GEG 2120 Naturressursforvaltning

Forelesning tirsdag 13. mars 2007

Norsk kystsone

1. Befolkningen og kysten
2. Strandtyper, kystmiljø, kysttyper, kystlandskap
3. Grunnlinje og grenser
4. Aktører i kystsonen og bruken av kystsonen
5. Forvaltningen av kystsonen
6. Kysteksempler fra andre områder enn Norge
Tyskland (marsk), Nederland, Venezia, mangrove, korallrev

Tormod Klemsdal
Institutt for Geofag
tormod.klemsdal@geo.uio.no
22 85 59 31 / 92 42 96 07
http://folk.uio.no/klemsdal/Dokument
Utbredelse av befolkningen i Norge
i 1970

80 % av befolkningen bor i en
kystsone som er 10 km bred.
eller
75 % av befolkningen bor i en
kystsone som er 15 km bred

Med andre ord usikkert hva vi skal tro

Men uansett bor en meget stor andel av

Norges befolkning i kort avstand fra
havet.

Totalt er Norges kyst 53 000 km

Fordelt på kysten av fastlandet ca 21 000 km

og alle øyene ca 32 000 km
 Løsmassestrender langs den norske kyst

Blokkstrand Øverste bølgeslag

Fralands- Forstrand
strand
MV

Morenemateriale

Steinstrand

Strandvoll-
materiale
MV
Morenemateriale
Sanddyner Haug-
Sandstrand dyner
Fralands- Forstrand Strandbredd
strand Eolisk (vindblåst)
MV Stormstrand- materiale
Strandkam
Strand- Revle terrasse
plattform Renne
Litoral sand (Strandavleiring) / Marin sand
Leirstrand
Mudderflate med silt,
 materiale
MV
Morenemateriale
Sanddyner Haug-
Sandstrand dyner
Fralands- Forstrand Strandbredd
strand Eolisk (vindblåst)
MV Stormstrand- materiale
Strandkam
Strand- Revle terrasse
plattform Renne
Litoral sand (Strandavleiring) / Marin sand
Leirstrand

MV Mudderflate med silt,

leire og organisk material
Litoral / marin silt og leire

Sjøsonen Fjæresonen Sjøsprøytsonen Sjørokksonen Baklandet

Nedre Midlere Midlere Øvre

tidevanns- lavvann høyvan tidevanns-
grense n Spring- grense
Midlere
V
tidevann flo
Sub- Epilitoral
litoral Litoral
Geo-
Hydrolitoral litoral

MV: Middelvannstand
 Marint Litorale Terrestriske
naturmiljø naturmiljø naturmiljø
Sjøsonen Fjæresonen Sjøsprøytsonen Sjørokksonen Baklandet

Bergstrandsmiljø Øverste bølgeslag

Gress Skogs-
Øverste Marbek- Messing- og eller
rur sonen lav lyng kystlyng-
Øvre Blære- Grise- miljø
sagtang tang tang
Rur
Sagtang Albuskjell
Fingertare Blå- Strand-
Stortare skjell snegl
Strandkvann Skjørbuksurt
Steinstrandsmiljø
(Angelica archangelic) (Cochlearia
officinalis)
Strandkål Strandvortemelk
(Crambe (Euphorbia
maritima) palustris S)

Sandstrandsmiljø Marehalm (Ammophila arenaria)

Vegetasjonsløs Tang-
voll- Strandrug
strandbredd Gress
vegetasjon (Leymus og vier
arenarius)
Sanddynemiljø
Takrør
Leirstrandsmilj (Phragmites Strandeng-
ø australis) Saltsiv vegetasjo
Salturt (Juncus gerardii) n
Ålegress
(Z t ) (Salicornia)
 officinalis)
Strandkål Strandvortemelk
(Crambe (Euphorbia
maritima) palustris S)

Sandstrandsmiljø Marehalm (Ammophila arenaria)

Vegetasjonsløs Tang-
voll- Strandrug
strandbredd Gress
vegetasjon (Leymus og vier
arenarius)
Sanddynemiljø
Leirstrandsmiljø Takrør
Strandeng-
(Phragmites Saltsiv vegetasjon
australis) (Juncus
Ålegress Salturt
(Salicornia) gerardii)
(Zostera)
Mudderflate med silt, Fjæresaltgress
leire og organisk material (Puccinellia
maritima)

Sjøsonen Fjæresonen Sjøsprøytsonen Sjørokksonen Baklandet

Midlere Midlere
Nedre lavvann høyvann Øvre Spring-
tidevanns tidevanns- flo
Midlere
grense grense
tidevann Epilitoral

