You are on page 1of 99

BJRG SVANES

NYLAND SKOLE
Postboks 1281
9505 ALTA

SNN KAN DU SI DET


Norske uttrykksmter i
forskjellige situasjoner

Illustrasjoner ved Aksel Rolf Arnesen

FAGBOKFORLAGET
Bergen 1994
Forord
Denne boken har sitt utgangspunkt i Et terskelniv for norsk. Et terskelniv for
norsk er en oppslagsbok for lrere i norsk som andresprk, mens Snn kan
du si det er en oppslagsbok for utlendinger som vil lre seg norsk for
kunne kommunisere p norsk i forskjellige situasjoner.
Intensjonen med boken har vrt gi et s vidt spekter av uttrykksmter
som mulig, fra dagligdags til mer formelt sprk, slik at de fleste skal kunne
f en hjelp til finne uttrykksmter for den stil de nsker bruke.
Uttrykksmtene er forskt rangert slik at de minst formelle uttrykkene
kommer frst og de mest formelle sist. Rangeringen kan selvsagt
diskuteres, her har siktemlet frst og fremst vrt antyde ytterpunktene.
Det finnes ikke empiriske underskelser av hva nordmenn {kvinner,
menn, unge, eldre) sier for uttrykke seg i forskjellige situasjoner,
avhengig av hvem man snakker til. Uttrykksmtene bygger derfor p
intuitive data og forfatteren pretenderer ikke ha ftt med alle uttrykks-
mter.
Deler av manuskriptet har vrt utprvd p norskkursene ved Universitetet
i Bergen, og manuskriptet har ogs vrt diskutert p flere mter for lrere i
norsk som andresprk. Jeg vil derfor gjerne takke lrerne for mange nyttige
kommentarer. Spesielt vil jeg takke lrerne ved Avdeling for norsk som
andresprk, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, for uvurderlig
feedback og mange gode forslag, Mange mennesker har vrt konsultert
under arbeidet med boken og jeg er dem alle takknemlig. Srlig vil jeg
takke Miguel Guglielminpietro som har utarbeidet den spanske og den
engelske indeksen, og ogs studentene Jonas og Bjrg-Tilde Fevang som
har vrt konsulenter p boken og gitt meg nyttige og relevante
kommentarer.
Til sist vil jeg takke Den norske faglitterre forfatterforening som har stttet
arbeidet med boken konomisk ved gi meg prosjektstipend fra Det
faglitterre fond.
Bergen i august 1994
Bjrg Svanes
INNHOLD
Sosial kontakt 9
Utveksle informasjon 25
Uttrykke flelser 31
Vurdere, gi uttrykk for meninger 39
F ting gjort, regulere handlinger 44
Delta i samtale 57

Rom, sted 63
Tid 65
Kvantitet 72
Fysiske egenskaper 77
Psykiske egenskaper 85
Vurdering 88
Likhetsrelasjoner 94
Eiendomsrelasjoner 96
Logiske relasjoner 98

Indeks over sprkhandhandlinger


og begreper, p norsk 103
Engelsk indeks 106
Spansk indeks 110
Brukerveiledning
Vi har forskt liste opp uttrykksmtene - i den grad det er mulig - fra det minst
uformelle til det mest formelle. Ofte er det gitt et eksempel ved den frste uttrykksmten.
Eksemplet vil i de fleste tilfellene passe ogs til de andre uttrykksmtene. I blant er det gitt
alternative eksempler ved hjelp av skrstrek og "osv" etter siste eksempel.
De frste uttrykksmtene er alts
1) de mest uformelle, brukt til familie, nre venner, bekjente, kolleger.
De siste uttrykksmtene er
2) de mest formelle, brukt overfor overordnede, til forretnings-forbindelser, til
ukjent personale p offentlige eller private servicekontorer og til andre fremmede som en
vil vise respekt og hflighet.
Uttrykksmter som angir grad av noe, er som regel rangert fra den svakeste til den
sterkeste grad, f.eks.: "like - vre glad i - elske", "ikke like - ikke fordra - hate" osv
I enkelte tilfeller kan det vre konflikt mellom gradering i sterk/svak og gradering fra
uformell til formell, fordi man gjerne uttrykker seg sterkere i uformelle situasjoner men
modererer sine uttrykksmter i mer formelle situasjoner. Et eksempel p dette er uttrykk
for kritisere, vurdere negativt, "Elendig! Jeg synes ikke det var s bra". Her er
alts ikke den siste uttrykksmten sterkere enn den frste, men den er mer formell,
nytral.

< > Hakeparentes rammer inn


ikke obligatoriske deler av en uttrykksmte, f. eks.: "Adj <da>!"

{ ) Vanlig parentes rammer inn


hel setning brukt som eksempel:
"Bare ...kunne ...! (Bare jeg kunne f den jobben!)"
setningsledd, brukt som eksempel for lette forstelsen:
"(Per kommer) sikkert"
tilleggsopplysning, for eksempel (slang, formelt, dagl., vulg.):
"Det gir jeg blaffen i (slang)!"

Skrstrek str ved


alternativer eller eksempler, ofte avsluttet ved "osv" for markere at eksemplet
bare er tilfeldig valgt blant mange muligheter. Eksempel: "S forferdelig/flt/
fryktelig/skrekkelig!" "Vet du hva/hvor osv..."
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 9

SOSIAL KONTAKT

- "Hei, Per!" - "God kveld, Hansen!"

HILSE SVARE
uformelt Hei <Tor>! Hei <Per>!
Hallo <Tor>! Hallo <Per>!
Morn <Liv>! (stnorsk) Morn <Kari>!
God morgen/kveld! God morgen/kveld!
formelt Goddag <fru Holm>! God dag <Hansen>!

BEGYNNE EN SAMTALE SVARE


(med en venn/bekjent)
uformelt Hvordan gr det? Fint! <Og med deg?>
Hvordan har du det? Bare bra/OK/ikke s bra/drlig!
<Kjempe>fmt! <Og du?>
formelt Hvordan str det til? Takk bare bra! <Og hvordan
str det til med deg?>
Hvordan gr det med... <Anne>? Takk, det gr fint n!
Hvordan str det til med ... <Per>? Takk, bare bra!
BE EN HILSE TIL EN
ANNEN SVARE
Hils hjem, <Pei>! Takk, like s!
Hils din kone/mann/foreldre osv. Det skal jeg gjre!
Hils Anne! Takk! <Det skal jeg gjre!>
Du m hilse <til> Anne, <Per>! la takk, det skal jeg gjre!
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 10

SI ADJ SVARE
uformelt Hei, <Tor>! Hei, <Per>!
Ha det <s lenge>! Ha det!
Vi sees/Vi snakkes! <Ja vi> sees/snakkes!
Morn s lenge! Morn da! (stnorsk)
Mom igjen! Mom igjen!
Morn da! Morn da!
Ha det bra, Anne! Ja, ha det bra, Kari!/Takk,
likes, Kari!
God middag/kveld/natt <Tor>! God middag/kveld/natt <Per>!
Adj <da>! Adj!
formelt Farvel <fru Holm>! Farvel <Hansen>!

T-i Mk 1 '

-"Ha del, Per!" "God middag, Tor!"


-"Ha det,Kari!" - "God middag, Anne!"

sprre en fremmed om noe


uformelt Hei, hvor/hva er ...?
Hei, kan du si meg hvor..? (til
barn/ungdom/voksen)
Unnskyld, vet du/De hvor...?
formelt Unnskyld, kan du/De si meg hvor ...?
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 1

BEGYNNE ET BREV; UNDERSKRIVE ET BREV;


TTL: FRA:
kjreste,
ektefelle Kjre/Kjreste ... Din ...
familie Kjre mor! Klem fra...
Mange hilsener fra...
venner Hei Per!/Kjre Anne! Mange hilsener...
nytral <Hr.> Per Olsen/
<Fr.> Kari Olsen Hilsen ...
Markeveien 5 Vennlig hilsen
5000 Bergen Tor Holm

UNNSKYLDE SEG SVARE


uformelt Unnskyld <xneg>! Ingen rsak! Det gjr ingenting/
Beklager! Alt i orden !/Det er OK!/Det er
Du m unnskylde <meg>/at... i orden!/Det gjr ikke noe!
formelt Jeg beklager s mye <at ...> Ingen rsak!
12 Snn kan du si det: Sprkfunksjoner

PRESENTERE SEG SVARE


uformelt Hei! Jeg heter Tor! Hva heter du? Jeg heter Anne.
formelt Mitt navn er Tor Nordby. Anne Holm. Hyggelig hilse p
deg/Dem.

- "Jeg heter Petter! Hva heter du?" - "Jeg heter Anne Holm. Jeg har ftt
- "Maria!" time klokka 10."
- "Det blir en liten stund vente"

PRESENTERE ANDRE

"Har du hilst p Tor, Anne?"


"Nei, hyggelig f treffe deg, Tor!"

i
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 3

PRESENTERE andre SVARE


uformelt Hei! Har du hilst p Tor, Anne? Nei, kjekt f treffe deg,Tor!
Kjenner dere hverandre? Dette er
... og dette er ... Hyggelig hilse p deg ...
Har dere truffet hverandre? Dette
er ... og dette er ... Hyggelig hilse p deg ...
Jeg ville gjeme presentere ... Hyggelig hilse p
deg/Dem, ...
formelt Fr jeg presentere ... for deg/Dem? Hyggelig hilse p
deg/Dem, ...

"Kjenner dere hverandre? Dette er Tor Pedersen og dette er min kone, Anne Holm"
"Hyggelig f hilse p deg!"
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 14

TELEFONERE
A telefonerer: B tar telefonen:
Hallo!
Hallo! <Det er hos> Holm.
Holm, vr s god!
87 65 43!
uformelt Hei! Det er Tor
Hallo! Det er Tor
Hallo! Dette er Tor Nordby
formelt Hallo! Mitt navn er Tor Nordby
uformelt Er Liv hjemme? Ja, et yeblikk!
Kan jeg f snakke med NN? Et yeblikk, s skal jeg se om
hun er hjemme/inne.
Jeg ville gjerne snalcke med NN. Ja <vr s god>, det er meg.
formelt Er det mulig f snakke med NN? Et yeblikk, s skal jeg
underske.
Nei <dessverre>, NN er
ikke hjemme.
Kan du gi en beskjed? Ja, ...
Kan jeg ta i mot en beskjed?
uformelt Kan du bare si at jeg har ringt? OK, det skal jeg gjre.
Kan du si at...
Ja<takk>, kunne du/De si at XX
har ringt?
formelt Ja <takk>, det ville vre fint om
du/De kunne si at ... Ja, det skal jeg gjre.
uformelt Takk, fint! Ha det! Hei!
Takk! Moma! (stnorsk) Moma!
Takk! Ha det<bra>! Ha det <bra>!/
<Takk, > like s!
formelt Takk! Adj da! Adj!
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 15

- "Trygg Forsikring A/S, vr s god!" - "Mitt navn er Per Holm. Jeg vil gjeme
snakke med direktr Nordli".
- "Hun er p et mte. Kan jeg (ai mot en beskjed?" - "Vil du bare si at jeg har ringt".
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 16

TAKKE SVARE
Takk!
Tusen/mange/hjertelig takk! Ingenting takke for!
Takk skal du ha! <Det var> bare hyggelig!
Takk for hjelpen! Ingen rsak!
Tusen takk!
Hjertelig takk!
Tusen takk! Det er altfor mye! Du
behvde ikke gi meg noe! Bare hyggelig!
Jeg er s glad for ...
Jeg er s takknemlig for... Bare hyggelig!
Takk for oppmerksomheten!
fp takkekort)

- "Takk for hjelpen!" - "Tusen takk! Dere behvde ikke


- "Ingen rsak!" gi meg noe!"
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 17

GRATULERE SVARE
Gratulerer! Takk <skal du ha>!
Gratulerer med dagen/
ny bil/ny jakke
Til lykke med dagen! Tusen/mange/hjertelig takk!

- "Gratulerer med ny sykkel!" - "Gratulerer med dagen, Kari! Vr s god!'


- "Takk, Per!"

KONDOLERE SVARE
Kondolerer. Takk. NYLAND SKOLE
Kondolerer med din ...(mor/far ..) Takk. Postboks 1281
9505 ALTA

- "Kondolerer!"
- "Takk!"
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 18

GI EN GAVE SVARE
Vr s god! deg har en presang Takk!
til deg!>
Vr s god, her er noen blomster
til deg!
Jeg har med en gave til deg! Vr
s god! Tusen/mange/hjertelig takk!

- Gjesten: "Vr s& god, her er noen blomster!" - "Jeg har en gave til deg, far! Vr s
god!"
- Vertinnen: "Tusen takk!" - "Mange takk, tullemor!"

GI KOMPLIMENT SVARE
S ... (adi.) du er! <Tusen/mange/hjertelig>
S fin/flott/pe n/skjnn/ takk!
vakker osv. du er!
S fin/flott osv.... (subst.) du har!
S fin kpe/jakke osv. du har! Synes du? S hyggelig at du
likte den!
S koselig det er her! S hyggelig at du synes det!
S fint du skriver/spiller osv.! Takk!
For en/et finm ... (subst.)
<duhar>!
For en fin kpe du har! <Tusen/mange/hjertelig> takk!
I dag er du nydelig! T
Du er s skjnn!
Du er s flink spille! 11
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 9

HTf I
wmm> r

- Gjesten: "S koselig det er her!" - "For en kjempetff sykkel du har!"


- Verten: "Takk, s hyggelig at du synes det!" - "Fikk den av mor og far til jul!"

UTTRYKKE GODE NSKER SVARE


ved sykdom God bedring, <Kari>! Takk<fordet>!
(s v. .te Takke)

"God bedring, Eva!"


"Takk, Anne, og hils hjem!
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

fr reise God turl/God reise! Takk! (se Takke)


Ha en hyggelig tur/reise!

- "God tur, Eva!"

fr teater,
selskap osv. Kos dere! Takk!
Ha det fint/hyggelig!
God fornyelse, <Anne>!
fr en vanske-
lig oppgave Lykke til, Per! Takk!
Lykke til, da!
Du m ha lykke til!

- "Lykke til, Per! 1


Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

ved hytider,
festdager God jul, Per!/God pske, pinse Takk, likes/i like mte/
Godt nyttr! (eller) God jul/pske ...
p 17. mai Gratulerer med dagen! Gratulerer!/
Takk, likes!
ved ukens
slutt God helg, Tor! Takk, likes <Per>!

- "Gratulerer med dagen!"


-"Takk, likes!"

