IxxrroLD

Innledning 5

Del 1: Sjangerforstd,else 7
Hva er en tekst? 7
Hva er en god tekst? 7

Subjektiv eller objektiv framstilling? 9

Oppbyggrs av tekst 10
Avisartikkel
Teksttype: 10
Overskriften 10
Ingressen 10
Artikkelen 11
Utsagnsverb 14
Kort om verdiladede ord 18
Kort om presens partisipp som adjektiv 20
Teksttype: Kommentar 22
Tekstgpe: Leserbrev 25
Teksttype: Resonnerende, saklig tekst 26
Teksttype: Referat 27
Eksempler pi referatmarkorer 28
Om talt tekst og skrevet tekst 29
Kort om i skrive referat 33
Kort om notatteknikk 34

Del 2: A skriue en stiloppgaae 39

A toke og forstfl en stiloppgave 39
Begreper som kan brukes i en stiloppgave 40
Begrepsordliste - objektiv eller subjektiv framstilling 42

Avurdere om du kan skrive oppgaven 46

Kort om saklig argumentasjon 47
Oppsummering - begreper 49
Adirpoo"." teksten 50
A planlegge skrivingen 51
Tekstens deler 53
Innledning 53
Hoveddel 54
Avslutning 54
AUygg" opp ogskrive teksten 55
Tematisk og logisk sammenheng 55
Logisk sammenheng mellom setninger 57
Hvordan kan du skliys "godt"? 60
Tekstbindere 60
Tekstbindere - rekkef@lge, fokus og sammenheng 50
Tekstbindere - pronomen og substantiv 51
Tekstbindere - synonymer og spesifiseringer 62
Tekstbindere - tid og sted 52
Presisjon, nyanser og variasjon i spriket 53
Hvordan kan vi bruke tekstbindere? 65
Tidsrelasjoner 55
Arsaksrelasjoner 57
F@lgerelasjoner 58
Formilsrelasjoner,/ hensiktsrelasjoner 59
Motsetningsrelasjoner 70
Vilkirsrelasjoner / betingelsesrelasjoner 71
Oppsummering om skriving 72
Stiloppgaver 74
Kommentar 74
Leserbrev 77
Resonnerende tekst 77
Artikkel B0
Referat B0

Akontrollereteksten 80
Noen ortografiske regler og eksempler pi vanlige feil B1
Hindskrift og oppsett 82
Srrskriving og sammenskriving 83
Tegnsetting 83
Dette b@r du vite om bruk av bindestrek ved orddeling 84
Dette bor du vite om komma 84
Avslutning - sjekklister 85
Sjekkliste - substantiv 85
Sjekkliste - adjektiv 85
Sjekkliste -verb 85
Sjekkliste - setningsstruktur 85
Sjekkliste - tekstproduksjon 87

Tbkstkilder 88

Sti,kkordsregister B9
IxxruDNrNG
Skriving er en prosess. Som alle hindverk er skriving en teknikk som kan lreres.
Det som trengs, er
. gode grammatikkunnskaper
o et godt vokabular
. kunnskap om hvordan man skriver en tekst

Milet med dette heftet er at du skal laere mer om denne teknikken.

For i skrive saklige, resonerende tekster kan det i tillegg vrre nodvendig i
. ha kjennskap til aktuelle samfunnssp@rsmil

tQa le{kastet bo?t erldatre oere*ter AsrJaw.te

m1neder av min verdilulle ungdom NdR NoR5(LAREREN NEfroPP
eam 1eg tremdeles er tar uflqdl e HARhAll qAESOAG"
sette ?ri. ?e.)

2
i
1
i
I
e
I

;
d

Heftet er todelt. Tanken bak todelingen er forst6" bevisstgjore deg pi hva gode
tekster kan vtrre, og hvordan de er komponert, f@r vi ber deg om i produsere
sammenhengende tekster selv.
Del 1 Sjangerjbrstd,el.se handler om forstielse av sjangerbegreper og oppbygging
av tekster. Vi vil peke pi rypiske trekk ved og forventninger til ulike teksttyper.
V6r avgrensning er de teksttypene som er relevante for fremmedspriklige som
@nsker i avlegge eksamen i norsk pi et hoyere nivi.
Det 2 A shriue en stiloppgaz:e er mer praktisk vinklet og dreier seg om i produsere
gode tekster. Men k-rn --n hok i dei hele tatt ler,re deg i skrive gode tekster?
Sannslmligvis blir du ikke p cd ril ii skrive av bare i lese om hvordan du kan gj@re
det. I dette heflet kan rri trl,:y deg en veiledning for i arbeide med forskjellige
tekstsjangrer, niecr, hovecLlekt pi" r'esonnerende, saklige tekster. Vi vil oppfordre
deg til 5" pr@ve i prcdust.re mest mulig selv mens du bruker veiledningsheftet.
Med ovelse og erfaring vil du finne en innfallsvinkel som passer for deg og din
mite ijobbe pi.
 IuNr,roNrttc

Ved siden av noen oppgaver vil du finne dette srrrrrbolet: h

Det be$t at du bor ta vare pe notatene dine, fordi du vil fi bruk for dem i en
senere oppgave.

<Sprdket er som li,uet - wient d,fange i en mkelformel.,

(Finn Erik Vinje, sprikprofessor)
DBr r : SJaxcERFoRsrAnrsn

Haa er en tekst?
Hva er det som skal til for at vi skal kunne kalle noe som stir skrevet pi et papir,
for .en tekst,? N6'r blir ord og setninger til tekst? Er det mulig i finne fram til noen
kjennetegn for hva en tekst er?
Ordet otekst, kommer fra ordet <<vev>>. Tridene f@yes sammen til tekstilstoff. Pi
samme mite kan vi si at
o en tekst mi dreie seg om et samlende tema
o det mi vrre en sammenheng i en tekst
o det mi vaere en bevegelse eller utvikling i teksten
I tillegg mi teksten vrere forstielig.

w Oppgaae I
"#Hva ligger det i punktene over? Noter ned dine tanker om hvert punkt.
# Sammenlign notatene og oppsummer i klassen.

Hua er en, god tekst?

Gode tekster er for eksemPel
o informative ' rrlige
. velskrerrrre
o interessante ' irriterende
. saklige
' engasjerende ' lettleste ' nyskapende
. inspirerende ' kompliserte
o overraskende
. lrrerike a lange . overtrevisende
. morsomme a sammenhengende ' spennende
r triste a objektive o varierte
r ironiske a korte . subjektive

Definisjonen pi hva en god tekst er, vil avhenge av hva som er hensikten med
teksten, situasjonen den er skrevet i, og hvem teksten er skrevet for. En god
bruksanvisning bor for eksernpel ikke vrre ironisk eller trist, men informativ
og lettlest. Den er skrevet f,c,r brukeren av produktet, og hensikten med
bruksanvisningen er i inf,o:'mere si klart som mulig om hvordan et produkt skal
brukes.
Noen tekster er skrevet for i underholde, noen for i informere, noen for i
debattere, noen for i irritere, mens andre tekstforfattere skriver for i inspirere og
sette i gang fantasien. En tekst blir gjerne oppfattet som god hvis den innfrir leserens
forven tnin ger til teksttl?e, sprikform o g informasj onsverdi.
,-:
Dnr r: S;eNcnnlonsrAnrsn

Sjanger er et begrep som kan brukes pi flere niv6.er nir vi snakker om tekster,
men la oss konsentrere oss om leserens sjangerforventninger til teksten i denne
omgangen. Hvis du leser en fagbok, har du sjangerforventninger til teksten.
Du forventer i fi ny lrrdom. Hvis du leser en kriminalnovelle, forventer du
spenning og underholdning. Hvis du leser en avisartikkel, gnsker du i bli
informert om aktuelle nyheter eller debatter.
En positiv leseropplevelse er knlttet til forventninger, engasjement og interesse.
Hvis tekstens tema engasjerer og interesserer deg, og hvis teksten er skrevet pi en
slik mite som du fowenter av denne tekstsjangeren, vil du sannrynligvis sitte igjen
med et positivt inntrykk etter lesingen.

Oppgaae 2
a) Tenk over om det er flere adj ektiver enn de du finner pi side 7, som kan brukes
for i karakterisere gode tekster.
b) Hvilke og hvor mange adjektiver mener du kan brukes for i beskrive en og
samme tekst? Skriv ordene inn i rammene under eller pi et papir.

PnnsoNrrc Jone- LnxsrxoN- M@rn- Avrs- LnsBn- Bnuxs-

BREV s@xNen ARTIKKEL REFERAT ARTIKKI,L BREV ANVISNING

c) Er det noen av adjektivene som ikke kan eller b@r settes i samme gruppe?
Hvorfor?
d) Diskuter i gruppa eller klassen om det finnes noen objektive kriterier pi hva
som er en god tekst og en god leseropplevelse.
 Dnr r: S;eNcrnronsrAnrsn z-,.

Subj ektiu eller obj ehtiu framstilling?

"Det er lett d se at en sah harflere sidsr helt til du sela blir en sid,e i sahen."
(Annonse for Husleietvistutvalget)

Oppgaue 3
Les artikkelen under.
a) Sitt sammen i smfl grupper og referer si saklig og objektir,t som mulig for
hverandre hva dere tror faktisk s\jedde mellom bussjiforen og bilisten.
b) Hvem er artikkelen skrevetfor, oghvorfor er den skrevet? Hvilke avadjektivene
pi side 7 kan passe for A beskrive denne teksten?
c) Vurder ordbruken i artikkelen. Hva skiller framstillingen i artikkelen fra
framstillingen i et noyaktig og n@kternt rettsreferat? Hvilke av adjektivene pi
side 7 mener dere kan passe for i beskrive et rettsreferat?

Buret inn etter svingslag

Bassen traff speilet pd bilen huns. Det ble for
langet ut et knyttneveslag som knekket kinnbenet til bussjdforen.
ANDREAS ARNSETH
Bilistens hissige mifie il
argumentere med
bussjiforen pi, mh lelage seg p6
gtrar at han
noen dager bak l6s og s15. Onsdag ble han
doryt til 30 dagers ubetinget fengsel av Oslo
byrett.
Leddbussen sneiet boqli sidespeilet pi
mannens Ford pickup under en forbikjoring
rett etter bomstasjonen pi Skoyen i september
i 6r. 39-6ringen ble sint og fulgte etter bussen
bortover Drammensveien for & snakke
med bussjiforen. Da bussen stanset ved en
holdeplass n&r krysset Drammensveieni
Halfdan Svartes gate,kjorle 39-flringen over
en fortausrabatt, som skilte kollektivfeltet
fra resten av h.larebanen. Der stilte han
bilen sin pA tvers, og sperret utkjoringen for
bussen. Deretter gikk han bort og Sjelte ut
bussjiforen gjeunom vinduet. Som om ikke
det var nok dro han ut tobakkspungen og en
del papirer av bussjiforens brystlomme.
Da hadde bussjSforen fitt nok og gikk
ut p6 fortauet til bilisten, og der fortsatte
krangelen. De to har i ettertid forklart seg ulikt
om hvordan munnhuggeriet foregikk, men til
slutt sparket bussjiforen 39-6ringen i leggen.
mye for en 39-dring som stanset bussen og
Bilisten sier han nappet til seg hodesettet til
mobiltelefonen ti1 bussjiforen. og at dette
fsrte til at han ble sparket.
Bussj6foren sier han sparket fordi
39-ltingen qio ham i ansiktet med 6pen hind,
slik at brillene ble sl6tt av. Men sparket forte
til at krangelen ble enda mer voldelig. Bilisten
svarte med 6 lange ut en kraftig knyttneve.
som traff bussj6foren midt i ansiktet.
Bussjiforen ble svrert omtiket og frkk brudd
i kinnbenet. Bruddskaden er senere rettet opp
pfl sykehus, men ofleret sliter fortsatt med
smerter i ansiktet etter slaget.
Oslo byrett har ni dsmt 39-Sringen fra
Brerum til 30 dagers ubetinget fengsel for
legemsbeskadigelse. I skj_erpende retning la
retten vekt pi at mannen lgt seg provosere
av en bagatellmessig hendelse i trafikken til
6 reagere pi en helt uforholdsmessig m6te
overfor en bussjifor. Retten mener imidlertid
at bussjiforen burde latt vrere 6 sparke
39-flringen i leggen, men den har ikke lagt noen
stor vekt p6 dette. I tillegg til fengselsstraffen
mi bilisten betale 16 000 kroner i erstatning
og 10 000 kroner i oppreisning til sitt offer.
(Aftenposten 2 4. I l. 2 000)
,11 Dnr r: SJeNcnnnonsrAr,r,sr

Oppgaae 4
Lag rollespill.
Arbeid sammen i grupper pi tre. Fordel rollene slik: A er bussjiforen, B er
bilisten og C er en politibe{ent. Tenk dere at dere befinner dere pi ulykkes-
stedet fi minutter etter hendelsen. C pr@ver i fi oversikt over situasjonen og
skyldfordelingen. A og B pr@ver i framstille seg selv si positivt og uskyldig som
mulig. A og B presenterer sine subjektive opofatninger av hendelsesforlopet.
C fors@ker i komme fram til en objektiv situasjonsbeskrivelse.
Noter ned stikkord underveis i rollespillet. En eller to grupper kan framf@re
rollespillene for klassen til slutt.

OfuFbySgrng da tekst
I denne delen av heftet ser vi nrrmere pi typiske trekk ved noen tekstsjangrer:
avisartikkel, kommentar, leserbrev, resonnerende tekst og referat.

Teksttyp e : Auis afiikkel

En avisartikkels oppbygging er illustrerende for hvordan man bygger opp
resonnerende tekster. Den bestir av forskjellige lag og nivier og kan leses pi
ulike m6.ter, fra det overflatiske til det grundige. En avisartikkel inneholder ofte
en blanding av direkte tale og indirekte tale. Den kan ha elementer fra intervju,
reportasje, kommentar og referat. Derfor er detvanskelig i gi en presis definisjon av
hva en avisartikkel er. Hovedintensjonen er i fange leserens interesse. Formen og
innholdet i artikkelen preges av hvor tabloid avisen er. Tendensen er at det blir stadig
mer oppmerksomhet om personer og "gode historier" og frrre resonnementer og
saklige framstillinger.

Overskriften
. skal fange leserens interesse og gi en id6 om hva artikkelen handler om
. skal informere og forhindsorientere om innholdet i artikkelen

Ingressen
o kan vrcre en kort innledning og forhindsorientering til en artikkel
o kan gi bakgrunnsinformasjon slik at leseren forstir artikkelen bedre
o kan fungere som en appetittvekker ved i stille interessante sp@rsrnil, provosere
eller spissformulere
o kan fortelle hvem som presenterer sin mening
o kan peke pi perspektiver knyttet til temaet (tidsmessig, historisk, nasjonalt,
internasjonalt)
o kan inneholde en oppsummering av artikkelen
 DBr r: S;eNcnnronsrArr,sB .E
=1

Artikkelen
. tar vanligvis opp ett eller noen fi sporsmil
o konsentrerer seg vanligvis om ett eller noen fi sp pi en sak
o kan vrre skrevet pi en objektiv mite (iournalisten kar. gjengi eller referere en
hendelse eller beshriae og belyse en sak.)
o kan vrre skrevet pi en subjektiv mite (presenterer artikkelforfatterens egen
eller intenjuobjektets mening om en sak. Artikkelen kan aurdre, dishutere eller
hontrnentere.).
o kan vrere skrevet pi en morsom mite for i' underholde (Se artikkelen
"Buret
inn etter wingslag".).

Gjennom forst i skumlese overskriften og ingressen og deretter lese selve

artikkelen, avdekker vi innholdet lag for lag. Dermed trenger vi gradvis dlpere
ned i stoffet og problemstillingen, som i en "kinesisk eske".
,I \t
;-. Dnr r: S;eNcrnnonsrAnlsn
[Jten lands ke me darbeidere sp or :
Hvem er sjefen?
I Norge ser da ikke forskjell pd sjefen og de ansutte. Frihaen erfowirrende, kravet til likhet
knugende og frykten for d vise folelser nesten asiutislc Slik opplever atlendinger norsk
arbeidsliv, mener britiske Pellegrino Riccardi, kulturell brobygger pd heltiil i Veritas.
aldri spontant pi en sl eller forteller hvilke
Jornnry Gltllupsrao
Hvorfor er det si farlig 6 premiere dyktige
medarbeidere, skryte av vinneme og
markedsfsre sine egne prestasjoner? Og hva
fflr mennesker i verdens rikeste land til 5 lage
smsrbrad med kald fisk og brunt pilegg,
pakke dem i gr6papir og ta herligheten med
seg pdjobben, for fl spise noe de kaller niste?
Mannen som spsr er en av over 3600
utenlandske medarbeidere i det som trolig er
v6rt mest intemasjonale konsern, Det Norske
Veritas. Virksomheten, med 5600 ansatte og
hovedsete pA Hovik utenfor Oslo, sysselsetter
folk fra over 80 nasjoner kloden rundt. Og
mange finner veien til Hsvik, for kortere eller
lengre tid.
Pellegrincl Riccardi er en av dem. Brite,
sonn av italienske immigranter og gift med en
norsk kvinne. Har bodd her i syv ir. Jobber nfl
som kulturell brobygger i Veritas-systemet.
Fsr det foreleste han om kulturforstielse for
blivende okonomer pi BI.
- Det forste du spor deg om som utenlandsk
arbeidstager i en norsk bedrift er: Hvem er
sjefen? Han er ikke lett 6 se, der han st6r i ko
ved kaffemaskinen safltmen med de ansatte,
som 6n blant likemenn. En svrert underlig
posisjon for en bedriftsleder i mange land
og ganske utenkelig i en del andre, pflpeker
Riccardi.
Han opplever den flate organisasjonen
som et idealistisk trekk ved norske bedrifter.
Men kommer du utenlands fra og er vant med
klare kommandolinjer og tydelige sjefer, si er
den norske modellen forvirrende:
Etter 6 ha fittt god, praktisk hjelp, blant
annet i form av gratis sprikopplrering fra den
norske stat, s5 blir du overlatt til deg selv, b6de
av sjefer og kolleger. De du jobber i nrerheten
av tar ikke uformell kontakt, inviterer des
sosiale norrner og verdier som gjelder.
Friheten pi arbeidsplassen er uendelig
stor, og smaker sstt ved forste mste. Men det
er vanskelig fl vite hva den skal brukes til.
Hvilke krav stilles det til meg? Hvordan kan
jeg vite omjeg gjor en god eller d6rligjobb,
n5r ingen gir meg klare tilbakemeldinger,
spor han og tilfoyer:
- All diskresjonen og kravet om 6 holde
avstand fsrer til at mange utenlandske
medarbeidere ogsi holdes utenfor fellesskapet
og blir ensomme. Samtidig gjor likhetsidealet
det farlig 6 stikke seg frem. Du markedsforer
heller ikke dine egne suksesser og talenter her.
Heller passiv enn for aktiv. Resultatet er at
folk som kommer utenfra foler seg anon).rne.
De reagerer ogsi pi at det er si liten aksept
for 6 ta risiko, prove og feile. Ikke tilfeldig at
det skapes si f5 oppfrnnelser i Norge, mener
Pellegrino.
- Noe av det fsrste jeg lrerte i mitt mote
med norsk arbeidsliv var 3 ikke fremheve meg
selv. Vrer tfllmodig. Hold konkunanseinstinkt
og aggressivitet i sjakk. For her tar ting tid.
Ledere tar ikke raske beslutninger. Det skal
snakkes og avholdes uendelig mange moter
for noe skjer. Kjedelig, men sSnn er det.
Og selv om det snakkes mye om 6
konkurrere, si liker man ikke at noen vinner.
Med mindre du er idrettsstjerne. Men selv da
kan du ikke kreve spesialbehandling. Det er
noe av det verste du kan gSarc i Norge, flirer
han og gjentar fli-ordet: Spesialbehandling.
Riccardi serverer sine observasjoner med
glimt i syet og ironisk snert. Hans yndlings-
bilde av den norske sjefen er en uflidd Drillo,
foreviget ijoggedress pi en fotballarena, stilt
opp mot velfriser1e, utenlandske kolleger i
msrke dresser og silkeslips.
 Dnr r: SlaNcnnnonsrAnrsn

- Min oppgave er 6 holde frem et speil,

hvor folk kan se norsk virkelighet pA andre og
nye miter. Dette er ogsfl mitt beskjedne bidrag
til norsk kulturell bevissthet - for nordmenn.
Det er ikke noe poeng for meg 5 bedsmme de
srertrekkene jeg glenspeiler som gode eller
ddrlige. De er bare annerledes.
Selv synes Riccardi at den norske
kombinasjonen av manglende individualisme
og frykt for 5 vise folelser har mye til felles
med asiatiske kulturer i land som Kina og
Japan.
- Nordmenn er gode pokerspillere. Dere
lever hele livet med kortene tett inntil brystet,
uten 6 rope hva dere har pA hinden.
Samtidig undres han over trangen til 6
lage ritualer og faste rutiner av alle former for
sosialt samvrer. - Ikke nok med at nordmenn
mi arrangere julebord eller kick-off for 6
hygge seg med kolleger. Ogsfl det 6 ta en
ol sammen blir presset inn i faste former;
fredagspilsen. Og s6, etter et par timer, reiser
man hjem for 6 kose seg med billig mat fra
Rema 1000.

(Aftenp o s ten 2 6. l. 2 003 )

* Oppgaue 5
{i
"&
:$.
a) Les ingressen i artikkelen.
vE
tf Hvilket emne dreier artikkelen seg om?
fr
t{'-. Hvor mye informasjon og bakgrunnsstoff er det mulig i. hente ut av ingressen?
d!
i+
',ri Formuler informasjonen med egne ord.
#.
Hvilken syrsvinkel er deti ingressen? (Med "slmsvinkel" menes den <stemmen>
+!
}ni
,#
som "snakker" i teksten.)
{n
Hvilken problemstilling blir skissert?
#
H. Er dette en informativ ingress? Vekker den din lyst til i lese hele artikkelen?
:'{i b) Artikkelens struktur og oppbygging
# Artikkelen er delt inn i tre deler. Hva er hovedpoenget i hver av delene?
I+
1-;d
c) Overskriftene for hver del er nernet fra artikkelen. De er: Drillo typisk norsk.
ie BLir ensomme. Lrnderlig posisjon. Plasser overskriftene der du mener de h6rer
# hjemme. Kan du lage andre overskrifter som du slnes kan passe til hr-er deli
#.
# d) Les hvert avsnitt i artikkelen.
*
E.
,4r;
Formuler hovedpoengene i noen av avsnittene.
Er det mulig i lage en overskrift til hvert avsnitt? Hvilke overskrifter rille du
'*ri
H

H i si fall formulere?
ilr e; ronklusjon
:,
:.:a:
Artikkelen har ingen tydelig konklusjon. Kan du pr@ve i formulere en
:1, oPPsummering?
1: fl PersPektiver
:: Hvilke endringer mener Riccardi b@r finne sted pi norske arbeidsplasser?
.; Trekker den kulturelle brobyggeren indirekte noen konklusjoner?
,i:,j Hvis du skulle peke pi noen framtidsperspektiver i forbindelse med temaet
,tri
.:;:..
i artikkelen, hvilke perspektiver ville du framheve?
:;, g) Framstillingsform
t:l Er dette en objektiv, en argumenterende eller en underholdende artikkel,
il eller kan du finne trekk fra ulike framstillingsformer? Pek i si fall pi trekk i
:: artikkelen som kan vrre eksempler pi de forskjellige framstillingsformene.
::l h) Beskrivende adjektiv
i, Hvilke av adjektivene pi sid.e 7 kan du bruke for i beskrive denne
:ii. artikkelen?
Utsagnsverb
Utsagnsverb er verb som brukes for i referere det andre sier. I tillegg til i gjengi
innholdet kan vi ogsi gi uttrykk for virt syn pi troverdigheten i det som blir sagt ved
i velge ulike utsagnsverb.
Ett av de vanligste utsagnsverbene er .sier>. Hvis du ikke vil ta stilling til utsagnet
pi noen mite, kan du velge "sier" eller et av de andre verbene under.
(Vi forklarer noen av verbene med eksempler fra trafikkens verden.)

