Professional Documents
Culture Documents
Eurokodi 8
Eurokodi 8
EuroKodi 8
VËREJTJE: ky version i përkthyer përmban shumë gabime në përkthim
(në koncept), andaj këshillohet të përdoret së bashku me versionin ne
gjuhen angleze, por gjithsesi mund të përdoret nga ata të cilët nuk
kuptojn gjuhen angleze.
2
RREGULLA TEKNIKE
RRTP-NRT-2004
-Per Konstruksione betonarme dhe me Murature mbajtese-
TIRANE 2004
-SEKSIONI 1-
Te pergjithshme
1.1 Qellimi
Shenim:Natyra e rastit qe kane ngjarjet sizmike dhe burimet (mundesite) e kufizuara per te
parashikuar dhe perballuar efektet e tyre bejne qe realizimi i objektivave te mesiperme te jete
vetem pjeserisht i mundshem dhe i matshem vetem ne terma probabilitare.Shtrirja e
mbrojtjes
propabilitare, qe mund te sigurohet per kategori te ndryshme ndertesash, eshte e lidhur me
shperndarjen optimale te burimeve (mundesive).Prandaj, eshte e pritshme qe kjo mbrojtje te
ndryshoje nga nje vend ne tjetrin, ne varesi te rendesise relative te rriskut sizmik kundrejt
rrisqeve te origjinave te tjera si dhe te burimeve globale ekonomike.
(3) Seksioni 3 i Rregullave RRTP – NRT – 2004 jep rregullat per paraqitjen
(dhenien) e veprimeve sizmike dhe per kombinimin e tyre ne veprime te tjera. Disa
tipe strukturash, qe kane te bejne me Rregullat Teknike te Projektimit te
konstruksioneve betonarme, si dhe te ndertesave me mure mbajtese, kerkojne edhe
rregulla plotesuese , qe duhet te merren nga percaktimet perkatese te Rregullave
apo Kushteve Teknike te tjera , aktualisht ne fuqi(Ne Eurokodin 8 keto jepen ne
pjeset 2 deri 6 , EN 1998-2 deri EN 1998-6 te tij).
1.3 Supozimet
(4) Rregullat e Aplikimit janë rregulla përgjithësisht të pranuara, të cilat janë në përputhje (në
përshtatje) me Parimet dhe kënaqin kërkesat e tyre.
(5) Lejohet të përdoren rregulla alternative projektimi, të ndryshme nga Rregullat e Aplikimit që
jepen në këto Rregulla Teknike Projektimi (RRTP-NRT-2004), me kusht që të tregohet se rregullat
alternative përputhen me Parimet përkatëse dhe janë të paktën ekuivalente përsa i përket sigurisë
strukturore, shfrytëzimit dhe jetëgjatësisë, ashtu sikurse do të priteshin nëse aplikohen këto Rregulla
Teknike Projektimi.
SHENIM:Nëse një rregull alternativ projektimi zëvendëson një Rregull Aplikimi, nuk
mund
të kërkohet që projekti që rezulton nga ai zëvendësim të jetë në përputhje të plotë me këto
Rregulla Teknike Projektimi, megjithëse projekti mbetet në përputhje me Parimet e këtyre
Rregullave Teknike Projektimi.
1.5. Perkufizime
1.6. Simbolet
1.6.1. Te pergjithshme
(1) Ne Rregullat RRTP – NRT – 2004 aplikohen simbolet e perdorura ne
Rregullat e tjera Teknike te Projektimit aktualisht ne fuqi,si dhe ato te
adaptuara nga Eurokodi EN 1990:2002 (pika 1.6). Per simbolet qe u referohen
materialeve ndertimore, sikurse dhe per simbolet qe nuk jane te lidhura ne
menyre specifike me termetet , aplikohen percaktimet ne Rregullat Teknike
perkatese, aktualisht ne fuqi.
q faktori i sjelljes;
10
γI faktori i rendesise;
ψE,i koeficienti i kombinimit per veprim variabel (te perkohshem) i,qe duhet
marre parasysh kur percaktohen efektet e veprimit sizmik projektues.
H Lartesia e nderteses nga themeli ose nga pjesa e siperme e nje bazamenti
te ngurte;
d Zhvendosja;
mi Masa e katit i;
Mi,d momenti skajor i nje trau ose kollone per llogaritjen e kapacitetit
projektues te tij ne prerje.
Med forca aksiale, qe rezulton nga analiza per situaten sizmike projektuese;
V’Ed forca prerese ne nje mur, qe rezulton nga analiza per situaten sizmike
projektuese;
hf lartesia e pllakes;
hjc largesia midis shtresave skajore te armatures te kollones ne nje nyje tra-
kollone;
l gjatesia e murit;
M masa e mbi–struktures;
18
Ms magnituda;
-Seksioni 2-
-Kerkesa e mos-shembjes("no-collapse"):
SHENIM 1: Vlerat per PNCR ose TNCR jane:PNCR=10% dhe TNCR=475 vjet.
Struktura duhet te projektohet dhe ndertohet e tille qe nje veprim sizmik,- i cili
kundrejt veprimit sizmik projektues , ka nje probabilitet me te madh qe te
ndodhe-ajo ta perballoje pa pesuar demtime dhe kufizime perkatese
perdorim(funksionaliteti),
kostoja e te cilave do te ishte shume e larte ne krahasim me koston e vete
struktures. Veprimi sizmik qe duhet te merret parasysh per "Kerkesen e kufizimit te
demtimeve" ka nje probabilitet kapercimi, PDLR, ne 10 vjet dhe nje periode
perseritje, TDLR. ne mungese te te dhenave me te sakta, per kontrollin e "Kerkeses te
reduktimit ndaj veprimit sizmik projektues llogarites.
SHENIM 3: Vlerat PDLR ose TDLR jane: PDLR=10% dhe TDLR= 95 vjet.
20
(3) Per kategori te caktuara strukturash, ne rastet e sizmicitetit te ulet (shih piken
3.2.1), kerkesat themelore mund te kenaqen nepermjet aplikimit te rregullave me te
thjeshta se sa ato qe jepen ne percaktimet (pjeset )perkatese te ketyre Rregullave
Teknike te Projektimit.
(1)P Sistemi strukturor duhet te verifikohet nese ka kapacitet (aftesi) rezistence dhe
disipimi energjie, te specifikuara ne pjeset perkatese tekrtyre Rregullave teknike (EN
1998).
(2) Kapaciteti i rezistences dhe i disipimit te energjise qe duhet t‘i jepen nje strukture
jane te lidhur me shtrirjen ne te cilen duhet te shfrytezohet reagimi jolinear i saj. Ne
terma praktike nje bilancim i tille, midis kapacitetit te rezistences dhe atij te disipimit te
energjise,karakterizohet nga vlerat e faktorit te sjelljes q dhe klasifikimit te duktilitetit
korrespondues, te cilat jepen ne pjeset perkatese te ketyre Rregullave Teknike (sipas
Eurokodit 8-EN 1998). Si nje rast limit, per projektimin e strukturave te klasifikuara si
jo-disipative, nuk merret parasysh disipimi histeretik i energjise dhe faktori i sjelljes
mund te merret jo me i madh se vlera 1.5, qe konsiderohet (perdoret) per marrjen
parasysh te mbirezistencave. Per strukturat disipative faktori i sjelljes merret me i madh
se 1.5, duke marre ne konsiderate disipimin histeretik te energjise qe ndodh kryesisht
ne zona te projektuara ne menyre te veçante, qe quhen zona disipative ose rajone
kritike.
(3)P Struktura duhet te kontrollohet si nje e tere nese eshte e qendrueshme kundrejt
veprimit sizmik projektues. Duhet te shqyrtohen si qendrueshmeria ndaj
permbysjes ,ashtu edhe ajo ndaj rreshqitjes. Ne percaktimet (pjeset) perkatese te
ketyre Rregullave Teknike (sipas Eurokodit 8 EN- 1998) jepen rregulla specifike
lidhur me kontrollin e strukturave ndaj permbysjes.
(5)P Gjate analizes duhet te merret parasysh ndikimi i mundshem i efekteve te rendit
te dyte mbi vlerat e efekteve te veprimit.
(2) P Me qellim qe te sigurohet nje sjellje duktile dhe disipative e pergjithshme, eshte
e nevojshme qe te shmanget shkaterrimi amorf (i thyeshem) ose formimi i
parakohshem i mekanizmave te paqendrueshem. Per kete qellim, sikurse eshte treguar
ne percaktimet (Pjeset) perkatese te ketyre Rregullave Teknike (EN 1998), mund te
jete e domosdoshme qe te aplikohet procedura e projektimit sipas kapaciteteve, e cila
perdoret per te perftuar hierarkine e rezistencave te komponenteve te ndryshem
strukturore si dhe menyrat e shkaterrimit te nevojshme per te siguruar nje mekanizem
te pershtatshem plastik dhe per te shmangur menyrat e shkaterrimit amorf.
(3) P Perderisa sjellja sizmike e nje strukture varet shume nga sjellja e elementeve
ose rajoneve kritike te saj, konstruimi (detajimi) i struktures ne pergjithesi dhe te atyre
rajoneve ose elementeve ne veçanti duhet te behet e tille qe, gjate kushteve ciklike, te
sigurohet aftesia per te transmetuar forcat e nevojshme si dhe per te disipuar energji.
Per kete qellim do te duhej qe, gjate projektimit,t‘i kushtohet nje kujdes i veçante
detajimit te lidhjeve ndermjet elementeve strukturore si dhe te rajoneve ku eshte
parashikuar sjellja jo-lineare.
(4) P Analiza duhet te bazohet ne nje model te pershtatshem strukturor, i cili, kur
eshte e domosdoshme, duhet te marre parasysh ndikimin e deformabilitetit te trojeve,
te elementeve jo-strukturore si dhe aspekte te tjera, te tilla siç eshte prania e
elementeve te bashkengjitur (fqinje).
23
2.2.4.2 Themelet
(2) Perveç urave,do te duhej qe, ne pergjithesi , te perdoret vetem nje tip themeli per
te njejten strukture, me perjashtim te rasteve kur struktura eshte e perbere nga njesi te
pavarura nga pikpamja dinamike.
(3) Per rajonet me sizmicitet te larte dhe per strukturat e rendesise te veçante do te
duhej qe, si shtese kundrejt metodikave te kontrollit te pershkruara ne Rregullat e tjera
perkatese te Projektimit (Eurokode te tjera), te perdoren projektet e miratuara
(zyrtare) te sistemit te cilesiseqe perfshijne aspektet e projektimit, ndertimit dhe
perdorimit (funksionit)
24
-SEKSIONI 3-
VARIANT – Ky seksion jepet ketu si nje version, sepse ne nje pjese te tij, do te
duhej te shkruhej nga specialiste sizmologe dhe /ose gjeoteknike .
(1) Per te identifikuar kushtet e truallit , sipas tipeve qe jepen ne piken 3.1.1, duhet te
kryhen analiza (studime) perkatese.
(2) Udhezime te metejshme persa i perket studimit dhe klasifikimit te truallit jepen ne
piken 4.2 te Aneksit mbi Vleresimin dhe Klasifikimin e Trojeve te ketyre Rregullave
Teknike(adaptuar sipas paragrafit 4.2 te Pjeses se peste te Eurokodit 8-EN-5:200X
(3) Vendi i ndertimit dhe natyra e truallit mbajtes do te duhej qe normalisht te mos
kete rrisqe te karakterit te çarjes se truallit, paqendrueshmeri shpati apo ulje(cedime)te
vazhdueshme te shkaktuara nga lengezimi ose ngjeshja (densifikimi) ne rast
termeti.Mundesia e ndodhjes se ketyre dukurive duhet te studiohet ne baze te Aneksit
mbi Vleresimin dhe Klasifikimin e Trojeve te ketyre Rregullave Teknike (adaptuar
sipas Seksionit 4 i pjeses se peste te Eurokodit 8-EN 1998-5:200X).
(4) Do te duhej qe, ne varesi te klases se rendesise dhe te struktures dhe kushteve te
veçanta te projektit , per percaktimin e veprimit sizmik te kryhen studime mbi truallin
dhe/ose studime gjeologjike.
SHENIN: Kushtet per te cilat mund te mos behen studime mbi truallin-si plotesuese
kundrejt
atyre te domosdoshme per veprimet jo-sizmike-dhe mund te konsiderohen klasifikimet e
truallit qe u pergjigjen ketyre veprimeve (jo-sizmike)mund te specifikohen ne dokumenta
teknike perkatese (Aneks Kombetar).
(1) Per te marre parasysh ndikimin e kushteve lokale te truallit ne veprimin sizmik
mund te perdoren tipet e truallit A,B.C,D dhe F, te pershkruar nepermjet profileve
stratigrafike dhe parametrave te dhene ne Tabelen 3.1. Kjo mund te behet gjithashtu
duke konsideruar ne menyre plotesuese, ndikimin e gjeologjise se thelle (sizmo-
tektonikes) ne veprimin sizmik.
(3)P Per vendet e ndertimit me kushte trualli qe u pergjigjen dy tipeve te veçanta S1,
dhe S2 , per percaktimin e veprimit sizmik kerkohen studime te veçanta.çanta.Per keto
tipe, dhe veçanerisht per S2, duhet te konsiderohet mundesia e shkaterrimit (humbjes se
aftesise mbajtese) te truallit gjate veprimit sizmik.
(4) Ne rastet me sizmicitet te ulet, per disa tipe ose kategori strukturash ndertimore
per projektimin sizmik mund te perdoren procedura te rekomanduara, ose te
thjeshtuara.
3.2.2.1 Te pergjithshme
(1) P Ne konteksin e ketyre Rregullave teknike (EN 1998) levizja sizmike ne nje
pike te dhene te siperfaqes jepet nepermjet spektrit te reagimit elastik te shpejtimit te
truallit, qe ne vijm do te thirret thjesht ―spektri i reagimit elastik‖
(2) Forma e spektrit te reagimit elastik jepet e njejte per te dy nivelet e veprimit
sizmik, qe u referohet perkatesisht pikave 2.1(1)P dhe 2.2.1(P) per kerkesen e mos-
shembjes (gjendja e fundit kufitare - veprimi sizmik projektues) dhe per kerkesene
kufizmit te demtimeve
(4) Per te tre komponentet e veprimit sizmik, mund te adoptohen nje ose me shume
forma spektresh reagimi, ne varesi te burimeve (vatrave) sizmike dhe magnitudave te
termeteve te gjeneruara prej tyre.
28
SHENIM 1: Zgjedhja e formes se spektrit te reagimit elastik eshte adaptuar sipas Eurokodit
8.Ne te ardhmen ato mund te ndryshojne sipas percaktimeve te Aneksit Kombetar perkates.
SHENIM 2: Ne zgjedhjen e formes se pershtatshme te spektrit do te duhej te merret parasysh
me teper magnituda e termeteve qe kontribuojne me shume ne rrezikun sizmik te percaktuar
me qellim vleresimin probabilitar te rrezikut se sa kufijte e siperm konservative(psh. Termeti
Maksimal iBesueshem), te percaktuar per ate qellim.
(5) Ne rastet kur termetet prekin nje shesh ndertimi gjenerohen nga burime mjaft te
ndryshme, mundesia e perdorimit te me shume se nje nga format e spektrave do te
duhej te argumentohet me qellim qe veprimi sizmik projektues te perfaqsohet ne
menyre sa me te pershtatshme. Ne keto rrethana normalisht do te kerkohen vlera te
ndryshme te ag per secilin tip spektri dhe termeti.
(6) Per struktura te rendesishme ( γI > 1,0) do te duhej te merren parasysh efektet
amplifikuese topografike.
SHENIM: Informacion per efektet amplifikuese topografike mund te jepet ne nje Aneks
Informativ perkates, te ketyre Rregullave Teknike (adaptuar sipas Aneksit A te Pjeses 5 te
Eurokodit 8-EN 1998-5:200X).
(7) Mund te perdoret (shih piken 3.2.3) parqitja si funksion kohor (―time history‖)
e levizjes sizmike.
(8) Per tipe te caktuara strukturash (shih Pjeset EN 1998-2, EN 1998-4 dhe EN
1998-6 te Eurokodit 8 ) mund te kerkohet aplikimi i ndryshueshmerise ne kohe dhe
hapesire i levizjes se truallit
(1) P Per komponentet horizontale te levizjes sizmike spektri i reagimit elastik Se(T)
perkufizohet nga shprehjet vijuese (shih fig 3.1):
T
0 ≤ T≤ TB : Se(T) = ag . S . 1 2,5 1 (3.1)
TB
TC
TC≤T≤TD : Se(T) = ag .S . η . 2,5 T
(3.3)
TC TD
TD≤ T≤ 4s : Se(T) = ag . S . η . 2,5 2 (3.4)
T
29
ku:
Se(T) spektri i reagimit elastik
T perioda e lekundjeve e sistemit linear me nje shkalle lirie;
ag shpejtimi projektues i truallit ne tipin A te trojeve (ag= γI . agR);
TB, TC kufijte e deges me shpejtim spektral konstant;
TC vlera qe percaktojne fillimin e rendit te reagimit me zhvendosje
konstante ne spekter;
S faktori i truallit;
η faktori korrigjues i shuarjes, me vlere reference η =1 per 5%
shuarje viskoze, shih (3)
SHENIM: Ne se nuk merren parasysh strukturat e thella gjeologjike ( shih piken 3.1.1(1) dhe
shenimin perkates ne ate pike), zgjedhja e rekomanduar konsiston ne perdorimin e dy tipeve
te spektrave: Tipi 1 dhe Tipi 2. Nese termetet qe kontribuojne me shume me rrezikun sizmik
te percaktuar per sheshin e ndertimit me qellim vleresimin probabilitar te rrezikut kane nje
magnitute te valeve siperfaqsore, Ms, jo me te madhe se 5.5, atehere rekomandohet te
adoptohet Spektri i Tipit 2 per te pese tipet e trojeve A, B, C, D dhe E per Spektrin e Tipit 1
vlerat e rekomanduara per parametrat S , T B, TC dhe TD jepen ne tabelen 3.2, kurse per
Spektrin e Tipit 2 ne tabelen 3.3. Format e normalizuara nga shpejtimi a g te spektrave te
Tipit 1 dhe Tipit 2 tregohen perkatesisht ne fig.3.2 dhe fig.3.3, per 5% shuarje. Nese merren
parasysh strukturat e thella gjeologjike (sizmo-tektonika)ne dokumenta teknike perkatese (
Aneksin perkates Kombetar ) mund te perkufizohen spektra te tjere, te ndryshem.
30
Fig. 3.2: Spektri i rekomanduar i reagimit elastik i Tipit 1 per Tipe trualli
nga A ne E (shuarja 5%)
31
Fig 3.3: Spektri i rekomanduar i reagimit i Tipit 2 per Tipe trualli nga A
ne E (shuarja 5%)
SHENIM 2: Per tipet e truallit S1 dhe S2 duhet te realizohen studime te veçanta per
te marre vlerat korresponduese te madhesise S,TB, TC dhe TD.
(4) Ne rastet e veçanta kur do te perdoret nje raport shuarje viskoze i ndryshem nga
5%, kjo vlere jepet ne percaktimet (Pjeset)perkatese te ketyre Rregullave Teknike(EN
1998).
2
T
SDe(T) = Se(T) (3.6)
2
(1) P Komponentja vertikale e veprimit sizmik duhet te paraqitet nepermjet nje spektri
reagimi elastik, Sve(T), qe merret duke perdorur shprehjet (3.7)-(3.10).
