SPRÅK, HJERNETRIM OG GRENSESPRENGENDE (en) trim – trening (lekki,

tzn. en trim będzie oznaczać

ERKJENNELSER
trening mniej intensywny niż
en trening), ćwiczenie; także
Denne teksten ble publisert som kronikk i Bladet Nordlys 17. januar i forma – f.eks. holde seg i god
forbindelse med et podkast-intervju med forfatteren. Podkasten inngår trim
grensesprengende – dosł.
i en serie fra UiT Norges arktiske universitet under 50-årsjubileet der łamiący granice, przełomowy
50 forskere gjennom jubileumsåret 2018 blir intervjuet om deres (en) erkjennelse przyznanie,
uznanie, także potwierdzenie,
forskning og forskerliv.
f.eks. erkjennelse av skyld –
przyznanie winy
Et kjent utsagn fra den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein er (et) utsagn – wypowiedź,
deklaracja, coś co zostało
dette: Grensene for mitt språk er grensene for min verden. («Die
powiedziane
Grenzen meiner Sprache bedeuten die Grenzen meiner Welt.») Dette østerriksk - austriacki
enkeltstående visdomsordet berører mer enn bare rent kommunikative enkeltstående – rzadki,
pojedynczy, odosobniony
forhold: Språk er et redskap for tanken, og jo rikere språkkunnskapen (np. przypadek)
vår er, jo bedre er forutsetningene for å oppleve og erfare verden rundt (et) visdomsord –
przysłowie, powiedzenie,
oss. Det gjelder også om vi setter språk i flertall: Når vi lærer flere porzekadło
språk, får vi en helt annen tilgang til de kulturene og samfunnene disse (et) redskap – narzędzie,
przyrząd
språkene er knyttet til.
(en) forutsetning – warunek
lub wymóg, a także warunki,
Da er det kanskje ikke helt overraskende at de siste tiårs forskning możliwości do zrobienia
på tospråklige barn har avdekket at det følger noen utviklingsmessige czegoś hun har gode, alle
forutsetninger for å greie det
fortinn med å vokse opp med to språk sammenliknet med å bare lære – ma wszelkie warunki, aby
ett. Man har blant annet vist at tospråklige barn blir bedre til å styre temu podołać
å avdekke – odkrywać,
oppmerksomhet og skifte mellom ulike oppgaver, de forstår tidligere at
odkryć, także w znaczeniu
andre mennesker kan oppleve en situasjon på en annen måte enn dem przenośnym jako pokazać,
selv og de begriper også tidligere at ulike språk har ulik oppbygning og wykazać: undersøkelsene
avdekket en rekke mangler –
struktur. Samlet sett gir dette tospråklige noen fortrinn for læring badania wykazały szereg
generelt, ikke bare språklæring. braków
(et) fortrinn – przewaga,
pierwszeństwo, przywilej
Men hva skal til for at vi kaller noe for to forskjellige språk? Er norsk å begripe – zrozumieć, pojąć,
og svensk forskjellige språk? Er bokmål og nynorsk det? I min f.eks. jeg begriper ingenting –
nic nie rozumiem
forskning de siste årene har jeg interessert meg for om det kan følge
noen allmenne læringseffekter av å tilegne seg to nærstående allmenn - ogólny (także w
znaczeniu publiczny),
skriftspråk mer eller mindre parallelt. Ja, bokmål og nynorsk, for
uniwersalny, powszechny
eksempel. I praksis er det situasjonen for de elevene i den norske å tilegne seg – osiągnąć,
skolen som har nynorsk som hovedmål: De lærer bokmål så godt som nabyć, zdobyć, f.eks. tilegne
seg kunnskaper, makt, nye
samtidig fordi de møter det «hele tiden», om ikke på skolen, så i de ord i et fremmedspråk –
fleste andre tekstlige sammenhenger. De fleste bokmålselever møter zdobyć nowe umiejętności,
władzę, przyswoić nowe
derimot nynorsk i liten grad utenfor skolen og mange ikke så mye der słowa w języku obcym
en gang. i praksis – w praktyce
tverr- poprzeczny, [tu:]
przekrojowy
I en tverrfaglig studie tok vi for oss tilgjengelig statistikk for å belyse
å belyse – wyjaśniać,
spørsmålet. Med utgangspunkt i resultatene på nasjonale prøver i objaśniać
lesing, rekning og engelsk for fire kull med åttendeklassinger (totalt ca. å forvente - oczekiwać
å justere – regulować,
240 000 individ), så vi at i kommuner med mer enn 50% ustawić, nastawić
nynorskelever, var resultatene bedre enn forventet når vi justerte for velkjent – dobrze znany
å innfri – 1. spełnić,
viktige sosio-økonomiske forhold (utdanningsnivå, kvinnelig
wypełnić, dotrzymać (np.
yrkesaktivitet og skilsmisserate). wymagania lub obietnicę –
innfri krav eller løfte), 2.
I en annen studie har vi et utvalg elever fra første, femte og åttende spłacić (pożyczkę, dług)
(et) fortegn – dosłownie znak
trinn fra både et bokmålsområde og et nynorskområde, til sammen liczby (dodatni lub ujemny
omtrent 480 individ. Disse elevene deltok i noen velkjente eksperiment przed liczbą +/-) lub znak
przykluczowy podnoszący
fra psykologisk forskning, og en av hypotesene var at førsteklassingene lub obniżający dźwięk o pół
ville oppføre seg likt i de to områdene mens åttendeklassingene, etter tonu; przenośnie ocena, znak
czegoś, oznaczenie
åtte år med forskjellig skriftspråksstimulering, ville være
matte – skrót od matematikk,
forskjellige. Den hypotesen ble innfridd. Men med motsatt fortegn av „matma” w szkole
det vi hadde forventet! Bokmålselevene i åttende trinn var nemlig
raskere enn nynorskelevene, og i forskningslitteraturen er det derimot
typisk de tospråklige som er raskest.