Sub- Litoral Geo-

litoral litoral
Hydrolitoral
 Marint Litoralt Terrestrisk
naturmiljø naturmiljø naturmiljø
Sjø Fjære Sjøsprøyt Sjørokk Bak
sonen sonen sonen sonen landet
1. Bergstrandsmiljø Gress og lyng 9. Skogsmiljø
11. Øverste bølgeslag >
Grunthavsmiljø Marbeksonen 7. Kyst- Edelløv-
(Kysthavsmiljø) Øverste rur > lyng- skogsmiljø
Øvre sagtang Tang og tare
heimiljø
> Bland-
2. Steinstrandsmiljø
Tang og tare skogsmiljø
Strandengvegetasjon
Tang og tare a: Gran, furu, eik
or, bøk og bjerk
3. Sandstrandsmiljø 6. Sanddynemiljø b: Furu, eik, or
Strandbredd Sanddyner bøk og bjørk
Strandrug c: Furu, bjørk
(Leymus arenarius)
Vegetasjonsløs sand Tangvoll Marehalm 8. Strand-
(Ammophila arenaria) engmiljø /
Dyrket mark
4. Leirstrandsmiljø Furu-
Mudderflate med silt, skogsmiljø
leire og organisk materiale Gran-
Saltsivbelte (Juncus gerardii) skogsmiljø
Takrør (Phragmites australis) Bjørke-
Fjæresaltgress (Puccinellia maritima)
Skogsmiljø
Salturt (Salicornia europeae)
Ålegress (Zostera)
10. Alpin /
5. Morenestrandsmiljø halvarktisk naturmiljø
Strandengvegetasjon
Saltsivbelte (Juncus gerardii)
Fjæresaltgress (Puccinellia maritima)
Tang og tare
Øverste marine grense
100
(senglasial) i meter 5
0

178
Havets 177
maksimale
177
utbredelse i
Trøndelag og 204
128
søndre 15
Østland i 0200 118 182
50
senglasial tid 164

Strandflate 155
150
132
182
116

87 24

29 155
200
Midlere
150 16 tidevann i cm
10
0 0
50
Tidevann
 Tidevann

Springflo
Midlere høyvann

Middelvannstand Midlere
tidevann

Midlere lavvann
Nipflo
 Tidevann

Springflo
Midlere høyvann

Middelvannstand Midlere
tidevann

Midlere lavvann
Nipflo

Middelvannstanden er det samme som normalnull som vanligvis er utgangspunktet

for høydeangivelsene i et lands kartverk.

I Norge beregnes høyden over havet i forhold til middelvannstanden ved

Tregde vannstandsmålingsstasjon
 414 cm Høyeste observerte vannstand 9. 1. 1993
Vardø 405 cm Gjentaksintervall 1 gang hvert 20. år
399 cm ” 10. år
393 cm ” 5. år
380 cm ” 1. år
373 cm Høyeste astronomiske tidevann (HAT

321 cm Middel spring høyvann (MHWS)

292 cm Middelhøyvann (MHV)
263 cm Middel nipp høyvann (MHWN)

204 cm NN Normalnull 1954

190 cm Middelvann (MSL) Midlere tidevann 204 cm

117 cm Middel nipp lavvann (MLWN)

88 cm Middel lavvann (MLW)
60 cm Middel spring lavvann (MLWS)
0 cm Sjøkartnull og laveste astronomiske tidevann
-6 cm Gjentaksintervall 1 gang hvert 1. år
-17 cm ” 5. år
-22 cm Laveste observerte vannstand 8. 3. 1989, 17. 9. 1989, 8. 3. 1997
-23 cm Gjentaksintervall 1 gang hvert 10. år
-29 cm ” 20. år
Figuren er tatt ut av http//:vannstand.statkart.no
 1
2
1 Norske kystformer /
Kysttyper

1 2
1. Strandflatekyst
2. Fjordkyst
2
3. Fjärdkyst

2 4. Næringskyst
1
4 5. Abrasjonskyst

1 2
6. Morenekyst
7. Moreneklintkyst
8. Sandstrandkyst
2
1

2
8 3
7 2
8 7
4 3
6 7 8
 4 4 4
1
4 1
1 5

4
2 2

1 Norske kystformer /
Kysttyper

1
2 1. Strandflatekyst
1
2. Fjordkyst
3. Fjärdkyst
4. Næringskyst
1 2
5. Abrasjonskyst
6. Morenekyst
2
7. Moreneklintkyst

