Innholdsfortegnelse

Innledning................................................................................................................................................ 1
Regionale problemer med sykdom hos sau ............................................................................................. 2
Ulike typer av sykdommer hos sau ......................................................................................................... 3
Fordøyelsessystemet ............................................................................................................................ 4
Luftveissystemet.................................................................................................................................. 5
Nervesystemet ..................................................................................................................................... 5
Skjellettsystemet.................................................................................................................................. 6
Hud- og hår (ull)systemet .................................................................................................................... 6
Reproduksjonssystemet ....................................................................................................................... 6
Andre sykdommer ............................................................................................................................... 7
Kort om særlige sykdommer hos norsk sau ............................................................................................ 7
Forebygging av sykdom hos sau ............................................................................................................. 8
SAMMENDRAG
Forebyggende behandling – råmelk, vaksinering og parasittbehandling
God dyrevelferd ............................................
er viktig for god helse hos 8
Inneklima (og tilhørende nærklima ute) ..............................................................................................
sauen. Det er regionale problemer med sykdom 8
hos sau på de ulike kontinentene, selv om8 noe
Vann- og foring ...................................................................................................................................
kan være felles. Så hvilke sykdommer er den
På beitet ............................................................................................................................................... 8
norske sauen spesielt utsatt for, og hva kan vi
Annet ...................................................................................................................................................
gjøre for å forebygge disse? 9
SYKDOMMER
Konklusjon ............................................................................................................................................ 10
Kandidat: 106
Litteraturliste ......................................................................................................................................... 10
Høyskolen Innlandet, Blæstad

HOS SAU
Husdyrhold 1
Innledning
Helsetilstanden hos norske husdyr er generelt god1, men god dyrehelse omfatter mer enn et
sykdomsfritt dyr, og at dyret har «god helse» betyr også mer enn fravær av sykdommer. Dyret
skal i tillegg ha mulighet for å ha sin naturlige atferd og leve et liv så nært «naturlig» som
mulig. Burhøns er et eksempel på at bestander kan være sykdomsfrie og ha «god helse», men
likevel ikke ha mulighet til den adferden de hadde hatt i «naturlige» omgivelser som mer
frittgående systemer2. God dyrevelferd er med på å forebygge sykdommer ved at dyret har
mulighet for naturlige bevegelser og oppførsel, det har mer energi til å leke og det er mer
motstandsdyktig mot infeksjoner og parasitter. God dyrevelferd i bunn er derfor viktig i alt
husdyrhold. Det er regionale forskjeller og problemstillinger på de ulike kontinentene når det
gjelder sykdom hos sau, selv om flere sykdommer kan gå igjen. Så hvilke sykdommer er den
norske sauen utsatt for, og hvordan kan vi forebygge disse?

Sykdommer klassifiseres som A-, B og C-sykdommer3, og forteller om alvorlighetsgraden.

Både A- og B-sykdommer er alvorlige sykdommer som man er pliktig å rapportere på, og
mens det for A-sykdommer må settes inn omfattende beskyttelsestiltak, krever B-sykdommer
systematiske tiltak over tid. C-sykdommer er mer vanlige sykdommer som det er viktig at
Mattilsynet er klar over, og meldeplikt kan også være på disse. Enten fordi de ikke er vanlige
her i Norge, eller fordi de har en uvanlig utbredelse eller sykdomsforløp. Hvilke sykdommer
som er A-, B- eller C fremgår av forskrift om varsel og melding av sjukdommer fra 20144.

Regionale problemer med sykdom hos sau

Enkelte kontinent eller regioner på det aktuelle kontinentet har sine «regionale problemer» når
det gjelder sykdommer hos husdyr. For mange henger dette sammen med at husdyrdrift og
sosiale systemer har foregått siden tidenes morgen, og enkelte steder foregår det den dag i dag
i tråd med hundreårs gamle tradisjoner. I mange land bygger store deler av økonomien på
oppdrett og salg av husdyr. Salg av husdyr på åpne markeder uten tilhørende informasjon
legger til rette for spredning av sykdommer, uten at jeg skal gå nærmere inn på dette. Norge er