I BESK
nske gjester velkommen svare
Velkommen! Takk!
S hyggelig se deg/dere!
S fint/hyggelig at dere kunne
komme!

- "Velkommen! S hyggelig at dere


kunne komme! Kom inn!"
- "Takk!"
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

Ved bordet
nske gjester velkommen
til bords: svare
Vr s god! Maten er ferdig! Takk!
Alt er klart! N kan vi g til
bords! "

Velkommen til bords! n

be folk spise, forsyne seg:


Vr s god, forsyn dere! Takk!
be en sende noe:
Vil du sende ... (potetene, Liv)? Ja, vr s god!

- "Vr s god! Maten er ferdig. NS kan "Vr s god, forsyn dere! "
vi g til bords!" "Takk, det ser deilig ut!"

r j 7 \

"Vil du sende potetene, Per!"


"Ja, vr s god!"
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

si at maten smakte godt: svare:


h, s godt! Takk!
Dette var godt! <Fint/hyggelig at det smakte !>
Dette var deilig! cHyggelig at du likte det!>
Dette smakte herlig!
skle: svare:
Skl, Per! Skl!
Skl for et godt nytt r!
Brudeparets skl!
si at du er mett, forsynt
Takk, jeg er mett!
Takk, jeg er forsynt!
takke for maten (Vert/vertinne:)
<Tusen> takk for maten! Velbekomme!

"La oss skle for brudeparet!" - "Skl!"


Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

- "Skl, Anne!" - Gjest: "Takk for maten!"


- "Skai, Tor!" - Vertinne: "Velbekomme!"

Takk for meg/oss! <Takk>, likes!


si adj <Takk>, i like mte!
Takk for i kveld!/
Takk for n!

"Takk for i kveld!"


"Likes! Vel hjem!"

Neste mte Takk for sist! Takk, likes!

"Takk for sist!"


- "Takk, likes!"
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

UTVEKSLE INFORMASJON
f/be om oppmerksomhet Du!
Du Per! <Det er noe/en sak/en ting jeg gjerne
vil snakke med deg om>
Hei <Pen>!
Hallo!
Unnskyld!

fortelle hva noe<n> er eller Han er lrer.


heter Det er Per Holm.
Det heter "skole" p norsk.
En hyblokk er et hus med mange etasjer.
Det kalles en "hyblokk".
Det kaller man

hevde flere alternativ Enten ... eller... (Enten skinner sola


eller s psregner det)
... eller ... (Du m ha oppholdstillatelse
eller visum)
... verken ... eller (Han har verken pass
eller visum)

gjenta noe/hva andre har


Per sier/sa/fortel ler/fortalte at...
Per spr/spurte om ...
Per spr/spurte hvor...

uttrykke noe hypotetisk Hvis ... (han ar tid, kommer han)


(Fr han tid, kommer han)
Det kommer an p hva/hvem/om ...
Det er avhengig av ... om ...
Det er avhengig av at...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

SI HVOR SANNSYNLIG NOE ER. Det er ...


- sant Det er sant at... (det regner mye i Bergen)
Det er et faktum <at ...>
Det er virkelig/faktisk slik <at ,..>
Det stemmer <at ...>
- en selvflge Selvflgelig/selvsagt... (kommer Per)
Naturligvis ...
Det er en selvflge <at ...>
- <helt> sikkert (Per kommer) helt sikkert.
... i alle fall.
... i hvert fall ikke.
Det er sikkert at ...
- sannsynlig (Per kommer) sikkert.
Det er <hyst> sannsynlig at.
Sannsynligvis ..,
Det ser ut til at...
- mulig (Per kommer) visst.
Det er mulig at .../Det kan hende at.
Muligens ...
- usikkert Det er ikke sikkert at ...
Det er usikkert om ...
Det er ikke avgjort at/om...
- usannsynlig (Per kommer) sikkert ikke
Det er ikke sannsynlig at...
Det er usannsynlig at ...
... sannsynligvis ikke.
- umulig Det gr ikke an < ...>
Det er ikke mulig <at/ ...>
Det er umulig <at/ ...>
- usant, Ikke sant Du lyver!
lgn Det er lgn.
Det er ikke sant/riktig.
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 27

SPRRE OM OPPLYSNINGER
med sprreord Hva .../Hvor .../Nr .../Hvem .../
Hvilken .../Hva for en .../Hva slags .../
Hvorfor ... osv. ...
Hva heter du?
Hva er det <som> .../Hvem er det <som>
.../osv. ... (Hva er det du heter?)

Ja/n ei-sp rresetninge r: Har du bodd lenge i Norge ?


Utsagnssetning med sprrende
intonasjon: Du er fra India?
Indirekte sprsml Vet du hvem/hva/osv. .
Kan du fortelle meg hvem/hva osv
La meg f vite om ...
Jeg vil gjerne vite om/hvem/hvor osv....
Kan De si meg hva/hvem/hvor osv....

- forvisse deg om noe Du er amerikaner?


Er det sant at...
Mener du at...
Stemmer det at...
Setning med adv. "da, vet,
jo, ikke sant, alts ": Du er da ferdig med utdannelsen?
Du er vel snart ferdig?
Du er jo fra Italia?
Du skal reise i dag, ikke sant?
Per har alts kommet?
Setning med etterstilt
tag-sprsml: Du skal reise, skal du ikke?
Du skal ikke reise, skal du vel?
Per reiste i gr, gjorde han ikke?

I
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

svare p& sprsml om


opplysninger
Ufullstendige setninger: (Nr gr flyet til Paris?) - Klokka 19.30.
(Hvor bor Ola?) -1 sentrum, tror jeg.

Ufullstendig setning med


le ddsetn ings form: (Hvorfor kommer ikke Per?) - Fordi han er syk.
(Nr ska] du begynne trene?) - Nr jeg blir frisk.
(Skal du vre lenge i Norge?) - Ja, hvis jeg fr
oppholdstillatel se.
(Nr studerte du vietnamesisk?) - Da jeg bodde i Boston.

SVARE POSITIVT
svare positivt p positive sprsml
(Er Per glad i Eva?)
- Ja/Ja da/Ja visst
- Ja, jeg tror det.
- Ja, det kan tenkes
- Ja, selvflgelig/naturligvis <er han det>
- Ja, sikkert.
- Ja, det er han
- Ja, han er det.
(Trives du i Bergen?)
-Ja, det gjr jeg
-Ja, jeg gjr det
svare positivt p
fortellende setninger (Per blir tretti r i morgen.)
- Ja, det stemmer det
- Ja, det er riktig det
- Ja, det har du rett i
- Ja, det er sant
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 29

vre enig, samtykke ved


negativt sprsml (Kan ikke Mario snakke norsk?)
-Nei.
- Nei, slett ikke.
" absolutt
" sikkert
" aldeles
" kanskje
- Nei, dessverre.
- Nei, han kan ikke det.
- Nei, det kan han ikke.
uttrykke enighet ved negative
fortellende setninger (Mario kan ikke snakke norsk).
- Nei, det stemmer det
- Nei, det er riktig det
- Nei, men han skal ...

SVARE NEGATIVT
p sprsml uten nektelse {Kan Mario snakke norsk?)
- Nei, slett ikke.
" absolutt"
" sikkert "
" kanskje "
Nei, dessverre.
Nei, han kan ikke det.
Nei, det kan han ikke.

svare negativt, protestere p&


et negativt sprsml (Er ikke Per gift?)
- Jo/Jo da/Jo visst
- Jo, selvflgelig
- Jo, det er han
- Jo, han giftet seg i sommer
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

svare nr du er usikker p
hva du skal svare Jeg vet ikke <sikkert>.
Jeg er ikke sikker p ...
<Dessverre>, det vet jeg ikke <sikkert>.
<Dessverre>, det kan jeg ikke si med
sikkerhet.
svare nr du helst ikke vil
gi svar p et sprsml Det angr deg ikke/Det angr ikke deg (uvennlig)
Det raker deg ikke /Det raker ikke deg (uhflig)
Det vil jeg helst ikke svare p.
<Jeg hai> ingen kommentarer.
Det kan jeg nok ikke svare p.

SI HVOR GODT DU VET


vite Jeg vet at...
Jeg kjenner til (problemet, saken ...)
Jeg kjenner til at...
vite sikkert Jeg vet helt sikkert at ...
Tro meg, ...
Jeg er helt sikker p det/at ...
Sikkert!
Bestemt!
Utvilsomt!
Selvflgelig!

tro, anta Jeg tror at...


Jeg antar at...
(Han er engelsk), tror/antar jeg
(Han kommer nok), tenker jeg.

formode
(litt svakere enn anta) Kanskje ... (det begynner sn i morgen)
(Det begynner) vel ( sn i morgen)
Det kan vre at .../Det kan hende at..
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

tvile Jeg tror ikke at...


Jeg vet ikke sikkert om/at.
Jeg tviler p at...
ikke vite
uformelt Jeg aner ikke om ...
Jeg har ikke peiling p om.
Jeg har ingen anelse om ...
Jeg vet ikke om/at...
Jeg kjenner ikke til...
formelt Jeg har ikke kjennskap til..

huske Jeg husker...


Jeg glemmer aldri...

glemme Jeg husker ikke ...


Jeg kan ikke huske ...
Jeg har glemt...
Jeg kommer ikke p ...
Det er helt borte for meg.

UTTRYKKE FLELSER
like Jeg liker... <veldig> godt.
Jeg er glad i..
Jeg elsker ...

^VVni; n-f-'
Kjrestepar til hverandre: "Jeg elsker deg..
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

Far: "Jeg er veldig glad i bltkake!" - Lillebror: "Jeg liker ikke fisk!"

ikke like Jeg er ikke s begeistret for.


Jeg liker ikke ...
Jeg er lei av ....
Jeg kan ikke fordra ...
Jeg avskyr...
Jeg hater...

"Jeg hater A rydde!


Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 33

vre fornyd, tilfreds med


uformelt Det er <helt> kjempefint/kjempebra/supert/topp!
Det<te> er fint/godt/flott!
Det er snn jeg liker/nsker/mener det.
Det er akkurat slik jeg liker det.
formelt Jeg er meget/svrt godt fornyd med ...

sprre om en er fornyd Likte du ... (filmen)?


Hvordan liker du ...?
Hva synes du om ...?
Er du fornyd med
vre misfornyd med ... Uff!/sj!
Sren!
Pokker!
For noe drit! /Det er noe drit! (vulg.)
w Faen! (vulg.)
Det er jvlig! (vulg.)
<Uff>, s stygt/dumt/ergerlig/flt!
Det er drlig/elendig/bnn! (slang)
Jeg er lei <av> ...
Jeg er misfornyd med ...
Jeg er ikke <helt> fornyd med ...
Konferansetime:
- 'Jeg er ikke helt Fornyd
med Pers innsats i matte
i hst".

Ballen gr utenfor mlstangen...: "Pokker!"


34 Snn kan du si del: Sprkfunksjoner

bli overrasket, !
uttrykke overraskelse Neimen!
<> , for en overraskelse!
Sier du det?
Det er ikke sant?
Du sier ikke det!
<Det er helt> utrolig!
Er det <virkelig> sant?

To venninner: "Er det sant!" Bestemor: ", for en overraskelse! Kom inn!

hpe, Bare ... kunne ...! (Bare jeg kunne f den jobben!)
uttrykke hp Jeg hper <at> ...
/bAKs Forhpentlig ... (Forhpentlig gr det bra!)
ff PEN
hvhhe f R .<
JoBBEN
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

bli skuffet, <Uff>, s synd/dumt!


uttrykke skuffelse S synd at .../det var synd at ...
(S synd at Per ikke kunne komme)
Jeg er s skuffet/lei over at...
Jeg er s frustrert over at ...
Det var en skuffelse;at ...
bli redd, Jeg er s redd!
uttrykke redsel, frykt Jeg er s redd for ...
Jeg tr ikke ... (renne ned denne bakken!)
Det skremmer meg at...
Det er skremmende at...

P toppen av bakken: "Jeg tr ikke ..."

bli bekymret, engstelig, nervs,


uttrykke bekymring, Jeg er s nervs for ... (at jeg ikke greier eksamen)
engstelse, nervsitet Jeg gruer <meg> <snn> til/for...
Jeg er s urolig/redd/bekymret for...
Det gjr meg urolig at...
vre likegyldig, <Det er deo samme for meg.
ikke bry seg, Som du vil.
uttrykke likegyldighet Det gir jeg blaffen i (slang).
Jeg er likeglad.
Jeg bryr meg ikke om det.
Det bryr jeg meg ikke om/Det bryr ikke jeg meg om.
Det gjr meg ikke noe/Det gjr ikke meg noe.
Det interesserer/angr meg ikke/Det angr ikke meg.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

synes synd p Stakkars deg!


Jeg synes <s> synd p ...
Jeg har medlidenhet med ...
Det var trist/leit hre at...
Det gjr meg vondt < hre at ...>

Til kollega som svetter over


stilebunkene: "Stakkars deg!"

bli lettet, uttrykke lettelse


uformelt Heldigvis!
Endelig!
Takk og pris!/Takk og lov!/Gudskjelov!
S fint/godt at... (det gikk bra!)
Jeg er s lettet <fordi ...>
Jeg er s glad for at...
formelt Det var en lettelse at...
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 37

uttrykke glede
uformelt Jeg er s glad for ...
Jeg er s glad cover ...>
Jeg er s lykkelig
Jeg gleder meg over /at...
Jeg gleder meg til...
formelt Det gleder meg at...
uttrykke begeistring S gy/kjekt/fint/flott/godt/fan tastisk <at ...>
(S fint at du kunne komme!)
For en/et... (For en fantastisk utsikt!)
Det var fint/flott/pent/fantas tisk/
gy (dagl j/kjekt/herlig/skjn t/vakkert!

bli forferdet, forskrekket, S forferdelig/fryktelig/flt/skrekkelig!


uttrykke forferdelse Det er forferdelig /at...
gi opp, resignere, Jaja!
uttrykke resignasjon Det er ikke noe gjre med det.
Snn er det her i verden.
En m vel finne seg i det.
Jeg gir opp.
kjede seg <Noe> s kjedelig!
For noen trtte greier!
Del var kjedelig!
Jeg kjeder meg.
si at noe er avskyelig Uff!/Fy!/sj!
<Noe> s ekkelt/vemmelig/forferdelig/avskyelig!
Jeg tler/orker ikke ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

uttrykke sinne, irritasjon


uformelt Uff!
Sren <og>!
Pokker!/faen! (vulg.)
Din tosk!/Din idiot!
Din tufs! (til en mann)
Ditt fjols! (til en kvinne)
<Noe> s ergerlig/irriterende/forbasket!
En kunne bli s sint/forbasket/sur/
forbannet (vulg.)
Jeg er s sint p ...
Jeg er s irritert over...
Jeg irriterer meg over ...
formelt Det ergrer/irriterer meg <at ...>

ha smerter Au!
Det gjr vondt <i ...>
Det gjr vondt ... (puste/svelge osv.)
Jeg har s vondt i...
Jeg har smelter i..
Det verker i ...
fle sorg Det er vondt/trist/tungt <at ...>
(Det var vondt at far dde s plutselig.)

vre deprimert Jeg er litt deprimert for tiden.


