Professional Documents
Culture Documents
Chiquito Spansk Begynnergrammatikk-Jan2011 PDF
Chiquito Spansk Begynnergrammatikk-Jan2011 PDF
Begynnergrammatikk
Ana B. Chiquito
Universitetet i Bergen
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,
interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre
erstatningsansvar og inndragning. og kan straffes med bøter eller fengsel.
KAPITTEL 5 PREPOSISJONER.............................................................................. 21
5.1 Generelt ................................................................................................................... 21
5.2 Praktisk bruk ........................................................................................................... 21
5.2.1 Foran direkte objekt ................................................................................................... 21
5.2.2 Foran indirekte objekt ................................................................................................ 21
5.2.3 I adverbial ................................................................................................................... 21
5.2.4 I preposisjonsobjekt ................................................................................................... 22
5.2.5 I agentledd (i passive setninger) ................................................................................ 22
5.2.6 Eiendomsforhold........................................................................................................ 22
5.2.7 Sammen med adverb ................................................................................................. 22
KAPITTEL 6 KONJUNKSJONER............................................................................ 23
6.1 Generelt ................................................................................................................... 23
6.2 Konjunksjoner ......................................................................................................... 23
KAPITTEL 7 INTERJEKSJONER............................................................................. 25
7. 1 Generelt ................................................................................................................... 25
Ordklasser
1.1 Generelt
Spanske substantiv klassifiseres i to grammatikalske kjønn; Hunkjønn (hunkjønn) og
Hankjønn .
De har en bestemt og en ubestemt form og de bøyes i entall og flertall. En stor gruppe
hankjønnsord kan vi kjenne igjen fordi de ender på –o og en stor gruppe hunkjønnsord kan vi
kjenne igjen fordi de ender på –a.
KAPITTEL 2 ADJEKTIV
2.1 Generelt
Adjektivets viktigste funksjon er å beskrive substantivet som det står til. Hovedregelen er at
det skal bøyes i kjønn og tall etter substantivet. Under ser du hvilke adjektiv som følger denne
hovedregelen og hvilke som ikke gjør det.
Regel 3. Adjektiv som ender på konsonant bøyes i flertall ved at de får –es i slutten av
ordet. Dersom adjektivet er en nasjonalitet bøyes det imidlertid også i kjønn,
det vil si at hunkjønnsformen får en -a i slutten av ordet.
Regel 1. Adjektivet skal stå bak substantivet når vi skal spesifisere at det har en spesiell
egenskap, blant flere mulige.
Regel 2. Adjektivet skal stå foran substantivet når vi bare skal beskrive dets egenskap,
uten å sammenligne med andre egenskaper.
Positiv
Komparativ
Denne graden bruker vi når vi skal sammenligne et substantivs egenskap med tilsvarende
egenskap hos et annet substantiv. Vi får frem sammenligningen slik:
Regel 1. Ved å sette adverbene más, menos eller tan foran adjektivet + que.
Su película ”Hable con ella” es más popular que “La mala educación” .
Hans film “Hable con ella” er mer populær enn “La mala educación”.
Su película ”Hable con ella” es tan popular como “La mala educación” .
Hans film “Hable con ella” er like populær som “La mala educación”.
Superlativ
Denne graden bruker vi når vi skal si at et substantivs egenskap er den beste når vi
sammenligner med tilsvarende egenskaper hos andre substantiv. Vi får frem denne
sammenligningen slik:
3.1 Generelt
Pronomen er ord som kan erstatte substantivet i setningen.
Gruppe 1. - subjekt
yo jeg
tú du
él, ella, usted han, hun, den, det, De
nosotros vi
vosotros dere
ellos, ellas, ustedes de
3.3 VOS
a. Pronomenet vos (2. person entall) brukes som uformell tiltaleform i flere latinamerikanske
regioner. Se Kapittel 9: Verb.
De ovennevte ordene er alltid pronomen. I tillegg til dem, er det mange andre ubestemte ord
som også kan fungere som pronomen når de ikke står sammen med et substantiv: alguno,
ninguno, cada, cada uno, los/las demás, muchos/as, poco, todo med flere. Se Kapittel 4.7:
Ubestemte determinativer.
No vi a nadie hoy.
Jeg så ingen i dag.
Nær den som nær den som hører fjernt fra de som
snakker (her) (der) snakker og hører
(der borte)
esto, ésta, éste eso, ésa, ése aquello, aquélla, aquél
éstos, éstas ésos, ésas aquéllos, aquéllas
Demonstrative pronomenene kan også stå til et substantiv. I dette tilfellet fungerer de som
adjektiver og bøyes i kjønn og tall etter substantivet de står til. Du bruker ikke aksent i dette
tilfellet. Intetkjønnspronomenene (eso, esto, aquello) kan aldri stå til et substantiv og bruker
ikke aksent. (Se også pkt. 4.3.)
Disse representerer ord som allerede er nevnt i setningen og som kalles korrelat. Det relative
pronomenet bruker vi for at vi skal unngå å gjenta disse ordene når vi skal gi mer informasjon
om noen eller noe. I Kapittel 15 vil vi vise hvordan vi anvender relative pronomen, siden
denne bruken er nært knyttet til den aktuelle setningsstrukturen.
4.1 Generelt
Determinativene bruker vi til å bestemme eller kvantifisere et substantiv, derfor har de felles
trekk med adjektivene. Vi kan imidlertid ikke velge hvor vi vil plassere dem i forhold til
substantivet og vi kan ikke gradbøye determinativene. Vi har fem grupper determinativer.
4.2.1. Vi bruker bestemt artikkel foran substantivet når vi skal bruke det som en allmenn
betegnelse, for eksempel på matvarer; el café, la leche, el pan.
4.2.2. Vi bruker bestemt artikkel når vi skal omtale en person med tittel:
4.3 Demonstrativer
Tabellen under viser hvilke demonstrativer (påpekende pronomen/adjektiv) spansk har. De
grupperes etter hvilken avstand det substantivet som de står til, har fra samtalepartnerne.
Nær den som nær den som fjernt fra både den som
snakker hører snakker og den som hører
este, esta ese, esa aquel, aquella
estos, estas esos, esas aquellos, aquellas
4.4 Possesiver
I tabellen under ser du eiendomsdeterminativene (eiendomspronomenene):
entall flertall
Yo mi mío mía mis míos mías
tú tu tuyo tuya tus tuyos tuyas
él, ella, usted su suyo suya sus suyos suyas
nosotros nuestro nuestra nuestros nuestras
vosotros vuestro vuestra vuestros vuestras
ellos, ellas, suyo suya suyos suyas
ustedes
De lange formene bruker vi når eiendomsdeterminativet står alene. Formene med apokope
(korte former: mi, tu, su, etc.) bruker vi når eiendomsdeterminativet står foran et substantiv.
