Chiquito Spansk Begynnergrammatikk-Jan2011 PDF

SPANSK
Begynnergrammatikk
Ana B. Chiquito
Universitetet i Bergen
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,
interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre
erstatningsansvar og inndragning. og kan straffes med bøter eller fengsel.
Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 1

INNHOLD
KAPITTEL 1 SUBSTANTIV..................................................................................... 7
1.1 Generelt ..................................................................................................................... 7
KAPITTEL 2 ADJEKTIV ......................................................................................... 7

2.1 Generelt ..................................................................................................................... 7
2.2 Adjektivets plassering ............................................................................................. 8
2.3 Adjektivets gradbøyning......................................................................................... 8
KAPITTEL 3 PRONOMEN .................................................................................... 11

3.1 Generelt ................................................................................................................... 11
3.2 Personlige pronomen ............................................................................................ 11
3.3 VOS ........................................................................................................................... 12
3.4 Interrogative pronomen ........................................................................................ 12
3.5 Ubestemte pronomen ............................................................................................ 13
3.5.2 Valg av ubestemt pronomen ..................................................................................... 13
3.5.3 Dobbel nektelse ......................................................................................................... 13
3.5.4 Bruk av preposisjonen a ............................................................................................. 14
3.6 Demonstrative pronomen ..................................................................................... 14
3.7 Relative pronomen ................................................................................................. 14
KAPITTEL 4 DETERMINATIVER ........................................................................... 16

4.1 Generelt ................................................................................................................... 16
4.2 Bestemt artikkel ...................................................................................................... 16
4.3 Demonstrativer ....................................................................................................... 17
4.4 Possesiver ................................................................................................................ 17
4.5 Ubestemte determinativer .................................................................................... 18
4.6 Grunntall og ordenstall.......................................................................................... 19
4.7 Determinativer som pronomen ............................................................................ 20
KAPITTEL 5 PREPOSISJONER.............................................................................. 21
5.1 Generelt ................................................................................................................... 21
5.2 Praktisk bruk ........................................................................................................... 21
5.2.1 Foran direkte objekt ................................................................................................... 21
5.2.2 Foran indirekte objekt ................................................................................................ 21
5.2.3 I adverbial ................................................................................................................... 21
5.2.4 I preposisjonsobjekt ................................................................................................... 22
5.2.5 I agentledd (i passive setninger) ................................................................................ 22
5.2.6 Eiendomsforhold........................................................................................................ 22
5.2.7 Sammen med adverb ................................................................................................. 22
KAPITTEL 6 KONJUNKSJONER............................................................................ 23
6.1 Generelt ................................................................................................................... 23
6.2 Konjunksjoner ......................................................................................................... 23

6.3 Subjunksjoner ......................................................................................................... 23
KAPITTEL 7 INTERJEKSJONER............................................................................. 25
7. 1 Generelt ................................................................................................................... 25
KAPITTEL 8 ADVERB ......................................................................................... 26

8.1 Generelt ................................................................................................................... 26
KAPITTEL 9 VERB ............................................................................................. 28

9.1 Generelt ................................................................................................................... 28
9.2 Indikativmodus ....................................................................................................... 28
9.2.1 Presens indikativ ........................................................................................................ 28
9.2.2 Imperfektum indikativ ............................................................................................... 30
9.2.3 Preteritum (pretérito perfecto simple eller indefinido) ................................................ 31
9.2.4 Presens perfektum (perfektum) ................................................................................. 34
9.2.5 Preteritum perfektum (pluskuamperfektum)............................................................ 34
9.2.6 Presens futurum (første futurum) .............................................................................. 35
9.2.7 Presens futurum perfektum (andre futurum)............................................................ 36
9.2.8 Preteritum futurum (første kondisjonalis) ................................................................. 37
Tener – å ha ........................................................................................................................ 38
9.2.9 Preteritum futurum perfektum (andre kondisjonalis) .............................................. 38
9.3 Konjunktivmodus ................................................................................................... 39
9.3.1 Presens konjunktiv ..................................................................................................... 39
9.3.2 Imperfektum konjunktiv ............................................................................................ 41
9.3.3 Presens perfektum konjunktiv (perfektum konjunktiv) ............................................ 42
9.3.4 Preteritum perfektum konjunktiv (pluskvamperfektum konjunktiv) ....................... 43
9.4 Imperativmodus ..................................................................................................... 44
9.4.1 Regelmessig bøyning................................................................................................. 44
9.4.2 Uregelmessig bøyning ............................................................................................... 44
9.5 Infinitte verbformer ............................................................................................... 45
9.5.1 Infinitiv ........................................................................................................................ 45
9.5.2 Perfektum partisipp ................................................................................................... 45
9.5.2 Gerundium ................................................................................................................. 46
9.6 Perifrastiske verbaler (perífrasis verbales) ......................................................... 47
9.7 Vos ............................................................................................................................ 47
KAPITTEL 10 SETNINGSLEDD OG SETNINGSKONSTRUKSJONER ................................ 50

10.1 Generelt.................................................................................................................. 50
10.2 Subjekt ................................................................................................................... 50
10.3 Predikat .................................................................................................................. 50
10.4 Utfyllinger .............................................................................................................. 50
10.4.1 Direkte og indirekte objekt ...................................................................................... 51
10.4.2 Adverbial .................................................................................................................. 52
10.4.3 Preposisjonsobjekt ................................................................................................... 52
10.4.4 Agent ........................................................................................................................ 52
KAPITTEL 11 BRUK AV VERBTIDENE...................................................................... 54

11.1 Generelt.................................................................................................................. 54
11.2 Presens ................................................................................................................... 54
11.3. Imperfecto ............................................................................................................. 54
11.4. Indefinido .............................................................................................................. 55
11.5. Presens perfektum ............................................................................................... 56
11.6. Preteritum perfektum.......................................................................................... 56
11.7. Presens futurum ................................................................................................... 56
11.8. Presens perfektum futurum ............................................................................... 57
11.9. Preteritum futurum.............................................................................................. 57
11.10. Preteritum perfektum futurum ........................................................................ 58
11.11 Imperativ .............................................................................................................. 59
11.12 Perifrastiske verbaler ......................................................................................... 59
11.12.1 Avsluttet handling ................................................................................................. 60
11.12.2 Handling som starter ............................................................................................. 60
11.12.3 Handling som gjentar seg...................................................................................... 60
11.12.4 Handling som varer ................................................................................................ 60
11.12.5 En nødvendighet ................................................................................................... 61
11.12.6 En mulighet ............................................................................................................ 61
11.13 Infinitte verbformer – individuell bruk ............................................................ 61
11.13.1 Generelt .................................................................................................................. 61
11.13.2 Infinitiv.................................................................................................................... 61
11.13.3 Gerundium ............................................................................................................. 62
11.13.4 Presens partisipp .................................................................................................... 63
11.13.5 Perfektum partisipp ............................................................................................... 63
KAPITTEL 12 SPESIELLE VERB .............................................................................. 64

12.1 Generelt.................................................................................................................. 64
12.2 Kopulaverb ............................................................................................................ 64
12.3 Ser og Tener. .......................................................................................................... 66
12.4 Estar og Haber. ..................................................................................................... 66
12.5 Estar, Haber, Hacer og Caer ................................................................................ 67
12.6 Refleksive og pseudorefleksive verb ................................................................. 67
KAPITTEL 13 BRUK AV PERSONLIGE PRONOMEN ................................................... 69

13.1 Generelt.................................................................................................................. 69
13.2 Som subjekt .......................................................................................................... 69
13.3 Som direkte objekt. .............................................................................................. 69
A ti te quiero mucho. Jeg er veldig glad i deg! .............................................................. 70
13.4 Som indirekte objekt............................................................................................ 70
13.5 Preposisjonsobjekt .............................................................................................. 73
KAPITTEL 14 AKTIV OG PASSIV KONSTRUKSJONER................................................. 74

14.1 Generelt.................................................................................................................. 74
14.1 Passiv konstruksjon.............................................................................................. 74
14.2 Refleksiv passiv ..................................................................................................... 75

14.3 UPERSONLIG SETNING MED SE ........................................................................... 76
14.4 Upersonlig 3. person flertall................................................................................ 77
KAPITTEL 15 BRUK AV RELATIVSETNINGER ........................................................... 78

15.1 Generelt ................................................................................................................. 78
15.2 Setningskonstruksjoner ...................................................................................... 78
15.2.1 Que ........................................................................................................................... 78
15.2.2 Cual ........................................................................................................................... 79
15.2.3 Quien ........................................................................................................................ 79
15.2.4 Cuyo.......................................................................................................................... 79
15.2.5 Lo que, lo cual .......................................................................................................... 80
KAPITTEL 16 INDIKATIV- OG KONJUNKTIVMODUS ................................................. 81

16.1 Generelt.................................................................................................................. 81
16.2 Konjunktiv i hovedsetninger .............................................................................. 81
16.3 Konjunktiv i leddsetninger.................................................................................. 82
16.3.1 Nominale leddsetninger .......................................................................................... 82
16.3.2 Verbtider i nominale leddsetninger ........................................................................ 85
16.3.3 Adverbiale leddsetninger. ....................................................................................... 86
16.3.5 Betingelsesleddsetninger ........................................................................................ 87
16.3.4 Relativsetninger. ...................................................................................................... 88
KAPITTEL 17 BRUK AV DIREKTE OG INDIREKTE TALE ............................................... 91

17.1 Generelt.................................................................................................................. 91
17.2 Direkte tale ............................................................................................................ 91
17.3 Indirekte tale ......................................................................................................... 91
VEDLEGG - Betegnelser på de verbale tidene ................................................................... 92
a. Norsk ................................................................................................................................... 92
b. Spansk................................................................................................................................. 92

DEL 1
Ordklasser

KAPITTEL 1 SUBSTANTIV
1.1 Generelt
Spanske substantiv klassifiseres i to grammatikalske kjønn; Hunkjønn (hunkjønn) og
Hankjønn .
De har en bestemt og en ubestemt form og de bøyes i entall og flertall. En stor gruppe
hankjønnsord kan vi kjenne igjen fordi de ender på –o og en stor gruppe hunkjønnsord kan vi
kjenne igjen fordi de ender på –a.
Substantivenes kjønn og tall

Hankjønn Hunkjønn
Entall flertall entall flertall
El compañero los compañeros la amiga las amigas
El señor los señores la mujer las mujeres
El reloj los relojes la ciudad las ciudades
KAPITTEL 2 ADJEKTIV
2.1 Generelt
Adjektivets viktigste funksjon er å beskrive substantivet som det står til. Hovedregelen er at
det skal bøyes i kjønn og tall etter substantivet. Under ser du hvilke adjektiv som følger denne
hovedregelen og hvilke som ikke gjør det.
Regel 1. Adjektiv som ender på –o følger hovedregelen.
Ole es noruego. Ole er norsk

Camila es noruega. Camila er norsk.
Ellos son noruegos. De er norske.
Ellas son noruegas. De er norske.
Regel 2. Adjektiv som ender på –e bøyes bare i tall.
La ciudad es grande. Byen er stor.

Las ciudades son grandes. Byene er store.

El reloj es grande. Klokken er stor.
Los relojes son grandes. Klokkene er store.
Regel 3. Adjektiv som ender på konsonant bøyes i flertall ved at de får –es i slutten av
ordet. Dersom adjektivet er en nasjonalitet bøyes det imidlertid også i kjønn,
det vil si at hunkjønnsformen får en -a i slutten av ordet.
El ejercicio es fácil. Oppgaven er lett.

Los ejercicios son fáciles. Oppgavene er lette.
Hiroshi es japonés. Hiroshi er japansk.
Asahi es japonesa. Asahi er japansk.
Regel 4: Adjektiv som ender på –ista og –ente bøyes bare i tall.
Amalia es perfeccionista. Amalia er perfeksjonist.

Ellos son perfeccionistas. De er perfeksjonister.
2.2 Adjektivets plassering

Vi kan sette adjektivet enten foran eller bak substantivet.
Regel 1. Adjektivet skal stå bak substantivet når vi skal spesifisere at det har en spesiell
egenskap, blant flere mulige.
¿Quieres el vino dulce o el vino seco?

Vil du ha den søte vinen eller den tørre vinen?
Regel 2. Adjektivet skal stå foran substantivet når vi bare skal beskrive dets egenskap,
uten å sammenligne med andre egenskaper.
Nunca olvidaré la blanca nieve de Sierra Nevada.

Jeg vil aldri glemme den hvite snøen i Sierra Nevada.
2.3 Adjektivets gradbøyning

Adjektivene har en positiv, en komparativ og en superlativ grad.
Positiv

Denne graden bruker vi når vi skal spesifisere en egenskap hos et substantiv uten å
sammenligne den med tilsvarende egenskap hos andre substantiv.
Pedro Almodóvar es un famoso director.

Pedro Almodovar er en berømt regissør.
Él es un hombre inteligente.
Han er en intelligent mann.
Komparativ
Denne graden bruker vi når vi skal sammenligne et substantivs egenskap med tilsvarende
egenskap hos et annet substantiv. Vi får frem sammenligningen slik:
Regel 1. Ved å sette adverbene más, menos eller tan foran adjektivet + que.
Su película ”Hable con ella” es más popular que “La mala educación” .
Hans film “Hable con ella” er mer populær enn “La mala educación”.
Su película ”Hable con ella” es tan popular como “La mala educación” .
Hans film “Hable con ella” er like populær som “La mala educación”.
Regel 2. Ved å bruke komparativformen til de adjektivene som har dette;

bueno - mejor - el mejor
malo – peor - el peor
“Hable con ella” es mejor que “La mala educación”.

“Hable con ella” er bedre enn “La mala educación”.
Superlativ
Denne graden bruker vi når vi skal si at et substantivs egenskap er den beste når vi
sammenligner med tilsvarende egenskaper hos andre substantiv. Vi får frem denne
sammenligningen slik:
Regel 1. Ved å bruke el + substantiv + más + adjektiv + de (+ artikkel)
El Oscar es el premio más prestigioso del mundo del cine.

Oscar er den mest prestisjefylte prisen i kinoverdenen.
Regel 2. Ved å bruke superlativformen til de adjektivene som har dette;

bueno - mejor - el mejor
malo – peor - el peor
“Hable con ella” es la mejor película de Almodóvar.

“Hable con ella” er Almodovars beste film.

Regel 3. Forsterkning ved å bruke suffiks; ísimo/a/os/as
“Hable con ella” tiene imagenes bellísimas.

“Hable con ella” har enestående vakre bilder.

KAPITTEL 3 PRONOMEN
3.1 Generelt
Pronomen er ord som kan erstatte substantivet i setningen.
3.2 Personlige pronomen

De personlige pronomenene ser du i tabellen under. Vi har delt dem inn i fem grupper, etter
hvilken funksjon de har i setningen. I kapittel 13 viser vi hvordan du bruker pronomenene i
aktuelle setningstyper.
Gruppe 1. - subjekt
yo jeg
tú du
él, ella, usted han, hun, den, det, De
nosotros vi
vosotros dere
ellos, ellas, ustedes de
Gruppe 2. - direkte objekt

me meg
te deg
lo / la ham, henne, den, det
nos oss
os dere
los / las dem
NB! le / les ham/dem (kun for menn i
Spania)
Gruppe 3. – indirekte objekt

me meg
te deg
le ham, henne, den, det
nos oss
os dere
les dem

Gruppe 4. - objekt med preposisjon
mí, conmigo meg
ti, contigo deg
sí, consigo ham, henne, den, det
nosotros oss
vosotros dere
ellos / ellas dem
Gruppe 5. - refleksiv bruk

me meg
te deg
se seg
nos oss
os dere
se seg
3.3 VOS
a. Pronomenet vos (2. person entall) brukes som uformell tiltaleform i flere latinamerikanske
regioner. Se Kapittel 9: Verb.
3.4 Interrogative pronomen

De interrogative pronomenene (spørrepronomenene) er disse:
quién, quiénes, hvem
cuál, cuáles, hvilken/hvilke
cuánto, cuánta hvor mye
cuántos, cuántas hvor mange
Vi bruker dem slik i spørresetninger;

¿Quién? - om personer
¿Cuál? - om personer og ting
¿Cuánto? - om personer og ting
¿ Quién es su profesor de español? Hvem er din spansklærer?