. forteller (En av de ansatte pi bensinstasjonen fortalte at han hadde hgrt

ambulansen.)
. opplyser (Reporteren i radio opplyste at veien var stengt pi grunn av en
bilulykke.)
. uttaler
. nevner
o meddeler
o forklarer
o informerer

Hvis du velger disse verbene n6.r du refererer, uttrykker du ikke din egen holdning til
det som blir sagt. Vi kan si at verbene er <n@ytrale>.
 Dnr r: S-JaNcuxronsrAnrsn

Hvis vi vil vise at det ikke er noen tvil om at det som sies er sant og korrekt, men sla
fast et faktum, kan vi bruke ord som
o bekrefter (Politiet bekreftetatbllfgreren var pivirket av alkohol.)
o fastslir (Politiet fastslir at dette var en medvirkende i,rsak til ulykken.)
. konstaterer
o dokumenterer
. presiserer

Nir vi refererer andres meninger uten i garantere at det som sies er sant, bruker
vi gjerne mindre n@ytrale verb. Eksempel fra artikkelen er: Det er ikke ti,lfeldig
at det shapes sd,fd, oppfinneker i Norge, rnener Pellegrizo. Ni'rjournalisten velger
verbet <<mener>>, sier han samtidig at dette ikke er et faktum, men en subjektiv
oppfatning. Andre slike verb er
o hevder (Flere vitner hevdet atf@reren av bilen hadde holdt hOy fart.)
o pist6:r (Et vitne pi'stod atfzreren hadde kjOrtpit rOdt lys.)
. mener
o framholder
. poengterer
o understreker
. garanterer
o forsikrer

Nir vi sp@r oss om et utsagn er helt sant, kan vi bruke verb som
. antar (Politiet antar at saken vil vrre ferdig etterforsket i neste uke.)
. antyder (Politiet antyder at veien vil vrre stengt i minst tre timer.)
. aner
o mistenker
. tror
o reflekterer
. sp@r seg
Hvis vi vil uttrykke at den det er snakk om er i en forsvarsposisjon eller ikke vil
forandre sitt standpunkt, for eksempel i en debatt, kan vi bruke verb som
o forsvarer seg (Foreren av bilen som forirsaket ulykken, forsvarte seg med at han
var blitt blendet av sollyset.)
o insisterer (Han insisterte pi at han ikke hadde drukket alkohol, og stilte seg
uforstiende til politiets uttalelser.)
o motsier
. reagerer
. nekter
r innvender
 Dnr r: S-JeNcnnnoRsrAnrsr

Hvis vi derimot vil ha fram at personen viser at han er villig til fl akseptere andres
meninger, kan vi bruke verb som
r innr@mmer (Han innrommet i ha holdt litt for hoy fart.)
o er(enner (Han er\jente at det var han som var skyld i ulykken.)
o tilstir
. medgir
o samtykker
. gar med pA

For i fi fram rekkefolgen i det som blir sagt, kan vi bruke verb som
o begynner
. starter
. fortsetter
o gientar
o tilfoyer
o legger til
o slutter
. oppsummerer

at noe av det verste du kan gjOre i Norge, er 6. kreve

at over 3600 utenlandske medarbeidere er ansatt i Det

at friheten pi arbeidsplassen smaker s@tt ved fOrste n1@te.

at likhetsidealet gar det farlig i stikke seg fram.

b) Store deler av artikkelen "Hvem er sjefen" er skrevet i direkte tale, men

utsagnsverbene er utelatt. Gjor flere av utsagnene om til indirekte tale med
utsagnsverb som passer.
c) I artikkelen brukes utsagnsverb sorrt mener, pdpeher, tilfger og flirer. Finn de
avsnittene hvor disse verbene er brukt, og diskuter bruken av dem. Kan du
erstatte dem med andre utsagnsverb?
 Drr r: S;eucnnnonsrAnrsn

Oppgaae 7
Velg passende utsagnsverb:
insisterer pd' tilf4yr, innr@rnmer, for-teller, behrefter, opplyser, tror

Patrick at han har kjopt en Nokia-telefon.

Han at den var ganske dyr.

Han at han vil bli foruayd med den.

Han at det var et godt l1jop.

Han at design er viktig for ham.

Han at han ogsi kan sende bildemeldinger.

Han at han ogsA har byttet abonnement.

oppgaue 8
$ Bruk
i{ verbene synes eller tror n6.r du snakker om mobiltelefonen din. Du skal
:;i si noe om pris, kvalitet, design, stgrrelse, vekt og ringetoner.

?: oPPgaue e
fi a) Finn substantiver i artikkelen .Hvem er sjefen?" pi side 12 som har omtrent
ii: samme betydning som order .bedrift,. Sjekk at du kan bolmingen.
$ b ) Finn ord i artikkelen som betegner en person somj obber i en bedrift. Boy disse
fri substantivene.
$ c) Nnr vi setter sammen en overraskende kombinasjon av adjektiv og substantiv,
ii girsammensetningen nye assosiasjoner.I artikkelen eruttrykket.en knugende
fu hkhet" brukt. Hvilke assosiasjoner fAr du til denne kombinasjonen og uttrykk
.i; som <en fowirrende frihet" o$ .en usynlig sjef"?
?r oppgaue 10
Fj Uttryt t under er hentet fra spillenes verden:
"ne
E .. +vrre en god pokerspiller
,,; A leve med korrene tett inn til brystet
iJ . e r@pe hva man har pA hinden
'rE . Lholde konkurranseinstinktet i sjakk
E Hva betp uttrykkene, og hvilke assosiasjoner gir de?
 Dnr r: SlaNcrnlonsrAnrsn

Kort om verdiladede ord

Mange av ordene vi bruker, forteller indirekte om vire holdninger. Det er
viktig i velge det rette ordet for det vi @nsker 5. kommunisere. Nir vi bruker et
verdiladet ord, sier vi egentlig to ting p6. samme tid. Vi nevner tingen, personen
eller saken, samtidig som vi viser vir holdning til fenomenet. Grunnbetydningen
er det som ordet faktisk betegner. Den assosiasjonen ordet gir, altsi
verdiladingen, er bibetydningen.
)-,Y-
Tenkepause \ f"rr'r t
Eks emp el : Skandalepres
"
s e >)

Grunnbetydningen av ordet er oavis,. Bibetydningen iuru

lt
/' v
zaZ
er en negativ holdning til denne tlpen aviser.
N6l man bruker ord med en slik bibetydning,
foregir det en s(ult argumentasjon. Dette m@ter
vi daglig gjennom media og diskusjoner pi
arbeidsplassen og over middagsbordet. Det er en mite
i vise og overf@re holdninger pi.
Indiu iduellz lgnnstillegg / trynetille gg
Eks emp el :
Hva er grunnbetydningen av ordene? Hvilke
holdninger avspeiler det siste ordet?

Oppgaue 11
I teksten er uttrykkene "6 markedsf@re egne prestasjoner, suksesser og
talenterr, "i framheve seg selv" og "i skryte" brukt. Diskuter om det er en
,n;;
verdilading i disse uttrykkene.

Oppgaue 12
i;: Hvilke holdninger mener du kommer fram i ordene og uttrykkene under?
'tE . en sjarmerende leilighet med stort potensial og et oppussingsobjekt
1*
F-)
r A vrere hOflig, underdanig og servil
. et problem og en utfordring
o en frihets\jemper og en terrorist
o en patriot og en sjivinist
:*; o i vrre samvittighetsfull og i vrre perfeksjonistisk
o i vrre kritisk og i vrre reflektert
o en fotballentusiast og en fotballidiot
 DnT T : SJANGERFoRSTAELSE

Verdiladet eller bare villedende?

I markedsfsringen av nye produkter er Coca-Cola har ogsi lansert en drikk som
ordbruken viktig for 6 reklamere for det nye lover i skape harmoni mellom dem som
produktet og for 6 treffe riktig milgruppe. Er drikker den, og deres omgivelser. Etiketten pi
det av og til slik at produsentene 96r for langt <San Sao> er ogs6 pA engelsk. Informasjons-
i sin kreativitet og dermed ikke oppfyller sjefen forklarer at dette med harmonien ikke
kontrakten med oss som kunder? er en teknisk pistand, men at de snsker 6 fi
Statens nreringsmiddeltilsp forvalter et folk til i tenke pA at man foler seg forfrisket
lowerk som omhandler markedsfsring av og oppmunhet av 6 drikke kald brus.
matvarer og nytelsesmidler. I lowerket stir det Markedsforingen av leskedrikken spiller pt
blant annet at forbrukeme ikke skal villedes, det abstrakte og humoristiske, fortsetter han.
og at det skal vaere samsvar mellom markeds- Det er sannsynligvis mange som ikke
foringen av et produkt, varebetegnelsen for synes at samsvaret mellom vare og reklame er
produktet og hva produktet faktisk imeholder. helt klar i dette tilfellet.
Likedan skal all tekst pi vareetiketten vrere pi Solo-produsenten har kommet med en
norsk. Til tross for dette er kreativiteten stor, ny Solo-srnak. Den heter Solo pasjonsfrukt.
ja, nesten grensesprengende, blant forskjellige Hvis vi leser de aller minste bokstavene pi
selskaper og reklamebyrAer. I sin iver etter 6 etiketten, ser vi at denne drikken inneholder
kapre markedsandeler og nye kundegrupper bare 0,5 % pasjonsfiuktjuice, men derimot 7 %o
skjer det nok at regelverket toyes, og at eplejuice. I tillegg er det 0,5 %o ananasjuice
samsvaret mellom innholdsdeklarasjonen, og I o/o ferskenjuice. PA etiketten er det
etiketten og <marketing-slogan> for samme innbydende bilder av pasjonsfrukt, ananas
vare blir uklar og i verste fall direkte mis- og fersken, men ikke et eneste eple. Hvorfor?
visende. Hvorfor heter ikke denne drikken Solo eple?
La oss se pi noen eksempler fra brus- Solos daglige leder sier at det er fordi
produsentenes verden: produsenten ikke slmes at btusen smaker
Pi etiketten til leskedrikken <Urge> stir eple. Videre hevder han at si lenge bmsen
det <with carbos>. Vi kan undre oss over hva inneholder den forskriftsmessige mengden
Coca-Cola Norge prover i kommunisere her. fruktjuice, kan produsenten selv bestemme
Informasjonssjefen i selskapet sier at dette er hvilken av fiuktene den vil framheve i
en litt roff mite 6 kommunisere til tenAringer markedsforingen. Han innrommer imidlerlid
pi. Da fir vi nok heller se gjennom fingrene at jurister neppe ville gitt god for denne
med at teksten er pi engelsk, og at det produ- tolkningen av regelverket.
senten faktisk sikter til, er karbohydrater, som
i denne sammenhengen betyr sukker. Her har (Etter Aftenposten I 5 /4-03 )
vi alts6 en brus som inneholder sukker.

Oppgaue 13
Diskuter hvilke milgrupper Coca-Cola og Solo vil ni med sin markedsforing
av oSan Sao" oB "Solo pasjonsfrukt". Hvilke assosiasjoner tror du produsenten
@nsker at vi skal ti ved A lese teksten pi brusflaskenes etiketter?
-:14
Drr r: SleNcnnnonsrAnrsn
wr
-* Oppgaue 14
?B
-,;B
Finn en reklameannonse som du rymes er god, i en avis eller i et ukeblad.
lE
*#
:5
I klassen peker du pi trekk ved annonsen som gj@r at du liker den. Vis til
?!a
virkemidler i annonsen som gj@r at den etter din mening er en god reklame
:itj
Yil for det produktet den vil markedsf@re og selge. Fors@k 5" overbevise de andre
w om at dette virkelig er et godt produkt.

Kort om presens partisipp som adjektiv

Ordet uilled,end,ebrukes gjerne om reklame som ikke holder hva den lover.
Adjektivet er en avledning av verbet d, ui,llede. Endelsen -ende brukes for 5.lage
presens partisipp. Mens perfektum partisipp har en passiv betydning (eksempel:
Kund,ene blir uillcdet aa reklaruen ), har presens partisipp en aktiv betydning
(eksempel: fuhlamen er uilledende.). Partisipper brukes mye i norsk fordi de gir
assosiasjoner og
"krydrer" spriket.
,t1;
:{-. Oppgaue 15
& Hva betyr uttrykkene under, og hvordan kan du omformulere dem?
:r+
'# Eksempel: Villedende markedsf@ring: En type marhedsf@ring som i,hhe gir helt rihtig
# i,nformasj on. D en manipulerer mott aksren.
t#
H o forvirrende opplysninger . en grunnleggende uenighet
e2
t-*"
tE
o motstridendemeninger o et bakenforliggende motiv
# . en veiledende pris o en avskrekkende pris
#
*'& . en pigiende debatt . en gryende optimisme
# . en pigd.ende selger o en avsluttende kommentar
ffi
# o nyskapende ord . et megetsigende blikk
r&
o et vidtrekkende problem o en sirende bemerkning

ffi Oppgaue 15
'+g
e
?*;. Tema: Kan sosiale gu'ider uere et ledd i integreringen?
,B
.4
#: a) Les teksten pi neste side.
YA
ffi Lag en tittel som er dekkende, og som kan fange leserens interesse.
#
Skriv en ingress som sammenfatter innholdet og gir leseren lyst til i lese
#
&
-* hele artikkelen.
"& b) Ge gjennom teksten avsnitt for avsnitt og lag overskrifter til hver del.
d,E
Hvorfor er teksten delt inn i akkurat disse avsnittene?
'#
c) Skriv en avslutning med de viktigste konklusjonene som kan trekkes, og
#i
7,: eventuelt noen perspektiver videre.
 Dnr. r: SJeNcnnronsr.&nrsn
Kan sosiale guider Yrere et ledd i integreringen?
PA landsbasis er det naermere 100 kommuner
og mer enn 600 personer som er involvefi
i et prosjekt igangsatt av Norges Rode
Kors. Prosjektet gir ut pA 5 bruke friviliige
som sosiale guider for flyktninger slik at
tilpassingen til det sosiale livet i Norge kan
g5 lettere.
Engasjementet blant de frivillige er
enomt, og antallet som melder seg til 5 yte en
innsats i konseptet, er doblet pA et 5r. I hvert
distrikt som er med pi opplegget, er det ansatt
en koordinator som skal forsske A samordne
de forskj ellige guideaktivitetene.
Ideen med flyktningeguider oppstod
i Brerum i 1999 og har siden den gang
okt i omfang. I Trondheim har interessen
for konseptet fett svefi godt fotfeste,
og det er nA mer enn hundre fiivillige
guider bare i denne ene byen. Lederen for
Flyktningeguiden Trondheim fiykter faktisk
at opplegget begynner A bli for stor1. Selv
om tilbakemeldingene fra bide flyktninger
og guider er gode, mener lederen at det er pi
tide 5 evaluere virksomheten og se om det er
noe som kan forbedres. Det kan blant annet
vrere interessant A se pi metodene som er
brukt for 6 integrere de minoritetssprSkiige
i lokalsamfunnet, og undersske om noe kan
gjores bedre pi dette omridet.
Berum er en av de kommunene i landet
som har lengst erfaring med 6 bruke sosiale
guider i integreringsprosessen. Kommunen
har kommet langt i arbeidet med 6 integrere
flyktninger som har fitt oppholdstillatelse i
Norge, og et av tiltakene er at alle flyktninger
som bosettes i Brrum, ffir tilbud om en guide i
rimelig tid etter ankomsten. Det er kommunen
som betaler for tilbudet, og det settes av cirka
en million kroner i Sret pi budsjettet for i
finansiere prosjektet. El av grumprinsippene
i konseptet er at hver flyktning skal fA en
egen guide. Det kan bety at en familie kan
ha flere guider, fordi hverl familiemedlem
har sin egen kontaktperson. Bakgrunnen for
dette er tanken om at en-til-6n-situasjoner
gir mer ro og trygghet for de involverte.
Kommunen alTangerer informasjonsmoter
for de nyankomne og deretter koblingsmoter
mellom flyktningene og de frivillige, og r de
fleste tilfellene finner pafiene tonen ganske
fofi.
Det utbetales ikke lom til dem som er
sosiale guider for flyktninger. Opplegget
er basefi pA frivillighet og p6 lysten til I
snske folk velkommen til lokalmiljoet.
Guidene bestemmer selv hvor mye tid de vil
bruke sammen med sine kontaktpersonerl
og de fleste har faste jobber ved siden
av engasjementet som <kulturell guide>.
Norges Rode Kors stiller ingen formelle
kravtil dem som har lyst til A arbeide med
nybosatte flyktninger i kommunen, men a1le
nye guider kurses for sitt fsrste oppdrag.
Guidene kommer fra alle samfuinslag og er i
alle aldrer, men det viser seg at det forelopig
er en hovedvekt av kvinner. Til glengield er
disse kvinnene flinke til 6 rekruttere menn
til prosjektet slik at andelen av kvinnelige
og mannlige guider nok vil jevne seg ut med
tiden.
Guidens fremste oppgave er i vrere
et bindeledd mellom flyktningene og det
norske samfunnet. Nordmenns mentalitet
og vreremiLte i ulike situasjoner er ogsi
momenter som kan vrere naturlig t ta opp.
PA denne miten kan de nyankomne raskere
etablere et nettverk og komme i kontakt med
folk i nrenniljoet. Det er betryggende A ha en
fast person man kan stille sporsmil trl og ta
opp problemer med.
 Dnr r: S;eNcuxronsrAnrsn

Teksttype: Kommentar
En kommentar
o kan vtrre en utdlping og forklaring av en nyhet, en problemstilling eller et
tallmateriale
o har et hoyt saklighetsnivd"
o er skrevet for i belyse en sak og bygge opp et resonnement
o b@r vrre velskrevet og godt strukturert

En kommentar kan ha form som et langt leserbrev og er gjerne todelt. Den

f@rste delen bestir av en forklarende og objektiv bemerkning til for eksempel
en hendelse, en tekst eller et tekstutdrag, en annonse eller en statistikk. Den
siste delen har en mer subjektiv innfallsvinkel der skriveren gir uttrykk for egne
synspunkter pi saken.

Eksempel pfl kommentar

Lederlsnninger
I drene 1995-2001 hadde norske arbeidstakere i gjennomsnitt en lonnsvekst pd 33 %, I den
samme perioden bevilget store bedrifter sine toppledeye en lsnnsokning pd l1l %.

Bedriftsledere og arbeidsgiverorganisasjoner bonus, er til syvende og sist ikke annet enn en

maner til moderasjon for sine ansatte i de
Arlige lonnsoppgjorene. Hvis Norge skal
opprettholde et konkur"ransedyktig narings-
liv, mi lsnnsveksten holdes pi et moderat
nivi, heter det. Dette er ikke tiden for de
store lsnnshoppene. Slik lyder signalene fra
nreringslivets toppledere.
For mange norske arbeidstakere blir
oppfordringen om 6 stramme inn livreima
vanskelig 5 akseptere nir de samtidig er
vitner til at de samme ledeme forhandler
fram gullkantede ar,.taler med bonuser, godt-
orelser, pensj onsordninger og fallskj ermer
gj
for seg selv. I interrrasjonal sammenheng er
ikke lonnsniviet blant toppledere i Norge
spesielt hoyt. Men i en tid hvor mange ansatte
frykter for sine arbeidsplasser og opplever
nedbemanning og permitteringer, er det lett
5 forsti at ledemes ubeskjedne lonasavtaler
provoserer. A forsvare de store okningene
med at det ikke dreier seg om lonn, men om
lek med ord. Hvis man fsrst skal appellere til
de ansatte om i vise moderasjon og solidaritet,
bor ledeme vaere seg sitt ansvar bevisst og g5
foran med et godt eksempel.
Det som kanskje g)a, ledersjiktets
i godta, er at
lsnnsfest ekstra vanskelig
flere av topplederne har en forlid som
fagforeningsrepresentanter og politiske
ridgivere. Det er hoyst forst6elig at vanlige
lsnnsmottakere ioler bAde vantro og sinne
nAr de opplever at tidligere tillitsvalgte skifter
i
side og handler stikk strid med alle sine
tidligere prinsipper.
Deme situasjonen viser med all tydelighet
at tiden nA er moden for et politisk arbeid
for stsrre Apenhet rundt lederlonninger.
Dette handler pfi den ene siden om moral
og troverdighet og pA den andre siden om
behovet for bedre innsyn i og storre ipenhet
rundt bedriftenes belonningssystemer for sine
toppledere.
 Dnr r: S;aNcnnlonsrArrsn

Oppgaue 17
a) RedegjorsS"objektivtsommuligforhvadumenererbakgrunnssituasjonenfor
kommentaren pi side 22.
b) Forklar hva disse uttrykkene betyr:
o en l@nnsvekst o en lonnsfest
. en bedriftsleder' . en gullkantet avtale
o en arbeidsgiverorganisasjon . en fallskjerm
\ . i mane til moderasjon . en nedbemanning
o et l@nnsoppgj@r . en fagforeningsrepresentant
r konkurransedyktig . en solidaritetstanke

Oppgaae 18
Rollespill
a) Arbeid tre og tre sammen. Tenk dere at dere er ansatt i en bedrift hvor
.:A
toppledelsen har bevilget seg selv et solid lonnstillegg. A er en av sjefene, B
er en av de ansatte, og C er fagforeningsrepresentant. PrOv i argumentere for
og mot et stort lOnnstillegg for toppledelsen ut fra den posisjonen du har i
bedriften. Noter ned argumentene som brukes i diskusjonen.
b) Vurdersakligheten ogholdbarheten i argumentene ogbegrunnelsene som ble
brukt i diskusjonen.
c) Pistand: Lederes store ansuar og arbeidsbyrde legitimerer gode lLnnsautaler.
Hvor mange av argumentene i gruppediskusjonen underbygger denne
pistanden?
Pistand: Et moderat lgnnsoppgj@r forutsetter at alle pafier uiser ansuar og
moderasjon.
Hvor mange av argumentene i gruppediskusjonen underbygger denne
pistanden?
 Dnr. r : S;eNcunnoRsrAulsn

Oppgaue 19 ta
Studer annonsen "Priser pi ville veier, under.
Hva forteller illustrasjonen om forholdet mellom prisen pi offentlig oe privat
transport fOr og nA? Hvordan er dette forholdet illustrert? Synes du dette er en
god annonse? Hvorfor / hr.orfor ikkc?

(Priser pd ville veier, publisert 03.01.2003, /ra <Fraruticlen i vdre hendert)

 Dnr r: SleNcnnnopsrAnr.sn

Teksttype: Leserbrea
Leserbrev er blitt beskrevet som de voksnes fonn for graffiti og demokratiets
stemme. Det er en mite i fi sir-r mening ut til et st@rre publikum pi. Det kan
ogsi fungere sorn en ventil for sinne og frustrasjon nir noen f@ler at de ikke blir
h6rt og sett i den store sammenhengen.
Et leserhrev
. b@r ha en trefl'ende overskrift som blikkfang
o kan rrtrre skrer,et i en saklig, provoserende eller f@lelsesladet tone
. er ofte skrevet for i fi satt ord pi det man har pi h.iertet
. er ofte skrevet fbr i fiamkalle en reaksjon
. er et @nske om i bli hgrti det off.entlige rom
o skrives ofte spontant i irritas-ion, glede eller takknemlighet over noe
o kan vzere anonymt eller unclerskrer,et (det kan vrere lurt i unders@ke om
leserbrevet mi underskrives med fullt navn fbr at avisen vil trykke det.)

