Håndbok 53 Trehus

ISSN 0048-0517
ISBN 978-82-536-0919-5

Forfattere og fagredaktører: Knut Ivar Edvardsen og Trond Ramstad

Redaksjon: Trond Haug
Tegning: Jonny Saltnes, Per Erlend Grindalen og Knut Helle
Grafisk utforming og ombrekking: Monica Raknestangen Gran
Foto, omslag: Mesterhus Norge

Emneord:
trehus, trekonstruksjon, bjelkelag, bindingsverk, fundament, takstol, taksperre

1. opplag: 5000,2006
2. opplag, revidert: 5000,2007
3. opplag: 1 500,2009

Trykkeri: PDC Tangen

Papir, omslag: 150 g Galerie Art Silk
Papir, innmat: 100 g G-print

© Copyright Norges byggforskningsinstitutt 2006

Materialet i denne publ!<asjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges byggforsk-
ningsinstitutt er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller
tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan
medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Adr.: Forskningsveien 3 B
P.b. 124 Blindern - 0314 OSLO
Tlf.: 22965555
Faks: 22 69 94 38 og 22 96 55 08

www.sintef.nolbyggforsk

Utgitt med støtte fra:

Arbor-gruppen
Bergene Holm AS
Bewi Produkter AS
Boen Bruk AS
Byggholt AS
Byggma ASA
Forestia AS
Gilje Trevarefabrikk AS
Glava AS
Hedalm Anebyhus AS
Hunton Fiber AS
Isola AS, Fabrikk Eidanger
Jotun AS
Kjeldstad Sagbruk og Høvleri AS
Moelven Byggmodul AS
Norgips AS
Norsk Celluloseisolasjon AS
Rockwool AS
Røros Bruk AS
Støren Treindustri AS
 In ol

1 Trehusbygging i Norge 7 Fundamentering og konstruksjoner

1.1 Historisk betydning 7 mot grunnen
1.2 Konstruksjonsutvikling 7 7.1 Valg av fundamentering 171
1.3 Stilarter 10 7.2 Vegger i kjellere og underetasjer 174
7.3 Golv på grunnen 179
2 Planlegging
2.1 Valg av hustype og form 15 8 Etasjeskillere
2.2 Lover, forskrifter, anvisninger og produkt- 8.1 Konstruksjonsprinsipper og dimen-
dokumentasjon 24 sjonering 181
2.3 Byggeprosessen 27 8.2 Utførelse av trebjelkelag 184
204 Installasjoner 32 8.3 Undergolv 190
2.5 Lydisolering og støy 35 804 Varmeisolering og tettesjikt.. 191
2.6 Sikkerhet mot brann 37 8.5 Himling 194
8.6 Golvmaterialer og golvbelegg 195
3 Inneklima, energieffektivisering og 8.7 Lydisolerende og brannskilIende
miljøhensyn etasjeskillere 197
3.\ Inneklima 43 8.8 Etasjeskillere med golvvarmesystem 200
3.2 Energieffektivisering 51
3.3 Miljøhensyn 55 9 Vegger
9.1 Konstruksjonsprinsipper.. 203
4 Bygningsfysikk 9.2 Utførelse av bindingsverket.. 205
4.1 Vær og klima 57 9.3 Ytterveggskonstruksjoner 211
4.2 Varmelære 69 9A Innvendige vegger 225
4.3 Fuktmekanikk 83 9.5 Innvendig kledning 227
404 Lyd 90 9.6 Brann- og lydskillevegger 231
4.5 Brann 97 9.7 Fabrikkframstilte veggelementer.. 236

5 Beregning av styrke og stivhet 10 Tak

5. I Behov for statiske beregninger og 10.1 Takformer og bærekonstruksjoner 239
dimensjonering 99 10.2 Dimensjonering av takkonstruksjoner 245
t2 Beregning av belastninger 99 10.3 Isolering, sperresjikt og lufting 249
~J Dimensjonering av trehuskonstruk- lOA Taktekking 264
sjoner etter NS 3470-1 102 10.5 Takutstyr 269
~,iI Dimensjonering av de enkelte
bygningsdeler 105 11 Balkonger, terasser og inngangspartier
Il.! Balkonger 271
1\ Materialer og komponenter 11.2 Terrasser (utegolv) på terreng 279
h.l Innledning I 17 IIJ Inngang 280
h. Trcvirkc og trebaserte byggematerialer 118
Id Andrc bygningsmaterialer og 12 Spesialrom
komponenter 138 \2.1 Bad og andre våtrom 283
hA Matcrialer for overflatebehandling 167 12.2 Badstuer 288
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

12.3 Kjølerom 292

12.4 Fyrrom 293
12.5 Glasskledde uterom 294

13 Tekniske installasjoenr
13.1 Generelt 297
13.2 Varmeanlegg 297
13.3 Ventilasjon 302
13.4 Sanitæranlegg 304
13.5 Elanlegg 307
13.6 Anlegg for informasjon, styring og
varsling 309
13.7 Støvsugeranlegg 310

14 Overflatebehandling og vedlikehold
14.1 Utvendig overflatebehandling 311
14.2 Innvendig overflatebehandling 313
14.3 Vedlikehold 314

Litteratur 319

Stikkord : 327
I
 oror

Få land har en like stor andel trehus i boligmassen som Norge. Trehusbygging er en viktig
del av norsk kultur, og trehus preger i hØY grad bygningsmiljøet over hele landet. I 1952 utga
Byggforsk Trehus i dag. Boka ble et viktig bidrag til utviklingen av materialbesparende og
rasjonelle trehuskonstruksjoner. Trehusbøkene fra Byggforsk har siden vært viktige verktøy i
en utvikling som har ført til at norske trehus er ledende internasjonalt når det gjelder tekniske,
miljømessige og bruksmessige kvaliteter.
9. utgave av Trehus erstatter boka med samme navn som ble utgitt i 1997. Boka er gjen-
nomskrevet på nytt, men er i hovedtrekk redigert etter samme hovedmønster som den forrige
utgaven.
Den grunnleggende konstruksjonsteknikken for trehus er stort sett uforandret siden forrige
utgave av trehusboka, men det har skjedd store endringer i rammebetingelser og produktutvalg
og behov for implementering av ny forskning, ikke minst resultater fra forskningsprogrammet
«Klima 2000». Boka er dessuten fullstendig oppdatert i forhold til nye konstruksjons- og last-
standarder og produktstandarder. Det har ført til mange endrede anbefalinger og presentasjon
av nye, alternative konstruksjoner, spesielt for tak. Det er lagt vekt på å vise energieffektive
løsninger som samtidig ivaretar kravene til godt innemiljø.
Trehus er den eneste boka i Norge som gir en samlet framstilling av konstruksjonsteknikken
og det teoretiske grunnlaget for trehus. Den tar sikte på å være en lærebok i trehusbygging for
elever og studenter på videregående skoler, høgskoler og universiteter, men skal også fungere
som en håndbok og et oppslagsverk for håndverkere, byggmestere, entreprenører, rådgivende
ingeniører og arkitekter. Erfaring viser at boka også kan være nyttig for selvbyggere og tiltaks-
havere (byggherrer) som ønsker å ha et grunnlag for å følge sin egen byggesak.
Boka er skrevet av Trond ø. Ramstad og Knut I. Edvardsen, som samtidig har fungert som
faglige redaktører. En rekke medarbeidere ved instituttet har gitt viktige innspill til den faglige
kvalitetssikringen av innholdet.
Byggforsk vil gjeme takke de institusjonene og enkeltfirrnaene i næringen som har bidratt til
å finansiere Trehus. En referansegruppe har gitt viktige bidrag til hvilke emner vi skulle legge
vekt på i arbeidet med manus. Vi vil rette en spesiell takk til Svein Gloslie, Boligprodusentenes
Forening, og Lars Myhre, Mesterhus Norge, som begge har gitt viktige innspill til boka.

Oslo, august 2006

Terje Jacobsen

Revidert opptrykk er oppdatert i forhold til endret Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven
(TEK) i 2007. De mest omfattende endringene gjelder energikravene, som trådte i kraft I. feb-
fl",r 2007. l en overgangsperiode fram til I, august 2009 kan man velge om man vil prosjektere
'licr TEK 1997 eller TEK 2007.

Oslo, august 2007

Trond Haug
 Trehusbygging i
1.1 Historisk betydning
Menneskenes behov for å skjerme seg og si tt mot na-
turens luner har ført til mange måter å bygge hus på
- til forskjellige formål og under skiftende betingelser.
I Norge har de stilmessige forbildene ofte vært mur-
og steinarkitekturen i mer sentrale deler av Europa,
men tre har vært det dominerende byggematerialet:
Tre er det lettest tilgjengelige materialet de fleste
stedene i landet, og det er blitt brukt til nær sagt alle
bruksgjenstander, fra enkle arbeidsredskaper til bå-
ler, sleder o.l. Ikke rart, da, at kunnskapen om bear-
beiding av tre også kom til anvendelse i husbygging.
Norge har rike trehustradisjoner som viser hvordan
konstruksjonsteknikk og byggeteknikk har utviklet
seg gjennom flere hundre år. Denne utviklingen inne-
bærer en tilpasning både til ulike bruksbetingelser og
lil de spesielle klimaforholdene i landet. Samlidig har
skiftende stilarter og moteretninger i hØy grad påvir-
keI byggeskikken.
Utviklingen av trehusbyggingen reflekterer også
ulviklingen i økonomi og levestandard.
Del er et langt sprang fra enkle laftehus med ljore i
III keI til dagens energieffektive bindingsverkshus med
uvunserte tekniske installasjoner. Men bruken av tre
som konstruksjons- og kledningsmateriale har hele
Ild 'n Slåtl i sentrum for utviklingen. Trehusbyggingen
'rdcrfor en viktig del av den norske kulturen og bidrar
I SI 'rk grad lil å prege miljøet vårt. I nyere tid er det
hill' USA og Canada som har hatt en like stor andel
Il 'hus i forhold til boligmassen som Norge.
'1',. hus i bindingsverk er den dominerende bygge-
III \I()d n når det gjelder boligbygging her i landet.
M 'd lrehus menes her alle bygninger med bærekon-
.lll1ksjon i Ire. I dag er 75-80 % av alle nybygde
11111 'r lrehus, og når det gjelder småhus, er andelen
IIY II 'hus over 98 %. Nærings- og servieebygninger i
Il Il 'l' lO clasjer bygges også ofte i tre. Det samme
I hl·r hylIcl', garasjer, boder o.l. I tillegg brukes bin-
11111 .v ','k liV Ire i stor utstrekning i utfyllende lette yt-
Il l Y"~ ,'r og innvendige skillevegger i bygninger hvor
hil" kllllS\l'uksjonen består av betong og/eller stål.
I Ulilkl 'rislisk for norske trehus er også den ut-
IllIkl' hl'llk 'n liV Ire til utvendig og delvis til innven-
Il II·tlnlng.
orge
1.2 Konstruksjonsutvikling
Tre er et forgjengelig materiale hvis det ikke beskyttes.
Derfor vet vi ikke så mye om hvordan tre ble brukt i
våre tidligste bygninger, selv om arkeologiske funn
de senere årene har bidratl til å gi et tydeligere bilde
av hvordan v re forfedre beskyttet seg mot vær og
vind. Av de konslruksjonstypene som er beskrevet
i detle kapitlet, er det bare laftehus, reisverkshus og
bindingsverkshus som fremdeles er i bruk som boli-
ger her i landet, og som i stor grad preger vårt bygde
miljØ. Disse konstruksjonene er behandlet nærmere i
Byggforvaltning 723.304 og 723.305.
Stein- og stolpehus
De første husene her i landet var antakelig bygd med
yttervegger av stein, jord eller torv. Innvendig ble
det brukt naturvokste stolper som var med på å bære
taket, og som trolig var lagd av trestokker og dekket
med torv. Slike hus er kjent fra steinalderen (ca. 500
f.Kr-800 e.Kr.), men ble også bygd i jernalderen.
Til disse husene ble det stort sett brukt naturemner
som verken ble skåret, hogd eller bearbeidet på an-
nen måte. Byggemåten har levd videre til vår tid, for
eksempel i fjøs i Sørvest-Norge.
Palisadebygninger
Palisadebygninger hører med til byggeskikken i tid-
lig middelalder og i vikingtiden. Palisadeverket ble
bygd opp av planker eller kløyvde stokker som ble
slått ned i bakken side om side. Slike hus fikk raskt
omfattende råteskader, og utbredelsen i Norge ble
derfor forholdsvis liten.
Stavbygninger
Stavbygninger regnes som en videreutvikling av pali-
sadebygningen. Teknikken ble høyt utviklet, blant an-
net gjennom bygging av stavkirkene og i svalganger
på loft og våningshus. Stavene som bærer konstruk-
sjonen, står på en bunnsvill og er bundet sammen
med en svill (stavleggje) i toppen slik at det dannes
en ramme. Mellom stavene fylles veggen med ståen-
de, brede planker (tiler). Disse er forsynt med not og
fjær for å gi tilstrekkelig tetthet. Det er lagd spor for
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

tilene i både svillene og stavene. I noen tilfeller ble

svillstokkene lagt direkte på bakken, men som regel

Ralte'~~r~f~~
ble de plassert på en lav mur av naturstein.
stokk .
Brøstmor
Beilski I
Grindabygging
Den enkleste og vanligste formen for stavkonstruk- '"'
sjon finner vi i hus som vanligvis ikke krever mye var-
meisolasjon, som løer, naust, smier og eldhus. Kon-
struksjonen består av to eller flere rammer (grinder)
som er satt sammen av to staver, en tverrstav (bete)
og skråstrevere. Veggene ble kledd med bjørkeris,
einer, flettverk eller bord for å verne mot slagregn
og vind.

Laftehus
Laftehus eller tømmerhus er nok det folk flest forbin-
der med tidligere tiders trehus her i landet. Konstruk-
sjonen består i prinsippet av liggende tømmerstokker
som erfelt sammen i hjørnene, se fig. 1.2.1. Sammen-
føyningen betegnes noveller laft. Fugen mellom stok- Kvarkenov med kinninger Kinnanov
kene - medfaret - er tilpasset slik at tetningen blir
best mulig. Veggen bærer lasten fra taket uten hjelp
av vertikale stolper.
Laftekunsten ble etter alt å dømme innført østfra,
og funn tyder på at teknikken var i bruk hos oss i vi-
kingtiden. Lafting ga vesentlig forbedret varmeisola-
sjon og tetthet til boliger og andre bygninger. Bygge-
måten dominerte store deler av landet, spesielt Østlan-
det og Trøndelag, helt fram til slutten av IBOO-tallet.
Formen på stokken, sammenføyningen av stokkene
Kamnov Kuntnov
i hjørnene - novet - og andre detaljer har endret seg
gjennom tid og har samtidig rot i lokale byggeskik-
ker. l de siste tiårene på IBOO-tallet utviklet det seg Fig. 1.2.1
en ferdighusindustri med utgangspunkt i maskin laft. Laftet yttervegg og eksempler p~ typiske nov (laft)
I kyststrøkene begynte man tidlig å kle husene med
trepanel for å skjerme lafteveggen mot slagregn og
slik bedre holdbarheten. Mange av kystbyene våre er
fremdeles preget av denne bygningstypen. I dalførene
og tørre innlandsstrøk har det vært mindre vanlig å ble satt i et spor i topp- og bunnsvillen og i plan med
kle tømmerhusene. Der ble kledning helst brukt på rammeverkets innside. Reisverk med stolper viser et
mer påkostede hus og for å beskytte vegger som var klart slektskap med stavkonstruksjonen, der ramme-
spesielt utsatt for vær og vind. konstruksjonen - som nevnt foran - var fylt ut med
Laftekunsten holdes fortsatt i hevd, først og fremst brede, stående tiler tappet inn i svillene.
innen hyttebygging. Utforming og produksjon av Etter hvert sløyfet man stolpene helt og reiste veg-
laftede vegger er behandlet nærmere i Byggdetaljer gen av bærende 3" eller 2 1/2" pløyde planker mellom
523.291. 5" eller 4" sviller med spor. Det ble montert to lag im-
pregnert papp på utsiden av reisverket før skråbånd
og spikerslag kom på plass. På innsiden ble det lagt
Reisverk 10 lag ull- eller cellulosepapp. Som regel var veggen
Fra begynnelsen var reisverk en rammekonstruksjon kledd med ett lag panel på hver side.
av stolper og sviller der mellomrommet ble fylt med Reisverkskonstruksjoner er kjent fra slutten av
vertikale planker, se fig. 1.2.2. Når veggens ramme- 1700-tallet, men de ble videreutviklet og var svært
verk var ferdig, ble taket reist og tettet. Deretter ble alminnelige i sveitserstilperioden (ca. IB50-1900).
hvert enkelt felt fylt med 3" dobbeltpløyd plank SOm Reisverk gikk ut av vanlig bruk i I920-30-årene.
 Kapittel 1

Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det vanlig å bruke

rene trekonstruksjoner av bindingsverk i bygninger
med krav til varmeisolering og tetthet, se fig. 1.2.3.
Stort sett ble det brukt 4" x 4" stendere, mens dimen-
sjonene på sviller, losholter og skråstrevere kunne
variere noe mer. Stenderne var gjerne plassert med
o omtrent en meters avstand, og på hver side av bin-
dingsverket ble det montert to lag papp og to lag pa-
Papp
nel for å oppnå best mulig varmeisolasjon og tetthet.
Disse veggene, som i dag kalles grovt bindingsverk,
Plank
egner seg godt til etterisolering med innblåst isola-
sjonsmateriale.
Innvendig
Utvendig kledning
kledning
Lett bindingsverk
Fra 1941 ble det tillatt å bruke stendere av 2" x 4".
Dette ble starten på utviklingen mot lett bindings-
verk tilpassel en mer rasjonell bygging, hvor bruk av
mindre trelast, enklere sammenføyningsdetaljer og
bygningsplater er viktige elementer. På samme tid
ble mineralull introdusert som vanneisolasjonsma-
teriale, og ulovel' på 1950-tallet resulterte dette i en
Fig. 1.2.2
Vegg av reisverk

Bindingsverk
Med bindingsverk menes en rammekonstruksjon av
sviller, stolper, losholter, spikerslag og skråbånd.
Avhengig av hvor gammel bygningen er og hva den
skulle brukes til, kan bindingsverket være kJedd på
'Il cller begge sider med for eksempel papp og/eller
lI"panel. Hulrommene i veggen kan være fylt med et
Isol asjonsmateriale.

lilrireIormerfor bindingsverk
I) 'kisle bindingsverkshusene var gjeme sjøboder o.l. To lag papp
hvOl' dCI ikke ble stilt strenge krav til varmeisolasjon
II I 'Ilhel. Det var vanlig å la stolpene være gjennom-
Utvendig
kledning
_="""", Stender

'Ildc gjennom alle etasjer, men i enkelte strøk ble -Innvendig

kledning
lolr 'nc avsluttet i etasjehøyde med en svill som ga
oppi' g 1'01' golvbjelkene.
" 1600-lallet ble det etter hvert innført murtvang i
hYlIll ,Del ble gilt adgang til å bruke utmurt bindings-
VII h, d'l vil si al hulrommene ble fylt med murverk.
MI'Il ti '1 vur bare i Christiania denne byggemåten fikk
_11111 IIlbrc lelse, og der var den i bruk helt til slutten
liV I H()()· rellC. De enkelte delene av bindingsverket
11I1I1t1 \ [',1'1'11 rcktangulært eller kvadratisk tverrsnitt
I " It"), I cl hlc brukl tappel'orbindelser som var sikret
1111 il It\llllomgficnde lrenagler. Åpningene i bindings-
, Ihil hl 111111'1 ul med leglstein satt i kalkmørtel. De
lli lo h IltlIn svcrkshus av denne typen som fins i dag, Fig. 1.2.3
hill IIlv 'lItIl' kl 'dning eller el lykt pusslag. Grovt bindingsverk med to lag panel og to lag papp p~ hver side
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
sterk reduksjon av varmetap og økt komfort innen-
dørs. Imidlertid førte den gode varmeisolasjonen og
tettheten til at bindingsverksveggen og andre isolerte
konstruksjonsdeler ble mer fØlsomme for skader ved
feil utførelse. For å hindre kondensproblemer og inne-
stengt fuktighet, ble derfor kjennskap til bygningsfy-
sikk svært viktig for trehusbyggingen.
Nyere utvikLing
Det ble stadig arbeidet med å utvikle mer rasjonelle
byggemetoder, noe som blant annet førte til at byg-
ging med såkalt plattformkonstruksjon ble introdusert
her i landet på slutten av 1960-tallet, se fig. 1.2.4. På
samme tid foregikk det en oppblomstring i ferdighus-
industrien som pekte i retning aven mer industrialisert
husproduksjon basert på prefabrikkerte elementer og
seksjonshus. Samtidig med velstandsutviklingen på
1980-90-tallet, med mer kompliserte bygg, så man
imidlertid at trehusbyggingen dreide bort fra bruk av
fabrikkproduserte enheter til mer individuell tilpas-
ning og systembygging på byggeplassen.
I dag er det fornyet interesse for fabrikkproduk-
sjon, blant annet på grunn av ny teknologi i produk-
sjonslinjene med økt fokus· på prOduktivitet, kostnads-
reduksjoner og bruk av arbeidskraft uten tilstrekkelig
fagutdannelse. Dagens utvikling går også i retning av
å kombinere trevirke med andre materialer for å oppnå
. . - - - - - - - Pappshingel
. . - - - - - - - Asfallunderlags-
belegg
7F--+----- Taktro
~ ->"'---n;-- Raftepapp
fffIIl?'<-t- 300 mm mineralull
Takstol eie 0.60 m
r---- Innv. kledning
+---- Dampsperre
+---- 200 mm mineralull
____- - - - Ulv. kledning
___- - - - Vindsperre
- - - - Stendere eie 0,60 m
--:~- Undergolv
200 mm mineralull
Fig. 1.2.4
Trehus med lett bindingsverk og plattformkonstruksjon
bedre og mer rasjonelle konstruksjoner eller tilfreds-
stille markedets krav til valgmuligheter når det gjelder
synlige flater. De største endringene skjer imidlertid
i forbindelse med bad og kjøkken, og installasjon av
sanitær-, ventilasjons-, signal- og elan legg. Kravene
til styring av klimaanleggene for å redusere energi-
forbruket og oppnå optimalt inneklima har åpnet for
en rivende prOduktutvikling og gir nye muligheter og
utfordringer for utbyggere og enkeltbyggherrer.
1,3 Stilarter
Oversikt
En arkitektonisk stilart vil si at bygninger fra en av-
grenset periode har klare fellestrekk, med ytre kjenne-
tegn som går helt ned i detaljene.
En grundig forståelse av stilpreget er viktig når en
bygning skal vedlikeholdes, endres eller bygges på.
Det er ikke alltid lett å se verdiene i alle stilartene: I
dag er det for eksempel mange som mangler forstå-
else for hus fra 1960-70-årene, med flate tak, svart
beis eller svært knapp utforming.
Stilarter før 1945 er behandlet i Byggforvalt-
ning 612.010, mens stilarter etter 1945 er beskrevet
i Byggforvaltning 612.011. Begrepet byggeskikk er
behandlet i Planlegging 321.010.
Perioden 1945-1980 kjennetegnes av nøktern ut-
forming og fargebruk. Selve byggemåten var utgangs-
punktet for utforming og detaljering, og stilpreget
var ikke lenger knyttet til lett kjennbare motiver og
dekorasjoner i den grad som var vanlig før den andre
verdenskrigen. Nye byggeteknikker ble synlige gjen-
nom detaljering som ga et klart stilpreg.
Tiden kan deles i disse stilperiodene:
• Etterkrigsperioden med saltak, 1945-1960
• Modernisme og flate tak, 1960-1970
• Strukturalisme, 1968-1980
I perioden fra 1980 til 2005 var stilene basert på
mangfoldig motivbruk. Stilene var mer løsslupne enn
tidligere, med pynt og friske farger, og stilpreget ble
knyttet til dekorasjoner og utseende. Perioden kan
deles inn slik:
• Regional modernisme, 1978-1982
• Postmodernisme og mange motiver, 1980-1988
• Historiserende småhus fra 1988
De mest karakteristiske stiltrekkene kommer til syne
i store byggeoppgaver og arkitekttegnede enkelthus.
Ferdighus og hus som byggherren selv har utformet,
har ofte færre typiske stiltrekk fra en periode og kan
bestå aven blanding av stiltrekk fra flere perioder.
På småhus er det ofte bare enkelte detaljer, som
valg av panel, vindustyper eller utforming av hjør-

nene, som skiller den ene perioden fra den andre. Li-
kevel er slike detaljer av stor betydning.
Etterkrigsperioden: 1945-1960
I denne perioden var det bolig- og materialmangel,
og husene ble svært nøkterne. Mellomkrigstidens
funksjonalisme ble i etterkrigsperioden betraktet
som altfor radikal. Saltak ble brukt for å gjenskape
en tilknytning til norsk byggetradisjon. Dessuten var
takformen teknisk sett sikrere enn de flate takene som
ble brukt i I930-årene.
Gavler og langvegger er i samme materiale, og
hjørnene består av to like vegger som møtes uten noen
markering. Liggende trekledninger har hjørner som
er gjæret for å understreke blokkpreget.
Vindusåpningene er skåret ut som hull i veggen, og
det ble brukt enkle to- og trefags vinduer. Småhus ble
malt i lyse og vennlige farger, som før krigen.
I en kort overgangsperiode på slutten av 1950-
tallet dukket det opp muntrere motiver, med bruk av
pulttak, saltak med ulike takvinkler, svenskegesims
(rundt en halv meter høy, tilbakeskrånende gesims),
store vinduer og mindre deler av bygningen i avvi-
kende farger og materialer.
Modernisme og flate tak: 1960-1970
Rundt 1960 økte interessen for industrialisering og
rnsjonalisering av boligbyggingen. Introduksjonen
liV prefabrikkerte takstoler førte til en byggeskikk
som i stor grad preget trehusbyggingen. Takvinkel
Og takform ble først og fremst bestemt av hva som
u minst materialforbruk, og husene fikk i tillegg en
l'ukel, avlang form med færrest mulig hjørner og ni-
v forskjeller.
I J I I Fig 1.3.3
,lill Il 11ilflodOl) like etler krigen hadde klar understreking av
II~' IiuVlI(IlOlmC'n; man kan si at husene har et «blokkpreg».
Kapittel 1
Småhus i tre ble etter hvert fabrikkframstiIt - som
prekapp, små eller store veggelementer eller i ferdige
seksjoner.
Den nye byggemåten påvirket utseendet, og byg-
ningene var ofte satt sammen av skiver og stolper.
Også hus som var bygd på stedet på tradisjonell måte
fikk dette stilpreget. Det ble brukt forskjellige materia-
ler eller paneltyper i skivene, som gjerne var markert
med små sprang i fasaden. Hjørnene besto av ulike
materialer eller paneltyper: Ofte var en vegg markert
som en utstikkende skive. Det var vanlig å bruke stå-
ende og liggende kledning på samme bygg.
De flate takene fulgte form idealene fra den inter-
nasjonale stilen: Taket ble en horisontal skive. I rek-
kehusbebyggelse i denne stilen er gjerne naboskil-
levegger tydelig markert i fasadene som utstikkende
skiver. Gavlvegger er som regel hele, tette skiver,
uansett himmelretningen. På I960-70-tallet ble det
vanlig med horisontale bånd der vinduer med side-
felt fyller ut hele fasadebredden, og det er forskjellige
materialer mellom vinduene og over/under vinduene.
Oppdeling i skiver i fasaden gir mange rektangulære
felter, der materialvalg og farger gir variasjon. Uttryk-
ket for øvrig var nØkternt, og det ble ikke brukt van-
lig dekor.
Fig. 1.3.2
Typisk «Husbankhus» fra slutten av 1960-tallet
Enebolig som består av skiver av mørkbeiset trekledning og hvitmalt
betong
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Strukturalisme: 1968-1980
Strukturalismestilen er mest benyttet ved prosjekte-
ring av store bygninger hvor man tilrettelegger for
senere ombygginger og forandringer. Stilen har et
samspill mellom et fast grunnmønster og fri og veks-
lende utforming av fasader og planløsning. Grunn-
mønstret er et tredimensjonalt rutenett som gir orden
og bestemmer plasseringen av bærekonstruksjonene.
Bygningen utformes ved å fy Ile inn rutenettet med
rom, fasadeelementer o.l. Friheten til å endre er inne-
bygd i systemet: man kan legge til, slå sammen eller
trekke fra etter ønske.
Den bærende strukturen er ofte synlig i fasaden,
og den blir understreket ved plasseringen av vinduer,
telte felt og dører. Vinduer opptrer som åpninger i ru-
tenettet, og er plassert inntil hjørnestolpene.
I telt-lav bebyggelse ble tankegangen utnyttet i
Skjeltenbyen ved Oslo og Haugtussa i Stavanger.
Strukturalistiske prinsipper lå til grunn for flere type-
hytter, blant annet Trybo, Bete Beitski og Ålhytta.
Fig. 1.3.4
Strukturalistisk hyttesystem. Utseendet spiller på norsk byggetradi-
sjon med saltak. Rutenettet tillater utallige størrelser, planløsninger
og varianter, med frihet til fl endre senere. Rasjonell produksjon med
et lite antall prefabrikkerte små elementer og enkel frakt og opp-
setting er ivaretatt. Fasadeelementene er ikke lastbærende, noe man
kan se ved at de har vinduer i full bredde oppunder takutstikket.
Regional modernisme: 1978-1982
Perioden ble preget av bygninger som fortsatt var
modernistiske, men de var mer stedstilpasset enn tid-
ligere. Terrengtilpasning og mer variert bebyggelse
ble ansett som viktig. Bygningskroppen ble friere
håndtert: Den kunne gjerne være asymmetrisk og et-
terlikne landskapsformer. Veggflaten ble ofte brutt opp
med hjørner i andre vinkler enn 90° slik at bygningen
buktet seg. Takene, som hadde vært lite markert tid-
ligere, ble igjen viktige.
I materialbruk for øvrig ble det lagt vekt på såkalte
naturmaterialer, for eksempel ukantet kledning og tak-
tekning som skifer eller gress i småhus.
Fig. 1.3.5
Typisk representant for det sene 1970-tallets vekt på lokal forank-
ring. Taket er asymmetrisk og delvis trukket ned over veggen. Gesim-
sen er markert med kraftige trebjelker som minner om norske tra-
disjoner i stav- og laftbygging. Torvtekt tak og kraftige, tjærebrune
materialer bidrar sammen med den brutte bygningskroppen til å
innpasse huset j landskapet.
Overflatebehandlingen besto av beis i tradisjonelle
farger som tjærebrunt eller rødt.
Postmodernisme og mange motiver: 1980-1988
Fra 1980 kom stilarter som brøt med det rasjonelle
og industrialiserte preget. Postmodernismen lånte fritt
motiver fra mange tidsperioder og kulturer. Historiske
former som søyler og tempelgavler ble brukt, ofte på
en løsrevet måte. Materialer og farger understreker det
dekorative. I småhus ser vi ofte postmoderne motiver
og kontrast- eller pastellfarger.
I denne perioden ble det bygd store, kompliserte
småhus med tak med «kinavipp», mange karnapper
og liten sammenheng mellom takform, planløsning
og fasader.
Historiserende småhus etter 1988
Småhusene har ofte klare forbilder fra stilperioder
mellom 1870 og 1940. Særlig sveitserstilen er blitt
populær etter 1988. Vindus- og døromramming ko-
pieres direkte, men ofte med billigere løsninger - for
eksempel spinklere dimensjoner og enklere finish. Ta-
kene er viktige og blir understreket med arker og tak-
opplett. Selve bygningskroppen, derimot, følger ikke
stilforbildene, men er preget aven praktisk/økonomisk
rasjonalitet: A-takstoler, innredet sokkeletasje, små
(energiøkonomiske) vinduer styrer hovedinntrykket
av huset. I motsetning til etterkrigstidens solidariske
nØkternhet, er det i dag blitt mer legitimt å la huset
demonstrere rikdom.
 Kapittel 1

Fig. 1.3.6
Hus fra midten av 1990-årene med elementer fra sveitserstil. Huse-
ne har ofte underetasje og lavere etasjehøyde enn forbildene, og
bygningene er bredere. Dette gjør at de skiller seg fra småhus fra
århundreskiftet. Vinduer er aven annen type, med falske sprosser,
og de er ikke sidehengslet.

1111 1.3.7
111/\ lrd omkring 2000 med enkelte elementer fra funksjonalismen
II I 30-lallet, som vinduer på hjørnene og sammensetting av volu·
11\tl1
II
 lanlegging

2.1 Valg av hustype og form

Bolighustyper
Boliger av tre bygges som regel i en el1er to etasjer
og betegnes da ofte som småhusbebyggelse. Tidligere
har forskriftene begrenset antal1 etasjer i trehus til tre,
men denne etasjebegrensningen knyttet til material-
bruk ble fjernet i 1997.
Det er først og fremst tomtestørrelse og terreng-
forhold som bestemmer hvilke hustyper som er ak-
lueIle i et byggeprosjekt. De fleste tomtene omfattes
liV en kommunal reguleringsplan. I til1egg til å be-
Slemme arealutnyttelsen kan en slik plan inneholde
visse krav til hustype og til detaljer som takvinkel,
1I111lcrialbruk o.l.
Bolighus deles gjerne inn i eneboliger, kjedehus,
1'kkchus, horisontaldelte bolighus og terrassehus, se
Ilg, 2.1.1.
/j'lIeboliger er frittliggende bolighus, primært be-
I '11'1Cl for en familie el1er husstand. Eneboliger bygges
Il s mcd sekundærleilighet - enten til utleie el1er som
IIlIlIg for flere generasjoner innen samme familie (ge-
Il 'I usjonsbolig). Eneboliger i en el1er halvannen etasje
11\\',1 vinduer i al1e fire vegger bør ha tomter med areal
I' 'llinsl 800 m2 . Mindre tomter bør være så smale at
lI11huhusene kan stå nær hverandre i en rekke langs
I 'Il, Da kan man likevel oppnå et tilfredsstil1ende
1111111 'ul med usjenert hageplass, se fig. 2.1.2 og 2.1.3.
Ih. ,'I 111\1" derfor ha en el1er to yttervegger uten vin-
Ihlll (mOI nabohus) og bygges med to ful1e etasjer.
II/I'(it'ltllx cr 10 el1er flere selvstendige eneboliger
11111 \'1 knyllcl sammen med mel10mbygg i form av
111,1 I'r, hoder e.l. Kjedehus kal1es også enebolig i
AI' ,I"
Il. Ai,('/II/,' cr en bygning med flere boliger som er
Il III I IlIlInl 'n med fcl1es skil1evegg. Boligene kan
I1 'l hnNkiøv'1 horisontalt og/el1er vertikalt, slik at
I, ", ill It,r nv v 'gllcn mot naboboligen er fel1es.
I/II'/IIIIIllIlde/le /)o/igltux. Dette er hus med separa-
lo III,II~I" Itv 'I' 'Illsje. Horisontaldelte bolighus kal1es
'" IIIINII~~ når dc har mer enn to etasjer. Flereta-
l' III hliN Nllllol' spesiclie krav, blant annet til bære-
'Il 11111 11111011', hl'Unnsikring og lydisolering. Slike Fig. 2.1.1
IIhll'll ,'I P 'sl 'Il b'handlcl i Stenslad (2003). Bolighustyper
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Fig. 2.1.2
Eksempel pA uheldig plassering av enebolig pA en tomt som er for
liten for hustypen. Hovedvindusveggen ligger for eksempel nær opp
til naboen, med mulighet for sjenerende innsyn.
Foto: Byggforsk
I: li;; ': 'I
1I1:!1 I1I
a b c og andre konstruksjonstyper. Slik kan man utnytte
Fig. 2.1.3
Eneboliger pA store og smA tomter
a. Enebolig pA stor tomt med godt uteareal
b. Enebolig plassert midt på en liten tomt gir dAriige utearealer.
c. Enebolig på like liten tomt som i b, men med smalere og dypere
tomt blir utearealet samlet og brukbart. Det betinger at det er
mindre enn åtte meter mellom nabohusene. Husene reguleres
og brannsik.res som gruppebebyggeise.
Terrassehus er bolighus i bratt terreng der flere boli-
ger ligger over hverandre, men forskjøvet horisontalt
slik at deler av taket på en bolig brukes til terrasse for
boligen over.
Trehus til andre formål
Trehus bygges også til en rekke andre formål enn
boliger, men konstruksjonsteknikken er stort sett den
samme. Det kan være skoler og undervisningsbygnin-
ger, idrettsbygninger, kontorbygninger, mindre indus-
tri-, lager- og næringsbygninger, landbruksbygninger,
hoteller og bygninger for ovematting, pleieanstalter og
ulike typer servicebygninger. Felles for disse husene
er at de bygges i maksimalt en eller to etasjer, og at
enkelte av bygningstypene krever rom med vesent-
lig større volum enn bolighus. Det siste betyr at slike
bygninger også kan ha et hovedbæresystem i form av
kraftige søyler og bjelker eller rammer som kommer
i tillegg til den vanlige bindingsverkskonstruksjonen.
Slike hovedbæresystemer bør fOitrinnsvis plasseres på
innsiden av trehuskonstruksjonene. Da unngår man
lettest problemer med varmeisolering, kondens, tett-
het og bestandighet knyttet til fuger og kuldebroer i
klimaskjermen, se fig. 2.104.
De fleste bygningstyper kan i prinsippet bygges i
tre. Trehuskonstruksjoner har likevel en del begrens-
ninger man må ta hensyn til. Med tyngre konstruk-
sjoner av murverk eller betong er det generelt let-
tere å oppnå bedre lydisolering og hindre uønskede
svingninger/vibrasjoner i bygningsdelene. Vanlige
trehuskonstruksjoner gir også begrenset sikkerhet
mot fuktskader i bygningsdeler som regelmessig ut-
settes for store fuktpåvirkninger i form av vannsprut,
hØY relativ luftfuktighet, rengjøring ved spyling o.l.
Store mekaniske belastninger, for eksempel støt fra
transportvirksomhet, kan kreve konstruksjoner med
bedre motstandsevne enn vanlige trehuskonstruksjo-
ner. Elementer av massivtre gjør det imidlertid mulig
med robuste konstruksjoner som kan være et altemativ
til betong- eller murkonstruksjoner.
[ byggeprosjekter der det stilles spesielle krav, kan
det benyttes en kombinasjon av trehuskonstruksjoner
egenskapene til hver enkelt konstruksjonstype og de
forskjellige byggematerialene best mulig, både øko-
nomisk og bruksmessig.
II +--- Bærekonstruksjon
II-t--- Dampsperre
11bI1H--- Varmeisolasjon
Fig. 2.1,4
Eventuelle hovedbæresystemer bør fortrinnsvis plasseres på innsiden
av den isolerte trehuskonstruksjonen.
 Kapittel 2

Planløsning og tilgjengelighet
Romplasseringen og planløsningen er avgjørende for
at huset skal kunne tjene sitt formål. Planløsninger for
hele boliger, andre bygningstyper og for de enkelte ty-
pene rom er detaljert behandlet i delserien Planløsning
i Byggforskserien. Å lage gode planløsninger krever
spesiell kompetanse og bør overlates til en arkitekt,
enten det gjelder å utarbeide typetegninger, tilpasse
typetegninger til enkeltprosjekter eller når det skal
tegnes et helt spesialtilpasset hus.

2. etasje
Livsløpsstandard
Nye boliger bør ha livsløpsstandard, se r-ig. 2.1.5. Det
betyr at huset planlegges med tanke på at beboere for
en kortere eller lengre tid kan være bevegelseshem-
met som følge av graviditet, uhell, sykdom eller hØY
alder. Hus med livsløpsstandard skal være tilrettelagt
for trinnfri atkomst og ha de viktigste rommene på
inngangsplaner. Derfor må huset ha en grunnflate på Kjøkken,
65-70 m2 og en bredde på minst 7,5 m forå få til en
Ii Ifredsstillende planløsning.
Dører bør ikke ha terskler, og bør være tilstrekkelig IL
brede til at rullestoler kan passere. Det gjelder også O

dører til baderom/toaletter. I praksis betyr det at inn- Stue

vcndige dører må ha bredde 9 M (900 mm utvendig
karmmål), mens inngangsdører må være 10 M. For
ylvrig må det legges til rette for god tilgjengelighet
v'd at rommene ikke gjøres for trange, og at golvet i
hovcdetasjene ikke har unødige nivåforskjeller. Selv Terrasse
no~n rå trappetrinn mellom rom med mye trafikk øker l.etasje uten soverom
flir 'n for ulykker og gjør huset tyngre å bruke. Se også
1'IIIIIIcgging 330.211.

1IIIII/'dIJærekonstniksjoil
1'I11I1løsningen bør samordnes med boligens hoved-
hil'I' 'konstruksjon slik at skillevegger kan brukes som Kjøkken .;.
IllI" 'vcgger, og slik at en unngår unødvendig kostbare
~1I11~ll'llksjonsløsninger med store utvekslinger o.l.,
~I Il ,2. I.6. For å kunne møblere en stue tilfredsstil-
It Ilt!' h,lI' bredden være minst 3,6 m, og helst 4 m. Sov.(
Ilt Ill' 't' samtidig de maksimale spennviddene det er
111111111 oppnå for etasjeskillere med vanlige trebjel-
I,l M 'd bjclkcr av limtre, l-pror-iler O.l. kan man
IIl1lt1ltll tid oppnå større spennvidder. For å unngå
hill Il fli,' sj 'nel'cnde svingninger bør man vanligvis Terrasse
I~ Il 11'1l"e sIWre spenn enn ca. 5 m for vanlige bjelke- l.etasje med innredet soverom
III ~ IIIIWII ksjonel'.
~hl NI 11111 I horisontal spennvidde for vanlige tak-
I" ",Il LIV Il" 'I' ca. 4,5 m, mens frittbærende takkon- Fig.2.1.5
11111 11111 Il' liV fag verk kan dimensjoneres for å spenne Eksempel på enebolig tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshem.
I 'I lIV,'I' II1I vllnligc husbredder. Vanlig utforming av mede (livsløpsstandard). Huset har trinn frie innganger. Første etasje
kan innredes uten soverom, men senere er det enkelt å ominnrede
,. Ill.' Il' 1\1r' li Ilcl' ingen større praktiske begrens-
hvis det er behov for det. Det er gunstig at begge etasjer har wc.
IlIll I I I1 I ti tlli 'Idcr husstørrelse. Innvendige bære-
Atkomsten til wc på inngangsplanet skal lett kunne endres slik at
1'1 I~, I liV 1111111" som brukes til opplegg av bjelkelag dørplassering, dørbredde og terskelhøyde tillater bruk av manuell
Il I IIII ~PIIII Il' kllll dimcnsjoneres for ganske lange rullestol. Sirklene (diameter 1,4 m) markerer nødvendig fri golvplass
I 1111.1111 1111111' IlIlllgå :i1tfor store bjelkedimensjoner for å snu en rullestol.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
I tilstrebe planløsninger uten kalde, luftede loftsrom
fig. 2.1.6
Planløsninger bør s~ langt som mulig tilpasses enkle hovedbæresystemer
med rettlinjet nedføring av taklastene.
bør man ikke bruke spenilVidder på mer enn ca.
4-5 m i vanlige bolighus.
Bygningskropp
En enkel bygningskropp uten for mange utbygg, vink-
ler, horisontale og vertikale sprang, takoppbygg o.l.,
gjør det mulig å spare både bygge- og vedlikeholds-
kostnader. En kompakt og enkel utforming er også
vesentlig for å oppnå god energieffektivitet, både ved
redusert varmetap og enklere og mer effektive vanne-
og ventilasjonssystemer.
Installasjoner
Det er viktig at plasseringen av de tekniske anleggene
planlegges godt på forhånd. Installering av ventila-
sjonsanlegg og føring av vann- og avløpsledninger
bør helst gjøres i rom og kanaler som er spesielt av-
satt til dette, og som gir lett atkomst for montering,
utbedring og vedlikehold. Tekniske anlegg, inkludert
ventilasjonsanlegg og elektrisk sikringsskap, bør plas-
seres innenfor husets isolerte bygningsdeler og ikke i
for eksempel kalde loftsrom, se kap. 10 og 13.
Rom med vann og avløp bør plasseres mest mulig
samlet for å redusere lengden på intern ledningsfø-
ring. Da blir også avtrekkspunktene for ventilasjon
liggende noenlunde samlet. Det er spesielt ønskelig
med kort vei fra varmtvannsbereder til tappested.
Lydisolering
Planløsningen bør legge opp til best mulig lydisole-
ring. Sove- og oppholdsrom kan skjermes av rom for
oppbevaring, våtrom e.l. for å dempe utendørs støy,
for eksempel trafikkstøy. Internt kan en viss sone-
inndeling av huset bidra til å skjerme soverom fra
oppholdsrommene. I rekkehus og annen tett bebyg-
gelse bør ikke soverom legges direkte inntil naboens
inngang. Se for øvrig Planlegging 321.015.
Sikkerhet ved brann
Planløsningen har betydning for sikkerheten ved
brann. Det gjelder først og fremst tilgjengelige rØm-
ningsveier. Ved tett trehusbebyggelse bør dessuten ho-
risontal og vertikal branneelIeinndeling kunne gjøres
uten store sprang i skillekonstruksjonene, og man bør
over flere boenheter, da kalde loftsrom øker faren for
brannspredning, se pkt. 2.6.
Bærekonstruksjon
Veggkonstl'llksjoner
Trehus bygges vanligvis med veggkonstruksjoner der
trestendere er plassert i avstand eie 0,6 m og er bun-
det sammen i topp og bunn med langsgående sviller.
Dette er en standard bindingsverkskonstruksjon som
er nesten enerådende i Norge, og den omfatter både
yttervegger og innervegger, enten de er bærende el-
ler ikke-bærende. Som regel er det kravene til varme-
isolasjon som bestemmer veggtykkelsen. Selv om det
brukes horisontale utfOringer på bindingsverket for å
oppnå tilstrekkelig isolasjonstykkelse, får ytterveg-
ger relativt store stenderdimensjoner og derved også
stor bæreevne.
Veggkonstruksjoner er behandlet i kap. 9.
Ewsjeskillere
Etasjeskillere bygges som regel opp med trebaserte
bjelker i avstand c/c 0,6 m. Bjelkene bør plasseres
direkte over/under veggstendere for å unngå unødige
forsterkninger og deformasjoner. I første etasje kan
man alternativt bruke etasjeskillere av betong eller
lettbetongelementer hvis man har støpte eller murte
kjellervegger som understøttelse. Etasjeskillere er
behandlet i kap. 8.
Takkonstruksjoner
Ved valg av takkonstruksjon står man overfor mange
alternativer, og valget har stor innflytelse på utformin-
gen av hele huskonstruksjonen. Figurene 2.1.7-2.1.9
viser de tre hovedtypene som benyttes. Uansett type,
er det vanlig å bruke en standard avstand på c/c 0,6 m
mellom takstoler, sperrer eller åser. Det har vist seg
å være gunstig både på grunn av dimensjoneringen
for snølast og når det gjelder tilpasning til vanlige
isolasjons- og kledningsmaterialer og takteknings-
systemer.
Frittbærende ICIkkonstruk;joner, se fig. 2.1.7, spen-
ner over hele husbredden og understøttes bare av ytter-
veggene. Fordelen med konstruksjonstypen er at inn-
 Kapittel 2

Tak lIIed innvendig I/I/dersløuelse, se fig. 2.1.8, byg-

ges som regel med enkle taksperrer lagt oppå ytter-
veggene og på en eller ncre innvendige bærevegger
eller langsgående takbjelker, men egner seg også ved
Fagverklaksloler (W-Iaksloler)
bruk av prefabrikkerte takelementer. Konstruksjonen
medfører større last på innvendig understØttelse enn
på ytterveggene, noe man må ta hensyn til ved fun-
damentering på spesiell dårlig grunn.
Med innvendig understøttelsc vil ikke takkon-
struksjoner med saltaksfonn rå horisontale krefter,
noe som gjør det enkelt å lage åpninger li I takvinduer,
arker e.l. og bygge tak med vinkler, sprang og andre
kompliserte former. Det er også enkelt å lage loftsrom
loftromslaksloler (A-Iakstoler)
med knevegger som er en forlengelse av ytterveggene
slik at rommet får større takhøydc ut mot sidene, For
sperretak med denne typen bærekonstruksjon er det
gunstig å isolere hele taket i takplanet.
Flate tak kan bygges som takbjelkelag med inn-
vendig understøttelse, men også som en frittbærende
konstruksjon med fagverkstakstolcr. Flate tak må ha
innvendig (varmt) nedløp, Takct kan i prinsippet ut-
Frillbærende trekanlrammer føres luftet, men det er en langt bedre og sikrere løs-
ning å brukc en kompakt konstruksjon hvor takbjel-
kene liggcr på undersidcn av isolasjonen, Bjelkene
Fig. 2.1.7 kan da evcntuelt være synligc og utgjøre en del av
I'rittbærende takkonstruksjoner med fagverks- eller rammekon-
interiØrct.
\lruksjon

vcndige vegger ikke er bærende og derfor ikke binder

plunløsningen. Frittbærende takkonstruksjoner blir
.<\un regel prefabrikkert av takstolprodusenter.
Bruk av fagverkstakstoler, eller W-takstoler, er
Illsjonclt, men de innvendige stavene innebærer at
Ioflsrommet bare delvis kan utnyttes. Slike tak byg-
~s dcrfor med et kaldt loftsrom som kan være luftet
Sperretak med mønsås
'11-1' uluftet. Konstruksjoner med luftede, kalde loft
1\11 -I' ofte til fare for rask brannspredning i rekkehus
Il undrc hustyper i tett bebyggelse på grunn av vans-
,'11 'hclcr med å lage en tilstrekkelig tett skillekon-
Il1Iksjon. Ved å bygge konstruksjonen uten lufting er Flatt tak med takbjelkelag
i1"11 'licre å finne kons~'uktive løsninger som forsinker
Itlllllnsprcdning. Kalde loft med fagverkstakstoler er
'1111' 'mit egnet for utlegging av store isolasjonstyk-
I \ 1,1""
S kulte A-takstoler, eller loftsromstakstoler, er en
1,"1"" -konstruksjon som gir et åpent loftsrom. Lofts-
lti' 11.,'111' I i A-takstoler krever en innvendig under-
hItlI'is', hortsctt fra i ganske smale hus.
Sperrelak med opplegg
M",lllIinst 300 mm høye bjelkeprofiler, for eksem- på doble lakåser
I" I liV I )lj Ikcr, parallellfiner eller limtre, kan man
lit I I 'il' trckantrammer som spenner fritt over hus-
Fig. 2.1.8
1," i1,II'1l o gir ct hclt åpent loftsrom. Resultatet er en-
Tak med innvendig understøttelse av bærevegger eller bjelker og
I 11~1I1 'iing og kontinucrlige tettesjikt i takplanet. søyler
Norges byggforskningsinstItutt Trehus
ÅSlak, se fig. 2.1.9, bygges opp med takåser (bjel-
ker) som går parallell med mønet og understøttes av
gavlvegger og innvendige rammer eller tverrvegger.
Åsene går ikke i samme retning som takfallet, og av
den grunn er det litt mer komplisert å bygge opp et
åstak med vindsperre/undertak og lufting enn et van-
lig sperretak. Det er også årsaken til at åstak først og
fremst benyttes til uisolerte tak, der takplater legges
direkte på åsene.
I laftehus og hytter brukes ofte åstak med åser av
rundtømmer. All isolering av taket bør da gjøres på
oversiden av åsene og bordtaket.
Tak er detaljert behandlet i kap. 10.
Aslak med rundlomrTlef
ASlak med takbjelker
Fig. 2.1.9
Astak med åser lagt på bærende gavl· og tverrvegger
Fundamentering
Ved valg av fundamenleringsmåte må man ta hensyn
til at huset skal tilpasses tomt og terrengfall best mu-
lig for å oppnå en god bruksfunksjon og for å unngå
store terrenginngrep og terrengarbeider. Arkitekto-
niske hensyn må ivaretas. Atkomstveier, parkeringsa-
real, ledningsarbeider, terrengarbeider og eventuelle
støttemurer bør planlegges samtidig med prosjekte-
ringen av huset og må ses i sammenheng med nabo-
eiendommene.
Før man beslemmer fundamenteringsformen er
det viktig å undersøke grunnforholdene i tilstrekkelig
grad. Bygningsmyndighetene i kommunen kan som
regel gi nødvendig informasjon. Det er spesielt viktig
å få kjennskap til grunnvannsstanden i terrenget. På
enkelte tomter kan grunnvannsstanden være så hØY at
for eksempel kjeller ikke kan eller bør bygges.
Fundamenteringsfonn deles gjerne i følgende ho-
vedtyper: golv direkte på grunnen, kjeller/underetasje
i skrånende terreng, full kjeller, ringmUl" med krype-
rom og åpen fundamentering. Se fig. 2.1.10.
-,
"
'-
Golv direkte på grunnen Kjeller I underetasje
Kjeller Kryperom
Pilarer
Fig. 2.1.10
Alternative fundamenteringsformer
Fundamentering og konstruksjoner mot grunnen er
nærmere behandlet i kap. 7. Se også Byggdetaljer
521.0 Il.
Golv direkle på grunnen
Denne fundamenteringsformen medfører relativt små
masseforflytninger og terrenginngrep på flate tomter.
Spesielt ved utbygging av boligfelter, der kostnadene
til maskinutstyr kan fordeles på flere hus, vil en slik
fundamenteringsform falle gunstig ut kostnadsmessig.
Uten kjeller kan man utnytte mulighetene for grunn
ledningsføring. En ulempe er at kjellerløse hus som re-
gel krever et større grunnareal enn hus med kjeller.
Hus m.ed underetCl5je
I skrånende terreng er det naturlig med en kjeller-
fundamentering slik at huset i framkant får en under-
etasje helt eller delvis over terreng som kan benyttes
til boligrom. Bakre del bygges som full kjeller. For
at huset skal ha god bakkekontakt, bør det være flatt
eller svakt hellende terreng på oppsiden og nedsiden
av huset. På fjelltomter er det vanlig å fundamentere
slike hus på sprengsteinsfylling. Tomter som er brat-
tere enn ca. I : 3,5 krever omfattende terrengarbeider.
I slike tilfeller bør man vurdere å benytte en hustype
som er spesielt tilpasset bratt terreng.
Hus med kjeller
Full kjeller gir huset en ekstra etasje uten at det blir
særlig høyere over bakken. Kjelleretasje gir god ul-
nyttelse av tomtas areal og gode rom for blant annet
oppbevaring og tekniske installasjoner. Hvis deler av

kjelleren skal utnyttes til boligrom, må et vindu som
skal brukes til rømningsvei for brann ha fri bredde
på minst 0,6 m og fri høyde på minst 0,5 m. Sum-
men av bredde og høyde bør være minst 1,5 m og
vinduet bør være sidehengslet. Romhøyden bør være
minst 2,2 m.
Flate jordtomter ligger som regel vel til rette for
hus med kjeller, men hvis det faste tørrskorpelaget
er så tynt at det blir gjennomgravd og grunnen under
er blØt, bør man bygge et kjellerløst hus. Det samme
gjelder for tomter der høyeste grunnvannsstand vil stå
høyere enn kjellergolvet og grunnen består av godt
vannledende masser som grus og sand.
Generelt er full kjeller en kostbar fundamente-
ringsform på grunn av gravearbeidene, eventuell
sprenging og masseforflyning.
Ringmur med kl)'pelVm
Man bør ikke benytte ringmur med kryperom i per-
manente boliger dersom det er mulig å bruke
fundamenteringsformer, blant annet fordi bjelkelag
over kryperomlett kan få omfattende fuktskader. Hus
på flate, fuktige jordtomter er særlig utsatte.
Apen fundamentering
Apen fundamentering kan utføres med pilarer, grunn-
mursstriper eller rammede peler og innebærer at det
I lir vanlig uteklima under bjelkelaget. Åpen funda-
ll1entering er vanligvis ikke en god løsning for bolig-
hus og liknende bygninger med oppholdsrom. Frost-
ikring av vann- og avløpsrør må gjøres med varme-
~lIhler i spesielt isoleite oppstikk. Bjelkelaget er særlig
II1
Ill' III IllllhoUqcr som Sl~r i for sterk kontrast til hverandre. Materialer og utforming er helt forskjellig fra hus til hus. Det fins ingen
Il 11111 11111 'j~j,p(\r helhet. og strøket mangler karakter. Foto: Byggforsk
Kapittel 2
utsatt for vind, og det kan lett oppstå problemer med
kalde golv hvis isolasjon og tetting ikke er tilfredsstil-
lende utført. Pilarer og peler på jordtomter kan være
følsomme for telehiv og setninger. Løsningen er ofte
arkitektonisk uheldig, spesielt i skrått terreng.
Byggeskikk
Plan- og bygningsloven stiller krav til byggeskikk:
Både nybygg og endringer på eksisterende bygninger
skal ha en god utforming, og de skal være tilpasset
stedet der de blir oppført.
Originale hus som står i kontrast til omgivelsene
kan være et positivt element i bebyggelsen. Nye hus
bør utformes slik at de er tidstypiske, men samtidig
må ikke hovedformen skille seg for mye fra nabola-
get ellers. For sterk kontrast mellom nabohus kan lett
virke ødeleggende, se fig. 2. I. I l. De beste boligom-
rådene med nye eneboliger får man når tiltakshaverne
andre ikke står absolutt fritt med hensyn til valg av hustype,
men hvor husene er planlagt innen visse rammer som
skaper en helhet når det gjelder form, farge og ma-
terialbruk.
Ved nybygging i eldre bebyggelse er det spesi-
elt viktig å tilstrebe god byggeskikk. Nye hus i for-
tetningsområder bør ha hovedtrekk som er tilpasset
eksisterende hus, se fig. 2.1.12. Det viktigste er at
grunntlaten og husets høyde og volum ikke skiller
seg for mye ut fra nabolaget. Detaljene i eksteriøret
er mindre viktige, og vil alltid bære preg av bygge-
året. God tilpasning til eldre bebyggelse betyr ikke at
man må kopiere den opprinnelige byggemåten. Enkel
Norges byggforsknlllgslnstitult Trehus

fig. 2.1.12
Huset til høyre er bygd i hagen til det opprinnelige huset (i midten). Dette er et eksempel på et nytt hus som er godt tilpasset eksisterende
nabolag ved at det er valgt samme etasjetall og form. Vi kjenner igjen noen av de typiske trekkene fra funkisbebyggelsen rundt, men huset er
ikke en funkiskopi. Foto: Byggforsk

fig. 2.1.13
Eksempel på nytt boligområde med god byggeskikk. Ny rekkehusgruppe i strandkanten viser slektskap med bebyggelsen rundt. Husene ligger
tett og mange har vinduer i tre yttervegger. Foto: Byggforsk

kopiering kan lett forflate den gamle bygningskultu-
ren fordi gamle hus og nye kopier i praksis alltid blir
forskjellige.
Begrepet «god byggeskikk» innebærer også tilpas-
ning til natur, klima og bygningsmiljøet i regionen, og
ikke minst at utformingen er tilpasset tomta på en slik
måte at huset <digger godt i terrenget», se fig. 2.1.13.
Hus som planlegges for lavt energiforbruk, best mulig
utnyttelse av økonomiske ressurser og bruk av ressurs-
vennlige materialer, el' også omfattet av begrepet god
byggeskikk. Godt utformede hus med høy bruksver-
di, som el' tilpasset nabolag og region, får som regel
høyere salgsverdi med tiden. Byggeskikk el' behandlet
nærmere i Planlegging 321.0 IOog 321.0 Il.
Klimatilpasning
l Norge el' det store klimavariasjoner mellom nordlige
og sørlige områder og mellom kyst- og innlandsstrØk.
l tillegg el' det store lokale forskjeller på grunn av fjell,
daler, kupert terreng og varierende vegetasjon. Klima-
påkjenningene på et hus og oppholdssonen rundt va-
 Kapittel 2

rierer derfor mye fra sted til sted. I sørlige, lune strøk
kan det være ønskelig å skjerme mot solinnfall gjen-
nom vinduene i store deler av vår-, sommer- og høst-
sesongen, mens nesten all sol gir kjærkommen opp-
vanning i nordlige og i værharde strøk. Husformens
betydning for utnytting av solvarme og redusering av
varmetap er nærmere omtalL i kap. 3.2.
Det er først og fremst på værharde steder det er
Fasade vest
behov for å ta spesielle hensyn til klimaet ved valg
av hus type, fonn og tekniske løsninger, se fig. 2.1 . 14.
Værharde steder er først og fremst steder på kysten
og i fjellet hvor det er særlig mye vind og slagregn,
eventuelt snøfokk. Men også på steder i innlandet kan
enkelttomter og mindre områder være betydelig mer
utsatt enn i strøket ellers. Fra gammelt av ble bebyggel-
sen lagt på de luneste stedene. I dag er det slik at de
beste tomtene ofte allerede er bebygd. Mange legger
dessuten større vekt på god utsikt og får derfor tilsva-
rende større klimapåkjenninger.
Fasade sør
På vindutsatte steder vil avrundede husfonner med
lav høyde mot dominerende vindretning gi redusert
vindpåkjenning på huset. Imidlertid er det forholds-
vis enkelt å dimensjonere og forankre nesten alle
husformer slik at huset motstår vindkreftene også på
Kjeller
værharde steder. I praksis er det slagregn som skaper Disp.
dc største problemene. Slagregn er nærmere omtalt i
kap. 4.1. Regntettheten ivaretas og innvirkningen fra 1. etasje
vinden på varmetap og komfort innendørs blir be-
skjeden hvis man følger prinsippene og de anbefalte
dCLaljløsningene for regn-, luft- og vindtetting som er
vist i denne boka og i Byggforskserien. Ved åfølge an-
visningene for ytterkledning, dør- og vindusinnsetting
og Lakdetaljer vil man på værharde steder oppnå en
Overdekket
dmclig god bestandighet uten særlige ekstratiltak. atkomst som
kan lukkes
Klimapåkjenningene har imidlertid stor betydning om vinteren
lur hvor fort utvendige overflater, materialer og kom-
I}Ollcllter brytes ned. Det er i første rekke solstråling,
IIJlpfukting fra regn, forurensninger i lufta og gjen-
LIILt' vekslinger mellom frysing og tining som bryter
m'd ovcrflatebehandlingen og materialene. Nedbryt-
IlIll cn blir ekstra stor ved ugunstige klimakombina-
Illn r, for eksempel mild vinter med mye vind og
Il' n, Når temperaturen svinger rundt null, oppstår
Mellomplan

~~=-t::~-~Iramherskende
V\
Ill" I 'Il frostskader, og når den ligger på noen pluss- v dreining
LIld 'l', trives råtesoppen, Lave bygninger er mindre
III 1111 for oppfukting fra regn enn høye bygninger, På
_I 'Il 'l' utcn mye slagregn kan vedlikeholdsutgiftene
1111IN ,,'cs ved å øke takutstikket, da dette begrenser
III Il Ild 'Il vinduer, vindusomramning og utvendig
III'dllllll\ l' våte,
Il1INfOI'men, orienteringen og plasseringen i terren-
~I Il't liV stor beLydning for å oppnå gode og lune opp-
IIIIItINNon",'utcnl'or huset, for eksempel på en terrasse
Il _IIIN d 'n, Innhllk og sprang i fasaden på lesiden av Fig. 2.1.14
1111 Il, V 'lItllelL kombinert med en vindskjerm, kan Eksempel pa klimatilpasset bolig i Hammerfest
I"llt LI 'llI'uksLiden for slike utearealer betydelig. Arkitekt MNAL Are Rødsjø
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Det er viktig å ta vare på trær og vegetasjon rundt
huset, både av estetiske hensyn og fordi et belte av
busker og trær bidrar til å redusere vindhastigheten
ved huset.
I strøk med mye snø og en dominerende vindret-
ning bør man unngå å plassere inngangspartiet på le-
siden, der snøen hoper seg opp, se fig. 2.1.15. Derimot
er det en fordel å ha inngangspartiet i le for vinden på
steder der drivsnø ikke er et stort problem.
Plassering av boder og sekundære rom mot nord
er som regel gunstig med tanke på klimatilpasning,
spesielt på værharde steder med mye vind fra nord.
Fig. 2.1.15
Manglende klimatilpasning fører til uheldige konsekvenser
Foto: Byggforsk
Vedlikehold
I planleggingsfasen tar vi de beslutningene som betyr
mest for omfanget av og kostnadene til framtidig ved-
likehold. Man bør tenke langsiktig i vurderingen av
hvilke konstruksjoner og materialer som skal brukes,
og ikke bare rette oppmerksomheten mot utseende og
rene byggekostnader. Utgifter til hyppig og/eller eks-
traordinært vedlikehold spiser fort opp den gevinsten
man oppnår i første omgang ved hele tiden å velge
billigste løsning.
Når det gjelder valg av kledningsmaterialer og
overflatebehandling, er det viktig å sjekke at doku-
mentasjonen inneholder opplysninger om egenska-
per knyttet til varighet og dessuten informerer om
hvordan vedlikehold og renhold skal utføres. Når
produkter markedsføres som vedlikeholdsfrie, betyr
det som regel at produktet ikke kan vedlikeholdes,
men må skiftes når levetiden er ute. Da er det viktig
å få kjennskap til den faktiske levetiden, og om det i
det hele tatt er mulig å skaffe «reservedeler» når det
blir nødvendig.
Nye produkter dukker opp i så raskt tempo at man
sjelden rekker å få tilstrekkelig erfaring med dem før
man må ta standpunkt til enda nyere produkter. Hvis
produsenten ikke kan dokumentere levetidsegenska-
pene til et nytt produkt på en tilfredsstillende måte,
bør man heller velge velprøvde løsninger.
Allerede i planleggingsfasen bør man legge til
rette for at huseieren ved overtakelsen får en skikke-
lig dokumentasjon av bygningen slik den til slutt ble
ført opp. Dokumentasjonen, som er et viktig grunnlag
for senere vedlikehold og eventuell ombygging, bør, i
tillegg til eiendomsdata og tegninger av bygningen og
installasjonene, gi oversikt over hvordan de enkelte
bygningsdelene er satt sammen og hvilke produkter
som inngår. Videre bør det følge med beskrivelser av
hvordan forskjellige materialer, konstruksjoner og
overflater kan vedlikeholdes. Dokumentasjon av fer-
dig bygning er nærmere beskrevet i kap. 2.3.
Vedlikehold og overflatebehandling er behandlet
mer inngående i kap. 14.
2.2 Lover, forskrifter, anvisninger og
produktdokumentasjon
Plan- og bygningsloven (pbl)
Pbl er den viktigste loven for bygge- og anleggsvirk-
somheten, og inneholder bestemmelser som omfatter
planlegging, kontroll og gOdkjenning av byggevirk-
somhet. Formålet med loven er blant annet å legge til
rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig
gagn for den enkelte og samfunnet. Planbestemmel-
sene i loven administreres av Miljøverndepartementet,
mens bygnings- og byggesaksreglene er forankret i
Kommunal- og regionaldepartementet.
Planbestemmelsene gir regler for overordnet are-
alplanlegging på alle nivåer. Kommunene er for ek-
sempel forpliktet til å utarbeide kommuneplan og
reguleringsplaner der de finner det nødvendig.
Bygningsreglene gjelder først og fremst den en-
kelte byggesaken, og har bestemmelser om estetikk,
krav til byggetomta, bygningens plassering, høyder
og avstand tilnabogrense. Det stilles også krav knyt-
tet til endringer og utbedringer som foretas i eksiste-
rende bebyggelse.
Byggesaksreglene gjelder behandlingen av den en-
kelte byggesaken i kommunen, og omfatter blant an-
net saksbehandling, ansvarsforholdene i en byggesak,
godkjenning av aktørene og bygningskontroll.
Til plan- og bygningsloven er det utarbeidet fire
forskri fter:
• Forskrift om krav til byggverk og produkter til
byggverk (Teknisk forskrift til plan- og bygnings-
loven (TEK))

• Forskrift om saksbehandling og kontroll i bygge-
saker (SAK)
• Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett
(GOF)
• Forskrift om konsekvensutredninger
Til hver av de tre første forskriftene er det utarbeidet
en veiledning. Samtlige forskrifter med veiledning
kan fritt lastes ned fra nettsiden til Statens bygnings-
tekniske etat, www.be.no.
I hver enkelt kommune har kommunestyret det
overordnede ansvaret for at loven blir fulgt. Alle kom-
muner skal ha et fast utvalg for plansaker. Lederen
av kommunens administrasjon har det overordnede
ansvaret for kommunens planleggingsoppgaver. I
tillegg til planleggingsoppgavene skal kommunen
utføre de gjøremålene den er pålagt i pbl med tilhø-
rende forskrifter og eventuelle vedtekter. Det er opp
til den enkelte kommunen å bestemme hvordan dette
arbeidet skal organiseres og hvem som skal utføre de
enkelte oppgavene. I praksis betyr det at betegnelsene
på de forskjellige ansvarsfunksjonene vil variere fra
kommune til kommune.
Teknisk forskrift til pbl (TEK)
TEK stiller krav til den fysiske utformingen av byg-
ningen. Forskriften tar utgangspunkt i menneskenes
hehov for sikkerhet, miljø og helse heller enn å angi
konkrete bygningstekniske løsninger. Bestemmelse-
ne er derfor i det alt vesentlige gitt som overordnede
funksjonskrav. Dermed får aktørene stor frihet til
s 'Iv å velge konstruksjoner, men samtidig har de et
11I(SVln' for å dokumentere at løsningene tilfredsstiller
lie overordnede kravene.
For de fleste vil ikke dette være så enkelt, så van-
lI~vis er det veiledningen til TEK som er brukernes
I"'nkliske verktøy. I tillegg til å fortolke og forklare
ItII'skriften, spesifiserer veiledningen anbefalte mi-
II 11IIIInskravnivåer (ytelsesnivåer) og gir en del løs-
Il Il sprinsipper. De anbefalte ytelsesnivåene i vei-
Ii'lillingen er altså myndighetenes tolkning av funk-
~llIllskravene. Veiledningen er derfor ikke å betrakte
~11111 '11 forskrift, men gir eksempler på akseptable
1111111 nnt iver og anbefalinger. Det er Statens bygnings-
It ~IlINke el at (BE) som utarbeider den tekniske for-
II Il 'Il In ed veiledning på vegne av Kommunal- og
l. 1"1111l1ldcparlementet.
VIIII 'd1lingen viser ikke konkrete detaljløsningerl
I" h'~1I111gsmctoder, da dette lett kan føre til at slike
ht~ltlll Ir/mctoder blir enerådende og fortrenger aI-
Il 111111 VN som kan være like gode eller bedre. Derfor
11111 1M l' v'i1edningen også til andre publikasjoner
'lill ViMIll' konkrete løsninger, fOl'eksempel Byggforsk-
IIl Il lIll 'I' h 'regningsmetoder i Norsk Standard.
\ 1''''/I~tl'l' 'r lokalc forskrifter som gjelder innen en
l, Il 1111 ~\11l1ll1Ulle ellcren del av kommunen. Vedtek-
Kapittel 2
ter kan omfatte lempninger, skjerpelser, tillegg eller
unntak fra en del av bestemmelsene i pbl.
Andre forskrifter til plan- og bygningsloven
I tillegg til de tekniske forskriftene er det to forskrif-
ter som i det vesentlige tar for seg saksbehandling og
gjennomføring av selve byggeprosessen.
Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesa-
ker (SAK) sier hvilke tiltak som skal behandles etter
søknad eller melding og hvilke saksbehandlingsregler
som gjelder i de to tilfellene. Heromtales også hvilke
tiltak som er unntatt fra reglene om saksbehandling.
Forskriften gir retningslinjer for forhåndskonferanse,
nabovarsel, krav til søknad, saksbehandling, rammetil-
latelse/igangseu ingsti lIatelse og ferdigstill ing. Videre
har SAK et eget kapittel om kontroll som behandler
valg av dokulllenten egellkontroll eller uavhengig
kontroll, og som stiller krav til kontrollopplegg for
prosjektering og gjennomføring.
Hovedprinsippet etter pbl er at alle deler av et til-
tak skal være belagt med ansvar. I større saker kan det
bety al man har en ansvarlig sØker, en eller flere med
ansvar for prosjektering og utførelse, og en eller flere
med ansvar for kontroll. Det er viktig å understreke at
man ved forholdsvis enkle tiltak kan ha en ansvarlig
som opptrer i alle funksjonene, forutsatt at vedkom-
mende er kompetent på de aktuelle områdene.
Forskrift om godkjenning avforetakforansvarsrett
(GOF) har regler som skal sikre at ansvarlige foretak
har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene
i pbl. Forskriften har krav knyttet til foretakets or-
ganisering og interne systemer samt kunnskaper om
regelverket. I tillegg stilles det spesielle krav tilutdan-
neise og erfaring for den faglige ledelsen i foretaket,
avhengig av hvilken funksjon og tiltaksklasse arbeidet
er knyttet til. Tiltaksklassen sier noe om byggverkets
vanskelighetsgrad og konsekvensene ved mangelfull
prosjektering eller utførelse.
I henhold til den samme forskriften skal alle an-
svarlige foretak ha lokal godkjenning for hvert enkelt
tiltak. For å lette kommunenes godkjenningsarbeid er
det imidlertid opprettet en sentral godkjenningsord-
ning for foretak knyttet til funksjon og tiltaksklasse.
Denne ordningen administreres av Statens bygnings-
tekniske etat.
Andre lover og forskrifter
Delingsloven setter blant annet fram krav om regist-
rering av alle grunneiendommer og forskjellige data
om bygninger og adresser. Med hjemmel i loven er
det opprettet et sentralt register eller informasjons-
system, GAB-systemet (Grunneiendom, Adresse og
Bygninger). Når det gjelder behandling av byggesa-
ker, er kommunene pålagt å gi melding til GAB 0111
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
en rekke data vedrørende eiendommen, adressen og
bygningen(e).
Videre fins det en rekke andre lover og forskrifter
som man ofte må ta hensyn til i forbindelse med byg-
gearbeider og byggesaksbehandling. Det gjelder for
eksempel vegloven, arbeidsmiljøloven med tilhørende
forskrifter, lov om tilsyn med elektriske anlegg, sivil-
forsvarsloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven,
bustadoppføringslova, kulturminneloven, forurens-
ningsloven, brann- og eksplosjonsvernloven, lov om
håndverkertjenester, sivilombudsmannsloven, avhen-
dingsloven og grannelova. Disse lovene og fors!a'if-
tene er nærmere omtalt i Planlegging 240.005.
Standarder
De materielle reglene i pbl og TEK anses oppfylt hvis
man bruker produkter, metoder og utførelser i samsvar
med Norsk Standard.
Produkt.l'tandarder. Det foreligger en rekke har-
moniserte europeiske produktstandarder som gir
grunnlag for CE-merking av produkter som brukes i
trehusbygging - for eksempel standarder for trebaserte
plater, vinduer og varmeisolasjonsprodukter. Flere
hundre standarder ventes dessuten å bli ferdige i løpet
av de nærmeste årene, for eksempel standarder om
kvalitetssortering av trelast, trekledning og tregolv.
Konstruksjons- og laststandanlene gir blant annet
regler for dimensjonering av trekonstruksjoner, NS
3470-1, og hvilke laster en må regne med, NS 3491-1
(egenlaster og nyttelaster), NS 3491-3 (snølaster) og
NS 3491-4 (vindlaster). Se for øvrig kap. 5.
Fig. 2.2.1
Eksempler på standarder som er aktuelle i forbindelse med trehus-
bygging
NS 3420, Beskrivelsesteksterfor bygg og anlegg, inne-
holder en rekke te!aliske bestemmelser, blant annet
med kJ'av til den håndverksmessige utførelsen av både
trekonstruksjoner generelt og innredningsarbeider
som trepanel, platekledninger og belistning. For ek-
sempel er det gitt toleransekrav i forskjellige klasser til
planhet og retningsavvik. S 3420 er en standardtekst
som kan brukes når man skal utarbeide beskJ'ivelse for
et byggearbeid. Kontraktsdokumentene bør henvise
direkte til de aktuelle kapitlene og toleranseklassen i
standarden slik at kontrakten blir bindende.
Den mest aktuelle kontraktstandarden for oppfø-
relse av trehus er Byggblankett 3425, KOll/rakt om
planlegging og oppføring av selveierbolig, herunder
fritidshus.
Byggforskserien
Byggforskserien er det mest sentrale oppslags- og
referanseverket som gir praktiske anvisninger om ut-
forming av arealer og utførelse av konstruksjoner og
detaljer. Forslagene til løsninger tilfredsstiller funk-
sjonskJ'avene i TEK og gjelder i praksis som dokumen-
tasjon på at forskJ'ifts!a'avene er oppfylt. Anvisningene
i Byggforskserien fungerer også som referanse til hva
som kan betegnes som god håndverksmessig utførelse.
Byggforskserien består av omtrent 800 enkeltblader,
som i papirutgaven fyller ti ringpermer. Byggforsk-
serien leveres også på CD og Internett under navnet
Byggforsk kunnskapssystemer, der også pbl med
tilhørende forskJ'ifter og veiledninger er med. Det er
tre deiserier:
----
-'~~
-- - -- ~~"'*r:;;;
" "
Fig. 2.2.2
Bladene i Byggforskserien fungerer som dokumentasjon på at forskrif-
tenes funksjonskrav er oppfylt.

• Planløsning omhandler planlegging og prosjekte-
ring av bygninger, byggesaksbehandling, arealdis-
ponering og dimensjonering og utforming av fom
og utearealer.
• ByggdelClljer dekker de fleste bygningsdetaljene
som er aktuelle ved nybygging, fra fundament til
taktekning og tekniske installasjoner.
• ByggJorvaltning behandler vedlikehold og drift av
eksisterende bygninger, rehabilitering, ombygging
osv.
Produktdokumentasjon og monterings-
anvisninger
Sertifisering og godkjenning
TEK krever at produktegenskaper som er av betyd-
ning for de grunnleggende kravene til byggverk skal
dokumenteres før produktet omsettes og brukes. Det
betyr i praksis at de som spesifiserer eller kjøper inn
et produkt som skal brukes i et konkret bygg må for-
sikre seg om at det foreligger dokumentasjon av rele-
vante produktegenskaper. Som nøytralt kontrollorgan
utarbeider Byggforsk slik dokumentasjon i form av
NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifise-
ring. En liste over sertifiserte og godkjente produkter
fins på www.sintef.no/byggforsk. Her kan man også
laste ned selve godkjenningene og sertifikatene. En
oversikt over ulike sertifiserings-, godkjennings- og
kontrollordninger for produkter er gitt i Byggdetal-
i 'I' 570.005.
Produkter som er CE-merket i henhold til reglene i
Ilyggevaredirektivet (89/106/E0F) tilfredsstiller kra-
v 'ne til produktdokumentasjon i TEK. Det er imid-
"Ilid viktig å være klar over at det ikke automatisk
Il 'tyr at produktet el' egnet i et gitt bygg.
1
--- _
"01 '.knl.k Goclkjennlng :. ~:_
..-
--==-==--,:::- _...- IIl'BYGG","",
Produktsertjfjkat
_-_ .......-
__
..
---~-
~_h
...........",f;> ......-..
(:1..... '''s
-"--~---
.. _-"'.-
-
::: :::: :æ;- g::_ ni: ;s..:
/ J I
Il Il ~llllj~ (,odkjenning og NBI Produktsertifisering tilfredsstiller
III III plmlukldokumentasjon i TEK
Kapittel 2
M 0111eriI1gSClll.viSil inger
De fleste seriøse byggevareprodusenter har gode mon-
teringsveiledningerog annet informasjonsmateriell til
sine produkter. Som regel er det en forutsetning for
eventuelle reklamasjoner at man ved montering/instal-
lering følger de anvisningene produsenten har gitt.
2.3 Byggeprosessen
Prosjektering
Trehus prosjekteres som regel ved at en arkitekt plan-
legger og tegner huset eller husene spesielt for hvert
enkelt byggeprosjekt, eller man baserer seg på bruk av
eksisterende typetegninger som tilpasses etter behov.
I markedsføring av byggeprosjekter betegnes ofte det
første alternativet som «arkitekttegnede hus», noe som
er misvisende fordi også typetegninger ofte er utar-
beidet av arkitekter. Uansett prosjekteringsfol'ln, må
man alltid benytte prosjekterende som er kvalifisert
til å utforme tilfredsstillende planløsninger, Ulvendig
fonn og konstruksjonstekniske løsninger, og å ivareta
de nødvendige oppgavene som pbl med tilhørende
forskrifter krever for prosjektering, søknad, gjennom-
føring og kontroll av byggearbeidene.
Et hus som spesialtegnes fra grunnen av gjør det
lettere å finne en optimal løsning når det gjelder tilpas-
ning og utnyttelse av den tomta man har. Med en slik
løsning er det også lettere å tilfredsstille spesielle øns-
ker og behov i forbindelse med planløsning, utseende
og materialbruk.
Enkelthus som tegnes fra grunnen av blir som
regel bygd av mindre byggmesterfirmaer som i stor
grad følger «vanlig praksis» når det gjelder oppføring
av konstruksjonene. Et vellykket resultat krever god
kommunikasjon mellom arkitekt og byggmester, og
at alle viktige og spesielle detaljer er godt tegnet og
beskrevet på forhånd. Dersom man overlater til den
utførende å løse slike detaljspørsmål på byggeplassen,
l i
kan tidsnød eller manglende forståelse for problem-
stillingen lett gi mangelfulle løsninger.
Selv om en prosjekterende til en viss grad kan ba-
sere seg på tidligere arbeider, og ikke minst på kon-
struksjonsdetaljer fra blant annet Byggforskserien, må
man regne med at prosjekteringskostnadene for hus
som primært tegnes fra grunnen av, blir høyere enn
ved bruk av typetegninger.
Bruk av typetegninger er i dag den vanligste pro-
sjekteringsformen for trehu~bygging i Norge. De
fleste husprodusentene har en samling tegninger med
tilhØrende beskrivelse for en rekke ulike hustyper,
som oftest presentert i en katalog. Begrepet «ferdig-
hus» er ofte bare en betegnelse på hustyper som er
mer eller mindre ferdig prosjektert, og at det kan gis
en pris på hva selve huset over fundamentet koster.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Derfor bør såkalte ferdighus heller kalles typehus.

Typehus bygges både som prefabrikkerte og pIass-
bygde systemer.
Typetegninger og typehus utvikles kontinuerlig,
både for å tilpasses det huskjøperne etterspør når det
gjelder planløsning og byggestil/utseende, og for å
være i overensstemmelse med gjeldende forskrifter
og andre rammebetingelser.
Større husprodusenter har gjerne et sett tegninger
med standarddetaljer som anvendes på alle hustype-
ne, noe som betyr at typehus som regel er basert på
godt gjennomtenkte konstruksjonsløsninger som man
har praktisk erfaring med. En del trehussystemer har
også NBI Teknisk Godkjenning. Typehus har derfor
ofte et sikrere prosjekteringsgrunnlag for byggingen
enn hus som tegnes nytt fra grunnen av, samtidig som
kostnadene til detaljtegninger i det enkelte byggepro-
sjektet er mindre.
Generelt representerer typehustegninger også rela-
tivt godt gjennomarbeidede planløsninger. Ulempen
med typetegninger er først og fremst at man ikke all-
tid finner et typehus som både passer til den aktuelle
tomta og til byggherrens ønsker om planløsning og
utseende. Som regel løses slike problemer ved å endre
på tegningene. Fordi tegninger og beskrivelse i dag lag-
res i systemer for elektronisk databehandling, blir det
stadig enklere og billigere og gjøre slike tilpasninger
av typetegninger til ulike tomter og behov. Elektronisk
datalagring gjør det også enkelt å forhåndsvurdere
aktuelle hustyper gjennom tredimensjonale tegnin-
ger og umiddelbart se virkningen av ulike endringer
i planløsning og fasader på dataskjerm, se fig. 2.3.1.
I de mest avanserte systemene kan også den aktuelle
tomta (og til og med nabobebyggelse) legges inn i en
tredimensjonal presentasjon

Produksjon
Trehus bygges både på tradisjonelt vis, der konstruk-
sjonene først og fremst føyes sammen på byggeplas-
sen, og med elementer og komponenter som er helt
eller delvis sammensatt i fabrikk. Det spesielle med
trehusbygging er at man i praksis kan basere seg på
materialbruk og konstruksjonsløsninger som er tilnær-
met identiske, enten bygningsdelene prefabrikkeres
eller plassbygges. Flere husprodusenler veksler også
mellom plassbygging og ulike grader av prefabrika-
sjon, avhengig av det enkelte byggeprosjektet.
Plassbyggillg
Ved tradisjonell plassbygging leveres de ulike mate-
rialene hver for seg til byggeplassen, og kapping og
sammenføyning til bygningsdeler skjer hovedsaklig
med håndverktøy og en stasjonær byggsag. Denne
produksjonsformen er vanlig for mindre firmaer som
bygger mange forskjellige typer trehus, men også
fig. 2.3.1
Eksempel p~ tredimensjonal presentasjon av et typehus
Tegning: Mesterhus
større husprodusenter benytter i stor grad tradisjonell
plassbygging. Plassbygging gjør det enkelt å foreta
mindre endringer og tilpasninger i løpet av hele byg-
geperioden. Slik produksjon egner seg for eksempcl
godt i forbindelse med relativt kompliserte husformcr
eller løsninger som ikke er så vanlige. Materialene Ic~
veres direkte til hustomta, noe som reduserer behovct
for lagerhold og transport. Systemet gir dessuten mu-
ligheter til å kjøpe mange av de aktuelle byggevaren'

fig. 2.3.2
Tradisjonell utførelse av trehus på byggeplass
fOIO: Byggforsk
pn kort varsel, og slik utnytte konkurransen mellom
ulike leverandører både når det gjelder pris, leveran-
scbelingelser og service.
Også ved tradisjonell plassbygging benytter man
"nc prefabrikkerte komponenter til enkelte bygnings-
d 'lcr, for eksempel fabrikkframstilte takstoler og fer-
dig tilkappede stendere.
Tradisjonell plassbygging benyttes som regel når
1'1 'nkelt hus er tegnet fra grunnen av. Arkitekten la-
1'1' først og fremst plan-, snitt- og fasadetegninger og
1IIIkcltc detaljtegninger, mens løsningen på de fleste
~III1St ru ksjonsdetaljene bl i I' overlatt ti I byggmester/
1'1111 'prcnør. Derfor er det avgjørende for et godt re-
~1I11i1l at dcn utførende har fagfolk som er kvalifisert
III løsc ulike tekniske spørsmål som dukker opp
IIl1d ',vcis i byggeperioden.
"'Iulcmpe ved tradisjonell byggeplassutførelse er
I1 h ingcn som oftest tar ganske lang tid. Det fører
III lølrc kapitalutgifter knyttet til finansieringen av
11I1~JlIII,sj ktcr. Teknisk sett fører produksjonsformen
111111 ~lInslnlksjonene blir mer utsatt for nedfukting i
hV~~ 'P 'l'illdcn. Derfor er det viktig å kontrollere at
11IIIII'IIII!l'nc Cl' tilstrekkelig tørre før konstruksjoner
III~ Il' Il Ilt innvcndige overflater gjøres ferdige. Lang
I, " dill 'dførcr i tillegg økt risiko for vindlastska-
I I hll'IVl'ok e1lcr tyverier.
I" j"I'11
I, j"I'/"\'.I'tl'lIIer brukes som betegnelse på en pro-
III IllIIliHIll som tilsvarer tradisjonell byggeplass-
"Il 11111 11111, Illcn dcr hoveddelen av trelasten kap-
I I "I Il I 'vcrcs i pakker for bruk til de ulike
I l"II~~IIt''''n ' (stcndcre, golvbjelker, taksperrer,
I' I " I') 0IlS utsparinger, hulltaking og eventu-
Kapittel 2
elle forsterkninger av bjelker og stendere kan være
gjort i fabrikk på forhånd. Prekappsystemer krever
at huskonstruksjonen er tegnet i detalj før byggingen
begynner, og egner seg godt til typehus og prosjekter
med flere tilnærmet like hus.
Ved feltutbygging etablerer entreprenøren ofte en
enkel, midlertidig produksjonshall på byggeplassen,
blant annet for prekapping og bearbeiding av bjelker,
sperrer, stendere osv. Prekappede materialer reduserer
arbeidet med oppmåling og plassering av komponen-
tene, og gjør monteringen av husets bærekonstruksjon
vesentlig mer effektiv sammenliknet med tradisjonell
plassbygging. Tømrerne arbeider som regel etter et
sett med standard detaljtcgninger som minsker risi-
koen for større konstruksjonsfeil. Fordi huset kommer
raskere under tak, er det mindre 111re for oppfukting og
tilhørende problemer i forbindelse med nedbør.
Prekapping gir mulighet for effektiv pakking og
merking av materialer og mindre transportvolum.
Detle er spcsielt viktig ved lange transporter av såkalte
byggesctl, dct vil si at de fleste materialene som inngår
i trehuset leveres samlet som beskrevet i kapplister og
materialfortegnelser. Sekundære deler som vannbrett,
losholter, foringer og beslag, kan også være ferdig til-
kappet. Utvikling av dataassisterte konstruksjonsverk-
tøy (DAK) og dataassistert produksjon (DAP) gjør at
prekapping og pakking av byggesett kan utføres ve-
sentlig raskere og mer effektivt enn tidligere, spesielt
når det gjelder typehus som er prosjektert og tegnet
ved hjelp av DAK.
Elementer
Elementsystemer inngår i husproduksjon der deler av
konstruksjonen prefabrikkeres som plane elementer.
Prefabrikkerte ytlerveggselementer er mest utbredt,
men enkelte husprodusenter lager også tak, etasje-
skillere og innervegger som elementer.
De fleste elementprodusentene produserer ytter-
veggselementer med en lengde SOI11 er tilpasset en
bestemt hustype, og som løftes med kran. Det gir ra-
sjonell montering på byggeplassen og en stor del av
produksjonen kan foregå innendørs i tørt klima. Bruk
av edb-systemer bidrar til at man enkelt kan utarbeide
produksjonstegninger til elementer som er skredder-
sydd for egne typehus, eventuelt også til enkelthus
som ikke er basert på typetegninger. Av hensyn til
transporlbredden, er maksimal elementbredde som
regel ca. 2,4 m, men i praksis er det mulig å bruke
elementer opp til3m. Maksimal lengde avhenger av
tilgjengelig transport- og monteringsutstyr, men be-
grenses som regel til ca. 9 111.
Åpne ytterveggselementer leveres fra fabrikk med
komplett utvendig kledning og vinduer/dører ferdig
montert, men uten innvendig kledning og til dels også
uten varmeisolasjon, se fig. 2.3.3. Fordelen med slike
elementer er at man kan montere inn rØr og kabler,
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Fig. 2.3.3
Eksempel på montering av fabrikkframstilte, åpne veggelementer
Foto: Stein Bay Styrvold
for eksempel i kjøkken og våtrom, på byggeplassen.
Dessuten er det lettere å føye sammen elementene og
oppnå tette elementskjøter og tilslutninger til etasje-
skillere og tak når dampsperra monteres etter element-
monteringen. Man unngår også transport- og monte-
ringsskader på isolasjon, dampsperre og innvendige
overflater, og står friere til å velge ulike kledninger
og overflater innvendig.
Lukkede elememer leveres komplette med innven-
dig kledning fra fabrikk, og suppleres eventuelt bare
med en ekstra overflatebehandling og belistning på
byggeplassen. Slike elementer gir kortere byggetid,
men krever mer detaljert planlegging, varsom trans-
port og montering og spesielle løsninger for element-
skjøter og tilslutningsdetaljer.
Fabrikkframstilling av elementer muliggjør mer
effektiv produksjon sammenliknet med plassbygging.
En annen fordel er at man lettere unngår oppfukting
av materialene på grunn av nedbør.
Ulempen med fabrikkframstilling er at det kreves
lokaler og utstyr med høye kapital- og driftsutgifter,
og det gir mindre tilpasningsdyktighet ved varierende
etterspørsel og byggeaktivitet. Man er derfor avhengig
aven relativt jevn produksjon for at fabrikkframstil-
ling av elementer skal være lønnsom. Dessuten krever
slik produksjon god produksjonskontroll fordi even-
tuelle produksjonsfeil får store konsekvenser. Trans-
port- og monteringskostnadene blir også ganske store
sammenliknet med systemer for plassbygging.
Seksjons/Uls
Seksjonshus er en vanlig betegnelse på trehus der tak,
vegger og etasjeskillere bygges og settes sammen i
Fig. 2.3.4
Bygging med seksjonshussystem
Foto: Selbu hus Industrier AS
fabrikker, og hvor husene transporteres til byggeplas-
sen som hele, etasjehøye husseksjoner, se fig. 2.3.4.
Av transporthensyn er hver seksjon maksimalt tre
meter bred, mens lengden kan være åtte ti I ni meter.
Skrå takkonstruksjoner transporteres ofte liggende
som elementer på husseksjonene og reises i skråstil-
ling på byggeplassen.
Seksjonshus kan gjøres nesten helt ferdige i fab-
rikk, og leveres komplette med innvendige overflater
og alle tekniske installasjoner montert. Produksjons-
formen gir maksimal nytte av rasjonell fabrikkproduk-
sjon ved at alt byggearbeid utføres innendørs i tørre
lokaler, ved at man lettere kan samordne byggearbei-
dene med de installasjonstekniske arbeidene, og ved at
det erenklere å føre løpende kontroll med alle detaljer.
Ulempene med seksjonshus er først og fremst kapital-
og driftsutgifter til fabrikklokaler, kostbar transport
og begrensninger i seksjonenes størrelse og fonn på
grunn av hensyn til transport og montering.
Konstruksjonene utføres i prinsippet som for andre
typer trehus. Transport og montering medfører imid-
lertid spesielle belastninger, ikke minst horisontale
laster i form av rystelser og konsentrerte laster ved
heising. Vegger i seksjonshus må derfor avstives spesi-
elt godt i veggplanet, og det er ofte nødvendig å bruke
midlertidig tilleggsavstiving av langsidene for å unngå
uakseptable deformasjoner i konstruksjonen.
Arbeidet på byggeplassen begrenser seg til å mon-
tere seksjonene på fundamentet og koble seksjonene
sammen. I praksis krever likevel bygging med sek-
sjonshus en del håndverksarbeid på byggeplassen.
Husene skal som regel kompletteres med taktekning,
inngangspartier, terrasser/balkonger og evenlllelt bo-

der/garasjer. Vann-, avløps- og elinstallasjoner skal i
tillegg knyttes til offentlige systemer.
Både element- og seksjonshussystemer kan lages
med sammenføyningsdetaljer som gjør det mulig å
flytte bygningene i store eller mindre deler på et se-
nere tidspunkt.
Tilrettelegging på byggeplassen
Byggeplassen bør planlegges slik at byggearbeidene
kan foregå rasjonelt og trygt. Før arbeidene med tre-
konstruksjonene starter, bør man fylle tilbake mot
fundamenter eller kjellervegger og det meste av annen
masseforflytning og ulike terrengarbeider bør være
ferdiggjort, inkluderer permanent vei fram til huset
og tilrettelegging for lagring av materialer. Terrenget
bør være ferdig planert slik at overflatevann renner
vekk fra fundamentene og man får en tørrest mulig
byggeplass.
Kontroller at vegger mot terreng tåler det horison-
tale jordtrykket også uten den avstivningen etasje-
skilIeren gir i toppen av veggen. Avstanden mellom
avstivende tven'vegger skal ikke overstige 6 m for
murte vegger av lettklinkerblokker o.l. med vanlig
vegghøyde. Videre må man ta hensyn til at ytterveg-
ger mot terreng vanligvis ikke tåler trykket fra tunge
kjøretøyer som plasseres på tilbakefylte masser helt
inntil huset.
Fabrikkframstilte elementer eller seksjoner bør
h '1st monteres direkte på plass med kran. Derfor er
lI,t viktig med god tilgang til tomta for tunge laste-
hiler og eventuell mobilkran. Maksimal kranradius
1111 biloppstillingsplass må avklares med elementle-
v 'l'undøren på forhånd.
Byggeplassen må tilrettelegges slik at byggemate-
11111 'ne kan lagres tørt. Oppfukting av materialer som
htlg' av dårlig lagring på byggeplassen er ofte årsak
I I forsinkelser og dårlig kvalitet på byggearbeidene,
Il kun i verSle fall føre til dårlig innemiljø i ferdige
li 11 iIIger. En rasjonell løsning er å bygge garasjen
Ill' I, slik at den kan brukes til lager og eventuelt som
l'YI'I(I'kket arbeidsplass før huset er kommet under
lill. V d lradisjonell plassbygging, hvor byggingen
11111 ~II 'kke seg over relativt lang tid, er det behov for
lllYI' III ringsplass. Det er også viktig å kunne låse inn
1I1~1 " verktøy og materialer som lagres på byggeplas-
, Il Illr hindre tyverier og hærverk.
I Il r n byggeprosess
11111 IIl'VIII er det svært viktig, og en forutsetning for
"dl "11 klima, al materialene behandles riktig, lagres
hill Il h 'skylles mot nedbør i byggetiden. Fuktighet
III Ikkl SI 'Ilges inne i konstruksjonene. Materialer
11111111 1'11 'S for regn og snø vil raskt kunne suge opp
III l Y11I1I1, 111 'ilS ullørkingen-som i hovedsak foregår
Kapittel 2
Dampsperre må monteres
før oppvarming av bygningen.
lr7c========iJ~ Viktig med jevn opp·
Avfukler varming i hele bygget
~~ Overoppvarming av
materialer må unngås.
Spesiallørkede bord i forseglede Materialer må beskyttes
pakker legges lort i bygg. mot slerk sol og regn
Fig. 2.3.5
Tiltak for ~ oppnå en tørr byggeprosess og tørre bygningsmaterialer
ved diffusjon - tar lang tid. For å redusere risikoen
for mugg vekst, er del viktig at materialer som er blitt
utsatt for mye fukt, raskt får anledning til å tørke ut.
Betonggolv må tørke tilstrekkelig ut før det legges et
tett belegg. I kap. 4.3 er det gitt verdier for høyeste
akseptable fuktnivåer i en del bygningsmaterialer.
Generelt bør byggeprosessen drives på en slik
måte at det overskuddet av fuktighet som alltid fins i
mange nye bygningsmaterialer kan tørke på naturlig
vis, se Byggdetaljer 474.533. Eventuelt kan man bru-
ker avfuktere for å forsere uttørkingen. Tidlig mon-
tering av dampsperre og en jevn oppvarming av hele
husel hindrer at fuktighet drives inn i bærende kon-
struksjoner. Se også fig. 2.3.5. Det er viktig å huske
på at bygningen ikke må varmes opp før dampsperra
er montert, da det fører til omfattende kondens i kon-
struksjonene.
Byggeprosessen bør gjøres så ren som mulig for
å hindre at støv legger seg på eksponerte flater. For
eksempel bør saging i størst mulig grad utføres lIIen-
for bygget eller i spesielt ventilerte rom. Tørrfeiing
virvler opp mye støv, og derfor er del en fordel å etab-
lere et sentralstøvsugersystem også i byggeperioden.
Ventilasjonskanaler må plugges for å hindre at de
blir nedsmussel i byggetiden. Byggdetaljer 501.107
viser hvordan man kan oppnå en ren og ryddig byg-
geprosess.
Dokumentasjon og kontroll
TEK krever at de som prosjekterer og bygger skal
dokumentere at de valgte løsningene tilfredsstiller de
funksjonsbaserte myndighetskravene. I praksis gjø-
res dette, spesielt når det gjelder enklere bygninger,
ved å henvise til relevant veiledningsmateriale - for
eksempel veiledningen til TEK, Byggforskserien og
denne håndboka.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
TEK stiller også krav til de produktene man bruker.
Egenskaper som er av betydning for de grunnleg-
gende kravene til byggverk, skal være dokumentert
før produktet omsettes og brukes. I praksis betyr det
at de som spesifiserer eller kjøper inn et produkt som
skal brukes i et konkret bygg har ansvar for å fOt'sik-
re seg om at nødvendig dokumentasjon foreligger,
se side 27.
Paragraf 77 i pbl setter fram følgende krav: «Et-
hvert byggearbeid skal utføres fagmessig og teknisk
forsvarlig slik at det ferdige byggverket tilfredsstiller
de hav som er satt til sikkerhet, helse, miljø og bruk-
bm'het» Men regelverket ivaretar ikke alle de kravene
en byggherre (tiltakshaver) har til bygget Derfor må
man sikre at dokumentasjonen også inkluderer arbei-
der som ikke direkte omfattes av forskriftskravene,
men som er viktige for å få en tilfredsstillende ull'Ø-
reise og et funksjonelt bygg. Det gjelder for eksem-
peltoleranser, kvalitelen på overIlaiearbeider, dctalj-
arbeider som krever spesiell kompetanse og andre
forhold hvor man erfaringsmessig vet at det lett kan
oppstå uenighelmellom paltene. Beskrivelsen av slike
arbeider må vise lil dokumenter som definerer aksep-
terte krav nivåer, for eksempel beskrivelsestekstene og
toleransetabellene i NS 3420 eller anbefalte løsninger
i Byggforskserien. Byggebransjens Våtromsnorm bør
brukes som referanse ved beskrivelse av våtromsar-
beider.
Det skal foreligge et kontrollopplegg som gir kom-
munen anledning til å påse at tiltaket er i samsvar med
lov, forshifter og betingelser i tillatelsen.
Av praktiske og ressursmessige grunner kan man
ikke dokumentere og kontrollere all. Derfor er det
fornuftig å avklare spørsmålet om nødvendig doku-
mentasjon og kontrollomfang i forhåndskonferansen
med kommunen.
Bygninger skal i følge reglene ikke brukes før det
er gitt ferdigattest, men ved mindre vesentlige mangler
kan det gis en brukstillatelse som forutsetter at mang-
lene blir rettet innen en frist som kommunen setter.
Ferdigattesten utstedes på grunnlag av dokumenterte
kontroller underveis i byggingen, i tillegg til befa-
ringsrapport fra sluttkontrollen. De som er ansvarlige
for kontrollen må attestere at kontroller er utført og at
utførelsen tilfredsstiller myndighetenes krav.
Dokumentasjon av ferdig bygning og
driftsinstruks
Det ligger store verdier i bygninger. For å kunne for-
valte verdiene på en forsvm'lig måte er det viktig at
den som overtar bygningen får en dokumentasjon som
viser hvordan den er oppført og en instruks som gir
best mulig grunnlag for teknisk og økonomisk drift,
vedlikehold, skadeutbedring og eventuell ombygging
eller påbygging. Erfaring viser dessverre at det ofte
er tilfeldig hva som overlates av grunnlagsmateriale
til byggeieren når byggesaken er avsluttet Allerede i
kontrakten bør man derfor stille krav om en tilfreds-
stillende dokumentasjon som er tilpassel behovene i
bygningens driftsfase.
I Norge er det lange tradisjoner for å leve i og bru-
ke småhus av tre på en måte som er gunstig for selve
huset. Endringer i konstruksjoner og materialbruk,
og ikke minst en stor økning i omfanget av de tek-
niske inslallasjonene, gjør imidlertid at det i dag stil-
les hell andre krav til aktiv oppfølging av bygningen
enn lidligere. Dette er nødvendig for å oppnå et godt
inneklima, effektiv energibruk og for å unngå ska-
der på bygningskroppen på grunn av vannlekkasjer,
kondens o.l. Med enhver bolig skal det derfor følge
med en «bruksanvisning» eller driftsinstruks, spesielt
tilpasset brukernes behov.
Dokumentasjonen og instruksen bør inneholde
følgende:
• eiendomsdata: navn, adresse, gårds- og bruksnum-
mer
• plantegninger, snitt og fasader i mål l : 100 og på-
ført utvendige mål, arealer, bærevegger og skille-
vegger, fast innredning og utstyr, innvendig stoppe-
kran, sikringsskap og hovedbryter, røykvarslere og
brannslokkingsutstyr
• situasjonsplan i mål I : 200 med tomtegrenser og
mål, plassering av bygninger, traseer for ulvendige
ledninger, utvendig slOppehan, avstand til nabo-
eiendommer, kotehøyder og eventuell planteplan
• oversikt over bygningsdeler, materialer og utstyr
med opplysninger om produkter, leverandører og
eventuell overflatebehandling. I denne oversikten
bør man også samle monteringsanvisninger, garan-
libevis, serviceavtaler o.l.
• driftsinstruks for styring, ettersyn, vedlikehold og
renhold av ventilasjons- og vannesystemer
Byggdetaljer 626.113 gir eksempel på mønster for do-
kumentasjon av småhus. Boligprodusentenes forening
har stått for utarbeidelse av egne bruksanvisninger for
småhus og leiligheter.
2.4 Installasjoner
Prosjektering for energieffektivitet og godt
inneklima
Prosjektering for god luftkvalitet innebærer å legge lil
rette for god ventilasjon og godt renhold og å sikre al
det ikke bygges inn forurensningskilder som kan avgi
lukter eller irriterende stoffer i boligen. Samtidig bøl'
man innen fornuftige, økonomiske rammer prosjek.
tere huset slik at samlet behov for kjøpt energi bli!'
 Kapittel 2

minst mulig. Disse forholdene er nærmere beskrevet

i kap. 3. Lufte-
't' Gang mulighet
:: ~> Bad \A
</fr. -~,--~- _ _ ~_.uum
::::=~.
O l\' Sov Friskluf!s·
Valg av ventilasjonssystem
Ventilasjonsanlegget skal sørge for at nødvendig frisk-
luftsmengde tilføres de ulike rommene i boligen og at
::::>
1-----';=;1
Kjokken
~
O
j/',
1\ f f-----I
+'i
-=r-e-- -------;~~---
-
ventil

Avtrekk fra
kjøkkenhene

..
,,~
q
luftkvaliteten ikke reduseres som følge av at det stil-
les strenge krav tillufttettheten i bygningskroppen.
Veiledningen til TEK angir at friskluftstilførselen til
__ '_"_'A--;"~'-'-~'_'_"_'
....'
Grunnavtrekk

( Slue l
boliger skal være minst 0,5 luftvekslinger i timen.
Uten varmegjenvinning betyr dette et ventilasjons-
varmetap på vel 9 000 kWh i året for en middels a
stor enebolig i Oslo-klima. Med god varmegjenvin-
ning kan ventilasjonsvannetapet reduseres til 2 000-
2500 kWh. I lavenergiboliger, se kap. 3, er det derfor
Slue
svært viktig å ha et ventilasjonsanlegg med effektiv
varmegjenvinning.
Ventilasjonssystem må velges tidlig i planleggings-
prosessen, både av hensyn til installasjonstekniske
forhold og fordi det har stor betydning for inneklima,
energibehov osv. Valget står mellom et naturlig av- Y",,_//'
Irekkssystem, et mekanisk avtrekkssystem eller ba- Kjøkken
Sov.
lansert ventilasjon, se fig. 2.4.1.
I naturlige ventilasjonsanlegg benyttes naturlige
drivkrefter i fonn av termisk oppdrift (skorsteinsef- b
I"kten) og vind til å trekke avtrekkslufta ut av boligen.
Samtidig suges frisk tilluft inn gjennom frisklufts- Fig. 2.4.1
v'aliler og eventuelle uttettheter i bygningskroppen. Prinsipper for ventilasjonsluftas gang i boliger med:
Nalurlig ventilasjon er en teknisk robust og tilnærmet a. Avtrekksventilasjon
b. Balansert ventilasjon
V 'dlikeholdsfri løsning. Men ofte er ikke de naturlige
t1l'ivkreftene store nok til å gi ønsket friskluftstilfør-
N I, og naturlig ventilasjon må derfor suppleres med
l"fling gjennom åpne vinduer. Soverommene blir ofte
Il I'lig ventilert, og mange må sove med åpent vindu
Ita' ~ få nok frisk luft. Naturlig ventilasjon gjør det
vlI,,~kelig å gjenvinne varmen i avtrekkslufta.
I mekaniske avtrekksanlegg sørger egne avtrekks- I balanserte, mekaniske ventilasjonsanlegg skjer både
vilt I' for at lufta trekkes ut av boligen. Lufta trekkes tilførsel og avtrekk av ventilasjonslufta ved hjelp av
III l'llnom avtrekkskanaler på kjøkken, bad, wc og vifter. Tilstrekkelige mengder frisk tilluft tilføres opp-
V lillIIl. Frisk luft tilføres gjennom friskluftsventiler holdsrommene gjennom egne kanaler. Fra oppholds-
I Vll\lrvcggen (klaffeventiler eller spalteventiler) og rommene suges lufta til kjøkken, bad, wc og våtrom,
11',IIIOIll eventuelle utettheter i bygningskroppen på hvor den trekkes ut. Med balansert ventilasjon er det
11111111 måte som ved naturlig ventilasjon, men an- enkelt å gjenvinne varmen i avtrekkslufta.
lo I'1 ~ikrer ikke nødvendigvis tilstrekkelige meng- Kravene til energieffektivitet i TEK tilsier at man
Ilo I II Hk luft til alle oppholdsrom. Mekanisk avtrekk velger mekanisk ventilasjon med en vannegjenvinner
11111 I ti' 'kk fra ventiler, og på samme måte som ved som har en temperaturvirkningsgrad på minst 70 %.
111111111
I ventilasjonsanlegg, hindrer man vanligvis En oppnår da god ventilasjon med lavt energibehov,
I l. III forurensninger fra utelufta blir trukket inn god filtrering av lufta og god varmekomfort. Det fins
I hll~11, M 'd mekanisk avtrekksventilasjon kan det flere typer ventilasjonssystemer med varmegjenvin-
III 11111 II'S 'Il varmepumpe som overfører varmen i ning. I markedsføring av slike systemer legges det
I Il ~ ~l"fta lil varmt tappevann eller et vannbåret gjerne stor vekt på hvor mye vanne systemet kan
111111 11111 '~g. Imidlertid vil den samlede energief- gjenvinne (temperaturvirkningsgrad). I praksis er
1 111'11t Itlllill 'd cn slik løsning som regel være dårli- også andre egenskaper viktige, som enkelhet i bruk,
I 111111'01' 'I balansert ventilasjonssystem med god mulighet for å slå av eller begrense vannegjenvin-
111110 IllilviIIn iIIg. ningen i perioder hvor clet blir for varmt inne, støy
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
(Iyddemping), luftmengder, mulighet for renhold,
filterrype, fordelingen av luft i boligen og faglig as-
sistanse ved installering og regulering av luftmeng-
dene i systemet.
Ved prosjekteringen av boligen må det settes av
plass til ventilasjonsaggregatet. Videre må man ta stil-
ling til hvordan kanalene skal føres fra aggregat til de
ulike rommene. Kanalene bør alltid føres innenfor
varmeisolasjonen og dampsperra for å unngå unØ-
dig varmetap og eventuell kondens. Det kan være
en fordel å plassere aggregatet i en installasjonssjakt
sentralt i huset. I denne installasjonssjakten kan man
føre alle ledninger og kanaler for ventilasjon, vann
og avløp. En slik installasjonssjakt gir god sikkerhet
mot vannskader og god tilgjengelighet for service og
vedlikehold. Ventilasjonsaggregatet bør ikke plasseres
i kalde loftsrom eller kott, da det vanskeliggjør tilgang
i forbindelse med service og vedlikehold. [ så måte er
det bedre å plassere aggregatet i et teknisk rom. En
sentral plassering av kanalene har også den fordel at
kanalene blir så korte som mulig.
Figur 2.4.1 illustrerer også prinsippet for hvordan
ventilasjonslufta skal tilføres boligen: Tilluftsventiler
plasseres først og fremst i soverom og dernest i opp-
holdsrom (for eksempel stue). Fra oppholdsrommene
suges lufta gjennom overstrømningsventiler, åpne dø-
rer eller spalter over/under dørene inn til rommene,
hvor det er avtrekksventiler (våtrom, toalett og kjøk-
ken). Føring av kanaler mellom ventilasjonsaggre-
gatet og rommene skjer som regel imellombjelkelag
og på loft.
I de fleste småhus som bygges i dag, installeres det
et balansert ventilasjonssystem med varmegjenvin-
ning. Hvis man likevel velger naturlig eller mekanisk
avtrekk, bør man passe på at det monteres tilstrekke-
lig store tilluftsventiler i ytterveggene. Enkle spalter
over vinduer er ofte ikke nok. Når det gjelder naturlig
avtrekk, er det viktig at det avsettes plass til kanaler
fra våtrom og toalett og opp til over tak. Kanalene bør
ikke ha horisontale strekk, og de bør føres gjennom
taket så nær mønet som mulig.
Ventilasjon er også behandlet i kap. 13.3.
Valg av oppvarmingssystem
Tradisjonelt har de fleste nye småhus blitt bygd med
et oppvarmingssystem basert på direkte elektrisitet,
det vil si elektriske panelovner eller varmekabler.
Mange hus har også hatt mulighet for vedfyring, som
sikrer boligen energi til oppvarming ved strømbrudd.
Utviklingen de siste årene har gått i retning av økt
bruk av vannbåret varme til varmerØr i golv, even-
tuelt radiatorer. Denne oppvarmingsmetoden åpner
for energifleksibilitet, det vil si at både elektrisitet,
olje, ved, pelleter osv. kan benyttes som energikilde,
samtidig som et slikt anlegg også kan knyttes til et
fjernvarme- eller varmepumpeanlegg. Samfunns-
økonomisk og økologisk sett er det gunstig at direkte
elektrisk oppvarming erstattes av oppvarming basert
på alternative, fornybare energiressurser. Ulempen
er at anlegg med vannbåret varme krever en relativt
stor investering.
TEK krever at bygninger skal prosjekteres og ut-
føres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan
dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet
og/eller fossile brensler. Dette gjelder ikke dersom
bygningen får særlig lavt varmebehov eller hvis det
fører til merkostnader over bygningens livsløp. I slike
tilfeller må bygningen imidlertid ha skorstein og luk-
ket ildsted for bruk av biobrensel.
Elektrisk oppvarming med panelovner har en del
fordeler rent varmeteknisk: man får god og rask tem-
peraturstyring i rommene, det er enkelt å opprettholde
temperatursoner mellom ulike rom og ovnene kan en-
kelt styres både individuelt og sentralt for å redusere
energiforbruket. Slike styringssystemer kan eventuelt
også ta seg av andre oppgaver, som brann- og inn-
bruddsalarm, effektstyring og styring av lys. Videre
er elektriske panelovner rimelige, og ved feil er det
en enkel sak å bytte dem ut.
Vannbårne og elektriske golvvarmesystemer er
best egnet i rom for varig opphold. I soverom og an-
dre rom der man ønsker rask temperaturregulering bør
man heller bruke panelovner eller radiatorer.
Ved valg av oppvarmingssystem kan man også
vurdere å installere varmepumpe. Det er mest aktuelt
med varmepumper som henter varme fra avtrekks-
lufta i ventilasjonsanlegget eller som utnytter varmen
i utelufta (luft-luft varmepumper). På grunn av høye
investeringskostnader er det ofte mindre aktuelt med
varmepumper som henter varme fra grunnen. Slike an-
legg må kombineres med vann båret varme i huset.
Med skorstein kan man i tillegg til peis og ved-
ovn også vurdere å installere pelletovn eller gasspeis.
Med gasspeis kan man også benytte forenklet skor-
steinsløsning ved at røykrøret føres rett gjennom en
yttervegg.
Oppvarming er nærmere behandlet i kap. 3.2 og
13.2.
Vann og avløp
Vannskader knyttet til lekkasjer i vann- og avløpsled.
ninger er et økende problem. I TEK stilles det krav
om at vann- og avløpsanlegg skal uføres slik at lek
kasjer forhindres mest mulig, at ledningene skal vær'
utskiftbare og at eventuelle lekkasjer skal kunne opp
dages raskt og ikke føre til unødig skade.
I praksis betyr det at alle skjulte vannrØr må lell o
ges som et rør-i-rør-system, noe som gir god sikrilll
mot vannskader. Rørene er fleksible og går fra '11
sentral fordeler fram til hvert enkelt tappested. D 'I
 Kapittel 2

Et aktuelt tiltak er å avsette plass for og helst montere

sentralt støvsugeranlegg. Motor og oppsamlingspose
/' ~
plasseres i eget rom, med utblåsningslufta ut til det fri.
~
c::: ~tetl
vegg-
~
aVPla~
Yarerør
Sentralstøvsugeranlegg er beskrevet i kap. 13.6 og er
mer detaljert behandlet i Byggdetaljer 550.221.
gjennomføring _
r< / Z Yannrør
av plast

Ev. lekkasjer ledes til

fordelingspunkt, som

n
skal plasseres i rom 2.5 Lydisolering og støy
med sluk

Forebyggende planleggingsarbeid

Aør trekkes fra

, ~
fordeler, lil hvert
enkelt utslyr I 0
Fordelere Vann-
varmer
r<
I i9. 2.4.2
Prinsipp for føring av varmt- og kaldtvannsrør ivarerørsystem
III~d unngår man skjøter og koblinger inne i vegg- og
olvkonstruksjonene. Vann fra lekkasjer kommer fram
v 'd fordeleren, slik at man kan oppdage lekkasjer tid-
1\ og unngå å få vann inn i golv og vegger. Dessuten
~llll man skifte ut vannrØr uten omfattende bygnings-
III b 'ider. Se fig. 2.4.2.
I rom med tett golvbelegg og sluk kan man også
I 'Hil' rØrene på innsiden av veggen. Dette gir tilfreds-
~II\I 'Ilde sikkerhet mot vannskader fordi rørene lig-
"I tilgjengelig for vedlikehold og utskifting. Åpen
1111 II'lri ng reduserer antall rørgjennomføringer, men
1Illlll1p~n er at rØrene ligger utsatt til for mekaniske
Il ql\l1l1inger og gjør renhold vanskeligere. Rør på
11111 1\I'n av vegger kan skjules i skap eller demon-
Il 111111 innredninger.
I ~il'lkkcnet bør eventuelt lekkasjevann, for eksem-
I" 11111 oppvaskmaskin, ledes ut på golvet - ikke inn i
. "'ll 'Iler ned i golvkonstruksjonen. Det krever at
I \'1111111'11 golvbelegg (eller en plastfolie) føres opp
I" "H 11 bak maskinen. Sikkerheten økes ytterligere
lill ri "11 d " 'klor som registrerer vannsøl på golvet og
.111111.11 uulomatisk stenger av vannforsyningen.
lill h' jl' til reile for gode tekniske løsninger og re-
III 1Ih' ~IlHll1udcr bør en bestrebe seg på å plassere de
I III ~I' IIsllIllasjonene mest mulig samlet.
lill I t v uger
,011 li IIhold l' viktig for å oppnå et gunstig innekli-
111111\"111, H' kup. 3. Derfor er det viktig å legge 1'01'-
101, III II11 'Il ' for rcnholdet under prosjekteringen.
Grunnlaget for gode lydforhold i boliger legges i
planleggingsfasen. Det er vanskelig å finne akseptable
tekniske løsninger på problemer som dukker opp et-
ter hvert når mange av forutsetningene allerede er
fastlagt. Gjennom grundig planlegging kan man finne
rimelige og effektive løsninger. TEK med tilhørende
veiledning viser til NS 8175 når det gjelder myndig-
hetskrav tilluftlydisolering, trinnlydnivå, etterklangs-
lid og lydnivå fra utendørs og innendørs lydkilder.
Regulerings- og bebyggelsesplanen avklarer uten-
dørs støyforhold ved at den viser plassering og utfor-
ming av veier og andre trafikkanlegg i forhold til
bebyggelsen. Det samme gjelder plassering av andre
virksomheter som kan medføre støy, for eksempel
industrianlegg, idrettsanlegg, butikksentre, uterestau-
ranter o.l.
Ved en fornuftig planløsning av boligene kan man
legge forholdene til rette for god lydisolering mellom
boenheter og minst mulig støy fra tekniske installasjo-
ner. I det følgende er det vist en del konflikt- og risi-
kosituasjoner som kan brukes som utgangspunkt for
en systematisk vurdering av støy og lydisolering.
Utendørs lydkilder, bygningsutforming
Ved plassering og utforming av bygninger bør man ta
hensyn til følgende utendørs lydkilder:
• trafikk (biler, fly, tog, trikker, tunnelbane)
• industri/næringsvirksomhet (industri, forretninger,
bensinstasjoner, restauranter)
• skoler, barnehager
• sports- og idrettsaktiviteter (skytebaner, motor-
sport, idrettsanlegg)
• bygningsinstallasjoner utendørs (vifte, kjølekom-
pressor, varmepumpe)
• støykilder i boligmiljøet (lokaltrafikk, parkering,
lekeplasser)
• vibrasjoner fra vei og jernbane (sjenerende, fØl-
bare rystelser i bygninger eller hørbar lyd, såkalt
struktllrlyd)
De negative virkningene av utendørs støy kan man
redusere på ulike måter, for eksempel ved å legge
sekundære rom (gang, sanitærrom, boder, lagerrom)
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Sekundærrom Oppholdsrom
(bad, boder)
Fig. 2.5.1
Sekundærrom og vinterhage som skjerming mot støy
i den delen av bygningen som er mest utsall for støy
eller ved å legge en vinterhage e.l. SOI11 «buffersone»
mot støykilden, se fig. 2.5.1.
Tekniske installasjoner
Tekniske installasjoner som kan forårsake støy/vibra-
sjoner, er:
• vaskemaskiner, tØrketromler, sentrifuger
• vann- og avløpsinstallasjoner
• kjølemaskiner
• ventilasjonsaggregater
• sirkulasjonspumper
• heismaskiner
TEK stiller krav til maksimalt lydnivå fra bygningens
tekniske installasjoner. Installasjonene bør plasseres
lengst mulig vekk fra rom som er «ømfintlige» for
støy, og helst samles slik at ulike tiltak mot støy kan
kombineres. Hva som kreves av konstruksjoner, ma-
terialer og vibrasjonsisolering, avhenger av den plan-
løsningen som er valgt.
Felles garasje/parkeringsanlegg
Støy fra felles garasje- og parkeringsanlegg er ofte et
problem. Spesielt kritisk er det når garasjeanlegg er
integrert i boligene. Typiske støysilllasjoner som gir
grunnlag for konflikter, er:
• utendørs trafikk og slag fra bildører som lukkes
• slag fra manuelle porter og strukturlyd rra drivverk
for automatiske garasjeporter
• rusing i bratte ramper og kjøring på lavt gir
• musikkanlegg fra biler med åpne dØrer/vinduer
Generelt bør man unngå soveromsvindu ved gm'as-
jeinnkjørsel. Automatiske porter må ha eget, vibra-
sjonsisolert bæresystem for å redusere strukturlyd. Et
eksempel på en uheldig løsning er vist i fig. 2.5.2.
-
o oFS'
Fig. 2.5.2
Uheldig løsning med garasje under bolig
Atkomst
I flerfamiliehus og rekkehus kan innvendige og utven-
dige atkomstveier gi støy i fonn av trinnlyd (gang-
trafikk), luftlyd (høyrøstet tale, skrik og skrål) og
struklllrlyd (slag av dører, dunking i vegger, slag på
rekkverk). I planløsning og detaljutforming må det
tas hensyn ti I en rekke forhold:
• Utvendige trapper og altanganger bør være fritt-
stående i forhold til bygningskroppen.
• Mot hoveddør/inngang, trapper og altanganger bør
det bare være sekundære rom.
• Hoveddør må ha myke dørstoppere, effektive dør-
pumper og myke anslagslister.
• Riktig utforming av trapperom med gode lyddører
og akustisk regulering er viktig, se kap. 4.4.
• Interntrapper bør ikke festes til skillevegg mot
nabo, men være frilIstående.
Et eksempel på uheldig utforming av utvendig trapp
og altangang er vist i fig. 2.5.3.
00
00
Uheldig løsning
Fig. 2.5.3
Uheldig utforming av utvendig trapp og altangang i lette konstruk·
sjoner med felles atkomst til fire boenheter

Lydisolering mellom bruksenheter og romplas-
sering
TEK stiller krav til lydisoleringen mellom boenheter
og mellom boenheter og andre rom, for eksempel
fellesrom. Mange ønsker en høyere lydisolasjons-
standard enn det regelverket legger opp til. Ofte er
det vanskelig å løse dene teknisk uten at det er tatt
hensyn til det i planløsningen, for eksempel ved å
legge underordnede rom som «buffersoner» mellom
enhetene.
Man kan planlegge rom for aktiviteter med høyt
lydnivå som «rom i rommet», Den vanligste løsningen
er imidlertid å plassere «støymessig likeverdige» rom
inntil hverandre og samtidig unngå å legge rom med
støyende aktivitet mot «støyømfintlige» rom. Særlig
kritisk blir det når kvelds- og nattaktiviteter skal til-
passes hvile og sØvn i boliger.
Vær oppmerksom på følgende spesielle konflikt-
situasjoner som erfaringsmessig fører til lydproble-
mer i boliger:
• restauranter i boligbygg (nattåpent, musikk, kjøk-
ken, inngang, vifter o.l.)
• forretningslokaler i boligbygg (kjølemaskiner, va-
relevering, søppelpresser)
• fyrrom, heisrom og ventilasjonsrom mot tilstø-
tende boligrom
• felles hobbyrom med virksomhet om kvelden/natta
mot tilstøtende boligrom
Lydisolering innen samme boenhet
TEK stiller ikke krav til lydisolering innen en og
Hill I lille boenhet. Mange ønsker å ha bedre lydskil-
I Il' mellom deler av leiligheten enn det man får med
v/lillige skillekonstruksjoner. Det er imidlertid et
II1 'lJCI omfattende arbeid å lage gode lydisolerende
111Il~truks.ioner overalt i en bolig; derfor bør en heller
11'Ilk 'planløsning og «buffersoner» eller dele boligen
Ilo cclydceller».
Sikkerhet mot brann
II 011 mfanget i Norge
til omkommer 60-65 personer ved branner, de
III Il I'llrhindelse med brann i boliger. Av disse om-
111111111\1' 70-75 % av røyk- og gassforgiftning, de res-
lo " llih, *0-25 % av forbrenningsskader. Røyk- og
Il 1111 Il'tlling dominerer fordi de fleste dØdsbran-
11I111 hl\ Yllllcr i senger eller stoppede møbler som
I It III l' 1"-1yk og giftige gasser når de antennes. Bar
11l11~lI'tll fm fyrstikker og stearinlys) og røyking på
Il 11111111' ~()facil skiller seg klart ut som de viktigs-
Kapittel 2
te årsakene til branner som fører til dødsfall. Bar ild
alene er brannårsak i over 30 % av dødsbrannene.
Undersøkelser fra flere land viser at det sjelden
oppstår brann ved at bygningsmaterialer eller fast
innredning antennes. Det innebærer at det har liten
betydning for det tidlige brannforløpet om bygningen
er utført av brennbare eller ubrennbare materialer og
konstruksjoner. Men på et gitt tidspunkt, når bran-
nen har økt i omfang, vil valget av materialer i veg-
ger og tak påvirke det videre brannforløpet. Videre
kan brennbare overflater og kledninger på vegger og
i himling gi raskere brann spredning enn ubrennbare
materialer, og slike materialer vil derfor redusere den
tiden som er tilgjengelig for sikker rømning. Utfø-
relsen av konstruksjoner og bygningsdeler har også
betydning for omfanget av de materielle skadene ved
en brann og for beskyllelse av personer som befinner
seg i nærheten av åstedet for brannen. Utførelsen av
bygningstekniske detaljer har stor betydning. Små feil
eller svakheter i brannskilIende bygningsdeler kan lett
få alvorlige konsekvenser.
Brannteknisk prosjektering
Brannteknisk prosjektering av bygninger bør starte
så tidlig som mulig, helst mens prosjektet er på skis-
sestadiet. Det er mer problematisk og kostbart å gjøre
endringer i senere stadier i prosjektet. For eksempel
kan det være ganske enkelt å forbedre en vegg, men
å komplettere med et ekstra trapperom på et sent tids-
punkt i prosjekteringen er vanskelig.
De viktigste forholdene som bestemmer den brann-
tekniske utformingen av bygninger, er:
• bygningskategori/bruk (bolig, sykehjem, barne-
hage, forsamlingslokale osv.)
• bygningens størrelse (areal per etasje, antall eta-
sjer)
• antall personer som kan oppholde seg i bygnin-
gen
• bygningens plassering i forhold til annen bebyg-
gelse
• brannvesenets beredskap/bemanning, utstyr og
innsatstid (sununen avalarmeringstid, utryknings-
tid og riggetid)
For å få oversikt over de branntekniske hovedprinsip-
pene i en bygning bør det - i alle fall for større byg-
ninger - utarbeides egne branntekniske tegninger så
tidlig som mulig. Disse kan gjerne lages for hånd på
grunnlag av arkitektens planskisser/-tegninger. Som
et minimum bør rømningsveier og brannskiller mar-
keres med farge (for eksempel grønt for rømningsveier
og rødt for brannskiller). Branntekniske tegninger vil
bidra til å avdekke problematiske forhold. Videre vil
slike tegninger være nyttige i kontakten med myn-
dighetene og de kan senere fungere som grunnlag for
dokumentasjon av de branntekniske forholdene.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
I større prosjekter kan det være nødvendig med egen
forhåndskonferanse med kommunen om branntek-
niske forhold - spesielt i tilfeller der brannsikkerhe-
ten skal dokumenteres utførlig eller når den ferdige
bygningen blir et særskilt brannobjekt i henhold til
brann- og eksplosjonsvemloven. Kommunen bør stille
med saksbehandler og en representant fra brannve-
senet. Formålet er blant annet å avklare kommunens
rammeforutsetninger, inklusive brannvesenets mulig-
heter og begrensninger i forbindelse med redning og
slokking (innsatstid, bemanning, beredskap og utstyr),
atkomstmuligheter og vannforsyning.
Brannteknisk prosjektering generelt er behandlet i
Planlegging 321.025, brannsikkerhetsstrategi i Plan-
legging 321.026 og brannteknisk detaljprosjektering
i Planlegging 321.027.
Krav til sikkerhet mot brann
Kravene som gjelder ved prosjektering av nye byg-
ninger er gitt i TEK: Bygninger skal planlegges,
utføres og vedlikeholdes slik at brannsikkerheten
er tilfredsstillende for personer som oppholder seg
i eller på bygningen, for materielle verdier og for
miljø- og samfunnsmessige forhold. Det skal være
forsvarlige muligheter for redningsinnsats og slok-
king. Myndighetenes tolkning, presisering og utfyl-
lende beskrivelse av kravene er gitt i veiledningen til
TEK. Lov om vern mot brann, eksplosjon m. v. (brann
og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter
gjelder fra bygningens første bruksdag. I forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn og forskrift om
systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virk-
somheter (internkontrollforskriften) legges blant an-
net vekt på kontroll og vedlikehold av installasjoner,
utstyr og bygningsmessige forhold. Spesielt i større
bygninger vil dette kreve godt planlagte organisato-
riske tiltak for oppfølging av brannsikkerheten.
Brannsikring av bygninger kan skje ved:
• riktig områdeplanlegging
• passive eller aktive tiltak for riktig utførelse av
bygningen
• organisatoriSke tiltak
Områdeplanlegging
Med påregnet slokkeinnsats skal ikkeen brann kunne
spre seg til andre deler av et område enn den bygnin-
gen/seksjonen den startet i. Ved planlegging av om-
rådet må man da ta hensyn ti I:
• områdets topografi, vegetasjon og vindforhold
• brannvesenets innsatstid og innsatsstyrkens stør-
relse og utstyr
• tilgang til slokkevann (i kum, åpen vannkilde eller
tankbil)
• avstand mellom byggverk i området
Områdeplanlegging er generelt behandlet i Planleg-
ging 321.077.
Passive brannsikringstiltak
Passive brannsikringstiltak innebærer bruk av mate-
rialer, konstruksjoner og bygningsdeler som tilfreds-
stiller visse branntekniske egenskaper, for eksempel
når det gjelder antennelighet, varme- og røykutvikling
og brannrnotstand. Bygninger må utformes slik at
røyk- og brannspredning begrenses internt i bygnin-
gen og ikke sprer seg til nærliggende bygninger. Intern
brannspredning begrenses ved å dele opp bygninger
i branneeIler og brannseksjoner. Oppdelingen skjer
med bygningsdeler som har en viss brannrnotstand.
Spredning til nærliggende bygninger kan man hindre
ved å sørge for tilstrekkelig stor avstand - eller brann-
vegg - mellom bygninger.
Bmnnmotstanden til en brannskilIende bygnings-
del (vegg, etasjeskiller eller tak) kan bestemmes ved
standardisert brannteknisk prøving og angis med et
tall som tilsvarer det antallet minutter bygningsdelen
hindrer gjennombrenning og antennelse av materia-
ler som ligger bakenfor. Til en viss grad fins det også
metoder for å beregne brannrnotstanden til brannskil-
Iende bygningsdeler, men beregning er mest vanlig for
bærende konstruksjoner. Brannrnotstanden til trekon-
struksjoner kan beregnes i henhold til NS 3470-2.
I tillegg til antall minulter brukes betegnelsene R,
E, M og I for brannrnotstand. Her står R for bæreevne,
E for integritet (tetthet mot flammer og varme gasser),
M for mekanisk motstandsevne/styrke og 1 for isola-
sjonsevne (bestemmes av maksimal og gjennomsnitt-
lig temperatur på baksiden aven brannpåkjent kon-
struksjon). En bærende og skillende bygningsdel med
30 minutters brann motstand, for eksempel en bærende
og brannskilIende vegg mellom rekkehusleiligheter,
vil da få betegnelsen RE130. Et bygningselement med
30 minutters brannmotstand som bare er bærende,
for eksempel en frittstående søyle, får betegnelsen
R 30. Tidligere ble bygningsdelene angitt med A og
B i tillegg til antall minutter, der A sto for bygnings-
del av praktisk talt helt ubrennbart materiale, mens
bygningsdel i klasse B Val' brennbar. Tabell 2.6.1 viser
eksempler på angivelse av brannrnotstand og tilsva-
rende gamle betegnelser.
Produsenter av bygningsdeler og bygningsproduk-
ter som kan klassifiseres elter prøving ved anerkjent
prøvingslaboratorium, for eksempel SINTEF NBL
Norges branntekniske laboratorium, kan søke om
sertifisering hos et sertifiseringsorgan, for eksempel
Byggforsk eller Nemko. Oversikt over sertifiserte
bygningskomponenter er vist i Byggenormserien fra
Norsk Byggtjeneste og på nettsiden www.sintef.no/
byggforsk.
Løsninger vist i Byggforskserien aksepteres van
 Kapittel 2

Tabell 2.6.1 Tabell 2.6.2

Eksempler på angivelse av konstruKsjoners brannmotstand Eksempler på angivelse av kledningers brann motstand

Betegnelse Gammel betegnelse Betegnelse Gammel Plater som klarer kravene

betegnelse
E 30 F30 Kl0/A2-'l,dO Kl-A Gipsplater t ~ 9 mm
EI60 660 K101B2-'l,dO Kl Sementbundne og brannimpreg·
E160 1l A60 nerte sponplater t ;:: 12 mm
EI30C 6305, dør Kl01D2-'l,dO K2 Sponplater t ;:: 12 mm, halvharde
R 30 830. bærende trefiberplater t ;:: 11 mm, kryss·
finer t;:: 9 mm
R60 1l A60, bærende
REI 60 860, bærende og skillende
REI 120-M. ubrennbar A120, brannvegg
Il I tilfeller der det kreves bruk av ubrennbare materialer, angis dette
.RE115 (B15)
spesielt.
i:====:::;;:;;;::==~'-Golvplalerlbord, minst 21 mm

~?l----+- Golvbjelker eie 600 mm

)

:6
l=========""'~ Kledning K101D2-S1, dO (K2)

ligvis uten ytterligere dokumentasjon. Disse løsnin- REI 30 (B30)

gene, som er produktnøytrale, gjelder bare de mest F===:::;;;;;;::==::=~Golvplalerlbord, minsl21 mm
vanlige typene av konstruksjoner, som tradisjonelt
blir satt sammen på byggeplassen. Løsningene til- hTnTrt""'~~:t=1f++=l:l- Golvbjelker eie 600 mm
Mineralull minst 100 mm
fredsstiller de angitte ytelsene med god margin, og
Stållrådnell for fastholding
er ikke avhengig av spesielle kvaliteter på de mate-
I';alene eller komponentene som inngår, utover det ~-~-~-~-~-~-!!-~-~-~-~-~-~-~-~-~-~-~-~ ~~ei:~:~:j~~ 0!B2.s1, dO (Kl)
(Kledning K101D2-s1, dO (K2)
NOm er angitt i tegninger og beskrivelser. Eksempler kan brukes hvis det isoleres
p konstruksjoner med angitt brannmotstand er vist med steinUll.)
I fig, 2.6.1 og 2.6.2.
Fig. 2.6.1
Betegnelsene Kl-A, Kl og K2 ble tidligere brukt
Eksempler p~ brannmotstand for etasjeskillere
Inr kledninger. Disse er nå erstattet aven klassifisering
1'11 ret nytt europeisk system, se tabell 2.6.2. Tabellen
li' eksempler på plater som klarer kravene.
IJrolll/vegger brukes for å skille ulike bygninger
hviN faren for brannspredning ikke er begrenset ved
I I"rckkelig avstand mellom bygningene (minst 8 m),
1IIlIIInvegger skal utføres i ubrennbare materialer og
1111 hrannmotstand på minst 120 minutter. Det stilles
~llt\NI'lle krav til stabilitet ved brann.
Sl'k.ljolleril/g aven bygning vil si brannteknisk
1I11pd 'Iing med vegger og/eller dekker med brann-
1I1111<'and på minst 90 minutter, utført i ubrennbare
111111 'I iiller. De viktigste kriteriene for vurdering av
I ~ 11IIIcringsbehovet er stØrrelse/areal og brannbe-

III III Il' (mengden av brennbart materiale i innred-

Il Il • [Ilslyr og varer). Dessuten kan man vurdere å
III 11111'1" aktive sikringstiltak, for eksempel automa-
II I prinkleranlegg. Hf;;;;;;~-F;;;;;;H+-- To lag kledning K101D2-s1, dO (K2)
I//(/I/licelleillllclelillg er en hensiktsmessig oppde- ~;a-~"'='"Ht--- Stender, minst 48 mm x 73 mm,
ele:lO 600 mm
1111 liv hvcr seksjon i mindre enheter (branneelIer)
111111 VI' IIcr og/eller elasjeskillere med brannmotstand 1==:1rH--- 70 mm mineralull

I' 111111 , , O minutter. En branneelIe kan bestå av:

III Itilll
lli Il' Io III somlilhører samme bruksenhet
1111'11'1' Oere elasjer i en bygning Fig. 2.6.2
111111'1 hygning Eksempler på brannmotstand for bærende og brannskilIende vegger
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
En enebolig eller rekkehusbolig skal være en egen
branneelIe. I større boligbygninger skal hver leilighet
og felles rømningsveier (korridorer og/eller trappe-
rom) utgjøre egne branneelIer. I større bygninger bør
hver naturlige bruksenhet være en egen branneelIe.
Eksempler på branneelIer i støne bygninger, er klasse-
rom, hotellrom, auditorier, større møterom, lagerrom
og tekniske rom. I tillegg skal rømningsveier (konido-
rer og/eller trapperom) alltid være egne branneelIer.
Aktive brannsikringstiltak
Aktive brannsikringstiltak er tekniske installasjoner
som aktiveres når røyk- eller brannutvikling staI1er, for
eksempel automatiske brannalaml- og sprinkleranlegg
og automatisk røykventilasjon. Aktive brannsikrings-
tiltak vil bidra til å øke personsikkerheten og redusere
det materielle skadeomfanget i tilfelle brann.
Et branntilløp som blir oppdaget og varslet tidlig
øker mulighetene for at trygg rømning kan skje før
forholdene blir uutholdelige for personer, og øker
sannsynligheten for at en brann kan slokkes med be-
grenset slokkeinnsats på et tidlig tidspunkt i brannut-
viklingen, det vil si før overtenning av rommet hvor
brannen startet.
I en del større bygninger må det monteres brann-
alarmanlegg, mens det holder med enkle røykvarslere
i vanlige boliger. Røykvarslere er rimelige og effektive
livreddere, og de kan med fordel knyttes til elanlegget
i bygningen slik at man slipper å bytte batterier.
I bygninger med store sammenhengende arealer
og/eller stor brannbelastning vil automatiske sprink-
leranlegg være det beste skadeforebyggende tiltaket.
Erfaring viser at sprinkleranlegg effektivt slokker el-
ler kontrollerer rundt 95 % av alle branner. I enkelte
land, spesielt i USA, er det etter hvert blitt vanlig å
montere sprinkleranlegg også i boligbygninger.
Rømningsvei
Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker
rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømming
skal være større enn den tiden som er nødvendig for
rømming fra en bygning. I tillegg skal det være en
god sikkerhetsmargin. Rømningsveier er det siste i
et byggverk som skal kunne blokkeres aven brann.
Hovedprinsippet er at det skal være atkomst til minst
to alternative rømningsveier fra ethvert sted i en byg-
ning. Disse rømningsveiene skal være uavhengige av
hverandre så langt det er mulig, slik at sannsynligheten
for at begge rømningsveiene blir ubrukelige på grunn
av røyk og/eller flammer reduseres til et minimum.
Følgende forhold ved rømningsveiene må vurderes
for å oppnå rask og sikker rømning ved brann:
• antall personer som kan ventes å bruke rømnings-
veien samtidig
..
• oversiktlighet og framkommelighet (færrest mulig
retningsendringer)
• dimensjoner (minimumsbredder)
• avstander (lengde på rømningsveien)
• merking og belysning
• dører (selvlukkende?)
• materialer og konstruksjoner (overflater, brann-
motstand)
• røykventilasjonlrøykfortrengning
I enkelte bygningskategorier, blant annet boliger, kan
vinduer som tilfredsstiller bestemte krav regnes som
rømningsvei. Når det gjelder rømningsvinduer, stilles
det blant annet krav til:
• minimumsdimensjoner
• åpningsmuligheter
• enkel atkomst fra innsiden
• maksimal avstand fra underkant av vindu til ter-
reng
Ved vurdering av vinduer som rømningsveier må man
for øvrig ta hensyn til de personene som vanligvis vil
oppholde seg i bygningen. Rømning gjennom vinduer
er lite egnet for eldre og funksjonshemmede. Små
barn vil også trenge hjelp for å kunne rømme gjen-
nom vinduer. Ved rømningsvindu som ligger høyt
over terreng (inntil 5 m over terreng aksepteres for
boliger), bør man vurdere å montere stige på fasaden
for å lette rømningen og unngå skader.
Svalganger kan regnes som rømningsveier hvis
de tilfredsstiller noen hovedkrav, se fig. 2.6.4. Sval-
gangen skal være:
• mest mulig åpen slik at røyk og branngasser kan
unnslippe
• beSkyttet mot flammer og varmestråling ved brann
i innenforliggende rom ved at ytterveggen utføres
som branneelIebegrensende konstruksjon. I enkelte
tilfeller aksepteres vanlige vinduer i veggen hvis
trapp/utgang er tilfredsstillende sikret mot stråle-
varme. Svalgangen må da ha trapp til telTeng i hver
ende (maksimalt 60 m mellom trappene).
• beskyttet mot flammer og varmestråling ved brann
i underliggende etasje ved at svalgangsgolvet ut-
føres som branneelIebegrensende konstruksjon
Svalganger er spesielt behandlet i Byggdetaljer
526.301.
 KapIttel 2

c d

fig. 2.6.3
Prinsippskisser som viser eksempler p~ alternative løsninger for
rømning fra en branneeIle (Be)
a. Gjennom korridor til to alternative utganger via trapperom til det
fri
b. Direkte til to alternative trapper med utgang til det fri
c. Direkte til trapperom med utgang til det fri. Alternativ rømningsvei
fra branneeIle gjennom vindu som må tilfredsstille kravet til
rømningsvindu
d. Direkte til det fri via to uavhengige utgangsdører

Unngå vanlige feil

•
• Velg hustype som passer til lokalklimaet,
tomta og omkringliggende bebyggelse.
• Velg hustype som har planløsning med livs-
I løpsstandard.
BranneelIe·
bogrensende
• Velg hustype med størst mulig samsvar mel-
konslruksjon lom bærekonstruksjon og planløsning.
• Velg robuste materialer og konstruksjons-
løsninger dersom byggetiden blir relativt
lang.
l)({'lnncelle·
• Føringer for tekniske installasjoner som
hogronsende - vann, el og ventilasjon må planlegges sam-
konSlruksjon
tidig med bygningskonstruksjonene.

\ • Unngå luftede loftsrom i rekkehus og tett,

lav trehusbebyggelse.
• Prosjekter spesielt omsorgsboliger med sikre
og effektive rømningsveier.
• Sørg for grundig dokumentasjon av bygget
HU HA slik det til slutt blir.
hlll\IPP for utførelse av svalganger som er rømningsvei
I
 Inneklima, energieffekti~isering
og miljøhensyn

3.1 Inneklima Tabell 3.1.1

Gjennomsnittlig varmeproduksjon hos et voksent menneske ved
forskjellige aktiviteter
Komfort og helse
Varmekom!ort Aktivitet Varmeavgivelse (W)

Klimateknisk sett er kroppen en «maskin» som pro- liggende hvile 80

duserer varme gjennom stoffskiftet. For at maskinen Sittende hvile 105
skal fungere tilfredsstillende og vi skal føle oss vel, Avslappet stående 125
må den sentrale kroppstemperaturen til enhver tid Lett, sittende arbeid 125
ligge på 37-38 0c. Det krever at varmen som kTop- lett, stående arbeid 165
peil produserer må tilsvare den varmen som avgis til Middels tungt arbeid 210
omgivelsene. Gjennom hud og åndedrett har kroppen Tungt kroppsarbeid 310
Cl varmereguieringssystem som i stor utstrekning kan
regulere varmeavgivelsen. I tillegg kan vi styre varme-
lIvgiveisen med påkledningen. Men for å opprettholde
vllrmebalanse mellom kTopp og omgivelser kreves det
Oppvarming
ogs" at det ikke er for kaldt eller for varmt i rommet av innåndet
vi oppholder oss i. luft
Fordamping
Det er store individuelle forskjeller i vannepro- Fukt pga. av svette
åndedrett
lillksjonen, avhengig av kroppsstørrelse, alder, helse
Strålevarme
o ikke minst fysisk aktivitet. Under sØvn har et vok-
Isolasjon (klær) -tltt~~*=::> Konveksjonsvarme
"'1\1 menneske en gjennomsnittlig varmeutvikling på
Varmeproduksjon
oIlIkring 80 watt, se tabell 3.1.1. ved stoffskifte
Ved avgivelse av vanne fra kroppen til omgivel- Diffusjon,
('Il " skjer omtrent: vanndamp
40 % ved avstråling mot kaldere overflater i omgi-
v 'Isene
4() % ved varmeavgivelse til lufta som strømmer
1'01'1) i kroppen (konveksjon)
% ved vanneledning gjennom sko, stol e.l. (betyr
I I' for den sentrale kroppstemperaturen)
HLedningsvarme

IK~ ved varmetap når svette fordamper eller dif- Fig. 3.1.1
1111lderer fra huden eller ved at lungene vanner opp Ulike former for varmetap fra kroppen

o Il fukter kald, innåndet luft

11111 I ' 'I kan ikke kroppen skille mellom bidraget
l, ,II"('lIkelte tapsfaktorene, se også fig. 3.1.1. Avduns-
III1V"1I Il 'lyr mer og mer etter hvert som omgivelses-
I 1111"'1 ,luren øker (vi svetter!), mens betydningen
I It 1I1111 og konveksjon øker når omgivelsestempe-
I 'lill, I1 ,vlllr.
IllIiI vltnl1ekomfort handler ikke bare om å opprett-
III,liI, ,h'll sentrale kroppstemperaturen på 37 0c. Det
I II~, viktig å unngå lokal avkjøling/oppvarming av
Il I lli kl'Oppsdeler, som for eksempel kan gi kalde
1111'1'1 Il' kk i nakken. Som regel bør ikke tempe-
'"111,,, kl'lI'n mellom ankelhøyde og hode være
l Ilt '1111 l li •
Typiske varmekomfortproblemer i boliger:
• Kalde golv er vanlig i eldre, utette og dårlig isolerte
hus. Men også golvene i nye hus kan være kalde
dersom det er gjort feil som har ført til kuldebro-
er eller luftlekkasjer i overgangen mot yttervegg.
Golv kan også oppleves som kalde hvis det er brukt
golvmaterialer med høy varmeledningsevne, for
eksempellaminatbelegg eller keramiske fliser på
betonggolv uten golvvarme. Det er særlig eldre
mennesker som reagerer når golvtemperaturen er
for lav.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

• Ka/dras fra store vindusfiater og fra dårlig isolerte Tabell 3.1.2

Ulike anbefalte mål for varmekomfort
vinduer eller vegger kan føre til kalde golv. Kal-
dras oppstår ved at romluft blir avkjølliangs kjØ- Mål for varmekomfort Anbefalt
lige ytterfiater og synker ned til golvet, hvor det Operativ romtemperatur (fyringssesong) 21-23'(
blir et kaldere luftsjikt. Lufthastighet (fyringssesong) <O.10mls
• AVSI/'å/ing mot kaldere fiater er et vanlig problem Golvets overflatetemperatur:
i hus med store vindusfiater eller dårlig isolerte - generelt > 19°C
vegger/vinduer. Det som oppleves som trekk mot - ved golwarme i våtrom < 29 °C
nakke e.l., skyldes ofte avstråling fra kroppen mot - ved golwarme i oppholdsrom < 26°C
en kald fiate, ikke høy lufthastighet.
• Trekk, det vil si høy lufthastighet innendørs, kan
føre til betydelige komfortproblemer. Særlig frisk-
luftventiler i yttervegger og vinduer samt vinduer
med dårlige tettelister kan skape trekk. En lufthas- 'C
Utetemperatur - - -
tighet på O, 15 m/s settes ofte som grense for trekk
+20 ......
under vinterforhold. /-'-,, P
Tabell 3.1.2 viser anbefalte mål for termisk klima,
/
/
/
,, +15 ':'"
~
~
se også Byggdetaljer 421.50 I. Utgangspunktet for +10

kravene er at over 90 av 100 personer skal være til- /

I \
,' +5 j"
freds med klimaet, det vil si at de ikke oppfatter det
~100
_/
/
/
'" O
::>
som for kaldt eller for varmt. Det er ikke mulig å til- ;; 90 RF utendørs
fredsstille alle. Selv med et optimall termisk klima, -"
.Q>
_--r-5
80
vil minst 5 av 100 personer uttrykke utilfredshet ved
:"E
~
70
lik bekledning og aktivitet. Alle temperaturene i tabell
3.1.2 krever spesialinstrumenter for måling. Operativ
temperatur måles med et vanlig termometer plassert
.'"
~
~
60
50
40
inne i en svart kule for å ta hensyn til den strålingsut-
30
vekslingen som skjer mellom varmere/kaldere fiater
20
og kroppen vår. Men forskjellen mellom operativ tem-
10 Eksempler på RF innendørs
peratur og temperatur målt med et vanlig termometer
O
er liten i godt isolene bygninger. Hvis man har et opp- Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug sep Okt Nov Des
varmingssystem basert på strålevarme, for eksempel
golvvarme, kan man oppnå samme komfort ved noe
Fig. 3.1.2
lavere lufttemperatur. Eksempler på typiske variasjoner i relativ fuktighet inne og ute. Det
er gitt tre eksempler på innedørs relativ fuktighet, hvor den nederste
Luftfuktighet viser svært lav fukttilførsel fra aktiviteter og apparater
Det klages ofte over tørr luft i norske boliger. Selv om
ubehaget er reelt nok, er det ikke sikkert at fuktigheten
er det egentlige problemet. Det kan like gjerne være
for hØY romtemperatur eller partikler i romlufta som
irriterer slimhinnene og gir en fØlelse av tørr luft.
Som vist i kap. 4, er det lav relativ fuktighet innen- lettere i et fuktig miljø. Husstøvmidd, som skaper al-
dørs om vinteren. Hvis man har god ventilasjon og det lergiske reaksjoner hos mange, trives godt ved en rela-
bor få personer i et st0l1 hus, kan det i kalde perioder tiv fuktighet over 45 % RF, men forekommer praktisk
bli under 20 % RF, se fig. 3.1.2. Under slike forhold talt ikke i miljøer med 40 % RF og 22°C.
kan spesiell uttørking av hud, men også slimhinner i Som en konklusjon kan vi si at man bare bør vur-
øyne, nese og svelg, være et reelt problem. Som regel dere befuktning dersom det påviselig reduserer pla-
anbefaler man at den relative fuktigheten innendørs ger knyttet til allergi o.l., og kun i kalde perioder om
bør ligge i området 20-40 % RF om vinteren. vinteren. Hvis man bruker befuktere, er det viktig ~
Vinterstid kan befuktning av innelufta skape pro- være nøye med rengjøringen.
blemer. Spesielt befuktere som er basert på fOl'støv-
ning av vannet blir lett forurenset med mikroorga- Luftforurensninger og lukt
nismer som kan spres til innemiljøet. Videre kan høy Tobakksrøyk er uten tvil den alvorligste forurens-
fuktighet i rommet føre til kondensproblemer på inn- ningskilden i norske boliger. Den helsemessige be
vendige overfiater, for eksempel vindusruter, eller inne tydningen av andre forurensningskomponenter i bo
i bygningskonstruksjonene. Mikroorganismer vokser miljøet er nærmest uvesentlig i forhold.