¿ Cuál es su número de teléfono? Hva er ditt telefonnummer?
¿ Cuál es tu actor favorito? Hvem er din favorittskuespiller?
¿ Cuántos pupitres hay? Hvor mange pulter er der?
¿ Cuántas sillas hay? Hvor mange stoler er der?
¿ Cuánto cuesta un día extra? Hvor mye koster en dag ekstra?

3.5 Ubestemte pronomen
Vi bruker ubestemte pronomen når vi ikke vil eller har behov for å snakke om noe eller noen
bestemt. Dette er de ubestemte pronomenene på spansk:
algo noe, noenting nada ingenting, ikke noe

alguien noen nadie ingen, ikke noen
uno, una én (man)
De ovennevte ordene er alltid pronomen. I tillegg til dem, er det mange andre ubestemte ord
som også kan fungere som pronomen når de ikke står sammen med et substantiv: alguno,
ninguno, cada, cada uno, los/las demás, muchos/as, poco, todo med flere. Se Kapittel 4.7:
Ubestemte determinativer.
3.5.2 Valg av ubestemt pronomen

Vi velger et ubestemt pronomen avhengig av hva eller hvem vi skal referere til:
alguien, nadie - om personer

algo, nada - om ting
uno, una – om seg selv for å snakke i generelle vendinger
Alguien dejó una carta de amor anónima en la oficina de Jorge.

En eller annen (Noen) la et anonymt kjærlighetsbrev på Jorges kontor.
Nadie sabía quién la había escrito y Jorge no dijo nada.

Ingen visste hvem som hadde skrevet det og Jorge sa ingenting.
Uno no puede preguntarle nada a Jorge.

En / Man kan ikke spørre Jorge om noe.
3.5.3 Dobbel nektelse

Når nada og nadie står etter verbet, må vi bruke no foran verbet. Nada står som oftest etter
verbet, mens nadie kan plasseres både foran og etter verbet.
No hay nada en la oficina de Jorge.

Det er ingenting på Jorges kontor.
No vino nadie hoy. / Nadie vino hoy.

Ingen kom i dag.

3.5.4 Bruk av preposisjonen a
Preposisjonen a må brukes når nadie er direkt objekt.
No vi a nadie hoy.
Jeg så ingen i dag.
3.6 Demonstrative pronomen

I tabellen under finner du de demonstrative pronomenene (påpekende pronomenene). Vi har
gruppert dem etter hvordan de brukes, det vil si hvor den eller det som de referer til, befinner
seg i forhold til den som snakker. Som oftest brukes det aksent på de demonstrative
pronomenene untatt på intetkjønnsformene som alltid er entall (eso, esto, aquello).
Nær den som nær den som hører fjernt fra de som
snakker (her) (der) snakker og hører
(der borte)
esto, ésta, éste eso, ésa, ése aquello, aquélla, aquél
éstos, éstas ésos, ésas aquéllos, aquéllas
Éste es mi coche. Denne (her) er min bil.

¡Dame eso! Gi meg det (der)!
Aquélla es la más famosa. Den (der borte) er den mest berømte.
Demonstrative pronomenene kan også stå til et substantiv. I dette tilfellet fungerer de som
adjektiver og bøyes i kjønn og tall etter substantivet de står til. Du bruker ikke aksent i dette
tilfellet. Intetkjønnspronomenene (eso, esto, aquello) kan aldri stå til et substantiv og bruker
ikke aksent. (Se også pkt. 4.3.)
Este coche es mío. Denne bilen (her) er min.

Aquella artista es la más famosa. Den skuespilleren (der borte) er den mest berømte.
Eso no me gusta. Jeg liker ikke det (der).
3.7 Relative pronomen

Spansk har en hel gruppe relative pronomen:
Que (el que, la que, lo que, los que, las que)

El cual, la cual, lo cual, los cuales, las cuales
Quien, quienes

Cuanto, cuanta, cuantos, cuantas
Cuyo, cuya, cuyos, cuyas
Disse representerer ord som allerede er nevnt i setningen og som kalles korrelat. Det relative
pronomenet bruker vi for at vi skal unngå å gjenta disse ordene når vi skal gi mer informasjon
om noen eller noe. I Kapittel 15 vil vi vise hvordan vi anvender relative pronomen, siden
denne bruken er nært knyttet til den aktuelle setningsstrukturen.

KAPITTEL 4 DETERMINATIVER
4.1 Generelt
Determinativene bruker vi til å bestemme eller kvantifisere et substantiv, derfor har de felles
trekk med adjektivene. Vi kan imidlertid ikke velge hvor vi vil plassere dem i forhold til
substantivet og vi kan ikke gradbøye determinativene. Vi har fem grupper determinativer.
4.2 Bestemt artikkel

De bestemte artiklene er de følgende og de skal alltid plasseres foran substantivet. På norsk
skrives den bestemte artikkelen sammen med substantivet og kalles –suffiks (bilen, huset).
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn

el la
lo
los las
El vino, el hombre, el agua Vinen, mannen, vannet

Los hombres, los ríos Mennene, elvene
La mujer, la montaña Kvinnen, fjellet
Las gafas Brillene
Lo importante Det viktige
Lo más importante Det viktigste
4.2.1. Vi bruker bestemt artikkel foran substantivet når vi skal bruke det som en allmenn
betegnelse, for eksempel på matvarer; el café, la leche, el pan.
Voy a compar el pan. Jeg skal kjøpe brød.

¿Te gusta la leche? Liker du melk?
4.2.2. Vi bruker bestemt artikkel når vi skal omtale en person med tittel:
La señora Rosales dijo que se Fru Rosales sa at hun heter Marta.

Llama Marta.
El profesor Lorca enseña español. Professor Lorca underviser spansk.
4.3.3. Vi bruker bestemt artikkel når vi skal angi en himmelretning:
El viento viene del norte. Vinden kommer fra nord.

Viajamos al sur. Vi reiser sørover.

4.3.4. Vi bruker bestemt artikkel når vi skal gi en karakteristikk ved å bruke kroppsdeler
sammen med verbet tener.
Ella tiene los ojos azules. Hun har blå øyner.

.No tengo el cabello largo. Jeg har ikke langt hår.
4.3 Demonstrativer
Tabellen under viser hvilke demonstrativer (påpekende pronomen/adjektiv) spansk har. De
grupperes etter hvilken avstand det substantivet som de står til, har fra samtalepartnerne.
Nær den som nær den som fjernt fra både den som
snakker hører snakker og den som hører
este, esta ese, esa aquel, aquella
estos, estas esos, esas aquellos, aquellas
Esta pulsera cuesta mucho. Dette armbåndet koster mye.

¿Puedo ponerme ese collar? Kan jeg ta på meg det halsbåndet der?
Bajémonos aquí para ir a aquella tienda. La oss gå av her for å gå til den butikken.
4.4 Possesiver
I tabellen under ser du eiendomsdeterminativene (eiendomspronomenene):
entall flertall
Yo mi mío mía mis míos mías
tú tu tuyo tuya tus tuyos tuyas
él, ella, usted su suyo suya sus suyos suyas
nosotros nuestro nuestra nuestros nuestras
vosotros vuestro vuestra vuestros vuestras
ellos, ellas, suyo suya suyos suyas
ustedes
De lange formene bruker vi når eiendomsdeterminativet står alene. Formene med apokope
(korte former: mi, tu, su, etc.) bruker vi når eiendomsdeterminativet står foran et substantiv.
Ellos no viven en tu casa, sino en la nuestra. De bor ikke i ditt hus, men i vårt.
Nosotros cuidamos a nuestros hijos. Vi passer på våre barn.
Yo tengo a mis cuatro abuelos vivos. Jeg har igjen mine fire besteforeldre.
Ellos buscan a su nieto. De leter etter barnebarnet sitt.
―¿Vas a salir con tus amigos? Skal du gå ut med dine venner?

No, vamos con los míos.
― Nei, vi skal gå med mine.
4.5 Ubestemte determinativer

a. De ubestemte determinativene står foran substantivet. Ubestemte determinativer fungerer
som adjektiver og retter seg etter substantivets kjønn og tall. Dette er en ganske stor gruppe
og under har vi listet opp noen av dem vi har å velge mellom.
algún, alguno, alguna noen, et aller annet, en eller annen

algunos, algunas noen
ningún, ninguno, ninguna ikke noe, ikke én, ingen
bastante/s nok, tilstrekkelig, altfor/ganske mye/mange

cada hvert, hver
cada uno/a hver og en, enhver, hver sitt/sin
cualquier/a hvem/hvilken som helst
los/las demás de andre
demasiado/a altfor mye
demasiados/as altfor mange
mucho mye
mucho/a/os/as mange
otro/a/os/as andre, en annen, én til
poco/a lite
pocos/as få
todo alt, hel
todo/a/os/as alle
varios/as forskjellige
un, una, unos, unas en, noen
Quedan algunas cafeterías abiertas. Der er fortsatt noen åpne kafeteriaer.

Algunos estudiantes son trabjadores. Noen studenter er flittige.
Eso no es ninguna catástrofe. Det er ingen katastrofe.
Había bastantes personas en el cine. Det var nokså mange mennesker på kino.
Hemos bebido demasiado café. Vi har drukket altfor mye kaffe.
Los noruegos comen mucho pescado. Nordmenn spiser mye fisk.
Quiero viajar a otros lugares. Jeg vil gjerne reise til andre steder.
Vamos al centro a tomarnos un café. La oss dra til sentrum for å ta en kopp kaffe.
En Noruega hay unos fiordos inmensos. I Norge finnes det noen svære fjorder.
Nos queda poca comida en casa. Vi har lite mat igjen hjemme.
Anoche leí toda la novela. I går kveld leste jeg hele romanen.
He aprendido varias cosas interesantes. Jeg har lært flere interessante ting.

b. Algún, ningún og un bruker vi når substantivet de står til er hankjønn og entall.
¿Tienes algún dinero? Har du noe penger?

Eso no será ningún problema. Det vil ikke være noe problem.
Ningún estudiante es perezoso. Ikke én student er doven.
Conozco a un chico español. Jeg kjenner en spansk gutt.
c. Alguno/a/os/as og ninguno/a kan også brukes med de + sustantiv. Ninguno/a brukes

ikke i flertall. Vi må bruke dobbel nektelse når ningún/o/a står etter verbet (se også dobbel
nektelse med ubestemte pronomen, 2.5.3).
Algunos de los estudiantes son trabjadores.

Noen av studentene er flittige.
Ninguno de los estudiantes es perezoso.

Ingen av studentene er doven.
No hay ningún estudiante perezoso.

Det finnes ingen dovne studenter.
d. Vi kan bruke demasiado som adverb.
La película me pareció demasiado tonta. Jeg syntes filmen var altfor dum.
e. Når otro betyr én til eller en annen, kan vi ikke bruke ubestemt artikkel (un, una).
Te llamaré otro día.

Jeg vil ringe deg en annen dag.
Quisiera otro café, por favor.

Jeg vil gjerne ha en kaffe til, takk.
f. Når ubestemte determinativer er direkt objekt og henviser til personer, må vi bruke

preposisjonen a:
Vamos a visitar a algunos estudiantes. Vi skal besøke noen studenter.
4.6 Grunntall og ordenstall

a. Grunntall og ordenstall står foran substantivet.

Voy a estudiar español por seis meses. Jeg skal studere spansk i seks måneder.
Legg merke til forskjellen i disse eksemplene:

Vamos al centro a tomarnos un café. La oss dra til sentrum for å ta en kopp kaffe.
Después de la cena tomo sólo un café. Etter middagen tar jeg bare en kopp kaffe.
Vi får apokope (forkortete former) når ordenstallene står foran entallsformen av hannkjønns-
substantiv, se eksemplene under som illustrerer dette:
Es la primera vez que estoy en Costa Rica. Det er første gang jeg befinner meg i Costa Rica.
Es el primer libro en español que he leído. Det er den første spanske boken jeg har lest.
4.7 Determinativer som pronomen

Mange determinativer (spesielt ubestemte determinativer) kan fungere som pronomen når
de står alene. Dette skjer når konteksten gjør det klart hva eller hvem de refererer til.
Has escrito muchos libros, ¿verdad?

Du har skrevet mange bøker, ikke sant?
No, no he escrito muchos, solamente dos.
Nei, jeg har ikke skrevet mange, bare to.
Todos mis amigos saben español, pero pocos (de ellos) hablan chino.
Alle vennene mine kan spansk, men få (av dem) kan kinesisk.
Hoy presentaré dos lecciones, las demás las presentaré mañana.

Jeg skal presentere to leksjoner i dag, de andre vil jeg presentere i morgen.
¿Ya conoces a tus compañeros de clase?

Er du blitt kjent med dine medstudenter?
Claro, los conozco a todos.
Selvfølgelig, jeg kjenner alle.
Tengo cuatro amigos extranjeros. Tres son franceses.

Jeg har fire utenlandske venner. Tre er franske.

KAPITTEL 5 PREPOSISJONER
5.1 Generelt
Preposisjonene binder sammen ord eller grupper av ord. De brukes i mange sammenhenger
og vi skal illustrere de viktigste av disse.
a til, for entre mellom

ante foran, før hacia mot (retning), til
bajo under hasta intil, til
con med mediante gjennom
contra mot para for
de av, fra por for
desde fra según i følge
durante i, i løpet av sin uten
en i, på sobre over, på
5.2 Praktisk bruk
5.2.1 Foran direkte objekt

Når det direkte objektet er en person skal vi sette preposisjonen a foran.
Vi a mis amigos en el parque. Jeg så vennene mine i parken.

Quiero mucho a mi familia. Jeg er veldig glad i familien min.
Voy a visitar a algunos de mis amigos. Jeg skal besøke noen av vennene mine.
5.2.2 Foran indirekte objekt

Foran det indirekte objektet skal vi alltid sette preposisjonen a.
Mandaron los billetes a los amigos de Pedro.

Denne setningen kan oversettes på to måter til norsk:
De sendte Pedros venner konsertbillettene.
De sendte konsertbillettene til Pedros venner.
5.2.3 I adverbial
Vi bruker preposisjoner i ulike adverbialer, disse kan for eksempel betegne sted eller tid, slik
som i eksemplene under.

Los libros están en la mesa. Bøkene ligger på bordet.
Caminas por la playa. Du går på stranden.
5.2.4 I preposisjonsobjekt
Preposisjonsobjektet følger verbet og innledes av en preposisjon. Mange verbet brukes med
bestemte preposisjoner (ofte avhengig av konteksten slik som på norsk) og vi kan ikke bytte
dem ut. Nedenfor ser du et eksempel med verbet pensar som alltid brukes med
preposisjonen en.
Eksempel:
Camila piensa en la comida. Camila tenker på mat.
5.2.5 I agentledd (i passive setninger)

Agentleddet er den eller de som ufører handlingen i en passiv setning. I agentleddet brukes
preposisjonen por:
El presidente fue elegido por el pueblo. Presidenten ble valgt av folket.
5.2.6 Eiendomsforhold
Vi kan bruke preposisjonen de til å angi et eiendomsforhold.
El carro de Camilo Camilos bil

La casa de doña María Doña Marías hus
5.2.7 Sammen med adverb

Preposisjonene kan også stå sammen med adverb og danne sammensatte adverb.
Eksempel:
Detrás de, antes de, a veces
El carro de Camilo está detrás de la casa. Camilos bil står på baksiden av huset.
Camilo desayuna antes de salir de casa. Camilo spiser frokost før han drar hjemmefra.

