You are on page 1of 7

Øystein Amundsen

MENY

HAUGESUND BARNEVERN RETTSSAK OPPVEKST NYHET

Foreldrene kjemper for å få minstemann


tilbake. Høyesterett sier ja. Barnevernet sier
nei.

VERN AV BARN: Enhetsleder Liv Kjersti Kvalevaag i barnevernet i Haugesund og rådmann


Ole Bernt Thorbjørnsen Foto: Arnstein Olaisen

Av Arnstein Olaisen
Av Arnstein Olaisen
19. februar 2018, kl. 06:17 

Artikkelen er over 2 år gammel

En to år gammel gutt får ikke komme hjem. Selv om


Høyesterett sier at foreldrene skal få ham tilbake.
DEL

HAUGESUND: Gutten ble hentet av politi og barnevern på Haugesund sjukehus bare


timer etter fødselen. Rettsvesenet sier – helt til topps – at gutten skal returneres til
foreldrene. Barnevernet mener motsatt, og nner grunn til ikke å la selv Høyesteretts
beslutning være styrende for utfallet av saken.

– Vår oppgave i alle slike saker er å gjøre det som er til barnets beste, sier
enhetsleder Liv Kjersti Kvalevaag i barnevernet i Haugesund kommune.

Hun presiserer at det ikke er mulig for barnevernet å gå ut med opplysninger i


spesi kke saker.

– Jeg kan ikke uttale meg om detaljer. Men jeg kan si at det er momenter i
denne spesielle saken som gjør at vi mener omsorgsovertakelse fortsatt er det
beste for barnet, sier Liv Kjersti Kvalevaag i barnevernet i Haugesund.

I klartekst: Barnevernet mener gutten har det best et annet sted enn hos sine
foreldre. Som betyr at foreldrene vurderes som ikke skikket til å ta seg av sønnen. Til
tross for at to eldre søsken av gutten bor hjemme hos de samme foreldrene.

LES OGSÅ

– Foreldrene står maktesløse


Saken er omfattende, komplisert og har tatt tid, noe Haugesunds Avis har fått se etter
innsyn i gjennomgang i rettsapparatet og i vedtak gjort i fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker i Rogaland. I denne saken er avisen også gitt opplysninger fra
advokater, der barnets foreldre har gitt midlertidig opphevelse av taushetsplikten
overfor avisen.

Hvem skal bestemme?


Mange spørsmål melder seg. Flere av dem handler om rettsvern og grunnleggende
rettigheter foreldre og barn har. Derfor ønsker avisen å belyse saken og forsøke å
nne svar på hva den handler om. Blant de grunnleggende spørsmålene som reiser
seg er følgende:

* Hvorfor er ikke barnet tilbake hos sine foreldre når Høyesterett har slått fast at
dommen er rettskraftig, og sier at barnet skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre
og søsken??

* Hvilket rettsvern og reell ankemulighet har man som foreldre i slike saker?

* Hvem skal til slutt bestemme og avgjøre et barns og en families mulighet til å leve
sammen, i en rettsstat der det er lovbestemt at det biologiske prinsipp ligger til grunn
som noe av det mest tungtveiende i barnevern- og familiesaker? Er det barnevernet,
fylkesnemnda eller Høyesterett som bestemmer?

«Trygg tilknytning til beredskapsforeldrene»


Gutten det handler om er i dag litt over to år. Han har bodd i fosterhjem siden
fødselen. Han ble hentet på sykehuset 1. januar 2016, bare timer etter at han kom til
verden. Han har aldri bodd sammen med mor og far.

Grunnen er at fylkesnemnda senest 18. januar 2018 har gjort vedtak om at gutten
fortsatt skal bli boende i fosterhjem fordi han nå har fått en trygg tilknytning til
beredskapsforeldrene.

Kommunen og barnevernet får medhold av fylkesnemnda i påstanden om at det kan


medføre alvorlige problemer for gutten om han nå blir yttet. Det vises til at han har
bodd i fosterhjemmet hele livet og har sin trygge tilknytning der.