T
0≤T≤TB : Sve(T) = avg . 1 η 3,0 1 (3.7)
TB
TB≤T≤TC : Sve(T) = avg . η . 3,0 (3.8)
TC
TC≤T≤TD : Sve(T) = avg . η . 3,0 (3,9)
T
T C TD
TD≤T≤ 4s : Sve(T) = avg. η .3,0 2 (3.10)
T
SHENIM: Pedoren dy tipe spektrash vertikale: Tipi 1 dhe Tipi 2. Sikurse dhe per spektrat qe
perkufizojne komponentet horizontale te veprimit sizmik, ne se termetet qe kontribuojne me
shume ne rrezikun sizmik te percaktuar per sheshin e ndertimit me qellim vleresimin
probabilitar te rrezikut kane nje magnitude te valeve siperfaqsore, Ms, jo me te madhe se 5,5
atehere rekomandohet qe te adoptohet Spektri i Tipit 2. Per te pese tipet e trojeve A, B, C, D
dhe E vlerat e rekomanduara te parametrave S, T B, TC, dhe TD qe pershkruajne spektrat
vertikale jepen ne Tabelen 3.4.
Keto vlera te rekomanduara nuk aplikohen per tipet e veçanta te trojeve S 1 dhe S2
(1) Kapaciteti (aftesia) e sistemeve strukturore per t‘u rezistuar veprimeve sizmike
ne fazen jo-lineare lejon qe pergjithesisht strukturat te projektohen mbi bazen e forcave
qe jane me te vogla se sa ato qe i korrespondojne nje analize elastike lineare.
(3) Faktori i sjelljes qe eshte nje perafrim i raportit te forcave sizmike qe mund te
shfaqen ne strukture ne se reagimi i saj do te ishte teresisht elastik me 5% shuarje
viskoze, kundrejt forcave minimale sizmike qe mund te perdoren gjate projektimit - te
cilat rezultojne nga analiza e nje modeli elastik konvencional - duke siguruar ,nderkaq ,
nje reagim te kenaqshem te struktures. Vlerat e faktorit te sjelljes q, te cilat marrin
parasysh gjithashtu edhe ndikimin e shuarjes vizkoze kur kjo eshte e ndryshme nga 5%,
jepen ne percaktime (Pjese) te ndryshme te ketyre Rregullave Teknike (EN 1998) per
materiale dhe sisteme te ndryshem strukturore ne perputhje edhe me klasat perkatese te
duktilitetit. Vlerat e faktorit te sjelljes q mund te jene te ndryshme ne drejtime te
ndryshme horizontale te struktures, pavaresisht nga kerkesa qe klasifikimi i duktilitetit
duhet te jete i njejte ne te gjitha drejtimet.
2 T 2,5 2
0≤T≤TB : Sd(T) = ag∙S∙ [— + — ∙ ( — - —)] (3.12)
3 TB q 3
2,5
TB≤T≤TC : Sd(T) = ag ∙ S∙ — (3.13)
q
2,5 TCTD
= ag ∙ S ∙ ---- ∙ [ ------ ] (3.14)
TC≤T≤TD : Sd(T) q T2
≥β . ag
ku:
ag, S, TC, TD : ashtu siç perkufizohen ne piken 3.2.2.2;
Sd(T): spektri i projektimit;
q faktori i sjelljes;
(5) Per komponenten vertikale te veprimit sizmik spektri i projektimit jepet nga
shprehjet (3.12) deri (3.15), me vleren e shpejtimit projektues te truallit ne drejtimin
vertical avg, qe zevendeson madhesine ags te marre te barabarte me 1,0 dhe parametrat e
tjere ashtu sikurse percaktohen ne piken 3.2.2.3 .
3.2.3.1.1 Te pergjitheshme
(2)P Kur kerkohet perdorimi i nje modeli hapesinor, levizja sizmike duhet te
konsistoje nga tre akselerograma me veprim te njekohshem. Mund te mos perdoret ne
menyre te njekohshme e njejta akselograme sipas te dy drejtimeve horizontale. Mund te
behen thjeshtime, sipas rekomandimeve qe jepen ne percaktimet (Pjeset) perkatese te
ketyre Rregullave Teknike (EN 1998).
(2)P Modele te tille hapesinore duhet te jene konsistente me spektrat e reagimit elastik
qe, ne perputhje me pikat 3.2.2.2 dhe 3.2.2.3, perdoren per perkufizimin baze te
veprimit sizmik.
(2)P Efektet inerciale te veprimit sizmik projektues, duhet te vleresohen duke marre
parasysh pranine e masave qe u pergjigjen te gjitha ngarkesave peshe qe shfaqen
(paraqiten) ne kombinimin vijues te veprimeve:
Veprimi Ψ0 Ψ2
Në shprehjen (3.16) të këtyre Rregullave Teknike ΨEi është koeficienti i kombinimit për veprimin
variabël Qi i cili mban parasysh probabilitetin që të gjitha ngarkesat Ψ 0iQki (për gjendjen kufitare të
kufizimit të dëmtimeve) ose Ψ2iQki (për gjendjen e fundit kufitare – ULS) të ndodhen në të gjithë
strukturën në momentin (në rastin) e tërmetit (ΨEi merret duke shumëzuar Ψ0i ose Ψ2i me koeficientin
).
37
(4) Vlerat ψ2,i jepen ne Rregullat Teknike perkatese ne fuqi qe trajtojne kombinimin
e ngarkesave (Tek Eurokodet, Eurokodi EN 1990:2002), kurse vlerat ψE,i jepen ne
percaktimet ( Pjeset) perkatese te ketyre Rregullave Teknike (EN-1998).
38
-SEKSIONI 4 -
PROJEKTIMI I NDERTESAVE
4.1 Te pergjithshme
4.1.4 Qellimi
(2) Seksionet nga 5 deri 9 trajtojne rregulla specifike per materiale dhe elemente te
ndryshem strukturore qe perdoren per ndertesat.
(1) P Ne rajonet sizmike aspekti i rrezikut sizmik duhet te merret parasysh ne fazat
me te para te projektimit konceptual (projekt – idese) te nje ndertese, duke mundesuar
keshtu realizimin e nje sistemi strukturor i cili ,brenda kostove te pranueshme, kenaq
kerkesat themelore te percaktuara ne paragrafin 2.1.
- thjeshtesia strukturore ;
- uniformiteti, simetria dhe pacaktueshmeria statike;
- rezistenca dhe ngurtesia sipas te dy drejtimeve;
- rezistenca dhe ngurtesia perdredhese
- sjellja diafragmatike (tip diafragme, si e nje nderkati te ngurte) ne nivelin e
katit;
- themele te pershtatshme.
(4) Ne se konfiguracioni i nderteses eshte simetrik ose gati – simetrik, nje zgjidhje
e qarte per arritjen e uniformitetit eshte nje planimetri strukturore simetrike, e
shperndare mire ne plan.
(1)P Levizja sizmike horizontale eshte nje fenomen qe shfaqet sipas dy drejtimeve
(fenomeni bi-direksional) dhe prandaj struktura e nderteses duhet te jete ne gjendje t‘u
rezistoje veprimeve horizontale sipas çdo drejtimi.
(1) Tek ndertesat, mbulesat e nderkateve (perfshire edhe çatite) luajne nje rol
shume te rendesishem ne sjelljen teresore sizmike te struktures. Ato veprojne si
diafragma horizontale qe mbledhin dhe transmetojne forca inerciale ne sistemet
strukturore vertikale dhe sigurojne ate qe, keta sisteme te veprojne se bashku per t‘i
rezistuar veprimit sizmik horizontal. Veprimi i mbulesave te nderkateve si diafragma
eshte veçanerisht i rendesishem ne rastet e planimetrive komplekse dhe jo-uniforme te
sistemeve strukturore vertikale, ose kur perdoren se bashku sisteme me karakteristika
te ndryshme deformueshmerie horiontale (siç jane p.sh. sistemet duale ose mikste).
(2) Per strukturat e perbera nga nje numer jo i madh muresh strukturore, me
mundesi ndryshimi te tyre ne gjeresi dhe ngurtesi,do te duhej qe pergjithesisht te
zgjidhej nje themel i ngurte, tip keson (―box-type‖) ose me qeliza, tip kaseton
( ‖cellular‖), qe permban nje pllake themeli dhe nje pllake mbulese (―cover slab‖).
41
(1)P Nje numer i caktuar elementesh strukturore (p.sh. trare dhe/ose kollona) mund
te projektohen si elemente sizmike ―dytesore‖, pa marre pjese ne sistemin rezistues
ndaj veprimit sizmik te nderteses. Soliditeti, (rezistenca) dhe ngurtesia e ketyre
elementeve kundrejt veprimeve sizmike nuk duhet te perfillet. Nuk eshte e nevojshme
qe ata keta elemente te kenaqin kerkesat e Seksioneve 5 deri 9. Megjithate ,keta
elemente dhe lidhjet e tyre duhet te projektohen dhe konstruohen (detajohen) te tilla qe
te mbajne ngarkesat e peshes kur keta u nenshtrohen zhvendosjeve te shkaktuara nga
kushti sizmik me i pafavorshem i projektimit.Do te duhej qe ne projektimin e ketyre
elementeve te trajtohej ne menyren e duhur lejimi (perballimi) i efekteve te vendit te
dyte (efekteve P – Δ).
(2) Konsiderohet qe Seksionet nga 5 deri 9 japin rregullat – shtese, kundrejt atyre
ne fuqi mbi Strukturat prej betoni (―EN 1992‖) dhe mbi Ndertesat me murature
mbajtese
( ―EN 1996‖), persa i perket projektimit dhe konstruimit te elementeve sizmike
dytesore.
(5) Caktimi i disa elementeve strukturore si elemente sizmike dytesore nuk mund te
ndryshoje klasifikimin e struktures nga jo e rregullt ne te rregullt, ne perputhje me
percaktimet ne paragrafin 4.2.3.
4.2.3.1 Te pergjithshme
- ne metoden e analizes, e cila mund te jete ose nje analize e thjeshtuar sipas
spektrit te reagimit (metodika e forces anesore) ose nje analize – modale ;
(7) Per strukturat jo te rregullta vlerat e zvogeluara te faktorit te sjelljes jepen nga
vlerat e references te shumezuara me 0,8.
(5) Ne çdo nivel dhe per çdo drejtim te analizes, sipas x ose y, jashteqendersia
strukturore e0 dhe rrezja e perdredhjes r jane te t illa qe te kenaqen te dy kushtet e
meposhtme, te cilet jane shprehur per drejtimin e analizes sipas aksit y :
eox ≤ 0,30∙ rx
rx ≥ ls
(4.1)
ku :
eox largesia midis qendres se ngurtesie dhe qendres se mases, matur sipas
drejtimit x, i cili eshte normal me drejtimin e analizes se konsideruar ;
(1) Te gjithe sistemet rezistues ndaj ngarkesave anesore, sikurse jane berthamat
(nuklet), muret ose ramat strukturore, vazhdojne pa nderprerje nga themelet deri ne
kreun e nderteses ose, - ne rastin kur ne lartesi te ndryshme jane te pranishme
thyerje(―setbacks‖)- deri nenivelin e siperm te zones se rendesishme te nderteses.
(2) Ngurtesia anesore dhe masa e kateve te veçante mbeten qe te dy konstante ose
reduktohen gradualisht, pa ndryshime te theksuara, nga baza deri ne nivelin e siperm
(kreun) e nderteses.
(4) Kur jane te pranishme shkallezimet apo thyerjet (―setbacks‖) aplikohen kushtet
shtese vijuese :
E2 Përdorim industrial
Në vijim, bazuar në tabelën 6.9 të Eurokodit 1-EN 1991-1-1: 2002, jepet edhe kategorizimi i
mbulesave (çative).
(2) P Klasat e rendesise karakterizohen nga faktore te ndryshem te rendesise γI, ashtu
siç pershkruhet ne piken 2.1.(3).
(3) Faktori i rendesise γI = 1.0 caktohet per nje ngjarje sizmike qe e ka perioden e
perseritjes te references, ashtu siç tregohet ne piken 3.2.1 (3).
Klasa e Ndertesat
rendesise
I Ndertesa, integriteti strukturor gjate termetit i te cilave eshte me
rendesi jetesore per mbrojtjen civile, si p.sh. spitalet, stacionet e
zjarrfiksave, centralet energjitike etj.
II Ndertesa, rezistenca sizmike e te cilave eshte me rendesi ne
kendveshtrimin e rrjedhojave qe shkakton nje shembje, p.sh. shkollat,
salla mbledhjesh, institucone kulturore etj.
III Ndertesa e zakonshme qe nuk u perkasin kategorive te tjera
IV Ndertesa e nje rendesie te vogel per sigurine publike p.sh. ndertesa
bujqesore etj
(5)P Vlerat e faktorit γI per klasen e rendesise III eshte, me perkufizim , i barabarte
1.0
4.3.1 Modeli
(5) Per ndertesat qe kenaqin kriteret e rregullsise ne plan (shih piken 4.2.3.2) ose
kushtet e paraqitura ne piken 4.3.3.1(8), analiza mund te realizohet duke perdorur dy
modele plane, nje per secilin drejtim kryesor.
(10)P Masat duhet te llogariten duke patur parasysh ngarkesat peshe qe shfaqen
(vendosen) ne kombinimin e veprimeve te treguar ne piken 3.2.4. Koeficientet e
kombinimit ΨEi jepen ne piken 4.2.4 (2) P
ku :
eai jashteqendersia aksidentale e mases se katit i llogaritur nga pozicioni i
saj niminal, aplikuar ne te njejtin drejtim ne te gjithe nderkatet;
Li permasa e nderkatit, perpendikular me drejtimin e veprimit sizmik.
4.3.3.1 Te pergjthshme
(2) P Metoda e references kryesore per percaktimin e efekteve sizmike eshte analiza
modale sipas spektrit te reagimit, duke perdorur nje model linear – elastik te struktures
dhe spektrin e projektimit , dhene ne piken 3.2.2.5.
a) Ndertesa te kete mure ndares dhe veshes, te shperndare mire dhe relativisht te
ngurte (rigjide);
d) Qendrat e ngurtesise anesore dhe te mases te jene sejcila perafersisht ne nje vije
vertikale dhe, per te dy drejtimet horizontale te analizes, te kenaqin kushtet :
rx2 > ls2 + e2ox , ry2 > ls2 + e2oy, ku rrezja e inercise ls , rrezet perdredhese rx dhe ry si
dhe jashteqendersia eox dhe eoy perkufizohen ashtu siç jepen ne piken 4.2.3.2(5)
Shenim : Vlera e faktorit te rendesise γI, poshte se ciles lejohet theshtimi i analizes sipas
pika4.3.3.1(8) eshte γI,=1,2
(10)P Ne çdo rast kur perdoret nje model hapsinor , veprimi sizmik projektues duhet
te aplikohet per te gjitha drejtimet horizontale kryesore (duke marre ne konsiderate
planin e strukturave te nderteses ), si dhe per drejtimet horizontale ortogonale te
tyre.Per ndertesat me elemente rezistues ne dy drejtime perpendikulare, keto dy
drejtime konsiderohen si drejtimet kryesore te nderteses.
54
4.3.3.2.1 Te pergjithshme
4 TC
T1 ≤ (4.4)
2,0s
(1) P Per secilin drejtim horizontal kundrejt te cilit analizohet ndertesa, forca prerese
sizmike e bazes percaktohet si vijon :
Fb = Sd (T1) ∙m ∙λ (4.5)
ku :
m masa totale e nderteses, siper themelit ose siper nivelit te siperm (kreut) te
bazamentit rigjid, llogaritur ne perputhje me piken 3.2.4(2);
(2) Per ndertesat me lartesi deri ne 40 m ,vlera T1 (ne sek) mund te llogaritet ne
menyre te perafruar nepermjet shprehjes vijuese :
T1 = Ct ∙H 3/ 4 (4.6)
ku :
Ct = 0,075 / Ac (4.7)
ku :
dhe
(5) Ne rastet alternative, vleresimi i T1 (ne sek) mund te behet nepermjet shprehjes
vijuese :
T1 = 2 ∙ d (4.9)
ku :
56
s i ∙ mi
Fi = Fb ∙ — (4.10)
∑sj ∙ mj
ku :
zi ∙ mi
Fi = Fb ∙ — (4.11)
∑zj ∙mj
ku :
(1) Ne qofte se ngurtesia anesore dhe masa jane te shperndara simetrikisht ne plan
dhe ne se jashteqendersia aksidentale, vleresuar sipas pikes 4.3.2.(1)P, nuk vleresohet
nepermjet ndonje metode me te sakte (p.sh. ajo e pikes 4.3.3.3.3(1)), efektet
perdredhese aksidentale mund te vleresohen nepermjet shumezimit te efekteve te
veprimit ne elementet e veçante rezistues ndaj ngarkesave-te cilet kane rezultuar nga
aplikimi i pikes 4.3.3.2.3.(4)-me nje faktor δ qe jepet nga:
x
δ = 1 + 0,6 ∙ — (4.12)
Le
ku:
(2) Ne se analiza kryhet duke perdorur dy modele plane, nje per secilin drejtim
horizontal kryesor, efektet perdredhese mund te percaktohen duke dubluar
jashteqendersine aksidentale eai te shprehjes (4.3) dhe duke aplikuar piken (1) te
mesiperme me zevendesimin e faktorit 0,6 ne shprehjen (4.12), me faktorin 1,2.
4.3.3.3.1 Te pergjitheshme
(1)P Ky tip analize duhet te aplikohet ne ndertesat qe nuk kenaqin kushtet e dhena
ne piken 4.3.3.2.1 ( 2) per aplikimin e metodes se analizes sipas forces anesore.
(3) Paragrafi (2)P mund te kenaqet sipas njeres prej menyrave vijuese:
-Duke provuar se shuma e masave modale efektive te formave te lekundjeve te marra
parasysh (te konsideruara) eshte te pakten sa 90% e mases totale te struktures.
-Duke provuar qe jane mare parasysh te gjitha format e lekundjeve me masa modale
efektive me te medha se 5% te mases totale.
(5) Ne qofte se pika (3) nuk mund te kenaqet (p.sh. ne ndertesat ku format e
lekundjeve perdredhese kane kontribut te rendesishem ) , do te duhej qe numri minimal
k i formave, per t‘u marre parasysh ne analizen hapsinore te kenaqe kushtet vijuese:
k ≥3∙ n (4.14a)
dhe
Tk ≤ 0,20s (4.14b)
ku:
Tj ≤ 0,9Ti (4.15)
EE = EEi² (4.16)
ku:
(3)P Ne se pika (1) nuk kenaqet ,duhet te perdoren metodika me te sakta per
kombinimin e maksimumeve modale.
(1) Ne rastet kur per analizen perdoret nje model hapsinor, efektet
perdredhese aksidentale te referuara ne piken 4.3.2.(1)P mund te percaktohen si vlerat
me te medha (―mbeshtjellsja‖) e efekteve qe rezultojne nga aplikimi i ngarkesave
statike,te cilat konsistojne ne seri momentesh perdredhese Mai te aplikuara rreth aksit
vertikal ne çdo kat i si vijon :
Mai = eai · Fi
ku:
(3) Ne rastet kur ne analize jane perdorur dy modele te veçante plane, efektet
perdredhese mund te merren parasysh duke aplikuar rregullat e dhena ne piken
4.3.3.2.4 (2) lidhur me efektet e veprimit te llogaritura sipas pikes 4.3.3.3.2.
(1)P Modeli matematik i perdorur per analizen elastike, duhet te shtrihet ne menyre
te tille qe te perfshije rezistencen e elementeve strukturore dhe sjelljen post-elastike te
tyre.
(3) Mund te supozohet qe, pas hyrjes ne rrjedhshmeri ,ngurtesia te jete zero. Ne se
pritet te kete degradim (renie) rezistence, si psh per rastin e mureve ne ndertesat me
murature ose per elementet e thyeshem (amorfe), degradimi duhet te
perfshihet(pasqyrohet) ne kurben mbeshtjellese llogaritese.
60
4.3.3.4.2.1 Te pergjitheshme
(1) Analiza e mbingarkimit gradual (―pushover‖) eshte nje analize statike jo-
lineare nen veprimin e ngarkesave konstante peshe dhe ngarkesave horizontale qe
rriten ne menyre monotone. Kjo analize mund te aplikohet per te kontrolluar sjelljen
(performancen) e ndertesave te sapo-projektuara dhe te ndertesave ekzistuese per
qellimet vijuese:
(3) Per ndertesat qe kenaqin kriteret e rregullsise te pikes 4.2.3.2 , ose kriteret e
pikes 4.3.3.1(8)a)-d), analiza mund te kryhet duke perdorur dy modele plane, nje per
sejcilen nga drejtimet kryesore horizontale.
