Øystein Amundsen

10 kr for 10 uker!  
MENY
Les over 70 aviser i hele
Norge

BARNEVERNET INDRE ØSTFOLD HEGGEN OG FRØLAND TINGRETT

Far mener barnevernet har begått en feil: – Barna bør få bo

hos fosterfamilien

Kon iktnivået blir så høyt mellom to ressurssterke foreldre at

barnevernet griper inn i 2015.
 Av Karina Torberntsson
21. juli 2020, kl. 06:30 

Med jevne mellomrom får Smaalenenes Avis tips om

barnevernssaker. Ofte er det fortvilte foreldre som slåss mot
barnevernet for å få igjen omsorgen for barna. Henvendelsen fra far
i denne reportasjen var annerledes. Han ønsker at barna fortsatt
skal bo i fosterhjem fremfor å bli tilbakeført til mor, slik tingretten nå
har bestemt. Her er historien til en mann som mistet alle rettigheter
som far etter at samlivet med barnas mor gikk fløyten.
DEL

I april sitter en far fra Indre Østfold i møte med barnevernet. Han spør om han kan få ekstra samvær
med døtrene på 17. mai. Saksbehandleren i barnevernet gir uttrykk for at det er greit, ifølge far. To uker
senere blir han kalt inn til et nytt møte. Der blir han fortalt at barna skal tilbakeføres til mor, som bor et
annet sted i landet.

Far blir sjokkert.

– Jeg kk ikke vite noe før det, hevder han.

Far ønsker at barna skal få bo i fosterhjemmet og forsøker nå desperat å reversere prosessen, men han
har ikke mange muligheter. I 2016 bestemte Heggen og Frøland tingrett at mor skulle ha
foreldreansvaret og den daglige omsorgen alene. Den re år gamle dommen gjør at far ikke har noen
ankemuligheter.

– Nå må jeg fortelle denne historien, selv om jeg egentlig ikke burde. Det eneste jeg ønsker er at døtrene
mine skal ha det best mulig og de har gitt sterkt uttrykk for at de ønsker å være hos fostermor. Det
respekterer jeg. Jeg mener barnevernet må innse at de har gjort en feil og foreta et akuttvedtak, sier far.

Vi har valgt å anonymisere familien i denne reportasjen av hensyn til barna. Opplysninger i saken er hentet fra
over 180 sider med dokumenter som far har lagt fram.

(Saken fortsetter under bildet)

 ØNSKER BARNA SKAL FÅ BLI: Far mener samarbeidet mellom ham og barnevernet var godt fram til april i år. Foto:
Karina Torberntsson

Akuttplasserer barna
For å forstå historien må vi spole tiden tilbake. Et lengre samliv som startet med en stormforelskelse,
slår sprekker i 2014. Paret forsøker det neste året å samarbeide om sine døtre mens de bor hver for seg,
men ting går skeis i 2015. Barnevernet begynner så å motta bekymringsmeldinger og innkaller til møter
med foreldrene. Der kommer både mor og far med alvorlige beskyldninger mot hverandre, og uttrykker
samtidig frykt for barnas liv og helse.

I løpet av 2015 legger mor seg inn på krisesenteret ved to anledninger; først på våren og så på høsten.
Den andre gangen fatter barnevernet et vedtak om akuttplassering. De mener kon iktnivået mellom
foreldrene er så høyt at barna må bo i beredskapshjem. Mens mor er uenig, inn nner far seg med
situasjonen. Han samarbeider godt med barnevernet, ifølge dokumenter.

Akuttplasseringer

Barnevernstjenesten kan gjøre midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet dersom et barn eller
ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Å bli fjernet fra foreldrene i en akuttsituasjon vil
alltid være en stor belastning for barnet. Det er derfor strenge kriterier for når barneverntjenesten kan fatte slike
vedtak, og det skal alltid vurderes om situasjonen kan løses ved hjelp av mindre inngripende tiltak.

273 ungdommer ble akuttplasserte på grunn av alvorlige atferdsproblemer i 2018.

1 136 barn ble i 2018 akuttplassert på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

KILDE:
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barn_og_unge_med_tiltak_fra_barnevernet/Barn_og_unge_plassert

Anmeldelse på 500 sider

Tre uker før saken skal behandles av fylkesnemnda leverer mor en politianmeldelse på 500 sider. Der
hevder hun at far har vært voldelig mot mor, har utført seksuelle handlinger mot barna samt drevet med
skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet.