1
Veterinærinstituttet. Sau. Hentet den 16. april, 2020 Fra https://www.vetinst.no/dyr/sau
2
Henriksen, Britt I.F. (2010, 9. mai). Innfallsvinklar til dyrevelferd. Hentet den 16. april fra
https://www.agropub.no/fagartikler/innfallsvinklar-til-dyrevelferd
3
Mattilsynet. (2012, 6. juni). Dyresykdommer. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/
4
Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr. (2014). Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos
dyr (FOR-2014-12-19-1841). Hentet den 16. april, 2020 Fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-
19-1841
heldigvis uten mange alvorlige sykdommer som skaper utfordringer i andre land. Rift Valley-
feber (RVF)5 er et eksempel på dette. Dette er en moskito-spredd virussykdom som først ble
registrert på husdyr i Øst-Afrikas Great Valley Rift. Under «riktige klekkeforhold» kan
spredningen av viruset få epidemilignende tilstander, og medfører høy dødelighet hos nyfødte
lam og stort antall spontanaborter hos drektige søyer. Den har først og fremst vært registrert i
land sør for Sahara, men har nylig vært identifisert også i Asia og på den arabiske halvøyen.
Klimaendringer er antatt årsak til spredningen.

Også Europa har fått tilført sykdommer mest forekommende i andre verdensdeler. Brucellose
er et eksempel som forekommer i store deler av verden. Den er vanligst i Midtøsten, Afrika
og Asia, men finnes også i enkelte middelhavsland i EU, selv om forekomsten er rapportert
liten. Brucellose er ansett for å være utryddet i Norden, og har aldri vært påvist hos småfe i
Norge. Brucellose hos sau er en sykdom i reproduksjonssystemet og utvikles på bakgrunn av
en rekke ulike typer av bakterier. Hos sau smitter den først og fremst via kjønnssystemet,
men det er ulike smittemåter for ulike typer av dyr. Den er klassifisert som en A-sykdom som
også kan smitte til mennesker. Først og fremst via upasteurisert melk, men også gjennom
nærkontakt med husdyr.

Blåtunge er et annet eksempel på tilført sykdom, og er kommet som følge av klimaendringer

etter hvert som spredningen av ulike typer av knott har skjedd. Sykdommen utviklet seg i mer
tropiske strøk, og har nå spredd seg til alle kontinenter hvor det er husdyrhold6. Den var
sporadisk i Europa inntil nylig, men forekommer nå for eksempel i enkelte middelhavsland og
i Øst-Europa. Blåtunge har også vært registrert i Norge. Se mer om Blåtunge under
«Fordøyelsessykdommer».

Ulike typer av sykdommer hos sau

Det er om lag 14 000 sauebesetninger i Norge. I artikkelen7 Fra liten til stor har intervjuer av
13 sauebønder synliggjort at gjennomsnittsbesetningene fortsatt er små, men at de likevel i

5
G.F Bath. (2007). Rift Valley fever. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s. 469-473) Oxford: Blackwell Publishing.
Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
6
B.I. Osburn. (2007). Bluetongue. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s. 454-459) Oxford: Blackwell Publishing.
Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
7
Hektoen, Lisabeth. Tømmerberg, Vibeke & Våge, Åshild Ø. (2015), Finnes det er riktig sauetall? Fra liten til
stor. Sau og Geit(NSG), (nr. 6/2015). Side 32. Hentet den 16. april, 2020 fra https://www.nsg.no/forsiden/sau-
og-geit-nr-6-kan-na-leses-pa-nettet-article9935-364.html
gjennomsnitt har hatt en dobling av sauetallet mellom 2007 og 2012. Hvor stort man må drive
for å være «fulltidsbonde» varierer, men å måtte ha bijobber for å få endene til å møtes kan i
verste fall ha en negativ innvirkning på driften. Som igjen kan ha negativ innvirkning på
dyrevelferd og dyrenes helse. Større besetninger med fulltidsdrift, nyere fjøs (bedre
inneklima) og flere ansatte har kanskje større mulighet for å tidlig fange opp sykdom i
besetningen, selv om en økning av besetningen på ingen måte er en garanti for høyere inntekt
for bonden8.

