ØVINGSOPPGAVER 1

TIL EKSAMEN

TRINN 3

SVARFORSLAG

På lukeprøvene kan det være flere mulige svar,

så spør om dere har andre alternativ som dere
mener er riktige.
 OPPGAVE 3
Lukeprøve 1

Skriv ord i hver luke slik at teksten får en logisk sammenheng.

NOBELS FREDSPRIS
Hvert år blir Nobels fredspris delt ____ut_________ i Oslo. Folk som får prisen,

_____har_____ arbeidet lenge for fred i _______verden__________ og mot tortur,

sult og fattigdom. _____Prisen_ består av en pengesum, en gullmedalje

______og________ et diplom. Det var svensken Alfred Nobel ________som_______

ville at en liten gruppe nordmenn _______skulle_______ avgjøre hvem som skulle få

fredsprisen. _______Det___

er Nobelkomiteens medlemmer som avgjør _____hvem_____ som skal få prisen.

Da Nobel var åtte år gammel, flyttet familien _____til_______ Russland der faren

hans arbeidet med ______å________ produsere landminer og sjøminer.

Den unge Alfred Nobel _____ble______ så interessert i arbeidet faren holdt

_____på_______ med, at han valgte å ____studere____ kjemi. Etter studiene begynte

han å ________arbeide_______ i farens fabrikk i Sverige. Etter en ___stund_ oppfant

han dynamitten som raskt ble ________tatt_______ i bruk ved bergverk og veianlegg

over ________hele__verden, men også de militære _________brukte____ dynamitten

til å lage våpen. Etter _______hvert_____ fikk Alfred Nobel fabrikker i flere land, og

_______han____ ble en av verdens rikeste ______menn_ . Før han døde, bestemte

han ________at______ rentene av formuen hans skulle _________gis ______ ut som

Nobelpriser. Svenskene skulle dele ut ________prisene__________ i fysikk, kjemi,

litteratur og medisin, Norge fikk ansvaret for fredsprisen. Det _______at______Norge

og Sverige var i union 1814 til 1905, kan ha vært _________grunnen/årsaken til at

Norge fikk æren av _______å_________ dele ut en pris. Mange _forskjellige/viktige_

organisasjoner og personer, har fått fredsprisen. ____Den_______ble delt ut for første

________gang________ i 1901. Da ble den gitt _______til____ sveitseren Jean Henri

Dunant og franskmannen Frederic Passay. I 2003 ______gikk_____ prisen til Shirin

Ebadin fra Iran for__hennes_______ innsats for bl.a. kvinners rettigheter i

hjemlandet.

Kilde: I Libæk, Ø Stenersen — Norges historie. Tilrettelagt for elever med fremmedspråklig bakgrunn.
(Endret versjon).
3 LUKEPRØVE (Vår 2002)

Sett inn ett (1) ord i hver luke slik at teksten får en logisk sammenheng.

Atlantis - riket som forsvant på én natt

Et fantastisk kongerike ble oppslukt av Atlanterhavets bølger i løpet av en eneste natt. Siden
den gang har jakten på Atlantis ført til et hav av teorier.

På en fruktbar øy midt i havet lå det for over 11 000 år siden

et mektig kongerike som var større enn Norden, Tyskland, Frankrike og

Nederland til sammen . Dette kongeriket var Atlantis. Mens Europa

fremdeles/fortsatt/ennå var på steinalderstadiet, var Atlantis et paradis med

praktfulle templer og palasser med tak av elfenben og skinnende gull.

Menneskene som bodde her, dyrket jorda og var flinke ______til_______

å bygge svære bygninger og lage brede, lange (her kan det være alternativ) gater.

Helt plutselig forsvant Atlantis fra jordas overflate.

Det sies at store eksplosjoner, jordskjelv og voldsomme (her kan det være alternativ)

naturkatastrofer førte til at dette riket sank/forsvant i havet i år 9600 før Kristus

i løpet av én natt.

Det var den greske filosofen Platon som i 355 f.Kr.

skrev om Atlantis. Platons bøker ble sett på som

vitenskapelige verk og brukt til lærebøker på skolene flere hundre år etter

hans/Platons død. Platon skriver at han har fått/hentet sine opplysninger

fra Solon, en greker som levde 200 år før Platons tid.

Man/Vi har bare Platons ord for at Atlantis har eksistert.

Skal man tro den greske filosofen, eller er Atlantis bare en myte/legende?

Flere vitenskapsmenn påstår at Atlantis virkelig antes/eksisterte en gang for lenge

siden, og at riket skal ha gått under i en voldsom naturkatastrofe akkurat på den

tiden (tida) som Platon hevder at riket forsvant, altså omkring år 9600 f.Kr.
Men mange tror/mener at Platon overdriver, og at han bruker

fantasien flittig. Ifølge Platon ble Atlantis styrt/regjert av ti konger - fem

tvillingpar, født av en jordisk kvinne. Faren til disse kongene

var den greske guden Poseidon. Den eldste gutten het Atlas, og landet ble

oppkalt etter ham .

