NR DE KOMMER.

Nr de kommer, s henger driten lang vei ut av raua p dem. Jeg tenker p dem p PUH. De
jobber ikke vet du, s de har enhet mellom drit og mat. Og slik er det overalt i samfunnet.
De jobber med srge for at resurser ender i kropper uten psyke, kropper som ikke kan
snakke, som egentlig ikke er en menneskekropp, men en syk ansamling av celler, hver med
feil i sitt arvestoff, med det resultat at hele konseptet utelukkend er en ndelig, autitativ,
visuell og fysisk forurensning. Disse mennesken gr p "vernepleierstudiet" mens de bryter
ned sitt materiale. Allerede her lrer de ikke skille mellom mat og drit. Et menneske, hvis
virksomhet ikke har ml og mening (slik som disse ndsvakearbeierne) ender fort med la
mat og drit passere i en sirkel. Problemet med disse er aksepten samfunnet gir dem. Alle vet
at ndsvakeomsorgen i dag ikke er noget annet enn et hn mot Hitler. De ernrer seg av rent
hat, og koser seg trygt og sammenrottet over tilhre de riktige, ja ikke nok med det; de
som viser veien gjennom humanitet og menneskeverd. Men, man kan med all rett sprre: Er
det virkelig menneskesker det de pleier og samler p? Svarer man nei p dette sprsmlet,
blir det neste: Hva er et menneske? Og da er det neste sprsmlet til seg selv: Er jeg et
menneske. Da finner de det tryggere si at "hvis Ivar er et menneske, er ogs jeg et
menneske, Ivar som har alvorlig kromosomfeil". S jeg forsvarer Ivar med mitt liv, for jeg
vil vre menneske. Hvordan skulle jeg ellers mle det!?
Poenget er at stort sett ikke nogen av disse er mennesker, og de som er det slutter med
vre det. Veien fremover er ikke en vei for middelmdigheter, og absoulutt ikke regulre
vanskapninger og feilvarer. I fremtiden kommer bare de aller beste til bli tatt med som
mennesker. Mennesker i en verden av glede, sunnhet, skjnnhet og varig liv.