Eksempel pi leserbrev
Norskopplrering og
utlendingers komp etans e
Av Anna Fanebust, innvandrer, Oslo
Det er skrevet mye om innvandring,
integrering og norskundervisning for
fremrnedspr6klige. Dessverre omhandler si
godt som ingen av artiklene og innleggene
utlendinger som har hrayere utdannelse og
grunnkunnskaper i norsk. I en undersskeise
som SSB foretok allerede i 1993, pApekes det
imidlerlid aI 22 o/o av de personer som er fsdt
i utlandet og bosatt i Norge, har utdannelse pi
universitets- og hoyskolenivi.
Jeg har vrerl gift med en nordmann i itte
6r, men kom til Norge forst i ir. Jeg snakker
og skriver norsk, men har ikke noe bevis pA
det fra for. Jeg trodde at min kompetanse i
forskning og fra nreringslivet kunne brukes
umiddelbart, bare jeg fikk et bevis pA gode
norskkunnskaper og litt hjelp i fagnorsk.
Derfor var det forste jeg gjorde etter at jeg
fikk min arbeidstillatelse, 5 sjekke kurstilbud
i sprSk for viderekomne og i fagnorsk. Etteryi
harjeg undersokt reglene for godkjennelse av
utdannelse og arbeidsmuligheter.
Resultatene av denne undersokelsen gir
ingen grunn til 5 vrere optimistrsk og prove
seg pi arbeidsmarkedet med det samme.
Det finnes flere muligheter til 6 lrere
norsk pA grunnivA, men ingen institusjon er
ansvarlig for viderekomne. Fagnorsk f6r man
lov til 6 lrere alene. Si vidt jeg vet, finnes det
ingen tilbud ut over de yrkesgruppene som er
prioriterl, for eksempel innenfor helsevesenet.
Det 6 prove A lrere godt norsk p6virker
ogsi okonomien. Jeg kommer fra et land som
ikke tilhsrer EOS, Polen, og min norske mann
har jobbet der de siste ni irene. Dermed har
ingen av oss krav pA dagpenger.
I det forste svaret pi min ssknad om
godkjennelse av den utenlandske utdannelsen
min, gjorde man meg oppmerksom pi at
<saksbehandlingen er lang>, uten 6 presisere
hva som er lagt i det begrepet. Etter det fulgte
formuleringen <du mi derfor ikke vente p6
v6rl svar fsr du eventuelt soker opptak til
videre studier. Dette gjelder ogsi dersom du
befinner deg i en jobbsokeryrosess>. Etter at
jeg hadde bedt om mer presis infomasjon, ble
jeg informefi om at man <generelt ikke regner
med at saksbehandlingstiden skal overstige
seks mAneder>.
Er det ikke klart at vi trenger papirer raskere
for 6 fA jobb eller studieplass? Kanskje vii
raskere saksbehandling hjelpe mot pistander
om at alle innvandrere snylter si lenge som
mulig pA det norske velferdssamfi.rnnet. Vi1le
jkke et litt bedre tilbud om norskopplrring pi
hoyere nivA og i fagnorsk forkorle den lan-ee
i nte greringsperioden?
 Drr. r: S;aNcnnronsrAnrsn

Oppgaue 20
a) Formuler hovedsynspunktet i leserbrevet.
b) Hvilke f@lelser kommer til syne i brevet?
c) Hva tror du innsenderen vil oppni med leserbrevet?

Oppgaae 21
Klipp ut noen leserbrev fra en dagsavis.
a) Hva gjelder brevene?
b) Hvorfor er de skrevet?
c) Hvor folelsesladede er brevene?
d) Brukes detverdiladede ord i brevene?

Oppgaue 22
Tenk deg at kommunen planlegger i anlegge en soppel$,lling i nabolaget
ditt. Dette er du sterkt imot. Du bestemmer deg for i skrive et leserbrev til
lokalavisen for A pr@,ve i fi stanset planene. Hva vil du legge vekt pi i dette
leserbrevet? Noter ned noen punkter som du vil ha med i brevet.

Teksttype : Rtsonnerende, saklig tekst

En god, resonnerende tekst
. er en framstilling som bygger pi saklighet
o er basert pi fornuft og objektivitet
o er informativ og presenterer opplysninger og fakta
o belyser ulike sider av en sak eller en problemstilling
o er dynamisk og beveger seg framover uten for mange gjentagelser

En resonnerende tekst folger altsi prinsippene for saklighet og objektivitet. I

teksten presenteres opplysninger og tanker om et tema pi en objektiv mite,
og den domineres ikke av en subjektiv mening. Hensikten med teksten er i
informere leseren. Teksten er ikke et partsinnlegg i en debatt, men heller en
redegj@relse for debatten.
Fordi milet med en resonnerende tekst er i. presentere opplysninger og
fakta om en sak, b@r teksten inneholde argumenter bide for og mot sp@rsmilet
som tas opp. Fordeler skal veies opp mot ulemper, og teksten skal slutte med
en konklusjon. Argumentene som brukes, bor v:rre gjenkjennelige, akseptable
og logiske. Ideelt sett gir teksten et overblikk over situasjonen og viser hvorfor
forfatteren har landet pi det standpunktet han eller hun har.
I en resonnerende tekst er det ihkevanlig i. overdrive for i gjore et godt
argument bedre. N@kternhet og saklighet lar seg ikke kombinere med
overdrivelser og ironi. Gjentakelser og repetisjoner b@r ikke forekomme i en god
resonnerende tekst. Et resonnement skal vrre dynamisk og milrettet.
 Dnr r: SyaNcnnnoRsrAerss

. A resorrnere vil si i tenke hoyt.

. A resonnere vil si i diskutere seg fram til en l@sning pi et problem.
. H@yttenkingen og probleml@sningen bygger p6' saklighet.
o Den som resonnerer, bruker sin fornuft og objektivitet.
Oppgaue 23
Oppa ashmashin ell.er oppu askb 6rste ?

Sofus sitter ved kjokkenbordet og leser en reklamebrosjyre fra en elektrisk

forretning. Han tenker over om han skal kjop" seg oppvaskmaskin, eller om
han skal fortsette i vaske opp for hind.
Noter ned argumenter for de to alternativene og presenter et resonnement
for hvert av dem.

Oppgaue 24
Olfentlig transp ort eller priu atbilisme ?
Familien Asen diskuterer om de skal kjgp. seg ny bil, eller om de skal gi over
til i bruke offentlig transport og sykkel. De setter seg ned hver for seg for
i tenke gjennom hvilke fordeler og ulemper de to alternativene medf@rer.
EtterpA legger de fram argumentene for hverandre og velger den mest
fornuftige l@sningen.
Hvilke argumenter kan du utstyre familiemedlemmene med? Noter ned
argumentene og presenter et resonnement for hvert av alternativene.

Teksttype: fuferat
Et innholdsreferat gjengir det viktigste i noe som er skrevet eller sagt. Et referat
er alltid kortere enn den opprinnelige teksten.

Et innholdsreferat
. er en sammenhengende framstilling
. er et hjelpemiddel for i' fi oversikt og formidle den viktigste informasjonen
. er et informasjonsdokument og en brukstekst
. skal Yr*re r'aytralt og objektivt
. skal vrre lojalt mot hensikten med den opprinnelige teksten
. skal vrre oversiktlig og lett i folge med i
 DBr r: S;aNcnnropsrAnrso
.
Det viktigste formi:let med referater er i holde orden p5. hva som er sagt og gjort.
Det kan vrre et dilemma at referatet skal vzere objektivt samtidig som skriveren
foretar et subjektivt utvalg av informasjon og informasjonsmengde. Den st@rste
utfordringen nir man refererer, er i velge ut hvilke opplysninger som skal vrre
med. Et referat som f@lger strukturen i den opprinnelige teksten er ofte lettere i
skrive og forsti. Spriket skal f@rst og fremst formidle opplysningene i teksten og
bor derfor vare si enkelt og klart som mulig.
Dessuten er det viktig at skriveren passer pl i markere at det dreier seg om et
referat ved i bruke spriklige referatmark@rer. Referatmark@rer er ord og uttrykk
som $zdeligviser at det er et referat, og hvem eller hva som refereres.

Det er to typer mark@rer:

. utsagnsaerb (se side 14-17) Gjennom bruk av ulike utsagnsverb viser referenten
sin holdning til det som blir sagt eller til den som
sier noe.
. sprdhlige referatmarkgrer Ord og uttrykk som man bruker for 6. disponere og
strukturere ref'eratet.

Gjennom slike uttrykk fi.r referenten fram rekkefBlgen av og sammenhensen

mellom momentene i teksten.

Eksempler pi referatmark6rer
o Intenjuobjektet innleder / beglnner rl;red il si / fortelle at...
o Innledningsuis / Til d beglnne med / Fqrst sier intenjuobjektet at...
o Inte{nobjektet sier senere / d,eretter / sd, / uidere at...
o Inteniuobjektet/ortsetter med i fortelle / gSore rede for.. .

. Til slutt / Auslutningsuis redegjor intenjuobjektet for...

o Til slutt oppsummererintewjuobjektet med i...
o Intenjuobjektet aaslutter / honkluderer / aarunder med d,...

Tekstreferater skrives vanligvis i nitid. Veksling mellom bruk av fortidsformer og

nitidsformer av verbene gjor det vanskelig for leseren i forsti sammenheng og
rekkefglge. Bruken av pronomen i et referat er den samme som ved indirekte
tale. Jeg erstattes av han eller hun, og vi erstattes av de. Det samme gjelder for
eiendomspronomen.
Nir vi skriver et referat av et intenju,b@r vi variere betegnelsen pi den
personen som blir interwiuet. Dette kan vi gjOre ved i bruke personens navn
(ikke bare fornavnet) eller tittel og ved i bruke pronomen. (Eksempel: Pellegrino
Ricc arrli, Ric c ardi, den hulturelle brobl ggeren, intet'uj uobj eAtet, han)
Som regel refererer vi ikke interijuerens sporsmil, men konsentrerer oss om
interyj uobj ektets svar.
 Dr:,r r : SleNcnnronsrAnr.sn

Tmhepause yY.
A n d rch d n rl s i nlo rma sjon -fvtl
Nir vi gjengir det noen andre sier, kan vi som nevnt -i u1j
bruke ulike utsagnsverb. \ri kan og;si markere at ?v
informasjonen ikke kommer fia oss selv ved i bruke
modale hjelpeverb. "z
Eksemoel: Bussirifaren skal ha sbarkel bilisten slik al
brillene falt aa.
Her gjengir r.i et utsagn, men vi tar ikke stilling til om
det er sant eller ikke.

Andre lignende formuleringer er:

Ifalsr ltili.slcn hlc hnn .sbarkel au bussidloren.
Bu.s.sifi farpn shnI cllcr .sirrenr]e ha sbarlrcI biIisIen.
El ter hua Afien bosten erfut er. .sba rkel bussiri far,'n bilistcn.

Om talt tekst og skrevet tekst

Ofte blir hva som er godt og riktig i talespriket, r'r-rrdert ut fra hva som er godt og
riktig i skriftspriket. Skriftspriket blir pi denne miten satt opp som et m@nster for
hvordan r,.i b@r snakke. Men det er ikke alltid en heldig losning i bruke skriftspriket
som norm eller modell for talesprik. Vilkirene for muntlig kommunikasjon er
annerledes enn for skriftlig kommunikasjon. Derfor er det gode grunner til i stille
andre krav til godt talesprik enn til godt skriftsprik.

Et eksempel pi talesprik ser du under. I 1993 ble davaerende statsminister Gro

Harlem BrundtlandintenjuetarjournalistNiels Chr. Geelmuyden.Journalisten tok
opp hele intenjuet pi bind, og opptaket ble si publisert.

Et av Geelmuydens sp@rsmil til Gro var:

- Llnders@helser har aist at at norshe huinner ikhe er noe sarlig interessert i EF, ikhe kan
noe om det, og slett ihke ail at I'lorge skal bli medlem. Hact tror du det han homme aa?

Gro svarer:
- Ja, altsd, f4rst sit har ui det, at det pd det ene siden det omrd,rlet haor folk fahtisk
er
nri engasjerer seg i dishusjonen, det er jo, dreier seg om EI'. Det er fcthtisk a,a de te'maene
som folh ogsd, suarer at de er opptatt au. Sd det er uel, .jeg tror man mci n)ansere det du
sier der med det. Og det gjelder bd,de huiruter og menn, at d,e er opptatt au det pd godt og
uondt, og til dek for huinners uedhontmende enda mer, da med sheptish innfalkuinkel,
sd, det. Men den debatt ui har hatt i samfunnet i cle stste fem cirene, faktisk, og mer enn
det. Ja, fem drene! Ibr det fra '89, fire d,r, har jo blant annet dreiet seg om at noe au det

folk det har uart mulig d aise engasiement pd, har uafi hua man mener om EF - spesielt
hui.s man er mot. Altsd, engasjement mot F,F har urert noe au det engasjementet som har
 DEL 1 : SJANGERFoRST,&ELSE

uafi mobilisert, faktish. Og der har ikhe kainnene uart noe rnindre engasjett enn menn
i det. Sd! Men huis ui gdl mer til k,ainners st@re skepsis, jeg tror det md acere det du er
mest opptatt au, er det ikke clet? Altsd, og da da er det noh det tjerne og f@lelsen au at,
jadet er fjernt fra hainners huerdag, og de er opptatt au det nere: huerdagen, familien,
altsd, brtrna, og cle er opptatt aa d, tu, uare pd de uerdiene I'lorge har, med et trygt
uelferdssamfunn og med be$delige rettigheter og muligheter Jbr huinner. Jeg tror alt det
der, rlet ltgger der.
(Glengttl etter l,ydbdnd au Niels Chr. Geelmuyrlen; referat, Dagbkulet, 7. a,ugust 19%.)

Det er lett i se at statsministerens svar ikke var spesielt klart, og at mi"ten hun
uttrykte seg pi, ikke fungerer s:nrlig godt i skriftlig form. Sinn er det gjerne nir
vi skal svare uforberedt pi kompliserte sp@rsmil og mi tenke ut s\,'arene samtidig
som vi snakker.
Professor Geirr Wiggen forsvarte statsministeren pi faglig grunnlag i debatten
som fulgte etter intenjuet. Han skrev:

"Alt det som gj@r det vanskelig 6" lese en ng,yaktig nedskreven versjon av talt
sprikbruk, er fpisk for talt sprikbruk. Repetisjoner, korrigering av ord,
avbrutte setninger og nye begynnelser, setningsfragmenter, utelatelser av ord
og hele setningsledd og, ikke minst, det som kalles anakolutier, dvs. setninger
som begynner pi en mete, men som undeneis tar en annen retning og
dermed kommer til i bryte med skolegrammatisk korrekthet.
Alt dette, som med n@dvendighet mi gj@re en teksr rotete og tung i. lese,
karakteriserer all normal talespriksbruk."
(D agbladet, lgrdag 1 1. 0 8. 1 9 93 )

Sporsmilet om hva som er godt eller dirlig, blir mer et sp@rsmil om hva som
fungerer eller ikke funserer i ulike kommunikasjonssituasjoner. Miten vi
formulerer oss pi muntlig, kan ikke ses isolert fra den situasjonen sprAket brukes
i. Avstanden er stor fra en uformell samtale i lunsjpausen til et forberedt innleeg
pi personalm@tet pijobben. Vi ville tenke mer over ordvalget og formuleringene
i den siste situasjonen. Likevel ville vi ikke ordlegge oss pi samme mite som om
vi skulle ha skrevet ned hele innlegget pi forhAnd. Grunnen er at budskapet rri.rt
blir best fbrstS"tt av tilh@rerne hvis vi formulerer oss "talemi"lsnrert". Kompliserte
setninger og vanskelig grammatikk fungerer ikke si godt i en talesprikssituasjon.
Kommunikasjon er en tosidig prosess og baserer seg pi et samspill mellom
avsender og mottaker. Mottakeren mi ha evne til i lytte, og avsenderen mi ha
erme til i" formulere seg slik at kommunikasjonen ikke brytes.
 Dm r: S;eNcnxronsrAnrsn

Noen typiske trekk ved talespriket er

r setningsfragmenter eller ufullstendige setninger
o avbrutte setninger og avbrutte resonnementer
o gjentakelser av ord og uttrykk
o dobling av setningsledd, saerlig pronomen og tidsadverbialer
o moteord og slanguttrykk
o fyllord (ord som ikke har en klar betydning)
. pauseord (uttrykk vi bruker nAr vi trenger A stoppe opp litt)
Blir det for mange av disse trekkene i en samtale, kan det virke forsryrrende
og irriterende pi samtalepartneren. Det kan tyde pi at den som snakker er litt
ukonsentrert eller har tilegnet seg en del spriklige uvaner.

I intenjuet under er det brukt en del uttrykksmiter som er vanlige

o for i moderere uttalelsene vire slik at vi ikke virker si skrisikre
o for i understreke viktige poenger
o for i markere at vi skifter tema eller har kommet p6' en ny id6
o for i sikre oss at samtalepartneren henger med i samtalen og forstir hva vi
snakker om
o for i gi oss selv en pause og mulighet til A tenke pi hvilken retning vi vil at
samtalen skal ta, eller komme pi et ord eller uttrykk
o for i ta en pause i samtalen slik at samtalepartneren fir en mulighet til i bryte
inn i konversasjonen
o for 6, virke mer vennlig og jovial

Intervju med syklist Kai Lie, en iwig talsmann for sunne matvaner
lntervjuer: I
Kai Lie: KI
I: Hva kommer det av at du er si opptatt av
kosthold og ernrering?
KL: Jeg har vart bevisst pi hva jeg har
puttet i meg lenge jeg . . . de siste Arene har jeg
reist mye som idrettsutover, og da har jeg jo
spist en del ting, da. Jeg tror nok jeg har lrert
mye om livsstil og forbruk av 6L se hva folk
rundt meg spiser og forbruker, ikke minst hva
folk fir lov til 6 forbruke ...
I: Du sier at du har sett og lrert mye
om forbruk og mat pi reisene dine. Hvilke
endringer har det fort til for deg?
KL: Tja ... altsi ... Jeg kan vel ikke
akkurat si at det har forandret meg som person
... Nei, det betyr vel at jeg er blitt flinkere til
I velge bort en del typer mat og drikke uten
6 vrere helt fanatiker, men jeg prover hele
tiden i bli bedre til i spise riktig og ta vare
pi kroppen.
I: Kan du si litt mer om dette med 5 velge
bort bestemte typer mat og drikke?
Kl: Ja, det g5r jo da pA tilsetningsstoffer
for eksempel. Det er jammen ikke lett altsil
Det er faktisk nesten umulig i gfl inn i en
butitrd< og kjope mat uten tilsetningsstoffer. Si
derfor spiser jeg helst okologisk mat. Da er jeg
fiyggere pi at jeg slipper alle disse kunsti-ee
smaks - og farge stoffene. O gs 6 konsen'erin-ss -
midler da, selvfolgelig. A1le (<e))-ene. kan du
si. Egentlig er det helt logisk, ikke sant ... Nar
 Dnr r: S;excnnlonsrAnr,su
det er bevist at risikoen for kreft, allergier og
... ju, ... altsS det blir veldig iogrsk for meg
i prove A bruke mest mulig rene og ferske
rivarer.
I: Er det ogsi andre grunner til at du
velger mat uten tilsetningsstoffer?
KL: Ja, jeg mener at okologisk mat KL: M-m. Du kan si at hensynet til
... eh-h ... riktige miljoet absolutt er en god grunn til 6 velge
har et hoyere innhold av
nreringsstoffer, og da handler det om 6 fA i seg
nok av det kroppen trenger uten i overspise.
For 6 vrere rerlig spiserjeg rett som det er for
mye jeg, altsi .. . Det er si godt med mat, men
kroppen trenger nok egentlig ikke si mye mat
som de fleste av oss tror. Det er noe med at
selv sunn mat kan bli usunn hvis det blir for
mye, ikke sant? Jeg mi jo ogsfl passe pi litt,
siden jeg mi holde meg i form.
I: Jeg vet at du fsler et visst ansvar som
forbilde for mange ungdommer ...
KL: Ja, jeg spes det er viktig 6 vrere en
god modell pA flere omrider, og hvis jeg kan
pivirke ungdommers matvaner litt i positiv
retning ... ja, da argumenterer jeg gerne for
sunne matvaner i situasjoner hvor det liksom
er naturlig. Men det er jammen lett 5 bli
misbrukt ogsi for 6 si det sinn. Senest i flr ble
jeg brukt i en annonsekampanje for ferdigmat.
Denne kampanjen var rettet mot ungdom, og
ingen hadde spuft meg pi forh6nd om jeg
ville stille opp pa noe s6nt. Da ble jeg nodt til
5 rykke ut og fortelle at jeg ikke er interessert i
at navnet mitt blir assosiefi med fast food. Du
kan si at jeg prover fl pivirke i det sm6. For
eksempel oppfordrer jeg sponsorene mine til 6
droppe unodvendig emballasje, og si forsoker
jeg 6 gi foran med et godt eksempel n6r det
gjelder & styre unna elendig mat.
I: Er du opptatt av sammenhengen mellom
kosthold og helse?
KL: Ja, som sagt, dette med allergier
og kreft. Jeg har en teori pi at det er en
sammenheng mellom hva folk putter i
munnen, sykdommer de p6drar seg, og de
lange sykehuskoene. S6nne greier m6 vi ta pi
alvor.
I: Er du ogs6 opptatt av hensynet til
naturen og miijoet?
okologisk. Tenk deg selv - et rent og godt
miijoer jo det viktigste om vi skal leve godt
pi Vi er sA flinke til 6 snakke ...
denne kloden.
Vi snakker mye om forbedringer og
forsakelser, men s5 fester vi videre. Det virker
ikke som om vi helt skjonner alvoret ... Jeg
tror at politikerne m& mer pi banen. I dag
er det sinn at det er billigere fr bruke bil enn
buss, fly er billigere enn tog, og giftsproy.tet
salat koster mindre enn okologisk. Politiker:ne
mi jo gore det lonnsomt i leve miljovennlig,
og dyrt 6 forurense. Som du kanskje vet, har
jeg et hus pi Korsika, og nir jeg har tid, er
jeg der og dyrker mine egne fruktplanter
og s6nt i hagen min. Da er det selvsagt helt
forbudt med sproltemidler og andre kunstige
hjelpemidler. Det er moro 6 se at det absolutt
er mulig 5 klare seg uten" ja.
I: Til slutt, betyr din matbevissthet at du
spiser bare <kjedelip mat?
KL: Nei da, tverl imot. Jeg er, som jeg sa,
kjempeglad i mat og liker det meste jeg blir
sefl/efi. NAr jeg lager mat selv, prover jeg 6
bruke nysgjerrigheten min og eksperimentere
med forskjellige rivarer og ting. Gode rivarer
er viktig, for alt trenger jo ikke 6 vrere stekt
eller kokt. Jeg liker de smakene som kommer
fra maten, liksom. Derfor bruker jeg ikke si
mye krydder og ... ja, ikke si mye salt heller,
da. Og det er jo et poeng. Jeg foretrekker 6
lage og seryere okologisk mat nettopp fordi
den vanligvis smaker bide mer og bedre.
 DBr r: S;excnnronsrAnrsn

'i.1 Oppgaue 25
tt Ideelt sett b@r dette inter-ljuet leses hOyt av to personer, to lrrere for
ii "kr"-p"I, i klassen. Hvis det ikke er mulig i gjennomfOre, leser du gjennom
;r: intenjuet pi egen hind.
,.:: a) Legg merke til ord og uttrykk i teksten som er tlpiske for muntlig
:i sprikbruk.
i! b) Hvilken effekt har disse uttrykkene i teksten, og hva tror du er hensikten
med i bruke dem?

l: Oppgaue 26
i;; "1t-ytttil eller les intenjuet igjen og noter ned stikkord under-veis.
ii n; Smiv et referat av intenjuet.
ili Vrr spesielt oppmerksom pi i unngi de muntlige formuleringene og
ll konsentrer deg om i finne uttrykksmiter som giengir innholdet i intenjuet
ij si presist, kortfattet, sammenhengende og oversiktlig som mulig. Gi tilbake
;i til side 28 og bruk ogsi en del av referatmark@rene du finner der nir du
-[ormulerer referatet.

Kort om i skrive referat

For i skrive et godt referat av talt tekst mi referenten
o lorsti det som blir sagt
. velge ut de opplysningene som er viktige for sammenhengen, og utelate
detaljene
. notere ned stikkord som referatet skal bygges rundt
o sortere og organisere innholdet
o formulere seg skriftlig pi en klar og korrekt mite

For i @ve pi i skrive referater av talt tekst kan du ta opp radioprogrammer, slik
som nyhetssendinger, intenjuer og radioportretter. Det finnes ogsi mye lyttestoff
til ulike lrereboker pi CD og kassett som kan brukes som utgangspunkt for
referatskriving. I tillegg til eksempeltester til Test i norsk - h@yere nivfl, kan du
for eksempel finne egnet lyttestoff i lrreboken e Fra saga til A, Klar for Norge 3
og 4 og Dprene dpncs.
 ',.,, .. Du-..,11.S-.pNcrnronsrArrsn

Kort om notatteknikk
Notatteknikl. hjelpemiddel for i skrive ned og ra vare pi informasjon.
"{,.-t
Notatenes omfang avhenger av om clet bare er c1u selv eller andre ogsi som skal
lese notatene. Fyldige notater kan du ta fram igjen og lese og forsti etter en
stund. Korte notater vil ikke gi si. mye menins etter en tid. Finn fram til en m6.te
i notere pi som fungerer for deg og det notatene skal brukes til. Den eneste
miten i bli god til i notere pi er i @ve mye. Hvis det bare er du som skal bruke
notatene, kan de ha en svrert "privat" form. Mange momenter kan vrre under-
forstitt. Det viktigste er at det skal gA fort 5" notere. Nir du noterer, kan du bruke
o setningsfragmenter
. n@kkelord
o forkortelser
o symboler
o assosiasjonskart (se side 52 under "A disporrere ...,,)

, Oppgaae 27
' Studer .Den store ernrringsd.uellen, pi side 35 og 36 der to ern:erings-
'' spesialister presenterer sine ry.n pa hva som er sunt og ikke sunt i putte
i munnen.
Bruk utsagnsverb (se side 74-17) som kan passe for i gjengi hva de to
,.,.
ekspertene er uenige om.

ll
klatt Vi bor spise magert kj@tt, Kl"pp.
:.