Det tar p ... ( g arbeidsledig)
Jeg er s nedfor p grunn av ... (alle disse
problemene).

vre lei, trist Carlo er s lei for tiden.


Han er nesten alltid trist.
Han er fortvilet.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

VURDERE, GI UTTRYKK FOR MENINGER


rose, si noe positivt Glimrende!
<S> fint/flott/kjempefint/kjempebra <da>!
Frsteklasses !AJtmerket!
<Det er/van fantastisk/fabelaktig!
Den/det/... var meget bra!
S ... du ... (S flin): du er/s pen du er!)
S ... du ... (S godt du skriver/maler ...)
For en/ei/et/noen ...! (Foren god film!)
Jeg synes det var...
kritisere, si noe negativt
uformelt Drlig/elendig/bnn! (slang)
<S> drlig/elendig... var!
Den/det/... var drlig/elendig.
Det er/var ikke s bra.
formelt Jeg synes ikke ... var s bra.
beklage noe
uformelt <Det var> synd at...
S synd at...
Jeg beklager, men ...
Jeg beklager at...
Det var beklagelig at...
Dessverre!
... dessverre ... (Vi har dessverre ikke flere
billetter igjen.)
formell Jeg kan dessverre ikke ...
bagatellisere Det er ikke s farlig/galt/alvorlig.
Det gjr ingenting.
Det spiller ingen rolle.
Det har ingen betydning.
Det kan hende enhver.
Det er ikke min/din osv. skyld.
Det kan ikke NN <hjelpe> noe for.
Det kan ikke NN hjelpe for.
innrmme feil Det var min skyld/feil.
Det er jeg som har gjort det.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

anklage Det er du som har gjort det!


Det er din skyld/feil!
Det var Tors skyld/feil!
Hvordan kunne du <gjre noe slikt>?
Hvorfor har du ikke ...?
si at noe ikke er din skyld Det var ikke min skyld/feil.
Jeg kunne ikke noe for det.
Det var ikke jeg som...
be om tilgivelse Unnskyld!
Beklager at jeg...
Tilgi meg at...
Kan du tilgi meg/at...?
Unnskyld at jeg var s ...

BE OM UNNSKYLDNING SVARE
uformelt Unnskyld meg! Jeg er veldig Ingen rsak!
lei for det! DeterOK/i orden!
Unnskyld, jeg mente det ikke slik! Det er ingenting snakke om!
Unnskyld meg, det var ikke
med vilje! Det er OK. Det kan hende
enhver/hvem som helst!
Beklager s mye, jeg mente
ikke ... Det er helt i orden. Det gjr
ingenting. Jeg forstr det s godt.
Jeg ber s meget om unnskyld-
formelt ning <fordi .> Ingen rsak! Det er i orden.

si din mening Jeg tror at... /Jeg antar at... (uttrykkfor en antakelse,
tro)
Jeg synes at ... (forsiktig uttrykk for din mening)
Jeg mener at ... (sterkere uttrykk for din mening)
gjengi andres meninger NN synes/mener at.
..., mener NN
Iflge NN ...
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 41

ta parti Jeg er for... (Jeg er for EF)


Jeg er imot...
Per og Anne er enige med NN i... (denne saken)
Jeg er uenig med NN i...
sprre om andres mening Hva mener du ...?
Synes du at...?
Synes ikke du ogs at..
fFilmen var god), ikke sant?
Hva synes du om denne saken?
Hva er din mening om ...?
Hva er ditt syn p ...?

Komitmte. Formannen:
- "Hva mener dere om denne saken?"

sprre om forklaring, rsak Hva mener du med det?


Hvordan kan det ha seg at...?
Hva kommer det av at...?
Hvorfor synes du det?
| Kan du forklare <nrmere> hva du mener?
j
korrigere, rette (Vi var p kino p onsdag.)
Nei, p torsdag!
Du tar feil.
Det var ikke ..., men ...
Du mener vel...?
Men, var det ikke ...?
Men, jeg trodde det var...?
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

ske sttte, medhold ..., ikke sant? (Det var en god film. ikke sant?)
..., synes du ikke?
..., synes ikke du ogs det?
Synes du ikke at...?

uttrykke enighet Ja. (nikke, yeitkontakt)


Javel!
Riktig/nettopp/akkurat.
Selvsagt/selvflgelig/naturligvis.
Enig.
Det er jeg helt enig i.
Det mener jeg ogs.
Det har du rett i.
Jeg er <helt> enig med ... (person) i... (sak)
Vi (NB! subjektet i flertall) er enige om at...

uttrykke uenighet Nei! (riste p hodet)


uformelt For noe tys/tv/tull!
Nei, slett ikke.
Ikke tale om!
Det er jeg ikke enig i.
Jeg er helt uenig.
Jeg er ikke enig i det.
Nei, jeg synes/tror ikke det (forsiktig uttrykt)
Det er mulig, men jeg tror
formelt heller at ... (hflig, diplomatisk)

nske, ha lyst p Jeg har lyst p en strre leilighet.


Jeg har <s> lyst til ...
Jeg vil/ville gjeme...
Jeg skulle gjeme...
Jeg skulle nske ...
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 43

foretrekke
uformelt Jeg liker ... bedre enn ... (leg liker brus bedre enn juice)
Jeg liker best...
... er min yndlings- ...
NN er bedre/kjekkere osv. enn XX
Jeg vil heller ha ... enn ...
Jeg vil helst ha...
Jeg er spesielt/srlig interessert i...
formelt Jeg foretrekker... framfor ...
vre interessert Jeg er interessert i... (Jeg er interessert i polidkk.)
Jeg interesserer meg for ...
... er interessant.
... interesserer meg meget.
vre uinteressert Det er det samme for meg <om ...>
Det kommer ut p ett.
Det kan bli hipp som happ.
Det spiller ingen rolle <om/nr/hva ...>
Det ene er like godt som det andre
Det er likegyldig for meg <om ...>
Jeg er ikke interessert i...
Det interesserer meg ikke <at ...>
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

F TING GJORT, REGULERE HANDLINGER

be noen om & gjre noe


uformelt Lukk vinduet, Per! (imperativ)
Kan/vil du ... (lukke vinduet?)
Kan/vil du vre s snill ...
Kan/vil du ikke ...?
Kunne du ...?
Kunne du ikke ...?
Kunne du vre s snill ...?
Tror du at du kan/kunne ...?
Du kunne ikke <vie s snill > ,
formelt Kunne du/De vennligst...?

"Lukk vinduet, er du snill! Jeg fryser snn!" - "Kunne du vre s snill hjelpe meg
ta ned denne kofferten?"

be om forslag
uformelt Hva skal vi gjre i kveld?
Hva har du lyst til gjre?
Har du noe foresl?
Har du et godt forslag?
Hva synes du jeg/vi skal gjre?
formelt Hva vil du foresl < gjre>?
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 45

_ (
foresl gjre noe sammen
uformelt Skal vi (g p kino i kveld?)
Kan vi ikke...?
Har du lyst til ...?
Blir du med ...?
La oss ...?
K o m s ... (gr vi p kino!)
Hvorfor ikke ...?
Hva sier du til ...?
formelt Jeg foreslr at vi...

- "Skal vi g p kino i kveld? - "Hva har du lyst til gjre i kveld?"

be om rd
uformelt Hva synes du jeg skal gjre?
Hva skal/br jeg gjre?
Synes du jeg skal...?
Hva synes du? Skal jeg ...
Hva mener du/De? Skal/br jeg ...
formelt Hva vil du/De anbefale?
frarde
uformelt Bare ikke ... (kjr for fort!) (imperativ med bare
ikke)
Jeg synes ikke du skulle ...
Jeg vil frarde deg .. ./rde deg fra ...
Jeg vil ikke anbefale at du ...
formelt Jeg vil ikke anbefale deg ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

rde, gi rd
uformelt Ta heller ...! (fly!) (imperativ med heller)
Du gjr best i ...
Du br ... (ia toget!)
Du skulle/burde ....
Det er best ...
Jeg ville ha ... (tatt toget!)
Jeg synes du burde ...
Hvis jeg var deg, ville jeg ...
Hvis jeg fr gi deg et godt rd, synes jeg du skulle.
Jeg vil rde deg til ...
formelt Jeg vil anbefale deg/Dem ...
bestille, reservere
billetter osv. To billetter til...
Jeg ville gjerne bestille ... til... den ... (dato)
(Jeg vil gjerne bestille to billetter til Sound of Music
den 3. februar.)
Jeg vil gjerne reservere ... fra ... (dato) til... (dato)
(Jeg vil gjerne reservere et dobbeltrom fra den 1. til
den 3. mai.)

bestille pA kaf En kaffe, takk!


Jeg skal ha ... (dagens rett).
Jeg vil gjerne ha... (dagens rett).
Jeg tar ... (oksestek), takk.

kjpe Et halvt kilo reker, takk!


Jeg vil gjerne ha ...
Kan/kunne jeg f...?
Jeg skal ha ...
Jeg skulle ha ...
Jeg ser etter ... (svarte sko)
Jeg vil gjeme se p...
Jeg skulle gjeme ha...
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 47

insistere p noe (Kom) da vel! (med imperativ)


(Lukk vinduet) da\
N m du/dere ... (komme) dal
N m du/dere endelig ... (spise)!
Du/dere m ... (komme i kveld)!
Jeg ville sette stor pris p om ...

insistere sterkt p noe N.... (lukkerdu vinduet)!


Kan du/dere n ... (pne det vinduet)!
Du skal gjre som jeg ...(har sagt)!
Jeg insisterer p /at...
Jeg forlanger /at...

true Jeg gir deg juling hvis ...


Jeg ringer til politiet!
Gi meg ... eller jeg ringer...
Hold opp, ellers ...(slr) jeg ...
N gir du/De meg ... ellers ringer jeg
Hvis du ikke ..., m du betale ...

- "Hold opp med det brket ellers skal dere f - "Jeg gir deg juling hvis du ikke
med megbestille!" gir meg sykkelen min tilbake n!"

gi ordre, befale Kom her!/G ut!/Hent posten! (medimperativ)


Du skal gjre det jeg sier!
Du/De m ... (melde Dem hos Fremmedpolitiet)
snarest!
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

forby Du fr ikke lov ... (ryke her!)


Det er ikke lov ...
Det er ikke tillatt ...
Det er forbudt ...
Ryking/parkering/fotografering forbudt!

RYK INC, FORBUDTJ

advare Stopp!
Pass opp! Det kommer en bil!
Pass deg for...
Pass deg s du ikke ...
Du m vre forsiktig s du ikke ...
Jeg vil advare deg/Dem mot ...

- "Pass opp! Det kommer bil!"


Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 49

be om lov
uformelt Kan jeg f...? (lne ballen din?)
Kan jeg f lov til ...
Kan jeg ikke f ...
Er det OK at jeg ... (lner telefonen?)
Er det mulig f ... (lne telefonen?)
formelt Kunne jeg f...

- "Er det mulig f lne telefonen et yeblikk?" - "Kan jeg ikke f lne bilen i kveld,
far?"

be om lov, insisterende La meg f... (lne bilen)! <Bare ... (et par timer!)>
Kan jeg ikke f ... (lne bilen en liten stund) da!

tillate, gi lov til


uformelt Du kan bare ... (lne bilen!)
Du kan gjerne/selvflgelig ...
Du kan f lov til ...
Hvis du vil, kan du gjerne ...
For min del, kan du gjerne ...
Jeg tillater at...
formelt Jeg gir deg/Dem tillatelse til i

som svar p sprsml om


tillatelse Ja/ja da!
Ja, vr s god!
Ja, naturligvis/selvflgelig!
Ja, det er <helt> i orden.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

som svar p sprsmlet:


"Generer det/forstyrrer
det at jeg ..." Nei/neida!
Nei, slett ikke!
Nei, det er <helt> OK/i orden

nekte tillatelse (Kan jeg f lne bilen?)


uformelt Nei, < det kan du ikke>!
Ikke tale om!
Nei, ikke n/i dag/osv.
Nei, det gr <dessverre> ikke
Nei, det passer <dessverre> ikke
Nei, det er ikke mulig
Det gjr meg vondt, men ...
Jeg kan nok ikke tillate det/at ...
formelt Dessverre, jeg er lei for det, men .

be om fritak
(fra en plikt eller regel) Kan jeg <f> slippe ... ?
M jeg ... (gjre det p den mten?)
Jeg vil gjerne bli fritatt fra...
Jeg vil gjeme be om slippe ...
Jeg vil gjeme be om f fri fra...

frita noen (fra en regel) Du trenger ikke ...


Du kan gjerne slippe ...
For min del kan du gjeme bli frilatt fra...

- som svar p sprsml


med "Kan jeg ...?" Ja!
Ja, naturligvis!
Ja, det er OK.
Ja, hvis det ikke gr p annen mte.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

- som svar p sprsml


med "M jeg ...?" Nei, det er ikke ndvendig.
Nei, det trenger du ikke.
Nei, ikke for min skyld.

nekte fritakelse p sprsml


med "Kan jeg ..."? Nei, det kan du <nok/dessverTe> ikke.
Nei, det kommer ikke p tale.
Det gjr meg vondt, men ...

- som svar p sprsml (M jeg ha dette ferdig i dag?)


med "M jeg ...?" Ja, det m du nok.
Ja, du m <nok/dessverre> det.
Ja, det er nok ndvendig.

sprre om nske Vil du ... (ha noe drikke)?


Hva vil du ... ?
Hvem vil du ... (snakke med)?
Har du lyst p... ?
Har du lyst til ...?
Hva har du lyst til ... ?
Hva skal vi... (spise)?
Hvilket (stykke) skal vi (se)?
Er det noe du/De nsker?
Hva nsker De?
Hvem nsker De ... (snakke med)?
nsker De ... (noe drikke)?
- som innledning i forret-
ninger, p kontorer Kan jeg hjelpe deg/Dem?
Trenger du/De hjelp?
- som avslutning i
forretninger Var det ellers noe?
Var det noe annet?
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

tilby ting
uformelt VU du ha ... (en kopp kaffe)?
Har du lyst p ...
Skal det vre ...
Vr s god, forsyn deg!
Vr s god, du m bare ... (forsyne deg).
Vr s god, du kan f ...
Vr s god, den/det/de er til deg/Dem.
Er du/De interessert i se p ...
formelt Kan jeg f vise deg/Dem...

alternativer Vil du ha ... eller ...