KAPITTEL 6 KONJUNKSJONER
6.1 Generelt
Konjunksjonene skiller seg fra preposisjonene ved at de kan binde sammen ikke bare enkle
ord og setningsledd, men også hele setninger. Med utgangspunkt i om de leddene som skal
bindes sammen er på samme eller på ulike nivå i setningen, deles konjunksjonene inn i
henholdsvis konjunksjoner (conjunciones coordinantes) og subjunksjoner (conjunciones
subordinantes)
6.2 Konjunksjoner
Konjunksjonene binder sammen likeverdige setninger og ord og i tabellen under ser du
noen.
sammenbindende disjunktiv adversativ

y o sino
og eller men
Følgende eksempler illustrerer bruk av konjunksjoner:

a. Konjunksjonen binder sammen to likeverdige setninger. Dette betyr at setningene kan
stå uavhengige av hverandre og har selvstending betydning:
Las mujeres paseaban y los hombres preparaban el almuerzo.

Kvinnene gikk tur og mennene laget lunsjen. (Las mujeres paseaban. Los hombres preparaban
el almuerzo.)
b. Konjunksjonen binder sammen to direkte objekter:

¿Quiere usted pescado o carne? Vil De ha fisk eller kjøtt?
No prefiero café sino té. Jeg foretrekker ikke kaffe men te.
c. Konjunksjonen binder sammen to subjekter:

¿Vienen Julia y Marta? Kommer Julia og Marta?
6.3 Subjunksjoner
Subjunksjonene binder sammen setninger som er på ulike nivå, det vil si at den ene
(leddsetningen) er underordnet den andre. Subjunksjonen innleder leddsetningene og vi skal
vise hvordan dette fungerer i Kapittel 16, der vi bruker de konjunksjonene som du finner i
tabellen under:

completiva innrømmelse hensikt sammenligning tid måte
que aunque para que como si antes de que sin que
at selv om for at som om før uten at
Laura comprará una casa aunque no tiene dinero.

Laura vil kjøpe et hus selv om hun ikke har penger.

KAPITTEL 7 INTERJEKSJONER
7. 1 Generelt
Interjeksjonene og andre utrop kjennetegnes ved at de kan stå helt på egne ben, det vil si de
trenger ikke være en del av en setning, samtidig som de uttrykker følelser eller en reaksjon
overfor på en hendelse. Som du ser av eksemplene under, har spansk både enkle og
sammensatte utrop.
!Hola! - hei!
!Hasta luego! - på gjensyn!
¡Feliz navidad! god jul!
¡Gracias! - takk!
¡Uf! - uff!
¡Vaya! - jøss!
¡Ay - ouch!
Eksempler:
Hola, ¿cómo estás?
Hei, hvordan står det til?
!Hasta luego, Luisa! Nos veremos pronto.

På gjensyn, Luisa! Vi sees!
¡Feliz Navidad y próspero Año Nuevo!

God jul og godt nytt år!
¡Gracias! Eres muy amable.

Takk! Det var snilt av deg.
¡Uf! ¡Qué calor tan terrible hace hoy!

Uff! Så forferdelig varmt det er i dag!
¡Vaya! ¡Te has comprado un auto nuevo!

Jøss! Du har kjøpt deg en ny bil!
¡Ay, me lastimé el pie!

Ouch! Jeg slo foten!

KAPITTEL 8 ADVERB
8.1 Generelt
Adverbene gir utfyllende informasjon om verbet. Spansk har flere ulike typer, og i tabellen
under har vi satt opp dem som vi omtaler i denne grammatikken.
sted tid måte grad ønske mulighet nektelse

allá ahora así mucho ojalá probablemente no
allí antes bien muy quizás nada
aquí ayer como nada nunca
arriba cuando cual poco jamás
cerca después igual tan tampoco
delante hoy mal todo
dentro luego según más
donde mañana
detrás recién
encima siempre
lejos todavía
ya
Der er også en del sammensatte adverb og tidsuttrykk:
Desde luego a lo mejor

De pronto a veces
A menudo de vez en cuando
Tal vez detrás de
Todas las noches antes de
Camila y Ole viven aquí. Llegaron de Noruega ayer. Han dormido bien esta noche. Van a disfrutar
mucho en Costa Rica. Ojalá aprendan español. Tal vez quieran quedarse aquí. Jamás se
aburren. A veces tienen muchas visitas.
Camila og Ole bor her. De kom fra Norge i går. De har sovet godt i natt. De kommer til å
oppleve mye i Costa Rica. Gid de lærer spansk. Kanskje vil de bli igjen her. De kjeder seg aldri.
Noen ganger har de mye besøk.
Vi kan også bruke noen adverb til å gjøre sammenligninger, for eksempel mellom substantiv.
Denne bruken ligner på komparativformen av adjektivet, men her er det substantivet som
”gradbøyes”.
Ole tiene tantas maletas como Camila. Ole har like mange kofferter som Camila.

Antonio tiene más maletas que Ole. Antonio har flere kofferter enn Ole.
Camila tiene menos maletas que Antonio. Camila har færre kofferter enn Antonio.

KAPITTEL 9 VERB
9.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi gå igjennom verbalsystemet og lære verbtidene og
bøyningsmønstrene.
Spansk har fem enkle og fem sammensatte verbtider. Innenfor hver verbtid er der tre
konjugasjoner (bøyningsmønstre): 1., 2. og 3. konjugasjon. Verbendelser i infinitiv er
henholdsvis -ar, -er og -ir. Dessuten har vi tre typer modus; indikativ, konjunktiv og imperativ.
Vi begynner med verbtider og bøyningsmønster for indikativ, deretter følger konjunktiv og
imperativ. (Se Vedlegg 2: Betegnelser for de verbale tidene).
9.2 Indikativmodus
Denne modusen brukes i alle de fem enkle og de fem sammensatte verbtidene.
9.2.1 Presens indikativ
a. Regelmessig bøyning
1. Konjugasjon: Verb med infinitiv som ender på –ar Hablar – å snakke

Yo hablo jeg snakker
Tú hablas du snakker
Él, ella, usted habla han, hun, De snakker
Nosotros hablamos vi snakker
Vosotros habláis dere snakker
Ellos, ellas, ustedes hablan de snakker
2. Konjugasjon: Verb med infinitiv som ender på –er: Comer – å spise

Yo como jeg spiser
Tú comes du spiser
Él, ella, usted come han, hun, De spiser
Nosotros comemos vi spiser
Vosotros coméis dere spiser
Ellos, ellas, ustedes comen de spiser
3. Konjugasjon: Verb med infinitiv som ender på –ir: Vivir – å leve

Yo vivo jeg lever
Tú vives du lever
Él, ella, usted vive han, hun, De lever

Nosotros vivimos vi lever
Vosotros vivis dere lever
Ellos, ellas, ustedes viven de lever
b. Vokalskifte
I denne gruppen finner vi først og fremst forandringen e ->i:
e->i
Pedir – å be om Servir – å servere
pido sirvo
pides sirves
pide sirve
pedimos servimos
pedís servís
piden sirven
c. Diftongering
I denne gruppen kan vi finne vi følgende forandringer: e ->ie, i->ie, o->ue, u->ue i
entallsformene og i 3.person flertall.
e->ie i->ie o->ue u->ue

Pensar – å tenke Sentir – å føle Poder – å kunne Jugar – å leke
pienso siento puedo juego
piensas sientes puedes juegas
piensa siente puede juega
pensamos sentimos podemos jugamos
pensáis sentís podéis jugáis
piensan sienten pueden juegan
d. Ortografisk forandring
i -> y
Vokalen i som står i Construir -bygge Destruir - ødelegge
endelsen -uir, blir skiftet construyo destruyo
ut med konsonanten y i construyes destruyes
entallsformene og i constuye destruye
3.person flertall. construimos destruimos
construís destruís
construyen destruyen

-c -> zc
Verbene som ender på – Parecer -synes Conducir - kjøre
ecer/-ucir får –zc- i parezco conduzco
endelsene til 1. person pareces conduces
entall. parece conduce
parecemos conducimos
parecéis conducís
parecen conducen
e. Uregelmessig 1.person entall

c-> g
I denne gruppen blir en Hacer - gjøre Salir – gå ut
konsonant i stammen hago salgo
skiftet ut og endelsen haces sales
blir -go i 1. person hace sale
entall. hacemos salimos
hacéis salís
hacen salen
f. Uregelmessig bøyning
Noen verb bøyes uten å følge de faste mønstrene.
Dar - gi Haber – ha Ir - gå Ser - være

doy he voy soy
das has vas eres
da ha va es
damos hemos vamos somos
dais habéis vais sois
dan han van son
9.2.2 Imperfektum indikativ
a. Regelmessige bøyning
1. Konjugasjon –ar verb: Hablar

hablaba jeg snakket
hablabas du snakket
hablaba han/hun snakket

hablábamos vi snakket
hablabais dere snakket
hablaban de snakket
2. Konjugasjon: -er verb: Comer

comía jeg spiste
comías du spiste
comía han/hun spiste
comíamos vi spiste
comíais dere spiste
comían de spiste
3. Konjugasjon: -ir verb: Vivir

vivía jeg levde
vivías du levde
vivía han/hun levde
vivíamos vi levde
vivíais dere levde
vivían de levde
b. Uregelmessig bøyning
Det er noen få verb som har uregelmessig bøyning i imperfecto.
Ser - være Ir - gå Ver - se

era iba veía
eras ibas veías
era iba veía
éramos íbamos veíamos
erais ibais veíais
eran iban veían
9.2.3 Preteritum (pretérito perfecto simple eller indefinido)

hablé jeg snakket
hablaste du snakket

habló han/hun snakket
hablamos vi snakket
hablasteis dere snakket
hablaron de snakket
2. Konjugasjon –er verb: Comer

comí jeg spiste
comiste du spiste
comió han/hun spiste
comimos vi spiste
comisteis dere spiste
comieron de spiste
3. Konjugasjon –ir verb: Vivir

viví jeg levde
viviste du levde
vivió han/hun levde
vivimos vi levde
vivisteis dere levde
vivieron de levde
b. Vokalskifte
I denne gruppen kan vi finne vi følgende forandringer: e ->i, o->u, a->e i 3.person entall og
flertall.
e->i o->u
Pedir – be om Dormir - sove
pedí dormí
pediste dormiste
pidió durmió
pedimos dormimos
pedisteis dormisteis
pidieron durmieron
c. Ortografisk forandring
I denne gruppen blir en i som står mellom to andre vokaler, skiftet ut med y i 3. person entall
og flertall,

i->y
Leer - lese Creer – tro Oír - høre
leí creí oí
leíste creíste oíste
leyó creyó oyó
leímos creímos oímos
leísteis creísteis oísteis
leyeron creyeron oyeron
I denne gruppen faller stammens -e bort, i 3. person entall og flertall.
Vokalen -e faller bort

Reír - le Sonreír - smile
reí sonreí
reíste sonreíste
rió sonrió
reímos sonreímos
reísteis sonreísteis
rieron sonrieron
I denne gruppen blir en konsonant skiftet ut med en annen i 1. person entall. Dette kan også
kreve en ekstra vokal for å beholde den opprinnelige uttalen.
z->c c->qu g->gu

Empezar - begynne Buscar - lete Pagar - betale
empecé busqué pagué
empezaste buscaste pagaste
Empezó buscó pagó
empezamos buscamos pagamos
empezasteis buscasteis pagasteis
empezaron buscaron pagaron
d. Uregelmessige verb
Noen verb bøyes helt uregelmessig.
Dar - gi Hacer - gjøre Ir / Ser –gå/være Saber - vite

di hice fui supe
diste hiciste fuiste supiste
dio hizo fue supo

dimos hicimos fuimos supimos
disteis hicisteis fuisteis supisteis
dieron hicieron fueron supieron
9.2.4 Presens perfektum (perfektum)

Presens perfektum dannes ved at vi setter sammen presensformene av verbet haber og
perfektum partisippformen av det aktuelle verbet. Se 9.5.2: perfektum partisipp.
1. Konjugasjon -ar verb: Hablar

he hablado jeg har snakket
has hablado du har snakket
ha hablado han/hun har snakket
hemos hablado vi har snakket
habéis hablado dere har snakket
han hablado de har snakket
2. Konjugasjon -er verb: Comer

he comido jeg har spist
has comido du har spist
ha comido han/hun har spist
hemos comido vi har spist
habéis comido dere har spist
han comido de har spist
3. Konjugasjon -ir verb: Vivir

he vivido jeg har levd
has vivido du har levd
ha vivido han/hun har levd
hemos vivido vi har levd
habéis vivido dere har levd
han vivido de har levd
9.2.5 Preteritum perfektum (pluskuamperfektum)

Preteritum perfektum dannes ved at vi setter sammen imperfecto formene av verbet haber og
perfektum partisippformen av det aktuelle verbet.

había hablado jeg hadde snakket
habías hablado du hadde snakket
había hablado han/hun hadde snakket
habíamos hablado vi hadde snakket
habíais hablado dere hadde snakket
habían hablado de hadde snakket
2. Konjugasjon er verb: Comer

había comido jeg hadde spist
habías comido du hadde spist
había comido han/hun hadde spist
habíamos comido vi hadde spist
habíais comido dere hadde spist
habían comido de hadde spist

había vivido jeg hadde levd
habías vivido du hadde levd
había vivido han/hun hadde levd
habíamos vivido vi hadde levd
habíais vivido dere hadde levd
habían vivido de hadde levd
9.2.6 Presens futurum (første futurum)
Utgangspunktet for presens futurum er infinitivformen av verbet. Til denne føyer vi de
samme endelsene for hver konjugasjon.

hablaré jeg skal/vil snakke
hablarás du skal/vil snakke
hablará han/hun skal/vil snakke
hablaremos vi skal/vil snakke
hablaréis dere skal/vil snakke
hablarán de skal/vil snakke

2. Konjugasjon -er verb: Comer
comeré jeg skal/vil spise
comerás du skal/vil spise
comerá han/hun skal/vil spise
comeremos vi skal/vil spise
comeréis dere skal/vil spise
comerán de skal/vil spise

viviré jeg skal/vil leve
vivirás du skal/vil leve
vivirá han/hun skal/vil leve
viviremos vi skal/vil leve
viviréis dere skal/vil leve
vivirán de skal/vil leve
Stammen i en del verb er uregelmessig.
tendré jeg skal/vil ha

tendrás du skal/vil ha
tendrá han/hun skal/vil ha
tendremos vi skal/vil ha
tendréis dere skal/vil ha
tendrán de skal/vil ha
9.2.7 Presens futurum perfektum (andre futurum)

Presens futurum perfektum (andre futurum) dannes ved at vi setter sammen presens futurum
av verbet haber og perfektum partisippformen av det aktuelle verbet.

habré hablado jeg skal ha snakket
habrás hablado du skal ha snakket
habrá hablado han/hun skal ha snakket
habremos hablado vi skal ha snakket
habréis hablado dere skal ha snakket
habrán hablado de skal ha snakket

habré comido jeg skal ha spist
habrás comido du skal ha spist
habrá comido han/hun skal ha spist
habremos comido vi skal ha spist
habréis comido dere skal ha spist
habrán comido de skal ha spist

habré vivido jeg hadde levd
habrás vivido du hadde levd
habrá vivido han/hun hadde levd
habremos vivido vi hadde levd
habréis vivido dere hadde levd
habrán vivido de hadde levd
En del verb har uregelmessig perfektum partisipp: decir – dicho; hacer – hecho; romper –
roto; etc.
9.2.8 Preteritum futurum (første kondisjonalis)
Utgangspunktet for preteritum futurum er infinitivformen av verbet. Til denne føyer vi de
samme endelsene for hver konjugasjon.

