Communicare - 2011.nr.1 - Språk Og Kulturforståelse PDF

communicare Nummer 1/2011
- et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret
Hovedtema: Utvikling av inter-
Språk og
kulturell kompetanse
og språkopplæring
– to sider av
kulturforståelse samme sak

Hans Erik Bugge s.4
side 4 – 50
Når engelsk ikkje

berre er ... engelsk
Thomas Hansen s.11
Ungdomskultur
Tekster på målspråket
s.21
Les også våre faste

spalter med aktuelle og
spennende temaer
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 SPRÅK OG KULTURFORSTÅELSE SPRÅK OG KULTURFORSTÅELSE COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
communicare
I bladets faste spalter kan du blant annet Communicare
glede deg over bildereportasjer fra to www.fremmedspraksenteret.no/communicare
LEDER språkarrangement vi har dekket, kultu- Fagdidaktisk tidsskrift utgitt av
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
relle sprell som i denne utgaven tar for
En aldri så liten “førlesingsoppgave”: Hva seg barneleker i Kina, intervjuer med Nummer 1/2011, 1. årgang
Opplag: 5000
legger du i begrepet kultur? Er det mat, fremmedspråklærere på barnetrinnet, et
konsertopplevelser, idrett, folklore, høflig- pedagogisk opplegg om fremmedord, REDAKTØRER:
hetsfraser, levemåter eller tro? Hoved- en presentasjon av Fremmedspråksenterets Karin Dahlberg Pettersen
Berit Hope Blå
temaet for denne aller første utgivelsen nye nettsider og korte blikk på nyere
karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no
av Fremmedspråksenterets fagdidaktiske norsk og nordisk forskning. berit.h.bla@fremmedspraksenteret.no
Innhold
blad er språk og kulturforståelse og hen-
Ansvarlig redaktør: Faste spalter
spiller på læreplanenes kulturaspekt. Og Innstikket er ment å være et konkret Metodikk:
Steinar Nybøle, leder
som i planenes beskrivelse, og helt sikkert utgangspunkt for arbeid med temaet Lese, lytte og se side 51
i mangfoldet av assosiasjoner dere lesere i klasserommet. Denne gangen fore- Design og layout: Litteraturhjørnet:
Råd & Vink AS
imellom, dreier det seg om kultur i vid for- ligger materiellet på norsk, i form av språk- En roman – mange muligheter side 53
stand. Nettopp det ønsker vi å belyse gjen- uavhengige refleksjonsspørsmål om og Trykk: Møklegård trykkeri Lingvistikk / Språkhistorikk:
nom de ulike tekstbidragene i dette num- karakteristikker/karikaturer av den delen Et pedagogisk opplegg om fremmedord side 58
meret av Communicare: av kulturforståelse som går på omgangs- Omslagsillustrasjon: Istockphoto Kulturelle sprell:
former og forestillinger om land og folk.
Språk og kulturforståelse Children Games in China side 61
Medvirkende til denne utgivelsen
Utvikling av interkulturell kompetanse og språkopplæring Portrett:
Byrams modell for interkulturell kompe- Medlemmer i nasjonalt nettverk for engelsk og fremmedspråk
(UH-sektoren): – to sider av samme sak side 4 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet
tanse presenteres og relateres til lærepla- ulturkuke, tulkuruke, ultkuruke, ukturulke - Når engelsk ikkje berre er …engelsk side 11 - intervju med involverte lærere side 64
Hans Erik Bugge, UiS
nene i språk, språklige og kulturelle nor- slik begynner Jan Eriks Volds kjente dikt Mette-Lise Mikalsen, TFN Engelsk – så mye mer enn Storbritannia og USA side 14 Bildeglimt:
mer for engelskfaget problematiseres og Kulturuke, hvor han gjennom å stokke om Tony Burner, HiBu Interkulturell læring i engelsk og fremmedspråk side 17 Universitetet i Oslo: Åpen dag 2011 side 68
Andre Avias, HiØ
framstillingen av kultur i læreverk eksem- på bokstavene, danner en rekke nye ord, Ungdomskultur i Tyskland side 21 Hvordan få besøk av en Fulbright Roving Scholar? side 70
plifiseres. Videre framheves språkpermen og på en snedig måte viser alt det kultur Takk også til flere av nettverkets medlemmer for deltagelse under Ungdomskultur i USA side 24 Forskningsfunn:
som et verktøy for kulturbevissthet, meto- KAN være. innledende idemyldringsmøte og tekstbidrag! Ungdomskultur i Frankrike side 26 Bruk av ordlæringsstrategier blant norske tyskelever side 72
dikktips i tilnærmingen til kulturuttrykk Ungdomskultur i Spania side 28 Sammenligning av engelskkunnskaper hos to grupper
Vårt blad og våre lesere Ungdomskultur i Russland side 30 6. -7. - klassinger undervist etter henholdsvis L97 og LK06 side 73
gis og litteraturens og filmens rolle når God lesning! Primærmålgruppen for bladet er språklærere i grunn- og videregående
Ungdomskultur i Storbritannia side 32 Engelsk og fremmedspråk i Sverige side 74
det gjelder interkulturell læring vises. De skole. Vi ønsker å bidra til god språkopplæring, gi inspirasjon og skape
engasjement. Salsa, sol og sosial urettferdighet side 34 Bokomtale:
fleste tekstene er på norsk slik at lærere Interkulturell bevisstheit og Den europeiske språkpermen side 37 L’énigme du retour av Dany Laferrière side 76
på tvers av språk kan dra nytte av dem, i Neste nummer kommer mai 2012 Litteraturens rolle i utviklingen av interkulturell kompetanse side 41 50 nueces de lengua y unas notas de gramática side 78
tillegg tilbys tekster om ungdomskultur Karin Dahlberg Pettersen
Fra lettere sjokkert til interessert side 44 Nyttig på nett:
Fri kopiering i skolesammenheng (når ikke annet er nevnt).
på i alt fem språk - til eget bruk og/eller i Bruk av film i fremmedspråkopplæringen side 47 Ett sted på nett for det du vil vite, én adresse for dine spørsmål! side 79
Kopiering for kommersielle formål er ikke tillatt.
klasserommet. Berit Hope Blå
2 3
for å fremme europeisk integrasjon, for

eksempel slik det blir uttrykt i Det felles
europeiske rammeverket for språk. Slike
Utvikling av interkulturell
integrasjonsprosesser kan lett sees i en
internasjonal sammenheng i tråd med
innledningen over. Selvstendiggjøring av
elever på feltet er viktig, og ikke minst
kompetanse og språkopplæring
spørsmål om hvordan man best frem-
mer den slags kompetanse i klasse-
rommet i henhold til læreplanene. Lære-
planene legger i seg selv ikke opp til den
– to sider av samme sak undervisningsmodellen vi her presen-

terer (Byram 1997), men vi mener at den
er vel egnet som et bidrag til å fremme
målsetningene i læreplanene. Modellen
bygger på et tretrinnsprinsipp basert på
ferdigheter, holdninger og kunnskap.
Hans Erik Bugge, Universitetet i Stavanger
Med dette ønsker vi å skape et teoretisk
bakteppe for en praktisk tilnærming til
I denne artikkelen skal vi sette søkelyset på de delene av læreplanene i engelsk og frem- tanse i det å samhandle med mennesker stimulere til utvikling av interesse, for- interkulturell kompetanseutvikling som
medspråk som omhandler interkulturell kompetanseutvikling i norske klasserom. Med med en annen kulturbakgrunn enn ens ståelse, kompetanse og innsikt knyttet en integrert del av språkundervisningen.
egen. Betydningen av koblingen mellom til egne livsvilkår og egen identitet. På Essensen i modellen legges her frem i
utgangspunkt i hovedprinsippene i disse læreplanene skal vi se hvordan Michael Byrams
språkopplæring og interkulturell kompe- det ferdighetsmessige plan skal elevene kombinasjon med egenproduserte for-
modell for undervisning i interkulturell kompetanse kan brukes som grunnlag for peda- tanse vises i Byrams analyser av hvor kunne drøfte og sammenligne kulturelle slag til praktiske aktiviteter knyttet til
gogisk konkretisering av målene i læreplanen. Modellen skal sees i lys av grunnleggende viktig kultur og språk er i allmenn- disse prinsippene.
kulturteori på feltet interkulturell kommunikasjon. dannende prosesser med skolen som ... språkbarrierer har
viktig arena (Byram 1989, 2008). Kultur er et begrep vi som oftest for-
I henhold til de norske læreplanene i gjennomgående tema er Michael Byram barrierer har vært viktige for hvordan
vært viktige for hvordan binder med forhold som teaterliv, sports-
engelsk og fremmedspråk skal elev- (1997) sin undervisningsmodell for inter- tverrnasjonale konflikter har utviklet seg Kulturkompetanse og de norske lære- tverrnasjonale konflikter aktiviteter, monumentale bygninger og
ene tilegne seg interkulturell kompe- kulturell kompetanse og dens anvende- i Europa opp igjennom historien (Rokkan planene i engelsk og fremmedspråk. har utviklet seg i Europa forskjellige uttrykk for folkeliv og tradi-
tanse som en del av språkopplæringen. lighet i en norsk sammenheng. 1987). Vi kan lett tenke inn kulturbarrierer Læreplanene legger opp til at elevene skal sjoner. Hvis vi drar til et fremmed land,
Dette inngår etter artikkelforfatterens i samme åndedrag, og veien er da kort opparbeide seg kunnskap og ferdigheter
opp igjennom historien. er en del av ferieaktiviteten for mange
syn som en del av skolens allmenn- Viktigheten av vidsyn og toleranse for å til en dypere forståelse av bakgrunnen i interkulturell kompetanse. Interkul- Vi kan lett tenke inn kultur- slike kulturopplevelser. På det politiske
dannende funksjon i tillegg til at det er fremme positive samfunnsprosesser har for at språk- og kulturkompetanse er vik- turell kompetanse er et mangslungent barrierer i samme åndedrag plan vil det å satse på kulturen gjerne
en viktig faktor for å fremme elevenes blitt aktualisert i kjølvannet av de tragiske tige virkemidler Europarådet legger opp begrep, og meningsinnholdet er ikke innebære at det bevilges penger til nye
pragmatiske kompetanse i tråd med og grufulle terrorangrepene i Norge til på veien mot europeisk integrasjon. entydig presisert i læreplanen. Det skal i trekk og samfunnsforhold knyttet til konsertbygg eller flere idrettshaller,
Det felles europeiske rammeverket for sommeren 2011. Positive samfunns- Språk- og kulturforståelse vil også være undervisningen være fokus på utvikling språkområdet og Norge. På kunnskaps- bare for å nevne noen eksempler. Dette
språk. Vi skal i denne artikkelen defi- verdier kan vi som språklærere være med av betydning i en globalisert verden, noe av kulturforståelse i vid forstand samt fronten skal elevene utvikle kunnskap er en gjengs oppfatning av hva kulturbe-
nere nærmere begrepet interkulturell på å fremme gjennom måten vi formid- som er viktige element i det som kalles sentrale emner knyttet til ulike sider ved om hvordan språkkompetanse og kultur- grepet innebærer, en fasett som ikke byr
kompetanse samt bruke denne innfalls- ler kulturkunnskap i språklæringsklasse- interkulturell kommunikasjon, eller sam- målspråklandenes samfunnsliv og kultur innsikt har betydning for flerkulturelt på nevneverdige problemer i
vinkelen i møte med læreplanens fokus rommet på. Den norske statsviteren handling på tvers av kulturer. Interkul- i holdningsskapende øyemed. Det vekt- samarbeid og forståelse. Disse føringene samhandling med fremmed-
på elevenes interkulturelle utvikling. Et Stein Rokkan har vist hvordan språk- turell kompetanse er følgelig kompe- legges også at språkundervisningen skal er i samsvar med Europarådets opplegg språklige. Det er verre hvis en
4 5
person fra et land skal samhandle over for den saks skyld. På landsbasis kan vi Undervisningsmodell for interkul- lærere har mulighet til å hjelpe elevene norm eller rollemodell som språkeleven delen av fremmedspråkopplæringen vil
tid med en person fra et annet land. Da snakke om nasjonale kulturer. Samtidig turell kompetanse. Læreplanene i til å opparbeide seg kulturkompetanse i bunn og grunn skal se opp til. I følge da være å gi eleven tilstrekkelig kompe-
vil denne samhandlingen stille krav til slår vi fast at det finnes et vell av kultur- engelsk og fremmedspråk legger opp som et ledd i språklæringsprosessen Byram forholder det seg snarere slik at tanse til å nå dette threshold level, altså
smidighet og fleksibilitet samt evne til definisjoner (Hinkel 1999: 1). Vår defini- til at vi fremmedspråklærere skal hjelpe (Valdes 1986). Slik blir det vår oppgave begge aktørene møtes med utgangs- det punktet som setter eleven i stand
forståelse hos begge parter. Det sies at sjon av kultur i denne sammenheng er elevene til å utvikle interkulturell kompe- å hjelpe elevene til å se hvordan de best punkt i den ballasten de hver og én har til å takle en interkulturell samhandling
when in Rome do as the Romans. En slik således ment som én mulig måte å nær- tanse. Spørsmålet er da hvordan vi best kan gjøre seg nytte av kulturelle møter fra sin erfaringsbakgrunn. Den personen av unik karakter for så å gjøre seg nytte
leveregel kan saktens være vanskeligere me oss læreplanen på. fremmer interesse for fremmede kultu- samt hvordan de selv kan oppsøke kilder som ikke har språket som morsmål, vil av denne erfaringen senere i livet. Hva
enn som så, spesielt hvis man ikke har rer samt bidrar til at elevene utvikler inn- for læring og kunnskapsutvikling. uansett besitte en mengde kunnskaper dette punktet bør defineres som, vil hele
stor erfaring med samhandling på tvers De to formene for kultur vi har definert sikt i egne livsvilkår og egen identitet. Et og erfaringer som han eller hun kan tiden være avhengig av det nivået vi
av kulturer, eller kompetanse i inter- over, altså kultur som for eksempel annet aspekt er at elevene skal kunne Interkulturell samhandling. Byram trekke veksler på i interaksjonen. Slik er lærere ser er nødvendig ut i fra den kon-
kulturell kommunikasjon, som det også severdigheter og arrangementer på den sammenligne og drøfte samfunns- definerer samhandling mellom to per- det selve møtet som er interessant, og teksten vi opererer i.
kalles. Således vil kultur kunne defineres ene siden, og kultur som det sett med forhold i språkområdet og i Norge for soner med forskjellig kulturbakgrunn ethvert møte vil da være unikt, siden det
koder og regler som styrer samhand- å utvikle egne holdninger og oppfat- samt maktforholdet dem i mellom. For består av aktørenes gjensidige påvirk- Fokus på ferdigheter, holdninger og
lingen i en gruppe mennesker, kan også ninger, spesielt de som er relevante i enkelhets skyld kaller vi de to personene ning av hverandre med utgangspunkt kunnskap. Språkkompetanse utvikles
... when in Rome uttrykkes som det man ser og det man møte med den fremmede kulturen. som møtes i en samhandlingssituasjon i den kulturelle bakgrunnen de har. Det tradisjonelt i en trinnvis progresjons-
do as the Romans ikke ser. Det er lett å forestille seg at man Michael Byrams modell for undervisning for x og y. En samhandling, eller inter- er da ikke så viktig å oppnå det ferdig- modell, for eksempel i henhold til ramme-
som turist på besøk i fremmede land fint i interkulturell kompetanse er vel egnet aksjon, vil således kunne symboliseres ved hetsnivået som den morsmålstalende verket for språk med videreføring til
som skjulte og ofte friksjonsskapende kan gå rundt og oppleve flotte parkan- for å fremme slikt læringsutbytte. Byram modell 1 på foregående side. har, siden målet snarere er å mestre nasjonale læreplaner. Vi språklærere har
forhold i samhandlingen bestående av legg uten nevneverdige problemer, for å legger ikke så mye vekt på den synlige selve samhandlingen i seg selv med også selv en eller annen forestilling om
felles følelser, oppfatninger og hold- sette det hele på spissen. Den friksjonen delen av kulturbegrepet, men fokuserer Målet er da at en person skal kunne gå utgangspunkt i ens egen unike kultu- hvordan vi bør bygge opp språkkompe-
ninger som ligger til grunn for forventet som imidlertid skapes på det usynlige snarere på det som rører seg i det under- fra en interaksjon til en annen med lær- relle kompetanse (Byram 1997; Kramsch tansen til elevene våre i en gradvis pro-
atferd i en gruppe mennesker (Byram plan som en konsekvens av langvarig bevisste samspillet i kulturmøtet. Kollek- dom fra den foregående interaksjonen 1993, 1998). Denne kompetansen kaller gresjonsmodell. Det er da lett å ta med
1989, 1997, 2008; Hall 1977, 1989; samhandling med fremmedkulturelle, tive følelser, oppfatninger og holdninger i bagasjen. Slik blir personen i økende Byram for the threshold level for inter- seg denne tankemodellen over på feltet
Hofstede 2001; Trompenaars & Hampden- vil nødvendigvis påvirke psykologiske kan saktens skape utfordringer i enhver grad interkulturelt kompetent. Denne kulturell kompetanse. Når en person interkulturell kompetanse. Men det er på
Turner 1998). En slik gruppe mennesker faktorer i samspillet. Jo større forståelse samhandling mennesker i mellom, men gradvise utviklingen kan illustreres som har taklet en slik unik samhandling, vil det feltet Byram altså hevder at vi sna-
kan være en familie, og da snakker vi om personene i samhandlingen har for hva de kan også være en kilde til personlig i modell 2 på foregående side. personen i neste omgang ha bygget seg rere må definere et relativt punkt hvor
familiekultur. Skjulte koder og regler for som muligens påvirker samspillet, desto vekst og modning hvis man som men- opp en erfaring som gir synergieffekt eleven er interkulturelt kompetent i sam-
atferd kan også utspille seg i eget nabo- smidigere vil samhandlingen følgelig neske takler de krisene slike møter kan Dette betyr at en person tar med seg erfa- svar med forklaringen over. Det betyr at
lag, eller i byen og landsdelen man bor i fungere. medføre. Vi engelsk- og fremmedspråk- ring fra en interkulturell samhandling til vurdering av interkulturell kompetanse
en annen og slik bygger opp sin interkul- Den personen som ikke også må sees i lys av et slikt relativt
turelle kompetanse på ferden gjennom har språket som morsmål, vil punkt som vil være avhengig av kontekst
livet. Vår oppgave er da å gi elevene den uansett besitte en mengde og mål for elevene. Det sier seg selv at
Modell 1 nødvendige ballast for nettopp å forstå en elev som skal settes i stand til å kunne
betydningen av denne trinnvise utvik-
kunnskaper og erfaringer samhandle med utvekslingselever, vil
X Y lingen av interkulturell kompetanse,
samt hvordan de kan bli selvstendiggjort
som han eller hun kan trekke
veksler på i interaksjonen
trenge et annet threshold level enn for
eksempel en næringslivsleder som skal

