Pages From Nå Begynner Vi Arbeidsbok 2. Utg

Nå begynner vi!
– FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK

Nivå A1– A2
ARBEIDSBOK
2. utgave
Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 1 13.01.2015 13:25:03

Cecilie Lønn
Nå begynner vi!
– FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK
Nivå A1– A2
ARBEIDSBOK
2. utgave

Copyright © 2015 by
Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave: 2011
ISBN: 978-82-450-1760-1
Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen
Omslagsdesign og formgiving ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til:

Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no
www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling
bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold
Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Om å bruke Nå begynner vi!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Om hele lærebokserien t Nettressursene: www.norskfordeg.no t (SBUJT OFUULVST t #MJ NFE J 'BDFCPPL
gruppen tLæreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! t Trollmor t Grunnboka: «Alfabetet og uttale»
og «Tall, vokabular og fraser» t Grunnboka: Grammatikken og ordlistene t Grunnboka og arbeidsboka:
Forslag til arbeidsmåter t Grunnboka: Tekstenes nivå og progresjon t Grunnboka: Gjennomgang av tekster
og spørsmål t Arbeidsboka: Generelt om oppgavene t Arbeidsboka: Forutsigbar arbeidsmengde t Arbeids-
boka: Synonymer og antonymer t Ingen bruk av hjelpespråk (for eksempel engelsk) t Arbeidsboka: Ulike
arbeidsmåter i ---oppgavene t Arbeidsboka: Sett inn riktig ord uten å se i grunnboka t Arbeidsboka:
Fokus på bøyning av substantiv og adjektiv t Arbeidsboka: Ord som passer inn i riktig tid og form t
Arbeidsboka: Preposisjoner og adverb t Arbeidsboka: Diktat – og andre oppgavetyper t Arbeidsboka: Den
tause læreren og de arbeidende studentene ...
1 Hei! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
a) Riktig eller galt? t b) Personlige pronomen. Lær disse og sett inn riktig pronomen. -- t D
4LSJWTWBSQÌ
spørsmålene. # t d) Spør hverandre. Svar med ikke. -- t e) Spør hverandre. -- t f ) Sett inn ordene som
mangler. # t g) Lag spørsmål til svarene. # t h) Orddiktat. *
2 Presentasjon av familien til Johanne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn riktig ord uten å
se i boka. # t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJQSFTFOT/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t d) Sett inn
ikke i setningene. -- t F
#ZTVCTUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t f ) Sett inn substantiv som
passer. # t g) Orddiktat. *
3 En vanlig dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn substantiv som
passer. # t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJQSFTFOT# t d) Sett inn ord som passer uten å se i boka. # t e) Sett
inn verb som passer i infinitiv. # t f ) Skriv setningene fra forrige oppgave i presens. # t g) Sett inn ikke i
setningene. -- t h) Orddiktat. *

4 En normal ettermiddag og kveld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn ord som passer
uten å se i boka. # t D
0SEOFTFUOJOHFOF-- t d) Sett inn ikke i setningene. -- t e) Sett inn substantiv
som passer. # t f ) Si infinitiv av verbene som står i presens. -- t g) Orddiktat. *
5 Ekteparet Alfaro spiser meksikansk middag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn riktig ord uten
å se i boka. # t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJQSFTFOTFMMFSJOëOJUJW# t d) Bøy substantivene i ubestemt
GPSNìFSUBMM-- t e) Si infinitivformen av verbene som står i presens. -- t f ) Lag spørsmål med verbet
på første plass. -- t g) Orddiktat. *
6 Kveldsmat hos familien Dalilah . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme t b) Sett inn riktig ord uten å
se i boka. # t D
#FHZOOTFUOJOHFOFNFENå. -- t d) Sett inn verb som passer i presens eller infinitiv. #
t e) Snu på setningene. -- t f ) Orddiktat. *
7 Johanne har ingen klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Lag spørsmål med verbet
på første plass. -- t D
#ZBEKFLUJWFOFPHTVCTUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t d) Sett inn min,
mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. # t e) Si imperativformen av verbene. -- t f ) Sett inn verb som passer
fra forrige oppgave i infinitiv, presens eller imperativ. # t g) Snu på setningene. Start setningene med Nå.
-- t h) Orddiktat. *
8 Leiligheten til Melissa og Petter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn riktig tidsuttrykk.
# t D
#ZUUVUTVCTUBOUJWFOFNFETVCKFLUTQSPOPNFO-- t d) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt,
dine. # t e) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. # t f ) Bytt ut med subjektspronomen og ob-
jektspronomen. -- t H
4JTVCTUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t h) Orddiktat. *
9 Å spise sunt og riktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn hennes eller hans.
# t D
(FOJUJW-- t d) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine. # t e) Sett inn denne, den, dette,
det, disse, de. # t f ) Sett inn verb i riktig tid/form og med riktig ordstilling. # t g) Si substantivene i riktig
form. -- t h) Orddiktat. *
10 På treningssenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme t b) Ukedager, måneder og
årstider. Spør hverandre. -- t D
4FUUJOOmin, mi, mitt, din, di, ditt, hans, hennes, deres. # t d) Sett inn
hans, hennes, deres. -- t F
4FUUJOOBEKFLUJWJVCFTUFNUGPSN%VNÌCSVLFBEKFLUJWFOFìFSFHBOHFS# t

f ) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. # t g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. Noen verb
må du bruke to ganger.# t h) Orddiktat.
11 Dåp og konﬁrmasjon i Den norske kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme t b) Sett inn hvilken, hvilket,
hvilke. # t D
4FUUJOOSJLUJHTQSSFPSE t d) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. t e) Genitiv. -- t
f ) Også – ikke heller. -- t H
#ZBEKFLUJWFOFPHTVCTUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t h) Sett inn
adjektiv som passer i riktig form. # t i) Orddiktat. *
12 Melissa og Petter gifter seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Bruk verbene å glede seg,
å glede seg over, å være glad i, å være glad. # t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJSJLUJHUJEGPSN# t d) Sett inn
BEKFLUJWTPNQBTTFSJVCFTUFNUGPSN/PFOBEKFLUJWQBTTFSìFSFTUFEFS# t e) Bøy adjektivene og substan-
UJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t f ) Øv på å bøye substantivene. -- t g) Sett inn substantiv fra forrige
PQQHBWFJSJLUJHGPSN/PFOTVCTUBOUJWNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t h) Sett inn riktig spørreord. # t i)
Orddiktat. *
13 I begravelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett strek mellom ordene
som betyr omtrent det motsatte. # t D
0SEOFTFUOJOHFOF-- t d) Sett inn hans, hennes, deres. t e) Sett
inn verb som passer i riktig tid/form. # t f ) Sett inn preposisjoner som passer. # t g) Sett inn adjektivene
JVCFTUFNUGPSN/PFOBEKFLUJWQBTTFSìFSFTUFEFS# t h) Orddiktat. *
14 På tur i skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Hvilken dato er det? --
t D
)WPSNZFFSLMPLLB -- t d) Begynn setningene med ordene i parentes. -- t e) Bruk verbene å synes
eller å tro. # t f ) Sett inn adverb som passer. # t g) Orddiktat. *
15 På litteraturgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Øv på grunntallene og
ordenstallene. -- t D
4FUUJOOBEKFLUJWJVCFTUFNUGPSN/PFOBEKFLUJWQBTTFSìFSFTUFEFS# t d) Sett inn
s-verb som passer i setningene. # t e) Sett inn mange eller mye. # t f ) Hvordan sier man ½? -- t g) Sett
inn adjektiv som slutter på -el, -er og -en i riktig form. t h) Orddiktat. *
16 På fotballtrening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn hver eller hvert. #
t D
4FUUJOOVCFTUFNUGPSNBWTVCTUBOUJWFOFTPNQBTTFSFUUFShver, hvert. # t d) Sett inn verb som passer i
SJLUJHUJEGPSN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t e) Sett inn adjektiv som passer i ubestemt form.
/PFOBEKFLUJWNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t f ) Sett inn preposisjoner som passer. # t g) Adjektiv eller
adverb? # t h) Orddiktat. *

17 I grønnsaksbutikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett strek mellom ord som
skal være sammensatte. Skriv ordene. # t D
4FUUJOOSJLUJHQSPOPNFO# t d) På handletur i innvandrerbu-
tikken. -- t e) Lag setninger med fordi. -- t f ) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. Noen verb må
EVCSVLFìFSFHBOHFS# t g) Orddiktat. *
18 CV for Hector . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Les datoene og årstallene
for hverandre. -- t D
%BNFOQÌNVTFFUTQS)FDUPS-- t E
)FDUPSGPSUFMMFSUJMEBNFOQÌNVTFFU--
t e) Øv på å gradbøye disse adjektivene. -- t f ) Sett inn adjektiv som passer i riktig form. Finn på adjek-
tivene selv. # t g) Si substantivene i riktig form. -- t h) Orddiktat. *
19 Hva er klokka? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Fortell i hele setninger om
dagsprogrammet til Petter. -- t D
0SEOFTFUOJOHFOFPHTFUUTUPSGPSCPLTUBWPHQVOLUVN-- t d) Sett
inn riktig stedsadverb. # t e) Sett inn spørreord som passer. # t f ) Orddiktat. *
20 Å reise kollektivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn verb som passer i
QSFUFSJUVN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t D
#ZTVCTUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t
d) Sett inn substantivene fra forrige oppgave i riktig form. # t e) Sett inn adjektiv i ubestemt form. # t f )
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJSJLUJHUJEGPSN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t g) Sett inn tidsadverb
TPNQBTTFS/PFOBEWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t h) Orddiktat. *
21 Melissa og Petter snakker om kollektivtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Lag at-setninger. -- t D