Hva vil du ha, ... eller...

tilby deg & gjre noe


uformelt Skal jeg ... (hente deg)?
Kan jeg hjelpe deg?
Skal/kan jeg ikke...
Hva skal/kan jeg... (kjpe for deg)?
Jeg kan godt/ gjerne ... (kjre deg hjem)
formelt Jeg vil gjerne ... (kjre deg hjem)

love noe Jeg henter deg kl. 7 (med presens)


Jeg kommer i morgen (medpresens)
Jeg ... (ringer deg) i alle fall. (med i alle fall)
Jeg skal ... (hente deg) (med hj. v.skulle)
Jeg lover deg ...
Jeg lover at ...
Helt sikkert!
Selvflgelig!
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 53

INVITERE AKSEPTERE AVSL


1
uformelt Blir du med hjem til en Ja, OK! Kan ikke. Jeg m ...
kopp te? Ja, gjerne!
Har du lyst til vre Ja takk, det vil jeg Takk, men jeg ...(haren
med p kino i kveld? gjerne. annen avtale).

Vil du vre med ... Takk, gjeme. Det hres Takk, men jeger
hyggelig ut! dessverre opptatt.
Kan du komme til oss p
... ? Vi skal ha noen Takk, s hyggelig. Det Takk, det ville jeg
venner i syvtiden. vil jeg veldig gjeme. gjeme, men ...
Det ville vre hyggelig
om dere kunne komme. Ja takk, det passer fint! Takk, det ville vi gjerne,
men det passer
dessverre ikke.
Har du anledning til
formelt komme...? Takk for invitasjonen! Takk for invitasjonen.
Jeg vil svrt gjeme men dessverre ...
komme.

invitere skriftlig Du er <hjertelig> velkommen til... (middag)


(lr)dag den ... kl...
formelt

Kari og Per Olsen har den glede invitere

til middag i anledning av ... (sin datter Livs


konfirmasjon) (sn)dag den ... kl ...
Adresse: ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

akseptere, samtykke
som svar p oppfordring (Kan du hjelpe meg med kofferten?)
Ja, det kan jeg godt.
Ja, <s> gjeme.
Ja, naturligvis/selvflgelig.
Ja, med glede.
Ja, med fornyelse.
som svar p forslag om
gjre noe sammen (Skal vi g p kino?)
Ja, gjeme!
Ja, det kan vi gjeme.
<Ja>, gjerne for meg.
Enig!
Hvorfor ikke?
God id!
Det var et godt forslag!
som svar p insistering (N kommer du hit!)
OK, da!
Javel, da!
lreit!
Som du vil!
<OK>, hvis du insisterer.

uttrykke nling og (Vil du vre med p kino i kveld?)


usikkerhet Tja-
Kanskje --
Det kommer an p om...
Jeg vet ikke <sikkert>
Jeg m/skal tenke p det.
Jeg kan ikke si det sikkert.
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 55

si nei, avsl
- som svar p oppfordring (Kan du rydde p kjkkenet?)
Nei, jeg har ikke tid.
Nei, jeg har ikke lyst.
Nei, det passer ikke n.
Nei, dessverre, <det kan jeg nok ikke>
Jeg ville gjerne, men ...
- som svar p forslag om (Skal vi g p kino?)
gjre noe sammen Nei, jeg har ikke tid.
Nei, det passer ikke i kveld.
Det kunne vi godt, men ... (det passer ikke n/jeg har
ikke tid/jeg er opptatt)
- som svar p tilbud om (Ska] jeg hjelpe deg?)
hjelp Nei takk, jeg klarer meg/det fint.
Nei takk, det er ikke ndvendig.
Det var snilt/hyggelig av Dem, men jeg klarer
meg/det alene.
uttrykke hensikt, Jeg gr p kino i kveld (med presens)
intensjon, bestemthet Jeg kommer (med presens)
Jeg vil komme (med modale hjelpeverb)
Jeg skal g ... (med hj.v.skulle)
Jeg vil g ... (med hj.y. ville)
Jeg har til hensikt ... (med ha til hensikt)
Jeg har bestemt meg for ...
Jeg vet <n> hva jeg skal...
Jeg er fast bestemt p ...
uttrykke uhestemthet, si at
du ikke har noen planer Jeg vet ikke hva jeg skal gjre < i ...>
Jeg har ikke noe fore.
Jeg har ingen planer for... (kvelden/ferien...)
Jeg kommer kanskje.
Jeg kan ikke bestemme meg.
Jeg har ikke bestemt meg enn.
Jeg kan enn ikke si om/hva osv. ...
Jeg vet enn ikke om/hva osv....
Jeg er enn ikke sikker p om/hva osv. ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

uttrykke dyktighet, at du
kan noe Jeg kan ... (kjre bil)
Jeg har greie p... (biler)
Jeg forstr ...
Jeg er flink i... (matematikk)
Jeg er flink til ...

uttrykke udyktighet, at du
ikke kan noe Jeg kan ikke ...
Jeg greier/klarer ikke...
Jeg er ikke flink i/til ...
Jeg har ikke kompetanse i...
Jeg mangler kompetanse i...

si at noe lar seg gjre D e t g r an ... (reparere den gamle sykkelen)


En kan ... (reparere sykkelen) (medhj.v. kunne)
Det lar seg gjre.
Det er mulig ...
si at en er forpliktet til
gjre noe Man m ... (melde seg til fremmedpolitiet)
Du m ...
Du trenger...

si at en ikke er forpliktet
til gjre noe Du trenger ikke ... (ha visum)
Man m ikke ...
si at noe er tillatt Du har lov <til> ... (ryke ber).
Man kan ...
Man/du har rett til ...
Det er lovlig/tillatt ...

si at noe er forbudt Du har ikke lov til ... (ryke her)


Man kan ikke...
Det er forbudt/ulovlig ...
Det er ikke tillatt ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

DELTA I SAMTALE
be om f komme til orde,
be om f si noe
uformelt Hr her!
N er det min tur!
Fr jeg sprre om noe? (med v. f)
Kan jeg f si noe om dette? (med v. f)
Jeg har et sprsml... (tit taleren).
Jeg vil gjerne sprre om noe.
formelt <Unnskyld,> kunne jeg f ordet et yeblikk?
f med v. f)

avbryte fordi du ikke


forstr
uformelt Du, jeg skjnner ikke hva du sier!
Hva mener du?
Jeg forstr ikke riktig.
Et yeblikk, du snakker s fort.
<Unnskyld,> kan du snakke litt langsommere?
formelt Unnskyld at jeg avbryter, men ...

- "Du, jeg skjnner ikke hva du sier!" - "Et yeblikk! La meg f snakke ferdig!"

si at du ikke vil
bli avbrutt Vent litt! Jeg er ikke ferdig.
Et yeblikk! La meg f snakke ferdig.
Et yeblikk! Jeg er snart ferdig.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

gl ordet til en annen


uformelt Ja, Per!
Hva mener du, Per?
N er det din tur, Per!
Vr s god, Per! <Ordet er ditt!>
Du har ordet, Per!
formelt Neste taler <p listen> er Per.

frTT(
- "Ja, hva mener du Anne?" - "Vr s god, Per! Ordet er ditt!"

oppfordre noen til si noe Hva mener du, Per?


Hva mener du <om ...>, Per?
Hva synes du <om ...>
Hva er ditt syn <p ...>
Ordet er fritt!
si at du forstr Ja! (nikke, yenkontakt)
ja!
Hm, hm.
Enig!
Ja, jeg forstr.
Jas!
S interessant!
Sier du det?
be noen om tie Hold kjeft! (vulg.)
Hysj!
Stille!
N m dere tie stille!
N m det bli ro!
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 59

Vr stille!
Kan ikke du/dere vre stille?
Demp dere!
Vr vennlig vre stille!
kontrollere at du har Sa du ... (sndag)?
forsttt .... sier du?
Nr/hvor/hvem osv. var det, <sa du>?

si at du ikke forstr Hva?


Hva sa du?
Hva var det du sa?
Jeg forstr ikke <helt>.
Jeg forstr ikke hva du mener.
Unnskyld? <Jeg forstr ikke riktig .>
- ] telefonen Jeg hrer ikke hva du sier!
Kan De snakke litt langsommere/
tydeligere/hyere?

be om f gjentatt noe <Unnskyld, > kan du si det en gang til?


Unnskyld, kan du gjenta det <siste>?

be om forklaring av et ord Hva betyr "langrenn"?


Kan du forklare <meg> hva "langrenn" er
<for noe>?
Kan du oversette... til engelsk <for meg>?
Hva er/heter... p norsk/engelsk?

be om nrmere forklaring,
kommentar Hva mener du <egentlig> med det?
Mener du...?
Har jeg forsttt deg rett? Mener du ...?
Jeg forstr ikke <helt> hva De mener.
Kan du forklare det litt tydeligere?
Kan du si noe mer om ...?
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 59

Vr stille!
Kan ikke du/dere vre stille?
Demp dere!
Vr vennlig vre stille f
kontrollere at du har Sa du ... (sndag)?
forsttt .... sier du?
Nr/hvor/hvem osv. var det, <sa du>?

si at du ikke forstr Hva?


Hva sa du?
Hva var det du sa?
Jeg forstr ikke <helt>.
Jeg forstr ikke hva du mener.
Unnskyld? <Jeg forstr ikke riktig .>
- ] telefonen Jeg hrer ikke hva du sier!
Kan De snakke litt langsommere/
tydeligere/hyere?

be om f gjentatt noe <Unnskyld, > kan du si det en gang til?


Unnskyld, kan du gjenta det <siste>?

be om forklaring av et ord Hva betyr "langrenn"?


Kan du forklare <meg> hva "langrenn" er
<for noe>?
Kan du oversette... til engelsk <for meg>?
Hva er/heter... p norsk/engelsk?

be om nrmere forklaring,
kommentar Hva mener du <egentlig> med det?
Mener du...?
Har jeg forsttt deg rett? Mener du ...?
Jeg forstr ikke <helt> hva De mener.
Kan du forklare det litt tydeligere?
Kan du si noe mer om ...?
60 Snn kan du si det: Sprkfunksjoner

presisere dine synspunkter Jeg mener ...


Jeg mente ..., rettere sagt...
Jeg synes ..., med andre ord ...
(Jeg synes at Tor er kjedelig, med andre ord
jeg liker ikke hans undervisning.)
Jeg mener ..., det vil si...
Mitt poeng/Poenget er at...
be om f stavet et ord Kan du stave "langrenn"?
Hvordan skriver du...?

stave, bokstavere a, b, s, d, , ef, g, h (h), i, je (j), k, el, em,


en, o, p, ku (q), er (r), es, t, u, v, dobbelv (w),
eks (x), y, tset (z), , , .
Stor A, liten be osv.
Bindestrek (-)
Komma (,)
Punktum (.)
Kolon (:)
Sprsmlstegn (?)
Utropstegn (!)
Anfrselstegn ( " " )
Parentes (parentes)

kontrollere at du blir Skjnner du?


forsttt Forstr du <raeg>?
Var dette vanskelig forst?

kontrollere at du blir hrt Hrer du meg?


Kan du hre meg?
- i telefonen Hailo, hrer du meg?
Hallo, kan du hre hva jeg sier?
si at du forstr <Ja>, jeg forstr deg godt.
Jeg skjnner det meste.
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 61

innlede en ytring Du!/DuPer!


Alts, ...
Vet du, ...
Vel, ...
Du, det varen sak jeg gjerne ville snakke
med deg om.
lete etter ord, nle Eh..
La meg se ...
Hva heter det n <igjen>?
Jeg husker ikke hva det heter.

be om hjelp til uttrykke deg


Hva heter "movies" p norsk?
Hvordan sier en "sorry" p norsk?
Hva heter det p norsk?
Hvordan kan man si det p norsk?

korrigere deg selv (Jeg kom hit i april, nei i mai var det.)
..., nei ... <var det>,
eller... rettere sagt.
..., unnskyld, ... mener jeg.
betone, framheve noe Jeg har kjpt blomster til mor (med ekstra
betoning p det ordet du vil fremheve)
Det er jeg som har kjpt...
Det er til mor jeg har kjpt...

omskrive ord som du Ikke


kjenner p norsk (Jeg skal ha noe av ull til ha p hodet.)
Jeg skal ha noe/en ting av ... til ...
Jeg vet ikke hva det heter, men det er
noe/en ting av ... til ...
Det likner p...

I
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3

regne opp, liste opp (leg har arbeidet p fabrikk, i butikk og p kontor.)
- g -
Frst.... s ..., deretter ..., og n/til sist...
For det frste ..., for det andre ... og
for det tredje ...

gi eksempel (Papirvarer og snt er billig.)


... og snn/snt ...
... og s videre ...
Ta for eksempel ...
(Alt er dyrt i Norge), for eksempel ...

komme med et tillegg,


legge til Dessuten ... (har Per nettopp ftt lnnstillegg).
Dessuten, ...
(Per har) forresten (ftt lnnstillegg)
En annen ting er ...
En annen side ved saken er...
P den annen side,...

sammenfatte, oppsummere Alts, Per mener at..., Kari mener at


og Ola tror at...
Kort sagt,
For oppsummere:

skifte samtaleemne Jeg kom plutselig p noe, ...


Forresten, har dere hrt ...?
Fra det ene til det andre,...
Apropos, ...
63 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

ROM, STED
Plassering i rommet
verb. vre Tor er p kontoret.
bli Kari blir hjemme.
(geogr.) Biblioteket ligger i sentrum.
tigge (horisontalt) Avisen ligger p bordet.
St (vertikalt) Lampen str p skrivebordet
henge Det henger en lampe i taket.
Bildet henger p veggen.

i, p Eva bor p St. Hanshaugen, og Tor bor i


Ny gata.
bak Nygata ligger bak busstasjonen.
foran Foran busstasjonen str det et stort tre.
under Under treet str en benk.
p Kari sitter p benken.
over Over hovedinngangen er det en stor
klokke.
mellom Per bor i den gaten som ligger mellom
Grieghallen og Lysverket.
64 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

prep.uttr. ved siden av Biblioteket ligger ved siden av


busstasjonen.
til hyre/ven- Til venstre for busstasjonen ligger Hotell
stre for Terminus.
rett overfor Rett overfor busstasjonen ligger
jernbanen.
sr/nord/st/ Ola bor p Minde, sr for sentrum.
vest for
innenfor Tor bor like innenfor bygrensen.
utenfor
ovenfor
nedenfor

adv. ett eller annet Avisen er nok ett eller annet sted.
sted
overalt Jeg har lett overalt.
her, der<borte> Den er ikke her. Den er kanskje der borte.
ute, inne Den var ikke ute. Den m vre inne.
oppe, nede Den var ikke nede. Den m vre oppe.

