MIP Jonas Berg Blomseth – 2mus 17.11.

17

Vurdering Musikk i perspektiv 2

Del 1:
Ukjent sang fra barokken.
Det er sangen i denne sangen som fører hoved melodien, med noe trompetmelodi i
mellomspillene. Det blir brukt mye sekvensering. Både i vokal og trompet. Et subjekt blir
spilt, for så å bli repetert for eksempel en kvint lysere. Dette går i ett med bruken av
imitasjonsprinsippet. I én del av sangen hører vi at sang og trompet veksler på å spille. Sang
synger en frase, og trompet imiterer. Sangeren sekvenserer frasen lysere, og trompeten
svarer like etter. Sangeren og melodien er også veldig virtuos. Sangeren synger lange fraser
med en god del melismer. Det synges også i lyst register.

Dette er en da capo-arie, og det er derfor en naturlig ulike deler harmonisk sett. A-delen som
er det første vi får presentert, bærer preg av dur. Mens B-delen spilles i moll. Dette skaper
en harmonisk kontrast.

Viderespinning er noe som flittig blir tatt i bruk. Sangen fortsetter, og fortsetter. Noe som
fører denne sangen videre, 16-delene i melodien. Kombinert med melodien og de hurtige
linjene, føres lytteren videre. Vi kan også høre en ritardando helt på slutten av stykket. Dette
er kanskje gjort for at vi skal skjønne at dette er slutten. For det kan være vanskelig å høre
om det er ferdig når det heletiden spinnes videre.

Som tidligere nevnt er sangen i da capo-arie stil. Med en tydelig A- og B-del. Disse delene er
med på å skape kontrast i formen. En annen ting som preger formen, er det konserterende
prinsipp. Hele sangen er en veksling mellom sang og orkester, eller sang og trumpet. De ulike
melodiene som blir sunget og spilt inneholder hinting til imitasjon. Det spilt mot hverandre
slik at det skapes en kontrast.

Dynamikk forskjell og kontrast kommer frem når det er soli i sang og trompet. Sangen
synger, og trompeten gjentar. Lydbildet blir drastisk redusert og det er bare én stemme som
høres. Når denne delen er ferdig kommer hele orkesteret tilbake, og det skapes en slags
terrassedynamikk.

Siden det er sang som er hoved solist i sangen, og at den har da capo-arie stil, kan vi si at
dette er en arie. Om vi hører etter kan vi høre cembalo akkompagnere i bakgrunnen.
Trompet har også en viktig rolle i musikken, og oppfører seg som en slags ekko, som svarer
sangeren. Man hører også et orkester i bakgrunnen, men strykerne drukner litt i lydbildet.
Grovmessing høres derimot ganske tydelig, og det fungerer som et slags bass instrument. Vi
kan derfor si at det blir brukt generalbass, ved hjelp av cembalo og grovmessing.

1
MIP Jonas Berg Blomseth – 2mus 17.11.17

Hallelujah-koret av G. F. Händel
I stykket til Händel føres melodien alltid videre, enten det blir sunget av en ny stemme, eller
at orkesteret fører det videre. Mot slutten der sopranene synger lange toner på teksten King
of Kings, Lord of Lords. Hører vi at det sekvenseres oppover, både i de lange tonene og i
halleluja melodien i de tre andre stemmene. Dette skaper også en affekt ved at det går
oppover. Teksten som blir sunget handler om Gud. Det var derfor vanlig å bevege seg opp i
registeret. Ved 1:33 begynner det en fuge-del. Bass-stemmen er dux og starter med et
subjekt. Deretter kommer tenorstemmen som altså blir comes, og skaper et kontrapunkt når
bassen fortsetter. Etter tenor kommer alt-stemmen som er tredje-stemmen. Og etter de
kommer sopranstemmen. Bassene synger subjektet på tonika, og når tenorene kommer inn
synger tenorene på dominanten. Altene kommer inn og synger subjektet en oktav over
basse på tonika igjen. Deretter synger sopranene tenorstemmen en oktav opp på
dominanten. Dette var veldig vanlige fuge måter.

Sangen går i dur

Halleluja rytmen går igjen gjennom hele stykket. Mot slutten er det også en slags rit. For å
signalisere stopp etter Viderespinning. Med det er også augmentert slutt, som trekker ut
noteverdiene.

- B-del
o Kontrast
- Det konserterende prinsipp.
o King of Kings, Lord of Lords.
 Sopran synger mot resten av koret.

Vi hører klar terrassedynamikk i B-delen. Her er det svakt, før det litt senere blir veldig
sterkt.

Instrumenter vi hører er Strykere, Trompet, Kor og Pauker.

2
MIP Jonas Berg Blomseth – 2mus 17.11.17

Aus liebe will mein Hieland sterben

Viderespinning mellom stoppene. Selv om sangen inneholder stopp, er det alltid en opptakt
som fører melodien videre. Sangen handler om Jesu død, og bærer derfor moll-preg.
Bassgangen går kromatisk ned, noe som gjør at vi forbinder den med død og fordervelse.
(affektlæren) Det blir spilt Sekvensering i fløyte på starten (markert i rosa). Vi ser og hører
også tydelig det konserterende prinsipp når sangen kommer inn (markert i brunt).

3
MIP Jonas Berg Blomseth – 2mus 17.11.17

Del 2: spørsmål

1. Affektlæren er et virkemiddel fra barokken. Det er en måte å skrive musikk slik at den
skal vekke følelser og tanker til musikken.
2. En vanlig fuge består av 3-4 stemmer. Der 1. Stemme heter dux, 2. Stemme heter
comes og de videre stemmene heter bare 3. Stemme og 4. Stemme. Dux presenterer
et subjekt først. Så kommer comes inn med subjektet ofte en kvint over duxen.
Tredje stemme kommer inn på tonika igjen. Kontrapunktet skapes når comes
kommer inn og spiller sammen med dux. Det skapes her harmoniske melodier og
linjer.
3. Dansesuiter
a. Alarmande
i. 4/4
ii. langsom
b. Sarabande
i. 3-delt takt
1. ¾ eller 6/8
ii. legger vekt på 2. Slag
iii. langsom
c. Gigue
i. hurtig
ii. 6/8 eller 3/8
- alle har opptakt

Improvisasjon
a. preludium
a. intro til en fuge for eksempel
b. Toccatta
a. Ble ofte brukt som preludier
b. Virtuost
c. Fantasia

4. Libretto
Oratorium
o Nesten som opera bare med bibelsk tekst
o Uten kostymer og rekvisitter
Opera
o Skuespill blandet med musikk
o Handling hentet fra antiqen
Resitativ
o Talende Opera
Arie
o Arie er en sang med sanger som solist.