4 A k t u e lt
september 2016
Her havner matavfallet ditt
■ er det verdt
å sortere?
Dette blir til biogass og gjødsel på Østlandet. Fjellvar mener alle kommunene på Vestlandet bør gå sammen om å bygge et biogassanlegg, slik at man
sparer miljøet for transporten over fjellet.
Matavfall i Fjell og
Øygarden fraktes
med spesialtransport
til Østlandet for å bli
biogass og gjødsel,
mens usortert boss
fra Sund brennes og
gir varme og strøm.
sØPPel: Trodde du at matav-
fallet blir til ny jord? Inntil 1.
juni i år ble matavfallet i Fjell og
Øygarden kompostert, og rest-
produktet ble til jordforbedring.
Men dette er ikke lenger det mest
miljøvennlige.
– Det blir frigitt karbondioksid
under komposteringen. Vi ønsker
å utnytte all energi fra matav-
fallet, også energien som blir til
i forråtnelsen, sier Bjarne Ulve-
stad i Fjellvar.
Derfor blir matavfallet sendt
med spesialtransport over fjellet,
hvor det blir til biogass. Rest-
produktet (bioresten) selges til
bønder som pløyer det ned i
jorden.
Imens kaster sundsokningene
matavfall sammen med restav-
fallet, til forbrenning. Når matav-
fallet brennes, fordamper væsken
og næringsstoffene forsvinner,
inkludert fosfor - som globalt er
en knapp ressurs.
Derfor østover
Hvorfor helt til Østlandet? På
Vestlandet, bortsett fra på Jæren,
er det begrenset med dyrket
Hvor blir matavfallet av?
Matavfallet i Fjell og Øygarden transporteres til Østlandet, hvor det blir omgjort til biogass. Restproduktet (bioresten) selges til bønder som pløyer det ned i jorden.
mark. Etterspørselen etter biore-
sten er for liten til at noen aktør
har villet ta investeringen med å
bygge biogassanlegg i Bergen.
Det er gjort f lere utredninger
som viser dette, ifølge både BIR,
Norsk Gjenvinning og Fjellvar.
Men frakt av matavfall er
krevende og dyrt, og trailerne
kjører som oftest «tomhendte»
tilbake til Vestlandet, ifølge
Norsk Gjenvinning.
– Matavfall må f rak tes i
væsketette beholdere. Det inne-
holder 70-80 prosent vann, er
plasskrevende, tungt, lukter og
må håndteres raskt. Vi jobber
hele tiden med å finne bedre
løsninger for dette, sier Trond
Håverstad, prosjektleder for stra-
tegi og bærekraft i Norsk Gjen-
vinning.
Vestlandet dårligst
Han legger til at Vestlandet er
landets dårligste landsdel på
håndtering av matavfall og at
det er et kritisk problem at fosfor
brennes opp.
– Vi ødelegger vå r egen
fremtid hvis vi kaster bort de
næringsstoffene som matavfallet
er rikt på, sier han og legger til:
– Én liter matavfall har det
samme energiinnholdet som en
halv liter diesel. Hvis man tenker
på de enorme kostnadene som
kreves for å få diesel opp fra
havbunnen og frem til bensinsta-
sjonen, så forstår man hvorfor det
er lurt å satse på biogass.
– Klarer vi å utvikle dyrefôr av
matavfallet, vil det være en enda
bedre utnyttelse av ressursen enn
biogass, mener han.
Økt renovasjonsgebyr
BIR på sin side viser til en nyere
rapport fra miljødirektoratet som
slår fast at fosformangelen her til
lands kun gjelder for Østlandet.
– Det jobbes på flere hold med
å finne gode løsninger og utvikle
kommersielle produkter av biore-
sten, vi er spente på erfaringene
fra biogassanlegget som Bergen
kommune har bygget for kloakk-
slam. Men setter vi i gang med
matsortering, vil det innebære en
økning av renovasjonsgebyret på
25 prosent. Da må vi først være
fjerner vann med vann
Maskinen er prøvd ut i
butikker, restauranter og
på cruiseskip. Norsk
Gjenvinning i Knarrevik er
først i Norge med å teste ut
«tørketrommelen» på
matavfall i stor skala.
