Professional Documents
Culture Documents
Norske Uttrykksmaater PDF
Norske Uttrykksmaater PDF
NYLAND SKOLE
Postboks 1281
9505 ALTA
FAGBOKFORLAGET
Bergen 1994
Forord
Denne boken har sitt utgangspunkt i Et terskelniv for norsk. Et terskelniv for
norsk er en oppslagsbok for lrere i norsk som andresprk, mens Snn kan
du si det er en oppslagsbok for utlendinger som vil lre seg norsk for
kunne kommunisere p norsk i forskjellige situasjoner.
Intensjonen med boken har vrt gi et s vidt spekter av uttrykksmter
som mulig, fra dagligdags til mer formelt sprk, slik at de fleste skal kunne
f en hjelp til finne uttrykksmter for den stil de nsker bruke.
Uttrykksmtene er forskt rangert slik at de minst formelle uttrykkene
kommer frst og de mest formelle sist. Rangeringen kan selvsagt
diskuteres, her har siktemlet frst og fremst vrt antyde ytterpunktene.
Det finnes ikke empiriske underskelser av hva nordmenn {kvinner,
menn, unge, eldre) sier for uttrykke seg i forskjellige situasjoner,
avhengig av hvem man snakker til. Uttrykksmtene bygger derfor p
intuitive data og forfatteren pretenderer ikke ha ftt med alle uttrykks-
mter.
Deler av manuskriptet har vrt utprvd p norskkursene ved Universitetet
i Bergen, og manuskriptet har ogs vrt diskutert p flere mter for lrere i
norsk som andresprk. Jeg vil derfor gjerne takke lrerne for mange nyttige
kommentarer. Spesielt vil jeg takke lrerne ved Avdeling for norsk som
andresprk, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, for uvurderlig
feedback og mange gode forslag, Mange mennesker har vrt konsultert
under arbeidet med boken og jeg er dem alle takknemlig. Srlig vil jeg
takke Miguel Guglielminpietro som har utarbeidet den spanske og den
engelske indeksen, og ogs studentene Jonas og Bjrg-Tilde Fevang som
har vrt konsulenter p boken og gitt meg nyttige og relevante
kommentarer.
Til sist vil jeg takke Den norske faglitterre forfatterforening som har stttet
arbeidet med boken konomisk ved gi meg prosjektstipend fra Det
faglitterre fond.
Bergen i august 1994
Bjrg Svanes
INNHOLD
Sosial kontakt 9
Utveksle informasjon 25
Uttrykke flelser 31
Vurdere, gi uttrykk for meninger 39
F ting gjort, regulere handlinger 44
Delta i samtale 57
Rom, sted 63
Tid 65
Kvantitet 72
Fysiske egenskaper 77
Psykiske egenskaper 85
Vurdering 88
Likhetsrelasjoner 94
Eiendomsrelasjoner 96
Logiske relasjoner 98
SOSIAL KONTAKT
HILSE SVARE
uformelt Hei <Tor>! Hei <Per>!
Hallo <Tor>! Hallo <Per>!
Morn <Liv>! (stnorsk) Morn <Kari>!
God morgen/kveld! God morgen/kveld!
formelt Goddag <fru Holm>! God dag <Hansen>!
SI ADJ SVARE
uformelt Hei, <Tor>! Hei, <Per>!
Ha det <s lenge>! Ha det!
Vi sees/Vi snakkes! <Ja vi> sees/snakkes!
Morn s lenge! Morn da! (stnorsk)
Mom igjen! Mom igjen!
Morn da! Morn da!
Ha det bra, Anne! Ja, ha det bra, Kari!/Takk,
likes, Kari!
God middag/kveld/natt <Tor>! God middag/kveld/natt <Per>!
Adj <da>! Adj!
formelt Farvel <fru Holm>! Farvel <Hansen>!
T-i Mk 1 '
- "Jeg heter Petter! Hva heter du?" - "Jeg heter Anne Holm. Jeg har ftt
- "Maria!" time klokka 10."
- "Det blir en liten stund vente"
PRESENTERE ANDRE
i
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 3
"Kjenner dere hverandre? Dette er Tor Pedersen og dette er min kone, Anne Holm"
"Hyggelig f hilse p deg!"
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 14
TELEFONERE
A telefonerer: B tar telefonen:
Hallo!
Hallo! <Det er hos> Holm.
Holm, vr s god!
87 65 43!
uformelt Hei! Det er Tor
Hallo! Det er Tor
Hallo! Dette er Tor Nordby
formelt Hallo! Mitt navn er Tor Nordby
uformelt Er Liv hjemme? Ja, et yeblikk!
Kan jeg f snakke med NN? Et yeblikk, s skal jeg se om
hun er hjemme/inne.
Jeg ville gjerne snalcke med NN. Ja <vr s god>, det er meg.
formelt Er det mulig f snakke med NN? Et yeblikk, s skal jeg
underske.
Nei <dessverre>, NN er
ikke hjemme.
Kan du gi en beskjed? Ja, ...
Kan jeg ta i mot en beskjed?
uformelt Kan du bare si at jeg har ringt? OK, det skal jeg gjre.
Kan du si at...
Ja<takk>, kunne du/De si at XX
har ringt?
formelt Ja <takk>, det ville vre fint om
du/De kunne si at ... Ja, det skal jeg gjre.
uformelt Takk, fint! Ha det! Hei!
Takk! Moma! (stnorsk) Moma!
Takk! Ha det<bra>! Ha det <bra>!/
<Takk, > like s!
formelt Takk! Adj da! Adj!
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 15
- "Trygg Forsikring A/S, vr s god!" - "Mitt navn er Per Holm. Jeg vil gjeme
snakke med direktr Nordli".
- "Hun er p et mte. Kan jeg (ai mot en beskjed?" - "Vil du bare si at jeg har ringt".
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 16
TAKKE SVARE
Takk!
Tusen/mange/hjertelig takk! Ingenting takke for!
Takk skal du ha! <Det var> bare hyggelig!
Takk for hjelpen! Ingen rsak!
Tusen takk!
Hjertelig takk!
Tusen takk! Det er altfor mye! Du
behvde ikke gi meg noe! Bare hyggelig!
Jeg er s glad for ...
Jeg er s takknemlig for... Bare hyggelig!
Takk for oppmerksomheten!
fp takkekort)
GRATULERE SVARE
Gratulerer! Takk <skal du ha>!
Gratulerer med dagen/
ny bil/ny jakke
Til lykke med dagen! Tusen/mange/hjertelig takk!
KONDOLERE SVARE
Kondolerer. Takk. NYLAND SKOLE
Kondolerer med din ...(mor/far ..) Takk. Postboks 1281
9505 ALTA
- "Kondolerer!"
- "Takk!"
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 18
GI EN GAVE SVARE
Vr s god! deg har en presang Takk!
til deg!>
Vr s god, her er noen blomster
til deg!
Jeg har med en gave til deg! Vr
s god! Tusen/mange/hjertelig takk!
- Gjesten: "Vr s& god, her er noen blomster!" - "Jeg har en gave til deg, far! Vr s
god!"
- Vertinnen: "Tusen takk!" - "Mange takk, tullemor!"