Sett inn riktig form / tid av verbene i presens og med riktig ordstilling. t d) Sett inn verbene i preteritum.
t e) Sett inn adjektiv i ubestemt form. Flere adjektiv kan passe. t f ) Sett inn adjektiv i komparativ eller
superlativ form t g) Sett inn riktig spørreord t h) Orddiktat.
22 Å kjøre bil og å stå i bilkø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn verb som passer
JQSFUFSJUVN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t D
4FUUJOONye eller mange. # t d) Si adjektivene
PH TVCTUBOUJWFOF J VCFTUFNU GPSN ìFSUBMM -- t e) Sett inn adjektiv som passer. Noen adjektiv må du
CSVLFìFSFHBOHFS# t f ) Sett inn min, mi, mitt, mine, din, di, ditt, dine, hans, hennes, vår, vårt, våre. # t
g) Melissa spør Petter … -- t h) Orddiktat. *
23 Årstidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn sin, si, sitt, sine.
# t D
0SEOFTFUOJOHFOF4FUUTUPSGPSCPLTUBW-- t d) Bøy adjektivene og substantivene i ubestemt form

ìFSUBMM-- t F
4FUUJOOBEKFLUJWTPNQBTTFSJSJLUJHGPSN/PFOBEKFLUJWQBTTFSìFSFTUFEFS# t f ) Sett inn
fordi eller derfor. # t g) Sett inn selv om eller likevel. # t h) Orddiktat. *
24 Samtale om været . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Øv på å bøye disse verbene.
-- t D
4FUUJOOWFSCGSBGPSSJHFPQQHBWFJQFSGFLUVN# t d) Øv på å gradbøye disse adjektivene. -- t e)
Sett inn adjektiv fra forrige oppgave i riktig form. # t f ) Sett inn riktig form av stedsadverbene. # t g) Sett
inn verb i infinitiv, presens, imperativ eller preteritum. # t h) Sett inn riktig form av min, din, sin, hans,
hennes, vår, deres. # t i) Orddiktat. *
25 Othilie i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Bøy adjektivene og sub-
TUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t D
4FUUJOO verb i riktig tid/form. # t d) Hvilket ord er riktig? # t
e) Sett inn adjektiv i riktig form. # t f ) Sett inn både – og, enten – eller, verken – eller. -- t g) Orddiktat. *
26 Å søke lån i banken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn adjektiv i ubestemt
form. # t D
4FUUJOOall, alt eller alle. # t d) Sett inn hvilken, hvilket eller hvilke. # t e) Skriv spørsmål til
svarene. # t f ) Sett inn er eller har. # t g) Sett inn verb som passer i perfektum. # t h) Sett inn substantiv
som passer i riktig form. # t i) Orddiktat. *
27 Kommunikasjon med hjemlandet og å sende pakker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

som betyr omtrent det motsatte. t D
WQÌÌHSBECZFEJTTFBEKFLUJWFOF-- t d) Sett inn adjektiv fra for-
rige oppgave som passer i riktig form. #. t e) Sett inn selv om eller fordi. # t f ) Sett inn likevel eller derfor.
# t g) Sett inn substantiv som passer i riktig form. # t h) Orddiktat. *
28 Norgeskartet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
a) Sett strek mellom ordene og uttrykkene som betyr omtrent det samme. t b) Sett strek mellom ordene som
betyr omtrent det motsatte. t D
4FUUJOOBEKFLUJWFOFJVCFTUFNUGPSN# t d) Sett inn adjektivene i bestemt
form. # t F
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJQSFUFSJUVN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t f ) Sett inn verb
TPNQBTTFSJQFSGFLUVN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t g) Orddiktat. *
29 Melissa på norskkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Bøy adjektivene og sub-
TUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t D
4FUUJOOBEKFLUJWTPNQBTTFSJSJLUJHGPSN# t d) Sett inn sin,
si, sitt, sine, hennes, hans, deres. # t e) Lag at-setninger med ikke. -- t f ) Sett inn synes eller tro. # t g) Sett
inn verb som passer i riktig tid/form. # t h) Sett inn s-verb som passer: å kalles, å synes, å møtes, å treffes, å
snakkes. # t i) Orddiktat. *

30 Fag og rutiner på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176
4FUUJOOSJLUJHQSPOPNFO# t d) Øv deg på å bøye verb i alle disse
tidene. -- t e) Sett inn verb som passer fra forrige oppgave. # t f ) Ordne setningene. -- t g) Sett inn
verb som passer i riktig tid/form. # t h) Orddiktat. *
31 Melissas utdanning og ønsker for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn verb som passer i
QMVTLWBNQFSGFLUVN/PFOWFSCNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJSJLUJHUJEGPSN
# t d) Sett inn substantivene i riktig form. # t e) Sett inn sin, si, sitt, sine. # t f ) Bytt ut med subjektspro-
nomen og objektspronomen. -- t H
4FUUJOOSFìFLTJWFQSPOPNFO# t h) Orddiktat. *
32 Forholdet til læreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn riktig form av ad-
jektivene. Noen steder må du sette inn artikkel. # t e) Bruk å være glad i, å være glad, å være glad for, å glede
seg til. # t f ) Sett inn adjektivet liten i riktig form. # t g) Sett inn egen, eget, egne. # t h) Si substantivene
i riktig form. -- t i) Orddiktat. *
33 Emilios jobb som assistent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Genitiv. -- t e) Sett inn
BEKFLUJWTPNQBTTFSJSJLUJHGPSN/PFOBEKFLUJWNÌEVCSVLFìFSFHBOHFS# t f ) Sett inn man eller mann.
# t g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. # t h) Orddiktat. *
34 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Ordne setningene. -- t e)
Ordne setningene. -- t f ) Skriv inn riktig verb i riktig tid/form. # t g) Bruk å ha lyst til å eller å ha lyst
på. # t I
4FUUJOOTVCTUBOUJWTPNQBTTFSJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM# t i) Orddiktat. *
35 Hans forteller om jobben som sosionom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

med omtrent motsatt betydning. # t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJQFSGFLUVN# t d) Sett inn verb som
passer i pluskvamperfektum. # t e) Bruk verbene å gifte seg, å separere seg, å skille seg. # t f ) Sett inn den,
denne, det, dette, de, disse t g) Sett inn riktig form av adjektivet annen. Noen steder må du sette inn ubestemt
artikkel. # t h) Orddiktat. *
36 Reza forteller om sin arbeidserfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn verb som passer i

preteritum. # t e) Lag hvis-setninger. -- t f ) Ordne setningene fra forrige oppgave, med hvis-setningen
først. -- t g) Orddiktat. *
37 Hectors ønske om arbeid i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn preposisjoner som
passer. # t D
-BHTFUOJOHFSNFEå komme til å … . -- t d) Sett inn substantiv som passer i bestemt form
ìFSUBMM# t e) Bruk verbene å høre, å se, å lukte, å smake, å føle/PFOWFSCQBTTFSìFSFTUFEFS# t f ) Lag
setninger med verbet på andre plass i setningene. -- t g) Sett inn verb som passer i perfektum. # t h) Si
substantivene i riktig form. -- t i) Orddiktat. *
38 Petters familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Øv på å bøye disse sub-
stantivene (familieord). -- t e) Hvilket kjønn har substantivene? -- t f ) Si substantivene i riktig form.
-- t g) Sett inn riktig subjektspronomen eller objektspronomen. # t h) Sett inn riktig stedsadverb. # t
i) Orddiktat. *
39 Samlivsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221
4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn adjektiv som passer
JSJLUJHGPSN/PFOBEKFLUJWQBTTFSìFSFTUFEFS# t e) Sett inn sin, si, sitt, sine. # t f ) Sett inn hans, hennes,
deres, vår, vårt, våre. # t g) Sett inn substantiv som passer i riktig form. # t h) Orddiktat. *
40 Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sammensatte substantiv.
-- t e) Si substantivene i riktig form. -- t f ) Genitiv. -- t g) Sett inn riktig form av substantivet etter
hvilken, hvilket, hvilke. # t h) Orddiktat. *
41 Joseph hos legen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t E
4FUUJOOSFìFLTJWFQSPOPNFO
eller objektspronomen. # t e) Sett inn den, dette, disse. # t f ) Sett inn adjektiv i bestemt form. Du må sette
inn bestemt artikkel. # t g) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. # t h) Orddiktat. *
42 Religioner i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn litt, lite eller få. #
t D
4FUUJOOmye eller mange. -- t d) Spørsmål om tall og mengder: hvor + adjektiv/adverb. # t e) Sett inn
noe eller noen. # t f ) Sett inn riktig spørreord. # t g) Si substantivene i riktig form. -- t h) Orddiktat. *