2
8. Sandstrandkyst
1
4
Norskekystens naturmiljøtyper 6
4b
2

5. Nord-Boreal sone
5a. Bjørkeskogsmiljø Troms of Vestfinnmarks ytre kyst 5
5b Bjørke-/furuskogsmiljø 4aTroms og Finnmarks fjordkyst 5
a
6. Lavalpin naturmiljø 4 Øst-Finnmarks ytre kyst 5b
5b
7. Kystlyngheimiljø, Fra Aust-Agder til Lofoten/Vesterålen
4b
7
7 4 5b
4a
Strandflate
3
3 c 4b
3b
3a 4a
2d/3
b
4
2
c
1. Edelløvskogsmiljø Søndre Sørlandet
2 4b
2. Boreonemorale sone
c 7
2a. Blandskogsmiljø Nordre Sørlandet og Østlandet
7 2 2b. Furublandskog Vestlandets ytre kyst
3
2c. Furublandskog og løvblandskog Vestlandets fjorder
2 c 3 c
b 2d. Løvblandskog Trondheimsfjorden
3. Sør-Boreal sone 3b
2
2c 3a.3a
Furuskogsmiljø
2d/3 Møre og Romsdals ytre kyst
3b. Barblandskogb Trondheimsfjorden
2a
3c. Kystgranskogsmiljø
2 Trøndelagskysten og søndre Helgeland
4. Mellom-Boreal
c sone
1 7
4a. Furu-/bjørkeskogsmiljø
2 Nordlands ytre kyst
4b. Furuskogsmiljø
c Nordlands fjordkyst
Strandflaten ved Myre på Langøya i Vesterålen
Kopparen på Fosen
Gneislandskap mellom Roan og Osen på Fosen
Berfjord i Roan
Prekestolen med utsikt østover Lysefjorden
En paleisk ”Vestlandsdal” og den gamle , paleiske overflate og
med en kystslette og en kystlinje uten øyer
Dagens situasjon etter at kvartære breer har erodert ut den paleiske dalen
til en fjord og kystsletten til en strandflate med en mengde øyer
Sognefjorden
Bratt bergstrand i Sognefjorden, ved Kaupanger
Forvitring og bølgenes arbeid i strandsonen, Varangerhalvøya, nordvest for Vardø
Strandsonen på en flat abrasjonskyst, langs Varangerfjorden
Flat abrasjonskyst ved Varangefjorden og en fossil næring
 Brufjell
Helt vest i Vest-Agder

Abrasjonshakk
eller
brenningskile
Abrasjonshakk med terrasse, fra isavsmeltingtiden, Kvalsund
 Nordkapplatået

Nederste del av næringen

på Nordkapp i midnattsol
Abrsjonsplattform på vestsiden av Søndre Søster utenfor Vesterøya, Hvaler
Skjærgård ved Gjernes i Aust-Agder i prekambriske gneisbergarter
Østfoldgranitten i skjærgården i fjärdlandskapet i Torsnes, Fredrikstad
Takrør og strandeng i Torsnes, Fredrikstad
Strandvoller på Roddineset på Østsiden av Porsangerfjorden
Strandflaten med morenestrand ved Hafrsfjord vest for Stavanger
Moreneklintkyst med blokkstrand på Jæren, sør for Obrestad
Moreneklintkyst vest for Reve havn, med aktiv steinstrand
Revesanden på Revtangen, Jæren
Sandyner og haugdyner innefor Revesanden, mot gårdene Reve
Merk haugdynene og furuskogen ved Fuglestasjonen
 Reve havn
Revtangen

27.September 1966

Rev-
tangen Orrevann
Revtangen 27.september 1966 Reve havn

Revesanden

Revtangen

Orrevann

Skytemål Orrevanns
for fly Gamle strandlinje
Revtangen mot nordøst
19.Juni 1989
Revtangen mot sørøst
19. Juni 1989
Revtangen
30. Mai 1982

Jærkystens
landskapsvernområde
fra 1979
 Tungenes
Coastal landforms of
Jæren, Southwest Norway
Stavanger

Tananger

Gansfjorden
Solasanden Fossil beach ridge

Skarasanden Sandnes Stoney beach

Rocky shore of the strandflat (1)
Boresanden
Figgjo River
Revesanden Rocky shore along the fjord (2)
Revtangen Orre Lake
Rocky shore of the fjärd coast (3)
Orresanden
Moraine topography coast (6), with
Nærlandsanden Hå River a beach of boulders and stones or
a clayey beach
Moraine cliff coast (7) (fossil) with
a beach of boulders and
stones in front
Sandy beach coast, (8) with
Brusand sand dunes behind the beach and
smaller dunes of silt and
Ogna a thin layer of the finest eolian
material (silt ) further inland
10 km
 Grunnlinjen
Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de
22.2.1812 Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om
Cancelli Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds
Promemoria Grændse udi Søen, at denne skal
regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils
Afstand fra den yderste Ø eller Holme
fra Landet, som ikke overskylles af Søen.
4 n.m.
1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil

Fiskerigrense 12 nautiske mil = 22,2 km

1961/1966 Territorial-
grense:
Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km fra 22.1 1812
1976 / 2006 til 1.1. 2004

Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil fra1.1.2004

1.1.2004 utvidelse til 12 nautiske mil 12 nautiske mil
Økningen fra 4 til 12 nautiske mil utgjør 40 000 km2
Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Grense for
Økonomisk sone
200 nautiske mil
Området mellom fastlandet og grunnlinjen 90 000 km2
 Grunnlinjen
Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de
22.2.1812 Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om
Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds
Grændse udi Søen, at denne skal
regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils
Afstand fra den yderste Ø eller Holme
fra Landet, som ikke overskylles af Søen.
4 n.m.
1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil

Fiskerigrense 12 nautiske mil = 22,2 km

1961/1966 Territorial-
grense:
Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km fra 22.1 1812
1976 / 2006 til 1.1. 2004

Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil fra1.1.2004

1.1.2004 utvidelse til 12 nautiske mil 12 nautiske mil
Økningen fra 4 til 12 nautiske mil utgjør 40 000 km2
Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Grense for
Økonomisk sone
200 nautiske mil
Området mellom fastlandet og grunnlinjen 90 000 km2
 Grunnlinjen
Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de
22.2.1812 Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om
Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds
Grændse udi Søen, at denne skal
regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils
Afstand fra den yderste Ø eller Holme
fra Landet, som ikke overskylles af Søen.
4 n.m.
1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil

Fiskerigrense 12 nautiske mil = 22,2 km

1961/1966 Territorial-
grense:
Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km fra 22.1 1812
1.1.1977 / 2006 til 1.1. 2004
Den økonomiske sonen er ikke en del avterritoriet med
Territorialfarvann fra1.1.2004
statens suverenitet, fra
men 1812: 4 nautiskerettigheter
har suverene mil over
1.1.2004 utvidelse 12 nautiske mil
naturressurser både i og påtilhavbunnen
12 nautiskeogmil
i havområdene over.
Økningen fra 4 til 12 nautiske 2
Hovedregel er at utlendinger forbys å drive fiskemil
og utgjør
fangst.40 000 km
Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Grense for
MEN: Inngått avtale med Russland, EU, Grønland, Færøyene og IslandØkonomisk om regulertesone
kvoter, lisensfiske. 200 nautiske mil
Området mellom fastlandet og grunnlinjen 90 000 km2
Midlertidig fiskeriordning av 11.1. 1978, fornyes hvert år; Gråsoneavtalen
 Grunnlinjen
Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de
22.2.1812 Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om
Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds
Grændse udi Søen, at denne skal
regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils
Afstand fra den yderste Ø eller Holme
fra Landet, som ikke overskylles af Søen.
4 n.m.
1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil

Fiskerigrense 12 nautiske mil = 22,2 km

1961/1966 Territorial-
grense:
Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km fra 22.1 1812
1.1.1977 / 2006 til 1.1. 2004

Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil fra1.1.2004

1.1.2004 utvidelse til 12 nautiske mil 12 nautiske mil
Økningen fra 4 til 12 nautiske mil utgjør 40 000 km2
Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Grense for
Økonomisk sone
200 nautiske mil
Området mellom fastlandet og grunnlinjen 90 000 km2
Norges økonomiske sone
200 nautiske mil = 370,4 km

Den økonomiske sonen er ikke

en del av territoriet med
statens suverenitet, men staten
har suverene rettigheter over
naturressurser både i og på
havbunnen og i havområdene
over. Hovedregel er at
utlendinger forbys å drive fiske
og fangst.
MEN Inngått avtale med
Russland, EU, Grønland,
Færøyene og Island om
regulerte kvoter, lisensfiske.
Midlertidig fiskeriordning av
11.1. 1978, fornyes hvert år;
Gråsoneavtalen i Barentshavet.
Merk: Gråsonen, Smutthullet
og Smutthavet
 Barentshavet

