cen RCO C Nata ET FRO I TIDEN ~ NOEN BETRAKTNINGER OMTID , ee aed é oe Ss ‘7 tle } Whe > ss tm ~ , '™ - Pe i a So ie - — ym Pa a Be eo Deed Pa 4 a - eo Ce Salon og &, oo? a a ry a & ee? . @.3e a's Ye “ ed ¥ s oe wy) tayZ “Sr; ‘ ONS Pa, ei op ad i aero CS eZ Pre ae a > 4 bg PN eg wy J a oe) |Tema I Norsk etymologisk ordbok star det at fro kommer av det norrane frj6, som er «av dunkel opprinnelse». Bjorvand og Lindeman forestir at fraiwa kan bygge pa fra «fram» + aiwa- «liv, tid (jamfor norsk aeve evig tid). Det vil si at fraiwa- i sa fall opprinne betydde «framtidlig liv, det som inneholder eller gir nytt liv>? Hvis vi tar oss tid til a meditere over dette, kan det apne seg nye fornemmelser, folelser og ideer som tar oss mec! dypere inn i tiden. Et fro blir da ikke et lite stykke materie som har noe «inni» seg som kan bli til en fremtidig plance (en kode, spesielle kjemiske kombinasjoner etc), men froct Apner seg som et sted og et ayeblikk slik at tid og rom kan komme til seg selv gjennom oss. Vi slutter 4 se froet som en ting i tiden, og vi slutter a se tiden pa den vanlige maten, som noe som fortsetter fra fortiden inn i fremtiden Froet betyr da ikke bare noe levende, det begynner selv a leve, og dette livet er noe som ogsé lever i oss. La oss besinne oss med noen tanker som kan forberede oss pa a ga inn i tiden. Hva er den vanlige maten & oppleve tiden pa? Vi kan begynne med a reflektere over forskjellen mellom froet som en ting som er i tid i motsetning til 4 se pa det som en ting som er tid. Hva er forskjellen mellom disse to perspektivene? Hva er forskjellen pa ting é tid, og ting som tid? Tenker vi pa et stykke musikk er det lettere & klargjore denne forskjellen. Beethovens siste klaversonate tar om- trent 30 minutter a spille. Dette er alts den tiden musik ken tar, den varer i 30 minutter. Men det skjer masse annet i verden i disse 30 minuttene (noen blir fodt, noen dor, noen drikker kaffe, andre kjorer bil..). Vi har altsa betegnet den tiden musikken tar som et tidsrom pa 30 minutter som er uavhengig av det som skjer. Musikken skjer i disse 30 minuttene, og vi tenker pa denne «objektive» tien som en uavhengig, neytral tid som omfatter musikken. 29 Men selve klaversonaten er jo ikke en ting i tid, den er selv en tidsprosess, Musikk er utvikling, er selv tid. Og decte er ikke et tidsrom som er forskjellig fra de rytmene og righetene som utgjor musikken, Her er det som skjer og iden ett og det samme, Vi kan gjore en rekke andre iakt: takelser om denne musikalske tiden. For det farste er den kvalitative forskjellig. Noen deler av sonaten renner fort avsted. Det skjer mye pa kort tid, Men det som skjer er jo Lidsprosesser, bearbeidelser av tema som selv er tid. Vi kan derfor ikke referere til tid og det som skjer som to forsk- jellige ting, Nar det skjer mye pa kort tid er det mer riktig 4 si at tiden fortettes. Musikken bearbeider seg sclv i hoyt cempo; den aktive virksomme tiden bearbeider sin egen fortid | stor grad, Men lengre ut i sonaten kommer det langsomime tstrakte partier hvor tiden strekkes, Her bear: beides mindre, men vi opplever & heves opp til et nytt niva, uutsikten blir storre, Her begynner vi karskje & bli bevisst tiden, Men denne tidsopplevelsen er ikke en reflektert Lidsopplevelse hvor oyeblikket alltid er forbi nar det blir bevisst. Oyeblikkets na blir her en utstrakt varighet. Tiden begynner a vikne opp. Vi begynner vagt a fornemme at vi lytter, men ikke som en vanlig selvbevissthet som tenker «na lytter jeg til siste del av Beethovens siste sonaten, men som den utstrekningen musikken blir ti. Lyttingen blir ett med musikken, men mens det vanligvis forer til at vi mis- ter natidsbevissthet om hva som skjer (tenk bare pa hvor lite selvbevisste vi er nar vi er helt fortapt i en medrivende ‘opplevelse), sa vikner vi her opp uten at vi mister musik: ken, Vanligvis vakner vi opp til bevissthet om det som skjer na vi begynner a reflektere i stedet for a vaere ett med. det, Da faller vi ut og lytter fra utsiden, Men en slik opp- vakning i selvforglemmelsen som vi snakker om her er en annen type oppvakning, Her blir vi bevisst den musikalske iden i motsetning til en bevissthet om musikken