SEMINARARBEID

fra faget

Avgjorelsesteori

Emne: beslutningstaking i gruppen

Student - Jovo Simi �

25-17 / RPI-S

Faglarer

Prof. Dr. �uro Miki�

innhold

1. Gruppevedtak 3

1.2. Metode for a velge det storste antall stemmer 4

1.3. Valgmetode med absolutt flertall 5

1.4. Konsensus 6

1.5. Brainstorming metode 9

1.6. Delphi-metode 12
2
Gruppevedtak

Begrepet individuell beslutningstaking er sa langt observert i de ovennevnte

teoretiske rammer og star overfor reelle problemer, der det ikke kan gi
tilfredsstillende losninger, sa det er nodvendig a ytterligere vite og forklare den
praktiske betydningen av normativ teori for gruppevedtak.

Gruppen, som en formell enhet som bestar av likeverdige og perfekt rasjonelle

individer med sammenkoblede individuelle preferanser, evaluerer uavhengig
alternativer og tar en felles beslutning. Interne konflikter i en formell gruppe
blir ofte lost gjennom apen dialog, der individuelle preferanser og personlige
interesser vil gjenspeiles betydelig i etiske normer i samsvar med hvilke
valgmuligheter for gruppen som vil bli enstemmig valgt.

Hvis dialog er umulig, dvs. det vokser til en konflikt pa grunn av diametrale
holdninger, deretter blir stemmesystemet vedtatt som en demokratisk
beslutningsprosedyre. De mest brukte stemmeprosedyrene er basert pa forutsetningene
og universaliteten til den normative teorien om beslutningsprosesser i gruppen
utviklet av to nobelprisvinnere: Kenneth Aaron og Amarty Sen.

Kenneth Aaron er den forste teoretikeren som direkte koblet settet med akseptable
prosedyrer for rasjonelle gruppevalg med etiske prinsipper nar det gjelder a
definere betingelsene for a danne en rangeringsliste over gruppepreferanser.

Hvis vi ser pa en gruppe av n individer som bor velge et av de tilgjengelige m-

alternativene, der hver enkelt har informasjon om alternativer, uavhengig evaluerer
dem i henhold til sine egne preferanser og danner en rangeringsliste, vil det komme
frem individuelle rangeringslister, dvs. profil.

Gruppebeslutning stammer fra gruppepreferanser som et enkelt

rangeringslistealternativ, dannet pa grunnlag av individuell
rangeringsliste.Me�utim, er individuell rangeringsliste over alternativer vanligvis
gjensidig forskjellig, sa det er en nodvendig prosess pres likavanja i gruppen
rangering kjent som funksjonen dru�venog velferd (Eron.) Gruppepreferanser, sa vel
som individuelle, ma tilfredsstille alle betingelsene for valg av rasjonalitet, for
eksempel: fullstendighet av forholdet, transittivitet i forholdet, samt forhold til
likegyldighet . Fullstendighetsbetingelsen refererer alltid til et par alternativer
som betyr at gruppen foretrekker x fremfor y eller omvendt, eller er likegyldig,
noe som er uavhengig av graden av konflikt av preferanser.

Tilfredsstilt transittivitetsbetingelse garanterer at det foreligger en slik

prosedyre ved bruk av gruppen som alltid kan danne en gruppe rangering av
alternativer som ikke er avhengig av selve prosedyren, noe som muliggjor uavhengig
av den endelige beslutningen.

1.2. Metoden for a velge storst antall stemmer

Ved a velge det storste antall stemmer (NBG) velger vi alternativet som er mest
gjentatt som det forste pa de individuelle rangeringslistene, som faktisk kommer
ned til valgregelen med et flertall av stemmene.

Resultatene av NBG-metoden kan forklares med folgende eksempel:

En relativt homogen gruppe pa 21 medlemmer laget en individuell rangeringsliste med
fire alternativer fra settet S = (x, y, z, w), slik at bare fire forskjellige
rangeringslister dukket opp, der den forste ble gjentatt syv ganger, den andre syv
ganger, den tredje seks ganger, og den fjerde en gang.