61
(4) Per ndertesat e ulta me murature, ne te cilat sjellja strukturore e mureve eshte e
dominuar nga prerja, çdo kat mund te analizohet ne menyre te pavarur.
(1) Marredhenia midis forces prerese te bazes dhe zhvendosjes kontroll (―kurba e
kapacitetit‖) do te duhej qe te percaktohet sipas analizes ―pushover‖ per vlerat e
zhvendosjes se kontrollit qe ndodhen midis vleres zero dhe vleres qe korrespondon me
150 % te zhvendosjes ―target‖(objektiv), te percaktuar ne piken 4.3.3.4.2.6.
(3) Do te duhej qe, ne se reagimi perftohet nga te pakten 7 analiza kohore jo-
lineare me levizje trualli sipas pikes 3.2.3.1, si vlere projektuese e efektit te veprimit Ed
ne kontrollet (verifikimet) kryesore te pikes 4.4.2.2 te merret mesatarja e madhesive te
reagimit qe kane rezultuar nga te gjitha keto analiza, ne rast te kundert do te duhej qe
te perdorej vlera me e pa-favorshme e madhesise se reagimit qe rezulton nga analizat.
ku:
EEdx -efektet e veprimit per shkak te aplikimit te veprimit sizmik sipas aksit te
zgjedhur horizontal x, te struktures
EEdy -efektet e veprimit per shkak te aplikimit te te njejtit veprim sizmik sipas
aksit horizontal ortogonal y, te struktures.
(6) Do te duhej qe, kur perdoret analiza statike jo-lineare (―pushover‖) dhe
aplikohet nje model hapesinor, te aplikohen rregullat (2), (3) e mesiperme, duke
konsideruar si EEdx forcat dhe deformimet per shkak te aplikimit te zhvendosjes
objektive (―target‖) ne drejtimin x dhe si EEdy forcat dhe deformimet per shkak te
aplikimit te zhvendosjes objektive (―target‖) ne drejtimin y. Forcat inerciale qe
rezultojne nga kombinimi , duhet te mos kapercejne kapacitetet (aftesite mbajtese)
korresponduese.
64
(7)P Kur perdoret analiza jo-lineare kohore (―time-history‖) dhe perdoret nje model
hapesinor i struktures, duhet te merren akselerograma qe veprojne ne menyre te
njekoheshme ne te dy drejtimet horizontale.
(8) Per ndertesat qe kenaqin kriteret e rregullsise ne plan dhe ne te cilat mure, apo
sisteme te pavarur kontraventues, jane te vetmit elemente primare sizmike ne te dy
drejtimet kryesore horizontale (shih piken 4.2.2), veprimi sizmik mund te supozohet se
vepron i veçuar (me vehte) dhe pa kombinimet (2) dhe (3) te mesiperme, sipas te dy
akseve kryesore ortogonale horizontale te struktures.
- Per elementet strukturore horizontale, ose afersisht horizontale , qe kane nje hapesire
drite (gjatesi) 20m dhe me teper;
ku:
65
ds= qd de (4.23)
ku:
Nuk eshte e nevojshme qe vlerat ds te jene me te medha se vlerat qe kane rezultuar nga
spektri elastik.
(3) Per analizen jo-lineare, statike ose dinamike, vlerat e zhvendosjeve jane ato qe
perftohen nga analiza perkatese.
4.3.5.1 Te pergjithshme
(2)P Per elementet jo-strukturore te nje rendesie te madhe ose te nje natyre
veçanerisht te rrezikshme, analiza sizmike duhet te bazohet ne nje model realist te
strukturave te rendesishme (perkatese) dhe ne perdorimin e spektrave te pershtatshem
te reagimit qe rezultojne nga reagimi i elementeve mbajtes strukturore te sistemit
kryesor sizmik-rezistues.
(3) Per te gjitha rastet e tjera lejohet te behen thjeshtime te argumentuara te kesaj
metodike [p.sh ,siç jepet ne piken 4.3.5.2(2)].
(1)P Elementet jo-strukturore, sikurse edhe lidhjet dhe bashkimet ose ankorimet e
tyre duhet te kontrollohen (verifikohen) per situaten sizmike projektuese (shih piken
3.2.4).
(2) Efektet e veprimit sizmik mund te percaktohen duke aplikuar ne elementin jo-
strukturor nje force horizontale Fa , e cila percaktohet si vijon:
ku:
Wa pesha e elementit;
ku:
S faktori i truallit;
(1)P Faktori i rendesise γa nuk duhet te merret me pak se 1,5 per elementet e
meposhtem jo-strukturore:
- Ankorimet e makinerive dhe pajisjet e nevojshme (te kerkuara) per sistemet e sigurise
se jetes se njerezve;
(2) Per te gjitha rastet e tjera faktori i rendesise γa i nje elementi jo-strukturor mund
te supozohet i barabarte me γa = 1,0.
(1) Vlerat e faktorit te sjelljes qa per elementet jo-strukturore japen ne tabelen 4.4
4.3.6.1 Te pergjithshme
(1)P Pikat nga 4.3.6.1 deri 4.3.6.3 aplikohen per struktura betoni (betonarme) me
rama ose struktura duale me rama-ekuivalente, te duktilitetit DCH (shih Seksionin 5),
si dhe per strukturat mikse metalike (prej çeliku) ose strukturat kompozite (hekur-
beton) te duktilitetit DCH (shih Seksionet 6 dhe 7 ne pjesen e pare te Eurokodit 8 –
EN 1998 – 1, qe nuk jane perfshire ne Rregullat RRTP – NRT – 2004 ) me mbushje
murature bashkevepruese jo inxhinierike (jo-strukturore) qe plotesojne kushtet vijuese:
68
a) ato ndertohen pas procesit te forcimit te ramave prej betoni ose montimit te rames
metalike;
b) ato jane ne kontakt me ramen (d.m.th pa lidhje speciale ndarese), por pa patur lidhje
strukturore me te (nepermjet lidhjesh, brezash, bashkuesish, qe punojne ne prerje);
(4) Per strukturat prej betoni, me mure ose ata duale me mure- ekuivalente, sikurse
edhe per sistemet metalike (çeliku) te kontraventuar ose kompozite çelik-beton,
bashkeveprimi me muraturen mbushese mund te mos perfillet.
(4)P Duhet te merren parasysh efektet e mundeshme negative lokale per shkak te
bashkeveprimit rame-mbushje (p.sh, shkaterrimi nga prerja i kollonave te perkulshme
nen veprimin e forcave prerese te shkaktuara nga konsiderimi i mbushjeve te mureve
tamponuese ,si shufra te shtypura diagonale).
69
(3) Panelet mbushese me me shume se nje hapje (hapesire) ose shpim (p.sh nje dere
ose nje dritare, etj) mund te mos merren parasysh ne modelin e analizes sipas pikes (2)
te mesiperme.
(4) Kur mbushjet e muratures nuk jane te shperndara rregullisht, por jo ne ate
menyre qe te perbejne pa-rregullsi te forta ne plan, keto pa-rregullsi mund te merren
parasysh duke i rritur efektet e jashteqendersise aksidentale (te llogaritura sipas pikave
4.3.3.2.4 dhe 4.3.3.3.3) me nje faktor (shumezues) 2,0.
(2) Ne se nuk perdoret ndonje model me i sakte, konsiderohet qe pika (1) kenaqet
ne se efektet e llogaritura te veprimit sizmik rriten nepermjet nje faktori zmadhues
(shumezues) η te percaktuar si vijon:
η = (1 + ∆V RW / Σ VSd) ≤ q (4.26)
ku:
4.4.1 Te pergjithshme
(2) Per ndertesat e klasave te rendesise II –IV (shih tabelen 4.3) kontrollet qe
pershkruhen ne pikat 4.4.2 dhe 4.4.3 mund te konsiderohen te plotesuara, ne se
kenaqen dy kushtet vijuese :
4.4.2.1 Te pergjithshme
(1)P Per te gjithe elementet strukturore – perfshi lidhjet dhe elementet perkates jo –
strukturore duhet te kenaqet kushti vijues:
Ed ≤ Rd (4.27)
ku:
(1) Në kombinimin e veprimeve për situatën projektuese sizmike të gjendjes së fundit kufitare (ULS)
sipas Eurokodit ―Bazat e Projektimit‖– EN 1990:2002 – pika 6.4.3.4, vlerësimi i efekteve do të duhej
të bëhej sipas formatit të përgjithshëm vijues:
G
j 1
k, j « + » P « + » AEd « + »
i 1
2 ,i Qki (6.12-b, te EN 1990:2002)
ku
+‖ nënkupton « të kombinohet me »;
nënkupton ―efekti i kombinuar i‖;
P – vlera përfaqësuese përkatëse e veprimit nga paranderja;
Ψ2 – koeficienti i kombinimit për gjendjen e fundit kufitare (ULS), prej ku meret vlera pothuaj e
përhershme (Ψ2Qk ) e veprimit variabël Qi (për vlerat Ψ2 shih tabelën e dhënë pas shprehjes 3.16 të
këtyre Rregullave Teknike)
72
Qki – vlera karakteristike e veprimit shoqërues të përkohshëm (variabël) Q i;
Gk,j – vlera karakteristike e veprimit të përhershëm Gj;
AEd – vlera projektuese e veprimit sizmik (AEd = γIAEk, ku AEk – vlera karakteristike e veprimit
sizmik).
(1) Kombinimi i veprimeve për situatën projektuese sizmike të gjendjes kufitare të kufizimit të
dëmtimeve do të duhej të bëhej sipas formatit vijues:
(1) Vlera karakteristike Fk e një veprimi është vlera kryesore përfaqësuese e tij dhe duhet të
specifikohet:
73
– si një vlerë mesatare, si një vlerë e sipërme ose e poshtme, ose si një vlerë nominale ( që nuk i
referohet ndonjë shpërndarjeje të njohur statistikore), në përputhje me përcaktimet e Rregullave
Teknike të Projektimit të Ngarkesave (te Eurokodet, sipas Eurokodit 1 – EN 1991).
– në dokumentacionin teknik, me kusht që besueshmëria (konsistenca) e saj të arrihet sipas
përcaktimeve të Rregullave Teknike të Projektimit të Ngarkesave (te Eurokodet, sipas Eurokodit 1 –
EN 1991).
(2)P Vlera karakteristike e një veprimi të përhershëm (G) duhet të vlerësohet si vijon:
– Nëse ndryshueshmëria e G-së nuk mund të konsiderohet e vogël, duhet të përdoren dy vlera: një
vlerë e sipërme Gk,sup dhe një vlerë e poshtme Gk,inf.
(7)P Për veprimet e përkohshme (variabël), vlera karakteristike (Q k) duhet t‘i korrespondojë:
– ose një vlere të sipërme me një probabilitet të synuar (të caktuar), të tillë që ai të mos kapërcehet,
ose një vlere të poshtme me një probabilitet të synuar (të caktuar), të tillë që ai të jetë i arritshëm gjatë
një periudhe reference kohe të caktuar;
– një vlere nominale, që mund të specifikohet në rastet kur njihet ndonjë shpërndarje statistikore.
(8) Për veprimet e rastit (aksidentale) vlera projektuese Ad do të duhej të specifikohej në projektet
konkrete të veçanta.
(9) Për veprimet sizmike vlera projektuese AEd do të duhej të vlerësohej duke u bazuar në vlerën
karakteristike AEk apo të specifikohej në projektet konkrete të veçanta.
Ptot ∙ dr
θ= ― ≤ 0,10 (4.28)
Vtot∙ h
ku :
Ptot ngarkesa peshe totale ne dhe siper katit te konsideruar ne situaten sizmike
projektuese ;
(2) Nese 0,1 < θ ≤ 0,2, efektet e rendit te dyte mund te merren parasysh
me perafersi duke shumezuar efektet perkatese te veprimit sizmik me nje faktor te
barabarte me 1 / (1- θ) .
(4) Vetem per elementet amorfe (te thyeshem) do te duhej qe, ne se efektet e
veprimit sizmik perftohen nepermjet nje metode jo-lineare te analizes (shih piken
4.3.3.4), te aplikohej pika (1)P e mesiperme, shprehur me ane te forcave. Per zonat
disipative, te cilat projektohen dhe konstruohen per duktilitet, do te duhej qe kushti i
rezistences, dmth shprehja (4.27), te kenaqej persa u perket deformimeve te
elementeve (p.sh.krijuar nga çerniera plastike ose rrotullimet e kordes -―chord
rotations‖), duke aplikuar faktoret e pershtatshem te sigurise se materialeve me
konsiderimin e kapaciteteve te deformimit te elementeve (shih gjithashtu Rregullat
Teknike perkatese te Projektimit ne fuqi; te Eurokodet shih pikat 5.7.2(P) dhe 5.7.4(P)
te EN 1992-1-1 : 200X).
(1) P Duke marre parasysh shfrytezimin e pritshem te duktilitetit ,qe varet nga
sistemi i zgjedhur dhe faktori i sjelljes, duhet te behen kontrollet e nevojshme perkatese
per t‘u siguruar qe elementet strukturore si dhe struktura si nje e tere, kane duktilitet
adekuat.
ku :
(6) Kerkesat e pikave (4) dhe (5) nuk respektohen ne nivelin e siperm (kreun) te
ndertesave shume–kateshe.
b) duktiliteti global, ai ndermjet kateve (―inter – storey) dhe ai lokal, si dhe kerkesat e
deformimit, marre nga analiza e mbingarkimit gradual (―pushover‖) me modele te
ndryshme ngarkimi anesor nuk i kalojne kapacitetet korresponduese;
SHENIM : Vlerat e γd per format e shkaterrimit amorf (te thyeshem) jane 1,3 –
aq sa per prerjen ne diafragmat prej betoni(betonarme) – dhe 1,1 per format e
shkaterrimit duktil.
(3) Kushtet e projektimit per diafragmat prej betoni jepen ne paragrafin 5.10
(2)P Efektet e veprimit per elementet e themeleve duhet te nxirren mbi bazen e
konsideratave te Projektimit sipas Kapaciteteve, duke marre parasysh shfaqjen e mbi-
rezistences te mundeshme, por ato nuk duhet te kalojne efektet e veprimit qe i
korrespondojne reagimit te struktures ne kushtet e situates sizmike projektuese, duke
respektuar supozimin e nje sjelljeje elastike (q = 1,0)
(3) Ne se efektet e veprimit per themelet kane qene percaktuar duke perdorur nje
faktor sjellje q ≤ 1,5 (p.sh. per ndertesa betonarme, çeliku ose kompozite te klases se
duktilitetit L, shih Seksionet 5, 6, 7,), atehere nuk kerkohet respektimi i konsideratave
te Projektimit sipas Kapaciteteve ,dmth sipas pikes se mesiperme (2).
(4) Per themelet e elementeve te veçuar vertikale (mure ose kollona), pika (2)
konsiderohet e plotesuar ne se vlerat projektuese te efekteve te veprimit EFd mbi
themel nxirren si vijon :
ku :
γRd faktori i mbi-rezistences (rritjes se rezistences), qe merret i barabarte me 1,0 ne
se q ≤ 3,0, ose per ndryshe i barabarte me 1.2;
EF,E efekti i veprimit qe ka rezultuar nga analiza per veprimin sizmik projektues;
Edi vlera projektuese e efektit te veprimit ne zonen ose elementin i per situaten
sizmike projektuese.
(5) Per themelet e mureve strukturore ose kollonave te ramave me nyje moment
– rezistuese (―moment – resisting frames‖), Ω eshte vlera minimale e raportit MRd / MEd
ne te dy drejtimet kryesore ortogonale ne seksionin terthor me te ulet te elementit
vertikal ku mund te formohet nje çerniere plastike, referuar situates sizmike
projektuese.
(1)P Ndertesat duhet te jene te mbrojtura nga perplasja (goditja), gjate termetit me
struktura fqinje, ose nga goditja midis atyre njesive te se njejtes ndertese, qe jane te
pavarura nga ana strukturore.
a) per ndertesat, ose njesite e pavarura nga ana strukturore, qe nuk i perkasin te njejtes
pronesi, ne se largesia nga vija e pronesise deri tek pikat potenciale te goditjes nuk
eshte me e vogel se largesia horizontale maksimale e nderteses ne nivelin
korrespondues, llogaritur sipas shprehjes (4.23);
b) per ndertesat, ose njesite e pavarura nga ana strukturore, qe i perkasin te njejtes
pronesi, ne se largesia midis tyre nuk eshte me e vogel se rrenja katrore e shumes se
katroreve (―SRSS‖ – square root of the sum of the squares) te zhvendosjeve
maksimale horizontale te dy ndertesave ose njesive ne nivelin korrespondues, llogaritur
sipas shprehjes (4.23)
78
4.4.3.1 Te pergjithshme
ku:
h lartesia e katit;
(2) Vlera e faktorit reduktues ν mund te varet nga klasa e rendesise te nderteses.
Ne perdorimin e saj ne menyre implicite supozohet se spektri i reagimit elastik i
veprimit zizmik per ―kerkesen e mos-shembjes‖ ka te njejten forme sikurse spektri i
veprimit sizmik per ―kerkesen e kufizimit te demtimeve‖ (shih piken3.2.2.1(1)P).
SHENIM :Vlerat per ν jane: ν = 0,4 per klasat e rendesise I ose II, dhe ν = 0,5 per klasat e
rendesise III dhe IV.
80
-SEKSIONI 5-
5.1 Te pergjithshme
5.1.1 Qellimi
(2)P Ndertesat prej betoni te sistemit me rama e soleta te rrafshta (―flat slab frames‖)
te perdorura ne perputhje me piken 4.2.2 si elemente sizmike paresore nuk mbulohen
plotesisht nga ky Seksion.
(3)P Per projektimin e ndertesave prej betoni aplikohen Rregulla Teknikene fuqi te
Projektimit te konstruksioneve betonarme (sipas Eurokodit 2,aplikohen percaktimet e
EN 1992-1-1:200X). Rregullat e meposhtme jane shtese kundrejt atyre te dhena ne to (
(te EN 1992-1-1:200X).
5.1.2 Perkufizime
SHENIM: Nuk i perkasin kesaj kategorie ramat nje-kateshe me nivelin e siperm (kreun) te
kollonave te lidhur sipas te dy drejtimeve kryesore te nderteses dhe me nje vlere ngarkese aksiale te
normalizuar ne kollonen νd qe nuk kalon ne asnje vend vleren 0,3.
82
(1)P Projektimi i ndertesave prej betoni , rezistente ndaj termetit, duhet t‘i siguroje
nderteses nje kapacitet adekuat disipimi (konsumimi) energjie, pa reduktime te
konsiderueshme te rezistences se pergjitheshme te saj kundrejt ngarkimit horizontal
dhe vertikal. Per kete qellim aplikohen kriteret e Seksionit 2. Ne situaten sizmike
projektuese duhet te sigurohet nje rezistence adekuate e te gjithe elementeve
strukturore; nderkaq, do te duhej qe ne rajonet kritike deformimet jo-lineare te marrin
parasysh duktilitetin e pergjithshem te supozuar ne llogaritjet.
(2)P Ne nje menyre tjeter, ndertesat prej betoni mund te projektohen te tilla qe te kene
kapacitet te ulet disipues dhe duktilitet te ulet, duke aplikuar vetem Rregullat Teknike
ne fuqi te Projektimit te Konstruksioneve betonarme ( sipas Eurokodit 2, duke aplikuar
Rregullat EN 1992 – 1 – 1: 200X) per situaten sizmike projektuese, dhe duke mos
perfillur masat (percaktimet) e veçanta te dhena ne kete Seksion, me kusht qe te
plotesohen kerkesat e vendosura ne piken 5.3. Per ndertesat qe nuk jane te izoluara ne
baze, (shih Seksionin 10 te Eurokodit 8-EN 1998-1, qe nuk perfshihet ne keto Rregulla
RRTP-NRT-2004) projektimi sipas kesaj alternative , te quajtur me klase duktiliteti L
(―Low‖ – te ulet), rekomandohet te aplikohet vetem per rastet me sizmicitet te ulet
(shih piken 3.2.1(4)).