hablaría jeg skulle snakke
hablarías du skulle snakke
hablaría han/hun skulle snakke
hablaríamos vi skulle snakke
hablaríais dere skulle snakke
hablarían de skulle snakke

comería jeg skulle spise
comerías du skulle spise
comería han/hun skulle spise

comeríamos vi skulle spise
comeríais dere skulle spise
comerían de skulle spise

viviría jeg skulle leve
vivirías du skulle leve
viviría han/hun skulle leve
viviríamos vi skulle leve
viviríais dere skulle leve
vivirían de skulle leve
Stammen i en del verb er uregelmessig.
Tener – å ha
tendría jeg skulle ha
tendrías du skulle ha
tendría han/hun skulle ha
tendríamos vi skulle ha
tendríais dere skulle ha
tendrían de skulle ha
9.2.9 Preteritum futurum perfektum (andre kondisjonalis)

Preteritum futurum perfektum dannes ved at vi setter sammen preteritum futurum av verbet
haber og perfektum partisippformen av det aktuelle verbet.

habría hablado jeg skulle ha snakket
habrías hablado du skulle ha snakket
habría hablado han/hun skulle ha
snakket
habríamos hablado vi skulle ha snakket
habríais hablado dere skulle ha snakket
habrían hablado de skulle ha snakket

habría comido jeg skulle ha spist
habrías comido du skulle ha spist
habría comido han/hun skulle ha spist
habríamos comido vi skulle ha spist
habríais comido dere skulle ha spist
habrían comido de skulle ha spist

habría vivido jeg hadde levd
habrías vivido du hadde levd
habría vivido han/hun hadde levd
habríamos vivido vi hadde levd
habríais vivido dere hadde levd
habrían vivido de hadde levd
9.3 Konjunktivmodus
Denne modusen brukes først og fremst i to enkle og to sammensatte verbtider.
9.3.1 Presens konjunktiv
Når vi skal bøye verbene tar vi utgangspunkt i stammen til verbet. 1. konjugasjonsverbene får
endelsen –e i 1.person presens, mens 2. og 3. konjugasjon verbene får endelsen –a. Deretter
følger vi de bøyningsmønstrene som er vist under.

hable jeg snakker
hables du snakker
hable han/hun snakker
hablemos vi snakker
habléis dere snakker
hablen de snakker

coma jeg spiser
comas du spiser
coma han/hun spiser
comamos vi spiser

comáis dere spiser
coman de spiser

viva jeg lever
vivas du lever
viva han/hun lever
vivamos vi lever
viváis dere lever
vivan de lever
Uregelmessige verb tar også utgangspunkt i verbets stamme til 1. person presens indikativ.
Man legger til de samme endelsene som for regelmessige verb. Når et verb er uregelmessig i
presens indikativ, er presens konjunktiv også uregelmessig. Under ser du eksempel på verb
som bøyes uregelmessig.
Pensar (presens indikativ: yo pienso) - tenke

piense jeg tenker
pienses du tenker
piense han/hun tenker
pensemos vi tenker
penséis dere tenker
piensen de tenker
Tener (presens indikativ: yo tengo) – å ha

tenga jeg har
tengas du har
tenga han/hun har
tengamos vi har
tengáis dere har
tengan de har
Conducir (presens indikativ: yo conduzco) – å kjøre

conduzca jeg kjører
conduzcas du kjører
conduzca han/hun kjører
conduzcamos vi kjører

conduzcáis dere kjører
conduzcan de kjører
9.3.2 Imperfektum konjunktiv
For å lage imperfecto, går vi til indikativ indefinido 3.person flertall. Så tar vi vekk endelsen
-aron/-ieron og føyer endelsen -ara/-iera til stammen i stedet. Deretter følger vi
bøyningsmønsterne som er vist for konjugasjon 1, 2 og 3.
Trabajar – trabajaron – trabajara

Existir – existieron - existiera

hablara jeg snakket
hablaras du snakket
hablara han/hun snakket
habláramos vi snakket
hablarais dere snakket
hablaran de snakket

comiera jeg spiste
comieras du spiste
comiera han/hun spiste
comiéramos vi spiste
comierais dere spiste
comieran de spiste

viviera jeg levde
vivieras du levde
viviera han/hun levde
viviéramos vi levde
vivierais dere levde
vivieran de levde
Tabellene viser eksempel på verb som bøyes helt uregelmessig. Når 3. person flertall i
indefinido er uregelmessig, vil også imperfecto konjunktiv være uregelmessig.

Ser / Ir – være/gå
fuera jeg var /gikk
fueras du var /gikk
fuera han/hun var /gikk
fuéramos vi var /gikk
fuerais dere var /gikk
fueran de var /gikk
Tener – å ha
tuviera jeg hadde
tuvieras du hadde
tuviera han/hun hadde
tuviéramos vi hadde
tuvierais dere hadde
tuvieran de hadde
Dormir – å sove
durmiera jeg sov
durmieras du sov
durmiera han/hun sov
durmiéramos vi sov
durmierais dere sov
durmieran de sov
9.3.3 Presens perfektum konjunktiv (perfektum konjunktiv)

For å lage presens perfektum, bruker vi en sammensetning som består av hjelpeverbet haber i
presens og perfektum partisippformen av hovedverbet. Det er hjelpeverbet som har
konjunktivmodus.

haya hablado jeg har snakket
hayas hablado du har snakket
haya hablado han/hun har snakket
hayamos hablado vi har snakket
hayáis hablado dere har snakket
hayan hablado de har snakket

haya comido jeg har spist
hayas comido du har spist
haya comido han/hun har spist
hayamos comido vi har spist
hayáis comido dere har spist
hayan comido de har spist

haya vivido jeg har levd
hayas vivido du har levd
haya vivido han/hun har levd
hayamos vivido vi har levd
hayáis vivido dere har levd
hayan vivido de har levd
9.3.4 Preteritum perfektum konjunktiv (pluskvamperfektum konjunktiv)

For å lage preteritum perfektum, bruker vi en sammensetning som består av hjelpeverbet
haber i imperfecto og perfektum partisippformen av hovedverbet. Det er hjelpeverbet som
har konjunktivmodus.

hubiera hablado jeg hadde snakket
hubieras hablado du hadde snakket
hubiera hablado han/hun hadde snakket
hubiéramos hablado vi hadde snakket
hubierais hablado dere hadde snakket
hubieran hablado de hadde snakket

hubiera comido jeg hadde spist
hubieras comido du hadde spist
hubiera comido han/hun hadde spist
hubiéramos comido vi hadde spist
hubierais comido dere hadde spist
hubieran comido de hadde spist

hubiera vivido jeg hadde levd
hubieras vivido du hadde levd
hubiera vivido han/hun hadde levd
hubiéramos vivido vi hadde levd
hubierais vivido dere hadde levd
hubieran vivido de hadde levd
9.4 Imperativmodus
9.4.1 Regelmessig bøyning
Oppfordrende uformell Nektende uformell tiltale

tiltale
Hablar comer vivir hablar comer vivir
Tú habla come vive no hable no coma no viva
Vosotros hablad comed vivid no no no viváis
habléis comáis
Oppfordrende formell tiltale Nektende formell tiltale

Hablar comer vivir hablar comer vivir
Usted hable coma viva no hable no coma no viva
Ustedes hablen coman vivan no hablen no coman no vivan
9.4.2 Uregelmessig bøyning

Der er også noen verb som har uregelmessig bøyning. Eksemplene under er for tú, usted,
oppfordrende tiltale.
Oppfordrende tiltale
Decir Hacer Ir
Tú di haz ve
Usted diga haga vaya
Poner Ser Salir
Tú pon se sal
Usted ponga sea salga
Tener Venir
Tú ten ven
Usted tenga venga

9.5 Infinitte verbformer
De tre infinitte verbformene (upersonlige former) er følgende: infinitiv, perfektum
partisipp og gerundium.
9.5.1 Infinitiv
I tabellen under finner du eksempler på infinitivformen av en del verb. Som du ser, er det ikke
noe infinitivsmerke foran de spanske verbene slik som på norsk. Infinitivformene kjennes
igjen på endelsene –ar, –er, –ir. Utenom infinitivene, er det meget få spanske ord som har
disse endelsene.
Infinitiv
hablar å snakke
comer å spise
vivir å leve
pedir å be
pensar å tenke
construir å bygge
9.5.2 Perfektum partisipp
Perfektum partisippformen av verbet dannes ved at man føyer –ado til stammen av verbet
dersom man har et 1. konjugasjonsverb og –ido dersom man har et 2. eller 3.
konjugasjonsverb.
Regelmessig bøyning
Infinitiv Perfektum partisipp
hablar hablado
jugar jugado
trabajar trabajado
vivir vivido
comer comido
traer traido
Perfektum partisipp har også noen uregelmessige former.

Infinitiv Perfektum partisipp
abrir abierto
romper roto
ver visto
decir dicho
morir muerto
poner puesto
hacer hecho
escribir escrito
volver vuelto
9.5.2 Gerundium
Gerundiumformen av verbet dannes ved at endelsen –ando føyes til stammen av verbet
dersom man har et 1. konjugasjonsverb (-ar verb) og endelsen –endo føyes til stammen av
verbet dersom man har et 2. eller 3. konjugasjonsverb (henholdsvis -er verb og -ir verb).
Infinitiv Gerundium
Cantar cantando
Comer comiendo
Vivir viviendo
Gerundium har også noen uregelmessige former.
Infinitiv Gerundium
Caer cayendo
Oir oyendo
Construir construyendo
Pedir pidiendo
Dormir durmiendo
Reir riendo
Ir yendo

9.6 Perifrastiske verbaler (perífrasis verbales)
I tillegg til de enkle og sammensatte verbtidene som inngår i verbalsystemet, har vi det som
kalles perifrastiske verbaler eller faste verbale uttrykk. Disse består av to verb, det ene er bøyd
og det andre er enten infinitiv, gerundium eller perfektum partisipp. Disse verbale uttrykkene
har egne betydninger som er forskjellige fra de verbene som danner dem. Når disse verbale
uttrykk dannes med infinitiv, bruker man en preposisjon eller que foran infinitivet. Med
gerundium og perfektum partisipp bruker man ikke noe mellom verbene.
a. Perifrastiske verbaler med infinitiv:

Hjelpeverb Hovedverb
Tengo que estudiar. Jeg må studere.
Hay que estudiar. Man må studere.
Voy a estudiar. Jeg vil/skal studere.
b. Perifrastiske verbaler med gerundium:

Estoy - estudiando. Jeg studerer.
c. Perifrastiske verbaler med perfektum partisipp. Merk at partisippet bøyes i kjønn og tall
etter substantivet det står til.
Llevo - estudiadas tres Jeg har allerede

lecciones studert tre
leksjoner.
9.7 Vos
Vos-bøyningsformene finnes Real Academia Española websidene i http://www.rae.es. Søk

etter verbets infinitiv i ordboken Diccionario de la lengua española, for eksempel buscar. Du
vil få opp tabellen med bøyningsformene nedenfor når du klikker på verbets infinitiv.
I tabellen finner du også de verbale formene for vosotros og ustedes: (vosotros) buscáis /
(ustedes) buscan. Vosotros brukes i Spania som uformell tiltaleform. I Latin Amerika bruker
man ustedes som formell og uformell 2. person flertall.

FORMAS NO PERSONALES
Infinitivo Participio Gerundio

buscar buscado buscando
INDICATIVO SUBJUNTIVO
Presente Futuro simple o Futuro Presente

busco buscaré busque
tú buscas / buscás buscarás busques
busca buscará busque
buscamos buscaremos busquemos
buscáis / buscan buscaréis / buscarán busquéis / busquen
buscan buscarán busquen
Pretérito imperfecto o Copretérito Condicional simple o Pospretérito Pretérito imperfecto o Pretérito

buscaba buscaría buscara o buscase
buscabas buscarías buscaras o buscases
buscaba buscaría buscara o buscase
buscábamos buscaríamos buscáramos o buscásemos
buscabais / buscaban buscaríais / buscarían buscarais o buscaseis / buscaran o buscasen
buscaban buscarían buscaran o buscasen
Pretérito perfecto simple o Pretérito Futuro simple o Futuro

busqué buscare
buscaste buscares
buscó buscare
buscamos buscáremos
buscasteis / buscaron buscareis / buscaren
buscaron buscaren
IMPERATIVO
busca (tú) / buscá (vos)

buscad (vosotros) / busquen (ustedes)

DEL 2
Setningsledd og
setningskonstruksjoner

KAPITTEL 10 SETNINGSLEDD OG SETNINGSKONSTRUKSJONER
10.1 Generelt
I denne delen skal vi se på hvordan setningene bygges opp av setningsledd og hvilken
funksjon hvert enkelt setningsledd har. Hierarkiet er slik:
SETNING
setningsledd setningsledd setningsledd
ordklasse ordklasse ordklasse ordklasse ordklasse
Spansk har to hovedsetningsledd og disse er subjekt og predikat.
10.2 Subjekt
Hovedregelen er at subjektet angir hvem som utfører en handling. Dette kan være et
personlig pronomen, et egennavn, et substantiv eller en hel setning. Men siden
verbøyningen på spansk gir oss subjektet indirekte (i endelsen), kan vi lage fullstendige
setninger uten å ha et eget setningsledd som er subjekt: Pienso – Jeg tenker.
10.3 Predikat
Predikatet sier hvilken handling som utføres, eventuelt også hvordan og hvor den utføres.
Oppsettet under viser noen sammensetninger av subjekt og predikat som alle gir fullstendige
setninger.
Subjekt Predikat
(Yo – gitt av endelsen) Duermo.
Jeg sover.
Germán ha dormido.
Germán har sovet.
Todos los niños están durmiendo.
Alle barna ligger og sover.
10.4 Utfyllinger
Predikatet kan enten bestå av et verbal, eller et verbal som hører sammen med ett eller flere
av de 5 utfyllingene hvis funksjonen er å komplettere verbalet; det vil si gi det en fullstendig
mening. Noen ganger er denne utfyllingen obligatorisk, andre ganger er den valgfri. I de
følgende 4 punktene skal vi vise hvordan dette fungerer i praksis.

10.4.1 Direkte og indirekte objekt
Subjekt Predikat
verbal direkte objekt indirekte objekt
María dio una bicicleta a su amigo.
Maria gav en sykkel til sin venn.
I setningen over har vi brukt det transitive verbet dar. Det vil si at vi må ha en obligatorisk
utfylling, et direkte objekt, for at setningen skal ha en fullstendig mening. Derimot er a su
amigo en tilleggsopplysning, et indirekte objekt, som er valgfritt i setningen.
Når det gjelder ordstilling, er hovedregelen at det direkte objektet skal stå bak verbalet og det
indirekte objektet til slutt. Dersom vi vil analysere setningen og identifisere det direkte
objektet, kan vi spørre ”Hva var det Maria gav?” og for å identifisere det indirekte objektet,
kan vi spørre ”Hvem var det Maria gav noe?” Et annet kjennetegn er at det indirekte objektet
alltid innledes av preposisjonen a. Et tredje kjennetegn er at både det direkte og indirekte
objektet kan skiftes ut med sine respektive pronomen. I kapittel 13 skal vi lære hvordan vi gjør
denne utskiftingen.
Der er noen verb som knytter det indirekte objektet direkte til seg, uten å gå vegen om det
direkte objektet. Når vi bruker disse verbene skal vi ha en spesiell setningsoppbygning, slik
som eksempelet under viser. Du ser sikkert med en gang at subjektet kommer til slutt i
setningen og det er viktig å merke seg at det er det jeg liker, som vanligvis er objekt på norsk,
som er subjekt på spansk. Me og les er personlige pronomen. Verbet bøyes bare i tredje
person entall og flertall.
Predikat Subjekt
Indirekte objekt verbal
Me gustan los mariscos
Meg behager sjømat
Jeg liker sjømat
Les gusta el chocolate

Dem behager sjokolade
De liker sjokolade
Når vi oversetter disse setningen til norsk skriver vi om slik at vi får vanlige, norske setninger:
Jeg liker sjømat og De liker sjokolade.