i denne prosessen. Et viktig prinsipp hos arbeide over tid i en annen kultur. Det er
Modell 2 Byram er at maktforholdet er jevnt for- over til neste samhandling. Slik vil neste derfor dette punktet må betraktes som
delt i en slik samhandling. Det betyr at samhandling forhåpentligvis gli lettere, relativt i så måte at kontekst og mål må
X Y1 X Y2 X Y3 ad infinitum den morsmålstalende ikke nødvendigvis
sitter med makten i samhandlingen. Den
og personen vil trekke lærdom over på
et litt høyere nivå enn den foregående
defineres for hver enkelt kom-
munikasjonssituasjon. Byram
morsmålstalende utgjør dermed ikke en situasjonen. Målet for den interkulturelle opererer med en tredelt under-
6 7
visningsmodell for å skape en ramme de konfliktene som måtte oppstå på det interesse for å oppdage nye perspek- Kunnskap. Elevene skal utvikle kunn-
rundt dette relative punktet for kulturtil- grunnlag. Dialogbaserte tekster hvor en tiver, vilje til å stille spørsmål ved egne skap om sosiale grupper og deres kultur
egnelse. Modellen består av elementene som turist skal forsøke å finne veien til verdier og forestillinger og vilje til å både når det gjelder hjemland og utland
ferdigheter, holdninger og kunnskap. et gitt sted, er ett eksempel på en akti- gjennomgå vanskelige faser i lærings- på forskjellig nivå. Andre kunnskapsfelt
Disse tre grunnpilarene kan ligge til grunn vitet som fremmer interaktiv ferdighet prosessen. Selvransakelse og selvinnsikt er individuelle og samfunnsmessige
for innholdet i selve undervisningen på dette feltet. Det å vite hvilken høflig- samt fleksibilitet er viktige stikkord for interaksjons- og sosialiseringsprosesser.
og også for vurderingsgrunnlaget for hetsform som gjelder er en viktig brikke denne holdningskomponenten. Arbeid Kunnskap om historiske og nåtidige
interkulturell kompetanse. Modellen i en slik interaksjon. Aktuelt nyhetsstoff med slike holdninger kan med fordel forhold mellom landene, kontakt mel-
vil naturlig nok måtte tilpasses språket er også nyttig for å oppøve evnen til å se fremmes som en del av normale språk- lom landene og nasjonal identitet er
elevene får opplæring i, men vi håper hvordan aktuelle hendelser kan tolkes læringsaktiviteter. Tekster og annet også viktig. Det bør være fokus på histo-
vår fremlegging gjør det mulig å finne ulikt i forskjellige kulturer. Disse aktivi- undervisningsmateriale som beskriver riske og aktuelle samfunnsforhold med
tilsvarende forhold ut i fra det aktuelle tetene kan naturlig nok kobles sammen målspråklandenes levesett og verdi- betydning for samhandlingen, kriterier
språkområdet. Disse tre komponentene med språklige øvelser av ulikt slag. Hvis forestillinger, kan brukes som grunnlag. for nasjonal identitet sett innenfra og
er for øvrig også omtalt av Ulla Lundgren det står grammatikk på programmet, vil Det er kanskje for mye forlangt at elev- utenfra, sosialiseringsprosesser i begge
som relevant innhold for undervisning ene skal kunne drøfte disse emnene på kulturer, sosiale og geografiske skillelinjer
i interkulturell kompetanse (Feng 2009: målspråket, bortsett fra i engelskunder- i begge kulturer samt sosiale omgangs-
132-150). ... arbeid med eget visningen hvor det språklige nivået er former i begge kulturer.
høyere enn i fremmedspråksklassene.
ståsted kan gi større for-
Som ramme for tretrinnsmodellen kriterier og undervisningsmateriell for pelvis brukes for å forstå problemer som Et alternativ er å la elevene utforske sen- I denne komponenten er det nyttig å la
skisseres i første rekke undervisnings- interkulturell kompetanse skal altså ta kan oppstå i interkulturell samhandling. ståelse for ”den andre” tralt ordforråd i en tekst for så å skrive et lite elevene identifisere viktige hendelser
forløp i klasserommet med fokus på utgangspunkt i ferdigheter, holdninger Eleven skal mestre det å kunne uttrykke sammendrag av hvordan de opplever at i norsk historie og norske samfunns-
kunnskapstilegnelse og refleksjon. Der- og kunnskap som ansees som nødvendige seg på et fremmed språk med utgangs- øvelser med tydelige jeg <-> du bud- teksten beskriver trekk ved målkulturens forhold som har betydning for norsk
nest foreslås styrt opplegg i felten i forut i fra den sammenhengen elevene skal punkt i sitt eget kulturelle ståsted sam- skap kunne brukes. Slike øvelser kan verdi- og levesett. En slik tekst kan danne virkelighetsoppfatning. Nasjonalstats-
bindelse med aktiviteter som skoleturer tidig som han eller hun må forholde seg fremme elevenes bevissthet rundt det å grunnlag for samtaler i smågrupper utviklingen på 1800-tallet, den andre
og utvekslingsbesøk. Dette må imidler- til at en morsmålstalende uttrykker sitt bruke samtaler for å identifisere andres hvis det språklige nivået tillater det. Det verdenskrig og etterkrigstiden er vik-
tid bearbeides gjennom refleksjon i klasse- Det sier seg selv at en kulturelle ståsted på det samme språket . ståsted og dermed interkulturell empati som er viktig er uansett at det kulturelle tige bidrag. Norsk geografi med fjord og
rommet i etterkant. Til sist vil selvstendige i neste omgang. Dette betyr at gramma- materialet bearbeides på en eller annen fjell, grisgrendte strøk og befolkningstette
elev som skal settes i stand
læringsformer være det endelige mål for Ferdigheter. I følge prinsippene i denne tiske øvinger hvor man skal trene på verb- måte, og gjøres dette på norsk, gis det byområder samt den norske språkstriden
de lærerstyrte oppleggene. til å kunne samhandle komponenten skal elevene være i stand bøyninger i jeg- og du-form kan brukes. større slingringsmonn. På dette punktet er gode eksempler. Sammenholdes
med utvekslingselever, vil til å identifisere og tolke egne etno- Setninger som inneholder spørsmål om er hovedpoenget at elevene skal ut- denne kunnskapen med tilsvarende
Undervisningsmateriell på området er trenge et annet threshold sentriske perspektiver samt tros- og hva den andre gjør, samtidig som man gir forske sitt eget holdningsmessige ståsted forhold i målspråklandene er man på
kontekstavhengig. Det nivå som er defi- verdioppfatninger. De skal ellers kunne informasjon om seg selv, kan stimulere og se hvordan de reagerer i møte med god vei. I engelskfaget kan vi ta opp
nert som the threshold level vil være den level enn for eksempel en analysere tilsvarende faktorer hos den denne evnen til interesse for ”den andre”. tilsvarende i den fremmede kulturen. situasjonen for det engelske språk og
målestokken som stoff skal defineres ut i næringslivsleder som skal andre aktøren. Slik skal elevene kunne En slik selvransakelse gir større bevisst- de store kulturelle forskjellene blant
fra. En pekepinn er elevenes fremtidige arbeide over tid i en annen tolke årsaken til andres handlinger i lys På holdningsfronten fokuseres det på het rundt eget ståsted og negative engelsktalende i verden. I franskfaget
bruk av kunnskapen de skal erverve. av denne innsikten. Til syvende og sist arbeid med fordommer og stereotypier, fordommer kan forebygges. Et viktig kan språk- og kultursituasjonen i Bel-
Dette står i kontrast til vanlig språk-
kultur skal disse ferdighetene føre frem til en nysgjerrighet og åpenhet, empati og prinsipp er at elevene skal se hvordan gia, Canada og Sveits diskuteres. Tysk-
undervisning, hvor målet er å skape en helhetsforståelse av hva som påvirker vilje til å se saksforhold fra den andres arbeid med eget ståsted kan gi større lands dramatiske historie og oppgjør
progresjonskurve hos elevene i henhold bruke kompetansen i. Denne kompe- og utvikler samhandlingen. Elevene skal kulturelle ståsted samt kritisk kulturell forståelse for ”den andre”, og typiske med fortiden er et viktig element, på lik
til språklige ferdighetskriterier definert tansepakken skal danne grunnlag for altså utvikle nødvendige ferdigheter til oppmerksomhet. Slike holdninger skal tema kan være kjønnsrolle- og familie- linje med den kulturelle smelte-
ut i fra grammatisk progresjon, uttale- en kritisk kulturell bevissthet. Historiske å kunne identifisere områder som kan legge grunnlag for en gryende vilje mønster, ungdom og skole samt ung- digelen i Spansk-Amerika med
ferdigheter og ordforråd. Vurderings- hendelser og verdimønstre kan eksem- skape grobunn for misforståelser og løse til å engasjere seg i ”annerledeshet”, dom og fritid. det spanske språk som lim.
8 9
Minoritetsspørsmål er også av interesse. med utgangspunkt i aksjons- og diskursteori samt filosofi. Kramsch, C. (1993). Context and Culture in Language
Når engelsk
Aktiviteter knyttet til kunnskapskompo- I denne sammenheng velger vi imidlertid å legge vekt på Teaching. Oxford: Oxford University Press.
nenten er forhold vi allerede kjenner til Byrams fremstilling i et funksjonelt perspektiv uten at vi Kramsch, C. (1998). Language and Culture. Oxford: Oxford
i språkundervisningen, men poenget dermed tar stilling til om denne defini-sjonen av maktprin- University Press.
her er at vi bevisst setter dem inn i den sippet vil holde vann i alle sammenhenger. Maktfordelingen Moran, P. R. (2001). Teaching Culture. Perspectives in
ikkje berre er
interkulturelle kompetanseutviklingen vil etter all sannsynlighet endres avhengig av faktorer som Practice. Boston: Heinle Cengage Learning.
vi ønsker å fremme. Kunnskapen kan eksempelvis yngre vs. eldre og lavere sosial rang vs. høyere Rokkan, S. (1987). Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk
bearbeides på norsk eller på målspråket sosial rang. En utdypende, og muligens betim-elig, kritikk sosiologi. Stavanger: Universitetsforlaget.
ut i fra de samme kriterier som gjelder av Byrams maktdefinisjon lar vi allikevel ligge her siden Seelye, H. N. (1993). Teaching Culture. Strategies for
for holdningskomponenten.
…engelsk
hovedfokus er på modellens overføringsverdi til en norsk Intercultural Communication (3 ed.). Lincolnwood:
undervisningssammenheng. National Textbook Company.
Hovedbudskapet i Byrams modell er at 5
En annen diskusjon er i hvilken grad modellen passer for Trompenaars, F., & Hampden-Turner, C. (1998). Riding the
formidling av såkalt helhetlig interkulturell forskjellige typer aldersgrupper og elevforutsetninger. Vi lar waves of culture: understanding diversity in global
forståelse bør stå i høysetet. De min- det imidlertid være opp til den enkelte å vurdere modellens business (2 ed.). New York: McGraw-Hill.
dre delene vi har sett på i denne artik- funksjonalitetsnivå ut i fra omstendighetene rundt egen Valdes, J. M. (Ed.). (1986). Culture Bound. Cambridge:
kelen er snarere midler til å nå det noe praksis. Cambridge University Press. Thomas Hansen, Framandspråksenteret og Halden vidaregåande skole
abstrakte threshold level som skal sette 6
Praksistipsene i modellen er med utgangspunkt i egen
the intercultural speaker i stand til å gå erfaring og teoretisk inspirasjon (Hinkel, 1999; Moran, 2001;
fra x< >y1 til x< >y2 … ad infinitum. Ved Seelye, 1993; Valdes, 1986). Etter kvart som globaliseringa har gjort seg stadig
å bygge opp elevenes interkulturelle meir gjeldande, har det engelske språket styrkt
samhandlingskompetanse utvikles sam- Referanser funksjonen sin som verdas lingua franca. I takt med
tidig deres kritiske kulturelle bevissthet. Byram, M. (1989). Cultural Studies in Foreign Language
Byrams modell passer derfor godt som Education. Clevedon: Multilingual Matters.
denne utviklinga har også interkulturell kompe-
en av mange mulige metodiske rammer Byram, M. (1997). Teaching and Assessing Intercultural tanse fått meir og meir gjennomslagskraft i engelsk-
for å oppfylle læreplanenes målsetninger Communicative Competence. Clevedon: Multilingual opplæringa. Som ein konsekvens får no spørsmålet
om elevenes interkulturelle kompe- Matters.
om ”speaker models” i engelskundervisninga meir
tanseutvikling. Byram, M. (2008). From Foreign Language Education to
Education for Intercultural Citizenship. Essays and merksemd blant forskarar og didaktikarar. Kva slags
Fotnoter Reflections. Clevedon: Multilingual Matters. engelsk er det formålstenleg at elevane skal lære i
Koblingen mellom læreplanen og fokus for denne artik- Hall, E. T. (1977, 1989). Beyond culture. New York: Anchor vår moderne tid: britisk, amerikansk eller kanskje
1
kelen kan også sees i lys av Gunn Elin Heimarks søkelys på Books Editions.
dannelsesbegrepet og fremmedspråksdidaktikkens tverr- Heimark, G. E. (2007). Fagdidaktikk og fremmedspråks- australsk engelsk? Og skal graden av kor godt dei
faglighet (Heimark, 2007). didaktikk. Et forsøk på å plassere 2. fremmedspråk i klarer å høyrast ut som ein ”native speaker”, vere ein
2
Denne definisjonen av kultur er med utgangspunkt i et sosi- et fagdidaktisk perspektiv. Acta Didactica Norge, Vol 1, del av vurderingsgrunnlaget?
alt perspektiv, og det finnes mange definisjoner av kultur- Nr 1.
begrepet i forskjellige kilder. De oppgitte kildene vil imid- Hinkel, E. (Ed.). (1999). Culture in Second Language
lertid danne grunnlag for den samlebetegnelsen for sosiale Teaching and Learning. Cambridge: Cambridge Det er ei kjensgjerning at den engelsk- lige funksjonar i bruk. Det er både eit at engelsk visse stader utanfor mors-
kultur-ytringer som vi opererer med i denne artikkelen. University Press. språklege verda i dag omfattar om lag kvardagsspråk for morsmålstalarar seg målsregionen er i ferd med å utvikle
3
Denne modellen er egenutviklet basert på hovedinnholdet Hofstede, G. (2001). Culture’s Consequences. Comparing 1,5 milliardar andre- og framandspråk- imellom og eit internasjonalt reiskaps- eigne meir eller mindre standardiserte
i Byrams teori. Values, Behaviors, Institutions and Organizations brukarar i tillegg til dei i overkant 400 språk for interkulturell kommunikasjon variantar, og vi kan definitivt
4
Byrams oppfatning av maktfordelingen i den språkligkul- Across Nations (2 ed.) Thousand Oaks: Sage millionane som kan kalle seg ”native som inkluderer ein overveldande majo- slå fast at det ikkje lenger berre
turelle samhandlingen kan i høyeste grad problematiseres Publications. speakers”. Engelsk har dermed forskjel- ritet av ”non-native speakers”. Ta òg med er morsmålstalaren som ”eig”
10 11
språket. Det er i bruk overalt, heile tida tileigna i tidleg barndom, før ein ”kri- overflødig med tanke på den første inn- som er i samsvar med førestellinga ing og respekt mellom menneske som Referansar
og med ulike formål. På den bakgrunn er tisk” alder, og at det er blitt halde ved vendinga, men Byram refererer her til om interkulturell samhandling. Denne har ulik kulturbakgrunn, og at middelet Byram, M. (1997). Teaching and Assessing Intercultural
det utvilsamt viktig å diskutere kva for ei like gjennom vedvarande bruk. Nokre det som ser til å vere ein undervisnings- kallar han ”the intercultural speaker for å nå dette målet er kulturell innsikt Communicative Competence. Clevedon: Multilingual
engelsknorm som skal vere rettesnor og forskarar, til dømes Hyltenstam (1992), praksis som framleis lever i beste velgå- model”. Modellen føreset at undervis- og kommunikative ferdigheiter. På inn- Matters.
mål for elevane si språktileigning. La oss meiner at denne aldersgrensa går ved ande. ”Native speaker”-idealet møter oss ningsfokuset blir teke bort frå ”native haldssida i engelskfaget kan vi då òg sjå Davies, A. (1991). The Native Speaker in Applied Linguistics.
derfor sjå nærmare på denne debatten i ca. 6 år. I forhold til språkkunnskapar blir i lærebøker der tekstar stort sett er spelte speaker”-idealet, og tek høgd for at elev- at det har skjedd endringar som tek atter- Edinburgh: Edinburgh University Press.
lys av det nye tilfanget i engelskfaget – det rett nok peikt på at mange trekk ved inn med morsmålstalarar, gloser typisk er ane bruker andre- eller framandspråket hald for ei slik innretning. Fokuset på Kramsch, C. (1998). The Privilege of the Intercultural
interkulturell kompetanse. ”native speaker”-språket kan bli tileigna transkriberte med utgangpunkt i britisk sitt på eigne premissar. Målet er å bli ein Storbritannia og USA er blitt tona ned, Speaker. In: M. Byram & M. Fleming, eds. Language
av andre- eller framandspråkbrukarar engelsk – og amerikansk kanskje er indi- ”competent foreigner” som har evne til å og den angloamerikanske språkregionen Learning in Intercultural Perspective. Approaches
Det kan vere naturleg å ta utgangspunkt også etter den ”kritiske” alderen. Likevel kert som alternativ variant. Språkkom- etablere relasjonar mellom sin eigen og er blitt innlemma i kompetansemål som through Drama and Ethnography. Cambridge:
i Michael Byram (1997), fordi hans defi- vil ein person som ikkje er ”native speak- petanse tilsvarande morsmålstalaren er samtalepartnarens identitet, som kan femnar om heile den engelskspråk- Cambridge University Press.
nisjon av omgrepet kompetanse, som er”, nesten utan unntak slite med mellom underforstått om ikkje eksplisitt uttalt, takle dysfunksjonar i samhandling, og lege verda. Med tanke på dei kom- Hyltenstam, K. (1992). Non-Native Features of Near-Native
skriv seg frå komponentane haldningar, anna aksent (Scovel 1969) og mangel på uttrykkjer didaktikaren Bo Lundahl som kan fungere i ei meklarrolle i spen- munikative ferdigheitene held likevel Speakers. On the ultimate attainment of Childhood L2
kunnskap og ferdigheiter, etter kvart er (2009). Som følgje av dette idealet refe- situasjonen fram med å vere uklar. Rett Learners. Cognitive Processing in Bilinguals, ed. R.
blitt vel anerkjend i litteraturen. Han tek i rerer Byram til to uheldige utslag som nok har læreplanen skriftlege og munn- Harris, 361–368, Amsterdam: Elsevier.
beskrivinga si eit oppgjer med den tradi- ... vi kan definitivt slå vil ramme andre- eller framandspråk- Målet er å bli ein lege ferdigheitsmål som rettar seg mot Lundahl, B. (2009). Engelsk språkdidaktik. Lund:
sjonelle ”native speaker”-modellen og fast at det ikkje lenger berre elevar. For det første oppmuntrar ”native
”competent foreigner” presisjon i språkføring, men dei seier Studentlitteratur.
meiner at den ikkje samsvarer med inter- speaker”-idealet til eit ujamt maktfor- ingenting om kva norm det skal takast Scovel, T. (1969). Foreign accents, language acquisition, and
kulturell kompetanse. Omgrepet inneber
er morsmålstalaren som hold mellom samtalepartnarar i sosial utgangspunkt i. Derfor kan spesielt cerebral dominance.
evne til å kunne reflektere over eigen ”eig” språket. Det er i bruk interaksjon. Dette er ein kritikk han deler net mellom ulike kulturar. Det inneber å vurderingskriteria som blir utarbeidde Language Learning, 19, 245–253.
identitet, utvikle toleranse og kulturelt overalt, heile tida og med med Claire Kramsch (1998). Dersom ein trene på dei lingvistiske trekka som er lokalt, vere gjenstand for ulike tolkingar.
medvit. Med ein slik ibuande kompe- andre- eller framandspråkbrukar skal kommunikasjonsfremjande, og identi- Til dømes kan ein for fellesfaget engelsk i Webadresser
ulike formål
tanse hos samtalepartnarar kan relasjonar imitere morsmålstalaren, kjem han eller fisere og eliminere dei som har motsett vidaregåande skule sjå at Oslo stiller krav Oslo kommune, Utdanningsetaten (2007).
etablerast på likeverdig grunnlag og på ho alltid til å vere i ein underlegen posi- effekt, alt basert på konteksten for sam- om ”klar uttale og gjennomført intona- Vurderingskriterier muntlig kompetanse i engelsk:
tvers av kulturgrenser. Derfor er det sær- kulturell kompetanse som før eller sidan sjon ettersom morsmåltalaren alltid har talen. På den måten blir ”intercultural sjon uten aksent på et tilnærmet ’native http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/
leg to forhold Byram ser som problem- fører til at han eller ho tyr til unnvikings- ”rett”. Slik kan morsmålstalaren poten- speaker”-modellen abstrakt, i tillegg til speaker’ nivå” for at elevane skal oppnå sok/?querystring=vurderingskriterier+i+engelsk
atiske med ”native speaker”-modellen. strategiar i språkføringa (Davies 1991). sielt utøve makt overfor andre- eller at han inneber livslang læring. Derfor må over middels munnlege karakterar (Oslo (17.10. 2011)
Det første er at han set eit umogleg mål Derfor meiner Byram at det å krevje at framandspråkbrukaren. For det andre undervisninga utsetje elevane for situa- kommune, Utdanningsetaten 2007). Til
for elevane, og det andre at han utstyrer språkkompetansen til elevane blir vurdert vil det å skulle fungere som ”native sjonar der interkulturell samhandling samanlikning stiller Østfold på tilsvarande Østfold fylkeskommune, Utdanningsportalen (2011).
elevane med feil type kompetanse. opp mot morsmålstalaren, er å ignorere speaker” når ein ikkje er det, resultere finn stad, der dei blir utfordra på både nivå krav om ”meget klar uttale og gjen- Engelsk vurdering:
premissane dei lærer språket under. Så i det Byram yndar å kalle ”lingvistisk haldningar, kunnskap og ferdigheiter, nomført intonasjon”, utan referanse til https://utdanning.ostfoldfk.no/ikbViewer/page/open/
Når det gjeld det første forholdet, hand- lenge eleven aldri kan bli ein fullgod schizofreni”. Andre- eller framandspråk- og der dei tileignar seg erfaringar som morsmålstalaren som modell (Østfold videregaaende-utdanning/artikkel?dim_
lar dette om korvidt andre- eller fram- ”native speaker”, vil eleven òg vere dømd brukaren må distansere seg frå sin eigen dei tek med seg vidare til neste interkul- fylkeskommune, Utdanningsportalen id=11642&doc_id=50288 (20.10.11)
andspråkbrukarar av engelsk kan bli til å feile i opplæringsløpet gjennom sta- kultur og tileigne seg ein annan sosio- turelle samhandling og slik utvidar sin 2011). Dømet illustrerer at forholda til
morsmålstalarar. Her er det gjort forsk- dig å bli påminna om manglar i forhold kulturell kompetanse og ein ny identitet. interkulturelle kompetanse. morsmålstalaren kan variere stort mel-
ing basert på mellom anna opphav og til eit ideal som ikkje er realistisk. Dette strevet, åtvarar han, fører med seg lom skuledistrikta. I lys av engelskfagets
språkkunnskapar, og konklusjonane ser psykologiske stressfaktorar i form av kul- Korleis ser så forholdet til ”speaker nye karakter kan det derfor vere på tide å
ut til å tale imot ein slik hypotese. Når Dette leier over til det andre forholdet tursjokk. models” ut for engelskfaget i Noreg? reise ein debatt om ”speaker models”, slik
det gjeld opphav, blir det hevda at det om at ei undervisningsorientering mot Læreplanen etter Kunnskapsløftet fram- at fagmiljøet i Noreg kan treffe bevisste val
berre er eitt kriterium som gir ”native ”native speaker”-kompetanse er feil Kva er då alternativet? Som ein konse- hevar utvilsamt kor viktig det er med og sikre meir likebehandling av elevane.
speaker”-status dersom ein ikkje blei type kompetanse for andre- og framand- kvens av målet med interkulturell kompe- interkulturell kompetanse. Han slår fast
fødd i landet, nemleg at språket blei språkbrukarar. Argumentet kan verke tanse foreslår Byram ein ”speaker model” at målet er auka samhandling, forstå-
12 13
Engelsk – så mye mer enn