Andre typiske forurensningskilder i boligen er ildste-
der eller skorsteiner som er utette eller har dårlig
trekk, dårlig rengjorte vegg-til-vegg-tepper, dårlig
vedlikeholdte ventilasjonsanlegg, fuktige kjellere og
kjellergolv, husholdningskjemikalier som oppbevares
uforsvarlig og materialer/inventar som er ødelagt av
fuktighet eller dårlig renhold. Vekst av muggsopp i
forbindelse med fukt- eller vannskader, eventuelt dår-
lig renhold, kan føre til utvikling av muggsoppallergi.
De som får slik allergi har store plager selv ved små
muggsoppforekomster.
Med avansert måleutstyr kan man, i ellers feilfrie
og røykfrie boliger, påvise hundrevis av fOl'skjel-
lige gassformige forurensningskomponenter. Kil-
dene kan være husholdningskjemikalier, parfymer,
møbler, matlaging, bygningsmaterialer, biltrafikk
osv. Vanligvis forekommer disse stoffene i svært
lave konsentrasjoner, langt under kjente grensever-
dier for helseskade eller slimhinneirritasjoner. De er
som regel uten interesse i komfort- eller helsemes-
sig sammenheng. Likevel er det eksempler på at nye
bygningsmaterialer eller materialer som er skadet av
fuktighet kan forårsake lukt og ubehag.
Mikroorganismer og jukfskader
like typer mikroorganismer (bakterier, muggsopp-
sporer m.m.) er en naturlig del av våre omgivelser i
boligen. Men ved tilstrekkelig fukttilgang kan enkelte
nlUggsopparter vokse dramatisk i løpet av bare et par
lIuger og bli synlige for det blotte øye. Muggsoppene
(lunner sopptråder (hyfeI') og nettverk av hyfeI' (mycel)
Mlm trer fram som mørke flekker på materialoverfla-
I'nc, mens muggsoppsporer svever fritt. Livssyklusen
lill' muggsopp er vist i fig. 3.1.3.
Vckst av muggsopp innendørs skal ikke forekom-
III " bo i en bolig med muggvekst vil over tid in-
Sporer ~
A'l Cl
tf) V over landet. Bergarten alunskifer og enkelte granitt-
r (p
0'
Hyfe
o egen ventilering av byggegrunnen.
Mycel
I Il I
y~11I lur muggsopp
I l ~If·n hil r:'tesopper har ikke muggsopp noe fruktlegeme, og
li ~ j'I' pti overflaten av materialet.
Kapittel 3
nebære en helserisiko fordi sjansen for å utvikle
muggsoppallergi øker. Muggsoppene kan også gi fra
seg ubehagelig lukt som kan trenge gjennom damp-
sperra i yttervegger.
Muggvekst på materialer krever vanligvis en re-
lativ fuktighet i materialoverflaten på minst 75 %.
Muggvekst skjer særlig i fuktige kjellere og på steder
som er utsatt for vannlekkasjer, for eksempel fra rØr-
installasjoner eller utettheter i yttervegger eller tak.
Muggvekst er også vanlig på overflater som er utsatt
for kondens, det vil si innvendige overflater på ytter-
vegger som har lav ovcrflatetemperatur på grunn av
kuldebroer eller luftlekkasjer. Når sofaer, skap og an-
dre møbler plasseres tell mot yllervegg, kan det også
oppstå kondens på baksiden.
Materialer som har vært utsall for mugg vekst må
enten rengjøres grundig e1lcr Ijernes. Bygningsdeler
som ikke lell lar seg IJerne rcngjøres med en fuktig
klut med god sugeevnc. Det er verken nødvendig el-
ler hensiktsmessig å brukc soppdrepende kjemikalier.
Eller nedfukting reduseres risikoen for muggvekst
vesentlig hvis man raskt rår lørkelut materialene, for
ekscmpcl ved å sørge for god luftsirkulasjon rundt
nedl'uktede overflater. Ullørking av fukt i bygninger
er beskrevet i Byggforvaltning 700.119.
Ved tvil er det mulig å ta material- eller luftprøver
for å undersøke forekomsten av muggsoppvekst. Hvis
det er vesentlig flere sporer i innelufta enn i utelufta,
eller artssammensetningen avviker vesentlig fra utc-
lufta, kan det tyde på at man har muggsoppvekst.
Radon
Radon er en radioaktiv gass som først og fremst til-
føres innemiljøet fra berggrunn og jordsmonn under
huset. Radon er en edelgass og et naturlig ledd i ned-
brytingen av uran. Radon spaltes i sin tur i såkalte
radondøtre, og disse spaltningsproduktene kan hope
seg opp i lungene i form av små, radioaktive parti-
kler. Dette fører til økt risiko for lungekreft, spesielt
hos røykere.
Radonkonsentrasjonen i byggegrunnen varierer
sorter avgir mest radon. Alunskiferen fins i størst
omfang i Oslo-feltet (fra Hamar i nord til Skien i
sør). Risikoen for radoninntrenging i huset er også
avhengig av porøsiteten i massene under huset. Hvis
huset står på tett leire- eller fjellgrunn, vil tilførselen
fra grunnen bli mindre. Tiltak mot radon er blant an-
net effektiv radonsperre i golv med god tetning rundt
gjennomføringer, se fig. 3.1.4. Mer drastiske tiltak er
Konsentrasjonen av radon måles i becquerel per m 3
(Bq/m 3), mens stråledosen kroppen utsettes for er gitt
i sievert (Sv). Gjennomsnittlig stråledose fra radon i
innemiljøet i Norge gir omtrent 2 mSv (milli sievert)
per år. Dette utgjør om lag halvparten av den totale
Norges byggforskmngslnstltutt Trehus
Fig. 3.1.4
Prinsippskisse som viser alternative plasseringer av radonsperrer (A,
B og C) i golv pA grunnen. Det stilles ulike krav til sperrene. avhengig
av plasseringen.
dosen vi mottar fra alle naturlige og menneskeskapte
Id Ider. Det er beregnet at 100-300 lungekrefttilfeller i
Norge per år kan være forårsaket av radoneksponering
i innemiljøet. Dette er 10-30 % av alle nye tilfeller av
sykdommen. Latenstiden for sykdom grunnet radon
er 20-40 år. Ifølge retningslinjer fra Statens stråle-
vern bør ikke radonkonsentrasjonen i nye bygninger
overstige 200 Bq/m'. Er radonkonsentrasjonen i ek-
sisterende bygninger mellom 200 og 400 Bq/m', bør
det gjennomføres enkle tiltak; er det over 400 Bq/m',
er det berettiget med mer omfattende og kostbare til-
tak. Ut fra målinger i 2 000 boliger, er det beregnet at
10 %, 3 % og I % av norske boliger har henholdsvis
over 200, 400 og 800 Bq/m'.
I kap. 7.6 er det vist hvilke tiltak som er aktuelle
i forbindelse med bygging av småhusfundamenter
for å sikre at man får radonkonsentrasjoner i inne-
lufta som ligger under de anbefalte grenseverdiene.
Byggdetaljer 520.706 viser i detalj hvordan radon-
sikring kan utføres.
Allergi og ove/følsomhet
Overfølsomhet er et samlebegrep for en forhøyet føl-
somhet i ett eller flere av kroppens organer eller vev.
Overfølsomhet gir symptomer etter normale eller
lave påvirkninger som ikke gir symptomer hos folk
flest. Allergi, hyperreaktivitet og spesifikk kjemisk
overfølsomhetsreaksjon er forskjellige former for
overfølsomhet. Symptomer på disse tre formene kan
være ganske like, men årsaksforhold, betydning av
arveanlegg, forebyggende tiltak og behandling er for-
skjellige. Omtrent 40 % av den voksne befolkningen
har eller har hatt allergiske reaksjoner en eller flere
ganger. Hos omtrent 2/3 av dem har det dreid seg om
forholdsvis milde former for allergi. Alvorlige aller-
gier fins hos omtrent 10 % av befolkningen. Det er
tegn som tyder på at forekomsten av allergier øker.
Hvilken betydning boforholdene har for utvikling
av overfølsomhet og allergi kan diskuteres, men det
er ingen tvil om at et godt innemiljø gjør det lettere
å leve med problemene. For alle former for overfØl-
somhet gjelder at man bør skape et så hygienisk og
forurensningsfritt bomiljø som mulig. Samtidig bør
man finne ut om det er spesielle ting i miljøet det
reageres på og som krever ekstra tiltak. Allergikere
reagerer først og fremst på såkalte allergener, det vil
si allergiframkallende proteiner i naturen, som pollen-
korn og muggsoppsporer.
• Pollen er blomsterstøv fra vindbestøvende trær,
blomster og gress. Pollen trenger inn i boligen
via ventilasjonssystemet, utettheter i bygningen,
vinduer og dører. Et tett hus med et balansert ven-
tilasjonssystem med filtrering, se kap. 3.3, kan re-
dusere konsentrasjonen innendørs. Godt og regel-
messig renhold er også viktig, siden pollen brytes
ned av fuktighet.
• Muggsoppsporer kan komme fra kilder i både ute-
og innemiljøet. Det er viktig at alle fuktskadde
materialer i innemiljøet fjernes. Unngå å plassere
klesskap og tunge møbler mot dårlig isolerte yt-
tervegger. Det kan føre til kondens og vekst av
muggsopp.
• HusstØvmidd fins i husstøv og under senger, i mad-
rasser og sengetøy. Sørg for godt renhold, god
hygiene og god ventilasjon, og unngå befuktning
av romlufta. Husstøvmidden er avhengig av hØY
fuktighet. Det er viktig at sengemadrasser støvsu-
ges med jevne mellomrom.
• Matos fra fisk, egg som stekes eller kokes, samt
mel- og ertestøv, kan være sterke allergener. Sørg
for komfyrhette med tilstrekkelig avtrekkskapasi-
tet og god oppfangingsevne.
• Dyrehår fra husdyr og kjæledyr kan inneholdc
sterke allergener.
Godt renhold er viktig for allergikere. Det anbefales å
installere sentralstøvsugeranlegg. Enkelte allergikere
kan også ha nytte av elektrostatiske romfiltre for å lil·
trere romlufta for svevestøv. Slike apparater er mcst
effektive i rom som har dårlig ventilasjon og mang'
innendørs støvkilder. Romfiltre kan ha mindre elTckl
mot for eksempel pollen, i hvert fall hvis rommet slU
dig tilføres nytt blomsterstøv. Mennesker uten oV'1'
følsomhetsproblemer behøver ikke slike filtre rOI'dl
svevestøv i lufta er normalt og ufarlig.
Overfølsomhet og allergi er nærmere beskrev'l
Planlegging 220.330.
 Kapittel 3

Planløsning og innredning
Seksjonering og lufLføring
En helt åpen planløsning er sjelden hensiktsmessig
t
+-0"
,jo
Tilluft +
Avtrekk
------~
LufUøring

fordi forurensninger og støy lett spres over hele area-

let. Kjøkkenet bør for eksempel kunne skilles med dør
fra resten av boligen. Når kjøkken og stue kombineres,
må man stille strenge krav til avtrekkskapasitet i og
o t
tij.-
/ ,-----
i-
t
t
Bad

utforming og plassering av kjøkkenhetta. +-0"

I Sov.

2
I ,(
.L_____ +_... "f- t-~~
Dørene i boligen må ikke hindre riktig luftføring. ,jo --~-
Gang
Luft skal enkelt kunne føres fra rom som soverom og t
+-0"
stue til rom med avtrekksventiler (bad og kjøkken), se ~ ,jo
Stue
fig. 3.1.5. Man bør bruke dører som er terskelfrie eller
har flate terskler. Det sikrer enkel rengjøring, god til-
Entre Bod
t7
gjengelighet for rullestol og god overføring av luft.
\.J
7ilreuelegging for renhold Fig. 3.1.5
Godt renhold er en forutsetning for å oppnå et godt Riktig luftføring i bolig
innemiljø. Derfor er det viktig å legge forholdene til Figuren illustrerer også andre innemiljøvennlige kvaliteter ved en bo-
relte for renholdet allerede under prosjekteringen. lig: livsløpsstandard, atskilt entr~, og soverom som er skjermet fra
oppholdsrom,
Nedenfor følger noen generelle råd:
• Sett av plass for sentralt støvsugeranlegg, se fig.
3.1.6. Motor og oppsamlingspase plasseres i eget
rom med utblåsning til det fri. Pass på at støy fra
Illotor og avkast ikke kan sjenere naboer. Se også
Byggdetaljer 550.221.
Planlegg med vindfang eller overdekket ylterdør
og et atskilt inngangsparti for å hindre at smuss
Irekkes inn i boligen.
nngå støvsamlende flater. Skap er bedre enn åpne
hyller.
Sørg for god tilgjengelighet for renhold og inspek-
sjon rundt kJasett, servant og badekar i baderom.
Unngå dØrterskler.
La veggfaste skap i kjøkken og garderobe gå helt
IIpp til himlingen.
llygg skapene i oppvaskbenken uten bunn og med
vllnntelt belegg som føres opp på veggen bak, gjer-
Il oslik at belegget danner et trau for oppsamling
liV 'ventuelt lekkasjevann.
II forvaltning 700.218 behandler tilrettelegging og
1IIIIIIti 'r for renhold i boliger. Fig. 3.1.6
Sentralt støvsugeranlegg forenkler og bidrar til bedre renhold j bo-
11,1 ,/\',1' ligen.
I II,lllllIung på dagslys er vesentlig for et godt inne-
1111111\ Il' rom for varig opphold (kjøkken, oppholds-
'"111 Il soverom) i boligen skal ha tilfredsstillende
,1,1 I IIg utsyn. Veiledningen til TEK angir at for-
lill k,'IIVet er oppfylt hvis gjennomsnittlig dags-
I 1111 hil' or minst 2,0 % når det er tatt hensyn til dørs måles 0,8 m over golvet. Målingen utendørs
11111I111Ig. Delte tilsvarer et glassareal som er 13- gjøres i overskyet vær og med uavskjermet horisont.
Il' liV olvarealet, avhengig av bredde/dybdefor- Beregning av dagslysfaktor og glassareal er beskrevet
I. ,hl 1\ I\forsk anbefaler imidlertid en nedre grense i Byggdetaljer 421.626.
I I l, For øvrig isolerer dagens vinduer såpass godt at det
I ,I ~I wf\lklOren er definert som forholdet mellom er mulig å ha relativt store vindusflater og samtidig
,I "111111 h 'Iysningsstyrke innendørs og horisontal oppfylle kravene til energibruk i TEK. Samtidig kan
I 11111 "~Iyrke utendørs. Belysningsstyrken innen- store vindusflater føre til overoppheting om somme-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
ren. Solavskjerming i form av markise, rute med lav
sol faktor e.l. bør vurderes.
Tekniske installasjoner
Ventilasjon
TEK krever i utgangspunktet balansert ventilasjon
med varmegjenvinning, se fig. 3.1.7. Slike systemer
gir god ventilasjon med lavt energibehov, god filtre-
ring av lufta og god varmekomfort. Ved valg av anlegg
må man vurdere kapasitet (luftmengder), støygenere-
ring og temperaturvirkningsgrad. Andre egenskaper er
også viktige, som enkel bruk, mulighet for å regulere
luftmengden fra aggregatet, mulighet for renhold, type
filter, fordeling av luft i boligen og faglig assistanse
ved installering. De tekniske egenskapene bør doku-
menteres av et nøytralt organ. Balansert ventilasjon i
småhus er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 552.303.
Andre ventilasjonssystemer som er i bruk i småhus er
beskrevet i kap. 2.4.
Under prosjekteringen av boligen er det viktig å
sette av plass til ventilasjonsaggregatet og legge lil
rette for kanal føring i bjelkelag og andre konstruksjo-
ner. Aggregatet bør plasseres i et isolert rom og slik
at det er lett tilgjengelig for ettersyn. For å unngå
støyproblemer bør det ikke plasseres inntil eller over
et soverom.
Nødvendig grunnventilasjon og forsert ventilasjon
i en bolig må beregnes i forhold til antall personer i
boligen (krav til tilluftsmengde) og antall våtrom/hy-
gienerom (krav til avtrekksmengde), se Byggdetaljer
552.30 l. For å unngå uheldige trykkforhold i boligen
bør avtrekksmengden omtrent tilsvare tilluftsmeng-
Avtrekk
t/ fra kjøkken
Luftinntak
i gavl
Stue
fig. 3.1.7
Prinsipp for balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning,
støydemping og filtrering
den. I veiledningen til TEK er det anbefalt en ventila-
sjon som tilsvarer minst 0,5 luftvekslinger per time, og
som må opprettholdes selv når rommene eller boligen
ikke er i bruk. Veiledningen gir også et anbefalt minste
avtrekksvolum i boliger, se tabell 3.1.3.
Tabell 3.1.3
Anbefalt minste avtrekksvolum i boliger
Rom Avtrekksvolum
Normalt/forsert
Vs
Kjøkken 10/30 11
Bad 15/30"
Toalett 10
Vaskerom 10 120"
I) Forsert avtrekk fra avtrekkshette
2} Forsert avtrekk i rom uten vindu som kan åpnes
Oppvarming
Direkte elektrisk oppvarming har vært den vanligste
oppvarmingsmetoden i eksisterende boliger i Norge,
men med unntak for bygninger med spesielt lavt var-
mebehov, krever TEK nå at en vesentlig del av varme-
behovet skal dekkes med annen energiforsyning enn
elektrisitet og/eller fossile brensler. Vann båret varme
til varmerØr i golv eller radiatorer framstår derfor som
det mest aktuelle alternativet til direkte elektrisk opp-
vanning. Et slikt oppvarmingssystem åpner for ener-
gifleksibilitet, det vil si at det kan brukes alternative
energikilder eller energibærere. Bruk av golvvarme er
gunstig fordi man kan få god varmekomfort ved noe
lavere lufttemperatur. For øvrig skaper moderne, godt
isolerte vinduer en ny situasjon: Man er ikke lenger
avhengig av å ha en varmekilde under vinduene for å
redusere kaldras. Dermed står man friere i plassering
av varmekilden. Vedfyring, andre punktvarmekilder
og luft-ti l-luft-varmepumper kan brukes som supple-
rende varmekilde.
Oppvarming av boliger er nærmere beskrevet i
kap. 13.2. Se også Byggdetaljer 552.102.
Sanitæranlegg
I nesten alle boliger oppstår det en eller flere lekkasjcr'
fra vanninstallasjoner i løpet av levetiden, se fig. 3.1.8.
Et hovedprinsipp for å sikre installasjoner mot vann
skader er å sørge for at vann- og avløpsledninger kan
kontrolleres og vedlikeholdes uten å foreta inngrcp I
bygningskonstruksjonene. I tillegg må rØrene liggl'
slik at eventuelle lekkasjer i ledninger eller skjøt 1'1
koblinger oppdages før det oppstår skade på bygnings
konstruksjonene. Kapittel 13.4 beskriver hvordan mini
kan oppnå vannskadesikre installasjoner.
For å tilfredsstille kravene til livsløpsslandal I,

r'g.3.1.8
",piske lekkasjesteder
hør i det minste baderom i første etasje planlegges
Illcellerskelfri dør. ] tillegg bør man tilstrebe å samle
v lromsinstallasjonene for å redusere kostnadene til
h dc bunn ledninger og andre ledninger i boligen.
Mterialer og konstruksjoner
Il'"'' og ren byggeplVsess
I '11 nyoppført bolig vil byggematerialer som tre og
Il 'lung vanligvis inneholde et overskudd av fuktighet,
killt byggfukt. Det er viktig at denne fuktigheten
I~ k ' slcnges inne mellom tette sjikt, men får tørke ut
I' tlktig måte i løpet av byggeprossessen.
Il yggematerialer må lagres tørt og beskyttet mot
IIIllhw. Materialer som utsettes for regn kan raskt
Il 'opp mye vann. Uttørkingen, som i hovedsak
1111,' I' vcel avelamping og diffusjon, kan derimot ta
hlll~ Ild.
( ,'n 'rcll bør byggeprosessen gjennomføres på en
II~ 111 I' at elet overskuddet av fuktighet som normalt
1111 Illlllngc nye bygningsmaterialer kan tørke ut. Det
I~ I Ht' 'I' å tekke taket snarest mulig etter at bære-
"1111'1 'r reist. Tidlig montering av dampsperre og
I' Il IIl'pvllnning av hele huset hindrer at fuktighet
hl I 1111 i blcrenele og isolerte konstruksjoner, se fig.
I II II vis elcl foreligger tvil om materialene er til-
lit I1I 111\ IØITC, bør fuktigheten måles før man fOltset-
l I 1111 illllOl1lcring eller lukking av konstruksjonene.
)1, I 11111 tl'l Cl' behov for spesiell tørking, anbefales
I I lillIIk' IIvfuklere i kombinasjon med elektrisk
Kapittel 3
oppvarming. Se også kap. 4.3 om tiltak mot byggfukt.
En ren byggeprosess kan gjennomføres med effek-
tivt punktavsug ved sag og andre støvende verktøy,
eventuelt ved at støvende arbeid hovedsakelig utføres
i spesielt ventilerte rom. I stedet for tørrfeiing kan det
etableres et sentralstøvsugersystem også i byggepe-
rioden. Ventilasjonskanaler og ventiler plugges for å
hindre nedsmussing i byggetiden. Veel overlevering
skal alle overflater som er eksponert for innelufta være
rene. Innregulering av ventilasjonsanlegget skal ikke
gjøres før bygget er rengjort.
Tekk laket tidlig
"'-- Monter dampsperre raskt
Betongdekker må Bruk avfukter
være uUørket før ~ 8
tett belegg legges på
Fig.3.1.9
Eksempel p~ viktige tiltak for a unnga problemer med byggfukt
Avgassing fra materialer
Et bevisst valg av materialer med hensyn til avgassing
reduserer risikoen for lukt- og inneklimaproblemer.
Både syntetiske og naturlige materialer inneholder
flyktige, organiske stoffer som kan spres til romlufta.
Avgassingen er størst det første året etter montering.
Eldre bygningsmaterialer avgir som regel bare små
forurensninger til innemiljøet, forutsatt at de ikke er
skadet av fuktighet. Unntaket er tepper, gardiner og
møbelstoffer, som kan skape luktproblemer ved man-
gelfullt vedlikehold.
Valg av materialer bør imidlertid ikke gjøres ute-
lukkende på grunnlag av avgassing. Holdbarhet og
egenskaper knyttet til vedlikehold og renhold kan på
sikt bety mer for luftkvaliteten, ettersom avgassingen
fra materialer avtar med tiden.
Det er vanskelig å gi konkrete råd om valg av
bygningsmaterialer med hensyn til luftkvalitet, blant
annet fordi det er store variasjoner fra produkt til
produkt innen samme produktgruppe når det gjelder
egenskaper knyttet til avgassing. Følgende retnings-
linjer bør følges:
• Velg materialer som gir lite avgassing. Dette er
materialer som man enten har gode erfaringer med,
eller materialer der produsenten kan dokumentere
lave emisjoner.
• Ved overflatebehandling anbefales elet å bruke mo-
derne malingstyper med minst mulig løsemidler.
• Materialer beregnet til utendørs bruk skal ikke be-
nyttes inne.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
• Enkelte personer kan reagere på en del treslag i inn-
vendig kledning. Furu og noen importerte treslag
kan avgi relativt høye konsentrasjoner av flyktige
organiske forbindelser de første årene. Gran har
betydelig mindre avgassing.
Bygningsmaterialer og luftkvalitet er nærmere be-
skrevet i Byggdetaljer 421.522.
Renholdsvennlighel
Overflatematerialer må ikke velges bare på bakgrunn
av avgassingsegenskapene. Egenskaper knyttet til
renhold og vedlikehold er i det lange lØp viktigere.
Det gjelder spesielt:
• vegg-til-vegg-tepper, som ikke anbefales (i praksis
er det vanskelig å holde tepper rene)
• tregolv/laminatgolv og linoleum, som er ømfint-
lige for vannsøl. Keramiske fliser eller vinylbelegg
er for eksempel bedre egnet i vindfang/entre, bad,
wc og vaskerom.
Kuldebroer
En godt isolert bolig er en forutsetning for varmekom-
fort med et rimelig energibehov. Det er viktig å unngå
kuldebroer, som er dårlig isolerte felter i en ellers godt
isolert konstruksjon. I bygninger av tre opptrer kul-
debroer oftest i kombinasjon med murte eller støpte
vegger, etasjeskillere av betong eller lettbetong, eller
i overgangen mellom ringmur og golv på grunnen.
Kuldebroer kan i tillegg til dårlig varmekomfort for-
årsake kondens i form av fuktighet eller støvkondens.
Et eksempel på en konstruksjon som ivaretar hensynet
til kuldebrobryting er vist i fig. 3.1.10. Ved å følge de
anvisningene som er gitt for ytterkonstruksjonene i
denne boka unngår man problemer med kuldebroer.
Betonggolv <:!: 50 mm
Plastfolie 0,2 mm
Ringmurselement
GOlvisolasjon
'm
ru;
Q{A 0F~" 'C>' • • ·to.
Fall
-,'iL
fig. 3.1.10
Eksempel på overgang vegglringmur/golv hvor hensynet til kulde-
brobryting er godt ivaretatt
Damp- og lufllelling
Mange forbinder «sunne» hus med bruk av så-
kalte «pustende» yttervegger, det vil si yttervegger
uten den tradisjonelle dampsperra på innsiden av
isolasjonsmaterialet. Det er fullt mulig å bygge opp
en slik vegg på en måte som er fuktteknisk tilfreds-
stillende, men begrepet «pustende konstruksjoner»
er misvisende fordi mange tolker det slik at denne
konstruksjonstypen er gunstig for inneluftkvaliteten
ved at uønskede gasser, luktstoffer og vanndamp blir
transportert ut gjennom vegger og tak. Slik diffusjon
vil foregå, men den er uten praktisk betydning sam-
menliknet med det som føres ut med ventilasjons-
lufta selv i dårlig ventilerte hus. Forutsatt valg av
fornuftige materialer og konstruksjoner, oppnår man
godt inneklima først og fremst med hensiktsmessig
ventilasjon.
I yttervegger er det viktig å benytte sperresjikt som
gjør det enkelt å få lufttette skjøter. Gode monterings-
tekniske egenskaper er en viktig årsak til at det stadig
anbefales polyetylenfolie som innvendig dampsperre
i tak og yttervegger over terreng. Polyetylenfolie er
langt mer diffusjonstett enn nødvendig, men det med-
fører ingen fare så lenge trevirke og andre materialer
som kan være utsatt for mugg- og soppangrep ikke
stenges inne mellom to damptette sjikt.
Utettheter i innvendig og utvendig tettesjikt i ytter-
konstruksjoner er uheldig av flere årsaker:
• Isolasjonsevnen i konstruksjonen reduseres.
• Man kan få problemer med trekk.
• Uteluft lekker inn i huset, forbi varmegjenvinner
og filter i ventilasjonsanlegget.
• Luftskiftet i boligen kan bli større enn ønskelig.
• Fuktig luft som trekkes inn i ytterkonstruksjoner
fra innsiden, gjennom utettheter, kan kondensere
og føre til fuktskader.
Innvendig tettesjikt bør ha 5-10 ganger høyere damp-
motstand enn utvendig tettesjikt. Til innvendig tet-
tesjikt brukes det som regel en polyetylen plastfolie,
blant annet fordi den er robust og lett å klemme i skjø-
tene og fordi den leveres i store formater.
Sløyisolering
For å oppnå noe bedre intern støyisolering, bør alle
innvendige skillevegger og etasjeskillere varmeisole-
res. For å sikre at isolasjonsfibre ikke spres til inne-
miljøet, bør kledningen være lufttett. Bygningsplater
er tilstrekkelig tette, mens trepanel krever et baken-
forliggende sjikt av bygningspapp.
Fuklsikre kOllslruksjoner
Materialer som har stått fuktige i lang tid kan brytes
ned og danne grobunn for muggsoppvekst. Fuktskad
de materialer avgir lukt og forurensninger som klin
forårsake allergiske reaksjoner hos personer m 'li
overfølsomhetsproblemer. Derfor bør man priori I " '
 Kapittel 3

byggetekniske og installasjonstekniske løsninger som

er fukt- og vannskadesikre. God sikkerhet mot fukt-
problemer er et hovedsiktemål med alle de tekniske
løsningene som er vist i denne boka.
Lekkasjer på grunn av nedbør, eller kondens som
følge av luftlekkasjer fra romsiden, kan skyldes dårlig
planlagte bygningstekniske detaljer eller mangelfull
utførelse. Det er spesielt viktig å ta hensyn til klima-
forholdene i Norge og lokale forhold, som kan variere
mye fra sted til sted. Oppbygging av ytterkonstruk-
sjonene er detaljert behandlet i senere kapitler. Figur
3.1.11 illustrerer noen av de byggetekniske prinsip-
pene man bør følge for å unngå fuktskader.
Kondens er et tilbakevendende problem også i nye
boliger. Kondens oppstår når varm, fuktig inneluft
kommer i kontakt med en kald overflate, for eksem-
pel et dårlig isolert vindu eller en bygningsdel med Fig. 3.1.12
kuldebro. For å hindre kondens, bør man: Typiske problempunkter i våtrom
• unngå kuldebroer, det vil si dårlig isolerte partier
i en ellers godt isolert konstruksjon
• ikke holde for lav temperatur på soverom, helst
over 15°C, og ikke varme opp rommet ved å til- i overgangen til veggkledningen, type veggkleclning
føre varm luft fra andre rom m.m. Kapillei 12.1 behancller bygging av våtrom i
• sørge for god ventilasjon trehus. Slike rom bør planlegges nøye for å unngå
Overflatekondens er nærmere omtalt i kap. 4.3. fuktskader, se fig. 3.1.12. For øvrig er det vesentlig å
sørge for god tilgjengelighet for renhold og inspek-
Vii/rom sjon i hele rommet, rundt badekar, vaskemaskiner og
VlInnskadesikre våtrom avhenger av gode tekniske toalett. Om mulig bør man unngå dusjkabinett, dusj-
t1~taljer og riktig membran i golvkonstruksjonen og hjørne eller vaskemaskin nær yttervegg.

3.2 Energieffektivisering
Energibruk
Energieffektiv prosjektering betyr at man innen aksep-
table, økonomiske rammer prosjekterer huset slik at
samlet behov for kjøpt energi blir minst mulig. Knapp-
het på elektrisk kraft, økte strømpriser og miljøhensyn
har bidratt til å øke interessen for boliger med lavt
energiforbruk. Trehuskonstruksjoner er svært enkle
r å tilpasse i forhold til økte isolasjonstykkelser. Flere
lavenergiprosjekter har vist at ny teknologi, spesielt
Luftet kledning knyttet til vinduer med bedre vanneisolasjonsegenska-
per og bedre varmegjenvinning av ventilasjonslufta,
gjør det mulig på en lønnsom måte å redusere oppvar-
mingsbehovet i boliger i større grad enn tidligere.
EU-direktivet om bygningers energiytelse (Byg-
IWW-4- Grunnmurs-
plata ningsenergidirektivet) krever en helhetlig vurdering
Ir/;=- Drenerende av energibehovet i nye bygninger. Direktivet krever
masse
også obligatorisk energiattest/energimerke for alle
Dompsperre (diffusjonstett) Finpukk
bygninger som skal omsettes eller leies ut.
VIndsperre (diffusjonsåpen) Drensrør
• Ollfuslonsåpent sUkl Energibruken i boliger fordeler seg grovt på tre
hovedposter:
I I \I
• elektrisitet til belysning, utstyr og apparater
l I Ityll\lllwkniskc prinsipper for å unngå fuktskader. I vegger mot • oppvarming av tappevann
, 11"'"Il11I~llllUli9 av isolasjonen ligge på utsiden av veggen. • romoppvarming
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Romoppvarming er netto varmebehov for å opprett-
holde ønsket innetemperatur når solinnstråling og
interne varmetilskudd (belysning, utstyr, apparater
og personvarme) er trukket fra det samlede varmeta-
pet til boligen.
Mye elektrisk energi brukes til belysning, elektrisk
utstyr og diverse apparater i boligene. Varmen som av-
gis fra utstyret og apparatene bidrar til å redusere be-
hovet for romoppvarming. Men når det ikke er behov
for romoppvarming i boligen, vil varmebelastningen
være overskuddsvarme som kan føre til overtempe-
ratur og redusert komfort for brukerne.
Oppvarming av tappevann anslås å utgjøre mellom
3 000 og 4 000 kWh per år for en gjennomsnittshus-
holdning, men kan variere mye fra en husholdning til
en annen. Antall personer i husholdningen og deres
bruksvaner har størst betydning.
Planlegging av boliger med lavt energibehov er
spesielt behandlet i Planlegging 222.220.
Energibehov
Romoppvarming har tradisjonelt betydd mest for
energibruken i boliger. Som et snitt for alle boliger i
landet er det anslått at om lag 60 % av energibruken
går til romoppvarming, vel 20 % til belysning, utstyr
og elektriske apparater, og knappe 20 % til varmt
tappevann. I moderne, energiefFektive boliger med
lavt oppvarmingsbehov vil romoppvarming utgjøre
en langt mindre andel av den samlede energibruken,
mens de andre energipostene vil øke tilsvarende. Se
fig. 3.2.1.
~ Oppvarming f77/l Lys og
b2S25J f.LL..d utstyr D
Varmtvann
250 r - - - - - - - - - - - - - - - , 35000
200 ~---------__1
~ 150
~ 100 /1-----r<&'9--.:j
50 ~--PY<>XI--I
O L.G::.LL_--,t~>d..---JL~L...J
TEK-07 TEK-97 1970-tat1s-
standard
fig. 3.2.1
Eksempel p~ ~r1ig energibehov i kWh og kWh1m 2 for en enebolig i
tre med 145 m2 BRA fordelt p~ to etasjer, i henhold til tre forskjellige
energitekniske standarder. Det er tatt utgangspunkt i en gjennom-
snittlig innetemperatur pA 2' °C og Oslo-klima. Arlig tappevanns-
forbruk er satt til 35 kWhlm 2 .
Det Foreligger ingen definisjon av begrepet lavenergi-
bolig eller kriterier for hvor lavt energibehovet må
være for at dette begrepet skal kunne brukes om en
bolig. Men det ligger i begrepet at det er en bolig
med lavere energibehov enn det som er vanlig. Be-
regnet energibehov for nye småhus ligger i dag på vel
160 kWh/m', basert på normerte verdier for interne
varmelaster (belysning og elektrisk utstyr) og forbruk
av varmt tappevann, mens kravene i TEK nå tilsvarer
et energibehov på vel 125 kWh/m'. En lavenergibolig
bør ha et lavere energibehov enn dette.
For å oppnå et lavt energibehov, tar man utgangs-
punkt i prinsippene for passivenergidesign. I passiv
energidesign legges det Først vekt på å redusere varme-
tapet mest mulig ved hjelp av robuste, bygningsteknis-
ke liltak, for eksempel bedre varmeisolering, mindre
luftlekkasjer gjennom klimaskjermen og kompakt
bygningsform. Deretter legges det vekt på å redu-
sere elektrisitelsbruken lil belysning, elektrisk utstyr
og apparater, utnytte solenergien som strømmer inn
gjennom vinduene og effektivt regulere og synliggjøre
energibruken i boligen for beboerne. Først når alle
disse tiltakene er gjort for å redusere energibehovet,
velges energikilden som skal brukes tiloppvarming.
En rekke faktorer bestemmer om energisparetiltak
med høyere investeringskostnader er lønnsomme el-
ler ikke. Som en meget grov tommelfingerregel kan
det forsvares en merinvestering i energieffektive tiltak
som er opptil femten ganger høyere enn den årlige
kostnadsbesparelsen som oppnås gjennom tiltaket.
Dersom investeringen lånefinansieres, tilsvarer dette
3,0 % realrente for et lån med 20 års nedbetalingstid.
Tabell 3.2.1 viser hva som kan investeres i energispa-
retiltak etter en slik forenklet vurdering. I tabellen er
det antatt en energipris på 70 øre/kWh. Et tiltak som
gir en årlig energisparing på 8 000 kWh vil forsvare
en merinvestering på rundt 84 000 kroner.
Planlegging av boliger mecl lavt energibehov er
behandlet i Planlegging 222.220 og 222.222.
30000
25000
Tabell 3.2.1
20000 ..c:
:;; Maksimal merinvestering i energisparetiltak, basert p~ årlig energi-
15 000 ~ sparing og tilhørende energisparekostnad. Energipris er 70 øreJkWh
Investeringsgrense er lik 15 ganger ~rlig energisparekostnad
10000
5000
Arlig Arlig Investerings-
energisparing energisparekostnad grense
O kVVh kr kr
1 000 700 10 500
2000 1 400 21 000
4 000 2 800 42 000
6 000 4 200 63 000
8 000 5 600 84 000
10 000 7 000 105 000
12000 8400 126000

Husform
Varllletapet gjennom golv, vegger og tak - transmisjons-
varmetapet - er tilnærmet proporsjonalt med husets
overnateareal. Den husformen som har minst overnate
i forhold til golvarealet gir derfor minst transmisjons-
varmetap. For frittiiggende eneboliger vil et hus
med en og en halv elasje, med kvadralisk grunnnate
og eventuelt med en sokkeletasje med fasade mot
sØr, være gunstig. Rekkehus med størst mulig felles
veggnate mellom leilighetene gir enda lavere trans-
misjonsvarmetap.
Varmetapet på grunn av luftlekkasjer øker som re-
gel i takt med antall etasjer og er lavest i enetasjes hus.
Trykkforskjellene både fra vind og naturlig oppdrift
øker med høyden på huset. Selv om et toetasjes hus
har mindre overnate i forhold til golvarealet enn et
cnetasjes hus, vil utetthetene lett bli større hvis man
ikke får til en kontinuerlig lufttetning i veggene, for
cksempel forbi mellombjelkelag og rundt vinduer.
Enkle husformer med færrest mulig sprang i tak
og fasader er gunstig både med tanke på transmisjons-
varmetap og luftlekkasjer: Det gir færrest gjennom-
g,knde komponenter i vegger og tak og dermed mind-
rc kuldebroer. Rette vegger og tak gir heller ikke så
,"ange skjøter og vanskelige tettedetaljer og er derfor
'nklest å få lufttette i praksis.
Sclv gode vinduer har langt dårligere isolasjons-
'vnc enn vegger og tak. Vindusarealet bør derfor ikke
j\1rCs stølTe enn nødvendig, det vil si ca. 10 % av
'Ull1mets golvareal i yttervegger mot nordvest, nord
'Il 'r nordøst. I vegger mot sørvest, sØr eller sørøst kan
II 'ri mot den utnyttbare energien fra solstrålingen være
.Iurre cnn varmetapet for vinduer med godt isolerende
tllt'r. Hensynet til god energieffektivitet lilsier i alle
1111 'licr at en størslmulig andel av vindusarealet bør
VII" ' i de veggene som mottar mest solstråling.
Store vindusarealer i sørvendte vegger kan imidler-
I Ill\i overoppheting om sommeren, spesielt i sørlige
~1I,jk, og kan kreve avskjerming. Naturlig avskjerming
li Il III av takutstikk er gunslig fordi takutstikket skjer-
lill" fur den høye sommersola, men slipper inn den
hiv,' MIla om våren og høsten. Også løvtrær slipper
II Il' høstsola igjennom, mens løvverket skjermer
1II1'I'IIlllmersola.
1'1 IIlll ning og temperatursoning
1IIIIIIIIIIdsrom som forutsettes å være oppvarmet,
10"1 ~1I1111 s på solsiden, mens rom som gjerne kan
'" k ;lligcrc, for eksempel soverom, lagerrom o.l.,
1"11 Il 'mot nord. Dette muliggjør soner med for-
Il' III I 'Illpcratur i huset, forutsatt at innervegger
• tlll'll'skillcrc varmeisoleres. Fordi det vanligvis
1,111 "'11' 'sl i dc øverste etasjene, er det som regel
I .,,1, h' 1111 å ha soverom og andre kjølige rom i de
I , Il I-tnsjcnc.
Kapittel 3
I lavenergiboliger med lite oppvarmingsbehov er tem-
peratursoning mindre avgjørende fordi det i praksis
ikke vil oppstå store temperaturforskjeller mellom de
ulike sonene. I rom uten varmeanlegg bidrar interne
vannelaster til å holde temperaturen oppe, og varme
overføres fra varme soner li luoppvarmede soner gjen-
nom åpne dører. Men hvis enkelte rom bevisst skal
holdes kjøligere enn andre, så er det viktig å sikre at
varmetapet fra de oppvarmede rommene til disse kjø-
lige rommene blir minst mulig.
Norske småhus bygges vanligvis i en og en halv
etasje, pluss eventuell sokkel- eller kjelleretasje. Sove-
rommene ligger som regel i øverste etasje, med stue
og kjøkken i første etasje. Varm luft stiger oppover og
soverommene i andre etasje kan for en stor del holdes
oppvarmet med varme fra etasjen under. Nordmenn
ønsker ofte å ha del kjølig på sinc soverom, noe som
ytterligere reduserer behovct for oppvarming. Men
mange sover med åpent vindu, og det kan være energi-
messig uheldig hvis dcn kaldc lufta som trekker inn
gjennom vinduet får sive ncd gjennom åpne dører og
avkjøle etasjen undcr.
Del er cn fordel å ha egen entre som en sluse mel-
lom ytterdøra og de oppvarmede sonene i huset. En
lukket dør fra entreen inn til huset forhindrer at kald
luft trekker inn i boligen når ytterdøra står åpen.
Rom for tekniske installasjoner og utstyr som
bruker strøm, som varmtvannsbereder, ventilasjons-
anlegg, frysere og kjøleaggregater, må ligge innenfor
isolasjonssjiktet slik at varmen som utvikles ikke går
til spille, men kan ulnyttes i rom med oppvarmings-
behov. Det samme gjelder ventilasjonskanaler.
U-verdier og kuldebroer
TEK, § 8-21 angir krav til U-verdier (varmegjennom-
gangskoeffisienter) for de forskjellige bygningsdele-
ne, kuldebroverdier, lufttetthet og varmegjenvinning
(<<energitiltak»). Det er mulig å omfordele mellom
vannetapspostene innen visse minimumskrav så len-
ge energieffektiviteten opprettholdes. For eksempel
kan isolasjonstykkelsen i ytterveggen reduseres hvis
isolasjonstykkelsen i taket økes, vindusarealet redu-
seres eller det brukes vinduer som gir lavere varme-
tap. Man kan også redusere isolasjonstykkelsen ved
å kompensere med større lufttetthet og/eller bruk av
varmegjenvinner med høyere temperaturvirknings-
grad. Byggdetaljer 471.018 omhandler dokumenta-
sjon av energieffektivitet etter tiltaksmetoden, mens
Byggdetaljer 471.023 viser dokumentasjon ved om-
fordeling. Alternativt kan krav til energieffektivitet
dokumenteres etter rammekrav til samlet netto ener-
gibehov som beregnes etter ny NS 3031. Kravene er
de samme for hele landet.
Ut fra privatøkonomiske betraktninger kan det
være lønnsomt å isolere bedre enn det minimumskra-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

vene tilsier, spesielt i strøk med kalde vintre. En godt

isolert klimaskjerm er vanligvis det viktigste, enkleste
og sikreste tiltaket for å redusere energibehovet i et
hus, og er en naturlig forutsetning i lavenergihus der
også andre tiltak inngår. Imidlertid vil gevinsten av å
øke isolasjonstykkelsen avta jo bedre isoleit bygnings-
delen er i utgangspunktet. Figur 3.2.2 viser U-verdien
for en bindingsverksvegg som funksjon av tykkelsen
på veggen. Ved å øke veggtykkelsen med 50 mm fra 98 OL----=',------'-'-,------'L_cL_:'L-_lL---,L-_J
til 148 mm, reduseres U-verdien med O, II W/(m'K). o 50 100 150 200 250 300 350 400
Veggtykkelse (mm)
En tilsvarende økning på 50 mm fra 248 til 298 mm
vil bare gi en forbedring på 0,02 W/(m'K). fig. 3.2.2
I kap. 4.2 er det vist hvordan man kan beregne Varmegjennomgang gjennom en vegg av 36 mm bindingsverk, som
U-verdien for en konstruksjon, mens det under de funksjon av veggtykkelsen. Varmeledning 0,037 W/(mK) for varme-
enkelte bygningsdeler er gitt tabeller med U-verdier isolasjonen og 9 % treandel
for typiske konstruksjoner.
Kuldebroer er felter i en konstruksjon som er dår-
ligere varmeisolert enn konstruksjonen for øvrig,
og som av den grunn gir ekstra varmetap og kalde
overflater.
Vanlig bygningsisolasjon isolerer t..e til fi ..e gan-
ger bedre enn samme tykkelse i tre. Derfo.. bø.. ikke
den andelen av tre som gå.. gjennom isolasjonssjiktet
i konstruksjoner av bindingsverk være stø....e enn det
som er nødvendig for bæreevnen. I fo ..hold til mas- Gjennomblåsing
sive stendere og bjelker gi .. I-profiler mindre kulde-
brovirkning. Dette er en fordel, særlig ved store iso-
lasjonstykkelser. - - Anblåsing

Lufttetthet og ventilasjon
Luftlekkasjer gjennom utettheter i bygningens kli-
maskaIl samt utilsiktet lufting gjennom åpne vinduer
og dører, betegnes som infiltrasjon. I boliger med
balansert ventilasjon kommer luftskiftet på grunn av
infiltrasjon i tillegg til ventilasjonsluftmengdene, og
Vindsperre

l Dampsperre

Gjennomblåsing

kan utgjøre et betydelig varmetap gjennom året. In-

filtrasjon er uheldig også når det gjelder komfort, da
den kalde lufta som trekkes eller blåser inn gjennom
utetthetene lett oppleves som kald trekk. Det er svært
avgjørende å bygge boligen så tett som mulig for å
oppnå et lavt oppvarmingsbehov.
I fig. 3.2.3 skilles det mellom anblåsing og gjen-
nomblåsing. Anblåsing betyr at isolasjonssjiktet ikke
er beskyttet mot vind, slik at vinden trenger inn i iso-
lasjonssjiktet. Med gjennomblåsing menes at lufta
t..ekker tvers gjennom isolasjonssjiktet. Den utvendige
vindtettingen skal væ..e tett og hindre anblåsing og
gjennomblåsing av luft gjennom ytterkonstruksjonen.
Den innvendige.dampsperra skal hindre at romJuft blir
transportert ut i konstruksjonen og fører til oppfuk-
ting, men bidrar samtidig til å redusere luftlekkasjene
gjennom klimaskje..men.
For å oppnå godlufuetthet, er det viktig at innven-
dig dampsperre og utvendig vindsperre til sammen
utgjør et kontinuerlig tettesjikt med tette skjøter,
o
fig. 3.2.3
Anblåsing og gjennomblåsing
overganger og avslutninger. Der det er vanskelig å f<\
til god tetting ved hjelp av dampsperra, for eksem-
pel forbi bjelkelag, kan en riktig montert vindsperr"
sørge for kontinuiteten. Dette er nærmere omtalt i
senere kapitler.
Lufttetthet og ventilasjon må ses i sammenheng. God
lufttetthet er viktig for å kunne oppnå lavt ventilas
jonsvarmetap. I hus med balansert ventilasjonsanleg
er det spesielt viktig med god lufttetthet.
 Kapit1el 3

StØrrelsene på luftlekkasjene varierer med værforhol- I trehus utgjør forbruket av energi til drift og opp-
dene, spesielt i hus med /laturlig ve/ltilasjo/l. Bidraget varming ca. 85 %, mens framstilling av materialer,
fra luftlekkasjene er lite i stille og milde perioder, når bygging og riving bare utgjør ca. 15 % av totalt ener-
drivkreftene er borte, mens det blir unødvendig stort giforbruk regnet over en bruksperiode på 50 år. Løs-
når det er kaldt eller ved sterk vind. Skorsteinseffek- ninger og materialer som gir lavt varmetap er derfor
ten gjør også at trykkforskjellen over klimaskjermen avgjørende for å oppnå god energieffektivitet også sett
varierer i høyderetningen. Det er størst undertrykk i etlivsløpsperspektiv. Velg varmeisolasjonsmateria-
nederst i bygningen, og når det er kaldt ute kan det ler med høy isolasjonsevne og egenskaper som gjør
til og med bli overtrykk i øverste del av bygningen. at det er enkelt å fylle alle hulrom i konstruksjonene.
Da vil det ikke bli tilført friskluft gjennom ventilene, Dårlig utfylling gir luftstrømninger i isolasjonssjiktet
men tveit imot lekke brukt luft ut av bygningen. Andre og dermed ekstra varmetap. Dette blir viktigere med
ulemper er at den tillufta man får gjennom utettheter er større isolasjonstykkelse. Isolasjonstypen har ingen
kald om vinteren og kan gi ubehag på grunn av trekk, praktisk betydning, verken for kvaliteten på innelufta
og at det er små muligheter for å gjenvinne varmen eller fuktbalansen i innelufta.
i ventilasjonslufta. aturlig ventilasjon og utette hus
cr derfor et dårlig alternativ både når det gjelder god
luftkvalitet og energieffektivitet.
Meka/lisk avtrekksve/ltilasjon gir bedre kontroll
med luftlekkasjene. Hvis utetthetene ikke er altfor
store, blir det et lile undertrykk inne slik at luft strøm-
mer inn gjennom utetlhetene og utgjør en del av den
ønskede tilIufta. Fordelingen av friskluft lil de enkelte
rommene blir imidlertid noe tilfeldig fordi den avhen-
gcr av hvor det er utett og om ventilene er åpne. Ved
mckanisk avtrekksventilasjon kan en del av varmen
fra ventilasjonslufta gjenvinnes ved hjelp aven varme-
pumpe som for eksempel varmer opp vann.
For å sikre god luftkvalilet og god varmekomfort
I lille rom og samtidig ha et lavt energiforbruk er det
'Hldvendig med et balansert ventilasjo/lssystem med
I'w'megjenviJlJler og el hus som er mest mulig lufttett.
Hl slikl system gjør det også mulig å filtrere lufta før
I1 'Il slippes inn i husel, slik at innholdet av for eksem-
pt'l vcistøv og pollen kan holdes nede.
l,ckkasjetallet, n50, er et mål på samlet utetthet for
,\1 hus og er nærmere forklart i kap, 4. For nye småhus
~I Il'r TEK krav til at lekkasjetallet ikke overstiger
,. luftvekslinger i timen. Dette kan man oppnå ved
lølgc de forslagene til konstruksjons løsninger som
Unngå vanlige feil
•
, t vist i denne boka. • Bygg tørt og rent.
• Bruk kjente produkter eller produkter med
dokumenterte miljøegenskaper.
• Legg vekt på god varmeisolering og unngå
Miljøhensyn kuldebroer.
IIl "'yIlCI til en bærekraftig utvikling blir stadig vikti- • Sørg for at ytterkonstruksjonene blir så luft-
I I,,Ogs. ved valg av konstruksjonsløsninger og ma- tette som mulig.
li 11111 '" innen trehusbygging. Byggdetaljer 470.101 • Brukt fuktsikre konstruksjoner.
l.. Itlllllli 'r livsløpsvurderinger av bygninger og byg- • Unngå bruk av luftfukter.
11111 ~lIlntcrialer. Så langt det er mulig bør man velge • Det anbefales å installere balansert ventila-
/11111' 1I111 'r med godt dokumenterte miljøegenskaper sjon med varmegjenvinning.
" I~~' minst egenskaper knyttet til levetid. Slike • Vurder å bruke et oppvarmingssystem som
It, II~ Il 'r ivaretatt for produkter med NBI Teknisk kan utnytte alternative energikilder.
1 hill Il"/lling. • Vurder radonsikring etter føre var-prinsip-
IIIII~ liV trcvirke i konstruksjoner og som overfla- pet.
I 11I11h\IIIII' cr i seg selv miljøvennlig, og miljøegen- • Legg til rette for renhold.
l Il" 111\ '" spcsielt omtalt i kap. 6.2.
 Il

Bygningsfysikk

4.1 Vær og klima • Innlandsklima karakteriseres ved vanne som re og

Klima og klimaendringer
Klimaforhold
Klimaet i Norge stiller strenge krav til konstruksjons-
og materialvalg og til bygningenes utforming. Dess-
uten varierer klimapåkjenningene sterkt i intensitet
og karakter fra landsdel til landsdel, og derfor har det
fra gammelt av vært store variasjoner i byggeskikk i
landet. Også i dag er det viktig at man i størst mulig
grad tar hensyn til lokal byggeskikk og klimaforhold
p~ stedet. De store klimavariasjonene går klart fram
liV tabell 4.1.1. Klimaet i Norge grovdeles ofte i fire
kIimasoner:
• Kyslklima karakteriseres ved mye regn og vind,
høy luftfuktighet og milde vintre, og derfor må
man legge stor vekt på utforming av bygningstek-
niske detaljer for å unngå at slagregn skal trenge
inn i konstruksjonene. Bygninger langs kysten har
ofte mer problemer med råte og annen nedbrytning
av materialene enn hus i innlandsklima.
kalde vintre. I innlandet er det viktigere med god
varmeisolasjon og beskyttelse mot kondens som
er forårsaket av fuktighet i innemiljøet.
• HØyfjel/sklima fins over tregrensen, og dermed
får konstruksjonene mindre skjerming mot vind
og nedbør fra omkringliggende vegetasjon. Ned-
børsforholdene varierer - fra mye regn og snØ på
vestsiden av fjellene, til mindre nedbør mot øst
og nord. Råteskader er mindre utbredt, blant an-
net på grunn av lavere gjennomsnittstemperaturer.
Store vindpåkjenninger gir slitasje (erosjon) på tre-
virke.
• Polarklima har vi først og fremst på Svalbard. Tem-
peraturen og nedbørsmengden er lav og vinteren
lang. Den biologiske aktiviteten er derfor liten, og
råte i trevirke forekommer sjelden.
For å karakterisere slagregnspåkjenningene mer presist
er det lagd en egen inndeling av landet basert på slag-
regnsmengde og referansevindhastighet, se side 65. Det

1,,1i Il 4,1.1
, "'Il(lri\turforhold nedbørsmengder og vindforhold på en del steder i Norge (for normalperioden 1961-1990)
hil Temperatur Nedbør Antall dager i året med en gitt nedbørs·
.( mm mengde og vindstyrke
Ars- Absolutt Absolutt Ars- Maks i Nedbør (mm) Vindstyrke (mls)
middel maks min. middel et døgn ~ 0.1 ;:: 1,0 2::10 ~6 >8 ~9

I 0,3 29,9 -50,4 504 64 200 113 9 7 O O

Blindern 5,7 34,2 -24,9 763 60 171 112 23 3 O O
tlhu 5,9 35,2 -29,7 714 56 172 110 21 4 O O
I~ 6,6 32,6 -28.2 1299 99 193 133 45 16 O O
7,4 33,S -19.8 1180 77 229 159 38 59 5 O
,n Florida 7,7 30,6 -16.3 2250 104 229 188 79 20 O O
6,9 28,S -11.5 1310 77 233 179 40 67 8 4
dli 1m Tyholt 4,9 30,S -23,0 850 43 226 152 27 25 3 2
5,3 32.3 -25,S 892 78 213 147 23 36 4 O
" 4,5 29,0 -18,5 1020 73 221 160 28 138 48 3
2,5 30,2 -18,4 1 031 64 226 160 31 18 O O
"
1111111111 I 1,3 27.0 -23,7 563 55 223 134 9 125 30 11
-0.6 32,7 -39,0 430 55 176 98 8 46 15 2
"I -2,4 32,4 -51,4 366 51 164 84 6 O O O
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus
er også utviklet en indeks som viser faren for råte i
utvendige trekonstruksjoner, se kap. 14.1.
Innenfor hver av klimasonene kan det forekomme
store lokale variasjoner, blant annet som følge av topo-
grafiske forhold og variasjoner i vind og nedbør. De
lokale forholdene er av stor betydning for både ener-
giforbruk og levetiden til bygninger og materialer.
Solrike steder har lavere luftfuktighet og bedre uttør-
kingsforhold enn skyggefulle steder, og risikoen for
råteskader blir derfor mindre. På steder med mye vind
og nedbør har plassering i le stor betydning, både når
det gjelder bruksforhold (for eksempel fonning av
snø), risiko for vindskader og slagregnspåkjenning.
Langs vassdrag og vann kan fuktbelastningen være be-
tydelig høyere enn det nedbørs mengden skulle tilsi.
Det sies populært at et minstekrav til bygninger er
at de skal tåle å stå ute. Men svært mange av de ska-
dene som oppstår på bygninger skyldes at det ikke er
tatt tilstrekkelig hensyn til lokale klimaforhold. For å
kunne planlegge og utføre robuste og klimatilpassede
bygningskonstruksjoner er det viktig med kunnskap
om bygningsfysikk og hvilke lokale klimapåkjennin-
ger man må regne med på byggestedet.
Rundt 75 % av skadesakene i byggskadearkivet til
Byggforsk er knyttet til fukttekniske problemstillin-
ger. Nedbør er den mest kritiske klimapåkjenningen,
og skader knyttet til bygningens klimaskjerm utgjør
hele 55 % av det totale skadeomfanget for perioden
1993-2002. Mange av skadesakene er gjengangere
og vitner om generell mangel på kunnskap om enkle
bygningsfysiske prinsipper for bruk av materialer og
oppbygging av konstruksjoner.
Kl i l11aelldriIIger
Et stadig Økende antall observasjoner bekrefter bildet
av global oppvarming og andre endringer i klimasys-
temet. FNs klimapanel konkluderer at mesteparten av
den observerte globale oppvarmingen skyldes men-
neskelig aktivitet og at klimaendringene vil fortsette
i overskuelig framtid, uavhengig av tiltak som iverk-
setting av Kyoto-protokollen. Norge er et land med
ekstreme klimavariasjoner, og mange deler av sam-
funnet er, og vil fortsette å være, påvirket av klimapå-
kjenninger og framtidige klimahendelser. Regionale
prognoser for klimaendringer i Norge de neste femti
årene indikerer en større risiko for ekstremt vær. I til-
legg til el varmere klima, særlig om vinteren, regner
man med en betydelig økt fare for intens nedbør over
deler av Kyst-Norge og oftere sterk vind langs og
utenfor kysten i de to nordligste fylkene. Disse sce-
nariene er utarbeidet som del av forskningsprosjektet
«RegClim», se www.met.no.
Sopp- og algevekst på utendørs flater har økt de
siste årene. Dette kan blant annet skyldes at vi har
hatt en periode med noe høyere vintertemperaturer
og fuktigere vær. Slike klimaendringer gir en lengre
1-
vekstsesong for mugg og råtesopp. Et stadig fuktigere
og mildere klima i framtiden vil ha stor betydning
for bestandigheten til utvendige kledninger av tre. På
samme måte vil en økning av slagregnspåkjenningene
stille strenge krav til hvordan kledningen skal mon-
teres, ventileres og dreneres for å kunne fungere som
en effektiv klimaskjerm.
De mulige endringene i klimaet gjør det enda vik-
tigere å kunne spesifisere byggetekniske løsninger for
ulike klimapåkjenninger og forskjellige klimasoner.
Samtidig vil det være fornuftig å ta høyde for at be-
lastningene fra nedbør, vind, solstråling og tempera-
tur i enkelte deler av landet kan bli høyere enn de er
i dag.
Temperaturforhold
Ved å måle lufttemperatur over døgnet kan man regne
ut I il11esl11iddellel11peraIu rer, døg11/11 iddelle/llpera I u-
rer, m.ålledsmiddellel11peraturer og årsm.iddellempe-
ralurer for de forskjellige klimastasjonene i landet.
Temperaturene brukes til beregninger av energibehov
til oppvarming og kjøling. Oppdaterte temperaturdata
for ulike steder i Norge leveres av MeteorologiSk in-
stitutt, se www.met.no.
Tabell 4.1.2 viser temperaturregistreringer for
ulike steder i landet. Tabellen viser at middeltempe-
raturen blir lavere jo lenger nord i landet man kom-
mer, og at det er kaldere i innlandet enn på kysten.
Middeltemperaturen avhenger også av høyden over
havet. Man regner med en gjennomsnittlig temperatur-
senkning på omtrent 0,6 °C per 100 m høydeøkning.
Data for Tryvannshøgda og Blindern i Oslo viser den
store temperaturforskjellen som kan opptre mellom
nærliggende steder, se tabell 4. I.2. I dalfører finner
man typiske klimasoner, med varme partier midt i
dalsiden og kald trekk i dalbunnen om vinteren. Det-
te har hatt konsekvenser for bosetningsmønstret og
jordbruket mange steder. I stille, klart vær fører den
nattlige avstrålingen fra bakken til «kaldluftselver»
nede i dalbunnen, noe som gir kald trekk.
Ellergigraddagslallel (også kalt fyringsgraddager)
karakteriserer på en enkel måte fyringsbehovet på el
sted. Samtidig gir det et grunnlag for å vurdere om
en fyringssesong har vært strengere eller mildere enn
vanlig. Energigraddagstall regnes ut som forskjellen
mellom døgnmiddeltemperaturen og en innetempera-
tur på 17°C, summert over året de dagene døgnmiddel-
temperaturen er under 17°C. Tabell 4.1.2 viser energi-
graddagstall for ulike steder i Norge. Graddagstall kan
brukes til overslagsmessige beregninger over hvol
mye man kan redusere varmetapet, for eksempel v d
å tilleggsisolere huset.
Laveste Iredøgllmiddel, se tabell 4.1.2, brukes v'd
dimensjonering av frostsikring av vannførende I d
ninger i luft, for eksempel ved åpen fundamentcrin
 Kapittel 4

og ved dimensjonering av varmeanlegg i bygninger. Solforhold

Frostmengder benyttes blant annet til å dimensjonere
nødvendig varmeisolasjon for å frostsikre fundamen-
ter og ledninger i grunnen. Frostmengde regnes ut som
vist i fig. 4. I.1. Frostmengdedata for en rekke år bru-
kes til å bestemme sannsynligheten for å overskride en
bestemt frostmengde. F lOO er frostmengden som gjen-
nomsnittlig inntreffer en gang i en hundreårsperiode
(beregnet maksimal frostmengde). Frostmengdedata
for en del steder er gitt i tabell 4.1.2. Mer omfattende
frostmengdedata er gitt i Byggdetaljer 451.021.
·C
o "'\v
, 1,1
i/~ lY
,Iv'
-10
I""
Nov. Des. Jan. Feb. Mars Apr.
Ilg.4.1.1
Illustrasjon av frostmengde. Frostmengden er det skraverte feltet
mellom linjen for ODe og den delen av utetemperaturkurven som er
under ODC. Basert på døgnmiddeltemperatur
SolsIråling
Solinnslrålingen gjennom vinduer gir i tillegg til dags-
lys et nyttig tilskudd til oppvarming. Hus og vinduer
bør derfor utformes med henblikk på å få mest mu-
lig utbytte av energien i solstrålingen, samtidig som
innstrålingen ikke bør forårsake overoppvarming på
varme sommerdager, se kap. 4.2.
Skjerming mot solstråling er også viktig av hensyn
til bygningsmaterialenes bestandighet. Solstråling,
og spesielt ultraviolett lys (UV-stråling) er en viktig
årsak til klimatisk nedbryting av bygningsmaterialer.
Ubehandlet trevirke brytes for eksempel ned av sollys
ved at bindemidlene i treet løses opp og vaskes bort.
Videre vil solstråling i stor grad bestemme hvor ofte
man må fornye utvendig overnatebehandling SOI11
maling og beis. Mange materialer er ikke beregnet
for direkte eksponering for vær og vind, og kan få
utilsiktet rask nedbrytning dersom de utsettes for sol-
lys over lengre lid i byggeperioden. Del gjelder blant
annet plastbaserte materialer som ikke er beregnet for
eksponering mol UV-stråling over lengre tid.
Energien i sola overføres til jorda gjennom elektro-
magnetisk stråling med ulike bølgelengder. Sammen-
hengen mellom energiinnhold i W/m' og bølgelengde
kalles strålingens spektraljordeling, se fig. 4.1.2. Sol-
strålingen kan deles opp i ultrafiolett lys, synlig lys
og infrarødt lys etter bølgelengden.

1111111114.1.2
hllllllOnlturforhold ptl enkelte steder i Norge (for normalperioden 1961-1990)
I frostmengde som gjennomsnittlig inntreffer en gang i en hundre~r5periode
hd Arsmiddel- Døgnmiddeltemperatur Energigrad- Frostmengde
temperatur ·C dagstall De· h
·C De· døgn
Laveste
Januar Juli
tredøgnmiddel
G f,OD

"."0 0.3 -11.2 11,4 ·31.7 6077 60200

,. III Ollndern 5.7 ·4,3 15,2 -22,9 4177 30500
h IItllllu 5,9 ·4,6 15,8 -22,9 3950 30500

I 'I~ 6,6 -1,7 15,5 -21.1 3828 14600

I, 1I111!l lIorida 7,6 1,3 14,3 -14.1 3416 7500
IIlili 1111- Tyhel' 4,9 ·3,1 13,2 ·22.2 4285 24100
I 4,5 -2,2 12,5 ·23.1 4555 22800
2.5 ·4,4 11,8 -17,2 5286 26600
1,9 -5.1 11 ,5 -18,5 5527 27 200
~I III ·0,2 -11 ,5 12,6 -40,0 6270 61900

r't ·2,4 -17,1 13,1 -47,6 7087 99800

Norges byggforskningsinstitutt Trehus

25,-----:-----------------, diffuse himmelstrålingen blir sterkere enn i klart vær.

, På skyfrie dager om sommeren kan strålingsnuksen
\ - Svart legeme T = 6 000 K
I \
:\o- Solstråling over atmosfæren
mot sørvendte vertikale nater komme opp i ca. 100
I
I
- \ - Stråling ved havets overflate
W/m'. Figur 4.1.3 viser eksempler på midlere mak-
I
I
I
\
,, simal timeverdi for strålingsnuks mot en horisontal
I
, ,
,,
\ nate for tre steder i landet.
, I Hyppige skydekker i Norge medfører at over 50 %
: : UV l av den samlede årlige solstrålingen (globalstrålingen)
O LJ'~V~~'~~~~:S::::;:::==':::===d
li Synligl på en horisontal nate er diffus himmelstråling med
O 0,20,4 0,60,8 1,01,21,4 1,61,82,02,22,4 2,6 2,8 3,0 3,2 intensitet under 150 W/m'. På vertikale nater er den
Bølgelengde (IJm)
direkte strålingen størst ved solhøyder rundt 30°. På
Fig. 4.1.2
våre breddegrader betyr dette at sydvendte, vertikale
Energien isoistrAIingen fordelt pA ulike bølgelengder (spektralfordeling).
Ved lave sol høyder er intensiteten ved jordoverflaten redusert, i tillegg
til at spektret er forskjøvet mot større bølgelengder. Årsaken er
absorpsjon og spredning av strAlingen i atmosfæren.
900,-----------------,
800 i - - - - - - - - = - - = = - - - - - - - - - - - !
700 1-----h~:::::::~"'-----_1
Den sIrålingsenergien (stråling.'fluksen) en vilkårlig
orientert flate moltar, er alhid en sum av direkte strå-
i 600 f.--.-----;~'--/':::::::::::::~*=
• 5001----H'-I'--------"r"C'r
ling fra sola, diffus stråling fra himmelen og renekLerL
~
,
~ 400 } - - - - - / - ; ( , ( - - - - - - - - ' , . . - \ " ' - - - - - - I
stråling fra bakken og andre bygninger. Summen av de
,§ 300 }---I'I-'l-----------',:-'\"'---I
:g
tre strålingsbidragene kalles IOla/slrå/ing, mens sum-
'/J 200 }--/cf--f-----------..".-.>,;"c----I
men av direkte solstråling og diffus himmelstråling
på en uskjermet, horisontal nate kalles globalsrråling. 100 1-'-/-'l------------~_'_<""'...-1
OL...<'-L~_..L__'__'___'___'_ _ _'___~~'_"'...... '-J
Strålingsintensiteten på en nate er først og fremst av- Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
hengig av sol høyden, solposisjon i forhold til naten,
skydekke, bakkereneksjon og skjerming fra andre byg-
Fig. 4.1.3
ninger. Når himmelen er helt dekket av skyer, kom- Midlere maksimal (klarvær) timeverdi for strålingsfluks mot en hori-
mer ingen direkte solstråling ned til jordovernaten. sontal flate den femtende i hver måned for Oslo, Trondheim og
Men skyenes absorpsjon av solstrålingen gjør at den Tromsø

Tabell 4.1.3
Utvalgte strAIingsdata for forskjellige breddegrader og forskjellig orientering
5ted Orientering Samlet, gjennomsnittlig Midlere maksimal timeverdi
innstråling per måned i hver måned
kWh/Cm' mnd.) W/m 2
Jan Apr Jul Okt Jan Apr Jul Okt
Kristiansand Horisontalt 12 107 153 37 147 674 784 357
N 4 27 43 13 35 70 222 45
ØN 8 64 83 25 242 742 741 480
5 33 90 85 54 626 796 640 785
Oslo Horisontalt 9 108 157 36 117 645 763 326
N 3 26 44 12 30 68 230 43
ØN 7 66 87 25 210 733 741 458
5 28 96 91 58 566 803 657 769
Trondheim Horisontalt 4 106 149 30 63 587 716 263
N 2 24 47 10 19 64 238 38
ØN 2 68 86 23 108 715 738 406
5 14 105 gl 57 428 818 688 728
Tromsø Horisontalt O 92 138 16 5 478 629 153
N O 21 51 6 1 67 301 27
ØN O 64 84 13 4 678 734 293
5 O 106 gl 39 30 821 732 600
 Kapittel 4

ftater får størst innstråling om våren og høsten, mens

øst- og vestvendte ftater mottar mest om sommeren. --
Dette betyr også at øst- og vestvendte vegger får den
høyeste maksimale strålingsjluksen (W/m'). Avhen-
gig av bygningens orientering, vil dermed de høyeste
overftatetemperaturene kunne opptre på øst- eller
vestfasadene. Se tabell 4.1.3. Byggdetaljer 472.411 N
inneholder tabeller som gir samlet, gjennomsnittlig h =Solhøyde
innstråling per måned og år samt døgnsum og maksi-
i =Strålingens
innfallsvinkel
mal strålingsftuks den femtende i hver måned ved az =Asimutvinkel
klarvær.
Solas posisjon angis ved høydevinkel og horisontal- Fig. 4.1.4
vinkel, se fig. 4.1.4. Solas posisjon kan beregnes ut Definisjon av sol høyde, asimut og soistraiingens innfallsvinkel på
en flate
fra breddegrad og tidspunkt, eller avleses i tabeller
eller diagrammer. Planlegging 311.115 beskriver en
metode for å registrere horisontforholdene på et gitt
sted. Bladet viser også en måte å beregne når på døg-
net og året horisonten skjenner for sola, se fig 4.1.5.
Videre beskrives hvordan man kan vurdere om skyg- energibehov. Men siden strålingsintensiteten er størst
geforholdene er akseptable. I Norge er sol høyden om sommeren, når oppvarmingsbehovet er minst, er
43° til 55° midt på dagen ved sommersolverv, ved det bare en liten del av strålingsenergien som kommer
vintersolverv -40 til +8°. De laveste verdiene gjelder til nytte som tilskudd i oppvarmingen. Det er vanske-
lengst nord i landet. lig å finne metoder og materialer som på en praktisk
og økonomisk måte kan lagre solvarmen i huset til
S%ppvarming av bygninger man får bruk for den.
I løpet av ett år mottar omhyllingsftaten på et vanlig Solvarmetilskuddet er særlig merkbart på kalde
hus strålingsenergi som er ti ganger så stort som husets dager sent om høsten og tidlig om våren. Da gjør de

21. 'uni

21. april og 21. aug.-

21. mars og 21. sept.

21. feb. og 21. o

21. jan; og .2~. nov.

45' 90' 1800 225' 2700 360'

øst Sør Vest Nord

I
"I' I p~ honsonlskjema med inntegnede månedlige sol baner for Fagernes
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus

relativt lange soldagene og solas lave stilling på him-

melen at en stor del av den direkte strålingen slipper
inn gjennom vinduene.
Solinnstråling gjennom vinduer gir et netto varme-
0 _--
l'
l
l
l
\
\
"

,
,
"
----
"
'
l ,
tilskudd til et hus på grunn av den såkaltedrivhuseffek- l ,
I
ten, se fig. 4.1.6. Ved å legge store vindusflater mot
Solfanger
sØr kan denne effekten brukes til passiv lItnyt/else av
solvarmen. Bruker man vinduer med god isolasjon,
T
kan det føre til en kortere fyringssesong. Men det er
viktig å være oppmerksom på at store vindusflater mot
sØr kan føre til høye temperaturer inne hvis man ikke
sørger for god avskjenning. Den passive utnyttelsen av
solvarmen øker dersom sollyset treffer direkte på flater Varmt bruksvann
med hØY varmekapasitet, for eksempel et betonggolv T $ Elektrisk
med keramiske fliser. For øvrig bør man sørge for gode Styrings- varmekolbe
enhet med termostat
avskjermingsmuligheter med persienner, takutstikk
e.l., slik at man unngår overoppheting. - - Innertank

I aktive solvarmesystemer tilføres en viss mengde --]--t---j- Yttertank

kjØpt energi (i praksis elektrisitet) for å få til en ef-
fektiv lagring og bruk av solvarme. Aktive solvar-
mesyslemer omfatter solfangere som først og fremst
brukes til oppvarming av varmt tappevann. Se fig.
4.1.7 og Byggdetaljer 552.455. En solfanger består
i prinsippel av et gjennomsiktig overflatesjikl og en
absorbator, fOl' eksempel en svart plate. Varmen som
absorberes i plata transporteres til et varmelager inne
i huset- fOl'eksempel en varmlvannstank - ved hjelp
av væske. Systemet krever tilførsel av elektrisk energi
til å pumpe væsken i sirkulasjon mellom solfanger og
varmelager. Det fins flere varianter av slike solvarme-
systemer. Solfangeren kan være fullstendig integrert i
taktekningen, eller bestå av mindre paneler som kan
plasseres over den egentlige tekningen eller på vegg.
De siste inngår som regel i et lukket system der kjø-
lemediet ikke kommer i kontakt med lufta.
Langbølget stråling
reflekteres av
vindusglasset
Bygningsdeler
sender ut lan9-
bølget stråling
Kortbølget Kortbølget stråling
stråling absorberes av bygnings-
slipper inn deler og møbler
Fig.4.1.6
Drivhuseffekt. Vinduer slipper gjennom solstr~ling med en bølge-
lengde mellom 0,4 ~m og 3 J..lm. De oppvarmede gjenstandene og
bygningsdelene inne i huset sender ut strtlling som er stIlangbølget
at de ikke slipper ut gjennom vindusglasset igjen. Dermed blir det et
netto varmetilskudd i huset.
Pumpe
Fig. 4.1.7
Eksempel pti prinsippskisse for soloppvarming av varmt forbruks-
vann
Soloppvarmet væske sirkulerer mellom solfangeren og en ytter-
tank som omslutter en innertank med varmt forbruksvann. En
elektrisk varmekolbe ettervarmer om nødvendig vannet til ønsket
temperatur.
Dagslys
Kunstig belysning kan erstatte dagslys til de fleste
praktiske formål. Likevel bør man sørge for god til-
gang på dagslys i vanlige rom, blant annet fordi:
• dagslyset har bedre fargegjengivelse enn de fleste
kunstige lyskildene
• dagslys fra vinduer gir rom- og skyggevirkninger
som ikke kan gjenskapes med kunstige lyskilder
• energikrevende kunstig belysning kan reduseres
og kostnadene bli mindre
• vinduer gir kontakt med utemiljøet
I tillegg viser undersøkelser at den naturlige variasjo-
nen i dagslyset har gunstig innvirkning på menneskets
psykiske helse.
TEK krever at rom for varig opphold skal ha ti 1-
fredsstillende tilgang på dagslys. Veiledningen til
TEK sier at kravet er oppfylt med et glassareal på
10 % av golvarealet. En generell anbefaling er likevel
at glassarealel (lysåpningen) bør være ca. 13-15 %
av netto golvflate i rom for varig opphold. Dagligrom
som stue og kjøkken bør prioriteres. Egenskaper og
utnyttelse av dagslyset er behandlet i Byggdetaljer
421.602 og 421.621.

II
 Kapittel 4

Vind
Vindpåkjenningene på en bygning har først og fremst
betydning for beregning av dynamiske laster på byg-
ningsdelene og dimensjonering av forankringer og sta-
bilitet, se kap. 5 og Byggdetaljer47 1.043. Men vinden
har også stor innflytelse på energiforbruk og ventila-
sjon, og hvordan nedbør virker på bygningen.
Vinden skaper trykkforskjeller over bygningsde-
lene, se fig. 4.1.8. På le side av huset oppstår det et
utvendig undertrykk som suger varm inneluft ut gjen-
nom bygningsdelene, med energitap og risiko for kon-
densproblemer som resultat. På vindsiden (losiden)
skapes et utvendig overtrykk som presser kald luft inn fig. 4.1.9
Manglende klimatilpasning fører til uheldig snølag ring.
i huset, samtidig som isolasjonen i veggene kjøles ned. Foto: Byggforsk
Effekten av isolasjonen blir også redusert fordi vin-
den skaper luftstrømmer inne i ytterveggene og i taket
(anblåsning). Vindtrykket på en fasade gjør at det må
stilles strenge krav til tettheten i vindsperra. Tabell 4.1,4
Gjennomsnittlige vindhastigheter enkelte steder i landet (m/s)
Vinden betyr mye som drivkraft i ventilasjonsan-
for normalperioden 1961-1990 Se også fig 41 13
legg som er basert på naturlig oppdrift (naturlig ven-
Sted Okt. Des. Febr. April Ars·
tilasjon). Det undertrykket vinden skaper ved avtrek- middel
ket, er med på å øke den luftmengden som trekkes ut Røros 2,0 1.9 1.9 2.2 2.2
uv boligen. Derimot kan vinden forårsake nedslag i Oslo - Blindern 2.6 2,4 2.3 3.1 2,7
kanalen hvis avtrekkskanalen avsluttes langt nede på Fornebu 2.3 1,9 1,7 2,6 2,4
tuket. Dette er et vanlig problem for avtrekkskanaler, Kjevik 4,0 4,0 4,2
3.8 4.0
og også skorsteiner om vinteren. Bergen - Florida 3,7 3,3 3,6
3.6 3.5
På vindutsatte steder bør/mmherskende vindret- Trondheim - Tyholt 3,7 4,2 3.9 3.9 3.8
nil/g bestemme bygningens orientering, slik at man
Bodø 6.8 8,0 7,8 5,8 6,2
[Inngår problemer med at snØ danner fonner rundt Tromsø 3,4 4,0 4,3 3,3 3.3
Inngangspartiet. Se fig. 4.1.9. Dessuten kan man opp-
Hammerfest 4,3 4,8 4,9 4,1 4.1
Il en viss energisparing og gevinst i vannekomfort
Kirkenes 5,4 5,6 5.8 5.2 5.1
II ',-som kalde eller uoppvarmede rom legges mot den
Karasjok 0.7 0,4 0,5 0,8 0,7
Il'lllnherskende vindretningen. Planlegging 321.020
1IIIIhandier plassering og utforming av mindre hus
(I værharde steder.
Vindforholdene varierer sterkt både fra landsdel til
Itllltisdel og fra sted til sted innenfor samme område. Vinddata måles etter en internasjonal standard i ti
I l(lografi og uregelmessige fonner i vindretningen gir meters høyde over en åpen flate. Vindmålerne måler
~IIII ' lokale variasjoner i vindhastigheten. Tabell 4. lA vindhastigheten kontinuerlig, og middelhastighe-
yl~ 'I' gjennomsnittlig vindhastighet på forskjellige ste- ten regnes deretter ut for forskjellige tidsintervaller
,It'l' i IUlldet for enkelte måneder i fyringssesongen. (blant annet for !O minutter). Vinden kommer ofte i
byger med vindkuler som gir øyeblikkshastigheter,
og disse kan svinge med minst 50 % rundt den målte
middelhastigheten. Figur 4.1.1 O viser eksempel på
en kontinuerlig vindregistrering. Ujevn terrengform
og bebyggelse påvirker som nevnt vindforholdene,
se fig. 4.1.11.
Ved karakterisering av vindlaster brukes re/emn-
sevindhastighet, V REF (m/s), definert i NS 3491-4
som gjennomsnittlig vindhastighet over 10 minutter,
!O m over antatt flatt landskap med terrengkategori
II i vid omkrets. Terrengkategori Il er definert som
landbruksområde eller område med spredte små byg-
ninger eller trær. Referansevindhastigheten er antatt
III
lIltUI VhHJtl'ykkfordeling omkring hus. Vinden driver luft gjennom å gjelde for havets nivå. Referansevindhastigheter er
11111 Ill! I hYCJningsdelene. vist i fig. 4.1.12.
Norges byggforskningsinstItutt Trehus

37.0
35
Orkan
II
Sterk
30 storm

Full
~ ! A storm

(
\1/ 1/
Middel over
,'\,1,0 mls

'- \
Lilen
stonn
Sterk
kuling
Stiv
kuling
'•"
.!l
."
o
'S
•
""
.E
•
a•l
[f \..

1'\ Lilen
V \1/ l( kuling
10 Frisk
l' \ bris
IV Laber
bris
5
1930 2000 2030 2100 2130 2200 2230
Klokkeslett

fig.4.1.10
Eksempel på kontinuerlig registrering av høyeste og laveste vindhas-
tighet noen timer av et døgn

~ Hastighetsprofil

fig. 4.1.12
Referansevindhastigheter, VREF (mls). Se NS 3491-4.

Tabell 4.1.5
Arlig, vertikal nedbør enkelte steder i landet (for normalperioden
1961-1990)

fig. 4.1.11 Sted Vertikal nedbør (mm)

Vindmønster over flatt, åpent landskap. Bebyggelsen skaper vind- Røros 480
felt forandringer med neddempet vind, turbulens og sugvind.
Oslo - Blindern 740
Tryvannshøgda 1002
lillehammer 703
Nedbør Bergen 1958
Nedbørsmengde Kinn 1774
Nedbørsmengde og vind betyr mye for utformingen Trondheim 857
av de enkelte bygningsdelene. De årlige, normale Bodø 1042
nedbørsmengdene varierer i Norge fra i underkant Tromsø 994
av 300 mm på de mest nedbørsfattige stedene til mer
enn 3 000 mm i onu'ådene med mest nedbør. ed-
børs mengdene er svært avhengige av topografiske
forhold, noe som kan føre til store forskjeller mellom kap. 5. I bygningsfysisk sanU11enheng vil et snølag
steder som bare ligger noen få kilometer fra hverand- også virke som varmeisolasjon og endre temperatur-
re. Tabell 4.1.5 viser målinger fra en del stasjoner i forholdene i konstruksjonen. Snølag som smelter n
landel. denfra på varme konstruksjonsfiater og fryser til is
på kaldere deler kan for eksempel gi oppdemmin
SnØ av smeltevann og vanntrykk som fører til lekkasjer.
Nedbør i form av snØ som legger seg på horisontale Mange eldre hus med mangelfull froslsikring av fundn
og skrå fiater gir belastninger som man må ta hensyn mentene har unngått telehiv på grunn av snØens iso
til ved dimensjonering av bærekonstruksjonene, se lerende virkning.
 Kapittel 4

Drivsnø er snøkrystalIer som føres med vinden. På
kalde steder med mye vind, spesielt i høyfjellet, kan
drivsnø føres inn i ventilasjonsåpninger, lufteåpnin-
ger ved raft og andre utettheter, og gi fuktskader når
snØen smelter.
Slagregn
SlagregnsbelasTlling
Det er særlig slagregn, det vil si den mengden av ned-
bør som ved hjelp av vinden drives horisontalt mot
ytterveggene, som stiller krav til mange av husets de-
taljer for å hindre vanninntrenging. Et slagregnskan
over Norge er vist i fig. 4.1.13. Figuren viser årlige
slagregnsmengder fra den hovedretningen - vist med
piler - som gir mest slagregn. Som et hjelpemiddel
ved dimensjonering og utforming av eksponerte kon-
struksjoner, er landet delt inn i soner basert på en slag-
regnsindeks som angir den mengden regn som treffer
en vegg per år, se tabell 4.1.6.
Samtidig er det store lokale forskjeller, og den
mcngden regn som treffer en vegg er også avhengig
av:
• intensiteten til slagregnet
• størrclse og form på bygningen
• veggens orientering i forhold til framherskende
vindretning
• veggens plassering i forhold til omliggende terreng
og bebyggelse
Siden den mengden regn som treffer en vegg er avhen-
gig av så mange forhold, kan ikke meteorologiske
målinger brukes direkte som mål for slagregn på en

Slagregnsindeks (mm/år)

0 . 200

-o-
N
200·400 O'
_ 400·600 360·

_ 600·800
_ 800·1000
240' W 90' E
_1000.

180·
5

.-
fl In<lhtlm (Værnes) -7.~-'5·~~~'if

... . _ __ _. __ _._............ .-.. .._.. ._.

Oslo (81lndetnl a.'gM (Florida)

l~nllim~~
91l51J?i~a!~~~a~~Æ~aa
G._fr._

t t I II
IlllJll'l~ HIlfor Norge (for normalperioden 1961-1990)
, jl'UlI'C}IlSmengder, mm/år, fra den hovedretningen (angitt med piler) som gir mest slagregn på hver værstasjon. Slagregsnmengder for alle
l' dl I '!('klorer er vist for Oslo. Bergen, Trondheim og Tromsø. Kartet er utarbeidet på grunnlag aven metode gitt i Rydock mfl. (2005).
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 4.1.6
Regnskjerm
Orienterende klimasoneinndeling etter slagregnsbelastning
Lufte- og
Sone KlimapAkjenning Geografiske steder, eksempel I) \ dreneringsspaile
Uten < 200 mm slagregn Typisk for innlandsklima i ,.. ., - Vindsperre
slagregns· i sum per år
belastning
Hedmark, Oppland, Buskerud,
indre del av Telemark samt
Finnmarksvidda
- t,,, "'" . . -
~
Fordamping
Lufling

Moderat 200-400 mm slag- Typisk for kystklima ved Oslo- Drenering

fjorden, ytre del av Telemark, ---+--~
slag reg ns- regn i sum per Ar
belastning indre fjordstrøk pA Vestlandet
og Midt-Norge samt deler av Fig.4.1.15
Nordland, Troms og Finnmark Prinsippskisse av totrinnstetning av fasade med en ventilert og dre-
Stor > 400 mm slagregn Typisk for kystklima i ytre strøk nert luftespalte
slagregns- i sum per år på Sørlandet. Vestlandet. Midt-
blastning Norge, Nordland og Troms
n Omhandler ikke bygninger i høyfjellsklima
• fungere som mekanisk vern av bakveggen
• tåle de klimatiske påkjenningene den blir utsatt for
Vanninntrenging gjennom regnskjermen kan begren-
ses ved å utføre kledningen så tett som mulig, samtidig
som luftespalten bak den ytre kledningen er ventilert
med skjermede åpninger i bunn og topp. Jo mer vann
kledningen slipper inn,jo større fuktsikkerhet må leg-
ges i utformingen av lufte- og dreneringsspalten og
valg av vindsperre.

Lufte- og dreIleringsspalten må:

Fig. 4.1.14
Eksempel på oppfukting av fasade på grunn av slagregn
aktuell fasade. Slagregnet fordeler seg dessuten ujevnt
over fasaden, se fig. 4.1.14. Slagregnsmengden er Liten
midt på fasaden, mens ytterkantene av veggen kan få
påkjenninger som til og med overstiger fri slagregns-
mengde. Vind langs veggen kan også føre til at nedbø-
ren har retning oppover når den treffer veggen.
Funksjonskrav tillLiftede kledninger
Slagregn er den mest problematiske påkjenningen for
yttervegger. Trykkforskjeller, tyngdekraft, bevegelses-
energi og kapillær suging kan få slagregn til å trenge
gjennom kledning og fuger og videre inn i veggen.
For å gi et effektivt og varig vern mot slagregn må
tetting av fasader og fuger skje i to trinn. I en såkalt
totrinnstetning fungerer kledningen som regnskjerm,
mens vindsperra utgjør lufttetningen. Mellom klednin-
gen og vindsperra skal det være en ventilert og drenelt
luftespalte. Prinsippet er vist i fig. 4.1.15. Totrinnstet-
ning kan man oppnå med luftede kledninger og fuger
hvor detaljene tilpasses den enkelte kledningstypen,
den aktuelle bygningen og værforholdene på stedet.
Regnskjermen (kledningen) må:
• utformes slik at minst mulig nedbør kommer inn
til vindsperresjiktet
• bidra til å jevne ut lufttrykket mellom utelufta og
lufta i luftespalten, slik at vann på regnskjermen
ikke blir presset inn gjennom åpninger og sprek-
ker
• skille regnskjermen fra vindsperra slik at slagregn
ikke kan suges kapillært eller renne inn i veggen
bak
• drenere ut vann som trenger gjennom regnskjer-
men
• slippe ut eventuell fuktighet fra indre deler av veg-
gen
• gi mulighet for at fuktighet kan tørke ut fra baksi-
den av regnskjermen
Lufteåpninger må plasseres og utformes slik at vann
ikke kommer til, for eksempel nederst i veggen, over
vinduer og under takutstikk. Etasjehøye eller høyere
vegger må ha åpninger i luftespalten i både bunn og
topp. Lavere deler av vegger trenger bare lufte- og
dreneringsåpning i underkant.
Villdsperra i en totrinnstetning skal:
• hindre at kald uteluft strømmer inn i varmeisolas-
jonen og forringer isolasjonsevnen
• supplere innvendig dampsperre ved å bidra til,
hindre at vann inneluft lekker ut i ytterveggen og
gir fuktskader
• bidra til å hindre sjenerende trekk innvendig
• fungere som underkledning mot vann som treng ,,'
inn bak regnskjermen
• være midlertidig kledning i byggeperioden, frnlll
til permanent kledning er montert
 Kapittel 4

Fuktig luft som avkjøles får høyere RF. Når lufta av-
il
Vindsperra skal være så dampåpen som mulig, slik at I

eventuell fukt ikke stenges inne på baksiden. Samtidig
må den være både vannavvisende og tåle vann, slik at
slagregn som eventuelt kommer inn mot bakveggen
ikke kan trenge lenger inn i veggkonstruksjonen.
Prinsippene for luftede og drenerte kledninger
er nærmere behandlet i Byggdetaljer 542.003 og i
Kvande, Lisø og Time (2003).
kjøles til den temperaturen hvor metningstrykket er
lik vanndamptrykket i lufta, når vi 100 % RF. Denne
temperaturen kalles luftas duggpunktstemperatur el-
ler bare duggpul/ktet.
Et luftfuktighetscliagram viser hvordan luftas
vannclampinnhold og -trykk varierer med temperatur
og relativ luflfuktighel, se fig. 4.1.16 og tabell 4.1.7.

Luftfuktighet
Fuktinnholdet i lufta har betydning for både bygnings- Vanndampinnhold, v (g/(m 3 tørr luft))

materialenes egenskaper og levetid og vår komfort. o 5 10 15 20

Opptak og avgivelse av fuktighet fra materialer fra og 30
til lufta gir fuktbetingede bevegelser i svært mange
bygningsmaterialer, for eksempel trevirke og treba-
serte produkter. Ulikt fuktinnhold på hver side aven A
konstruksjon gir en drivkraft for vanndamptransport 20
ved diffusjon, og kan føre til kondens inne i konst-
E
ruksjonen. Innvendig kondens kan også opptre ved
luftlekkasjer hvis lufta avkjøles på sin vei gjennom
konstruksjonen. I tillegg kan det være risiko for kon-
densproblemer på kalde overflater. Vinterstid kan I
svært tørr luft innendørs føre til ubehag, statisk elekt- B
I
risitet og uttørking av hud og slimhinner.
Lufta inneholder alltid mer eller mindre fuktighet
c
i form av usynlig vanndamp. Fuktinnholdet er sterkt o
~Tilsland I RF v P
IIvhengig av temperaturen. Ved en gitt temperatur er
A 224081080
dCI en Øvre grense for hvor mye vanndamp lufta kan B 8 100 8 1080 ,
Inncholde: metningsinnholdet (g/m' luft) eller met- C 4 100 6 820
o 0-8802250
IIII/gsllykket (Pa). Metningstrykket øker med tem- E 16 15 2 250
I1'raturen. Hvis temperaturen økes, kan altså lufta
-10 L,"--=----"-"'1-',~~:
1-4"-1J-,-.--;....~r-.-if--,-,~~
I1l1cholde mer vann. Når mettet luft tilføres ytterli- O 500 1 000 1 500 2 000 2500
'I'C fukt, vil det dannes kondens. Det samme skjer Damptrykk., p (Pa)

hvis lufttemperaturen senkes tilstrekkelig slik at Øvre

W IISC for fuktinnhold i lufta blir lavere. På kalde vin-
IIll'dager kan for eksempel temperaturen langs kantene
il 'nkelte typer vindusruter bli så lave at det felles ut
IIlIdcns fra lufta nær overflaten.
Fuktinnholdet kan angis som relativ fuktighet
(llF), som uttrykker vanninnholdet i prosent av det
IIl1lksimale ved den aktuelle temperaturen. Ved met-
11111 'r RF = 100 %. RF må imidlertid alltid oppgis
_11111111 'n med temperaturen. Selv om luft ved to for-
~11\lIigc temperaturer har samme RF, vil lufta med
1IIlYIINllcmperatur ha høyere fuktinnhold. Fuktinnhol-
lli I kllll nllernativt angis absolutt i gram per kubikkme-
Il 111111 (g/m') eller som vanndamptrykk (partialtrykk)
11'11 (N/m'). Figur 4.1.17 viser de forskjellige måtene
, 111111 fuktinnholdet på.
Vllilligvis blir fuktinnholdet gitt som RF. Det hen-
'1 i1I'IN sammen med at man enkelt kan måle relativ
1I1~IIMh '1 direkte, dels er det fordi bygningsmateria-
l. Il' NIInrtuk og avgivelse av vanndamp ikke bestem-
lIll liV tI'lI absolutte fuktigheten, men av den relative
111111 h I 'n.
Fig.4.1.16
luftfuktighetsdiagram som viser sammenheng mellom lufttemperatur
og fuktinnhold/damptrykk. Den nederste kurven viser fuktinnholdet
og damptrykket til mettet luft. det vil si nAr RF er 100 %. De andre
kurvene viser fuktinnholdet i luft fra 10 til 90 % RF for de samme
temperaturene.
Eksempler:
Bestemmelse av duggpunkt. Tilstand A viser at inneluft ved 22 O( og
40 % RF har et vanndampinnhold på ca. 8 glm 3 • Hvis temperaturen
senkes, stiger RF. Ved metning (tilstand B) har RF nådd 100 % - det
vil si at kondens kan dannes i lufta eller på materialoverflater. Dugg-
punktet (duggpunktstemperaturen) er her ca. 8°C.
Beregning av kondensmengder. Ved ytterligere avkjøling fra tilstand
A vil noe av vanndampen i lufta felles ut som kondens. Dersom
temperaturen senkes fra 8 til 4 O( (tilstand (), vil det bli utfelt ca.
2 g (= 8 - 6) vann per m 3 luft.
Bestemmelse av RF og vanndampinnhold. Uteluft ved -8 O( og
80 % RF (tilstand D) tas inn via ventilasjonsanlegget i en bolig.
Vanndampinnholdet er da ca. 2 glm 3 . I varmegjenvinneren i venti-
lasjonsaggregatet blir tillufta varmet opp til 16°C. Vanndampinn-
holdet er uendret, og RF har dermed sunket til ca. 15 % (tilstand
E). Inne i boligen stiger temperaturen videre til 22 0(, samtidig
som lufta tilføres en viss mengde tukt, for eksempel ca. 6 glm 3 lutt.
Vanndampinnholdet blir da ca. 8 g/m 3 (= 2 + 6), og det gir en RF på
ca. 40 % (tilstand A). I
Norges byggforskningsInstitutt Trehus

Tabell 4.1.7 Månedsnormaler, RF

Sammenheng mellom metningstrykk, metningsinnhold og tempe- 100,------------------,
ratur 9 0......
1 - - - - - - - - - - - - - -.......
-_-~,..;.
-::-1
Temperatur Metningstrykk Metningsinnhold 80~~~ .....
-\:-.;;;:~
·C
-20 104
Pa g/m'
~~ 1- ·~_·~_<_·"'_~_~_-_··_ _\__'<:__'<:\-\....:'0c:S.:'IO--_j
0.88 ~ \ " - Lillehammer
-10 260 2.14 u. 501------------\;--;;---"--'''---''"''-j
...... ' - Bergen
O 611 4.84 ~ 401---------------=-----j
10 1228 9,40 301------------------j
20 2337 17,29 201--------------J
30 4240 30.36
101------------------j
O'---...L.---'-_L.....L....L_'-----'---
'...L_'-----'---
'...L-----'
a Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des

./:; Månedsnormaler, fuktinnhold

. (' ...." ..."\...... - 12,------------------,
(~:~n~ ) .,:' Vann·
f.... damp ")
1
10
Bergen

r\.\.~9,.,·/
Oslo - - ' " "- --r---::=,------_j
7g J
1;1..........-
Luft Hg Luft Hg
~ 8 I-_L_iIIe_h_a_m_m_er
, / ,WC ----117 -- 20'C -----.17-- e
-- 'O
~ 6 I-----/-~J'--------"'"
9O%RF 40%RF o
240 Pa vanndamplrykk 935 Pa vanndamptrykk o
~
o 41-==::::::.,//-------:'\.~rl
u.

Fig. 4.1.17 21--..c:...----------------j

Forskjellige m~ter ~ angi fuktinnholdet i lufta
O'---.L...--'-----L_'----'---'-----L_'---.L...--'-----L---.J
b Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des

Hvis man kjenner to av størrelsene, kan man enkelt
finne den tredje. Diagrammet brukes ved vurderinger
og overslagsberegninger av fukt i luft, for eksempel
for å vurdere faren for kondens.
Utendørs luftfuktighet
Meteorologiske stasjoner registrerer RF i utelufta.
Svingningene i den gjennomsnittlige relative fuktig-
heten (RF) kan være forholdsvis beskjedne i løpet av
året, mens variasjonen i den absolutte luftfuktigheten
(fuktinnholdet) er langt større, se fig. 4.1.18. Utendørs
om vinteren er fuktinnholdet i gram per kubikkmeter
(g/m') svært lite, selv om den relative fuktigheten er
hØY. Variasjonene i løpet av året er større i kystklima
enn i innlandsklima. Det er også en døgnvariasjon,
med høyere RF om natta enn om dagen. I regnvær
og tåke vil man ha bortimot metning, det vil si 90-
100 % RF.
Den relative fuktigheten utendørs er normalt lavest
Fig.4.1.18
Eksempel ~ tidsvariasjon (mtmedsnormaler) for RF (a) og fuktinnholdet
(b) i utelufta i løpet av ~ret for Oslo, Bergen og lillehammer
Innendørs luftfuktighet
Innholdet av vanndamp i lufta innendørs bestem-
mes av tilstanden til den lufta man ventilerer med
(utelufta), luftskiftet (den mengden ventilasjonsluft
som tilføres rommet) og av de fukttilskuddene man
har innendørs. Disse tilskuddene kan komme fra for-
dampning fra mennesker, dyr og planter, vasking og
tørking av klær, bading, dusjing og matlaging, se ta-
bell 4.1.8.
Tabell 4.1.8
Eksempel p~ daglig fuktproduksjon fra forskjellige kilder i en bolig
for en gjennomsnittlig husholdning p~ to voksne og to barn
Fuktkilde Fuktproduksjon
kg/dag

om våren og høyest sent om høsten og om vinteren. I Mennesker (And ing og svette) 3.5
store deler av året er den relative fuktigheten høyere Tørking av klær (fritt innendørs) 1.8
ute enn inne. Det betyr at trevirke som lagres ute eller Personlig hygiene 1,3

som hovedsakelig utsettes for utemiljø (for eksempel Matlaging 0.9

taktro) får høyere fuktinnhold enn innvendig trevirke. Oppvask 0,4
Utendørs trevirke fuktes opp om høsten/vinteren og Rengjøring av bolig 0.2
tørker ut om våren/sommeren, i takt med svingnin- Planter 0.2
gene i den relative fuktigheten. Diverse 0.2
 Kapittel 4

Den relative luftfuktigheten innendørs har typiske va- Utendørs luftforurensninger

riasjoner i løpet av året. Om vinteren er den relative
luftfuktigheten langt lavere inne enn ute hvis det ikke
tilføres ekstra vanndamp. Det skyldes at den kalde ute-
lufta som kommer inn gjennom ventilasjonsanlegg og
utettheter får en større evne til å ta opp fukt når den
blir oppvarmet. Kald luft som strømmer inn i hus,
virker derfor uttørkende på materialer.
Det absolutte fuktinnholdet er høyest innendØrs
på grunn av fukttilskuddene inne. Om sommeren er
temperaturforskjellen liten, og da blir den relative fuk-
tigheten hØY både ute og inne. Inneluftas fuktinnhold
(v;,~) kan forenklet skrives som:
v.mne =v Ole +~v
hvor:
v"" = fuktinnholdet ute (g/m l )
v = fukttilskudd (g/m ' )
Fukttilskuddet gir et mål på stØlTeisen på fuktproduk-
sjonen og ventilasjonen i bygningen. Hvis fuktpro-
duksjonen øker, så øker også fukttilskuddet, men
hvis ventilasjonen (luftskiftet) Øker, vil fukttilskud-
dct minke.
Figur 4.1.19 viser eksempel på variasjon i den
" 'Iative fuktigheten i løpet av året. Luftfuktigheten
'r beregnet ved tre forskjellige fukttilskudd fra inne-
1l1iljøet.
tOO , trasjoner i by- og industristrØk. Gjennomsnittsnivået
691m3
00 - 491m3
Biltrafikk, industri og fyringsanlegg har ført til økt
luftforurensning globalt sett, men med ekstra høye
verdier rundt byer og industristeder. Dette er ikke bare
et problem for vår helse, men også for bestandighet
og levetid til bygningsmaterialer.
I områder med mye industriforurensning fins det
høye konsentrasjoner av ozon. Ozon er en oksiderende
gass som kan bryte ned organiske materialer som tre-
virke og malinger. Ozon øker også den nedbrytnings-
effekten sure gasser har på enkelte malingstyper, noe
som kan være årsaken til at falming er blitt et økende
(estetisk) problem. Ozon kan også føre til irritasjoner
og svie i slimhinnene, luftveiene og øynene.
Nitrogenoksider (NO,) dannes ved forbrenning,
med biltrafikken som den største forurensningskilden.
Det er en oksiderende gass, noe svakere enn ozon. I
kombinasjon med sa, cr NO, svært aggressiv på ma-
lingstyper som ikke tålcr syrer. Høye konsentrasjoner
kan forårsake slimhinncirritasjoner.
Svoveldioksid (Sa,) dannes ved forbrenning av
svovelholdige stoffer og ved enkelte kjemiske proses-
ser i industrien. Itillegg til lokale forurensningskilder
forekommer den i «sur nedbøl'». Trevirke angripes i
liten grad av sa" men overflatebehandling kan brytes
ned slik at trevirket bak blir mer utsatt for soppangrep.
Sur nedbør gir generelt økt korrosjon på metaller og
raskere nedbrytning av overflatesjikt og materialer.
De minste støvpartiklene i lufta, som i hovedsak er
sammensatt av surt materiale, fører trolig til helseprob-
lemer som luftveislidelser og irritasjoner.
Karbondioksid (CO,) fins også i høyere konsen-
i bystrøk kan være omkring I 260 mg/m' (700 ppm).
Forhøyede konsentrasjoner medfører raskere karbo-

il' 00 -
2 9tm'--y/
Og/m' V
V
" """
I -P> f'....
natisering av betong og dermed større risiko for ar-
meringskorrosjon. Høye konsentrasjoner av CO 2 har

~O
- ....+-'\
y ?V ~

"~ "-..
~
imidlertid ingen helsemessig betydning.

{:: )/ ~ "-.. ~
lO
-
"'-
- 4.2 Varmelære
l Behovet for varmeisolasjon
Jon Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des
Det kalde klimaet i Norge gjør at varmeisolering er
I I ·11 19 en svært viktig del av byggeteknikken. Spesielle var-
"lllluwlulla i Trondheim for forskjellige fukttilskudd. Verdiene gjelder meisolerende materialer i bygningsdelene kom først i
- l ~11I1\tdnt fukttilskudd i løpet av året og en innetemperatur på
l t IJlWilrende kurver for andre steder i Norge vil ikke være veldig
vanlig bruk i I950-årene. Senere har isolasjonstykkel-
~ltllll,,(', men i kaldere områder vil kUfvene typisk ligge noe lavere. sene økt i takt med nye, strengere krav i forskri ftene,
Il ~ Ulvijne j varmere og fuktigere områder (for eksempel Bergen) se fig. 4.2.1. Varmeisolasjonen betyr mye for energi-
I 'ltJ~ lut høyere. Kurven for Oglm 3 tilsvarer ingen fuk.tproduksjon. forbruket. I spesielt energieffektive boliger kreves det
hlH{J lagerrom og svært godt ventilerte rom kan ligge et sted svært lite tilført energi til oppvarming.
Ilqlll () 291m3, De fleste normalt ventilerte boliger med normal
Varmeisolerende materialer i en bygningsdel re-
1lllIlIhtk,jon ligger mellom 2-4 g/m 3, Ved dMlig ventilasjon og
Ill~ Iproduksjon kan imidlertid fukttilskuddet være vesentlig
duserer varmestrømmen gjennom konstruksjonen
l ("lIllk~cmpel 5-10 glm 3), og da er det stor fare for kondens slik at man trenger mindre energi til å opprettholde
1,11 IJult1( en ønsket innetemperatur. Godt isolerte bygningsde-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

U-verdi
1.0

0.9

0.8 2 3 4 5 6 7 8

0.7

0.6

0.5

0,4

0.3

0.2

0.1 r)"=---1
0.0

1900 1920 1930 1950 1997 ?

1 laft, 15 cm 3 Grovt bindingsverk 6 Bindingsverk m1150 mm mineralull
2 Reisverk 4 Bindingsverk m/reftekspapp 7 Bindingsverk m1200 mm mineralull
5 Bindingsverk m/100 mm mineralull 8 Bindingsverk m/300 mm mineralull

Fig. 4.2.1
Gamle og nye vegg konstruksjoner. Den heltrukne linjen viser omtrentlig U·verdi for de forskjellige veggkonstruksjonene. Som man ser, er var·
metapet gjennom en yttervegg kraftig redusert etter 1950.

ler får også høyere innvendig overflatetemperatur og
er derfor mindre utsatte for overflatekondens. Varme
overflater på bygningsdelene rundt oss har dessuten
stor betydning for varmekomforten.
Varmetekniske begreper
Varme er en form for bevegelsesenergi. Molekylene
eller atomene som alle stoffer er bygd opp av, svin-
ger eller vibrerer avhengig av stoffets temperatur. Jo
kraftigere svingningene er,jo høyere er stoffets varme-
innhold og temperatur. Når et stoff avgir varme, dem-
pes svingningene og temperaturen går ned. Ved det
såkalte absolutte nullpunktet, som er -273,16 °C, er
molekylene og atomene helt i ro og inneholder ingen
varmeenergi. Den vanligste måleenheten fortempera-
tur er Celsiusgrader (0C), der nullpunktet er når vann
fryser. 1vitenskapelig sammenheng brukes også tem-
peraturskalaen Kelvin (K), som har sitt nullpunkt ved
det absolutte nullpunktet. En temperaturforskjell på
I K er imidlenid det samme som en temperaturfor-
skjell på I 0c.
• Varmemengden eller varmeenergien i et stoff måles
i Joule (1).
• Varmestrøm måles i Watt (W), som er lik Joule per
sekund (1/s).
• Spesifikk varmekapasitet til et stoff er den varme-
mengden som I kg av stoffet opptar når tempera-
turen stiger med I grad (1/kg °C).
• Smeltevanne ogJordampningsvarme. Et stoff kan
også ta opp varme uten at temperaturen stiger. Det
skjer når et stoff går over fra fast til flytende form
eller fra flytende form til damp/gass. Tilført energi
går da med til å oppheve bindingskrefter mellom
molekylene.
• Spesifikk smeltevanne for et stoff er den varmen
som skal til for å smelte 1 kg av stoffet. Den sam-
me varmemengden avgis når stoffet stivner/fryser.
Spesifikk smeltevarme for vann (is) er 333 kJ/kg.
• SpesifikkJOIdampningsvarme for en væske er den
varmen som skal til for å fordampe l kg av væsken.
Den samme varmemengden avgis når dampen kon-
denserer, det vil si fortettes til væske igjen. Spesi-
fikk fordampningsvarme for vann er 2 260 kJ/kg.
Temperaturutvidelse
De fleste stoffer og materialer utvider seg når lem
peraturen øker. Det kan forklares ved at molekylen'
trenger litt mer plass fordi de svinger eller vibrer I
mer når temperaturen stiger. Tabell 4.2.1 viser temp
ralurutvidelseskoeffisienten for en del materialer.
 Kapittel 4

Lengdeendringen ved temperaturendring kan bereg-
nes ved hjelp av følgende uttrykk:
61 = lo· a· 68 (mm)
hvor:
lo = den opprinnelige lengden (mm)
a = materialets temperaturutvidelseskoeffisient
(mm/(mmK))
68 = temperaturendring (K)
Eksempel:
Materialer som takplater, takrenner og beslag blir ofte
svært varme på grunn av solstråling og kan derfor få
stor temperaturutvidelse.
Aluminium har en temperaturutvidelseskoeffisient
på 24 . 10-6 mm/(mmK). En 3 m lang aluminiums-
Illate får følgende lengdeøkning etter oppvarming fra
·20 °C til 50 °C:
61 = 3 000 . 24 . 10.6 . (50 + 20) mm =5 mm
Plata utvider seg altså 5 mm ved denne temperaturstig-
ningen. Til sammenlikning vil en takrenne av PVC
med samme lengde utvide seg tre ganger så mye (ca.
15 mm). På en vanlig huslengde kan dette utgjøre
30-45 mm.
Derfor er det viktig at for eksempel takplater, takren-
ner og beslag festes og skjøtes slik at de kan bevege
seg fritt i lengderetningen for å unngå at de revner
eller bukler. Ved gjentatte temperaturvekslinger kan
også festemidlene bli ødelagt eller løsne.
Varmetransport
Så snart det oppstår en temperaturforskjell mellom
to sider av et materiale eller en konstruksjon, starter
en varmetransport i retning av fallende temperatur.
[ bygningskonstruksjoner skjer denne transporten i
hovedsak ved en kombinasjon av tre transportformer,
se fig. 4.2.2:
• ledning i fast materiale
• konveksjon (strømning) i væsker, luft eller andre
gasser
• stråling mellom material flater

o
-ul.
+ + .IV- +
-ul.
.IV-
a: ledning b: Konveksjon c: Stråling
I"ilell 4.2.1
Ifllnperaturutvidelseskoeffisient for en del bygningsmaterialer
(IIIm/(mmK)) Fig. 4.2.2
Tre former for varmetransport gjennom en bygningsdel av fast stoff
MIleriaIe Temperatur·
og hulrom
utvidelseskoeffjsient
mrnl(mmK)
Il virke
I fiberretningen 5·10·'
p~ tvers av fiberretningen 40· 10·'
Ledning
Ijmkoll av massivt tre
1I~ tvers av fiberretningen 30-60· 10·' Ved vanneledning forplanter varmen seg gjennom
I lin IIparkett 10-20· 10·' materialet som molekylbevegelser. Varmere moleky-
lIllIIplater 10·10·' ler overfører noe av sin bevegelsesenergi til kaldere
".llllorplater 25 . 10-6 og mer energifattige molekyler gjennom sammenstøt.
+il finerplater 6· lO' Varmeledning skjer både i faste stoffer, væsker og
, Il' Ul ler 25· lO' gasser. Varmetransporten ved ledning er proporsjo-
I, 8·10' nal med temperaturforskjellen over materialet. [ ma-
t~ 11111 Icin 5-15·10'
terialer som ikke er porøse eller gjennomskinnelige,
411rv fk 6-10·10'
for eksempel metaller, skjer varmetransporten bare
Il uuksJonsst~1 11·10.(;
ved ledning.
111!ltflllCJsst~1 12·10'
Itq Hlln og syrefast stal 17·10-6
Varmetransporten er avhengig av materialets var-
1lll!lll111lm 24·10-6 meledningsevne. som også kalles varmekonduktivitet.
.1111 I 17·10·' Metaller leder varme godt og har derfor hØY varme-
"I 29· 10·' ledningsevne. Gasser og væsker har langt lavere var-
Y 29· 10·' meledningsevne fordi molekyl tettheten er mindre.
I IIII'~ Illser 4-6 . 10·' Dette utnyttes i isolasjonsmaterialer som inneholder
11.111 70-80 . 10·' et stort antall luft- eller gassfylte porer og lite fast
II.IU Iv -'--_-'2,,0'--=..30'----·1-,0_'_--, materiale.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Konveksjon
Selv om luft har lav vanneledningsevne, kan den like-
vel transportere store mengder varme ved konveksjon
(strømning). Konveksjon kan oppstå i et hulrom om-
gitt av to flater med ulik temperatur, for eksempel
mellom to glass i en isolerrute. Lufta mot innvendig
flate i hulrommet blir oppvarmet, og det fører til at
den blir lettere og stiger opp. Langs den kalde flaten
skjer det motsatte. Lufta avkjøles, blir tyngre og siger
ned. Slik oppstår det et kretsløp, en naturlig konvek-
sjon, som transporterer varme fra den varme til den
kalde flaten.
Varmetap ved strømning karakteriseres av at par-
tikler eller molekyler i mediet flyttes. Dette kan skje
i væsker eller gasser.
+ gjelder alltid sammenhengen:
Fig. 4.2.3
Varmetap ved naturlig konveksjon
Varme transporteres fra varm til kald side ved at lufta i hulrommet
sirkulerer.
Stråling
Varme kan overføres fra en materialoverflate til en
annen ved varmestråling (termisk stråling). Denne
strålingen er, på samme måte som for eksempel Iys-
og radiobølger, en form for elektromagnetisk strå-
ling og benevnes også varmestråling eller infrarød
stråling. Mens synlig lys har bølgelenger mellom
0,38 ~m og 0,78 ~m (l ~m = 1/1 000 mm), har ter-
misk stråling bølgelengder mellom 2 ~m og 80 ~m
ved temperaturer opp til 100°C (373 K). Varmestrå-
ling kan skje gjennom de fleste gasser, for eksempel
luft, og gjennom enkelte typer væsker og faste stoffer,
for eksempel vindusglass
Alle materialoverflater sender ut (emitterer) ter-
misk stråling, men strålingsintensiteten avhenger
sterkt av overflatetemperaturen. Samtidig mottar (ab-
sorberer) flatene stråling fra motstående flater. Fordi
en varm flate sender ut mer enn en kald flate, blir det en
netto varmestrøm fra varm til kald side for eksempel i
en luft- eller gassfylt spalte mellom to vindusglass.
Strålingsintensiteten, E, er avhengig av flatens
temperatur og gitt ved formelen:
E = 5,68· 10.8 . c' P (W/m')
hvor:
c = emisjonsfaktoren (dimensjonsløs),
se tabell 4.2.2
T = flatens absolutte temperatur (K)
Emisjonsfaktoren for en materialflate er et forholds-
tall mellom I og Osom angir hvor mye stråling flaten
sender ut i forhold til det som er teoretisk mulig for et
absolutt svartl11ateriale (c = I). På samme måte an-
gir absorpsjonsfaktoren, a, hvor mye av innfallende
stråling SOI11 tas opp/absorberes av flaten. For stråling
innen samme bølgelengdeområde, er emisjonsfakto-
ren lik absorpsjonsfaktoren (c = a).
Den strålingen som ikke blir absorbert av et mate-
riale, går enten igjennom materialet (transmittert) el-
ler blir reflektert. For innfallende stråling mot en flate
a+'t+r= l
hvor:
a = absorpsjonsfaktor
't = transmisjonsfaktor
r = refleksjonsfaktor
Disse faktorene varierer med strålingens bølgelengde.
l det synlige onU'ådet har lyse flater lavemisjonsfaktor
(og lavabsorpsjonsfaktor), mens mørke flater har høy
emisjonsfaktor. Lyse flater absorberer derfor mindre
solstråling og blir ikke så varme som mørke flater. Alt
lys som øyet oppfaller fra bygningsmaterialer, er ved
vanlige temperaturer enten reflektert lys eller lys SOI11
er transmittert gjennom gjennomsiktige materialer. De
materialene som har hØY refleksjonsfaktor, oppfaller
vi som lyse fordi de reflekterer mest lys.
For termisk stråling er strålingsfaktorene forskjel-
lige fra faktorene i det synlige området, se tabell
4.2.2.
De fleste bygningsmaterialene har emisjonsfakto-
rer mellom 0,85 og 0,95 for termisk stråling. Et unn-
tak er metalloverflater, som vanligvis har langt lavere
emisjonsfaktorer. Det kan være tilfellet selv om flalen
er malt og ser svart eller hvit ut i det synlige området.
Også transmisjonsfaktoren kan variere med bølgeleng.
den. Vanlig glass er stort sett gjennomsiktig for syn·
lig lys, men slipper ikke gjennom termisk stråling av
betydning. Slik oppstår drivhuseffekten, som ol11lall
foran om stråling fra sola, se fig. 4.1.6.
 Kapittel 4

Tabell 4.2.2
LYS MOT RUTA
Emisjons· og absorpsjonsfaktor for ulike materialer ved solstråling 100 %
(kortbølget stråling) og varmestråling (bølgelengde = 1O ~m)
Overflate Absorpsjonsfaktor/emisjonsfaktor
Solstråling Termisk stråling """0--+-1-,.- Absorbert lys
13 %
Gull, polert 0,02
Aluminium, polert 0,05 Reflektert lys
46 %
Stål, varmforsinket 0,25
Nysnø 0,15
Glass, 4 mm, vanlig 0,01-0,03 0,84 SOLVARME MOT RUTA
I'f. Transmittert lys
41 %
Tegl 0,70 O,90 100%
Tre 0,10 O,90
Asfalttakbelegg O,90 O,90
Lys grå takfolie 0,40
Sekundær solvarme inn
Oljemaling, hvit og 5%
Sekundær solvarme ul
blank 0,30 0,90
28%
Oljemaling, gul 0,50 O,90
Oljemaling, rød 0,65 0,90
Absolutt svart legeme Reflektert solvarme
(referanse) 1,00 1,00 45% Direkte solvarme inn
22 %

Solavskjermende

RcAeksjons- og transmisjonsegenskapene for glass

LYS MOT RUTA
kan endres med ulike typer metalliske belegg, Beleg- 100 %
cnc forsterker glassets evne til å reAektere stråling,
Skalte solavskjermende isolerruter har belegg som
I"nckterer det meste av den usynlige energirike de- ...p"",-++..., Absorbert lys
I 'n av solstrålingen, Belegget er på det ytterste glas- 11 %

N'I for å stoppe solstrålingen så langt ute i ruta som Reflektert lys
IIlulig, Samtidig har det ytterste glasset spesielt høy 14 %
IIhsorpsjonsfaktor for solstråling, se fig, 4.2.4, I bo-
II 'I' og andre bygninger der solvarmen er ønskelig, SOLVARME MOT RUTA Transmittert lys
IHUkcs såkalte høyisolerende ruter. De har belegg 100 % 75%
111m slipper igjennom mest mulig av energien i sol-
I H,[ samtidig som de sender ut, emitterer, lite termisk
Ilillling, Derfor isolerer de godt i hulrommene i ruta.
I liV 'misjonsbelegg er vanligvis på det innerste glas- Sekundær solvarme inn
12 %
!i'l for al mest mulig av solvarmen skal slippe inn Sekundær solvarme ut
li,lIIllom ruta. 14%

11/1I/l'lI.Ijollerende varmekonduktivitet (varmeled- Reflektert solvarme

27%
"II/lis/'vlle) for materialer Direkte solvarme inn
I IV om varmetransport i bygningsmaterialer fore- Høyisolerende
47%
I v'd Icdning, konveksjon og stråling, er det van-
Il Nlwkke om varmekonduktiviteten i et materiale
I 11111\ I dningsevne) for å beskrive den totale varme- Fig. 4.2.4
Refleksjon, transmisjon og absorpsjon av stråling gjennom en soIav-
1i111l!jllll'lcn. Denne størrelsen blir bestemt eksperi- skjermende og en høyisolerende isolerrute med belegg. Den solavskjer-
1111 1111111 mcd prøveapparatur etter standardiserte me- mede ruta har belegg på den ytterste flaten.
11IIh Il
VIII III 'konduktiviteten, le (W/(mK)), til et materia-
I IllhIll varmestrømmen (W) som går gjennom et
l '"!II I1 på I m2 av et homogent materialsjikt når
I III ('"lcmperaturforskjell på l K Cl 0c) per meter
l I II " VlIrmekonduktiviteten for et materiale er
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

avhengig av materialets struktur, densitet, temperatur Tabell 4.2.3

og fuktinnhold. Dimensjonerende varmekonduktivitet for standardklasser av vanlige
isolasjonsmaterialer
Deklarert varmekondukriviret, AD' bestemmes på
Materiale Ad
grunnlag av målinger i laboratorium. De fleste iso- W/(mK)
lasjonsmaterialene som brukes i Norge har deklarert Mineralull 0.034
varmekunduktivitet som er dokumentelt i henhold til 0.037
NS-EN 13172 og underliggende harmoniserte pro- 0.040
duktstandarder. Verdiene kan man finne blant annet i Mineralull, drensplater 0.040
NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifikat Mineralull, horisontalt i grunnen, drenert 0.060
for aktuelle produkter, se www.sintef.nolbyggforsk. Løsull av mineralull p~ ~pen flate 0.040
(utblåst på kaldt loft) 0.043
Ved varmestrømsberegninger kan man imidlertid
0.046
ikke uten videre regne med at materialet har samme
Løsull av mineralull i lukket hulrom 0,043
temperatur- og fuktinnhold som under prøvingen (vegger og lukkede etasjeskillere) 0,046
i laboratoriet. Ved bestemmelse av U-verdi for en Cellulose. fuktbeskyttet bygningsdel 0,041
konstruksjon bruker man derfor en dimensjonerende 0,045
varmekondukriviret, Ad' som kan fastsettes i henhold Polyuretanskum (PUR) 0,022
til NS-EN ISO 10456. Blant annet angir standarden 0,024
0,026
hvilke referansebetingelser den deklarerte verdien
Ekspandert polystyren (EPS) 0,033
ska! gjelde for. Ved tørre forhold er den dimensjone- 0,036
rende varmekonduktiviteten som regel lik deklarert 0,039
varmekonduktivitel. Dimensjonerende A-verdier for Ekspandert polystyren (EPS), drensplate 0,042
en del materialer er gitt i tabell 4.2.3 og 4.2.4. Se også EPS, frostsikring i grunnen, drenert 0,050
Byggdetaljer 471.010. Ekstrudert polystyren (XPS) 0,032
0,034
0,036
0,038
Varmemotstand
Ekstrudert polystyren (XPS), drensplate 0.031
For å kunne beregne U-verdien for en konstruksjon 0,034
(se side 78), må man først beregne den totale varme- 0,037
motstanden for konstruksjonen. Ekstrudert polystyren (XPS), horisontalt i grunnen 0,034
De forskjellige sjiktene i en sammensatt konstruk- 0,037
0,040
sjon yter forskjellig motstand mot varmegjennom-
Ekstrudert polystyren (XPS) p~ omvendte tak Il
gang. Dette er illustrert i fig. 4.2.5, som viser et - uttørkingsgruppe l (A" =0,034 W/(mK)) 0,035
eksempel på temperaturfordeling i en yttervegg av - uttørkingsgruppe 2 (A" =0.034 W/(mK)) 0,036
bindingsverk. I sjiktet med isolasjon, som har størst - uttørkingsgruppe 3 (A" = 0.034 W/(mK)) 0,037
- uttørkingsgruppe 4 (A" =0.034 W/(mK)) 0,038
varmemotstand, er temperaturfallet stort. - uttørkingsgruppe l (A" =0,038 W/(mK)) 0,039
Den totale varmemotstanden, RT (m'KIW), be- - uttørkingsgruppe 2 (A" =0,038 W/(mK)) 0,040
står av: - uttørkingsgruppe 3 (A" =0.038 W/(mK» 0.041
- uttørkingsgruppe 4 (A" =0,038 W/(mK)) 0.043
• R = Varmemotstand for sjiktene/feltene i bygnings-
komponenten (m'KIW) lettklinker, løs granulat
- i fuktbeskyttet bygningsdel 0,12
• R. = Innvendig vanneovergangsmotstand (varrne- - golv p~ grunn, over kapillærbrytende lag 0,12
overgangs motstanden mellom lufta og bygnings- - horisontalt i grunnen, utendørs, golv på grunn 0,18
delens innvendige overflate) (m'KIW) - kapillærbrytende og drenerende lag drenert 0.18

• R" = Utvendig varmeovergangsmotstand (varme- I) Se Byggdetaljer 525.207 for Inndeling I uttørkingsgrupper. Ved
bruk av XPS med andre Aa·verdier kan man interpolere.
overgangsmotstanden mellom lufta og bygnings-
delens utvendige overflate) (m'KIW)

R
• ..,.
=R+R.+R
Sl se

Regler for beregning av varmemotstand er gitt i NS- R=i (m'K/W)

EN ISO 6946. A
hvor:
Varmemotstandjor homogene materialsjikt d = materialsjiktets tykkelse (m)
Hvis konstruksjonen består av ett homogent material- A = materialets dimensjonerende varrneledningsevll •
sjikt, er varmemotstanden, R, gitt av formelen: (W/(mK»
 Kapittel 4

Tabell 4.2.4 C·
Dimensjonerende varmekonduktivitet for andre materialer enn iso- 20 ".-
lasjonsmaterialer 1
Materiale A, Utvendig kledning
W/(mK) 1
Betong Vindsperre
- høy densitet (2 400 kg/ml) 2,0
- høy densitet ((2 400 ka/ml), armert (2 % stål) 2,5
17;] 1- - - Isolasjon/stender
IJ.!I I
Golvbelegg ° I
--- Dampsperre
- gummi, linoleum
- plast (blant annet vinyl)
0,17
0,25 I .-- Innvendig kledning
I

-
- underlag: skumgummi eller plast 0,10
- underlag: filt eller kork 0,05
- underlag: ull 0,06 ~
- korkfliser 0,065 ·10
- tepper/tekstiler 0,06
Gasser
-luft (stillestående) 0,025
Fig. 4.2.5
Vann
-vann 0,6 Eksempel på temperaturfordeling i en yttervegg av bindingsverk der
- is 2.2 innvendig lufttemperatur er +20 0 ( og utvendig lufttemperatur er
- snø 0,05-0,60 _9,5°(
Metaller
- stal 50
- rustfritt stål 17
- støpejern 50
- aluminiumslegeringer 160
- kobber 380
Tettematerialer
polyuretanskum (PUR) 0,05
Gips
aieselate 0,20
For konstruksjoner som består av flere homogene
Puss
kalk, sand 0,8 materialsjikt, er konstruksjonens varmemotstand lik
sement, sand 1,0 summen av motstanden i de enkelte sjiktene:
Jordarter
leire eller silt, densitet 1 200 til 1 800 kg/ml 1,5
sand og grus, densitet 1 700 til 2 200 kg/ml
lost lieIl, densitet ODD til 2 800 ka/m'
2,0
3,5
R --~ + ~ +""+ ~ (m'K/W)
A.I A., A."
IlOvirke
donsitet 500 kg/ml (gran, furu 0.1.) 0,13
(ionsitet 700 kQtm' 0,18
Vannemotslal1dfor spesielle materia/sjikt
llflboserte plater
kryssfiner, densitet 300 kg/ml 0,09 For en del bygningsprodukter med små eller stan-
kryssfiner, densitet 500 kg/ml 0,13 dardiserte tykkelser er det hensiktsmessig å oppgi
~ ryssfiner, densitet 700 kg/ml 0,17 varmemotstanden for materialsjiktet direkte, Tabell
~Iyssfiner, densitet 1 000 kg/ml 0,24
nmontbundet sponplate 0,23 4.2.5 viser verdier for ulike materialer.
pnnplate, densitet 300 kg/ml 0,10
ftllunplate, densitet 600 kg/ml 0,14 Varmeovergangsmotstand
IltJnplate, densitet 900 kg/ml 0,18
Il',O, densitet 650 kg/m' 0,13
Varmeovergangsmotstanden er et uttrykk for den mot-
Il flh rplate, densitet 250 kg/ml 0,07 standen varmeoverføring møter ved en innvendig eller
Il IIb rpl.te, densitet 400 kg/m' 0,10 utvendig overflate, Den omfatter alle former for var-
Il Ilborplate, densitet 600 kg/m' 0,14
meoverføring, men i praksis er det konveksjon (strøm-
Il lIi1orpl.te, densitet 800 kg/m' 0,18
Il ull.omentelater 0,08 ning) og stråling som dominerer, se fig, 4.2.6.
IIHlikor, elementer og blokker (tørt) StØrrelsen på overgangsmotstanden er bestemt av
I u II I ca, 900 kg/m' lufthastigheten langs flaten, emissivitetsverdien, E, til
I ilillboskyltet bygningsdel 0,31
!lIv mJlg over terreng 0,37
flaten (strålingsegenskapene) og middeltemperatu-
Il 11111 a, 770 kg/m' ren for flaten og omgivelsene. Utvendig overgangs-
IluHb skyltet bygningsdel 0,25 motstand er lavest på grunn av vind og avstråling
111~Pllt11D over terrenq 0,32 mot kalde luftlag, Ved U-verdiberegninger kan man
Il 111I~1U1) tong, densitet ca. 1 000 kg/ml
'"11111 kyltet bygningsdel 0,38 benytte verdiene i tabell 4,2.6 der det ikke forelig-
Il l wlilj Over terrena 0,45 ger noen bestemt informasjon om randbetingelsene.
p I hIlllI, elementer og blokker Verdiene i tabellen tilsvarer gjennomsnittsverdier for
1.. 11111' kyltot bygningsdel 0,13
varmeovergangsmotstander gjennom året for vanlige
I It! Uu nvor terrenq 0,14
materialoverflater.
Norges byggforskningsinstItutt Trehus

Tabell 4.2.5 VarmemotsTanden tilluftsjikt

Dimensjonerende varmemotstand basert pa NS-EN 12524 og NS 3031
Varmetransporten over et luftsjikt skjer både ved strå-
Materiale R ling, konveksjon og ledning, Strålingstransporten er
m2KJW
vanligvis dominerende og utgjør over 70 % for luft-
Trevirke
-13mm 0,10 sjikt som er tykkere enn 15 mm. Det betyr at varme-
-15 mm 0,11 transporten over luftsjiktet blir betydelig redusert når
-19 mm 0,14 en eller begge materiaioverflatene er reflekterende og
Kryssfiner altså har lav absorpsjons-/emissivitetsverdi, c. Re-
-6mm 0,04
-9mm 0,06
dusert strålingstransport får man i uisolerte hulrom
-15 mm 0,11 i bygningskonstruksjoner ved bruk av reflekterende
-19 mm 0,14 papp eller folie. Varmeisolasjon begrenser effektivt
Gipsplater både stråling, ledning og konveksjon, slik at reflekte-
-6mm 0,03
rende overflater derfor ikke har noen praktisk betyd-
-9mm 0,04
-13 mm 0,06 ning i isolerte hulrom. Retningen på varmestrømmen
Sponplater og luftsjiktets orientering er avgjørende for hvor stort
-12 mm 0,08 konveksjonstapet blir.
-22 mm 0,15 Uventilerte luftsjikt. Tabell 4.2.7 viser varmernot-
Trefiberplater, medregnet MDF stand i plane, uventilet1e luftsjikt, avhengig av overfla-
- porøse plater (58), 12 mm 0,17
- porøse plater (S8), 18 mm 0,25 teegenskapene, varmestrømmens retning og sjikttyk-
- halvharde plater (M8H), 6 mm 0,06 kelsen. Verdiene i tabellen gjelder for luftsjikt som:
- halvharde plater (MBH). g mm 0,09 • er avgrenset med to sider som er parallelle og vin-
- halvharde plater (MBH), 11 mm 0,18
- harde plater (HB), 3,2 mm 0,03
kelrett med varmestrømsretningen
Asfalttakbelegg eller takfolie 0,03
• har tykkelse (i varmestrømsretningen) < 0,1 ganger
Vindsperre av papp eller dampsperre av folie 0,03
lengden/høyden og bredden av luftsjiktet og ikke
Golvbelegg
> 0,3 m
- vinyl, linoleum, gummi 0,03 • har tykkelse (i varmestrømsretningen) < 0,1 ganger
Murverk over grunnen lengden/høyden og bredden av luftsjiktet og ikke
- 200 mm betonghullblokk 0,34 >0,3 m
- 250 mm betonghullblokk 0,47
• ikke har isoiasjonssjikt mellom luftsjiktet og ule-
- 108 mm mangehullstegl, densitet 1 600 kg/ml 0,16
luft
Svakl ventilerle luftsjikl, For luftsjikt med bare små
åpninger til uteluft er varmernotstanden tilnærmet
halvparten av verdiene i tabell 4,2,7,
Godt ven/ilerte luflsjikl, For godt ventilerte luft-
Konveksjon sjikt bør man se bort fra varmernotstanden i luftsjiktet
og materialene utenfor, og heller benytte innvendig
vanneovergangsmotstand, Dette gjelder for eksempel
Stråling
spalten bak luftede kledninger.

Varmemolslandenlil uoppvarmede rom

Vind Luftstrøm NS-EN ISO 13789 angir en mer nøyaktig beregnings-
UTE INNE
metode for varmeoverføring fra en bygning til uteluf!
via et uoppvarmet rom enn det som er vist her.
Fig. 4.2.6
Kalde loft. Varmemotstanden for sammenhengen-
Varmeovergang ved overflater
de kalde loft, det vil si rom med isolerte bjelkelag og
med mønede, uisolel1e tak, er vist i tabell 4.2.8. S'
også fig. 4.2.7.
Tabell 4.2.6 Kryperom er et uisolelt rom som skal regnes etl "
Varmeovergangsmotstander i henhold til NS-EN ISO 6946 (m 2KJW) S-EN ISO 13370.
Overflate Varmestrømsretning Andre rom, Der det er et lite og uoppvarmet rom I
Oppover Horisontaltl) Nedover2J tilknytning til bygningen (for eksempel garasje, lag r
Innvendig (Ril) 0,10 0,13 0,17 rom eller uisolert vinterhage), kan man beslemm'
Utvendig (R,) 0,04 0,04 0,04 U-verdien for bygningskomponentene innenfor dl'l
Il Horisontalt gjelder varmestrømsretninger ±30° fra horisontalplanet uoppvarmede rommet ved å regne det uoppvarm d,'
21 8rukes egsa pa undersiden av golvkonstruksjoner mot uoppvar- rommet som et homogent tilleggssjikl til flatene 111111
metlkald kjeller og uventilert kryperom rommet med varmemotstand R", se fig. 4.2.8.
 Kapittel 4

Tabell 4.2.7
Varmemotstanden (m 2 K!vV) til uventilerte luftsjiktl), beregnet etter -A.
NS-EN ISO 6946
Overflate- Tykkeise
egenskaper i pA luftsiikt
Varmestrømsretning -A,
hulrommet mm Oppover Horisontaj21 Nedover
Ikke- 5 0,11 0,11 0,11 Aø AI
reflekterende 10 0,15 0,15 0,15 R S6 ~ R 1 +· .. +R n +R sl
E = 0,9
15 0,16 0,17 0,17
Plan Snitt
25 0,16 0,18 0,19
50 0,16 0,18 0,21
Fig. 4.2.8
100 0,16 0,18 0,22 Uoppvarmede rom inntil bygning
200 0,16 0,18 0,22
300 0,16 0,18 0,23
En flate 5 0,18 0,18 0,18
reflekterende 10 0,33 0,33 0,33
E = 0,1
15 0,41 0,46 0,46
og en flate
0,41 0,57
A- 2
ikke-reflek- 25 0,66 R, =0,09+0,4-' menR" :,>0,5m K/W
terende 50 0,41 0,57 0,99 A,
E = 0,9
100 0,41 0,57 1,19
hvor:
200 0,41 0,57 1,33
A, = del samlede arealet til alle komponentene mel-
300 0,41 0,57 1,40
lom den innvendige omgivelsen og detuoppvar-
Il Mellomliggende verdier kan bestemmes ved hjelp av lineær inter-
mede rommet. Det skraverte feltet i fig, 4.2,8.
polasjon.
Il Varmestrømsretninger ±30o fra horisontalplanet, for eksempel A, = det samlede arealet til alle komponentene mel-
isolert skrtltt tak med takvinkel :s; 30° lom det uoppvarmede rommet og den utvendige
omgivelsen.
Formelen er hentet fra NS-EN ISO 6946,

Varmemotstand i konstruksjoner mot grunnen

I konstruksjoner mot grunnen gir grunnen selvet bi-
+
drag til varmernotstanden i bygningsdelen, Byggde-
r:l taljer 471,009 viser beregning av U-verdi og varme-
+
strøm for slike konstruksjoner i henhold til NS-EN
ISO 13370, U-verdier for typiske konstruksjoner er
+
gitt i Byggdetaljer 471.014 og 521.1 12.
+
ri: Varmemotstandfor konstruksjoner som inneholder
+
fl sammensatte sjikt
Vanligvis er vegger og tak bygd opp av både homoge-
1111 '12,7 ne sjikt og sjikt som er sammensatt av flere materialer.
lillflllvormet takrom
I en bindingsverksvegg utgjør for eksempel innvendig
og utvendig kledning homogene sjikt, mens isolasjon
og bindingsverk er et sammensatt sjikt.
I slike konstruksjoner vil ikke varmen bare strøm-
I III Il ~ 2.8
ItIUltllOlstanden til kalde loft. Verdiene er hentet fra NS-EN ISO
me rett gjennom (endimensjonal varmestrøm), men
også sideveis i for eksempel kledningsplatene og vi-
, "'" IlIll1IPgn ved taket Ru (m 2K1W)l)
dere ut gjennom stenderne (to- eller tredimensjonal
varmestrøm).
1 ~Illng av plater, tegl- eller betongtakstein, Derfor er det vanskeligere å gjøre nøyaktige bereg-
IIltlll undertak 0,2
ninger av varmernotstanden for slike konstruksjoner
Ilt" l, men med aluminiumskledning eller
11llh Ov rflater med lav emissivitet på under-
uten bruk av spesielle dataprogrammer for flerdimen-
lII." ov taket 0,3 sjonal varmestrøm. For vanlige småhuskonstruksjoner
11111111 09 pA bærende taktro 0,3 i tre gir det imidlertid tilstrekkelig nøyaktighet med
IIIt' 'l Innbefatter varmemotstanden til det ventilerte rommet
forenklede beregninger etter NS-EN ISO 6946. Man
beregner to teoretiske grenseverdier som konstruk-
l ~lIIl1!1flotstanden til (den skrå) takkonstruksjonen. De inn be-
1111 I~ ~lt den utvendige overgangsmotstanden, Rse . sjonens virkelige varmernotstand må ligge mellom.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Middelverdien av disse grenseverdiene brukes som
konstruksjonens vannemotstand. Konstruksjonen de-
les opp i materialsjikt og felter som vist i fig. 4.2.9.
Feltene velges slik at hvert felt bare består av plane
homogene materialsjikt og hulrom. Ved beregning
av Øvre grenseverdi, R'" forutsettes det at det ikke
strømmer vanne sideveis i materialene - det tilsvarer
at det er «varmetette skott» mellom feltene. Nedre
grenseverdi, RU" beregnes ved å forutsette at varme-
ledningsevnen er uendelig god sideveis i material-
sjiktene - det tilsvarer at de forskjellige materialene
i et sjikt <<legeres».
'1
~
5_
6~
~~ -,-F.::el::..la=--- ~!
Fig. 4.2.9
Oppdeling aven konstruksjon i sjikt og felter
Øvre grenseverdi, R'" for den totale varmemotstanden
beregnes etter følgende formel:
(m'K/W)
hvor:
A = areal (m') for ett og samme felt
RT = total varmemotstand (m'KIW) fra ute til inne,
inkludert overgangsmotstander, for ett og sam-
me felt
Nedre grenseverdi (R\) beregnes etter følgende for-
mel:
(m'KIW)
hvor:
R. varmeovergangsmotstand (m'KIW) på inn-
" vendig side
varmeovergangsmotstand (m'KIW) på ut-
vendig side
R, resulterende varmemotstand (m'KIW) for et
materialsjikt som går gjennom flere felter
(m'K/W)
hvor:
R = varmemotstand (m'KIW) for et plant, homogent
materialsjikt i et felt
A = arealet (m') i et felt
Varmemotstal1del2!or bygningsdelen. Etter at Øvre og
nedre grenseverdi er beregnet, bruker man det aritme-
tiske middel for disse to verdiene som total varme-
motstand, RT , for bygningsdelen:
(m'K/W)
U-verdi
Begrepet varmegjenl1omgangskoeffisiel2l, eller U-
verdi, brukes som et standardisert mål på hvor lett
en bygningsdel slipper gjennom varme. U-verdien
angir hvor mye varme per tidsenhet, målt i watt, W,
som kan strømme gjennom et areal på I m' ved en
konstant temperaturforskjell på I K (I 0c) mellom
omgivelsene på varm og kald side av konstruksjonen.
En godt isolert bygningsdel har derfor lav U-verdi.
U-verdien for en konstruksjon kan enten måles eller
beregnes etter NS-EN ISO 6946.
For å kunne beregne U-verdien for en konstruk-
sjon må man først beregne total varmemotstand, Rp
for konstruksjonen.
Varmegjennomgangskoeffisienten, U-verdien, er
da gitt av formelen:
I
U=-+t.U ----+t.U (W/(m'))
RT R,;+R+R"
hvor:
~ = total varmemotstand (m'KIW)
t.U = eventuelt tillegg, se forklaring nedenfor
R" = innvendig overgangsmotstand (m'KIW), se
tabell 4.2.6
R vannemotstand for konstruksjonen (m'KlW)
R" = utvendig overgangsmotstand (m'KlW), S
tabell 4.2.6
U-verdien avrundes normalt til to gjeldende sifr
ved beregning av vanlige bygningsdeler. Tillegg I
t.U beregnes etter bestemte regler og tar hensyn III
tre forhold:
• hulrom i isolasjonen som muliggjør konveksjon
• mekaniske festeanordninger som går gjennom iMI
lasjonen
• nedbør på omvendte tak
 Kapittel 4

For å kunne beregne det totale varmetapet i en byg-

ning må man i tillegg til å beregne U-verdien for alle
ytterkonstruksjonene kjenne varmetapet knyttet til
kuldebroer, ventilasjon, luftlekkasjer (infiltrasjon) og
avløpsvann. Dokumentasjon av forventet energibruk
yttervegg
Varmetap i

6U,
:(JI d =198 mm
'r l
Trevegg
Betongvegg

Tilleggs-
i bygninger er vist i Byggdetaljer 471.018, 471.019 varmetap - -
Kuldebrubryter
(mineralull)
og 471.020. Byggdetaljer472.308 viser beregning av pga. kuldebru

årlig energibehov i småhus.

