1

EliSABETH ELLINGSEN .. KiRSTI MAC DONALD

I
l
ARBEIDSBOK
Nursk og
sam fUll nskllnnska p
for voksne
innvandre're
I:1;\tvL'vl

Tryk.k UW_i
Innhold

Lamjet i nord :>

2 Et Ht~rkulture1t samfunn ..:0

J .Hvordan lever vi?

,~ Utdanning 48
:; i'l,liljø og klim'ttrrw.~d 59

li Hdse 69

'7 Den eldste historien

il L\iHddd:tlder og d:m,ketid 93

f} lSOO--raller 104
10 Noen uor~kt' kunstnere ID

Il De siste hlmdn' ;u'ene 130

J' Al'bcidsl.iv 142

LI PoHdske fOt-hold 152

14 II!lernasjollal,~ fnrhuJ.d 164

OVl~rsjkt over grmnmatiske emne!' 173

 for \'olc!n{"~ iru'lv-.,iTldrc[(, Ih~t
et visst voblrdLlr i norsk og ";0111 har

D,;ttt: er en

fn tebtene i Lllike """,.",~.,,,. lvliikt er ,It

det fi:)[1ll. ,"g linak.

dreie.r 'Seg 0111 ternacr ,;orn

Ja:',rt
di."\kuu~rj-

L;,,~y';;::':r~, {~~l),,·e r:

I~") :~,J~(>r lI1Jl<JldJJi::r 'analt>

.r~Aey"CD
(~!J. (n .inncboltJ.fr fli!' kw',;deltlll<crne kan brukt, dr;l1
i,n\~.ividnt;;lt. Ih: k_HU h~)r(' ,dv. Læreren bruk:: dell

kln S(;ff fl''i nCL1SreCkl h",rn"hcr'·t'I{glC:1nr,f:li'[j

har et kiart svar. Elevene bn
Norge på kartet

1 Hva vet dere om Norge?

lhilke land Norge til?

Jhl1k,: hav lJh:nJ()J

L:mdN er ddt inlJ i 10 over fire hundre

H.t'or mang" ;n.,d..",nTC"'p
J-hrilke

') Vokabular

Il ng: Il OTJltrent det samme.

il Du md få t:\1, j fkre folk ul ,kne ;1I benkt:

h DClmå

;1 Kan dll fcrtelh: meg: 1n,t om hva aru,kkelen handk] Oln'

h :K.:.t1'l du gi [neg en

Det Cl' jJli gnmn dV lwr.

b For en fiJJ strand J Fimwb der

b Der.: er der. nest tynnest bwk1. i li LD opa.

b De er
6

l: per
Det -kulle bli

O!U ViUrf::l·c.(1. ()rn SOJnrn{;ren tJt';t

rdir del er k"1,.[,,

 1 • Landet I nord

bøst

De baserer seg på å bli ferdig nå

Han står i kø for å få billetter til konserten

Hun sover ikke så godt ........ Prn .. ~.. .

~e.tI~
Substantiv og adjektiv. Bøyning i kjønn og tall

De fleste substantiv og adjektiv bøyes slilc

Entall Flertall
en mørk kveld mørke kvelder
ei stor vindmølle store vindmøller
et aktuelt område aktuelle områder
et kjedelig bilde kjedelige bilder
et vakkert land vakre land
et gammelt hus gamle hus
men:
en liten nasjon små nasjoner

Om flertallsformen ·vakre og gamle: Se side 26.

5 Substantiv og adjektiv
Hvordan vil du bøye ordene nedenfor i entall og flertall? Sett inn riktig artikkel.

(kald) (dag)

(kjølig) (årstid)

(høy) (fjell)
(fredelig) (land)

(sterk) (havstrøm)

(ganunel) (kart)

(usikker) (turist)

(snørik) (vinter)

(mild) (sommer)
 ,'iOHt
[.'t:n. sorn bhr spurL, (ki:kc~r

sror?

l~tndct

,kn 'cl' lav

Nei" det er skin(Tlt.

rnil.d?

dCll er

det er nytr

L"
Er brcrl:
I_,::- det er V5tL

,~
 Kjente turiststeder

Sju "HDmen grupper og Hnll 111 hvur hildene [r;L Hal

dere be.,økr l1nell ,tV ,;redcJH::? Hvilke '1\ ,redene vil dere aUer
helst n:ise dl :1nbd,de til andre tl.lri"t,,6 llvJ vil d"re
<.b? Er d"t noen sredl:r dere ikke ni r,'IS'; tir

slik som:

fllt'lu:r ~11 Eru';, )lUit

mi hr-til,
;' telt
 bor vi: øysamfunn langt ute i havet

,~r over

uor.ikh

til

freUIU1ecbrtf:1

J<:II

i bestemt fmrn

J !)estcrnt forrn t;fu:lc'r :;orn

/\,lwb-ln-,r \r.år i bt',:srernr {c.rO!

f(h'.:tU ~n.)lJst~H.trjv' i he.~lelut· foxu}; etter 1".""'''~~J.''<a

:ircl min ifltiJ~ke EU1Jjlie
be;'Jttn1t ~,Irt.ikkel for;Ji.1

form
 l tander j nord

De hat et nytt "ktruitetshus.

Bikk unge og voksne skal bruk~

På bfecn ,itter det mange

drikker co1.n ng pJ'<II"r med hverandre

1";'11' vimerfh:ket er over, kornrrwr der en

l·Iu(\ reiset' ofte til Indi:) i ..

har ei

l Ien.nes hen t te etter

l.'~ øya S1::1r der. en

De vil besøh, øy ,le,

Adjektiv - komp,nativ og superlativ

KO!l.1parati·v bruker vi nal' vi etUT GJmertind<:u.

Snpedativ bmker vi om. den ,mn har 1:JlCS! ~v en ."' .... ".." ,. Hvilke:t fjell I~r
Galdlwpiggen er det

bestemt t';l(]U;
.. dn hoye.bre.fjellet·· (le trærne

kVUlparativ .superlativ

stor større sto1'51:

lang

10 Adjektiv

inn l riktig fonn.

Hal de' barn enn dere? Ja. De. har og vi lur lO.

EIvem t!X l familien) Oklebr, H.:lD er llesu,n 90 ;\1'.

Hvilken by Cl'

Er ttmp,>.ramren .. i dag ,"on i for i

 dn er ho

bil er
du "
f'UC'f (':nTl br(m~!1 dill? Vi hke Vi er
eHe: ikh:,

Hun bOl pii ,IVli,

Hun
i\l.ullimn

'i2 til teksh"'n

ii" ,j ulhake til1wJia~

bor vi: Hokksund .- en småby i Sør-Norge

13 Vokabular

sarnn\cn to og [O 'iLk at di:H ene er

oppzau (:rv)

A:
 A.o H,iI' hun hjemmefl\l"
13: Ja. Hun drotJl London l septerllber. Hun har visst renkt def..

c.l'. A Så spennende' IJun har alltid v.ert ei jente. Hva hl:n ILoIldon?
n.
J)' Hun hur fatt jobb i en linn har jo aUnd vær~

milj øpolJ tiB: ..

en stor for

ti: Nettopp. lIml er s5 ung, og synes ikke (?tr

13;

A: Ikke , Kom ntf Datt~n di må bi luv til ij

på egen h:\ud.

er klar over det. Jeg bare ,,:; av hvor(Lm lnu) har del.

Det som subjekt

Vi bruker olæ det som fkt gjelder fflr eksempel:

Når det' sdr i llbesterm fonn:

Der bor var ute i gatene.

UH',.."""",,, er en lDfil1ltiv eIkr en

Der vaI lut.
må Rvtte, er Det er vanlig at ki.)tmu·jl:'

14 Det som subjekt

OU1 tj"J med det: SOUl

sammen to og ro.
fh:kk over . ul v"llStre..

[kt kom IJ1ange innv·,tndrere pil murct.

Det et 1:(;15 p:l
vært; "ktiv.
Det <;]" .klart at du ,;elv rml
1 - Landet j nord

15 Begynn setningene med det

Å komme ut i naturen er godt.

Det er godt å komme ut i naturen.

At det blåser hele tida, gjør ingenting.

Å komme fra Teheran var en stor overgang.

At min søsters familie bodde her, var viktig for oss.

Å bo i en småby kan være vanskelig for mange.

Uttrykk for nåtid og fortid

Presens uttrykker vanligvis nåtid: Det bor cirka 8000 i Hokksund.

Preteritum forteller om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortida: I 1866 kom
jernbanen til Hokksund. I Teheran (dvs.: Da vi bodde i Teheran) var det folk ute i gatene
både natt og dag.

Presens perfektum forteller også om fortida, både når tidspunktet er ubestemt: Han har
Jobbet med flerkulturelle ungdommer.

- og når handlingen eller situasjonen som startet i fortida, strekker seg inn i nåtida (og
kanskje også framtida): Han har bodd halve livet i Norge (og bor her ennå). (Se også side 83.)

16 Nåtid og fortid

Sett inn riktig form av verbet til venstre. Sett inn subjektet og adverbet på riktig plass.

han-kom Han kom til Norge for mer enn 20 år siden.

han- bo Først .. ... på asylmottak,

det - er men etter et år .................... .. ........ naturlig å flytte til Hokksund,

konas familie - bo fordi ,. .. ........... der.

han - føle seg I dag .. . hjemme her.

14
 1- Landet l nord

han-savne Likevel " ... . Iran noen ganger.

det- er Han husker at " ......... " ...... mye mer liv i Teheran,

det - er - ofte og at .... ......... folk ute i gatene sent på kvelden.

han- bo Nå ... ... i Hokksund i 20 år,

han - synes og ... "" at

byen - forandre seg ...... mye på disse årene .

han - få 12006 .... . . en pris fra Drammens Tidende.

han-motta Den .. . ... fordi

han - være - alltid .................... engasjert i innvandrerspørsmåL

17 Skriftlig oppgave

Ta deg tid til en eventyrferie rundt i Norge. Her er det mange muligheter.
Du kan for eksempel bli med en av våre busser på en femdagerstur fra de
brede bygdene i Gudbrandsdalen til trange fjorder og mektige fjell på
Vestlandet, ~ kan også anbefale en tur med hurtigruta fra Bergen i sør til
Kirkenes i n<~rd. Hurtigruta er en unik turistattraksjon. Den er både et
ruteskip og et viktig transportmiddel som anløper faste steder langs hele
kysten. Som passasjer om bord får du oppleve fjorder og fjell, brusende
fossefall.og midnattssola i det bøye nord - samtidig som du får se byer,
. småsteder og fiskevær langs kysten på nært hold. Unn deg en ny
()ppleveIse!

Dette er et ~tdrag fra en turistkatalog fra Norge. Tenk deg at du skal drive litt turistreklame
for et land du kjenner godt. Skriv og fortell hva dette landet har å by turister. Skriv på en slik
måte at folk fm- lyst til å feriere der.

2 Fortell om en reise du har gjort eller har lyst til å gjøre. Fortell hva som gjorde inntrykk på deg
- natur, klima, kultur, historiske steder, andre severdigheter, spesielle opplevelser og så videre.

15
1 - Landet i nord

18 B- og v-lyden Lærer-cd

a Gjenta ordparene.

bar -var
bor - hvor
bære -være
båt - våt

b Les ordene og setningene. Gjenta etter cd-en. Lærer-cd

ikke bo Det bør ikke bo folk her.

oljeboring De starter oljeboring i nord.
nordover Det varme vannet føres nordover.
om vinteren Hvor kaldt er det om vinteren?

19 B- og p-lyden Lærer-cd

Gjenta ordene og setningene.

bor noen bor

Noen bor om bord i båtene.

både både - og
De har både bil og egen bolig.

politisk politisk parti

Hvilket politisk parti stemmer du på?

person åpen person

Han er en åpen og engasjert person.

20 Ordenstall Lærer-cd

Les svarene høyt. Deretter gjentar du svarene som blir lest på cd-en. Prøv å få din egen uttale lik
den du hører. Hør først på eksempelet.

a Svar med dato og måned.

Eksempel:
Når er det eksamen? (4.06) Svar: Fjerde juni

Når er Norges nasjonaldag? (17.05)

Når begynte du å jobbe? (21.08)

16
 Nar skal du ha l'ecie?
Når ,bl den: (i' ] 1)
~'lrår er ft:-:Heni

h Bruk <mlcll8nd.l p,j måneden når du SY;lrer.

Nilr dro de:;

2'1 Tall

Les nilr du hører t;Jllet til p:l1stre,

er 3(;8 km/.

22 Adjektiv. Uttrykk for størrelser

ur m,~d ordene i parentes ng le, hdc Set:Ulllgr::fI nar du horer raUet ril vew;;tre,Hø1' på

(6 lT1eter) 'J.f;:r·rn~ er fl lnett~r

"2 (6 nJ(~rf:,r) l-luset Cl'
er
([200 merer)

(11,iOO Landet er Ca "

(. (ti muer) l{u!l1.JTiet er '"
(2 meter) Skiene er ne"ieH '"
il (i) Veien el

Brt,dd,
Il lH(:ter) Elva er '"
10 cm.) er,
 Cln)
;netcr)

5l(:tt.ei:
~E;if.ca \.~r
2S (2 år) bare,
n,Ulnf:ne ei" CfLO

:1:3 .AdjektiV<n

SV;,T rncd

rnOL%J.tte flør p':\

btJr.'

25 Turister i Norge

t-Iør P~1 og

rned biJ
i forhold til i 2O!)'" :

!. lorhold tlJ1rer.
 Hvor Jnomgc" av kOHllTlt,r

26 Hvilket land komrner pt:H'sonene frefl

Sc,ks personer foncHer litt fra ~1!1e l.md. Hvilke land korn.ITlcr dl' fTa? N'ltcr npp.lysllinger mens du
bører og ,,·a.rene

Person I kormner fra Person -+ kmmner fra

Person') h"lllTICl fra .

P(TSUli 3 kon:nn e l fr;, Person (, kmmm:r fnr

,f, Vokabular

retlektert

dx (l..rn r; 'l et.

c) h111tJSllik

ETan har lett for

:fhHl er:

Hu" arbl::ider i orden,

}·IIJe, <:..r~ a)

finJleT Jld.d pi\ not morsornL

n.nderholdcl1de

rrllfi
E[ul) Cl konekt

'lldri orD h3.n raencr der h;)!) dIt:; mener det .rflOL;:ltte.
3 Vokabular

s,mHlkll ro Oji; 1:0, ::lik at den ent er

H:

')ynt~S

13: N«~n bva "')'T,es do Ofn 1',aboen deres;' Han var da

.\: Fr du

hJr kontakt med andre.

B: Nel da: Han er h'ln: . dnikke

bvor

Nasjonalitetsord

person .ujjektiv
engel.sknlaJlIl engelsk

navnet på bndet: skriYc:s nwd stor boksr.w. ,"IW"Uvt:l G.r ikke -t j intetkjønn.

4 Nasjonalitetsord

ord

lVhlria komma fra Hun likel be:;t mat, dc:rfm

drar hun ofte Sa1l1111eIl med :Indre .

restaurant.. I s"rnm/;r ska.! de besøkt: et :ilott.

 · 1 llUI var h:<11 p:l fe.rie i .

Afril~~l l1Enk'SJisk
A'l'l ll'ii:.ll'sk
~\illi:rika ~Hnt~rikr]n:;ll
aUDtraJsk

nnpnhiv

hmtasix:iti

r;'~l (J,iidcXle 'Sarnrnt::fi {j~', -..:r:.; ptr:~oncnc Bruk t:llJtaslcn.