43 Emilio forteller om tradisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
a) Sett strek mellom ordene og uttrykkene som betyr omtrent det samme. t b) Lag spørsmål med verbet på
første plass i setningene. -- t D
4FUUTVCTUBOUJWFOFJSJLUJHGPSNJEJTTFUJETVUUSZLLFOF# t d) Sett inn vår,
vårt, våre, deres. # t e) Sett inn preposisjoner som passer ved årstidene: om, i, til. # t f ) Sett inn den, det,
de. # t g) Sett inn adjektivene i komparativ form. # t h) Orddiktat. *
44 Hector om skikk og bruk i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

4FUUJOOegen, eget, egne. # t d) Sett inn hver eller hvert. # t e) Sett strek
mellom setningene. Innholdet må være logisk t f ) Sett inn derfor eller fordi. # t g) Sett inn mye eller mange.
# t I
4FUUJOOBEKFLUJWTPNQBTTFSJSJLUJHGPSN/PFOBEKFLUJWQBTTFSìFSFTUFEFS# t i) Orddiktat. *
45 Elina om fritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251

passer. # t D
4BNNFOTBUUFPSE-- t d) Ordstilling i leddsetninger og helsetninger. Sett inn de og er. # t
e) Svar med I to dager, Om to dager eller For to dager siden. -- t f ) Sett inn hvilken, hvilket, hvilke. # t g)
Framtid. Sett inn jeg og skal + verbet. # t h) Orddiktat. *
46 Utviklingssamtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256
4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn hjem, hjemme,
hjemmet. # t e) Sett inn all eller alle. # t f ) Lag som-setninger. -- t g) Genitiv. -- t h) Orddiktat. *
47 Å gjøre lekser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Si substantivene i riktig
form. -- t e) Sett inn objektpronomen istedenfor ordene som er understreket. -- t f ) Sett inn modale
hjelpeverb slik at setningene betyr omtrent det samme. -- t g) Sett inn verb i preteritum (regelrette verb).
# t h) Sett inn verb i preteritum (uregelrette verb). # t i) Sett inn verb i perfektum (regelrette verb). # t
j) Sett inn verb i perfektum (uregelrette verb). # t k) Orddiktat. *
48 Elina møter en mann på fjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn riktig form av sub-
stantivene. -- t e) Sett inn vår, vårt, våre. # t f ) Sett inn seg eller henne. # t g) Sett inn liten, lita, lite,
lille, små. # t h) Sett inn hun og har. # t i) Orddiktat. *
49 17. mai hos Reza og Heidi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn å legge eller å ligge i

riktig tid/form. # t e) Fortell om Randi. -- t f ) Sett inn substantiv som passer i riktig form. # t g) Sett
inn adjektiv som passer i riktig form. # t h) Orddiktat. *
50 Josephs julaften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn verbene å sette eller å
sitte i riktig tid/form. # t e) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. # t f ) Sett inn substantiv som passer
i riktig form. # t g) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form. # t h) Orddiktat. *
51 Værmelding – og noen fakta om Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn preposisjoner
som passer. # t D
)JNNFMSFUOJOHFOF# t d) Sett inn hver eller hvert. # t e) Sett inn at eller om. # t f )
Sett inn verb som passer i preteritum. # t g) Sett inn på, fra eller ingen preposisjon. # t h) Orddiktat. *
52 Elina chatter, sender sms og e-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn riktig stedsadverb.
# t e) Sett inn verb som passer i riktig tid/form. # t f ) Sett inn verb i perfektum og med riktig ordstilling.
# t g) Sett inn sin, si, sitt, sine. # t h) Orddiktat. *
53 Global oppvarming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Sett inn adjektiv som pas-
ser i ubestemt form. # t e) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form. # t f ) Sett inn verb som passer i
preteritum. # t g) Sett inn substantiv som passer i riktig form. # t h) Sett inn måtesadverb som passer.
/PFOBEWFSCQBTTFSìFSFTUFEFS# t i) Orddiktat. *
54 Kjenner du dette? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296

som passer. # t D
'PSUFMMPN3F[B-- t d) Sett inn substantiv som passer i riktig form. # t e) Sett strek
mellom setningene som passer sammen. t f ) Ordne setningene. -- t g) Bøy substantivene (familieord) i
VCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t h) Si substantivene i riktig form. -- t i) Orddiktat. *
55 Heidi forteller om undervisningshverdagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301

som passer. # t D
%JSFLUFPHJOEJSFLUFUBMF-- t d) Si substantivene i riktig form. -- t e) Sett inn verb
(gruppe 1) som passer i riktig tid og med riktig ordstilling. # t f ) Sett inn verb (gruppe 2) i riktig tid og
med riktig ordstilling. # t g) Sett inn verb (gruppe 3 og 4) i riktig tid og med riktig ordstilling. # t h) Lag
som-setninger. -- t i) Orddiktat. *

56 Hvilke skolefag liker du best? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306
passer. # t D
4FUUJOOBEKFLUJWTPNQBTTFSJLPNQBSBUJWGPSN# t d) Øv på å gradbøye disse adjektivene.
-- t e) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. # t f ) Sett inn verbene i perfektum og
med riktig ordstilling. # t g) Genitiv. -- t h) Bruk verbene å ha eller å være og med riktig ordstilling. #
t i) Orddiktat. *
57 Heidi forteller om arbeidsmåter på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311

passer. # t D
%JSFLUFPHJOEJSFLUFUBMF-- t d) Sett inn adjektiv som passer i bestemt form. # t e) Sett
inn adjektiv som passer i bestemt form, og noen steder også i superlativ form. Noen steder må du sette inn
bestemt artikkel. # t f ) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. # t g) Sett inn verbene i
preteritum og med riktig ordstilling. # t h) Orddiktat. *
58 Johanne forteller om utdannelse og jobb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316

og forklaringene som betyr omtrent det motsatte. t D
4FUUJOOQSFQPTJTKPOFSTPNQBTTFS# t d) Direkte og
indirekte tale. -- t e) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling. # t f ) Sett inn substantiv
TPNQBTTFSJVCFTUFNUFMMFSCFTUFNUGPSNìFSUBMM# t g) Ordne setningene. -- t h) Fortell om Elina. --
t i) Lag spørsmål med verbet på første plass i setningene. -- t j) Orddiktat. *
59 Petter forteller om utdannelse og jobb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321

passer. # t D
4FUUJOOWFSCTPNQBTTFSJSJLUJHUJEGPSN# t d) Sett inn riktig spørreord. # t e) Sett inn
verb som passer i riktig tid/form. # t f ) Sett inn substantiv som passer i riktig form. # t g) Sett inn mens,
snart, siden. # t h) Orddiktat. *
60 Josephs tidligere liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. t b) Sett inn verbene i preteri-
tum eller perfektum og med riktig ordstilling. # t D
4FUUJOOWFSCFOFJQSFUFSJUVNFMMFSQFSGFLUVNPHNFE
riktig ordstilling. # t d) Sett inn preposisjoner som passer. # t e) Sett inn riktig form av adjektivene og
substantivene. # t f ) Fortell om Melissa. --
61 Randis arbeid som psykolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme t b) Sett inn preposisjoner som
passer. # t D
4FUUJOOBEKFLUJWFOFJSJLUJHGPSN# t d) Bøy adjektivene og substantivene i ubestemt form
ìFSUBMM-- t e) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form. # t f ) Sett inn verbene i preteritum og
med riktig ordstilling. # t g) Sett inn riktig spørreord. #

62 Elina søker jobb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 336
a) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form. Noen steder må du sette inn bestemt artikkel. # t b)
Kombiner setningene riktig. t D
#ZBEKFLUJWFOFPHTVCTUBOUJWFOFJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t d) Bøy
BEKFLUJWFOFPHTVCTUBOUJWFOFJCFTUFNUGPSNìFSUBMM-- t e) Sett inn verbene i riktig tid/form og med riktig
ordstilling. # t f ) Sett inn adjektivene i riktig form. Noen steder må du bruke artikkel. # t g) Sett inn sin,
si, sitt, sine, hans, hennes. # t I
4FUUJOOSFìFLTJWFQSPOPNFO#
63 Hvordan kan du skrive en god CV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341

a) Sett inn preposisjoner som passer. # t b) Sett inn substantivene i riktig form. # t D
4FUUJOOWFSCFOFJ
riktig tid/form og med riktig ordstilling. # t d) Sett inn ikke på riktig plass i setningene. -- t e) Sett inn
adjektivene og substantivene i riktig form. Noen steder må du bruke artikkel. # t f ) Ordne setningene som
kommer etter leddsetningene. # t g) Sett inn adjektiv som passer i ubestemt form. # t h) Si substantivene
i riktig form. --
64 Takk for denne gang! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346

a) Fortell om Elina. -- t b) Sett inn preposisjoner som passer. # t D
4FUUJOOTVCTUBOUJWTPNQBTTFSJSJLUJH
form. # t d) Sett inn verbene å bo eller å leve i riktig tid/form. # t e) Sett inn verbene i riktig tid og med
riktig ordstilling. #
Grammatikk og ordlister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351

