Den LILLE

GRAMMATIKKBOKA

fra
 Hei!

Denne boka er ment som et praktisk oppslagsverk over

norsk grammatikk, og meningen er at du skal finne ut av det du
lurer på, raskt og enkelt.

Boka er ikke en komplett oversikt over norsk grammatikk,

og noe av grammatikken er forenklet av pedagogiske hensyn.

Hvis du vil ha boka i fysisk format, kan du printe den ut selv.

(Pass på at du velger A4-format når du printer).

Hvis boka gir deg mersmak (hvis du vil lære mer), kan du sjekke ut
det store kurset vårt :
www.norskforinnvandrere.no/supergod

Lykke til med grammatikken, vi håper du får stor glede av boka!

Opphavsrett © Norsk for innvandrere / Ingjerd Hovde

1
INNHOLD Side

Ordklasser - 3

Setningsledd - 4

Verb - 5

Substantiv - 8

Pronomen - 10

Adjektiv - 11

Determinativ - 14

Preposisjoner - 15

Adverb - 16

Leddsetninger - 18

2
 ORDKLASSER
Alle norske ord tilhører en ordklasse. Vi har 10 ordklasser på norsk.

www.norskforinnvandrere.no 3
 SETNINGSLEDD
En setning er laget av flere deler (setningsledd).
Vi har 6 setningsledd på norsk.

Handlingen i setningen.
Verbalet er alltid et verb.

Den som utfører handlingen.

Den som blir påvirket av

handlingen, «offer» for verbalet.

Beskriver subjektet. Brukes med:

være, hete, virke, bli, kalles

Den noe blir gjort for,

mottakeren av direkte objekt.

Gir ekstra informasjon om handlingen,

f.eks. om sted, tid, årsak, måte osv.

Et setningsledd kan bestå av flere ord:

Nevøen min og jeg delte en stor pizza i dag.

Hvert enkelt ord i setningen tilhører en ordklasse.

Mannen min og jeg kjøpte et

substantiv determinativ konjunksjon pronomen verb determinativ

nytt hus på mandag.

adjektiv substantiv preposisjon substantiv

www.norskforinnvandrere.no 4
 VERB
Å SPISE
Verb beskriver handlinger

«Å spise» er et verb i infinitiv.

verb kan bøyes.

å spise

spiser
Et verb kan spiste
skrives/bøyes på
6 ulike måter: spist

spisende

spis

Disse er ENKLE VERBFORMER (består av kun ett ord).

å spise
spiser
spiste
spist
spisende
spis

Vi kan lage flere (SAMMENSATTE) verbformer

ved å bruke hjelpeverb
(ha, bli, ville og skulle).
www.norskforinnvandrere.no 5
 VERB
Til sammen har vi 12 verbformer. (6 enkle og 6 sammensatte)

www.norskforinnvandrere.no 6
 VERB
Noen verb følger regler når de skal bøyes. Disse heter SVAKE VERB.
For eksempel: å tappe, å vaske, å spise, å tape, å veie, å leve, å bo, å snø

HAR TAPPET (HAR TAPPA)

V1: to konsonanter før E, Å TAPPE TAPPER TAPPET (TAPPA)
HAR VASKET
ender på et i preteritum Å VASKE VASKER VASKET (VASKA)
(HAR VASKA)
V2: én konsonant før E, Å SPISE SPISER SPISTE HAR SPIST
ender på te i preteritum Å TAPE TAPER TAPTE HAR TAPT
V3: ei eller v før E, ender på Å VEIE VEIER VEIDE HAR VEID
de i preteritum Å LEVE LEVER LEVDE HAR LEVD
V4: korte verb som ender
Å BO BOR BODDE HAR BODD
på vokal i infinitiv, ender på
Å SNØ SNØR SNØDDE HAR SNØDD
dde i preteritum

be ber bad har bedt

binde binder bandt har bundet
bli blir ble har blitt
bryte bryter brøt har brutt
bære bærer bar har båret

dra drar dro har dratt

finne finner fant har funnet

finnes finnes fantes har funnes
fly flyr fløy har fløyet/flydd
følge følger fulgte har fulgt
få får fikk har fått
gjøre gjør gjorde har gjort
gripe griper grep har grepet
gå går gikk har gått
ha har hadde har hatt
hjelpe hjelper hjalp har hjulpet
komme kommer kom har kommet