---,=..-MineraluU

Kuldebroer
En kuldebro er et begrenset parti aven varmeisolert Fig. 4.2.10
bygningskonstruksjon som har vesentlig lavere varme- Eksempel pa kuldebro ved etasjeskiller av betong. Betongkanten er
her isolert for a redusere kuldebrovirkningen. Med en isolasjonstyk·
rnotstand enn konstruksjonen for øvrig, se fig. 4.2.10.
kelse i «kuldebrobryteren» pa 50 mm, blir tilleggsv8rmetapet åU 1
I slike partier oppstår det en lokal, sterk varmestrøm = 0.18 W/mK.
og et ekstra varmetap. Kuldebroer kan forekomme
både innenfor hver bygningsdel og i overgangen mel-
lom to bygningsdeler. Varmetap på grunn av kulde-
broer skal tas med ved beregning av varmetapet fra
en bygning. 19 mm trekledning Ventilert hulrom
Tilleggsvarmetapet (6U) for ulike typer kuldebroer 19 mm x 36 mm lekt 112 mm porøs
kan beregnes etter NS-EN ISO 10211-1 ved hjelp av I trefiberplate
beregningsprogrammer for flerdimensjonal vanne-
strøm. En del beregnede verdier finner man i tabell-
form i Byggdetaljer 471.0 17. Metoder for å bestemme
kuldebroverdier er gitt i Byggdetaljer471.016

Eksempel på beregning av total varmemotstand

og U-verdi for en yttervegg
lJ~-
200 mm isolasjon

Feltb Felta Plastfolie

Følgende eksempel viser beregning av varmernotstand
13 mm gipsplate
ng U-verdi for en typisk yttervegg. Figur 4.2.11 viser
36 mm x 198 mm stender
oppbygningen av ytterveggen og oppdeling i sjikt og eie 0.6 m
I 'Iler. Ved beregning av varmernotstand for trevegger
Ol d stendere i avstand c/c 0,6 m, bruker man gene- Fig. 4.2.11
t 'Il cn treandel på 12 % og 9 %, når trevirket har en Konstruksjon av yttervegg som er brukt i eksemplet. Feltenes andel
av totalt areal er:
1 kkclse på henholdsvis 48 mm og 36 mm. Denne
- Felt a (isolasjonsfelt) = 0.91
II 'undelen for vegger omfatter toppsvill, bunnsvill - Felt b (stenderielt) = 0.09
II stendere. I praksis vil spikerslag, losholter, ekstra
~I 'ndere og forsterkninger rundt vindusåpninger ofte
lure treandelen høyere og øke varmetapet gjennom
~l' en. Treandeler for golv og tak regnes generelt
lil H % og 6 %, og omfatter bare sperrene/bjelkene. Beregning av varmemotstand, nedre grenseverdi (le-
liv s man skal foreta mer nøyaktige beregninger, må gering tre/isolasjon), se tabell 4.2.10. Legert varme-
1111111 fastlegge den virkelige treandelen i hvert enkelt ledningsevne:
lill ·lIe.
f...=A • .f...• +A b .f...b
1,'IIIIl'lIIotstand = 0,91 . 0,037 + 0,09' 0,130 = 0,0454 W/(mK)
'" t"lit/it/g av varmemotstand, Øvre grenseverdi (var-
11111\111 • skott), se tabell 4.2.9. Varmernotstand, Øvre
1 II~ verdi:

I,A A, +A
b 0,91 + 0,09
I I --= 5,02
_A A, Ab 0,91 0,09
- --+-- --+--
R.,. R~, R~ 5,87 2,04
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 4.2.9
Beregning av varmemotstand øvre grenseverdi
Motstand i felt (m 2 K1W)
Sjikt R = dIA Henvisning, kommentar
Isolasjon Bindingsverk
Utvendig overgangsmotstand R. - - Man ser bort fra varmemotstanden til
Utvendig kledning, 19 mm R, - - ventilerte hulrom og utenforliggende
sjikt. Istedet regner man med R~.
Ventilert hulrom, 20 mm
Trefiberplater, 12 mm
,
R=R
R,
. 0,13
0,17
0,13
0,17
Tabell 4.2.6
Tabell 4.2.5
Trestendere, 198 mm R. = 0,19810,13 1,52 Tabell 4.2.5
Mineralull, 198 mm R. = 0,19810,037 5,35 Tabell 4.2.5
Plastfolie R, 0,03 0,03 Tabell 4.2.5
Gipsplater, 13 mm R, 0,06 0,06 Tabell 4.2.5
Innvendig overgangsmotstand R. 0,13 0,13 Tabell 4.2.6
Total varmemotstand i felt 5,87 2,04

Tabell 4.2.10
Beregning av varmemotstand, nedre grenseverdi (legering trelisolasjon)

Sjikt Motstand i legeringen (m 2K1W) Henvisning

Utvendig overgangsmotstand R.
Utvendig kledning, 19 mm R,
Ventilert hulrom, 20 mm R2 = R~ 0,13 Tabell 4.2.6
Trefiberplate, 12 mm R, 0,17 Tabell 4.2.5
Legering, 198 mm R. = 0,19810,0454 4,36 Tabell 4.2.5
Plastfolie R, 0,03 Tabell 4.2.5
Gipsplater, 13 mm R, 0.06 Tabell 4.2.5
Innvendig overgangsmotstand R. 0,13 Tabell 4.2.6
Sum R; 4,88

Total varmemotstand: li> = U . A . (S; - Se) (W)

5,02 + 4,88 =495 m'K/W Den samlede varmemengden som går gjennom kon-
2 ' struksjonen på tiden h (timer), er:

U-verdi Q = U . A . (S; - Se) ,h (W h)

Ytterveggens U-verdj: (1000 Wh = l kWh)
l
U=-+nU I virkeligheten er temperaturforholdene sjelden kon-
RT stante, Utetemperaturen kan variere kraftig gjennom
nU = settes til 0,008 i henhold til S-EN ISO 6946, døgnet. Dessuten kan konstruksjonens varmekapasit I
fordi isolasjonen ligger i ett sjikt med buttskjøter, gi forsinkelser i varmestrømmens forløp og dermcd
I I gi ytterligere avvik i forhold til beregningene i korl'
U=-+nU =-+0008=021 W/(m'K) perioder.
RT g 4,95' ,
Ved hjelp av energigraddagstallet G, se tabcll
4.1.2, kan man overslagsmessig beregne varmetap ,(
gjennom en bygningsdel og hvordan dette påvirkl"
Varmetap oppvarmingsbehovet. For eksempel kan det værc Il
U-verdien benyttes først og fremst til å bedømme interesse å anslå effekten av økt isolering i en veg
varmetapet gjennom en bygningsdel. Ved konstante Reduksjonen i oppvarmingsbehov, Q, i løpet av Cl
temperaturforhold med innetemperatur S; og utetem- på grunn av økt isolasjon blir da:
peratur Se' blir varmes/rØmmen som går gjennom et
areal på Am': Q = G . 24 . nU . A (W h)

hvor:
6U = reduksjonen i bygningsdelens varmegjennom-
gangskoeffisient på grunn av økt isolasjon
(W/m K)
A = arealet av den tilleggsisolerte bygningsdelen
(m')
Vær oppmerksom på at graddagstallmetoden er en
sterkt forenklet metode, og at den beregnede reduk-
sjonen i varmetap derfor ikke alltid tilsvarer den reelle
reduksjonen i oppvarmingsbehovet. Det skyldes blant
annet at varmebalansen i huset endres ved bedre isola-
sjon, idet fyringssesongen blir kortere, mens en del
av gevinsten ved lavere U-verdi ofte tas ut i form av
høyere innetemperatur.
Temperaturfordeling
U-verdien kan også brukes til å beregne temperatur-
fordelingen i en konstruksjon. Temperaturfallet gjen-
nom de enkelte sjiktene i en konstruksjon beregnes
med følgende formel:
RSjikt
8'j;" =(8, - 8 ' ) ' R (0C)
T
dcr 8 , og 8, er temperaturene på henholdsvis varm og
kald side av sjiktet.
Temperaturfallet over et sjikt er altså proporsjonalt
Illcd sjiktets andel av den totale varmemotstanden.
Beregning av temperaturfordelinger kan blant an-
n I brukes til å vurdere faren for kondens inne i kon-
,~I"uksjoner, se kap. 4.3. Imidlertid må man være opp-
111 'rksom på at overflatetemperaturene i virkeligheten
vii variere mye, fordi overgangsmotstandene stadig
v 'bier både på utvendige og innvendige overflater.
Luftlekkasjer og ventilasjon
N "dct er forskjell i lufttrykket ute og inne, kan luft
~II ~1I1me ut eller inn gjennom utettheter i golv, vegger
11M Ilik. Utetthetene finner vi ofte ved avslutninger og
~~I~lcr i utvendige og innvendige tettesjikt. Typiske
~h'd 'rcr overganger mellom taket og inner- eller ytter-
VI 'I', overgang mellom yttervegger og bjelkelag,
lill I N limtrebjelker i taket, monteringsfuger rundt
l' IIdu'r og dører og ved gjennomføringer.
I \"~{'I' fil flyk/ifol'skjellel'
I Il' 1III'II1cr for drivkrefter bidrar til å skape lufttrykk-
lIll kj'llcr over bygningskonstruksjoner: vind, tem-
l" IlihIlforskjeller og ventilasjon, spesielt ren avtrekks-
11I11I1I,~Jon, se fig. 4.2.12.
VIIllI 'n skaper et utvendig overtrykk på losiden
I 11111 1,1 '11) og et utvendig undertrykk på lesiden av
lill ,I Ovcr tak med helning mindre enn ca. 30° blir
I I 1II'Ilc ulvendig undertrykk - sug - ved alle vind-
Kapittel 4
,
-'
Vind ,-
\-----t
,
.-------
,
~..L. -l.
t,
Temperatur-
forskjell
Mekanisk I
avtrekk
L- ---'hJ
Fig. 4.2.12
Trykkforskjeller over yttervegger og tak på grunn av vind, termisk
oppdrift og mekanisk avtrekk. Plasseringen av nøytralsonen i
trykkbildet for den termiske oppdriften er basert på en noenlunde
jevn fordeling av utettheter. De tre kreftene gir et trykkbilde hvor
nøytralsonens plassering kan awike mye fra tilstanden som forekom-
mer ved termisk oppdrift alene.
retninger. Når vinden blåser mot takflater med større
helning, blir det utvendig overtrykk på deler av tak-
flaten. Vinden gir vanligvis et undertrykk inne, men
hvis det er en overvekt av utettheter i veggene mot
vindsiden, kan det i stedet bli overtrykk inne. Vind og
vindtrykk er nærmere omtalt i pkt. 4.1.
Det naturlige lufttrykket skyldes vekten av luft-
laget over oss. Vekten, og dermed lufttrykket, avtar
når høyden øker fordi tykkelsen på luftlaget over blir
mindre. Kald luft er tyngre enn varm. Derfor avtar
trykket mer når høyden øker i kald uteluft enn i varm
inneluft, og det fører til at det blir et overtrykk inne i
de høyereliggende delene aven bygning og et under-
trykk i de lavere delene. Det er samme fenomen som
gir oppdrift i en varm pipe eller en ventilasjonska-
nal for naturlig avtrekk over tak - derfor kalles det
gjerne skorsteinseffekten. I vindstille vær vil trykket
inne og ute være likt i et bestemt nivå. Dette kalles
nøytralsonen. Over nøytralsonen vil det lekke luft ut
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

1.7,------------"
gjennom utetthetene, mens det under denne sonen
1.6
vil lekke luft inn. Når utetthetene er noenlunde jevnt
1.5
fordelt på husets høyde, vil nøytralsonen ligge midt
1,4
på. Hvis man åpner et vindu, vil nøytralsonen straks
flytte seg til vinduets nivå. 1,3
_ 1,2
Trykkforskjellen mellom inne og ute øker tilnær-
1 ,,1
:2
met proporsjonalt med høydeforskjellen fra nøytral-
sonen og temperaturforskjellen mellom inne og ute. ~ 1,0
Trykkforskjellen kan, litt forenklet, beregnes etter g; 0,9
formelen: l
'E
0,8
,g 0,7
~p ~ 0,04 . (€l; - €le) . ~h (Pa = N/m') o
...J 0,6

hvor:
(€l; - €le) = temperaturforskjellen mellom inne og ute
(OC) 0,3
0,2
~h = høydeforskjellen fra nøytralsonen, vanlig-
vis omkring husets midlhøyde (m) 0,1

oo 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
På en vinterdag med 25°C temperaturforskjell mel- Lekkasjetall, n50 (m 3/(m 3 h 50 Pa))
lom inne og ute gir dette en trykkendring på I Pa per Balansert mekanisk ventilasjon,
meter høydeforskjell. Det betyr et overtrykk på 2-3 JIDl innregulert tit 0,5 oms.ltime

Pa oppunder takel i et toetasjes hus. Ved golvet i første Mekanisk avtrekksventilasjon,

innregulert lil 0,5 oms./tirne
etasje vil det være et like stort undertrykk inne. Selv
Naturlig avtrekksvenlilasjon
om dette er forholdsvis små trykkforskjeller, kan det med åpne spalteventiler og
medføre betydelige luftlekkasjer i utette hus. På kal- avtrekkskanaler

de steder i innlandet kan skorsteinseffekten ha større Ventilasjon bare gjennom

utettheter
innvirkning på varmetapet enn vinden. På vindfulle
steder i mildt klima langs kysten er det derimot trykk- Fig. 4.2.13
forskjellene på grunn av vinden som betyr mest. Eksempel på beregnet sammenheng mellom luftomsetning, byggets
målte lekkasjetall, n5O , og ventilasjonssystem. Kurvene gjelder som
Ventilasjonsanlegg kan også påvirke trykkforhol-
midlere verdier gjennom en fyringssesong for et vanlig småhus i
dene i hus. Avtrekksvifter suger ut luft og gir under- Trondheimsområdet.
trykk i hele huset når det er stille vær og huset ikke
er for utett. Anlegg med balansert ventilasjon (til- og
fraluftsanlegg) vil ikke påvirke trykkforholdene så
lenge tilluftsmengden er lik fraluftsmengden.
I praksis er trykkforskjellen over en bygningsdel
bestemt av alle tre drivkreftene. Luftlekkasjene, og
dermed samlet ventilasjon, varierer derfor med vær T LuftlekkasJer Trykkforskjell ,
og vind. I tette hus er variasjonene små, mens de kan
bli betydelige og varierende i utette hus. Dette framgår
av fig. 4.2.13, som viser eksempler på beregnet ventila-
:It. LUftstrøm. •

sjon i småhus, avhengig av type ventilasjonsanlegg I

og husets samlede utetthet (1ekkasjetall).
q (m'ih) n (omslh)
Lujttetthetsmåling og lekkasjetall
Lekkasjetallet er et innarbeidet mål på samlet utett-
het for en bygning eller en del aven bygning. Det Undertrykk
angir samlet lekkasje i luftvekslinger per time ved n
sa
..:"'I"_.-Middelverdi
50 Pa trykkforskjell mellom ute og inne og betegnes /"",,,,,,,,,,, Overtrykk

som n",. Lekkasjetallet måles etter en standardisert /

/
/
metode, NS-EN 13829. Måleprinsippet er illustrert i /

fig. 4.2.14. Målingen gjøres mens alle ventilasjonsåp- "

ningene og ytterdører/vinduer er lukket og innerdØrer 50 6p (Pa)
er åpne. En vifte reguleres til å blåse så mye luft inn i Fig.4.2.14
huset at den opprettholder et oveltrykk på 50 Pa inne. Prinsipp for måling av lekkasjetall med trykkmetoden

Da vil det lekke ut like mye luft gjennom husets utett-
heter som den målte luftstrømmen gjennom vifta. Det
samme gjøres med vifta snudd slik at den suger luft ut
av huset. Lekkasjetallet, n", beregnes ved å dividere
den midlere luftstrømmen ved 50 Pa trykkforskjell
med husets innvendige volum. Lekkasjetallet angis i
(m'/m'h) eller (oms./h). Huset skal alltid bygges så
lufttett som mulig, mens ventilasjonssystemet skal
sørge for nødvendig og ønsket luftskifte. For nye
småhus anbefaler vi at lekkasjetallet ikke overstiger
to luftvekslinger i timen.
TernlOgrajering
Termografering er en annen metode som brukes til
å undersøke ferdige bygninger. Den er spesielt godt
egnet til å lokalisere utettheter og brukes gjerne som
et supplement til lufttetthetsmåling, men kan også
brukes til å påvise mangelfull isolering, kuldebroer
og i visse tilfeller fuktige materialer. Termograferings-
kameraet, som også kalles vannekamera, registrerer
cn del av den infrarøde strålingen - varmestrålingen
- som alle flater sender ut. Intensiteten til denne strå-
lingen er først og fremst bestemt av flatenes tempera-
tur. Utstyret skaper et bilde som viser hvordan overfla-
tctemperaturen varierer: et såkalt termogram. Alle feil
og mangler som fører til variasjoner i overflatetempe-
l I J I',
111111-1/ p~ termogrammer. Bilde a viser kuldebro ved bjelke som
1111 VHnrvCg9. Bilde b viser luftlekkasjer ved taklist.
Kapittel 4
raturen kan påvises ved termografering. For å påvise
utettheter, noe som er enklest å gjøre fra innsiden, må
det være et undertrykk inne slik at kald luft lekker inn
og avkjøler en synlig innvendig overflate. Utettheter
kommer fram som uregelmessige, taggete, mørke feI-
ter, mens manglende isolasjon og kuldebroer gir mer
regelmessige mørke felter, se fig. 4.2.15.
4.3 Fuktmekanikk
Fuktproblemer i trehus
Fuktpåkjenninger fra nedbør kan medføre skader på
trehus. Mest typisk er lekkasjer og fuktskader i ytter-
vegger på grunn av slagregn og utette gjennomførin-
ger i takkonstruksjoner, isdannelser som gir taklekka-
sjer og inndrev av regn og snø på loft og i lufteåpnin-
ger. I tillegg kan det oppstå kondens hvis vanndamp
trenger ut i bygningsdelene innenfra. Luftlekkasjer
gir størst fukttranspOlt, men også vanndampdiffusjon
kan være kritisk. Slike problemer er ofte knyttet til
konstruksjoner med komplisert geometri, for eksem-
pel arker, halvvalmer, delvis innredede loft osv., som
gjør det vanskelig å montere et tett dampsperresjikt.
Kort byggetid øker risikoen for at konstruksjonene
blir lukket før de er tilstrekkelig tørre. Hvis man
ikke sørger for å ventilere bort den fuktigheten som
tilføres innelufta ved koking, klestørk, bading osv.,
kan man også få problemer. Andre fuktproblemer er
inntrenging av fuktighet gjennom kjelleryttervegger
og golv på grunn av dårlig drenering og utettheter i
våtromsgolv og -vegger. Lekkasjer fra vann- og av-
løpsinstallasjoner kan dessuten gi meget store skader,
og mange materialer skades når fuktinnholdet blir for
høyt. Eksempler på problemer er:
• mugg- og svertesopp på overflater
• råte j trematerialer
• nedbryting av lim, avdunsting fra lim og plastbe-
legg som legges på fuktig betonggolv
• avgivelse av kjemiske stoffer fra materialer til
innelufta øker generelt ved hØyt fuktnivå
• fuktvariasjoner som gir volumendringer (svinn
og svelling) i materialer, kan føre til deformasjo-
ner som vridning, utbulinger og sprekkdannelser
i konstruksjonene
• endring i fasthets- og elastisitetsegenskapene. Dis-
se egenskapene henger nøye sarnrnen med fuktinn-
holdet, spesielt i trebaserte materialer.
• endringer i farge og utseende hos mange materia-
ler
• reduksjon av den varmeisolerende evnen i mate-
rialer
• frostsprengning
• korrosjon
Norges byggforskningsInstitutt Trehus

Fuktinnhold
Fukt kan bindes til bygningsmaterialer på flere måter.
Fuktigheten kan være kjemisk bundet i selve materia-
let eller den fins i porer og hulrom. Når fuktinnhol-
det i et materiale blir angitt, refererer man vanligvis
til fukten i porer og hulrom, som kan opptas fra eller
avgis til omgivelsene. De fleste bygningsmaterialer er
hygroskopiske og inneholder en viss mengde fuktighet
som følge av opptak av vanndamp fra lufta omkring
(hygroskopisk opptatt fukt). Unntak er materialer
med helt lukkede poresystemer (metaller, glass og de u = 0,1 (kg vann)/(kg tørt materiale) = 10 vektprosent
w = u' p = 0,1' 530= 53 (kg vann)/m'
fleste steinsortene). ~ = w/1 000 = 53/1 000 = 0,053 (m' vann)!
Fuktinnholdet kan angis på flere måter, se fig. (m' materiale) = 5,3 volumprosent
4.3.1. Det vanligste er å bruke vektprosent fordi delle
er enklest å måle. Vektprosenten angir vekten av vann- fig. 4.3.1
innholdet i forhold ti I vekten av helt tørt materiale. Tre m:'ter :. angi fuktinnholdet i trevirke (furu med densitet 530 kgl
Fuktinnholdet i volumprosent angir hvor stor andel ml). Det er m:'lt et fuktinnhold p:' 10 vektprosent med fuktm~ler. og
ut fra det er det regnet om til andre enheter.
aven volumenhet av materialet som er væskefylt.
Ofte er det nyttig å kjenne fuktnivået i kg/m 3 eller
volumprosent fordi vi får et direkte inntrykk av hvor
mye fuktighet materialet inneholder, uavhengig av
densiteten. 30 150

g
Likevektsfukt for materialer i luft ~c 20 ~100
~ Eksempel 2
~ -------
Hygroskopiske materialer kan absorbere fuktighet e
o. "o
direkte fra lufta omkring. Det vil alltid tilstrebes en ">• 10 ~
c
c 50
likevekt mellom fuktinnholdet i et materiale og fukt-
innholdet i den omgivende lufta ved at materialet
.
~
o
Eksempel 1

opptar eller avgir fukt. I materialer som lagres i omgi- O O

O 25 50 75 100
velser med konstant temperatur og relativ fuktighet RF(%)
vil det etter hvert oppstå en likevekt, og materialets
fig. 4.3.2
fuktinnhold kalles da likeveklsjuklell. Eksempler på
Eksempel p~ fuktlikevektskurve (sorpsjonskurve) for tre (furu med
en fuktlikevektskurve (også kalt sorpsjonskurve) er densitet 500 kg/ml). Fuktinnholdet ved likevekt er oppgitt i to en·
vist i fig. 4.3.2. Fuktlikevektskurven for et materiale heter: kg/ml og vektprosent. Stiplede linjer er eksempel p~ bruk av
blir noe forskjellig, avhengig av om materialet når figuren.
likevekten gjennom oppfukting eller uttørking.

Tabell 4.3.1
Opptak av fritt vann
Kapillær sugehøyde (vann i glassrør)
Bygningsmaterialenes evne til å ta opp fritt vann er
Kapillærdiameter (mm) Sugehøyde (mm)
særlig avgjørende i forbindelse med slagregnspå-
kjenninger på fasader, ved kondensforhold og ved 20 1.5
påvirkning av grunnvann på bygningsdeler under 2 15
terreng. Opptaket av fritt vann henger sammen med 0.2 150
kapiLlærsugillg (hårrørsvirkning). Hvis man setter et 0.02 1500
tynt glassrør ned i vann, vil kapillære krefter trekke 0.002 15000
vann oppover i røret. Sugehøyden avhenger av dia-
meteren på røret og er større jo trangere røret er, se
tabell 4.3.1. Poresystemene i materialer virker på til- Resultatet av denne hårrørsvirkningen kan man for 'k
svarende måte og kan ha en betydelig evne til å suge sempel se på en kjellervegg som står på fuktig grunn,
opp og transportere vann. Som man ser av tabellen, eller på stående kledning som er montert direkte mol ri
vil finporøse materialer ha evne til å transportere fritt vannbrett. På kjellervegger vil det holde seg et fukll
vann lengrelhøyere enn grovporøse materialer. Imid- belte, markert øverst med fargeendring og evenlul·1t
lertid er det verdt å merke seg at fukttransporten går saltutslag, mens man på kledning raskt vil få malin
raskere i mer grovporøse materialer. avskalling og etter hvert råte, se fig. 4.3.3.
 Kapittel 4

Byggfukt kan skape nere problemer:

Fig. 4.3.3
Kapillærsuging fra vannbord har ført til r~te i kledningen.
Foto: Byggforsk
Byggfukt
I et nybygg inneholder de neste av bygningsmateria-
lene mer fuktighet enn del den framtidige likevekts-
fllklenlilsier. Dette fllktoverskuddet kalles byggfukt.
Oyggfuklen fins dels i materialene når de kommer til
byggeplassen, dels blir den tilført bygget ved nedbør,
under utstøping og vanning av betong og ved vannsøl
-Iler lekkasjer under produksjonen. Det er svært viktig
beskytte lagrede materialer mol oppfukting.
• Fuktighet som blir stengt inne i konstruksjonene
kan føre lil skader. Et typisk eksempel er mugg på
innebygde materialer og skader på lim og belegg
på fuklig betonggolv.
• Ullørking av fuktoverskudd forårsaker oppsprek-
king i trevirke, bygningsplater, sparkelmasser o.l.
• El fuktig klima i bygget betyr forsinkelse av bygge-
prosessen: malerarbeider, golvlegging og innred-
ningsarbeid må utsettes, og skadede materialer må
byttes ut.
• Høy fukt i bygningsmalerialer rørertil et høyt ener-
giforbruk i bygningen den første tiden.
• Byggfukt kan også være en vesentlig årsak til prob-
lemer med inneklimaet, se kap. 3.
Fuktighet i materialer og konstruksjoner må derfor
kontrolleres og vurderes i forhold til veiledende gren-
ser, se tabellene 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.4.
Forsert uttørking bør først og fremst skje med av-
fuktere som kan tørke materialene uten stort forbruk
av energi. Det er viktig at bygningen er godt tettet når
man skal benytte avfuktere, slik at det ikke brukes
ekstra energi på å tørke uteluft. Bygningen kan også
tørkes med oppvanningsaggregater. Denne formen
for uttørking er svært energikrevende fordi tørke-
prosessen er avhengig av god ventilasjon. Dessuten
oppstår det lett kondens på bygningsdelene hvis man
ikke sørger for jevne temperaturforhold i bygningen.
Se også fig. 4.3.4.

1111J01l4.3.2
I ukllghet i treprodukter fra leverandør. Kontrolleres ved mottak pa byggeplass
I'loduktbetegnelse Fuktinnhold ved levering (vektprosent)
Vanlig
Øvre akseptabel grense i henhold til standarder
fuktintervall
~Ilrlast. justert skurlast og 12-22 Middelfuktigheten til partiet skal være mindre enn 20 vektprosent. Det tillates at ca.
luwollast av bartre 16 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 22 vektprosent, men under 24 vektprosent.
lhwollast av bartre Middelfuktigheten til partiet skal være høyst 17 vektprosent. Det tillates at 5 % av
partiet har høyere fuktinnhold enn 22 vektprosent.
hnlllo,l for konstruktive 14-20 Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 20 vektprosent, men under
IlIunål 22 vektprosent. Gjelder både uimpregnert eg impregnert trelast
------+----+----'---'---------'---,-----,-----:-'--"-------'--'---c-''---''--,--,------,------,--------1
"'f~ ~ Impregnert tre Kan være Trykkimpregnert trevirke skal ved levering ikke ha større fuktinnhold enn at det kan
opp til 27 anvendes omgaende.
III l,tllOrket bordgolv 8-14 For bruk; helarsoppvarmede bygninger. Middelfuktigheten til partiet skal være 10 vekt·
111111I)" prosent. Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 14 vektprosent.
------+---------il-':---,-----,-----,----,------,-----,------'------,-------'---,-----,-----,------,-,-------'----,-----,-----,-----\
Il 'ldIJolv(17 %) 14-22 Spesielt til bruk for tilfeldig oppvarmede bygninger, for eksempel fritidshus. Middelfuk·
tigheten til partiet skal være 17 vektprosent. Det tillates at 5 % av partiet har høyere
fuktinnhold enn 22 vektprosent.
I IhIn (massiv eik) 6-8 Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 8 vektprosent.
l '.!lllllller (standard) 6-8 13
Il tlll'~lilndig sponplate 7-9 13
I Ill> 'piDIor 4-7 9. For plater framstilt ved tørrmetode (MDF) er det øvre fuktinnholdet 11 vektprosent.
Illllirplaler 10-14
,lwllU trepanel og listverk 17
.1"lfJulvprodusenter leverer egsa spesialtørkede golv med andre fuktighetsnivaer.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 4.3.3
Anbefalte maksimumsgrenser for fuktinnhold i trevirke ved monteringlinnbygging
Materiale! Beskrivelse Anbefalt maksimalt
konstruksjon fuktinnhold i materiale
(vektprosent)
Konstruksjonstre Konstruksjoner som tørker raskt etter lukkingen, f.eks. vegger over terrengnivå
(trelast av bartre for konstruk· og luftede tretak 20
tive formål, f.eks. sviller, sten- Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukkingen, f.eks. vegger under
dere, bjelker og losholter) terrengnivå, kompakte tretak og Wfarergolv med tett belegg 15
Underlag for parkett (undergolv, golvbjelker, tilfarere osv.) 12
Plategolv ved legging Sponplater
av tett belegg Fuktbestandige sponplater
- uten golwarme
Trefiberplater 9>1
Kryssfiner 15
Plat090lv ved I09ging Sponplater 7>1
av tett belegg Fuktbestandige sponplater 7>1
- med golwarme
Trefiberplater 7>1
Kryssfiner 13
80rdgolv (heltre) Spesialtørket med fuktinnhold tilpasset inneklima i helårsoppvarmet bygning 10
Tilpasset inneklima for tilfeldig oppvarmede bygninger, f.eks. fritidshus
Trebaserte kledninger Utvendig trepanel (grunnbehandling) 20
som skal males Utvendig trepanel 15
Innvendig trepanel 15
Sponplater 12 11
Trefiberplater 9>1
Il Hvis man benytter elektrisk trefuktmåler, bør den kunne innstilles på det aktuelle platematerialet.
21 Fuktinnholdet bør ikke bli lavere enn 14 vektprosent.

Tabell 4.3.4
Anbefalte maksimumsgrenser for RF i betonggolv ved noen typer
I I

~.
AVFUKT

)
belegg
Golvbelegg Anbefalt 6
6
maksimal RF

Keramiske fliser med sementbasert lim

%
100
~
flytende golv (f.eks. parkett) på plast!olie 95 .. '.l> , .. ";'.l> , • .. $P . ,.:' ..

Tekstilbelegg med belagt bakside

Vinylbelegg (mer enn 50 % fyllstoff) a
90"
Linoleum
Korkplater med plastsjikt på baksiden
Vinylbelegg (mindre enn 50 % fyllstoff)
Påstrykningsmembraner
Korkplater uten plastsjikt på baksiden
85

80
<=
<=
IVARME I
Banebelegg (vinyl, linoleum, gummi 0.1.)
75
nH
Il
på golv med golwarme
Veiledningen til TEK anbefaler at RF settes til maksimalt 85 %
~
ved legging av belegg på betong. ...". ;'" " '" .... ·,":·.CO " .. '!' '"

fig. 4.3.4
To systemer for uttørking av byggfukt:
a. Avfukterapparat basert på kondensering
b. Oppvarming og ventilering

Måling av tukt
Til måling av fukt i trevirke brukes elektrisk fuktmåler
som vist i fig. 4.3.5. Instrumentet måler vektprosent
av fukt i trevirket. Til måling av fukt i betong brukes
RF-måler som vist i fig. 4.3.6. Instrumentet måler re-
lativ fuktighet (RF) i prosent og kan brukes til felt må-
linger og i laboratorier. Måling av fukt i materialer er
spesielt behandlet i Byggdetaljer 474.531.
fig. 4.3.5
Elektrisk fuktmåler for trebaserte materialer. Instrumentets elektroder
er koblet til stifter som er stukket ned i trevirket.
Ilij 0.6
1IIIn Ippskisse for mtlling av relativ fuktighet i boret hull i betonggolv
I mpdiffusjon og konveksjon
IlIkliransporten inne i et materiale og i en konstruk-
lIIll kan foregå både i dampfasen og væskefasen (ka-
plilt ·,.transport). I forbindelse med beregninger av
II ku for kondens i eller på bygningsdeler er det først
III 1', mst transpOlten i dampfasen som er av interesse.
11,'1111 • transporten kan foregå på to måter:
d/Oi,sjol/.. som innebærer at vannmolekyler beveger
, 'Il gjennom porØse materialer i retning mot avta-
hl'll le dampkonsentrasjon. Det betyr at det er det
1I11Noluile fuktinnholdet i lufta eller damptrykket
~1111111vgjør hvilken vei diffusjonen går, og ikke for-
Kapittel 4
skjeller i relativ luftfuktighet. Diffusjonen møter
liten motstand i materialer som slipper igjennom
mye damp (høy dampgjennomslippelighet). Siden
det vanligvis er et fukttilskudd innendørs, har dif-
fusjonen som regel retning utover i yttervegger, tak
og golv. I golv på grunnen kan diffusjonen under
visse forhold ha retning mot rommet.
• I/dilekkasje/', som innebærer at vanndamp transpor-
teres med en luftstrøm fra hØyt lufttrykk til lavt
lufttrykk. Denne transporten skjer for det meste
gjennom åpningerlspalter i sperresjiktene. Den er
oftest rettet utover i de Øvre delene av bygningen,
der det er overtrykk.
De fleste kondensskadene i bygningsdeler skyldes
fukttransport ved konveksjon, se for eksempel fig.
4.3.10. Denne fukttransporten er imidlertid vanskelig
å beregne, blant annet på grunn av praktiske proble-
mer med å bestemme størrelsen på sprekker o.l., og
trykkforholdene. Det er enklere å lage overslag over
damptransporten ved diffusjon.
VanndamptranspOlten, g, gjennom et materiale ved
diffusjonen kan uttrykkes slik:
g= o . ~p,
p d
(kg/(m's))
hvor:
.6.P v = Pl'2 - PV1 = forskjellen i damptrykk på de to
sidene av materialet (Pa)
= materialets vanndamppelmeabili-
tet (kg/(msPa»
d = materialets tykkelse (m)
Vanndamppermeabiliteten er en materialegenskap
som uttrykker materialets evne til å slippe gjennom
vanndamp, se tabell 4.3.5. Det er ikke hensiktsmes-
sig å operere med en vanndamppenneabilitet per
tykkelsesenhet for tynne materialsjikt (golvbelegg,
vindsperrer e.I.). For slike sjikt oppgis gjerne en vann-
damppermeabilitet for det aktuelle sjiktet, kalt vann-
damppenneans (kg/(m'sPa». Den inverse verdien av
permeansen kalles vanndampmotstand (m'sPa/kg).
Ekvivalent luftlagstykkelse (m eller mm) er en stør-
relse som angir hvor tykt et stillestående luftlag må
være for å gi samme vanndampmotstand som material-
sjiktet. Tabell 4.3.6 viser vanndampmotstanden for en
del materialsjikt. Mer utfyllende data om vanndamp-
permeabilitet og vanndampmotstand er gitt i Bygg-
detaljer 573.430.
Kondenstare i konstruksjoner
Overfiatekondens
Den mest typiske formen for overflatekondens i hus
er innvendig kondens på vinduer om vinteren. Neden-
for er det vist et eksempel på en enkel beregning av
kondensrisiko på ruta i et eldre vindu med U-verdi
Norges byggforskningsinstItutt Trehus

Tabell 4.3.5 2,95 W/m'K når utetemperaturen er -12 °e og inne-

Vanndamppermeabilitet i en del materialer temperaturen er 20 0e.
Tabellene viser «tørr» verdi. NM RF overstiger 60 %, er det en viss
økning i verdiene se Byggdetaljer 573 430
Først beregnes innvendig overflatetemperatur:
Materiale Anmerkning Vanndamp·
permeabilitet, to = ti - (ti - t,) . R/R
6p (10'" kg/(msPa» = 20 - (20 + 12) , 0,13/0,339 = 7,7 °e
Stillestående luft
(ved 20 ·C) ca. 180 hvor:
Mineralull 15 kg/m' 110 RI = innvendig overgangsmotstand
Mineralull 200 kg/m' 60
1 ,
Ekspandert po~tyren 20 kg/m' 7 R = - = rutas varmegjennomgangsmotstand
U
(EP5)
Cellulosefiber 26 kg/m' 150 I luftfuktighetsdiagrammet i fig, 4,1,16 ser man at
lettklinker, løs 400 kg/m' 40 vanndampens metningstrykk (100 % RF) ved 7,7 °e
Betong 1 er ca. 1 050 Pa. Diagrammet viser også at dette met-
lettbetong 16 ningstrykket tilsvarer en relativ luftfuktighet på ca,
lettklinkerbetong 30 44 % når temperaturen er 20 0e. Det vil altså dannes
Pussmørtel Sementbasert 1,5 kondens dersom luftfuktigheten innendørs overskrider
Tegl 20 denne verdien, [praksis vil kondens først opptre i ned-
Tre (furu, gran) Vinkelrette fibre 1,5
re del av ruta og ved en noe lavere RF enn 44 %,
Gips 625 kg/m' 22
En mer detaljert beregningsmetode for overflate-
Kryssfiner 1,5
kondens er vist i Byggdetaljer 471.111.
Sponplate 635-700 kg/m' 3,8
Kondens på grunn av diffusjon
OSB·plate 650 kg/m' 4
Figur 4.3.7 viser en konstruksjon og klimaforutsetnin-
Trefiberplate, porøs 280 kg/m' 29
ger som er brukt i beregningseksemplet for kondens-
Trefiberplate, hard 1 000 kg/m' 1
fare inne i en veggkonstruksjon på grunn av diffusjon
av vanndamp, I eksemplet er det forutsatt en innven-
dig RF som er langt høyere enn det man normalt får

Tabell 4.3.6
Vanndampmotstand i en del materialsjikt
Verdiene viser «tørr» verdi Når RF overstiger 60 % synker verdiene noe se Byggdetaljer 573 430
Materiale Anmerkning Vanndampmotstand Ekvivalent luhlagstykkelse
2. (10' m'sPaI1<g) sd-verdi (m)

Tekstilgolvbelegg, bakside av lateks 1,4 0,27

lamellparkett, eik slitelag 14mm 21 4,1
linoleum golvbelegg 80-90 % RF 20 3,9
Vinyl golvbelegg 260 51
Ekspandert polyetylen 5mm 104
Dampsperre Anbefalt > 50 > 10
Vindsperre Anbefalt < 2,5 < 0,5
Polyetylenfolie 0,2 mm 450 90
Polyetylenfolie 0,15 mm 360 70
Papirtapet 0,14 0,027
Vinyltapet 1,4 0,267
Akryllateksmaling 0,05 2,7 0,53
Alkydmaling, matt To strøk 5 5
Alkydmaling/·lakk, blank To strøk 39 7,6
Gipsplate 13 mm 0,34 0,066
Gipsplate (GU) 9,5 mm 0,6 0,12
Asfaltimpregnert porøs trefiberplate 12 mm 0,83 0,17
Vindsperre av spunnet polyetylen 0,13 25
 KapIttel 4

Tabell 4.3.7 viser beregning av fuktnivået i veggens

85 % RF 40% RF ulike sjikt, angitt som vanndampens partialtrykk. I
P,,=88Pa Pl = 935 Pa
t u =·20°C 11=30°C
fig. 4.3.8 er temperatur- og damptrykkfordelingen
vist med kurver.
Vindsperre - - r - Dampsperre
Som elet går fram av tabell 4.3.7, er damptrykket
,- 12 mm sponplate
ti I nærmet li k metn ingstrykket ved dampsperresjiktet.
Det er altså fare for kondens i veggen veel de gitte be-
tingelsene.
Fig. 4.3.7
Bindingsverksvegg med inntrukket dampsperre Konstruksjonen som er vist i fig. 4.3.7 har dob-
belt så mye isolasjon på utsiden som på innsiden av
dampsperra. Det bør være omkring tre ganger så mye
isolasjon på utsiden av dampsperra som på innsiden
for å ha tilstrekkelig sikkerhet mot kondens.
i et vanlig hus uten befuktning. Konstruksjonen er en
bindingsverksvegg der dampsperra er trukket 50 mm
ut i veggen. En slik plassering gjør det enkelt å mon-
tere for eksempel elektriske ledninger i veggen uten 'C Damptrykk Pa
at dampsperra blir gjennomhullet.
+20
For å vurdere kondensfaren er det nødvendig å 1 100
beregne temperatur- og damptrykkfordelingen i kon- 1000
struksjonen. Temperaturfallene i de enkelte sjiktene
i veggen beregnes som vist tidligere, og verdiene for
damptrykkfallene over de enkelte sjiktene (Lipj) kan o
bestemmes etter en tilsvarende formel: 500

Damptrykk

~ 100
hvor:
Il = damptrykket (Pa)
-
ZI dampmotstanden i sjiktet j (m'sPalkg)
'1., L, Z j = total damp motstand for veggkon- Fig. 4.3.8
, Temperatur· og damptrykkfordeling i veggen (fig. 4.3.7) vist med
struksjonen med n sjikt (m'sPalkg) kurver

111,,'114.3.7
I ~ rnpel på beregning av temperatur- og damptrykkfordeling i ytterveggen vist i fig 4 3 8
JIH Temperatur på Metningstrykk Vanndampmotstand Damptrykkfall Damptrykk i
sjiktgrensen (se tab 4.3.5 og 4.3.6) sjiktgrensen
Z, = diSp
'C Pa m2sPalkg Pa Pa
IUlII lult 20 2335
18.9 2182 P,= 935
"plater
IIU 0,012/6.10. 12
5
I I lItn
18.1 2073
=2·10' 995
• Il!Clflilull 0.0501150·10"
I 11m
1
6.8 998 =0.3·10' 994
111"1' (fe 360· 10' 880
6,4 961 114
I 11111111 0.100/150 . 10·"
2
111111I
-16.3 147
=0.6 . 10' 112
d Il " 5.109 12
-18,3
122 p. = 88
I I'IIIQ -19.0
l 367.9·10' 900
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Kondens på grunn av konvehjon
Den fukttransporten som skjer ved at fuktig luft dri-
ves gjennom konstruksjonene, er som regel mye mer
kritisk enn diffusjonen. Typiske kondensskader i tak-
konstruksjoner er som regel et resultat av fukttransport
med luftstrømmer. Figur 4.3.9 viser et eksempel på
en slik skade. I konstruksjonen på figuren har varm,
fuktig inneluft strømmet opp i isolasjonen gjennom
utettheter i overgangen mellom plastfolien og limtre-
bjelken og ut gjennom utettheter i vindsperra. Fuk-
ten kan kondensere og fryse til is på vindsperra over
isolasjonen, som vist i figuren. I mildvær vil isen
smelte, og vann vil renne ned og lekke inn i rommet.
Oppfuktingen kan føre til mugg og råte i takkonstruk-
sjonen eller andre konstruksjoner som kondens vannet
renner ned i.
Fukttransport med luftstrømmer er avhengig av at
det er lufttrykkforskjell over konstruksjonen. Som re-
gel er det innvendig overtrykk i huset oppunder taket
(se avsnittet omluftinfiltrasjon og ventilasjon), og der-
for er det spesielt viktig med godlufttetning i takkon-
struksjonen. Risikoen for konveksjon av fuktighet opp
i taket blir mindre hvis man kan redusere overtrykket
under himlingen med mekanisk ventilasjon.
I et dårlig ventilert hus vil for eksempel en I mm
bred og 6 m lang sprekk, se fig. 4.3.9, føre til at det
transp0l1eres omtrent 700 liter vann opp i takkonstruk-
sjonen over en periode på tre måneder om vinteren,
forutsatt et innvendig overtrykk på 5 Pa og 30 % RF
innendØrs.
Åpning i _ _-.,
vindsperre
Kondens
i~~~~:: Varm inneluft
Fig.4.3.9
Kondens pA grunn av fukttransport ved luftstrømmer i et isolert
skrAtt tretak
Betydning av kondensberegninger
Fuktberegninger av konstruksjoner er generelt ganske
usikre, blant annet fordi materialegenskapene varierer
med fuktnivået og er vanskelige å fastslå med nøyak-
tighet. Likevel kan selv enkle beregninger av kondens-
fare være nyttige som supplement til byggefaglige
vurderinger av fuktegenskapene i en konstruksjon.
Vurdering av kondensfare inne i en konstruksjon
er imidlertid ikke bare et spørsmål om det vil oppstå
kondens eller ikke. Det avgjørende er om kondens-
vannet kan skade materialer i konstruksjonene (mugg,
råte osv.).
Kondens i en konstruksjon som består av materia-
ler som tåler fukt (mur, betong 0.1.) behøver ikke føre
til fuktskader såframt det ikke samler seg så store fukt-
mengder i materialet at det gir frostsprengning. Meng-
den av kondensert fukt må være så liten i forhold til
materialets fuktmagasinerende evne at kondensvan-
net med god margin kan avdunste igjen i den varme
årstiden. Kondensert vannmengde kan også føres bort
gjennom drenering, luftinfiltrasjon og ventilasjon, el-
ler ved kapillærsuging, uten at skader oppstår.
Det fins dataprogrammer for å beregne hvordan
fuktforholdene i en bygningskonstruksjon varierer
med tiden. Slike programmer bygger på en del forenk-
linger og bør fortrinnsvis kombineres med god bygge-
teknisk innsikt og helst også fuktmålinger.
4.4 Lyd
Begreper
Lyd og lydtrykk
Lyd er definert som en trykkforandring (i luft) som
øret kan oppfatte. Trykkforandringene gir en bølgebe-
vegelse mot ørets trommehinne med små variasjoncr
omkring atmosfæretrykket. Trykkvariasjonene m
være hut1ige (minst 20 ganger per sekund) dersom ørct
skal oppfatte lyd. Lydstyrken eller lydtrykket er dcn
effektive trykkforskjellen (målt i enheten Pa) fra d I
normale lufttrykket. Figur 4.4.1 illustrerer trykkJol'
andringene som en bølgebevegelse (svingninger).
Ofte brukes betegnelsen støy og lyd om hverand
re. Ordet «støy" bør imidlertid bare brukes om uøns
ket lyd.
Lyd/lykk i desibel, dB
Det svakeste lydtrykket vi kan oppfatte (høregrens 'Il)
er omkring 2· \O., Pa. Et effektivt lydtrykk på 20 Pa Il"
smet1efomemmelser i øret (smertegrensen). ørets 1'\1\
somhetsområde er altså stort, og vi kan tåle lydtry~k
opp til over en million ganger mer enn ved hørct 'I
kelen. En måleenhet for lydtrykk basert på Pa vllh
derfor gi en uhensiktsmessig tallskala. I stedet bruk 'I
 Kapittel 4

Bølgelengde
dB
1 180
a

/ ::::---..
100
/" .......
b/
c
-........
-
80
<: d

60
.............

40
2./

1
"'" .........
to..
....
fig. 4.4.1.
20
Illustrasjon av trykkforandringer som en bølgebevegelse

o 200
50 800 3200 Hz

vi en logaritmisk enhet, desibel (dB), som angir et fig. 4.4.2

lydtrykknivå i forhold til lydtrykket ved høregrensen. Eksempel ptt frekvensfordeling av ulike typer lyd
Med denne måleenheten blir smertegrensen omkring a. Firemotors jetfly, 40 m avstand
b. Pistolskudd, 1 m avstand
120 dB, mens høregrensen er O dB. Vi kan høre lyd
c. Sterkt trafikkert gate, 5 m avstand
med høyere lydtrykknivå enn 120 dB, men da føler vi d. Pressluftbor, 40 m avstand
smerte, og det er farlig for hørselen. Tabell 4.4.1 viser e. Mannsrøst, l m avstand
eksempel på noen verdier for lydtrykknivå. f. Fiolinist som spiller kammertone

lobeIl4.4.1
fksempel på Iydlrykknivå og fysiologisk effekt
I ksempel på lydkilde Fysiologisk effekt Lydlrykknivå De fleste lydkildene avgir lyd som er sammensatt
dB
av uendelig mange frekvenser. Ved en frekvensana-
Kraftig smell nær Smertefullt. Hørsels·
uret skader etter kort tids 150
lyse kan man registrere lydtrykknivået innen de for-
pttvirkning skjellige frekvensintervallene (frekvensbånd), se fig.
I lfly. kort avstand Øvre høregrense. Smer- 4.4.2.
120
tefornemmelser i øret ørets følsomhet varierer sterkt med frekvensen.
IIllYC skrik på kort øret oppfatter lavfrekvent lyd med 100 Hz langt dår-
90
.V land
ligere enn lyd i frekvensområdet l 000-5000 Hz. En
Inyonde industri- Risiko for hørselsskader
85 lavfrekvent lyd må derfor ha langt høyere lydtrykk-
Vllk om hel ved langvarig pttvirkning
nivå enn en høyfrekvent lyd dersom øret skal oppfatte
Vonlig lale på ca.
60 lydene som like sterke. Figur 4.4.3 viser høreområdet
l 11\ (Ivstand
lIVlIking på ca. 1m for frekvensområdet mellom 20 Hz og 20 000 Hz.
30
tV wnd Ved lave frekvenser skjer avgrensningen ved at vi
ikke lenger oppfatter trykkvariasjoner som lyd, men
som vibrasjoner.
lI/lÅ 1'('/1.\' Innenfor bygningsakustikken er det vanlig å angi
1111111 Irykkvariasjoner (svingninger) per sekund frekvensen enten innenfor smale båndbredder, 21 stk.
1111 'N frekvens. Enheten for frekvens er Herz (Hz). 1/3-oktavbånd fra 50 Hz til 5 000 Hz, eller innenfor
li 1111 skeis høreområde er fra ca. 20 Hz til opp mot bredere båndbredder, 7 stk. 1/l-oktavbånd fra 63 Hz
111100 Il z. til4 000 Hz.
l!101 oppfatter variasjoner i frekvensen som en
11I11I~lon i lonehøyde. Lavfrekvent lyd (langsomme Lydnivå i dB(A)
'I hvlIrlllsjoner) gir lave eller dype toner, bass, mens For å karakterisere lyd, er det vanlig å bruke begre-
1..1 III k" 'nllyd (hurtige trykkvariasjoner) gir høye el- pet lydnivå A med enheten dB(A). Dette er et veid
I I IV!II IOncr, diskant. Med økende alder avtar evnen middeltall for de ulike frekvensbåndene. Det er mer
III Il Il PI'n Il c høye frekvenser (jf. lyd fra gresshopper praktisk å angi lydstyrken med et enkelt tall isteclen-
'Ill It il , mennesker ofte ikke hører). for flere tall for ulike frekvensbånd.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

140 Tabell 4.4.2

/ Smertegrense Sammenheng mellom energitransmisjon, lydreduksjonstall og
120 opplevd lydisolering. Lydreduksjonstallet er definert som R = 10 log
(Ur), der t er forholdet mellom den Iydenergien som går igjennom
skillekonstruksjonen (transmittert lydenergi) og totallydenergi som
100
treffer skillekonstruksjonen.
iD
~ Lydreduksjonstall, Andel energi som Karakterisering av
,~ 80
> R(dB) slipper igjennom lydisoleringen
'c
~
~ %
tGO 20 1 «Ingen»
"~
30 0.1 Dårlig
40
40 0.01 Middels
50 0.001 Relativt god
20
Høreområde 60 0.0001 Svært god
10
Høreterskel /
O
O 50 100 500 l 000 5000 20000
Frekvens (Hz)
rende egenskapene konstruksjonen har med hensyn til
fig. 4.4.3
Høreområdet for frekvensområdet mellom 20 Hz og 20 000 Hz. Høre·
luftlyd. Det virker rart at man kan få en solid murvegg
omrMet avgrenses av høreterskelen og smertegrensen. til å svinge bare ved å snakke eller rope mot den, men
Kilde: L"ehst"er (1976) svingningene blir ikke så store, og det meste av lyden
reflekteres. Tabell 4.4.2 viser al selv en vegg som gir
dårlig opplevd lydisolering, reflekterer det meste av
lydenergien, men likevel er det som går igjennom nok
til at det blir hørbar lyd på den andre siden.
Betegnelsen (A) betyr at Iydlrykknivået er vektlagt Luftlydisolasjonen for en skillekonstruksjon mel-
etter en veiekurve som er tilpasset ørets fØlsomhet for lom to rom beregnes ut fra lydreduksjonstallet R' (dB)
ulike frekvenser. Det er vanlig å benytte måleappa- som måles i den ferdige bygningen. Uttrykket for R'
rater som måler dB(A) direkte. A-veiingen medfører inneholder et kOITeksjonsledd for absorpsjonsarealet
at lydene i lavfrekvensområdet tillegges mye mindre (etterklangstiden) i mottakerrommet, som gjør målin-
vekt enn i mellom- og høyfrekvensområdet. Enheten gene uavhengig av rommets møblering.
er vanlig å bruke som kravgrense for støy.
R' = Ls - Lm + 10 log SIAm (dB)
LydabsOlpsjon og ellerklangstid
Når en lydkilde i et rom slås av, vil det ta litt tid før hvor:
all lyd dør ut. Etterklangstiden i sekunder angir hvor L, = lydtrykknivå isenderrom
lang tid det tar før Iydtrylcknivået er sunket med 60 dB. Lm = Iydtrylcknivå i mottakerrom
I vanlige beboelsesrom er etterklangstiden omkring S = skillekonstruksjonens areal

°
0,5 sekunder, mens den for eksempel i store steinkir-
ker o.l. kan komme opp i hele 5-1 sekunder. Etter-
klangstiden avhenger av absorpsjonsegenskapene for
Am = mottakerrommets absorpsjon

Lydreduksjonstallet varierer sterkt med lydens frek-

overflatene i rommet. Harde glatte flater, for eksempel
betongflater, absorberer svært lite av lyden. Det meste
av lydbølgene blir reflektert slik at etterklangstiden
blir lang. PorØse materialer (mineralull, tekstiler 0.1.)
absorberer derimot det meste av Iydenergien og bidrar
til korl etterklangstid.
Lydisolasjon
Luftlydisolasjon
Når lydbølgen treffer en hindring, for eksempel en
veggflate, blir noe av lyden reflektert tilbake, og noe
går gjennom konstruksjonen (transmittert). Differan-
sen angitt i dB kaller vi lydreduksjonstallet for ski lle-
konstruksjonen, og den karakteriserer de Iydisole-
vens. For å få et korrekt bilde av luftlydisolasjoncl1
må man derfor måle reduksjonstallet i forskjellig'
frekvensbånd.
Frekvensbåndene er standardisert, og det skalm
les i følgende 16 1/3-oktavbånd: 100, 125, 160,200,
250, 315, 400, 500, 630, 800, l 000, l 250, I 600,
2 000, 2 500 og 3 150 Hz. I tillegg er det anbefalt
inkludere måling i lavfrekvensbåndene 50, 63 og HO
Hz samt høyfrekvensbåndene 4 000 og 5 000 Hz.
Veid,feltmålt lydreduksjonstall, R'w
For å karakterisere luftlydisolasjonen i en ski lIckoll
struksjon er det vanlig å bruke begrepet veid, feltnl I1
lydreduksjonstall, R' w' Dette gir et enkelt tall i sit'
det for flere tall ved ulike frekvensbånd. Lydrcdll~
 Kapittel 4

~orm. Veid, normalisert ffiJlII/ydJlivå, L'II,IV

H, R' Avvik R' (1/3 oktav) dB
"Ne
For å karakterisere trinnlydegenskapene for en skil-
100 37 35
125 38 70 lekonstruksjon, er det vanlig å bruke begrepet veid,
160 " "
'2
Måling
normalisert trinnlydnivå, L' Il,W.
V Dette gir et enkel l tall i stedet for flere tall ved
200
250
'2
45
"47 - 2
-2
60
320 46 50 -, 54 -
<1 ulike frekvensbånd, og foregår på tilsvarende måte
,1;;!;) som for luftlydisolasjon ved normkurvetilpasning av
'00 47 53 -6 50
lTIl -6 / ~ Normkurve målte verdier for L'. Figur 4.4.5 viser beregning av
50 O
630
'8
50 55 -5
-, -+ , veid, normalisert trinnlydnivå, L' II.W' som er gitt ved
800 52 56 40
V , den verdien den laveste oppnåelige normkurven har
1000
1250
55
60
57
58
-2
, ved 500 Hz. Reglene for avvik er de samme som for
1600 61 58 30 , luftlyd. Det er viktig å merke seg at lavere tallverdi
2000
2500
62
6'
58
58
, tilsvarer økt kvalitet med hensyn tiltrinnlyd, det vil
20 si lavere trinnlydnivå i rommet.
3200 65 58 1-500 Hz
R~ • 54 31dB 100 200 400 BOO 1 600
Sum Frekvens (Hz) Flonkelronsmisjon
avvik Det er som regel store forskjeller mellom labora-
toriemålinger aven bygningsdel og målinger av
Fig. 4.4.4
Beregning av veid. feltm~lt lydreduksjonstall, R'w- Den mtJlte verdien
samme bygningsdel i et hus. Årsaken til dette er at i
l eksemplet er 54 dB. huset vil en del av lyden overføres via de andre byg-
ningsdelene som støter til selve sIdlIekonstruksjonen
(flanketransmisjon), se fig. 4.4.6. Under laboratorie-

~orm.
Hz L'N kurve
Avvik

100 61 62
sjonstallene for de enkelte 16 frekvensbåndene må 165 6' 62 -, lN (1/3 oktav) dB
160 67 62 -5 100
(In sammenholdes med en normkurve, se fig. 4.4.4.
200 62 -3 BO
Normkurven parallellforskyves vertikalt i forhold til 250
GS
66 62 -,-, 70
m1llekurven slik at det ikke er for store avvik sam- 320 66 62
ormkurve
111 nlagt for hele frekvensområdet. R' w-tallet er den

."
'00 66 Gl -5 60
v 'rdien den høyeste oppnåelige normkurven har ved
500 @) -,-l
640 'O 59 50
800 58 'Målin
~()O Hz. Høyest oppnåelige normkurve får man når 40
1000 57
~,""menlagt avvik av R' på undersiden av kurven er 1250
54
50 30
1I1111dre eller lik 32 dB. 1600 '8 "
51
20
2000 ~Hz ,---
2500 "38 "45 10
Il I/II/Iydnivå 3200 J3 42
I)', Cl' vanskelig å definere trinnlydisolering tilsva- 32 dB 100 200 400 BOO 1 600 3 200
hlll(l begrepet luftlydisolering. Trinnlyd oppstår når
".-
L' • 60
Sum Frekvens (Hz)
ovvik
li '1IIkk på golvet setter etasjesldlleren og vegger på
1I11,I'rsiden i svingninger. Dette gir lydavstråling til Fig. 4.4.5
"lIlll1lcl under. Et spesielt hammerapparat er inler- Beregning av veid, normalisert trinnlydnivå L' n w' Trinnlydrndeksen
for den målte konstruksjonen er 60 dB. .
1I11~lollalt standardisert og brukes som Iydldlde ved
oillroll av trinnlydnivå. Det målte lydtrykknivået
,",IN 'res etter mottakerrommets absorpsjonsareal på

f.?
,1111111' måte som for luftlyd. Trinnlydnivået beregnes
1111," slørreisen normalisert trinnlydnivå, L':

~Yttervegg ~ ~
lydskille·
It Ol veg9
I l~cnnomsnittLig lydtrykknivå fra trinnlydappa- a b c d

rutct (hammerverket) i mottakerrommet Fig. 4.4.6

l1lotlakerrommets absorpsjon Eksempel på flanketransmisjon via yttervegg (a gir best lydisolering
I 'fcranseabsorpsjon = 10 m 2 og d gir dårligst)
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

forhold har man vanligvis bare overføring gjennom Tabell 4.4.3

Utdrag av NS 8175 (2. utg., 2005), Lydforhold i bygninger. Lydkla,-
selve skillekonstruksjonen, og flanketransmisjonen
sifisering av ulike bygningstyper. Aktuelle grenseverdier for boliger
er liten. Derfor er et laboratoriemålt reduksjonstall, etter klasse (
R, som regel minst 3-5 dB høyere enn et felt målt re-
a) laveste grenseverdier for veid feltm~1t lydreduksjonstall, R' W'
duksjonstall, R'. Når man får oppgitt reduksjonstallet, eller summen av lydreduksjonstallet og omgjøringstallet for
bør man alltid sjekke om det er snakk om laborato- spektrum, R' w + (~sooo
riemålte eller feltmålte verdier. Flanketransmisjonen Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og
55
kan ha stor betydning i trehus, blant annet fordi de fellesarealer/fellesgangltrapperom 0.1.
lette konstruksjonsdelene lett blir satt i svingninger og Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet,
60
garasjeanlegg o.l.
fordi konstruksjonene er sammensatt av mange sjikt
og hulrom der lyden lett kan forplante seg. b) Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinn lyd-
niv~, l'n,w' eller summen av trinnlydniv~et og omgjøringstallet
for spektrum, l'n,w + (I, 50-2 500
Krav til lydisolasjon, lydklasser
Mellom boenheter. I en boenhet fra fellesarealer/fei-
Hva som er et akseptabelt lydnivå og definisjonen lesgangltrapperom
53
på hva som er støy, er et individuelt spørsmål. TEK I en boenhet fra nærings- og servicevirksomhet. gara-
stiller bare krav som skal sikre en minstestandard, og 48
sjeanlegg, takterrasse O.l.
mange vil føle behov for bedre lydforhold enn dette. I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l., samt fra altan,
58
NS 8175 (2. utg., 2005), om lydforhold i bygninger, terrasse, O.l. i en annen boenhet
har en inndeling i fire klasser: klasse A har de stren- c) Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og
geste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene til ekvivalent lydtrykknivA,l'pA,max,lpA,eq,T' og (-veid maksimalt
lydforhold i TEK anses å være oppfylt når grensever- lydtrykknivå, lpc,max, fra tekniske installasjoner
diene etter klasse C er tilfredsstilt. l oppholds- og soverom fra tekniske t"A,,,.T dB(A)" 30
installasjoner i samme bygning eller t"A."",dB(A) 32
Grenseverdiene for lyd etter NS 8175, klasse C, i annen bygning, samt kilder som 47
lpA,max
som er aktuelle for boliger, er vist i tabell 4.4.3. Det drift og bruk av innendørs garasje-
skilles ikke mellom lydkrav til flerfamiliehus og rek- anlegg og felles parkeringsanlegg
kehus. NS 8175 anbefaler at omgjøringstall for spek- d) Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykk-
trum også inkluderes i klasse C. nivå, lpA,eq,24h' og maksimalt lydtrykknivå, lpA,max, fra utendørs
Det stilles ikke krav til skillekonstruksjonene in- lydkilder
ternt i en og samme boenhet. Som regel er det likevel I oppholds- og soverom fra utendørs
30
lydkilder LpA.... 24h dB(A)
fornuftig å legge vekt på lydisolerende tiltak, for ek-
sempel i skillekonstruksjonene mot barne-/ungdoms- I soverom fra utendørs lydkilder L'p"-"",, dB(A)
45
natt kl. 23-07
rom, mot våtrom og mot eventuelle tekniske rom.
e) Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt Iyd-
trykknivå, lpA,rna:o:, og dag-kveld-natt lydnivå, '-den
Omgjøringstalljor spektrum, C-korreksjoner
I de senere årene er det i nasjonale og internasjonale lydnivå på uteareal og uten- L' pA."", dB(A)
for vinduer, fra tekniske instal- - nalt. kl. 23-07 35
standarder og regelverk blitt fokusert på lavfrekvens- lasjoner i samme bygning og i - kveld, kl. 19-23 40
egenskapene til skillekonstruksjonene ved å anbefale annen bygning - dag, kl. 07-19 45
at man i bedømmelsen av lydreduksjonstall og trinn- lydnivå på uteareal og uten- LdO' dB(A) for Nedre
lydnivå også skal inkludere omgjøringstall for spek- for vinduer, fra andre uten- støysone 2) grense-
dørs lydkilder verdi for
trum, de såkalte C-korreksjoner for utvidet frekvens- gul sone
område (inkludert 1/3-oktavbåndene 50, 63 og 80 Hz).
I) I enkelte mindre avgrensede rom, som kjøkken, toalett og bad,
Dette gir en strengere bedømmelse av lavfrekvens- aksepteres 5 dB høyere lydlrykknivA.
egenskapene. Omgjøringstallene for luftlyd (C,"-,ooo) 2) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinj
er definert i NS-EN ISO 717-1 og omgjøringstallet for for behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartemcn
trinnlydnivå (C u o-2SOO) er definert i NS-EN ISO 717- tet, 2005), jf. Punkt 2. Grenseverdiene for støysonene i retning\
2. For lydreduksjonstall er store negative verdier for linjen er avhengig av typen støykilde, jf. Tabell 1 og 2 i retnincJ'
linjen. lydnivået i ldfn fra en lydkilde eller samlet fra flere ulikt!
C,o-, 000 uttrykk for at konstruksjonen isolerer dårlig lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien.
for lavfrekvensområdet. For trinnlydnivå er store posi-
tive verdier for C U o-2500 uttrykk for det samme (nega-
tive tall skal ikke regnes med). BedØmmelsen av veid
lydreduksjonstall gjøres da etter uttrykket: R' w +
C,o-, 000 og bedømmelsen av veid trinnlydnivå gjøres
etter uttrykket L' •.w + C u o-2S00 • Det er vanskelig å opp-
nå gode lavfrekvensegenskaper for lette etasjeskillere,
og for å oppnå tilfredsstillende egenskaper kreves det
helt spesielle konstruktive løsninger.
 Kapittel 4

Prinsipper for lydisolering RW{dB)

Skillekonstruksjoner kan bygges opp på forskjellige 70

måter. I trehus er det vanligst med lette hulromskon-
/
struksjoner. Tunge mur- eller betongvegger eller tunge /
60
etasjeskillere av for eksempel betongelementer gir
som regel bedre lydisolasjon enn lette trekonstruk- V
sjoner på grunn av større flatemasse. Ved ulike for- 50
V
mer for dobbeltkonstruksjoner er det likevel mulig å
lage skillekonstruksjoner av tre med gode lydisola- 1/
/
40
sjonsegenskaper. En fordel med lette dobbelt vegger V
er at randkoblingen mellom veggsidene vanligvis er ../
i--"'
svak, da tilstøtende konstruksjoner normalt har større ./
30
,/
masse og stivhet.

20
Enkeltkonstruksjoner
En konstruksjon virker som et kompakt svingesys-
lem. For at konstruksjonen skal gi god lydisolering 10
5 10 20 30 50 70 100 200 300 500 1 000
må den yte stor motstand mot å komme i svingninger, Flatemasse (kg/m')
det vil si at flatemassen må være relativt høy. Figur
4.4.7 viser verdi for veid lydreduksjonstall, avhengig fig. 4.4. 7
av flatemassen. Sammenheng mellom laborato(iem~lt. veid Iydreduksjonsjonstall
og flatemasse for massive konstruksjoner. For ~ tilfredsstille bolig-
krav ved rene massive konstruksjoner m~ flatemassen være minst
Dobbeltkonstruksjoner 400-500 kglm'.
For å oppnå god lydisolering med lette konstruksjoner
er det nødvendig med dobbelte konstruksjoner. Det
skal helst ikke være noen mekanisk kontakt mellom
de to sidene i konstruksjonen, det vil si at den ene
v~ggdelen skal kunne svinge fritt og uavhengig av den Min. 180 mm

lindre. Dette får man til ved bruk av separate stende-

I '. En forutsetning for å oppnå god lydisolering er at
l 2: 30 mm
i1
koblingen over hulrommet reduseres, og derfor fylles
Il 'l gjeme med mineralull av vanlig bygningskvali-
I 'I. Med felles stendere får man større lydoverføring,
rc::s:ltti- Bindingsverk
hlllnt annet på grunn av momentslivheten i stenderne. E
E
ill eksempel på en dobbel, lett lydskillevegg er vist g
IIg. 4.4.8. '" i:='=t-€"==t+j-- 75 mm
mineralulIplaie
Leite dobbeltkonstruksjoner krever bruk av tynne
h gningsplater (gips-, spon- eller trefiberplater) som C:::I·H.- - Platekledning med
Il' N kalt strålingsminskende, det vil si at de avstrå- 2 slk. 12-13 mm
bygningsplater
h'l lite lyd sammenliknet med massivkonstruksjoner.
Horisontalsnitt
Milli bruker ofte to platelag for å øke massen, særlig
hil øke lydreduksjonstallet i lavfrekvensområdet. fig. 4.4.8
llkl stivhet er derimot uheldig, så platene må ikke Prinsipp for dobbel, lett lydskillevegg
1I111'~, men spikres eller skrus sammen. Hvis skille-
'n har kledning av trepanel, blir lydisolasjonen
II I'V 'I svært dårlig. Derfor bør man bruke tette byg-
1I111~~plater som underkledning for panel i vegger der
1I1111111J1sker en viss lydisolasjon. ger. Den stive skumplastkjernen gir konstruksjonene
kraftige svekkelser ved resonansfrekvensen, noe som
"III/IVichkonstruksjoner ofte fører til problemer med lydisolasjonen, også når
Ilk kunstruksjoner har ytre vanger og en mellomlig- den er brukt i tilstøtende konstruksjoner.
, IlIh\ kjerne av for eksempel skumplast. Et eksempel
I' 'Il lik konstruksjon er vegger mutt av blokker med Trinnlydisolering
1'1111' liV polyuretanskum og vanger av lettklinker- Trinnlydisolasjonen er først og fremst avhengig av
'Ihlll I III • Konstruksjonene er relativt lette og utgjør golvets overftatestruktur, mens luftlydisolasjonen be-
II 1111 lJomting mellom enkeltvegger og dobbeltveg- stemmes av selve etasjeskillerens oppbygning. Fjæ-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

ringen i myke golvbelegg (tepper, vinylfilt, kork 0.1.) Golvplate

kan redusere trinnlydnivået betydelig, men ikke for Trykkfordelende

plate
det laveste frekvensområdet.
Flytende golv gir enda bedre trinnlydisolasjon,
også i lavfrekvensområdet, og i tillegg gir de et til-
skudd tilluftlydisolasjonen, se kap. 8.4. Flytende golv
er en form for dobbeltkonstruksjon med en elastisk
forbindelse mellom golv og bærekonstruksjon, som
vist i fig. 4.4.9. Det elastiske sjiktet må ha riktig stiv-
het i forhold til belastning. Sjiktet må være ganske
mykt for at konstruksjonen skal fungere lydmessig Kant-
godt. Dette stiller også strenge krav tilovergolvets understøttelse

stivhet og styrke. Med flytende golvkonstruksjon

er man ikke avhengig av å bruke myke golvbelegg, Fig. 4.4.9
og konstruksjonen er godt egnet i kombinasjon med Prinsipp for flytende golv
parkettgolv.
Det er vanskelig å få resonansfrekvensen under
100Hz for golv med elastisk underlag. Ved resonans
r - - - 150 mm mineralull
får man uansett en forsterkning som slår negativt ut
samtidig som dette frekvensområdet er svært viktig IVinYlfiti

ved bedømmelse av trinnlyd. Derfor er det ikke gitt J r 22 mm sponplate

at dette prinsippet gir den beste løsningen, og løsnin-

gen må eventuelt kombineres med tiltak som er gitt
i avsnittet om tilleggskonstruksjoner mellom under-
golv og golvoverflate, se kap. 8. Kantunderstøttelse
er nødvendig ved bruk av myke, elastiske dempesjikt
som mineralull.
Lydhimling. Bruk av lydhimling er et annet prin-
sipp for lydisolering av etasjeskillere (både for luft-
lyd og trinnlyd): En himling festes på undersiden av
bjelkelaget slik at bjelkelaget og himlingen kan svinge
uavhengig av hverandre, og der lydavstrålingen fra
bjelkelaget blir liten. Himlingen bør helst være så
tung som mulig, men samtidig ha liten stivhet. Som
vist i fig. 4.4.10, kan himlingen enten festes til sepa-
rate himlingsbjelker eller henges opp i spesielle bØY-
ler som har en stivhet tilpasset resten av himlingen.
Det fins også spesielle akustikkprofiler (lydskinner i
stål) som er en kombinert lydbøyle og lekt (innfes-
tingsprofil).
Lydhimling brukes ofte i kombinasjon med lyd-
isolerende, flytende golv. Figur 4.4.10 viser bare Iyd-
himling i kombinasjon med enkelt undergolv med
trinnlyddempende belegg.
Lujrrerrhet
Lufttettheten betyr mye i alle lydisolerende konstruk-
sjoner fordi luftlydisolasjonen reduseres drastisk hvis
det for eksempel er åpne spalter i en vegg. Slike spal-
ter finner man særlig i overgangen til andre bygnings-
deler og i dårlig tettede fuger. Ulike tekniske instal-
lasjoner kan dessuten gi luftlekkasjer som reduserer
lydisolasjonen.
Isolering mot utendørs støy
Lydisoleringen mot utendørs støyer først og fremst
~m~W4 1&~~1B1
~
~
100
Separat _ l2lag13mm-
hImlIngsbjelke gipsplater
Lekt
a b
Fig. 4.4.10
To prinsipper for lydisolerende bjelkelag med strålingsminskende
himling
a. Med himlingsbjelker
b. Med lydbøyler
avhengig av vinduene og eventuelle ventilåpning I,
Vanlige isolerruter gir lavt lydreduksjonstall. Milli
kan oppnå ganske god lydisolasjon mot veitrafikk
ved bruk av spesielle lydisolerende isolerruter m 'Il
tykkere glass og laminater. Spesielt god Iydisolasjoll
kan man oppnå med kombinasjoner av lydisolerenlh
isolerruter og enkle glass med stor avstand (kobl 'lh-
vinduer eller ut- og innadslående vinduer). Lydisllll'
ringen i vinduer er også svært avhengig av kvalit 1\11
på tettelistene. Gode lydvinduer har doble tetteli,I\'1
og lukkemekanisme med flere låsepunkter. Med tit
beste lydisolerende vinduskonstruksjonene er det 11111
lig å oppnå en støydemping som ligger i samme Sllll
reise som en vanlig yttervegg av tre. For ytterligel,'
forbedre isoleringen mot utendørs støyer del aklll Il

å bruke dobbeltveggskonstruksjon, murte eller støpte
vegger og for eksempel tung takkonstruksjon med
torvtekning som også kan isolere mot flystøy.
Ventiler i vinduskarmen og ventilasjonsåpninger
i veggen reduserer lydisolasjonen vesentlig. Lydiso-
lerende yttervegger bør derfor helst ikke ha ventila-
sjonsåpninger. Det fins imidlertid spesielle Iyddem-
pende ytterveggsventiler som kan brukes der kravet
til lydisolasjon ikke er for hØYt.
Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger er beskre-
vet i Byggdetaljer 523.422.
4.5 Brann
Brannforløp
Brannforløpet i et rom kan inndeles i typiske faser,
se fig. 4.5.1. I antennelsesfasen øker brannen raskt i
omfang. I flammefasen omsettes mesteparten av de
brennbare materialene til energi, mens brannen i av-
kjølingsfasen går over i gløding som etter hvert dør
Ul. Antennelsesfasen kan vare fra et par minutter til
nere timer, avhengig av tennkilde, brennbarhet av
materialer osv.
I antennelsesfasen sprer ilden seg fra antennelses-
stedet ved flammespredning langs brennbare mate-
!"ialer. En del av energien fra flammene går med til å
underholde den opprinnelige brannen. Resten varmer
opp lufta i rommet og omkringliggende flater. Brenn-
bllrt materiale blir varmet opp av varme luftstrØmmer
(konveksjon) og ved sterk varmestråling, og etter hvert
sprcr brannen seg i rommet.
I første del av denne fasen er det fOltsatt ganske lett
slokke brannen. Men på et kritisk punkt i brannfor-
A »--_-I---'~_-.:I :=c
Tid
I .( 'll
I" ~ hrnnnforløp i et rom. Kurven viser hvordan temperaturen i
1II1111lll'J(lI1C varierer etter hvert som brannen utvikler seg. Typiske
~ UllIlhomperaturer er fra 800 til 1 200 0c.
"'l!lllllcJscsfasen
1I111UIlOfnsen
l~~ 1~111n9sf asen
Kapittel 4
løpet oppstår det overtenning. Da skjer det en plutse-
lig antennelse av alle brennbare overflater i rommet.
Overtenning skjer i begynnelsen av flammefasen, når
temperaturen i de varme gassene oppunder tak/him-
ling når 500-600 °C og strålingsnivået mot golvet er
i størrclsesordcn 15-20 kW/m'. Dette betyr påkjen-
ninger som er langt større cnn del mennesker kan
tålc. Rommet/brannccllcn må derfor rØmmes lenge
før overtenning.
Det har stor betydning for slokkemulighetene og
skadeomfanget om rommet/huset er overtent. Et-
ter overtenning sprer brannen seg raskt ved direkte
flammespredning, sterk varmestråling og strømning
av varme gasser. Brannen kan spre seg fra et småhus
til et annet ved varmestråling eller flammer gjennom
vinduer, eller som flygebrann (antennelse som skyldes
brennende eller glødende gjenstander, partikler eller
gnister som transporteres med røyk og vind). I rek-
kehus o.l. kan brannen også spres fra en branncelle
til en annen ved f1ammcspredning langs tak foten og
ytterveggene.
Tilgang på oksygen er en forutsetning for at en
brann skal kunne utvikle seg. Oksygenkonsentrasjo-
nen i rommet synker under forbrenningsprosessen
dersom det ikke tilføres luft. Ved lave oksygenkon-
sentrasjoner avtar flammereaksjonene, og rommet blir
fylt av brennbare gasser. Rask tilførsel av luft kan da
føre til at brannen utvikler seg eksplosjonsartet. Hvis
oksygenkonsentrasjonen synker vesentlig under 10 %,
vil ikke forbrenningsprosessene holdes ved like, og
brannen vil etter hvert dø ut. Brann i et rom der alle
dØrer, vinduer og eventuelle ventiler er lukket, vil ut-
vikle seg vesentlig langsommere enn om det er god
tilgang på luft utenfra.
Et hovedproblem ved tett trehusbebyggelse er
utvendig brannspredning via fasader og tak, balkon-
ger/svalganger, skjermvegger, boder o.l., spesielt når
det blåser. En brann kan da spre seg fra en bolig til
den neste langt raskere enn det brannmotstanden for
de brannskillende bygningsdelene tilsier. Bare stor
_ avstand eller brannvegger med stort utstikkloppstikk
kan hindre slik brannspredning dersom ikke effektivt
slokningsarbeid kommer tidlig i gang.
Branntekniske materialegenskaper
Antennelsestemperaturen for et materiale kan define-
res som den laveste overflatetemperaturen materialet
kan ha for å kunne bli antent med flamme. Antennel-
sestemperatur for en del materialer er vist i tabell
4.5.2.
Tabellen viser at plastmaterialer kan ha høyere an-
tennelsestemperatur enn trematerialer. Når noen plast-
materialer likevel anses som mer brannfarlige enn tre,
henger det sammen med at forbrenningsintensiteten
og røykutviklingen er langt høyere. Forbrennings-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Tabell 4.5.2
Eksempler p~ antennelsestemperatur for noen materialer
Materialer Antennelsestemperatur (OC)
Polyuretan 280
Porøse trefiberplater 330
Bartre/sponplater 380
Golvteppe av ull 430
Polykarbonat 530
Polystyren 6301)
Il Nedbryting begynner ved ca. 80°C. Materialet krymper sterkt ved
stigende temperatur og smelter ved ca. 120°C
intensiteten (mål på hvor mye av et materiale som
brenner opp per tidsenhet) har stor betydning for
brannutviklingen i en tidlig fase. Den store andelen
plastmaterialer som i dag fins i møbler, innredninger
og løse gjenstander i et hus, kan derfor bidra til at en
brann utvikler seg mye raskere nå enn for noen tiår
siden.
Spesifikk varmeverdi, H" for et stoff er den varme-
mengden som frigjøres ved fullstendig forbrenning av
en kilo masse av stoffet. Varmeverdien er en material-
konstant som kan bestemmes nøyaktig. Tabell 4.5.3
viser spesifikk varmeverdi for en del materialer.
Varmeverdien i de materialene som fins i et rom, i
en branncelle eller en bygning, bestemmer brannbe-
lastningen. Spesifikk brannbelastning, q, i en brann-
celle er brannbelastningen per m' omhylningsflate av
branncellen. Spesifikk brannbelastning kan beregnes
på grunnlag av spesifikke varmeverdier eller statis-
tiske data, se Byggdetaljer 520.333.
Røyk og røykdannelse
De fleste dødsfallene i forbindelse med brann skjer
ikke på grunn av varme, men ved røykdannelse og
påfølgende røykforgiftning. Tettheten mot røykgjen-
nomgang kan derfor være like viktig for personsik-
kerheten som gjennombrenningstiden for en kon-
struksjon. Røyken er sammensatt av gasser og faste
stoffer. Gassene består hovedsakelig av karbondi-
Tabell 4.5.3
Spesifikk varmeverdi for forskjellige materialer (avrundede verdier)
Kilde· NS 3478
Materialer Spesifikk varmeverdi (MJlkg)
Bartre. ubehandlet 19-20
Trefiberplater (porøse -+ harde) 14.5-16.5
Sponplater 16.5
Tre, saltimpregnert 18.5
Tre, kreosotimpregnert 24.5
Ull 21
Polyvinylklorid (PVC) 21
Asfalt 40
Polystyren 40
Polyetylen (PEl 44
Propan 47.5
oksid og vanndamp, men det kan også forekomme
karbonmonoksid og hydrokarboner. I tillegg kan det
være forbindelser som saltsyre og nitrogenoksider.
De faste stoffene i røyken er partikler av aske og sol.
Ved fullstendig forbrenning av kjemisk sett enkle
forbindelser er det vanligvis enkelt å forutsi hvilke
forbrenningsprodukter som vil bli dannet. Men ved
ufullstendig forbrenning kan det være vanskelig å
bestemme komponentene i branngassene og røyken,
spesielt for materialer som plast, som spaltes under
prosessen. Slike materialer kan ofte avgi små kvant~
giftige stoffer som blåsyre.
Trekonstruksjoners egenskaper under brann
I trekonstruksjoner reduseres de mekaniske egenska-
pene langsomt ved forhøyd temperatur. Forkulling Il
av treet tar relativt lang tid på grunn av treets isola
sjonsevne og fordampningen av vann. Det fOl'kul
lede sjiktet virker også isolerende. Derfor er mye liV
tverrsnittet i en trekonstruksjon ofte uberørt etter Il
brann, og en stor del av bæreevnen er i behold. StOl'
tverrsnitt, som vi ofte har i limtrekonstruksjoner. "
spesielt gunstige og kan dimensjoneres til å gi h~
brannmotstand. Reduksjonen av det aktive tverrsnill 'I
i en konstruksjon kan beregnes på en forenklet 111 "
ved å gå ut fra forkullingshastigheten. Forkullingsllll'
tigheten for ubehandlet heltre varierer mellom O,S Il
0,9 mm/min, og er avhengig av densiteten og dimt'lI
sjonene tiltrematerialet, se NS 3470-2.
 Beregning av styr e og stivet
5.1 Behov for statiske beregninger
og dimensjonering
Alle nye hus skal ha dokumentasjon som viser at kon-
struksjonene har bæreevne og sikkerhet i henhold til
kravene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven
(TEK). Kravene i TEK anses å være oppfylt når bæ-
rende konstruksjoner dimensjoneres etter pålitelig-
hets- og konstruksjonsstandarder som er publisert som
Norsk Standard. For trekonstruksjoner brukes først og
fremst S 3470-1. For beregning av brannmotstand
kan man bruke NS 3470-2. Når hele systemet med
felles europeiske konstruksjonsstandarder er etablert,
vil NS 3470 erstattes av den europeiske standarden
Euroeode 5 (EN 1995).
Kravene i TEK gjelder sikkerhet mot sammen-
brudd av konstruksjonen, slik at mennesker ikke blir
påført skade og slik at det ikke oppstår uakseptabelt
~tore materielle skader. Når det gjelder krav til stiv-
hct for å unngå synlige deformasjoner, rystelser i golv
u.I., er det i prinsippet opp til den som prosjekterer og
hygger å sørge for tilfredsstillende dimensjonering. I
pmksis benytter man som regel de kravene til stivhet
Num er anbefalt gjennom Norsk Standard eller som
lill befales av Byggforsk.
For alminnelige småhus av tre kan bæreevnen til
vllillige veggkonstruksjoner, bjelkelag og taksperrer
~\lIn regel dokumenteres gjennom bruk av tabeller og
Illlvi~ninger i Byggforskserien eller andre publika-
uncr fra Byggforsk. Har man slik dokumentasjon,
1'1 tlCI ikke nødvendig å foreta fullstendige statiske
Iit'l gninger og dimensjonering i hvert enkelt tilfelle.
III vcrkstakstoler beregnes derimot spesielt for hvert
I Ilk 'Il hus. Det gjøres vanligvis av takstolprodusen-
h Il Nom en del av leveransen. Også bjelker og søyler
0I1il understøtter tak- og etasjeskillerkonstruksjoner
ill ufte beregnes og dimensjoneres særskilt i hvert
Ilkl·1t tilfelle.
I IllIg fins det et utvalg av beregningsprogrammer
hil IlIlikk og dimensjonering av trekonstruksjoner
01111 klin crstatte håndregning. Men bruk av slike pro-
1IIIIIIlIcr krever innsikt i nødvendige beregningsforut-
I III ill! r og dimensjoneringsgrunnlag. Dette kapitlet
It l'll Innføring i bruk av de viktigste prinsippene for
Il, I I1lme styrke og stivhet til bygningsdelene og
I I I IIl1hcfalte beregningsforutsetninger ved dimen-
sjonering av trehuskonslruksjoner. Kapillet viser også
eksempler på beregninger av bæreevnen til enkle tre-
huskomponenter.
5.2 Beregning av belastninger
Lasttyper
Belastninger bestemmes i henhold til NS 3491. Det
skilles mellom permanente påvirkninger, som først
og fremst utgjøres av konstruksjonenes egenvekt, og
variable påvirkninger, som er nyttelaster samt snØ- og
vindlaster. NS 3491 er delt i flere deler. De viktigste
delene for trehuskonstruksjoner er:
• NS 3491-1: Egenlaster og nyttelaster
• NS 3491-3: Snølaster
• NS 3491-4: Vindlaster
Alle laster som angis i NS 3491 er karakteristiske
laster. Det betyr at lastene er fastlagt etter bestemte
regler som tar hensyn til tidsavhengig sannsynlighet
for at de vil forekomme med den størrelsen som er
angitt i standarden.
Egenlaster
Egenlaster bestemmes på grunnlag av materialenes
densitet eller tyngdetetthet. Verdier for de viktigste
materialene er vist i kap. 6. Byggdetaljer 471.031 og
NS 3491-1 angir også densiteter for en lang rekke
materialer som grunnlag for beregning avegenlast til
ulike konstruksjoner og bygningsdeler. Hvis det ikke
utføres mer nøyaktige beregninger i hvert enkelt til-
felle, er det vanlig å legge til grunn følgende karakte-
ristiske egenlaster for standard trehuskonstruksjoner,
inkludert varmeisolasjon og kledninger:
• Tretak med tekning av takstein: 1,0 kN/m'
• Tretak med asfalttakbelegg o.l.: 0,7 kN/m'
• Tretak med lett platetekning: 0,6 kN/m'
• Tretak med torvtekning: 3,0 kN/m'
• EtasjeskiIlere med trebjelkelag: 0,6 kN/m'
• Yttervegger av bindingsverk: 0,5 kN/m'
• Innervegger: 0,3 kN/m'
Selv om taket skal tekkes med asfalttakshingel,takbe-
legg, lette metallplater e.l. i første omgang, anbefales
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
det å dimensjonere skrå tak for tekning med takstein.
Da vil det være mulig å skifte til tyngre tekning se-
nere, uten at det oppstår problemer med bæreevnen.
Ved beregning av vindforankringer bør man imidlertid
forutsette minste egenlast for tak.
Nyttelaster
Nyttelaster i bolighus o.l. inkluderer personlaster, møb-
ler og lette skillevegger. Bolighus skal dimensjoneres
for nyttelast i kategori A i henhold til NS 3491-1, som
gir følgende vertikale laster:
• Generelt: 2,0 kN/m'
• Trapper: 3,0 kN/m'
• Balkonger: 4,0 kN/m'
Konstruksjonene skal også dimensjoneres for en
punktlast på 2,0 kN med en anleggsflate på 50 nun x
50 mm, noe som i praksis bare har betydning for di-
mensjonering av undergolv, golvbord o.l.
Loftsrom som bare er tilgjengelige gjennom
luke dimensjoneres vanligvis for en nyttelast på
0,5 kN/m'. Flate tak bør dimensjoneres for en nyttelast
på 1,5 kN/m', men i de fleste tilfeller vil snølast være
den lasten som gir størst dimensjonerende last.
Skillevegger og rekkverk skal dimensjoneres for
en horisontal nyttelast fra personer på 0,5 k fm.
Linjelasten skal virke 1,2 m over golvet, eller langs
overkanten av rekkverk.
Snølaster
NS 3491-3 angir karakteristiske snølaster på mark for
hver enkelt kommune i landet som grunnlag for be-
regning av snølaster på tak. SnØlastene representerer
lastnivåer som statistisk bare skal opptre med 50 års
mellOllU'om i gjennomsnitt, og varierer fra 1,5 kN/m' i
enkelte kystkommunertil7,5 kN/m' i de mest snørike
kommunene. Karakteristisk snølast på mark angis for
områder nær kommunesentrene. For byggesteder som
ligger betydelig høyere, skal kommuneverdien økes i
henhold til reglene for hvel1 enkelt fylke i standarden.
Det innebærer i de fleste tilfeller at snølast på mark
økes med 1,0 kN/m' for hver 100 m høydeøkning, opp
til en angitt øvre grense. De angitte grunnverdiene
for snølaster innebærer at det normalt ikke skal være
nødvendig å måke takene.
Snølasten på taket, q" beregnes som følger:
q, = J.l s,
hvor:
J.l = form faktor for snølast på tak
s, = snølast på mark
For saltak og pulttak er form faktoren 0,8, det vil si:
q, = 0,8 s,
Tak med takvinkel større enn 60° dimensjoneres ikke
for snølast. Hvis man ikke bruker snøfangere, kan snØ-
lasten reduseres for tak med takvinkel større enn 30°
ved å sette form faktoren J.l = 0,8 . (60° - a)/30°, der a
er den aktuelle takvinkelen. Imidlertid anbefales det
å dimensjonere alle tak for en snølast som forutsetter
bruk av snøfangere.
NS 3491-3 angir også eventuelle korreksjonsfakto-
rer for vind og temperatur, men disse kan settes lik 1,0
for vanlige tak så lenge det ikke foreligger spesielle
forhold. For glasstak korrigeres det for avsmelting i
henhold til Tillegg B i standarden. Mer om bruk av
NS 3491-3 fins i Byggdetaljer 471.041.
Takutstikk skal dimensjoneres for en tilleggslast
som tar hensyn til at snØ kan henge ut over kanten.
Tilleggslasten regnes som en linjelast ytterst på tak-
utstikket, og beregnes som:
k·(~s,)2
kN/m
3
hvor:
• S. er snølast på mark angitt i kN/m'
• faktoren k regnes lik 1,0 for byggesteder med
høyde H minst 600 over havet, og
k = (H-200)/400 for steder som ligger lavere
• S, skal maksimalt regnes som 1,5 J.l s, kN/m
Vindlaster
Som grunnlag for beregning av vindlaster på byg-
ninger angir NS 3491-3 referansevindhastigheter,
v' EF' for hver enkelt kommune i landet samt regler
for beregning av vindlast på bygninger, avhengig av
bygningsform, omgivende terreng osv. Tillegg E i
standarden kan som regel brukes til en forenklet be-
regning av vindlasten for vanlige småhus, angitt som
hastighetstrykket ved vindkast, q(z\,,,. Betegnelsen
(z) angir at hastighetstrykket er avhengig av bygnin-
gens høyde over terrengnivå.
Formelen for hastighetstrykket er:
q(z),~, = k,' 1<.,'
k,' C'.ET· C'HOH' c\.s· C'SAN' q,o(z)
hvor:
k, = faktor ~ 1,0 som tar hensyn til vindakselem
sjon over nærliggende åser o.l.
I<., = faktor ~ 1,0 som tar hensyn til vindkastøk
ning på lesiden av bratt terreng
k, = faktor som tar hensyn til terrengkategori (t 'I
rengruhet) i tilgrensende områder
c. ET faktor~ 1,0 som tar hensyn til framherskcndl'
vindretning
CHOH faktor ~ 1,0 som tar hensyn til høydeavvik
forhold referansevindhastigheten
c ARS faktor ~ 1,0 som tar hensyn til at refcnlllN'
vindhastigheten avhenger av årstiden

C
SAN
= faktor som tar hensyn til eventuell annen
sannsynlighet for overskridelse av maksimal
vindlast enn den 50 års returperioden som
forutsatt for de angitte referansevindhastig-
hetene i standarden
q ,o(z) = grunnverdi for hastighetstrykk, basen p'lrc-
feransevindhastigheter, VREI" terrengkategori
og høyde over terreng
Ved beregning av vindlast på småhus settes vanligvis
alle de angitte faktorene lik 1,0, slik at haslighetstryk-
ket kan regnes som:
hvor q kO(Z) kan tas fra diagrammer i NS 3491-4. Ter-
rengkategori for byggestedet velges fra tabell 5.2.1.
Tabeil 5.2.1
Terrengkategorier i henhold til NS 3491-4
Kategori-
Terrengtype
nummer
I Apne vidder og strandsoner uten trær eller busker
landbruksomrMe, område med spredte sm~ byg-
Il
ninger eller trær
Sammenhengende småhusbebyggelse. industriom-
III
råde eller skogsområder
Byområder der minst 15 % av arealet er dekket
IV med bygninger, og deres gjennomsnittlige høyde
overskrider 15m. Granskogsområder
Karakteristisk vindlast på en bygningsdel beregnes
v 'd å multiplisere q(z\", med en utvendig formfaktor,
, . og en innvendig formfaklor, c .:
~ ~
Il, = q(z\," . (c", + cp)
1'llI'l11faktorene er avhengig av bygningens form og
111rrclse, bygningsdel og arealstørrelsen som bereg-
Il". og er tabulert i NS 3491-4. For vanlige småhus
1111 dct til sikker side vanligvis benyttes følgende ut-
vl1nclige formfaktorer for dimensjonering av selve bæ-
I konstruksjonene (belastningsarealer over 10m'):
Vcgger, lo side: c"'.. o = +0,8 (trykk)
Vcgger, le side: c"'.. o = -0,5 (sug)
Flate tak: c"'.. o = -0,7 (sug)
lulttak: c"'.. o = -0,9 (sug)
SIlItak, CL ~ 15°: c"'.. o = -0,7 (sug)
SIlItak, CL > 15°: c"'.. o = -0,7 (sug) og
c",... = +0,2 (trykk)
SlIllak, CL > 30°: c 1<· 'o = -0,8 (sug) og
C",.IO = +0,4 (trykk)
Snltuk, CL > 45°: C",.IO = -0,9 (sug) og
C",.IO = +0,7 (trykk)
Kapittel 5
Innvendig formfaktor regnes som c~ = -0,3 (under-
trykk) for vanlige lukkede hus uten store permanente
åpninger. Ved dimensjonering av vindforankringer og
festing av laktekninger, kledninger OSV., må det tas
hensyn til dc forhøyede vindsugkreftene som oppstår
langs kantcr og hjørncr. Her brukes vesentlig høyere
formfaktorcl', sc NS 3491-4, som også er tilpasset
belastningsarealer ned lil 1m2, CPC.l (se beregnings-
eksempel 3).
Vindlasten kan bli dimcnsjonerende for selve tak-
konstruksjonen til bratte tak hvis snølasten ikke er
spesielt stor. Dimensjonering for vind last har for øvrig
spesiell betydning for forankring av takkonstruksjoner
når det gjelder småhus av tre.
Dimensjonerende laster ved styrkeberegninger
Styrkeberegning av bærende konstruksjoner gjøres i
den såkalte bruddgrensetilstanden, og skal beregnes
for dimensjonerende laster. Dimensjonerende laster
bestemmes på grunnlag av de ulike karakteristiske
lastene, som er omtalt ovenfor, ved å multiplisere de
karakteristiske lastene med en lastfaktor (og eventu-
elt en lastkombinasjonsfaktor) samt en reduksjonsfak-
tor avhengig av pålitelighetsklasse i henhold til NS
3490:
hvor:
qd = dimensjonerende last
q, = karakteristisk last
Y, = lastfaktor
kL = reduksjonskoeffisient for lastfaktor
Lastfaktoren, Y" er avhengig av lasttype og den last-
kombinasjonen som beregnes, og er angitt i Tillegg
E i NS 3490. En konstruksjon skal beregnes for den
kombinasjon av laster som gir den største dimensjone-
rende lasten. Ved såkalt forenklet beregning i henhold
til standardens pkt. E.3, benyttes følgende verdier for
vanlige småhuskonstruksjoner:
• Egenlaster:
Y, = 1,2
Y, = 1,0 når egenlasten virker avlastende
• Nyttelast, snølast, vindlast:
Y, = 1,5 for dominerende variabel last
Y, = 1,05 for øvrige variable laster
For øvrige variable laster kan det som alternativ til Y,
= 1,05 brukes Y, = 1,5 multiplisert med en kombina-
sjonsfaktor, ljIo' som angitt for ulike laster i pkt. E.2 i
standarden. For vindlaster er 1jI0 = 0,6, noe som gir litt
lavere dimensjonerende totallast for eksempel når et
Norges byggforskningsInstitutt Trehus
tak beregnes for samtidig belastning av snØ- og vind
(ljIo' Yr = 0,6· 1,5 = 0,9).
Småhus beregnes normalt for pålitelighetsklasse
I i henhold til NS 3490, og reduksjonskoeffisienten
er da kl = 0,9.
laster for deformasjonsberegninger
I utgangspunktet er det opp til den prosjekterende å
velge hvilke laster som skal legges til grunn for bereg-
ning i bruksgrensetilstanden, det vil si konstruksjoners
stivhet og deformasjoner under lastpåvirkning. I til-
legg til karakteristiske laster angir NS 3490 andre ty-
per variable laster, for eksempel «ofte forekommende
laster». Særlig lastvarigheten har stor betydning for
deformasjoner i trekonstruksjoner, noe man må ta hen-
syn til ved valg av dimensjonerende laster. I tillegg må
man ta hensyn til hvilken effekt deformasjoner vil ha
på funksjonen og utseendet til bygningsdelene. Det
vanlige er å basere kontrollen av konstruksjonenes
deformasjoner på de samme karakteristiske lastene
som anvendes for styrkeberegninger, det vil si qd =
q, . Ye der lastfaktoren settes til Yr = 1,0. Men fordi
de karakteristiske lastene, for eksempel for snølast
og vindlast, gjelder for en returperiode på 50 år, bør
det vurderes om defonnasjonsberegningene for slike
laster kan baseres på kortere lastvarighet enn hva som
brukes for styrkeberegninger. For tak anbefales det for
eksempel å regne snølasten som korttidslast når det
gjelder beregning i bruksgrensetilstanden.
5.3 Dimensjonering av trehuskon-
struksjoner etter NS 3470-1
Dimensjoneringsprinsipp
Prinsippet for beregning av bæreevnen til en konstruk-
sjon er å kontrollere at dimensjonerende lastkapasi-
tet til en valgt konstruksjon er minst like stor som
dimensjonerende last på konstruksjonen - både i
bruddgrenselilstanden (styrkeberegning) og i bruks-
grenseti1standen (stivhets- eller defonnasjonsbereg-
ning). Dimensjonerende lastkapasitet i bruddgren-
seti Istanden beregnes som regel ved å kontrollere at
dimensjonerende materialfasthet ti I trekomponentene
ikke overskrides. Dimensjonerende materialfasthet
beregnes som følger:
f,·k""",·k"
hvor:
fd = dimensjonerende fasthet
1', = karakteristisk fasthet
k mod = fasthets faktor for lastvarighet og klimaklasse
kl> = lastfordelingsfaktor
Y" = materialkoeffisient
Tilsvarende kan det beregnes en dimensjonerende
kapasitet:
y"
dersom man velger å beregne konstruksjonskapasite-
ter istedenfor materialfastheter.
Karakteristisk fasthet, f,
Karakteristisk materialfasthet bestemmes ved type-
prøving, og verdiene gis i produktstandarder eller tek-
niske godkjenninger for hver enkelt materialtype og
kvalitet. Ved angivelse av karakteristisk fasthet tas det
hensyn til den normale variasjonen i materialets styr-
keegenskaper. For trebaserte materialer til bærende
konstruksjoner skal minst 95 % av alt som leveres ha
en fasthet som ligger over den angitte karakteristiske
verdien. Tabell 5.3.1 viser karakteristiske verdier i NS
3470-1 for vanlig konstruksjonslast som er sortert i
ulike fasthetsklasser. Konstruksjonslast leveres først
og fremst i klasse C18. Klasse C24 og C30 brukes
særlig ved prefabrikering av takstoler o.l.
Karakteristiske fastheter til forskjellige typer bjel-
ker og stendere med limte tverrsnitt, samt trebaserte
platematerialer som skal brukes i bærende konstruk-
sjoner, fins ofte i NBI Teknisk Godkjenning for pro-
dukter på det norske markedet.
Fasthetsfaktor, km'"
Fasthetsfaktoren skal ta hensyn til at fastheten i tre-
baserte materialer er avhengig av både belastningens
varighet og materialets fuktinnhold. Den karakteris-
tiske fastheten bestemmes ved typeprøving under
tørre forhold og ved relativt kort belastningstid, og
fasthetsfaktoren, k mod , vil derfor bidra til at dimensjo-
nerende fasthet blir lavere enn karakteristisk fasthct
i de aller fleste tilfellene. Tabell 5.3.2 viser k mod for
konstruksjonstre og limtre i henhold til NS 3470-1.
Standarden angir også tabeller for km'" til ulike typc,'
trebaserte platematerialer som brukes til bærendo
konstruksjoner.
Lastvarighetsklasse velges ut fra kriterier som er rcl .
vante for trehus:
• Permanent last: egenlast, jordtrykk o.l.
nyttelast i boligrom o.l.
• Langtidslast:
• Halvårslast: snØlast, personlast i forsam-
lingslokaler o.l.
• Korttidslast: vindlast
• 0yblikkslast: ulykkeslast
NS 3470-1 angir at snølast i henhold til NS 3491
 Kapittel 5

Tabell 5.3.1
Karakteristiske fastheter, stivhetsmoduler og densiteter for konstruksjonstre for ulike fasthetsklasser i henhold til NS-EN 338
FashetjklaSSe
(14 I (18 (24 I C30
Fastheter Nlmm1
Bøyning f.. 14,0 18,0 24,0 30,0
Strekk i fiberretningen 8,0 11,0 14,0 18,0
Strekk på tvers av fiberretningen '"" 0,3 0,3 0,4 0,4
Trykk i fiberretningen
"""
"", 16,0 18,0 21,0 23,0 1)
Trykk på tvers av fiberretningen 4,3 4,8 5,3 5,7
"""
Skjær
Rulleskjær ,_
l"" 1,7
0,85
2,0
1,0
2,5
1,25
3,0
1,5
Stivhetsmodul ved stabilitetsberegninger Nlmm 2
E-modul i fiberretningen E", 4 700 6000 7 400 8000
E-modul på tvers av fiberretningen E.. 160 200 250 270
Stivhetsmodul ved deformasjonsberegninger Nlmm2
E-modul i fiberretningen E. 7000 9000 11000 12000
E-modul på tvers av fiberretningen E., 230 300 370 400
Skjærmodul G 440 560 690 750
Densitet kg/m'
Karakteristisk densitet P. 290 320 350 380
Midlere densitet P.., 350 380 420 460
Il For nordisk gran og furu kan t(o< settes lik 0,27 N/mm 2

Tabell 5.3.2 Klimaklasse 3: Konstruksjoner som ikke er beskyt-

Fasthetsfaktor, kmod , for konstruksjonstre og limtre i henhold til tet mot nedbør eller er i kontakt med
NS 3470·1
terreng (fuktinnhold tilsvarende
Klimaklasse midlere RF > 85 %)
Lastvarighetsklasse
109 2 3
Permanent last 0,70 0,60
Langtidslast 0,80 0,65 Lastfordelingsfaktor, k"
Halvårslast 0,90 0,70 Når flere like bjelker, sperrer, stendere O.L er sammen-
Koruidslast 1,00 0,80 bundet med stive kledninger eller andre tverrgående
Øyeblikkslast 1,10 0,90 konstruksjoner, vil en jevnt fordelt belastning føre til
at mest last overføres til de komponentene som er sti-
vest. De stjveste komponentene har også størst styrke,
klin regnes som korttidslast. Imidlertid anbefales det og derfor kan det tas hensyn til denne effekten ved
hure gjøre dette i forbindelse med kontroll av de- å multiplisere med en lastfordelingskoeffisient. For
11lIII1asjoner i bruksgrensetilstanden. trehuskonstruksjoner til småhus O.L, brukes k" = I, I
ved beregning av golvbjelker, takkonstruksjoner og
limaklasse velges ut fra følgende kriterier: stendere, der komponentene normalt er plassert med
Imakl~sse I: Alle tørre konstruksjoner, inklusi- innbyrdes avstand clc 600 mm,
ve bærekonstruksjoner i ventilerte
loftsrom og yttervegger beskyttet
av vindsperre e,L (fuktinnhold til- Materialfaktor, YM
svarende midlere RF < 65 %) Materialfaktoren er en sikkerhetsfaktor for bereg-
Illmuklasse 2: Taktro og konstruksjoner i uopp- ning av dimensjonerende fasthet eller kapasitet, og
varmede bygg og i friluft der kon- som tar hensyn til mulige avvik fra spesifiserte mate-
struksjonen er beskyttet mot nedbør rialegenskaper og avvik i de forutsatte tverrsnittsdi-
(fuktinnhold tilsvarende midlere RF mensjoner til komponentene o,L Materialfaktoren
~ 85 %) beregnes som:
Norges byggforskmngsinstltutt Trehus
hvor:
Y, = I, I for materialer og produkter som er under-
lagt sertifiseringsordning eller produktgod-
kjenning med overvåkende produksjons-
kontroll
1,2 for andre materialer og produkter
Y, = 1,0 for enkle komponenter som bjelker, sperrer
og takstoler når det foreligger en entydig
monteringsanvisning
I, I for andre konstruksjoner
Andre korreksjonsfaktorer
I tillegg tilfasthetsfaktor, lastfordelingsfaktor og ma-
terialfaklOr er det i NS 3470-1 gitt andre korreksjons-
faktorer for beregning av dimensjonerende material-
fasthet for endel komponenter. For småhuskonstruk-
sjoner er følgende faktorer mest aktuelle:
Høydejakror, k", kan brukes for rektangulære
tverrsnitt av konstruksjonstre ved beregning av fast-
het ved bøyning og strekk i fiberretningen når bjelke-
høyden, h, eller strekkdelens tverrmål er mindre enn
148 mm. For små tverrsnitt er materialfastheten noe
høyere enn de standardiserte fasthetene, og det kan
da multipliseres med en faktor, k", som for eksem-
pel er I,09 for virke med h = 98 mm og 1,26 ved h =
48 mm, se tabell i S 3470-1.
Fakrorjor belasmillgslellgde, k,,,,, brukes ved be-
regning av trykk på tvers av fiberretningen - for ek-
sempel svilltrykk fra stendere - for å ta hensyn til at
trykkfastheten kan økes ved smale belastningsftater
(virkesbredder < 150 mm, se tabell i NS 3470-1).
Knekkjakror, ky, brukes for å ta hensyn til at trykk-
belastede stendere, søyler og trykkstaver kan knekke
ut sideveis ved for stor belastning. Knekkfaktoren re-
duserer dimensjonerende trykkfasthet, og er avhengig
av komponentens tverrsnittsdimensjon, knekklengde
og innspenningsforhold, se tabell i NS 3470-1.
Vippejakror, k"pp' brukes når bjelker ikke er fast-
holdt mot sideveis utbøyning langs bjelken og mot
rotasjon ved opplegg. Som regel er k,.,pp = 1,0 i van-
lige småhuskonstruksjoner.
Skjærspenllillgsjakror, k", brukes når det lages inn-
snitt i bjelketverrsnitt ved opplegg, Faktoren reduserer
skjærkapasiteten for å ta hensyn til spenningskonsen-
trasjoner, se formel for k" i NS 3470-1.
Beregning av deformasjoner
Nedbøyninger og andre deformasjoner beregnes for
laster i bruksgrensetilstanden, og baseres på materia-
lenes midlere stivhetsmoduler, det vil si elastisitets-
modul E og skjærmodul G. I tabell 5.3.1 er det vist
stivhetsmoduler for konstruksjonstre som angitt i
NS 3470-1. Stivhetsmoduler for andre materialer er
gitt i produktstandarder for produkttypen, eller i tek-
niske gOdkjenninger for det enkelte produkt. Stivheten
til komponenter kan også være angitt direkte som stiv-
hetertil et gitt tverrsnitt, 1'01' eksempel som bøyestivhet
EI, hvor I er tverrsnittets treghetsmoment.
For å ta hensyn tillastvarigheL og fuktforhold skal
deformasjonene som beregnes på grunnlag av de an-
gitte stivhelsmoduler multipliseres med en dejorma-
sjollsjakror, k" Tabell 5,3,3 viser deformasjons-
faktorer for konstruksjonstre, limtre og mekaniske
forbindelser. Når belastningen består av laster i for-
skjellige laslvarighetsklasser (for eksempel egenlast
og snølast), beregnes deformasjonene for hver enkel L
last for seg, multiplisert med den tilhørende defor-
masjonsfaktoren. Til slutt summeres de beregnede
deformasjonene, For beregning av deformasjoner
ved sammentrykning på tvers av fiberretningen, for
eksempel av svill under stendere, brukes i tillegg en
korreksjonsfaktor, k""" som angitt i NS 3470-1. Det
brukes ikke lastfordelingsfaktor ved beregning av
deformasjoner.
Tabell 5.3.3
Deformasjonsfaktor, k(,. for konstruksjonstre, limtre og mekaniske
forbindelser i henhold til NS 3470-1
Klimaklasse
lastvarighetsklasse
1 2 3
Permanent last 1,60 2,00 3,50
langtidslast 1,50 1,80 3,00
Halv~rslast 1,20 1,30 2,00
Korttidslast 1,00 1,00 1,50
Øyeblikkslast 1,00 1,00 1,00
Forbindelsesmidler
Karakteristiske lastkapasiteter for vanlige mekanis-
ke forbindelsesmidler som spikre, boller og mindrc
skruer er gitt i NS 3470-1. Karakteristisk kapasitct
for andre forbindelsesmidler som tømmerforbinderc
og ulike skruetyper spesielt beregnet til bærende kon-
struksjoner er gitt i tekniske produktgodkjenninger, S '
også publikasjonen Mekaniske lrejorbindelsesmid/I'I'
(Norsk Treteknisk Institutt, 1996), Dimensjonerend '
kapasiteter beregnes på samme måte som fasthet fo'
trevirke, det vil si ved å multiplisere karakteristisk
kapasitet med fasthetsfaktoren, k,nod' og dividere m (I
materialfaktoren, Y".
Forbindelser som er limt med godkjente konstruk
sjonslim har samme styrke som de sammenlimtc Lr'
materialene. Kapasiteten i limforbindelsene bercglll'
derfor på grunnlag av skjærfasthet eller strekksty, kl'
i trematerialene.

Platematerialer
Kryssfinerplater, OSB-plater, sponplater og trefiber-
plater kan også brukes i bærende konstruksjoner - for
eksempel som steg i bjelkeprofiler, i skivekonstruk-
sjoner eller som flenser i sammensatte konstruksjons-
tverrsnitt - når det er bestemt karakteristiske fastheter
og stivheter for den enkelte platetypen. Konstruk-
sjonsdata for en rekke standardiserte platetyper er
publisert i NS-EN 12369- I. Konstruksjonsdata for
andre platetyper, spesielt kryssfiner, er publisert i
tekniske godkjenninger for produktene. Beregning av
dimensjonerende fasthet basert på karakteristisk fast-
het gjøres på samme måte som for konstruksjonsvirke,
men det må brukes egne fasthetsfaktorer, kmod , og de-
formasjonsfaktorer, k" Faktorene for standardiserte
plateprodukter er angitt i NS 3470-1.
De fleste plateprodukter er lagdelte, og har dess-
uten forskjellig styrke og stivhet i lengde- og tverr-
retningen. Mest typisk er kryssfinerplater hvor fiber-
retningen i hvert finerlag ligger hver sin vei, og hvor i
praksis bare de lagene der fiberretningen går parallelt
med spenningene i platene bidrartil bæreevnen. Hvis
tverTsnittene ikke er homogene, har platene heller ikke
en materialfasthet eller elastisitetsmodul som kan an-
vendes uavhengig av platetykkelsen. Konstruksjons-
data for platematerialer angis derfor som fastheter og
stivhetsmoduler tilpasset hver enkelt platetykkelse,
slik at lastkapasiteten og stivheten kan beregnes som
m platetverrsnittet var homogent.
Sammensatte bjelke- og stenclerprofiler
Karakteristiske lastkapasiteter og stivheter for I-bjel-
k 'r og andre sammensatte tverrsnitt, både med limte
Il ' eventuelt med mekaniske forbindelser, beregnes
Il grunnlag av egenskapene til de enkelte delmate-
linlene. Konstruksjonsdata for de ulike bjelketypene
lIngis som regel i tekniske godkjenninger for produk-
I ne. Her angis også korreksjonsfaktorene som skal
hl ukes for å bestemme dimensjonerende lastkapasi-
hil. For mange sammensatte bjelketverrsnitt må det
III hensyn til nedbøyning som følge av skjærkraftde-
lIul1lHsjoner i bjelkesteget (basert på GA) i tillegg til
1111 'stivheten (basert på EI).
'.4 Dimensjonering av de enkelte
bygningsdeler
I kltoler
III I 1\j.\l1iI1g av
takstoler med spikerplater i knutepunk-
l. III hlir vanligvis gjort av produsentene som prefa-
hill k,'r 'r takstolene. Takstolene dimensjoneres ved
hl' lp IV dataprogrammer som er tilpasset de enkelte
Kapittel 5
spikerplatetypene, men som forøvrig beregner i hen-
hold til NS 3470-1 og de aktuelle laststandardene.
Alle nødvendige data for dimensjoneringen må oppgis
ved bestilling av takstoler. Særlig bør man huske på å
oppgi svillklaring, takutstikk og eventuelle inntrekk av
opplegg. Takstoler med takvinkel over 15° bør alltid
dimensjoneres for tekning med takstein, slik at man
står fritt når det gjelder eventuell utskifting til andre
typer tekning på et senere tidspunkt.
Taksperrer, åser og takbjelker
Vanlige taksperrer med opplegg i hver ende beregnes
som enkle, fritt opplagte bjelker over ett spenn. Be-
regningene gjøres som regel i projeksjonen på tak-
flaten, se beregningseksempel l. Spennvidden reg-
nes som lysåpningen mellom opplagrene pluss halve
opplagerbredden i hver ende. Ved normale takutstikk
($ 0,6 m) tas det ikke hensyn til utstikket ved bereg-
ning av maksimalt bøyemoment i hovedspennet eller
nedbøyning av sperrene. Bæreevnen til takutstikket
bør imidlertid kontrolleres med egen beregning hvis
utstikket er større enn ca. 2 x sperrehøyden, eller hvis
det gjøres betydelige innhakk ved opplegg.
Ved dimensjonering av takåser må man ta hensyn
til at lasten normalt virker på skrå av rektangulære
bjelketverrsnitt. Dersom det tas hensyn til skivevirk-
ning fra bærende takplater som festes til åsene, kan
man eventuelt redusere lastkomponenten på tvers av
åsens høyderetning.
For tak med helning på mindre enn ca. 30° vil ofte
lasttilfellet med bare snølast være dimensjonerende.
For brattere tak kan det være kombinasjonen av snØ-
last og vindlast som bestemmer dimensjoneringen.
Taksperrer og åstak dimensjoneres som regel for en
maksimal nedbøyning på 1/200 av spennvidden. Da
tas det ikke hensyn til vindlast, samtidig som snølas-
ten regnes som korttidslast. Mønsåser og bærebjel-
ker som understøtter taksperrer bør dimensjoneres
for relativt små deformasjoner, for eksempel maks
1/300 av spennvidden, blant annet for å bidra til at
horisontale forskyvninger ved ytterveggene som følge
av både deformasjoner og krymping av mønebjelker
blir minst mulig.
En enkel dimensjoneringstabell for taksperrer er
vist i tabell 10.2.1. Mer omfattende tabeller, både for
taksperrer og åser av konstruksjonstre og limtre er
vist i Byggdetaljer 525.814 og 525.824. Kapasiteter
per m bjelkelengde for bjelker av limtre og konstruk-
sjonstre til bruk som mønsås eller bærebjelker fins i
Byggdetaljer 520.222.
Norges byggforskningsInstitutt Trehus

Beregningseksempel 1 Taksperrer

Forutsetninger
Taksperrer med opplegg på yttervegg og mønsås som vist i figuren
Takvinkel, Cf. = 35°, undertak av rupanel og tekning med takstein
Bolighus, pålitelighetsklasse l etter NS 3490
Maksimal høyde, h < 8 m, på sted med sammenhengende småhusbe-
byggeIse (terrengkategori III etter NS 3491-4, tabell I) og referanse-
vindhastighet på 24 m/sek

Egenlast, tung taktekning g = 1,0 kN/m' (gjelder per m' takflate)

Snølast på mark Sk = 3,5 kN/m' (vertikal projeksjonslast, det vil si
per m' grunnflate)
Statisk system langs sperra:
Vindlast, hastighetstrykk qk'" = 0,59 kN/m' (etter NS 3491-4, Til-
legg E, figur E.l a). ITU Il *l 1!'(.L{ *! I.
A,
Trelast i kvalitet C 24 med karakteristiske verdier etter NS 3470-1 1,= 4.39 m I

Dimensjonerende laster
Formfaktorer for tak med helning Cf. = 3SO:
For snølast er >L = >LI = 0,80 (forutsetter mulighet for montering av snøfangere, se avsnittet om snølaster)
For vindlast utvendig er c"" = 0,47 (trykk på takets utside, tabell 10, sone H i NS 3491-4)
For vindlast innvendig er cp; = -0,3 (sug på takets innside, pkt. 10.2.9, merknad 4 i NS 3491-4)

Lastberegning:
Nominell last Omregning til Lastfaktor last i brudd· lastfaktor Last i bruks-
l"ttype per sperre; kraft pa tvers bruddlast grensetilstanden brukslast grensetilstanden
kNlm av takflaten Y, kNlm Y, kN/m
Egenlast g= 0.6' 1.0 · cos Cl · 1.2 9, = 0.59 · 1.0 9 = 0,49
Snølast ,= 0.6· 3,5 · (0,8 . co,, a) · 1.5 . 0,9 1) , = 1.52 · 1.0 s = 1,13
Vind p= 0.6' 0.59 · (0,47 + 0.3) · 1.5 . 0.6~) P. = 0,25 · O.6~) P = 0.16
Sum alle laster g.+s.,+p.=2,36 g+s+p=1,78
Sum egenlast og snø Q.,=Q.,+s.,=2,ll q = 9 +, = 1.62
1) Reduksjonsfaktor, kL' for bruddgrensetilstand er 0,9 for pålitelighetsklasse 1, se NS 3490, tabell 6.
~) Lastkombinasjonsfaktor, 'flO' er 0,6 for vind, se NS 3490, tabell E.2.

Taksperrenes spennvidde: I, = 3,6 / cos 35° = 4,39 m

Maksimalt bøyemoment per sperre i bruddgrensetilstanden:

qy . I,
, 2
2,36 .4,39 kN m
M =-'-'--::-'- = 5,69 kNm
Y 8 8 = 5,69 . 106 Nmm

Dimensjonerende fasthet
Karakteristisk fasthet, fmk = 24,0 N/mm' for bøyning (C 24, se tabell 5.3.1)
Fasthetsfaktor, kmod = 0,90 (velger snølast som halvårslast, klimaklasse I, se tabell 5.3.2)
Materialfaktor Ym = y, . Y2 = I, I

hvor:
y, = I, I (sertifisert konstruksjonslast)
Y2 = 1,0 (enkle bjelker og monteringsanvisning)
Lastfordelingsfaktor, kl' = 1,1 (pkt. 11.2.7 i NS 3470-1, undertak av rupanel)

Dimensjonerende materialfasthet:

24·0,9· Il
---'-"-''-N / mm 2 = 2},6 N/mm'
1,1
 Kapittel 5

Beregningseksempel 1 forts.

Valg av sperredimensjon
M
Største bøyespenning fra dimensjonerende last: (J =:.:.:.:L, hvor W = sperras motstandsmoment
IIlY W

Krav til kontroll: (Jmy ~ fmd . kh • kv;pp

Hvis det antas sperrehøyde på minst 198 mm, er høydel1lklor, k" = 1,0.
Sperrene fastholdes sideveis av bordlaket, det vil si vippingsfaklor, kv;"" = 1,0.
Nødvendig motstandsmoment for sperrene blir da:
6
W"? My =5,69.10 mm' =263.10' mm'
fond 21,6
Velger dimensjon 48 mm x 198 mm med W = 48 . 198' I 6 = 314 . lO' mm'

Kontroll av nedbøyning
Nedbøyning kontrolleres bare for egenlast og snølast, og snølasten regnes da som kornidslast.
Last per sperre i bruksgrensetilstanden:
g = 0,49 kN/m (egenlast)
s = 1,13 kN/m (snølast)
Materialkoeffisient, Ym = 1,0 (bruksgrensetilstanden)
Deformasjonsfaktorer (tabell 5.3.3):
kom = 1,6 for egenlast
k,,, = 1,0 for snølast
E-modul i fiberretningen, Eo = II 000 N/mm' for C 24 (tabell 5.3.1)
Treghetsmoment for 48 mm x 198 mm bjelketverrsnitt: [ = 48 . 198' I 12 mm4 = 3105 . 104 mm 4
Spennvidde I, = 4 390 mm

Beregnet nedbøyning midt i spennet:

4
(k"" ·g+k", ·s)·I: y =_5_. (1,6' 0,49 + 1,0 .1,13).4390 mm = 27 I mm
E.·[ 384 11000.3105.10 4 '

Ncdbøyningen er større enn det anbefalte kravet som er y ~ I, I 200; det vil si 4 390 I 200 mm = 22,0 mm.
Vcd å øke sperredimensjonen til61 mm x 198 mm med [= 3946· 104 mm4 , blir y = 21,3 mm, det vil si tilfreds-
Nlillcnde.

I ""troll av takutstikk i bruddgrensetilstanden

I) 'I las hensyn til at snøen kan henge ut over kanten og virke som en linjelast, s" i henhold til NS 3491-3,
pk!. 5.2.
, = O8 ·35 ,
_Il . Sk
.... " kN I m = 2 61 kN/m
3 3 '

Illcnsjonerende punktlast per sperre eie 0,6 m i bruddtilslanden:

0.6· Yr' kl' S, = 0,6· 1,5·0,9· 2,61 kN/m = 2,11 kN/m

Mllksimait dimensjonerende bøyemoment per sperre med horisontalt utstikk, a = 0,6 m:

M, qy ·(a/cosa)' 2,l1·(0,6/cos35")' +2,11·0,6 kNm =2,40 kNm

2 +s~'a 2

Mllln~l1lcl er vesentlig mindre enn sperrenes feltmoment på 5,69 kNm, som beregnet foran, og taklltstikkel vil
Iillllfl"dsstillende styrke (selv om det lages hakk for opplegg på veggsvill).

I linklusjon
I I \'1 61 mm x 198 mm sperrer av konstrllksjonslast med fasthetsklasse C 24
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Veggstendere måte som veggstendere. Frittstående søyler må selv-

Vegger som understøtter takkonstruksjonen og/el-
ler etasjeskillere kalles bærevegger. Veggstenderne i
bærevegger dimensjoneres som søyler med en knekk-
lengde lik stenderlengden. Det forutsettes at vegg-
stendere bare kan knekke ut på tvers av veggplanet.
Slankhet og knekkfaktor regnes ut fra dette. VeggkJed-
ning, spikerslag o.l. regnes å fastholde stendere mot
uknekning parallelt med veggplanet.
Dimensjonerende last på yttervegger vil som re-
gel være vertikallasten fra takkonstruksjonen og fra
etasjeskillere. Belastning med samtidig horisontal
vindlast blir som regel ikke avgjørende for normale
stenderdimensjoner og lastforhold. Vanligvis tas det
heller ikke hensyn til bidrag fra kledning og sekun-
sagt kontrolleres for utknekning i den retningen hvor
lastkapasiteten er minst. For søyler under bærebjelker
som ikke er fastholdt mot vridning langsetter bjelken,
bør knekklengden settes lik søylelengden pluss bjelke-
høyden, se fig. 5.4.1. Søyler i småhus dimensjoneres
vanligvis ikke for horisontallast i tillegg til den verti-
kale aksiallasten. Beregningseksempel 2 viser bereg-
ning av frittstående søyler under balkong.
r
Golv o.l.
r G alv O.l. r H'Imlngo..

limlrebjelke bare
"r "r
dære bygningsdeler. Bærende veggstendere i småhus fastholdt i topp limtrebjelke sløttet
med vanlig etasjehøyde kan derfor dimensjoneres mot vridning
som enkle trykkstaver (søyler) for vertikallast alene. langseller spennet

Høye vegger, for eksempel gavlvegger i hus med skrå Soyle ø

>.
G
himling og stendere uten forankring tilmellombjelke- ~

lag, må kontrolleres for vindbelastning vinkelrett på .9.

~

veggplanet.
I tillegg til knekning i bruddgrensetilstanden må
"'cø"
O>

:o
~
vegger kontrolleres for stendernes trykk på tvers av ø
c
svillenes fiberretning (<<svilltrykkel» ). Tsmåhus anses '"
det som akseptabelt å bare kontrollere svilltrykket i
bruksgrensetilstanden, når maksimal tillatt deforma- ,
sjon under største vertikale last settes til 2,0 mm.
Dette gir noe større maksimal bæreevne enn kontroll Fig. 5.4.1
av trykk på tvers av fiberretningen i bruddgrensetil- Valg av knekklengde for frittstående søyle under bærebjelke
standen.

Dør- og vindusåpninger
Bjelker over dør- og vindusåpninger i bærevegger be-
regnes som fritt opplagte bjelker over ett spenn. Tsmå-
hus beregnes slike bjelker som regel på en forenklet
måte ved å dimensjonere for en jevnt fordelt linjelast,
forutsatt at taksperrer, golvbjelker og stendere er plas-
sert i en avstand på maks c/c 600 mm. Når tak utføres
med større sperre- eller takstolavstand, bør bjelker
over veggåpninger kontrolleres for reelle punktlaster.
For åpninger med maksimal bredde opp til ca. 1,5 m
er det som regel bare nødvendig å kontrollere bære-
evnen i bruddgrensetilstanden. Det forutsettes da at
det brukes anbefalte byggdetaljer for innsetting av
vinduer og ytterdører som gir rom for opptredende
nedbøyninger (se kap. 9). Ttillegg til bjelkenes bøy-
estyrke bør man kontrollere bjelkenes opplagertrykk
på tvers av fiberretningen.

Søyler
Søyler som understøtter bærebjelker i tak- og bjelke-
lagskonstruksjoner kan være innebygd i vegger og
derved sikret mot utknekning i veggplanet på samme
 Kapittel 5

Beregningseksempel 2 Søyle under balkong

Forutsetninger
Frittstående midtsøyle under forkant av åpen trebalkong
som vist på figuren
Balkongdybde, b = 2,4 m

o
Spennvidde til forkantbjelke, a = 3,6 m
Søylelengde, l = 2,7 m

Egenlast g = 0,4 kN/m'

Nyttelast p = 4,0 kN/m'
Snølast på mark Sk = 3,5 kN/m' Statisk system:

Søyle av limtre i fasthetsklasse GL36c som angitt i r'

NS 3470-1 (tilsvarer i praksis limtreklassen L40)
il~36
'm
Dimensjonerende laster E

Dimensjonerende jevnt fordelt linjelast på forkantbjelken "

oi

ved lasttilfelle egenlast pluss nyttelast i bruddgrensetilstanden: "

q, = (Yr' g + Yr . p) . b/2 = (1,2 . 0,4 + 1,5 . 4,0) . 2,4 I 2 = 7,78 kN/m
Dimensjonerende last på søylen, når forkantbjelken er kontinuerlig:
P,= 10· q" al 8 = 10·7,78·3,618 kN = 35,OkN =35 OOON
(I dette regneeksemplet er det valgt å ikke kontrollere bærevnen for snølast. Se også avsnittet om dimensjone-
ri ng av balkonger.)

Dimensjonerende fasthet
Karakteristisk fasthet, foOk = 29,0 N/mm' trykk i fiberretningen (GL36c, se NS 3470-1)
Fasthetsfaktor, kmod = 0,80 (velger nyttelast som kOI1tidslast (tilfeldig personlast) og klimaklasse 3
(ikke beskyttet mot nedbør), se tabell 5.3.2)
Materialkoeffisient, '1m= y, . y, = 1,21

hvor:
'Y, = l, I (sertifisert limtreprodukt)
'Y2 = l, I (ikke entydig monteringsanvisning, blant annet på grunn av terrengtilpasning)

Dimensjonerende trykkiasthet,

I, Od -- f,ok . k mod Nmm , NImm2

-192
I ' -_ 29,0 . 0,80 NI mm 2 -
''1m 1,21

Vnlg av søyletverrsnitt
Største knekkspenning fra dimensjonerende last: (J ° = PA
'Y
y
, hvor A = arealet til søyletverrsnittet
l
,'IlInkheten, A. = ~
,
IH'lthctsradien, i = 0,29 . t for rektangulære tverrsnitt
ntllr søyletykkelse, t = 100 mm, det vil si i = 0,29 . 100 mm =29,0 mm
I 'd knekklengden, Ik' lik søy!elengde, I = 2 700 mm blir slankheten:

A 2700 =93
29,0

IlInkhctcll gir knekkiaktor, kl. = 0,36 i henhold til NS 3470-1, tabell 21

Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Beregningseksempel 2 forts.

Krav til kontroll:

(JoO), $ kl. . fct)d

Nødvendig tverrsnitt blir da:

_ _3_5_00_
mm ' = 5 064 mm '
0,36'19,2

Velger søyledimensjon 100 mm x 100 mm med A = 10 000 mm'

Kontroll av anleggsflate mot forkantbjelke

Forutsetter forkantbjelke med bredde på 100 mm
Maksimal trykkspenning på tvers av fiberretningen (direkte anlegg):

Py 3 5 0 0 0 , 2
(J'90y=-=--N/mm =3,50N/mm
A 10000

Karakteristisk fasthet, f'90k = 5,3 N/mm' (tabell 5.3.1)

Dimensjonerende fasthet,

5,3 . 0,80 . 1,29 N I mm 2 = 4,52 N/mm '

1,21

hvor k"" = I + (150 - 100 I 170) = 1,29 i henhold til NS 3470-1, tabell 16

Krav til kontroll er (J<9Q $ f<9Qd, som er tilfredsstilt.

Konklusjon
Velger 100 mm x 100 mm limtresøyle med fasthetsklasse GL36e (UO)

Golvbjelkelag I dag bruker man en forenklet metode for å ta hen·

Etasjeskillere i bolighus skal dimensjoneres for en
nyttelast på 2,0 kN/m 2 (kategori A i NS 3491-1), og i
kontorlokaler for 3,0 kN/m 2 (kategori B). I småhus av
tre betraktes lasten fra ikke-bærende, lette skillevegger
av tre vanligvis som en del av nyttelasten.
I vanlige bolighus er ikke kravet til bjelkelagets
styrke i bruddgrensetilstanden eller nedbøyning under
jevnt fordelt nyttelast bestemmende for dimensjone-
ringen. Bjelkelag basert på disse kriteriene alene vil
gi etasjeskillere med sjenerende og uakseptable sving-
ninger ved gangtrafikk og vanlig bruk. det er vanske-
lig å bestemme hva som i praksis er tilfredsstillende
stivhet for etasjeskillere. Oppfattelse av rystelser og
svingninger er hØyst subjektivt, og er blant annet av-
hengig av møblering og bruk av huset. I tillegg har
parametre som svingningsfrekvens, akselerasjon og
demping i konstruksjonen innflytelse på svingnings-
mønstret.
syn til svingningsegenskapene til etasjeskillere med
trebjelkelag i bolighus o.l.: Etasjeskilleren dimensjo.
neres for en punktlast som vist i fig. 5.4.2. En punkt
last på I kN plasseres over en golvbjelke midt p.
etasjeskilleren, og ned bøyning av golvbjelken und 'r
lasten er utgangspunkt for bjelkelagets maksimal'
spennvidde. En nøyaktig beregning av nedbøyning Il
er komplisert fordi flere faktorer spiller inn: Det gi I
der lastfordeling på tvers av bjelkene via undergolv
og himling, flensvirkning av undergolv samt dclvl~
innspenning av bjelkene. Byggforsk har derfor ul
viklet et dataprogram som benyttes til beregning liV
bjelkelagstabeller for trebjelkelag i bolighus, og snill
brukes for spennvidder opp til 5 m.
Byggforsk har definert to stivhetsklasser for Il •
bjelkelag til boliger o.l.:
HØy stivhet betegner bjelkelag der kravet til n~11
bøyning er maks 0,6 mm.

Punktlast
1.00 kN
-L Nedbøyning
J (
Fig. 5.4.2
Prinsipp for dimensjonering av trebjelkelag for ~ unng~ sjenerende
svingninger
Krav til maks nedbøyning av bjelker i komplett etasjeskiller er 0,6 mm
for bjelkelag med høy stivhet og 0,9 mm for bjelkelag med normal
stivhet.
Normal stivhet betegner bjelkelag der kravet til ned-
bøyning er maks 0,9 mm.
Nedbøyningskravet gjelder for bjelker i en fer-
dig etasjeskiller. Bjelkelagstabeller for trebjelkelag
av blant annet konstruksjonstre basert på disse krite-
riene er vist i kap. 8 samt i Byggdetaljer 522.351. For
andre bjelketyper er ofte tilsvarende tabeller angitt i
tekniske godkjenninger for produktlypen. Tabellene
inkluderer kontroll av at bæreevne og nedbøyning
ved jevnt fordelt nyttelast også er tilfredsstillende.
TEK inneholder ingen spesifikke krav til stivhet av
ctasjeskillere, og det er opp til tiltakshaver eller den
prosjekterende å velge stivhetsnivå. Byggforsk anbe-
I'alcr generelt å bruke bjelkelag med hØY stivhet, spe-
~iclt i etasjeskillerkonstruksjoner som også skal være
lydisolerende.
Hovedbjelker i etasjeskillere
Illcrebjelker som brukes i stedet for bærevegger som
opplegg for trebjelkelag må dimensjoneres med til-
NIl' kkelig stivhet og nødvendig bæreevne i brudd-
~r 'nsetilstanden. I bruksgrensetilstanden anbefales
II I generelt å dimensjonere slike bjelker for en maks
Il 'dbøyning på 1/300 av spennvidden under egenlast
Il maksimal nyttelast.
I Ikonger
IIl1lkonger skal dimensjoneres for en jevnt fordelt
Il ti 'Iust på 4,0 kN/m'. Belastningen skal ta hensyn
III h~jy lilfeldig personlast, og det er rimelig å anta at
,1I'"n nyttelasten kan regnes som korttidslast. Rekk-
Ilk ~kal dimensjoneres for en horisontal linjelast på
Il, kN/m som virker øverst på håndlista, men ikke
lillY \I cnn 1,20 m over golvet.
Vill rc bør det vurderes om balkongens bæreevne
~III konlrolleres for snølast. På steder med høye snØ-
II 11'1 kun dimensjonerende snølast på balkong bli
KapittelS
høyere enn kravet til nytlelast dersom man følger an-
visningene for snølast på tak i henhold til NS 3491-3.
Fonndunneiser på le side av huset og eventuelle takras
kan øke ~nølusten. Imidlertid blir mye av snØen på bal-
konger oftc fjernet før lasten fra snølaget er støl'l'e enn
nytlelaslkravet. SnØlast på balkonger kan også vurde-
res slik at del bør kunne aksepteres en noe lavere sik-
kerhet mol brudd når balkongen av ulike grunner ikke
måkes. Normult bør del derror ikke være nødvendig å
dimensjonere balkonger spesiell ror snølast.
Forankring av tak og vegger
Vindforankring av takkonstruksjon og bærende vegger
må føres vertikalt ned til fundament. Nødvendig for-
ankring for hus med takkonstruksjon som bærer fritt
over husbredden beregnes ved å anta at taket kan dreie
som en sliv enhet om opplegget på den ene ytterveg-
gen, se fig. 5.4.3 og beregningseksempel 3. I tillegg
til vindsug på taket bør det tas hensyn til vindtrykk på
undersiden av takutstikk, der det brukes fol'l'nfaktor
for vindlast tilsvarende som for yttervegg på lo side.
Formfaktorer for bestemmelse av dimensjonerende
vindbelastninger er gitt i NS 3491-4. Det forutsettes
normalt at takstoler eller sperrer ved gavlene er for-
ankret ti I vegg med lekter eller kledning som en del
av veggkonstruksjonen. Dimensjonering av takstols-
forankringer o.l. kan da baseres på vindretning vinkel-
rett på langveggene.
llIlrrrr:rfijS7t 11 t f t 1 T
EgeniaSI
ll~l
1~
Fig. 5.4.3
Nødvendig forankringskapasitet, F, til frittbærende takkonstruksjon
bestemmes ved ~ beregne momentlikevekt om pkt. A.
På spesielt værharde steder må også horisontal forank-
ring til fundament dimensjoneres. Som regel kan det
antas en friksjonskoeffisient på 0,3 mot grunnmur/fun-
dament. Forankring av takkonstruksjoner bør kontrol-
leres for lastlilfellet del' tung taktekning ikke el' tatt
med i egenlasten av hensyn til sikkerhet i byggeperio-
den. Byggdetaljer 520.241 og 520.243 gir anvisninger
vedrørende vindforankring av trehus.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Beregningseksempel 3 Forankring av takstoler

Vindretning +- "b-==..-'l"O"',O-=m"--_ _- t Vind mot langside e = min(d, 2h) = 15 m

~ h::--7',"",c---7<;~~Ji -_---_---_-- - e,. = -0,21

E
06m
D D
A
~, ~G~~ ======-=:-:=-=-=;j~~~jJc:"~,,~-1~,21
'\] -----Sone Sone E Cpe.l0 = -0,71
"',.:
~ "
D 't ---
c:> === ======8======= ====C=== ~

~I~ -----=========- -=======-

u_u __ -------"

Cpe,l - 2'~1
Cpe,10=-1,21

Il --

'Ji -
~~m
I I
J.--
----------

el2=7,5m
l
.

Vindlastfordeling
8,G5m
4,9m
Cpe.l = _2,5''/'1,--c"-,-,"'=-----l,-,.0,,,6 ~t
r
O,95m
~
!J-L!J-JJUJJ+LJJ.l..Lj:I:fi~-Utvendig vindsug
1,5m e,. = -0,2
r- 9 ,'--1_m
-e ~L

: ' " \ Min

1
~ Cpe.l=+1,O

' " 31 mm U- Vindtrykk under

Min. 47mm Rillet spesialspiker O,G m J J takutslikk
r Cp! = +0,2
I 1
t 1 t f t 1f f "yr f 11f 1 tlf f t - - Innvendig
i overtrykk
'
i 4,4m
r9 t
'" 'k \li w;jf 'kw 'k 4' 'kR 'k 4' \k 'k \k4' 'k 'k 'Jr - Egenlasttak
i

6 i LS
IForankringslasl F! A

O,Gm 4,4m i 4,4m O,Gm

B,Bm
b=10,Om

Forutsetninger
Forankring av gittertakstoler i avstand på clc 0,6 Ol for flatt tak som vist på figuren
Husbredde, b = 10m, huslengde, I = 20 Ol, høyde over terreng, h = 7,5 Ol
Isolert takkonstruksjon med papptekning, egenlast, g = 0,6 kN/m'
Forankring med spikrede beslag
Beliggenhet i kystkommune med referansevindhastighet, v",= 28 mls og for terrengkategori Il i henhold I I
NS 3491-4 (område med spredte små bygninger eller trær)
 Kapittel 5

Beregningseksempel 3 forts.

Hastighetstrykk
Hastighetstrykket i vindkast, qk'''' settes lik grunnverdien, qkor,.)' og tas fra Tillegg E, tabell d, i NS 3491-4;
q"" = 1,07 kN/m 2
Formfaktorer
Formfaktorer bestemmes fra NS 3491-4, pkt. 10.2.3 og 10.2.9.

Formfaktorer for sug på tak er en funksjon av arealet for de forskjellige vindsonene. Ved vind mot langside
beregnes først arealet for de ulike taksonene. StØrrelsen e, er den minste av huslengden, I, og 2 . h, det vil si
e = 2·7,5 m = IS m. Det gir taksonearealer med tilhørende formfaktorer fra tabell 8 i NS 3491-4 som vist i figuren.
Forankring av takstolene beregnes for takstolene som dekkes av sone F og ligger inntil 3,75 m fra gavlvegg.

Utvendige formfaktorer, c~. I' gjelder belastning på areal :o; 1m', formfaktorer, c ~. 10' gjelder belastning på areal
210m'. For mellomliggende arealer interpoleres det lineært. Belastet areal beregnes på basis av takstolavstan-
den c/c 0,6 m.
Sone F omfatter et areal, A = 0,6' 1,5 m' = 0,9 m' på takstolen, det vil si Cpe.1 = -2,5 benyttes direkte.
Sone H omfatter et areal, A = 0,6· (7,5 - 1,5) m' = 3,6 m'. Interpolasjon mellom formfaktor Cpe.l for I m' og
C . IO for 10m' gir Cpe.A = c po . 1 - (Cpe.l - Cpe.lO) . (3,6 - 1)/(10 - I) = 1,2 - (1,2 - 0,7) . 2,6/9 = -1,06.
lre
I sone I er cpe = -0,2, uansett arealets størrelse.

Under takutstikk settes formfaktor til Cpe.l = +1,0 i henhold til tabell 7 i NS 3491-4 (belastet areal < 1 m').

Innvendig formfaktor velges som cp; = +0,2, det vil si overtrykk på takets innside, som ugunstigste tilfelle i
henhold til NS 3491-4, pkt. 10.2.9, merknad 4.

Dimensjonerende last i bruddgrensetilstanden

Basert på de ulike formfaktorene, blir vindlastpåvirkningen på en takstol som vist i figuren.

Momentlikevekt om pkt. A;
1',= LM,/ IF

hvor:
l', = forankringslasten
Il' = momentarm = 8,8 m (se fig.)
1: My = summen av momentene fra vindsug, vindtrykk og egenlast

Moment fra utvendig vindlast

=
M Yr' kl . qk'" . (Lcpe' a . l)

livor:
Il hclastningslengde
I momentarm om pkt. A for hver vindlastdel (se fig.)

MIl1l1Cnt fra vindsug på takets overside;

MI. l.S . 0,9 . 1,07 . (2,5 . 1,5 . 8,65 + 1,06 . 6,0 . 4,9 + 0,2 . 1,9 . 0,95) kNm/m = 92,4 kNrn/m
Mlllllcllt fra vindtrykk under takutstikk;
M, 1,5·0,9·1,07·1,0·0,6·9,1 kNm/m = 7,9 kNm/m
MIlIIl 'nt fra innvendig vindtrykk;
Ml 1.5·0,9·1,07·0,2·4,4·8,8 kNm/m = 11,2 kNm/m
~11I1I1 'ni fra egenlast (egenlasten virker avlastende, det vil si lastfaktor, Yr = 1,0);
~II Yr' g. a· I = -1,0·0,6·10,0·4,4 = -26,4 kNm/m
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Beregningseksempel 3 forts.

Dimensjonerende last på forankringen, FY' blir da:

Fy = M, + M, + M, + M, Ile = (92,4 + 7,9 + 11,2 - 26,4) /8,8 kN/m = 9,67 kN/m
Forankringslast per takstol:
Fy = 9,67 . 0,6 kN = 5,80 kN

Dimensjonerende kapasitet
Bruker forankringsbeslag som festes med rund, rillet 3, I mm x 40 mm beslagspiker med dokumentert karak-
teristisk kapasitet, Rk = 1400 N per spiker ved tverrbelastning for festing av stål til trevirke med densitet
~ 320 kg/m' (fasthetsklasse C 18)
Fasthetsfaktor, kmod = 1,0 (korttidslast, klimaklasse I, se tabell 5.3.2)
Materialfaktor Ym = y, . Y2 = I, I

hvor:
y, = l,l (komponenter med sertifiserte eller godkjente egenskaper)
y, = 1,0 (enkle komponenter og entydig monteringsanvisning)

Dimensjonerende kapasitet per spiker:

_Rk·kmod 1400 ·1,0 N = 1270N=1,27 kN
Rd -
Ym 1,1

Valg av forankring
Nødvendig antall spikre per forankring:

n= Fy = 5,80 =46
R d 1,27 '

Det vil si at det må brukes 5 spikre i hver ende av beslagene når hver takstol festes.
Minste avstand til belastet kant på takstol: 10 . d = 31 mm
Minste avstand til belastet ende på stender: 15 . d = 47 mm
 Kapittel 5

Horisontal avstivning
Småhus av tre til boliger anses å ha tilstrekkelig ho-
risontal stabilitet når alle vegger er kledd med minst
ett lag bygningsplater, for eksempel vindsperreplater
som er godkjent som avstivningsmateriale (dimensjo-
nerende skiveskjærkapasitet i veggplanet på minst
3,0 leN/ml, eller når det er lagt inn avstivende skrå-
bånd i alle hjørner (se kap. 9). For lange hus med få
eller ingen innvendige tverrvegger må horisontal sta-
bilitet ved vindbelastning beregnes og dimensjoneres
spesielt.
Ved avstiving med bygningsplater er det først og
fremst spiker- eller skrueforbindelsen mellom pla-
tene og bindingsverket som bestemmer avstivnings-
kapasiteten. Kapasitet for enkelte forbindelser er
vist i Byggdetaljer 520.238, som også gir nærmere
anvisninger for dimensjonering av trebaserte skive-
konstruksjoner.

Undergolv og taktro
Foruten at golv skal dimensjoneres for enjevnt fordelt
nyttelast, skal golv i bolighus, kontorbygg o.l. også
være dimensjonert for en punktlast på 2 leN, med an-
leggsflate 50 mm x 50 mm. Det er bestemmende for
tykkelsen på golvbord, golvplater o.l. Kapasiteten i
bruddgrensetilstanden bestemmes i praksis gjennom
typeprøving i henhold til prøvemetode NS-EN 1195
og regler som angitt i NS-EN 12871. Ved prøving
brukes det da en sirkulær anleggsflate med diameter
p, 25 mm for punktlastens anleggsflate. Samme prø-
vemetode brukes ved bestemmelse av golvets stivhet
i bruksgrensetilstanden. T Norge har man tradisjonelt
nnvendt et krav om at maksimal stivhet til golv og
undergolv under myke golvbelegg skal tilsvare en
kurakteristisk nedbøyning på maks 2,0 mm under en
punktlast på I leN, når nedbøyningen av golvet måles
I I'orhold til golvbjelkene.
Taktro skal dimensjoneres for en punktlast på
1,5 kN, noe som i praksis har mest betydning for
IIll'onningen av not og fjær i taktroplater eller bord.
upasitet og stivhet bestemmes ved typeprøving etter
Ntlll1l11e metode som for golv, men med en sirkulær
11111 ggsflate på 50 mm. l tillegg typeprøves under-
III v- og taktroprodukter for støtbelastning i henhold
I1 NS-EN 12871.
 • aterialer og kom on n er;
6.1 Innledning
Dette kapitlet gir oversikt over de vanligste bygge-
varene og komponentene til trehusbygging. Det er
lagt vekt på å beskrive egenskaper som er viktige ved
valg av byggevarer, og hvilke fordeler og ulemper de
enkelte materialtypene har. I korte trekk blir det også
redegjort for framstillingsprosessen og hva byggeva-
rene består av. Det er gitt en rekke orienterende ma-
terialdata. Eksempler på hvordan dataene kan brukes,
er blant annet vist i kap. 4.
Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK)
krever at byggevarer skal ha egenskaper som med-
virker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende
krav til:
• mekanisk motstandsevne og stabilitet
• brannsikring
• hygiene, helse og miljø
• sikkerhet ved bruk
• støyvern
• energisparing og varmeisolering
TEK krever videre at produktegenskaper som er av
betydning for de grunnleggende kravene skal doku-
menteres før produktet omsettes og brukes. Det inne-
bærer at de som spesifiserer produktegenskapene eller
kjøper inn produkter som skal brukes i et bygg, må
forsikre seg om at det foreligger dokumentasjon av
,"Ievante produktegenskaper.
Dokumentasjon av prioriterte egenskaper skal
!'ol'lrinnsvis skje i form av CE-merking, se fig. 6.1.1.
Grunnlaget for CE-merking er samsvar mellom pro-
t1l,kters egenskaper og relevante harmoniserte euro-
Il 'iske produktstandarder eller europeiske tekniske
odkjenninger. CE-merkingen inkluderer et system
hil' produkt- og produksjonskontroll i tråd med de en-
k Ile standardene eller godkjenningene. Der det kre-
Yl'< Iredjeparts samsvarsattestering, skal attesteringen
llil 'las av tekniske kontrollorganer som er utpekt av
li gningsmyndighetene. Byggforsk er et slikt utpekt
1l11lrollorgan for en rekke produktområder. Liste over
IIlp 'ktc tekniske kontrollorganer i Norge er tilgjenge-
III Il hjemmesiden til Statens bygningstekniske etat
Iwww.be.no).
N131 Teknisk Godkjenning er en nasjonal god-
~ I'""ingsordning som i prinsippet dekker alle typer
" 'Ilngsmaterialer, komponenter og konstruksjons-
0123
ArOl
(eller (>'1'i,jol1 p'dllI05lempling)
o123·CPD·0456
Produktsertifi~at
EN 197·1
CEM I 4Z,5R
.)B~~:ORSH
Nor es b forsknin sinstilut
Fig.6.1.1
CE·merke, samt merke for NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produkt-
sertifikat
løsninger. En teknisk godkjenning innebærer at pro-
duktet er funnet egnet til bruk innenfor det bruks-
området og med de bruksbetingelsene som godkjen-
ningsdokumentet angir. Godkjenningen bekrefter at
TEKs krav til dokumentasjon av relevante egensk.aper
er tilfredsstilt. I tillegg kan en godkjenning omfatte
tredjepartsdokumentasjon av andre egenskaper som
markedet etterspør, for eksempel miljødeklarasjon og
bruksbetingelser. Nærmere omtale av NBI Teknisk
Godkjenning er gitt i Byggdetaljer 570.010.
Et NBI Produktsertifikat er en bekreftelse fra
Byggforsk på at et byggprodukt samsvarer med en gitt
nasjonal eller internasjonal produktstandard, eventuelt
annen relevant teknisk spesifikasjon. Sertifikatet be-
krefter også at produktet blir produsert med tilfreds-
stillende løpende kvalitetskontroll.
Byggforsk er utpekt som teknisk kontrollorgan til å
gjøre samsvarsvurdering av produkter innenfor en
rekke produktområder i henhold til EUs byggeva-
redirektiv. Dersom produktet er dekket aven eller
flere harmoniserte europeiske produktstandarder som
krever produktsertifisering, gir NBI Produktsertifikat
grunnlag for CE-merking. Nærmere omtale av NBI
Produktsertifisering er gitt i Byggdetaljer 570.020.
Europeisk teknisk godkjenning, ETA, danner
grunnlag for CE-merking av byggprodukter når CE-
merking ikke kan gjøres på grunnlag aven harmo-
Norges byggforsknlngsinstltlltt Trehus
nisert produktstandard. ETA er aktuelt for helt nye
produkttyper og produkter som avviker vesentlig fra
forutsetningene i en harmonisert produktstandard. I
Norge utstedes ETA av Byggforsk.
En oversikt over dokumentasjonsordninger for pro-
dukter til byggverk er gitt i Byggdetaijer 570.005.
NBI Produktsertifikaterog NBI Tekniske Godkjen-
ninger som dokumenterer produktspesifikke egenska-
per er publisert på www.sintef.no/byggforsk.
6.2 Trevirke og trebaserte byggema-
terialer
Tre som naturressurs
Norsk og nordisk skog utgjør en vedvarende råvare-
ressurs fordi den drives forsvarlig med hensyn til
framtidig utnytting. Siden 1920 har volumtilveksten
av trær ligget betydelig høyere enn de om lag 10
mill. m' tømmer som hvert år er hentet ut fra skogen.
Til veksten er med andre ord vesentlig større enn av-
virkningen, se fig. 6.2.1. Skogens forbruk av CO"
og skogens produksjon av 0" har følgelig også økt.
Ressursgrunnlaget er nær doblet siden 1920 og repre-
senterer en trygghet for framtidig trebasert virksom-
het og verdiskapning i form av blant annet bygging
av trehus.
ATMOSFÆRE
Riving og
gjenvinning
Anvendelse
Produksjon
CO,
NORDISK SKOG
fig. 6.2.1
Treindustrien og CO 2,kretsløpet i naturen
Pilenes bredde angir størrelsesforholdene. Det gar fram at CO r
opptaket fra atmosfæren er større enn summen av awirkningen og
COrproduksjonen fra forratnelse. Kilde: Norsk Treteknisk Institutt
(1997)
Treindustrien i Norge utnytter råstoffet nær 100 %.
Flis, spon, kapp og vrak benyttes som råvarer til papir
og bygningsplater og til energiproduksjon. Produk-
sjon av trelast og trevarer bruker lite elektrisk kraft
og fossilt brensel sammenliknet med produksjon av
mange andre bygningsmaterialer og byggevarer. I til-
legg kommer energiforbruket til hogst, framkjøring
av tømmer og transport til sagbruk, samt transport fra
sagbruk til kunde. Trelastprodusentenes utnyttelse av
tømmeret går fram av fig. 6.2.2.
Utslipp fra energibruk i den materialproduserende
industrien bidrar betydelig til de samlede utslippene
av drivhusgassen CO,. Treindustrien er et unntak. En
effektiv utnyttelse av tre som bygningsmateriale gir
således et viktig bidrag til å holde samfunnets utslipp
av klimagasser nede. Rent tre er bygd opp av CO"
vann og mineraler i en prosess (fotosyntese) som ut-
nytter energi fra sola, se fig. 6.2.3.
Solgt trelast Solgte biprodukter
Deponert, "--- Utnyttet i egen
vesentlig bark energiproduksjon
fig. 6.2.2
Trelastprodusentenes utnyttelse av tømmeret
Solenergi
Oppbygging
(CH,O,,)
CO,
0,
. . . . . . . .L-H,O
Nedbryting
fig. 6.2.3
Forenklet illustrasjon av karbon kretsløp i skogen

Ser man på totalt energiforbruk og annen ressursbruk
for hele livsløpet til et trehus, vil forbruket i det fer-
dige husets levetid utgjøre den mest betydelige delen.
Denne andelen kan reduseres ved å velge energief-
fektive løsninger for bygging og drift av huset. Livs-
løpsvurdering av bygninger og bygningsmaterialer er
beskrevet i Byggdetaljer 470.10 I.
Det er i dag etablert to systemer for miljøsertifi-
sering av trevirke: «Programme for the Endorsement
of Forest Certification schemes (PEFC)>> og «Forest
Stewardship Council (FSC)>>. Alle norske skogeier-
foreninger er PEFC-sertifisert, og minst 99 % av norsk
skogareal er underlagt de kravene til miljøhensyn som
en slik ordning innebærer.
Treavfall fra nybygging, riving eller ombygging
har en rekke bruksområder. Produkter som bærekon-
struksjoner, u'epaneler, trekledninger og vinduer kan
brukes om igjen, mens trevirket i andre produkter kan
anvendes som råstoff eller brensel. En kubikkmeter
trelast inneholder 2 200 kWh som kan benyttes til
energiproduksjon. Moderne overflatebehandlinger
og lim i sponplater og limtre vil i liten grad redusere
trevirkets gode egenskaper for gjenvinning som til-
nærmet CO,-nøytralt brensel. Gammel, overflatebe-
handlet trekledning og trykkimpregnert trevirke skal
leveres på godkjent mottak for forbrenning i anlegg
for farlig avfall.
Trevirke som byggemateriale
Som byggemateriale har trevirke mange gode egen-
skaper. Enkel produksjon og lokal tilgang på råstoff
cr de viktigste årsakene ti I at tre og trelast historisk
sctt har vært vårt viktigste konstruksjonsmateriale.
Positive egenskaper som gjør tre til et allsidig bygge-
materiale, er at det har stor styrke i forhold til vekt,
dct er lett å bearbeide og sammenføye, og det har en
pcn overflate. Avgjørende er også trevirkets relativt
Ilode varmeisolerende egenskaper. Denne egenskapen
'ør at man lettere unngår problemer med alvorlige
kuldebroer i trekonstruksjoner enn tilfellet er med
h tong-, mur- eller metallkonstruksjoner.
Trevirke endrer imidlertid dimensjoner som følge
liV fuktvariasjoner. Tre kan råtne ved høy og langva-
II fuktpåvirkning, det kan skades av insekter og det
Ir brennbart. Disse forholdene krever at man må ha
kunnskaper både om materialegenskaper og trekon-
"uksjoner for å kunne bygge gode trehus.
Trevirkets egenskaper kan forbedres med for ek-
'Ilmpel trykkimpregnering og annen behandling, men
1l"hus bør alltid utformes slik at detaljene mest mulig
1IIIIpussettrevirkets naturlige egenskaper. For å opp-
Il Il t bør man benytte seg av konstruktiv trebeskyt-
Il I . det vil si ut konstruksjonsdetaljene utformes
Ilk (11 vann ledes vekk, vannansamlinger unngås og
IIII.frkingen skjer raskt.
Kapittel 6
'I
Trevirkets egenskaper
Generelt
Egenskaper og dimensjoner til trelast av gran og furu
er behandlet i Byggdetaljer 571.523. Byggdetaljer
571.524 tar for seg trelast av løvtre.
Strukt/lr
Trevirke har libcrstruktur og Cl' bygd opp av langstrak-
te celler. I nordiske bartrær er cellene 2-5 mm lange
og har en diameter på 0,02-0,05 mm. Trakeider er de
cellene eller fi brene som løper parallell i trevirkets
lengderetning. De utgjør størstedelen av vedmassen
og kan best sammenliknes med en bunt sugerør, se
fig. 6.2.4. Celler som går på tvers av trestammen kal-
les margsu'åler. Ventiler eller porer mellom de enkelte
cellene muliggjør væsketransport. Slike linseporer er
vist i fig. 6.2.5. Celleveggene består vesentlig av cel-
lulose og lignin, og gir trevirket dets styrke. Et snitt
gjennom en trestamme viser hvordan cellene ligger i
ringer rundt margen, se fig. 6.2.6. Årringene består av
en lys vårvedseksjon og en mørkere sommervedsek-
sjon. Årringene er et resultat av de fysiologiske pro-
sessene som regulerer dannelsen av ny ved. Den nye
veden dannes i det levende cellelaget mellom barken
og veden: kambiet. Alt materiale innenfor bastlaget
kalles ved.
Celler som dannes om våren er tynnvegget og har
stort cellehulrom. Fargen er lys. Vårvedcellene i yte-
veden bidrar til transport av væsken som stiger opp fra
røttene. Utover sommeren avtar veksthastigheten. De
cellene som dannes om sommeren er tykkveggede og
har lite cellehulrom. Fargen er mørk. Denne fargefor-
skjellen mellom vårved og sommerved gjør årringene
Trakeider
Unsepore
Margsiråle
Enkel pore
fig. 6.2.4
Skjematisk oppbygning av fiberstrukturen i bartre med langstrakte
celler. Tegning: Norsk Treteknisk Institutt
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

-~~:;~~:=~~1--
Apen linsepore Lukket linsepore

Kjerne
Marg
Gjennomtrengelig
poremembran -H",
Yle ---lt-*+
Kambium -"-'I-\-
- - Margstråle
Ugjennomtrengelig Bast
torusplate +Ief-. Sukkerløsninger
Bark--~

t I
Oppstigende, nedgående
saftslrøm

fig. 6.2.7
Væskestrøm i trær (skjematisk)
Tegning: Norsk Treteknisk Institutt

fig. 6.2.5
Snitt gjennom linsepore i granvirke. I tørr ved er linseporene hoved-
sakelig lukket. linseporenes egenskaper gjør det vanskelig fl trykk-
impregnere granvirke. Tegning: Norsk Treteknisk Institutt
vi kaller kjerneved. Hos enkelte treslag blir kjerne-
veden farget mørk av innleirede ekstraktstoffer. Furu
og eik er eksempler på treslag med utpreget kjerne-
ved. Kjerneveden i gran skiller seg fra yteveden bare
ved et lavere vanninnhold, mens bjørk overhodet ikke
har kjerneved. Enkelte treslag har visse bestanddeler i
de innleirede harpiksstoffene i kjerneveden som gjør
dem svært motstandsdyktige mot angrep fra sopp- og
insekter. Kjerneveden i furu er for eksempel kjent for
å være spesielt varig.

fig. 6.2.6
Snitt gjennom trestamme av furu:
A) Marg E) Vekstlag (kambium)
B) Arring f) Bastlag (silvev)
C) Kjerneved (malm) G) Bark
O) Yteved (splint)
synlige. Sommervedcellene gir trevirket styrke. I kam-
biet dannes vedceller innover og bastceller utover, se
fig. 6.2.7. De dØde vedcellene tjener som rørledning
for væsketransporten oppover til kronen. Den oppad-
gående væsketransponen foregår i den delen av stam-
men som kalles yteved eller splintved.
Byggestoffene dannes i trekronen ved hjelp av
sollys og luftas karbondioksid. Bastlaget sørger for
transpon av byggesloffene nedover i trevirket. I mange
treslag er det ikke behov for å suge opp vann gjennom
hele tverrsnittet. Derfor settes de eldste og innerste
delene av stammen ut av funksjon og går over til det
Naturgitte forhold
Sammenliknet med rettvokst, feilfritt virke, fører alle
endringer i trevirkets fibCJTetning til lavere styrke og
stivhet.
Kvist er den delen av grenen som er innvokst i
stammen og er den vanligste årsaken til endringer i
fiberretningen i trelast. Kvist er den viktigste styrke-
reduserende faktoren for trevirke. Både kviststørreIse.
kvistmengde og kvistens plassering har stor betydning
for styrke og stivhet til trelast.
Alle kvister - sideskudd som toppskudd - har sill
utgangspunkt i margen. En årring i en frisk kvist går'
over i samme årring i stammen. En frisk kvist si IlC,.
derfor fast. Dersom grenen dør, for eksempel som
følge av dårlige lysforhold, fins det ikke lenger nocn
direkte forbindelse til stammen. Hvis stammen fort
setter å vokse, kan kvistresten bli overvokst av stam
men. Når stammen vokser omkring en død kvist, hu"
kvisten lell for å løsne. Har kvisten vært råtten, få,. vi
svankvist eller råtekvist i virket. Hvis barken er blill
sittende på kvisten, får vi en barkringkvist.
Reaksjonsved er naturens middel til å endre vck"
ten på trær som er utsatt for ekstraordinære påkj n
ninger. Det gjelder for eksempel trær med toppb,. k~
eller trær som er tvunget ut fra vertikal vekst av vind,
brallterreng eller andre trær, slik at trykkfordclin l'lI
i stammen ikke blir helt sentrisk. Da danner dCI .~

reaksjonsved. For bartrærne kalles denne trykkveden
for tennar. Den har høyere densitet og er mørkere enn
vanlig ved.
Fiberheillillg er fiberretningens (cellenes) avvik
fra lengderetning. Når fiberhelningen avviker sterkt
fra trevirkets lengderetning, gir det stor styrkereduk-
sjon.
Yre er tverrved i materialet, forårsaket av topp-
brudd i treet.
FØyre er opprinnelig et utvendig sår som er over-
vokst.
I tillegg fins det andre forhold som stort sett bare
har betydning for treets utseende, for eksempel marg-
striper, tyri og kvaelommer.
Treslag
I Norge er det først og fremst gran og furu som benyt-
tes i husbygging, men bruken av løvtrevirke har økt
de siste årene - mest til innvendig og utvendig kled-
ning, golvbord og parkett.
Til bygningsbruk regnes gran og furu som likever-
dige. Imidlertid er de forskjellige rent utseendemessig,
og bare furu kan trykkimpregneres til alle anvendel-
sesområder. Granveden er lysere og noe lettere enn
furuveden, og den har ofte flere, men mindre kvister.
Grankvister er hardere enn furu kvister. Gran er lett å
lime og maling sitter godt på grunn av det lave har-
piksinnholdet i veden.
Kjerneveden i furu inneholder naturlige impregne-
ringsstoffer som gjør trevirket motstandsdyktig mot
angrep fra råtesopper. Kjerneved av furu kan derfor
brukes som erstatning for trykkimpregnert virke på
særlig utsatte konstruksjonsdeler. Yten i furu virke er
imidlertid ikke spesielt motstandSdyktig. Det samme
gjelder både kjerneved og yte i granvirke. Derfor bør
ran og furu betraktes som likeverdige når det gjel-
der holdbarhet for vanlig trelast. Yteved av furu suger
vunn raskere enn yteved av gran.
Furukvister er mørkere og trer gjerne tydeligere
trom i veden. Det er ofte lettere å få kvistren furu enn
kvistren gran, men det har først og fremst med vekst-
lilrhold å gjøre og varierer med distriktene. Om de ytre
.1 'lene er kvistfrie, vil det alltid være kvister nærmere
IllUrgen. Kvistene i furu kan bli svært store.
Begge treslagene mørkner når de blir utsatt for lys,
III 'Il kjerneved av furu mørkner mest. Fargeendringen
kyldes særlig det ultrafiolette lyset. Det fins ingen
kllll'lakk eller annen usynlig overflatebehandling som
, Il 'klivt kan hindre mørkningen over tid, men den kan
Itll inkes betraktelig, se kap. 6.4. Fargeendringen tar
lill I lid og er avhengig av lysintensiteten. For eksem-
lill vil det avtegnes lysere partier på panelte vegger
Iivl mun fjerner opphengte bilder, og det kan ta år
hil I'lIrgenyansene utjevnes.
1l1l1rk, osp, or, eik, ask, rogn og selje er de vanligste
11111 k' løvtreartene som benyttes i bygninger, hoved-
Kapittel 6
sakelig til paneler, kledninger og golvbord. De vanligs-
te artene som importeres fra Europa, er eik, kirsebær,
bØk, alm og lind. I tillegg importeres det treslag fra
land utenfor Europa. De brukes først og fremst til golv
og parkett, men også til møbler og kjøkken. Blant de
vanligste kan nevnes mahogni (Afrika/Sør-Amerika),
teak (Asia/Afrika/Mellom-Amerika/Brasil), jatoba
(Brasil), merbau (Asia), ramin (Asia), abachi (Afrika),
sapelli (Afrika), balsa (Mellom-/Sør-Amerika), hicko-
ry (Canada) og valnøtt (USA/Canada). Flere av disse
treslagene kommer fra typiske regnskogsområder og
bør ikke brukes dersom det ikke kan legges fram et
anerkjent miljøsertifikat, se side 119.
Løvtre er mer komplisert oppbygd enn bartre,
se Byggdetaljer 571.524. Vedens utseende er ofte et
kriterium for valg av løvtrevirke. Alle fargenyanser
fins i veden i de forskjellige løvtreslagene - fra den
dypmørke ibenholt til den lyse bjørk. Imidlertid må
man være forberedt på store variasjoner fra tre til tre
innen samme art, og i hvert enkelt tre. Årringgrensen
og grensen mellom vår- og soltunerved kan være gans-
ke utydelig hos en del arter.
Densitet
Norsk gran og furu har en gjennomsnittlig densitet
på henholdsvis ca. 430 kg/ml og ca. 490 kg/m' i helt
tørr tilstand. Men i en brukssituasjon vil densiteten
bli høyere og volumet vil øke fordi trevirket tar opp
fuktighet fra lufta. For eksempel vil gjennomsnittlig
densitet være omkring 460 kg/m' for gran og 530 kg/
m' for furu ved 12 % fuktinnhold.
Densiteten varierer voldsomt mellom løvtrear-
tene. Ved 12 % fuktinnhold har osp en densitet på
490 kg/m', mens ibenholt har en densitet på opptil
1200 kg/m'.
Styrke og stivhet
På grunn av trevirkets fiberstruktur, er styrkeegenska-
pene svært forskjellige i fiberretningen og på tvers av
fibrene. Styrkeegenskapene varierer også mye fra det
ene treet til det andre som følge avarten og mengden
av de uregelmessighetene som oppstår når treet vok-
ser. Videre er det en klar sammenheng mellom densitet
og styrke i trematerialet. Stor fiberhelning i forhold
til lengderetningen gir sterk reduksjon av styrken og
er den primære årsaken til styrkereduksjonen ved en
rekke typer virkesfeil.
Fuktinnhold opptil 30 % reduserer trevirkets styr-
ke, se fig. 6.2.8. Derfor må man redusere dimensjone-
rende materialfasthet i trevirke som blir brukt under
fuktige forhold. Styrkereduksjonen er mindre for tre-
last av dårlig kvalitet enn for trelast av god kvalitet på
grunn av andre tydelige feil som dels vil «overstyre»
fuktighetsinnvirkningen. Trevirkets slagbruddsfasthet
øker ved økende fuktinnhold. Når trevirket tørker un-
der fibermetningspunktet, øker fastheten. Det skyldes
Norges byggforskntngsinstitutt Trehus

Fuktighetens innvirkning ifølge forsøk ved Treteknisk 1977 80

100
I

""
90
"- r- Små. feilfrie prøver
80 Heltre I I /
20mmx20mm - ~ 60

I~ ~ ~N'
~ 48 mm x 148 m ; - \ '<.....
~
70
~ommxl00mm
-€
6. 60
god kvalitet
"-..
~

---
~~-
~ "- 40 GRAN, -~
l "-.. L~5mmx150mm
I
50
~e;- 40
lD 30
--
"'-.., -
-- 20
------
~ ..........
Heltre -- ">-
20 48mmx 148mm
dårlig kvalitet
FURU,
50mmx100mm -
10 50 mmx 150 mm
O I O
O 10 20 30 40 50 aD
O 5 10 15 20 25 30 Største enkellkvist (mm)
Fuktinnhold (vektprosent)

fig. 6.2.8 fig. 6.2.9

Styrkereduksjon ved økende fuktinnhold Bøyefasthetens avhengighet av største kvist ved fuktinnhold pA 15 %

at vannet i celleveggene forsvinner. Celleveggen blir

«tettere» og dermed sterkere.
Temperaturen påvirker også styrken i trevirket.
80 I-+-+-+---"""f<;::-+-+-+-+-++-
Styrken avtar med økende temperatur. men i nokså
liten grad innenfor vanlige bruksområder.
.
laD f-+--+-+---f--1-+-""""";::-+-1+-
~
.0'
Kvist er den viktigste styrkereduserende faktoren ~ 40
u.
I-+--+-+---I--t-+--+-+-+-F-
for trevirke. Det er en nær sammenheng mellom styr- Basis: små, feilfrie prøvestykker
ken og største kvist. Kvistens plassering og størrelse 20 I-+='T'-"r-'---'-''-i-=,.-'-r-+-+-++-
og effekten av eventuelle nærliggende kvister har stor 1 min. 10 mini 1 dg 1 uke1 mnd. 1 10 50 100 år
betydning for trevirkets bøyefasthet. se eksempler i 10.2 10. 1 lO' 102 103 10" lOS 106
fig. 6.2.9. Belastningsvarighet (timer)

Belastningstiden innvirker også på styrken. Ved

lang belastningstid er fastheten lavere enn ved kort
fig. 6.2.10
belastningstid. For små. feilfrie prØver er reduksjonen Trevirkets fasthetsreduksjon ved økende belastningstid
som vist i fig. 6.2.10. Konstruksjonstrevirke, som har
en vesentlig lavere fasthet enn små. feilfrie prØver,
følger en noe slakere kurve.
Virke med vankant innenfor toleransene har vist
seg å være like sterkt som samme dimensjon med
skarp kant. Årsaken er at fibrene i vankanten er hele
og uberørt av sagen. Imidlertid har for stor vankant
uheldige virkninger. for eksempel fordi tømmerfor-
bindere eller spikerplater ikke får fullt inngrep, eller
fordi anleggsflater reduseres slik at trykkspenningen
øker. Betydningen av vankant er vist i fig. 6.2.1 I.