Om ordlistene og grammatikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353
Setninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353
Ordstilling i helsetninger t Skjema med oversikt over plassen til alle leddene i en helsetning t
Ordstilling i leddsetninger t Som-setninger
Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356
Regelrette substantiv (maskuline) t Regelrette substantiv (feminine) t Regelrette substantiv (maskuline)
som slutter på -e t Regelrette substantiv (feminine) som slutter på -e t Regelrette substantiv (maskuline)
som slutter på -er (mest personer) t Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -er (ikke person-
er) t Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -el t Regelrette substantiv (intetkjønn) med én
stavelse t 3FHFMSFUUFTVCTUBOUJW JOUFULKOO
NFEMJLGPSNJVCFTUFNUGPSNFOUBMMPHìFSUBMM t Uregelrette
substantiv (ulike kjønn) med én stavelse t Regelrette substantiv (intetkjønn) med to former i ubestemt
GPSNìFSUBMM t 3FHFMSFUUFTVCTUBOUJW JOUFULKOO
VUFOLPSUGPSNJVCFTUFNUGPSNìFSUBMM t (U)regelrette
familiesubstantiv (alle kjønn) t Uregelrette substantiv (alle kjønn) t Substantiv (alle kjønn) ikke brukt
JìFSUBMM t Sammensatte substantiv
Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392

Adjektiv med regelrett bøyning t Adjektiv som mister en konsonant i intetkjønn t Adjektiv som ikke
endrer seg i noen former t Adjektiv som slutter på -t, -tt, -et og -ig (og noen på -d), får ikke -t i intet-
kjønn t "EKFLUJWTPNTMVUUFSQÌFM GÌSTBNNFOUSFLOJOHJVCFTUFNUGPSNìFSUBMMPHJCFTUFNUGPSN t
"EKFLUJWTPNTMVUUFSQÌFO GÌSTBNNFOUSFLOJOHJìFSUBMMPHJCFTUFNUGPSN t Adjektiv som slutter på
FS GÌSTBNNFOUSFLOJOHJìFSUBMMPHJCFTUFNUGPSN t Adjektiv som slutter på -isk, får ikke -t i intetkjønn
t Adjektiv i bestemt form t Adjektiv i gradbøyd form t Adjektiv med uregelrett gradbøyning t Adjektiv
med uregelrett bøyning: liten og annen t Adjektiv med -tt i intetkjønn
Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 410
Infinitiv t Verb og uttrykk som tar infinitiv + å t Modale hjelpeverb t Verbtidene t Uregelrette verb t
Regelrette verb gruppe 1 t Regelrette verb gruppe 2 t Regelrette verb gruppe 3 t Regelrette verb gruppe
4 t S-verb
Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 427
Eieformene t Påpekende pronomen t Spørrepronomen / Spørreord t Relativt pronomen t
Resiprokt pronomen t Ubestemte pronomen t Andre pronomen
Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 432

Forord
Jeg føler stor glede og takknemlighet når Nå begynner vi! nå kommer i ny utgave
og med nytt design. Nå begynner vi!, Opp og fram! og Det går bra! vandrer sine
FHOFWFJFSPHCSVLFTBWTUBEJHìFSFWFEOPSTLFPHVUFOMBOETLFMSFTUFEFS PH
som forfatter er det morsomt og spennende å følge denne prosessen.
Endringene i 2015-utgaven er ikke store. Kapittel 21 er nytt, både i
grunnboka og tekstboka. I tillegg har grammatikkdelen i grunnboka blitt noe
utvidet. Ellers er innholdet i grunnboka og arbeidsboka det samme.
Jeg vil oppfordre de som skal bruke boka i klasserommet til følgende:
• Skriv ut bildene av personene dere leser om i boka. (Du finner dem

på norskfordeg.no) Heng gjerne ansiktene i klasserommet eller ha
dem lett tilgjengelig. Dette kan bidra til at tekstene gripes lettere og
på en annen måte.
• Bruk norskfordeg.no aktivt.
• Bruk gratis nettkurs.
• #SVL7JDUPS)BOTFOTPSEMJTUFUJMNå begynner vi!, hvis studentene/
kursdeltakerne er tysktalende.
Jeg vil takke de som har støttet meg under skrivingen og utviklingen av
bøkene. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min redaktør May Helene
Solberg. May støtter meg alltid når jeg har ideer som vil ut, og hun hjelper
meg på rett kjøl når jeg står fast. Dernest vil jeg takke min kjære familie, min
NBOO1BUSJDJPPHNJOFCBSO1BMPNB "NBOEBPH4FCBTUJBO#BSOBCJESBSNFE
iver når ord og uttrykk skal diskuteres, og jeg har dyp respekt for barns forhold
til og kunnskap om språk. Til sist vil jeg rette en hjertelig takk til studentene
17

og lærerne som leser og bruker denne boka. Dere gir meg stor inspirasjon
og fornyet motivasjon. Tusen takk for deres hyggelige tilbakemeldinger og
konstruktive kritikk. Uten dere ville ikke denne nye utgaven ha sett dagens lys.
Oslo, november 2014
$FDJMJF-OO
18

Om å bruke Nå begynner vi!
Om hele lærebokserien
Nå begynner vi! (grunnbok og arbeidsbok) er første del av en lærebokserie
for personer som ønsker å lære norsk, og for lærere som underviser i norsk
språk, grammatikk og samfunnskunnskap. Nå begynner vi! er det første trinnet
i denne serien. Oppfølgerne er Opp og fram! (B1) og Det går bra! (B2).
Nettressursene: www.norskfordeg.no
De tre læreverkene har én felles nettside: www.norskfordeg.no. På denne siden
ligger det løsningsforslag til oppgavene i arbeidsbøkene, lydspor, flere oppga-
ver, bilder av ansiktene i Nå begynner vi! og Opp og fram!, m.m.
Gratis nettkurs
Nå begynner vi!, Opp og fram! og Det går bra! har også et eget nettkurs. Her
finner du lydfiler til tekstene i bøkene. I tillegg finner du lydfiler med kom-
mentarer til oppgaver i arbeidsbøkene, kommentarer til tekstene i grunnbø-
kene, og andre oppgaver. Nettkurset gir også en nyttig gjennomgang av gram-
matikk i form av lydfiler, presentasjoner, dokumenter og oppgaver. Nettkur-
set er gratis. Ta kontakt med forfatteren på cecilielonn@gmail.com eller på
Facebook-gruppen Norsk for deg! for å få tilgang.
19
Arb.bok innmat 2014 6. korr.indd 19 13.01.2015 14:00:19

Bli med i Facebook-gruppen

Lærebokserien har også en egen, stor gruppe på Facebook. Bli gjerne med, slik
at studenter og lærere over hele verden kan utveksle erfaringer om det å lære
norsk. Du finner Facebook-gruppen Norsk for deg! her: https://www.facebook.
com/groups/152143898130656/
Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi!

Nå begynner vi! er utarbeidet med utgangspunkt i Læreplan i norsk og sam-
funnskunnskap for voksne innvandrere. Beskrivelsen i denne læreplanen tar
utgangspunkt i Common European Framework of Reference for Languages:
Learning, teaching, assessment (2001). Dette er et rammeverk for språklæring,
undervisning og vurdering utarbeidet i regi av Europarådets avdeling for
moderne språk. Nå begynner vi! er et læreverk for språknivåene A1–A2, spor 2
og 3. Mot slutten av grunnboka grenser tekstene opp mot B1.
Læreplanens sentrale tema behandles på forskjellig vis gjennom ulike
fiktive personer og deres liv, handlinger og tanker. Gjennom bruk av personer
og dialoger vil man kunne få en mer levende og nær tilnærming til et stoff som
ellers kan oppleves som litt teoretisk og livløst.
Før hvert nye domene (som følger inndelingen i læreplanen) opplyses det
om hvilken del av læreplanen som blir dekket i hver leksjon.
Trollmor
Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens
underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten
«slik den er i Norge» er en umulig – og heller ikke nødvendig – oppgave. Jeg
har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørs-
mål og være kritisk til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleg-
gende del av norskstudenters opplevelse av det nye livet i Norge forblir ofte en
taus erkjennelse – uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene
har, er tanker de må ha for seg selv – på sitt morsmål. Håpet er at Trollmor
kan uttrykke vanskelige og viktige tema i et enkelt og forståelig språk. Tanken
20

som ligger til grunn for dette er at selv om ideen i seg selv er stor, kompleks
og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og
ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall
Trollmor på den saken – og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon
med damen selv – i samspill med sine studenter.
Grunnboka: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular

og fraser»
Grunnboka inneholder to kapitler som er litt annerledes enn de øvrige leksjo-
nene: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular og fraser». Det kan være nyttig
å gjennomgå disse kapitlene i starten av arbeidet med Nå begynner vi!. Deler
av stoffet vil kunne fungere som en innledning til et nytt kurs (for eksem-
pel tall, ukedager, måneder og farger). Det gjøres spesielt oppmerksom på at
det både på nettsiden og på nettkurset finnes lydfiler tilknyttet kapittelet om
uttale. Læreren kan oppfordre studentene til å lytte og jobbe selvstendig med
«Alfabetet og uttale».
Grunnboka: Grammatikken og ordlistene

