskimbot,
Mathias-S, RobotQuistnix, Jna runn, Arnek, Soulkeeper, Grindstein, WeggeBot, Mozart~nowiki, LoneStar, Oddeivind, Btd, Ron-
tor, Stein31, Thijs!bot, Paaln, Helt, Escarbot, Sondre1000, Harald Haugland, Zorrobot, Ramskjell, TuvicBot, SOA, Stigmj, Wikix, Gas-
ton~nowiki, Bjrn som tegner, JAnDbot, C~nowiki, Eoean, Lillingen, Utvik old, Erwin85Bot, TEMH, Btdbot, Reinhardheydt, 3s, Ran-
vring, StigBot, TXiKiBoT, VolkovBot, Finnrind, Margrsto, Geanixx, 4ing, Wikijens, Ambiguous, Gunnar12321, Synthebot, YonaBot,
Marius2, Amund70, BotMultichill, EivindJ, SieBot, Idioma-bot, AlleborgoBot, Silverstein, PipepBot, Sidhekin, DragonBot, LA2-bot,
Riisern, Bjoertvedt, Alexbot, Anne-Sophie Ofrim, SpillingBot, A-Larsen, Mikke1313, Trygve W Nodeland, Konsen, SilvonenBot, Melan-
cholieBot, Uglenes, LaaknorBot, Kristian Vangen, Ordensherre, HerculeBot, Luckas-bot, V85, Amirobot, Erik Warmelink, Nallimbot, Sz-
iwbot, Knuteinar2309, Jotterbot, ArthurBot, Sandip90, Simenro, RedBot, CarsracBot, Eisfbnore, Cavernia, Xqbot, Almabot, GhalyBot,
SassoBot, Vidaandr, Sibba94, Simen113, Stianaits, Sodacan, Profbot, Tovesiv, RibotBOT, DSisyphBot, TobeBot, MastiBot, EmausBot,
ZroBot, Hebue, Graog, Vinguru, Damoggen, Colliekar, Rodejong, ChuispastonBot, WikitanvirBot, Movses-bot, Cyberskalle, MerlI-
wBot, April Johnson, TorbjrnS, Utvik, AvocatoBot, Enra28, Erik den yngre, DanmicholoBot, Califa~nowiki, Telaneo, Addbot, Jeblad
(bot), Musicnorway98, John Newman123, TorbjrnS-AWB, DaanVanHoonhout og Anonyme: 110

9.2 Bilder
Fil:BES_islands_location_map.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/ff/BES_islands_location_map.svg
Lisens: CC BY-SA 3.0 Bidragsytere:
Lesser_Antilles_location_map.svg Kunstner: Lesser_Antilles_location_map.svg: NordNordWest
Fil:Blue_pencil.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/73/Blue_pencil.svg Lisens: Public domain Bidragsytere:
File:Arbcom ru editing.svg by User:VasilievVV with color change by user:Jarekt Kunstner: User:VasilievVV and user:Jarekt
Fil:Carte_du_Conseil_de_l'Europe.png Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1a/Carte_du_Conseil_de_l%
27Europe.png Lisens: CC BY-SA 3.0 Bidragsytere: Own work by uploader, based on Image:Euro 2008.png Kunstner: JLogan
Fil:EU-Netherlands.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/27/EU-Netherlands.svg Lisens: CC BY-SA 3.0
Bidragsytere:
File:Location European nation states.svg Kunstner: NuclearVacuum
Fil:Euro_symbol.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8f/Euro_symbol.svg Lisens: Public domain
Bidragsytere: Image:Euro symbol black.svg Kunstner: European Commission
Fil:Europe_(orthographic_projection).svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c6/Europe_%28orthographic_
projection%29.svg Lisens: CC BY-SA 3.0 Bidragsytere: Vektorgrakken ble laget med Inkscape. Kunstner: Ssolbergj
Fil:Flag_of_EFTA.gif Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f5/Flag_of_EFTA.gif Lisens: CC-BY-SA-
3.0 Bidragsytere: http://www.crwflags.com Kunstner: Ukjent<a href='https://www.wikidata.org/wiki/Q4233718' title='wikidata:
Q4233718'><img alt='wikidata:Q4233718' src='https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Wikidata-logo.
svg/20px-Wikidata-logo.svg.png' width='20' height='11' srcset='https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/
Wikidata-logo.svg/30px-Wikidata-logo.svg.png 1.5x, https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Wikidata-logo.svg/
40px-Wikidata-logo.svg.png 2x' data-le-width='1050' data-le-height='590' /></a>
Fil:Flag_of_Europe.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Flag_of_Europe.svg Lisens: Public domain
Bidragsytere:
File based on the specication given at [1]. Kunstner: User:Verdy p, User:-x-, User:Paddu, User:Nightstallion, User:Funakoshi, User:Jeltz,
User:Dbenbenn, User:Zscout370
Fil:Flag_of_the_Netherlands.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/20/Flag_of_the_Netherlands.svg Lisens:
Public domain Bidragsytere: Eget verk Kunstner: Zscout370
Fil:Mark_Rutte-6.jpg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Mark_Rutte-6.jpg Lisens: Attribution
Bidragsytere: vvd.nl Kunstner: Nick van Ormondt
Fil:NATO_flag.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/37/Flag_of_NATO.svg Lisens: Public domain
Bidragsytere:
Source le on Wikimedia Commons Flag of NATO.svg (January 2013) Kunstner:
Found by 475847394d347339 in websites noted in the source section.

Fil:Provinces_of_the_Netherland_(Blank_-_alternative_colors).svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cc/

Provinces_of_the_Netherland_%28Blank_-_alternative_colors%29.svg Lisens: CC-BY-SA-3.0 Bidragsytere: File:Provinces of the
Netherland (Blank).svg Kunstner: Arz
Fil:State_coat_of_arms_of_the_Netherlands.svg Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8f/State_coat_of_arms_
of_the_Netherlands.svg Lisens: CC BY-SA 3.0 Bidragsytere: Eget verk, Based on: Painting by Johannes Evert van Leeuwen (1855-1931)
(from 1907) Kunstner: Sodacan
Fil:Wikinews-logo-no.png Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Wikinews-logo-no.png Lisens: CC BY-SA
3.0 Bidragsytere: ? Kunstner: ?
6 9 TEKST- OG BILDEKILDER, BIDRAGSYTERE OG LISENSER

9.3 Innholdslisens
Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0