Storbritannia og USA
Tony Burner, Høgskolen i Buskerud
De siste 20 årene har det blitt skrevet Fra å være et språk ”eiet” av Storbri- For å forstå statusen til engelsk i verden, sammenhengen, er den ytre sirkelen, ikke bare gjelder uttale, men også gram- recite kalam (≈ vers). For det andre ser vi
mye om engelsk som et verdensspråk. tannia fra 1600- til 1800-tallet som følge kan den indiske professoren Kachrus hvor engelsk på mange måter er et eta- matikk og ordforråd. Noen eksempler noen ganger at ordet får en helt annen
”New Englishes”, ”World Englishes”, av kolonisering og den industrielle revolu- tre sirkler fra 80-tallet være illustre- blert og offisielt andrespråk, gjerne med på grammatiske særtrekk er Where he’ll betydning enn den opprinnelige. I Ghana
”English as a Global Language” og ”Eng- sjonen, og deretter av USA fra 1900-tallet rende (f.eks. i Kachru 1992, se figur 1). egne særtrekk. Denne engelsken er ver- do it! (≈ He certainly won’t do it!), When finner vi ordet heavy i betydningen
lish as an International Language” er I den indre sirkelen finner vi land som ken “dårligere” eller “mindre utviklet” you would like to go?, When you leaving?, gorgeous og brutal i betydningen very
andre termer som er blitt brukt. Kunn- vi tradisjonelt assosierer med å være enn engelsken i den indre sirkelen; den I already eat, knife bread (≈ bread knife), nice. Det er klart at man da kan komme
skapsløftets (LK06) læreplan i engelsk Where he’ll do it! engelskspråklige, for eksempel Stor- er bare annerledes. more better, He’s not the eldest, lah (lah ≈ borti uventede setninger som You are
bruker regelmessig begrepet ”engelsk- (≈ He certainly won’t do it!) britannia, USA, Australia, New Zealand I’m telling you), quick-quick (≈ very fast), so heavy! I tillegg finnes det lokale
språklige land”. Videre er ett av kompe- og Canada. Dette er land hvor befolknin- I boken English as a global language repairer (≈ repairman). Dilemmaet for en kollokasjoner og idiomer. Noen eksem-
tansemålene etter 10. trinn at eleven gen har engelsk som sitt førstespråk. (2003) gir lingvisten David Crystal eksem- språklærer er å vite når slike særtrekk pler på kollokasjoner er wash mouth (≈
skal kunne ”gjenkjenne noen regionale (særlig etter andre verdenskrig da USA Vi regner med at den indre sirkelen pler på noen av disse særtrekkene, som skyldes New Englishes og når det skyl- brush teeth), next tomorrow (≈ day after
aksenter fra engelskspråklige land” og ble en supermakt), til ikke å ha noen lett omfatter cirka 450 millioner språkbru- des mellomspråket til tomorrow), morning meal (≈breakfast),
etter Vg1 SF/Vg2 YF at eleven skal kunne definerbar ”eier” på 2000-tallet, har det kere. Den andre, større sirkelen, står for Figur 1: Indre sirkel f.eks språkinnlæreren. Når og eksempler på idiomer er put sand in
”gjøre rede for bruken av engelsk som engelske språket fått en helt annen status steder hvor engelsk er et andrespråk, for Modell som viser utbredelsen av det USA og Australia det gjelder ordforråd, one’s gari (≈ interfere with one’s luck), take
et internasjonalt verdensspråk”. Lære- i verden i dag enn det hadde da vi studerte eksempel India, Pakistan, Bangladesh, engelske språket ser vi for det første at in (≈ become pregnant).
bøkene i engelsk reflekterer gjerne faget. Tradisjonelt har vi fått undervis- Nigeria og Ghana. Her har engelsk en andre språk i landet
LK06 og tilbyr dermed både tekster om ning i britisk og amerikansk engelsk, og offisiell andrespråksstatus. I denne sirkelen Ytre sirkel f.eks påvirker engelsken. Hvilke implikasjoner har det jeg har
India og Nigeria
engelsk som et verdensspråk og skjønn- slik er det fortsatt ved mange av landets er det opp mot 350 millioner brukere. Påvirkning fra urdu skrevet hittil for dagens engelsklærere
litterære tekster skrevet av forfattere fra høyskoler og universiteter, mens fokuset Den siste og største sirkelen er den som på engelsk i Pakistan i grunnskole og videregående opplær-
land som tradisjonelt ikke forbindes det i grunnskole og videregående opplæring vokser raskest og representerer land er et godt eksempel. ing? For det første er det på tide å forstå
Ekspanderende
engelskspråklige. I sum er det ingen tvil har skiftet til engelsk som et verdens- hvor engelsk er et fremmedspråk, for sirkel f.eks Kina Wallah betyr en som at engelsk ikke lenger ”eies” av landene
om at utviklingen beskrevet ovenfor språk. Det er minst to grunner til det: For eksempel Kina, Japan, Korea og nesten og Norge gjør noe, og finnes i innenfor den indre sirkelen, og at engelsk
bør ha noe å si for engelsklærere i Norge, det første mangler vi gode lærebøker hele Europa. Estimatene på hvor mange sammensatte ord som i den ytre sirkelen har en lang historie
både lærere i grunnskole, videre- om engelsk som et verdensspråk tilpas- språkbrukere som befinner seg i disse coachwalla. Andre og status som må respekteres. For det
gående opplæring og lærerutdannere. set lærerstudenter, og for det andre sitter områdene varierer veldig, men vi regner eksempler er double andre må vi innse at våre elever
Det er dette som er temaet for denne tradisjonen i å undervise i britisk og ameri- med opp mot 1,5 milliarder mennesker roti (≈ brød), commit oftere bruker engelsk med
artikkelen. kansk engelsk dypt i høyere utdanning. (!). Det som er mest interessant i denne zina (≈ utroskap) og andre som er i samme situasjon
14 15
Interkulturell
som dem selv – med engelsk som et av grunnleggende språklige strukturer: variasjonen, som i neste omgang bør
andre, tredje, eller fjerde språk (se f.eks. ”bruke grunnleggende regler og møns- fremmes hos elevene. Er man så heldig
Simensen 2007: 75). Engelsk fungerer tre for uttale, intonasjon, rettskriving, å ha en elev i klassen fra den ytre sirke-
her som et lingua franca – et felles språk grammatikk og ulike setningstyper” len, kan både læreren og de andre elev-
for dem som ikke har samme morsmål. (etter 7. trinn). Kompetansemål etter 10. ene lære noe om særtrekkene ved hans/
læring i
McKay (2002) utfordrer oppfatningen trinn og etter Vg1SF/Vg2YF vektlegger hennes engelsk.
om at målet for engelskopplæringen er ”presisjon, flyt og sammenheng” i språ-
å oppnå ”native speaker”-engelsk. Der- ket. Jeg mener at det bør være opp til Muligens har engelskundervisningen
med kan det virke meningsløst å påstå den enkelte profesjonelle lærer å avgjøre i lærerutdanningen lengst vei å gå. Et
engelsk og
at amerikansk eller britisk engelsk skal hvordan World Englishes passer inn i raskt søk på internett viser at vi fortsatt
være målet, slik som en del av oss fort- dette, med respekt for og kunnskap primært finner pensumlitteratur om
om fenomenet. Det kan være hen- britisk og amerikansk kulturkunnskap
Er man så heldig å ha siktsmessig å skille mellom muntlig og og britisk fonetikk (RP). Diversiteten
fremmedspråk
skriftlig engelsk og akseptere mer varia- kommer oftest til uttrykk gjennom de
en elev i klassen fra den ytre sjon i det muntlige språket. Har du en skjønnlitterære verkene lærerstuden-
sirkelen, kan både læreren elev som er født i India og har lært seg tene leser. Endringer i undervisnings-
og de andre elevene lære noe Indian English (med egne grammatiske praksis tar lang tid i skolen generelt, og
og fonetiske særtrekk) og kommer til lærerutdanningen spesielt. Det er å håpe
om særtrekkene ved hans/
Norge i tenårene, vil det være urimelig at den kunnskapen om og entusiasmen
hennes engelsk å rette på hans/hennes språk, selv om for de engelske språkene og kulturene Magne Dypedahl og Jutta Eschenbach, Høgskolen i Østfold
man som lærer kanskje har vanskelig- gode engelsklærere i norsk grunn- og
satt gjør. Britiske og amerikanske lære- heter med å forstå vedkommende. Det videregående skole viser, smitter over Introduksjon. Det er allment akseptert brukes. Vi definerer interkulturell læring til læring hos elevene. Etter vår mening
middelprodusenter og lærere fra den skriftlige språket følger derimot i større på oss som jobber i lærerutdanningen. at interkulturelle aspekter skal være en som en systematisk og pedagogisk pro- står kunnskap om fagfeltet interkultu-
indre sirkelen er ifølge Kirkpatrick (2007) grad en standard norm. Når man skal integrert del av engelsk- og fremmed- sess som bidrar til å utvikle interkulturell rell kommunikasjon her svært sentralt.
de som profitterer på at det legges opp skrive en tekst, er det tilrådelig å bruke Referanser språkopplæringen i norsk skole. Men hva kompetanse. Interkulturell kompetanse Dette innebærer innsikt i begreper som
til en ”native speaker”-modell i den en type standard engelsk som kommu- Crystal, D. (2003). English as a global language, 2. utg. innebærer det? Et problem er de vage kan på sin side beskrives som evnen til å etnosentrisme, stereotyper, fordommer,
ytre og ekspanderende sirkelen. Mens niserer på tvers av World Englishes. Cambridge: Cambridge University Press. formuleringene som brukes om de inter- skape en felles forståelse mellom men- identitet, verbal kommunikasjon, ikke-
lærerne og flesteparten av elevene i de Kachru, B.B. (1992). World Englishes: Approaches, issues, kulturelle aspektene i læreplanene. Det er nesker med forskjellige sosiale identiteter, verbal kommunikasjon, tidsoppfatninger,
to ytterste sirklene er taperne. Begge Et annet poeng er at språk og et lands and resources. Language Teaching 25, 1-14. kanskje betegnende at begrepet ”interkul- og evnen til å samhandle med andre tap av ansikt, makt, verdensanskuelse
gruppene kan føle seg utilstrekkelige – kultur(er) henger sammen. Når fleste- KD (Kunnskapsdepartementet). (2006). Kunnskapsløftet: turell kompetanse” ikke en gang forekom- mennesker som har komplekse og sam- og verdier. Helt sentralt for dette fag-
lærerne fordi de ikke er ”gode nok” og parten av de engelsktalende landene læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og mer i læreplanene for engelsk. I læreplanene mensatte identiteter (Byram et al. 2002). feltet er bevissthet om selve kultur-
elevene fordi de ikke blir ”gode nok”. befinner seg i den ytre og den ekspan- videregående opplæring. Oslo: Utdannings- for fremmedspråk brukes begrepet, men begrepet, og det er dette vi vil fokusere
derende sirkelen, bør det være innlys- direktoratet. uten at det blir definert eller forklart. Det Den andre utfordringen er å integrere på i denne artikkelen.
Vi kommer heller ikke utenom spørs- ende at de engelskspråklige kulturene Kirkpatrick, A. (2007). World Englishes. Implications er allikevel liten tvil om at læreplanene interkulturell læring i språklæringen.
målet om hva slags engelsk som kan til- er svært mangfoldige. I så måte er det for international communication and English i Kunnskapsløftet (LK06) legger opp til Man kan alltids ønske seg tydeligere Det er også relevant med innsikt i teorier
lates i klasserommet og hva vurderings- riktig å vektlegge denne diversiteten i language teaching. Cambridge: Cambridge University interkulturell læring. LK06 er blant annet læreplaner og bedre læreverk på dette og tanker om interkulturell kompetanse
kriteriene skal være. LK06 er som kjent klasserommet. Det er umulig for læreren Press. påvirket av det europeiske rammeverket området, men det er til syvende og sist introdusert av forskere som Claire Kram-
åpen for lærerens og lærebokforfatteres å ha kunnskap om alle World Englishes McKay, S.L. (2002). Teaching English as an for språk, som helt klart framhever viktig- læreren som har størst innflytelse på sch, Karen Risager og Michael Byram.
tolkninger. Å forstå og gjøre seg forstått og den kulturelle variasjonen innenfor international language. Rethinking goals and appro- heten av interkulturell forståelse. elevers læring. Vi vil derfor trekke fram Byram deler for eksempel interkulturell
er vektlagt: ”uttrykke seg muntlig og alle engelskspråklige land, men det er aches. Oxford: Oxford University Press. kunnskaper som lærere kan ha nytte av kompetanse inn i komponen-
skriftlig for å få hjelp til å forstå og bli mulig for læreren å ha respekt for og Simensen, A.M. (2007). Teaching a foreign language. Interkulturell læring i skolen. Den før- for å videreutvikle egen interkulturell tene kunnskap, ferdigheter og
forstått” (etter 7. trinn), men også bruk viten om den språklige og kulturelle Principles and procedures, 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. ste utfordringen er altså begrepene som kompetanse og for å kunne stimulere holdninger. Disse tre aspektene
16 17
men svært ofte er det ikke nasjonal kul- Selv om læreplanene indirekte antas dem utfylle hverandre. For eksempel
tur som er hovedgrunnen til dette. Fak- å være inspirert av konstruktivistiske bruker vi det funksjonalistiske eller
torer som sosioøkonomisk bakgrunn, teoretikere som Byram, kan bruken av essensialistiske kulturbegrepet både når
utdannelse, profesjonsidentitet eller kulturbegrepet i læreplanene i stor grad vi assosierer oss med og tar avstand fra
rett og slett personlighet kan spille en beskrives som forenklet, funksjonalistisk nasjonale egenskaper. Mange aspekter
like stor eller større rolle. Den danske eller essensialistisk. Dette kultursynet av den tradisjonelle kulturkunnskaps-
sosiologen Iben Jensen har derfor fore- biten av språkundervisningen har også
slått å erstatte begrepet ”interkulturell det samme fokuset på nasjonal iden-
kommunikasjon” med ”postkulturell
Hvis vi kan få elevene titet. Den mer dynamiske tilnærmingen
kommunikasjon”. Hensikten er å unngå til å innse at de ikke kan til kultur kan på sin side knyttes langt
bruk av terminologi som ”forskjelliggjør” vite noe om mennesker de mer direkte til kommunikasjon mellom
mennesker og vedlikeholder forestillingen mennesker.
aldri har møtt, kan dette
om nasjonale og etniske forskjeller (Jen-
sen 2011: 47). Det beste hadde vært om være et godt utgangspunkt Behovet er stort for å finne teorier som
man hadde snakket om kommunikasjon for tilegning av kunnskap både kan omfavne begge tilnærm-
generelt eller ”mangfoldskommunika- som utvider deres erfaring- ingene til kultur og danne en teoretisk
sjon”, men det er ikke lett å endre inn- plattform for integreringen av fremmed-
arbeidede og kjente begreper. Isteden
shorisont språksdidaktikk og interkulturell læring.
velger vi å ta utgangspunkt i definisjoner I fagfeltet interkulturell kommunikasjon
av kultur som vektlegger det dynamiske innebærer at man forsøker å beskrive har hermeneutikken lenge vært betrak-
og fleksible i kommunikasjon mellom virkeligheten ved å trekke essensen ut tet som et fruktbart filosofisk utgangs-
er supplert med komponenten kritisk Dypedahl og Eschenbach 2011). Forskere viktig å understreke at man ikke må mennesker, som for eksempel beskri- av ting. Nasjonale kulturer kan dermed punkt. Den mest innflytelsesrike filo-
kulturell bevissthet. Ferdighetsdelen som Kramsch, Risager og Byram er alle være ekspert på interkulturell kommu- velsen av kultur som ”det omskiftelige også kartlegges for å hjelpe oss i møte sofen i hermeneutikken, Hans-Georg
handler om å mestre interkulturelle opptatt av interkulturell kompetanse nikasjon for å legge til rette for en syste- meningsfellesskapet som gang på gang med mennesker fra andre kulturer, slik Gadamer, beskriver primært tolkningen
møter i praksis, noe som også innebærer å som et mål, men de trekker i liten grad matisk pedagogisk prosess der elevene etableres og forandres når mennesker blant andre Geert Hofstede har gjort i av tekster, men hans teorier kan med
kunne analysere konkrete interkulturelle inn fagfeltet interkulturell kommunika- kan nå sine mål. Det er heller ikke slik gjør noe sammen” (Eriksen 1998: 253). sin forskning (jf. Hofstede & Hofstede fordel overføres til interkulturell kom-
situasjoner og tilegne seg ny kunnskap. sjon som et mulig middel for å nå dette at interkulturell læring kommer som et 2005). Denne tilnærmingen til kultur har munikasjon. Dette har resultert i fagom-
Med interkulturelle holdninger menes målet. Det kan også hevdes at de er tillegg til annen språklæring; det er inte- Samtidig må vi forholde oss til at ordet blitt sterkt kritisert i de senere år. Resul- rådet interkulturell hermeneutikk, som
å vise respekt og være åpen, nysgjerrig sterkt påvirket av den konstruktivistiske grert del av fremmedspråkopplæringen. ”kultur” svært ofte blir brukt til å referere tatet av kritikken er et paradigmeskifte kan defineres som studiet av hvordan
og tolerant. Et viktig aspekt ved dette er samfunnsfilosofien. Dette betyr blant til nasjonale kulturer, som norsk, britisk der kultur i økende grad blir betraktet forståelse dannes i en dynamisk prosess
evnen til å kunne endre perspektiv og annet at man ser på kultur og identitet Kulturbegrepet. Ovenfor bruker vi eller tysk kultur. Disse betraktes da som som en sosial konstruksjon. Dette vil mellom mennesker som har forskjellige
kunne se ting fra forskjellige ståsteder. som noe som kan formes og endres i bevisst en definisjon av interkulturell homogene enheter som kan betraktes si at kultur er noe som konstrueres sosiale identiteter (Nynäs 2006).
samspill med andre. Det er selvfølgelig kompetanse som ikke refererer til kul- objektivt og sammenlignes. Ikke minst og forhandles fram i møte med andre
Det er ingen uenighet om at det er nød- ikke noe galt i dette, men fagfeltet inter- tur. Grunnen er at selve kulturbegrepet legger læreplanene opp til en slik tilnær- mennesker. Erkjennelsen av at kulturell Utgangspunktet for den interkulturelle
vendig med kunnskap og refleksjon for kulturell kommunikasjon er langt større er problematisk og til dels en hemsko ming. Under hovedområdet ”Kultur, sam- bakgrunn ikke nødvendigvis styrer kom- hermeneutikken er at vi alltid tar med oss
å endre perspektiv og holdninger, men og mer sammensatt, med stor påvirk- både for fagfeltet interkulturell kommu- funn og litteratur” i læreplanen i engelsk munikasjon mellom mennesker, betyr at våre erfaringer i møte med andre men-
det er ikke entydig hva denne kunn- ning både fra konstruktivismen og funk- nikasjon og læreplanene. Det er nemlig etter 4. trinn står det for eksempel at man ser på kultur som noe dynamisk. nesker. Disse erfaringene påvirker oss
skapen skal bestå i. Det er i lys av dette sjonalismen, som vi beskriver nedenfor. en kjensgjerning at det ikke er kulturer eleven skal kunne ”sammenligne noen når vi tolker et annet menneskes bud-
at vi i noen sammenhenger har dristet Vi mener absolutt at en eklektisk hold- som kommuniserer; det er mennesker. sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Vi vil som nevnt hevde at man i språk- skap. Med andre ord møter vi ikke andre
oss til å kalle fagområdet interkultu- ning der forskjellige tilnærminger benyt- Derfor er spesielt fokuset på nasjonal Norge og engelskspråklige land”. Nesten læringen trenger begge disse tilnærm- mennesker på en nøytral måte
rell kommunikasjon the missing link når tes, er den mest fruktbare for frem- kultur problematisk. Mennesker kan ha tilsvarende formulering brukes i lære- ingene til kultur, men det krever at man eller fra et nøytralt ståsted, men
interkulturell kompetanse diskuteres (jf. medspråkdidaktikken. Samtidig er det svært forskjellige perspektiver på livet, planen for fremmedspråk, nivå I. både klarer å skille mellom dem og lar fra et ståsted som styrer våre
18 19
tolkninger. Dette kaller Gadamer for vår for eksempel være de tre komponen- vis endres, åpenhet skapes og forskjel- Her har ulike lands kulturinstitusjoner, offentlige representasjon (ambassade)
erfaringshorisont. Samtidig vil vi i møte tene som utgjør interkulturell kompe- len mellom ”vi” og ”dem” viskes ut. Det el.l. - alle viktige samarbeidspartnere i Fremmedspråksenterets arbeid -
med andre mennesker også få nye erfa- tanse i Byrams teori. Det kan også komparative aspektet av dagens lære- Ungdomskultur bidratt med tekster om ungdomskultur på sitt språk. Tekstene er tiltenkt
ringer, noe som fører til at vår horisont være svært avgjørende hva slags kunn- planer og læreverk i engelsk og frem- i Tyskland lærere og elever til informasjon ogfornøyelse.
vil endres før neste møte. skap vi fokuserer på i formidlingen av kul- medspråk kan i verste fall bidra til å øke
turkunnskap. Det legges for eksempel avstanden mellom ”vi” og ”dem”. Med
Vi tror at den interkulturelle hermenu- opp til mye kulturspesifikk kunnskap en kompetent lærer ligger derimot alt
tikken kan være et godt teoretisk om målspråkland som kan være nyttig til rette for systematisk og god interkul-
utgangspunkt for å integrere fremmed- for å utvide vår erfaringshorisont. Det turell læring.
Freizeit wie
språksdidaktikk og interkulturell læring bør imidlertid i størst mulig grad settes
(Dypedahl & Eschenbach 2011). Vi tror inn i et interkulturelt perspektiv slik Referanser
også at den kan bidra til at de forskjel- at kunnskap om kultur kan overføres Byram, M., B. Gribkova og H. Starkey. 2002. Developing
lige ingrediensene i fremmedspråk- fra kultur til kultur. Med andre ord vil the Intercultural Dimension in Language Teaching.
opplæringen kan få et overordnet kom- vi oppnå en stor gevinst hvis kultur- A Practical Introduction for Teachers. Strasbourg:
munikativt mål. Ikke minst gjelder det spesifikk kunnskap kan føre til kultur- Council of Europe. Franziska-Ray-Elias-Isabel-Zelina-Emil-Ida-Titus oder
kulturkunnskap. Det å studere et annet generell kunnskap. Dypedahl, M. og J. Eschenbach. 2011. “Interkulturell
lands historie og nasjonale identitet kan læring og fremmedspråksundervisning.” I: Was machen Jugendliche in Deutschland in ihrer FREIZEIT?
kritiseres for å være essensialistisk og i Det å skape en bevissthet hos elevene Forståelsens gylne øyeblikk. Festskrift til Øyvind Dahl,
verste fall skape stereotypier. Men hvis om deres foroppfatninger, for eksem- red. Tomas Sundnes Drønen, Kjetil Fretheim, Mari-
man isteden ser på det som nyttig kunn- pel ved å konfrontere dem med at ting anne Skortnes. Trondheim: Tapir. 209-221.
skap for å utvide vår erfaringshorisont kan gjøres annerledes, kan være første Eriksen, T. H.. 1998. Små steder - store spørsmål: Innføring
før vi møter mennesker fra dette landet, skritt på veien mot økt interkulturell i sosialantropologi.Oslo: Universitetsforlaget.Hofstede,
kan man unngå denne fallgruven ved kompetanse. En mulighet er å bruke G. og G. J. Hofstede. 2005. Cultures and Petra Biesalski, Goethe-Institut
å ha forkunnskaper. Det vil alltid være rollespill for prøve å møte mennesker Organizations. Software of the Mind. 2. rev. utg. New
en risiko forbundet med å fokusere på på forskjellige måter. Like viktig er det York: McGraw-Hill. Hallo, ich bin Franziska und 17 Jahre
nasjonale identiteter og fellesverdier, å jobbe med stereotypier om andre Jensen, I.. 2011. Postkulturell kommunikation. I: alt. Ich lebe mit meiner Mutter und
men det ville være et stort tap å ikke grupper mennesker og stereotypier Forståelsens gylne øyeblikk. Festskrift til Øyvind Dahl, meiner kleinen Schwester in Berlin. Ich
gjøre det. Derfor er lærerens kunnskap om grupper av mennesker man selv er red. Tomas Sundnes Drønen, Kjetil Fretheim, Mari - gehe da aufs Gymnasium. In der Freizeit
om kulturbegrepet så viktig. Hvis vi kan medlem av. Det å jobbe med stereo- anne Skortnes. Trondheim: Tapir. 47-61. spiele ich Geige. Das mache ich gern.
få elevene til å innse at de ikke kan vite typier om sin egen gruppe, hjelper Nynäs, P.. 2006. Interpretative Models of Estrange- Oft muss ich im Haushalt helfen und auf
noe om mennesker de aldri har møtt, elever å innse at foroppfatninger er ment and Identification.” I: Bridges of Understanding. meine kleine Schwester aufpassen. Das
kan dette være et godt utgangspunkt med på å styre våre tolkninger. Da er Perspectives on Intercultural Communication, red. mache ich nicht so gern. Da finde ich
for tilegning av kunnskap som utvider det også lettere å endre oppfatninger Ø. Dahl, I. Jensen og P. Nynäs. Oslo: Unipub forlag/ chillen besser oder mit meiner Freundin
deres erfaringshorisont. om andre. Oslo Academic Press.23-37. shoppen gehen. Ich gehe auch gern
ins Kino oder im Sommer baden. Berlin
Kultur i fremmedspråkopplæringen Det overordnede målet for all inter- hat eine schöne Umgebung mit Seen
Lærerens egen interkulturelle kompe- kultuell læring er at elevene skal relati- zum Baden, zum Beispiel den Müggel-
tanse og bevisstheten rundt kultur- visere egne foroppfatninger. Ved å bli see. Unser Bürgermeister sagt: „Berlin ben Leute treffe, zum Beispiel Ray. Ich Hallo, ich bin der Ray und 16 Jahre
begrepet er som nevnt utslagsgiv- eksponert for andre måter å se ting på, ist arm, aber sexy“. In den Ferien fahre würde lieber zu meinem neuen Freund alt. Nach der Schule fahre ich mit dem
ende for å kunne bidra til interkulturell kan de også betrakte seg selv på en mer ich zu meiner Oma in die Uckermark. Da fahren. Das wäre toll! Ich schick ihm mal Moped oft gleich zur Bushalte-
læring i skolen. Utgangspunktet kan reflektert måte. Slik kan perspektivet grad- kommt auch Angela Merkel her. Da ist es eine SMS. Vielleicht kann ich ja kom- stelle. Da hänge ich mit meinen
aber langweilig, weil ich immer diesel- men? Wo ist mein Handy? Freunden rum, also, wenn ich
20 21
puterspiele, gucke Filme, blogge und gehe ich mit meinem großen Bruder
chatte. Ich bin auch im Redaktionsteam manchmal zum Fußball. Zu Hannover
für die Schul-Webseite. Das macht echt 96. Neulich hat Moa aus Norwegen
Spaß! In den letzten Ferien hab ich mit das entscheidende Tor gegen Bayern
ein paar anderen Freaks eine LAN-Party München geschossen. Stell dir mal vor:
organisiert, in der Sporthalle. Die war Hannover hat 2:1 gewonnen! Und die
echt hammer! Was ich noch gern tue? Fans haben gerufen: ”Hannover ist wie-
Radfahren, das ganze Jahr über. Wirklich! der sexy”. Wer sagt, dass Fußball nix für
Ja, und im Sommer bade ich und spiele Mädchen ist? Ob ich in die Disco gehe?
Strandvolleyball. Wo? Auf Sylt. Das darf ich noch nicht. Auch nicht ins
Konzert. Erst mit 16, sagt mein Vater. Das
Moinmoin! Was, ihr kennt Sylt nicht? finde ich doof.
Solltet ihr aber! Da wohne ich, Isabel,
nicht Hausaufgaben mache. 15 Jahre. Sylt ist eine Insel in Nordfries- Selam, ich bin Emil und 16 Jahre alt. Ich
Im Sommer muss ich mit meinen Eltern land. Es ist einfach toll hier! Warum? wohne mit meiner Familie in Frankfurt.
immer zum Zelten an die Ostsee, nach Na, wegen dem Wattenmeer. Hier gibt Nein, nicht in Frankfurt an der Oder. In ene auch gut und spare auf ein Auto. Ich bin Titus aus München. Im Sommer nein, keinen Rennwagen, ein Straßen-
Usedom. Das ist nicht weit und eigent- es viele Pflanzen und Wasservögel und Frankfurt am Main. Dort wohnen viele Mit 18 will ich meinen Führerschein machen. mache ich mein Abitur. Ich will Arzt wer- auto. Das macht aber trotzdem ganz
lich ganz schön. Es wär eben nur schö- sogar Wale. Die sind aber nur klein und Leute aus der Türkei. Das kann man von Mein Motto ist: ”Auf nach Italien”. Da den wie mein Vater und hoffe, dass ich schön was her! Jetzt kann ich auch allein
ner ohne Eltern, mit Franziska aus Berlin heißen Schweinswale. Nach der Schule Frankfurt/Oder nicht sagen. Da wohnen will ich später mit meiner Freundin eine einen Studienplatz bekomme. In mei- zum Wintersport fahren. Oder zu meiner
zum Beispiel. In die bin ich verknallt, helfe ich auf einer Robbenstation. Was viele Polen. Glaube ich, weiß ich aber Pension aufmachen. Naja, träumen ner Freizeit laufe ich manchmal Ski in neuen Freundin nach Berlin. Ciao.
aber die guckt mich nicht mehr an, seit ich werden will? Na, Umweltschützerin. nicht so genau. Ich bin mit der 10. Klasse darf man ja! Aber zuerst machen wir den Alpen. Aber nur mit meinem Vater.
dieser Typ mit seinem roten Ferrari auf- Ist doch klar! Reiten tue ich auch gern. fertig und damit auch mit der Schule. eine Tour um den Bodensee: durch die Sonst fahre ich Snowboard: Das heißt,
gekreuzt ist! Ich hab ja nur ein Moped. Logisch. Ich wohne ja auf einem Reiter- Zum Schulabschluss haben wir eine Schweiz, Liechtenstein, Österreich und ich trainiere Halfpipe. Ich will es mal bis
Aber dafür hab ich eine Lehrstelle in hof! In den Ferien fahre ich zu meiner Klassenfahrt an den Bodensee gemacht. dann zurück nach Deutschland. Manch- nach Olympia schaffen und nehme jetzt
Hamburg bei Airbus bekommen! Dann Cousine. Sie heißt Zelina und wohnt in Da hab ich Ida getroffen. Ida sieht echt mal kommt mein Cousin aus München. schon fleißig an Meisterschaften teil.
muss ich zwar weg hier, aber ich kann Hannover. Ich freue mich auf Zelina und super aus, aber sie hat schon einen Fre- Dann gehen wir in die Disco. Manche Meine Eltern sind geschieden. Ich wohne
mir später ein Auto leisten, einen Fer- ihre Partys, aber nicht auf Hannover. Ich und. Naja! Im Moment arbeite ich im denken, das ist mein Freund. Das finde bei meiner Mutter. Das ist bequem: Hotel
rari oder vielleicht sogar ein Flugzeug – finde Großstädte blöd. Geschäft. Das gehört meiner Familie. Es ich lustig. Aber meine Freundin weiß Mama. Zum 18. habe ich von meinem
naja, war nur ein Scherz! Jedenfalls hat ist fast ein kleiner Supermarkt. Alle müs- Bescheid. Vater einen Ferrari bekommen. Nein,
es sich gelohnt, dass ich meine Haus- Hi, ich bin Zelina aus Hannover. Ich sen mithelfen. Sonst bin ich viel mit mei-
aufgaben ernst genommen habe: eine bin erst 14. In meiner Freizeit treffe ich nen Freunden zusammen. Wir machen
Lehrstelle! Echt super! Jetzt muss ich mir meine Freundinnen. Wir machen oft alles Mögliche. Im Sommer besuche ich Aufgaben zum Text:
keine Gedanken machen wegen meiner Partys: Pyjama-Partys oder Spaghetti- immer meine Großeltern. Sie wohnen 1. Woher aus Deutschland kommen die Jugendlichen? diese Ausdrücke: chillen, hammer, verknallt, doof?
Zukunft, so wie manche von meinen Partys. Oder wir gehen zum Italiener. jetzt wieder in der Türkei. Finde die Städte / Orte auf einer Deutschlandkarte. Benutze den Text, um die Bedeutung dieser Wörter
Freunden. Nein, nein, das ist kein italienischer Fre- Wohnen die Jugendlichen nördlich /südlich / westlich / herauszufinden.
und. Das ist Ciao, die italienische Eisbar Servus, ich bin Ida. Ich wohne in Lindau östlich / mitten in Deutschland?
Moin, ich bin Elias, 17 Jahre alt und aus auf dem Marktplatz. Meine türkische am Bodensee und bin 17 Jahre alt. Ich 4. Was machen die deutschen Jugendlichen in ihrer
Hamburg. Da besuche ich ein Gymna- Freundin hat einen Cousin in Frankfurt mache gerade eine Lehre als Hotelfach- 2. Wie begrüßen sich die verschiedenen Jugendlichen Freizeit? Schreibe eine Liste von Freizeitaktivitäten.
sium für Hochbegabte. Auf Wunsch am Main. In den ist sie total verknallt. frau. Das passt gut, denn meine Eltern auf Deutsch?
meiner Eltern. Was ich in meiner Frei- Sie hat ihn in den Sommerferien in der haben ein Gasthaus. Da muss ich viel in 5. Mit welcher Person (oder welchen Personen) hast du
zeit mache? Am Computer sitzen. Ich Türkei kennen gelernt. Ich bin nicht ver- der Gaststube helfen, besonders abends 3. Die Jugendlichen verwenden mehrere Ausdrücke, gemeinsame Interessen? Erkläre näher.
bin ständig im Internet: Ich spiele Com- liebt, jedenfalls nicht im Moment. Dafür und am Wochenende. Aber ich verdi- die umgangssprachlich sind. Was bedeuten eigentlich
22 23
often brightly colored. And cool shoes Today, the Jerk is a cultural phenome-
are a must. Jerks might wear high-tops non. It is unclear whether or not the
or retro shoes. exciting dance trend will remain popu-
lar. But those who are lucky enough
The original Jerk dance originated in the to participate are sure to make great
1960s. Don Julian wrote and recorded, memories that will last for years to come.
Ungdomskultur i USA “the Jerk” with the Larks in 1964. The
song was a top-ten hit and initiated a
dance craze. The original Jerk is diffe-
The Jerk
rent from the Jerk that is popular among
youth today. The original Jerk used arm
motions that looked as if the dancer
was conducting an orchestra in a jerky
motion.
Do you know the Jerk?
Amanda Goodman,
English Teaching Assistant, Fulbright Norway.
Nate, Makai and Brandon
JaQuante
Not a jerk- as in a mean-spirited person Nate Kay, an 8th grader at Jefferson. because you can do it out at recess,” said
with whom you would rather not hang “It’s a dance mixed with other dances Kay. “And you can have friendly battles.”
out- but the Jerk is sweeping youth cul- that a lot of people do to express (their)
ture in America. The Jerk is a dance that feelings.” The dance is often accompanied by
originated in Los Angeles, California in music. Several songs have been written Teachers might talk about: Teachers might:
2009. Over the past two years, it has Jerkin’ is a specific style of dance. To about the Jerk itself including, “You’re a Homonyms, or words that sound the same but have Listen to ‘Teach Me How to Jerk’ or look at online video
slowly but surely gained in popularity Jerk the dancer must move his or her Jerk” by New Boyz, and “Teach Me How different meanings. Ask if students are aware of any clips of Jerkin’
among young adults all the way from legs back and forth. The Jerk may also to Jerk” by Audio Push. If no music is homonyms in their native languages. Ask if students Use videos to illustrate and talk about the dance. See
California to New York. include other moves, such as “pindrop” available, the audience will often clap to are aware of any homonyms in English. links below.
where the dancer crosses their legs, sits establish a fast beat for the dancer.
English Expressions: Links:
The Jerk has also made its way to Minne- down on their heels, spins and stands up
“slowly but surely”- a slow but persistent trend http://www.youtube.com/watch?v=e_t5d3lV84w&feature=related
apolis, Minnesota, where students at again. The audience usually stands in a Jerks also have fashion sense. People who
“sweeping”- moving out over a large area (Group of girls)
Jefferson Community School participate circle around the dancer while shouting Jerk often wear skinny jeans, graphic http://www.youtube.com/watch?v=B7a2z2DvYAM&NR=1&feature=fv
in the dance. “Jerkin’ is a way of life,” said cheers and encouragement. “Jerkin’ is fun tees, and baseball caps. Their clothes are wp (World Contest 2011)
24 25
Jean-Patrice Cadeau, Institut Français

Ungdomskultur
La jeunesse (les jeunes de 15 à 25 ans) lecture, de la musique, du cinéma et des
i Frankrike
est devenue un groupe social à part concerts. Les loisirs comme les sorties
entière, qui se reconnaît par des habitu- avec les amis (qui restent l’activité princi-
des vestimentaires (certaines marques), pale pour 85 % des jeunes) augmentent
La culture des jeunes des goûts musicaux partagés ou encore

des habitudes de communication entre
pairs. Les nouvelles technologies (télé-
avec le nombre d’heures passées sur
Internetiii. Deux activités aussi différen-
tes que jouer aux jeux vidéo et lire
en France
phone portable, Internet) jouent un rôle un livre ne se font pas concurrence.
essentiel, car les habitudes des jeunes 47 % des fans de jeux vidéo sont en
ont été profondément modifiées par fait de grands lecteurs, contre seu-
la révolution numérique. En effet, cette lement 42 % des petits utilisateurs.
tranche d’âge se révèle particulièrement Il en va de même avec les pratiques
réceptive aux nouveaux médias et à sportives. Une enquête menée dans la
Internet. En conséquence, ce sont leurs région d’Ile-de-France (la région pari-
modes de socialisation et leurs pratiques sienne) l’année dernière montre que
culturelles qui se modifient et évoluent. les 15-19 ans « surfant », « chattant » et
« jouant » en ligne sont les mêmes qui
Les jeunes ont un taux d’équipement en pratiquent le plus des sports. D’ailleurs
ordinateur portable très supérieur à la plus de 50 % des jeunes de 15 à 29 disent
moyenne1, et disposent, par jour, d’une pratiquer une activité sportive3.
heure de libre de plus qu’il y a trente
ansii. L’accès à Internet et son utilisation En fait, l’arrivée des téléphones portables
constante sont, disent-ils, les conditions et d’Internet, en multipliant les modes de
pour se sentir intégré dans la sociétéii. communication, est venue accroître la
Pourtant, s’il est vrai que les jeunes con- possibilité pour les jeunes de construire
sacrent de plus en plus de temps libre leur monde personnel et d’acquérir une
aux écrans d’ordinateurs et aux claviers nouvelle autonomie relationnelle, non
des téléphones portables au détriment pas contre mais en parallèle à la famille4.
d’autres activités, leur vie sociale ne dis- En effet, les jeunes Français, en majorité,
paraît pas pour autant et s’organise dif- restent plus longtemps dépendants finan-
féremment. Les réseaux sociaux, comme cièrement de leurs parents, qui prennent
Facebook (10 millions d’inscrits à un en charge les frais de leurs études.
compte), témoignent de cette évolution2.
Fotnoter
Penser que l’utilisation massive des nou- 1
Roger Sue L’Essor des loisirs, Futuribles.
velles technologies remette en cause les 2
CRÉDOC Centre de recherche pour l’étude et l’observation
pratiques culturelles plus traditionnelles des conditions de vie.
est une idée reçue. Les jeunes figurent 3
CESER Conseil économique, social et environnemental
parmi les plus grands consommateurs de régional d’Ile-de-France (mai 2010)
loisirs culturels. Ce sont des adeptes de la 4
Céline Metton Génération connectée, 2007.
26 27
como el momento adecuado, si pre- piensan que cada generación mejora la