For klarhetens skyld blir rangeringslistene over medlemmer med like preferanser
klassifisert i uformelle undergrupper, noe som skaper en teknisk oversikt som gjor
det mulig a analysere det formelle valget av alternativ x som ikke gjenspeiler
stemningen i gruppen, dvs. viser at alternativ y er en sann representant for
gruppepreferansen.
4

1.3. Valgmetoden med absolutt flertall av stemmene

Valgmetoden med absolutt (enkelt) flertall av stemmene (AVG) brukes oftest i

praksis, fordi valget av et alternativ er betinget av mer enn halvparten av
gruppemedlemmene, selv om okningen i antall opsjoner resultatene ikke er etisk
akseptable.
Tenk pa settet med alternativene g = {x, y, z, g} og de individuelle preferansene
til de 21 medlemmene i gruppen, vist i rangeringen:

Ved a bruke metoden ville AVG-gruppen velge alternativet x fordi 11 medlemmer

stemte for det, og samtidig vurderte nesten halvparten av gruppen det som den
verste losningen.

Z-alternativet for de forste ti og elleve andreplassene blir ignorert i denne

konkurransen, noe som betyr at den nevnte metoden ikke trenger a gi den best mulige
losningen.
Metoden for valg av to-runde med absolutt flertall av stemmene blir brukt nar det i
forste runde ikke oppnas noe alternativ med simpelt flertall av stemmene, sa i
andre runde blir bare to alternativer som ble rangert hoyest i forste runde
plassert, og til slutt blir den med enkelt flertall valgt. garanterer ikke et etisk
akseptabelt valg.

Metoden for a stemme ved godkjenning (GO) er en veldig popular beslutningsregel som
er basert pa mer informasjon om individuelle preferanser, slik at gruppemedlemmer
stotter et vilkarlig antall alternativer, og dermed gir dem den samme stotten i
konkurranse.

Ved noye analyse av disse metodene i forhold til a identifisere de beste

alternativene, kan vi konkludere med at de er belastet med visse svakheter ved
ufullkommenhet, noe som ytterligere bekrefter viktigheten av meta-
beslutningstaking, dvs. noye valg av prosedyrer som brukes i beslutningsprosessen
for gruppen.

1.4. Konsensus

Konseptet om gruppevedtak er ikke basert pa den tilegnede kunnskapen og ferdigheten

til individuell beslutningstaking, fordi gruppen er en enhet for seg selv, men pa
en rekke resultater fra sosiologi, psykologi, organisering, etc.

Formelle grupper av ledere og ekspertteam, som har som mal a ta kompliserte, ikke-
rutinemessige beslutninger, fremstar som en dominerende og effektiv autoritet i
beslutningsprosessen som gruppen bygger konsensus pa.

Prosessen med effektiv beslutningsprosess i gruppen, dvs. a ta ikke-trivielle

avgjorelser bestemmes av folgende forutsetninger:

� tilstrekkelig gruppestruktur med egenskaper til modenhet, kompetanse og

rollefordeling,
� definerte prosedyrer for konsensus nar det gjelder forskrivning av regler og
integrering av forskjellige forslag i en enkelt beslutning,

� homogenitet og samhold i gruppen nar det gjelder samarbeid, samhandling og

tilfredshet med folelsen av a tilhore gruppen,

� kreative dialoger med kritikk av meninger med respekt for personlighet og

likebehandling,

� fokusere pa problemet i stil med konstruktiv og kanalisert diskusjon, i stedet

for debattklubber,

� ledelse som med sin autoritet, formell eller reell, leder diskusjonen, men ikke
dominerer, men bidrar til effektiviteten i beslutningen,

� en tydelig og stabil status for gruppen som ma vare selvsikker og klar over sine
aktiviteter, og hver enkelt

medlem av hoyden pa oppgaven sin,

� tilpasningsdyktighet av gruppen til ekstremt belastende situasjoner fra

omgivelsene som ofte forarsaker avvik i prosedyren.