Russland og Norge har ikke

klart å komme til enighet om
delingen av Barentshavet

Norge mener at midtlinje-

prinsippet bør gjelde, mens
Russland sier at grensen
skal følge sektorlinjen fra
Sovjetunionens tidligere
vestgrense og opp til
Nordpolen.
Kysten: Kamparena for ulike brukerinteresser
Fiske
Kystfiske: Kystfiske fra fiskerbonden til dagens kystfisker
Havfiske
Havbruksnæring 2004 rekordår; eksportverdi 11,1 milliard)
Turistfiske (10 000 tonn/år)
Jordbruk
Skjellsanduttak
Tang og taretråling
Offshorerelatert (oljerelatert) virksomhet
Fra plattformbygging til dagens forsynings- og teknologiske bedrifter
Transport
Sjøtransport (skipskollisjoner, grunnstøting, ballastvann)
Rekreasjon
Hytter;
Fritidsbåtbruk,
Fritidsfiske,
Soling, Bading
Sandstrandvandring, Kyststivandring
Vindsurfing
Energi
Vindkraft
Naturmiljø
Gyteområder (Lofotskreien)
Biologisk mangfold (Terrestrisk og marint)
Naturreservater
35000

30000

Fiskere i alt
25000

20000

Hovedyrke
15000

10000

5000

0
1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
 Veierland
i Tønsbergfjorden, vest for Tjøme

Oslofjordens rikspolitisk retningslinjer for strandsonen

(1993)
og
Hyttebygging
Friluftsloven av 1957 med senere justeringer.
(100 meters grense)
Veierland i Tønsbergfjorden vest for Tjøme
 %
%%%
%%%
%%
%
%%%%
%%
%%
%%
%
%%
%%
%
%% %%
%%%%
%%
%%
% %% %
%%%%%%
% %
%%
%%%%
%%%
%%%
%
% %% %
%% %%
%%
%
%%
%%%%
%%% %%% %%%%
%%%%
%%
% %% % % % %% %
%%%% %% % %%% %%%
%%
%
%%%%%%% %
%%%%%
%%%%%%%
%% %
%%
%%% % %%%
%
% %%% %% %% %%% % %%
%%% %%%
% %%
%
% % %%% %
% %
%
% %
%%
%%%
%% %
%% %
%
%% %%
%% % % %% %% % % % % % % %
%%%% %%%%% % %% %%
%
% % % % %%%%
% %
% % %
% %% % %%%
% %% %
% %%%
% % %
%
%
%%% %% % %% %% %% %
% % %%%%% % %%% %%
% % %%
% %% %%%% %%% % % %%
% % % % %%
%%
%%%%
% %
% % %% % %
% % %%
% %%
%% %%%%%% %% %% %% % % %% % % %%
%%
%%% %%%% %%%%
%
%
%% % %
%% % % % % %%%%%%%%
%%%
% %
% %
% %
%%%%%% % %% %
%%% %% % % %%
% %%% %% %% %%
% %% %
%%%%
%%% %%% %%
%%
%
%
%%
%
% %% %% % %%%
%%% % % %%
%%%%%% %%%%
% %%%%% %% %
% %%%
%% % %% %
% % %% %% %% %%%%
%
%%%
% % %%
% %
%% % %%%
%%%%% %%% % %
% %% %%% % %%% % % %%
% %% %%%
% % % %
% % %%% %%% %%
% %
%
% %% % %
%%
% %
% % %%% %%% %%
% %
% % % % %% % %%%% % % % % % % %
% %% %
%% %%
% %% %%
%%
% %%%%% %%
%% %%%
%
%
% %%
%% %
%%% % % %
% %%%
% %%
% %%%
%%%%
%%
% % % % % % % % % %%
% %% %
%%
%%
%
%% %%% %
% % %
%% % % %
%% % % % % %%%%
% %% % %%
% %% %%%
%
%%% % % %%%
%%% % % % % % %% %%% % %%%
%% % %
%%%% %%%%
% %% % % % %% %
%%% %
%% %%% % % % % %% % % % %%
%% %
% % %%
%% % %% % % %%%%
%%% % % % % %%% %
% % %% %% % %% %% %
% %%%% %%% %% % % % % % %%%
%%
%%%
% %%%%%%% %%
%
%% %%%% %%%
%%%%%
%% %
%%%% %%% %% %%% %% %% % % % % %%%% % %% %
%% %
%% %% % % %%% % %% %
%
%%%
%%
%% %% % % % %% %
%% % % % % % % % %% % %% % %%% %% % %
%%% % %% %
%%
%% %%% %% % %%%% %
% %%%
% % % %% % %
%% %
%%% % %% % %%
%% % % % %% %
%%% %% % % % % % %% % % % % %% % % %
%% % %% %% % %%
%%%%
% % %%
%% % %
%%%
% % %% %
% %%
% %% % % %%%%%% % %% %
% %%%%
%% %
% %%
%% % %
%
%%%
% %
% %%
%% %%
% %
%%% % %% %%%%%
%% % %% %%%% % % % % %% %
%% %%%% % % % % %
% %
% %%% %% % %%% % % %%%%%%% % % %%%%%% %%
% %% %%%%%
%%% % %
%%
%% % %% % %%% %%%
%
% % %%% % %%
%
%% % %%
%
% %%% %% %
%%%
% %% %%%