Forskerne er uenige om hvor stort område/areal Atlantis dekket. De fleste

gjetter på et område som er omtrent like stort som

Grønland. Andre antar at det neppe kan ha vært så stort.

Siden Platons tid har utallige forskere og eventyrere lett

etter det legendariske riket, både i Atlanterhavet ved

den spanske kysten der Platon i sine skrifter hevder at landet lå, og

i andre havområder og på fastlandet. Alt i alt er

Atlantis blitt plassert på over 40 forskjellige/ulike steder på verdenskartet.

Nye teorier er blitt presentert i de senere årene. Arkeologiske

funn utenfor oldtidsbyen Troja i Hellas får mange/flere/noen til å

tro at Atlantis kanskje kan ha ligget her. Også spennende funn

utenfor øya Bimini i Florida får mange til å

spekulere. Noen meter under havoverflaten har arkeologene funnet

en brolagt gate med murer. I det samme området oppdaget en

australier en gigantisk pyramideliknende gjenstand nede på

havbunnen ved hjelp av satelittbilder. Likevel har ingen per

dags dato klart å finne bevis for at Atlantis virkelig har eksistert.

(fra Pegasus, læreverk i norsk for ungdomsskolen)

Oppgave 3: Lukeprøve

Skriv ett ord i hver luke slik at teksten får en logisk sammenheng

NORGE I ETTERKRIGSTIDA

BEFOLKNINGSUTVIKLING

I perioden 1945 til 1983 økte folkemengden i Norge fra ca. tre til fire millioner

mennesker. __________Dette/Det/Økningen__________ var i første rekke et resultat

_______av___ lavere dødelighet. Flere barn levde opp, ___og___ folk ble eldre. Dette

hang sammen _________med___ at levekårene ble radikalt forbedret. Fremgangen

________innenfor______ medisin og helsevesen gjorde også sitt ______til______ at

levealderen steg. I 1983 var___den_______ gjennomsnittlige levealderen i Norge

blant de _____høyeste__________ i verden. For kvinner lå den _____på________ vel

78 år, og for menn _______på_______ om lag 72.

Like etter krigen ___var_______ det fremdeles infeksjonssykdommene som var de

_________største________ truslene mot liv og helse. De____viktigste___ endringene

kom i 1950-årene. Radikale forbedringer _______med_____ hygiene, boligstandard,

vannforsyning, næringsmiddelkontroll og matoppbevaring ____medførte__________

at helsesituasjonen ble mye bedre. Difteri- ________og___ poliovaksine og penicillin

var med på _______å____________ skape en medisinsk revolusjon. Da

infeksjonssykdommene _______ble___ drevet tilbake, var det hjerte- ____og______

karsykdommer, kreft og ulykker som forårsaket ___de_________ fleste dødsfallene.

Denne utviklingen hadde nær ___________sammenheng_____ med folks levevis og

livsmiljø.
Men________til__________ tross for at folketallet økte, gikk ______antallet_______

fødsler ned. I 1946 ble det______født__________ vel 70 000 barn, det høyeste tallet

______som________ noen gang har forekommet i Norge. _______I______________

1982 lå fødselstallet på ca. 50 000.

KVINNER I ARBEID

__Det________ dramatiske fallet i fødselshyppigheten fra midten _____av_________

1960-årene må sees i sammenheng med _________at_________ kvinnene nå lettere

kunne regulere barnetallet____selv______________. Samtidig fikk kvinnene bedre

muligheter til__________å____ utfolde seg på andre områder enn

________i___________ hjemmet. Et nytt trekk i etterkrigstida _____var___________

at stadig flere gifte kvinner søkte_________ut_________ i arbeidslivet. Det ble også

vanligere __________for____________ gifte kvinner å forbli yrkesaktive etter

______at_____ de fikk barn. Den sterke økningen ______i______________

kvinnenes yrkesdeltakelse fra 1960 kom også_________av________ at næringslivet

manglet arbeidskraft. Kvinnelønnen nærmer seg mennenes, og nye skatteregler gjorde

det________svært/veldig___ innbringende å ta lønnet arbeid. Etter _______hvert____

som kvinnene skaffet seg bedre utdanning, ________ble_________ de også sterkere i

konkurransen om jobbene.
Oppgave 3: Lukeprøve

Skriv ett (1) ord i hver luke slik at teksten får en logisk sammenheng.

Når barn trenger vern mot skolen.

Sju prosent av elevene i norsk _________skole_____ blir mobbet av læreren, viser en

__undersøkelse__fra Stavanger. Lektor Marta Bergo Straume _______fra____ Ulvik i
Hardanger nevnte denne undersøkelsen ____da___ hun tirsdag presenterte sin bok om
___foreldres____________ ansvar når barn trenger vern mot
_____skolen_________ .

Marta Bergo Straume sier at det ___i_ dag er lærerne som er vernet lov- og regelverk.

- Barna har bare ____sine__foreldre å håpe på dersom de ______blir_____ mobbet av

læreren. Derfor trenger foreldrene ________å_____ vite hva slags rettigheter og
plikter ________de_______ har på dette feltet, sier hun.