som noe ‘tiden Musikalsk tid er alesd plastisk. Den er levende og differen- siert, Den bestar av mange forskjellige rytmer som lever inni hverandre, slik en sats har mange deler som harTema mange fraser som igjen bestar av mange motiver. De minste delene er ikke noe annet enn helheten, for bare ved at pianisten foler hvor hun er pa vei kan hun aktivt forme de sma motivene som tilsammen blir frasene ~ som tilsam- men blir delene som blir til hele satsen, Helheten er ikke summen av delene, men aktiv tilstede som hver del. Den er noe annet enn summen av delene fordi den gjar noe, ogsa for alle delene er fullendt. Musikalsk tid er derfor ikke kronologisk: helheten kommer ikke til slutt, den er aktive Uilstede gjennom hele prosessen, men blir forst manifestert til slutt, Musikalsk finnes det altsa ikke noen tid som er noytral, uavhengig av det som skjer, og som kan males ut fra en annen tid. Det a tenke at sonaten varer i 30 minut- ter er jo nettopp a gjore tid til en ytre referanseramme. Det er a gjore noe som selv er tid til noe som er i tid, og det innebserer a relatere den indre tidsopplevelsen tilbake til en overordnet tid som vi ikke kontinuerig opplever, men bare tenker abstrakt. En tid som alt skjer / er en abstraksjon, en forestilling av tiden uten tid i seg. For tid er aktivitet. Og alle ting er derfor ikke i tid, men er sin egen tid. Opp mot Newton sin romilige forstdelse av tiden som en «beholder», eller Kant sin forstdelse av tid som en «anskuelsesform» som gjor tiden til noe subjektive uzen at det knytter oss som tid til det som skjer, kan vi sette en musikalsk forstaelse av tiden: Alt er varigheter, rytmer som finnes i storre rytmer. Her kan man ikke skille det som skjer fra tiden, rytmen i musikken skjer ikke i tiden, den er tiden. | en slik forstéelse skjer Ikke evolusjonen i tid, den er tid, og dens forskjellige uutviklingsstadier betyr at tiden er aktiv pa forskjellige mater pa forskjellige stadier. Det som skjer, skjer ikke i forhold til en homogen og naytral utenforliggende tid. Musikalsk og ontologisk er det ikke meningsfulle & male tiden? Det er ikke den subjektive opplevelsen som er i en objektiv tid, men den objektive malbare tiden er avledet av tiden som opplevelse, Dette var Bergson sin store innsikt? ‘Ogsa Steiner er av denne oppfatning: 30 I rommet er tiden naturiigvis forhinden, men man har overhodet ingen micdel for 4 oppleve tiden som sddan innenfor rommet. Overhodet ingen middel Man ma alltid oppleve tiden gjennom rommet og prosessene i det.... Ved det at man har romlige forandringer foran seg har man en anelse av tiden. Men egentlig er intet av tiden i rommet. Der er kun forskjellige romlige anordninger ... Tiden opplever ‘man forst iden sjelelige erfaring, Da forst opplever du virkelig tiden, - og da kommer du ut av rommer, Der er tiden en realitet. Musikkens varighet, clen kvalitative opplevelsen som man ma bli ett med, er mer virkelig, og primeer, i forhold til den Klokketiden det tar a spille den. Tilsvarende kan vi si at den kosmiske tiden heller ikke er utenfor den virksomheten som har frembragt kosmos, Tiden er aktivitet, virksomhet er tid, Tiden kan derfor ikke primzert tenkes som en fort- settelse av universets begynnelse (Big-Bang feks), men ma kontinuerlig begynne Men hva da med fortiden? Hvis tiden kontinuerlig begynner, hvordan forholder denne begynnelsen seg til fortsettelsen av det som skjedde i fortiden? Er tiden fort settelse eller begynnelse? Hfolge Rudolf Steiner er tiden som vi opplever motepunktet mellom to tidsstrommer: En fortsettelse, en bevaring av fortiden inn i ndet; og en skapende fremtidsstrom, Néet er matepunktet mellom en strom fra fortidden og en strom fra fremtiden, en strom fra fortiden inn i fremtiden som bestar av det gitte, og en kreativ fremtidsstrom. Naet, det som eksisterer, skapes av dette motepunktet mellom de to tidsstrommene: Hva er da i bevisstheten var i dette momente:? Intet annet enn motet mellom en strom fra fortiden inn i fremtiden, og en strom som flyter fra fremtiden inn i fortiden, Og du kan lett begripe at disse to stram- mene kommer sammen i sjelen sely, sé og si slar over i hverandre. Denne sammmenslaingen er bevisstheten?