GI KOMPLIMENT SVARE
S ... (adi.) du er! <Tusen/mange/hjertelig>
S fin/flott/pe n/skjnn/ takk!
vakker osv. du er!
S fin/flott osv.... (subst.) du har!
S fin kpe/jakke osv. du har! Synes du? S hyggelig at du
likte den!
S koselig det er her! S hyggelig at du synes det!
S fint du skriver/spiller osv.! Takk!
For en/et finm ... (subst.)
<duhar>!
For en fin kpe du har! <Tusen/mange/hjertelig> takk!
I dag er du nydelig! T
Du er s skjnn!
Du er s flink spille! 11
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 9
HTf I
wmm> r
fr teater,
selskap osv. Kos dere! Takk!
Ha det fint/hyggelig!
God fornyelse, <Anne>!
fr en vanske-
lig oppgave Lykke til, Per! Takk!
Lykke til, da!
Du m ha lykke til!
ved hytider,
festdager God jul, Per!/God pske, pinse Takk, likes/i like mte/
Godt nyttr! (eller) God jul/pske ...
p 17. mai Gratulerer med dagen! Gratulerer!/
Takk, likes!
ved ukens
slutt God helg, Tor! Takk, likes <Per>!
I BESK
nske gjester velkommen svare
Velkommen! Takk!
S hyggelig se deg/dere!
S fint/hyggelig at dere kunne
komme!
Ved bordet
nske gjester velkommen
til bords: svare
Vr s god! Maten er ferdig! Takk!
Alt er klart! N kan vi g til
bords! "
- "Vr s god! Maten er ferdig. NS kan "Vr s god, forsyn dere! "
vi g til bords!" "Takk, det ser deilig ut!"
r j 7 \
UTVEKSLE INFORMASJON
f/be om oppmerksomhet Du!
Du Per! <Det er noe/en sak/en ting jeg gjerne
vil snakke med deg om>
Hei <Pen>!
Hallo!
Unnskyld!
SPRRE OM OPPLYSNINGER
med sprreord Hva .../Hvor .../Nr .../Hvem .../
Hvilken .../Hva for en .../Hva slags .../
Hvorfor ... osv. ...
Hva heter du?
Hva er det <som> .../Hvem er det <som>
.../osv. ... (Hva er det du heter?)
I
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
SVARE POSITIVT
svare positivt p positive sprsml
(Er Per glad i Eva?)
- Ja/Ja da/Ja visst
- Ja, jeg tror det.
- Ja, det kan tenkes
- Ja, selvflgelig/naturligvis <er han det>
- Ja, sikkert.
- Ja, det er han
- Ja, han er det.
(Trives du i Bergen?)
-Ja, det gjr jeg
-Ja, jeg gjr det
svare positivt p
fortellende setninger (Per blir tretti r i morgen.)
- Ja, det stemmer det
- Ja, det er riktig det
- Ja, det har du rett i
- Ja, det er sant
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 29
SVARE NEGATIVT
p sprsml uten nektelse {Kan Mario snakke norsk?)
- Nei, slett ikke.
" absolutt"
" sikkert "
" kanskje "
Nei, dessverre.
Nei, han kan ikke det.
Nei, det kan han ikke.
svare nr du er usikker p
hva du skal svare Jeg vet ikke <sikkert>.
Jeg er ikke sikker p ...
<Dessverre>, det vet jeg ikke <sikkert>.
<Dessverre>, det kan jeg ikke si med
sikkerhet.
svare nr du helst ikke vil
gi svar p et sprsml Det angr deg ikke/Det angr ikke deg (uvennlig)
Det raker deg ikke /Det raker ikke deg (uhflig)
Det vil jeg helst ikke svare p.
<Jeg hai> ingen kommentarer.
Det kan jeg nok ikke svare p.
formode
(litt svakere enn anta) Kanskje ... (det begynner sn i morgen)
(Det begynner) vel ( sn i morgen)
Det kan vre at .../Det kan hende at..
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
UTTRYKKE FLELSER
like Jeg liker... <veldig> godt.
Jeg er glad i..
Jeg elsker ...
^VVni; n-f-'
Kjrestepar til hverandre: "Jeg elsker deg..
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
Far: "Jeg er veldig glad i bltkake!" - Lillebror: "Jeg liker ikke fisk!"
bli overrasket, !
uttrykke overraskelse Neimen!
<> , for en overraskelse!
Sier du det?
Det er ikke sant?
Du sier ikke det!
<Det er helt> utrolig!
Er det <virkelig> sant?
To venninner: "Er det sant!" Bestemor: ", for en overraskelse! Kom inn!
hpe, Bare ... kunne ...! (Bare jeg kunne f den jobben!)
uttrykke hp Jeg hper <at> ...
/bAKs Forhpentlig ... (Forhpentlig gr det bra!)
ff PEN
hvhhe f R .<
JoBBEN
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
uttrykke glede
uformelt Jeg er s glad for ...
Jeg er s glad cover ...>
Jeg er s lykkelig
Jeg gleder meg over /at...
Jeg gleder meg til...
formelt Det gleder meg at...
uttrykke begeistring S gy/kjekt/fint/flott/godt/fan tastisk <at ...>
(S fint at du kunne komme!)
For en/et... (For en fantastisk utsikt!)
Det var fint/flott/pent/fantas tisk/
gy (dagl j/kjekt/herlig/skjn t/vakkert!
ha smerter Au!
Det gjr vondt <i ...>
Det gjr vondt ... (puste/svelge osv.)
Jeg har s vondt i...
Jeg har smelter i..
Det verker i ...
fle sorg Det er vondt/trist/tungt <at ...>
(Det var vondt at far dde s plutselig.)
BE OM UNNSKYLDNING SVARE
uformelt Unnskyld meg! Jeg er veldig Ingen rsak!
lei for det! DeterOK/i orden!
Unnskyld, jeg mente det ikke slik! Det er ingenting snakke om!
Unnskyld meg, det var ikke
med vilje! Det er OK. Det kan hende
enhver/hvem som helst!
Beklager s mye, jeg mente
ikke ... Det er helt i orden. Det gjr
ingenting. Jeg forstr det s godt.
Jeg ber s meget om unnskyld-
formelt ning <fordi .> Ingen rsak! Det er i orden.
si din mening Jeg tror at... /Jeg antar at... (uttrykkfor en antakelse,
tro)
Jeg synes at ... (forsiktig uttrykk for din mening)
Jeg mener at ... (sterkere uttrykk for din mening)
gjengi andres meninger NN synes/mener at.
..., mener NN
Iflge NN ...
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 41
Komitmte. Formannen:
- "Hva mener dere om denne saken?"
ske sttte, medhold ..., ikke sant? (Det var en god film. ikke sant?)
..., synes du ikke?
..., synes ikke du ogs det?
Synes du ikke at...?
foretrekke
uformelt Jeg liker ... bedre enn ... (leg liker brus bedre enn juice)
Jeg liker best...
... er min yndlings- ...
NN er bedre/kjekkere osv. enn XX
Jeg vil heller ha ... enn ...
Jeg vil helst ha...
Jeg er spesielt/srlig interessert i...
formelt Jeg foretrekker... framfor ...
vre interessert Jeg er interessert i... (Jeg er interessert i polidkk.)
