Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse

Innsending 3

Denne innsendingen har 3 oppgaver.

Du skriver besvarelsen din til slutt i dokumentet.

Oppgave 3.1

I din jobb som helsefagarbeider skal du ha en samtale med Anna som er pasient på din enhet
på palliativ avdeling. Hun er svært syk og synes det er vanskelig at hun ikke vil bli frisk igjen.
Hun gråter da du kommer inn på rommet hennes.

a) Begrunn hvilke konkrete virkemidler innen kommunikasjonsteori som du ville

ha benyttet for å oppnå Annas tillitt.

b) Hvordan ville du som helsefagarbeider ha lagt opp samtalen med Anna slik at
hun kunne få en best mulig opplevelse av den?

Oppgave 3.2

a) Beskriv hva som ligger i begrepet relasjonskompetanse med utgangspunkt i

faglitteraturen.

b) Hvordan vil din relasjonskompetanse virke inn på samtalen med Anna i

oppgave 1?

Oppgave 3.3

Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse (5042e) - Innsending 3 Side 1

 a) Beskriv bakgrunnen for hvert av de åtte spørsmålene i GODT-modellen.

b) Anna forteller deg at hun har lite penger og ønsker å låne av deg for å kjøpe
bursdagsgave til datteren sin.

Begrunn ved hjelp av GODT-modellen hvordan du vil handle i denne situasjonen.

Skriv besvarelsen din herfra:

3.1 a. Det viktigste for helsepersonalet som jobber med Anne ville vært å yte omsorg mot
henne , altså å forsøke lindre en pasients lidelse ( Grasaas m.fl. 2015:96) , snarere enn å få
henne til å tro at ting kan bli som før , ettersom dette er svært usikker . Det motsatte ville
vært imot pasientens lovpålagte rett til riktig informasjon om sin egen tilstand og skapt store
moralske utfordringer hos helsearbeiderne som jobber med henne .

I denne sammenheng ville jeg tatt i bruk virkemidlene som Lingås og Heirheim nevner i
forbindelse med støttende samtale . Denne typen samtale egner seg jo best for bl.a.
pasienter som har det vanskelig og har behov for å bli lytte til ( Lingås&Herheim 2007:96).
Anne er svært syk, hun kommer ikke til å bli bedre og hun gråter . Det hun trenger er trøst og
støtte .

Da er det viktig for helsearbeidereren å vise at han har empati for henne . Empati dreier seg
om evnen til å sette seg inn i en annen persons situasjon , å vise evne til innlevelse
( Lingås&Herheim 2008:96-97) . Helsearbeideren burde vise at han forstår godt hvorfor hun
gråter , at han forstår at ting er vanskelige for henne her og nå .

Han burde også forsøke å speile det hun sier ,altså å oppsumere i ny og ne hva motparten
har sagt og be om bekreftelse , er et annet viktig steg i en slik samtale ( Lingås&Herheim
2008:97) . På denne måten ville Anne følt seg lyttet til, respektert og ivaretatt . Dette kan
bidra til at hun roer ned tankene og slutte rå gråte .

Helsearbeideren som innleder samtalen må stille åpne spørsmål til Anne. På denne måten
får brukeren muligheten til å fortelle historien som har skapt uro hos henne , å formulere
sine tanker og følelser ( Lingås&Herheim 2008:98), .

Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse (5042e) - Innsending 3 Side 2

Til slutt er det viktig å ta i bruk strategien som heter forsterking , altså å gjøre brukeren
oppmerksom på hans sterke sider ( Lingås&Herheim 2008:98). På denne måten ville jeg
kanskje fått Anne til å forstå at det ville vært mer konstruktivt for henne å drive med
aktiviteter som gir henne glede og som øker hennes selvfølelse.

b. Først og fremst er det viktig å fremstå som en empatisk helsearbeider, men samtidig vise
respekt for Annes privatliv , gitt at hun har begynt å gråte i rommet sitt og ikke på
institusjonens fellesområder . Da ville jeg ha gått sakte inn til rommet og sagt '' Hei Anne. Jeg
ser at du har det tungt her og nå. Vil du kanskje prate med meg om dette ?'' . Sier hun 'ja', da
ville jeg ha gått inn og innlede samtalen . Sier hun 'nei', da ville jeg spurt henne om vi kan ta
dette opp litt senere og prøve å fastsette et tidspunkt, alt fra en halv time til 2 timer. Det er jo
ikke alle som orker å snakke om vonde tanker når de først oppstår, noen trenger litt tid med
seg selv for å bearbeide dem.

Så ville jeg ha spurt hva som har utløst tankene og prøve generelt å oppfordre henne til å
tømme ut hjertet ved bruk av åpne spørsmål. Jeg ville brukt samme strategi for å få Anne til
å innse at hun fortsatt har mange gode ferdigheter og interesser og hun må absolutt fortsette
å bruke dem så godt hun kan . Jeg ville f.eks. spurt henne ''Hva som gir deg glede I
hverdagen?'' hvis jeg skulle legge merke til at hun bare gjentar det som er / har vært vondt.
Jeg ville spurt henne om hun ikke har tenkt å fortsette å gjøre alt dette . Så ville jeg ha tilbudt
henne hjelp til å lage sammen med personalet i boligen og på de andre stedene som hun
ofter er , en plan om å nettopp opprettholde disse ferdighetene og interessene gjennom
aktiviteter som gir henne glede.