Ellos no viven en tu casa, sino en la nuestra. De bor ikke i ditt hus, men i vårt.
Nosotros cuidamos a nuestros hijos. Vi passer på våre barn.
Yo tengo a mis cuatro abuelos vivos. Jeg har igjen mine fire besteforeldre.
Ellos buscan a su nieto. De leter etter barnebarnet sitt.
La película me pareció demasiado tonta. Jeg syntes filmen var altfor dum.
e. Når otro betyr én til eller en annen, kan vi ikke bruke ubestemt artikkel (un, una).
Vi får apokope (forkortete former) når ordenstallene står foran entallsformen av hannkjønns-
substantiv, se eksemplene under som illustrerer dette:
Es la primera vez que estoy en Costa Rica. Det er første gang jeg befinner meg i Costa Rica.
Es el primer libro en español que he leído. Det er den første spanske boken jeg har lest.
Todos mis amigos saben español, pero pocos (de ellos) hablan chino.
Alle vennene mine kan spansk, men få (av dem) kan kinesisk.
5.1 Generelt
Preposisjonene binder sammen ord eller grupper av ord. De brukes i mange sammenhenger
og vi skal illustrere de viktigste av disse.
Voy a visitar a algunos de mis amigos. Jeg skal besøke noen av vennene mine.
5.2.3 I adverbial
Vi bruker preposisjoner i ulike adverbialer, disse kan for eksempel betegne sted eller tid, slik
som i eksemplene under.
5.2.4 I preposisjonsobjekt
Preposisjonsobjektet følger verbet og innledes av en preposisjon. Mange verbet brukes med
bestemte preposisjoner (ofte avhengig av konteksten slik som på norsk) og vi kan ikke bytte
dem ut. Nedenfor ser du et eksempel med verbet pensar som alltid brukes med
preposisjonen en.
Eksempel:
Camila piensa en la comida. Camila tenker på mat.
5.2.6 Eiendomsforhold
Vi kan bruke preposisjonen de til å angi et eiendomsforhold.
Eksempel:
Detrás de, antes de, a veces
El carro de Camilo está detrás de la casa. Camilos bil står på baksiden av huset.
Camilo desayuna antes de salir de casa. Camilo spiser frokost før han drar hjemmefra.
6.1 Generelt
Konjunksjonene skiller seg fra preposisjonene ved at de kan binde sammen ikke bare enkle
ord og setningsledd, men også hele setninger. Med utgangspunkt i om de leddene som skal
bindes sammen er på samme eller på ulike nivå i setningen, deles konjunksjonene inn i
henholdsvis konjunksjoner (conjunciones coordinantes) og subjunksjoner (conjunciones
subordinantes)
6.2 Konjunksjoner
Konjunksjonene binder sammen likeverdige setninger og ord og i tabellen under ser du
noen.
No prefiero café sino té. Jeg foretrekker ikke kaffe men te.
6.3 Subjunksjoner
Subjunksjonene binder sammen setninger som er på ulike nivå, det vil si at den ene
(leddsetningen) er underordnet den andre. Subjunksjonen innleder leddsetningene og vi skal
vise hvordan dette fungerer i Kapittel 16, der vi bruker de konjunksjonene som du finner i
tabellen under:
7. 1 Generelt
Interjeksjonene og andre utrop kjennetegnes ved at de kan stå helt på egne ben, det vil si de
trenger ikke være en del av en setning, samtidig som de uttrykker følelser eller en reaksjon
overfor på en hendelse. Som du ser av eksemplene under, har spansk både enkle og
sammensatte utrop.
!Hola! - hei!
!Hasta luego! - på gjensyn!
¡Feliz navidad! god jul!
¡Gracias! - takk!
¡Uf! - uff!
¡Vaya! - jøss!
¡Ay - ouch!
Eksempler:
Hola, ¿cómo estás?
Hei, hvordan står det til?
8.1 Generelt
Adverbene gir utfyllende informasjon om verbet. Spansk har flere ulike typer, og i tabellen
under har vi satt opp dem som vi omtaler i denne grammatikken.
Camila y Ole viven aquí. Llegaron de Noruega ayer. Han dormido bien esta noche. Van a disfrutar
mucho en Costa Rica. Ojalá aprendan español. Tal vez quieran quedarse aquí. Jamás se
aburren. A veces tienen muchas visitas.
Camila og Ole bor her. De kom fra Norge i går. De har sovet godt i natt. De kommer til å
oppleve mye i Costa Rica. Gid de lærer spansk. Kanskje vil de bli igjen her. De kjeder seg aldri.
Noen ganger har de mye besøk.
Vi kan også bruke noen adverb til å gjøre sammenligninger, for eksempel mellom substantiv.
Denne bruken ligner på komparativformen av adjektivet, men her er det substantivet som
”gradbøyes”.
Ole tiene tantas maletas como Camila. Ole har like mange kofferter som Camila.
9.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi gå igjennom verbalsystemet og lære verbtidene og
bøyningsmønstrene.
Spansk har fem enkle og fem sammensatte verbtider. Innenfor hver verbtid er der tre
konjugasjoner (bøyningsmønstre): 1., 2. og 3. konjugasjon. Verbendelser i infinitiv er
henholdsvis -ar, -er og -ir. Dessuten har vi tre typer modus; indikativ, konjunktiv og imperativ.
Vi begynner med verbtider og bøyningsmønster for indikativ, deretter følger konjunktiv og
imperativ. (Se Vedlegg 2: Betegnelser for de verbale tidene).