Jeg interesserer meg for ...
... er interessant.
... interesserer meg meget.
vre uinteressert Det er det samme for meg <om ...>
Det kommer ut p ett.
Det kan bli hipp som happ.
Det spiller ingen rolle <om/nr/hva ...>
Det ene er like godt som det andre
Det er likegyldig for meg <om ...>
Jeg er ikke interessert i...
Det interesserer meg ikke <at ...>
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
"Lukk vinduet, er du snill! Jeg fryser snn!" - "Kunne du vre s snill hjelpe meg
ta ned denne kofferten?"
be om forslag
uformelt Hva skal vi gjre i kveld?
Hva har du lyst til gjre?
Har du noe foresl?
Har du et godt forslag?
Hva synes du jeg/vi skal gjre?
formelt Hva vil du foresl < gjre>?
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 45
_ (
foresl gjre noe sammen
uformelt Skal vi (g p kino i kveld?)
Kan vi ikke...?
Har du lyst til ...?
Blir du med ...?
La oss ...?
K o m s ... (gr vi p kino!)
Hvorfor ikke ...?
Hva sier du til ...?
formelt Jeg foreslr at vi...
be om rd
uformelt Hva synes du jeg skal gjre?
Hva skal/br jeg gjre?
Synes du jeg skal...?
Hva synes du? Skal jeg ...
Hva mener du/De? Skal/br jeg ...
formelt Hva vil du/De anbefale?
frarde
uformelt Bare ikke ... (kjr for fort!) (imperativ med bare
ikke)
Jeg synes ikke du skulle ...
Jeg vil frarde deg .. ./rde deg fra ...
Jeg vil ikke anbefale at du ...
formelt Jeg vil ikke anbefale deg ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
rde, gi rd
uformelt Ta heller ...! (fly!) (imperativ med heller)
Du gjr best i ...
Du br ... (ia toget!)
Du skulle/burde ....
Det er best ...
Jeg ville ha ... (tatt toget!)
Jeg synes du burde ...
Hvis jeg var deg, ville jeg ...
Hvis jeg fr gi deg et godt rd, synes jeg du skulle.
Jeg vil rde deg til ...
formelt Jeg vil anbefale deg/Dem ...
bestille, reservere
billetter osv. To billetter til...
Jeg ville gjerne bestille ... til... den ... (dato)
(Jeg vil gjerne bestille to billetter til Sound of Music
den 3. februar.)
Jeg vil gjerne reservere ... fra ... (dato) til... (dato)
(Jeg vil gjerne reservere et dobbeltrom fra den 1. til
den 3. mai.)
- "Hold opp med det brket ellers skal dere f - "Jeg gir deg juling hvis du ikke
med megbestille!" gir meg sykkelen min tilbake n!"
advare Stopp!
Pass opp! Det kommer en bil!
Pass deg for...
Pass deg s du ikke ...
Du m vre forsiktig s du ikke ...
Jeg vil advare deg/Dem mot ...
be om lov
uformelt Kan jeg f...? (lne ballen din?)
Kan jeg f lov til ...
Kan jeg ikke f ...
Er det OK at jeg ... (lner telefonen?)
Er det mulig f ... (lne telefonen?)
formelt Kunne jeg f...
- "Er det mulig f lne telefonen et yeblikk?" - "Kan jeg ikke f lne bilen i kveld,
far?"
be om lov, insisterende La meg f... (lne bilen)! <Bare ... (et par timer!)>
Kan jeg ikke f ... (lne bilen en liten stund) da!
be om fritak
(fra en plikt eller regel) Kan jeg <f> slippe ... ?
M jeg ... (gjre det p den mten?)
Jeg vil gjerne bli fritatt fra...
Jeg vil gjeme be om slippe ...
Jeg vil gjeme be om f fri fra...
tilby ting
uformelt VU du ha ... (en kopp kaffe)?
Har du lyst p ...
Skal det vre ...
Vr s god, forsyn deg!
Vr s god, du m bare ... (forsyne deg).
Vr s god, du kan f ...
Vr s god, den/det/de er til deg/Dem.
Er du/De interessert i se p ...
formelt Kan jeg f vise deg/Dem...
Vil du vre med ... Takk, gjeme. Det hres Takk, men jeger
hyggelig ut! dessverre opptatt.
Kan du komme til oss p
... ? Vi skal ha noen Takk, s hyggelig. Det Takk, det ville jeg
venner i syvtiden. vil jeg veldig gjeme. gjeme, men ...
Det ville vre hyggelig
om dere kunne komme. Ja takk, det passer fint! Takk, det ville vi gjerne,
men det passer
dessverre ikke.
Har du anledning til
formelt komme...? Takk for invitasjonen! Takk for invitasjonen.
Jeg vil svrt gjeme men dessverre ...
komme.
akseptere, samtykke
som svar p oppfordring (Kan du hjelpe meg med kofferten?)
Ja, det kan jeg godt.
Ja, <s> gjeme.
Ja, naturligvis/selvflgelig.
Ja, med glede.
Ja, med fornyelse.
som svar p forslag om
gjre noe sammen (Skal vi g p kino?)
Ja, gjeme!
Ja, det kan vi gjeme.
<Ja>, gjerne for meg.
Enig!
Hvorfor ikke?
God id!
Det var et godt forslag!
som svar p insistering (N kommer du hit!)
OK, da!
Javel, da!
lreit!
Som du vil!
<OK>, hvis du insisterer.
si nei, avsl
- som svar p oppfordring (Kan du rydde p kjkkenet?)
Nei, jeg har ikke tid.
Nei, jeg har ikke lyst.
Nei, det passer ikke n.
Nei, dessverre, <det kan jeg nok ikke>
Jeg ville gjerne, men ...
- som svar p forslag om (Skal vi g p kino?)
gjre noe sammen Nei, jeg har ikke tid.
Nei, det passer ikke i kveld.
Det kunne vi godt, men ... (det passer ikke n/jeg har
ikke tid/jeg er opptatt)
- som svar p tilbud om (Ska] jeg hjelpe deg?)
hjelp Nei takk, jeg klarer meg/det fint.
Nei takk, det er ikke ndvendig.
Det var snilt/hyggelig av Dem, men jeg klarer
meg/det alene.
uttrykke hensikt, Jeg gr p kino i kveld (med presens)
intensjon, bestemthet Jeg kommer (med presens)
Jeg vil komme (med modale hjelpeverb)
Jeg skal g ... (med hj.v.skulle)
Jeg vil g ... (med hj.y. ville)
Jeg har til hensikt ... (med ha til hensikt)
Jeg har bestemt meg for ...
Jeg vet <n> hva jeg skal...
Jeg er fast bestemt p ...
uttrykke uhestemthet, si at
du ikke har noen planer Jeg vet ikke hva jeg skal gjre < i ...>
Jeg har ikke noe fore.
Jeg har ingen planer for... (kvelden/ferien...)
Jeg kommer kanskje.
Jeg kan ikke bestemme meg.
Jeg har ikke bestemt meg enn.
Jeg kan enn ikke si om/hva osv. ...
Jeg vet enn ikke om/hva osv....
Jeg er enn ikke sikker p om/hva osv. ...