Boken/Boka__ til Marta Bergo Straume er ment ___som_ et verktøy for foreldre som
er i en ____vanskelig__ situasjon. Det er dramatisk ___hvor__ lite rettsvern barna har
når det skjærer _____seg_______ i forhold til læreren, ______sier_______Mana
Bergo Straume. Hun understreker at______hun__________ ikke snakker om hele den
norske ______skolen___________. Men det må være lov å
__________snakke__________ om dette problemet også, sier hun.

- _____Også______ i skoleverket finnes det en personlighetstype, som er

ødeleggende for barna, sier hun.

Boka, som nå er __________utgitt__________ av Forlaget Exodus i Aust-Agder, var

___i___ utgangspunktet en hovedoppgave i pedagogikk _______som________Marta
Bergo Straume i høst leverte ______ved________ Norsk Lærerakademi i Bergen.

Marta Bergo Straume ______er______ i dag offentlig tilsynsfører i tre ______saker__

for familier som har tatt sine __________barn________ ut av skolen og gir dem
______undervisning________ hjemme.
Det er ikke skoleplikt her _____i____ landet, men opplæringsplikt. Derfor er det
____ikke_____ straffbart å undervise barna sine hjemme. I____enkelte/noen_ tilfeller
er det den beste _____og_______ eneste løsning når skolen ikke fungerer,
_______skriver_________ hun i boka.

I dag får ________de____________ som underviser barna sine hjemme ikke

_____noen______ økonomisk støtte fra det offentlige for ______dette__________

arbeidet. Men på flere hold blir ________det_________ nå arbeidet for at det skal bli

_________gitt/utbetalt_________ en slik støtte.

Oppgave 2 Leseforståelse
I denne oppgaven skal du lese teksten og svare på 16 spørsmål som står etter teksten. Sett ring
rundt det rette alternativet under hver av de 16 oppgavene.
___________________________________________________________________________
_
Også de fattige kan få lån (Aftenposten 13 jan. 2004)
Mange i den tredje verden er blitt løftet ut av fattigdommen gjennom lån til ny
virksomhet – ofte ikke mer enn 50 dollar. Totalt uinteressant for våre vanlige banker,
men brukt riktig er det vi kaller ”mikrofinans” en svært god hjelp til selvhjelp, skriver
Jannik Lindbæk. Med sin brede erfaring fra finans og næringsliv var han engasjert i
finansbistand til utviklingsland særlig som leder for Verdensbankens investeringsbank.
Nå er han styreleder i utviklingsprogrammet Plan Norge.

For de fleste fattige mennesker i utviklingsland står banken dem like fjernt som et femstjernes
luksushotell med paraplydrinker og svømmebasseng. Årsaken er åpenbar: Fattige er
fullstendig uinteressante for formelle finansinstitusjoner fordi de ikke kan stille sikkerhet for
eventuelle lån, og i tillegg er det svært lite de har mulighet til å spare.

For å gi også denne gruppen mennesker mulighet til å få lån, ble såkalt ”mikrofinans” etablert
med Grameen Bank i Bangladesh i 1976. Banken har blitt en hovedmodell for denne typen
finansinstitusjoner og har i dag over to millioner låntakere. Svært mange mennesker har
arbeidet seg ut av den ytterste nød og fattigdom takket være Grameen Bank.

Mikrofinans etter Grameen Bank-modellen er basert på at låntakerne går sammen i grupper:

Ingen medlemmer av gruppen får nye lån før alle har betalt tilbake lånene sine. På denne
måten skapes det et sterkt sosialt press for at hver enkelt møter sine forpliktelser. Det
oppmuntres også til sparing for å hjelpe familien til å etablere et sikkerhetsnett som kan
skjerme og hjelpe gjennom kriser.

Gruppemedlemmene møtes jevnlig for å ta opp og tilbakebetale lån. De små lånene – ofte
rundt 50 dollar – gjør at medlemmene kan investere i varer som kan bringes til markedet og
selges med fortjeneste. Lånet betales tilbake og nye lån kan opptas for samme formål. Lån
kan også opptas for investeringer i foretak og andre aktiviteter. Lånene tilbakebetales med
renter over kortere eller lengre perioder.

En del mikrofinansordninger har fått kritikk fordi rentene er høye – også høyere enn i landets
øvrige bankvesen. Årsaken til det er at det koster mer å administrere mange bitte små lån enn
få og store. Prosjektene skal også være selvdrevne, det vil si at når institusjonen har kommet i
gang, skal det ikke lenger være nødvendig med kapitalinnskudd fra for eksempel
bistandsorganisasjoner.

Allerede i 1994 startet bistandsorganisasjonen Plan et låneprogram for fattige med fokus på
sosiale og økonomiske virkninger, spesielt for kvinner og barn. Programmet ble startet opp i
Bolivia, Guatemala, Kenya, Mali, Nepal og Filippinene. Blant hovedelementene var utvikling
av finansielle tjenester for kvinner spesielt og å kombinere disse tjenestene med utdannelse.