Cl <1<::' Hva t.:lm j hVil ;libcidcr de rHtd~ riva type ':1
de? Brek ir:llOlJHm til
p

',' '2 , Et flerkulturelt samfunn

Vaner og tradisjoner
6 Sett inn riktig preposisjon

Depekte, .. . noen av feilene i oppgaven.

Han tok .............. seg jakka og gikk ut.
De var sterkt preget ... .. ulykken.
Hun oppfordret ham .. .. å si sannheten.
Hva har du dårlig samvittighet.. .... ?
Ungdommen haringen respekt ................ de eldre.
Han ringte bare for å slå .............. en prat.

7 Vokabular - leserbrev fra en eldre mann

Velg passende ord og sett dem inn i riktig form i leserbrevet under.

annerkdes - gjelde - nøye seg (med) - oppfordre - oppføre (seg) - peke (På) - pt1virke - respekt/en -
samme - takknemlig - uhøflig - (være) preget (av)

Ungdommen nå til dags! De rar alt de ........ .. på, men likevel er de

" ikke .......................................................... . . .. er de,også, og har

ingen ..... ~ ............................ for eldre. Nei, det var . . .................... da jeg
var ung. Da ble vi ..................................... til å reise oss for eldre på bussen, og vi
var ........... ,......................... av den oppdragelsen vi fikk hjemme. Ingen hadde råd
til å kjøpe alt mulig. Vi gikk i de ..................................... klærne hele året, og ,
med lite når det .................................... luksus og god mat.
............................ de unge i dag? Foreldrene?
Antakeligvis ikke. Tv? Ja, der lærer de i alle fall ikke hvordan de bør
........................................... seg!
il Verb 09 substantiv
}Jvilh:t ::.ub.suntiv

ikke pe,nc

rn.ed

sam'flmn?
~I Antonymer

Han er
Høn Cl'

Hl Vokabular

ff:,lrrn,

.iVlan ekler landf,t inl:!

de å mellom paft.ene.

fikk IkLe der.

til og
 glO n.r I 1JiIIl$ii 1

:(.. ·_,tt HerRllllllrelt $ÆlmfU,Hj;

Felle,. st:lr bare furan et sl1bstami" i ubestemt form,

Ordet
VilHf
Feltes

Sr.ml1fte stiir foran ',l1hstantiv i hadt~ ubest.emt og bestemt

forn1. Ordet betyr ,]1 noe er likt eller ideutisk, Ill.en ntt)l1
at man deler det;
SII1Jl'i'lte kan. ikke

ge'l-'ISf.:t:

11 Felles eller samme'?

med hverandre og hadde .... øk!)1lorni,

De bor pJ hver sm byhd, lll",fl med bad,

det ';om du. brukte i

like Of! har de

Mannen mi.!1 sitte)' i den , .. lCllf:':i\:olen kveld dTer kvdd og "er pil tv,
var er og Danmark

lJ""'"F\1.\e.J:''''' pil 'c~· Elf baTe ,e j'Jbestenll; form og .. nei bestemt form;
". musikeren" .musikere " musikerne

,c2'>nl)Sitaf:llTV pild ug en dd hankjmw.sord P'] -er blir tJ.1J.kket santmen l flertall,

møbelet _. møhler·· rnoble-i1f
teatre' d teiner -_. teatre/le
 inn riktig form av til venstre
t},l

Både {~ren

r{r~n bOf j

,'30HII11t:r cL:. v.i var

og tøtn:r.

Er mer

(]ppf:Cavcr
C';;ulteUl n.!.11ng~ t-nliru: b~irfl
en sell':,il..ktr pe"j\\Il selvsikre pLJ'.soner

'13 Substantiv og
artikkel.

flertall

(natt)

(tre!

{JODen)
 14 Stedspreposis.joner: i eller Pi.~?
Hvor bor de:; .l

[hor bor ,ki'

:,[1. H\f()f bor de' ~Ir(Jndheim

Hvor hor de?

Hvor bor de)

lVIøre· og Homsda.l
Hvor bor de)

Hvor hor de? V":'itbn,j"t

Hvor bor de,) Sørl.aJ)Jel

.Hvor bor de:'

Hvor hor de? landet

15 Vitser

svenska har .i mange ilr hi/tJlt smil hurnorisn!>[(c historier vltser om hverandre.
narr ,1V hverandre, og poengene eT som enkle. Iler er noen
på

.. fi:, du jmmdill1
ham en

Vel du hva $mf/ Jllu pd df .\L'ens!æ """Abi",·.zll·m·:n,'<'

Ali/x 8 Il,itllg a:

-. r~ t du h/Or.ian· du ti simlte ttlZ :,uetlSk-IIv/it?

Du .I"()ifmmer ned til og .tøm,

dele til. aIHlre lund sorn !()rtdler

om hverandre: Husker den! noen av
vltSf:!'
vlrsem;;'
 befolkningsgruppe

ncJt'flfnr.

telt cd.
som, vu.lnm:r

1/' Verb
 '18 Spørsmål til teksten

Hv,1 er gnlJIIKll ril det C

koo:sekvruset J

19 Skriftlig oppgave

d(Jl'i. og Ola Nordmann"

FOft.ell _. hmnimstisk- hvurdaJI dn meUl.,r .K~n og Oh J'.Jmdmann scr ut og oppfører seg

Fondlom en tTadi~ion i dnr hjemhniL II ni ldrer man:' Hvordan kler onIl

Hva rn~i.n?

Skriv om 1.'11 I ditt UI''''LUd.UU eLler! t:t annet L:ind.

Skrivet

Hva er et referat'?
Et referat er \"1\ l~(}rt~re m:g-;rl.n:;; ay t"ck~tt:n bare hlivedin.!lh(ildt~t, del ,:.i! d'2 \tJktig::;te m(lrJh:Ht<:"Ut~,
stål' ig"jeJI, 1~()1' Jl sa.rn..n.1f.'nhengen t r.~ft.;tatf.t bli !l/ld, al.i'~ dD ~,krit~c o.m t(~lst..;n r,.:;n del og bruKt. dlu('.
51::-,;11

Ar. cgUf" ord.

ri I)

He
ert
 hard

nord

b
tn :):.c.os!: ,'- ~:rd};:;.n .,,- 'lrbe:!d

kultu.r
k1.11te.rc b.
!Sil Portupi Ell g::1llg var III asil en ,' .. koloni,
il 1(1 ""'" slo sei' ned i derll)'l: Ltndd,

rIHlta .1 I Den .. ,,, .. aJllb::,ssad",æn rdSle- lJ.k.\::.

1-' Hun rnøtt" ru , .. i $d~bpeL

Danrn:;rk

Nkx.\Co l"l FJre ., ..... hf:ntcr oss [1:1

P()lcn !S av.. .. :,mlkke! sva:rr

[I) du tHe

23 Preposisjoner

Samene har bodd hc:r i flue lus~n ål'.

",. ... g'~tJnle bndtk de fleste .... , .. Sl(JCJL
J Del levde de . lLi.kc,
4 bodde .. , .. ,kinn,
driver bure 10 % . samene .. rdndriL.,
(, Nbri l:$ulnc er "~Jl \'lktig tabn;1llll .. ';,UI1eJlic l
'/ l-lun vol4:si:f' ' .. nærhet,:u
(~ IJ Ult kf)rn kt'IlHakt , .. " Ulike rnnsiltkforrnel"

24 lytteøvelse: Pavh'kningen utenfra

Hor pa UI'I''';Oj.''''I'.'.'' og svar pil

Pil lwilkt: onu:ader bar dn] :wwcikJn"ke VaTt sH,rt, her i Jnndel:'
l'vl:mt'c fOl':,kere mener "t del en rtll:;tl(]111J!,. Hva l11et't'l de med ,.let;
3 11\($1 er (~r<lndiosaj O~{ hv.ilktn !)l:H.US har den:
'I· .På hvilke m3tt:r er n;'nlmenn hlitt påvirln~t av nye imw'lJldrergrupp",r"
~ lIvD! tliitnge Iraw;kmeJlli 11ar konv.;n.cl\ til i"hl!ll i Frankrike)
(, Thor m.;1llge f;tnisk l!orsk" har !;ollvt:rrerr: til iS!;{Ill'"
11v3 blir D<:~mr Soln for denne k01JVfrtcl

25 En kirurgvits l ,,"ehd

'IL, ))I.:r"on", fni Ulik<, dekr l:mdt:t [')!'Ldkr Sanlllll': bb:turi,.: Huta derI' hvor pt:I·;(.n 1,2
kommer

kommex fra:

,.
Et samfunn i oppløsning eller et paradis?
1 Hva mangler her?

Mediene gir noen ganger inntrykk ... ,3L ... at det norske samfunnet er ..... i~. .. oppløsning.
. \
Det skrives mye mennesker som er ensomme og har liten kontakt hverandre.
Barna oppfører seg .C})(f, de vil, og de gamle er glemt familien.
den andre siden har FN kåret Norge verdens beste land å bo .....L ... , og de
fleste undersøkelser viser at folk er ganske fornøyd livet sitt. FN legger blant annet vekt
... :::.1. .... at innbyggerne ... ..... il .. et land har gode muligheter å få utdanning .

2 Vokabular

Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten, slik at setning a og b betyr omtrent det samme.

a Det kan virke som om samfunnet går i oppløsning.

b Man kan .. . .... samfunnet går i oppløsning.

a De føler seg alene.

b De ..

a Barna får dårlig stell.

b Barna ..

a De skal gå fra hverandre.

b De skal

a I tillegg må vi nevne de gamle.

b ....... ,.!.\ ..... ;l:.·::.;:' ... J ... ~:.i.:::, .. de gamle!

a Det er en suksessrik forestilling.

b Det er en .. forestilling.

32
 Infinitiv

Infinitiv ka.11 iHt> vær~ nTb alene j en Atle

. pren.:ritnHL Infinitiv bm etter verb i pre$en~ og' prderimm. Etter
sk<ll, vil, lilllog bør SI:3f infinitiv vten å:

skal. ~;eg. Vi kan ikke g,i nå.

Ellers har infinitiv stort sett ii fu.ran:

Dere "r flødt. dl ti Tite!, st:llJe.

tned å brukes

Vl bar en jobh " n,;ktcl d(;ln li seg,

De ~;jkk til guHsrDeden fut å kJi!pt' ringt'L

3 Sett inn hor eller (iU bo + eventuell preposisjon

I"'-,lå vi i en tre.l'urns

Hvonhn lIker uere

vd l \.::n :~UJn·c

Har du ikke P,1 landet:

Vi er nodt .. l en pi grunn av
Dette er ,on fLn i.
Vi Imf ltnkt

i nærh.eten :li< LHniiicn.

vår hul behuv

Hnn trenger ct sted

Viqt'!w:;r 1l\7nne

De flynN ..' nærmere Cmdien .

"I. Uttrykk med infinitiv

td Bruk -({uten slik sorn i eb:,;elfl'f!fli,t

ikke:, Il. u:.!.

sarn.rnt:H

Pronornenet viser tilb:::ikc

11(;:1'5011'

JH:er Ulf'!, her.

[)u 1.i1::er
H.!lD lIker "':g br::L
Hau bh: he:',
\/1 ljker oss
I)cre liker den: bel,
Dr: hker ;';eg hel.

fonn

hell'< er litt. at i.HUl fikk barn,

Sett inn dier .reg l nkllg form.

Ol" og "J(;\I i neste rnånecL

Skal du SH'l.rt

Anja og

Vi har ,:ert .

Singelliv og samliv
6 Perioder, Sett inn riktig ord

70··79,ir Foreldrene hans er i .\",n",n::'h:

3039 :JrVemullna mi et i

50··59 dr !'vlannen ]wII.ne" er .i

ll·· JCI år 11m. 1,1' l

5 i alk Jormcr.

presens preteritum presens pedckmm

lur
har
treffes treftes h 'lf truff"s / har ti: t:ftcs
'(n.Qftte~ har nWt!ts

illed ug tJwte, reta aJl.rid "en: ficllail:

'!}lørte lr~H:'ri1:ndJ'e

Ol:e[ J 1 form.
det: sil m;mgf~ bfft'barcr ilD for tida. Der unge
rnenu('sker til eJl det er

8 Vokabular

Flc.i
13,
uke,

ved
første bl.ikk'

og

i hvt:r,mdre.

~! Sett inn
3tor

],9 Dam.

tlL~n fnøtu:' en m:um.

er
 3 • Hvordan lever vi?

10 Finn tilsvarende verb

så Folk ...... lenge nå.
et liv
et dødsfall Bestemora mi ..... y .. i fjor.

et forslag Hva vil du ...... :::: \. ........... ?

et samvær De liker å ...... :: .. '

en samboer De

et samliv Det er ikke alltid lett å

J Sin peker tilbake på et subjekt i 3. person. Sin bøyes i samsvar med substantivet.

solgte huset sitt.

besøkte besteforeldrene sine.

liker bilen sin. Han liker bilen hennes.

kan ikke være i subjektet:

og kona hans er sympatiske. (Kona hans er en del av subjektet.)
sier at jobben hennes er interessant. (Jobben hennes er subjekt i at-semingen.)

kan bare bruf~s når subjektet og sin viser til samme person:

solgte huset sitt. Men: Jeg kjøpte huset deres.

besøkte foreldrene sine. Men: Jeg besøkte foreldrene hans.

11 Fortell om dem

Eksempel: Reidar sier: Jeg skal besøke onkelen min.

Han skal besøke onkelen sin.

Reidar sier: - Jeg er veldig glad i kona mi og barna mine.

Han er ..

~7
3 - Hvordan lever vi7

Reidar sier: -Jeg er ikke så fornøyd med bilen min!

Han ..
Reidar sier: - Bilen min er gammel.
Bilen.
Torill sier: - Jeg liker å være sammen med vennene mine.
Hun liker ...
Torill sier: - Vennene mine bor i nærheten.
Vennene.
Torill sier: -Jeg vil selge huset mitt.
Hun ...

12 Possessiver

- Jeg har to barn. Barna mine er voksne nå. Dattera mi bor Bergen, og sønnen min bor i
Trondheim. Jeg besøkte sønnen min i forrige uke. Jeg likte godt å passe på barnebarnet mitt, Laura.
Hun er det første barnebarnet mitt. I dag har jeg skrevet brev til dattera mi i Bergen. Jeg fortalte
henne at jeg ønsket meg flere barnebarn!

Fortell det samme om andre personer. Begynn slik.

Igor har to barn. Barna ... .

Ivana har to barn. Barna ... .
Vi har to barn. Barna ....

ForanstiIt possessiv

Når possessivet står foran substantivet, må substantivet ha ubestemt form:

våre foreldre (men: foreldrene våre)

min mening (men: meningen min)

Foranstilte possessiver brukes mest i litt formell stil, eller hvis possessivet har trykk.

13 Fyll ut

Eksempel
Mine venner hjalp meg. Vennene mine hjalp meg.
Min kone kommer fra Iran. . kommer fra Iran.

38
 3,-'Hvordan levervl1

Våre barn er født her.

kommer snart. Foreldrene mine kommer snart.

o "" er interessante. Ideene hennes er interessante.

Min sønn skal begynne på skolen. , o 0'00 0"'000', skal begynne på skolen.

