Introdukjon

Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste

kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film, dans og arkitektur. At et
kunstverk er «ekspresjonistisk» betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en
subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte
kantete, nervøst og voldsomt.

Historikk

Eksempler på ekspresjonistiske stilelementer kan finnes langt tilbake i kunsthistorien, som i den spanske
barokkmaleren El Grecos bilder, eller Francisco Goyas «sorte malerier», som han malte mot slutten av
sitt liv. Kunstretninger som postimpresjonisme, fauvisme og symbolisme, og kunstnere som Edvard
Munch, Paul Gauguin, Paul Cézanne og Vincent van Gogh blir sett som forløpere for ekspresjonismen.

Som en egen kunstnerisk retning assosieres ekspresjonisme først og fremst med Tyskland i årene
mellom ca. 1900 og 1940. Kunstnergrupper som Die Brücke og Blaue Reiter blir ansett som de mest
fremstående representantene for den tyske ekspresjonismen, i tillegg til filmskapere som Fritz Lang.

Ekspresjonismen ble begrepsfestet som en motsetning til impresjonismen. I et ekspresjonistisk

kunstverk vil gjengivelsen av et umiddelbart inntrykk av den sette verden måtte vike for komplekse
tolkninger av en mer psykologisk natur. Ekspresjonistisk kunst forbindes gjerne med framstillinger av
angst og sjelelig mørke, og kan ses i sammenheng med andre viktige kunstneriske og intellektuelle
bevegelser på 1900-tallet som eksistensialisme og psykoanalysens teorier om det underbevisste. Freud

Ekspresjonismen ble fordømt av de tyske nazistene som «entartete Kunst», det vil si utartet og
degenerert kunst.

Innenfor dansekunsten er Mary Wigman en av de moderne dansepionerene som er ekspresjonistiske, og

det kommer spesielt godt frem i hennes koreografi "Hexentanz" (tysk for "Heksedans") fra 1913.

Ekspresjonismens tyske hovedgrupperinger er kunstnersammenslutningene Die Brücke og Der Blaue

Reiter.

Die Brücke ble grunnlagt i Dresden i 1905 av Ernst Ludwig Kirchner, Erich Heckel, Karl Schmidt-Rottluff
og Fritz Bleyl. Også Max Pechstein og Otto Müller ble etter hvert fremtredende medlemmer. Gruppen
virket i Berlin fra 1911 frem til den ble oppløst i 1913.

Der Blaue Reiter ble grunnlagt i 1911 i München og ble oppløst under første verdenskrig. Gruppens leder
og fremste teoretiker var Vassilij Kandinskij, og andre tilsluttede var blant annet Franz Marc, August
Macke, Alexej von Jawlensky og Gabriele Münter.

Karakteristikk

Ekspresjonistisk plastkunst bevarer de tradisjonelle temaene som den blottlegger i en ny formel,

gjennom overskuddet av farger, den stridige fargen, kontrasten, de ødelagte linjene og kurvene.
Kunstnere vender tilbake til sitt opprinnelse, til det mytiske paradigmet, til de eldste tider, da vesenet
ble slått sammen med det kosmiske, og danner et heltall. Dermed fremstår negasjonen av byen, poeten
søker tilflukt i eldgamle myter, tro, ritualer. Den kunstneriske trosbekjennelsen representerer en
tilbakevending i tid, til de arketypiske områdene kultur og menneskehet generelt.

-permanent behov for absolutt, ambisjon om ideal

-avlysning av realismens gamle dogmer som ikke gjør annet enn å overraske de faktiske, logiske
realitetene i livet, til fordel for jakten på en åndelig virkelighet

-jakten på originalen, den uskapte, den nye

-tilbakevendingen til urskiftet, til opprinnelsen, til det mytiske universet

-den eksistensielle tragedien overrasket og overvinner når vesenet klarer å nå det absolutte, ved å
spiritualisere opplevelsene, disse blir kosmiske, metafysiske

-favoritttemaer og motiver: metafysisk tristhet og angst, fortvilelse, fravær, intet, død, selvoppløsning,
hallusinerende natur

-kultiverte estetiske kategorier: det fantastiske, det makabre, det groteske, det mytiske, det magiske

-poetiske bilder er livlige, rare, kontrasterende som ekspresjonistiske malerier

-språket er noen ganger voldelig, sjokkerende