Andre verb følger ingen regler kunne kan kunne har kunnet
la lar lot har latt
(uregelmessige verb). late later lot har latt
le ler lo har ledd
Disse heter STERKE VERB. legge legger la har lagt
ligge ligger lå har ligget
lyve lyver løy har løyet
Her ser du en oversikt over noen møtes møtes møttes har møttes
viktige sterke verb og hvordan de måtte må måtte har måttet
bøyes i , , nyte nyter nøt har nytt

og rekke rekker rakk har rukket

se ser så har sett
selge selger solgte har solgt
sette setter satte har satt
si sier sa har sagt
sitte sitter satt har sittet
skjære skjærer skar har skåret
skrive skriver skrev har skrevet
skulle skal skulle har skullet
skyldes skyldes skyldtes har skyldtes
skyte skyter skjøt har skutt
slå slår slo har slått
slåss slåss sloss har slåss
spørre spør spurte har spurt
stå står stod har stått
ta tar tok har tatt
tørre tør turte har turt
ville vil ville har villet

www.norskforinnvandrere.no
være er var har vært
7
 SUBSTANTIV
APEKATT

substantiv er navn på dyr, steder,

mennesker og fenomener.

hankjønn (f.eks en kopp, en mann, en kanin)

Norske substantiver hunkjønn (f.eks ei flaske, ei dame, ei mus)

har (grammatisk) kjønn:
intetkjønn (f.eks et glass, et menneske, et ekorn)

Et substantiv har fire bøyningsformer:

substantiver bøyes i:

bestemthet
tall (ubestemt/bestemt form)
(entall/flertall)

REGELMESSIGE SUBSTANTIV bøyes slik:

• m1: vanlige hankjønnsord gutt

Det er to vanlige bøyningsmønstre for hankjønn
• m2: hankjønnsord som ender på ER lærer

ett bøyningsmønster for hunkjønn • f1: alle regelmessige hunkjønnsord jente

• n1: intetkjønnsord med kun én stavelse hus

Og to bøyningsmønstre for intetkjønn
• n2: intetkjønnsord med to eller flere stavelser eple

www.norskforinnvandrere.no 8
 SUBSTANTIV
Uregelmessige substantiver følger ikke noen regler.
Uregelmessige substantiver Men som oftest er de uregelmessige kun i flertall.

1) Noen korte substantiver i hankjønn og hunkjønn ender ikke på ER i flertall.

2) De fleste måleenheter og valutaer i hankjønn ender ikke på ER i flertall.

3) Mange substantiver som ender på EL, får sammentrukket form i flertall. Det gjelder også noen som ender på ER.

* Ei skulder får også sammentrukket form i bestemt form entall.

4) Substantiver i intetkjønn som ender på UM (fra latin) i ubestemt form entall, mister denne endelsen i alle andre former.

5) Noen uregelmessige, men vanlige hunkjønnssubstantiver.

6) Mange uregelmessige substantiver bytter vokal i flertall.

A blir E

O blir Ø

E blir Æ

www.norskforinnvandrere.no 9
 PRONOMEN
personlig pronomen Disse to deles også inn i
ubestemt pronomen 3 undergrupper:
subjektspronomen,
Det finnes flere typer objektspronomen
pronomen på norsk: resiprokt pronomen
og refleksivt pronomen.
relativt pronomen

1. personlig pronomen

Jeg vasker meg.

subjektspronomen refleksivt pronomen

Du kjenner meg fra før.

subjektspronomen objektspronomen

Vi koser oss.
subjektspronomen refleksivt pronomen

Vi bruker refleksivt pronomen (i stedet for objektspronomen) når

subjektet og objektet er samme person.

2. ubestemt pronomen
Man må tenke seg om før man snakker..
subjektspronomen refleksivt subjektspronomen
pronomen

Man skal ikke tro på alt andre forteller en.

subjektspronomen objektspronomen

Det resiproke pronomenet «hverandre» brukes når en

verbalhandling er gjensidig. Det vil si når den gjelder to eller flere
3. resiprokt pronomen subjekter. «Hverandre» bøyes ikke i kjønn og tall, men kan få
genitivs-s og fungerer da som determinativ.
« hverandre »
• Ole og Per liker ikke hverandre. → Ole liker ikke Per, og Per liker ikke Ole.
• Alle elevene i klassen kjenner hverandre. → Hver eneste elev kjenner de
andre elevene i klassen.
• Vi tok hverandres hender og hoppet. → Jeg tok dine hender, du tok mine
hender, og så hoppet vi.

Det vanligste relativpronomenet er «som».

«Som» innleder ofte adjektivistiske leddsetninger (se side 18)
og viser tilbake til eller i helsetningen.

• : Pizzaen som jeg spiste i går, smakte godt.

(«som» viser til «pizzaen»)
Når «som» viser til subjektet, kan det sløyfes:
4. relativt pronomen Pizzaen jeg spiste i går, smakte godt.

« som » • : Jeg kjenner en mann som kommer fra Frankrike.

(«som» viser til «en mann»)

Når «som» viser til objektet, kan det ikke sløyfes:

Jeg kjenner en mann kommer fra Frankrike.

www.norskforinnvandrere.no 10
ADJEKTIV
Hva er et adjektiv? Adjektivets plassering

Adjektiver beskriver Adjektiver kan stå foran substantivet:

substantiver og pronomener.
Den gamle mannen sover.

Bjørnen var sulten. Den lille jenta sitter på trappen.