For a uttrykke fordelene ved gruppevedtak er det nodvendig a definere og bygge en

effektiv gruppe, som er et veldig sammensatt tema, fordi noen av de onskelige
egenskapene er motstridende. Saledes f.eks. a lede diskusjonen av lederen oker
effektiviteten i beslutningsprosesser, men et slikt grep kan fore til hans
ukritiske stotte, dvs. opportunistisk aksept av autoritet.

Ved a velge storrelsen og strukturen til gruppen noye, samt bruke passende
beslutningsprosedyrer, er det mulig a gi betingelsene for dens funksjon, med tanke
pa folgende aspekter:

� heterogenitet eller homogenitet i gruppen

� gruppestorrelse

� alder pa gruppen

Graden av homogenitet, dvs. heterogenitet i gruppen, i henhold til resultatene fra

eksperimentell psykologi, har stor innflytelse pa kvaliteten i
beslutningsprosessen. En gruppe hvis medlemmer er preget av lignende personlige
kjennetegn, er vanligvis preget av hoy grad av samhold, engasjement, entusiasme
osv., Noe som ofte forer til for tidlig konsensus, mens differensiering forer til
sunn konflikt og oppmuntrende til a finne en kreativ losning.

Ingen av disse personlighetskombinasjonene er overlegne, sa prioritering avhenger

av oppgavetypen, sa vel som de mentale strategiene til individet i
beslutningsprosessen, eller hans mottakelige, tanke- og initiativdimensjoner
bestemt ved bruk av psykologiske tester for a oppdage personlige egenskaper. For
ikke-rutineoppgaver, bor mangfold av mening og tillit gis til heterogene grupper
med mer organisert teamarbeid, med folgende representert tenkestiler:

� Noytral og objektiv stil basert pa fakta og data

� en emosjonell stil som omfatter intuisjon og estetikk

� Konstruktiv stil interessert i handling, fordeler og optimisme

� en kreativ tenkestil som erstatter tradisjonelle tanker

� en koordinerende stil som er ansvarlig for hele prosessen og reglene

� ekspertstil for a gjenkjenne og identifisere avvik.

Vellykket arbeid i gruppen som et team innebarer representasjon, kombinasjon og

gjensidig utveksling av de nevnte tankeprosesser i visse faser av forberedelser og
beslutningsprosesser, samt den samhorighets-harmoniske dimensjonen som
representerer spesielt sterk stotte i handlingsrealiseringsfasen. Storrelsen pa
gruppen er ogsa viktig nar det gjelder a bestemme kvaliteten pa beslutningen, fordi
ved a oke antall kompetente medlemmer beriket gruppen med kunnskap, informasjon,
kritiske vurderinger, energi, ferdigheter, korreksjon, foreslatte alternativer og
definerer beslutningstakingsteknologi. oppna malet.

Disse fordelene gjor en stor gruppe potensielt overlegen, selv om veksten av

gruppen ledsages av problemet med omfordeling av medlemstidsengasjementstiden, som
fratar nye ideer og blokkerer aktiv deltakelse i arbeidet.

Lederen blir utsatt, og dermed medlemmenes tendens til a holde seg til ham, slik at
gruppen i hovedsak bare bruker en del av sin arbeidskapasitet.

I store grupper identifiseres ogsa ukjente holdninger til de utsatte, slik at det
er vanskelig a identifisere seg individuelt med malet for gruppen, som kan etablere
dannelsen av uformell

undergrupper og deres gjensidige handel, noe som ville misbruke manglene i de

gjennomforte beslutningsprosedyrene i store grupper.