Hun savnet sin familie. Hun savnet"

Adjektiv + possessiver

Adjektivet har bestemt fonn sammen med possessivene. (Se også side l O),

t Etterstilte possessiver:
, Den nye jobben min, det nye huset vårt, de nye vennene hans.
kEo: :Foranstilte possessiver:
!: o Min nye jobb, vårt nye hus, hans nye venner.
t
Ira. ~

14 Gjør om til uttrykk med etterstilt possessiv

min nye bil

o
den nye bilen min
vår første sønn den første sønnen vår
din neste ferie den neste ferien din
vårt yngste barn det yngste barnet vårt
hennes nye hus det nye huset hennes

de gamle vennene hans

gamle hus det gamle huset deres
lille leilighet den lille leiligheten min
første barn det første barnet mitt

alle de nye vennene mine

hennes store planer alle de store planene hennes
Bltt.imill::stJore innsats hele den store innsatsen min

39
 og
'15 Vok;abuh)r
':;ynunyrnt,r til ordene Ltnder. Cjrd.~-::n<~ f'.lår j de te, første il,/snitte.ne på side lk h~kstbuk;L
.Ed~'l.lk ordet ffa tek.sten i

hUT økt mye de liårene,

ut:enJ()T'

Ti"r i bndcr har

.mye tid pJ
du, ,bLi få

h~1 viir' f:g't;,n

vårt e-get hns
\"årc ~~.tPl{:; F"'f'Tnp,·'

j sin/? egne
k:_irricrc,

IamiEe.

" fikk nUJ1 ,

 ·3 • Hvordan lever vi?

17 Sett inn riktig ord i riktig form

fødseVen føde bli født

Kvinner færre barn enn før.
Det mindre enn to barn per kvinne her i landet.
Hun. ble kjørt til sykehuset like før
Det er færre her nå.
Sønnen min ........ /...<.,.,.....• :, ....... . for to uker siden.

behov/et behøve
De som har for hjelp, skal få det.
Du ikke å sitte her alene.
Når du har for det, kan jeg hjelpe deg.
~y ................ for barnehageplasser har økt.
Man ikke så mange plasser før i tida.

18 Kjønnsroller

Kvinnelige skihoppere får ikke lov til ti hoppe i like store bakker som de mannlige.

Sett kryss. Diskuter og begrunn meningene deres.

enig uenig
Jenter bør ikke spille fotball.
D
Gutter må lære å sy på skolen.
D D
bør ikke bli jordmødre.
D D
må få delta i de samme hopprennene som menn.
D D
D D
bør ha hovedansvaret for små barn. D D
har ansvar for å forsørge familien. D D
som har små barn, bør ikke jobbe. D D
D D
bør ikke ha høye religiøse stillinger. D D
sjefer er bedre enn mannlige. D D
forslag: .. D D

41
 jnr

\,

B:un" hh lwntct j
Hnn blir hdundlei

ProbIClllct hle lu:'t.

l.Lrnc( bL.: !fhlr lXI

Sett inn VedJf:t riktig form

,1,:1
 :. Jr II J

i'll'.'

l':'

J hnnk Ih,cl1

Adjektiv brukt som substantiv

bl:'litemt ubesnnnx
ungT!
iJr'fl

~n Sett inn adjektivene i riktig 'form

lhn Cl' l,Jin

1\

43
11-[ innhuj~.!et

oppgave

du EL:!
 3 - Hvordan lever vi7

24 G- og k-Iyd I ~a:rer-cd

;l Lytt og bryenta.

gang god glad grad

kald kontant klage kreve

b Gjenta ordene og setningene. Lcrer-n!

glad Jeg er glad i deg.

gå De er glad i il gå på byen.
godt Det smaker godt.
gammel Han er blitt gammel.
koke Bruk kokende vann.
kreve De krever bedre forhold.
klage De klaget til kommunen.
hinne Det gjelder både kvinner og menn.

25 Trykk Lærer-cd

a Gjenta disse ordene. Trykk på 1. stavelse.

oppløsning - opptatt - oppføre seg

overskrift - overbefolkning - overta
urvikling - utdanning - utgjøre
omsorg - omtale - omtanke
velvære - vellykket - velstående

b Gjenta disse ordene. Trykk pa 2. stavelse. Lærer-ni

forventet - forsta - forsvarc - fortjene

beholde - betale - begripe - bestcmme

26 Pronomen og possessiver I~ærcr-l"(!

11m på setningen. Fortell om dem.

\'i skal selge huset vart. De skIll selge huset sitt.

Vi må hente barna våre. De ...
Vi skal pusse opp hytta var. De .. .
\1 må male huset vårt. De .. .
\'j må bytte ut bilen vår. De .. .

45
 i,

for

:",1. il
~ \, i

(I">

l,;"

id (:k"-~jll;l"n,
h" [;1
,le:
I'
IL."
:1 .de H;1r hUll Ilt\I":.'\' lr1vlndien.
b ('PP il..'ll' ttWl hnf,'r 1'{J("!itd~\,·11.
i\~lI 11UJI !H)rrr ilh:lndl<ii,

a !li.m k:~".l'>\ (kl '-hl\.. it 'I (~Ii t':' t: { j

h d: r '~,I\U' fur',iILl'l \';i; )'\..1..'[

c ,lei )1"1.,' 1',Jr\f"kcl. \',H nu',!:, k',L'!.

a l'il'<" !l\!JJ;,'

h D" t'I' lijCllillli: ;,,,, h"lll.

c t)v tl!~' pJ i·;,d~.~'

4'1
'l Sett ord det!

/ ,;!f W Un9(k)fn~$k\)i0 :~ .3 ar
Grunnskule

til

!:Hikk,

tmm
·"kdmll

'.l:ikllct \lt'rjnt':~k~'r t'l

5 Fyl! ut mød refleksivt pronomen

(:n

pa m,mf"e nuter men., .I"

lt'!ed ;.1 hl')Jl,:il"'ntrcrc

\ 1

ilkcr P;l skoien, og trur:lt de andre d(;;\"'1H~ ugs,j liker

fLl :<kokn.

6 E.nig eUf.Jr uenig?

enig uenig

',h,kn,;bd har" !yre h"rt

,H ckv't:ne :.;iu('r ::-tiUe i titYll.:nc.

nt~ 111~i

;,'ic'n,rt<c m:i LI bnlktr:n:r i <lIk frJ I. !;idS.St:.

'11:'\\'ær( rml~ i ki:lsscmmm<:t.

d:nh:n,

\"l C \luser hn11..erl pc til n'kn til timer.

hor ha aktt"jtt:t llvcr

Hva studerer du?

l Preposisjoner

3\ lun I';jr 1.:11

4 - Utdanning

I lun johher siden studiene.

De kan fil lån, uavhengig foreldrenes okonomi.
11,111 \il ikke ta opp lån il studere.

Det er mulig ungdom il få lån til å utdanning.

.\!an kan f,i lån il studere ved private skoler hvis de er godkjent o staten.

Ordstilling i spørsmål

Rekkefølgen av leddene er ulik i et direkte spørsmål og i et spørsmål SOIll er innordnet i en

annen setning:

direkte spørsmål spørrendeleddsettring

verb subjekt adverb subjekt adverb verb

Hvor kommer dere fra? Hun spør hvor vi kommer fr.a.

Hvorfor kommer dere ikke? Hun spør hvorfor vi ikke kommer.
Bor han ikke her? Hun spør om han ikke bor her.

8 Spørsmål

Gjm om til direkte spørsmål til en person.

Eksempel:

I lun spør hvordan det går med ham. Hvordl/Il gt/r det !/led deg?
lIan spor hva hun driver med. Hva
lian spør når hun blir ferdig. 00 ?

Hun spør hvor han bor. 000 ?

Hun spør hvorfor han ikke vil hli Illusiker. oo 00 o?

Hun spor om han ikke skal hli musiker.

l lun spor om han ikke har johh.

Han spor Olll hun likte seg i Brasil.

Han spor 0111 hun snart blir ferdig.

50
9 Possessiver og pronomen

hnr hi~lnlnt..' hl.I:1 ((Jf'c,jdn·lh: 1.l11nt:, Oia, 1'01'

hhtr tnq.~. hklHi!h:~, [bn
1'(licldrt~rH~ Illine ,tol1"tX LtH:fj,. l.'ult,ld),(;!l"

II,Hl

\ lqrd int \':~,Ji::r LLl,;rne H1tih.'. \lnr:1

U,H) li )IJtH::: rnr:d studienc rninc. Ibil

j,:01h(;ntn.'n: irJ(:t~ hedre, I Lm

Universitetene
10 Vc}kabular

iOl!!

'm'll' fl) L:l!l

,:ld!:!r il \I:m ptf)JJ'r;in IIIH.:!',

"ne ri studen lI'l illC!' lid,

, <_lsi~rt:f\:r) Ik! rn,\a[!t: "ilke "tudi':prognmmH,r,

;',:' :l~ludk) for

hc~tcnll" kr',lv,

I',) !luen "mdilT det ,'\,'"ut korr;\krdCr.

H' il1 de"H IT',' ll.;!',i d:';'llnCll,

11 lag adjektiv av tallene

"wdi li Ill,
!'\inn'l:,l ,llldi"l',
,Vlc,lbin Vi d,

hu Ilandel.

51
4 • Utdanning

S-passiv
Vi bruker passiv torm av verbet når vi ikke legger vekt på hvem som handler.
Passiv med s bruker vi mye i infinitiv, særlig etter klm, sk{tJ, ma og bØl·.
S-passiv brukes også i presens. (Passiv med bli, se side 42.)

Aktiv Passiv
De skal selge huset. Huset skal selges.
Vi måtte levere bilen på verksted. Bilen måtte leveres på verksted.

Vi bruker s-passiv etter må. S-passiv brukes etter mao

De feirer nyttår med fyrverkeri. Nyttår feires med fyrverkeri.

De skal selge huset. Huset skal selges.

12 Gjør om til s-passiv

De ma oppfylle visse krav. Visse krav
De kan sette sammen programmet på ulike måter.
,\lan kan oppnå bachelorgraden på tre år.
,\!an m3 betale tilbake studielånet.
,\hm skal ikke betale tilhake stipendene.
Bor man prioritere kvinnene? Bør
Ilvonlan bruker vi s-passiv?
Hvordan hnycr du verhet legp;e?

52
 Det som subjekt i passiv

elkr n,rr i,:1 : uht:!,ktnt j't,rnl, Lill vi

;lktlv (se ~,idt: 13),

lk ';n,dJc"r mye om ..... Det '.miklæ, mvc otfl

l.k til tll' ,kiJIe, EI! nr ';kok hle y,Ttllmlall:t.. '. Ue'l. hle gnmnhgt en m ,kok

13 Gjør om til s-passiv med det som subjekt

til

Ik Du

braklerer.

1.)\, upprcrtci ei nVH '.twliWl1,

Ik \,:ff ny Det hlc

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

14 Fyll ut

'il eler cl' litc>,

lnrwnt<JC C'.\1Bh.H

kf.;ntakt

i m1.mder. F.n

'.mdclltt'!'
15 Sett :nn ord i

d,,1

d;;1f ril

H;; Sett inn ordene i fonn

 4 • utdanning

Høgskoler
17 Hvor i landet?

Her er navnet på noen høgskoler rundt om i landet.

Sitt sammen i grupper og se hvor mange dere klarer li
plassere i riktig fylke.

llogskolen i Akershus .

I {ug'Skolen i Bergen

llogskolen i Bodø

I Iøgskolen i Buskerud

l lngskoIen i Finnmark

I løgskolcn i Lillehammer

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Sogn og Fjordane

[Iøgskolen i Sør-Trøndelag

lløgskolen i "ICIemark

I Iøgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold

lløgskolen i Volda
lløgskolen i Østfold

Høgskolen i Ålesund

18 Gjør ferdig setningene, slik at innholdet stemmer med teksten i boka

,v1ange av høgskølene har navn

Opptakskravene til høgskolene

Undervisningen som høgskolene tilbyr,

For å bli politi

De private høgskolene

.\1<1n kan få studielån for å gå på private høgskoler hvis

55
 og h;1P ,·iI
.~t!"dorl il.)hhcr' h~Ui h~H'dt,

tlkkd~

\lI

vt'!crlt"jLcr

s;anI5ViH'(:j/i' med innholdet i avisartikkekm

11 Skriftlig oppgave

l·'"ndl Ull; di.ll

\'.lndl 11Iol'd:m

22 Gjenta ordene og setningene

;)).;, ,!en ,of'

! lun h:ll'
Gkk du: l1i11Vt:r~ltct ,bl
i;:ll':'hr,'rcl' Vi [It' Ikk" br"kten:r. unil crSIH:lU.
l..:~_s,lInen ~\.J.1r ,:r del. "h';:UI1Cl\' DiCe t:r en bug; iltd:llilling.

23 Gjenta verbene

.24 Gjenta navnene på fagene

1\ ku Il _. f~H'ln:tsi f}josLdt" IlH>disin .- iincrauH"

hi~turit' iddli:itnrie~·

2S Refleksive uttrykk

ril n'nSfl\.\ Bn..;k

hkt..: ~ t ;;A:I:F OS.\' P;i ",kolcfL

like 'el( 'I nUl.. fL) (~k(Jh~lL
kbre l fVOl',Lm , "" du
i :,kaffe .\lIt I)"f " ,," ,'fl
ui"cbnne '~cg sk,,l .,,,,,. ni
(\ kuust.:nu erc Sl'g
4 - Utdanning

26 Spørresetninger l.;l'l"cr-cd

Les eksemplene i p,m.:ntes. I ka sier du' Still sporsI1131 n,ir du horer tallet til venstre.

Eksempel: Du:
I (Jeg vil ,'ite hvordan du har det) Ih.'ordl/Il bil,. dll det?
2 (Jeg vil dte n.ir du kommer)
3 (Jeg vil \'ite h\·or du bor)
-t (Jeg vil vite hva du mener)
5 (Jeg vil vite hvorfor du ikke kommer)
fl (Jeg vil vite om du kOl11mer i morgen)
7 (Jeg vil vite om du ofte reiser hjem)
Il (Jeg vil vite om du kan hjelpe meg)
9 (Jeg vil vite om du skal Hytte)
I () (Jeg vil vite om du ikke liker hyen)

27 Gjør om setningene til setninger med s-passiv

Vi ma betale regningene. Regllillgmc må betllle,l',
Vi må tilbakebetale lånet. Unet må ....
Jeg må male badet.
De skal ikke betale tilbakt: stipendet.
Vi kan tlkse dt.:tte I
Vi bør gjøre noe.
Kan du rt.:parere tv-en?
Skal dere selge hilen?

28 En diskusjon om skolen. Lytteprøve Læ,'cr-cd

f 1m pii diskusjonen og svar på spørsmålene. Skriv svarene på eget ark.

Omtrent hvor gamle er barna til Irina?

2 livilke forskjeller ser hun mellom skolen i i\'orge og skolen i sitt eget hjemland?
3 I Iva overrasker hennes mest med skolen her i landet?
-t Hvilke fordeler ser Amin med skolesystemet her i landet?
5 Hvordan går det med hans harn på skolen?

29 Litt skolehistorie. Lytteprøve (.'trcr-cd

l lor Il') opplesningen og svar på spnrsmålene. Skriv svarene på eget ark.

:\evn en grunn til ,It det ble innfort skolegang t(,r alle i 1739.
2 :\evn noen grunner til at mange bonder protesterte mot skoleplikt.
3 ~(C\'l1 noen ,}rsaker til at elevene ikke motte opp når læreren kom til bygda.
-t lIva var det viktigste innholdet i skolen til å begynne med?
5 H\'()rfor ble det behov !(lr endringer i skolen utover på lHOO-tallet?
6 :\<:vn en t(,rskjell mellom skolen pa hmdet og skolen i by'ene.
7 Ilvordan har skolens mal endret seg?