Den gamle mannen sover.

Adjektivet kan også stå etter et verb som tar
(som være, bli, hete osv)
Jeg er sint.

Du er glad. Mannen har blitt gammel.

Jenta som sitter på trappen, er lita.

Adjektiver kan også beskrive substantiv-fraser

og pronomen-fraser

Kona til Thomas er snill.

Du og jeg er fattige.
Når adjektiver beskriver verb,
Han i banken er rik. kaller vi det adverb (se side 17)

adjektiv: Bilen er rask. (beskriver «bilen»)

adverb: Bilen kjører raskt. (beskriver «kjører»)

kjønn: hankjønn, hunkjønn, intetkjønn

ADJEKTIVBØYNING tall: entall, flertall
Vi bøyer adjektiver i:
bestemthet: ubestemt, bestemt form
grad: positiv, komparativ, superlativ

REGELMESSIGE ADJEKTIVER bøyes etter fem mønstre: a1, a2, a3, a4 og a5.

forandring regel eksempler

1. stor, søt, hvit, rød, gul, brun, hard, fin
+t i intetkjønn 1. de fleste korte adjektiver
a1 2. normal, global, aktiv, effektiv, amorøs,
+e i flertall 2. adjektiver som ender på -AL, -IV, -ØS
glamorøs

1. adjektiver som ender på -IG 1. farlig, vanskelig, kjedelig, forferdelig, ferdig

2. adjektiver som ender på -SK 2. norsk, tysk, engelsk, praktisk, fantastisk
a2 +e i flertall
3. adjektiver som ender på en konsonant +T 3. svart, sint, trist, stekt, oppspist, knekt
4. adjektiver som ender på en uttalt D 4. solid, absurd, fremmed, opplevd, nedsnødd

a3 ingen bøyning adjektiv som ender på -E eller -A sjarmerende, smilende, bra, rosa, lilla, ekte
a4 +ede i flertall perfektum partisipp av v1-verb uvasket, nydusjet, oppvarmet
+t i intetkjønn
a5 adjektiver som ender på -EN, -EL og -ER voksen, åpen, enkel, singel, diger, mager
sammentrukket form i flertall

eksempler:
HANKJØNN/HUNKJØNN INTETKJØNN FLERTALL OG BESTEMT FORM
en fin gutt mange fine smykker Adjektiver har ikke eget kjønn,
a1 et fint smykke
ei fin jente det fine smykket men tar kjønnet til det ordet det
beskriver.
en fantastisk idé flere fantastiske ideer
a2 et fantastisk liv
ei fantastisk bok den fantastiske ideen Substantiver i hankjønn og hunkjønn
har lik adjektivbøyning – med ett
en ekte mann noen ekte gullklokker unntak: det uregelmessige adjektivet
a3 et ekte juletre
ei ekte gullklokke den ekte gullklokka liten (hankjønn) / lita (hunkjønn).
en oppvarmet garasje et oppvarmet flere oppvarmede hytter Bestemt form av adjektivet er alltid
a4
ei oppvarmet hytte hus den oppvarmede hytta lik formen i flertall.
en åpen bil mange åpne dører
a5 et åpent miljø
ei åpen dør den åpne døra
www.norskforinnvandrere.no 11
 ADJEKTIV
UREGELMESSIGE ADJEKTIVER

REGEL HANKJØNN/HUNKJØNN INTETKJØNN FLERTALL OG BESTEMT FORM

mange trygge samfunn

adjektiver som ender på det trygge samfunnet
en trygg verden et trygt samfunn
to like konsonanter
mange snille lærere
en snill lærer et snilt barn
den snille læreren
bøyes som a1, men mister
én konsonant i intetkjønn ei tykk dame et tykt skjerf
mange tykke damer
den tykke dama

Noen adjektiver som

ender på en vokal flere blå(e) hav
en blå himmel et blått hav det blå(e) havet

får +TT i intetkjønn; ei ny tid et nytt liv mange nye liv

(+E er valgfritt i flertall og det nye livet
bestemt form*)
Noen adjektiver som
ender på en vokal noen sjalu(e) partnere
en sjalu partner et sjalu monster den sjalu(e) partneren

bøyes ikke i intetkjønn; en sky person et sky menneske flere sky(e) personer
(+E er valgfritt i flertall og den sky(e) personen
bestemt form)
adjektiver som
ender på M mange dumme spørsmål
en dum tanke et dumt spørsmål det dumme spørsmålet

får +T i intetkjønn en slitsom dag et slitsomt arbeid noen slitsomme dager

og +ME i flertall og den slitsomme dagen
bestemt form

adjektiver med to like flere vakre sanger

konsonanter, og som den vakre sangen
en vakker sang et vakkert sted
ender på -ER, -EN og -EL
mange visne blader
en vissen blomst et vissent blad
det visne bladet
bøyes som a5, men
mister én konsonant i ei skummel heks et skummelt dyr
noen skumle hekser
flertall og bestemt form den skumle heksa

adjektivet LITEN har

spesiell bøyning; mange små gutter
en liten gutt
den lille gutten
en liten hund et lite barn
de små jentene
hankjønn og hunkjønn ei lita jente et lite skritt
det lille barnet
entall er ulike, flertall og ei lita elv
de små hundene
bestemt form er ulike