Alderen pa gruppen som vi bestemmer basert pa tidspunktet for fellesarbeid pavirker

resultatene av beslutningsprosessen, fordi kvaliteten pa beslutningen oker med
alderen, dvs. gruppearbeid, bare til en viss grad. Etter dette endres dette
forholdet, fordi hyggelig avslapning pa jobb og en viss grad av rutine blir truet
av innovasjon, nye ideer, forretningslivskraft, interaktivitet, intellektuell
friskhet, etc.

Innenfor de normative teoriene om gruppevedtak, som akseptable

gruppevalgsprosedyrer, blir stemmeregler vurdert, som som en form for
beslutningstaking ikke alltid gir et rasjonelt valg, men er uunngaelig hvis det er
teknisk umulig a fore en dialog (stor gruppe, korte frister, konflikt). Under andre
omstendigheter bor andre beslutningsmetoder i gruppen velges, f.eks. prosessen med
a bygge enighet som en mer effektiv form for beslutninger om gruppe, spesielt hvis
det er en beslutning med vidtrekkende resultater av global interesse. Konsensus som
en integrert losning gjennom instrumentell dialog implementeres i folgende faser:

� definere en adekvat, tydelig og presis formulering av problemet og

aspirasjonsnivaet for gruppen, samt alle medlemmer
� dannelse ved enighet om en felles liste over kriterier for evaluering av
alternativet

� generere et sett med alternative losninger med mulighet for a velge et visst
antall alternativer

� evaluering av alternativer med endring av de tilbudte losningene med begrunnet

kritikk eller forslag

� adopsjon og implementering som en bekreftelse av oppnadd enighet, og dermed

beredskapen til a implementere beslutningen i aksjon.

Hvis det i evalueringsfasen hender at to forslag far lik stotte, loses konflikten
ved a innfore tilleggsregler og evalueringskriterier, dvs. ga tilbake fra
evaluering til spesifikasjon eller generere nye alternativer.

A oppna konsensus, selv om det er belastet med mange fordommer, implisitte normer
og stilltiende vedtatte regler, ma vare basert pa sjansene for a bruke gruppens
ressurser, men ogsa pa risikoen for latent motstand. A overholde myndighet eller gi
etter for forskjellige presser fra flertallet forer til kvasi-konsensus, dvs. falsk
konsensus, fordi den intime ikke-aksept av den vedtatte losningen skyldes onsket om
a bevare harmoni, selv om det utsetter samholdet pa sikt. Muligheten for kvasi-
konsensus reduserer sjansene for at gruppen vil bruke beslutningsevnen, dvs.
overlegenhet over individuell beslutningstaking, og for a forhindre det foreslas
folgende teknikker;

Brainstorming er en stimulans til kreativiteten til ideer om prinsippet om

suspendert dom, uten selvsensur som begrenser, med en inspirerende konkurranseand,
applaus for "gal"

proposisjoner som er uvanlige, undertrykt og tystet, og deretter klassifiseringene

deres etter originalitet og brukervennlighet. Begrensningen i denne teknikken er
tendensen til a soke losninger pa problemer i samme retning, samt faren for at
forslagene fra utsatte individer far storre betydning.

Nominell gruppeteknikk gir en ny dimensjon til generering og utvikling av ideer ved

a oppmuntre den generelle kreativiteten til gruppemedlemmer som vurderer problemet
og presenterer ideene sine skriftlig, og dermed involverer individuell visjon i
gruppearbeidet. De innsamlede ideene presenteres, diskusjoner apnes, forslag
evalueres, endringer gjores og gruppevedtaket tas med hemmelig avstemning uten
statuspavirkning og begrensende faktorer.

1.5. Meningstankemetode

Brainstorming ble formulert av Osborne i 1953, basert pa enighet fra en rekke

eksperter basert pa intuitiv tenking. Brainstorming er en raskere mate a samle
gyldige meninger og kompetente ideer om teknologisk endring og utvikling.