FLIk/innhold
Trevirke er hygroskopisk: omgitt av fuktig luft opptar Vankant gir ikke Ufullstendig feste Mindre bæreflate
styrkereduksjon lor spikerplater lor bjelker
det fuktighet, omgitt av tørr luft avgir det fuktighet.
Vannmengden i trevirke angis i prosent av tre-
virkets masse (vekt) i absolutt tørr tilstand. Trevirke 6.2.11
inneholder to fonner for fukt: fritt vann som fins i Vankantens betydning
 Kapittel 6

hulrommene i cellene, og bundet vann som er knyttet

til cellulosen i celleveggene. Ved tørking av et stykke
28
26
,
I
ferskt tre, fordamper først det frie vannet fra celle- 24
hulrommene mens celleveggene fremdeles er mettet
med vann. Når alt fritt vann fra cellehulrommene er
22
20
-- --I --- --- ------
·Fukllnnhotd I trelast
_ n _ n _ n

'--
fordampet, begynner celleveggene å tørke. Denne l18
godllørkell 'n luft /
tilstanden kallesjibermetningspul1klel, og ligger for g 16
--- -- --- --- ------ _ n n _
Utvendig
kledning,
gran og furu på ca. 30 % fuktinnhold. Ved ytterligere ~ 14
Z virke
.... I,Bærend:::=-
ulendørs
uttørking reduseres vanninnholdet i selve celleveg- .~ 12
gene, se fig. 6.2.12. . / ..-Vindu,
• konstruksjone

Likeveklsjuklen er trevirkets fuktinnhold når det

'" 10
æ ....Innredninger, ytterdør - -

8
er i balanse med den relative fuktigheten i lufta om- ", møbler, golv
6
kring. Likevekstfukten endrer seg også med tempe- 4
""
raturen, men det har liten betydning for de vanligste
bruksområdene. Fuktinnhold i materialer er omtalt i
kap. 4.3.
2
o/
o
'"
10 20 30 40 50 60
Luftfuktighet (%)
70 80 90 100
Trelast som leveres er enten kunstig eller naturlig
tørket. Utendørs tørkeforhold er best ivårmånedene,
Fig. 6.2.13
fra mars-april til midt på sommeren. Naturlig tørket Typisk fuktinnhold i trevirke på ulike steder i vanlige bolighus. I uopp-
trelast kan da komme ned i et fuktinnhold på ca. 16 %. varmede bygninger, for eksempel hytter, vil gjennomsnittlig fuktnivå
I høst- og vintermånedene ligger relativ luftfuktighet ligge høyere og vise større variasjoner.
(RF) ofte på over 90 % i lang tid, og da kan trelasten
ha et fuktinnhold på godt over 20 % selv om den er
permanent beskyttet mot nedbør. Kunstig tørket tre-
last leveres som regel med et fuktinnhold på ca. 17 %,
bortsett fra høvellast til golv og innredninger som tør-
kes ned til et fuktinnhold på 8-10 %. Kunstig tørket
trevirke vil derfor som regel ta opp fuktighet når det
bringes ut i vanlig utendørs klima på byggeplassen. Fuktbevegelser
For å redusere oppfuktingen leveres produktene med Fuktbevegelser i tre oppstår når fuktinnholdet i ut-
plastemballasje. Den likevektsfuktigheten trevirket gangspunktet er lavere enn fibermetningspunktet og
får i den ferdige bygningen, avhenger av hvilken type forandrer seg. Når trematerialer utvider seg på grunn
lokaler det skal brukes i og hvor i konstruksjonen av fuktendring, kalles det svelling. Når materialene
materialet befinner seg. Figur 6.2.13 illustrerer de minker i volum, kalles det krymping. Ved fuktbevegel-
normale fuktnivåene i trevirke på ulike steder i van- ser er det bare celleveggene som endrer dimensjon. Jo
lige bolighus. I permanente konstruksjoner regnes et tykkere cellevegger, dess større bevegelse. Celleveg-
flIktinnhold på 20 % som en kritisk grense. Ved høyere gens densitet er omtrent lik for alle treslag, og tresla-
flIktinnhold enn dette vil mllgg- og råtesopper kunne gets densitet er derfor i hovedsak bestemt av hvor stor
lItvikle seg og bryte ned materialet. andel cellevegger det er i forhold til volumet. Et tungt
treslag vil med andre ord krympe og svelle mer enn et
lett treslag. De samme variasjonene fins innenfor ett
NOlurtilstand Fibermetnings-
og samme treslag. Trevirkets fuktbevegelser er størst
(ylovedl punktet Tørr i tangentielI retning (parallelt med årringene) - om-
trent dobbelt så store som i radiell retning (på tvers
av årringene). I lengderetningen (aksiell retning) er
krympingen så beskjeden at den har liten betydning

-. for de fleste formål. Figur 6.2.14 viser tilnærmet total-

krymping hos nåletrær ved tørking fra fersk tilstand til
O % fuktinnhold. I praksis er det aldri aktuelt med så
tørt trevirke, og man må beregne hvor stor den aktuelle
krympingen vil bli. Hvis man kjenner totalkrympin-
gen og fibermetningspunktet, kan krympingen for en
IHllmr onn 30 % uca.30% uca.12% gitt endring i fuktinnholdet beregnes.
Figur 6.2.15 viser at krympingen og svellingen er
lltl Il 1.12 mye større langs årringen (tangentieIt) enn på tvers
tH~ Unnl10Idet, u, i prosent av tørrvekten (radielt). Det medfører at breddekrympingen på yte-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Radiell TangentielI

fig. 6.2.16
Deformasjoner i trevirke som følge av ulik krymping i radiell og
tangentielI retning ved uttørking
fig. 6.2.14
Krymping av trevirke fra helt fersk til helt tørr tilstand
Eksempel:
Fibermetningspunkt: 30 %
TangentielI totalkrymping: 8 %
Krymping ved 1 % fuktendring: (8130) % = 0,27 %
NS 3470-1 angir følgende gjennomsnittverdier til bruk
ved beregning av krymping og svelling (dimensjons-
endring per pr05ent endring i fuktinnhold):
• Tangentielt 0,28 %
• Radielt 0,15 %
12 • Aksielt 0,0 l %
11 I praksis forekommer det betydelige avvik fra disse
10 Volum INNTEGNET EKSEMPEL
TangentielI krymping ved
gjennomsnittsverdiene for hver enkelt planke. Avvik
9 fuktighetsreduksjon fra på ±50 % forekommer. Ofte oppgis det 0,20-0,25 %
22 % til 12%
8 per prosent fuktendring som gjennomsnittlig dimen-
7 TangentielI sjonsendring for trematerialer.
6 Ved tørking av trevirke kan det i tillegg til tverr-
'" "c,c.
~
snittsforandringer oppstå krok i lengderetningen og
vindskjevhet. Særlig stor krok og vridning oppstår i

irr
15
f- 1
c

~
"
'"
·c
;;

il:
,
virke med tennar fordi tennarveden generelt krymper
annerledes enn vanlig trevirke. Det er spesielt viktig
at trelast som høvles er tilstrekkelig og riktig tørket på
O forhånd. Trevirkets fuktbevegelser skaper imidlertid
O 5 10 15 20 25 30 en del ulemper selv om trematerialene har et ideelt
Fuklinnhold (%)
fuktinnhold ved levering. I byggeperioden for et hus
vil fuktinnholdet som oftest stige og så synke igjen
fig. 6.2.15 med påfølgende krymping når huset oppvarmes og tas
Krymping av trematerialer i bruk. KJ'ymping kan føre til knirk i golv, takstoler
kan løfte seg fra skillevegger, det kan bli sprekker el-
ler åpne fuger i innvendig paneler osv. Problemet med
krymping av heltre golvbord er vist i fig. 6.2.17.
Dersom fuktinnholdet i bordene er 18 % ved leg-
ging, som er vanlig ved naturlig lufttørking, resultc-
rer det i en krymping på ca. 24 mm per meter bredd'
siden aven planke blir større enn på margsiden, og når golvbordene tørkes ut til et fuktinnhold på 6 %.
planken vil kuve. Kuvingen avhenger av flere fakto- Derimot vil første gangs krymping bli relativt litcn
rer, for eksempel: dersom det legges bord som er kunstig tørket til Cll.
• Liten tykkelse gir større kuving enn stor tykkel- 10 %. Den årlige variasjonen i bordenes fuktinnhold
se. vil normalt ligge mellom 12 og 6 %, noe som før"
• Virke med årringene tatt ut av stokken nær mar- til en maksimal bevegelse på 12 mm per meter. Sl'
gen gir større kuving enn virke som er tatt lenger også kap. 8.6.
ute. Når trevirke fuktes opp ved en bestemt relativ
• Bred trelast får større kuving enn smal trelast. fuktighet, vil det innstille seg på en lavere likevckt~
Hvis man ønsker golvbord med minst mulig kuving fuktighet enn når det tørkes ved tilsvarende reluliw
og breddekrymping, bør man ideelt sett skjære ut med luftfuktighet. Denne forskjellen kalles hysteresc, ~I'
«stående» årringer, se fig. 6.2.16. fig. 6.2.18.
 Kapittel 6

Nylagt, fuktinnhold 18 % Trevirkets varmeutvidelseskoeffisient varierer med en

~\ \\\\$\ii\\§Jt$4\\\'$='}\ \\\\\'§\\§'l4\\\\q\ \\\\\~
rekke faktorer, men som tilnærmede tall kan det an-
tas 0,005 mm/(mK) for utvidelse i fiberretningen og
Tørking før fyring, fuktinnhold 12 % 0,04 mm/(m K) på tvers av fibrene. Temperaturbeve-
~ \ \\\\\.'$\S2JM \\sss::?\ \ \\\\.S$i\\.S2/M\ \\\$=2 \\ \\\SS~ gelser i lrevirke er som regel av helt underordnet be-
Varig krymping tydning i forhold til fuktbevegelser.
6
36 x
0 (18 - 12) = 1,2 %, det vil si 12 mm per m
Brallll/eklliske egellskaper
Tørking etter fyring, fuktinnhold 6 % Ved temperaturer over ca. 200°C begynner trevirket
l';\\\\\\§\S2m\\\SS3ii\\\\\\§\$2I4\\\S.9\\\\\\~ å dekomponere i brennbare gasser, tjære og trekull.
Varig + sesongbestemt krymping Gassene antennes når de kommer lit av trevirket.
Reaksjonen trenger langsomt innover i trevirket (lav
,36
6 0 x (18 - 6) =2,4 %, det vil si 24 mm per m
varmekonduktivitet, særlig i trekullsjiktet). Massive
tverrsnitt har denned god evne til å beholde sin styrke
i en brann, spesielt store tverrsnitt som limtrekon-
Fig. 6.2.17
struksjoner. Ved beregning av brannmotstand etter
Tørking og krymping av golvbord. Det er regnet med en fuktbeve-
gelse på 0,20 % per prosent endring av fuktjnnholdet, som er et
NS 3470-2 brukes nominell forkullingshastighet lik
tilnærmet gjennomsnitt for bevegelse i radiell og tangentielI retning 0,80 mm per minutt. De branntekniske egenskapene
i forhold til trevirkets årringer. kan forbedres ved brannimpregnering.

Trelast
Betegnelser
30 Trelast er fellesbetegnelsen på materialer som skjæres
I ut av tømmerstokken. Foredlingsgraden gir betegnel-
,
I
sen på trelasttypen:
25 I
,I
,, ,
• Skur/ast er minst bearbeidet. Originalskåret skur-
Fuklighetsvariasjon elter last er framstilt direkte av tømmerstokker i rå til-
20 midlere likeveklskurve ,
I
stand (sagtømmer). Skurlasten tørkes til et fukt-
I
,
.
l
~

E 15
Fuktighetsvariasjon
i virkeligheten
,,
I
I
I
I
innhold under 20 %, som regel ved kunstig tørking
i tørkeanlegg.
::::::::::::::::-~~ • Tørrkløyvd skurlast er kløyvde eller splittede plan-
.2 -T
~
o- ,,, ker med et fuktinnhold under 20 %. Er materialene
10 , korrekt tørket, blir den nyskårne flaten plan. Både
Aktuell hysterese
mellom 30 og 70 %
skurlast og tørrkløyd skurlast har mer eller mindre
5 relativ,luftfuktighet ru overflate, avhengig av type produksjonsmaskin.
Variasjonsområde 1 Planken kan være ku vet (buet i tverretningen) som
for boligrom 1 følge av krympingen.
O • Justert skurlast er avrettet og dimensjonert etter
O 20 40 60 80 100
Relativ luftfuktighet (%) nøyaktige mål. Toleransene er strengere enn de
som gjelder for vanlig skurlast. Det kan brukes hø-
flg. 6.2.18 vel, pussemaskin e.l. I noen bedrifter blir dessuten
Ilysleresekurver for furu ved 20 O(
hjørnene avrundet.
Icgning: Norsk Treteknisk Institutt
• HØvel/ast er glatthøvlet på alle sider og eventuelt
også profilert med falser, not og fjær o.l.
Framstilling av planker og bord fra tømmerstokken
\~II'IIletekniske egenskaper avhenger av maskintypen på sagbruket. I fig. 6.2.19 er
'I'rcvirkets varmekonduktivitet varierer med densite- det vist et eksempel på oppdeling og produkter.
t Il, og den er bedre for lette enn for tunge materialer. Konstruksjonstrevirke og bygningslast er andre tre-
N ,. varmestrømmen går på tvers av fiberretningen, lastbetegnelser. Konstruksjonstrevirke er trelast som
l'" vnnneisolasjonsevnen to til tre ganger så god som styrkesorteres i forskjellige fasthetsklasser, avhengig
Il ,. varmest:rømmen går parallelt med trefibrene. For av virkesfeil o.l., og som bør være kvalitetsmerket.
111111 og furu regnes dimensjonerende varmekondukti- Bygningslast er et mer uklart begrep, men brukes stOlt
V I I, A.d = O, 13 W/(mK) etter NS-EN 12524. Da erdet sett som fellesbetegnelse på trelast med en kvalitet
IIl1l1lsuU en varmestrøm på tvers av fibrene, densitet som generelt anses å være egnet til bygningsformål.
lill kg/m' og et fuktinnhold på ca. 12 %. Trelast har også ulike betegnelser i forhold til dimen-
Norges byggforsknmgsinstitutt Trehus

Flatside, yteside
Sløyd, listverk,
panel, forskaling, -
-jy,~~?E§!1§1~§f~ L Kanlside
Ende ----6~
emballasje
Underpanel --+H1H,,\
Flatside, margside
utvendig
Innvendigpanel
panel, -'~~~I~~li~~
Kanlside (tjærside) - - - - , Kanlside (notside)
Overleppe
Sidebord Kantskåme golvbord

fig. 6.2.19
Fjær _
Eksempel p" uttak av planker og bord fra tømmerstokken Underleppe (overleppen
(pløyning) er vanligvis litt tykkere enn
Baks;de~ L underleppen)
Not (ployning)
Arringretningen kan være tilfeldig.

Bredde (mm)
fig. 6.2.21
75 83 100115125140150165175 00 25 50
Definisjoner og begreper knyttet til trelast

Bord

I
!~ 1-"4':'4t-ll nomsnittlig 0,2 % for hver prosent forandring i fukt-
50 innholdet opp til fibermetningspunktet (ca. 30 %).
63 De mest brukte dimensjonene for skurlast og jus-
75 tert skurlast er vist i fig. 6.2.20 og 6.2.22. Det kan ikke
63 påregnes at alle sagbruk har alle dimensjoner. Dimen-
100 sjonene for de vanlige høvellastproduktene framgår i
125 de respektive standardene. Ikke-standardiserte spesial-
150 dimensjoner forekommer ofte. Tillatte dimensjonsav-
175 vik er gitt i NS-EN 336, se tabell 6.2.1.
200 Trelast som leveres i fallende lengder, skal i hen-
225 hold til NS 3079 være minst 1,8 m lang. Vanligvis
250 er lengdene 3-5 m, men lengder opp til ca. 6 m kan
som regel skaffes. Spesielt store lengder må bestil-
fig. 6.2.20 les særskilt, eventuelt som fingerskjøtt trelast, og det
Betegnelser p" trelast utfra skurlastdimensjonen beregnes da tillegg i prisen.

sjon og tverrsnittsfonn, se fig. 6.2.20. Betegnelsene på Tykkelse (mm) Bredde (moT)

trelastens ulike sider og kanter er angitt i fig. 6.2.21. 1364873 98 123 148 173 198 223

~,.
! tillegg kan trelasten leveres endepløyd, det vil si det
er not/fjær også i endene. 36
42
48
Dimensjoner og fLIk/innhold 61
73
Trelastdimensjonene er gitt i NS 3079 og NS-EN 336. 98
Dimensjonene er gitt ved 20 % fuktinnhold for skur-
last ogjustert skurlast. For høvellast er dimensjonene
fig. 6.2.22
gitt ved 17 % fuktinnhold. Avviker fuktinnholdet fra Dimensjoner for justert skurlast. Justert skurlast har 2 mm mindrl1
dette, må man regne med dimensjonsendring i bredde mål enn vanlig skurlast. Felt merket med punkt angir de vanligsl
(b) og tykkelse (t) (ikke i lengderetningen) på gjen- dimensjonene.

-
 Kapittel 6

Tabell 6.2.1 av lastvarigheten og klimaklasse. Lastfordelingsfak-

Definisjoner og tillatte toleranser
toren er avhengig av materialegenskaper, konstruk-
Produkt Definisjon Toleranse sjonselementenes stivhet og lastfordelende virkning.
Skurlast Materialer framstilt Vb > 100 mm; -2/+4 mm Faktorene er gitt i NS 3470-1.
NS-EN 336 direkte fra tømmer- Vb S; 100 mm: -1/+3 mm Egenskapene til konstruksjonstrevirke skal dekla-
stokken (ved fuktinnhold på 20 %) reres, og virket kan CE-merkes, i henhold til NS-EN
Justert Materialer som til- Vb> 100 mm: ±1,5 mm 1408 I. Se for øvrig kap. 5.
skurlast fredsstiller strengere Vb :5100 mm: ±l,O mm
NS-EN 336 krav til toleranser (ved fuktinnhold pA 20 'lo)
HØvel/asl
Høvellast Planker, bord og m,M > 95 mm: ±l,O mm
NS 3079 firkant. Fullhøvlet på mål :5 95 mm: ±O,S mm Produkter av høvel last markedsføres til ulike formål,
alle fire sider (ved fuktinnhold pA 17 'lo) men er først og fremst anvendbare på synlige steder,
blant annet som panel og listverk. Høvellasten pro-
duseres som regel ved kombinerte sagbruk og høvle-
rier, men leveres også fra rene høvlerier. l høvleriene
blir tørket skurlast (planker) kløyvd med sirkel- eller
båndsag, kantet og høvlet til ønsket profil.
KOllstruksjollstrev;rke Høvellast omfatter glatthøvlet trelast i fulle leng-
Konstruksjonstrevirke blir brukt til bærende konstruk- der som ofte er forsynt med pløyning (not og fjær)
sjoner, sekundærkonstruksjoner i større bygg, forska- langs begge langsider. Enkelte produkter har også
ling osv. I tillegg benyttes konstruksjonstrevirke som not og fjær i endene (endepløyning). Produktene er
elementer i sammensatte konstruksjoner og i takstoler, ofte standardiserte, men mange leverandører leverer
gitterdragere o.l. pynteprofiler med et eget særpreg. Basisstandarde-
Både skurlast og justert skurlast brukes som kon- ne for høvellast er NS 3079, NS-EN 336, NS 3180
struksjonstrevirke, men justert skurlast er vanligst. og NS 3181. Produktstandardene NS-EN 13990 og
Kvalitetskrav for visuell sortering av konstruksjonstre- NS 3l83-NS 3187 angir blant annet profiler og vanli-
virke er gitt i NS-INSTA 142. Det legges først og ge dimensjoner. De standardiserte dimensjonene er
fremst vekt på kriterier som har direkte innflytelse vist i fig. 6.2.23. Profiler med not og fjær kalles pløyde
på styrke og hensiktsmessighet, mens utseendet er av profiler, se fig. 6.2.24, og omfatter både panel, golv-
underordnet betydning. Alternativt foregår sorterin- bord og underpanel (tidligere kalt rupanel).
gen maskinelt etter NS-EN 14081. Det er fire sorte- Høvellast SOlteres etter utseende. Kravene er stren-
ringsklasser i bruk i Norge, se tabell 6.2.2, men man gere til forsiden enn til baksiden. Det er to kvalitets-
kan ikke regne med at alle klassene markedsføres. klasser, og l. klasse er den strengeste. Høvellast etter
De korresponderende fasthetsklassene fins i NS-EN Norsk Standard skal merkes slik:
338. Konstruksjonstrevirke blir sjelden sortert i lavere • l. klasse: Rød farge
klasse enn C 18. Tallet som inngår i klassebetegnelsen, • 2. klasse: Blå farge
slår for karakteristisk bøyefasthet i N/mm' ved kort- • Underpanel: Grønn farge
lidsprøving. Kriteriet er at 95 % av de sorterte enhe- Man kan bruke sort farge eller preging, men da skal
lene må ligge på eller over denne verdien. I konstruk- k1assebelegnelse angis med tall. For golvbord skal
sjonsstandarden for beregninger, NS 3470-1, benyttes også fuktinnholdel oppgis.
de samme betegnelsene for fasthetsklasser.
Dimensjonerende materialfasthet bestemmes ved
III karakteristisk materialfasthet divideres med en ma-
I rialfaktor og multipliseres med en fasthetsfaktor og
11 lastfordelingsfaktor. Fasthetsfaktoren er avhengig
Tykkelse (mm) Bredd~

~ 9 12 15 1821 28 34 45 58 70 95110120135145170195220

IlIlloIl6.2.2
IllItogneiser for styrkesortert trevirke
1~~~~~
151±t
21
Visuelt sortert Maskinelt sortert 28
34
18. . . .
..orteringsklasse/fasthetsklasse fasthetsklasse 45
NS-INSTA 142/ NS-EN 338 NS-EN 14081 58
13/00 (30
TZ/(24 (24 fig. 6.2.23
Standard tykkelser og bredder på høvellast etter NS 3079. Felter
Tl/(18 (18
merket med punkt angir de vanligste dimensjonene. Dimensjonene
TO/(14 (14
gjelder ved et fuktinnhold på 17 %.
Norges byggforskningsInstitutt Trehus

r Forside Innvendig listverk leveres også i mange varianter. En-

/ ~ FIalside
.,--------L...L; kelte høvlerier har dessuten spesialisert seg på eldre,
Overleppe tradisjonelle profiler for panel og listverk som tidli-
jEEi
~
ær - • --Not gere måtte spesialbestilles. Figur 6.2.26 viser de mest
-Il------....."...-«! Underleppe aktuelle listtypene som er standardisert i NS 3187. Et-
Dekningsbredde Flatside ter hvert er det kommet handelskvaliteter som ligger
,---==:::;~::::::"-------4- Bakside utenfor NS-systemet. Disse kvalitetene bør ha en va-
Bredde
redeklarasjon som svarer til aktuelle NS-standarder.

fig. 6.2.24
Betegnelser p~ pløyd høvellast
Utvendige kledningsbord er egentlig en form for jus-
tert skurlast fordi forsiden er uhøvlet. En fordel er at
maling eller annen overflatebehandling sitter bedre
på en ru sagsnittsflate enn på en glatthøvlet overfla-
te. Utvendige kledningsbord produseres for stående
og liggende kledning og omfatter både rektangulære
tverrsnitt og falsede bord av ulike typer. Egenskapene
til panelbord og kledning av heltre skal deklareres,
og produktene kan CE-merkes, i henhold til NS-EN
14915. Kapittel 9.3 redegjør nærmere fOt· forskjellige
typer utvendig kledning.
Innvendig panel omfatter en rekke ulike profiler.
Standardiserte panelbord er vist i fig. 6.2.25, men
hØvleriene leverer også varianter som dels er basert på
lokale tradisjoner. Betegnelser som møllerstuepanel
og herregårdspanel er vanlige. ormal panelbredde
er 95-145 mm. Ekstra brede panelbord kan leveres
på bestilling. For å redusere kuvingen bør slike brede
bord være tykkere enn vanlig.
Fingerskjøtt trelast
Ved hjelp av fingerskjøting av trevirke kan det la-
ges lange «strenger» som igjen kappes til ønskelige
lengder. Slik kan man utnytte trelasten bedre og pro-
dusere i større lengder enn vanlig. Dessuten kan man
Ijerne større lokale virkesfeil og oppnå bedre mate-
rialkvalitel.
Endeveden kan ikke limes på en tilfredsstillende
måte, så endeskjøten må utformes slik at man får til-
nærmet langvedliming, se fig. 6.2.27. Fingerskjøten
kan betraktes som en sammenfoldet skråskjøt. Skrå-
skjøten er sterkere jo slakere stigningen er. Stignin-
gene i fingerskjøtene er fra I : 5 til I : 12, alt etter
hvilke krav som stilles.
Skjøting av konstruksjonstrevirke må ikke svekke
virket mer enn de tillatte virkesfeilene i den aktuelle
sotteringsklassen. Jo bedre trelastkvalitet,jo strengere

Q
Standard golvbord er beskrevet i NS-EN 13990.
Bredere golvbord kan leveres, men da bør de helst
være tykkere enn ca. 30 mm eller spesialtørket for
at kuvingen ikke skal bli sjenerende. Egenskapene
til golvbord skal deklareres, og produktene kan CE-
merkes, i henhold til NS-EN 14342.
Karmlisler og
dekklisler
Golvlisler
\J
Glaltpanel (sleItpløyd) Veksel panel o
Vaskelist Hjørnelisler Taklislor

Faspanel Skyggepanel

LWI:,lliilli!!!liO i,'liilrlll.S§";'U
Rustikkpanel RuSlikkpanel
D
Firkantlist

fig. 6.2.26
fig. 6.2.25 Standardiserte profiler til innvendig listverk. Karm- og golvIi WI
Eksempler på profiler til innvendig panel (NS 3183). 14 mm er vanlig leveres i tykkelser p~ 9, 12 og 15 mm, mens taklister er 21 IllIIl
tykkelse, men 12 mm brukes ofte, for eksempel til himlinger. Standard bredder er 34. 45. 58 og 70 mm.

fig. 6.2.27
Eksempler på fingerskjøting
krav til skjøten. Stigningen på fingrene er mellom I : 10
og I : 12.1 NS 3470 er fingerskjøtt virke sidestilt med
annet virke, på gitte vilkår. Regler for fingerskjøting
fins i NS-EN 385.
Fingerskjøtt konstruksjonstrevirke benyttes til golv-
bjelker, stendere, taksperrer o.l. av heltre, til lameller
i limtrebjelker og til flensvirke i sammensatte bjelke-
profiler. Fingerskjøtingen gjøres med vannfast fenoI-
lim. I pålitelighetsklasse 3 og 4 (NS 3470-1) skal
fingerskjøtt virke ikke benyttes hvor rent strekkbrudd
kan føre til sammenbrudd av hele konstruksjonen el-
ler vesentlige deler av den. Fingerskjøtt trelast brukes
også til høvellast - som panel og vinduskarmer - der
det kan aksepteres med hensyn til utseende. Innendørs
kan panel for eksempel fingerskjøtes med PVAC-lim,
som er tilnærmet usynlig.
Produsentene har opprettet Fingerskjøtkontrollen,
en kontrollordning for fingerskjøtt virke. Formålet er
'n betryggende produksjon som oppfyller de tekniske
kravene til fullverdige fingerskjøter. Godkjente bedrif-
ler skal merke produktene sine med kontrollordnin-
gens logo, fasthetsklassen og firmaets initialer.
Tl'ykkimpregnert trevirke
For å unngå eller redusere angrep av råtesopper og
Nkadedyr må trevirket beskyttes. Kjemisk trebeskyt-
1I'lse er et alternativ til konstruktiv trebeskyttelse.
Mlln tilfører trevirket stoffer som sterkt reduserer
n 'dbrytningshastigheten. Trykkimpregnering er en
IllIesbetegnelse på industriell behandling hvor im-
I" 'gneringsvæske presses inn i trevirket. Impregne-
I Il 'smidiene kan deles i tre hovedgrupper: vannløste
_lIltmidler, kreosotmidler og oljeløste midler.
Forskrift om forbud mot bruk av CCA-impreg-
11I,.llrevirke forbyr import, eksport, omsetting, bruk
" i 'nbruk av trevirke impregnert med vannløste
IIllmidlcr av krom eller arsen. Det betyr i praksis
III 1I111rcgneringsverkene benytter kobber oppløst i
111111 som saltimpregneringsmiddel. Forbudet gjelder
I~ hl' Il' 'virke til bruk i næringsvirksomhet hvor det av
Ilo I1 nlil sikkerheten er nødvendig med spesielt god
I" kllelse mot råte. Gjennom EUs begrensnings-
Kapittel 6
direktiver det gitt sirenge restriksjoner for bruk av
kreosotimpregnert trevirke. Derfor brukes trykkim-
pregnering mcd kreosot i dag bare til stolper som
skal stå i sjøvann og lil jernbanesviller og stolper for
el- og tclekabler.
Nordisk Trebcskyllelsesråd har utgitt NTR-doku-
mcnt nr. I (Nordisk Trcbcskyllelsesråd, 1998). Doku-
menteL benyller fire inntrcngingsklasser for trykkim-
pregnert trcvirke. Kravcne Lil opptak og innLrenging av
impregneringsmidlene varierer med bruksområdene,
se tabell 6.2.3.
Tabell 6.2.3
Impregneringsklasser fargekode og bruksområder
Klasse Fargekode Vanlige bruksomrader
Klasse M Blå Sjøvann, motstå marine borere
Klasse A Hvit Jordkontakt. eller hvor rtttean-
grep kan gi personskade
Klasse AS Varselgul Over bakken
Klasse B Varselrøel Impregnerte vinduer
Det er vanligvis furu som trykkimpregneres i Norge.
Kjerneveden kan ikke impregneres, men den innehol-
der stoffer som regnes som giftige for enkelte skade-
gjørere. Trykkimpregnert trevirke skal være dryppfritt
og må kunne håndteres og anvendes umiddelbart. For
de fleste anvendelser må det saltimpregnerte trevirket
tørkes ned til under 25 %. I lukkede konstruksjoner
bør det tørkes ned til samme nivå som vanlig trelast,
det vil si til under 20 %. Et høyt fuktinnhold i trykk-
impregnerte materialer som bygges inn kan gi økt
byggfukt, mer krymping, eventuelt også muggdan-
nelse og luktproblemer.
Norsk Impregneringskontroll, som er en frivil-
lig norsk kontrollordning, påser at merket trevirke
fra norske produsenter etterfølger kravene i NTR-
dokument nr.l. Kontrollert trykkimpregnert trevirke
stykkmerkes med NS-merke, klassebetegnelse og
firmanummer. Hvis deL er praktisk umulig å merke
med klassebetegnelse stykkevis, er det tillatt å be-
nytte fargekode.
Det arbeides for å finne miljøvennlige alternativer
til tradisjonell trykkimpregnering. Enkelte produkter,
for eksempel basert på polymerteknologi, er allerede
på markedet.
Bral1l1impregl1eril1g. Trevirke kan beskyttes mot
antennelse ved hjelp av trykkimpregnering med brann-
hemmende stoffer. Metoden er den samme som ved
beskyttelse mot sopp og insekter. De brannhemmende
stoffene er enten kun for innendørs bruk i tørt klima
eller for både innendørs og utendørs bruk. Brannim-
pregnert trevirke som skal brukes som kledning, kan
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
ifølge TEK oppgraderes fra D-s2,dO/D-s3,dO (In21
Ut2) til B-s l,dOIB-s3,dO (In lIUtl). For overflatekJasse
B-s3,dO må det foreligge dokumentasjon på langtidse-
genskapene. Man kan ikke bruke trematerialer der det
kreves at overflate B-s l,dOIB-s3,dO skal være anbrakt
på ubrennbart eller begrenset brennbart materiale.
Trykkimpregnert trevirke til bygninger represen-
terer ingen fare ved vanlig bruk, men det skal utvises
forsiktighet ved bearbeiding som støver. Hvis det er
dårlig avsug der bearbeidingen foregår, bør man bruke
støvmaske av type P2. Trykkimpregnert trevirke må
ikke være i direkte kontakt med matvarer eller drik-
kevann og må ikke brukes innendørs. Trykkimpregnert
trevirke skal leveres på godkjent mottak for forbren-
ning i anlegg for farlig avfall.
Byggdetaljer 432.101 behandler impregnering
mer inngående.
Limtre
Limtre er «bærende komponent hvor tverrsnittet er
bygd opp av minst fire lameller med tilnærmet paral-
lell fiberretning, som ved hjelp av lim har fullt statisk
samvirke», se NS 3470-1. Lamellene kan være opptil
45 mm tykke og kan være fingerskjøtt. Sammenlimin-
gen skjer under stort trykk i hydrauliske presser eller
spindelpresser. Slik kan det bygges opp tverrsnitt som
er vesentlig større enn for vanlig trelast. Rette bjelker
og søyler av limtre er de mest aktuelle typene til byg-
ging, men det produseres også ulike typer rammer med
variabelt tverrsnitt, buer og fagverk i limtre. Limtre
muliggjør framstilling av konstruksjoner med store
spennvidder og konstruksjonsformer med spesielle
arkitektoniske effekter. Begrenset lamelltykkelse gir
jevnere tørking og mindre fare for oppsprekking. For-
deling av virkesfeil over tverrsnittet gir større stivhet
og fasthet. Store tverrsnitt gir god brannstabilitet, og
søyler og bjelker kan leveres i brannmotstandskJas-
sene R 30, R 60, R 90 osv.
Bruk av limtre blir stadig mer vanlig i småhus-
bygging, først og fremst som bjelker og søyler i et
innvendig bæresystem, hvor det kan oppnås vesent-
lig større spennvidder enn med vanlig trelast. Limtre
kan dessuten bearbeides og sammenføyes som annet
trevirke, og kan - i motsetning til stålbjelker - føres
ut gjennom yttervegg ved takutstikk o.l. uten at det
oppstår alvorlige problemer med kuldebroer. Videre
kan den dekorative virkningen av limtre utnyttes i
trehusarkitekturen. Limtre kan leveres med fargeløst
lim og tilnærmet usynlige limfuger. Rette limtrebjel-
ker lagerføres i lengder på opptil 25 m og kappes
til ønsket lengde på bestilling. Limtre leveres med
glatthøvlet overflate, se fig. 6.2.28. Standard bredde-
mål er 90, 115 og 140 mm. Standard lamelltykkelse
er 45 mm og de fleste høydemål er et multiplum av
45 mm. Limtretverrsnittet kan bygges opp med la-
b - skurlastens bredde
fig. 6.2.28
limtre leveres som regel med glatthøvlet overflate.
meller i Øvre og nedre del, som har en sortering med
mindre virkesfeil enn lamellene i midtre del av tverr-
snittet. Limtre produseres vesentlig av granvirke, men
leveres også i ren furu og eventuelt i trykkimpregnert
furu. GlatthØvlet limtre som skal være synlig, blir em-
ballert i plastfolie hos produsenten.
Egenskapene til limtre skal deklareres, og pro-
duktene kan CE-merkes, i henhold til NS-EN 14080.
Dimensjonering av limtrebjelker er beskrevet i Bygg-
detaljer 520.222.
Andre IimtrepmdukteJ: Det produseres også bjel-
ker som avviker fra europeiske standarder for limtre.
Slike bjelker har rektangulært tverrsnitt og kan være
et dimensjonsstabilt alternativ til vanlig konstruk-
sjonsvirke. Bjelkene er sammenlimt av fingerskjøtte
lameller av gran eller furu og leveres i lengder opp ti I
12 m. Tverrsnittet består av 47 mm tykke ytterlamel-
ler og 17 mm tykke midtlameller.
Parallellfiner
Parallellfiner lages ved å lime sammen en rekke finer-
lag. Fibrene ligger i samme retning i alle lag, i mOI
setning til kryssfiner, se fig. 6.2.29. Det benyttes ca,
3 mm finer av gran eller furu med lengde på minst
1,2 m, De enkelte finerlagene skjøtes med skrå over
lappskjøt. Parallellfineren presses sammen i SIOI'~
plater og skjæres opp i ønskede bjelkedimensjoll 'I',
Bjelker i parallell finer har en standardbredde på 27
75 mm og en standardhøyde på 200-900 mm. Lag 'I
førte lengder fins opp til ca. 13 m, men det er mull
å få lengder opp til ca. 18 m. Bjelker bygd opp m 'li
parallellfiner får på samme måte som bjelker i limll \
en vesentlig større styrke enn vanlig trelast, FOI'III
stabiliteten og målnøyaktigheten er god. Bjelker IIY
parallellfiner er mest aktuelle til bjelkelag og SOlli

Fig.6.2.29
Eksempel pA bjelke av parallellfiner
alternativ til limtrebjelker i takkonstruksjoner med
ganske store spenn eller laster.
Parallellfiner CE-merkes i henhold til NS-EN
14374.
Massivtre
Massivtreelementer er trevirke sammenføyd til ele-
menter med lim, skruer, eventuelt spikre, tredybler,
'Iler strekkstag. Elementene benyttes som plane
hygnings- eller konstruksjonsdeler, se fig. 6.2.30.
Overflatene kan være ubehandlet, eventuelt slipt og
tieretter påført en overflatebehandling. Det er utvik-
I'I cn rekke konstruksjonssystemer basert på mas-
Ivtreelementer framstilt i fabrikk. Krysslimte eller
Ir 'dyblede elementer er de mest anvendte typene til
h gningsformål.
I småhus kan massivtre brukes som bærende ele-
III 'ntcr i golv, vegger og tak, men også til balkonger
1111 i svalganger. Egenskapene til elementer av mas-
Nlvlrc cr behandlet i Byggdetaljer 520.205.
mmensatte bjelkeprofiler
l/1m/iler av tre
I hl'lkcrer sammenlimte tverrsnitt med I-profil. Flen-
"Il 'r av konstruksjonstrevirke og steget er av treba-
r II platcmaterialer, se fig. 6.2.31. I-bjelker blir van-
11 vis I 'vert med flenser av gran som er maskinsortert,
1~1I1'1t lilleggssortert, fingerskjøtt og høvlet. Bjelkene
Kapittel 6
a b c
Fig. 6.2.30
Eksempler på vanlige elementtyper og sammenføyningsmetoder
for massivtre
a. Krysslimt element
b. Element sammenføyd med tredybler
c. Tverrspent element med strekkstag
fås med steg av blant annet 8-10 mm konstruksjons-
plater av spon eller trefiber. Vanlige flensbredder er
47-90 mm, flenshøyder er 47-60 mm og bjelkehøy-
der er 200-600 mm, i sprang på 50 mm. I-profiler
er et alternativ til heltre og limtre - først og fremst i
tak og etasjeskillere, men også i veggkonstruksjoner.
Bjelkene er høye og smale og trenger derfor bedre
avstivning enn massive bjelker av konstruksjonstre-
virke og limtre.
I-profilene har flere tekniske fordeler sammenlik-
net med vanlig trelast: De veier lite og kan leveres i
lengder opp til ca. 12 m. De kan raskt monteres fordi
de er tilnærmet helt rette, samtidig som krympingen
er liten. Bjelkene kan lages høyere enn bjelker av
heltre og kan derfor ha vesentlig større bæreevne og
spennvidder. Samtidig er det god plass til nødvendig
varmeisolasjon, noe som særlig har betydning i tak-
konstruksjoner. Videre er det enkelt å lage hull for
gjennomføringer av rør, kanaler o.l. uten å svekke
bæreevnen.
Ulemper med I-bjelker er deres noe begrensede
bæreevne ved konsentrert last og begrenset skjær-
kraftskapasitet. Trykkflensen i bjelkene må avstives,
og det kan være nødvendig med forsterkninger ved
opplegg og tilslutninger mot andre bygningsdeler, se
Byggdetaljer 525.819.
For de I-bjelkene som fins på markedet, cr det gitt
detaljerte materiaJdata og regler for dimensjonering
og bruk i NBI Teknisk Godkjenning. Bjelkene kan
bare brukes i fuktighetsklasse I og 2 i henhold til
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

..
47 mm
M Limfuge

~, ,
E
E
....v 8mm 10 mm
J:
J: trefiber· sponplate
plate
Trevirke -Trevirke

a b a b

fig. 6.2.31 fig. 6.2.32

Eksempler p~ l-bjelker Eksemler p~ gitterbjelker
Vanlig bjelkehøyde. H. er 200-600 mm a. Gitterbjelke med diagonaler av tre. Det brukes spikerplater i
a. I-bjelke med steg av trefiberplate knutepunktene.
b. I-bjelke med steg av fuktbestandig sponplate b. Gitterbjelke med diagonaler av st~l. Utstansede tenner i st~lplatene
presses inn i treflensene.

NS 3470-1. Det betyr at de ikke kan benyttes til
konstruksjoner som står helt ubeskyttet mot nedbør.
Imidlertid tåler bjelkene normal fuktpåvirkning i byg-
geperioden.
I-bjelker kan produseres med bredere f1enser av
heltre eller parallellfiner. I-profiler leveres også som
stendere. Stenderne har prinsipielt samme oppbyg-
ning som bjelkene, men flensene har lavere fasthet
og stegplaten kan være tynnere.
Egenskapene til lette, sammensatte bjelkeprofiler
og stenderprofiler av tre skal deklareres, og produk-
tene kan CE-merkes, i henhold til Europeisk Teknisk
Godkjenning (etter ETAG 011).
Gitterbjelker
Gitterbjelker settes sammen som et fagverk med f1en-
ser av tre og diagonaler av stål eller tre. Diagonaler av
forsinket og profilert stål har utstansede tenner som
presses inn i flensen. Diagonaler av tre har spikerplater
i knutepunktene, se fig. 6.2.32. Gitterbjelker leveres i
høyder fra ca. 200 til 500 mm, og er mest aktuelle for
spennvidder i området 5-9 m. Bjelkene brukes som
alternativ til eller i kombinasjon med limtrebjelker.
Dimensjoneringen utføres etter konstruksjonsdata
utarbeidet for hvert enkelt produkt. Bjelkelag av git-
terbjelker har den fordelen at kanaler, rør o.l. kan trek-
kes på tvers uten at man må bore hull, og at utkragede
bjelker til balkonger på en enkel måte kan stikkes inn
mellom diagonalene i gitterbjelkene.
produksjonsprosesser for de ulike platene, se tabell
6.2.4 og 6.2.5. Karakteristiske verdier for dimensjo-
nering av trebasene plater i bærende trekonstruksjoner
er gitt i NS-E 12369.
Trebaserte plater CE-merkes i henhold til NS-E
13986.
Sponplater
Sponplater framstilles av sagflislkutterspon fra løv- og
bartrevirke som kuttes opp til ønskede sponfraksjoner
og deretter tørkes. Sponene påføres et tynt limsjikt,
fordeles på en horisontal flate og presses sammen i
en varmpresse med høyt trykk og høy temperatur.
De fleste sponplatene er tresjiktsplater, og sponene
er dosert slik at yttersjiktene får en tettere og hardere
struktur enn midtsjiktet, se fig. 6.2.33. Plater hvor
bæreevnen er viktig, for eksempel til golv, produse-
res med relativt lange spon i midtsjiktet. I vegg- og
himlingsplater som skal males, blandes det inn mer
finstoff for å oppnå en glattest mulig overflate. En viss
orientering av sponene i platenes lengderetning gir
platene noe større bøyefasthet i den retningen.

Trebaserte bygningsplater
Trevirke fra bartre og løvtre er basismaterialer i treba-
serte bygningsplater. Råvarene gjennomgår fOl'skjel-
lige prosesser og Iimes sammen til plater, for eksempel
sponplater, trefiberplater eller kryssfinerplater. Fast- fig. 6.2.33
hets- og fukttekniske egenskaper varierer med ulike Snitt gjennom en tresjikts sponplate
 Kapittel 6

Standard sponplater, se NS-EN 312, produseres med

ulike typer urealim og er relativt lite motstandsdyktige
mot fuktpåvirkninger. Men det lages fuktbestandige
sponplater med melamin-urealim som tåler påvirkning
fra nedbør i byggeperioden. Slike plater brukes for
eksempel til plattformgolv og taktro. I utlandet produ- /<'1'/ Kryssfiner-
seres det også fenollimte sponplater. Videre lages det 1_-- plater
spesielle brannimpregnerte sponplater. ----
0"""'''''''<=--''--'-'-'_--'_-'_-'
Det produseres nesten bare plater som tilfredsstil- 30 40 50 60 70 80 90 100%RFi
lufta
ler de strengeste kravene til formaldehydavspalting,
det vil si formaldehydklasse I. Platene påvirker ikke 6 7 8 9 10 11 12 15 18
Sponplater
inneklimaet i merkbar grad såframt man ikke er spe-
Fukl'
sielt følsom for formaldehyd. 4 5 6 7 8 9 10 12 14 innhold i
Materialegenskapene for sponplater varierer med Trefiberplater
platene

tykkelsen, blant annet på grunn av oppbygningen i , ,

flere sjikt. Tabell 6.2.4 viser i hvilket område verdiene 6 7 9 11 13 16 20 28
Kryssfinerplater
for de enkelte egenskapene ligger. Ved bruk av spon-
plater må man ta hensyn til platenes fuktbevegelser,
se fig. 6.2.34. I Byggdetaljer 571.046 er det gitt mer fig. 6.2.34
detaljerte opplysninger. lengdeendring av trebaserte platematerialer p~ grunn av fukt
I husbygging brukes sponplater først og fremst til
undergolv, innvendig veggkledning, himling og taktro
(undertak). Platene leveres med not og fjær eller fals,
avhengig av bruksområdet, se fig. 6.2.35. Vegg- og
himlingsplater kan fås med ferdig overflatebehand-
ling (malt, belagt med vinyl e.I.). Standard platetyk-
kelse er 22 mm for golvplater og 12 mm for vegg-
og himlingsplater. Til taktro brukes det 13 mm og
16 mm tykke plater. Vanlig format er 1,2 m x 2,4 m, men
også 0,6 m brede plater leveres, blant annet til golv. Golvplater

Taktroplater og golvplater som blir utsatt for fuktighet

i byggeperioden må være fuktbestandige.
Det produseres også spesialplater til bruk i bæ-
rcnde konstruksjoner, for eksempel som steg i l-bjel-
kcr.
Semelll- og gipsbaser/e sponpla/€I: Sementbaserte
sponplater har sement som bindemiddel, noe som Vegg· og himlingsplater
ir bedre brann- og fukttekniske egenskaper enn de
I1vrige sponplatetypene. Platene er vesentlig tyngre fig. 6.2.35
'nn vanlige, urealimte plater. Gipsbaserte sponplater Typiske kantprofiler for sponplater
(trcgipsplater) består av gips (ca. 80 vektprosent) og
I,'cspon. Egenskapene til slike plater er vesensfor-
kjcllige fra sponplater. Det vises til produktspesifikk
\Inkumentasjon av egenskaper.

orientert i platenes lengderetning, mens fiberretnin-

(ISlJ-pla/er
()SB-plater er bygningsplater lagd av sammenlimte,
I nnc trespon. OSB er forkortelse for Oriented Strand
lIonrd. Sponene framstilles av ulike tresorter, av hen-
liV produsent. Europeiske produsenter bruker først
\I I'rcmst bartrevirke. Framstillingen OSB-plater er
~Inlllllcggende lik framstillingen av sponplater. Det
lin ingen norske produsenter av OSB-plater.
l, 'ngden på sponene er rundt 50 mm, og de er lagt
111\' sjikt. Yttersjiktene har spon med fiberretningen
gen i midtsjiktet er orientert på tvers. Sponene limes
sammen ved varmpressing med et fenolbasert lim.
Limet utgjør ca. 4 % av OSB-platenes vekt i tørr til-
stand. Platene har mindre fuktbevegelse enn vanlige
sponplater, men større enn kryssfiner. Platene har
høyere bøyefasthet og bøyestivhet i lengderetningen
enn sponplater, men lavere enn kryssfiner. På tvers
er bøyefasthet og stivhet lavere enn på langs. OSB-
plater produseres i fire kvaliteter etter den europeiske
produktstandarden NS-EN 300:
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

• OSBI! : plater til innredningsformål i helt tørre
lokaler
• OSB/2: lastbærende plater som bare skal brukes
under tørre forhold hvor relativ luftfuktighet ikke
overstiger 65 % i mer enn noen få uker per år
• OSB/3: lastbærende plater til bruk under fuktige
forhold. Plater av kvalitet OSB/3 tåler kortere tids
eksponering for fritt vann, men ved permanent
bruk skal ikke platene utsettes for relativ luftfuk-
tighet over 85 % i mer enn noen få uker per år.
• OSB/4: plater med de samme generelle egenska-
pene som kvalitet OSB/3, men med høyere styrke
og stivhet
Kvalitet OSB/3 er den vanligste kvaliteten i Norge.
OSB-plater med tykkelse på 22 mm kan brukes
som frittbærende undergolv på trebjelkelag eller
som tilfarere i boliger og andre typer bygg med til-
svarende golvlaster. I tørre lokaler kan platekvalitet
OSB/2 brukes, mens det for undergolv i våt rom og i
plattformkonstruksjoner må brukcs kvalitcL OSB/3 cl-
ler bedre. Også 18 mm tykke OSB-platcr kan brukes
som undergolv dersom det framgår av godkjenningen
for det aktuelle platefabrikatet, men som regel under
forutsetning av at man benytter et stivt golvbelegg,
for eksempel parkett.
Til bærende undertak (taktro) på takstoler, sper-
rer eller åser benyttes platekvalitet OSB/3 i tykkelser
fra Il til 18 mm. På vegger er OSB-plater som regel
mindre aktuelle, da de vanligvis ikke egner seg for
direkte maling, tapetsering e.l., men de brukes i noen
tilfeller som tillegg bak gipsplater, blant annet for å
gi bedre festemul igheter.
Standard tykkelser er II mm, 12 mm, 15 mm,
18 mm og 22 mm. Standard plateformater i Norge er
600 mm x 2 400 mm og I 200 mm x 2 400 mm. And-
re plateformater kan vanligvis leveres på bestilling.
Plater produseres normalt med not og fjær på langside-
ne som viSl i Hg. 6.2.36, og kan også leveres med not
og fjær på endekantene.
OSB-plater tilfredsstiller de strengeste kravene til
formaldehydavspalting, det vil si formaldehydklasse
EI, i henhold til NS-EN 13986. Platene påvirker ikke

Tabell 6.2.4
Orienterende materialdata for sponplater og OSB-plater
Fasthetsegenskapene er karakteristiske verdier ettet NS·EN 12369-1
Egenskap Bærende sponplater for bruk OSB/3-plater Enhet
under fuktige forhold lB-25 mm
20-25 mm
Densitet 550 550 kg/m'
Bøyefasthet 11,7 14,8 N/mm 2
Strekkfasthet i plateplanet 7,4 9,0 Nlmm 2
Strekkfasthet vinkelrett p~ plateplanet 6,8 Nlmm 2
Trykkfasthet i plateplanet 10,3 14,8 Nlmm 2
Trykkfasthet vinkelrett p~ plateplanet 12,4 Nlmm 2
Skjær pa tvers av plateplanet 5,9 6,8 Nlmm 2
Skjær i plateplanet 1,5 1,0 Nlmm 2
E-moduL, bøyning 3000 4930 Nlmm 2
E·modul i plateplanet 1980 N/mm 2
G·modul. skivevirkning 860 1080 Nlmm 2
Fuktinnhold fra fabrikk 5-9 6-8 %
fuktbevegeLse i plateplanet (30-90 % Rf)
(se ogs.l fig. 6.1.33) ca. 0,3 ca. 0,3 %
Tykkelsessvelling
30-90 % Rf 3-6 5 %
24 t neddykket 15 %
Kantsvelling. 10 døgn i vann 8-15 %
Temperaturutvidelseskoeffisient ca. 10· 10. 6 mml(mmK)

Varmekonduktivitet. Ad 0,10-0,18 0,13 W/(mK)

Vanndampmotstand (35-70 % RF). 12 mm plate 2,3-15 . lO' 5-40· lO' m2sPalkg
Luftgjennomgang, 12 mm plate 0,001-0,01 m'/(m'hPa)
Skrueuttrekk (NS-EN 320: 4,2 mm skrue)
12 mm veggplater 1,05 kN
13 mm taktro 1,40 kN
22 mm golvplater 1,60 kN
22 mm golvplater, fuktbestandige 1,70 kN
-

fig. 6.2.36
Not· og fjærprofiler på OSS-plater
inneklimaet i merkbar grad såframt man ikke er spe-
sielt følsom for formaldehyd.
Tabell 6.2.4 viser i hvilket område verdiene for
de enkelte egenskapene ligger. Byggdetaljer 571.050
behandler OSB-plater i detalj.
Trejiberplater
Trefiberplater framstilles av lignocellulosefiber ved
bruk av varme og/eller trykk. Fibrene har en nomi-
nell tykkelse på 1,5 mm eller mer. Sammenbinding
av fibrene beror på fibrenes egen sammenbindings-
evne (naturlig bindemiddel i form av lign in) eller til-
setting av syntetisk bindemiddel. Også andre stoffer
kan tilsettes. Platenes egenskaper reguleres i første
rekke gjennom pressing til ulike densiteter og ved
varmebehandling. Fuktbestandigheten i trefiberpla-
tene økes gjennom asfaltimpregnering eller oljeher-
ding. Avspaltning av gasser fra trefiberplater regnes
som svært liten.
Grovt inndelt produseres trefiberplater i såkalte
porØse, halvharde og harde plater, avhengig av den-
siteten. PorØse plater benyttes først og fremst som
utvendig vindsperre og som trinnlydplater i elasjeskil-
lcre. Trinnlydplatene kan være tilrettelagt for vann-
b. ret eller elektrisk golvvanne. Halvharde plately-
pcr benyttes til innvendig kledning, himling og som
undergolvsplater, mens harde plater primært brukes
I form av tynne undertaksplater. Vanlige veggplater
kulles panelplater, og kan leveres ferdig overflate-
Il 'handlet med maling, vinyl e.l. Det samme gjelder
I1lmlingsplater. Trefiberplater produseres også med
pr 'gct overflate i forskjellige mønstre.
olvplater og himlingsplater leveres i standard-
Illrmat på 0,6 m x 1,2 m og med tykkelser fra 6 til
Il mm. Innvendige veggplater fås i standardformat
Il 0,6 eller 1,2 m x 2,4 m. Platene utføres med ulike
I p r kantprofiler avhengig av bruksområdet, se fig.
h. .37 og 6.2.38.
MDF-platene (Medium Density Fiberboard) er en
~tlflunt av trefiberplater som framstilles ved en tørr-
JlII\~ 'ss og blir tilsatt bindemiddel.
Trcfiberplater kan ha en svært jevn og glatt over-
111111', og er godt egnet for overflatebehandlinger.
1Il1l111cllliknet med sponplater og kryssfiner er det
I~ ~I Ilkonomisk å lage tykke trefiberplater med stor
IIII "lyrke og stivhet. Derfor er for eksempel golv-
Kapittel 6
NOI. lJær og V-fuge lor skjull spIkring
Fals med sparkollas lor liming og spikring
fig. 6.2.37
Eksempler på utforming av kantprofiler til plater (or innvendig kled-
ning
v v
fig. 6.2.38
Plateskjøt med kilfals for golvplater
plater av trefiber bare egnet for legging på et bærende
undergolv.
Trefiberplater har på samme måte som sponplater
en betydelig fuktbevegelse som man må ta hensyn til
ved bruk. Likedan er styrke og stivhet avhengig av
fuktinnholclet. Figur 6.2.34 illustrerer fuktbevegelsene
i plateplanet, og tabell 6.1.5 gir orienterende material-
data. Krav lil trefiberplater er gitt i NS-EN 622. Mer
utfyllende data fins i Byggdetaljer 571.048.
KI}'ssjiner
Kryssfiner består av et ulikt antall sammenlimte finer-
Iag. Det må minst være tre lag. Lagene legges annen-
hver gang med fiberretningen parallelt med og på
tvers av platas lengderetning. Finer som skal brukes i
bygningskryssfiner framstilles ved skrelling: Tømmer-
stokken roteres mot en faststående kniv slik at fineren
skrelles av i lange flak. Deretter blir fineren klippet,
sortert og tørket. Fineren produseres i flere tykkelser,
normalt 1,5-4 mm.
Platene bygges opp ved å variere antall finerlag
og tykkelsen på dem. Finerlagene limes sammen med
vannfast - som regel fenolbasert - lim, og platene
presses sammen ved høy temperatur og høyt trykk.
Kryssfiner produseres i en lang rekke utførelser,
med finer fra ulike treslag og sortert i forskjellige kva-
liteter. I finer og kryssfiner beholdes trefibrene i sin
opprinnelige form. Derfor har kryssfiner større styrke
og stivhet enn spon-, OSB- og trefiberplater i samme
tykkelse. Fastheten svekkes heller ikke så mye av høy
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 6.2.5
Materialdata for trefiberplater
Fasthetsverdiene gjelder midlere bruddfasthet ved prøving av tørre trefiberplater (korttidslast).
Karakteristiske verdier for dimensjonering ved ulike belastnings- og bruksforhold er gitt i NS-EN 12369-1
Pressede plater Porøse plater
Egenskap Harde plater Halvharde plater Vindsperreplater Enhet
3-12 mm 6-12 mm 9-25 mm
Densitet > 900 400-900 230-400 kglm'
Bøyefasthet 20-50 10-20 1,5-3,0 N/mm 2
Strekkfasthet i plateplanet 15-30 10-15 0,7-1,5 N/mm 2
Strekkfasthet vinkelrett pA plateplanet 0,3-1,0 1,0-1,4 0,03-0,1 N/mm 2
Trykkfasthet i plateplanet 12-22 7-5 0,7-1,5 N/mm 2
Trykkfasthet vinkelrett pA plateplanet
(2 % deformasjon) 2,0-3,5 1,5-2,0 0,07-0,15 1) N/mm 2
Skiveskjær 5-10 4-7 Nlmm 2
Plateskjær 1,0-3,0 0,5-1,5 N/mm 2
E·modul, bøyning 2 500-5000 2000-4000 200-350 Nlmm 2
E·modul i plateplanet 4 500-5500 2000-3000 250-350 Nlmm 2
G-modul. skivevirkning 1 000-2500 l 000-1 500 ca. 250 Nlmm 2
Fuktinnhold fra fabrikk 4-7 4-7 4-7 %
Fuktbevegelse i plaleplanet (30-90 % RF) ca. 0,3 ca, 0,3 ca. 0,3 %
Tykkelsessvelling (30-90 % RF) ca.8 ca. 8 ca.8 %
Kantsvelling, 10 døgn j vann 20-30 20-30 20-30 %
Temperaturutvidelseskoeffisient ca. 25 10.6 ca. 25 10'6 ca.25 10.6 mml(mmK)
Varmekonduktivitet. Ad 0,12 0,08 0,05 W/(mK)
Vanndampmotstand (35-70 % RF), 12 mm plate 2,5-3 10' 2-6,3 10' 0,83 10' m2sPalkg
Luttgjennomgang, 12 mm plate < 0,0003 < 0,001 0,001-0,005 m'/(m'hPa)
Skrueuttrekk, EN 320; 4,2 mm skrue, 12 mm 1.35 kN

11 5 % deformasjon

fuktighet, og fuktbevegelsene er mindre enn i spon-,

OSB- og trefiberplater, se fig. 6.2.34. Men det er ikke
lett å oppnå like glatt og jevn overflate som på spon-
og trefiberplater, og skjærstivheten ved skivevirkning
er lavere som følge av fiberorienteringen.
Bygningskryssfiner brukes først og fremst som
taktro (bærende undertak) og til undergolv på trebjel-
ker. Kryssfiner anvendes dessuten til betongforskaling
på grunn av de gode egenskapene ved hØY fuktighet,
gjerne med laminatbelegg for å gi jevn overflate.
Kryssfiner kan leveres som plater beregnet til innven-
dig kledning, med spesialsortert ytterfiner uten kvist
eller andre større virkesfeil. Fig. 6.2.39
Kryssfiner med fem finerlag
Standardformat for Icryssfinerplater er 1,2 m x
2,4 m. De mest aktuelle tykkelsene er 9,0 mm (tre
lag), 12,0 og 15,0 mm (fem lag) og 18,0 og 21,0 mm
(sju lag). Plater med minst fem finerlag kan leveres i plata. Platene får betydelig forskjell i styrk' ti
med not og fjær på platenes langsider, eventuelt på stivhetsegenskapene på langs eller tvers av Icn dl'
alle fire sider, se fig. 6.2.39. retningen. Finerlag med fiberretningen vinkclr 'li JI
De fleste typer bygningskryssfiner produseres med kraftretningen bidrar minimalt til platenes I'nslh"j
fiberretningen i ytterfineret parallelt med langsidene ved trykk, strekk og bøyning, Derfor må pint 'Ill
 Kapittel 6

oppbygning i finer/ag være kjent, og det må brukes på alle sider. Stavparkett framstilles av tradisjonelle
konstruksjonsdata utarbeidet for hvert enkelt platefab- europeiske lresorter som bøk, eik og ask, samt en del
rikat, ved beregning og dimensjonering av bærende oversjøiske tresorter som må miljøsertifiseres. Stavene
kryssfinerplater. Tabell 6.2.6 viser orienterende mate- er vanligvis 200-700 mm lange, 50-70 mm brede
rialegenskaper for kryssfiner av gran og furu. Fra og 10-20 mm lykke, De legges spikret eller limt til
Finland leveres også kryssfinerplater med finerlag ct bærende undcrgolv, Stavparkett med tykkelse på
av bjørk. Slike plater har flere og tynnere finerlag, og minst 20 mm, utl'ørt som langstaver med lengde på
platenes styrke og stivhet er betydelig høyere enn for 700-1 200 mm, kan og,,\ legges som et bærende golv
plater av bartrefiner. Egenskapene til kryssfinerplatcr p,\ bjclkcr ellcr tilfarcre,
er detaljert beskrevet i Byggdetaljer 57 I. 049. Parkettbord er massive enkeltstaver som er satt
sammcn til bord. Som regel er to eller tre parallelle
rekker med slaver limt sammen i bredden. Parkellbord
Tabell 6.2.6
leveres i en rekke forskjellige treslag, med lengder
Orienterende materialdata for kryssfinerplater av bartre som vanlige golvbord, og de fins i tykkelser fra 12
Fasthetsverdiene gjelder midlere bruddfasthet ved prøving av tørre til 26 mm.
plater med minst 5 finerlag (korttidslast).
Lamellparkett er som regel bygd opp som el Ire-
Egenskap Enhet lags parkettelement med et toppsjikt, vanligvis i hard-
tre som bøk, eik og ask, et midtsjikt (sperresjikt) av
Densitet 500-650 kglm' sponplate, kryssfiner, fiberplate (MDF) eller kryss-
BøyefasthetIl 25-50 Nlmm 2
Iagte lameller av hardtre eller nåletre, og et bunnsjikt
Strekkfasthet i plateplanetIl 20-30 N/mm 1
av langsgående nåletre, se fig. 6,2.40, For å kunne
Strekkfasthet vinkelrett pA
ca. 1,5 NJmm 1 bruke betegnelsen lamellparkett må toppsjiktet være
plateplanet
minst 2,0 mm tykt. Lamellparkett fins som golvbord,
Tryld,fasthet i plateplanet ll 15-25 Nlmm 2
stavparkett eller med andre mønstre, Lamellparkett
Trykkfasthet vinkelrett pA
2,5-4,5 N/mm 2 med minst 2,0 mm toppsjikt fins i tykkelser fra lO til
plateplanet (2 % deformasjon)
E·modul. bøyning ll 2500-9000 N!mm 2 26 mm. Hvis lamellparketten har minst 22 mm tyk-
E·modul i plateplanetIl 4000-8000 Nlmm 2 kelse, kan den legges som bærende golv på bjelker
G-modul, skivevirkning 400-600 N/mm 2 eller tilfarere. Har den minst 14 mm tykkelse, kan den
Fuktinnhold fra fabrikk 10-14 % som regel legges flytende eller spikres eller skrus til
Fuktbevegelse i plateplanet underlaget. Tynnere lamellparkett og bord med selv-
ca. 0,18 %
(30-90 % Rf) låsende not og fjærsystem er bare beregnet for flytende
Tykkelsessvelling (30-90 % Rf) ca.5 % legging på undergolv.
Kantsvelling. 10 døgn i vann, ParkelI i rutemønster produseres avenkeltstaver
2-7 %
etter uttørking som limes sammen til kvadrater på fabrikken, van-
Temperaturutvideise ca. 6·10.(, mml(mmK) ligvis 5-7 staver i bredden. Parkettruter kan utføres
Varmekonduktivitet, Ad 0,13-0,17 W/(mK) som heltre eller lamellparkett. Mosaikkparkett består
Vanndampmotstand av små enkeltstaver som holdes sammen slik at de
48 109 m2sPalkg
(35-70 % Rf)
danner ulike rutemønstre. Stavene kan være limt til
luftgjennomgang < 0,0002 m3/(m 2 hPa)

Hegnet som homogent tverrsnitt

I rkett
1'", k Il leveres som massiv parkel/ (i heltre), lamell-
1""A('1/ (i laminert tre) og r)'nnparkel/. Massiv parkett
h'v Il' 'S både som stavparkett, som er et enkelt element
"" oppbygging av parkellgolv, og som parkettbord el- ~~~~L-_ Tverrgående
h , pnrkellruter, hvor overflaten er satt sammen av flere sperresjikt
(trespiler)
1"'1 k 'llstaver. Alle parkettyper har vanligvis pløyning
langsgående undersjikt
l" 1111' lirc sider eller selvlåsende not og fjærløsninger
010 h 'skrevet for laminatgolv, se fig. 6.3.18.
Slllvparkett er enkeltstaver, og produseres vanlig- fig. 6.2.40
Il 'Itrc, Stavene er rektangulære, med not og fjær Snitt gjennom laminerte parkeubord
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
et åpent bærelag av papir eller til netting på under-
siden. Parkettruter og mosaikkparkett limes alltid til
undergol vet.
Tynnparkett har et toppsjikt av finer. Toppsjiktet er
mindre enn 1,0 mm, det fins i mange ulike tresorter og
med overflater som golvbord eller med parkettmøns-
ter. De fleste fabrikater har kjernemateriale av HOF-
fiberplate (HOF = High Density Fiberboard).
Eksempler på parkettmønstre er vist i fig. 6.2.41.
Parkett har normalt et fuktinnhold på ca. 7 % når den
leveres fra fabrikk og pakkes i plastemballasje. De
fleste fabrikatene leveres med ferdig lakkert overflate.
Legging av parkett er beskrevet i kap. 8.6. Utfyllende
informasjon om parkettyper og egenskaper er gitt i
Byggdetaljer 573.205. Krav til parkett er gitt i NS-EN
13226,13227,13228,13488,13489, 13629 og 14761,
avhengig av parkettype. Egenskapene til parkett skal
deklareres, og produktene kan CE-merkes, i henhold
til NS-EN
Langstav, lamellparketl
Auter
Hollandsk mønster
Diagonal
Fiskebeinsmønster
fig. 6.2.41
Vanlige parkettmønstre
6.3 Andre bygningsmaterialer og
komponenter
Varmeisolasjonsmaterialer
Det er publisert harmoniserte produktstandarder for
de viktigste varmeisolasjonsmaterialene til bruk i
bygninger. De harmoniserte produktstandardene og
NS-EN 13172 beskriver krav til egenskaper og pro-
duksjonskontroll og angir grunnlaget for CE-merking.
NBI Produktsertifisering dokumenterer samsvar med
de harmoniserte produktstandardene og er i tillegg
tilpasset kravene for å kunne merke produktene med
det europeiske sertifiseringsmerket Keymark. Serti-
fikatene er publisert på www.sintef.no/byggforsk. På
samme adresse fins det NBI Teknisk GOdkjenning for
en del isolasjonsprodukter tilpasset spesielle bruks-
områder, for eksempel ringmurselementer og drens-
plater i EPS.
Egenskapene til vanneisolasjonsmaterialer er spe-
sielL behandlet i Byggdetaljer 573.344. Her finner
man også informasjon om isolasjonsmaterialer som
ikke er omtalt i denne boka, for eksempellettklinker
og skumglass.
Støv fra mineralull og cellulosefiber virker irrite-
rende på hud og slimhinner. For å unngå unødvendig
eksponering for støv under isoleringsarbeidet bør man
benytte verneutstyr som hansker, lue, støvmaske og
briller, spesielt på vanskelige arbeidssteder. Når iso-
lasjonen er plassert inne i lukkede konstruksjoner,
representerer den ingen helsefare.
Mineralull
Mineralull er en fellesbetegnelse for glassull og stein-
ull. Den leveres hovedsakelig som matter og plater,
men lages også som løsfyll til innblåsing i lukkedc
hulrom eller til løs utblåsing. Glassull og steinull pro-
duseres med forskjellige densiteter og i en rekke for-
mater tilpasset ulike anvendelsesområder. Lette, myk
produkter med lav densitet brukes i bindingsverk og
andre hulromskonstruksjoner. Tyngre og hardere pla.
ter med høy densitet brukes der isolasjonen skal bær
last, for eksempel i grunnen eller på flate tak.
Glassull er framstilt av et spesielt borsilikatglass.
Glasset varmes opp til ca. l 400°C, og massen drlls
ut som fibre gjennom hull i roterende spinnere. St~jV
dempingsolje og fenolharpikslim blir tilsatt for å bi nd •
fibrene sammen og forbedre produktegenskapenc.
Vanlig lett glassull er svært elastisk og komprimcr"N
60-70 % ved pakking.
Steinull produseres ved at stein (diabas) smell'
ved ca. l 500°C. Materialet blir omdannet til fihr,.
ved at massen slynges ut fra et hjul eller en ski v "
Støvdempingsolje og fenolharpikslim blir tilsatt 1'01
å binde fibrene sammen og forbedre produktegensklI
pene. Steinull har en fiberdiameter på 0,004 mm. smil
glassull. Steinull er mer alkalieresistent enn glassull
 Kapittel 6

Den er en del stivere enn glassull og lar seg ikke kom-

primere like mye ved pakking, maksimalt 25-30 %
for de letteste materialkvalitetene.
Mineralull leveres både som plater og i rull (mat-
ter). Formatene som brukes i trehusbygging er tilpas-
set stender- og bjelkeavstand på eie 0,6 m. Foruten
produkter med rette kanter, leveres del plater med
spesial profiler tilpasset I-bjelker og takSloier, se fig.
6.3.1. Dessuten fins det spesielle produkter som vin-
lermatter og isolasjonsremser. Vanlige mineralull-
produkter leveres i tykkelser fra 50 til 300 mm. Lette
standardprodukter for isolering av trehus leveres med
deklarert varmekonduktivitet, AD' 0,037 W/(mK) og
0,040 W/(mK). Dimensjonerende varmekonduktivitet Fig. 6.3.2
for forskjellige bruksområder er gitt i tabell 4.2.3. Mineralull forstørret 25 ganger. Mellom fibrene er det luft.
Mineralullas gode varmeisolerende evne skyldes
dels at den inneholder mye luft som holdes i ro av
fibrene, dels at de mange fibrene begrenser strålings-
overføringen. Se fig. 6.3.2. Isolasjonsevnen nedsettes
hvis lufta i isolasjonen kommer i bevegelse. Slike luft-
bevegelser er blant annet avhengig av luftpermeabili-
teten, det vil si hvor lett lufta kan strømme gjennom

Fig. 6.3.3
Mineralullas elastisitet og føyelighet er viktig for ~ oppnå tett tilslut·
ning mot bjelker, sperrer og stendere.
Rull Plate

isolasjonen. Isolasjon med grove fibre og lav densitet

er derfor mer utsatt for konveksjon enn isolasjon med
Takstolplate I-profilplate
fine fibre og høyere densitet.
Det er viktig at mineralulla er spenstig, føyelig
og lett å skjære. Tett tilslutning mot bjelker og sten-
dere er avgjørende for å oppnå god varmeisolering,
se fig. 6.3.3. Mineralull har ingen kapillær sugeevne,
og overflaten virker vannavstøtende. Men dersom
mineralull blir liggende ubeskyttet i nedbør eller blir
tilført vann fra lekkasjer e.l., vil den ta opp store vann-
mengder som det tar lang tid å tørke ut igjen. Mine-
ralull må derfor beskyttes mot fukl under lagring og
Vinlermatle Strimmel
i byggeperioden.
Mineralullfibrene er ikke brennbare, men binde-
1111 r, 3.1 midlene avgir brennbare gasser ved overoppheting.
t ~ u!!lpler på mineralullprodukter til trehusbygging Bindemidlene utgjør imidlertid en så liten del at
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus
mineralull regnes som ubrennbar og 50111 regel har
brannmotstandsklasse A I. Steinullfibrene mykner ved
I 100-1 200°C og glassullfibrene ved 500-600 0c.
Denne forskjellen har betydning i f1eretasjes trehus
og andre bygninger der det stilles høyere brannkrav
enn for småhus.
Mineralull skal tilfredsstille kravene i NS-EN
13162.
Celluloseisolasjon
Celluloseisolasjon lages av returpapir eller trefiber-
masse. Råmaterialet går igjennom en hammermølle
eller en raffinør som gir isolasjonen en ulliknende
konsistens. Produktet tilsettes bOl'syre og boraks for
å forbedre produktegenskapene. Mineralsaltene utgjør
5-25 vektprosent, avhengig av bruksområde. Løsfyllet
leveres komprimert i sekker, som tømmes i spesielle
blåsemaskiner på byggeplassen. Materialet blåses på
plass med trykkluft gjennom slanger. Det produseres
også plater og matter av celluloseisolasjon.
Vmmekonduktiviteten foreelluloseisolasjon ligger
nær varmekonduktiviteten for innblåst mineralull, se
tabell 4.2.3. Densiteten er25-50 kg/m' når den er blåst
løst inn, fOl' eksempel på et loftsgolv, og 65-70 kg/m'
når den er blåst inn i en lukket hulromskonstruksjon,
for eksempel en vegg.
Cellulosefiber er hygroskopisk: den tar opp og gir
fra seg fuktighet når fuktinnholdet i lufta varierer.
I kg cellulosefiber kan ta opp omtrent samme meng-
de fukt som I kg trevirke. Materialet er kapillært su-
gende. Celluloseisolasjon tilhører normalt brannmot-
standsklasse F.
Skumplastisolasjon
Ekspandert polysryrell (EPS) er den mest brukte
skumplasten til bygningsformål i Norge i dag. Mate-
rialet produseres ved at små kuler av polystyren, som
inneholder et ekspansjonsmiddel som pentan, C,H",
først ekspanderer ved oppvarming med vanndamp i
en forskummer. Etter en kort mellomlagring vannes
kulene opp med vanndamp. De ekspanderer videre
og bindes sammen i kontaktflatene. EPS har delvis
åpen porestruktur.
Materialet produseres som plater eller blokker med
forskjellig densitet. Platene leveres med rett kant og er
da skåret av større blokker. De kan også fås formstøpt
med fals. Standarddimensjon på ekspanderte polysty-
ren plater er 0,6 m x 1,2 m og 1,2 m x 2,4 m. Platene
leveres i tykkelser fra 10 til 200 mm.
I småhus av tre benyttes polystyren stort sett bare
50111 isolasjon i golv på grunnen, i ringl11urer og til
isolering av vegger mot grunnen. Annen bruk er sterkt
begrenset av brannhensyn. Langtids trykkfasthet for
ekspandert polystyren ved 2 % deformasjon er 18-
90 kN/m', avhengig av densiteten. Vanlig EPS mister
sin fasthet ved 80-90 °C og smelter ved vel 100°C.
-
Den er lett antennelig og vil brenne med kraftig røyk-
og varmeutvikling ved yuerligere oppvanning.
Dimensjonerende varmekonduktivitet i tørre om-
givelser er omtrent som for mineralull, se tabell 4.2.3.
EPS tar opp relativt lite fuktighet i kontakt med vann.
Hvis det samtidig er en temperaturforskjell over ma-
terialet, kan det imidlertid ta opp store mengder vann
og få et fuktinnhold opp mot 80 volumprosent. Var-
meisolasjonsevnen reduseres når materialet tar opp
fuktighet. Materialet har en varmeutvidelseskoeffisi-
ent på 40-70 x 10-6 mm/(mmK).
EPS skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13163.
Ekstrudert Polyslyrell (XPS) produseres ved at
smeltet polystyren tilsettes ekspansjonsgass (som
HFC, CO, eller C,H,,). år polystyrenmassen ekst-
ruderes gjennom en dyse inntreffer det en trykkavlast-
ning, og massen ekspanderer. Materialet produseres
i sammenhengende lengder som kuttes opp etter av-
kjøling. XPS skiller seg fra EPS ved at den har lukket
porestruktur og gjerne en tynn plasthud på overflaten.
De lukkede porene gir materialet gode fukttekniske
egenskaper. Dimensjonerende varmekonduktivitet er
vist i tabell 4.2.3.
l småhusbygging benyttes XPS først og fremst som
frostsikring ved fundamentering og markisolering.
Platene har høyere trykkfasthet enn EPS, og langtids
trykkfasthet ved 2 % deformasjon er 90-250 kN/m',
avhengig av densiteten. XPS-plater leveres med stan-
darddimensjon på 0,6 m x 1,2 m og 0,6 m x 2,4 m,
med tykkelser mellom 30 og 100 mm. Platene kan
også leveres med fals. Varmeutvidelseskoeffisienten
er 60-80 x 10-6 mm/(mmK).
XPS skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13164.
Polyurelallskum (PUR) dannes ved reaksjon mel-
lom isoeyanater og polyoler. Skummet produseres
kontinuerlig på bånd eller i plater/blokker. Under
ekspansjonsprosessen fylles de lukkede porene med
fyllgass (som HFC, CO, eller C,H ,,). PUR brukes
særlig i fabrikkframstilte vegg- og takelementer med
metall-, gips- eller trebasel1e plater på hver side. Mate-
rialet benyttes også som isolasjon i murblokker. PU I
kan også skummes på stedet, for eksempel for å tette
rundt vinduer og dører.
PUR har generelt gode varmeisolerende og fukt
tekniske egenskaper, men relativt høy pris begrens 'I
bruken til visse spesialprodukter. Dimensjonerend '
varmekonduktivitet ligger vesentlig lavere enn 1'01
de isolasjonsmaterialene som er omtalt ovenfor, M'
tabell 4.2.3.
Arbeid med skumming av polyuretan kan gi III
lergi. Ved brann utvikles det blåsyregass som er SV1~11
giftig. Polyuretan i herdnet tilstand avgir ikke skad '
lige gasser under normale forhold.
PUR skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13165,
Plastisolasjon tilhører vanligvis brannmotsIand
klasse F.
 Kapittel 6

Dampsperrer Tabell 6.3.1

Dampsperra monteres på vann side av isolasjonen i Vanndampmotstand for materialer som kan brukes som damp-
sperre
yttervegger og tak, og har to hovedoppgaver: Den skal
Vanndampmotstand mAlt mellom
hindre at det oppstår sjenerende trekk og varmetap på
lo luflfuklnlv~e( (50 og 94 % Rf)
grunn av lufllekkasjer. Videre skal den hindre al fukt Type
Ekv. luhlags-
Iransporteres fra varm side og ut i de kaldere delene av 10' m2sPalkg
tykkelse. s (Ol)
en konstruksjon ved luftlekkasjer og diffusjon. Derfor Anbefalt grense ~50 ~10
kalles den også luftsperre og diffusjonssperre. 0.20 mm polyetylenfolie 450 90
For å kunne anvendes i alle aktuelle bygnings- 0.15 mm polyetylenfolie 360 70
konstruksjoner bør en dampsperre tilfredsstille visse 0,06 mm polyetylenfolie 120 24
minimumskrav til luft- og damptetthet. Byggforsk Aluminiumsfolie med
anbefaler at dampspe'l'er for generell bruk i bygnings- polyetylenfolie 440 85
konstruksjoner bør ha en vanndampmotstand (diffu- Aluminiumsfolie med
sjonsmolstand) på minst 50 . 10' m'sPalkg eller en kraftpapir 240 47
ekvivalent luftlagstykkelse, sd-verdi, på minst 10 m. 0,10 mm polyetylenfolie med
3 mm polyetylenskum 290 55
sd-verdien til et materialsjikt angir hvor tykt et stille-
1,0 mm PVC -folie 60-120 12-24
stående luftlag må være for å ha samme diffusjons-
2,0 mm asfalttakbelegg 700 135
motstand som materialsjiktet. Generelt bør samlet
0.5 mm butylfolie 900 175
vanndampmotstand på varm side av varmeisolasjonen
1,1 mm EPDM gummifolie 2100 400
i en yttervegg eller et tak være minst ti ganger større
enn samlet dampmotstand på kald side.
TEK krever at bygninger skal være så tette at
inneklimaet ikke påvirkes negativt og det ikke opp-
står sjenerende trekk. 1 bindingsverkskonstruksjoner
bidrar både vindsperra og dampsperra til nødvendig
lufttetthet. For å klare alle aktuelle tetthetskrav bør
luftgjennomgangen (iuftpermeansen) lil dampsper-
rematerialet ikke være større enn 0,002 m'/(m'hPa).
I praksis er det skjøtene og gjennomføringene som er
avgjørende for luftteUheten. Dampsperrer bør derfor annen måte. Flere lag reflekterende folie kan være
leveres i store bredder, slik at de kan monteres med forbundet med lag av bobleplast. 1tillegg til stor vann-
et minimum av skjøter. dampmotstand har disse foliene høyt refleksjonstall
Vanndampmotstand for noen materialer som kan for varmestråling, 0,85-0,95, og lavt emisjonstall,
brukes som dampsperre er vist i tabell 6.3.1. Ellers 0,05-0,15. Sammen med hulrom med stillestående
vises det til Byggdetaljer 573.121, som behandler luft kan en slik folie gi en viss varmemotstand. Bruk
produkter til luft- og damptetting. av reflekterende folie vil ikke gi vesentlig reduksjon
av tykkelsen på vegg- og takkonstruksjoner sammen-
Polyetylellfolie liknet med bruk av tradisjonell varmeisolasjon. Derfor
Polyetylenfolie kalles ofte bygningsplast eller bygg- er reflekterende folie som regel lite aktuell som eneste
folie og er nesten enerådende til bruk som dampsper- varmeisolasjon i godt isolerte vegger og tak.
l ' i trehus. Folien produseres i tykkelser fra 0,06 til
0,20 mm og i flere forskjellige bredder og lengder.
f)et anbefales å bruke minst 0, 15 mm tykk folie, som Dampbrems
Ikke skades så lett ved montering som tynnere lyper. Betegnelsen dampbrems brukes om produkter med
I)' store formatene kan monteres med et minimum av dampmotstand som ligger mellom grenseverdiene
kjøter, noe som er en klar fordel for å oppnå god luft- for vindsperrer og dampsperrer. De er for tetle mot
l'Uling. Polyetylenfolie brukes også som fuktsperre i dampdiffusjon til å kunne brukes som vindsperre,
olv på grunnen og på bakken i kryperom for å redu- men for åpne til å klare kravet til dampsperrer. I følge
"l,r' fukttilførsel ved avdamping fra grunnen. Byggforsk er det ikke behov for å bruke dampbrems i
Krav lil dampsperrer er gitt i NS-EN 13984. stedet for dampsperre i vanlige tak- og veggkonstruk-
sjoner i boliger. Slike produkter vil slippe mer fukl
\'(II·II/er~flekterellde. vanneisolereIlde folie innenfra og ut i konstruksjonene enn en dampsperre.
VIII merdlekterende, varmeisolerende folier består av Bruk av dampbrems innebærer derfor al e1el samtidig
III ni metallsjikt, vanligvis aluminium, med ett eller må brukes en vesentlig mer dampåpen vindsperre enn
Ih" ' lag polyetylenfolie. Aluminiumsfolien belegges elet som vanligvis kreves (se tabell 6.3.2) for å gi kon-
1IIl,i1 polyelylenfolie eller den overflatebehandles på struksjonen tilstrekkelig utlørkingsevne.
Norges byggforsknIngsinstitutt Trf'hus
Vindsperrer
Vindsperra har flere funksjoner - både i byggetiden og
etter at bygningen er tatt i bruk. Før utvendige klednin-
ger er montert, skal vindsperra bidra til å lukke byg-
get og beskytte isolasjonen og rommene innenfor mot
regn og vind. Enkelte vindsperrer av platemateriale
har også tilstrekkelig mekanisk styrke til å gi huset
vindavstiving. Etter at huset er tatt i bruk skal vind-
sperra kunne slippe ut fukt av konstruksjonen og den
bør derfor ha minst mulig damprnotstand. Dessuten
skal den beskytte veggene mot eventuelt regnvann som
kommer gjennom kledningen, og hindre varmetap på
grunn av luftlekkasjer. Noen spesielle vindsperrepro-
dukter har så god vanntetthet og styrke at de også kan
brukes som dampåpne undertak, se side 147.
For vindsperrer til generell bruk i isolerte konstruk-
sjoner, bør vanndampmotstanden helst ikke overstige
2,5 . lO' m'sPalkg. Det tilsvarer at ekvivalent luft-
lagstykkelse, sd-verdien, ikke overstiger 0,5 m. Lav
damprnotstand reduserer faren for opphopning av
eventuell fukt som kommer innenfra, og gir raskere
uttørking dersom det har kommet fukt inn i konstruk-
sjonen. For vindsperrer med forholdsvis hØY vann-
damprnotstand, kan det være en fordel at materialet
har evnen til å ta opp og lagre fukt midlertidig. Vind-
sperra kan da ta opp fuktighet i kritiske perioder med
store fuktpåkjenninger og senere gi fra seg fuktigheten
igjen i tørre perioder.
Vanndampmotstanden for alle trebaserte materia-
ler, og også noen plastmaterialer, vil avta med økende
relativ luftfuktighet og Økende fuktinnhold. Fukttrans-
porten ut gjennom slike materialer øker derfor litt når
uttørkingsbehovet øker, noe som er gunstig.
Både vindsperrematerialet og skjøtene må være
tilstrekkelig lufttette for at vindsperra skal beskytte
varmeisolasjonen tilstrekkelig mot inntrenging av
kaldluft (anblåsing). Byggforsk anbefaler at samlet
luftgjennomgang for en ferdig montert vindsperre
med normalt antall skjøter ikke er større enn 0,05
m'/(m'hPa). I praksis er det skjøtene som er avgjøren-
de for vindsperresjiktets lufttetthet. Luftgjennomgan-
gen bestemmes derfor på grunnlag av to laboratorie-
målinger: en fOl·materialet og en for et prøvefelt med
riktige skjøteløsninger. Den siste verdien er viktigst,
og kan sammenliknes med det anbefalte kravet til
lufttetthet. Imidlertid skal man være oppmerksom på
at krymping og svelling på grunn av stadig vekslende
fukt- og temperaturforhold, spesielt i byggeperioden,
kan føre til at tettheten i både materialet og skjøtene
endres med tiden.
Noen utvalgte materialdata for vindsperreproduk-
ter er vist i tabell 6.3.2.
Rullprodukter
Forhudllillgspapp (veggpapp) består av impregnert
eellulosepapp. Tradisjonell, svart forhudningspapp
er impregnert med asfalt og kan derfor være mer
damptett enn andre vindsperretyper. Det samme
gjelder vindsperrer av armert kraftpapir med et tynt
plastbelegg.
Forhudningspapp leveres på rull i ulike bredder
opp til full vegghøyde. Forhudningspapp er enkel
å montere og forholdsvis rimelig. Men den gir ikke
sideavstivning for huset, og den kan lett bli skadet
under montering. Vindsperre av armert kraftpapir har
litt bedre styrkeegenskaper. Produkter av forhudnings-
papp er trebaserte og utvider seg ved fuktopptak. Det
kan føre til at luftespalten bak kledningen i perioder
blir delvis blokkert, noe som gir økt fuktpåkjenning
på kledningen.
Plastfiberduk. Flere vindsperretyper består aven
filtduk av polyetylen- eller polypropylenfibre. Noen
er i tillegg laminert til en dampåpen polyetylenfolie
eller et sjikt av polypropylen. Dukene er tynne og
lette, og leveres på ruller i forskjellige størrelser - fra
1,3 til 3,0 m og med 50 eller 100 m lengde. De brede
variantene kan monteres med et minimum av skjøter,
noe som bidrar til god vindtetting. Stor bredde mu-
liggjør også en mer rasjonell montering, spesielt ved
prefabrikasjon. Dampåpenheten til vindsperrer av
plastfiberduk varierer fra type til type. Noen er svært
dampåpne og egner seg særlig godt der det er ekstra
viktig med god uttørkingsevne.
Plastfiberduker gir ikke sideavstivning, i likhet
med de andre rullproduktene. Selv om dukene har
svært liten fuktutvidelse, bør de monteres stramt for
å redusere faren for buling og blokkering av luftespaI-
ten. Vindsperrer på rull regnes å ha en varmernotstand
på 0,03 m'K1W.
Trefibe'1}later
Asfaltimpregnerte og -belagte porØse trefiberplater
er mye brukt som vindsperre. Standard tykkelse er
12,5 mm og formatet er 1,20 m x 2,44 eller 2,74 m.
Trefiberplater regnes å gi småhus tilfredsstillendc
sideavstivning, forutsatt at platene er riktig montert.
Platenes vaImemotstand er 0,24 m'K!W. Det gir vanli.
ge isolerte trekonstruksjonerea. 0,01 W/(m'K) laver'
varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) enn andr
vindsperretyper. Platene er lette å bearbeide, men har
relativt store fuktbevegelser. For å redusere krumming
etter montering blir platene tilført fuktighet til et niv
på 7-1 O % på fabrikken. Trefiberplater er behandlcl I
Byggdetaljer 571.048.
Kanollgplater
Kartongplater til vindsperre er bygd opp av nc, •
lag papir laminert med vannfast lim og lateksbeillIll
papir på begge sider. De er 2 mm tykke og levcr 'N
med standard bredde på 1,3 IlT og standard lengdc il
2,74 m. Platene er lette å bearbeide og håndtere, !TI 'Il
har forholdsvis stor fuktbevegelse som gjør al dl'
 Kapittel 6

Tabell 6.3.2
Materialdata for noen typer vindsperrer og kombinerte undertak og vindsperrer
Vanndampmotstand målt
Tykkelse Vekt mellom to Luft9Jennomgang Bøye- Strekkstyrke
luftfuktnivåer, m'/(m' hPa) fasthet Nl50 mm bredde
Type 50og94%Rf
Ekv. luft- Ferdig montert
10' lagstykkelse Matenaler med normal
mm kg/m' mls PaJkg Sd (m) uten skjøter andel skjøter N/mm 1 På tvers På langs
Vindsperrer
--
Anbefalte
2,5 0,5 0,050
grenseverdier
Forhudningspapp
Asfaltimpregnert
cellulosepapp 0,5 0,5 2,5-3,3 0,5-0,6 0,003--0,008 0,008--0,014 100-400 200-600
Voksimpregnert
kraftpapir 0,5 0,4 0,2 0,04 0,004--0,005 0,009--0,012 700 ca. 1 000
Polyetylenbelagt,
armert kraftpapir 0,3 0,2 6 1,2 0,003 0,007--0,014 ca. 280 ca. 240
Trefiberplater
Asfaltbelagt, porøs
trefiberplate 12,5 3,4 0,4--0,8 0,07--0,16 0,004--0,010 0,015--0,040 1,5-3,0 450-950 450-950
Hard trefiberplate 3,2 2,9 1,4 0,3 < 0,001 0,010- 0,050
Kartongplater
Kartongplate med
lateksbelegg 2,0 1,3 1,6 0,3 < 0,001 0,010-0,030 ca. 1 500 2100-3000
Gipsplater
Gipsplate
(GU, GU-X eller
Vindtett) 6,0-9,5 5,5-7,8 0,3-0,6 0,05-0,12 < 0,001 0,007-0,030 3,6-13 700-1 600 ca. 1 600
Pfastfiberduk
Plastfiberduk av
polypropylen 0,15 0,07 1,4-9 0,3-1,7 0,003--0,017 0,008--0,025 ca. 60 ca. 120
Plastfiberduk av
polyetylen 0,15 0,06 0,04--0,09 0,008--0,017 0,002--0,020 0,021--0,025 ca. 130 ca. 300
Kombinert undertak og vindsperre
Trefiberplater
Asfaltimpregnert.
porøs trefiber·
plate. 18 mm 18,0 4,8 1,9 0,4 0,012 0,031 1,8-2,2
Ilard trefiberplate 3,2 2,9 1,4 0,3 < 0,001 0,010-0,050 > 35 > 2 400 > 2 400
Kartongplater
Kartong med
voksbelegg 2,0 1,4 0,9 0,2 < 0,001 0,016 180O 2100
PIDS/liberduk
Plostliberduk av
polyetylen og
polypropylen 0,15 0,07--0,08 0,013--0,016 0,004-0,012 0,005--0,020 160-440 250-460
f11llslfiberduk av
polyuretan og
I'ulypropylen 0,3 0,9 0,2 < 0,001 0,002 350 350

lummer seg ved fuktopptak etter montering. Platene
1111 bru kes som midlertidig, men ikke som perma-
111111. vindavstivning av bindingsverkskonstruksjo-
11111 I småhus. Kartongplater har en varmemotstand
Il om m'KJw.
, ""Ii/Iller
I Il' plllicr brukt som vindsperre er spesielt tilpas-
set utendørs bruk og benevnes «GU», «GU-X" el-
ler «Vindtett". Gipskjernen i disse produktene er
impregnert for å hindre for stort fuktopptak i byg-
geperioden. Også kartongen på GU-X-plata er im-
pregnert. Gipsplatene fins i to tykkelser: 6,5 og
9,5 mm. Standard bredde er 1,2 m, og lengdene er
2,5, 2,7 og 3,0 m. Gipsplater har gode egenskaper
med hensyn til dampåpenhet og lufttetthet. Samtidig
Norges byggforskningsinstItutt Trehus
er de dimensjonsstabile med hensyn til fukt, og stive
nok til å fungere som sideavstivning. Platene veier
5,0-7,2 kg/m'. Som for andre gipsplater, er det vik-
tig at plater for utvendig bruk transporteres, lagres og
monteres slik at man unngår skader og oppnår riktig
funksjon. Gipsplaterer ubrennbare, og plater med tyk-
kelse:20 9,5 mm er klassifisert som K I Ol A2-s I,dO. De
er derfor i utstrakt bruk der det stilles brannkrav til
konstruksjoner. Gipsplater har en varmemotstand på
0,04 m'KIW. Styrke- og stivhetsegenskaper til gips-
plater er gitt i tabell 6.3.3. Gipsplater er behandlet i
Byggdetaljer 571.047.
Radonsperrer
Radonsperrer brukes i golv mot grunnen for å hindre
at det kommer radongass inn i bygningen i forbin-
delse med luftlekkasjer eller ved diffusjon. Materia-
let, skjøter og tilslutninger mot gjennomføringer må
være svært tette mot både luft- eller gasslekkasje og
gassdiffusjon. Tetthet mot luftlekkasje måles i labora-
torium på en ferdig montert membran med skjøter og
gjennomføringer. Gjennomsnittlig lekkasje bør ikke
overstige 0,0005 m3/(m'hPa). Diffusjonsmotstanden
for radongass bør være så stor som mulig og ikke
mindre enn 3,2 . JO" m'sPalkg. Krav til styrkeegen-
skaper varierer, avhengig av hvor membranen plas-
seres i konstruksjonen, se kap. 7.
8aderomsmembraner
Det produseres banevarer av plast, gummi eller asfalt
som er spesielt beregnet som golvmembraner i våt-
rom. De vanligste materialene er:
• plast eller gummi uten armering
• plast eller gummi med armering av glassfiber (som
regel glassfiIt)
• plast eller gummi med armering av syntetfiber
(som regel polyestervev)
• asfalt/polymerasfalt med armering av impregnert
glassfilt eller polyesterfilt, eventuelt en kombina-
sjon av de to filttypene
Påstrykningsmembraner til både golv og vegg framstil-
les av plast, gummi eller bitumen, med tilsetning av
fargestoffer, stabilisatorer, fyllstoffeI' og myknere.
Det er spesielt viktig at slike membraner påføres med
minstetykkelse som angitt i godkjenningsdokumen-
tet. I godkjenningsdokumentet er det oppgitt hvilke
tilleggskomponenter som inngår i membransystemet,
som forsterkningsremser, mansjetter og primer, og
hvilke materialer som kan brukes sammen med på-
strykn ingsmembranen.
Våtromsmembraner bør ha en vanndampmotstand
på minst 50 . 10' m'sPalkg, som tilsvarer en ekviva-
lent luftlagstykkelse, sd,:20 10 m.
Innvendige kledningsplater
Trepaneler, trefiberplater og sponplater er omtalt i
kap. 6.2.
Gipsplater
l trehusbygging har gipsplater oftest de samme bruks-
områdene som trebaserte plater, og materialegenska-
pene som er beskrevet her kan derfor sammenliknes
med egenskapene for de trebaserte platene, se kap.
6.2. Krav til gipsplater er gitt i NS-EN 520.
Gipsplater består aven gipskjerne med et overfla-
tesjikt av kartong på hver side, se fig. 6.3.4. Rågipsen
går gjennom en knuse- og maleprosess til et fint pul-
ver før den varmes opp i en kalsineringsprosess. Det
kalsinerte gipspulveret blandes med vann og ulike
tilsetninger for å regulere herdeprosessen og platenes
egenskaper. Den ferdigblandede massen legges der-
etter ut mellom to kartonglag på et langt form bånd ,
i en kontinuerlig prosess med herding, kapping i rå-
formater, tørking og finkapping.
NS-EN 520 definerer forskjellige platetyper på
grunnlag av egenskaper og bruksområder. De van-
ligste gipsplatetypene som brukes i trehusbygging er
beskrevet nedenfor og angitt med bokstavbetegnelser
(i parentes) i henhold til NS-EN 520.
Standardplater (type AJ er 12,5 mm tykke gipspla-
ter beregnet til innvendig kledning på vegger og i him-
linger. Platene betegnes som regel «Standard» eller
«Normal», og har forsenkede kanter på langsidene
for å gi plass til sparkelmasse og skjøteremse over
plateskjøtene. Platebredden er 1,2 eller 0,9 m, mens
standardlengder varierer fra 2,2 til 3,6 m.
Forsenket kant (for sparkJing) Rett kant
Faset kant
fig. 6.3.4
Vanlige profiler for gipsplater
 Kapittel 6

Hellde plarer (type IR) har glassfiberarmert gipskjerne

--- v
og høyere densitet enn standardplater. Også kartongen
er kraftigere, og platene er beregnet til bruk der man
ønsker større motstand mot støt og andre mekaniske l--
påkjenninger enn det standardplatene har. Platetykkel-
sen er 12,5 mm. Platene leveres i 1,2 eller 0,9 m bredde 40 50 60 70 80 90 100
Relativ luftluklighel (%)
og lengder fra 2,4 til 3,0 m.
Villdsperreplater (type EH) leveres som 6,5 og
9,5 mm tykke plater med impregnert gipskjerne. GU- Fig. 6.3.5
lengdeendring av gipsplater p~ grunn av fukt
X har også impregnert kartong for å øke motstands-
evnen mot fuktpåvirkning. Disse platene er nærmere
omtalt i avsnittet om vindsperrer på side 143.
TYllne vegg- og himlingsplater (type A) festes på
underlag av trepanel, mur o.l., særlig i forbindelse
med oppussing og rehabilitering. Det leveres pla-
ter som er 6,5 mm tykke, 0,9 m brede og 2,4-3,0 m
... : .
lange. Platene har forsenkede kanter på samme måte
som standardplater.
Kledningsplater med synlige/uger (type A) brukes
spesielt til himling. men også til vegger. og produseres
i 12,5 mm tykkelse, 0.6 m bredde og med ulike leng-
der. Platene betegnes «plank». og har fasede kanter
som ikke skal sparkles. X-krok Metall·ekspander Plast-ekspander
Golvplater (type IR). Som underlag for golvbelegg
leveres spesielle 12,5 mm golvplater i format 0.6 m x
2,4 mmed rette kanter. Platene har armert gipskjerne
med enda høyere densitet og trykkfasthet enn de harde
platene til veggkJedning.
Impregnert hanl gipsplate (type HIR) er spesielt
utviklet for bruk i rom med høy fuktighet. for ek-
sempel våtrom og institusjonskjøkkener. Platene er
12,5 Olm tykke og måler 0,9 m x 2,5-3,0 m
Gipsplater er lette å bearbeide og deles ved å skjæ-
re med kniv og brekke langs snittet. Kartongen gir et Fig. 6.3.6
godt underlag for maling eller tapetsering. Dessuten Eksempler ~ festemidler for opphenging på gipsplatekledning
leveres gipsplater med ferdig overflatebehandling av
vinyl, tekstil eller mønstertrykt papir og perforerte
plater for akustisk demping.
Gipsplatenes bøye- og strekkstyrke avhenger i høy
rad av kartongens kvalitet. Gipskjernens egenskaper jer 573.142. Tyngre gjenstander som sanitærutstyr
Il 'stemmer trykkfastheten. Hvis platene blir fuktige. og hyller må alltid festes i bærekonstruksjonen eller
Illister de mye av sin styrke og blir lettere ødelagt. i spikerslag bak platene. Det samme gjelder alle ty-
!'Iuter med høyt fuktinnhold gjenvinner mye av sin per panelovner og større lysarmaturer, fordi langvarig
lIpprinnelige styrke ved uttørking. Styrke og stivhets- oppvarming over ea. 50°C fører til at krystall vann
, 'nskaper til gipsplater er gitt i tabell 6.3.3. Gipspla- forsvinner fra gipskjernen (dehydrering), og platene
I 'r har relativt små fuktbevegelser og egner seg godt mister fasthet.
IlIlnuvendig kledning, se fig. 6.3.5. Platene kan også Gips angriper ubeskyttet stål. og alle festemidler
Illukes som underlag for keramiske fliser på vegger i må derfor være korrosjonsbeskyttet. Gipsplater doku-
V I,'om. Se kap. J2.1. mentert etter NS-EN 520 er gitt følgende brannmot-
Ulempen med gipsplater er at de er mindre robus- standsklasser i henhold til NS-EN 13501-1:
li' llvcrl'or støt o.l. Derfor tar de lettere skade enn • K IO/A2-sl.dO for plater med tykkelse ~ 9.5 mm,
III huscl"le kledninger. Jmidlertid er det lett å repa- kjernedensitet ~ 600 kg/ml og kartongmasse ~ 220
11'1(' mindre skader. Gipsplater som utsettes for hØY g/m' på hver plateside
Illkl hel kan lett få muggvekst. Lette gjenstander • K IO/B-sI.dO for plater med tykkelse ~ 12.5 mm,
11111 I' 'Sies direkte i gipsplater med stifter eller ulike kjernedensitet ~ 800 kg/ml og kartongmasse mel-
pl ~ltllplugger og kroker, se fig. 6.3.6 og Byggdetal- lom 221 og 300 g/m' på hver plateside
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 6.3.3
Typiske styrke- og stivhetsegenskaper ved gipsplater

Egenskap Enhet Platetype

12,5mm 12,5 mm 15mm 9,5 mm 6,5 mm
standardplate hard plate brannplate vindsperre vindsperre
Typebetegnelse NS-EN 520 A IR F EH EH
Vekt kglm' 9 12 12,5 7,5 5.5
Bøyestyrke pa langs MPa 6.0-6.2 9.0-14 9.9-12 7,8-8.0 4,6-6,2
Bøyestyrke pa tvers Mpa 2.4-2,5 3,4-6,3 3,2-6,0 3,3-3,4 1,3-3,4
Elastisitetsmodul på langs GPa 2,5-2,9 4,5-4,8 2,5-3,8 3,0 1,5-2,5
Elastisitetsmodul pA tvers GPa 2,0-2,3 3,5-4,1 2,4-3,2 2,4 0,8-2,0

Baderomspaneler
Dette er plater spesielt beregnet for store fuktpåkjen-
ninger. Platekjernene er av vannfast kryssfiner. Vanlig
bredde er 0,61'11 og vanlig høyde er 2,4 m. Dekorsiden
og baksiden er belagt med høytrykkslaminat. Plate-
ne leveres med belegg i en rekke mønstre og farger.
Totaltykkelsen på baderomspanei bør være minst
10 mm og platene leveres som regel med not og fjær
i sidekantene. Baderomspanei monteres direkte på
bindingsverk med spikerslag eller på eksisterende
veggkledning i henhold til leverandørens anvisnin-
ger. På yttervegg monteres dampsperre på vanlig
måte. Platenes overflate tåler direkte vannpåvirkning
i dusjnisjer o.l., men platekantene er et svakt punkt.
Kantene må derfor forsegles godt, samtidig som det
må sørges for god avrenning.
Våtromsplater
Det produseres spesielle våtromsplater med kjerne
av 10-50 mm ekspandert eller ekstrudert polystyren
(EPS eller XPS) med armering på begge sider og se-
mentbaserte plater. Platene, som er beregnet til under-
lag for keramiske fliser på vegg, er vanntette, men det
er forutsatt at man bruker de tilleggskomponentene
som inngår i de ulike systemene og som er gitt i god-
kjenningsdokumentet for ulike bruksbetingelser.
Andre kledningsmaterialer
Som alternativ til gipsplater leveres det tregips-, kal-
siumsilikat- eller fibersementplater. Platene har som
regel større fuktbevegelser enn gipsplater, men er mer
robuste og har gode branntekniske egenskaper. Kled-
ninger med slike plater er aktuelle i spesielle rom, for
eksempel verksteder og idrettslokaler.
Keramiske fliser er mye brukt i våtrom. Av de ulike
flistypene på markedet har tørrpressede fliser bedre
målnøyaktighetenn våtpressede. Sintrede fliser (brent
ved hØY temperatur) er de sterkeste. Tørrpressede,
porØse fliser (fajanse) brennes ved lavere temperatur,
men lages med en glasur som påføres ved egen bren-
ning. Slike fliser har mindre fasthet, men er tilfreds-
stillende som vanlig veggkledning.
Utvendige kledningsmaterialer
Trekledning, som er den helt dominerende typen ut-
vendig fasademateriale til trehus i Norge, er nærmere
omtalt i kap. 6.2 og 9.3.
Trebaserte platematerialer brukes sjelden til ut-
vendig kledning i Norge. I USA og Canada, deri-
mot, anvendes kryssfinerplater og ferdigbehandlede,
impregnerte trefiberplater i stor utstrekning. Slike
kledninger har kortere levetid og er vanskeligere å
vedlikeholde enn en bordkledning.
Teglstein
Teglstein er aktuell som fOl'blending på trevegger.
Riktig utført forblending med tegl gir en robust vær-
hud som krever lite vedlikehold. Arkitektonisk lar tegl
seg godt kombinere med trekledning. Steinen lages av
leire som brennes ved l 000-1 100°C. Ved å tilsetle
oksider kan det frambringes ulike farger på teglstei-
nen. Normalformatet er 228 mm x 108 mm x 62 mm.
Den vanlige teglsteinen er hulltegl med ca. 20 hull.
Teglstein skal tilfredsstille kravene i NS-EN 771-1. Ul-
føreise av teglsteinsforblending er vist i kap. 9.3.
Metallplater
Utvendig kledning lages av både brenn lakkert alumi
nium og korrosjonsbeskyttet stål. Godstykkelsen I
0,5-0,7 mm for aluminium og 0,4-0,6 mm for stål,
Platene utføres som regel med ulik profilering for å f
tilstrekkelig stivhet. Men det kan også leveres plHlW
plater, for eksempel med ribbeforsterkning på bak.1
den, og plater med preget mønster. Normal deknin!lN
bredde er 0,6-1,0 1'11 og største lengde er ca. 4 m.
Et hovedproblem med metallplater er at de I 'Il
skades av slag og støt og vanskelig lar seg reparcl,'
Kledning i første etasje er særlig utsatt. Aluminilllli
plater er svakere enn stålplater, men stålplatene r I I
gjengjeld mer utsatt for korrosjon. Særlig kanten klill
bli angrepet når lufta inneholder mye salt (sjøluft) 'I
ler forurensninger. Fargen kan blekne med tiden. V'II
innfesting må man ta hensyn til at platene har I' 1111 \1
store temperaturbevegelser.

Plastplater
Det leveres plater av glassfiberarmert polyester for ut-
vendig kledning. De vanligste platene er dekket med
et lag knust naturstein av varierende kornstørrelse
som beskytter og gir en dekorativ virkning. Platene
er aldringsbestandige og har god motstand mot me-
kaniske påkjenninger. Imidlertid er varmeutvidelsen
stor, og platene må derfor monteres med åpne fuger
for å unngå krumning.
Materialer til undertak
Undertaket er det materialsjiktet som ligger under og
nærmest taktekningen. Undertaket har forskjellige
funksjoner, avhengig av takoppbygningen og tak-
tekningen, se kap. 10.3. Taktro (bærende undertak)
er nødvendig under asfalttakbelegg, asfalttakshingei,
folietekning eller båndtekning, det vil si tekninger
som ikke kan bære snølast eller gangtrafikk og som
må monteres direkte på undertaket. I dag brukes det
for øvrig forenklede undertak, det vil si trefiberplater,
kartongplater eller rullprodukter som legges direkte
på sperrene/takstolene. Disse undertakene er rimeli-
gere og raskere å legge enn tradisjonelle taktroer og
lettesjikt.
Undertak av plateprodukter kan avstive taket i tak-
planet, forutsatt at de er riktig montert. For å hindre
at konstruksjonene under blir oppfuktet skal under-
taksproduktet være vanntett og legges slik at også
skjøtene leder vekk nedbør som kommer inn gjennom
taktekningen. Jo mer utett taktekningen er, desto vik-
Iigere er det med et godt og tett undertak. På steder
med mye vind og snødrev bør man bare benytte un-
d 'rtak med luft- og vanntette skjøter. Undertaket skal
også kunne fange opp kondensvann på taktekningens
underside. Det må alltid være en ventilert luftspalte
linder damptette undertak slik at fukt kan slippe ut
liV taket. [ en kort periode i byggeperioden tjener un-
d 'I·taket ofte som midlertidig tekning og beskytter
I hygget mot nedbør.
Montering av undertak er beskrevet i kap. 10.3.
lll~tm (bærende lIndertak)
Inktro kan være av pløyde bord (rupanel/underpanel)
III.'r bygningsplater av kryssfiner, OSB eller fuktbe-
1I11l1iige sponplater med et vanntett sjikt (undertaks-
III h' g) på oversiden. Som vanntett sjikt er det vanlig
Itl uk, asfaltunderlagsbelegg med stamme av glassfilt
111'1 polyesterfi It.
M 'd taktro får man et mer solid undertak enn un-
lli link liV folie, kartongplater og trefiberplater, og det
I 11 ' 1Ik lere å tette rundt skortsteiner og andre gjennom-
hIt II~ I' i takflaten. Taktroen danner dessuten en god
.1111 'ldNplaltfonn i byggeperioden, og særlig takbord
1t'1I lill 'vne til å absorbere fuktighet og hindre drypp
h,1 ~\llId 'ns på undersiden av undertaket.
Kapittel 6
Undertak av trejibelplatel; kartongplater og
I'LIllpmdllkter
Erfaring viser at risikoen for lekkasjer på grunn av
dårlige gjennomføringsdetaljer er større for undertak
av lrefiberplater, kartongplater og rullprodukter enn
for taktro med tettesjikl.
Trefiberplater, kartongplaler og rull produkter kan
normalt brukes på tak med minimum 18° helning. Tet-
ling rundl gjennomføringer i takflaten krever spesielle
løsninger for å unngå lekkasjer. Produktene er ikke
egnet for gangtrafikk. Derfor bør man montere sløyfer
og lekter samtidig med undertakel. Mange underlak
er likevel så sikre at man unngår gjennollltnlmpillg
ved uhell, forutsatt at de er festet riktig.
TrejibeIJ}later. Harde trefiberplater til undertak
kalles ofte sutaksplater. Platene er normalt 3-4 mm
tykke og er impregnert med asfalt eller voks på over-
siden. Standard bredder varierer mellom ea. 1,25 og
1,6 m, og standard lengder varierer mellom ca. 1,6 og
2,5 m. Ved fuktpåkjenning vil platene krumme seg.
Det må man ta hensyn til ved legging. Platene gir god
nok avstivning av takstoler i takplanet, forutsatt kor-
rekt innfesting. Trefiberplatene har evne til å oppta en
viss mengde kondensvann uten at det oppstår drypp.
Platene er dampåpne, men kan som regel ikke brukes
som kombinert undertak og vindsperre på grunn av
de utette omleggsskjøtene.
Kartangplater består aven rekke sammenlimte
papirlag og har et lag svart polyetylen på oversiden.
Platene er normalt ea. 2 mm tykke. Standard lengde
er vanligvis ea. 2,5 m og standard bredde er 1,3 m.
Kartongplater veier ikke mye, og de kan skjæres med
kniv. Platene krummer seg ved fuktpåkjenning. De er
mindre robuste enn trefiberplater, blir oftere skadet i
løpet av byggeperioden og gir ikke tilstrekkelig per-
manent stivhet i takplanet. Kartongplater kan oppta
en del kondens uten å forårsake drypp. Platene er som
regel ikke dampåpne.
Rullpmdllkter. En rekke typer undertaksprodukter
leveres på rull. Det fins tynne polyetylen folier med
armering eller tykkere, homogene folier (ea. I mm).
Videre produseres det undertaksfolier av polyester
eller polypropylen med eller uten asfaltbelegg. Stan-
dard bredde er normalt 1,2-1,3 m. Rullprodukter kan
brukes på tak ned til 15° hvis omleggsskjøtene tettes
godl. Rullproduktene absorberer lite fukt, og det dan-
ner seg derfor lett kondens på undersiden. For å redu-
sere kondensproblemene blir noen typer rullprodukter
produsett med et belegg på undersiden som har en viss
evne til å absorbere og lede bort vann. RulIprndukler
kJ'ever separat avstiving av takflatene. Det kan oppstå
sjenerende blafrelyder i noen typer tynne rullproduk-
ter når det blåser. Denne typen rullprodukter er som
regel ikke dampåpne.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Kombinert undertok og vindsperre

I tillegg til å være vanntette er kombinerte undertak
og vindsperrer dampåpne og lufttette, slik at de kan
fungere både som undertak og vindsperre i ett og
samme sjikt.
På byggeplassen kreves det stor nøyaktighet i de-
taljutførelsen for å sikre vann- og lufttetthet, se kap.
10.3. Kombinert undertak og vindsperre kan brukes
på tak med minst 15°_18° helning. Telting rundt gjen-
nomføringer i takflaten krever spesielle løsninger for
å unngå lekkasjer. Eventuell kondens som danner seg
a
på undersiden evakueres fordi slike undel1ak er damp-
åpne. Orienterende verdier for vanndampmotstand
og luftgjennomgang for kombinerte undertaks- og
vindsperreprodukter er gitt i tabell 6.3.2. Produktene
er ikke egnet for gangtrafikk. Derfor bør man mon-
tere sløyfer og lekter samtidig som man monterer
undertaket.
Kombinert undertak og vindsperre kan man bruke
under de fleste opplektede tekninger, men det anbe-
fales ikke på steder der det er stor fare for at fokksnø
pakker seg under taktekningen.
Trefibelplater. Til kombinert undertak og vind-
sperre leveres det 3 mm harde og 18 mm porøse tre- b
fiberplater med spesielle løsninger som gjør at alle
skjøtene er vann- og lufttette.
Kartollgplater til bruk som kombinert undertak og
vindspelTe består av flere lag sammenlimt papir og har
et lag voks på oversiden. Standard bredde er 1,3 m.
Platene fins i tilpassede lengder som rekker fra mØne
til raft uten tverrskjøter. De leveres sammenfoldet.
RlIllprodllkter til bruk som kombinert undertak og
vindsperre er bygd opp med ulike laminerte kombina-
sjoner av folier og filt hvor det kan inngå polyetylen,
polypropylen, polyuretan, polyester og polyolefin.
En del egenskaper til kombinerte undertak og
vindsperrer er de samme som for vanlige undertak,
jf. avsnittene om undertak av trefiberplater, kartong- c
plater og rullprodukter. Kombinerte undertak og
vindsperrer kan monteres på taktro som er tilstrek-
kelig dampåpen.

Materialer til taktekning

Det skilles mellom overlappende og heldekkende
taktekninger. Overlappende tekning består for eksem-
pel av takstein som legges med overlapp til steinen
nedenfor. Shingel, skifer, korrugerte metallplater og
bord er eksempler på overlappstekninger. Slik tekning
d
brukes bare på kalde tak med godt fall, og er mest
utbredt i trehusbygging. Heldekkende tekning, hvor Fig. 6.3.7
Hus med ulike taktekninger
platene eller banene er sammenføyd til et kontinuerlig
a. Trapesprofilerte metallplater
sjikt, brukes først og fremst på flate tak. Figur 6.3.7 b. Asfalttakshingel
viser eksempler på overlappstekninger som er van- c. Takstein
lige i småhus. d. Skifer
 Kapittel 6

Taksteill
l dag produseres del bare takstein av betong i orge,
men det leveres også importert takslein av tegl. Tak-
stein kan fås i flere hovedformer, profiler og farger, se
fig. 6.3.8. Utforming av falsene, profilel ved om legge-
ne og formnøyaktighelen har stor belydning for hvor
tett taktekningen blir i praksis. Tak med takstein kan
00
Dobbellkrum slein
med avskårne hjorner
EnkeltkrUfll
dobbellialsel stein

00
ha et fall på ned til 15°, men helningen må tilpasses
undertaket, tett helen lil lekningen og værforholdene
på stedet. Se kap. 10.4 og Byggdetaljer 544.10 I. An-
tall stein per m' varierer fra ea. 8 til 16, og vekten er
ea. 30-50 kg/m'. Flat dobbeltfalset Enkellkrum vingeslein
I tillegg til standardpanner, mønepanner, gavlstein stein
og gavlpanner, leverer de største produsentene en
rekke supplerende byggevarer som skorsteinsbeslag, Fig. 6.3.9
ventilasjonshatter, festemidler, takstiger og snøfan- Vanlige tegltakstein
gere som er tilpasset formen på taksteinen. På vanlig
lakstein vil det etter hveJ1 gro lav, mose o.l., slik at tak-
flatens utseende endrer seg og steinen får en naturlig
patina. Glasert takstein, derimot, beholder sitt blanke
utseende. Det er forholdsvis tidkrevende å legge tak-
stein, men man får en tekning med lang levetid.
Betollgtaksteill har vanligvis lengder på 380- bestandighet. NS-EN 1304 angir krav til blant annet
420 mm, mens bredden kan være ea. 230-330 mm, frostbestandighel, målnøyaktighet og styrke. Tegltak-
avhengig av fabrikat. Betongtaksteinlages av betong stein produseres med mindre strenge toleranser når
med et fint tilslag. Den produseres i Norge som en- det gjelder mål og retthet, noe man må la hensyn til
keltkrum, dobbeltkrum og dobbel roman, se fig. 6.3.8. ved legging.
Del er viktig at taksteinen er frostbestandig. NS-EN
490 angir produktkrav til betongtakstein, deriblant Skifer
krav til frostbestandighet, vannoppsuging, styrke og Taktekking med skiferstein er en gammel, tradisjo-
målnøyaktighet. Betongtakstein farges ved hjelp av nell tekkemelOde. Steinen bør være glimmerskifer
ulike metalloksider, og de fleste typene har gjennom- eller kvartsittskifer. Skifersleinene bør være harde,
farget betong. Takslei nen kan også være utført med men seige, og bør gi en metallisk klang når man slår
spesielt farget overflalegranulal. Det produseres også på dem. De må være lite vannsugende og tåle store
stein med ru overflate som bidrar til å redusere snøras temperatursvingninger. Steinene bør ha tilnærmet slett
fra taket. Fordi overflaten slites, vil alle typer betong- kløv i synlige flater og klipte kanter. Vanlig utforming
tllkslein bli noe gråere i lonen med tiden. av takskifer er vist i fig. 6.3.10. Steinene leveres med
Tegltaksteill er lettere enn betongtakstein og har hull eller hakk for spikring til taklektene.
normalt noe mindre format. I Norge leveres tegl-
Illkslein som enkeltkrum, dobbeltkrum og flat stein,
Ined og uten fals. Dobbeltfalset stein har vannriller
I om leggene. Figur 6.3.9 viser typiske tegltakstein.
'I"glpanner brennes av leire og kan leveres med glas-
'Il overflate. Del bør gis skriftlig garanti for frost-

• • •

a b c

Fig. 6.3.10
I hllllllll1krum Enkeltkrum Dobbel roman Vanlige takskiferformer (normalstein)
a. Rektangelstein
'''I 1118 b. lappsteinltungeskifer
UllhlllNongtakstein c. Rutesteinlfirkantstein
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Skifer er først og fremst et alternativ til betong- eller

tegltakstein. Tekningen er relativt kostbar, men utmer-
ker seg ved svært god varighet både når det gjelder
styrke og utseende. Undeltakets tetthet og takfallet må
vurderes ut fra værforholdene på stedet. Byggforsk
anbefaler minst 22° fall for å unngå vanninntrenging
på steder med moderat klimapåkjenning, og opp til
34° på steder med stor klimapåkjenning.
Legging av skifer er behandlet i Byggdetaljer
544.102.
Fig.6.3.11
Tekning av stAlpJater formet som takstein
Metallplater
Profilerte metallplater til taktekning produseres av
stål eller aluminium i en rekke ulike profiler, forma-
ter og farger. Platene kan deles i to hovedtyper etter
utseendet: Den ene typen har langsgående bølger eller Akrylbelegg
en trapesformet korrugering, mens den andre er pla- Akrylbelegg
ter som er presset slik at de får samme form som tak-
stein. Minste anbefalte takvinkel er 10°, se for øvrig
produsentens leggeanvisning. Tekning med profilerte
metallplater er behandlet i Byggdetaljer 544.103.
Stålplater har en varmforsinket stålkjerne på
0,4-0,6 mm. Kjernen er brennlakkert, plastbelagt el-
ler dekt med knust stein, lagt i et akrylbelegg. Se fig.
6.3.11 og 6.3.12. Vekten er ca. 4-7 kg/m'. Levetiden
Epoksygrunner
for stålplater varierer, og avhenger blant annet av luft-
forurensninger og saltpåvirkning, samt kvaliteten på
de korrosjonsbeskyttende sjiktene. Eventuelle skader Fig. 6.3.12
i overflaten kan lett føre til rustangrep. Vanligvis kap- Oppbygning av taksteinsformet stAIplate

pes platene på fabrikken etter at beskyttelsessjiktene

er påfølt. Endekantene får derfor dårligere korrosjons-
beskyttelse, og platene utsettes for kantkorrosjon.
Spesielt i kyststrøk kan delte være med på å begrense
platenes levetid.
Aluminiumsplater har en godstykkelse på 0,5-
0,9 mm og leveres brennlakkert. Vekten er ca. 2-4
kg/ml. Aluminiumsplater er dyrere enn stålplater og
har mindre styrke. lmidleltid er de mer korrosjonsbe-
standige.
Metallplater er betydelig lettere og derfor raskere
å legge enn vanlig takstein. En ulempe ved metall-
platene er at det er vanskelig å reparere skader, for
eksempel bulker fra støt eller tråkk på taket. I sterkt
regnvær vil trommelyden på taket som regel være mer
merkbar enn med andre tekningstyper. Ved montering
av metallplater må man ta hensyn til de store tempe-
raturbevegelsene i platene, ellers kan bevegelsene lett
føre til lekkasjer i festepunktene, at platene ødelegges
og at det blir kneppelyder ved soloppvarming. Som
for takstein bør det brukes mønebeslag, gjennomfø-
ringsbeslag og liknende, som er spesielt tilpasset de
enkelte takprofilene. Tekking med profilerte metall-
plater er beskrevet i Byggdetaljer 544.103.
Båndtekning al/metallplater
Båndtekkingenutføres med plater av stål, aluminium,
kobber eller sink. For å få et godt resultat må takfal-
let være minst 10° for dobbeltfalset båndtekning. Det
kreves et undertak av taktro med underlagsbelegg.
Båndtekking må utføres av faglært personell. Vanlig
platetykkelse er 0,6-0,7 mm, avhengig av platetypen,
og vanlig platebredde er 600-670 mm. Plater av alu-
minium, kobber eller sink trenger ikke spesiell kor·
rosjonsbeskyltelse, men vær spesielt oppmerksom p
faren for galvanisk korrosjon og skadelig påviJkning
fra alkalier eller organiske syrer. Båndtekking mcd
metallplater er behandlet i Byggdetaljer 544.221
Asjaillakbelegg
Basismaterialet i slike tak belegg er som regel pu
Iymerasfalt, som er en fellesbetegnelse på bitum '11
med tilsetning av polymer med enten elastiske cll "
plastiske egenskaper.
Den bærende og armerende del inne i afaltbelcgg '1
er gjerne en stamme av polyesterfilt eller glassfill. Hil
glassfilt eller glassvev gjør tekningen dimensjonssllIhll
og øker brann motstanden, mens en polyesterfilt cllt"
polyestervev gir tekningen god styrke. Det levercs II~

falttakbelegg med stamme som er sammensatt av to
eller flere lag polyester, glassfilt og/eller -nett. Slike
stammer kombinerer de gode armeringsegenskapene.
Asfalttakbelegg bygges opp ved å impregnere eller
mette stammen. Deretter legges det belegg pil begge
sider. Noen typer har skiferstrø på oversiden. Det gir
visuelle effekter, bedre sklisikkerhet og beskyttelse
mot UY-stråler. På undersiden benyttes et ikke-selv-
klebende sjikt av finkornet sand eller en tynn folie.
Definisjoner av og kjennetegn ved asfalttakbelegg er
gitt i NS-EN 13707.
Asfalttakbelegg legges både som ettlags- og tolags
rekninger. Den vanligste metoden for skjøting og inn-
festing av asfalttaktekning på flate tak er mekaniske
fester montert i sveisede omleggsskjøter. Det leveres
egne kvaliteter - asfallUndertaksbelegg - til bruk på
taktro under overlappstekninger.
Asfalttakbelegg leveres i ruller med standard bred-
de på 1,0 m og lengder fra 7 til 15 m, avhengig av
type. Asfaltbelegg med sveisede skjøter anbefales lagt
med minimum takfall på I : 40. Tekking med asfalt-
takbelegg er beskrevet i kap. lOA og i Byggdetaljer
544.203 og 544.206.
A.\jaltlakshingel
Asfalttakshingel er utstansede plater av asfalttakbe-
legg som legges med overlapp. Shingelplatene er ea.
I m lange og ea. 0,3 m brede, og oppdelt i 3-5 tun-
ger i forskjellige mønstre. Shingelen er påført felter
med spesiell klebeasfalt for å sikre god klebing av
shingeltungene, se fig. 6.3.13. Produsentene har for-
skjellig utforming av shingelen. Shingelen har van-
ligvis en stamme av glassfilt som er impregnert og
belagt med asfalt på begge sider. Glassfiltstammen
p virkes ikke av fuktighet og gir shingelen dimen-
sjonsstabilitet. Blant de produktene som er mest be-
nyttet i Norge, er undersiden bestrødd med finkornet
sil Ild og delvis belagt med folie for å hindre uønsket
silmmenklebillg. Oversiden er påført skiferstrø som
il' belegget ønsket farge og struktur. Shingelleveres
vllilligvis i grå, sorte, røde, brune eller grønne farge-
nY"llser. Skiferstrøet beskytter dessuten asfalten mot
n 'dbrytning fra UY-stråling. Krav til asfalttakshingel
1'1 gitt i NS-EN 544.
Shillgel som tekkesystem består også aven kom-
hin 'rt lakfot- og møneplate og en del annet tilbehør.
No 'Il møllstre har egen takfotplate.
Shillgel gir mer variasjon i takflaten enn vanlig
Il I'nlttakbelegg og er lett å legge, men det er viktig å
lill 'leverandørens monteringsveiledning. På grunn
liV olllieggelle, gir ikke shingeltekning like god sik-
I I'h I mot vannlekkasjer som heltekning med asfalt-
Illkh legg, og den bør ikke brukes ved lavere takfall
1111 ',l. 18° når shingelen legges rett på taktroen. Yed
III~ 11111 mellom 15° og 18° og på steder med store
lillIIP kjellninger anbefales det å først legge et un-
Kapittel 6
Fig. 6.3.13
Legging av shingel med shingelplate. Eksemplet viser shingeltunger
og klebeIlaler.
derIagsbelegg. Tekking med shingel er behandlet i
Byggdetaljer 544.105.
Takfolier
Det fins flere typer takfolie. Foliene kan være for-
skjellig bygd opp og ha forskjellige tilsetninger, alt
etter bruksområdet. Det produseres folier av polyvi-
nylklorid (PYC), fleksible polyolefiner (FP), kloret
polyetylen (CPE), eten eopolymer bitumen (ECB),
butyl (lIR) og eten propen dien monomer (EPDM).
Foliene kan være homogene, i flere sjikt, armert og ha
fibermateriale på undersiden. Takfolie leveres på rul-
ler med bredde fra I til2m, lengde fra 15 til 20 m og
vanligvis i tykkelse fra 1,1 til 2,0 mm. På forespørsel
kan folien som regel leveres etter spesielle mål.
Skjøting av folie kan utføres på flere måter, ved
sveising og vulkanisering. De fleste produsentene an-
befaler som regel en bestemt metode i sine leggean-
visninger. Yarmluftssveising er i dag dominerende for
folier av PYC, FP og CPE, og utføres ved at folieskjø-
tene overlapper hverandre og begge sider varmes opp
til smeltepunktet med varmluft. Deretter presses kan-
tene sammen, og den smeltede foliemassen størkner til
en homogen forbindelse. Folietekning anbefales lagt
med minimum takfall på I : 40. Tekking er beskrevet
i Byggdetaljer 544.202, 544.204 og 544.206.
Bord
Til tekning brukes det normalt min. 22 mm x 148 mm
bord, se fig. 6.3.14. For bredere bord må tykkelsen
økes. Bordene er ofte fingerskjøtt slik at de kan dekke
lengden fra mØne til takfot uten skjøt. Bordene leve-
res ferdigkappet eller i fallende lengder. Yanligvis er
bordene justerhøvlet slik at den ene siden er ru (sag-
snitt) og den andre glatthøvlet. Enkelte produsenter
leverer også uhøvlede bord. Underliggerne, helst også
overliggerne, bør ha dreneringsspor som virker ka-
pillærbrytende og drenerende. Sporene bør være ea.
4 mm x 8 mm og ligge ea. 10 mm fra kantene.
Takvinkelen er avhengig av underlaket, men bør
være minst 22°. Det anbefales å bruke trykkimpreg-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
nert furu i klasse AB etter NTR-dokumem nr. I (Nor-
disk trebeskyltelsesråd, 1998). Videre må tekningsbor-
dene tilfredsstille kvalitetskmvene i NS 3186. Dersom
man ikke bruker trykkimpregnerte materialer, blir
levetiden vesentlig kortere fordi bordene som regel
har en betydelig andel yteved.
Fuktinnholdet er meget hØyt etter en vanl ig trykk-
impregneringsprosess. Bordene bør derfor tørkes til et
fuktinnhold på maks 20 % før legging. I forbindelse
med impregneringsprosessen kan bordene med fordel
gjennomgå en oljebehandling. Oljen kan være tilsatt
fargepigmenter. Alternativt kan bordene overflatebe-
handles med oljebeis på byggeplass.
Tekking av tak med bord er beskrevet i Byggde-
taljer 544.106.
fig. 6.3.14
Trykkimpregnerte bord til taktekning
fig. 6.3.15
Treshingel til taktekning
Treshingel
Treshingel er som regel kileformet, og er rundt 5 mm
tykke i den tynneste enden og 25 mm i den lykke en-
den. Vanlig bredde er 100 til 120 mm. Vanlig lengde
er 400 til 600 mm, men de kan leveres opp til 750 mm
lange, se fig. 6.3.15.
Det bør stilles samme materialkrav til treshin-
gel som lil bordlekning. Alternativer lil impregnert
trevirke er for eksempel kjerneved av furu eller eik.
Takvinkelen er avhengig av undertakel, men bør være
minsl 22°. Legging av lreshingel er beskrevel i Bygg-
detaljer 544.107.
Torvteknillg
I laftede hus bidrar tyngden av et torvtak til at huset
«setter seg» riktig. På hus av bindingsverk gjelder ikke
dette, men torvlekning brukes i en viss ulstrekning der
man ønsker å gi huset et tradisjonelt utseende, eller der
det skal harmonere med annen eldre bebyggelse. Torv
gir god lydisolering og kan bidra til å beskytte mot
fly- og veitrafikkstøy. Egenlasten for torvtak er høy
(3 kN/m') sarrunenliknet med andre taktekningsmate-
rialer. Det må man ta spesielt hensyn til ved beregning
av tak- og veggkonstruksjoner. Selv om torvtekning
har en viss varmeisolerende evne, må taket isoleres
på vanlig måte fordi torvtekningen bør ha lufting på
undersiden som andre tekninger. Torvtak tilfredsstiller
ikke kravene lil brannteknisk klasse B~f (BW) [Ta],
men kan likevel benyttes til småhus når avstanden til
nabobygninger er slik at det er liten fare for smitte-
brann. Risikoen antas å være tilfredsstillende liten når
avslanden mellom de enkelte bygninger er minst 8 m.
Anbefalt takhelning for torvtak er 20°-35°. Det fins
en rekke ulike metoder for etablering av torvtaket, se
Byggdetaljer 544.803.
Materialer til grunnmur og ringmur
Murblokker
Murblokker til grunnmur og ringmur lages både av
betong og lettklinkerbetong. Noen egenskaper for
slike blokker er gitt i tabell 6.3.4. Se også Byggde-
taljer 571.20 I.
Lellklinkerblokker. Lettklinker består av leire SOIl1
li Isettes ekspanderende stoffer og brennes ved hØy
temperatur. Da får man lette og porØse keramisk'
kuler som blandes med sement og vann og støpes III
i blokker. Lettbetongen i standardblokkene har en
densitet på ca. 800 kg/m'. Leitklinkerbetongen IllII-
åpen porestruktur. Blokkene lages med innvendi "
hull for å spare vekt. Standard blokkdimensjon fUl
lettklinkerblokk til grunnmur er 250 mm x 250 111111
x 500 mm, men det leveres også andre formater, S'"111
U-blokker og såleblokker for utstøping og armerin •
Det leveres også lettklinkerblokker med midtsjikl liV
 Kapittel 6

polyuretanskum for veggtykkelser på 250 mm og

300 mm, Eksempler på blokker er vist i fig, 6,3,16,
BelOlIghllllblokker leveres både som uisolert og
isolert blokk, se fig, 6,3, 17, Den såkalte basisblokken
er en uisolert blokk, Blokken har spor for fugearme-
ring og cn tvcrrgtlcndc vertikal midtspalte som brudd-
anviser for dcling av blokken i to halvblokker. Isolert
a betonghullblokk har vanger av betong og isolasjons-
kjerne av ekspandert polystyren, Blokken har not og
fjær. Det nns spesielle hjørneblokker og U-blokker.

fig. 6.3.17
(I e Eksempler på uisolerte og isolerte blokker av betong til grunnmur

119,6.3.16
I kscrnpler på blokker av lettklinkerbetong
li tandardblokk
Il Isolasjonsblokker
l U-blokker for plassering av veggarmering
ti Konstruksjonsblokk Elementer
" S~lcblokk Etasjehøye, fabrikkframstilte elementer av betong iso-
lert med skumplast og elementer av ekspandert poly-
styren (EPS) for utstøping av betong, se fig, 7,2, Il, er
et alternativ til murte eller støpte veggkonstruksjoner
1I,11Il1l6,3,4
I Ul1nSkaper for lettklinkerblokker og betonghullblokker
mot terreng, Det produseres også ringmurselementer
lettklinker- Betonghull-
av EPS for golv på grunnen-konstruksjoner, se fig,
I "lir l\kap Enhet 7,3,2,
blokk blokk
11111 Itct
600-900 ca.2100 kg/m'
(hUI, netlo) Støpt betong
lIyff fasthet 2-3 B N/mm 2 Betong består av sement, vann og tilslag (sand, grus,
I 1110dul (trykk) 3000 7000 N/mm 2 pukk). Betongen herder ved at vann og sement rea-
11111 IOr lur- O,OB 0,01 mml(mmK) gerer kjemisk. Betong til grunnmur og andre betong-
IllVIt ,,,Iso fundamenter bør utføres med betongkvalitet i fasthets-
~lIlt Il praksis 0,15-0,25 0,15-0,25 mmlm klasse B20 eller bedre. Man bør benytte en betong i
~lll I hsorpsjon 15-25 6-B Vektprosent synkklasse S4 (synkmål 160-210 mm), Som regel

•
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
benyttes fabrikk framstilt betong (ferdigbetong), for
eksempel levert med pumpebil som kan pumpe beton-
gen ut i forskalingen via slanger. Blanding av betong
er omtalt i Byggdetaljer 572.211.
Golvbelegg
Parkett og golvbord av tre er omtalt i kap. 6.2. Leg-
ging av tregolv er beskrevet i kap. 8.
Vinylbelegg
Vinylbelegg er basert på PVC-plast (polyvinylklorid)
og leveres som banebelegg i rull eller som fliser. Vi-
nylbelegg kan deles i to grupper: Den første gruppa
omfatter belegg med et ganske tynt slitesjikt av PVC
på oversiden og en myk underside av vinylskum,
polyesterfilt eller andre typer fibre. Slike belegg er
beregnet for vanlige boligrom uten spesielt strenge
krav lil slitasjemolstand eller vanntetthet. Den andre
gruppa omfaUer belegg av homogen PVC, vanligvis
i tykkelse på 1,5-2,0 mm. Slike belegg er tyngre og
dyrere enn belegg med myk bakside, men er til gjen-
gjeld betydelig sterkere. Homogene vinylbelegg bru-
kes først og fremst i våtrom, hvor sveising av skjøtene
med varmluft skal gjøre golvene helt vanntette.
Vinyl er lett å holde ren og egner seg som belegg
i alle rom i vanlige trehus. Kvaliteten på de forskjel-
lige fabrikatene varierer mye. Egenskapene avhenger
blant annet av hvilke myknere, fyllstoff, stabilisatorer
o.l. som er innblandet i PVC-sjiktet. Egenskapene til
vinylbelegg er omtalt i Byggdetaljer 573.210.
Lino/eum
Linoleum består av oksidenlinolje og harpiks (lino-
leumsement) med fyllstoff av tremel, kalkstein eller
kork. Linoleumsmassen legges ut på et underlag av
jutevev.
Linoleum er svært slitesterk og har lang levetid,
men krever jevnlig voksing for å beholde et pent ut-
seende. I forhold til vanlige vinylbelegg, er linoleum
stivere og stiller ikke fullt så store krav til planheten
i undergolvet. Korklinoleum er en spesieillinoleums-
variant. Den framstilles på samme måte som vanlig
linoleum, men det er iblandet en del kork som gjør
belegget mykere enn den vanlige typen.
Linoleum må ikke brukes i våtrom der det kre-
ves vanntette belegg. Langvarig fuktpåkjenning kan
skade belegget, og enkelte alkaliske vaskemidler kan
påvirke linoleum. Egenskapene til linoleum er omtalt
i Byggdetaljer 573.210.
Lamill.Cl/golv
Laminatgolv er i hovedsak bygd opp med et topp-
sjikt av laminat, et kjernemateriale og et sperresjikt
på undersiden. Toppsjiktet består av ett eller flere lag
med fint cellulosepapir forsterket med gjennomsiktig
harpiks, et dekorsjikt bestående av ett eller flere lag av
samme materiale med påtrykt dekor og et basissjikt av
tilnærmet vanlig papir (ett eller flere lag) som også er
forsterket med harpiks. De forskjellige lagene presses
sammen under hØyt trykk og høy temperatur slik at
harpiksene klistres sammen til et laminat. Kjernemate-
rialet er nesten utelukkende HDF-plater (trefiberplater
presset sammen under høyt trykk). På undersiden er
det et stabiliserende sperresjikt. Sperresjiktet er van-
ligvis et laminat, impregnert papir eller finer.
Laminatgolv leveres som regel i plater på ca.
200 mm x I 200 mm og har en tykkelse på 7-11 mm.
De må legges på et plant og selvbærende undergolv,
og har enten låsekonstruksjon i not og fjær, for lim-
fri legging, eller not og fjær som må limes. Et par
eksempler på selvlåsende not- og fjærløsninger er
vist i fig. 6.3.18.
Et laminatgolv vil normalt ha større Slitestyrke enn
en lakkert treoverflate, men det forekommer ganske
store forskjeller i overflatestyrken. Laminatgolv har
vanligvis god motstand mot inntrykk i overflaten.
Derfor vil tunge mØbler, stiletthæler o.l. vanligvis
ikke lage merker i overflaten. Krymping og svelling
er noe mindre enn for lamellparketter og heltreparket-
ter. Fuktbevegelsen er ca. O, I % per prosent endring
av fuktinnholdet, mens temperaturbevegelser i prak-
sis er uten betydning. Tykkelsessvellingen skal være
mindre enn 20 %. Dersom man går barføtt, villami-
natgolv uten golvvarme fØles kaldere å gå på enn for
eksempel parkett. Vannekonduktiviteten er ca. 0,14
W/(mK). Laminatgolv har en hard overflate som lett
gir trinnlyd. Trinnlyddemping bør derfor utføres på
samme måte som for parkett som legges flytende på
/l
a
b
Fig. 6.3.18
Eksempler på selvlåsende not· og fjærsystemer
a. Vanlig selvlåsende not og fjær
b. Låsesystem med aluminiumsskinne

undergolv. Laminatgolv skal aldri vokses, bones el-
ler lakkeres.
Krav tillaminatgolv er gitt i NS-EN 13329. Se
også Byggdetaljer 573.207.
Korkjfiser
Kork er bark fra korkeik, og kOl'kniser består av kork-
biter som er varmet opp og presset sammen. Tilset-
ning av plastbindemiddel gir korkbelegget stor "lsthet,
men det produseres også korkfliser med bare korkens
naturlige bindemiddel.
Den jevneste kvaliteten får man når korken pres-
ses direkte til fliser. Overflaten blir noe ujevn når kor-
ken først presses til blokker som deretter sages opp.
Korkfliser fås i tre fargenyanser: lys siena, mellom-
brun og mørkebrun. Tykkelsen er vanligvis 5-12 mm
og vanlige formater er 300 mm x 300 mm, 480 mm x
480 mm og 150 mm x 900 mm. De tykkeste kvalite-
tene kalles korkparkett og har som regel not og fjær.
Korkbelegg er mykt å gå på og gir god trinnlyd-
isolasjon. Men slitestyrken er ikke stor, og ubehandlet
kork krever omfattende lakkering før bruk. Det leve-
res også korkbelegg med ferdig overflatebehandling
i form av et ca. 0,5 mm tykt gjennomsiktig PVC-sjikt
som er laminert til korken. Disse produktene kan ha
en korktykkelse ned til 3-4 mm og har vinylbelegg
også på undersiden.
Kork tåler fuktighet uten å brytes ned i vesent-
lig grad, men har relativt store fuktbevegelser. Åpne
skjøter gjør at korkfliser ikke er egnet på steder med
mye vannsøl på golvet. Egenskaper for korkfliser er
omtalt i Byggdetaljer 573.210.
Teppegolv
Egenskapene til et teppebelegg avhenger særlig av
libertypen i luven, hvor tett luven er og kvaliteten på
ll11ksidebelegget. Luv av syntetiske fibre som nylon,
pOlyester og polypropylen er mest slitesterke og lettest
holde rene. Akryl, og særlig rayon, har dårligst slite-
Ntyrke. Ull er heller ikke veldig slitesterk, men ullfibre
,. spenstige, og teppet holder seg derfor pent lenge
hvis påkjenningen ikke er for stor. Å fjerne flekkerfra
I pper av ull kan imidlertid være vanskelig.
rordelen med tepper er først og fremst at de er be-
Illlgclige å gå på og de krever mindre overflatenøyak-
I het i undergolvel. Tepper samler lett støv, men
klin støvsuges og skumrenses. Fukt i teppebelegg gir
Wllhunn for muggsopper og husstøvmidd som kan for-
I Ilke sykdomssymptomer hos allergikere. Lukt set-
lt ' " N'g lettere i teppebelegg enn i andre beleggtyper.
I \ppcgolv er omtalt i Byggdetaljer 573.225.
Af'l'(lllIiske fliser
I "t'lInliske golvfliser lages av leire, kaolin, kvarts og
I Il Pilt.
Klinke/fliser (våtpressede) framstilles ved å pres-
Kapittel 6
se en våt masse gjennom et munnstykke. Deretter
skjæres massen til fliser. Flisene brennes til sintring
og produseres både med og uten glassert overflate.
Klinkerniser har større form- og målavvik enn andre
niser. Naturlige farger er fra lys gul gjennom rødt til
svartbrun.
Sin/rede .fliser (tøn'pressede) produseres av leire
som er brent til sintring på I'orhånd. Flisene tørrpres-
ses under høyt trykk, og materialet brennes deretter på
nytt lil sintring. Flisene blir telle og mer glassaktige
enn klinkerniser og har god slitasjemotstand.
Mange av nisenes egenskaper er knyIlet til vann-
absorpsjon. Keramiske fliser deles derl'or i grupper
etter produksjonsmetode og vannabsorpsjon. Lav
vannabsorpsjon betyr gode I'asthels- og bestandighets-
egenskaper. Fliser med mindre vannabsorpsjon enn
0,5 % anses som frostsikre. Fliser for golv i våtrom
bør generelt ha en vannabsorpsjon på under 10 %,
men for golv med lavlbyggende varmesystem bør
vannabsorpsjonen være mindre enn 6 %.
Vanlige flisformater til golv er 200 mm x 200 mm,
150 mm x 150 mm og 100 mm x 100 mm, men det
leveres også en rekke andre formater. Mosaikk er fliser
i småformater, for eksempel 25 mm x 25 mm. Både
mosaikk og mindre fliser leveres gjerne opplimt på
en glassfiberduk e.l. for å lette leggingen. Typer av
og egenskaper for keramiske fliser er omtalt i Bygg-
detaljer 571.508.
Festemidler
Spiker
Spiker framstilles i dag av kaldtrukket tråd i ulike
tverrsnittsformer. Viderebehandling skjer i form av ril-
ling, kamming eller preging og korrosjonsbeskyttelse.
Spiker produseres i en lang rekke varianter og stør-
relser, se fig. 6.3.19. Tverrsnittet kan være firkantet,
skarpkamet eller rundt. Tverrsnittsfonnen har betyd-
ning for spikerens kapasitet. Spiker fås løse i pakker
og i båndet utgave for spikerpistoler. Kapasitetsmessig
betraktes disse typene som likeverdige.
Spikerdimensjonen angis i mm: først tykkelse og
deretter lengde. Spiker med 3,4 mm tykkelse og 100
mm lengde har for eksempel betegnelsen 3,4-100.
Firkan/spiker med flatt hode brukes generelt i tøm-
rerarbeid og til sammenspikring av konstruksjoner.
Firkantet dykkert brukes når spikerhodet skal være
minst mulig synlig og eventuelt dOl'es, for eksempel
ved festing av panel og listverk. Firkantspiker fås i
standarddimensjoner fra 1,4-20 til 6,0-200 mm.
Rund spiker har en kapasitet ved tven'belastning på
ca. 80 % i forhold til firkantspiker med samme tverr-
mål. Spesialspiker med ekstra stort, nall hode til festing
av papp, porØse plater o.l. har også rund stamme.
Spesialspiker til maskinspikring og spikring av
beslag er også runde, og har riller eller preging i
Norges byggforskntngsinstltutt Trehus

overflaten. Slike spikre har spesielt stor motstand mot

uttrekk. Andre typer har limbelegg som smelter av
friksjonsvarmen ved innskytingen. Langtidseffekten
av limbelegget er dårlig dokumentert.
Platespiker lages i flere varianter med preget eller
bølget rund stamme og en hodeform som er tilpasset
de ulike platetypene. Gipsplatespiker har for eksempel
et relativt stort, tynt hode som ikke skal bryte gjen-
nom kartongen i platene. Platespiker har generelt ikke
større uttrekksmotstand enn firkantspiker.
Stålspiker er produsert av herdet stål beregnet for
spikring i mur og betong, og inkluderer skuddspiker
som skytes inn mot underlaget.
Spikre leveres varmforsinket, elektrolytisk forsin-
ket og blank. Varmforsinket spiker er forsinket ved
dypping i flytende sink og har et sinkbelegg på 50-
70 f1l11 (0,05-0,07 mm). Det gir den beste korrosjons-
beskyttelsen, og varmforsinket spiker bør alltid bru-
kes til alle utvendige konstruksjoner. Varmforsinking
gir også øktuttrekksmotstand. Elektrolytisk forsinket
spiker har et sinklag som er påført i galvanisk prosess,
og sinklaget er 5-20 !lm tykt. Elektrolytisk forsinket
spiker er glatt og brukes innendØrs, blant annet til
klednings- og snekkerarbeid. Korrosjonsmotstanden
kan forbedres ved å kromatisere eller blåpassivisere
spikeren i tillegg. Blank spiker er av ubehandlet stål
og bør bare brukes i skjulte, tørre konstruksjoner.
Kramper
Kramper framstilles av kaldtrukket stålu'åd, på samme
måte som spikre. De brukes til å forbinde tre- eller
platematerialer til trevirke. En krampe kan betrak-
> I !i!!!! >
Firkantet spiker Rund pappspiker
g • " >
Firkantet dykkertspiker Rund skiferspiker
Fig. 6.3.20
Eksempler ~ kramper
tes som to parallelle spikre med samme tverrmål og
lengde som hver av krampenes bein. Tverrsnittet er
ofte avrundet rektangulært eller tilnærmet rundt. Ek-
sempel på kramper er vist i fig. 6.3.20. Kramper le-
veres sammenlimt til hverandre til bruk i magasin på
krampepistoler. Limet på beina kan være et smeltelim
som smelter av friksjonsvarmen ved innskytingen.
Langtidseffekten av limbelegget er dårlig dokumen-
tert. Ryggbredde og beinlengde samt tråddimensjon
angis som regel i mm. Kramper fås i ryggbredder fra
5 til ca. 25 mm og i lengder fra ca. 10 til ca. 60 mm.
Kramper leveres med glatte bein, og er vanligvis elek-
trolytisk forsinket.
Skruer
Store treskruer til konstruksjonsformål har vanlig-
vis sekskanthode og deler av stammen er ugjenget.
De kalles sekskanl1reskruer eller franske treskruer.
Slike skruer bør være varmforsinket. Standard stam-
mediametre er6, 8, 10, 12, 16 og 20 mm. Skruetypen,
som leveres i forskjellige lengder, brukes alene eller
sammen med andre forbindelsesmidler som tømmer-
forbindere og dybler.
Det fins en rekke typer helgjengede spesial skruer
til montering av alt fra platematerialer og golvbord
til større bærende konstruksjoner. Mange av disse er
selvborende skruer som festes uten fOl'boring og har
et hode som er utformet slik at det automatisk forsen·
kes i underlaget.
Skruer beveger seg ikke ut av trevirket på samm .
måte som spikre når trevirket krymper. Til festing 'IV

t~==rnil!llIllml!l!IlIlllIllml!l!IlIm!ilmll
Dm!!! lI!!!liliiii!iii!iili> golv-, vegg- og himlingsplater er skruer et godt al
1!I"II::i1> ternativ til spikre. Mindre treskruer til innrednings
Rillet platespiker
arbeider fås i flere varianter, og skruer med linsehod •
Rillet takplatespiker med neoprenskive
Ci Il .i brukes særlig når skruehodene skal være synlige.
Kammel platespiker CJ::::t(l::j)-======
Dobbeflhodet forskalingsspiker Bolter
>
Bolter har sekskanthode og er delgjengede for bruk
Gipsplatespiker (kammet) av muttere. De leveres ubehandlet (blanke), elekll'O
lytisk forsinket eller varmforsinket og i forskjell i '
lengder, Standard diametre er 12, 16, 20 og 24 milli
Fig. 6.3.19 Bolter brukes i tre mol tre·forbindelser og i stål mOI
Vanlige spikertyper til bruk i trehusbygging tre·forbindelser, Det må alltid benyttes underlagssk
 Kapittel 6

ver mellom trevirke og boltehode/mutter. Bolter bru- Spike1]Jlater

kes alene eller sammen med andre forbindelsesmidler Spikerplater brukes til sammenføyning av prefabrik-
som tømmerforbindere og dybler. Det må forbores slik kerte takstoler, gitterbjelker o.l. Det fins en rekke ty-
at hulldiameteren blir maks I mm større enn boltens per spikerplater med forskjellige mønstre og fasonger.
stammediameter. Spikerplalene er lagd av 1,0- 1,5 mm tykke varmfor-
For forankring av tredeler til mur og betong fins sinkede eller elektrolytisk forsinkede stålplater, se
det spesialprodukter, for eksempel ekspansjonsbolter fig. 6.3.23. Enkelte spikerplater fins også i rustfri ut-
og slagankre. førelse. «Kombiplater» er en spesiell type spikerpla-
ter. De har dels utstansede tenner som spikerplatene,
TØ,l1l11eIforbindere dels utstansede hull for montering med spesialspikre
Tømmerforbindere brukes sammen med bolter og kan på byggeplass.
deles i to grupper: Spikerplatene blir presset inn i trevirket med hy-
• innpressingsdybler som presses inn i trevirket drauliske presser eller rullepresser. Innpressingen
• spordybler som settes i innfreste spor krever store krefter. Normalt utføres dette i egne lak-
Se fig. 6.3.21 og 6.3.22. stolfabrikker. Krav til spikerplatekonstruksjoner er
Innpressingsdybler framstilles av kaldvalset stål gitt i NS-EN 14250.
og leveres som regel varm forsinket. Spordybler le-
veres elektrolytisk forsinket, varmforsinket eller i
støpejern.
BruksOlmådet for tømmerforbindere er i hovedsak
som for bolter og treskruer: De benyttes for eksempel
til sammenføyning av takstoler når det ikke er hen-
siktsmessig å bruke spikerplater. TØmmerforbinder-
nes hovedfunksjon er å øke skjærkraftskapasiten til
forbindelsen. De kan være en- eller tosidige. Tosidige
tømmerforbindere brukes i tre mot tre-forbindelser,
der de presses eller freses inn med en halvpart i hver
del. Ensidige forbindere monteres i en tredel. Kraften
overføres via et senterhull til bolten/skruen. Derfor
må det brukes en bolt/skrue som passer godt til hul-
let i forbinderen.