(3)P Strukturat rezistuese ndaj termetit, te ndryshme nga ato per te cilat aplikohet pika
(2) e mesiperme, duhet te projektohen per te siguruar kapacitet disipues energjie dhe
nje sjellje teresore duktile. Sjellja teresore duktile sigurohet ne se kerkesa per duktilitet
perfshin globalisht nje vellim te madh te struktures ,duke qene e shperndare ne
elemente dhe vende te ndryshme te te gjitha kateve te saj. Per kete qellim do te duhej
qe, me nje besueshmeri te mjaftueshme, menyrat duktile te shkaterrimit (p.sh. te
perkuljes) t‘u paraprijne menyrave te shkaterrimit amorf (p.sh te prerjes).
SHENIM: Zgjedhja e klases se duktilitetit per perdorim ne te gjithe territorin e vendit ose ne
pjese te tij mund te percaktohej ne te ardhmen ne Aneksin Kombetar perkates .
83
(1)P Ndertesat prej betoni duhet te klasifikohen ne njerin prej tipeve strukturore
vijuese (shih piken 5.1.2), sipas sjelljes se tyre ndaj veprimeve sizmike horizontale:
a) Sistem rame;
b) Sistem dual ( me rama-ekuivalente ose mure-ekuivalente).
c) Sistem duktil me mure ( te çiftezuar ose te paçiftezuar);
d) Sistem me mure te permasave te medha, (te trashe, te gjere) te armuar lehte
(pak te armuar);
e) Sistem i tipit lavjerres i permbysur;
f) Sistem me fleksibilitet perdredhes (i perkulshem nga perdredhja).
(4)P Kater tipet e para te sistemeve (dmth rame, sisteme duale dhe me mure te dy
tipeve) duhet te kene nje ngurtesi minimale perdredhese, qe i korrespondon kenaqjes se
shprehjes (4.1) ne te dy drejtimet horizontale.
(5) Per sistemet rame dhe me mure me elemente vertikale te shperndare mire ne plan,
kerkesa (4) e mesiperme mund te konsiderohet e plotesuar pa kontroll (verifikim)
analitik.
(6) Do te duhej qe sistemet rame duale ose me mure qe nuk kane nje ngurtesi
minimale perdredhese sipas pikes (4) te klasifikohen si sisteme me fleksibilitet
perdredhes.
(7) Do te duhej qe, ne se nje sistem strukturor nuk cilesohet si sistem me mure me
permasa te medha te armuar lehte sipas pikes (3) te mesiperme, te gjitha muret e
sistemit te projektohen dhe detajohen (konstruohen) si mure duktile.
84
(1)P Faktori i sjelljes q, i futur ne piken 5.2.2.5.(3) per te marre parasysh kapacitetin e
disipimit te energjise, per çdo drejtim projektues duhet te percaktohet si vijon:
ku;
qo Vlera baze e faktorit te sjelljes, qe varet nga tipi i sistemit strukturor
dhe nga rregullsia ne lartesi (shih piken (2)).
(2) Per ndertesat e rregullta ne lartesi sipas pikes 4.2.9.3, per tipe te ndryshem
strukturore vlerat baze te qo jepen ne Tabelen 5.1
Tabela 5.1 Vlera baze qo e faktorit te sjelljes per sisteme te rregullt ne lartesi
(3) Per ndertesa te cilat nuk jane te rregullta ne lartesi, do te duhej qe vlera qo te
reduktohet me 20% (shih piken 4.2.3 1(7) dhe tabelen 4.1).
(6) Per ndertesat qe nuk jane te rregullta ne plan (shih piken 4.2.3.2), vlera e
perafert e αu/α1,, ,qe mund te perdoret kur nuk kryhen llogaritje per vleresimin e saj ,
eshte e barabarte afersisht me 1,0 dhe me vleren e dhene ne piken (5) te mesiperme.
(7) Lejohen vlera te αu/α1 me te larta se ato te dhena ne pikat (5) dhe (6), me
kusht qe ato te konfirmohen nepermjet analizes globale statike jo-lineare (analizes
―pushover‖).
(8) Vlera maksimale e αu/α1,qe kerkohet per t‘u perdorur ne projektim, eshte e
barabarte me 1,5, edhe ne rastet kur nga analizat sipas pikes (6) te mesiperme
rezultojne vlera me te larta.
(9) Vlera qo, e dhene per sistemet e tipit lavjerres i permbysur, mund te rritet ne se
tregohet qe ne rajonin kritik te struktures sigurohet nje disipim (shuarje, konsumim)
korrespondues me i madh energjie.
(10) Ne rastet kur per projektimin, kontrollin dhe ndertimin, aplikohet ne menyre
te veçante dhe zyrtare nje Plan i Sistemit te Cilesise, i cili u shtohet skemave normale
te kontrollit te cilesise, mund te lejohen vlera te rritura te qo. Por nuk lejohet rritja e
vlerave me me teper se 20%, kundrejt atyre ne Tabelen 5.1.
SHENIM: Vlerat e qo per territorin e vendit tone , ndoshta mundet edhe per projekte te
veçanta, te jepen ne te ardhmen ne nje Aneks Kombetar perkates , ne varesi te Planit te
veçante te Sistemit te Cilesise.
(5.2)
ku:
αo eshte raporti dominues i aspektit te mureve te sistemit strukturor.
86
αo = hwi/lwi (5.3)
ku :
hwi lartesia e murit i ;
lwi gjatesia e seksionit e murit i;
5.2.3.1 Te pergjithshme
(3) Do te duhej qe , armimi i soletes (pllakes) paralel me traun dhe brenda gjeresise
efektive te pllakes(gjeresise se bashkeveprimit te pllakes me brinjen), percaktuar sipas
pikes 5.4.3.1.1 (3) , te supozohet se kontribuon ne kapacitetet perkulese te traut, te
cilat merren parasysh ne llogaritjen e ∑MRb ne shprehjen (4.29), ne qofte se ai (armimi)
ankorohet pertej seksionit te traut ne faqen e nyjes.
a)Ne te gjitha rajonet (zonat) kritike sigurohet nje duktilitet i mjaftueshem kurbature
per elementet paresore sizmike, duke perfshire skajet e kollonave (ne varesi te
mundesise per formimin e çernierave plastike ne kollona) (shih piken (3) te
meposhtme);
μФ = 2qo - 1 ne se T1 ≥ Tc (5.4)
μФ = 1+2(qo -1) TC/T1 ne se T1 < Tc (5.5)
ku qo eshte vlera baze korresponduese e faktorit te sjelljes, sipas Tabeles 5.1, kurse T 1
eshte perioda themelore e nderteses, ku te dyja keto vlera i referohen planit vertikal ne
te cilen ndodh perkulja; TC eshte perioda e kufirit te siperm te deges (zones) me
shpejtim konstant ne spekter, sipas pikes 3.2.2.2(2).
SHENIM: Shprehjet (5.4), (5.5) jane bazuar ne marrdhenien midis μФ dhe faktorit te
duktilitetit te zhvendosjeve μδ : μФ=2 μδ –1 , marrdhenie e cila normalisht eshte nje perafrim
konservativ (me rezerve) per elementet e betonit, si dhe ne marrdhenien vijuese midis μδ dhe q:
μδ =q nese T1≥TC, μδ = 1+(q-1) TC/T1 ne se T1<TC (shih gjithashtu hapin 4 ne piken a) teAneksit
Informativ B).Perdoret vlera qo ne vend te q, sepse q do te jete me e ulet se qo ne strukturat jo te
rregullta, duke pasur parasysh faktin qe per t‘i mbrojtur ato eshte e nevojshme nje rezistence
anesore me e larte. Sidoqofte, kerkesat per duktilitet lokal ne realitet mund te jene me te larta,
prandaj nuk justifikohet nje reduktim per kapacitetin e duktilitetit te kurbatures.
(4) Ne zonat kritike te elementeve paresore sizmike, te cilet kane armature gjatesore
hekuri (çeliku) te klases B sipas Tabeles C.1 te Aneksit Normativ C te Eurokodit 2-
EN 1992-1-1:200X,do te duhej qe faktori i duktilitetit te kurbatures μФ te jete te
pakten i barabarte me 1,5 here me i madh se vlera e dhene nga shprehjet (5.4) ose
(5.5), cilado qe te aplikohet prej ketyre shprehjeve.
SHËNIM PLOTËSUES
Në tabelën e mëposhtme, duke iu referuar Tabelës C.1 të aneksit normativ C të Eurokodit 2 (EN
1992–1–1: 2003) jepen karakteristikat e armaturës së hekurit që konsiderohen të përshtatshme për
përdorim sipas atij Eurokodi. Karakteristikat e dhëna janë të vlefshme për diapazonin e temperaturave
midis -40º C dhe 100º C, për armaturën në struktura ndërtimore të përfunduar. Çdo përkulje dhe
saldim armature, realizuar në vendin e ndërtimit, do të duhej që të kufizohej më tej përsa i përket
diapazonit të temperaturës, në përputhje me Rregullat (Kushtet) Teknike përkatëse të materialeve
ndërtimore (sipas normave europiane EN 13 670). Në këtë tabelë vlerat e fyk, k dhe uk janë vlera
karakteristike. Maksimumi i përqindjes (%) të rezultateve të provave që dalin poshtë vlerës
karakteristike jepet, për sejcilën nga vlerat karakteristike, në kolonën e krahut të djathtë të kësaj tabele
(Për veçori të tjera shih Aneksin C të Eurokodit 2 : EN 1992 – 1 – 1: 2003)
89
Prova në përkulje/
Përkulshmëria -
në ripërkulje
(A është
Rezistenca në prerje - 0,3 A fyk sip. e telit)
Minimum
Smangia Përmasa
maksimale nga nominale e
shufrës (mm)
masa nominale ≤8 ± 6,0 5,0
(shufër ose tel I >8 ± 4,5
veçantë) (%)
(1) P Per shkak te natyres se rastit (―random‖) te veprimit sizmik dhe te pasigurive
te sjelljes ciklike post-elastike te strukturave prej betoni, pasiguria e pergjithshme eshte
shume me e larte se sa ne veprimet jo-sizmike, prandaj duhet te merren masa per te
reduktuar pasigurite qe lidhen me konfigurimin strukturor, me analizen, me
rezistencen dhe duktilitetin.
c) Duhet te kufizohen zhvendosjet relative midis kateve, per te kufizuar efektet P-∆ ne
kollonat (shih pikat 4.4.2.2 (2)-4)
SHENIM: 1: Vlerat qe duhen caktuar per faktoret pjesore te materialeve γc dhe γs, per
situatat projektuese (me ngarkesa)te perhershme dhe te perkohshme dhe per situaten
projektuese te rastit , mund te gjenden ne Rregullat Teknike te Projektimit te
Konstruksioneve betonarme ( ne Eurokodin 2, sipas Aneksit Kombetar perkates te EN 1992-
1-1:200X).
SHËNIM PLOTËSUES (sipas parag. 2.4.2.4 të Eurokodit 2: EN 1992–1–1: 2003)
Për gjendjen e fundit kufitare do të duhej të përdoren faktorët pjesorë të mateialeve c dhe s
Shënim: Vlerat c dhe s për përdorim në një vend (shtet) mund të gjenden në aneksin
përkatës
kombëtar.
Vlerat e rekomanduara për situatat projektuese (kombinimet e ngarkesave) përkatësisht kryesore (apo
të qëndrueshme – ―transient‖) si edhe situata projektuese (kombinimin) e veçantë (apo të rastit,
aksidental – ―accidental‖) jepen në tabelën e mëposhtme (Tabela 2.1 N e Eurokodit 2). Këto vlera nuk
janë të vlefshme për projektimin kundër zjarrit. Në paragrafin 2.4.2.4 të Eurokodit 2 jepen veçori
lidhur me mundësitë e aplikimit të vlerave të tjera të faktorëve c dhe s.
Situata projektuese s
c s
(Kobinimi i ngarkesave) për çelikut e
për betonin për armaturën e çelikut
paranderur
5.3.1 Qellimi:
(1) Projektimi sizmik per duktilitet te ulet (klasa e duktilitetit L -―Low‖), duke ndjekur Rregullat
Teknike te Projektimit te konstruksioneve betonarme (sipas Eurokodeve, konform Eurokodit 2 EN-
1992-1-1:200X) pa kerkesa te tjera shtese veç atyre te pikes 5.3.2, rekomandohet te behet vetem per
rastet me sizmicitet te ulet (shih piken 3.2.1.(4)).
5.3.2 Materialet
(1) P Ne elementet paresore sizmike (shih paragrafin 4.3) , per armaturen e hekurit duhet te
perdoret çelik i klases B ose C, sipas Tabeles C1 ne Aneksin Normativ C te Eurokodit 2 -EN 1992-
1-1:200X, qe ne Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te konstruksioneve betonarme
korrespondon me armaturen e hekurit (çelikut te ……)
(1) Ne nxjerrjen (vleresimin) e veprimeve sizmike mund te perdoret nje faktor sjellje q me vlere
maksimale deri q=1,5, pavaresisht nga sistemi strukturor dhe rregullsia ne lartesi e struktures.
(1)P Ne elementet sizmike primare nuk lejohet perdorimi i klases se betonit me te ulet se C 16/20.
(2)P Me perjashtim te stafave te mbyllura ose lidhjeve terthore, si armature hekuri (çeliku) ne
zonat kritike te elementeve primare sizmike lejohen vetem shufrat me profil periodik (―ribbed bars‖).
(3)P Ne zonat kritike te elementeve primare sizmike duhet te perdoret hekur (çelik) i klases B ose
C, sipas Tabeles C.1 ne Aneksin Normativ C te Eurokodit 2- EN 1992-1-1:200X, qe ne Rregullat
Teknike ne fuqi te Projektimit te konstruksioneve betonarme korrespondon me armaturen e hekurit
(çelikut) te …..
(4)P Lejohet perdorimi rrjetave te salduara prej teli, (―wire‖) ne qofte se ato i plotesojne rregullat
e pikave (2) dhe (3) te mesiperme.
93
5.4.1.2.1 Traret
(1) Duhet te kryhet transmetimi (transferimi) efektiv i momenteve ciklike nga nje tra paresor
sizmik tek nje kollone nepermjet kufizimit te jashteqendersise te aksit te traut kundrejt atij te kollones
me te cilin ai lidhet.
(2) Konsiderohet se kenaqja e rregullit te pikes (1) eshte e plotesuar kur kufizohet largesia midis
akseve te qendrave te rendeses te te dy elementeve me me pak se bc /4, ku bc eshte permasa me e
madhe e seksionit terthor te kollones normal me aksin gjatesor te traut.
(3)P Per te perfituar nga efekti i favorshem i shtypjes se kollones per aderencen( kohezionin) e
shufrave horizontale qe kalojne neper nyje, gjeresia bw e nje trau paresor sizmik duhet te kenaqe
kushtin:
ku:
5.4.1.2.2 Kollonat
ku :
(2) Per trashesine e elementeve kufizues te mureve aplikohen kerkesa shtese . sipas pikes
5.4.3.4.(5).
(1)P Nuk lejohet mbeshtetja mbi trare ose soleta (pllaka) te mureve strukturore qe nuk vazhdojne
poshte traut ose soletes.
94
(2)P Per nje tra paresor sizmik qe mban kollona jo te vazhduara poshte traut, aplikohen keto
rregulla:
5.4.2.1 Te pergjitheshme
(1)P Me perjashtim te mureve paresore duktile sizmike ,per te cilet aplikohen masat e veçanta te
pikes 5.4.2.4, vlerat projektuese te momenteve perkulese dhe forcave normale(aksiale) duhet te
merren nga analiza e structures per situaten sizmike projektuese, Rregullave Teknike perkatese ne
fuqi te Projektimit, (te Eurokodet, sipas pikes 6.4.3.4 te Eurokodit EN 1990 :2001), duke marre
parasysh efektet e rendit te dyte sipas pikes 4.4.2.2 dhe kerkesat e projektimit sipas kapaciteteve te
pikes 5.2.3.3 (2) . Lejohet rishperndarja e momenteve perkulese sipas Rregullave Teknike ne fuqi te
Projektimit te konstruksioneve betonarme ( te Eurokodet ,sipas Eurokodit 2- EN 1992-1-1 ). Vlerat
projektuese te forcave prerese te elementeve –trare , kollona, mure duktile dhe mure te armuar lehte
–paresore sizmike percaktohen sipas pikave 5.4.2.2., 5.4.2.3, 5.4.2.4, dhe 5.4.2.5, perkatesisht.
5.4.2.2 Traret
(1)P Ne traret paresor sizmike forcat prerese duhet projektuese duhet te percaktohen ne perputhje
me rregullat e projektimit sipas kapaciteteve, duke konsideruar ekuilibrin e traut nen :a)ngarkesen
terthore qe vepron mbi ‗te ne situaten sizmike projektuese dhe
b) momentet ne skaje Mi,d ( per i = 1,2 . qe percaktojne seksionet skajore te traut ), qe u
korrespondojne , per çdo kah te veprimit sizmik , formimit te çernieres plastike ne skajet e trareve
ose te elementeve vertikale – konsiderohet ai (formim ) qe ndodh i pari - te cilet jane te lidhur ne
nyjen ku futet skaji i i traut (shih figuren 5.1).
a) Llogariten dy vlerat e forces prerese vepruese ne seksionin i –, d.m.th. vlera maksimale VEd,
max,i dhe vlera minimale VEd,min,i qe u korrespondojne momenteve skajore maksimale pozitive dhe
maksimale negative Mid qe mund te shfaqen ( te realizohen ) ne skajet 1 dhe 2 te traut.
b) Momentet skajore Mid ne piken (1) dhe ne piken a) te mesiperme mund te percaktohen si
vijon:
ku:
γRd = faktori qe merr parasysh mbirezistencen (rritjen e rezistences) per shkak te fortesimit ne
deformacione (―strain hardening‖) te çelikut si pasoje e terheqjes se tij) i cili ne rastin e trareve DCM
mund te merret i barabarte me 1,0;
95
ΣMRc dhe ΣMRb jane shuma e vlerave projektuese te momenteve te rezistences te kollonave ose te
trareve qe hyjne ne nyje (shih piken 4.4.2.3 (4)).
Vlera e shumes ΣMRc do te duhej qe t΄i korrespondoje forces (forcave) aksiale ne situaten
projektuese sizmike qe I pergjigjet kahut te konsideruar te veprimit sizmik.
c) Ne nje skaj trau , ku trau mbeshtetet jo drejteperdrejt mbi nje tra tjeter dhe pa u lidhur me
ndonje element vertikal, momenti skajor i traut Mi,d aty mund te merret i barabarte me momentin
veprues ne seksionin fundor (skajor) te traut, duke ju referuar situates projektuese sizmike.
5.4.2.3 Kollonat
(1)P Ne kollonat paresore sizmike vlerat projektuese te forcave prerese duhet te percaktohen ne
perputhje me rregullat e Projektimit sipas Kapaciteteve, duke konsideruar ekuilibrin e kollones nen
veprimin e momenteve skajore Mi,d (ku i = 1,2 shenojne seksionet fundore te kollones), qe u
korrespondojne, per çdo kah te veprimit sizmik, formimit te çernieres plastike ne skajet e trareve ose
kollonave, – konsiderohet ai (formim) qe ndodh i pari – te cilet lidhen ne nyjen ku futen skaji i i
kollones (fig. 5.2).