9.2 Indikativmodus
Denne modusen brukes i alle de fem enkle og de fem sammensatte verbtidene.
a. Regelmessig bøyning
b. Vokalskifte
I denne gruppen finner vi først og fremst forandringen e ->i:
e->i
Pedir – å be om Servir – å servere
pido sirvo
pides sirves
pide sirve
pedimos servimos
pedís servís
piden sirven
c. Diftongering
I denne gruppen kan vi finne vi følgende forandringer: e ->ie, i->ie, o->ue, u->ue i
entallsformene og i 3.person flertall.
d. Ortografisk forandring
i -> y
Vokalen i som står i Construir -bygge Destruir - ødelegge
endelsen -uir, blir skiftet construyo destruyo
ut med konsonanten y i construyes destruyes
entallsformene og i constuye destruye
3.person flertall. construimos destruimos
construís destruís
construyen destruyen
f. Uregelmessig bøyning
Noen verb bøyes uten å følge de faste mønstrene.
a. Regelmessige bøyning
b. Uregelmessig bøyning
Det er noen få verb som har uregelmessig bøyning i imperfecto.
a. Regelmessig bøyning
b. Vokalskifte
I denne gruppen kan vi finne vi følgende forandringer: e ->i, o->u, a->e i 3.person entall og
flertall.
e->i o->u
Pedir – be om Dormir - sove
pedí dormí
pediste dormiste
pidió durmió
pedimos dormimos
pedisteis dormisteis
pidieron durmieron
c. Ortografisk forandring
I denne gruppen blir en i som står mellom to andre vokaler, skiftet ut med y i 3. person entall
og flertall,
I denne gruppen blir en konsonant skiftet ut med en annen i 1. person entall. Dette kan også
kreve en ekstra vokal for å beholde den opprinnelige uttalen.
d. Uregelmessige verb
Noen verb bøyes helt uregelmessig.
a. Regelmessig bøyning
Utgangspunktet for presens futurum er infinitivformen av verbet. Til denne føyer vi de
samme endelsene for hver konjugasjon.
b. Uregelmessig bøyning
Stammen i en del verb er uregelmessig.
a. Regelmessig bøyning
b. Uregelmessig bøyning
En del verb har uregelmessig perfektum partisipp: decir – dicho; hacer – hecho; romper –
roto; etc.
a. Regelmessig bøyning
Utgangspunktet for preteritum futurum er infinitivformen av verbet. Til denne føyer vi de
samme endelsene for hver konjugasjon.
b. Uregelmessig bøyning
Stammen i en del verb er uregelmessig.
Tener – å ha
tendría jeg skulle ha
tendrías du skulle ha
tendría han/hun skulle ha
tendríamos vi skulle ha
tendríais dere skulle ha
tendrían de skulle ha
9.3 Konjunktivmodus
Denne modusen brukes først og fremst i to enkle og to sammensatte verbtider.
a. Regelmessig bøyning
Når vi skal bøye verbene tar vi utgangspunkt i stammen til verbet. 1. konjugasjonsverbene får
endelsen –e i 1.person presens, mens 2. og 3. konjugasjon verbene får endelsen –a. Deretter
følger vi de bøyningsmønstrene som er vist under.
b. Uregelmessig bøyning
Uregelmessige verb tar også utgangspunkt i verbets stamme til 1. person presens indikativ.
Man legger til de samme endelsene som for regelmessige verb. Når et verb er uregelmessig i
presens indikativ, er presens konjunktiv også uregelmessig. Under ser du eksempel på verb
som bøyes uregelmessig.
a. Regelmessig bøyning
For å lage imperfecto, går vi til indikativ indefinido 3.person flertall. Så tar vi vekk endelsen
-aron/-ieron og føyer endelsen -ara/-iera til stammen i stedet. Deretter følger vi
bøyningsmønsterne som er vist for konjugasjon 1, 2 og 3.
b. Uregelmessig bøyning
Tabellene viser eksempel på verb som bøyes helt uregelmessig. Når 3. person flertall i
indefinido er uregelmessig, vil også imperfecto konjunktiv være uregelmessig.
Tener – å ha
tuviera jeg hadde
tuvieras du hadde
tuviera han/hun hadde
tuviéramos vi hadde
tuvierais dere hadde
tuvieran de hadde
Dormir – å sove
durmiera jeg sov
durmieras du sov
durmiera han/hun sov
durmiéramos vi sov
durmierais dere sov
durmieran de sov
9.4 Imperativmodus
Oppfordrende tiltale
Decir Hacer Ir
Tú di haz ve
Usted diga haga vaya
Poner Ser Salir
Tú pon se sal
Usted ponga sea salga
Tener Venir
Tú ten ven
Usted tenga venga
9.5.1 Infinitiv
I tabellen under finner du eksempler på infinitivformen av en del verb. Som du ser, er det ikke
noe infinitivsmerke foran de spanske verbene slik som på norsk. Infinitivformene kjennes
igjen på endelsene –ar, –er, –ir. Utenom infinitivene, er det meget få spanske ord som har
disse endelsene.
Infinitiv
hablar å snakke
comer å spise
vivir å leve
pedir å be
pensar å tenke
construir å bygge
a. Regelmessig bøyning
Perfektum partisippformen av verbet dannes ved at man føyer –ado til stammen av verbet
dersom man har et 1. konjugasjonsverb og –ido dersom man har et 2. eller 3.
konjugasjonsverb.
Regelmessig bøyning
Infinitiv Perfektum partisipp
hablar hablado
jugar jugado
trabajar trabajado
vivir vivido
comer comido
traer traido
b. Uregelmessig bøyning
Perfektum partisipp har også noen uregelmessige former.
9.5.2 Gerundium
a. Regelmessig bøyning
Gerundiumformen av verbet dannes ved at endelsen –ando føyes til stammen av verbet
dersom man har et 1. konjugasjonsverb (-ar verb) og endelsen –endo føyes til stammen av
verbet dersom man har et 2. eller 3. konjugasjonsverb (henholdsvis -er verb og -ir verb).
Infinitiv Gerundium
Cantar cantando
Comer comiendo
Vivir viviendo
b. Uregelmessig bøyning
Gerundium har også noen uregelmessige former.
Infinitiv Gerundium
Caer cayendo
Oir oyendo
Construir construyendo
Pedir pidiendo
Dormir durmiendo
Reir riendo
Ir yendo
c. Perifrastiske verbaler med perfektum partisipp. Merk at partisippet bøyes i kjønn og tall
etter substantivet det står til.
9.7 Vos
I tabellen finner du også de verbale formene for vosotros og ustedes: (vosotros) buscáis /
(ustedes) buscan. Vosotros brukes i Spania som uformell tiltaleform. I Latin Amerika bruker
man ustedes som formell og uformell 2. person flertall.
INDICATIVO SUBJUNTIVO
IMPERATIVO
Setningsledd og
setningskonstruksjoner
10.1 Generelt
I denne delen skal vi se på hvordan setningene bygges opp av setningsledd og hvilken
funksjon hvert enkelt setningsledd har. Hierarkiet er slik:
SETNING
setningsledd setningsledd setningsledd
ordklasse ordklasse ordklasse ordklasse ordklasse
10.2 Subjekt
Hovedregelen er at subjektet angir hvem som utfører en handling. Dette kan være et
personlig pronomen, et egennavn, et substantiv eller en hel setning. Men siden
verbøyningen på spansk gir oss subjektet indirekte (i endelsen), kan vi lage fullstendige
setninger uten å ha et eget setningsledd som er subjekt: Pienso – Jeg tenker.