Om ulike sykdommer har jeg valgt å fordele de ulike typene inn under kroppssystemene.
Oversikten nedenfor er ikke ment å være uttømmende, men tar for seg vanlige9 omtalte
sykdommer (om ikke alltid de mest vanlig forekommende sykdommene her til lands). For
samtlige sykdommer gjør en redusert almenntilstand at dyret på beite kan bli mer utsatt for
rovdyrangrep.

Fordøyelsessystemet
En rekke ulike sykdommer er knyttet til ulike deler av fordøyelsessystemet. I munnhulen er
for eksempel «Blåtunge» en A-sykdom som sau er særlig utsatt for blant andre drøvtyggere10.
Blåtunge er først og fremst en insektoverført (via sviknott) sykdom hvis alvorlighetsgrad kan
variere med virustype og sauerase. Enkelte sauer dør av sykdommen, mens andre overlever
med dårligere almenntilstand og dårligere kvalitet på ullen. Sykdommen smitter ikke mellom
dyrene. Kjennetegn på Blåtunge er ikke nødvendigvis en «blå tunge» slik navnet antyder, selv
om det kan forekomme. Symptomer er hevelser i hodet, feber, sår i og omkring munnen og på
mulen, kraftig sikling, rennende øyne og/eller dyret halter. Almenntilstanden er til dels sterkt
redusert. Den har ikke vært påvist i Norge etter 200911.

For munn- og klovsyke, se under skjelettsystemet.

8
Eivinn Fjellhammer, Margaret Eide Hillestad. (2011). God drift viktigere enn antall sau? Økonomien i
saueholdet (rapport 4). Oslo: Landbrukets Utredningskontor.
9
Mattilsynet. (2013, 11. januar). Sykdommer på sau og geit. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/sau_og_geit/sykdommer_paa_sau_og_geit.521
5
10
B.I. Osburn. (2007). Bluetongue. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s. 454-459) Oxford: Blackwell Publishing.
Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
11
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Blåtunge. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/blatunge
Munnskurv12 hos småfe er klassifisert som en C-sykdom og skyldes et virus (Orf-virus).
Smitten spres fra smittebærende dyr direkte og indirekte via vannings- og fôringssystemer.
Symptomer er først og fremst skader rundt munn og nese, men viruset kan også gi søyen
jurbetennelse dersom lammet er smittet med Munnskurv. Symptomene starter som røde
områder og går over i blemmer og sår med skorpedannelse.

I mage- og tarmsystemet kan dyret få både parasittsykdommer (angrep av fluelarver og

rundorm) og bakterieinfeksjoner. Parasittangep er en av flere årsaker til store tap i
produksjonen for sauebønder, og særlig lam er utsatte. Ulike typer parasitter kan forårsake
dette, men det er hovedsakelig rundorm og koksidier som man har fokus på.

For Listeria, se under «reproduksjonssystemet».

Sykdommen Alveld vet man ennå ikke med sikkerhet årsaken til, men det hevdes at det kan
være forgiftning fra romeplanefamilien13, mens andre mener at det kan ha sammenheng med
sol og dis etter en lang periode med vått og kaldt vær14. Sykdommen rammer først og fremst
lam på sommerbeite og fører uansett årsak til leverskader og overfølsomhet mot lys, og er
svært smertefull og potensielt dødelig.

Luftveissystemet
En rekke ulike virus kan gi lungesykdommer hvor for eksempel Mædi og Tuberkulose er to å
nevne. Mædi kommer som følge av Lenti-viruset, og de fleste sauer smittes som lam via
råmelk fra mor, infisert melk (kopplam), gjennom spytt eller annen nesekontakt sauene
imellom. Viruset medfører en langsomt fremskridende lungebetennelse, og hvor symptomene
kommer etter hvert. Mædi er klassifisert som en B-sykdom. Noen sauer får pusteproblemer,
noen har tørr-hoste og/eller får uregelmessigheter i vev rundt leddene. Lungebetennelsen kan
være dødelig. Tuberkulose, er som hos mennesker, en kronisk luftveissykdom (B-sykdom)
forårsaket av ulike mykobakterier, men rammer oftere storfe enn småfe15.