Det er et kreativt "verksted" av eksperter med sikte pa a soke deres meninger,

synspunkter og ideer for a lose visse problemer. For eksempel angaende forutsigelse
av ettersporsel, behov, onsker, problemer, krav, forventninger og preferanser fra
forbrukere, inkludert spadommer om virksomhetssalg, samt om vitenskapelig kunnskap
og muligheter for a gjore vitenskapelige funn om teknologiutvikling, produksjon,
markedsforing, etc.

Breinstorming forutsetter gjensidig tillit mellom deltakerne og en atmosfare der

man kan jobbe uten deltakernes frykt for straff for den uttalte mening.

Undersokelsen kan gjennomfores av en ekspert i et intervju eller gjennom

diskusjoner om et gitt emne, for a samle informasjon om et bestemt innhold.
En horing er en spesifikk form for ekspertundersokelse som brukes til a finne ut
nodvendig informasjon om et emne, for a na forskjellige meninger, i betydningen
"for" eller "mot". Eksperter kan undersokes individuelt eller av grupper av
spesialister. En ekspert eller gruppe av eksperter kan kort presentere sin
stilling, mening, forstaelse eller stilling i begynnelsen av horingen, hvoretter
uttalelsene deres skal undersokes og avhores.

I prinsippet er undersokelsen av eksperter strukturert av deltakerne med sine

sporsmal-argumenter, men pa en mate som forst blir laget en katalog med sporsmal,
det vil si et intervju for intervjuet, og etterlater nok plass til spontane,
uforberedte sporsmal, for a komme frem til ekspert-sporsmal-argumenter.

Undersokelsesgruppen inkluderer eksperter som har liten eller stor kvantitativ og

kvalitativ informasjon og vitenskapelig kunnskap, som blir evaluert, evaluert,
konfrontert, utfordret osv. I en gratis diskusjon. Brainstorming er veldig
anvendelig nar det er forstyrrelser i okonomisk, markedsmessig og teknologisk
utvikling, store vitenskapelige funn eller endringer i teknologi eller markedet,
nar det er en krise med gr�ndervisjon og forretningsoppdrag, inkludert endringer
som mangel, inflasjon, resesjon og stagflasjon, og nar ledelsen tar beslutninger pa
kort tid. For forskning og utvikling bor dette signalisere hvilke endringer som ma
gjores i produktet, produksjon, inkludert endringer i markedsforing, gitt at den
nye markedssituasjonen vil bety a forutsi ettersporsel og salg av selskaper i
forhold til investeringer (markedsforingsstrategier) i passende
markedsforingsmiksinstrumenter i selskapet.

Workshopen, som blir deltatt av 10-15 eksperter, er begrenset til to skoletimer, i

lopet av hvilken tid det er mulig a samle opp til 100 ideer-informasjon, hvorav 15
ideer-informasjon kan brukes umiddelbart, mens andre ideer stort sett er forskning.
utviklingskarakter, slik at deres realisering krever lengre forberedende
aktiviteter.

A evaluere denne gruppen av ideer er veldig enkel, mens det a evaluere en annen
gruppe ideer krever passende okonomiske investeringer i forskning og utvikling.

Stadiene i brainstorming er: valg av problem; utvalg av eksperter; lopet av

verkstedet; behandler forslag til informasjon.

Philips 66 er en mer utviklet form for breinstorming-metoden, supplert av Hummer,

og forst brukt pa 1960-tallet. Metoden er basert pa arbeidet til sma grupper av
eksperter, vanligvis 5-6, som leder korte, 5-6 minutters diskusjoner.

Hver gruppe er ledsaget av en passende markedsforingsekspert som koordinerer og

registrerer diskusjonsforlopet. Etter 5-6 minutters diskusjon blir ideene
oppsummert, og diskusjonen fores pa nytt, og deretter blir resultatene harmonisert
og evaluert. Fordelene med a bruke denne metoden er evnen til a tenke fritt og lage
ideer i en begrenset tid, og direkte diskusjon av respondentene.