10.4.2 Adverbial
Adverbialet beskriver hvordan en handling blir utført, hvor den blir utført eller når den blir
utført. Eksemplene under gir svar på spørsmålene ”Hvordan, hvor og når gav Maria vennen
sin en sykkel?”.
Subjekt Predikat
verbal direkte indirekte adverbial
objekt objekt
María dio una bicicleta a su amigo con gusto.
Maria gav en sykkel til sin venn med glede.
María dio una bicicleta a su amigo en la tienda.
Maria gav en sykkel til sin venn i butikken
María dio una bicicleta a su amigo antes de las
vacaciones.
Maria gav en sykkel til sin venn før ferien.
I eksemplene over har vi satt adverbialet til slutt i setningen. Men det kunne også ha stått
først: Antes de las vacaciones María dio a su amigo una bicicleta, eller rett etter verbalet: María
dio con gusto una bicicleta a su amigo. I praksis betyr dette at vi har større frihet når det gjelder
å plassere adverbialet enn de andre utfyllingene.
10.4.3 Preposisjonsobjekt
Subjekt Predikat
verbal preposisjonsobjekt
Pedro habla de fútbol.
Pedro snakker om fotball.
Ellos piensan en las vacaciones.
De tenker på ferien.
Det er noen verb som må stå sammen med bestemte preposisjoner for å gi den meningen vi
ønsker. Vi kan si Pedro habla – Pedro snakker og det gir et meningsfullt utsagn. Men, dersom
vi skal si at Pedro snakker om noe, må vi inkludere preposisjonen de etter verbalet, slik som vi
har vist i eksempelet over. Det er preposisjonen pluss substantivet som kalles
preposisjonsobjekt og det skal alltid stå etter verbalet.
10.4.4 Agent
Agentleddet er den eller de som egentlig utfører handlingen i en passiv setning, selv om det
ikke har funksjon som subjektet i setningen. Dette leddet skal stå etter verbalet i predikatet.

Subjekt Predikat
verbal agent
La casa fue pintada por los estudiantes.
Huset ble malt av studentene.
I Kapittel 14 skal vi forklare nærmere hvordan vi gjør en aktiv setning om til en passiv.
Agenten er det logiske subjektet, det vil si, personen som egentlig ufører handlingen i
virkligheten, slik det kommer frem i aktive setninger: Los estudiantes pintaron la casa.

KAPITTEL 11 BRUK AV VERBTIDENE
11.1 Generelt
I dette kapittelet beskriver vi hovedbruken av de spanske verbale tidene.
11.2 Presens
Vi bruker presens når:
Regel 1. Vi vil beskrive at handlingen finner sted i nåtid.
Ahora Ole toma el autobús a la universidad.

Nå tar Ole bussen til universitetet.
Regel 2. Vi vil beskrive at handlingen er en vane vi har nå.
Todos los días Camila desayuna a las 6:30.

Hver dag spiser Camila frokost kl 0630.
Regel 3. Vi vil beskrive at handlingen er noe vi skal gjøre ganske snart, eller i nær
fremtid.
Esta noche Camila y Ole cenan con la familia.

I kveld spiser Camila og Ole middag med familien.
Regel 4. Vi har spesielle tidsuttrykk

Ole y Camila están en la casa de la familia Porras desde hace dos meses.
Hace dos meses que Ole y Camila están en la casa de la familia Porras.
Ole og Camila har bodd hos familien Porras i to måneder og bor der fortsatt. (Legg merke til
forskjellen mellom norsk og spansk verbtid.)
11.3. Imperfecto
Vi skal introdusere begrepet aspekt. Kort sagt angir verbets aspekt hvordan en handling
oppfattes: pågående på et bestemt tidspunkt (imperfektiv) eller punktuelt / perfektivt. På
spansk er aspektet viktig i de verbale tidene i fortiden: indefinido tilhører kategorien perfektiv
handling og imperfecto tilhører kategorien imperfektiv handling. På grunn av dette har
indefinido og imperfecto forskjellige bruksområder på spansk. Begge tilsvarer den norske
fortidsformen preteritum (jeg snakket- hablé/hablaba).
Vi bruker imperfecto når:

Regel 1. Vi vil beskrive hvordan noe var eller ble gjort i fortiden og vi ønsker å fokusere
på beskrivelsen.
Tikal era la ciudad más importante del mundo.

Tikal var verdens viktigste by.
Regel 2. Vi vil beskrive hvordan noe var i fortiden i forhold til hvordan det er nå.
Antes la ciudad de Tikal estaba habitada, ahora nadie vive allí.

Før var byen Tikal befolket, nå bor det ingen der.
Regel 3. Vi vil beskrive en vane eller en handling som ble gjentatt, i fortiden.
Las mujeres mayas preparaban el maíz para las tortillas todos los días.
Maya kvinnene gjorde klar maisen til tortillaene hver dag.
Regel 4. Vi har spesielle tidsuttrykk
Ole y Camila estaban en la casa de la familia Porras desde hacía dos meses.
Hacía dos meses que Ole y Camila estaban en la casa de la familia Porras.
Ole og Camila hadde bodd hos familien Porras i to måneder. – Legg merke til forskjellen
mellom norsk og spansk verbtid.
Imperfecto brukes ofte sammen med tidsuttrykk som: antes, todos los días, siempre m.m.
11.4. Indefinido
Vi bruker indefinido når:
Regel 1. Vi vil beskrive handlinger som ble avsluttet i et bestemt tidsrom i fortiden og vi
ønsker å fokusere på fakta. Dette kan også beskrives som den råde tråden i en
fortelling; handling på handling som avløste hverandre.
El fin de semana pasado fuimos al cine y después comimos en una cafetería.

Forrige helg gikk vi på kino og etterpå spiste vi på en kafeteria.
Indefinido brukes sammen med tidsuttrykk som: ayer, el otro día, antenoche, la semana pasada,
el año pasado.
Regel 2. Vi skal også vise et par eksempler med verbet hacer + tidsuttrykk:

¿Cuánto tiempo hace que estuviste en Guatemala?
Hvor lenge er det siden du var i Guatemala?
Estuve en Guatemala hace 2 años.

Jeg var i Guatemala for 2 år siden.
Legg merke til forskjellen mellom disse eksemplene og eksemplene i punkt 11.3.
11.5. Presens perfektum

Vi bruker presens perfektum når:
Regel Vi vil beskrive en handling som er avsluttet i et tidsrom som ennå varer.
Hoy no me he sentido bien. I dag har jeg ikke følt meg vel.
Esta semana hemos trabajado muy duro. Denne uken har vi arbeidet hardt.
¿Todavía no has ido a ver la película? Har du fortsatt ikke gått for å se filmen?
Presens perfektum brukes sammen med tidsuttrykkene: hoy, esta semana, todavía.
11.6. Preteritum perfektum

Vi bruker preteritum perfektum (pluskvamperfektum) når:
Regel Vi vil beskrive en avsluttet handling som fant sted før en annen handling eller
et gitt tidspunkt i fortiden.
Cuando llegué a ser jefe de contabilidad, ya todas las personas con más experiencia que yo habían
ascendido.
Da jeg ble regnskapssjef, hadde alle personene med mer erfaring enn jeg, allerede avansert.
11.7. Presens futurum

Vi bruker presens futurum (første futurum) når:
Regel 1. Vi skal beskrive fremtidige handlinger.
Mi familia y yo iremos de vacaciones el próximo verano.

Min familie og jeg skal reise på ferie neste sommer.
El próximo año tendré que estudiar en otra universidad.

Neste år må jeg studere ved et annet universitet.

Regel 2. Vi vil uttrykke usikkerhet eller gi et estimat on nåtiden.
¿Dónde estará Camila ahora?

Hvor kan Camila være nå?
No sé exactamente, pero creo que mi amiga tendrá unos 25 años.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror min venninne kan være 25 år.
Regel 3. Vi har en betingelsessetning som uttrykker høy sannsynlighet for at noe vil skje.
Verbtiden i den styrende setningen kan da være presens futurum.
Si la proporción de CO2 incrementa, el calentamiento en capa terrestre aumentará.

Hvis andelen av CO2 øker, vil oppvarmingen av jordsmonnet øke.
11.8. Presens perfektum futurum

Vi bruker presens perfektum futurum (andre futurum) når:
Regel Vi vil beskrive en fremtidig avsluttet handling som har relasjon til nåtiden og
som kommer før en annen handling.
Cuando empiece la película, tú ya te habrás comido tus palomitas de maíz.

Når filmen begynner, vil du allerede ha spist opp popkornet ditt.
11.9. Preteritum futurum

Vi bruker preteritum futurum (første kondisjonalis) når:
Regel 1. Vi vil beskrive en handling som er fremtidig i forhold til en annen handling eller
et tidspunkt i fortid.
Me dijo que vendría temprano.

Han sa at han ville komme tidlig.
Luis no sabía si tendría dinero para pagar la entrada.

Luis visste ikke om han ville ha penger til inngangsbilletten.
Regel 2. Vi vil beskrive en nåværende eller fremtidig handling som har form av et råd,
forslag eller personlig ønske.
Debería trabajar más en ese experimento.

Han måtte kunne arbeide mer med dette forsøket.
Ella podría usar más material para completar su proyecto.

Hun ville kunne bruke mer materiale for å gjøre ferdig prosjektet sitt.
Me encantaría conocer a ese cientifico.

Jeg ville like å bli kjent med den vitenskapsmannen.
Regel 3. Vi ønsker å formulere oss på en høflig måte.
Por favor, ¿podría decirme la hora?

Unnskyld, kunne De si meg hva klokken er?
¿Le gustaría ir conmigo a la exposisción?

Ville De like å gå sammen med meg på utstillingen?
Regel 4. Vi vil uttrykke usikkerhet eller gjøre en antagelse om noe som skjedde i
fortiden.
¿Dónde estaría Adriana cuando llegó Antonio?

Hvor kunne Adriana ha vært da Antonio kom?
¿Cuándo cerrarían el laboratorio ayer?

Når kunne de ha stengt laboratoriet i går?
11.10. Preteritum perfektum futurum

Vi bruker preteritum perfektum futurum (andre kondisjonalis) når:
Regel 1. Vi har en betingelsessetning med si som uttrykker sannsynlighet for at noe ville
ha skjedd. Verbtiden i den styrende setningen kan da være preteritum
perfektum futurum (andre kondisjonalis).
Si los gobiernos hubieran invertido más en educación, no habría aumentado el número de niños
en la calle.
Hvis regjeringene hadde investert mer i utdannelse, ville antallet gatebarn ikke ha øket.
Regel 2. Vi vil uttrykke en antagelse om hva vi ville ha gjort i en bestemt situasjon

eller under bestemte forutsetninger. Som oftest klargjør man konteksten ved å
angi grunner eller årsaker.
¡Por ese precio, yo habría comprado el auto!

Til den prisen, ville jeg ha kjøpt bilen!
Con tan buen tiempo, yo habría ido a la piscina y no al cine.

Med så fint vær ville jeg ha gått til bassenget istedenfor på kino.
11.11 Imperativ
Regel 1. Vi bruker imperativmodusen når vi vil gi en ordre eller påbud.
¡Conduce más rapido! Kjør fortere!

¡No conduzcas tan rapido! Ikke kjør så fort!
Regel 2. Dersom vi bruker positiv imperativ, skal objektspronomenet settes etter verbet
og skrives i sammenheng med dette.
¡Ponlo en la mesa! Legg den på bordet!
Regel 3. Dersom vi bruker negativ imperativ, skal objektspronomenet settes foran

verbet.
No lo pongas en la mesa. Ikke legg den på bordet.
11.12 Perifrastiske verbaler

Perifrastiske verbaler (perífrasis verbales) er konstruksjoner som vi kan bruke når vi ønsker å
fokusere på:
a) At en handling er avsluttet.
b) At en handling starter opp.
c) At en handling gjentar seg.
d) At en handling varer.
e) En nødvendighet.
f) En mulighet.
Det er aktuelt å bruke både infinitiv, gerundium og perfektum partisipp i disse

sammensetningene.

11.12.1 Avsluttet handling
Dejar + de + infinitiv
No dejé de pensar en su familia ni un momento.

Jeg sluttet ikke å tenke på familien min ett eneste øyeblikk.
Acabar + de + infinitiv
Alicia acaba de conseguir un buen empleo.

Alicia har netopp fått seg en god jobb.
11.12.2 Handling som starter
Ir + a + infinitiv
Vamos a salir en el próximo barco.

Vi skal reise med den neste båten.
Echar + a + infinitiv
Luis echó a andar un auto viejo.

Luis fikk den gamle bilen til å gå.
11.12.3 Handling som gjentar seg
Volver + a + infinitiv
Patricia volvió a empezar su empresa con sólo una máquina.

Patricia begynte å drive fabrikken sin på nytt med bare en maskin.
Venir + gerundium
Vengo trabajando en diferentes empleos desde hace dos años.

Jeg har arbeidet i forskjellige jobber i de siste to årene.
11.12.4 Handling som varer
Estar + gerundium
¿Estás esperando carta de tus padres?

Går du og venter på brev fra foreldrene dine?
11.12.5 En nødvendighet
Tener + que + infinitiv
Elisa tuvo que estudiar mucho para llegar a ser médica.

Elisa måtte lese mye for å bli lege.
11.12.6 En mulighet
Deber + de + infinitiv
Debes de estar contenta porque te fue muy bien en el examen.

Du bør være fornøydd fordi det gikk så bra til eksamen.
11.13 Infinitte verbformer – individuell bruk
11.13.1 Generelt
De infinitte verbformene (upersonlige verbale former) kan også stå på egne ben og brukes som
verb, substantiv (infinitiv), adverb (gerundium) og adjektiv (perfektum partisipp).
11.13.2 Infinitiv
Regel 1. Infinitiv kan brukes som et verb.
De + no + infinitiv kan vi betrakte som en betingelse som er ekvivalent med si + et finitt

verb.
De no ser por mis amigos, mi vida sería muy aburrida.

Hvis det ikke hadde vært for vennene mine, hadde livet mitt vært veldig kjedelig.
Por + infinitiv kan vi betrakte som årsak og det er ekvivalent med porque.
Por ser tan fácil, todos aprenden español muy rápidamente.

Fordi det er så lett, lærer alle spansk veldig raskt.
Infinitivformen brukes ofte til å gi instruksjoner og teknisk brukerveiledning.
Bajar el correo. Last ned posten.

Enviar mensaje. Send melding.
Regel 2. Infinitiv kan brukes som et substantiv (hankjønn og entall).
el hablar det å snakke

el conocer det å bli kjent med
Som subjekt eller del av et predikat:
Hacer las tareas siempre es bueno.

Å gjøre leksene er alltid bra.
Som utfylling til et annet substantiv, adjektiv, eller adverb:
No quería esa forma de vivir.

Hun likte ikke denne levemåten.
11.13.3 Gerundium
Regel 1. Gerundium brukes som et adverb.
Entró corriendo a la finca.

