FA Ishavsbyen Vgs

FUNKSJONS- OG
AREALPROGRAM
Ishavsbyen videregående skole
22.06.2018
1 Forord
Oppdragsgiver for dette prosjektet er Troms fylkeskommune v/Fylkesutdanningssjefen.

Det har vært en god brukermedvirkning gjennom arbeidet i dybdegruppene, informasjon til de
ansatte og deltakelse fra elevrådet.
Prosessen med å utarbeide Funksjons- og arealprogrammet har vært gjennomført samtidig

med prosessen med sammenslåing av Tromsø maritime skole, deler av Breivang videregående
skole og Breivika videregående skole. Derfor har det vært viktig å engasjere flest mulig i
denne prosessen. Arbeidet har hatt fokus på at den nye skolen i Breivika skal fremstå som en
ny skole for alle og et bygg for fremtiden. Dette medfører at fleksibilitet og fokus på framtidig
yrkesopplæring har stått sentralt. Med fleksibilitet mens også at bygget skal tilrettelegges for
en fleksibel og variert pedagogikk tilpasset den enkelte elev/student.
Det er ønskelig at det i den videre prosessen tilrettelegges for god og tett samarbeid mellom
skolen, Bygg- og eiendomsavdelingen, arkitekten og Utdanningsetaten. Dette for å
tilrettelegge for ytterligere brukermedvirkning. I den forbindelse er det ønskelig at opprettes
en brukerkoordinator fra skolen for å kunne støtte eksterne aktører med planleggingen og i
selve byggeperioden.
Vi vil også benytte anledningen til å gi ros til alle som har bidratt til en fantastisk og grundig
jobb over en kort og intensiv periode. Det arbeidet som dybdegruppene har gjort, er av en slik
kvalitet at vi nå har lagt et svært godt grunnlag for realiseringen av den nye videregående
skolen i Breivika.
Asbjørn Rikardsen Tore Arnesen

Rektor Koordinator for helhetsgruppen
Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 1

2 Innhold
1 Forord .............................................................................................................................................. 1
3 Figurliste.......................................................................................................................................... 9
4 Innledning...................................................................................................................................... 10
4.1 Om funksjons- og arealprogrammet ...................................................................................... 10
4.2 Helhetsgruppe........................................................................................................................ 10
4.3 Dybdegruppene ..................................................................................................................... 11
4.4 Tidsplan (Det skal utarbeides ny tidsplan) ............................................................................ 11
5 Forutsetninger for funksjons- og arealprogrammet ....................................................................... 13
5.1 Fylkestingets vedtak i sak 82/17............................................................................................ 13
5.2 Oversikt over arealbehov....................................................................................................... 14
5.2.1 Arealbehov: Teknikk og industriell produksjon ............................................................ 16
5.2.2 Arealbehov: Restaurant- og matfag ............................................................................... 17
5.2.3 Arealbehov: Helse og oppvekstfag ................................................................................ 18
5.2.4 Arealbehov: Realfagsrom (Naturfag/biologi/kjemi/fysikk) .......................................... 19
5.2.5 Arealbehov: Elevtjenester ............................................................................................. 19
5.2.6 Arealbehov: PPT/OT avdeling Tromsø ......................................................................... 19
5.2.1 Arealbehov: Fagskolen .................................................................................................. 20
5.2.2 Arealbehov: Teknisk drift.............................................................................................. 21
5.2.3 Arealbehov: Kantine ...................................................................................................... 22
5.2.1 Arealbehov: Bibliotek ................................................................................................... 22
5.2.2 Arealbehov: Ledelse og personal .................................................................................. 23
5.2.3 Arealbehov: Oppsummering ......................................................................................... 24
5.3 Utstyr og innredning.............................................................................................................. 24
5.4 Et bygg for framtiden ............................................................................................................ 25
5.4.1 Tolkning av vedtak, økonomisk ramme, premisser i arealberegning og bygg for
framtida. 25
5.5 Virksomhetsplattform ............................................................................................................ 26
5.5.1 Visjon ............................................................................................................................ 26
5.5.2 Læringsmiljø ................................................................................................................. 26
5.5.3 Lærende organisasjon .................................................................................................... 26
5.5.4 Kvalitetspolitikk ............................................................................................................ 26
5.6 Skolens organisasjon ............................................................................................................. 27
5.6.1 Administrativ organisering 01.08.2015 ......................................................................... 27
5.6.2 Administrativ organisering av nyskolen ........................................................................ 27

5.6.3 Fagskolen 010815 .......................................................................................................... 28
5.6.4 Pedagogisk organisering................................................................................................ 28
5.6.5 Lærernes arbeidsplasser................................................................................................. 29
5.7 Arbeidsformer og romtyper ................................................................................................... 29
5.7.1 Utfordringer ................................................................................................................... 29
5.7.2 Deling av kunnskap ....................................................................................................... 30
5.7.3 Generelle undervisningsrom .......................................................................................... 30
5.7.4 Produksjonslokalene ...................................................................................................... 30
5.7.5 Kombinerte produksjonslokaler og undervisningsrom .................................................. 30
5.7.6 Labratorium – tilpasset naturfag spesielt og realfag generelt ........................................ 31
5.7.7 Arealfordeling ............................................................................................................... 31
5.8 Begrepsavklaring ................................................................................................................... 32
6 Overordnet HMS ........................................................................................................................... 33
7 Dimensjoneringsgrunnlag.............................................................................................................. 34
7.1 Presisering av dimensjoneringsgrunnlaget ............................................................................ 34
7.2 Skolens opplæringstilbud ...................................................................................................... 35
8 Fellesarealer................................................................................................................................... 35
8.1 Prinsipp for arealbruk ............................................................................................................ 35
8.2 Romtype og beskrivelse ........................................................................................................ 35
8.3 Plassering av rom i forhold til hverandre – sammenhenger/tilknytninger ............................ 35
8.3.1 Støttefunksjoner som ønskes lokalisert i nærheten av ledelsen ..................................... 35
9 Ansatte ved den nye skolen ........................................................................................................... 36
10 Administrasjon og ledelse ......................................................................................................... 36
10.1 Lederteam .............................................................................................................................. 36
10.2 Innhold i adm og ledelse........................................................................................................ 37
10.3 Skolens pedagogiske sentrum................................................................................................ 37
10.3.1 «Breiviklia» - resepsjon................................................................................................. 37
10.3.2 Arbeidsplass – kontorplass ............................................................................................ 39
10.3.3 Møterom ........................................................................................................................ 39
10.3.4 Eksamenskontor ............................................................................................................ 39
10.4 Teknisk drift/Vedlikehold ..................................................................................................... 39
10.4.1 Romtype og beskrivelse ................................................................................................ 40
10.4.2 Arealbehov .................................................................................................................... 40
10.5 Renhold ................................................................................................................................. 41

10.5.1 Vår virksomhet .............................................................................................................. 41
10.5.3 Viktige momenter for effektivt renhold......................................................................... 44
10.6 IKT ........................................................................................................................................ 45
10.6.1 Organisering og funksjoner – ansvarsområder .............................................................. 45
10.6.2 Fokus: digital kompetanse ............................................................................................. 46
10.6.3 Hva skal ikt-avdelingen være? ...................................................................................... 46
10.6.4 Hvordan optimalisere bruk? .......................................................................................... 46
10.6.5 Ulike rom/områder ........................................................................................................ 46
10.6.6 Beliggenhet .................................................................................................................... 47
10.6.7 Den digitale skolen ........................................................................................................ 47
10.7 Bibliotek/infosentral/mediateket ........................................................................................... 48
10.7.1 Organisering og funksjoner – ansvarsområder .............................................................. 48
10.7.2 Rom og arealberegning for bibliotektjenesten (FEF) .................................................... 49
10.7.3 Fokus: tverrfaglig aktivitet og FYR .............................................................................. 49
10.7.4 Hva skal biblioteket være? ............................................................................................ 49
10.7.5 Hvordan optimalisere bruk? .......................................................................................... 49
10.7.6 Ulike rom/områder ........................................................................................................ 50
10.7.7 Funksjonelle løsninger – fleksibilitet ............................................................................ 50
10.7.8 Beliggenhet .................................................................................................................... 50
11 Kantine ...................................................................................................................................... 51
11.1 Vår virksomhet: ..................................................................................................................... 51
11.2 Vårt behov: ............................................................................................................................ 51
11.3 Avfallshåndtering og kildesortering ...................................................................................... 51
11.4 Lagerplass.............................................................................................................................. 51
11.5 Kantinerommet ...................................................................................................................... 51
11.6 Kantina som opplæringsarena ............................................................................................... 51
12 Elevtjenesten ............................................................................................................................. 51
12.1 Rådgivertjenesten .................................................................................................................. 52
12.2 Spesialpedagog/spesialrådgiver ............................................................................................. 52
12.3 Helsesøster............................................................................................................................. 53
12.4 Andre ressurser inn i Elevtjenesten ....................................................................................... 53
12.5 Rom og arealberegning for elevtjenesten (FEF).................................................................... 53
12.6 Rom og utstyrsbehov for elevtjenesten ................................................................................. 54

12.7 Ressursteamet ........................................................................................................................ 55
12.7.1 Rom og utstyrsbehov for ressursteamet......................................................................... 55
13 PPT/OT...................................................................................................................................... 55
13.1 Kontor-/rombehov ................................................................................................................. 56
13.2 Spesialrom ............................................................................................................................. 56
14 Idrettshallen (inngår ikke i prosjektet) ...................................................................................... 56
15 Elektrofag (EL).......................................................................................................................... 57
15.1 Dimensjonering ..................................................................................................................... 58
15.2 Pedagogisk virksomhet .......................................................................................................... 59
15.2.1 Vg1 data og elektronikk ................................................................................................ 60
15.2.2 Vg1 elenergi og automasjon .......................................................................................... 61
15.2.3 Vg2 data og elektronikk ................................................................................................ 62
15.2.4 Vg2 Elenergi.................................................................................................................. 64
15.2.5 Vg2 Kulde og varmepumpeteknikk............................................................................... 65
15.2.7 Lagerrom ....................................................................................................................... 68
15.2.8 Andre krav/behov .......................................................................................................... 69
15.3 Generelle rom ........................................................................................................................ 70
15.3.1 Tilrettelegging for individuelle behov ........................................................................... 71
15.3.2 Generelt for alle undervisningsrom på elektroavdelingen ............................................. 71
15.3.3 Garderober ..................................................................................................................... 71
15.3.4 Lærerrom/arbeidsrom for lærere ................................................................................... 72
15.3.5 Leder.............................................................................................................................. 72
15.3.6 Pauserom ....................................................................................................................... 72
16 Teknikk og industriell produksjon (TIP) ................................................................................... 74
16.1 Dimensjonering (FEF) ........................................................................................................... 74
16.2 VG1 TIP ................................................................................................................................ 75
16.2.1 Dimensjonering ............................................................................................................. 75
16.3 Generelle rom ........................................................................................................................ 76
16.3.1 Teoriklasserom .............................................................................................................. 76
16.3.2 Oppholdsrom/areal ........................................................................................................ 77
16.3.3 Kontor............................................................................................................................ 77
16.3.4 Garderobe ...................................................................................................................... 78

16.3.5 Verkstedlokaler generelt ................................................................................................ 78
16.4 Pedagogisk virksomhet .......................................................................................................... 78
16.4.1 Mer verkstedtid.............................................................................................................. 78
16.4.2 FYR, (fellesfag, yrkesretting og relevans)..................................................................... 79
16.4.3 Prosjekt til fordypning (PTF) ........................................................................................ 79
16.5 Spesialrom ............................................................................................................................. 79
16.5.1 Verksted for sponfraskillende arbeid (maskineringsverksted) ...................................... 80
16.5.2 Verksted for sammenføyning (sveiseverksted) ............................................................. 80
16.5.3 Materiallager ................................................................................................................. 82
16.5.4 Pneumatikk- og elektrolab............................................................................................. 82
16.5.5 Hydraulikklab ................................................................................................................ 82
16.5.6 MRT-lab ........................................................................................................................ 82
16.5.7 Kjøretøyverksted ........................................................................................................... 82
16.5.8 Verksted for maritime fag ............................................................................................. 86
16.6 Uteområde ............................................................................................................................. 88
16.7 Andre behov .......................................................................................................................... 88
17 Restaurant- og matfag (RM) ...................................................................................................... 89
17.1 Dimensjonering ..................................................................................................................... 89
17.2 Beskrvelse av utdanningsprogrammet ................................................................................... 90
17.3 Pedagogisk begrunnelse for plassering av rom ..................................................................... 91
17.4 Beskrivelse av lokalene.......................................................................................................... 91
17.4.1 Restaurant ...................................................................................................................... 91
17.4.2 Oppvask ......................................................................................................................... 91
17.4.3 Hovedkjøkken (oppe) .................................................................................................... 91
17.4.4 Pakke rom ...................................................................................................................... 91
17.4.5 Prøvekjøkken ................................................................................................................. 92
17.4.6 Bakeri/konditori............................................................................................................. 92
17.4.7 Personalrom ................................................................................................................... 92
17.4.8 Garderobe/toaletter (oppe)............................................................................................. 92
17.4.9 Lager (nede) .................................................................................................................. 92
17.4.10 Garderober (nede) ...................................................................................................... 92
17.4.11 Fiskekjøkken (nede) .................................................................................................. 92
17.4.12 Kjøttkjøkken (nede) ................................................................................................... 92
17.4.13 Kjøkken i tilknytning til kantina (nede) .................................................................... 93

17.4.14 Klasserom/grupperom ............................................................................................... 93
17.4.15 Djupålen (auditorium) ............................................................................................... 93
17.4.16 Delikatessen............................................................................................................... 93
17.5 Dimensjonering Kjøkken, bakeri, konditori og andre rom (oppe) ........................................ 93
17.6 Dimensjonering kjøkken og lagerrom nede .......................................................................... 96
17.7 Dimensjonering klasserom og grupperom nede .................................................................... 98
18 Helse og oppvekst (HO) ............................................................................................................ 99
18.1 Generell beskrivelse av utdanningsprogrammet .................................................................... 99
18.1.2 VG1 ............................................................................................................................. 100
18.1.3 VG2-Helsearbeiderfag ................................................................................................. 101
18.1.4 VG2 Barn og Ungdom................................................................................................. 102
18.1.1 Vekslingsmodellen ...................................................................................................... 102
18.1.2 VG2 Helseservice og VG3 Helsesekretær - Vg3 Tannhelsesekretær - Vg3
Apotektekniker ............................................................................................................................ 102
18.1.3 Vg3 Apotektekniker .................................................................................................... 103
18.1.4 Vg3 Helsesekretær....................................................................................................... 104
18.1.5 Vg3 tannhelsesekretær................................................................................................. 105
18.2 Forslag til organisering av HO ............................................................................................ 107
18.2.1 Dimensjonering ........................................................................................................... 107
19 Fagskolen i Troms avd. Tromsø ............................................................................................... 109
19.1 Innledning............................................................................................................................ 109
19.1.1 Dimensjonering ........................................................................................................... 110
19.1.2 Spesialrom ................................................................................................................... 113
19.1.3 Generelle rom .............................................................................................................. 117
19.1.4 Sambruk med videregående skole ............................................................................... 122
19.2 Helse- og Oppvekstfaglig fagskole ..................................................................................... 123
19.2.1 Beskrivelse av studiet .................................................................................................. 123
19.2.2 Pedagogisk virksomhet ................................................................................................ 124
19.3 Teknisk fagskole.................................................................................................................. 125
19.3.3 Andre behov ................................................................................................................ 127
19.4 Maritim Fagskole ................................................................................................................ 127

20 Videregående opplæring for voksne(VO)/studieverksted ...................................................... 129
20.1 Kontor .................................................................................................................................. 130
20.2 Møterom ............................................................................................................................. 130
20.3 Studio - Lyd-bilde – videokonferanse-rom .......................................................................... 131
20.4 Klasserom ............................................................................................................................ 131
20.5 Studieverksted ..................................................................................................................... 131
20.6 Grupperom 4-6 stk .............................................................................................................. 131
21 Utearealer ................................................................................................................................ 132
21.1 Utomhusplan, parkering m.m. ............................................................................................. 132
21.2 Funksjonskrav til utforming av øvrige utomhusanlegg ....................................................... 132
21.3 Opplæringstilbudet .............................................................................................................. 132
21.3.1 Elektrofagene............................................................................................................... 133
21.3.2 Teknikk og industriell produksjon............................................................................... 133
21.3.3 Fellesfagene, helse- og oppvekst og restaurant- og matfag ......................................... 133
22 Vedlegg 1 ................................................................................................................................. 134
23 Vedlegg 2 ................................................................................................................................. 135
24 Vedlegg 3 ................................................................................................................................. 138
25 Vedlegg 4 ................................................................................................................................. 150
25.1.1 Romtype og beskrivelse .............................................................................................. 151
25.1.2 Spesialrom ................................................................................................................... 152

3 Figurliste
Figur 1 Oversikt over dybdegruppene ..................................................................................... 11
Figur 2 Tidslinje for etablering av ny skole i Breivika ............................................................ 12
Figur 3 Administrativ organisering 010815 ............................................................................ 27
Figur 4 Administrativ organisering "nyskolen" ....................................................................... 27
Figur 5 Organisasjonskart Fagskolen i Tromsø 010815 ......................................................... 28
Figur 6: Eksempel på kontoroppsett ........................................................................................ 29
Figur 7 "Breiviklia" skolens pedagogiske sentrum .................................................................. 38
Figur 8 EL: Fleksibelt verkstedsone for elektrofag inkl teorirom og grupperom. ................... 70
Figur 9 EL:Lærerrom Team elektrofag og Team TIP.............................................................. 73
Figur 10 EL: Lærerrom Team elektrofag ................................................................................ 73
Figur 11 EL: Lærerromplassering i forhold til verksted og teorirom....................................... 73
Figur 12 TIP: Verksted for TIP kjøretøy .................................................................................. 83
Figur 13 RM: Kjøkken oppe ..................................................................................................... 95
Figur 14 RM: Kjøkken og lager nede....................................................................................... 97
Figur 15 RM: Klasserom nede ................................................................................................. 99
Figur 16 Fagskolen: Kontor og møterom .............................................................................. 118
Figur 17 Fagskolen: Fleksible undervisningsrom ................................................................. 119
Figur 18 Fagskolen: Ressursrom, Bygg og anlegg ................................................................ 120
Figur 16 Fagskolen: Kontor og møterom .............................................................................. 163

4 Innledning
4.1 Om funksjons- og arealprogrammet

Funksjons- og arealprogrammet beskriver all virksomhet ved skolen og forutsetningene
for denne virksomheten. Dokumentet synliggjør forhold som vil være viktige for utformingen
av den fysiske rammen til den nye skolen i Breivika.
Funksjons- og arealprogrammet omtaler dimensjoneringsgrunnlaget og forutsetningene for
ombyggingen av eksisterende bygningsmasse og det nye bygget mht. pedagogikk,
arbeidsformer og fysiske løsninger. Det omtaler studietilbudene og funksjonen til hvert enkelt
studietilbud, inkludert intern organisering og arealbehov. Det beskriver til slutt en
sammenstilling av arealbehovene. Totalt skal det ombygges inntil 3.400m2 og et nybygg på
inntil 9.300m2.
Skoleeier har valgt å beskrive all virksomhet ved skolen i dette funksjons- og
arealprogrammet. En stor del av skolens eksisterende bygningsmasse skal ikke ombygges
eller rives. Men det er viktig å ha oversikt over all skolens virksomhet når man skal bestemme
funksjonalitet i de ombygde og nye arealene.
Dette funksjons- og arealprogrammet ble utarbeidet i 2015 og oppdatert i juni 2018.

Endringer i skolens elevtall og undervisningstilbud skjer hele tiden. Det kommer en ny
tilbudsstruktur i videregående opplæring i 2020 som sannsynligvis får betydning for
undervisningstilbudet ved Ishavsbyen vgs. Søknaden til fagskolen og næringslivets behov for
kompetanse bestemmer antall studieplasser ved fagskolen. Det er derfor viktig at den nye
skolen har arealer med stor fleksibilitet og generalitet.
Vedlegg 2,3 og 4 er en mere detaljert oversikt av noen utdanningstilbuds funksjons- og

arealbehov. Alle funksjons- og arealbehov skal løses innenfor prosjektets økonomiske
rammer.
Romprogrammet er utarbeidet på bakgrunnen av funksjonsprogrammet, skolens arbeid med

ny pedagogisk plattform og bestillingen fra oppdragsgiver.
I Troms fylkeskommune har det vært Fylkesutdanningssjefen som har hatt det administrative
ansvaret for gjennomføringen av prosessen.
Det har vært en omfattende brukermedvirkning i arbeidet, spesielt begrunnet med at dette er
en funksjonsbasert programmeringsprosess. I prosessen har elever og ansatte hatt mulighet til
å delta i brukergrupper. Brukergruppene har hatt ulike funksjoner. Helhetsgruppa har hatt
ansvar for den overordnede helheten i prosjektet, og dermed også hatt mandat til å fatte
vedtak på vegne av brukermiljøet.
Dybdegruppene har vært delt i utdanningsprogrammer og i andre hensiktsmessige enheter.
4.2 Helhetsgruppe
Skoleeier Håkon Figenschou

Bygg- og eiendom Jan Inge Hille og Arild Myklebust
Skoleledelse Asbjørn Rikardsen og Monica Bakken
Pedagoger Arild Håve Johnsen og Roar Arild Johansen

Elev Joakim Marinius Mortensen
Hovedverneombud Odd Inge Sandberg og Stein Erik Soleng
Koordinator Tore Arnesen
4.3 Dybdegruppene
Helhetsgruppe
Helhetsgruppe
Elektro
Elektro Teknikkog
Teknikk og Helse og
Helse og Restaurant
Restaurant Fagskolen
Fagskolen
industriell
industriell --og
ogmatfag
matfag
produksjon
oppvekst
oppvekst
produksjon
Ledelsen Bibliotek
Bibliotek IKT
IKT Driftog
Drift og
Kontor
Kontor
Vedlikehold
Vedlikehold
Figur 1 Oversikt over dybdegruppene

4.4 Tidsplan (Det skal utarbeides ny tidsplan)
11-12.11.14 Skolebesøk Amalie Skram og Bergen maritime skole

Oppstartsmøte helhetsgruppe
20-21.11.14 Planleggingsdager
Etablere verdiplattform
Oppstart arbeid i dybdegrupper
Desember 14 Innlevering av arbeid fra dybdegruppene
16.1.15 2. møte i helhetsgruppen – gjennomgang 1. utkast
Tilbakemelding til dybdegruppen
4.2.15 3. møte i helhetsgruppen
Innhente ekstern kompetanse i forhold til arealutnyttelse etc.
4.3.15 4. møte i helhetsgruppen
Høring på skolene, AMU og samarbeidsutvalget
24.3.15 5. møte i brukerutvalget/helhetsgruppen
9.4.15 Skolebesøk Færder videregående skole, Tønsberg
13.-17.4.15 Møter i dybdegruppene for å informere hverandre
20.-24.4.15 Møter med drift og vedlikehold
27.-30.4.15 Presentere FA-programmet for AMU og samarbeidsutvalget
15.08-01.09.15 Møte med alle dybdegruppene
15.9.15 Ferdigstillelse FA-program fra dybdegruppene
1.10.15 Ferdig FA-program og overlevering
20.10.15 Fylkesutdanningssjefen vedtar FA-programmet
11.11.15 FA-programmet behandles i styringsgruppen for byggesaker
30.11.15 Utsending av underlag for anbud om arealbruk og gjennomføring
1.2.16 Miljøkartlegging. Sanering av gamle bygg.
1.5.16 Innkommende forslag ang. arealbruk og gjennomføring
15.8.16 Grunnlag for utsending for tilbyder konkurranse er klart
1.12.16 Valg av tilbyder
1.1.17-1.8.19 Etablering av ny skole i Breivika

Ansvar Ansvar
Fylkesutdanningssjefen Fylkesutbyggingssjefen
1/1-17-
1/10-15 20/10-15 11/11-15 30/11-15 1/2-16 1/5-16 15/8-16 1/12-16 1/8-19
FA-programmet FA-programmet
Miljøkartlegging. Grunnlag for
overlevert behandles i Sanering av gamle utsending for
Fylkesutdannings- styringsgruppen tilbyder konkurranse
bygg.
sjefen for byggesaker er klart
Fylkesutdannings- Utsending av underlag Innkommende forslag

sjefen vedtar FA- for anbud om arealbruk Valg av tilbyder
ang. arealbruk og
programmet og gjennomføring gjennomføring
Figur 2 Tidslinje for etablering av ny skole i Breivika

5 Forutsetninger for funksjons- og arealprogrammet
5.1 Fylkestingets vedtak i sak 82/17
Tittel: ISHAVSBYEN VIDEREGÅENDE SKOLE - REVIDERING AV

INVESTERINGSPROSJEKT
Utdrag av vedtak fra fylkestingets behandling:

1. Det renoveres og bygges nytt til sammen 12.700 m2 for å samle «Ishavsbyen vgs.» i Breivika.
2. Totalt 8.000 m2 gammel bygningsmasse rives i Breivika.
3. Investeringskostnader, inkludert inventar og utstyr, samt kostnader til midlertidig drift i
byggeperioden totalt kr 600.500.000 innarbeides i økonomiplanen.
4. Prosjektet finansieres slik:
Kostnadsramme 600 500 000
Finansiering:
MVA bygg -105 100 000
MVA inventar og utstyr -18 750 000
Låneopptak -476 650 000
Opplæringstilbudet ved Ishavsbyen videregående skole etter foreslåtte endringer,

søkbart skoleåret 2018 – 2019:
Ishavsbyen vgs Utdanningsprogram VG1 Vg2 Vg3

Alternativt tilbud Innføringsår for minoritetsspråklige x1
Elektrofag
Elektrofag x
Data og elektronikk x
Elenergi x
Kulde- og varmepumpeteknikk x
Maritim elektriker x
Helse- og oppvekstfag
Helse- og oppvekstfag x
Barne- og ungdomsarbeiderfaget x
Barne- og ungdomsarbeiderfaget, vekslingsmodell x
Helsearbeiderfaget x
Helsearbeiderfaget, vekslingsmodell x
Helseservicefag x
Helsesekretær x
Tannhelsesekretær x
Apotekteknikk x
Restaurant- og matfag
Restaurant- og matfag x
Kokk- og servitørfag x
Matfag x
Teknikk og industriell
produksjon
Teknikk og industriell produksjon x
Industriteknologi x
1
Tilbudet teller ikke som Vg1 tilbud.

Kjøretøy x
Maritime fag x
Tabell 1 Tilbudsstruktur ved Ishavsbyen vgs skoleåret 2018-2019
Tabellen ovenfor viser tilbudsstrukturen for skoleåret 2018-2019. Tilbudsstrukturen i den

videregående skole vil hele tiden være i endring. Faktorer som spiller inn er
utdanningstilbudet ved skolen og søkertallene. Det er derfor viktig at skolen kan handtere en
stor fleksibilitet innen yrkesfaglig utdanning på videregående nivå. Tilbudsstrukturen til
Teknisk fagskole i Troms er ikke tatt med i tabellen.
Med bakgrunn i endring av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil Vg2-tilbudet for

Transport og logistikk bli vurdert flyttet til Ishavsbyen vgs. Dette er ikke tatt med i
tilbudsstrukturen for skoleåret 2018-2019.
5.2 Oversikt over arealbehov
Arealberegningen er basert på fylkestingsvedtaket pr. 15.10.2017 om tilbudsstrukturen i

Tromsø regionen, se kap 5.1 Fylkestingets . I tillegg til dette er det lagt inn to Vg1 klasser, en
på Elektrofag og en på Teknikk og industriell produksjon. Dette utgjør 774 elever innenfor
videregående opplæring. I tillegg kommer studenter fra fagskolen og voksenopplæringen.
Totalt vil det være ca. 800 elever ved den nye skolen i Breivika.