Aktiv lytting er et viktig virkemiddel når man samhandler med en pasient som har det
vanskelig , da den viser at helsearbeideren virkelig bryr seg om pasienten og tar ansvar for
vedkommende ( Grasaas m.fl. 2015:150 ).Jeg ville også prøvd å bekrefte at jeg hører på deτ
hun sier ved å gjenta stikkord, nikke bekreftende , eller med kommentarer som viser at jeg
har fått med meg hva hun tenker og hvordan hun føler.

Jeg ville også tenkt på den nonverbale kommunikasjonen, altså alt som en person formidler
gjennom kroppen og stemmen som ikke uttrykkes med ord ( Grasaas m.fl. 2015:145). I denne
sammenheng må en helsearbeider være oppmerksom på at han ikke sender signaler med
kroppen , ansiktsuttrykket , stemmetonen som på en måte motargumenterer det som blir
sagt , f.eks. å si ''Dette skal gå bra'' med en stemme som avslører at personen faktisk er
pessimistisk eller stresset . Slik blir brukeren tryggere på det tjenesteyteren sier og da blir
det lettere for han å stole på det helsearbeiderne sier og etablere et godt forhold til dem .

3.2 a. Begrepet ‘profesjonell relasjon’ tas hyppig i bruk for å beskrive forholdet mellom en

Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse (5042e) - Innsending 3 Side 3

helseyrkesutøver og en pasient . En god relasjonskompetanse innebærer at helsearbeideren
er bevisst på hva som kan skape tillit mellom han og brukeren , samt at han er i stnad til å ta
ibruk virkemidler som fremmer brukerens velvære .

Ifølge Lingås&Herheim ( 2008:72- 73) er en profesjonell relasjon annerledes enn de private

relasjoner, i den forstand at den er asymmetrisk: en helsearbeider har større makt over pasienten
enn omvendt, men også et ansvar for pasienten som ikke er gjensidig. Dette ansvaret innebærer bl.a.
at helsearbeideren skal forholde seg til det som har avtalt med pasienten ( f.eks. at han skal informere
sistnevnte hvis han må utsette et møte), men også at han gjør alt som er nødvendig for pasientens
velvære ( f.eks. at han kontakter alle instanser som kan bidra til gjennomføringen av et tiltak som er
avtalt mellom yrkesutøveren og brukeren) .

I en slik relasjon har yrkesutøveren økt ansvar for å skape trygge rammer for pasienten (
Lingås&Herheim 2008:72) : dette betyr at pasienten skal få vite når og hvor han kan ha en
samtale eller gjennomføre aktiviteter sammen med helsearbeideren . Det betyr også at
pasienten skal få vite at han i utgangspunktet ikke skal kontakte helsearbeideren utenom
hans arbeidstid.

Roller er et annet begrep som forbindes med en profesjonell relasjon mellom en

helsearbeider og en bruker : roller tilsvarer til de forventningene som pasienten har fra
helsearbeideren og, ikke minst, de formålene som relasjonen er ment å ivareta og fremme (
Lingås&Herheim 2008:72) . En pasient har f.eks. en gyldig forventning om at helsearbeideren
skal forsøke å lindre hans smerte ved bruk av kommunikasjon , samt legemidler og tiltak som
fremmer helsen. Det ligger også en forventning at vedkommende skal unngå å si ting som
kan irritere eller provosere pasienten, at han skal ha respekt for pasientens privatliv og ikke
kreve informasjon som ikke er nødvendig for de terapeutiske tiltakene som har blitt avtalt
mellom partene.

3.2 b. Jeg ville nok sagt at en god relasjonskompetansen innebærer at yrkesutøveren har
velgjørenhetsprinsippet som fundament i enhver samhandling med brukeren .
Velgjørinhetsprinsippet dreier seg om å sette seg i brukerens situasjon og deretter handle og
kommunisere med hensyn til hva ville vært til hans beste i en gitt situasjon ( Grasaas m.fl.
2014:80-81).

Det som er nevnt i Oppgave 3.1 er en ganske detaljert beskrivelse av hvordan en god
relasjonskompetanse kan utøves i situasjoner der en pasient opplever sterk psykisk smerte
og ser ingen lys i enden av tunnelen : i slike situasjoner skal en yrkesutøver med god
relasjonskompetanse vise at pasienten har hans fulle støtte og medlidenhet og prøve å snu
pasientens fokus til noe som oppleves som mer konstruktivt og mindre smertefullt .

I 3.2.a har jeg også skrevet at en god relasjonskompetanse betyr at yrkesutøveren forventes å

Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse (5042e) - Innsending 3 Side 4

foreslå gode , meningsfulle aktiviteter til brukeren . Dette kan handle om en vernet eller
vanlig jobb, idretts- og friluftsaktiviteter, fysioterapi eller å praktisere en annen hobby . dette
kan øke brukerens mestringsfølelse og begrense omfanget og hyppigheten av pessimistiske,
negative tanker og så prøve å koble han til andre instanser for å

Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse (5042e) - Innsending 3 Side 5