(2) Momentet skajore Mi,d ne piken (1) te mesiperme mund te percaktohen si vijon:
M Rb
Mi,d = γRd MRc,i min 1, (5.9)
M
Rc
Ku:
γRd = 1,1 faktor qe merr parasysh mbirezistencen per shkak te fortesimit ne deformime te
armatures se hekurit (çelikut) dhe kufizimit (shtrengimit) te betonit te zones se shtupur te seksionit;
96
(3) Do te duhej qe vlerat e MRc,i dhe M Rc t‘i korrespondojne forces (forcave) aksiale ne
situaten projektuese sizmike, qe i pergjigjet kahut te konsideruar te veprimit sizmik.
(1)P Pasigurite ne analizen dhe efektet dinamike post-elastike duhet te merren parasysh te pakten
nepermjet nje metode te thjeshtuar te pershtatshme. Ne se nuk ka ndonje metode me te sakte, per
kete qellim -lidhur me kurbat mbeshtjellese (maksimale) projektuese per momentet perkulese si dhe
me faktoret zmadhues per forcat prerese- mund te perdoren regullat qe jepen ne pikat vijuese.
97
(2) Lejohet te behet rishperndarja ne mase deri 30% e efekteve te veprimit sizmik midis mureve
paresore sizmike, me kusht qe kerkesa e rezistences totale te mos reduktohet. Do te duhej qe forcat
prerese te rishperndahen se bashku me momentet perkulese, ne menyre te tille qe raporti i forcave
prerese (―shear ratio‖) ne muret e veçante te mos preket ne menyre te ndjeshme. Ne muret qe u
nenshtrohen fluktacioneve (ndryshimeve) te medha te forces aksiale (normale) , si p.sh. ne muret e
çiftezuar , do te duhej qe momentet dhe forcat prerese te rishperndahen nga muri (muret) qe eshte
nen veprimin e shtypjesse ulet ose te terheqies se pastertek ata mure qe jane nen veprimin e shtypjes
aksiale te larte.
(3) Ne muret e çiftezuar lejohet te behet rishperndarja deri ne masen 30% e efekteve te veprimit
sizmik midis trareve lidhes te kateve te ndryshem me kusht qe forca aksiale (normale) sizmike ne
bazen e çdo muri te veçante (rezultantja e forcave prerese ne traret lidhes ) te mos preket.
(5) Konsiderohet qe kerkesa (4) e mesiperme plotesohet duke aplikuar, pavaresisht nga tipi i
analizes se perdorur, metodiken e thjeshtuar vijuese:
Diagrama e momentit perkates projektues ne lartesi te murit do te duhej qe te nxirret nga nje
mbeshtjellese e diagrames se momenteve perkulese e marre nga analiza, duke e zhvendosur ate
vertikalisht (zhvendosje terheqese nga poshte lart, -― tension shift‖). Mbeshtjellsja mund te
supozohet lineare, ne qofte se struktura nuk shfaq mos-vazhdueshmeri te rendesishme te mases ,
ngurtesise ose rezistences ne lartesine e saj(shih fig. 5.3).Zhvendosja terheqese do te duhej te jete
konsistente me pjerresimin te tipit shufer
(― strut inclination‖) qe konsiderohet ne kontrollin (verifikimin) per prerjen sipas gjendjes se fundit
kufitar (ULS – Ultimate Limit State), me model te mundshem te tipit helike apo ventilator (― fan-
type pattern‖)te shufrave (kapriates) afer bazes dhe me nderkate qe veprojne si lidhje
(6)P Duhet te merret parasysh rritja e mundeshme e forcave prerese pas shfaqjes se rrjedhshmerise
ne bazen e nje muri paresor sizmik.
(8) Ne sistemet duale qe formojne mure te perkulshme per te marre parasysh pasigurite per
shkak te efekteve te formave te larta te lekundjeve,do te duhej te perdoret mbeshtjellsja projektuese e
forcave prerese, e ndertuar ne perputhje me Fig.5.4.
5.4.2.5 Masa te veçanta per muret e permasave te medha (te trashe, te gjere) te armuar lehte
(pak te armuar)
(1)P Per te siguruar qe rrjedhshmeria perkulese paraprin arritjen e gjendjes se fundit kufitare
(ULS) ne prerje, duhet qe te rritet forca prerese V’Ed qe rezulton nga analiza.
(2) Kerkesa ne piken (1) te mesiperme konsiderohet qe kenaqet ne se ne çdo kat te murit forca
prerese projektuese VEd merret forca prerese V’Ed e analizes, sipas shprehjes te meposhtme:
q 1
VEd = V‘Ed (5.10)
2
(3)P Ne kontrollin (verifikimin) e gjendjes se fundit kufitare (ULS) te murit per perkuljen me
force aksiale duhet te merren parasysh forcat aksiale (normale) dinamike shtese, qe shfaqen ne muret
99
me permasa te medha per shkak te shkeputjes (ngritjes) nga trualli ose per shkak te hapjes dhe
mbylljes se te plasurave horizontale.
(4) Me perjashtim te rasteve kur jane te mundshme rezultatet e nje llogaritjeje me te sakte,
perberesja (komponentja) dinamike e forces aksiale (normale) te murit te pikes (3) te mesiperme,
mund te merret sa 50% e forces aksiale qe shfaqet ne mur per shkak te ngarkesave peshe qe jane te
pranishme ne situaten projektuese sizmike. Do te duhej qe kjo force te merret me shenjen plus ose
minus, ajo qe eshte me e pafavorshme.
(5) Efekti i forces aksiale dinamike te pikave (3) dhe (4) te mesiperme mund te mos merret
parasysh ne se vlera e faktorit te sjelljes q nuk e kalon vleren 2,0.
5.4.3 Kontrollet per gjendjen e fundit kufitare (“ULS – Ultimate Limit State”) dhe
konstruimi (detajimi).
5.4.3.1 Traret
(1) Rezistencat ne perkulje dhe prerje llogariten ne baze te Rregullave Teknike ne fuqi te
Projektimit per konstruksionet betonarme (te Eurokodet, sipas Eurokodit 2-EN 1992-1-1:200X).
(2) Do te duhej qe armimi i siperm i seksioneve terthore te trareve paresore sizmike ,qe kane
forma seksioni T ose L, te vendoset kryesisht brenda gjeresise se brinjes se traut. Vetem nje pjese e
kesaj armature mund te vendoset jashte trashesise se brinjes, por brenda gjeresise efektive te pllakes
beff.
a) per traret paresore sizmike qe lidhen me kollonat e jashtme, kur mungon trau gjeresia efektive e
pllakes beff merret e barabarte sa gjeresia bc e kollones (fig.5.5b), ose kur ka nje tra trethor me lartesi
te ngjashme (te perafert) gjeresia efektive beff merret duke i shtuar gjeresise bc madhesite 2hf ne
secilen ane te traut (fig 5.5a).
b) per traret paresore sizmike (rigela) ,qe lidhen me kollonat e brendeshme,gjatesite e mesiperme
mund te rriten me 2hf ne secilen ane te traut (fig. 5.5c dhe d)
100
Fig. 5.5 Gjeresia efektive te pllakes beff per traret qe lidhen me kollona.
(1)P Duhet te konsiderohen zona (rajone) kritike zonat e nje trau paresor sizmik qe ndodhen
brenda largesise lcr = hw (ku hw tregon lartesine e traut) nga seksioni skajor ku futet ne nje nyje tra-
kollone, sikurse edhe nga te dy anet e nje seksioni tjeter terthor qe tenton per te kaluar ne
rrjedhshmeri ne situaten projektuese sizmike.
(2) Ne traret paresore sizmike qe mbajne elemente vertikale jo te vazhduar (te nderprere p.sh
kollona drejteperdrejte mbi trare), do te duhej qe te konsiderohen si kritike zonat deri ne largesine
2hw nga secila ane e elementit vertikal te mbeshtetur.
(3)P Brenda zonave kritike te trareve paresore sizmike kerkesa per duktilitet lokal kenaqet ne se
sigurohet nje vlere μΦ per faktorin e duktilitetit te kurbatures, te tille qe te jete te pakten sa vlera e
dhene ne piken 5.2.3.4 (3).
a) Ne zonen e shtypur vendoset nje sasi armature qe nuk eshte me pak se gjysma e sasise se vendosur
te armatures se terhequr, si shtese kjo e armatures se nevojshme ne baze te kontrollit (verifikimit) te
gjendjes se fundit kufitare te traut (ULS) ne situaten projektuese sizmike.
b) Raporti (perqindja) e armatures se terhequr nuk kalon nje vlere ρmax te barabarte me:
101
0,0018 fcd
ρmax =ρ‘ + . (5.11)
με sy, dy fyd
ku :
ρmax dhe ρ‘ jane te dyja te normalizuara kundrejt produktit bd ku b eshte gjeresia e pllakes se
poshtme (―bottom flanga‖) te traut; nderkaq, konsiderohet qe ne madhesine ρ eshte perfshire sasia e
armatures ne solete e vendosur paralel me traun brenda gjeresise efektive te pllakes ,te perkufizuar si
te pika 5.4.3.1.1(3).
(5)P Kushtet e domosdoshme te duktilitetit kenaqen ne te gjithe gjatesine e nje trau paresor
sizmik, ne se raporti (perqindja) e armatures se terhequr ρ nuk eshte ne asnje vend me i vogel se sa
vlera minimale vijuese ρmin :
fcfm
ρmin = 0,5 (5.12)
fyk
(6)P Brenda zonave kritike te trareve paresore sizmike duhet te sigurohet vendosja e stafave te
mbyllura (―hoops‖) qe plotesojne kushtet vijuese:
ku:
c) Stafa e pare vendoset jo me larg se 50mm nga seksioni skajor i traut (shih fig 5.6)
SHËNIM PLOTËSUES (sipas paragrafit 3.1.9–Betoni i shtrënguar (―confined concrete‖) – të Eurokodit 2: EN 1992
– 1 – 1: 2003)
(1) Shtrëngimi (kufizimi) i betonit çon në një modifikim të marëdhënies (varësisë) efektive midis nderjeve dhe
deformacioneve: arrihet rezistencë më e lartë dhe deformacione kritike (kufitare) më të larta. Karakteristikat e tjera
bazë të materialit për projektimin mund të konsiderohen si të paprekura.
(2) Në mungesë të të dhënave më të sakta, mund të përdoret marëdhënia midis nderjeve dhe deformacioneve që
tregohet në figurën vijuese 3.6 (EN 1992), duke patur parasysh rritjen e rezistencës dhe deformacioneve karakteristike
si vijon:
ku ζ2 (=ζ3) është nderja efektive anësore në gjëndjen e fundit kufitare (ULS) për shkak të shtrëngimit (kufizimit, ―c‖)
dhe εc2 dhe εcu2 merren si në tab e mëposhtme (Tab 3.1 e Eurokodit 2: EN 1992 – 1 – 1: 2003). Shtrëngimi
(kufizimi) mund të realizohet nëpërmjet lidhjeve tërthore të mbyllura në mënyrë adekuate, të tilla që mundësojnë
arritjen e kushtit plastik në sajë të zgjerimit anësor të betonit.
i pashtrënguar (i pakufizuar)
Fig. 3.6 (En 1992) Marëdhënia midis nderjeve dhe deformacioneve për betonin e shtrënguar (të
kufizuar)
103
1 f ck (MPa) 12 16 20 25 30 35 40 45 50 55 60 70 80 90
5 f ctk,0.05 (MPa) 1.1 1.3 1.5 1.8 2.0 2.2 2.5 2.7 2.9 3.0 3.1 3.2 3.4 3.5 f ctk,0.05 = 0.7 x f ctm 5% fractile
6 f ctk,0.95 (MPa) 2.0 2.5 2.9 3.3 3.8 4.2 4.6 4.9 5.3 5.5 5.7 6.0 6.3 6.6 f ctk,0.95 = 1.3 x f ctm 95% fractile
Shih Fig.3.2
8 εc1 (‰) 1.8 1.9 2.0 2.1 2.2 2.25 2.3 2.4 2.45 2.5 2.6 2.7 2.8 2.8
εc1 (‰) = 0.7x f cm0.31< 2.8
Shih Fig.3.2 Për f ck ≥ 50 MPa
9 εcu1 (‰) 3.5 3.2 3.0 2.8 2.8 2.8
εcu1 (‰) = 2.8 + 27[(98 - f cm)/100]4
Shih Fig.3.3 Për f ck ≥ 50 MPa
10 εc2 (‰) 2.0 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6
εc2 (‰) = 2.0 + 0.085( f ck - 50)0.53
Shih Fig.3.3 Për f ck ≥ 50 MPa
11 εcu2 (‰) 3.5 3.1 2.9 2.7 2.6 2.6
εcu2 (‰) = 2.6 + 35[(90 - f cm)/100]4
Për f ck ≥ 50 MPa
12 n 2.0 1.75 1.6 1.45 1.4 1.4
n = 1.4 + 23.4[(90 - f ck)/100]4
Shih Fig.3.4 Për f ck ≥ 50 MPa
13 εc3 (‰) 1.75 1.8 1.9 2.0 2.2 2.3
εc3 (‰) = 1.75 + 0.55[( f ck - 50)/40]
Shih Fig.3.4 Për f ck ≥ 50 MPa
14 εcu3 (‰) 3.5 3.1 2.9 2.7 2.6 2.6
εcu3 (‰) = 2.6 + 35[(90 - f cm)/100]4
104
5.4.3.2 Kollonat
5.4.3.2.1 Rezistencat
(1)P Rezistenca ne perkulje dhe ne prerje llogaritet sipas Rregullave Teknike ne fuqi
te Projektimit per konstruksionet betonarme (ne Eurokodet, sipas Eurokodit 2-EN
1992-1-1:200X), duke perdorur vleren e forces aksiale (normale) qe merret nga analiza
per situaten projektuese sizmike.
(2) Perkulja dyaksiale (perkulja e pjerret) mund te merret parasysh ne nje menyre
te thjeshtuar duke kryer kontroll (verifikim) ne çdo drejtim veç e veç, me nje moment
rezistence nje-aksial te reduktuar me 30%.
(3)P Ne kollonat paresore sizmike vlera e forces aksiale te normalizuar νd nuk duhet
te kaloje vleren 0,65.
(1)P Raporti (perqindja) total i armimit ρ 1 nuk duhet te jete me pak se 0,01 (1%)
dhe jo me i madh se 0,04 (4%). Ne seksionet terthore simetrike do te duhej te sigurohet
armim simetrik (ρ=ρ‘).
(3)P Duhet te konsiderohen zona kritike zonat qe ndodhen brenda largesise lcr nga te
dy seksionet skajore te nje kollone paresore sizmike.
ku:
(5)P Ne se lc/hc <3, atehere e gjithe lartesia e kollones paresore duhet te konsiderohet
si zone kritike dhe duhet te armohet sipas kesaj veçorie (kerkese).
(7)P Ne se, per vleren e specifikuar te μΦ, eshte ne seksionin terthor i nevojshem
kudo nje deformacion betoni me i madh se cus 0,0035 , atehere kompesimi i humbjes
se rezistences per shkak te demtimit thermues (―spalling‖) te betonit duhet te arrihet
epermjet nje shtrengimi (kufizimi) te mjaftueshem te berthames te seksionit te betonit,
bazuar ne karakteristikat fiziko-mekanike te betonit te shtrenguar ( kufizuar), te
Rregullave Teknike ne fuqi te Projektimit te konstruksioneve betonarme (te Eurokodet,
sipas pikes 3.1.9 te Eurokodit 2-EN 1992-1-1:200X).
`
(8) Konsiderohet se kerkesat (6) dhe (7) kenaqen ne qofte se:
ku:
ωwd =
Vellimi i stafave kufizuese fyd
Vellimi i berthames se betonit fcd
μΦ vlera e kerkuar e faktorit te duktilitetit te kurbatures;
αs = (1 – s/2bo)(1-s/2ho) (5.17a)
108
ku;
n numri total i shufrave gjatesore qe kapen anash nga stafat ose lidhjet terthore;
bi largesia midis shufrave te njepasnjeshme te kapura (shih fig 5.7 gjithashtu edhe
per bo, ho,s).
αn = 1 (5.16b)
αs = (1-s/2Do)2 (5.17b)
αn = 1 (5.16c)
αs = (1-s/2Do) (5.17c)
(10)P Ne zonat kritike te kollonave paresore sizmike duhet te vendosen stafa dhe
lidhje kryq terthore, me diameter te pakten 6mm, ne largesi te tille njera nga
tjetra qe te sigurohet nje duktilitet minimal dhe qe te shmanget (pengohet) epja
lokale e shufrave gjatesore.
Tipi i stafave do te duhej te jete e tille qe seksioni terthor te perfitoje nga kushtet e
nderjeve tri-aksizle qe shkaktohen aty.
a) Largesia midis stafave nuk duhet te kaloje madhesine e percaktuar nga kushti:
(12)P Armimi terthor ne zonat kritike ne bazen e kollonave paresore sizmike mund te
percaktohet ashtu siç specifikohet ne Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te
konstruksioneve betonarme (Te Eurokodet, sipas Eurokodit 2-EN 1992-1-1:200X), me
kusht qe vlera e ngarkeses aksiale te normalizuar ne situaten projektuese sizmike te jete
me e vogel se 0,2, kurse vlera e faktorit te sjelljes q e perdorur ne projektim nuk duhet
te kaloje vleren 2,0.
(2) Ne se nga te kater anet e nyjes aty futen trare, dhe ne se gjeresia e tyre eshte te
pakten tre te katertat e permases paralele te seksionit terthor te kollones, atehere
largesia e armatures terthore te shtrengimit horizontal ne nyje mund te rritet me dy here
kundrejt asaj te kerkuar sipas pikes (1) te mesiperme, por nuk duhet te kaloje 150mm.
(3)P Ne çdo faqe (ane) te nje nyje traresh dhe kollonash paresore sizike duhet te
vendoset te pakten nje shufer ndermjetese (midis shufrave te vendosura ne kendet-
qoshet e kollones).
(1)P Rezistenca perkulese dhe te prerjes llogariten sipas Rregullave Teknike ne fuqi
te Projektimit te konstruksioneve betonarme (te Eurokodet, sipas Eurokodit 2-EN
1992-1-1:200X), ne se me poshte nuk specifikohet ndryshe. Per kete qellim perdoret
vlera e forces aksiale qe rezulton nga analiza per situaten projektuese sizmike.
(1) Lartesia hcr e zones kritike siper bazes se murit mund te vleresohet si:
111
por
2.lw
hcr hs per n me 6 kate (5.19 b)
2·hs per n me 7 kate
ku hs eshte lartesia e paster e katit dhe ku baza perkufizohet si niveli i themelit ose i
zhytjes ne katet e nendheshem (bodrumet)qe kane diafragma rigjide dhe mure
perimetrale.
bc
wd 30 (vd +v) sy,d - 0,035 (5.20)
bo
ku parametrat jane perkufizuar ne piken 5.4.3.2.2 (8), me perjashtim te v qe eshte
raporti mekanik i armatures te brinjes vertikale (v = vfyd, v/fcd)
(5) Per muret me brinje shtangesuese terthore (―barbells‖) ose pllaka (―flanges‖),
ose qe kane nje seksion te perbere nga disa pjese drejtkendore (seksione me forme T-
,L-,I-,U- etj), raporti mekanik volumetrik i armatures shtrenguese (kufizuese) ne
elementet kufitare mund te percaktohet si vijon:
(7) Nuk kerkohet te kete ndonje element kufitar te shtrenguar ne pllakat (―flanges‖)
e murit qe kane trashesi hf hs/15 dhe gjeresi bf , hs/5, ku hs tregon lartesine e paster te
katit (fig. 5.9). Megjithkete, mund te kerkohet te kete elemente kufitare te shtrenguar
(te kufizuar) ne fundet e pllakave te tilla ,per shkak te perkuljes se murit kundrejt nje
aksi normal me gjeresine bf te pllakes.
114
Fig. 5.9. Elemente kufitare te shtrenguar (te kufizuar) qe nuk jane te nevojshme
ne funde muresh me pllake terthore te medhe.