Tiltak rettet mot kvinner er en effektiv måte å nå barn på, ettersom båndet mellom mor og
barn er spesielt sterkt. Allerede i 1993 kom World Development Report med følgende kobling
mellom kvinners inntekt og barns helse: I Jamaica har husholdninger ledet av kvinner mer
næringsrik mat og bruker mer på barns velferd enn husholdninger ledet av menn. Når kvinner
har kontroll over husholdningsinntekten i Elfenbenskysten, viste det seg at utgifter til alkohol
og tobakk sank betraktelig. I Guatemala tar det 15 ganger lengre tid å oppnå bedring i barns
ernæring når faren står for inntektene enn når moren gjør det.
Andre studier og prosjektevalueringer fra India, St. Lucia, Ghana, Kenya, Botswana og Sri
Lanka viser at kvinners inntekt konsekvent brukes til overlevelse og ernæring i større grad
enn menns inntekt. En evaluering av Grameen Banks samarbeidsbefolkning viser at barn drar
nytte av at kvinners økonomiske stilling bedres. I en komparativ analyse av barns helse – og
ernæringsstatus viste det seg at barn av kvinner som er medlemmer av banken var høyere,
veide mer og var sunnere enn gjennomsnittsbarn i Bangladesh. De fikk også mer utdannelse.

Studien fant også at alle jentene av ”Grameen-familier” gikk på skole sammenliknet med 60
prosent av jentene i kontrollgruppen, mens 81 prosent av guttene fikk skolegang mot 54
prosent i kontrollgruppen. Mer oppsiktsvekkende var det at deltakelse i
mikrofinansprogrammer kan ha innvirkning på familieplanlegging. En studie viste for
eksempel at deltakelse i mikrofinansprogrammene hadde en positiv effekt på bruk av
prevensjon.

I forskningsmiljøer er det følgelig et akseptert syn at når inntektene til fattige kvinner øker,
har det positive ringvirkninger for hele familien. Først og fremst blir det kjøpt mer mat til
familien. Bedre kosthold og ernæring gir bedre helse. Bedre helse resulterer i større
motstandskraft mot sykdom, mer energi, større kapasitet for arbeid og læring, noe som igjen
resulterer i høyere produktivitet. Etter at familiens ernærings– og helsetilstand har bedret seg,
viser det seg at barns utdannelse er neste ”investering”, fulgt av forbedringer av boforhold.

Fattige mennesker, og især kvinner, møter mange hindringer for å få tilgang til finansielle
tjenester. Sosial utestengning, lav selvtillit, begrenset erfaring innen foretaksvirksomhet og
store helse- og ernæringsproblemer hindrer kvinnene i å ha en stabil inntekt. Derfor har Plan, i
tillegg til å legge til rette for kreditt og lån, også fokusert på aktiviteter som øker kunnskaper
og ferdigheter. Gruppemøtene starter da med en faglig del, med for eksempel opplæring i
barns og kvinners rettigheter, ernæring, utdannelse, familieplanlegging, HIV/AIDS-
problematikken, oppstart av småbedrifter og så videre.

Det kan være vanskelig å fastslå hvilke direkte ringvirkninger mikrofinansprogrammene har
på lokalbefolkningen. Den mest logiske indikatoren er økte personlige inntekter. Det har
imidlertid vist seg at det er vanskelig å måle virkningen gjennom bare å se på inntekt, fordi
penger ofte flyttes mellom ulike inntektskilder og mellom ulike foretak og bankkontoer.
Deltakerne er også ofte tilbakeholdne med informasjon om personlige temaer.

Faktorer som tilbakebetalingsprosent, antall etablerte landsbybanker, antall og størrelse på lån

og sparing er imidlertid lettere å måle, og viser klare positive virkninger. Siden oppstarten i
1994 har Plan gitt 52 000 mennesker verden rundt tilgang til låne- og sparemuligheter. 88
prosent er kvinner. Gjennomsnittlig lånesum er 1100 kroner. Totalt er det blitt spart 15
millioner kroner. Tilbakebetaling av lån har vært nesten 100 prosent. I et prosjekt i Togo har
man også gått litt dypere, og der viser foreløpige tall at deltakerne i et prosjekt fordoblet sin
disponible inntekt på ett år.

Mikrofinans er åpenbart et godt virkemiddel både mot fattigdom og for å belønne det
personlige initiativ. At så mange har hatt et så godt utbytte av å få tildelt så små lån, viser
hvilket potensial ordningen har. Og ikke minst går det frem av statistikken hvilke ressurser
fattige mennesker over hele verden besitter – bare de kan få mulighet til å ta evnene i bruk.
Oppgaver til teksten:

Eksempel:
Jannik Lindbæk er
a) leder for Verdensbankens investeringsbank.
b) styreleder for Plan Norge.
c) leder for Norges finansbistand til utviklingsland.
_____________________________________________________________________

1 Fattige er uinteressante for bankene fordi

a) de ikke ønsker å ta opp lån.
b) bankene ikke tror at de kan betale tilbake et lån.
c) fordi de er arbeidsløse.