10.3 Predikat
Predikatet sier hvilken handling som utføres, eventuelt også hvordan og hvor den utføres.
Oppsettet under viser noen sammensetninger av subjekt og predikat som alle gir fullstendige
setninger.
Subjekt Predikat
(Yo – gitt av endelsen) Duermo.
Jeg sover.
Germán ha dormido.
Germán har sovet.
Todos los niños están durmiendo.
Alle barna ligger og sover.
10.4 Utfyllinger
Predikatet kan enten bestå av et verbal, eller et verbal som hører sammen med ett eller flere
av de 5 utfyllingene hvis funksjonen er å komplettere verbalet; det vil si gi det en fullstendig
mening. Noen ganger er denne utfyllingen obligatorisk, andre ganger er den valgfri. I de
følgende 4 punktene skal vi vise hvordan dette fungerer i praksis.
Subjekt Predikat
verbal direkte objekt indirekte objekt
María dio una bicicleta a su amigo.
Maria gav en sykkel til sin venn.
I setningen over har vi brukt det transitive verbet dar. Det vil si at vi må ha en obligatorisk
utfylling, et direkte objekt, for at setningen skal ha en fullstendig mening. Derimot er a su
amigo en tilleggsopplysning, et indirekte objekt, som er valgfritt i setningen.
Når det gjelder ordstilling, er hovedregelen at det direkte objektet skal stå bak verbalet og det
indirekte objektet til slutt. Dersom vi vil analysere setningen og identifisere det direkte
objektet, kan vi spørre ”Hva var det Maria gav?” og for å identifisere det indirekte objektet,
kan vi spørre ”Hvem var det Maria gav noe?” Et annet kjennetegn er at det indirekte objektet
alltid innledes av preposisjonen a. Et tredje kjennetegn er at både det direkte og indirekte
objektet kan skiftes ut med sine respektive pronomen. I kapittel 13 skal vi lære hvordan vi gjør
denne utskiftingen.
Der er noen verb som knytter det indirekte objektet direkte til seg, uten å gå vegen om det
direkte objektet. Når vi bruker disse verbene skal vi ha en spesiell setningsoppbygning, slik
som eksempelet under viser. Du ser sikkert med en gang at subjektet kommer til slutt i
setningen og det er viktig å merke seg at det er det jeg liker, som vanligvis er objekt på norsk,
som er subjekt på spansk. Me og les er personlige pronomen. Verbet bøyes bare i tredje
person entall og flertall.
Predikat Subjekt
Indirekte objekt verbal
Me gustan los mariscos
Meg behager sjømat
Jeg liker sjømat
Når vi oversetter disse setningen til norsk skriver vi om slik at vi får vanlige, norske setninger:
Jeg liker sjømat og De liker sjokolade.
Subjekt Predikat
verbal direkte indirekte adverbial
objekt objekt
María dio una bicicleta a su amigo con gusto.
Maria gav en sykkel til sin venn med glede.
María dio una bicicleta a su amigo en la tienda.
Maria gav en sykkel til sin venn i butikken
María dio una bicicleta a su amigo antes de las
vacaciones.
Maria gav en sykkel til sin venn før ferien.
I eksemplene over har vi satt adverbialet til slutt i setningen. Men det kunne også ha stått
først: Antes de las vacaciones María dio a su amigo una bicicleta, eller rett etter verbalet: María
dio con gusto una bicicleta a su amigo. I praksis betyr dette at vi har større frihet når det gjelder
å plassere adverbialet enn de andre utfyllingene.
10.4.3 Preposisjonsobjekt
Subjekt Predikat
verbal preposisjonsobjekt
Pedro habla de fútbol.
Pedro snakker om fotball.
Ellos piensan en las vacaciones.
De tenker på ferien.
Det er noen verb som må stå sammen med bestemte preposisjoner for å gi den meningen vi
ønsker. Vi kan si Pedro habla – Pedro snakker og det gir et meningsfullt utsagn. Men, dersom
vi skal si at Pedro snakker om noe, må vi inkludere preposisjonen de etter verbalet, slik som vi
har vist i eksempelet over. Det er preposisjonen pluss substantivet som kalles
preposisjonsobjekt og det skal alltid stå etter verbalet.
10.4.4 Agent
Agentleddet er den eller de som egentlig utfører handlingen i en passiv setning, selv om det
ikke har funksjon som subjektet i setningen. Dette leddet skal stå etter verbalet i predikatet.
I Kapittel 14 skal vi forklare nærmere hvordan vi gjør en aktiv setning om til en passiv.
Agenten er det logiske subjektet, det vil si, personen som egentlig ufører handlingen i
virkligheten, slik det kommer frem i aktive setninger: Los estudiantes pintaron la casa.
11.1 Generelt
I dette kapittelet beskriver vi hovedbruken av de spanske verbale tidene.
11.2 Presens
Vi bruker presens når:
Regel 3. Vi vil beskrive at handlingen er noe vi skal gjøre ganske snart, eller i nær
fremtid.
11.3. Imperfecto
Vi skal introdusere begrepet aspekt. Kort sagt angir verbets aspekt hvordan en handling
oppfattes: pågående på et bestemt tidspunkt (imperfektiv) eller punktuelt / perfektivt. På
spansk er aspektet viktig i de verbale tidene i fortiden: indefinido tilhører kategorien perfektiv
handling og imperfecto tilhører kategorien imperfektiv handling. På grunn av dette har
indefinido og imperfecto forskjellige bruksområder på spansk. Begge tilsvarer den norske
fortidsformen preteritum (jeg snakket- hablé/hablaba).
Regel 2. Vi vil beskrive hvordan noe var i fortiden i forhold til hvordan det er nå.
Regel 3. Vi vil beskrive en vane eller en handling som ble gjentatt, i fortiden.
Las mujeres mayas preparaban el maíz para las tortillas todos los días.
Maya kvinnene gjorde klar maisen til tortillaene hver dag.
Ole y Camila estaban en la casa de la familia Porras desde hacía dos meses.
Hacía dos meses que Ole y Camila estaban en la casa de la familia Porras.