'''I 6.3.21 Fig. 6.3.23

111~,dig og tosidig innpressingsdybel Eksempel p~ spikerpJate til takstoler

Beslag og hul/plaler
Figur 6.3.24 viser en del beslag som er særlig aktuel-
le til trehusbygging. Bygningsbeslag framstilles av
1,5-4,0 mm vannforsinkede stålplater som bøyes til
forskjellige utforminger, for eksempel vinkelbeslag,
bjelkesko og gaffelankre. Hullplater er en spesiell
form for plane beslag. Til beslagene hører det som
regel spesialspikre i flere dimensjoner. De har normalt
J I l' 122 rillet stamme og er elektrolytisk forsinket. Enkelte be-
I udVhlN slag og spesialspikre fins også i rustfri utførelse.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Bjelkesko
Gaffelanker
Vinkelbeslag Søylesko
Fig. 6.3.24
Eksempler på bygningsbeslag
Lim
Lim har mange anvendelsesområder og brukes i pro-
duksjon aven lang rekke byggevarer, for eksempel
kryssfiner, vinduer og limtrebjelker. Det benyttes ulike
limtyper, avhengig av materialkombinasjonene og hva
produktene skal brukes til. Limingen foregår i produk-
sjonslokaler under kontrollerte fukt- og temperaturfor-
hold og ofte under høyt presstrykk. På byggeplassen
brukes lim først og fremst til festing av golvbelegg,
tapet og keramiske fliser. Lim til slike formål omtales
ikke her, men er beskrevet i Byggdetaljblader om de
forskjellige beleggtypene.
På byggeplassen er lim også aktuelt til for eksem-
pel å forbedre stivheten av sammenføyninger som
ikke skal ta langtidsbelastninger. Når temperaturen
er rundt + 10 °C eller mer, kan man bruke PVAc-lim
(polyvinylacetat, også kalt snekkerlim) innvendig på
tørre materialer. Limet er ikke vannfast, men er relativt
hurtigherdende og egner seg godt til innredningsar-
beider og liming av plateskjøter.
Vinterlim er en spesiell variant av PVAc-lim og
kan benyttes ved temperaturer helt ned til noen få mi-
nusgrader. En annen limtype er såkalt mastic-lim på
kunstgummibasis. Det er et monteringslim som ikke
krever så stort limtrykk som PVAc-lim under herdin-
gen, og det tåler høyere materialfukt og lavere tempe-
raturer. Limtypen er særlig aktuell til liming av golv-
plater mot trebjelker i en tidlig fase av byggearbeidet,
når klimaet inne ennå ikke er tørt. Kunstgummilim
på neoprenbasis brukes også som monteringslim for
ulike veggplater, laminater o.l.
Fugematerialer
Fugemasser
[ trehus brukes fugemasser først og fremst til tetting
rundt vinduer/dØrer, gjennomføringer i yttervegg og
tak, tetting ved lydisolerende konstruksjoner og langs
overganger i fliskledning på våtrom.
Fugemasse er betegnelsen på et stort antall pro-
dukter med varierende egenskaper og bruksområder.
Fugemasser fås som mer eller mindre klebrige, løse
masser og profilerte bånd. Massene er basert på orga-
niske materialer og har en pastaliknende konsistens
når de påføres. I ferdig herdet tilstand beholder de en
viss grad av plastisitet og/eller elastisitet som gjør det
mulig å oppta større eller mindre bevegelser i fugen.
Fugemasser kan være sammensatt av bindemiddel,
fyllstoff, pigmenter, bløtgjørere, heftforbedrende stof-
fer og løsningsmidler. Byggdetaljer 573.104 omtaler
de ulike fugemassene og hvilke egenskaper de har.
Fugemasser brytes ned av sollys og bør beskyttes
av dekklister e.l., se fig. 6.3.25. Der slik beskyttelse
ikke er mulig, må man benytte en spesiell masse som
har best mulig bestandighet mot sollys. Bruk av fu-
gemasse forutsetter at fugene er relativt jevne og at
fugebredden i praksis ligger i området 5-20 mm.
Fugemasser kan inneholde stoffer som er skadelige
ved innånding og/eller hudkontakt. Derfor må man
alltid orientere seg om helsefaren knyttet til aktuelle
r------Aegnskjerm (dekklist e.l.)
, - - - - Ventilert og drenert hulrom
Fugemasse
Bunnfyllingslisl
Fig. 6.3.25
Prinsipp for riktig bruk av fugemasse. For å unngå sprekker bør ma 1",('11
bare klebe til to motstående sider av fast materiale.
 c
Kapittel 6

produkter og ta nødvendige hensyn. Produkter som

kan medføre helseskade, brann- eller eksplosjonsfare
skal være merket med bokstavkode og symbol, se
Byggdetaljer 570.111. En del fugemasser kan avgi
r;- ."
forurensninger tilromlufta over lang tid. Innvendig
bør slike fugemasser helst unngås. "'" Polyuretanskum
maks. 50 mm

Fltgeskltl1l
Enkomponent polyuretanskum (PUR-skum) brukes
1(((
l' )~
hovedsakelig til fuging og tetting rundt dører og vin-
duer, men benyttes også til tetting av vanskelig til- ----'
gjengelige sprekker og hulrom. Betegnelsen fugeskum
blir ofte brukt om denne typen materiale. Materialet fig. 6.3.26
skummes ut på byggeplassen, enten fra spraybokser Eksempel ~ bruk av fugeskum i fuge mot vindu
eller fra større beholdere, ved hjelp av spesialutstyr.
Fugeskummet består i hovedsak av komponentene
polyol og isocyanat og lagres som et enkomponent
skum under trykk i flasken. Skummet sprøytes ut med
en gass som drivmiddel, og ekspanderer kraftig ved telister. Avhengig av listtypen, brukes det blant annet
hjelp av fuktigheten i lufta. EPDM-gummi, kloroprengummi, butylgummi, TPE,
Fugeskummet hefter svært godt til vanlige byg- PVC, silikon og polyuretan til produksjonen.
ningsmaterialer, unntatt enkelte plastmaterialer som De viktigste bruksområdene er tetting av fuger
polyetylen og aluminium. Varmeisolasjonsevnen er mellom prefabrikkerte elementer, under vegg- og
meget god. Mange av de mekaniske egenskapene til grunnmurssviller og tetting mellom karm og ramme
polyuretanskummet er knyttet til densiteten, som lig- i dør- og vinduskonstruksjoner. Figur 6.3.27 viser
ger i området 16-30 kg/m 3 , og dels også til andelen eksempler på aktuelle profiltyper.
lukkede og åpne celler. Andelen lukkede celler ligger Bruk av tettelister krever svært jevne fugebredder
rundt 80 % for vanlige fugeskumtyper, mens den kan og jevne flater på begge sider. Profilerte gummi- og
være lavere for hurtigherdnende skum. Fordi fuge- plastlister er mest brukt, og fungerer ved en sammen-
skum påføres på stedet under varierende forhold, vil trykning til mellom 35 og 85 % av opprinnelig høyde,
også skummets egenskaper variere.
Skumming bør helst ikke utføres ved temperaturer
under +5 0c. Skummet herdneI' vesentlig langsom-
mere ved lav temperatur. I dype fuger og når arbeidet
utføres i tørt, kjØlig vær, risikerer man etterherdning
og ekspansjon midt inne i skummet, lenge etter at fu-
gcn er skummet. Fugedybden bør derfor aldri være
større enn ea. 50 mm ved fuger som skal fylles i en
a b c
omgang, se fig. 6.3.26. Det bør ikke brukes fugeskum
Illot aluminiums- eller PVC-profiler, da disse har så
stor temperaturutvidelse at skummet kan sprekke.
"ugeskum må være skjermet mot direkte solstråling
lill nedbør.
Polyuretanskum inneholder isocyanater, som er
kudelig i høye konsentrasjoner. Ved innånding og
hUdkontakt kan det forårsake allergi. Bruk verneutstyr
ollm angitt av produsenten ved arbeid med slikt skum,
Il sørg for god lufting under og etter fugearbeidet.
l3yggdetaljer 573.107 gir flere opplysninger om d
IiIM ·skum.
fig. 6.3.27
I Ifl'/isfer Tettelistprofiler
a. Selvklebende celielist
I hl vllnligste typene tettelister til bygningsformål er
b. Selvklebende P-list
1111 'Iistcr med lukkede porer og profilerte gummi- og c. O-list for stifting
plll~llistcr. Det lages også tettelister av sammensatte d. Svillelist
111111 >riulcr, lister av skumplast med åpne porer og børs- e. Forkomprimert skumlist
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
mens tilsvarende verdier for massive cellegummilister
ligger mellom 50 og 95 %. Ideelt sett bør tettelister
maksimall klemmes sammen til ca. 50 % For best mu-
lig å bevare spenst og elastisitet over lang tid.
Runde tettelister av skummet polyetylen er bereg-
net som bunnFyllingslister i kombinasjon med fuge-
masse. De bør ikke brukes til tetting alene, Fordi
slike lister lett blir varig deFormert ved sammenklem-
ning.
Byggdetaljer 573. 105 omtaler de ulike tettelistene
og deres egenskaper.
Vinduer
Glass
Glass lages av sand, soda, kalkstein og dolomitt.
Blandingen varmes til ca. I 600°C og kjøles deret-
ter sakte ned. Den dominerende glasstypen er float-
glass. Floatglass produseres horisontalt på et bad av
smeltet tinn. Ornamentglass er glass som valses ut
mellom mønstrede valser. Trådglass er valset glass
der trådnettet valses inn mellom to glassbaner. Glass
kan herdes ved termisk eller kjemisk behandling For
å oppnå større styrke. Laminert glass, som består av
flere glassjikt med kunststoffolie mellom, blir også
vesentlig sterkere enn vanlig glass. Til vinduer kan
det være aktuell å bruke farget glass eller glass med
et tynt metallbelegg for å påvirke Iys- og varmestrå-
lingen gjennom vinduet. Noen egenskaper for vanlig
glass er vist i tabell 6.3.5. Bygningsglass er omtalt i
Byggdetaljer 571.951.
Tabell 6.3.5
Egenskaper for glass (floatglass)
Egenskap Enhet
Densitet 2 500 kg/m'
Strekkfasthet 30 N/mm 1
Trykkfasthet 900-1 000 Nlmm'
Elastisitetsmodul 70-75.10 3 Nlmm 2
Temperaturutvidelseskoeffisient 8 . 10' mml(mmK)
Varmekonduktivitet. A.i 0.80 W/(mK)
Isolerruter
Isolerruter er en fellesbetegnelse på Fabrikkfram-
stilte to- eller flerglass ruter. Mellom glassene er det
tørr luft eller spesielle gasser, og langs kantene har
glassene en tett forsegling. Rutene som isolerer best
har innsiden av det innerste glasset i ruta belagt med
et metall belegg (lavemisjonsbelegg) for å regulere
strålingen gjennom ruta, og hulrommet er ofte fyll
med argon. Se fig. 6.3.28. Avstanden mellom glas-
sene varierer, avhengig av hvilken type gass det er i
Lavemisjonsbelegg
Glass
Avslandsprofil
Fuklabsorberende sloff
Plastisk fugemasse (butyl)
Elastisk fugemasse
Fig. 6.3.28
Oppbygning av den vanligste typen isolerruter
En avstandsprofil av metall er limt fast rundt kanten av glassene og
danner en tett forsegling.
hulrommet. Vanlig glassavstand for luftfylte ruter er
12 mm. Optimal avstand for ruter fylt med luft eller
argon er ca. 16 mm.
Lys- og varmeregulerende ruter har belegg på
ytterste glass på den siden som vender mot hulrom-
met. Belegget reflekterer relativt mye solstråling og
bidrar til mindre oppheting inne om sommeren, sam-
tidig som ruta gir god varmeisolering. Høyisolerende
ruter har belegg på det innerste glasset på siden mot
hulrommet. Slike ruter har større lystransmisjon, men
slipper igjennom mindre varmestråling og isolerer
dermed bedre.
Eksempel på utførelse av kantforsegling er vist i
fig. 6.3.28. Vanlig glasstykkelse er 4 mm. Det bru-
kes forskjellige materialer som avstandslist mellom
glassene. Avstandslister utgjør i varierende grad en
kuldebro som bidrar til lavere overflatetemperatur og
eventuell kondensrisiko, spesielt nederst langs glass-
kanten på vanlige toglass ruter.
Tabell 6.3.6 angir varmegjennomgangskoeffisien-
ter, U-verdier, for vinduer med isolerruter. I praksis
har også varmestråling inn og varmetap Ul betydning
for det totale energiforbruket i et hus.
Lydisolerende ruter er en spesiell type isolerrutcr
til bruk i vinduer som skal skjerme mot støy Fra vei-
trafikk, fly osv. Man kan oppnå forbedret lydisolc-
ring ved å bruke forskjellig tykkelse på glassen',
forskjellig glassavstand, laminerl glass og eventucll
gassfylling.
For isolerruter er det helt avgjørende at det ikk'
oppstår luftlekkasje i kantforseglingen. Det fører lil
kondens mellom glassene, og da må ruta som reg 'I
skiftes ut. For å unngå kondens må rutene være kons
truert og satt inn i vinduet slik al man unngår sprekk"
på grunn av spenninger i glasset.
 Kapittel 6

Krav til isolerrruter er gitt i NS-EN 1279-5. Se også Spor for fbring

Byggdetaljer 571.953 og 571.954.

2-3 mmt=-
Sikkerhetsruter er utviklet med sikte på å gi ruta /
større styrke, redusere risikoen for brekkasje, hemmc Fugeåpning
Drenerings-
innbmdd og vandalisme, og sikre mOl skudd og eksplo- spor
sjoner. I tillegg skal de forhindre eller minske risikoen
for personskade ved sammenstøt med glass. DCI fins
Glassings-
også produkler med innebygde elektriske kretser som pakning
kan utløse en alarm. De vanligste sikkerhetsrutene er
Min. avstand
termisk herdet eller laminert. Sikkerhetsruter er detal- 35-40 mm
jert beskrevet i Byggdetaljer 571.956. Enkelte typer Tctlclist
sikkerhetsruter beskytter mot brannspredning. Slike
ruter er behandlet i Byggdetaljer 571.957.

Vinduer
I trehus er det mest vanlig å velge vinduer med karm a
og ramme av tre. Trevinduer har relativt gode varme- Topp og side
isolasjonsegenskaper. Det fins også vinduer med
isolert karm, som ytterligere forbedrer vanneisola-
sjonsegenskapene, se tabell 6.3.6. Noen trevinduer
produseres med utvendige dekkprofiler av aluminium. Drenerings- --t:::;~~
spor
Riktig utført vil slike vinduer få lang levetid og lavt
vedlikeholdsbehov.
Vinduer med toglass isolerrute i en ramme er den
vanligste vinduskonstruksjonen, se fig. 6.3.29. Det
brukes også treglass ruter, som gir lavere varmetap
og mindre risiko for kondens på innvendig glassflate,
Drenerings--'jr---,
men de er lyngre og gir større påkjenning på ranune spor
og hengsler. Treglass ruter gir også en viss fare for
kondens på utvendig glassflate.
Koblede vinduer har glassene/rutene festet i sepa-
rate rammer, se fig. 6.3.30. Glassavstanden blir da b
større enn for vinduer med bare isolerruter, og kul-
debrovirkningen langs kantene blir mindre. Koblede fig. 6.3.29
vinduer er derfor bedre når det gjelder å unngå inn- Trevinduer
vendig kondens. Koblede vinduer egner seg også best a. Utadslående vindu
Il< r vinduene skal ha faste sprosser, og der vinduene
b. Innadslående vindu

skal tilpasses en eldre byggestil. Den varmeteknisk

hcste vindustypen, men også den dyreste, er koblet
vindu med to- eller treglass forseglet rute i innerste Spor for fåring
Topp og side
nn11lne og enkeltglass i ytterste. Slike vinduer isole-
I 'r også mot lyd. Ulempen med koblede vinduer er
III dcl er dobbelt så mange overflater å pusse og ved-
likeholde sammenliknet med isolerruter i en ramme.
Mellomrommet mellom glassflatene må luftes svakt
fm å unngå kondens på ytterste glass.
Tabell 6.3.6 viser orienterende varmegjennom- ~ Glassings-
pakning
~lIngskoeffisienter, U-verdier, for trevinduer med
1III'rnalive ruter. Tettelist

Vinduer lil å åpne kan leveres med ulike typer be-

~ltl : Man kan velge mellom ut- og innadslående slag-
V nducr, svingvinduer, vippevinduer og glidehengs-
h'd' vinduer. Flere typer har innstilling for valgfri Fall 1:8
~hl' og bunnhengsling, beregnet på full åpning eller
lull 'stilling. Svingvinduer kan fås med horisontal fig. 6.3.30
111,.1 sling som svinger karmen ut slik at vinduet ikke Koblet vindu med enk.el rute i ytre ramme og isolerrute i indre ramme
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 6.3.6 ten på tettelister og kittJfugemasse til glassinnsetting,

Orienterende U-verdier (varmegjennomgangskoeffisienter) for for-
skjellige apningsvinduer i tre med størrelse pa 1,2 m x 1,2 m og
70 % glassareal
Vindustype
Enkelt, vanlig glass i ramme
To vanlige glass i koblede rammer
Tolags isolerrute, vanlig glass, luftfylt
Tolags isolerrute med ett belagt glass, luftfylt
Tolags isolerrute med ett belagt glass og
argongass
- i vindu med isolerte karm- og rammeprofiler
Tre glass i koblet vindu, ett vanlig enkeltglass og
to glass isolerrute med ett belagt glass, argon-
gass i ett hulrom
Trelags isolerrute, to belagte glass, argongass i
begge hulrom
- i vindu med isolerte karm- og rammeprofiler
stikker inn i rommet og berører gardiner e,1. når vin-
duet pusses.
De fleste vindusprodusenter har et utvalg av stan-
dard vindusformater, men med små tilleggskostnader
leverer de som regel også vinduer lagd etter spesial-
mål. Faste vinduer utføres med isolerruter satt direkte
i karm. Det er viktig å påse at ruta i faste vinduer er
satt inn med tilfredsstillende tetning og drenasje langs
bunnkarmen, se fig. 6.3.31.
Kvaliteten på trevinduer bestemmes aven lang
rekke detaljer. Utformingen av karm profiler, kvalite-
Aegnskjerm,·
luftet og _~"""',
drenert
Bunnramme 7"''''-<;,-''""",,,
Bunnkarm
Overflatebehandlet
bunnfals, fall 1:8
Fig. 6.3.31
Totrinnstetting av fugen mellom ramme og karm ved innsetting av
isolerrute
hjørnesammenføyningene og overflatebehandling er
avgjørende for vinduenes holdbarhet og levetid. Pro-
dusentene skal gi opplysninger om framtidig overfla-
U·verdi
W/(m'K)
tebehandling og vedlikehold av sine produkter.
4,6-5,0
Trevinduer skal tilfredsstille kravene i NS-EN
2,4-2,6
14351-1, og de er nærmere beskrevet i Byggdetaljer
2,4-2,8
533.132.
1,6-2,0
1,4-1,8
Dører
1,2-1,6 YtterdØrer
Ytterdører lages med to hovedtyper dørblad: ramtre-
dører og pressede dører.
1,3-1,7
RClI1l1redører er bygd opp av ramtrær med varme-
1,1-1,5 isolasjon (vanligvis mineralull) mellom. For å få en
0,8-1,3 stiv konstruksjon tappes ramtrærne sammen i hjørnene
og limes med fuktbestandig lim, eller de forbindes
mekanisk. Kledning av plater, panel e.l. med ønsket
dekor er festet på begge sider av ramma. Platene eller
panelet kan være limt, skrudd eller festet med lister til
ramtrærne, Mellom kledningene og rammen monteres
det en fuktsperre, for eksempel en aluminiumsfolie,
Ramtredører blir relativt myke. Selv om de kan «slå
seg» ved harde klimabelastninger, er de derfor lettere
å åpne og lukke enn en tilsvarende presset dør som
har «slått seg».
Pressede dører er bygd opp av ut- og innvendige
kledningsplater som er hellimt til mellomliggende
varmeisolasjon (vanligvis skumplast). Langs alle si-
dene er dørbladet avsluttet med smale ramtrær, se fig.
6.3.32. For å hindre fuktproblemer er det limt en fukt-
sperre inn i eller på innsiden av kledningen på begge
sider av dørbladet. Sperrene består vanligvis av folier
eller plater av aluminium. Pressede dører blir relativt
stive og har bedre formstabilitet enn ramtredører ved
klimabelastninger. Men dersom en presset dør først
har «slått seg», er den hardere å åpne og lukke enn
ramtredører. Dekoren på dørbladet utføres enten ved
utfresing i platene eller ved å lime eller skru på de·
korelememer.
Ytterdører, og spesielt inngangsdører, bør prinsi.
Innvendig pielt plasseres slik at de er beskyttet mot direkte slag·
og ulvendig regn. De kan da være ut- eller innadslående. YtterdØrer'
glassings-
som står utsatt til for vær og vind, bør om mulig vær
pakning av
gummi utadslående. Utadslående dører holder seg tettere når
dØrbladet krummes. Standard høyde er 2,1 m utven·
Luflletning
dig karm mål. Inngangsdører bør minst være 1,0 111
Tetlelisl brede. Til glassfelt i ytterdør bør det brukes tolags
"-
GlassfaJs isolerruter. Der slike dører utsettes for slagregn, er det
viktig at ruta er innsatt med tilfredsstillende drenasj ..
Det samme gjelder eventuelle sidefelt med glass sont
leveres sammen med døra.
For å oppnå best mulig sikkerhet mot innbrudd
bør ytterdører bestilles med lås, sluttstykke og Øvri "
beslag som gjør at dørkonstruksjonen tilfredsstill"

~------- Sidekarm
~ Tettelist
~----- Sideramtre
"""'- --- -- -- -",. ---
pt:ti!l!ilih!',>;~~::;·"4~,~l~~t1~'~UL
I;jj..-E-~If..l--mll+- Vannfast kryssfiner
-81M+ii%
II
Hengsel
--
- de er bedre tilpasset bevegelseshemmede.
--
Ramtre _---=:N~
Tettelist
Fig. 6.3.32
Presset dør
kravene i ENV 1627. Samtidig må eventuelle sidefelt
utformes slik at dørkarmen på låssiden ikke lett kan
bøyes til siden, se Byggdetaljer 533.262. Ytterdører
skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14351-1 og er om-
talt nærmere i Byggdetaljer 533.202.
Vil/dusdØrer
På steder med liten trafikk brukes dørkonstruksjoner
som utformes omtrent som vinduer. Tetlheten mel-
lom karm og ramme sikres med mange låsepunkter.
I el oppnås med espagnolettsystemer og heve-/sen-
k 'mekanismer. Skyvedører til terrassedører bør ikke
Inges for store. Døras krumning øker med stØrrelsen,
lill store terrassedører blir derfor lett utette og vans-
k 'Jige å betjene. De beste skyvedørene er basert på
kl mming mot gummilister med lukket profil. Dører
III 'd børstelister eller enkle slepelister får sjelden til-
II 'dsstillende tetning. For en vindusdør er det natur-
Il stille samme krav til U-verdi som til vinduene
hygningen.
Innbruddsmotstand er særlig viktig for dører i
I(llste etasje. Prøving og klassifisering av innbrudds-
~ kkerheten til vindusdører utføres i henhold til ENV
IIl 7, se Byggdetaljer 533.262.
lillll' ,y/ører
Itlllll'dører leveres med glatte dørblad eller som fyl-
1111 sdører. G/atte dørblad består vanligvis av harde
Kapittel 6
trefiberplater limt på hver side aven tynn ramtrekon-
struksjon. Et honeycomb-innlegg av kartong (innlegg
med bikakestruktur) legges inn i hulrommet for avstiv-
ning av platene. Dørbladene blir malt, plastbelagt eller
pålagt en tynn, knivskåren finer som yttersjikt.
Fyllil/gsdØrer har dørblad med kraftig, synlig ram-
trc og fyllinger (speil) av limt heltre, kryssfiner eller
Dekkfiner sponplater. Når det gjelder kvist i trematerialene, leve-
res fyllingsdører i ulike kvaliteter - fra typer beregnet
Fuktsperre av for sparkling og maling, tillakkeri, kvistfri furu. En
aluminiumsfolie
del dørblad og hengsler er symmetriske slik at slag-
EPS retningen kan velges når døra monteres. For andre
dører må slagretningen angis ved bestilling, se fig.
6.3.33. Til de fleste rommene i vanlige bolighus kan
man med fordel velge innerdører uten terskler slik al
Slitelag (al)
VensIredor Høyredør
Fig. 6.3.33
Definisjon av dørers slagretning
Innvendige trapper av tre
Innvendige trapper av tre leveres for det meste som
prefabrikkerte konstruksjoner. Rette standardkon-
struksjoner kan brukes når trappa lages med reposer,
som i fig. 6.3.34, mens for eksempel svingtrapper
vanligvis må spesialbestilles fra en trappesnekker.
Figur 6.3.38 viser et eksempel på trappeskjerna for en
svingtrapp mellom to etasjer. De fleste trappeprodu-
senter produserer slike trappetegninger på data. Når
man bestiller trapper, er det viktig å ta nøyaktige mål i
trapperommet, se fig. 6.3.35. Dersom trappa bestilles
før råbygget er oppe, må man legge inn toleranser for
målavvik og planlegge nøye når det gjelder tykkelsen
på golvbelegg og veggkledning.
Fri høyde over trapper i bolighus må minst være
2,0 m, se fig. 6.3.36, men det anbefales å bruke stør-
re høyde. Stigningsvinkelen må ikke være så stor at
trappa blir for bratt og ubehagelig eller farlig å gå
i. Vinkelen bør ligge på mellom 30° og 36° og det
bør være minst 15 trinn per en vanlig etasjehøyde på
2,4 m. Man regner at en stigning på rundt 30° er mest
bekvem for funksjonsfriske personer. Minste dybde
på inntrinn er 250 mm, og maksimumshøyde på opp-
trinn er 190 mm, se fig. 6.3.37. Dybden på inntrinnet i
ganglinja bør være minst 0,25 m. GangJinja defineres
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

<I>
a.
a.
O
ffiEHttEjffi, I
'1
I
.J
Fri høyde

Rett trapp

8"1:- I<;++H+l-..,
Fig. 6.3.36
Krav til fri høyde over trapper internt i boliger

Venstretrapp :.. __ t __ ~

Trapp med enkelt repos (90°)

I , l Trinndybde
I
Venstretrapp
I I
Trapp med dobbelt repos (180°) I I
Trinnese
I I
I
Fig. 6.3.34 Stignings- ---1~1?i'li1?i'lim7L Gangtrinn
Eksempler pA rettløpstrapper vinkel !l--7'''--- Stusstrinn

Fig. 6.3.37
Viktige definisjoner knyttet til trinnene i en trapp

o I
I
I
I
I
H I
B som en tenkt linje 300 mm fra håndlista langs trappIls
A ,
I
ytre begrensning. For å kontrollere at trappa blir god
I

X 'Y å gå i kan man bruke trappeformelen:

z
To opptrinn + et inntrinn = 620 ± 20 mm.
Innvendige trapper bør være minst 0,80 m brecl ,
målt mellom vegg og rekkverk eller mellom rekkvcl'k.
Trapper skal ha en solid håndlist på begge sider. Hånt!
. uu uu_u_. plan av mulig trapp
lista bør være tilnærmet rund og ha et tverrmål p, 'Il
45 mm. Åpninger i rekkverk og mellom trinn i åpl1
Fig. 6.3.35 trapper skal være maks 100 mm, se fig. 6.3.39. TrilIll
Viktige mAI ved oppmAling av trapperom
Hvis utsparingen i etasjeskilleren følger kanten av vangen, rnA rnan
åpningen bør helst ikke overstige 80 mm. Trinnell hill
sørge for at det er minst 50 mm klaring for hAnda mellom hAndlista ha sklisikker overflate. Eventuelle forkantlisler hill
og utsparingen. være av et mørkere treslag enn selve trinnene.
 Kapittel 6

8
'"

'" o
<'; ...
N

~
N N

/'

Oppriss Oppriss

II
II
II \ --------
36'ie'
/:
':
I
l
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
,I ,l
I
I
l
l
:fik
r'I. /. . .,
I Il./. "
36'ie' M-

w
'-----

I Etasje 2. Etasje

Il 6.3.38
I k~empel på trappetegning. Arkitekt: REINHARDSEN arkitekter MNAL

Vangen i tretrapper er vanligvis av laminert tre og

trinnene er av heltre, lamellplater eller kryssfiner.
ForkanlJist Åpne trapper av furu er den enkleste typen. Lukkede
Y1~~~~ trapper med stusstrinn er mer arbeidskrevende å lage.
Barnesikringslist ~ For å hindre knirk må særlig sammenføyningen mel-
lom stusstrinn og gangtrinn utføres omhyggelig. Et
Barnesikringslist trappeløp avsluttes vanligvis med et skaltrinn øverst.
I1 kk.ntllSl Skaltrinnet er en list på toppen av øverste stusstrinn,
med samme tykkelse og utforming som de øvrige
trinnesene. Ska!trinnet monteres på forkanten av vek-
selbjelken, i flukt med ferdig golv, se fig. 6.3.40. Det
, 'I fl I J er vanligvis ca. 40 mm dypt, men kan også leveres
lUt! ltllPpcr må sikres mot barneulykker med en list. dypere for avretting mot golv/vekselbjelke som ikke
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Skallrinn
'"
I' ,
Vekselbjeike
:/
Fig. 6.3.40
Vanlig eksempel på øvre avslutning i en trapp
står parallelt med øverste trinn. For øvrig må lrapper
installeres først etter at alle større mur- og støpear-
beider er avsluttet, og etter at bygget er rimelig godl
uttørket.
Mer detaljerte anvisninger om ulføreise av innven-
dige trapper finner man i Planlegging 324.30 I. Bygg-
detaljer 532.211 omhandler tretrapper. Krav til egen-
skaper for tretrapper er gitt i NS 3933. Egenskapene til
prefabrikkerte trapper kan deklareres, og produktene
kan CE-merkes, i henhold lil ETAG 008.
Skorsteiner
Elementskorsteiner deles inn i tre hovedtyper, avhen-
gig av om røykkanalen er av stål, keramisk materiale
eller sementbasert materiale. Utvendig kan skorstei-
nen ha elementer av for eksempel pimpstein eller lett-
klinkerbetong, se fig. 6.3.41. Utvendige mål varierer
fra produkt til produkt.
Skorsteinene kan være isolert med mineralull mel-
lom innvendige og utvendige elementer. Isolasjonen
reduserer faren for kondensering og tjæredannelse.
Luftekanaler i skorsteinen gjør at man unngår for
hØY temperatur på utsiden av skorsteinen. Isolerte stål-
skorsteiner har røykløp av spesielt korrosjonsbestan-
dig materiale, for eksempel kromnikkelstål. Ytre man-
leI kan være kromstål. Fordelen med elementskorstei-
ner av stål er blant annet den lave vekten, noe som
gjør det mulig å montere skorsteinen direkte over ovn
eller peis, og slik at man slipper å ha eget fundament
for skorstein/ildsted.
Teknisk sett regnes elementskorsteiner å være
vesentlig bedre enn tradisjonelle skorsteiner murt av
teglstein. God isolasjon gjør at røykgassen holder seg
varmere helt opp til toppen av skorsteinen, og derved
reduseres faren for kondens i skorsteinsløpet ved lav
fyringseffekt.
Fig. 6.3.41
Tverrsnitt av ulike prefabrikkerte skorsteinselementer. Enkelte pro-
dusenter leverer ferdige seksjoner som heises på plass med kran.
I moderne boliger med god lufttetning er det behov
for separat lufttilførsel til ildsteder. Det leveres nå
skorsteiner med integrert lufttilførsel for å dekke
dette behovet.
Alle typer elementskorsteiner skal ha godkjen-
ning/sertifikat som dokumenterer branntekniske egen-
skaper og egnethet i bruk. Ildsteder og skorsteiner er
behandlet i Byggdetaljer 552.135.
Takrenner og beslag
Mange bygningskomponenter som tidligere ble utført
av blikkenslager på stedet, fås i dag som byggevarer,
levert komplett med festernidler. Det gjelder for ek-
sempel takrenner og nedløpsrør, ventilasjonshatter,
snøfangere, vindskibeslag og vannbordbeslag.
Takrenner og nedløpsrør
Takrenner og nedløpsrør produseres hovedsakelig i
stål eller plast og kan fås i en rekke varianter. Stål-
renner er korrosjonsbeskyttet med sink og lakk eller
plastbelegg, men kan likevel utsettes for korrosjon
når beskyttelsen skades. Stålrenner har generelt større
styrke enn plastrenner, men plastrenner utsettes ikke
for korrosjon. Plastrenner har store temperaturbeve-
geiser, og det må man ta spesielt hensyn til ved mon-
teringen. Kobberrenner må utføres av blikkenslager
og er dyrere enn stål- og plastrenner. Dersom lakei
utføres med kobberbeslag på skorsteiner og andre
steder, bør del også brukes kobberrenner for å hind-
re galvanisk korrosjon. Vanlige betegnelser på d'
forskjellige delene av et takrennesystem er vist i fig.
10.5.1. Takrenner og nedløpsrør er behandlet i Bygg
detaljer 525.921.
Snøjangere og takstiger
Snøfangere fås i form av rØr, gitter eller rister res

tet til konsoller eller som enkle kroker, se kap. 10.7.
Takstiger er mange steder påbudt der det skal feies
skorstein. Det bør velges stiger og snøfangere med
festekroker som er direkte tilpassettekkematerialet.
Takstiger skal tilfredsstille kravene i NS-EN 12951.
Snøfangere og takstiger er nærmere behandlet i Bygg-
detaljer 525.931 og 525.933.
Beslag
Når det gjelder ferdige beslag til vannbord, gesimser
o.l., bør man være klar over at disse sjelden kan lod-
des eller få helt vanntette skjøter. Ferdigbeslag med
enkle omlegg kan være tilstrekkelig når det er godt
fall og god drenasje på baksiden. Helt tette skjøter
krever falsing og eventuelt lodding. Ved lange, sam-
menhengende beslag må skjøtene utføres med stang-
falser slik at de kan ta opp temperaturbevegelser uten
at beslagene deformeres.
Beslagarbeider ved skorsteiner, kilrenner, taksprang
o.l., hvor det er kompliserte skjøtedetaljer, må Ulføres
av blikkenslager på en håndverksmessig forsvarlig
måte. Beslag mot nedbør er beskrevet i Byggdelaljer
520.415.
6.4 Materialer for overflate-
behandling
Materialer for utvendig overflatebehandling
Både beis og maling består av et bindemiddel, tyn-
nings-/løsemiddel, pigmenter, sopphindrende stoffer
(fungicider) og andre stoffer. Bindemidlet er avgjøren-
de for egenskaper som vedheft, fleksibilitet, hardhet
og bestandighet. Fungicidene skal fortrinnsvis hindre
mugg- og soppangrep i overflaten til trevirket og i
overflatefilmen til beisen/malingen. Av miljøhensyn
er de fungicidene som er tillatt brukt i dag ofte mindre
effektive enn de som ble brukt tidligere.
Beis- og malingsprodukter til overflatebehandling
nv utvendig treverk kan deles i to hovedgrupper:
• løsemiddeltynnede produkter
• vanntynnede produkter
Nye direktiver fra EU vil føre til redusert bruk av lø-
N'm idler i maling og lakk i tiden som kommer.
I tillegg til nyere beis- og malingsprodukter brukes
Il '1 i begrenset utstrekning linoljemaling, tretjære, kje-
"ilske beiser og komposisjonsmalinger. Slike produk-
I r blir mest brukt til vedlikehold av gamle hus, se
Ily gforvaltning 742.641 og 742.642.
I t1semiddeltynnede produkter
I \1H middeltynnede produkter omfatter det vi vanlig-
ViN kulier oljebeiser, oljedekkbeiser, oljemalinger og
lill lll'unninger. Tjære og tjærebeiser hører også na-
Kapittel 6
turlig med i denne gruppa. Bindemidlet er alkydolje,
linolje, standolje, tjære eller kombinasjoner av disse
produktene. LØsemidlet er vanligvis white-spirit, som
også brukes til rengjøring av pensler og annet utstyr.
Løsemiddeltynnede produkter tørker ved at white-spi-
riten fordamper og oljen herder ved oksidasjon.
Nye beiser og malinger lages som regel tikso-
trope. Det vil si at beisen/malingen har en geleaktig
konsistens som blir tynlflytende ved omrøring og
under påføring. Den er lett å stryke ut, men får etter
påføringen tilbake sin opprinnelige konsistens slik at
beisen/malingen ikke siger på veggen.
Vanntynnede produkter
Maling, dekkbeis og beis leveres også som vanntyn-
nede produkter. Bindemidlet er ikke løst i vannet, men
finfordelt som små dråper eller partikler. Bindemidlet
består oftest av akryl eller kombinasjoner av akryl og
emulgert alkyd.
Vanmynnede malinger og beiser tørker ved at van-
nei fordamper. De tørker raskt under gunstige forhold,
men tørker ikke eller tørker svært langsomt i fuktig
vær. De bør ikke påføres ved temperaturer under
+5 cc. På grunn av vanninnholdet må vanntynnbare
produkter lagres frostfritt.
Jemvitriol
Utvendig trekledning kan behandles med jernvitriol-
løsning Uernsulfat) - en form for kjemisk beising som
etter kort tid gir en gråbrun til sølvgrå overflate, ikke
ulik en ubehandlet kledning som har vært utsatt for
vær og vind i noen år. Før påføring blandes jernvitrio-
len i vann i en 2-5 % løsning. Jernvitriolbehandling
gir ingen beskyttelse mot fuktinntrenging og mugg-
og soppangrep.
Materialer for innvendig overflatebehandling
Malinger
Maling består av et bindemiddel, tynnings-/løsnings-
midler, pigmenter og eventuelle andre stoffer. Som for
utvendige malinger, skilles det mellom løsemiddeltyn-
nede produkter og vanntynnede produkter.
Oljemaling brukes gjerne som en fellesbetegnelse
på maling med bindemiddel av alkyder og/eller alkyd-
oljer og med et organisk løsningsmiddel, som regel
white-spirit. Oljemalinger har god forankringsevne
og er godt egnet til bruk på innvendig trevirke. Slik
maling egner seg godt på interiørdetaljer som er utsatt
for stor slitasje og som rengjøres ofte, for eksempel på
vinduer, dører og gerikter. Oljemaling framstilles med
varierende glans og kan fås fra helmatt til helblank.
I vanntynnede produkter er ikke bindemidlet løst
i vannet, men finfordelt som svært små partikler el-
ler dråper. De fleste interiørmalingene er baserl på
akrylbindemidler. Akrylmalinger er et godt alternativ
Norges byggforskningsll1stitutt Trehus
til alkydmalingene. Akrylmalingene kan også lages
med forskjellig glans, men oppnår vanligvis ikke så
høye glanstall som alkydmalingene. Det produseres
egne malingssystemer beregnet for våtrom som er
basert på akrylbindemidler.
Lakker
Lakker til innvendig overflatebehandling danner en
relativt hard overflatefilm. En dellakktyper kan tilset-
tes fargestoffer, men får da virkning som en laserende
beis og blir gjerne kaltlakklasur eller lakkbeis.
De fleste lakktypene leveres med varierende glans,
for eksempel matt - halvblank - blank. Lakkenes evne
til å fukte trevirket varierer, og dette påvirker utseen-
det. Lakk som trenger noe inn i trevirket, gir trevirket
en dypere lød enn lakk med liten inntrengingsevne.
Mange lakker er tilsatt lysfilter, det vil si stoffer
som reduserer fargeforandringer i trevirket og gul-
ning av selve lakken. Lysfiltret har begrenset virkning
over tid, men vil forsinke prosessen og medvirke til
at trevirket mørkner til en mer rødbrun fargetone enn
ubehandlet tre, som ofte får en gulbrun farge.
Akryllakker har vann som tynningsmiddel og gir
en tynn og nesten usynlig lakkfilm med god lysekthet.
Lakkene gir en tilfredsstillende beskyttelse av paneler
o.l., men egner seg ikke godt på steder med stor slita-
sje eller steder som er spesielt utsatt for nedsmussing
med fett o.l. Akryllakk kan brukes på kjemisk beiset
trevirke, men ikke på overflater som er beiset med
vannløselige fargestoffer. Lakken kan leveres farget
eller for tilsetting av farger. På grunn av vanninnhol-
det, gir akryllakkene fiberreising på trevirke.
Termoplastlakker løst i organiske løsningsmidler
er oftest basert på akrylbindemidler. Utseende og be-
standighet er omtrent som for akryllakkene, men lakk-
typen kan også brukes på overflater som er beiset med
vannløselige fargebeiser, og gir ikke fiberreising.
Alkydlakker danner en forholdsvis tykk elastisk
lakkfilm med god slitestyrke og vaskbarhet. De har
vanligvis høyere tørrstoffinnhold og gir bedre beskyt-
telse enn terrnoplastlakkene, men har stølTe tendens til
gulning og er som regel ikke særlig bestandige overfor
alkalier og kjemikalier. Derfor bør de ikke brukes på
trevirke som er behandlet med lutrniddel.
Uretanalkydlakker har større motstandsdyktig-
het enn alkydlakker overfor slitasje og påkjenninger
fra vann, vaskemidler og kjemikalier, men har større
tendens til gulning. Lakktypen brukes som båtlakk og
golvlakk, men kan også benyttes i våtrom og andre
steder der det er behov for god slitestyrke.
Oljebehandling
Oljet golv gir en spesiell matt lød til golvet. Fargen
blir som oftest noe mørkere enn med vanlig klar·lakk.
Det fins også golvoljer som er tilsatt hvitt pigment, og
de gir golvet et lysere utseende. Et oljet golv hever
ganske mye vedlikehold med ny oljing. Fordelen med
oljede golv er at flekkreparasjoner er relativt enkelt,
og at oljen har liten tendens lil å lime golvbordene
sammen.
Såpebehandling
Grønnsåpe eller en spesialsåpe anbefalt av lutmiddel-
produsenten bør brukes til behandling og etterfølgen-
de renhold av ubehandlet, kjemisk beiset eller lutbe-
handlet treverk. Det bør brukes minst 5 % oppløsning
av grønnsåpe i varmt vann (ca. 1/2 dl såpe per liter
vann). Såpen skal ikke skylles bort: Overflatene bare
tørkes over med en klut vridd opp i såpeløsningen.
Den såpen som blir igjen i trevirket, gir overflaten en
viss beskyttelse mot smuss. Flytende grønnsåpe sy-
nes å ha best renseeffekt. Grønnsåpe i fast form gir
mer beskyttelse, men kan til gjengjeld gi trevirket et
gulaktig skjær.
Behandlingsmidler liten bindemiddel
Det fins tre hovedtyper beregnet For innvendig bruk:
• vannløselige fargebeiser
• ekte kjemiske beiser
• ferdigblandede lutmidler eller lutkonsentrater
Karakteristisk for disse midlene er al de trenger noe
inn i treverket og farger treoverflaten uten å danne
noen beskyttende film.
Vannløselige fargebeiser består av fargestoffer
(som regel anilinfargestoffer) oppløst i vann, eventuelt
tilsalt ammoniakk. Ammoniakken løser fargestoffene
bedre og gjør det lettere å påføre beisen jevnt, uten
skjolder. Ved bruk av fargebeis vil den lyse og porØ-
se vårveden absorbere mest fargestoff og dermed bl i
mørkere enn den opprinnelig mørkere høstvedsonen.
Fargebeisede overflater er ikke vann bestandige, og
smitter ved berøring. Overflaten må derfor tilleggs-
behandles med lakk. Bruk løsningsmiddeltynnet lakk,
ikke vanntynnet. Fargebeiser er relativt lysbestandige
og kan lages i de fleste fargene. De selges i pulverfornl,
men kan også fås ferdigblandet etter fargekart.
Kjemiske beiser består som regel av to kompo-
nenter - forbeis og etterbeis - som ved en kjemisk
reaksjon i trevirket danner beisfargen. Forbeisen
inneholder garvestoffer eller beslektede forbindelser.
Etterbeisen inneholder forskjellige typer metallsalter.
Et unntak er beising med kaliumbikromal eller lut-
beis basert på kaliumbikromat og garvesyre, som kan
blandes ferdig på forhånd og påføres i en operasjon.
Ved bruk av kjemiske beiser, endres ikke forholdet
mellom den mørke høstveden og den lysere vårve-
den slik som ved bruk av andre beistyper. Kjemisk
beiser egner seg derfor godt til bruk på gran og furu.
som ofte har markerte forskjeller på vår- og høslved.
Kjemiske beiser er vannbestandige, og treverket kall
derfor vaskes som ubehandlet trevirke. Kjemiske bei·
ser reduserer mørkning av trevirket, men overflat '11
 Kapittel 6

vil være ømfintlig for nedsmussing i likhet med ube-

handlet trevirke. Spesielt utsatte flater bør eventuelt
lakkeres. Kjemiske beiser kan gi gråtoner i forskjellige
mørkhetsgrader, men også nyanser i brunt, gråbrunt,
rØdbrunt, gulbrunt, gult og svart. Kjemikalier til kje-
miske beiser kan være giftige eller helseskadelige og
bør helst ikke anvendes innendørs.
Lwmidler framstilles som regel ferdigblandet og
er ofte tilsatt kalk eller andre stoffer. De har mange
likhetspunkter med kjemiske beiser. Bruken er vesent-
lig enklere, og lutbehandlingen motvirker også mørk-
ning av treverket, som heller får en grågrønn eller
gråhvit fargetone. Overflatene bør etterbehandles og
renholdes med grønnsåpe, spesialsåpe, eventuelt kan
de lakkeres på utsatte steder. Lakkering kan medføre
fargeendringer, og ikke alle lakktyper er egnet.

LaslIrbeis og pigmentene lakker

Beis som inneholder organiske bindemidler, danner
en overflatefilm som gir en gjennomskinnelig eller
laserende effekt. Det samme gjelder enkelte lakktyper
som er tilsatt eller kan tilsettes fargepigmenter. Også
ak.rylmalinger blir brukt som laserende beis ved for-
tynning med vann eller upigmentert akryllakk.
Det produseres oljebeiser for innvendig bruk og
interiørlakker som kan tilsettes farger. Oljebeisede
overflater er relativt motstandsdyktige og tåler vask,
men treverk, vinduer og ytterdører som er spesielt
utsatt bør tilleggsbehandles med klar lakk.
Ak.rylbeiser og pigmenterte ak.ryllakker får en lik-
nende effekt som laserende beis. De har meget god
lysekthet, og lysfiltreI vil sammen med fargestoffene
redusere mørkning og gulning av trevirket. Beisen!
lakken gir tilfredsstillende beskyttelse av paneler, men
'gner seg ikke på sleder med stor slitasje.

Unngå vanlige feil

•
• Bruk bare kjente materialer eller produkter
med dokumenterte egenskaper.
Kontroller at trelast og trebaserte produk-
ler har riktig kvalitet og fuktnivå ved leve-
ring.
Følg produktenes anbefalte bruksområder.
Følg produsentenes monteringsanvisnin-
ger.

Fundam ering og ko 5 r
mot grunnen
7.1 Valg av fundamentering
Tilpassing til terrenget
Huset må tilpasses tomt og terrengfall best mulig for
å oppnå en god bruksfunksjon og for å unngå store
terrenginngrep og terrengarbeider, se fig. 7.1.1. Arki-
tektoniske hensyn må også ivaretas. Atkomstvei, par-
keringsareal, ledningsarbeider, terrengarbeider og
eventuelle støttemurer bør planlegges samtidig med
prosjekteringen av huset, og må ses i sammenheng
med naboeiendommene.
Høyden på laveste golv tilpasses slik at eventuell
drensledning rundt fundamentene blir liggende dypt
nok til å hindre at fundamentet blir stående i vann og
slik at ledningen får fall til offentlig avløpssystem
cller annen resipient. Dessuten må terrenget inntil
huset kunne planeres med et permanent fall vekk fra
husveggen.
Fundamenteringsmetoder
"or småhus, fins det følgende hovedtyper av fundamen-
I ring:
• golv direkte på grunnen
• kjeller/underetasje i skrånende terreng
full kjeller på flat tomt
ringmur med kryperom
, pen fundamentering
(;o/v direkte på grunnen
I) 'nne fundamenteringsmetoden medfører ganske
h 'skjcdne masseforflytninger og små terrenginngrep
Il lIalc tomter. Uten kjeller kan man utnytte mulig-
hm'nc for grunn ledningsføring. En ulempe er at kjel-
iI'lll'lsc hus som regel krever et støtTe grunnareal enn
hil mcd kjeller.
AMler/lll1deretasje
I Nk, ncnde terreng er det naturlig at huset i framkant
I I \'n underetasje helt eller delvis over terreng, slik at
,il Il klin benyttes til boligrom. Bakre del bygges som
11111 ~Icller. Hvis huset skal ha god bakkekontakt, bør
,I, I Vt 'rc Il att eller svakt hellende terreng på oversiden
Il Il 'dsiden av huset. På fjell tomter fundamenteres
I k,' hus vanligvis på sprengsteinsfylling, se fig. 7.1.2.
•
r
a
Utjevnet
terreng
----
_ 000'
---r:~'!.nne1igt
-- __erreng
-----
b
fig. 7.1.1
Fundamentering p~ flat og skrånende tomt
a. Golv direkte på grunnen på flat tomt
b. Underetasje i hus på skrånende tomt
Tomter som er brattere enn ca. l : 3,5 krever omfat-
tende terrengarbeider, og man bør vurdere hustyper
som er spesielt tilpasset bratt terreng, se fig. 7.1.3.
Kjeller
Full kjeller gir en ekstra etasje uten at huset blir mye
høyere over bakken. Kjelleretasje gir dessuten god
utnyttelse av tomtas areal og gode rom til blant annet
oppbevaring og tekniske installasjoner.
Flate jordtomter ligger som regel vel til reile for
hus med kjeller. Men hvis det faste tørrskorpelagel er
så tynt at det blir gjennomgravd, og grunnen under er
bløt, bør man bygge et hus uten kjeller. Del samme
gjelder hvis høyeste grunnvannsstand står høyere enn
kjellergolvet og grunnen består av godt vannledende
masser som grus og sand.
Kjeller kan være en kostbar fundamenteringsme-
tode på grunn av gravearbeidene, eventuell sprenging
og masseforflytting.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Opprinnelig
terreng
fig. 7.1.2
Fundamentering pa sprengsteinsfylling
Opprinnelig
terreng
Fylling
fig. 7.1.3
Eksempel pa tilpasning til bratt tomt
Ringmur med kryperom
Kryperomsfundamentering anbefales ikke i perma-
nente boliger fordi erfaring viser at bjelkelag over
kryperom ofte får omfattende fuktskader. Særlig ut-
satt er hus på flate, fuktige jordtomter. Fundamente-
ring med ringmur og ventilert kryperom er først og
fremst aktuelt for midlertidige bygninger og hytter.
På telefarlig grunn må ringmuren frostisoleres som
for uoppvarmede konstruksjoner.
Detaljerte konstruksjonsanvisninger for krype-
romsfundamentering er gitt i Byggdetaljer 521.203.
Åpen fundamentering
Åpen fundamentering utføres med pilarer, grunnmurs-
striper eller rammede peler. Løsningen gir uteklima
under bjelkelaget, men innebærer mindre risiko for
fuktskader enn ringmur og kryperom. Sammenliknet
med golv på grunnen, medfører åpen fundamentering
økt risiko for kalde golv, trekkproblemer og høyere
energiforbruk. Åpen fundamentering er som regel ikke
en god løsning for bolighus og liknende bygninger
..
med oppholdsrom. Åpen fundamentering kan være
aktuelt i fremre del av hus i bratt terreng for å unngå
store planerings-/oppfyllingsarbeider. Bygging på
myrområder kan også kreve åpen fundamentering på
peler. Frostsikring av vann- og avløpsrør må gjøres
med varmekabler i godt isolerte oppstikk.
Fundamentering på pilarer er beskrevet i Bygg-
detaljer 521.304.
Tomt og grunnforhold
Grunnundersøkelser
Man bør sjekke hos kommunale etater om det er
gjort grunnundersøkelser på tomta, nabotomter eller
i forbindelse med tilliggende vei- og ledningsanlegg.
Det er viktig å bestemme omfanget av fjell i dagen,
dybder til fjell, hvor fast løsmassen er, grunnvanns-
forhold og avrenningsforhold på tomta. Hvis det er
tvil om grunnens beskaffenhet, må den undersøkes
aven geoteknisk sakkyndig: Det kan være en god
forsikring mot ubehagelige overraskelser senere. Se
også Byggdetaljer 511.204.
Radon
I Norge er det anslått at radon gir nærmere tre hund-
re tilfeller av lungekreft hvert år. Sannsynligheten for
å utvikle lungekreft som følge av radon har vist seg
å være en lineær funksjon av stråledose. Det betyr
at også lave radonkonsentrasjoner utgjør en risiko,
men tiltaksgrensen for nybygg er salt til 200 Bg/m'.
Røykere er særlig utsatte for å utvikle lungekreft som
følge av radon.
Sannsynligheten for høye radon konsentrasjoner
i byggegrunnen ved framtidig bebyggelse avhenger
blant annet av:
• radiumkonsentrasjonen (Ra-226) i bergartene og
massene omkring konstruksjonen
• bergartmaterialets evne til å frigi radon tiljordlufta
(radonemanasjonen)
• byggegrunnens evne til å transportere radonholdig
jordluft (permeabiliteten)
Strålevernet har anslålt at 160000 boliger i Norge har
radonkonsentrasjon i innelufta som ligger over 200
Bg/m'. Radonforekomstene i Norge er dermed blaIIl
de høyeste i verden.
Det er utarbeidet radonrapporter for en lang rekk
av landets kommuner. Disse er tilgjengelig hos StatclIH
strålevern og i den enkelte kommunen. I rapporlcn'
fins det kart der områder med tilstrekkelig antall m.
linger i innelufta er delt inn etter risiko.
Man kan nesten aldri benytte byggegrunnsund '1
søkeiser til å fastslå at det ikke er radonrisiko på \11
tomt. Årsakene er at de radiumholdige massene kOll
ligge dypt i grunnen og at den ferdige bygningen v I
medføre endringer i de termiske og strømningsl '1.
niske forholdene i grunnen.
 Kapittel 7

Målinger i nabohus til byggetomta kan gi en indika- Bæreevne

sjon på radonfaren. Hvis det skal bygges et felt med
flere boliger, kan det være fornuftig å foreta en hur-
tigmåling i det første huset som bygges. Ofte er dette
et visningshus som står ferdig før de andre skal byg-
ges. Her kan det gjøres målinger både i innelufta og
eventuelt også i jordlufta under huset. Slik kan man
tilpasse de forebyggende tiltakene eller byggemeto-
den hvis det viser seg å være stor sannsynlighet for
høye radonkonsentrasjoner.
I alle tilfeller må man være klar over at forholdene
kan variere innenfor korte avstander og at man sjelden
Fundamentering av bygningen bør generelt baseres
på geotekniske undersøkelser og beregninger. For
småhus med en og lO elasjer kan man imidlertid regne
med at byggegrunnen kan oppta laster i henhold til
tabell 7.1.1 uten at skadelige deformasjoner oppstår.
l Byggdelaljer 511.204 er del gitt anvisninger for å
vurdere hvor fast byggegrunnen er.
Tabell 7.1.1
Maksimale laster for byggegrunn av ulike jordarter

med sikkerhet kan regne med liten radonfare. Bygg- Jordart Maksimal last kN/m 1
forsk anbefaler derfor at man alltid legger til rette for
Fast lagret sand og grus 250-300
å sikre huset mot for høye konsentrasjoner av radon.
Middels fast sand og grus 150-200
Alle nybygg bør ha:
Fin sand til grov silt 100-150
• god lufttetthet mot grunnen
løs sand og silt 50-150
• enkle tiltak for trykkendring/ventilering av bygge-
Fast leire 150-200
grunnen
Middels fast leire 70-150
• balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvin-
Bløt leire 30
ning
I tillegg til disse tiltakene, bør man alltid vurdere å
montere radonsperre etter «føre vaf»-prinsippet. Figur
3.1.3 viser alternative plasseringer av radonsperre. Setninger
Kostnadene ved ulike tiltak varierer, men det er Det kan oppstå setninger når en jordart utsettes for
både rimeligere og enklere med forebyggende tiltak større belastning enn den tidligere har hatt, for eksem-
i forbindelse med byggingen enn å gjøre noe etter at pel fra en bygning eller fra oppfylte masser. Kornskje-
bygningen står ferdig. Byggdetaljer 520.706 beskri- lettet trykkes da sammen slik at porevann presses ut.
ver kartlegging og måling av radonkonsentrasjoner Setninger kan også oppstå hvis grunnvannsstanden
og viser tekniske løsninger for radonsikring. Tetting senkes på grunn av utgraving eller drenering.
mot grunnen bør gjøres uansett, og et eksempel på De største setningene oppstår i vannrike jordarter
I tting rundt en rørgjennomføring i golv på grunnen som leire og organiske jordarter. Hvis en mer grov-
'r vist i fig. 7.1.4. kornet, uorganiskjordart er forurenset med organiske
materialer, kan det også gi store setninger. Setnings-
problemene er spesielt store ved bygging på myr.
Svært løst lagret sand kan også gi en del selninger.
Fordi sanden ofte har ujevn lagringstetthet, kan det
oppstå små, men skarpe setningsdifferanser som kan
gi skader på bygningen.
Hvis tomta inneholder tette jordarter, for eksempel
leire, kan setningene utvikle seg over lang tid - ofte

"".'llkl~
Ror-- (j; Ev. rormansjell
Elastisk fugemasse
over flere år.
Stor oppfylling på nedsiden av husel kan gi skade-
lige setninger på huset hvis det er selningsømfimlig
lhnongplate Bunnfyllingslisl

, ~ L grunn og ulike dybder til fjell, se fig. 7.1.5.

Fundamentering av hus dels på fjell og dels på løsmas-
. . <J
. \). '. l>' p. . . <J
. .
t>
<J
t> \). ' ser kan bare utføres hvis løsmassene er meget faste .
. l>.' . . <J
.
. . <J
\) ...
'.~. e:-: . \) ... 'l> Ved løsere masser kan huset understøttes lokalt med
,
('
t> l>
\). p' \). p. t> pilarer hvis dybden til fjell ikke er for stor. Ved stor
<J' <J <J'
dybde til fjell under deler av huset, bør man vurdere
en annen husplassering der dette er mulig. Se også
Byggdetaljer 511.101.
Ihl I I ~
I IIIIlU Illot radon rundt en rørgjennomføring i betonggolv Jordtrykk og stabilitet
• 1\ Illodukter for radonsperre har egne løsninger for gjennomfø· Jordtrykket mot for eksempel kjellervegger og støt-
I' I \Iuk osv. temurer er avhengig av massene som ligger bakenfor
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Opprinnelig Tabell 7.1.2

terreng
Kriterier for telefare. Kilde: Statens vegvesen
Ferdig Av materiale :5 19 mm
terreng
Telegruppe

--l-----
Materiale, vektprosent
< 0,002 mm <0,02 mm < 0,2 mm

-- ...... _-- Fylling

Ikke telefarlig. T1 <3

Liten dybde
til fjell Fjell--
Stor dybde --"=.;::-
.
Setnings·
fare
-------
Leire
litt telefarlig, T2
Middels telefarlig, 13
Meget telefarlig, T4
1)

telefarlig, B.
<40
"
Jordarter med mer enn 40 % < 0,002 mm regnes som middels
3-12
> 12
> 12
< 50
> 50

til fjell

Fig. 7.1.5
Fare for setningsskader ved ensidig oppfylling og ulike fjelldybder
Leir Silt I Sand Grus IStein
0.002 0.006 0.02 0.06 0.2 0.6 2 6 20 60 mm
100 o
80
T, , / A
,?-- r- / '
/ VI 20
V V V
li
~60 /
I

,!
T~ /. 40~
murene. Jordarters styrke- og deformasjonsegenska-
~40 I TY T2; / 17 / 60 o:
ID
IV'
per, fyllingshøyden, terrengbelastningen og konstruk-
./ ./ / [A;
sjonens bevegelsesmulighet har betydning. Beregning 20 ..... 80
av jordtrykk er gitt i NS 3480. o ~V 100
En skråning som består av leire eller silt vil nesten
alltid sige langsomt i de Øvre sjiktene, og ved graving
Fig. 7.1.6
i skråningen kan siget øke. På enkelte steder kan siget Eksempler på klassifisering av jordarter etter telefare
bli så stort at det krever omfattende forstøtningsar-
beid å sikre bygningen. For å motvirke sig bør man
drenere skråningen godt på oversiden av huset og
planere terrenget med fall fra muren. Jordtrykket vil
likevel bli større i et slikt tilfelle enn hvis huset lå i
horisontalt terreng. Derfor bør man benytte en grunn- Villterbyggillg
murskonstruksjon av armert betong, med moderate Fundamentering om vinteren kan gi store tilleggSkost-
spennvidder mellom de avstivende veggene. Se også nader på grunn av snørydding, tining av grunnen,
Byggdetaljer 511.204. frostbeskyttelse av konstruksjonen osv. Mange skader
skyldes frost i byggeperioden, for eksempel setning
Tele ved opptining når huset er bygd på frossen grunn eller
Tele i grunnen vil si at jorden fryser om vinteren og telehiv på konstruksjoner, se Byggdetaljer 521.81 J.
danner islinser som anrikes av fukt som suges opp
nedenfra. Følgen er telehiv - en ekspansjon som fø-
rer til at grunnen hever seg. Faren for tele er størst i
jordarter som har et optimalt forhold mellom kapil-
lær oppsuging og fukttransport. Særlig siltfraksjonen 7.2 Vegger i kjellere og underetasjer
er utsatt.
Tabell 7.1.2 viser kriterier for telefare. Noen ek- Veggtyper
sempler på gruppering av jordarter etter telefare er Vegger mot terreng kan grupperes i fire hovedtyp'r
vist i fig. 7.1.6. Bare jordarter som stein, grus og sand etter utførelsesprinsippet:
gir ingen telefare. Hvis man ikke foretar kornforde- • murte vegger av blokker
lingsanalyser, bør man gå ut fra at det er fare for tele • plasstøpte betongvegger
i byggegrunnen. Bygningsfundamenter og andre kon- • vegger av sprøytebetong mot plastisolasjon
struksjoner må da føres dypere enn det nivået frosten • prefabrikkerte veggelementer
maksimalt trenger ned til. Denne dybden er avhengig En sammenstilling av veggtyper er vist i tabell 7.2.1.
av jordarten, klimaet på stedet, hvor mye bygningen Muring er fleksibelt ved vanskelig geometri Il
varmes opp, fundamenteringsmåte, frostsikringstiltak mange åpninger, men er forholdsvis arbeidskrev 'Il
mv., se Byggdetaljer i gruppe 521. de. Vegger av sprøytebetong utføres alltid av spcsilll
I Kapittel 7

Tabell 7.2.1 Ytterveggene støtter

Oversikt over noen veggtyper med maksimal horisontal spennvidde hverandre gjensidig
i hjørnet
mellom innervegger. Det er forutsatt en tilbakefyllingshøyde ~ 2 m
og tilbakefylling med sand/grus der ikke annet er spesifisert. j
Veggtype Figur- Maks Avstivende
nummer fri horisontal innervegger
spennvidde
m
250 mm lettklinkerblokk 6
- med løs lettklinker tilbakefylling g
300 mm isolert lettklinkerblokk 7.2.10 a 6
- med løs lettklinker tilbakefylling 7.2.10 a g
250 mm isolert lettklinkerblokk 5
- med løs lettklinker tilbakefylling 7
Støpt golv
200 mm betonghullblokk 6 sløtter veggen nede
250 mm isolert betongblokk 7.2.10b 6
200 mm armert betong 7.2.11 a 8" Fig. 7.2.1
Yttervegger mot terreng som kan spenne fritt horisontalt, med støt-
1sa mm armert betong 7.2.11 a 6"
te mot avstivende innervegger og kjellergolv
Betong i 250 mm forskalingsblokk
av polystyren 7.2.11 b 6
80 mm sprøytebetong mot plast-
isolasjon
"
IlAvhengig av armering
n Krever støtte mot etasjeskiller

firmaer, og kan kreve mer utgraving for å få ekstra Avstivende

vegger
plass i byggegropen. En del vegger av prefabrikkerte
elementer krever kranutstyr og god tilgjengelighet.
Oyggetiden er kort.
-......-
Oversikt over murblokker, veggelementer og ring-
l11urselementer med NBI Teknisk Godkjenning er gitt Etasjeskiller
støtter veggen
p www.sintef.no/byggforsk. Godkjenningsdokumen- Vegg med
oppe
jordtrykk
I -ne kan lastes ned fra samme nettsted. Støpt golv støtter
veggen nede

o resystem for jordtrykkslast Fig. 7.2.2

Ilervegger med jordtrykksbelastning må ha tilstrekke-
støtte og innfesting i tilstøtende golv og vegger.
Noen ytterveggstyper kan spenne fritt horisontalt
III 'n støtte fra etasjeskiller og klarer seg med støtte
IlIlllltvslivende innervegger og betonggolvet i kjelle-
lo'n, se fig. 7.2.1. Dette har den fordelen at tilbakefyl-
lIn n kan gjøres før etasjeskilleren er bygd.
Andre ytterveggstyper må ha støtte mot betong-
ill V 'I nede og etasjeskiller oppe, se fig. 7.2.2. Dette
I V'I' kraftigere forbindelser mellom vegg og bjel-
~ I Iilll og en midlertidig avstiving av veggene dersom
I Ihllk fyllingen skjer før etasjeskilleren er bygd.
Iilllll'rlid er det mindre behov for avstivende inner-
I ~ r, spesielt hvis man velger stiv etasjeskiller av
hillIll ,Iettbetongelementer e.l. Denne varianten gir
11111'1' Ileksibel planløsning.
'1111 Il 7.2.1 viser maksimal spennvidde mellom
II ~llv nde innervegger. Ved bruk av lette tilbakefyl-
lIll ~mltsser, for eksempel løs letlklinker, kan man
11111 'I øke spennviddene.
Yttervegger mot terreng som er avhengig av støtte mot etasjeskille·
ren. Ved trebjelkelag bør avstanden mellom avstivende vegger være
mindre enn bredden på huset; dette for fl oppnå tilfredsstillende
stivhet i underetasjen i skrått terreng.
Varmeisolering
Prinsipper
Kravet til varmeisolering er avhengig av hva undereta-
sjenlkjelleren skal brukes til. I småhus er det i dag van-
lig å isolere vegger mot terreng ifølge kravene til van-
lige oppholdsrom. Flere av de veggtypene som brukes
har varmeisolasjon integrert. På andre vegger, og der
det er nødvendig å supplere den innbygde vanneiso-
lasjonen, bør så mye som mulig av varmeisolasjonen
plasseres på utsiden for å redusere faren for fuktskader
og kuldebroeffekter, jf. fig. 7.2.3 og 7.2.4.
U-verdier for forskjellige veggtyper er vist i Bygg-
detaljer 471.014.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Utvendig isolering Innvendig varmeisolering med bindingsverk av tre

Utvendig varmeisolering eliminerer faren for ska- anbefales ikke, da det øker faren for fukt og mugg-
delig kondens i veggkonstruksjonen. Som isolasjon soppangrep i konstruksjonen. Faren tiltar med økende
kan man bruke plater av steinull med tilstrekkelig isolasjonstykkelse. Hvis man likevel velger en slik
trykkfasthet eller plater av polystyren, se fig. 7.2.3. løsning, er det viktig at veggen også isoleres utvendig
Platene bør ha falsede skjøter. Over terrengnivå må under terrengnivå. Minst en tredjedel av den samlede
isolasjonen kles med armert puss eller egnede plater. isolasjonen bør plasseres utvendig. I prinsipp bygges
En forenklet løsning er å bruke spesielle drensplater den innvendige konstruksjonen med bindingsverket
av steinull eller polystyren under terrengnivå. Da kan atskilt fra bæreveggen, helst med minst 30 mm isola-
man fylle tilbake med gravemasser. sjon. Se fig. 7.2.5. Ikke bruk innvendig dampsperre
Mot oppholdsrom er det også aktuell å bruke ut- der ytterveggen har utvendig oppfylling av masse til
vendig isolering på vegger med integrert isolasjon halv vegghøyde eller høyere. Innvendig overflate eller
- dette for å tilfredsstille kravene til U-verdi i TEK. innvendig overflatebehandling må være dampåpen.
Innvendig isolert bindingsverk bør unngås i våt-
Innvendig isolering rom. Hvis man likevel oppfører en slik vegg i soner
Innvendig varmeisolering bør helst bygges opp med hvor veggen utsettes for direkte vannsprut, må den
materialer som ikke er fuktømfintlige, for eksem- bygges slik at fukt kan tørke ut mot rommet. Fig. 7.2.6
pel EPS-isolasjon med pusset overflate eller isolerte viser prinsippet for oppbygging. Kledningen må ha
murblokker, se fig. 7.2.4. Mot oppholdsrom er det ]uftespalte mot rommet ved golv og tak. Isolert bin-
aktuelt å bruke innvendig isolering på vegger med dingsverk på innsiden av vegg mot terreng må ikke
integrert isolasjon - dette for å tilfredsstille kravene lukkes før fuktinnholdet i trevirket er tørket ut til 15
til U-verdi i TEK. vektprosent eller lavere.

lJ ~ ,p
Utvendig varmeisolasjon
Armert puss eller kledningsplater
:>o 4'"
Dekklist av plast - - - ,
"'vIX ." q - Ev. innvendig Terrengavdekning EPS-
Fall min. 1 : 50 ~ A kledning (matjord, asfalt m.m.) IFn=~~S<11 isolasjon
fk--
... "==="
,.:=. ==.. ..==--,"T
';==-' .. :--"'-.'',-,
..7.. :-J,llS<Jx 4 Co
Fall min. 1 : 50
med pUll

r DoO 0o~ O ~ .,,"

j--- Remser av
Grunnmursplate av plast
IX "'.4 grunnmurs-
papp Grunnmursplate av plast -'..,--~~~lll
med knaster eller riller
\ ~ <le". ~
0C) ;0 o oD ~ " q
Utvendig varmeisolasjon (ev.
varmeisolerende drensplater ---,-RSlin
o
~
Drenerende _
med utvendig fiberduk)
masser
00 o'~X·"1 Drener~nde ~asser (ev: _ ._.

..•: X a " ~;j'~'~'~'~'

;o;!!J._.-:-'1, stedlige masser komb. med ",
Fiberduk OQ
--- ~
"''''~.''~i~III~~~~~$~;:;'''
\~~- .,. 8 q.~."
.:l
rundt
omfylling
•."o"·~·. ~ v.
~
~
drensplater)
varmeisolerende . .",,,,..... .... ..
\
. ""
. "'{o'" "'''.0''
" ... '"
..... "" .... "." .. ~
Omfy1ling ~--' o Xx q " • '.
::,
Fiberduk
'-:.0 • ... 0
med finpukk "
Drensledning , -
:r-- ".$ .'" : O
a:
V · t:>
'i;r • •
",'
,.
,
o
Omfylling
o .:.
" .". ,,_, ••• "
:. "."

med finpukk \" • ,~\ ." ... ,. • :·r.c.llp..:-',,-,-~'

..

Il.
\,--.. ...
. "O,,
... o
I
'----,.;;-:-l.
• ~;:
. o•
8' ,
o.~
\ : : : : - - ' ; - : - : : JO> ~.:
"ol?
Drenslednlng -\(.....
_ '!'~J'cc'~·-_"::"''''':''~-'''_':-_---'''-4
fig. 7.2.4
fig. 7.2.3 Vegg mot terreng med kombinasjon av innvendig og utvendtfJ I ••t
Utvendig isolert vegg mot terreng sjon
 Kapittel 7

,~, ........... ,....- - - - - Eksisterende vegg Fuktbeskyttelse og drenering

........................ Bygninger med golv under terrengnivå skal fuktbe-
~-~~4-- 48 (36) mm x 73 mm, skyltes og dreneres. Drenssystemet må planlegges
ev. 98 mm frittstående
bindingsverk og utføres omhyggelig. Det vil få store økonomis-
ke konsekvenser hvis det oppstår vannlekkasjer og
fuktskader etter at rom under terreng er innredet og
Mineralull
utvendig terreng er ferdigbehandlet. I mange tilfeller
Ev. mineralull
er full oppgraving nødvendig for å utbedre skaden .
............... Innvendig dampåpen Innvendig tetning og overflaiebehandling mot fukl
kledning
utenfra er sjelden tilstrekkelig, og kan bare betraktes
som nødløsninger.
Fig. 7.2.5 Fuktsikring av bygninger er spesiell behandlel i
Innvendig varmeisolering med bindingsverk som er isolert fra be- Byggdetaljer 514.221.
tongveggen
Vann på terreng
Terrenget skal planeres slik at overflatevann ikke ren-
ner inn til bygningen. Terrenget bør planeres med fall,
helst l : 20, men minst I : 50 fra bygningen. Ved plane-
ringen må man ta hensyn til at tilbakefyllingen mot
veggen vanligvis synker noe. Der forholdene ligger til
rette for det, kan man alternativt planere med fall langs
Mineralull
veggen til lavereliggende terreng. Se fig. 7.2.7.
48 (36) mm x 73 mm
frittstående bindings-
verk
70 mm mineralull

Dampåpen kledning

15 mm Jekter
eie 300 mm

Vanntett kledning i
våtrom. lufting ved
golv og tak

a b

Fig. 7.2.7
lill 12.6 Avledning av vann på terrenget
hUl\Ipndlgvarmeisolering med bindingsverk som er isolert fra betong- a. Fall fra bygningen
iJlJPn Ekstra utlektet innvendig kledning med vanntett overflate b. Fall langs bygningen

IIIII/I'tllillg 11101 grullnen Taknedløp

hIll 'skjøten mellom betonggolv og vegg mot ler-
li Il Ill, være lufttett. Svinn i betonggolvet gjør at
IIII lin· blir en sprekk på noen millimeter i denne
~ 11111111, Lul"llekkasje fra grunnen kan da gi kondens,
1111 lIks 'mpel i eventuelt innvendig bindingsverk. Et
I ~1\1I11l 'I P" tetning er vist i fig. 7.2.7. Ved bygging
l" Indlllll'lIrlig grunn, må radonsperra klebes og kJem-
1111 ~ 111111 veggen på en slik måte at det ikke kan oppstå
lililli kkllsjer.
Vann fra taknedløpet må ledes bort fra bygningen.
Bygningsmyndighetene avgjør om takvannet kan fø-
res i rØr via kum til kommunalt overvannsnett eller
om det må ledes ut på terrenget. Hvis lakvannelledes
vekk i tette rØr, bør det monteres en overgang med
løvsil over terrengnivå. Taknedløpet må ikke kobles
til drensledningen.
Terrengoverflaten under takvannsulkastel må let-
tes og erosjonsbeskyttes, evenluell kan det legges
Norges byggforskmngsinstltutt Trehus
en renne eller et rØr med godt fall slik at vannet kan
renne bort til en avstand som er større enn høyden
på den tilbakefylte massen, før det infiltreres natur-
lig i grunnen. Flater med vegetasjon er best egnet til
infiltrasjon.
Avskjærende drenering
Overflatevann som ledes mot huset fra en større skrå-
ning, skal- spesielt hvis grunnen også består av vann-
førende sand- og siltlag eller skråfjell - fanges opp
med en avskjærende drenering som legges langs skrå-
ningen, se fig. 7.2.8. Hvis det hovedsakelig er overfla-
tevann som skal fanges opp, ikke sigevann i grunnen,
bør det lages en forsenkning i terrenget over grøfta
med masser øverst som slipper gjennom vann.
Fig. 7.2.8
Avskjærende drenering
Fuktbeskyttelse av veggen
Murte vegger må først slemmes eller pusses. Grunn-
mursplater av plast med knotter eller riller bør be-
nyttes som kapillærbrytende og vannavvisende sjikt.
Drensledningen omfylles med finpukk, og det leg-
ges en fiberduk over. Videre opp mot veggen fyller
man med drenerende masser. Som alternativ kan man
bruke forenklede løsninger, for eksempel spesielle
isolasjonsplater som også er drenerende, kombinert
med tilbakefylling av de oppgravde massene. Like-
vel anbefaler vi å montere et kapillærbrytende sjikt
av grunnmursplate mot grunnmuren som ekstra fukt-
sikring i tilfelle drensplatene skades eller forskyves
under tilbakefyllingen. Se fig. 7.2.3 og 7.2.4.
Drenering
Drensledningen må ha jevnt fall på minst I : 200 til
uttrekk og må dimensjoneres for de vannmengdene
som skal føres bort. En større ledning er å foretrekke
framfor to mindre. Ved drenering av småhus brukes
vanligvis drensrør med diameter på ca. 100 mm. En
enkel ledning må ikke ha mindre innvendig diameter
enn 75 mm. Ledningens høyeste punkt legges som
regel slik at avstanden til uttrekk blir like lang begge
veier, se fig. 7.2.9.
Ved drensledningens høyeste punkt må lednin-
gens vanninntak ligge minst 200 mm lavere enn gol-
vets overflate (oppfOringens underkant ved oppfOret
tregolv på betongplate). Som vanninntak regnes det
nivået der vannet er forutsatt å trenge inn i drens-
ledningen. Plastledninger som normalt bare har inn-
taksåpninger i Øvre halvdel, kan eventuelt dreies 90°
hvis det er problemer med fallforholdene. Drensled-
ningens laveste nivå bestemmes av fallet på lednin-
gen (l : 200) og avstanden til uttrekket. Ledningen
skal legges på et minst 50 mm tykt drenerende lag av
omfyllingsmasser av pukk.
rF--------------=iI
: LL=--=~=___.:=utt___'r;
11 I
1
lb
I Høyeste punkt
'1 1
---o-- Fall m~1 : 20~ J
l!::::-=-::::-=-c:::!.J
Fig. 7.2.9
Drensledning skal ha jevnt fall til uttrekk.
Murte vegger av blokker
Eksempler på murte vegger av blokker er vist i ri
7.2.10. Murblokker med NBI Teknisk Godkjennin
er vist på www.sintef.nolbyggforsk.
Plasstøpte vegger
Eksempler på plasstøpte vegger med forskal inl! 'I
vist i fig. 7.2.11.
Prefabrikkerte veggelementer
Prefabrikkerte veggelementer er behandlet i By ~
detaljer 523.135. Prefabrikkerte systemer med NIlI
Teknisk Godkjenning er vist på www.sintef.no/by
forsk.
 Kapittel 7

UTE
0,251 0,251
Veggtykkelse

~
~~~~q~~t Puss eller slemming
utvendig
';:;:..:4-- Mørtel, strengmurt
Armeringsnelt

11"'tf'::lÆ~~!A-
INNE
300 mm lettklinker-
blokker

';;+;4---H~~;';";;,24- Fugearmering Spennvidde, I

~~~~~~i~l- Innvendig puss og

overflatebehandling
a

a
'~~10~l-150mm
plassløpt
betong

'X;$\- Polystyren 250 mm

forskalings-
Puss eller slemming blokker av
Fuge-
armering ---4,.4I--+- 250 mm isolert
betongblokk
Armering
... polystyren

Lr~~~~1~~~~ Mørtel, strengmurt

b

b
fig. 7.2.11
Eksempler på plasstøpte vegger
a. Armert betongvegg støpt mot tradisjonell forskaling. Se også
fig. 7.2.10 Byggdetaljer 523.127.
Eksempler p~ murte vegger av blokker mot terreng b. Støpt vegg i forskalingsblokker av polystyren. Forskalingen blir
a. Lettklinkerblokk med kjerne av polyuretanskum. Se ogs~ Bygg- stående og utgjør veggens varmeisolering. Veggen må pusses
detaljer 523.133. utvendig og pusses eller kles med gipsplater innvendig i henhold
b. Betonghullblokk med kjerne av polystyren. Se også Byggdetaljer til leverandørens anvisning. Forskalingsblokker med NBI Teknisk
523.132. Godkjenning er vist på wvvw.sintef.nolbyggforsk.

7.3 Golv på grunnen se Byggdetaljer 521.112. Detaljelte anvisninger for

Isolert golv lagt direkte på grunnen egner seg godt
fl nate tomter, men brukes også i underetasjen i hus
NOl11ligger i skrånende terreng. Det er mulig å tilpasse
ll~nne fundamenteringsmetoden til temmelig dårlige
Wlinnforhold. Konstruksjonen brukes på fjellgrunn,
fl komprimerte fy llinger av sprengstein og på jord-
lIllIlIer.
Det er spesielt viktig at golv på grunnen er detalj-
llll'onnet for å hindre kuldebroer og kalde golv ved
IIcrveggene, og at golvet er tilfredsstillende sikret
Illill fukt fra grunnen. Like viktig er det å vurdere
lIV n1l1elle tiltak mot radon, se pkt. 7.1.
MIII'kisolasjon utenfor ringmuren må brukes for å
Iilndre leieløft i telefarligjord, men anbefales også på
lillIIgrunn for å redusere varmetap i randsonen av gol-
VIII og for å hindre frostgjennomslag i ringmuren.
lliktig utført er golv direkte på grunnen en varme-
II ~lIlsk god løsning. Nødvendige isolasjonstykkelser
Iil ~I I11l11es etterbeliggenhet (klima) og grunnforhold,
utførelse fins i Byggdetaljer 521.111.
Ringmur
Figur 7.3.1 viser prinsipp for utførelse av golv på
grunnen med støpt ringmur. I stor utstrekning brukes
det også ulike typer ringmurselementer, for eksempel
som vist i fig. 7.3.2. Prefabrikkerte ringmurssystemer
med NBI Teknisk Godkjenning er vist på www.sintef.
nolbyggforsk.
Støpt golv
Betonggolvet støpes på et isolasjonslag av polystyren,
trykkfast mineralull eller løs lettklinker, se fig. 7.3.1
og 7.3.2. Isolasjonslaget har også kapillærbrytende
funksjon når det gjelder fukt fra grunnen. Mellom
isolasjonen og betongen legges det plastfolie som
fuktsperre. Spesiell drenering rundt huset er ikke
nødvendig dersom golvet i sin helhet ligger over ter-
rengnivå.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Betonggolv r - Lett flytende golv

Mark· _
rG Fuktsperre
Golvisolasjon
r- Fuktsperre

isolasjon Mark- _
isolasjon

.°:.0

Fig. 7.3.1 Fig. 7.3.3

Eksempel på golv på grunnen med støpt ring mur Eksempel på ringmurssystem med lett golvkonstruksjon

,--- Betonggolv
r- Fuktsperre
Ringmurselement

Unngå vanlige feil •

Fig. 7.3.2
Eksempel på golv på grunnen med ringmurselement
Lell, flytende golv
Golv på grunnen kan også bygges som en lett kon-
struksjon, der et flytende golv legges direkte på trykk-
fast isolasjon. Det gir kort byggetid, og man får en lite
varmetreg konstruksjon som egner seg godt i kombi-
nasjon med golvvarme. Figur 7.3.3 viser prinsipp for
oppbygging av et lett flytende golv på grunnen. Slike
golv stiller strenge krav til avretting og komprimering
av underlaget. Produktspesifikke løsninger er gitt for
produkter med NBI Teknisk Godkjenning.
• Tilpass huset til tomta - ikke omvendt.
• Gjør nødvendige grunnundersøkelser.
• Unngå fundamentering med kryperom.
• Vurder radonsikring etter føre var-prinsip-
pet.
• Sørg for at overflatevann renner bort fra
huset.
• Legg vekt på grundig fuktsikring av veg-
ger mot terreng.
• Ta nødvendige forholdsregler ved vinter-
bygging.
• Innvendig varmeisolering av yttervegger
mot ten'eng med bindingsverk av tre anbe-
fales ikke. Plasser mest mulig av varmeiso-
lasjonen på utsiden av veggen
,
: Etasjeskil ere

8.1 Konstruksjonsprinsipper og Golvbelegg

Kantbjelkel
Golvbjelke Isolasjon
dimensjonering kantbord
Undergolv
Oppbygning av trebjelkelag
Etasjeskillere i trehus bygges vanligvis som trebjel-
kelag, med undergolv på oversiden og himling eller
stubbeloft på undersiden, se fig. 8.1. I. Trebjelkelag
er en konstruksjon som er lett å tilpasse alle typer
hus, og det er enkelt å lage åpninger for trapper o.l.
Rør og kanaler kan lett plasseres skjult i bjelkelaget,
og trebjelkelag kan varmeisoleres på en enkel måte.
Ulempene med trebjelkelag sammenliknet med tunge
elasjeskillere av betong eller lettbetong er særlig mind- Svill
re stivhet, som gir større bevegelser/vibrasjoner, og
al den lave vekten krever spesielle tiltak for å oppnå Fig. 8.1.1
god lydisolering. Prinsipiell oppbygning av etasjeskiller med trebjelkelag
Pti undersiden kan det i tillegg være eget vindsperresjikt eller damp-
Standard avstand mellom golvbjelker er c/c
sperresjikt, avhengig av om etasjeskilleren ligger på fundament eller
600 mm. Denne avstanden passer med standardfor- mot kaldt loftsrom.
mater på plateprodukter og varmeisolasjon, og gir
samtidig god utnyttelse av materialenes bæreevne og
slivhet. Ved lange spenn er det likevel aktuelt å bruke
hjclkeavstand på c/c 400 mm eller c/c 300 mm.
Tradisjonelt har trebjelkelag vært utført med
198 mm høye heltrebjelker av justert konstruksjons-
virke i kvalitet tilsvarende sorteringsklasse el8 etter
NS-EN 338. Bjelker med sammensatt tverrsnitt og
Nlørre høyde er imidlertid blitt mer vanlig, se fig. 8.1.2.
Iløyere bjelker gir muligheter for større stivhet og
tør're spenn samt mer plass til varmeisolasjon. Bjel-
k \. med sammensatt tverrsnitt har dessuten mindre Konstruksjonsvirke Parallellfiner Limtre
kl ymp og fuktbevegelser og større dimensjonsnøyak-
II hCI enn heltre. Slike bjelker leveres i store lengder
~Ilm kan tilpasses husbredden. En fordel med bjelker
III 'd massive, rektangulære tverrsnitt er at de gir de
IlIklcste monteringsdetaljene, inkludert plassering
liV vormeisolasjon. Det lages også spesielle limtre-
I p'r som først og fremst er beregnet for bjelkelag i
III hus. Foruten å være lettere i vekt har I-bjelker og l-bjelke Fagverksbjelke med Fagverksbjelke med
diagonaler av tre diagonaler av slål
III v 'rksbjelker særlig den fordelen at rør og kanaler
1111 I 'gges i bjelkelaget på tvers av bjelkene. Egen-
~ IIp'lIC lil sammensatte bjelkeprofiler er som regel Fig. 8.1.2
IllIklllllclltert i NBITekJ1isk Godkjenning. Se for øvrig Eksempler p~ bjelketyper til trebjelkelag
Heltrebjelker av konstruksjonsvirke leveres med maks høyde på
11111111 'rc beskrivelse av bjelketyper i kap. 6.
223 mm som standard.
Il clasjeskillere i samme bolig i brannklasse I Sammensatte bjelkeprofiler produseres i standard høyder på minst
kili 1111 brannmotstand tilsvarende RIS. Dette kravet 300 mm, og leveres som regel på bestilling i lengder tilpasset hvert
1lill '\ ollc vanlige bjelkelagskonstruksjoner av tre. For enkelt byggeprosjekt.
Norges byggforskningsinstItutt Trehus

å tilfredsstille kravet til brannrnotstand og også krav

til lydisolering i etasjeskiller mellom to boenheter, må
bjelkelaget kompletteres med himling og golv som
angitt i kap. 8.7. Dette gjelder uansett bjelketype.

Alternativer til trebjelkelag

Over kjeller eller underetasje med vegger av mur eller
betong kan det istedenfor bjelkelag brukes støpt be-
tongdekke, eller dekkeelementer av betong, lettbetong
eller massivtre. Støpte dekker og betongbaserte dekke-
elementer gir generelt større stivhet enn trebjelkelag,
de har høy brannrnotstand og kan gi god lydisolering.
Slike dekker er mer kostbare enn vanlige trebjelke-
lag, men brukes gjerne over garasjer og sammen med
fundamentering som skal kunne stå åpen over lengre
tid. Plasstøpt betong tilfører mye byggfukt som må
tørkes ut i byggeperioden. Betongbaserte elementer
og plasstøpte betongdekker krever avretting, tilleggs-
isolasjon og spesielle løsninger for å unngå sjenerende
store kuldebroer langs ytterveggene.
Massivtreelementer er lettere enn betongbaserte
dekkekonstruksjoner, og egner seg også til montering
over vegger av tre, se fig. 8.1.3. Om ønskelig kan ele-
mentoverflaten brukes som golv eller som synlig him-
ling. Massivtreelementer må som regel suppleres med
påfOring og isolasjon dersom det skal legges skjulte
rØr eller kanaler eller det er krav om lydisOlering og
eventuelt varmeisolering. Massivtreelementer produ-
seres i ulike varianter, se kap. 6.
Dimensjonering av trebjelkelag
Bjelkelag må dimensjoneres for egenlast og nyttelast
som angitt i NS 3491-1, se kap. 5. Når det ikke gjø-
res mer nøyaktige beregninger, regnes det med 0,5
kN/m' i egenlast for etasjeskillere med trebjelkelag og
0,8 kN/m' for lydisolerende etasjeskillere. Nyttelast
for rom i bolighus og tilsvarende rom er 2,0 kN/m',
samt 3,0 kN/m' for kontorlokaler. Det som i praksis
bestemmer spennvidden for trebjelkelag, er ikke krav
til styrke, men ønsket om å unngå sjenerende rystelser
i bjelkelaget ved normal bruk. Liten stivhet registre-
res både ved at rystelser merkes direkte på kroppen,
og ved at møbler og inventar kommer i bevegelse ved
gangtrafikk, dans o.l. Hva som anses som akseptabel
stivhet, er til en viss grad individuelt og subjektivt,
men avhenger også av møblering. Generelt har beboe-
re større krav til stivhet i nybygde hus enn når man
flytter inn i eldre trehus.
For å unngå sjenerende rystelser anvender Bygg-
forsk et krav til stivhet basert på nedbøyning under en
punktlast som beskrevet i kap. 5. Det anvendes to ulike
dimensjoneringskrav: et for bjelkelag med minimum.
stivhet og et for bjelkelag med hØy stivhet. Minimum
stivhet representerer et nivå for stivhet som ble utvik-
Fig. 8.1.3
Eksempel på flersjikts massivtreelernenter brukt i etasjeskiller
let på 1950-tallet, og som i mange år var en form for
standard. Dimensjonering for høy stivhet har lengc
vært brukt som standard for trebjelkelag i Iydisolertc
etasjeskillere mellom boenheter. Etter hvert som for-
ventningene til stivhet av etasjeskillere i nye hus har
steget, anbefaler Byggforsk i dag å velge høy stivhct
for alle typer trebjelkelag. Bjelkelag dimensjonert
etter tabeller for høy stivhet har samtidig tilfredsstil-
lende bæreevne for bruk i kontorer og til golv mcd
påstøp, for eksempel i baderom.
Tabell 8.1.1 og 8.1.2 viser anbefalte spennvidder
for trebjelkelag med bjelker av konstruksjonsvirke,
Tilsvarende tabeller er utarbeidet for bjelker av fol'
skjellige typer sammensatte bjelkeprofiler, og er vist
i tekniske godkjenninger for de enkelte produktcn "
Tabell 8.1.3 viser spennvidder for henholdsvis I-bj I
ker og bjelker basert på limtre eller parallell finer. Til
bellene viser spennvidder opp ti l ca. 5 m. Ved stø", '
spenn bør det brukes andre dimensjoneringskritcri "
for å sikre mot sjenerende rystelser og svingning 'I
i bjelkelaget. Spennvidden er angitt som Iysåpnill ,
det vil si den frie avstanden mellom svillene SOlli
danner bjelkeoppleggene, og gjelder for bjelker 111 I
over ett spenn.
Bjelkelagstabellene forutsetter at bjelkene hal' 1'1
undergolv av plater mcd limte skjøter på oversid 'Il
Undergolvet bidrar til stivheten gjennom å vil ~1
sammen med golvbjelkene og å fordele punklill
ter på golvet til flere bjelker. Undergolvet ,ml Vlt'Il
 Kapittel 8

Tabell 8.1.1
Bjelkelag av konstruksjonsvirke. Høy stivhet
Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil O8 kN/m1 og maks 3 OkN/m1 nyttelast 11

lysApning (m)
Trelastkvalitet
Bjelkedimensjon
C 18 C 24 C 30
mmxmm
Bjelkeavstand, de i mm
300 400 600 300 400 600 300 400 600
36 x 148 2,05 1,85 1,70 2,20 2,00 1,85 2,30 2,10 1,90
42 x 148 2,15 1,95 1,80 2,35 2,10 1,90 2,45 2,20 2,00
48 x 148 2,25 2,05 1,85 2,45 2,20 2,00 2,55 2,30 2,10
36 x 198 2,90 2,65 2,35 3,15 2,85 2,55 3,25 2,95 2,65
42 x 198 3,05 2,75 2,50 3,30 3,00 2,70 3,40 3,10 2,80
48 x 198 3,20 2,90 2,60 3,45 3,10 2,80 3,55 3,25 2,90
61 x 198 3,45 3,10 2,80 3,70 3,35 3,00 3,85 3,50 3,15
73 x 198 3,65 3,30 2,95 3,90 3,55 3,20 4,05 3,70 3,30
36 x 223 3,35 3,05 2,75 3,60 3,25 2,95 3,70 3,40 3,05
48 x 223 3,65 3,30 2,95 3,95 3,60 3,20 4,05 3,70 3,30
73 x 223 4,15 3,80 3,40 4,50 4,10 3,65 4,65 4,25 3,80
Il Dersom egenlasten økes til 2.6 kNlm1 (for eksempel med ca. 50 mm påstøp av betong), kan det regnes med en maks nyttelast på 2,0 kNlm 1.

Tabell 8.1.2
Bjelkelag av konstruksjonsvirke. Minimum stivhet
Tabellen gjelder for etasjeskillere med egen last inntil 0,8 kN/m 2 og maks 2,0 kN/m 2 nyttelast.
lysApning (m)
Trelastkvalitet
Bjelkedimensjon
mmxmm C 18 C 24 C 30
Bjelkeavstand, de i mm
300 400 600 300 400 600 300 400 600
36 x 148 2,65 2,40 2,15 2,85 2,60 2,30 2,95 2,65 2,35
42 x 148 2,75 2,50 2,25 2,95 2,70 2,40 3,05 2,80 2,50
48x148 2,90 2,60 2,30 3,10 2,80 2,50 3,20 2,90 2,60
36 x 198 3,70 3,35 2,95 3,95 3,60 3,20 4,10 3,75 3,30
42 x 198 3,85 3,55 3,10 4,15 3,80 3,35 4,25 3,95 3,45
48 x 198 4,00 3,70 3,25 4,30 3,95 3,50 4,45 4,10 3,60
61 x 198 4,30 3,95 3,50 4,60 4,25 3,75 4,80 4,40 3,90
73 x 198 4,55 4,20 3,70 4,90 4,50 4,00 5,05 4,70 4,15
36 x 223 4,20 3,85 3,40 4,50 4,15 3,65 4,65 4,30 3,80
48 x 223 4,55 4,25 3,70 4,90 4,55 4,00 5,05 4,70 4,15
73 x 223 4,80 4,25 4,55 4,70

Ii,hrIl8.1.3
1Illllk~lag av l-bjelkerllimtrelparallellfiner
111IJtlllcn viser orienterende spennvidder for bjelkelag av I·bjelker med 47 mm x 47 mm flenser og for bjelkelag med bjelker av limtre eller
Illfllllcllfiner med bredde på ca. 48 mm. Detaljerte tabeller er vist i de enkelte produktgodkjenningene for ulike bjelkefabrikater. Tabellen gjelder
1111 ltJsjeskillere med egenlast inntil 0,8 kNlm 2 og maks 2,0 kNlm 2 nyttelast.
lysApning (m)
"Ielk.høyde Høy stivhet l
) Minimum stivhet
mm Bjelkeavstand, de mm Bjelkeavstand, de mm
300 400 600 300 400 600
200 3,5 3,2 2,8 4,3 4,0 3,5
220 3,8 3,5 3,1 4,7 4,4 3,8
250 4,3 4,0 3,5 5,1 4,9 4,3
300 5,0 4,7 4,2 5,0
111J1 kM det regnes med 3,0 kN/m 2 nyttelast, alternativt 2,0 kN/m 2 nyttelast, dersom egenlasten økes til 2,6 kN/m' (for eksempel med ca.
1I1111fl påstøp av betong).
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

dimensjonert og festet til bjelkene som beskrevet i bjelkehøyde som vist i fig. 8.1.4. Bjelkene kan dimen-
kap. 8.3. Tabellene forutsetter også at bjelkelaget har sjoneres i henhold til bjelkelagstabellene for hØY stiv-
en kontinuerlig himling av bord eller plater på under- het, og for å oppnå tilstrekkelig store spennvidder er
siden. Dersom det er avvik fra disse forutsetningene, det ofte aktuelt å plassere bjelkene i en avstand på
kan følgende korreksjoner benyttes: c/c 300 mm.
• Spennviddene multipliseres med 0,95 dersom det
brukes golv av vanlige golvbord, frittbærende par-
kett eller plater uten limte plateskjøter.
• Spennviddene multipliseres med 0,95 dersom
bjelkelaget ikke har kontinuerlig himling festet

n
til undersiden av bjelkene, som i lydisolerende
etasjeskillere og bjelkelag med stubbloft.
• Spennviddene kan multipliseres med 1,05 dersom
golvbjelkene går kontinuerlig over to tilnærmet
like spenn.
Oekkli., ~ LHJ
C a.10mm PåSløp
Glidesjikt

• Spennviddene kan multipliseres med 1,1 dersom

etasjeskilleren har ekstra stivt golv, for eksempel ~~~~
minst 28 mm gol vbord, eller gol vplater lagt på
undergolv av forskalingsbord.
I loftsrom som bare brukes til lagerplass, behøver man Bunnfylling og S~~~""'~~"'Fiiiii:::;;;;""""'~~
elastisk fugemasseF-

ikke ta hensyn til rystelser i bjelkelaget ved gangtra-

fikk. Bjelkene trenger da bare dimensjoneres for en Undergolv

jevnt fordelt nyttelast. Som regel er etasjeSkillere til Membran

slike loftsrom en del av takkonstruksjonen og dimen-

sjoneres sammen med den. Vanlig nyttelast er 0,5
kN/m' for loftsrom som bare er tilgjengelig gjennom
loftsluke e.l. Tak med W-takstoler dimensjoneres bare
for nyttelast på undergurtene på det midterste partiet
mellom diagonalstavene. Fig. 8.1.4
Golv med påstøp, for eksempel i våtrom, bør ha lavere bjelkehøyde
for å få terskelfri overgang til rommet.

Fabrikkframstilte elementer av tre

Fabrikkframstilte golvkonstruksjoner anvendes mest
i seksjonshus. Transportkostnader, behov for beskyt-
telse mot nedbør og fare for ujevnheter ved element-
skjøter medvirker til al etasjeskillere vanligvis lages
på byggeplass også for hussystemer med prefabrik-
kerte veggelementer. Fabrikkframstilte etasjeskillere
bygges i prinsippet opp på samme måte som pIass-
bygde konstruksjoner. I fabrikk er det mulig å benytte
konstruksjonsliming mellom trebjelker og undergolv
for å få stivere tverrsnitt og mindre materialbruk.
Imidlertid fører slik liming til mindre demping i kon-
struksjonen og økt fare for sjenerende rystelser. De
vanlige dimensjoneringskriteriene kan dermed ikke
brukes uten videre, og det er derfor vanskelig å øke
spennvidden ved å bruke stivere, limte forbindelser.
Limte forbindelser uten en viss fleksibilitet gjør også
at trebaserte konstruksjoner lettere får krumninger
som følge av forskjeller i fuktinnhold på hver side av
konstruksjonen.
Bjelkelag med påstøp
For å unngå en høy terskel til våtrom med påstøp for
golvvarme og keramiske fliser bør det brukes mindre
8.2 Utførelse av trebjelkelag
Bjelkelagsplan
Trebjelkelag legges opp etter en bjelkelagsplan S0111
viser nøyaktig plassering, bjelkedimensjoner og Ul
veksling for åpninger, se fig. 8.2.1. Når bjelkene skui
leveres ferdig kappet til byggeplass, må bjelkeoPll
legg og tilslutninger ved yttervegger være fasllagt
detalj på forhånd, slik at bjelkelengdene kan angis III
nærmeste millimeter.
Opplegg av golvbjelker
Opplegg på grunnmur
På grunnmur bør golvbjelker alltid legges på cn fllNI
forankret grunnmurssvill. Svillen gjør det enk 'lI
feste golvbjelkene, justere plasseringen i hØyd 'Jl 1'1'
holde på plass tettesjiklene mellom funclamcJlI Il
etasjeskiller. Figur 8.2.2-8.2.4 viser eksempl .,' "
 Kapittel 8

E E E 3800
E E E
'"~ '"~ '"~ 550
x x x Slikkspikring

l
E E E E
E E E E L=3700 E Kanlbjelke

.." ..
o
o E
'" <O
.g
o
"'" '"
<- o
o
<O
eller·bord
~ C> '" '"
t- t- x Vindsperre
c ;;;
~
~
o;
:3
,
JO
~
~
o; o;
~ "'
iD iD iD
""
500
400

L=2300 800
400 Golvbjelke
_200
Forankring
600
' - - - - Grunnrnur$svill
L=2300 600 Avreltet murkrone
x
Tettelist, grunnmurspapp, svil1emembran e.l.
=-I=I '"~'"~
600
"t_"L;;.=.;;3.;;5,;;00"==_ _
.- '" " ,
E
E
200
450
tt"iKi(,a;;n""bo;;;;;rd;-=----tl~l!JO~O!QOJ '"
~ 8
o t--H '"~ Fig. 8.2.2
23mmx198mm x Opplegg av trebjelkelag på murkrone
E E
E E Samme prinsipp brukes for alle typer golvbjelker og grunnmurs·
8<O
".'"<;;"-
konstruksjoner. Kantbjelken bør være av samme type som golv-
X bjelkene. slik at krymp- og fuktbevegelser blir like.
<O
Dersom grunnmurssvillen er rettet opp med kiler eller klosser, kan
L=37oo L=3700 '" fugen mot murkrona tettes med fugeskum.

3500 3500

Ilg.8.2.1
(ksempel på bjelkelag,plan for trebjelkelag

opplcgg av bjelkelag på grunnmur ved yttervegger.
lilll' grunnmurssvillene legges, må murkrona være
I1l4yuklig avrettet i høyden og ha en jevn overflate. I
III111satl fall må svillen rettes opp med kiler og klos-
• 'l', som bør plasseres der hver enkelt veggstender
~lIl11l11Cr, Mellom svill og grunnmur legges et kapil-
lII l l brytcnde sjikt i form aven grunnmurspapp e.L, og
,tilIllbasert vindsperreprodukt som kan gi kontinuitet
1111 ' 110111 uLvendig vindsperre på vegg og undersiden av
1111 I skilleren, Med enjevn grunnmurskrone kan en
Il 111,lisl av gummi (svillelist) gi nødvendig lufttetning
IV III cn mellom fundament og svilL Svillelister fun-
I h'l i tillegg som kapillærbrytende sjikt mellom mur
l' Il', DCI lages også såkalte svillemembraner, hvor
"111111 slist og vindsperreduk er kombinert i ett pro-
IIII~I, ,~. for eksempel NBI Teknisk Godkjenning,
( IIIIInmurssviller må forankres til fundamentet,
hil I ~s 'mpel med ekspansjonsbolter. Byggdetaljer
'Il )'11 gir anvisninger for valg av forankringer av-
II Il I liV hvilken vindbelastning huset bør være di-
Forskjøvet svill
Fig. 8.2.3
Opplegg pA grunnmur med utvendig varmeisolasjon
mensjonert for. På steder med store vindbelastninger
kan det være hensiktsmessig å forankre kantbjelken,
slik at ytterveggen igjen kan forankres til bjelken, se
fig, 8,2.5,
Ved gavlvegger er det hensiktsmessig å legge inn
kubbing som vist i fig. 8.2.6 for å avstive kanlbjelken
og få samme detaljløsning som for langveggene,
Også ved innvendige murvegger bør trebjelkelag
legges på og festes til en svill som er forankret i l11ur-
krona, For å få jevn setning må rlet brukes tilnærmet
samme tykkelse på grunnmurssviller ved både ytter-
vegger og innvendige understøtteiser av bjelkelag,
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Bunnsvill For å redusere vinkelendringer over bjelkeskjøter som

Tetningslist følge av nedbøyninger i bjelkelaget bør trebaserte
Kantbjelke bjelker generelt legges med omlegg eller lasker som
illustrert i fig. 8.2.7.

7'-- Spikreliask
100-150 mm murblokk min. ca. 0.6 m lang
' ' - - - - 250- 300 mm murblokk ),.,,------ Svill
y'''.,-- Grunnmurspapp
- Støpt eller murt vegg

fig. 8.2.4 a
Eksempel p:. opplegg av trebjelkelag nedsenket i grunnmur. løsningen
gjør at innvendig golv blir lavere i forhold til utvendig terreng, slik at
høydeforskjellen i inngangspartier reduseres.

-/~-- Bjelken spikres

sammen i omlegget

fig. 8.2.7
Vinkelbeslag Midtopplegg av bjelkelag på murvegg
y"---- Ekspansjonsbolt a. Med lask
b. Med omlegg

fig. 8.2.5
Eksempel p~ samtidig forankring av grunnmurssvill og kantbjelke. Se
for øvrig Byggdetaljer 520.241 .
Opplegg på trevegger
På trevegger som ikke har bærebjelke over vindus
åpning e.l., legges golvbjelkene på veggens toppsvill,
direkte over en stender som vist i fig. 8.2.8.
Kubbing _ _---,
clc 600 mm
Legging av golvbjelker
Kantbjelke Golvbjelker må legges slik at toppen av bjelkene "
på gavlvegg
tilnærmet samme plan. For toleranseklasse C SOI11II1I
gitt i S 3420, er kravet til planhet av golv maksiIll III
avvik på ±5 mm i forhold til horisontalplanet, 111 I1
over en lengde på 2,0 m. Tillatt avvik for heln;n 'I
< 2 %0 og maksimalt 10 mm. Man bør tilstrebe IHIiI
mindre avvik, se Byggdetaljer 520.008. Det er SI S III
Golvbjelke viktig at alle bjelker av heltre blir lagt med evcnlllt Il
krumning oppover. Ujevn høyde på bjelketollJlll1t
kan føre til synlige ujevnheter i det ferdige golv 'I,,,
fig. 8.2.6 dersom golvmaterialene blir stående i spenn gir lill
Kubbing langs gavlvegger større risiko for knirk.
 Kapittel 8

Ved bjelkeopplegg under innvendige bærevegger bør MinsID 8 m

det kubbes mellom bjelkene som illustrert i fig. 8.2.9 Solid

spikring
r Spikerslag 30 mm x 48 mm
slik at bjelkene blir avstivet sideveis. Kubbing er sær- Rundes ned på enden l
lig viktig når bjelkene er høye og slanke. I
. :1 , ,
Når bjelkelag må ha midtopplegg på en innvendig
bærebjelke, kan det gjøres ved å veksle bjelkene inn
på en limtrebjelke med beslag som vist i fig. 8.2.13- Golvbjelke .1I Minsl10mm
klaring
15. Dersom midtopplegget skal være en bærebjelke
~
~
som er helt skjult over himlingen, brukes som regel
en stålbjelke som vist i fig. 8.2.10. Lekt for nedlMng

Fig. 8.2.10
Opplegg av lrebjelkelag p~ skjult st~lbjelke
For fl hindre knirk er det viktig med god klaring mot stålbjelken uten~
om selve oppleggsflatene, og det må tas hensyn til at golvbjelker
kan krympe i høyden. Spesielt gjelder det heltrebjelker av vanlig
konstruksjonsvirke .
8unnsvill --------:>.«; Dimensjonering av stålbjelker er vist i Byggdetaljer 520.226.
EV.lettetist ----..A:>..
Undergolv - - y
Kantbjelke ~~~~9~~~1f

Åpninger i bjelkelag
For mindre åpninger i trebjelkelag, for eksempel gjen-
nomføringer for skorstein og større kanaler, kan golv-
~ Golvbjelke bjelkene veksles inn på en vekselbjelke med samme
Toppsvill dimensjon som golvbjelkene, se fig. 8.2.11. Ved større
åpninger, som vist i fig. 8.2.12 for trappeløp, brukes
IIg.8.2.8 doble golvbjelker til både vekselbjelke og sidebjelker.
Opplegg av trebjelkelag på yttervegg av tre. Tettelist under bunn- For spesielt store åpninger må bjelkene dimensjone-
Willen brukes som supplement til veggens vind sperre for ti sikre
res spesielt i forhold til spennvidde og belastning fra
lurt tettheten.
etasjeskilleren.
Massive golvbjelker med moderate spennvidder
kan festes til vekselbjelker ved stikkspikring med
,....-- Bærevegg minst 2 stk. 2,8 mm x 90 mm firkantspiker fra hver
Kubbing side. Spikrene festes ca. 30 mm fra bjelkeenden
for å ta størst mulig last og unngå sprekkdannelse.
Golvbjelke

Mhl 11M) golvplate e.l.

Sidebjelke
Stikkbielke --~ Kjemsling
Vekselbjelke--------'

, I "I 'I Fig. 8.2.1 t

~1I1I"Pllln 9 ved bærevegg for bjelkelag av l-bjelker som spenner Utveksling for gjennomføring av skorstein o.l.
MllltlllwUn Over flere felt. Kubbing mellom golvbjelkene er nødvendig Åpningen bør være så stor at det blir en ca. 10 mm bred fuge mellom
, 11\;'tIIV{! blikene sideveis. I tillegg må steget i l-bjelker forsterkes bjelker og skorsteinlkanal for tetting med fugemasse eller fugeskurn.
, Ihlt ~ Ill) bli store punktlaster fra bæreveggen over. Murte skorsteiner må ha pusset overflate mol bjelkelaget.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Stikkbjelke
Sidebjelke Vekselbjelke

fig. 8.2.12
Utveksling for trappeløp
I vanlige bjelkelag er det vanligvis tilstrekkelig a bruke doble golv-
bjelker til vekselbjelker og sidebjelker. Vekselbjelker som spenner
mer enn ca. 2,4 m, ma alltid dimensjoneres spesielt sammen med
sidebjelkene.

Forbindelser med beslag som vist i fig. 8.2.13, gir

sikrere utførelse enn stikkspikring, og kan også ta
større belastninger. Beslag bør alltid brukes for feste
av vekselbjelke til sidebjelkene i større åpninger. Al-
ternativt kan man bruke lange spesialskruer som vist
i fig. 8.2.14 for å få skjult feste. Utveksling med T-
bjelker krever forsterkning av steget med laskeplater
som vist i fig. 8.2.15. Unntak er små utvekslinger
med en stikkbjelke, der det kan brukes stikkspikring
gjennom flensene.
fig. 8.2.13
Eksempler pa beslag til utveksling av golvbjelker
Beslagene festes med minst 3 stk. beslagspiker tilpasset beslagets hull
i hver flens. Feste av vekselbjelker for store apninger mA dimensjoneres
spesielt.
Dimensjonerende kapasitet per spiker ved langtidslast er ca. 1,2 kN
for 4,0 mm tykk rillet beslagspiker og tilsvarende ca. 0,9 kN for
3,1 mm tykk spiker, forutsatt at beslagets godstykkelse er min.
2,0 mm. Spikeravstanden til bjelkekanter og bjelkeender ma være
minst 10 ganger spikerens diameter.

Utkragning av golvbjelker
For småhus i maksimalt to etasjer kan trebjelkelag
med bjelkeavstand på c/c 600 mm krages ut som vist
i fig. 8.2.16 uten at det gjøres spesielle beregninger.
Mindre utkragninger gjøres blant annet av hensyn
til utvendig isolasjon på kjellermur og fundamenter. Skruer med delt gjengeparti
Større utkragninger må dimensjoneres spesielt. For å
unngå sjenerende langtidsdeformasjoner bør det ikke
brukes særlig store utkragninger under bærevegger.
For små karnapper o.l. hvor ytterveggen ikke er bæ-
rende, kan golvbjelker krages ut opp til ca. 0,6 m uten
spesiell dimensjoneringskontroll.

Uttak og hull i golvbjelker

Figur 8.2.17 og 8.2.18 angir maksimale størrelser på
hull og uttak i golvbjelker med henholdsvis massive
tverrsnitt og l-profiler. StØrrelsene bør ikke overskri-
des så lenge det ikke gjøres egne beregninger av bære-
evnen i hvert enkelt tilfelle. Det skal ikke i noen tilfel-
ler gjøres uttak i underkant av bjelker, utover det som fig. 8.2.14
er vist for massive bjelker ved opplegg. For I-bjelker Stikkbjelke festet til vekselbjelke med spesialskruer som gir tiln Il".'
må det heller ikke gjøres uttak i overkant. skjult innfesting

188
 Kapittel 8

Vinkelbeslag

19 mm bord på
begge sider

Hull:s 20 mm

"

. ~50mm

Laskeplate
i :a: 60 mrn
Bjelkesko

19 mm bord på s H/2
begge sider I

O
l j ,2H
l
r:a:25 mm

Fig. 8.2.17
Maksimal størrelse på uttak og hull samt plassering av disse i massive
Laskeplate
trebjelker, uten at det gjøres nærmere kontroll av bæreevnen.
Rektangulære hull lages med runde hjørner for å unngå sprekkdan-
"ig.8.2.15 nelse.
Ulveksling I bjelkelag av l-bjelker
Med bruk av laskeplater som vist kan det benyttes beslag og dimen-
joneres på samme måte som angitt i fig. 8.2.13.

Hull Stegskjøt uten

i H/2 Ds:H-2t s 20 mm forsterkning
Senta rlinje -
forbæ rende
fJI I
ytterv egg
i h
! I
i ,H :a:H :a:H :a: 1,5H!
i
MaksO,5xh
I I ;
Senter
opplegg

1111 8.2.16
Ml1k~lmal utkragnlng av trebjelkelag uten at det er nødvendig å gjøre
H/2 sH-2t < (H - 21)/2
"ll~kllte beregninger

{!;;;;:'-'-=='-'-'-++I===+==D=====;;:;;;;
,H ,H
r=25mm

Fig. 8.2.18
Maksimal størrelse på hull samt plassering av hullene i l-bjelker av tre,
uten at det gjøres nærmere kontroll av bæreevnen
Det må ikke gjøres uttak i bjelkeprofilets flenser. Hull med dia-
meter større enn ca. 20 mm plasseres sentrisk pfl bjelkelløyden.
Skjærkraftkapasiteten til snitt med store hull som ligger nærmere
bjelkeopplegg enn 1/3 av bjelkens spennvidde, mfl kontrolleres i
henhold til beregningsreglene for de enkelte bjelketypene.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

8.3 Undergolv
50-55 mm skruer ..~._.....,..
Golvplatetyper
Som bærende undergolv på bjelker med maksimal
avstand på eie 600 mm kan det brukes 22 mm tykke
sponplater eller OSB-plater, eller 18-19 mm kryssfi-
nerplater. Platene bør være CE-merket som golvplater
i henhold til NS-EN 13986. Platetykkelsene gjelder
for golv med belastning som i bolighus, kontorbygg
o.l., det vil si lastklasse A eller B i NS 3491-1. For en
del spon- og OSB-plater er det dokumentert at også
18 mm tykke plater kan anvendes som undergolv ved
bjelkeavstand på 600 mm dersom det brukes stive
golvbelegg oppå, for eksempel parkett eller laminat- fig. 8.3.1
golv. Se NBI Teknisk Godkjenning om undergolvs- Montering av undergolvsplater til bjelker eller tilfarere
produkter. lim pMøres fyldig på både not og fjær samt på bjelkene.
Skruer festes slik at hodet forsenkes i plan med platenes overflate.
Standard platefonnat er 600 mm x 2400 mm. Golv-
plater leveres med not og fjær på langsidene eller alle
fire sidene. Sponplater har den jevneste overflaten og
er godt egnet som underlag for tynne golvbelegg av
vinyl eller linoleum lagt direkte på platene. OSB-pla-
ter, og spesielt kryssfiner, kan ha en mer ujevn over-
flate som krever mer sparkling før det legges tynne
golvbelegg direkte på platene.
Dersom undergolvsplatene monteres etter at rå-
bygget er lukket, kan det brukes plater som ikke er
fuktbestandige, for eksempel sponplater type P4 eller
P6, eller OSB-plater type OSB/2 i henhold til NS-EN
13986. Ved bruk av såkalt plattformkonstruksjon, der
platene legges på bjelkene for å kunne være arbeids-
plattform for videre reising av tak og vegger, må pla- fig. 8.3.2
tene være fuktbestandige og tåle påvirkning av nedbør Undergolvsplater kan monteres med endeskjøter uten understøllei (l
over noe tid. Plater klassifisert som fuktbestandige, er når tilfredsstillende styrke og stivhet er dokumentert for det spesifikktl
sponplater type P5 eller P7, OSB-plater type OSB/3 platefabrikatet (for eksempel gjennom teknisk godkjenning).
eller OSB/4, og bygningskryssfiner med vannfast lim
«<exteriof»). Fuktbestandige plater som blir oppfuktet
i byggetiden, vil tilnænnet gjenvinne styrke og stivhet
etter uttørking. Dersom platene utsettes for mye vann,
må man regne med en viss permanent kantsvelling. materialer må det brukes monteringslim basen il
Kantene må da pusses ned etter at platene er tørket kunstgummi e.l. som er spesielt beregnet for utendfll
ut igjen. bruk. Liming er ikke aktuelt dersom det er fritt vanll
eller is på plater eller bjelker.
Undergolvsplater bør festes med ca. 50-55 mil'
Legging av undergolvsplater lange skruer spesielt beregnet for platemontering,lI
Undergolvsplater skal legges i forband på tvers av med skrueavstand som vist i fig. 8.3.1. Aiternativl kili'
golvbjelkene, og de skal spenne over minst to fakk. det brukes rillete spikre, men skruer gir best sikkerhl'l
Vanligvis skal endeskjøtene være understøttet aven mot at det oppstår knirk i golvet når bjelkene lørkt'l
golvbjelke, se fig. 8.3.1. Det fins også plater med do- ut etter montering. Fuktinnholdet i golvbjelken hill
kumentert styrke og stivhet som tillater endeskjøting uansett ikke være høyere enn ca. 16 vektprosent Il ,
med not og fjær uten understøttelse, se fig. 8.3.2. Not undergolvsplatene festes. Ved alle kanter langs yttt'l
og fjær i plateskjøtene skal limes godt. Det anbefales veggene og der undergolvet avsluttes mot inn ., v V
at golvplater også limes til bjelkene for å sikre best gene må platekantene være understøttet av kanll~j 'Ikl I
mulig stivhet både for undergolv og etasjeskiller. eller spikerslag. Mer detaljerte monteringsanvisili Ilpl'l
Med tørre materialer og temperatur over ca. +10 °C er vist i Byggdetaljer 522.861. Golvplatene III 1111111
kan det brukes vanlig PVAc «snekkerlim» som mon- teres med en klaring på min. 5 mm mot veggsvllh I
teringslim. Ved lavere temperaturer og med fuktige O.l. for å gi rom for fuktbevegelser.
 Kapittel 8

Plattformgolv så sent som mulig i byggeprosessen. Før legging må

Når undergolvet først skal brukes som arbeidsplatt- det kontrolleres at forskalingsbordene har godt anlegg
form, innebærer det at undergolvet monteres før ta- mot golvbjelkene etter at de er tørket ut. Godt egnet
ket er lagt. Undergolvet kan derfor bli utsatt for både som underlagsplater er plater med glatte overflater,
nedbør og ekstra store belastninger i form av støt o.l. som trefiberplater med kil fals eller golvsponplater
under arbeid med bygget. Når det brukes golvplater, med not og fjær.
må man regne med at de får en del sår i overflaten. I
tillegg vil det kunne oppstå permanent svelling langs
plateskjøter, og eventuelt noe deformasjoner som
følge av svelling i plateplanet. Skjøtene må da pusses
før legging av selve golvmaterialet, og undergolvet 8.4 Varmeisolering og tettesjikt
eventuelt avrettes. Med plattformkonstruksjon kan
også golvbjelkene ha relativt hØY fuktighet i bygge- Krav til isolasjonstykkelse
fasen. For å unngå knirk må man påse at bjelkene er For etasjeskillere til rom som er oppvarmet lil inne-
tilstrekkelig uttørket og at festene til undergolvet er temperatur ~ 20°C krever TEK i utgangspunktet
etterskrudd eller etterspikret før golvmaterialet leg- en varmeisolasjon som gir en U-verdi på maks 0,15
ges. Knirk i etasjeskillere av tre skyldes nesten alltid W/(m2K) for etasjeskillere mot åpen fundamentering
al undergolvet ikke har tilstrekkelig fast forbindelse til og kryperom, og U ~ 0,13 W/(m'K) for etasjeskillere
golvbjelkene, som igjen skyldes at bjelkene har krym- mot kalde loft. Kravene innebærer en isolasjonstyk-
pet etter montering. Det er derfor viklig å iverksette keise på 300-350 mm vanlig mineralullisolasjon,
liltak for uttørking av både undergolv og bjelkelag så
snart bygget er lukket.
En robust form for plattformgolv ved plassbyg-
ging er å bruke forskalingsbord som vist i fig. 8.3.3, Tabell 8.4.1
Npesielt der det ikke kan forventes spesielt rask fram- Orienterende varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi, for etasjeskil-
<lrift og lukking av bygget. Bordene legges med en lere med prinsipiell konstruksjon som vist i fig 8 4 111
lilen klaring slik at nedbør dreneres fra golvet. Stive U-verdi
olv som parkett kan legges direkte på bordene med Isolasjons· W/(m'K)
'I mellomlag av papp e.l. Ellers legges det et plate- tykkelse Isolasjonsmaterialets
Ing som underlag for tynne og/eller myke golvbelegg. mm varmekonduktivitet A., W/(mK)
0,037 0,040 0,043
lJnderlagsplatene legges sammen med golvmaterialet
100 0,37 0,39 0,41
150 0,26 0,28 0,29
200 0,21 0,22 0,23
250 0,17 0,18 0,19
"IflI splkerclc 150 mm langs kanter
I ( 200-250 mm inne på platene 300 0,15 0,15 0,16
Ca.5mm
klaring mol vegg 350 0,13 0,14 0,14
400 0,11 0,12 0,13
Underlagsplater
I) Verdiene gjelder for etasjesklllere med 48 mm tykke massive tre·
bjelker. Mer detaljerte tabeller er vist i Byggdetaljer 471.011. Ta-
Svill beliverdiene er beregnet i henhold til NS-EN ISO 6946 og Byggde-
taljer 471.008.

Golvbelegg
Kant·

?J '-fooi~~~~;:;~;;~~~;:;~~-
bjelke
Undergolv
Golvbjelke ~
H--H-tt-
,li...., '''In ~
~
Isolasjon

Forskalingsbord.
23mmx98mm
.~ i'?::iI++1+H+I-Hc-- Golvbjelke
Ca. 5 mm avstand
mellom bordene '.L~~~~~~~~~~~~~_
" Vind- eller
1= dall'lpsperresjikt
I MI I Kledning
lilt Ililltjolv med forskalingsbord
I , 11111 hfUkes til underlag for golvbelegg. legges senest mulig Fig. 8.4.1
Ililttlih,lh.lrt før legging av belegget. Prinsipiell oppbygning av varmeisolert etasjeskiller
Norges byggforskningsinstItutt Trehus

se tabell 8.4.1. Ved omfordeling kan isolasjonstyk- Lask

kelsen eventuelt være mindre noen steder, men den

må uansett være minst ca. 250 med mer, tilsvarende
U ~ O, 18 W/(m'K). Også mot uoppvarmede rom som
kalde kjellerrom bør det brukes minst 300 mm isola-
sjonstykkelse. Mellom oppvarmede rom krever ikke
forskriften varmeisolasjon. Likevel anbefales det å
bruke minst 100 mm mineralullisolasjon i etasjeskil-
lere både for lettere å kunne holde forskjellig tempe-
ratur i ulike rom ved behov og for å ivareta hensyn
til lydisolering.
For lavenergihus som bygges med ekstra god var-
meisolasjon, er det mest aktuelt å bruke større isola-
sjonstykkelserenn TEKs minimumskrav i yttervegger fig. 8.4.2
og takkonstruksjon. Når det gjelder etasjeskillere, er Isolering av bjelkelag med plater eller matter av mineralull i tykkelse
det imidlertid gunstig å fylle alle hulrom helt med over 150-200 mm bør utføres med minst to lag lagt med forskjøvne
isolasjon også i mellombjelkelag. Det reduserer fa- skjøter. Ved awik fra standard bjelkeavstand må mineralullen skjæres
nøyaktig til, og med litt overmål, slik at den passer til hulrommet. Det
ren for sirkulasjon og gjennomblåsing av kald luft i
samme gjelder ved lasker. kubbing. bjelkeskjøter o.l.
etasjeskillerne dersom det skulle oppstå utettheter i
husets utvendige vindsperresjikt.
Golv på grunnen er nærmere omtalt i kap. 7. For-
skriftskravet til U-verdi for golv på grunnen er tilsva-
rende som for etasjeskillere mot det fri, det vil si U ~
0,15 W/(m'K). Dimensjonering av varmeisolasjon er
nærmere beskrevet i Byggdetaljer 521.112.

Isolering
Mineralull i form av plater eller matter plasseres i
bjelkelaget slik at det ikke blir gjennomgående hulrom
eller kanaler i isolasjonslaget, se fig. 8.4.2. Ved store
isolasjonstykkelser bør isolasjonen legges i flere lag
for lettere å få plassert mineralullen slik at den fyller
helt. Spesielt i etasjeskillere mot åpen fundamente-
ring er det viktig at isolasjonen ligger helt oppunder
undergolvet for å unngå at kald luft fra eventuelle
lekkasjer i vindsperra sprer seg under golvet. Også
i mellombjelkelag mellom oppvarmede rom må eta-
sjeskilleren alltid isoleres i full høyde langs alle yt-
tervegger, selv der man velger å ikke fylle hele bjel-
kelaget lenger inn.
Bjelkelag med I-bjelker kan isoleres med mine-
ralull som leveres ferdig tilskåret for slike bjelke-
profiler. Alternativt kan man bruke standardisolasjon
kombinert med isolasjonsremser for I-bjelker, se fig.
8.4.3. Det er også mulig å isolere etasjeskillere med
løs isolasjon basert på cellulosefiber, trefiber eller
mineralullfiber som blåses ut gjennom slange fra en
tankbil. Med sLik isolasjon er det lettere å fylle hul-
rommene godt når det er montert rør og kanaler skjult
i etasjeskilleren. LØsfyllisolering får som regel litt
setninger med tiden, og det bør derfor fylles med noe
overhøyde der det er mulig.
Ved plassbygging skal ikke isolasjonen plasseres
før huset er kommet under tak og lukket utvendig, slik
at man unngår oppfukting av isolasjonen som følge
I-bjelkestrimmel L I.bjelkeplate
fig. 8.4.3
Isolering av bjelkelag av l-bjelker med mineralull i spesialformat
av nedbør. Isolasjonen skal heller ikke monteres 1"11'
undergolv og bjelkelag er tilstrekkelig tørt og konlrol
lert for planhet og knirk.
Tettesjikt
Med tettesjikt menes her sperresjikt som skal hind' ,
at kald luft blåser inn i og gjennom etasjeskillercn (I
dermed reduserer varmeisoleringen. Samtidig skl1l
tettesjiktet hindre at vanndamp innenfra trengcr ilill
i konstruksjonen slik at det kan oppstå kondcns (I~
skadelig hØyt fuktinnhold i materialene. TCllcsJlkl
brukes også i himling for å unngå at støv og parlikit'l
fra varmeisolasjonsmaterialer kommer inn i r0I11I1I1'1
gjennom sprekker i trepanel.
Etasjeskiller over åpen!undamentering og
kryperom
For etasjeskillere mot friluft er det spesicil vikll'
at det er en helt tett vindsperre på undersidclI. (I 1,1
 Kapittel 8

vindsperra er godt beskyttet mot eventuelle skader.
Dersom etasjeskilleren bygges på plassen og er vans-
kelig tilgjengelig fra undersiden, legges det en vind-
sperreduk eller forhudningspapp over et stubbloft som
vist i fig. 8.4.4. Stubbloft kan utføres av trebord eller
med ulike fuktbestandige platematerialer. Selv om det
leveres platetyper med not og fjær som kan gi tette
plateskjøter, bør det likevel alltid lektes inn en vind-
sperre som sikrer lufttemingen. Platematerialer har lett
for å krumme seg etter hvert på grunn av fuktigheten
i lufta under etasjeskilleren, og bør understøttes med
spikerslag med visse mellomrom.
Dersom det brukes prefabrikkerte elementer eller
hvis bjelkelaget er tilgjengelig fra undersiden, kan
stubbloft erstattes med en kontinuerlig himling som
vist for etasjeskiller over kjellerrom o.l., se fig. 8.4.1.
Himling av trebord kombinert med en vindsperreduk
er en god løsning. Til himling kan det også brukes
ulike typer fuktbestandige bygningsplater. Egnet
platetykkelse er ca. 12 mm. Tykkere plater gir stØlTe
dampdiffusjonsmotstand, mens tynnere plater med-
fører større risiko for krumning som følge av fuktpå-
virkninger.
Undergolvsplater og golvmaterialer gir vanligvis et
tilstrekkelig tettesjikt på ovcrsiden av etasjeskilleren.
Som regel skal det ikke brukes egen dampsperre over
isolasjonen. Dersom det legges tregolv eller parkelt
direkte på bjelkene, bør det imidlertidlcggcs ct luft-
sperresjikt under bordene. Fordelen mcd å brukc et
dampåpent sjikt i form av papp eller duk hcr cr bedre
uttørking av eventuelt vann på golvet som trcngcr ncd
under bordene. For øvrig er det spesielt viktig at vind-
sperra på utsiden av ytterveggene er ført kontinucrlig
forbi kantene på etasjeskillerne, se fig. 8.4.4.
Rundt gjennomføringer i etasjeskillere må dettct-
tes mot luftgjennomgang både i nedre og øvre kant.
Figur 8.4.5 viser eksempler på rØr- og kanalgjennom-
føringer. Rundt rØr og kanaler kan man i mange tilfel-
ler tette med prefabrikkerte gjennomføringsmansjelter
som leveres sammen med rørsystemer.

Tetningskrage av\
gummi eller plast \_

- .

~~

Fugeskumt ~ 6\ Pi
l Kiemlisl som
spikres godt
L
Stubbeloft
fugemasse

Isolert enkeltrør
-

VIndsperre [
,-
/

-l-"_l~
Spikerslag

~: -, .'-~ -,
...j:jiJ-jfUl---- Oppstikk i
innvendig instalIs·
sJonsvegg

-U~
INNE I~--- Tetningsmasse
Noyokllg
Utikilrei "" Mineralull
fIl1noroluiI
K ",bleike

~tl. = '18\
L Vindsperre
1/ Gjennomføringskasse
rspappel. ---J L.- Slubbeloft av bord
eller plater UTE 18 '-1+-- Fugeskum
-U---'''--L:::L-'-!L'''---l>:-- Isolert rørkasse
l - - Bord under
- golvbjelkene Rørkasse

1111 H~ ~ fig. 8.4.5

IiII 1~~kI1lN med stubbeloft mot det fri eller over kryperom Eksempler p~ tetting rundt gjennomføringer i etasjeskiller mot del
Illh Illor ti bruke bord pa undersiden av golvbjelkene kan stubbeloft fri eller mot kryperom
I ~ 11111~JCS pA lekter som festes nederst pa hver side av bjelkene. Rør og kanaler bør ikke festes direkte i bjelkelaget, men slik al de kan
, III 1M Imidlertid en del av tilgjengelig høyde for isolasjonen. bevege seg i forhold til etasjeskilleren ved temperaturendringer o.l.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Som angitt i kap. 7 anbefales det å unngå bruk av kry-

perom med ringmur. Slik fundamentering medfører
begrenset ventilasjon underetasjeskilIeren, slik at fuk-
tigheten i kryperommet lett blir så høy at tremateria-
ler skades. Risikoen for fuktskader forsterkes med
god varmeisolering av etasjeskilleren. Varmetapet til
kryperommet blir da minimalt, og den relative fuktig-
heten høy.
\.........
-~~~-
..,
:\J:
',' ,~,,: .~.
.
Himling
I

."!; ,'v. ~ Klemlist

Svill bo',' Vindsperre
Mellombjelkelag og etasjeskiller over kjellerrom ',,q .. ! • tnnv, kjellervegg

o.l.
Etasjeskillerkonstruksjonen bygges i prinsippet opp
som vist i fig. 8.4.1, med himlingskledning på under-
siden. Over kjellerrom og andre rom som kan være
uoppvarmede, må det være et diffusjonsåpent sper-
resjikt mot luftgjennomgang på undersiden. Eget
sperresjikt kan dog sløyfes dersom himlingen består
aven platek1edning som har tette skjøter og som er
montert direkte mot golvbjelkene uten nedfOring for
rØr o.l. Når det brukes trepanel eller golvbord, bør
det i tillegg alltid være en diffusjonsåpen duk eller et
papplag som lufttetning. Figur 8.4.6 viser eksempel
på tilslutning til isolert yttervegg mot terreng, hvor
det må være kontinuitet mellom ytterveggens og
etasjeskillerens sperresjikt. Eksempel på tilslutning
til yttervegger over terreng er vist i fig. 9.3.8. Også
over innvendige bærevegger skal det være kontinuitet
i sperresjiktene, se fig. 8.4.7. Byggdetaljer 522.355
viser flere detalj løsninger.
- Ev. tetningslist
Klemt omlegg
av vindsperre ----Hfll
Svillelist -------]j,!'X'1
Avrettet murkrone ----l/''i''\lJ
Isolert vegg mol terreng --~.EI
Fall min, 1 : 50
fig. 8.4.6
Eksempel p~ tilslutning mellom yttervegg og etasjeskiller over kjel-
leretasje
Tetningslist mellom golvplater og veggens bunnsvill gir ekstra sikkerhet
mot luftlekkasjer.
fig. 8.4.7
Eksempel p~ opplegg av etasjeskiller p~ innvendig, støpt bærevegg
Lojtsbjelkelag
Etasjeskillere mot uoppvarmede loftsrom må ha
dampsperre på undersiden av isolasjonen. Som regel
vil konstruksjonen være en del av takkonstruksjonen,
og både tettesjikt og isolasjon er nærmere beskrevet
i kap. 10.
8.5 Himling
Platekledninger
Den enkleste og raskeste kledningstypen for himlin-
ger er bygningsplater, som også kan leveres ferdig
overflatebehandlet. Både trefiberplater og sponplat ',.
produseres i flere varianter når det gjelder overflatcr
og format. Vanlig dimensjon er 600 mm x I 200 mm,
og platetykkelse 12 mm. Platene har synlige fug ,,'
med not og fjær som tillater skjulte fester, se fig,
8.5.1. Platene kan festes med spikre, brede kramp I
eller skruer med flatt hode. Skruer er den sikresle m
toden, særlig fordi sterk uttørking av trelekter knll
føre til at glatte spikre og kramper får dårlig fcst ,
Trebaserte himlingsplater skal monteres med en llV
stand på ca. 10 mm mot tilstøtende vegger for I
rom for fuktbevegelser. Likeledes bør spesiell sto, \
flater, del vil si lengder over ca. 20 m, deles opp III ,tl
ekspansjonsfuger.
Himling av gipsplater produseres også med mill
kert skjøtemønster, mens standard 12,5 mm gipsplllll'l
er egnet til himlinger med flater uten synlige skjfll "
Plateskjøtene sparkles da med skjøteremser og IJl~
sparkel på samme måte som for veggklednin , t
fig. 9.5.9.
Himlingsplater kan festes direkte til golvbj 'Ikl't
eller lil nedf6ringslekter med innbyrdes avstllild Il
j
S::Ea I
Himlingsplater J ~ Sperresjikt
Nedfonngslekl
Fig. 8.5.1
Skjult feste av himlingsplater med ferdig overflatebehandling
Til langsgående bjelker eller lekter festes platene langs kantene i
avstand på maks de 150 mm, Det bør brukes skruer, alternativt rillet
spiker, som må ha flatt hode. Hodet skal ikke dykkes, men forsenkes
j plan med platematerialet. Ved feste i nedf6ringslekter som vist skal
ikke skruer eller spiker gå gjennom lekten og perforere sperresjiktet
over.
maks clc 600 mm. Planheten til etasjeskillerens un-
derside bør kontrolleres før platene monteres. Særlig
bruk av heltrebjelker kan medføre en viss vridning og
deformasjon ved uttørking. Bruk av lekter på tvers av
bjelkene gjør det lettere å sikre et plant underlag for
himlingen. Innvendig kledning med plater er for øvrig
vist i Byggdetaljer 543.204.
Trepanel
Trepanel i tykkelse på l2 eller 14 mm leveres i en
l' kke profiltyper. Trepanel gir en robust himling som
klin være ubehandlet eller males. Granpanel er best
'gnet som underlag for maling. Også løvtrepaneler
l',· IIktuelle som himlingsmateriale. Monteringen er i
Illllksis som for innvendig veggkledning, se kap. 9.5.
'1', panel må monteres med god klaring mot vegger
liV hensyn til fuktbevegelser.
.6 Golvmaterialer og golvbelegg
I n reit
Milt 'rialer som skal danne den ferdige golvoverfla-
Il Il, høl' alltid legges så sent som overhodet mulig
'" Il 'prosessen, både for å unngå skader og for
III lIllIlerliggende bjelkelag og undergolv kan tørke
1111 ~t l1lulig ut før golvet legges. Før legging bør all-
ild Illklrorholdene i underliggende konsu'uksjon kon-
111111 'I 'S og undergolvet sjekkes for å unngå senere
~lIllk. Romklimaet skal generelt være varmt og tølt
,d il'l\ging av golv.
Kapittel 8
Parkett
Vanlig lamellparkett med tykkelse på ca. 14 mm leg-
ges på et bærende undergolv av plater eller bord.
Mellom undergolvet og parketten bør det brukes et
parkettunderlag i form aven ullpapp cllcr annet under-
lagsbelegg beregnet som parkellunderlag. Et relativt
damptett underlag kan beskytte parkettcn mot fukt-
opptak fra et fuktig undergolv, men som onest bør
parkett eller andre golvmaterialer ikke legges før
bjelkelag og undergolv er tørket ut tiltilnærmct like-
vekt i vanlig inneklima. Det vil si at fuktinnholdcl i
trevirket ikke overstiger ea. 12 vektprosent. Tilstrek-
kelig tørt undergolv er spesielt viktig der parkctten
skal spikres til underlaget.
Før legging av parkettgolvet må undergolveis
planhet kontrolleres. Toleransene bør minst tilsvare
toleranseklasse B i NS 3420-0, som innbærer etmaksi-
malt planavvik på ±3 mm over 2 m målelengde. Se
for øvrig Byggdetaljer 520.008.
Lamellparkell kan legges flytende uten feste til un-
derlaget, eller den kan spikres. Flytende parkelliegges
med limte skjøter eller med såkalte klikksystemer der
not og fjær er utformet slik at de låses horisontalt ved
sammenføyning. Fordelen med liming er at skjøtene
blir tilnærmet usynlige. Senere overflatebehandling
med olje og lakk trenger da ikke ned i små åpninger
mellom hver parkettstav slik at bevegelse mellom sta-
vene blir hindret. Ulempen er at limt parkett beveger
seg som en stor skive ved fuktvariasjoner. Det kan
føre til sprekker dersom bevegelsene hindres av tunge
møbler eller for liten klaring til vegger og faste innred-
ninger. Med limfrie klikksystemer kan hver stav let-
tere bevege seg lill mer uavhengig, slik at parkettgol-
vets samlede bevegelser og risikoen for skjemmende
sprekker blir mindre. Når klimaet i fyringssesongen
er på det tørreste, vil det være små riss mellom hver
enkelt stav uten liming, men rissene vil være jevnt
fordelt. Overflatebehandling med olje eller lakk bør
bare utføres når luftfuktigheten er høyest og rissene
er lukket, det vil si rett før en ny fyringssesong, slik
at åpninger mellom stavene ikke blir fylt.
Ved mekanisk festing av parkett brukes selvboren-
de skruer med forsenkende hode eller firkantspikre
som angitt for golvbord, se fig. 8.6.2. Mekanisk feste
egner seg best for langstav som legges på tvers av
golvbjelkene slik at det kan skrus gjennom under-
golvet og direkte i bjelkene. Fordelen med mekanisk
feste er som for kl ikksystemer at fuktbevegelser i nocn
grad tas opp ved hver stav, mens stavskjøtene ikke
blir like tette som med liming. Skruing gir dessulen
et noe stivere golv. Det kan også leveres parkett med
tykkelser 2 22 mm, beregnet for legging dirckte på
golvbjelker i avstand på eIe 600 mm.
Mer detaljerte leggeanvisninger ror parkett er vist
i Byggdetaljer 541.505. 1 tillegg publiserer dc nesle
parkettprodusenter anvisninger og spesicIle n d om
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
montering. Slike anvisninger fins også for legging av
spesielle parkettprodukter, for eksempel mønsterleg-
ging av heltrestaver som limes til underlaget.
Golvbord
Golvbord av heltre legges direkte på golvbjelkene,
med papp e.l. under som lufttetning, se fig. 8.6.1. Med
bjelkeavstand på clc 600 mm må bordtykkelsen være
minst 21 mm. Samtidig bør bordkvaliteten tilsvare
kravene i NS-EN 13990 for bord av gran eller furu.
For bord av lØvtrevirke kan det gjelde andre krav til
maksimal spennvidde, avhengig av treslag. Golvbord
leveres også i tykkelser ~ 24 mm, noe som gir stivere
golv og samtidig rom for eventuell nedsliping av over-
flaten i framtiden. Smale bord, det vil si med bredder
< 95 mm, er mest arbeidskrevende å legge, men gir
også minst kuving og bevegelser som følge av fukt-
bevegelser. Sprekkene mellom hvert bord blir større
jo bredere bordene er. Særlig kan kuving av heltre-
bord bli sjenerende dersom bordene er brede og ikke.
har spesielt god virkeskvalitet og årringsplassering.
Golvbord av heltre skal ikke limes sammen i not og
fjær fordi spenninger og fuktbevegelser da lett fører
til store sprekkdannelser.
Min.10mm
Midlertidige klaring mol vegg
avslandsklosser
Fig. 8.6.1
Golvbord lagt direkte p~ bjelkelaget
Fig. 8.6.2
Festing av golvbord med selvborende skruer
Golvbord må være tilstrekkelig tørre ved legging for
å unngå for store permanente sprekker mellom hvel1
bord. Det vil si at fuktinnholdet bør være under 10
vektprosent. Golvbord kan leveres i plastemballasje
der bordene er tørket til riktig nivå hos produsenten.
Hvert bord skrus til golvbjelkene som vist i fig. 8.6.2.
Det brukes ca. 4 mm tykke selvborende skruer med
forsenkende hode. Skruelengden bør være minst 40
mm og tilpasses bordtykkelsen slik at festelengden i
bjelken blir minst 25 mm. Alternativt festes golvbord
med 2,5-65 mm firkantspiker hvor hodet dores ned i
fjæren. Før bordene festes, må det kontrolleres at golv-
bjelkenes fuktinnhold ikke overstiger ca. 12 %. Ende-
pløyde bord kan skjøtes uavhengig av golvbjelkene.
Mot alle vegger og gjennomføringer må det være til-
strekkelig rom for fuktbevegelser i golvet. Minimum
10 mm fugebredder anbefales generelt. For spesielt
store golv kan det være behov for større fuger. Bygg-
detaljer 541.50 I viser mer detaljerte anvisninger for
legging av bordgolv.
Laminater
Golvmaterialer av ulike typer laminater produseres for
det meste i tykkelser på 7-1 Omm. Laminatgolv legges
flytende på et undergolv, i prinsippet på samme måtc
som parkett, og med et underlag av papp e.l. De flestc
laminatgolvtyper har kantprofiler med et låsesystem
som ikke krever liming av skjøtene. Laminatgolv skal
legges med klaring til vegger, slik at det er rom for
temperaturbevegelser.
Banebelegg
Tynne golvbelegg av vinyl eller linoleum krevcr 'I
undergolv av plater med svært jevn overflate. DCI'
som undergolvet ikke er tilstrekkelig godt pussel Cl
sparklet over alle skjøter og sår i overflaten, vil rein
tivt små ujevnheter bli godt synlige gjennom bel
get. Spikerhoder som er doret ned i golvplatene, skill
imidlertid ikke sparkles. De fleste banebelegg Iinll'~
til undergolvet, men det fins også tykkere belegg SOlli
er beregnet til løs legging. Legging av banebelcgg 1'1
nærmere beskrevet i Byggdetaljer 541.304. Byggtil'
taljer 541.805 omhandler legging av vanntette bcl •
i våtrom.
Teppegolv
Heldekkende tepper, teppefliser o.l. legges dirckll' I'
undergolvsplater. Tynne produkter kreverjevllc OVI'I
flater på samme måte som banebelegg. Tykkc t 'PPII
kan legges på grovere flater tilsvarende park ,tt "
laminatgolv. Legging av teppegolv er Ilænn 'f' III
skrevet i Byggdetaljer 541.601.
 Kapittel 8

Keramiske fliser og naturstein ,--- Golvbelegg 20 mm mmerau

Keramiske fliser og naturstein bør fortrinnsvis legges - Min. 18 mm golvplalO
lrinnlydplaler '"
på et støpt underlag, som gir best stivhet og stabilitet.
Fliser og stein kan imidlertid også legges på trebjel-
1'3 mm gipsplal.,
sponplate e.l.
Undergolv med spalIer
150 mm mineralull

kelag med undergol v av bygningsplater, forutsatt at

,
J --j h '" - ' '- , ' , ,
stivheten er tilstrekkelig. Særlig for naturstein anbe- !1I1111 1111 Il
fales det imidlertid en påstøp som underlag. Selve
bjelkelaget bør være dimensjonert for hØY stivhet
(se kap. 8.1), og undergolvet bør også ha ekstra god
stivhet. En måte å oppnå god stivhet på er å redu- 'W
sere golvbjelkeavstanden til clc 400 mm eller clc L~",

300 mm. Fliser og naturstein bør festes med et elastisk '.' . . ",. , ,
'. ,
monteringslim og fuges med en elastisk fuge mørtel
slik at små bevegelser i underlaget kan tas opp uten L Elastisk opphengt
lekter eller skinner
L Ev. ståltråd

sprekkdannelser. Legging av golv med keramiske - 2 1 a9 himlin9 slater

p

fliser er beskrevet i Byggdetaljer 541.411 og legging

Fig.87,'
av naturstein er beskrevet i 541.412. Golv i våtrom Prinsipiell oppbygning av lydisolerende og brannskilIende etasjeskiller
er beskrevet i Byggdetaljer 541.805.