2 Grameen Bank
a) er den eneste banken som gir lån til denne gruppen mennesker.
b) er en av flere banker som gir lån til denne gruppen mennesker.
c) var den siste av denne typen finansinstitusjoner som begynte å gi lån til
fattige.

3 Det skapes et sterkt sosialt press ved at

a) hver enkelt lånetaker er personlig ansvarlig for sitt eget lån.
b) nye lån bare fås når alle medlemmene av en lånegruppe har betalt inn lånet
sitt.
c) lånetakerne stadig blir nødt til å ta opp nye lån.

4 Lånene setter fattige i stand til å investere i varer som

a) de kan selge.
b de trenger i hjemmet.
c de kan bruke til ulike aktiviteter.

5 Rentene innen en del mikrofinansordninger er høye fordi

a) lånene her høy risiko.
b) erfaringene har vist at svært få betaler tilbake lånene sine.
c) lånene er dyre å administrere.

6 At prosjektene skal være selvdrevet betyr at

a) de bare skal drives med midler fra bistandsorganisasjoner.
b) låntakerne skal drive prosjektene uten annen økonomisk hjelp.
c) de ikke skal få mer økonomisk hjelp fra bistandsorganisasjonen enn strengt
nødvendig.

7 Når kvinner tjener penger, påvirker dette barnas situasjon i større grad enn når menn
tjener penger fordi
a) menn betaler mer i skatt enn kvinner.
b) menn bruker inntekten annerledes enn kvinner.
c) menn er mer opptatt av konene sine enn av barna sine.
8 Evalueringen av Grameen Banks prosjekter viste at
a) barns helse ble påvirket positivt.
b) kvinners helse ble påvirket positivt.
c) de gamles helse ble påvirket positivt.

9 I ”Grameen-familiene”
a) går en større prosentdel jenter enn gutter på skole.
b) går en større prosentdel gutter enn jenter på skole.
c) går alle barna på skole.

10 I ”Grameen-familiene”
a) får man flere barn enn i andre familier.
b) har man ikke tid til å tenke på familieplanlegging
c) kontrollerer man antall barn i større grad enn i andre familier

11 Kvinners inntekt brukes i første omgang til

a) skolegang for barna.
b) medisin.
c) sunn mat.

12 I tillegg til finansiell hjelp har Plans prosjekter fokusert på aktiviteter som
a) skal bedre helsen.
b) skal bedre allmennkunnskapen.
c) skal bedre forståelsen av det politiske systemet.

13 Å måle virkningene av mikrofinansprogrammene er vanskelig fordi

a) omsetningen er skattefri.
b) lånetakerne ikke har lov til å fortelle om inntektene sine.
c) lånetakerne ikke gir fra seg relevante opplysninger.

14 Selv om det er vanskelig å måle mikrofinansordningenes virkninger, kan man få

informasjon blant annet fra
a) mikrofinansordningenes statistikker.
b) lånetakerne.
c) bistandsarbeiderne.

15 Det gode potensialet til mikrofinansordningene viser seg ved at

a) det har blitt færre husløse
b) mange har fått bedre økonomi
c) vi har fått en mer rettferdig fordeling av goder over hele verden.

16 Forfatteren av denne artikkelen

a) mener at mikrofinans er en gammeldags ordning.
b) er svært kritisk til mikrofinansordningen.
c) positiv til mikrofinansordningen.
LESEFORSTÅELSE
TEKST B
Informasjon: Det er 14 åpne luker i denne leseteksten. På svararket (etter teksten) finner du fire
forskjellige ord/uttrykk (A, B, C, D) til hver luke. Bare ett av disse fire alternativene er rett i
sammenhengen. Sett ring rundt bokstaven foran det ordet/uttrykket du mener er rett. Det skal
bare være én ring for hver luke. Se eksempelet.