* Unntatt i adjektivene NY og FRI, som må ha +E i flertall og bestemt form.

www.norskforinnvandrere.no 12
 ADJEKTIV
ADJEKTIVER SOM VANLIGVIS BØYES MED ENDELSER
GRADBØYNING Korte adjektiver bøyes med endelser

SUPERLATIV SUPERLATIV
POSITIV KOMPARATIV
Adjektivets grunnform heter positiv. (UBESTEMT) (BESTEMT)
I tillegg kan adjektiver gradbøyes i komparativ og superlativ.
rød rødere rødest den rødeste
Det er kun i positiv vi bøyer adjektiver i kjønn og tall.
fin finere finest den fineste
Komparativ kan ikke bøyes, mens superlativ kan bøyes i bestemthet.
tynn tynnere tynnest den tynneste
Gradbøyning gjøres med endelse eller med hjelpeordene MER og MEST.
ny nyere nyest den nyeste
Med endelse:
•Positiv: rød (rødt, røde)
•Komparativ: rødere Adjektiver som slutter på -vokal+M, bøyes -mere og -mest
•Superlativ: rødest (den rødeste)

Med hjelpeord: SUPERLATIV SUPERLATIV

POSITIV KOMPARATIV
•Positiv: praktisk (praktiske) (UBESTEMT) (BESTEMT)
•Komparativ: mer praktisk
•Superlativ: mest praktisk (den mest praktiske) dum dummere dummest den dummeste

Adjektiver som gradbøyes med hjelpeord, slem slemmere slemmest den slemmeste
bøyes også i kjønn og tall i komparativ og superlativ:
•Knivene er mer rustne enn gaflene. tam tammere tammest den tammeste
•Vaffeljernet er mest rustent.

Adjektiver som slutter på -SOM, bøyes -mere og -st

ADJEKTIVER SOM VANLIGVIS BØYES MED HJELPEORD
SUPERLATIV SUPERLATIV
POSITIV KOMPARATIV
Adjektiver laget av verb (UBESTEMT) (BESTEMT)

SUPERLATIV SUPERLATIV morsom morsommere morsomst den morsomste

POSITIV KOMPARATIV
(UBESTEMT) (BESTEMT)
slitsom slitsommere slitsomst den slitsomste
den mest
sjarmerende mer sjarmerende mest sjarmerende
sjarmerende ensom ensommere ensomst den ensomste
den mest
irriterende mer irriterende mest irriterende
irriterende
den mest
brukt mer brukt mest brukt Adjektiver som slutter på -IG, bøyes -ere og -st
brukte
den mest
overrasket mer overrasket mest overrasket
overraskede SUPERLATIV SUPERLATIV
POSITIV KOMPARATIV
(UBESTEMT) (BESTEMT)
Adjektiver som har minst to stavelser og slutter på -SK
kjedelig kjedeligere kjedeligst den kjedeligste

SUPERLATIV SUPERLATIV vanskelig vanskeligere vanskeligst den vanskeligste

POSITIV KOMPARATIV
(UBESTEMT) (BESTEMT)
fattig fattigere fattigst den fattigste
den mest
engelsk mer engelsk mest engelsk billig billigere billigst den billigste
engelske
den mest
praktisk mer praktisk mest praktisk
praktiske
den mest
fantastisk mer fantastisk mest fantastisk Noen adjektiver som slutter på -ER, -EN eller -EL, får
fantastiske
sammentrukket form

Lange adjektiver SUPERLATIV SUPERLATIV

POSITIV KOMPARATIV
(UBESTEMT) (BESTEMT)
SUPERLATIV SUPERLATIV
POSITIV KOMPARATIV vakker vakrere vakrest den vakreste
(UBESTEMT) (BESTEMT)

den mest sikker sikrere sikrest den sikreste

interessant mer interessant mest interessant
interessante
den mest åpen åpnere åpnest den åpneste
fabelaktig mer fabelaktig mest fabelaktig
fabelaktige
den mest
forferdelig* mer forferdelig mest forferdelig
forferdelige Adjektiver som er uregelmessige i komparativ og superlativ
* Kortere adjektiver som ender på -IG (f.eks. enig, kjedelig), gradbøyes med endelser.

