¤ ¤ ¤ ¤ ¤

A R B E I D S O P P G A V E I H I S - 1 0 1 2 ,
E U R O P A F O R M E S

¤ ¤ ¤ ¤ ¤

KO R S T O G E N E S B A KG R U N N

O G D E R E S KO N S E K V E N S .

¤ ¤ ¤ ¤ ¤

A V T O R - I V A R K R O G S Æ T E R ,
1 6 . F E B R U A R 2 0 1 1

¤ ¤ ¤ ¤ ¤

2 4 4 6 O R D
 Innledning

T
il tross for at begrepet «korstog», «crusade» på engelsk, er et moderne uttrykk,
ukjent i samtiden sin, for beskrivelsen av en epoke i middelalderen innledet av
pave Urban II, er det likevel, i etterpåklokskapens navn, en god betegnelse for
hva perioden handlet om. Ved å «ta korset», som det gjerne ble kalt, fikk man muligheten
til å på forhånd gjøre opp for alle syndene man hadde og skulle komme til å gjøre, og
dermed garantere seg en fribillett til himmelen.1

Jeg skal i denne oppgaven se på det jeg mener er de tre viktigste årsakene til at
korstogene fikk livsrett. Jeg skal avslutte med å se på hvilke etterspill korstogene fikk. 2

Primærårsaker for korstogenes tilblivelse

H
vis jeg – før forelesningene i dette emnet startet – skulle svare på hva
korstogene handlet om, ville nok det første jeg hadde tenkt på vært erobringen
av Jerusalem. Jerusalem og de omkringliggende landområdene var som kjent
en del av romernes enorme rike, og det hadde gått tapt etterhvert som romerne mistet
kontrollen på keiserrikets ytre provinser. Den viktigste resten av Romerriket etter dettes
fall, kan godt sies å være den katolske kirke, som gjennom dens administrasjon og klare
organisatoriske struktur skulle bli identitetsbærende for hele Vest-Europa. Faktisk velger
professor Kenneth Harl å benevne denne delen av verden for «western Christendom»,
heller enn «western Europe».3 Kirken argumenterte for at de med rette kunne og burde gå
til krig i det hellige land, ettersom det var helliggjort ved Kristi tilstedeværelse der. At det
tidligere lå under romersk jurisdiksjon, og dermed senere kirkens, gjorde at å starte en krig
i Det hellige land handlet om gjenerobring – ikke erobring – av landområder tapt til
muslimene.4

Spørsmålet mange da stiller seg, er hvordan kirken likevel mente å kunne forsvare

1 R-S 2009, s. 3–4.

2 Jeg kommer til å fokusere på korstogene i sør, hvis formål var kontroll over Det hellige land. De øvrige, som de i
østersjøområdet og i Spania, blir ikke omtalt. Se for øvrig Bagge, s. 123 og utover.
3 Kenneth Harl, forelesning 01-02, 1'09'', av «The Era of Crusades» på Tulane University.
4 R-S 2009, s. 11–12. Se også Bagge, s. 103: «[Kristningen] gjorde det lettere å skaffe allierte, og et kristent rike var
ikke i samme grad lovlig bytte for erobringsforsøk som et hedensk.» Bagge, s. 116: «Både for samtid og for ettertid
har kampen om Det hellige land, Palestina, stått som det sentrale i korstogstiden.»

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 1

det å erklære krig, når det tilsynelatende må være så klart i strid både med Jesu lære og
Det gamle testamentets ti bud. Bakgrunnen for det kan trekkes til rundt år 400, da St.
Augustin av Hippo, «den første og mest innlytelsesrike kristne tenkeren om vold», forsøkte
å finne hvilke kriterier som måtte tilfredsstilles for å kunne akseptere en krig. 5 De tre
kriteriene som har blitt stående, er først at krigføreren må ha en rett(ferdig) grunn, noe
som vanligvis ville være tidligere eller nylig aggresjon fra motparten. 6 Den andre årsaken
var prinsens autoritet, hvilket vil si at en rettmessig hersker må stå bak krigen. At dette
normalt sett var å forstå som en verdslig hersker, hindret ikke paven i å gripe roret og tale
for en hellig krig.7 Det siste kravet, og uten tvil det som må ha vært vanskeligst å
etterkontrollere, var at krigerne måtte ha rett hensikt, altså dra dit med gode intensjoner
og ikke for å plyndre og voldta. 8 Flere historier har overlevd til i dag, som bekrefter at det
for en stor del av korsfarerne hersket slike gode intensjoner. Én historie forteller at etter
det første korstoget i 1099, kastet visstnok de overlevende våpnene og rustningene sine og
returnerte til Europa kun med palmebladene som viste at de hadde fullført korstogsferden
sin.9