12
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Munnskurv. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/munnskurv
13
Alveld. (2020, 6. mars). I Store norske leksikon. Hentet 16. april 2020 fra https://snl.no/alveld
14
Sandbu, Anders. (2027, 29. juni). Sol og sommer øker faren for alveld. Bondebladet. Hentet 16. april, 2020 fra
https://www.bondebladet.no/rammebetingelser/sol-og-sommer-oker-faren-for-alveld/
15
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Tuberkulose. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/tuberkulose
Nervesystemet
Skrapesyke er en B-sykdom som alltid har dødelig utgang. Det skilles mellom «klassisk» og
atypiske «Nor98» (påvist i Norge i 1998)16. Sykdommen er knyttet til prion-proteinet. Mens
den klassiske varianten stort sett rammer yngre dyr, rammer den atypiske hovedsakelig eldre
dyr. Den klassiske skrapesyken viser seg med kløe i pelsen, noe som gjør at sauen «napper»
ullen og kan få hårløse flekker, den kan ha skjelvinger i hodet og bli avmagret. For Nor98 er
det først og fremst bevegelsene som rammes i tillegg til avmagring og atypisk oppførsel i
flokken.

Skjelettsystemet
Fotråte17 , eller «smittsom kaluvsyke», er en smittsom kronisk bakterieinfeksjon klassifisert
som en B-sykdom. Den kan være av både hissig eller mildere variant og skader klauvene, og
det er særlig sau som er hovedverten for bakterieinfeksjonen. Kjennetegn er gjerne at flere dyr
i samme flokk er halte, og i alvorlige tilfeller knegående. Symptomer ellers er betennelse i
klauvspalten og løsning av kaluvhornet. Sykdommen ble påvist for første gang i Norge etter
1948 i 200818.

Munn- og klovsyke (MKS)19 er en ekstremt smittsom A-klassifisert virussykdom, som ikke

bare smitter fra dyr til dyr, men også via mennesker og redskaper. Den er også luftbåren, og
kan dermed smitte over store avstander. I sau er symptomene først og fremst nedsatt
almenntilstand, veskefylte blemmer og sår i munnhulen 23og betennelse i klovene som
medfører halte dyr. MKS har normalt lav dødelighet men stort smitteomfang. MKS har ikke
vært registret i Norge siden 1951.

Hud- og hår (ull)systemet

Saueskabb er en A-hudsykdom som rammer sauer og som kommer via skabbmidd. Sauen får
sterk kløe og ullavfall, og det kan oppstå sår og skorpedannelser i huden. Den smitter mellom
sauene ved direktekontakt, for eksempel dersom flokken holdes samlet på et mindre område.
Saueskabb fører til avmagring av sauen, og kan i verste fall være dødelig. Sykdommen er
utryddet i Norge, men finnes i flere europeiske land.

16
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Skrapesjuke. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/skrapesjuke
17
Friske Føtter. (2015, 15. mars). Statusrapport nr. 7 Friske føtter (Statusrapport nr.7). Friske Føtter. Hentet fra
http://www.fotrate.no/media/Statusrapport_nr_7_Friske_fotter_mars_2015.pdf
18
Veterinærinstituttet. (2018). Årsrapport 2018. Veterinærinstituttet. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/overvaking/fotrate-sau
19
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Munn og klauvsjuke. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/munn-og-klauvsjuke
Reproduksjonssystemet
Flere bakterier kan medføre spontanabort hos drektige søyer, og Listeriabakterien er et
eksempel. Listeria oppstår ved råtnende vegetasjon og jord med PH-verdi høyere enn 5.5.
Sauen får bakterien i seg ved å spise dårlig fermentert surfôr. Søyen selv har få kliniske
tegn20, men bakterien fører til spontanabort.

Border disease (BD) er en B-sykdom hvor lammet blir infisert av pestviruset tidlig i
fosterlivet. Dette vil føre til for tidlig fødsel av et lam i nedre skala av størrelse og vekst.
Lammet vil ofte ha skjelvinger i kroppen.