Nedenfor er en detaljert arealbehov for den nye skolen i Breivika.
Arealbehov: Elektrofag
Elever Klasser
VG1 Elektrofag 90 6
VG2 Data og elektronikk 15 1
VG2 El energi 45 3
VG2 Kulde og varmepumpe 15 1
Totalt 165 11
1 Teorirom Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Undervisningsrom 6 45 270 Elevene er 50% av tiden i verkstedarealene
Undervisningsrom 2 100 200
Samtale/grupperom 5 15 75
Totalt 585
2 Lærerrom Ant pers. Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Lærerrom 29 6 174
Totalt 174
3 Spesialsoner for opplæring Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Elektroverksted VG1 6 50 150 Elevene er 50% av tiden i teorirom
Data/Elektronikk VG2 1 20 20
El. energi VG2 3 20 60
Kulde og varmepumpe VG2 1 20 20
Totalt 250
4 Lagerarealer Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Elevenes håndverktøy 11 3 33
VG1 Elektrofag 6 22,5 135
VG2 Data og elektronikk 1 15 15
VG2 El energi 3 15 45
VG2 kulde og varmepumpe 1 15 15
Totalt 243
Sum 1 og 4 1252

5.2.1 Arealbehov: Teknikk og industriell produksjon
Elever Klasser
VG1 Teknikk og industriell produksjon 113 8
VG2 Industriteknologi 25 2
VG2 Kjøretøy 34 2
VG2 Maritime fag 60 4
Totalt 232 16

Totalt 440

Lærerrom 42 6 252
Totalt 252
1 Fleksible verkstedareal Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

VG1 Teknikk og industriell produksjon 3 225 675 Elevene er 50% av tiden i undervisningsrom
VG2 Industriteknologi 1 180 180
VG2 Kjøretøy 1 325 325
VG2 Maritime fag 2 180 360
Totalt 1540
2 Spesialsoner for opplæring Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 El-lab 1 50 50
2 Hydraulikk og pneumatikk lab 1 50 50
3 Sveisebåser 8 3 24
4 Sveiseareal- store konstruksjoner 1 50 50
5 Malingsrom 1 25 25
Totalt 199
3 Støtterom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 Modell rom 1 50 50
2 Sliperom 1 10 10
Totalt 60
4 Lagerarealer Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Lager verktøy 7 12 84
Lager undervisningsutstyr 7 12 84
Lager forbruksmateriell 7 10 70
Lager arbeidsmaterialer 7 20 140
Totalt 378
5 Andre rom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 Verkstedkontor 7 12 84
2 Elevgarderober 16 kl 16 13,5 216
3 Lærergarderober 21 personer 21 1,2 25,2
Totalt 325
Sum 1 - 7 3194

5.2.2 Arealbehov: Restaurant- og matfag
Elever Klasser
VG1 Restaurant- og matfag 47 3
VG2 Kokk- og servitørfag 30 2
VG2 Marfag 15 1
Totalt 92 6
1 Teorirom Klassser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Totalt 175

Læerrom 16 6 96
Totalt 96
3 Motttak Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Varemottak 6 kl 6 2,5 15 Sambruk kantine?
Kjøl/frys 6 kl 6 3,83 23
Tørrvarelager 6 5,67 34
Totalt 72
4 Forberedelse Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Tilleggsareal 1 50 50
Tilleggsareal VG2 1 15 15
Mellomlager 1 8,00 8
Totalt 73
5 Produksjon Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 Basisareal VG1 1 70 70
Hovedkjøkken VG2 1 90 90
2 Bakeri og konditori 1 16 16
3 Skrubb 1 10 10
4 Areal rent prod.utstyr 1 10 10
Totalt 196
6 Servering og oppvask Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 Oppvask anretning 1 18 18
2 Resturant 1 65 65 Sambruk kantine?
3 Resturant tilleggsareak VG2 1 40 40
4 Lager flyttbart utstyr 1 12 12
5 Bistro 1 15 15
Totalt 150

Verkstedkontor 1 12 12
Elevgarderober 6 kl 6 13,5 81
Lærergarderober 8 personer 8 1 10
Totalt 103
8 Avfall Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Kjølt avfall 2 2 4 Sambruk kantine?
Totalt 4
Sum 1 - 8 869

5.2.3 Arealbehov: Helse og oppvekstfag
Elever Klasser
VG1 Helse- og oppvekstfag 120 8
VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 30 2
VG2 Helsearbeiderfag 75 5
VG2 helseservisefag 30 2
VG3 Apotekteknikk 8 1
VG3 Helsesekretær 15 1
VG3 Tannhelsesekretær 7 1
VG3 Hudpleier 0 0 Utgår
285 20

Totalt 590

Lærerrom 52 6 312
Totalt 312
3 Felles Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Kjøkken inkl spiseplass 1 81 81 Sambruk kantine?
Kjøkken lager 1 4 4
Garderobe 20 kl 20 0,7 14
Vaskerom 1 7 7
Felles lager 1 9 9
Kopi/skriverom 1 9 9
Totalt 124
4 Helseservise Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Base rom 2 kl 1 94 94
Lager 1 10 10
Totalt 104
5 TANN Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Røntgenrom 1 5 5
Pasientbehandling 1 25 25
Lager 1 10 10
Kontor 1 8 8
Sterilrom 1 6 6
Totalt 54
6 Helsesekretær Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Laboratorium helsesekretær 1 50 50
Skiftestue 1 10 10
Prøvetoalett 1 2 2
Lager 1 10 10
Kontor 1 8 8
Totalt 80
7 Apotek Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Øvingsapotek 1 30 30
Laboratorium 1 10 10
Lager 1 5 5
Totalt 45
8 Helsefagarbeider Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Metoderom 1 45 45
Sykehjems rom 1 20 20
Lager 1 15 15
Skyllerom 1 7 7
Treningsleilighet 1 40 40
Treningsbad 1 7 7
Totalt 134
9 Barne og ungdom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Metoderom 1 40 40
Totalt 40
Sum 1 - 9 1483

5.2.4 Arealbehov: Realfagsrom (Naturfag/biologi/kjemi/fysikk)
Enhet Mengde Sum

m² m²
1. Realfagslab stk 2 85,0 170,0 Naturfag/biologi/kjemi/fysikk
Kjemikalierom stk 1 4,0 4,0

Vekstrom stk 8,0 - Vurderes
Forberedelsesrom stk 2 12,0 24,0
Lager stk -
SUM 198,0
5.2.5 Arealbehov: Elevtjenester

Enhet Mengde Sum
m² variabel m²
1. PPT stk 1 10 10,0
Helsesøster stk 1 15 15,0
Rådgivere stk 4 10,0 40,0
Kontor/lab stk 0 10,0 -
Miljøarbeidere stk 0 10,0 -
Lager stk 1 6,0 6,0
Resepsjon stk 0 6,0 -
Venterom Elever 794 6,0 0,010 13,9
Toalett stk 1 4,0 4,0
Hvilerom stk 1 8,0 8,0
Arkivrom/kopi stk 1 6,0 6,0
Elevråd - lager/arkiv Elever 794 0,010 7,9
SUM 110,9
5.2.6 Arealbehov: PPT/OT avdeling Tromsø
Antall rom Type Areal rom (m²) Sum (m²)

1 Lederkontor 15 15
11 Kontor 12 132
3 Eksra lydisolerte rom 8 24
1 Møterom 20 20 Kan skolens møterom benyttes?
1 Kopi/arkiv 10 10
1 Pauserom 12 12
1 Gard/wc/dusj 15 15 Kan skolens fasiliteter benyttes?
1 Venterom/wc 1 10
1 Kontor merkantil 1 8
1 Kopi/arkiv 1 10
Netto areal 256

5.2.1 Arealbehov: Fagskolen
Rom type og beskrivelse Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad
Spesialrom
Studio 1 15
Lyd/bilde rom 25 studenter 1 80
Bagasjerom tilreisende studenter 1 6 6
Sum areal spesialrom 101
Laboratorier og simulatorer
Verksted for laboratorieutstyr med lager 1 40 40
Serverrom laboratorierom til datateknikk 1 12 12
OPL Serverrom/kjølerom-nav-sim 0 1
OPL /Navigasjon/DP simulator 2 4 130
OPL/Navigasjon/DP Simulator - 0 1
OPL/Maskin - Laste simulator 8 1 50
OPL/Maskin- Lastesimulator/OPL/
Navigasjon/DP simulator- Debrifing rom 8 1 30
Navigasjon/DP simulator- Debrifing rom
OPL - DP-Simulator 8 1 20
ECDIS-AIS simulator 8 1 50
Teori/Instlab- Navigasjonsinstrumenter 8 1 50
GOC-Simulator- Kontrollrom/felles uv 8 1
GOC-Simulator- Kommunikasjons bokser/rom 8 1 70
GMDSS -Lab, live utstyr 8 1 50
Sum areal Laboratorier og simulatorer 502
Generell rom
Avd. leder kontor/møterom 3 15 45
Kontormedarbeider adm. 1 12 12
Kopi/eksamenskontor 1 10 10
Møterom 30 pers. 1 50 50
Arbeidsrom lærere 14 6 84
Arbeidsrom , nettbasert tekn og HO 16 6 96
Undervisningsrom nettbasert, 50 studenter 5 123 615
Ressursrom, dybde 2 m 2 20 40
Ressursrom, dybde 3m-motorlab utstyr 1 30 30
Ressursrom, dybde 2m-trafoer 1 20 20
Ressursrom, dybde 4,25 B&A lab 1 43 43
Ressursrom, dybde 2m landmåling 1 20 20
Ressursrom, dybde 32 m-PLS og Reg. Lab 1 20 20
Ressursrom, dybde2m- El og datatekn.lab 1 20 20
Grupperom/møterom- deles i 2 for 10 studenter 4 40 160
Kaffekrok/studieareal 1 100 100
Sum areal generelle rom 1320
Totalt areal fagskolen 1923
Sambruk vgs
Praksisrom for HO 25 studenter 1 110 110
Maskin og trafo lab. 30 studenter 1 100 100
Høgspent lab. 8 studenter 1 30 30
Kulde lab. 12 studenter 1 100 100
Tung lab. Skipsmotorer mm 8 studenter 1 180 180
Auditorium 80 studenter 1 80 80
Bibliotek 50 studenter 1 50 50
Kantine 1 200 200
IKT tjenester 1 15 15
Garderobe wc og dusj, ansatte 2 20 40
Sum areal sambruk 905

5.2.2 Arealbehov: Teknisk drift
Enhet Mengde Fast Variab.ar Sum

m² m² m²
1. IKT tjenesten
1. Kontor leder stk 1 10,0 10,0
2. Kontorplasser personell Klasser 2 6 12,0
3. Kontorplasser lærlinger Klasser 2 6 12,0
4. Dataverksted og ekspedisjon Klasser 54 15,0 0,100 20,4
6. Serverrom stk 1 6,0 6,0
7. Lager Klasser 54 0,35 18,9
8.
SUM IKT 79,3
2. Driftstjenesten
1. Kontor driftsleder stk 1 10 10,0
2. Kontorplass driftspersonell stk 1 6 6,0
4. Verksted Elever 825 25 0,02 41,5
5. Lager Elever 825 40,0 0,05 81,3
6. Utendørs lager Elever 825 30 0,03 54,8
SUM Drift 193,5
3. Renholdstjenesten
1. Renholdssentral stk 1 8,0 35 42,7
2. Renholdsstasjon stk 6
3. Renholdsrom areal 11 570 4 61,7
4. Kontor renholdsleder stk 1 10 10,0
5. Lager plast og papir renholdere 8,7 1 8,7
6. Lager maskiner og utstyr renholdere 8,7 0,5 4,3
7. Garderober renholdere 8,7 1,5 13,0
8. WC stk 1 1,5 1,5
9. Dusj stk 1 2 1,8
SUM renhold 143,8
4.a Avfall
1. Sorteringsstasjon Klasser 54 5,0 1,0 59,0
2. Lokale oppsamlingsrom Klasser 54 0,8 43,2
3.
4.b Varemottak
1. Sentralt varemottak Klasser 54 0,4 21,6
2. Lokalt varemottak Klasser 54 0,2 10,8
3.
SUM Avfall og varemottak 134,6
SUM 551,2
Areal m² pr elev 0,69

5.2.3 Arealbehov: Kantine
Enhet Mengde Fast Variab.ar Sum
m² m² m²
1. Kantine
1. Kontor leder stk 1 6,000 6,0
2. Kjølerom Elever og personell 966 1,0 0,003 3,9
3. Drikkevarerkjøl/meieriprod Elever og personell 966 2,0 0,004 5,9
4. Fryserom Elever og personell 966 1,0 0,002 2,9
5. Tørrvarelager Elever og personell 966 1,5 0,001 2,5
6. Rekvisita Elever og personell 966 1,5 0,001 2,5
7. Oppvask Elever og personell 966 10,0 0,005 14,8
8. Kjøkken kaldmat Elever og personell 966 10,0 0,017 26,4
9. Kjøkken varmmat (enkel) Elever og personell 966 5,0 0,012 16,6
10. Varemottak (kjøl) Elever og personell 966 2,0 0,005 6,8
11. Avfall (kjølt) Elever og personell 966 2,0 0,002 3,9
12. Garderober Kantinepers 3 1,500 4,5
13. WC stk 1 1,500 1,5
-
14. Serveringsareal Elever og personell 966 8,0 0,020 27,3
15. Kantinesal Elever 794 0,700 555,8
SUM kantine 681,4
5.2.1 Arealbehov: Bibliotek

Enhet Mengde Fast Variabel Sum
m² m²
1. Utstillingsareal stk 1 30 0,12 125,3
Respesjon stk 1 10 10,0
Kontor stk 1 12,0 12,0
Grupperom stk 3 8,0 22,5
Leseplasser stk 9 2,5 23,3
Lager/magasin stk 1 6,0 0,010 13,9
Fjernlager stk 1 6,0 0,010 13,9
SUM 221,0

5.2.2 Arealbehov: Ledelse og personal
m² m² m²
Lærerarbeidsplasser
Medtatt for hvert utdanningsprogram -
Kontorer adm. og ped pers

Rektor stk 1 15,0 15,0
Ass. rektor stk 1 15,0 15,0
Mellomledere stk 7 10 70,0
SUM 100,0
Kontorer merkantil
Adm.leder stk 1 10 10,0
Økonomileder stk 1 10 10,0
Resepsjon stk 1 8 8,0
Kontoransatte for øvrig stk 8 6 48,0
-
SUM 76,0
Støtterom
Møterom Ansatte 194 1,4 108,8
Nærarkiv Klasser 54 0,20 10,8
Rekvisita Ansatte 194 0,02 3,9
Scannerrom stk 6,0 6,0
Kopi/printerrom stk 1 8 8,0
Posthylle Ansatte 194 2,0 0,02 5,9
Fjernarkiv/-lager Klasser 54 0,6 32,4
SUM 175,7
Personalrom
Personalrom Ansatte 194 1,28 248,6
Garderober og toaletter
Garderober og toaletter Ansatte 194 0,2 38,8
Tilltsvalgte
Arkiv Ansatte 194 0,01 1,9
SUM 1,9
SUM 641,1

5.2.3 Arealbehov: Oppsummering
Avdeling/funksjon Sum arealbehov (kvm)

Elektrofag 1252
Teknikk og industriell 3194
produksjon
Restaurant og matfag 896
Helse og oppvekstfag 1483
Realfagsrom 198
Elevtjenesten 111
PPT/OT 256
Fagskolen 1923
Fagskolen (Sambruk vgs) 905
Ikke tatt med i totalsum
Teknisk drift 551
Kantine 681
Bibliotek 221
Ledelse og personal 641
Sum 11407
Tilleggsareal
Det skal være toalett i alle avdelingene
Det skal være bøttekott i alle etasjer
Det skal være oppsamlingsstasjoner avfall i alle områder
Det skal være avsatt plass for skriver/kopimaskin i alle
avdelingene
Det skal være mulighet for å drikke vann i alle avdelinger
5.3 Utstyr og innredning

Funksjons- og arealprogrammet for den nye skolen i Breivika beskriver i all hovedsak hvilke
funksjoner og aktiviteter som skal være på skolen. Ut fra aktivitet og funksjonsbeskrivelsen er
det synliggjort et arealbehov. Men det er også synliggjort hvilke type utstyr og innredning
som er ønskelig i produksjonslokaler/verksted. Denne type oversikt er å anse som en
veiledning og ikke et absolutt krav. Det som er viktig er at arealene er fleksible og har
effektive lagerløsninger av utstyr. Det er også viktig å se på type utstyr som er listet opp, dette
for å kunne ha nødvendig fundamentering av gulvareal, og nødvendig takhøyde.

5.4 Et bygg for framtiden
Bygget skal baseres på overordnede føringer for variert og tilpasset pedagogikk. I tillegg må
prosjektet også kunne møte andre viktige utfordringer – bl.a. fleksibilitet og generalitet,
arealeffektivisering, sambruk og transparenthet.
5.4.1 Tolkning av vedtak, økonomisk ramme, premisser i arealberegning

og bygg for framtida.
Skolen bygges for framtida, det er en av de viktigste utfordringene. Skolens bygningsmassen

skal bestå vesentlig lenger enn nåværende tilbudsstrukturer og pedagogisk praksis. Bygget
må kunne tilpasses ny bruk, nye brukere og ny teknologi. Det kan også bli endringer i antall
elever eller i fordeling av elevtallet på de ulike utdanningsprogrammene. Det kan bli
endringer i opplæringstilbudet eller endringer i forhold til eksterne samarbeidsparter.
Bygningsmassen må kunne tilpasses slike endringer – både ved en fleksibel struktur i den
interne organiseringa av bygget, og for eksempel via tilrettelegging for en mulig tilvekst, eller
for utleie til andre.
Arealeffektivitet vil være viktig for å kunne møte de økonomiske utfordringene både i
fylkeskommunen og i skolesektoren generelt. Antall m2 (pr. elev) vil være den enkeltfaktoren
som i størst grad påvirker både investeringsøkonomi og driftsøkonomi i prosjektet. Et
bærekraft-perspektiv tilsier også at areal /volum i bygningsmassen ikke bør økes mer enn
nødvendig – det kreves energi for å varme og ventilere hver m2/m3.
Sambruk er en viktig forutsetning for arealeffektivitet, så bygget må derfor være spesielt

tilrettelagt for dette. Det betyr at hovedtyngden av rom må være generelt anvendelige – både
for flere brukergrupper og for ulike formål /varierte arbeidsformer. Det innebærer også at
adkomster og innbyrdes kontakt mellom ulike rom vil få stor vekt, og at det må være tilgang
til nærlager for utstyr og materialer for å kunne betjene de aktuelle formålene til et rom. I den
videre planleggingen på et mer detaljert nivå må innredning, låssystemer og et dynamisk
planleggingssystem støtte opp under dette. Det forutsettes også mulig sambruk med eksterne
parter, noe som innebærer spesiell oppmerksomhet med tanke på logistikk, adkomster og
tydelig skilting. Økt samhandling både internt i skolen, og mellom skolen og lokalsamfunnet,
gir økt gevinst for “den nye skolen”. Bygget må derfor utformes slik at den inviterer
samfunnet inn i skolen. Det må framstå som et spennende og åpent bygg.
Generalitet og fleksibilitet må vektlegges spesielt i forhold til alle de faktorene som er nevnt
over. Men det kreves også at det er en bevissthet rundt dette, hvor hvert rom vurderes mht.
hva som er viktigst; f.eks. om rommet skal benyttes til ulike formål uten å endre egenskaper
(generalitet), eller om fleksibiliteten vil være viktigst (f.eks. ved bruk av skyvefelt, fleksible
vegger, mobile romdelere e.l.).
Digital kompetanse er også et sentralt moment. Troms Fylkeskommune har vektlagt god
tilgjengelighet og bruk av IKT som verktøy for elever, lærlinger og ansatte. Det nye bygget
må gjenspeile og legge til rette for dette i tekniske løsninger. Ikke minst gjelder dette tilgang.
Intern infrastruktur må vektlegges slik at fremtidige krav til både nettverk, fiber og andre
løsninger er fleksible og tilrettelagt for de behov som kommer.

5.5 Virksomhetsplattform
5.5.1 Visjon
Det skal bygges en fremtidsrettet skole i samarbeid med samfunnet lokalt. Skolen skal være
en leverandør av fremtidige fagarbeidere til arbeidslivet og det maritime miljøet.
Skolen skal gjennom tilpasset opplæring gi god faglig og personlig utvikling for alle. Det skal
være en skole der elever og medarbeidere opplever mestring i læringsarbeidet,
arbeidsoppgavene og møtet med hverandre. Skolen skal bygges på samhandling, respekt,
omtanke, hjelp og veiledning.
Dette kan sammenfattes under følgende visjon og slagord:
Visjon: Fagkompetanse for fremtiden
Slagord: Se og bli sett
5.5.2 Læringsmiljø
Alle i skolen skal ha et trygt og godt miljø som fremmer læring og mestring.
5.5.3 Lærende organisasjon
Det skal skapes en kultur og strukturer for kollektiv refleksjon.

Hver enkelt har et ansvar for å bidra til hverandres læring og utvikling. Refleksjonen skal
foregå på alle nivå og på tvers av organisasjon og roller. Det skal skapes formelle og
uformelle arenaer som støtter opp om kollektiv læring.
5.5.4 Kvalitetspolitikk
Skolens læring skal være preget av høy kompetanse og profesjonalitet.

Skolen skal ha en stor grad av integritet, og være kompetent og profesjonell.
Alt arbeide skal være verdiskapende, og organisasjonen skal ha effektiv struktur.

5.6 Skolens organisasjon
5.6.1 Administrativ organisering 01.08.2015
Figur 3 Administrativ organisering 010815
5.6.2 Administrativ organisering av nyskolen
Figur 4 Administrativ organisering "nyskolen"

5.6.3 Fagskolen 010815
Figur 5 Organisasjonskart Fagskolen i Tromsø 010815
5.6.4 Pedagogisk organisering
Teamorganisering er sentralt i den nye skolen og det tas sikte på å bygge «team» rundt
elevene som det viktigste elementet. Det vil innebære at både lærerne i prosjekt til
fordypning, programfaglærerne og fellesfaglærerne skal arbeide tett sammen innenfor
utdanningsprogrammenes virksomhet. Intensjonen er å skape gode rammer rundt elevene slik
at alle lærerne kan samhandle på tvers av fagene.
Fellesfaglærerne vil ha tilknytning til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Alle lærerne skal ha en faglig tilhørighet og fordypning i en fagseksjon..
Den pedagogiske organiseringen av skolen skal legge til rette for at det kan skapes synergier
av opplæringen beregnet for yrke så vel som for videre utdanning. De andre medarbeiderne
ved skolen skal også ha en naturlig rolle i arbeidet med den generelle delen av
opplæringen/den generelle delen av læreplanen sett fra sine virksomhetsområder.

5.6.5 Lærernes arbeidsplasser
I lys av den pedagogiske organiseringen, blir lokaliseringen og organiseringen av lærernes

arbeidsplasser viktig. De må organiseres slik at de fremmer den pedagogiske organiseringen
der team rundt eleven er viktigst, men også legger til rette for at lærerne lett kan samhandle
innen sitt eget fag og på tvers av utdanningsprogrammene. Teamet rundt hver elev må kunne
ha nær fysisk kommunikasjon. I tillegg til dette må det være arbeidsrom hvor det kan foretas
samtaler, møter og bruke telefoner uforstyrret. Det må legges til rette for at lærere kan jobbe
hele arbeidsdager på kontoret. Kontorene skal ha direkte dagslys inn, og skolens infrastruktur
skal være ført frem til hver kontorplass. Utskriftsmulighet, pauserom/møterom, og wc i
umiddelbar nærhet.
Figur 6: Eksempel på kontoroppsett
5.7 Arbeidsformer og romtyper

5.7.1 Utfordringer
Det sterke behov for fleksibilitet både for å ivareta hensynet til varierte undervisningsformer,
og for å kunne ivareta potensielle framtidige endringer i elevtall, opplæringstilbud eller
pedagogikk. For å unngå at dette fungerer som sterkt arealdrivende faktorer, må
arealeffektivisering, generalitet og sambruk vektlegges på alle nivåer. Siden den nye skolen er
delvis nybygg og delvis eksisterende bygningsmasse vil dette være ekstra utfordrende.
Dersom fleksibiliteten ivaretas ved at de fleksible læringsarenaene er store, åpne arealer hvor
alle typer aktiviteter skal kunne foregå samtidig, vil rommene også kunne bli mindre
hensiktsmessige ved at det kan bli for høyt støynivå, for lang avstand til tavle/lerret /lærer,
eller for mange forstyrrende aktiviteter.
Arbeidssonene bør derfor deles i to hovedkategorier:

a) undervisningsrom for teoretisk formidling, hvor både akustikk, avstander og teknisk
utrustning er spesielt innrettet for formålet
b) læringsarenaer for praktisk arbeid/produksjonslokaler, hvor både innredning og
tekniske løsninger støtter opp under fleksibiliteten, og hvor rommet har så god
akustisk dempning som mulig.
Dagens opplæring i yrkesfag krever at teoretiske forklaringer av praktiske utfordringer i

elevenes arbeid må kunne gjøres når situasjonene oppstår. Det innebærer at det gis rom for
teoriundervisning i eller i nærheten av arbeidsplassene. En slik deling av læringsarenaene
innebærer et fleksibelt bruksmønster og et system for pedagogisk praksis, organisering av
undervisning og administrering av rom. Bruken av undervisningsrommene vil i stor grad

være timeplanfestet, mens læringsarenaene for praktisk arbeid vil være soner hvor elevene
kommer og går/holder på med ulike aktiviteter, der læreren i større grad er veileder.
5.7.2 Deling av kunnskap

Deling av kunnskap, informasjon og erfaring er viktige elementer i arbeidsformen mellom
skolens ansatte. Dette legger føringer måten samhandling skal dyrkes i læringen og de sosiale
arenaene. Fremtidens økende bruk av informasjonsteknologi stiller høye krav til utformingen
av den nye skolen. Dersom skolens virksomhetsplattform skal komme til sin rett, må også
skolens arealer sees spesialt i lys av at informasjonsteknologi ikke dekker alle typer
samhandling mellom mennesker. Det må legges til rette for at samhandling mellom elev-elev,
elev-ansatt og ansatt-ansatt, kan foregå daglig og uten unødig organisering av arealer og
møbler. Fremtidens unge trenger arenaer for deling av kunnskap, erfaringer og informasjon i
hverdagen.
5.7.3 Generelle undervisningsrom

Hovedtyngden av generelle undervisningsrom har faste basis-størrelser, dvs. rom for ca. 15
elever på yrkesfag. Det tenkes imidlertid en utstrakt grad av fleksibilitet ved at det skal være
muligheter for å slå sammen eller dele disse rommene på mange måter. Dagens
tilbudsstruktur krever deling som rommer både 15, 20 og 30 elever. Dette betyr ikke at det
nødvendigvis skal være foldedører mellom rommene, og det bør vurderes spesifikt hva som er
mest hensiktsmessig. Det kan være godt lydisolerte foldedører, lette foldedører med dårligere
lydisolasjon, glassvegger (evt. med skyvefelt), eller åpne rom med mobile romdelere på hjul.
Denne type vurderinger bør drøftes videre i prosjekteringsfasen.
I funksjons- og arealprogrammet angis det bare hvilke romstørrelser som skal ligge til grunn,
og der flere rom skal sees sammen, må selvfølgelig planløsninga legge til rette for dette. De
generelle undervisningsrommene må imidlertid være godt tilrettelagt for formidling. Dette
gjelder spesielt alle varianter av AV-utstyr – både for digitale varianter, og mer tradisjonelle.
Innredning og akustikk bør støtte opp under rommets funksjon.
5.7.4 Produksjonslokalene
Produksjonslokalene skal være store og oversiktlige, med mulighet for fleksibel innredning.
I tilknytning til hvert produksjonslokale skal det være lærerarbeidsplasser og grupperom for et
mindre antall elever. I produksjonslokalene arbeides det med materialer, maskiner og utstyr
som etterlater støv. På grunn av miljø- og helsemessige årsaker er det viktig at disse rommene
kan rengjøres på en effektiv måte i taket og på vegger og gulv. Det krever slett himling og
innebygd ventilasjon og belysning. Godt lys og ventilasjon er også avgjørende. Det er viktig å
planlegge nærhet for produksjonslokaler til programfag som naturlig kan samarbeide om bade
lokaler og utstyr. Spesielt er dette viktig mellom EL og TIP, og mellom TIP og maritime fag.
Da vil produksjonslokalene i stor grad kunne brukes i praksisfellesskap både internt i
programområdene, men også mellom programområdene
5.7.5 Kombinerte produksjonslokaler og undervisningsrom

For enkelte utdanningsprogram på yrkesfag vil det være mer hensiktsmessig at
undervisningsrommene i noen grad også kan brukes til produksjon. 70 % av fagene på Vg1
og 80% av fagene på Vg2 er i utgangspunktet praktisk opplæring. Det er framdriften i
læringsarbeidet som må definere rombehovet, og da er det greit at undervisningsrommet
rommer mye praktisk arbeid der det er miljømessig mulig. Dette vil være med på å øke
arealeffektiviteten for rommene.