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
uttrykke dyktighet, at du
kan noe Jeg kan ... (kjre bil)
Jeg har greie p... (biler)
Jeg forstr ...
Jeg er flink i... (matematikk)
Jeg er flink til ...
uttrykke udyktighet, at du
ikke kan noe Jeg kan ikke ...
Jeg greier/klarer ikke...
Jeg er ikke flink i/til ...
Jeg har ikke kompetanse i...
Jeg mangler kompetanse i...
si at en ikke er forpliktet
til gjre noe Du trenger ikke ... (ha visum)
Man m ikke ...
si at noe er tillatt Du har lov <til> ... (ryke ber).
Man kan ...
Man/du har rett til ...
Det er lovlig/tillatt ...
DELTA I SAMTALE
be om f komme til orde,
be om f si noe
uformelt Hr her!
N er det min tur!
Fr jeg sprre om noe? (med v. f)
Kan jeg f si noe om dette? (med v. f)
Jeg har et sprsml... (tit taleren).
Jeg vil gjerne sprre om noe.
formelt <Unnskyld,> kunne jeg f ordet et yeblikk?
f med v. f)
- "Du, jeg skjnner ikke hva du sier!" - "Et yeblikk! La meg f snakke ferdig!"
si at du ikke vil
bli avbrutt Vent litt! Jeg er ikke ferdig.
Et yeblikk! La meg f snakke ferdig.
Et yeblikk! Jeg er snart ferdig.
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
frTT(
- "Ja, hva mener du Anne?" - "Vr s god, Per! Ordet er ditt!"
Vr stille!
Kan ikke du/dere vre stille?
Demp dere!
Vr vennlig vre stille!
kontrollere at du har Sa du ... (sndag)?
forsttt .... sier du?
Nr/hvor/hvem osv. var det, <sa du>?
be om nrmere forklaring,
kommentar Hva mener du <egentlig> med det?
Mener du...?
Har jeg forsttt deg rett? Mener du ...?
Jeg forstr ikke <helt> hva De mener.
Kan du forklare det litt tydeligere?
Kan du si noe mer om ...?
Snn kan du si det: Sprkfunksjoner 59
Vr stille!
Kan ikke du/dere vre stille?
Demp dere!
Vr vennlig vre stille f
kontrollere at du har Sa du ... (sndag)?
forsttt .... sier du?
Nr/hvor/hvem osv. var det, <sa du>?
be om nrmere forklaring,
kommentar Hva mener du <egentlig> med det?
Mener du...?
Har jeg forsttt deg rett? Mener du ...?
Jeg forstr ikke <helt> hva De mener.
Kan du forklare det litt tydeligere?
Kan du si noe mer om ...?
60 Snn kan du si det: Sprkfunksjoner
korrigere deg selv (Jeg kom hit i april, nei i mai var det.)
..., nei ... <var det>,
eller... rettere sagt.
..., unnskyld, ... mener jeg.
betone, framheve noe Jeg har kjpt blomster til mor (med ekstra
betoning p det ordet du vil fremheve)
Det er jeg som har kjpt...
Det er til mor jeg har kjpt...
I
Stinn kan du si det: Sprkfunksjoner 3 3
regne opp, liste opp (leg har arbeidet p fabrikk, i butikk og p kontor.)
- g -
Frst.... s ..., deretter ..., og n/til sist...
For det frste ..., for det andre ... og
for det tredje ...
ROM, STED
Plassering i rommet
verb. vre Tor er p kontoret.
bli Kari blir hjemme.
(geogr.) Biblioteket ligger i sentrum.
tigge (horisontalt) Avisen ligger p bordet.
St (vertikalt) Lampen str p skrivebordet
henge Det henger en lampe i taket.
Bildet henger p veggen.
adv. ett eller annet Avisen er nok ett eller annet sted.
sted
overalt Jeg har lett overalt.
her, der<borte> Den er ikke her. Den er kanskje der borte.
ute, inne Den var ikke ute. Den m vre inne.
oppe, nede Den var ikke nede. Den m vre oppe.
Nrhet/avstand
adv.uttr. langt Det er langt fra sykehuset til sentrum.
nr/kort Tor bor nr sykehuset.
i nrheten Ligger postkontoret her i nrheten?
herfra Det er 10 minutter g herfra.
Det er 500 meter herfra.
Bevegelse
verb. ga Han gr til jobben hver dag.
sykle Hun pleier sykle til skolen.
kjre Mange mennesker kjrer til jobben.
komme Mormor kommer til oss i dag.
stoppe En bil stoppet utenfor.
lpe En mann lp nedover gaten.
hoppe S hoppet han over et gjerde.
reise Hun liker reise.
dra Hun drar til Syden hver vinter.
fly Farmor flyr til London i morgen.
flytte Per har flyttet til Oslo.
Retning
adv.uttr. hen Hvor hen skal du?/Hvor skal du hen?
ned-1 oppover Jeg drar nedover til byen.
ned, opp Jeg gr opp p soverommet for kle meg
og kommer ned om to minutter.
stover osv I morgen reiser vi srover.
fram-/bakover Vi ser framover.
herfra, derfra Vi kjrer herfra kl. 8.
nedenfra
ovenfra Brket kommer nedenfra.
innenfra
utenfra Nei, lyden kommer uienfra.
dit, hit Jeg gr ikke dit. Hun kommer aldri hit.
ut, inn Jeg vil ikke g ut. Kommer du inn?
rett fram Kjr rett fram!
videre til Kjr videre til neste kryss!
til hyre/
venstre Ta til venstre ved kirken.
i retning av Kjr i retning av kirken.
Ml for bevegelsen
prep. til I>e reiser til Srlandet om sommeren.
i, p Jeg m g i banken og p postkontoret i dag.
mot Han kom rett mot oss.
TID
Ubestemt tid
adv.uttr. nr som helst Nr kan du komme?- Nr som helst.
en gang Det hendte en gang i fjor.
Tidsintervall
subst. sekund, minutt Klokka er 10 minutter for snar.
kvarter/kvart
halvtime, time Bussen gr kvart over hver time.
yeblikk Jeg kommer om et yeblikk.
stund Det tar bare en liten stund.
morgen, kveld
dag, natt Det gr tog til Oslo bde morgen og kveld.
formiddag
ettermiddag Barna er i barnehagen hele formiddagen.
ukedager: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag,
fredag, lrdag, sndag.
De har fri hver lrdag.
66 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Nyaktig tid:
klokkeslett
grunntall + prep.
n, to ... Det gr tog til Oslo klokka 7.25 og 22.45.
p, over Klokka er ti p tte/ kvart p ni/kvart
over ni /fem p halv ti/ fem over halv ti.
kvart p ...
E kvart over ... fem p halv ... ti over halv ,,,
PRETERITUM
ved bestemte
tidsuttrykk
a) for ... siden Tor var i Paris for en mned siden.
i gr (forgrs, fjor)
Liv var i Danmark i fjor.
forrige helg (uke, mned)
Forrige helg var vi p hytta.
sist helg (uke, mned, r)
Sist uke hadde vi vinterferie.
b) ved dato Nhon kom til Bergen 1. juni 1980.
c) ved rstall Kong Hkon regjerte fra 1905 til 1957.
d) ved tidsleddsetning Per hadde vannkopper da han var barn.