Dramatiske konsekvenser
At gutten i første omgang ble tatt hånd om av barnevernet, var ifølge fylkesnemndas
gjennomgang et vedtak begrunnet med at mor var siktet for grov kroppsskade mot et
barn. Denne saken ble omtalt i Haugesunds Avis 6. februar, der hun som barnevakt
ble frifunnet i tingretten for å ha unnlatt å hjelpe et elleve måneder gammelt barn
som ble akutt syk mens hun passet på det i sitt eget hjem i november i 2015.

LES OGSÅ
Barnevakt vant over barnevernet og ble frifunnet for omsorgssvikt, men blir likevel fratatt sitt
eget barn

Selv om kvinnens to eldre barn tidligere var satt i beredskapshjem i seks uker i 2013,
med påfølgende kontakt med barnevernet, der det til slutt ble konkludert med at det
ikke var indikasjoner på lovbrudd eller omsorgssvikt, var det hendelsen med barnet
hun var barnevakt for som skulle få dramatiske konsekvenser.

Dette var medvirkende til at de to eldste og hennes eget nyfødte barn ble
akuttplassert i beredskapshjem. I oktober 2016 gjorde fylkesnemnda vedtak om
omsorgsovertakelse for samtlige tre barn. Men tingretten fastslo imed dom i mars
2017 at de tre barna skulle gjenforenes med foreldrene.

Retten sa seg enig i at det foreligger svakheter ved foreldrenes evne til å
kommunisere med barna og at det kan ha forekommet fysisk maktbruk mot dem
som ikke er akseptabel. Men ikke av en slik art at de begrunner omsorgsovertakelse,
hevder retten.

Minstemann kk ikke ytte hjem


De to eldste kk ytte hjem like etter dommen falt. Den yngste, som da var drøyt et år
gammel, skulle også tilbakeføres. Retten mener også at prosessen er vanskelig for
den yngste, og sier at hensynet til gutten isolert kunne tilsi at han ikke tilbakeføres.
Som begrunnes med tilknytningen til fostermoren.

Likevel vises det til at barnet er godt innenfor den sensitive perioden 0–3 år for å
etablere trygg tilknytning til «nye» nære omsorgspersoner, altså de biologiske
foreldre, sier retten. Som sier at gutten skal tilbakeføres innen halvannet år for å
unngå emosjonell skade.

– Enklest å slå seg til ro


Barnevernet anket saken til lagmannsretten, der anken ble nektet fremmet i
kjennelse av juni 2017. Barnevernet anket til Høyesterett, som i september 2017
forkastet anken og opprettholdt tingrettens dom.

I desember kk fylkesnemnda igjen saken på sitt bord fra barnevernet, og nemnda


besluttet å behandle spørsmål om omsorgsovertakelse på ny, etter å ha slått fast at
det er hjemmel for det «selv om saken allerede har vært behandlet i rettsapparatet
og i Høyesterett som øverste instans».

Fylkesnemnda viser til at vurderingen som ble gjort ved forrige prøving i tre
rettsinstanser bygde på en vurdering gjort et halvt år i forveien.

– For oss kunne det i noen saker vært enklest å slå seg til ro med beslutningene
som er tatt. For eksempel i rettsapparatet. Men vi må forholde oss til barna og
mulige endringer i deres situasjon. Vi gjør ikke jobben vår og vi følger ikke faglig
forsvarlige retningslinjer om vi da lar være å foreta oss noe, hvis vi mener det
er grunnlag for å bistå barnet mer for dets eget beste, sier barnevernsleder Liv
Kjersti Kvalevaag.

Hun presiserer at barnevernet parallelt har forholdt seg til det dommen sier, samtidig
som barnevernet har gjort det de er lovpålagt å gjøre.

– Barnevernet har i denne saken forholdt seg til dommen fra tingretten. Vi
startet tilbakeføringsprosessen umiddelbart etter dommen. Det er ikke riktig
at vi har halt ut, som barnevernet blir kritisert for. Vi har anket ja, men ikke for
hale ut. Vi har anket med grunnlag i det barnevernet mener er til barnets beste,
sier barnevernslederen.