Hva betyr så det? Vel, vi har også informasjon om skoleresultat for

hver enkelt av de nesten 200 åttendeklassingene, og da vi så nærmere
på sammenhengen mellom våre testresultat og skoletestene, fant vi noe
interessant. For det første var nynorskelevene samlet sett bedre i matte.
For det andre var det slik at de bokmålselevene som var raske på tvert imot –wręcz przeciwnie
å gjenstå - pozostawać
testene våre, de hadde også gode skoleresultat, mens for
jevnlig (eller jamnlig)-
nynorskelevene var det ikke noen slik korrelasjon. Den tregheten, eller regularnie, stale oraz często
forsiktigheten, som nynorskelevene synes å utvise i vår studie, er altså gunstig – przychylny,
łaskawy, korzystny,
ikke noen ulempe for dem, snarere tvert imot. pomyślny

Det gjenstår å undersøke en rekke forhold rundt disse resultatene.

Men vi har altså noen indikasjoner på at selv det å jevnlig måtte
forholde seg to så like skriftspråk som bokmål og nynorsk har en
gunstig effekt på unge individs hjernevinninger.

Og hvis vi vender tilbake til Wittgenstein-sitatet vi startet med,

handler det kanskje om at de to norske skriftspråkene koder litt
forskjellige virkeligheter – kulturelt og geografisk – og at de sammen
bidrar til å åpne opp for et bredere erkjennelsesgrunnlag for det enkelte
oppvoksende barn. At det gjør deres verden litt større, rett og slett.

Når eg no har skrive denne teksten på bokmål trass i at eg vanlegvis

brukar nynorsk, ligg det ein tanke bak det. Eg får stadig høyra at mange
hoppar over tekstar dersom dei er skrivne på nynorsk. Ja, enkelte skryt
av det til og med. Viss du er ein av dei som ville ha valt å ikkje lesa
denne teksten om han hadde vore på nynorsk, har eg då eit spørsmål til
deg: Ønskjer du eigentleg at di verd skal innskrenkast av den språklege
grensa du med det legg på deg sjølv?

Artikkelen Språk, hjernetrim og grensesprengende erkjennelser ble

skrevet av Øystein A. Vangsnes og hentet fra forskning.no:
https://forskning.no/blogg/oystein-vangsnes-blogg/sprak-hjernetrim-
og-grensesprengende-erkjennelser