Mot slutten av grunnboka foreligger en minigrammatikk med presentasjon
av sentrale grammatiske temaer på nivå A1-A2. I tillegg til en gramma-
tikkpresentasjon, er alle ordene som er brukt i grunnboka listet opp. Disse
listene inneholder nesten 1700 ulike ord, og ordene er delt inn i kategorier
etter bøyningsmønster. Gjennom disse ordlistene håper jeg at studentene
skal få øye på bøyningsmønstrene. Læreren bestemmer selv når studentene er
modne for å se på skjemaene. Noen lærebøker presenterer disse ulike møn-
strene litt etter litt. Min erfaring tilsier at det kan være fint å få «alt på en
gang», både for at studentene skal kunne få et samlet blikk, og for at de skal
vite hva de må forholde seg til. Man kan som lærer heller hjelpe studen-
tene til å forstå at de ikke skal huske alt ved første øyekast – men at de skal
forsøke å se at det eksisterer systemer. Når studentene lærer nye ord, kan
det etter hvert være strukturerende for mange at de samtidig må forsøke å
21

tenke gjennom hvilket bøyningsmønster ordet har; de må finne ordet igjen

i kategoriene og tidlig lære at alle ord tilhører kategorier (hvis de ikke er
uregelrette). Uten fokus på system og kategorier kan verdifull forståelse av
språkstrukturer gå tapt.
Listene kan også brukes som oppgaver. Studentene kan for eksem-
pel høre hverandre i hvordan verb og substantiv bøyes. De kan også lese
i listene og teste seg selv og hverandre, og forsøke å lage setninger med
ordene.
Grunnboka og arbeidsboka: Forslag til arbeidsmåter

Det er viktig at studentene lærer hvordan oppgavene fungerer. Studentene
trenger litt tid på å forstå formen, og formen innlæres gjennom at de får gjøre
samme oppgavetype gjentatte ganger. Når studentene får rutine på hvordan de
gjør oppgavene, vil læringsutbyttet bli større – og undervisningen vil gli mer
av seg selv. Jeg ønsker ikke å være for instruerende om hvordan Nå begynner
vi! kan brukes. Følgende gjennomgang er ment som forslag til anvendelse, og
ikke som «eneste mulige måte».
Grunnboka: Tekstenes nivå og progresjon

Noen ganger kan studentene oppleve tekstene som utfordrende, men mine
utprøvinger av Nå begynner vi! i klasserommet tilsier at studentene foretrek-
ker litt vanskelige tekster framfor for lette. Studentene liker å måtte jobbe litt
for å forstå; blir det for lett, kan de miste interessen og engasjementet. Min
erfaring er at engasjement vekkes når studenten hele tiden må være «våken»
og «på vakt».
Tekstene har økende vanskelighetsgrad. Hver leksjon presenterer nye ord,
men ord fra tidligere leksjoner blir systematisk gjentatt flere ganger og i nye
sammenhenger. Nye ord i grunnboka blir også systematisk gjentatt i oppga-
vene i arbeidsboka.
Det har ikke vært noe mål i seg selv å gjøre tekstene så korte som mulig.
Når tekstene har litt lengde, får studentene automatisk repetert passivt voka-
bular. Mot slutten av grunnboka nærmer tekstene seg nivå B1. Årsaken til
22

det er at studentene som regel forstår langt mer enn de kan uttrykke selv,
og de opplever det ofte som positivt utfordrende å bryne seg på tekster som
ligger en del over det nivået de selv kan reprodusere. Men blir det for kre-
vende og for mange nye ord, vil en del studenter vise motstand og bevege
seg bort fra teksten. På bakgrunn av dette har jeg forsøkt å presentere tekster
som er vanskelige nok – men som samtidig har nok kjente ord til at studen-
ten ikke vil gi opp. Nivået på tekstene mot slutten er lagt litt over A2-nivå
i håp om å kunne gi studenter som skal ta Norskprøven (nivå A1-A2) en
positiv opplevelse.
Grunnboka: Gjennomgang av tekster og spørsmål

I utprøvingen av boka har jeg brukt tekstene og spørsmålene til tekstene på
følgende måte:
1. Lærer leser teksten høyt og alle studentene i klassen gjentar høyt – med
fokus på uttale. (Her kan kapittelet om alfabet og uttale være en støtte.)
Denne høytlesningsdelen kan studentene eventuelt også gjøre alene mens
de lytter til lydsporene på nettsiden og gjentar ordene.
2. Lærer gjennomgår teksten uten at studentene gjentar – med fokus på å
forklare nye ord og sentral grammatikk.
3. Studentene leser teksten sammen høyt to og to. Studentene trenger ofte
trening i å bruke stemmen og å lese ordene høyt og tydelig, med god arti-
kulasjon. Derfor kan det være fordelaktig å gjennomgå teksten på samme
måte hver gang. Etter hvert som studentene blir tryggere i situasjonen, vil
de begynne å lese med stødigere stemme.
4. Lærer leser teksten høyt – uten at studentene får se teksten (de må kun
lytte) – og spør deretter: «Hvor mange prosent av teksten forstår du?»
5. De fleste studentene bør forstå 70–100 %. Hvis studentene forstår for lite
av teksten, bør punkt 1–4 gjennomføres på nytt. (Læreren kan da med
fordel ta en ny gjennomgang neste gang man møtes.)
6. Studentene svarer muntlig på spørsmålene til tekstene parvis eller i små
grupper. (Ofte må de stadig oppfordres til å være muntlig aktive. Når stu-
dentene blir vant til denne formen, gjennomfører de gjerne oppgaven på
en grundigere måte.)
23

7. Læreren gjennomgår spørsmålene til tekstene muntlig sammen med stu-

dentene. I denne gjennomgangen kan det være hensiktsmessig at læreren
sier svarene høyt sammen med studentene, for at de skal venne seg til å
alltid svare i hele setninger.
Arbeidsboka: Generelt om oppgavene

Arbeidsboka inneholder ulike oppgavetyper som går igjen fra leksjon til
leksjon. Alle oppgavene passer kanskje ikke for alle. Det er mulig for læreren
å hoppe over oppgaver som kan være for krevende (eller for lite utfordrende).
Jeg har forsøkt å lage oppgavene på en slik måte at studentene kan jobbe på
sitt nivå. Selv om de ikke fullt ut forstår grammatikken som illustreres og
tematiseres, kan de likevel ha utbytte av å gjøre oppgavene. Oppgavene er
derfor godt egnet for tilpasset opplæring.
Gjennom ---oppgavene kan studenter med lavere grad av grammatisk
forståelse delta, ettersom svaret står ved siden av. Studentene vil selv finne ut
hvor mye hjelp de er avhengig av. ---oppgavene er nyttige på alle nivåer, til
tross for at løsningen står ved siden av.
Denne lærerens oppfatning er at studentenes beherskelse av språket gram-
matikalsk sett ikke bare er avhengig av om de har forstått lærerens forkla-
ringer. Det handler vel så mye om at studentene har hørt ord og uttrykk så
mange ganger at det har blitt automatisert. Derfor har arbeidsboka såpass
mange av disse ---øvelsene.
Arbeidsboka: Forutsigbar arbeidsmengde

Hver leksjon har omtrent like stor mengde med oppgaver tilknyttet tekstene.
Arbeidsboka er bygd opp slik for å skape forutsigbarhet for studentene. Det
motiverer til jevn jobbing hvis studentene vet hva som til enhver tid venter
dem. Det gjør det også lettere for læreren å beregne hvor mye tid man bruker
på hver leksjon.
24

Arbeidsboka: Synonymer og antonymer

Etter en nøye gjennomgang av teksten, passer det som regel å gjøre oppgaven
hvor studentene skal sette strek mellom synonymer (etter hvert også antony-
mer) i arbeidsboka. Gjennom denne oppgavetypen får studentene igjen fokus
på nye ord og sentrale uttrykk fra teksten, samtidig som de lærer andre ord.
Her er et forslag til gjennomgang av oppgavene med synonymer og antonymer:
1. Studentene jobber selvstendig (eller parvis) med oppgaven.