Han at det er bra atvi spiser mindre kjott ni ennfar.

Poleszynski at nordmenn spiser for lite kjott.

Fet ribbe er helt OK, Poleszvnski.

frukt KI"pp at all frukt er bra, men Poleszynski

at vi mi begrense inntaket ay s@t frukt.

Poleszvnski at alle kornslag inneholder for mye

karbohydrater. Kl"pp derimot, at forbruket av

grove korntlper b@r @kes.

Fortsett pi. samme mite med i referere Kl"pp og Poleszynskis utsagn om

pasta, melk, margarin, egg og krydder.
 DBr r: SleNcnnroRsrAnrsn

Den store ernreringsduellen

Knut-Inge Klepp Dug Viljen Poleszynski
Leder av Statens rid for ernrring og Professor i emrering ved
fysisk aktivitet. Hogskolen i Harstad.

Dette krangler ekspertene om:

KJATT
Det er positivt at forbruket av kjott har Mange spiser for lite kjott. En skikkelig fet
stoppet opp de siste irene. Spis magerl kjott! ribbe er helt OK. Best er likevel vilt kjott;
reinsdyr. hjorr. rype etc.

FRUKT
Spis minst to sofier om dagen. A11 Begrens inntaket av sot frukt! Spis ikke
fiukt er bra. Meningslost 5 fokusere pi bananer, fiken og dadler alene, heller ikke
sukkerinnholdet i frukt, som uansett for mye epler. Sitrusfrukter og avocado er
inneholder mange andre neringsstoffer. derimot toppl

KORN
Grovt brod og grove komtyper er en viktig OK i moderate mengder. Alle komslag
kilde til kostfiber. Forbruket av srove inneholder for mye karbohydrater, som
korntyper mi skes. lagrer seg som mettet fett hvis du ikke trener.
Kom huser ogsi flere stolfer som hemmer
nreringsopptaket ditt.

PASTA

Ikke spesielt nreringsrikt, men helt oK. Det Et komprodukt som inneholder for mye
er hva du har til pastaen som er viktig. karbohydrater. Ikke bra!

MEI,K
Inneholder en rekke vrktige nreringsstoffer. Kun kalver bor drikke kumelk. Vi er den
Skummet og lett melk anbefales. Melk er den eneste afien som drikker en annen dyrearts
viktigste kilden til kalsium i kostholdet vflrt. melk. Hemmer jernopptaket hos bam,
inneholder for mye protein, bidrar til ho1.t
blodsukker og muligens ogsi sukkersyke.

MARGARIN
Velg myke plantemargariner og vegetabilske Meierismsr er helt k-urant. Harde margariner
oljer som inneholder gunstig enumettet og er derimot unaturlige fabrikkprodukter som
flerumettet fett. inneholder skadelige fettstoffer og rester av
giftstoffer.
 DBr r: S;eNcrnroRsrAnrsn

Har ingen spesielle anbefalinger nir det Noen kan d1.tte i seg et dusin egg om
gjelder egg. dagen uten at det pivirker kolesterolniviet.
Og dessuten: Flere forskere har pivist at
kolesterol ikke er Srsak til hjerte-/karsykdom!

KRYDDER
Ufier og krydder kan bidra til at vi lnneholder en rekke antioksidanter. I tilleoo
salter maten mindre. Det er onskelig at hemmer krydder bakterier og muggsopp.
saltforbruket gir ned.

... men dette er ekspertene enige om:

Spis si mye gronnsaker, baer og fisk som du orker, umgi sotsaker.

(Bergens Tidende / Aftenposten )

Oppgaae 28
Loggshriuing
Skriv en logg i referatform fra forrige undervisningsdag. Referer for de andre i
gruppa. Diskuter hva dere har valgt i legge vekt pi i referatene.

Oppgaue 29
Cruppeoppgaue - referat au shreuet tekst
Arbeid i grupper pi fem. Fire i gruppa refererer muntlig, 6n er sekretzer.
a) Les raskt gjennom artikkelen "$kapsr velferdsstaten rasisme?" pi side 37 og
38.
b) Artikkelen bestir av fire deler. Hvert medlem i gruppa naerleser og
refererer 6n del for de andre. Det femte gruppemedlemmet er sekretzer for
gruppa og noterer ned stikkord mens de andre refererer sin del av teksten
(hvis dere er frrre enn fem, refererer hvert medlem i gruppa flere deler av
artikkelen). Til slutt blir gruppa enig om et referat av artikkelen som skrives
ned av sekretrren. Referatet b@,r vaere pi 250-300 ord.
c) Etterarbeid: Kopier opp referatene slik at alle fflr lese alle tekstene.
Kommenter hvordan dere har lost oppgaven pi forskjellig mite. Kom med
konstruktiv kritikk.
 Dp,r r : S-;eNcnnnonsrAnrsn

Skaper velferdsstaten rnsisme?

De nordiske velferdsstatene er i.fercl med d gjenvinne sin statas og popalaritet i utlandet,
selv hos det britiske ukemagasinet Economist. Men Economistfrykter at stor innvantlring
kan undergrave samfunnssolidariteten.

Kol,ruENran Economist pA sin side har beveget seg fra

OLA STORENG en grunnleggende kritikk av velferdsstaten til
Orouoti,tmp,oarroR i sporre hvordan velferdsstaten kan bevares.
Reformer vil kreves. Eldrebolgen gar at
Visst knirker det litt i velferdsstaten i Norge regningen blir storre, spesielt i Norge hvor
og de andre nordiske landene, og eldrebolgen
staten i storre grad st6r ansvarlig for pen-
vil bli en formidabel utfordring. Men de
sjoner til hele befolkningen. Men det mest
skonomiske problemene i mange EU-land, provoserende sporsmilet Economist stiller
for ikke 6 snakke om Japan, gjor at den er om og i tilfelle hvordan velferdsstaten kan
nordiske samfumsmodellen ser bedre ut i en
overleve den store innvandringen til Skandi-
internasjonal sammenligning enn for bare fi navia.
6r siden.
De skandinaviske landene anfart av
Det anerkjente britiske tidsskriftet Sverige har i lopet av 50 6r forandret seg fra
Economist kom i 96r ut med et eget bilag om
homogene land <urort av noen fremmed rase>
de nordiske landene, med tittelen <En midt-
til multikulturelle samfunn. 12 prosent av den
sornmemattsdromr. Economist ramser opp:
svenske befolkningen er fsdt utenlands. Det
Hoy velstand, politisk stabilitet, generose
er en hoyere andel enn i andre europeiske
velferds- og trygdeordninger og lav krimi-
land og nesten like hoy andel som da
nalitet. Litt av en attest fra et tidsskrift som
immigrasjonen til USA var ph det hoyeste i
etter norske forhold mi sies i vrere svaft
1913 (14 prosent). Tilsvarende tall for Norge
konservativt og markedsorienteft, med stor
og Danmark er 7 og 6 prosent. For alle
respekt for den m6ten Margaret Thatcher
landene ville tallene bli vesentlig hoyere om
omskapte Storbritannia p6.
en regnet med alle som har enten en mor eller
Pi 1990-tallet var tonen i britiske og
far fsdt i utlandet.
amerikanske aviser ofte langt mer kritisk.
Mange mente at det hoye skattetrykket og
Hvem er norsk?
iett tilgang pi trygd ville knekke okonomien
Economist skriver at de nordiske
i de nordiske landene. Den skandinaviske velferdsstatene ble fsdt ut av en folelse av
modellen, med velferdsstat og blandings-
fellesskap, illustrert ved det svenske uttrykket
okonomi, ble ikke akseptert som noen <folkhemmet>. Omsorg for de svake er et
farbar <tredje veil> eller modell for fremtids-
ansvar for samfunnet i fellesskap. Men hvem
samfunnet. Economist skrev selv i et
utgjor ni fellesskapet?
tilsvarende bilag om de nordiske landene i
1998: <Sveriges tredje vei har r.ist seg 6 vrere
Sporsmfllet kan stilles klarere enn
Economist gjor det: Hva skjer hvis de svake
en blindvei>.
gruppene viser seg i vrere innvandrere?
Politisk sett har det vrer1 noks6 uproblematisk
Nordisk revansi
i Norge at enkelte kommuner i Finnmark og
Men de nordiske landene lial gang p5 gang
enkelte bydeler i Oslo har hatt svrert stor andel
vist evne til 5 korrme ut av skonomiske av den voksne befolkningen pA uforetrygd.
problemer, og arbeidsledigheten er forblitt
Det er ikke like lett 6 akseptere et msnster
lavere og inntektsforskjellene mindre enn i
hvor det er en mye hoyere andel pA uforetrygd
nesten noen andre land.
og sosialhjelp blant norsk-pakistanere enn
 Dsr r: S;aNcnnroBsrAursr
blant andre nordmenn. En ting er at <hvite>
nordmenn tar med seg uforetrygd el1er
alderstrygd til Spania. Politisk er det noe helt
annet hvis en norsk-pakistaner lever hoyt pt
norsk trygd i Karachi.
En parallell til denne debatten kjenner vi
fra USA, hvor nedbyggingen av offentlige
velferdsordninger er blitt politisk mulig
blant annet fordi minoritetsgrupper er over-
representefi blant stottemottageme. Men
spesielle trekk ved innvandringen og arbeids-
markedet i Skandinavia kan gjore problem-
stillingen mer akutt her. Innvandringen av
ikke-europeere skjer nesten utelukkende i
form av asylsokere og familiegjenforening.
Det betyr at sosiale problemer og humanitrere
behov, snarere enn yrkeskvalifikasjoner, er
grunnlaget for i slippe inn. Hoye tariffestede
minimumslonninger gjor det enda vanske-
ligere for nye innvandrere 6 fi innpass pA
arbeidsmarkedet.
Jobb eller fiySd?
Paradokset er at Norge trenger innvandring
n6r eldrebolgen setter inn for alvor om ti-tyve
6r, blant annet for 5 sikre at det blir nok
arbeidskraft til omsorgssektoren. Slik sett
kan innvandring bli nokkelen til 5 viderefsre
velferdsstaten. Men slik arbeidsmarkedet og
innvandringen er organisefi, vil innvandringen
uumgielig ogs6 skape mange nye trygde-
mottagere og sosialklienter. Der hvor land
som USA og delvis Canada tilbyr innvandrere
dirlig betalte jobber og f6 rettigheter, tilbyr
Norge okonomisk trygghet ogsi til dem som
st6r utenfor arbeidsmarkedet.
Slik kan velferdsstaten vrere med pA
6 skape motstand mot innvandring og i
verste fall rasisme. Enkelte vil til og med pi
pragmatisk gunnlag hevde at omsorg for
velferdsstatens fremtid krever innstramninger
i innvandringspolitikken. Economist peker for
sin del pA det pdfallende i at Fremskrittspartiet
og Det danske Folkepartiet kombinerer
motstand mot innvandring med sterk ststte til
velferdsstaten.
Economist avslutter likevel med et
av fremtidens fargerike
optimistisk bilde
felleskap i Norden: I ir 2050 vil en eldre og
gr6ere befolkning danse i midtsommelxatten,
mens eierne av noen av seilbitene pi florden
vil vrre brune selv om solen ikke skinner. Og
velferdstilbudene vil fortsatt vrere bedre og
mer universale enn andre steder.
(Aftenposten 14.6.03)
DTr, z: A SKRIVE trN STILoPPGAVT
Denne delen av heftet er bygget opp rundt fem punkter:
. A tolke og forsti en stiloppgave
. A r,rrrclere om du kan skrive oppgaven
. A disporrere teksten
. A bygge opp og skrive teksten
. A kontrollere teksten
Punktene dreier seg om de forskjellige fasene i skriveprosessen som gir fra i
tolke en oppgave til i kontrollere sluttproduktet.

A tolk, og forstd, en stiloppgaue

Fgr du begynner i skrive en resonnerende stil, er det viktig i studere oppgave-
teksten og fi en oppfatning av hvordan oppgaven kan loses. Mange stiloppgaver
p6. et hoyere nivi er bygget opp med flere ledd eller sp@rsmil. Oppgavene er ofte
komplekse og inneholder viktige signaler for den som skal skrive. Du kan ikke
regne med at noen av ordene i oppeaveteksten er tilfeldig valgt eller overflOdige.
En saklig og resonnerende oppgave gir ikke den samme friheten som en
fortellende oppgave. Du mi f6lge visse regler for saklighet og komposisjon, men
hvis du er fortrolig med hva ordene i oppgaveteksten beqn og folger oppgavens
anvisninger for oppbygging, fir du mye hjelp. Oppgaven gir deg med andre ord
en bruksanvisning eller instruksjon fbr hvordan du kan organisere tekstinnholdet.
Under ser du en eksempeloppgave til Tbst i norsh - hqere niad.

Ehsempeloppgaae til Tbst i norsk - hEere niud

Instruksjon: Skriv en sammenhengende tekst pi grunnlag av oppgaven

under. Det er viktig at du svarer pi alle delene av oppgaveteksten. Teksten
b@r vrre pi omtrent 350 ord.

SEKS TIMERS ARBEID S[]AG

Noen grupper i dct ,rLcrslqe samfi.rnnet har sa.tt fram forslag om at det skal
vrre seks timers artreidsr.tg i l,lorge. Forslaget har flere ganger vzert
diskutert i de politiske u-,rlj@ene, men har ikke f6.tt stor tilslutning.

Hva kan, etter din mening, vrre i"rsaken til at et slikt forslag blir satt fram?
Hvilke positive og negative sider vil ordningen med seks timers arbeidsdag
kunne ha for den enkelte arbeidstaker, for familien og for samfunnet?
 .:a.I,r
2;a
,G.ZZ n--
Dnr z: A sxnrvn EN srrI,oppcAvE
@4f ***.**"**-**.-@@***

Studer oppgaveteksten, og still deg folgende sp@rsmAl:

o Hva er det oppgaven ber deg om i gjore?
o Hva skal oppgaven inneholde?
o Hvordan skal innholdet organiseres?

I oppgaven om seks timers arbeidsdag kan vi identifisere folgende ledd:

Haa kan, etter d,in mening, uare drsahen til at et srikt

forstag brir satt fram?
' sp@r deg selv: Hvilket forslag er det snakk om? Formuler forslaget.
o Hvilken 6'rsak mener du er bakgrunnen for dette forslaget? Formuler
irsaken.
Hailhe positiue og negatiue sid,er uil ord,ningen med, seks tdmers arbeidsdag kunne ha
for den enhelte arbeid,staket; for familien og for sarnfunnet?
Denne formuleringen inneholder to sporsmil som angir grupper
fra
"mikronivi" til "makronivi" i samfunnet. vi kan aele opp spgrsmilet slik:
Hailhe positiae sid,er uil ordningen med, sehs timers arbeid^sdag hunne hafor
o den enhelte arbeidstaher
o familien
o samfunnet

Hailhe negatiue sider ail ord,ningen med, seks timers arbeid,sd,ag hunne ha
. for
den enkelte arbeidstaker
. familien
. samfunnet

Det ligger ogsi viktig tilleggsinformasjon i formuleringen: Forslaget

harflere
ganger uert dishutsrti dc politishe milj\ene, men har ihke stor tiktuining.
o FIva betyr denne setningen? Hvordan kan denne fdn opprysning.. u*r" nyttig for
deg ni,r du skriver?

Begreper som ka,n brukes i en stiloppgaue

I forste del au oppgaaen er det meningen at du pi en objektiv og
saklig md.te skal
presentere de opplysningene du har om temaet. Da br",kes
ord og uttrykk som
. gAr greie for
. gLr rede for
o grei ut om
. presenter
o fortell
. forklar
 Drr z: A srnrvp EN srrLoppGAVE

For i belyse ulike sider ved en sak kreves det noe kunnskap om saken. Den som
skriver skal ikke vaere synlig i teksten med sine personlige meninger, men skal
redegj@re for, det vil si presentere, saken pi en n@ytral md:te. Denne delen av
teksten skal ha en informariv funksjon og skal ikke inneholde ntomme,
pistander.

I oppgaven om seks timers arbeidsdag er ingen av begrepene pi sicle 40 brukt.

Det betyr ikke at det er galt i begynne teksten med en presentasjon av eller
redegjorelse for temaet. En generell innledning er en god mite i komme i gang
med skrivingen pi.

I meningen at du skal drafte eller diskutere temaet.

midtd,elen au oppgauen er det
Da er det mulig i vere mer subjektiH men dr@ftingen skal vrere basert pi
saksopplysninger og fakta. I oppgaveteksten brukes ofte ord som
o dr@ft
o diskuter
o trekk fram positive og negative sider
. argumenter for og imot
. \'Lrrder
Den som skriver skal unders@ke saken fra forskjellige sider, trekke fram ulike syn
i saken, pipeke fordeler og ulemper og kanskje nevne hva som kan sies for og
imot sp@rsmilet eller temaet. Vi kan si at innholdet i teksten b@,r vrre objektivt,
men f@lges opp av en subjektiv r,r-rrdering. Etter at du har veid for- og
motargumenter mot hverandre og r''urdert positive og negative sider ved en sak,
er det naturlig i presentere dine egne meninger.

I siste del au oppgauen er det ofte slik at du skal vrre saklig uten i drOfte
argumenter for og mot. I oppgaveteksten stir det f. eks.
. si din mening om
r gi ditt syn pi
o hva er ditt rym pe

Her skal du ta stilling til eller gi urtrykk for hva du mener er riktig og galt i en
sak. Det er ogsi" mulig 6. presentere enkelte argumenter du ikke er enig i. Etterpi
kan du forklare hvorfor du er uenig i disse argumentene eller synspunktene.

I den siste delen av en resonnerende tekst er det vanlig A forklare hvorfor du har
kommet fram til et bestemt synspunkt eller har en bestemt mening om saken.
Som et ledd i den siste delen av oppgaven kan du bli bedt om i. begrunne
synspunktene dine.
 Dnr z: A sxnrvB EN sTTLoPPGAVE

Du kan vise til for- og motargumenter som du har presentert tidligere, og avslutte
med grunnen til at du konkluderer som du gjor. Det er meningen at du skal vise
veien fram mot ditt standpunkt eller din konklusjon, slik at det blir mulig for
leseren i forsta hvorfor du mener det du gjOr.

Begrepsordliste - obj ektiu eller subj ekti,u framstilling

Ordene som bmkes i oppgaveteksten gir signaler om hvor objektiv eller subjektiv
du bgr vare nir du skriver. Derfor er det viktig i lese oppgaveteksten noye og
vrre sikker pi at du har forstitt hva som ligger i de forskjellige begrepene som er
brukt.
Under ser du en illustrasjon pi' hvilke signaler som ligger i ordene som gjerne
brukes i oppgaveteksten. Grensene er ikke alltid si tydelige som oppsettet kan
tyde pi. Noen av begrepene, som d, fortelle og d, dishutere, er mer subjektive enn
d, presentere og d, greie ut om. Hvis et ledd i oppgaven er d fortelle om hvilke aviser

du leserjevnlig, blir du likevel bedt om i vrre informativ og saklig.

Objektivt Objektivt eller Subjektivt

subjektiw
il $ore greie for i kommentere i gi ditt syn pi
il $ore rede for i fortelle i si din mening om
i redegi@,re for i, beskrive i gi uttrykk for din
i greie ut om mening
i presentere i begrunne
6i forklare i argumentere for / rrrot
6" drafte i r,rrrdere
fl' diskutere
i peke pi
fl trekke fram
fl vise til

w
Oppgaue 30
# Analyser noen av stiloppgavene pi side 74-80 pi samme mi:te som oppgaven
# om seks timers arbeidsdag.
 +r2
Dnr, z:A sxnrvn EN sTTLoPPGAVE

Oppgaue 31
Fortell om utseende (form, farge osv.).
Beshriu skoene dine.
Fortellhvor og nir du kjopte dem.
# Vurderskoene dine. Er de
# . gode i gi med?
o behagelige i ha pi?
o praktiske?
o glatte?
o varme?
ffi . vannt.ette?
#,
. pene, elegante?
w . dyre / billige?
o lette i' stelle?

Forhlarhvorfor du kjOpte dem. Hvilken del eller hvilke deler av vurderingen

w var viktigst da du bestemte deg for i kjope dem?

Oppgaue j2
ffi
Th med et bilde av et maleri, en kunstgjenstand eller et landskap du liker
spesielt godt. Beskriv maleriet, gjenstanden eller landskapet. Vurder de
ffi estetiske trekkene. Kommenter ditt {orhold til bildet eller gjenstanden.

Oppgaue 33
Pararbeid
Beshriumobiltelefonen din hvis du har en. Hvis ikke, kan du beskrive en annen
gjenstand. Nir du beskriver noe, skal du pr@ve i vrre si ptesu-ag-a-Uc-k-Llv som
mulig. I beskrivelsen bor du ta med (ennetegn og detaljer som beskriver
utseende (modell, st@rrelse, form, far$e), vekt, pris osv. Du skal ikke trekke
inn synspunkter og folelser her. Hvis mobiltelefonen din blir s{ilet, vil politiet
be deg om en beskrivelse nir du skal anmelde ryveriet.

Fortellhvordan du fikk telefonen din. Ni fokuserer du pi tidspunktet og

hvordan det s\jedde. Du kan ogsi trekke inn forhold som irsak og virkning.
Det vil si at du kan si noe om hvorfor det s$edde, og hva det f@rte til. Tenk pi
det som "historien om hvordanjeg fikk mobiltelefonen min,.

Fmklarhvordan mobiltelefonen din virker. Milet med forklaringen er fl hjelpe

noen andre til i forsti dette. En bruksanwisning eller instruksjon inneholder
en forklaring.
 Dnr z: A sxRrvn EN sTTLoPPGAVE

Vurdermobiltelefonen din. Var den "et godt li6p"? F{va er relefonens

"sterke og svake" sider? Svarer den til forventningene? Hvordan er bruker-
vennligheten - er den enkel eller vanskelig i bruke? Har den de
funksjonene du trenger, eller er det noe du savner? Har den funksjoner du
aldri bruker? Forklar ogsi hvorfor du valgte i kjope akkurat den telefonen.

CjLr red,e for eller grei ut ott:r i hvilke situasjoner du har mest bruk for telefonen
din. Vzer saklig og objektiv.

Dr4ftullke sider ved det A vrre eier av en mobiltelefon. I er sr@rre perspektiv

kan du diskutere den utstrakte bruken av mobiltelefon i dagens samfunn.
Droftingen, eller diskusjonen skal vrre basert pi' saksopplysninger. Du skal
pr@ve i se sp@rsmilet fra forskjellige sider og se bAde fordeler og ulemper.
Ni'r du har belyst saken fra ulike vinkleq kan du komme med din egen, mer
subjektive r',urdering, uten at du pr@ver i overbevise samtalepartneren eller
leseren om ett spesielt s1.n. Noter ned noen punkter fOr du beg}rner i fortelle
eller skrive.

din mening omforbud mot mobiltelefon pi skolene eller om folks

Si,

mobilbruk generelt. Her skal du vzere subjektiv, men fortsatt sahlig.Du

dr@fter argumenter fbr og mot, og pr@ver i overbevise leseren om ditt syn
ved i stotte eller ta avstand fra de ulike areumentene. Noter fgr du
begynner samtalen eller teksten.

Begrunn synet ditt. Her gir du uttrykk for hvorfor du argumenterer slik du
gjor. Du skal med andre ord forklare hvorfor du har kommet fram til den
konklusjonen du har.