– Her har du en mor som ønsker å ødelegge barnas forhold til far ved å få ham dømt, hevder faren som
mener mor nner på det som passer seg.

Samme dag leverer også mors eldste datter fra et tidligere forhold inn en anmeldelse. Hun beskylder
stefaren for å ha foretatt seksuelle handlinger på barn under 16 år, i ere år. Hun erkjenner i politiavhør
at årsaken til anmeldelsen er at stefaren vil ta barna fra moren hennes.

Også eldstedatterens venninne samt en voksen kvinne anmelder far for å ha befølt dem utenpå klærne.

Samtidig som saken etterforskes, blir saken om foreldreansvaret behandlet i tingretten. I en

sakkyndigrapport som tingretten legger til grunn, står det at mor har uvanlig mange kon ikter; blant
annet med ansatte, kunder og far. Far på sin side har problemer med å kontrollere sinnet sitt. Den
sakkyndige påpeker at det hører til sjeldenhetene å utrede en sak hvor kon iktnivået har eskalert så
voldsomt, med tanke på at begge foreldrene er ressurssterke.

«Når et foreldrepar bruker så mye tid og krefter på å forsøke å ødelegge den andres liv uten tanke på
konsekvenser for barna, gir det grunn til alvorlig bekymring for deres evne til å ivareta barna», skriver
retten i sin vurdering av saken.

De gir samtidig foreldrene ros: Begge viser empati og glede over barna.

Retten mener det er til barnas beste at én av dem har foreldreansvaret og konkluderer med at mor bør
få ha det alene. Dette fordi den sakkyndige mener barna er nærmest tilknyttet mor. Mor får likevel ikke
tilbakeført barna, og går til sak.

Anker dommen om seksualforbrytelser

Far anker dommen om foreldreansvaret i 2016, men i november samme år dømmes han til ni måneders
fengsel for seksuell handlinger mot barn under 16 år.

Han blir sjokkert over dommen i Heggen og Frøland tingrett.

– Jeg var sikker på å bli frikjent i tingretten siden forklaringene til jentene ikke stemte overens. Jeg ville
aldri tafset på barn, hevder han.

Far innser at saken om foreldreansvaret står svakt etter at han blir dømt for å ha befølt to barn og en
voksen kvinne utenpå klærne.

– Vi prøvde å få saken om foreldreansvaret utsatt. Som dømt seksualforbryter mot barn vil ingen gi meg
omsorgen alene. Dessverre ville ikke Borgarting lagmannsrett gå med på det. Jeg skjønte at jeg ville tape
og trakk derfor anken. Det er grunnen til at jeg ikke har foreldreansvar nå, forklarer han.

Mot slutten av 2017 blir far frikjent for overgrepene mot stedatteren og hennes venninne. Borgarting
lagmannsrett skriver i dommen at jentenes forklaringer strider mot både hverandres og andre vitners
forklaringer. Sett i sammenheng med den alvorlige kon ikten mellom mor og far, svekkes derfor
troverdigheten i saken. Stedatteren har også forklart seg annerledes til en sakkyndig tidligere. Retten
tror dog på kvinnen som sier at far befølte henne da de møttes i forbindelse med en handel. Far blir
idømt 45 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år, samt 15.000 kroner i erstatning til kvinnen.

Tilbakeføringen ankes
Et halvt år tidligere, i juli 2017, kommer Heggen og Frøland tingrett fram til at barna skal tilbakeføres
mor. Både Indre Østfold-kommunen der barna opprinnelig var bosatt og far anker dommen.

I prosesskrivet fra mors advokat står det at far har utøvet vold av fysisk og materiell art. At hun ere
ganger ble dyttet og også slått, og at far var veldig sint. Mor mener det er far som holder kon ikten
gående, blant annet ved å anke en dom om en økonomisk tvist mellom dem.

Kommunen ser saken annerledes.