5.7.6 Labratorium – tilpasset naturfag spesielt og realfag generelt
Realistseksjonen ved Ishavsbyen videregående skole er opptatt av at

laboratorium blir godt tilgjengelig også i den nye Ishavsbyen videregående skole
etter ombygging/nybygg. Pr i dag er det to laboratorier ved skolen og dette
antallet ønskes beholdt.
Naturfag er et eksperimentelt fag og bygger mye på eksperimenter og
observasjoner. For å ivareta dette samt skape større interesse for faget er det
avhengig av nødvendig tilgang på laboratorier.
Nyskolen er dimensjonert med totalt 6 EL-klasser, 6 TIP-klasser, 8 HO-klasser

(15 elever pr klasse), 2 RM-klasser + 5 kombinasjonsklasser, totalt 27 klasser.
Hver vg1 klasse har 8 – 10 øvelser pr skoleår, og i tillegg trenger faglærere
tilgang til ledig lab for forberedelse og utprøving av nye øvelser. Samlet er det
om lag 300 labøvelser pr skoleår foruten de labøvelser som utføres i programfag
på vg1 HO. Mange av klassene er parallellagte noe som i tillegg tilsier at skolen
trenger tilgang på to uavhengige laboratorier.
Det som er ønskelig er en ombygging av eksisterende lab på plan 2 i A-fløyen til
to uavhengige laboratorier med tilstøtende forberedelsesrom der blant annet
kjemikalier oppbevares. Eksisterende lab er stor og uoversiktlig slik den
framstår i dag, men vi mener en ombygging til to laboratorier lar seg gjøre. I
tilknytning til disse to laboratoriene trengs det et forberedelsesrom som også
fungerer som lager for blant annet kjemikalier. Når det gjelder størrelsen på
labene må de være beregnet på 15 elever.
Det er ønskelig at begge laboratoriene bygges etter modell fra eksisterende lab i
4. etasje på HO-avdelingen som har en størrelse og utforming som passer oss bra
både pedagogisk og praktisk. Elevene sitter samlet rundt runde arbeidsbenker
der hver arbeidsbenk har vanntilførsel og strømtilgang. I tillegg er det
avtrekksvifte på hver arbeidsbenk. Størrelsen på denne laben gjør det oversiktlig
for lærer å følge med elevene og arbeidet de utfører, noe som bidrar til å ivareta
sikkerheten. Det er i tillegg tavle i nærheten slik at teori kan gjennomgås.
Generelt ønskes samme IKT-utrustning som på ordinære klasserom. Størrelsen
gjør at det er kort vei til alt av utstyr noe som bidrar til å skape ro og orden.
Kjemikalier er lagret på tilstøtende forberedelsesrom, som kan låses, med
avtrekk i kjemikalieskapet.
Eksisterende utstyret fra laboratoriet på HO kan gjenbrukes, inkludert skap og
arbeidsbenker. Avtrekksviftene (på begge eksisterende laber) er svært store og
uhåndterlige, og det er ønskelig at disse byttes ut med lettere og mer
funksjonelle avtrekksvifter.
5.7.7 Arealfordeling
Alle dybdegruppenes program har som utgangspunkt at de skal realiseres innenfor ramma av
tildelt areal i arealmodellen som ligger i kap. 22

5.8 Begrepsavklaring
- Opplæringslova: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Loven

gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og
lærebedrifter dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt.
- Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæring fastsatt av kunnskapsdepartementet juni
2006, her fremgår det krav om bla tilpasninger til lokalt næringsliv.
- Bransjekrav/Samarbeid med lokalt næringsliv: I Meld. St. nr. 20, «På rett vei»
foreslåes det å: «Endre forskrift til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av
opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift». Det må tas høyde for at
skolen er rustet for å kunne møte fremtidige bransjekrav både med tanke på kurs,
forskrifter og kompetanse. Med kurs menes og oppfylle HMS og internkontrollkrav
som for eksempel FSE, varme arbeider, personløfter, stolpe/nedfiring, og kompetanse
på det som er nytt for eksempel fiberteknologi.
- Læreplaner: er departementets definisjon på opplæringsmål i en bestemt
studieretning og ulike trinn, læreplanmål er konkretisert i lokal læreplan og må kunne
oppfylles.
- Pedagogiske modeller: er ulike tilnærminger for og oppfylle kunnskapsløftet 2006,
og ivareta tiltak for og forhindre frafall i skolen som f.eks prosjekt til fordypning og
FYR-prosjektet. Tiltak gjort for og oppfylle opplæringslova §1-3 rett til tilpassa
undervisning, her gjøres det tilpasninger på ulike nivå dvs noen tilpasninger generelt
for alle elevene, og noen tilpasninger spesielt for den enkelte. Tiltak for og innfri
bransjekrav og forskrifter for og lettere kunne samarbeide med elektrobransjen, både
ifbm opplæring i bedrift, og for å gi opplæring i den etterspurte kompetanse.
- Elevarbeid: er det som eleven jobber med/produserer i programfagtimene, det kan for
eksempel være en strømforsyning/trafo.
- Undervisningsutstyr: kan være alt fra forbruksmateriell som kabler og sikringsskap
til ferdige undervisningsmodeller, eks labutstyr som koblingsbrett, strømforsyninger
og elektriske komponenter.
- Rammefaktorer: har med omgivelsene rundt undervisningen å gjøre. Det er de
forholdene som på ulike vis begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Her er
det tenkt på læremateriell; lærebøker og annet materiell. En del andre rammefaktorer
er gitt fra myndighetenes side. Som for eksempel størrelse på klasserom og timeantall.
Men det finnes en også rammefaktorer som ikke er så klart definert, men som likevel
kan ha betydning for hvordan lærere og elever arbeider i skolen.
- Programområder: er fra høsten 2006 betegnelsen på et kurs i den videregående
skolen. Et programområde strekker seg vanligvis over ett eller flere år og er gjerne en
spesialisert retning eller område for fordypning innen utdanningsprogrammet.
Innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, finnes det for eksempel i andre klasse
(Vg2) programområdene, el-energi,og data &elektronikk, og maritime fag som et
kryssløp.
- FYR: FYR står for Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Hensikten er å gjøre
undervisningen i fellesfagene så yrkesrettet og relevant som mulig.

6 Overordnet HMS
Overordnede HMS-mål:
- Ingen skal bli skadet eller syk av å arbeide eller være skoleelev i det nye byggets
lokaler som følge av de fysiske forutsetningene som bygget gir.
- Bygget skal legge til rette for gode undervisnings- og læringsprosesser.
Logistikk. Målsetting om god logistikk slik at tid til transport og forflytning reduseres.
Vi ønsker god logistikk i forhold til samhandling generelt, med særlig fokus på yrkesgrupper som
arbeider over hele bygget og som i tillegg er avhengige av arbeidsutstyr (herunder renholdere,
vaktmester og fellesfaglærere).
Inneklima og støy
Vi ønsker at ventilasjonsanlegget dimensjoneres i forhold til eventuell forventet økning i
elevtall og antall ansatte, og for øvrig at man tar hensyn til råd i arbeidstilsynets veiledning
444 om å legge til en sikkerhetsmargin med tanke på at slitasje over tid vil redusere anleggets
effekt.
Vi ønsker god allmennventilasjon på rom med særlig forurensende aktiviteter – herunder
verksted og kjøkken.
Vi ønsker at lokalene generelt utformes slik at de blir lette å holde rene for støv, herunder også
verkstedlokalene/begrense behov for rengjøring i høyden.
Vi ønsker hensiktsmessig støydemping av lokalene, med særlig fokus på erfaringsmessig

støyutfordrende lokaler som verksted, kjøkken, elev/kundemottak (herunder resepsjon, IKT,
bibliotek, kantine) og kontorfellesskap.
Ergonomi - en vurdering av samspill mellom mennesket, teknologi og arbeidsmiljø

Vi ønsker at arbeidsutstyr, materiell og hjelpemidler som brukes mye i arbeidet plasseres i en
egnet høyde for å unngå uhensiktsmessig arbeidsstilling. Særlig viktig for yrkesgrupper som fra
før av har ergonomisk belastning i sitt arbeid – herunder renholdere, vaktmester, kantine/kjøkken,
tilrettelagtavdeling samt de som jobber hele dager med PC/statisk arbeid.
Plasskrevende ergonomiske hjelpemidler som de ansatte er avhengige av - eksempelvis traller,

jekktraller og personheiser - må tas hensyn til under dimensjonering og plassering av lagringsrom
generelt slik at det er tilgjengelig når påkrevd.
Universell utforming - det bør tilrettelegges for elever med forskjellige funksjonshemminger
Føringsveier for teleslynge bør opprettes. Det er også viktig å tilrettelegge for at elever og ansatte
med behov for å bruke rullestol kan være på de forskjellige avdelingene som skolen tilbyr.

7 Dimensjoneringsgrunnlag
7.1 Presisering av dimensjoneringsgrunnlaget
Bygningsmassen dimensjoneres og oppgraderes ved nybygg, renovering og sanering slik at

den kan romme opplæringstilbudet for Breivika Tromsø maritime skole basert på
fylkestingets vedtak om elevtallsprognosene. Prognosene tar utgangspunkt i skolens elevtall
og utdanningstilbud vedtatt i fylkestinget 17.06.2105 og fremskrevet etter prognoser fra SSB.
STUDIERETNING ELEVPLASSER VEDTATT

DIMENSJONERINGS-
GRUNNLAG
Elever Klasser
HELSE- OG
285 20
OPPVEKSTFAG (HO)
RESTAURANT – OG
92 6
MATFAG
TEKNIKK OG
INDUSTRIEL 232 16
PRODUKSJON
ELEKTROFAG 165 11
Forberedende kurs for
20 1
minoritesspråklige
Sum videregående 794 54
opplæring
FAGSKOLE – HELSE 100 4
FAGSKOLE – ELEKTRO 107 6
FAGSKOLE - BYGG 96 6
FAGSKOLE - MARITIM 96 4
Sum fagskole 400
IKT
TILRETTELAGT
OPPLÆRING
KANTINE
STUDIEVERKSTED
BIBLIOTEK
VOKSENOPPLÆRINGEN
INNFØRINGSKLASSER
EKSAMENSKONTOR

7.2 Skolens opplæringstilbud
I de neste kapitlene følger oppsett for hvert enkelt programområde. Det er dog viktig å
presisere at utdanningsprogram og programområder som vil samarbeide mye, må ligge i
tilknytning til hverandre. Framtida i den nye skolen kan vise at det kanskje vil oppstå andre
samarbeidsmuligheter enn dagens. Samarbeid på samme trinn kan bli viktig.
For yrkesfag og mange programområder er materialer, maskiner, utstyr og lokaler avgjørende
for å kunne arbeide med fagene i opplæringen.
8 Fellesarealer
8.1 Prinsipp for arealbruk
Skolens fellesområder skal være åpne og attraktive for elevene/ansatte til å benytte for
sosialt og faglig samvær.
8.2 Romtype og beskrivelse

Fellesarealer som foajeen og inngangsparti. Ut fra tanken om at felleskapet og
tverrfaglig samhandling er viktig må et personalrom for alle prioriteres foran pauserom
på avdelinger.
8.3 Plassering av rom i forhold til hverandre –

sammenhenger/tilknytninger
Kantina dimensjoneres for alle elever og studentantallet.
Personalrom og kantine er naboer. Personalrom er mer sentralt i bygget. Innsyn til
hverandre.
Administrasjon (med rektor/øk leder) og kontortjenester må være samlet. Fordel om
administrasjon er i nærhet av personalrom/Kantine
8.3.1 Støttefunksjoner som ønskes lokalisert i nærheten av ledelsen

a. Avdeling for dokumentasjon og tilrettelegging
b. Administrasjon
i. Inkludert ekspedisjon.
8.3.1.1 Andre støtte funksjoner som ønskes lokalisert i nærheten

av hverandre
a. Helsesøster, Nav, Ressursteam, Karriereveiledere i umiddelbar nærhet og med
skjermes adkomst.
b. Kantine, IKT, Bibliotek og Personalrom og ledelsen ønskes lokalisert i
umiddelbar nærhet.

9 Ansatte ved den nye skolen
Her er en oversikt over ansatte ved Ishavsbyen vgs pr. 01.06.18.
I de pedagogiske avdelinger er miljøarbeidere med.
Kontor er det tatt med 2 som jobber for Fagskolen .
For å synliggjøre plassbehovet er det vikarer/innleide også tatt med.
Vikarer/innleide utgjør ca. 20 stk totalt for både vgs og fagskolen.
Avdeling Antall ansatte

Adm/ledelse (rektor, ass.rektor, avd.ledere, øk.sjef, eks.ansv.) 13
Kontor 7
Kontorleder 1
Bibliotek 1
Kantina 8
Vaskeri 1
Vaktmestere 3
Ledende vaktmester 1
Renhold 14
Ledende renholder 1
IKT inkl 2 lærlnger 6
Rådgivere 4
Spesial pedagog 1
Helsesøster 2
TIP begge skolesteder 24
Elektro begge skolesteder 33
RM 28
HO 65
TF-Rambergan 14
TF-Breivika 28
PPT/OT avdeling Tromsø 12
Totalt 267
10 Administrasjon og ledelse
10.1 Lederteam
Ledelsen skal opptre profesjonelt, være enhetlig, tydelig og åpen.

Arbeidsformen skal reflektere skolens pedagogiske plattform og slagordet: Se og bli sett.
Enhetlig ledelse skal oppnås gjennom god og tett formell og uformell samhandling. Det ville
vært i den sammenheng, en stor fordel for ledelsen med støttefunksjoner å være lokalisert
samlet, tilgjengelig og synlig i skolen. Hensynet til at avdelingslederne bør ha nærhet til
elevenes læringsarbeid gjør av skolen ønsker avdelingsledernes kontorer plassert ute i
avdelingene – som beskrevet i kapitler skrevet av avdelingene.
Aspektet vedrørende teamsamarbeid i ledergruppa må ivaretas gjennom møtestrukturer.
Ledelsen må da ha et møtelokale som er tilgjengelig i nærhet av rektors kontor – og som må
kunne romme hele ledergruppa på 8-10 personer. Rektor, assisterende rektor og
administrasjon bør sitte lokalisert samlet, tilgjengelig og synlig i skolen. Rektor/assisterende

rektor er avhengig av å kunne ha små møter (3-4 personer) på et avskjermet lokale (kan være
kontoret eller tilstøtende møtelokaler) for møter som krever det. Kontorene bør være åpne for
innsyn, men samtidig kunne skjermes.
10.2 Innhold i adm og ledelse

 Servicefunksjonen med skolekontodrift (inkl. Ekspedisjon og informasjon),
eksamensarbeid, økonomi og personal
 Teknisk drift/vedlikehold/Renhold
 IT
 Ledelse med rektor og assisterende rektor
10.3 Skolens pedagogiske sentrum

10.3.1 «Breiviklia» - resepsjon
«Breiviklia», se Figur 7, skal være skolens pedagogiske sentrum og tilrettelegges for å være hjelp
for elevens arbeid og læring. Navnet er kun å regne som en arbeidstittel.
Dette området skal være synlig i inngangspartiet og være et felles område bestående av
elevtjeneste, bibliotek/medietek og IKT. «Breiviklia» skal ha en sentral plass i skolen – hvor
eleven settes i fokus og det skal være enkelt å finne noen som kan hjelpe/bistå eleven.
«Breiviklia» blir et samlingssted for elever, ansatte og besøkende. Skolen skal ha en
resepsjon, fordi dette vil gi et godt helhetlig inntrykk og synlighet av tjenestene. Denne
resepsjonen skal være synlig fra inngangsdøren.
De tjenestene som skal være lokalisert i tilknytning til dette området er elevtjenesten, IKT-
personell, bibliotekar og resepsjonspersonell. Det bør være låsbart lagringsareal i tilknytning
til disse tjenestene. Tjenestene i dette området skal være tilgjengelig for alle avdelingene på
skolen. I området kalt «Breiviklia» skal det finnes interaktive informasjonstavler som viser
hvor hver enkelt avdeling finnes og hvilke aktiviteter som til enhver tid foregår på skolen. Det
skal også være tilgang til kopimaskin/skriver/skanner. Eget postrom med hyller til hver ansatt
ønskes knyttet til området, da all postbehandling vil skje her. Området bør være i nærheten
eller i tilknytning til kantineområdet. Området bør være åpent, oversiktlig og gi en god
romfølelse for elever, besøkende og skolens ansatte.
Det skal tilrettelegges slik at elevene har muligheter til å bruke dette området for
elevarbeider/-aktiviteter fra alle utdanningsprogram.

Skolekontor og
Skolekontor og ledelse
Skolekontor og ledelse
ledelse
Pedagogisk kafe
Elevutsalg
Elevkantine
Garderobe
Elevtjeneste, IKT,
PPT/OT
Biliotekar
Figur 7 "Breiviklia" skolens pedagogiske sentrum

10.3.2 Arbeidsplass – kontorplass
Kontorplassene til skolens kontorpersonale kan med fordel være plassert i nær tilknytning til
skolens ledelse og ikke i tilknytning til «Breiviklia» Dette vil gi de som jobber med
kontortekniske oppgaver mer arbeidsro og lettere tilgang til skolens ledelse, og dermed øke
effektiviteten. Viktige faktorer som må tas hensyn til er støydemping, ventilasjon og riktige
lysforhold. Kontorene skal ha direkte dagslys inn og skolens infrastruktur skal være ført fram
til hver kontorplass. Ved åpent landskap må man ta høyde for skjerming av hver enkelt
arbeidstaker. I tillegg må det være tilgang til kopirom /skriver/skanner til
kontorteknisk/ledelse. Det er også behov for rekvisitarom og brannsikkert arkivrom/skap. Det
er også viktig at det er nærhet til garderobefasiliteter for kontorpersonalet.
10.3.3 Møterom
Det må være tilgang til møterom for kontorpersonalet. Rommet kan benyttes av flere enn
kontoret og bør plasseres i nærheten til administrasjonen. Møterommet må ha plass til
minimum 20 personer.
10.3.4 Eksamenskontor
I tillegg til ordinære eksamener er det i dag ca. 600 privatister årlig. På sikt vil arbeid i forbindelse
med eksamener digitaliseres ytterligere, dette gjelder også for privatister. Det er derfor vanskelig å
vurdere konkrete behov, men det er behov for et eget kontor til eksamen både for utlevering,
oppbevaring, skanning etc. det må man knyttes skriver/skanner til dette rommet. Her må man
ha mulighet til 2 arbeidsplasser.
10.4 Teknisk drift/Vedlikehold
Vedlikeholdsavdelingen skal utøve teknisk drift/vedlikehold på bygninger og eiendom. i

tillegg yte service ovenfor brukere og ansatte i deres daglige virksomhet. For å tilpasse en ny
struktur med et moderne vedlikehold er det vesentlig at vedlikeholdsavdelingen plasseres
sentralt i forhold til administrasjon og inngang til skolen. Vedlikeholdsavdelingen bør være
plassert slik at den er lett tilgjengelig for elever, ansatte og besøkende.
Den nye skolen bør inneholde personheiser, både i den gamle delen og i det nye byggetrinnet,
som er tilknyttet inngang. I tillegg bør det være en vareheis som er tilknyttet et varemottak/
miljøstasjon. I forhold til undervisningen vil de være behov for transport av tyngre gods opp i
etasjene og å benytte personheisen vil derfor være dårlig løsning.
Etasjene i skolen bør ha terskelfrie transportløp på grunn av varetransport.

Nye tekniske rom bør være romslige slik at service og reparasjoner kan utføres på en
kostnadseffektiv måte.
Utforming av bygget må bli slik at det er tilpasset de klimatiske forhold i Tromsø, glassfasade
i tak er ikke en løsning som er ønskelig.
Vedlikeholdsavdelingen er dekket opp med lagerplass/ verkstedarealer i eksisterende

bygningsmasser.

Stillingsbehovet må vurderes i gode prosesser til riktig tid i byggeprosessen. Et helt nytt bygg
vil stille et annet behov for vedlikeholdstjenesten enn ved dagens bygningsmasse.
10.4.1 Romtype og beskrivelse

Andre momenter som påvirker arealet Antall Antall Sum
person rom m2
er
Verksted for Arbeidsbenker og utstyr, verktøy og 1
reparasjoner maskiner
Lager Maling, elektrisk, nøkkelsystemer, rørdeler, 1
materialer, stol- og bord-lager, filter til
ventilasjon, glass, inventar osv.
Varemottak Skal betjene all vareleveranser til skolen. Må 1
ha løfterampe (hvis høydeforskjell), gjerne
plassert i nærheten av heis. Nær
fellesfunksjonene. Må ha plass til litt lagring
(ufordelt post/gods), jekketraller og vogner.
Kontor Det er i perioder trafikk for utlevering av 1
vaktmester/e kort/ nøkler. Gunstig med eget kontor/rom.
Bør ligge nær fellesområder. Har behov for å
kunne hente ut informasjon på elektronisk
jobbsentral og for annen faglig informasjon.
Kontor leder Kontor i adm. og ledelse, se eget punkt der. 1 1
teknisk
drift/vedlikehold
Felles areal med andre program
Møterom Kan deles med andre
Garderober/dusj/t Kan deles med andre
oalett/Badstu
10.4.2 Arealbehov
Arealer for å utføre tjenester og ivareta utstyr og varer:

Verksted for reparasjoner
Lager
Garasje/verksted/ vaskehall (oppvarmet)
Garasje (kald)
Varemottak
Vedlikeholdsleder bør ha eget kontor, mens de øvrige kan ha felles kontor med egne
arbeidsstasjoner. Styringsrommet for sentral driftskontroll bør være sentralt plassert i forhold
til disse kontorene. Kontoret for utlevering av nøkler og kort bør være nær elevene/brukerne.
I det nye bygget blir det forhåpentligvis mye styringsverktøy for teknisk utstyr. Det kan være
en fordel å ha nær beliggenhet til IT-avd.
Plasseringen ønskes i tilknytning til øvrige ansatte med mulighet for deling av fellestjenester
som møterom, spiserom, garderober osv.
Det er også ønskelig med nærhet til andre funksjoner som for eksempel varemottak,
søppelhåndtering, garasje/verksted, lager.

Fylkestinget har lagt føringer for driften med tanke på at den nye skolen er en
miljøfyrtårnbedrift.
Miljøfyrtårnbedrift forplikter seg på følgende områder:

o Arbeidsmiljø
o Innkjøp
o Avfall
o Energi
o Transport
o Utslipp
Dette må gjenspeiles i prosjektet med fokus på tilrettelegging og logistikk for en miljørettet
drift. Det er forventet at alle tekniske installasjoner har sentrale styringsmuligheter (SD-
anlegg), slik at tilrettelegging for god komfort og brukertilfredshet, samt ENØK, kan ivaretas
raskt og effektivt. For å utnytte dette må det også tilknyttes fjernbetjening slik at endringer og
overvåkning kan gjøres fra hvilket som helst sted (hjemmekontor/vakt).
Momenter i fbm avfallshåndtering:
- Komprimatorer som er overbygget slik at man unngår snø og nedbør.

- Avfallsbeholdere for flere fraksjoner (miljøstasjon)
- Mulighet for spyling/rengjøring av disse
- God logistikk for henting/tømming
- Ergonomisk tilrettelagt for brukerne
10.5 Renhold
10.5.1 Vår virksomhet
Renhold sin oppgave er å tilrettelegge for en optimal arbeidsdag for brukerne ved å utføre et
moderne og rasjonelt renhold som tilfredsstiller dagens krav til inneklima, helse- og
allergiproblemer, samt alles trivsel. Arbeidet skal utføres slik at slitasje på overflater og våre
menneskelige ressurser er minimale. Av hensyn til miljøet skal det gjennom godt og
systematisk vedlikehold av overflater, holde forbruk av kjemikaler på et minimum.
Renholdere er utsatt for stor slitasje. For å unngå dette er det fremtidige målet å ha fokus på
moderne renhold, og i større grad legge om til bruk av maskiner i det daglige arbeid. For å
øke muligheten til variasjon i daglig arbeid, skal det satses på mer teamarbeid når
bygningsmassen er samlet.
For å utføre renhold på en effektiv måte er det behov for en del rom;
 Renholds sentral (forslag til romplan kommer)

 Hovedlager for papir og renholds midler/ utstyr.
 Maskinlager
 Renholds rom ute på de enkelte avdelinger
 Garasje med lett adgang til vare- og maskinlager

 Miljøstasjon for avfall i nærheten.
En del av arealene kan med fordel knyttes sammen med vedlikeholdsavdelingen.

Det vil være positivt for informasjonsflyten og informasjon fra andre avdelinger, noe som er
til stor hjelp i planlegging av renholdernes arbeid.
Det vil være behov for renholds rom med lagringsplass ute i de forskjellige fagavdelingene.
Skolens størrelse og utforming vil avgjøre hvor mange.

Andre momenter som påvirker Antall Antall

arealet personer rom
Lager renholdsmaskiner Må være mulighet for 1
rengjøring og lading av
maskiner
NB: sluk/rist i gulv
Lager for forbruksvarer som Hyller og oppheng som skaper 1
papir og renholdsmidler. orden og oversikt.
Rengjøringsmidler bør være

adskilt fra forbruksartikler.
Renholdssentral Behov minimum 3 1-2
(nytt mopperom er ønskelig vaskemaskiner og 1 stor
midt i bygget og nærhet av tørketrommel, 3 kjøleskap til
heis) oppbevaring av mopper og
kluter. Arbeidsbord til bretting
av kluter og mopper, regulerbar
høyde.
Varemottak Bør ligge i tilknytning til 1
papirlager (forbruksvarer)
Avfallsrom/mottak Bør ligge ved varemottak, men 1
avskjermet i hht. IK matkrav.
Containere/komprimatorer må
være nedsenket slik at man
unngår å måtte løfte avfallet.
Viktig med renslig underlag og
sluk/fall slik at regelmessig
spyling kan gjøres.
Kontor renholdsleder. Må være mulig å ha personlige 1 1
samtaler med ansatte.
Arbeidsrom renholdere. Arbeidsrom for renholdere. Har 1
behov for å kunne hente ut
informasjon og faglig
oppdatering.
Felles areal med andre program
Møterom Kan deles med andre
Spiserom Kan deles med andre
Garderober/dusj/toalett Kan deles med andre

10.5.3 Viktige momenter for effektivt renhold
 Gulvbelegg må tilpasses (smusskamfulerende) Tette lister mot gulv. (hindrer

krypdyr å etablere seg)
 Moppevaskeri – sluk – ventilasjon - godt lys-arbeidsbord. God plassering
 Vegger må ha glatte overflater, materiale som er lett å vaske
 Stoler som er lett å rengjøre, enkel å håndtere, oppheng av stoler. Avtagbart
trekk.
 Lysarmatur som har avstand fra tak.
 Maskinpark – god og oppdatert maskinpark. Må ha forskjellige maskiner så
renholdet blir enklere.
 Renholdsrom/bøttekott:
 må være så stor at det er plass hyller, vaskevogn og lagring av maskiner
(størrelsen på bøttekott er avhengig av avstand til renholds sentral)
 må har vann og utslagsvask
 må ha sluk på gulvet, lettere tømme maskin etter bruk
 skli sikkertgulv
 Kroker til padder, godt lys, hyller til lagringsplass
 God ventilasjon i bøttekott
 stikkontakter til lading av maskiner.
 Inngangsparti:
 ristfelt på utsiden minst 2,5 meter lang og 10 cm dyp
 fast dekke som kan spyles og vannuttak montert på yttervegg.
 et overbygget inngangsparti
 en rist like innenfor inngangsdøren.
 etter den absorberende matte
 gulv naturstein eks. Skifer eller polert betong.
 Inntråkksoner i inngangspartiet.
 Refeanse til masteroppgave om Universell utforming og inntråkksoner.
 Toaletter og garderober:
 Vinyl på gulv med oppbrett. Vegg våtromsplater, veggmontert toalett,
letter rengjøring betraktelig.
 Verksted garderobe:
 sluk på gulvet
 gulv med industrivinyl.
 Vindu:
 selvrensende glass.
 ønsker ikke gardiner, men rullegardiner inn eller utvendig
 Drikkevannautomat:
 må være fastmontert i vegg. (trenger den å stå i korridor?)
 Ellers:
 Stikkontakt monteres «midt» på veggene.
 Vil ikke ha dørstokker.
 Dørrammene må være bred nok til maskinelt renhold.
 Korridorer må være brede nok Link til Statsbygg, universell utforming.