SUPERLATIV SUPERLATIV
POSITIV KOMPARATIV
(UBESTEMT) (BESTEMT)
Adjektiver som slutter på -EN
(sammentrukket form i superlativ, bestemt) gammel eldre eldst den eldste

SUPERLATIV SUPERLATIV god / bra bedre best den beste

POSITIV KOMPARATIV
(UBESTEMT) (BESTEMT)
lang lengre lengst den lengste
den mest
leken mer leken mest leken
lekne liten mindre minst den minste
den mest
kristen mer kristen mest kristen stor større størst den største
kristne
den mest tung tyngre tyngst den tyngste
rusten mer rusten mest rusten
rustne ung yngre yngst den yngste
den mest
voksen mer voksen mest voksen vond verre verst den verste
voksne

www.norskforinnvandrere.no 13
 DETERMINATIV DEMONSTRATIVER

Determinativer (eller bestemmelsesord)

står ofte foran substantiver og forteller noe om (pekeord) brukes for å indikere («peke på») ting.
substantivenes mengde, plassering eller tilhørighet. Substantivet står i bestemt form etter et pekeord.

Tre kategorier:
Ting som er Ting som er
KVANTORER tre bananer i nærheten litt lenger bort

DEMONSTRATIVER disse bananene HANKJØNN/

denne lampa den skogen
HUNKJØNN
POSSESSIVER mine bananer
INTETKJØNN dette smykket det fjellet
FLERTALL disse glassene de skyene

KVANTORER POSSESSIVER
(eiendomsord) brukes når
(mengdeord) forteller om tall og mengde. noe tilhører noe annet.

Her er hatten min. Her er eplet mitt.

Alle liker min hatt. Vil du smake på mitt eple?
Substantivets ubestemte artikler: en, ei, et (Han liker hatten sin) (Hun vil dele eplet sitt)
HANKJØNN HUNKJØNN INTETKJØNN
en mann ei dame et bord
en sykkel ei ku et tre eiendomsord eiendomsord
en feiekost ei vogn et stativ (subjekt/objekt er identiske) (refleksivt)

telefonen min telefonen min

Alle grunntall
1. person hytta mi hytta mi
entall
(jeg) hodet mitt hodet mitt
én, ei, ett, to, tre, fire, fem, ti, hundre, tusen, million, milliard…
bilene mine bilene mine
telefonen din telefonen din
2. person hytta di hytta di
entall
Andre kvantorer (du) hodet ditt hodet ditt

alle, noen, ingen, annen, begge, mange, mye, nok, slik … bilene dine bilene dine

telefonen/hytta/hodet/bilene
Noen kvantorer brukes om ting vi kan telle, andre 3. person telefonen sin
entall hans
kvantorer brukes om mengder som vi ikke kan telle: hytta si
(han hennes
hodet sitt
hun
•mange appelsiner (tellelig mengde)
•mye ris (utellelig mengde
den dens
det) bilene sine
dets
telefonen/hytta vår telefonen/hytta vår
1. person
flertall hodet vårt hodet vårt
(vi)
Noen kvantorer bøyes i grad: bilene våre bilene våre

SUPERLATIV SUPERLATIV 2. person telefonen/hytta/hodet/bilene telefonen/hytta/hodet/bilene

POSITIV KOMPARATIV flertall
(UBESTEMT) (BESTEMT)
(dere) deres deres
mange flere flest fleste
telefonen sin
få færre færrest færreste 3. person telefonen/hytta/hodet/bilene hytta si
flertall
mye mer mest meste (de) deres hodet sitt
lite mindre minst minste bilene sine
EKSEMPLER: Disse eiendomsordene bøyes ikke: hans, hennes, dens, dets, deres.
•Jeg har mange bøker. Du har flere bøker. Anne har flest bøker.
•Jeg kjenner få studenter. Du kjenner færre studenter. Igor kjenner færrest studenter.

Eiendomsord kan stå både før og etter substantivet.

Noen kvantorer bøyes i i kjønn og tall:
Når eiendomsordet står før substantivet,
må substantivet ha ubestemt form:
HANKJØNN
en annen bil en slik type
/HUNKJØNN Det er min hund. Vi har våre problemer.
INTETKJØNN et annet tog et slikt problem
FLERTALL andre biler slike problemer
Når eiendomsordet står etter substantivet,
må substantivet ha bestemt form:

Hils på hunden min. Ikke tenk på problemene våre.

www.norskforinnvandrere.no 14
 PREPOSISJONER TIDSPREPOSISJONER
Jeg jobber fra åtte til fire
fra … til når noe begynner og slutter
Preposisjoner står sammen med hver dag.
Leksene må gjøres til neste
andre ord og lager preposisjonsuttrykk. til fremtid, i starten av noe
dag.
fremtid, hvor lenge er det til Vi skal gifte oss om et halvt
preposisjon om
noe skal skje? år.