Menneskene endrer klima på jorden

Noen miljøproblemer er vanskeligere å medisinere mot enn andre. Menneskeskapte

klimaendringer kan -Eks- livsgrunnlaget til millioner av mennesker, skade natur over hele
verden og utrydde tusenvis av dyre- og plantearter dersom vi ikke stopper utviklingen -1-.
Bruk av fossile energikilder som kull, olje og gass har hovedskylden for problemene. FNs
klimaforskere sier at det er overveiende sannsynlig at vi mennesker er -2- å ødelegge klimaet
på jorden. De mener at det unormale været i USA, Europa Afrika og Asia i løpet av nittitallet
sannsynligvis skyldes -3- klimaendringer. Temperaturen på jordas overflate var i 2001 den
høyeste på 1000 år. Det blir stadig flere naturkatastrofer som skyldes underlig klima. I 2001
døde dobbelt så mange av naturkatastrofer i verden enn året før, -4- tall fra Røde Kors og
Røde Halvmåne. Det ser ut til at havet kommer til å -5- med en halv meter innen 2100 dersom
klimaforurensningen fortsetter å øke. 200 millioner mennesker som lever i lavlandet i Kina,
Sørøst-Asia og Afrika, vil da trues på livet.
I løpet av de ni dagene Natur og Ungdom satt fastlenket til anleggsmaskiner i
Hammerfest sommeren 2002, herjet det et voldsomt unormalt -6- i Asia. Konsekvensene var
dramatiske. Over en million mennesker i India og Bangladesh ble -7- på flukt på grunn av
flom og påfølgende sykdom og sult. Sannsynligheten er stor for at uværet -8- menneskeskapte
klimaendringer. For å unngå stadig sterkere klimaendringer må utslippene av klimagasser -9-
med 60-80 prosent. Og det haster. Men George lener seg tilbake og lukker -10-. Det er jo tross
alt bare jorden det -11-. Ikke hans egen kropp.
Det er de rike, mektige, grå, gamle menn i den industrialiserte verden som hindrer
oss i å gi jorden riktig medisin. Men hva ville de gjort hvis de selv ble syke? Holde kjeft, -12-
og håpe på det beste? Neppe. Hvis George ble rammet av flere alvorlige sykdommer -13-,
ville han bedt all verdens leger om råd. Hvis det ikke fantes en vidundermedisin mot
sykdommene, ville han satt -14- i bevegelse for å få verdens klokeste kvinner og menn til å
lage en. Jeg er ikke i tvil; George ville vært sin egen beste venn i nøden.

Elin Lerum Boasson: ”Syk? Jeg?” I Andersen, Kjartan (red.) Materialisme - lesestykker for framtida. Norge
2005.Gyldendal, undervisning.
Sett ring rundt riktig alternativ

Eks. 5 10
A forbedre A synke A portene
B klargjøre B minke B dørene
C ødelegge C fordampe C øynene
D kartlegge D stige D bøkene

1 6 11
A av gårde A uhyre A dreier seg rundt
B i tide B vær B klarer seg med
C for sent C havfiske C baserer seg på
D på tide D uvesen D dreier seg om

2 7 12
A ute etter A drevet A sitte i ro
B enige om B blåst B stå på to
C i form til C dradd C strekke hals
D i ferd med D båret D stå i bro

3 8 13
A naturtro A hindrer A på en gang
B menneskelignende B krever B i nødens stund
C menneskeskapte C mangler C i første rekke
D brukervennlige D skyldes D i samme båt

4 9 14
A ifølge A økes A fred og ro
B som følge av B kuttes B berg og dal
C med unntak av C kreves C himmel og jord
D på grunn av D leveres D vann og brød
OPPGAVE 2 LESEFORSTÅELSE
TEKST A Les gjennom hele teksten før du begynner å krysse av.

Angst for tannlegen?

Undersøkelser viser at mellom tre og fem prosent av Norges befolkning er så redde for å gå til tannlegen at de lar
være å gå til regelmessig tannbehandling. Senter for odontofobi* ved Universitetet i Bergen er med på et
forskningsprosjekt som kan hjelpe. Her får pasienter med tannlegefobi behandling. Behandlingen har to formål:
å gjøre pasienten i stand til å mestre sin skrekk, slik at hun kan klare å gå til vanlig tannlege i fremtiden, og å
behandle noen av hennes mest akutte tannhelseproblemer. Det primære målet er angstbehandlingen.

Rundt tre fjerdedeler av pasientene med odontofobi kan fortelle at de har opplevd smertefulle tannbehandlinger.
Under traumatisk tannbehandling utløses en fryktrespons. Hjernen vår fungerer slik at vi lett lærer å forbinde
lukt, smak og synsinntrykk til den smertefulle situasjonen, og når vi senere er i lignende situasjoner, vil angsten
automatisk komme. Dette er en viktig mekanisme for mennesket for å unngå farlige situasjoner, men den kan
altså i enkelte tilfeller fungere destruktivt og for eksempel føre til elendig tannhelse – med de konsekvensene
dette har sosialt og psykologisk.

Det er dokumentert at hvis man unngår det man er redd for, blir problemet større. Det gjelder uansett om man er
redd for slanger, sprøyter eller åpne plasser.
For å behandle tannlegeangst får altså pasientene tannlegebehandling. Men det vil ikke si at en pasient med
odontofobi blir plassert i tannlegestolen med det samme. Behandlingen skjer kontrollert. Den starter med at det
foretas et psykologisk intervju der katastrofetanker blir kartlagt, graden av pasientens tannbehandlingsangst blir
diagnostisert og behandlingen forklart. Det er nemlig stor forskjell mellom å føle ubehag for å gå til tannlegen og
å ha fobi. Videre går behandlingen ut på at tannlegen snakker rolig til pasienten, tar et steg av gangen, forklarer
hva som skal skje og stopper opp.

Når pasienten har fått stilt diagnosen, begynner arbeidet med å trene på det pasienten er redd for. Noen er redd
for sprøyten, andre blir redd når tannlegestolen går ned. Noen er gjerne redd for hele situasjonen. Pasienten er
som regel klar over at den reelle faren er mindre enn angsten. Likevel får hun panikk når hun er i den "farlige"
situasjonen. Denne følelsen kan være så sterk at folk unngår tannbehandling i hele sitt voksne liv, noe som igjen
gjerne fører til en intens følelse av utilstrekkelighet og skam.