Nrhet/avstand
adv.uttr. langt Det er langt fra sykehuset til sentrum.
nr/kort Tor bor nr sykehuset.
i nrheten Ligger postkontoret her i nrheten?
herfra Det er 10 minutter g herfra.
Det er 500 meter herfra.

Bevegelse
verb. ga Han gr til jobben hver dag.
sykle Hun pleier sykle til skolen.
kjre Mange mennesker kjrer til jobben.
komme Mormor kommer til oss i dag.
stoppe En bil stoppet utenfor.
lpe En mann lp nedover gaten.
hoppe S hoppet han over et gjerde.
reise Hun liker reise.
dra Hun drar til Syden hver vinter.
fly Farmor flyr til London i morgen.
flytte Per har flyttet til Oslo.

Bevegelse av personer og ting


verb. kjre Tor skal kjre deg hjem.
hente Jeg henter deg i morgen.
hentes, bringes Ty hentes og bringes.
ta med Husk og ta med deg paraplyen!
henge Per henger dressen i skapet.
s ette Kari setter brusflaskene i kjleskapet.
legge Hun legger brdet i skuffen.
65 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Retning
adv.uttr. hen Hvor hen skal du?/Hvor skal du hen?
ned-1 oppover Jeg drar nedover til byen.
ned, opp Jeg gr opp p soverommet for kle meg
og kommer ned om to minutter.
stover osv I morgen reiser vi srover.
fram-/bakover Vi ser framover.
herfra, derfra Vi kjrer herfra kl. 8.
nedenfra
ovenfra Brket kommer nedenfra.
innenfra
utenfra Nei, lyden kommer uienfra.
dit, hit Jeg gr ikke dit. Hun kommer aldri hit.
ut, inn Jeg vil ikke g ut. Kommer du inn?
rett fram Kjr rett fram!
videre til Kjr videre til neste kryss!
til hyre/
venstre Ta til venstre ved kirken.
i retning av Kjr i retning av kirken.

Ml for bevegelsen
prep. til I>e reiser til Srlandet om sommeren.
i, p Jeg m g i banken og p postkontoret i dag.
mot Han kom rett mot oss.

TID
Ubestemt tid
adv.uttr. nr som helst Nr kan du komme?- Nr som helst.
en gang Det hendte en gang i fjor.

Tidsintervall
subst. sekund, minutt Klokka er 10 minutter for snar.
kvarter/kvart
halvtime, time Bussen gr kvart over hver time.
yeblikk Jeg kommer om et yeblikk.
stund Det tar bare en liten stund.
morgen, kveld
dag, natt Det gr tog til Oslo bde morgen og kveld.
formiddag
ettermiddag Barna er i barnehagen hele formiddagen.
ukedager: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag,
fredag, lrdag, sndag.
De har fri hver lrdag.
66 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

mneder: januar, februar, mars, april, mai, juni,


juli, august, september, oktober, november,
desember. Juli er feriemned for de fleste.
rstider: vr, sommer, hst, vinter.
Vren er vakker i Bergen.

Juli er feriemneti for de fleste...

Nyaktig tid:
klokkeslett
grunntall + prep.
n, to ... Det gr tog til Oslo klokka 7.25 og 22.45.
p, over Klokka er ti p tte/ kvart p ni/kvart
over ni /fem p halv ti/ fem over halv ti.

kvart p ...
E kvart over ... fem p halv ... ti over halv ,,,

dato ordenstall frste , Bergen, 25. februar 1991


andre,... Bergen, 25-2-91
Bergen, 25/2-91

rstall grunntall med


prep. i Norge ble selvstendig i 1905.
p ...-tallet Hanseatene kom til Bergen p 1300-tallet.
ordenstall Vi lever i det tjuende rhundre.
Hkonshallen ble bygget i det 13.
rhundre.
67 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Ntid presens Tor er hjemme.


adverbiale
tidsuttrykk
+ pres. el. perf.
i dag (r) I dag snr det. I r har vinteren vrt lang.
i vr (sommer,
vinter, hst) I vinter har det regnet i ett.
denne uken Tor arbeider hjemme denne uken.
(mneden)
dette ret
n N er alle kommet.
enn ikke Nei, Eva har/er enn ikke kommet.
for tiden Mario leser norske aviser for tiden.
akkurat Det er akkurat det Maria ogs strever med.
i (for) ye-
blikket Han er ikke hjemme for yeblikket.

Fortid Preteritum eller perfektum?


preteritum eller perfektum
av verb. Tor beskte Per i gr.
Tor har beskt Per.

PRETERITUM
ved bestemte
tidsuttrykk
a) for ... siden Tor var i Paris for en mned siden.
i gr (forgrs, fjor)
Liv var i Danmark i fjor.
forrige helg (uke, mned)
Forrige helg var vi p hytta.
sist helg (uke, mned, r)
Sist uke hadde vi vinterferie.
b) ved dato Nhon kom til Bergen 1. juni 1980.
c) ved rstall Kong Hkon regjerte fra 1905 til 1957.
d) ved tidsleddsetning Per hadde vannkopper da han var barn.

PERFEKTUM kan uttrykke fortid alene og sammen med


flgende tidsadverb
nettopp Per har nettopp kommet hjem.
akkurat Liv har akkurat glt.
nylig Kari har nylig hatt vannkopper.
aldri Kari har aldri vrt i Paris.
alltid Hun har alltid ferien i Norge.
68 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Framtid
FUTURUM av verbet
a) Bruk skal nr du eller noen annen har bestemt eller har
kontroll over handlingen:
Jeg skal g opp til eksamen til vren.
Mor sier at Liv skal vaske opp og Tor skal
stvsuge.
b) Bruk yil_eller kommer til nr du ikke har kontroll over
handlingen men antar at noe skal skje:
Du kommer nok til trives her. Det vil vise
seg.
c) Bruk vil nr du vil fremheve en viljeshandling:
Ola vil flytte hjemmefra etter jul.

PRESENS eller FUTURUM


ved bestemte
tidsuttrykk
i morgen overmorgen, i morgen middag/kveld ..
Tor reiser til Trondheim i morgen.
<frst>kommende helg/uke ...
Kommende uke begynner han i den nye
jobben.
straks Det begynner straks.
snart Vi skal snart begynne.
dato Kurset begynner 15. januar.
Knut skal reise til Canada 19. mai.
rstall Mario skal flytte til Italia i 1990.
Anitas mann kommer til Norge i 1991.

PRESENS eller PERFEKTUM


i tidsleddsetning med 'nr", "s snart" (hovedsetning i presens
eller futurum)
nr Jeg skal ske jobb nr jeg er ferdig med
norskkurset.
s snart Vi begynner s snart Carlo har kommet.
Vi skal spise s snart Tor kommer.
Snn hin du si det: Allmenne begreper 69

Rekkeflge
\>erb. komme Frst kom et program om islam, s kom
sportsrevyen og til sist kom kveldsnytt.
adv. frst Frst kjrte vi til Stavanger.
s S fortsatte vi til Kristiansand.
deretter Deretter kjrte vi til Lillesand,
derp derp til Grimstad.
dernest Dernest gikk turen til Arendal.
til sist Til sist kom vi til Risr hvor vi skulle
feriere.
endelig Endelig var vi fremme.
ordenstall frste, Den frste dagen var det fint vr, den andre
dagen psregnet det, den tredje ...
adv.uttr, for det frste For det frste liker vi best ha ferie i
august.
for det andre.. For det andre er vret best da.
adj kommende/frstkommende
Per reiser hjem kommende lrdag.
neste Vi reiser hjem neste sndag.

Begynnelse verb. begynne Kurset begynner neste uke.


starte Du m starte med sprkstudier snart!
adv.uttr. i begynnelsen I begynnelsen var det litt vanskelig.
til begynne med
Til begynne med kjente jeg ingen,
i starten I starten er alt vanskelig.
siden Siden jul har det gtt bedre.
fra - av Fra 1. februar av fr vi ny lrer.
fra og med Fra og med i morgen er det sommertid.

Utstrekning i tid
verb.uttr. holde p <med>
Mario holder p med lre seg norsk.
Tor holder p male huset.
vre i ferd med
Liv er i ferd med skrive brev.
drive <p> og Han driver og maler huset.
sitte/st/g/ Han sitter og spiser. Hun stod og tenkte p
Ugge og noe. Han gr og tenker p si opp jobben.
Hun ligger og filosoferer.
gjentakelse av verb. De leser og leser.
Hva er det som gr og gr og aldri
kommer til dra? (klokka)
70 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

verb. holde p , osv. se ovenfor, Utstrekning i tid


vare Batteriet skal vare i ett r.
ga Tiden gr fort nr man har det hyggelig.
adv. lenge Vi har ventet her lenge.
litt Kan du vente her litt?
adj. lang Det er lang tid siden du var her sist.
kort Det var et kort besk.
adv. tidsuttr.
ofte uten prep. Tor har vrt syk simlss n.
Liv l p svkehuset hele mai mned.
Hun leste hele dagen.
Mario har bodd her et r n.
adv. tidsuttr. med
prep. i Jobben var gjort i lpet av en halvtime.
Carlo har bodd i Oslo i tre r.
p Carlo har ikke bodd i Chile p tre r.
siden Mario har bodd her siden 1982.
fra - til Han bodde i Italia fra 1950 til 1982.
til Jeg venter her til du kommer.

Fortsettelse
verb. fortsette De fortsetter ske etter jobb.
adv. siden Det har regnet siden jul.
fortsatt/
fremdeles Og det regner fortsatt.
videre Vi m arbeide videre med sprket.
litt til Vi m arbeide litt til.

Slutt, avslutning
verb. slutte Det har sluttet regne !
stoppe Klokka stoppet.
stanse Han stanset bilen,
avslutte/
slutte av Jeg tror vi m slutte av n.
ende Veien ender her. Det er en blindvei.
opphre Loven har opphrt gjelde.
holde opp Kan du holde opp med det brket?
verb-uttr. vare ferdig <med>
Hun er ferdig med oppgaven.
vare slutt/over Festen er over.

subst. slutt Filmener snart slutt.


avslutning Avslutningen av stilen var vanskelig.
ende Alt har en ende.
71 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adv.uttr. til slutt/sist Til slutt holdt det opp regne.


ikke lenger Det regner ikke lenger.

Forandring
verb. bli N har Kari ogs blitt syk, men barnet
hennes er blitt mye bedre.
bli annerledes Hun er blitt annerledes.
forandre <seg> Hun er forandret. Hun har forandret seg
lendre <seg> siden sist.
subst. forandring Det har skjedd store forandringer i det norske
samfunnet etter krigen.
endring Srlig har endringene i folks konomi vrt
store.
adv.uttr. litt etter litt Hun blir sterkere litt etter litt.
plutselig Plutselig blir alt bra.

Uforanderlighet
adv.uttr, som fr Alt er som fr.
som det var Alt er som det var og som det alltid har
vrt,
ved det samme Her er alt ved det samme.
permanent Det er en permanent ordning.

Hastighet, tempo
verb. skynde seg Du m skynde deg, Ole. Bussen gr snart.
subst. hastighet Bilen har en hastighet p 90 km i timen.
fart Den har stor fart.
tempo Tor holder et hyt tempo i arbeidet.
adj. rask, treg Han har en rask bil. Men Olas bil er treg.
kvikk Kari er kvikk i oppfattelsen.
adv. fort, seint Hun kjrer fort. Hun kjrer ikke seint.
langsomt Ola kjrer svrt langsomt.
kvikt Kari beveger seg kvikt og lett.

Hyppighet, frekvens
subst. hyppighet Hyppigheten av trafikkulykker pr r er
kende.
frekvens Mordfrekvensen har ogs ket i de senere r.
72 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adv.uttr. aldri Fr trente jeg nesten aldri.


sjelden Jeg jogget sjelden.
et par ganger S begynte jeg jogge et par ganger i uken.
av og til Jeg trente av og til.
hyppig S begynte jeg trene hyppigere.
regelmessig N trener jeg regelmessig.
ofte Jeg trener ofte n.
alltid Dessuten gr jeg alltid til fots til kontoret.
noen gang Har du noen gang trent p helsestudio?
et par dager i uken (mneden)
Ja, jeg har trent p helsestudio et par dager
i uken.
hver gang Jeg likte det hver gang.
x ganger pr dag, (uke osv.)
Jeg trente der to ganger pr. uke.
x ganger i uken, (mneden)
N gr jeg dit bare en gang i mneden.
hvert minutt, (hver time, dag)
Det gr buss til sentrum hvert 12. minutt.
daglig, ukentlig, mnedlig, rlig
Det gr ekspresstog til Oslo to ganger daglig.
De reiser til London to ganger rlig.
Gjentakelse
verb. gjenta Du m gjenta det for deg selv.
repetere Kan du repetere dette?
adv.uttr. igjen Tor har ringt. Han skulle ringe igjen i kveld.
en gang til Kan du si det en gang til?
enn en gang M jeg si det enn en gang?
gang etter (p) gang
Jeg har jo sagt det gang p gang.
ig/en og igjen Du m gjenta ordet igjen og igjen.
gjentakelse
av verbet Jeg ringte og ringte, men ingen svarte.

KVANTITET
Antall verb. telle P skolen lrer barna telle.
addere (= legge sammen, summere (+))
De lrer legge sammen,
subtrahere (= trekke fra (-))
de lrer trekke fira,
multiplisere (= gange ())
de lrer gange,
dividere (= dele (: ))
og de lrer dele.
bli <tilsammen> (=)
Tolv og ni, det blir tjuen tilsammen.
vtere lik (=)
Tolv pluss ni er lik tjuen.
tallord n, to, ...
+ subst. Jeg skal ha tolv egg.
73 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

dusin Mener du et dusin?


et par Vi har bare ftt et par lrebker.
mengdes-
uttr. enda en (et, noen)
Snart fr dere enda en bok.
halv Et halvt kilo reker, takk.
dobbel Jeg vil gjerne ha dobbelt s mye, ett kilo
takk!
halvannet (= elt
og et halvt) Og jeg kan f halvannet kilo.
halvannen en (NB! en eller et kilo!)
og en halv) Jeg vil gjerne ha halvannen kilo.
Jeg vil ha en og en halv kilo.
jr og en halv Liv vil gjeme ha to og et halvt kilo.
en (et, tre) kvart
Anne vil bare ha tre kvart kilo.
konj. og Anne, Mario og Carlo.
adv. pluss Tor og Liv pluss barna deres kommer, det
blir sju gjester.
minus Minus Thomas, for han er syk.
mindre S blir det en gjest mindre.