Oppgaue 34
a) Tiekk ut og noter ned faktaopplysninger som kommer fram i artikkelen
"Urettferdig mobilbruk" pi side 45. Haa har skjedd, huem er involvert,
og huorhar det skjedd? V:nr si presis og kortfattet som mulig. Skriv i
stikkordsform.
b) Hva er bakgrunnen for forbudet mot mobiltelefoner pi Hauger skole?
( Hu orfor har det skj edd?
)
c) Hvilke parter uttaler seg om saken i denne artikkelen?
d) Hvilke argumenter bruker de ulike partene? Sett opp en liste over
partenes argumenter.
e) Hvilke argumenter st@tter du, og hvilke er du uenig i?
f) Sett opp en liste over dine egne argumenter for og imot sp@rsmilet om
forbud mot mobiltelefon i skolen. Hva blir din konklusjon? Begrunn
synspunktene dine.
 Dnr, z: A sxnrvr EN sTTLOPPGAVE
Urettferdig mobilforbud
Ledelsen pd Huuger skole forbyr mobiltelefoner. Llrettferdig, mener eleven Forbudet burde
sd.fAil gielde alle skoler.
SYLVI LEANDER
<Da klokka klang ...> grep alle etter mobilen.
I dag begyrner et nyh skoleir, og ved flere
skoler er mobilbruk blitt bannlyst. I Bamble
kommune i Telemark har skoleetaten innfsrt
forbud i hele grunnskolen (syv skoler), og fire
andre kommuner i flrlket folger snart etter.
Ogsi Hauger ungdomsskole i Brerum har
sagt nei til all bruk av mobiltelefon i ogsi deres mobil har gitt lyd fra seg, midt
skoletiden.
Rektor og lrerere hadde f6tt nok av
ringelyder og tekstmeldinger som forstyrrer
undervisningen. Fra skolevesker og jakke-
lommer lod stadig forstyrrende kallesignaler.
Vi kunne ikke leve med siruasjonen slik
den hadde utviklet seg, forklarer rektor
Thorstein Strand.
Nok et argument som veiet for mobil-
forbud var at yngre elever blitt frastjilet
telelonene sine av eldre ungdommer som ikke
hsrte tilskolen. Da ordensreglene skulle
revideres, ble det derfor bestemt at mobil-
telefoner ikke skal brukes pi skolen.
Noen akutt kommunikasjonsnod betsd
ikke vedtaket. Elevene kan bruke telefon-
kiosken i skolebygget og 16ne telekort pi
kontoret. Elever, som ikke skal hjem etter
skoletid, og av ulike grunner ruri ha mobilen
med, kan levere den inn pi kontoret om
morgenen og hente den nir skolen er slutt for
dagen, pipeker Strand. Straffen for i trosset
forbudet er beslaglegging av telefonen.
Foreldrene m5 deretter komme pfl skolen for i
f& den utlevert igen.
Ifolge Strand kom det ingen ramaskrik fra
elever eller foreldre da mobilene forstummet.
Ingen fy-appeller ble holdt i skolegirden.
Bide lrrere og 335 elever har profittert pi
ordningen, mener rektor.
Det rektor kanskje ikke vet, er at svrert
mange elever likevel har mobilene med seg i
vesken, nir nytt skoleir nfl starter. De er bare
blitt flinkere til 3 bruke avknappen i timen,
avslgrer klassevenninnene Lisa Hare, Lene
Jansen og Sandra Svartberg. AIle tre begynner
i niende klasse i dag. To av dem trolig med
mobilen avslitt i vesken.
- I mange klasser var det nok nodvendig
med innstramminger. Det er en uting at mobilen
i
ringer, men 6 nekte elevene 6 bruke mobilen i
friminuttene er for droyt. Det er vir tid som vi
selv bestemmer over, mener Lisa, som selv har
to mobiler. Hun kan tenke seg en plass i skolens
elevrdd og vil da ta saken opp igien.
Noe stort uro-problem har dette ikke vrert,
hevder jentene, og minner lrererstaben om at
under mattetentamen. Mobilnekt hjelper ikke.
De fleste elevene har den likevel med uten
dirlig samvittighet, men er blitt flinkere til 6
skjule den. For elever som glemmer i skru av
mobilen eller ringelyden i timen, bsr det
innfores prikkbelastning som truer karakteren
i orden og oppforsel.
Hadde det vrrl lettere 6 akseptere mobil-
fri sone dersom reglene var like for alle skoler?
Svaret er et unisont ja. Det foles urett-
ferdig 6 ha det strengere enn andre.
Lrerere er imot forbud
Forbud krever nitid kontroll og er vanskelig 6
hAndheve, merGr lrererorganisasjonene. Lrer
heller elevene vettug bruk.
Kontroll tar tid og krefter og kan lett fore
til konflikter med elever og foreldre, mener
Kirsten Idland nestleder i Norsk lrererlags
skolelederavdeling.
Det m6L vere opp til hver skole t vurdere i
samarbeid med ansatte, foreldre og elever,
hvilke regler som bsr hindheves. Enkelte
steder vil kanskje forbud vrere riktig, men
ikke som en generell ordning for alle, mener
idland. Heller ikke leder i Lrererforbundet,
Anders Folkestad har sans for mobilnekt. Det
er god trening for elevene selv 6 delta i
utfonning av regler for mobilbruk. Det er
lettere 3 etterleve kjoreregler de selv har vrert
med i utforme, mener Folkestad.
Heller ikke pi departementsplan har
tanken om generelle retningslinjer for mobil-
bruk pi skolen vunnet gehor. Herfra er ogsa
budskapet at hver skoleeier og skole selv ma
firme frem til gode ordninger, si under-
visningen ikke blir forstyrret.
(Aftenposten 16.
 Dnr z: A sxnrvn EN sTILoPPGAVE

Oppgaue 35 ftn
a) Studer oppgaveteksten under og finn ut hvor mange ledd den inneholder.
Hva er det oppgaven ber deg om il gSare i de ulike delene?
b) Noter ned stikkord for hvert ledd i oppgaven. Hva b@r de ulike delene
inneholde?

Oppgauetehst: Bruh aa mobiltelefon

De fleste nordmenn, ogsi stadig flere barn og unge, har en mobiltelefon de
bruker flittig. Dette pivirker utvilsomt hverdagen vAr.

GjOr rede for hvilke konflikter som har oppsdtt i skolen som f@lge av elevenes bruk
av mobiltelefon, og hvilke restriksjoner som er innf@rt. Forklar ogsi hvordan
elever, lrerere og skoleledelse ser pi saken.

Drqftfordeler og ulemper ved bruken av dette kommunikasjonsmiddelet nir det

gjelder barn og ungdom generelt, og sp@rsmilet om forbud mot mobiltelefon pi
skolene spesielt.

Gi til slutt uttrykk for dine egne synspunhterpi. sporsmilet. Begrunn slnspunktene
dine.

A aurdere om du kan shriae oppgdaen

Nir du har analysert og tolket oppgaveteksten, b@r du lT rrdere om du har de
forutsetningene som trengs for i besvare den. Det er gjerne lettere i skrive om
noe du har interesse for og er opptatt av, men det kan ogsi vrere vanskelig i
skrive sakJig og ryddig om et tema som engasjerer deg sterkt. Det kan vtrre en
utfordring i holde styr pi sterke folelser, s).Tnpatier eller antipatier i tilknytning
til en sak.
Like utfordrende er det i skrive en fyldig og god tekst om et tema du ikke har
kunnskaper om. F@r du begynner i besvare en stiloppgave,b@r du sporre deg
selv:
o Harjeg kunnskaper om temael?
o Harjeg noen egne meninger om temaet?
o Harjeg nok kunnskaper og meninger til i skrive en god tekst om temaet?
o Harjeg det vokabularet som trengs for i skrive oppgaven?
 Dn z: A sxnrvn EN sTILoPPGAVE

Kort om saklig arsumentasjon

Det er mulig i argumentere for og mot naer sagt hva som helst av saker og
sp@rsmil. Saklig argumentasjon er en treningssak. Ni'r r''i skriver en
resonnerende tekst, er det en stor fordel hvis r,i klarer
o i ta stilling til spOrsmil som vi i utgangspunktet ikke har noen sterk mening
om
. i forholde oss saklig og balansert til et kontroversielt tema
o i trene oss opp til i kunne se en sak fra flere sider
o i distansere oss os innta en objektiv holdning til saken

Trnuouron, tF
pAstaet\)t s;u ( {GvoNAaGYzA
,raAruapra... HAR {aLaYMo g€N
Ar4ument tor Arqument tor 2
YESL' KRANGEL'N
at dtstek teil: a:i e4har retti a
vt t1Aoo6! a

/# L@
@
0_. -1*::-:---
t-,
4@e
ryZa* 9, -*-"*:Y-
I

t@ )@@
4#

Oppgaue 35
Finn argumenter/oIog molnael av pistandene under. Diskuter argumentene
i grupper. Vurder hvilke argumenter som er mest og minst holdbare.
o Det er riktig i bygge gasskraftverk i Norge selv om de forurenser.
. Homofile bOr fi lov til i adoptere barn.
. I Norge bor man ikke tillate mange privatskoler.
. Norge bOr bli medlem av EU.
o Norge bor bruke mer penger pi bistand.
o Det er klart at Norge b@r ta imot flere arbeidsinnvandrere.
o Det er helt greit at skoleb@ker og annet undervisningsmateriell finansieres
med reklame.
o Det er greit at barnehagene selger reklameplass fcrr i skaffe midler til
driften.
. Staten brlr innf@re streng sensur pi voldelige data- og w-spill for barn os
ungdom.
. Sykel@nnsordningen i Norge mi stratnmes inn.
Formuler gjerne flere slike pistander som du synes er relevante og
interessante. Presenter pistandene for de andre i klassen og argumenter
videre.
 Dnr z:A srnrvn EN sTTLoPPGAVE

f Oppgaae 37
i.1 I noen land er all fysisk avstraffelse av barn forbudt ved lov. Forbudet gjelder
ii fraa. i offentlig og privat sfinre, altsi bide pi skolen og hjemme. Barnevernet
I; har plikt til i gripe inn overfor foreldre eller foresatte ved mistanke om at det
ili ,tgu.t vold mot barn.
i: a) Hvilke argumenter mener du kan ligge til grunn for denne loven?
ii b) Vurder om du kan formulere en saklig tekst rundt dette temaet. Hvis du
svarer nei pi dette sp@rsmi.let, prov iformulere hvorfor du synes det er
i
n vanskelig.

i; oppgaue 38
li1, Norge er en nasjon med lange tradisjoner for hvalfangst. Flere norske
ili politikere og folk i bransjen @nsker i. oke fangstkvoten av hvalarter som ikke er
!i utrydningstruet. Dette vekker sterke f@lelser i mange nasjoner. Hva kan det
Ii komme av at det i spise hvalbiff for mange vekker avsky, mens det i spise
i,' lammestek er uproblematisk for de fleste som ellers spiser kjott.
f; a) Velg ut to personer i gruppa. Den ene skal vnre for og den andre skal vrere
li mothvalfangst. De andre deltakerne i gruppa stiller sp@rsmil. Tilhengeren
li., og motstanderen skal svare pi sporsmilene og forklare og begrunne
ii standpunktene sine.
;i f ; Utter sp@rsmilsrunden skal gruppa som helhet formulere et balansert s1m
::; pi saken.
Tbnkepause

\ rY.
Huor sikkert er det?
Skrisikkerhet b@r vi vrere forsiktig med. Uttrykk som: rv'r I
Det er sikhert at, det er ingen tuil om at, det er heuet ouer .r V1r
l,- -
l')
enhuer tuil at ..., gir ikke rom for noen form for tvil, ,y'tz
uenighet eller nyanser. Det er ikke mye vi kan pisti
med absolutt sikkerhet. Derfor bar vi som regel ta
noen forbehold nir vi uttaler oss om et sporsmil.
Mer moderate formuleringer er: Det er stor sjanse for
nt, det er en a'iss mulighet for at, det ser ut til at, fut han se
ut som om, det er m)e som tyder pd at ...
o Er det heuet ouer enhaer tui,lat jorda er rund?
o Er det heuet ouer enhaer tail at en kvinnes storste
lykke er i fi barn?
o Er det sikkert at det stilles for hOye krav til
norskkunnskaper for innvandrere som vil studere
eller arbeide i Norge?
 E
Dnr, z: A srnrvn EN sTTLoPPGAVE L='e
"?.:?

Oppsummering - b egreper
. d, resonnptc. i drive med tankevirksomhet rrrndt et tema, A tenke seg fram
til en lgsning
et resonnement en tankegang, en slutning
en resonnerende en redegjorelse for en sak og/eller hvilket syn du har pi
framstilling saken

Skriftlige oppgaver kan be deg om:

' d,fortelle Fortellende tekster tar utgangspunkt i et tidsforl@p, et
hendelsesforlop og er den enkleste framstillingsformen.
o fi, shilire i: stoppe opp, dvele ved et punkt pi tidslinjen, se pi
karakteristiske trekk

d, tufirrcre i forklare, presisere, avgrense

a d, greie ut om ilesse fram oi en obiektiv mite de opplvsninsene du
a d, gjOre greie for har om den saken det gjelder, krever sakkunnskap og
a d, gjOre rede for har en informativ funksjon
a d drqfte i unders@ke en sak fra fors\jellige sider, i argumentere,
a d, di,shutere 6. trekke fram ulike syn pa saken, fordeler og ulemper,
hva som kan sies for og imot. Informasionen skal vrre
objektiv, men avsluttes ofte med en konklusjon hvor du
presenterer ditt slmspunkt etter ilhaveid for- og
mot argurnenter rr,ot hverandre.

. d,aurdere En r,urderins er subiektiv. men basert pi

. d bedtmme saksopplysninger.
o d, oaeraeie Du skal ta standpunkt til hva du symes er rett og rimelig i
. dgenaurdering en sak.
c d, hornrruentere Nflr du kommenterer, skal du ikke argumentere, men
. dgenhomrnentar forklare, *si noe om>> et tema, og si komme med dine
egne synspunkter pi dette.
. A g ditt syn pd krever ikke at du skal drofte for- og motargumenter,
. d, s'i din men'ing om men legge fram noen argumenter som gir imot ditt eget
syn og deretter pr@ve i svekke dem overfor motparten.
Dette er en subjektiv, sakJig framstilling.
o d, begrunne i si hvorfor du har kommel- fram til et slrrspunkt
 Dur ur."'r!-o='*1r-"-
?:1:KTrvE . ..

Colvin ona Hobbes by Bill Wotlerson

JEG SKALLIKSOI'\, S\qNE DE.I ER, PROELEM. JEG HAR,

EN SI\L SOIA DROFTER trT. JEG K T\I{ER ALLTID RETI

BEGGE SIDER, AY EN SAK, iKKE PR NOE OG ALLE P}IDRE
oG SS, FORSVAP.ER EI AV So}T ER NOE A TAR. ALLTID
STANDPUNKTENE, FE\L,I SB HVA
ER, DET F,
DISKUTE(Err

A altponere tehsten
Den norske skolestilen som sjanger har en lang tradisjon og er en uttrykksform
som de fleste skoleelever i Norge stifter bekjentskap med i l@pet av skoletiden.
Vi har en oppfatning av hvordan en norsk "skolestil" b@r se ut, og hva den b@r
inneholde, men det er ikke alltid si lett i konkretisere dette. Ord som sa,hlig,
sammenhengende, resonnerende, argumenterende lyder kjent for de fleste med
bakgrunn fra videregiende skole i Norge.
I mange hreboker i norsk oppfordres elevene til i stille seg selv tre sp@rsmil
for de begynner i skrive. Det er lurt i bruke tid pi i fundere rundt sp@rsmilene
under, notere ned noen ideer og fi en klarere oppfatning av hvorfor du vil skrive
denne teksten, hvem mottakeren for teksten er, og hvordan du vil disponere
arbeidet ditt.

1) Hva er hensikten min med i skrive denne teksten?

2) Hvem skriverjeg for?
3) Hvordan skaljeg skrive denne teksten slik at den blir oversiktlig og lettlest?

Hensikten med besvarelsen finner du som tidligere nemt i selve stiloppgaven.

Derfor er det viktig i feste seg ved hvilke begreper som brukes, hvor mange og
hvilke sporsmil som stilles.
Teksten din skal leses av noen andre enn deg, kanskje en lrrer eller en sensor
og du b@r skrive slik at leseren lett kan orientere seg i teksten og forsti hva du
mener. Du bor "hjelpe" leseren med jobben ved i gjore teksten si lettlest og
oversiktlig som mulig. Hvis den som skriver slmes teksten er uklaq vil leseren
sikkert oppleve den pi samme mite.
Det siste sp@rsmilet dreier seg om hvordan du formulerer deg og organiserer
teksten slik at du holder deg innenfor temaet i oppgaven. Teksten skal framsti
som en sammenhengende og avsluttet helhet.
 DEr- z: A sxnrvn EN sTTLoPPGAVE

Tbnkepause
Huem skriuer jeg.for?
Vi uttrvkker oss forskjellig ut fra hvem vi
t
--l--t-
("vrl
(Yt \',
kommuniserer med. Vi velger fokus, form, uttrykk og iVft
fla
ord slik at vi er mest mulig sikre pi at mottakeren vil
forsti budskapet virt. Tenk over hvordan du ville
formulert deg i situasjonene under.
Tenk deg at du skal fortelle litt om hjembyen din til
. en arbeidskollega
o en liten gutt pi 8 ir i nabolaget
o en student i arkitektur
. en eldre dame som gjerne vil tilbringe
pensjonsirene i r.,armere str@k
o et ivrig og engasjert medlem av Greenpeace

A ptanlegge skriaingen
En plan for arbeidet med teksten kan du lage ved i sette opp en disposisjon, men
fordi stil ikke bare er noe vi skriver, men ossi noe vi har, er det umulig i' gi noe
fasitsvar pi hvordan man skal l@se dette med i disponere en oppgave. En rnite i
arbeide pi passer for noen, men ikke for andre. Det viktige er i finne en
personlig innfallsvinkel til arbeidet, og det giOr du bare ved i teste ut ulike
metoder. Det er viktig i fi klarhet i hva du mi forbedre hvis du feiler. Diskuter
med lzr:reren din og be om konkret tilbakemelding pi hva du mi omarbeide og
forbedre.
F.n disnosision kan v;rre
o en kort Liste lned nummererte punkter. Punktene viser hvilke faktaopplysninger
du har oln temaet i oppgaven, de viktigste ideene du har tenkt i skrive om, og
i hvilken rekkef'Olge de kommer. En slik liste kan du forandre underveis i
arbeidet. Du kan bytte om pi rekkefOlsen av punktene, stryke noen og fOye til
nye ettersom du fir nye ideer.
. F)ldi,gere notaterhvctr dunoterer ned alt du kan komme p6. av ideer og tanker
som har med temaet i oppgaven i gjOre. Dette er en mite "i t@mme hjernen"
pA, og etterpi gir du gjennom listen med kritisk blikk for i rydde i notatene.
Du stryker sannsynligr,'is en del mindre viktige poenger og bestemmer deg for
hva du vil konsentrere dep; om i skrivingen.
. Et fLrsteutkast av tekstendin. Du gir rett i gang med skrivingen og lar deg
inspirere underveis. Strukturen i teksten blir til samtidig med at du skriver, og
det ene poenget fgrer til det neste. Hvis du ikke er temmelig skrivetrent og
stilsikker, bor du se pi dette forsteutkastet som en kladd og vare forberedt pl
i skrive teksten en gans til uten overstrykninger, piler hit og dit i teksten og
stjernemerkede avsnitt som skal inn andre steder i teksten.
,,'.,, Dnr z,A sxnrvE EN srrLoppGAVE
, ,. ,. .

o Assosiasjonshart eller tanhekarl hvor du starter midt pi en blank side med det
viktigste n@kkelordet for temaet i oppgaven. Deretter fortsetter du med "tanke-
bobler" med nye ideer i forskjellige retninger ut fra grunnordet. Du kan hekte
pi boble etter boble etter hvert som du fir nye ideer og assosiasjoner som
henger sammen. Dette er en veldig visuell og fleksibel mite i' disponere pi og
kan gi deg en god oversikt p6' papiret over sammenhengen mellom ideene dine.

Det finnes sikkert enda flere miter i disponere pi, og noen liker ikke i
disponere i det hele tatt, men foretrekker i skrive kreativt og ubundet. Ingen av
oss klarer i utarbeide et fullstendig forsteutkast til disposisjon som vi holder oss
til under skrivingen uten i forandre, stryke og foye til. A skrive er ikke en
mekanisk aktivitet, men dynamikken i teksten gJ@r atvi kommer pi nye ting
underveis. For lange og omfattende disposisjoner kan til og med fgre til at vi gir
oss vill i notatene, mister inspirasjonen og blir sittende og lure pi hva vi mente
med en lormulering.
Hovedpoenget mi vrere i. komme fram til en arbeidsform som fungerer for
den enkelte, og som tar hensyn til den situasjonen vi sitter og skriver i. I en
eksamenssituasjon har vi begrenset med tid, og det er ikke fornuftig 5. bruke en
stor del av tiden til i slite med en lang og omfattende disposisjon. En
groadisltosisjon vil likevel vrre et godt arbeidsredskap og hjelpemiddel for manse
for i ti til en logisk og fornuftig tankerekke. En absolutt regel er at
eksamensdagen ikke er tidspunktet for i eksperimentere. Perioden med
utproving er i tiden f@r eksamen, og nir det virkelig gjelder, vet du hvilken
arbeidsform du trives med, og som passer deg best.
Nir vi skriver pi PC og er vant til i bruke tekstbehandling, trenger vi ikke i
tenke s6. mye pi struktur og sammenheng. Vi stir fritt til i redigere teksten
underveis i skrivingen og etter at vi mener oss ferdig med den. Vi kan slette deler vi
ikke syres fungerer i helheten, og ombestemme oss med hensyr til rekkefolgen
uten at det gir oss srrlig mye merarbeid. Denne m6.ten i arbeide pi gir oss en stor
grad av frihet og mulighet til i la kreativiteten og inspirasjonen bestemme gangen i
skrivingen. Men inntil PC som skriveredskap er vanlig pi alle tester og eksamener,
bOr vi nok lage oss en grovskisse av arbeidet med teksten f@r vi setter i gang.

NAUAeJ€-G *VASKAL MLN JC6SKAM'P. M€N J€G

IN5IALLER.T 6T JEG M,O ra"7,e6 ailt\ Jeo SNAKKER
?eoogAll,Sotrl otl? KAN SNAKKE SNAKKTR. TORTERE
K]ENNER I6.JEN 'NN
JEAI€NK'R"
TALe ?AoNA- t1leofi FoeA KANO€NGJoKC
MASKINEN SKRME,OAS?ARER
OO MY€TIO.
 Dnr z: A srnrvn EN sTTLOPPGAVE :3:i:*

Tbkstens deler
Det finnes mange mAter i bygge opp en tekst pi. Felles for de fleste lengre
sakprosatekster er imidlertid at de er delt opp i mindre deler. Dette gjor at de for
det f@rste blir penere og luftigere i se pi, men viktigere er det at de blir lettere a
lese, i fi overblikk over og forsti.

En tekst bor vrre delt inn i

. en innledning
. en hoveddel
o en avslutning

Mange norske skoleelever blir presentert for tegninger av fisker med hode og
hale for i illustrere denne tredelingen. Ideen er i vise forholdet mellom delene
en tekst. Vanligvis er innledningen (hodet) og avslutningen (halen) betydelig
kortere enn hoveddelen av teksten. I resonnerende stiler bgr de alltid vrre det.

Innledning
Det finnes ingen faste regler for hva disse delene skal inneholde, men i en
innledning kan du
o orientere leseren om hva teksten handler om, og forberede leseren pi hva
som vil komme
. pr@ve 6. fange leserens interesse ved en fengende og kanskje overraskende
formulering
o formulere hovedproblemstillingen i oppgaven
o definere og avgrense selve oppgaveteksten
o gi rett pi sak

En god innledning gir et positivt f@rsteinntrykk, og du bor vrre innstilt pi i

skrive den to ganger. Forrnuler en innledning nir du starter i skrive, og nir du
har fullfort teksten, gir du tilbake til innledningen og tilpasser den til hvordan
teksten faktisk ble.
.'.i::': Dnr z: A sr<nrvr EN srILoppGAVE

Hoveddel
I hoveddelen skal du
o besvare sporsmilene i stiloppgaven. Oppgaven forteller deg hva du skal legge
mest vekt pi.
. utdlpe og uwikle de ideene du introduserte i innledningen
o dele teksten inn i avsnitt
o jobbe med i fi en god og naturlig overgang mellom avsnittene

I hoveddelen b@r du
o konsentrere deg om 3-4 hovedpoenger i stedet for i ramse opp mange ideer
som du ikke videreutvikler
o unngi. mange gjentakelser som gJ@r at leseren ikke ser utviklingen i teksten
. unngi mange svrrt korte avsnitt

Oppgaveteksten forteller deg hvordan det er fornuftig 6' dele inn teksten din i
avsnitt, og i hvilken rekkef@lge avsnittene og momentene b@r komme. Skrivingen
er vellykket hvis du fir en tekst som er dlnamisk og informativ.