58
Rapporten som forandret verden
Vokabular

som "l llldll 11:1 h,.tl'

,lt dt: \Cl' Llin

Framtid

P:n::sen,~
Y,ir han

skal + infmltiv bruh:r \'i nih m~l\ lur planlagt eller h.::,t\:!lt( ar lim: "bli
D, Jl:ullegge jimn el! ny mppurt \'Jkli7.,

vil .. infinitiv bnl~t;:r ti niu noe ikke (:1 phmlllg1" tm:n n;';ir man 1H.<'\d n:gn(:!" In"d ,Il .Id kan
h'tI'I/)Cr,1I1m771Iilfilitsette gkc. I bil .,il dmrføl'l! fif?

komme til :1 '" luf1nitiv bil \,j i,ruke i st(:c!d [or ','it +
rmmdtg SP1;ik, rm'u kall gjcm,: ~hiy(:s:
f1di'lllrrt~l IU/mm!!,' til ;; J1ige, Ø7'kt'nt'l't kounlitfr fil ,i bre ug,
km +, infinitiv bt'lilcr vi fm cl fortdlt, at noe (:r mulig, m"n at ,kr like"el ikke el' hel! sikkcn~
1/" )(1 dr kanjot{!frl bli mdtot!l 2 o,~ 4, r gnJi/el' 1twmt'n,

2 lIit, skal, kan, €~lIer kommer til år

!h du Cl ,:n
 [iii)l.l\.!Ct.

lin?

t~n til

:';C-l1t~rt.

-. tid

l),n fCTl.d.lcr OfH ;":1" i {on:idz;

b f'!'t'i!Yl rappnrten ; 2007, <,Jo
\Jg la ,'j(~g dd nV;).::ret kUDL

:~/~d'f~ t::'trtclltx OH1 i-i~it1(L!l~r;i.rntjd (jg i fortida

ut dru han
det rOl'drh:t: j}g nte,

f
··.·.···1·.···.·.

jOl'

tor
Andre energiformer
4 Vokabular

;l De
b DI' lur v:q rur
c DL' 1'1'

i le :'rnes at l;lrhnJker er fnl' t kd"r vll dL',

,l torhrllkvl !ned .W

Il t;,rhtukel: med 2()

slik :11 de hnJ;.r:r 20 1l1mdre,

h Ik [,[uker so til "pp'

De hruk" .. litt ril, 'Pf>,',lrllllllg,

5 Hva heter substantivet?

,'rnU:d,

Verb S\lhsiantiv

t', .rhruke
ht:hol'c
 L);"~ ;,,1D l.t;'LJ,{' uEkv iJi.lvfTh {)~t ;kl !:an \
Ut \l1 t.:!lUHl dt,t

tur !1<1 t' v{iliL Ulen

r)t.: ]Id,\,: vlndtlioHer selv f)!H 'Ik

I" J ~,' j
P,t

'- en god
tekst

I
1JI1'I l

1
 "L.:r. Sbl \1 !Il.1 ,.Ile

nL

du

Sett jr" hikn og deg en

bli fitlStn:rl uler

Hvis og fordi

Vi innh:da "n :'it't\ung nwd !Jl'l.r dkr ,!t-r.Wrf! når denn.: \.;1 en en
funll,>cmiJ1!! for at nOt' "mw!: skill skje:
fldr/'t'·HIH/;·,·t hmd otipper Hl mye CO:~. k'll\ dl:f kj'JpC kn,r"r fnl and!'" Lm,.L

Vi .innb!",r en setnmg I1I;r vi vil t<}rldMc l!I'tJrfor lioe

Rike hmd bIl fort!n.·ll~(, de bar rild til il kj0l'c kvOlet'-

8 Hvis eller fordi?

Hind S;llll1lWfI rwdcnfn)" mld ";:'(.\' dkl

I Lm kulH ((lr ,UH. De:l v.lr b·) l,;i h'!l;nc.

I JdJt .)'i'ilt ji!ir'(fI Jet kø pd \ ;,it''Jit'.

r lun il t:r:\tc. PnlllikcrJw hurt'._: ikke l'd iwnnc

 LInd f(n·n)'en.~c:r rril1p~t?
og inntd<t:

I fW2r Nltl ;'0 oon

10000 ,,' 10 000
'S 000" Hl 000
2 oon, 000

}r,"H1'?>$'ht i
,,~,!,!m, ''''-'.•,,"-:,1;+11

(O~lInlipp !",t P"f',01\; 200J. Va,\ligvb rnilløsikke (Or"t~li[lpene dit<?kte, i Slt,det

regner rnan M~':9 rraiyj tHna.~lrJ'rH::r.h~ utsHppSlttH,
Hva kan vi gjøre?

Tenkte tilfeller hypoteti~ke utsagn

Et ("nkr ulkile kfJU va;IT

I h'j,; Vlim,,, i Lotto. dl jcg n;i~\7 o\er hek \~n.kn. \'" Det ,.r ikk"

Dn\mn In.'11 vil Imdc:rstreke nt: der fok, (ncst<.:n) umulig. t'l1,~r .lr ikke hal ,.l.;jedd. hH! cl",
n"m bruke :IV vcrber. lhkk huveJvedJ og bm SLI prc[l:rirum:
['hi, lamt i Luno, ;'i/l" rd:·;e over hd,; venkIL

~\J""n ',inw,<:joIH'r cr klan For ii lmlkrstn,h dnt': hru!':"r n"m !:Ijerne IHclerirul1l
;Il! OlUM" rl'i.\·f, ;,iUt/'Å'ullli j'e;",f, ;'rllnd<ulit bil ru,,/.

Drt 'T ,kruH:d rna,ngc måt,:, " HOL som tI' hypo(,,!3.,k pil. 1;0)' eksempel;
l {VIS 1"1:\ hilalle ;',07 yngre. bildd~ bf',f!:,-vlit il ~rlJder(:.
I kil: hadde i),,'fl )fngn:, util,' å studer~.
Hvis bi/,lJe ;',irl yngre, J/wfle ;) srudere.

10 Hva kan vi gjøre?

;~t: p:l r(i~,h;n ~1~1 ~jtlt:·i l tcLli L1Uk~1, 1·1 vor lJung'f' un
ekre: b,,.-:·

11 Hva ville dere gjøre'?

~pur hVCL!ndrc l I)n r~;\'Jkrc. t..:lkr l.)iru(l:-;jorll;f'

Pru\' ci l:Jri,;!t· \'Cccl l,rub: llJih: tidel' 'w \'(:1'1.11:1
; t"ldldICfI). !~r . :r t;t' ul noen sjtiA~I~ifHH'r:

l ke! ,ilk' du ;Jer,ilfll du \',1nr fl Iluliillll,:r'

l Ln "dk du
! 1I'i! \liie du d~T~,onl lIll 1\ nnnt'
! tv:, "11[,, du h,l dcr;;nn . du h:lddc: \';t:rt

l Ila lille dll ha -lcr-,um du h'idde tnJlkr , (:n

6S
oppgave

l ha l!lerler dll \lill

"1 t(~k~;rh(lk.L 1 Iv;; pn:'~\.:l h~l!l ~t t-'unellt: den

intl';j,11H,:rne, !Jg pj h,. ilLL' ln{ttcr Y~lr dt'i'C~', llv.;;ft,'nn

med i.

. j fur p:'~

!'\ill'ruk,cn.
15 Setninger

},h- h,tI"urcn'-Jcr
l h"r[i ,r p:l o:~~~~

+ Vi In:t :lksiof1l~r\~ ~lt:r~(jD.l

Lk\:'\ci p:'
P\,( ~t;.~'lt~~r{~"

Lh~ en;UHH;'tJ \Ti, kn' . ", pd

~,idetl, "" p'\ '>";S, \'l 'JLI.H,l; lnl;:t! noen ;\\h.ln:,
li Ih'\'TdC'I,,,«.
lO \1t del ':1011') L.l ppurtt:n 1·:j[!J": lL~·jf OiH~ ""

16 Lytteprøve

"V:lr;llt.nnatlvcllC nedenl,,!'. Hor der-dIer pil

nlod'; dl::l :1ItlTI1;.1ljvt:'t ')(lin t~r n;UTUC'\L

hkk Ikke <,agt myc',

V~fr ikb;.~ l'TlCtl.
kunne' ikke v.erc ril ~\nb.

kbrte ,k·! IU,,,.

rniute dun.
llkk ILb: luv,

:t lhre il:,r .l" t,l1' "pp

h di,e.
<: 'lcr ';,1 Inye feiL

;1 FOfcl,!n'l'!e hin iLke hr·,tunr -;',g eim,;'

h l'lvi.') l"{'Il"f;,ldrcnc ;~L
C hnr hun :11 !()nohlu;,nt: 'h,Ller IWl1m".

b IZHlu,I\'"Hlfet ko,tt;!' ml'l' cnn "p"rt.

c ~Jel hltr rnlndrc kt,~ht,iP;1orf.

a Ofn lP/U
Il fLln lar hlthk ni
c l hn V'lU iLke '(ILb.T P;l Inl] fUt! mente.

ul
t)~~ :lJd E
itHdt'n rundt
Inl l ;j70 O!; .:{\)-L'
 Hvem har ansvar for helsa?

1 Diskuter bildet

2 Vokabular

!tl-:lkco typ" Bm

IHal li '"bl >r>i\~c

F!c:n~ og' tiere fl1elllle"kcr

l,lir t'lVCT

okonornisk ~~rHtte ril

\UnH ln~lt,

iJ.eke lilhm
rd"LllIh,en: f"j Jlku!!I)! hel'

ri I
k'\.-'(> "lHH.

hitldre 'li lit Vi nu pil ,;

h9
 I,
I.

rn:IL

~
.. .•.
.
•·.1·.·.

l
 li" Hela

4 Sammenlign setningene under. Diskuter forskjeller i betydningen

:1 [}~;t -er ikl<c SLHcns (,ppg:lV{: ;1 \.k:·htt:nl1.rH.~ hvn {'nlk sk.:d

b D"t er dtl ikte ,t;lIt;ns ')l'pg',hT \)estC1l1ll": hva folk ',kal
c Du \:1' \,:1 ILk" st.lklb ('I'pg';!\,(' :1 hC"t"ll1lllC hver t;,ll; ,1;;11

il Det bt:',l ti
b Det. er iu bthl ,l ',w"h"..",,,,
Od cr ,,,el Iksr

a thn cl,] ilke'

il [ LlI1 1° ikhe.
(- Ibll \'cl i~,b:~

Staten og helsa
5 Vokabular

{;inn ord i td,;")ten SOfl) onHTt.:nt: del S:Hnnlc sorli IJn_\t~lh~ til Venstre'.
Sert order i'l'i; teksten i no i fonn

111nhcl;!iingc'nc er
F,ll dd tonll')
Hun til hJJllrollundcr hel"

ku"t/illd vil nok oh: n' )<;;,

Iltgilh:r bn

litt mer eim 20(lO ITHllhtnkr kroner,

n~}L

ml1 fnl'

nkc med 100% Flik! pa LUlhli

6· Helse

Verb + partikkel

Mange verb kan få tilføyd preposisjoner og adverb og dermed endre betydning.

For eksempel verbet bolde:

bolde på (drive med), bolde med (støtte), bolde til (være), bolde opp (slutte), bolde Ilt (orke)

Tilføyelsen av opp gir ofte betydningen at noe er ferdig, slutt.

6 Ut eller opp?

Sett inn Ilt eller opp og diskuter hva setningene betyr.

Sykepleierne sliter seg

I pausen får de knapt tid til å drikke

ka ffen sin og lese

avisen.

Det er ikke alle som holder

;i jobbe full tid.

Ener to :ir ga hun å jobbe full tid.

Sykehuset har hrukt hele
budsjettet.

De har sluppet for penger.

De mil regne hvor mye penger de trenger.
De kan ikke si noen ansa tte.
;'I;oen pasienter er blitt skrevet og sendt hjem.
De ma tY"e et skjema.

7 Setninger

Fortsett disse setningene, slik at de gir mening.

De ;,om er syke,

De SOIll ikke arbeider,

J lvis man blir syk,

12
Når antallet eldre oker,

Hvis myndighetene skal skaffe nok folk i helsevesenet,

Årsaksforhold

Helsetninger knyttes sammen av konjunksjoner:

Han var ikke frisk, og han måtte på sykehuset.

Han var ikke frisk, så han måtte på sykehuset.
Han måtte på sykehuset, for han var ikke frisk.

og adverbialer:

Han var ikke frisk. Deifor måtte han på ~)'kehuset.

Han var ikke frisk. Av den grun1J måtte han på ~)'kehus.

Leddseminger innledes av subjunksjoner:

Han måtte på sykehus fordi han ikke var frisk.

Han måtte på sykehus på grunn av Ilt han ikke var frisk.
Siden han ikke var frisk, måtte han på sykehus.

8 Sett inn så, for eller derfor

Myndighetene bekymrer seg, utgiftene vil øke i framtida.

Det blir stadig Here eldre, utgiftene vil øke i framtida.

Det blir stadig Here eldre, og vil utgiftene øke i framtida.

Utgiftene vil øke i framtida, . det blir stadig Here eldre.

Utgiftene vil øke i framtida, myndighetene er bekymret.

Utgiftene vil øke i framtida .. er myndighetene bekymret.

9 Årsaksforhold

Knytt sammen setningene på så mange mater dere kan.

a Hun vil gjerne hjelpe andre. Hun vil bli sykepleier.

b Han følte seg ikke frisk. Han J..:unne ikke komme på skolen.

73
i· Helse

10 Sett ord på det

Diskuter riguren under. Fortell hva slags hjelp funksjonshemmede og eldre får ifølge tahellen.

Mottakere i 1000

250
• Beboere på institusjon
• Både praktisk hjelp og hjemmesykepleie
200 Bare hjemmesykepleie
Bare praktisk hjelp

150

100

50

Statistisk' Sentralbyra

Hva slags behandling?

11 Vokabular

a Fyll ut med tilsv;lrende ord.

Verb Substantiv
plageln
lide

forebygginglen
avtale

tilbud/et
velge

74
 'jiHj\ bnll ti! utt'l1

H.l,] Cl der "om ,b; ',[lUrte

Sl(( ng !n~Hlgc andn.'

iJir. fi,lid,lJ'l(';1I ,lf

!llt.ri li\ s:"\tlltn hi.ln~

g~l h:lln en ril el

ham,

wkdmn, Dd Cl' dilt

12 Årsaksforhold

h,l! ,'11 u',llnn lir"",i!. he l,,: I.m,i ,IUlleL

O"('!,>i'kt blir LI ,,!;clIde pHlhknJ. en u~,unn li\·~"tii.

l.eV'cdILrc:n h:!r okt. b!ant JilDcf Llve Ci,,:'

at du blir Il1dngc !lav eidrc,

,1l dd blJ[' ,; 'ibit(;

75
1

dilemmaer
diagnostisere Hun ventet spent på ."
redusere Det er nødvendig med en i kakespisingen!
risikere Han har en økt for å få diabetes.
abortere Hun ville ikke ta

Få

Som hovedverb betyr få ofte motta: Hun fikk et godt råd.

Få kan også beskrive en forandring og bety begynne å ha.
Sammenlign: De har ferie. De får ferie.

15 Sammenlign setningene

a Jeg har ny fast/ege. a lIun hadde hodepine under konserten.

b Jeg får ny fastlege. b Hun tIkk hodepine under konserten.

a Hun hadde feber. a Hun har hatt kreft.

b Hun fikk feber. b Hun har fått kreft.