% %%
%
%
%
% % %%
% %
%
%%
%%
%
%%
%
%%
%%%%%%
%% %%%%
%
%%% % %
% %
% %
%
%
% %
%
%%
%%

% %
Vesterøy %%

%
%%%%
%%%%%% %

% %
%%
% %%
%
%
%%%%% % %
%%
%%
%
%
%% %%
%%
%%
% %%
% %% %% %
%
%%%%%%%% %%
% % %%%%
%%%
%

% %%
% %% %
%%% %

% %%
%
% % %
% %% %
%% %%
% % %% %%
%% %% % % %% % % %% % % % %%%
%% %
% %%% % %%%% % %%% % % %% % %% % %% %% %
% % %%%
%%
%
%%
%
%
%% %
%%
% %%
%
%
%% %
%
% % %% % %
%%% % %%%%% %%%%
%
%% % %% % % %
%%% % % %% % % %
% %% % % %%%%
%%
%%%
%% %% %% % % % %% % %% %%% %% %%%% %%%
%%
% % %% %
%%%% %% % %
%%%% %
% % %% %
%%
%% %
%%%%%% %
%% % % % % % % % % % %%
% %%
%%
%
% % % % % %%% %% % % %%%
%% %
%%% %% %
%% %%
%
%% % %%% % % %
%
% % % %%
%%
%% % % %%
%%%%% % % %% %%% %%%% % %%
%%% % %
% % % %%
% % %% %% %
%%% % %%%
%%% % %%% % %
% % %%
%%
% %
% % %%
% % %% %
%%%%
%%% %%% % %%%
% %%
%% % %
% % %%
%%%% %% %% % %% %%% %%% % %% % %
%% %
% %%%%% % %%
%%
%% %%% % %% %%%% %%%
%%
% %% % %
%% %%% % % % %% %
%% % %%
%% %%%%%%
%% %% %
%%%% %% %%%% %%% %%
%%
%%%
%%%
%%
% %% %%% %%% %% % %%
%% %
%
%%% % % % %
%%% %% %%%%
% % % %%
% %
%% % % %
% %%% %% % %%
% %% % % % %%
% % % % %% %%%%% % %% %
%%%%% % %%
% % %%%% % % %% % % % % % % % %% %
%%
% %%
%% %
%
%% % %
%
%
%% %%% %% %% % %
%%%% %%
%%% % %% % % % % %%%%%%% % %% %
%% %%% %% % %
%%% %% %% %% % %
% % %%% % %%% % %
% %
% % % %% % % %%%% %%%%%% % % % % % %%
% %%% %%%%
%%% %% % %% % % % %% %% %% %%% %% %% % %
% %%
% % %%% %%
%% %
% % %
%% % % % %%%
%%% %% %%%
%% % % %%% % % %% %%%
% % %%
% % % %% % % %% %
% % %% %%
%
%% %%%% % % %% % %% %
% % %%%
% % %%%
%% % %%% % %% % % %% % % %%%%%%% %
% % % %%% % % %
%
% % % %%
% % %% % % % %%% %
%% %
%% % % %%
%%%%%
%%%
%% %% %
%
% % % % %%% %% %% %%
%% %
% %% %%% %% % % %% %
%%%% % % %
% % %% % %% %%%
%
% % %
%%
% %%%%%%
% %% % %%% %% %% %
% %%
%% %%
%%
%%
%%
%% % %
% % % %% % %%%% %% % %% % % %%