10.6 IKT
10.6.1 Organisering og funksjoner – ansvarsområder
IT-avdelingen har det totale ansvaret for planlegging, installasjon, drift og vedlikehold av
IKT-systemene ved skolen. Den utøver også 1.linjesupport til skolens elever og ansatte, samt
voksenopplæringselever og privatister.
IKT-avdelinga skal være navet i skolens digitale infrastruktur, en støttefunksjon som setter
elever og lærere i stand til å nå sine mål. Gjennom stabil drift av tjenester og aktiv
brukerstøtte, med bruk av fjernstyring, videokursing og korte kurs for grupper. Målet vårt er å
sette brukerne i stand til å løse sine egne problemer, der brukerne opplever mestring i bruk av
digitale verktøy og blir tryggere i en digital hverdag.
Ansvarsområder:
 Drifte skolens brukerstøtte (skranke, selvhjelpssenter, telefonstøtte, nettstøtte og på stedet-

støtte).
 Gi opplæring i bruk av IKT tjenester, fysisk og på skolens plattformer, herunder nettside,
videokurs og læring.
 Fornye og vedlikeholde infrastrukturen, dette innebefatter nettverk, trådløst nett, utskrift,
IKT-utstyr både enheter og undervisningsrom og overliggende programvare-tjenester.
 Veilede elever og lærere i bruk av IKT i tråd med skolens programfag og pedagogiske
målsetning i samarbeid med det pedagogiske teamet.
 Være en pådriver for læreplanens mål om å sette eleven i stand til å anvende digitale
hjelpemiddel (digital kompetanse).
 Organisere utdeling og innlevering av personlig IKT-utstyr til elever og ansatte.
 Administrere skolens IKT-utstyr, innkjøp, klargjøring, drift og vedlikehold.
 Budsjettere, kontrollere, attestere og rekvirere innkjøp av IKT-utstyr, for å sikre at skolens
ressurser anvendes på en riktig måte.
 Vedlikeholde og produsere for Skolens web-side/info-skjerm/diverse plattformer.
Som teknisk avdeling på en yrkesfaglig skole engasjerer IKT seg i skolens aktivitet ved å til
enhver tid ha inntil to lærlinger, samt periodisk å ta inn elever fra elektro-avdelingen på
skolen. Dette er et bidrag til samfunnet gjennom å utdanne nye fagarbeidere, innen et fagfelt
der det i fremtiden vil mangle fagfolk.
IKT sin rolle i skolen bør være formalisert/forankret i skolens handlingsplan/pedagogiske

virksomhet.

10.6.2 Fokus: digital kompetanse
 En veiledningstjeneste og et ressurssenter som er aktuell, relevant og har høy kvalitet.
 Modulbaserte kurs for grupper med fokus på digital kompetanse. I for eksempel bruk av
videokonferanse, prosjektor, multifunksjonsmaskiner og pc.
10.6.3 Hva skal ikt-avdelingen være?

 Her det tenkt TJENESTE og ikke areal.
 Et senter for brukeropplæring og veiledning, som setter brukerne i stand til å mestre bruk
av digitale hjelpemidler. Det vil si:
o IKT-service og støtte (Hardware/Software)
o En støttefunksjon som setter elever og ansatte i stand til å nå sine mål.
o Informasjonskompetanse – undervisning av lærere i bruk av digitale hjelpemidler
 En proaktiv ressurs som drifter infrastruktur på en slik måte at «systemene er usynlig for
brukeren».
 En reaktiv ressurs som hurtig og effektivt løser oppståtte feil for brukerne.
10.6.4 Hvordan optimalisere bruk?

 Være tilgjengelig for brukerne.
 Sørge for kort responstid for hendelser.
 Sørge for gode veiledere i forskjellige formater (tekst/video), «hjelp til selvhjelp».
 Sørge for relevant informasjon, til riktig tid, på brukte arenaer.
10.6.5 Ulike rom/områder

 Det må være tilstrekkelig kontorplass og «stillerom» til IKT seksjonens ansatte og
lærlinger. Med stillerom mens rom der ansatte kan sitte for å jobbe med
konsentrasjonsarbeid. Med dagens bemanning innebærer dette:
o 3 kontorer til fast ansatte
o Felleskontor for lærlinger, evt. konsulenter og innleide ressurser, per dags dato min. 4
plasser.
 Verksted; må ha kapasitet til både eksterne reparatører og egne reparasjoner. En stor andel
av dagens aktivitet er saker som blir meldt til IKT ved personlig oppmøte. Disse sakene
har som regel bakgrunn i maskin- eller programvarefeil ved enheten. Dette fører til at det
må være et skjermet areal for å behandle slike forespørsler.
 Skranke; bør være i et åpent areal. Lett tilgjengelig for brukerne og med plass til å
håndtere flere samtidige henvendelser. I umiddelbar nærhet til verkstedet.
 Selvhjelpsområde; et område med plass til flere samtidige brukere som gir tilgang til
strøm og nettverk, der brukerne kan løse egne problemer ved hjelp av selvhjelpsmanual.
Mulig lokalisert i Biblioteket.
 Lager; med kapasitet for oppbevaring av IKT-utstyr til elev og lærer, infrastruktur og
rekvisita. Dette må være tilgjengelig for varemottak og i nærheten av IKT-kontor,
fortrinnsvis på samme plan.
 Serverrom; dette er et teknisk rom som må ha god kjøling, UPS (nødstrømløsning) og
være tilrettelagt for høyhastighets dataoverføring (dagens standard er singel modus fiber).
Rommet bør ligge sentralt og ivareta behov for minst 2stk. 19" rack, med plass til å
arbeide rundt anlegget for service og vedlikehold. Rommet må være sikret på en god
måte, fortrinnsvis med adgangskontroll, det må være løsning for at IKT kan komme inn i
rommet selv om bygget er strømløst.
 Adgang til fellesrom/møterom for møter, mindre kurs og masseinstallasjon av elev-PC-er,
eller andre oppgaver som krever ekstra plass. Dette er flerbruksrom som deles av flere.
 Garderober; tilgang til egne skap for de ansatte og mulighet for dusj.

10.6.6 Beliggenhet
 Åpent - sentralt og lett tilgjengelig for alle på skolen

 Nærhet funksjonaliteten tilknyttet området beskrevet som «Breiviklia»
10.6.7 Den digitale skolen

 Undervisningsrom:
o Tavle eller apparat for digital fremvisning av bilde fra PC, nettbrett eller mobil.
o Lydanlegg tilkoblet Tavle eller apparat for digital fremvisning.
o Enkelt styringssystem for kildevalg og fortrinnsvis trådløs tilkobling av bilde og lyd til
fremviser.
 Infrastruktur i undervisningsrom:
o Kablet nettverk og strøm dimensjonert i henhold til antall brukere som er
beregnet på undervisningsrommet. Dette vil gjøre undervisningsrommene mer
fleksible, spesielt i et yrkesfaglig perspektiv, hvor det kan være nødvendig å
koble både arbeidsstasjoner og annet utstyr til med kabel.
o Kablet nettverk til overvåking av apparat for digital fremvisning, eksempelvis
projektorer.
o Kablet nettverk til digital timeplanframviser på utsiden av klasserommet.
 Møterom/Auditorium:
o Forventninger fra brukere og besøkende:
 Mulighet til å lade opp utstyr.
 Mulighet til å koble til nettverk.
 Mulighet til å presentere innhold på skjerm med lyd.
 Infrastruktur i møterom/Auditorium:
o Strøm dimensjonert i henhold til antall brukere som er beregnet på rommet.
o Kablet nettverk til overvåking av apparat for digital fremvisning, eksempelvis
projektorer.
o Kablet nettverk til digital timeplanframviser på utsiden av klasserommet.
 Utskrift:
o Det er sannsynlig at det fremdeles vil være behov for utskrift når nyskolen står ferdig.
Sannsynligvis vil det være funksjoner som sikker-/følg-meg-utskrift, noe som gir
behov for å koble til skrivere i korridorer (strøm, nettverk).
 Informasjon:
o Mulighet for å henge opp infoskjermer på relevante steder (strøm, nettverk)
Konklusjon om den digitale skolen:
Basert på dagens teknologi viser det seg at det viktigste for å være fremtidsrettet at man har en
godt nok utbygget infrastruktur når det kommer til strøm og nettverk. Det må minimum
legges ekstra rørføringer slik at man kan trekke ekstra infrastruktur i fremtiden når behovene
melder seg. Undervisningsrom og møterom har relativt likt behov for utstyr, hvor forskjellen
vil ligge i størrelsen på rommene (antall brukere).

10.7 Bibliotek/infosentral/mediateket
10.7.1 Organisering og funksjoner – ansvarsområder
 Gi opplæring i bruk av bibliotekets tjenester, fysisk og på skolens plattformer

 Fornye og vedlikeholde mediesamlingen og drive biblioteket som et ressurs- og
læringssenter
 Veilede elever og lærere i tråd med skolens programfag og pedagogiske målsetning i
samarbeid med det pedagogiske teamet.
 Organisere utlån av læremidler
 Vedlikeholde og produsere for Skolens web-side/info-skjerm/diverse plattformer
Skolebiblioteket er et fagbibliotek og en pedagogisk ressurs. Det har en betydelig rolle i

utdanningen, og skal serve fortrinnsvis skolens lærere og elever i læringssituasjonen.
Biblioteket skal tilby et bredt og relevant utvalg av både generell litteratur, faglitteratur,
herunder tidsskrifter, dokumentar-/undervisningsfilmer etc. Biblioteket skal tilrettelegge for
gruppearbeid, selvstudium o.a. læringsarbeid for elevene. Det skal også gis undervisning i
informasjonskompetanse/digital kompetanse i biblioteket.
Bibliotekets rolle i skolen bør være formalisert/forankret i skolens handlingsplan/pedagogiske

virksomhet.

10.7.2 Rom og arealberegning for bibliotektjenesten (FEF)
Elever Klasser
Studieforberedende 20 1
Yrkesfag 774 53
SUM 794 54
Antall ansatte 2

m² m²
1. Utstillingsareal stk 1 30 0,12 125,3
Respesjon stk 1 10 10,0
Kontor stk 1 12,0 12,0
Grupperom stk 3 8,0 22,5
Leseplasser stk 9 2,5 23,3
Lager/magasin stk 1 6,0 0,010 13,9
Fjernlager stk 1 6,0 0,010 13,9
SUM 221,0
pr elev 0,3
10.7.3 Fokus: tverrfaglig aktivitet og FYR
 En veiledningstjeneste og en bok- og mediebestand som er aktuell, relevant og har høy

kvalitet
 Prosjekthjelp
 Grupperom
 Aktiviteter i et fleksibelt område
10.7.4 Hva skal biblioteket være?
 Her det tenkt TJENESTE og ikke areal.

 Et tilgjengelig sted der «alt» kan løses som har med opplæring, veiledning,
undervisning og tilrettelegging å gjøre.
 IKT-service og støtte (Hardware/Software)
 Ressurssenter for digitale ressurser – «Flipped classroom»-produksjonshjelp (her vil
bli mye digital kompetanse å spille på)
 Informasjonskompetanse – undervisning av elever (og lærere)
 Rom for utstilling av elevarbeider
10.7.5 Hvordan optimalisere bruk?
 Være tilgjengelig
 Biblioteket må gjenspeile innholdet i læreplanene i papir- og digital form
 Web-sider – være til stede med relevante tjenester på de plattformene der elevene er

10.7.6 Ulike rom/områder
 Kontor
 Nærmagasin
 Lagerareal for sommerlagring av elevenes lærebøker
 Ved evt. samlokalisering med IKT må det regnes inn flere rom
10.7.7 Funksjonelle løsninger – fleksibilitet
 Elevmottak, helt eller delvis samlokalisert med IKT

 Utlån av lærebøker + elev-PC
 Løse møbler og hyller på hjul, gjør at rommet kan endres etter behov
10.7.8 Beliggenhet
 Åpent og lett tilgjengelig for alle på skolen

 Helt eller delvis samlokalisert med IKT
 IKT/bibliotek ikke langt fra personalrom/kantine men ikke nødvendigvis i samme etg.

11 Kantine
11.1 Vår virksomhet:
Kantinen/kjøkkenet skal betjene ca 800 elever og ca. 200 ansatte. I tillegg er også
Studieverkstedet og Fagskolen på skolen brukere av kantina.
11.2 Vårt behov:
For å kunne ivareta det antall elever som ventes ved den nye skolen vil behov for
større areal være nødvendig slik at lunsj lettest mulig kan gjennomføres. Dette med
hensyn til sitteplasser, bord m.m. Her kan det utnyttes det areal som er utenfor
Delikatessen (utsalget til RM) om dette flyttes til der atrium er i dag. Se Figur 7. der
det er beskrevet «Pedagogisk kafe».
11.3 Avfallshåndtering og kildesortering
Dagens avfallshåndtering skjer i samarbeid med restaurant- og matfag (RM) og
følger satte prosedyrer i henhold til matforskriftene.
11.4 Lagerplass
Det vil være behov til økt lagerplass ved den nye skolen da det ventes et høyere
forbruk av råvarer og dermed må det også være mulig å kunne ta vare på disse. Pr i
dag så avhjelpes det med lagerplass på RM sine lager.
11.5 Kantinerommet
Spiserommet for elevene skal ligge rundt kantineutsalget. Det må være sitteplasser
til ca. 1/3 av skolens elever samtidig. Plassering av sitteplasser kan gjerne være
variert: Sittegrupper, benker, bar-løsninger, sofaer m.m. Samtidig må kantinedelen
kunne dekke skolens behov for samlingsplass for elever, ansatte og foresatte til
møter og lignende.
11.6 Kantina som opplæringsarena
Kantinekjøkkenet brukes som opplæringsarena i prosjekt til fordypning for de elevene som
går på restaurant og matfag. Og de yrkesfaglige skolene får et større ansvar for elevene i
overgangen skole og bedrift. Dette vil også øke behovet for at skolen kan bruke kantina som
lærebedrift for lærlinger/lærekandidater innenfor restaurant og matfagene. Arealene for
kantinekjøkkenet må derfor tilrettelegges for å kunne håndtere denne type aktivitet.
12 Elevtjenesten
Elevtjenesten ved den nye skolen i Breivika er en del av skolen pedagogiske støttefunksjoner.
Elevtjenesten skal være en støttefunksjon med solid og tverrfaglig kompetanse og som er
svært viktig for den pedagogiske virksomheten i framtidas skole. Elevtjeneste skal være
organisatorisk plassert under assisterende rektor, se Figur 3, og som består av følgende
faggrupper.
 Rådgivere
 Spesialrådgiver/spesialpedagog

 Helsesøster
 Arbeidslivsveileder
 PPT
 OT
 Eventuelt andre eksterne faggrupper, NAV, Psykolog, etc
De ulike faggruppene skal arbeide sammen som en tjeneste, men har også sine klart definerte
arbeids- og ansvarsområder. Selv om PPT/OT inngår som en del av skolens elevtjeneste er de
også etablert som en egen tjeneste ved skolen, se kap. 13 for deres rom/utstyrsbehov. Det er
viktig at lokaliseringen av disse to tjenestene blir nøye vurdert på grunn av habilitetsgrunner,
og hvis de skal kunne opptre i sine roller som sakkyndige.
12.1 Rådgivertjenesten
Rådgivertjenesten er for elevene. Rådgiverne har taushetsplikt når det gjelder opplysninger
om elevene. Det kan dreie seg om f.eks. forholdene i hjemmet, sykdom eller spørsmål av
privat karakter, så fremt ikke elevene gir samtykke til at opplysningene blir bragt videre.
Rådgiver kan bistå ved spørsmål knyttet til rettigheter og informasjon om lånekassen og deres
regelverk. Dersom det oppstår feil med stipend/lån kan rådgiver formidle kontakt til
saksbehandler hos lånekassen
Når en rådgiver møter en elev med fagvansker vil dette bli drøftet med skolens
spesialpedagog/spesialrådgiver og eventuelt i enkelte tilfeller tatt opp i skolens ressursteam.
Rådgiverne skal være deltaker i skolens ressursteam.
12.2 Spesialpedagog/spesialrådgiver
Det er behov for at den nye skolen har kompetanse innenfor fagområdene spesialpedagog,
spesialrådgiving og logoped. Dette er en kompetanse som er en viktig ressurs inn i
elevtjenesten generelt og ressursteamet spesielt. På lik linje med de andre ressursene i
elevtjenesten og ressursteamet er tidlig innsats og fokus på frafallsforebyggende arbeid
sentrale tema for denne type ressurs.

12.3 Helsesøster
Den nye skolen må ha god helsesøsterdekning. Helsesøster jobber direkte med elever, men
har også en viktig rolle i det forebyggende frafallsarbeidet. Det er mange årsaker som
helsesøster kan hjelpe elevene med, og som kan bidra positivt til å hindre frafall.
12.4 Andre ressurser inn i Elevtjenesten

Den nye skolen i Breivika blir en stor yrkesfaglig skole. Samfunnsoppdraget til skolen er å få
elevene ut som lærling/lærekandidat, videre skolegang eller arbeid. I den forbindelse vil det
være behov for å styrke skolen og tjenestene rundt elevene med andre ressurser. Spesielt
viktig er at skolen har ressurser som kan gi råd innenfor det psykososiale og ressurser som er
dyktige på overgangen skole – arbeidsliv. Som eksempel nevnes, NAV-veileder og
skolepsykolog. Det må derfor være tilrettelagt plass for denne type ressurser.
Prosjekt «NAV-veileder i vgs»

Prosjektet «NAV-veileder i vgs» er avsluttet og det er ikke fast NAV-veileder på skolen. Det
er etablert et fast kontaktpunkt i NAV Tromsø som skolen kan benytte. Dette gjør det lettere
for skolen å få kontakt med NAV og det er satt av fast person i NAV Tromsø som har
ansvaret for Ishavsbyen vgs.
12.5 Rom og arealberegning for elevtjenesten (FEF)
Elever Klasser
Studieforberedende 20 1
Yrkesfag 774 53
SUM 794 54
Antall ansatte 6
Enhet Mengde Sum

m² variabel m²
1. PPT stk 1 10 10,0
Helsesøster stk 1 15 15,0
Rådgivere stk 4 10,0 40,0
Kontor/lab stk 0 10,0 -
Miljøarbeidere stk 0 10,0 -
Lager stk 1 6,0 6,0
Resepsjon stk 0 6,0 -
Venterom Elever 794 6,0 0,010 13,9
Toalett stk 1 4,0 4,0
Hvilerom stk 1 8,0 8,0
Arkivrom/kopi stk 1 6,0 6,0
Elevråd - lager/arkiv Elever 794 0,010 7,9
SUM 110,9
pr elev 0,1

12.6 Rom og utstyrsbehov for elevtjenesten
Kontor/antall Antall Sum m2 Kommentarer

personer rom
3 (4) kontor til 3 (4) 30-40 m2 Blir det aktuelt med 4 rådgivere når
rådgiverne avdeling Maritime kommer hit, må det
legges til 10-12 m2.
Kontorene må ha plass til et lite bord og 2-
4 stoler for mindre samtaler /møter. Det må
være tilgang på skriver på kontoret.
Kontorene må være lydtett og mulighet for
skjerming for innsyn.
1 kontor til 1 10-12 m2 Kontoret må ha plass til et lite bord og 2-4
arbeidslivsveileder stoler for mindre samtaler /møter.
Spesialpedagog stoler for mindre samtaler /møter. Det må
/leder av være tilgang på skriver på kontoret.
ressursteamet Kontoret må være lydtett og mulighet for
skjerming for innsyn.
Kontoret bør ligge i nær tilknytning til
ledelsen. Funksjonen med tilrettelegging er
en viktig støttefunksjon i vår
kjernevirksomhet- det pedagogiske, og
kontor bør ligge nær ledelsen. Jmf. 8.3.1
helsesøster stoler for gruppesamtaler. Det må være
tilgang på skriver på kontoret. Annet som
helsesøstertjenesten er avhengige av:
 Lydtett rom
 Venterom utenfor med stoler
 Kontoret bør ligge nært
elevtjenesten
 Vask
 Kjøleskap
 Gardiner/skjerming for vinduer
 Låsbart utstyrsskap
Eksterne ressurser i 1-2 20-24 m2 På grunn av størrelsen på den nye skolen
elevtjenesten vil det være behov for å styrke skolen og
tjenestene rundt elevene med andre
ressurser. Disse må ha tilgang til
kontorplass.
Møterom til 10 -12 15m2 15m2 Dette møterommet må være øremerket
personer elevtjenesten og ressursteamet og ligge i
umiddelbar nærhet til elevtjenesten.
Gardiner for skjerming av innsyn. Rommet
må være lydtett. Rommet må ha tavle,
lerret, flip-over, telefon og alt nødvendig
AV- utstyr.

12.7 Ressursteamet
Ressursteamet er et tverrfaglig rådgivende organ for mange aktører i skolen. Temaet jobber
med alt fra saker som angår enkeltelever til saker som er av mer systemisk og strategisk art. Å
forebygge frafall er sentralt i teamets arbeid,- men like sentralt står forebygging av andre
uønskede hendelser som kan gjøre skolegangen vanskelig å gjennomføre.
Ressursteamet består av:
 Skolens rådgivere
 Helsesøster
 NAV- veileder
 Representanter fra PPT
 Representant fra OT
 Assisterende rektor
 Spesialrådgiver/spesialpedagog
De ulike aktørene i ressursteamet driver også oppsøkende virksomhet ut mot avdelingene og

forsøker å være så synlig som mulig i skolemiljøet.
12.7.1 Rom og utstyrsbehov for ressursteamet

Kontor/antall Antall rom Sum m2 Kommentarer
personer
Møterom til 15m2 15m2 Dette møterommet må være øremerket
ressursteamet ressursteamet.
10 -12 personer Gardiner for skjerming av innsyn.
Rommet må være lydtett.
Rommet må ha tavle, lerret, flip-over,
telefon og alt nødvendig AV- utstyr.
Ressursteamets sentrale rolle i skolen
som system, gjør at dette møterommet
bør ligge i nær tilknytning til kontor for
leder av ressursteam og ledelsen.
13 PPT/OT
I forbindelse med etablering av den nye skolen i Breivika er det tiltenk at
Pedagogisk psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten i videregående opplæring (PPT/OT)
avdeling Tromsø skal ha sine kontorer på skolen. PPT/OT er organisert som egen virksomhet
med 12 ansatte inkludert avdelingsleder. Kontoret er underlagt virksomhetsleder for PPT/ OT.
Pedagogiske psykologiske tjenesten for videregående opplæring (PPTvgo) skal bistå alle de
videregående skolene i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å
legge forholdene til rette for elever med særskilte behov.
Videre skal PPTvgo sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det
(jf.§ 5-6 i opplæringsloven).

Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjenesten som skal sørge for at all ungdom som
tilhører målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak.
(jf. kapittel 13 i forskrift til opplæringsloven). Målgruppen til OT er stort sett ungdom som er
utenfor skole og arbeid. Men OT jobber også forebyggende og vil være en del av
elevtjenesten ved de videregående skolene i Tromsøområdet.
Lokalene som PPT/ OT benytter bør være på et samla areal og helst lokalisert i tilknytning til
elevtjenesten ved skolen. Lokaler bør ligge nær hovedinngang pga. tilgjengelighet for
brukere. Skjerming for gjennomgangstrafikk er ønskelig. Det er gunstig å kunne ha felles
resepsjon/informasjonsdisk med elevtjenesten ved skolen.
13.1 Kontor-/rombehov
Det er pr nå 12 ansatte ved avdelingen:
 Avdelingsleder
 Merkantilt ansatt
 PPT –rådgivere
 OT koordinatorer
I utgangspunktet bør alle ansatte ha eget kontor.