Synectics er en variant av id�dugnad utviklet av Gordon, og essensen er i gruppen a

gi meninger, holdninger og ideer fra eksperter, kreative eksperter, som i den
forrige perioden ble utsatt for spesialfaglig utdanning eller fikk en profesjonell
oppgave for behandling.

10

Hvis gruppen blir jobbet med a bruke et spill av motstridende posisjoner, kan
moderatoren presentere hver av stillingene, og deltakerne blir bedt om a utfylle
eller ekskludere meninger som avviker fra hverandre. Gitt at dette er meninger fra
hoyt utdannede og forberedte eksperter pa temaet, kan det forventes at denne
metoden gir relativt palitelige prognoser,

Med tanke pa kostnadene som er investert i utarbeidelse av eksperter under

workshopen (en uke eller mer pa et spesielt isolert sted og rom, slik at det ikke
er noen innblanding fra siden og hvor det er mulig a slappe av eksperter med
samtidig hvile og rekreasjon), er denne metoden bare anvendbar i tilfeller av store
selskaper med en utviklet vitenskapelig forskningsbase, og ved innforing av nye
programmer eller evalueringer av nye teknologiske trender.

Metoden for a registrere ideer eller "fantasiens reise" er utviklet fra id�dugnad,
men slik at nye ideer eller fantasi, inkludert forutsigelse av fremtiden, ikke blir
presentert muntlig, men skriftlig. Eksperter tar utgangspunkt i det sakalte "blank
paper" pa som registrerer sin tenkning eller fra den sakalte. "Fri orientering av
foreningen" nar fasilitatorene foreslar visse assosiasjoner, som ekspertene
reagerer med en serie ideer-informasjon eller ideer om fremtiden.

Innspilling av ideer eller fantasi er aktuelt i tilfelle a forutsi fremtidig marked

og selge selskapet ved a introdusere nye produkter, ny teknologi og ny emballasje
eller markedskommunikasjon, slik at eksperten forventes a bekrefte eller avkrefte
den passende hypotetiske losningen. Metodene er basert pa kraften i ekspertens
fantasi, og samtalen skal oppmuntre dem til a uttrykke sin dype kunnskap,

Pa en mate er det en "reise gjennom et rush av ideer og fantasi" nar fullstendig

avslapning kreves av de tilstedevarende. Begynnelsen pa en samtale gjennom fantasi
er relatert til den navarende situasjonen, til det som for tiden opptar oss i
forhold til hva vi onsker i fremtiden.
11

1.6. Delphi-metoden

Delphi-metoden ble satt opp av Olaf, Helmer, Norman og Gordon, og inneholder flere
undersokelser (intervjuer eller sporreskjemaer) av eksperter som er godt kjent med
de undersokte problemene.

Metoden starter fra det angitte problemet og nar en enighet av eksperter som deltar
i problemlosing, soker etter innovasjoner og markedsprognoser.

Ulike meninger fra eksperter kombineres for a fa mest mulig ut av kunnskapen deres.
Bruken av fagkunnskap oppnas ved a gjenta prosedyren for a gi en mening flere
ganger, og ekspertene blir kjent med andres mening, for a fa sin mening og oppna
enighet om et gitt problem.

De grunnleggende egenskapene til den intuitive Delphi-metoden nar det gjelder

arbeidsteknikk kan oppsummeres pa folgende mate:

� teamarbeid med beslutningsforberedelse;

� bruke en tverrfaglig tilnarming, med en tendens til en tverrfaglig tilnarming som

krever toppeksperter, eksperter i teori og praksis, med passende visdom og
fremtidssyn;

� fullstendig anonymitet av svarene fra individuelle eksperter fra teammedlemmene,

for ikke a bli underlagt andres meninger, myndigheter, noe som vanligvis oppnas ved
bruk av sporreskjemaer;
� prosedyren gjentas flere ganger, slik at alle deltakere i henhold til
tilbakemeldingsprinsippet er kjent med de oppsummerte resultatene fra forrige
prosedyre, og repetisjonen varer til en narmest mulig tilnarming til helheten er
basert pa problemet som skal loses;

� Meningene fra teamet er alltid gitt i form av statistikk, oppsummert, slik at

anonymiteten til individuelle synspunkter forblir bevart til slutten.