Ungdomskultur viamente han encontrado un trabajo. anterior y confío en que los jóvenes de
i Spania Uno de cada cinco jóvenes se declara ahora serán capaces de resolver muchos
decidido sobre el tipo de unión con su de los problemas que los adultos esta-
pareja por el que optará: un 55,4% elige mos dejándoles en herencia.
La Juventud ESPAÑOLA
el matrimonio, civil o religioso. Lo que
más valoran los jóvenes es la fidelidad
en la pareja, y cada vez son más toleran-
tes con los homosexuales. Sobre hijos, la
opción es cada vez más planificada. Al
Damián Bea, språkattaché ved Spanias ambassade i Oslo
38,9% le gustaría tener dos.
“Tal vez algún día dejen a 15 y 24 años, el estudio nos presenta un vez, un amplio número de ellos piensa En cuestiones de cultura, ocio y tiempo
los jóvenes inventar su pro- panorama bastante fiable de lo que es que su generación va a vivir peor que la libre, el panorama no invita al opti-
ser joven español en la primera década de sus padres. mismo en algunos aspectos. La crisis
pia juventud” Quino del siglo XXI. económica no ha alterado sus formas
Siguiendo con el estudio, entre las cues- de ocio y los jóvenes siguen escuchando
Hablar de la juventud española no es Según este estudio, los jóvenes valoran tiones que más preocupan a los jóve- música, viendo la televisión y saliendo
fácil, partiendo ya de la propia delimi- organizaciones o instituciones como la nes españoles se encuentran en primer con los amigos, con igual frecuencia. El
tación que el termino juventud implica. ONU, la Policía, las organizaciones de lugar el paro, con un 45%, seguido por 66,6% dicen practicar deporte y respec-
¿Cuándo o hasta qué años se es joven? voluntariado, el sistema educativo o la la droga, el 33%, la vivienda, el 28,7%, la to a hábitos de lectura, el 35,8% dice
Parece claro que el periodo que llama- Unión Europea. En cambio, muestran inseguridad ciudadana, el 23,6%, y el ter- no leer nunca, el 34,6% le dedica entre
mos juventud se ha alargado respecto un rechazo notable a los poderes ecle- rorismo, con un 20%. una o dos horas a la semana y sólo un
a épocas anteriores, pero no están tan siásticos católicos, a los políticos, a los 25% tres horas o más. El porcentaje de
claras las fronteras que separarían la empresarios y sindicatos, a la Corona o al El 81,9% manifiesta que en ningún caso los que salen todos o casi todos los fines
infancia de la juventud, o esta de la Parlamento. En concreto, la opinión más está justificada la violencia de género, de semana es ahora menor que en 2005,
edad adulta. También es difícil no caer generalizada sobre la Iglesia católica, el 60,4% rechaza la pena de muerte y un 41,4% frente a un 50,1%. La utiliza-
en tópicos, basados fundamentalmente es que es “demasiado rica” o que man- el 29,3% se muestra absolutamente ción del móvil alcanza prácticamente
en lo que vemos y leemos en los medios tiene “una postura anticuada sobre la en contra del aborto. La eutanasia, en a la totalidad de los jóvenes y entre los
de comunicación, noticias, que como vida sexual de la gente”. La clase política, cambio, es vista como justificada o bas- menores de 20 años está más extendido
tales, no deben representar la norma como decíamos anteriormente, tam- tante justificada por un 62,2%, bastante el uso de redes sociales que entre los
porque en tal caso no serían noticias. Por poco queda muy bien parada y piensan por encima de la aceptación del aborto más mayores.
eso, para acercarme a lo que podríamos que los políticos buscan antes sus pro- voluntario. El divorcio, la adopción de
denominar “ser joven en España, me he pios intereses o los de su partido que el hijos por homosexuales y lesbianas, y el Para terminar y como resumen, diríamos
basado en el informe Jóvenes Españo- bien de los ciudadanos. que una mujer tenga hijos sin relación que en un mundo tan globalizado como
les 2010 realizado por la Fundación SM, estable tienen una comprensión aún el que estamos, seguramente las formas
dirigido por Leoncio Fernández y en el En cambio, esta generación de jóvenes, mayor. de pensar, divertirse, relacionarse y com-
que han participado los sociólogos Luis se lleva ”considerablemente mejor” con portarse de los españoles no diferirán
Ayuso, Juan Mª González-Anleo, Gonzalo sus padres que otras anteriores. Quizá Otro aspecto del informe es la edad de mucho de las de otros jóvenes europeos.
González, José Antonio López y Maite porque el modelo democrático de fami- emancipación de los jóvenes. General- Lo que sí les diferencia de sus coetáneos
Valls. A través de cuestionarios y entre- lia se ha impuesto a modelos más per- mente no tienen prisa por abandonar el es el panorama que se les presenta: duro,
vistas a más de 3.500 jóvenes de entre misivos o más autoritarios. Y por primera hogar familiar y consideran los 27 años espinoso, complicado. Soy de los que
28 29
музыкант Виктор Цой. Именно исполняющая лиричные баллады так (стоит послушать тех же «Тролль
Ungdomskultur благодаря «Кино» рок стал популярен и проникновенные композиции, гнёт ель»), но многие талантливые
i Russland во всём СССР. вдохновляется русской и ирландской молодые ребята раскрылись
народной музыкой. Эту группу можно в создании немного грустных
Русский рок жив!

А после распада Советского Союза сравнить со знаменитой английской инструментальных мелодий. Самой
рок вышел на широкую сцену. Такие Blackmore’s Night. известной группой является Moon-
группы, как «Ария», «Алиса», «Черный cake, которая выступала вместе с
кофе», «Круиз», начинавшие ещё при А группа «Тролль гнёт ель» явно ирландцами God Is an Astronaut.
советской власти, играют и по сей увлекается скандинавской культурой. Также достойны внимания «Белые
день, и по праву считаются отцами- Её песни более жизнерадостные, а Флаги Зажигайте Медленно»,
основателями этого жанра в России. поют они по большей части о пиве. которые очень творчески подошли
Только вот группы «Кино» уже нет. Этот коллектив очень дружен со к названию своего альбома. Его
Виктор Цой погиб в 1990 году в знаменитым финским Korpiklaani, название в купе с названиями песен
автомобильной аварии. Но даже бывает, они часто выступают на одной образуют белый стих. Ну и коллектив
сейчас на Арбате, в самом центре сцене. из маленького подмосковного города
Москвы, есть стена, на которой Луховицы «Powder! Go away!» тоже
преданные фанаты пишут знаменитые А «Дом ветров» группа совсем несомненно может заинтересовать
слова «Цой жив». молодая и новая, но, тем не менее любителей немного печальных
заслуживающая внимания. Благодаря инструментальных композиций.
В 90-х годах в России появляется скрипке они приобрели очень
такое понятие, как шоу-бизнес. И, хоть оригинальное звучание, а их тексты Русский рок не так широко известен за
наиболее популярным музыкальным посвящены городской романтике. пределами своей страны, но многие из
стилем стала поп-музыка, рок и Сама же группа на сцене носит его представителей вполне достойны
метал, были, есть и будут очень пиратские костюмы и с удовольствием популярности в других государствах.
востребованы. Стали появляться распевают про Тортугу и моря. Некоторые коллективы не уступают
группы «новой волны», рокеры уже европейским группам ни в таланте, ни
играли не на квартирах, а собирали Панк-рок в России так же процветает. в профессионализме.
целые стадионы. Появлялись рок- И нельзя не упомянуть группу «Король
фестивали, клубы. В Россию стали и шут», икону российского панка.
приезжать самые знаменитые группы Эта группа тоже с богатой историей,
Европы и Америки. наиболее известна благодаря своим
текстам, представляющим собой
Сейчас метал и рок в России короткие сказки-«страшилки», обычно
переживает период расцвета. Многие мистические или исторические.
Никита Савчук, student ved Det statlige lingvistiske universitet i Moskva (via Den Russiske Ambassade i Oslo) из групп играют обычный метал в
лучших традициях их иностранных Но, на мой взгляд, лучше всего
О рок-музыке в России можно лучше любой рекламы. Молодёжь les, Led Zeppelin, Black Sabbath, а затем учителей, а некоторые пытаются российские рокеры нашли себя
говорить, лишь начиная с самого собиралась на квартирах друг у талантливые ребята начали писать обратиться к самобытности своей в таком направлении, как пост-
конца двадцатого века. При советской друга (такие встречи назывались свои песни. Так появлялись первые страны и придать музыке более рок. Вероятно, это несколько
власти рок считался вредной музыкой квартирниками, они существуют и советские рокеры. Самой известной оригинальное звучание. соответствует стереотипу о русских,
с запада, его запрещали. Но публичное сейчас!), сначала играли популярные группой стала группа «Кино», в как меланхоличных, неулыбчивых и
запрещение рока действовало в Европе и Америке песни групп Beat- которой пел русско-корейский Так, например, группа «Мельница», мрачных людях. Хоть это и совсем не
30 31
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 SPRÅK OG KULTURFORSTÅELSE
Fashion Tribes
SPRÅK OG KULTURFORSTÅELSE
by Chris Cavey
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Activity 1
romantic, mysterious music in their dark, these kids listen to electronic dance
Ungdomskultur mysterious bedrooms. music by bands like The Klaxons and go
Match the fashionitems to the right group,
goths (G), emos (E), new rave (NR) or hoodies (H)
i Storbritannia to ‘raves’ - parties where they can dance

The ‘emos’ all night. I like the way they bring a black clothes bright clothes
Slightly more difficult to identify than splash of colour to a grey shopping cen-
a fringe dancing all night
the goths were the ‘emo’ teenagers. tre but I’m not sure the music is really my
Fashion Tribes
They can be recognised by their tight kind of thing. tight clothes dark make-up
jeans and t-shirts and their haircuts sweatshirts

which usually have a long fringe, often Our expedition ended here but as we
covering one or both eyes. Different sat on the bus home, Hannah pointed
Activity 2
hair colours are visible. Not the green out members of other teenage groups.
Complete these clothes that are mentioned
that I had as a teenager but some pink The boys at the back of the bus playing in the text.
Find teenage fashion hard to understand? and blue hair contrasts with the black annoying music on their mobile phones
© Mat Wright
1 u ________ s
2 t ______ s
of the goths. The name ‘emo’, Hannah were ‘hoodies’, named after their hooded
Read our quick guide to some recent trends. tells me, comes from ‘emotional rock’, a sweatshirts. The girl sitting at the front
3 t- ____ t
4 j ___ s
Find teenage fashion hard to The ‘emos’
type of music with heartfelt lyrics sung of the bus looked like ‘an
Slightly more difficult indie than
to identify kid’the
said
goths 5 h ____ d s ________ t
understand? Read our quick were the ‘emo’ teenagers. They can be recognised
Chris Cavey for British Council by bands with names like My
guide to some recent trends. Chemical Hannah, but she couldn’t be sure of it
by their tight jeans and t-shirts and their haircuts Activity 3
Romance or Jimmy Eat World. without knowing
which usuallywhat
have a she was listening
long fringe, often covering
What other clothes can you add to the list?
Last week I was in a shopping centre when I saw one or both eyes. Different hair colours are visible.
Last week I was in a shopping centre The goths a teenager who was wearing jeans that were tosoon herNot
ipod.
the green that I had as a teenager but some
Write some other clothes in the box.
when I saw a teenager who was wear- Goths have been around for quite New-rave low at the back that I could see 20cm of his pink and blue hair contrasts with the black of the
underpants. I thought to myself, ‘He looks goths. The name ‘emo’, Hannah tells me, comes
ing jeans that were so low at the back some time – ‘Gothic’ novels were popu- We moved on to aWhy
ridiculous. shopping
does he wantcentre
to do that? The onlyfrom sure thing Irock’,
‘emotional could sayof would
a type music be
Why doesn’t he pull his trousers up?’ Then I with heartfelt lyrics sung by bands with names like
that I could see 20cm of his underpants. lar in the eighteenth century but in the where Hannah told me we’d see some that
realised that the boy was wearing his trousers that
any of the teenagers I’d seen
My Chemical Romance or Jimmy Eat World.
would
I thought to myself, ‘He looks ridicu- last few years it has come back into fash- ‘new rave’ kids.
way for They
exactlywere difficult
the same toI dyedsay
reason that my that this article was complete rub-
hair green when I was a teenager: it’s fashionable. New-rave Activity 4
lous’. Why does he want to do that? Why ion as a popular ‘look’ for young people. miss. Looking‘Old’
likepeople
an explosion in aaren’t
like me (I’m 32) paintsupposedbish
to andWethat moved I on
didn’t understand
to a shopping any-
centre where Hannah
What ‘tribe’ to you belong to? Write a description
doesn’t he pull his trousers up?’ Then I The goths we saw were easy to spot in factory theseunderstand
teenagers were
or to think wearing
it looks good. This fashion told me we’d see some ‘new rave’ kids. They were
thing about teenage fashions. But then of your favourite outfit
and the other youth fashions I saw in the shopping difficult to miss. Looking like an explosion in a
realised that the boy was wearing his the park where Hannah pointed them very bright colours
centre are–a language
greens that and pinks
young I’m not supposed
people speak to teenagers
paint factory these understand – I’mvery
were wearing
I like to wear
that older people can’t learn. bright colours – greens and pinks and yellows
trousers that way for exactly the same out to me. On one of the sunniest days and yellows -Butand unlike the ‘emos’, the too
I was interested and I wanted to find out more,
old! – and unlike the ‘emos’, the clothes are loose.
reason that I dyed my hair green when of the year this small group of teen- clothes are loose. Hannah
so I asked my niece,tells
Hannah, meto that
help me. She’s 15 Hannah tells me that these kids listen to electronic
and she was my guide for my expedition to find dance music by bands like The Klaxons and go to
I was a teenager: it’s fashionable. ‘Old’ agers were dressed from head to toe out more about teenage fashion. ‘raves’ – parties where they can dance all night.
people like me (I’m 32) aren’t supposed in black. Black hair, black t-shirts, The goths
I like the way they bring a splash of colour to a
grey shopping centre but I’m not sure the music is
to understand or to think it looks good. black jeans, black fingernails, black Goths have been around for been around for really my kind of thing.
quite some time – ‘Gothic’ novels were popular
This fashion and the other youth fashi- make-up (boys and girls). We in the eighteenth century but in the last few years Our expedition ended here but as we sat on the
bus home, Hannah pointed out members of other
ons I saw in the shopping centre are a didn’t go to talk to them (they it has come back into fashion as a popular ‘look’
teenage groups. The boys at the back of the bus
for young people. The goths we saw were easy to
language that young people speak that didn’t look very friendly, to spot in the park where Hannah pointed them out playing annoying music on their mobile phones shorts, skirt, dress.
to me. On one of the sunniest days of the year this were ‘hoodies’, named after their hooded
older people can’t learn. But I was inte- be honest) but Hannah small group of teenagers were dressed from head sweatshirts. The girl sitting at the front of the bus
tie, top, vest,
coat, hat, gloves,
rested and I wanted to find out more, so told me that the goths to toe in black. Black hair, black t-shirts, black looked like ‘an indie kid’ said Hannah, but she socks, jacket,
sweatshirts (H)
jeans, black fingernails, black make-up (boys and couldn’t be sure of it without knowing what she shirt, blouse,
I asked my niece, Hannah, to help me. think of themselves as
dark make-up (G)
was listening to on her ipod.
possible answers:
girls). We didn’t go to talk to them (they didn’t dancing all night (NR)
She’s 15 and she was my guide for my ‘dark, romantic, myste-

Activity 3
look very friendly, to be honest) but Hannah told a fringe (E)
me that the goths think of themselves as ‘dark, The only sure thing I could say would be that tight clothes (E)
expedition to find out more about teen- rious’ and listen to any of the teenagers I’d seen would say that this
5 hooded sweatshirt
romantic, mysterious’ and listen to dark, 4 jeans bright clothes (NR)
romantic, mysterious music in their dark, article was complete rubbish and that I didn’t
age fashion. dark, 3 t-shirt black clothes (G)
mysterious bedrooms. understand anything about teenage fashions. But 2 trousers Activity 1
then I’m not supposed to understand – I’m too old! 1 underpants
Activity 2
Answers
32 For more fun activities to help you learn English 33

fremmedspråk1. Utgangspunktet er en tekst om Che Guevaras liv, der fakta rutiner – hun står opp, dusjer, kler på seg,
hva og hvem elevene møter i lærebok- om revolusjonen naturlig nok flettes inn. spiser frokost og drar til universitetet.
”Salsa, sol
tekstene, og hvordan tekstene legger til I teksten ”Imágenes de Cuba” (Amigos dos: I en annen tekst (Vidas 2: 27-28) møter
rette for elevens møte med landet. Cuba 62), blir revolusjonen nevnt, nærmest vi Clara på fritiden. Hun har besøk av
er mangfoldig og sammensatt, og lære- ”i forbifarten”, uten at temaet har blitt venninnene sine, og de surfer på Inter-
boken kan bare formidle en liten del av introdusert tidligere: ”Ancón-stranda er nett på jakt etter potensielle kjærester.
og sosial
virkeligheten. Dette gjelder selvsagt for en av de beste strendene i Karibien, med Disse tekstene inneholder få eller ingen
alle ”målspråksland” som blir presentert hvit sand og turkist vann. På 50-tallet, referanser til det cubanske samfunnet. I
i en lærebok i fremmedspråk. Det som før revolusjonen, var det et populært andre tekster om Clara er det cubanske
likevel gjør Cuba særlig interessant i sted blant nordamerikanske turister”. ”bakteppet” for handlingen tydeligere,
denne sammenhengen, er landets poli- som i Vidas 1 s. 23-24, der vi møter Claras
urettferdighet”
tiske historie og aktuelle situasjon, som Cuba som turistmål blir nevnt i flere av tante og bestemor. De blir i motsetning
vil kunne være et ideelt utgangspunkt tekstene, som sitatet over er et eksem- til Clara fremstilt i tråd med det man
for å fremme demokratisk engasjement pel på. Et annet sted kan man lese at: gjerne forbinder med stereotype bilder
og forståelse og respekt for andres ”Cuba har veldig flotte strender. I dag er av cubanere: tanta til Clara røyker mye
levemåter og verdier, i tråd med fagets det mange turister som reiser til Cuba på og arbeider på en tobakksfabrikk, og
formål slik det kommer til uttrykk i lære- ferie” (Amigos dos: 66). bestemor synger og danser til tross for
- Om fremstillingen av planen. at hun er veldig gammel.
fremmede kulturer i Når det gjelder spørsmålet om hva Spørsmålet om hvordan lærebok-
lærebøker i fremmed- elevene møter av informasjon om Noen tekster legger tekstene legger til rette for elevens
språk, illustrert ved Cuba, er det ett tema som går igjen i vekt på det typiske eller møte med den fremmede kulturen, blir
lærebøkene jeg har undersøkt: salsa- for Cubas vedkommende særlig rele-
tekster om Cuba i lære- musikken. I forbindelse med dette stereotypiske, mens andre vant, både når det gjelder å formidle
bøker for spansk temaet blir cubanernes livsglede presenterer landet som det etniske og kulturelle mangfoldet
CUBA
gjerne fremhevet, som for eksempel: og den politiske situasjonen. Det er flere
”Vi er musikkens, gledens og festenes feriemål, nærmest som i en eksempler i tekstmaterialet som vitner
land”2 (Vidas 1: 34), og: ”Folk på Cuba turistbrosjyre om at øyas historie, så vel som den
er veldig livsglade, og har en kultur og aktuelle politiske og samfunnsmessige
en levemåte der musikken og dansen situasjonen, er vanskelig å formidle.
er viktig” (Amigos dos: 61). Elevene blir Når det kommer til hvem elevene I Amigos dos finner vi tre tekster som
også presentert for fakta om Cuba, møter, finner vi tekster om salsadron- til sammen kan gi et forvirrende bilde
blant annet i form av ”faktabokser” med ningen Celia Cruz (Tapas 2: 68) og revo- av den cubanske virkeligheten3. Første
informasjon om befolkningstall, offisielt lusjonshelten Che Guevara (Amigos dos: tekst forklarer befolkningssammenset-
språk og myntenhet (Tapas 2: 66). I 66-68). I læreverket Vidas blir Cuba pre- ningen, kulturen og religionen på
Liv Eide, Universitetet i Bergen andre tekster kan det virke som om man sentert gjennom den unge cubanske Cuba slik: ”Flesteparten av cubanerne
forsøker å formidle Cuba i “et nøtteskall”, jenta Clara. Dette er et perspektiv som er svarte, mestiser og hvite. På grunn
Lærebøker er til tider gjenstand for de- fokus på solidaritet og flere stemmer fra vet, ikke bare om å tilegne seg språklige og da blir gjerne det ”typisk” cubanske, skiller seg fra det vi kan kalle en tradisjon i av dette er skikkene og tradisjonene et
batt og engasjement. I april 2010 fikk Sør i læreverk i samfunnsfag, historie, ferdigheter – eleven skal også tilegne eller det man fra en utenforståendes lærebøker i spansk: tekster der oppdiktede resultat av mange ulike kulturer. Det er
byråd for velferd og sosiale tjenester geografi og religionsfagene. seg kunnskap og opparbeide bevissthet perspektiv forbinder med Cuba, trukket norske eller spanske ungdommer reiser derfor Cuba også har en rekke ulike reli-
i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP), spalteplass om andre kulturer og levemåter. Dette frem. På den måten blir for eksempel til Latin-Amerika og forteller om hva de gioner”. Årsakssammenhengene i dette
i media da hun kritiserte lærebøker i Fremmedspråkfagene blir sjelden nevnt skjer blant annet gjennom elevens møte sukker, sigarer, musikk og kommunisme ser og opplever (Eide og Johnsen 2006). sitatet fremstår som uklare, eller til og
grunnskolen for å inneholde skjult poli- i debatter og rapporter om innholdet i med den fremmede kulturen slik den nevnt i en og samme setning (Vidas 2: 29). Clara er også en oppdiktet person, men med meningsløse. I den andre teksten
tisk propaganda fra ytterste venstrefløy. lærebøker, til tross for at de blir regnet blir fremstilt i læreboka. Ingen av lærebøkene jeg har undersøkt fremstår som representant for Cuba, kan vi lese at: ”På Cuba finnes det frem-
Omtrent samtidig kom rapporten Nord/ som viktige arenaer for møter med det tar opp den cubanske revolusjonen eller og det er hennes perspektiv elevene deles biler fra 50-tallet i bruk.
Sør-perspektivet i norske lærebøker (Nor- vi gjerne kaller fremmede kulturer. Å Vi skal her se nærmere på tekster den aktuelle politiske situasjonen som møter. En av tekstene om Clara (Vidas Bilene er nordamerikanske og
dkvelle og Tvete 2010) som etterlyser lære et fremmedspråk handler som vi om Cuba i lærebøker i spansk som eget tema. I Amigos dos s. 66-67 finner vi 1: 70) forteller om hennes daglige det finnes ikke nye reservedeler
34 35
på Cuba. Reservedeler blir sendt til dem Noen tekster legger vekt på det typiske aspekter ved det cubanske samfunnet.
fra slektninger i USA”. Teksten lar det bli eller stereotypiske, mens andre presen- Som når tilgang til PC og Internett
opp til leseren å finne svar på hvorfor terer landet som feriemål, nærmest som reduseres til et spørsmål om fritidssysler,
man ikke har tilgang til reservedeler, i en turistbrosjyre. I noen tekster får man på lik linje med det å spille domino.
og hvorfor slektningene deres befinner inntrykk av at den fremmede kulturen
seg i USA. Et mulig svar på det siste ikke skiller seg nevneverdig fra den Fotnoter
Interkulturell bevisstheit og
spørsmålet vil den observante leser av norske, mens man i andre blir presentert 1
Tekstene om Cuba i denne artikkelen utgjør en del av
læreboka kanskje allerede ha funnet i for informasjon om den fremmede kul- tekst-materialet i mitt doktorgradsprosjekt, der jeg ana-
den første teksten, der den politiske situa- turen som kan oppleves som veldig lyserer tekster om Latin-Amerika i fire læreverk i spansk:
sjonen og hvordan den påvirker livet annerledes. I Amigos dos, s. 62 lærer vi Amigos, Tapas, Vidas og Mundos Nuevos.
Den europeiske språkpermen