Spjærøy
%% % % %% % % % % %
% %% % %
% % %%%%%%
% %% % %%% %
%%%%% % %%%% %
%% % % % %%%% % % %%% % % %%
%% %%%%%% %% %%
% %% %%
% %% % % % % % %%%
% % %% %
%%
%% % % % % %%%%% % % % % % %% % % %
% %
% % %%%% %%%% % % % %%% %% %
% % % %%
% %%%% % % %% % %
% % %% % % % % %%%
%
% %% % %%%
% %
%
%%% % %% %% % %% % % %
%% % % % % % %% % % % %%%% %% % % % % % %% %% %
% % % % % %
% %%% %%% % % % % % % %% % % % % % %%
% %%% %% %
% %%
%%% % % % %
% %% %%%%%% %
% % % % %%
%%% %
% % %%
% %% % % %% %% %
%
%%
% %%
%%%% % %
%%% % % %% %
% % %% % %
%%
%%% % % %% %% % % % %
%%
% % % %% %% %
%%%
% % % % % %%
%% %
% %% % %
%%% %%% %% %% % % %
%%% % %% %%%
%
%% % %
%
% % %%%% % % %
%% %% % % %
%% %% % % %%%
% %%% %
%%
% %
%
% % %%%
%
%%%%%%%
%% % % % %% %%% % % % %%
%% % %
%% %% %%%%%% %% % %%
%%%%% % % % % %%
%%% %
% %% %% % % % %%%% % %% %%%%%%
%%% % % % %% % % %%
% % %% %%%%%
% %% % %%%% % % % % % % % % % %
%% %%
% % % %% % %%% % %% % % % %
% % % % %%%
% % %%%% %
%%%
%%%% %%% %% % % %% % %% %%
%% % %%% % % % %% % %% % %%%
% %

%
% %
%

%
%
% %%%
%%%%%%
%%%
% %
% %% %%
% %%%
%
%%
%
%%%
%
%%
% %%
%
%%%
%
%
%%%%
%
%
%%
%
%
% % %%
%%%% %%
% %%
%% %
%%
%%
%
Asmaløy % %
% %%

%
% %
% %
%

%
%% %
%% %

%%
%%

%
%
% %%
%%
% % %%
%% % %% %
%% %%
%
%
% %
%
%
%
%
%%% %
%
% % % %%
% %
% %% %%%% %
%
% %
%%
%%% % % %% %
% % % % %% %
%% %%
%
% %% %% %%% %% %% %%%
%%% %%
%% %%% %% % % % % % %% % %%% %%% %%
%%% %% %% % % %
%% %% % %%%
%
%% %%%
%
%%
%
%%
%
%
%% % %% % %%
%%%
%%
% % % %% % %% %
% % % %%% % % % % %%
%
%% % %% % % % % %% %%% %%
% %%
%% %% % % % %% % %%
%% % % % % %%%
%% % % % %% % % % %%% % % %
%
% %% %
%%%% %% %
% %
% %%%% % %%%%%%
%%% %% % % %% %% %%%% %%% %% %
% % %
%
%% %% % %
%% %%% % % % %% %%% %%
%
% %%
%
% % %%
%%
% % % %% %
%% % % % % % % %% % % % %
%%%
%%%
% %%% % %%