Avslutning
I avslutningen kan du
. oppsummere det du har skrevet i hoveddelen og forsoke i trekke en
konklusjon
r komme tilbake til oppgavens hovedid6
. sette tekstens tema inn i en st@rre sammenheng ved i peke pi noen
framtidsperspektiver
o awunde med noen personlige betraktninget men ikke glemme i se dem i
sammenheng med argumentasjonen i teksten

I avslutningen b@r du
o unngi i introdusere helt nye ideer og tanker som ikke er nevnt tidligere i
teksten
. vtrre forsiktig med A stille mange ipne sp@rsmil som du ikke besvarer

Avslutningen er leserens sisteinntrykk av stilen din. Det er viktig at et positivt

inntrykk sitter igjen i leserens hode etter at lesingen er avsluttet. En god
avslutning <setter hale pi fisken" og binder stilen sammen slik at den blir en
sammenhengende helhet.
 Dnr z: A sxRrvn EN srrLoPPGAVts

': Oppgaue 39
" Lug en disposisjon, det vil si en plan for hvordan et svar pi oppgaven unrler
,;r skal struktureres.
,r' . Hvordan vil du begynne?
,, . Hvordan vil du bygg" opp teksten?
.i .. I hvilken rekkefolge vil du legge fram argumentene?
,, Hva er dine egne synspunkter pi saken?
o Hvordan vil du avslutte teksten?
Oppgaaetekst:

Hekeffihter knyttet til bruk nu mobiltelefon

Et ekspertutvalg har lagt fram en rapport som konkluderer med at det ut fra
dagens kunnskap ikke er forbundet med helsefare i bruke mobiltelefoner eller i
oppholde seg i naerheten av basestasjoner. Imidlertid kan utvalget fortsatt ikke
utelukke at enkelte helseeffekter kan forekomme. Utvalget anbefaler derfor
fortsatt varsomhet ved bruk av mobiltelefoner, srrlig for barn og ungdom.
. Gj@r rede forlwa som kan vaere bakgrunnen for at ekspertutvalget ble bedt om i
r,urdere helserisikoen ved mobilbruk.
c Prcsentersynspunkter og uklarheter knyttet til denne problemstillingen.
. Dishuterhvilken rett vi som brukere av mobiltelefoner har til i fi tilgang til all
den informasjonen som finnes pi omrAdet.
. Si til slutt dtn mening om hvorwidt barn og ungdom selv bor fi bestemme over
egen bruk av mobiltelefon.

Tenk gjennom hvordan det fungerer for deg i disponere teksten. Er dette en
arbeidsmetode som du har nytte av? Tar det for mye tid? Ville du heller ha gitt
direkte pi 6' skrive oppgaven? I si fall hvorfor? Diskuter det dere kommer fram til
i grupper og gi hverandre gode tips og ideer.

"l ohhgaue +o
.-r Ta utgangspunkt i stiler som du eller noen andre i klassen har skrevet
.,, 1161i*....
:, o Hvordan er teksten disponert?
:- o Hva er innledningen? Kunne den vrrt formulert annerledes?
,. . Hva kan du lese om i hoveddelen? Kunne den v:rrt organisert annerledes?
o
:,.: Hva er konklusjonen? Kunne man tenke seg andre avslutninger pi denne
'', teksten?

oPPgaue 41
".
' Lug disposisjon til to eller flere av stiloppgavene pi side 74-80.
 Drr z: A srnrvn EN sTTLoPPGAVE

A bygge oFF og skriue teksten

Det er viktig at tekstens deler og avsnitt henger sammen tematisk. Dette kan vi
kalle tekstens "r@de trid".

Tbmati,sk og logrsk sammenheng

Nir vi snahher santmen, er det ikke alltid nodvendig i vaere si tydelig og presis
pA hvordan ting henger sammen. I samtalesituasjoner er det mange andre
elementer som hjelper oss med i klargjore hva vi snakker om, og hva vi vil
oppni.

Se pA disse to utsagnene:
A: Kan du ta br\det ut au ounen?
B: Jeg md, gd nd.

Fungerer denne dialogen? Svarer B pi As sporsmil? Er dette logisk? Henger

disse to setningene sammen?
Hvis vi tenker oss at A og B er sammen pi kjOkkenet, er Bs svar et helt greit,
logisk svar pi As sp@rsmil. Det B sier, er: Nei, jeg har dessuerre ihhe tiil til d ta brgd,et
ut au oanenfudt_jeg md gd nd^ Du md gj@re det sel,u.
Den logiske forbindelsen som ligger i "fordi", trenger vi ikke alltid i bruke
eksplisitt nir vi snakker sammen fordi situasjonen gj@r sammenhengen tydelig. I
samtaler kan vi hoppe fra et argument til et annet fordi samtalepartneren vir er
til stede og stopper oss og ber om forklaringer hvis han ikke forstir hva vi mener.
Nir vi snakker, kan vi introdusere mange tanker og ideer som vi ikke tar med oss
videre i samtalen, fordi diskusjonen tar en uventet retning og gjOr noen tanker
uinteressante i sammenhengen. I samtaler kan vi plutselig skifte tema fordi vi ser
og kan kontrollere om den vi snakker med, f@lger oss eller ikke.
Nir vi shri,aer,bar vi vare mye qdeligere og klarere pi hvordan utsagn henger
sammen. Vi bo,r unngi
. sprang i argumentasjonen
. momenter som ikke blir viderefort
o brA overganger

Dette stiller for hOye krav til leserens e\me til A "avkode" budskapet ditt og forsti
hva du mener. Du risikerer at leseren stopper lesingen, og at kommunikasjonen
blir brutt. Det er ingen tvil om at de ordene du skriver ned pi papiret blir uklare
og usammenhengende hvis tankene dine ikke er klare og sammenhengende.
 lrr z,A s11l"u lT-tlo?*g"":
Temhepause
Tenk glennom eller diskuter i klassen hva som kan
Iigge i uttrykkene en springende argumentasjon, ingen
ui,derefOring au argumenter og brd. oaerganger
Kan dere finne noen eksempler pi dette i stiler
dere har skrevet for?

Oppgaue 42
Pararbeid - sa,mmenheng i, tehsten
For at en tekst skal kommunisere godt og vrre forstielig for leseren, mi den
logiske forbindelsen mellom argumenter, meninger. setninger og ordvrre klar og
entydig. Teksten vil bli oppfattet som helhetlig hvis tekstens innhold og
overflate henger godt sammen.
a) Klipp opp en artikkel slik at hvert utklipp bestir av ett avsnit.t. La en annen i
gruppa pr@ve i sette sammen artikkelen i riktig rekkefolge. Hvis det blir
vanskelig, diskuter huorfor. Den samme metoden kan dere bruke pi stiler
som dere har skrevet tidligere.
b) Les en stil som er skrevet av en annen i gruppa. Skriv en disposisjon til
stilen. Diskuter deretter oppbyggingen av teksten med "forfatteren". Gi
hverandre konstruktiv kritikk.

Logisk sammenheng mellom setninger

Studer den logiske sammenhengen mellom setningene i eksemplene under:

Eksempel l: Alle barn har behou for trygghet. Disse bnrna bor i Oslo.
Rent grammatikalsk er dette riktig bruk av ubestemt og bestemt form av
substantivet. Argumentet videref@res, og de to setningene bindes sammen, men
resonnementet er ikke holdbart. Det er ikke slik at alle barn som har behov for
trygghet, bor i Oslo. Dette er en logisk brist. Noen av disse barna bor i andre byer
og land ogs6.. Slike feil er det veldig lett i' gjore fordi hodetjobber raskere enn
hinden, og pennen fir ikke med seg alle leddene i tankerekken. Hvis du er altfor
opptatt av det spriklige nir du skriveq kan det vrre vanskelig i fA oye pi slike
logiske brudd.
 Dnr z: A sr<nrvn EN STILOPPGAVE

Eksempel 2: Kualiteten pd mat i I'{orge er god. Derfor er maten dyr

Spriklig sett er sammenhengen mellom setningene riktig. I setning to trekkes en
slutning fra setning en, men problemet er at slutningen ikke er korrekt. Det erjo
ikke n@dvendigvis slik at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet nir vi
snakker om mat. Dette er en forhastet slutning eller konklusjon. Hvis hensikten er
i vise at irsaken til hoye matpriser skyldes god kvalitet pi varene, mi flere argu-
menter og forklaringer trekkes inn underueis. Nir man trekker en for rask konklu-
sjon, blir sammenhengen uklar for leseren, og resonnementet er ikke
overbevisende.

Eksempel 3: Alle ungdorumer ail ha bildet sitt i auisen. Drfo, tar de kosmetiske operasjoner.
Her er det ogsi korrekt sprik, men det er grunn til i tenke over "rimeligheten"
i utsagnet i den f@rste setningen. Er det virkelig riktig at a//r ungdommer
dr@mmer om i fi bildet sitt i avisen? Hvis vi godtar at det er slik, er det da
nodvendigvis sinn at alle ungdommer som @nsker i bli avbildet i al'isen, tar
kosmetiske operasjoner? Tar ungdommer kosmetiske operasjoner fordi de @nsker
i bli avbildet i avisen? Dette er et eksempel pi at logikken blir vanskelig i godta
fordi argumentasjonen baserer seg pi et utgangspunkt de fleste ville vuere uenig i.
Diskuter: Hvorfor tar ungdommer kosmetiske operasjoner?

Eksempel 4: Ungdom begnner d rAyke og drihhe forrli de innser ot cle snart md bli
sehstendige.
Det er et faktum at en del ungdommer begynner i royke og drikke, men er
irsaken til dette at de forstir at de mi bli selvstendige? Er royking og drikking
blant unge et tegn pi selvstendighet? I beste fall er denne konklusjonen for rask
(se eksempel 2). I verste fall er den feil.
Diskuter: Hvorfor begynner ungdom i royke og drikke? Hva vil det si i vrre
selvstendig? Kan dere finne noen eksempler pi selvstendighet?

Eksempel 5: Mange minoritetssprdklige ungdommer drol1l1er ut cru uiderugdende shole.

Dette shyldes at de har uenner utenfor sholen som tjener penger Det airher ogsd
demotiaerende dersom mor og far ihke pri,oriterer ci lere norsh. I tillegg han det uare
for ungdom med innaandrerbahgrunn d fd jobb etter fullf@rt skolegang.
aanshelig
Her er det tre argumenter og en konklusjon:
Argument l: Mange har uenner utenfor sholen som tjener penger.
Argument 2'. l-oreldrene prioritercr ihhe d, lare norsh.
Argument 3: Det han anre uanshelig d fd, jobb etter fullfLrt skolegang.
Konklusjon: Mange minoritetssprdhlige ungdommer dropper ut au uicleregriende shole.
Sammenhengen mellom argumentasjonen og konklusjonen er god, og
oppbyggingen av argumentasjonen er ogsi holdbar. Vi kan vrre enig eller uenig
i en konklusjon. Hvis vi er uenig i en konklusjon, b@r vi kunne vise at
arsumentasjonen er uholdbaq ufullstendig eller direkte feil. I tillegg bor vi
kunne komme med andre argumenter som kan f@re til en annen konklusjon.
 D:r s.rn.ry!
I"
.2 1 { .1* :']1o""91,

Oppgaue 43
Hvordan er den logiske sammenhengen mellom setningene under?

Det er lett d, honstatere at mange arbei.der for mye. Derfor tilbringer de mye tid pd,
k,ontoret.

Det er mange fordeler med ordningen med 6-timers arbeidsdag. Helsa adr blir bedre ndr
ui, fdr god tid til d mosjonere og aere ute i naturen.

IL4-15-drsalderen forandrsr barna seg drasti,sh og gjennomgdr en aanshelig peri;ode,

nemlig perioden f4r de blir uoksne og m@tu uanshelighetet

De unge tror de han stumpe ryyhen selil, men det komruer au at de ikhe k,rtn hontrollere
seg sela.

Selabehershetse er uihtig for misbruh au rusmidler. Det kan leres med disiplin og
strenghet.

Llansett om maten er dd,rli,g for helsen eller ihhe, smaher den godt. Folh hjOprr disse
produhtene fordi, de ihhe har noe o,nnet ualg.

I clag er fotks helse blitt dd,rligere. Det hommer au at ai er blitt aahengig aa elektrisitet.

Ferdigltakket mat og hurtigmat bgr gd ut au salg fordi det er helseforlig og lettuint.

Oppgaue 44
Grupp eopp gau e - hon struhtiu tilb ahemelding
a) Finn fram noen tekster dere har skrevet tidligere pi kurset, hvor
sprikfeilene er rettet av lrreren eller kurslederen. Be lrreren kopiere noen
av tekstene til klassen. Les hverandres tekster med fokus pi hva som er lett
og logisk i forsti, og hvor dere synes at tekstene blir vanskelige i forsti.
b) Formuler hvorfor dere eventuelt fir problemer med forstielsen.
c) Gi hverandre respons pi tekstene og prov h finne oppmuntrende
formuleringer nir du gir tilbakemelding.

Dette er en oppgaveg,pe det er nyttig il gSore med jevne mellomrom i

kursperioden. Legg vekt pi i kommentere egne og andres framskritt.
 Dnr z: A sr<prvr EN sTTLoPPGAVE

Huordan kan du skriue "godt"?

Godt sprdk er det sprd,h som mahter d uttrykhe en tanhe klarere enn den er tenkt.
(trLire Valebrokk)

Gocl tenkning kan fOre til god shriai.ng.

Uten god tenhning er god skriuing umukg.
Gorl tenhning ftrer ihhe alltid til god skriuing.
Ddrlig tenhnrng kan aldn fLre til god skriuing.
(D. Gordon Rohman)

Det er ikke nok i tenke klart og sammenhengende. Vi mi ogsi bruke et sprAk

som er like logisk og sammenhengende som tankene vire.

Tekstbindere
Tekstbindere er ord og uttrykk som fungerer som "lim" i teksten og s@rger for at
delene sitter sammen til en helhet. Hvis vi studerer en god tekst n@ye og folger
teksten nedover linje for linje, vil vi se at det er ord og uttrykk som peker bide
bakover og framover i teksten. Slik sorger tekstforfatteren pA den ene siden for i
dra med seg momenter videre i teksten. Pi den andre siden forbereder
forfatteren oss pi hva l.i kan forvente oss senere i teksten.
Som pi si mange andre omrider nlr du skriver, stir du ogsi her overfor et
valg. Du mi strengt tatt ikke bruke tekstbindere, men de er nyttige nir du @ver
deg pi i skrive. Det er utfordrende i fi til en fin flyt og progresjon i teksten uten
i benytte noen av dem. I en periode i skriveprosessen er det lett i ta med for
mange tekstbindere, men det er muligens et n@dvendig skritt pi veien. Vrr
forberedt pn n gn gjennom teksten til slutt og stryke ut en del ord og uttrykk som
ikke er n@dvendige for sammenhengen.

Tbkstbindere - fokus og sammenheng

rehhefLlge,
Tekstbindere kan vrere adverbialer eller adverbiale uttrykk som gir signaler til
leseren om rekkef@lge, fokus og sammenheng i teksten.
Har du av og til problemer med i komme i gang med skrivingen og lurer pi
hvordan du skal starte den fgrste setningen i det f@rste avsnittet? A sarte rett pi
sak uten noe <utenomsnakk, er en mite. Du kan ogsi hjelpe deg selv i gang med
uttrykk sorn til d. beglnne med, innledningsais, jeg uil beglnne med ri ..., jeg uil innlede
med d .. ., ftrst eller for rlet fLrste.
For i ti flyt videre i det andre avsnittet kan du bruke uttrykk sor:'r uidere, dernest,
rlerettet; sd, elTer for det andre. Hvis du har brukt/or det fLrste, vil leseren automatisk
lete etter/or det andre eller lignende formuleringer senere i teksten. Ikke lov for
mye; ikke lov et argument nummer to hvis det ikke kommer.
Hvis du vil peke pi noe i teksten som du synes er spesielt viktig, kan du bruke
uttrykk son f|r.st o g frem.st, hou ds akelig eller s erlig.
e
 Dnr z: A srnrvn EN sTTLOPPGAVE

Hvis du vil fi leseren til i tenke pi noe i teksten som hun allerede har lest, kan
du bruke uttrykk som som ai har sett ouenfor, som ncunt, som sagt eller med andre ord.
Hvis du vil introdusere en id6 som du har bestemt deg for i utdlpe senere i
teksten, kan du bruke uttrykk sol:t dette uil jeg homme tilbake til eller dette uil jeg si
mer om senere.
Det siste avsnittet i teksten, eller konklusjonen om du vil, kan du innlede med
uttrykk som auslutningsuis, til slutt, jeg uil konhludEre med d, . . ., jeg auslutter med d. . .,
eller for d oppsummcre ail jeg si at ...

Tbkstbi,ndere - pronomen og substctntiu

En annen rype bindeord er pronomen og vekslingen mellom ubestemt og
bestemt form av substantivet. I stedet for i gjenta navnet pi en person eller et
sted eller repetere en hendelse eller et argument, kan du variere med i bruke
ulike typer pronomen sorn han, hun, den, det, denne, dette eller dlsse. Noe av den
samme effekten oppnir du ved i bruke bestemt form av substantivet etter i ha
introdusert noe nytt i ubesternt forrn. Pronomen er nord som viser tilbake til noe
annet,,, pi samme mite som et substantiv i bestemt form forholder seg til den
ubestemte formen. Disse variasjonene gJ@r at teksten blir mindre monoton og
mer dynamisk i lese. Slik ivaretar du prinsippet om i gi fra det u(ente til det
kjente i en tekst.

Tbnk deg en side slik:

ef, Problem
. ?roblemet

, DetLe
, )aken
Den
Denne

et annet eporamAl.
f)a++ a

. Disee aporemAlene
I

Eksemplet er en illustrasjon pi hvordan du kan variere sprikbruken og samtidig

trekke med deg elementer videre i teksten. Teksten blir som en vev hvor tridene
binder arbeidet sammen.
-
Tbkstbindere - rynon)mer og spesi'Jiseri.nger
I illustrasjonen pi side 61 benyttet vi ogsi et eksempel pi synonyner: protrlem -
sak - sp@rsmil.
Gjentakelser av samme ord i en tekst gjOr den monoton og kjedelig' Vis at du
har et repertoar av ord, og varier gientakelsene med ord eller uttrykk som har
omtrent samme betydning.

Ii Oppgaae 45
l, Hvor mange ord eller uttrykk kan du som betyr omtrent det samme som
ri;, ' a ga
i: . i snakke
n . asl
ai o mobiltelefon
:, o bra
;i o sikonomi
?; o kvinne
::1, . mann

Hvis vi ber deg om komme med et synonym til fruht, fir du sannsynligvis
i
problemeq men du kan sikkert mange ord for ulike q,per frukt, som epl,e, ltare,
banan...
Dette kaller vi for spesifisering, og det er ogsi en mite i variere spriket pi'
Det beq,r at du starter med et mer generelt begrep med et ganske stort
betydningsomride og fortsetter senere med mer spesifikke og snevrere varianter
av ordet. Tenk deg at du holder pA med en tekst om familierelasjoner' I stedet for
i gienta od.et i setning etter setning, kan du variere med synonymer som
famili,ez
slekt eller slehtninger, eller spesifisere med ord som foreldre, sgshen, suigerforeldre osv.

Her er det bare ordforridet ditt som setter begrensninger'

i Oppgaue4S
.;i Hvor mange spesifiseringer kan du til ordet f\leke?

Tbkstbi,nderetid og sted
-
Du kan ogsi bruke adverb for tid og sted som tekstbindere.
I en tekst om hjemstedet ditt er det greit 6' erstatte hjemstedetmed der, og hvis
du skriver om barndommen din, kan du for eksempel variere n;'ed pd den tiden og
da.
Skal du skrive om noe som foregir i nitiden, kan du bruke uttrykk sort i adre
dagu i udr tid, nir, for tida, nd, til dags og i dag.
 Dnr z:A srnrvn EN sTILoPPGAVE

Presisjon, nyzrnser og variasjon i sprflket

Hva er egentlig "godt spri"k"? Hvis sprAket skal vrre forstielig, mi grammatikk
og ortografi vrre relativt korrekt og vokabularet dekkende. Men for at spriket
skal vare .godtr, mi spriket ogsi vrre presist. nyansert og variert. Det er en
utfordring i utvide vokabularet slik at du finner det ordet som passer best i
sammenhengen og unngir un@dvendige gjentakelser.
Hvor langt kommer du hvis du blir bedt om i sette ord pi hva du gjor og hva
du bruker nir du lager en ostepai, syr i en knapp, trakter kaffe eller skifter hjul
pi bilen? Det i venne seg til i sette ord pi aktiviteter og gjenstander i hverdagen,
er en god mite i utvide ordforridet pi'.
Ofte overforbruker vi et begrep som dekker mange betydningsomrider.
Mange ord har et stort betydningsomride og er upresise. Ordet "ting" er et
tipisk eksempel. Vi bruker det i svrrt mange sammenhenger, men ordet har
ingen spesifikk betydning. Pe IKEA kan du kjop" mange ting. Men hvis du
forteller noen at du har {Opt mange ting pi IKEA, er informasjonsverdien lav.
Informasjonsverdien blir st@rre hvis du forteller at du har kjapt mqblea
hj @kkenutstyq tehstiler eller pyntegl enstander.
o I avisene skrives det om mange ..ting,,. Hva slags "ting" skrives det om?
o I ferien gjOr folk mange ..ting,,. Hva slags ..ting,, gjOr folk i ferien?
o Hva mener ungdommer nAr de sier at noe er "kult"?
. Ofte bruker vi uttrykk som "kiempespennende" eller "$empefin". Hvilke
andre ord kan vi erstatte "kjempe..." med?

:. Oppgaue 47
,r,! Hvilke verb er mest presise
al
i
bruke i folgende setninger? (Fra artikkelen
,:. "Urettferdig mobilforbgfl,, pi side 45) Prov p6' egen hind f@rst. Hvis du fir
l: problemer, finner du verbene i infinitiv under oppgaven.
Hun raskt etter mobiltelefonen da den ringte i mattetimen.

Skolen var n@dt dl a forbud mot bruk av mobiltelefon i

skoletiden.

: Laererne hadde nok av at elevene pratet i mobilen i timene.

Rektor pi skolen for og imot om et forbud var den eneste

l@sningen pi problemet.

Elevene som til skolen. ble ikke glad for nlheten.

12,3. Dnr z: A srnrvn EN sTTLoPPGAVE

Reglementet for skolen ble , og mobilforbud ble

En del av elevene forbudet og tok likevel med mobilen pi

skolen.

Rektor sammenkalte til et m@te hvor han en appell til

elevene.

Mange av elevene hadde fortsatt mobiltelefonen i skolesekken, men de passet

pi at hemmeligheten ikke ble

Rektor sa at lrererne hadde rett til i mobiltelefoner som

ringte mens undervisningen pigikk, og oppbevare dem til skoledagen var
slutt.

Han sa ogsi at skolen ville opp saken med elevenes foreldre

hvis det ble nodvendig.

En av elevene tenkte at dette henne om da hun gikk pi

barneskolen og ikke fikk bruke tyggegummi i skoletiden.

De ansattepi skolen pr@vde etter beste evne a forbudet

mot bruk av mobiltelefon, men de visste samtidig at mange av elevene

den nye regelen.

Elevene ikke sans .[or skolens strenge regler.

De mente det var galt av rektor og larerne a

regelverk som la begrensninger pi elevenes frihet.

Mange av ungdommene ville heller beholde den tette kontakten med

skolekameratene enn i denne regelen.

 Drr, z: A sxnrvn EN sTTLoPPGAVE *?3

De fleste skoleungdommene ikke gehor for sine

argumenter hos foreldrene.

Foreldrene mente stort sett at det var riktig av skolen 6 ut et

signal om at de ikke aksepterte distraherende elementer i klasserommet.

Den lmgre generasjonen hevdet derimot at hrerne og skolen

seg til latter ved i vrere si gammeldagse.

Eksamensresultatene en klar tenderrs. Resultatene ble

bedre nir elevene ikke hadde mobilen som deres

oppmerksomhet bort fra under visningen.

Rektor en unders@kelse i alle klassene, og resultatet

var entydig. Elevene kunne ikke lenger som om de ikke

mistet konsentrasjonen om faget av i sende tekstmeldinger i timen.

ausl4re, beslaglegge, bryte, etttrleue, foreta, fd, gjqre, gnpe, ha, hold,e, hgre, hd,ndheue,
innf1re, 'innf@re, late, m'inne, reuidere, sende, stjelz, ta opp, trosse, utforme, aeie, uinne,
uise

ffi Oppgaue 48
ffi Les artikkelen om kulturelle guider (side 21). Kan du finne eksempler pi at
w
ffi forfatteren har brukt sikalte tekstbindere eller pekere for i strukturere
#
ffi teksten? Finn fram til hvilke ord og uttrykk disse peker tilbake pi eller
# framover mot.
 z: A SKRIVE
DEI ,2:
Dnr, sxnlvn EN sTTLOPPGAVE
STILOPPGAVE

Hvordan kan vi bruke tekstbindere?