Kontorene bør ha med mulighet til å ha samtale med 1-3 personer, eller samtalerom som kan
benyttes for denne type samtaler. Avd.leder bør ha et kontor og det må være tilgang til
møterom tilknyttet avdelingen. Det er behov for små møterom for 4-6 personer og møterom
som kan romme hele avdelingen til avdelingsmøter, fagdager kurs og lignende.
I tillegg er det behov for ekstra kontor / testrom.
PPT har behov for tilgang låsbart arkivrom. Dette grunnet oppbevaring av sensitiv
dokumentasjon.
Merkantilt ansatt bør ha eget kontor, være plassert i samme areal som PPT/ OT og i nærheten
til kopi- og arkivrom.
Det er behov for garderobe til ansatte med toalett og gjerne dusjmuligheter.
Pauseareal for mindre pauser adskilt fra venterom for besøkende.
For lunsjpauser kan PPT/ OT benytte skolens personal/ pausearealer/ kantine
Det er behov for et venteromsareal til besøkende.
13.2 Spesialrom
Det er også behov for eget rom med ekstra lydisolering til testing, med plass for 2-3 personer.
14 Idrettshallen (inngår ikke i prosjektet)

Kroppsøving er et av de viktigste fagene på en yrkesfaglig skole. Faget må kunne gjøres
yrkesrettet mot alle fagretningene som den nye skolen i Breivika skal romme. Det er også
viktig at det er tilrettelagt for oversiktlig og godt vurderingsarbeid i faget. Den nye skolen vil
ha studieretninger blant annet innen helsearbeiderfaget, barn- og ungdomsarbeiderfaget,
servitørfag, institusjonskokk, sveiser, industrimekaniker, bilmekaniker, elektrikerfaget,
energimontør, matrosfaget og motormannfaget. Det er også viktig å kunne følge samfunnets
behov for aktivitet og fremme bevegelsesglede. I tillegg til å tilby aktiviteter som er rettet på

yrkesfagenes krav til HMS, og til samfunnets behov for bevegelsesglede, må arealet avsatt til
kroppsøving kunne tilfredsstille alle læreplanmålene i faget.
Det er planlagt å benytte Breivikahallen som arena for kroppsøving også ved den nye skolen i
Breivika. Breivikahallen er en tradisjonell idrettshall som har et stor fleksibelt areal som
tilfredsstiller de fleste av læreplanmålene innen ballspill og andre hallaktiviteter. Det hallen er
mindre egnet til er samfunnets behov for andre typer aktiviteter koblet opp mot
bevegelsesglede. Hallen er heller ikke rigget godt nok i forhold til å kunne gjennomføre HMS
relaterte aktiviteter knyttet til de ulike fagretningen. Det er også et økende behov for å kunne
drive med stor grad av tilpasset og differensiert opplæring i kroppsøvingsfaget. Behov for
andre typer aktiviteter vil også kreve plass til lagring av utstyr.
Det som er ønskelig ut fra dagens og fremtidens behov innenfor kroppsøving er at det
etableres et tilleggsareal for blant annet laging av utstyr og som kan deles inn i mindre
kvadratiske arealer enn det er mulig ved dagens idrettshall. Disse arealene skal brukes som
styrkerom med tilpasset utstyr for styrketrening og utstyr for «moderne» treningsaktivitet. I
tillegg skal/kan de brukes i forbindelse med tilpasset opplæring i kroppsøvingsfaget.
Lagerarealene må være plassert i nærheten av både dagens idrettshall og tilleggsrommene.
Her kan sykler eller annet flyttbart utstyr lagres når det ikke er i bruk. Til orientering så ytrer
bedriftsidrettskretsen ønske om å samarbeid med skolen om utbygging av sykkel- og
styrkerom.
Det er også ønskelig å etablere en klatrevegg i tilknytning til skolen eller idrettshallen. Og det
er behov for tilgang på et egnet uteareal tilknyttet idrettshallen. Dette for å kunne øke
fleksibiliteten i undervisningen ved store elevgrupper.
Det må også tilrettelegges slik at eleven er bekvem med å dusje etter kroppsøvingstimene.
Arbeidsrom/kontor for kroppsøvingslærerne er også et behov som det må tilrettelegges for.
15 Elektrofag (EL)
Utdanningsprogrammet fører til et mangfold av yrker for installasjon og vedlikehold av
elektriske og elektroniske systemer. Den nye skolen Breivika må kunne tilby opplæring på
alle nivå innenfor videregående opplæring på elektrofag. Undervisningen på VG1 er variert
med hele fagviften og gir dermed utfordringer til lokalene slik at de må være tilpasset
verkstedarbeid og læringsaktiviteter av svært forskjellig natur. På VG2 skal undervisningen
rettes mot næringslivet behov for kompetanse. Dette krever at det må være plass til modeller
av hus og andre installasjoner som gjør undervisningen så realistisk som mulig.
Utdanningsprogrammet må også gi mulighet for tilrettelegging av undervisning på VG3-nivå
innen alle retninger, dataelektroniker, elektriker og skipselektriker. Lokalene må dermed være
så fleksibel at skolen kan tilby undervisning på hele opplæringsløpet fra VG1 til fagprøve.
Skolen må også ta sikte på å være et kompetansesenter for næringslivet, ved å gi tilbud om
kurs og etterutdanning av lærlinger og fagarbeidere innen elektrofagene.
I forbindelse med Troms fylkeskommunes omstrukturering av skoleareal er det vedtatt at
Tromsø Maritime Skoles aktiviteter skal sammenslås med Breivika vgs og flyttes til Breivika
hvor TP, maritime fag og elektro skal få etablert nytt verkstedsareal. Eksisterende areal for
nevnte studietilbud skal rives eller pusses opp. Det er viktig å understreke at det kun er vedtatt
nybygging/oppussing av bygningsmasse i skolen, og ikke det pedagogiske

undervisningstilbudet, annet i den grad det kan sees på som en progresjon i pedagogisk
perspektiv. Det er derfor viktig å se på fremtidas skole som noe større og bedre i pedagogisk
perspektiv og har søkelys på dette gjennom hele FA- programmet.
I dette FA- programmet beskrives de funksjoner som undervisningsarealer må kunne innfri på

generell, spesiell og særskilt basis i elektrofags 3 årige løp, innenfor el-energi og
data/elektronikk. Der begrunnelser blir gitt vil begrepene være utdypet i begrepsavklaring. I
generell del vil det bli beskrevet de funksjoner som vil være felles for alle undervisningsrom.
Det beskrives ikke i generell del, det som man normalt oppfatter er en selvfølge, eks lys,
oppvarming, og ventilasjon. Unntatt dersom det vil være særskilte behov. Funksjonskrav er
basert på læreplaner, pedagogiske modeller, opplæringslova, bransjekrav/samarbeid, empiri
og sunn fornuft.
15.1 Dimensjonering
VG1 Elektrofag 90 6
VG2 Data og elektronikk 15 1
VG2 Elenergi 45 3
VG2 Kulde og varmepumpe 15 1
Totalt 165 11
Spesialsoner for
1 opplæring Klassser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad
Elektroverksted VG1 6 50 150 Elevene er 50% av tiden i ve
Data/Elektronikk VG2 1 20 20
El.energi VG2 3 20 60
Kulde og varmepumpe
VG2 1 20 20
Totalt 250
2 Lagerarealer Klassser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Elevenes hådverktøy 11 3 33
VG1 Elektrofag 6 22,5 135
VG2 Data og elektronikk 1 15 15
VG2 Elenergi 3 15 45
VG2 kulde og
varmepumpe 1 15 15
Totalt 243
Sum 1 og 2 493

15.2 Pedagogisk virksomhet2
Den pedagogiske aktiviteten ved elektroseksjonen søker å være åpen, inkluderende og variert.
Dette må gjenspeiles i arkitekturen slik at det åpnes for mange former for undervisning, både i
klasserom og storrom. I tillegg trengs små grupperom samt åpne arealer som gjør
læringsarbeidet variert og interessant både for elever og lærere. Med bærbare PCer,
elektronisk læringsplattform og undervisningsarealer med moderne elektroniske hjelpemidler
for utnyttelse av IKT, vil elever og lærere ha gode betingelser for å yte sitt beste. Skolen skal
gi rom for mangfoldet, både med tanke på det menneskelige aspektet og med tanke på det
faglige og kreative mangfoldet
Mestring og tilpasset opplæring vil stå sentralt, og ulike læringsformer skal tas i bruk. Det
skal legges vekt på å gi elevene kunnskap og kompetanse til å møte morgendagens
utfordringer. Elektroseksjonen skal være i forkant når det gjelder bruk av digitale læremidler.
Yrkesoppgaver benyttes som utgangspunkt for læring, slik at elevene utvikler en begynnende
funksjonell yrkeskunnskap helt fra starten av opplæringen. Dermed oppleves undervisningen
som meningsfull og legitimiteten til alle fag fremheves for elevene. Tverrfaglighet og
integrering mellom fellesfag og programfag er også svært sentralt i den daglige pedagogiske
aktiviteten. For elektroseksjonen vil det derfor være viktig å befinne seg i geografisk nærhet
til TIP, både VG1 og VG2, for å kunne bygge opp et sterkt tverrfaglig miljø mellom de to
fagene som har naturlige faglige skjæringspunkter. Tverrfagligheten vil også kunne utvikles
gjennom pedagogiske aktiviteter i felles miljø med både TIP og EL slik at elevene opplever
større likheter mot reelle arbeidssituasjoner.
Et annet begrep innen pedagogikken er situert læring. Situert læring innebærer å se på en

læringsaktivitet i tett sammenheng med den situasjonen den inngår i. Denne formelle- og
uformelle læringen innenfor situert læring foregår ofte i et praksisfellesskap. Et slikt
praksisfellesskap kan være en mester- lærling relasjon hvor mesteren hjelper eleven med å
utvikle sine evner innen sitt fag, en formell situert læring. På skolen deles kunnskap og
erfaring med andre lærere i et praksisfellesskap, en uformell situert læring. Et godt eksempel
på læring i praksisfellesskap er ”nettverksgenerasjonen” som i dag bruker denne
læringsstrategi når de deler, låner og lærer av hverandre i et digitalt praksisfellesskap. De
samhandler og bygger kollektive stillas og hjelper hverandre til å navigere i dette ukjente
digitale terrenget.
Elektroseksjonen ønsker å utvikle praksisfellesskap som metode i et åpent landskap der VG1
og VG2 deler verkstedlokale. På denne måten kan deltakerne i praksisfellesskapet utveksle
erfaringer og dele kunnskap med hverandre. Det vil da kunne foregå læring blant annet
gjennom handling, imitasjon, observasjon av andre deltagere i praksisfellesskapet.
Hensikten med å utvikle et praksisfellesskap som metode er å kunne øke elevenes motivasjon
for læring, redusere elevenes overgang fra skole til lærlingperiode (arbeidsliv), og på sikt kan
det være mulig å blant annet redusere frafallet i utdannelsesløpet.
De pedagogiske metodene som elektro benytter i dag, og ønsker å videreutvikle i det nye
bygget, innebærer også et klart behov for at lærernes arbeidsplasser ligger i nær tilknytning til
undervisningslokalene. Dette vil også være nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker for å
unngå å måtte låse av lokalene i arbeidspauser.
Elektroseksjonen ønsker et bredt samarbeid med aktører utenfor skolen.
2
Se Vedlegg 2 for ytterligere utdypning. Dette er et tillegg som er skrevet våren 2018.

Det er også viktig at lærerne på TIP og Elektro har sine arbeidsstasjoner i relativ nærhet til
hverandre og til elevene. Det vil også være nødvendig at ledere for disse avdelingene eller for
teamene har sine kontorer i umiddelbar nærhet til de avdelingene eller teamene de skal lede.
Spesialrom
Sentralt i alle programfagene for elektro står installasjon, drift og vedlikehold av
elektroanlegg i bygg. Dette gjelder anlegg for distribusjon av elektrisitet og datanettverk i
bygget samt alle systemer knyttet til styring og overvåkning av bygget og byggets tekniske
anlegg. Prosjekteringen av byggets tekniske anlegg bør derfor ha som utgangspunkt at det for
elektro er pedagogisk optimalt om selve bygget i så stor grad som mulig kan benyttes som
undervisningsmateriell/laboratorium. Konkrete eksempler på dette er adgangskontrollsystem,
varme- og klimastyring og -overvåkning etc. I praksis betyr dette at anleggene må seksjoneres
på en slik måte at aktiviteter og simuleringer på elektroseksjonen ikke påvirker andre deler av
bygget.
For både å utnytte lærernes varierte kompetanse og interessefelt, samt tilby elevene variasjon i
fag og fordypning, tenkes det at lokalene skal inndeles i forskjellige fagmiljøer som ikke
understreker klare skiller mellom VG1 og VG2. Dette tenkes løst med at man har tre store
verkstedlokaler, der elever fra både VG1 og VG2 samles etter fagplaner/læreplaner, for
eksempel at man har ett verkstedlokale som i utgangspunktet er satt av til automasjon.
Arealene må være så store at store moduler, slik som husmodeller, får plass i verkstedet.
Det er viktig at disse store lokalene har nærhet til hverandre, og at de ved behov kan slås
sammen til enda større lokaler. Dette er hensiktsmessig med tanke på økt samarbeid med
næringslivet, grunnskoler og til internt samlingslokale. Det er også viktig at verkstedrommene
enten kan deles av til mindre rom, eller at man har mindre soner innad i verkstedet, for å
ivareta økt tilpasset opplæring og spesialundervisning. Verkstedlokalene må være innredet på
en slik måte at det pedagogiske ivaretas, dette med tanke på både undervisning i programfag
og fellesfag. (FYR, se kap 5.8).
Som et siste punkt er det her viktig å nevne at det må være garderober i tilknytning til
verkstedene. Det forutsettes at elevene har arbeidsklær på seg når de er i verkstedlokalene, og
det må være enkelt for elevene å skifte.
Det er viktig å tenke fremtidsrettet. Alle lokaler, og da særlig verkstedlokaler, må være såpass
fleksible at de imøtekommer mulige krav om at skolen har ansvar for skoleløp over 4,5 år.
15.2.1 Vg1 data og elektronikk
Vg1 data og elektronikkfaget skal ha husmodeller som har kapasitet til hver elevgruppe. Det
er behov for husmodeller til alle installasjonsoppgavene for at arbeidet skal være
virkelighetsnært, og tilfredsstille både nasjonale og lokale læreplaner. For eksempel følgende
kompetansemål:
- planlegge, montere, sette i drift
- arbeide i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll, med
hovedvekt på avvikshåndtering og helse, miljø og sikkerhet
- utføre arbeidet på systemene fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med
standarder og produsentens tekniske dokumentasjon

For fullstendige kompetansemål i sentrale læreplaner for vg1, se:
http://www.udir.no/kl06/ELE1-01/Kompetansemaal/?arst=1858830316&kmsn=-1591069676
Husmodeller: Husmodellene for hver klasse/gruppe må være romslig nok til at elevene kan
deles i grupper som installerer hvert sitt system både på inngangsdør, vindfang, stue og
soverom. Husmodellene bør ha lett utskiftbare veggplater og takplater, lett tilgjengelig 230V
strømforsyning for eksempel fra kabelbrønner utenfor husmodellene. Husmodellene må ha
dører og vinduer for installasjon av innbruddsikring/adgangskontroll. I husmodellenes
vindfang må det være sikringsskap for montasje av sterkstrøm og svakstrømsutstyr.
Antenneinstallasjoner. Det må på utsiden av skolebygget være tilrettelagt for montasje av

seks antennemaster med antenner som skal ha fri sikt mot fløya/ Tromsø2- sender.
Breddebehov min. 8 meter. Det er nødvendig og kunne ha antenneinstallasjoner fastmontert
på skolebygg mot sør uten at de havner i skygge av annet skolebygg. Antennene må ikke være
påvirket av andre anlegg, og ikke påvirke andre anlegg. Antenneriggen må ha mulighet til
sikker adkomst, enten med permanent og sikret plattform eller mulighet for montering av
stillas med sikkerhetsgjerde eller annen sikring mot uvedkommendes adgang i og utenfor
arbeidstid. Det må være tilrettelagt med rør/ kabelkanal/bro for legging av kabel fra
antennerigg på utsiden av bygget og til vekstedarealene og undervisningsrommene.
Fortrinnsvis rørføring eller kabelbro/stige, ikke kanal eller festeklips. Det må være
tilstrekkelige plass i føringsveiene til at data og elektronikkabler med lavere isolasjonsgrad
kan legges med sikker avstand fra sterkstrømskabler. Best med to separate føringsveier.
Føringsveiene må kunne benyttes på en slik måte at man ikke trenger og lette på
himlingsplater etc.
15.2.2 Vg1 elenergi og automasjon
Opplæringen i programfagene skjer i vesentlig grad med tanke på tilnærming til arbeidslivet.
Dette betyr at det må være plass til modeller som er forankret i lokale læreplaner. Beskrivelse
av plassbehov for modeller etc. er nevnt nedenfor.
I tilknytning til verkstedhallene må det være egnede rom for teoriundervisning, lager,
omkledningsrom og lærekontor.
Verkstedhallene for el-energi må ha stor takhøyde, dette på grunn av husmodellene. Det må
også være plass for håndtering av avfall. Avfallscontainere for kabelkapp, papp og restavfall.
I verkstedhallene og tilstøtende undervisningsrom for programfagene el-energi systemer,

automasjonssystemer og data -elektronikksystemer, skal følgende ha plass:
Faget Elenergi:
- 8 stk. husmodeller, 4 husmodeller for skjulanlegg og 4 husmodeller for åpent anlegg.
- 16 stk. automatikktavler med sikkerhetssone 1 m i 180 ͦ omkrets, montert på veggareal,
eller stativ
- Lagrings plass for fellesverktøy.
- Lagringsplass ladestasjoner for skrumaskiner, 3 stk. låsbare skap og 3 verktøytavler.
- 1 stk. arbeidsbenker i metall med 1 stk. skrustikke.
- Det er behov for nødstopp til anleggene som elevene skal jobbe på. Det er behov for ulike
spenningsnivåer, 400V TN-C og S anlegg og 230V IT anlegg. Begge systemene må være
3-fase og ha tilstrekkelig kapasitet til og kunne drifte installasjoner med 50A overlastvern

og tåle kortslutninger. Det er behov for skilletrafo på disse anleggene. Kurser for
undervisningsformål må ha 100mA selektivt jordfeilvern.
- Verkstedarealene og de kombinerte undervisnings-/produksjonslokaler må støydempes.
- Lager inklusive lagerkontor
- Teoriareal til grupper på 16 elever, med lyd og bilde og White Board.
Faget automatiseringssystemer:
- 15 stk. motorkoblingsmodeller med sikkerhetssone 1m i 180 ͦ omkrets
- Areal og utstyr for praktiske øvelser i sponfraskillende arbeid. Dette arbeidet kan med
fordel også utføres i egnet verkstedsareal hos Teknikk og industriell produksjon (TIP)
- Modeller for reguleringsteknikk, nivå, trykk og hastighet.
Modellene må monteres på vegg eller egnede stativ for gulv/tak montering, arbeidet skal
utføres stående.
Lager i tilknytning til verkstedhallene skal følgende ha plass:

- Lager inklusiv verkstedkontor
- Verkstedkontor må ha utsyn mot verksted og skolens infrastruktur må være ført frem.
- Lageret må ha tilstrekkelig med hyller, for oppbevaring av materiell. Som et ledd i
undervisningen må lageret kunne bemannes av elevene.
- Det må være elektronisk lagerstyring, eksempelvis slik elektrogrossistene gjør det.
- Lageret må kunne låses og åpnes av lærer.
Teorirom i tilknytning til verkstedhallene:

- 3 stk. teorirom, eller kombinerte undervisnings-/produksjonsrom.
- 1 stk. Grupperom til spesial-/tilpasset undervisning.
Omkledningsrom i tilknytning til verkstedhallene:

- Felles omklednings rom med wc for verkstedhallene, med skap for oppbevaring av
verdisaker til elevene. Skapene skal være av kvadratisk eller rektangulær utførelse
innvendig, og ha plass til arbeidsklær, verktøykiste, og verdisaker som skolebøker, pc, etc.
dvs store skap.
- Toaletter.
15.2.3 Vg2 data og elektronikk
Kompetansemålene til programområde for Vg2 data og elektronikk er delt i to hovedgrupper.

 Data- og elektronikksystemer
 Elektronisk infrastruktur
Undervisningen til disse to kompetansemålene krever ulik infrastruktur/rombehov.

Data- og elektronikksystemer med elsikkerhet omfatter enkle systemer for montering,
idriftsetting og dokumentasjon av data- og elektronikksystemer. Integrert i programfaget er
måleteknikk, beregninger, kommunikasjon, kvalitetssikring, elsikkerhet, helse, miljø og
sikkerhet, entreprenørskap og bruk av digitale verktøy.

Data- og elektronikksystemer trenger et kombinert klasserom/datarom. Dette rommet må være
av en slik størrelse at det er plass til 15/16 sitteplasser og i tillegg kunne utføre praktisk
undervisning i programfaget data- og elektronikksystemer. Dette er foreslått løst ved at det er
en sone for teoretisk undervisning i midten av rommet og arbeidsbenker for praktisk arbeid
langs veggene. Da vil elevene snu seg til arbeidsbenkene for å jobbe med oppgaver som de
har fått. Det er da mulig å bruke sammen klasserom for både program- og fellesfag. Dette vil
spare plass og tid. Arbeidsbenkene kan være nedfellbare, slik at de ikke vil være synlige når
det ikke jobbes på. Rommet må også være tilrettelagt for avmagnetisering\antistatisk.
Rommet må være av en slik størrelse at det er mulig å ha en form for palleskap på hjul for
oppbevaring av undervisningsutstyr.
Rommet må ha samme pedagogisk utrustning som er generelt undervisningsrom, (se Generelt
for alle undervisningsrom på elektroavdelingen)
Undervisningen i elektronisk infrastruktur har behov for realistiske husmodeller. Årsaken er

at overgangen fra skole til arbeidslivet blir mer virkelighetsnært. I tilknytning til de
husmodellene må det etableres et lite «rom» som kan brukes som serverrom. Dette «rommet»
vil være å regne som en undervisningsmodell og kan bygges samtidig som husmodellene.
Serverrom må være plassert nær husmodellene som elevene skal installere utstyr i.
I husmodellene skal det utføre følgende installasjoner:

 Brann og Innbruddsalarm- systemer
 Antenneanlegg
 Adgangskontroll
 Videoovervåking
 Strukturert kabling\fiber
 Mottak og- distribusjon bakke og satellittbasert kringkastning.
 Det må også være uttak for strøm i nær tilknytning til husmodellene, for eksempel fra
serverrom.
15.2.3.1 Mindre reparasjoner og test av utstyr
Feilsøking på krets- og komponentnivå på strømforsyning og PC bygging gjøres på

arbeidsbenkene i klasserommet.
15.2.3.2 Ytterligere rombehov(Tilleggsrom) til

programfagsundervisning for både vg1 og vg2 data og
elektronikk
Det må også være tilgjengelig undervisningsareal til nødvendig teoriunderveis i

programfagsundervisningen. Arealet må være innredet med pulter som kan settes i
forskjellige konstellasjoner etter behov. Det må være adskilte arbeidsbenker for
verkstedarbeid og teoriundervisning i undervisningsarealet.
Arealet skal brukes for nødvendig teoriunderveis med arbeidet i husmodellene, som
verkstedrom for klargjøring av utstyr før montasje i husmodellene, og som laboratorierom i
forbindelse med laborering for grunnleggende elektroforståelse. Undervisningsarealet må ha
tilgjengelig 230V strømuttak til alle elev- PCer, og stikkontakter til laboratorie- og
verkstedarbeid. Det er i tillegg behov for grupperom som avlastningsrom for tilpasset
undervisning og spesialundervisning for hver klasse/gruppe.

Laboratorierom for lærerforberedelser: Her skjer testing og merking av utstyr og materiell,
samt oppkobling av øvinger for det kan benytters i undervisningen. Innredes med
arbeidsbenker med uttak for 220V. tilgang til data, TV- og telesignal.
15.2.4 Vg2 Elenergi3
Opplæringen i programfagene skjer i vesentlig grad med tanke på tilnærming til arbeidslivet.
Dette betyr at det må være plass til modeller som er forankret i lokale læreplaner. Beskrivelse
av plassbehov for modeller etc. er nevnt nedenfor.
I tilknytning til verkstedhallene må det være egnede arealer for teoriundervisning, lager,
omkledningsrom lærekontor.
Verkstedhallene for el-energi må ha tilstrekkelig takhøyde for å romme husmodellene og
stolpearbeid. Det er ønskelig med en takhøyde på ca. 6 meter. Det må også være plass for
håndtering av avfall. Avfallscontainere for kabelkapp, papp og restavfall.
I verkstedhallene og tilstøtende areal for teoriundervisning må det være eget wifi-nett med
tilgang for smarttelefoner og nettbrett for undervisning i smarthusteknologi.
Det må legges opp til sammenhengende føringsveier som kulvert i gulv og kabelbroer fra
grensesnitt frem til undervisningsmodeller, og mellom verkstedlokalene.
I verkstedhall for programfagene el-energi systemer, og data -/elektronikksystemer, inklusiv

tavlemontasje skal følgende ha plass:
- 3 stk. husmodeller egnet til å drive praksisfellesskap mellom fagene el-energi, bygg -
automasjon, data/elektronikk, og prosjekt til fordypning. Disse husmodellene må være
av en hensiktsmessig størrelse.
- Det må avsettes nødvendig gulvareal inklusive sikkerhetssoner til en trafostasjon.
Trafostasjonen skal brukes til undervisning.
- 16 stk. Tavlemodeller(sikringsskap) med sikkerhetssone 1 m i 180 ͦ omkrets. Det må
også være stativ/veggareal for montering av disse.
- Lagrings plass for fellesverktøy.
o Lagringsplass ladestasjoner for skrumaskiner, 3 stk. låsbare skap og 3
verktøytavler.
- 3 stk. stolper beregnet for el-distribusjon i luft til husmodeller, og nedfiringskurs.
o 3 stk. datarack beregnet for multimedia styringssystemer og for styringer for
enøktiltak. Plassbehov 1m2 pr. rack med sikkerhetssone 1 m i 180 ͦ omkrets.
Det må også legges opp til føringsveier fra husmodellene fra disse.
- 2 stk. hydraulisk elektriske løftebord.
o Beregnet for enkle reparasjoner på hvitevarer og elektrisk drevne verktøy.
- 1 stk. kapps-/gjærsag med stativ/bord.
- 2 stk. arbeidsbenker i metall med 1 stk. skrustikke på hver av benkene.
- Ledig gulvareal for skjøting av store kabeldimensjoner.
- Gulv i pusset betong eller tilsvarende som tåler varme arbeider.
- Leddport for å ta inn stort materiell som kabeltromler, trafoer og personløfter opp mot
3 tonn.
3
Se Vedlegg 3 for et utkast til Vg3 Maritim elektriker

- Antenneinstallasjoner. Det er nødvendig og kunne ha antenneinstallasjoner fastmontert
på skolebygg mot sør uten at de havner i skygge av annet skolebygg. Det er også
nødvendig med tilgjengelig føringsvei fra undervisningsrom frem til
antenneinstallasjoner. Fortrinnsvis rørføring eller kabelbro/stige, ikke kanal eller
festeklips. Føringsveiene må kunne benyttes på en slik måte at man ikke trenger og
lette på himlingsplater etc. Det må tas hensyn til at antenneinstallasjoner ikke blir
utsatt for interferens fra andre installasjoner som for eksempel radar mm.
- Spenningsnivåer. Det er behov for ulike spenningsnivåer. 400V TN-C og S anlegg og
230V IT anlegg. Begge systemene må være 3-fase og ha tilstrekkelig kapasitet til og
kunne drifte installasjoner med 50A overlastvern og tåle kortslutninger. Kurser for
undervisningsformål må ha 100mA selektivt jordfeilvern.
- Det må være rikelig med 16A uttak for alle spenningsnivå 1 og 3 fase i verkstedlokalet
til verktøybruk, plassering må ikke være på kabelbro slik at man må ha stige ol for og
betjene disse
- Verkstedarealet må støydempes.
- Lager inklusive lagerkontor totalt 40 m2 egen beskrivelse.
- Tilstrekkelig undervisningsareal til 16 elever, med lyd og bilde og whiteboard.
I verkstedhall for faget automatiseringssystemer skal følgende ha plass:

- 16 stk. motorkoblingsmodeller med sikkerhetssone 1m i 180 ͦ omkrets.
- 2 stk. modeller for reguleringsteknikk for nivå.
- 2 stk. modeller for reguleringsteknikk for trykk.
- 2 stk. modeller for sekvensregulering PLS.
Modellene må monteres på vegg eller egnede stativ for gulv/tak montering, arbeidet skal
utføres stående.
- Lager inklusiv verkstedkontor 10 m2, må tilsammen være minst 40 m2.
Teorirom i tilknytning til verkstedhallene:

- 3 stk. teorirom, som beskrevet i: generelle krav til undervisningsrom.
- 1 stk. grupperom for bruk til spesial-/tilpasset undervisning. «Stille rom».
Omkledningsrom i tilknytning til verkstedhallene:

- Felles omklednings rom med wc for verkstedhallene, med skap for oppbevaring av
verdisaker til 3x16 elever. Skapene skal være av kvadratisk eller rektangulær utførelse
innvendig, og ha plass til arbeidsklær, verktøykiste, og verdisaker som skolebøker, pc,
etc. dvs store skap.
- Toaletter.
Lærekontor i eller tilknytning til verkstedhallene.
15.2.5 Vg2 Kulde og varmepumpeteknikk

ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL

ELEVER ROM
Spesielle rom
Ett kjølerom for CO2 anlegg 1
Fryserom 2
F-gass rom. 1
Generelle rom
Teori klasserom 15 1
15.2.6.1 Pedagogisk virksomhet
Utdanningsprogrammet "Kulde- og varmepumpemontør" VG2, fører til to års lærlingepraksis

i faget. Elevene tas opp med bakgrunn fra VG1 elektro eller TIP.
Faget
Hele samfunnet er avhengig av kuldeteknikk. Eksempelvis matvareindustrien, bilindustrien,
romfart, fiskeindustri, datateknikk, flyfart, sykehus osv. Utdanningen gir også et godt
grunnlag for prosessforståelse som er relevant for flere andre yrkesgrupper.
I kulde- og varmepumpeteknikken brukes forskjellige typer kuldemedier (gasser).
Elevgrunnlag
Som i de fleste andre yrkesfag er den typiske søkeren til utdanningsretningen ungdom med
ønske om en utdanning som er praktisk rettet.
Metode
Utdanningstilbudet har tatt hensyn til at elevene og bransjen ønsker en mer praksisrettet
opplæring, derfor er det satset på å flytte store deler av teoriutdanningen ut på lab/verksted.
Resultatet har blitt mer engasjerte elever og bedre trivsel. Elevene ser at teori stemmer med
praksis og føler at opplæringen er meningsfylt. Læreplanmålene gjennomføres ved hjelp av
lab.øvelser og annet praktisk arbeid som montasje- og reparasjonsteknikk. Mye av dette
gjøres ved hjelp av stasjonsopplæring som gir en effektiv utnyttelse av utstyret.
Teoriundervisningen bør derfor forgå i umiddelbar nærhet til verksted/lab. Rommet kan
etableres i verkstedlokalet slik at metoden FYR (se kap 5.8) kan gjennomføres ved å bruke
verksted/lab.
Maritime fag kan også benytte kuldelab/verksted for innføring i kuldefaget. Vedlikehold og
drift av kuldeanlegg er en del av arbeidshverdagen ombord i alle båter.
Gjennom "Yrkesfaglig fordypning", har elevene praksis ute i bedriftene, fem uker i løpet av
skoleåret. I tillegg kommer teoretisk arbeid på ca. to uker
15.2.6.2 Spesialrom (kombinert undervisningsrom og

verkstedslokale)
Lab.-/verkstedareal/teori og utstyr
Kulde- og varmepumpemontørlaben er oppbygd med forskjellige stasjoner i nært samarbeid
med næringslivet og deres ønsker. Takhøyden bør være minimum tre meter netto på grunn av
plassering av tørrkjølere/kondensere på toppen av kjøle-/ fryserom.
Til et elevgrunnlag på 15 behøves følgende:

 15 rigger til obligatoriske øvelser som dekker de fleste mål i læreplanen (1)
 En rigg til felles feilsøkingsøvelser.
 Ett kjølerom for CO2 anlegg. (CO2 er én av de miljøvennlige gassene som er i ferd med
å overta markedet.)
 Ett fryserom
 Én frysedisk
 Ett kaskadeanlegg med CO2 / R507 og tørrkjølekrets
 Én varmepumpe, luft til luft.
 Én datakjøler/kjøleanlegg med vannkjølt kondenser
 Én ventilasjonsvarmepumpe
 Lodde/sveisestasjoner med avsug
 Slipeskive med avsug
 Søyleboremaskin
 Arbeidsbenker med 8 arbeidsplasser
 Rigg for simulering av oljevakt og for test av styre- og hovedstrømstavler
 15 plater for oppbygging av el-styre- og hovedstrømstavler som bygges delvis i
klasserom og verksted/lab. Disse kobles opp mot testbenk for prøvekjøring.
 Nødventilasjon: Avtrekk under tak for NH3 som er giftig, brannfarlig og er lettere enn
luft. Avtrekk (EX) ved gulv for eksplosjonsfarlige stoffer som Butan og Propan som
er tyngre enn luft. Avtrekk for kuldemedier som er tyngre enn luft og som er kvelende
i visse konsentrasjoner
 Føringsveier (kabelgater) for 220V, 400V og nettverk til hver øvingsrigg
 Rørsystemer for sveisegasser(acetylen og oksygen) til hver øvingsrigg.
 Rørsystem for nitrogen til hver øvingsrigg.
 Vanntilførsel for vannkjølte anlegg
 Nøddusj for ansikt/øyner
 Kjøle-/fryse-/maskinrom for ammoniakk med nødventilasjon og nødoverrisling med
vann
 Avløp for nødoverrislingsanlegg der avløpet består av salmiakkvann (produkt av
ammoniakk blandet med vann)
 Kjøle-/fryse-/maskinrom for eksplosjonsfarlige kuldemedier
 Tilstrekkelige arbeidsluftuttak
 Lager med ventilasjon for kuldemedier
 Lager for kjemikalier og oljer
 15 stoler og pulter
 Elektronisk- og whiteboardtavle
 Bok/utstyrsskap for elever
Kuldemediesituasjonen er under konstant utvikling på grunn av nye miljø- og

sikkerhetskrav. Utviklingen er avhengig av internasjonale tiltak, og er derfor utfordrende å
forholde seg statisk til. På grunn av at disse mediene krever strengere sikkerhetstiltak, må
laborasjonsarealet planlegges slik at ombygging enkelt kan gjennomføres. Brennbare- og
giftige gasser er under innføring, og skoleverket er nødt til å forholde seg til dette med

tanke på anleggskonstruksjoner. Fagskolen har også behov for et slik spesialrom, se kap
19.1.2 .
15.2.6.3 F-gass rom.
F-GASS FORORDNINGEN
EUs forordning (EC) No 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser, samt tilhørende
underforordninger, trådte i kraft i Norge 6. mai 2010. Formålet med forordningen er å
redusere utslippene av sterke klimagasser som HFKer, PFKer og SF6. De viktigste
konsekvensene av forordningen er at det stilles er krav til lekkasjekontroll og forsvarlig
gasshåndtering for anlegg som inneholder HFK, PFK og SF6 - gass. Det innføres også krav
om sertifisering/ opplæring av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt
importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr.
http://www.returgass.no/Hovedmeny/F-gass%20forordningen.aspx
Skolen har, etter ønske fra bransjen og sentralt godkjenningsorgan, SRG, opprettet en stasjon
for sertifisering av kuldemontører. De fleste anlegg på skolen, og kommersielle anlegg i
markedet, inneholder F-gasser. Krav til utstyr, bruk av utstyr, eksaminasjonssted og prosedyre
for gjennomføring av sertifiseringen er spesifisert av SRG. Faglærer er godkjent som
instruktør og sensor.
Utstyret er finansiert gjennom sertifiseringsgebyr til eksterne kandidater.
Elevene på skolen bruker rommet og utstyret til kursing i F-gass sertifisering, elevsamtaler og
grupperom. For at rommet og utstyret alltid må være klart for sertifisering, må det være avlåst
når det ikke er i bruk. Elevene gis ikke sertifiseringsmulighet på grunn av kostnader, med
mindre bedriftene finansierer dette.
Sertifiseringen er viktig for skolen med tanke på kontakt med bransjen, kompetanseheving og
oppdateringer i lover og forskrifter.
Nærmeste godkjente sertifiseringssted er Trondheim.
Noen av dagens kuldemedier er i ferd med å fases ut på grunn av nye internasjonale og

nasjonale miljøkrav. Disse mediene skal erstattes av naturbaserte medier som CO2, NH3
(ammoniakk) og forskjellige brennbare medier basert på hydrokarboner som propan, butan og
lignende.
På grunn av at disse mediene krever strengere sikkerhetstiltak, må laborasjonsarealet
planlegges slik at ombygging lette kan gjennomføres. På grunn av at de brennbare gassene er
under innføring, så er ikke lovverket helt på plass pr. i dag angående anleggskonstruksjoner.
Noter
1) Lokal læreplan: 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3, 1.1.4, 1.1.5, 1.2.1, 1.2.2, 1.2.3, 1.2.5, 1.4.2, 1.4.2,
1.4.3, 1.4.4,2.1.1, 2.1.2, 2.1.3, 2.2.1, 2.2.2, 2.3.1, 2.3.2, 2.3.3, 2.3.4, 2.3.5.
15.2.7 Lagerrom
Alle verkstedlokalene må ha tilgang til tilstøtende lager for både verktøy og utstyr. Dette for å
kunne øke brukerfleksibiliteten til vekstedsareaalene. I tillegg må det tas hensyn til at skolen
vil tas i bruk som fagprøvesenter. Det er ønskelig med felles lagerlokale for hele
elektroavdelingen.

15.2.7.1 Lagerbehov for Vg1 data og elektronikk
Data og elektronikkfaget på vg1 har mellom fem og ti systemer som hver elev skal være med
å installere. Alt dette utstyret krever lagringsplass. Utstyret sorteres i klassesett, og vil dermed
ikke være maksimalt komprimert. Det er derfor sannsynligvis behov for større lagringsplass
enn ved et varehuslager som skulle lagre samme mengde. Utstyret er for eksempel klassesett
med antenne, antennemaster, lyd og bildeutstyr, data og hjemmekontorutstyr,
telekommunikasjonsutstyr, alarmutstyr. I tillegg må det være plass til skap med verktøy og
måleutstyr for data og elektronikkfaget.
I tilknytning til undervisningsareal må det være plass til laboreringsutstyr for laborering i
forbindelse med grunnleggende elektroforståelse.
15.2.7.2 Lagerbehov for Vg2 data og elektronikk
Det trengs et lager for dataelektroniker klassen, men dette med tanke på forbruksmateriell (da
kan det også være et felles lager). Der kan man brukes en kvitteringsordning slik at det blir
registret når det blir tatt ut, og når noe må kjøpes inn. Det kan også bli delt opp i soner. Slik at
veggene på lageret blir delt opp til de forskjellige klassene (eksempelvis…). Alt større vil
ligge i palleskap (EX: data, switcher, router, skjermer, muser, tastatur o.l.).
Palleskap kan stå inne på klasserommet hele tiden.
15.2.7.3 Lagerbehov for Vg1 og Vg2 elenergi

- Lager inklusiv verkstedkontor
- Lageret må ha tilstrekkelig med hyller, for oppbevaring av materiell. Som et ledd i
undervisningen må lageret kunne bemannes av elevene.
- Det må være elektronisk lagerstyring, eksempelvis slik elektrogrossistene gjør det.
15.2.8 Andre krav/behov

15.2.8.1 Særskilte krav til undervisningsrom
- Brannalarm. Det vil i enkelte undervisningsrom forekomme varme arbeider. Det er

derfor viktig at man tar høyde for dette slik at man ikke utløser skolens
brannvarslingsanlegg utilsiktet. Hvilke undervisningsrom dette er aktuelt for er
spesifisert i forslag til utforming av undervisningsrom.
- Lokal wifi. Det må være mulighet for og kunne sette opp lokale wifi nettverk ifbm
undervisning uten at det påvirker skolens øvrige nettverk. Hvilke undervisningsrom
dette er aktuelt for vil er spesifisert i forslag til utforming av undervisningsrom.
15.2.8.2 Spesielle krav til Rammefaktorer
Det spesifiseres kun krav til rammefaktorer i tilknytning til bestemt undervisning i hvert
enkelt programområde, dvs at dersom det er tenkt at samme areal skal brukes til flere
forskjellige Programområder, må rammefaktorene slås sammen. I de tilfeller en slik
sammenslåing fører til at man får gjentakende rammefaktorer så må det avklares hvorvidt det

er nødvendig med flere av samme rammefaktor. Innenfor hvert av programområdene er det
flere forskjellige fag. Hvilke fag som knyttes til de forskjellige rammefaktorene er spesifisert i
forslag til utforming av undervisningsrom.
Figur 8 EL: Fleksibelt verkstedsone for elektrofag inkl teorirom og grupperom.
I tillegg til verkstedlokalene må det være et uteareal i nær tilknytning til hovedbygget, for å
kunne utføre arbeidsoppgaver som går på antennemontering (arbeid i høyden), jording, inntak
osv. Alle verkstedlokaler, både inne og ute, må være utstyrt slik det er en lærerstyrt
strømtilførsel.
15.3 Generelle rom
Forutsetter teamstruktur, der fellesfaglærere sitter sammen med programfaglærere.

Teorirom bør ligge i relativ nærhet til verkstedlokaler, og være innredet på en slik måte at de
fungerer for flere klasser/klassesammensetninger/fellesundervisning, for eksempel ved hjelp
av skillevegger.
 Vanlige klasserom skal være beregnet for ca. 15 elever. Rommene må ligge ved siden
av hverandre slik at de kan slåes sammen til et stort rom vha gode og lydskjermende
vegger.
 Grupperom for 5-8 personer i tilknytning til klasserommene.
o Rommene skal brukes til å differensiere arbeidet, der grupper av elever kan
samarbeide og utføre forskjellige oppgaver.
o Rommene må ha vindu inn mot klasserom
o Grupperommene bør ligge i tilknytning til teorirom for tilpasset opplæring, se
Figur 8.
 Samtalerom for 2-5 personer til elevsamtaler, fagsamtaler, foreldrekonferanse og
samarbeid.

 I lys av den pedagogiske organiseringen, blir lokaliseringen og organiseringen av
lærernes arbeidsplasser viktig. De må organiseres slik at de fremmer den pedagogiske
organiseringen der team rundt eleven er viktig, men også legger til rette for at lærerne
lett kan samhandle innen sitt eget fag og på tvers av utdanningsprogram.
15.3.1 Tilrettelegging for individuelle behov
Det er i dag slik at alle ungdommene får rett til videregående opplæring, og skolen skal
tilpasses de individuelle behovene som utvikling og utviklingshemming gir. Bygget og alle
lokalitetene spesielt må ta høyde for dette med tanke på tilgjengelighet, støy, lyd og lys,
allergier, avlastningsrom/hvilerom, sikkerhet, ekstra toaletter, individuelle dusjmuligheter.
Bygget må være utformet slik at færrest mulig elever samles utenfor undervisningstiden
mellom undervisningen og pauserom. Det vil si at det er behov for flere adskilte
inngangspartier og gangområder. Pauseområdene må være adskilte slik at det blir mulighet for
å hvile hodet for elevene. Behov for hvile må ivaretas samtidig som utagerende adferd må
være observerbart i pausene. Det må være mulighet for undervisning på egne rom når det er
behov for at én enkelt elev får individuell undervisning av lærer.
15.3.2 Generelt for alle undervisningsrom på elektroavdelingen
 Multimedia: det skal være mulighet for å ta i bruk ulike undervisningsmetoder, det er
derfor et krav om at man skal ha fastmontert på vegg, trådløst anlegg for lyd og bilde i
alle undervisningsrom.
 Det er krav om whiteboard eller fremtidas ekvivalent, det vil si en formidlingsressurs
som ikke krever tilkobling av noe slag, og utstyret skal være fastmontert på vegg.
 Lysene i undervisningsrom skal være slik at man kan skru av lys i soner for og
fremheve framvisning av multimedia.
 Det skal være trådløst datanettverk med internettforbindelse til både lærere og elever.
 Tale skal kunne oppfattes over lengre avstand, og undervisningsrom skal tilpasses
elever med hørselshemminger.
 Det skal være mulighet for å praktisere god håndhygiene i alle
undervisningsrom/verkstedslokaler
 Undervisningsrom må ikke utformes på en slik måte at det oppstår uhensiktsmessige
blindsoner
 Undervisningsrom må utformes med en grunnleggende forståelse på hva det skal
brukes til og i tråd med pedagogiske modeller
 Det må være tilknyttet eget areal/rom til oppbevaring av elevarbeid og
undervisningsutstyr, dette for og fremme trivsel gjennom og ha det ryddig og pent.
Skoleeier er pålagt dette i opplæringslova § 9a-2.Det fysiske miljøet.
 Det må avklares i hvilke rom elevene skal ha strømuttak for pc ved arbeidsplass
 Det hender at sikringer utløses, underfordelinger må derfor plasseres hensiktsmessig
slik at man enkelt kan få på strømmen igjen.
 Alle kurser til elevarbeidet skal ha lærerstyrt nødavstenging uten at nødstengingen
avbryter bruk av prosjektorer, elevpc er og liknende.
15.3.3 Garderober
Det må være garderober med klesskap for både lærere og elever. Skapene må ha plass til
arbeidsklær/dagligklær, personlig verneutstyr inkludert hjelm og sko, personlig verktøy,
skole- PC og skolebøker.

15.3.4 Lærerrom/arbeidsrom for lærere
Teamorganisering er sentralt i den nye skolen, og arbeidsrommene for lærerne må utformes

slik at alle lærerne som tilhører samme elevgruppe/ klasse kan ha kontor sammen. Teamet
rundt hver elev må kunne ha nær fysisk kommunikasjon. I tillegg til dette må det være
arbeidsrom/stillerom for samtaler, møter og bruke telefoner uforstyrret. Det må legges til rette
for at lærere kan jobbe hele arbeidsdager på kontoret. Kontorene skal ha direkte dagslys inn,
og skolens infrastruktur skal være ført frem til hver kontorplass. Utskriftsmulighet,
pauserom/møterom, og wc i umiddelbar nærhet. Behov tilgang til kaffemaskin etc i
pausearealet.
15.3.5 Leder
Lederrollen skal plasseres i fysisk nærhet til lærerne for være synlig og bidra i det daglige
arbeidet.
15.3.6 Pauserom
Det må være pausearealer i nær tilknytning til undervisningsarealene, men adskilt fra
undervisningen slik at undervisningsrommene kan låses av i pausene. Pausearealene må ha
sittegrupper med spisemuligheter, og dermed være i nærheten av muligheter for håndvask.

Figur 10 EL: Lærerrom Team elektrofag Figur 9 EL:Lærerrom Team elektrofag og Team TIP
Figur 11 EL: Lærerromplassering i forhold til verksted og teorirom

16 Teknikk og industriell produksjon (TIP)
Det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) leder til en
lang rekke potensielle yrker som dagens samfunn etterspør i stadig større grad. Det er
essensielt at den nye skolen i Breivika legger til rette for optimal opplæring på alle nivåer av
utdanningen på TIP, praktisk så vel som teoretisk. Utdanningsprogrammets natur tilsier at
behovet for til dels svært ulike læringsaktiviteter er stort, og de nye lokalene må være godt
tilpasset verkstedarbeid, forskjellig teoriromaktivitet, samt logistikk mellom disse.
Avdeling for teknikk og industriell produksjon opplever en stadig økende søkermasse, TIP er
et av de mest populære yrkesfaglige studieprogrammene, og det er ingenting som tilsier at
dette skal avta i fremtiden. Søkerne våre kommer fra hele fylket, by så vel som distrikt.
Regjeringas satsing på nordområdene signaliserer at utdanningsprogrammet TIP vil være helt
sentralt for landsdelen fremover.
Elevgrunnlaget vårt tilsier et behov for stor grad av tilpasset opplæring. Fokuset på
differensiering og tilpasset opplæring, og muligheter for å undervise i forskjellige
gruppestørrelser, må være helt sentralt i utformingen av det nye skolebygget.
Den nye skolebygningen skal være læringssted for en sammenslåing av Breivika VGS og
Tromsø Maritime VGS. Etter det innledende førsteåret TIP VG1, deler studieprogrammet seg
i fire VG2-løp; VG2 Kjøretøy, VG2 Industriteknologi og VG2 Maritime fag.
16.1 Dimensjonering (FEF)4

Elever Klasser
VG1 Teknikk og industriell produksjon 113 8
VG2 Industriteknologi 25 2
VG2 Kjøretøy 34 2
VG2 Maritime fag 60 4
Totalt 232 16
1 Fleksible verkstedareal Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Elevene er 50%
av tiden i
VG1 Teknikk og industriell produksjon 3 225 675 verkstedarealene
VG2 Industriteknologi 1 180 180
VG2 Kjøretøy 1 325 325
VG2 Maritime fag 2 180 360
Totalt 1540
2 Spesialsoner for opplæring Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 El-lab 1 50 50
2 Hydrulikk og pneumatikklab 1 50 50
3 Sveisebåser 8 3 24
4 Sveiseareal- store konstruksjoner 1 50 50
4
Med bakgrunn i endring av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil Vg2-tilbudet for Transport og logistikk
bli vurdert flyttet fra Breivang vgs til Ishavsbyen vgs. Dette tilbudet er tenkt samlokalisert med Vg2 Kjøretøy.

5 Malingsrom 1 25 25
Totalt 199
3 Støtterom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 Modellrom 1 50 50
2 Sliperom 1 10 10
Totalt 60
4 Lagerarealer Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Lager verktøy 7 12 84
Lager undervisningsutstyr 7 12 84
Lager forbruksmateriell 7 10 70
Lager arbeidsmaterialer 7 20 140
Totalt 378

1 Verkstedkontor 7 12 84
2 Elevgarderober 16 kl 16 13,5 216
3 Lærergarderober 21 personer 21 1,2 25,2
Totalt 325
Sum 1 - 5 2502
16.2 VG1 TIP

16.2.1 Dimensjonering

DIMENSJONERINGSGRUNNLAG
Antall elever Antall klasser

TIP VG1 TMS 30 2
TIP VG1 Breivika 60 4
Fordeling av elever
 Antall elever VG1 linje

ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL

ELEVER ROM
Spesielle rom
Maskinering verksted 15 2
Sveiseverksted 15 2
Plateverksted 8 1
Hvitemetal verksted 5 1
MRT lab 15 1
Pneumatikk lab 15 1
Hydraulikk lab 15 1
Elektro lab 15 1
Sliperom 5 1
Maling rom 5 1
Tegning lab 15 1
Lager undervisningsutstyr
Lager forbruksmateriell
Lager arbeidsmateriell
Ute lager elev prosjekter
Generelle rom
Teori klasserom 15 5
16.3 Generelle rom

16.3.1 Teoriklasserom
Teorirommene skal dekke behovene for teoriundervisning i både fellesfag og programfag, og
skal dessuten muliggjøre yrkesretting av fellesfagene samt lette dokumentasjonsbehovene i
programfag. De ordinære undervisningsrommene skal være tilrettelagt for elevgrupper på
femten, men med muligheter for å slå sammen rom til større rom gjennom fjerning av lydtette
skillevegger. Til hvert ordinære undervisningsrom skal det være tilknyttet minimum ett
grupperom for fem til åtte elever med innsynsmuligheter. Dette rommet kan brukes for å
trekke ut en liten gruppe ved behov for spesialundervisning. Alle undervisningsrommene må
ha oppdaterte teknologiske løsninger og moderne tavle-/undervisningsmateriell, og vinduene
må ha god, solavskjerming (ikke automatisk). Det må være muligheter for
lysregulering/soneinndelt lysdimming i rommene (må kunne skru av lysene framme ved tavla,
men ha lys i resten av rommet), og all teknologi bør være av en brukervennlig art, samt likt
over hele avdelingen/skolen. Elevenes arbeidsbord/-stoler og annet utstyr skal være
ergonomisk forsvarlig utformet, og det bør være strømuttak i hvert arbeidsbord eller nedfelt i
gulv i umiddelbar nærhet – for å unngå ledningskaos. Elevene må ha låsbare bokskap i
teorirommene, og hvert eneste undervisningsrom skal utstyres med et mobiltelefonhotell.
Spesialrom som for eksempel naturfagslaboratorium kan være lokalisert på en slik måte at det
deles med andre avdelinger.

Alle andre klasserom bør være i relativ nærhet til verkstedet for at man fort skal kunne
forflytte seg mellom arenaene. Det jobbes mye med å yrkesrette undervisningen og det viser
seg at elevene er mer engasjerte når de får jobbe med sitt interessefelt, også i fellesfagene. Er
klasserommene i nærheten av verkstedet, blir det lettere å jobbe videre med FYR-opplegget,
da fellesfagene kan benytte verkstedet litt som læringsarena. Det er også gunstig at lærerne og
elevene i programfagene kan forflytte mellom teorirom og verksted for å lette kombinasjonen
mellom teori og praksis. Men teorirommene bør ikke ligge vegg i vegg med verkstedet, da
støyen fra verkstedet vil forstyrre teoriundervisningen. Er det en korridor mellom rommene,
vil støyen dempes mye bedre.
Alle verkstedene på TIP bør være plassert i nærheten av hverandre, for å øke samarbeidet på
tvers av yrkesretningene. Da vil også klasserommene kunne brukes av flere klasser på TIP og
elektro med sammenfallende undervisningsopplegg.
Det bør legges til rette for videokonferanseutstyr til fjernundervisning i et stort klasserom.
 Elektronisk (interwrite dualboard) – og whiteboardtavle er viktig for å kunne tegne og

skrive på en moderne og praktisk måte.
 Samme sort AV-utstyr på alle rom slik at bruk og vedlikehold blir enkelt.
 Teleslynge.
 Projektor med lerret + høyttalere
 Ikke transparente rom, men vindu i dør.
 Klasserommene som skal benyttes av maritime fag må ha store bord hvor kart,
alarmplaner og systemtegninger kan plasseres i forbindelse med undervisninga.
 Veggplass hvor plansjer og tegninger kan henges opp.
16.3.2 Oppholdsrom/areal
 Felles pauseareal for ansatte på avdelingen
 Det er et behov for at gangpartiene på avdelingen utformes som vrimleområder, med
sittegrupper, vannstasjon, tiltalende innredning, etc. Dette skal ikke være en erstatning
for skolens felleskantine, men oppholdsareal i kortere pauser.
16.3.3 Kontor
Fellesfaglæreren og programfaglæreren må sitte i samme kontorlandskap. Samtidig må det
faglige samarbeidet mellom de forskjellige fellesfagene prioriteres slik at de kan møtes – det
må settes av tid til dette på timeplanen.
 Kontorplass ute på avdelingen hvor programfaglærere og fellesfaglærere sitter
sammen.
 Avdelingslederne skal ha kontor inne på sin avdeling.
 Lærerkontorene delt av med glassvegger slik at de er gjennomsiktig. Maksimalt 6-10
lærere på hvert felleskontor. Lærere på samme programområde bør sitte samlet for å
kunne ha faglige diskusjoner.
Fellesfaglærerne må være en naturlig del av teamet. Det er ønskelig å beholde de samme
fellesfaglærerne hvert år for å lage gode opplegg for yrkesretting mellom fellesfag og
programfag, og for å få kontinuitet i dette arbeidet. Fellesfaglærerne bør ha kontorplass i
tilknytning til teamet som jobber på det nivået/med den klassen som de er involverte i. Man
forutsetter at det er mer enn én fellesfaglærer fra samme fag på avdelingen, slik at det
tilrettelegges for både yrkesretting og fagsamarbeid. Fellesfaglærerne integreres i yrkesfagene
ved at samarbeidet mellom dem og programfaglærerne blir enda tettere. Fellesfaglæreren og
programfaglæreren sitter i samme kontorlandskap. Samtidig må det faglige samarbeidet
mellom de forskjellige fellesfagene prioriteres slik at de kan møtes ukentlig.