Delphi-metoden brukes i tilfeller der det er stor heterogenitet mellom data og

informasjon om fremtidige teknologier og fremtidig markedsforingsmiljo, og i denne
forbindelse heterogeniteten i a spa ettersporsel og salg av selskaper, slik at
informasjonen systematiseres og nye kvantifiseringer sokes i losningen.

Effektiviteten av Delphi-metoden oppnas ved et adekvat valg av problemer som skal

loses med et adekvat valg av eksperter som kjenner problemene fra forskjellige
aspekter, og et godt formulert sporreskjema.

12

Gjentakelse sikrer muligheten for a korrigere den forrige stillingen, nar

argumenter fra eksperter fra et annet felt blir hort, slik at det er et sporsmal om
gradvis og pasientoppretting av en endelig mening, ved a bruke tilbakemeldinger.

Kvaliteten pa beslutningen, selv om den er logisk, er ikke utelukkende betinget av

gruppens mate a ta beslutninger pa, men avhenger ogsa av objektive faktorer som
beslutningenes art og struktur, ressurser for a implementere beslutningen i aksjon,
stotte for a oppmuntre til gruppearbeid, klima som generell motivasjon, etc. Disse
faktorene er vanskelige a kontrollere i en spesiell situasjon, i motsetning til
sosio-psykologiske faktorer som kan utoves ledelsesmessig innflytelse ved a
spesifisere folgende fenomener som forstyrrer gruppens beslutningsprosess:

Gruppemening, som representerer en mangelfull beslutningsstrategi, og forekommer i

hermetiske samhorighetsgrupper som jobber under dramatisk press fra miljoet.
Medlemmene er absolutt lojale og knyttet til gruppen, noe som reduserer dens
mentale effektivitet, og som et resultat blir gruppevedtak irrasjonelle.

Analyse av forretningspolitikk for store selskaper - ved a observere dette

fenomenet i beslutningsprosesser i virksomheten, ble feilene fra topplederteamene
oppdaget, der enkeltpersoner kom til virksomhetsmentor for deres mening.
De generelle symptomene pa fenomenet gruppeoppfatning er:

� villfarelse av usarbarhet som forer til overdreven optimisme

� ignorere advarsler fra omgivelsene

� illusjoner og fordommer om den hoye kvaliteten pa gruppen

� overmettet holdning til meldinger og trusler fra omgivelsene

� selvsensur som undertrykker tvil om visdom av konsensus

� selvutnevnte mentale foresatte som beskytter grupper

� illusjonen av enstemmighet som er et produkt av selvsensur og vurderingen om at

taushet er godkjenning

I henhold til det ovennevnte, kan vi konkludere med at gruppen har mange mangler i
beslutningsprosessen, for eksempel overfladisk informasjon, partiske data,
manglende apenhet om alternativer, manglende evne til a veie risiko, overvurdering
av egne vurderinger osv. Forebyggende tiltak for a beskytte gruppen mot fenomenet
gruppemening er implisitt lederskap, og danner et storre antall grupper pa grunn av
sammenlignbarheten av losninger, apner gruppen for palitelige medarbeidere,
kontinuerlig gjennomgar losninger, leter etter unnlatelser og sa videre.

Elbas paradoks forekommer i situasjoner der onsket fra medlemmer i en

samhorighetsgruppe er mer a bevare harmoni og harmoni enn a komme opp med et godt
alternativ hvis valg blir gjort uten forutgaende evaluering. Aksept av den forste
losningen som tilbys av gruppen, hvorved de fleste medlemmer intimt anerkjenner seg

1. 3

alvorlige forbehold og harme, kommenteres noytralt for a unnga konflikt, men klare
argumenter finnes i seg selv for skjult uenighet og misnoye.
Risikoaversjon er den mest interessante detaljene i gruppevedtak, relatert til
gruppens holdning til risikofylte handlinger, der grupper i gjennomsnitt er mer
utsatt for risiko, sammenlignet med de individuelle preferansene til medlemmene.