I behandlingen brukes det tid på å utforske tankene. Derfor snakker man først med pasienten om hva som skjer
under tannlegebesøket. Ofte forsøker pasienten å "flykte" ut av situasjonen når angsten stiger. Men hvis man blir
stående i situasjonen og utforsker katastrofetankene, blir angsten alltid mindre. Det kan høres lett ut, men det
kreves mye kunnskap av den som skal behandle. Pasienten må trene på å bli i situasjonen, og katastrofetankene
må utfordres. Til slutt vil angstresponsen utviskes og i noen tilfeller nesten bli borte. Ofte vil pasienten oppleve
angst i tannbehandlingssituasjoner i mange år fremover. Forskjellen før og etter angstbehandlingen er først og
fremst at pasienten har lært seg å håndtere angsten. Mange er engstelige fordi de tenker at de ikke kan stoppe en
tannlege i arbeid. Nå lærer pasienten at det er fullt mulig å løfte opp hånden og signalisere at man trenger en
pause.

Noen ganger er det kanskje nok med en enkelt behandling. Selv om de fleste som har en eller annen fobi, går
gjennom lengre perioder med behandling, er det klare indikasjoner på at enkeltbehandlinger gir like god effekt.
Ved senter for odontofobi undersøker man nå om dette også gjelder for odontofobi.

Behandlingstilbudet ved Universitetet i Bergen er helt unikt. På verdensbasis finnes bare tre andre liknende
behandlingssteder. Et prosjekt som dette krever en tverrfaglig gruppe med høy kompetanse.
Snart vil sannsynligvis mange med tannlegefobi være klare for å gå til vanlig tannlege etter bare en kort
behandling ved Senter for odontofobi ved Universitetet i Bergen.

*Odontofobi betyr tannlegeskrekk.

Teksten er hentet fra Universitetsmagasinet, nr.4 2002. Teksten er endret.
SPØRSMÅL TIL TEKST A: Angst for tannlegen?

Nedenfor finner du påstander knyttet til innhold og vokabular i teksten "Angst for
tannlegen". Sett kryss for om du mener påstanden er "rett" eller "gal" ut fra teksten.

Angst for tannlegen Rett Galt

Hensikten med behandlingen ved senter for odontofobi er at pasienten skal
1
kontrollere redselen for tannlegen. X
For mange pasienter skyldes angsten dårlig lukt og smak på instrumentene
2
som brukes i tannbehandlingen. X
Det som hjelper mot fobier, er å utsette seg for det man er redd for.
3
X
Behandlingen begynner med at tannlegen gir pasienten bedøvelse for å
4
dempe smertene. X
Ifølge teksten er de fleste mennesker engstelige for å gå til tannlegen.
5 X
De fleste som har alvorlig tannlegeskrekk, har dårlige erfaringer med
6
tannbehandling. X
Ved å bli kjent med angsttankene sine vil man bli mindre engstelig.
7
X
Alle med odontofobi blir kvitt tannlegeangsten sin etter behandlingen ved
8
Senter for odontofobi. X
Etter å ha gjennomgått behandling for tannlegeangsten vet pasientene hva
9
de skal gjøre når angsten kommer. X
De fleste fobipasienter har nå begynt med engangsbehandlinger.
10 X
LESEFORSTÅELSE

Teksten nedenfor er delt inn i fire avsnitt. Etter teksten finner du sels overskrifter. Fire av dem
passer til avsnittene nedenfor. Sett nummer ved de overskriftene som du mener passer.

Vann i religiøse ritualer

1
Vann har en sentral plass i mange religiøse ritualer. Vann renser mennesket for synd, frakter
den avdøde gjennom dødsriket og gir nytt liv til de døde. Hinduistene i Nepal bærer de
avdøde på båre, gjerne i ett døgn, før de blir plassert ved en hellig elv. Der blir de brent og
aska blir strødd utover elva. Vannet gjør at sjelen til den avdøde får nytt liv. Målet er å komme
ut av livssyklusen og oppnå nirvana, sier stipendiat Terje Østigaard. Han ei arkeolog, men
jobber mer som antropolog. Det er en egen arkeologisk retning som fokuserer på nåtidig
materiell kultur. Forskningsfeltet hans er døderitualer. i hinduismen og buddhismen i Nepal og
India. Men i stedet for å lete etter funn fra de eldre kulturene, studerer han hvordan disse
døderitualene fungerer i dag, og hvilken plass de hår i familie- og samfunnsstrukturen.
Alle elvene i India og Nepal starter i de mektige Himalaya-fjellene. Noen elver er mer
hellige enn andre. I India er Ganges den helligste og i Nepal er Bagmatielva den helligste.
Den indiske byen Varanasi ved Ganges er det helligste stedet for hinduistene, Når de brenner
de døde lenger oppe i elva og sprer aska over vannet, vil den før eller siden flyte dit.
Vannet er ikke bare livgivende for den avdøde, elva gir også liv til samfunnet. I India
er Ganges et fruktbarhetssymbol og blir omtalt som den livgivende elva. Den er en veldig
viktig faktor både for jordbruk og andre næringer. Når elva er så sentral i dødsritualene, har
det ikke bare med den individuelle frelsen å gjøre. Elva gjør generell samfunnsnytte og
viderefører samfunnslivet, sier Østigaard.