Framtid
FUTURUM av verbet
a) Bruk skal nr du eller noen annen har bestemt eller har
kontroll over handlingen:
Jeg skal g opp til eksamen til vren.
Mor sier at Liv skal vaske opp og Tor skal
stvsuge.
b) Bruk yil_eller kommer til nr du ikke har kontroll over
handlingen men antar at noe skal skje:
Du kommer nok til trives her. Det vil vise
seg.
c) Bruk vil nr du vil fremheve en viljeshandling:
Ola vil flytte hjemmefra etter jul.
Rekkeflge
\>erb. komme Frst kom et program om islam, s kom
sportsrevyen og til sist kom kveldsnytt.
adv. frst Frst kjrte vi til Stavanger.
s S fortsatte vi til Kristiansand.
deretter Deretter kjrte vi til Lillesand,
derp derp til Grimstad.
dernest Dernest gikk turen til Arendal.
til sist Til sist kom vi til Risr hvor vi skulle
feriere.
endelig Endelig var vi fremme.
ordenstall frste, Den frste dagen var det fint vr, den andre
dagen psregnet det, den tredje ...
adv.uttr, for det frste For det frste liker vi best ha ferie i
august.
for det andre.. For det andre er vret best da.
adj kommende/frstkommende
Per reiser hjem kommende lrdag.
neste Vi reiser hjem neste sndag.
Utstrekning i tid
verb.uttr. holde p <med>
Mario holder p med lre seg norsk.
Tor holder p male huset.
vre i ferd med
Liv er i ferd med skrive brev.
drive <p> og Han driver og maler huset.
sitte/st/g/ Han sitter og spiser. Hun stod og tenkte p
Ugge og noe. Han gr og tenker p si opp jobben.
Hun ligger og filosoferer.
gjentakelse av verb. De leser og leser.
Hva er det som gr og gr og aldri
kommer til dra? (klokka)
70 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Fortsettelse
verb. fortsette De fortsetter ske etter jobb.
adv. siden Det har regnet siden jul.
fortsatt/
fremdeles Og det regner fortsatt.
videre Vi m arbeide videre med sprket.
litt til Vi m arbeide litt til.
Slutt, avslutning
verb. slutte Det har sluttet regne !
stoppe Klokka stoppet.
stanse Han stanset bilen,
avslutte/
slutte av Jeg tror vi m slutte av n.
ende Veien ender her. Det er en blindvei.
opphre Loven har opphrt gjelde.
holde opp Kan du holde opp med det brket?
verb-uttr. vare ferdig <med>
Hun er ferdig med oppgaven.
vare slutt/over Festen er over.
Forandring
verb. bli N har Kari ogs blitt syk, men barnet
hennes er blitt mye bedre.
bli annerledes Hun er blitt annerledes.
forandre <seg> Hun er forandret. Hun har forandret seg
lendre <seg> siden sist.
subst. forandring Det har skjedd store forandringer i det norske
samfunnet etter krigen.
endring Srlig har endringene i folks konomi vrt
store.
adv.uttr. litt etter litt Hun blir sterkere litt etter litt.
plutselig Plutselig blir alt bra.
Uforanderlighet
adv.uttr, som fr Alt er som fr.
som det var Alt er som det var og som det alltid har
vrt,
ved det samme Her er alt ved det samme.
permanent Det er en permanent ordning.
Hastighet, tempo
verb. skynde seg Du m skynde deg, Ole. Bussen gr snart.
subst. hastighet Bilen har en hastighet p 90 km i timen.
fart Den har stor fart.
tempo Tor holder et hyt tempo i arbeidet.
adj. rask, treg Han har en rask bil. Men Olas bil er treg.
kvikk Kari er kvikk i oppfattelsen.
adv. fort, seint Hun kjrer fort. Hun kjrer ikke seint.
langsomt Ola kjrer svrt langsomt.
kvikt Kari beveger seg kvikt og lett.
Hyppighet, frekvens
subst. hyppighet Hyppigheten av trafikkulykker pr r er
kende.
frekvens Mordfrekvensen har ogs ket i de senere r.
72 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
KVANTITET
Antall verb. telle P skolen lrer barna telle.
addere (= legge sammen, summere (+))
De lrer legge sammen,
subtrahere (= trekke fra (-))
de lrer trekke fira,
multiplisere (= gange ())
de lrer gange,
dividere (= dele (: ))
og de lrer dele.
bli <tilsammen> (=)
Tolv og ni, det blir tjuen tilsammen.
vtere lik (=)
Tolv pluss ni er lik tjuen.
tallord n, to, ...
+ subst. Jeg skal ha tolv egg.
73 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Mengde
- utellelig mengdes-
uttr. mye, mer, mest
I fjor kom det mye sn ,
all All snen smeltet med det samme.
alt Jeg har brukt opp alt melet.
alt <sammen> Han har glemt alt sammen.
lite Hun spiser s lite.
litt Hun spiser bare litt frukt.
noe Hun vil ikke ha noe annen mat.
noenting Hun vil ikke ha noenting.
ingenting Hun spiser nesten ingenting,
en del Tor kan en del vietnamesisk.
- tellelig mange, flere, flest
Hvor mange bker m vi kjpe?
alle Dere m kjpe alle bkene selv.
begge Begge lrebkene var dyre.
f Mario har ikke kjpt mange norske bker,
bare noen f lrebker.
(sing. m.) noen Har du sett noen norsk film? (i sprrende og
f sing. n.) noe negativ setning)
Jeg har ikke sett noen norsk film.
Er det noe TV-program du liker se p?
(plur.) noen Indira har kjpt noen norske barnebker.
74 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Strrelse
adj. stor Hvor stor er byen?
liten Det er en ganske liten by.
adv. (+ adj.)
ganske, temmelig, relativt, noks, middels,
meget, svrt, veldig, altfor, for
Sandnes er en relativt liten by.
bitte- (bare ved "liten")
Babyen hadde en bitte liten nese.
kjempe- (bare ved "stor)"
New York er en kjempestor by.
Hyde adj. hy/hg Han er 1.96 m hy. Dra er for lav for
lav/lg ham.
T x
1 *
et halvliterml IX, -
Jj
76 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Gradering
- foran tall grads adv.
minimum
mindre enn
frre enn Det var frre enn 50 barn tilstede.
nesten, knapt
bortimot Det var bortimot 50 mennesker der.
omtrent, cirka
hyst
akkurat,
nyaktig Det var nyaktig 50 personer tilstede.
maksimum Det var maksimum 50 personer tilstede.
i det minste
over
flere enn Det var flere enn 50 mennesker der.
foran ubestemte
mengdesord
gradsadv.
(foran mengdesordene "mye, meget, lite")
altfor, for, Liv arbeider altfor meget.
spesielt, Hun har hatt spesielt mye gjre.
svrt, ganske, Andre arbeider svrt lite.
temmelig Noen ungdommer drikker temmelig mye .
gradsadv.
(foran komparativene mer, mindre)
litt, noe, Han greier lese litt mer.
enda Han m lese enda mer.
mye, De m arbeide mye mer.
vesentlig Tor leser vesentlig mindre enn Liv.