Mengde
- utellelig mengdes-
uttr. mye, mer, mest
I fjor kom det mye sn ,
all All snen smeltet med det samme.
alt Jeg har brukt opp alt melet.
alt <sammen> Han har glemt alt sammen.
lite Hun spiser s lite.
litt Hun spiser bare litt frukt.
noe Hun vil ikke ha noe annen mat.
noenting Hun vil ikke ha noenting.
ingenting Hun spiser nesten ingenting,
en del Tor kan en del vietnamesisk.
- tellelig mange, flere, flest
Hvor mange bker m vi kjpe?
alle Dere m kjpe alle bkene selv.
begge Begge lrebkene var dyre.
f Mario har ikke kjpt mange norske bker,
bare noen f lrebker.
(sing. m.) noen Har du sett noen norsk film? (i sprrende og
f sing. n.) noe negativ setning)
Jeg har ikke sett noen norsk film.
Er det noe TV-program du liker se p?
(plur.) noen Indira har kjpt noen norske barnebker.
74 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

(sing. m/f) ingen Er det ingen film p TV i kveld?


Ingen bok kan erstatte filmen, synes Per.
(plur.) ingen NRK sender ingen norske filmer.
et stykke Vil du ha et stykke kake?
et par Liv kan et par ord vietnamesisk.
hele Carlo snakker norsk hele dagen.
halve Maria snakker norsk halve dagen og
halvdelen spansk den andre halvdelen.

Strrelse
adj. stor Hvor stor er byen?
liten Det er en ganske liten by.
adv. (+ adj.)
ganske, temmelig, relativt, noks, middels,
meget, svrt, veldig, altfor, for
Sandnes er en relativt liten by.
bitte- (bare ved "liten")
Babyen hadde en bitte liten nese.
kjempe- (bare ved "stor)"
New York er en kjempestor by.

Lengde adj. lang Brua er 100 meter lang.


kort Sengen er for kort for ham.

Bredde adj. bred/brei Veien er bred noen steder og smal andre


smal steder.

Hyde adj. hy/hg Han er 1.96 m hy. Dra er for lav for
lav/lg ham.

Tor er 1.96 m hy. Per er bare middels hy!


75 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Dybde adj. dyp/djup Fjorden er meget dyp.


grunn Innerst inne i fjorden er det grunt.

Tykkelse adj. tykk/tjukk, Kari liker lese tykke romaner.


tynn, smal, Tor foretrekker tynne bker.
slank Anne er slankere enn Maria.
verb. slanke seg Anne har slanket seg.

Vidde adj. vid Denne buksa er altfor vid.


trang Den andre buksa er sikkert for trang.

Lengdeml subst. meter, decimeter,


centimeter,
millimeter Tverrbjelken m vre 3,245 m (3 meter
24 centimeter og 5 millimeter) lang.
Jernbanestasjonen ligger 200 m herfra.
Olill IIIi I I iI t i11 | <1 I 11 S)| IIi l
et meterml, en tommestokk

kilometer, mil Flyplassen ligger 15 km fra sentrum.


Tor bor to mil utenfor Oslo.

Flateml subst. ml Hagen er 1,5 ml.


kvadratmeter (= m) 2

Huset har en grunnflate p 125 rn 2


kvadratcentimeter (= cm2)
kvadratkilometer (= km )
2

Volum verb. fylle Han fylte fryseboksen med fisk.


tmme De tmte kjleskapet p kort tid.
subst. liter, deciliter,
centiliter,
milliliter. Det er 10 deciliter i en liter
og 500 ml i en halvliter.

T x
1 *
et halvliterml IX, -
Jj
76 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

kubikkmeter Vi trenger 2 kubikkmeter sand.


adj. full, tom Den ene flasken er nesten full, den andre er
tom.

Vekt verb. veie Kofferten m ikke veie over 25 kilo.


subst. vekt Vekten m ikke vre over 25 kg.
tonn Et tonn er tusen kilo (= 1000 kg).
kilo <gram> Den store pakken veier 5 kilo. (NB! en eller
et kilo)
Et kilo er tusen gram (= 1000 gr.)
gram Den lille pakken veier 400 gram.
adj. tung, lett Den ene pakken er tung og den andre Jett.

Gradering
- foran tall grads adv.
minimum
mindre enn
frre enn Det var frre enn 50 barn tilstede.
nesten, knapt
bortimot Det var bortimot 50 mennesker der.
omtrent, cirka
hyst
akkurat,
nyaktig Det var nyaktig 50 personer tilstede.
maksimum Det var maksimum 50 personer tilstede.
i det minste
over
flere enn Det var flere enn 50 mennesker der.

foran ubestemte
mengdesord
gradsadv.
(foran mengdesordene "mye, meget, lite")
altfor, for, Liv arbeider altfor meget.
spesielt, Hun har hatt spesielt mye gjre.
svrt, ganske, Andre arbeider svrt lite.
temmelig Noen ungdommer drikker temmelig mye .
gradsadv.
(foran komparativene mer, mindre)
litt, noe, Han greier lese litt mer.
enda Han m lese enda mer.
mye, De m arbeide mye mer.
vesentlig Tor leser vesentlig mindre enn Liv.
77 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

foran adjektiv
gradsadv.
positiv utrolig Hun er utrolig pen.
jvla (vulg.) Hun er jvla pen.
svrt Hun er svrt pen.
meget Hun er meget pen.
ganske Hun er ganske pen.
noks Hun er noks pen.
middels Hun er middels pen.
ikke srlig Hun er ikke srlig pen.
lite Hun er lite pen.
ikke Hun er ikke pen.
slett ikke Hun er slett ikke pen.
negativ overhodet ikke Hun er overhodet ikke pen.

foran komparativ
av adj., adv.
gradsadv. mye Leiligheten hans er mye strre enn hennes.
noe Livs leilighet er noe strre enn min,
litt og litt mindre enn Tors.
Carlo snakker litt bedre norsk enn Mario.
foran superlativ
av adj., adv.
gradsadv. aller Maria har den aller minste leiligheten.
Tor snakker tydelig men Liv snakker aller
tydeligst.
- ved verb gradsadv.
lite Carlo arbeider lite.
meget, mye Indira leser mye.

FYSISKE EGENSKAPER
Form adj. rund Jorda er rund.
trekantet, firkantet, femkantet osv.
Vrelset er firkantet.
mangekantet
kvadratisk
rektangulrt Bordet er rektangulrt.
oval Speilet var ovalt. oval
avlang Bordet var avlangt.

Formen er: mnd trekantet firkantet rektangulr


Det er en sirkel en trekant en firkant et rektangel
et kvadrat
78 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

flat Terrenget er flatt omkring Stavanger.


kupert Det er mer kupert omkring Bergen.
Jr

kupert terreng bratt bakke


rett Hovedveien over Jren er rett.
jevn Huset l p en jevn slette.
Svinget, kroket Veiene i Hordaland er svingete.

humpet Ofte er de humpete ogs.


bratt Det er mange bratte bakker p Vestlandet.
slak P stlandet er bakkene slakere.
-formet Noen daler er V-formet, andre U-formet.
spiss Fjellene i Lofoten er spisse.
Lansen er spiss.

Temperatur
=flI!2ED
z

verb. bli mildt (varmt, kaldt, kjlig)


Det skal bli kjlig igjen.
bli mildere (varmere, kaldere, kjligere)
Det blir snart varmere her.
varme Mor varmer melken til barnet sitt.
avkjle Maten m avkjles fr babyen kan spise den.
subst. grad, varmegrad,
kuldegrad Det har vrt varmegrader i hele desember.
grader Celsius Gjennomsnittstemperaturen har vrt 5 C.
temperatur Temperaturen har vrt unormalt hy.
termometer Jeg har nettopp kjpt termometer.
adv. minus, Det var pluss 5 (5 varmegrader) i dag
pluss
morges.
P Rros var det minus 20 (20 kuldegrader).
adj. varm, kjlig, kald
Kaffen er varm. Brusen er kald.
Det er kjlig i kjelleren.
hy, lav Lave temperaturer i innlandet.
lunken Babygrten er lunken.
79 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Farge subst. brunt Brunt og rosa er vakre farger (nemrum av adj.)


adj. som angir farge
rd, bl, hvit, gul, grnn, lilla, rosa, turkis, brun,
beige, svart Tors bil er rd. Indira har en gul bluse.
adj. som atlgir fargestyrke
sterk Indira liker sterke farger.
intens Indira liker intense farger.
svak Bettys yndlingsfarge er svak lilla.
dus Liv liker duse farger.
lys Anne liker best lyse farger.
mrk Mario foretrekker mrke farger.
kraftig Tor foretrekker kraftige farger.
lyse- Hun bruker mye lysebltt eller lysegult.
mrke- Han bruker ofte mrkebrunt.
knall - Indira liker knallrosa.
pastell- Liv foretrekker pastellfarger.
adj. ensfarget Hun hadde en ensfarget hvit sari.
adj. p Hg, Lauvet p trrne er vakkert om hsten med
sterke rdlige fargenyanser.
-aktig Aftenhimmelen hadde et rdaktig skjr.
sammensatte
fargeadj. gulbrun Lauvet var helt gulbrunt av alt regnet.
80 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adj. broket De var kledd i brokete klr.


rutet Han hadde en rutet skjorte.
stripet Sebraen er stripet.
flekket Giraffen er flekket.
blomstret Sjalet var blomstret.
prikket Han hadde et prikket slips.
mnstret Tapetet var mnstret.

Materiale verb. vre <laget>


av + materiale Hva er kofferten laget av? Den er av plast.
subst. plast Mange bruker plastkopper eller
papir papirkopper p campingtur.
glass Man kan kjpe blomstervaser av glass eller
krystall av krystall.
messing, Lysestakene var av messing.
kopper Gryta var av kopper.
metall Jern, zink og kopper er metaller.
jern, bronse Gjerdet var av jern med bronsekuler som
pynt.
betong, stein Huset er bygget av betong og stein.
sement Betong er laget av sement, sand og vann.
murstein Pipa var laget av murstein
tre Bten er av tre.
gips Veggene i leiligheten er dekket av
gipsplater.
eik, furu, mahogny
De fleste mblene var av furu, men noen var
av eik og skrivebordet var av mahogny.
lr, kunst lr Er den kofferten av lr eller ku nstl r?
skinn Han hadde en fin skinnveske.
ruskinn Han hadde en fm ruskinnsjakke.
pels P stlandet bruker mange kvinner
pelskper om vinteren.
ull Mange bruker klr av ull om vinteren,
bomull Klr av bomull er behagelige.
syntetiske stoffer
Mange liker ikke bruke klr av syntetiske
stoffer.
Snn kan du si det: Allmenne begreper 81

Material kv al i te t
verb. g i stykker Glass gr lett i stykker.
holde/vare <lenge>
En god ullkvalitet kan holde lenge.
vre holdbar Noen moderne hus var ikke holdbare nok
vre sterk/svak under jordskjelvet.
adj. sterk, svak Plast er sterkt.
hard, myk Dette stoffet er hardt. Jeg liker bedre myke
stoffer.
drlig, elendig
god, bra
subst. materialtretthet

Fuktighet subst. fuktighet Fuktigheten i lufta var ubehagelig.


verb. henge til trk Du m henge de vte klrne til trk.
trke Vil du trke koppene for meg?
De vte skistvlene trker godt ute i sola.
fukte Du m fukte skjorta fr du stryker den.
adj. fuktig Leiligheten er fuktig.
trr Luften i stua er altfor trr.
vt Klrne mine er helt vte, stvlene er skk-
skk-, kliss vt vte og sokkene er kliss v te.

Syn og sikt
verb. se godt/drlig Vi ser godt nr det er lyst, men drlig nr
det er mrkt.
lette Tken letter, den blir borte.
subst. sikt Det er god sikt i dag. Vi kan se fjellene langt
borte. Det er drlig sikt. Vi kan ikke se
fjellene i dag.
tke Det er tett tke. Vi kan ikke se mer enn
noen f meter foran oss.
dis Det l en dis over byen.
adj. tket Det er tket ute.
dis ig
klar N er det helt klart. Tken har lettet.
mrk, lys Det er s mrkt ute. Vi kan ikke se noe. Vi
m vente til det blir lyst,

I
82 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Hrsel og hrbarhet
verb. hre <p> Mario hrer p deg. Han hrer alt du sier.
lytte Jeg lytter s godt jeg kan.
subst. brk, sty Gravemaskiner lager mye brk.
ro Tor m ha ro for kunne arbeide.
adv. hy, lav, lg Du snakker s lavt! Du m snakke hyere.
fort, langsom Du snakker s fort! Kan du snakke
langsommere?
tydelig,utydelig Du snakker s utydelig! Kan du snakke
tydeligere?
klart, uklart Tor snakker klart og tydelig.
adj. hy, lav, lg Tor snakker med hy stemme og Kari
snakker med lav stemme.
tydelig, utydelig Tor har en tydelig uttale.

Smak verb. smake <p> Vil du smake p suppen? Den smaker godt!
subst. smak Sausen har en fin smak.
adj. st Carlo er glad i ste kaker.
salt Mario liker bedre salt mat.
sur Flten var sur. Den smakte surt.
bitter Teen er litt bitter. Den smaker bittert.
skarp Sausen er litt skarp i smaken.
sterk Den smaker sterkt.
Kaffen er sterk.
Lukt subst, lukt Det var en fin lukt av vr i skogen.
duft Rosen hadde en fin duft.
stank Det var en fl stank av bosset.
verb. lukte Det lukter godt/drlig her!
dufte Det duftet deilig av alle blomstene i stua.
stinke Det stinket av den rtne fisken.

Rosen hadde en lin duft.. Hansen: "Fy, foi en stank!"