16 Fyll ut

Jeg utslett hvis jeg spiser nøtter.

r neste uke vil du . prøveresultatene.
Hun er redd for å slag.
I går jeg ny time hos legen.
Har du innkalling til undersøkelse?

Få + infinitiv

Få + infinitiv betyr ofte omtrent14lov til å, jiJ mulighet til å:

Hun fikk: prøve pc-en.

Få høre ogfiJ vite beskriver en overgang fra ikke å vite til å vite:
Hun fikk vite at han var syk.

71
 du

l Lb. '

tt}!';;rant

()f\J!-.~nc

h"n'\.
 \h.iv: Dl;; !>cndtc I.l! henne.
Proven:,nhatem' ble sendt nl. !'elUle.
H.\i.n Hkk rihendt pruvnemltatene

20 Hj~1lpeverb

Hun

l L!! opelen 1.'1 kreli: p~

..d.\Olt etter 12. uke.

21 "rekst

f.

hindre ;li UL

22. Gruppearbeid

I)tTt?, t;r li rtcHltl :' > åJ'1 cl' og ICVI!.( ikJd~

,unt. Han \klJ han ,i.:!, at hd.lI hd!.:! vi.l lc\'(: kort ('I.{ 111':1:'
ur Di,kut.:t'
6 - Helse

23 Skriftlig oppgave

Er du opptatt av å leve sunt i hn:rdagen? liva gjor du i prabis?

2 Fortell om dine egne erfaringer fra helsevesenet her i landet eller et annet sted.
Skrivet innlegg til en avis der du gir uttrykk for hva myndighetene bor eller ikke bør
gjore tilr å få folk til å leve sunnere.
+ Skrivet referat aven av tekstene i dette kapittelet.

24 Trykk Lærer-cd

Gjenta disse ordene med trykk på l. stavelse:

forebygge - foreta - foreskrive ti.>rdel - omsorg - sykmelde - overvektig

Gjenta disse ordene lIled trykk på 2. stavelse:

forsikring - formynder - fordoble - fordele - fornuftig - bemanning - behandling - ernæring _

syndrom - symptom

25 ;- og y- lyd Lærer-ed

Hva hetyr disse ordene? Hvilket ord hører dere? Sett kryss.

sy syk skyldes sykle bryst trygge bytte trykk tynn type

si sikh skilles sikle brist trigge bite trikk tinn tippe

i-~yd Hall sikler. y-Ivd HI/li sykle7:

1"CiI"
•
80
26 les setningene. Pass pa y-lyden J .•,', "

[brl \,lr

21 Flere vokaler L.ll\:.-.<I

bLi rn(j[C hj,',: J.la.TI.: hloc! ';unn hHd Lcr nær

bl,,) 11 r;'i te. 1HUnt; rLt:n: ,kjnn' hb .:dnn !to.)t: tur HIH

28 Hos legen, Lytteprøve

il ri·;,

! horf,,!' li.ar

29 Uttrykk. l.ytteprøve

J lw pli \'(. .1 den du

11t-Ir('i.'''"

fl ~. a Ik gikk
il h Di; h.!.\;· l;\'tnnCf p" kl (1<1[,'n.
c Dt' hddr Ikk<: de:[ de hihhk luver I'n·.

a [[;m viii,; trene. å l Llll h,ll'

h IJHn "]m!',, I: :\ mon". h Han er trott.
c [JUll dn;>, og rrcnre. c 11,.1fJ Il'Ir dr,lIt '\n vel.

a En qJHlerni har l) all un kla" I n:H"Il.

h De har Grt stOppet (ltl Il l hm lll'lren.
(; har seg .. ,,:;kl. e l [un fOL'Il!drl't. sP,',,:",!jll1l:lll:
De første innbyggerne
1 Spørsmål til innholdet

liva levde folk av i steinalderen?

2 [lva slags redskaper hadde de?
3 ;\iår kom de furste metallgjenstandene hit til landet?
-J. I hor er hronsegjenstandene som er funnet her i landet, laget?
5 Hvorfor tror arkeologene at det fantes en viss rikdom i Norge i hronsealderen?
6 Når kom jernet hit tillands?
7 I Ivilke fordeler hadde jern framfor bronse'

2 Vokabular

Finn uttrykk i teksten som betyr omtrent det samme som det kursiverte.

Det er funnet Jynlige rester etter gamle boplasser.

Det fantesfJt'/'e ~vpel' dyr i skogene.
Fiske og fangst var en viktig del av dagliglivet.
De "bsolutt tidligste metall funnene er ca. -J.OOO år gamle.
;Vlan har funnet mange ulike til/g i g-raver.
Bronsevåpen pilJ1'e1' ikke til krig,

3 Fyll ut

intinitiv prete, :Ium presens perfektum

vite 1<

V1se

er/har kommet

har funnet
steg ',.
,\

levde
holde ,li t
lå
 Bruk av preteritum

\'j hruh:r preteritum (ll>l Ilcm!eha j !c.lrtid !lar VI Cl' oppl;HX a\ t'Jrl.;dJ (se

hilder i t1dkL

i tOIT!d, bruk!;;l' vi prct.criuull:

li 111iJlurtf.'t' ,riden.

4 Sett inn preteritum av verbene

[ hunLm

ha

III ed

Ik

Likn d

Bruk: av presens perfektum

Yi bwker presens perfektum om hemle1s;;:r i t'.lrn.d når vi cr uppt,ll:t ,IV konsekvensen ti.)r
l<atid,,;

et

Sl\~lnal(leml'''Hleskcr bm' mI) lb".: flgL1rcm:. bcm.l.drer dell"! n,L)

 ~v verbene til venstre

!iH.d:"

, Lmdct I ":lltH'l\( J 1 (101) jL

1),.\

fornl av substantiv

'\ '
.fH ,,{t':\"l;:ldl.:n"J'i

i Lil\\k:
 Passiv, presens perfektum

ii.li'lllU i pC6cm pcrkktuJll, r.kn luna.: funncn, uH:d er " I'crft'ktllln

n;u' VI hcskrivn f<:"ultatel ,1.\ <'J'i handling'.

aktiv passiv

ttlj';{'l ,:1' rck()l'wrrm~n,

rl\l~ct er hlin rekon,tfCH.:rt.
IluSl!! h'll' bliu fd~(msrrm.:rl.

8 {~jør orn til passiv med er + perfektum p<:trtisipp

! utL.mdcr.

De ha,.

Del

ril jurdbruL
Derte hus,:,

Vikingtida
9 t~)g spørsmål som passer til svaren(~

~ir ~~ou.

C h,nE det
 l
.~

1.'1 t

21

ci\'('nt:.
Harald Hårfagre samler Norge
Vokabular

l:Lsi~,tcrcr

innviklel

Hjelpeverb i preteritum

i fortida, ;,en i forhold ril ,:1: allm:! tidspunkt i !(}rrid'l,

,'\lill' \,j iondfL:r (,Ul noe ';ofll skjdt!c
killl vi hruk", former med h)dpcv\:rh", i pn:rcvitmn:

Prest:IIs har ""gt Prc~\:'i.lS fUfurum; skri

Pn~tt;;ritum pctfckrum ll:ldde sagt Pn:tl~dtllm fUhlrum: skulle

Pn:l;erin.IlIl pt:!1cktllm bmkc's om nne som h~r 5kjedd j'(l! noe ,um,'\ t f()rti,h:
Da kvm nI btldde I.)t.l,~ell akkl!f:ilt

Preteritum futurum bruket om no,;: 30111 skal i [raJlIiJda ... h('tt t1 J fortidd:
Da kom til stuPP{:~l('det, ,.klllte hlls~ct1 akkurat

kmn fl/ m"",,""'·"'"

d:ku,'tlt ,Wi1t.

Ø7
7·

'.:' 1\\:.'11

h!i

Iw!c

15

disk il~trcr

lige
 (\1.1\, I.tf bItt!'

s~~ nerc hle han i Ul

en

11 Sett inn verbene l passiv

01.1\ Ibraldssol1

1fint"on.:

[hm

iiLcr

O!al t.il

blk "pp trtn kult.

7>

og

lhk·!

j dHt

L',.l k,:~l du (,.,n\:lk on"! Il. :\lI

T; ( l iif~n,',t' J ~pk';!
22 Uttale

23 Preteritum

Fner )'~lid;l :t"'lnpi:f.ltltf't'!'l,

,k ... ~lt',~in.
D,·

dr;)
. Dublin.
dlile Lk. . .. lunde!.
slJ '':;cg' ned ><lJ~:n '.. i ;)Ildn: !;HHL

24 Presens pedektum

rncd dl! + pn~:~t;':ns

\·-~t"rc Ihi)l"
',n:l],f:e med Hven,
.\ I hor
j ,krive il/kl l hc)rfm
e I·h:l ..
(, lC111,c kOlJt!liC iHt:
Iddri llvorftH" nue:
li Ik!.: .. I.h<llfor < .... lunn Cl111,i:i

2S Arstall "I

for J 1 qoO jr :lH!<:li.

{t-lllLn:nr HHH; Jf ~ld{~I1.

~t \ l{Ul ktUl ~d' 9.<;tTt,:l j :lt ,?\,q ti h~J knstlis,

Den v;lfte i iJfI'llTenl .:.i(J :ir.

91
 tll lunerika.

og Snafrid,
1 Vokabular
["01.1

\1

mdlom:l\ lUO(1 og IOfi')

llu.:d DC:l ,',lr rnange ktrb:.r Iwr I bndel

llunge

lll:lllgc hundre tf<cklrkcr,

:--'Jnul n()j 111ncnll

:2 Tekst

,\ 1iddebl.iercn

:lr ) 0110.

3 Tidsuttrykk

[IOOli i)'J) P,l cllc\d1wdrcLlll,:L

i lolvhundn:taJlct.

p:; trt'n..;nhundl"c'L.dlet,

i lIortcllhundrcwllct.
 rjw:ull f.:\

\ )'-~

i g:.-)!ig,

drar
1Jt med verb i

~-,tcdcne ~1!~L

h:Hl lU\T1L1
6 Preposisjoner

gnmner, ,mdrc

den
Il()(:'n

Svartedauden
1 Vokabular

verb ~ubsi"antiv

dl':lf11ct( ikkien

kOll:-:;:' \.:VL',llt

.10

h St~tt inn ord i

Pc:slcn Velr

Prnn;m: ble ms,ltt tor , hr dt: h,;h:.mdler de

 .,

('.
f;n:\,t'(

!1ild,t 1.H.HH:.dk: .

il,rd. Ue

hele li.n:\.
9 Sett inn bli i riktig form .. verbet til venstre i presens partisipp

kunne ikke ! Lll!\ICL

ho I hor dcrc
Bii~il

llnll likk

Brøk

taU: cD halv el halvt {\r, io halve

halve haln: :tret
hahpanien, h~!lvdd/cl1

'v\ sIer og mellom hele t;111 ()g bruk., (,g sub,tamin,t ctt,·" hnlk"n st:lf i !!'utall:
::. 1,1 uke tu og ",i h:ik 'ike,

11. ow. bn sies hAde mt:d onknsr,,1l og grunntall:

Ul tn"ljedd ! <:11 lTcdcl, I,:n ~erd,:dd I en l'in:dd,

10 Brøk

lh'flnian ·,i", vi ,kt'

år.
Det c'l vinlt:r da :\1'<'1,

\', hell h.T,c l uL:,

Sonnen er ;..Jf.

j !;

Folk tlL'inc hernte ril kirken .IV det de

91
 til teksten

under

fi,kehJn~lcl(';n P'\
l''' 13110 ·r,dicl. "dl h'<lldc,i rundt
',t\' l T:!n:-::afIJdru.iHk~L

17 \IO·t,diu.

,.le upp Cl lJurkt:d

<lrd

;;onl

unJ.

"-;kikk~'r
 Som-setnillger

danm:i (01 forhund SOOl ble blt 11'lI1satnrhu!l,kl. iDet bk kalt Haa"dIJrbundn.)
be,;økte dem som v"r Slnrw:i.. (De var 'lllittcLI

\:rfe "bkh dier eld aven nn""""""

De dannet ,;t forbund som vi k,lner fIansilt'lI-!nmdcoL (Vi bIler dd HansafurlmndeLl

Der er et handt.!sfnrbuJld som vi smIkhr ')!lL (Vi sa"kh,r mn det.)

kan del side l 1.0.

'l4 Gjør om det som står i parentes, til som-setning

(Den mJnll1t:l

0)(:' Cf in gil ;\1 tTt'. i Vi rur noen kirt-e.r

(De \J:'i hn·t;llHJre.)

(l lun i,le ikLe ,miner) \'j k:-;tc om en

Oh1v den hellige er <:11

vd ikke ;q~ med ham.) Harald \ M en

Forholdene I Norge dansketida

'15 Preposisjoner

lhnrri,td:.
8 • Middelalder og dansketid

Em betsmcnn styrte kongens vegne.

var det opprør unionen.
Det var angrep noen av kongens folk.

Forholdene bmH.!ene var rdativt gode her i hlmlet.

:\' oen protesterte likt:vcl il være i union.

De arbeidet il opplIIse unionen med Danmark.

En konsehens .IV unionen var at norsk skriftspråk litt litt ble borte.

Uttrykk med sett

Formelt sett betyr omtrent når man ser på den formelle siden av det.
F017llelt sett var Danmark og Norge likestilte.

16 Lag uttrykk med sett og adjektiv av ordene til venstre

form har kongen nå ingen politisk makt.
historie er indianerne de egentlige amerikanerne.
okonomi er landet inne i en god periode.
logikk kan det være en fornuftig ordning.
psykologi var det som skjedde, uheldig.

17 Uttrykk

Sett inn uttrykk fra teksten, slik at de to setningene betyr omtrent det samme.

a De styrte som representanter for kongen.

b De styrte

a Embetsmennene misbrukte sjelden makten.

h li~

a De brukte sin inntlytclse til fordel for nordmennene.

h De brukte sin inntlytclsc nordmennene.

100
 b

18 Spørsrnål til innholdet

H"l!,!:ln var forhoider. mdl.um D,mrn:lrk (Il;'

pil

Unionen med Danmark tar slutt

I 19 Fortell det samme med verbet i passiv
l
!
I
i
I!
Il
1 Passiv med det som subjekt
1
I
l
j

! Aktiv Passiv
J
l (~ Ft brev hle

I
i
1
Det

,\kdv .Passiv

I
-..; Det hle sagt ut han ,.kulle: komme.

l 101
 til .

i11n

ril

J\ rl:'t~;lfTL " lin

Ide [ )lIn t~t[i:t L nd~ l'd~tj tri.: i
23 Brøk

h,lI },,),hl hC:l

\'j I , :ir, [Jun <:! hiilt , ar.
lur ',,:nter i , nlm', Lk ioi,hc:r i,
De Ilkk Iri "
Det. er \',1)"1111: der

24 Som-setninger

! Lln "r i~:m ,Jr. D" h,'.!' ,:n ',(Hill :ii)! fl tr

[lun er iLke: l k lur elt ,mm ',"ill
DL' h,lr ,:n iunll :;0111 '"
flom heter Lu" fJt.' h~u' t:1"1 -;0011 -;OtH
De bIler h:il1J La';,,;:, rk Ul :,onn "om
Dl' 1,1,1' l'!l;lll~e' bilde'r liV tum, Dl' h.lr en ',I>1l11 Sutll ,
De: s\l:lkkt:r om !J,mL ne hill' en sorm',OIil
De !testr lll)'e: h:UI1, De har en "11U];'>!" ..
De Lir h,illl ufv l'!tul p:i lllL 1)( har <:n "d.1nn ~OiH ,,' ..