For beskrivelse av Brucellose, se under «regionale utfordringer».

Andre sykdommer
Sjodogg21 er en flåttbåren bakteriesykdom og er klassifisert som en C-sykdom. Den gir høy
feber og reduserer dyrets immunforsvar, noe som gjør dyret sårbart for andre og mer alvorlige
infeksjoner (lungebetennelse, blodforgiftning).

Kort om særlige sykdommer hos norsk sau

Norske sauer er stort sett fri fra alvorlige smittsomme sykdommer, men enkelte tilfeller
registreres likevel. Tabellen nedenfor viser innrapporterte tall hvor de fremkommer, satt
sammen av tall fortrinnsvis hentet fra Veterinærinstituttets side. Som det vises er det svært
vanskelig å hente ut «årstall» for hele landet på de mer vanlige sykdommene som Alveld og
Sjodogg som ikke er klassifisert med meldeplikt til Mattilsynet, og hvor C-sykdommer som
Munnskurv bare har meldeplikt ved «avvik». For sistnevntes tilfelle kan SSBs
veterinærstatistikk fra 198322 likevel gi et bilde. Det ble rapportert at 2093 sau var behandlet.
Munnskurv er en fortsatt godt kjent sykdom blant småfe.

Sykdom/år 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Alveld Ikke meldeplikt
Fotråte (B) 0 6 (3) 0 1 (1) 3 (1)
Nor98 (B) 9 (9) 10 (10) 14 (13) 13 (13) 8 (7)
Mædi (B) X (1)
Sjodogg Ikke meldeplikt
20
R. Mearns. (2007). Other infectious causes of abortion. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s. 132) Oxford:
Blackwell Publishing. Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
21
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Anaplasmose (sjodogg). Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/Anaplasmose-sjodogg
22
Statistisk Sentralbyrå. (1985). Veterinærstatistikk 1983. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå. Hentet den
16. april, 2020 Fra https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b513.pdf
 Munnskurv (C) Unntaksvis meldeplikt til Mattilsynet

Fig. 1 – tall i parentes er antall besetninger. X betyr ukjent antall.

Noen sykdommer har tilsynelatende sammenheng med geografiske ulikheter. Alveld har for
eksempel i de senere år vært mest utbredt i trøndelagsfylkene og i Møre og Romsdal, mens
det i Hedmark og Oppland ikke ble rapportert om sykdommen. I Sogn og Fjordane forekom
den bare i svært liten grad. Sjodogg er til sammenlikning utbredt over store deler av landet,
noe som henger sammen med spredningen av flåttens områder, men hovedområdene er
likevel langs kysten fra Vestfold til Brønnøysund. Flåtten er imidlertid også registret i Nord-
Norge og i innlandet i Sør-Norge. Og uvisst av hvilken grunn har begge de to siste utbruddene
av Mædi vært rapportert i Trøndelag (2002 og 2019).

Forebygging av sykdom hos sau

De fleste sykdommer kan forebygges ved gjennomgående god hygiene, godt renhold, riktig
fôring av dyret, god kvalitet på dyret selv (inkl. valg av sauerase) og god planlegging når det
gjelder lovpålagt tid (og sted) på «egnet beite»23. I tillegg må valg av driftsløsning være
tilpasset ivaretakelse av dyrets naturlige behov (adferd). Ved kontakt med andre besetninger,
som på fjellbeite, kan man likevel få smitteoverføring.

Forebyggende behandling – råmelk, vaksinering og parasittbehandling

For lam er det viktigste tiltaket for å forebygge sykdom å sikre at de raskt etter fødselen får
nok råmelk, men ut over det vil vaksinering av dyrene kunne begrense sykdommer som
kommer av klostridiebakterier og pasteruellabakterier mv. I tillegg må innvollsparasitter
forebygges. Det er hovedsakelig rundorm og koksidier som man bør ha fokus på. Hvilke
forebyggende tiltak som må iverksettes henger også sammen med lokale forhold, se mer
under «beite».