2. Lærer gjennomgår riktige kombinasjoner på tavlen og forklarer ord og
uttrykk.
3. Studentene kan så gjøre oppgaven muntlig sammen to og to: Den ene
leser opp ordene i høyre kolonne (det blir som regel for vanskelig å lese opp
fra venstre kolonne først), og den andre må si synonymet. Det er viktig at
studenten som skal finne synonymet, ikke ser på ordet som leses høyt (for
å trene opp evnen til å lytte uavhengig av et skriftbilde). Begge studentene
bør få sjansen til å forsøke å si synonymene. Hvis øvelsen er litt lærerstyrt,
kan læreren med fordel la den svakeste studenten få være den som leser opp
ord først.
4. Studentene gjør øvelsen på samme måte en gang til, men nå blir ordene i
venstre kolonne lest opp først. Merk igjen at det er mest utfordrende at den
ene får se teksten mens den andre bare lytter. Om dette blir for vanskelig,
kan studentene se på teksten som blir lest opp. Men det er tilrådelig at
man først forsøker å instruere studentene i å gjøre øvelsen gjennom å lytte
til hverandre. Mange vil trenge litt tid for å forstå at de kan klare å gjøre
øvelsen uten å se. I startfasen må det fokuseres mye på hvordan man gjør
oppgaven. De som har forutsetninger for å klare oppgaven uten å forholde
seg til tekstbildet, bør bli vant til denne måten.
5. Til slutt gjør læreren det samme med hele klassen samlet. Læreren leser
altså opp høyre kolonne. Ingen studenter ser i boka, og de sier synonymet
samlet i klassen. Deretter gjøres det samme med venstre kolonne.
6. Ved å jobbe seg gjennom punktene 1–5 skal nye ord og uttrykk i teksten
være godt introdusert. Hvis man i tillegg knytter ordene til humoristiske
situasjoner i klassen, vil studentene lettere huske dem. Slike assosiasjoner
er ofte til stor hjelp når studenter skal lære nye ord.
25

Ingen bruk av hjelpespråk (for eksempel engelsk)

Den omstendelige og repeterende gjennomgangen er forankret i et syn om at
hjelpespråk med fordel kan unngås – også helt i starten av undervisningen. Å
oppmuntre studentene til å tenke norsk på norsk – i synonymer og med stadige
forklaringer på norsk – er etter mitt syn mer lærerikt enn om studentene raskt
blir servert betydningen «på sølvfat». Med stadig bruk av synonymer – og
med unnlatelse av hjelpespråk – kan ordforrådet utvides raskere. I tillegg er
norsk på norsk som regel mer samlende for klassen hvis mange ulike nasjona-
liteter og morsmål er representert i klasserommet. Dette kan være annerledes
hvis man underviser norsk i et annet land enn Norge og alle studentene har
felles språk. Hjelpespråkets funksjon blir da en annen, og språkstudiet blir
mer komparativt.
Arbeidsboka: Ulike arbeidsmåter i ---oppgavene

Når man starter med oppgavetypen merket --, vil man som lærer sann-
synligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike
måter. Noen vil lese både spørsmål og svar direkte opp fra teksten. Andre
vil dekke over svaret og lese spørsmålet for hverandre. Og noen vil klare å
løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med
disse ---oppgavene er at så mange som mulig skal holde seg til å lytte.
Studentene finner fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Stu-
denter som ikke løsriver seg fra teksten vil i noen tilfeller ikke oppleve stor
nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven
er når de må høre en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning
selv og gi et svar ut ifra det. ---oppgavene er med andre ord godt egnet
for tilpasset opplæring.
Min erfaring gjennom utprøvingen av Nå begynner vi! er at studentene må
trenes opp – gjentatte ganger – til å ikke se på teksten når de gjør denne typen
oppgaver. Mange vil helst gjøre det, men de fleste vil ha stort utbytte av å trene
på å bare lytte. Studentene kan ofte mer enn de selv (og vi lærere) tror.
26

Arbeidsboka: Sett inn riktig ord uten å se i grunnboka

Denne oppgavetypen blir bare gitt i begynnelsen av arbeidsboka. Her vil det
være et vesentlig poeng at studentene faktisk jobber uten å se i grunnboka.
Etter at de har skrevet så mye de kan, kan de selv sjekke om de har skrevet
riktig. Dette vil fungere som en god repetisjon av teksten. Denne oppgaven
skal fungere som en indikasjon på om studentene har fått med seg det nød-
vendige for å gå videre. Om de ikke klarer de fleste ordene, bør teksten gjen-
nomgås på nytt før man går videre.
Arbeidsboka: Fokus på bøyning av substantiv og adjektiv

Norskstudenter på alle nivåer strever med samsvarsbøyning mellom substantiv
og adjektiv. I tillegg strever mange med å vite når man bruker bestemt form
og når man bruker ubestemt form av substantivet. Dette er vanskelige tema,
men det kan også tenkes at studentene har fått for lite trening i dette fra et
tidlig stadium. Derfor er mange oppgaver i arbeidsboka viet dette temaet, og
hele tiden med substantiv og adjektiv hentet fra tekstene. Slik får de samtidig
repetert vokabular.
I noen tilfeller er oppgavene laget som innfyllingsoppgaver hvor studentene
selv må finne svaret. I andre tilfeller er oppgavene laget som ---oppgaver. I
oppgavene hvor studentene selv må finne svaret, ligger det løsningsforslag på
nettsiden.
Adjektiv i bestemt form er med som grammatisk tema i Nå begynner vi!,
men fullt fokus på dette grammatiske emnet kommer i Opp og fram!.
Arbeidsboka: Ord som passer inn i riktig tid og form

Andre grammatiske temaer som er vanskelige for studenter også på høyere nivå er
å anvende presens og infinitiv riktig. Det er nødvendig med fullt fokus på dette fra
starten. I flere av oppgavene må studentene velge mellom riktig tid/form av verbet.
Verbene som skal settes inn, er hentet fra den tilhørende teksten i grunnboka.
27

Arbeidsboka: Preposisjoner og adverb

Preposisjoner og adverb er vanskelig for studenter på alle nivåer, og dette
skyldes blant annet at det finnes få regler for bruken av dem. (Og de reglene
som finnes vil i noen tilfeller være så kompliserte at regler ofte ikke hjelper.) I
tillegg til dette strever mange studenter med preposisjonene fordi de ofte ikke
klarer å fokusere nok på uttrykkene. De ser ikke at verbet henger sammen med
en preposisjon som kommer lenger ut i setningen. De fokuserer på verbet – og
har ofte nok med å forstå og huske det.
På bakgrunn av dette er det spesielt fra leksjon 32 og utover satt fokus
på dette temaet. Hver gang studentene lærer et nytt verb, må de samtidig
legge merke til om verbet opptrer sammen med en preposisjon eller et
adverb.
Arbeidsboka: Diktat – og andre oppgavetyper

Når studentene skal skrive diktat, kan det være en fordel at læreren gjennom-
går ordene først. I gjennomgangen bør det fokuseres på spesielle skrivemåter,
som dobbel konsonant, stum bokstav, spesielle bokstavkombinasjoner som
gir spesielle lyder etc. I denne gjennomgangen vil det være hensiktsmessig å
henvise til kapittelet om uttale i slutten av grunnboka, og bruke dette aktivt.
Når studentene har skrevet alle de tjue ordene i diktaten, kan de eventuelt selv
sjekke sine skrevne ord opp mot ordene som står i arbeidsboka.
Oppgavene inneholder også flere andre grammatiske tema som ikke er
nevnt her. Temaene er valgt ut på grunnlag av min erfaring med hva studen-
tene opplever er vanskelig. Inspirasjon til oppgavene kommer fra flere ulike
hold – men det er først og fremst fokusert på oppgaver som ikke krever at
studentene skal «finne opp kruttet» selv. Oppgavene er laget slik at studentene
drives (eller tvinges) gjennom, og at de ikke så lett kan si at de er ferdige.
For å utvikle evnen til å uttrykke egne meninger på norsk, bør studentene
på et så tidlig stadium som mulig starte med å utforme egne tekster.
28

Arbeidsboka: Den tause læreren og de arbeidende

studentene ...
Oppgavene er laget på en slik måte at de skal være så selvaktiviserende som
mulig for studentene, og de fleste oppgavene egner seg til pararbeid. Å være
taus som lærer og la studentene jobbe, kan muligens framstå som en utfor-
dring. Det kjennes som om det sitter en refleks i ryggmargen som til stadighet
presser seg på og sier: «Snakk nå. Det må skje noe. Si noe. Nå!» Men gjennom
mange års erfaring i klasserommet har jeg kommet til at kvaliteten på timen
ikke kan måles etter hvor mye jeg har snakket selv.
Å være taus som lærer kan noen ganger være en kunst og en stor utfor-
dring. Oppgavene i arbeidsboka har utfordret meg i så måte. Det har vært en
interessant erfaring. Lærere som skal jobbe med boka og oppgavene oppfor-
dres til å være seg dette bevisst. Når springfjæren i lærerkroppen sier «snakk»
– forsøk å være stille litt til, og se hva som skjer. Jeg har tro på at det blir god
læring ut av oppgaver som frambringer flere forholdsvis lange økter med stille
jobbing i boka og muntlig aktivitet studentene imellom.
Lykke til med arbeidet!
29

30

1 Hei!
a) Riktig eller galt? #
riktig galt
Trollmor er en mann.
Trollmor er en normal dame.
Trollmor har ingen venner.
Emilio er lærer.
Reza er fra Syria.
Du sier «god morgen» ca. klokka 06.00–10.00.
Du sier «god natt» ca. klokka 18.00–23.00.
Du sier «god natt» når du skal sove.
Du sier «ha det» når du tar avskjed.
Othilie er skolejente.
b) Personlige pronomen. Lær disse og sett inn riktig pronomen.
1. person entall jeg [jæi] 1. person flertall vi

2. person entall du 2. person flertall dere
3. person entall (maskulin) han 3. person flertall de [di]
3. person entall (feminin) hun
31