«Det foreligger ingen vesentlige endringer som tilsier en annen vurdering av barnas behov og mors
fungering», skriver kommunen i sitt prosesskriv til Borgarting lagmannsrett og fortsetter:

– Overlegens utredning og anbefaling har vesentlige svakheter, i likhet med tingrettens dom. Overlegen
har utvist stor sympati for og ønske om å støtte mor. Hun hadde ikke vurdert betydningen av mors
særlig negative bilde av en far som ifølge mor er alvorlig psykisk syk.

Kommunen bestrider ikke at far er voldelig, men påpeker at kon ikten dreier seg om mye mer enn vold.

Får ikke barna likevel

I mars 2018 opprettholder Borgarting lagmannsrett fylkesnemndas vedtak. De mener det ikke vil være
aktuelt med tilbakeføring til noen av foreldrene før kon ikten er bilagt og foreldrene viser vilje og evne til
å samarbeide. I dommen hevder mor at far og hans «heiagjeng» har vært ute etter henne. Hun leverer
åtte anmeldelser til politiet om det, som alle blir henlagt. Fylkesnemnda kan heller ikke se at mor ut ifra
bevisførselen har dekning for sine påstander.

Lagmannsretten går også gjennom to sakkyndigrapporter med ulikt utfall. Mens én av de sakkyndige
mener at barna bør tilbakeføres mor, mener den andre at de ikke bør det. Sistnevnte omtaler i 2018
foreldrekon ikten som så alvorlig og gjennomgripende at det ville fått alvorlige, negative og uvanlig
sterke konsekvenser for barna over lang tid dersom de ble tilbakeført.

Ber om delt foreldrerett, men får nei

– Barnevernet anbefalte meg å søke om delt foreldreansvar etter dette, hevder far.

Det gjør han også, men tingretten konkluderer høsten 2018 med at han ikke får det, siden forholdene
ikke har endret seg. Blant annet siden barna bor på samme sted.

– Mor søkte om tilbakeføring i fjor, men både barnevernet og fylkesnemnda kom den gang fram til at
hun ikke skulle få barna, sier far tydelig frustrert.

Foreldre som ikke bor sammen

25 % praktiserer delt fast bosted for barna etter samlivsbrudd.

I 2017 opplevde i omtrent 20 000 barn at foreldrene ble skilt eller separert. Det er færre enn på starten av 2000-
tallet. I 2004 opplevde 27.507 barn at foreldrene skilte eller separerte seg.
 Det nnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre. Stadig ere barn
vokser opp med foreldre som er samboere, og vi vet derfor ikke hvor mange barn som til sammen blir berørt av
foreldrenes samlivsbrudd.

Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen som svarer at de har delt bosted for barnet, tredoblet seg fra
2002 til 2012. Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Andelen barn som har
registrert bosted hos far, har holdt seg stabil på 7–8 %.

KILDE: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/oppvekst/Familie_omsorg_og_relasjoner/Barn_og_samlivsbrudd/

Har hele tiden stått på at far er voldelig

Mor ønsker ikke å bidra i denne reportasjen, men hun vil at deler av den siste sakkyndigrapporten skal
komme fram.

«Per i dag fortsetter far sin voldelige atferd mot mor ved å trakassere mor indirekte ved å oppsøke
hennes profesjonelle nettverk, alliere seg med folk som har vært i kontakt med henne i
jobbsammenheng og bredt innhente og samle informasjon om hennes liv. Sannsynligvis sprer han
feilinformasjon og løgner om henne, slik arbeidsgiver forteller om de villeste anmeldelser. Mønsteret fra
perioden forut for omsorgsovertakelsen synes påfallende likt. Det er liten tvil om at far ønsker å skade
mor og ødelegge for henne. Han ønsker igjen å ta fra henne livsgrunnlaget, jobben og hennes sosiale
omdømme», står det skrevet i rapporten.

Den sakkyndige mener også at mor skal ha samfunnets beskyttelse fra far.

Far mener det hele bygger på en stor løgn fra mor.

– Jeg er aldri dømt for noe av det mor påstår. Det blir mors ord mot mine, og den sakkyndige
konkluderer med det mor sier. Det er helt sykt og får så store konsekvenser. I kartleggingen på
krisesenteret skåret mor høyt på vold, men i vårt forhold var det jeg som ble syk og lå på akuttmedisinsk
psykiatrisk avdeling på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen. Det var ikke hun som slet,
hevder han.

Han opplever at den sakkyndige var forutinntatt.