Masat e percaktuara ne pikat 5.4.3.2.3 (9) dhe (11) aplikohen ne elementet kufitare te
mureve. Do te duhej qe te perdoren stafa te gjera, qe mbivendosen midis tyre, te tilla ku
çdo shufer tjeter gjatesore te jete e kapur(fiksuar nga nje stafe, ose nga nje lidhje kryq.
(11) Persa i perket armatures vertikale, horizontale dhe terthore, ne lartesine e murit
siper zones kritike aplikohen vetem kerkesat perkatese te Rregullave Teknike ne fuqi
te Projektimit te Konstruksioneve betonarme ( te Eurokodet , ato te eurokodit 2-EN
1992 – 1 – 1:200 X). Megjithate, do te duhej qe ne ato pjese te seksionit terthor , ku ne
situaten sizmike projektuese deformacioni shtypes c e kalon vleren 0,002, te sigurohet
vendosja e nje minimumi armature vertikale prej 0,005.
(12) Armatura terthore e elementeve kufitare te pikave (4) (10) te mesiperm mund
te percaktohet bazuar vetem ne Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te
Konstruksioneve betonarme ( te Eurokodet, sipas Eurokodit 2 – EN 1992 – 1 – 1:
200X), me kusht qe te jete i plotesuar njeri nga kushtet vijuese:
(3) Kerkesa e pikes (2) te mesiperme mund te kenaqet mbi bazen e rregullave qe
permbajne Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te Konstruksioneve betonarme
(Eurokodi 2-EN 1992-1-1:200X) per efektet e rendit te dyte, te plotesuara, ne se eshte
e domosdoshme, me rregulla te tjera per nderjet normale ne beton.
(4) Kur ne kontrollin (verifikimin)e gjendjes se fundit kufitare (ULS) per perkuljen
me force aksiale (normale) merret parasysh forca aksiale (normale) dinamike e pikes
5.4.2.3 (3), atehere deformacioni kufitar εcu2,c per betonin e pashtrenguar (te
pakufizuar) mund te rritet me 0,005. Per betonin e kufizuar mund te konsiderohet nje
vlere me e larte, bazuar ne Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te konstruksioneve
betonarme (te Eurokodet , sipas pikes 3.1.9 te Eurokodit 2-EN 1992-1-1:200X) me
kusht qe ne verifikim (kontroll) te merret parasysh shkaterrimi i mbuleses (shtreses
mbrojtese) te betonit te pashtrenguar (te pakufizuar).
(1) Ne rastet kur vlera vEd e pikes 5.4.2.3 (2) eshte me e vogel se vlera projektuese
e rezistences ne prerje vRd,ct e pikes 6.2.2 te Rregullave Teknike ne fuqi te
Projektimit te Konstruksioneve betonarme ( te Eurokodet , sipas pikes –6.2.2 te
Eurokodit 2-EN 1992 –1–1:200 X), duke patur parasysh rezervat e sigurise qe
krijohen nga rritja e forcave prerese projektuese te pikes 5.4.2.3 (1) dhe (2) , si dhe per
shkak se reagimi ( duke perfshire plasaritjet e pjerreta te mundshme) eshte i kontrolluar
persa u perket deformacioneve per brinjen, mund te mos kerkohet raporti minimal i
armimit per prerjen, ρw,min .
SHENIM:Vlera e ρw,min eshte vlera minimale per muret, sipas Rregullave Teknike ne fuqi te
Projektimit te Konstruksioneve betonarme (te Eurokodet , sipas Eurokodit 2 – EN 1992-1- 1:200X.
117
200
k = 1 ≤ 2.0 (d – në mm)
d
Asl
ρ1 0.02
bw d
Asl është sipërfaqja e armaturës në tërheqje, e cila shtrihet ≥ (l bd + d) përtej seksionit të konsideruar
(shih figurën 6.3/EN 1992).
bw është gjerësia më e vogël e sksionit tërthor në zonën (sipërfaqen) e tërhequr (mm)
ζcp = NEd/Ac < 0,2 fcd [MPa]
NEd është forca aksiale në seksionin tërthor për shkak të ngarkimit ose paranderjes
[në N]
(NEd > 0 për shtypjen). Ndikimi i deformacineve të imponuara mbi N e mund të mospërfillet.
Ac është sipërfaqja e seksionit tërthor të betonit [mm 2]
VRd,c është në [N].
Shënim: Vlerat e CRd,c, vmin + k1 mund të gjenden në Aneksin Kombëtar përkatës. vlerat e
rekomanduara janë CRd,c = 0,18/γc, vmin =0,035 k3/2 fck1/2 dhe k1 = 0.15.
(Veçori dhe hollësi të ndryshme mbi elementët që nuk kërkojnë armaturë për prerjen mund të gjenden
në Rregullat përkatëse Teknike të Projektimit të konstruksioneve betonarme).
118
A – Seksioni i konsideruar
Fig. 6.3/EN 1992: Përcaktimi i madhësisë Asl për shprehjen (6.2/EN 1992)
(2) Ne rastet kur nuk plotesohet kushti vEd, vRd,cf armimi ne prerje i brinjes do te
duhej qe te llogaritet sipas Kushteve Teknike ne fuqi te Projektimit te Konstruksioneve
betonarme ( te Eurokodet , sipas Eurokodit 2-EN 1992-1-1:200 X), mbi bazen e nje
modeli kapriate me pjerresi te ndryshueshme, ose te nje modeli me ―shufer dhe lidhje‖(
―strut-and-tie‖), duke iu permbajtur atij qe eshte me i pershtatshem per gjeometrine e
veçante te murit.
5.5.1.2.1 Traret
(1)P Gjeresia e trareve paresore sizmike nuk duhet te jete me e vogel se 200 mm.
(2)P Raporti i gjeresise ndaj lartesise te brinjeve te trareve paresore sizmike duhet
te kenaqe Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te Konstruksioneve betonarme (sipas
Eurokodeve, shprehjen 5.40b te Eurokodit 2 – EN 1992-1-1:200 X).
l0 t 50 h
1/ 3
dhe 2.50 (5.40 a/EN 1992)
b (h / b) b
– Për situatën projektuese kalimtare (kombinimin shtesë të ngarkesave):
l0 t 70 h
1/ 3
dhe 3.50 (5.40 b/EN 1992)
b (h / b) b
ku
l0t – largësia midis lidhjeve ndaj përdredhjes (hapësira dritë);
h – lartësia totale e traut në pjesën qëndrore të l 0t;
b – gjerësia e pllakës që punon në shtypje.
5.5.1.2.2. Kollonat
(1)P Masat mbulojne muret e veçuar paresore sizmike – sikurse edhe komponentet
e veçante te mureve te çiftezuar paresore sizmike – qe ndodhen nen efektet e veprimit
ne planin e tyre, me inkastrim dhe ankorim te plote ne bazen e tyre ne bazamente dhe
themele adekuate, ne menyre te tille qe muri te mos lejohet te lekundet (te rrotullohet).
Duke patur parasysh sa me siper, nuk lejohen mure qe mbahen nga soleta ose trare
(shih gjithashtu piken 5.4.1.2.4).
5.5.2.1 Traret
(1)P Per vlerat projektuese te momenteve perkulese dhe forcave aksiale (normale)
aplikohet paragrafi 5.4.2.1 (1).
(3) Aplikohet paragrafi 5.4.2.2 (1) duke vendosur ne shprehjen (5.8) vleren Rd
=1,2.
5.5.2.2 Kollonat
(1) Per vlerat projektuese te momenteve perkulese dhe forcave aksiale (normale)
aplikohet paragrafi 5.4.2.1 (1) (qe i referohet gjithashtu kerkesave te projektimit sipas
kapaciteteve, ne piken 5.2.3,3 (2)).
(3) Aplikohet paragrafi 5.4.2.3 (2) duke vendosur vleren Rd=1,3 ne shprehjen
(5.9)
(1)P Forca prerese horizontale, qe vepron perreth berthames te nje nyjeje midis
trareve dhe kollonave paresore sizmike ,duhet te percaktohet duke marre parasysh
kushtet me te pafavorshme kur struktura eshte nen veprimin e ngarkeses sizmike, dmth
kushtet e projektimit sipas kapaciteteve per traret qe futen ne nyje dhe vlerat statikisht
te pershtatshme perkatese me te ulta te forcave prerese ne elementet qe bashkohen ne
nyje.
Vjhd = Rd
.A . f –Vc (5.23)
s1 yd
ku:
V = εV’
Ed Ed (5.24)
ku:
ε faktor zmadhues ,qe llogaritet nga shprehja (5.24), por qe nuk duhet te merret
me pak se 1,5;
2
Rd M S c Tc
2
q Rd 0,1 q
q M Ed
S c T1
(5.25)
ku:
q faktori i sjelljes i perdorur ne projektim;
MEd momenti perkules projektues ne bazen e murit;
MRd rezistenca perkulese projektuese ne bazen e murit;
Rd faktor qe merr parasysh mbi- rezistencen (rritjen e rezistences) per shkak te
fortesimit ne deformacione (―strain - hardening‖) te çelikut; ne mungese te te
dhenave me te sakta, Rd mund te merret i barabarte me 1,2;
T1 perioda themelore e lekundjeve te nderteses ne drejtimin e forcave prerese VEd
Tc perioda e kufirit te siperm te rajonit me shpejtim spektral konstant ne spekter
(shih piken 3.2.2);
Se(T) ordinata e spektrit te reagimit elastik (shih piken 3.2.2);
5.5.2.4.2 Masa te veçanta per muret e ulet dhe te gjate (“squat wall”)
(1)P Ne muret paresore sizmik qe kane nje raport te lartesise kundrejt gjatesise
hw/lw, jo me te madhe se 2,0 , nuk eshte e nevojshme te modifikohen momentet
perkulese qe rezultojne nga analiza. Edhe zmadhimi i forcave prerese per shkak te
efekteve dinamike mund te mos perfillet, gjithashtu.
5.5.3.1 Traret
(3) Persa i perket vendosjes se armatures per prerjen brenda zones kritike ne nje skaj
te nje trau paresor sizmik, aty ku trau bashkohet me nje kollone, do te duhej qe te
dallohen rastet vijuese , ne varesi te vleres algjebrike te raportit = VEd,min / VEd,max midis
forcave prerese vepruese minimale dhe maksimale, te cilat dalin nga aplikimi i pikes
5.5.2.1 (3).
b) Ne se < - 0,5, dmth kur pritet te kete pothuaj nje kthim te plote te forcave
prerese, atehere:
ku:
c është faktori pjesor i sigurisë për betonin (sipas paragrafit 2.4.2.4 të EN 1992) dhe αcc është një
koeficient që merr parasysh efektet afatgjata në rezistencën shtypëse si dhe efektet e pafavorshme që
rezultojnë nga mënyra se si aplikohet ngarkesa.
Shënim: Vlera e rekomanduar për αcc është 1.0.
(2)P Vlera e rezistencës projektuese në tërheqje përcaktohet nga shprehja :
ku:
c është faktori pjesor i sigurisë për betonin (sipas paragrafit 2.4.2.4 të EN 1992) dhe αct është
koeficienti që merr parasysh efektet afatgjata në rezistencën në tërheqje si dhe efektet e pafavorshme
që rezultojnë nga mënyra se si aplikohet ngarkesa.
ku:
As siperfaqja e armatures se pjerret (e kthyer) ne njerin drejtim, qe pershkon planin
potencial te rreshqitjes (dmth seksionin skajor te traut);
kendi midis armatures se pjerret (te kthyer) dhe aksit te traut (normalisht = 45,
ose tan (d-d’)/lb ).
126
(1)P Ne nje tra paresor sizmik deri ne nje largesi lcr = 1,5 hw (ku hw tregon lartesine e
traut ) nga nje seksion therthor skajor ku traret (rigelat) e skeletit te ramave futen ne
nje nyje tra-kollone, si dhe nga te dy anet e çdo seksioni tjeter terthor qe ka mundesi te
hyje ne rrjedhshmeri ne situaten sizmike projektuese, duhet te konsiderohet si zona
kritike.
(5) Pergjate te gjithe gjatesise te nje trau paresor sizmik kushtet e domosdoshme per
duktilitet kenaqen ne se :
(6)P Aplikohet pika 5.4.3.1.2 (6) duke bere zevendesimin e shprehjes (5.11) me
shprehjen vijuese:
5.5.3.2 Kollonat
5.5.3.2.1 Rezistencat
(3)P Ne kollonat paresore sizmike vlera e forces se normalizuar aksiale vd nuk duhet te
kaloje vleren 0,55.
ku hc eshte permasa me e madhe e seksionit terthor te kollones dhe lcl gjatesia e paster
e saj.
(10) Do te duhej qe, brenda zones kritike ne bazen e kollones, te sigurohet nje vlere
minimale e wd e barabarte me 0,12, ose e barabarte me 0,08 ne te gjitha zonat kritike te
kollones qe ndodhen siper bazes.
ku; bo eshte permasa minimale e berthames se betonit (ne brendesi te stafave) dhe dbL
diametri minimal i shufrave gjatesore.
(13)P Ne dy katet e poshteme te ndertesave jashte zonave kritike ne nje gjatesi shtese
te barabarte me gjysmen e gjatesise se ketyre zonave duhet te vendosen stafa sipas
paragrafeve (11) dhe (12) te mesiperme.
(1)P Shtypja diagonale qe shfaqet ne nyje per shkak te mekanizmit shufer (―strut‖)
nuk duhet te kaloje rezistencen ne shtypje te betonit ,duke marre ne konsiderate pranine
e deformacioneve terthore terheqese.
(2) Ne mungese te nje modeli me te sakte, kerkesa (1) e mesiperme mund te kenaqet
nepermjet rregullave qe pasojne:
vd
V jhd ηf cd 1 b j hc (5.33)
η
ku = 0,6 ( 1- fck /250), vd eshte forca e normalizuar aksiale ne kollonen e siperm dhe
fck jepet ne MPa.
ku:
Vjhd jepet nga shprehjet (5.22) dhe (5.23) perkatesisht;
129
(1) Duhet te sigurohet realizimi i shtrengimit (kufizimit) adekuat (si horizontal ashtu
dhe vertikal) te nyjes, me qellim qe te kufizohet nderja diagonale maksimale ne terheqje
e betonit, max ct , brenda madhesise fctd. Ne mungese te nje modeli me te sakte, kjo
kerkese mund te kenaqet duke siguruar vendosje stafash horizontale me diameter jo me
pak se 6mm brenda nyjes, te tilla qe :
2
Vjhd
A sh fywd b j h jc
≥ fctd (5.35)
b j h jw fctd + v d fcd
ku;
Ash siperfaqja totale e stafave horizontale;
Vjhd shih shprehjet (5.23) dhe (5.24);
hjw largesia midis armatures te siperme dhe te poshtme te traut;c
hjc largesia midis shtresave ekstreme te armatures ne kollone;
bj shih shprehjen (5.34);
vd forca e normalizuar projektuese aksiale ne kollonen e siperme (vd= NEd/Ac .fcd).
(4) Si nje alternative kundrejt pikes (3) te mesiperme do te duhej qe pas plasaritjes
diagonale armatura e stafave horizontale te siguroje mos-shperberjen (integritetin) e
nyjes. Per kete qellim do te duhej qe te sigurohet vendosja e siperfaqes totale vijuese te
armatures ne nyje:
a) Ne nyjet e brendshme:
b) Ne nyjet e jashtme:
130
ku: γRd eshte baraz me 1,2 (shih piken 5.5.2.3(2)) dhe forca e normalizuar projektuese
aksiale vd i referohet kollones siper nyjes, ne shprehjen (5.36a), dhe kollones poshte
nyjes, ne shprehjen (5.36b).
ku Ash eshte siperfaqja totale e kerkuar e stafave horizontale, sipas pikave (3), (4) te
mesiperme , dhe Asv,i tregon siperfaqen totale te shufrave ndermjetese te vendosura ne
faqet perkatese te kollones, midis shufrave te kendeve (qosheve) te kollones (duke
perfshire ketu shufrat qe kontribuojne ne armaturen gjatesore te kollonave).
5.5.3.4.1Rezistenca ne perkulje
b) ne zonat kritike:
ku:
ku:
(5) Mund te perdoren gjithashtu per brinjen edhe shufra horizontale ne formen e
stafave te mbyllura ose plotesisht te ankoruara, ne menyre qe ato te kontribuojne per
shtrengimin (kufizimin) e elementeve kufitare te murit.
(1)P Ne planet potenciale (te mundeshme) per prerje rreshqitese brenda zonave
kritike duhet te kenaqen kushtet vijuese:
VEd VRd,s
me:
1,3 Asj f cd f yd
Vdd min (5.41)
0,25 f yd Asj
Vfd min
f Asj f yd NSd M Ed / z (5.43)
0,5η f cd l w bwo
ku:
Vid rezistenca ne prerje e shufrave te pjerrta (ne kendin θ kundrejt planit potencial
te rreshqitjes, p.sh. e nyjes konstruktive);
(Për veçori dhe hollësi – shih Rregullat përkatëse Teknike të Projektimit të konstruksioneve
betonarme).
(5) Shufrat e pjerreta çojne ne nje rritje te rezistences ne perkulje ne bazen e murit,
gje qe duhet te merret parasysh sa here qe forca prerese vepruese VEd llogaritet
mbeshtetur ne rregullin e Projektimit sipas Kapaciteteve (shih pikat 5.5.2.4.1(6) dhe
5.5.2.4.2(2) mund te perdoren dy metoda alternative:
1
M Rd
2
Asi f yd sin li (5.45)
ku:
b) Llogaritet nje force prerese vepruese VEd duke mos e konsideruar efektin e
shufrave te pjerreta. Ne shprehjen (5.42) Vid merret si rezistenca e paster ne prerje e
shufrave te pjerreta (d.m.th. rezistenca reale ne prerje e reduktuar nepermjet rritjes
se forces prerese vepruese). Nje rezistence e tille e paster ne prerje kundrejt
rreshqitjes e shufrave te pjerreta mund te vleresohet si:
(11) Do te duhej qe siper zonave kritike , per nje kat me shume, te kete elemente
kufitare me te pakten gjysmen e armatures shtrenguese (kufizuese) te kerkuar ne nje
zone kritike.
(10)P Duhet te shmanget plasaritja e parakohshme nga prerja e brinjes, duke vsndosur
nje minimum sasie armature ne brinje te barabarte me:
ρmin
1,3 f cd
N Ed
/ f yd 1 1,5 f cd / f yd
Aw (5.47)
0,0025
(2)P Per traret bashkepunues aplikohen masat (percaktimet) e pikes 5.5.3.1, ne qofte
se plotesohet njeri nga kushtet vijues:
a)Verifikohet qe:
(2) P Si stafa te perdorura per armaturen terthore ne trare, kollona ose mure,
duhet te perdoren stafa te mbyllura, me gremça, me kend 135 dhe te gjata 10 dbw
.
5.6.2.1 Kollonat
(1) P Kur llogaritet ankorimi ose gjatesia e mbivendosjes bashkuese (―lap length‖)
te shufrave te kollones qe kontribuojne ne rezistencen perkulese te elementeve ne
zonat kritike, raporti i siperfaqes se kerkuar te armatures kundrejt asaj reale
(aktuale) te vendosur, As,req/As,prov duhet te merret i barabarte me 1.