1 Hei!
1. Dette er Reza. Han heter Reza.

2. Dette er Heidi. ____________ heter Heidi.
3. Dette er Heidi og Reza. ____________ heter Heidi og Reza.

4. Jeg er Heidi og han er Reza. ____________ heter Heidi og Reza.
5. Du er Bjørg og du er Heidi. ____________ heter Bjørg og Heidi.
6. Du er Reza og du er Petter. ____________ heter Reza og Petter.
7. Han heter Reza og han heter Petter. ___________ heter Reza og Petter.
8. Hun heter Bjørg og hun heter Heidi. ___________ heter Bjørg og
Heidi.
9. Hva heter du? ____________ heter Emilio.
10. Hva heter ____________? Jeg heter Randi.
11. Hva heter ________________________? Randi og Emilio.
c) Skriv svar på spørsmålene. #
1. Hvor kommer Trollmor fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Kommer Trollmor fra Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3. Hva heter du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Hvor kommer du fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5. Hvor er du fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6. Hvor gammel er du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7. Hvor kommer Hector fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8. Hvor gammel er Heidi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9. Har Trollmor mange venner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10. Har du mange venner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
32

1 Hei!
d) Spør hverandre. Svar med ikke. --
1. Kommer Trollmor fra Spania? Nei, Trollmor kommer ikke fra Spania.
2. Kommer Trollmor fra Danmark? Nei, Trollmor kommer ikke fra Danmark.
3. Er Trollmor en mann? Nei, Trollmor er ikke en mann.
4. Er Trollmor en spesiell mann? Nei, Trollmor er ikke en spesiell mann.
5. Er Johanne trettini (39) år? Nei, Johanne er ikke trettini (39) år.
6. Er Johanne assistent på Nei, Johanne er ikke assistent på
videregående skole? videregående skole.
7. Er Emilio førti (40) år? Nei, Emilio er ikke førti (40) år.
8. Er Hector journalist? Nei, Hector er ikke journalist.
9. Er Heidi kunstner? Nei, Heidi er ikke kunstner.
10. Er Ingebjørg femti (50) år? Nei, Ingebjørg er ikke femti (50) år.
11. Er Hector sosionom? Nei, Hector er ikke sosionom.
12. Er Hans ingeniør? Nei, Hans er ikke ingeniør.
13. Er Joseph lærer? Nei, Joseph er ikke lærer.
14. Er Randi forfatter? Nei, Randi er ikke forfatter.
e) Spør hverandre. --
1. Hvem er forfatter? Johanne er forfatter.

2. Hvem er ingeniør? Petter er ingeniør.
3. Hvem er sosionom? Hans er sosionom.

4. Hvem er kunstner? Hector er kunstner.
33

1 Hei!
5. Hvem er assistent på Emilio er assistent på

videregående skole? videregående skole.
6. Hvem er journalist? Ingebjørg er journalist.

7. Hvem er førtien år? Johanne er førtien år.
8. Hvem er tjueni år? Heidi er tjueni år.
9. Hvem er førtifem år? Emilio er førtifem år.
10. Hvem er tretti år? Petter er tretti år.

11. Hvem er trettiseks år gammel? Ingebjørg er trettiseks år gammel.
12. Hvem er sekstitre år? Randi er sekstitre år.

13. Hvem er sekstito år gammel? Hans er sekstito år gammel.
14. Hvem er trettien år gammel? Elina er trettien år gammel.
15. Hvem er trettito år? Joseph er trettito år.
16. Hvem er psykolog? Randi er psykolog.

17. Hvem er asylsøker? Joseph er asylsøker.
f ) Sett inn ordene som mangler. #
Johanne er førtien ________ gammel. Hun ________ forfatter. Emilio er

førtifem år ________. Han er ________ på videregående ________. Hei-
di ________ tjueni ________ ________. Hun ________ lærer. Ingebjørg
er ________ år gammel. Hun er ________. Hector ________ førti år
________. Han er ________. Trollmor er en ________. ________ kommer

fra Norge. Hun er en ________ dame. ________ du en spesiell dame eller
mann?
34

1 Hei!
g) Lag spørsmål til svarene. #
Eksempel: Hvor er du fra? Jeg er fra Tyskland.

Kommer du fra Tyskland? Ja, jeg kommer fra Tyskland.
1. .............................................. Emilio kommer fra Chile.

2. .............................................. Han er sekstitre år gammel.
3. .............................................. Han er fra Norge.

4. .............................................. Jeg heter Petter.
5. .............................................. Nei, Hector kommer fra Mexico.
6. .............................................. Ja, Ingebjørg kommer fra Norge.

7. .............................................. Nei, han kommer ikke fra Norge.
8. .............................................. Nei, jeg heter ikke Emilio.
9. .............................................. Jeg kommer fra ____________.

10. .............................................. Jeg er tretti (30) år.
h) Orddiktat. *
1. heter 2. kommer 3. en dame 4. en mann 5. spesiell 6. jeg 7. mange

8. venner 9. en lærer 10. en forfatter 11. gammel 12. en assistent
13. en skolegutt 14. en politiker 15. en kunstner 16. en student
17. en psykolog 18. god morgen 19. god kveld 20. ha det bra
35

2 Presentasjon av familien til Johanne
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme.
1. en forfatter a) en plass å være for barn mellom 1–5/6 år

2. bøker b) en person (maskulin)
3. en mann c) arbeidet
4. barn d) god; bra
5. en barnehage e) en person som skriver bøker
6. flink f ) noe som en person skriver
7. en videregående skole g) personer mellom 0 og ca. 13 år
8. jobben h) en skole for personer mellom 15/16–18/19 år
b) Sett inn riktig ord uten å se i boka. #
Hei! Mitt _______ er Johanne og jeg _______ forfatter. En forfatter _______
bøker. Jeg skriver bøker i norsk for _________. Jeg ________ jobben min!
Mannen min ________ Emilio. Han ________ som assistent på en
videregående ________. Han liker jobben ________ skolen. Vi har tre

________ sammen. ________ heter Ernesto, Ismenia og Othilie. Ernesto er
ni (9) ________ og går ________ fjerde (4.) klasse. Ismenia ________ sju
(7) år og går i første (1.) ________. Othilie går ________ barnehagen. Hun
36

er bare ________ (5) år. Emilio ________ fra Chile i Sør-Amerika, og jeg
kommer ________ Kristiansand i Sør-Norge. ________ er norsk-chilenske.
De snakker norsk ________ spansk. Emilio ________ spansk og norsk. Han

snakker ________ perfekt norsk, men han ________ ganske flink nå.-
c) Sett inn verb som passer i presens. Noen verb må du bruke flere ganger. #
er, skriver, liker, heter, jobber, har, går, kommer, snakker.
1. Mitt navn ____________ Johanne.

2. De ____________ norsk.
3. Hun ____________ bøker for utlendinger.
4. Han ____________ Ernesto.
5. Johanne ____________ som forfatter.
6. Emilio ____________ som assistent.
7. Hva ____________ du som?

8. Othilie ____________ fem år.
9. Hun ____________ i barnehagen.
10. Ismenia ____________ ikke i barnehagen.
11. Ismenia ____________ i første klasse på skolen.
12. Emilio ____________ ikke fra Kristiansand.
13. Emilio ____________ fra Chile i Sør-Amerika.

14. Han ____________ Emilio.
15. Emilio ____________ ikke perfekt norsk.
16. ____________ du perfekt norsk?

17. ____________ du Maria?
37

18. Nei, jeg ____________ ikke Maria. Jeg ____________ Ismenia.

19. De ____________ tre barn.
20. ____________ Emilio jobben som assistent?
d) Sett inn ikke i setningene. --
1. Mitt navn er Johanne. Mitt navn er ikke Johanne.

2. Jeg er forfatter. Jeg er ikke forfatter.
3. Jeg skriver bøker i norsk. Jeg skriver ikke bøker i norsk.
4. Jeg liker jobben min. Jeg liker ikke jobben min.
5. Mannen min heter Emilio. Mannen min heter ikke Emilio.
6. Han jobber som assistent på Han jobber ikke som assistent på
videregående skole. videregående skole.
7. Han liker jobben på skolen. Han liker ikke jobben på skolen.
8. De har tre barn sammen. De har ikke tre barn sammen.
9. Han heter Ernesto. Han heter ikke Ernesto.
10. Ernesto er åtte år. Ernesto er ikke åtte år.
11. Othilie går i barnehagen. Othilie går ikke i barnehagen.
12. Othilie er fem år. Othilie er ikke fem år.
13. Emilio kommer fra Chile. Emilio kommer ikke fra Chile.
14. Johanne kommer fra Oslo. Johanne kommer ikke fra Oslo.
15. Barna er norske. Barna er ikke norske.
16. De snakker norsk og spansk. De snakker ikke norsk og spansk.
17. Han snakker perfekt norsk. Han snakker ikke perfekt norsk.
18. Hun er journalist i VG. Hun er ikke journalist i VG.
19. Elina er student ved Elina er ikke student ved
universitetet. universitetet.
20. De er fra Sør-Norge. De er ikke fra Sør-Norge.
38

e) Bøy substantivene i ubestemt form flertall. --
ubestemt form entall ubestemt form flertall

1. en venn to venner
2. en presentasjon to presentasjoner
3. en assistent to assistenter
4. en skolegutt to skolegutter
5. en journalist to journalister
6. en student to studenter
7. en ingeniør to ingeniører
8. en psykolog to psykologer
9. en sosionom to sosionomer
10. en utlending to utlendinger
11. en skole to skoler
12. en barnehage to barnehager
13. ei skolejente to skolejenter
14. ei dame to damer
f ) Sett inn substantiv som passer. #
klasse, navn, utlendinger, jobben, barna, assistent, år, mannen, barnehagen,

forfatter, bøker
1. Mitt _____________ er Johanne.