Den kom løpende inn på gården.
Regel 2. Gerundium kan ha samme betydning som porque.
Siendo tan pequeña mi beca, no puedo gastar mucho dinero.

Siden stipendet mitt er så lite, kan jeg ikke bruke mye penger.
Regel 3. Gerundium kan brukes ekvivalent med si + finitt verb, det vil si betingelse.
Teniendo el dinero, los trámites son más fáciles

Hvis man har penger, er utgiftene enklere.
Regel 4. Gerundium kan brukes som en innrømmelse sammen med utfyllende ord som
aun, y todo, etc.
Sufriendo y todo, nunca pensó Juan en regresar a su país de origen.

Selv om han led, tenkte Juan aldri på å vende tilbake til hjemlandet sitt.

NB! Det er viktig at du husker på at det kun er i meget få tilfeller vi kan bruke gerundium
formen adjektivisk. Dette skjer først og fremst i titler eller beskrivelser på bilder og
illustrasjoner.
Bildetekst:
Mis amigos jugando al fútbol.
Vennene mine spiller fotball.
11.13.4 Presens partisipp

Presens partisipp formen av verbet i norsk grammatikk slutter på –ende, for eksempel: en
strålende dag, en spennende bok, en passende timeplan. Du ser at her fungerer denne
verbformen som adjektiv.
Regel 1. Norsk presens partisipp brukt som adjektiv, tilsvarer ord som slutter på -ante,
-ente eller –iente i spansk grammatikk.
Un día brillante, un libro emocionante, un horario conveniente.
11.13.5 Perfektum partisipp
Regel 1. Perfektum partisippformen blir brukt som hovedverb i de sammensatte

verbtidene.
Ella había dejado Japón para llegar a América.

Hun hadde forlatt Japan for å komme til Amerika.
Regel 2. Perfektum partisipp formen kan brukes som et adjektiv.
La tecnologia simplificada ayudó a la comunidad a salir adelante.

Den forenklede teknologien hjalp samfunnet å komme fremover.
Regel 3. Perfektum partisipp brukes i passivkonstruksjoner. Se kapittel 14.2.

KAPITTEL 12 SPESIELLE VERB
12.1 Generelt
Der er noen verb som skiller seg ut, enten på grunn av sin betydning eller funksjon i
setningene. Vi skal her gå igjennom de viktigste grupperingene.
12.2 Kopulaverb
Både spansk og norsk har det som kalles kopulaverb. Dette er verb som i de fleste tilfeller ikke
har en selvstendig betydning, men hvis funksjon er å binde sammen for eksempel et
substantiv og et adjektiv. Her skal vi lære å bruke de to viktigste; ser og estar; som begge betyr
”å være” på norsk. På spansk er der imidlertid regler for når vi skal anvende det ene eller det
andre verbet. En fundamental forskjell er at ser brukes om permanente, mens estar brukes om
midlertidige karakteristikker og tilstander.
Regel 1. Vi bruker ser når vi skal beskrive en permanent egenskap ved en person,
en ting eller et noe annet
Subjekt Predikat
Adriana es inteligente
Adriana er intelligent
Regel 2. Vi bruker estar når vi skal beskrive en midlertidig egenskap ved en person, en
ting eller noe annet.
Subjekt Predikat
Adriana está enferma.
Adriana er syk.
El tiempo en Costa Rica es muy Været i Costa Rica er veldig bra, selv om det denne bueno,
aunque esta semana está uken er veldig varmt.
muy caliente.
Vi skal bruke ser når:
Regel 3. Vi skal identifisere oss selv eller andre personer, et dyr eller en ting.
Yo soy Adrian. Jeg er Adrian.
Regel 4. Vi skal fortelle hvor vi er ifra eller hvilken nasjonalitet vi har.

Yo soy de Costa Rica. Jeg er fra Costa Rica.
Ustedes son españoles. Dere er spanjoler.
Regel 5. Vi skal si hvilket yrke vi selv eller andre personer har.
Yo soy profesora. Jeg er lærer.
Regel 6. Vi skal si hvem noe tilhører.
El libro es de Mauricio. Boken tilhører Mauricio.
Regel 7. Vi skal bruke tidsuttrykk.
Todavía es de día. Det er fortsatt dag.
Regel 8. Vi skal bruke mengdeuttrykk.
¡Es demasiado! Det er for mye!
Når ser og estar betyr henholdsvis “finne sted” og ”befinne seg”, er de ikke kopulaverb men
verb med selvstendig betydning. I eksemplene under ser du hvordan verbene da brukes:
Regel 9. Vi bruker ser når vi skal fortelle hvor noe finner sted; for eksempel en fest, en
konsert eller en forelesning.
La fiesta en la casa de Carlos. Festen er hjemme hos Carlos.
Regel 10. Vi bruker estar når vi skal fortelle hvor en person eller en ting befinner seg.
¿Adónde está mi amiga? Hvor er min venninne?
Oppsummering
Ser Estar
1. Identifikasjon 1. Midlertidig egenskap
2. Nasjonalitet 2. Sted hvor konkrete ting
3. Permanent egenskap eller personer befinner seg.
4. Yrke
5. Eierskap
6. Tidsuttrykk
7. Mengde
8. Sted for hendelser

12.3 Ser og Tener.
I noen tilfeller skal vi ikke bruke verbet ser men tener, som betyr å ha, når vi skal karakterisere
en person og inkludere de ulike kroppsdelene, for eksempel hår, øyne, eller føtter. Det samme
gjelder når vi skal si hvor gammel vedkommende er.
Eksempler – legg merke til forskjellene.
Subjekt verbal direkte objekt

Mi abuelo tiene los ojos azules.
Min bestefar har blå øyne.
Mi abuelo tiene 82 años.
Min bestefar er 82 år.
Subjekt Predikat
Mi abuelo es alto.
Min betsefar er høy.
12.4 Estar og Haber.

Hay er presens indikativ, 3. person upersonlig form av verbet haber. Vi bruker hay når vi skal
fortelle at noe finnes og det oversettes med ”der er” eller ”det er”. ”Noe” kan være en eller
flere personer, dyr eller ting. Siden bruken av hay ligner på bruken av estar, er det viktig å
være klar over når vi skal bruke det ene eller det andre verbet. Hay og no hay brukes sammen
med substantiv uten bestemt artikkel eller med mengdeuttrykk. Estar brukes sammen med
substantiv med bestemt artikkel og dette verbet skal bøyes etter subjektet.
Subjekt verbal adverbial

El reloj está en la pared.
Klokken er på veggen.
Verbal direkte objekt adverbial

Hay un reloj en la pared.
Der er en klokke på veggen.
No hay comida en el frigorífico.
Der er ikke mat i kjøleskapet.

12.5 Estar, Haber, Hacer og Caer
Både verbene estar, hacer, haber og caer kan brukes til å lage uttrykk som beskriver været.
Estar kombineres med adjektiv, mens hacer, haber og caer kombineres med substantiv.
El cielo está nublado esta tarde. Himmelen er overskyet i ettermiddag.

Hay relámpagos. Det lyner.
Hace frío. Det er kaldt.
Pronto va a caer granizo. Snart vil det begynne å hagle.
12.6 Refleksive og pseudorefleksive verb

De refleksive verbene kjennetegnes ved at infinitivsformen har innbakt det refleksive
pronomenet se. Videre deles disse inn i ekte refleksive verb og pseudorefleksive verb. I begge
tilfeller bøyes se i person og tall.
Kategori 1: Ekte refleksive verb

Her ser du hvordan en setning med et ekte refleksivt verb bygges opp og hvilke setningsledd
den består av. Legg merke til at subjekt og direkte objekt er den samme personen. Se kan
forsterkes, fordobles, med a mí mismo, a sí mismo osv.
Subjekt Predikat
direkte objekt verbal direkte objekt
Yo me peino a mí mismo.
Jeg meg greier* selv.
*: Norsk ordstilling: Jeg greier meg selv.
Dersom vi har to eller flere subjekter som hører til det refleksive verbet og som utfører en
gjensidig handling, eller har en gjensidig følelse, får vi såkalte resiproke konstruksjoner. Når se
brukes i resiproke konstruksjoner, kan det bare oversettes med hverandre. Se kan forsterkes
blant annet med el uno al otro og mutuamente på slutten av setningen.
Subjekt Predikat
direkte objekt verbal direkte objekt
El chico y la chica se quieren el uno al otro.
Gutten og jenten hverandre elsker*
*: Norsk ordstilling: Gutten og jenten elsker hverandre.

Subjekt Predikat
indirekte verbal direkte indirekte
objekt objekt objekt
El chico y la chica se dan regalos el uno al otro.
Gutten og jenten hverandre gir gaver
*: Norsk ordstilling: Gutten og jenten gir hverandre gaver.
Der er en del verb som er refleksive i spansk grammatikk, men ikke i norsk. Dette gjelder for
eksempel llevarse i betydningen ”trives sammen”.
La jefa y yo nos llevamos muy bien. Sjefen og jeg trives svært godt sammen.
Kategori 2: Pseudorefleksive verb

De pseudorefleksive verbene betegner ofte en overgang fra en tilstand til en annen; eller har
en annen betydning enn den ikke-refleksive formen; for eksempel det å sovne. Mange
spanske verb tilhører denne kategorien. Husk at det refleksive pronomenet bøyes i person og
tall.
Subjekt Predikat Subjekt Predikat

verbal verbal
El bebé se duerme. El bebé duerme.
Babyen sovner. Babyen sover.
Legg merke til at vi oversetter disse verbene med ”å bli”. Det er flere uttykk man kan bruke,
slik som: verbet volverse, den verbale perifrasen llegar a ser
Ponerse contento å bli fornøyd Volverse loco å bli gal

Hacerse doctor å bli doktor Llegar a ser importante å bli viktig

KAPITTEL 13 BRUK AV PERSONLIGE PRONOMEN
13.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi lære hvordan vi skal bruke de personlige pronomenene.
13.2 Som subjekt
Regel Vi kan bruke de personlige pronomenene fra gruppe 1 i kapittel 3, som subjekt i
setninger.
Setning Konjunksjon Setning

Subjekt Predikat Subjekt Predikat
Él viene a las tres, pero ellos vienen a las ocho.
Han kommer klokken men de kommer klokken åtte.
tre,
13.3 Som direkte objekt.
Regel 1. Vi bruker de personlige pronomenene fra gruppe 2 i kapittel 3 som direkte

objekt i setninger.
Direkte objektspronomen
me meg
te deg
lo / la ham, henne, den, det
nos oss
os dere
los / las dem
NB! le / les ham/dem (kun for menn i
Spania)
Regel 2. Når man erstatter det direkte objektet med objektspronomen skal pronomenet
plasseres foran verbalet. Eksempelet under viser hvordan vi bytter ut el libro
med lo.

Subjekt Predikat
verb direkte objekt
María compró el libro.
Maria kjøpte boken.
Subjekt Predikat
direkte verb
objektspron.
María lo compró.
Maria den kjøpte
*: Norsk ordlyd: Maria kjøpte den.
Regel 3. Dersom det direkte objektet står før verbet i setningen i form av substantiv,
personlig pronomen eller egennavn, skal dette dupliseres med det tilhørende
personlig pronomen rett foran verbet. Dette er obligatorisk og vi får to ledd
som fungerer som direkte objekt i setningen. Denne måten å fremheve
objektet på er meget vanlig på spansk og mindre vanlig på norsk. Som oftest
skjer det når man ønsker å legge vekt på selve objektet som da nevnes først i
setningen. Subjektet utelates hvis det er underforstått eller kan legges til på
slutten av setningen.
Eksempelet under viser hvordan resultatet blir:
Predikat Subjekt
direkte objekt dir.obj. pron. verb verb
El libro. lo compró María.
Boken (den) kjøpte María.
Husk: Hvis det direkte objektet er en person, må man legge til preposisjonen a foran det
direkte objektet.
A Marta la veo todos los días en la escuela. Jeg ser Marta hver dag på skolen.
A mis amigos los visité en verano. Jeg besøkte vennene mine om sommeren.
A ti te quiero mucho. Jeg er veldig glad i deg!
13.4 Som indirekte objekt.
Regel 1. Vi bruker de personlige pronomenene fra gruppe 3 i kapittel 3 som indirekte

objekt i setninger.

Indirekte objektspronomen
me meg
te deg
le ham, henne, den, det
nos oss
os dere
les dem
Regel 2. Når man erstatter det indirekte objektet med objektspronomen skal
pronomenet plasseres foran verbet. Eksempelet under viser hvordan vi bytter
ut a sus amigos med les
Subjekt Predikat
verb direkte objekt indirekte objekt
María da regalos a sus amigos.
Maria gir presanger til vennene sine.
Subjekt Predikat
indirekte objekt Verb direkte objekt
María les da regalos.
Maria dem gir presanger
*: Norsk ordlyd: Maria gir dem presanger.
Regel 3. I disse setninger med det indirekte objektspronomen, skjer det ganske ofte på
spansk at man legger til det indirekte objektet på slutten av setningen for å
forklare eller beskriver hvem objektspronomenet refererer til. Dette er flittig
brukt i setninger med 3.person entall og flertall som bruker samme
objektspronomen: le/les. Denne duplisering av objektet er karakteristisk for
spansk og brukes i muntlig og skriftlig språk.
Eksempelet under viser oppsettet.
Subjekt Predikat
ind. obj. Verb direkte objekt Indirekte objekt
pronomen
María les da regalos a sus amigos.
Maria dem gir presanger til vennene sine.
*Norsk ordlyd: Maria gir presanger til vennene sine.

Andre eksempler:
Te escribo muchas cartas a ti. Jeg skriver mange brev til deg.
¿Nos sirves la cena en la cafetería? Serverer du oss maten i kantinen?
Os diré la verdad solamente a vosotros. Jeg skal fortelle sannheten bare til dere.
Regel 4. Dersom det indirekte objektet står før verbet i setningen, skal dette dupliseres
med det tilhørende personlig pronomen rett foran verbet slik det også skjer
med det direkte objektet (se pkt. 13.3. Regel 3). Vi får to ledd som fungerer som
indirekte objekt i setningen.
Predikat
Indirekte objekt ind. obj. pronomen verb direkte objekt
A sus amigos. les da regalos.
Til vennene sine dem gir presanger.
*Norsk ordlyd: Maria gir presanger til vennene sine.
Hvis subjektet er nødvendig for å avklare hvem som utfører handlingen, plasseres det oftest
før det indirekte objektspronomen: A sus amigos, María les da regalos.
Regel 5. Når både direkte og indirekte objekt er et personlige pronomen, skal begge stå
foran verbet og det indirekte objektet skal stå først.
Subjekt Predikat
indirekte direkte verb indirekte
objekt objekt objekt
María me los da a mí.
Maria gir dem til meg.
Regel 6. Dersom vi får to pronomen som begge begynner med bokstaven l, skal det
indirekte objektspronomenet le byttes ut med se.
Setningen blir dermed slik:
Subjekt Predikat
indirekte objekt direkte objekt verbal
María se los da.
Maria dem dem gir*
*: Norsk ordstilling: Maria gir dem til dem.