til cubanerne blir forklart på følgende for eksempel at: ”PC’er og Internett er 2
Tekstene jeg siterer fra er på spansk, og oversettelsene er
måte: ”I dag er mange cubanere i eksil. forbudt på Cuba. I stedet er det veldig mine egne.
De har forlatt landet sitt fordi Cuba bare vanlig å se unge og gamle som spiller 3
Tekstene jeg refererer til har overskriftene ”Cuba”, ”Imá-
har ett politisk parti og fordi de ikke kan domino i gatene”. Denne teksten for- genes de Cuba” (Bilder fra Cuba) og ”¡Viva la salsa!” (Leve
kritisere presidenten, Fidel Castro, eller midler et annet bilde av hverdagslivet salsaen!), og befinner seg fra side 60 til 65 i Amigos dos.
Mette-Lise Mikalsen, Telemarksforsking-Notodden
si det de vil. De kan heller ikke reise uten på Cuba enn teksten i Vidas 2 der Clara
tillatelse”. I samme tekst blir cubanerne og venninnene hennes surfer på nettet Referanser
beskrevet som et lykkelig folk. hjemme hos Clara. Alves, C. et.al. (2004). Tapas. Oslo: Damm. I læreplanane for både engelsk og framandspråk er det fastslått at ”kommunikative ferdig-
Bugge, L. K. et al. (2006). Vidas. Oslo: Cappelen.
Den tredje teksten handler om salsa- I lærebøkene jeg har undersøkt formid- Eide, L. &. Johnsen Å (2006). La presencia de América heter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom men-
musikken og beskriver salsatekstene les et motsetningsfylt bilde av Cuba. Latina en los métodos de E/LE en Noruega. nesker med ulik kulturbakgrunn1”. Språk- og kulturkompetanse vil mellom anna seie å
slik: ”De handler om livet, om kjærlig- Landet er sol, strender, salsa og livs- Biblioteca Virtual redELE http://www.educacion.gob.
heten, om sjalusi eller også om mer glede, men samtidig urettferdighet og es/redele/Biblioteca-Virtual/2006/Numeros-
kunne leve seg inn i, forstå og vere open for samfunnslivet, livsvilkåra og tenkjesettet til
alvorlige temaer, som den sosiale urett- eksil. I Amigos dos tar man opp flere sider Especiales/Noviembre_Noruega.html. andre kulturar. Det inneber vidare å kunne rettleie elevane i ein prosess mot utvida inter-
ferdigheten på Cuba”. Teksten gir imid- ved det cubanske samfunnet som uten
lertid ingen nærmere forklaring på hva tvil vil representere en annerledes virke-
Nordkvelle, Y. T. & Tvete I.. (2010). Nord/Sør-perspektivet i
norske lærebøker. Kortversjon: Hei Verden.
kulturell kompetanse, og det er her Den europeiske språkpermen kjem inn.
denne urettferdigheten består i. lighet for norske elever. Vi har sett flere Riquelme, A. et al. (2004). Amigos. Oslo: Gyldendal
eksempler på at det som kanskje ville undervisning. Interkulturell kompetanse kan beskri- erfaringane til læraren, kan utfordrast kompetansen? Og korleis kan lærarar
Ved å undersøke læreboktekstens hva, kunne engasjere og provosere likevel vast som evna til å kommunisere funk- ved å la elevane bidra med den eksiste- oppnå god refleksjon rundt desse erfar-
hvem og hvordan ser vi ulike måter å bare blir antydninger i tekstene. Man sjonelt og høveleg med menneske som rande interkulturelle kompetansen sin. ingane hos eleven?
fremstille den fremmede kulturen på. aner en motvilje mot å berøre negative har ein annan kulturell bakgrunn. Det Språk og kultur heng tett saman, og det
inneber mellom anna å kunne observere å fremje perspektivet, erfaringane og Den interkulturelle kompetansen kan i
og reflektere over sin eigen veremåte og observasjonane til elevane vil ganske seg sjølv vere vanskeleg å måle hos elev-
kultur, og å kunne observere og reflek- sikkert kunne vere utslagsgivande for en, men i prosessen for å utvikle denne
tere over veremåten og kulturen til motivasjon for faget. Språket elevane kompetansen er Den europeiske språk-
andre menneske (Dypedahl 2007). lærer seg, har alltid tilknyting til ein stad permen eit nyttig verktøy fordi han legg
elevane har eit forhold til i ei eller anna opp til at elevane skal reflektere over og
Men korleis kan ein involvere elevane form. I dag er elevane i seg sjølve inter- grunngi/dokumentere si eiga læring og
i dette arbeidet og gjere dei nysgjer- kulturelle. I det globale samfunnet har vi sin eigen kompetanse.
rige på språka dei lærer, stadene der eit mangfald i klasserommet, både språk-
språka blir snakka, og menneska som leg og kulturelt, og i tillegg reiser elev- Språkpermen er utarbeidd med utgangs-
snakkar dei? Ein måte å gjere det på er ane mykje, både fysisk og virtuelt. Med punkt i Det felles europeiske ramme-
å ta utgangspunkt i elevane sine eigne berre eit tastetrykk er vi i eit anna land, verket for språk2. Intensjonen
erfaringar. Den tradisjonelle kulturfor- i ein annan kultur, i eit anna språk. Men med permen er å fremje utvik-
midlinga i språkfaga, via læreverka og er elevane bevisste på at dei har denne linga av dei lingvistiske ferdig-
36 37
heitene lytting, lesing, skriving, munnleg kan det vere nyttig å la dei formidle Knowledge of intercultural communi-
produksjon og munnleg samhandling, kva erfaringar dei har gjort seg, også til cation does not necessarily make me more
men han skal òg vere eit praktisk reflek- medelevane sine. Elevar som har hatt skilled in intercultural encounters, “blun-
sjonsverktøy for konkretiserande arbeid opphald i utlandet, blir ofte bedde om å ders” occur, but I analyze them (if I notice
med interkulturelle erfaringar og obser- fortelje om inntrykka sine. Dei kulturelle them), and try to learn from them. Inter-
vasjonar som elevane gjer/har gjort. refleksjonsarka i språkpermen kan vere cultural communication takes a whole life
Språkpermen gir rom for metasamtalar til hjelp for å setje desse kulturinntrykka to practice; one is never perfect, but it is
om språkundervisning, språklæring og i system. Alle møte med ein annan kultur fun. (Liisa Salo-Lee (Finland) i Dypedahl
bruk av språket og kan vere med på å har ein interkulturell eigenverdi som er 2007)
setje refleksjonane til eleven i system. overførbar til all språklæring.
Fotnotar
Språkpermen er eit personleg verktøy Språkpermen har konkrete døme på 1
Utdanningsdirektoratet, 2006. Læreplan i engelsk og Lære-
– det er dei individuelle opplevingane tema som kan vere utgangspunkt for plan i fremmedspråk. I: Kunnskapsløftet. Oslo
til eleven som er i fokus. Permen er delt refleksjon. Høflegheit og omgangs- 2
Utdanningsdirektoratet, 2011. Det felles europeiske
i tre: I Språkbiografien beskriv, vurderer former er eit slikt døme: Korleis helser rammeverket for språk. Oslo
og diskuterer elevane sine eigne kultu- vi på kvarandre? Kva slags bordskikk er
relle og språklege erfaringar, både i og det som gjeld? Har forskjellige kulturar Referansar:
utanfor skulen. I denne delen finn ein ulikt kroppsspråk? Kva tyder eigentleg Council of Europe (2001). Common European Framework
òg dei såkalla deskriptorane, nemleg høflegheitsfraser som ”How do you do?” of Reference for Languages: Learning, teaching
”eg kan”-utsegner, som hjelper elevane og ”¿Qué tal?” Kva er det forventa at ein assessment. Cambridge: Cambridge University Press-
til å sjå kva dei meistrar på målspråket. skal svare? Dypedahl, M. (2007). Interkulturell kompetanse og kravet til
I Språkmappa kan elevane dokumentere språklæreren. I: Fokus på språk nr. 2.
dei språklege og kulturelle erfaringane I tillegg til å setje seg inn i tema som Fremmedspråksenteret
sine, og i Språkpasset kan dei definere historie, tradisjonar og helgedagar vil Utdanningsdirektoratet (2008).
eigne ferdigheiter og eigen kompetanse elevar på eit høgare nivå ha utbyte av Europeisk språkperm 13–18. Oslo
etter nivåa i rammeverket. Språkpermen å utveksle inntrykk og diskutere møta Utdanningsdirektoratet (2009).
byr på mange element som kan invitere dei har hatt med haldningar og verdiar i Europeisk språkperm 6–12. Oslo
til diskusjon. Enkle spørsmål kan vere målspråklanda, og av å diskutere stereo- Utdanningsdirektoratet (2011).
gode igangsetjarar: Kvar kan eg sjå eller typiar og fordommar. Det legg språk- Det felles europeiske rammeverket for språk. Oslo
høyre andre språk utanfor klasserom- permen til rette for. Andre døme frå
met? Har eg møtt eller sett menneske frå språkpermen kan vere det å ta utgangs-
andre land? Kva språk snakka dei? punkt i misforståingar som har oppstått
– og korleis elevane oppklarte dei. Kva
Praktiske døme. På eit tidleg nivå i språk- lærte dei av situasjonane?
opplæringa kan elevane tenkje over og
bidra med observasjonar og opplev- Livslang læring. Utvikling av interkulturell
ingar av kulturelle likskapar og ulik- kompetanse er ein kontinuerleg og livslang
skapar. Elevane har ofte kjennskap til prosess som til dels vanskeleg lèt seg måle.
skikkar og omgangsformer som kanskje Men som vi har vist her, kan språkpermen
ikkje har vore direkte uttalte, og som vere eit bevisstgjerande dokumentasjons-
kan skape fine diskusjonar i klassen. For verktøy i denne prosessen, som jo framfor
å gjere elevane meir bevisste på dette alt er givande og morosam!
38 39
kommer nytt bilde
Litteraturens rolle i utviklingen

av interkulturell kompetanse
Anne-Brit Fenner, Universitetet i Bergen
Introduksjon. Artikkelen tar først for 2006). Også retninger innenfor lærings- tilknytning til den litterære teksten er
seg en definisjon av interkulturell kompe- teori og litteraturteori har påvirket denne elevenes engasjement avgjørende for
tanse for så å plassere litteraturlesing endringen, uten at det her er plass til å utvikling av interkulturell kompetanse.
inn i denne. Dernest fokuseres det på den drøfte detaljer i disse påvirkningene.
fiktive tekstens spesifikke trekk og til slutt Litteraturens rolle. I L-97 ble eksem-
på selve leseprosessen som er avgjørende Interkulturell kompetanse. The Euro- pler på litterære tekster introdusert for
for den rolle litteraturen skal spille i utvik- pean Framework of Reference for Lan- første gang i engelsk i grunnskolen. Selv
lingen av interkulturell kompetanse. guages (2001) beskriver interkulturell om LK06 (revidert 2010) ikke inneholder
kompetanse ved hjelp av de franske slike eksempler, er litteratur spesifisert
Skjønnlitteratur har tradisjonelt spilt en begrepene: savoir, savoir-faire, savoir- som en del av hovedområdene, og litte-
vesentlig rolle i fremmedspråkfagenes apprendre og savoir-être. Det siste er rære tekster er blitt en naturlig del av
innhold i videregående skole. Først med det som ligger nærmest begrepet dan- både læreverk og undervisning. Målene
L-97 fikk den også en plass i grunnskolen. ning i vår skoletradisjon, selv om også for litteraturlesing i dagens læreplan i
De litterære tekstene skulle i utgangs- kulturkunnskap (savoir) og kompetanse engelsk knytter seg til både språkfer-
punktet illustrere ‘høykulturen’ som man (savoir-faire) er avgjørende for danning. digheter og kulturkunnskap, forståelse
ønsket at elevene skulle få tilgang til. I språkfagene er danning nært knyttet for den Andre, leseglede og personlig
Med utviklingen av kulturkompetanse både til kulturinnhold og arbeidsmåter. utvikling.
som en del av kommunikativ kompe- Klafkis begrep kategorial danning (1996)
tanse har litteraturen inntatt en annen omfatter begge deler, men betinger at Når skjønnlitteratur har inntatt en større
rolle enn bare å være en viktig del av den elevene deltar aktivt og engasjererer rolle på barne- og ungdomstrinnet, er
tradisjonelle materielle danningen (Klafki seg i lærestoffet. Her er Byrams begrep det i dag ikke bare snakk om
1996) med sin kanontenkning og sitt syn savoir s’engager (1997), som mangler å tilegne seg kulturkunnskap,
på kultur som en statisk enhet (Kramsch i The European Framework, sentralt. I men det dreier seg om kultur-
40 41
møter og kulturdeltakelse. I språkklasse- først og fremst om kultur, men presen- ler slik at leseren gjenkjenner seg i den involvere seg i teksten og kommunisere
rommet skjer møtene oftest gjennom terer karakterer som lever i kulturen, og fremmede kulturen på et personlig plan, sin forståelse av den til medelever og
skriftlig eller muntlig tekst, og måten som unge mennesker har en mulighet til eller han/hun opplever nye, ukjente situa- lærer. Dette krever mer enn at læreren
elevene møter den skjønnlitterære å kjenne seg igjen i og identifisere seg sjoner og ser nye måter å håndtere dem kontrollerer innholdsforståelsen. Åpne
teksten på, er bestemmende for deltak- med (Appleyard 1994). Videre presenteres på. Ofte fremmer enkeltpersoner i litte- oppgaver som gir elevene mulighet til å
else og personlig engasjement. Lesing enkeltmenneskers erfaringer, følelser og rære verk empati uansett hvor fremmed komme fram med sine egne tolkninger
etterfulgt av kontrollspørsmål fra lære- verdier i et rikt språk som må tolkes av kulturbakgrunnen er, og empati er et og meninger innenfor tekstens rammer,
bok eller lærer, gir liten mulighet for leseren. Tolkningsprosessen krever per- godt utgangspunkt for å utvikle forstå- er helt nødvendige (Fenner 2001, 2011).
utvikling av interkulturell kompetanse. sonlig engasjement (savoir-s’engager), else for det fremmede (Bredella 2005). I Samtalen i klasserommet på fremmed-
Elevene må lese som deltakende sub- som Byram beskriver som en viktig del tillegg er skjønnlitterære tekster gode språket er avgjørende for å hjelpe elev-
jekt og i første omgang tolke teksten av utviklingen av interkulturell kompe- eksempler på språk både som kommu- ene til økt forståelse for både tekstens
ut fra sine forkunnskaper og person- tanse. Faktatekster kan gi informasjon nikasjon og som kultur. De kan også innhold og kulturelle kontekst, samt
lige erfaringer. Klasserommet utgjør et og være grunnlag for kunnskapsutvik- fungere som modeller for elevenes karakterens tenkemåter og verdier. På
unikt tolkningsfellesskap (Aase 2005) ling, men kunnskap (savoir) utgjør bare egen skriving. denne måten bedres også elevenes
hvor individuelle tolkninger kan presen- en del av den kompetansen som kreves lesekompetanse og språkbruk. I stedet
teres og diskuteres slik at man sammen for at elevene skal kunne sosialiseres inn Tilnærmingsmåter. Få tviler i dag på for å gi den ‘rette’ tolkningen av teksten,
kommer fram til en bedre forståelse av i den fremmede kulturen. at den litterære teksten har en funk- kan læreren gjennom klassesamtalen
teksten og dermed den fremmede kul- sjon i utviklingen av språk- og kultur- oppmuntre elevene til å fremme egne
turen. Knyttet til læringsteori kan dette Fordi den litterære teksten represen- kompetanse. Likevel kan vi stille kritiske synspunkt og meninger og, først i neste
fellesskapet ses på som et ‘community terer det generelle gjennom det indi- spørsmål til måten skjønnlitteraturen omgang, vise elevene flere eventu- tolkningsfelleskap hvor dialog med villige til å dele sine tolkninger og opp-
of practice’ (Wenger 1998) der deltakerne viduelle og spesielle, vil det å involvere behandles på både i læreverk og i klasse- elle tolkningsmuligheter som kan løfte den Andre er i fokus, og hvor elevenes fatninger med andre, kan vi ikke snakke
har forskjellige roller. Lærerens tolkning seg i en litterær tekst i fremmedspråks- rommet. Svært ofte brukes dikt, noveller deres kompetansenivå. Slik kan fremmed- interkulturelle kompetanse får utvikle om danning eller savoir être.
og de ‘rette’ svarene er ikke lenger det undervisningen bety å involvere seg, og utdrag av romaner instrumentelt for språksklasserommet fungere som et seg. Uten at elevene oppmuntres og er
avgjørende slik det var under formalis- ikke bare i enkeltkarakterer og deres at elevene skal lære om et spesielt kul-
men (Scholes 1998; Fenner 2011). Teksten liv, men også i den fremmede kulturen. turelt emne eller et språklig fenomen
har gått fra å være et objekt som skal Eleven leser som et medlem av et kultu- mer enn at de leses for sin egenverdi og
analyseres, til å bli et subjekt, og lesingen relt fellesskap ut fra sine forkunnskaper som kulturelle uttrykk.
blir en dialogisk og produktiv prosess og erfaringer, derfor består leseprosessen Referanser
hvor leseren spiller an aktiv rolle når det også av et møte mellom minst to kul- Arbeidsmetodene er avgjørende for om Bredella, L. (2006) The significance of multicultural literary (Red.), Cultural Awareness and Language Awareness L. Andersen, K. Lund & K. Risager: Culture in
gjelder å skape mening (Fenner 2001). En turer, elevens og den Andres. I de fleste de litterære tekstene skal gi elevene mulig- texts for intercultural understanding. I: Lucija Čok Based on Dialogic Interaction with Texts in Foreign language learning. Aarhus University Press, Aarhus.
slik tilnærming til teksten kan ses som et tilfeller er det også snakk om flere kul- het til å utvikle interkulturell kompetanse. (ed.) The Close Otherness. Koper: Založba Annales. Language Learning, Council of Europe Publishing, Scholes, R. (1998) The Rise and Fall of English: Recon-
resultat av innflytelse både fra hermen- turer på begge side. Teksten påvirker Det er ikke nok at teksten leses med de Byram, M. (1997) Teaching and Assessing Intercultural Strasbourg. structing English as a Discipline. New Haven, CT: Yale
eutikk og resepsjonsteori, men også fra elevenes oppfatninger av andre kulturer mål at eleven skal tilegne seg vokabu- Communicative Competence. Multilingual Matters, Fenner, A-B. (2011) Promoting Intercultural Competence University Press.
sosio-kulturell læringsteori. og kan få dem til å revurdere stereotype lar, kunnskap om litterære virkemidler, Clevedon. and Bildung through Foreign Language Textbooks. Wenger, E. (1998) Communities of Practice. Learning,
oppfatninger som de ofte har. språk og kultur. Ofte behandles litte- Council of Europe (2001) Common European Framework of I: Eisenmann, M. & Summer, T. (Eds.) Basic Issues in Meaning and Identity. Cambridge: Cambridge
Hvorfor skjønnlitteratur? Hva kan så rære tekster som faktatekster i språk- Reference for Languages: Learning, Teaching, Assess- EFL Teaching Heidelberg: Winter. University Press.
den skjønnlitterære teksten bidra med Gjennom kulturmøter mellom tekst og undervisningen, hvor hovedspørsmålet ment. Council of Europe, Modern Languages Division, Klafki, W. (1996) Kategorial dannelse. I: Dale, E. L. (red.) Aase, L.: (2005) Litterære samtaler. I: Nicolaysen, B. K. &
i forhold til utvikling av elevenes inter- leser får eleven også en mulighet til å se som elevene skal svare på etter en rask Strasbourg/Cambridge University Press, Cambridge. Skolens undervisning og barnets utvikling. Klassiske L. Aase (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteratur-
kulturelle kompetanse som faktateksten seg selv utenfra, og et slikt utsidepers- gjennomlesing, er hva teksten hand- Fenner, A-B. (2001) Dialogic interaction with literary texts tekster. Oslo: Ad Notam. Gyldendal. didaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget.
ikke kan? For det første representerer pektiv er svært viktig når det gjelder ler om. Litteratur krever nærlesing og, in the lower secondary classroom. I: A-B. Fenner Kramsch, C. (2006) Culture in Language Teaching. I: H.
den, hvis den er autentisk, personlige språkfagenes danningsprosjekt. Eleven som nevnt tidligere, personlig enga-
stemmer i kulturen. Den snakker ikke møter litterære personer som hand- sjement. Elevene må få mulighet til å
42 43
Fra lettere sjokkert til interessert

Trond Morten K. Venaasen, manusforfatter
- Film som døråpner til det universelle

Mitt første møte med annerledesheten i Jeg skal forsøke å forklare hvordan jeg Når en bruker film i undervisning, burde
film skjedde på Soria Moria kino i 1992. har brukt min erfaring til å lage et verktøy målet være å bevisstgjøre eleven, slik at
Kinoen var nesten folketom. Jeg var (en filmparlør) for å nå inn til den univer- de også vil se noe annet enn ”block bus-
alene på kino. Egentlig skulle jeg se noe selle historien jeg mener vi kan finne i alle ters”, som for eksempel ”Titanic” (1997) .
annet, men tenkte: ”før eller senere må filmer, men som er vanskelig tilgjengelig Eller for å si det på en annen måte: Filmer
jeg se en fransk film”. Så dempet de lyset på grunn av et fremmed filmspråk. som kun bekrefter og behager. Man vil
og ”De elskende på Pont-Neuf” startet. ganske sikkert kunne finne den filmen
Jeg ble vitne til en brutal realisme. Hard Siden 2005 har jeg undervist ca 2000 som helt nøyaktig tar opp tematikken
klassisk musikk. En uteligger som gnisset barn og unge i å skrive for film gjennom eller belyser det kulturelle fenomenet
pannen hardt mot asfalten og en bil som den kulturelle skolesekken og andre man er ute etter - uansett verbalspråk
kjørte over ham. Deretter, filmet som manuskurs. Jeg har gjort meg en og (tysk, fransk, engelsk osv). Det er det
dokumentar, en buss for uteliggere og annen tanke om hvordan få disse til å se fremmede filmspråket som kompliserer
hospitset de ble stuet inn i. filmer de ellers aldri ville ha sett – og jeg bruk av film i undervisningen.
har kommet fram til at det handler om
I de første minuttene ble jeg sittende i å gi tilskueren (eller eleven) verktøy så Hva må til for at ikke-kommersiell filmer Øvelse: 3. Hvordan ser hovedkarakter/bikarakterer ut
usikkerhet. Dette forsto jeg ikke. Sam- hun på et eller annet plan kan oppleve skal få en plass i undervisningen? Hvor- Hvordan er de kledd, hvordan er de sminket og hvordan
tidig åpnet det en helt ny verden for en gjenkjennelse og en trygghet. Først dan reise mellom filmer som ”Titanic” og 1. Hvor er vi er de plassert i forhold til hverandre?
meg. Det definerte film til å være noe da kan hun nå inn og se universaliteten i ”De elskende på Pont-Neuf? Jeg ser her Hva sier ”location” om tematikk?
annet enn å behage, men også bevege. det fremmede filmuttrykket. at inndelingen min ”ikke kommersiell” og 4. Hva gjør hovedkarakteren i scenen (“action”)
Jeg var både sint og frustrert etterpå, men ”kommersiell” er banal, men så banalt var 2. Hvordan ser det ut her Hva gjør bikarakterene (“reaction”)? Hva er konflikten i
også utrolig stolt. Jeg hadde blitt sittende det for meg i 1992. Det finnes filmer som Er det plassert ting i bildet som forsterker en følelse, gir handlingen?
hele filmen, og i ettertid ser jeg at nettopp er kommersielle og samtidig forteller noe oss et frampek på hva som skal skje videre eller bekref-
dette ”møtet” kanskje var en indirekte kata-
Det definerte film til nytt om verden. Men i all hovedsak ligger ter det vi allerede har sett)? Herunder kan man også 5. Hva sier de til hverandre
lysator for mitt virke innen film, men også å være noe annet enn å det en tanke i det kommersielle at man skal snakke om hvordan kamera er plassert, hvordan scenen Snakker de i undertekst uten å vite det selv, sier de det
en katalysator for min kulturforståelse. Jeg behage, men også bevege fortelle noe gammelt på en ny måte, uten å er lyssatt osv. Hva ser vi i front av bildet, hva ser vi i de egentlig vil, holder de noe skjult osv?
fikk møte filmspråket (filmens bestand- støte noen. Når man støter noen, kan man midten og hva er lengst unna?
deler/filmens syntaks) i redsel og nå er risikere å miste publikum og filmen får ikke 6. Hvilke andre lyder hører vi
dette filmspråket mitt levebrød. den kommersielle nytten man ønsker. Hva sier lydbruken om filmen?
44 45
Verktøy inn til det universelle