Ole og Camila hadde bodd hos familien Porras i to måneder. – Legg merke til forskjellen
mellom norsk og spansk verbtid.
Imperfecto brukes ofte sammen med tidsuttrykk som: antes, todos los días, siempre m.m.
11.4. Indefinido
Vi bruker indefinido når:
Regel 1. Vi vil beskrive handlinger som ble avsluttet i et bestemt tidsrom i fortiden og vi
ønsker å fokusere på fakta. Dette kan også beskrives som den råde tråden i en
fortelling; handling på handling som avløste hverandre.
Indefinido brukes sammen med tidsuttrykk som: ayer, el otro día, antenoche, la semana pasada,
el año pasado.
Regel 2. Vi skal også vise et par eksempler med verbet hacer + tidsuttrykk:
Legg merke til forskjellen mellom disse eksemplene og eksemplene i punkt 11.3.
Regel Vi vil beskrive en handling som er avsluttet i et tidsrom som ennå varer.
Hoy no me he sentido bien. I dag har jeg ikke følt meg vel.
Esta semana hemos trabajado muy duro. Denne uken har vi arbeidet hardt.
¿Todavía no has ido a ver la película? Har du fortsatt ikke gått for å se filmen?
Presens perfektum brukes sammen med tidsuttrykkene: hoy, esta semana, todavía.
Regel Vi vil beskrive en avsluttet handling som fant sted før en annen handling eller
et gitt tidspunkt i fortiden.
Cuando llegué a ser jefe de contabilidad, ya todas las personas con más experiencia que yo habían
ascendido.
Da jeg ble regnskapssjef, hadde alle personene med mer erfaring enn jeg, allerede avansert.
Regel 3. Vi har en betingelsessetning som uttrykker høy sannsynlighet for at noe vil skje.
Verbtiden i den styrende setningen kan da være presens futurum.
Regel Vi vil beskrive en fremtidig avsluttet handling som har relasjon til nåtiden og
som kommer før en annen handling.
Regel 1. Vi vil beskrive en handling som er fremtidig i forhold til en annen handling eller
et tidspunkt i fortid.
Regel 2. Vi vil beskrive en nåværende eller fremtidig handling som har form av et råd,
forslag eller personlig ønske.
Regel 4. Vi vil uttrykke usikkerhet eller gjøre en antagelse om noe som skjedde i
fortiden.
Regel 1. Vi har en betingelsessetning med si som uttrykker sannsynlighet for at noe ville
ha skjedd. Verbtiden i den styrende setningen kan da være preteritum
perfektum futurum (andre kondisjonalis).
Si los gobiernos hubieran invertido más en educación, no habría aumentado el número de niños
en la calle.
Hvis regjeringene hadde investert mer i utdannelse, ville antallet gatebarn ikke ha øket.
11.11 Imperativ
Regel 2. Dersom vi bruker positiv imperativ, skal objektspronomenet settes etter verbet
og skrives i sammenheng med dette.
a) At en handling er avsluttet.
b) At en handling starter opp.
c) At en handling gjentar seg.
d) At en handling varer.
e) En nødvendighet.
f) En mulighet.
Dejar + de + infinitiv
Acabar + de + infinitiv
Ir + a + infinitiv
Echar + a + infinitiv
Volver + a + infinitiv
Venir + gerundium
Estar + gerundium
11.12.5 En nødvendighet
11.12.6 En mulighet
Deber + de + infinitiv
11.13.1 Generelt
De infinitte verbformene (upersonlige verbale former) kan også stå på egne ben og brukes som
verb, substantiv (infinitiv), adverb (gerundium) og adjektiv (perfektum partisipp).
11.13.2 Infinitiv
Por + infinitiv kan vi betrakte som årsak og det er ekvivalent med porque.
11.13.3 Gerundium
Regel 3. Gerundium kan brukes ekvivalent med si + finitt verb, det vil si betingelse.
Regel 4. Gerundium kan brukes som en innrømmelse sammen med utfyllende ord som
aun, y todo, etc.
Bildetekst:
Mis amigos jugando al fútbol.
Vennene mine spiller fotball.
Regel 1. Norsk presens partisipp brukt som adjektiv, tilsvarer ord som slutter på -ante,
-ente eller –iente i spansk grammatikk.
12.1 Generelt
Der er noen verb som skiller seg ut, enten på grunn av sin betydning eller funksjon i
setningene. Vi skal her gå igjennom de viktigste grupperingene.
12.2 Kopulaverb
Både spansk og norsk har det som kalles kopulaverb. Dette er verb som i de fleste tilfeller ikke
har en selvstendig betydning, men hvis funksjon er å binde sammen for eksempel et
substantiv og et adjektiv. Her skal vi lære å bruke de to viktigste; ser og estar; som begge betyr
”å være” på norsk. På spansk er der imidlertid regler for når vi skal anvende det ene eller det
andre verbet. En fundamental forskjell er at ser brukes om permanente, mens estar brukes om
midlertidige karakteristikker og tilstander.
Regel 1. Vi bruker ser når vi skal beskrive en permanent egenskap ved en person,
en ting eller et noe annet
Subjekt Predikat
Adriana es inteligente
Adriana er intelligent
Regel 2. Vi bruker estar når vi skal beskrive en midlertidig egenskap ved en person, en
ting eller noe annet.
Subjekt Predikat
Adriana está enferma.
Adriana er syk.
El tiempo en Costa Rica es muy Været i Costa Rica er veldig bra, selv om det denne bueno,
aunque esta semana está uken er veldig varmt.
muy caliente.
Regel 3. Vi skal identifisere oss selv eller andre personer, et dyr eller en ting.
Når ser og estar betyr henholdsvis “finne sted” og ”befinne seg”, er de ikke kopulaverb men
verb med selvstendig betydning. I eksemplene under ser du hvordan verbene da brukes:
Regel 9. Vi bruker ser når vi skal fortelle hvor noe finner sted; for eksempel en fest, en
konsert eller en forelesning.
Regel 10. Vi bruker estar når vi skal fortelle hvor en person eller en ting befinner seg.
Oppsummering
Ser Estar
1. Identifikasjon 1. Midlertidig egenskap
2. Nasjonalitet 2. Sted hvor konkrete ting
3. Permanent egenskap eller personer befinner seg.
4. Yrke
5. Eierskap
6. Tidsuttrykk
7. Mengde
8. Sted for hendelser
Subjekt Predikat
Mi abuelo es alto.
Min betsefar er høy.
Subjekt Predikat
direkte objekt verbal direkte objekt
Yo me peino a mí mismo.