Moderne krigsregler har adoptert disse grunnleggende kriteriene, men har

inkorporert filosofien om at vold i seg selv er ondt, en tanke som sannsynligvis er hentet
fra 1800-tallets pasifistiske retninger. 10 Før denne tiden var den gjengse oppfatningen at
det var hensikten bak handlingen som avgjorde om handlingen var ond eller ikke, og krig
som handling ble derfor ansett for å være nøytralt, og fikk valøren sin utfra krigsførerens
intensjoner.11

J
eg synes Riley-Smiths fjerde punkt, når han innledende kort oppsummerer hva
korstogene var og handlet om, er spesielt interessant. Korsfarerne kunne nemlig
nyte et særs viktig gode: syndsforlatelse. 12 Man må ikke glemme at Helvete var et
høyst reelt sted i middelalderen. Hva som skjedde i etterlivet var usikkert og skremmende,
og en av kirkens viktigste oppgaver var derfor å gi menighetene sine sjansen til

5 Ibidem, s. 6.
6 Ibidem.
7 Ibidem.
8 Ibidem.
9 Ibidem, s. 7; R-S 2008, s. 30.
10 R-S 2009, s. 6–7.
11 Ibidem, s. 7. Men Bagge fremmer et annet synspunkt. «Krig ble betraktet som et onde, som riktignok i visse tilfeller
kunne være nødvendig.» Bagge, s. 189.
12 Ibidem, s. 3–4. Også Bagge, s. 189.

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 2

syndsforlatelse gjennom skriftemål og tilbydelsen av de kirkelige sakramentene. 13
Korsfarerne hadde tilbydd seg å kjempe som bot for syndene sine, og et fullført korstog
ville garantere en plass i himmelen og komplett syndsforlatelse. 14 Et korstog var dermed,
med bakgrunn i de pavelige brevene man kan lese, en ekspedisjon velsignet av Kristus ved
pavens ord.15

J
eg har til nå nevnt gjenerobring, og dennes begrunnelse som rettferdig krig, samt
tanken om helvete, syndsforlatelse og himmelen. Det siste punktet som naturligvis
må på agendaen, er Det bysantinske riket. Da som nå, var blant annet Balkan-
området arnested for bråk og uro, og det var faktisk ikke ett år uten stridigheter der. 16
Konstantinopel var allerede i 328 gjort til hovedstad, og var opprinnelig en liten by, klemt
inn mellom Svartehavs- og Middelhavsstredet, ved navn Bysants. Keiserriket var i konstant
økonomisk krise, hæren ble utsatt for en aktiv nedrustning og leiesoldater ble brukt i stadig
større grad. Likevel levde keiserfamilien i en ufattelig luksus. 17 Mellom 600 og 1000 hadde
den muslimske nasjonen en voldsom ekspansjon og erobret til slutt hele det romerske
Nord-Afrika,18 og midt i alt dette, til bysanternes sjokk, ble Karl den store kronet av paven
– og da i overført betydning av Gud – julaften 800, til romersk keiser. 19

I 1054 skjedde den endelige skillet mellom øst og vest. Pave Leo IX var en sterk pave
med reformatoriske tanker.20 Hele verdens kristenhet skulle under ham, og
ekskommunikasjonen av den østlige patriarken skulle bli et politisk problem. 21 De stadige
angrepen fra både araberne og bulgarerne, samt den tomme statskassa (og dertil hørende
nedskårede armé), gjorde at bl. a. Makedonia gikk tapt til bulgarerne. 22 Til slutt tok
muslimene Antiok og Jerusalem. I tillegg skulle Bysants i 1081 tape Dyrrachium, den
viktigste bysantinske byen på Adriaterkysten til normannerne, så Østriket var nå truet på
alle kanter.23 Venezianerne hjalp dem å beseire dem, men alle disse problemene førte til

13 Fn. HIS-1012, 6.10.2010.

14 R-S 2009, s. 3–4; R-S 2008, s. 10. Men se også ibidem s. 31.
15 R-S 2009, s. 4.
16 Fn. HIS-1001, om Bysants, 24.–25.1.2011.
17 Ibidem. Merk også Bagge, s. 65: «Araberne bidro til en sterk ekspansjon i handelen (…) Middelhavet fikk (…)
mindre betydning (…). De rikeste og mest utviklede områdene (…) var samlet under arabernes herredømme [mens]
overklassen både i vest og i Bysants var svekket på grunn av befolkningsnedgang og krig og plyndring.»
18 For så vidt gikk ekskommunikasjonen også den andre veien. Bagge, s. 128.
19 Ibidem. «…av Gud…» er egen slutning.
20 Ibidem.
21 Bagge, s. 105–106 og 109.
22 Fn. HIS-1001, om Bysants, 24.–25.1.2011.
23 Gregory, s. 258.