83 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Alder subst. alder Sverud ble nitti r gammel. Han ndde


en hy alder.
barndom, ungdom, manndom og alderdom
Barndom, ungdom, manndom og alderdom
er de fire periodene i menneskelivet.
baby Liv har nettopp ftt en baby.
barn Hun har to barn fra fr.
tenring Den eldste er allerede en tenring.
ungdom Han var sprek som en ungdom
olding Sverud var en sprek olding.

substantiverte adj.
den/de unge
den/de gamle De unge m vise respekt for de gamle.
de eldre De eldre har startet sitt eget parti.
den/de nye Det er kommet to nye i klassen.

adj. ung, gammel Bde unge og gamle mennesker gr p ski.


ny, gammel Tor har kjpt ny bil og solgt den gamle.
fersk Carlo liker fersk fisk.
frisk Det er godt med en frisk salat.
moderne, umoderne
Tor liker moderne malerkunst.
ny Han liker ikke ny musikk.
gammel- Han liker gammeldans og folkemusikk.

Adjektiv far beskrive menneskets alder. Grensene er meget fleksible,


men rekkeflgen er som flger:
ung En ung mann er yngre enn en "yngre
mann"!
yngre "En yngre mann" er en mann i trettirene,
kanskje opptil 45 r!
middelaldrende S blir man middelaldrende (ca. 45 til 65 r?)
eldre "En eldre kvinne" er yngre enn en gammel
kvinne!
gammel Det regnes ofte for mer positivt
omtale en person som "eldre" enn som
"gammel".
eldgammel Det regnes for mer positivt si at en person
(over 85) er meget gammel enn at han er
eldgammel!
84 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Forfatning, ytre tilstand


verb. vre i <u>stand
Bilen er i ustand.
vre i <u>orden
Men sykkelen er i orden.
fungere Fungerer kjleskapet? Ja, det er i orden.
gd Gr bilen n?
reparere Ja, den er reparert.
ryke Skolissen rk! Jeg m kjpe nye skolisser.
g i stykker Bde komfyren og stvsugeren har gtt i
stykker.
knuse Den ene billykten ble knust i kollosjonen.
delegge Bensintanken ble ogs delagt.
verb.uttr. vre i fin (god, drlig) form
Liv er i drlig form.
stelle <med> Carlo steller godt med bilen sin.
vre velstelt (vanstelt, ustelt)
Den er alltid meget velstelt, aldri vanstelt.

V
Skolissen er rket! Carlo steller godt med bilen sin .

subst. forfatning Huset var i drlig forfatning.


tils tand Pasientens tilstand er alvorlig.
adj. hel/heil Alle vindusrutene er hele.
knust (pp. av knuse)
Ingen er knust.
rket (pp. av ryke)
Ledningen til lampen er rket.
velstelt, vanstelt, ustelt
Tors hus er velstelt, men hagen er vanstelt.
adj. for helsetilstand
slapp, sprek Per har vrt s slapp, men n er han sprek.
frisk, syk Indira er ikke frisk for tiden. Hun er syk.
god, drlig Tilstanden var god for pasient A men drlig
for pasient B.
85 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

PSYKISKE EGENSKAPER
Tenkeevne
verb. vite (+ indirekte sprresetn./at-setn.)
Jeg vet hvor du bor. Jeg vet at jorden er rund.
vite < + det ) Jeg vet det.
kjenne ( + person, av og til sak)
Tor kjenner elevene sine godt n.
Carlo kjenner ikke byen godt nok.
kjenne til ( + sak)
Mario kjenner til den saken. Spr ham.
kunne Tor kan noe vietnamesisk.
tenke Jegtenker; alts eksisterer jeg.
tenke over Mario har tenkt over saken.
tenke p Jeg tenker mye p denne saken.
Jeg tenker ofte p deg.
regne med Vi regner med at du kommer i morgen.
verb.uitr. vre kjent Indira er ikke kjent i dette strket.
kjenne seg igjen
Hun kjenner seg ikke igjen.
kjenne igjen Hun kjenner ikke igjen denne gaten.
ha en id Han har en god id.
vare sikker <p>
Jeg er ikke sikker p om den er god.
subst. tenkeevne Menneskenes tenkeevne er vr viktigste
ressurs.
viten Einsteins viten i fysikk var enorm.
kunnskap Hans kunnskaper i fysikk var store.
kjennskap Vanlige menneskers kjennskap til moderne
fysikk er svrt begrenset.
tanke Sigurd Hoel har skrevet "Tanker om norsk
diktning".
id Hun har en god id.
Hukommelse
verb. huske Du har s god hukommelse, du husker vel
ta med deg reisebrosj yrene?
komme p Ja, jeg kommer nok p det.
minnes Bestefar minnes ofte sin egen ungdomstid
nr han snakker med barnebarna sine.
subst. hukommelse Bestefar har s god hukommelse.
minne Det er et minne for livet hre ham fortelle.
Glemsomhet
verb. glemme Du m ikke glemme kjpe brd.
subst, glemsomhet Hans glemsomhet kte med alderen.
adj. glemsom Bestefar er ikke s glemsom.
86 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Tvil verb. tvile Tviler du p hva du skal gjre?


verb.uttr. vre i tvil om Ja, jeg er litt i tvi) om hva som er best!
subst. tvil Vi er i tvil om hva vi skal gjre.
adj. tvils om Det er tvilsomt, det er ikke selvflgelig.
adv. utvilsom Det er utvilsomt riktig vurdere saken nye.

Mening verb. men e Hva mener du om denne saken?


synes Jeg synes iden er god.
subst. mening Hva er din mening om dette?
sy n Det er mitt syn p saken.

Tro verb. tro/anta Jeg tror i hvert fall iden er god, men jeg kan
ikke vite det fr vi har prvd den.
Jeg antar at vi vil forst noks fort om iden
er brukbar.
subst. tro Jeg har tro p dine ider.
antakelse Det er en antakelse, det er ikke sikkert.

Forstelse verb. fors t De forstr nok det er viktig.


skjnne De skjnner det meste.
vre klart Det er klart for alle, tror jeg.
subst, forstelse De har forstelse for dette.
adj. intelligent De er jo intelligente mennesker.
smart, flink Mario er smart, og Carlo er ogs ganske
flink.
dum De er ikke dumme.

Flelse verb. elske, hate Liv elsker hagearbeid, men Tor hater det!
like Han liker ikke arbeide med jorda.
verb.uttr. glede seg til Barna gleder seg til ferien.
hpe <p> De hper p godt vr.
vre glad for De er s glad for at hytta er ledig.
vre nervs for De var s nervs for at den ikke skulle bli
ledig.
vre lei for Maria er lei fordi hun ikke kan bli med.
87 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

grte, le Hun grt nesten. Men i neste yeblikk lo


hun.
ergre seg Hun ergret seg over det likevel.
flelse Maria har sterke flelser for sitt hjemland.
varme,
kjrlighet Hun snakker med varme og kjrlighet om
Spania.
uflsomhet Det er unormalt vise uflsomhet mot et
barn som lider vondt.
kulde, hat Et barn som mter kulde og hat i sitt milj,
vil ta skade av det.
angst Det vekker angst hos barnet. Det vekker
tillit ikke tillit.
tilfredshet Valgstatistikken uttrykker velgernes
misnye, tilfredshet eller misnye med de
utilfredshet forskjellige partiene.

adj. gb*d, lei Theodor er lei nr det regner og glad nr


sola skinner.
lykkelig, ulykkelig
Han er lykkelig nr han kan bade i sjen.
flsom, uflsom Liv har et flsomt sinn, men Tor virker mer
uflsom.
kjrlig, ukjrlig
trygg> engstelig
tillits fu II, mistenksom
tilfreds, utilfreds
fornyd, misfornyd

Vilje verb. ville Han vet hva han vil.


Han vil studere medisin.
Hans far vil at han skal arbeide i
forretningen.
nske Han nsker ha det slik.
verb. ut tr. bestemme seg til/f or
Han har bestemt seg for bli ferdig i r.
ha lyst til Han har lyst til bli ferdig med eksamen.
ha i sinne, tenke, planlegge
Han har i sinne gifte seg til jul,
vre viljesterk Liv er meget viljesterk. Hun klarer alltid
gjre det hun vil.
subst. vilje Han har en sterk vilje.
adv.uttr. med hensikt Han jobber hardt med hensikt.
frivillig Han gjr det helt frivillig.
88 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Uttrykksevne
verb. prate Ungene prater sammen
skravle De skravler om lst og fast.
snakke med noen om noe
Hun snakker med meg om mange ting.
si Vennen hennes sier nesten aldri noe.
fortelle Tor er flink til fortelle historier.
forklare Han er flink til forklare vanskelige ord.
sprre, svare Mario spr hvor Tor bor, og Tor svarer.
beskrive Han beskriver nyaktig hvor han bor.
stille sprsml Tor har lrt elevene stille sprsml.
gi beskjed Lreren gir beskjed om eksamen.
diskutere Han diskuterer oppgavene med dem.
subst. sprsml, svar, beskjed
De prver forst alle sprsml og beskjeder

VURDERING
Verdi, pris
verb. vurdere Det er vanskelig vurdere hva hans
arbeidsinnsats er verdt.
verb. uttr. vre verdt Hvor meget er denne gamle bilen verdt?
ha stor/liten verdi
Den har liten verdi.
koste Hva koster den?
ha kr - for noe Jeg skal ha 3000 kroner for den.
subst. verdi Bildet hadde stor verdi.
pris Prisen var hy. Bildet kostet 4000 kroner.
adj. billig, rimelig Bilen er ganske billig.
dyr, kostbar Den er ikke dyr.
gratis Men den er ikke gratis.

Kvalitet (god)
subst. kvalitet Det var et hotell av hy kvalitet.
adj. bra, god Hotellet var bra.
fin Rommene var fine.
vakker Mblene var vakre.
Jenta var vakker. Naturen var vakker.
flott Utsikten var flott.
skjnn Solnedgangen var skjnn.
herlig Frokosten var herlig.
frsteklasses Middagen var frsteklasses.
utmerket Kort sagt, et utmerket hotell.
kjempefin (slang Vi bodde p et kjempefint hotell!
super (slang) Ja, det var helt supert!
topp (slang) Det var helt topp!
86 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adj. vanlig Det er vanlig hndhilse i Norge.


uvanlig, Det er sjelden man ser kvinnelige
sjelden politikonstabler.
normal Det er normalt se gamle og unge p ski en
fin sndag.
merkverdig,
merkelig Det er merkverdig at en s gammel bil kan
vre s god!
adv.uttr. vanligvis Tenringer hndhilser vanligvis ikke p
hverandre.
til vanlig Til vanlig sier de bare "hei"!
for det meste
som regel Folk gr som regel tur hver sndag.
typisk Det er typisk norsk.
ellers Han pleier ellers alltid g tur om
sndagen.
alltid Farfar gr alltid en liten kveldstur.
pron. man, en Man gjr da ikke slik!

Viktighet verb. bety Det betyr mye at du kan engelsk.


verb.uttr. spille en rolle Det spiller en stor rolle for kunne studere.
subst. viktighet Sprkkunnskaper er av stor viktighet.
hovedsak Hovedsaken er at du kan lese engelsk.
ndvendighet Det er en ndvendighet i forretningslivet.
adj. viktig Det er viktig kunne engelsk.
vesentlig Det er en vesentlig ting.
nyttig Det er ogs nyttig kunne spansk.
ndvendig Noen ganger er det helt ndvendig.
adv.uttr. i hvert fall Du m i hvert fall kunne lese engelske
fagbker.
for alt i verden Du m for alt i verden ikke glemme
engelsken din.

nske verb. nske <seg> Mario nsker seg ny bil.


Liv nsker reise til Italia til sommeren.
vilte gjerne/
heller/helst Tor vil heller reise til USA.
subst. nske Han har ett nske, komme til California.
adv. forhpentlig Forhpentlig blir det til virkelighet!
hyp.setn.
med bare Kunne jeg bare komme dit!
hvis Hvis jeg bare kunne f oppleve det!
87 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Kvalitet (drlig)
adj. drlig Buksa var av drlig kvalitet.
simpel Han baktaler vennene sine. Det er simpelt.
stygg, heslig Noen moderne hus er nesten stygge!
elendig Det elektriske anlegget er elendig.
tredjeklasses Kort sagt, et tredjeklasses hus.
bnn (slang) Den forretningen er helt bnn.

Riktighet, sannhet
verb. lyve Hun lyver ikke,
lure Hun vil ikke lure deg.
stemme Det slemmer.
sverge p Jeg sverger p at det er sant!
verb.uttr. vre riktig (sant, korrekt)
Det er helt riktig.
vre galt, feil Nei, det er galt!
ha rett Du har sikkert rett.
ta feil Jeg tar nok feil.
vre slik/snn Det er snn det er.
snakke sant Hun snakker sant.
subst sannhet "Hva er sannhet?", spurte Pilatus.
riktighet Riktigheten av politikernes pstander kan
korrekthet diskuteres.
lgn Lgn er det motsatte av sannhet.
uttr. med sikkert, Det er sikkert og visst!
visst Det skal vre visst!
Det er helt sikkert!
adj. sann/usann Han ga en sann beskrivelse av forholdene .
Han sa ikke et usant ord.
rlig/urlig Han er alltid rlig. Han liker ikke urlige
mennesker.
adv. sant/usant Han snakker alltid sant.

Vane, sedvane
verb. pleie Mange mennesker pleier g kveldstur.
ha for vane Noen mennesker har for vane g
morgentur.
subst. vane Tor har en god vane, han jogger hver kveld.
sedvane/tradisjon
Det er sedvane i Norge takke for maten.
uvane Liv har en dura uvane, hun biter negler.
91 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Nytte verb. trenge Man trenger paraply i Bergen.


ha bruk for Man har bruk for varmt ty om vinteren.
vre bra/godt for
Svmming er bra for kondisjonen.
lnne seg Det lnner seg lre norsk s snart som
mulig.
nytte Det nytter tiene litt hver dag.
skade ryke skader lungene.
subst. ny tt e Det er til ingen nytte.
fordel Det er en fordel bo sammen med nordmenn
nr man skal lre norsk.
ulempe bo sammen med egne landsmenn er
en ulempe for norskopplringen.
adj. nyttig Det er nyttig kunne engelsk.
unyttig En unyttig ting er en ting som ikke er nyttig.
skadelig Det er skadelig ryke.

Ndvendighet
verb. mtte Du m hre p norsk radio.
trenge Man trenger hre andre enn lreren snakke
norsk.
subst. ndvendighet Han lrer seg lage mat av ren
ndvendighet.
krav Det er et krav for f jobben at man kan
norsk.
adj. ndvendig Deter ndvendig praktisere s prket.

Mulighet mod hj.v. kunne Kan du gjre denne oppgaven til i morgen?
subst. mulighet Er det en mulighet for at bilen er ferdig i
morgen?
sjanse Ja, det er en liten sjanse for det.
adj. mulig Er det mulig reparere denne klokka?
umulig Nei, det er helt umulig. Den er s gammel at
det ikke er mulig f deler til den.