Jeg meg greier* selv.
*: Norsk ordstilling: Jeg greier meg selv.
Dersom vi har to eller flere subjekter som hører til det refleksive verbet og som utfører en
gjensidig handling, eller har en gjensidig følelse, får vi såkalte resiproke konstruksjoner. Når se
brukes i resiproke konstruksjoner, kan det bare oversettes med hverandre. Se kan forsterkes
blant annet med el uno al otro og mutuamente på slutten av setningen.
Subjekt Predikat
direkte objekt verbal direkte objekt
El chico y la chica se quieren el uno al otro.
Gutten og jenten hverandre elsker*
*: Norsk ordstilling: Gutten og jenten elsker hverandre.
Der er en del verb som er refleksive i spansk grammatikk, men ikke i norsk. Dette gjelder for
eksempel llevarse i betydningen ”trives sammen”.
La jefa y yo nos llevamos muy bien. Sjefen og jeg trives svært godt sammen.
Legg merke til at vi oversetter disse verbene med ”å bli”. Det er flere uttykk man kan bruke,
slik som: verbet volverse, den verbale perifrasen llegar a ser
13.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi lære hvordan vi skal bruke de personlige pronomenene.
Regel Vi kan bruke de personlige pronomenene fra gruppe 1 i kapittel 3, som subjekt i
setninger.
Direkte objektspronomen
me meg
te deg
lo / la ham, henne, den, det
nos oss
os dere
los / las dem
NB! le / les ham/dem (kun for menn i
Spania)
Regel 2. Når man erstatter det direkte objektet med objektspronomen skal pronomenet
plasseres foran verbalet. Eksempelet under viser hvordan vi bytter ut el libro
med lo.
Subjekt Predikat
direkte verb
objektspron.
María lo compró.
Maria den kjøpte
*: Norsk ordlyd: Maria kjøpte den.
Regel 3. Dersom det direkte objektet står før verbet i setningen i form av substantiv,
personlig pronomen eller egennavn, skal dette dupliseres med det tilhørende
personlig pronomen rett foran verbet. Dette er obligatorisk og vi får to ledd
som fungerer som direkte objekt i setningen. Denne måten å fremheve
objektet på er meget vanlig på spansk og mindre vanlig på norsk. Som oftest
skjer det når man ønsker å legge vekt på selve objektet som da nevnes først i
setningen. Subjektet utelates hvis det er underforstått eller kan legges til på
slutten av setningen.
Predikat Subjekt
direkte objekt dir.obj. pron. verb verb
El libro. lo compró María.
Boken (den) kjøpte María.
Husk: Hvis det direkte objektet er en person, må man legge til preposisjonen a foran det
direkte objektet.
A Marta la veo todos los días en la escuela. Jeg ser Marta hver dag på skolen.
A mis amigos los visité en verano. Jeg besøkte vennene mine om sommeren.
A ti te quiero mucho. Jeg er veldig glad i deg!
Regel 2. Når man erstatter det indirekte objektet med objektspronomen skal
pronomenet plasseres foran verbet. Eksempelet under viser hvordan vi bytter
ut a sus amigos med les
Subjekt Predikat
verb direkte objekt indirekte objekt
María da regalos a sus amigos.
Maria gir presanger til vennene sine.
Subjekt Predikat
indirekte objekt Verb direkte objekt
María les da regalos.
Maria dem gir presanger
*: Norsk ordlyd: Maria gir dem presanger.
Regel 3. I disse setninger med det indirekte objektspronomen, skjer det ganske ofte på
spansk at man legger til det indirekte objektet på slutten av setningen for å
forklare eller beskriver hvem objektspronomenet refererer til. Dette er flittig
brukt i setninger med 3.person entall og flertall som bruker samme
objektspronomen: le/les. Denne duplisering av objektet er karakteristisk for
spansk og brukes i muntlig og skriftlig språk.
Subjekt Predikat
ind. obj. Verb direkte objekt Indirekte objekt
pronomen
María les da regalos a sus amigos.
Maria dem gir presanger til vennene sine.
*Norsk ordlyd: Maria gir presanger til vennene sine.
Te escribo muchas cartas a ti. Jeg skriver mange brev til deg.
¿Nos sirves la cena en la cafetería? Serverer du oss maten i kantinen?
Os diré la verdad solamente a vosotros. Jeg skal fortelle sannheten bare til dere.
Regel 4. Dersom det indirekte objektet står før verbet i setningen, skal dette dupliseres
med det tilhørende personlig pronomen rett foran verbet slik det også skjer
med det direkte objektet (se pkt. 13.3. Regel 3). Vi får to ledd som fungerer som
indirekte objekt i setningen.
Predikat
Indirekte objekt ind. obj. pronomen verb direkte objekt
A sus amigos. les da regalos.
Til vennene sine dem gir presanger.
*Norsk ordlyd: Maria gir presanger til vennene sine.
Hvis subjektet er nødvendig for å avklare hvem som utfører handlingen, plasseres det oftest
før det indirekte objektspronomen: A sus amigos, María les da regalos.
Regel 5. Når både direkte og indirekte objekt er et personlige pronomen, skal begge stå
foran verbet og det indirekte objektet skal stå først.
Subjekt Predikat
indirekte direkte verb indirekte
objekt objekt objekt
María me los da a mí.
Maria gir dem til meg.
Regel 6. Dersom vi får to pronomen som begge begynner med bokstaven l, skal det
indirekte objektspronomenet le byttes ut med se.
Subjekt Predikat
indirekte objekt direkte objekt verbal
María se los da.
Maria dem dem gir*
*: Norsk ordstilling: Maria gir dem til dem.
13.5 Preposisjonsobjekt
Subjekt Predikat
(Yo) Hablo contigo
Jeg snakker med deg
Subjekt Predikat
(Yo) Compré el regalo para tí
Jeg kjøpte gaven til deg
14.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi vise sammenhengene mellom aktiv og passivkonstruksjoner og
hvordan vi lager aktive og passive setninger. Vi tar utgangspunkt i en aktiv setning som
kjennetegnes av et subjekt, et verbal som er et transitivt verb, og et direkte objekt.
Subjekt Predikat
verbal direkte objekt
Los estudiantes pintaron la casa.
Studentene malte huset.
Subjekt Predikat
verbal agent
La casa fue pintada por los estudiantes.
Huset ble malt av studentene.
Dette er de kriteriene og reglene som vi skal bruke når vi skal lage en passivsetning:
Regel 2. Det direkte objektet i den aktive setningen blir subjekt i den passive setningen.