Kirkøy
%%%
%% % %% % % %% %
%%% % % % % % % %% % % %
%% % % % % %
%% %
%% % %% % %% % % % %% %%% % % % % % %
% % %
% % % %
% %% %% %%%%% % %%% %%% %% %%%%%%
% %%% % % % % %%
%%%
%%%%%% % %% %% % % % % %%%%% %% %% % % %%% % %
%% % %% % % %
%% % %% %% % % %%%
%%% % %% %
% % %% %
%%%% %%% % % % %
%% % %% % %% % % % % %%
%%
%%
% % %% %%%%% %
% % %
% % %%
% %% % % %% %%
%
%
% % % %%% % %
%
% %
% % %%% % %
% %
%
%%
%%
%%% %%% %%%%%
% %%
% % % %% % %%% % %% % % % %%%%
%
%
%%% %% % % % %
% % %% % % %%%% % % % %% % %%% % %% %
%% % % % %
%%
% % % %% % % % % % %%
%
%%% % %% %%
% % %% % % % %%%%
% % %% % % % % % %%
% %%%% %% % %%
%%% % %
% %
% % %% % % % %% % % % %
%
%% % % %% %%% % %% % % %%
%% %% %%
% % % %% %%%%%%%%
% % % % %
% % %% % %%% %%% %% %
% % %%% %%
%% % % % % % % % % % %% %%%
%% % % %%%% % % %%% %% %% %% % % %%
%%% % % %%% % % %% % % %%%%
%%
% %
%% % % % % %%% %%%% %%%% % %%%% %% % %
% %%
%% %% % % %%%%%% %%% %
% % %
%%% % % %%%
% % % %
%% %
%%%%
% % %%% %%%%% %% %%% % %%%% % %% %%% % %
% % % % %% % % % %
%%%% %%%
%% %%%%% % % %%%% %%
%%% %% % % % %
% % %
% % %% %
%%%% % %% % %
% % %%% %% %%%
%% %% %% %% % %% % % % % %% %% % %
%% %%%% %%
% % %% %%%% %%
%%% %
% % % % % %% %
%% %% % %
%% %%%%% %
%% %
% %%% % % % %% %% %% % %%
% %%
% %%
%
%
% % %% %%
% %%
% %
%
%% %
% % % %%%
%
%%%%%
% %% % % %% % %% %% %%
% %%
%%%
%% %% %% % % %%%
%%%
% % % % % %
% % %%% % %% % %% %% %
%%%% %% % %%%% %%
% % % % % % %%%%
%%%
%
%% % %%% % %
%%
%%
% %% % %%%
%%% %% %
%
%%%%%
%% % %%%%
%%% % %%%% % %
% % %%%%% %% %
% %%%
%% %%
%%%%% %%
%
% % % % %
% % %% %%
%%
%%% % %% %
%
%%
%
%
%
%
%
%%
%%%%%
%
%
%%
%%% % %
%% % % %%%%% % %
%%% %%
%%
%%
%%%%% %% % %%% %%%% %%% %% %%%
%%%
%%
%%%%%% %% %%%%% %%% % % %% %% %% %% % %% % % % %% %%% %% %%% %
%%% %%
%%%% %%%% %%%%
% %%% %
%%%
% %
% % %
%% %
%%
%%
%%
%
% %%%%%%
%% %% % %% % % %
% %%
% %%%%
%
%%%%
%%
%%
%%
%%
%
%% %% %
% %%%% %%%%
% %
%
%%%%%%
%
%% % % %%% % %%
%%%
% %%%
% % %
%%
% %%%
% % % %%
% %%%%
% %
%
% %%% % %% %% %
%% % % %% %% %
% %%% %% % %
%%%%% %% %%
% %%% %%%%%% % %%% %
%% % %%
% % %%%
%% %
%%
%%%%
%% %%% % % %%%% %% % % % %
%% % %%
%% % % % %% % % %% % %
% % %%
%%% %%% %
%%% %%
%%
% % %% %% %% % % %%% % %
%
% %% %%%%%% % % %% %%
%%%
%% % %
%%
% % % % %%% % % % %% %
%
%
% %
%% %%%%%%%%% % % % %% %% %%
%%%
%%%
%% % % %%% %% %
% % % %
% % % %
%% %%
%
%
% %
% %%%%
% %%
%% %%
% %%%%%%%%%
%% % % %
%% % % %
%%
%%%% %
%%%% %% %
% % %%
Akvakulturanlegg 1984
Blå Forhåndsmeldt
Rød Idriftsatt
Hvit Konsesjon gitt
Grønn Konsesjon gitt
Svart Konsesjon avslått
 Konflikter i kystsonen

Skipsuhell – Naturmiljø Oljeutslipp: Oljeforurensning Beredskap mot oljeutslipp

Rømt laks – Genendringer i villaksen , lakselus Fjorder fri for oppdrettsanlegg

Turistfisker – Fisker

Trålfiske – Bunnmiljø

Tangtrålere – Grunneiere øket erosjon av strendene Regulering av trålingen

Grunneiere – Naturvern-Landskapsvern

Grunneiere – Grunneiere

Grunneiere – Vindsurfere

Grunneiere – Almenhetens fri ferdsel

Grunneiere – Kulturminneinteresser

Hytteeiere – Fri ferdsel i strandsonen

Vindkraft – Naturvernere og andre

Kystsoneplanlegging
Kystforvaltning
Fiskeri- og Kystdepartementet
Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Kystsoneplanlegging
Plan og bygningsloven av 1985 stadfester kystsoneplanlegging
Utarbeidelse av kystsoneplan: 1992: 52 % av landets kystkommuner
2005: 82 % av landets kystkommuner har plan
Kystsoneplan strekker seg fra Grunnlinjen til en naturlig avgrensningslinje på land.
Kystsoneplanen bygger på Plan og Bygningsloven slik at kystsoneplanen vesentlig
dreier seg om arealdisponeringen.
Kystsoneplanen ble en presisering til planleggerne med hensyn til disponering av
arealene, først og fremst landarealene, men behandlingen av sjøarealene, som det
tidligere var gjort lite med, ble styrket.

Beredskap (under justisdepartementet)

Skipsulykker og oljeutslipp
Tyskland
Marsk
Nederland
Nederland
Poldere
Deltaområdet
Venezia
Mangrovekyst og
Koralløy
Cairns, Queensland, Australia: Mangrove, leirflate og vegetasjon
Cairns, Queensland, Australia: Boardwalk, 200-års markeringen i1988
Cairns, Queensland, Australia: Elveløp på høyvann, røtter
Cairns, Queensland, Australia: Elveløp på lavvann, røtter