Inneklima (og tilhørende nærklima ute)

Driftsbygningen og innredningen til sauene må være tilpasset dyrenes behov og deres
naturlige adferd, men jeg går ikke nærmere inn på krav til liggeunderlag eller arealkrav mv, ut
over å nevne at det å redusere dyretetthet forebygger overføring av sykdom hvor spredning
krever nærkontakt.

23
Forskrift om velferd for småfe. (2005). Forskrift om velferd for småfe (FOR-2005-02-18-160). Hentet den 16.
april, 2020 Fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-02-18-160
En rekke bakterier og virus trives i fuktige og tempererte områder. Det å holde fjøs rent og
tørt for å hindre klekkemuligheter er svært viktig. God renholdt av fjøs etter utslipp på beite
bør skje med desinfiserende vask, og deretter bør fjøset stå tomt om sommeren for «lufting».

Det å ikke ha komposthauger i nærheten av husdyrrommene er også med på å forebygge

sykdomsspredning

Vann- og foring
Rent vann og god kvalitet på fôret er viktig. Listeria-bakterien kommer som følge av
forråtnelse av surfôret. For å forebygge listeria er det viktig med fôr av god kvalitet, og at
fôret er ferskt. I tillegg må det uspiste fôret fjernes før nytt legges på. Dette må skje daglig.

Generelt bør man vurdere om fôring skjer med rundball og kraftfôr i tillegg, særlig i perioden
før lamming. I samme periode bør også høy benyttes siden det er positivt for både fordøyelse
og inneklima.

Sporstoffmangel kan også være noe som gjør dyrene mer utsatt for sykdommer, så det må
følges med på (kobber, selen, kobolt).

På beitet – endelig i det fri?

Vanlig driftsopplegg for bøndene er ofte lamming inne, deretter vårbeite på innmark i
nærheten av gården. Når tiden er inne blir det slipp på fjellbeite, skogsbeite (eller fortsatt
innmarksbeite), og det kan skje helt eller gruppevis. Sauene beiter ute sommeren igjennom.
Flokken hentes inn om høsten.

Før slipp bør dyrene være behandlet mot innvoldsparasitter, og dette gjelder særlig for de
sauene som skal på fjellbeite. Sauer som skal på lavere beiter trenger særlig beskyttelse mot
flått.

Tiltak lokalt henger sammen med lokale forhold, og med det menes ulike variabler som
lengde på beitesesongen, er det beiteskifte, har dyrene hatt tidligere behandling og hvilke
klimatiske forhold påvirker smittepresset på det aktuelle beitestedet? Areal som beites både
vår og høst kan nemlig ha et høyt smittepress slik at skifte av beite vil være nødvendig, ellers
kan man risikere parasittsmitte. Beiterotasjon er derfor et forebyggende tiltak.

Sykdommer som spres via insekter kan til en viss grad forebygges ved at dyrene holdes inne i
den perioden insektene, for eksempel sviknotten, er mest aktiv (rett før og etter soloppgang
og-nedgang). Ved å velge fjellbeite vil man kunne unngå akkurat denne smitten.
Annet
Det er også viktig at det i forbindelse med kjøp av levende dyr ikke kjøpes (eller importeres)
dyr fra besetninger (eller områder/land) uten grundig kontroll av dyrets helse, og med
Mattilsynets tillatelse. Spredning av sauesykdommer over større avstander begrenses derfor
av strenge reguleringer fra Mattilsynet. Regelverk for smittsomme sykdommer som Mædi og
fotråte forbyr for eksempel transport av sau over fylkesgrensene uten at bonden på forhånd
har innhentet tillatelse fra Mattilsynet. I tillegg er omsetning av søyer ulovlig. Innenfor fylkets
grenser er det vanlige forebyggende tiltak som gjelder, som for eksempel gode gjerder
mellom ulike besetninger.

Det er selvsagt også viktig at det – ved den minste mistanke om A-, B- eller C-sykdommer –
varsles videre umiddelbart til Mattilsynet.