5.6.2.2 Traret
(1) P Pjesa e armimit gjatesor te traut e cila kthehet ne nyjet per qellim akorimi
(inkastrimi) duhet te vendoset gjithnje brenda stafave korresponduese te kollonave.
dbL 7,5.fctm
------ ------------- . (1+0,8 vd) (5.50 b )
hc .fyd
Rd
ku:
hc gjeresia e kollones paralel me shufrat;
fctm vlera mesatare e rezistences ne terheqje e betonit;
fyd vlera projektuese e rezistences se rrjedhshmerise se çelikut (hekurit);
vd forca e normalizuar projektuese aksiale ne kollone, e marre me vleren e saj
minimale per situaten projektuese sizmike (vd= NEd/fcd . Ac);
k faktor qe pasqyron klasen e duktilitetit, te barabarte me 1 per klasen e larte te
D
duktilitetit (DCH) dhe me 2/3 per klasen e mesme te duktilitetit (DCM);
eshte e barabarte me 1,2 ose 1,00, perkatesisht per duktilitetin DCH dhe DCM
(nepermjet Rd pasqyrohet mbi–rezistenca per shkak te fortesimit te
Rd
(3) Ne qofte se pika (2) nuk mund te plotesohet ne nyjet e jashtme tra-kollone per
shkak te lartesise se pamjaftueshme (jo-adekuate) hc te kollones paralel me shufrat,
atehere mund te merren masat plotesuese vijuese, ne menyre qe te sigurohet ankorimi
(inkastrimi) i armatures gjatesore te trareve:
(4)P Shufrat e siperme dhe te poshtme qe kalojne neper nyjet e brendshme duhet te
perfundojne ne elementet duke u futur ne nyje, ne largesi jo me te vogel se lcr (gjatesia e
zones kritike te elementit, shih pikat 5.4.3.1.3 (1) dhe 5.5.3.1.3(1)) nga faqja e nyjes.
a) ne se shufra e ankoruar dhe ajo vazhduese eshte e vendosur ne nje plan paralel me
ate te armatures terthore , atehere ne llogaritjet per armaturen terthore duhet te
perdoret shuma e siperfaqeve te te gjitha shufrave te xhuntuara (―spliced bars‖), AsL;
b) ne se shufra e ankoruar dhe ajo vazhduese eshte e vendosur brenda nje plani normal
me armaturen terthore, atehere siperfaqja e armatures terthore duhet te llogaritet mbi
bazen e siperfaqes AsL, te me te madhes nga shufrat gjatesore qe xhuntohen .
ku:
(4) Siperfaqja e kerkuar Ast e armatures terthore brenda nje zone mbivendosjeje
(xhuntimi) te armatures gjatesore te kollonave, ne te njejtin vend (ashtu si percaktohet
ne Rregullat Teknike ne fuqi te Projektimit te Konstruksioneve betonarme te
Eurokodet, sipas Eurokodit 2 – EN 1992 1-1:200 X), ose te armatures gjatesore te
elementeve kufitare ne mure, mund te llogaritet nga formula vijuese:
ku:
143
5.8.1 Qellimi
(3) Do te duhej qe traret lidhes dhe traret e themeleve te kene nje gjeresi te
seksionit terthor prej te pakten bw,min dhe nje lartesi te seksionit terthor prej te
pakten hw,min.
SHENIM: Vlerat per bw,min dhe hw,min jane: bw,min = 0,25m dhe hw,min = 0,4 m per
ndertesat deri ne tre kate hw,min = 0,5m per ato qe kane kater kate dhe me shume,
siper bazamentit.
SHENIM:Vlerat per tmin dhe s,min jane : tmin=0,2m dhe s,min = 0,2%=0,2%.
(5) Traret lidhes dhe traret e themeleve rekomandohet qe te kene pergjate gjithe
lartesise se tyre nje raport armimi gjatesor prej te pakten b,min, siper dhe poshte.
(1) P Zona e perbashket (nyjore)e traut te themelit ose e murit te themelit dhe e
nje elementi vertikal duhet te respektoje rregullat e pikave 5.4.3.3 ose 5.5.3.3, si nje
zone nyje tra-kollone.
(2) Ne se nje tra themeli ose mur themeli i nje strukture me klase duktiliteti te
146
(3) Ne se trau i themelit ose muri i themelit i nje strukture me duktilitet te larte
(DCH) nuk eshte projektuar mbi bazen e metodikes se Projektimit sipas
Kapaciteteve, sipas pikave 4.4.2.6(4), (5), (6) (shih piken 5.8.1(3) te mesiperme),
atehere forca prerese horizontale Vjhd ne zonen e nyjes percaktohet sipas pikes
5.5.2.3(2),- shprehjet (5.22), (5.23),- per nyjet tra kollone.
(1) P Kreu i pilotes deri ne nje largesi sa dyfishi i permases te seksionit terthor
te pilotes, d, poshte jastekut (kokes) te pilotes (―pile cap‖), si dhe zonat deri ne
largesine 2d ne secilen ane te siperfaqes ndarese ndermjet dy shtresash trualli, te
cilat ngurtesite ne prerje i kane mjaft te ndryshme midis tyre (raporti i moduleve ne
prerje eshte me i madh se 6), duhet te konstruohen si zona te çernierave plastike.
Per kete qellim , ato duhet te kene armature terthore dhe shtrenguese (kufizuese)
sipas rregullave te zonave kritike te kollonave, duke i‘u pershtatur klases
korresponduese te duktilitetit ose te pakten klases se mesme te duktilitetit (DCM).
c) do te duhej qe armimi terthor per t‘i rezistuar kesaj force prerese te vendoset
pergjate gjatesise se kollones qe nuk eshte ne kontakt me mbushjet dhe te shtrihet
ne nje gjatesi hc (permasa e seksionit terthor te kollones ne planin e mbushjes) ne
pjesen e kollones qe eshte ne kontakt me mbushjet;
(3) Kur mbushjet shtrihen ne te gjithe gjatesine e paster te kollonave fqinje, dhe
kur mure ka vetem nga njera ane e kollones (psh keshtu ndodh ne rastin e kollonave
ne kendet, qoshet e nderteses), do te duhej qe e gjithe gjatesia (lartesia) e kollones
te konsiderohet zone kritike dhe te armohet me sasine dhe llojin e stafave te
kerkuara per zonat kritike.
148
(2) Nje shtrese e siperme e derdhur ( betonuar) ne vend mbi nje sistem
nderkati ose mbulese te parafabrikuar mund te konsiderohet si nje diafragme , ne
se:a)ajo ploteson kerkesat e pikes (1) te mesiperme;b)projektohet per te siguruar e
vetme ngurtesine dhe rezistencen e kerkuar te diafragmes;dhe betonohet (derdhet)
mbi nje shtrese te paster, te ashper ose lidhet me te nepermjet bashkuesve
(konektoreve) qe punojne ne prerje.
5.11.1Te pergjithshme
(3) Sikurse eshte percaktuar ne pikat 5.1.2 dhe 5.2.2.1, nga ky nen-seksion
mbulohen tipet strukturore vijues :
-sistemet me rama;
-sistemet me mure;
-sistemet duale (rama mikste te parafabrikuara dhe mure monolite ose te
parafabrikuar).
-qe u rezistojne vetem ngarkesave peshe, psh kollonat me lidhje çerniere rreth
nje berthame betonarme;
-qe u rezistojne ngarkesave peshe si dhe atyre sizmike, psh ramat dhe muret;
-lidhje te vendosura brenda zonave kritike, qe kane shume duktilitet (shih piken
5.11.2.1.3 dhe psh fig 5.14.c)
SHENIM: Zgjedhja e klases se duktilitetit per t‘u perdorur per tipe te ndryshme
sistemesh te parapergatitur prej betoni do te mund te behet sipas percaktimeve ne
Aneksin pekates Kombetar (qe mund te hartohet ne te ardhmen). Klasa e duktilitetit te
ulet (L) rekomandohet te perdoret vetem ne rastin e sizmicitetit te ulet. Per sistemet me
panele klasa e rekomanduar e duktilitetit eshte M.
qp = kp . q (5.51)
ku:
q faktori i sjelljes, sipas shprehjes (5.1);
1,00per struktura me lidhje sipas pikes 5.11.2.1.1, ose pikes 5.11.2.1.2, ose
kp pikes 5.11.2.1.3
0,5per struktura me tipe te tjera lidhjesh
(2) Lidhjet e ketij tipi mund te permasohen duke patur parasysh :a)nje force
prerese te percaktuar nga rregullat e Projektimit sipas Kapaciteteve, te pikave
5.5.2.1 dhe 5.5.2.2.2, me nje faktor γRd te barabarte me 1,1 per klase te mesme
duktiliteti (DCM) dhe me 1,2 per klase te larte duktiliteti (DCH), ne menyre qe te
merret parasysh mbi-rezistenca per shkak te fortesimit ne deformime (―strain-
hardening‖) e hekurit (çelikut); dhe b)nje moment perkules te barabarte te pakten
me momentin veprues qe rezulton nga analiza dhe me 50% te momentit te
rezistences MRd ne faqen fundore te zones kritike me te afert, shumezuar me
faktorin γRd
5.11.3 Elementet
5.11.3.1 Traret
5.11.3.2 Kollonat
(2) Brenda zonave kritike, lidhjet (bashkimet) kollone -kollone lejohen vetem
per klasen e mesme te duktilitetit (DCM).
b)Nuk lejohet armimi me rrjete duke aplikuar vetem nje rrjete (me ―perde
teke‖armimi).
(2) Pjesa e panelit te murit midis nyjes vertikale dhe nje hapjeje te vendosur me
afer se madhesia 2,5 bw, te permasohet dhe te konstruohet sipas pikave 5.4.3.4.2
ose 5.5.3.4.5, ne varesi te klases se duktilitetit.
(4) Per kete qellim do te duhej qe nyjet vertikale te jene te ashpra ose te kene
elemente lidhes (nyje) per prerjen (― shear keys ‖) dhe te kontrollohen (verifikohen)
ne prerje.
a)do te duhej qe forca totale terheqese e shkaktuar nga efektet vepruese aksiale
(kundrejt murit) te perballohet nga armatura vertikale e vendosur pergjate
siperfaqes se terhequr te panelit dhe e ankoruar plotesisht ne brendesi te paneleve te
siperm dhe te poshtem.Vazhdimi i kesaj armature do te duhej qe te sigurohet
nepermjet saldimeve duktile brenda nyjes horizontale ose, -kjo do te ishte me e
parapelqyer-, brenda elementeve te veçante lidhes (daljeve) qe aplikohen per kete
qellim (fig. 5.15).
158
5.11.3.5 Diafragmat
(2) Do te duhej qe, kur kushti i diafragmes rigjide (te ngurte) sipas pikes
4.3.1(nuk kenaqet, te merret parasysh ne model fleksibiliteti (perkulshmeria) ne
planine vet e nderkatit si dhe lidhjet me elementet vertikale .
-SEKSIONI 6-
Nuk jane perfshire dhe trajtuar ne keto Rregulla Teknike Projektimi RRTP-NRT-2004
-SEKSIONI 7-
Nuk jane perfshire dhe trajtuar ne keto Rregulla Teknike Projektimi RRTP-NRT-2004
-SEKSIONI 8-
-SEKSIONI 9-
9.1 Qellimi
SHENIM : Nga Aneksi Kombetar perkates (qe mund te pergatitet ne te ardhmen ) mund te
zgjidhet tipi i njesive te muratures qe e kenaqin piken 1.
Ne Eurokodin 8 referohet Tabela 3.1 e EN-1996-1:200X per zgjedhjen e tipit te njesive te
muratures qe e kenaqin piken 1
SHENIM : Vlerat per fb,min dhe fbh,min jane fb,min = 4 N/mm2 dhe fbh,min = 2 N/mm2
163
SHËNIM PLOTËSUES
Standardet Europiane të materialeve ndërtimore (―Material‘s EN‖) adoptohen si Standarde Shqiptare
nga ana e Drejtorisë së Përgjithshme të Standardizimit, DPS. Në veçanti, Standardi Europian EN
772–1: 2000 (Metodat e provave për elementë murature – Pjesa 1: Përcaktimi i rezistencës në shtypje)
është adoptuar në vitin 2003 nga ana DPS, ku edhe mund të gjendet, si Standard Shqiptar me
emërtimin S SH EN 772–1: 2003.
9.2.3 Llaçi
(1) Kerkohet qe llaçi te kete nje minimum rezistence, fm,min, qe ne pergjithesi e kalon
rezistencen minimale te specifikuar ne Rregullat Teknike ne fuqi te ndertesave me
murature mbajtese (te Eurokodet, te specifikuara ne Eurokodin 6 – EN 1996).
SHENIM : Vlerat jane: fm,min = 5 N/mm2 per muraturen e pa-armuar dhe fw, min = 10 N/mm2
per muraturen e armuar
SHENIM : Aneksi Kombetar perkates (qe mund te pergatitet ne te ardhmen )do te mund te
zgjedhe se cila midis klasave te mesiperme lejohet te perdoret.
SHENIM 1: Perfshihet gjthashtu ndertimi me sisteme murature, i cili i siguron nje duktilitet
te rritur te struktures (shih Shenimin 2 te Tabeles se meposhtme 9.1).
SHENIM 2: Ne kete seksion nuk mbulohen ramat me murature mbushese.
164
SHENIM : Do te duhej qe vlera ag,urm te mos jete me e vogel se ajo qe i korrespondon pragut
per rastet e sizmicitetit te ulet. Vlerat e caktuara per ag,urm do te duhej qe te jene ne perputhje
me vlerat e pranuara per rezistencen minimale te njesive te muratures, fb,min, fbh,min dhe te llaçit
fm,min. Per vlerat e rekomanduara ne Shenimet e pikave 9.2.2 dhe 9.2.3, vlerat e rekomanduara
te ag,urm eshte 0.15g.
(4) Per tipet a) deri c) rendet e vlerave te faktorit te sjelljes q jepen ne Tabelen 9.1.
SHENIM : Ne Tabelen 9.1 jepen vlera te rekomanduara per faktorin e sjelljes q.Per dertesa
me sisteme murature te cilat sigurojne nje duktilitet te rritur (te zmadhuar) te struktures,
mund te perdoren vlera te ndryshme te faktorit te sjelljes q, ashtu siç rezultojne nga provat e
duktilitetit qe referohen ne piken 9.5.5. Vlerat e caktuara per q per ndertesa te tilla, ne varesi
te rezultateve te provave do te mund te gjenden ne Aneksin Kombetar perkates (qe mund te
pergatitet ne te ardhmen).
165
(5) Ne se modeli strukturor merr parasysh traret lidhes, per percaktimin e efekteve
vepron ne elementet vertikale dhe horizontale mund te perdoret nje analize e njejte si
per ramat.
a) te kenaqet ekuilibri global (dmth, te arrihet e njejta force totale e bazes si dhe i
njejti pozicion i rezultantes se forcave);
9.5.1 Te pergjithshme
(1)P Ndertesat me murature duhet te perbehen nga nderkate (dysheme) dhe mure, te
cilat lidhen ne te dy drejtimet horizontale ortogonale dhe ne drejtim vertikal.
(2)P Lidhja midis nderkateve dhe mureve duhet te realizohet nepermjet lidhjeve prej
çeliku (hekuri) ose nepermjet trareve (brezave) unazore prej betonarmeje.
a) trashesia efektive e mureve mbajtes qer punojne ne prerje (―shear walls‖), tef, mund
te mos jete me pak se nje vlere minimale, tef,min.
b) raporti hef/tef i lartesise efektive te murit, percaktuar sipas rregullave Teknike ne fuqi
te ndertesave me mure mbajtese, (te Eurokodet, shih Eurokodin 6 – EN 1996 – 1 – 1 :
200X) kundrejt trashesise se murit, mund te mos kaloje nje vlere maksimale, (hef
/tef)max; dhe
SHENIM: Vlerat per tef,min, (hef/tef)max dhe (l/h)min jane dhene ne Tabelen 9.2
167
l gjatesia e murit
(6) Muret mbajtese qe punojne ne prerje (―shear walls‖) qe nuk kenaqin kerkesat,
minimale gjeometrike te pikes (5) mund te konsiderohen si elemente sizmike dytesore.
Do te duhej qe ata te kenaqin pikat 9.5.2(1) dhe (2)
(1) Do te duhej qe traret horizontale prej betoni ose ne raste alternative lidhjet prej
çeliku (hekuri) te vendosen ne planin e murit ne çdo nivel nderkati dhe ne çdo rast me
nje lartesi vertikale jo me te madhe se 4m.Do te duhej qe keta trare ose breza lidhes te
formojne elemente te vazhduar kufizues, te lidhur fizikisht me njeri – tjetrin dhe
veçanerisht ne gjithe periferine.
(2) Traret horizontale prej betoni do te duhej qe te kene nje armature gjatesore me
siperfaqe te seksionit terthor prej jo me pak se 200 mm2.
168
- ne te dy anet e çdo hapesire muri qe ka nje siperfaqe prej me shume se 1.5 m2;
(8) Do te duhej qe hekuri (çeliku) i armatures te jete i Klases B ose C, sipas Tabeles
C.1 te neksit Normativ C te pjeses se pare te Eurokodit 2 – EN 1992 – 1: 200X).
(2) Njesite e muratures, te cilat kane thyerje (te hyra dhe te dala), do te duhej qe te
mundesojne vendosjen e armatures se nevojshme ne arkitraret (―lintels‖) dhe parapetet.
- brenda çdo muri, me qellim qe te mos kalohet largesia prej 5m midis armaturave
te tilla.
SHENIM: Vlera e rekomanduar per γm eshte 2/3 e vleres te specifikuar sipas Rregullave
Teknike ne fuqi te Projektimit te ndertesave me murature mbajtese (te Eurokodet, referuar
Eurokodit – 6 – EN 1996-1-1 : 200X), por jo me vogel se 1.5. Vlera e rekomanduar per γs eshte
γs = 1.0.
9.7.1 Te pergjithshme
(1) Ndertesat qe i perkasin klasave te rendesise III dhe IV dhe kenaqin paragrafet
(nenseksionet) 9.2 dhe 9.5 si dhe piken 9.7.2 te meposhtme, mund te klasifikohen si
―ndertesa te thjeshta me murature‖.
(2) Per ndertesa te tilla nuk eshte e domosdoshme te behet nje verifikim (kontroll) i
qarte (eksplicit) sipas nenseksionit 9.6.
9.7.2 Rregulla
drejtimet ortogonale te kene nje minimum siperfaqe totale te seksionit terthor shprehet
si nje perqindje minimale, PA,min, e siperfaqes totale te nderkatit, per kat.
SHENIM : Vlerat e rekomanduara per n dhe PA,min jane dhene ne tabelen 9.3. Keto vlera
bazohen ne nje minimum te rezistences se njesise te muratures prej 12 N/mm 2 per muraturen
e pa-armuar dhe 4N/mm² per muraturen e perforcuar (te kufizuar) dhe te armuar,
perkatesisht.
b) Raporti midis gjatesise te brinjes me te vogel dhe brinjes me te madhe ne plan te mos
jete me e vogel se nje vlere minimale, λmin;
b)te kete nje minimum prej dy muresh paralele ne dy drejtimet ortogonale, duke e
patur gjatesine e secilit mur me te madhe se 30% te gjatesise se nderteses me drejtimin
e murit qe shqyrtohet.
c)te pakten per muret e nje drejtimi, largesia midis ketyre mureve te jete me e madhe
se 75 % te gjatesise se nderteses ne drejtimin tjeter;
d)te pakten 75% te ngarkesave vertikale te mbahen (perballohen) nga muret mbajtes ne
prerje (―shear walls‖);
e)muret mbajtes ne prerje (―shear walls‖) te jene te vazhduar ne lartesi, nga niveli i
siperm (kreu) deri ne fund te nderteses.
(4) Ne rastet e sizmicitetit te ulet (shih piken 3.2.1(4)) gjatesia e murit e kerkuar ne
piken (3)b me siper mund te sigurohet nepermjet gjatesise shumatore( ―cumulative‖) te
mureve mbajtes ne prerje (―shear walls‖) (shih piken 9.5.1(5)) te nje aksi, te ndare me
hapesirat. Ne kete rast,do te duhej qe te pakten nje mur mbajtes qe punon ne prerje
(―shear walls‖) ne çdo drejtim te kete nje gjatesi l jo me te vogel se ajo qe i
korrespondon dyfishit te vleres minimale te raportit l/h te perkufizuar ne piken 9.5.1(5).