77 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
foran adjektiv
gradsadv.
positiv utrolig Hun er utrolig pen.
jvla (vulg.) Hun er jvla pen.
svrt Hun er svrt pen.
meget Hun er meget pen.
ganske Hun er ganske pen.
noks Hun er noks pen.
middels Hun er middels pen.
ikke srlig Hun er ikke srlig pen.
lite Hun er lite pen.
ikke Hun er ikke pen.
slett ikke Hun er slett ikke pen.
negativ overhodet ikke Hun er overhodet ikke pen.
foran komparativ
av adj., adv.
gradsadv. mye Leiligheten hans er mye strre enn hennes.
noe Livs leilighet er noe strre enn min,
litt og litt mindre enn Tors.
Carlo snakker litt bedre norsk enn Mario.
foran superlativ
av adj., adv.
gradsadv. aller Maria har den aller minste leiligheten.
Tor snakker tydelig men Liv snakker aller
tydeligst.
- ved verb gradsadv.
lite Carlo arbeider lite.
meget, mye Indira leser mye.
FYSISKE EGENSKAPER
Form adj. rund Jorda er rund.
trekantet, firkantet, femkantet osv.
Vrelset er firkantet.
mangekantet
kvadratisk
rektangulrt Bordet er rektangulrt.
oval Speilet var ovalt. oval
avlang Bordet var avlangt.
Temperatur
=flI!2ED
z
Material kv al i te t
verb. g i stykker Glass gr lett i stykker.
holde/vare <lenge>
En god ullkvalitet kan holde lenge.
vre holdbar Noen moderne hus var ikke holdbare nok
vre sterk/svak under jordskjelvet.
adj. sterk, svak Plast er sterkt.
hard, myk Dette stoffet er hardt. Jeg liker bedre myke
stoffer.
drlig, elendig
god, bra
subst. materialtretthet
Syn og sikt
verb. se godt/drlig Vi ser godt nr det er lyst, men drlig nr
det er mrkt.
lette Tken letter, den blir borte.
subst. sikt Det er god sikt i dag. Vi kan se fjellene langt
borte. Det er drlig sikt. Vi kan ikke se
fjellene i dag.
tke Det er tett tke. Vi kan ikke se mer enn
noen f meter foran oss.
dis Det l en dis over byen.
adj. tket Det er tket ute.
dis ig
klar N er det helt klart. Tken har lettet.
mrk, lys Det er s mrkt ute. Vi kan ikke se noe. Vi
m vente til det blir lyst,
I
82 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Hrsel og hrbarhet
verb. hre <p> Mario hrer p deg. Han hrer alt du sier.
lytte Jeg lytter s godt jeg kan.
subst. brk, sty Gravemaskiner lager mye brk.
ro Tor m ha ro for kunne arbeide.
adv. hy, lav, lg Du snakker s lavt! Du m snakke hyere.
fort, langsom Du snakker s fort! Kan du snakke
langsommere?
tydelig,utydelig Du snakker s utydelig! Kan du snakke
tydeligere?
klart, uklart Tor snakker klart og tydelig.
adj. hy, lav, lg Tor snakker med hy stemme og Kari
snakker med lav stemme.
tydelig, utydelig Tor har en tydelig uttale.
Smak verb. smake <p> Vil du smake p suppen? Den smaker godt!
subst. smak Sausen har en fin smak.
adj. st Carlo er glad i ste kaker.
salt Mario liker bedre salt mat.
sur Flten var sur. Den smakte surt.
bitter Teen er litt bitter. Den smaker bittert.
skarp Sausen er litt skarp i smaken.
sterk Den smaker sterkt.
Kaffen er sterk.
Lukt subst, lukt Det var en fin lukt av vr i skogen.
duft Rosen hadde en fin duft.
stank Det var en fl stank av bosset.
verb. lukte Det lukter godt/drlig her!
dufte Det duftet deilig av alle blomstene i stua.
stinke Det stinket av den rtne fisken.
substantiverte adj.
den/de unge
den/de gamle De unge m vise respekt for de gamle.
de eldre De eldre har startet sitt eget parti.
den/de nye Det er kommet to nye i klassen.
V
Skolissen er rket! Carlo steller godt med bilen sin .
PSYKISKE EGENSKAPER
Tenkeevne
verb. vite (+ indirekte sprresetn./at-setn.)
Jeg vet hvor du bor. Jeg vet at jorden er rund.
vite < + det ) Jeg vet det.
kjenne ( + person, av og til sak)
Tor kjenner elevene sine godt n.
Carlo kjenner ikke byen godt nok.
kjenne til ( + sak)
Mario kjenner til den saken. Spr ham.
kunne Tor kan noe vietnamesisk.
tenke Jegtenker; alts eksisterer jeg.
tenke over Mario har tenkt over saken.
tenke p Jeg tenker mye p denne saken.
Jeg tenker ofte p deg.
regne med Vi regner med at du kommer i morgen.
verb.uitr. vre kjent Indira er ikke kjent i dette strket.
kjenne seg igjen
Hun kjenner seg ikke igjen.
kjenne igjen Hun kjenner ikke igjen denne gaten.
ha en id Han har en god id.
vare sikker <p>
Jeg er ikke sikker p om den er god.
subst. tenkeevne Menneskenes tenkeevne er vr viktigste
ressurs.
viten Einsteins viten i fysikk var enorm.
kunnskap Hans kunnskaper i fysikk var store.
kjennskap Vanlige menneskers kjennskap til moderne
fysikk er svrt begrenset.
tanke Sigurd Hoel har skrevet "Tanker om norsk
diktning".
id Hun har en god id.
Hukommelse
verb. huske Du har s god hukommelse, du husker vel
ta med deg reisebrosj yrene?
komme p Ja, jeg kommer nok p det.
minnes Bestefar minnes ofte sin egen ungdomstid
nr han snakker med barnebarna sine.
subst. hukommelse Bestefar har s god hukommelse.
minne Det er et minne for livet hre ham fortelle.
Glemsomhet
verb. glemme Du m ikke glemme kjpe brd.
subst, glemsomhet Hans glemsomhet kte med alderen.
adj. glemsom Bestefar er ikke s glemsom.
86 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Tro verb. tro/anta Jeg tror i hvert fall iden er god, men jeg kan
ikke vite det fr vi har prvd den.
Jeg antar at vi vil forst noks fort om iden
er brukbar.
subst. tro Jeg har tro p dine ider.
antakelse Det er en antakelse, det er ikke sikkert.
Flelse verb. elske, hate Liv elsker hagearbeid, men Tor hater det!
like Han liker ikke arbeide med jorda.
verb.uttr. glede seg til Barna gleder seg til ferien.
hpe <p> De hper p godt vr.
vre glad for De er s glad for at hytta er ledig.
vre nervs for De var s nervs for at den ikke skulle bli
ledig.
vre lei for Maria er lei fordi hun ikke kan bli med.