Det er positivt i variere mellom korte og lengre setninger og ulike setningstyper.
Riktignok er det st@rre mulighet for i gjore feil nir vi bruker mer kompliserte
setningsstrukturer, men det er ikke slik at mange korte hovedsetninger etter
hverandre gir en sammenhengende og naturlig sprikfOring. Det kan bli si kort og
knapt at tonen blir oppramsende og forbindelsen mellom setningene blir utydelig.
Sammenhengen mellom setningene kan vi tydeliggjore ved hjelp av aduerbialer,
subjunksjoner, konjunhsjoner; preposisjonsuttrylzh og aerb. De forteller leseren hvilket
forhold det er mellom setningene nir det gjelder for eksempel tid, irsak,
motsetning eller f6lge.
De vanligste forbindelsene, eller relasjonene, mellom setninger kan vi dele inn
i tidsrelasj oner, irsaksrelasj oner, folgerelasj oner, formilsrelasj oner,
motsetningsrelasj oner og vilki.rsrelasj oner.

Tidsrelasjoner
Tidsrelasjonen mellom to setninger kan vrre at hendelsene skjer pi samme tid,
eller at den ene hendelsen skjer for eller etter den andre. Ved hjelp av ulike ord
kan vi ogsi fi fram om det gikk lang eller kort tid mellom hendelsene.

Eksempel:
AB
Hun var pi vei ut. Telefonen ringte.
Hun satte nokkelen i lisen. Telefonen ringte.
Hun la seg i badekaret. Det ringte p5, dora.

Mellom setningene A og B eksisterer ingen relasjon si lenge setninsene stir

isolert. Hvis vi vil fi fram at hendelsene skjer samtidig, kan dette uttrykkes slik:

Sn mtidighet med subj unksj on

o Da hun var pd' vei ut, ringte telefonen.
o Det ringte pi dOra da hun la seg i badekaret.
r Idet hun satte nOkkelen i lisen, ringte telefonen.
. Samtidig som hun satte n@kkelen i lisen, ringte telefonen.
r Mens hun holdt pi i lise opp d@ra, ringte telefonen.

Hvis hendelsen s(er i nitid, eller hvis det er noe som pleier eller pleide i skje,
bruker vi n,ri,r.
. Nirjeg ligger i badekaret, ringer alltid telefonen.
Samtidighet med adaerb
o Hun la seg i badekaret. I det samme ringte det pi dora.
o Hun var pi vei ut. Da ringte det pi dora.
Andre uttrykk er: i samme Oyeblihh, i samme stund, plutselig, med ett.

Hvis vi vil fi fram at hendelsene fglger etter hverandre i tid, og om A eller B

s(edde fg,rst, kan dette uttrykkes slik:

1. Den ene hendelsen f@lger etter den andre i tid med subjunksjon
o FOr hun la seg i badekaret, ringte telefonen.
r (Like) etter at hun hadde lagt seg i badekaret, ringte det pi dora.

2. Den ene hendelsen f@lger etter den andre i tid med adverb
o Hun la seg i badekaret. I neste oyeblikk ringte det pi dora.
. F@rst badet hun, sA ringte det pi dOra.
Det er mange andre uttrykk vi kan bruke. Her er noen av dem: strahs, etter,
omsider, ettsr en stund, litt senere, d,eretter. Disse uttrykkene sier ogsi noe om hvor
lenge det er mellom hendelse A og hendelse B.

ii Oppgaue 49
1
;:,
Bind sammen setningene

i:A B
i-,-;Uan pusser vinduet. og Vannb@tta faller ned pi gata.
,i.i Han pusset vinduer. og Vannb@tta falt ned pi gata.

ijli med si mange som mulig av uttrykkene ovenfor..Legg spesielt merke til
:i tempus.

Arsaksrelasjoner
Eksempel:
AB
Bedriften gikk konkurs. De ansatte mistetjobben.

Setning A er grunnen eller S.rsaken til setning B. Arsaksrelasjonen kan uttrykkes

pi ulike miter:
Med subjunksjon
o Fordi bedriften gikk konkurs, mistet de ansatte jobben.
o De ansatte mistetjobben ettersom bedriften gikk konkurs.

Andre uttrykk: siden og da.

 f)nr. z: A sxnrvn EN srrLoPPGAVL,

Med konjunhsjon
o De ansatte mistetjobben for bedriften gikk konkurs'
Med aduerb
. Bedriften gikk konkurs. Derfor mistet de ansatte jobben'
o De ansatte mistetjobben. Bedriften gikk nemlig konkurs.
Med prep o sisj on suttryhk
. Pi grunn av at bedriften gikk konkurs, mistet de ansatte jobben'
. Pi grunn av konkursen, mistet de ansatte jobben.
o De ansatte mistetjobben i og med at bedriften gikk konkurs.
Med substantiu og preposisjon
. Arsaken til at de ansatte mistetjobben, var at bedriften gikk konkurs.
o At bedriften gikk konkurs, var grunnen til at de ansatte mistetjobben.

Mcd uerbutlrykk
. At de ansatte mistetjobben, skyldtes at bedriften gikk konkurs.
. De ansatte mistetjobben. Det kom av at bedriften gikk konkurs.
ii; Oppgaue 50
Bind sammen setningene
..f1
,ia

:;: A B
i: Hun ville beglmne ijobbe.
'jt:
og Hun ville {ene penger.

ig med si mange som mulig av uttrykkene ovenfor. Legg spesielt merke til
-: -
' ordstlllrngen.

Folgerelasjoner
Eksempel:
AB
Han var syk. Han kunne ikke reise p6' ferie.

Setning B er fOlgen eller resultatet av setning A. Dette kan uttrykkes pi flere

miter:

Med subjunhsjon
o Han var syk slik at han ikke kunne reise pi ferie.

Med konjunksjon
o Han var syk, si han kunne ikke reise pi ferie.
 Drr z: A sxnrvr EN srrLoppGAVE

Med, substanti,u og preposisjon

o Konsekvensen av at han var syk, var at han ikke kunne reise pi ferie.
o Han var syk. Folgen (av dette) var athan ikke kunne reise pi ferie.
r Han var syk. Resultatet (av dette) yar at han ikke kunne reise pi ferie.
o Resultatet av at han var syk, var at han ikke kunne reise pi ferie.
Med aduerb
r Han var syk. Dermed kunne han ikke reise pi ferie.
o Han var syk. Altsi kunne han ikke reise pi ferie.
o Han var syk. Folgelig kunne han ikke reise pi ferie.
Med uerbuttrykh
o At han var syk, resulterte i at han ikke kunne reise pi ferie.
o At han var syk, gjorde at han ikke kunne reise pi ferie.

Andre uttrykk er: fLrte til, uar shyld, i, fordrsaket.

Formfllsrelasj oner / hensiktsrelasj oner

Eksempel:
AB
Hun gir pi norskkurs. Hun vil lrre i snakke norsk.

Setning B uttrykker hensikten eller formilet med setning A. Dette kan uttrykkes
pi ulike miter:

Med subjunksjon
o Hun gir pi norskkurs -fnr at hun skal laere i snakke norsk.

Med infinitiusuttryhk ,,for d, ... "

o Hun gAr pfl norskkurs for i lrre (i snakke) norsk.
(Subjektet m6" vare det samme i begge setninsene nir vi bruker infinitir,.)
 r
'i €b Dnr z: A srnrvn EN sTTLoPPGAVE

Med substanti,a og preposisjon

o Hensikten med n gn pA norskkurs er at hun vil lrre i snakke norsk.
. Hensikten med n gn pi norskkurs er i lrere i snakke norsk.
(Subjektet er det samme i begge setningene.)
. Vitsen med i' gi pi norskkurs er at hun vil lrere i snakke norsk.
o Vitsen med i gi pA norskkurs er i hre i snakke norsk.
(Subjektet er det samme i begge setningene.)

Andre uttrykk er: formd,kt med, mdlet med.

Oppgaae 52
Bind sammen setningene

A B
Han snakker norsk {emme. og Han vil forbedre uttalen.

med si mange som mulig av uttrykkene ovenfor. Legg spesielt merke til
ordstillingen.

Motsehringsrelasj oner
Eksempel:
A B
Regnet @ste ned. De gikk en lang tur.

Her vil setning B ikke vrere en forventet konsekvens av setning A, men snarere
inneholde en motsetning. Dette kan uttrykkes pi ulike miter:

Med subjunksjon
. Til tross for at regnet @ste ned, gikk de en lang tur.
o De gikk en lang tur enda regnet @ste ned.

Andre uttrykk er: shjtnt, sela om.

Med konjunhsjon
. Regnet @ste ned, men de gikk en lang tur.
Med aduerb
o Regnet oste ned. Likevel gikk de en lang tur.
. Regnet oste ned. De gikk imidlertid en lang tur.
Andre uttrykk er: ikke d,esto mindre, til tross for fut.
 Dnr z: A sxnrvn EN sTTLOPPG,AVE

#. Oppgaue 53
# gi.ra sammen setningene
if
.#.A B
fi Hun lovet i komme. og Hun kom ikke.
,.itr

$ med si mange som mulig av uttrykkene ovenfor. Legg spesielt rnerke til
-{i plasseringen av setningsadverbialene.

Vilkarsrelasjoner / betingelsesrelasjoner
Eksempel:
AB
Jeg er frisk i morgen. Jeg gir pijobben.

Her er setning B avhengig av setning A. Eller sagt pi en annen mite: Setning A

er en betingelse for at setning B skal skje. Dette kan uttrykkes pi ulike miter:

Med subjunksjon
. Dersom jeg er frisk i morgen, girjeg pijobben.
. Jeg gfr.r pijobben hvis jeg er frisk i morgen.

Andre uttrykk er: om, sd, sant, sd,framt, i.fall

Uten subjunksjon
o Erjeg frisk i morgen, (da) girjeg pijobben.

S Oppgaue 54

$ ni"a sammen setningene

,.#
.4A B
'{fi.U""snakker bra norsk. og Hun fir nokjobb.
,i med si mange som mulig av uttrykkene ovenfor. Legg spesielt merke til
!t setningsstrukturen.

Hvis du fortsatt har problen'rer med setningskombinasjoner, anbefaler vi deg i

lese mer om tekstbinding i en grarilmatikkbok.
 DBr z: A sxnrvn EN srrLoppGAVE

Oppgaue 55
Ov ph i binde sammen setningene under A og B med uttrykkene under:

A B
De vant i lotto. De kjopte ny leiliehet.
De vant i lotto. De kjopte ikke ny leilighet.
Hun gikk alene pi kino. Hun hadde ingen venner.

o derfor irsaken var o til tross for

. av den grunn grunnen til det var . selv om
.si det skyldtes o likevel
o fordi irsaken til r imidlertid
e siden grunnen til . men
o pi erunn av at til tross for at

Oppsummering om skriaing

En god tekst mi fungere pi mange nivi.er. Innhold, form og sprik spiller

sammen og skaper en helhet. Det er ikke nok at spriket er korrekt, for spriket er
bare ett av obena" som teksten stir pi. Dette kan illustreres med en krakk med
tre ben. Det ene benet representerer innholdet, det andre strukturen og
organiseringen og det tredje spriket. Hvis en av delene svikter, vil
kommunikasjonen fungere dirlig og kvaliteten pi teksten svekkes. Det stilles
mange krav til en "god" tekst. Kravene gjelder forskjellige nivier eller
"lag":
 DBr z: A srprvr EN srrloppcAvE

o Innhold
Sjangerkrav (Passer innholdet til teksttypen? )
Kunnskaper om emnet (Vet den som skriver nok om temaet?)
Saklighetsnivi (Er teksten sA saklig som sjangeren krever?)
- Argumentasjon (Er argumentasjonen holdbar?)
- Relevans i forhold til oppgaveteksten (Er teksten svar pi oppgaven?)
Organisering av innholdet
- Disponering av teksten (Er teksten oversiktlig bygget opp?)
- Strrrktur og sammenheng i teksten (Er det god sammenheng mellom deler
og setninger?)
- Tekstoppsett (Er teksten delt inn i logiske avsnitt, er det marger, og er det
lett for leseren 6. orientere seg i teksten?)
. Spriklig korrekthet
- Setningsstruktur
- Helsetninger
- Leddsetninger
- Boyninger
- Verb
- Substantiv
- Pronomen
- Adjektiv
- Adverb
- Preposisjoner
- Vokabular
- Ortografi
- Tegnsetting
- Stor og liten forbokstav
Spriklig presisjon og idiomatikk
- i finne det ordet eller
uttrykket som passer best
Spriklig variasjon
- A unngi gjentakelser, bruke
ulike setningsq,per og ulike
ord
Spriklige nyanser
- iLfe fram smi forskjeller
mellom ord
 ,1
;'+ Dr,r z: A sxnrvp EN sTTLoPPGAVE

Stiloppgauer

Kommentar
Skria en kommentar til dihtet "AldrifLr" au RolfJacobsen.
Ta fgrst utgangspunkt i diktet. Hva mener du diktet handler om, og hva tror du
forfatteren @nsker i formidle med dette diktet? Fortell deretter hvilke tanker du
gjor deg nAr du leser diktet, og om du mener det er aktuelt i dag.
t
I
ALDRI FOR ...
Aldri fsr
har vi hatt si dlpe stoler
og si brede sofaer rundt bakenden.

Aldri for
har teknokratene gjort slike underverk med verden
at hjertene er blitt sfl morkredde av angst
at vi mi gi i dekning bak oss selv.

Aldri fsr
har ordene mAttet skrikes sihoy
og bilder og lyd mittet sprites opp med Cola
for i trekke tankene bort og gj@,re oss ufarlige.

Aldri for har det hastet slik. Aldri fgr

har vi lengtet slik efter menneskestemmer bak ordene,
sannhet og hjertevarme bak krflkenes skrik.
(Til Kunstnerahsi onm I 984 )
 Der, z: A srnrvn EN srrLoPpGAVE 7ia

"mayday" 6y Lars Saabye Christensen.

Kommenter diktet
Pek pi trekk ved diktet, for eksempel ordbruk og bildebruk, som du mener
understreker budskapet i diktet. Hva tror du forfatteren @nsker i si med
I
"maydayr? Formuler det du mener diktet handler om. S;,rres du forfatterens
obserwasjoner og refleksjoner er treffende? Hva har mobiltelefonen gjort med vir
t
mite i kommunisere pi?

rnayday

mange menn med mobiltelefon

s6"

harjeg aldri sett

de st6rjo nesten pi hvert hjorne n5"
i portrom
pi holdeplasser
de sitter i kafeteriaene
og under trarne
i parken

det ser ut som om de holder

en teddybjorn
tett inntil kinnet
og tror at den forstir
alt de sier

men jeg mijo gi ut fra

at de snakker med noen

noen ganger lurerjeg pi

om de ringer til hverandre

det Mlerjeg pi
det er nesten for vakkert
til 5" vare sant
(Fra "Den akustiske skyggen", 1993)
 DBr z: A snnlvn EN sTTLoPPGAVE

Kommentar til annonse: "Priser pd, aille aeier"

I 1980 kostet en liter bensin og en billett pi bussen i Oslo kr 2,50. Ni fir du
bensinen for under 9 kroner literen. billetten koster kr 30.-.

:
! *wrw3_
'1'bcosin
L$erp"",r'"

l 980

Offentlige tilskudd til kollektivtransport er mer enn halvert i perioden 1980-

2003. Samtidig oker forurensingen fra biltrafikken dramatisk.

Offentlig tikhudd til hollektiutransport

Forklar hvordan forholdet mellom offentlige tilskudd til kollektivtransport os

bensinprisene har uwiklet seg i Norge siden 1980. Kommenter de offentlige
tilskuddene i Norge i forhold til tilsvarende tilskudd i noen andre europeiske
byer.
Diskuter myrdighetenes prioriteringer nir det gjelder satsing pi kollektiv
transport. Si hvilke konsekvenser du mener disse prioriteringene kan medf@re.
Begrunn svaret ditt. Lag en passende overskrift til teksten din.
 Dnr. z: A sr<prvB EN STTLoPPGAVE ;':

Leserbrev
Bruk au mobiltelefon.
I dag bruker folk mobiltelefoner nesten uansett hvor de befinner seg. Telefonene
piper og ringer til stadighet i kinosaler, i klassero*, pi busser, pi kafeer og
restauranter.
Skriv et leserbrev der du sier din mening om folks bruk av mobiltelefon
uansett tid og sted. Finn en passende overskrift pi leserbrevet.

Test for statsborgershap ?

I flere land diskuterer man i innf@re et krav om i besti en test i sprik og/eller
samfunnskunnskap for i fi innvilget s@knad om statsborgerskap'
Skriv et leserbrev der du gir uttrykk for din mening om et slikt krav. Finn en
passende overskrift pi leserbrevet.

Resonnerende tekst
Bruk aa mobiltelefon
Se stiloppgave 35 pi side 46.

6-ti.mers arbei,dsdag
Se stiloppgaven pi side 39.

Imp ort au utenlandsk arb ei,dshraft.

Norge har i dag behov for arbeidskraft innenfor deler av helsesektoren og
byggebransjen. For i bidra til i lgse dette problemet har mprdighetene satt i
gang ulike rekrutteringsprosjekter i utlandet. GjOr forst rede for dagens situasjon
nir det gjelder mangelen pi visse ryper arbeidskraft. Dr4ft deretter mulige
irsaker til at helsesektoren ikke klarer i skaffe nok pleiere. Si til slutt hva du
mener myndighetene b@r gjOre for i bedre situasjonen. Begrunn meningene
dine.

Kontantst@tte og barnehage
I dag har foreldre anledning til i motta kontantst@tte fra staten i inntil to ir etter
den vanlige f@dselspermisjonen dersom barnet ikke gir i barnehage. Kontant-
st@tten tilsvarer statsst6tten pr. barnehageplass. Det stilles ikke krav om at den
som mottar st@tten, mA vrere hjemme med barnet.
Hensikten med reformen var i legge forholdene til rette slik at foreldrene kan
tilbringe mer tid sammen med barna sine. Evalueringer av ordningen viser
imidlertid at foreldre i gjennomsnitt ikke tilbringer vesentlig mer tid sammen
med barna selv om de mottar kontantst@tte.
 Dnr z: A sr<nrva EN srrLoPPGAvE

Forklar f@rst hva kontantst@tten er. GjOr deretter rede for ulike syn pi ordningen
med kontantst@tte. Diskuter hvilke fOlger denne reformen har fitt eller kan fi
for den enkelte familie og for samfunnet. Si til slutt din mening om kontant-
st@tteordningen og begrunn synspunktene dine.

Likestillingshnmp
Feminisme oppfattes av enkelte som noe gammelmodig og uaktuelt. Andre
mener det er en villfarelse at kvinner og menn faktisk er likestilt, og at en dag
som B. mars er viktig for i bevisstgore oss pi forskjellsbehandlingen i skole,
yrkesliv og samfunnet for @wig.
Redegjor for omrider i samfunnet hvor forskjellsbehandling pi grunn av
kjonn forekommer. Pek pi tiltak som er iverksatt, eller b@r iverksettes, for i l@se
dette problemet. Til slutt kommer du med din mening om kampen for
likestilling mellom kj@nnene, og om hvor aktuell denne saken er.

Frafl1 g og u rban i scn n g

IIin

I de siste 5.rene har vi sett at stadig flere, srrlig unge mennesker, flytter fra
utkantstr@kene og inn til st@rre byer og mer sentrale steder.
Hva tror du irsakene til denne uwiklingen kan vrre? Diskuter hvilke
konsekvenser dette f6'r for utkantstr@kene, for dem som flytter, og for utviklingen
i byomridene.
Hvordan mener du myndighetene bgr forholde seg til denne trenden? Begrunn
synspunktene dine.

Den syhe ruaten

Reportasjer om kugalskap, munn- og klovsyke, salmonella og forgiftet mat
dukker stadig oftere opp i nyhetssendinger i vir vestlige verden. Samtidig foregir
det en debatt om genmodifisering av matvarer. Mange forbrukere faler i dag at
de ikke kan stole pi de store matvareprodusentene.
Gjor rede for hvordan s6'kalte "matskandaler" har preget nyhetsbildet de siste
irene. Drgft deretter hvilke tiltak myndighetene kan iverksette for i beskytte
forbrukerne mot helsefarlig mat.

takten pd den gode helsen

Mens mennesker i store deler av verden er rammet av sult, har salget av sikalte
helsekostartikler eksplodert her hjemme de siste irene. I 1986 brukte vi 301
millioner kroner pi slike produkter. I2002 hadde tallet steget til 1,55 milliarder
kroner. Mens det tidligere var eldre mennesker som utgiorde den st@rste
ljopergruppa, er hoveddelen av kundene i dag yngre mennesker.
Hva tror du er grunnen til at vi, og sarlig si mange unge mennesker, bruker
stadig mer penger pi vitaminer, kosttilskudd og naturlegemidler? Er dette et
uttrykk for dirlig helsetilstand i befolkningen, eller forteller det noe om
samfunnet virt generelt?

Tiluerelsens uutholdelige letthet

I romanen "Tilvrrelsens uutholdelige letthet" skriver Milan Kundera:

Det eneste som har tyngde er det som er ngduendig; det eneste som har noen uercli er det
som har $ngde.

Et av vir tids fremste honn@rord er *lett". Vi drukner i lette matprodukter og

magre skjonnhetsidealeq ukompliserte politiske debatter, uforpliktende
menneskelige relasjoner og overflatiske sp@rreprogrammer og sipeoperaer pi
tv-skjermen.
Drgft den paradoksale situasjonen vi har i dag hl,or man pi den ene siden har
et livsideal som sier ataltbar vrre enkelt, lettfattelig og <magert". Pi den andre
siden ser vi at stadig flere plages av tungsinn, depresjoner og en f@lelse av at
tilvzerelsen er meningslos og tom. Hva er ditt syn pi dette misforholdet? Hva kan
etter din mening gjores for i opprettholde en balanse mellom ideal og
virkelighet?

Dugn ads d,nd i foran drin g

Dugnadsarbeid har lange tradisjoner i Norge. Det har f.eks. vrrt vanlig at
foreldre engasjerer seg og utf@rer ubetalt arbeid i forbindelse med barnas
fritidsaktiviteter, som skolekorps, idrettsklubber og speiderforeninger. Pi samme
mite har det vzert tradisjon at beboere utforer nodvendig vedlikeholdsarbeid pi
dugnad i borettslaget eller sameiet, og at foreldre deltar med gratis arbeidskraft
pi dugnadsdager i barnehager og pi skoler.
Tendensen de siste irene har vzert at interessen for og viljen til i delta i frivillig
dugnadsarbeid er symkende. Pi andre omrider, som for eksempel engasjement i
hjelpeorganisasjoner, er pigangen av frivillige hjelpere st@rre enn noen gang.

Forklar f@rst hva som menes med dugnadsarbeid og frivillig arbeid.

Droft deretter mulige irsaker til at interessen for det frivillige arbeidet har
forandret seg de siste irene. Diskuter hvilke konsekvenser den endrede
dugnadsinden kan f6' for ulike omrider av samfunnslivet. Kom til slutt med dine
egne synspunkter pi sporsmilet. Begrunn synspunktene dine.
l r il
DBr z: A sr<nrvn, EN STTLoPPGAVE

Valg aa partner
Valg av ektefelle foregir pi ulike miter i ulike kulturer. I majoritetskulturen i vir
del av verden er det vanlig at man selv velger sin ektefelle eller partner, mens det
i mange samfunn tradisjonelt er foreldrene som velger ut ektefelle for barna sine.
Gjor rede for ulike tradisjoner nir det gjelder valg av ektefelle. Velg deretter
ut 6n ekteskapstradisjon og diskuter hvordan denne fungerer i virt samfunn i
dag. Kommenter til slutt hvilken rolle du mener norske myndigheter b@r ha nir
det gjelder retningslinjer for inngielse av ekteskap.

Kj @nns b etingede kn ra,hterforskj eller

Karakterstatistikkene for ungdomsskolen viser atjentene i gjennomsnitt fir
bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra i gymnastikk.
Drgft mulige irsaker til den pifallende forskjellen mellomjenters og gutters
skoleresultater. Si deretter hva du mener kan gjores for at guttene skal oppni
bedre resultater i skolen.

