(49)-Min

besvarelse Id: 11468447

Oppgave 1

2. Organisk solidaritet (Durkheim)

I tradisjonelle og "primitive" samfunn snakker Durkheim om en solidaritet, et samhold, som er mekanisk. Individene i slike samfunn har
ofte like arbeidsoppgaver og liten grad av frihet. Fellesskapet, likheten og samholdet fører til at solidariteten blant
samfunnsmedlemmene er sterk. Et eksempel på et slikt samfunn er det tradisjonelle jordbruksamfunnet.
Begrepet organisk solidaritet bruker Durkheim om soldiariteten som oppstår i et samfunn der individene er gjensidig avhengige av
hverandre. Dette ser vi i de moderne samfunnene som oppstod i byene som følge av industrialiseringen.
Arbeidsinndelingen er endret, arbeiderne spesialiserer seg nå innenfor et bestemt arbeidsområde. Individene blir gjensidig avhengige av
hverandre for at samfunnet skal kunne drives, slik som en organisme er avhengig av at alle dens bestanddeler samhandler for at den
skal kunne leve (derav begrepet organisk solidaritet).

3. Idealtyper (Weber)

Weber hevdet vitenskapen ikke kunne være helt objektiv når den studerte kulturelle fenomener. Når en forsker skal studere kulturelle
fenomener, vil han ha en egen verdioppfattelse som er subjektiv. Weber innførte begrepet idealtyper, eller "rene typer" om modeller for
å oppnå objektivitet og empirisk treffsikkerhet. Han snakker ikke om ideal som i "best mulig".
Weber dannet blant annet idealtyper for menneskets handlingsmønstre, hvor han pekte på tradisjonelle handlinger, affektive handlinger,
verdirasjonelle handlinger og målrasjonelle handlinger. Han dannet også idealtyper for autoriteter i samfunnet. Disse delte han inn i tre:
tradisjonelle autoriteter, karismatiske autoriteter og legal-rasjonelle autoriteter. Det fremste eksemplet på en legal-rasjonell autoritet var
byråkratiet. Byråkratiet bar preg av effektivitet og forutsigbarhet.

5. Målrasjonell handling (Weber)

For å forstå motivet bak et individs handling snakker Weber om to ulike typer forståelse (verstehen): aktuell forståelse og forklarende
forståelse. En aktuell forståelse av en handling er at handlingen forstås ut fra et fast handlingsmønster eller ut fra verdier. En
forklarende forståelse forklarer handlingen til individet med å se på dens motiv for handlingen, hvorfor handlet individet som det gjorde?
Det er denne typen forståelse vitenskapen må se på, ifølge Weber.
Med begrepet målrasjonell handling mener Weber at et individs handling forklares med at han/hun prøver å oppnå noe med handlingen
som utføres, handlingen har et mål. Handlingen styres hverken av tradisjoner, følelser eller verdier. Et eksempel som kan brukes for å
illustrere dette er konfirmasjon: dersom en ungdom velger å konfirmere seg som en målrasjonell handling, kan det begrunnes med at
han/hun vil tjene penger på det. Da handler det ikke om troen eller tradisjonen.
Slike målrasjonelle handlinger avgjørende for framveksten av rasjonell kapitalisme i Vesten.

Oppgave 2

a)

I Durkheims verk "Selvmordet" peker han på fire ulike typer selvmord i et samfunn:

Altruistisk selvmord - selvmord som skyldes for stor grad av sosial integrering i samfunnet. Individet blir så tett knyttet til sin sosiale
gruppe at det kan "ofre" seg for fellesskapet ved å ta sitt eget liv. Individet er ikke "fritt", det har en sterk tilhørighet til sin sosiale
gruppe, og kan ikke bryte ut fra den. Slike selvmord er mest vanlig i tradisjonelle samfunn. I sterkt religiøse samfunn kunne individer
ofre sitt liv for guden i religionen deres. Et eksempel på altruistisk selvmord fra det moderne samfunn er selvmord i militæret.

1/2
(49)-Min besvarelse Id: 11468447

Egoistisk selvmord - selvmord som skyldes for svak grad av integrering i et samfunn. Individet mangler fellesskapsfølelse og blir
"ensom" og velger å ta sitt eget liv. Slike selvmord er mest vanlig i det moderne samfunn. Et eksempel på egoistisk selvmord kan
være hvis en skoleelev blir mobbet eller utestengt av sine medelever, og velger å begå selvmord på grunn av utelatelsen og mangelen
på tilknytting til fellesskapet.

Anomisk selvmord - selvmord som skyldes for svak grad av sosial regulering i et samfunn. Et samfunn styres av bestemte normer og
regler. Dersom normene i samfunnet oppfattes som uklare for individet, oppstår fenomenet Durkheim kaller anomi. Anomi kan kort
fortalt beskrives som normløshet eller lovløshet. Individer som begår anomisk selvmord vet ikke hvordan det skal handle i samfunnet,
de vet ikke hva som er rett og hva som er galt. Eksempel på denne selvmordstypen kan være når mennesker fra "primitive" samfunn
møter den moderne verden.

Fatalistisk selvmord - selvmord som skyldes for sterk grad av sosial regulering i samfunnet. Individet er styrt av sosiale reguleringer,
det er noen som har makt over individet,og individet blir styrt av denne makt. Denne typen selvmord er også mest vanlig i tradisjonelle
samfunn. Eksempel på fatalistisk selvmord finner vi i samfunn med slaveri.

Durkheim var metodologisk kollektivist. Han mente at individet handlet utfra overindividuelle - kollektive årsaker. Dette står i kontrast til
et individualistisk menneskesyn, som sier at mennesket handler utfra sine egne drifter og følelser.
En sentral tanke i Durkheims teori: "betrakt sosiale fakta som ting som eksisterer uanvhengig av individene og utøver tvang over dem".
Tvangen trenger ikke nødvendigvis å være begrensende, men den eksisterer uansett, og individene får ikke gjort noe med det. Et
eksempel på dette er tyngdekraften: en kraft som bare eksisterer, menneskene får ikke gjort noe med den. Den utøver en fysisk tvang
over oss.
Durkheims metodologiske kollektivisme kommer til uttrykk i hans teori om selvmord. Et selvmord kan i utgangspunktet se ut som en
ekstrem for for individualistisk handling, men Durkheim prøver å forklare at det finnes overindividuelle årsaker til at et individ velger å
begå et selvmord. Han peker på samfunnets grad av integrering og regulering.

Som metodologisk kollektivist så Durkheim på religionen som en arena for sosial integrering. Han mente at religionens formål var at
den gav tilhengerne en fellesskapsfølelse og en følelse av tilhørighet til en gruppe. Dette står i kontrast til de kristnes syn på religionen.
De hevder religionens hensikt er at den kan frelse individet.
Man kan stille seg kritisk til holistisk tenkning innenfor religionen: dersom religionen kun er en arena for sosial integrering, hvorfor har
den bestått fram til dagens moderne samfunn? Vi har jo flere arenaer for sosial integrering, og er ikke avhengig av religionen for å få
integrert nye medlemmer i et samfunn. Mange vil nok hevde at religionen har andre funksjoner enn kun integrering. Marx omtalte
religionen som "opium for folket". Mennesker kan ty til religionen i kriser eller når de har personlige problemer, og den vil virke lindrende
for dem, selv om den nødvendigvis ikke gir en løsning på problemene.

2/2