Får se gutten re ganger i året


Hun forklarer at det ikke er barnevernet som beslutter, men at det er fylkesnemnda
som overprøver og tar avgjørelsene. Nå venter ny runde i tingretten, etter nok en
anke av fylkesnemndas siste beslutning.
Imens går tiden, og gutten blir i mellomtiden boende hos fosterforeldrene som
fylkesnemnda slår fast at han knytter sterke bånd til. De biologiske foreldrene får
møte gutten re ganger i året, tre timer hver gang.

– Vi gjør faglige vurderinger og søker veiledning og bistand, både faglig og


juridisk ved behov. Som sagt er det barnevernets vektlegging av et barns beste
som er styrende for det vi faller ned på. Som så blir vurdert av fylkesnemnda,
sier Kvalevaag.

Hun forklarer at det derfor ikke er barnevernet som har satt seg over loven i denne
saken. Rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen understreker det samme.

– Vi følger loven
– Kommunens barnevernstjeneste følger sitt mandat, som er å gjøre det som er
til beste for barna det gjelder. Vi følger loven. Hadde vi ikke gjort det, ville
verken kommunen eller den faglig kompetente staben i barnevernet fulgt
loven. Grunnen til at det ikke er synkront mellom vedtaket om barnet og
beslutningen i Høyesterett er grunnlaget barnevernet nner for å fortsatt gjøre
det som er til barnets beste. Etter vedtaket i fylkesnemnda er det derfor slått
fast at kommunen tar ansvar for barnets omsorg, sier Thorbjørnsen.

Både Thorbjørnsen og Kvalevaag hevder at det i tidsrommet etter Høyesteretts


vurdering av ankesaken er skjedd en utvikling i saken. Noe også fylkesnemnda har
vurdert det som, i og med at saken er tatt opp igjen.

– Vi kan ikke gå i detaljer om hva, men det er nye opplysninger som krever nye
vurderinger, sier Liv Kjersti Kvalevaag.

Hun avviser at det er gått prestisje i saken.

– Ingen prestisje. Vi ønsker å nne gode løsninger. Vi er kritiske i alle sakene vi


behandler. Også selvkritiske. Vi stiller kontrollspørsmål, jobber i team. Vi ser
også til hva som er gjort i lignende saker, tidligere dommer og henter inn råd
fra ekspertise utenfra. Vi jobber ut fra profesjonell faglig behandling for barns
beste, ikke ut fra prestisje, sier Liv Kjersti Kvalevaag.

– Økonomi er ikke et moment


– Dette handler heller ikke om økonomi eller ønske om besparelser. For
kommunen er det kostbart å ta ansvar for barn som ikke kan bo hos sine
biologiske foreldre. Det gjør vi naturligvis, men økonomi er ikke et moment i
den faglige vurderingen av slike saker, sier rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen.

– Hvor mange saker fra barnevernet i Haugesund havner i rettsvesenet i løpet av et år?

– Det varierer fra år til år. Kan være fra 0 til 20. I over 90 prosent av sakene om
omsorgsovertakelse får vi medhold i fylkesnemnda, forteller Kvalevaag.

– Hvor tungtveiende er det biologiske prinsipp for barnevernets arbeid og vurderinger?

– At barn skal få bo hos sine biologiske foreldre er et grunnleggende punkt for


oss. Men i noen tilfeller er det ikke til barnas beste. Vi gjør faglige vurderinger.
Vi følger prosedyrer og rettsregler. I saker om omsorgsovertakelse er det ekstra
vanskelig. Men det biologiske prinsipp kan ikke vektlegges i så stor grad at vi
unnlater å gjøre det som kreves for barnas beste. Jeg ser foreldres fortvilelse i
slike saker, jeg skjønner dem, sier Liv Kjersti Kvalevaag.

Lik Haugesunds Avis på Facebook

Liker Bjørn Halvor Enciso Kvilhaug og 39 k andre liker dette.

Les mer om: haugesund barnevern rettssak oppvekst nyhet

Se kommentarer

Flere saker

You might also like