i esken for … siden

fortid, hvor lenge er det
siden noe skjedde?
Oldemoren min døde for ti
år siden.
preposisjonsuttrykk noe som begynte i fortiden
siden Jeg har studert siden 2015.
og fortsatt gjelder
periode, hvor lenge noe Johnny bodde i Berlin i fire
i
varer eller varte år.
Preposisjoner bøyes ikke. periode, hvor lang tid det Mamma kan lage middag
på
tar å gjøre noe ferdig på ti minutter.
De fleste preposisjoner består av kun ett ord, men det finnes også hvor lenge noe ikke har Jeg har ikke vært hjemme
ikke … på
noen fraser som regnes som preposisjoner. skjedd på en uke.
Eksamen må leveres
før / innen tidligere enn noe annet
før/innen mandag.
Etter klokken åtte er det
etter senere enn noe annet
leggetid.
STEDSPREPOSISJONER handlinger som blir ferdige Jeg betaler regningen i
i løpet av
før en gitt periode er ferdig løpet av desember.
foran ord som viser til Bestefar var i marinen
under
hendelser (ikke tidsuttrykk) under krigen.
på på bordet
NOEN UTTRYKK MED PREPOSISJONER OG VERB

under under broa •å være avhengig av

(noe/noen) •Petter er avhengig av mora si.
•å være opptatt av •Jeg er opptatt av penger og
av
(noe/noen) berømmelse.
foran foran huset •å være lei av
(noe/noen)
•Nå er jeg lei av maset ditt!

•å lete etter (noe/noen) •Vi leter etter et nytt sted å bo.

etter •å rette seg etter •Elevene må rette seg etter lærerens
(noe/noen) beskjeder.
bak bak døra •å anklage (noen) for
(noe) •Politiet anklaget meg for tyveri.
•å sørge for (noe) •Vi må sørge for at alle har det bra.
over for •å være redd for •Barn er ofte redde for mørket.
over
hustaket (noe/noen)
•å ha/ta ansvar for
•Mannen ville ikke ta ansvar for
sønnen sin.
(noe/noen)
•å ha vondt i (noe)
i i bøtta •å være glad i
•Om morgenen har jeg alltid vondt i
hodet.
(noe/noen)
•Kjæresten min er glad i sjokolade.
i •å være forelsket i
•Maria er forelsket i Thomas.
(noen)
inni inni veska •å være interessert i
•Anders er veldig interessert i
astronomi.
(noe/noen)
•å hjelpe til med (noe) •Jeg vil gjerne hjelpe til med
mellom deg med •å være ferdig med oppvasken.
mellom (noe/noen) •Maria er ferdig med Thomas.
og meg •å advare (noen) mot
•Han advarte sønnen sin mot alkohol.
(noe/noen)
•Katten beskytter ungene sine mot
gjennom mot •å beskytte (noen) mot
gjennom (noe/noen)
den sinte hunden.
tunnelen •å være snill mot (noen)
•Mormor er snill mot alle.

•å be (noen) om (noe)
•å bry seg om •Datteren min ber meg ofte om
rundt rundt sjøen (noe/noen) penger.
om •å drømme om •Kriminelle bryr seg ikke om loven.
(noe/noen) •Jeg drømte om deg i natt.
til venstre •å fortelle (noen) om •Hun fortalte politiet om innbruddet.
(noe)
til venstre for for •Læreren irriterte seg over den late
•å irritere seg over
inngangen over (noe/noen)
eleven.
•Jeg var ikke klar over at du hadde
•å være klar over (noe)
til høyre for mistet jobben.
til høyre for •å finne på (noe) •Barna fant på mye moro i ferien.
vinduet •å samle på (noe) •Onkelen min samler på mynter og
•å sette pris på frimerker.
i nærheten på (noe/noen) •Vi setter pris på våre kolleger.
i nærheten •å tro på (noe/noen) •Jeg tror ikke på det du forteller.
av skolen •å lure på (noe) •Anita lurer på om du er singel.
av •å være sikker på (noe) •Jeg er sikker på at jorden er rund.
min •Ungene gleder seg alltid til jul.
•å glede seg til (noe)
•Vi har ikke råd til nye klær.
•å ha råd til (noe)
ved siden ved siden •å tvinge (noen) til
•Ingen kan tvinge deg til å spise sunt.
•Du er for liten til å være hjemme
av av meg til
(noe)
•å være for stor/liten til
alene.
•Jeg har lyst til å spise pizza.
(noe)
•José fikk ikke lov til å ta fri fra
•å ha lyst til (noe)
jobben.
•å få lov til (noe)
•Du er nødt til å tenke på fremtiden
•å være nødt til (noe)
din.
www.norskforinnvandrere.no 15
 ADVERB TIDSADVERB
forteller oss når noe skjer, hvor ofte noe skjer,
Hva er adverb? hvor lenge noe skjer.
Tidsadverbene står ofte først eller sist i en setning.
Men de kan også stå på setningsadverbialets plass
Adverb gir oss ekstra informasjon om det som skjer.
•Jeg er straks hjemme.
Adverb kan beskrive verb, adjektiver, andre •Jeg går meg ofte en tur.
•Jeg har sovet lenge.
adverb og hele setninger.
PLASSERING I
adverbet «raskt» TIDSADVERB EKSEMPEL
SETNINGEN
beskriver verbet «kjører»
•(først i sjeldne
•(Aldri har jeg vært så lykkelig!)
aldri tilfeller)
Bilen kjører raskt. •setningsadverbial
•Jeg har aldri vært så lykkelig!
alltid •setningsadverbial •Du har alltid vært en snill gutt.
•først •Da kom han fra jobb.
da
adverbet «veldig» •sist •Han kom fra jobb da.
beskriver adjektivet «stort» •først •Etterpå drar vi hjem.
etterpå
•sist •Vi drar hjem etterpå.
•(først – sjelden) •(Ennå er han student.)
Huset er veldig stort. ennå •setningsadverbial •Han er ennå student.
•sist •Han er student ennå.
•først •Før var jeg glad i pizza.
før
adverbet «ganske» •sist •Jeg var glad i pizza før.
beskriver adverbet «sakte» •først
•Nå er det sommerferie.
•(setningsadverbial –
nå •(Det er nå sommerferie.)
Bestefar går ganske sakte. sjelden)
•Det er sommerferie nå.
•sist
•setningsadverbial •Vi spiller ofte fotball.
ofte
•sist •Vi spiller fotball ofte.
adverbet «ikke» •Senere blir det middag på
endrer betydningen av hele setningen. •først restaurant.
senere
•sist •Det blir middag på restaurant
Jeg er ikke sulten. senere.
•først •Snart blir jeg sint på deg.
snart •setningsadverbial •Jeg blir snart sint på deg.
•sist •Jeg blir sint på deg snart.