8.7 Lydisolerende og brannskilIende sjon på oversiden, og med en elastisk opphengt him-

etasjeskillere
Krav til egenskaper
I bolighus stilles det ikke krav til lydisolering mellom
rom innen samme boenhet, men alle etasjeskillere
skal ha en brannmotstand på minst R IS, det vil si 15
minutter. Delte kravet tilfredsstilles av alle vanlige
hjelkelagskonstruksjoner uten spesielle branntekniske
tiltak. Dersom etasjeskilleren er skille mellom to se-
pnnlte boenheter i trehus med horisontale leilighets-
kilier, kreves det en lydisolering tilsvarende minst
klosse C i NS 8175, og en brannmotstand tilsvarende
klosse REI 30 i NS-EN 13501-2 for toetasjes hus i
IltlInnklasse I (se også kap. 2.7). Dette kapitlet viser
konstruksjoner som tilfredsstiller disse kravene.
Lydisolering i klasse C etter NS 8175 innebærer et
I '11m, Itlydreduksjonstall på R'" ~ 55dB og el trinn-
I linivå på L' ~ 53 dB. Oppfattelsen av lydisolering
','
Il lIhjektiv, og nivået i klasse C vil ikke oppfattes som
1111Itlit lilfredsstillende av alle. Spesielt gjelder det lyd
I dl'tlaveste frekvensområdet (basslyder). Særlig for
IIr.t 'tllsjes trehus anbefales det at de angitte grense-
\\'HII ne bør gjelde når det i tillegg inkluderes en kor-
lo k~lonsverdi, såkalt C-verdi, for lavfrekvensområdet.
Ih'l klin innebære behov for ekstra lydisoleringstiltak,
, !til 'ksempel Håndbok 51 fra Byggforsk (Stenstad,
'IHI Il, som også omhandler etasjeskillere med brann-
1I11t1~lllIld REI 60 for f1eretasjes boligbygg.
II1 II Ipl Il oppbygning
I", oppnå tilfredsstillende lydisolering utføres etasje-
IIIi I' OV trebjelkelag med en flytende golvkonstruk-
ling på undersiden, se fig, 8,7, I. Lydisoleringen blir
bedre jo tyngre og mykere golv- og himlingsmateria-
lene er. For å oppnå minst 30 min, brannmotstand er
det viktigst at golvbjelkene er tilstrekkelig beskyttet
mot brann fra undersiden. Himlingen og feste av den
må ha en viss brannmotstand, og mineralullisolasjo-
nen må holdes på plass mellom bjelkene ved brann
dersom himlingen alene ikke motstår standard brann-
påvirkning i 30 minutter.
Golvbjelker
Alle vanlige golvbjelketyper kan brukes, men mas-
sive bjelketverrsnitt har størst brannmotstand samti-
dig som størst mulig tyngde er gunstig med hensyn
til lydisoleringen. Bruk av I-bjelker krever noe større
brannmotstand i himlingSkonstruksjonen. Bjelkelaget
skal dimensjoneres for hØy stivhet som angitt i kap,
8.1 og tabell 8, I, I eller 8.1.3. Verdiene i bjelkelags-
tabellene bør multipliseres med 0,95, fordi himlingen
ikke er festet fast til bjelkene, mens verdiene ikke bør
justeres for type undergolv.
Golvkonstruksjon
Det fins en rekke ulike alternativer for oppbygning av
en flytende golvkonstruksjon. Mange er produktspe-
sifikke og spesifisert gjennom NBI Teknisk Godkjen-
ning. Av hensyn til lydisoleringen må det være størst
mulig åpninger mellom trinnlydplater og hulrommet
mellom bjelkene. Det kan oppnås ved bruk av forska-
lingsbord som vist i fig. 8,3,3, men med ea, 50 mm
avstand mellom bordene, eller med spesielt slissede
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

sponplater som vist i fig. 8.7.2. På undergolvet legges Himlingskonstruksjon

et relativt mykt, vibrasjonsdempende sjikt i form aven
ca. 20 mm trinnlydplate av mineralull, pluss to platelag
til for å ivareta trykkfordeling og bidra til vektøkning.
Nest øverste lag kan være 13 mm standard gips- el-
ler sponplater som legges løst inntil hverandre, mens
øverste lag kan være minst 18 mm tykke sponplater
med limt not og fjær. Tunge platekvaliteter er en for-
del. Alle lagene legges med platene i forband. Platela-
gene må ikke limes seg i mellom. Figur 8.7.3 viser et
par alternative oppbygninger av golvkonstruksjonen
der det brukes parkettgolv. Byggdetaljer 522.511 be-
skriver noen flere alternative golvoppbygninger.
, . . - - - Golvbelegg
. - - - Golvplate
Bygningsplate
Trinnlydplate
22 mm sUsset
sponplate
To lag plater med
etaslisk oppheng
Figur 8.7.4 og 8.7.5 viser altemative metoder for feste
av himlinger på separate bjelker eller med elastisk
oppheng i golvbjelkene. Opphengsbeslag og skin-
ner må ha dokumenterte lydisolasjonsegenskaper.
Det skal brukes to lag himlingsplater som festes med
skruer. Platelagene må ikke limes sammen. Størst mu-
lig tyngde og minst mulig stivhet er gunstig for lyd-
isoleringen. Det kan brukes gipsplater eller trebaserte
bygningsplater med tykkelse på 11-13 mm og vekt
> 8 kg/m'. For å oppnå den tilsiktede lydisoleringen,
er det viktig at himlingen festes med de spesifiserte
avstandene for festepunkter, samt spesifiserte bøyle-,
lekte- og skinneavstander. Ved bruk av akustikkprofi-
ler/lydskinner må det ikke benyttes for lange skruer til
feste av himlingsplatene slik at man risikerer direkte
kontakt med golvbjelkene.
Himling av gipsplater gir best brannbeskyttelse.
Dersom det i etasjeskiller med brannmotstand REI
30 ikke brukes himling av to lag gipsplater med tyk-
kelse på minst 12,5 mm, skal mineralullisolasjonen
sikres mot nedfall med et ståltrådnett, eller ståltråd
i avstand på maks c/c 400 mm. Dersom det brukes
golvbjelker av l-profiler, skal det alltid brukes to lag
gipsplater som himling.
Himlinger i lydisolerende og brannskilIende eta-
sjeskillere må være kontinuerlige, og ikke brytes av in·
stallasjoner som innfelte lysarmaturer «<downlight» l,
rør· og kabelføringer e.l.

Ti 151 utn ingsdeta Ijer

Fig. 8.7.2 For å redusere overføring av svingninger i etasjeskil.
Undergolv av slisset sponplate og flytende golv opp~
Sponplatene m~ ha dokumenterte egenskaper for slik anvendelse.
leren til bæreveggene, og derved forplantning av lyd
gjennom såkalt flankeiransmisjon, bør veggene und 'I'
etasjeskilleren være tyngst mulig. Det beste er opp
legg på murte eller støpte vegger. Trevegger, inkludcr t
Parkett yttervegger, bør ha dobbelt platelag som innvendi
kledning for å redusere lydstrålingen. For øvrig er d I
'///////~//~ ///.///~ 36 mm porøs trefiberplate viktig at både det flytende golvet og himlingen i etasjc
~ ~~
tA:' 'l"
~ C- clc
Tilfarere 48 mm x 98 mm skilleren ikke har fast forbindelse med tilstØtende bYll
,I I ,I ,I ,I ,I 150 mm ningsdeler, både for å kunne bevege seg fritt som fØl \
av fukt og temperaturbevegelser og for ikke å overføl ,
lydsvingninger. Samtidig må tilslutningene være 11 'Il
lufttette. Fugetetting med elastisk fugemasse som VINI
Kanlunderstøttetse 14 mm parkett på
i fig. 8.7.6 er den vanlige metoden for å oppnå telnin ,
parkettunderlag De flytende golvplatene må ha en kantunderslØtt '1
langs alle frie kanter i fonn av bord eller lektcr Itll
E~~$;EE~[2~~t- 2 stk. 13 mm gipsplater
å få tilstrekkelig stivhet. Figur 9.6.5 viser tilslulnill
45 mm trapeskorrugert
stålplate mot leilighelsskillevegger. Byggdetaljer 522.511 ViNl'1
tilslutning til murvegger og flere andre eksem pl 'o' "
Isolert lrebjelkelag
tilslutningsdetaljer. Lette innvendige skilleveggcl' klill
plasseres oppå det flytende golvet og festes lil hlill
lingen i toppen, men festene må ikke føre til dil 'hil
Fig. 8.7.3 kontakt med overliggende golvbjelker. Opp le liV
Alternative golvkonstruksjoner med parkett lydisolerende og brannskillende etasjeskillerc p hil
 Kapittel 8

~
~p::;;; Hovedbjelke
,--- Fugomasse
- Kanlunderstøllolse
Himlingsbjelke
~ -
lMin. 25mm

~
a
11111111111111111111111111111111111
Golvbjelke
o
LydbøyJe eie 1 200 mm

~
o
30 mm x 48 mm trelekter
eie 600 mm
\?
b "

e
~ ~
sY?! ;;r Golvbjelke
AkusUkkprofil cle 400 mm ::::
~ ~
~ Bunnfylling og lugemas5e
2 lag kledningsplater

a
Fig. 8.7.4
Alternative himlingskonstruksjoner med to lag ca. '2 mm tykke
himlingsplater. Golvbjelkeavstand pfi de 600 mm er forutsatt. :}----:.:
a. Separate himlingsbjelker, se tabell 8.7.1
b. Lydbøyle og trelekter. Lektene festes i en avstand pfi de 1,2 m '1------
langs hver golvbjelke, med forskjøvne fester slik at lektene f,§r
innbyrdes avstand pfi de 600 mm.
~iiiil 1111111
c. Stålskinner. Festes i avstand på eie 400 mm med en skrue i hver
bjelke.
,,f~,,
r
,'o,,
,, lo
~ .: l\"~ '. Ir*'i1
~T:Eo:Ela:Eg:::kle:=~n~I:=n:9===~tg~~~~1:.~•:~~~·';:~Bu: :n: :nfy: :·IEI,n:Eg:Es,:E'S,E.BE:
=

og fugemasse
Mineralull

b e b

Ilg, 8,7.5 Fig. 8,7.6

linstiske opphengssystemer for himling Eksempel på tilslutninger mellom lydisolerende og brannskilIende
It Akustikkprofil/lydskinne av stål etasjeskiller og understøttende vegger
h Lydbøyle for feste til bjelkesider a. Tilslutning mot yttervegg av tre
Lydbøyle for feste i underkant av bjelker b. Tilslutning mot innvendig bærevegg

pr ers ag, ~ o, spr rtng ~ M'rnera III

u e.,I
111110118,7.1 48im x48 mm
Mllkslmale spennvidder for trebjelker C 18 til oppheng av himling ,
IIVllllolerende etasjeskiller (sekundærbjelker)
I: r 'Il ri r r ': I
,, ,, ,, I:' ,' , ,
111:(11:1
,,I:J!,,
I
,,
1

Illelke- Maks spennvidde (m) I , ,,': ,,I ,,': I,, ,,

,, ,, Min. 10 m ,,, ,, ,, ,, ,, ,,
hlllcnsjon
mnxmm eie 0,3 m
Bjelkeavstand
de 0,4 m eie 0,6 m
Il I)
, , klaring
o

o
,, ,, ,, ,,
l ) l )
N-t
' ,
: }
iT, ' I, ,
I; l
,
J l ) l J
,, ,, , 'r1
, "o
"
,, ,,
16,73 2,9 2,6 2,3 "' O) l J
~8, 73 3,2 2,9 2,5 n~ ~
16, 98 3,9 3,5 3,1
~8, 98 4,3 3,9 3,4
L Hovedbjelke med min. 100, '--- Innfelt stålbjelke
lli' 123 4,9 4,4 3,9 helst 150 mm mineralull
-Ill, 123 5,3 4,9 4,2
HI, 1~8 5,8 5,3 4,6 Fig. 8.7,7
~8, 148 6,4 5,8 5,1 Opplegg p~ skjult bærebjelke
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
rebjelker bør gjøres på skjulte bjelker som vist i fig.
8.7.7 slik at himlingen kan gå ubrutt. Opplegg på for
eksempellimtrebjelker som er synlige i etasjen under,
reduserer lydisoleringen og anbefales ikke.
Gjennomføringer
Direkte gjennomgående rør og kanaler i lydisoleren-
de og brannskilIende etasjeskillere bør unngås. Felles
rØr- og kanalopplegg bør legges i egne sjakter som Iyd-
og brannisoleres med kledningsplater. Tilslutningen
mot sjaktene må tettes omhyggelig mot luftgjennom-
gang på samme måte som tilslutning mot murvegger
o.l., se fig. 8.7.8.
Belegg ~ Kantunderstøllelse
;;;:~';\'~!!~~I~
Golvplate
Trykkfordelende '"
plate
Trinnlydplate
Undergolv
HimlingsPlater-~~'-'-L"'!""<'-'4
Fig. 8.7.8
Tilslutninger mot kanalsjakter. murvanger o.L må tettes omhyggelig
med elastisk fugemasse slik at det tillates fukt og temperaturbevegelser
i konstruksjonene uten at tetningen påvirkes.
Golvmaterialer
For å oppnå best mulig trinnlydisolering er det gene-
relt en fordel å bruke myke golvbelegg. Tykke teppe-
belegg er i så måte det gunstigste, men det produseres
også banebelegg med trinnlydreduserende sjikt på un-
dersiden. Parkett- og laminatgolv er lydmessig mindre
gunstig enn myke belegg. I tillegg til at parkett og la-
minatgolv bør legges på en ftytende golvkonstruksjon,
bør det brukes et mykt parkettunderlag. Golv av heltre
er lite egnet til bruk som ftytende golv, og bør derfor
ikke brukes i denne typen etasjeskillere.
8.8 Etasjeskillere med golvvarme-
system
Valg av varmesystem
Golvvannesystemer kan være basert på direkte elekt-
risk oppvarming eller vannbåret varme, se kap. 13.
Golvvarme er særlig aktuelt i våtrom, golv på grun-
nen og rom med golvbelegg av keramiske ftiser, na-
tUl'stein o.l. som lell føles kalde fordi golvmaterialet
har stor varmekonduktivitet. Golvvarmesystemer kan
imidlertid legges i alle typer etasjeskillere, også med
trebjelkelag. Systemer som støpes inn i en betong-
påstøp, er trege å regulere, og egner seg bare som en
kontinuerlig grunnvarme. Systemer som monteres
liten eller med en relativt tynn innstøpingsmasse, og
tellest mulig oppunder golvoverftaten, muliggjør noe
raskere temperaturendringer. Det er viktig at varme-
isoleringen under varmesystemet er god. Samtidig
bør golvmaterialet ha liten vannemotstand. Valg av
golvbelegg og undergolv til etasjeskillere med golv-
varme må alltid tas på grunnlag av produsentenes
anvisninger fordi større temperaturforskjeller gir en
ekstra påvirkning på golvmaterialene. For eksempel
må limte vinylbelegg være aven type som tåler de
store bevegelsene som golvplatene kan få.
Golvvarme og tregolv
Bunnfyllingslist
og fugemasse Trebjelkelag og golv med golvvarme fåret lavere fukt-
innhold i fyringssesongen og dermed større fuktvaria-
sjoner enn etasjeskillere uten golvvarme. Bjelkelag og
Bunnfyllingslisl golvmaterialer må være tørket svært godt ut før golvet
og fugemasse legges, og undergolv bør alltid festes med skruer for ,1
redusere faren for knirk mest mulig. Golvvarme under
golvbord av heltre anbefales ikke. Golvvarme under
laminert parkett som legges ftytende, kan brukes når
det tas spesielle forholdsregler for å unngå sjenerendc
bevegelser og sprekkdannelser. Parketten bør leggcs
uten limte skjøter. Golvvarmesystemet må være ter·
mostatstyrt og regulert slik at golvets overftatetcm
peratur ikke overstiger 27 cc. Maksimaleffekten bør'
være under 60 W/m', samtidig som det må være god
varmefordeling.
Elektrisk golvvarme
Elektriske golvvarmesystemer kan bestå av en- ellel
toleder varmekabler som monteres i en påstøp, sli.
sede plater e.l., av varmekabelmalter med tynnc VIII
mekabler festet i et nell, eller av ulike typer varmcl'lI
lier basert på metall folie eller halvledende matcrial "
se fig. 8.8. I a-do Produktene leveres som sysl "1l1l'1
beregnet for innstøping i ulike typer støpe- og aVII'1
tingsmasser, eller lagt løst mellom undergolv og OVI'1
ftatemateriale. Kabler som ikke støpes inn, må Ic~ 1'_
i spesielle plater med metall som fordeler varmcn 1111
kablene tilstrekkelig jevnt under golvbeleggct.
Elektriske golvvarmesystemer må dimcnsjonl'1 ,_
for hvert enkelt golv og system i henhold til prlliln
sentenes anvisninger og godkjenninger for sysl IIW
ne. Det bør alltid være termostatstyring som sikl I
riktig driftstemperatur, Varmekabelsystemcr SOlli I
beregnet til innstøping i betong, kan ha tempcnlllll,1
på kabeloverftaten som krever en viss avstand (11111
 Kapittel 8

Innstøpingsmasse
Varmekabelmatte
Undergolv

Mineralull

Himling

a c

Laminat eller parkett Varmekabel Svinnarmering Golvbelegg

Netting PåstøpSOmm
' - . _ _ - - Ullpapp Damp-
sperre

Trykkfast
isolasjon
Drenering min. 100 mm "i.

d
Undergolv
Vnrmekabel ~ Bjelkelag
Aluminiums-
1I0loQte plater

lill 88.1
l ~ mpler på etasjeskillere og golv med ulike systemer for elektriske golwarme. I våtrom legges i tillegg vanntett membran under golvbelegget.
11 Innstøpt varmekabelmatte på undergolv
Il Vtltmekabler i slissede golwarmeplater
I Vormefolie i bjelkelag
Il VMmekabler innstøpt i betongpåstøp i golv på grunnen

III 11<1 10 mm) til trematerialer for å unngå risiko for
"Il kull ing og potensiell brannfare. Andre systemer
I III d slik at kabel temperaturen ikke overstiger ca.
Il" " og derfor kan de anvendes i nær kontakt med
I1 Eleklriske golvvarmeanlegg er nærmere beskrevet
I It ~dclaljer 552.112.
V nnb ret golvvarme
1Illllh rei varme distribueres gjennom vannrØr, oftest
plastrør av typen PEX, som legges i slynger. Typisk
røravstand er ca. 300 mm. Varmtvannet har en reialivl
lav temperatur (25-45 0c), noe som gjør al man ikke
behøver spesielle tiltak for å hindre for høye tcmpe-
raturer i tilstøtende materialer. Systemet har en viss
selvregulerende varmeavgivelse slik allildekking av
golvftatene ikke medfører overtemperaturer. Sclvrc-
gulering sørger også for at del avgis varme der e1CI Cl'
mest behov for elet, for eksempel i kalde golvpartier
under vinduer og langs yttervegger.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Parkett, sponplate
eller laminatgolv
Ull papp
PEX·rør
Fliser eller golvbelegg Varmeavgivningsplate -
Betong 22 mm sponplate _
PEX-rør med spor
Armering
Fuktsperre -

.:..0t~;o.tn'?~.',~·o.~·~·~·:;o~"'~',~· ..
.. rI. °
XX
... ~.

00<IYY
.~ .. ."",o' ....
X300mm ~y
.
";.'

v
, . ' .~.
t', ''f .. 4"
N
2 nn

00 !VxY '20~~y (j<lsolasjon Tlet el el g

a b

Parkett eller laminatgolv på

Bærende undergolv 3 mm trefiberplate
Ullpapp Ullpapp
PEX·rør PEX·rør
Golwarmekassett Varmeavgivningsplate
I Spaltegolv 28 x120 mm -

-- -- - -
v, --- - - ----
~ II
(I
30m 3'"
re j Ik I g

e "el el 9
c JIo---- -"c/:><.c"'6o"'ollm!!!.m'-- ---Jl d

fig. 8.8.2
Eksempler på plassering av rør for vannbAret golwarme i ulike golvkonstruksjoner
a. Innstøpt i betongpastøp
b. I slissede undergolvsplater
c. I kassetter
d" I spaltegolv

Yarmeteknisk dimensjonering må gjøres spesielt for

hvert enkelt anlegg i henhold til produsentens an-
Unngå vanlige feil
•
visninger. Man er avhengig aven god varmeforde- • Spennviddene til trebjelkelag bør dimensjo-
ling fra rørene, som oppnås ved innstøping eller ved neres mest mulig til sikker side for å unngå
hjelp av spesielle metallplater eller kassetter. Figur sjenerende rystelser.
8.8.2 a-d viser eksempler på ulike golvkonstruksjo- • Undergolv i våtrom må være nedsenket for
ner med vannbåret varme. Yannbåret golvvarme er å unngå terskel og dårlig tilgjengelighet.
nærmere beskrevet i Byggdetaljer 552.111, 552.122 • Fuktinnholdet i bjelkelaget og undergolvet
og 552.124. må være tilfredsstillende lavt, og underlaget
eventuelt opprettet, før det ferdige golvet
legges.
• Kryperom med ringmur bør unngås på grunn
av faren for fuktproblemer.
• Etasjeskillere mot det fri må være omhyg-
gelig utført med hensyn tillufttetting, ogs
langs alle tilslutninger, rørgjennomføring r
osv.
• Bjelkelag i lydisolerende etasjeskillere bru
ikke ha innvendig opplegg på bjelker SOlli
bryter elastisk opphengte himlingskonstruk
sjoner.
• Golvvarmeanlegg under parkett må ikke hil
for stor effekt.
..----------------------
• Vegger

9.1 Konstruksjonsprinsipper Overdekning ToppsvIII Spiker-

slag
(vindusbjelke)

Konstruksjons· og veggtyper
Ytter- og innervegger i trehus utføres vanligvis som
bindingsverk med vertikale stendere og horisontale
Losholt
sviller i topp og bunn. Bindingsverket suppleres med
spikerslag, losholter, dør- og vindusoverdekninger,
påfOringer og utlektinger, avhengig av veggkonstruk-
sjonen for øvrig, se fig. 9.1.1. PåfOring er et tillegg til
stenderne for å gjøre veggen tykkere og gi plass til
l11er isolasjon. Utlekting er bruk av lekter på utsiden
PåfOring
av bindingsverket for lufting og drenering av utven-
Ekstra
dig kledning. stender
Bærevegger er betegnelsen på alle ytter· og inner- Bunnsvill _ _...J
Stender

vegger som understøtter etasjeskillere og/eller takkon- Skråavstiver Hjømestolpe

struksjonen. Bærevegger må dimensjoneres for ver-
tikaie laster. Innvendige ikke·bærende vegger kalles Fig.9.1.1
også lettvegger. Leilighetsskillevegger er skillevegger Betegnelser på ulike deler av bindingsverksvegger
mellom to boenheter. De skal alltid tilfredsstille krav
lil brannrnotstand og lydisolering, og utføres vanlig-
vis som to separate bindingsverksvegger plassert ved
siden av hverandre, se kap. 9.6.

I olasjon og tettesjikt

l~
I yllervegger blir bindingsverket komplettert med
vllrmeisolasjon, teltesjikt og kledning som vist i fig.
I .1.2. Fordi trevegger bygges opp av forskjellige
t: iææl~ Ulvendig kledning
Luftet og drenert hulrom

1I11lleriaier med ulike funksjoner, er det store varia- Vindsperre

IUl1smuligheter ved valg av byggevarer. Fordelen er Varmeisolasjon

III utseende, kvalitet og funksjon samt kostnader kan
IlIplIsses ulike behov. På den annen side er det lett å
ItIr' feil ved materialvalg eller utførelse dersom man
Jlt;;;;;~I~=
Vertikalsnilt
Dampsperre
Innvendig kledning

kk' har tilstrekkelig kunnskap om funksjonen til de

Illk 'Ite deler av veggkonstruksjonen og egenskapene

illl"i~~~=
III produktene som brukes.
Kledningen i ytterveggene fungerer som klima·
k11'1111, og bygges opp som utvendig totrinnstetning
Ullekling
l I lIvsnittet om slagregn i kap. 4.1) for å oppnå best S'ender
1111111 bestandighet og sikkerhet mot fuktskader samt
IIII1NI l11ulig vedlikeholdsbehov. Utvendig kledning
~ III viT'ke som regnskjerm med et drenert og luftet
hllhol11 bak, slik at vann som trenger inn gjennom Horisontalsnitl

1'11111 'r i kledningen dreneres på baksiden uten at

111I11 'I kommer inn på vindsperra og eventuelt videre Fig. 9.1.2
111111 v' gen. Åpninger oppe og nede gir en luftgjen· Prinsipiell oppbygning av ytterveggskonstruksjon
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus

nomstrømning i hulrommet som tørker ut fukt fra

kledningen og veggen innenfor.
Villdsperra er tettesjiktet på utsiden av varmeiso-
lasjonen i veggen. Det skal være et lufttett sjikt som
hindrer uteluft i å blåse inn i varmeisolasjonen. Sam-
tidig skal vindsperra fungere som en ekstra sikring (i
tillegg til dampsperra) mot gjennomgående luftlekka-
sjer i yttervegger. Vindsperra kan være av et rull- el-
ler plateprodukt, se kap. 6. Den må være tilstrekkelig
åpen for vanndampdiffusjon slik at særlig byggfukt fra
bindingsverket kan tørke Ul. Anbefalt vanndampmot-
stand er Sd ~ 0,5 m. Rullprodukter fås i bredder som
dekker en vanlig etasjehøyde slik at vindsperra kan
monteres med et minimum av skjøter. Vindsperre av
platematerialer gir en mer robust underkledning enn
vindsperre av rullprodukter, og kan som regel også
anvendes til avstiving av bindingsverket i veggplanet,
se kap. 9.2. På steder med mye slagregnspåvirkning
kan man bruke en vindsperre av plater med et rullpro-
dukt i tillegg på utsiden for å bedre sikkerheten mot
vannintrenging i horisontale plateskjøter.
Dampsperra er tettesjiktet på innsiden av varme-
isolasjonen i veggen. Den danner et lufttett sjikt som
hindrer at inneluft trenger ut i og gjennom vegg-
konstruksjonen. I tillegg skal den hindre at vann-
damp innenfra diffunderer ut i konstruksjonen. En
tett dampsperre er viktig for å unngå kondens og
fuktskader i yttervegger med varmeisolasjon. Anbefalt
vanndampmotstand er Sd ~ 10 m. Polyetylenfolie med
tykkelse på 0,1 5 mm er den vanligste typen materiale
lil dampsperrer. Folien fås i bredder som er tilpasset
standard vegghøyder. Dampsperrefolie brukes ikke i
yttervegger i våtrom på steder der det monteres spe-
siell våtromsmembran, se kap. 12.1.
UtføreIses pri nsi pper
For vegger som plasseres oppå bjelkelaget bør det
benyttes plattform- eller dobbeltsvillkonstruksjon, se
fig. 9.1.3. En slik løsning har den fordelen at det ikke
blir sprekker mellom vegg og golv når golvbjelkene
tørker og krymper, noe som kan skje når stenderne
plasseres ved siden av golvbjelkene og ned på svil-
len under bjelkene. En annen fordel ved å benytte
plattform- eller dobbeltsvillkonstruksjon er at bin-
dingsverket spikres sammen horisontalt på plattform-
golvet, til rammer som så reises i hele vegglengder
ved utførelse på byggeplass. Alternativt kan veggene
prefabrikkeres som elementer som heises på plass
oppå etasjeskilleren.
For å få en kvalitetsmessig best mulig og samti-
dig mest rasjonell byggeprosess bør det planlegges
i hvilken rekkefølge veggene skal reises. Ved pIass-
bygging bør man ferdigstille bæresystemet og tekke
taket aller først, slik at man får en tørr byggeprosess
i det videre arbeidet med huset. Innvendige lettvegger
Stender --t--
Bunnsvill --.oil'" ',IJ.',/
Kantbjelke
Toppsvill ---..;l»,./::.....
fig. g.1.3
Plassering av vegg p~ plattformkonstruksjon (se kap. 8.2)
bør fortrinnsvis reises etter at yttervegger og tak er
isolert og dampsperra er montert, slik at dampsperra
kan legges ubrutt forbi lettveggstilslutningene. Etter
at varmeisolasjonen er plassert i yttervegger og tak,
er det viktig å montere dampsperra før man setter på
varme innvendig. Uten dampsperre, vil oppvarming
føre til at store mengder fukt fra bygget diffundercr
gjennom isolasjonen og kondenserer på den kald'
vindsperra eller undertakeI.
Også når det gjelder plassering av rør og kanalcr
til VVS-installasjoner og elektriske installasjoncr,
bør føringer i veggkonstruksjonene planlegges p
forhånd. Gjennomføringer i dampsperresjiktel gil
lett uønskede luftlekkasjer. Derfor bør alle installu
sjoner fortrinnsvis legges i innervegger eller innenfOI
dampsperra. Videre bør man tilstrebe en planløsnin
for huset som i størst mulig grad samler rØr- og v 'n
tilasjonskanaler i en «installasjonsvegg». Slike v'
ger kan med fordel være dobbelt bindingsverk ,I k
at det blir tilstrekkelig plass og god demping av Sltly
fra rØr og kanaler. Installasjoner bør ikke plasscrc~
lei Iighetsski Ilevegger.
Prefabrikkering
Prefabrikkerte veggelementer har tilnærmet lik 0111'
bygning og følger de samme konstruksjonspritlN JI
pene som vegger satt sammen på byggeplass. Vilil'II
er de fleste detaljløsningene identiske, og Irchusplll
dusenter kan om ønskelig variere mellom plasslt
ging og prefabrikkering etter behov uten å end", Ill~
på sine konstruksjonsdetaljer.
Fabrikkframstilte veggelementer kan proull '"

--
204

mer rasjonelt enn plassbygde konstruksjoner- i jigger
og med fast produksjonsutstyr som gir større nøyak-
tighet, og med mulighet for god kvalitetskontroll og
ikke minst fuktkontroll. Ved bruk av veggelementer
kan huset raskt lukkes, og tiden på byggeplass redu-
seres vesentlig. Ulempen er særlig de begrensninger
som ligger i krav til transport- og monteringssystem.
Dessuten vil fabrikklokaler og -utstyr binde kapital,
noe som krever jevnere produksjon.
Småelementer har som regel standard bredde på
1,2 m og kan transporteres og monteres med enkelt
utstyr. Elementene kan ha vinduer i vanlig størrelse
eller dører ferdig montert på fabrikk. De egner seg best
der utvendig kledning er vertikal bordkledning. I dag
er det mer vanlig å bruke storelementer, som vanlig-
vis produseres i hele vegglengder tilpasset det enkelte
hus, og som krever montering med stor kran.
Ytterveggselementer leveres både med og uten
varmeisolasjon, dampsperre og innvendig kledning
ferdig montert. Elementer som leveres komplett med
innvendig kledning egner seg særlig godt lil lypehus
basert på forhåndsprosjekterte slandardkonslruksjoner
- det kreves spesielle løsninger dersom rØr og even-
luelt andre tekniske installasjoner skal legges inn i
elemenlene. Veggelementsystemer som leveres uten
dampsperre og innvendig kledning gir større fleksibi-
litet med hensyn til tekniske installasjoner og bruk av
ulike kledningstyper. Utførelse av elementskjøter og
forankring blir også enklere når dampsperra kan trek-
kes kontinuerlig forbi hjørner og skjøter. Det er spe-
Nieit viktig at ferdigisolerte elementer beskyttes mot
1\ dbør både før og etter montering. Slike elementer
hør bare brukes hvis man kan montere takkonstruk-
lonen umiddelbart etter at veggene er oppført.
1,,110119.2.1
M.I~ \IIllOI husbredde n~r ytterveggene understøtter frittbærende takkonstruksjon i sm~hus med maks to etasjer1)
INistisk snølast pti mark2l
Stenderdimensjon for konstruksjonsvirke C18
kN/m 2
36 mm x 148 mm
2,0 a,5m
3,0 6,7 m 12 m
4,0 5,6m
5,0 4,Bm
6,0 4,2 m
7,0 3,7 m 8,2
, luhllll tenderavstand de 600 mm, romhøyde 2,4 m
" 1,"1 p~ mark i henhold til NS 3491-3 (se kap. 5)
Kapittel 9
9.2 Utførelse av bindingsverket
Stenderdimensjoner
Bindingsverksvegger lages med stendere plassert i
standardavstand c/c 600 mm. Med hensyn lil bæreev-
ne, vil trestendere av konslruksjonsvirke i klasse C 18
med dimensjon 48 mm x 98 mm eller 36 111m x 148
mm ofte være tilstrekkelig for bærevegger li Is111åhus.
Med stenderdimensjon på minSI 48 111m x 148 111111 vil
yttervegger i småhus med to etasjer kunne understølle
takkonstruksjoner som spenner frill over husbredder
på over 10 m for de fleste aktuelle snølasler. se tabell
9.2.1 som kan anvendes dersom det ikke gjøres Slcr-
skilte beregninger for det enkelte hus. Tabellen gjelder
ikke for hus med torvtak.
Stenderdimensjonen i yttervegger bestemmes
også av krav til isolasjonstykkelse, se pkt. 9.3. Som
regel er det aktuelt å bruke stendere som er tilpasset
en isolasjonstykkelse på minst 200 mm, og følgendc
stendertyper er da mest aktuelle;
• 198 mm konstruksjonsvirke C18, eventuelt med
48 mm påfOring
• 200-250 mm I-profilstendere
• 200-250 mm limt konstruksjons virke eller paral-
lellfiner
Aktuelle stenderbredder for stendere av konstruk-
sjonsvirke er 36 mm og 48 mm. I praksis har heltre-
virke variabel dimensjonsnøyaktighet, og bruk av
stendere med stor vridning, kantkrok eller flatbøy må
unngås. Bredde på 36 mm krever spesiell retthet og
meget nøyaktig montering for å kunne skjøte plate-
kledninger og klemme sperresjikt på en tilfredsstil-
lende måte. Så tynne stendere egner seg derfor best
til prefabrikkering i jigg, mens det generelt anbefales
Maks husbredde
48mmx 148 mm 36 mm x 198 mm
12 m
10,6 m
9,2 m
m
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

å bruke 48 mm ved tradisjonell plassbygging og der Feste av svill til kantbjelke, Stikkspikring med 2-3 stk. spiker
spiker 3,4-95 eie ca. 500 mm min. 2,8-90
bindingsverket skal kles med plater.
Stendere av I-profiler eller heltreprofiler med
sammenlimt tverrsnitt av ulike typer har vesentlig
bedre dimensjonsnøyaktighet enn vanlig heltrevirke,
og sikrer bedre en rasjonell og effektiv utførelse av
bindingsverksvegger. I-profiler har noe mindre kul-
debrovirkning, slik at yttervegger teoretisk får litt
mindre varmegjennomgang enn vegger med massive
stender!verrsnitt.
Innvendige bærevegger utføres vanligvis med
48 mm x 98 mm stendere av konstruksjonsvirke C 18.
For å oppta eventuelle store punktlaster fra takkon-
struksjonen, for eksempel understøttelse av større lim-
trebjelker, kan veggene normalt forsterkes med flere
stendere ved siden av hverandre. Bærevegger som bare Fig. 9.2.1
Plassering av bindingsverk i yttervegg på bjelkelag
understøtter ett mellombjelkelag og ikke taklaster, kan
utføres med 48 mm x 73 mm stendere.
Innvendige ikke-bærende lettvegger dimensjone-
res i praksis med hensyn til stivhet, blant annet for å
unngå sjenerende rystelser fra dører og gi et tilstrekke-
5-10 mm

:f::J I. bJ/
lig stivt underlag for innvendig kledning, for eksempel
Stender klaring III
keramiske fliser. Anbefalt minste stenderdybde er ea. Undergolv golv
70 mm for vanlig romhøyde på 2,4 m. Bunnsvill
Svillelist --- r r--

Sammenføyning av bindingsverket og
tilslutning til fundament og bjelkelag
Kantbord -
eller Golvbjelkel I
Bord
kanlbjelke kubbing
Stendere og sviller sammenføyes ved stikkspikring
Toppsvill -jW~S27Jl2mr----j
eller spikring gjennom svillene og inn i stendernes
endeved. Ved byggeplassutførelse er det praktisk å eller grunn-
murssvill
spikre sammen bindingsverket horisontalt på golv el-
ler plattform og reise veggene i passende lengder. På plattformkonslruksion På bord nedfell i oolvbielkonø
Bunnsvillene festes til kantbjelke eller fundament
med en lufttetning i form av svillelist e.l. på undersi- Fig. 9.2.2
den, se fig. 9.2.2 og 9.2.3. Ved hjørner og veggkryss Alternative tilslutninger mellom yttervegg og bjelkelag
må det være anlegg for innvendig kledning og even-
tuell klemming av dampsperre, se fig. 9.2.4.
For å få jevn setning og unngå skjevheter som følge
av krymping i bjelkelag og sviller må det under alle
stendere brukes tilnærmet lik tykkelse på trevirke med
liggende fiberretning. Samlet svilltykkelse bør derfor

~-
ikke variere i ulike deler av huset. Ekspansjonsbolt Plastfoll
Dobbel topps vill, se fig. 9.2.5, anvendes både for
å binde sammen veggene i hjørnene og for å få nød-
~ ~ Golvl,ol·'I'"
~~
vendig anlegg for innvendig kledning og eventuelt Ev. fugeskum 1J1J.
klemming av dampsperre når det brukes nedfOret 4' ~.~ vi ..
/~')<
4
4
himling i etasjeskilleren. Svillelist .v " X'
.6.. .cl.
Ringmurselement

Oppretting og toleranser '9)< .. "" V

<l

v
Når bindingsverket er reist må det justeres nøyaktig i
lodd og vater samt i riktig posisjon i forhold til husets ,r 5: " 4
rlP°O,U
horisontalplan, for deretter å avstives permanent eller
midlertidig. Nøyaktig mål plassering og oppretting av Flg. 9.2.3
veggene er helt avgjørende for å kunne arbeide rasjo- Plassering av bindingsverk pti ringmur
 Kapittel 9

opp til 900 mm for utvcndig pancl, mcn i praksis er

~
l" "'----=-:::
det mest vanlig å brukc avstand c/c 600 mm som pas-
ser med standard isolasjonsformatcr og som også kan
brukes for alle typer innvcndig klcdning. Spikcrslag
for feste av vaskeservantcl', skap og cvcntuelt andrc
~~ Yttervegger
innredninger med stor belastning bør dessulen plan-
legges og monteres i bindingsvcrkct.
Påforinger på tvers av stendernc bør ha cn dimcn-
sjon på 36 mm x 48 mm eller 48 mm x 48 mm for. gi
Fig. 9.2.4 tilstrekkelig feste for utvendig trekledning. Horison-
Eksempler p~ hjørne- og vegg kryss med anlegg for innvendig kled- tal påforing må festes godt, blant annet for å rcduscrc
ning vertikal signing av kledningen med tiden, og dCI an-
Dampsperra kan førl?S forbi innvendig vegg som vist hvis innerveggen befales bruk av selvborende skruer. Også innvendig
kan monteres etter at ytterveggene er isolert.
48 mm tykk påforing, se blant annet fig. 9.3.2, kan
med fordel festes med skruer.

Dør- og vindusåpninger
Åpninger for vinduer og dører i bindingsverket bør
som regel ha netto mål som gir 8-10 mm brede fuger
mellom karm og vegg hvis fugene skal tettes med fu-
gemasse eller fugeskum. Vinduer bestilles vanligvis
etter mål for hvert enkelt hus. Det er selvsagt mest
"Ø/Ill rasjonelt å plassere vinduer og dører slik at de passer
med modulen for standard stenderavstand, c/c 600
mm, og med eventuelle foringer eller doble stendere
~ ved åpninger i bærevegger.
Figur 9.2.6 viser eksempel på åpninger i ikke-bæ-
rende vegger som ikke behøver forsterkninger over
//lHJ. åpningene. I bærende vegger må det være bjelker
~ NedfOnng-
"" ~ Ekstrasvill
Toppsvill
over åpningene som kan oppta last fra overliggende
etasjeskillere og takkonstruksjonen. Bjelkene under-

II~ 2.5
IIIIlIlIcllOppsvili

Ev. foringer Ekstra stender Spikerslag

I I I
11\ ~I \11
III IImcd etterfølgende montering av øvrige bygnings-
,I, h' og kledninger. En nøyaktighet som minimum gir
IIl1lnlng fortoleranseklasse 3 for overflater i henhold
=
Vindusåpning
"'- Døråpning
"'- Fo ",
Vindusåpning
=
III NS 420 bør tilstrebes. Det tilsvarer for eksempel <= =
l hillduvvik på maks ±5 mm for standard vegghøyde Fo
l I Ill. Slcndernes kantkrok bør ikke være større enn
1111111. vernater som skal være underlag for fliskled-
<= =
IIItI h"r minst tilfredsstille toleranseklasse 2.

J GOOmml600mm! 1200 mm ~m~OOmm1

Illk t I g og påfåtinget
I h'l ~llIlIlIlc spikerslag mellom stenderne eller hori-
"IliIll,! I'6ring må brukes når det skal være stående
I' IiI IIIIvcndig og/eller innvendig, se fig. 9.1.1. Av-
I 1It1111\1I1 110m spikerslag eller påforinger kan være
Fig. 9.2.6
Eksempel på dør- og vindusåpninger i ikke-bærende yttervegg
Apningsbreddene tilpasses med ekstra stendere eller fOringer, mens
standard stenderavstand beholdes over og under åpningene.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

støttes av sidestenderne i åpningen, og som oftest er l Je el.

tabell 9.2.2 ~
det mest praktisk å bruke doble stendere for å få nød-
vendig bæreevne. Figur 9.2.7 og 9.2.8 viser eksempler
I
I - Stikkspikring
2 stk. 3,4-100
på forsterkninger over åpninger i yttervegg. Tabell L 10-20 mm I

9.2.2 og 9.2.3 angir dimensjoner på trelast som skal = klaring

Losholt
==>
brukes til forsterkning av vindusåpninger i bærende L.-

yttervegger. Dimensjonene kan benyttes dersom det Ekstra stendere

ikke gjøres spesielle beregninger. De angitte husbred- = eller f6ringer
t
==>

dene kan tilnærmet dobles dersom takkonstruksjonen I

ikke spenner over huset, men har innvendig midtun- = =
derstøttelse. Byggdetaljer 523.251 inneholder mer
I
omfattende tabeller.
Også over kal11apper, som lages ved å krage ut bjel- SniUA-A
kelaget, må det legges inn bærebjelke som erstatning
for bærevegg, se fig. 9.2.9.
Fig. 9.2.8
I innvendige bærevegger som bare understøtter et
Eksempel på forsterkninger over vindusåpninger med belastning fra
mellombjelkelag vil det være tilfredsstillende med en takkonstruksjonen
overdekning med 2 stk. 48 mm x 98 mm over vanlige Det må tas hensyn til at bjelken over åpningen kan få litt nedbøyning
døråpninger med bredde på ca. I m. Dersom overdek- over tid uten at den belaster vindus- eller dørkarmen.
ningen også skal bære belastning fra takkonstruksjo-
nen, bør det brukes 2 stk. 48 mm x 198 mm hvis man
ikke gjør spesielle beregninger.

Åpning

'--1t-IIHt--+If- Bjelke, tabell 9.2.2

eller 9.2.3

Over åpning veksles

bjelkene inn på
kanlbjelken

\ KanlbjeJke

Doble stendere
ved åpning større
enn ca. 1,4 m

Fig.9.2.9
Understøttelse av tak over utkraget karnapp i bærende yltcrVilUU

Fig. 9.2.7
Så lenge forsterkningen over en åpning i yttervegger bare skal
bære last fra etasjeskilleren, det vil si at den ikke skal understøtte
takkonstruksjonen, kan en kantbjelke med samme bjelkedimensjon
som i bjelkelaget benyttes som overdekning over åpningen.
Vindavstiving og forankring
Alle vegger i et hus må avstives i veggplanet for hhlll
re horisontale forskyvninger. I tillegg må hus f(lIlllt~
res til grunnen når tyngden alene ikke gir tilstr'kkt II
sikkerhet mot forskyvninger på fundamentet 'Il '( tItIIl
velting ved store vindbelastninger. Avstiving Il lill
ankring er viktig også i byggeperioden: da IItIt Iilt II
 Kapittel 9

Tabell 9.2.2
Maksimal husbredde i forhold til bjelkedimensjon over åpninger j ytteIVegg
Gjelder for småhus med maks to etasjer og frittbærende takkonstruksjon
Bjelker av konstruksjonsvirke

Karakteristisk Bjelkedimensjon Minimum Maks husbredde

snølast på mark 1) over åpning 2l bielkeopplegg" Bredde på vindus- eller døråpning
kN/m 2 mmxmm mm
900 mm 1200 mm 1500 mm 1800 mm

2,0
2 stk. 36 x 148 36 9,Om 5.5 rn -
2 stk. 48 x 148 36 ~ 12 m ~ 12 m 9,6m 3.4 m
2 stk. 36 x 198 48 > 12 m 9,9 m 7,8m
2 stk. 36 x 148 36 10,3 m 7,2 m 4,4 m -
3,0 2 stk. 48 x 148
2 stk. 48 x 198
36
48
2:: 12 m
> 12 m
10,5 m
> 12 m
6,8m -
11.4 m 9,1 m
2 stk. 48 x 148 36 8,7 m 5,6 m -
4,0 2 stk. 48 x 198 48 ;:: 12 m O?: 12 m 9,5 m 7,6m
3 stk. 36 x 198 48 > 12 m > 12 m 10,6 m
2 stk. 48 x 148 36 10.4 m 7,5 m 4,8 m -
5,0 2 stk. 48 x 198 48 ;:: 12 m 10,5 m 8,1 m 6,5 m
3 stk. 36 x 198 48 > 12 m > 12 m 9,3 m 7,5 m
2 stk. 48 x 148 36 9,1 m 6,5 m 4,1 m -
6,0 2 stk. 48 x 198 48 ;:: 12 m 9,2 m 7,1 m 5,7 m
3 stk. 48 x 198 48 > 12 m > 12 m 11.4 m 9,3 m
2 stk. 48 x 148 36 8,1 m 5,Bm 3,6 m -
7,0 2 stk. 48 x 198 48 11,2 m 8,1 m 6,3 m 5,Om
3 stk. 48 x 198 48 O?: 12 m > 12 m 10,1 m 8,3 m
I) Snølast på mark i henhold til NS 3491-3 (se kap. 5)
Il Konstruksjonsvirke C18
Il Tykkelse på ekstra stender eller foring som understøtter bjelkeendene, se fig. 9.2.8

TDbeIl9.2.3
M(lksimal husbredde i forhold til bjelkedimensjon over åpninger i yttervegg
CiJclder for småhus med maks to etasjer og frittbærende takkonstruksjon
IJjQlker av limtre

Karakteristisk Bjelkedimensjon Minimum Maks husbredde

snølast på markI) over åpning2) bielkeopplegg" Bredde på vindus- eller dørApning
kN/m 2 mmxmm mm
1800 mm 2100 mm 2400 mm
3,0 100 x320 73 > 12 m > 12 m ~ 12 m
4,0 100 x 320 73 > 12 m 11,8m 10,1 m
100x320 10,1 m 8,6m
5,0 73 ~ 12 m
120 x320 ~ 12 m 10,7 m
100x320 10,5 m 8,8m 7,5 m
6,0 73
120x320 > 12 m 1O,9m 9,4 m
100x320 9,3 m 7,8m 6,7 m
7,0 73
120 x 320 11.4m 9,7 m 8,3 m
""IDSl på mark i henhold til NS 3491-3 (se kap. 5)
I hlltl(' L40 eller Gl36c
I'/~ kOlsc pA ekstra stender eller f6ring som understøtter bjelkeendene, se fig. 9.2.8

IiIVI'NI vekl, og det kan være store åpninger som gir
ItIlIV \IKlig overtrykk og derved størne vindlaster. Der-
1111 III horisontal avstiving og forankring gjøres sna-
I ~llIll1lig etler at bærekonstruksjonen er montert.
I li" Isoniai avstiving av bindingsverksvegger gjø-
I vlllIligvis med en platekledning eller med skrå-
II Ild, H lig, 9.2, IO. Vanlige småhusboliger regnes
som tilstrekkelig avstivet hvis alle yttervegger er dek-
ket av et lag bygningsplater med en dimensjonerende
horisontal vindavstivingskapasitet på minst 3 kN/m,
Som regel oppnås dette med vanlige plalematerialer
til innvendig kledning eller tillitvendig vindsperre når
platene festes langs alle fire platekanter, j f. egenskaper
gitt i tekniske godkjenninger tillilike plaleprodllkler.

•
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Fordelen med utvendige vindspen·eplater er at man
får avstivet bærekonstruksjonen permanent i en tidlig
fase av byggeperioden. Kledninger av trepanel kan
ikke regnes som permanent avstivning i veggplanet,
og hvis veggene ikke har en avsti vende platekledning
i tillegg, kan man istedenfor bruke for eksempel skrå-
bånd av bord, se fig. 9.2.10, eller spesielle avstivings-
stag av stålprofiler.
... r Platekledning på minst en veggside
. . ........
l II
Behovet for vertikal forankring av vegger varierer med
husets beliggenhet, form og vekt. Videre er sideav-
stivingen av huset avhengig av tilstrekkelig vertikal
forankring. Nær hjørnene bør alle hus forankres til
fundament. Vanlige småhus kan også behøve verti-
kal vindforankring langsetter veggene når dimensjo-
nerende vindhastighet på stedet er større enn ca. 30
m/s eller når huset har lett takkonstruksjon med liten
takvinkel. Nærmere anvisninger om vindforankring av
trehus er vist i Byggdetaljer 520.241 og 520.243. For-
ankringen må være kontinuerlig fra fundament til tak,
se fig. 9.2.11. Forankring av vegger kan i noen grad
gjøres med utvendig kledning eller lekter, men det er
likevel et godt prinsipp å sikre tilstrekkelig forankring
av husets bærekonstruksjon uavhengig av kledninger
e.l. som kan bli skiftet ut senere. Figur 9.2.12 viser
eksempel på veggforankring til fundament.

qo( ..
~ Spikoc· olloc skwoavstand maks 150 mm
:.F+II-+JI-,,," Forankring
Platekledning avtak
langs alle platekanter
Spiker eller skrueavsland ca. 250 mm
midt på platene
~~~l~~~~~~-+l~ff11' ved gavl

,
Skråbånd
~ L 23 mm x 146 mm bord eller profilert
metallstag innfelt i slendere og sviller Gavlvegg
Forankring til fundAtl III

Fig. 9.2.10 Fig. 9.2.11

Sideavstivning av vegger med platekledning eller skr~b~nd Prinsipp for kontinuerlig forankring fra fundament til tak. 111U.
Plater bør festes med spikre eller skruer med så store hoder som hullbånd med direkte feste i stenderne gjør at forankringen av VI'UU' I
mulig. Til vindtette, porøse trefiberplater brukes 2,8-45 mm skifer- ikke er avhengig av type kledning. lekter e.l.
spiker. Gipsplater festes med spesielle gipsplateskruer, som skal ha
korrosjonsbeskyttelse for utvendig bruk. Spiker- eller skrueavstand som
angitt i figuren bør brukes hvis ikke spesifikk produktdokumentasjon
angir andre verdier.
Skr~bånd av bord eller metallprofiler som felles inn i bindingsverket
gir best styrke og stivhet. Skråbånd av metallbånd får vesentlig mindre
kapasitet, og bør normalt bare brukes som midlertidig avstivning.
Skråbånd plasseres parvis i hver sin retning på hver yttervegg
- fortrinnsvis mot hjørnene.
 Kapittel 9

kravet. Hvilken isolasjollstykkdsc somtil enhver tid

er lønnsom å benytte, avhcngcr stedig av prisutviklin-
gen på energi, husels beliggcnhct og ntforming med
3,0 mm vinkelbeslag
,,
hensyn lil klima samt hvor kostnadscffektivt selve
huskonstruksjonen utføres, Et lavt transmisjonslap gir
3-7 stk. 4,0 mm rillet høyere innvendig overflatetempcratur,jcvncrc tcmpc-
•
,o
beslagspiker
raturfordeling og bedre komfort innvcndig, Mangc
, ~60mm ønsker også å investere i ekstra god isolcrin ' for,
'O• kunne bruke et enklest mulig oppvarmingssyslcm, og
• Bunnsvill eventuelt for å sikre seg mot mulige storc kostnadsøk-
ninger på energi i framtiden, Mange huslevcf':lIldørcr
markedsfører spesielle <<lavenergiboliger>} mcd ckslra
isolasjon, Tabell 9,3,1 viser U-verdier for yllervcggcr
med ulike isolasjonstykkelser. Mer omfattende tabcl-
<l ler er vist i Byggdetaljer 471.012,
Varmeisolasjonen skal være plassert mellom to
lufttette sjikt: dampsperra på innsiden og vindsperra
på utsiden. Figur 9.3.1-9.3.4 viser alternative opp-
bygninger av yuerveggskonstruksjoner. Horisontal
påfOring egner seg spesielt godt når man har behov
for spikerslag til vertikal trekledning. Innvendig på-
fig. 9.2.12
fOring, se fig. 9.3.2, er generelt gunstig med tanke
Eksempel ~ forankring av vegg til fundament av betong. Med 8 mm
kspansjonsbolt. en forankringslengde ~ ca. 60 mm i betongen, samt
på at skjulte kabel- og rørinstallasjoner kan gjøres i
3 stk. beslagspikre i stender, er forankringens dimensjonerende kapa- veggen uten å bryte dampsperresjiktel. Et alternativ
~llet 4,5 kN ved vertikal vindbelastning. Tilsvarende verdi med 10 mm til utvendig påf6ring, se fig. 9.3.3, er bruk av trykk-
bolt og 5 stk. spikre, er 7,0 kN. faste rnineralullplater på utsiden av bindingsverket.
Det er særlig aktuelt for vegger med teglforblending,
se fig. 9.3.28 .

.3 Ytterveggskonstruksjoner
V rmeisolasjon og sperresjikt
VlI'meisolering av bindingsverksvegger utføres som
" 'I med mineralull - det vil si glassull eller stein-
Tabell 9.3.1
1111 i lell kvalitet, med deklarert varmekonduktivi- Beregnet varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) for yttervegger
lill, AI)' på 0,037 W/(mK). Samme verdi brukes som av bindingsverk isolert med mineralull med deklarert varmekonduk·
ilIl Il 'nsjonerende varmekonduktivitet, Ad' ved bereg- tivitet. AD = 0,037 W/(mK) Il. 2)

Il Il Ul' varmeisolasjonskoeffisienten (U-verdien) i lsolasjons- U-verdi

W I (m'K)
~II ',vcgger. Mineralull fås som plater og på rull med tykkelse
Massive stendertverrsnitt)) Stendere av
1III'i1d' på 570 mm, som passer til stenderavstand mm Tykkelse 36 mm Tykkelse 48 mm l-profiler
,I, (,DO mm både for 36 mm og 48 mm tykke stendere.
1II1t • typer varmeisolasjonsmaterialer basert på ulike 100 0,39 0,41 -
1\'1"" libre kan også brukes, forutsatt at egenskapene 150 0,28 0,29 -
170 0,25 0,26 0,24
I lill. 'OSSI iIlende dokumentert i form av produktgod-
200 0,22 0,23 0,20
I 1111Ing cller -sertifisering. Isolasjon i vegger bør ha
220 0,20 0,21 0,19
llllllltlmiddel som sikrer at materialet ikke krymper
250 0,18 0,19 0,17
Ilt I 'r over tid.
300 0,15 0,16 0,14
1'11 trehus lil boligformål og andre hustyper med
,,"l oppvarming krever TEK i utgangspunktet ylter- 1) Forutsatt etasjehøyde på 2,5 m, stenderavstand de 0,6 m, luftet
kledning
"l Il) 'd minst 250 mm isolasjonstykkelse, Basert
2) Ved bruk av 12 mm porøse trefiberplater som vindsperre kan ver·
I' ,'t,'hlr'dclingsberegninger avenergitiltak for huset diene reduseres med 0,01 W/(m 2 K).
I ti. II k 'v I akluelt å bygge med 200 mm isolasjon i II For vegger med krysslagt påfOring kan verdiene reduseres med
'" I " 'ilC med U = 0,22 W/(m'K), som er minste- 0,01 W/(m'K).
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Innvendig kledning
Dampsperre
Dampsperre
Stendere Pål6ring

'<.;~~III-l--- Mineralull
~.f- Mineralull

+--&-.gjjlf--- Vindsperre ~11;~U- Mineralull

1H-t-P':'tItI-t-- Utlekting
-H'I";-4lII+-Vindsperre
øl-h-~"IIII-ø-- Utvendig kledning

Fig. 9.3.1 Fig. 9.3.3

Yttervegg med gjennomg~ende stendere av konstruksjonsvirke eller Yttervegg med utvendig pM6ring
limt. massivt tverrsnitt

Dampsperre
Stendere av
l-profil

Innvendig ~%~1- I-bjelkeplater

kledning av mineralull

/"'-:>\lll~rr-- PåfOring
Mineralull +"",~llHf-- Vindsperre

- Ev. rørføringer
Dampsperre

Mineralull
Vindsperre

Fig. 9.3.2 Fig. 9.3.4

Yttervegg med pM6ring p~ innsiden av dampsperra Yttervegg med stendere av l-profiler

For å oppnå den beregnede varmeisolasjonsevnen er
det viktig at mineralullen fyller hulrommene i bin-
dingsverket helt, se fig. 9.3.5. Hulrom på siden av
isolasjonsplatene fører til sirkulasjon av luft (konvek-
sjon) som øker varmetapet gjennom veggen, selv om
den er lufttett. Betydningen av konveksjon tiltar med
økende isolasjonstykkelse. Derfor må isolasjonen til-
passes nøyaktig. Det er lettere å unngå hulrom langs
hjØrner når iSOlasjonsplatene eller -rullene ikk l" Ill'
tykke: for isolasjonstykkelser på minst 200 mill, """
fales det å legge isolasjonen i to lag med rorskj~ll'lll,
skjøter. Til vegger med stendere av I-profiler II'YI"
det mineralull med tilpassede kantprofiler. For 111111
konveksjon er det spesielt viktig at isolasjon '1111 I" l
an mot bunn- og toppsviller.

212
 Kapittel 9

II

•
~SP;ke,-
I' Omlogg
I /
I
I Hulrom
I slag
I
Hulrom

-Hulrom

Hulrom

Elrør midt
gjennom
stender 23mmx36
mm lekter
UHELDIG UHELDIG 11 mm x 36 mm klemtisl

Vindsperre av rullprodukt

:I 1, Il" I
I
" I
I
I I
I
I
I
Damp- I Isolasjon
sperre I i to sjikt
I
I Elr0r
I I

~
I I Damp-
I I sperre
"" l
l

" I

:": :
I
1 Il
I
Il l ~
II
100 GOD

Iitl 93.5
11l111'Jlonen må fylle alle rom i bindingsverket for å oppnå tilsiktet
I 1111 Jonsevne.

23mmx36mm
\ Ililisperre lekter
Imlspcrra skal danne et lufttett sjikt på utsiden av
11 mm x 36 mm kjemlist
Ilt III 'isolasjonen, og hindre at vann som trenger inn
h'lk IlIvcndig kledning kommer lenger inn i veggen.
IIIII~ fungerer vindsperra ofte som en midlertidig Vindsperre av plater
1111 ~ 11 liV huset i byggeperioden og som vindavstiv-
Il Il I1fir dCI brukes plater. Vindsperrematerialet skal
'" IlIfliclI og vannavvisende, men diffusjonsåpent Fig. 9.3.6
III III Inncbygd byggfukt i bindingsverket kan tørke Vindsperrer klemmes kontinuerlig langs alle skjøter og kanter. Hori-
sontale klemlister eller lekter må være tynnere enn vertikal utlekling
III , 1"11110111 vindsperra.
for ikke å hindre lufting og drenasje bak utvendig kledning. For
Vhltlspcrreprodukter på rull kan fås i store for- vindsperrer av gipsplater kan man også bruke spesielle skjøtelister
11111"", ilO som gir minimalt med skjøter og derved som er tilpasset platene. Klemlister bør spikres med en maksimal
..1111111 'lIhct i praksis. Det leveres en rekke plast- spikeravstand på ca. 300 mm.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
baserte rullprodukter med liten vanndampmotstand,
noe som gir veggen god uttørkingsevne. Vindsperrer
av platematerialer er mer robuste og kan dessuten an-
vendes som vindavstivning i veggplanet. Plater egner
seg derfor godt ved konvensjonell plassbygging, der
huset kan bli stående en tid uten kledning. Vann som
renner på vindsperra kan trenge inn i horisontale pla-
teskjøter dersom man ikke tar spesielle forholdsreg-
ler. Særlig på steder med mye slagregn er det derfor
aktuelt å bruke et rull produkt som avrenningssjikt
utenpå et platelag.
Alle kantavslutninger og skjøter i vindsperra må
klemmes kontinuerlig mellom to faste lag for at vind-
sperresjiktet skal bli lufttett, se fig. 9.3.6. Likeledes
må vindsperra føres kontinuerlig forbi hjørner og
overlappes ved etasjeskillere, se fig. 9.3.7 og 9.3.8.
Horisontale klemlekter må ikke hindre lufting og dre-
nering bak kledningen.
JIKlemlekt
: ~ivindsperre~ ~
II
II
Dampsperre
Platekledning
Fig. 9.3.7
Vindsperra og dampsperra føres med klemt omlegg rundt hjørner.
Vindsperre . ~
Klemlekt -=--~~rr~
Fig. 9.3.8
1~1~~~11~~ Platekledning
Dampsperre
Vindsperra føres forbi etasjeskillere med klemt omlegg pa utsiden.
Mellombjelkelag ma ha et lufttett sjikt på undersiden i form av tette
kledningsplater eller et rullprodukt.
Dampsperre
Dampsperra skal danne et lufttett sjikt på innsiden
av ytterveggene, og være så diffusjonstett at ikke
skadelige mengder fukt i form av vanndamp trenger
gjennom og ut i veggkonstruksjonen. Dampsperre
av 0,15 eller 0,20 mm tykk polyetylenfolie leveres i
formater som er tilpasset vanlig vegghøyde, og som
gjør det lett å montere et dampsperresjikt med færrest
mulige skjøter. Folien må ha god bestandighet mot
varmealdring, se kap. 6.3.
Alle folieskjøter og avslutninger mot andre byg-
ningsdeler må klemmes kontinuerlig mellom to faste
lag, se fig. 9.3.7-9.3.9. Klemmingen gjøres med k1em-
lister, lekter eller bygningsplater som spikres eller
skrus relativt tett. Klemming med trepanel gir ikke
lufttette skjøter fordi bordene krum mer seg. Synlige
taklister eller dekorative lister blir vanligvis festet med
relativ stor spikeravstand, og de er heller ikke egnet
til klemming av folieomlegg.
Tilslutning ti/murvegger
Fugen mellom yttervegger av tre og for eksempel
murte tverrvegger i sokkeletasjer gjøres lufttett med
fugemasse eller fugeskum, se fig. 9.3.10. Bruk av fu-
gemasse krever jevne overflater, og muren må SOI11
regel pusses i smyget.
J
I);//~~iOl' \,,'- . // p,
Fig. 9.3.9
Omlegg av dampsperrefolie må klemmes med plater eliN IIlf Il
klemlist, ikke med trepanel eller dekorlister.

, - - - - - - - Elaslisk lugemasse
Ca. 10 mm bred fuge
Puss i veggsmygel
Polyuretanskum
Alternativ utforelse
flg. 9.3.10
Illslutning mellom yttervegg av tre og murvegg
rrcveggen ma festes mekanisk til murveggen for ~ sikre sma beve-
Q~lser i fugen
Innsetting av vinduer og dører
l'lflssering
VIndusplassering og detaljer rundt dør- og vindusåp-
Ilinger har stor betydning for husets arkitektur, som
111\ 'ende, dagslys og utsikt, og for tekniske forhold,
hhnll annet inneklima, oppvarmingsbehov og bestan-
Il hcl. Selv vinduer med glassruter som har ekstra
nd' varmeisolerende egenskaper gir arealer med
hiv 'l'C overflatetemperaturer, noe som gir kaldras og
Il III stråling innvendig om vinteren. Særlig vinduer
nlll l!' I' helt eller nesten ned til golvet vil lett føre til
III Innelemperaturen må heves for å kompensere for
"Iling og lrekkfølelse ved opphold nær vindusfla-
lo Il'. Varmekilder plassert under vinduene brukes for
I IllIuscrc effekten av at vindusflatene er kaldere enn
III Il It innvendige overflater.
IllIdisjonelt plasseres vinduer ytterst i vegglivet.
1IIIIII,I'n Cl' særlig at det da er lettere å sikre god tett-
It, III spcsiell drenasje av inntrengende slagregn ved
Il l ' IIngcne mellom vegg og vindu. Imidlertid gir
Il ~lIk plassering større værpåkjenning og vedlike-
Itllltl~h 'hov. Fordi temperaturen i rUlekanten blir lav
l rillIv ' ulclemperaturer, vil det lettere kunne dannes
1111 kondcns innvendig i kanten av isolerglassruter
I '11Irili 'r som er plassert langt ut i veggen. I kalde
'h,1 klin del derfor vurderes å plassere vinduene
Kapittel 9
lenger inn i vegglivcl. DCII" hl'lr hare l,\jørcs p, sicder
med liten slagregl1sp~virklling. samtidig som tetning
og drenasje av overgangcnmcllolll hunnkal'ln og vcgg
må gjøres ekstra god.
Ytterdører har ofte kortere levelid enn vinduer n I'
de utsettes for de samme klimap, kjenning"ne. DI~­
rer i yttervegger bør fortrinnsvis plasseres slik al d"
skjermes mest mulig for slagregn, og spcsielt hov 'd-
inngangsdører bør ha takoverbygg.
Festing av karm
Vindus- og dørkarmer bør festes mekanisk lil bin-
dingsverket med skruer som tillater justering av kar-
mens posisjon. Det er en fordel å montere vinducnc
så tidlig som mulig i byggeperioden, både for å kunnc
lukke bygget og for lettere å kunne tette fugene mOI
vegg. Imidlertid vil inngangsdører lett kunne ta skade
i byggeperioden, og bruk av et midlerlidig dørblad er
her et alternativ.
Fugebredden mellom karm og bindingsverk må
tilpasses lettemetoden, men vanligvis bør man bruke
en fugebredde på ca. 10 mm. Figur 9.3.11 viser van-
lige festepunkter for dør- og vinduskarmer. Feste- og
støttepunktene bør være nær hengslene for å unngå
unødig belastning av karmene. Innsettingen blir mest
slabil hvis karmen støttes med klosser eller kiler i
hele karmdybden framfor å bruke omramningen som
støtte mot deformasjoner som kan oppstå over tid.
Det fins også justerbare spesialskruer for fastholding
av karmer, se fig. 9.3.12. Bunnkarmen plasseres først
på bæreklosser slik at karmen slår nøyaktig i vater og
på linje med fasadeIiveI. Deretter justeres hengselsi-
dene i lodd før karmen festes permanent. Eventuelle
hjelpekiler i hjørnene for innjustering av karmen skal
fjernes. Ved ytterdører plasseres kiler eller klosser
mellom karm og vegg også i høyde med dørlåsens
sluttstykke for å hindre at karmen forskyves ved inn-
bruddsforsØk.
Fugeret/ing
Fugene mellom karm og vegg skal være lufttette, og
fugetetningen skal være beskyttet utvendig med en
regnskjerm slik at man får en totrinnstetning. Som
tettemateriale kan man bruke fugemasse, fugeskum,
tettelister eller kontinuerlig klemt vindsperre/damp-
sperre. Bruk av elastisk fugemasse, se fig. 9.3.13,har
den fordelen at karmen kan etterjusteres i forhold lil
veggen ved behov, og fugene behøver ikke ha hell lik
tykkelse. Tetting med fugeskum, se fig. 9.3.14, gir helt
stive fuger som utelukker senere etteljusleringer når
skummet er herdet. Selv om fugeskum av polyurelan
gir god heft, må kannen alltid festes mekanisk på for-
hånd for å gi et sikkeIt feste og for å hindrc slØrre beve-
gelser i fugene som kan føre til sprekker i skummel.
Fuger mot side- og toppkal'ln kan også Iclles ul ven-
dig med et vindsperremateriale på rull, se fig. 9.3.15.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

/ MIdlertidige kIler ~ Midlertidige kiler som fjernes etter

/ for Justenng "'" at vinduet er festet permanent
(j=======j')f-- E E

-- r M it
o

/ - Hengsel
Festepunkter Festepunkter og
ev. støttekJasser

111.111
Bæreklosser

-
o $tøttekloss ved lås
O

Midlertidige kiler som Ekstra støtteklossJfestepunkt Ekstra

fjernes etter at vinduet på midten for brede vinduer, støtte
Feslepunkler er festet permanent ~ 1,4m

/ ~t;engSel
~- ~ll
E

--l / - Mid.rertidi,ge kiler

for Justenng

" ' - Klosser ft opp. ~

t-
ro
u ft
retting hvis nødvendig Festepunkter og
ev. støtteklosser

Bæreklosser

Ekstra støtteklosslfestepunkt
Ekstra støtte på midten for brede vinduer, Midlertidige kllor
~ 1,4 m
fig. 9.3.11
Festepunkter for dør· og vinduskarmer
Horisontalhengslede svingvinduer festes også midt på sidekarmene. ved hengslene.
Vinduer med bredde over ca. 1,4 m festes også i bunn- og toppkarm. Toppkarmen må da festes til en losholt som er uavhengig av evcnllJlII
bjelke over vinduet,
Festing av dørkarmer kan også være spesifisert særskilt av produsenten av den enkelte dørtypen.

Treskrue

r1.,f~~*i;i:=::JO
,, - Spuns
el. sparkel Denne løsningen gir dessuten mulighet for CII '11110
Stender ,:+---:f- KlosserIkiler
,
tering av karmen. I fabrikkproduserte ytterveg M'II
, menter er bindingsverket montert mot karmenc. O lill
,, kan man bruke tettelister som vist i fig. 9.3.16. Mill '11iI
ullstrimler brukes som varmeisolasjon i fugen', III Il
de er ikke lufttette og erstatter ikke lufltelli nl,l .11 Il
fig. 9.3.12
fugene. Derimot fins det spesielle minerallillslllrnl'l
Eksempler på festing av dør· og vinduskarmer. Det leveres ulike typer
justeringsskruer. Kiler eller klosser som dekker hele karmdybden gir
i lufttette strømper av polyetylenfolie som kllli 11111
den beste støtten for karmen og bør særlig brukes ved innsetting kes til fugetetting. primæl1 ved fabrikkprodliksjolll'
av dørkarmer. samme måte som teltelister.
 Kapittel 9

Gerikl Plalekledning Gerikl Plalekledning

Dampsperre Dampsperre

Fugemasse ---'--~-l.::.~~~~~~~~~
B:::::""I--t-+-t--t-
Bunnfyllingslist ---- - Stender
Fugeskum,
ca. 50 mm
..'
Slondcr
FOring FOring

Mineralull ----1---18""'\

Karm -----1-

Fugeskum,
ca. 50 mm

Vindsperre Vindsperre

Vindusbrett

Dekklist

K::::::::::::::::::::::::::::::::::::!~~~t- losholt

119. 9.3.13 Fig. 9.3.14

hItlIng av fuger mellom karm og vegg med elastisk fugemasse
I or ~ sikre god heft må fugemassen plasseres mellom karm og bin-
dillgsverk, og heftflatene må være rene og eventuelt behandlet i
ht1nhold til monteringsbeskrivelsen for den aktuelle massen. Fuging
lIIot for eksempel gipsplatekant gir for dårlig heft. Foringer og vindus-
IUlIlt bør fortrinnsvis festes til karmen med lim i falsen.
Tetting av fuger med fugeskum
For å hindre at skummet ikke deformerer karmen ved ekspansjon
under herding må det ikke brukes for store mengder skum. Ved brede
fuger og stor avstand mellom festepunktene bør karmen avstives
midlertidig for å sikre mot innpressing.

Vindsperreremse Karm
Karm
........- Mineralull
V.........-Stender
~"" Klemlisl

Vindsperre

IIJ t 1'1
Il '1tlIlU letting av fuge med vindsperreremse som klemmes konti-
IhlJ 11It)! karmen med spikret klem list
11'11ll1l~:Mm må fugen tettes med fugemasse eller ·skum som vist
I 'I 11011 r 9.3.14.
Fig. 9.3.16
Tetting av fuge med tetningslist av EPDM-gummi e.l.
Anvendes ved prefabrikkering av elementer der bindingsverket
monteres mot karmen. Fugebredden må være helt jevn og tilpasset
bruksområdet for tetningSlisten. som vanligvis vil være i størrelsesorden
3-5 mm. Tetningslister krever derfor vesentlig mindre måltoleranser
enn andre tettematerialer.
Norges byggforskmngsinstltutt Trehus
Beslag og ol1lral1ll1lillg
Vann brett og beslag bør alltid brukes ved bunn- og
toppkarm, se fig. 9.3.17, for å sikre god bestandig-
het og tetthet mot slagregn. Endeoppbrelt på besla-
gene hindrer vann i å renne inn bak kledningen ved
hjørnene, noe som er spesielt viktig på steder med
betydelige slagregnsmengder. Tette endeoppbrett er
dessuten helt nødvendig hvis vinduet er montert slik at
beslagets bakkant kommer innenfor vindsperresjiktet.
Vannbrett kan sløyfes over vinduer hvor toppkannen
dekkes av takutstikk.
Dekkbord som danner omrammingen rundt dør-
og vindusåpninger fungerer også som regnskjerm for
fugene mellom karm og vegg, og bør ha ventilasjon
og drenasje på baksiden. Det er viktig at dekkbor-
dene beskyttes godt med et trebeskyttelsesmiddel i
endene for å hindre vannoppsug. For at ikke vann så
lett skal kunne suges opp i endeveden til omrammings-
bord, bør det være god klaring mot vannbrett, se fig.
9.3.17.
Dampsperre
Vindsperre (plater)
Ekstra vindsperre
(rullprodukt)
BlindkarmJIosholt
Karm
--Hl---- Mineralull
);::5f---jfj------ Bunnfyllingslist
I't----Ht---- Fugemasse
FOring
BlindkarmJlosholt
_ _ _ _ Vannbrett-
beslag
' - - - - Vannbrelt
Fig. 9.3.17
Eksempel ~ beslag og omramming rundt vindu i vegg med horisontal.
ufalset panel
Vannbrettet over vinduet stikker litt lenger ut enn vannbrettet ved
bunnkarmen for å hindre at drypp treffer beslaget.
I
l
Hjørnelloddes
eller limes
r Brettet hjørne
I
Endestykke av plast e.l.
I
- Aluminiumsprofil
Fi9·9.3.18
Eksempler på sålbenkbeslag med ulike typer endeoppbrett samt
skjøteløsning
Utvendig kledning
Typer og junksjon
Trekledninger har en dominerende stilling i norsk Irc·
husbygging og er en viktig del av vårt bygde miljø,
Teknisk sett har trekledninger bevist sin gode funksjon
og holdbarhet gjennom flere hundre år. Forutsetnin
gen er at de utføres og vedlikeholdes på riktig m, t~,
Utvendig kledning skal fungere som regnskjerm i '11
totrinns utvendig tetning av veggen, og lektes ut 1'0"
gi lufting og drenasje bak kledningen. Hulrommet hllk
kledningen bør være mest mulig sammenhengel1l!I',
og stort nok til at for eksempel buling av vindsp ""
ikke stenger rommet. Videre må det være åpning flll
lufting og drenasje i topp og bunn, og åpningenc hIll
være utformet slik at for eksempel fugler og mus ikkl
får tilgang til rommet bak kledningen.
Tradisjonelt har liggende trekledning vært dOltl
nerende i kyststrøkene, mens stående kledning 11\1'~1
ble brukt i innlandet. I dag er forskjellene milHll
markerte. Typehus bygges ofte etter de samm ' h'
ningene over hele landet, og kledningstype vclg 'H I
ter individuell smak i tillegg lil produksjonstcklll ~I
og økonomiske forhold. Liggende bord er som Il'~ I
mest praktisk med hensyn til montering, blaIIt 1111111 I
fordi man slipper tilpasninger mellom vinducr', tllII I
og mellom hjømer slik man må med ståendc kletIll Il
Nedre del av ytterveggen er mest utsatt for fuktlwllt I
ninger, og stående bord er mer utsatt for fuklHklllh I
nederst ved endeveden. Med liggende klcdnlll ~I"I
man lettere skifte ut nederste bord dersom pUllei '11111
fått fuktskader ved underkanten.
 Kapittel 9

Alternativer til trekledning er i første rekke teglsteins-

fOl'blending og puss på utvendig isolasjon, foruten
ulike platetyper som monteres på lekter på tilsvarende
måte som for trekledning, Upusset teglforblending
på utsiden av trevegger er en teknisk god løsning, og
medfører blant annet lite vedlikeholdsbehov. Treba-
serte platematerialer er i praksis vanskeligere å ved-
likeholde enn trepanel, og selv med god overflatebe-
handling har spesielt kantene lett for å suge vann slik
at utseendet forringes og levetiden forkortes.

Trekledning generelt Dobbeltfalset kledning Enkeltraiset kledning

Bord til utvendig kledning leveres først og fremst
av granvirke med uhøvlet overflate. Virkeskvaliteten
bør være i henhold til NS 3186. Gran er bedre egnet
enn furuvirke som underlag for maling og har bedre
bestandighet enn furuens yteved. Furu har som regel
også større kvister. Bord skåret av kjerneved fra for
eksempel furu eller lerk har god naturlig bestandighet,
og brukes også som ubehandlet kledning. I tillegg bru-
kes enkelte løvtresorter, for eksempel osp. Overflate-
behandling av trekledninger reduserer nedbrytningen
av trevirkets overflate, men riktig montert trekledning
vi I kunne ha lang teknisk levetid i de fleste steder av
landet selv om den står ubehandlet. Detfor er det utse-
Ufalset kledning (Vestlandspanei) Weatherboards
cnde heller enn bestandighet som teller mest når man
velger å overflatebehandle trekledninger. Se forøvrig
kap. 14. Trykkimpregnerte bord av furuvirke brukes fig. 9.3.19
Forskjellige typer utvendig liggende trekledning. Ufalset kledning kan
i en viss grad som en ekstra sikring mot råteangrep,
ogsA legges med ukantede bord.
~lerlig der veggene ofte utsettes for slagregn. På steder
med mye slagregn er det også aktuelt å bruke trykkim-
pregnerte lekter og sløyfer til utlekting av kledninger
ror å sikre lengst mulig levetid.
Standard bordtykkelser er 19 mm og 22 mm, mens
li 'n mest vanlige bordbredden er 148 mm. Tykkere og tilslutninger. Dobbeltfalset kledning har slett bak-
hord gir større skyggevirkning når bordene har om- side og gir ikke horisontale luftespalter på innsiden.
I 'gg, og gir et mer solid inntrykk. Ved større bredder Derfor er det viktig at det blir tilfredsstillende vertikal
hylr også tykkelsen økes, og dersom man bruker spe- lufting og drenasje bak kledningen. I en ufalset kled-
I 'It store bordbredder, bør bordene være kants kåret ning gir bordene en markert skyggevirkning, samtidig
III'd årringene mest mulig på tvers for å unngå skjem- som kledningen har minimalt med anleggsflater og
III nde kuving. Generelt bør man ellers tilstrebe å gir god lufting også sideveis. Ufalset kledning regnes
hlukc bord med margsiden ut. derfor som godt egnet på værharde steder. Ukantete
For å sikre lang levetid og hindre misfarging av bord, ofte kalt «villmarkspanel», monteres også som
plIl1 Ict må trekledninger festes med varmforsinkede ufalset kledning.
plkl' eller festernidler med tilsvarende god korre- Figur 9.3.20 viser montering av liggende trekled-
11I1I~motstand. Ved bruk av særlig brede bord - som ning. Skjøting av bord i lengderetningen bør helst
11111 r betydelig kuving ved oppfukting og uttørking unngås, men det leveres kledningsbord med endepIøy-
"l' dct aktuelt å bruke varmforsinkede treskruer. ning som kan anvendes der det er nødvendig. Skjøter
i bord som ikke har endepløyning må understøttes av
11~1I1'/lde trekledning en lekt, og begge bord bør ha årringer som ligger i ti 1-
I li'lIliing av bord som monteres horisontalt gir hu- nærmet samme retning slik at bordene klIver likt. Ved
I I ,Il lovere og bredere preg enn stående kledning. hjørner og tilslutninger mot dør- og vindusåpIlinger er
I 'l1e1c kledning kan utføres med ulike typer fal- det enklest å dekke bordendene med hjørnekasse cllcr
I I pl'Ofil cller med rettkantete bord, se fig. 9.3.19, dekkbord, se fig. 9.3.21. Krabbelister brukes særlig i
I It 11th 'Ilralset kledning er den mest rasjonelle typen forbindelse med ufalset kledning, mcn også sammcn
, 11111111 'rc, og gir de enkleste løsningene ved hjørner med enkel falset kledning og weatherboards - blldc
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

~~~;;- Ventilasjons-
IT åpning

~1)~~2t Klemlekt

..HI---+ Lekt på
stender,
18-23 mm
111-----+ Vindsperre

/
Krabbelist

rl+I----i' Klemlekt, Hjørnekasse med krabbelist Enkel hjømekasse

-'J1.'fr--TT-d
Q:
11
36 mm
mm
x

1+ ~ VentilaSjO~S-
:.,I I ~'... og drenasJe-
åpning og ev.
Vertikalsnitt Vertikalsnitt musesperre

Spiker, 2,8-90

V
\r~
P \" '-

Horisonlalsnitt Gjæret hjørne

Fig. 9.3.20 Fig. 9.3.21

Montering av liggende kledning Hjørneløsninger for liggende trekledning
Normalt brukes en spiker ved hvert bordfeste. Det gir best sikring
mot sprekkdannelse, men spesielt brede bord eller bord med stor
kuving kan ha behov for to spikre over bordbredden. Apningen
mellom horisontale klemlekter og kledningen bør være størst mulig,
og minst 6-7 mm.

for å hindre inndrev av slagregn og for å gi et pent

utseende. Gjærede hjørner krever nøyaktig kapping
og bord som kuver tilnærmet likt for at hjørnet skal
se tett og pent ut. For å sikre lengst mulig levetid for
kledningen er det viktig at endeveden i bordskjøter
og eksponert endeved blir behandlet med et vannav-
visende middel (for eksempeloljebeis) som reduserer
fuktopptak. Byggdetaljer 542.102 gir en mer detaljert
beskrivelse av montering av liggende trekledning.

Stående trekledning
Vertikale kledningsbord gir huset et høyreist preg.
Brede, tykke bord gir i tillegg et solid og robust ar-
kitektonisk inntrykk. Tømmermannskledning med
over- og underliggere er mest vanlig, se fig. 9.3.23.
Fig. 9.3.22
Fasade med dobbeltfalset liggende kledning
Foto: Mesterhus I Sigbjørn lenes Reklamefoto AS

220
 Kapittel 9

Et alternaliv til skarpkanlctc bord er overliggere med

profilerte kanter, e1lcr ukantctc borel. Utseendet på stå-
ende kledning kan varieres med ulikc bordbredderog
bordtykkelser, og kledningen betegncs ogs, lektepanel
når det brukes smale lekter istedenfor bord som over-
liggere. Falsede bord med ulike pronlcringer anvendcs
også i noen grad som stående kledning.
Overligger
Underligger Tradisjonelt har stående kledning mcst V'CI'i brukl
Tømmermannskledning i innlandet, der slagregnspåvirkningen er mindrc cnn
i kyststrøk. Endeveden i en stående kledning vil sugc
vann i nedre kant når den ikke er tilstrekkelig bchand-
let, og levetiden blir derfor ofte kortere enn for Iiggcn-
de kledning. Stående kledning hever at plassering av
bordene tilpasses for å få symmetri mellom vinducl',
dører og hjørner, og kJedningstypen er derfor ikke så
rasjonell å montere som liggende kledning. Falsedc
bord har ingen justeringsmuligheter i omleggene, og
hever meget nøyaktig prosjektering for å få en sym-
metrisk plassering.
Tømmermannskledning med profilert kant
Figur 9.3.24 og 9.3.25 viser montasje av stående
kledning. For å unngå oppsprekking av bordene i

I---t- Vindsperre
l oktekledning --"'
rl-l---t Utlekting
18-23 mm
Spikerslag

Margside --
Spiker
3,1-95

I )IIW ndt lektekledning Spiker

2.8-90

~!~~c~
v ..
__ Ev. muse·
sperre
-+-~~<
'" O'

Vertikalsnitl Horisontalsnilt

I I I ktodntng
Fig. 9.3.24
Feste av tømmermannskledning og omvendt lektekledning
I li III Bindingsverket må ha horisontale spikerslag bak lektene. Underliggere
~lallllW typer stående trekledning festes med ~n spiker midt på bordbredden, mens overliggere festes
Itl!ll!IIIIlr\ kledning kan ogsA utføres med ukantete bord som med to spikre som må plasseres slik at de ikke går igjennom under·
111Jljitl oq eventuelt til underligger. liggerne.
Norges byggforskningsInstitutt Trehus

nedre kant må spikerfestene ikke være for nær ende-
kanten. Det bør være minst 30 cm avstand til mark.
Alle bordender må mettes med en vannavvisende
grunning, beis eller maling for å redusere vannopp-
sug i endeveden.
Med tømmermannskledning og omvendt lekte-
kledning får man lufting og drenasje bak hver overlig-
ger, slik at den horisontale utlektingen kan plasseres
direkte mOl vindsperra, se fig. 9.3.24. Lektepanel og
falset kledning må festes til spikerslag som er lektet ut
med vel1ikale sløyfer for å sikre tilstrekkelig lufting og
drenasje, se fig. 9.3.25. Avstanden mellom horisontale
spikerslag bør være maks c/c 900 mm.
Bordene i både overliggere og underliggere bør ha
margsiden ul slik at de kuver utover. Bordene vil da
ligge stødig og med tette omlegg både når de tørker ut
og fuktes opp på utvendig side. Vann som suges inn i
omleggene vil lettere tørke ut fordi kontaktflatene blir
små. Med ukantete bord må margsiden vendes innover
på overliggerne. Der det er nødvendig å skjøte bor-
dene i lengderetningen, bør de skråskjæres og skjøtes
over et spikelfeste som illustrert i fig. 9.3.26. Dersom
kledningen skal skjøtes kontinuerlig i fasaden, for ek-
sempel ved bruk av prefabrikkerte elementer, bør man
bruke beslag som vist i fig. 9.3.27.
Lusing med bordbiter mellom underliggerne har
vært brukt nederst på kledningen for å hindre mus og
andre dyr i å komme inn bak kledningen. Lusing må
ikke tette for nødvendig lufting og drenasje av kled-
ningen, og bruk av spesielle musespeITer i metall eller
plast er en bedre løsning. Byggdetaljer 542.10 I viser
montering av stående trekledning mer detaljert.

1+----+ Vindsperre
+1,---+ Min.
11 mmx36mm
sløyfer
/~14·+------+36mmx4Bmm
lekter
Fig. 9.3.26
Skjøt i stående kledning. Endeveden må behandles godt med bill
eller grunning før montering, og bordenes årringer må ha satn"'"
retning slik at bordene kuver samme vei.

Ca.55mm
rillet spik~_

T
7"

Vertikalsnitt
'D
4
Å
V .
~

Horisonlalsnill

Fig. 9.3.25
Feste av stående falset trekledning
For å få lufting og drenering må den horisontale utlektingen festes på
vertikale sløyfer. Lektene må da være stive nok til å spenne fritt mellom
sløyfene, og samtidig festes godt til bakenforliggende stendere.
Det er viktig at kledningen festes med spikre som ikke er så lange at
de gjennomhuller veggens vindsperre. Kammet spiker gir best feste, Fig. 9.3.27
og egner seg særlig for korte festelengder. Horisontal skjøt i fasaden
 Kapittel 9

Kledning av platematerialer
Kledningsplater av metall, plast, sementbaserte plater
og trebaserte plater monteres på lekter med luftet og
drenert rom bak, etter samme prinsipp som liggende
trekledninger. Platene bør ha godt dokumentene egen-
skaper når det gjelder bestandighet, og det er viktig
at de monteres i henhold til spesifikasjonene for den
enkelte platetype: blant annet har mange plater store -----,
temperaturbevegelser som man må ta hensyn til ved
monteringen. Platekledninger festes ofte med spe-
sielle skruer som er tilpasset platetype og eventuelt
farge, og det leveres også tilleggsprodukter med pla- 50-70 mm
tene, for eksempel kantbeslag, som et kledningssys- murplate ov
minemiull
tem. Utvendig kledning av profilerte metallplater er

~
vist i Byggdetaljer 542.20 l.
Trebaserte plater er ikke særskilt godt egnet som E~~'5_25mm Renne spollo

utvendig kledning, blant annet fordi platene er vanske- Ev. fugearmering

av rustfritt stål
lige å vedlikeholde og ofte har begrenset bestandig-
Rullskift
het. Kryssfinerplater kan leveres med ferdig påført
overflatebehandling og forsegling av alle platekanter
for å hindre skjemmende eller skadelig fuktopptak.
Erl~lring viser at kryssfiner som overflatebehandles
og kantforsegles på byggeplass krever hyppig og om-
hyggelig vedlikehold for å bevare et tilfredsstillende
ulseende. Årsaken er at ylterfineren har en meget åpen
~=;=!--J----J- Trykkimpregnert
sålbenk
siruktur og at platekantene lett suger vann.
Platekledninger som monteres med åpne fuger kan .s::==3a- FOring
f belydelig inndrev av vann bak kledningen, og bør
Ikke brukes på steder med mye slagregn. Vertikale
pluteskjøter kan dekkes med lekter som beskytter mot
Illgregn, mens horisontale skjøter bør tettes med be-
11~~~~~
~ Trykkimpregnert
blindkarm

~lm~E~l=
Illg som samtidig sikrer avrenning fra platekantene. Dampsperre
Binder
Innvandig
Skllllml/r kledning

Muren i en forblending av teglstein, naturstein eller

liV l11urblokker som pusses fungerer som en utvendig Vindsperre
kl'(lning, mens treveggen bak har den bærende og Murplate av
mineralull
Nolcrende funksjonen på samme måte som for veg-
"l' I11cd andre typer kledninger. Trevegger fOl·blendet
111"(1 ubehandlet tegl eller naturstein trenger lite vedli-
kl'hold, og er i flere sammenhenger en god kombina-
1111\ liV mur og tre: murvangens store tyngde bidrar til
(I I lydisolering og mur er mer robust mot mekaniske
p kl '1II1inger enn lettere kledningstyper.
1'1 illsipiell utforming av vegg med skallmur er vist i
Il Il...28. På utsiden av treveggen festes enmurplate
,( 1I1111cralull, det vil si minerallullplater med større Beslag og fuktsperre

IIvli 'I, mindre luftgjennomslippelighet og bedre varme-

I IIlil jOllscvne enn vanlig bygningsisolasjon. Platene
l. h' liI bindingsverket med skruer eller spikre med
plll I klvcr e.l., slik at platene ligger godt klemt mot
III VI' fl 'liS vindsperre. FesteIle kan også kombineres
Fig. 9.3.28
1111" 1IIIIrbinderne som forankrer murvangelI til treveg-
Skallmur av tegl til kledning på trevegg med 148 mm bindingsverk
'Il I1I lir 9.3.29 viser forankring av teglforblending. Drens- og ventilasjonsåpningene i bunn legges normalt til stussfuger i
11111 IIlå forutsettes at vann trenger gjennom en avstand på maks 1,0 m, og man må påse at åpningene ikke er blokkert
.111111111' vcd slagregn, og det må være en spalte på av mørtelrester fra muringen.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Bindingsverk av tre ~~-j~""'~;1olt&--:::

· · · . ·· ·· ·· · . . . . Vindsperreplate ~---tl"'..EB:";:

'0'0' -
-------IH
·· · ~ Slultpuss

Grovpuss -----11--\-
· · · . · · · · . . . . .- ~ Festeplug9 ----+-\--
· · · · · · · . . . . . Anneringsnen --------f----'\--
I I Isolasjon av mineralull _+--_---'......-'
1.600 mm (eie stendere) eller polystyren
Ev. festemørtel -------~o-----"<o-IM
a

fig. 9.3.30
Prinsipp for oppbygning av fasade med utvendig puss ~ isolasjons-
sjikt
Isolasjonssjikt med tykkelse på sD-70 mm er mest aktuelt på utsiden
av isolerte bindingsverksvegger.
1r----'i'7-'7<'7J.I-- Plastskive

tilslutningsdetaljer. Fasadesystemene må ha spesifi-

serte delkomponenter når det gjelder selve pussyste-
Rustfri murbinder met, isolasjonssjiktet og festesystemet. For småhus
i brannklasse I, kan systemer med både mineralull-
og polystyrenisolasjon anvendes. Bruk av brennbar
isolasjon krever generelt at pussen er minst 8 mm
b
tykk og armert dersom fasadesystemet ikke er prøvd
gjennom fullskala brannprøvning. Erfaring med slike
fig. 9.3.29 pussystemer på steder med spesielt mye slagregn cr
Forankring av tegl mur med murbindere av rustfritt stål som skrus begrenset. Byggdetaljer 542.303 viser bruk av puss
inn i bindingsverket og har skive for fastholding av isolasjonen.
a. Plassering av bindere i småhus. Tilsvarende plassering gjøres for
på isolasjon.
øverste etasje i toetasjes hus. Puss på ca. 30 mm tykke treullsementplater Ct'
b. Feste av bindere i vegg. Binderne bøyes til og tilpasses murskif- et alternativ til puss på isolasjon av mineralull ellcr
tene slik at de har helning utover. skumplast. Utførelsen er i prinsippet lik den oppbyg
ningen som er vist i fig. 9.3.30. Det er også utvikl t
systemer hvor puss påføres spesielle fasadeplater SOI1l
monteres som luftet kledning, se fig. 9.3.31.

15-25 mm mellom mur og isolasjon. Spalten må

være luftet og utformet slik at vann på innsiden av
skallmuren dreneres ut uten å skade konstruksjonen. Vindsperre ---..~

Over dør- og vindusåpninger må det være renner som Lekter ------1-::

avleder vannet slik at det ikke renner ned på karme-
Sluttpuss
ne. Murplatene må monteres nøyaktig og tett inntil
hverandre, uten åpne skjøter, og man må sørge for at Grovpuss
mørtelrester ikke kan lede vann inn i isolasjonssjik- Armeringsnett +~....--'

tet. Murt forblending er nærmere beskrevet i Bygg- Spesialplale ------------+-~r-

detaljer 542.30 I.

Pusse/fasade
Figur 9.3.30 viser prinsippet for utførelse av trevegger
med utvendig puss på isolasjon. Man bør bare bruke
fasadesystemer med godt dokumenterte egenskaper,
for eksempel gjennom NBI Teknisk Godkjenning, og Fig. 9.3.31
en gjennomarbeidet leggeanvisning for oppbygging Eksempel på system for fasade med puss på utlektede klc-(/nlnu
av pussjikt, pussannering, overflatebehandling og plater

9.4 Innvendige vegger
Bindingsverk
Vanlig utførelse av innvendige vegger er vist i fig.
9.4.1. Bærende vegger må dimensjoneres for de ak-
tuelle vertikallastene fra tak og etasjeskillere. Lett-
vegger skal bare kunne oppta last fra skap, hyller,
sanitærutstyr o.l. som henges på veggen, og motstå
tilfeldige støtlaster og innvendige lufttrykksvaria-
sjoner. For innvendige vegger i vanlige småhus med
etasjehøyde på 2,4 m og stenderavstand eie 600 mm,
benyttes følgende stenderdimensjoner:
• Lettvegger: 36 mm x 68 mm eller 73 mm
• Bærevegger: 48 mm x 98 mm
Lettvegger med 68 mm bindingsverk er tilpasset
dybden på standard dørkarmer, slik at belistningen
flukter med karm og vegg når det brukes 13 mm kled-
ningsplater på hver side. Veggene kan lett oppleves
som for myke hvis man bruker bindingsverk som er
smalere enn ca. 70 mm. Blant annet kan rystelser ved
lukking av dører oppfattes som uakseptabelt. Lettveg-
ger med høyde over ca. 2,4 m bør ha stenderdybde
på 98 mm.
,..---- Bjelke
Ekstra stender
10 mm fuger
lF::::::iif::::::~ir~==jr;:j::;:;d~mot dørkann
--,
I
I
lill ~ 4.1
hlllVI1ndig skillevegg
111,,~pnlllger lages uten svill. I bærevegger som understøtter etasjeskil·
I I klin det brukes 2 stk. 98 mm høye bjelker som overdekning over
Illu~pll,nger med bredde opp til ca. 1 m. Bjelkene legges på ekstra
It1luli1rc pfi hver side. For større åpninger og når døroverdekningen
111l,IIIC taklaster, må bjelken styrkeberegnes spesielt.
Kapittel 9
Bærevegger med slendcrdi mensjon på 48 111111 x 98 111m
er i praksis tilfredsstillende for innvendig understøt-
telse av takkonstruksjoner og etasjeskillere i vanlige
bolighus i to etasjer. H vis veggen bare understøtter
en etasjeskiller, kan det også brukes stenderdil11ensjon
på 48 mm x 73 111m. l Byggdetaljer 524.213 fins det
mer detaljerte anvisninger om bæreevnen lil vegger
med ulike stenderdimensjoner.
Til festing av tyngre skap, servanter o.l. l11å det
legges inn særskilte spikerslag Illellom slenderne.
Stående bordkledning krever også horisontale spi-
kerslag, se fig. 9.4.2. Nøyaktig tilpassede spikerslag
kan bidra til å redusere vridning av stendere når tre-
lasten tørker ut. For å oppnå bedre dimensjonsstabi-
litet og større sikkerhet mot ujevnheter i veggflatene
kan man bruke trestendere med sammenlimt tverrsnitt
som produseres spesielt for innvendige skillevegger.
Vegger med keramiske fliser utføres ofte med sten-
deravstand på eie 300 mm for å sikre et stivest mulig
underlag for flisene.
oo
lO
1-
g
-....;
1----
""- g
-...c:::
1----
~ g
-....;
~
fig. 9.4.2
Innvendig skillevegg med spikerslag for st~ende panel
Tilsi utningsdetaljer
I hjørner brukes som regel en ekstra stender SOI11
anlegg for platekanter, se fig. 9.4.3. Bærevegger l11å
plasseres direkte på bjelkelag, se kap. 8, eller på fun-
dament, som for yttervegger. Ikke-bærende lettvegger
kan plasseres oppå gol vet, men for vegger SOI11 går
parallelt med bjelkelaget anbefales det å bruke spiker-
slag under, blant annet for å redusere faren for knirk
ved bevegelser i golvet, se fig. 9.4.4. På betonggolv
skal det alltid være et kapillærbrylende sjikt mellol11
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

~
'" lA
f l I
~
/ I \
~ I I \
~
I ,
Himling] .~ I~? If ~Taklist
I L--' Fuge
fig. 9.4.3
Plassering av stendere i hjørne Toppsvill

I
Skillevegg
I
r- Golvbjelke

.
m I
IUndergOIV

. - Styresvill
I
• Fuge

~=-'"::-:::::.z~H--- Toppsvill
'- Spikerslag eie 600 mm

fig. 9.4.4 fig. 9.4.6

Understøttelse av lettvegg som går parallelt med trebjelkelaget Eksempler på tilslutning av lettvegg mot tak eller etasjeskiller

betong og trevirke. Bruk av svillelist, se fig. 9.4.5, gir

både iufttetning og lydisolering av fugen.
Fugen mellom lettvegger og overliggende etasje-
skiller eller takkonstruksjon vil ofte kunne variere
noe i tykkelse. Med varierende fuktforhold vil for
eksempel takstoler bevege seg en del i vertikal ret-
ning. Likeledes vil støpte etasjeskillere kunne sige
noe etter hvert. Figur 9.4.6 viser eksempler på til-
slutninger med variable fugetykkelser. Lettvegger bør
fortrinnsvis monteres etter at ytterveggene er ferdig IC==::::;;;;;~~~ Yttervegg
isolert, slik at dampsperra kan gå kontinuerlig forbi Innervegg FugetotnJno
skillevegger, se fig. 9.4.7. /
:"\\\'
~11111

E
E
o
J, Bunnsvill
<!I' 0', 4 Il <3.. '1';>" ~
Svillelist av
v '" 'V'.
II
~ EPOM·gummie.l,
'" 4
·v .6. . <3 , . Festeplugg Horisontalsnitt

fig. 9.4.5 fig. 9.4.7

Bruk av svillelist som kapillærbrytende og lufttettende sjikt under Ved yttervegger bør dampsperra monteres før innv ndilll Il Il
skillevegg pa betonggolv vegger.
 Kapittel 9

Isolasjon
Hulrommene i alle innvendige skillevegger bør fyl-
les med mineralullisolasjon. Dette bidrar til bedre
lydisolering, brannmotstand og varmegjennomgangs- GlattpaneJ
motstand. Bedre brannmotstand kan ha betydning
for en brannutvikling, selv om veggen er innenfor en
boligenhet eller annen branncelle. Varmeisolasjon i
innvendige skillevegger er først og fremst aktuelt for
vegger mot bad, soverom og andre rom hvor det mer
eller mindre kontinuerlig blir holdt ulike romtempe- Faspanel

raturer på hver side. Fuger mellom skillevegger og

tilstøtende bygningsdeler bør generelt være tettet mot
luftgjennomgang med fugebånd, svillelist e.l. Når det
brukes trepanel som kledning, bør innvendige vegger
ha et pappsjikt bak panelet som hindrer at støv fra
Skyggepanel
isolasjonen kommer inn i rommene.
Uisolerte trevegger har en varmegjennomgangsko-
effisient, U-verdi, på ca. 1,8 W/(m'K). Vegger fylt med
mineralull har en U-verdi på ca. 0,55 W/(m'K) med
73 mm bindingsverk og 0,45 W/(m'K) med 98 mm
bindingsverk. Verdier for lydisolering av enkle treveg- Rustikkpanel
ger fins i Byggdetaljer 524.213 og 524.325.

Møllerstuepanel
9.5 Innvendig kledning
Trepanel
Palleltyper
Trepanel er den tradisjonelle innvendige kledningen til
Vekselpanel
vegger og himlinger, og består av høvlede bord med
ulike profiler og not og fjær, se fig. 9.5.1. Trepanel
'r en ganske robust kledning som kan anvendes ube-
hllndlet eller med malt overflate. Både gran og furu
llnvendes som ubehandlet panel eller med transparent
uveflatebehandling i form av olje e.l. I tillegg kan også Herregårdspanel
lilike løvtresorter leveres. Gran holder seg lysere og
I 'vnere i fargen enn furu, og granpanel foretrekkes
Il 'rfor ofte i mindre rom. Bord av granvirke egner Fig. 9.5.1
'g også best til paneler som skal males. Furupanel Profiler til innvendig trepanel

IIwrkner med tiden, og får en skarp kontrast mellom

.'11 rødbrun kjerneved og en mer gul yteved. Kvali-
I Iskrav til paneler av furu og gran er gilt i NS 3180.
ViSI, virkesfeil og andre faktorer knyttet til utseende
I'l heskrevet i kap. 6.
Trepaneler selges først og fremst i tykkelser på 14
111Ill og 12 mm, med standardbredder opp til 145 mm.
1111(1 diggere i vekselpaneler kan ha en tykkelse på
\ Il, l) mm. Tynne paneler får lettere skader og sprek-
\ I, ug de kuves lettere når bordbredden øker. Gene-
,. IllInbefales det å bruke minst 14 mm tykke bord til
l' I\punc1. Bord med bredde~ 145 mm bør være enda
Iv~~rr '. Trepaneler leveres også som såkalt brystnings-
1"11 'I, del vil si ferdig kappet i korte lengder for bruk
som brystning på nedre del av veggen. Øvre del av
veggen har da som regel platekledning.
På grunn av lav vekt og mange skjøter gir trepanel
dårligere lydisolering enn platekledninger. Et alterna-
tiv er å bruke en platekledning bak trepanel der man
ønsker forbedret lydisolering.
Fuktinnhold
Trepanel til innvendig kledning leveres vanligvis
som naturlig tørket trelast med et fuktinnhold på
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

13-18 %. J det ferdige huset kan panelet tørke uttil et

fuktinnhold ned mot 5 % i vinterhalvåret. Derfor må
det alltid forutsettes at panelet krymper betydelig etter
montering hvis ikke bordene på forhånd er klimatisert
til fuktlikevekt i tørt, oppvarmet inneklima. Paneler
som skal males bør overflatebehandles før montering.
Siste strøk bør påføres etter at panelet har stått så lenge
Golvlisl
i oppvarmet rom at det har oppnådd likevektsfuktighet under panel
i tørt inneklima. Paneler som leveres ferdig grunnet
kan være kunstig tørket og levert i plastemballasje,
slik at det blir forholdsvis liten krymping etter mon- Fig. 9.5.2
tering. Men også ved bruk av slike paneler får man Alternative løsninger for avslutning av stående trepanel mot golv
det peneste resultatet ved å påføre siste malingstrøk
etter at panelet er montert og har tørket helt ut i opp-
varmet rom.
Klemlist
Montering
Paneler med tykkelse på 12 eller 14 mm bør monteres
med en spennvidde på maks c/c 600 mm. Trepaneler
kan festes både stående og liggende. Bordene festes
med dykkertspiker som bør skjules så godt som mulig
i panelprofilen. Vanlig spikerdimensjon til 12 og 14
Taklist ener
mm tykk panel er 2,0-40 mm. Bord som er bredere hjørnelist
enn ca. 100 mm bør festes med to spikre i bredden. Trepanel
Trepanel bør ikke festes med synlige kramper hvis
det stilles vanlige krav til utseende. Det fins også pa- Fig. 9.5.3
nelsystemer med helt skjulte fester basert på metall- Eksempel pA omlegg av dampsperre som klemmes med egen klemllsl
ved overgang mellom vegg og himling mot 10ft
klips som festes til bindingsverket og til bordenes
kantprofil.
Stående paneler må ha spikerslag mellom sten-
derne for festing. Panelet plasseres oppå eller dekkes
aven golvlist, se fig. 9.5.2. Ved taket er det vanlig å
dekke avslutningen av panelet med en taklist mot him-
lingen. På grunn av bordenes kuving gir ikke panelet
tilfredsstillende lufttett klemming ved avslutning el-
ler omlegg i dampsperra. Derfor bør man bruke egen
klemlist under taklista, se fig. 9.5.3. Det samme gjel-
der vertikalt ved vegghjørner. J hjørner uten dekklister
bør panelbordene limes sammen, se fig. 9.5.4.
Figur 9.5.5 viser alternative hjørneløsninger for
liggende panel. Detaljer uten bruk av dekklister kre- Lim Lim

ver svært nøyaktig kapping og tilpasning ved gjærede

hjørner, innfelte lister O.l. for å få et pent resultat. En-
depløyde bord gjør det mulig å skjøte bordene uten-
om stendere. For å få en pen skjØt må begge bord ha
tilnærmet samme retning på årringene. Endeskjøter
kan også limes, men man må da påse at ikke bordene
samtidig limes sideveis slik at bevegelsene i bredden
hindres på grunn av fuktvariasjoner. Montering av
innvendig trepanel er nærmere beskrevet i Byggde-
taljer 543.101.

Panel i spesielle rom

Horisonlalsnitl
J badstuer og våtrom bør det brukes trepanel med lite
kvist og harpikslommer. Gran kan anvendes, men osp Fig. 9.5.4
og løvtrær med lav densitet og liten varmelednings- liming av stående panel ved hjørner
 Kapittel 9

Innvendig platekledning
Trebaserte plalel"
For å ha tilfredsstillende slivhet og sikkerhet mot
krumning som følge av fuktbevegelser bør trebaserte
plater til vegger og himling være minst 11-12 mm
tykke. Platene kan da monteres direkte på bindings-
verk med stenderavstand c/c 600 mm eller på spi ker-
slag med tilsvarende avstand. Hvis man i tillegg bru-
ker spikerslag på tvers av stendere eller bjelker, økes
Dekklist
sikkerheten for å få en plan flate.
Spon- og trefiberplater til innvendig kledning fås
med ulike kantprofiler, se fig. 9.5.6. Platene leveres
enten ubehandlet for overflatebehandling på bygge-
plass, eller med ferdig overflatebehandling i form av
maling, belegg og eventuelt struktur. Platene bør være
CE-merket med klassifisering i henhold til NS-EN
13986, se kap. 6. Spon- og trefiberplater hal' en fin-
pusset overflatestruktur som er egnet for maling eller
tynne tapeter. OSB-plater er grovere i strukturen, og
egner seg best som underlag for tynne, stive klednings-
Innfelt list materialer, strie o.l. Kryssfinerplater anvendes sjelden
som innvendig kledning i norske trehus, men det kan
for eksempel leveres plater med spesiell overflatefiner
som er ferdig behandlet fra fabrikk.
Når trebaserte plater limes i skjøtene, vil fuktbe-
vegeisene i plateplanet føre til at all bevegelse må tas
opp ved fuger i hjørner og mot dør- og vindusåpninger,
se fig. 9.5.7. For å redusere risikoen for sprekkdan-
nelser ved dør- og vindushjørner bør platene monteres
som vist i fig. 9.5.8. Platene monteres vanligvis med
skjøtene plassert over en stender eller et spikerslag,
men plater med limte skjøter kan også monteres ho-
Gjæring risontalt med skjøter på tvers av stenderne. Huset bør
være lukket og ventilert og større støpearbeider være

IIg.9.5.5
Iljorneløsninger for liggende panel

I'vne er spesielt godt egnet. Det bør brukes smale bord,

IllJlrinnsvis med bredde ~ 70 mm, av hensyn til de
1111" fukt- og temperatlll'bevegelsene. Granpanel el'
Il s egnet i kjølrerom.
Synlig V-fuge Synlig V-fuge
I//(II/I/teknisk klassifisering
I H'l1skapene til trepaneler ved brannpåvirkning er
killssifisert som 0-s2, dO i henhold til NS-EN 13501-
I '1'1' paneler kan brukes som innvendig kledning i
1IIIll1l1celier opp til 200 m' som ikke er rømningsvei.
I 1IIIlIningsveier kreves kledningsmateriale i klasse
1\ I, dO, og trepanel må i så fall ha en sertifisert
IlIllllllimpregnering eller annen brannbeskyttende be- Limt fals Limt fals med forsenkning
IllIIllIling. Tidligere klassifisering som kledning K2 i
Il, lIllIlId til NS 3919, samt klassifisering av brannmot- Fig. 9.5.6
1IIIIlIlii bygningsdeler med trepanel, gjaldt bare pane- Eksempler på kantprofiler til trebaserte kledningsplater
l. I III'd tykkelse på minst 15 mm. Platene festes med ca. 35 mm lange dykkertspikre eller kramper.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Fig. 9.5.7
Trebaserte plater rnA ha gode bevegelsesmuligheter i hjørnene, spesielt
nAr plateskjøtene limes slik at platene beveger seg i plateplanet som
en sammenhengende skive.
Spikeravstand 200 mm
Spikeravstand 150 mm
Fig. 9.5.8
Kledningsplater bør skjæres til ved Apninger slik at skjøtene følger
stendermodulen. Plateskjøter nær hjørnene i dør- og vindusApninger
øker faren for sprekkdannelser.
avsluttet i god tid før montering av trebaserte plater til
innvendig kledning. Videre bør platene akklimatiseres
i rommet i noen døgn før de monteres.
Trebaserte kledningsplater er klassifisert som klas-
se 0-s2, dO i henhold til NS-EN 1350 l-l med hensyn
til branntekniske egenskaper, og platene kan anven-
des på samme måte som angitt for trepanel. Det fins
også spesielle brannimpregnerte plater i brannteknisk
klasse B-s l, dO som kan anvendes i rømningsveier.
Gipsplater
Som innvendig kledning brukes 13 mm standard
gipsplater type A i henhold til NS-EN 520. På grunn
av små fuktbevegelser ogjevn overflate er gipsplater
godt egnet som underlag for malte eller tapetserte veg-
ger og som himling. Fra fabrikk kan det leveres plater
med ulike typer ferdig overflatebehandling. Gipspla-
ter er relativt tunge og myke i forhold til trebaserte
kledningstyper, noe som er gunstig for lydisoleringen
i vegger og etasjeskillere. Gipsplatene har god brann-
-- Sparkelmasse
- Skjøtestrimmel
=#cf~
..'-- Sparkelmasse
Forsenket kant
Rett kant
Skjøtestrimmel
Hjørne
Fig. 9.5.9
Gipsplater skjøtes med gipsbasert sparkelmasse og spesielle skJOHt
strimler av papir. Platenes langsider har som regel forsenkede karIhil
som gir rom for sparkelmassen. Ved tverrskjøter og hjørner må 11.1
sparkles bredt for at flatene skal se jevne ut.
motstand, men den mekaniske styrken, det vil si sllll
motstand, skruefeste o.l., er betydelig lavere cnn illl
trebaserte kledninger.
Standard gipsplater kan festes til stendere el! 'r NIII
kerslag i avstand på maks c/c 600 mm. Platen' r 'NI •
med spesielle gipsplateskruer der hodet forsenk 'S lli Il
i plata uten å bryte kartongen. Plateskjøter og S~lll
ehoder sparkles som vist i fig. 9.5.9.
Generelt 011I platekledninger
Byggdetaljer 543.204 gir detaljerte anvisninll'l I",
montering av innvendige platekledninger. Killv III
overflatetoleranser er angitt i kap. Q6 i NS 3420,11111

vendige platekledninger gir tilstrekkelig horisontal
avstivning av vanlige bolighus i to etasjer, forutsatt
at alle vegger er kledd og at hver enkelt plate er fes-
tet kontinuerlig langs alle fire kanter med spikre el-
ler skruer. Avstanden mellom spikrene/skruene skal
være på maks 150 mm langs kantene og maks 200
mm inne på platene.
En aktuell løsning er et dobbelt platelag med en tre-
basert plate innerst og en gipsplate utenpå. Det gir en
innvendig kJedning med god mekanisk styrke og gode
festemuligheter kombinert med det jevne og stabile
underlaget for overflatebehandling som gipsplater gir.
Med denne løsningen kan man bruke gipsplater med
tykkelse på 6 eller 9 mm. Løsningen benyttes blant
annet i enkelte hussystemer med fabrikkframstilte
veggelementer for å unngå skjemmende transportska-
der. Gipsplatekledningen monteres da på byggeplass,
så sent som mulig etter at veggelementene er reist og
huset er lukket.
9.6 Brann- og lydskillevegger
Leilighetsskillevegger
Veggkol1slruksjol1
kilIevegger mellom ulike boenheter i rekkehus og
andre bolighus med felles veggpartier skal ha brann-
motstand tilsvarende minst EI 30 i NS-EN 13501-2
og lydisolering som minst tilfredsstiller klasse C i
NS 8175. Det innebærer veggkonstruksjoner med
minst 30 min. brannrnotstand og en luftlydisolering
med et feltmålt lydreduksjonstall på minst R'. =
55 dB. Brannmotstandskravet gjelder for hus med
IlIntll tre etasjer når hver boenhet har direkte utgang
til terreng.
Leilighetsskillevegger bygges vanligvis som doble
II 'vegger med platekJedninger som vist i fig. 9.6.1.
Iternativt kan man bruke murte eller støpte skilleveg-
'I', se Byggdetaljer 524.305. Fordelen med treveg-
'I' er først og fremst at de er mer rasjonelle å bygge
Il I' de øvrige veggene i huset er av samme materiale.
I) 'ssuten unngår man spesielle detaljer knyttet til
klIIdebroer og tetting av fuger mellom trekonstruk-
"I"n 'r og mur eller betong. Det er avgjørende forlyd-
I III "'illgen at total veggtykkelse og spalten mellom
Yl' ~delene ikke er mindre enn det som er vist i fig.
'1 Il. I. Lydisoleringen blir bedre jo større avstand det
II "' '110m platelagene på hver side. Dersom avstan-
Ilt Il ilkes fra 180 mm til minst 230 mm, kan minste-
IlIIV I til lydisolering tilfredsstilles med bare ett lag
I \ 111111 gipsplater på hver side. Det anbefales likevel
1111Ik . to lag kledning av hensyn tillydreduksjonen
IllIv!'1' 'kvensområdet (isolering mot basslyder fra tv
Il IIl1lsikkanlegg).
Kapittel 9
2 lag plater
70 mm
mineralull
Stendere
48 mmx 73 mm
Min. 30 mm
spalte - Ill
Minl-~
18~'~
Fig. 9.6.1
Prinsipiell oppbygning av leilighetsskillevegg som dobbel trevegg
Veggkonstruksjonen tilfredsstiller kravene til brannmotstand og luft-
lydisolering. Stenderne kan ha tykkelse på 36 mm dersom veggen
ikke er bærende. De doble platelagene kan bestå av gipsplater eller
trebaserte plater med tykkelse pA minst 11 mm.
Det må ikke være kontakt mellom veggdelene, bortsett
fra at spalten skal isoleres med lett mineralull i rand-
sonene og ved etasjeskillere. Dessuten må det ikke
brukes stive platekJedninger inn mot spalten mellom
veggdelene fordi det skaper resonans som svekker
lydisolasjonen. Med prefabrikkerte vegger kan isola-
sjonen beskyttes med en vindsperre av et rullprodukt,
eller med en midlertidig transportemballasje.
Kledning
Veggene må være helt lufttette. Vanligvis brukes to
platelag inn mot rommene på hver side. Platene fun-
gerer som lydstrålingsminskende kledning, og med
hensyn til lydisolasjon er det en fordel om platene
har størst mulig vekt og lavest mulig bøyestivhet. l
praksis er derfor 13 mm gipsplater særlig godt egnet,
også med hensyn til brannrnotstand, men bruk av I 1-
12 mm trebase.te, vanlige kJedningsplater med en vekt
på minst 8 kg/m' tilfredsstiller også minstekravel lil
brann- og lydisolasjon for en konslruksjon som vist i
fig. 9.6.1. Ett av platelagene kan erstattes av trepanel,
men da må minsteavstanden mellom plalelagene på
hver side økes fra 180 111m til 230 mm.
Alle kledningsplater må festes med skruer eller
spikre. Liming øker stivheten og vil redusere lyd-
isoleringen.
Tilslutningsdetaljer
Leilighetsskillevegger bør gå kontinuerlig og uten
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

sprang fra fundament til tak. Veggene bør helst ikke og tak er spesielt kritisk ved brann. Det er viktig at
være bærende. Da kan et lag med kledningsplater brannspredning hindres sideveis under taktekningen,
føres kontinuerlig forbi etasjeskillerne og sikre god og at branngasser ikke kan trenge forbi skilleveggen
tetthet på en enkel måte. gjennom større eller mindre åpninger ved undertaket.
Figur 9.6.2-9.6.10 viser utførelse av tilslutning Takkonstruksjoner med luftede loftsrom bør unngås i
mot golv, gjennomgang ved etasjeskiller, tilslutnin- boenheter med leilighetsskillevegger.
ger mot yttervegg og tilslutning mot tak. Hulrommet Ved tilslutning mot golv på grunnen er det viktig
mellom veggdelene i dobbeltveggskonstruksjonen at betongpåstøpen i golvene er helt atskilt mellom
må tettes med en vindsperre langs ytterveggene og boenhetene, se fig. 9.6.2. Det må ikke være mørtel-
langs taket. I tillegg må hulrommet ha lufttetning bruer eller andre stive materialer som danner kontakt
mot fundamentet. Tilslutningen mellom skillevegg mellom betongplatene.

Lett mineralull Svill

Grunnmurspapp e.l. --\tE=':h rt=3-f+-- Lett mineralull "r-- :::: -'. V Plateskjøter dekkes

Tettelist 8V gummi ---ttE~ Ev. fugemasse

-, ' .... , ... ".- ...... ~_-...-
•. 6 7l,: § av neste platelag
"::'-'rJ~r ... "1 .......
j tillegg
'. :;:: ........ H
(svillelist)
--- Innfesting I
Bunnsvill ----+lJ~ '. ~ ~ Fuktsperre veggstend
,
:-1..:....'_' .~~ ....:.....:..2"';"':":'"
.• ...s... ~ .~ ...... 6:. <f'.•~'

.f"1 -~ ~;
.:1---
"-- sparkel
Skjøteremse og
overgang j

Vertikalsnitt Vertikalsnitt
.+-- Spikerslag

Fig. 9.6.2 Fig. 9.6.4

Tilslutning mellom leilighetsskillevegg og golv pA grunnen Tilslutning mellom ikke-bærende leilighetsskillevegg og etasjesklilef
Det er viktig at betong plata er atskilt mellom leilighetene, og at et innen samme boenhet. Plateskjøter skal ha kontinuerlig anlegg mol
sperresjikt hindrer at fuktig luft fra grunnen trenger opp i rommet sviller eller spikerslag horisontalt og mot stendere vertikalt.
mellom veggdelene.

I Etasjeskiller
Leit mineralull ---ttl==n
""..J'-... l .... -...-'""_',~ ... l .......- ( '.
, -( ......... -( ......... -, ......... )

'---'-+-- Tetllister
(svillelister)

- - - - \ - - Slopt eller murt BunnfylllnglJlI.1

Himlingsbjelke
Vertikalsnilt kjellervegg og fugemn..

J Min. 200 mm l
Fig. 9.6.3
Tilslutning mellom leilighetsskillevegg og murt eller støpt vegg
Kjellervegger må være av betong eller av mur med tykkelse og uføreise Fig. 9.6.5
som tilfredsstiller brann· og lydkravene når også kjellerveggen er skille Prinsipp for tilslutning mellom bærende leifighetsskilleveqg J 11.1
mellom boenheter, se Byggdetaljer 524.32'. skiller mellom ulike boenheter
 Kapittel 9

.:: - - - Skillevegg
lett mmeralull, ca. 300 mm bredda
Undertak/vindsperre
jj Mineralull
Sløyfe

~ l~ ~
Alt. teUing med .. r+-~-l'·H·- - Lett mineralull
,
I
fugemasse \
\ •.. . •
:", r Klemt dampsperre

~~~,.~~~~~
~

__n_n n]l~ _~ •. f=-40_""_~

__id:
__-b-n_~ ~___
Overgurt takstol :., . I Ståltråd ellor lokt
i= I .
Horisonlalsnilt I L Flammestopp 1.-- I
r-- t - -
•.
L- Stripe av gipsplate (GU) Vertikalsnilt . t:;:::: t:;:::: .

Fig. 9.6.6 Fig. 9.6.8

Tilslutning mellom yttervegg og leilighetsskillevegg. Flammestopp Tilslutning mellom leilighetsskillevegg og tak med isolert takplan
lages for å hindre sideveis brannspredning forbi skilleveggen i hul- og kombinert undertaklvindsperre. Myk mineralull legges mellom
rommet bak utvendig kledning. undertak og takstein for ~ forsinke sideveis brannspredning under
tekningen.

IINNEI liNNEI

Skillevegg
--"" ~
Taktro av bord

~~:~~:e=ll
jFr"'.. List parallelt med
takfallet
Takbelegg

Klemt dampsperre ,, ! ~
I·'\.<'~" ~

Dnmpsperre Vindsperre ~.
f 1\ . . Dampsperre
t :. '.' I "- Dampsperre klemt
I ' - '. mellom platelag
Vertikalsnill

Fig. 9.6.9
Tilslutning mellom leilighetsskillevegg og sperretak med isolert takplan
og taktro av bord
Bordtaket skjøtes over skilleveggen for ~ unng~ gjennomg:tende
sprekker mellom bordene. Med taktro av platemateriale kan taktroen
legges kontinuerlig over skilleveggen.
Illlfl,orllolsnllt

I I I Il 7
" IUhllllfJCr ved yttervegger som ligger forskjøvet
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

/ Leilighelsskillevegg
N
~ell

r: Mineralull
rUndertak
vindsperre

~ ,A J{ ,A ~
....~ m 111'1 II I

./* O \I \~ l,

rL.·,--
Mineralull

Platekledning
I"
1;
,

Fig. 9.6.10
Ved takutstikket føres skilleveggen helt ut til forkantbordet, inkludert Fig.9.6.12
mineralullen mellom veggdelene. Det er forutsatt takkonstruksjon Eksempel på tetning mot brannspredning mellom gavlvegg og tak-
med isolasjon i hele takplanet, uten luftede loftsrom, se kap. 10. tekning

Yttervegger
Når avstanden mellom to hus er mindre enn 8 m skal
motstående yttervegger tilsammen ha en brannmot-
stand på minst 30 min. Vanlige yttervegger av tre,
uten åpninger, har som regel en brannmotstand til-
svarende REI 30, se fig. 9.6.11. Ytterveggen i ett av
husene bør bygges uten dØr-, vindus- og ventilåpnin-
ger. Alternativt kan det plasseres faste vinduer med
klassifisert brannmotstand EI 30. Det samme gjelder
for yttervegger i rekkehus som ligger forskjøvet. Som
for rekkehus, bør ytterveggene også tilsluttes tak-
konstruksjoner med isolasjon i takplanet helt fram
til takfoten, se kap. 10. Ved gavlvegger må det også
tettes mot brannspredning inn på taket over ytterveg-
gen når husene ligger nærmere hverandre enn 8 m,
se fig. 9.6.12.
Brannvegger
Brannvegger for oppdeling av større husgrupper utfø-
res som støpt eller murt konstruksjon med brannmot-
stand på 120 minutter, tilsvarende klasse REI 120-M
i NS EN 13501-2. Brannvegger må dimensjoneres og
fundamenteres som en separat, frilIstående konstruk-
sjon, og de suppleres som regel med isolerte treveggcl'
som plasseres inntil mur- eller betongkonstruksjonen,
se fig. 9.6.13-9.6.16. Vegger med min. 120 mm massiv
armert betongkjerne er mest aktuelt. Brannvegger III
Slikke utenfor yttervegger, takutstikk og over tak SOlli
vist i figurene. Se forøvrig Byggdetaljer 520.305.

~
~~~~~~~
Min. 0,10111
Vindsperre av plateprodukt =rH;~ ulenfOt
Utvendig trepanel takfonnct
Stender
min. 36 mm x 148 mm
eIe s; 600 mm
~;I;;~~ Min 0,10111
Mineralull, :<:: 150 mm
j.-----1IJL_ Dampsperre

J'~~E::::31~- Innvendig kledning av

plater eller trepanel

Fig. 9.6.11
Ytterveggskonstruksjon med brannmotstand EI 30
Det forutsettes at mineralullen er nøyaktig plassert i hele formater
tilpasset bindingsverket. Fig. 9.6.13
Brannmotstanden tilsvarer ogsA REI 30 for bærende vegger med Brannvegg i rekkehusbebyggelse. Veggen må stikke ut lr.llri ,id,
vertikallast pti maks 15 kN/m i bruksgrensetilstanden. og over tak.
 Kapittel 9

r Ikke·bærende trevegg
· '" o
v.
Q
p
.0
•
•
o
Kuldebru·
bryter
r-
Beslag

•
·0
" " •
o Bunnsvill
. ~
Brannvegg av - - _ .
Puss--- '. A
Q.
o
· .
Grunnmu rs·
papp e.l.
mur eller betong
.~.

§
Forskalings· ~ _.....
.."- :;:.
~ ID FUTer~e
~. ~
PV:II~
blokk -- v. •
Armering · o
"
p
A •o
o
• o• 0:1611"
Dekklist
av plast
·
.0
o "
Q "
•o
0.0
ll. V . . . ll.

• A o •
~ ~
~
Tekning,
~ -- •
00 FV ~- -,
c

•
• •o ". •o ~ ~
Grunnmurs·
plate - •o p
A
.. o
°D O °D
O (JO
•
~
· ".
.... v "
.'. o
o." ~
<::>

O
°D O
O • A o • °D
°D
-""-
~ --- . - ~ O 0D O n
o P ;, <f
" A " Q
" "
Q Q

C ~-
o
-
--------- _ h
" A
/
/
o A A o " A A
V
." l\~

L-
"
o V
p
"
o
V

A " "o
V

A
A
"
Støpt fundament
p
V
A

FugeteIning
=<
1\/ L Tak-
konstruksjo n
Ca. 1 m Isolert
C. trevegg

fig. 9.6.14
Eksempel pA brannvegg utført med utstøpte forskalingsblokker
Nødvendig betongarmering og eventuell telesikring av fundament fig. 9.6.16
mA dimensjoneres for hvert enkelt tilfelle. Eksempel pA gjennomføring av brannvegg over tak

UTE INNE

~ Fugetetning
IJ
~UI
{((~
f, ....
:~
o , i
"
ISrannvegiil •
I
.i -

j ~
I
I
\ Min. 0.10 m LI.:
I ~
I
I
~
I
Ytter1tant
takrenne
i--- Dampsperre L Min. 100 mm Isolert
bindingsverk l hele
I husbredden
Yttervegg INNE
t10RISONTALSNITI

1"1 'I to IS
III hlllllllfJ mellom brannvegg og yttervegger
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

9.7 Fabrikkframstilte veggelementer
Konstruksjonsformer
Særlig yttervegger blir ofte prefabrikkert i form av
elementer som transporteres til byggeplass som mer
eller mindre komplette konstruksjoner. Med prefab-
rikkerte elementer kan man blant annet lukke huset
raskt i byggefasen, dessuten kan veggene lages mer
effektivt og med bedre kvalitet i tørre fabrikklokaler
med spesialtilpasset produksjonsutstyr. Tidligere var
det ganske vanlig å bruke små standardelementer med
typisk bredde på 1,2 m, som blant annet kunne hånd-
teres uten kran. I dag benyttes mest store elementer
med lengder tilpasset avstanden fra hjørne til hjørne
for hver enkelt hustype. Bruk av dataprogrammer
gjør det enkelt å skreddersy detaljerte produksjons-
tegninger for hver enkelt veggdel og eventuelt styre
produksjonsautomatikk for framstilling av elementer
med ulik utforming. Elementene er basert på monte-
ring med mobilkran eller stor bilkran.
Oppbygning av veggkonstruksjonen og material-
bruk er i prinsippet den samme enten veggene pre-
fabrikkeres eller utføres på byggeplass. Ofte brukes
en mellomting - såkalt åpne elementer - ved at ytter-
ning. Da kan man ettermontere nedre del av klednin-
gen for å lette transport og montering, og unngå ska-
der på kledning som stikker lavere enn bunnsvillen,
se fig. 9.7.1. Tetting av elementskjøter gjøres enklest
med klemming av vindsperreomlegg ved hjørnene,
se fig. 9.7.2. Bruk av fugemasse eller fugeskum er et
alternativ til tetting av elementskjøter med klemming
av omlegg i vindsperra, se fig. 9.7.4. Da unngår man
utstikkende vindsperre som lett kan ta skade ved trans-
port og montering. Imidlertid blir slike fuger dyrere
med hensyn til materialbruk, og de egner seg best på
steder uten store slagregnspåvirkninger der vann ofte
kan trenge inn til selve fugen.
8unnsvill
tmW:Sl27RJmI~ Tettelist (svillelist)
( I
KlemlIst I·~
Forankring ~l"
( I
I I

veggselementer leveres fra fabrikk med ferdig utven- Svillemembran -1~-:-1

dig kledning, vinduer/dØrer og varmeisolasjon, mens Kledning montert
p.å byggeplass __( l
~ lf.··
lr,/~(,~~~~;:..L
dampsperre og innvendig kledning monteres på byg-
geplass. Fordelen er at sammenføyning og tetting av
elementskjøter er enklere, skjulte rØr og kanaler kan
plasseres mer fleksibelt etter at veggene er reist, og Fig. 9.7.1
man unngår skader på innvendig kledning ved trans- Eksempel på overgang mellom prefabrikkert ytterveggselement med
port og montering. Videre gir det større fleksibilitet når liggende trekledning og etasjeskiller
det gjelder valg og variasjon av innvendig kledning.
Bruk av prefabrikkerte elementer med ferdig mon-
tert innvendig kledning - såkalt lukkede elementer
- krever en meget detaljert styring av byggeproses-
sen, hvor blant annet taket må monteres samme dag
som veggelementene for å unngå fuktskader og hvor
alle integrerte tekniske installasjoner må være detalj-
prosjektert på forhånd og ha spesielle løsninger for '!~~~~~B:unnsvm
1~ - Styrelist
sammenkoblinger i elementskjøter.

Spesielle detaljer
Effektiv bruk av fabrikkframstilte elementer krever
at husets fundamenter har meget små avvik fra de
prosjekterte målene, både vertikalt og horisontalt.
Elementene lar seg ikke justere på byggeplass, og
toleransene til fugetykkelser mellom elementene må
tilpasses fugeutformingen. Samtidig bør horisontal
avretting av fundament være så nøyaktig at elemen-
tene kan plasseres på underlaget uten å måtte justeres
vertikalt etterpå. Et vanlig krav til høydetoleranse for
murkroner er ±5 mm. Fi9·9.7.2
Ved bruk av store elementer er horisontal utvendig Bruk av styrelist til elementmontering. Styrelisten måles noytl~ lill hUl
trekledning ofte å foretrekke framfor vertikal kled- og festes før montering av elementene.
 Kapittel 9

Elementmontering
Hjørnekasse av Montering av store elementer krever al tomta har
bord tilfredsstillende atkomst for lransporlbil og evcnlu-

~
elt mobilkran. KranslØrrciscn bCSlCml11cr n~jdvcndig
areal. Særlig ved monlcring dircklc I11cd bilkran, m,
8 - - Vindsperre en større del av tomta rundt husct SOI11 rcgcl v:crc til-
I II'.W SI)!
""
1\\\\\:':::2'//}III
gjengelig for lastebil.
Tetting av elementskjøter og komplcltcring av ul-
vendig kledning kan ofte gjøres fra stigc ellcr nylt-
bart stillas. Hvorvidt det er mulig å unng,l bruk av
fasadestillaser i hus med ynerveggselcmcntcr avhcn-
fig. 9.7.3
Eksempel p~ tetting av elementskjøt
ger som regel av om urfØrelse av takkonstruksjoncn
Hjørnekasse ettermonteres. Samme prinsipp brukes med kledning krever stillas.
av stående trepanel. Forankring av prefabrikkerte veggelemcntcr må
vies spesiell oppmerksomhet. På værharde stcdcr
må nødvendig vindforankring beregnes og dimcn-
sjoneres. Med åpne elementer kan forankring mcl-
lom vegg, tak og fundament gjøres fra innsiden, mcd
Tapet og sparklet plateskjøt beslag, bolter eller båndstål. Med lukkede elementer
/ ' Mineralulllavsla ndsholder må forankringer ofte konsentreres til elementskjøter.
Prefabrikkerte elementer må også bindes tilfredsstil-
lende sammen i elementskjøter, for eksempel med
skruer, for å unngå at bevegelser som følge av fukt-
variasjoner fører til synlige sprekkdannelser eller
~ utette fuger. Bruk av bindingsverk med stendere av
sammensatte profiler gir generelt en mer stabil kon-

~
struksjon og medfører mindre fuktbevegelserenn med
~ Liggen1de klednin9 bruk av vanlig heltre.
Dekkbord -
Fu 9emasse

Tapet og sparkl et plateskjøt

/FugeSkum

~
Unngå vanlige feil
•
~ • Fasadekledninger må ha effektiv lufting på
m
I~ baksiden, inkludert drenasje som leder ut vann
forbi veggåpninger og fundament.
• Vinduer må monteres med lufting og effektiv
.., ~ drenasje av fuger mot veggkonstruksjonen .
• Vindsperresjiktet må ha kontinuerlig lufttette
r- Løs plate
tilslutninger til de tilsvarende tettesjiktene i
tilstøtende yttervegger, tak og etasjeskillere.
I ! • Dampsperresjiktet må ikke perforeres av rør-
installasjoner o.l. som monteres skjult uten
lufttetting av gjennomgangen.
• Mineralullisolasjon må plasseres slik at hul-
rommene i bindingsverket fylles helt ut.
~ • Leilighetsskillevegger må være tette mot spred-
ning av branngasser helt opp til takteknin-
L- Vindsperreremse gen.
Dekkbord - • Betongpåstøp i golv på grunnen må være at-
Klemlist
skilt under lydisolerende leilighetsskilleveg-
, 1'1/4 ger.
I' ,,,,piN JX'I tetting av elementfuger. Tetting med fugemasse og • Endeved i utvendig trepanel og vindusomram-
, 'I ~ IIIn kr~ r at stenderne er mekanisk sammenholdt med skruer minger må behandles mot fuktopptak.
I 11111 hindrer store bevegelser i fugen.
......,_.
I Tak

10.1 Takformer og bærekonstruk-

sjoner
Takformer
Valg av takform styres av ønske om utseende og ut-
vendig arkitektur, i tillegg til planløsning og behov SALTAK

for loftsrom samt type bærekonstruksjon. Taket er ofte

en dominerende del av husets utseende, og takformen
bør tilpasses omgivelsene med hensyn til takvinkel, VINKELTAK
mønehøyde og tekning. Figur 10.1.1 viser de vanlig-
ste takformene.
Saltakerden vanligste takformen til norske trehus,
og den brukes både med og uten loftsrom. Takformen VALMTAK

egner seg godt til prefabrikkerte fagverkstakstoler som

spenner tvers over husbredden. Man unngår innven-
HALWALM
dige bærevegger, samtidig som man ofte får et lofts-
rom som kan utnyttes.
Valmtak er varianter av saltak, og velges primært
av hensyn til utseende. En fordel med takformen er
lavere gavlvegger som letter vedlikeholdet av gavlene. NEDSENKET VALM
Valmtak er en mer komplisert og kostbar bærekon-
struksjon enn rendyrkede saltak. Halvvalm brukes for
kunne ha loftsrom med vindu i gavlen. PULTIAK

Pulttak brukes ofte til relativt smale bygg og lil

hus der innvendig takflate følger takfallet. Takfor-
mcn brukes også til å bygge to pulttak mot hveran-
lire med ulik høyde for å gi plass til vinduer som gir
lys til indre del av huset. Pulttak kan dessuten byg-
's med trekantformede fagverkstakstoler for større
~11 I1n. Taket har da som regel horisontal himling og
killdl loftsrom.
Mal/sardtak brukes relativt lite i Norge. Konstruk-
loncn gir stort volum i loftsetasjen, samtidig som
III~ndchøyden lil huset begrenses. Opprinnelig ble
IIIl1l1sardtakel konstruert for å omgå krav om begrens-
IlIll i antall etasjer.
','late tak bygges med horisontale takbjelker av
III k ' lyper, og som regel med innvendig bærevegg
II Il 'nsyn til bjelkenes maksimale spennvidde, Med
III v 'rkskonstruksjon av gitterbjelker kan det oppnås
~Illll\ spcnn, men konstruksjonshøyden blir da desto
~h\1I " brukes ved mindre takfall, men for å unngå proble-
VI v takvinkelltakfall
IlIllIl 'n la hensyn til husets arkitektur må takvinke-
lo Il Yl 'l" Iilpasset takkonstruksjon, taktekning og un-
MANSARDTAK
FLATITAK
fig. 10.1.1
Vanlige takformer for trehus
dertakssystem, Inntil en viss grense er sikkerheten
mot eventuelle lekkasjeproblemer i skrå tak større jo
brattere taket er. Skrå tak bør ha et takfall på minSI
18° dersom man skal kunne stå relativt frill i valg av
undertak og taktekning. En del tekkesystemer kan
mer med isdannelse bør tak med ulvendig ned løp
uansett ikke lages med mindre fall enn ca. 10° i de
fleste strøk av landet.
Flate tak og tak med mindre fall enn ca. 10° bør
alltid lages som massive tak ulen lufting og med inn-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

vendig nedløp. Slike tak må ha tekning som i perioder

tåler et visst vanntrykk. Alle takflater bør ha et fall på
minst l : 40 for å sikre tilfredsstillende avrenning og
hindre at vann blir stående i dammer på tekningen. W-lakstol « 12 m)

~ loftsromstakstol « 15 m)
Takstoler ~~

~6
Takstoler brukes i dag primært som et fellesbegrep
for prefabrikkerte fagverkskonstruksjoner hvor knu-
tepunktene er holdt sammen av hydraulisk innpres-
sede spikerplater av stål. Konstruksjonene kalles også
takbind eller fagverksbind. De kan eventuelt settes I I
Takstol med mønt himling « 10 m)
I ! I
sanunen på byggeplass med bolter, tømmerforbindere loftsromstakstol med raftehøyde
og ulike laskeplater i knutepunktene. Figur 10.1.2 « 15m)

~c:A
viser betegnelser på komponentene i en takstol, og
fig. 10.1.3 viser de vanligste typene takstoler. Be-
tegnelsenjriubærende laksloler brukes vanligvis om
takstoler som spenner over husbredden fra yttervegg
til yttervegg. Lojtsroll1stakslOler er takstoler beregnet iJS?VS?S4 I !
Loftsromslakstol med takopplett
I
for innredning av boligrom på loftet. Undergurtene er
samtidig bjelkelag for etasjeskilleren, og må ha midt-
I I « 15m)
Giuerbjelke « 25 m)
understøttelse der husbredden er over ca. 7 m og det
brukes vanlig konstruksjonslast.

Takstol for pulltak « 20 m) Trekant « 9 m)

Fig. 10.1.3
Takstoltyper
Strekkstav Møne Overgurt Takstolene dimensjoneres normalt for plassering i avstand de 600 mm
Trykkstav Diagonalstaver Tallene i parentes angir grovt den øvre gensen for spennvidder SOllI
de ulike typene best egner seg for.

Knutepunkt Spikerplate
Utstik Undergurt Svilleklaring
Spennvidde

Sperretak
Sperretak består av taksperrer som understøttes vcd yl
Møne terveggene og innvendig bærevegg, mønsås eller lal1 •
Hanebjelke
gående takbjelker. Taksperrene kan være heltrebjclkl'l
Veggstav
eller de kan bestå av ulike typer sammensattc hJ ,I
Inntrekkstav
ketverrsnitt som l-bjelker, limtre eller parallelllllWI
For å få nødvendig isolasjonstykkelse er det on ' h'
Brutto rombredde Tak- hov for større bjelkehøyder enn det man får sOm VlIli
vinkel
lig trelast. Sperrene hviler på horisontale opplc~ , I
Knutepunkt Undergurt fig. 10.1.4, og gir ingen horisontalkrefter ikonstlilk
Jnntrekk Opplegg Opplegg sjonen. Loftsrom kan derfor i motsetning tiltak 1111"
Spennvidde fagverkskonstruksjon utnyttes helt ut til yttcl''' '1\ 1"
loft med knevegger, se fig. 10.1.5.
Sperretak egner seg for pulttak og lak hv()t' 1111111
Fig. 10.1.2
Fagverkstakstoler
ønsker innvendig himling parallelt med takpilllIll
Ved bestilling av fabrikkframstilte takstoler regnes spennvidde til Likeledes er sperretak ofte gunstig å brukc v'll 11111
utvendig svill. kompliserte takformer, for eksempel mcd villkl'ilil
 Kapittel 10

Mønsås
Sperre

""
""
l t--
::
Søyler (ev.
bærevegg)

""
-'J-

Takbjelke
Sperre

""" "
"" :""r- bærevegg)
II
Søyler (ev.

""
-"I- "
-"I-

Fig. 10.1.4 Fig. 10.1.6

Konstruksjonsprinsipp for sperretak med innvendig understøttelse av Prinsipp for sperretak utført med prefabrikkerte elementer
bjelker eller bærevegger
Avstanden mellom to innvendige opplegg tilpasses ofte en vanlig
dør eller korridorbredden.

Takbjelke
Sperre
Søyle

Åser på rammekonstruksjon

Åser på laftet hus

Il(/ 10.1.5 Fig. 10.1.7

IIJPrrelak med innvendige takbjelker og knevegg Konstruksjonsprinsipp for astak

III ~ 'I' og
lakopplett fordi man bare har vertikal krefter
II1Icrcsysiemet Sperretak kan også utføres med pre-
IlIhl'ikkcne takelementer som illustrert på fig. 10.1.6.
~h'd spcrrelak må husets planløsning tilpasses det
ilIIIY 'ndige bæresystemet
Åstak anvendes mest i større, uisolerte trehuskon-
struksjoner beregnet for industri, landbruk osv. Det
klassiske åstaket er imidlertid åser av run(hømmer
brukt i laftede hus og hytter.

" l k
I\I~ ~ 'r cr bjelker som ligger parallelt med mønet, og
11111 'r IHgI opp på bærevegger eller et hovedbæresys-
1'/III1Y rammckonstruksjoner, buer e.L, se fig. 10.1.7.
Valmtak
Valmtak med takstoler lages som regel med spesielle
valmtakstoler og supplerende sperrer som vist i fig.
10.1.8. Loftsrommet blir i praksis Iile lilgjengelig
under valmen. Figur 10.1.9 viser prinsippel for sper-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Avstivning Underlag for renne

Påbygg på valmlakslol
~Ic'::::;"'" Skiftsperrer
Takstol-~'/

Fig. 10.1.8
Oppbygning av valmtak med takstoler

Vanlige takstoler

Fig. 10.1.10
Prinsipp for konstruksjon av vinkeltak

Skiftsperre
Gratsperre ----~-II

Fig. 10.1.9
Sperretak med valm

retak med valm, hvor loftsrommet kan utnyttes bedre.

Gratsperrene får relativt langt spenn slik at det oftest
må brukes limtre e.l. for å få tilstrekkelig stor dimen-
sjon. Halvvalmer lages som regel med korte gratsper-
rer som veksles inn på en dobbel takstol, og med små
skiftsperrer imellom. Fig. 10.1.11
Konstruksjon av vinkeltak med taksperrer

Vinkeltak
For tak med bærekonstruksjon av takstoler utføres
vinkeltak enklest ved å plassere små takbind oppå
takstolene til det motstøtende taket som vist i fig.
10.1.10. Dersom det skal være utnyttbart loftsrom
med himling parallelt med takfallet, må taket bygges
som sperretak med en kraftig sperre i vinkelen som
vist i fig. 10.1.11.

Takoppletl Arker
Takopplett og arker
Sammenliknet med bruk av takvinduer i skråtak, se Fig. 10.1.12
fig. 10.1.12, gir takopplett og arker større takhøyde Takoppbygg for loftsrom
 Kapittel 10

og derved bedre utnyttelse av loftsrom. Med vertikale

vinduer er det enklere å få forshiftsmessig rømnings-
vei ved brann der det er påhevd, foruten at det blir
bedre utsikt til bakkenivå. Takopplett og arker har stor
betydning for husets utseende, og utformingen bør
vurderes nøye med hensyn til utvendig arkitektur.
Opphong for
Takopplett er den enkleste konstruktive løsningen, mønobJolko
blant annet fordi man ikke behØver vinkeirenner og Iloksiol
egen saltakkonstruksjon til oppbygget slik arkene Utvoksllngs-
hever. Figur 10.1.13 og 10.1.14 viser prinsippene bJolko
Takstol
for oppbygning av takopplett og arker. Partiene av
taket med opplett eller ark vil som regel ikke kunne Doble takstolor
ta opp horisontalkrefter i takkonstruksjonen. Derfor
er det enklest å utføre slike takoppbygg på sperretak
Utvekslingsbjelke
med innvendig understøttelse. For tak med prefabrik-
kerte loftsromstakstoler må det legges inn en mØne-
bjelke eller vekselbjelke som vertikalt opplegg for
takkonstruksjonen. Bjelken henges opp i forsterkede
takstoler på hver side av takoppbygget. Slik utveks- Fig. 10.1.14
ling dimensjoneres og leveres vanligvis av takstol- Prinsipp for utførelse av ark i tak med prefabrikkerte loftsromstak-
produsenten, som også kan levere små, prefabrikkerte stoler
takstoler for arker. For takopplett med front i samme
plan som ytterveggen kan det brukes prefabrikkerte
takstoler som vist i fig. 10.1.3.

Takutstikk
Takutstikkets størrelse har også stor betydning for
husets utseende. Store utstikk gir mindre slagregns-
påvirkning, bedre beskyttelse og mindre vedlike-
holdsbehov for ytterveggene. Store utstikk kan også
Mønebjelke _ ____. gi ønsket solavskjerming, men må vurderes i forhold
redusert dagslystilgang. Takutstikk må dimensjoneres
Utvekslingsbjelke
for snØ- og vindlaster.
Takutstikk på langveggene utføres som regel ved å
la taksperrer eller' overgurtene i takstoler stikke uten-
for vegglivet. Ulempen med denne løsningen er at det
er vanskelig å tette rundt hver enkelt sperre eller gurt,
og også vanskelig å få vindsperresjiktet kontinuerlig
tett fra yttervegg til tak. En løsning som gir bedre tett-
het er å avslutte sperrer/gurter ved vegglivet og bruke
taksløyfer supplert med separate støtter til utstikk,
se for eksempel fig. 10.3.21. På gaviveggene brukes
taklektene til mindre utstikk, mens større utstikk må
ha stikkbjelker som vist i fig. 10.1.15.