Som man analyserer et verbalt språk,
kan man ta med eleven/tilskuerne på
Kjærlighet på tvers av ulike sosiale klasser
er også et tema i ”Titanic”, så man kan
her også gjøre tematiske reiser mellom
universale tematikken man kan finne
i alle filmer, uansett (film-)språkdrakt.
Man blir ikke bare tilskuer, men også en
Bruk av film i
fremmedspråkopplæringen
filmanalyser som gjør dem mer trygge kommersiell og ikke-kommersiell film. gjennomskuer.
og aktive i møtet med filmen, slik at de En regel i for eksempel kjærlighetsfilmer
er åpne for språket og kulturen filmen er at de to framtidige kjærestene møter Dette er reisen jeg har gjort siden 1992
formidler. hverandre i et uheldig øyeblikk. I ”De – fra sjokkert ubevisst til interessert og
elskende på Pont-Neuf” knyttes hoved- bevisst. Det gjør at jeg kan ta del i hele
En metode er å gi tilskueren informa- rollene, de som skal bli et par, sammen det universelle fellesskapet det enorme David-Alexandre Wagner, Universitetet i Stavanger
sjon om filmen før selve visningen: hvem gjennom en ulykke. I ”Titanic” er det filmbiblioteket verden har å tilby oss.
har laget den, hvor er den laget, under også en dramatisk hendelse som fører Å bruke film i engelsk- og fremmedspråkopplæringen kan gi variasjon, være gunstig for
hvilke forutsetninger osv? Eller en kan de to elskende sammen. Som en annen
under-søke tematikken i filmen – før man liten kuriositet kan man sammenligne slut-
tilegnelse av kulturforståelse og gi rom for mange læringsaktiviteter. I denne artikkelen vil
i det hele tatt har sett den. Nettsider som ten på ”De elskende på Pont-Neuf” og 32 jeg først gå inn på gode grunner til å bruke film i undervisningen og deretter presentere
Wikipedia og IMDB, filmanalyser studen- og 80 minutter ut i ”Titanic” – to ulike film- ulike måter dette kan gjøres på.
ter har lastet opp, samt filmmanus kan språk, men tre ganske like scener. Å lete
forberede eleven/mottakeren. Man kan etter symbolikk, tematikk og parallellitet er Hvorfor bruke film i språkopplær-
belyse et tema som man så må finne igjen en måte å skape gjenkjennelse. ingen? Hovedgrunnen ligger i at film er
i filmens scener. Hvordan er dette belyst, et veldig motiverende og appellerende
og i hvilken scene er det mest tydelig? Man kan også diskutere filmspråket medium for elevene som bærer preg av
konsentrert, da ”De elskende på Pont- fritidsaktivitet. Film representerer også
Neuf” bruker ulike filmiske verktøy for å en variasjon i det ofte tradisjonelle lære-
bevege oss, både gjennom filmBILDET bokstyrte klasseromsarbeidet.
En film er spekket og filmLYDEN, de to bestanddelene vi
av bevisste valg forholder oss til når vi lager film. Å følge med på en film på målspråket, vil
dessuten kreve mer enn man tror: Elev-
En film er spekket av bevisste valg. En ene må være konsentrerte for å få med
I ”De elskende på Pont-Neuf” finnes det kan derfor ta utgangspunkt i en nøkkel- seg gangen i historien, og forstå dialogene
grunnlag for flere tematiske diskusjoner. scene i filmen og analysere hvilke verk- på målspråket og kulturelle aspekter
Det mest tydelige er kjærlighetens trange tøy filmskaperen har brukt. i filmen. Og dersom filmen vises med
kår. Man kan videre løfte dette til umu- tekster på målspråket, vil norske elever,
lig kjærlighet mellom klasser. En av de to Øvelsen har jeg gjort helt ned i 4. klasse av ren sedvane, lese disse (kanskje til og
uteliggerne filmen handler om, blir kjørt i grunnskolen, med stort engasjement. med ”mot sin egen vilje”). For en halv-
over av en dyr sportsbil (hvori det sitter et Det er særlig spennende å gjøre denne annen times film kan man regne med
kjærlighetspar) i begynnelsen av filmen, analysen når det oppstår diskusjoner at de da vil lese ca. 15 000 tegn, dvs. en
som for eksempel kan tolkes i lys av klasse- eller når tilskueren begynner å lage sine tekst tilsvarende det dobbelte av denne
skille, det sier at kjærligheten er brutal, men egne tematiske/kulturelle analyser som artikkelen. Sånn sett er filmtitting langt i
er også et frampek på kjærlighetshistorien et resultat av nysgjerrighet og engasje- fra en passiv aktivitet.
vi snart blir vitne til. Gjennom resten av ment (tilskueren blir aktiv). Da står ikke
filmen lærer vi at den andre uteliggeren lenger filmspråket som en vegg mellom En annen fordel med film er at for-
kommer fra en annen sosial klasse. den som ser og det som skal bli sett. ståelsen støttes av ikke-språklige
Man blir ikke lenger fremmed for den elementer: Lyd og bilde hjelper
46 47
å forstå sammenhenger og situasjoner Nok et argument kan hentes fra forsk- filmen, som en illustrasjon til et emne som sen av filmens innhold er vanlig: grafi, matkultur, forhold mellom kvinner
utover det rent språklige, noe som kan ningsresultater knyttet til kognitive for- behandles m.m.). • Setninger med utelatt informasjon og menn, typiske fritidsaktiviteter, historie,
være en motivasjonsfaktor. deler ved bruk av film og andre multi- (“luketekst”) der elevene fyller ut ved politiske forhold, skolesystemet m.m. Det finnes en mengde pedagogiske ressurser på
mediale uttrykk. Temaet er omdiskutert, - Repetisjon og øving: Dette er selve igjen å lytte til dialogene i en viss scene internett med forslag til bruk av film i undervisningen.
En opplagt fordel ligger også i at filmer men det ser ut til at ved å kombinere grunnlaget for språktilegnelse. Derfor er • Spørsmål som fremmer elevenes egen Leseaktiviteter er også aktuelle i etter- Noen eksempler:
som regel fremmer levende språk og lyd og levende bilde kan filmer være bruk av kortere filmsnutter gunstig, noe skriftlige produksjon ut fra filmens kant av en filmvisning. I tillegg til å ha
kultur. De representerer ofte (tilsyne- mer effektive formidlingsmåter enn rent som vil innebære at de kan eksponeres innhold. De kan være deskriptive, dvs. lest filmens undertekster, kan elevene Fransk
latende) autentiske situasjoner hvor russ- skriftlige tekster. Det betyr at elevene for samme filmutdrag gjentatte ganger. oppsummere filmen, beskrive en av bruke Internett for å finne tilleggsstoff http://www.francparler.org/fiches/cinema1.htm
isken, fransken, spansken, engelsken både husker og forstår bedre noe som for- hovedpersonene eller noe annet i filmen, om film, regissør, skuespillere osv. http://www.francparler.org/parcours/cinema.htm
eller tysken som snakkes er ganske lik det midles gjennom film enn gjennom skrift Det er vanlig å skille mellom aktiviteter før eller argumentative, f. eks. ”Hva synes http://web.archive.org/web/20080423024911/
virkelige hverdagsspråket. Og de billed- (Cowen 1984; Merkt, Weigland et al. 2011). filmvisningen, aktiviteter mens filmen du om…” Konklusjon. I tillegg til å være en www.1001feuilles.com/p_fle_film.htm
gjør mentaliteter, væremåter, fakta, vises og aktiviteter etter filmvisningen. • Rene grammatikalske og leksikalske levende språk- og kulturbærer er film et
individuelle skjebner og spennende Hvordan bruke film i fremmedspråk- Aktivitetene kan være veldig varierte, aktiviteter basert på filmens dialoger: appellerende medium som gir en mulig- Tysk
samfunnsproblemer, eller nasjonal- opplæringen? Før jeg går inn på selve egentlig er det kun lærerens (og elev- ord, uttrykk og synonymer, eller oppgaver het for å organisere en motiverende og http://www.kinofenster.de/
humor. Og alt dette på en måte som gjør aktivitetene, vil jeg understreke noen enes) oppfinnsomhet og de kompetanse- om verb, adjektiver og andre grammati- relevant engelsk- og fremmedspråk- http://www.bpb.de/publikationen/
det mer aktuelt og relevant for elevene prinsipper som etter min mening er målene man har valgt ut, som setter en kalske elementer undervisning. Film gir rom for varierte, SNA3WX,0,0,Filmhefte.html
enn rent skriftlige tekster. viktige når en skal bruke film i fremmed- grense. • Oversettelse av dialoger i enkeltscener målrettede og differensierte aktiviteter
språkundervisning: fra målspråket til morsmålet som dekker alle språkkompetansene Spansk
Men i tillegg til å fremme språk og kultur - Før filmen: Det er ofte en fordel å gå • Fokus på filmens fagspesifikke ordforråd (skriving, lesing, lytting, muntlig pro- http://www.spanport.ucsb.edu/faculty/mcgovern/
er filmer gjerne selv en del av et lands his- - Fokus på mål: Det kan arbeides med gjennom ukjente ord og uttrykk som duksjon og muntlig interaksjon). Sånn
torie og kultur. Visse filmer er i så måte en bortimot alle læreplanenes kompetanse- elevene vil treffe på i filmen. Å intro- Til filmarbeidet kan det også knyttes sett vil film kunne bidra til en vellykket Engelsk
nesten uunnværlig del av kulturarven og mål i forbindelse med film. Til hjelp i utvel- dusere filmens historie, dens hoved- muntlig aktivitet: læringssituasjon. http://www.filmeducation.org
utgjør en felles kulturell referanseramme. gelsen og konkretiseringen kan man ty personer og andre interessante elemen- • Enkle reproduksjonsaktiviteter på et http://www.topdocumentaryfilms.com
Lærer man for eksempel norsk, kan det til Det Felles europeiske rammeverket for ter kan også være nyttig. språklab eller ved hjelp Audacity4, en http://www.imdb.com
være like viktig å ha sett bl.a. Veiviseren, språk1, Den europeiske språkpermen2, eller enkel og gratis programvare for lydopp- Fotnoter
Olsenbanden-filmene, Fjols til fjells, Flåklypa EKSPER-skjemaene utviklet av Universi- - Under filmen: Mens filmen pågår, tak og -redigering. Elevene vil kunne trene 1
http://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_ram-
Grand Prix eller Telegrafisten, som å ha lest tetet i Stavanger (Elevenes Kommunikative kan hver elev få spesifikke oppgaver. på uttale og prosodi og f. eks. måle den meverk_korr3_spraak_2009.pdf?epslanguage=no og
Ibsen, Undset, Hamsun, Bjørneboe, Wass- Språk PERformanse)3 Dette kan være en god måte å aktivisere mot originalen http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp
mo eller Renberg, og hørt låter av Vamp, elevene enda mer på og en glimrende • Readers Theater, der elevene framfører 2
http://www.fremmedspraksenteret.no/elp
Eggum, Teigen og Skorgan, Hamre, Seig- - Aktivisering: Som vist er ikke elevene anledning til å differensiere. Det kan scener fra filmen ved å samlese utvalgte 3
http://www.uis.no/ekspe
men eller a-ha. Lærer man fransk vil filmer passive dersom de følger godt med på omfatte rent språklige oppgaver (gram- dialoger høyt i gruppe, kan også være 4
http://audacity.sourceforge.net/
med Louis de Funès, Jean-Paul Belmondo en film på målspråket. Men de kan aktivi- matikalske og leksikalske), mer narrative en gunstig aktivitet (Drew and Pedersen
eller Gérard Depardieu og filmer som Le seres enda mer mens filmen pågår, gjen- oppgaver (f. eks. spenningskurve) eller 2010). Referanser
Grand Bleu, Taxi-serien eller Bienvenue chez nom differensierte aktiviteter og opp- oppgaver knyttet til kulturelle aspekter. • Rollespill, hvor de spiller en scene eller Cowen, P. (1984). Film and text: Order effects in recall and
les Ch’tis etter hvert være et ”must”, dvs. gaver. Det er en grei måte å forsikre seg Aktivitetene kan også ta hensyn til eleven situasjon fra filmen social inferences. I: Educational Technology Research
filmer som en bare må ha sett. Den span- om at de holder motivasjonen oppe. enes interesser – som det å merke seg • Diskusjon og debatt and Development 32(3): 131-144.
ske, tyske og russiske, for ikke å nevne den referanser til idrett, dominerende farger Drew, I. & R. Pedersen (2010). Readers Theatre:
angloamerikanske filmproduksjonen har - Filmsnutter: Det kan være nyttig og for- og fargekombinasjoner eller klesstil. Læreren kan også bruke forskjellige A different approach to English for struggling
også sine perler og sine kultfilmer. Film- målstjenlig å vise en film i sin helhet, men temaer fra filmen for å introdusere sam- readers. I: Acta Didactica Norge 4(1): 18.
valget bør selvfølgelig tilpasses alders- dersom en skal ha målrettede aktiviteter - Etter filmen: Aktivitetene i etterkant funns- og kulturforeteelser. I et kontrastivt Merkt, M., S. Weigand, et al. (2011). Learning with videos
gruppe, men at film er en vesentlig del av knyttet til filmen, er det mest effektivt å av filmen åpner for enda mer variasjon. perspektiv kan man drøfte og redegjøre, vs. learning with print: The role of interactive
vår kulturreferanse, er udiskutabelt. bruke filmsnutter (som en forberedelse til Skriftlige aktiviteter knyttet til forståel- muntlig og skriftlig, for temaer som geo- features. I: Learning and Instruction 21(6): 687-704.
48 49
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 SPRÅK OG KULTURFORSTÅELSE FAST SPALTE - METODIKK COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Metodikk
Lese, lytte og se
Berit Hope Blå, Fremmedspråksenteret
Målspråklandenes tekster er en kjær kul- Før pråket by på utfordringer for fremmed-

turell kilde i engelsk- og fremmedspråk- Litteratur-slag (“Book Slam”) er en vari- språkeleven. Denne leseaktiviteten legger
opplæringen. Og denne skattkisten er ant av det kanskje mer kjente poesi-slam derfor opp til at elevene innvies i store
ikke begrenset til skriftlige tekster - med et – en konkurranse som best kan beskri- deler av tekstens meningsinnhold forut
utvidet tekstbegrep lagt til grunn, omfat- ves som en blanding av diktopplesning, for selve lesingen – og det ved å spille på
tes også f.eks. lyttetekster og multimediale stand up og hip hop-battle. Til sammen- flere sanser. Fortellende tekster med en
tekster (bilder, musikk, film, tale m. m.). ligning konkurreres det i et litteratur- noe overraskende slutt er absolutt best.
slag om å framføre den mest kreative og 1 Tekstpresentasjon: Gjennom en muntlig
En griper gjerne til film eller lytte- fristende bokpresentasjonen – med det “lightversjon” av teksten og med støtte i
materiell for å variere, eller imøtekomme mål å gi egen og andres leselyst næring! illustrerende bilder og sentrale stikkord,
elevers ulike læringsstiler (visuelt og audi- leder lærer elevene gjennom handlings-
tivt orienterte) i møtet med skriftlige Leseforventningsguide er en før- gangen i teksten. For å beholde noe
tekster. Men for alle tekster er det nødven- lesingsaktivitet der man på forhånd spenning til egenlesingen stopper imid-
dig med strategier/aktivi-teter for å lette skal ta stilling til påstander / problem- lertid presentasjonen før tekstens utfall er
forståelsen – det være for å forberede (før), stillinger som angår teksten som skal avslørt. 2 Tekstforståelse: For å bearbeide
støtte (under), eller bearbeide (etter) det leses. Aktiviteten går ut på at elevene det de har blitt presentert for, skal elevene
leste, hørte eller sette. skal vise sin stillingtaking ved å bevege formulere ja/nei – spørsmål på målspråket
seg til den plakaten som best stemmer til lærer når det gjelder egne antakelser
I det følgende presenteres utdrag fra overens med deres egen overbevisning: om den videre handlingen. 3 Tekstlesing:
Fremmedspråksenterets metodiske lese- enig – veldig enig – uenig – veldig uenig, Elevene leser teksten i sin helhet, for å se
verktøykasse. På vår nettside finner du etter hvert som problemstillingene leses hvordan det hele ender og for å forsterke
den plassert under Leseveiledningen. Men opp. Dette gir en forsmak på tematikken leseforståelsen.
når vi ser større på begrepene “lesing” og skaper engasjement.
og “tekster”, er dette relevant metodikk
for flere av de reseptive ferdighetene og i Bildestøttet førlesing. I begynneropp-
omgang med allslags tekster. læringen kan lesing av tekster på måls-
50 51
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: METODIKK FAST SPALTE: LITTERATURHJØRNET COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Under til å utgjøre noe mer i retning av et “lese- “plakater” (A4-ark) til å skrive på og en
Leseteater har et stort potensiale i regnskap”, dvs. en oppdatert oversikt bredere tusj til å skrive med. Det stilles Litteraturhjørnet
engelsk- og fremmedspråkundervis- over samtlige tekster som er lest (både fire spørsmål før gruppene “viser seg”,
ningen og er en gruppelesingsaktivitet stort og smått!). I fremmedspråkopp- dvs. vender og holder plakaten med
hvor man får tildelt karakterer eller for- læringen er det på begynnernivå gjerne svarene opp mot dommer der framme.
tellerroller i den fortolkende formid- kortere tekster man arbeider med, og Svar sjekkes og poeng føres. Dette gjen-
lingen av en tekst - elevene er rett og en leselogg kan i en slik sammenheng tas i et par runder til, til alle spørsmål er
slett «readers on stage». Her ligger det fungere bevisstgjørende på og som stilt. Metoden representerer en mulig-
til rette for gode leseopplevelser! et belegg for hva man har gjort på det het for variasjon i lettere tekstbearbei-
reseptive området i språkopplæringen. delse, og konkurransemomentet virker
Leserollekort er en fin måte å begrense Slik synliggjøres også lesekvantiteten ofte motiverende.
En roman
elevenes leseoppdrag på. Noen lese- (mengdelesing) noe, og ikke bare lese-
roller har fokus på ord og avsnitt i teksten, kvaliteten (leseforståelse m.m.). Mer Visuell tekstanalyse. Som en strategi
mens andre åpner for refleksjoner faglige leselogger egner seg ypperlig for å oppnå dypere leseforståelse av en
rundt det leste. I tillegg til at elevene for føring på nett, f. eks. i en blogg. På tekst, kan visuell tekstanalyse være et
– mange muligheter
har klare oppgaver både mens de leser den måten kan man ta del i hverandres alternativ. På denne måten utfordres
og under samtalen de gjennomfører i refleksjoner rundt teksten. elevene både følelsesmessig og kogni-
etterkant, er det i et fremmedspråk- tivt, og aktiviteten er dessuten en fin
perspektiv en klar fordel at ikke alle må Etter øvelse på veien til en mer tradisjonell
forholde seg til absolutt alle aspektene Biodikt (“biografisk dikt”) egner seg, faglig tekstanalyse. Ved lesingen av
ved teksten på målspråket – i hvert fall som navnet tilsier, for bearbeiding av teksten må elevene tenkte gjennom
ikke i første omgang. Etter det indivi- tekster om personer – det være seg fakta- hvilke bilder den framkaller i dem. Der- Kjersti Ulriksen, NTNU Program for lærerutdanning
duelle arbeidet med leseroller kan en tekster om kjente nålevende eller hist- etter finner elevene bilder som passer,
representant for hver rolle dele sine oriske personer, eller litterære tekster og dvs. stemmer overens med deres per- Mange av oss som nettopp at gjennom å lese en roman sin egen frihet og muligheten til å leve
funn i grupper. deres mer fiktive persongalleri. Elevene sonlige forståelse av teksten. For å ta underviser engelsk, vil en kunne gi elevene muligheter til å det livet han ønsker.
presenteres for en slags lyrisk skrive- det hele litt videre, kan man ta i bruk tenker tilbake på arbeide med språklige og kulturelle, så
Tidslinje. Begrepet tidslinje er vidt, og ramme i form av et sett påbegynte ulike digitale presentasjonsprogram i tiden da vi var stu- vel som litterære aspekt. Før lesing
kan brukes på ulike måter som redskap strofer og med tydelige instrukser om framstillingen av analyseresultatene, denter, på hvor mye Heller enn å begynne med å introdusere
for læring. Når det gjelder leseferdig- hva de selv skal bidra med – alt fra navn f. eks. PhotoStory og skape digitalt sam- spennende vi leste (un)arranged marriage (2001) av den forfatteren og hans forfatterskap, vil jeg
heten, kan det å føre en tidslinje mens og bosted til personens ønsker, følelser, mensatte tekster med både et visuelt, og hvor glade vi ble britiske forfatteren Bali Rai er tenkt som at elevene mine skal bli nysgjerrige på
en leser være til hjelp for å strukturere, frykt og prestasjoner. Tekstbearbeid- auditivt og tekstlig uttrykk. i litteratur. Ute i sko- lesning på engelsk Vg1 eller yrkesfag. selve teksten. Anne Karin Korsvold argu-
forstå og huske det leste. Det kan bl. a. elsen ligger framfor alt i at sentral infor- len ser vi at det er Hovedpersonen i boka er Manjit, eller menterer også for at det er særlig viktig
dreie seg om handlingsgangen i en litte- masjon i lest tekst oppstår i en ny form - Se Fremmespråksenterets nettside lite skjønnlitteratur Manny, som han stort sett blir kalt. at svakere lesere blir ”varmet opp” via
rær tekst, framstillingen av en historisk (poesi) som elevene gjennom sine valg for utfyllende beskrivelser og flere i lærebøkene og læreplanene rommer Manny bor i England med sin familie førleseoppgaver (Korsvold 2000: 67).
utvikling i årstall/merkedager, eller får satt sitt personlige preg på. metodiske tips! mye annet enn litterære mål. Denne som kommer fra India, er 17 år og skal
beskrivelsen av en prosess (f. eks. foto- artikkelen tar utgangspunkt i Bali Rais giftes bort til ei jente han ikke kjenner. En måte å starte arbeidet med en ny
syntesen). Vis deg! En aktivitet i ekte “Beat for roman (un)arranged marriage, og viser Vi følger Manny gjennom hans hverdag roman på er å studere bokas omslag
beat – stil” (NRK), bare at det i dette til- hvordan arbeidet med en skjønnlitte- i Leicester, og på hans reise til India, et og illustrasjoner. Elevene kan studere
Leselogg. En leselogg kan ta nærmest fellet ikke er snakk om musikalske nøtter, rær tekst kan inkludere mange kompe- land som er nokså fremmed for han. omslaget og diskutere hva de
hvilken som helst form; fra å være utfor- men spørsmål som går på leseforståelse. tansemål1. Å lese en hel roman bør ikke Historien ender med at Manny bryter tror boka handler om ut i fra hva
met som et slags refleksjonsnotat over Aktiviteten organiseres på den måten føles som et belastende tillegg til andre med familien for å slippe å gifte seg de ser. En annen innfallsvinkel
lengre tekster for underveis i lesingen – at elevene gruppevis (3 og 3) får utdelt ting elevene skal gjennom. Poenget er med den jenta som de har valgt – for kan være å ta utgangspunkt i
52 53
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: LITTERATURHJØRNET SPRÅK OG KULTURFORSTÅELSE
Litteraturhjørnet Litteraturhjørnet
Litteraturhjørnet
tittelen og diskutere denne. Ved å foku- være fint å snakke om hva vi vet så langt sweat, my dear.’ I laughed at his change in
sere på denne romanens tittel kan man om miljø, setting og karakterer. accent from Jamaican to country bump-
finne ut om elevene vet hva som ligger i kin. He was funny like that; he could switch
konseptet ”arranged marriage”. Under og etter lesing accents in an instant (Rai 2001: 33).
Etter en innledende runde med før-
En slik innledende runde kan også ha leseoppgaver kan en ta fatt på det mer Elevene kan for eksempel lese eller drama-
en tydelig språklig innfallsvinkel. Hvis direkte arbeidet med romanen. Man tisere noen av dialogene mellom Manny
elevene skjønner begrepet ”arranged leser kapittel for kapittel – en del hjem- og Ady – hvor de spiller på ulike aksen-
marriage”, hva vil da et ”unarranged me og kanskje noe i fellesskap på skolen ter. Eller en kan finne eksempler på inter-
marriage” være? Her kan man fokusere – og gjør aktiviteter underveis. Man nett der en kan høre de ulike aksentene i
på språk og forstavelser og ta utgangs- leser, skriver, lytter, samtaler og jobber bruk. Hva kjennetegner de ulike måtene
punkt i forstavelsen un-. Hvor mange ord kontinuerlig med språkferdighetene. En å snakke engelsk på? Videre kan en foku-
kan elevene som begynner med un-? kan dramatisere, tegne, presentere osv. sere på elevene i gruppa og hvordan de
Det som er avgjørende er at læreren har snakker engelsk. Hvor bevisste er de på
Et av målene i læreplanen innenfor læreplanen i bakhodet ved all planleg- sin språkbruk?
hovedområdet språklæring er dessuten ging av aktiviteter. Jeg vil særlig frem-
at elevene skal kunne ”bruke et bredt heve tre kompetansemål relevante for I tillegg til å fokusere på ulike varian-
utvalg digitale og andre hjelpemidler, arbeidet med romanen (un)arranged ter av engelsk basert på geografi, kan
inkludert ettspråklige ordbøker, på en marriage. en med utgangspunkt i denne roma-
selvstendig måte” (LK06). En relevant nen også snakke om språklig register.
oppgave i denne sammenhengen kan Kompetansemålet “Elevene skal kunne Hva kjennetegner formelt og uformelt
være å bruke ordbøker til å lære nye ord gjøre rede for bruken av engelsk som språk? Muntlig og skriftlig språk? Elev-
med forstavelsen un- og reflektere over et internasjonalt verdensspråk” er ett av ene må lære at det er mange ulike måter
hvordan ord endrer mening med tilføy- dem. Ved å lese denne romanen kan en å uttrykke seg på. (un)arranged marriage
else av dette prefikset. fokusere på ulike varianter av engelsk er full av eksempler som kan danne ’Very funny. You think you’re so cleverer Måten ”innit” nå blir brukt på, har sann- og skuespill fra ulike deler av verden og
– for eksempel ”Indian English” eller utgangspunkt for en diskusjon om for- than me, innit, like you’re white or some- synligvis spredt seg fra enkelte grupper tidsepoker” (LK 06). For å kunne drøfte
En annen måte å starte på kan være at ”South Asian English”. Et viktig spørsmål i melt/uformelt språk og standardisert/ thing?’ innvandrere i London og videre til andre romanen på best mulig måte, er det en
læreren leser prologen (ca. en side) høyt vår tid er: Hvem eier det engelske språket? ikke standardisert engelsk. Uttrykket ’At least I can speak English properly’ (Rai, grupper av befolkningen (BBC Voices fordel at elevene arbeider med teksten
i klassen. Prologen setter elevene inn i En skiller ikke lenger bare mellom ameri- ”innit” dukker for eksempel stadig opp 2001: 50). 2007). En mulig introduksjonsoppgave over tid og ser den fra ulike innfalls-
hovedpersonens situasjon – han er på kansk og britisk engelsk – det er et hav i teksten. Er dette et uttrykk elevene er til bruken av ”innit” er å la elevene selv vinkler. Gjennom mine år som lærer har
vei til sitt eget bryllup: ”A wedding that I av ulike varianter av språket. I (un)arran- kjent med? Her følger en dialog mellom Hva mener hovedpersonen her når han lete etter eksempler i teksten hvor dette jeg observert at elevene skriver bedre
hadn’t asked for, that I didn’t want, to a girl ged marriage er hovedpersonens beste hovedpersonen og hans eldre bror: sier at han kan snakke engelsk properly? uttrykket er brukt. Deretter kan de par- om litterære tekster hvis vi gir oss tid og
who I didn’t know” (Rai 2001: 9). venn, Ady, en ekspert på ulike engelske En mulig oppgave kan være: “Underline vis eller i små grupper prøver å komme snakker om den på mange ulike måter
aksenter: I couldn’t understand how he could be the words in this dialogue that are non- fram til hva ”innit” uttrykker i de ulike og med ulikt fokus underveis. En kan
Hovedpersonens historie fenger, – og such a racist. He’d probably never even standard English and explain why they eksemplene de finner i boka. tilnærme seg romanen gjennom en
det er lettere å be elevene lese videre på ’Why don’t you take that off?’I said, poin- made friends with anyone non-Asian in are non-standard”. tradisjonell analyseform ved å fokusere
egen hånd etter en slik felles introduk- ting at the cap. his whole life. Det andre kompetansemålet er gan- på litterære termer som ”characters”,
sjon. En trenger ikke be elevene begynne ‘Nah, dready,’ he replied, smiling. ‘Not till I ’Don’t answer back, Manjit. I’m older than ”Innit” er en typisk muntlig form og blir ske selvsagt: “Elevene skal kunne drøfte ”setting”, ”plot” og ”themes”.
å lese riktig enda heller. Etter å ha lest gets me a haircut, sah.’ you, innit.’ brukt av ungdommer i Storbritannia for å engelskspråklige tekster fra et utvalg I denne romanen er det mange
noen avsnitt høyt for klassen kan det ’Oh, I loves the salty taste of me own ’Not mentally.’ dekke flere ulike situasjoner og områder. av sjangrene dikt, novelle, roman, film spennende tema å ta tak i.
54 55
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: LITTERATURHJØRNET FAST SPALTE: LITTERATURHJØRNET
Litteraturhjørnet
Litteraturhjørnet
Familie selv. Med en slik debatt utvikles elevenes England I knew how things worked. Man, Oppvekst og skolegang describe how you think it affects the 97084&visning=5&sortering=2&kmsid=1097092,
Dette er en historie om en familie og muntlige ferdigheter. En videreføring England was my country and Ady’s. Ours Romanen er på mange måter en histo- Indian society. Use examples from the lastet ned 20.06.2011
familieforhold. Elevene kan tegne kan være å skrive en argumenterende (Rai 2001: 33). rie om å vokse opp, om utviklingen fra novel to illustrate your points”. Rai, Bali (2001). (un)arranged marriage. London:
Manny’s familietre mens de leser roma- tekst om arrangerte ekteskap. barn til voksen. På hvilken måte er det Corgi Books.
nen – med alle onkler, tanter og søsken- Mannys beskrivelse av Leicester er et annerledes å vokse opp i Storbritannia Avslutning Ruud, Marianne. Multicultural literature:
barn – både i England og i India. Det er Det tredje kompetansemålet jeg vil trekke godt utgangspunkt for å sette seg inn i enn i Norge? Eller India? Hovedpersonen Tradisjonelt sett har språkfagenes http://www.fremmedspraksenteret.no/index.
relativt mange navn å holde styr på og frem i arbeidet med denne romanen, er: det multikulturelle Storbritannia. Ved å snakker for eksempel mye om skole- undervisning vært styrt av læreverk og php?ID=16294, lastet ned 20.06.2011
for mange vil dette være med på å skaffe “Elevene skal kunne drøfte sosiale for- stille spørsmålet ”Who are the British?” hverdagen og refererer gjentatte gan- fortsatt brukes det relativt få skjønn- Vestli, Elin Nesje (2008). Fra sokkel til klasserom.
en bedre oversikt over persongalleriet. hold, samfunnsforhold og verdier i flere må en trekke linjer langt tilbake i tid ger til ”the GCSE”. Hva er det? Hvordan litterære tekster utover de som fins der Litteraturens plass i fremmespråkundervsingen:
Kanskje kan elevene også tegne sine engelskspråklige land” Nedenfor presen- og sette seg inn i britisk historie. Hvilke er skolesystemet i Storbritannia anner- (Vestli 2008: 15). Å bringe inn en lengre http://www.fremmedspraksenteret.no/index.
egne familietrær? teres relevante tema fra boka i så måte: grupper har til ulike tider kommet til ledes enn det vi er vant til, for eksempel tekst, f eks i form av en roman, byr på php?ID=14151, lastet ned 20.06.2011.
Storbritannia? Hvorfor kom de og når? strukturell oppbygning av utdannings- uante muligheter. I denne artikkelen har
Vennskap Det multikulturelle Storbritannia Hvor slo de seg ned? Hvordan er sam- systemet og bruk av skoleuniformer. jeg med utgangspunkt i romanen (un)
Elevene kan diskutere viktigheten av å Vi blir i romanen kjent med Storbri- mensetningen av befolkningen i dag? arranged marriage skissert tilnærminger
ha gode venner – både for Manny og for tannia som et multikulturelt samfunn: Fotball til dens ulike tematiske aspekter, men
dem selv. Hvor viktig er det å ha gode Utdraget ovenfor – og boka i sin helhet Manny er en ivrig Liverpool-supporter. også berørt ordinnlæring, øving av ferdig-
venner? Er venner viktigere enn familie? We walked on up the road as all around us - kan også brukes som et utgangspunkt Mange elever vil i utgangspunktet ha et heter og metodiske grep. Jeg mener å
Hva kjennetegner en god venn? the hustle and bustle of cars, buses, custo- for å snakke om nasjonal identitet. Mari- sterkt forhold til fotball og kanskje også ha vist at denne måten å arbeide med
mers and shopowners continued. I was anne Ruud sier i artikkelen Multicultural til Liverpool eller et annet engelsk lag. teksten på, kan bidra til å nå flere av
Kjærlighet/ekteskap playing a game that I had invented cal- literature: Her er en mulighet til å drive stillasbyg- læreplanens målsettinger.
Kjærlighet er et tema som opptar mange led ’spot the white man’. The whole area ging – å bygge på kunnskap elever alle-
elever. Kjærlighet og ekteskap er viktige was about ninety per cent Asian. All the There is, however, a third culture develo- rede har. Hvordan er fotball en del av kul-
temaer i romanen og et spørsmål som shops were owned by Asians apart from ping in our society. This third culture is turen? Hva vet vi om fotballens historie?
kan diskuteres, er: bør ekteskap baseres a fish restaurant, a couple of hairdressers made up of one’s ancestors mixed with the Hvilke andre idretter er populære i Eng- Fotnoter
på romantisk kjærlighet? Elevene kan and a florist. Most of the people on the culture in which he or she lives. This third land og i Storbritannia forøvrig? Kanskje 1
Dette er en forkortet utgave av en mer omfattende artik-
jobbe i grupper og strukturere argu- street were Asian too, or black. It was one culture does not share a common culture. elevene kan holde et lite foredrag om sin kel. Denne er foreløpig upublisert, men interesserte kan få
menter for eller i mot arrangerte ekte- of the things I loved about Leicester. Some Our society is in the process of becoming a favorittklubb eller favorittspiller? tilgang til artikkelen ved å ta kontakt per e-post:kjersti.
skap. Alternativt kan en la noen grupper areas were nearly all white, some black generation belonging to Generation E.A. – ulriksen@plu.ntnu.no
jobbe med argumenter for og andre i and some Asian. And everyone kind of Ethnically Ambiguous (Ruud).
mot og gjennomføre en større gruppe- melted into the city centre so that it was all India
diskusjon. Hvis en for eksempel later multicultural. I liked that – it was the way Hva vil det si å være britisk? Er hoved- Boka gir som vist muligheter til å sette Referanser:
som om dette er en TV-debatt, kan en it should be – only it wasn’t the way my personen britisk? Hva med foreldrene seg inn i mange sider ved britisk kultur BBC Voices (2007) Your voice. The art of conversation. Isn’t
gi elevene roller i forbindelse med TV- family saw it, or even Ady’s when it came hans? Hva vil det si å være norsk? Her og samfunnsliv, men gir også grunnlag ‘innit’ ungrammatical?: http://www.bbc.co.uk/
sendingen. Jeg har sett elever blomstre down to it. We used to say all the time, kan man få mange interessante og gode for å lære mer om et annet land i den voices/yourvoice/conversation3.shtml, lastet ned
i slike settinger og hørt de snakke bedre Ady and me, that it was down to us kids to samtaler – og oppnå større innsikt og et engelskspråklige verden, nemlig India. 05.08.2010.
engelsk enn noen gang før. Her kan de sort things out. I mean, I was born in Eng- bredere perspektiv på identitet. Ved hjelp av internett og andre kilder Korsvold, Anne-Karin (2000). Engelsk i 10c – En fortelling
tillate seg både å snakke med skikkelig land. It was my home. If you stuck me on kan elevene løse oppfølgingsoppgaver fra klasserommet. Otta: Universitetsforlaget.
aksent og ha sterke meninger – nettopp the streets of Dehli or Mumbai I wouldn’t som for eksempel: “Find out and explain Læreplanen i engelsk (LK06):
fordi de spiller en rolle og ikke er seg have a clue what to do or where to go. In what is meant by ”a caste system” and http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=10
56 57
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: LINGVISTIKK/SPRÅKHISTORIKK FAST SPALTE: LINGVISTIKK/SPRÅKHISTORIKK COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
tid, ved å sette sammen greske og lat- anglo-mani og klepto-mani geo-metri