Dette fenomenet kan forklares ved pavirkning av folgende faktorer:

� Ledere, og dermed gruppene deres som helhet, velger risikable alternativer

� pavirkning fra gruppen pa individet til a endre holdningen til risiko

� reduksjon av individuelt ansvar pa grunn av mulig gruppefeil.

Tallrike studier av dette fenomenet viser at denne konklusjonen ikke gjelder

situasjoner der gruppen er mindre utsatt for risikable avgjorelser i forhold til
medlemmet, slik at oppforselen blir mer noyaktig definert av begrepet polarisering.

Stotte til feil losning, dvs. det tidligere valgte handlingsforlopet, selv nar
informasjonen advarer om at den skal forlates, indikerer at gruppen synes det er
vanskelig a innromme feilen.

Dette fenomenet med a etterligne tilknytning til sunkne ideer forekommer oftere i
individuell beslutningstaking der individet utviser en lignende irrasjonalitet ved
a stotte et opprinnelig galt alternativ og finne begrunnelse for darlige utfall.

Ved a sette urealistisk hoye mal viser gruppen en tilboyelighet til overambisiose
mal, sa det er en ubegrunnet tro blant medlemmene at det ikke er en fiasko a oppna
et vanskelig oppgaveoppsett for a kompensere for et tidligere nederlag.

De uttalte arsakene til darlige beslutninger antyder at beslutningsprosesser i

gruppen er ledsaget av mange svakheter som kan oppheve potensielle fordeler i
forhold til individuell beslutningstaking. Dermed oppstar dilemmaet om en gruppe i
det hele tatt er en overordnet beslutningstager i forhold til et individ, hvis det
er kjent at fordelene ved gruppevedtak ligger i begrensningene ved individuell
beslutningstaking.
Fra dette aspektet er de viktigste fordelene ved gruppevedtak:

� Gruppen har et stort fond av tverrfaglig kunnskap, informasjon og energi, noe som
ikke er tilfelle for et individ

� samhandling i gruppen stimulerer pa en ny mate mangfoldet av tenkning, mens den

enkelte bringer faller inn i en rutine

� deltakerstil i beslutningsprosessen oker akseptansen for beslutningen i

implementeringsprosessen

14

De uttalte potensielle fordelene ved gruppevedtak i forhold til individuell

beslutningstaking, i praksis er det ikke alltid mulig a bruke av folgende grunner:

� heterogenitet i gruppen med komplementar kunnskap

� rutinemessige losninger og feil anvendelse av heuristikk

� ikke-aksept av medlemmers forslag med interesse, men som en tendens til

originalitet og eksponering, dvs. en destruktiv holdning til kreativitet

� gruppevedtak som en skjerm for enkel beslutningstaking - pseudokonsensus, i strid

med den generelle oppfatningen om at medlemmene som deltok i beslutningstaking
foler seg ansvarlige for gjennomforingen.

I tillegg til de nevnte potensielle fordelene, samt arsakene til at de ikke alltid
brukes i spesifikke situasjoner, viser gruppevedtak i forhold til individuelle
folgende ulemper:

� Uforlignelig lavere effektivitet pa grunn av betydelig mer tidsbruk

� treghet for tiltak og initiere endring

� uforlignelig dyrere mate a ta en beslutning osv.

Overlegenheten ved gruppebeslutning over individet eksisterer neppe relativt eller

kan ikke bevises, sa den bor brukes selektivt eller prioriteres av strategisk-
moralske grunner.
15

Litteratur

Beslutningsteori - Prof. Dr. �uro Miki� - Pan-European University Apeiron, 2008.

16