25 Om 11. mal. Lytteprøve

5 hadde g;lludogl'l lil j

6 .l {vonLll' lr,rillH.!nl ,'eg etlcr den ;indre

26 Karl Johan. Lyttepl'Ø\I€'

l 101' p;1 ug' 1:3 l'Jul,Her. :-.lmv

deretter jlfJt'i1 lV_Acdtreki( i h;'ltnricB orn
KItt
17. mai-talen
1 Et lite dikt

• Dikteren Olav H. Hauge skriver på

DU VAR VINDEN nynorsk. Les diktet og strek under ord
som er annerledes enn på bokmål.
Eg er eln båt Hva betyr de?
utan vind. • Snakk om diktet.
Du var vinden. • Hvilke bilder hruker dikteren tilr il
Var det den leidi eg skulde 7 (I~idi: retningen) beskrive «eg» og «du»?
Kven spør etter leldi • liva slags forhold er det mellom de to?
når ein har slik vind!

Olav H. Hauge

2 Hva heter det på bokmål?

Sitt sammen i grupper og linn ut hva setningent: betyr på hokmål.

- Kan du hUb"t: meg? - Har du høve til å bli med meg?

- ,VIm. Eg har ei kjensle av at eg har sett deg før. - Sjølvsagt, men ikkje før i neste veke.

- Kva gjer du no? - Er du nøgd med den nye hustaden din?

- lkkje så mykje. Eg er pa jobb k'var dag som alle andre. - Ja, men det er litt keisamt å bu åleine.

Kulturlivet
3 Vokabular

Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten, slik at st:tning a og b bt:tyr omtrent det samme.

a I lun ville i~ gifra seg buset etter at de ble skilt.

b llun \'ille huset etter at de ble skilt,

a De slåss". for de samme verdiene.

~ ~\

b De filr de samme verdiene.

a Dette liker jeg ikke i det hele tatt!

1"
b Dette sterkt!

104
 9 • 11lOO-taliet

a I Ian nektet henne å gå ut så sent.

b Han henne il gå ut så sent.

a Det var hun som begynte å planlegge denne festen.

b Det var hun som denne festen.

a Ulykken hadde absolutt satt sitt preg på ham.

b Han var sterkt ulykken.

Sammensatte substantiv

Mange substantiver satt sammen av to (noen ganger flere) ord. Det siste ordet er hovedo-rdet
(og bestemmer hva slags artikkel det sammensatte ordet skal ha), mens det tørste er med på å
beskrive hovedordet. Det første ordet kan være et substantiv eller et verb, og noen ganger
også et adjektiv eller et adverb:

en sang som passer for barn " en barnesang

en sang som forreller om nasjonen en nasjonalsang

Når det første ordet er et substantiv, må vi noen ganger sette s eller e etter ordet. Vi setter
blant annet s etter alle ord som ender på -sjon, -em,-skap, -het, -dom, -tet + mange ord som
ender på -ing og -ning:

en kilde til inspirasjon " en inspirasjonslrilde

Vi setter e etter mange enstavelsesord som viser til et flertallbegrep (personer, dyr og planter):
en bok som passer for barn '" en barnebok

4 Sammensatte substantiv

Hva betyr substantivene?

et skriftspråk
en uttrykksmåte
en levemåte
en innsamler

105
:'i sammensatte $ubstantiv

'i'

til to norske

lur 11'\[( .'-',rJiH. er Jr';.ak;,:,n tIl ;H np\:,

soni cr ktWht:k~TJht:n J\" ar lint ,.J.. jt'f,

pri,kn!m.
/~t'rtc hr/I! jldt' ti lesf!>

6 fordi eller derfor?

Hnl(l\1 Hl .. tI D;lnIJl~lrk-
; fl/ifi!!.' /ilU.1
 tok
I L:n viii,;

7 Samrnenheng i tekst

III tross h,lX Lfh.kt ro

, "Jr ild:t' [;l.T<'IT!)

KrJl.Hl h~nlHls\:n

lor,.;!.:jdkn Ilh:!lUIil

\ilk

;lV livnr de budde l Lindd

l deLte,

Y:lr mms!

()g til fnnnlan

 nasjonalhelt

{)y~:nijntrc

)rdpi lift:fl L: fl ?
f{lrl:tjf~' Fr'dll \"'rtt...'\" en tJ,!~~
+ (LIIll td dp" llt.::) ~

"

h et

Il:",ClL
 kulci"ll.

etter denm' rl.lretL

d tel d~tllH> Urrl'H.

11 Verb med seg

:)t'H 1no fc,nn ~h !J~'\t{'IIfUH

md lill ilg,;,) ',l'rt<, inn '.llhJd:ter ,ff.

111."(: ut,;ryr.

Hvordnn hJld~

12 Setninger

tTcn.g::.

I lun hår Llt.,.·;ternt sql" I(jf illene

 forholdene

>.:

fuler

[1<,;, ikke' cr 'llhid:r i w"m"'I,lllllC::'

l )(:1 \:-..\ HO) d,,! .dlr pv,

l',j. At '0!ier
Ikl

111;~ lut' lin

IlLlrrg'.' l:tr positiv,: til.

Ord for mengder

Vtdldige ord
1'.'or"n ord 'om bli telles" hru!.".:!' \ i. Fnr,m ord som n
bm ha hruk,,'r vi:

IlU!r/{i;e lit)'/: (mer •. mei7)

livet! hlllulh:r IIOf arbeid
ImkuHld
litt, (mmdn: minst) mJl
iI:k,· fl!)/" hi ... l"

Husk:
f,ihnkker er i de !1';Sf': riHdl"r flert:
l.itt mat: er rr,er c.fm lill' mat.

15 Ord for mengder

hlanc nrtlcnc I n1l1111JUl og SUl deri! iiln i

I knrf'Jl :;1' dct ';,1

Det ;1\ tida

lh.:t. kum \
ri \ heter 'l t(Jrt c.:i le

111
:;; R
10

D
 Sammensatte I/erb

>~licn samnHen:,;Un: v.:rh hin bare ha el\ prepo::isi(j[\ dkr "1 ;h!VCrl; (..en partikkel)
hlLJll verbet: nppilri:m, (fUai(!,

,\ndre b.u hare lu e:rl pan:ikkd ~:JtCI "The 1:: !.:<IIIl!!IC

En del vi:ril bide ('orem og "ner vab<:t:

"hl fast (M noe t!f bsrsLi at (nue "r g.!ltl

høre til (en mino,itd) nlhor," (en rnmorirt't)

(en u/lion) lost: opp

v::nlllt. vilOn)
uppdra (barna .',me) dra opp (\:t: ''''~''I,.U1J!

7 Sammensatte verb

Sdt inn

De har

ble ril "n \'I,'IlIynde

/ stå opp iler har dft

S"IJ

I på Han h.l\' rapporten,

innse / inn

Cl'
 , nd

.... 11. 11\/.

Ilt" llkk

oppgave
lin n~! vi" hlitt ~~;\r
III "r,Lm !()rhold<.:lw til
f h',mhn fi:ircs ,Jen'

2:0 Uttale I ,.• r, i

!1:{:t;{ dl~!! l Ll:';){ Jllid j~ )~(' i c \,'

l)et 'ol '\<',1.1:

;nsplf ,ts;nn"J: .h.k

\.;!tU1Td bit:· en
 ,kik'inkll1T,imi;
Skdmnkm'l"llIS(:J' (',r

21 Setninger med at og som

Ilind ,:;llmlJC'f1

ril n:n"lT',;', I lnr

iDe ull:;kct ,kL i 7 Ill,li ·,kulle' hli

D,: ,";:,ket fli li' /!ltli skulte bli

(De \ i';ste deL

") !Je ri~srl~ .

(Lk hon,' pa
:1 Ik hurte p" ,'VI: Il t,\1

iTle: \',jf' kbr u\'('r ,i:L Lk kl1l11h' lI,k", 'ikrin: ned CVC'jll:yrcm:,)
,1 De "lr kbr ()\Cl

I,Furre/km" I!rukre lf!;IlW(

(Hall tok
') r!an
n lan [,;rstd del. vill\' ta t)(i.)
X f-Llfl (Oj1,tu ...

22 Lytteprøve: Aret 1884

l Jvnr 'tort
,:~\':'dl
nou) ~.:o;:t'-li,'.kn~nsc:r
, ,
l mm1H:
r hnnbn V.l l' p" ny
'f rIl ilk" kon"chcnier hadde
.:<c\·n noen
(} lh\lnbn '.
,:}Lty (:Lstril iilntckr?
Hvor mlntge :;rlldeIllCf\:t[ del i i 1\'\+, og !nvrn "'lr del :iOlH bie s,udvnt:
Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter på 1800-tallet
1 Vokabular

a Fp)'] rid,t V,lr d{~t Jli;HltH:n Hil ufl\.krholdt l"':1rJidH:r.

h Fnl' i tida \"Jl \kt nLUlilcn "~~IIl\

a De Ilrbtidvl tur Clt kVi1lIJi.'l 0[: menn "Lnllc bli l1l(~r lik..::;,il,,,,
b Di: mellom

a Dcr hUll ,,1':1', "pprorer nh:g

Il blir

;l l'kr <er Ikl"

b [kl

~ De \dlc ikke hil n()t m,d h"nlH: :i

h Dl: fra IKnut'.

il De ,irheiLb' for Cl peng"r dl 1'11,\[, kb:I,' U,!; ;1Odn:

b f)i.: ;jrhl~i~l\,.'r hil' j tjen{:

"2 Infinitiv med eller uten a

da def er

ljan ,ilk

HU11 hen ikke tid

Cl;: hari!1akkc'l
 (to),
deleT

ingen av dlNYll ingen av dele-ne

clk'r deu f1':H1"kl,,~ r;lntl:Jt. l Tun lika :lV dno.
\'(TLen te ('lIer k:dlt" dnkkt,T elV dd\~IJ;:,

elkr nH')

j
. ~

3 - og / verken- ellf'f l
l,
,j
L l~:
j
4

!
l
l
l
l
!
l
l
j
il
l
 4 Begge to I bt:gge deler

iWel';mdrt, ro
·",111 blir "PUI L.

./ei! ',I1'"kb:r
\;jople
brllk,:r
tn.

::; Ingen av dem I ingen av delene

hvt'f;lndrc tti tlg t{L ,~\'>.H· DH:d d'C drlu dILT

,,{lin hlir '.pur!, dl'kli,·!' (";er sl'an:ne

har

i
,l
ll Knut Hamsun
1
l 6 Uttrykk med preposisjon og adverb
,}
l
1
I val' ille kbr
l
1
l
J
fl
1 \ lLIl du drouJlllc.:n hli n;iseJi:der,
j '.lill

l
I
l
'O <

fti}I.abl.
turN Ilen,

·t ~nfinith'
l,,;< !Cl!, lUn kronl'r~

F,~ ., parti;;ipp
{;·lr ikkt' kuns.","ntn:u: J11Cg' l d,t,,;ttc
re ..;in f~ Ir~Ht
I
1
l
 8 som hjelpeverb

\: \·i ,il gjerne' ',," [dllwn,

g, \'1 h.l! ikLc' lid n:l, mUI i H!(,rgt'1i

B: ill hele., Illen

\; .Il' s"'~.ll~\Ln din lIlm

dell

0\; H.lf du Il}

, B:
I
1
I
I
'\
9 Få som hjelpeverb
j
l
l
l
l
( :a du her/il" Fihk

I
l
I
l Edvard Munch
l 10 Uttrykk 'for følelser

121
10 Noen norske kunstnere
w

11 Verb

Sett inn riktig form av \·erbet.

etterLlte seg Det eneste hun , var en gammel sofa.

folge du med i debatten på tv i går?

:-':ei, jeg gidder ikke med i ,Ille disse debattene.

Km du meg til stasjonen?

besk,ytte seg I lun tok på seg regnfrakk for mot regnet.

l hl(len hans ble rod og hoven tilrdi han ikke mot
sola p:! tilrhi\nd.

skjelve Få se på hendene dine! Du jo!

l Ian badet i det kalde vannet, men etterpå han av kulde.

bosette seg I ladde den: tenkt her i landet?
lian pil landsbygda etter :I ha bodd i en storby i
mangc år.

12 Substantiv og verb

a Hvilke verb kan du avlede av substantivene nedentilr?

Substantiv Verb
en oppvekst

en utstilling

et sammenbrudd

en motstand

en motgang

b Bruk substantivene og verbene i setningene under.

lIan bildene sine, og mange <1V bildel1t.: fortale om den vanskelige

hans.

lIan mutte mye i livet, og til slutt han

og hle sendt på sykehus.

122
 fll'<l

f iun

Presens ()g perfektum partisipp

Vi presens partisipp n:d ii ~(')/1.dt' ni inrlnitiH,n: <:t. b,JTn.

Prestf!s partisipp bn i1J.,t~ h"'ye,;, en SlJlIlolile gutt, et .,mi/mile P:ll·.
Pn;<,ens parrislPP h:,r dkti,· betydning . .Et hunl at dn er barn,:! ;a·m

PerfeKtum partisipp cnder [Jaet (vasket) .. / (malt), .-rI (levd), ~.M (l ,odd).
l'..'ir ptrfckmm parrioipp ;,Lir fm:m et subsr.l11l'iv i IJc~terl1l fmm dkr i tlewll!, får del -1':
den bokH, mange nbr/mddl: hus.
i',lrti,ipp lur lh/.l.ri;· bte!ydning. Dell hoka Hf !:Job er pubIi';Cl'! av lIiW!l
lndn:.

(Les nær mn

1.3 Presens og perfektum partisipp

limTL

i L.lIl fol re scg pcr:-;ol.1c,nc j ro) nnh:f,

t'r

.F.n ene-su:

kCIIl1lIlCn r d rer.

lJcr eli

.li h:m hadde

10 - Noen norske kunstnere

1IIt/1t - 1IIt/leJlde
l [un er ,
"
, med øynene lukk.:t og halvåpen munn.
De ga en beskrivelse av forholdene.
D<:ferdig bildene skal stilles ut i neste uke.

14 Presens og perfektum partisipp

Sammenlign se01ingene og forklar forskjellene.

a en skremt politimann a en dømmende person

b en skremmende politimann b en domt person

a et avgjørende spørsmål
b et avgjort spørsmål

15 «Det er allerede vasketn

Spør hverandre to og to. Den som blir spurt, dekker over svarene.

Skal jeg vaske gulvet?

L
Det er allerede vasket.
Skal jeg sette på plass stolene? De er allerede satt pil plass.
Skal jeg skrive søknaden? Den er allerede skrevet.
Skal jeg legge klærne i skapet? De er allerede lagt i skapet.
Skal jeg hente ungene? De er allerede hentet.
Skal jeg invitere Mark og Liz? Dt:: er allerede invitert.
Skal jeg betale husleien? Den er allerede betalt.
Skal jeg låse døra? Den er allerede låst.
Skal jeg sende brevet? Det er allerede sendt.
Skal jeg sy gardinene? De er allerede sydd.
Skal jeg skjære opp tomatene? De er allerede skåret opp.
Skal jeg henge opp bildet? Det er allerede hengt opp.

Gustav Vigeland
16 Spørsmål til teksten

IIvordan var Vigeland pa skolen?