Artikkel
Disse oppgavene er si ipne at det er viktig i lage en god disposisjon. Gjor rede
for hva artikkelen skal handle om i innledningen.

Kulturens og kunstens betydning i samfunnet

En studentavis inviterer lesere med ulik bakgrunn til 6' skrive en artikkel om
kunstens beqrdning i ulike samfunn. Skriv artikkelen.

Den uiktigste oppfinnelsen

En avis har invitert leserne til i skrive en artikkel med tittelen "Den viktigste
oppfinnelsen i vir tid".
Skriv artikkelen.

Referat
Se oppgave 27 pi side 34 og oppgave 29 pil side 36. I tillegg kan du ove deg pi i
skrive referat ved at du ser eller h@rer et debattprogram eller dokumentar-
program pe TV eller radio. Noter stikkord underveis og skriv et referat pi
grunnlag av disse.

A kontrollere teksten
Hva er en ufeil"?
Skillet mellom ortografiske og grammatiske feil er ikke alltid like klart. Du mi
for eksempel vite at substantiver i bestemt form entall i intet(onn har endelsen
-et, og at "t" ikke uttales. Du md hushe d homme pd m@te|. Glemmer du i skrive
"t" i
slike ord, er det altsi. en grammatisk, ikke en ortografisk feil.
 DRr. z: A srnIvB EN sTTLoPPGAVE

Ir{oen ortografiske regler og eksempler pd aanlige feil

Det er vanskelig i gi generelle rid om arbeid med ortografi, fordi problemene
varierer fra person til person, blant annet avhengig av sprikbakgrunn. Men noen
problemomrider ser ut til i vrere felles for mange som lrrer norsk.
o Enkel og dobbel konsonant: logn - legger, tiger - tiggu hele - helle, kd,pen - hoppen
Dobbel konsonant blir som regel til 6n konsonant ved boyning av adjektiver
i intetkjOnn og verb i fortid: {@nn - gr\nt, uill - uilt, beglnne - begynte,
spi)le - spi,lte
o Noen konsonantkombinasjoner gir samme uttale: -sk;j / shi / +ky/ -sj -rs.
Kontroller at du har stavet frekvente ord som sjelden, hanshje, beshjed, shjtnnU
shjerriktig.
o Noen vokaler er det vanskelig i skille mellom: i - y, u - y. Merk for eksempel
ord som baheri, synes og be$r
r Enkelte vokaler uttales ofte pi samme mite: e - ce, o' d, u - o. Merk ord som
uerre, ogsd,, forstd,r, uteluhhende.
o Bokstavene c, q, W x og z brukes svrrt sjelden i norsk. Det heter li,rha / @.,
pi4a, men for ehsempel og f.eks., eksamen og hualitet.
o Noen ortografiske feil er spesielt vanlige:
Galt: *hjernrneland Riktig: hjemk,nd
*utlandinger utlendi,nger
* englesh engelsh
* seir sier
xhar gjLrt har gjort
*har sp\rt / s\@rte har spurt / spurte
. man / mann: Man er ubestemt personlig pronomen, rl:,et:.S mann er et
substantiv.
. 6n / en / enn: En er et tallord for 1 ved hankjonns- og hunkjonnsord, en er
ubestemt artikkel, hankjonn eller ubestemt personlig pronomer,, og enn
brukes i sammenligninger.
o ett / et: Ett er tallord for 1 ved intetkjOnnsord, og e/ er ubestemt artikkel,
intetkjOnn.
. Merk reglene for bruk av stor og liten forbokstav. Nasjonalitetsadjektiver skal
skrives med liten forbokstav (norsk), pi samme mite som
nasjonalitetssubstantiver som betegner personer (nordmann). Egennar,n, dvs.
nalrr pi personer, tryeq land (Norge) osv., mi skrives med stor forbokstav.
o Ord som SLr-Amerikaog Nord-Norgefilr stor forbokstav i begge leddene. Men
merk at vi skriver sqr i Amerikn og nord i Norge.
o Hvis ord skal deles, mi du folge reglene for orddeling. Unngi orddeling hvis
du er usikker pi hvordan ordet skal deles. Skal et ord deles, mi du bruke
bindestrek. Den skal plasseres pi samme linje som f@rste del av ordet, aldri
under linjen og aldri foran det andre leddet.
 Dnr z:A srnlvn EN sTILoPPGAVE

. Sammensatte ord skrives i ett ord. Nir ordet skrives sammen, avgrenser det
f@rste leddet betydningen av det siste. Jentefotball er fotball for jenter, mens
fotballiente er ei.jente som spiller fotball. Det siste leddet forteller altsi hvilken
kategori det er, det f@rste presiserer ordet.
Eksempler pi skille i betydning: En god stol er en stol som er god i sitte i, mens
en godstol er yndlingsstolen til en person.

TbnkePause f
Hva er forskjellen i betydning i disse ordene? \ (
hort telefon - horttelefon 1
lang transl2ort - langtransport ?
huite uarer - huiteuare.r
norsh kerer - norshlerer
smfi, k,ak,u - sm,riha,hcr
akutt mottak og akuttmottak
Se ogsi oppgave om srrskriving og sammenskriving
pi side 83.

Hdndskrift og oppsett
Det er viktig i huske piL at en hindskrevet tekst mi vrre forstielig. Alle har sin
personlige hindskrift med spesielle kjennetegn. En svart artistisk skrift med
mange lgkker oS .ornamenter> vil oftest vaere vanskeligere i lese enn en mer
n@ytral. I en eksamensbesvarelse er det spesielt viktig i unngi misforstielser, og
en hindskrift som er vanskelig i lese, medf@rer en risiko for feiltolkninger. Et
tips er i vrre bevisst pi at "r" mi. skrives som 6n bokstav siden .ae" ikke leses
som ae. Pi samme mite mi .o" skrives som 6n bokstav, ikke som .oe". Bokstavene
.r,, og *n, kan vrre lette i for-veksle, si det er viktig i skrive dem si tydelig at det
ikke blir misforstielser.
En <rotete" tekst med mange overstrykninger er slitsom i lese. Bruk
korrekturlakk eller lignende hvis du mi endre ord og setninger underveis.
Et godt rid nir det gjelder oppsett av teksten, er i la det vrre gode margeq
dvs. noen centimeter luft pi hver side av arket.
Kort oppsummert kan vi si at en hindskrevet tekst bor gi et godt, ryddig og
ndelikat" inntrykk.
 Dnr z: A srnlvn EN sTILoPPGAVE

S arskriu ing o g s am?tlenskriai,ng

Sammensatte ord skal skrives som ett ord. Et substantiv som betydningsmessig
Itcrrer sammen med et substantiv eller et verb som stir foran, skal skrives som et
sammensatt substantiv. Det er bare adjektiv som kan sti foran og h@re til et annet
ord uten i Lrli skrevet sammen med det i ett ord.
Eksempel:
A) billig bok B) billigbok.
A) er ei bok som ikke er dyr, mens B) er en pocketutgave av en boktittel.

Oppgaue 55
Hva er meningsforskjellen mellom ordene som er saerskrevet og
sammenskrevet i eksemplene under?

syhe ltleiere / sykepkiere lamme hoteletter / lammehoteletter

feil mclding / feilmelding stor ting / storti,ng

smd, barn / smd,barn hohe sjokolade / hokesjoholade
eldre boliger / cldrebolign topp lue / topplue
smddyr klini,hh / smddlrhli,nikh
fremmed ordboh / fremmedordbok
knehhe brOd / knehhebr^d en aill hatt / en uillhatt

Tbgnsetting
Bruk av tegn som punktum, komma og sp@rsmilstegn er viktige signaler for
leseren.
. Punktum markerer at en setning er slutt.
, Komma markerer en pause mellom to ledd. (Pi side 84 finner du en del
viktige kommaregler.)
? SpOrsmilstegn markerer at setningen inneholder et sp@rsmil, og at den er
slutt.
! Utropstegn brukes etter utrop, befalinger og overraskende utsagn' BOr ikke
brukes i resonnerende tekster og referater.
_ Understrekninger brukes for i framheve ord og uttrykk. I resonnerende
tekster og referater bor man finne andre virkemidler.
; Tegnet semikolon brukes lite i norsk og bOr brukes med forsiktighet.
: Kolon Lrrukes mest for i gjengi direkte tale. I en stil eller et referat vil det
sjelden vrre aktuelt i bruke dette. I referater b@r man fortrinnsvis skrive om
til indirekte tale.
- Thnkestrek skiller tillegget sterkere ut fra sammenhengen enn komma. Den
brukes sarlig mellom tall: dpningstid 9-15.I stedet for tankestrek kan man
bruke komma eller parentes.
- Bindestrek brukes ved deling av ord.
 Drr z: A sxnrvp EN sTTLoPPGAVE

Dette bor du vite om bruk av bindestrek ved orddeling

Noen ganger kan det vrere n@dvendig eller hensiktsmessig i dele lange ord. Er
du usikker pi hvor ordet skal deles, er det bedre i skrive hele ordet pi neste
linje, men under folger noen av de viktigste reglene for orddeling i norsk.
. Nir et ord deles, skal bindestreken sti sist pi linjen.
o Ord som bestir av orddeler som er lette i kjenne igjen, deles mellom disse.
o Sammensatte ord deles mellom ordene. Hr.is ordet inneholder en binde-
bokstaH skal denne folge det f@rste leddet (uinterjakhe, stats-minister, barnehlar).
o Ord som inneholder prefikser som er lette i kjenne igjen, skal deles etter
prefi kset ( an-befale, for-middag, mis-forstd, osv.) .
o Ord som inneholder suffikser som begynner med en konsonant og er lette i
kjenne igjen, skal deles ved suffikset (barn-dom, hjarlig-het, hensikts-messzg osv.).
o Enstavelsesord, forkortelser og sifre deles vanligvis ikke.
o Nir et ord deles, skal det sti, 6n konsonant foran vokalen pi den nye linjen
(uas-he, gar-din).
r Det skal vrre minst 6n vokal pA hver linje (shri-ue).
. Nir bokstavkombinasjoner utgjor 6n lyd ogh@rer til samme stavelse, deles de
ikke (for eksempel sj, shi, sh).

Dette bor du vite om komma

Nir du setter komma, markerer du en pause i teksten, og du tydeliggjor for leseren
hvilke ord som skal leses som 6n sekvens. De viktigste prinsippene for bruk av
komma i norsk er at man setter komma for at teksten skal gjores lettere tilgjengelig
nir det gjelder flyt og forstielighet. Komma brukes altsi for i gjore meningen
tydeligere. Komma kan imidlertid utelates nir det ikke er grunn til i stoppe opp i
lesingen. Kommakonvensjonene varierer fra sprik til sprik. Derfor vil mange
gjerne sette komma i setningen pi steder der det i norsk ikke er ngdvendig eller er
direkte feil, mens andre er uvant med i bruke komma og helst unngir det.
Eksempler pi slike feil er komma etter adverbial forst i setningen.
*For ehsempel, mat er dyrt i Norge. Gal bruk av komma og feil i setningsstruktur.
*Dessuetre, er milj4probkmene et @hende problem i aerden. Gal bruk av komma, men
riktig setningsstruktur.
Vi bruker altsi ikke komma etter foranstilt adverbial i norsk.

Underfinner du en del uiktige kommaregler.

o Komma mellom to hovedsetninger som er relativt lange.
o Komma foran (men>.Jfrg'liher mye aa den norshe ntaten, men ihhe lutefish.
o Komma etter leddsetningen som stir foran en hovedsetning. Ndr hatten er borte,
danser musene pd, bordet.
o Komma ved oppramsing. Kan du kjOpe br@d, melk, kaffe og auisen? (Men "og"
mellom de to siste leddene.)
o Komma foran setninger som ..., sa hun ..., pdpeher han, .... , tilf@yer hun osv.
 Dnr z: A srnrvp EN sTTLoPPGAVE

Au slutruing - sj ekkkster
Sj ekkliste - substantiu
tr Vet du stort sett hvilket grammatisk kjOnn sutrstantivene har? Her finnes det
en del regler, men det beste ridet er nok 6' bruke tid, krefter og en god
ordbok. Husk at hvis dette blir galt, blir boyningen av substantiv og adjektiv
ogsi gal.
tr Kan du hovedreglene for boyning av substantiv i kjonn og tall, og kjenner du
til unntakene?
tr Vet du nir du skal bruke ubestemt eller bestemt form av substantivet?
tr Kan du regelen om ubestemt substantiv etter genitiv? - lrlorges louer; passasjerenes
si,hherhet.
tr Kan du sette sammen substantivene riktig, med en e, rned en s eller uten
bindebokstav?

tr Vet du hvordan du boyer adjektiv i kjonn og tall?

E Kjenner du til unntakene i adjektivbOyningen?
tr Vet du nir adjektivet skal sti i bestemt eller ubestemt form?
tr Kan du regelen om dobbelt bestemthet?
tr Vet du at adjektivet stir i bestemt form ved genitiv? - Prs nye lerer, Pers nye hus,
Keiserens nye hler
tr Vet du at adjektiv stir i intetkjOnn ved generelle utsagn? - haffe er godt?
tr Kan du gradboye adjektiv rned -ere, -est /-st, ruer - mest, og vet du hvordan de
uregelmessige formene er?
tr Kan du btrke perfektum partisipp som adjektiv? - to nyf\dte kattunger /
hattungene er nyfOdt
tr Kan du bruke presens partisipp som adjektiv? - en sd,rende hommentar
tr Kan du bruke disse ordene for mengder (kvantorer) riktig? - mye, mange, litt,
Lite, noe, noen, all, alt, alle, hel, helt, hele, huer; huert
tr Vet du hvordan du boyer adjektiv brukt substantivisk? - en eldre - den eldre -
eldre - d,e eld,rc
 DBr z: A srnrvB EN sTTLoPPGAVE

Sjekkliste -
aerb
tr Kan du bruke preteritum og perfektum riktig?
E Behersker du boyningen av de mest frekvente uregelmessige verbene?
tr Vet du nir det er hensiktsmessig i bruke passiv: s-passiv, bli-passiv og passiv
med .fi"?
E Kjenner du til de vanligste refleksive verbene, (f.eks. d li,ke seg)?
tr Vet du nir verb skal vare l@st eller fast sammensatt (d, sld aa eller d, ausld,)?
tr Kan du uttrykke framtid riktig ved hjelp av shal, uil, hommer til d og har tenht d?
tr Kan du uttrykke hoflighet, usikkerhet, hlpotetiske forhold osv. ved hjelp av
modale verb?
tr Vet du hvordan du uttrykker pigiende handling? - sitter og spiser, ble sittende,
holder pd, d, lere osv.

Sj ekkli,ste - s etnings struktur

Merk deg:
E at alle setninger i norsk m6' ha et verb og et subjekt. Unntak er setninger med
verb i imperativ eller utrop av qpen Hei, pd, deg!
E at setningsstrukturen er forskjellig i hovedsetninger og leddsetninger.
E at verbalet stir pi plass nummer to i en hovedsetning.
E at det er vanlig fl bruke inversjon for i fokusere et annet ledd enn subjektet.
Setninger med inversjon bidrar til i variere spriket.
E at det aldri er inversjon i leddsetninger. Strukturen i en leddsetning er helt
fast.
E setningsstrukturen nir du bruker setningsadverbialer. Slike adverbialer er for
eksempel ikhe, kanskje, ogsd. dessuerre,heldigui,s, imidlertid, noh, bare, ofie, alltid,
aldri, osv.
- Strukturen i hovedsetninger er: S V A (Subjekt Verbal Adverbial).
Han kommer ikke i dag. Thomas kommer ikke i dag
- I setninger med inversjon kommer et annet ledd enn subjektet pi plass
nummer 6n.
I dag kommer han ikke. I dag kommer ikke Thomas.
- Str-ukturen i leddsetninger er: S AV (Subjekt Adverbial Verbal)
Han sier at han ikke hommer i dag.
J at ikkevanligvis kommer som det siste av adverbialene nir flere
setningsadverbialer folger etter hverandre.
Han korruner nok dessaerre ikke i dag. / Han sier at han nok dessaetre ihke kommer i
dog.
tr hvilket ledd sozn viser til i relativsetninger.
E at hor,edsetninser starter med Dulved presentering og utbryting.
 Dnl z: A sr<nrvn EN sTILoPPGAVE

Sj ekkliste - tekstpro duksj on

Her folger en liste med punkter vi anbefaler at du bruker nir du skal kontrollere
det du har skrevet.
o Kontroller teksten med tanke pi grammatikken.
o Kontroller substantiv- og adjektivbOymingen, bgyningen av verb og setnings-
strukturen. Les setning for setning med kritiske @yr'e og start med siste setning
i teksten. Pfl den mi.ten frigjor du deg fra selve innholdet og kan konsentrere
deg om formverket.
. Var bevisst pi sammenskriving av ord. Kontroller at sammensatte ord er
skrevet sammen i ett ord.
. Unng6' gjentakelser
- av ord. Unngi 6 begynne mange setninger med samme ord. Pass pi at du
har variert setningsstrukturen.
- av poenger. Ikke gjenta de samme poengene flere ganger. S@rg for at teksten
beveger seg framover.
o Bruk punktum.
Ikke skriv for lange setninger med mange innskutte elementer. Ikke bring for
mange momenter inn i setningen samtidig, men si 6n ting om gangen.
. Unngi. generelle pistander.
Vrr svaert forsiktig med voldsomme og generelle eller tomme utsagn av typen:
Det er rnange probl,emer i uerden i dag. Dette er eksempel pi en setning som ikke
tilforer teksten noe viktig informasjon.
Rqheforbud pd olfentlige steder er helt idiotish. Dette er en usaklig pistand.
o Les hele teksten med tanke pA forstielighet.
Forstir du selv det du har skrevet? Husk at hvis ikke du forstir det, er det liten
sjanse for at leseren vil forsti det.

Vi anbefaler deg i lage egne lister med

Disse sjekklistene er generelle.
utgangspunkt i feil du vet du har lett for il $ore. Diskuter gjerne med lrereren
din nir du skal lage dine personlige lister.
111 :

TrrsrKrLDER
Arnseth, Andreas: "Buret inn etter wingslag", Aftenposten 24.77.00

Geelmuyden, Niels Chr.: "Grspet i ord", Dagbladet 07.08.93

Gimmestad, Johnny: .Hvem er sjefen? Aftenposten 26.01.03

",

Jacobsen, Rolf: "Aldri fqr", I,trq776pent Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1985

Leander; Sylvi: "Urettferdig mobilforbud", Aftenposten 1 6.08.00

Storeng; Ola: "Skaper velferdsstaten rasisme?", Aftenposten I 4.06.03

Saabye Christensen; Lars: "mayday,,, Den akustiske shyggen, Cappelen Forlag 1993

Vold, Jan Stian: "Den store emreringsduellen", Bergens Tidende/Aftenposten 17.02.02

SrrrroRDSREGrsrER
adjektiv 8,77,73, Bb framstillingsform 14
adverb 66,68, 69,70 folgerelasjon 68
adverbial 66, 73 forsteutkast 51
andrehindsinformasjon 29
annonse 22 giengi 11
argument 57 gjentakelse 31
argumentasjon 73 godt sprik 63
argumenterende 50 grammatikkunnskaper 5
artikkel 9, 11, 20, 80 grovdisposisjon 52
assosiasjon 17,18,19 gr-unnberydning 1B
assosiasjonskart 3 4, 52
avisartikkel B, 10 helsetning 73
avslutning 20,53,54 hensiktsrelasjon 69
avsnitt 13, 20 holdning 18
hoveddel 53,54
bakgrunnsinformasj on 1 0 hindskrift 82
begrep 40, 49
,.r ! h-
begrepsordliste 42 lolomatrKK /J
belpe 11 infrnitivsuttrykk 69
beskrive 11 informasjonsverdi 7
beskrivende adj ektiv 1 4 informativ 41
betingelsesrelasjon 71 ingress 10, 11, 13,20
bibetydning 18 innhold 72
bindestrek 84 innholdsrefe rat 27 ,28
bruksanvisning 8 innledning 10,53
budskap 30 intenju 27, 31
boyningTS fionl 2'/

diskutere 11 jobbsoknad 8
disponering 50,51,73
komma 84
eiendomspronomen 27 kommentar 70,22,74
kommentere 11
fokus 60 kommunikasjon 30
forhindsorientering 10 kommunikasjonssituasjon 30
forrnT2 konjunksjon 66, 68, 70
formulering 40 konklusjon 14, 20
formS.lsrelasjon 69 kontrollere teksten 80
fortidsform 27 kunnskaper 73
 SrrxxonosREGrsrER

leddsetning 73 referat 10, 11, 27,33,36,80

leksikonartikkel B rekkefolge 60
leserbrev 8, 10, 22, 25, 77 reklameannonse 20
logg 36 resonnement 22,26, 50
logikk 58 resonnerende stil 39
logisk sammenheng 56. 57 resonnerende tekst 10, 77
rettsreferat 9
markedsforing 20 roliespill 10, 23
modale hjelpeverb 29
moteord 3.1 saklig 25, 26,27,50
motsetningsrelasjon 70 saklig argumentasj on 47
mottaker 30 saklighetsnive 22,73
motereferat 8 sammenheng 50, 60, 73
sammenskriving 82
notater 51 samtidighet 66
notatteknikk 34 setningsfragment 31, 34
nyanser 63, 73 setningsledd 31
nyhet22 setningsstruktur 73, 86
nokkelord 34 sjanger B

nokternhet 27 sjangerforstielse 5, 73
ni.tidsform 27 sjangerforventning 8
sjangerkrav 73
objektiv 8, 9, 1 1, 22, 27 , 42 sjekkliste 85, 86, 87
oppbygging av tekst 10, 13 skjult argumentasjon 18
oppsett 82 skrevet tekst 29
oppsummering 11,72 skriftlig oppgave 49
orddeling 84 slanguttrykk 31
organisering 73 spesifisering 62
ortografi 73, 80, 81 springende argumentasj on 57
overdrivelse 27 sprik 72
overgang 57 sprikform 7
overskrift 10, 71, 73, 25 spriklig korrekthet 73
spriklig presisjon 73
personlig brev 8 spriklig referatmarkor 28
perspektiv 14 spriklig variasjon 73
preposisjon 68, 69, 73 spriklige nyanser 73
preposisjonsuttrykk 66, 68 stiloppgave 5,39,74
presens partisipp 20 struktur 13, 73
presisjon 63, 73 strukturert 22
problemstilling 22 subjektiv 22,27, 42
pronomen 27.31 .61 .73 subj ektiv framstilling 9
subjunksjon 66, 67, 68, 69, 70, 71
 it1
Srrrron.osREGrsrER ::1 .E

substantiv 77, 67, 68, 69, 70, 73, 85 tidsadverbial 31

synongn 62 tidsrelasjon 66
ryrrspunkt 22,46 tittel 20
srrskriving 82 tolke 39

talemilsnrrt 30 uful lstendig setn i n g 31

talesprik 31 utsagnsverb \4,28,29
talt tekst 29
tankekart 52 variasjon 63, 73
tegnsetting 73, 82 verb 66, 73,86
tekst 7 verbuttrykk 68, 69
tekstbindere 60, 61, 62,66 verdiladede ord 18
tekstens deler 53 vilkirsrelasjon 71
tekstoppsett 73 villedende 20
tekstproduksjon 86 vokabular 5, 73
tekstreferat 27 r,,urdere 11
tekstrype 7
tekstutdrag 22 irsaksrelasjon 67
tematisk sammenheng 56
Test i norsk -ltayere nivi 33, 39
tid 62
Norsk som andresprdk pd hoyere niva
Det lille ekstra er et veiledningshefte i skriftlig produksjon.
Heftet gir en veiledning i 6 skrive resonnerende og kommenterende
tekster gjennom 6 sette fokus p5 sjanger og siangerforst6else.

Heftet er todelt. Del t handler om forstdelse av sjangerbegreper og

oppbygging av tekster. Del 2 er mer praktisk vinklet og dreier seg
om 6 produsere gode tekster.

Heftet er beregnet p6 voksne fremmedspr6klige som allerede har

grunnleggende norskkunnskaper, og som har ett eller flere av disse
siktemSlene:

. 6 utuide norskkunnskapene gjennom tekstlesing og oPPgavelasing

" 6 avlegge Test i norsk - hoyere nivi (Bergenstesten)
. 3 avlegge eksamen pi trinn 3 eller 4 ved universitetenes trinndelte
norskkurs, eller andre kurs som gir studiekompetanse