16.3.4 Garderobe
 Garderober hvor yttertøy henges
 Lærergarderober for verkstedklær
 Elevgarderober for verkstedklær (separate jente- og guttegarderober)
16.3.5 Verkstedlokaler generelt

Verkstedlokalene må ha standarder som tilsvarende verksteder i arbeidslivet.
 Alle gulv må bære behandlet så de ikke trekker olje. Oljesøl som trekker inn i
betonggulvet er dårlig HMS. Elever og ansatte kan ikke gå og puste inn
oljedampen hver dag.
 Vegger må være laget av materialer som tåler vann. Verkstedene spyles flere
ganger i uka, og da kan man ikke unngå at også veggene blir våte.
 Støydemping mellom verkstedene.
 Det må være lagringsplass i tilknytning til verkstedene
 Akustikkhimlinger i vegger og tak
16.4 Pedagogisk virksomhet

Teambasert organisering, hvor programfaglærerne og fellesfaglærere arbeider tett, og
samarbeider om yrkes- og praksisretting av undervisningen i alle fag for å motvirke fravær og
frafallsproblematikken. Dette vil gi elevene mestringsfølelse i større grad i alle fag.
16.4.1 Mer verkstedtid

Det undervises i en kombinasjon av teoriundervisning og praktisk undervisning. Det er viktig
at når noe gjennomgås i teorien, får elevene prøve det ut i praksis, og se at det faktisk
stemmer. Og det er også viktig at når elevene jobber med en praktisk arbeidsoppgave, får de
litt teori som underbygger det de har gjort på verkstedet, og får en forklaring på hvorfor det er
slik.
Men det er ønskelig å øke

andelen praktisk
undervisning, og det betyr
at det er behov for plass til
flere elever på verkstedene.
Litt teori må man gjennom,
men det er på verkstedet
elevene lærer å bli
yrkesutøvere. Målet er at
elevene bør ha praktisk
arbeid i 2/3 av
programfagene, og 1/3
teoretisk undervisning. I
lærerutdanningen legges det
Jeg glemmer det jeg hører

Jeg husker det jeg ser opp til at det bør brukes mer induktiv undervisning pga at
Jeg forstår det jeg gjør elevene lærer mer ved å utøve faget selv i stede for å gjennomgå
Confucius 450 f.k
det på et klasserom. Læringspyramiden viser at det er ved å
praktisere selv at elevene lærer best. Og den samme tankegangen

har eksistert siden lenge før Kristus. Her er et eksempel fra Confusius.
Når man ser på studier rundt frafallsproblematikken fra videregående skoler, viser det seg at
økt bruk av praksis i undervisningen vil redusere frafallet. Mer praksis vil også føre til bedre
forståelse for faget, og strykprosenten vil gå ned. Så for å øke andelen for gjennomført og
bestått, må det legges til rette for mer praktisk undervisning, og det krever mer verkstedplass.
I denne forskningen viser statistikken at elever med mindre enn 30 poeng er i faresonen med
tanke på frafall og stryk i fag. Snittet for å komme inn hos oss de siste årene har vært på rundt
23 poeng, så her er det viktig at det jobbes godt for å redusere frafallet.
16.4.2 FYR, (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR krever tettere samarbeid mellom fellesfaglærerne og programfaglærerne, og de må i
noen undervisningstimer være samtidig på verkstedet. Et eksempel er at matematikklæreren
kan forklare skjæreformelen teoretisk og faglæreren kan vise skjæreformelen i praksis på
dreiebenken. Eller at engelsklæreren kan være på verkstedet for at elevene skal ha muntlig
instruksjon samtidig som det foregår undervisning i verkstedarbeid. Dette krever at
verkstedene er såpass romslige at de ikke er fullstappet til daglig.
16.4.3 Prosjekt til fordypning (PTF)

PTF for VG1-elever ønskes primært å gjennomføres på skolens verksteder. Dette pga dårlig
erfaring med VG1-elever som har vært utplassert i bedrift. Ettersom mange av dem ikke har
veldig gode forkunnskaper i sitt fordypningsfelt, blir de ofte satt til å rydde, koste og vaske.
Dette pga at det for bedriftene er kostbart å ta en mann ut av produksjon for å gjennomføre
opplæring på eleven. For eleven er dette meget uheldig, da det kan gi et feil inntrykk av dette
fagfeltet. På skolen, derimot, er det mulighet til å drive verksteder tilsvarende de man finner i
arbeidslivet, med elevene som arbeidstakere. Her er det ingen som taper penger om elevene
trenger opplæring på enkelte områder, eller om de bruker for lang tid på en arbeidsoppgave.
PTF for VG2-elever ønskes gjennomført på to måter:

- PTF i bedrift. Nå har elevene fått opplæring i sitt fagområde, og kan settes i virkelige
arbeidsoppgaver ute i bedriften. Dette er en viktig del av PTF, da det gir elevene et
innblikk i det virkelige arbeidslivet. Det er også viktig for at elevene skal få vist seg
fram i arbeidslivet, og med det lette prosessen med å skaffe seg lærlingeplass etter
endt skolegang.
- Ungdomsbedrift (UB) vil gi elevene faglige erfaringer, akkurat som PTF i bedrift vil
gjøre, men i tillegg vil elevene gjennom UB-prosessen få et mye bredere perspektiv.
Her får de innblikk i alle bedriftens gjøremål, så de lettere skjønner hvor viktig
samspillet mellom alle bedriftens ansatte er for at jobben skal utføres på en god måte.
16.5 Spesialrom
Verkstedene må utformes med god plass mellom fastmontert utstyr, så det blir oversiktlig for
læreren, som skal følge med på hva alle elevene gjør.
Alle TIP-verkstedene bør ligge på samme plan for å øke og tilrettelegge for samarbeid på
tvers av studieretningene. Det er uheldig med verksteder på forskjellige plan i bygget. Det må
være grupperom tilstøtende verkstedet, forordnet slik at en kan bruke lokalet iført arbeidsklær.
Disse rommene må også kunne brukes som verkstedkontor.
 Verkstedporter i alle verksteder for vareleveranse.

 Ikke høydeforskjell på gulv i verkstedlokaler.
 Utgangsdør til friluft fra alle verksteder.
 Avløpsrenner med oljeutskiller i alle verksteder.

 White Board i alle verksteder (for å undervise i verkstedet). Min 4 m2
 Nødvendig IKT utrustning
 400V strømuttak rundt om i alle verkstedlokaler
 230V Strømuttak og Trykklufttromler ved alle arbeidsplasser i alle verksteder
 Verksted for sammenføyning, maskinverkstedet, verksted for MRT og materiallager
skal være tilstøtende og samlokalisert på samme plan.
 Grupperom tilknyttet verkstedet
 Tegning lab med storskjerm og PC skjermer.
 Lagerplass for større prosjekter under tak, utendørs.
 Handvask/vaskerenne med manuell kran i alle verksteder.
Spesialrom som nevnt under er helt nødvendig for å avvikle den daglige undervisningen og
samtidig ivareta faget prosjekt til fordypning. Alle verkstedlokaler må kunne vaskes/spyles på
en effektiv måte, både vegger og gulv.
16.5.1 Verksted for sponfraskillende arbeid (maskineringsverksted)

Det er ønskelig at VG1 og VG2 Industriteknologi skal være på samme verksted. VG1-elever
kan lære mye av VG2-elevene, og VG2-elevene vil lære mye av å hjelpe VG1-elevene (se
læringspyramiden over). Men erfaringer fra andre skoler bygd i de siste årene viser at det kan
være uheldig med for stor grad av sambruk av verkstedutstyr på tvers av årstrinnene. Dette
pga at VG2 ofte har omfattende oppdrag som elevene bruker mange dager på. Da er det en
stor fordel at arbeidsstykket kan være fastspent i maskinen til det er ferdig.
Verkstedet må være dimensjonert for 30 VG1-elever og 12 VG2 INA-elever samtidig på
verkstedet. Det må være 1 VG2-lærer og 3 VG1-lærere på verkstedet. Dette for å ivareta
sikkerheten i forbindelse med arbeid med farlig utstyr, kjemikalier og maskiner.
I tillegg skal VG2 Maritime fag ha 4 uketimer på verkstedet for alle elever.
Ønsket utstyrsbehov er:

 30 manuelle dreiebenker
 4 manuelle vertikale freser
 2 CNC dreiebenk
 4 CNC fres
 2 Søyleboremaskiner
 6 benk boremaskiner
 3 verktøyslipemaskiner
 Verkstedkontor
 Sentralt kjølevæskeanlegg
 Høytrykksspyler
 Verktøylager
Det må tas hensyn til nødvendige sikkerhetssoner rundt utstyr/maskiner.
16.5.2 Verksted for sammenføyning (sveiseverksted)

Det er ønskelig at VG1 og VG2 Industriteknologi skal være på samme verksted. VG1-elever
kan lære mye av VG2-elevene, og VG2-elevene vil lære mye av å hjelpe VG1-elevene (se
læringspyramiden over). Men erfaringer fra andre skoler bygd i de siste årene viser at det kan
være uheldig med for stor grad av sambruk av verkstedutstyr på tvers av årstrinnene.

Verkstedet må være dimensjonert for 30 VG1-elever og 12 VG2 INA-elever samtidig på
verkstedet. Det må være 1 VG2-lærer og 3 VG1-lærere på verkstedet. Dette for å ivareta
sikkerheten i forbindelse med arbeid med farlig utstyr, kjemikalier og maskiner.
I tillegg skal VG2 Maritime fag ha 4 uketimer på verkstedet for alle elever.
Ønsket utstyrsbehov er:

 Gassentral for oksygen, acetylen og dekkgass.
 20 sveisebåser à 3m2. Hver sveisebås utstyrt med gassveise utstyr, elektrode utstyr,
TIG utstyr, sveisebord, uttak for dekkgass, og uttak for trykkluft i veggen, og
punktavsug knyttet til sentralt anlegg
 20 MIG/MAG sveiseapparat
 Plastsveiseutstyr
 3 manuelle plasmaskjærere
 1 plasmaskjærebord CNC styrt, min 2x3 m
 3 portable punktavsug
 4 planskiver
 1 punktsveiseapparat
 1 slipemaskin for wolfram elektrode
 1 valse 3000x4mm
 1 CNC styrt kantknekke
 1 rørbøyer
 1 søyleboremaskin
 2 benkboremaskiner
 Verkstedkontor
 Hvit avdeling (for arbeid med aluminium og rustfrie materialer)
 Sort avdeling (for stål)
 Høytrykksspyler
 Sliperom med sandblåsing kabinett, 3 båndslipere, slipemaskin på fot med fin og grov
skive, arbeids benker med skruestikker og uttak for luftslipeutstyr
 Verktøylager
 Rom for overflatebehandling.
o Malingsrom med pulverlakkeringsutstyr
o Dette er et rom som brukes til forskjellige typer av overflatebehandling så som:
Fjerning av rust – pussing og sliping. Rommet må være utstyrt med avtrekk.
o I rommet må det også plasseres et sandblåsekabinett.
o Dette er et krav i følge STCW og lokal læreplan.
o Kjemikalieskap med avsug
Det må tas hensyn til nødvendige sikkerhetssoner rundt utstyr/maskiner.

16.5.3 Materiallager
Materiallageret må ha port ut for mottak av materialer. Det må også være tilknyttet både
verksted for sponfraskillende arbeid og verksted for sammenføyning. Det må lages slik at man
kan skille stål og aluminium/ rustfritt stål (sort og hvitt). På materiallageret må det være
mulighet for å kappe arbeidsemner.
Nødvendig utstyr:
 3 båndsager
 Uttak for gasskjæring
 Platesaks/ profilkutter
 Traverskran som dekker både maskineringsverksted og sveiseverksted
16.5.4 Pneumatikk- og elektrolab

 pneumatikk tavler og utstyr til 15 elever.
 elektro utstyr til 15 elever.
o El-motorer
o Generatorer
o Koblingstavler
16.5.5 Hydraulikklab
 Hydraulikk lab med hydrauliske testbenker og utstyr til 15 elever.
 Må være ventilasjon pga oljedamp
16.5.6 MRT-lab
 MRT (montering og reparasjon) lab med opplærings modeller/øvings modeller,
motorer, benker.
 Hydraulisk presse 60 tonn
 Lagerstasjon
 Løftebord
16.5.7 Kjøretøyverksted
Dette verkstedet skal deles mellom to VG2-klasser og en VG1-klasse (PTF). For å få nok
verkstedtid til å gjennomføre de praktiske arbeidsoppgavene som elevene må gjennom i hh.t
læreplanen, og for å redusere frafallet fra skolen, må mer enn 50% av undervisningstiden
foregå på verkstedet. For å utnytte verkstedplassen maksimalt er det behov for at to VG2-
kjøretøyklasser (til sammen 34 elever) kan deles i tre grupper i programfag. Da kan det være
to lærere og to grupper (23 elever) på verkstedet i alle programfagtimene. Det vil si at et
verksted med plass til 23 elever vil bli utnyttet 100% i alle programfagtimene for
kjøretøyelevene (26 timer i uka). I tillegg må verkstedet brukes av VG1-elevene som velger
kjøretøy i faget PTF. Dette utgjør 6 timer i uka. Det vil si at kjøretøyverkstedet blir fullt belagt
32 av 36 mulige timer i løpet av en uke (89%).
I følge opplæringsloven har læreren plikt til å vurdere hva som er pedagogisk og
sikkerhetsmessig forsvarlig.
- Det pedagogiske må man se gjennom læreplanmålene. I våre læreplaner er det noen

mål som krever utstyr som tar plass, så det kan ikke være for trangt mellom
arbeidsplassene. Det er firehjulskontrollapparat, batteriladere, AC-fyller, løfteutstyr
(elefantløfter), verktøyskap, avgassmålere, diagnoseutstyr mm som må kunne flyttes
mellom arbeidsplassene, og det må være plass til å bruke utstyret på arbeidsplassene.
Det er viktig at det er nok løftebukker for å kunne ha virkelighetsnære

arbeidsoppgaver til elevene. Det viser seg at elevene er mye mer engasjerte og
motiverte når de får jobbe med virkelige arbeidsoppdrag enn om de skal jobbe på
stasjoner der de bare skrur på en modell, og ikke får se resultatet av jobben etterpå. Og
en engasjert elev lærer mye mer enn en umotivert elev
- Når det gjelder det sikkerhetsmessige, vet man at det i praktiske jobber er økt risiko
for skader på mennesker og utstyr. Det er derfor viktig at verkstedlokalene er romslige
og oversiktlige for at lærerne skal ha oversikt over alt som skjer på verkstedet. Dette er
spesielt viktig med tanke på elevgrunnlaget i våre klasser. Med svake karakterer, og
mange diagnoser er det mange elever som krever ekstra oppsyn, og da kreves det
høyere lærertetthet og mer oversiktlige lokaler.
Figur 12 TIP: Verksted for TIP kjøretøy

16.5.7.1 Personbilverksted
For å ha plass til 23 elever på verkstedet, trengs et verksted som er dimensjonert for 12 biler,
da to og to elever kan jobbe i samarbeid på hver bil. Over er det laget en skisse for å illustrere
våre planer.
Det er viktig at alle løftebukker er plassert slik at de er lett å manøvrere seg inn på. Her er det
elever som kjører bilene inn og ut av verkstedet, og de fleste av elevene har ikke førerkort.
Blå bil på tegningen symboliserer bil på firesøylebukk. Det må være en slik bukk, da enkelte
arbeidsoppdrag må utføres på firesøylebukk. Denne bukken må være klargjort for å ta
firehjulskontroller, og et firehjulskontrollapparat må settes opp. Dersom denne løftebukken
står ved et vindu, må det monteres lysavskjerming i vinduet, da direkte sollys forstyrrer
firehjulskontrollapparatet.
Orange biler symboliserer tosøylebukker. Dette er de mest vanlige bukker på verksteder, og er

best egnet til de fleste arbeidsoppdrag. Det må være 4 tosøylebykker på verkstedet.
Røde biler symboliserer saksebukker. Det er behov for 2 saksebukker med god løftehøyde.
Dvs at de løfter så høyt at man kan stå under bilen og jobbe.
Over alle løftebukker må det være takhøyde nok til at en varebil kan heises opp i god
arbeidshøyde. (Ikke ventilasjonsrør og eksosavsug i taket over løftebukkene)
Grønne biler symboliserer gulvplass som kan brukes til diagnoseplass eller andre reparasjoner
som kan gjøres på gulvet. Gulvet må være helt plant her for å kunne utføre lysjustering i hht
læreplanen.
Sort bil står på vaskeplass. Her bør det være vegger som skjermer resten av verkstedet for støy
og vannsprut. Høytrykkspyler må stå i et eget støyisolert rom med eksosavsug for å bedre
arbeidsmiljøet på verkstedet. På vaskeplassen må det være en slangetrommel med
spylerhandtak med vanntilførsel fra høytrykksspyleren. Denne slangetrommelen må være så
lang at den når over hele verkstedet, eller så må det være flere tromler rundt i verkstedet, så
hele verkstedgulvet kan vaskes. I nærheten av vaskeplassen bør det være en delevasker for å
rengjøre bildeler.
16.5.7.1.1 Annet nødvendig utstyr:
- Bremseprøver nedfelt i verkstedgulvet (for feilsøking på bremseanlegg i hht
læreplanen)
- Dekkomleggingsmaskin og hjulbalanseringsmaskin (Krav i læreplan)
- Trykklufttromler rundt i verkstedet. (løse slanger er ikke bra for HMS, da det er fort
gjort å snuble i slanger som ligger på gulvet)
- El-kabeltromler eller stikkontakt på hver arbeidsplass og over arbeidsbenker
- Eksosavsug på tromler må være tilgjengelig til alle arbeidsstasjoner.
- Handvask må være plassert på verkstedet
- Øyevask og dusj skal være i umiddelbar nærhet fra verkstedet pga HMS (I tilfelle
noen får farlige stoffer på kroppen)
- Arbeidsbenker rundt langs veggene
- Personlig verktøysett til hver elev
- Prosjektor med lerret på verkstedet for å vise feilsøking på kjøretøy for hele klassen

- 60-tonnspresse (læreplanmål for demontering og montering av komponenter i
hjuloppheng). Kan deles med andre verksteder.
- AC-fyller
Benkesliper og presse bør være litt avskjermet for å unngå skader på kundebiler.
16.5.7.2 Lastebilverksted
Her trenger det ikke nødvendigvis å være løftebukker i første omgang. Men her bør det være
ekstra takhøyde, og mulighet for å montere inn en smøregrav eller løftebukker til tyngre
kjøretøy. Tungbilbransjen har stort behov for lærlinger. Per i dag er det ikke verksted som er
dimensjonert for tyngre kjøretøy, og det er veldig beklagelig. Det er ikke behov for
løftebukker i dette verkstedet i første omgang, da et tomt verkstedlokale er mer fleksibelt.
Tyngre kjøretøy er så høye under at det er mulig å gjøre enkle jobber uten at bilen er løftet, på
sikt kan være aktuelt å ta større jobber på tyngre kjøretøy i undervisningen, så det bør legges
til rette for og dimensjoneres for at løftebukker kan monteres. Alternativ til fastmonterte
løftebukker er mobile løftebukker tilpasset tunge kjøretøy. Dette vil gjøre arealet mer
fleksibelt. Men da må det tilrettelegges slik at disse mobile løftebukkene kan lagres på en
forsvarlig måte. Å ha mulighet for å ta inn tunge kjøretøy vil være en naturlig utvikling, da
vår linje utdanner mekanikere både til lette og tunge kjøretøy.
16.5.7.3 Verkstedkontor
Det må være et verkstedkontor med tilgjengelig infrastruktur for både IKT og nødvendig
tilgang på stikkontakter. All programvare som trengs på verkstedet må være tilgjengelig.
Dette rommet kan også brukes til grupperom der en elevgruppe kan trekke seg tilbake for
faglige diskusjoner, eller elevene kan sette seg her for å planlegge arbeidet, og skrive
arbeidsordrer. Her kan også læreren ta med en liten gruppe elever inn for planlegging,
evaluering, undervisning mm. Fra dette kontoret bør det, i tillegg til døren ut til verkstedet,
også være en dør ut til parkeringsplassen. Da kan rommet brukes til kundemottak/kontor når
elevene driver ungdomsbedrift. Ungdomsbedrift er en viktig brikke i vårt arbeid, da den
dekker alle læreplanmål i dokumentasjon og kvalitet, i tillegg til læreplanmålene i prosjekt til
fordypning, og mange læreplanmål i verkstedarbeid.
16.5.7.4 Verktøyrom
For å drive et bilverksted som skal utføre jobber i hht læreplanmålene for VG2 kjøretøy (og
for VG3 kjøretøy i prosjekt til fordypning) kreves det en god del spesialverktøy.
Diagnoseutstyr, måleinstrumenter og annet kostbart utstyr bør kunne låses inne i et eget
verktøyskap. På dette rommet bør det også være verktøytavler på veggene, der fellesverktøy
har sin faste plass. Og det bør være gulvplass for å sette inn støvsuger, løfteutstyr,
batteriladere, AC-fyller og annet utstyr som tar litt plass. Dette rommet bør være tilgjengelig
fra verkstedkontoret, da det også kan benyttes til delelager i forbindelse med
ungdomsbedriften.
16.5.7.5 Lagerrom
Det er behov for et rom med hyller for oppbevaring av bildeler som brukes i undervisningen. I
løpet av et skoleår er det mange komponenter det ikke er mulig å få jobbet med på kundebiler.
Det er derfor tatt vare på noen bildeler som kan vise fram for elevene. Disse delene må
oppbevares et sted når de ikke er i bruk. Det trenger ikke et eget rom til det, det kan f.eks
settes av litt ekstra plass på verktøyrommet for noen reoler.

16.5.7.6 Miljøstasjon
Det må være et eget rom for oppbevaring av spesialavfall. Her må det være ventilasjon pga
skadelige gasser fra olje- og bensindamp, og andre helsefarlige stoffer. Her er det også behov
for et skap med ventilasjon for å oppbevare farlige stoffer (krav i arbeidsmiljøloven).
16.5.8 Verksted for maritime fag

Verkstedet må være dimensjonert for 15 VG2-elever, og i tillegg ha plass til 15 VG1-elever i
PTF. Den pedagogiske plattformen for Maritime fag skal være som følgende: Matros og
motormannfaget rommer et brett spekter av kunnskaper som kvalifiserer for arbeid om bord i
skip og flytende installasjoner. Elevene skal gis en praktisk, variert og teknisk opplæring i
operasjon og maritim virksomhet. Maritime fag gir i tillegg grunnleggende kunnskaper om
rapportering, dokumentering, samhandling og kommunikasjon internasjonalt.
16.5.8.1 Rom /område for dekksmaskineri og utstyr.

Dette rommet skal ha følgende utstyr: Dekks arrangement: Pullert, Halegatt, Lederuller,
Konge, Rekkverk, Dekks - kran, Kombinert anker og fortøynings-vinsj, Trossetrommel,
utstyret kan plasseres ute, men under tak (skjerma for det verste været), arealet trenger ikke å
være temperert.
Område for spleising og behandling av tauverk og trosser, med benker og skrustikker. Dette
for at elevene skal gjøre læringskrav ifølge lokal læreplan.
15 elever må ha plass samtidig.
16.5.8.2 Maskinrom
 Tunglab for maritime fag maskin (maskinrom) må være godt fundamentert for å kunne
kjøre store maskiner. Rommet må være godt støyisolert, da disse maskinene bråker
mye. Rommet må være utstyrt med traverskran for å løfte tunge deler. Dette er i
henhold til STCW og den lokale læreplanen.
 Maskinrommet må ha en stor port for å kunne flytte store gjenstander (dieselmotorer)
på en lettvint måte, en takhøyde på min. 6 m. Må være utstyrt med traverskran for
løfting av tungt utstyr i forbindelse med vedlikeholdsarbeider på maskineri. Kranen
benyttes også til kurs i stropping/anhuker og signalgivning.
 Dette rommet skal inneholde følgende utstyr:
o 1 stk. dieselmotor koblet til en generator som kan levere kraft til trafo og
belastningskar. Motoren bør ha en størrelse på 3000 HK / 2200 KW, og
utstyres med nødvendige systemer som: Kjølesystem, Brennoljesystem,
Smøroljesystem, Starteluftsystem, Overvåkningssystem (E 0 anlegg)
o 1 stk. gassmotor med en størrelse på 1020 HK / 750 KW som er koblet til
generator som kan levere kraft til trafo og belastningskar. Årsaken til dette
behovet for en slik motor er at denne type motorer i stor grad benyttes på skip i
dag. Systemer tilsvarende den først beskrevne motoren må være tilstede her
også.
o I maskinrommet plasseres også 1 stk. starteluftkompressor med tilhørende
lagerflasker for starteluft.
Belastningskaret er et kar fylt med saltholdig vann hvor man senker en elektrode som er
koblet til generatoren via den elektriske tavlen – dette er utstyr som brukes for å kunne belaste
motoren for å få opp trykk og temperaturer.
Motorene benyttes til lab.øvelser og vedlikeholdsrutiner for VG 2 og fagskolen.

 Separatorer: smørolje - brennolje,
 Arbeidsluftkompressor med tørkesystem som tilfredsstiller kravene til instrumentluft.
Incinerator (forbrenningsovn).
 Kjølevannssystem med pumper og kjølere (rør – og plate kjølere) kan med fordel
plasseres i et rom inne i maskinrommet eller i et rom i umiddelbar tilknytning til dette
for å kunne drive instruksjon / undervisning / arbeid selv om maskineriet er i drift.
 Kjele med nødvendig utstyr, dampen som produseres benyttes til drift av
ferskvannsgenerator (Evaporator).
Kontrollrom med overvåkning av motorene plassert i umiddelbar nærhet av maskinrommet.
16.5.8.3 Lager-rom.
Dette rommet brukes som delelager for maskiner og utstyr som kjøres, og må vedlikeholdes.
16.5.8.4 Verktøylager.
Rommet brukes til oppbevaring/sikring av verktøy som benyttes i den daglige drift og
undervisning. Verktøyet kan med fordel være merket med strekkoder for best mulig kontroll.
16.5.8.5 Tavlerom.
Tavlerommet er et rom hvor de elektriske tavlene tilhørende generatorene er plassert, disse
bruker når generatorene skal «fases» inn på belastningskaret eller trafo.
16.5.8.6 Nødgenerator rom.

Dette er en mindre generator som sørger for at viktige forbrukere (lanterner –
navigasjonsutstyr) på et fartøy har kontinuerlig strømforsyning. Denne skal starte automatisk
dersom begge hoved generatorene stopper.
Den blir kontrollert fra en egen nødtavle.
16.5.8.7 Rom for brennstofftank (1500 l.) smøroljetank.

Bunkringsstasjon.
Dette rommet brukes som rom for lagring av brennstoff (diesel) og smørolje, i tillegg bør det
være en bunkringsmanifold med flenser og ventiler slik at elevene får trening i å koble til og
koble fra brennstoffslanger (fra bunkringsbåt/lekter eller fra kai).
Det bør også være mulighet å simulere fylling av gass.
16.5.8.8 Gasstank (LNG)

Gasstanken plasseres utendørs i henhold til gjeldende regelverk, gassen brukes til drift av
gassmotor.
16.5.8.9 Reguleringslab.
Utstyret her kan med fordel være mobilt, dvs.at det er montert på hjul – med mulighet til å
koble til luft og strøm til pneumatisk og hydraulisk utstyr.

Hensikten er å gi elevene innsikt i og trening i å bruke de forskjellige typene av
reguleringsutstyr de kommer i kontakt med om bord på et skip.
16.5.8.10 Grupperom – debriefingsrom.

Rom som benyttes av mindre grupper elever når det skal fylles ut rapporter i forbindelse med
fullførte undervisningsoppdrag.
Med debrifing menes et rom som kan brukes dersom en lærer har behov for å samle en gruppe
elver for å gjennomgå spesielle momenter i forbindelse med et arbeidsoppdrag. Et ledig
grupperom kan brukes til dette
16.5.8.11 Brovakts – og maskinromsimulator.