Lingvistikk/Språkhistorikk inske ord. Når man finner opp noe nytt, mani betyr galskap. man er den som En god geograf må også kunne geo-
trenger man et nytt ord, og særlig greske lider av galskap metri. metri betyr måling, meter betyr
ord er enkle å a ord og enkeltledd. Som anglo betyr engelsk, en anglo-man er mål. Her ser vi igjen hvordan en -i på
det vil fremgå, unngår vi i størst mulig gal etter det som er engelsk slutten danner det abstrakte substan-
grad å problematisere ordenes opphav, klepto betyr tyv, klepto-mani er sykelig tivet. geo-metri er jord-måling eller
Et pedagogisk opplegg og vi behandler de norske leddene som

greske ord uten tanke for forskjeller
mellom oppslagsform og stamme, eller
trang til å stjele
i-en brukes for å lage et abstrakt sub-
stantiv, slik vi gjør på norsk med
land-måling. Opprinnelsen til geome-
trien var behovet for å måle størrelsen av
jordeiendommer.
for tillempninger av forskjellig slag: Vi -skap krono betyr tid. krono-metri er
om fremmedord omtaler demo og krati som greske ord,

selv om de på gresk heter demos og kratia. demo-krati
demo betyr folk
tidsmåling, og et krono-meter er en
tidsmåler eller klokke, redskapet man
gjør det med.
krati betyr makt eller styre Sammen får
Eksempler på sammensetninger med de betydningen folkestyre Ord som ikke finnes, men kan lages:
forklaringer Hva betyr da klepto-krati? tyve-styre, kleptologi: læren om tyver
tele-skop, mikro-skop og peri-skop dvs. at de som styrer, stjeler. anglokrati: et styre av engelskmenn
Gjert Vestrheim og Pär Sandin, Universitetet i Bergen
skop betyr syn, en som ser eller noe man geopati: følelse for jorden
ser med bio-logi, arkeo-logi og geo-logi fonoskop: maskin som kan se lyd
I anledning HF-fakultetets språkdag for niendeklassinger tele betyr langt borte logi betyr lære arkeopati: det å føle seg gammel
mikro betyr lite bio betyr liv
våren 2011 utarbeidet Seksjon for gresk og latin et under- peri betyr rundt omkring arkeo betyr gammel Oversettelseslån
visningsopplegg om fremmedord. Siden vi håper og tror at Disse tingene er funnet opp lenge etter geo betyr jord Det finnes også norske ord som er satt
et slikt opplegg kan komme til nytte i skolen, fremlegges det grekerne og romerne. sammen på samme måte og som er
geo-logi og geo-grafi laget etter forbilde av greske fremmed-
her for at andre kan bruke det og om nødvendig bearbeide
bi-skop Hva er forskjellen? Jo, grafi er å skrive ord. De er vanligere enn vi tror, og de
det etter egne behov. Dette er et gammelt ord på norsk, og eller tegne. En geograf beskriver jorden kalles oversettelseslån. Vi kunne kalt
derfor har det fått en annen form enn og tegner den på kart, mens en geolog geologi for jordlære og biologi for liv-
Vår idé var å vise hvordan en del vanlige - hvordan det samme ordet kan bety hvis vi hadde lånt det i dag. Da ville det forklarer hvordan den er blitt til. lære. Islendingene gjør nettopp det, de
fremmedord er sammensatt av et lite ulike ting på ulike språk (biograf ) blitt epi-skop. unngår fremmedord og lager nye ord
antall tilbakevendende ledd, hvis betyd- - hvordan man også kan danne epi betyr til, epi-skop betyr tilsyn. Bis- demo-grafi på sitt eget språk: jarðfræði og líffræði.
ning vanligvis er den samme i hvert ord oversettelseslån (fjernsyn) kopen er en tilsynsmann, som skal passe Hva beskriver da demo-grafi? Jo, folk(et), Og vi kunne ha kalt et krono-meter for
de inngår i, og at fremmedordene der- - hvordan kjennskap til ordenes på de andre prestene og den som foretar folke-beskrivelsen er en tidsmåler. Før i tiden var det vanlig å
for dannes etter forutsigbare regler. Vi enkeltdeler ikke alltid er nok til å demo-graf. i-en har samme funksjon her kalle oksygen for surstoff og hydrogen
Fonograf – amerikansk for vannstoff, dette var oversettelseslån.
understreket at fremmedord vanligvis forstå deres betydning (teleskop/ tele-pati og sym-pati som i mani, slik er det også med for-
oppfinnelse, gresk navn
ikke er lånt fra gresk og latin, men dan- televisjon) pati betyr følelse (eller lidelse) holdet biolog/biologi, geolog/geologi. Men i vitenskapelig sammenheng er det
net etter greske og latinske forbilder for syn betyr sammen med. Men på gresk graf kan være både en person og en praktisk å ha internasjonale ord, og da er
å beskrive nye ting og nye ideer, og at Mange fremmedord er ord vi har over- disse ordene er vanligvis de samme på blir n til m foran b og p, fordi dette er maskin, men i begge tilfeller betyr det fremmedordene greie å ty til. I dagligtale
fremmedord derfor er noe man også kan tatt fra andre moderne språk: sjåfør de fleste europeiske språk. Selv om de enklere å uttale. Det er det samme som den som utfører en handling. En tele- derimot, bruker vi flere oversettelseslån.
lage selv. Dessuten ville vi vise fra fransk, bacon fra engelsk og drosje har gresk og latinsk opphav, innebærer skjer på norsk når kronprins blir uttalt graf er en fjern-skriver, tele-grafi er virk- Vi sier like gjerne folkestyre som
- hvordan ord kan forandre form over fra russisk. Men den vanligste typen er ikke det at de ble brukt av grekerne og som «kromprins». somheten. Og et tele-gram er resultatet, demokrati, og kronometeret
tid (biskop) de som kommer fra gresk og latin, og romerne selv. Ofte er de laget i nyere tele betyr fjern (tele-fon: fjern-lyd) det som er skrevet ned. kaller vi rett og slett klokke eller ur.
58 59
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: LINGVISTIKK/SPRÅKHISTORIKK FAST SPALTE: KULTURELLE SPRELL COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Lingvistikk/Språkhistorikk Kulturelle sprell
Et oversettelseslån er fjern-syn, som på

engelsk heter tele-visjon, og som vi har
forkortet til teve. Hittil har vi bare sett
peri
epi
syn/sym
rundt omkring
til
sammen
Løsning
biografi: livskrift. Et skrift om et mennes-
kes liv. På dansk har man oversettelses-
Children Games in China
på greske ord, men her er det siste led- tele fjernt lånet levnedsbeskrivelse. For hva betyr
det (visjon) hentet fra latin, det betyr mikro liten biograf på dansk? Jo, kino! Forklaringen Ian Pettersen (9) and Leo Alexander Pettersen (7), Shanghai
syn. Det er ganske vanlig at fremmed- franko fransk er at kinoen viser levende bilder.
ord er satt sammen av både latinske og anglo engelsk
greske ord. Men vi har lært at det greske fon lyd biometri: livmåling, måling (og identi- One game which is completely different
skop betyr syn. Og da kan man spørre: skop syn fikasjon) av levende vesener, ved finger- in China is where you use a wooden
Hvordan kan vi vite forskjellen på tele- klepto tyv avtrykk, dna, netthinne, stemme etc. top (the toy which in English is called a
skop og televisjon? Det kan vi ikke ut fra demo folk “Spinning Top”) and a string-like whip.
ordene selv. I dette tilfellet er vi nødt til krono tid mikrobiologi: smålivlære, dvs. læren om Then you throw the top while pulling
å vite hvordan ordene brukes og kjenne krati styre mikroorganismer. the whip so the top spins quickly, and
til de tingene de brukes om. En gammel logi lære
greker eller romer hadde ikke skjønt hva bio liv synkron: samtidig, som i synkronsvøm-
disse ordene skulle bety, for de hadde arkeo gammel ming, eller synkronisere klokkene.
hverken teleskop eller televisjon. Det er geo jord
slett ikke alltid at de som kan gresk og pati følelse/lidelse symmetri: sammåling, dvs. at to deler av
latin skjønner hva fremmedord betyr, mani galskap et hele har samme mål, og kan oppfattes
men de skjønner hvilke deler de består man gal som speilbilder av hverandre.
av og hvordan de er satt sammen, og da grafi skrift (handling),
blir det også enklere å ta betydningen, beskrivelse symfoni: samlyd, samklang. Et gammelt
og enklere å huske dem. gram skrift (resultat) gresk ord og den opprinnelige betydnin-
graf den som skriver gen er nettopp dette. Men i dag brukes Ian and Leo Alexander playing Chinese Chess
Elevaktivitet metri måling ordet helst om en bestemt type musikk-

Hva betyr disse ordene? Bruk listen meter mål stykke (vanligvis i fire satser, dvs. deler) We play many games in China. Most of Another game we play is called “Throw the
under og forsøk å gjette betydningen for fullt symfoniorkester. the games we play are sports like soccer Sandbag”. It is a small cloth bag filled with
av fremmedordene. Gi eksempler på and badminton and table tennis, and we sand and we play a game which is very fun
hvordan de brukes i dag: fonograf: lydskriver. Oppfunnet av Edison play with computers or LEGO a lot. where we split into two teams and throw
biografi, biometri, mikrobiologi, synkron, i 1877, ikke først tenkt for masseproduk- the bag at each other to get the players we
symmetri, symfoni, fonograf sjon, men for å ”skrive ned”, dokumen- Some of the other games we play at hit out. It is the same idea as “dodgeball”,
tere lyd. Avløst av grammofonen (Berli- school or home are Chinese ones. We and we play both kinds with ball or sand- then use the whip to whip it and keep
ner 1888), som er de to samme leddene i play Chinese Chess, which is similar to bag. Also the sandbag is used in another it spinning. Several kids throw at the
motsatt rekkefølge: skrift-lyd. ”fonograf” western chess. All the pieces and moves game which is more like soccer. The bag is same time and let the spinning tops
var jo allerede opptatt. are different, but the idea is similar. Even kicked back and forth without touching “fight” on a board or on the floor.
if the old people like to play it my little bro- the ground. That game is also played with a Whoever’s top falls the last wins.
ther who is 7 and I who am 9 can play it. shuttlecock, like in this picture of an old lady. My father thinks it is really noisy.
60 61
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: KULTURELLE SPRELL FAST SPALTE: KULTURELLE SPRELL COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Kulturelle sprell
Another Chinese game which my the very old people play. In Shanghai
mother used to play in China when she
was a little girl, is jumping with elastic
when it is windy we can see kites in
the city, and now many people use
中国儿童游戏玩法
string, like “rubber band jumping”. Then lights on the kites so you can see 我们在中国能玩很多游戏像足球，羽毛球，乒乓球，乐高和电脑。
many lights at night. 有些游戏我们可以在学校或家里玩的。我们玩的中国象棋跟西方的象棋非
常像。年轻老少都喜欢玩。
We have tried to make our own kites,
but the ones in the store, or which
the old people sell outside the parks 我们也玩一个游戏叫：“丢沙包。”沙包是一个小布袋，加沙子做成
are better. We can make many different 的。“丢沙包”的游戏规则：把人员分成两组，一组队员站在中间，另一
组队员分别站在场地的两端用沙包攻击向中间的队员，如中间的队员被沙
traditional Chinese things, like lamps for
lamp festival and paper cuttings and
such, that is the kind of things we do for 包打到就出局了，以此类推。
special days, and when we play inside. 木陀螺的玩法：用一个鞭子缠绕在陀螺上后，用力一松手，借助鞭子的力
they would make different knots and In China whenever my brother and I
使陀螺在地上旋转，然后用鞭子轻轻鞭打陀螺使陀螺长时间旋转。
such. But my father said it was the same have to make a choice like who 当然一个在中国最主要的活动是放风筝，我们家里有好几个风筝，在上海
game in Norway, which is really strange should start first in a game, 我们经常看到一些老伯伯放着非常漂亮的风筝。甚至在晚上我们经常会看
because it was really far between those we play “paper-scissor-stone”
到天空中挂着闪闪发光的风筝。
two places and it was a very long time ago. to see who wins. But in China it is called
“stone – scissor - cloth”. These are the 另外一个游戏我妈妈小时候玩过，叫“跳皮筋”就是两人站在两端用脚撑
Of course one of the main things we play games we play in China. 住皮筋，其余的孩子在一定高度的皮筋上跳来跳去，高度一直往上加，直
with which is from China, even if other 到跳不过为输。我爸爸说这种游戏根挪威的玩法很象。
在中国甚至我和弟弟为了某个难以抉择的事情就用石头，剪刀，布的方式
people play it, is with kites. We have
several kites and have been playing with
them for years. There are some really nice 来决一胜负。
ones which 这是我们中国喜欢玩儿的游戏。
李毅安（9岁）李雷欧（7岁） Ian and Leo Alexander
62 63
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: PORTRETT FAST SPALTE: PORTRETT COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Portrett
at læreren tenker over temaer og ferdig-
Forsøk med fremmedspråk heter elevene vil ha bruk for utenfor

skolen og i framtiden.
på barnetrinnet
Jeg er nysgjerrig på om det er noen kon-
krete situasjoner som har gjort inntrykk.
Oliver trekker her fram følgende: - Jeg
underviser samme gruppe i både spansk
Berit Grønn, Fremmedspråksenteret og Høgskolen i Østfold og kroppsøving. Når jeg lager munt-
lige aktiviteter i spansktimene, tar jeg
gjerne utgangspunkt i fysiske aktiviteter
Intervju med Hilde Melkeråen, tysklærer ved Nattland skole, Oliver Sánchez Manjón, fra kroppsøvingstimene. For å få til den
spansklærer ved Høyenhall skole og Monica Persson, fransklærer ved Elihu Kristne implisitte språklæringen kombinerer
Grunnskole jeg altså disse to fagene, og begeist-
ringen er stor. Monica trekker fram et
På mitt spørsmål om hvordan det opp- Monica til. I løpet av forsøket har jeg blitt å være språklærer på barnetrinnet. - Jeg dukketeater elevene har fremført på
leves å være fremmedspråklærer på mer bevisst hvilke metoder og arbeids- underviser også på ungdomstrinnet. Når fransk. Teateret ble filmet og lagt ut på
barnetrinnet, svarer Monica at elevene måter jeg velger å bruke og hvordan jeg sammenligner språkundervisningen læringsplattformen - stor stas! Alle elev-
på barnetrinnet er åpne og villige til å de fungerer i praksis. Etterutdannings- i de to skoleslagene, føler jeg at jeg har er deltok og turte å si noe på målspråket.
prøve seg fram. De er opptatte av riktig kursets hovedfokus på hva som gir elev- litt større spillerom på barnetrinnet. Det lokale årsplanen for spansk i og med at Gjett hvem som var stolte da! Monica for-
intonasjon når de lærer språket, de vil ene god læring, tar jeg med meg tilbake er mindre fokus på eksamen og slutt- man ikke kan trekke på tidligere under- teller at hun er imponert over hvor mye I dette nasjonale pilotprosjektet er det
gjerne snakke ”ekte” fransk, som de sier. til klasserommet. Hilde sier seg enig i vurdering, og slik kan jeg konsentrere meg visningserfaringer fra dette trinnet. elevene husker. Da skoleåret startet opp mange involverte, og når jeg ber dem
Elevene er også veldig oppvakte når det Monicas betraktninger. Det stimule- om aktiviteter, arbeidsmåter og metoder. Samtidig er det spennende å bygge igjen i høst, trodde jeg at elevene kanskje beskrive hvordan det oppleves, frem-
gjelder uttale og intonasjon. De klarer, rende med samlingene på etterutdan- Det virker motiverende både på oss alle. opp et nytt fag. Hilde sier seg helt enig hadde glemt en del, men det var heller holder Hilde, Monica og Oliver at det
blant annet, å tolke om det dreier seg ningskurset er den unike muligheten og legger til at det tar litt tid å bli kjent motsatt. Oliver: - Elevene er utrolig stolte framfor alt er spennende. De håper der-
om spørsmål eller svar på fransk ut ifra til å diskutere ulike tilnærmingsmåter Når jeg lurer på om det har vært noen med alt læringsmateriellet som finnes. hvis de har vært i Spania og klart å kjøpe for inderlig at forsøket skal bli en perma-
tonefallet. - Forsøket gir dessuten rom for til språklæring, aktiviteter som fungerer spesielle utfordringer – eller også gleder, Slik er lærersamlingene til god hjelp: her eller bestille noe på egen hånd, noe de nent ordning. De opplever blant annet
å prøve ut ulike undervisningsmetoder, godt / mindre godt m.m. med kolleger. når det gjelder forsøket, sier Oliver at kan man tipse hverandre om materiell velvillig forteller om når de kommer hjem. at undervisningen i fremmedspråk har
og dette utnytter jeg til det fulle, legger Oliver synes det er morsomt og givende det vært noe utfordrende å lage den og opplegg, og man får gradvis bygd positiv effekt for læringen i andre fag.
opp en ressursbank ved egen skole. Alle Når det gjelder deres opplevelse av Elevene tar med seg entusiasmen og
tre synes at den største gleden er å se barna i opplæringssituasjonen, synes lærelysten fra språktimene inn i de andre
Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Faget skal legge et grunnlag for og motivere til videre frem- at elevene begynner å beherske språ- både Hilde, Monica og Oliver at elevene timene. De er også opptatt av hvordan
Høsten 2010 satte Utdanningsdirektoratet, på oppdrag fra medspråklæring, være aktivitetsrettet og bidra til positive ket etter kort tid. De trekker fram ulike har hatt en raskere progresjon enn de det vil gå med elevene som har deltatt i
Kunnskapsdepartementet, i gang et toårig forsøk med frem- holdninger til fler-språklighet. eksempler. Hilde: - I sommer ble noen av hadde trodd. De mener vektleggingen forsøket. De frykter at den gode progre-
medspråk på 6. og 7. trinn. Forsøket omfatter hele 74 skoler mine tyskelever kjent med tyske tur- på muntlige aktiviteter i undervisningen sjonen elevene har, vil stoppe litt opp.
med til sammen rundt 100 elevgrupper. Fremmedspråksenteret organiserer kompetansehevingstilbu- ister på Bergensbesøk. Elevene gjorde har bidratt positivt. Monica fremhever Vil det gå for sakte for elevene i starten
det for lærerne som deltar i forsøket, og NTNU og Høgskolen alt de kunne for å vise turistene hva de at elevene gradvis bygger opp sin egen, av 8. trinn, mon tro? De kan jo så mye
Hensikten med forsøket er å høste bredere erfaring med inn- i Østfold har ansvar for gjennomføringen av kursene. Her har kunne. Turistene var mektige imponerte muntlige ordbank, og at de føler stor allerede.
hold i fremmedspråkopplæring på disse trinnene og gi grunn- vi latt de som virkelig betyr noe for språklæringen, engasjerte og svarte velvillig på deres spørsmål, mestring når de tar ordene i bruk. Hilde,
lag for vurdering ved en eventuell framtidig timetallsutvidelse. “forsøks-lærere”, selv komme til orde. og roste tyskferdighetene opp i skyene. på sin side, understreker viktigheten av
64 65
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: PORTRETT FAST SPALTE: PORTRETT COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Portrett
Avslutningsvis ønsker jeg å få vite litt har jeg knyttet gode kontakter gjennom Når det gjelder mitt aller siste spørsmål
om dem som språkmennesker. Monica ulike Comenius-prosjekter. Oliver var i - hva de ser på som den beste måten
forteller at hun har vært veldig interes- utgangspunktet ikke særlig interessert i for kompetanseheving, er både Hilde,
sert i språk helt fra ungdomstrinnet. Hun språk. - Min interesse for språk har vokst Monica og Oliver skjønt enige om at de
har lærerutdanning i bunn og har bygd seg frem etter hvert. Jeg er basker og skulle ønske at etterutdanningskurset
på med fransk grunnfag gjennom videre- snakker både spansk og baskisk. Forel- for lærerne i forsøket var poenggivende.
utdanningskurset PROFFT. I tillegg har drene mine var svært opptatte av at jeg Det ville ha signalisert en varig satsing
hun god digital kompetanse som hun skulle lære meg engelsk. Etter avsluttet på fremmedspråk på barnetrinnet. De
drar nytte av i språkundervisningen. lærerutdanning i Spania, tok jeg master tre lærerne er også opptatte av egne
Hilde: - Jeg har også vært opptatt av i kroppsøving. Da jeg kom til Norge, var muligheter for å ta etter- eller videreut-
språk helt siden ungdomsskolen. Etter jeg topp motivert for å lære meg norsk danning innen fremmedspråk-didaktikk.
lærerutdanningen tok jeg tysk ved Uni- og komme i jobb. Og det var egent- De kunne godt tenke seg å fordype seg
versitetet i Bergen, og nå er jeg i gang lig da jeg ble veldig opptatt av språk- i fremmedspråklæring hos barn. Til slutt
med et masterstudium i tysk ved samme læring og av min egen tospråklighet vil Hilde og Monica trekke fram at ledel-
universitet. Jeg liker veldig godt å treffe og begynte å se på mulighetene for å sen ved skolene deres opplever deltak-
mennesker fra andre land, for eksempel undervise i spansk. elsen i forsøket som meget positiv.
Inger Langseth, NTNU Program for lærerutdanning
Intervju med Tom Forsmo, fransklærer ved Alstad Barneskole

- Hva har vært den største gleden når det ikke å gå for fort frem. En annen utfor- rødt! – Sistemann taper!”. Elevene springer lære vokabular på. De leser inn tekster domsskolen? Vil de bli satt i en nybegyn- jeg kunne mer enn fransklæreren trodde.
gjelder din deltakelse i forsøket? dring er å finne tekster som både er rundt og adrenalinet koker. Jeg ønsker å få og lytter til sine egne produksjoner. Jeg nerklasse, eller vil de få et tilbud som tar I dag prøver jeg å inspirere elevene mine
Den største gleden i franskundervis- interessante og overkommelige. til et positivt kroppsspråk i timene. prøver å gjøre elevene selvstendige. deres språkkompetanse på alvor? til å lære fremmedspråk fordi det vil gi
ningen er for tiden blogging. Blogging dem mye i fremtiden.
engasjerer elevene. De får utfolde seg, - Hvordan opplever du barna i opplærings- - Hva legger du vekt på i fremmedspråk- - Hvordan oppleves det å være del av et - Beskriv deg selv som språkmenneske
være kreative og de utvikler digitale situasjonen (motivasjon, læringsutbytte, opplæringen for denne målgruppen? nasjonalt pilotprosjekt med så mange (bakgrunn, interesse, motivasjon)! - Hva er den beste måten for kompetanse-
ferdigheter. I bloggen laster de opp bil- progresjon)? Hvorfor? andre involvert? Det jeg husker best fra min egen fransk- utvikling slik du ser det?
der, film og lager egne lydproduksjoner. Det er veldig viktig å legge til rette for I undervisningen legger jeg vekt på å Alle i prosjektet vårt er på forskjellige undervisning er at læreren sa: “Tom, Kompetanseutvikling krever den faglige
Dermed lærer de seg også nettskikk. elevaktivitet. Elevene må lære hvordan lære elevene språket i kontekst, og jeg “planeter”, og det å lytte til deres tanker be til Gud om at du ikke kommer opp i oppdateringen og den teoretiske opp-
Eksternt samarbeid med elever på andre de skal stille spørsmål til hverandre, bruker lang tid på ord og uttrykk i for- inspirerer meg til å reflektere og finne muntlig!” Det som gjorde at jeg likevel dateringen. Det er å være profesjonell.
skoler i Norge og i andre land er også bruke kroppen, sansene og rommet for å skjellige sammenhenger før gramma- nye måter å undervise på. Utvikling skjer fortsatte med fremmedspråk var fotball
mulig. lære. Det handler også om å få dem til å tikken systematiseres. Jeg bruker Quizlet i et samspill, og jeg må bruke tid på å VM i Frankrike. Youth for Europe var et
forstå at dette er læring og ikke bare lek. for å generere oppgaver i tilknytning tenke over hvordan dette kan bli i min program hvor jeg blant annet jobbet for
- Hva har vært den største utfordringen? Et eksempel på en lekende tilnærming til forskjellige tema for undervisningen undervisning. Mitt største spørsmål i for- VM-organisasjonen som trengte unge
Utfordringen i fremmedspråkundervis- er fargeleken. Elevene må røre på noe på hvor ordene også blir opplest. Elevene hold til dette prosjektet er: Hva vil disse frivillige som ville bidra og lære språk.
ningen på dette trinnet er framfor alt kommando, for eksempel: “Rør ved noe lærer strategier for å finne sin måte å elevene møte når de kommer på ung- Det endret fremtiden min. Jeg forsto at
66 67
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: BILDEGLIMT FAST SPALTE: BILDEGLIMT COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Bildeglimt
Universitetet i Oslo:
Åpen dag 2011
Elena Kristian, Fremmedspråksenteret
I september arrangerte Universitetet i Oslo Åpen dag 2011 for elever i videregående og
andre interesserte. Mange spennende forelesninger for publikum, også om språk.
“Arabisk er lett!”
Elevene fra Gran skole synes ikke det er vanskelig å skrive på arabisk. Av Tora
Systad Tyssen lærte de blant annet at det på arabisk finnes to måter å si “Jeg
elsker deg” på, avhengig av om du henvender deg til en jente eller til en gutt.
Halvor Eifring, professor

i kinesisk hadde en kort,
men lærerik økt hvor
elevene fikk lære litt om
språkets tonemer, og
hvordan man skriver og
uttaler “Jeg elsker deg”
på kinesisk.
Takk for nå!