Andre eksempler:
María le mandó la invitación a usted. Maria sendte invitasjonen til Dem.
Maria se la mandó. Maria sendte den til Dem.
Tú le escribiste una carta a Luisa. Du skrev et brev til Luisa.
Tú se la escribiste. Du skrev det til henne.
13.5 Preposisjonsobjekt
Regel Vi kan bruke de personlige pronomenene i gruppe 4 i kapittel 3 som ledd i et

preposisjonsobjekt.
Gruppe 4. - objekt med preposisjon

mí, conmigo meg
ti, contigo deg
sí, consigo han/ham, henne/den,
det
nosotros oss
vosotros dere
ellos / ellas dem
Subjekt Predikat
(Yo) Hablo contigo
Jeg snakker med deg
Subjekt Predikat
(Yo) Compré el regalo para tí
Jeg kjøpte gaven til deg

KAPITTEL 14 AKTIV OG PASSIV KONSTRUKSJONER
14.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi vise sammenhengene mellom aktiv og passivkonstruksjoner og
hvordan vi lager aktive og passive setninger. Vi tar utgangspunkt i en aktiv setning som
kjennetegnes av et subjekt, et verbal som er et transitivt verb, og et direkte objekt.
Subjekt Predikat
verbal direkte objekt
Los estudiantes pintaron la casa.
Studentene malte huset.
14.1 Passiv konstruksjon

Den tilsvarende passive setningen ser slik ut:
Subjekt Predikat
verbal agent
La casa fue pintada por los estudiantes.
Huset ble malt av studentene.
Dette er de kriteriene og reglene som vi skal bruke når vi skal lage en passivsetning:
Regel 1. Den aktive setningen må ha et transitivt verb og et direkte objekt.
Pagué mis cuentas.

Jeg betalte regningene mine.
Regel 2. Det direkte objektet i den aktive setningen blir subjekt i den passive setningen.
Mis cuentas ...
Regel 3. Verbalet i den passive setningen dannes ved å bruke verbet ser som hjelpeverb
og perfektum partisipp formen av verbet i den aktive setningen som
hovedverb.
Mis cuentas fueron pagadas.
Det er viktig å huske på at partisippet skal bøyes i kjønn og tall etter subjektet.

Regel 4. Subjektet i den aktive setningen blir agent i den passive setningen.
Dette leddet er ikke obligatorisk og kan utelates.
Mis cuentas fueron pagadas por mí.
14.2 Refleksiv passiv

Dersom vi ikke vet hvem som maler huset, eller det ikke er interessant hvem som gjør det, kan
vi lage en refleksiv passiv konstruksjon (pasiva refleja). For å vise at der er en menneskelig
agent tilstede, føyer vi til se foran verbalet. Dette se har ingen selvstendig funksjon i
setningen og kalles upersonlig merke. Se er ikke subjekt!
Predikat Subjekt
agentmerke verbal
Se pinta la casa.
- males huset*
*: På norsk sier vi: Huset males.
Dette er reglene og kriteriene som vi skal bruke når vi skal lage en refleksiv passiv setning:
Regel 1: Dersom aktivsetningen er utgangspunktet, er objektet i denne som oftest

livløst.
Las secretarias envían las invitaciones por correo electrónico.

Sekretærene sender invitasjonene med elektronisk post.
Regel 2: Man kan lage en passivsetning med dette utgangspunktet og da skal subjektet
i denne være livløst.
Las invitaciones se envían por correo electrónico.

Invitasjonene sendes med elektronisk post.
Regel 3: Verbet skal bøyes etter det grammatikalske subjektet, i 3. person entall eller
flertall. Merk at det logiske subjektet, det vil si personen som utfører
handlingen i virkligheten, ikke lenger er nevnt (las secretarias). På grunn av
dette er refleksive passive konstruksjoner upersonlige.
La invitación se envía. / Las invitaciones se envían.

14.3 UPERSONLIG SETNING MED SE
Denne konstruksjonen skiller seg på flere måter fra refleksiv passiv. Det som er likt, er at se
heller ikke her har en selvstendig funksjon i setningen, men bare indikerer at der er en
upersonlig menneskelig agent. Verbet står alltid i 3. person entall. Under ser du hvilke
konstruksjoner vi har å velge mellom.
Regel 1. Upersonlige setninger med se kan brukes dersom vi har transitivt verb og et
levende direkte objekt. Husk at må man bruke a foran objektet når det er en
person.
Subjekt Predikat
agentmerke verbal direkte objekt
- Se ve al esquiador.
Man - ser skiløperen.
Regel 2. Upersonlig aktiv kan brukes dersom vi har et direkte og et indirekte objekt.
Subjekt Predikat
agentmerke indirekte objekt verbal direkte objekt indirekte objekt
- Se le dio el premio al ganador.
Man - - gav premien til vinneren.
Regel 3. Upersonlig aktiv kan brukes dersom vi har et intransitivt verb.
Subjekt Predikat
agentmerke verbal adverbial
- Se grita mucho en Holmenkollen.
Man - roper mye i Holmenkollen.
Det - ropes mye i Holmenkollen.
Regel 4. Upersonlige se setninger kan brukes dersom vi har en nominal leddsetning (at-
setning) som er direkte objekt.
Subjekt Predikat
- agentmerke verbal direkte objekt
- Se dice que el rey viene.
Man - sier at kongen kommer
Det - sies at kongen kommer

Som du ser kan setning nummer 3 og 4 oversettes på to måter til norsk. Vi kan enten bruke
man sammen med aktivformen av verbet, eller det sammen med passivformen av verbet.
14.4 Upersonlig 3. person flertall
Regel Upersonlig setning med 3.person flertall kan brukes dersom vi har en nominal
leddsetning (at setning) som er direkte objekt.
Subjekt Predikat
- verbal direkte objekt
- Dicen que el rey viene
Man sier at kongen kommer
Det sies at kongen kommer

KAPITTEL 15 BRUK AV RELATIVSETNINGER
15.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi se hvordan vi lager setninger med relative pronomen når korrelatet er
kjent. Vi skiller mellom restriktive og ikke-restriktive relativsetninger. Navnene reflekterer at
setningene enten brukes for å identifisere individer eller gjenstander blant en større gruppe,
eller for gi karakteristikker som korrelatet allerede har (nødvendige setninger). De ikke-
restriktive relativsetningene (unødvendige, utfyllende setningene) skal ha komma før og
etter.
15.2 Setningskonstruksjoner
I det følgende viser vi typiske setningskonstruksjoner med relativsetninger. Det er viktig å
merke seg hvilke pronomen som er akseptable i restriktive hhv ikke-restriktive
relativsetninger.
15.2.1 Que
Que er det mest vanlige pronomenet og det brukes i både restriktive og ikke-restriktive
relativsetninger. Que kan brukes sammen med preposisjoner når disse har bestemt artikkel
foran. Aktuelle preposisjoner er: a, de, con, sin, sobre og en.
Sammensetningen preposisjon + bestemt artikkel + que brukes mest i restriktive setninger.
Korrelat restriktiv relativsetning

La computadora que compré es moderna.
Datamaskinen som jeg kjøpte er moderne.
La computadora con que trabajo es moderna.
Datamaskinen som jeg arbeider med er moderne.
La mañana en la que viajé hacía frio.
Den morgenen da jeg reiste var det kaldt.
En la que kan byttes ut med cuando, som i et slikt tilfelle kalles relativt adverb.
La mañana cuando viajé hacía frio

Den morgenen da jeg reiste var det kaldt
Korrelat ikke-restriktiv relativsetning

La computadora, que es gris, es moderna
Datamaskinen, som er grå, er moderne

15.2.2 Cual
El cual, la cual, lo cual, los cuales, las cuales.
Artikkel og pronomen utgjør en enhet og vi kan ikke strykke artikkelen. Disse pronomenene
er likeverdige med el que, la que, lo que, los que, las que i ikke-restriktive og i restriktive
setninger når de står sammen med en preposisjon. De brukes først og fremst i skriftlig språk.

La ciudad en la cual gradué es antigua.
Byen som jeg tok eksamen i er gammel.
En la cual kan byttes ut med donde som i et slikt tilfelle kalles relativt adverb
La ciudad donde gradué es antigua.

Byen hvor jeg tok eksamen er gammel.

Los avances, los cuales fueron importantes, dieron resultados.
Fremskrittene, som var viktige, gav resultater.
15.2.3 Quien
Quien, quienes brukes mest i skriftlig språk og bare når korrelatet er en person. Vanligvis
brukes de i ikke-restriktive setninger eller i generelle vendinger og er ekvivalente med los que,
la que og las que. Quien kan stå sammen med preposisjon i en restriktiv relativsetning.

La chica con quien tomo café es alegre.
Piken med hvem jeg drikker kaffe er livlig.

La chica, quien busca ofertas, tenía suerte.
Piken, som leter etter tilbud, hadde flaks.
15.2.4 Cuyo
Cuyo, cuya, cuyos, cuyas. Disse eiendomspronomenene ligner både på determinanter, fordi
de står sammen med et substantiv, og på relative pronomen fordi de har korrelat (de henviser
til et substantiv). De brukes i restriktive og ikke-restriktive setninger i skriftlig språk og de
betegner et eiendomsforhold.

La chica cuyo café es negro es soñolienta
Piken hvis kaffe er svart er søvnig

La chica, cuyo pelo es rubio, hablaba
Piken, hvis hår er lyst, snakket
15.2.5 Lo que, lo cual

Lo que, lo cual er nøytrale pronomen. Det brukes i restriktive setninger for å gi mer
informasjon om et abstrakt konsept eller en ide som man har snakket om tidligere

Ha sido un cambio grande, lo que está bien
Ha sido un cambio grande, lo cual está bien
Det har vært en stor forandring, noe som er bra

KAPITTEL 16 INDIKATIV- OG KONJUNKTIVMODUS
16.1 Generelt
I dette kapittelet skal vi introdusere konjunktivmodusen. Bruken er betinget av ulike forhold;
for det første brukes konjunktiv som regel i leddsetningen ( setning som er avhengig av den
styrende setningen), for det andre brukes konjunktiv når verbet i den styrende setningen
uttrykker påvirkning, tvil nektelse eller mulighet.
Se eksemplene under som illustrerer forskjellene:
Indikativ Konjunktiv
Creo que Ole está enfermo. No creo que Ole esté enfermo
Jeg tror at Ole er syk Jeg tror ikke at Ole er syk
El café quita el sueño. El café hace que perdamos el sueño.
Kaffen tar søvnen Kaffen gjør at vi mister søvnen
La doctora dice que es mejor prevenir las La doctora dice que prevengamos las
enfermedades mediante una buena dieta. enfermedades mediante una buena dieta.
Doktoren sier at det er bedre å forebygge Doktoren sier at vi bør forebygge
sykdommer ved hjelp av en god diett sykdommer ved hjelp av en god diett
16.2 Konjunktiv i hovedsetninger

Vi kan bruke konjunktivmodusen i et par tilfeller når vi har en hovedsetning. Dette er gitt av at
vi anvender helt spesielle adverb, som skal angi enten ønske eller tvil, i setningen. Under viser
vi tre eksempler, der vi bruker ønskeadverbet ojalá og tvilsadverbet quizás. Her får du
samtidig standard oppsett for disse setningene:
Hovedsetning
¡Ojalá tengas suerte en tu examen!
Gid du har flaks på eksamen.
¡Ojalá fuéramos a esquiar en la Semana Santa!
Gid vi kunne dra på skitur i påsken
¡Quizás vayamos/vamos a esquiar en la Semana Santa!
Kanskje skal vi dra på skitur i påsken.
Ojalá skal alltid stå foran verbalet og dette skal alltid ha konjunktivmodus.
Du ser at vi har brukt to ulike verbtider sammen med ojalá, presens og imperfecto. Forskjellen
mellom bruken av den ene og den andre er at når vi bruker imperfecto betyr det at det er
mindre sannsynlig at noe skal skje, enn når vi bruker presens.

Quizás kan imidlertid brukes med konjunktiv eller indikativmodus.
16.3 Konjunktiv i leddsetninger
16.3.1 Nominale leddsetninger

For at vi skal kunne anvende konjunktiv i de nominale leddsetningene er det nødvendig at to
betingelser er oppfylt:
Regel 1.: Subjektet i den styrende setningen skal være forskjellig fra subjektet i
leddsetningen eller til verbet som har konjunktivmodus.
Regel 2. Det elementet som binder de to setningene sammen skal være que.
Oversetning
Styrende setning leddsetning
Quiero que vayas al médico
Jeg vil at du går til legen
Te prohibo que conduzcas tan rápido.
Jeg forbyr (deg) at du kjører så fort
Regel 3. Verbet i oversetningen styrer bruk av konjunktiv eller indikativ i leddsetningen.
a. Verb som uttrykker påvirkning.

Disse verbene uttrykker et subjekts innflytelse over et annet.
Oversetning
Te pido que vayas al médico
Jeg ber deg om at du går til legen
Hvis subjektet er det samme, har verbet infinitivform. Se eksemplene under som illustrerer
forskjellen.
Oversetning
Necesito que me compres un antibiótico.
Jeg behøver at du kjøper antibiotika til meg.
Necesito comprar un antibiótico
Jeg behøver å kjøpe antibiotika

Noen verb tar indirekte objekt og gir en mulighet til bruke infinitiv eller konjunktiv med to
forskjellige subjekt. Vanligvis uttrykkes subjektet ved et objektspronomen i den første
setningen.
El doctor no me deja que fume.

El doctor no me deja fumar.
Legen lar meg ikke få lov til å røyke.
Te recomiendo que hagas más ejercicio.

Te recomiendo hacer más ejercicio.
Jeg anbefaler deg å trene mer.
b. Decir
Legg merke til at verbet decir kan ha to betydninger:
En stadfestelse, som medfører at verbet i leddsetningen utrykkes med indikativ.
Ella siempre me dice que es trabajadora.

Hun sier alltid til meg at hun er arbeidsom.
En påvirkning på subjektet i leddsetningen medfører at verbet i leddsetningen uttrykkes

med konjunktiv.
Ella siempre me dice que sea trabajadora.

Hun sier alltid til meg at jeg bør være arbeidsom.
c. Verb og uttrykk som betegner tvil eller nektelse:

Verbet i den styrende setningen benekter eller setter i tvil den uttrykte handlingen.
No creo que María esté enferma.

Jeg tror ikke at María er syk.
No es verdad que Francisco tenga cáncer.
Det er ikke sant at Francisco har kreft.
Eksempler på verb og uttrykk:

dudar
creer (spørrende eller nektende)
parecer (nektende)
Dudo que María esté enferma.

Jeg tviler på at María er syk.

No parece que el médico pueda venir.
Det ser ikke ut som at legen kan komme.
d. Upersonlige uttrykk av typen ser + adjektiv

På spansk er det mulig å bruke strukturen ser + adjektiv for å uttrykke en personlig vurdering.
Når denne meningen uttrykkes som generelle vendinger, brukes infinitiv:
Es saludable comer frutas y vegetales.

Det er sunt å spise frukt og grønnsaker.
Men, når meningen rettes mot eller refererer til en person eller er mer spesifikke, brukes
konjunktiv:
Es saludable que los niños coman frutas desde pequeños.

Det er sunt at barna spiser frukt fra de er små.
Det er nødvendig å ta hensyn til at bare de uttrykkene som har en subjektiv vurdering
etterfølges av konjunktiv. De uttrykkene som på en eller annen måte gir en objektiv mening
eller betyr konstatering av et faktum, brukes med indikativ når det dreier seg om en
bekreftende form, men tar konjunktiv i nektende form.
Está demostrado que el aceite de oliva es bueno para el corazón.

Det er påvist at olivenolje er bra for hjertet.
No está demostrado que el aceite de oliva sea bueno para el corazón.
Det er ikke påvist at olivenolje er bra for hjertet.
e. Verb som uttrykker følelser

Konjunktiv brukes også for å vise hva som er den følelsesmessige reaksjonen som en person
opplever i forhold til hendelser, ideer, muligheter, meninger osv. For dette bruker man
konjunktiv etter verb som medfører en ide om følelse. Flere av de verbene som uttrykker
følelse har samme struktur som verbet gustar.
Me preocupa que muchas tradiciones se pierdan con el tiempo.