så •først •Så gikk vi ut.

STEDSADVERB •(måtesadverbial –
•(Jeg må gå tidlig på skolen.)
tidlig sjelden)*
•Jeg må gå på skolen tidlig.
•sist
forteller oss om sted eller retning.
* Måtesadverbialer står før andre typer adverbialer i
setningen, «på skolen» er et stedsadverbial.
Disse adverbene kommer i par – ett adverb beskriver sted og det
andre adverbet retningen.

•Jeg sitter hjemme. ← Jeg er på ett sted.

•Jeg går hjem. ← Jeg forflytter meg i en retning. MÅTESADVERB

forteller noe om måten en handling blir utført på.

Måtesadverb er laget av adjektiver og
identisk med adjektivets form i intetkjønn.

ADJEKTIV ADVERB
Jeg er på et sted Jeg går til et sted (predikativ etter verbet «være») (adverbial som beskriver et verb)
(sitter, står, sover, spiser, leker …) (sykler, kjører, reiser, drar …)
Middagen er god. Middagen smaker godt.
inne inn
Toget er raskt. Toget kjører raskt.
ute ut
Planten er høy. Planten strekker seg høyt.
borte bort
Stemmene våre er lave. Jeg snakker lavt.
oppe opp
nede ned Mannens glis er falskt. Mannen gliser falskt.

hjemme hjem Stua er ren. Jeg har gjort rent i stua.

her hit Jeg er rolig. Jeg tar det rolig.

der dit
Måtesadverb kan bøyes i grad, akkurat som adjektiver.

KOMPARATIV SUPERLATIV

Restaurantmiddager smaker bedre Restaurantmiddager smaker

enn hjemmelaget mat. best.

Flyet beveger seg raskere enn toget. Flyet beveger seg raskest.

Trær strekker seg høyere enn planter. Trær strekker seg høyest.

Du snakker lavere enn meg. Du snakker lavest av oss to.

www.norskforinnvandrere.no 16
 ADVERB
GRADSADVERB MODALE ADVERB
forteller oss i hvilken grad noe skjer forteller oss noe om holdningen til den som snakker,
eller hvor sikker personen er på utsagnet sitt.

Gradsadverb som brukes sammen med verb:

Modale adverb står ofte på plassen til setningsadverbialet.
mye Elevene bråker mye.

Noen av de viktigste modale adverbene:

masse Guttene i skolegården slåss masse.
når
jo informasjonen Du vet jo at jeg er glad i deg!
lite Det snør lite i kveld. er kjent
når man ønsker
litt Kjæresten og jeg har kranglet litt. vel Du kommer vel hjem i kveld?
bekreftelse
når man
Du må da skjønne at jeg blir
da «anklager»
sint.
noen for noe
Gradsadverb som brukes sammen med adjektiver og adverb i positiv når man antar
nok Birger står nok på eksamen.
(det finnes mange flere): at noe er sant
når man håper Hun har forhåpentligvis låst
forhåpentligvis
at noe er sant døra.
litt Sjefen min er litt rar.
når man er
heldigvis Jeg har heldigvis ikke blitt syk.
glad for noe
veldig Jeg sov veldig lenge. når man er trist
dessverre Du er dessverre ikke invitert.
for noe
ganske Du er ganske høy.