– Hun hadde snakket med mor først og var ikke interessert i å høre hva jeg mente. Hun skulle bare ha
det bekrefta at jeg var gal. Sånn oppfatta jeg det, sier far som påpeker at han har vært på
sinnemestringskurs.

– Det er intervjuet mange i sakkyndigrapporten. Er ikke det nok?

– Det er tydeligvis ikke det. Jeg tipper det ikke er mange på min side i den rapporten. Det er vel nesten
bare jeg og søsteren min. Nesten alle er vel på mors side. Det er helt sprøtt, svarer far og forklarer at
han ikke får lest rapporten siden han ikke er part i saken.

– Hvorfor kan ikke mor ha barna?

– Det er på bakgrunn av hvordan mor er, svarer far som får 2,5 timer samvær én gang i måneden.
Han hevder at barnevernet i et møte med ham har forklart at det er den nyeste sakkyndigrapporten som
gjør at barna nå blir tilbakeført, og at det ikke blir aktuelt for barnevernet å gjøre en akuttplassering.

– Jeg kan forstå det fra barnevernets side, men min eldste datter viser stor motstand mot å bli med til
mor. Det bitte lille håpet mitt er at hvis det ikke fungerer så må de nne en annen løsning, hevder far.

Den sakkyndige påpeker at rapporten skulle utrede mors omsorgskompetanse i forbindelse med en
tilbakeføringssak og at far ikke er part i saken. Hun snakket likevel med ham som én av mange
komparenter.

– Far leste gjennom og godkjente det jeg hadde skrevet fra vår samtale, og generelt mener jeg det er en
grundig rapport. Rapporten ble sendt til Barnesakkyndig Kommisjon, som er en sikkerhetsventil. De
kommenterer hvis man for eksempel ikke har besvart mandatet godt nok eller at rapporten er for tynn.
De hadde ingen kommentarer. Det er også viktig å understreke at det ikke er jeg som tok avgjørelsen om
tilbakeføring. Det var barnevernet og mor som ønsket å inngå et forlik, som etterpå ble godkjent av én
dommer og to meddommere i tingretten, svarer den sakkyndige.

Sier far har fått informasjon

Barnevernet viser til kommunens advokat Mette Yvonne Larsen for å svare på spørsmål om saken. Hun
sier far ikke er part i saken, men at han har fått informasjon etter barnelovens paragraf 47.

– Han kk informasjon om dommen, innhold og bakgrunn, sier Larsen og påpeker at alle dokumenter i
saken ble lagt fram for dommeren i Heggen og Frøland tingrett nylig, før det ble avsagt en dom.

Rett til opplysninger om barnet

§ 47. i barneloven:

Rett til opplysningar om barnet

Foreldre som har foreldreansvar, har rett til opplysningar om barnet når dei bed om det. Har den eine av foreldra
foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre
har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje
teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

– I dokumenter står at barna ikke kan bo hos noen av foreldrene så lenge kon iktnivået er høyt. Hva har
endret seg, siden barna nå blir tilbakeført?

– Det er meget bekymringsfullt at dokumenter har til ytt pressen. Utover det har jeg ikke anledning til å
kommentere dette, svarer Larsen.

Hun har ingen kommentar til fars utsagn hvor han hevder at den eldste datteren hans har gjort
motstand mot å ytte fra fosterhjemmet og at han håper at det nnes en annen løsning, utover
følgende:

– Barnevernet vurderer hele tiden, hele året, behovene for akuttplassering for alle barn, gitt at
forholdene ligger an til det.
Mor, som sitter på alle dokumentene, har ikke ønsket å bidra i denne reportasjen. Lokalavisens journalist satt i
fem timer og leste dokumenter på kontoret til mors advokat i Oslo, men disse er etter mors ønske ikke referert
til i artikkelen utover den nyeste sakkyndigrapporten som mor ønsker å få frem. Det må derfor bemerkes at vi
ikke sitter med den fulle historien.

Lik Smaalenenes Avis på Facebook

Liker Tarjei Gaaren og 18 k andre liker dette.

Les mer om: Barnevernet Indre Østfold Heggen og Frøland tingrett

Se kommentarer

Flere saker

Rektor hetses på nettet og i postkassene i nabolaget etter barnevernssak i Nordre Follo

ANNONSE