Det bekymrer meg at mange tradisjoner går tapt med tiden.
Der er også andre konstruksjoner som uttrykker følelse:

poner + adjektiv
parecer + adjektiv
dar (lástima, miedo, asco, risa etc.)
Me pone triste que no haya paz.

Det gjør meg trist at det ikke er fred.
Nos parece increíble que bajen los precios.
Det virker utrolig på oss at prisene går ned.
Husk at der også er andre verb som innehar en betydning av følelse, som ikke følger gustar
klassens struktur, men som bøyes i person og tall.
Algunos temen/tienen miedo de que muchas tradiciones se pierdan con el tiempo.

Noen frykter/er redd for at mange tradisjoner går tapt med tiden
16.3.2 Verbtider i nominale leddsetninger
a. Presens konjunktiv
Presens konjunktiv brukes i leddsetningen når den formidler øyeblikkelig eller nær fremtid.
Verbets tid i den styrende setningen er presens indikativ eller futurum.
Los pápas les exigen a sus hijos que hagan las tareas a tiempo.
Foreldrene krever at barna skal gjøre oppgavene i tide.
b. Imperfektum konjunktiv
Hvis verbet i den styrende setningen står i indikativ indefinido eller imperfecto, fortid eller
preteritum futurum (andre futurum), skal det andre verbet stå i konjunktiv imperfecto.
Algunos países no quisieron que la Declaración se ratificara.

Noen land ville ikke at Deklarasjonen skulle ratifiseres.
Los antiguos griegos hacían que los no griegos trabajaran para ellos.
De gamle grekerne gjorde det slik at de som ikke var greske arbeidet for dem.
Nos gustaría que la gente tuviera agua potable en todo el mundo.

Vi ville like at alle folk i verden hadde drikkevann.
c. Presens perfektum konjunktiv (perfektum konjunktiv)

Når verbtiden i den styrende setningen er presens indikativ, brukes presens perfektum
konjunktiv i leddsetningen.
No creo que el fútbol haya sido popular en todas las épocas.

Jeg tror ikke at fotball har vært populært til alle tider.
d. Preteritum perfektum konjunktiv (pluskvamperfektum konjunktiv)

Preteritum perfektum konjunktiv skal brukes når verbets tid i den styrende setningen er
imperfecto, indefinido eller preteritum perfektum futurum (andre futurum)..
Me habría encantado que el tiempo hubiera sido mejor.

Jeg ville ha likt at været hadde vært bedre.
16.3.3 Adverbiale leddsetninger.

Konjunktiv brukes i adverbiale leddsetninger som innledes av adverbiale konjunksjoner (tid,
måte, hensikt, etc.).
a. Tidsuttrykk
På spansk brukes konjunktiv med tidsuttrykk (cuando, el día que, osv.) når verbet skal
uttrykke en fremtidig handling.
1. Cuando Camila fue a Nicaragua, escuchó la música regional.

Da Camila dro til Nicaragua, hørte hun den lokale musikken.
2. Cuando Camila va a Nicaragua, escucha la música regional.

Når Camila drar til Nicaragua, hører hun på den lokale musikken.
3. Cuando Camila vaya a Nicaragua, va a escuchar la música regional.

Når Camila drar til Nicaragua, vil hun høre den lokale musikken.
I eksempel 1, snakkes det om noe som skjedde i fortiden, derfor kreves ikke konjunktiv. I
tilfelle 2, er det snakk om en vane, noe som heller ikke behøver konjunktivmodus. Men, i
tilfelle 3 brukes konjunktiv fordi dette beskriver en fremtidig handling.
b. Hensikt
Konjunktiv brukes i leddsetninger som innledes med hensiktskonjunksjoner: para, a fin de
que og andre hensiktsuttrykk.
Trabaja mucho para que tengas éxito en la vida.

Arbeid mye slik at du lykkes i livet.
I spørresetninger med hensiktskonjunksjoner bruker vi indikativ.
¿Para qué sirven las computadoras?

Hva tjener datamaskinene til?
c. Innrømmelse
Med aunque (selv om) bruker vi konjunktiv når leddsetningen refererer til fremtiden.

Trabajaré en el proyecto aunque paguen poco.
Jeg vil arbeide med prosjektet selv om de betaler dårlig.
Vi bruker indikativ når leddsetningen refererer til nåtiden eller til en realitet.
Trabajo en el proyecto aunque me pagan poco.

Jeg arbeider med prosjektet selv om de betaler dårlig.
d. Sin, como si
Konjunksjonene sin og como si brukes alltid med konjunktiv.
Ole siempre prueba la comida sin que el cocinero se dé cuenta.

Ole smaker alltid på maten uten at kokken legger merke til det.
e. Bruk av infinitiv
Husk at dersom det dreier seg om den samme personen, skal indikativ brukes.
Camila va a comprar algunos libros para aprender más de Nicaragua.

Camila skal kjøpe noen bøker for å lære mer om Nicaragua.
16.3.5 Betingelsesleddsetninger
Vi kan også sette sammen styrende setninger med såkalte betingelsesleddsetninger med si.
Ved å benytte ulike verbtider og modus i disse betingelsesleddsetningene, kan vi gradere
sannsynligheten for at betingelsen vil bli oppfylt. Under ser du i hvilke setninger vi skal bruke
konjunktivmodus.
a. Høy sannsynlighet: Bare indikativmodus
Regel 1. Dersom vi tror at det er stor sannsynlighet for at betingelsen skal bli oppfylt,
bruker vi presens indikativ i betingelsesleddsetningen og presens eller presens
futurum indikativ (første futurum) i den styrende setningen.
Betingelsesleddsetning styrende setning

1. podemos solucionar el problema del
Si quemamos menos combustible calentamiento global.
2. podremos solucionar el problema del
calentamiento global.
Hvis vi forbrenner mindre brensel kan vi / vil vi kunne løse problemet med den
globale oppvarmingen.

b. Middels sannsynlighet: Konjunktivmodus i betingelsesleddsetningen
Regel 2. Dersom vi tror at det er mindre sannsynlighet for at betingelsen skal bli oppfylt,
bruker vi konjunktiv imperfecto i betingelsesleddsetningen og preteritum
futurum i den styrende setningen.
Betingelsesleddsetning styrende setning

Si usáramos más energía solar ayudaríamos a reducir la contaminación.
Hvis vi brukte mer solenergi ville vi bidra til å redusere forurensningen.
c. Lav sannsynlighet / eller umulig betingelse: Konjunktivmodus i

betingelsesleddsetningen og den styrende setningen
Regel 3. Dersom vi ønsker å gi en vurdering av noe som kunne ha skjedd i fortiden, og vi

tror at det er ganske usannsynlig at dette ville ha skjedd, bruker vi preteritum
perfektum og konjunktivmodus for hjelpeverbet i betingelsesleddsetningen. I
den styrende setningene kan vi enten bruke preteritum perfektum futurum
eller samme verbtid og modus som i betingelsesleddsetningen. Velger vi det
siste, legger vi inn en større usannsynlighet enn om vi velger det første
alternativet.
Betingelsesleddsetning Styrende setning

Si las condiciones en America Latina no 1. no se habría reducido el número de hijos.
hubieran cambiado, 2. no se hubiera reducido el número de hijos.*
Hvis forholdene i Latinamerika ikke ville antall barn ikke ha blitt redusert.
hadde forandret seg,
*: Merk at vi bruker konjunktivmodus i den styrende setningen.
NB! Det er viktig å huske på at vi ikke kan forandre på verbtidene i disse setnings-
konstruksjonene, men må følge oppsettet over.
16.3.4 Relativsetninger.
Kategori 1. Ukjent/kjent korrelat
Regel 1. Når korrelatets eksistens er tvilsomt eller ukjent, bruker vi konjunktiv i

relativsetningen.

Oversetning
Styrende setning relativsetning
korrelat relativt egenskap
pronomen
Necesito un coche que tenga caja automática.
Jeg trenger en bil som har automatgir.
Regel 2. Verbets modus i relativsetningen skal være indikativ når denne beskriver en
egenskap hos et kjent korrelat.
Oversetning
pronomen
Necesito el coche que tiene caja automática.
Jeg trenger bilen som har automatgir.
Hay muchos coches que tienen caja automática.
Der finnes mange biler som har automatgir.
Regel 3. De samme reglene gjelder også når man refererer til et ukjent sted eller måte.
Oversetning
- relativt -
adverb
Iré a un lugar donde haya mucha nieve.
Jeg skal reise til et sted hvor der er mye snø.
Haz la tarea como quieras.
Gjør leksen som du måtte ønske det.
Kategori 2. Nektet korrelat
Regel Verbets modus i relativsetningen skal være konjunktiv når denne beskriver en
kjent egenskap hos et korrelat som ikke eksisterer.

Oversetning
pronomen
No hay ningún coche que tenga caja automática.
Der finnes ingen bil som har automatgir.
No hay muchos coches que tengan caja automática.
Der finnes mange biler som har automatgir.

KAPITTEL 17 BRUK AV DIREKTE OG INDIREKTE TALE
17.1 Generelt
Vi kan veksle mellom det å bruke direkte og indirekte tale når vi skal gjengi hva vi selv eller
andre personer har sagt.
17.2 Direkte tale

Når vi bruker direkte tale gjengir vi ordrett det som har blitt sagt. Verbalet kjennetegnes av at
det har en betydning av typen si, spørre, svare osv.

Mi sobrino dijo: yo tengo trabajo.
Min nevø sa: jeg har arbeid.
17.3 Indirekte tale

Når vi bruker indirekte tale gjengir vi det som har blitt sagt i referatsform, i en nominal
leddsetning som innledes av subjunksjonen que. Vi ser at det er tre ting som forandrer seg
når vi går fra direkte til indirekte tale; verbtiden, pronomenet og setningsstrukturen.

Mi sobrino dijo que él tenía trabajo.
Min nevø sa at han hadde arbeid.


VEDLEGG - Betegnelser på de verbale tidene
a. Norsk
De tradisjonelle betegnelsene har vært mest brukt i skolen, mens de nyere betegnelsene er
mest brukt i lingvistiske fag på universitetsnivå. Norsk Språkråd og Utdanningsdepartamentet
anbefaler at de nyere betegnelsene også blir brukt i skolen. For en nærmere omtale se:
Grammatiske termer til bruk i skoleverket, mai 2005:
http://www.sprakrad.no/upload/Gramterm.pdf
Tradisjonelle Nyere betegnelser Eksempler

betegnelser
Presens Presens snakke
Preteritum Preteritum snakket
Imperfektum Imperfektum snakket (hablaba)
Perfektum Presens perfektum har snakket
Pluskvamperfektum Preteritum perfektum hadde snakket
1. futurum Presens futurum skal/vil snakke
2. futurum Presens futurum perfektum skal/vil ha snakket
1. kondisjonalis Preteritum futurum skulle/ville snakket
2. kondisjonalis Preteritum futurum skulle/ville ha snakket
perfektum
b. Spansk
På spansk er det vanlig å legge til modusnavnet (indikativ/konjunktiv) etter betegnelsen for
de verbale tidene: presente de indicativo / presente de subjuntivo. Spansk har også flere
betegnelser for de verbale tidene. Vi presenterer her de mest brukte i de siste årene. Se også
tabellen i Kapittel 9 for flere eksemper (9.7: Vos).
INDIKATIV
Norsk Spansk Eksempler
Presens Presente hablo
Preteritum Pretérito perfecto simple hablé
/Indefinido
Imperfektum Imperfecto hablaba
Presens perfektum Pretérito perfecto compuesto he hablado
Preteritum perfektum Pluscuamperfecto había hablado
Presens futurum Futuro / Futuro simple hablaré
Presens futurum perfektum Futuro perfecto habré hablado

Preteritum futurum Condicional hablaría
Preteritum futurum Condicional perfecto habría hablado
perfektum
KONJUNKTIV
Norsk Spansk Eksempler
presens konjunktiv presente de subjuntivo hable
imperfektum konjunktiv imperfecto de subjuntivo hablara/hablase
(presens) perfektum konj. pretérito perfecto de subjuntivo haya hablado
preteritum perfektum pluscuamperfecto de subjuntivo hubiera hablado
konj.
(presens) futurum konj. futuro de subjuntivo * hablare
* Denne formen brukes kun i skriftlig språk (oftest i juridiske tekster) og presenteres ikke her.
------------------------------------

Chiquito Spansk Begynnergrammatikk-Jan2011 PDF

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Chiquito Spansk Begynnergrammatikk-Jan2011 PDF

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

SPANSK

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 1

KAPITTEL 2 ADJEKTIV ......................................................................................... 7

KAPITTEL 3 PRONOMEN .................................................................................... 11

KAPITTEL 4 DETERMINATIVER ........................................................................... 16

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 2

KAPITTEL 8 ADVERB ......................................................................................... 26

KAPITTEL 9 VERB ............................................................................................. 28

KAPITTEL 10 SETNINGSLEDD OG SETNINGSKONSTRUKSJONER ................................ 50

KAPITTEL 11 BRUK AV VERBTIDENE...................................................................... 54

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 3

KAPITTEL 12 SPESIELLE VERB .............................................................................. 64

KAPITTEL 13 BRUK AV PERSONLIGE PRONOMEN ................................................... 69

KAPITTEL 14 AKTIV OG PASSIV KONSTRUKSJONER................................................. 74

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 4

KAPITTEL 15 BRUK AV RELATIVSETNINGER ........................................................... 78

KAPITTEL 16 INDIKATIV- OG KONJUNKTIVMODUS ................................................. 81

KAPITTEL 17 BRUK AV DIREKTE OG INDIREKTE TALE ............................................... 91

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 5

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 6

Substantivenes kjønn og tall

Regel 1. Adjektiv som ender på –o følger hovedregelen.

Ole es noruego. Ole er norsk

Regel 2. Adjektiv som ender på –e bøyes bare i tall.

La ciudad es grande. Byen er stor.

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 7

El ejercicio es fácil. Oppgaven er lett.

Regel 4: Adjektiv som ender på –ista og –ente bøyes bare i tall.

Amalia es perfeccionista. Amalia er perfeksjonist.

2.2 Adjektivets plassering

¿Quieres el vino dulce o el vino seco?

Nunca olvidaré la blanca nieve de Sierra Nevada.

2.3 Adjektivets gradbøyning

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 8

Pedro Almodóvar es un famoso director.

Regel 2. Ved å bruke komparativformen til de adjektivene som har dette;

“Hable con ella” es mejor que “La mala educación”.

Regel 1. Ved å bruke el + substantiv + más + adjektiv + de (+ artikkel)

El Oscar es el premio más prestigioso del mundo del cine.

Regel 2. Ved å bruke superlativformen til de adjektivene som har dette;

“Hable con ella” es la mejor película de Almodóvar.

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 9

“Hable con ella” tiene imagenes bellísimas.

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 10

3.2 Personlige pronomen

Gruppe 2. - direkte objekt

Gruppe 3. – indirekte objekt

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 11

Gruppe 5. - refleksiv bruk

3.4 Interrogative pronomen

Vi bruker dem slik i spørresetninger;

¿ Quién es su profesor de español? Hvem er din spansklærer?

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 12

algo noe, noenting nada ingenting, ikke noe

3.5.2 Valg av ubestemt pronomen

alguien, nadie - om personer

Alguien dejó una carta de amor anónima en la oficina de Jorge.

Nadie sabía quién la había escrito y Jorge no dijo nada.

Uno no puede preguntarle nada a Jorge.

3.5.3 Dobbel nektelse

No hay nada en la oficina de Jorge.

No vino nadie hoy. / Nadie vino hoy.

Spansk begynnergrammatikk. Copyright©Ana B.Chiquito 2005-2010. Versjon 2.1. 2009 13

Has escrito muchos libros, ¿verdad?