2 liva lærer man når man studerer anatomi?
Hvilke likhetspunkter er det mellom Vigeland og Hamsun?
4 Hvem var Brynjulf Bergslien?
5 Hvordan tok Bergslien imot den unge kunstneren?
6 Hva er Vigelandsparken?
7 Hva var det første Vigeland hlget til denne parken?
H Hvem har hugget ut skulpturene i Vigelandsparken?
9 Hva skjedde med kunstverkene hans da han døde?

124
1J Vokabular

:)c:fr inn

\He

0i! hadde

18 Vokabular

Hvilb.Tl ,iC ni re utlltrcnr det \JunnL: so1'n d,c >~)ln

Lk Cl ,:; kriti,;ke
h strengt
c t"l:.;er stor

a alk
b -,bda ,dk
c iT'lj :ille rur~trt

-a (·::rel~~r h~tn

Il 11',1f han !U,,'

c \ \'Lmglcr lwn Cl 'ited:. [)il;'

19 Adjektiv og substantiv
Sen ordene til \1:IEln: lll.n l p.i ',id,' 26,)

hadde han opp noc:n av

1l!5
 Lh.:ne

III

Of}! rHh.~.)

:w rned

i/Jf ,l

,\

J:( '!1!'i ;tk L('l\.

!L
 Fnn'.!

uke,

,\Id,!

22 Skriftlig oppgave

et bilde ~,v d mal,-,.i <:Iier efl

Lunst\'t~rkd dlt.'l t'qj'f!:'il hyurd,U1 du \

23 Uttale: kj-Iyden
ord

med infinitiv

P~l H!i},-~
~)1',.K'n sleder
"

lldfl m,ll:h: ikke

i--Llil rc,l,; {~n
l bn \',11' 1"1
fT.!!1villc
Han hle
28 Dialoger

~lV for

:l
h trJ,L
(; kritisk.

a tenk" over
h

Hun bH ikke ti l.lCTU1l'.

Il henne
c V:t't'(' l'jli,'.d benne.

,.\ [le fleste forddn:nc\al

b De 11e"r" !urddr\~llc V:l)
c Dt't V,lt "rur L!coit.::hct hb1\[ I')rcldn:ne.

F;'in~ll meller ar ;\hrie ,I er blin: mn: bedre,

b "r blitt litt IH:driC.
l' hlitt

fl a De ,b.1 di~kuterk' ,h;utci(>V(:Jl pa

b fIon ",r Ikb·, nJr de :;)';'ll diskulI:re s1ntlel.on:n.
c De di"!;U1CrTk' :,kautelov",n pil moi,,! i

:;
fl

a mistet jobbcn :;om

il fikk rcprirn;tll(k
c fikk Il'),}, ';(lrn

29 lytteøvelse: Om komponisten Edvard Grieg

1101' p~

"\:ir kvde Ldv:mi

I hein v;lr ()le Bull'
HV;1 Edvard ( ';
·:1 Hu km da l!'1D. var I.I,'orlo1' :,krl'" Ulll;;,kk ni Prd
foh" h;m St'i!: ikke helt l hnl' lid bruh,' hem pil
fl I hilke r!ld hkk han ;n (lie BulF 1',\ 11, ml' nut.er :·,:,nrldtlle.idc'(
 klassekamp

, >
)',:\..

dd

b
2 Uttrykk med a gi
Uvilke :.IV nedcnfor .. lI du Innkc 1
(lere ",<Inger.

I:,j melder

5 Ik JI1:1ktfn ril
fl dll rakitT pii ,kline hlu,lc'fl:' Den Cl Il.eli 1m for

:\il

H r (:ln
'J l [Ull h,·,!' ;\ furst;i ul;lrematikk,

In Vu. du Itv,,: .I kric

Dl' eil bel/el' rtrdke /:1/11 d itm tWlll,

0111 kt/Il .Ikke tl'sk, og l\JlI'I l'd/er iH(, t"sJ.::,
kiM Ikke jhm.,},;, lam ikki: bellf!:

:3 Heller

b h.

a
b

Lll
5 substantiv 09

11{}~itt,ll
G Sammensatte ord

ingen .- ikke floen- ingenting - ikke noe

hUl,tll PI! ikk,: /Joen "tilr a[~l\t: el1~'f 1'(>rAn ,;ub5ramh' i tlc:nail, iligc,; ! Ik!.:" Illit" oH'lJfl,mwr
lkh fln~ st.JJ "km: dier tl.ran ~Ub'intliti\' SOln ikkt.; kan telleo, ikke (we rnot>I"ll1d
m:i fil<l "kne: er De hørte

Vi mil brukt, iHe IJ/JW ikke flO!':

nilr IHTlem: er phitkt dd :IY Cl ohjekt i med
:1) Ikr..: verb: De har ikke k!npt floe.
h) \t,rb l' partikkel: Dt: fikk ikke inulJofll. De nkk ikke hm IWI:Il l'tpt":M:nt,mtt!',

nJ'(!cn" er objekt dler del. :1\1 d. obiekt i lt:clt!&etJ1in\4er:

... !l:if
De fortalte at Je dd,r ,a 1101'1'1. De [,,('tallI! ~H elt' ikh "i w;m ~hjp.

7 Ingen, ikke noen, ingenting eller ikke noe?

lLtn
lIan

ILm

lli
 Ik
i),·

!le

B: LI\:

, \: Il U,! h._!j

E· ])u

1}: i ):1

. LtllliH.: det de \ llie .

.k \

ff1:i
 11 • De siste hundre ' -

rasjonering/en Mange varer måtte

vekst/en :--;rye bydeler fram på denne tida.

kamp/en Folk for bedre boliger.

samarbeid/et Alle partiene
utbygging/en Det tok tid å velferdsstaten.
forvenrning/en . Mange at staten skulle bygge barnehager.

Nordmenn på flyttefot
10 Adjektiv

Sett inn adjektivene til venstre i riktig fonn. Noen steder må du sette inn artikkel også.

stor Familien Svendsen har flyttet til by i Midt-Norge.

liten Før bodde de på sted ved kysten.
egen Pappa Svendsen er baker, og han hadde
liten ............. bakeri før de flyttet.
fersk Der kunne man ro brød,
vann kaker og boller.
varm Folk elsket .. bollene hallS.
Mamma Svendsen er interessert i tekstiler.
liten Hjemme hadde hun tøybutikk i kjelleren.
I vinduet hang det
lys bomullsgardiner, og på
smårutet bordet lå det duker i
ulik størrelser.
smårutet . dukene hadde hun vevd selv.
gammel Da. filetfåbrikken på stedet gikk
flest konkurs, flyttet mange. kundene forsvant, og
familien Svendsens inntekter ble for
liten . Til slutt Hyttet de.
ny Nå arbeider Svendsen i bakeri i byen,

deilig, liten og der baker han. boller.

135
 b

.\ ,il

1'-".1

len"

i.l!.
13 Gruppearbeid: Spesielle uttrykk

lJ(
rnr(.,ldrrfl':· IllCl'kCl
Kall' f:i ';lI:lkb.: H!c,l
11.111
'erl:d;\;c:t hndct p;; 'Hb,!idcrnc
De sukL h:Jkn J1kllul1l !)('in:.1 !(JI'o:\dlll

14 Hva sier han?

Hm ,H

har

hu~ct rnin>,·

Inln

heiler ikke
!+m 'lt

Bl
 brukt som substantiv
,
'.1

Ih

fil \cnsrn:'.

:1\

';';'1nn,

Lr Lind du hCnjh~r U!~·

fil" kver ti" a\' for

kVHHjt'-j" fordi dt~ h.ltldt.' kl :n~;l,kr: u1I.;d

KJn ~,Iil>..l.: {);~ JIujre
11 Trykk

Lku

18 ingen eller ikke noen-?

r 101' p:i

,'\: <jA ing<n ,\: iiker ,n dem,

B: Ih,r' fLir d'li IId'l' irr! B: L[v~t~; t}:.:t (:~r r;lrr ~lt du

:\:Det er :-iOll' Cl' A: av dem,

B: .i hOl;: Fr (kr,., 13: Hva; l lar du 'Irkclig,

\: ,il sn:lk1;" nwd meg. \:

l",
,>, ,\1t:ner du ,11 l3: IkJ:'

19 Det + passiv

n1(:'~.f det + Il,ir du horer r:l11t:, nI V<:l1stre. Ildr !'CI

lLyC ti'ik ni'

hte illJt.

I f) I)()Onur,] III ,'nn,

 talt~ og

Il: 11tH,

Ik,·", ,
O,!>"O "t 00

J-'r~' 'i:it lk'k~; ilt ILUI ,;kat furLHt'

:.lf, ! 11.1:1 :-.kt";1.1 . ,

[in'bY (i,erhardsen (1897-1981)

n Lytteøvelse: Om jernbane og biltrafikk '. d

11<,[ på Ol'. U notater umkneh, Skriv I.krctl.<:r ned dl' ~:I'dt:l1i()r

Iirn",r du <..'l) d,'l u"tall ·,n,dsn:·IYfi sum hlil' n,:\il! i

Ili91 191.'

K.ul

141
Hvorfor arbeider vi?
1 Hva er viktig med jobb?

Sett kryss og diskuter. enig nokså enig uenig

For meg er det viktig ii treffe mennesker!

Det er l(Jnn~ som er viktigst! -----.

Jc.:g synes det er viktig å fil hruke cvnc.:nc mine.

Oct cr viktig å gjøre noe for andre.

Oet ma ikke være for slitsomt. _ .. _ ...... ~_._-_...

Annet;

2 Vokabular

Sett inn ord fra teksten i riktig form, slik at a og b betyr omtrent det

a FN har vedtatt at arbeid er en menneskerett.

b F;\I at arbeid er en

a Oet virker som 0111 de Heste ønsker a arbeide.

b De tleste unske il arheide.

a l lun tjener nok til il klare seg.

b Hun tjener til il klare seg.

a Hvorfor ønsker de Heste å jobbe?

b Hva de Heste ønsker il

142
 Ibake til jobben
3 Sett irm sik.kf:~r (på) i riktig form

r r dn
un; det i:r :," J 11ff.

Vi \:il

[,1,.:\ el' ikke

i kb;,'

4 Vokabular

tlf fCHI ur',1 eikr

)n<.'I:.iJ"JI'(' hvilke

11ldlorn tu fr'te],Jn:, en besr,nilrr 1,:11 Il<.:st.daf, [k di,kw,en.:r hvordcln

at (k'l b'H' loV[(:"IC;, :Jf. f'lre!.\ ha millSt Ul

luh-panen dV Pl!ITllisinnen. Ibn b,H ly~t lil 'l bh hedre med bdnld,
lr 1:1 :Jl1W:U'd hjemme
;; m,:n, barnet er lit,,:, I. bn trur del er fur harn og
ror 1),lrllt:t ,H de bn Ill) e tid S',lrllITlUL P;t rk11 fll:Jten km ild !i.:rtesl lllr:.lIom
!~)rddr'(:ttl: l j'orholdct til barllet. Ulers bLir det leu I'll'H';\ ,,,(n b,,,renllntT det rmoste, l.Ian har hdkr
lkke n"r: mWI Cil p:'llse fr;] joh hen,

Nlora "YIkS <lt:t er !'tnt .Il hil'en 1:t,.,:!, hvc:rt 1:,1' ,\h:u det rn:i ikke P,l
:n den li,hl m.ur:J k,m Vel':1'(' hjemrm: llh'd turneI. tid l11<,J IJ,lrnet,,,lcr elt tlt:!. (:1'
,i ;lI11111<::, og ji,J[ llJ:lng'c vi.l (leI \';tTf,: :1 ,Hum\.: cn.er dl ,.le tdb:lh til jobl.1<'\1, ;\Ll1lf,c
,hm!: (;tt"r c't og encr f"c!.,('!..-n.l"ur ,in ,il hun kunne C<l de!
;;\mrlJl'!\ mnl !"Irnn de ("f,;t<: '), 1.0 rnanc:ckuc Hun h;l!' ihkl' ni :1 ,1;:1 nll."lke ni johb for
mot slmt<:n ;1" l JUll t;,retrekkt:f Hl' lell'ell den ;;iSle Jc:lCl1 :11' nal'
bU!l<:1 ~r blitt storr<: og iLke lTt;I'1;;<.:r mtJlsmclk

Bcst.:mom 'yne'i del er [l'C',! :lr llHJr,1 EIr mn. :.i(dn mulig n,:t noe 11<':lt
! ludwldfl Indium 111\\1' ,,);; harn ',om m'l n tid til;1 seg, F,n nunn kall I]"k.::. crst:\t!c
en mor. l hm hor til "g' være Illed p:i [,:JrlH';';ielkl, nWll Ikke h,l !;on.'d:ll1s\;lI' .meBS
 h:irn',l c:1" :;:[n~'l,
,t::1 ti;} :,k,i ~jg
;.\\
p.l

arbeid

ril

kl_·-i:.trl ;f rncnn
 Det<setningetfutbryting

ne! eri/'ilr t bruker vi (,he lned ulH:~rt'mt og5~t -.;ide 1.1),

.~(JCH on,!.:...:r ,l.rheHlstld .

\'i bruker den ka, il fr:unheve ,'l kdd:

{1,Jgnn<::]l!; jobber fkst tHlll'f. :> Det er melmene ';mn tkst tilntL

8 Gjør om til setning med det som subjekt

i kUllJtltff.llen.

F, menn lohber ddud.

Fn dd hinner, il JODbe Uler.

Fksr m.odrc dd'ud.

Kvinnt';c,c: ,it,lod .

fu.lltid

Sysselsetting
9 Sett inn ordene i riktig form

Skillen fikk h)dp 'l\' en

Del crkonnnel n<:r~. ul !,;OllllI'!Ullcn.
 !'"kei UppgClvt Livet U' bLin
et tddt [)"I er eu/do} f"rmeg ,i ra bjl.
t':Jkk ~~\',tl,r.

1/,: j)ell enkelte nl~ L:1 ;Hl"JYilI

E{j'k~"jt:' iLt:xu1t';-11\t'f hljr Cnkrlie sier ;lt
 12 - Arbeidsliv

11 Sammenlign setningene og forklar ulikheter i betydning

a Hun trives sammen med enkelte mennesker.

b Hun trives sammen med enkle mennesker.

a l lun er bare interessert i enkle problemer.

b Hun er hare interessert i enkelte problemer.

a Det lokale sykehuset kan bare behandle enkle sykdommer.

b Det lokale sykehuset kan bare behandle enkelte sykdommer.

12 Fyll ut med enkel eller enkelt i riktig form

På arbeidsplasser er arbeidsmiljøet dårlig.

Ved av hotellene i sentrum har man støyproblemer.

De hestilte rom på et hotell nær stranda.

Vi fikk en veldig oppgave.

Jeg fikk noen spørsmål.

Den gang nordmenn var emigranter

13 Vokabular

Fyll ut og sett inn et av ordene i setningene under.

Verb Substantiv Adjektiv

mangle

arbeid/et

emigrere

skuffet

lengte

religiøse

moral/en

Det er på arheidskraft i mange bransjer for tida. M.en det er ikke alle
som får som de er utdannet til.
Det vlir stor fra Europa på 18Q()-tallet. Også fra Norge var det

147
 I \ ~_~

ng av

:;um l.:t 'iulhlanu\,

side 1231'

den

fmrn

hortt: P~l
 ~:Ul11

[1m, iibr ,l \

Ilun illn1;Jltc

16 Vokabular

kr 'IllnJCl ti';lill til

ll{h:'

17 Enig aller uenig?

uenig

Vi-;,,]!; luhher P~l<';;~:'Lr ht:dlt for tHCHU t..:nn t~H t.<\iuncr.