Utvekslingsbjelke
Flate tak
Bærekonstruksjoner for flate tak utføres i prinsipp
som for sperretak, men med horisontale takbjelker, se
fig. 10.1.16. Vanligvis har flate tak en eller flere inn-
I'U 10.1.13 vendige understøtteIser på bærevegg eller bærebjel-
hjll~lpp for konstruksjon av sma takopplett i sperretak med møne·
ker, hvor takbjelkene ofte veksles inn på tven'gående
Illolkll elt r rnøns~s
,..,," pplett utføres ved at fronten understøttes direkte av ytter- bærebjelker for å spare høyde. Det kan også brukes
t .mfl" under, og ved at sperrene over opplettet legges direkte inn fagverksbjelker (gitterbjelker, se fig. 10.1.3), som kan
11 11lUncbjelken. spenne fritt tvers over husbredden.
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Bærebjelke

Taklekter
-Sløyfe
Spikerslag I
forsterkning - Undertak

~
~
( A ~ ~
~ ! I

,, I I I l\\~/'
-

Mindre utstikk

Massivtreelementer

L Gavl

fig. 10.1.15
Prinsipper for konstruksjon av takutstikk pA gavlvegger
Stikkbjelker forankret til taksperre eller takstol innenfor brukes pA fig. 10.1.16
større utstikk. Prinsipper for bæresystem for flate tak

Flate tak må ha innvendig nedløp for å unngå isdannel-
ser. De bør utføres som kompakte tak med isolasjo-
nen plassert over bærekonstruksjonen, se fig. 10.3.28
og 10.4.14. Med kompakte tak unngår man risiko
for fuktskader som følge av hulrom med manglende
drenering av inndrevet snØ eller regn. Kompakte tak
er også sikre mot at det ikke oppstår oppfuktning av
trematerialer på grunn av luftlekkasjer fra innsiden.
Det kan da være aktuelt å bruke synlige takbjelker
innvendig, for eksempel heltrebjelker eller iimtre i
spesiell kvalitet, eventuelt med dekorativ profilering.
Også massivtreelementer med synlig underside kan
være aktuelt for flate tak, se kap. 6.
Dersom flate tak utføres med isolasjonen plUSN \11
mellom taksperrene, må taket ha vindsperre o' 11I11i
spalte over isolasjonen for å kunne fjerne byggflIkill
eventuell fukt fra utettheter i sperresjiktene. I PI'II~NI.
blir imidlertid luftingen ofte utilstrekkelig pfi d\ li I
av taket. Taktroen får da redusert levetid på gl'lllllill
høy fuktbelastning fra kondens ved værol1lsltlf Il
eventuelle luftlekkasjer innenfra.

lB
b

10.2 Dimensjonering av takkon-
struksjoner
Generelt
Bærekonstruksjonens lastkapasitet beregnes generelt
i henhold tiltrekonstruksjonsstandarden NS 3470-1.
Belastningene på taket bestemmes primært i henhold
til NS 3491-3 for snølast og NS 3491-4 for vindlast.
Se kap. 5 om beregning av trekonstruksjoner. Bereg-
ning av større tak og tak med mer kompliserte takfor-
mer må alltid gjøres av bygningsteknisk konsulent.
Ofte inngår dimensjonering som en del av leveran-
sene av takstoler og andre bærende komponenter.
Mindre, enkle sperretakkonstruksjoner o.l. kan ofte
dimensjoneres ved hjelp av tabeller som vist i tabell
10.2.1, eventuelt tabeller i Byggforskseriens Bygg-
detaljer eller i underlag fra material- og komponent-
leverandører. Byggforskserien omfatter også dimen-
sjoneringsanvisninger for åstak, og anvisninger for
små takstoler som settes sammen på byggeplass med
bolter, hullplater osv.
Standard avstand mellom sperrer eller takstoler er
c/c 600 mm. Avstanden passer godt med øvrige stan-
dardmål for vanlig trehusbygging, inkludert stender-
og golvbjelkeavstand, plateformater, isolasjonsmate-
rialer osv. Dessuten er såpass liten avstand gunstig for
, unngå for store trykkspenninger på tvers av fiber-
rctningen ved sperre- og takstolopplegg.
Tak bør alltid dimensjoneres for såkalt tung tak-
tckning, det vil si en total egenlast for takkonstruksjo-
Ilcn på 0,95-1,0 kN/m', selv om man i første omgang
bruker en lett tekning. Da kan man senere skifte til
tukstein om ønskelig, uten behov for forsterkninger.
Prefabrikkerte takstoler
1'1' ,rabrikker1e takstoler basert på spikerplater i knute-
I'Ullktene blir som regel dimensjonert av takstolprodu-
'lltCIl ror hver enkel leveranse. Beregningene gjøres
v 'd hjelp av dataprogrammer som er spesielt tilpasset
Il'n spikerplatetypen som produsenten anvender. Fra
I, s 'ptember 2006 skal prefabrikkerte takstoler med
Illk 'rplateforbindelser tilfredsstille CE-merking i
Ih'llhold til NS-EN 14250, og ha sertifisert produk-
!lIl1skontroll som gir grunnlag for slik merking. I
NIII e Cl' det først og fremst Norsk Treteknisk Institutt
~1I1l\ utarbeider slike sertifikater, og som utfører over-
v k 'Ildc produksjonskontroll hos takstolprodusen-
hil', Dc aller fleste norske produsentene er dessuten
III IllIlet Norske Takstolprodusenters Forening (www.
Illh wl.com), som arbeider for felles kvalitetskrav til
lilk~11I1 '1', gitlerbjelker og andre konstruksjoner basel1
l' plk rplaterorbindelser. Figur 10.2. I viser eksem-
I" I Il Illcrkillg av takstol der det blant annet framgår
Il likt· h 'Iastllillger takstolen er beregnet for.
IlIl'tsl'Omstakstoler bør dimensjoneres slik at verti-
Kapitlet 10
Takstolprodusenlen AlS SERIE NR.
~22' 1524
S(!NTEHAV$TANO
, " 600
SNØLAST EGENLAST I ~~~..AV~~~NO
TAK TAK TAKLEKTIlR
3500 I 1000 350
Fig. 10.2.1
Eksempel pA merking av prefabrikkert takstol. Fra 1. scptcmb r
2006 blir takstoler med spikerplateforbindelser CE·merket i henhold
til NS·EN 14250.
kalstavene kommer lengst mulig ut mot ytterveggene.
En slik utforming gir best utnyttelse av loftsrommet
fordi rom utenfor knevegg og dampsperre verken
bør brukes til oppbevaring eller installasjoner, se fig.
10.3.19.
Taksperrer
Tabell 10.2.1 viser spennvidder for taksperrer av
vanlig konstruksjonstre. Tabellen kan anvendes for
vanlige småhus dersom man ikke gjør spesifikke
beregninger for det enkelte prosjektet. Byggdetaljer
525.814 inneholder mer omfattende tabeller. Av hen-
syn til både spennvidder og behov for varmeisolasjon
er det aktuelt å bruke større høyde på sperrene enn det
man får som standard trelast. Det gjelder taksperrer av
limtre, parallelfiner, I-bjelker eller sperrer med ulike
tverrsnitt satt sammen av spikerplater. Leverandørene
av slike komponenter publiserer egne spennviddeta-
beller for sine produkter.
Ved opplegg av taksperrer på en mønsås må man
sørge for at mønsåsen ikke får betydelig vertikal de-
formasjon i form av mye krymp eller nedbøyning lIll-
der last. Det medfører i så fall at sperrene vil skyvc
toppen av ytterveggene horisontalt utover.
Opplegg og tilpasninger
Taksperrer og takstoler plasseres på veggcnes topp-
svill, direkte over en veggstender der det ikke er
veggåpning med forsterkningsbjelke. Oppleggsflaten
må være horisontal, og taksperrer må derfor ha inn-
hakk (garp) som vist i fig. 10.2.2. For l-bjelker viser
produsentene også spesielle løsninger liten innsnitt.
Alternativt kappes sperrene i flukt med vegglivet, det
vil si liten utstikk.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 10.2.1
Maksimale, horisontale spennvidder, L, for sperretak av konstruksjonsvirkeI)

Sperredimensjon Snølast p~ mark, kNlm', i henhold til NS 3491-3 (se kap. 5)

mm
1,5 I 2,0 I 2,5 I 3,0 I 3,5 I 4,0 I 4,5 I 5,0 I 6,0 I 7,0 I 8,0 I 9,0
Spennvidde i m, takvinkel 0-300
Heltre konstruksjonsvirke i styrkeklasse (18
48 x 148 2.7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,3 2,2 2,1 2,0
48 x 173 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,6 2,5 2,3 2,2 2,1
48 x 198 3,6 3,5 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,5 2,4 2,3
48 x 223 4,0 3,9 3,8 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6
73 x 198 4,2 4,2 4,1 4,0 3,9 3,7 3,6 3,5 3,3 3,1 3,0 2,9
73 x 223 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,2 4,1 3,9 3,7 3,5 3,4 3,2
Heltre konstruksjonsvirke i styrkeklasse (24
48 x 148 2,9 2,9 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1
48 x 173 3,4 3,4 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3
48 x 198 3,9 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,1 2,9 2,8 2,7
48 x 223 4,4 4,4 4,3 4,2 4,1 3,9 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 3,0
73 x 198 4,5 4,5 4,4 4,4 4,3 4,3 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,3
73 x 223 5,1 5,0 5,0 4,9 4,9 4,8 4,7 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7
Sammenlimt konstruksjonsvirke i styrkeklasse (24 (orienterende verdier, jf. produsenter)
36 x 250 4,6 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,6 3,5 3,4 3,3
36 x 300 5,5 5,3 5,1 5,0 4,9 4,8 4,6 4,6 4,4 4,2 4,1 3,9
48 x 250 5,1 4,9 4,7 4,6 4,5 4,4 4,2 4,1 4,0 3,8 3,7 3,6
48 x 300 6,0 5,8 5,6 5,5 5,3 5,2 5,1 5,0 4,8 4,6 4,5 4,3
Spennvidde i m, takvinkel 30-45 0
Heltre konstruksjonsvlrke i styrkeklasse (18
48 x 148 2,3 2,3 2,2 2,2 2,1 2,1 2,0 2,0
48 x 173 2.7 2.7 2,6 2,5 2,5 2,4 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0
48 x 198 3,1 3,0 3,0 2,9 2,8 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2
48 x 223 3,5 3,4 3,3 3,3 3,2 3,1 3,0 3,0 2,8 2,7 2,6 2,5
73 x 198 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,8 2,7
73 x 223 4,1 4,0 4,0 4,0 3,9 3,8 3,7 3,7 3,5 3,3 3,2 3,1
Heltre konstruksjonsvirke i styrkeklasse (24
48 x 148 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 2,3 2,3 2,2 2,1 2,0
48 x 173 2,9 2,9 2,9 2,9 2,8 2,8 2,7 2.7 2,5 2,4 2,3 2,2
48 x 198 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,
48 x 223 3,8 3,8 3,7 3,7 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,1 3,0 2,9
73 x 198 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,7 3,7 3,6 3,4 3,3 3,1
73 x 223 4,4 4,3 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 4,0 3,9 3,7 3,',
Sammenlimt konstruksjonsvirke i styrkeklasse (24 (orienterende verdier, jf. produsenter)
36 x 250 4,1 4,0 3,8 3,7 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0
36 x 300 4,9 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,8 3,7 ,Il
48 x 250 4,5 4,4 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 l, I
48 x 300 5,4 5,2 5,1 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,2 4,1 4,0
Il Gjelder for taksperrer for sm~hus (p~1itelighetsklasse 1) og med følgende forutsetninger:
- Sperreavstand de 600 mm
- Egenlast 1,0 kNlm 1, det vil si tekning med takstein
- Gjelder for tak med snøfangere
- Avstand, d, fra mønet :s; 0,3 x L
- Horisontalt takutstikk:s; 1,5 x sperrehøyden

•
 Kapittel 10

Innhakk for
horisontale
opplegg

Inntrukket opplegg

Massive sperretverrsnitt
Fig. 10.2.3
Takstol med inntrukket opplegg

I •
I

Forsterknings-
plater ; steg

I
l-bjelker

,,-,:p~6
oc,,'a: ~~
"i:f'
Ekstra sperre
Fig. 10.2.2
Opplegg av taksperrer med takutstikk
Takstolen flyttet til siden
Horisontaloppleggslengde bør være over 75 mm i vanlige småhus
når det ikke gjøres spesielle beregninger.
Dimensjonering og feste av forsterkningsplater til l-bjelker gjøres etter Fig. 10.2.4
bjelkeprodusentens anvisninger. Tilpasning av takstolsplassering ved pipeløp

I Cl er viktig at prefabrikkerte takstoler har opplegg
Illlyaktig der de er beregnet å ha understøttelse. Det
~knl framgå på en montasjeplan for hver enkelt leve-
IlInse, og som regel også av merking på takstolen.
Sp siell er det viktig å påse at takstoler som er bereg-
11'1 for inntrukket opplegg monteres riktig vei, slik at
kllutcpunktene med ekstra diagonalstaver kommer
I 'll over opplegget, se fig. 10.2.3.
En lakstol eller en sperre kan flyttes til siden for å
I plnss lil mindre gjennomføringer i taket som vist i
Il , 10.2.4. Det bør da legges inn stikksperrer slik at
_pl'llnvidden for undertak og taklekter ikke blir over
_llIllllllrdspennet på 600 mm.
I kbl
Iker og utvekslinger
hlll~
scr,lakbjelker og større utvekslinger må i prak-
1_ dimensjoneres spesielt for hvert enkelt tilfelle,
se kap. 5. Ved å beregne dimensjonerende last på en
bjelke kan bjelkedimensjonen også bestemmes ut fra
tabeller i Byggdetaljer 520.222.
Avstivninger
Prefabrikkerte fagverkstakstoler er slanke konstruk-
sjoner som må være montert og fastholdt slik al de
står nøyaktig i lodd. Trykkbelastede gurter og staver
må ha nødvendig avstivning mot utknekning. Tak-
stoler som ikke har et stivt undertak eller laklro, må
skråavstives, se fig. 10.2.5.
Overgurtene i takstoler blir avstivel mot utknekning
i takplanet av lekter eller taktro, og maksimal lekIe-
avstand som takstolene er beregnet for, skal framgå
ved leveransen. Avstanden er angin på taksIolsprodu-
sentens stempel som vist i fig. 10.2.1. Del er spesielt
viktig å kontrollere om del er forulsan spesiell av-
Norges byggforskningsinstItutt Trehus
fig. 10.2.5
Prinsipp for skråavstivning av takstoler med diagonale bord festet på
undersiden av overgurtene
Det bør brukes 23 mm x 98 mm bord som går fra takfot til møne.
Avstivningene plasseres i ca. 45°vinkel i forhold til gurtene, og spikres
til hver gurt som vist i fig. 10.2.6. Også hullbånd montert i kryss som
strekkbånd kan brukes til skråavstivning.
Forankring
Avstivning
3 stk. 2,8-75 spiker
~
23 mm x 98 mm bord
fig. 10.2.6
Avstivning mot utknekning av trykkdiagonaler med høy belastning,
for eksempel ved inntrukket opplegg
stivning av trykkbelastede staver, se fig. 10.2.6, og å
utføre avstivningen i henhold til anvisningene for den
enkelte leveransen. Også valmtakstoler skal avstives
ved overgurt. Norske Takstolprodusenters Forening
publiserer en detaljert monteringsanvisning for tak-
stoler på www.takstol.com.
Vindforankring
Takkonstruksjonene må forankres til vegger og fun-
damenter for å hindre avblåsing i sterk vind, se fig.
10.2.7. Byggeperioden kan være den mest kritiske
fasen. Da har huset ennå store åpninger som gir inn-
•
Avstivning i takplanet -:~~~~~~~~nr
Forankring av tak
ved opplegg Æ-+lt-+tHI.-Forankring
avtak
1~~J~~~,~~~~t11t1 ved gavl
Forankring til
fundament
fig. 10.2.7
Vindforankring av takkonstruksjoner må føres kontinuerlig ned til
fundament. Når det brukes prefabrikkerte elementer, må forankring
av vegger mellom etasjene sikres med beslag e.l. Når kledningen
monteres på byggeplass, kan ofte forankringen utføres med vertikale
lekter.
vendig overtrykk i tillegg til sug på taket. NØdvendi
vindforankring av taket i det ferdige bygget varicre.
mye, avhengig av husets beliggenhet, form og wk 'I~
egenvekt. Byggdetaljer 520.241 og 520.243 gir dC1iI1
jerte anvisninger for beregning av forankringslasIl'l
og dimensjonering av vindforankringer.
Figur 10.2.8 viser eksempler på forankring nll'i1
henholdsvis gaffelbeslag og hullbånd. Det er vikli III
takstoler og sperrer forankres direkte til veggslcndl"
ne, og ikke til veggens toppsvill, som vanligvis I~~l
er forankret spesielt. For vanlige småhus bør '"11'1'"
hver lakstol/sperre med c/c 600 mm avstand fonll'kll'_
dersom det ikke gjøres mer nøyaktige beregnil'lIl"
Ligger småhuset på spesielt vindutsatte Sleder 11111 _
kysten, bør hver takstol forankres. Vindforanktllli
av lak på store trehus, og særlig konstruksjon 'r "11 il
lett taktekning, bør alltid beregnes og dimcnsjlln I
i hvert enkelt tilfelle. I innlandsstrøk vil olk Il 'h,,\ I
for vindforankring av tak med tung tekning ('"k Il hl
e.l.) være lite. Tak på bolighus o.l. bør uansell lInIIll
kres slik at tekningen eventuelt kan skiftes lil '1110 I
tere type senere.
 Kapittel 10

Gaffelbeslag, 10.3 Isolering, sperresjikt og lufting

godstykkelse 1,5 mm
2-4 stk. rillet Valg av konstruksjon
beslagspiker i
hver Ilens Valg av konstruksjonsprinsipp for lul'lin 'og isolcring
av takkonstruksjonen har slor betydnin for takcts
egenskaper, hvordan fuktpåvirkningen kontrolIcrcs
og hvilke materialer som kan anvcndcs. Fig. 10.3.1
viser aktuelle hovedprinsipper hvor dct skiilcs mcllom
Min. 45 mm
•. åpne, luflede loftsrom og lukkede, ulunede lol'lsrOIl1 .
Uansett type loftsrom skal alle tak med utvcndig ned·
4-8 stk. 3,1-40
rillel beslagspiker.
.. lØp ha en lufting direkte under tekningcn langs helc
Spikeravstand min. takflaten, slik at snøen ikke smelter og danner is vcd
30 mm Il fiberretningen og
15 mm.l fiberretningen

2-4 stk. 4,0-40

rillet beslagspiker i
~
1irnmTIITffirrm:mnmnrrm1i!
hver ende. Spiker-
avstand min. 40 mm
a Apent, luftet kaldt loft b Lukket, uluftet kaldt loft

~---+- 25 mm x 2,0 mm
hullbånd

d Loft med loftsromstakstoler

c Loft med loftsromstakstoler og lukkede, uluftede loftsrom
/-+- Min. 20 mm og åpne, Juftede loftsrom

Ilg. 10.2.8
I ksempler p~ vindforankring av takkonstruksjoner
Dimensjonerende kapasitet avhenger av antall spikre, se Byggdetaljer
e Fullt isolert takplan Loft med loftsromstakstoler
'1'0.241 og 520.243. og lukkede, uluftede loftsrom
jl Gaffelbeslag
Il lIullbånd
,nmTI!II11rrffi+D!JI1!'~
g Luftet flatt tak h Kompakt flatt tak

----- Dampåpent lufttett sjikt (vindsperre eller

kombinert undertak/vindsperre)
- - Damptett sjikt (dampsperre)
Apninger til uteluft

Fig. 10.3.1
Prinsipper for lufting, isolasjon og plassering av sperresjikt i takkon-
struksjoner
- Kalde loftsrom har ikke isolasjon i takplanel.
- Apne, luftede loftsrom har luftetJpninger til utelu(t.
- Lukkede, uluftede loftsrom har lufttett, men dampflpent underlak.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
nedløpene når utetemperaturen er under frysepunktet.
Denne luftingen gjøres som regel ved attekningen leg-
ges på sløyfer og lekter. Bare flate tak eller skrå tak
med innvendig nedløp kan være kompakte, det vil si
uten lufting under tekningen.
Kalde loftsrom er de rommene i takkonstruksjonen
som ligger utenfor varmeisolasjonen. Kalde loftsrom
kan utføres åpne eller lukkede, det vil si med eller uten
lufting gjennom luftespalter til utelufta. Godt lufte-
de loftsrom har evnen til å transportere bort relativt
mye fukt. Dette kan hindre fuktskader selv om tak-
konstruksjonen tilføres noe varm luft innenfra gjen-
nom utettheter i dampsperresjiktet, eller det kommer
noe fukt utenfra gjennom små lekkasjer. Med luftede
loftsrom kan det brukes mange typer undertak, også
diffusjonstette. Ulempen med åpne, luftede loftsrom
er faren for inndrev av snØ og regn ved lufteåpnin-
gene, samt at luftede loftsrom bidrar til rask og vans-
kelig kontrollerbar brannspredning. I perioder med
spesielle værforhold kan det også dannes kondens
på kalde flater.
Lukkede, uluftede loftsrom er vesentlig sikrere
mot inndrev av snØ og regn på værutsatte steder. Det
kreves her en tett utvendig vindsperre eller et under-
tak med tilstrekkelig liten vanndampmotstand. Også
utvendige gavlvegger må ha tett vindsperre. Innven-
dig dampsperresjikt bør samtidig ha ekstra god tetthet
for unngå fukttilførsel fra innsiden. Loftsrom mellom
innvendig dampsperre og utvendig vindsperre/un-
dertak bør ikke brukes til ventilasjonsinstallasjoner,
lagerrom o.l., og bare ha tilgang gjennom en lufttett
inspeksjonsluke.
Valg av undertak har betydning for konstruk-
sjonsutformingen. Det må skilles mellom damptette
og dampåpne undertak: Damptette undertak, se fig.
10.3.2 a, må ha lufting på undersiden, det vil si mel-
lom undertaket og vindsperra over varmeisolasjonen.
Dampåpne undertak kan brukes som kombinert vind-
sperre og undertak, se fig. 10.3.2 b. Med dampåpent
undertak kan varmeisolasjonen plasseres i direkte
kontakt med undertaket, noe som sparer konstruk-
sjonshøyde og gir en rimeligere konstruksjon med
færre sjikt. De fleste undertaksprodukter har begrenset
bestandighet mot fri klimaeksponering, og bør bare
brukes når taket blir ferdig tekket kort tid etter mon-
tering. Tak som skal kunne stå eksponert for nedbør
over flere uker i byggeperioden uten taktekning, bør
utføres med asfaltbasert underlagsbelegg på taktro,
se fig. 10.3.2 c.
Flate tak med lufting som vist i fig. 10.3.1 g har
relativt liten sikkerhet mot inndrev av snø og regn,
spesielt på vindutsatte steder. Erfaringsmessig er det
også en viss fare for fuktproblemer fra kondens og
lekkasjer ved sluk og nedløp. Til flate tak anbefales
det derfor å bruke kompakt konstruksjon som vist i
fig. 10.3.1 h.
•
Sikring mot brannspredning
Lukkede loftsrom med isolasjon i hele takplanet gir
vesentlig større sikkerhet mot brannspredning i lofts-
etasjen og i takkonstruksjonen enn konstruksjoner
med åpne, luftede loftsrom. I rekkehus og i bolighus
med liten avstand til nabohus bør det alltid brukes
tak med mineralullisolasjon i takplanet som vist i fig.
10.3.1 d og e.
Lufting
Tak med utvendig nedløp må luftes av to grunner:
• for å fjerne byggfukt og fukt som kan trenge opp i
takkonstruksjonen gjennom luftlekkasjer fra inn-
siden
• for hindre snøsmelting som danner is og oppdem-
ming av vann ved takutstikket
SnØ har relativt god varmeisolasjonsevne. På tak med
for liten lufting - det vil si når det ikke strømmer til-
strekkelig med kald uteluft på undersiden av tekningen
- vil snØen smelte på taktekningen og danne et lag
med vann og sørpe som vist i fig. 10.3.3. Derved vil
smeltevann renne ned til takfoten under snølaget, for
så å fryse til is ved takutstikket og i renna når utetem-
peraturen er under frysepunktet. Isen demmer opp for
fritt vann innenfor, som så kan føre til lekkasjer når
taktekningen ikke er beregnet for stående vanntrykk.
IsdanneIse kan også ødelegge renner og nedløpsrør,
og være en fare for ferdsel under takutstikket. Faren
for snøsmelting minsker jo bedre varmeisolasjonen i
taket er ogjo mindre snølaget er. God varmeisolerin
og lufting for å hindre snøsmelting på taket er viktigst
i kalde innlandsstrøk. Men også i kystdistriktene hVlll
det er mer kortvarige, men store snøfall, må tak ha til
strekkelig lufting for å unngå skadelige isdannels 'r.
Som et prinsipp skal ikke trevirke og andre or Il
niske materialer bygges inn mellom to diffusjonst 'tt '
sjikt. Uansett hvor god varmeisoleringen er, må derl\lI
takkonstruksjonen kunne tørke ut gjennom et dilli,
sjonsåpent sjikt (vindsperre eller kombinert underillk/
vindsperre) som ligger over isolasjonen og tilluftill
på oversiden av varmeisolasjonen. På steder med 111
vind kan størrelsen på luftesjiktet være relativt III '11
På steder med lite vind, og særlig for tak med SliIl,
takflater, er det behov for støtTe luftesjikl. Fo,' SllI
hus regnes det tradisjonelt med at en ca. sa nllll IhlV
luftespalte gir tilstrekkelig lufting. Det forulselll' III
man har tilsvarende store åpninger langs taHot 'n (l
langveggene. Mest effektivt er såkalt kryssluftin ,11i I
vil si oppIekting både parallelt og på tvers av Illkllll
let og med lufteåpning også langs gavlveggen. II
med opplektet tekning av takstein, takplater .1 I ,
krysslufting i form av sløyfer og lekter. Kryssllill Il
av tak som tekkes direkte på en taktro, må hil "kli' I
to lag lagt hver sin vei under taktroen. Store Illk/llill I
bør alltid kryssluftes.
 Kapittel 10

Opplektettaktekning
Lekter - - - - - . ,
Sløyfer - - - - . ,
Opplektet taktekning - - - ,
Undertak
Lekter
Oppf6ret
Sløyfer - - -____
luftespalte
Dampåpent
undertak
Lufting

LL Varmeisolasjon Varmeisolasjon
Dampsperre
Himling
L Dampsperre
Himling

a b

fig. 10.3.2
Konstruksjonsalternativer avhengig av type undertak
Taklekning - - -_____
a. Bruk av damptett undertak. Alternativt kan dette ogs~ være
Taktro - - - - ,
underlagsbelegg pA taktro.
Luflespalte
b. Bruk av dampApent undertak som kombinert undertak og
vindsperre Vindsperre
c. Bærende taktre med tekning av takbelegg, asfaltshingel e.l.

L Varmeisolasjon
L Dampsperre
Himling

• .(,

• • • S---
• Snø ,
• • • • "•
• /'

Is
Vann I sørpe

+
hlYon oUor
i11~n lufting
+20°C +10 DC O°C ~10DC -20 DC

Ihl 10 .3
I~ IIlllf'1 p~ temperaturfordeling gjennom en takkonstruksjon med liten lufting, og hvor smeltepunktet for snøen kommer opp i snølaget
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
På steder som er særlig utsatt for sterk vind med
slagregn og fokksnø, kan luftingen føre til inndrev
av nedbør. Dersom man ikke velger en løsning med
lukkede, uluftede loftsrom, må lufteåpningene be-
skyttes godt ved takfot og gavl med raftekasse eller
underkledning.
Undertak og taktro
På skrå tak er undertakets funksjon å fange opp og
drenere ut nedbør som trenger inn under en oppIek-
tet tekning av takstein, takplater e.l. Undertaket kan
være et rullprodukt eller et plateprodukt, se kap. 6.2.
Vannmengdene som renner på et undertak, kan variere
fra svært små til relativt store mengder og avhenger
særlig av husets beliggenhet, klimaforholdene, samt
taktekningens tetthet. Undertaket skal også fange opp
kondensvann fra undersiden av for eksempel tekning
av metallplater. På steder med mye snøfokk kan un-
dertaket utsettes for inndrev av snØ som pakker seg
under tekningen.
I byggeperioden skal undertaket også beskytte un-
derliggende konstruksjoner midlertidig mot nedbør.
Men som nevnt er mange undertaksprodukter bare
beregnet for å være eksponert mot direkte nedbør og
påvirkning av sollys i en kort tid, og skal dekkes av
taktekning snarest mulig. De fleste undertak er ikke
beregnet for å tåle gangtrafikk, slik tilfellet er med tak-
tro, men mange produkter har styrke nok til å kunne
hindre fallulykker i byggeperioden. Undertak av pla-
tematerialer kan gi den nødvendige vindavstivningen
i takplanet for tak til vanlige bolighus. Undertakspro-
dukter som er åpne for vanndampdiffusjon og som
kan monteres med lufttette skjøter, kan benyttes som
kombinert undertak og vindsperre.
Taktro er et bærende underlag av bord eller plater
som kan tekkes direkte med takbelegg. Taktroen må
da dimensjoneres for aktuell snølast. Taktro kan også
tekkes med underlagsbelegg, for så å ha taktekning
på sløyfer og lekter over. Taktro som har damptett
belegg over, eller takll·o som består av platemateriale
med stor dampmotstand, må alltid ha lufting på un-
dersiden. Alle typer taktro kan anses å gi småhustak
nødvendig vindavstivning i takplanet.
Kombinert undertak og vindsperre
Til kombinert undertak og vindsperre (også betegnet
undertaklvindsperre, eventuelt dampåpent- eller dif-
fusjonsåpent undertak) må det bare brukes produkter
med dokumentert vanndampmotstand, Sd ~ 0,5 m som
for vindsperresjikt. Samtidig må produktene være til-
strekkelig vanntette og bestandige for å tilfredsstille
kravene til undertak. De fleste produkter på markedet
har NBI Teknisk Godkjenning for dette bruksområ-
det. Rull- og kartongprodukter legges som regel i full
lengde fra møne til takfot uten tven·skjøter, og med
sideomlegg som klemmes med sløyfer som vist i fig.
10.3.4. Det fins også rullprodukter som er godkjent
for montering på tvers av takstolene eller sperrene, og
hvor skjøtene har et klebesystem som gir lufttette om-
leggsskjøter. Trefiberplater godkjent som kombinert
undertak og vindsperre må ha spesielle plateskjøter
som både er lufttette og tilstrekkelig vanntette.
Det er spesielt viktig at sløyfene gir god og varig
klemvirkning over skjøtene i undertaket. Sløyfene må
derfor ikke være for stive. Samtidig må de være høye
nok til å gi tilfredsstillende lufting under tekningen.
For å få mest mulig varig klemvirkning anbefales det
å feste sløyfene med skruer. Skruene må være kOlTo-
sjonsbeskyttet for bruk utendørs. Undertaksproduk-
ter kan krympe en del etter montering. Både rull- og
kartongprodukter bør derfor monteres med en liten
slakk mellom takstolene eller sperrene for å lede van-
net vekk fra sløyfene og for å unngå stor strekkbelast-
ning ved feste og omlegg. Bruk av distanseholdere
som vist i fig. 10.3.5 sikrer også at vann ledes vekk
fra skjøter i undertaket.
Taktekningen bør alltid legges kort tid etter mon-
tering av denne typen undertak. Sløyfene får lett store
Himling,
dampsperro 00
mineralullisolollOtI
Fig. 10.3.4
Kombinert undertak og vindsperre må ha både luft- og vOllnl Il
skjøter. Rull· og kartongprodukter legges vanligvis konlinu(lIlllJ "
møne til raft uten tverrskjøter.
Sløyfene bør festes med korrosjonsbeskyttede skru r I IIY I Il f
på maks de 300 mm. Følgende sløyfedimensjoner anbofjlll' "
småhustak, avhengig av takvinkel, a:
- CL < 34°: 36 mm x 36 mm
- 34° S CL < 40°: 30 mm x 36 mm
- CL ~ 40°: 23 mm x 36 mm
 Kapittel 10

Taklekt -----~ Distanseholder, f.eks. fuktbevegelser dersom de blir liggcndc friu cksponen
Undertaklvindsperre

I lekt på høykant
Skjøt i undertak
I
Fig. 10.3.5
Distanseholdere sikrer at undertak av for eksempel kartong ikke buler
opp, og leder vann bort fra skjøter i undertaket.
Vannavviser
Gjennomføringsmansjett av
Undertak/vindsperre takfolie. Klebes mot undertak
og ventilasjonskasse I ferdig
pusset skorstein
mot vekselvis nedbør og uuørking. Dcl kan føre til
lekkasjer IUndt festepunktene og ved omleggsskjøter
i undertaket. Også bevegelser på grunn liV vind kan
føre til lekkasjer ved festepunktene ",11' sløyfenc ikkc
klemmer undertaket tilstrekkelig.
Fuger ved gjennomføringer i takflatcn må ogs:'\
være både luft- og vanntette. Det anbefales å brukc prc-
fabrikkerte gjennomføringsmansjeuer som kan klcbes
fast, se fig. 10.3.6. Man må bruke en klebemasse som
anbefales av undertaksprodusenten, og som er kjemisk
forenlig med undertaks- og mansjett materialet.
De fleste undertaksproduktene er beregnet for tak-
fall på minst 18°. På mindre takflater som takopplcu
kan det allikevel være tilfredsstillende med takfallned
til ca. 15°, forutsatt god utførelse.
Diffusjons/etle under/ak
Undertak som er tette mot vanndampdiffusjon, kan
være rull- eller plateprodukter. Slike undertak må ha
lufting på undersiden i form aven luftespalte (fig.
10.3.2.b) eller et åpent, luftet loftsrom (fig. 10.3.1
a og c). Rullprodukter bør monteres parallelt med
takfallet for å unngå åpne tverrskjøter som kan gi
inndrev av snØ og regn. Tynne plateprodukter legges
med omlegg både sideveis og i takfallets retning, se
fig. 10.3.7. Omleggene på tvers er relativt åpne for
inndrev. Bruk av klips hjelper til å holde platekantene
sammen, men tynne plater og klips bør bare brukes
sammen med taktekninger som har god tetthet mot
inndrev av regn og snø og ikke på steder med mye
vind og slagregn.

Min. 100 mm omlegg

Ev. klips

Plate under
undertaket
Gummikappe

1"1 103.6
lillIlInlng r mellom kombinert undertak og vindsperre og pipe,
ItlUI!\jonskasse, rør O.l. kan gjøres med prefabrikkerte mansjetter.
• ~fltl jlltlCrle klebes til både undertaket og gjennomføringen.
lllil/llllivt kan de festes med gummikapper som klemmes fast.
I Il ltllOlllforingsdetaljene må ha et fast underlag rundt hele gjennom- Fig. 10.3.7
I Illqml l form av spikerslag, kubbing e.l. På steder hvor det kan Undertak av tynne trefiber- eller kartongplater
l 1111\\ mye vann på undertaket, bør det brukes en vannawiser Takfallet bør være minst 18°, og sløyfene bør være 20-25 mm høye
I I I 1(.I('n av brede gjennomføringer. for å sikre god avrenning av undertaket.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tynne rullprodukter vil bevege seg når det blåser, og

man bør vurdere om undertaket kan gi sjenerende blaf- Taktro av bord
reI yder. Spesielt utsatt er undertak over åpne, luftede etler plater
loftsrom og undertak ved takutstikk.
Lekt

Tak/ro
Taktro lages av ru panei eller av fuktbestandige byg-
ningsplater med not og fjær. Tabell 10.3.1 og JO.3.2
viser dimensjonering av taktro for ulike snølaster når
det skal legges tekning direkte på taktroen. Taktro Sikksakkspikring
brukes både til flate og skrå tak. Dersom del skal med pappspiker
eie 50-60 mm
brukes oppiektet tekning som vist i fig. 10.3.8, har
Asfalt
15 mm rupanel eller 12 mm bygningsplater tilstrekke- underlagsbelegg
lig styrke lil at taktroen tåler gangtrafikk. Som under-
lag for oppIektet tekning bør taktro med underlagsbe-
legg og klebede skjøter ikke ha et takfall på mindre enn
fig. 10.3.8
ca. J00 for å sikre god avrenning under tekningen. Taktro med underlagsbelegg. For å hindre avblåsning må sløyfene
Takbord av rupanel bør ikke være bredere enn 90- legges umiddelbart dersom belegget ikke har klebede skjøter.
100 mm for å unngå at bordene kryper ut av not og
fjær eller slår seg opp på grunn av svinn og svelling.
Bordene legges vinkelrett på takstolene eller sperrene,
og festes med to spikre i hver understøttelse. Med en-
depløyning kan bordene skjøles fortløpende, forutsatt skjøtes i samme felt. Skjøter i endepløyde bord med
at skjøtene fordeles slik at maksimalt hvert tredje bord tykkelse på 15 mm har liten bæreevne ved punktbe-
lastning, og bør derfor belastes med forsiktighet både
ved gangtrafikk og andre konsentrerte laster.
Plater til taktro må legges i forband med lengsl
Tabell 10.3.1
side vinkelrett på understøttelsene. Platene vil kunn '
Anbefalt minste tykkelse p~ bærende taktro for tak tekket med tak- utvide seg både i lengde og bredde etter monter;n .
belegg, asfalttakshingel, b~ndtekning e.l. De bør derfor legges med en innbyrdes klaring p
Spenn- Snølast på Taktrotype 1-3 mm for å unngå at bevegelser i taktroen fOl'plan
vidde markI) Kryss- OS8- Spon· ter seg til veggkonstruksjonene. Spesielt på valmink
Rupanel
finer plater plater må det unngås at gavlvegger forskyves på grunn av III
mm kNlm 2 mm mm mm mm taktro utvider seg. Kryssfinerplater har minst fuklul
~ S4,O 15 12 12 13 videise, mens OSB- og sponplater kan utvide seg III
4,0 < Sl S 5,0 15 12 12 16 i overkant av 2 mm/m dersom de blir kraftig oppfuk
600 5,0 < Sl S 6,0 15 12 15 16 tet. Detaljert leggeanvisning for taktroplater er viSI I
6,0 < S, S 7,0 15 15 18 18 Byggdetaljer 525.861.
7,0 < S, S 9,0 18 18 22 22 Med opplektet taktekning kan taktro av bOl Il
1) Karakteristisk snølast p~ mark, Sk' som angitt i NS 3491·3 (basert kombineres med diffusjonsåpent kombinerl undl'l
på grunnverdien for kommunen med eventuelt tillegg for høyde tak og vindsperre, og derved unngå luftespalte und!'1
over kommunesenter) taktroen. Omleggsskjøtene i undertak på rull milli
klemmes mellom to sløyfer som vist i fig. 10.3,1 I II
at skjøtene skal bli tette. Trebaserte plater som blukl _
til taktro kan være relativt diffusjonstette, og dn 11111
Tabell 10.3.2
taktroen ha lufting på undersiden selv om det I' V _
Anbefalt minste tykkelse ~ bærende taktro for tak tekket med torv
et diffusjonsåpem sjikt over.
Spennvidde Snølast p~ markI) Taktrotype
Rupanel Kryssfiner
mm kNlm 2 mm mm
Sl S 2,5 18 12
Vindsperre
2.5<~S4,5 18 15 Det skal alltid brukes et vindsperresjikt på ulsid '1111
600
4,5 < s,:s;: 6,0 18 18 lakets varmeisolasjon. Hensikten med vinds)J 'lill I1
6,0 < s,:s;: 9,0 21 21 todelt: Vindsperra skal hindre kald uleluft i hl ,
11 Karakteristisk snølast p~ mark, ~,som angitt i NS 3491·3 (basert inn i isolasjonssjiktet og redusere varm i50111 I"
p~ grunnverdien for kommunen med eventuelt tillegg for høyde nen, Videre skal vindsperra sammen mcd ;Il 11V!'1 Il li
over kommunesenter) dampsperre bidra til at takkonstruksjonelI '1'1111 Ill'"

-
 Kapittel 10

,IfU
Sløyfe ~ I Dampåpenl T kl V·In d sperre av
t::::;d porøs trefiberplate

~
Sløyfe lundertak

,
I--;: Loktor
Klemllslor

I :=--.. I

~
~
Bordtak
Isolasjon
~Taklro I Vindsperro på rull

Fig. 10.3.9
I
I r--- K1 erne
I kl I r ;Kl orno
I kl

Taktro av bord med kombinertt undertak og vindsperre på rull over f-

Klemming av omlegg mellom to sløyfer er nødvendig for fl få tett skjøt, I:§
og reduserer samtidig risikoen for at vann renner inn mot omlegget
,j
i undertaket. Løsningen er blant annet aktuell ved ombygging og D5
isolering av eldre tak der den gamle taktroen beholdes.
~ -:

gjennomgående luftlekkasjer fra innsiden, og derved
motvirke kondens og varmetap. Unntak er store åpne
loftsrom (fig. 10.3.1 a), hvor lufthastigheten og trykk-
Fig. 10.3.10
Snitt av tak med vindsperre plassert mellom taksperrer
Platematerialer rnA ha tett not og fjær i tverrskjøtene. Rullprodukter
legges uten tverrskjøter. God, kontinuerlig klemming mot sperresidene
er en forutsetning for at vindsperresjiktet skal bli tilstrekkelig lufttett,
og klemlektene m~ spikres relativt tett.

gradienten langs isolasjonen blir liten.

Vindsperresjikt i tak kan som i yttervegger både
være rullprodukter og plateprodukter, se kap. 6.
Luftgjennomgangen inkludert lekkasjer i skjøter bør
være mindre enn ca. 0,05 mJ/(m'hPa), og vanndamp-
motstanden bør være mindre enn Sd = 0,5 m. Lavere
dampmotstand gir taket bedre uttørkingsevne. Ved
montering av vindsperresjikt er det avgjørende at
lille skjøter og alle avslutninger ved kantene blir mest Gangbane
mulig lufttette. Vanligvis oppnås det med kontinuer- i midtfelt
Takstol·
lig klemming med lekter eller klemlister, se senere staver
lIvsnitt om detaljer for takfot og møne. Vindsperrer
hør primært legges oppå taksperrer eller takstoler og
klcmmes med oppf6ringslekter. Vindsperresjikt som
I1lusseres mellom sperrene, må klemmes med klemlis-
I nil siden for sperrene, se fig. 10.3.10. Karlong som
Hpikres faslulen klemlekter, gir ikke ellufltett sjikt.

V rmeisolasjon OppfOring
Undergurt
I Ikkonslruksjoner i trehus isoleres vanligvis med mi- Dampsperre
og himling Mineralull
II Irlilull i lell bygningskvalilei og varmekonduktivitel
kilissc 37 (også belegnet klasse A), enlen i fonn av
111111 'r eller på rull. J kalde loftsrom med horisontal Fig. 10.3.11
li lIlling kan det også isoleres med utblåst isolasjons- Isolering med mineralull i tak med takstoler, horisontal himling og
IlIIll 'riale basert på cellulosefiber, løs mineralull, kaldt loftsrom
Il hil 'rull o.l. Løsfyllisolasjon kan ha en vannekon- Nederste isorasjonslag bør ha samme tykkelse som høyden p:t
takstolenes undergurt. Det er viktig at isolasjonen legges med helt
rlllklivilCI i klasse 39-43 avhengig av material type.
tette skjøter. Den rnA være nøyaktig tilskåret rundt takstolsdiagonalene
l II .10.3.11 og 10.3.12.
slik at ikke kald luft biAser ned i skjøter i isolasjonssjiklet. Øverste
'('HK angir at tak over vanlig oppvarmede rom isolasjonslag kan ha papirbelegg for ti redusere inntrenging av kald
I III IIl1gspunklet skal ha en U-verdi på maks 0,13 luft.
Norges byggforskmngslnstitutt Trehus

r- PåfOrt trebjelke
Spikerpl ater l-bjelke Umtre

~ A~ ~ ~

~~

~
'- Dampsperre

Fig. 10.3.12 Fig. 10.3.13

Utblåsing av løst isolasjonsmateriale gjør det lett å f~ til god utfylling
rundt takstolstaver. løsfyllisolasjon skal legges med noe overhøyde
i henhold til leverandørens anvisninger for ~ ta hensyn til en viss
sammensynkning av isolasjonen over tid. Gangbane m~ legges dersom
loftsrommet skal være tilgjengelig for inspeksjon.
l sperretak mA det brukes sperrer med høyde som gir tilstrekkelig
isolasjonstykkelse. Det krever pM6ring av trebjelker eller bruk av
sammensatte bjelketverrsnitt.

Wl(m'K). I praksis betyr det en gjennomsnittlig iso-

lasjonstykkelse på minst 350 mm. Minstekravet til tak
er U $ 0,18 W/(m'K), som tilsvarer ca. 250 mm mine-
2' 300 mm
ralullisolasjon.Det kan være aktuelt å bruke enda mer
isolasjon i taket, enten i forbindelse med spesiell godt
isolerte, såkalte lavenergihus, eller som ledd i en om-
fordeling for å kompensere for mindre varmeisolasjon
i andre bygningsdeler. Tabell 10.3.3 viser orienterende
verdier for beregnet U-verdi til tretakskonstruksjoner,
r
avhengig av isolasjonsmengde og type. Mer detaljerte
og omfattende tabeller fins i Byggdetaljer 471.013.
U-verdi for tak med for eksempelloftsromstakstoler, Fig. 10.3.14
der isolasjonstykkelsen varierer i de ulike delene av Eksempler pA isolering av tak med loftsromstakstoler og lu~ ~ tJl
konstruksjonen, kim beregnes som et gjennomsnitt av uluftet loftsrom

Tabell 10.3.3
U-verdiene for hver del basert på arealet mot i111lV1'1I
U-verdi for takkonstruksjoner ')
dig oppvarmet rom.
U-verdi, W/(m 2 K)
Gjennomsnittlig I sperretak må det brukes sammensalle bjell-I'llIl!
Isolasjonsmaterialets
isolasjonstykkelse
varmekonduktivitet filer for å få tilstrekkelig høyde til vanneisolasllill Il
mm se fig. 10.3.13, eventuelt påfOring på sperrcr liV VIIiI
Klasse 37 Klasse 43
100 0.38 0,42 lig trelast. I tak med loftsromstakstoler kall VIII 1111 I
150 0,28 0,31
solasjonen fordeles slik at man bruker no' III 11111
200 0,22 0,24 isolasjon på den delen som har skrå himling, NI' II
250 0,18 0,20
10.3.14. Derved minskes behovet for cn 11 'til 1111
300 0,15 0,17
som ellers vil redusere takhøyden.
350 0.13 0.14
400 0.12 0.13
Dampsperre
l) Verdiene kan benyttes b~de for tak med kaldt loft og tak som er
isolert i takplanet. Det er forutsatt takstoler eller sperrer i avstand Dampsperra har to hovedfunksjoner. DCI allel v III
de 600 mm og massivt gjennomg~ende trevirke med tykkelse p:t te er at dampsperra danner ellufllell sjikt it1l1V11II1I
48 mm. Mer detaljerte tabeller er vist i Byggdetaljer 471.013. som hindrer at varm luft trenger opp i isolllHlllIlIlI1

-

videre ut i takkonstruksjonen. I tillegg må dampsper-
rematerialet være så diffusjonstett at ikke skadelige
mengder fukt trenger gjennom sjiktet ved vanndamp-
diffusjon. Anbefalt vanndampmotstand er Sd ;:: 10 m.
Med god isolering blir temperaturen i takkonstruk-
sjonen på oversiden av varmeisolasjonen tilsvarende
lavere. Følgelig er faren for kondens større jo mindre
tett dampsperresjiktet er. Et tett vindsperresjikt bidrar
til å hindre luftlekkasjer, men dampsperresjiktet er
uansett det primære lufttettingssjiktet i konstruksjo-
nen. Tak er generelt den mest utsatte konstruksjonen
når det gjelder fare for fuktproblemer fordi det som
regel er et innvendig luftovertrykk i Øvre del av huset
i den kalde årstiden.
Det vanlige materiale til dampsperre er 0,15 mm
tykk polyetylenfolie. Slik folie leveres i store formater
slik at den kan monteres med færrest mulig skjøter.
Tykkelsen gir en folie som er relativt robust mot ska-
der på byggeplass. Samtidig er den ikke stivere enn
at den lar seg brette og tilpasse i hjørner o.l.
Alle folieskjøter og avslutninger mot andre byg-
ningsdeler må klemmes kontinuerlig mellom to faste
lag. Det må brukes klemlister, lekter eller bygnings-
plater, som spikres eller skrus relativt tett. Klemming
av omlegg med trepanel gir ikke tilstrekkelig lufttette
skjøter. Trepanelbordene krummer seg for mye til å
gi kontinuerlig klemte omlegg (se detalj i fig. 9.5.3).
Ved ujevne overflater bør det legges inn en fugemas-
sc i omleggene. I spesielle tilfeller, når man ikke har
mulighet til å kJemme omleggsskjøtene, kan det være
llktuelt å skjøte folien med varmluftsveising.
Dampsperre bør monteres før innvendige skil-
I vcgger settes opp. Den monteres mest mulig kon-
, l 10 .15
l IIII"I>('rra i tak trekkes kontinuerlig over hushredden. Sideomlegg
I IIl1lUI\ mot bjelker og stendere med Idemlekter eller platematerialer.
! l IUII (Ict skal legges en tett golvkonstruksjon pA loftsbjelkelaget
, 111111 ('r SIkker pA at bjelkelaget er tørket godt ut, bør dampsperra
l Il" ,lY Cl mer diffusjonsåpent sjikt på denne delen, se fig.
III II
Kapittel 10
tinuerlig på undersidcn av takkonstruksjonen og
overlappes av dampspcrra i yttcrvcggenc. I lak med
isolert loftsrom legges dampspcrra langs innvendige
takflater og ned langs kncvcggcnc. sc fig. 10.3.15.
Elektrisk anlegg må ikke perforcre dampspcrra slik
at det blir luftlekkasjer. Skjull clektrisk anlcgg i ta-
keI bør alltid monteres i en nedfOring på undcrsidcn
av dampsperra, se fig. 10.3.16. Innfcllc Iysarmaturcr
bør helst unngås i den isolerte takkonstruksjoncn.
Hvis slik belysning likevel brukes, må armaturcnc
monteres slik at ikke dampsperresjiktcl ødclcggcs.
se Byggdelaljer 543.615.
Ved opplegg av taksperrer på bjelker eller ,Iser må
dampsperresjiktet skjøtes slik det ikke blir utctthctcr
langs opplegget, se fig. 10.3.17. Luker i loftsbjelkelag
Bjelke/sperre
I
!
Rør for
elektriske
ledninger
Dampsperre
Lekt
Himling--/
Fig. 10.3.16
Skjulte elektriske installasjoner bør plasseres under dampsperra.
Dersom det skal være plass til koblingsbokser, bør nedf6ringen være
36mm.
Fig. 10.3.17
Skjøting av dampsperre ved opplegg av taksperrer på bjelker eller
bærevegg
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
mot kalde loft må også være tette, se fig. 10.3.18. I
loftsrom bør ikke ventilasjonssystemer o.l. monteres
på utsiden av dampsperra og varmeisolasjonen. Slik
plassering kan lett føre til lekkasjer i gjennomførin-
ger samt til varmeavgivelse og fuktproblemer. I tak
med loftsromstakstoler bør tekniske installasjoner
plasseres i rom som vist i fig. 10.3.19. Alternativt kan
rørinstallasjoner plasseres i loftsrom mellom damp-
sperre og varmeisolasjon, men dette krever i så fall
omhyggelig tetting av rørgjennomføringene i damp-
sperresjiktet. Vertikale føringer av ventilasjonskana-
ler og rØr bør gjøres i innvendige vegger eller instal-
lasjonssjakter.
Takfot- og mønedetaljer
I tak med åpne, luftede loftsrom må det brukes en
raftepapp e.l. som overlapper ytterveggens vindsper-
re. Raftepappen må ha vinger eller bretter som kan
klemmes mot sidene av taksperrene eller takstolene.
Se fig. 10.3.20, som viser tradisjonell løsning med
utstikkende overgurter eller taksperrer. Løsningen
Luftespalte, min. 50 mm - - - ,
Raftepapp klemt - - - - ,
mot overgurt
Undertak - - - - - - - - ,
Takutstikk
fig. 10.3.20
Overgang mellom yttervegg og tak med luftet loftsrom
Raftepappen skal lede lufta godt over toppen av varmeisolasjonen.
Ved bruk av løs. innbl~st isolasjon bør raftepappen føres enda høyere
opp enn vist.
lettelist
fig. 10.3.18
Luker til kalde loft m~ være varmeisolert. og ha hengsling og
lukkemekanisme som gir god nok klem p~ tettelistene til A hindre
store luftlekkasjer opp i loftsrommet.
Isolert
trevegg Dampsperre
Uisolert lettvegg
Kott e.l.
fig. 10.3.19
B~de rom for oppbevaring og rom for for eksempel ventilasjonsanlequ
bør være p~ innsiden av dampsperresjiktet. Derfor er det en fordi'l
om vertikalstavene i loftsromstakstoler plasseres lengst mulig ut Olfll
ytterveggene.
krever omhyggelig utførelse av tetning mot siden IV
sperrene eller takstolgurtene for å hindre at kald lill'
luft blåser inn i varmeisolasjonen.
En generelt sikrere utførelse for å hindre kaldlllil
inntrenging og inndrev av nedbør er å bruke lukkl'lli
uluftede loftsrom pluss takutstikk som montcr'N I
parat på utsiden. Figur 10.3.21 viser anbefallløNliitl
for tak med loftsromstakstoler der takstolen UVSlllih
i vegglivet slik at vindsperre og undertak kan 1111111
teres og overlappes kontinuerlig. Prinsipiell Slllllllil
løsning for takutstikk bør også brukes for sp '" 'lil
konstruksjoner og for tak med oppfOret takll'O, ~I Il
10.3.22. Figur 10.3.23 og 10.3.24 viscr prill~11'1t Il
utførelse av tilslutningertil detaljer fOl'lak III 'd 1,,11
romstakstoler.
I tak med isolasjon i takplanet føres ulld \'III~'1
vindsperra kontinuerlig over mønet som visl Il
10.3.25 (se også fig. 1004.11). Også ved guvlv 'I! .11
lages lufteåpninger ved takutstikket slik III IUkl1 I I
 KapIttel 10

kryssluFting under lekningen, se fig. 10.3.26. Gavlveg-

Ev. ståltråd eller lekt ------,,"-c,øq
Sløyfe - - - - - - - - ,
Undertaklvindsperre
Kantplalelkantbord
Klemlekt ---~'>~~~~
Undertaksplate
geri tak med uluftede loftsrom må i lillegg ha utvendig
vindsperre og varmeisolasjon. Ilak med, penl, luftet
loftsrom må det sikres mOI inndrev av snØ og regn i
mønet, se fig. 10.3.27.
I rekkehus og i andre hus i lell bcbyggelse hvor
det er behov for å hindre brannspredning via lakkon-
struksjonen, må isolasjonen i takplanel sikres mOI ,I
falle ned ved en brann på taket. I loftsrom ulcn him-
.L_ ,~""
ling kan det gjøres ved å bruke stfl1lråd eller lekter
på undersiden.

Flate tak
Som nevnt anbefales det å utføre flate tak som en
kompakt konstruksjon med trykkfast isolasjon lagt
oppå bærekonstruksjonen, se fig. 10.3.28. Taket kan ha
synlige takbjelker innvendig eller utføres med himling
under bærekonstruksjonen. I et kompakt tak skal del
ikke være trematerialer eller andre organiske materia-
ler i isolasjonslaget mellom dampsperra og takteknin-
gen. Flate tak med lufting får erfaringsmessig lettere
Fort<anlbord
fuktskader enn kompakte tak. Vann fra kondens eller
$løtteklosser ------'
inndrevet nedbør blir ikke drenert ut på oversiden av
vindsperra slik det kan bli i skrå tak. Særlig på steder
med lite vind kan luftgjennomstrømningen og uttør-
kingen av taktroen bli for liten til å hindre mugg- og
soppdannelse. Gesimsløsninger for luftede flate tak

Tekning ,
Taktro
OppfOring og "
luftespalte

Ca. 50 mm

Alternativ avslutning av undertaket Damp-

sperre
IIU 10.3.21
Ilvf "'11ll9 mellom yttervegg og tak med uluftet loftsrom Støttekloss
l ~ lulen stopper på innsiden av kantbordet slik at det kan bli en Klemlist over skjøt
~1l11Ull\lCrlig tett overgang mellom undertaket og ytterveggens mellom vindsperrer
~11ll1"pllfre. Takutstikket lages ved å la sløyfene stikke ut og i tak og vegg
IIll1lm tmtos av støtteklosser eller støttebjelker. Sløyfene må festes
1'''11 III Wkstolens overgurt eller taksperrene.
I,,~ lhlllln lulles mellom undertak og taktekning, enten gjennom Fig. 10.3.22
pllllIU btl~ lorkantbeslaglrenne eller bak forkantbordet. Overgang mellom ytteIVegg og sperretak med opplektet laktro
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Kombinert undertak I
vindsperre

--Ev.
ståltråd
eller lekt

NedfOring

Ev. ståltråd eller lekt

Utf6ring Dampsperre

- Kneveggstav Fig. 10.3.24

Golvplater/bord Overgang mellom hanebjelkelag og isolert takflate
Dampsperra bør trekkes kontinuerlig over loftsrommet med færrest
mulig skjøter.

Dampsperre Lekt ---l

Klemlekt
J L Oamp- eller
luftsperresjikt
Klosser Mønebord
Lekt ----:;a~~~b:.-- Klemlist
Fig. 10.3.23
Tilslutninger ved knevegg mot lukket. uluftet loftsrom
Nødvendig nedfOring av skr~taket må aweies mot behovet for
varmeisolasjon og innvendig romhøyde.
Dampsperra kan trekkes kontinuerlig under hele etasjeskilleren n~r
man er sikker pA at alt trevirke i bjelkelaget er tørket godt ut før det
legges diffusjonstett golv i loftsrommet.

må utformes slik at man får en snøfelle og mest mulig Fig. 10.3.25

beskyttelse mot inndrev av nedbØr, se fig. 10.3.29. Mønedetalj for tak med isolert takplan
Undertaklvindsperre skjøtes med kontinuerlig klemte omlcgu Mill
bordet bør plasseres på klosser som vist slik at det blir tlpIllnu l, ,
lufting mellom takplanene.
Tilslutninger mot vegg
Ved sprang i takflatene må overgangen tak/vegg gjøres
tett mot nedbør, samtidig som lufting av veggkledning
og taktekning sikres. Figur 10.3.30 og 10.3.31 viser
aktuelle løsninger.

-
 Kapittel 10

Taklekter
Undertaklvindsperre -

Ai1I1>.

b:::3
A I,Ø ~
I
-- ~

~~
Tokbolegg

TrykkloSllsolosJon
Dompsper ro

Toklro
Min. foll
I. 1: 40
---
J I l il f
t
Vindsperre

I~ l!ZI ::: I l J I I " I I I I 1+ Ev.

fig. 10.3.26 • J I I I I I I I I I I I I I
LJ..1 U_\.LiLU_U_iU. tilleggs-
Prinsipp for overgang mellom gavlvegg
planet
og tak med isolasjon i tak-
t) I - Klemtist for dampsperre
isolasjon

Dampsperre
I
'flZ, c--- ----------
------------] --
Ev. himling

Bjelkerlbæresystem
Kantbord

- Dampsperre

fig. 10.3.28
Prinsipp for utførelse av kompakte flate tak
øverste isolasjonslag er skråskåret mot faU mot sluk. Eventuell tilleggs-
isolasjon på undersiden av taktroldampsperre bør ikke utgjøre mer
enn 1/4 av den totale isolasjonstykkelsen.

Kl I k
emel
Takbelegg
Jl - mdsperre
r Opp fOring med fall
Min. fall 1 : 40

-
-
-
Netting
~11r«l
Min. 50 mm
ved lavpunkt

dLl '