87 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Uttrykksevne
verb. prate Ungene prater sammen
skravle De skravler om lst og fast.
snakke med noen om noe
Hun snakker med meg om mange ting.
si Vennen hennes sier nesten aldri noe.
fortelle Tor er flink til fortelle historier.
forklare Han er flink til forklare vanskelige ord.
sprre, svare Mario spr hvor Tor bor, og Tor svarer.
beskrive Han beskriver nyaktig hvor han bor.
stille sprsml Tor har lrt elevene stille sprsml.
gi beskjed Lreren gir beskjed om eksamen.
diskutere Han diskuterer oppgavene med dem.
subst. sprsml, svar, beskjed
De prver forst alle sprsml og beskjeder
VURDERING
Verdi, pris
verb. vurdere Det er vanskelig vurdere hva hans
arbeidsinnsats er verdt.
verb. uttr. vre verdt Hvor meget er denne gamle bilen verdt?
ha stor/liten verdi
Den har liten verdi.
koste Hva koster den?
ha kr - for noe Jeg skal ha 3000 kroner for den.
subst. verdi Bildet hadde stor verdi.
pris Prisen var hy. Bildet kostet 4000 kroner.
adj. billig, rimelig Bilen er ganske billig.
dyr, kostbar Den er ikke dyr.
gratis Men den er ikke gratis.
Kvalitet (god)
subst. kvalitet Det var et hotell av hy kvalitet.
adj. bra, god Hotellet var bra.
fin Rommene var fine.
vakker Mblene var vakre.
Jenta var vakker. Naturen var vakker.
flott Utsikten var flott.
skjnn Solnedgangen var skjnn.
herlig Frokosten var herlig.
frsteklasses Middagen var frsteklasses.
utmerket Kort sagt, et utmerket hotell.
kjempefin (slang Vi bodde p et kjempefint hotell!
super (slang) Ja, det var helt supert!
topp (slang) Det var helt topp!
86 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Kvalitet (drlig)
adj. drlig Buksa var av drlig kvalitet.
simpel Han baktaler vennene sine. Det er simpelt.
stygg, heslig Noen moderne hus er nesten stygge!
elendig Det elektriske anlegget er elendig.
tredjeklasses Kort sagt, et tredjeklasses hus.
bnn (slang) Den forretningen er helt bnn.
Riktighet, sannhet
verb. lyve Hun lyver ikke,
lure Hun vil ikke lure deg.
stemme Det slemmer.
sverge p Jeg sverger p at det er sant!
verb.uttr. vre riktig (sant, korrekt)
Det er helt riktig.
vre galt, feil Nei, det er galt!
ha rett Du har sikkert rett.
ta feil Jeg tar nok feil.
vre slik/snn Det er snn det er.
snakke sant Hun snakker sant.
subst sannhet "Hva er sannhet?", spurte Pilatus.
riktighet Riktigheten av politikernes pstander kan
korrekthet diskuteres.
lgn Lgn er det motsatte av sannhet.
uttr. med sikkert, Det er sikkert og visst!
visst Det skal vre visst!
Det er helt sikkert!
adj. sann/usann Han ga en sann beskrivelse av forholdene .
Han sa ikke et usant ord.
rlig/urlig Han er alltid rlig. Han liker ikke urlige
mennesker.
adv. sant/usant Han snakker alltid sant.
Vane, sedvane
verb. pleie Mange mennesker pleier g kveldstur.
ha for vane Noen mennesker har for vane g
morgentur.
subst. vane Tor har en god vane, han jogger hver kveld.
sedvane/tradisjon
Det er sedvane i Norge takke for maten.
uvane Liv har en dura uvane, hun biter negler.
91 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Ndvendighet
verb. mtte Du m hre p norsk radio.
trenge Man trenger hre andre enn lreren snakke
norsk.
subst. ndvendighet Han lrer seg lage mat av ren
ndvendighet.
krav Det er et krav for f jobben at man kan
norsk.
adj. ndvendig Deter ndvendig praktisere s prket.
Mulighet mod hj.v. kunne Kan du gjre denne oppgaven til i morgen?
subst. mulighet Er det en mulighet for at bilen er ferdig i
morgen?
sjanse Ja, det er en liten sjanse for det.
adj. mulig Er det mulig reparere denne klokka?
umulig Nei, det er helt umulig. Den er s gammel at
det ikke er mulig f deler til den.
Kapasitet verb.uttr.
ha stor/liten kapasitet
ha stor kapasitet vil si ha stor arbeidsevne
vre en kapasitet
vre en kapasitet vil si vre en ve!
ansett ekspert i et fag, p et felt.
Professor X er en stor kapasitet.
subst. kapasitet Tor har stor kapasitet. Han kan arbeide fra
morgen til kveld dag inn og dag ut.
Kompetanse
subst. kompetanse ha kompetanse p et omrde vil si ha en
viss grad av dyktighet p dette omrdet.
adj. kompetent At en person er meget kompetent betyr at
han/hun er meget dyktig.
At en person er professorkompetent vil si at
han/hun har en definert grad av
kompetanse som kreves for f et
professorat.
Evne verb.uttr. vre i stand til Per er i stand til lage sine egne
programmer p datamaskinen.
subst. evne Mario har store evner som musiker.
Carlo har evnen til arbeide selvstendig.
Fare, risiko
verb.uttr. vre fare for Det er fare for snskred, melder NRK.
utsette for fare De som gr i fjellet uten hre p
vrmeldingen, utsetter seg for fare.
verb. trygge Mange mennesker tegner en livsforsikring
for trygge fremtiden.
forsikre De fleste forsikrer hus og innbo.
subst. fare Ryking ker faren for lungekreft.
risiko Det er en viss risiko forbundet med ryke.
sjanse Man tar en sjanse.
adj. farlig Fjellklatring kan vre en farlig sport.
ufarlig Det er ikke ufarlig.
sikker Isen er ikke sikker.
trygg Det er ikke alltid trygt g ute i gatene om
natten.
risikabel Det kan vre risikabelt.
93 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Fjellklatring kan vre en farlig sport. Det er en viss risiko for falle!
- "Du m ikke se ned! Du kan bli svimmel!"
Vanskelighet
verb. lse Vi m lose dette problemet.
forske Vi m forske arbeide med saken.
streve Vi m streve for greie det.
anstrenge seg Vi m anstrenge oss for greie det.
satse Vi m satse alt for greie det. Vi m arbeide
alt vi kan.
subst. problem Problemene ble lst med stor letthet.
letth et Letthet er det motsatte av
vanskelighet vanskelighet.
adj. vanskelig Det er et vanskelig problem.
komplisert Saken er komplisert.
innviklet Det er en innviklet affre.
lett Prven var lett.
enkel Oppgavene var enkle.
Framgang, suksess
verb. tykkes,
mislykkes Ola lykkes i alt han gjr. Han mislykkes
ikke.
klaffe Han fr alt til klaffe.
satse Ola har satset mye.
verb.uttr. arbeide seg opp
Han har arbeidet seg opp med to tomme
hender.
g fint (godt, drlig)
Det gr fint med forretningen til Ola.
94 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
LIKHETSRELASJONER
Identitet verb. vre Det er Tor og det er Ola.
Hva er det? Det er en compact disk.
hete Hva heter det? Det heter spade.
Hva heter hun? Hun heter Indira.
subst. identitet Ved ulykkestilfeller kan det i blant vre
vanskelig fastsl identiteten til de
forulykkede.
adv. samme Tor og Ola arbeider p samme skole.
annen Liv arbeider p en annen skole.
