En klasse med tiåringer fikk en oppgave av læreren. I oppgaven sto det:
«Skriv og fortell hva du ønsker deg.»
Her er svaret til en av kursdeltakerne:
Jeg ønsker meg ei bestemor.
Ei bestemor har ikke barn, i alle fall ikke små barn. Derfor er hun så glad i barnebarn og tantebarn og andre barn. Hun vil gjerne snakke med dem, for hun har ikke noe å gjøre, og skal bare være her. Når bestemødre er ute og spaserer, går de langsomt forbi blomster og trær. Noen ganger stopper de, lukter på en blomst eller ser på himmelen. <<l morgen blir det regn,» sier de. Eller: «l morgen blir det fint vær.» Og de har alltid rett. De sier aldri «kom nå» eller «skynd deg». Bestemødre maser ikke. Mamma og pappa og storebroren min maser, men ikke bestemødre. De fleste bestemødre har vondt i beina. Det er derfor de går så sakte. De er også tykke, men ikke veldig tykke. De greier for eksempel å bøye seg ned og ta på oss støvlene eller knytte skolissene våre. Bestemødre vet nesten ingenting om datamaskiner eller mobiltelefoner. Likevel kan de svare på alt vi spør om, for eksempel hvorfor hunder hater katter og hvorfor Gud er ugift. Når de leser høyt for oss, leser de alt som står i boka. De hopper ikke over noe. De bryr seg ikke om at det er den samme historien hele tida. Jeg synes at alle barn bør ha ei bestemor!