Kinesisk - et morsomt språk å lære Språkforelesningen ved Universitetet i Oslo vekket åpen-
Elevene viste stor interesse for det nye språket og noterte ivrig bart interesse blant 10.klassingene på besøk. Universitets-
ned kinesiske tegn. Det kom klart til uttrykk at dette var lærerikt lærerne fikk vist elevene at det kan være både nyttig og
og spennende. morsomt å lære språk som kinesisk og arabisk.
68 69
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: BILDEGLIMT
Bildeglimt
Hvordan få besøk av en
Fulbright Roving Scholar?
Tina Buckholm, Fremmedspråksenteret
Ås ungdomsskole og Renate Evjenth har benyttet seg av tilbudet fra Fulbright om å få

besøk av en vaskeekte amerikaner. Sarah Anderson kunne fortelle om USA og sine erfar-
inger fra oppholdet i Norge. Klassen benyttet samtidig anledningen til å markere Den Sarah Anderson (t.v.) og Renate Evjenth (t.h.)
europeiske språkdagen (EDL) med ulike aktiviteter. Alle skoler kan benytte seg av det kost-
nadsfrie tilbudet om besøk av en Roving Scholar fra Fulbright. Besøk deres nettsider for
mer informasjon: http://www.fulbright.no/
Språkquiz – hvilket alternativ er rett? Language treasures – hvilke ord lar seg vanskelig direkte oversette? Engasjerte elever!
Elever samlet rundt kartet over USA Hvor mye kan vi egentlig om de europeiske språkene? Elevene fikk i oppgave å finne ord som vanskelig lar seg oversette Elevene har fått i oppgave å finne synonymer og
Sarah forteller om North-Dakota, staten hun kommer fra. Elevene Hvordan kan man ha nytte av å lære språk? Hvilken direkte til eller fra norsk. Pinnebrød og dugnad var eksempler fra elev- kontraster til engelske begreper, og deretter skal
må reflektere over Europas størrelse i forhold til USA. Hvor mange språkgruppe tilhører norsk? Hvor mange morsmål ene som krevde mer enn ett ord for å forklare på engelsk. Det euro- de bruke begrepene i en sammenhen
innbyggere er det egentlig i New York? Er alle amerikanere like? snakkes i Europa? – Spørsmålene elevene skulle svare peiske språksenteret ECML har en ordbank der man kan registrere ord
Sarah svarte villig på spørsmålene fra elevene. på var mange og varierte. man selv mener utgjør en språkskatt i ens eget språk.
70 71
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: FORSKNINGSFUNN FAST SPALTE: FORSKNINGSFUNN COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Forskningsfunn
Bruk av ordlæringsstrategier blant norske tyskelever Sammenligning av engelskkunnskaper hos to

– En studie av Anna Gausland, Tryggheim Forus skole, Sandnes og Åsta Haukås, grupper 6. -7. - klassinger undervist etter
Universitetet i Bergen
henholdsvis L97 og LK06 – En studie av Turid Helland,
Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret Universitetet i Bergen og Elin Abilgaard, masterstudent ved Universitetet i Bergen
Elever som skal lære et fremmedspråk, velger i stor grad repetisjons- og memorerings- Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret
strategier for å lære ord. Noen få elever velger i tillegg å arbeide med strategier som krever
en dypere kognitiv prosessering. Ved innføringen av Kunnskapsløftet og ny læreplan i engelsk
(LK06) ser vi en utvikling fra å legge vekt på bruk av språket i I spalten Forskningsfunn
Anna Gausland og Åsta Haukås har og hukommelsesstrategier blir brukt som identifiserer ulike metakognitive
gir vi en sammenfatning av
spurt elevene i tre tyskklasser på videre- hyppig, særlig blant elever/studenter på språklæringsstrategier og gir forslag til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) til å vekt- noen aktuelle forsknings-
gående skole, nivå II, om hvilke lærings- nybegynner- eller mellomnivå i språket. hvordan man kan arbeide med disse i legge gode ferdigheter i å kommunisere i LK06 - i begge artikler. Bli kjent med rele-
strategier de bruker for å tilegne seg De lærende endrer også strategibruken sin undervisningen. Svake elever er gjerne
nytt vokabular. Læringsstrategiene ble etter hvert som de får mer erfaring, fra å ikke så bevisste på egen språklæring og planene både muntlig og skriftlig. Mens L97 gjorde engelsk vante forskningskanaler og
få innblikk i det som rører
klassifisert i to hovedgrupper. Kogni- ha fokus på ordformen og memorering bruk av læringsstrategier og vil særlig til et obligatorisk fag fra skolestart, tilførte Kunnskapsløftet
seg på feltet!
tive ordlæringsstrategier inneholder av denne til å ta i bruk strategier som profitere på at det undervises eksplisitt faget en betydelig økning i timer på barnetrinnet. Har denne
kategoriene: repetisjon og memorering, krever en dypere bearbeidelse. Gausland i strategibruk.
kontekstualisering, kontrastering og og Haukås hadde tilsvarende resultater
satsingen ført til bedre engelskferdigheter? spør forfatterne.
differensiering, visualisering og assosi- i sin undersøkelse: Tyskelevene velger i Forfatternes konklusjon er at det er
ering og strukturering. Metakognitive stor grad enkle repetisjons- og memo- behov for mer forskning på dette om- Helland og Abilgaard sammenligner to typiske norske elev på slutten av barne- at 2001-gruppen gjorde det signifikant
læringsstrategier omfatter: organisere reringsstrategier. Det ser imidlertid ut til rådet, og man bør også kartlegge andre grupper norske elever på 6.-7. årstrinn. trinnet. Testen består av 7 deltester og bedre enn 2009-gruppen når syntaks og
og planlegge og evaluere læringsut- at gruppen høyskåre-elever bruker flere strategigrupper enn de kognitive og 2009-gruppen ble undervist etter både måler språkforståelse, språkproduksjon semantikk ble vurdert, og noe bedre enn
bytte og læringsmetoder. strategier enn lavskåre-elever og i større metakognitive. I hvilken grad bruker for L97 og LK06 og begynte med engelsk og elevens pragmatiske og skriftspråk- Gruppe 2009 på morfologi. Omvendt fant
grad bruker metakognitive strategier eksempel språkelever kompensasjons- ved skolestart. Elevene som ble under- lige ferdigheter (detaljert beskrivelse i de at prøvene i dagligtale ga høyere skår
Elevene ble gitt en ordinnlæringsopp- for å planlegge læringen, velge egnede strategier eller sosiale strategier? Et søkt i 2001, kom også i en overgangsfase artikkelen). Første del utføres muntlig, for 2009-elevene i den forstand at de pro-
gave og ble deretter bedt om å beskrive fremgangsmåter for ordinnlæring og annet forskningsområde er læreren og mellom to læreplaner og startet engelsk- siste del skriftlig, og alle elever testes duserte mer tekst - her var det kvantiteten
hvordan de hadde arbeidet for å lære også evaluere læringen sin. hans/hennes kunnskaper om, holdnin- opplæringen først i 3. og 4. klasse. Ut- individuelt og i denne rekkefølgen. mer enn kvaliteten som ble vurdert.
ordene. Elevgruppen ble så delt inn ger til og bruk av ordlæringsstrategier. valget ble i begge tilfeller rekruttert fra
i høyskåre-elever og lavskåre-elever Forfatterne mener det er grunn til Denne studien er et første innblikk i 54 mange forskjellige klasser etter fastsatte På bakgrunn av nevnte endringer i engelsk- Resultatene drøftes i forhold til lære-
basert på ordtestresultatet. Deretter ble å anta at en utvidelse av elevenes norske tyskelevers bruk av ordlærings- kriterier. faget var det forventet at 2009-gruppen planer, lærerfaktoren, metodiske tilnær-
beskrivelsene analysert og fremgangs- strategirepertoar vil være gunstig for strategier. skulle gjøre det bedre enn 2001-elevene, minger og det man vet om elevenes
måten deres tilordnet en kategori. innlæring av nytt vokabular. Artikkelen Testverktøyet som ble brukt, er en test men dette var ikke tilfelle. Generelt sett forutsetninger for å lære fremmedspråk.
gir ingen eksempler på fremgangsmåter Artikkelen kan leses i sin helhet i utviklet av Helland m. fl.: “The English viste Gruppe 2001 og Gruppe 2009 like Det er ikke plass her til å gå
Tilsvarende undersøkelser blant språk- for undervisning, men trekker frem Acta Didactica Norge http://adno.no/ 2 Dyslexia Test”. Den er ment å skulle ferdigheter i engelsk skriftlig og munt- inn i denne diskusjonen, men
elever i andre land, viser at repetisjons- flere forskere som har utviklet modeller Vol.5/2011. avspeile engelskferdighetene til den lig, men en mer spesifikk analyse avslørte forfatterne ser blant annet på
72 73
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: FORSKNINGSFUNN FAST SPALTE: FORSKNINGSFUNN COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Bokomtalen
måter og innhold bestemmes av lærer, Ved 19 av de 22 skolene vurderer Skolin- Skolinspektionen at elevene bør få mye
Forskningsfunn og elevene har få muligheter til å på- spektionen at den pedagogiske ledelsen bedre informasjon før de gjør sine valg
virke. Åtte av ti elever opplyser også at og skolens kvalitetsarbeid bør bli bedre. av fremmedspråk. Hvordan kan man
hvor ofte ordene grammatikk og kom- prøvene i engelsk på 5. trinn inn. Prøv- elevene ble testet individuelt. Både de sjelden eller aldri anvender pc i engelsk- anvende språkkunnskapene sine i
munikasjon forekommer i læreplanene i ene er basert på elevenes forståelse og denne studien og studiene til Bonnet timene, mens de på fritiden bruker inter- En tilsvarende undersøkelse ble gjen- studier og arbeidsliv? I det hele er det
L97 og LK06, og i hvilken grad engelsk- tolkning av lest tekst. Etter forfatternes 2004 og Hellekjær 2008 (referanser i nett flittig, ser engelske filmer uten tekst nomført for moderne språk i 2010 viktig å motivere elevene til å se nytten
lærere på barnetrinnet kan forventes å syn kan og bør denne prøveformen artikkelen) peker mot at det er en ‘mis- og kommuniserer på engelsk i autentiske der 40 skoler ble gransket. Også i den av å lære fremmedspråk.
være gode rollemodeller når så mange legges om for at vi skal få gode nok sing link’ i elevenes opplæring, hevder situasjoner. I skolen kjenner mange elever under-søkelsen (Rapport 2010:6) kom
mangler formell kompetanse i faget. kunnskaper om norske elevers ferdig- forfatterne, og at denne linken ser ut seg usikre når de skal svare på spørsmål det frem at mye av undervisningen Skolinspektionen har tilsynsansvar for
Videre redegjør studien for barns kog- heter i engelsk. til å være svak metakunnskap om språk eller delta i diskusjoner. Elevenes møte foregår på svensk, slik at elevene gis førskolen, skolen og utdanningen av
nitive utvikling der det pekes på, i tråd generelt. med engelsk utenfor skolen utnyttes få mulig-heter til å øve seg i det språ- voksne. Hovedhensikten med gransk-
med Piaget sin stadietenkning, at barn Det anmodes om at resultatene må dårlig i skolen - utfordringen er å bygge en ket de skal lære. Mange skoler hadde ingene er å bidra til utvikling slik at målene
i 7-12-årsalderen er spesielt mottake- tolkes med varsomhet, bl. a. på grunn Artikkelen kan leses i sin helhet i bro mellom disse to ’kulturene’. også stort frafall fra faget. Statistikk med undervisningen nås og også vise
lige for å lære regler. Kan dette utnyttes av utvalgets størrelse og at testingen Acta Didactica Norge http://adno.no/ føres, men det er få skoler som analyser hva som fungerer godt.
bedre i innlæringen av et nytt språk? I forgikk i en overgangsfase til nye lære- Vol.5/2011. De fleste av de undersøkte skolene har hvorfor elever slutter. Som oftest føres
diskusjonen trekkes også de nasjonale planer. Styrken ved undersøkelsen er at ingen form for systematisk kvalitets- årsaken tilbake på elevene selv og ikke Begge rapportene (Rapport 2010:6 og
arbeid der undervisning og resultat på faktorer som planlegging og gjen- 2011:7) kan leses i sin helhet på Skolin-
følges opp og evalueres på gruppe- og nomføring av undervisningen. Skolene spektionens nettside: http://www.skol-
Engelsk og fremmedspråk i Sverige skolenivå, og skoleledelsen kjenner ofte

ikke til hvordan undervisningen foregår.
gir heller ikke mye støtte til de elevene
som vurderer å slutte. Videre mener
inspektionen.se/sv/Tillsyn--granskning/
Overgripande-rapporter/
– Rapporter levert av Skolinspektionen
Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret
Skolinspektionen i Sverige gjennomfører kvalitetsgranskning i fag, og her presenteres kort

viktige funn for fagene engelsk og fremmedspråk. Det viser seg at det er store forskjeller
på undervisningens kvalitet, selv innen samme skole.
Granskingen i faget engelsk er foretatt skoler fant man eksemplarisk bruk av nye lignende oppgaver istedenfor å gis
i 22 skoler i årskursene 6-9, og selv om engelsk hos både lærere og elever, men større utfordringer. I det hele etterlyses
det understrekes at resultatene beskri- i nærmere halvparten av skolene var det mer tilpasset undervisning. Leksjoner
ver forholdene på disse skolene og at en utstrakt bruk av svensk. Elevene må utføres på samme måte hele tiden, og
det ikke kan dras slutninger på nasjonalt gis muligheter til å praktisere kommu- elevene forventes å arbeide med det
nivå, gir undersøkelsen likevel en peke- nikasjon på målspråket, hevder Skolin- samme og komme frem til likelydende
pinn på forhold ved engelskopplær- spektionen. svar. Av de 293 observerte leksjonene
ingen som det er verdt å diskutere. ble kun 23 vurdert som middels sterke
Observasjonene viser at undervisningen når det gjaldt tilpasset undervisning.
Nasjonale kursplaner fastsetter at foregår i trygge og støttende omgivelser.
undervisningen skal ha en praktisk til- Elever med gode engelskkunnskaper Granskingen gir et bilde av at undervis-
nærming - elevene skal styrkes i sin evne opplever imidlertid ofte å få for lette ningen i de fleste tilfeller gjennomføres
til å kommunisere på målspråket. I noen oppgaver. De som blir fort ferdige, får slik læreren planlegger. Både arbeids-
74 75
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: BOKOMTALE FAST SPALTE: BOKOMTALE COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
holdepunkt for at mennesker skal over- varme, rikdom og fattigdom, overflod Yanick Lahens for å nevne noen. Det er
Bokomtale leve. Fetteren til Laferrière tenker for og sult. Det er også mange undertrykte flere måter å hjelpe et folk: En måte er å
eksempel på muligheten for å bli for- følelser: savn, ensomhet, angst, depre- lese deres litteratur.
fatter som Dany selv. sjon, sinne og oppgitthet, likevel alltid
L’énigme du retour Boka er en reise hvor forfatteren prøver

å finne tilbake til sitt tapte liv og kanskje
med et underliggende poetisk uttrykt
håp for fremtiden.
av Dany Laferrière forstå sin fars fortid og dermed prøve å

gjenskape sin egen identitet. Han kom-
mer tilbake til Petit-Goâve, landsbyen til
Dette er en bok som har fått meget god
omtale, og forfatteren har også mottatt
en pris for verket i Frankrike (prix Médi-
bestemoren, der han måtte bo for å bli cis). Boka kom ut året før jordskjelvet
Boken er omtalt av André Avias, Høgskolen i Østfold beskyttet som barn etter at faren flyktet. på Haiti... hvor også Laferrière befant
Jakten etter egen identitet er et hoved- seg. Rett etter, i 2010, publiserte han en
ikke sett sin far siden barndommen. Han tema i Laferrières forfatterskap. ny bok om katastrofen. Haiti har et rikt
gjorde en gang et forsøk på å besøke kulturliv med mange gode forfattere
ham, men ble avvist. I sin bunnløse Det er mye symbolikk i boka: motset- som Dalembert, Frankétienne, Gary Vic-
depresjon og for å beholde litt stolthet, ninger mellom nord og sør, kulde og tor, Rodney Saint-Eloi, Lyonel Trouillot,
nekter faren å huske sin fortid og sin
familie. Etter New-York og begravelsen
kommer han tilbake til Haiti hvor han
først bor på et hotell og senere besøker
sin mor, sin søster og en fetter som ser
opp til ham.
I store deler av boka skildrer forfatteren

livet på øya, som i stor grad er en daglig
kamp for å overleve.
«Dans ma vie d’avant, la nourriture était la

Dany Laferrière préoccupation quotidienne. Tout tournait
Laferrière er en franskspråklig for- fatterens far er død. Som forfatteren autour du ventre. Dès qu’on avait mangé,
fatter født i Haiti og oppvokst i Canada sier: ”Jeg skriver alltid bare om meg tout était réglé»
(Québec). Boka jeg vil ta for meg heter selv”. Faren hans, som var politisk enga-
L’énigme du retour (Grasset 2009). Den er sjert, måtte flykte fra Haiti pga. Papa Doc Alt dreier seg om maven, sier han. Det
ikke oversatt til norsk ennå, men tittelen og de grusomme Tontons Macoutes da viktigste er å spise seg mett. På en
vil kunne oversettes med «Gåten om Dany bare var 4 år. Forfatteren selv måtte poetisk måte viser han sin kjærlighet til
tilbakekomsten». I engelsk oversettelse flykte senere pga. Bébé Doc og har vært øya og sitt folk, men det han viser oss
(Douglas & McIntyre 2011) har boka blitt flyktning i 30 år etter å ha kommet til er egentlig et tragisk liv uten ende, et
hetende The Return. Montréal som 23-åring. liv hvor døden alltid er i nærheten, et
liv hvor kirkelige sanger blandes med
Boka er skrevet i en blanding av prosa og Han reiser nå tilbake til Haiti via New voodoo ritualer. I denne elendigheten
poesi og har som utgangspunkt at for- York hvor faren bodde. Han har faktisk forstår vi betydningen av kulturen som
76 77
COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011 FAST SPALTE: BOKOMTALE FAST SPALTE: NYTTIG PÅ NETT COMMUNICARE • NUMMER 1 • 2011
Bokomtale Nyttig på nett
50 nueces de lengua y unas Ett sted på nett for det du vil vite,
én adresse for dine spørsmål!
notas de gramática Fremmedspråksenteret
av Maximino J. Ruiz Rufino, Universitetet i Oslo Fremmespråksenterets nettside i ny tive ferdigheter og materiell i lese- og Et søk på samme språk, men med
drakt. Vi er fortsatt ganske så blå, men IKT-veiledningen. Disse finner du som ”Regneferdigheten” som type lærings-
andre friske farger, ny sprek design og før presentert på nettsidene våre som ressurs, resulterer i treff på nettsider
Boken er omtalt av Berit Grønn, Fremmedspråksenteret mer konsentrert informasjon er noe av selvstendige ressurser, men i tillegg er med matoppskrifter for relevant arbeid
det du vil møte! alt sammen nå tilrettelagt for søk i en med tall og mengdebegreper, egnede
I boken 50 nueces de lengua y unas bruken av konjunktiv?” Slik oppfordres base via læreplanenes kompetansemål. læringsressurser for faget matematikk
notas de gramática tar forfatteren Maxi- leseren til å reflektere over ulike språk- For å bedre funksjonaliteten, er vår Dette for lettere å etterkomme lærepla- fra målspråklandet og undervisnings-
mino J. Ruiz Rufino oss med på en gram- lige fenomen i spansk. Alle ”språknøt- hovedvirksomhet nå kategorisert i de nenes målsettinger. Utvalgte eksterne opplegg som omhandler statistikk.
matisk oppdagelsesreise. Hovedtanken tene” inneholder praktiske øvelser, og syv fanene: 1 Læringsressurser, 2 Språk- ressurser er også inkludert.
med boken er at leseren skal delta aktivt ved å gjøre disse kan leseren arbeide valg, 3 Forskning og utvikling, 4 Inter- Søker man på språket ”Spansk” og kompe-
og prøve å løse ulike språklige problem- seg fram til svar på egen hånd. I tillegg nasjonalisering, 5 Universitet og høg- Basen er altså bygd opp rundt lære- tansemålet som går på å beskrive/
stillinger som blir presentert. Hver gir ”Notas de gramática” den teoretiske skole, 6 Programfag og 7 Fremmedspråk planene i språk og etter et prinsipp om vurdere egen læringsutvikling (Nivå II),
”språknøtt” tar utgangspunkt i en kon- bakgrunnen for problemstillingene som på barnetrinnet. I tillegg til nyhetsopp- å vise til frie ressurser. Via søk på inn- fører dette framfor alt til interntreff på
kret, språklig utfordring eller en konkret reises i løpet av boken. Løsningene på slag på forsiden som holder deg opp- gangsverdier som språk, type ressurs Fremmedspråksenterets nettside med
situasjon der språk står sentralt. ”språknøttene” finner man helt bak i datert på språkdebatten, er våre nyhets- (undervisningsopplegg, lyttemateriell, vurderingsskjemaer for de ulike språk-
boken. Det er lett å falle for fristelsen til å brev en viktig informasjonskanal for artikler, lesestoff, oppslagsverk, øvinger ferdighetene (lese, lytte, skrive, snakke).
Boken er delt inn i 18 temaer, eller kapitler, ta en titt der, men dette bør unngås hvis kurs, konferanser, publikasjoner eller lig- m.m.) og læreplanenes kompetansemål,
og hvert kapittel tar for seg velkjente man hvis man er ute etter størst mulig nende, som gjelder språk. To kalendere finner du kvalitetssikrede ressurser til Med det franske språket som inngangs-
temaer innen spansk språk og språk- lese- og læringsutbytte. viser datoer for aktuelle arrangementer bruk i din undervisning. verdi og avkryssing av “Nettordbøker/
læring som aksentuering, verbene ser (andres og egne) og Fremmedspråksen- oppslagsverk” (type lærings-ressurs)
og estar, konjunktiv og spansk setnings- Boken passer for spansk- terets deltagelse på ulike arenaer. For eksempel vil et søk på språket “Tysk” og “Læreplan i fremmedspråk”, får man
oppbygging. Innfallsvinkelen til temaene studenter på høgskoler og kompetansemålet om å utnytte egne tilgang til ulike hjelpemidler på ord- og
er imidlertid annerledes enn i mer tradi- og universiteter og ikke Vår søkebase for læringsressurser erfaringer i språklæringen (Nivå I), resul- uttrykksnivå, blant annet bildeordbok,
sjonelle grammatikkbøker. Leseren blir minst for spansklærere for språk. Kjenner du til Fremmed- tere i et treff på flere relevante eksterne synonymordbok, slangordbok, elektro-
bedt om å ta stilling til ulike påstander som ønsker å friske språksenterets didaktiske ressurser? Vi ressurser: ferdig tilrettelagt bevisst- nisk verbbøyer.
eller selv finne svar på ulike spørsmål, for opp eller holde ved like har gjennomarbeidede undervisnings- gjøringsmateriell når det gjelder språks
eksempel ”Hvilke kriterier bør legges til gamle språkkunnskaper. opplegg for nivå III fremmedspråk, nytteverdi, videoanimasjoner med Ressursbasen utvides kontinuerlig -
grunn for å forklare og kategorisere set- spissede leseopplegg for yrkesfaglige generelle tips om språklæringsstrategier send oss gjerne tips om gode ressurser!
ninger i konjunktiv? Hvilke forklarings- utdannings-program engelsk, Språk- og et opplegg rundt prosessorientert
modeller kan gi oss større forståelse for permenes sjekklister for kommunika- skriving m.m.
78 79
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, Høgskolen i Østfold, N-1757 Halden
communicare
Besøk våre nettsider:
www.fremmedspraksenteret.no
Der kan du også melde deg på vårt månedlige nyhetsbrev.
Neste nummer av communicare kommer våren 2012. Tema: Språklæring
Communicare utkommer to ganger per år.

Årsabonnement koster 150 - samme pris for skoler,
skolebibliotek og enkeltpersoner. Med abonnementet
følger en samleboks til tidsskriftet.
Tegn abonnement her:

www.fremmedspraksenteret.no/abonnement
ISSN 1893-1502

Communicare - 2011.nr.1 - Språk Og Kulturforståelse PDF

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Communicare - 2011.nr.1 - Språk Og Kulturforståelse PDF

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

communicare Nummer 1/2011

- et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret

Hovedtema: Utvikling av inter-

kulturforståelse samme sak

Når engelsk ikkje

Les også våre faste

for å fremme europeisk integrasjon, for

– to sider av samme sak undervisningsmodellen vi her presen-

Engelsk – så mye mer enn

Do you know the Jerk?

Jean-Patrice Cadeau, Institut Français

La culture des jeunes des goûts musicaux partagés ou encore

como el momento adecuado, si pre- piensan que cada generación mejora la

Русский рок жив!

i Storbritannia to ‘raves’ - parties where they can dance

jeans and t-shirts and their haircuts sweatshirts

She’s 15 and she was my guide for my ‘dark, romantic, myste-

32 For more fun activities to help you learn English 33

Den europeiske språkpermen

kommer nytt bilde

Litteraturens rolle i utviklingen

Fra lettere sjokkert til interessert

- Film som døråpner til det universelle

Verktøy inn til det universelle

Målspråklandenes tekster er en kjær kul- Før pråket by på utfordringer for fremmed-

tid, ved å sette sammen greske og lat- anglo-mani og klepto-mani geo-metri

Et pedagogisk opplegg og vi behandler de norske leddene som

om fremmedord omtaler demo og krati som greske ord,

Lingvistikk/Språkhistorikk Kulturelle sprell

Et oversettelseslån er fjern-syn, som på

Elevaktivitet metri måling ordet helst om en bestemt type musikk-

Forsøk med fremmedspråk heter elevene vil ha bruk for utenfor

Inger Langseth, NTNU Program for lærerutdanning

Intervju med Tom Forsmo, fransklærer ved Alstad Barneskole

Halvor Eifring, professor

Takk for nå!

Ås ungdomsskole og Renate Evjenth har benyttet seg av tilbudet fra Fulbright om å få

Bruk av ordlæringsstrategier blant norske tyskelever Sammenligning av engelskkunnskaper hos to

Engelsk og fremmedspråk i Sverige skolenivå, og skoleledelsen kjenner ofte

Skolinspektionen i Sverige gjennomfører kvalitetsgranskning i fag, og her presenteres kort

L’énigme du retour Boka er en reise hvor forfatteren prøver

av Dany Laferrière forstå sin fars fortid og dermed prøve å

I store deler av boka skildrer forfatteren

«Dans ma vie d’avant, la nourriture était la

Bokomtale Nyttig på nett

Neste nummer av communicare kommer våren 2012. Tema: Språklæring

Communicare utkommer to ganger per år.

Tegn abonnement her:

You might also like