Regel 3. Verbalet i den passive setningen dannes ved å bruke verbet ser som hjelpeverb
og perfektum partisipp formen av verbet i den aktive setningen som
hovedverb.
Det er viktig å huske på at partisippet skal bøyes i kjønn og tall etter subjektet.
Predikat Subjekt
agentmerke verbal
Se pinta la casa.
- males huset*
*: På norsk sier vi: Huset males.
Dette er reglene og kriteriene som vi skal bruke når vi skal lage en refleksiv passiv setning:
Regel 2: Man kan lage en passivsetning med dette utgangspunktet og da skal subjektet
i denne være livløst.
Regel 3: Verbet skal bøyes etter det grammatikalske subjektet, i 3. person entall eller
flertall. Merk at det logiske subjektet, det vil si personen som utfører
handlingen i virkligheten, ikke lenger er nevnt (las secretarias). På grunn av
dette er refleksive passive konstruksjoner upersonlige.
Regel 1. Upersonlige setninger med se kan brukes dersom vi har transitivt verb og et
levende direkte objekt. Husk at må man bruke a foran objektet når det er en
person.
Subjekt Predikat
agentmerke verbal direkte objekt
- Se ve al esquiador.
Man - ser skiløperen.
Regel 2. Upersonlig aktiv kan brukes dersom vi har et direkte og et indirekte objekt.
Subjekt Predikat
agentmerke indirekte objekt verbal direkte objekt indirekte objekt
- Se le dio el premio al ganador.
Man - - gav premien til vinneren.
Subjekt Predikat
agentmerke verbal adverbial
- Se grita mucho en Holmenkollen.
Man - roper mye i Holmenkollen.
Det - ropes mye i Holmenkollen.
Regel 4. Upersonlige se setninger kan brukes dersom vi har en nominal leddsetning (at-
setning) som er direkte objekt.
Subjekt Predikat
- agentmerke verbal direkte objekt
- Se dice que el rey viene.
Man - sier at kongen kommer
Det - sies at kongen kommer
Regel Upersonlig setning med 3.person flertall kan brukes dersom vi har en nominal
leddsetning (at setning) som er direkte objekt.
Subjekt Predikat
- verbal direkte objekt
- Dicen que el rey viene
Man sier at kongen kommer
Det sies at kongen kommer
15.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi se hvordan vi lager setninger med relative pronomen når korrelatet er
kjent. Vi skiller mellom restriktive og ikke-restriktive relativsetninger. Navnene reflekterer at
setningene enten brukes for å identifisere individer eller gjenstander blant en større gruppe,
eller for gi karakteristikker som korrelatet allerede har (nødvendige setninger). De ikke-
restriktive relativsetningene (unødvendige, utfyllende setningene) skal ha komma før og
etter.
15.2 Setningskonstruksjoner
I det følgende viser vi typiske setningskonstruksjoner med relativsetninger. Det er viktig å
merke seg hvilke pronomen som er akseptable i restriktive hhv ikke-restriktive
relativsetninger.
15.2.1 Que
Que er det mest vanlige pronomenet og det brukes i både restriktive og ikke-restriktive
relativsetninger. Que kan brukes sammen med preposisjoner når disse har bestemt artikkel
foran. Aktuelle preposisjoner er: a, de, con, sin, sobre og en.
En la que kan byttes ut med cuando, som i et slikt tilfelle kalles relativt adverb.
En la cual kan byttes ut med donde som i et slikt tilfelle kalles relativt adverb
15.2.3 Quien
Quien, quienes brukes mest i skriftlig språk og bare når korrelatet er en person. Vanligvis
brukes de i ikke-restriktive setninger eller i generelle vendinger og er ekvivalente med los que,
la que og las que. Quien kan stå sammen med preposisjon i en restriktiv relativsetning.
15.2.4 Cuyo
Cuyo, cuya, cuyos, cuyas. Disse eiendomspronomenene ligner både på determinanter, fordi
de står sammen med et substantiv, og på relative pronomen fordi de har korrelat (de henviser
til et substantiv). De brukes i restriktive og ikke-restriktive setninger i skriftlig språk og de
betegner et eiendomsforhold.
16.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi introdusere konjunktivmodusen. Bruken er betinget av ulike forhold;
for det første brukes konjunktiv som regel i leddsetningen ( setning som er avhengig av den
styrende setningen), for det andre brukes konjunktiv når verbet i den styrende setningen
uttrykker påvirkning, tvil nektelse eller mulighet.
Indikativ Konjunktiv
Creo que Ole está enfermo. No creo que Ole esté enfermo
Jeg tror at Ole er syk Jeg tror ikke at Ole er syk
El café quita el sueño. El café hace que perdamos el sueño.
Kaffen tar søvnen Kaffen gjør at vi mister søvnen
La doctora dice que es mejor prevenir las La doctora dice que prevengamos las
enfermedades mediante una buena dieta. enfermedades mediante una buena dieta.
Doktoren sier at det er bedre å forebygge Doktoren sier at vi bør forebygge
sykdommer ved hjelp av en god diett sykdommer ved hjelp av en god diett
Hovedsetning
¡Ojalá tengas suerte en tu examen!
Gid du har flaks på eksamen.
¡Ojalá fuéramos a esquiar en la Semana Santa!
Gid vi kunne dra på skitur i påsken
¡Quizás vayamos/vamos a esquiar en la Semana Santa!
Kanskje skal vi dra på skitur i påsken.
Ojalá skal alltid stå foran verbalet og dette skal alltid ha konjunktivmodus.
Du ser at vi har brukt to ulike verbtider sammen med ojalá, presens og imperfecto. Forskjellen
mellom bruken av den ene og den andre er at når vi bruker imperfecto betyr det at det er
mindre sannsynlig at noe skal skje, enn når vi bruker presens.
Regel 1.: Subjektet i den styrende setningen skal være forskjellig fra subjektet i
leddsetningen eller til verbet som har konjunktivmodus.
Regel 2. Det elementet som binder de to setningene sammen skal være que.
Oversetning
Styrende setning leddsetning
Quiero que vayas al médico
Jeg vil at du går til legen
Te prohibo que conduzcas tan rápido.
Jeg forbyr (deg) at du kjører så fort
Oversetning
Styrende setning leddsetning
Te pido que vayas al médico
Jeg ber deg om at du går til legen
Hvis subjektet er det samme, har verbet infinitivform. Se eksemplene under som illustrerer
forskjellen.
Oversetning
Styrende setning leddsetning
Necesito que me compres un antibiótico.