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 3

slutt til at den daværende keiseren Alexius ba Vesten om hjelp til gjenerobring av de tapte
områdene.24 Det skulle vise seg at han fikk en kjemperespons på forespørselen sin.

Konsekvensene av korstogene

P
ave Urban II var i mars 1095 på reise i Frankrike, hjemlandet hans, for å møte
biskoper fra Frankrike, Italia og Tyskland. Under et av disse møtene kom en
ambassadør fra keiser Alexios I Komnenos av Bysants, etter at tyrkerne hadde
kommet så langt inn i Lilleasia at de nærmest stod på dørstokken til Konstantinopel. 25 Det
hører kanskje med til historien at når paven så sterkt oppfordret til å hjelpe naboen i øst,
var ønsket hans akkompagnert av det største opptoget av høygeistlige, kongelige og adelige
som sannsynligvis noensinne hadde vært sett i frankernes rike. 26 Han snakket om en
frigjøringskrig, da nærmere bestemt en frigjøring av Jerusalemskirken og Jesu gravsted, og
det er oss kjent at til tross for hva man kanskje kan tro, at det viktigste for ham var å hjelpe
en broder i den kristne troen, kanskje med håp om å få til en gjenforening av kirken, er det
faktisk ingen tvil om at det viktigste målet hans hele tiden var Jerusalem. 27

D
a Jerusalem faktisk ble gjenerobret (eller okkupert – det kommer i aller høyeste
grad an på hvilke briller man ser med) i 1099, skjedde det som måtte skje: Etter
å ha gjennomført den sedvanlige plyndringen og voldtekten, fikk man se den
mest eksentriske statsbyggingen (sannsynligvis) noensinne. Den som ble sett på som den
beste mannen, ble valgt som monark, og de andret sverget vasallskap til ham, noe som gir
oss et godt blikk på hvilket politisk syn de hadde. 28 Blant de mange kongerikene som ble
etablert, ble Jerusalem det viktigste, det mest sentrale og det sterkeste av dem. 29

De påfølgende årene skulle bli preget av en evig kamp for å beholde det lille
landområdet de hadde greid å erobre. Man må ikke glemme at Jerusalem lå under egyptisk
styre, så for araberne må tapet av Jerusalem ha fortont seg som en krigserklæring mot hele

24 Fn. HIS-1001, om Bysants, 24.–25.1.2011. Også Bagge, s. 120–121, om de italienske handelsbyenes motivasjon for
å hjelpe korstogsbevegelsen.
25 R-S 2009, s. 12–13. Også Bagge, s. 116.
26 Ibidem, s. 13.
27 Ibidem, s. 14.
28 Fn. HIS-1001, om korstogene, 1.2.2011.
29 Bagge, s. 117.

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 4

det arabiske riket, noe vi får bekreftet ved å lese kronologien i Amin Maaloufs bok
Korstogene sett fra arabernes side. Her står året 1099 under overskriften «Invasjonen».30

En nesten to hundre år lang okkupasjon av arabisk territorium – eller, en nesten to

hundre å lang kamp for gjenerobringen av tidligere romersk territorium – fulgte.
Jerusalem gikk tilbake til arabiske hender ved Saladin i 1187, og de vestlige erobrerne
innså etterhvert, etter Richard Løvehjertes mislykkede forsøk på å gjenerobre Jerusalem 31,
at nøkkelen til å vinne Det hellige land lå i å erobre Egypt. 32 Men påfølgende forsøk på både
en erobring av Egypt og på å holde Jerusalem, slo feil. 33 I 1291 ble den siste franskmannen
sendt vekk fra arabisk jord, og korstogene ble ikke aktuelle igjen før de måtte gjøres på eget
land for å forsvare seg mot arabiske erobrere.34

Konklusjon og oppsummering

K
orstogene var på ingen måte et resultat ene og alene på grunn av noen få
maktsyke menn. En rekke begivenheter førte til at korstogene faktisk ble stablet
på beina. Det er klart at den katastrofale styringen av Bysants gjorde sitt til at
korstogene startet. Dersom hæren ikke hadde vært utsatt for stadige nedskjæringer, kan
det godt hende de selv hadde greid å bekjempe tyrkerne da de kom inn i landet deres. I
stedet måtte de trekke seg stadig lenger tilbake. Når de da også hadde strid i nord mot
bulgarerne, og i vest mot normannerne, gjorde det ikke situasjonen noe enklere. Keiseren
hadde til slutt ikke noe annet valg enn å be om hjelp fra sine vestlige åndsfrender.