Grader av
ulikhet komparativ av adjektiv/ adverb:
flinkere Kari er flinkere enn Ola.
fortere Tor lper fortere enn Liv.
superlativ av adjektiv/adverb:
flinkest Eva er flinkest.
fortest Mario lper fortest.
Adverb ved superlativ
aller Eva er aller best. Mario lper aller
fortest.
nest Per er nest best (dvs. han er nr. 2).
Carlo lper nest fortest.
substantivert adjektiv Eva er den aller flinkeste av alle.
96 Sdnn kan du si del: Allmenne begreper
EIENDOMSRELASJONER
Eiendomsrelasjoner, tilhrighet
verb. ha, tilhre Har du bil? Ja, den bl boblen tilhrer meg.
f, gi, Jeg har ftt min fars gamle bil.
Han har gitt den til meg.
beholde Jeg kan beholde den.
eie Jeg eier den n.
ta Jeg har ikke tatt den!
genitiv
med -s Det er fars bil.
med til Det er bilen til far.
m e d sin (garpegenitiv)
Det er far sin bil.
spr.pron. hvem sin Hvem sin bil er det? Hvem er det sin bil?
Det er Tors bil. Det er Tor sin bil.
adj. egen (til for-
sterkning) Har du ikke din egen bil?
Nei, men Kari har egen bil.
privat Er dette en privat skole?
offentlig Nei, det er en offentlig skole.
kommunal Jeg tror den er kommunal.
statlig Universitetet er en statlig institusjon.
Del, helhet
verb. ha Huset har to etasjer.
tilhre Den andre delen tilhrer egentlig Livs bror.
verbuttr. hre til Liv bor i Fana. Det hrer hl Bergen
kommune.
vre en del av sane er ogs en del av Bergen.
subst. halvdel Liv og Tor har kjpt halvdelen av en
tomannsbolig.
del En del av huset leier de ut.
prep. i Min leilighet ligger i verste etasje.
Det er det hyeste huset i byen.
av Du kan bare se en del av huset herfra.
To av leilighetene har utsikt over hele
byen.
p Du ser huset bak trnet p Korskirken.
med Jeg har en liten hybelleilighet med
tekjkken og bad.
adj. hel, halv N har du sett hele leiligheten.
98 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
LOGISKE RELASJONER
Forbindelse mellom noe
konj. og Carlo kan spansk og norsk.
men Liv forstr fransk, men det gjr ikke Tor.
svel - som Maria forstr svel svensk som norsk.
ikke bare -
men ogs Tor ikke bare forstr spansk, men han
snakker det ogs.
bde - og Liv snakker bde spansk og fransk.
verken eller Per kan verken spansk eller fransk.
- og Liv kan spansk, fransk, tysk og engelsk.
mens Tor forstr kinesisk, mens Kari forstr
vietnamesisk.
Alternativ forbindelse
konj. eller Tor reiser til Oslo mandag eller tirsdag.
enten - eller Han reiser enten med fly eller med
ekspresstog.
(ikke) - men Han kommer ikke tilbake denne uken men
neste.
Inkludering
konj. bde og Bde Tor og Liv skal reise til Geilo.
prep. med Carlo blir med dem til Geilo.
adv. sammen De reiser sammen.
inklusiv De r fem personer, inklusive barna.
ogs Barna liker ogs g p ski.
til og med Til og med Carlo liker g p ski.
fra og med - De skal vre p Geilo fra og med
til og med onsdag til og med sndag.
Ekskludering
prep. uten Hasan kom til Norge uten familien.
unntatt Hele familien, unntatt Hasan, bor i
Pakistan.
adv. alene Hasan kom alene til Norge.
bare Bare Hasan har reist hjemmefra.
99 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Motsetning
subst, motsetning Det er store politiske motsetninger i Sovjet,
konj. men I dag er det fint vr, men i morgen skal det
regne.
derimot P fjellet derimot skal det bli Fint vr.
selvom Jeg reiser p fjellet selvom jeg er forkjlt.
skjnt, enda Tor tok i mot en stilling i Bergen, skjnt han
ogs kunne f en stilling i Oslo.
(ikke) - men Vi reiser ikke i morgen men p sndag.
Betingelse
konj. hvis Hvis du gr p festen, vil jeg ogs g.
<bare> hvis Jeg gr bare hvis du gr.
dersom Dersom jeg blir frisk i morgen, skal jeg g p
festen.
om Jeg kommer om jeg blir frisk.
adv. da Skal du ikke g? Da gr ikke jeg heller.
i tilfelle <av at>
I tilfelle jeg blir drligere, gr jeg ikke.
ellers Ellers gr jeg.
Hensikt, ml
verb.uttr. vre <godt>
Hva er dette godt for?
Det er for dempe smertene.
bruke til Hva bruker du dette til? Det er til plukke
br i. Jeg bruker det til plukke br i.
subst. hensikt Hvilken hensikt har det lese dag og natt?
Vits (talesprk) Hva er vitsen med det?
ml Mlet er ta eksamen i vr.
spr.iu!v. hvorfor Hvorfor vil du lre norsk?
prep. for + infinitiv For studere i Norge.
konj. for at Tor snakker alltid norsk med elevene for at
de skal f praktisere sprket.
adv.uttr. med henblikk/
sikte/tanke p Han arbeider hardt med henblikk p f en
bedre stilling.
100 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
rsak, grunn
verb. gjre Hva er det som gjr at hstfargene er s
vakre i r?
skyldes Det skyldes den fine sommeren.
forrsake Den vanskelige prven har forrsaket den
hye strykprosenten.
verb.uttr. vre p grunn av
Det er p grunn av den vanskelige prven
at s mange ikke greide eksamen.
subst.. rsak, grunn rsaken til hans suksess er hardt arbeid.
spr. adv. hvorfor Hvorfor vil du ikke bli med oss?
hva Hva er grunnen til at du ikke vil bli med?
uttr. Hvordan kan det
ha seg at ... Hvordan kan det ha seg at det er s kaldt
her?
Hva kommer det
av at ... Hva kommer det av at det er s kaldt her?
Det kommer
av at ... Det kommer av at ovnen var sltt av.
konj. fordi Jeg slo av ovnen fordi ingen skulle vre
hjemme i dag.
da Da ingen skulle vre hjemme, slo jeg av
ovnen.
adv. derfor Det er derfor det er s kaldt her.
prep. gjennom Gjennom hardt arbeid har hun ndd toppen.
av Hun var helt stiv av skrekk.
Flge subst. flge, resultat Flgen var at de dro til hytta p fjellet.
virkning Virkningen av f j e l l f e r i e n p helsa hans var
meget god.
konj, sa at Han var s syk at han ikke kunne reise p
ferie.
adv. derfor Derfor kunne han ikke reise.
flgelig Flgelig tok de sein hstferie.
adv.uttr. av den grunn Av den grunn mtte de utsette ferien.
101 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper
Hypotetisk betingelse
konj. hvis + preteritum + kondisjonalis
Hvis jeg var deg, ville jeg g p festen.
hvis + pluskv. + 2. kondisjonalis
Hvis jeg hadde vrt keiser av Kina, ville
jeg ha spist vrruller hver eneste dag!
I
ISBN 82-7674-040-5
9 "788276"740400