KnarreviK: En nyutviklet super-
maskin som får væsken i matav-
fallet til å fordampe, skal testes
ut av Norsk Gjenvinning i Knar-
revik til en samlet investering på
11 millioner kroner.
Maskinen skal være i drift ved
årsskiftet.
– Dette er pionerarbeid. Det
er første gang vi tester ut dette i
Vestnytt fredag 23.
Begge foto: Inger Elise J. Økland
sikre på at det er en god løsning,
sier Toralf Igesund, forvaltning
og utviklingssjef i BIR.
– Overgang fra kompostering
av matavfall til biogass har tvert
imot redusert behandlingskost-
nadene til Fjellvar med over 20
prosent, sier Ulvestad. Han mener
kommunene på Vestlandet bør gå
sammen om å bygge et biogass-
anlegg for matavfall og slik
kunne håndtere avfallet lokalt.
– Det vil også skape arbeids-
plasser, påpeker Ulvestad.
inger elise J. ØKland
inger@vestnytt.no 99358084
storskala for matavfall i Norge.
Det f innes ik ke tilsvarende
produkter på markedet som kan
tørke matavfallet så effektivt
som denne, hevder administre-
rende direktør Hallstein Baarset
i Multivector, som har utviklet
maskinen for Norsk Gjenvinning.
Maskinen er et industrielt
prosessanlegg som tidligere er
prøvd ut i småskala på bakrommet
i butikker, på restauranter og
storhusholdninger, samt på for
eksempel cruiseskip, hvor man
ikke kan ha matavfallet stående
og lukte over lengre tid. Det er
også testet ut med fiskeslam.
Et tørket produkt mates ut og
ser ifølge produsenten ut som
Biogass
Biorest
De brune for matavfall og de
grønne for restavfall. Men i Sund
går alt i samme beholder
fakta
• Håndtering av avfall: BIR i
Sund og RenoNorden i Fjell og
Øygarden. Norsk Gjenvinning
håndterer matavfall i Fjell og
Øygarden, mens matavfallet i
Sund blir kastet sammen med
restavfallet.
• BIR består av ni eierkommu-
ner og samler inn restavfall
fra 360.000 innbyggere - alt
går til forbrenning og blir
gjenbrukt i form av strøm og
varme.
• I fjor kastet hver innbygger i
Sund i snitt 242 kilo restavfall,
noe som ga nok strøm til 51
eneboliger og nok fjernvarme
til 305 eneboliger dersom en
beregner et gjennomsnittlig
strømforbruk på 17.000 kWh,
eller 10.000 kWh til varme-
formål.
• Ett tonn matavfall gir i snitt
130 kubikk med oppgradert
biogass, noe som tilsvarer 130
liter diesel eller 143 liter bensin.
• Fra Norsk Gjenvinning sitt
anlegg i Knarrevik blir det
sendt matavfall til biogass
tilsvarende 13 millioner liter
bensin i året.
• 10-15 prosent av matavfallet
som Norsk Gjenvinning leverer
til biogassanleggene, utgjør
emballasje (matavfall fra
butikker leveres innpakket i
originalemballasje), 40 prosent
blir biogjødsel, mens resten
blir gass.
• Ett tonn biogjødsel gir cirka
25.555 gulrøtter.
Kilder: BIR, Norsk Gjenvinning,
Store norske leksikon
kaffegrut, er så å si luktfritt og
kan lagres over lang tid uten å
tiltrekke seg skadedyr. Deretter
fraktes det til biogassanlegg på
Østlandet, i et betydelig mindre
volum. Per i dag må matavfallet
fraktes på væsketette spesial-
tanker med lastebiler til biogass-
anleggene på Østlandet.
Norsk Gjenvinning vil gjen-
vinne varmen fra vannet, før det
går ut i kloakken.
– Matavfallet reduseres med
75 - 80 prosent, ved hjelp av
mekanisk fluidisering og tørking
med damp, sier Baarset.
inger elise J. ØKland
inger@vestnytt.no 99358084
Kilde: Fjellvar
Grafikk: Trine Syltøy