nokså Karakterene mine var nokså gode.

altfor Du kjører altfor fort. SETNINGSADVERB

ekstremt Dette er ekstremt dårlige nyheter. forandrer betydningen til hele setningen

utrolig Pappa synger utrolig bra. Setningsadverb kan stå på plassen til setningsadverbialet, og det
omfatter mange av de andre typene adverb, for eksempel:

•Nektelsesadverb: aldri, ikke, neppe

Gradsadverb som brukes sammen med adjektiver og adverb i •Tidsadverb: aldri, vanligvis, alltid, fremdeles,
komparativ sjelden, iblant, snart, ofte …
•Modale adverb: altså, antakeligvis, dessverre,
litt Kan du kjøre litt raskere? visst, vel, heller, muligens, kanskje, nok …

mye Vi må jobbe mye fortere enn dette.

enda litt Slik blir forholdet ditt enda litt bedre. Men det kan kun kalles setningsadverb
dersom det står på plassen til
ganske
Hun er ganske mye penere enn jeg trodde.
setningsadverbialet.
mye

Et adverb som flyttes fra

setningsadverbialets plass, kan forandre
Gradsadverb som brukes sammen med adjektiver og adverb i
superlativ setningens betydning:

Du er den aller snilleste jeg kjenner. Eksempel: Plass: Hva betyr det?
aller
Han løper aller raskest.
Anja spiser bare Anja spiser ikke noe
setningsadverbial
sjokolade. annet enn sjokolade.

Bare Anja spiser adverbet «bare» er Anja er den eneste

sjokolade. en del av subjektet som spiser sjokolade.

Eksempel: Plass: Hva betyr det?

Før var det bare

Nå drikker Miriam
setningsadverbial andre personer som
også rødvin.
drakk rødvin.
Før drakk Miriam
Nå drikker Miriam andre ting, for
vanlig adverbial
rødvin også. eksempel kaffe og
brus.

www.norskforinnvandrere.no 17
LEDDSETNINGER
En leddsetning er en setning ADJEKTIVISTISKE LEDDSETNINGER
som er inni en større setning.
utgjør ikke et helt setningsledd, men en del av et setningsledd.
Leddsetningen er vanligvis et av setningsleddene De har ofte samme funksjon som adjektiver: de beskriver substantiver
(f.eks. direkte objekt) i den komplette setningen. (og pronomener).

Mange leddsetninger innledes av en subjunksjon En adjektivistisk leddsetning kan være en del av , ,

, og .
leddsetning adjektivistisk leddsetning
(direkte objekt) (del av . Beskriver substantivet «hus»)

Vi har kjøpt et hus som har fem etasjer.

Jeg visste at du likte pannekaker.
subjunksjon
adjektivistisk leddsetning
(del av . Beskriver substantivet «dame»)

helsetning Jeg er en dame som liker katter.

• Subjunksjonen «at» innleder leddsetningen «at du likte pannekaker».

• Her er leddsetningen i helsetningen. adjektivistisk leddsetning

(del av
• Leddsetninger kan også ha andre funksjoner i helsetningen.

• Det finnes tre typer leddsetninger: adverbiale, substantivistiske og

Hun som bor i fjerde etasje, fikk en bok av meg.
adjektivistiske leddsetninger.

ADVERBIALE LEDDSETNINGER subjunksjon som ofte innleder

adjektivistiske leddsetninger:
fungerer som adverbial i helsetningen som
adverbial leddsetning

Når jeg kommer hjem, spiser jeg middag.

adverbial leddsetning
Regelen for ordstilling i leddsetninger er:
Han dro til sjøs før han fylte atten.

adverbial leddsetning

Etter at barna har lagt seg, spiller min kone og jeg kort. sSAV = subjunksjonal – subjekt – (setnings)adverbial – verbal – resten av setningen

I helsetninger er regelen at verbalet kommer på 2. plass, og

setningsadverbialet kommer ofte på 3. plass.
subjunksjoner som ofte innleder
adverbiale leddsetninger:
før, når, fordi, etter at, hvis, slik at, selv om helsetning

• Jeg er ikke en rik mann.

SUBSTANTIVISTISKE LEDDSETNINGER
I leddsetninger bytter de plass:
har omtrent samme funksjon i helsetningen
som et substantiv (eller et pronomen).
helsetning
De kan derfor være (sjelden) eller (ofte).

substantivistisk leddsetning
leddsetning
At du ligner på meg, er morsomt.
• Hun vet at jeg ikke er en rik mann.

substantivistisk leddsetning
Han sa at han var sulten.

substantivistisk leddsetning
Vi håper du likte
Jeg vil vite hva du heter.

subjunksjoner som ofte innleder Vil du lære mer? Hilsen

substantivistiske leddsetninger: www.norskforinnvandrere.no Ingjerd og Stian
Vi har mange gode kurs!
at, om, hva, hvor, hvorfor, når
18