\ 'j",,; !uhbcr pJ';ser il\:dr(' for kvinrwr um ti j[' ruenn,
Les

ha. fint. Uu ,il du

,\1 n~re LVilH\tT lobbcr ddtid, ,:r laJ.:tlllil.
; ,\ f;l full
·f A

Il Cl' Ct In;tl.

111<.:1\11 ur IUpp:lp,·rm.
penn.

23 Lytteprøve

l l ','a c'l' mOI:r,; un,ker nal' det

LI \"ttor /l!\',ker hlln dcn I',jsnmgen?
H\onLm er larens II1JJstilling dl il I.l ':11 st,HTe delilv
4· Fint er dn ':tHll hmdn:r h;un i å t;J en sturre deE'

24 Noen milepæler'" i kvinnehistorien. Lytteprøve

1101' p) l'"

lL.l

-4 .~Oln', 1~)!2,

Bonnc\·ic;
I) :\:11 11kk li den {'II'SI" pn:sten i.u:r i Llllr.!.:l;: Den !:i)rqi~ lmlwlwn:
Fundl 'Hil lWL'Jl milep:clcr nAl' der kV!lllH.:r, ddG\kcisc i .i" ,IHJUI:!).

tSl
Hvorfor kongedømme?
1 Uttrykk

Finn uttrykk i teksten som betyr omtrent det samme som det kursiverte.

lIan ."YIleS det <'1' "iktig .\ snakke tyddig.

I lun pleier il trene hver dllg ..
De t/rbeider bart/to
Læreren bagatelliserer vanskelighetene våre.
lIva gjlJr dl/?
Jeg tror de liker seg her.

2 Preposisjoner

I Iva burde politikerne legge vekt

De er vant å h'l en konge på toppen.
. mange måter kan kongednmmet virke gammeldags.
.\1en mange er det de kongelige driver , viktig.
Når de kongelige viser interesse en sak, får den ekstra oppmerksomhet.
De Heste aviser skriver mye de kongelige, og noen ukeblad lever nærmest
kongestoffet.

Monarki og demokrati
3 Partisipper

Erstatt som-semingene med presens eller perfektum partisipp.

Eksempel:
en konge som folket har valgt en folkevalgt konge
et symbol som samler befolkningen
et folk som er samlet
regjeringer som skifter
en dronning som regjerer
en sak som er avgjort

152
4 Vokabular

suhstantiv adj"ku->

d. ... ,nlJhr;lt"-k
pl jlitlkcr/~~n

I'r_lllknkf \,~r

l llllillgC bild tj"lUper l/n

er
~ot'n ~angcr Lir

r)en TloPlk(· h.u

Hvem har makt?

.5 Vokabular

\i 'iletmfaT iLke på pcrsom;r, Int fl 11;\ ('l

\ 1cdiL!1t- il:lf ':tor ~ hUlilrm: med ull_pil!

1; Vokabular

P,L

Jll;!!

og regjeringen

ikb: IW4 han

ik_kl' ;'(1'01

hu cc P'} hV1Lken bu;}') de k()nHTH~1· HH:tL

;'~;r{~r pit /n-'llkcfi ba',)' j-il sCHtnHlL

pa

\,d
 Fncr hle de

',UN!

hr ikhC

Hun ,d ikLe ti,rteJlc

Ver du

Utbryting

N~\r det er C'f annel ledd ('jln subji.'ktd ~;nm 'tf h'Huhcvcr, hruker VI \anlip;vis ikke JViII:
\i fikk dr i l 'J1J'i. ..... D,'! rm' i f 'JO) vi tikk \:\1' .
','il

VI bru.ker ,la t:t når hoved verb eller hiclpevcrb :Hår i prcscn" tier lill: n;ir hO\'i.'dverb dkr
hjdpwt:rh st;;!' i prctnitum.

(S,~ side H5.)

8 Setninger med det

q1!J dl

'IS~;
 " t

11 ~l .

politikk(~n

~unien(;:

11. h.t. ~:U ";l~)r.

i kf)lYJlrn.Jl"le(i{' uku·nonlJ.

h'JI .l ~ Lni'. k:L

den;Jl! ',"cd deT ;,isrc

UnSki.~l ~~l1ll<tr1I(::jdc.
 en i l'Hh:fl ,,;;nl,tbHllrnUi1CL

er

Lokalt styre

Perfektum partisipp

Pedi:krurnbnlles IJ1're oom

·f i Henall ogi bbtemt fonn:

uueSH'mt form bestemt form

en okt Jt::n nkr.c
et økt pr(,ss (kl nkte pres:;':t
ohe: de okt,?

er ofte j,ltnmCn'"ltt: cl fl}

01:\r partisippene ,dr til pefsom:r. bmkcs (l., ofte sid" JAH),
Li,; ilUY"tle (pd"~nnCl1t:) klaget ovc:r arhcidsforholdcm:,

'1 Sett ord på det

!'ielltio har spurt 100(1 pef$Qn~f hvordaN

de lill plassE're seg pølitisl;. til \leri!i:tr~,
til høyre <eUer l sentrum.

Tt! venstre I sentrum •

Til høyre

'l~;i~:~;l' 711 "" , .

Ikke H~:::: .'~ZfJf.~~!t~~~~tiifi~~;J~;l_

1Q\l

151
13 - Politiske forhold

12 Sett inn perfektum partisipp, eventuelt med artikkel

godkjent De la fram planer for bygging ;lV et sykehjem.

De presenterte phmene.

prioritert KOllllllunen må satse på noen oll1rilder.

Bystyret presenterte oppgavene.

Norge fikk konge.

politikere er avhengige av sine velgere.

skal styre på folks vegne.

De hadde lIIed seg barnet sitt.

Det var mange barn på avdelingen.

Noen av er trengte ekstra omsorg.

Partisipper på -et

Svake verb som ender på -et i perfektum partisipp, får -etle eller -ete i flertall og bestemt
form:

en samlet familie den samlede/samlete familien

et samlet parti det samlede/samlete partiet
samlede/samlete politikere de samlede/samlete politikerne

Disse partisippene kan også ende på -fl i alle former:

en samla familie den samla familien

Sterke verb som ender på -et i perfektum partisipp, får -ne i flertall og bestemt form:

et stjålet smykke det stjålne smykket.

stjålne smykker de stjålne smykkene

158
13 Gjør om til bestemt form.
Bruk -ede i de svake verbene

cn

14 Presens partisipp og perfektum partisipp

 A.• ljt'ktiv

i;

under.

Inot i lnallgc Lnd.

'16 Uttrykk med slippe

Iil

lilJe. ikke

I minstrien

17 Enig eller uenig?

emg uenig

lll<~r

heller "nn '.lLd'f.

Un "h,· :dmfuTind ug Elmilh:n ,(HYl h"r

18 Ord og uttrykk fra avistekstene på side 128 i tekstboka

Seu nI venstre:,

[hu Jllbtcr

R,::iuJt;Hd val ,it h;ln bl;: .lIL,;]!:\'

l lan lur l bn lur Ik·t:dt det han

I hn h.ll' my.,

I Jan e11 fcn}k-c,TL

De hun men,; h;lT;

161
 L(l!11.1J....f

[h ·jil\·'.,·H.

l Lill 11:11' i,\n~n

D(~ J, l\ kmid

! iun hkk l);"ir:.' hlil.

! )','1
\l{HldlH~ I.kt c'l'

\"!1 d01U De lur

}h ,j ,\;j dUnlrOI,;~r(n:

Dr:
lh dt I,))·,
I h.l ru r 1',:111 f~!On:

22. Lytteøvelse

hmdd dum liI Vfc' i,fod :~p(Jre ;"tT;: hlid

hrodd dom [,<"It JUl!'t hr,:! ,[Hint' OfT

hr",] dOlJl rud l!H[t! hrodd ,pare ;11' (.

2.3 Om kriminalitet. Lytteøvelse

! [vdb,.: InCI1(:T lnannt:n '.lI' ;-;:tn:ng'ert' sU";11'1:cr vil ha;

IIviikt Lil

24 Hva mener de? Lytteprøve

I . \·u p,.) h:mdct.

a l'rcllcn \,11' 4 ;.t Lh:t v:tril"!'cr.

b (ikk ikke pn,\cl1. Il tn;mge turer.
\: kbrtc I'rlIVCI1. c l~,;:bt'r av f,lg til.

a a Unn IIUt: Un, p"ng'U.

h g\l p~i fi:'stcn. b l/nn "p\lri~ hv\! hun hur,k
C Der h"r tid t~L 1: [Jml v·i Il (; 11:; til il

,I i Iun slukk,,! Ur,:1l stans, I, \ 'j iII,i !;l dei "pp nltd
Il flun hchm.!" ikkt, rI nUL l'oIHiki.[i'ne ,T irullL
1!t1ll fikk ikke til ii ;.;i nut:, [Jet tT .let :-innl besrelnrnt'L
 III Lil"bdjC
,duu

tn
3 Tidsuttrykk

iil

til

ikke

i.11
likevel Ikke kbru: :1 t~\ ti.1 [red,

Norge og EU
4 Gruppearbeid

III ilke: LInd er medleni a\ I-',(F i

5 Preposisjoner

Vi h'I1 h,III
, lin OYer Slemle Flerullct ol\skvr altsa ikke :It

bl.mr. anner

Iur dire.k.t:ivcne
Fl,

6 Ja eller nei til EU?

Se: p" ":.bld1 p~ ,ide 132 I td:sd,d:J

rnorst:.inden' :lV hrukt'T. ~! brukt: dine egne
.I r"'i !ilt'ner du umV U::
 om lover og regler

'I
"

(11)

':'1 ("il i~k()ni)J'I'ji\.;k.

L.

\1

,"i 1\.\11
\,
 1" . Intarnasjonale forhold

savne De sendte ut bilder av den kvinnen.

Hun ble meldt gjennom Interpol.

stjele Både smykkene og sølvtøyet ble

Hun hadde heldigvis bilde av de smykkene.

kontrollere Han ·bestemte alt og virket svært

Alle bilene ble , men ingenting ble funnet.

diskriminere Den nye loven kan virke og sa re dem som

føler seg.

skrive Den I~Y loven ble vedtatt av EU.

Hun leverte et blind. notat, men det godtok de ikke.

Andre internasjonale forbindelser

9 Uttrykk

Erstatt det som er kursivert, med uttrykk som blir brukt i teksten.

De medvirket til at problemet ble løst.

lIan har vært involvert i dette arbeidet i flere år.

De ville ikke si hva saken handlet om.

Nå må dere finne en løsning!

Han har forlangt å ja både huset og bilen.

Vi vil ta opp denne saken på neste møte.

'&7
 med verb og

" e," uL

; 1-'1

ni~,:'n Cl'

,
\lHi

en annen g~).ng 'lImer ,(,,11 ;mdre steder

tierl Lil11,11'e g;ing'cn dt:.'( cindre :;;CCdCl de ;mdre ';wikne

;1

l('!" g;·lng,
 SlfJl'))rlt~)nl~i:.\ ng'

Sd~/hc~,:r(,Hj!nd·;~sn.;·tt ';',U ~~tt ,1qnffih:llt for ne! til Et, :lrg\ITlli.:nt \ Hl"

Utviklingssamarbeid
12 Vokabular

Ved) :\djcktiv

illlf'UI'lt,n

f,

{ :.~)

llWJ' l'l"n~eJ' til delte i"rrnjkl,

1M) H.m tok \ :ire p;\ henne og seg S\:len

(t; \c\ Ikke I1\UI' mye du h;)!' lI:nkt lllen :tlk

Ue! er ,l hore' j1;i el1 pnlitiker S\lIn tT

! d,:, hun ·,nakker "m' "klllle: lHbkc Lad,k lin ,lV lh:nncs
 tekst

ikke

nI ,l kOl!illh'

oppgave

li'itl'!'fic'tl {)b,'l,'k--:iL'in,

16ft- og øy-lyden
17 Gjenta ordene og setningene

;l\lnL'1 ,mll,:r hit!

1:1\h-(· Jndn: t'L1<·,jl.,.'

18 Løst eller fast sammensatt verb?

l'k.b.: ,::.11 ,'l/ill _,UL11th I.l ~k(k'lj(: j):i l

l},: h:lt , t:n ,lc'I·,de,

1)<:1 l k(Jntr:tl.:t.:;! oil ;d!c nu '~,HIJJrhcide.

>~{ J!1.t 1\'l'~'l,:ilC ~'lrvr Fl' ,dirL'l.:lj\t:iH ...

I.>':nll" h,:<kllllllCl":1l 1'1 :kb: , nnl"kz: f'l!'hold,

Ik, pmhh·llH.'1 1'<1 Ilml,,! 1 ['Jf

Kan du . ,h:t ,11.1 !!tl',u:r l';l

ill Ik ilY'lll ..::,tI,.. , hl.:d1l fr,:!) ,eniilul!

Il l. hill' :H Llrtd1..Jlt: 1.:1' i .,rrid Tnt'tl h\CIJi'ldn:.
1101 dll:

19 Etter at og etterpå

l:.rrr I Ilc ( uN! til ;",11;'1./;;'/(/1,

iJt ~'.'{J'11C! 1'F dl' ('f!li,!,J (!il'! Ul .{:{iltlhLa,

ne nr \ i,1.1 Il'l , [Yl- L1I1 J'"i',,, liI

ctrVf ',H
dkrp:l

f)c IlH.t\l'ar en d(rt:~t{)rdn:, j")(~ j)\'crlt:\U\T dnl t..ltvr;-;uhtt',

e1lcr' at

lli
on, fN
Oversikt over grammatiske emner
Tallene viser til siden der et emne er behandlet.

Adjektiv Substantiv
bestemt form 10,39,157, 158, 168 artikkel 56, 148
kjønn og tall 7,26, 168 flertall 7, 25
komparativ 11 sammensatte substantiv 105
superlativ Il
adjektiv brukt som substantiv 43, 1+6, H8 Tall
nasjonalitetsord 21 brøk 97

Adverb Tekstbinding 61,63, 73, 106, 110

følge, årsak 73, 106
modifiserende adverb 70 Verb
motseming 62 infinitiv 33, 59, 120
presens 14, 59
Helsetninger presens futurum 59
det-seminger 13,53,101, H5, 155 presens perfektum 14,83,85
spørreseminger 50 preteritum 14, 65, 83
preteritum perfektum 65, 87
Konjunksjoner 62, 73, 118 preteritum futurum 65, 87
hjelpeverb 59,77,79,87, 120
Kvantorer 111, 118, 133 passiv 42, 52, 53, 79,85, 101
s-verb 35
leddsetninger hypotetiske ut~agn 65
m-seminger IlO refleksive verb 34
betingelse 63,65 sammensatte verb 72, Il3
motseming 61
tid 60 Enkeltord
årsak, følge 63, 73, 106 annen 168
spørreseminger 50, 154 begge 118
som-seminger 99, 110 blide-og 118
egen 40
Nasjonalitetsord enig 126
enkel/enkelt 146
Partisipper felles/samme 25
bli + presens partisipp 96 fd (verb) 77, 79, 120
presens partisipp 96, 123 heller 131
perfektum partisipp 120,123,148,157,158 ingen 118, 133
noe/n 111,133
Possessiver 37, 38, 39, 40 mange/fd III
sett 100
Refleksivt pronomen 33 vet'ken - eller 118

Subjunksjoner 60,62,63,73,99, 106, 110, 154