2. En _____________ skriver bøker.
3. _____________ min heter Emilio.

4. Emilio liker _____________ på skolen.
5. Emilio jobber som _____________.
39

6. Ismenia går i første _____________.

7. _____________ snakker norsk og spansk.
8. Ernesto er åtte _____________.

9. Othilie går i _____________.
10. Johanne skriver bøker i norsk for _____________.
11. En forfatter skriver _____________.
g) Orddiktat. *
1. navnet 2. en forfatter 3. bøker 4. mannen 5. en barnehage 6. snakker

7. ganske 8. flink 9. skolen 10. kommer 11. en lærer 12. en utlending
13. en klasse 14. en assistent 15. norsk 16. et barn 17. et universitet
18. første 19. tredje 20. heter
40

Tanker til deg som studerer norsk
3 En vanlig dag
a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme.
1. trøtt a) inne i huset

2. å jobbe b) på samme tid
3. å dusje c) å arbeide
4. rotete d) søvnig
5. en jobb e) hun vil ikke
6. hun har ikke lyst f ) mange ganger
7. mandag g) å vaske hele kroppen
8. samtidig h) første dag i uka
9. ofte i) et arbeid
10. hjemme j) kaotisk; ikke orden
b) Sett inn substantiv som passer. #
bilen, skolen, skolebussen, toget, jobben, datamaskinen, barnehagen, klokka,

skoledagen
1. Johanne står opp ________________ halv sju.

2. Othilie skal i ________________.
3. Klokka 8.15 kjører ________________.
41

3 En vanlig dag
4. Johanne skal jobbe på ________________.

5. ________________ begynner fem over halv ni (8.35).
6. Emilio tar ________________ klokka åtte.

7. Han parkerer ________________ på togstasjonen.
8. Klokka halv ni kommer Emilio til ________________.
9. ________________ er stor. Den har 1200 elever!
c) Sett inn verb som passer i presens. #
er, står opp, har lyst til, skal, spiser, hjelper, kjører, ringer, begynner, skriver, rydder,
støvsuger, tar, parkerer
1. Emilio ______________ klokka halv sju.

2. De ______________ frokost sammen.
3. Det ______________ mandag morgen.
4. Barna ______________ på skolen.
5. Johanne ______________ barna om morgenen.

6. Det er rotete i huset. Johanne ______________ og ______________.
7. Emilio ______________ toget.

8. Han ______________ bilen på togstasjonen.
9. Skoleklokka ______________ fem over halv ni.
10. Da ______________ skoledagen!
11. Emilio ______________ Othilie til barnehagen.

12. Johanne ______________ ikke ________ _________ å stå opp.
13. Johanne ______________ på datamaskinen.
42

3 En vanlig dag
d) Sett inn ord som passer uten å se i boka. #
_______ er mandag morgen. Johanne står ________ klokka halv sju (06.30)
alle ukedager. Hun _______ litt trøtt og hun ________ ikke lyst til å stå
opp. Men hun ______ stå opp. Barna skal _______ skolen og ______ bar-
nehagen, og hun skal jobbe. Emilio må også _______ opp samtidig. De må
dusje, ta ______ klær, spise __________ og hjelpe barna. Klokka ________

åtte (7.30) kjører Emilio med Othilie ________ barnehagen. Ernesto og Is-
menia går ___________ klokka åtte (08.00). Skolebussen kjører _________
skolen klokka kvart over åtte (8.15). Klokka halv _______ (8.30) er barna
framme på skolen. Klokka fem _________ halv ni (8.35) ringer skoleklokka.
Da __________ skoledagen!
Johanne jobber __________. Hun skal jobbe på datamaskinen og

_________. Men først må hun ________ i huset, _________ klær og
_________ litt. Det er ganske rotete hjemme _________ familien til Johan-
ne. Emilio _________ toget klokka åtte. Han __________ bilen på togsta-
sjonen. Toget _______ sentrum tar åtte minutter. ________ bil tar det tret-
tifem (35) _________. _________ er ofte nokså ________ kø på motorveien
______ morgenen. Han liker best _________ ta toget.
e) Sett inn verb som passer i infinitiv. #
å hjelpe, å parkere, å rydde, å ta, å støvsuge, å stå opp, å vaske, å kjøre, å skrive
1. Johanne må __________________ klokka halv sju.
2. Johanne må __________________ på datamaskinen.
43

3 En vanlig dag
3. Emilio må __________________ toget til jobben.

4. Hun må __________________ barna.
5. Johanne må __________________ og __________________ i huset.

Det er rotete.
6. Hun må __________________ klær.
7. Emilio skal __________________ bilen på togstasjonen.
8. Emilio må __________________ Othilie til barnehagen.
f ) Skriv setningene fra forrige oppgave i presens. #
1. Johanne står opp klokka halv sju.
2. Johanne _________________________________________________.
3. Emilio __________________________________________________.
4. Hun ____________________________________________________.
5. Johanne _________________________________________________.
6. Hun ____________________________________________________.
7. Emilio __________________________________________________.
8. Emilio __________________________________________________.
g) Sett inn ikke i setningene. --
1. Det er mandag morgen. Det er ikke mandag morgen.

2. Johanne står opp klokka sju. Johanne står ikke opp klokka sju.
3. Hun har lyst til å stå opp. Hun har ikke lyst til å stå opp.
4. Barna skal gå på skolen. Barna skal ikke gå på skolen.
5. De går hjemmefra klokka åtte. De går ikke hjemmefra klokka åtte.
44

3 En vanlig dag
6. Johanne jobber hjemme. Johanne jobber ikke hjemme.

7. Hun skal jobbe på datamaskinen. Hun skal ikke jobbe på datamaskinen.
8. Emilio tar toget klokka åtte. Emilio tar ikke toget klokka åtte.
9. Han liker jobben som assistent. Han liker ikke jobben som assistent.
10. Elevene er snille. Elevene er ikke snille.
11. Han parkerer bilen på Han parkerer ikke bilen på
togstasjonen. togstasjonen.
12. Toget tar åtte minutter. Toget tar ikke åtte minutter.
13. Skolebussen kjører 8.15. Skolebussen kjører ikke 8.15.
14. Emilio må stå opp samtidig. Emilio må ikke stå opp samtidig.
h) Orddiktat. *
1. en morgen 2. å stå opp 3. en hverdag 4. å ha lyst til 5. samtidig 6. å dusje

7. å hjelpe 8. å kjøre 9. hjemmefra 10. å begynne 11. et husarbeid
12. å rydde 13. å støvsuge 14. rotete 15. en kø 16. en assistent
17. tolv hundre 18. nokså 19. togstasjonen 20. veldig godt
45

Pages From Nå Begynner Vi Arbeidsbok 2. Utg

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Pages From Nå Begynner Vi Arbeidsbok 2. Utg

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Nå begynner vi!

– FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 1 13.01.2015 13:25:03

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 3 13.01.2015 13:25:03

Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen

Omslagsdesign og formgiving ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til:

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 4 13.01.2015 13:25:03

Om å bruke Nå begynner vi!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2 Presentasjon av familien til Johanne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 5 13.01.2015 13:25:03

5 Ekteparet Alfaro spiser meksikansk middag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

6 Kveldsmat hos familien Dalilah . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

7 Johanne har ingen klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

8 Leiligheten til Melissa og Petter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

9 Å spise sunt og riktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 6 13.01.2015 13:25:03

11 Dåp og konﬁrmasjon i Den norske kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

12 Melissa og Petter gifter seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 7 13.01.2015 13:25:03

18 CV for Hector . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

19 Hva er klokka? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

20 Å reise kollektivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

21 Melissa og Petter snakker om kollektivtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

22 Å kjøre bil og å stå i bilkø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 8 13.01.2015 13:25:03

24 Samtale om været . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

25 Othilie i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

26 Å søke lån i banken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156

27 Kommunikasjon med hjemlandet og å sende pakker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

29 Melissa på norskkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 9 13.01.2015 13:25:03

31 Melissas utdanning og ønsker for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

32 Forholdet til læreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

33 Emilios jobb som assistent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

34 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

35 Hans forteller om jobben som sosionom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

36 Reza forteller om sin arbeidserfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 10 13.01.2015 13:25:03

37 Hectors ønske om arbeid i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

38 Petters familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

40 Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

41 Joseph hos legen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

42 Religioner i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 11 13.01.2015 13:25:04

44 Hector om skikk og bruk i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

45 Elina om fritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251

47 Å gjøre lekser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261

48 Elina møter en mann på fjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266

49 17. mai hos Reza og Heidi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 12 13.01.2015 13:25:04

50 Josephs julaften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

51 Værmelding – og noen fakta om Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

52 Elina chatter, sender sms og e-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286

53 Global oppvarming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

54 Kjenner du dette? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296

55 Heidi forteller om undervisningshverdagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301

Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 13 13.01.2015 13:25:04

57 Heidi forteller om arbeidsmåter på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311

58 Johanne forteller om utdannelse og jobb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316

59 Petter forteller om utdannelse og jobb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321

60 Josephs tidligere liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326

61 Randis arbeid som psykolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331