Dyktighet subst, dyktighet Carlo snakker bde engelsk og norsk med


stor dyktighet.
adj. dyktig, flink Per er en dyktig guide.
udyktig Men han er helt udyktig som lrer.
drlig, ubrukelig Han er en drlig lrer, ja helt ubrukelig.
92 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Kapasitet verb.uttr.
ha stor/liten kapasitet
ha stor kapasitet vil si ha stor arbeidsevne
vre en kapasitet
vre en kapasitet vil si vre en ve!
ansett ekspert i et fag, p et felt.
Professor X er en stor kapasitet.
subst. kapasitet Tor har stor kapasitet. Han kan arbeide fra
morgen til kveld dag inn og dag ut.

Kompetanse
subst. kompetanse ha kompetanse p et omrde vil si ha en
viss grad av dyktighet p dette omrdet.
adj. kompetent At en person er meget kompetent betyr at
han/hun er meget dyktig.
At en person er professorkompetent vil si at
han/hun har en definert grad av
kompetanse som kreves for f et
professorat.

Evne verb.uttr. vre i stand til Per er i stand til lage sine egne
programmer p datamaskinen.
subst. evne Mario har store evner som musiker.
Carlo har evnen til arbeide selvstendig.

Fare, risiko
verb.uttr. vre fare for Det er fare for snskred, melder NRK.
utsette for fare De som gr i fjellet uten hre p
vrmeldingen, utsetter seg for fare.
verb. trygge Mange mennesker tegner en livsforsikring
for trygge fremtiden.
forsikre De fleste forsikrer hus og innbo.
subst. fare Ryking ker faren for lungekreft.
risiko Det er en viss risiko forbundet med ryke.
sjanse Man tar en sjanse.
adj. farlig Fjellklatring kan vre en farlig sport.
ufarlig Det er ikke ufarlig.
sikker Isen er ikke sikker.
trygg Det er ikke alltid trygt g ute i gatene om
natten.
risikabel Det kan vre risikabelt.
93 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Fjellklatring kan vre en farlig sport. Det er en viss risiko for falle!
- "Du m ikke se ned! Du kan bli svimmel!"

Vanskelighet
verb. lse Vi m lose dette problemet.
forske Vi m forske arbeide med saken.
streve Vi m streve for greie det.
anstrenge seg Vi m anstrenge oss for greie det.
satse Vi m satse alt for greie det. Vi m arbeide
alt vi kan.
subst. problem Problemene ble lst med stor letthet.
letth et Letthet er det motsatte av
vanskelighet vanskelighet.
adj. vanskelig Det er et vanskelig problem.
komplisert Saken er komplisert.
innviklet Det er en innviklet affre.
lett Prven var lett.
enkel Oppgavene var enkle.

Framgang, suksess
verb. tykkes,
mislykkes Ola lykkes i alt han gjr. Han mislykkes
ikke.
klaffe Han fr alt til klaffe.
satse Ola har satset mye.
verb.uttr. arbeide seg opp
Han har arbeidet seg opp med to tomme
hender.
g fint (godt, drlig)
Det gr fint med forretningen til Ola.
94 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

subst. suksess 01 a har gjort sukse ss i forretningslivet.


fremgang Han har framgang p andre omrder ogs.
flaks/h ell Han har hatt flaks. Konjunkturene er gode.
uflaks/uhell Men han har uflaks i kjrlighet!
innsats Han har gjort en fin innsats for byen.
adv. forgjeves Han har ikke arbeidet forgjeves. /Han har
ikke arbeidet til ingen nytte.

LIKHETSRELASJONER
Identitet verb. vre Det er Tor og det er Ola.
Hva er det? Det er en compact disk.
hete Hva heter det? Det heter spade.
Hva heter hun? Hun heter Indira.
subst. identitet Ved ulykkestilfeller kan det i blant vre
vanskelig fastsl identiteten til de
forulykkede.
adv. samme Tor og Ola arbeider p samme skole.
annen Liv arbeider p en annen skole.

Likhet verb.uttr. vre lik Theodor er lik sin far.


ligne/likne <p>
Han likner p Konstantin.
minne <meg> om
Han minner meg om vr egen snn.
hres ut Hva er det? Det hres ut som en sirene.
ser ut som Han ser ut som en "playboy".
Dette ser ut til vre en slags lilje.
subst. likhet Det er en tydelig likhet mellom Theodor og
Konstantin.
adv. like Anne er like hy som sin mor.
s Hun er s hy som sin mor.
akkurat/nyaktig Hun er akkurat s hy som sin mor.
adj. slik/snn Jeg har en snn bag som du har.
Jeg ville gjeme ha en slik stol som denne.
sam.lign.ledd
s - som Han er s sterk som en bjrn.
like - som Hun er like hy som sin mor.
95 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Tor og Per Holm er brdre. Det er en


tydelig likhet mellom dem, men Tor
er mye hyere enn Per!

Ulikhet subst. ulikhet Det er stor ulikhet mellom de to brdrene.


forskjell Det er rart at det kan vre s stor forskjell
p ssken.
adj. ulik Anne er ulik sin bror, dvs hun er
ikke lik sin bror, hun ligner ikke sin bror.
forskjellig (fra) Hun er forskjellig fra sin bror.
De er forskjellige.
annerledes (enn) Hun er annerledes enn sine ssken.

Grader av
ulikhet komparativ av adjektiv/ adverb:
flinkere Kari er flinkere enn Ola.
fortere Tor lper fortere enn Liv.

Adverb ved komparativ


mye, meget Per er mye flinkere enn Kari.
enda Tor er enda flinkere.

superlativ av adjektiv/adverb:
flinkest Eva er flinkest.
fortest Mario lper fortest.
Adverb ved superlativ
aller Eva er aller best. Mario lper aller
fortest.
nest Per er nest best (dvs. han er nr. 2).
Carlo lper nest fortest.
substantivert adjektiv Eva er den aller flinkeste av alle.
96 Sdnn kan du si del: Allmenne begreper

EIENDOMSRELASJONER
Eiendomsrelasjoner, tilhrighet
verb. ha, tilhre Har du bil? Ja, den bl boblen tilhrer meg.
f, gi, Jeg har ftt min fars gamle bil.
Han har gitt den til meg.
beholde Jeg kan beholde den.
eie Jeg eier den n.
ta Jeg har ikke tatt den!

genitiv
med -s Det er fars bil.
med til Det er bilen til far.
m e d sin (garpegenitiv)
Det er far sin bil.

poss. pron. min, mitt, mine


Det er mine bker.
din, ditt, dine Ja, men det er ikke din plass!
hans, hennes, Nei, det er hennes plass {Evas plass).
sin sitt, sine Tor har denne lesesalsplassen. Det er hans
plass. Han trenger plassen sin.
r

vr, vrt, vre


deres, deres, deres
deres osv. Er det deres bil? Ja, den er vr.
sin, sitt, sine Per og Carlo har lakkert syklene sine.

a) Det er faren min (best. form + poss. pron.)


b) Det er min far. (pass. pron. + ubest, form)
c) Det er far min. (ubest, former poss. pron.
bare ved familierelasjoner: mor min,
bror min, far din)

Per sitter p i toget bg leser i avisen Sin.


Men sidemannen synes det er mer interessant
lese i hans avis enn i iin egen!
97 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

spr.pron. hvem sin Hvem sin bil er det? Hvem er det sin bil?
Det er Tors bil. Det er Tor sin bil.
adj. egen (til for-
sterkning) Har du ikke din egen bil?
Nei, men Kari har egen bil.
privat Er dette en privat skole?
offentlig Nei, det er en offentlig skole.
kommunal Jeg tror den er kommunal.
statlig Universitetet er en statlig institusjon.

Del, helhet
verb. ha Huset har to etasjer.
tilhre Den andre delen tilhrer egentlig Livs bror.
verbuttr. hre til Liv bor i Fana. Det hrer hl Bergen
kommune.
vre en del av sane er ogs en del av Bergen.
subst. halvdel Liv og Tor har kjpt halvdelen av en
tomannsbolig.
del En del av huset leier de ut.
prep. i Min leilighet ligger i verste etasje.
Det er det hyeste huset i byen.
av Du kan bare se en del av huset herfra.
To av leilighetene har utsikt over hele
byen.
p Du ser huset bak trnet p Korskirken.
med Jeg har en liten hybelleilighet med
tekjkken og bad.
adj. hel, halv N har du sett hele leiligheten.
98 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

LOGISKE RELASJONER
Forbindelse mellom noe
konj. og Carlo kan spansk og norsk.
men Liv forstr fransk, men det gjr ikke Tor.
svel - som Maria forstr svel svensk som norsk.
ikke bare -
men ogs Tor ikke bare forstr spansk, men han
snakker det ogs.
bde - og Liv snakker bde spansk og fransk.
verken eller Per kan verken spansk eller fransk.
- og Liv kan spansk, fransk, tysk og engelsk.
mens Tor forstr kinesisk, mens Kari forstr
vietnamesisk.

Alternativ forbindelse
konj. eller Tor reiser til Oslo mandag eller tirsdag.
enten - eller Han reiser enten med fly eller med
ekspresstog.
(ikke) - men Han kommer ikke tilbake denne uken men
neste.

Inkludering
konj. bde og Bde Tor og Liv skal reise til Geilo.
prep. med Carlo blir med dem til Geilo.
adv. sammen De reiser sammen.
inklusiv De r fem personer, inklusive barna.
ogs Barna liker ogs g p ski.
til og med Til og med Carlo liker g p ski.
fra og med - De skal vre p Geilo fra og med
til og med onsdag til og med sndag.

Ekskludering
prep. uten Hasan kom til Norge uten familien.
unntatt Hele familien, unntatt Hasan, bor i
Pakistan.
adv. alene Hasan kom alene til Norge.
bare Bare Hasan har reist hjemmefra.
99 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Motsetning
subst, motsetning Det er store politiske motsetninger i Sovjet,
konj. men I dag er det fint vr, men i morgen skal det
regne.
derimot P fjellet derimot skal det bli Fint vr.
selvom Jeg reiser p fjellet selvom jeg er forkjlt.
skjnt, enda Tor tok i mot en stilling i Bergen, skjnt han
ogs kunne f en stilling i Oslo.
(ikke) - men Vi reiser ikke i morgen men p sndag.

Betingelse
konj. hvis Hvis du gr p festen, vil jeg ogs g.
<bare> hvis Jeg gr bare hvis du gr.
dersom Dersom jeg blir frisk i morgen, skal jeg g p
festen.
om Jeg kommer om jeg blir frisk.
adv. da Skal du ikke g? Da gr ikke jeg heller.
i tilfelle <av at>
I tilfelle jeg blir drligere, gr jeg ikke.
ellers Ellers gr jeg.

Hensikt, ml
verb.uttr. vre <godt>
Hva er dette godt for?
Det er for dempe smertene.
bruke til Hva bruker du dette til? Det er til plukke
br i. Jeg bruker det til plukke br i.
subst. hensikt Hvilken hensikt har det lese dag og natt?
Vits (talesprk) Hva er vitsen med det?
ml Mlet er ta eksamen i vr.
spr.iu!v. hvorfor Hvorfor vil du lre norsk?
prep. for + infinitiv For studere i Norge.
konj. for at Tor snakker alltid norsk med elevene for at
de skal f praktisere sprket.
adv.uttr. med henblikk/
sikte/tanke p Han arbeider hardt med henblikk p f en
bedre stilling.
100 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

rsak, grunn
verb. gjre Hva er det som gjr at hstfargene er s
vakre i r?
skyldes Det skyldes den fine sommeren.
forrsake Den vanskelige prven har forrsaket den
hye strykprosenten.
verb.uttr. vre p grunn av
Det er p grunn av den vanskelige prven
at s mange ikke greide eksamen.
subst.. rsak, grunn rsaken til hans suksess er hardt arbeid.
spr. adv. hvorfor Hvorfor vil du ikke bli med oss?
hva Hva er grunnen til at du ikke vil bli med?
uttr. Hvordan kan det
ha seg at ... Hvordan kan det ha seg at det er s kaldt
her?
Hva kommer det
av at ... Hva kommer det av at det er s kaldt her?
Det kommer
av at ... Det kommer av at ovnen var sltt av.
konj. fordi Jeg slo av ovnen fordi ingen skulle vre
hjemme i dag.
da Da ingen skulle vre hjemme, slo jeg av
ovnen.
adv. derfor Det er derfor det er s kaldt her.
prep. gjennom Gjennom hardt arbeid har hun ndd toppen.
av Hun var helt stiv av skrekk.

Flge subst. flge, resultat Flgen var at de dro til hytta p fjellet.
virkning Virkningen av f j e l l f e r i e n p helsa hans var
meget god.
konj, sa at Han var s syk at han ikke kunne reise p
ferie.
adv. derfor Derfor kunne han ikke reise.
flgelig Flgelig tok de sein hstferie.
adv.uttr. av den grunn Av den grunn mtte de utsette ferien.
101 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Hypotetisk betingelse
konj. hvis + preteritum + kondisjonalis
Hvis jeg var deg, ville jeg g p festen.
hvis + pluskv. + 2. kondisjonalis
Hvis jeg hadde vrt keiser av Kina, ville
jeg ha spist vrruller hver eneste dag!

Deduksjon, logisk slutning


adv. da Ingen har meldt seg til kurset. Da blir det
ikke noe kurs.
alts Ingen har meldt seg, alts avlyser vi kurset.
ergo Ingen har meldt seg, ergo er det ikke behov
for dette kurset.
HQIagbokforlaget

Snn kan du si det! er en oppslagsbok for utlendinger.


Den presenterer forskjellige mater en kan uttrykke seg p i
ulike situasjoner.
Intensjonen med boken er gi ett s vidt spekter av uttrykks-
mter som mulig slik at de Heste skal kunne fa hjelp til fin-
ne uttrykksmter for den stil de selv nsker bruke. For
antyde om et ord eller uttrykk hrer til dagligsprket eller et
mer formelt sprk, er uttrykksmtene plassert p en skala fra
de mest dagligdagse uttrykk til de mer formelle.
Boken inneholder ogs ct register p norsk, engelsk og
spansk over de sprkhandlinger og begreper som er behand-
let.
illustrasjonene forsker understreke det spesielle ved de
enkelte situasjoner som forrsaker en spesiell uttrykksmte,
l egningene er ved Aksel Rolf Arnesen.

Bjrg Svanes er frsteamanuensis


i Norsk som andresprk
ved Universitetet i Bergen.

I
ISBN 82-7674-040-5

9 "788276"740400

You might also like