Konklusjon
Det er ikke de mest alvorlige sykdommene som skaper størst tap for sauebøndene, selv om et
utbrudd av A- eller enkelte B-sykdommer vil kunne ha store konsekvenser. Det er nok Alveld,
fluelarver og sjodogg som er blant de største utfordringene i løpet av beitesesongen,
rovdyrangrep ikke tatt i betraktning. Men årvåkenhet og gode rutiner når det gjelder renhold
og god hygiene er grunnleggende. Restriksjoner om transport over fylkesgrenser er et viktig
avhjelpende tiltak, men i tillegg bør vi ha en bevissthet om at klimaendringer kan medføre nye
sykdommer vi helst skulle sett ikke kommet til regionen eller landet. Flått og andre insekter
bryr seg ikke om fylkes/landegrenser. Årvåkenhet og tidlig varsling er derfor viktig fremover.

Litteraturliste
Alveld. (2020, 6. mars). I Store norske leksikon. Hentet 16. april 2020 fra https://snl.no/alveld
B.I. Osburn. (2007). Bluetongue. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s. 454-459) Oxford:
Blackwell Publishing. Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
Eivinn Fjellhammer, Margaret Eide Hillestad. (2011). God drift viktigere enn antall sau?
Økonomien i saueholdet (rapport 4). Oslo: Landbrukets Utredningskontor.
Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr. (2014). Forskrift om varsel og melding
om sjukdom hos dyr (FOR-2014-12-19-1841). Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1841
Forskrift om velferd for småfe. (2005). Forskrift om velferd for småfe (FOR-2005-02-18-
160). Hentet den 16. april, 2020 Fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-02-18-160
Friske Føtter. (2015, 15. mars). Statusrapport nr. 7 Friske føtter (Statusrapport nr.7). Friske
Føtter. Hentet fra
http://www.fotrate.no/media/Statusrapport_nr_7_Friske_fotter_mars_2015.pdf
G.F Bath. (2007). Rift Valley fever. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s. 469-473) Oxford:
Blackwell Publishing. Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
Hektoen, Lisabeth. Tømmerberg, Vibeke & Våge, Åshild Ø. (2015), Finnes det er riktig
sauetall? Fra liten til stor. Sau og Geit(NSG), (nr. 6/2015). Side 32. Hentet den 16. april,
2020 fra https://www.nsg.no/forsiden/sau-og-geit-nr-6-kan-na-leses-pa-nettet-article9935-
364.html
Henriksen, Britt I.F. (2010, 9. mai). Innfallsvinklar til dyrevelferd. Hentet den 16. april fra
https://www.agropub.no/fagartikler/innfallsvinklar-til-dyrevelferd
Veterinærinstituttet. Sau. Hentet den 16. april, 2020 Fra https://www.vetinst.no/dyr/sau
Mattilsynet. (2012, 6. juni). Dyresykdommer. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/
Mattilsynet. (2013, 11. januar). Sykdommer på sau og geit. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/sau_og_geit/sykdommer_paa_s
au_og_geit.5215
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Blåtunge. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/blatunge
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Munnskurv. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/munnskurv
Sandbu, Anders. (2027, 29. juni). Sol og sommer øker faren for alveld. Bondebladet. Hentet
16. april, 2020 fra https://www.bondebladet.no/rammebetingelser/sol-og-sommer-oker-faren-
for-alveld/
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Tuberkulose. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/tuberkulose
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Skrapesjuke. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/skrapesjuke
Veterinærinstituttet. (2018). Årsrapport 2018. Veterinærinstituttet. Hentet den 16. april, 2020
Fra https://www.vetinst.no/overvaking/fotrate-sau
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Munn og klauvsjuke. Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/munn-og-klauvsjuke
R. Mearns. (2007). Other infectious causes of abortion. I.D. Aitken. Diseases of Sheep (s.
132) Oxford: Blackwell Publishing. Hentet den 16. april, 2020 fra
https://www.academia.edu/16941779/Disease_of_Sheep_4th_Edition_Edited_By_I.D_Aitken
Veterinærinstituttet. (2020, 16. april). Anaplasmose (sjodogg). Hentet den 16. april, 2020 Fra
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/Anaplasmose-sjodogg
Statistisk Sentralbyrå. (1985). Veterinærstatistikk 1983. Oslo-Kongsvinger: Statistisk
Sentralbyrå. Hentet den 16. april, 2020 Fra https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b513.pdf