På den annen side, kristenfolkets bekymring for livet etter døden, har nok hatt en
sterk betydning. Intet motiverer folk til så mye galskap som frykt, og når kirken kunne
garantere et lykkelig liv etter døden, dersom man bare gjennomførte et pilgrimstokt, var
det lett å få med seg folk på det. Det er da også interessant å merke seg at de første
korsfarerne var godt oppe i årene.

Det første punktet jeg tok opp, var utviklingen i den krigsfilosofiske tenkningen.
Man hadde nå et konsept om rettferdig og rett krigsføring, man hadde en sak å kjempe for

30 Maalouf, s. 278.
31 Ibidem, s. 280. Fn. HIS-1001, om korstogene, 1.2.2011.
32 Ibidem. Se for øvrig også R-S 2009, s. 15.
33 Ibidem.
34 Maalouf, s. 280. R-S 2009, s. 16.

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 5

og man så at det var mulig å trekke våpen «for Guds ære». Det er klart at dette var et sterkt
bidrag til at folk dro. Kjempet man for Guds ære, måtte man nødvendigvis få tilbake for
innsatsen sin i etterlivet, og samtidig hadde kirken mulighet til å dra alle medlemmene
sine med i det, ettersom det var teologisk grunnlag for å starte aksjonene.

Ettervirkningen av korstogene var naturligvis enorme, innlysende nok, ettersom så

store deler av befolkningen tok del i den. Verdenskartene måtte tegnes om, både grunnet
politikk og religion.35 Middelhavet var ikke lenger den naturlige kommunikasjonslinjen for
handelsreisende, og for arabiske og jødiske kjøpmenn ble det etter hvert svært
problematisk å reise i mellom. Korstogenes innføring av religiøs fanatisme hadde tidligere
vært ukjent blant de som var fastboende rundt middelhavsområdet. Nå skulle det i stedet
herske mistro og fiendtlighet.36

Det vestlige, dvalende intellektuelle livet fikk en oppvåkning, kanskje som følge av at
man så at man hadde en felles kultur, og handelsvirksomheten økte som en naturlig
konsekvens av hærstyrkene som ble satt ut i de fjerne landene. 37 Det er da interessant å
lese hva Maalouf forteller om konsekvensene for den arabiske verden. Vestlige erobrere
satte seg fore å lære seg arabernes språk, og fikk dermed gleden av en intellektuell arv som
omfattet alt fra antikkens lære til geografi, astronomi, kjemi, medisin og matematikk, som
igjen førte til en intellektuell, kulturell og økonomisk revolusjon i de vestlige landene, mens
den arabiske verden, som hadde blitt okkupert, stengte vestlig tenkning ute, stagnerte og
ble forbigått av Vesten.38

35 Riley-Smith & al, s. 65–66.

36 Bagge, s. 127.
37 Riley-Smith & al, s. 65–66.
38 Maalouf, s. 267–8.

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 6

 Litteraturliste

Forfatter/ Tittel Forlag År Ref.

redaktør som
Jonathan Riley-Smith What Were the Ignatius Press 2009 R-S
Crusades? eller 2009
Fourth Edition Palgrave Macmillan
Jonathan Riley-Smith The Crusades, Columbia 2008 R-S
Christianity and University Press 2008
Islam
Timothy Gregory A History of Oxford 2005 Gregory
Byzantium
Amin Maalouf Korstogene sett fra Pax forlag 1996 Maalouf
arabernes side
Jonathan Riley-Smith The Oxford History Oxford University 2002 Riley-
(red.) of the Crusades Press Smith &
al
Sverre Bagge Europa tar form Cappelen 2004 Bagge
akademisk forlag
Richard Holt Forelesningsnotater I. t. 2010 Fn. HIS-
Notert av undertegnede HIS-1012 1012
Richard Holt (fagansv.) Forelesningsnotater I. t. 2011 Fn. HIS-
Notert av undertegnede HIS-1001 1001

HIS-1012 Tor-Ivar Krogsæter: «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens.odt» Side 7