Jeg behøver at du kjøper antibiotika til meg.
Necesito comprar un antibiótico
Jeg behøver å kjøpe antibiotika
b. Decir
Legg merke til at verbet decir kan ha to betydninger:
Men, når meningen rettes mot eller refererer til en person eller er mer spesifikke, brukes
konjunktiv:
Det er nødvendig å ta hensyn til at bare de uttrykkene som har en subjektiv vurdering
etterfølges av konjunktiv. De uttrykkene som på en eller annen måte gir en objektiv mening
eller betyr konstatering av et faktum, brukes med indikativ når det dreier seg om en
bekreftende form, men tar konjunktiv i nektende form.
Husk at der også er andre verb som innehar en betydning av følelse, som ikke følger gustar
klassens struktur, men som bøyes i person og tall.
a. Presens konjunktiv
Presens konjunktiv brukes i leddsetningen når den formidler øyeblikkelig eller nær fremtid.
Verbets tid i den styrende setningen er presens indikativ eller futurum.
Los pápas les exigen a sus hijos que hagan las tareas a tiempo.
Foreldrene krever at barna skal gjøre oppgavene i tide.
b. Imperfektum konjunktiv
Hvis verbet i den styrende setningen står i indikativ indefinido eller imperfecto, fortid eller
preteritum futurum (andre futurum), skal det andre verbet stå i konjunktiv imperfecto.
Los antiguos griegos hacían que los no griegos trabajaran para ellos.
De gamle grekerne gjorde det slik at de som ikke var greske arbeidet for dem.
a. Tidsuttrykk
På spansk brukes konjunktiv med tidsuttrykk (cuando, el día que, osv.) når verbet skal
uttrykke en fremtidig handling.
I eksempel 1, snakkes det om noe som skjedde i fortiden, derfor kreves ikke konjunktiv. I
tilfelle 2, er det snakk om en vane, noe som heller ikke behøver konjunktivmodus. Men, i
tilfelle 3 brukes konjunktiv fordi dette beskriver en fremtidig handling.
b. Hensikt
Konjunktiv brukes i leddsetninger som innledes med hensiktskonjunksjoner: para, a fin de
que og andre hensiktsuttrykk.
c. Innrømmelse
Med aunque (selv om) bruker vi konjunktiv når leddsetningen refererer til fremtiden.
Vi bruker indikativ når leddsetningen refererer til nåtiden eller til en realitet.
d. Sin, como si
Konjunksjonene sin og como si brukes alltid med konjunktiv.
e. Bruk av infinitiv
Husk at dersom det dreier seg om den samme personen, skal indikativ brukes.
16.3.5 Betingelsesleddsetninger
Vi kan også sette sammen styrende setninger med såkalte betingelsesleddsetninger med si.
Ved å benytte ulike verbtider og modus i disse betingelsesleddsetningene, kan vi gradere
sannsynligheten for at betingelsen vil bli oppfylt. Under ser du i hvilke setninger vi skal bruke
konjunktivmodus.
Regel 1. Dersom vi tror at det er stor sannsynlighet for at betingelsen skal bli oppfylt,
bruker vi presens indikativ i betingelsesleddsetningen og presens eller presens
futurum indikativ (første futurum) i den styrende setningen.
Regel 2. Dersom vi tror at det er mindre sannsynlighet for at betingelsen skal bli oppfylt,
bruker vi konjunktiv imperfecto i betingelsesleddsetningen og preteritum
futurum i den styrende setningen.
NB! Det er viktig å huske på at vi ikke kan forandre på verbtidene i disse setnings-
konstruksjonene, men må følge oppsettet over.
16.3.4 Relativsetninger.
Regel 2. Verbets modus i relativsetningen skal være indikativ når denne beskriver en
egenskap hos et kjent korrelat.
Oversetning
Styrende setning relativsetning
korrelat relativt egenskap
pronomen
Necesito el coche que tiene caja automática.
Jeg trenger bilen som har automatgir.
Hay muchos coches que tienen caja automática.
Der finnes mange biler som har automatgir.
Regel 3. De samme reglene gjelder også når man refererer til et ukjent sted eller måte.
Oversetning
Styrende setning relativsetning
- relativt -
adverb
Iré a un lugar donde haya mucha nieve.
Jeg skal reise til et sted hvor der er mye snø.
Haz la tarea como quieras.
Gjør leksen som du måtte ønske det.
Regel Verbets modus i relativsetningen skal være konjunktiv når denne beskriver en
kjent egenskap hos et korrelat som ikke eksisterer.
17.1 Generelt
Vi kan veksle mellom det å bruke direkte og indirekte tale når vi skal gjengi hva vi selv eller
andre personer har sagt.
a. Norsk
De tradisjonelle betegnelsene har vært mest brukt i skolen, mens de nyere betegnelsene er
mest brukt i lingvistiske fag på universitetsnivå. Norsk Språkråd og Utdanningsdepartamentet
anbefaler at de nyere betegnelsene også blir brukt i skolen. For en nærmere omtale se:
Grammatiske termer til bruk i skoleverket, mai 2005:
http://www.sprakrad.no/upload/Gramterm.pdf
b. Spansk
På spansk er det vanlig å legge til modusnavnet (indikativ/konjunktiv) etter betegnelsen for
de verbale tidene: presente de indicativo / presente de subjuntivo. Spansk har også flere
betegnelser for de verbale tidene. Vi presenterer her de mest brukte i de siste årene. Se også
tabellen i Kapittel 9 for flere eksemper (9.7: Vos).
INDIKATIV
Norsk Spansk Eksempler
Presens Presente hablo
Preteritum Pretérito perfecto simple hablé
/Indefinido
Imperfektum Imperfecto hablaba
Presens perfektum Pretérito perfecto compuesto he hablado
Preteritum perfektum Pluscuamperfecto había hablado
Presens futurum Futuro / Futuro simple hablaré
Presens futurum perfektum Futuro perfecto habré hablado
KONJUNKTIV
Norsk Spansk Eksempler
presens konjunktiv presente de subjuntivo hable
imperfektum konjunktiv imperfecto de subjuntivo hablara/hablase
(presens) perfektum konj. pretérito perfecto de subjuntivo haya hablado
preteritum perfektum pluscuamperfecto de subjuntivo hubiera hablado
konj.
(presens) futurum konj. futuro de subjuntivo * hablare
* Denne formen brukes kun i skriftlig språk (oftest i juridiske tekster) og presenteres ikke her.
------------------------------------