-SEKSIONI 10-
10.1 Qellimi
(2) Reduktimi i reagimit sizmik te sistemit rezistues ndaj forcave anesore mund te
perftohet nga rritja e periodes themelore (te pare) te sistemit te izoluar nga ana sizmike,
duke modifikuar formen kryesore (te pare) te lekundjeve dhe duke rritur shuarjen, ose
nepermjet nje kombinimi te ketyre efekteve. Sistemi izolues mund te konsistoje ne susta
dhe/ose shuarsa lineare ose jo-lineare.
(3) Ne kete Seksion jepen rregulla te veçanta per izolimin ne baze te ndertesave.
(4) Ky seksion nuk mbulon ato sisteme qe disipojne (shuajne) ne menyre pasive
energjine, te cilet nuk jane te realizuar (vendosur) mbi nje siperfaqe te vetme, por jane
te shperndare ne kate ose nivele te ndryshme te struktures.
10.2 Perkufizime
Ngurtesia efektive e sistemit izolues ne nje drejtim kryesor eshte raporti qe rezulton
nga pjestimi i vleres te forces totale horizontale te transmetuar nepermjet siperfaqes
ndarese te izolimit kur zhvendosja projektuese ndodh ne te njejtin drejtim, me vleren
absolute te zhvendosjes projektuese (ngurtesia sekante – ―secant stiffness‖). Ngurtesia
efektive perftohet, pergjithesisht, nepermjet analizes dinamike iterative (te perafrimeve
te njepasnjeshme);
175
(2)P Per pajisjet izoluese kerkohet nje besueshmeri e rritur (e madhe). Kjo duhet te
realizohet efektivisht duke aplikuar per efektet vepruese sizmike nje faktor (koeficient)
zmadhimi γx ne çdo element.
(4)P Per gjendjen e fundit kufitare persa i perket rezistences dhe deformueshmerise,
aftesia e fundit e pajisjeve izoliese nuk duhet te kapercehet, duke respektuar per kete
faktoret (koeficientet) perkates te sigurise (shih piken 10.10 (6)P).
(6) Megjithese mund te pranohet qe, ne disa raste, nen – struktura ka nje sjellje
inelastike, ne kete Seksion eshte konsideruar qe ajo (nen – struktura) mbetet ne stadin
elastik te reagimit.
(7) Ne gjendjen e fundit kufitare, pajisjet izoluese mund te arrijne kapacitetin e tyre
te fundit, nderkohe qe mbi – struktura dhe nen – struktura mbeten ne stadin elastik.
Prandaj, nuk eshte e nevojshme qe te aplikohet metodika e Projektimit sipas
Kapaciteteve dhe detajimi (konstruimi) duktil ne mbi – strukturen ose ne nen –
strukturen.
176
(8)P Per gjendjen e fundit kufitare duhet qe tubacionet e gazit si dhe infrastruktura te
tjera qe paraqesin rrezik, te cilat nderpresin nyjet lidhese qe ndajne mbi – strukturen nga
trualli apo konstruksione perreth, duhet te projektohen ne menyre te tille qe zhvendosja
relative midis mbi – struktures se izoluar dhe truallit ose konstruksioneve perreth te
ndodhe ne menyre te sigurt (pa rrezik), duke marre parasysh faktorin γx te percaktuar
ne piken 10.3(2P).
(1)P Duhet qe te sigurohet nje hapesire e mjaftueshme midis mbi – struktures dhe
nen – struktures, se bashku me masat e tjera sistemuese te domosdoshme, ne menyre qe
te mundesohet kryerja e kontrolleve, mirembajtjes dhe zevendesimeve te pajisjeve gjate
kohes se punes (jetgjatesise) te struktures.
(4)P Sistemi izolues duhet te projektohet ne menyre te tille qe goditjet dhe levizjet
potenciale perdredhese te kontrollohen nepermjet matjeve te pershtatshme perkatese.
(2) Per ndertesat, pika (1) e mesiperme konsiderohet e plotesuar (e kenaqur) ne qofte
se kenaqen te gjitha kushtet e meposhtme:
a)siper dhe poshte sistemit izolues vendoset nje diafragme e ngurte, qe konsiston ne nje
pllake betonarmeje ose ne nje rrjete me trare lidhes, te projektuar duke marre parasysh
te gjitha format e mundshme, lokale ose globale, te humbjes se qendrueshmerise. Kjo
diafragme e ngurte nuk eshte e domosdoshme ne se strukturat jane ne vetvehte
struktura tip kuti;
(2) Çdo komponente e veprimit sizmik percaktohet sipas paragrafit 3.2, me ane te
spektrit elastik per kushtet e aplikueshme lokale te truallit dhe per shpejtimin projektues
te truallit, ag.
178
(2) Do te duhej qe shpejtimet dhe forcat e inercise te vleresohen duke marre parasysh
vleren maksimale te ngurtesise dhe vleren minimale te koeficienteve te shuarjes dhe te
ferkimit.
(4) Per ndertesat e klasave te rendesise III dhe IV, mund te perdoren vlerat mesatare
te karakteristikave fizike dhe mekanike, me kusht qe vlerat ekstremale (maksimale ose
minimale) te mos ndryshojne me me shume se 15% kundrejt vlerave mesatare.
179
10.9.1 Te pergjithshme
(2)P Per ndertesat, duhet te merren parasysh efektet perdredhese qe perfshijne efektet
e jashteqendersise aksidentale (te rastit), te percaktuara sipas pikes 4.2.2.
(1) Duke patur parasysh piken (5) te meposhtme, sistemi izolues mund te modelohet si
me sjellje lineare visko – elastike ekuivalente, nese ai perbehet nga paisje te tilla siç jane
mbeshtetjet elastomere te laminuara, ose si me sjellje bilineare te tipit histerezis, ne se
sistemi perbehet nga pajisje te tipit elasto – plastik.
(4) Ne rastet kur ngurtesia efektive e shuarjes efektive te disa elementeve (njesive)
izolues (izolatoreve) varet nga zhvendosja projektuese ddc, do te duhej te perdoret nje
procedure iterative (perafrimesh te njepasnjeshme), deri sa diferenca midis vlerave te
supozuara dhe te llogaritura te ddc te mos kaloje 5% e vleres se supozuar.
d)Rritja e forces rigjeneruese ne sistemin izolues per zhvendosje midis 0,5ddc dhe ddc
eshte te pakten 2,5% te ngarkeses totale te peshes mbi sistemin izolues.
eshte:
M
Teff 2 (10.1)
K eff
ku:
(2) Levizja perdredhese perreth aksit vertikal mund te mos merret parasysh
ne vleresimin e ngurtesise efektive horizontale dhe ne analizen e thjeshtuar lineare, ne
qofte se, per secilin nga te dy drejtimet kryesore horizontale, jashteqendersia totale
(duke perfshire jashteqendersine aksidentale – te rastit) midis qendres se ngurtesise te
sistemit izolues dhe pikes se projeksionit vertikal te qendres se mases te mbistruktures
nuk kalon 7,5% te gjatesise te mbi-struktures, matur sipas drejtimit terthor me drejtimin
horizontal te konsideruar.
181
(3) Metoda e thjeshtuar mund te aplikohet per sistemet izolues me sjellje shuarese
lineare ekuivalente, ne qofte se ata kenaqin gjithashtu te gjitha kerkesat vijuese:
a) largesia nga vendi i ndertimit deri tek thyerja me e afert potencialisht aktive me
magnitude M s 6,5 eshte me e madhe se 15 km;
3Tf Teff 3s
(10.2)
(4) Perveç pikes (3) te mesiperme, per ndertesat do te duhej te plotesohen kushtet
vijuese:
Kv
150 (10.3)
Kff
d) Perioda themelore (e pare) e drejtimit vertikal Tv , eshte jo me e vogel se 0,1 s, ku:
M
Tv 2
Kv
(10.4)
182
MS e Teff , eff
d dc
K eff, min
(10.5)
ku S e (Teff eff ) eshte shpejtimi spektral i percaktuar sipas pikes 3.2.2.2, duke marre
parasysh vleren e pershtatshme te shuarjes efektive eff ne perputhje me
piken 10.9.2 (3).
f j m j S e Teff , eff
(10.6)
ry2 xi2 K yi yi2 K xi / K xi (10.8)
183
ku:
piken 4.4.3.2.4.
(1)P Ne qofte se nje sistem izolues nuk mund te paraqitet me ane te nje modeli linear
ekuivalent (d.m.th., ne qofte se nuk kenaqen kushtet e vendosura ne piken 10.9.2(5)),
atehere reagimi duhet te vleresohet me ane te analizes ne fushen kohore (―time-history
analysis‖), duke perdorur per pajisjet nje ligj konstitutiv i cili mund te riprodhoje ne
menyre adekuate sjelljen e sistemit ne rendin e deformimeve dhe te shpejtesive te
parashikuara ne situaten projektuese sizmike.
184
(1)P Per ndertesat, elementet jo-strukturore duhet te analizohen sipas pikes 4.3.5,
duke marre ne konsiderate, ne menyren e duhur, efektet dinamike te izolimit (shih pikat
4.3.5.1 (2) dhe (3)).
ANEKSI A (Informativ)
A.2 Deri ne perioden TE te kontrollit, ordinatat spektrale merren nga shprehjet (3.2)-
(3.4) duke konvertuar madhesine Se(T) ne SDe(T) nepermjet shprehjes (3.6). Per perioda
lekundjesh pertej vleres TE ordinata e spektrit elastik te reagimit te zhvendosjeve
merren nga shprehjet (A.1) dhe (A.2).
T TE
TE ≤ T ≤ TF :SDe (T) = 0,025ag ∙S ∙TC∙TD∙ 2,5 1 2,5 (A.1)
TF TE
T≥TF:SDe(T)= dg (A.2)
ku: S,TC,TD jane dhene ne tabelen (3.2), jepet nga shprehja (3.5) dhe dg jepet nga
shprehja (3.11). Periodat e kontrollit TE dhe TF paraqiten ne Tabelen A.1.
187
A 4,5 10,0
B 5,0 10,0
C 6,0 10,0
D 6,0 10,0
E 6,0 10,0
188
ANEKSI B (Informativ)
B.1: Te pergjitheshme
Fi = mi Фi (B.1)
m* mi Фi = Fi (B.2)
m
F
I
(B.3)
m Fi 2
2
mi
i i
Forca F* dhe zhvendosja d* e sistemit ekuivalent me Nj. SH.L. llogariten si:
Fb
F (B.4)
dn
d* (B.5)
ku: Fb dhe dn jane, perkatesisht, forca prerese e bazes dhe zhvendosja e nyjes se
kontrollit, e sistemit dhe Shume Shkalle Lirie (SH.SH.L).
189
Em *
dy*= 2 dm * (B.6)
Fy *
ku: Em* eshte energjia reale e deformimit deri ne çastin e formimit te mekanizmit
plastik.
m* dy *
T * 2 (B.7)
Fy *
190
dt*≥det* (B.9)
d et * Tc
dt 1 q u 1 d et * (B.10)
qu T *
S e T *m *
qu (B.11)
Fy *
Marredhenia midis madhesive te ndryshme mund te vizualizohet ne fig. B.2.a) dhe b).
Figurat jane realizuar ne formatin shpejtim – zhvendosje. Perioda T* paraqitet me ane
te vijes radiale nga origjina e sistemit koordinativ deri tek pika ne spektrin elastik te
reagimit te percaktuar nga koordinatat d*=Se (T*)(T*/2π)2 dhe Se(T*).
Nese zhvendosja ―target‖ dt* e percaktuar ne hapin e katert ndryshon shume nga
zhvendosja dm (fig.B.1) e perdorur per percaktimin e marredhenies se idealizuar elastike
– plotesisht plastike te forca – zhvendosjeve ne hapin e dyte, mund te aplikohet nje
metodike iterative ne te cilen hapat 2 deri 4 perseriten duke perdorur ne hapin e dyte
madhesine dt* (dhe forcen korresponduese Fy*) ne vend te madhesise (zhvendosjes)
dm*.
dt= d t * (B.13)
5. SISTEMI I THEMELEVE
(1)P Ne pergjithesi, per te njejten strukture duhet te perdoret vetem nje tip themeli.
Ky rregull mund te aplikohet ne rastet kur struktura perbehet nga njesi te pavarura nga
ana dinamike. Ne veçanti, duhet te shmanget perdorimi i pilotave se bashku me
themelet e ceket, me perjashtim te rasteve kur kjo zgjidhje provohet si e pershtatshme
194
nepermjet nje studimi te veçante perkates specifik. Ky kufizim nuk eshte i aplikueshem
per urat dhe tubacionet.
SHENIM: Vlera qe duhet caktuar per numrin (fraksionin) p te siperpermendur mund te gjendet
ne Aneksin Kombetar perkates. Vlera e rekomanduar eshte p=0,65.
a) Forces prerese projektuese FRd midis bazes horizontale te nje themeli te veçuar –
plint (―footing‖) ose te nje pllake–themeli dhe truallit, ashtu siç pershkruhet ne piken e
meposhtme 5.4.1.1;
(3)P Duhet te lejohet nje kombinim i rezistences ne prerje me vleren qe shkon deri
30% te rezistences qe shfaqet nga presionet e plota pasive te tokes.
(4)P Forca normale dhe momenti perkules. Forca normale projektuese N Ed dhe
momenti perkules projektues te llogaritur me menyren e duhur duhet te transmetohen
ne truall nepermjet mekanizmave vijuese (lejohet te behet kombinimi i tyre):
(1)P Per themelet e ceket ose me thellesi inkastrimi ne toke (―emebedded‖) te cilet
mbeshteten drejtperdrejt mbi truallin poshte tyre, duhet te aplikohen kontrollet dhe
kriteret vijuese te permasimit.
196
(2)P Shkaterrimi nga rreshqitja. Ne rastin e themeleve qe bazen e tyre e kane mbi
nivelin e ujerave nentokesore, ky tip shkaterrimi duhet te perballohet nepermjet ferkimit
dhe, ne kushte specifike (shih piken (5) me poshte), nepermjet presionit anesor te
tokes:
ku:
N Ed - forca normale projektuese ne bazen horizontale;
- kendi i rezistences ne prerje ne bazen e themelit, i cili mund te vleresohet
sipas Rregullave (Kushteve) Teknike perkatese ne fuqi (sipas Eurokodit 7,
bazuar ne piken 6.5.3 te EN 1997-1:200X);
(5) Rezistenca projektuese anesore E pd qed rezulton nga presioni i tokes ne faqen
e themelit mund te merret parasysh ashtu siç tregohet ne piken 5.3.2 te mesiperme, me
kusht qe te merren masat e nevojshme perkatese ne vendin e ndertimit, te tilla siç jane
kompaktesimi i mbushjes mbeshtetese ndaj faqeve te themelit, vendosja e nje muri
vertikal themeli ne brendesi te truallit, ose krijimi (me torkretim) i nje themeli betoni
drejtperdrejt ne nje faqe te paster vertikale toke (trualli).
(6)P Per te kontrolluar sigurine ndaj shkaterrimit nga rreshqitja ne nje baze
horizontale, duhet te kenaqet mosbarazimi ie meposhtem:
(8)P Humbja e aftesise mbajtese. Per te kenaqur kerkesat e pikes e pikes 5.1 (1),
duhet qe aftesia mbajtese e themelit te kontrollohet duke iu referuar kombinimit te
efekteve N Ed ,VEd dheM Ed te veprimit projektues.
SHENIM: Per te kontrolluar aftesine mbajtese te themelit, mund te perdoren shprehjet dhe
kriteret e pergjithshme te dhena ne Aneksin Informativ shoqerues perkates (F), i cili lejon te
merren parasysh pjerresime (inklinimi) i ngarkesave dhe jashteqendersia e tyre per shkak te
forcave inerciale ne vete truallin mbeshtetes (mbajtes).
(9) Te tregohet kujdes per faktin qe disa argjila te ndjeshme (―sensitive clays‖)
mund t‘i nenshtrohen nje degradimi te rezistences ne prerje dhe qe materialet e shkrifta
(pa kohezion ) kane tendence per te shfaqur presionin dinamik te poreve, te krijuar ne
kushtet e ngarkimeve ciklike si edhe dukurine e shuarjes (disipimit), pas nje termeti, te
presionit te poreve, ne drejtimin nga poshte siper nisur nga shtresat e poshtme te tokes.
(3) Traret e katit me te ulet te nje ndertese mund te konsiderohen si trare lidhes, me
kusht qe ata te jene te vendosur ne largesine jo me te madhe se 1,0 m nga faqja e
poshtme e themeleve ose e jastekeve te pilotave. Nje pllake themeli mund te
zevendesoje traret lidhes, me kusht qe ajo te kenaqe te njejten kerkese.
a) Projektimi per nje force aksiale, ne shtypje ose terheqje, te barabarte me:
± 0,3 S N Ed per tipin B te truallit
± 0,4 S N Ed per tipin C te truallit
± 0,6 S N Ed per tipin D te truallit,
a) Projektimi i zonave lidhese per forca aksiale te barabarta sa ato per traret – lidhes,
sipas pikes (6)a te mesiperme;
a) Ne rastin e nje pllake te veçuar themeli , mund te merret parasysh rezistenca globale
nga ferkimi. Per rrjete te thjeshta traresh themeli, ne çdo kryqezim mund te
konsiderohet nje siperfaqe ekuivalente themeli.
b) Traret dhe/ose pllakat e themelit mund te luajne rolin e lidhjeve bashkuese; rregulli
per permiresimin e tyre aplikohet duke iu referuar nje gjeresie efektive qe i
korrespondon gjeresise te traut te themelit, ose nje gjeresie pllake te barabarte me
10-fishin e trashesise se saj.
(1)P Pilotat dhe shtyllat duhet te projektohen per t‘iu rezistuar dy tipeve vijuese te
efekteve te veprimit:
(3)P Analizat per te percaktuar forcat e brendshme pergjate nje pilote, sikurse edhe
zhvendosja dhe rrotullimi i kokes se piles duhet te bazohet ne modele diskrete ose te
vazhdueshem qe mund te riprodhojne ne menyre reale (qofte edhe ne menyre te
perafruar):
-shkallen e lirise se rrotullimit ne (te) jastekun (t) e pilotes ose te lidhjes midis pilotes
dhe struktures.
(4)P Duhet te mos merret parasysh rezistenca anesore e shtresave te tokes qe kane
tendence per te shfaqur dukurine e lengezimit ose te degradimit te konsiderueshem te
rezistences.
K HH K MM K HM
Modeli i truallit dE s d 3Es d 2 Es
E Es z / d
0, 35 0.80 0.60
Ep Ep Ep
0,60 0,14 0,17
Es Es Es
E Es z / d E
0, 28
E
0, 77 0,53
E
0,79 p 0,15 p 0,24 p
Es Es Es
E Es 0, 21 0, 75 0,50
E E E
1,08 p 0,16 p 0,22 p
Es Es Es
202
1 eF V
cT cT
1 f F M cM cM
1 0 (F.1)
N 1 mF N N 1 mF N
b d
a k k' c k
k'
ku:
Rd N Ed RdVEd Rd M Ed
N , V , M ,
N max N max BN max
(F.2)
B gjeresia e themelit;
N max = 2
c
B (F.3)
M
ku:
c rezistenca ne prerje pa drenim uji e truallit, cu , per dhera te lidhur, ose
rezistenca ne prerje ciklike pa drenim uji cy,u , per dhera te shkrifura (pa kohezion);
a g SB
F (F.4)
c
ku:
masa per njesi e truallit (densiteti);
ag shpejtimi projektues i truallit; ne truall te tipit A ( a g = I agR );
I faktori i rendesise;
1 a 2
N max = g 1 v B N a (F.7)
2 g
ku:
ag
F= (F.7)
g tan d
'
b b 1,29 1.25
c c 2,14 0,92
d
d 1,81 1,25
e e 0,21 0,41
f f 0,44 0,32
m m 0,21 0,96
k k 1,22 1,00
k‘ k 1,00 0,39
‘
cT c 2,00 1,14
T
cM c 2,00 1,01
M
β 2,57 2,90
γ 1,85 2,80