2
Himalaya-fjellkjeden er en naturlig grense mellom India og Tibet, men det finnes noen daler
som muliggjør kommunikasjon og ferdsel. Blant buddhistene som bor i verdens dypeste dal i
Himalaya-fjellene, praktiseres det ritualer som helt tydelig har til hensikt å kontrollere vannet.
Dalen er seks kilometer dyp på det stedet hvor den skjærer seg mellom to 8000 meter høye
topper. På den ene siden av fjellene er det mye nedbør, på den andre siden, der buddhistene
bor, er det bare 200 til 400 millimeter nedbør i året. Fjellmassivene stenger for nedbøren.
Lengre ned i dalen er befolkningen avhengig av elva, og der er dødsritualene knyttet til den.
Oppe i fjellet er terrenget så bratt at de ikke kan nyttiggjøre seg elva.
Disse buddhistene praktiserer et samspill mellom kremasjon og luftbegravelse for å
kontrollere nedbøren. Ved luftbegravelse blir liket hugget opp og gitt til fuglene. Alle som dør
i løpet av våren, sommeren eller høsten skal i prinsippet ha luftbegravelse. Årsaken er at dette
gir regn. Hvis de brenner de døde, stiger røyken opp til himmelen og irriterer gudene. Det gjør
at det ikke kommer nedbør, sier Østigaard.
Om vinteren derimot, utfører de kremasjoner for å unngå at det kommer store mengder
snø. Med økende turisme har disse ritualene blitt “vannet ut’, og befolkningen har gått mer og
mer over til kremasjon.

3
Da den nepalesiske kongefamilien nylig døde, ble de alle kremert på en egen
kremasjonsplattform ved den hellige Bagmatielva. Kremasjon er dyrt og langt fra alle får en
så verdig avslutning. Familien til den avdøde skal blant annet kjøp en spesiell type parfymert
ved. Å utføre ritualet riktig koster minst en månedslønn. De som ikke har råd lar gjerne de
døde blir liggende ved elva. Dette skaper selvsagt både lukt og forurensing. Forurensing av
elvene har blitt et stort problem. Den mest alvorlige forurensingen kommer fra fargeriene ved
elvebredden og fra kloakkutslipp.
Det finnes ikke tegn tilliv i den hellige elva. Den er likevel helt nødvendig for å få
utført døderitualene. Nå føler ikke hinduene at de får gjort ritualene riktig fordi elva er for
skitten. For eksempel skal de ta vann fra elva og helle over Shiva inne i det hellige tempelet
Pashupatinath. Dette kan de ikke gjøre lenger, for de Ønsker jo ikke å helte kloakk over
guden. De har også sluttet å ta hellige bad i elva, sier Østigaard. Det er nå bygd et renseanlegg
like ved det hellige tempelet.
Renseanleggene vil nok ikke hjelpe stort så lenge fargeriene fortsetter å slippe gift rett
ut i elva. Forurensingen går ut over ritualene, som er viktig for hele familie- og
samfunsstrukturen, sier Østigaard.

4
Da den forrige kongen i Nepal døde i 1955, flyttet en prest inn i kongens palass og overtok
kongens rolle. I palasset spiste presten deler av den avdøde kongen. På den måten ble han
urein, ble bannlyst av befolkningen og måtte flykte. I dette ritualet ble presten den avdøde
kongen. Han fikk en rekke gaver, som det i prinsippet var kongen som fikk, mens presten
formidlet den spirituelle gaven. Det paradoksale i hinduismen er at det er de mest hellige som
utfører de mest ureine handlingene. Det er for eksempel prester som utfører kremasjonene,
sier Østigaard. I både Nepal og India lever flere hellige menn på gravplassene. Ved å spise
”døden” kan ikke disse mennene dø.
Det er egentlig den samme tankegangen som ligger bak nattverden. Ved å spise Jesu
legeme og blod, blir vi renset for synd, sier Østigaard. Vann spiller en sentral rolle også i
kristendommen. Gjennom dåpen blir vi renset for synd. Den kristne dåpen er en symbolsk
begravelse. I den opprinnelige kristne dåpen, som ble utført i Jordanelva, skulle den som lot
seg døpe dukke under i elva for å begrave det syndige, og komme opp igjen som en renset
person, avslutter Østigaard.

Fra UiB magasinet nr. 2, 2001, lett endret

Tekst: Hilde Bøyum
Finn riktig overskrift
Sett inn nummer på avsnittet ved den overskriften du mener er riktig.

3 Hellig - men død elv

1 Vann gir liv i døden

Snart slutt på vannet

4 Kannibalisme

Flere og flere tar hellige bad

2 Kontrollerer vanntilgangen