1101 103.27
Ilt ill/Hive mønedetaljer for tak med åpent, luftet loftsrom
11IIIIIIU I mønet kan gi inndrev av regn eller snø, og trenger bare
11lI~" 11M loftsrommet har damptett undertak.
Vindsperre - -
r
fig. 10.3.29
Prinsipp for utførelse av gesims for flatt, luftet tak
Gesimskassen må være relativt stor for ~ virke som snøfelle som
hindrer inndrev. Konstruksjonsprinsippet med kompakt tak som vist
i fig. 10.3.28 gir en sikrere løsning.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Takgjennomføringer og takvinduer
Ved gjennomføringer i takflaten, som pipe, ventila-
sjonskanaler og takvinduer, må det tas hensyn til at det
vil renne vann på undertaket under tekningen. På ste-
Undertaklvindsperre
der med mye slagregn og relativt åpen taktekning kan
Beslag -----~
vannmengdene bli betydelige. Behovet for tette fuger
lekt ---------.
mellom tak og gjennomføringer krever at det legges
inn spikerslag e.l. som underlag for tetningen. Prinsipp
for tetting ved undertak med prefabrikkerte mansjet-
Damp- ter eller kapper er vist i fig. 10.3.6. Figur 10.3.32 og
sperre
10.3.33 viser eksempler på fuger mot henholdsvis pi-
perlkanaler og takvinduer. Innsetting av takvinduer er
- Gjennom- nærmere beskrevet i Byggdetaljer 525.777.
gående
vindsperre

~~~~~~+Klemt
)d~:;;l ~_ _ _ _ dampsperreI
vindsperre

------ ....... ~i12~~~~"::.-,II-~r-- Gjennomførings-

...... - - - - - - " mansjett
..... _---- .......
------" Pipe, kanal,
- - - - - ....... vinduskarm e.l.
------"
+I--i-- Sperre eller
spikerslag
Fig. 10.3.30
Eksempel på tilslutning mellom tak og vegg
Beslaget må dekke overgangen slik at undertaklvindsperre mot vegg
ikke blir utsatt for direkte sollys.
~~i=~~~~~rt-~- Fugemasse

Sidekant
'\

Dampsperre ---llil+-1I2:====~1 Omlegg med

klebemasse
Undertak
E
E
It---j-- Beslag
Taktro ~
.~ Skottrenne-

~~beT It---=-- Gjennomførings-

mansjett

~'{.!ft---+- Spikerslag

1 rn r+++1II:=====JII
Vindsperre

11--+- Fugemasse
.\\W """

='L~~IF~-=----=--=
Dampsperre '-- - - - - - -
-----~
Fig. 10.3.32
Tilslutning mot pipe, ventilasjonskanal o.l.
Fig. 10.3.31 Tetningen i fuger mellom takkonstruksjon og gjennomfCJtlllUl1 III
Eksempel på tilslutning mellom tak og vegg være elastisk for å kunne ta opp bevegelser mellom bygnhlU\lh I l
Krysslufting under taktroen gir best lufting og bør brukes ved store Murte piper må være pusset ved gjennomføringen i lakØl flll I
takflater. jevne overflater i fugene.
 Kapittel 10

Snitt gjennom sidekarm

Ev. skrårenne - -;,.(~~

Underbesfag
Overbeslag
Klemlist

Klemlist

Beslag tilpasset
laktekningen

Kombinert vindsperre
og undertak

Dampsperre

ltlt!lllcnnom topp- og bunnkarm

1"1 IlID3
"Ill fllUllq av takvindu
I ~Ylflllu(l( leveres som oftest med egne beslag og supplerende inntekningsdetaljer for tetting mellom vinduer og tak.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
10.4 Taktekking
Valg av tekning
De vanligste taktekningsmaterialene er omtalt i kap. 6.
Foruten ønsket utseende og pris er det en rekke tek-
niske egenskaper som må vurderes når tekkemetode
skal velges:
Opplektettekning (takstein, metallplater osv.) kan
brukes over alle typer undertak, inkludert kombinert
undertak og vindsperre.
Ikke opplekleltekning (takbelegg, asfalttakshingel,
båndtekning, torvtak osv.) krever alltid en bærende
taktro som luftes på undersiden.
Bestandigheten er generelt god for takstein og spe-
sielt god for natursteinskifer. Ofte er det varigheten
av sløyfer og lekter under tekningen som bestemmer
livslengden for slik tekning. Bruk av trykkimpregnert
trelast forlenger levetiden. Det bør brukes produkter
med godt dokumentert bestandighet. Frostbestandig-
heten kan være et svakt punkt, særlig for takstein av
tegl (teglpanner). Overflaten til betongtakstein blir
jevnt gråere med tiden, og kan etter hvert bli utsatt
for tilgroing av mose og lav. Uglaserte teglpanner får
med tiden fargeendringer og algevekst, men som regel
oppfattes det som en positiv patina.
Takbelegg og asfalttakshingel regnes å ha en leve-
tid på minst 25 år, forutsatt normalt ettersyn og vedli-
kehold. Takplater av stål kan med tiden få korrosjon,
spesielt i kantene. Slik korrosjon forekommer særlig
nær kysten, der det er salt i lufta, og nær industristrøk
med en korrosiv atmosfære. Korrosjonsbeskyuelsen
varierer mye mellom produkter på markedet. Alumini-
umsplater har som regel god korrosjonsmotstand. De
er imidlertid mer ømfintlige enn stålplater for mekanis-
ke skader fra støt o.l., og fargebelegget forsvinner
etter hvert.
Styrken til å tåle gangtrafikk varierer svært mye fra
tekning til tekning. Mest solid er asfalttakbelegg på
taktro. Men mange typer betongstein, skifertekninger
og de mest solide metallplatetekningene tåler også
gangtrafikk. Teglpanner kan ikke betraktes som eg-
net til å trå på.
Tel/heten mot inndrev av regn og snø under opp-
lektet tekning har betydning for påkjenningen på un-
dertaket og for hvilket takfall som kreves. Tak med
fall på mindre enn ca. 15° bør alltid ha et underlagsbe-
legg som kan tåle noe vanntrykk. Enkle takstein uten
spesielle drenasjefalser slipper relativt mye nedbør
igjennom omleggene, og bør fortrinnsvis bare brukes
over taktro med underlagsbelegg.
Overjlateslrukturen har betydning for hvor lett
snØen glir av taket og for behovet for snøfangere.
Vekten av tekningen har i praksis liten betydning
fordi man alltid bør dimensjonere tak for å kunne
bruke såkalt tung tekning av takstein o.l. Unntaket
er torvtak, som krever en betydelig økning av bære-
-
evnen, både når det gjelder taktro, takkonstruksjon og
understøttelse av taket.
Andre hensyn som må vurderes, er leveringsbetin-
geiser og kvalitetsgaranti, supplerende produkter for
gavl, mØne, gjennomføringer, snøfangere, takstiger
osv. som er tilpasset den aktuelle tekningen, samt
transporthensyn og monteringstid.
Takstein
Betongtakstein og takstein av tegl (teglpanner) leg-
ges på sløyfer og lekter, i prinsipp på samme måte,
se fig. 1004.1. Anbefalt takfall er generelt minst 18°.
Mindre fall kan også være tilfredsstillende når man
bruker undertak med dokumentert god tetthet eller for
eksempel underlagsbelegg på taktro.
Sløyfene (også kalt strølekter) legges i avstand på
eIe 600 mm. De bør være minst 20 mm høye for å gi
god drenering av undertaket i tillegg til lufting under
taktekningen. Med kombinert undertak og vindsperre
brukes sløyfer med høyde opp til 36 mm, se fig. 10.3.4.
Bredden på sløyfene bør være minst 30 mm. Sløyfer
bør festes med spikre eller skruer i avstand på maks
300 mm. Festene kan kombineres med feste av taklek-
tene når samlet høyde for sløyfer og taklekter ikke er
større enn ca. 50 mm. Sløyfer som skal klemme om·
legg til kombinert undertak og vindsperre, bør festes
separat med skruer, se fig. 10.304.
For tak med taktro kan det brukes taklekter på 23
mm x 48 mm i områder med dimensjonerende snølast
opp til ca. 3,5 kN/m'. [ områder med større snølas
ter bør dimensjonen økes til 30 mm x 48 mm. På (ak
l
StigehøYdet;:;:::;::~
fig. 10.4.1
Takstein legges med en lekteavstand som m~ tilpas es 1i1~ 1,,11 I
lengde og behov for omlegg mellom hver stein rad. So Itfl
taksteinsprodusentenes anvisninger, som er tilpasset dtl 111I~ Il
taksteinstypene.

uten bærende taktro bør taklektene alltid være minst
30 mm x 48 mm av hensyn til sikkerheten når man
går på lektene. Lektene legges på flasken. Avstanden
mellom lektene må tilpasses takfallets lengde, takvin-
kelen og den aktuelle taksteinstypen som skal brukes.
Lekteavstanden vil være i området 310-370 mm for
de vanligste produktene på markedet. Lektene festes
gjennom sløyfene til hver sperre/takstol med minst
100 mm lang varmforsinket spiker, eller med skruer
som har tilsvarende god korrosjonsbeskyttelse.
Nødvendig omlegg av takstein i takfallets retning
avhenger av takvinkelen, klimapåvirkningen og kvali-
Rustfri spiker
Klips
Festekrok
flg. 10.4.2
lakstein kan forankres mot avblåsning med ulike typer klips eller
festekroker, eventuelt med spiker eller skrue gjennom hull i taksteinens
"vre kant. Langs gavler, møne og taktat bør takstein alltid forankres.
Pti steder med spesielt høye dimensjonerende vindhastigheter bør som
regel alle steinene på taket forankres. se Byggdetaljer 544.101.
Sløyfe
Undertak
Ev. "ølteklosser J '--+-ToPPsviII,
gavlvegg
IIU 104.3
I ~ «lllll)cl p:t avslutning ved gavlvegg med gavltakstein. Fig. 10.3.26
I lu}nlng med vindskier.
Kapittel 10
teten på undertakct. Gcncrclt anbcfalcs det å tilstrebe
en vertikal stigehøyde på ca. 30 111111, sc fig. 10A.1.
I strøk som ikke utsettes for spcsiclt høyc vindhas-
tigheter, kan takstein SOI11 rcgel Icggcs løst. Likevcl
bør taksteinen alltid forankrcs I11cd klips c.l. langs
alle kantene av taket og langs gratcr til vall11- og vin-
keltak, se fig. IOA.2. Mønepanner skal alltid fcstcs.
På steder langs kysten som er utsatt for ckstra storc
vindlaster, bør all takstein forankres for å sikrc mot
avblåsing. Det samme gjelder når takfallct cr størrc
enn 45°, uansett beliggenhet. Figur IOA.3-t OA.6
viser eksepler på legging av takstein vcd gavl, l11ønc
Vindsperreduk e.l. Mønebofd
Ev. teltebånd
Fig. 10.4.4
Mønepanner festes til mønebordet med spesielle festeklips eller
spikre/skruer. Som tilleggsprodukter til takstein fas ogsA tetteband
med lufting som hindrer løv o.l. i a blase inn i mønet, samt justerbare
braketter for festing av mønebord.
Lekt parallell med
renna Asfaltunderlagsbelegg
Sløyfer r--- Beslag
Membran
Taklro l
Fig. 10.4.5
Snitt av vinkelrenne i tak med taktro. Taksteinen kappes langsetter
renna. For a unnga at det noen steder blir for sm~ deler aven stein
bør radene her justeres ved a legge inn en halvstein i raden.
Norges byggforsknIngsinstitutt Trehus

Beslag - - - - - - - ,
Membran - - - - - , Spiker eller skrue - - - ,
SI.yfer - - - - - . . .
Undertak -----....
Takpanner ---.....->
Lekter

fig. 10.4.7
Takplater av st~1 med taksteinsform festes i forkant med spesialskruer
eller spikre med farget hode. Lekteavstanden m~ være nøyaktig
tilpasset plateproduktet.
fig. 10.4.6
Snitt av vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre
Omleggene i undertaket gjøres lufttette med kontinuerlig klemming
mot stive bygningsplater eller spikerslag. Det legger seg lett snø i
vinkelrenner, noe som periodevis kan føre til is og oppdemmet vann.
Korrugert
Membranen i renna bør derfor være solid og tett mot vanntrykk. / metallplate

I--~-!'--'-w---~""'I-=!- Lekt
"
II-------'---F:~r~r=r.====~=+- SI.yfe
og vinkelrenner. Mer detaljerte leggeanvisninger og
Undertak
anbefalinger for forankring av takstein er vist i Bygg-
detaljer 544.10 I samt leverandørenes anvisninger for Forankrings·
Skrue --h'I!':: lengde
de enkelte taksteinsproduktene.

Metallplater
Korrugerte metallplater legges på sløyfer og lekter, i
prinsippet på samme måte som takstein. Metallplater
er vesentlig lettere i vekt enn takstein. Videre er de
generelt tettere i skjøtene slik at inndrev av nedbør på
undertaket blir mindre. Anbefalt minste takhelning er
ca. 10°. Det vanligste er plateprodukter av stål. Be-
standigheten er helt avhengig av korrosjonsbeskyttel-
sen, se kap. 6. Selve godstykkelsen til platene er liten.
Man må derfor være forsiktig med å gå på platene for
ikke å lage bulker eller andre deformasjoner.
En vanlig type er takplater som etterlikner utseen-
det til takstein både når det gjelder form og overfla-
testruktur. Platene leveres i formater på ca. 0,4 m x
1,2 m, tilsvarende høyden til en taksteinsrad. De festes
til taklektene i forkant som vist i fig. 1004.7.
Korrugerte metallplater med bølge- eller trapesfor-
met tverrsnitt leveres i store formater og kan legges
med relativt stor lekteavstand. Platene festes som regel
med skruer med gummipakning. Skruene plasseres i
platenes bølgebunn for å få god klemvirkning og tett-
het rundt festene, se fig. 1004.8. Avstanden mellom
festepunktene må være slik at temperaturbevegelser
i platene ikke medfører skader, se leverandørenes an-
visninger. For å sikre at store metallplater ikke blåser
av sammen med underliggende opplekting må sløyfer
fig. 10.4.8
Prinsipp for festing av korrugerte metallplater i store formater
Lekter og sløyfer kan forankres med gjennomg~ende, selvbor mht
skruer. 6 mm skruer med en forankringslengde p~ 30 mm vil dekkf1
de aller fleste behov (se for øvrig Byggdetaljer 544.103).
og lekter festes tilstrekkelig godt til underlagel. I y
detaljer 544.103 gir detaljerte anvisninger for hillill
annet vindforankring. Det leveres en rekke lill Il •
produkter for kantavslutninger og gjennomffWln II
i takflaten som er tilpasset de enkelte platelYI 'Il \ I
mønet brukes profilerte mønebeslag som gir 1'11111
mot innblåsing av regn og snØ, se fig. 10.4.9.
Asfalttakshingel
Asfalttakshingel og takbelegg legges på taktro liV 11111 I
eller trebaserte plater. Shingel kan legges p~ 11I~ lill "
takfallned til 15°, mens asfalttakbelegg og 11Iklllll I
også brukes til flate tak. Tekning med asf:lillllk li III
gel krever god lufting under taktroen. DCI anh 'hlh
 Kapittel 10

Profilert mønebeslag
Takplate
Lekt - - - - , Taktro med
papp eller Taktro
undertak

Vindspcrro

Fig. 10.4.9 Fig. 10.4.10

Tetting i mønet med beslag som er tilpasset takplatenes profil Tekning med asfalttakshingel lagt på kryssluftet taktro i tak med
isolasjon i takplanet

bruke krysslufting av tak med isolasjon i takplanet, se Prefabrikkert mønelufting

fig. 1004.10. Dersom taket ikke kan luftes langs gav-
lene, bør det være lufting i mønet, se fig. 1004.1 J.
Det anbefales å bruke underlagsbelegg under
asfalttakshingel. Shingelen kan også legges rett på
taktroen, men det forutsetter at takfallet er minst 18°
og at det er liten fare for at taket får store, langvarige
snømengder. På vindutsatte steder bør det også brukes
underlagsbelegg. Asfalttakshingel festes med 2,8 mm
x 25 mm vannforsinket pappspiker. Spikrene plasseres
i omleggene i henhold til produsentens anvisninger
for den enkelte shingeltypen. For å sikre tilfredsstil- Fig. 10.4.11
lende tetthet og sikkerhet mot avblåsning er det viktig Prefabrikkerte lyrer for lufting i mønet leveres som tilbehør for tekning
Ilt omleggene er godt klebet. Selv om asfalttakshingel med asfalttakshingel.

i utgangspunktet er selvklebende når den tråkkes ned

ved montering, kan det være nødvendig å bruke varm-
luft i tillegg, spesielt ved legging i kjØlig vær. Foruten
produsentenes anvisninger er tekking med asfalttak-
!lingel vist detaljert i Byggdetaljer 544.105.
Klebet omlegg

Asfalttakbelegg og takfolie
Mfulttakbelegg legges som ett- eller tolags tekning
Ilt 'd klebet eller sveiset omlegg. På skrå tak spikres
Il Il 'gget tiltaktroen med pappspiker, se fig. 1004.12. •
Ilv 'rste lag legges vanligvis med baneretningen paraI-
I 'It med takfallet. For å skape mer liv i takflaten kan tCa.60mm
Il tilittakbelegg og takfolie utføres som listetekning,
lI' Il . IOA.13.
I) flate tak festes asfalttakbelegg eller takfolie
IIl1'kllnisk i sveisede omleggsskjøter, se fig. 1004.14.
I 1111 tllk bør ha et fall på minst l : 40 mot sluk, og Fig. 10.4.12
hil liV 'rløp som gir varsel dersom sluket blir tett og Spikring av asfalttakbelegg til taktro med 2.8 mm x 25 mm pappspiker
111t1l d 'mmer seg opp på taket, se fig. 1004.15. Detal- i sikksakkmønster
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Overlagsbelegg jerte anvisninger for tekking med takbelegg er vist i

Byggdetaljer 544.202-206.

Andre typer taktekning

Takskijer av skiferstein legges på sløyfer og lekter på
samme måte som takstein. Skiferheller festes til lek-
tene med spiker. Lekteavstanden er normalt mindre
enn for takstein. Det anbefales å bruke undertak av
Profillist taktro med takbelegg. Detaljerte leggeanvisninger er
vist i Byggdetaljer 544.102.
Tekning med bord eller treshingel legges også
Fig. 10.4.13 på sløyfer og lekter, som bør legges på taktro med
Eksempel p~ listetekning med asfalttakbelegg. Listetekning kan også underlagsbelegg, se fig. 10.4.16. Takfallet bør være
utføres med prefabrikkerte dekorlister som sveises fast.
minst 22°. Detaljerte anvisninger er vist i Byggdetal-
jer 544.106 og 544.107.
Båndtekning med Jalsede metallplater legges på
en bærende taktro med underlagsbelegg og lufting på

I
b
Festeskrue med skive
I I
Tekning
undersiden. Takfallet bør være minst 10°. Detaljene
anvisninger er vist i Byggdetaljer 544.221.
--------- -~------------Ev. migreringssperre
Torvtak krever spesiell dimensjonering av takets bæ-
Trykkfast resystem på grunn av den høye egenlasten. Også iso-
I+I+I+I+I+I+~I+I+~~~-D- isolasjon
lerte takflater med torvtekning må luftes for å gi takel
uttørkingsevne og unngå isdannelser og oppdemning
av vann på taket, se fig. 10.4.17. Under torvlagel må
L-_+-_ Tekning/dampsperre
det være et takbelegg som kan motstå vanntrykk, o'
L-_ _-+_ Trepanel
tåle påvirkninger fra humus og motstå gjennomgro
ing. En vanlig utførelse er asfalttakbelegg eller sveis 'I
"''''~I_.L- Bæresystem
takfolie hvor det legges plastplater med knotter eli "
riller mellom takbelegget og torvlaget. Alternalivl
Fig. 10.4.14
Mekanisk festing av takbelegg på flatt tak kan det brukes et takbelegg alene, dersom belegg,'l
har dokumentert motstandsevne mot gjennomgroil\~
og tilfredsstillende bestandighet i kontakt mecl 101 V,
Takfallet bør være minst 18°. Detaljerte anvisning"
er gitt i Byggdetaljer 544.803.

1: 40

Snitt A-A

Fig. 10.4.15
Anbefalt fall til sluk på flate tak. Plassering av sluk må tilpasses
takstørrelse, sluktype og aktuelle steder for innvendig nedløp, se
Byggdetaljer 525.002 og 525.207. For småhus er det som regel til· Fig.10.4.16
strekkelig med ett sluk per takflate, forutsatt at taket har et effektivt Tekning med trykkimpregnerte takbord. Bordene hru Im'U~tI!\ I

overløp. drensriller i omleggene.

 Kapittel 10

Krysslufling med 48 mm x 48 mm
lekter de 600
Taktro --~
Takbelegg
Plastplate Overligger

Torvlag _-~ FOI'kanlbeslag

Min. 20 mm

Rennekrok
Renne
Tappstykke

Bend----\

I
Mellomstykke
Bend

Vindsperre
Rørklammer ----Ejjj
fig. 10.4.17
Torvtak med krysslufting under taktroen Nedløpsrør - - - - I

Rørklammer - - - j---.ll-ll..J

Utkast -----1

10.5 Takutstyr
fig. 10.5.1
Takrenner og nedløp Takrenner og nedløp kan leveres som komplette systemer inkludert
'Illkrenner og nedløpsrør leveres i både stål og plast festeklammer og beslag.
som komplette, prefabrikkelte systemer, se fig. 10.5.1.
Melallrenner og nedløp utføres også av blikkenslager
I for eksempel kobber eller sink. Dessuten kan det le-
v res renner av tre som er tilpasset hus med torvtak.
y, d montering av renner må man påse at rennene har
Iilll mol nedløp, tilstrekkelige bevegelsesmuligheter
v'd lemperaturendringer, og at rennekanten ligger
IlIvl nok lil at mulig snØras ikke skader renna. Bygg-
il '!liljer 525.921 og leverandørenes anvisninger viser
IIl1befalle monteringsdetaljer. Det er viktig al man
wlger renner og nedløp i et materiale som passer til partier, gang- og parkeringsarealer samt balkonger og
111111 øvrige materialbruken på takel, slik al del ikke terrasser. Eksempler er vist i fig. 10.5.2. Del sikresle
1lllpsl. r galvanisk korrosjon (for eksempel ved bruk er å ba snøfangere i hele husets lengde. På lak med
liV kobberbeslag). fall mindre enn ea. 27° kan man vurdere å utelate
snøfangere dersom tekningen har høy friksjonskoef-
fisient. Tekning med slor friksjon er takslein med ru
1\ f ngere overflate, asfalttakshingel og annen taktekning med
Il ~lIlsk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) tilsvarende overflatestruktur. Anlall snøfangere og
~ I IV 'r al det skal sikres mot at is og snØ kan falle ned feste av fangerne avhenger av produkltype, tak vinkel
li I 'der hvor personer oppholder seg. Skrå tak bør og dimensjonerende snølast. Byggclelaljer 525.931 gir
fli IlllI' 1111lid ha snøfangere på takflater over inngangs- nærmere anvisninger om montering av snøfangere.

~jl
~---------------
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Sikringsutstyr for takarbeider

Permanent monterte takstiger og arbeidsplattfonner
skal tilfredsstille de kravene til dokumentasjon av
egenskaper som gis av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Sikringsutstyr som stigetrinn og plattformer for feiing
av piper leveres blant annet av taktekningsprodusen-
ter, og med festesystemer som er tilpasset de ulike
taktekningstypene. Sikringsutstyr for arbeid på tak er
nærmere behandlet i Byggdetaljer 525.933.

Feieplattform

Stigetrinn

fig. 10.5.2
Eksempler p:. ulike snøfangertyper

fig. 10.5A
Takstiger og feieplattformer må ha utforming av festesystemer )()fll
er tilpasset de ulike taktekningene

Unngå vanlige feil

• Flate tak og kompakte tak må ha innvendl

fig. 10.5.3
Eksempel p~ festing av snøfangerkonsoll i bord som er lagt mellom
taklektene. Festing av konsoller krever som regel bruk av skruer
for fl få tilfredsstillende kapasitet. Se dimensjoneringsanvisninger i
Byggdetaljer 525.931.
nedløpssystem.
• Plassering av innvendige understøtteiser nll
takkonstmksjonen bør passe med plasserill
av innvendige vegger.
• Isolering helt opp til undertaket kan bUl
gjøres når det benyttes produkter mcd I I
strekkelig dampåpenhet og som er godkj III
som kombinert undertak/vindsperre.
• Tekk taket ferdig så raskt som mulig II I
at husets bærekonstruksjon er reisI, lllll~
taktro med underlagsbelegg ders 111 IH
taktekningen kan bli lagt kort lid Il I III
undertaket er montert.
• Monter alle tekniske installasjoncr Il Inll I
den av takets varmeisolasjon og duml) I' I
resjikl.
 •
Balkonger, terrasser og inng ar I li

11.1 Balkonger
Generelt
Foruten å gi utendørs oppholdsplass kan balkonger
tjene som rømningsvei ved brann og gi en trygg ar-
beidsplass for pussing av vinduer og vedlikehold av
fasaden. Balkonger er en viktig del av husets arkitek-
tur og må tilpasses husformen. Ved planlegging av bal-
konger må man også ta hensyn til innsyn fra naboer,
solinnstråling, dagslys og terrenget rundt. Vær opp-
merksom på at balkonger som ligger langs langsiden
av et hus kan få store belastninger dersom det raser
snØ ned fra taket. Planlegging og bruk av balkonger
er beskrevet i Planlegging 361.501.
Balkonger kan være understøttet av stolper i for-
kant eller de kan bygges som en fritt utkraget kon-
struksjon, se fig. 11.1.1. Balkonger er mer detaljert
behandlet i Byggdetaljer 526.411 og 526.413.

Understøttede balkonger
Konstruksjon
Understøttede balkonger bygges prinsipielt som fritt-
slående konstruksjoner på utsiden av huskroppen. I
forkant understøttes balkongene av stolper fundamen-
tert på terreng. Stolpene kan være gjennomgående og
hrukes som rekkverksstolper dersom det passer med a
~nsket rekkverksløsning. Mot huset festes balkongen
III ytterveggen. Bæresystemet består av golvbjelker
som legges opp eller henges på bærebjelker, enten
jlllrallelt med eller på tvers av ytterveggen, se fig.
11.1.2 og 11.1.3. Bjelker og stolper bør alltid være
Ilykkimpregnert i klasse AB.
Balkongene må avstives horisontalt, for eksempel
Y'd. feste skråbord på undersiden av golvbjelkene
l 11'1' montere skråavstivere av bord mellom stolpene.
Ilorisontal avstivning er spesielt viktig hvis balkongen
IlIId 'rstøttes av lange, slanke stolper i forkant.
I3lllkongen må festes til veggen uten å svekke vind-
li Inlngen. Skruer eller bolter må være lange nok lil å
l odl feste i veggstenderne eller i bjelkelagets kant- b
1ill'Ik '. Ved innfestingspunktene bak utlektet kledning
li 'S del inn understøtlelser bak kledningen som
Fig. 11.1.1
I I i lig 11.1.4. Understøtteisene må ha begrenset Hovedtyper av balkongkonstruksjoner
"Il Il' for ikke å blokkere drenering og lufting bak a. Understøttet balkong
Ii'dllingen. Golvbjelker vinkelretl mot veggen festes b. Utkraget balkong
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

o ~
Påf6ring
(ikke kontinuerlig, for å
opprettholde lufting)

o;-
Skruer
·· ~
Golvbjelke
/
··
~

BjelkeSkO~

Fig. 11.1.2 Fig. 11.1.4

Bæresystem med bærebjelker parallelt med fasaden Eksempel p~ innfesting av golvbjelke vinkelrett p~ trevegg. Denne
løsningen er særlig aktuell for liggende utvendig kledning.

o
Treskruer,
2stk.012
eie ca. 0,6 m
Bærebjelke
festet i vegg

Fig. 11.1.3 Fig. 11.1.5

Bæresystem med bærebjelker vinkelrett p~ fasaden Eksempel på innfesting av langsg~ende bærebjelke til trevegg

direkte til veggen med bjelkesko, vinkelbeslag e.l. Se
fig. lUA. Alternativt kan en bærebjelke festes til
veggen og golvbjelkene festes inn på denne, se fig.
11.1 5. Bærebjelken kan festes med 2 stk. ø 12 tre-
skruer med lengde tilpasset kantbjelkens innerkant.
Treskruene bør plasseres parvis langs bærebjelken i
en avstand på ca. 0,8 m. For innfesting av bærebjelke
i mur- eller belongvegg kan man bruke tilsvarende
framgangsmåte, men med ekspansjonsbolter til å
feste bærebjelken.
Bærebjelker vinkelrett mot veggen festes til vcgg "l
med bjelkesko, se fig. 11.1.6.
Dersom balkongen har liten høyde over terrcng 'l,
kan bærebjelkene i framkant legges direkte opp p 'I
fundament eller stolper av betong. For høyere baikoll
ger brukes vanligvis trestolper som må dimensjon "M
i hvert enkelt tilfelle, jf. Byggdetaljer 520.233. I'il-llil
11.1.7 viser eksempel på utforming av IreSloip' Il
et betongfundament. Hvis grunnen er telefarlig, III
betongfundamentet sikres mot telehiv. for eks '11111\ I
 Kapittel 11

vidder for b,crebjclkcr av konstruksjonsvirke og av

limtre ved ulike kombinasjoncr av lastcr og avstand
mellom bjelkene. Spennviddcnc cr bcrcgnet for bådc
snølast og jevnt fordelt nyllelasl (pcrsonlast) på 4,0
kN/m', som angitt i NS 3491. Dimcnsjoncnc cr bc-
regnet for fritt opplagte golv- ellcr bærcbjclkcr, mcn
Beslag
kan også brukes for golv- eller bærcbjclkcr som går
Vindsperre
kontinuerlig over to eller flere lilnærmcl likc spcnn.
For steder med krav til snølast mindrc e1lcr lik 4,5
kN/m', er nyttelast dimensjonerende. Det cr forulsall
at snøen fra overliggende tak er sikret mot å skli ncd,
om nødvendig ved hjelp av snøfangere. Både golv-
Bærebjelke
bjelker og bærebjelker kan krage inntil 0,3 m ul ovcr
understøtteisene uten at dimensjoneringsforulsetnin-
gene endres. Spennvidden regnes som senteravstandcn
Fig. 11.1.6 mellom oppleggene.
Eksempel pa innfesting av bærebjelke vinkelrett pa trevegg Golvbjelkenes belastning på bærebjelken avhen-
ger av lasten på balkongen og hvordan golvbjclkene
er opplagret. Dersom golvbjelkene har jevnt fordelt
last og er fritt opplagt, vil last fra halve spennvid-

1 den belaste hver bærebjelke, se fig. 11.1.8 a. Dersom

golvbjelkene går kontinuerlig over to eller flere lil-
nærmet like spenn, må man multiplisere lastbredden
på midtbærebjelken med 1,25, se fig. 11.1.8 b. Last
fra utkragede golvbjelker vil gi ekstra belastning på
ytterste bærebjelke.
Bærebjelke Hvis balkongen ikke ligger høyt over terrenget,
kan bærebjelkene legges direkte opp på fundament
- Forankring
eller søyler av betong. For høyere balkonger brukes
vanligvis trestolper som må dimensjoneres i hvert
enkelt tilfelle, jf. Byggdetaljer 520.233.
Stolpe
Støpt stripe· eller
stolpefundament Søylesko
~=~>-_~a::.==-2:::'0".5,,-1 __ j a=0.51 r

1'-----1,- 1- Golvbjelke

m ~ m- Bærebjelke
E ~ j
E
g Markisolasjon
a

,"===a::==I::.2::5:::'===a =0,375 I
Fig. 11.1.7
(ksempel pa understøttelse av balkong i framkant med trestolpe pa
+- f====r
betongfundament

1~- r-------l- Golvbjelke

~ ~ ~-- BærobJolko

mcd varmeisolasjon. Fundamentering av lette kon-

+-~---'-----_JI----'------,l1
b
struksjoner er vist i Byggdetaljer 517.631.

Oi1llemjollering
'Ihbcll 11.1.1 viser maksimale spennvidder for golv-
hjclkcr, mens tabellene 11.1.2 og 11.1.3 viser spenn-
Fig. 11.1.8
Last pa bærebjelker fra golvbjelker med jevnt fordelt last over to
like spenn. Med kontinuerlige balkongbjelker over to spenn regnes
lastbredden for midtre bærebjelke lik 1,25 x I.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Tabell 11.1.1 Forankring

Maksimal spennvidde (m) for fritt opplagte golvbjelker av konstruk·
Understøttede balkonger må forankres vertikalt for å
sjonstrevirke C18
ta hensyn til vindlaster. Golvkonstruksjon, golvbjel-
Snølast Bjelke- 8jelkedimensjon (mm)
p~ avst.
ker, bærebjelker og fundament må festes til hverandre
48 x 61 x 73 x
mark med beslag, båndstål, stikkspring e.l., se fig. 11.1.9.
kNlm 2 m 148 173 198 148 173 198 173 198
0,4 2,9 3,4 3,9 3,3 3,8 4,4 4,2 4,8
5: 4,5
0,6 2,4 2,8 3,2 2,7 3,1 3,6 3,4 3,9 Utkragede balkonger
0,4 2,6 3,0 3,4 2,9 3,4 3,9 3,7 4,2 Konstruksjon
6,0
0,6 2,1 2,4 2,8 2,4 2,8 3,2 3,0 3,5 Utkragede balkonger brukes først og fremst der det
0,4 2,3 2,7 3,1 2,6 3,0 3,5 3,3 3,8 jkke passer med understøttende stolper i forkant av
7,5
0,6 1,9 2,2 2,5 2,1 2,5 2,8 2,7 3,1 balkongen, for eksempel på høye vegger i skrånende
terreng eller hvis frittstående stolper kommer i veien
for inngangsparti, terrasse e.l. En ulempe ved utkra-
gede balkonger er at bjelkene må føres ut gjennom
ytterveggskonstruksjonen. Slike gjennomføringer blir
svake punkter med hensyn til luft- og regntetthet. For
å unngå Juftlekkasjer og fuktskader må man derfor
vie spesiell oppmerksomhet til utførelsen av gjen-
nomføringene. Dybden på utkragede balkonger blir
begrenset på grunn av bæreevnen.
Balkongene utføres enten ved å krage ut golvbjel-
kene i etasjeskilleren eller ved å spenne inn separate
balkongbjelker parallelt med eller på tvers av golvbjel-
kene, Fordelen med separate balkongbjelker er blant
annet at de kan være litt lavere enn golvbjelkene, slik

Tabell 11.1.2
Maksimal spennvidde (m) for fritt opplagte bærebjelker av konstruksjonstrevirke C18
Snølast last· Bjelkedimensjon (mm)
p~ bredde, 48 x 73 x 98 x 2 stk. 48 x 2 stk. 73 x 2 stk. 98 x
mark a
kNlm 2 m 198 223 173 198 223 198 223 173 198 223 198 223 198 221
0,6 2,9 3,3 3,1 3,6 4,0 4,2 4,7 3,6 4,1 4,6 5,1 5,7 5,9 6,6
0,9 2,0 2,3 2,6 2,9 3,3 3,4 3,8 2,9 3,4 3,8 4,1 4,7 4,8 SA
1,2 1,5 1,7 1,9 2,2 2,5 2,9 3,3 2,5 2,8 3,2 3,6 4,0 4,2 4,7
< 4,5 1,5 1,2 1,4 1,5 1,8 2,0 2,3 2,6 2,0 2,3 2,6 3,2 3,6 3,7 4,1
1,8 1,0 1,1 1.3 1,5 1,7 1,9 2,2 1,6 1,9 2,2 2,7 3,1 3,4 ,8
2,1 - 1,0 1,1 1.3 1,4 1,7 1,9 1,4 1,6 1,9 2,3 2.7 3,0 A
2,4 - - 1,0 1,1 1,3 1,5 1,7 1.2 1,4 1,6 2,1 2,4 2,6 ,O
0,6 2,4 2.7 2,8 3,2 3,6 3,7 4,2 3,2 3,7 4,2 4,6 5,1 5,3 1,11
0,9 1,6 1,8 2,1 2,4 2,7 3,0 3,4 2,6 3,0 3,4 3,7 4,2 4,3 4,
1,2 1,2 1,4 1,5 1,8 2,0 2,3 2,7 2,0 2,3 2,6 3,2 3,6 3,7 4,1
6,0 1,5 1,0 1,1 1.2 1,4 1,6 1,9 2,1 1,6 1,8 2,1 2,6 3,0 3,3 I,"
1,8 - - 1,0 1.2 1,4 1,6 1,8 1.3 1,5 1,7 2,2 2,5 2,8 1,1
2,1 - - - 1,0 1,2 1,3 1,5 1,1 1,3 1,5 1,9 2,2 2,4 I,A
2,4 - - - - 1,0 1,2 1,3 1,0 1,1 1,3 1,6 1,9 2,1 I .1
0,6 2,0 2,2 2,5 2,9 3,3 3,4 3,8 2,9 3,3 3,8 4,1 4,6 4,8 'lA
0,9 1.3 1,5 1,7 1,9 2,2 2,5 2,9 2,1 2,5 2,8 3,4 3,8 3,9 4
1,2 1,0 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 2,2 1,6 1,9 2,1 2,7 3,1 3,4 ,
7,5 1,5 - - 1,0 1,2 1.3 1,5 1,7 1,3 1,5 1,7 2,1 2,5 2,7 I
1,8 - - - 1,0 1,1 1,3 1,4 1,1 1,2 1,4 1,8 2,1 2,3
2,1 - - - - - 1,1 1,2 0,9 1,1 1,2 1,5 1,8 2,0
2,4 - - - - - 1,0 1,1 0,8 0,9 1,1 1,3 1,5 1,7
"
 Kapittel 11

Tabell 11.1.3
Maksimal spennvidde (m) for fritt opplagte bærebjelker av limtre GL36c

Snølast Last- Bjelkedimensjon (mm)

pA mark bredde. a 90 x 115 x 140 x
kN/m 2 m 200 300 400 200 300 400 200 300 400 500
0,6 5,6 8,4 11,2 6,3 9,5 12,6 7,0 10,4 13,9 17,4
0,9 4,6 6,8 9,1 5,2 7,7 10,3 5,7 8,5 11,4 14,2
1,2 3,9 5,9 7,9 4,5 6,7 8,9 4,9 7,4 9,8 12,3
~ 4,5 1,5 3,1 4,9 6,6 3,9 6,0 8,0 4,4 6,6 8,8 11,0
1,8 2,6 4,0 5,5 3,2 5,1 6,9 3,8 6,0 8,0 10, l
2,1 2,2 3,5 4,7 2,8 4,3 5,9 3,3 5,2 7, l 9,0
2,4 2,0 3,0 4, l 2,4 3,8 5,2 2,9 4,5 6,2 7,9
0,6 5,0 7,5 10,1 5,7 8,5 11,4 6,3 9,4 12,5 15,7
0,9 4,1 6,2 8,2 4,6 7,0 9,3 5, l 7,7 10,2 12,8
1,2 3,2 4,9 6,7 3,9 6,0 8,0 4,4 6,7 8,9 11,1
6,0 1,5 2,5 3,9 5,3 3,2 4,9 6,7 3,7 5,9 7,9 9,9
1,8 2,1 3,3 4,4 2,6 4,1 5,6 3,1 4,9 6,7 8,5
2,1 1,8 2,8 3,8 2,3 3,5 4,8 2,7 4,2 5,8 7,3
2,4 1,6 2,5 3,3 2,0 3,1 4,2 2,3 3,7 5,0 6,4
0,6 4,6 6,8 9,1 5,2 7,7 10,3 5,7 8,5 11,4 14,2
0,9 3,5 5,4 7,3 4,2 6,3 8,4 4,6 7,0 9,3 11,6
1,2 2,6 4,0 5,5 3,2 5, l 6,9 3,8 6,0 8,0 10,1
7,5 1,5 2,1 3,2 4,4 2,6 4,1 5,5 3,1 4,8 6,6 8,4
1,8 1,7 2,7 3,7 2,2 3,4 4,6 2,6 4,0 5,5 7,0
2,1 1,5 2,3 3,1 1,9 2,9 3,9 2,2 3,5 4,7 6,0
2,4 1,3 2,0 2,7 1,6 2,5 3,5 1,9 3,0 4,1 5,3

at man får senket balkonggolvet i forhold til dørters-

kelen. Avtrapping av bjelkehøyden mot ytterkanten
av balkongen kan være ønskelig av arkitektoniske
hensyn. Med golvbjelker av l-profiler eller gitter-
bjelker kan balkongbjelker som krager ut på tvers av
Beslag Båndstål golvbjelkene stikkes inn mellom bjelkeflensene, Dette
forenkler utførelsen. Balkongbjelker bør alltid være
trykkimpregnert i klasse AB.
Eksempel på innspenning parallelt med golvbjel-
kene er vist i fig, 11.1.10. Bjelkene legges inntil golv-
bjelkene og festes med nødvendig antall spikre som
vist i tabell 11.1.4 og 11.1.5. Som alternativ til spik-
ring kan man bruke l stk. 48 mm tosidig tømmerfor-
.. binder med 12 mm bolt. Det er forutsatt en innspen-
. ningslengde på minst 1,0 m. Videre er det viktig at
.. golvbjelkene er godt forankret ved rnidtopplegg. Hvis
.. ikke golvbjelkene får en bærevegg som mothold, må
de spikres godt til en forankret svill.
H-+-- Vindstl'ekkbånd --ff
Eksempel på innspenning av balkongbjclkcr på
• b tvers av golvbjelkenc er vist i fig. 11.1.11. Balkong-
bjelkene stikkspikres med minst 4 stk. firkantspikrc
3,4-95 til en dobbel golvbjelke, evcntucllmcd cn Ickt
1111 11.1.9
I k\crnpler på forankring mellom bjelker og stolper
som mothold. Alternativt kan man brukc vckseljcrn,
forankring med beslag vinkelbeslag eller bjelkesko (som montcrcs opp ncd).
" lorankrin9 med bAnd'tAI For å hindre at innspcnningcn gir skjcvhctcr i golvet
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

-'I-- spikring med 3,4-95 rIrkantspl'ker

som angitt i tabell 11.1.4 og 11.1.5, eller
1 slk. 48 mm tosidig lømmerforbinder
~ / j+-A \

~--- -- ---------- --- - - - - --

10 °l.
'o o ,,
'o oo;':o I
-
I Utstikk Ff j+-A
Min. 1,0 m
Snitt A-A
Golvbjelke
Balkongbjelke
c..l-..

fig. 11.1.10
Innspenning av balkongbjelke parallelt med golvbjelke

Mothold
Stikkspikring

,, ,,
,, ,,
Golvbjelke

Utstikk Min.l,5m

Fig. 11.1.11
Innspenning av balkongbjelke på tvers av golvbjelker

bør balkongbjelkene føres minst 1,5 m inn i bjelkela- Vindsperre av Ca. 10 mm fuge Iyll
platemateriale med elastisk fuge·
get. Den doble golvbjelken må sikres med et vertikalt masse mot plalekonl
mothold i hver ende, for eksempel fra en bærevegg
eller med et beslag til vegg eller grunnmur. Dersom
det er en dør eller et vindu under balkongen, må det
legges inn en forsterkning som kan bære lasten fra
både golvbjelkelaget og balkongen. Det forutsettes
at taklastene føres ned på hver side av veggåpningen,
se kap. 9.2.
Tett omhyggelig rundt gjennomføringene i ytter-
vegg for å unngå luft- og vannlekkasjer langs bjelkene.

~
Det må kubbes mellom bjelkene slik at vindsperre-
sjiktet får godt anlegg og bjelkene ikke vrir seg. Figur Kubbing

11.1. 12 og 11.1.13 viser tetning rundt vindsperre av Balkongbjelke

henholdsvis platemateriale og rullprodukt. På Sleder
med mye slagregn anbefales det å bruke vindsperre av fig. 11.1.12
plater kombinert med utenpåliggende rullprodukt. Tetning rundt balkongbjelker i yttervegg med vindspC(((' lIV 111111
 Kapittel 11

Vindsperre Golvbjelke - - - - - - , Tabell 11.1.4

(rullproclukl) Vindsperra klemmes mot Maksimalt utstikk for balkongbjelker av konstruksjonsIrevirke (18
kubbingen og bjelke- n~r balkonggolvet er tlpenl
sidene med lisl
Bjelkedimensjon Bjelkeavstand (cle) Antall spikre
3,4-95"
mmxmm 0,4 m O,5m
fjf.!,g. 1 t. I. 1O)
35 x 148 0.9 0,7 2
48 x 148 1.0 0.8 3
51 x 148 1.1 0,9 4
35 x 173 1.0 0.9 4
48 x 173 1.2 1,0 4
51 x 173 1.3 1.1 5
73 x 173 1,4 1.2 5
Kubbing - - - - '
35 x 198 1,2 1.0 4
Balkongbjelke 1,4 1,2
48 x 198 5
51 x 198 1.5 1.3 7
73 x 198 1,5 1,4 8
Fig. 11.1.13 I)For bjelker med tykkelse> 48 mm brukes 125 mm lange spikre
Tetning rundt balkongbjelker i yttervegg med vindsperre av rull·
produkt

Dimensjonering
Tabell lUA og 11.1.5 viser maksimalt utstikk for Tabell 11.1.5
balkong med henholdsvis åpent og tett balkonggolv. Maksimalt utstikk for beskyttede balkongbjelker av konstruksjonstrevirke
(18 n~r balkongolvet er tett
Tabellene er regnet for jevnt fordelt nyttelast på 4.0
Bjelkedimensjon Bjelkeavstand (cle) Antall spikre
kN/m' og kontrollert for snølast inntil 5.0 kN/m'. Ved
3,4-95 1)
høyere snølaster må man måke balkongen. Det er for- mmxmm 0,4 m 0,6m
fjf. fig. 11.1.1 O)
utsatt at snØen fra overliggende tak er sikret mot å skli
35 x 148 1.1 0,9 3
ned. om nødvendig ved hjelp av snøfangere. 48 x 148 1.2 1.1 4
51 x 148 1.3 1.1 4
35 x 173 1.3 1,1 4
Balkonggolv 48 x 173 1,4 1.2 5
Balkonggolv kan utføres som åpent spaltegolv el- 51 x 173 1.5 1.3 5
73 x 173 1,7 1.5 7
ler tett golv. Golvet må utføres slik at vann ikke kan
35 x 198 1.5 1,3 5
trenge inn i eller skade bygningen. Åpent spaltegolv
48 x 198 1,7 1,4 5
bør legges minst 50 mm lavere enn underkanten av
51 x 198 1.8 1.5 8
dØrterskelen. og tett balkonggol v bør helst legges 100 73 x 198 2.0 1,7 9
mm lavere. For at bevegelseshemmede skal kunne I) For bjelker med tykkelse> 48 mm brukes 125 mm lange spikre
bruke balkongen. er det ønskelig med liten nivåfor-
skjell mellom golvet inne. terskelen og balkonggolvet.
Åpent spaltegolv eller trelemmer på tette golv legges
da høyere. I slike tilfeller bør man ha overbygg eller
'I stort takutstikk over balkongdøra.
Der man kan akseptere at vann renner ned mel- over minst to bjelker. Eventuelle skjøter fordeles slik
lom bordene. bør man velge et åpent spaltegolv. se at høyst hvert tredje bord skjøtes over samme bjelke.
Ilg. 11.1.14. Et slikt golv bør imidlertid ikke brukes Bordene festes med vannforsinkede terrasseskruer
!lver inngangspartier og uteoppholdsplasser. Bruk eller med kammet eller vridelterrassespiker. Hvis det
h 'isl trykkimpregnerte materialer til både bord og brukes 21 mm tykke borel. bør skrue-/spikerlengden
hi 'Ikel'. Bordene legges med minst 5 mm spalteåp- være 65 mm. og den bør være 75 mm ved bruk av
IIll1ger dersom de er godt tørket. Trykkimpregnerte 28 mm tykke borel.
hord har imidlertid ofte høyt fuktinnhold ved leve- Tette balkonggolv ulføres som vist i fig. II.U5.
dng: I slike tilfeller kan bordene legges kant i kant. På steeler meelmye nedbør og slagregn anbefales det
I 'rsom bjelkeavstanden er inntil 0.4 m. kan man å bruke trykkimpregnerte materialer også under tette
hrtlke 21 mm tykke bord. mens 28 mm bord brukes balkonggolv. Til golvet kan man bruke 21 mm x 95 mm
Itu' hjclkeavstand opp til 0.6 m. Bordene bør spenne pløyde golvbord eller 19 mm bygningskryssfiner for
orges byggforskningsinstitutt Trehus

bjelkeavstand opptil 0,6 m. Golvet bør legges med et

Il'.'''' ",,-_ Vindsperre fall på minst l : 100 mot renne. Asfalttakbelegg eller
(rultprodukt) takfolie er eksempler på vanntette belegg for balkong.
Impregnert Det stilles spesielle krav til bruk av plane metallplater
trekantlekt
Beslag med falsede skjøter på underlag av trykkimpregnerte
materialer, se Byggdetaljer 544.221. Belegget bør
beskyttes av løse trelemmer som kan fjernes for ren-
hold. Det leveres også balkonggolvsystemer basert på
bord med tetteprofiler mellom bordene, se fig. 11.1.16.
Slike golv blir tilnærmet tette, men gir ikke samme
beskyttelse som golv med tett belegg.

Balkongrekkverk
Balkonger skal ha forsvarlig rekkverk med en høyde
Bjelkene er avrundet
på minst 0,9 m. Imidlertid anbefales det å lage rekk-
på loppen nærmest beslaget verket høyere, gjerne 1,l m, se fig. 11.1.17. Stolpene
lor å sikre god avrenning
monteres med en avstand på maksimalt 1,2 m. De
kan eventuelt være en forlengelse av stolper som
Fig. 11.1.14 understøtter balkongen. Åpningene i rekkverket må
Eksempel på overgang mellom yttervegg og utkraget balkong med
ikke være så store at små barn kan få kroppen gjen-
åpent spaltegolv
nom, det vil si ikke over 100 mm. Åpninger mellom
rekkverkets underkant og balkonggolvet bør ikke
være større enn 50 mm for å hindre at de aller mins-
te barna kan presse seg gjennom. Sprosser av bord
bør være vertikale for å hindre klatring. For å hindre
klatring i horisontal bordkledning bør spalten være
maksimalt la mm.
Rekkverket må dimensjoneres for en horison-
Vanntett talkraft på 0,5 kN/m mot overkanten av rekkverket.
belegg Dette kan oppnås ved å bruke et solid dekkbord som

Dekkbord
Golv· Bjelke·
bjelke sko Bærebjelke Min.
100mm

Maks. 10 mm
spalter-
Fig. 11.1.15 E
Eksempel på overgang mellom yttervegg og understøttet balkong o
med tett golv

Understøttelse
for golvbord

Maks.
50 mm "----'--_---j

a b

Fig. 11.1.17
Rekkverk
Fig. 11.1.16 a. Med stående bord
Eksempel på balkonggolv med tetteprofiler mellom bordene b. Med liggende bord
 Kapittel 11

kan overføre kreftene ti I endeoppleggene, ved å støt-

te opp rekkverket med visse mellomrom eller ved å
feste rekkverksstolpene slik at de horisontale kreftene
overføres til bjelkelaget.
Balkongrekkverk er behandlet i Byggdetaljer
536.112.
Terrossegolv

Takterrasser
Takterrasser over rom i huset skal prinsipielt bygges
som flate tak, se kap. 10. Tekningen må beskyttes med
trelemmer, betongheller e.l. Terrasser er behandlet i
Byggdetaljer 525.305.

Grunnmursplale
11.2 Terrasser (utegolv) på terreng
Generelt Fig. 11.2.1
Terrasser på terreng anlegges ofte som uteplass i for- Avslutning av terrassegolv mot husvegg
lengelse av arealene inne i bygningen, som gangareal
eller areal for lek, soling m.m. Tregolv og -terrasser er
velegnet der man ønsker et underlag som er behagelig
å gå på og som ikke blir for varmt ved soloppvarming. Tabell 11.2.1
Videre girde et stabilt underlag for utemØbler, og vann Veiledende senteravstand mellom bjelker/tilfarere ved ulike dimensjo-
renner lett av. Terrasser av tre er spesielt velegnet der ner på terrassebordene
hvor kløfter og terrengforsenkninger inntil bygningen Det er dimensjonert med en snølast på 2,5 kN/m 2, som også dekker
vanlig nyttelast
vanskeliggjør utnyttelse av tomta. Et eksempel på
avslutning av terrassegolv mot husvegg er vist i fig. Terrassebord Senteravstand mellom bjelker!
dimensjon (mm) tilfarere (mm)
11.2.1. Hvis terrassen blir liggende med golvet mer
21 x 95 400
enn 0,5 m over terreng, bør det ifølge veiledningen til 700
28 x 95
TEK monteres rekkverk som for balkonger, se kap. 28 x 120 750
11.1. Utegolv og terrasser av tre er spesielt omtalt i 30 x 148 800
Byggdetaljer 5l7.111. 36 x 148 900
Trematerialer til terrasser bør være trykkimpreg-
nert i klasse A for trevirke som er i direkte kontakt
med jord, mens trevirke som bare blir utsatt for nedbør
bør være i klasse AB. Bærebjelker bør være av kon-
struksjonstrevirke i fasthetsklasse minst e18. terrasseskruer eller med kammet eller vridd terrasse-
Ferdig hØvlede terrassebord leveres i dimensjo- spiker. Skrue-/spikerlengden bør være 65 mm hvis
nene 21 mm x 95 mm, 28 mm x 95 mm og 28 mm x det brukes 21 mm tykke bord og 75 mm ved bruk av
120 mm. Bord av første sortering fliser mindre og er 28 mm tykke bord.
lettere å legge fordi de er rettere enn svakere sorte-
,·inger. Ved behov for grovere dimensjoner kan man
bruke justert skurlast av 30 eller 36 mm tykke bord Legging direkte på terreng
I bredder fra 98 til 148 mm. Anbefalt senteravstand Underlaget for terrassegolvetmå utføres slik at over-
mcllom spikerslagene for forskjellige borddimensjo- flatevann dreneres bort. Hvis underlaget ikke er fast
IIcr er vist i tabell Il .2. l. fjell, steingrunn e.l., men for eksempel bløte jordmas-
Skjøter bør fordeles så jevnt som mulig over hele ser, bør terrassen legges på et ca. 200--400 mm tykt
olvet og slik at høyst hvert tredje bord skjøtes over selvdrenerende lag av komprimert finpukk. På særlig
Htll11me spikerslag, se fig. 11.2.1. Bordene legges med bløte jordmasser legger man først ut en fiberduk som
minst 5 mm spalteåpninger dersom de er godt tørket. separasjonssj ikt.
Trykkimpregnerte bord har imidlertid ofte hØyt fukt- På avrettingslaget legges det ut tilfarere av
I1l1hold ved levering. I slike tilfeller kan bordene leg- 48 mm x 98 mm justert plank med maksimal senter-
s kant i kant. Bordene festes med varmforsinkede avstand på 600 mm på tvers av den retningen golv-
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Terrassegolv
kedimensjoner, Ofte er det mer økonomisk å redusere

I 50 mm finpukk
50 mm lrykkfast isolasjon
--+- 300 mm grovpukk,
avrettet med finpukk
~-+- Drensrør
spennvidden, for eksempel med en ekstra understøt-
telse, enn å bruke grovere dimensjoner på bjelkene.
Som opplegg for terrassebjelkene kan det være
enklere å bruke bærebjelker av tre eller stål i stedet
for stripefundamenter. Bærebjelkene må da dimensjo-
neres spesielt, for eksempel som hovedbjelker under
understøttede balkonger, se tabell 11.1.2 og 11.1.3.

l -_ _ Ev. separasjonssjikt

Fig. 11.2.2 11,3 Inngang

Oppbygning av underlag p~ spesielt vanskelig og telefarlig grunn
Generelt
Eget vindfang i tillegg til entre er først og fremst ak-
tuelt i småhus der inngangsdøra til boligen samtidig
bordene skal ligge. Tilfarere legges normalt på flatsi- er bygningens ytterdør. Vindfanget skal virke som en
den. Hvis man ønsker å heve golvet noe over terreng, sluse hvor temperaturen i den kalde årstiden kan hol-
kan man erstatte tilfarerne med bjelker som legges des på et nivå som ligger mellom inne- og utetempe-
på høykant, og som punktunderstøttes av liggende raturen. Vindfanget bør være så dypt at ytre dør luk-
terrassebord. kes før indre åpnes og omvendt. Nødvendige mål er
På spesielt telefarlig og vanskelig grunn kan det angitt i Planlegging 363.110.
være nødvendig med mer omfattende forarbeider, i Gode atkomstforhold er viktig for alle brukerc,
første rekke et noe tykkere pukklag med drensledning men har avgjørende betydning for eldre og funksjons-
samt 50 mm markisolasjon som ekstra telesikring, se hemmede, For småhus kreves det ikke at atkomsten
fig. 11.2.2. skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelses-
hemmede, men inngangspartiet skal planlegges slik al
tilrettelegging enkelt kan utføres etter at bygningen Cl'
Punktvis understøttelse tatt i bruk, for eksempel ved minst mulig nivåforskjcll
Hvis det er store høydeforskjeller på terrenget under mellom atkomstveien og innvendig golv.
terrassen, kan det være aktuelt å legge golvet på bjel- lnngangspal1iet bør være godt belyst og beskyttetl110t
ker som er understøttet punktvis eller som hviler på nedbØr og vind, se, fig. 11.3.1. I områder med my'
stripefundamenter. Byggdetaljer 517.631 viser hvor- vind vil utvendige overbygg ha liten klimaskjenncnd'
dan fundamentene kan utføres. funksjon - det som hjelper, er å komme inn en dør,
Ved punktvis understØttelse må bjelkene dimen- Golvet innenfor må derfor tåle fuktbelastningen 1','11
sjoneres tilsvarende en vanlig understøttet tretelTaSse. slagregn inn døra og fukt som trekkes inn av pcrso
Imidlertid kan man ofte legge understøtteisene tettere neI', eventuelt dyr og gjenstander, I områder med lil \
enn det som er praktisk for understøttede terrasser snØdrift kan inngangen med fordel plasseres pl Il
over terreng. Tabell 11.2.2 viser veiledende avstander vegg som står i le. I områder med mye snødrift hl1l
(spennvidder) mellom understØtteiser ved ulike bjel- ikke inngangen ligge i le, men på en vegg som holdt"
mest mulig snøfri ved at vinden stryker langs v'
gen, Plassering og utforming av mindre bygnill t'l
på værharde steder er nærmere behandlet i Planl~
Tabell 11.2.2 ging 321.020.
Veiledende spennviddder for terrassebjelker klasse C18 Fotskraperist foran inngangsdøra og fast dckk ,"
Det er dimensjonert med en snølast på 2,5 kN/m 1, som også vil dekke
atkomstveien reduserer mengden av smuss som It 'f
vanlig nyttelast
kes inn i huset.
Bjelkedimensjon Spennvidde
mm m
de 400 de 600 de 750 de 900
Trinnfri atkomst
48 x 98 2,00 1,50 1.25 1,00
48 x 123 2,50 2,00 1,75 1,50 For å lette atkomsten bør ikke høyden på Icrsk" '11111
48 x 148 3,00 2,50 2,25 2,00 ytterdøra være større enn 15-20 mm. Trinnfl'J 1111
48 x 173 3,50 3,00 2,75 2,50 gangspartier krever som regel gangbru ellcl' 1'111111"
48 x 198 4,00 3,50 3,25 3,00 se fig. 11.3.2. Ramper må være minst 0,9 III hit lli
48 x 223 4,50 4,00 3,75 3,50

..
og stigningen må ikke overstige I : 12, Il 'I.l lilll

fig. 11.3.1
Eksempler på inngangspartier
stigningen være I : 20 eller mindre. Et eksempel på
snitt gjennom et trinnfritt inngangsparti er vist i fig.
I 1.3.3. Figur 8.2.4 viser et eksempel på trebjelkelag
som er nedsenket i grunnmur. Man oppnår lettere
trinnfri atkomst fordi innvendig golv kommer lavere
i forhold til utvendig terreng. Det vises ellers til Plan-
legging 323.10 I.
Trapp
Utenelørs trapper må tåle klimapåkjenninger og even-
luell telehiv. De må ikke ha fast tilslutning til både
husvegg og terreng. Derfor er de fleste utendørs trap-
p 'I' hengslet til veggen og satt mer eller mindre løst
p hakken, se fig 11.3.3. Trappa bør ha god belysning,
yt 're overdekket og skjermet mot vind og slagregn.
Kapittel 11
fig. 11.3.2
Eksempler på trinnfrie inngangspartier. Reposet foran døra må være
tilstrekkelig stort og ha maks fall på 1 : 50.
a. Rampe egner seg der terrenget er relativt flatt.
b. Gangbru kan for eksempel brukes der terrenget har fall ned mot
huset.
Tretrapper krymper og sveller ved endringer i tempe-
ratur og luftfuktighet, og derfor bør man velge enkle,
solide konstruksjoner og festernidler. Stusstrinnene
bør sløyfes eller sidene være åpne. Da kan lufta sirku-
lere fritt under trappa og man unngår lommer med stil-
lestående, rå luft. Gangtrinnene kan hvile på vangene
i stedet for å felles inn i dem. Det gjør det enklere å
koste av snØ, og man unngår spalter og hulrom som
holeler på fuktighet og gir grobunn for råtesopp. Videre
bør man unngå tappinger i trinn og vanger.
Drenslag og materialer under trappefundamentet
kan være pukk, kult eller grov grus. Eventuell tele-
sikring av fundamentet gjøres med isolasjon av eks-
trudert eller ekspandert polystyren, se Byggdetaljer
521.811.
Utvendige trapper bør ha rette løp. Stigningsvin-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Beslag --1-1

Drenert
gruve
=~~~,.:t ~ Krok og øyeskrue Labank

Fig. 11.3.4
Eksempel p~ utendørs tretrapp
Trappa er festet til veggen med krok og øyeskrue eller p~ en
labank.

.~. :~ : "·0· ~ ..
.,; :..
.u....,..--L

Fig. 11.3.3
Eksempel pfi overgangsdetalj mellom trapperepos og inngang
Skraperist foran døra er en grei sklisikring og gir enklere renhold
inne.

kelen på trappa bør være 30 grader eller slakere. Den

vanlige trappeformelen (2 opptrinn + linntrinn = 620
mm ± 20 mm) kan brukes, men formelen 1inntrinn
Unngå vanlige feil
•
+ 4 opptrinn = 940 ± 20 mm gir bedre gangforhold i • Bruk trykkimpregnerte materialer til bal-
slake trapper. kong- og terrassekonstruksjoner.
Dersom det er mer enn 0,5 m fra trappa og ned til • Sikre balkong- og trappefundamenter mOI
bakken, skal den ha rekkverk. Rekkverkstendere kan telehiv.
boltes, skrus eller spikres fast. Det må være håndlis- • Gjennomføringer av balkongbjelker i ytter-
ter på begge sider av trappa og minst 1,1 m fri bredde vegg og overgang mellom yttervegg og ba I·
mellom dem. Håndlister bør monteres med overkant kong må utføres omhyggelig med tett belegg
på ca. 0,9 m over inntrinnets forkant. Eventuell hånd- for å unngå luft- og vannlekkasjer.
list for barn monteres ca. 0,2 m lavere. • Sørg for skjermet inngangsparti - helst med
Et eksempel på utvendig trapp av tre er vist i fig. trinn fri atkomst.
11.3.4.
 Spesialr,om
12.1 Bad og andre våtrom
Generelt
Dette kapitlet beskriver oppbygning av konstruksjoner
og byggetekniske detaljer knyttet til våtrom. Sanitær-
anlegg og andre tekniske installasjoner er behandlet
i kap. 13.
TEK stiller følgende krav til våtromskonstruk-
sjoner:
• Rommet skal ha sluk.
• Det skal være tilstrekkelig fall mot sluk i alle deler
av golvet som regelmessig utsettes for vann.
• Der golv, vegger og tak blir utsatt for vannSØl, lek-
kasjevann eller kondens skal:
- overflatematerialer være fuktbestandige
- bakenforliggende fuktømfintlige konstruksjo-
ner være beskyttet av et vanntett overflatemate-
riale eller et vanntett sjikt (membran)
- materialene velges slik at faren for mugg- og
soppdannelse er minimal
Våtrom i trehus er svært utsatt for vannskader ved
feil prosjektering eller utførelse av konstruksjoner og
installasjoner. Ved å installere dusjkabinettldusjkar
og eventuelt badekar kan man unngå eller redusere
fuktpåkjenningene og risikoen for skader i vesent-
lig grad.
Baderom bør ha terskel fri dør eller dør med lav
terskel som slår ut av rommet. Dørbredden bør være
minst 9M. Våtrommene bør plasseres så samlet som
ll1ulig for å få enklest mulig føring av tekniske instal-
lasjoner. Bad og toaletter krever mye renhold, derfor
er det en fordel med så mye veggmontert utstyr som
ll1ulig (servant, klosett, skap osv.).
Badet kan deles inn i våte og tørre soner, se fig.
12.1.1, som viser minimumsmål. Som regel vil det
være praktisk å utføre hele veggen som våt sone for
unngå forskjellige løsninger på samme vegg. Ved
bruk av frittstående dusjkabinett kan man betrakte
de delene av veggene som dekkes av kabinettet som
v te soner. Likevel anbefaler vi å utføre veggen som
v tsone i henhold til fig. 12.1.1. Hele golvet regnes
Nom våt sone. Dører og vinduer bør plasseres i tørre
Noner.
Byggetekniske forhold knyttet til bad og våtrom
I'r nærmere behandlet i Byggdetaljer 527.204, mens
i-,_-"Vå:=tsone=---I
1,Om
tOm
......~"'Feltet mellom vålsone
vask og våtsone
dusj/badekar er også
våtsone
Fig. 12.1.1
Inndeling av bad i våte og tørre soner
innredning og plassbehov er behandlet i Planløsning
361.215 og 361.216. Byggebransjens våtromsnorm
gir detaljerte anvisninger til de som utfører våtroms-
arbeider.
Golv
Trebjelkelag
Terskelfri atkomst og fall i golvet forutsetter at sluket
ligger lavere enn golvet i resten av etasjen. Sluket skal
ligge minst 25 mm lavere enn golvet ved døråpningen.
Bjelkehøyden bør derfor reduseres slik at ferdig golv
ved døra blir liggende i plan med golvene i de øvrige
rommene. Ved fastsettelse av bjelkehøyden må man i
tillegg til fallet ta hensyn til tykkelsen på undergolvet
og eventuell påstøp, membran og golvbelegg. Anbe-
falte bjelkedimensjoner for trebjelkelag er gitt i kap.
8.1, tabell 8.1.1 (høy stivhet). For å få tilstrekkelig
spennvidde med lavere golvbjelker kan det være nød-
vendig å bruke bjelkeavstand på c/c 300 mm.
Golv i våtrom er detaljert beskrevet i Byggdetal-
jer 541.805.
Undergolv
Undergolv av trebaserte plater eller bord belagt med
plater kan legges på bjelkene eller felles inn mellom
dem for å spare høyde. Platene bør sla'us og limes til
-------------------~
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
bjelkene for å øke stivheten, se kap. 8.3. Ved innfel-
ling spikres lekter til bjelkesidene slik at undergolvet
flukter med overkanten på bjelkene.
Fall til sluk
Byggforsk anbefaler fall mot sluk i hele rommet for
å hindre at vann blir liggende på golvet. Fall på minst
I : 50 anbefales for golv i nedslagsfelt for vann, det
vil si i dusjsoner og områder rundt sluk, og på skjulte
flater, som under badekar, mens golvet i resten av rom-
met bør ha fall på minst l : 100, se fig. 12.1.2. Maksi-
malt fall på golvet bør ikke være større enn I : 25.
Fall til sluk kan lages i undergolvet ved å lime
og skru skråskårne lekter til golvbjelkene som vist i
fig. 12.1.3. Ved påstøp oppnår man at betongen blir
jevntykk og at det blir fall på underliggende mem-
bran. Fall i undergolvet kan også bygges opp med
golvavrettingsmasse som er beregnet for trebaserte
undergolv. Minstetykkelsen på avrettingsmassen ved
sluk må være lO mm for å hindre at massen brekkes
i stykker.
Fall kan også bygges opp med selve påstøpen der-
som det skal være overliggende membran.
fig. 12.1.2
Anbefalt fall p~ golv
Farget felt har fall på minst 1 : 50, resten av golvet 1 : 100.
Vålrom
/1
Fall
~ Skr~skårel
'---
lekt
fig. 12.1.3
Fall kan bygges opp ved hjelp av kiler
..
Montering av sluk
Sluket må festes til golvkonstruksjonen slik at det ikke
kan oppstå bevegelser mellom sluk og golvplate. Fes-
temåten avhenger av sluktypen. Sluk som er beregnet
for nedfelling i bjelkelaget monteres som regel før
man legger undergolvet, se fig. 12.1.4. Dersom un-
dergolvet er ferdig lagt før sluket monteres, kan man
velge montering i sjukplate, se fig. 12.1.5. Slukmon-
teringen må gå fram aven godkjent mOllteringsanvis-
ning, som skal følge hvert enkelt sluk.
Sluk bør ha NBI Produktsertifikat eller tilsvarende
dokumentasjon av egnethet. Leverandørene må be-
krefte at sluk og belegg eller membran passer sammen.
Sluket må ha en klemring som gir vanntett overgang
mellom sluk og belegg/membran uten bruk av lim.
For sluktyper med bred krage i limbart materiale, er
det i tillegg mulig å lime belegget eller membranen til
sluket slik at man får en ekstra sikring av tetningen.
fig. 12.1.4
Eksempel på sluk som er skrudd fast i kubbinger før undergolv('t
er lagt
Tørt rom
:::::
!
fig. 12.1.5
Eksempel på sluk montert i sluk plate etter at undergolvet ('I IjlUI
 Kapittel 12

Membran Armenng -
l På støp

~, ..
Fliser~ Varmekabler Plastfolie e.l.
Golv i våtrom skal være vanntette og må derfor ha en
Membran l 22mms ponplate e.l.
tilfredsstillende membran som skal hindre vannlekka- ,, lr--
sjer og fuktskader på underliggende og tilstøtende
", I
" K lemring
konstruksjoner. Det fins tre hovedløsninger for å sik-
re vanntettheten:
---------------J --•
"------ --).
I· I
._.;...~-:~..,....:._~-: ,-- S luk
• tett golvbelegg av vinyl som er sveiset i skjøtene, ,.
se fig. 12.1.9.
• påstrykningsmembran eller limt banemembran
rl
/
oppå en påstøp av betong eller en lavtbyggende
innstøpingsmasse, se fig. 12.1.6 og 12.1.8.
I IL.

• banemembran under en påstøp av betong, se fig.

Fig. 12.1.6
12.1.7. Badegolv med betongpåstøp og membran oppa påstøpen. Som
Membraner for våtrom bør ha NBI Teknisk Godkjen- membran kan man bruke vinylbelegg eller påstrykningsmembran.
ning (se www.sintef.no/byggforsk) eller tilsvarende
dokumentasjon av egnethet. For påstrykningsmem-
braner er det spesielt viktig å forsikre seg om at mem-
branen får tilstrekkelig tykkelse, at overganger er for-
sterket på riktig måte og at det er samvirke mellom
Fliser - - - ,
Membran l
Glide- og boskytlolsossjikt
Påstøp
I
22 mm sponplate o.l.
I Rist
golv- og veggmembran og mellom slukmansjett og ~"L:'Ul"bi!' J)'bil"U:'f!lDl!!b:II!l:II!l:II!lII1lIl~llI1lmllll.~r - - - - -
L _
membran. Følg produsentens leggeanvisning.
Alle membraner på golv i våtrom må tetthetsprøves
~~

..
=-""-c'==='- ,,-.
~

i
.
c:!-
Forhøynings-
ring

på stedet. Kontrollen gjøres ved vanntrykksprøving I Klemring

eller vakuumprøving. Ved vanntrykksprøving blokke-
res sluket slik at både membranen og membranens Sluk

overgang mot sluk testes.

Golvoppbygging
Betongpåstøp. Badegolv med betongpåstøp kan byg-
ges opp med underliggende eller overliggende mem-
bran, se fig. 12.1.6 og 12.1.7.
Påstøpen må være minst 50 mm tykk og armert
med sveiset armeringsnett K 131 (5 mm tråddiameter
i 150 mm ruter). Det anbefales å bruke fabrikkfram-
stilt tørnnørtel som tilsettes vann på byggeplass og
blandes i tvangsblander. Dette gir vanligvis en bedre
og tettere betong enn selvblandet. Betongen bør ha
tungtflytende konsistens.
Skal det være elektriske varmekabler i golvet, leg-
ger man vanligvis ut et ca. 10 mm tykt betongsjikt
først. Deretter legges netting, og en elektriker monte-
rer varmekablene. Så støpes resten av betongen med
armeringsnett slik at armeringen kommer ca. 20 mm
under golvoverflaten. Komprimeringen må utføres
grundig for å få en tettest mulig betong.
Membranen må ikke perforeres av elektriske kab-
ler. Betongen må ha en herdetid på minst fire uker før
varmekablene settes på. Deretter kan betongen tørkes
forsiktig ut ved hjelp av elvarme. Tette membraner
'Iler belegg (for eksempel vinyl) må ikke legges på
gol v med varmeanlegg før golvet er svært goelt tørket
ut. Varmeanlegget må være slått av og golvet avkjølt
til vanlig innetemperatur før man legger belegg eller
kcramiske fliser.
ulvtbyggende imlStøpingsmasse med golvvarme.
Et aktuelt alternativ til golvvarme i betongpåstøp er
Fig. 12.1.7
Badegolv med belOn9lx'sløp og membran under ~støpen. Som
membran kan man bruke en asfalt- eller PVC -basert banemembran.
vanncclcJ11cnt i innstøpingsmasse) også kalt lavtbyg-
gcnde varmcgolv. På markedet fins en rekke golvvar-
mcsys1cmer med innstøpingsmasser som ikke bygger
mcr enn 12-35 mm. Slike masser har som regel be-
grcnset bestandighet mot fukt, slik at de må beskyttes
mcelmembran på oversiden. Leggingen må gjøres et-
ter produsentens anvisninger. Eksempel på oppbyg-
ning av et slikt golv er vist i fig. 12.1.8. Kombinasjo-
nen lavtbyggende innstøpingsmasse og golvbelegg
av keramiske fliser stiller strenge krav til stivheten i
undergolvet. Tilstrekkelig stivhet kan for eksempel
oppnås ved å legge golvbjelkene med eie 0,3 m.
Vinylbelegg direkte på undergolvet er en kombina-
sjon av membran og golvbelegg, se fig. 12.1.9. Dette
er den klart rimeligste løsningen, og den gir størst sik-
kerhet mot lekkasjer fordi man alltid kan kontrollere
ti Istanden ti I tettesj iktet.
Konstruksjonen kan også kombineres med golv-
varme ved å montere varmeelementer på oversiden av
golvisolasjonen. Man må ikke legge tette belegg på
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

, - - - - - Keramiske fliser Beleggskjøter, sokkel og overganger er viktige detal-

, - - - - Påstrykningsmembran
jer. Må det skjøtes, bør ikke skjøtene legges innenfor

~
Innstøpingsmasse

rr
Varmeelement
Bygningsplate
«nedslagsfeltet» for dusj, eller under badekar der del
er små muligheter for inspeksjon. Skjøter må ligge
minst 100 mm fra sluket. En sokkelløsning er vist i fig.
12.1.16. Høydeforskjellen fra golvets laveste punkt til
10mm kanten av belegget bør være minst 75 mm.
Keramiskejliser. Et golvbelegg av keramiske tliser
er ikke vanntett. Derfor må tlisbelegg på golv i våtrom
alltid kombineres med en underliggende membran.
Flisene legges enten direkte på membransjiktet, som
kan være en påstrykningsmembran eller et vinylbe-
legg, eller på en påstøp med underliggende membran.
Fig. 12.1.8
Eksempel på overganger mellom golv og vegg er vist
Oppbygning av golv med lavtbyggende innstøpingsmasse og golv- i fig. 12.1.13-12.1.15.
varme
Golvvarme
Elektriske og vannbåme golvvamneanlegg er beskrevet
i kap. 13.2 og i Byggdetaljer 552.112 og 552.111.
Vann tUbel
e egg,J~ Kllerora
f fli -
22 mm sponplate e.l. l mot sluk Gjelltlom!øringer
lo Kl emring
Man bør i prinsipp unngå rørgjennomføringer i golvet
I.l! I
i våtrom - spesielt i den delen av rommet som utsel·
rITf tes for mest vannsøl. Hvis det ikke er mulig å unngå
Sluk gjennomføringer, må man montere hylser rundt røre·
ne, som limes eller sveises til membranen og SOI11

lJ~ \ minst må være like høye som golvets høyeste punkt.

Det fins ulike typer hylser tilpasset belegg- eller mel11·
L Mineralull L Trebjelkelag brantype. Et eksempel på rørgjennomføring er vist i
fig. 12.1.10.
Fig. 12.1.9
Badegolv med vinylbelegg direkte på undergolvet

slike golv før golvet er tilstrekkelig tørt. For å hindre Hylserør

knirk O.a. må bjelkelaget tørkes ekstra godt ut, og man Hylse--~
kan derfor dekke bjelkelaget med forhudningspapp og
tørke det i to til tre uker med varmeanlegget på før
undergolvet legges.

Golvbelegg
Vanntett vinylbelegg kan legges på tre- og betonggolv
og fungerer både som membran og slitesjikt. Beleg-
get må være i sveisbar kvalitet beregnet for våtrom.
Legging av vinylbelegg er behandlet i Byggdetaljer
541.304 og 541.805.
Før vinylbelegget legges, må man kontrollere at
golvet har riktig fall. Overtlateavviket må stå i for-
hold til et maksimalt avvik på ±3 mm bestemt over
en målelengde på 2 m. Bakfall må ikke forekomme. Fig. 12.1.10
Alle spikre og skruer i undergolvet må være forsen- Eksempel på gjennomføring av vannrør i bjelkelag med Il~\hljll ~
ket, og de skal ikke oversparkles. underliggende membran av PVC

•

Vegg
Bindingsverk
Servanter, vegghengte toaletter og skap, armaturer,
veggbokser for rør-i-rør-systemer og håndtak krever
godt skruefeste i veggkonstruksjonen. Derfor må man
som oftest legge inn ekstra spikerslag eller forsterk-
ninger, se fig. 12.1.11 og 12.1.12. Veggmontert klo-
sett leveres med eget bæresystem som plasseres inn
mellom stenderne. Der det skal føres kanaler eller
avløpsrør, må veggene gjøres tilstrekkelig tykke til
at det også blir plass til isolasjon rundt rørene. Det
må være spikerslag eller rupanel for skruefester ved
armaturer, håndtak og skap.
Der det bare skal monteres ett lag gipsplater eller
tilsvarende som underlag for keramiske fliser, bør en-
ten stenderavstanden reduseres til 0,3 m eller det må
monteres horisontale spikerslag eie 0,6 m.
Vegger i våtrom er spesielt behandlet i Byggde-
taljer 543.505.
Sperresjikl
Ytterveggene og vegger mot kalde rom må alltid ha
dampsperre. Membransystemer som er lagt på inn-
vendig platekledning kan fungere som dampsperre
når systemet har tilstrekkelig dampmotstand, jf. for
eksempel NBI Teknisk Godkjenning for slike pro-
Ev. spikerslag
Spikerslag for
for taklist
Spikerslag dusjgarnityr
for
overskap
Spikerslag
for
servant
1111 12.1.11
I ~ 'I~lllpel på plassering av spikerslag for utstyr i våtrom
Kapittel 12
dukter. Vegger med våtromsmembran bør ikke ha
dampsperre i tillegg mellom isolasjonen og innven-
dig platekledning. For å sikre tetting i overgangen til
himling, innervegger, golv og vinduer kan man mon-
tere dampsperre av plastfolie over hele ytterveggen
og deretter skjære bort folien på de delene av veggen
hvor det skal være membran. Kontinuitet i sperresjik-
tet sikres ved å bruke en overlapp på 100 mm mellom
folie og membran.
Innvendige våtromsvegger som ikke har mem-
bran bør gjøres lufnene, enten ved å montere en plate-
kledning eller ved å bruke kraftpapir/ullpapp bak et
trepanel.
Membran
En kledning av keramiske fliser er ikke vanntett, og
må derfor alltid monteres på cnmcmbran i våtsonene.
Veggmembranen bør overlappe oppkanten på golv-
membranen med minst 25 mm. Påslrykningsmem-
braner må påføres i flerc lag og i anbefalt mengde. I
hjørner, i overgang golvivegg og rundt hjørner legges
det inn spesielle forstcrkningcr for å sikre varig tell-
het. Rundt rørgjennomføringer i våtsonen benynes
det mansjetter som bakcs inn i mcmbranen, se fig.
12.1.12. Membrancr med NBI Tcknisk Godkjenning
kan lastes ned fra www.silllcLno/byggforsk.
. ..
~
Spikerslag Primer
Rørmansjelt innbakt j
påstrykningsmembran
.---. Påslrykningsmembran
.:".~~7
Fig. 12.1.12
Rørgiennomføring i fliskledd vegg
Avstanden fra spikerslaget til baksiden av vegg plata er avhengig av
hvilken type veggboks som skal brukes. Dersom rørleggeren ikke
selv skal montere spikerslaget, må avstanden klareres på forhånd.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

,--'>-----,-,4-
Kledning D.I+--Dimensjonsstabile bygningsplater
Keramiske fliser. Oppsetting av keramiske fliser er - Veggflis
behandlet i Byggdetaljer 543.30 l. Følgende alternati- --Lim

ver kan benyttes som underkledning for keramiske r+~-- Påstrykningsmembran

fliser på bindingsverk med stenderavstand på c/c Fylles ev. med

elastisk fugemasse Golvflis
600 mm: Påslryknings-
• rupanel og ett lag 12-13 mm gips- eller sementba-
serte plater )
/
r Elastisk fugemasse
og ev. bunnfylling Ir membran
Påsløp

• to lag gips- eller sementbaseIle plater med forskjøv-

ne skjøter
• ett lag gips- eller sementbaseile plater på bindings-
verk med horisontale spikerslag på c/c 600 mm t I
• ett lag våtromsplater med kjerne av 20-40 mm
I I ~ Armering
ekspandert eller ekstrudert polystyren (EPS eller ~ Ev. varmekabel
XPS) og armering på begge sider Plastfolie e.l.
Ett lag gips- eller sementbaserte plater kan benyttes
på bindingsverk med stendere på c/c 300 mm
fig. 12.1.13
Trebaserte plater, for eksempel spon-, trefiber- og Overgang mellom fliskledd vegg og golv med påstøp og overlig-
kryssfinerplater, anbefales ikke som underlag for ke- gende påstrykningsmembran
ramiske fliser. I våte soner skal gips- og sementba-
serte plater ha heldekkende påstrykningsmembran.
Våtromsplater bør ha NBI Teknisk Godkjenning.
I alle skjøter og overganger må det tettes med på-
strykningsmembran og fiberduk etter produsentens ,--..---,.... r

anvisninger. - I- Isolert bindingsverk

Baderol1lspanel med ferdig overflate kan monte- /' ,

res direkte på bindingsverk i både våte og tørre soner. I~I+M~I-- Spikerslag
Følg produsentens anvisninger. Oversikt over god- ;f--=;f-+---I~tJ~:
(_ I
lt- Dimensjonsstabil bygningsplate
kjente produkter fins på www.sintef.no/byggforsk. J Min. ~ I I- F6ring, bygningsplate ca. 4 mm
Min. 25 ~'"h""l""'=""fr1 : ~ tynnere enn plata over
Homogene vinylbelegg og skumvinylbelegg. I våte SOmml. I.\~
soner må man velge homogene eller laminerte belegg +--------:.. .'-~./ .

~ I~~;~{~~-~~;_-~~f~:~_-~
som kan varmluftssveises i skjøtene og limes mot
vinylbelegg på golvet. Andre steder er det tilstrekke- t
lig med kjemisk sveising, slik at man også kan bruke
skumvinylbelegg. ~~~f~~~?I'~~
Malingssystel1ler!or "åtrom. Det er utviklet egne
malingssystemer for våtrom som kan brukes i både
våte og tørre soner. Oversikt over systemer med NBI
~~. L _ L,••""
Teknisk Godkjenning er vist på www.sintef.no/bygg-
forsk. fig.12.1.14
I tørre soner i våtrommet kan man bruke vanlig Overgang mellom fliskledd vegg og golv med påstøp og und('llill
innendørs maling, malt glassfibervev og vinyltapet. gende banemembran
Overflatebehandlingen bør tåle noe fuktpåkjenning og
være lett å rengjøre. Trepanel bør overflatebehandles
med maling eller lakk, eller oljes med tynn mineral-
olje for å lette renholdet. For å motvirke krumning bør
bordene behandles på begge sider før oppsetting. 12.2 Badstuer
De anbefalingene som gis i dette kapitlet gjeld 'I' Il
ging av familiebadstuer i bolig. Temaet er b '11111\(111 I
Overgangsdetaljer mer detaljert i Byggdetaljer 527.20 l. Videre linN .Ill
Typiske overgangsdetaljer er vist fig. 12.1.13- monteringsferdige badstul'Om som i prinsipp plllN~I'1
12.1.16. som rom-i-rommet.
 Kapittel 12

Plassbehov
Plateskjøt ----1
Fiberduk En innendørs badstue bør ha direkte tilknytning til
et bad-/dusjrom med plass for omkledning. Ideelt
VEGG bør badstua ha et volum på 2,5-3,0 m3 per badende.
Påstrykningsmembran Benkene bør være plassert slik at de badende sitter
Fiberduk~ vendt mot ovnen.
En familiebadstue med gunstig plassert ovn og inn-
gangsdør kan være 2,0 m x 1,5 m, men hvis plassen
GOLV tillater det, bør badstua gjøres større, se fig. 12.2.1.
Romhøyden bør være minst 1,9 m.
Benkene bør ha sittebredde på minst 0,6 m per
person. Dybden kan være 0,4-0,6 m og høyden 0,4-
rr==~==~Ili:G;~r:-- Dampsperre 0,5 m. Øvre benk bør alltid være 0,6 m dyp, mens ned-
Ir---~11~91fj.§f-- Våtromsplale med kjerne av re benk kan reduseres til 0,4 m dybde dersom det er
plastisolasjon
Påstrykningsmembran og trangt om plassen. Hvis de badende skal kunne ligge
fiberduk over plaleskjølene på benkene, er plassbehovet større, og da kan en eks-
Veggflis
tra tverrstilt liggebenk langs en av veggene være en
Fiberduk i overgang som bakes
inn i påstrykningsmembranen
god løsning.
Innstøpingsmasse
Membran
Elastisk Golvflis Omsluttende konstruksjoner
I fugemasse
Badstuer inne i en bolig skal ha konstruksjoner som
er tette motluftlekkasjer, men det brukes ikke damp-
sperre i selve badstukonstruksjonene. Plastfolie må

Fig. 12.1.15
Overgang mellom vegg med fliser p~ baderomsplater av XPS og golv
med innstøpingsmasse
1Bredde min. 600 mm per. person ~

Fugemasse
! mellom panel
og sokkellist

....
.
"'- Fugemasse
Vinyl-
belegg

Ilfl·12.1.16
Overgang mellom vegg med baderomspanei og golv med vinylbe- Fig. 12.2.1
I Il M~I og plassbehov i familiebadstue
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

under ingen omstendigheter plasseres bak innvendig

kledning i badstua på grunn av varmen. Det samme
gjelder gipsplater. Asfaltforhudningspapp, asfaltbe-
lagte plater eller tilsvarende produkter avgir lukt og
må heller ikke brukes. Lufttetting kan gjøres med
kraftpapir, ullpapp, uimpregnerte trefiberplater e.l.

Vegger
I badstuvegger mot andre rom anbefales det å bruke Yttervegg
minst 73 mm isolert bindingsverk, mens det mot ytter- Luftspalte
Klosser
vegg av bindingsverk kan benyttes 48 mm isolert bin-
dingsverk som settes helt inntil ytterveggen, hvor det
på forhånd er montert dampsperre og innvendig plate-
kledning, se fig. 12.2.2. Ytterveggen får dermed litt
ekstra isolasjon som bidrar positivt til husets varmeiso-
LUftS:';':~ Badstue
O
lasjon når badstua ikke er i bruk. Bak kledningen i
badstua bør man bruke kraftpapir eller ullpapp.
Mot yttervegg under terreng bør badstuveggen ut-
føres med en luftspalte mellom den isolerte bindings-
verksveggen og mur- eller betongveggen. Luftspalten
bør være min. 20 mm og gi mulighet for gjennomluf-
ting for å ventilere bort eventuell kondens. Veggen kan fig. 12.2.3
bestå av 73 mm isolert bindingsverk med kraftpapir/ Oppbygning av vegg i badstue mot terreng
ullpapp på hver side av isolasjonen, se fig. 12.2.3.
Til innvendig kledning bør man bruke trepanel.
Det bør velges trematerialer med lav densitet (rom-
vekt) og dårlig varmeledningsevne, for eksempel
gran. Virket bør være av god sortering. Trevirke med
harpikslommer og stor, tørr, død kvist egner seg ikke.
Man bør unngå furu, som kan skille ut harpiks. Løvtre- flising. Andre aktuelle trematerialer er abachi, hem·
virke som osp, or eller lind gir glatte overflater uten lock eller redwood.
Panelet bør ha en tykkelse på 15-18 mm og bør
ikke være bredere enn 95 mm av hensyn til fukt- o
temperaturbevegelser. Bordene festes med skjult spik.
ring eller dykkertspiker som dores litt inn i bordet.
UTE Innvendig trepanel kan være uten overflatebehand
;~:::::::::::::::::_--­ ling, men kan også behandles med en luktfri impr'
-;;R'=;;::;=r.;;P:;(=rR::P~
II II I< nering som gjør renholdet lettere og gir treverkei 'n
I I
I vannavvisende overflate.

Vindu
Eventuelle vinduer i en badstue bør være små, cll "H
må man øke effekten på badstuovnen. På grunn n
varmen må vinduet være av tre, ikke PVC eller all(1
mineralull ~ re materialer. Man må regne med en del kondcns il
- Dampsperre ~
vinduet. Karm og ramme bør overflatebehandlcs III 'd
::;;;;;;
c:: \-
- Kledning
SOmm
~
t;
==
-
~
~ olje, lakk eller maling.
r-
c:: ~
mineralull~'
Kraftpapir! IJ
~I~~.L:~
Dør
c::
r-
ullpapp L 75 mm Man bør bruke en dør som er spesiell bercgll 'I J Il
----
C Panel mineralull
badstue. En alminnelig, uisolert innerdør kan Ikf I
r-
brukes fordi den slår seg. Døra kan For ekscmp .1 hil
vindu med 6 mm herdet glass. Del gir tryggh 'I 1111
fig. 12.2.2
badstubadere som FØler seg innestengt. Døra skal I
Vegger i badstue. Maksimalt en fjerdedel av den totale isolasjonstyk- utover. Den kan utstyres med selvlukker cll ,. 1111111 1\
kelsen bør ligge innenfor dampsperra. lukkemekanisme, men skal ikke kunne If,ses.
 KapItlei 12

Himling
Himlingen i badstua bør isoleres mot tak med ytterligere 1-
50 mm mineralull uten luftspalte, se fig. 12.2.4 a.
Der badstua ligger mot etasjeskiller kan overlig-
E
gende rom bli svært varme når badstua er i bruk. I til- E
legg til å isolere etasjeskilleren i hele bjelkehøyden, g
'1
bør man vurdere å øke isolasjonstykkelsen i himlin- :il
M
gen i badstua eller bygge en separat himling som vist
i fig. 12.2.4 b. n_ n __ n _

I~
n'~ n'~ n_ n_
Golv
uo_ _
--- -
I nye boliger er det som regel ikke behov for ekstra
isolasjon i golvet i badstua. Dessuten er det moderate
fuktpåkjenninger i de fleste private badstuer og det er
r 21 mm x 70 mm bord Maks. 7 mm
1r-
ikke nødvendig med vanntett golv. Derfor kan man for pnnlSSffi1lrzzmD\lID5 D\lIDCZZZlJGml]uuzzJ.
eksempel bruke golvbord, keramiske fliser eller vinyl-
belegg på golvet. Hvis badstua skal brukes til tørking
fig. 12.2.5
av tøy e.l., må golvet være vanntett, men det er van-
Utførelse av tremmegolv
ligvis ikke behov for sluk i små private badstuer. Tremmene m:t kunne løftes ut for rengjøring.
Fliser eller vinylbelegg kan bli glatte og/eller fØles
litt kalde, og man kan da legge løse tretremmer over,
se fig. 12.2.5. Tremmene må være lette å fjerne for
rengjøring. Et løst tremmegolv av tre er sklisikkert
også når det er vått, og det blir ikke sjenerende varmt Beslag, ven/iler og jes/em/dler
å gå på selv om man fyrer lenge av gangen. Dørhåndtak, ventiler o.l. må være av tre eller et annet
materiale som tåler varme og som kan berøres uten
fare for forbrenning. Plastmaterialer bør unngås. Feste-
midler av metall må være korrosjonsbestandige eller
korrosjonsbeskyttet. De må dessuten forsenkes eller
overdekkes på en slik måte at man hindrer forbren-
ning ved berøring.

Innredning
Benker kan lages av 34 mm x 70 mm høvlede bord
lagt med 15 mm spalte på labanker. Man kan bruke
Isolert etasjeskillerltak
samme treslag som er anbefalt for innvendig kled-
Kraftpapir/ullpapp
50 mm mineralull ning. For å hindre flising bør ikke bordene skjøtes.
a L---Panel På grunn av fuktbevegelser bør bordene helst skrus
fast i labankene fra undersiden. Hvis man skrur fra
oversiden, må skruehodene forsenkes og hullene plug-
[ ges. Løse benker gjør rengjøring enklere og av samme
grunn kan det være hensiktsmessig å montere dem
på bjelker som spenner mellom veggene i badstua
eller på hylleknekter på veggen. Benkene kan også
hengsles på veggen.

~
Foran badstuovnen bør det settes opp et beskyttel-
Etasjeskiller
Kraftpapir/ullpapp
sesrekkverk for å hindre at de badende kommer nær
75 mm mineralull ovnen. De fleste badstuovner har berøringssikker
b
L---Panel overflate, men metalldeler og steinmagasin kan bli
svært vanne. Rekkverket må være åpent slik at det
ikke hindrer luftsirkulasjonen.
flg. 12.2.4
Innvendig innredning av tre må ikke overflatebe-
Utførelse av himling i badstue
H. 50 mm isolasjon direkte under eksisterende himling handles, men man kan bruke en luktfri impregnering
h Egen separat himling isolert med 75 mm isolasjon og med luft- som gjør renholdet lettere og gir treverket en vannav-
rom mot etasjeskiller visende overflate.
~-------------.,.-
lorges byggforskningsinstitutt Trehus
Installasjoner
Elinstallasjoner
Det stilles spesielle krav til elinstallasjoner i badstuer.
Byggdetaljer 527.20 l gir en oversikt overreglene, di-
mensjonering av elektriske badstuovner og retnings-
linjer for belysning.
Vedfyrte ovner
Vedfyrte ovner forutsetter skorstein. Man kan bruke
alminnelige vedovner, men vedl'yrte badstuovner er
mer effektive og blir produsert i størrelser beregnet
på badstuer fra ca. 5 m' og oppover. Vedl'yrte badstu-
ovner må monteres i samsvar med produsentens mon-
teringsanvisning og Byggdetaljer 552.135.
Venlilasjon
Tilførsels- og avtrekksventiler må plasseres slik at de
fungerer sammen med den naturlige luftsirkulasjonen
rundt badstuovnen, se fig. 12.2.6. Det er viktig at luft-
strømmen fra døra virker sammen med varmesirkula-
sjonen fra ovnen, og derfor bør ovn og dør alltid være
på samme vegg. Dersom det ikke er plass til ovnen på
dørveggen, kan man som en nødløsning montere ov-
nen på sideveggen, men da så nær døra som mulig.
Frisklufttilførselen bør komme fra tilstøtende
oppvarmet rom. Ventilen bør plasseres rett under
badstuovnen og må alltid stå åpen. Luke er derfor
ikke nødvendig. Ventilstørreisen kan være 100 mm x
100 mm i en farniliebadstue.
Det må være størst mulig avstand mellom tilfør-
sels- og avtrekksventilen. Ventilene bør stå diagonalt
overfor hverandre og ha samme tverrsnittsareal. Ven-
tiler av plast egner seg ikke.
Avtrekksventilen bør plasseres i himlingen eller
øverst på veggen på motsatt side av ovnen. Avtrek-
ket kan reguleres ved hjelp aven skyveluke av tre.
Avtrekkslufta bør ledes til samme rom som tillufta
kommer fra, som regel et baderom, og ikke gå di-
rekte ut i det fri.
Fig. 12.2.6
Prinsipp for luftsirkulasjon i badstuer
12.3 Kjølerom
Planlegging
På markedet fins det byggesett for kjølerom og kjøle-
hjørne/spiskammer som kan integreres i kjøkkeninn-
redningen. Slike ferdige systemer dekker ofte aktu-
elle behov, de kan være et godt alternativ til å bygge
rom på stedet og de reduserer risikoen for fuktskader.
Plassbygde kjølerom må planlegges riktig og utføres
nøyaktig, se Byggdetaljer 527.10 I.
Kjølerommet bør plasseres slik at det blir mest
mulig stabile temperaturforhold utenfor rommet, og
det bør ikke stå i omgivelser som over tid kan ha tem-
peraturer lik eller lavere enn den temperaturen som
er ønsket i kjølerommet. Det kan føre til at kjøleag-
gregatet blir stående uvirksomt og at luftfuktigheten
i rommet blir høyere enn anbefalt.
En del kjøleaggregater har et støynivå som gjør at
kjølerom ikke bør plasseres nær oppholdsrom. Små
aggregater støyer SOI11 regel mjndre enn aggregater
med større kapasitet. Det fins splittede kjøleaggre-
gatsystemer som tillater at kjølemaskinen plasseres
fiere meter fra kjølerommet.
Kjølerommet bør ikke bygges større enn behovet
tilsier. Vanlig størrelse i boliger ligger mellom 3 og
6 m'. Kjølerom bør holde temperaturer mellom + I og
+6 °C. Relativ fuktighet (RF) bør ligge mellom 85 %
og 95 % for lagring av frukt og grønnsaker.
Under planleggingen bør man konferere med kjølc-
tekniker og elektriker, og klarlegge spørsmål i fOl'bin-
deise med plassering av kjøleelement, vannavløp og
kjølerør, lufting av aggregat og elektrisk anlegg samt
plass for og valg av maskiner. Luftkjølte kjøleaggrc-
gater avgir varme utenfor kjøleronunet. Denne varmcn
kan i perioder bidra til oppvarming av boligen.
Omsluttende konstruksjoner
Kjølerommet bør bygges som et rom i rommet, m 'd
kontinuerlige spalter rundt slik at lufta kan sirkul 'ril
fritt. Det vil gi samme temperatur rundt hele kjølerolll
met slik at vegger, tak og golv alltid har temperaturfllil
inn mot kjølerommet. Konstruksjonsprinsippet blil'(llI
å ha et dampåpent sjikt inn mot kjølerommet på d 'Il
kalde siden av isolasjonen og en dampsperre på dcnlll
vendige, varme siden, se fig. 12.3.1. Det er avgjør lidt'
at alle konstruksjoner blir mest mulig lufttettc.
Vegger og tak
Vegger i kjølerom bygges for eksempel med 36 Inltt
98 mm bindingsverk som isoleres med 100 mill Il ri Ill'
ralull. Dampsperre av 0,15 mill plastfolic mOllt It"
på utsiden (den varme siden) av bindingsvcrk 'I. Mill
kjølerommet (den kalde siden) monteres ell daml' 111'11
papp. Mot isolert yttervegg bygges veggcne i N'IYI
kjølerommet med en avstand på 100 mm sl ik Ilt Vtllill
 Kapittel 12

Takkonslruksjon Mot golv på grunnen bygges golvet opp som vist i

'1 J III J ) I l II I ~ fig. 12.3.1. Av hensyn til energieffektivitet og tempe-
raturforhold på golvet i tilstøtende rom er det en fordel
å tilleggsisolere golvet i kjølerommet.
lufling g~1
.

Kjølerolllsdør
Vi anbefaler å bruke prefabrikkerte kjøleromsdører.
Døra skal alltid slå ut, og skal uten vanskelighet kun-
§ 1--111 ne åpnes innenfra selv om døra blir låst fra utsiden.
Kjølerom
~ t-~JII Lysåpningen bør være min. 0,7 m, for eksempel en
Spikerslag utadslående 8 M dør. Dørene blir ofte tunge å åpne
~ på grunn av undertrykk i kjølerommet. Problemet kan

f~~~11
~ 1--111
Dampsperre
Slender, 100 mm
varmeisolasjon
løses ved å montere trykkutjevningsventiler.

Dampåpen papp
Dampåpen kledning
- Trykklast
isolasjon 12.4 Fyrrom
Flytende golv Fyn'om for sentralvarmeanlegg for fast brensel skal
100
I bygges som branncelle EI 60/A2-s I,dO (A60), og dør
EI 60-C/A2-s l,dO (A60). For fyn'om for sentralvar-
meanlegg for flytende eller gassformig brensel med
inn fyrt effekt mindre enn 50 kW, gjelder bare krav til
ytelse for kledning/overflate Kl 0/A2-s 1,dO (Kl-A).
For større effekter, er det krav til branneeilebegrensen-
de skillekonstruksjoner med brannmotstand avhengig
Golvkonslruksjon
av bygningens brannklasse og innfyrt effekt.
I bolighus på inntil to etasjer skal rom for lagring
fig. 12.3.1 av flytende brensel oppfylle kravene i tabell 12.4.1.
Eksempel pti omsluttende konstruksjoner i kjølerom
Rommet skal dessuten være innrettet slik at væsken
ikke kan renne ut av rommet eller inn i fyringsanleg-
get dersom tanken springer lekk. Se også brann- og
eksplosjonsvernloven med forskri fter. Beholder for
lagring av fast brensel med automatisk brenselstil-
førsel til kjele må enten stå i fyrrommet eller i et eget
romluft kan sirkulere i spalten, se fig. 12.3.1. lagerrom utført som branneeIle.
Figur 12.3.1 viser også hvordan taket i kjølerom- Noen fyrrom har kjeler med en kombinasjon av vo-
met bygges med luftesjikt mot kaldt loft. Der taket lum og trykk som kan gi fare for kraftige eksplosjoner.
i kjølerommet er en del av etasjeskilleren, må man I slike tilfeller bør omgivelsene sikres mot skade.
legge inn en dampsperre på oversiden av bjelkelaget,
eventuelt må det ligge vinylbelegg eller annet damp-
tett belegg på golvet.
Innvendig kledning bør være dampåpen og mest
mulig luktfri. Gran, gipsplater og trefiberplater er Tabell 12.4.1
egnede materialer til trepanel. Hvis det skal brukes Rom for lagring av fyringsolje eller parafin
tette plater, bør det være ventilasjon mellom klednin- Krav til rom
lagnngstype lagringsvolum
gen og tettesjiktet bak. Kledningen i private kjølerom
kan overflatebehandles med luktfri, dampåpen maling Tank som del av < 20 liter Ingen særkrav
varmeanlegg eller
eller lakk. tilknyttet veggtank
Tank i fyrrom eller < 1 650 liter Branneeile
Colv garasje med areal < 4 000 liter EI 30/D-s2.dO lB 30)
Mot kjølerommet (kald side) må det alltid brukes et inntil 50 ml Branneeile
dampåpent golvbelegg, for eksempel golvbord av EI 60/A2-s1 .dO lA 60)
gran. Der golvet i kjølerommet også er en del aven Tank i eget < 10000 liter Branneelie
'tasjeskiller, må det monteres en dampsperre på un- tankrom EI 60/A2-s1,dO lA 60)

dersiden av bjelkelaget. Nedgravd tank Ingen begrensning Ingen særkrav

Norges byggforskningsinstitutt Trehus
12.5 Glasskledde uterom
Planlegging
Hensikten med et glasskJedd uterom i forbindelse med
småhus er først og fremst å få et areal som er beskyt-
tet mot vær og vind og som kan brukes en stor del av
året. Imidlertid oppnår man svært liten energibespa-
relse, og oppvarming av uterommet om vinteren er
kostbart og som regel lite aktuelt.
Bruksmuligheter, romklima og energiøkonomi
knyttet til glasskledde uterom er nærmere behandlet
i Planlegging 331.213.
Forskriftskrav
Veggen mellom et uoppvarmet glasskledd uterom og
resten av bygningen må varmeisoleres som en ytter-
vegg. Dersom uterommet skal varmes opp, skal alle
glassflatene i uterommet regnes med i husets totale
vindus- og dørareal. Glasskledde uterom i rekkehus
og telt småhusbebyggelse må ha brannskiller mot
naboer.
Fig. 12.5.1
Bolig med glasskledd uterom
Foto: Nils Skaarer
Plassering
Av hensyn til solinnstrålingen bør det glasskledde
uterommet plasseres på sørsiden av bOligen eller inte-
greres i husets sørfasade. Hvis huset dreies opptil 30°
fra sØr, vil det bare medføre en mindre reduksjon av
solinnstrålingen. For å utnytte den lave vintersola, bør
man imidlertid ikke bygge uterommet i en orientering
på mer enn 30° fra sør.
Ved planlegging aven bolig med glasskledd ute-
rom må man også ta hensyn til omgivelsene. Stedet
bør ikke ligge i skygge i lange perioder av året, som
tilfellet kan være for eksempel i dalbunner.
Vime/forhold
I et uterom hvor temperaturen er lavere enn inne i
huset kan det oppstå kondens når det åpnes for varm
fuktig luft innenfra. Risikoen er selvfølgelig størst om
vinteren og avhenger blant annet av hvor gode isole-
rende ruter som blir brukt og hvor mye planter det er
i uterommet. Kondens på innsiden av glasskJedningen
er normalt på kalde netter, men vil forsvinne igjen når
sola varmer opp rutene.
Glassoverdekningen må bære eventuell snølast,
og man bør forsikre seg om at det ikke hoper seg opp
snø. Stort takfall reduserer snølasten.
So/nme/forhold
I perioden fra mai til september kan det spares noe
energi til husoppvarmingen ved å ta varme fra uterom-
met når dette er varmere enn huset. Det kan for eksem-
pel gjøres ved å åpne og lukke døra til uterommet.
Uten ventilasjon kan temperaturen i et glasskledd
uterom bli opp mot 50°C i solrike perioder om som·
meren. For å unngå overtemperatur kan man gjen.
nomlufte uterommet, for eksempel ved å åpne en dør
eller et vindu i bunnen av rommet og samtidig åpn'
luker øverst i glasstaket hvor lufta er varmest. Solav
skjerming er også aktuelt, for eksempel med innven
dige gardiner. Utvendig avskjerming er imidlertid d"
beste. Ved bruk av tunge materialer i de delene liV
uterommet som ikke er glasskledd, kan temperallIl'
svingningene begrenses en del og noe varme kan III
res en kort tid.
Konstruksjon
Ved utformingen av glasskledde uterom må mlill III
hensyn til en rekke forhold som svarer til runksjllll~
kravene for vinduer, se Byggdetaljer 533.102,
For å forhindre store påkjenninger på de yt," li'l
ningene bør tankvinkelen i glasstak være 30" ('i1'l
mer. Spesielt horisontale sprosser er krilisk' f,,,"
de demmer opp for vann som renner nedov '" I"~III
Derfor må de detaljeres slik at vann som Ireng 'r 11111
glassfalsen blir drenert ut, se fig, 12.5.2. Figur I , \
viser eksempel på utforming aven vertikal sJl 'I' 11\
 Kapittel 12

tre. Før glasset monteres bør alle glassfalser overflate-

behandles med maling e.l. Ved utforming av profilene
må man ta hensyn til bevegelser i trevirket.
Både tre og aluminium er aktuelle karmmateria-
ler. Trevirket bør være trykkimpregnert for å beskytte
mot sopp. For å redusere vedlikeholdet bør glasslister
og andre utvendige overflater utenom glasset være av
metall, for eksempel aluminium, kobbereller varmfor-
sinket stål.
Til de gjennomskinnelige delene av uterommel kan
det brukes ruter av glass eller plast. Glass gir stØrsl
solinnstråling og mest lys. Aktuelle plastmalerialer er
plater av akryl eller polykarbonat. Ved monlering av
rutene må del spesielt las hensyn til temperalurutvidel-
ser slik al rutene ikke kommer i klemme og sprekker.
Plaslmaterialer har langt større temperalurul videIses-
koeffisient enn glass, og kan få varige deformasjoner
ved høye temperaturer.
Mer omfattende konstruksjonsanvisninger er gill
i Byggdetaljer 525.583.

Fig. 12.5.2
Eksempel pa glasstak med horisontal karm/sprosse av tre

Unngå vanlige feil •

119. 12.5.3
I kscrnpel på glasstak med vertikal sperre av tre
• Sørg for riktig fall mot sluk på golv i våt-
rom.
• Legg smøremembraner i anbefalt tykkelse.
• For å hindre fuktskader i våtrom må alle
overganger, gjennomføringer og tilslutnin-
ger utføres omhyggelig og med anbefalt de-
taljering og bruk av systemforsterkninger,
systemmansjetter osv.
• Bygg kjølerom som et rom i rommet.
----====='-------------.,-
 Tekniske installasjoner
13.1 Generelt
De tekniske anleggene er svært viktige komponenter i
moderne hus. Tekniske installasjoner er for en stor del
integrert i selve bygningskroppen og de må derfor ses
i sammenheng med husets planløsning, byggesystem
og konstruksjonsløsninger.
Nedenfor følger eksempler på tekniske anlegg som
kan planlegges og innpasses i huskonstruksjonene:
• Oppvarmingssystem: elektrisk oppvarming med
panelovner eller varmekabler, vann båret varme
med sentraloppvarming (ulike energikilder) eller
tilknytning til fjernvarmenett, varmepumpe, ovns-
fyring, peis, skorstein
• Ventilasjonssystem: ventilasjonsaggregat, varme-
gjenvinner, kanaler, ventiler
• Sanitæranlegg: vannrør, avløpsrør, servanter, dusj,
badekar, varmtvannsbereder, klosett osv.
• Anleggfor sentralstøvsuger: rølføring, uttak, suge-
enhet, utkast
• Elektrisk anlegg: inntakskabel, sikringsskap, in-
ternt ledningsnett med kontaktpunkter for belys-
ning, elektriske apparater og uttak
• Telefon- og pc-anlegg: internt ledningsnett og kon-
taktpunkter
• Anlenne-/kabelanlegg: antenner, inntakskabier,
internt ledningsnett og kontaktpunkter
• Systemer for overvåking (røyk/brann, innbrudd)
og styring (temperatur, solskjerming, ventilasjon,
belysning)
De tekniske anleggene utgjør en betydelig andel av
de totale byggekostnadene. Derfor er det viktig å
planlegge installasjonene på forhånd slik at det blir
satt av nok plass og slik at rØr- og ledningsføringene
blir enklest mulig. Dessuten må man påse at installa-
sjonsarbeidene ikke fører til skade på bygningskon-
struksjonene som følge av utettheter i sperresjikt og
feilaktig hulltaking i bærende konstruksjoner. Se for
ksempel fig. 8.2.17 og 8.2.18.
Ved planlegging av installasjoner bør følgende
110vedretningslinjer følges så langt det er praktisk mulig:
• Tekniske anlegg (sentralfyr, ventilasjonsaggregat,
varmtvannsbereder, fordeler for vannforsyning,
hovedtavle osv.) plasseres sentralt i et eget teknisk
rom og på en slik måte at de er lett tilgjengelige
for vedlikehold og reparasjoner. Rommet bør ha
sluk i golvet.
• Rør, kanaler og ledninger konsentreres mest mulig
ti I enkelte innervegger (installasjonsvegger), som
med fordel kan lages med dobbelt bindingsverk
eller føres i egne sjakter.
• VannrØr og eikabier i yttervegger, loftsbjelkelag og
isolerte takllater kan legges på innsiden av damp-
sperra. Dette er spesielt viktig i tak.
• Skorstein og avtrekkskanaler plasseres mest mu-
lig midt i huset, og slik at gjennomføringen i taket
skjer i eller nærmest mulig mønet.
• Vann- og avløpsrør og el- og telekabler føres fram
til huset i felles grøft.
• Bade- og vaskerom skal ha sluk i golvet.
13.2 Varmeanlegg
Generelt
I norske boliger brukes gjennomsnittlig 60 % av til-
ført energi til indirekte og direkte boligoppvarming.
Imidlertid vil romoppvarming i moderne, energief-
fektive boliger med lavt oppvarmingsbehov utgjøre
en langt mindre andel av den samlede energibruken.
Det vises ellers til kap. 3.2, der energieffektivisering
og energibehov er nærmere omtalt.
Effekt og energibehov kan beregnes detaljert etter
regler i ISO 13790 og prEN 12831, mens systemer
for oppvarming av boliger er nærmere behandlet i
Byggdetaljer 552.102.
I dette kapitlet omtales de mest aktuelle oppvar-
mingssystemene for småhus. Noen av disse kan utnyt-
te alternative energikilder. I lavenergiboliger kan man
velge enkle oppvarmingsløsninger med lave investe-
ringskostnader fordi energibehovet til oppvarming er
lite. God individuell temperaturstyring i de enkelte
rom er viktig, uansett hvilken oppvanningsløsning
man velger. TEK stiller krav om at en vesentlig del
av varmebehovet skal dekkes med annen energifor-
syning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Dette
gjelder imidlertid ikke for boliger med spesielt lavt
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
varmebehov eller dersom det fører ti I merkostnader
over boligens livsløp. 1 slike tilfeller må boligen ha
skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. For
boliger under 50 m' BRA gjelder ikke dette kravet.
Ved valg av oppvarmingsløsning bør man ta hen-
syn til hvordan de enkelte rommene skal brukes.
Elektrisk romoppvarming
Direkte elektrisk oppvarming har vært vanlig i nor-
ske boliger - spesielt med ovner plassert på ytterveg-
ger under vinduene. Det er billig å installere slike
varmeanlegg, de er driftssikre og trenger minimalt
vedlikehold. Ulempen med direkte elektrisk oppvar-
ming er at man ikke uten videre kan bytte til en an-
nen energikilde.
Elektriske varmeovner
Elektriske, termostatstyrte varmeovner er energieffek-
tive, enkle å styre og gir en hurtig temperaturregule-
ring. De egner seg godt i rom med varierende tempe-
raturbehov og leveres i ulike utførelser og størrelser.
GjennomslrØ111ningsovner avgir vanne ved at luft
strømmer forbi varmeribber inne i ovnen. Slike ov-
ner kan gjøres mindre enn lukkede panelovner med
samme effekt. Lukkede panelovner reduserer risikoen
for støvbrenning og medfølgende lukt, i tillegg til at
selve ovnen er noe enklere å holde ren. Risikoen for
støvbrenning er imidlertid også redusert i mange gjen-
nomstrømningsovner, blant annet ved at temperaturen
på varmeelementet reduseres, og ved at mange ovner
har frontutslipp av den oppvarmede lufta. Frontutslipp
gjør at mindre støv faller ned til varmeelementene
og man unngår at veggen bak blir misfarget. Større
panelovner bør enkelt kunne vippes fram for renhold
på baksiden.
Elektrisk golvvarme
Av hensyn til helse og komfort bør golvtemperatu-
ren i oppholdsrom ikke overstige 26°C ved full ef-
fekt på anlegget. I baderom kan temperaturen ligge
på 26-30 °C.
Fordi brukerne er i berøring med varme flater, og
fordi varmen i stor grad er strålevarme, kan det i rom
med golvvarme holdes en litt lavere lufttemperatur
enn når det brukes punktvarmekilder.
Keramiske fliser føles kaldere å gå på enn andre
golvbelegg. Med golvvarmeanlegg risikerer man
derfor å forlenge fyringssesongen utover det beho-
vet man ellers har til oppvarming, og derved øker
energiforbruket. Golvvarmeanlegg som er innstøpt i
betong er varmetrege. Slike anlegg er lite egnet der
man raskt ønsker å regulere temperaturen i rommet,
for eksempel i soverom. Golvvarme motvirker ikke
kaldras fra vinduene.
I særlig kalde perioder kan det ut fra komforthensyn
oppstå behov for mer varme enn golvvarmeanlegget
kan gi. Delte er imidlertid avhengig av golvkonstruk-
sjon, golvflatens areal og hvor godt boligen er isolert.
Varmeanlegget bør derfor dimensjoneres med even-
tuelle behov for tilleggsvarme for øye.
Elektriske golvvarmeanlegg kan bygges med en-
eller toleder varmekabler, varmekabel matter eller
varmefolier. De kan bygges inn mellom bjelkene i et
trebjelkelag, mellom platelag på undergolvet eller stø-
pes inn i betong eller spesiell innstøpingsmasse. Bygg-
detaljer 552.112 beskriver planlegging og utførelse av
elektriske golvvarmeanlegg. Eksempler på bjelkelag
med elektrisk golvvarme er vist i fig. 8.8.1.
Elektrisk varme i himling
Anlegg med elektriske varmefolier i himling avgir
først og fremst varme ved stråling, og er egnel i godt
isolerte bygninger med moderat varmebehov. Av
hensyn til komfort bør ikke temperaturen på himlin-
gen overstige ca. 28°C. Dette begrenser vanneavgi-
velsen lil ca. 50 W/m', noe som i de fleste tilfeller er
tilstrekkelig.
Elektriske varmefolier i himling er beskrevet
Byggdetaljer 552.114.
Sentraloppvarming med vannbåret varme
\.il1"111tvannsselltra l
Energifleksibilitet forutsetter først og fremst varml
vann som energibærer og en varmtvannssentral som
kan utnytte alternative energikilder som olje, gass,
elektrisitet, biobrensel, solenergi og vind, eller encr
gi i luft, jord eller vann som utnyttes via en varIll '
pumpe.
Produksjonsenheten kan bestå aven kjel bascrt p
bruk av olje, biobrensel eller elektrisk energi, cv 'Il
tuelt i kombinasjon. Vann kan alternativt varmes opp
av varmepumper med luft, vann eller jordvarmc SOlli
energikilde. Videre kan aktive solenergisystemcr Illl'd
solfangere tilknyttes sentralen.
Et anlegg med vannbåret varme kan også lilføl 'H
varmt vann eksternt, gjennom et fjernvarmcn 'tl. I
enkelte områder er det tilknytningsplikt. Moltakss 'Il
tralen må dekke behovet både for oppvarmin liV
varmt forbruksvann. Som regel er det fOnIlsalt III l'k
stern levering av varmt vann foregår over hcl' I 'I
På grunn av et beskjedent energibehov om sOl1lm '1;'11
kan mottakssentralen utstyres med en eleklrisk kolhl
som alternativ energitilførsel.
Varmtvannssentraler er nærmere beskrev I i !I
detaljer 552.109.
Varmeanlegg
Vannbårne varmeanlegg er først og frcmsl IIlv III
me-, radiator- eller konvektorsyslemcr. D " I1nH o ,
systemer for vegg- og takvarme. For å OPP" NIIII I
 Kapittel 13

mulig fleksibilitet ved valg av energikilder bør man ~ 9-15 mm parketl e.l.

velge en type varmeanlegg som kan kjøres med så lave -

24 36 mm porøs tre fib
I erpIate I eS]1 t

vanntemperaturer som mulig. Alle vann bårne syste-

22 mm sponplate (slissel) -
Bjelkelag -
III 0,8 mm AI-plate
Grdk
Varmeledende masse
mer baseres på en kombinasjon av vanne avgitt ved I
~
stråling og varme avgitt ved konveksjon. Konvektorer
med lave overflatetemperaturer baserer en vesentlig ~ ,},Q / ' .. ,%, "iii
del av varmeavgivelsen på konveksjon, det vil si luft- ~'/(2 -' ..J ~-.J;" r~ !C__"""';Sv.;c ....)(.....,...... .J rv--:c..... )-:...-....... .J......
strømning gjennom konvektoren.
Varmeanleggene bør utstyres med effektive sty- .
ringssystemer for temperaturregulering. I lavener-
gibygninger vil varmetapet være så beskjedent at de
fleste rom bør ha individuelt og lett regulerbart var-
meanlegg.
Til distribusjonsnettet for varmt vann bør man
velge løsninger som er mest mulig vannskadesikre.
Distribusjonsnettet for varmt vann til lavtemperatur ..
golvvarmeanlegg har som regel beskjedne vanntrykk,
temperaturer og vannmengder, og derfor er det ikke L Himlin

nødvendig med like strenge krav til sikkerhet som

Fig. 13.2.1
når det gjelder distribusjonsnettet for forbruksvann. Eksempel på lett vannbfJret golwarmeanlegg imellombjelkelag,
Likevel bør for eksempel alle mekaniske skjøter være kombinert med trinn- og luftlydisolasjon
tilgjengelige for inspeksjon.
Golvvarmeanlegg gjør det mulig å bruke varmt-
vann med lav temperatur (25-45 0c) til boligopp-
vanning. Fordi et golvvarmeanlegg avgir varme både bruk av vannbåret lavtemperaturvarme vil et 5 mm tykt
ved konveksjon og stråling, kan man holde relativt lav teppe redusere varmeavgivelsen fhl golvoverflaten med
romluftstemperatur (20°C) og samtidig få god varme- 20-40 %, avhengig av varmebehovet.
komfort. Golvvarmeanlegg er skjult, noe som gir stor Anlegg med lavtemperatur vannbåret golvvarme er
frihet ved møblering og bruk av rommet. Hvis gol- behandlet i Fossdal, Gundersen og Krog (2006), og i
vet aven eller annen grunn blir tildekket, er det liten Byggdetaljer 552.111,552.122 og 552.124.
risiko for skadelige overtemperaturer, noe som kan
skje ved bruk av elektriske varmekabler. Utnyttelse
av lavest mulige vanntemperaturer medfører visse Varmepumper
begrensninger når det gjelder valg av golvbelegg: En varmepumpe er en termisk maskin som ved tilfør-
Tykke belegg av heltre bør for eksempel unngås hvis sel av primærenergi (elektrisitet, olje, gass) «pumper
golvvarmeanlegget er eneste oppvarmingskiide. Et varme» fra et lavt til et høyere temperaturnivå. Prin-
golvvarmeanlegg gir god fordeling av varmen i rom- sippet er vist i fig. 13.2.2.
met sammenliknet med andre oppvarmingssystemer, I prinsippet er varmepumpa et kjøleanlegg der var-
og varmen avgis der hvor rommet er kaldest. På den
anelre siden er et skjult anlegg komplisert og kostbart ,,1/
å reparere hvis det oppstår lekkasjer. Uoppdageele lek- -0-
kasjer kan føre til betydelige skader. / 1 "
Det er vanlig å bruke plastrør med diffusjonssperre Tilførsel av 1 kWh
elektrisitet
for oksygen eller plastrør med aluminiumkjerne som
vannerør. For å kunne utnytte lave vanntemperaturer er 2 kWh (gratis»
energi fra varme-
D V ~
3 kWh varme til
dct viktig med god varmeoverføring til golvoverflaten
~ilde: vann, luft, ~ p~~~:' L-/ oppvarmings-
(hcteflaten). Rørdiameteren, røravstanden og materia-
1 ne som inngår i konstruksjonen, og ikke minst tyk-
Jord, fjell m.m. ==:.J formål: radiatorer,
g()lvvanneanlegg
o.l.
kclsen på de materialene som ligger over rØrene, er
lIvgjørende for å sikre god vanneoverføring. Samtidig
ni varmefordelingen være jevnest mulig over golv-
overflaten, og hele golvflaten må utnyttes som heteflate.
I flg. 13.2.1 er det vist et eksempel på oppbygging av et
Illvlcmperatur golvvarmeanlegg i et mellombjelkelag. Fig. 13.2.2
Ilvis eleler av golvflaten dekkes med golvtepper e.l., Prinsipp for varmepumpe. En varmepumpe kan pumpe varme fra
hull elet ha stor betydning for varmeavgivelsen. Ved omgivelsene for oppvarming av bygninger.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

meavgivelsen fra kondensator er det viktige - ikke lavenergihus har slike ovner ofte stor nok effektavgi-
kuldeytelsen. velse til å dekke hele oppvarmingsbehovet, men i
Det fins flere typer varmepumper. I lavenergibo- praksis vil ikke varmen fordele seg jevnt i huset og
liger er det mest aktuelt å bruke varmepumper som det vil oppstå en overtemperatur i rommet der ovnen
henler varme fra avtrekkslufta i ventilasjonsanleg- er plassert.
get og varmepumper som utnytter varmen i utelufta Ulempen med ildsteder for fast og flytende brensel er
(luft-luft varmepumper). På grunn av høye investe- de begrensede reguleringsmulighetene. Den minste
ringskostnader er det ofte mindre aktuelt med varme- effekten Iigger på min. I 000 W, og med lav røyk-
pumper som henter varme fra grunnen (borehull eller gasstemperatur kan det oppstå kondens i skorsteinen.
jordvanne). Slike varmepumper krever i praksis også Det stilles spesielle krav til montering av ildsteder for
vannbåret varme i huset. å unngå brann. Produsentens monteringsveiledning
I balanserte ventilasjonsanlegg kan man erstatte må alltid følges.
varmeveksleren med en varmepumpe som trekker Ildsteder som ikke har spesiell dokumentasjon på
varmen ut av avtrekkslufta og forvarmer tillufta. Når varmepåvirkningen kan stilles opp mot ubrennbar
det ikke er behov for forvarm ing av tillufta, varmer
varmepumpa opp tappevann. En annen løsning er å
installere en liten varmepumpe etter varmeveksleren
i et balansert ventilasjonsaggregat. Store deler av året
vil avkastlufta være relativt varm etter å ha passert
varmeveksleren, og varmepumpa kan derfor kjøle av-
kastlufta videre ned til 2-3 °C og utnytte varmen til å
varme opp tappevann. Når det er kaldt ute, vil en slik
varmepumpe bare gi et beskjedent bidrag fordi vanne- <?: 100 mm 0 Ildsted
veksleren i ventilasjonsanlegget allerede har trukket o
ut mesteparten av varmen i avtrekkslufta. Men i som-
merhalvåret kan varmepumpa gi omtrent den samme
"
a
varmemengden som en ren avtrekksvarmepumpe.
Avtrekksvannepumper kan også integreres i meka-
niske avtrekksanlegg hvor de varmer opp varmt vann
ved å trekke ut varmen av avtrekkslufta. Det vanne "'1
vannet kan brukes til tappevannsvanning og som bi- ~ 100 mm
drag til å varme opp vannet i et vannbåret oppvannings-
anlegg. Imidlertid vil ikke installering av avtrekksvar-
mepumpe forhindre ulempene knyttet til ventilasjon
med mekanisk avtrekksanlegg.
Luft-luft varmepumper trekker varme ut av uteluf-
b
ta og bruker denne varmen til å varme opp luft som sir-
kulerer gjennom en innvendig enhet i huset. Luft-luft
varmepumper er ikke koblet til ventilasjonsanlegget. Ib:lf---- Brennbar vegg Brennbar vegg
-
De seneste årene har det kommet luft-luft varmepum-
r
Brannmur
1 ~ 100 mm
r-;==
r
Brannmur
Skjermplate
per basert på ny teknologi med ganske god virknings-
~ 15 mm l I ~100 mm
grad (effektfaktor) også når det er meget kaldt ute (ned I
- Skjermpfate l
mot -15°C). Prisen har også sunket betraktelig de siste
årene, slik at luft-luft varmepumper nå framstår som
et interessant oppvarmingsalternativ i nye boliger. Li- -Ildsted -Ildsted , ;o 00 "'l~
kevel foreligger det ennå ikke god dokumentasjon på
hvor store besparelser man faktisk oppnår med slike
~iI
Il - IJ
varmepumper. Videre er støyen faktor å ta hensyn til,
spesielt utvendig støy fra kompressoren som trekker c
varmen lit av lItelufta.
Fig. 13.2.3
Qppstillingsvilkår for ildsteder uten spesiell dokumentasjon, I k'lttrlll'
Ildsteder lene forutsetter at det ikke er brennbar vegg eller brennbtu kltldnUItl
bak brannmuren.
Vedovn, pelletovn, parafinbrenner eller gassbrenner a. Brannmurens utstrekning på veggflaten
blir først og fremst installert i vanlige bolighus som b. Brannmur i innvendig hjørne
ekstra varmekilde, og bør plasseres sentralt i huset. I c. Brannmur uten avstand til brennbar vegg

vegg (brannmur) som vist i fig. 13.2.3 a og b. lIdste-
dets ytterflate må være minst 300 mm' fra brennbart
materiale, og avstanden fra ildstedet til brannmur må
være minst 100 mm. Avstanden regnes fra'eventuelle
utspring på ildstedet, som kanten på utstikkende topp-
eller bunnplate. Kaminer og peisinnsatser må i tillegg
ha brannmur bak hele omrammingen.
Brannmuren må utføres i teglstein, betong, betong-
stein, lettklinker eller porebetong, og den må være
minst 100 mm tykk. I noen tilfeller kan såkalt brann-
murpanel med brannteknisk dokumentasjon brukes
i stedet for brannmur. Bruksområdet må gå fram HV
mooteringsanvisningen. Dersom brannmuren slår inn-
til en brennbar vegg, må den beskyttes aven skjerm-
plate av egnetubrennbart materiale, for eksempel en
2 mm tykk stålplate eller en 8 mm tykk sementbasert
plate. Plata kan festes til brannmuren med et luftet
mellomrom på minst 15 mm. Plata må dekke ildste-
dets normalprojeksjon på brannmuren med et tillegg
på minst 100 mm, se fig. 13.2.3 c.
Ildstedsregler for ovner og peiser er nærmere be-
handlet i Byggdetaljer 552.135.
Ved- og peisovner
Vedfyring har tradisjonelt vært viktig i Norge, og de
fleste småhus har mulighet for vedfyring i et åpent
eller lukket ildsted. Det er et krav at nye ovner skal
være rentbrennende, noe som gir langt lavere utslipp
av partikler og miljøskadelige stoffer, i tillegg til at
virkningsgraden øker. Virkningsgraden ligger godt
over 70 prosent for nye, rentbrennende ovner.
Mange ønsker en peisovn i huset for «kosens»
skyld. Vedovner fungerer imidlertid også som en vik-
tig sikring dersom strømforsyningen skulle falle ut i
lengre tid. Vedovner er basert på velprøvd teknologi
og mange har et positivt forhold til denne fyrings-
formen.
Pelle/ovner
Pelletovner har vanligvis automatisk mating fra etla-
ger, termostatregu!ering og mulighet for automatisk
opptenning. Slike ovner gir bedre temperaturstyrings-
mulighet og dermed høyere energieffektivitet enn ved-
ovner. Ovnene krever noe vedlikehold i form av aske-
tømming og sotfjerning i opptenningskammeret. Ved
normal bruk holder det med ukentlig vedlikehold.
Parafinbrennere
Dct skilles mellom skallbrennere og pOllebrennere.
Skallbrennere er mindre trekkømfintlige enn pOlle-
brcnnere og bør velges der hvor det er dårlige eller
variable trekkforhold. Pottebrennere kan fyres både
mcd parafin og lett fyringsolje, som er et noe billigere
hrcnsel. Brenneren er utformet som en enkel skål eller
potte hvor brenslet forbrenner fra den frie overflaten.
I'orbrennings- og reguleringsforhold for pottebren-
Kapittel 13
nere er ofte mindre tilfredsstillende, spesiclt ved bruk
av fyringsolje.
Casspeiser
Gasspeiser har høy virkningsgrad, lave utslipp og ef-
fektiv temperaturstyring. Ved bruk av gasspeiser kan
man også benytte forenklede skorsteinsløsninger der
røykrøret føres rellut gjennom veggen.
I småhus vil full oppvarming med gass medføre
ganske høye investeringskostnader. Energiprisen på
gass er nesten like høy som for strøm. Men ved vurde-
ring av investeringskostnadene må man også ta hensyn
lil at gassoppvarming åpner for bruk av gass til andre
formål i huset, for eksempel matlaging.
Peis
En tradisjonell, åpen, murt peis må betraktes mer
som et ildsted for hygge enn som en effektiv oppvar-
mingskiIde. En peis trekker store mengder luft gjen-
nom huset, også etter at bålet er brent ned. Dette kan
i verste fall føre til negativt varmebidrag fra peisen
når peisspjeldet står åpent om natta. Imidlertid utføres
moderne peiser ofte med støpejernsinnsatser. Disse
kan lages med sirkulasjonskanaler for rom lufta slik
at ikke bare strålevarmen, men også varmen fra røyk-
gassen utnyttes til romoppvarming.
Hvis lufta bare skallilføres fra ventiler i veggene,
skaper det letl trekk på grunn av de store luftmeng-
dene som peisen trekker inn. Mange peiser i nye hus
med mekanisk avtrekksventilasjon har dessuten dår-
lige trekkforhold fordi peistrekken konkurrerer med
avtrekksvifta i huset. Derfor anbefales det å sørge for
frisklufttilførseltil peisen i en egen kanal.
Murt peis må stå på bærende murt eller støpt fun-
dament, eventuelt på et dekke av betong eller lettbe-
tongelementer. Der murverket støter mot brennbart
materiale, må det ha en tykkelse på minst 470 mm
fra ildrommet til treverket. Denne tykkelsen kan re-
duseres til 350 mm når det mellom murverket og det
brennbare materialet legges en ubrennbar plale med
varmemotstand på minst 0,04 m2 K/W.
Ildstedsregler for peiser er detaljert behandlet i
Byggdetaljer 552.135.
Skorstein
Murte skorsteiner må ha murt eller støpt fundament.
Skorsteiner skal dessuten være tilgjengelige for et-
tersyn, være tilrettelagt for feiing og ha minst to frie
sider.
SkOl'steinens munning bør ligge minst 0,8 01 over
takets høyeste punkt ved skorsteinen, og ha horisontal
avstand til takflaten eller til forlengelsen av takflaten
på minst 3,0 01, se fig. 13.2.4. Skorsteiner bør plas-
seres i eller nærmest mulig mønet.
Eksempler på skorsteinselementer av lettbetong er vist
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Fig. 13.2.4
Skorsteinens høyde over tak og horisontal avstand til takflaten
i kap. 6. Slike skorsteiner og skorsteiner av stålrør skal
ha dokumentasjon som viser at de kan plasseres helt
inntil trebjelker i etasjeskiller og ved gjennomføringer
i takel. Det er viktig å telte fugen mellom skorstein
og bjelkelag/tak. For å få en akseptabel tetning, må
skorsteinselementene pusses før de mures på plass i
takgjennomføringen. Fugen mellom skorstein og tak-
konstruksjon må kunne ta opp temperaturbevegelser
og bevegelser i takkonstruksjonen. Skorsteiner for
mindre ildsteder er beskrevet nærmere i Byggdetal-
jer 552.135.
13.3 Ventilasjon
Ulike ventilasjonssystemer for småhus er behandlet
i kap. 2.4 og 3.3.
I dette kapitlet behandles komponenter til meka-
niske ventilasjonsanlegg i småhus.
Ventilasjonsaggregat og kanalnett
Ventilasjonsaggregat og fordelingskanaler bør så langt
det er mulig plasseres på varm side av ytterkonstruk-
sjonene, innenfor dampsperra og slik at kanalene blir
så korte som mulig, se fig. 13.3.1. Unngå skarpe bend
og avgreininger som øker trykkfallet og energibehovet
for å transportere luft rundt i anlegget. Trange kanaler
med høy hastighet på ventilasjonslufta øker effekt-
behovet og genererer støy. Lufthastigheten bør ligge
under 4 m/s i hovedkanaler og under 2 m/s i grein- og
bikanaler, eller enda lavere om det er mulig.
Atkomsten ti I aggregatet må være enkel med hen-
syn til ettersyn og vedlikehold. Plassering på trange
loft eller andre, lite tilgjengelige steder bør unngås.
Fig. 13.3.1
Aggregat og fordelingskanaler bør plasseres pa innsiden av
kJimaskjermen.
Helst bør man plassere aggregatet i et teknisk rom,
en bod eller et vaskerom eller annet underordnet rom.
De fleste aggregatene avgir en del støy og bør ikke
plasseres inntil soverom eller andre rom som krever
ro. Aggregatet bør heller ikke plasseres på kaldt loft
av hensyn til kondens.
Alle kanaler i ventilasjonsanlegget skal være luft-
tette og utført i bestandig materiale for å motvirkc
korrosjon og brann. Kanalene bør ha mest mulig glatt
innvendig overflate. Det bør ikke benyttes fleksiblc
kanaler fordi de er vanskelige å rengjøre og dessutcn
lett blir deformert. Kanaler som går gjennom kald'
rom bør være isolert med minst 50 mm mineralull for
å hindre uønsket nedkjøling eller oppvarming av lufta.
Kanalnettet bør være tilrettelagt for inspeksjon
og rengjøring, og bør derfor være så kort som ml'-
lig og ha god atkomst for rengjøringsutstyr. De mCSI
aktuelle rengjøringsmetodene i boliger er manucll
rengjøring med rengjøringsline via inspeksjonsluk "
og mer avanserte rengjøringsmetoder med moto";s "
te, roterende rengjøringsverktøy i kombinasjon 111 ·u
støvsuger.
luftfiltre
I ventilasjonssystemer med sentral tilførsel av Ul It ol I
(tilluft) bør det installeres luftfiltre. Tillufta m. 1i11'1'
res, delvis for å beskytte anlegget mot nedsmussill ,
men først og fremst for å rense utelufta for pari ikuhl'Io
forurensninger. Tilluftsfiltret bør ha en ytelscskll\~~l
på minstF7, det vil si et finfilter som filtrerer ul plllltlllo
svevestøv, bakterier og til en viss grad røykpurllkl I
Friskluftfiitre kan enten være membranfi Iirc (I 'k~1 II
syntetiSke) eller elektrostatiske. Elektrofilirc hUI' 'I1VI'~1
trykkfall og høyest filtreringsevne for de sm I 'Hill
rable partiklene (partikler som kan pustes il1n),
Avtrekkslufta bør også filtreres for å beskyll • VI1'"11
gjenvinneren mot unødvendig nedsmussi n!l' IIl III

filtret kan ha en lavere klasse: G4/F5. Filtre må være
utskiftbare og/eller vaskbare.
Byggdetaljer 552.331 behandler ulike typer filtre
og angir filtreringsgrad.
Varmegjenvinnere
Det fins to hovedtyper varmegjenvinnere:
• rekuperative gjenvinnere, der avtrekksluft og frisk-
luft føres på hver sin side av varmevekslingsftaten,
for eksempel plategjenvinnere. Varmepumper hø-
rer til i denne gruppa.
• regenerative gjenvinnere, der prinsippet er å maga-
sinere og tappe energi i en repeterende syklus fra
en magasineringsenhet som har stor overIlale i for-
hold til volumet. Magasineringsenheten kan enten
være roterende hjul eller stasjonære pakker/kamre:
Avtrekksluft og friskluft føres vekselvis i samme
kanaler gjennom gjenvinneren, og det er derfor fare
for at forurensninger kan overføres fra bruktlufta
til frisklufta. Vanligvis er overføringen så liten at
den er uten betydning for boliger.
Ulike typer av og løsninger for varmegjenvinnere samt
definisjoner av ulike former for virkningsgrad er be-
handlet spesielt i Byggdetaljer 552.340. Ved valg av
varmegjenvinner bør man bestemme aggregatstørreise
og ytelse ut fra kravene tiltemperaturvirkningsgrad i
TEK og en økonomisk vurdering der man tar hensyn
til både investerings- og driftskostnader. Videre er det
viktig å ta hensyn til plassbehov og kanalplassering.
Luftinntak og -avkast
Luftinntak bør plasseres minst 3 m over bakken og
bør ikke vende mot trafikkert gate. Videre bør det
plasseres slik at det ikke tar inn soloppvarmet luft
om sommeren. Utformingen og plasseringen skal
være slik at nedbør ikke trekkes inn i anlegget. Luft-
avkast plasseres så høyt som mulig og fortrinnsvis
nær mønet. Avkastet bør helst rettes oppover. Under
alle omstendigheter må man sørge for at luftinntak
og avkast ikke plasseres slik at avkastlufta kortslut-
tes med luftinntaket.
Støydemping
Støy fra ventilasjonsanlegget kan skyldes viftestøy
eller støy på grunn av luftstrømning gjennom ven-
ti ler eller kanaler. I oppholdsrom bør støynivået fra
ventilasjonsanlegget ligge under 30 dB(A). I soverom
kan mekanisk frambrakt støy med støynivå helt ned
ti! 25 dB (A) være sjenerende. I andre rom (kjøkken,
toaletter) bør ikke støyen fra kontinuerlig ventilasjon
overstige 35 dB(A). Ved kortvarig forsering, for ek-
sempel når kjøkkenvifta går for fullt, bør ikke støyen
overstige 45 dB(A). Se Byggdetaljer 552.306.
Lyddempere bør plasseres i hovedkanalen rett etter
Kapittel 13
aggregatet for å unngå at støy fra aggregatet sprer seg
i kanal nettet. I tillegg kan man plassere lyddempere
foran hver enkelt ventil for å hindre lydoverføring via
kanalnettet fra et rom til et annet. Disse lyddemperne
vil også bidra til å redusere eventuell gjenværende ag-
gregatstøy i kanalnettet.
Tillufts- og avtrekksventiler
Det ertre typer ventiler i et ventilasjonsanlegg: tillufts-
ventiler, avtrekksventiler og overstrømningsventiler
(sørger for at lufta føres fra rom til rom i boligen).
Støysvake avtrekksventiler har som regel et strømlinje-
formet luftgjennomløp og en stiv og solid utførelse.
Tilluftsventiler må kunne spre lufta i rommet uten
at det oppstår trekk, støy eller annet ubehag. Dette
er spesielt viktig for ytterveggsventiler i mekaniske
eller naturlige avtrekksanlegg, der det lett oppstår
trekk. Tilluftsvenlilene må ikke plasseres slik at det
blir kortslutning med avtrekksventiler eller overstrøm-
ningsventi!er. Da ventileres rommet ineffektivt. Når
tilluftsventilene er plassert høyt, plasseres overstrøm-
ningen lavt, og omvendt.
Overstrømningsventiler kan være egne ventiler el-
ler 10-20 mm spalter over eller under dører.
Innregulering og vedlikehold
Mekaniske ventilasjonsanlegg må innreguleres før de
blir tatt i bruk. Innregulering innebærer atluftmeng-
dene måles etter at anlegget er ferdig installert og satt
i drift, og at vifter, spjeld og ventilerjusleres til riktige
luftmengder og riktig trykkbalanse. Deretter låses inn-
stillingene. Anleggene bør vedlikeholdes regelmes-
sig. Det rutinemessige vedlikeholdet kan brukeren
selv foreta. Derfor bør alle anlegg ha en lettfattelig
bruksanvisning og vedlikeholdsinstruks.
Kjøkkenhette
Lufta fra kjøkkenhetta over komfyren bør gå utenom
varmegjenvinneren og direkte ut, ellers kan fettholdig
avtrekksluft tette igjen vannegjenvinneren. På grunn
av kort brukstid betyr komfyravtrekket lite for ener-
giforbruket. Eventuellluftføring gjennom varmegjen-
vinneren krever gode fettfiltre og hyppigere rengjøring
av varmegjenvinner, vifter m.m.
Kjøkkenhetta bør ha egen vifte som trekker lufta ut
gjennom en veggventil eller helst kanal over tak. Vifta
kan gjerne kobles slik at hastigheten på avtrekksvifta
i ventilasjonsaggregatet senkes et trinn for å tilpasse
avtrekket til kjøkkenhettas avtrekkskapasitet. Kjøk-
kenhetta bør ha en effektiv tilbakeslagsventil.
-Jorges byggforsknlngsJnstitutt Trehus

13.4 Sanitæranlegg
Vannskadesikre installasjoner
Et hovedprinsipp for vannskadesikre installasjoner er
å plassere vann- og avløpsrør slik at de kan kontrolle-
res, vedlikeholdes og skiftes uten å gjøre omfattende
inngrep i bygningskonstruksjonene. Lekkasjer skal
oppdages før det oppstår unødig skade på andre instal-
lasjoner eller bygningsdeler. Kravene tilfredsstilles
enklest ved å legge rØrene åpent i rom med vanntett
belegg og golvavløp.
Av estetiske grunner ønsker mange at alle rØr leg-
ges skjult. Skjult legging vil også lette renholdet og
beskytte rørene. Det betyr i praksis at man må føre
rørene ivarerør (rør-i-rør-system). Føring av vannrØr
I
med rør-i-rør-system, eventuelt i kombinasjon med Fordeler i rom
med sluk
åpen føring, er mest vanlig i dag, se fig. 13.4.1.
Sluk
Gjennomføringer i våtsoner bør unngås så langt det
er mulig (det vil si i områder som kan bli nedfuktet ved
Småhus
bruk av rommet). Hvis dette er vanskelig å unngå, er
det viktig at rørgjennomføringene i våtsoner utføres
helt vanntette. Et eksempel på en vanntett gjennom- Fig. 13.4.1
føring er vist i fig. 12.1.12. Eksempel p~ føring av vannrør ivarerør (rør-i-rør) i sm~hus. Eventu-
elle lekkasjer fra fordeler ledes til rom med vanntett golv og sluk.
l praksis er det vanskelig å montere avløpsrør slik
at de både er vannskadesikre og lett tilgjengelige for
utskifting. Derfor er det viktig å bruke materialer av
så god kvalitet som mulig. Lufterør for avløpsnettet
føres over tak. Sekundærlufting kan ventileres med
vakuumventil i rom som ikke er for varig opphold. andre, er det som regel tilstrekkelig med ett fordelings-
år det gjelder legging av kobberrør som åpen in- punkt. I bygninger med flere våtrom og store avstan-
stallasjon, vises det til Byggdetaljer 553.119. der mellom våtrom og fordelingspunkt kan det være
Alt materiell som brukes til sanitærinstallasjo- nødvendig med lokale fordelingspunkter.
ner skal ha tilfredsstillende dokumentasjon av pro- Fordeleren/fordelerskapet kan monteres utenpå
duktegenskaper. Oversikt over produkter med NBI eller integrert i vegg eller himling, i servantskap e.l.
Produktsertifisering er tilgjengelig på www.sintef. Ønsker man et helt skjult rørsystem der rØrene føres i
no/byggforsk. vegg fram til fordeler, må man benytte et tett fordelcr-
skap med avløp til sluk, se fig. 13.4.2. Et rørsystem
som er integret1 i veggen krever en veggtykkelse p
Rør-i-rør-installasjoner 70-98 mm for å få plass til skapet. Sikkerhetsmcs
Generelt sig er det en fordel å plassere skapet/fordeleren med
Hovedprinsippet foret rør-i-rør-system er at man trek- tilgang fra våtrom.
ker vannrØr fra en sentralt plassert fordeler fram til
utstyr eller utstyrsgrupper. VannrØrene legges i vare-
rør som skal lede lekkasjevann til avløp eller til rom FØring av rØr
med sluk, se fig. 13.4.1. Vanligvis er det en fordel å trekke rØrene fram i ct"
Det er viktig å konsentrere installasjonene slik at sjeskiller (golv eller tak) og deretter direkte opp cll 'I
det blir kortest mulig avstand fra fordeler og fram til ned i vegg, til tilkoblingspunktene for sanitærutstyr
sanitærutstyret. For å unngå problemer ved utskifting vegg. Unngå å føre rØrene i veggene rundt romm 'I,
av vannrØrene er begrensningen 3-4 bøyer og ca. 10 da det lett medfører for mange og for krappe bØy 'I,
meter rørlengde. Minste radius på bøyene bør vanlig- For å sikre at det er mulig å trekke ut og skifte røren'
vis være> 10 x rørdiameteren. etter montering er det viktig å klamre rØrene godt Il I
Føring av plastrør (PEX) i varerØr er nærmere be- de legges i lette konstruksjoner. Klamring er SI 'dl
skrevet i Byggdetaljer 553.117. viktig før og etter en retningsforandring, der I'YlII11
passerer gjennom en bygningsdel og i forbind INI
Fordeling med veggboks, fordelerskap eller veggjennoml'ølill ,
I en enebolig der våtrommene er plassert inntil hver- se fig. 13.4.3.

•

"
"
lill' .
.
I l ," .
Avløp til sluk
Fig. 13.4.2
Fordelerskap med avløp til sluk
Klammer
Fig. 13.4.3
Framføring av rør-i-rør i lette konstruksjoner
Hvis man er nødt til å legge et rØr i yttervegg, må
det plasseres på innsiden av varmeisolasjonen, godt
beskyttet mot kald trekk. En god løsning er å fOre på
veggen slik at varerØrene ligger helt på vann side.
Gjennomhulling av skjulte rØr er en av de vanligs-
te årsakene til lekkasjer i så vel stive som fleksible
rørsystemer. I lette konstruksjoner kan man bedre sik-
kerheten mot gjennomspikring/boring ved å montere
Kapittel 13
o
I Spikerslag
o
,
o
Spikerawisere
a b
Fig. 13.4.4
Beskyttelse mot gjennomhulling av rør ved spikring og boring
a. Spikerawisere
b, Plassering av spikerawisere
spikeravvisere som beskytter rØrene mot gjennomhuI-
Iing. Spikeravviseren består vanligvis av et beslag, et
klammer eller en plate av herdet stål, se fig. 13.4.4.
Plassering av rørtraseen midt i innervegg eller golv
gir også god sikkerhet mot gjennomspikring.
Spikerslag for innfesting av sluk, veggbokser og
utstyr er beskrevet i kap. J2. J.
Støy
Støy og vibrasjoner fra vann- og avløpsrør kan oppstå
på grunn av vannets bevegelse i rørsystemet, strøm-
ningsvirvler i lokale områder eller trykkstøt med ut-
gangspunkt i tappearmaturene. I tillegg vil innfesting
av rØrene til bygningskonstruksjonen være med å be-
stemme hvor mye lyd som avstråles til rommene.
Trykkstøt kan oppstå i vannrør ved hurtig avsten-
ging aven tappearmatur, og kan blant annet føre til
bankelyder. Ved installering av rør-i-rør-systemer an-
befales det derfor å bruke trykkstøtdempende armatu-
rer. Trykkstøt kan også forårsake støy i ledningsnet-
tet på grunn av bevegelse (slag) mellom varerØr og
vannrør. Bevegelsen kan motvirkes ved å lage svake
buktninger på lengre strekk for å stramme dem opp,
se fig. 13.4.5 a. Trykkstøt er nærmere omtalt i Bygg-
detaljer 553.185.
Man skal også være oppmerksom på at det kan oppstå
lokal støy (gnisse-/kneppelyder) inni varerØrene, spe-
sielt i svært krappe bøyer, på grunn av ekspansjon ved
gjennomstrømning av varmtvann, se fig. 13.4.5 b.
Dimensjonering av vann- og avløpsrør
Vannrør legges som regel i kobber eller plast (PEX),
i dimensjoner fra 25 mm og ned til 10 mm.
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
Ved for krappe bøyer
kan det oppstå
gnisse-/kneppelyder
a b
Fig. 13.4.5
Bevegelse (slag) mellom varerør og vannrør
a. Legging av lengre strekk med buktninger for Amotvirke slag mel-
lom varerør og vannrør
b. Krapp bøy inne i vegg hvor det kan oppstA gnisse·/kneppelyder
Stående avløpsrør i boliger har vanligvis utvendig
diameter på 110 mm og 75 mm. Rør fra de forskjel-
lige utstyrene er normalt i dimensjoner fra 110 mm
og ned til 32 mm.
Frostisolering
Man bør unngå å legge rør i kalde konstruksjoner (yt-
tervegger 0.1.). På slike vegger bør rØrene alltid legges
på varm side av isolasjonen. Det er viktig at rØr ikke
plasseres slik at de blir nedkjølt av kald trekk, som er
den vanligste årsaken til at rØr fryser i bygninger.
Hagekraner må kunne stenges og tømmes, eller
man bør bruke vannutkastere, der ventilen som åpner
og stenger for vannet er plassert varmt, inne i bygnin-
gen. Slike vannutkastere er ofte selvdrenerende.
Tett nøye rundt gjennomføringer i bjelkelag over
kryperom, eller mot det fri i hus som er fundamentert
på pilarer, slik at uteluft ikke trekker inn langs rØrene
og forårsaker frosne vannrør. Ved slik fundamentering
bør røroppstikk ha varmekabler. Også for å hindre
eventuell radon fra grunnen skal rørgjennomføringer
være lufttette.
Varmtvannsforsyning
Varmt tappevann varmes vanligvis opp med elektri-
sitet i en varmtvannsbereder, men det er også aktuelt
å varme opp vannet ved hjelp av varmepumper, sol-
varme, biobrensel, gass og olje. Det er utviklet varme-
vekslere som overfører varme fra varmt avløpsvann
til det kalde inntaksvannet på varmtvannsberederen,
men slike systemer er fremdeles lite brukt.
Det er mest aktuelt å velge en enkeltmantlet forråds-
bereder, se fig. 13.4.6. Denne beredertypen tar minst
plass, krever minst vedlikehold og er rimelig i innkjøp.
Fig. 13.4.6
Prinsippskisse av enkeltmantlet forrAdsbereder
Enkeltmantlede forrådsberedere blir levert i alle ak-
tuelle størrelser og kan dekke de fleste varmtvanns-
behov. Tanken må bestå av korrosjonsbestandig
materiale, for eksempel rustfritt stål, eller ha kor-
rosjonsbestandig innvendig belegning, for eksempel
kobberfOring, der vannkvaliteten krever det. Vannei
blir som regel varmet opp av et elektrisk varmeele-
ment, men man kan også bruke varmeveksler fra sen-
tralvarmeanlegg e.l.
Informasjon om ulike typer beredere er gitt i Bygg-
detaljer 553.121.
Energibehov
Energibehovet til oppvarming av varmt tappevarlIl
anslås å utgjøre mellom 3 000 og 4 000 kWh per r
for en gjennomsnittsbolig, men varierer mye fm Il
husholdning til en annen, avhengig av antall person "
i husholdningen og deres brukervaner.
Vannbesparende sanitærløsninger og tappcanlill
turer bidrar til å redusere forbruket av vanl1lV'"l1l
Vannforbruket til en sparedusj ligger mellom 5 Il
10 l/minutt, mot mellom 12 og 20 l/minull for SItIll
dard dusjhoder. En fire minutter lang dusj kr 'WI
mellom 1,0 og 2 kWh med sparedusjhode, og typl h
mellom 2 og 3 kWh med vanlig dusjhode. D h 'NI
sparedusjene gir tilnærmet samme dusjkomf'OII NOIII
standard dusj hoder.
Mye energi går med til å varme opp lapp VIllIIl! I.

og til å holde vannet varmt i berederen. Varmetapet
fra en elektrisk varmtvannsbereder til rommet den
står i ligger typisk rundt I 000-1 200 kWh per år. I
dag leveres det beredere med bedre varmeisolasjon
og vesentlig lavere varmetap.
Korte rørføringer mellom varmtvannsberederen
og tappestedene gjør at det varme vannet kommer
raskere fram til tappestedet slik at mindre varmt vann
blir stående i rørledningen til neste gang tappestedet
skal brukes.
Vanntemperaturer
Særlig småbarn er utsatt for varmtvannsforbrenning.
Fare for skålding av huden oppstår allerede ved en
vanntemperatur på 40°C. Temperaturen på tappe-
vannet avhenger av bruksområdet. For personlig hy-
giene, bør vanntemperaturen ligge rundt 40°C eller
lavere. Temperaturen må være omtrent 60 °C eller
mer hvis man ønsker lavtemperatursterilisering av
oppvask man gjør for hånd. Tilstrekkelig varmtvanns-
temperatur er:
• bad, dusj og håndvask: 38°C
• oppvask og skylling for hånd: 40-50 °C
Vaske- og oppvaskmaskiner bør bare kobles til kaldt-
vann, da maskinene har egne varmeelementer som
er termostatstyrt og tilpasset vaskeprogrammene til
maskinen.
Man bør ha hØY temperatur på vannet i berederen,
minst 65-70 0C. Som regel er termostaten i mindre
beredere innstilt på ca. 75°C. I beredere med blan-
deventil kan varmtvannstemperaturen senkes i rØr-
nettet fram til tappestedene. Varmeelementet bør stå
på høyeste trinn. Dette gir kortest innkoblingstid og
elementet vil vare lenger.
For å unngå oppblomstring av legionelIabakterier
bør ikke vanntemperaturen i røranlegg til dusj være
lavere enn 55°C. Ytterligere temperaturbegrensning
bør gjøres ved hjelp av blandearmatur med tempera-
tursperre.
13.5 Elanlegg
Generelt
Ved planlegging og dimensjonering av elinstalla-
sjonene må man ta hensyn til om bygningen skal ha
elektrisk oppvarming. Ledninger til IKT-installasjoner
(tele/data, TV- og radioantenne, innbruddsalarm osv.)
bør dessuten planlegges lagt sammen med den øvrige
kabelføringen. Man må unngå at hver enkelt instal-
latør plasserer ledningene helt tilfeldig, noe som kan
vanskeliggjøre installeringer eller bygningsarbeider
på et senere tidspunkt.
Elektriske installasjoner i småhus er omtalt nær-
Kapittel 13
mere i Byggdetaljer 554.105. NS 3931 viser forslag
til plassering og antall uttak for el- og teletekniske
anlegg i boliger.
Installasjonsarbeidet skal utføres i henhold til For-
skrifter for elektriske lavspenningsanlegg (FEL).
Effektbehov og kursfordeling
Sikringskursene bør dimensjoneres slik at sikrings-
brudd ved overbelastning ikke forekommer ved nor-
malt strøm forbruk. Det bør ikke være mer enn 12-15
uttak per kurs, slik at det foreligger utvidelsesmulig-
heter.
Vi anbefaler å benytte automatsikringer som be-
skytter mot både overbelastning og kortslutning. Au-
tomatsikringer med B-karakteristikk er mest vanlig å
bruke til lys og til stikkontakterelIers. Til motorkurser
som ventilasjon, mikrobølgeovn, vaskemaskin, opp-
vaskmaskin, tørketrommcl og lil stikkontakter ute, der
høytrykksspyler kan bli brukt, anbefales automatsik-
ringer med C-karakteristikk.
Det kan være praktisk å fordele kursene slik at el
sikringsbrudd ikke medførcr mørklegging av store
deler av leiligheten. Soverom og for eksempel gang
utenfor soverom bør dcrfor ikkc v,cre tilknyttet sam-
me kurs.
Hvis huset!lei lighctcn Cl' oppvarmctmed elektrisk
energi, kan det være cn fordcl å ha cgne varmekurser.
Som regel benytter man min. 16 A automatsikringer
til vannekurscl'. Til Iyskurscr Cl' det vanlig å benytte
både lOA og 16 A automatsikringer. Vurder å montere
overspenningsvcrn i forbindelse med stikkontakter
som skal knyttes til PC eller annet fØlsomt utstyr.
Alle kurser med stikkontakter eller varmekabler
skal ha forankobletjordfeilbryter. Tabell 13.5.1 viser
forslag til sikringsstørrelser.
Inntakskabel og sikringsskap
I dag blir inntaket vanligvis lagt med en jordkabel
minst 0,7 m under terreng fram til grunnmur/funda-
ment. Deretter blir kabelen som regel ført gjennom
Tabell 13.5.1
Utstyr som bør ha egne sikringskurser
Utstyr Strømstyrke (A)
Komfyr 20-25
Vaskemaskin 16
Oppvaskmaskin 16
Ev. klestørkanlegg 10-16
Varmtvannsbereder 10-16
Badstuovn 20-25
Ev. utvendige anlegg 16
~orges byggforskningsinstitutt Trehus

grunnmuren over terrengnivå og direkte til sikrings-
skapet, eventuelt via et utvendig kabelinntaksskap.
Sikringsskap bør plasseres sentralt og lett tilgjengelig
i boligen, montert i eller på vegg, helst i et teknisk
rom. Av praktiske og estetiske hensyn kan skapet
gjerne inngå i garderobeinnredning e.l. Skapet må
ha plass til aktuelt utstyr som hovedbryter, kursfor-
deling, sikringer og jordfeilbryter, samt et eget om-
råde for IKT-utstyr. Sikringsskapet bør også ha plass
til utvidelser.
Teknisk sentral er hittil lite brukt i boliger, da det
som regel er tilstrekkelig med vanlig sikringsskap. NS
3931 har et eksempel på teknisk sentral med bredde
0,6 m, dybde 0,3-0,4 m og høyde 2,1 m. Teknisk sen-
tral er mest aktuelt i store boliger og andre bygninger
med mye IKT-utstyr.
se fig. 13.5.1 bog 13.5.2. Det er viktig at isolasjonen
ikke presses innover og gir uisolerte hulrom.
I himlinger legges elanlegg etter samme prin-
sipp som for vegger. I isolerte skrå tretak bør man så
langt som mulig unngå skjult forlegning av lednin-
ger, såframt man ikke legger ledningene etter samme
prinsipp som vist i fig 13.5. I a. Montering av innfelt
belysning (downlight) i isolerte skråtak stiller ekstra
strenge krav til tykkelsen på isolasjon og luftespalte
samt til damp- og vindtettingen. Installering av down-
light i isolerte skråhimlinger bør derfor unngås hvis
man ikke benytter spesielt tilpassede løsninger. Også
ved montering i himling mot kaldt loft må man bruke
spesielle løsninger som sikrer at damptettingen blir
ivaretatt, for eksempel ved å bruke tette dekkbokser.
Byggdetaljer 543.615 girrelningslinjer for montering

Tett
Installering
=~~rtilSlutnin~
Brytere, stikkontakter og andre uttak bør plasseres ( På-
slik at de enkelt kan betjenes, også av bevegelses- o
hemmede, det vil si 0,9-1, I m over golvet. Stikkon- I Luft- ~=+
rom
takter og andre uttak som ikke skal betjenes hyppig,
kan monteres i golvsonen eller ved golvlist der det er
åpent anlegg. Rullestolbrukere kan ikke betjene utstyr
plassert lavere enn 0,45 m over golv.
Fleksible installaSjonsløsninger bør prioriteres, for
eksempel ved ikke å legge installasjoner i lettvegger
som det kan bli aktuelt å flytte eller fjerne senere.
li
Til skjult fOJ'legging er det mest vanlig med led-
ninger trukket i plastrør. Imidlertid fins det noen ka- a b c
beltyper som kan brukes i skjult forlegging uten rør.
Rørene må legges på den varme siden av isolasjonen Fig. 13.5.1
i vegger, golv og tak slik at røranlegget får jevn om- Montering av skjult elan legg i yttervegg
givelsestemperatur og man unngår lokal kondens. a. Med dampsperre 50 mm inn i isolasjonen. Denne løsningen bør
Det anbefales at føringsveiene følger bestemte soner foretrekkes.
b. Med dampsperre rett bak kledningen
i veggene, se Planlegging 321.225.
c. Uheldig løsning
Koblingsbokser stikker 40-50 mm inn i veggen.
Bokser beregnet på tekniske stikkontakter (for eksem-
pel komfyr) er ca. 70 mm dype. Koblingsboksene må
monteres slik at de blir liggende i plan med ferdig
veggflate. Rørføringen inn i boksen er tilpasset dette,
slik at rØrene vil bli liggende helt inntil innsiden av
kledningen ved vanlig kledningstykkelse og riktig
montering.
I isolerte vegger bør man vurdere å legge installa-
sjonene på den varme siden av dampsperra, som vist
i fig.13.5.1 a. Elrør og koblingsbokser kan da lett leg-
ges uten at det blir hull i dampsperra. Av hensyn til
kondensfaren krever løsningen minst tre ganger så
tykk isolasjon på utsiden som på innsiden av damp-
sperra.
Hvis man legger det skjulte anlegget i vegger med
dampsperra rett bak kledningen, må man tilpasse isola-
sjonen til installasjonen og sørge for at tilslutningene Fig. 13.5.2
mellom dampsperra og installasjonsboksene blir tette, Klemring for tetting av dampsperre mot bokser i vegg og hllllllllll

Il

av downlighl. For å hindre nedsatt lydisolasjon bør
man unngå å legge skjulte elan legg og uttak i lydiso-
lerende himlinger.
13.6 Anlegg for informasjon. styring
og varsling
Generelt
I anlegg for informasjon, styring og varsling inngår
blant annet tele/data, styringssystemcl', brannvars-
ling, fuktvarsling, adgangskontroll, innbrudds- og
ransalarm og omgivelseskontroll. En vanlig felles-
betegnelse for de fleste av disse anleggene er lKT-
installasjoner (IKT = informasjons- og kommunika-
sjonsteknologi).
Alle rom bør ha røropplegg med dimensjon på
minst 20 mm for uttak tiIIKT-instaliasjoner. Det leg-
ges separat framføring fra teknisk sentral til flerkam-
merboks for kommunikasjon. Uttaksboksene skal ha
fysisk skille mot elkraft.
TEK stiller minimumskrav til sikkerhetsutstyr og
-anlegg. I tillegg har forsikringsselskapene utarbeidet
egne sikkerhetsforskrifter. Dersom sikkerhetsforskrif-
tene ikke følges, kan selskapene, med hjemmel i Lov
om forsikringsavtaler, avslå eller redusere utbetaling
av erstatning etter en skade. Installering av sikkerhets-
utstyr og -anlegg utover kravene fra myndighetene kan
gi grunnlag for redusel1 forsikringspremie.
Tele/data
Uttak for tele/data (IKl) monteres ved siden av stikk-
kontakter for slrØm i alle aktuelle rom.
I rom med flere antenneuttak bør uttakene plas-
seres på motstående vegger.
Eventuelt uttak for IKT i bad og toalettrom må
monteres 1,25 m over golv, ved dør til rommet, og
etter retningslinjer for avstand lil sanitærinstallsjoner
gitt blant annet i Byggdetaljer 554.105.
Styringsanlegg
Styring av innetemperalur skjer vanligvis ved al man-
ge oppvarmingsenheter samordnes for å sikre god
komfortstyring, god effektstyring og energisparing.
71dssryring innebærer å slå av og på utstyr og belys-
ning ved hjelp av urstyring. Urstyringen kan foregå
på limebasis, døgnbasis og ukebasis. Slik styring
brukes blant annet på oppvarmingsanlegg (tempera-
lurscnking), ventilasjonsanlegg (periodisk reduserte
luftmengder) og belysning.
lntegrerte styringssystemer, såkalte smarthus-Iøs-
Kapittel 13
ninger, har et stort potensial for energisparing i boli-
ger. Det er sentrale systemer med lokale fØlere i hvert
rom som kan styre både belysning, utstyr, oppvarming
og ventilasjon. I tillegg kan slike systemer ha for ek-
sempel alarm- og overvåkingsfunksjoner. Det vises
ellers til Byggdetaljer 554.031.
Omgivelseskontroll
Fjernbctjening av dører, vinduer, persienner, tv, radio,
telelon, oppvarmingsanlegg o.l. kan være nødvendig
for eldrc og funksjonshemmede. Omgivelseskontroll
må som rcgellilpasses individuelt, men føringsveiene
bør lorbcredcs for slike anlegg.
Brannvarsling
l nybygg og ved endring av bestående bebyggelse
stilles det krav til utstyr og anlegg for varsling og
slokking av brann.
Boliger, inklusive fritidsboliger, campinghytter
m.m., må ha et tilstrekkelig antall godkjente røykvars-
lere slik at alarmen gir et lydnivå på minst 60 dB (A) i
soverom og oppholdsrom når dørene er lukket. Dette
betyr som regel at en bolig må ha flere røykvarslere
som plasseres i himling i eller ved soverom, over
trapp og ved kjøkken/stue. Barnerom bør alltid ha
egne røykvarslere. For å sikre stabil drift og samtidig
varsling, bør alle røykvarslerne i boligen sammenkob-
les, tilknyttes strømnettet og ha reservestrømkilde. I
flerfamiliehus bør varslingssystemet i alle boenhetene
være sammenkoblet.
Oversikt over gOdkjente røykvarslere fins i Bygge-
normserien fra Norsk Byggtjeneste. Røykvarslere skal
ha godkjenningsmerke og bruksanvisning på norsk.
Brannalarmanlegg, som består av røyk- og/eller
varmedetektorer, signal klokker og en alarmsentral,
må installeres blant annet i større overnattingsste-
der og boligbrakker og sykehus og pleieanslalter.
Brannalarmanlegg er nærmere omtalt i Byggdetaljer
554.712.
I alle bygninger skal det være tilgang til tilstrek-
kelig slokkeufsryr. For mindre bygninger i laveste
risikoklasse, kan utstyret være plassert i en nærlig-
gende bygning. Som et minimum kreves håndslok-
keapparater eller husbrannslanger som gir full dek-
ning av bygningen. I noen større bygninger kreves
automatisk brannslokkeanlegg. Dette vil normalt bety
sprinkleranlegg.
Adgangskontroll
Ringeanlegg monteres med ringeknapp ved hoveddør
og signalgiver plassert i boligen. Der boligen går over
flere plan eller bygningen har flere leiligheter, kan det
være aktuelt å montere dørtelefon, elektrisk sluttstyk-
---------------------1-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

ke i dørlåsen og eventuelt kamera i inngangspartiet. Trygghetsalarm med trådløs signalgiving kan som
Døråpner med svartelefon og eventuelt videomottaker regel lett innpasses i føringsveiene til det generelle
må være lett tilgjengelig. IKT-systemet.

Innbrudds- og ransalarm Kombinerte sikringsanlegg

Fysisk sikring av dører og vinduer er den grunnleg-
gende beskyttelsen mot innbrudd. Slik sikring av bo-
liger er behandlet i Byggdetaljer 533.262.
Innbruddsalarm er et supplement til den fysiske
sikringen. Hvis innbruddsalarmen kobles til en døgn-
bemannet alarmstasjon, gir det sikkerhet for at noen
reagerer når alarmen utløses. Utstyr for aktivering og
deaktivering av alarm plasseres ved inngangsdør og/
eller på egnede steder i boligen. Bevegelsesdetektorer
bør plasseres slik at alle dører og vinduer i rommet er
dekket. I hvert av de aktuelle rommene legges rØr fra
boksen for IKT fram til en egen boks for bevegelses-
detektor ved et av rommets hjørner. Enkle alarmanlegg
for boliger er beskrevet i Byggdetaljer 554.666.
Andre sikringstiltak
Lekkasjevarslere er utstyr som skal varsle når det
kommer vann på uønskede steder.
Passive lekkasjevarslere, som er de rimeligste,
varsler lekkasje med lyd- eller lyssignal eller ved å
synliggjøre lekkasjen på en annen måte. Varslerne
mangler avstengningsventil og er derfor avhengige av
at signalene oppfattes. De kan likevel gi akseptabel
sikkerhet mot større vannskader hvis de er koblet til
et innbruddsalarmanlegg tilknyttet en alarmstasjon.
Aktive lekkasjevarslere har avstengningsventiler
som stenger vanntilførselen tillekkasjestedet. Det
fins små og rimelige aktive lekkasjevarslere med
fuktfølere som er direkte knyttet til installasjoner som
vaske- og oppvaskmaskiner. Aktive lekkasjevarslere
som dekker hele rørsystemet i en bygning er relativt
kostbare og brukes derfor sjelden i bolighus.
Ofte kan det være behov for å installere flere typer
varslings- og sikringsutstyr. Da kan det være aktuelt
med kombinerte anlegg. Et illllbruddsalarmalllegg
kan for eksempel utvides til å overvåke branntilløp,
vannlekkasje,jordingsfeil, feil på kjøUfrys 0.1. Forut-
setningen er at man har valgt et seIltralapparat som
gir muligheter for slike utvidelser.
13.7 Støvsugeranlegg
Et vanlig sentralstøvsugeranlegg for en bolig består
aven sugeenhet, rØr, slanger og koblingspunkter. Su-
geenheten med beholder «<støvsugerpose» ) monteres
fast på en vegg i kjeller, garasje, bod, kott eller loft.
Prinsippet er vist i fig. 3.1.6. Fra sugeenheten legges
rØr samt styrestrømledninger fram til sugekontakter
for tilkobling av støvsugerslange. I boliger er det van-
ligvis tilstrekkelig med en kontakt i hver etasje. Med
en slange på 9 m dekkes ca. 100 m' fra hver kontakt.
Sugemotoren starter når slangen settes i kontakten, el-
ler ved å aktivere en bryter på slangehåndtaket. Støvet
følger slangen og rØrene ned i sugeenheten, som må
tømmes regelmessig. Utblåsingslufta ledes ut i friluft.
Sett av plass til oppbevaring av slangen.
Fordelen med en sentralstøvsuger er særlig at lunn
ikke blåses inn i rommet igjen, og dermed fjernes også
de fineste partiklene ved rengjøringen. Det er viktig å
sørge for at støyen fra sugeenheten ikke sjenerer na-
boer! Sentralstøvsugeranlegg er behandlet nærmere i
Byggdetaljer 550.221.

Unngå vanlige feil

• Planlegg og bygg alle tekniske anlegg med tanke på tilgjengelighet for vedlikehold og enkel ut-
skifting av komponenter.
• Monter installasjonene på innsiden av isolasjonen og dampsperra i ytterkonstruksjonene.
• Planlegg varmeanlegget med tanke på energifleksibilitet.
• Følg prinsippene for vannskadesikre sanitærinstallasjoner.
• Unngå downlight og skjult forlegning av elanlegg bak dampsperra i isolerte skrå tretak.

•
 0verfla ebehandling og ve li o

14.1 Utvendig overflatebehandling

Behov for beskyttelse
Ubehandlet trevirke som utvendig kledning antar et-
ter hvert (8-10 uker) en grå fargetone og får en løs
og flosset overflate på grunn av nedbrytning fra sol,
nedbør og vind. Det værgrå yttersjiktet beskytter
mot videre nedbrytning fra sollyset, men ikke mot
vanninntrenging. Trevirket vil derfor få store fuktbe- Uten
vegeiser som gjør at det lett oppstår sprekker. På en
ubehandlet trekledning som er godt luftet og drenert,
og som består av bord av god kvalitet og med rik-
_Høy
_Middels

tige detaljer, er nedbrytningen likevel så langsom at

kledningen kan holde i flere hundre år. Bruk av ube-
handlet kledning stiller strenge krav til materialvalg,
riktig montering og utforming av fasaden for å få et
godt teknisk og visuelt resultat Ulen soppskader og
skjemmende fuktskjolder.
Hovedhensikten med en overflatebehandling er å
gi kledningen ønsket farge og glans. Behandlingen
beskytter overflaten mot nedbrytning forårsaket av Fig. 14.1.1
sollyset og hindrer sprekkdannelser og krumning av Potensiell råtefare i Norge (se Lisø mfl., 2006). Klimaindekskart basert
på Scheffers formel for vurdering av råtefare i trekonstruksjoner over
klednings bordene som følge av store variasjoner i
bakken (Scheffer, 1971). Formelen beskriver det relative potensialet for
fuktinnholdet. råte i et gitt klima, basert på temperaturforhold og nedbørsmengder
Faren for råte i utvendige trekonstruksjoner over på værstasjonene. Kartet er utarbeidet for normalperioden 1961-
bakken er i stor grad avhengig av lokale klimafor- 1990.
hold, se karl i fig. 14.1.1. Kartet fungerer som en • Uten (indeks mindre enn 35) = minst gunstige klimaforhold for
råte
generell veiledning til geografisk differensierte valg
• Middels (indeks mellom 35 og 65) = middels gunstige klimaforhold
av trebeskyttelse i form av overflatebehandling, im- for råte
pregnering eller konstruktiv beskyttelse. Det er ikke • Høy (indeks over 65) = klimaforhold som bidrar mest til råte
tatt hensyn til topografien ved utarbeidelse av kartet.
Lokale områder kan derfor være mer eller mindre
Skjermet enn det kartet gir uttrykk for.
Jo større råtefaren er, desto viktigere er det at ut-
vendige konstruksjoner utføres og detaljeres etter
prinsippene for konstruktiv beskyttelse slik at materia- Materialer for utvendig overfiatebehandling er om-
lene holdes så tørre som mulig. Likevel bør man alltid talt i kap. 6.4.
overveie kjemisk beskyttelse i form av trykkimpreg-
nering på spesielt utsatte bygningsdeler som balkon-
ger, lekter og sløyfer under taktekning, vindskier og Utvendig kledning
vannborcllvannbrett som ikke er dekket av beslag. Som Hvis ny utvendig kledning skal overflatebehandles,
regel er det ikke nødvendig å bruke trykkimpregnert bør delte gjøres så snart som mulig etter oppsetting.
kledning, men det kan være fornuftig å vurdere slik Jo lenger den står ubehandlet,jo dårligere feste gir den
kledning på steder hvor utvendig trevirke er spesielt for beis og maling. Dette gjelder også for impregnerte
utsatt for råte, se fig. 14.1.1. materialer. Underlaget må være rent og tørt. Hvis tre-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
virket har stått ubehandlet så lenge at overflaten er blitt
løs og flosset, må den først slipes eller børstes med
stålbørste for å fjerne løse trefibre. Høytrykksspyling
anbefales ikke: det gir stor fuktpåkjenning på klednin-
gen, men også i omleggene og på bakveggen.
Første strøk bør alltid være en spesiell oljegrun-
ning som trenger godt inn i trevirket og som anbefales
av malingsprodusenten. Den bør være fargeløs der det
skal benyttes en transparent beis, men kan være far-
get der det skal brukes dekkbeis eller maling. Både
når det gjelder stående og liggende kledning, bør all
endeved - også der det er skjøter - mettes gjentatte
ganger med oljebeis eller oljegrunning som innehol-
der råtehemmende fungicider og som trenger godt
inn. l tillegg bør endeveden påføres en poretettende
dekkbeis/maling. Det beste er å grunne kledningsbor-
dene før de monteres, eventuelt benytte ferdiggrun-
net kledning.
Andre strøk påføres så raskt som mulig etter førs-
te strøk. Likevel kan man vente noen uker dersom
det er sannsynlig at kledningen vil tørke mye etter at
den er satt opp. På stående kledninger med over- og
underliggere bør underliggerne om mulig behandles
før overliggerne monteres, for å unngå lyse krympe-
striper. Som andre strøk brukes beis, dekkbeis eller
maling som påføres etter produsentens anvisninger.
Tredje strøk bør helst påføres om våren eller som-
meren andre året, når kledningen har tørket godt ut.
Bruk samme produkt som ved andre gangs behand-
ling. Man oppnår en best mulig heft mellom strøkene
ved å vaske kledningen med et egnet husvaskemiddel
før det tredje strøket påføres.
Maling er den beste og mest varige overflatebehand-
lingen for en riktig konstruert vegg med luftet kled-
ning. På steder med stor slagregnbelastning anbefales
det å bruke maling: Maling tetter godt på utsiden og
reduserer fuktopptaket i kledningen ved slagregn og i
langvarige nedbørsperioder. Kart som viser slagregn-
belastningen er vist i fig. 4.1.13. Overflatebehandlin-
gens bestandighet er svært avhengig av malingstypen
og de klimatiske forholdene, og kan variere mye fra
en vegg til en annen.
Beis må være pigmentert for å gi brukbar lysbe-
skytteise og hindre avflassing. Grovt sett må man reg-
ne med å fornye en beiset kledning dobbelt så ofte som
en malt kledning. Dekkbeis står i en mellomstilling i
forhold til maling og beis, både når det gjelder beskyt-
telse av kledningen og vedlikeholdsintervaller.
Unngå å male eller beise i fuktig vær eller hvis veg-
gen er fuktig av regn eller dugg. Man bør heller ikke
beise eller male en vegg når sola står rett på. Malingen
kan da få en uheldig rask tørking/herding og det opp-
står lett fargeskjolder. Det beste er å male eller beise
på en lett overskyet dag etter en god tørkeperiode.
Start med vest- og nordvendte vegger om morgenen,
og «fØlg etter sola» rundt huset utover dagen. Det er
viktig at veggen ikke blir utsatt for direkte solskinn
når malingen eller beisen er halvtørr, da dette lett fø-
rer til blæring. Dersom det kommer dugg på fersk al-
kydmaling før det danner seg hinne, kan det bli matte
skjolder. Dugg oppstår gjerne når det er klarvær om
nettene. Solutsatte vegger med mørk farge tørker ras-
kere etter oppfukting enn vegger med lys farge, fordi
mørke farger absorberer mer energi fra lyset.
Vanntynnede malinger og dekkbeiser tørker sent
ved hØy luftfuktighet. Dette kan gi dårlig filmdannelse
og overflate som smitter av, men det tørker opp når
været blir bedre. Regn på fersk vanntynnet maling
kan føre til at malingen renner av veggen.
Vindusomramninger og dekkbord som avsluttes
mot beslag e.l. må behandles grundig i endeveden før
montering og avsluttes med en spalte ned til beslaget
slik at vann drypper av og det er mulig å komme til
for vedlikehold, se fig. 14.1.2.
En del produsenter leverer nå ferdig overflatebe-
handlede/impregnerte kledninger. Produsenten må da
gi opplysninger om framtidig vedlikeholdsbehand-
ling. Overflatebehandling av utvendig trevirke er be-
skrevet mer utførlig i Byggdetaljer 542.640.
Det er viktig at utvendig kledning vedlikeholdes og
fornyes regelmessig, med intervaller som er tilpasset
den behandlingen man har valgt: Det gjelder vasking
av fasaden, utbedring av skader som har oppstått og
ikke minst påføring av ny overflatebehandling etter
behandling med soppdrepende middel. Manglende
vedlikehold fører til merarbeid, for eksempel skra-
ping og flekking, og i verste fall utskifting av skadde
Vannbrellbeslag
VannbrelI
Fig. 14.1.2
Eksempel på innsetting av vindu i vegg med tømmermarlnsklNlrlhlU
Kledningen avsluttes minst 6 mm over beslaget slik at vann dry",,, I
av og endeveden kan overflatebehandles. Større avstand nn 1 1I1!1l
kan føre til at vann blåser inn over oppkanten på beslaget.

kledningsbord. Informasjon om vurdering av lI·eover-
flatens tilstand finner man i Byggforvaltning 720.1 15
og 720.116. Vedlikehold av utvendig trekledning er
behandlet i Byggforvaltning 742.301.
Vinduer og ytterdører
Mange vinduer og dører leveres ferdig overflatebehand-
let fra fabrikk. Produsenten skal gi opplysninger om
hvilken type overflatebehandling som er benyttet og
veiledning om framtidig vedlikehold.
Vinduer og dører som leveres uten overnatebehand-
Iing bør først grunnes med en oljegrunning spesielt
beregnet for høvlede flater. Deretter males de med to
eller tre strøk aven spesialrnaling for d~jrer og vin-
duer. Alle overflater skal dekkes av behandlingen. På
vinduer med sprosser skal det males over kitlet og 1-
2 mm inn på glasset. Tettelister og glassingspakninger
bør ikke overmales.
For å sikre god uttørking av fukt fra trevirket bør
overflatebehandlingen være mer diffusjonsåpen på ut-
siden enn på innsiden. Generelt anbefales det ,l ikke
bruke beis, og under ingen omstendigheter upigmcn-
tert beis, til overflatebehandling av vinduer. Behand-
lingen bør om mulig utføres i sommerhalvåret.
Det leveres trevinduer med ventilert rcgnskjerm av
aluminium som ikke skal males utvendig.
Utvendige detaljer og konstruksjoner
Levetiden til en rekke utvendige detaljer og konstruk-
sjoner kan forlenges vesentlig ved å benytte trykkim-
pregnert virke eller annet virke med dokumentert god
bestandighet, for eksempel kjerneved av furu. Det
gjelder vindskier, vannbord, forkantbord, rekkverk,
balkonger, terrassegolv, gjerder, leskjermer, pergoa-
laer og liknende konstruksjoner.
Utvendige konstruksjoner i trevirke behandles i
prinsippet på samme måte som utvendig kledning.
Endeved bør mettes gjentatte ganger med oljebeis
eller oljegrunning som inneholder råtehemmende
fungicider og som lI·enger godt inn. I tillegg bør en-
deveden påføres en poretettende dekkbeis/maling.
Konstruksjonene blir ofte overflatebehandlet på alle
sider. Likevel vil vann trenge inn til trevirket gjennom
sprekker og sår i malingsfilmen og der de forskjellige
konstruksjonsdelene ligger an mot hverandre. Denne
fuktigheten må tørke ut gjennom den samme overflate-
behandlingen: Jo tettere overflatebehandlingen er,
jo større er derfor faren for avflassing og eventuelle
soppskader. Rent teknisk er derfor behandling med
beis å foretrekke, men slik behandling krever relativt
hyppig fornyelse.
Terrassegolv behandles som regel med flere strøk
aven tyntflytende spesialolje for trykkimpregnerte
materialer. Oljen må påføres i flere strøk, helst vått i
Kapittel 14
vått, til overflaten er mettet og ikke suger. Det er store
variasjoner i sugeevnen langs ett og samme bord. Den
overskytende oljen tørkes av for å hindre at det dannes
en overflatefilm som senere letl flasser av. Terrasse-
bord som er behandlet med olje krever årlig vedlike-
hold for å beholde utseendet. Det leveres også spesiell
terrassebeis som gir lengre vedlikeholdsintervaller.
Behandlingen forlenger imidlertid ikke levetiden i
særlig grad. Terrassegolv kan derfor stå ubehandlet
dersom man aksepterer en værslitt overflate.
Grunnmurer
Grunnmuren på trehus står ofte ubehandlet og dette
er vanligvis en fordel. Hvis man ønsker en malt over-
flate, er flere malingstyper aktuelle. Sementmaling og
silikat maling er de vanligste uorganiske typene, og de
vanligstc organiske typene er akrylmalinger og sili-
koncmulsjoner. Uorganiskc malinger gir minst risiko
for fuktskader. Maling på mur, puss og betong er be-
handlct nærmere i Byggdetaljer 542.663.
14.2 Innvendig overflatebehandling
Generelt
Hensikten med innvendig overflatebehandling kan
være å sette farge på interiøret, framheve strukturen i
trematerialer, gjøre det lettere å holde rent eller hindre
misfarging på grunn av flekkcr og generell nedsmus-
sing. Overflatebehandling kan også tjene til å forsterke
overflater mot støt og mekanisk slitasje.
Det bør luftes godt når man arbeider med innven-
dig overflatebehandling og i den nærmeste tiden et-
terpå. God ventilasjon gir rask uttørking av overflaten,
men er først og fremst viktig for å hindre at avgas-
sing fører til skadelig innemiljø for den som utfører
arbeidet og for framtidige beboere. Generelt bør dct
benyttes malinger og lakker som avgir minst mulig
skadelige stoffer til lufta i rommet under påføringen,
i løpet av tørketiden og i de nærmeste ukene deretter.
For å korte ned på tiden før et nymalt rom tas i bruk
kan lufta i rommet varmes opp til ca. 30°C i to til
tre dager samtidig som det ventileres godt. Maling
av innvendige overflater er beskrevet i Byggdetaljer
543.885.
Materialer for innvendig overflatebehandling er
omtalt i kap. 6.4.
Golv
Ved lakkering av bordgolv må man være klar over at
lakk som trenger ned mellom bordene gir limvirkning.
Når lakk påføres nylagte bordgolv som ikke er tør-
Norges byggforskningsinstitutt Trehus
ket helt ut, kan man få en ujevn sprekkfordeling når
bordene tørker.
Man unngår problemer med avgassing ved å bruke
golvbord og parkett som kommer ferdig lakkert fra
fabrikk. Som alternativ til lakkering kan golvet oljes
eller lutes, eller bare vaskes med grønnsåpe.
I de senere årene er det igjen blitt populært å male
golvene. Golvmalinger fins i en rekke farger og er re-
lativt slitesterke.
Overflatebehandling av tregolv er behandlet i
Byggdetaljer 541.501.
Trepanel
Lakk og maling gir den mest slitesterke overflate-
behandlingen. Imidlertid fins det en rekke alternative
behandlingsmåter som framhever og gir variasjon i
overflater av tre: fargebeising, kjemisk beising, lu-
ting, oljebehandling, kalkbehandling, bleking og
grønnsåpebehandling. Trepanel kan også behandles
mekanisk ved børsting eller sandblåsing og ved bren-
ning med blåselampe (husk brannfaren!) for å få fram
spesielle effekter.
Alt trevirke blir mørkere med tiden. Gjennomsiktige
oljer og lakker som er tilsatt VV-absorberende stoffer
kan forsinke mørkningen, men vil likevel ikke for-
hindre at lyset gir fargeendringer i trevirket. En lys
trestruktur beholdes best ved å bruke beis eller lakk
med lyse pigmenter eller ved å behandle trepanelet
med kalkholdige midler.
Malte trepaneler krever et omfattende grunnarbeid
med kvistlakkering, grunning og sparkling for at re-
sultatet skal bli vellykket. Rene oljemalinger gir den
beste heften og den sterkeste overflaten med tanke på
mekaniske påkjenninger. All behandling må utføres på
tørre materialer, og helst på slutten av fyringssesongen
når materialene er på det tørreste.
Overflatebehandling av trepaneler er beskrevet i
Byggdetaljer 543.888.
Bygningsplater
Behandling av trefiberplater, sponplater og gipspla-
ter avhenger av platetypen og bruksområdet. Enkelte
platetyper leveres ferdig grunnet eller foliert. Ellers
benyttes det som regel en dekkende behandling på
bygningsplater, det vil si sparkling, pussing, grun-
ning og toppstrøk, og eventuelt lett sliping etter før-
ste strøk for å fjerne fiberreisningen. På gipsplater
benyttes skjøtestrimrneI i skjøter og hjørner. Maling
av bygningsplater er omtalt nærmere i Byggdetaljer
543.885. Som alternativ til maling kan man benytte
strie eller tapeter, se Byggdetaljer 543.310. Oppset-
ting av keramiske fliser er beskrevet i Byggdetaljer
543.301.
14.3 Vedlikehold
Generelt
Tegninger og beskrivelser av bygningen er til stor nyt-
te når man skal planlegge og iverksette vedlikeholds-
arbeider. Det gjelder for arbeider byggeieren selv
kan utføre, men ikke minst når arbeidet settes bort
til håndverkere og man skal innhente anbud fra flere
firmaer. De kravene man bør stille til dokumentasjon
av bygningen ved overtakelse er nærmere beskrevet
i kap. 2.3.
Det kan være en fordel å opprette en samleperm
med tegninger og beskrivelser av bygningen, eien-
domsdata (tegninger, beskrivelsestekster, kopi av
skjøte osv.), informasjon om hvem som har utført de
forskjellige arbeidene på huset, hvilke produkter som
er brukt, navn på produsenter og hvilke bedrifter som
utfører service på tekniske installasjoner. Samtidig bør
man føre logg over hvilke større vedlikeholdsarbeider
som blir utført og hva som er gjort i forbindelse med
ombyggingsarbeider. En slik logg kan danne utgangs-
punkt for en enkel vedlikeholdsplan.
Boligprodusentenes Forening, Norsk Byggtjenes-
te, NBBL og Husbanken har utarbeidet en egen bruks-
anvisning som leveres med nye boliger i henhold til
kontrakt.
Jevnlig - minst en gang i året - bør man sørge for
ettersyn av hele bygningen. Slik kan man oppdage
slitasje og skader før det oppstår alvorlige problemer,
og samtidig få et grunnlag for å planlegge nødvendig
vedlikehold og eventuelle reparasjoner.
Utvendig vedlikehold
Taktekning
Manglende vedlikehold av taket kan føre til lekkasjer
og alvorlige fuktskader. I tillegg til en årlig inspeksjon
bør man inspisere taket etter spesielle påkjenningcr
som uvær, takras og isdannelser. Videre kan det vær
aktuelt å fjerne mose fra taktekningen, se Byggforvall-
ning 744.105.
Ødelagte eller manglende takstein bør erstalt 's
med en gang. Undertaket alene er ikke alltid i stand
til å hindre lekkasjer, og vil over tid ta skade dersom
det mangler takstein. Med jevne mellomrom bør mnn
løfte til side noen takstein på de mest utsatte delcn '
av taket for å kontrollere underliggende lekter, sløy
fer og undertak.
Hvis sløyfer og lekter er skadet av råtesopp og 111
skiftes, er det stor sannsynlighet for at man samtidl
må gjøre noe med undertaket. Forenklede underlnk 111
skiftes i sin helhet dersom den forventede restlcv II
den er kort. Hvis undertaket består av unclerlagsb I Il
på taktro, bør underlagsbelegget som en hovcd,· 'Il ,I
skiftes ut. Eventuelle soppskader på taklroen uth'd

res samtidig. Utbedring og omlegging av overlapps-
tekning er beskrevet i Byggforvaltning 744.105.
Levetiden til asfalttakbelegg og takshingel er sterkt
varierende, men nyere typer bør holde i minst 25-30
år såframt det ikke er gjort feil ved leggingen. Blærer
og valker, sprekker og riss og utmagret belegg (hvor
mesteparten av skiferbestrøingen er borte og beleg-
get gir en knasende lyd når man går på det ved lave
temperaturer), er typiske tegn på at belegget er mo-
dent for utskifting.
Profilerte metallplater og takpanner (laksteinsimi-
tasjoner) er vanligvis lagd av korrosjonsbeskyttel stål,
men profilerte metallplater produseres også i alumi-
nium. I kyst- og industristrØk blir stålplatene utsalt
for korrosjon, særlig på kantene, men også aluminium
kan korrodere ved sterk forurensning fra industri. Kor-
rosjonen er som regel mer et estetisk enn et teknisk
problem, men vil forkorte levetiden både på tekning
og festemidler. Korrosjon på platene kan utbedres ved
å påføre nytt overflatebelegg, men dette gir et usik-
kert resultat og ved omfattende korrosjon er det neppe
regningssvarende. Vedlikehold av tak med profilerte
takplater er beskrevet i Byggforvaltning 744.202.
Gjennomjøringer, beslag og takrenner
Tetningen rundt skorsteiner, gjennomføringer og tak-
renner må inspiseres jevnlig slik at man kan sette i
verk forebyggende tiltak i tide. Spesielt må man kon-
trollere at beslag er hele og ligger riktig, og at fuger
er intakte.
Beslag, renner og nedløpsrør som er blitt utette,
for eksempel på grunn av issprengning eller korro-
sjon, må som regel skiftes ut. Reparasjoner med fu-
gemasse som blir eksponert for sol og nedbør har
svært begrenset holdbarhet og bør bare brukes som
midlertidig utbedring.
Takrenner og eventuelle sluk bør rengjøres flere
ganger i året, særlig hvis de er utsatt for løvfall fra
nærliggende trær. Hvis renner og ned løp ofte blir
ødelagt av snØ og is, er det en indikasjon på mangler
ved varmeisoleringen og/eller luftingen av taket. Da
bør man vurdere bygningsmessige tiltak som redu-
serer snøsmelting og ising. Slike tiltak er behandlet i
Byggforvaltning 725.116 og 725.117.
Skorsteiner
Skorsteiner i nyere småhus skal som regel bare feies,
med mindre de viser tegn til skader. Fuktutslag, even-
tuelt saltutslag, kan skyldes kondens fra røykgassen,
utett beslag på toppen av skorsteinen eller utelte mØr-
telfuger. Fukten kan i verste fall føre til avskalling av
puss eller forvitring av teglstein med lav frostmot-
sland. Derfor bør man undersøke forholdene nærmere
og om nødvendig utbedre skorsteinen, se Byggfor-
valtning 752.410.
Kapittel 14
YI/ervegger
Hvis overflaten bare er tilsmusset eller angrepet/mis-
farget av sopp, alger eller mose, er det tilstrekkelig
å rengjøre fasadene med midler spesielt beregnet for
husvask. Det kan også være aktuelt å sprøyte på eller
vaske med et sopp- og algedrepende middel.
Tykke beis- eller malingssjikt øker damptetthe-
ten og spenningene i overflaten, og flere runder med
behandling kan føre til sprekker og avflassing. Som
regel bør man derfor vente med ny overflatebehand-
ling lil overflatesjiktet er slitt. Hvis overflatesjiktet
flasser av, sprekker opp eller er sterkt mattet ned, må
det behandles på nylt. Man kan undersøke hvordan
den gamle overflaten hefter lil underlaget ved å feste
ca. 20 mm bred teip over et kryssnitt i malings- eller
beisfilmen, og rive raskl av. Løs maling fjernes, og
bart tre grunnes med en oljegrunning før det påføres
toppstrøk.
Vanligvis bør det benyttes samme type overflatebe-
handling som tidligere. Dersom man skifter til et nytt
produkt, må man sjekke med produsenten om den nye
typen egner seg på det eksisterende underlaget.
Hvis det eksisterende overflatesjiktet er relativt
intakt og uten store skader, er det tilstrekkelig med
rengjøring, påsprøyling av sopp- og algedrepende
middel og reparasjon av småskader før man påfører
ny overflatebehandling. Har overflatesjiktet og/eller
underlaget større skader, må man gå grundigere til
verks. Vurdering av skader og framgangsmåter for
vedlikehold av utvendig trepanel er behandlet nær-
mere i Byggforvaltning 720.115 og 742.30 I.
Vinduel; yl/erdører og garasjeporter
Vinduer hører med til de mest utsatte bygningsdelene
og krever hyppig vedlikehold. Dårlig vedlikehold av
overflatene fører ofte til misfarging av trevirket og til
at limforbindelser o.l. sprekker opp. Videre kan det
oppstå fuktutvidelser i karm og rammer fordi fukt let-
tere absorberes i trevirket. Slike fuktutvidelser kan i
verste fall føre til problemer med åpning og lukking
av vinduet.
Påkjenningen på vinduene fra slagregn og sollys er
avhengig av bygningens beliggenhet og fasadeorien-
teringen. Behovet for vedlikehold kan derfor variere
fra fasade til fasade på samme bygning. Vanligvis kan
man regne med at levetiden for overflatebehandlingen
på trevinduer er omtrent halvparten av levetiden for
overflatebehandlingen på utvendig kledning på samme
vegg. Beis er dårlig egnet lil overflatebehandling av
vinduer, og man bør derfor helst bruke maling, even-
tuelt dekkbeis, selv om vinduene tidligere er beiset.
Man kan unngå skader og mye arbeid med skra-
ping og grunning ved å male på nytt før overflatebe-
handlingen er slitt helt ned eller har sprukket opp.
Hvis overflatebehandlingen er intakt, er det som regel
ti lstrekkelig å vaske - om nødvendig med soppvask
 Norges byggforskningsinstitutt Trehus
- før man maler på nytt. Er overflatebehandlingen
nedslitt eller flasset av, må man først skrape og børste
ned til frisk ved før man vasker. På sprossevinduer må
eventuell sprukket og løs kitt fjernes, og kittfalsen må
grunnes før man legger på ny kitt eller ny spesial fuge-
masse. Bart tre og eventuelle krittende overflater bør
grunnes med en oljegrunning beregnet for høvlet virke
før man maler vinduet. Alle flater, også oversiden av
rammene, må behandles. Ikke mal over tetteIister el-
ler glassingspakninger.
Vinduer av teak og andre tropiske treslag har som
regel transparent overflatebehandling som gir kortva-
rig beskyttelse mot klimatiske påkjenninger. Hvis man
fOJtsatt ønsker en klar overflate utvendig, anbefales det
å bruke en pigmentert alkydolje med samme farge som
trevirket. Behandlingen krever hyppig vedlikehold -
ofte en gang i året. Filmdannende oljer og lakk, for
eksempel en god båtlakk, gir lengre vedlikeholdsin-
tervaller, men kan kreve mer vedlikeholdsarbeid elter
en tids eksponering. Fra tid til annen bør man smØre
hengsler og lukkere og etterse og eventuelt skifte ut
tettelister.
Overflatebehandlingen på ytterdører og garasje-
porter vedlikeholdes på samme måte som vinduer.
Grundigere veiledning om vedlikehold og enkle
reparasjoner av vinduer og dører er gitt i Byggfor-
valtning 733.301.
GrUIlJ11nUrer
Grunnmurer er ofte utsatt for fuktopptak fra grunnen,
noe som blant annet viser seg ved saltutfellinger på
overflaten. Årsaken er ofte at jordmasser har direkte
kontakt med muren og/eller at denne er mangelfullt
fuktbeskyttet og drenert under terreng. Vann fra takren-
ner og nedløpsrør og manglende fall på terrenget ut fra
veggen kan også medvirke til oppfukting av muren.
Før man vedlikeholder muren, bør man finne årsakene
til eventuell oppfukting og utbedre feil og mangler.
Ved vedlikehold av tidligere malte grunnmurer kan
man bruke samme malingsprodukter som ved første
gangs behandling. Det er en fordel å bruke uorganisk
maling, som er langt mer dampåpen enn organisk ma-
Iing. Organisk maLing blir også tettere ved overmaling.
Se for øvrig Byggforvaltning 742.302.
Innvendig vedlikehold
Generelt
Fra tid til annen bør man inspisere loft og innvendig
side av tak med skrå himling. Disse bygningsdelene
trenger vanligvis ikke vedlikehold, men bør inspise-
res med henblikk på lekkasjer og fuktskader. Flekker
eller striper elter fukt er ofte tegn på lekkasjer, og
mugg- eller fargeskadesopper på trevirket skyldes ofte
kondens. Man bør alltid forsøke å finne årsakene til
lekkasjer og fuktskader og få disse utbedret før man
III
iverksetter vedlikehold eller utbedring. Overflater med
l11ugg- og fargeskadesopper kan for eksempel vaskes
med vanlige rengjøringsmidler. Som regel er det ikke
nødvendig å bruke spesiell soppvask.
Vinduer
Innvendig overflatebehandling på trevinduer bør være
tettere enn utvendig, og det er derfor viktig at over-
flatebehandlingen er intakt. Skader i overflatesjiktet
skyldes ofte fukt på bunnrammer eller bunn karmer.
Årsaken er gjerne vann fra kondens på glasset eller
at vinduet ofte har stått i luftestilling under skiftende
værforhold. Innvendig kan man med fordel bruke
blank eller halvblank maling. Skadde partier skrapes
og pusses med sandpapir. Bart trevirke må grunnes
før en påfører dekkstrØkene. Vinduer som er lakkert
innvendig, grunnes med fargeløs grunningsvæske el-
ler fortynnellakk. Hengsler, glideskinner og lukkere
bør holdes rene for smuss og bør smøres. Tettelister
bør også etterses og eventuelt skiftes ut dersom de
ikke tetter tilfredsstillende. Se også Byggforvaltning
733.30 I.
Vcirrom
For å unngå fuktskader, bør en være spesielt oppmerk-
som på vegger og golv som daglig/jevnlig utsettes for
vannsprut. På slike steder må man særlig passe på at
forseglinger og fuger er intakte. Fugemasse som er
sprukket opp eller har løsnet i kantene, må skiftes
ut. Bruk fugemasse av polymerakrylat eller silikon
av god kvalitet og tilsatt antimuggmiddel. Også tet-
ninger rundt rørgjennomføringer og sluk bør etterses
og om nødvendig utbedres. Mugglukt og fliser som
løsner er tegn på at det kan være fuktproblemer knyt-
tet til konstruksjonene eller installasjonene i våtrom-
met. Ved mistanke bør det gjennomføres en tilstands-
analyse av rommet, se Byggforvaltning 727.815 og
727.817. Figur 3.1.12 viser en oversikt over sted Cl'
som er spesielt utsatt for fuktskader. Malte flater og
listverk i våtrom bør vedlikeholdes med maling som
er spesielt beregnet for våtrom. Mugg- elleralgevcksl
vaskes bort med vanlige rengjøringsmidler.
Kjøkken
Malte overflater og listverk på kjøkkenet bør kUlln '
vaskes på en lettvint måte og må tåle hyppig renj,\)l;
ring. Derfor bør de vedlikeholdes når overflatenc blir
matte eller viser andre tegn til slitasje. Halvblank' Il
blanke malinger er best egnet.
Soverom og oppholdsrom
Vedlikehold av soverom og oppholdsrom vil i I'ørslil
rekke dreie seg om oppussing, som maling, lakkcl'ill
eller tapetsering. Slike arbeider er omtalt menn 'r '
Byggdetaljer 543.310 og 543.888 og Byggforvllli
ning 741.30 I.

Rom under terrellgnivå
Kjellerrom og andre rom under terrengnivå trenger
vanligvis ikke spesielt vedlikehold med mindre det
er oppdaget skader eller en ønsker å pusse opp, for
eksempel å male vegger, himling eller golv. Imidler-
tid bør man inspisere disse rommene fra tid til annen
med henblikk på fuktproblemer. Symptomer kan v~cre
salIUtslag på golv eller vegger, mugglukt eller høy
luftfuktighet. Har man innredet oppholdsrom i kjel-
leren, isolel1 og kledd inn yttervegger, lagt gol vbelegg
mv., kan det ofte være vanskelig å oppdage fllktpro-
blemer før det er oppstått skader i fonn av råte og
oo Merker man muoolukt
mu 00' 00
eller annenllbehagelig
lukt, bør man derfor undersøke dette snarest mulig,
for eksempel ved å fjerne noe av veggkledningen el-
ler golvbelegget. Årsaker til fuktproblemer kan være
innebygd byggfukt, kondens, manglende fuktsperre,
dårlig eller mangelfull utvendig fuktsikring og drene-
ring, manglende fall på terrenget ut fra veggen eller
inntrenging av vann fra nedløpsrør.
Fuktproblemer i rom mot terreng bør undersøkes
aven fagperson. Årsaker til fuktproblemer og utbed-
ring er beskrevet i Byggforvaltning 727.121.
Kapittel 14
Unngå vanlige feil •
• Alle konstruksjoner bør så langt som mulig
være utført etter prinsippene for konstruktiv
beskyttelse.
• Bruk trykkimpregnerte materialer på spe-
sielt utsatte bygningsdeler.
• Utvendig overflatebehandling bør gjøres så
raskt som mulig.
• Vinduer bør males.
• Ved valg og utførelse av innvendig over-
flatebehandling bør man ta hensyn til inne-
klima og framtidig vedlikehold/slitasje.
• Sørg for ettersyn av bygningen minst en
gang i året.
• Utfør vedlikehold før nedbrytningen har
kommet for langt.
• Før loggbok over utført vedlikehold.
-
 Litteratur

Byggforskserien

Planlegging 421.625 Dagslysinnfall og sparepotensial for belys-

220.330 Overfølsomhet og allergi ningsenergi
222.220 Planlegging av boliger med lavt energibe- 432.101 Trykkimpregnering og annen kjemisk tre-
hov beskyttelse mot sopper, insekter og marine
222.222 Planlegging av boliger med lavl energibe- borere
hov. Eksempler 451.021 Data for frostsikring. Del log Il
240.005 Lover og regler for bygge- og anleggsbran- 470.101 Livsløpsvurdering av bygninger og byg-
sjen ningsmaterialer
311.115 Beregning av sol-, skygge- og horisontfor- 471.009 Beregning av U-verdi og varmestrøm for
hold. Del log Il konstruksjoner mot grunnen etler NS-EN
321.010 Byggeskikk. Definisjoner og virkemidler ISO 13370
321.0 II Vurdering av byggeskikk med byggeskikk- 471.010 Varmekonduktivitet og varmemotstand for
sirkelen bygningsmaterialer
321.015 Planlegging av gode lydforhold i bygnin- 471.012 U-verdier. Vegger over terreng
ger 471.013 U-verdier. Tak
321.020 Plassering og utforming av mindre bygnin- 471.014 U-verdier. Vegger mot terreng
ger på værharde steder 471.016 Kuldebroer. Metoder for å bestemme kul-
321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsik- debroverdi
kerhet 471.017 Kuldebroer. Tabeller med kuldebroverdier.
321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon Del I og Il
og kontroll 471.018 Dokumentasjon av forventet energibruk i
321.027 Brannteknisk detaljprosjektering. Doku- bygninger. Krav til hver enkelt bygnings-
mentasjon og kontroll del
321.077 Brannteknisk prosjektering. Områdeplan- 471.019 Dokumentasjon av forventet energibruk i
legging bygninger. Varmetapsrammer
321.225 Føringer for IKT- og eikabier. Planlegging 471.020 Dokumentasjon av forventet energibruk i
og plassering bygninger. Energirammer
323.101 Inngangsparti 471.031 Egenlaster for bygningsmaterialer, bygge-
324.301 Utforming av trapper varer og bygningsdeler
330.211 Livsløpsboliger 471.041 Snølast på tak. Dimensjonerende laster
331.213 Små uoppvarmede glassrom 471.043 Vindlaster på bygninger
361.215 Sanitærutstyr og plassbehov 471.111 Beregningsmetode for å unngå kondens
361.216 Bade-, dusj- og toaletlrom i boliger eller muggvekst på innvendige overnater
361.501 Utforming og bruk av balkonger og terras- 472.308 Beregning av årlig energibehov i småhus
ser etler NS 303 I
363.110 Boligens inngangsrom 472.411 Solstrålingsdata for energi- og effektbereg-
ilinger
474.531 Måling av fukt i materialer
Byggdetaljer 474.533 Uttørking og kontrollmåling av byggfukt
421.501 TemperatUlforhold og lufthastighet. Betin- 50 I.l 07 Ren, tørr og ryddig byggproduksjon
gelser for termisk komfort 511.101 Byggegrunn og terreng
421.522 Bygningsmaterialer og luftkvalitet 511.204 Enkle grunnundersøkelser for bygging av
421.602 Dagslys. Egenskaper og betydning småhus
421.621 Metoder for distribusjon av dagslys i byg- 514.221 Fuktsikring av bygninger
ninger 517.111 Utegolv og terrasser av tre
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Byggdetaljer. forts. 525.305 Isolert terrasse med trebjelker

517.631 Fundamentering av lette konstruksjoner 525.583 Glasstak. Konstruksjonsprinsipper. Bereg-
520.008 Toleranser. Anbefalte toleransekrav til fer- ning av glasstykkelser
dig overflate 525.777 Innsetting av takvindu
520.205 Massive treelementer. Typer og bruksom- 525.814 Taksperrer av tre
råder 525.819 I-bjelker av tre i tak. Konstruksjonsdetaljer
520.222 Bjelker av tre. Dimensjonering 525.824 Takåser av tre
520.226 Stålbjelker for små spenn. Dimensjone- 525.861 Taktro av tre
ring 525.921 Takrenner og nedløpsrør
520.233 Søyler av tre. Dimensjonering 525.931 Snøfangere
520.238 Skivekonstruksjoner av tre 525.933 Sikringsutstyr for arbeid på tak
520.241 Vindforankring av trehus 526.301 Svalganger og altanganger i boligbygnin-
520.243 Stormsikring av lette trebygninger ger
520.305 Brannvegger i trehusbebyggelse 526.411 Utkraget trebalkong
520.333 Brannbelastning i bygninger. Beregninger 526.413 Understøttet balkong av tre
og statistiske verdier 527.101 Kjølerom
520.415 Beslag mot nedbØr 527.201 Badstuer i boliger
520.706 Radon. Bygningstekniske tiltak 527.204 Bad og andre våtrom
Gruppe 521: Fundament, golv og etasjeskiller 532.211 Trelrapper
521.011 Valg av fundamentering og konstruksjoner 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner
mot grunnen 533.132 Vinduer av tre
521.111 Golv på grunnen med ringmur. Oppvar- 533.202 Ytterdører av tre
mede bygninger. Utførelse 533.262 Innbruddssikring av dører og vinduer
521.112 Golv på grunnen med ringmur for oppvar- 536.112 Rekkverk
mede bygninger. Varmeisolering og frost- 541.304 Legging av banebelegg på golv
sikring 54 1.4 Il Keramiske fliser på golv
521.203 Fundamentering med ringmur og ventilert 541.412 Naturstein på innvendige golv
kryperom 541.501 Legging av bordgolv
521.304 Pilarer av betong i telefarlig grunn 541.505 Legging av parkett
521.811 Telesikring av uoppvannede bygninger og 541.601 Legging av teppegolv
konstruksjoner 541.805 Golv i bad og andre våtrom
522.351 Trebjelkelag. Dimensjonering og utførel- 542.003 Totrinnstetning mot slagregn på fasader.
se Luftede kledninger og fuger
522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeiso- 542.101 Stående trekledning
lering og tetting 542.102 Liggende trekledning
522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjel- 542.201 Profilerte plater og kassetter av melall
kelag 542.301 Murt forblending
522.861 Undergolv på trebjelkelag 542.303 Fasadesystemer med puss på isolasjon
523.127 Betongvegg mot terreng 542.640 Overflatebehandling av utvendig treverk
523.132 Murt vegg av betonghullblokk mot ter- 542.663 Maling på mur, puss og betong
reng 543.101 Trepanel
523.133 Murte vegger av lettklinkerblokker mot 543.204 Innvendig platekledning
terreng 543.301 Keramiske fliser på innvendige veggcr
523.135 Vegger av elementer mot terreng 543.310 Tapetsering
523.251 Bindingsverk av tre 543.505 Vegger i bad og andre vålrom
523.291 Laftede vegger 543.615 Montering av innfelt belysning i himlin '~I
523.422 Lydisoleringsegenskaper til yttervegger (downlight)
524.213 Innvendige skillevegger av tre 543.885 Maling av innvendige overflater
524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger 543.888 Overflatebehandling av innvendig trcv~1 k
524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge inner- 544.101 Tekking av takstein. Materialer, leggi lill ()
vegger forankring. Del log Il
524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innerveg- 544.102 Tekking med skifer
ger 544.103 Tekking med profilerte metallphIlcl' p~ lill
525.002 Takkonstruksjoner. Valg av konstruksjons- derlak
typer og materialer 544.105 Tekking med asfaltshingel
525.207 Kompakte tak. Dellog Il 544.106 Tekking av tak med bord
 litteratur

544.107 Tekking av tak med treshingel 571.524 Trelast av løvtre. Typer og egenskaper
544.202 Tekking med takfolier 571.951 Bygningsglass
544.203 Tekking med asfalt takbelegg 571.953 Isolerruter. Typer og konstruksjoner
544.204 Tekking med asfalt takbelegg (takpapp) og 571.954 Isolerruter. Lys og varmetekniske egenska-
takfolie. Detaljløsninger per
544.206 Mekanisk feste av asfalt takbelegg og tak- 571.956 Sikkerhetsruter
folie på flate tak 571.957 Ruter med brannmotstand
544.221 Bånd- og skivetekking med falsede tynn- 572.211 Blanding for enkle betongarbeider
plater 573.104 Fugemasser. Egenskaper og materialvalg
544.803 Torvtak 573.105 Tettelister. Egenskaper og materialvalg
550.221 Sentralstøvsugeranlegg 573.107 Fugeskum avenkomponent polyuretan.
552.102 Oppvarming av boliger. Metoder og syste- Egenskaper og bruk
mer 573.121 Materialer til luft- og damptetting
552.109 Varmtvannssentraler og varmeanlegg 573.142 Festemidler i bygningsplater. Oppheng av
552.111 Betonggolv på grunnen lette konstruksjoner
552.112 Elektriske golvvarmeanlegg 573.205 Parkett. Typer og egenskaper
552.114 Elektriske varmefolier i himling 573.207 Laminatgolv. Typer og egenskaper
552.122 Vannbåret lavtemperatur golvvarmeanlegg 573.210 Myke og halvharde golvbelegg. Typer og
med stor energifleksibilitet egenskaper
552.124 Vannbåret lavtemperatur golvvarme i lette 573.225 Teppegolv. Typer og egenskaper
flytende golv 573.344 Varmeisolasjonsmaterialer. Typer og egen-
552.135 Ildsteder og skorsteiner skaper
552.301 Ventilasjon av boliger. Prinsipper og behov 573.430 Materialdata for vanndamptransport
552.303 Balansert ventilasjon i småhus
552.306 Støy fra ventilasjonsanlegg. Del I og Il
552.331 Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg Byggforvaltning
552.340 Varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg 612.010 Stilarter i arkitekturen - hovedtrekk og
552.455 Vannbaserte solfangere. Funksjon og ener- eksempler. Del I og Il
giutbytte 612.011 Stilarter i arkitekturen etter 1945. Del I og
553.117 Plastrør for vannforsyning. Åpne installa- Il
sjoner 626.113 Mønster for dokumentasjon av småhus
553.119 Kobberrør for vannforsyning. Åpne instal- 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking
lasjoner 700.218 Renhold i boliger. Tilrettelegging og me-
553.121 Varmtvannsforsyning toder
553.185 Trykkstøt i sanitærinstallasjoner 720.115 Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Re-
554.031 Bygningsautomatisering med buss-syste- gistrering og vurdering
mer 720.116 Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Bil-
554.105 Elinstallasjoner i boliger ledkatalog, symptomliste og typiske ska-
554.666 Innbruddsalarm desteder
554.712 Brannalarmanlegg 723.304 Eldre yttervegger. Laftevegger. Metoder
570.005 Dokumentasjonsordninger for produkter og materialer
til byggverk 723.305 Eldre yttervegger. Reisverk og bindings-
570.010 NBI Teknisk Godkjenning verk. Metoder og materialer
570.020 NBI Produktsertifisering 725.116 Utbedring av skader i skrå tretak uten kaldt
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk loft
av bygningsmaterialer 725.117 Utbedring av skader i skrå tretak med kaldt
571.046 Sponplater. Typer og egenskaper loft
571.047 Gipsplater. Typer og egenskaper 727.121 Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring
571.048 Trefiberplater. Typer og egenskaper 727.815 Tilstandsanalyse av våtrom. Tilstandsre-
571.049 Kryssfinerplater. Typer og egenskaper gistrering på nivå 2 og 3. Dellog Il
571.050 OSB-plater. Typer og egenskaper 727.817 Tilstandsanalyse av våtrom. Tilstandsre-
571.20 l Murstein og murblokker. Typer og egen- gistrering nivå I
skaper 733.301 Vedlikehold av vinduer og ytterdører av
571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper tre
571.523 Trelast av gran og furu. Egenskaper og di- 741.301 Vedlikehold av parkett og bordgolv
mensjoner 742.301 Vedlikehold av utvendig trepanel
I.lorges byggforskningsinstitutt Trehus

Byggforvaltning, forts. NS 3931 Eletrotekniske installasjoner i boliger

742.302 Tilsyn og vedlikehold av utvendige mur-, - Planlegging og utførelse av instal-
puss- og betongoverflater lasjoner for elkraft, informasjons- og
742.641 Utvendig behandling av eldre trehus. Opp- kommunikasjonsteknologi (IKT)
rinnelig materialbruk og fargesetting NS 3933 Innvendige trapper av tre- Krav til egen-
742.642 Utvendig behandling av eldre trehus. Far- skaper
geundersøkelser og materialvalg NS 8175 Lydforhold i bygninger-Lydklasserfor
744.105 Utbedring og omlegging av overlapps- ulike bygningstyper (2. utg., 2005)
tekning NS-EN 300 Plater av tynne, lange spon med en be-
744.202 Skader på profilerte takplater og bånd- stemt orientering (OSB) - Definisjoner,
tekning. Årsaker og utbedringsmåter klassifisering og spesifikasjoner
752.410 Skader på skorsteiner. Årsaker og utbed- NS-EN 312 Sponplater - Klassifiseringskrav
ring NS-EN 320 Trefiberplater - Bestemmelse av mot-
stand mot aksial uttrekking av skruer
NS-EN 336 Konstruksjonstrevirke - Størrelser, til-
latte avvik
Standarder NS-EN 338 Konstruksjonstrevirke - Styrkeklasser
NS-EN 385 Fingerskjøtt konstruksjonstre - Ytelses-
NS 3031 Varmeisolering - Beregning av bygnin- krav og minstekrav til produksjon
gers energi- og effektbehov til oppvar- NS-EN 490 Takstein og tilbehØrstein av betong for
ming og ventilasjon taktekking og fasadekledning - Pro-
NS 3079 Trelast - Dimensjoner duktkrav
NS 3180 Generelle krav til høvellast NS-EN 520 Gipsplater - Definisjoner, krav og prø-
NS 3181 Pløyningsprofiler for hØvellast vingsmetoder
NS 3183 HØvellast - Panelbord NS-EN 544 Asfaltshingel med mineralsk og/eller
NS 3184 Høvellast - Glattkant syntetisk stamme - Krav og prøvings-
NS 3185 Høvellast - Underpanel metoder
NS 3186 Trelast - Utvendig kledningsbord NS-EN 622-1 Trefiberplater - Krav - Del l: Gene-
NS 3187 Høvellast - Innvendig listverk av tre relle krav
NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og NS-EN 622-2 Trefiberplater - Krav - Del 2: Krav til
installasjoner harde plater - (innbefattet rettelsesblad
NS 3420-0 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og in- AC:2005)
stallasjoner - Del O: Fellesbestemmelser NS-EN 622-3 Trefiberplater - Krav - Del 3: Krav til
NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner halvharde plater
NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner - Be- NS-EN 622-4 Trefiberplater - Krav - Del 4: Krav til
regnings- og konstruksjonsregler - Del porØse plater
l: Allmenne regler NS-EN 622-5 Trefiberplater - Krav - DelS: Krav til
NS 3470-2 Prosjektering av trekonstruksjoner - Be- plater fremstilt ved tørrmetode (MDF)
regnings- og konstruksjonsregler - Del NS-EN 771-1 Krav til murprodukter - Del I: Mur·
2: Brannteknisk dimensjonering produkter av tegl
NS 3478 Brannteknisk dimensjonering av byg- NS-EN 1195 Trekonstruksjoner - Prøvingsmetoder
ningskonstruksjoner - Beregning - Ytelser til bærende undergulv
NS 3480 Geoteknisk prosjektering - Fundamen- NS-EN 1279-5 Bygningsglass - Isolerruter - Del 5:
tering, grunnarbeider, fjellarbeider Evaluering av samsvar
NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav NS-EN 1304 Takstein og tilbehørstein av tegl - I rO
til pålitelighet duktkrav og definisjoner
NS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner - Di- NS-EN 12369-1 Trebaserte plater - Karakteristisk'
mensjonerende laster - Del l: Egenlas- verdier for dimensjonering av IrekOll
ter og nyttelaster struksjoner - Del I: OSB-plater, SpOll
NS 3491-3 Prosjektering av konstruksjoner - Dimen- plater og trefiberplater
sjonerende laster - Del 3: Snølaster NS-EN 12369-2 Trebaserte plater - Karakteristisk'
NS 3491-4 Prosjektering av konstruksjoner-Dimen- verdier for dimensjonering av tI' kOll
sjonerende laster - Del 4: Vindlaster struksjoner - Del 2: kryssfiner
NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materia- NS-EN 12524 Byggematerialer og produkler - II
ler, bygningsdeler, kledninger og over- grotermiske egenskaper - Tabul 1'1' III
flater mensjonerende verdier

NS-EN 12871 Trebaserte plater- Ytelsesspesifikasjo-
ner og krav til bærende plater til bruk i
gulv, vegger og tak
NS-EN 12951 Prefabrikkert tilbehør for tak - Faste
takstiger - Produktkrav og prøvings-
metoder
NS-EN 13162 Varmeisolasjonsprodukter for bygnin-
ger - Fabrikkframstilte produkter av
mineralull (MW) - Krav
NS-EN 13163 Varmeisolasjonsprodukter for bygnin-
ger- Fabrikkframstilte produkter av ek-
spandert polystyren (EPS) - Krav
NS-EN 13164 Varmeisolasjonsprodukter for bygnin-
ger- Fabrikkframstilte produkter av ek-
strudert polystyrenskum (XPS) - Krav
NS-EN 13165 Varmeisolasjonsprodukter for bygnin-
ger - Fabrikkframstilte produkter av
stivt polyuretanskum (PUR) - Krav
NS-EN 13172 Varmeisolasjonsprodukter- Evaluering
av samsvar
NS-EN 13226 Tregulv - Massive parkettstaver med
not og/eller fjær
NS-EN 13227 Tregulv - Massive parkettstaver uten
not og fjær
NS-EN 13228 Tregulv - Massiv treparkett inklusive
parkettemner med et sammenføynings-
system
NS-EN 13329 Laminatgulv - Krav og prøvingsme-
toder
NS-EN 13488 Tregulv - Staver til mosaikkparkett
NS-EN 13489 Tregulv - Flersjiktsparkett
NS-EN 1350I-I Brannklassifisering av byggevarer og
byggedeler - Dell: Klassifisering ved
bruk av resultater fra prøving av materia-
lers egenskaper ved brannpåvirkning
NS-EN 13501-2 Brannklassifisering av byggevarer og
byggedeler - Del 2: Klassifisering ved
bruk av resultater fra brannmotstands-
prøving, unntatt ventilasjonssystemer
NS-EN 13629 Tregulv - Gulvbord sammensatt av
heltrestaver av løvtre
NS-EN 13707 Tetningsmaterialer på rull- Takbelegg
av asfalt med stamme - Definisjoner og
kjennetegn
NS-EN 13829 Bygningers termiske egenskaper- Be-
stemmelse av bygningers luftlekkasje
- Differansetrykkmetode
NS-EN 13984 Tetningsmaterialer på rull- Dampsper-
rer av plast eller gummi - Definisjoner
og kjennetegn
NS-EN 13986 Trebaserte plater til bruk i bygg og an-
legg - Egenskaper, evaluering av sam-
svar og merking
NS-EN 13990 Tregulv - Massive gulvbord av bar-
tre
NS-EN 14080 Trekonstruksjoner - Limtre - Krav
litteratur
NS-EN 14081-1 Trekonstruksjoner - Styrkesortert
konstruksjonstrevirke med rektangulært
tverrsnilt - Del I: Generelle krav
NS-EN 14081-2 Trekonstruksjoner - Styrkesortert
konstruksjonstrevirke med rektangu-
lært tverrsnilt - Del 2: Maskinell sor-
tering - Tilleggskrav for innledende
Iypeprøving
NS-EN 14081-3 Trekonstruksjoner - Slyrkesorlert
konstruksjonstrevirke med reklangulært
Iverrsnilt - Del 3: Maskinell sortering
- Tilleggskrav for produsentens produk-
sjonskontroll
NS-EN 14081-4 Trekonslruksjoner - Slyrkesorlert
konstruksjonstrevirke med rektangulæl1
tverrsnitt - Del 4: Maskinell sorlering
- Innstillingsverdier for maskinkontrol-
lerte systemer
NS-EN 14250 Trekonstruksjoner - Produklkrav for
prefabrikkerte takstoler med spiker-
plater
NS-EN 14342 Tregulv - Egenskaper, evaluering av
samsvar og merking
NS-EN 14351-1 Vinduer og dører - Produktstandard,
egenskaper - Del I: Vinduer og ytterdø-
rer uten krav til motstand mot røyklek-
kasje ved brann, men med krav for tak-
vinduer til utvendige brannegenskaper
NS-EN 14374 Trekonstruksjoner- Konstruktivt LVL-
virke - Krav
NS-EN 14761 Tregulv - Parkett av heltre - Mo-
saikkstav på høykant, mosaikkstav og
glattkantstav
NS-EN 14915 Panelbord og kledningsbord av heltre
- Egenskaper, evaluering av samsvar
og merking
NS-EN ISO 717-1 Akustikk-Lydforhold i bygninger
- Dell: Vurdering av luftlydisolasjon
NS-EN ISO 717-2 Akustikk - Lydforhold i bygninger
- Del 2: Vurdering av trinnlydnivå
NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og -elemen-
ter- Varmernotstand og varmegjennom-
gangskoeffisient - Beregningsmetode
NS-EN ISO 10211-1 Kuldebroer i bygningskonstruk-
sjoner - Varmestrømmer og overflate-
temperaturer - Del I: Generelle bereg-
ningsmetoder
NS-EN ISO 10456 Byggematerialer og -produkter
- Prosedyrer for bestemmelse av dekla-
rerte og praktiske termiske verdier
NS-EN ISO 13370 Bygningers termiske egenskaper
- Varmeoverføring via grunnen - Be-
regningsmetode
NS-EN ISO 13789 Bygningers termiske egenskaper
- Varmetapskoeffisient på grunn av var-
megjennomgang - Beregningsmetode
lorges byggforskningsinstitutt Trehus
Standarder, forts.
NS-EN ISO 13790 Bygningers termiske egenskaper
- Beregning av bygningers energibehov
til romoppvarming (ISO 13790:2004)
NS-INSTA 141 Trevirke - Skurlast, justert skurlast
og høvellast av bartre - Fuktighetsinn-
hold
NS-INSTA 142 Nordiske regler for visuell styrkesor-
tering av trelast
ENV 1627 Windows, doors, shutlers. Burglar resis-
tanee. Requirements and classifieation
prEN 12831 Heating systems in buildings - Method
for ealeulation of the design heat load
Retningslinjer for Europeiske
Tekniske Godkjenninger / European
Technical Approval Guidelines (ETAG)
ETAG 008 Prefabrikkerte trappesystemer (Prefa-
brieated Stair Kits)
ETAG Oil Lette, sammensatte trebjelke- og søyle-
profiler (Light Composite Wood-based
Beams and Columns)
Lover, forskrifter og direktiver
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven)
Lov om avhending av fast eigedom (avhendings-
lova)
Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny
bustad m.m. (bustadoppføringslova)
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (for-
valtningsloven)
Lov om forsikringsavtaler
Lov om håndverkertjenester m.m for forbrukere
(håndverkertjenesteloven)
Lov om kartlegging, deling og registrering av grunn-
eiendom (delingsloven)
Lov om kulturminner (kulturminneloven)
Lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighets-
loven)
Lov om rettshøve mellom grannal' (grannelova)
Lov om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven)
Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen
(sivilombudsmannsloven)
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk
utstyr
•
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med
farlig stoff og om brannvesenets redningsoppga-
ver (brann- og eksplosjonsvernloven)
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (foru-
rensningsloven)
Plan- og bygningsloven (pbl)
Veglov (veglova)
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (fore-
byggendeforskriften)
Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett
(GOF)
Forskrift om konsekvensutredninger
Forskrift om krav til byggverk og produkter til bygg-
verk. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven
(TEK) med veiledning
Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesa-
ker (SAK)
Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhets-
arbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)
Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg (FEL)
Byggevaredirektivet (89/l06Æ0F). Rådsdirektiv av
21. desember 1988 om tilnærming av medlems-
statenes lover og forskrifter om byggevarer
Bygningsenergidirektivet (2002/91ÆF). Direktiv om
bygningers energibruk av 4. januar 2003
Bøker, rapporter, artikler m.m.
Fossdal, S., Gundersen, P. og Krog, B. (2006). Vann-
båret varme i boliger: Grunnlag og praktiske ut-
førelser. Norges byggforskningsinstitutt, Anvis-
ning 41. Oslo
Geving, S. og Thue, l. V. (2002). Fukt i bygninger. Nor-
ges byggforskningsinstitutt, Håndbok 50. Oslo
Kvande, T., Lisø, KR. og Time B. (2003). Luftede
kledninger: klimapåkjenninger, erfaringer og an-
befalinger. Norges byggforskningsinstitutt, Rap-
port IlS. Oslo
Lisø, K.R. mfl. (2006). Deeay potential in wood struc-
tures using climate data. BLtilding Research &
Information (under utgivelse)
Lisø, KR., Kvande, T. og Thue, I.V. (2005a). Cli·
mate 2000 - Building Enclosure Performance ill a
More Severe Climate. 7th Nordic Building Phys.
ies Symposium, Reykjavik, Ieeland, lune 13-15
Lisø, KR., Kvande, T. og Thue, 1.V. (2005b). Th '
Robustness of the Norwegian Building Slock-1I
Review ofProeess Indueed Building Defecls. 71h
NOt'dic Building Physics Symposium, Reykjavik.
lceland, June 13-15
Løchstøer, w. (1976). Lyd eller ulyd: elementær lyd
lære: grunnlag for støybekjempelse. NTNF stø
lO. Trondheim
 Litteratur

Miljøverndepartementet (2005). Retningslinje for

behandling av støy i arealplanlegging. T-1442
(26.01.05)
Nordisk trebeskyttelsesråd (1998). NTR-dokument nr.
I. Nordiske trebeskyttelsesklasser. Del I: Furu og
andre lett impregnerbare bartreslag. Oslo
Norsk Treteknisk Institutt (1996). Mekaniske trefor-
bindelsesmidler. 4. rev. utg. Teknisk småskrirt
nr. 24. Oslo
Norsk Treteknisk Institutt (1997). NOI'die Wood: Mil-
jødeklarasjon av treindustriens produkter. Rap-
port, bilag til hovedrapport, sammenfatning med
miljødeklarasjoner. DTI, NT!, Tratek, VTT. Rap-
port nr. 37. Oslo
Rydoek, J.P. mfl. (2005). A driving rain exposure in-
dex for Norway. Building and Environment, 40
(Il): 1450-1458
Seheffer, T.e. (1971). A climate index for estimat-
ing potential for deeay in wood struetures above
ground. Foresl Producls Journal, 21 (5): 25-31
Stenstad, Vidar (red.) (2003). Fleretasjes trehus. 6
bind i I kassett. Norges byggforskningsinstitutt,
Håndbok 5 I. Oslo
 Stikkord
A Bord 126
Absorpsjonsfaktor 73
Adgangskontroll 309
Aktiv brannsikring 40
Allergi 46
Aluminiumsplater 150
Antennelsestemperatur 97
Arker 242
Asfalnakbelegg 150, 267
AsfaJttakshingel 151, 266
Avgassing 49
Avløp 34
Avstivning 115, 247
Avstråling 44
Avtrekksventiler 303
B Bruksgrensetilstand 102
Bad 283
Baderomsmembran 144
Baderomspanei 146,288
Badstuer 288
Balansert ventilasjon 33
Balkonger 111,271
Balkonggolv 277
Balkongrekkverk 278
Banebelegg 196
Beis 167
Belastninger 99
Beregningseksempel I 106
Beregningseksempel 2 109
Beregningseksempel3 112
Beslag 157,166,167,218,291,315
Betong 153
Betongpåstøp 285
Betongtakstein 149
Bindingsverk 9, 205, 225, 287
Bindingsverk - eldre former 9
Bindingsverk - lett 9
Bjelkelag 206
Bjelkelagsplan 184
Bjelkelagstabeller 182
Bjelkeprofiler 105
Bjelketyper 181
Bolter 156
Bordtekning 151
Brann 37,97
Brannalarmanlegg 309
Brannforløp 97
Brannimpregnering 129
Brannmotstand 125
BrannskilIende etasjeskiller 197
Brannspredning 250
Brannteknisk klassifisering 229
Brannteknisk prosjektering 37
Branntekniske egenskaper 125
Brannvarsling 309
Brannvegger 231, 234
Bruddgrensetilstand 101
Bruksanvisning 314
Byggeprosess 49
Byggeskikk 21
Byggforskserien 26
Byggfukt 85
Bygningskropp 18
Bygningslast 125
Bygningsplater 132,314
Bæreevne 173
Bærekonstruksjon 18, 239
Bølgelengder 59
Båndtekning 150, 168
C
Celler 119
Celluloseisolasjon 140
CE-merking 117
o
Dagslys 47,62
Damp- og lufnening 50
Dampbrems 141
Dampdiffusjon 87
Dampsperre 141, 214, 256
Deformasjoner 104
Deformasjonsberegning 102
Deformasjonsfaktor 104
Densitet 121
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Desibel, dB 90 Firkant 126

Diffusjon 87,88 Flate tak 239, 243, 259
Diffusjonstette undertak 253 Flytende golv 96, 180
Dimensjoner 126 Forankring Ill, 208
Dimensjonerende laster 10 I Forbindelsesmidler 104
Dimensjonerende lastkapasitet 102 Forbrenningsintensitet 97
Dimensjonerende materialfasthet 102 Fordampningsvarme 70
Dimensjonering 99, 102, 182,245 Forhudningspapp 142
Dobbeltkonstruksjon 95 Forskrift om godkjenning av foretak 25
Dokumentasjon 31, 117 Forskrift om saksbehandling og kontroll 25
Drenering 177 Frekvens 91
Dreneringsspalte 66 Frittbærende takkonstruksjon 18
Driftsinstruks 32 Frostisolering 306
Duggpunkt 67 Frostmengder 59
Duggpunktstemperatur 67 Fugemasser 158
Dyrehår 46 Fugematerialer 158
Døgnmidde1temperatur 58 Fugeskum 159
Dør 162,290 Fugetetting 215
Døråpning 108, 207 Fuktbeskyttelse 177
Fuktbevegelser 123
E Fuktinnhold 84, 122, 126,227
Effektbehov 307 Fuktmekanikk 83
Egenlaster 99 Fuktproblemer 83
Ekspandert polystyren 140 Fuktsikre konstruksjoner 50
Ekstrudert polystyren 140 Fuktskader 45
Ekvivalent luftlagstykkelse 87 Fundamentering 20, 171
Elanlegg 307 Fyllingsdører 163
Elektrisk golvvarme 200, 298 Fyrrom 293
Elektrisk romoppvarming 298 Føyre 121
Elektrisk varme i himling 298
Elektriske varmeovner 298 G
Elementer 29, 153, 184 Garasjeporter 315
Elementmontering 237 Gasspeiser 30 I
Elinstallasjoner 292 Gipsplater 143, 144,230
Elinstallering 308 Gitlerbjelker 132
Emisjonsfaktor 73 Gjennomføringer 200,286,315
Enebolig 15 Glass 160
Energibehov 52, 306 Glasskledde uterom 294
Energibruk 5 I Glassull 138
Energieffektivisering 51 Globalstråling 60
Energieffektivitet 32 Godt inneklima 32
Energigraddagstallet 58 Golv 283, 291, 293, 313
Enkeltkonstruksjon 95 Golv på grunnen 20,171,179
Etasjeskiller 18,181,194 Golvbelegg 154, 195, 286
Etterklangstid 92 Golvbjelkelag 110
Europeisk teknisk godkjenning 117 Golvbjelker 197
Golvbord 128, 196
F Golvkonstruksjon 197
Fabrikkfremstilte veggelementer 236 Golvmaterialer 195, 200
Fall til sluk 284 Golvvarme 286
Fasthetsfaktor 102 Golvvarmeanlegg 299
Festemidler 155, 291 Golvvarmesystem 200
Festing av karm 215 Grindabygging 8
Fiberhelning 121 Grunnforhold 172
Fibermetningspunkt 123 Grunnmur 152,313,316
Fingerskjøting 128 Grunnundersøkelser 172
 Stikkord

H Kjeller 20,171,174
Halvvalm 239 Kjemiske beiser 168
Himling 194, 291 Kjerneved 120
Himlingskonstruksjon 198 Kjøkken 316
Horisontaldelt bolighus IS Kjøkkenhette 303
Hovedbjelker III Kjølerom 292
Hovedbærekonstruksjon 17 Kjøleromsdør 293
Hullplater 157 Kledning 231,288
Husform 53 Kledningsbord 128
Husstøvmidd 46 Klima 57
Hustype 15 Klimaendringer 58
Høvellast 125, 127 Klimatilpasning 22
Høyfjellsklima 57 Koblede vinduer 161
Kombinert undertak og vindsperre 148,252
I Kondens 5 I, 87
I-bjelker 131 Kondensmengder 67
Ikke opplektet tekning 264 Konstruksjonstrevirke 125, 127
Ildsteder 300 Kontroll 31
Innbruddsalarm 310 Konveksjon 72, 87, 90
Inneklima 43 Korkfliser 155
Innendørs luftfuktighet 68 Kramper 156
Innerdører 163 Krymping 123
Inngang 280 Kryperom 21,172,192,
Innlandsklima 57 Kryssfiner 135
Innredning 47,291 Kuldebro 50, 53, 79
Innregulering 303 Kursfordeling 307
Innsetting av dør 215 Kvist 120
Innsetting av vindu 215 Kystklima 57
Inntakskabel 308
Innvendig kledning 227 L
Innvendig overflatebehandling 313 Laftehus 8
Innvendig platekledning 229 Lakk 168
Innvendig vedlikehold 316 Laminater 196
Innvendige vegger 225 Laminatgolv 154
Installasjoner 18,32,297 Lastfaktor 101
Isolasjon 203, 227 Lastfordelingsfaktor 103
Isolasjonstykkelse 191 Lasttyper 99
Isolering 192,249 Lasurbeis 169
Isolerruter 160 Lavblokk 15
Lavtbyggende innstøpingsmasse 285
J Ledning 71
Jernvitriol 167 Legging av golvbjelker 186
Jordtrykk 173 Lekkasjer 51
Jordtrykkslast 175 Lekkasjetall 82
Justert skurlast 125 Lekkasjevarslere 310
Lekter 126
K Lengdeendring 71
Kaldras 44 Lett, flytende golv 180
Kanalnett 302 Lettklinkerblokk 152
Kapillærsuging 84 Liggende trekledning 219
Karakteristisk fasthet 102 Likevektsfukt 84, 123
Karakteristiske laster 99 Lim 158
Karnapper 208 Limtre 130
Kartongplater 142, 147, 148 Linoleum 154
Keramiske fliser 146,155, 197,286,288 Livsløpsstandard 17
Kjedehus 15 Loftsbjelkelag 194
Norges byggforskningsinstitutt Trehus

Loftsromstakstoler 240 Mønedetalj 258

Luftavkast 303 Måling av fukt 87
Luftede kledninger 66 Månedsmiddeltemperatur 58
Luftespalte 66
Lufttiltre 302 N
Luftforurensning 44 Naturlig ventilasjon 33, 54
Luftfuktighet 44, 67 Naturstein 197
Luftfuktighetsdiagram 67 NBI Produktsertitikat 117
Luftføring 47 NBI Produktsertitisering 27
Lufting 249,250 NBI Teknisk Godkjenning 27, 117
Luftinntak 303 Nedbør 64
Luftlekkasje 81, 87 Nedbørsmengde 64
Luftlyd 92 Nedløp 269
Lufttetning 177 Nedløpsrør 166
Lufttetthet 54, 82, 96 Nedsenket valm 239
Lukt 44 Nyttelaster 100
Lutmidler 169
Lyd 90 o
Lydabsorpsjon 92 Oljebehandling 168
Lydhimling 96 Omgivelseskontroll 309
Lydisolasjon 92 Omramming 218
Lydisolerende etasjeskiller 197 Oppholdsrom 316
Lydisolerende ruter 160 Opplegg 245
Lydisolering 18, 35 Opplegg av golvbjelker 184
Lydisolering - samme boenhet 37 Opplektet tekning 264
Lydisolering mellom bruksenheter 37 Oppretting 206
Lydklasser 94 Oppvarming 48
Lydnivå 91 Oppvarmingssystem 34
Lydskillevegger 231 OSB-plater 133
Lydtrykk 90 Overflatebehandling 167
Lys- og varmeregulerende ruter 160 Overflatekondens 87
Løsemiddeltynnede produkter 167 Overflatevann 177
OverfØlsomhet 46
M Overgangsdetaljer 288
Maling 167,288
Mansardtak 239 p
Massivtre 131 Palisadebygning 7
Massivtreelementer 182 Panel 128
Materialfaktor 103 Paneltyper 227
Matos 46 Paratinbrennere 30 I
Mekanisk avtrekk 33, 55 Parallelltiner 130
Mellombjelkelag 194 Parkett 137, 195
Membran 285,287 Passiv brannsikring 38
Metallplater 146, 150, 266 Peis 301
Metningsinnhold 67 Peisovner 30 I
Metningstrykk 67 Pelletovner 30 I
Mikroorganismer 45 Plan- og bygningsloven (pbl) 24
Miljøhensyn 55 Planker 126
Mineralull 138 Planløsning 17,47
Montering 228 Plassbehov 289
Montering av sluk 284 Plassbygging 28
Monteringsanvisning 27 Plasstøpte vegger 178
Muggsopp 45 Plasttiberduk 142
Muggsoppsporer 46 Plastplater 147
Murblokker 152 Platekledninger 194, 223
Murte vegger 178 Platematerialer 105
 Stikkord

Plauformgolv 191 Sikringsutstyr 270

Polarklima 57 Skallmur 223
Pollen 46 Skifer 149
Polyetylenfolie 141 Skorstein 166, 30 l, 315
Polyuretanskum 140 Skruer 156
Prefabrikkerte takstoler 245 Skumplastisolasjon 140
Prefabrikkerte veggelementer 178, 204 Skurlast 125
Prekapp 29 Slagregn 65
Pressede dører 162 Slokkeutstyr 309
Produksjon 28 Smeltevarme 70
Prosjektering 27 Snø 64
Pulttak 239 Snøfangere 166, 269
Pusset fasade 224 Snølaster 100
Pustende vegger 50 Soloppvarming 61
PåfOringer 207 Solstråling 59
Påstøp 184 Solvarmesystemer 62
Sommerved I 19
R Soverom 3 I6
Radon 45, 172 Spektralfordeling 59
Radonsperre 144 Spennvidder 182, 245
Ramtredører 162 Sperresjikt 21 1,249,287
Ransalarrn 310 Sperretak 240
Reaksjonsved 120 Spesifikk varmekapasitet 70
Refleksjonsegenskaper 73 Spesifikk varmeverdi 98
Regnskjerm 66 Spikerplater 157
Reisverk 8 Spikerslag 207
Rekkehus 15 Spikre 155
Rekker 126 Sponplater 132
Relativ fuktighet 67 Standarder 26
Renhold 47 Statiske beregninger 99
Renholdsvennlighet 50 Stavbygning 7
Ringmur 152, 179 Stein- og stolpehus 7
Rom under terrengnivå 317 Steinull 138
Rullprodukter 147, 148 Stenderdimensjoner 205
Rømningsvei 40 Stendere 108
Rørføring 304 Stenderprofiler 105
Rør-i-rør-installasjoner 304 Stilarter 10
RØyk 98 Stivhet 121
Røykvarslere 309 Stråling 72
Råtefare 311 Strålingsfluks 60
Strålingsintensitet 72
5 Styringsanlegg 309
Saltak 239 Styrke 121
Sammenføyning av bindingsverk 206 Styrkeberegning 10 l
Sandwichkonstruksjon 95 Støpt golv 179
Sanitæranlegg 48, 304 Støvsugeranlegg 3 10
Seksjonering 47 Støy 35, 90, 305
Seksjonshus 30 Støydemping 303
Sentraloppvarming 298 Støyisolering 50
Sentraistøvsuger 35 Stående trekledning 220
Sertifisering og godkjenning 27 Stålplater 150
Setninger 173 Svalgang 40
Sikkerhet mot brann 38 Svelling 123
Sikkerhet ved brann 18 Søyler 108
Sikkerhetsruter 161 Såpebehandling 168
Sikringsskap 308
orges byggforskningsinstitutt Trehus

T Tredøgnsmiddel 58
Tak 239,292 Trefiberplater 135, 142, 147, 148
Tak med innvendig understøttelse 19 Trekk 44
Takbjelker 105, 247 Trekledning 219
Takfall 239 Trelast 125
Takfolie 151, 267 Trepanel 195,227,314
Takformer 239 Treshingel 152
Takfotdetalj 258 Treslag 121
Takgjennomføringer 262 Trevirke 118
Takkonstruksjon 18 Trinnfri atkomst 280
Taknedløp 177 Trinnlyd 93
Takopplett 242 Trygghetsalarm 310
Takrenner 166,269,315 Trykkforskjell 81
Takskifer 268 Trykkimpregnering 129
Taksperrer 105, 245 Tømmerforbindere 157
Takstein 149,264 Tørr og ren byggeprosess 31
Takstiger 166 Tørrkløyvd skurlast 125
Takstoler 105, 240
Taktekking 148,264,314 U
Takterrasser 279 Underetasje 20, 171, 174
Taktro 115, 147,252,254 Undergolv 115,190,283
Takutstikk 243 Undergolvsplater 190
Takutstyr 269 Understøttede balkonger 27 I
Takvinduer 262 Undertak 147,252
Takvinkel 239 Utendørs luftforurensning 69
Teglstein 146 Utendørs luftfuktighet 68
Tegltakstein 149 Utendørs støy 96
Teknisk forskrift 25 Utførelsesprinsipper 204
Tekniske installasjoner 48 Utkragede balkonger 274
Tele/data 174, 309 Utkragning 188
Temperaturfordeling 81 Uttak og hull 188
Temperaturforhold 58 Utvekslinger 247
Temperatursoning 53 Utvendig kledning 218, 311
Temperaturutvidelse 70 Utvendig overflatebehandling 311
Teppegolv 155, 196 Utvendig vedlikehold 314
Termografering 83 Utvendige detaljer 313
Terrassehus 16 U-verdi 53, 78
Terrasser på terreng 279
Tettelister 159 V
Tettesjikt 192, 203 Valmtak 239, 241
Tilgjengelighet 17 Vann 34
Tilluftsventiler 303 Vannbåret golvvarme 201
Tilrettelegging på byggeplassen 31 Vanndampinnhold 67
Tilslutning til fundament 206 Vanndampmotstand 87
Tilslutning til murvegg 214 Vanndamppermeabilitet 87
Tilslutninger 260 Vanndamppermeans 87
Tilslutningsdetaljer 225, 231 Vanndamptrykk 67
Toleranser 206 Vannløselige fargebeiser 168
Tomt 172 Vanntemperaturer 307
Torvtak 268 Vanntynnede produkter 167
Torvtekning 152 Varmeanlegg 297, 298
Transmisjonsegenskaper 73 Varmegjennomgangskoeffisient 78
Trapp 163, 281 Varmegjenvinnere 303
Tre 118 Varmeisolasjon 211, 255
Trebaserte plater 229 Varmeisolasjonsmaterialer 138
Trebjelkelag 181, 283 Varmeisolering 175
Varmekomfort 43
Varmekonduktivitet 71,73, 125
Varmeledningsevne 71
Varmelære 69
Varmemengde 70
Varmemotstand 74
Varmeovergangsmotstand 75
Varmepumper 299
Varmereflekterende folie 141
Varmestrøm 70
Varmetap 80
Varmetransport 71
Varmeutvidelseskoeffisient 125
Varmtvannsforsyning 306
Varmtvannssentral 298
Vedfyrte ovner 292
Vedlikehold 24,303,314
Vedovner 30 I
Vegg 203,290,292
Veggkonstruksjon 18,231
Veggtyper 203
Ventilasjon 48, 54, 292, 302
Ventilasjonsaggregat 302
Ventilasjonssystem 33
Ventiler 291
Vind 63
Vindavstiving 208
Vindforankring 248
Vindhastighet 63
Vindlaster 100
Vindsperre 66,142,213,254
Vindu 160,161,290,313,315,316
Vindusdører 163
Vindusåpning 108,207
Vinkeltak 239, 242
Vinterbygging 174
Vinylbelegg 154,286,288
Yre 121
Vær 57
Vårved 119
Våtrom 51,283,316
Våtromsplater 146

y
Ytterdør 162,313,315
Yttervegger 234,315
Ytterveggskonstruksjoner 211

Å
Åpen fundamentering 21, 172, 192
Åpninger 187
Årsmiddeltemperatur 58
Åser 105
Åstak 20, 241