Rom for å simulere seilas under forskjellige værtyper: stille og rolig sjø, opprørt sjø,
forskjellige strømforhold, forskjellige siktforhold, lanterneføring på flere typer fartøyer osv.
Dette for å utvikle elevens forståelse av sjøveisregler og sjømannskap i henhold til kunnskap
om brovakts funksjon.
Maskinromsimulator er nødvendig for å utvikle elevens forståelse for mangfoldet av tekniske
systemer som befinner seg på forskjellige typer fartøy. Simulering av farlige/kritiske
situasjoner for ikke å utsette elever og miljø for fare. Trening på driftsprosedyrer/rutiner som
en forberedelse før utførelse av praktiske oppgaver i henhold til lokal læreplan.
16.6 Uteområde
 Uteareal for brannøvelser i forbindelse med brannslokkekurs.
Parkeringsplassen utenfor kjøretøyverkstedet må kunne låses av med en port e.l. for at ikke
kundebiler som står ute over natta skal stjeles eller skades. Ellers kan skolen bli
erstatningsansvarlige i hht håndverkertjenestelovens § 29. Det er også en stor fordel å kunne
låse det av for at elevene som ikke har sertifikat skal kunne kjøre bilene inn og ut av
verkstedet, og prøvekjøre bilene etter reparasjon. Prøvekjøringen er en viktig del av
kvalitetskontroll på utførte arbeidsoppgaver, som er et læreplanmål. Et annet læreplanmål
dette også dekker er å ivareta HMS ved arbeid på kjøretøy. I tillegg er det også viktig at
elevene får trening i å manøvrere bilene inn og ut av verkstedet.
16.7 Andre behov

 Plasser de tyngste industrifagene nederst ved parkeringsplassen pga. transport
til fra disse. Fundamentering av gulv må være slik at de tåler de belastningene
som skal være i rommet (jamfør det nye Teknologibygget der de ikke kunne
montere en maskin der den var tiltenkt fordi rommet ikke var tilpasset denne
maskinen). Takhøyde på hvert rom må være slik at behovene i rommet tas vare
på (for eksempel traverskran).
 Førstehjelpstasjoner (med øyedusj og kroppsdusj når en har fått etsende veske
på seg).
 Stillerom slik at lærerne kan ha
fagsamtale/elevsamtale/foreldresamtale/telefonsamtale med eksterne uten å bli
forstyrret.
 Det må være et eget rom for oppbevaring av spesialavfall. Her må det være
ventilasjon pga skadelige gasser fra olje- og bensindamp, og andre helsefarlige

stoffer. Her trengs et skap med ventilasjon for å oppbevare farlige stoffer (krav
i arbeidsmiljøloven).
17 Restaurant- og matfag (RM)
17.1 Dimensjonering
Elever Klasser
VG1 Restaurant- og matfag 47 3
VG2 Kokk- og servitørfag 30 2
VG2 Marfag 15 1
Totalt 92 6
Areal Delsum
1 Motttak Mengde m² m² Sum m² Merknad
Varemottak 6 kl 6 2,5 15 Sambruk kantine?
Kjøl/frys 6 kl 6 3,83 23
Tørrvarelager 6 5,67 34
Totalt 72
Areal Delsum
2 Forberedelse Mengde m² m² Sum m² Merknad
Tilleggsareal 1 50 50
Tilleggsareal VG2 1 15 15
Mellomlager 1 8,00 8
Totalt 73
Areal Delsum
3 Produksjon Mengde m² m² Sum m² Merknad
1 Basisareal VG1 1 70 70
Hovedkjøkken VG2 1 90 90
2 Bakeri og konditori 1 16 16
3 Skrubb 1 10 10
4 Areal rent prod.utstyr 1 10 10
Totalt 196
Areal Delsum
4 Servering og oppvask Mengde m² m² Sum m² Merknad
1 Oppvask anretning 1 18 18
2 Resturant 1 65 65 Sambruk kantine?
3 Resturant tilleggsareak VG2 1 40 40
4 Lager flyttbart utstyr 1 12 12
5 Bistro 1 15 15
Totalt 150

Areal Delsum
5 Andre rom Mengde m² m² Sum m² Merknad
Verkstedkontor 1 12 12
Elevgarderober 6 kl 6 13,5 81
Lærergarderober 8 personer 8 1 10
Totalt 103
Areal Delsum
6 Avfall Mengde m² m² Sum m² Merknad
Kjølt avfall 2 2 4 Sambruk kantine?
Totalt 4
Sum 1- 6 598
17.2 Beskrvelse av utdanningsprogrammet

Utdanningsprogrammet restaurant og matfag (RM) fører til et mangfold av yrker restaurant-,
baker- og matfagene. Den nye skolen i Breivika vil tilby opplæring innenfor restaurant- og
matfag generelt på Vg1 nivå, samt kokk- og servitørfag og matfag på Vg2. I tillegg til dette
vil avdelingen samhandle tett med kantina for opplæring av lærlinger og lærekandidater.
Lokalene som RM bruker i skoleåret 2015/2016 er tiltenkt brukt ved den nye skolen i
Breivika. RM ved den nye skolen skal ha 3 VG1 klasser og 3 VG2 klasser. I tillegg må
det være areal til en gruppe elever som er inntatt i særinntaket. Størrelsen på denne
gruppen variere noe fra år til år. Til RM ligger det 12 fagområder og disse er:
Baker, konditor, slakter, butikkslakter, pølsemaker, kjøttskjærer, industriell
matvareproduksjon, fiskehandler, sjømatfaget, restaurantkokk, institusjonskokk og
servitør.
VG1 skal få innblikk i alle disse fagområdene. Når det gjelder VG2 så er valgene
noe forskjellig fra år til år. RM har kapasitet til å tilby hvert fagområde noen i
samarbeid med næringslivet.
VG1 rekrutterer til mange VG2-løp og det er derfor viktig at en har rom og utstyr
som ivaretar hele bredden. I forhold til at RM hvert år har mange elever i
særinntaket må noen av rommene og utstyr tilpasses den enkeltes behov.
Opplæringen både på VG1 og VG2 skjer via praktiske økter på de ulike kjøkken og
teoretiske økter i klasserom. Det må til enhver tid bestrebes at lokaler og utsyr skal
være tilnærmet likt det eleven møter ute i næringslivet.
Produkter fra den praktiske undervisningen vil bli lagt fram til frambud som
servering og salg.
For frambud av matvarer kreves det godkjenning av lokalene fra Mattilsynet.
Internkontroll skal lages for HMS og HACCP(matvaresikkerhet) og vil
konkretisere hvilke krav som stilles for sikkerhet og rutiner som regelverket krever.
Risikoanalyser og rutiner beskrevet i systemet for HACCP vil påvirke hvordan
lokalene skal være. I henhold til lov og forskrift må det tas hensyn til renhold,

temperaturer, vareflyt, krysningsveier, hygienekontroll, prøvetaking, holdbarhet for
produkter til frambud m. m)
17.3 Pedagogisk begrunnelse for plassering av rom
Opplæring og undervisning av elevene innenfor restaurant og matfag må være i
henhold til IK mat og skolens HACCP (Hazard Analysis and Critical Control
Point)
17.4 Beskrivelse av lokalene
Lokalene er bygd og innredet i forhold til bestemmelsene i matloven, og her under
forskriftene. En viktig ting som det må tas hensyn til er at man er nødt til å forholde
oss til skitten og rein sone Det må også tas hensyn til å ta bort støy mellom de
forskjellige rom.
17.4.1 Restaurant
Restauranten skal i første rekke ivareta opplæringen for servitører. Den benyttes i
tillegg hver dag for bespisning til 50 elever. Det er frokost og middag. I
restauranten finnes utstyr som blir brukt til å gjennomføre noe praktisk
teoriopplæring. Spisesalen inneholder også en anretning der alt av kopper, glass,
bestikk etc. oppbevares.
Det kjøres ulike type selskaper som er en treningsarena for servitørene og kokkene.
I vinterhalvåret er det åpen restaurant for elever og ansatte en dag uken. Dette er en
fin praktisk opplæring for våre elever. Spisesalen er tilknyttet oppvask og hoved
kjøkken. Dette er en nødvendighet for å få flyt i arbeidet.
17.4.2 Oppvask
Oppvasken er tilknyttet kjøkkenet. Den inneholder nødvendig utstyr etter de krav
som stilles.
Det er egen oppvask inne på kjøkkenet som benyttes til grovvask
17.4.3 Hovedkjøkken (oppe)
Hoved kjøkkenet er inndelt i tre avdelinger, en koldt del, en dessert del og en varmt
del. Kjøkkenet benyttes hver dag. Kjøkkenet er oversiktlig med tanke på at lærere
skal til enhver tid ha oversikt over elever som jobber praktisk. Kjøkkenet opper
inndelt slik at det kan jobbes med de forskjellige fagområder uten at det kommer i
konflikt med næringsmiddelloven. Dette kjøkkenet er i bruk hver dag. I tilknytning
til dette kjøkkenet er det et eget kjølerom og et eget fryserom. Det er også et eget
klasserom og et eget grupperom knyttet til dette kjøkkenet. Dette fordi det er en
kombinasjon mellom praktisk og teoretisk undervisning. Elevene har i henhold til
næringsmiddelloven ikke anledning til å forlate ren sone når de er i kokkeklær.
Derfor er det en nødvendighet at det er klasserom tilknyttet kjøkkenet.
17.4.4 Pakke rom
Pakke rommet inneholder nødvendig utsyr for å foreta emballering av matvarer.
Etter næringsmiddelloven er det adskilt fra kjøkkenet. En av pakkemaskinene er
koblet opp mot gass og det må være adskilt fra kjøkkenet. Pakking og emballering
av matvarene er viktig med tanke på svinn og holdbarhet.

17.4.5 Prøvekjøkken
Prøvekjøkkenet benyttes noe til elever i særinntaket. Dette er et lite og oversiktlig
kjøkken som inneholder nødvendig utstyr. Dette kjøkkenet blir også brukt i
forbindelse med kurs til lærlinger og andre samarbeidspartnere som skolen har
kontakt med. Det har eksempelvis vært en god del utlånt til restauranter i byen som
skal prøve ut nye menyer og forskjellige råvarer. Dette er et viktig samarbeide for
oss da elvene får være med og får en god innsikt i hva det er som rører seg i
bransjen.
17.4.6 Bakeri/konditori
Bakeri og konditoriet er i bruk hver dag. Dette er den eneste videregående skolen
som tilbyr baker og konditor. Her er utstyr etter det behov som er knyttet til
produksjon av bake- og konditor varer som industri og mindre bakerier benytter.
Det er eget kjølerom og fryserom knyttet til bakeriavdelingen samt en liten
oppvask.
17.4.7 Personalrom
I tilknytning til kjøkken og restauranten er det et personalrom. Dette benyttes hver
dag av lærere i uniform som ikke kan forlate ren sone. Dette i henhold til
næringsmiddelloven.
Det benyttes også til møtevirksomhet på avdelingen og planlegging av
undervisningen.
17.4.8 Garderobe/toaletter (oppe)
Oppe er det garderobe og toaletter som er i tilknytning til kjøkken og restaurant.
Dette er i bruk hver dag.
17.4.9 Lager (nede)
Varemottak, kjøl, frys, emballasjelager og tørrvarelager er plassert i forhold til
riktig sone. Som kravene stiller er det adskilte kjølerom for fisk, kjøtt,
meieriprodukter, bakervarer, frukt og grønnsaker.
Det er også et eget fryserom for kjøtt og fisk.
Eget søppelrom med kjøling for handtering av matavfall.
17.4.10Garderober (nede)
I henhold til krav er det egne garderober både til elever og ansatte s om adskiller
ren og skitten sone.
17.4.11Fiskekjøkken (nede)
Brukes i forbindelse med produksjon av fiskeprodukter. Brukes også i tillegg som
øvingskjøkken
17.4.12Kjøttkjøkken (nede)
Brukes i forbindelse med opplæring i butikkslakter og kjøttskjærer. Det er nå flere
søkere til disse programområdene på VG2. Dette kjøkkenet inneholder utstyr som
må være tilgjengelig for å kunne gjennomføre undervisning i faget.

17.4.13Kjøkken i tilknytning til kantina (nede)
Dette er «hoved kjøkkenet» nede og brukes hver dag til undervisning for elever i
særinntaket. Kjøkkenet har en inndeling med arbeidsplasser som kan tilpasses den
enkeltes behov. Elevene har såpass store behov at det ikke lar seg gjøre at de er på
hoved kjøkkenet oppe. Praksisdagen deres legges opp på en sånn måte at de skal
kunne beherske rutinemessige arbeidsoppgaver. Dette gjøres i noe samhandling
med kantina. Det kan seg være steking av vafler smøring av bagetter osv.
17.4.14Klasserom/grupperom
Hver dag er det behov for 3 store klasserom som rommer inntil 20 elever. I tillegg
må det være tilgang til grupperom. Dette for å dekke de behov elevene i
særinntaket har. Disse elvene har behov for å være i små grupperom og de må til
enhver tid ha tett oppfølging av miljøarbeider
En nærmere beskrivelse av hvordan rommene brukes følger med som vedlegg.
17.4.15Djupålen (auditorium)
Djupålen blir brukt i undervisningssammenheng. Det kjører ofte felles
undervisning for alle VG klassene. Da er Djupålen stort nok til å romme alle
elevene. Djupålen brukes også i forbindelse med kurs internt og eksternt. Djupålen
benyttes også av andre avdelinger i deres undervisning når plass krever dette.
17.4.16Delikatessen
Delikatessen er i periodisk bruk for utsalg av varer som elever tilbereder. Dagens
plassering er uhensiktsmessig da varer er nødt til å transporteres ut av «ren sone».
Ved den nye skolen foreslås det at Atriumet bygges tak over og at utsalget flyttes i
tiknytning av kjøkken i kjeller, (fiskekjøkken og kjøttkjøkken) samtidig at det vil
etablere et areal som kan benyttes daglig i form av «kafe» der elever kan drive salg
ut over den tiden som kantina er åpen. Driften av kafe er også med på å styrke
undervisningstilbudet til elever ved Restaurant og matfag
Arealet kan benyttes av elever og ansatte og vil igjen kunne øke arealet til kantina
da det vil gjøre seg gjeldende når den nye skolen er ferdig, sett med at elevtallet
ved skolen vil dobles i forhold til dagens nivå.
Ved flytting av utsalg vil det også øke friareal som kan benyttes til studie for elever
i tilknytning til biblioteket ved skolen.
17.5 Dimensjonering Kjøkken, bakeri, konditori og andre
rom (oppe)

Resturant og matfag 47 3+1
VG1
Kokk 15 1
Servitør 15 1
Matfag 15 1

ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL MERKNAD
ELEVER ROM
Spesielle rom
C.2017 Rengjøringsrom (vaskerne sitt) 1
C.2015 Arbeidsrom for personalet rein sone 1 x
C.2014 Konditoriet 20-60 1 x
C.2016 Stol og bord lager 1
C.2014F Skrubb konditoriet 20-60 1 x
C.2014E Kjøkkenkontor - konditoriet 1 x
C.25 Bakeri 20-60 1 x
C.2014A Tørrlager 20-60 1 x
C.2014B Kjølerom 1 x
C.2014 C Fryserom 1 x
C.2010 Arbeidsrom for elever i ren sone 20 1 x
C.2008 Kjøkkenkontor ren sone 1 x
C.2006 varmt kjøkken+kaldt kjøkken+grill 20-60 1 x
C.2006E Oppvask tilknyttet restauranten 20-60 1 x
C.2006 Anretning, grill, bar og restaurant 20-60 1 x
C.2001B Restaurantkontor 1 x
C.2013 Rom for giftige vaskemidler 1
C.2014G utstyrsrom bakeri 1 x
C.2002 Handicap toalett 1 x
C.2003 Gjestetoalett damer 1 x
C.2004 Gjestetoalett herrer 1 x
C.2005 Handicaptoalett ren sone 1 x
C.2007 Toalett ren sone 1 x
C.2006A Grupperom ren sone 20 1 x
C.2006B Frys 1 x
C.2006C Kjølerom 1 x
C.2006D Tørrlager 1 x
C.2006 Skrubb kjøkkenet 1 x
C.2006F Hakkerom 1 x
X= Brukes hver dag i undervisningssammenheng

Figur 13 RM: Kjøkken oppe

17.6 Dimensjonering kjøkken og lagerrom nede

VG1
Kokk 15 1
Servitør 15 1
Matfag 15 1
ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL MERKNADER

ELEVER ROM
Spesielle rom
Fiskekjøl X
Kjøttkjøl X
Grønnsakkjøl X
Melkekjøl X
Kjøttfrys X
Fiskefrys X
Modningsrom
Grønnsakskjøkken 15 X
Grunnkurskjøkken 15 X
Fiskekjøkken 15 X
Kjøttrom 15 X
Lager for såpe og kjemikalier
Grupperom tilhørende kjøkken 10 X
Tørrlager X
Emballasjelager X
Lager for kjøkkenutstyr
Lager for undervisningsutstyr
Lager for duker/servise
Kjøl for matavfall X
Generelle rom
Jentegarderobe 70-80 X
Guttegarderobe 70-80 X
Damegardrobe, ansatte 70-80 X
Herregarderobe, ansatte 70-80 X
X= i daglig bruk

Figur 14 RM: Kjøkken og lager nede

17.7 Dimensjonering klasserom og grupperom nede

VG1
Kokk 15 1
Servitør 15 1
Matfag 15 1
ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL MERKNAD

ELEVER ROM
Spesielle rom
1 og 3 (C1007 og C1009) 5 klasser a 2 X
16 elever
2 (C1008) tilrettelagt rom for blind elev med 1 1 X
tilleggs utfordringer
4 (C1006) Grupperom som i dag brukes som 16-40 2 X
klasserom, kan åpnes slik at rommet kan slåes elever
sammen med C1006. Sammenslått brukes det til
framføringer, foredrag og samhandling med
andre klasser
5/6 (C1004 og C1005) Grupperom tilrettelagt 5 elever på 2 X
for spesialundervisning for elever som trenger hvert av
tett oppfølging og ikke behersker sampill i store rommene
grupper
Djupålen (Auditorium) I perioder
brukes den
hver dag
X = I bruk hver dag

Figur 15 RM: Klasserom nede
18 Helse og oppvekst (HO)
18.1 Generell beskrivelse av utdanningsprogrammet

Utdanningsprogrammet helse og oppvekstfag (HO) fører til et mangfold av yrker innen privat
og offentlig sektor. Den nye skolen i Breivika vil tilby opplæring på alle nivåer innenfor
videregående opplæring på helse og oppvekstfag.
Vg1 er et variert opplæringstilbud med utspring til 9 ulike yrkesgrupper.
I forbindelse med Tromsø fylkeskommune omstrukturering av skoleareal er det vedtatt at
helse og oppvekst på Breivang vgs. skal sammenslåes med Helse og oppvekst ved Breivika
vgs. fra høsten 2015. Det vil si at den nye skolen vil få et større spekter av valgmuligheter på
VG2-nivå.
Helse og oppvekstfag er flyttet inn i de gamle lokalene til Media og kommunikasjonsfag.
Dette fører til noen utfordringer i forhold til bruk av rom. Det er ønskelig med mest mulig
fleksible rom, som kan brukes til flere ulike programområder og ha ulike typer
gruppestørrelse. Dette medfører noe ombygging av romstørrelsene og etablering av noen
spesialrom.
På HO legges det vekt på å skape et trygt og godt læringsmiljø, blant annet gjennom å bruke
metoden Trygg læring. Det krever fleksible rom som raskt kan ommøbleres. Stoler og pulter
må hele tiden kunne plasseres enten i rekker, små grupper, større «konferansebord» eller bare
stoler i en sirkel hvor læreren/ elevene kan stå i midten eller være en del av sirkelen.
Tradisjonelle klasserom kan fungere greit til dette formålet, så lenge gulvarealet er tilpasset
gruppestørrelsen (mange rom i dagens lokaler er kun tilpasset grupper på 15, og er derfor for
små til grupper på 20). I tillegg til å ha plass for fleksibel pedagogikk må alle rom kunne

romme en del permanente skap for oppbevaring av utstyr både til enkeltelever og til gruppa.
I tillegg til romslige og fleksible klasserom er det også et stadig økende behov for små
grupperom, minimum en grupperom pr. klasse. De siste årene har det vært en utvikling der
flere elever trenger tilpasset opplæring i mindre grupper. Det er for eksempel vært en markant
økning av flerspråklige elever som trenger ekstra språkopplæring i mindre grupper, og svært
mange elever har i dag også krav på ekstra oppfølging individuelt eller i mindre grupper.
Dagens antall grupperom er ikke tilstrekkelig til å dekke dette behovet.
18.1.1.1 Kontorplasser til lærerne

Det må være arbeidsplasser til alle lærere i nær tilknytning til undervisningsrom med
kopieringsfasiliteter i eget rom i nær tilknytning (for å hindre støy).
18.1.1.2 Møterom:
Utdanningene samarbeider mye med arbeidsliv, foreldre, mv. Videre samarbeider lærere både
i team og på tvers av programfag og klasser. Til dette er det nødvendig med møterom.
18.1.2 VG1
Vg1 Helse og oppvekst handler om sammenhengen mellom livsstil, fysisk og psykisk helse. I
dette inngår verdien av kosthold og fysisk aktivitet, forebyggelse av livsstilssykdommer og
hindring av smitte Førstehjelp og ergonomi hører med i programfaget.
Teoretisk og praktisk undervisning på kjøkken inngår i opplæringen. Det handler om å sette

sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold i tråd med anbefalinger om et
sundt kosthold fra helsestyresmaktene.
Videre er kroppens oppbygging sentralt i faget. Det handler om hvordan kroppen er bygd opp
og fungerer i forhold til livsstilsykdommer, samt å forklare konsekvenser av svikt i vitale
kroppsfunksjoner. I undervisningen brukes anatomiske modeller som kan oppbevares i
glassmonter. Modellen kan f.eks. stå i fellesområdet som kan brukes som fleksible
læringsrom. Det vil si at flere klasser kan bruke modellene samtidig.
Det er også viktig at Vg1 og Vg2 / Vg3 er i nær tilknytting til hverandre slik at Vg1 eleven får
innblikk og kunnskap om videre valgmuligheter, samt at de kan få prøve ut de ulike
yrkesretningene innen helse og oppvekstfag i praksisrommene/spesialrom.
18.1.2.1 Kjøkken inkl. spiseplass

Plass til 20 elever med 4 arbeidsstasjoner. En av arbeidsstasjonene må være justerbar
(hev/senk jf. universell utforming) Arbeidsstasjonene skal inneholde komfyr, vask,
oppvaskmaskin, benkeplass og skap/skuffer til oppbevaring av kjøkkenutstyr. Felles skap for
dekketøy og kjøkkenmaskiner. Plass til 2 store kjøleskap og fryseskap. I tilknytning til
kjøkken må det også være plass til bord/ stoler for oppdekking og bespisning. Dette skal være
et adskilt rom fra kjøkken og med innsyn/vindu imellom kjøkken og dette rommet. Dette gir
mulighet til å dele gruppen/legge til rette for tilpasset opplæring. Dette rommet skal også
benyttes til undervisning og må tilrettelegges for multimedia – anlegg for lyd og bilde og
White Board. Det er en fordel at dette rommet er i tilknytning til ytterligere et klasserom med
skillevegg som kan åpnes for å samling med flere og større grupper. Vask til håndvask.

18.1.2.2 Kjøkkenlager
Felles skap for dekketøy og kjøkkenmaskiner. I tillegg matvareoppevaring (tørrvarer).
Fryseskap og kjøleskap kan også plasseres i dette rommet. Kjøkkenlager må lokaliseres i
tilknytning til kjøkken.
18.1.2.3 Garderobe
Garderobe til 20 elever med for påkledning av innesko og forklede. Vask for håndvask.
18.1.2.4 Vaskerom
Plass til vaskemaskin og tørketrommel for vask av forkleder, kjøkkenhåndduker og lignende.
Plass til strykebrett og skap til oppbevaring av lintøy samt benkeplass til bretting av tøy.
18.1.3 VG2-Helsearbeiderfag
Helsefagarbeidere skal kunne jobbe med mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner. Det
kan være barn, voksne og eldre mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, sykdommer, eller
med behov for rehabilitering.
Arbeidsoppgavene varierer avhengig av pasienten eller brukerens behov. Det handler om å

hjelpe pasienten eller brukeren med daglige gjøremål som personlig hygiene, måltider,
innkjøp og bruk av tekniske hjelpemidler. Videre skal elevene lære å utføre grunnleggende
sykepleiebehandling som for eksempel sårstell. Helsefagarbeideren skal også kunne
forebyggende helsearbeid: alt fra smitteverntiltak til kosthold og fysisk aktivitet.
18.1.3.1 Praksisrom (Sykehjemsrom)

I praksisrommet trenes ferdigheter i forhold til grunnleggende sykepleiebehandling. Det må
være plass til 5 senger med nattbord (sengepost). Alarmklokke og strømuttak må plasseres i
bakkant av hver sengepost.
Metoderom til demonstrasjonsundervisning plasseres midt i praksisrommet. Her inngår plass
til prosjektor/lerret/White Board og plass til 10-15 elever.
Det må også være plass til rullestoler, gåstoler, dostol, massasjestol og lift/heis for forflytning
av pasient.
Dobbel vask til håndvask.
Reol med ren og uren sone.
Skap med hjul for oppbevaring av bekken.
18.1.3.2 Skyllerom
Skyllerom må ligge i eller i nær tilknytning til praksisrom. Rommet må ha plass til stålvask
med ren og uren sone, en dekontaminator og hyller.
18.1.3.3 Lintøyrom
Fleksibel hyllesystem for oppbevaring av lintøy, dyner og annet rent utsyr som benyttes på
praksisrommet. Elevene skal her øve på forhold knyttet til rent utstyr.
18.1.3.4 Lager
Det er behov for lager til å oppbevare hjelpemidler som toalettstol, rullestoler, etc. i dette
rommet.

18.1.3.5 Treningsleilighet
Sofa, godstol, sofabord, kjøkkenbord, kjøkkenkrok (justerbar høyde) tilpasset for
rullestolbruker o.l. for øving på forflytningssituasjoner, opplæring i ergonomi og universell
utforming.
18.1.3.6 Treningsbad
Badekar, toalett, vask, hårvask, dusj, plass til rullestol og opplæring i ergonomi og universell
utforming.
18.1.4 VG2 Barn og Ungdom

En stor del av kompetansemålene inneholder planlegging, gjennomføring og evaluering av
ulike aktiviteter. Lek er et sentralt tema i læreplanen. Derfor blir det viktig å ha fleksible rom
for å kunne variere mellom praktisk og teoretisk undervisning. Rommet bør inneholde
vaskerenne og god skapplass for oppbevaring av utstyr. Utstyret bør være lett tilgjengelig og
synlig, slik at dette innbyr til kreativitet og utfoldelse. Utformingen av rommet må gi mulighet
til at praktiske prosjekter kan foregå over tid. Et eksempel på dette kan være rollespill av
eventyr, formingsaktiviteter, eller konstruksjonsprosjekter.
18.1.1 Vekslingsmodellen
Vekslingsmodellen er en opplæringsmodell som i større grad veksler mellom opplæring i

skole og opplæring i bedrift. Selv om elever i vekslingsmodellen i store deler av opplæringen
er ute i bedrift, er det behov for øvingsrom/praksisrom knyttet til faget i de perioder elevene er
på skolen. Dette gjelder opplæring i både programfag og fellesfag.
Da det innenfor vekslingsmodellen er grupper på flere nivå i programfagene er det behov for
undervisningsrom for alle gruppene.
18.1.2 VG2 Helseservice og VG3 Helsesekretær - Vg3 Tannhelsesekretær -

Vg3 Apotektekniker
Vg2 Helseservice, VG3 Apotektekniker, Helsesekretær og Tannhelsesekretær tilhører samme
programområde. For å utnytte rom er samlokalisering en fordel for disse programfagene. I en
slik samlokalisering kan en felles skranke benyttes av alle. Videre kan andre rom som i
utgangspunktet tilrettelegges på Vg3, utnyttes av Vg2 helseservicefag. Dette innebærer
spesialrom (laboratorium/klinikk, tannklinikk, apotek og felles skyllerom/sterilrom), i tillegg
til klasserom.
Helseservicefagene må ha sine klasserom og spesialrom samlokalisert slik at man har

mulighet til god romutnyttelse og flerbruksmuligheter. Det er avgjørende at det i tilknytning
til spesialrom finnes garderobe med låsbare skap der elevene kan skifte til uniform/klinikktøy
når de skal ha opplæring på laboratorium og klinikk/tannklinikk. Arbeidstøy som brukes på
laboratorium og klinikk skal av hygieniske årsaker ikke brukes utenfor disse lokalene. På
laboratorium foregår arbeid med blod/urin/kroppsvæsker, og skolen skal håndtere dette
forskriftsmessig slik at eksempelvis blodsmitte ikke forekommer.
I tilknytning til garderobe må det være toalett slik at elevene har tilgang til dette uten å måtte
skifte til privattøy.
I tilknytning til spesialrommene må det være et oppholdsrom hvor elevene kan oppholde seg i
pauser uten at det er nødvendig å skifte til privattøy.

Vår pedagogiske virksomhet skal være en opplæringsarena der elevene blant annet skal lære å
rette seg etter de hygieniske prinsipp. Dette er avgjørende for yrkesutøvelse innen
helsesektoren. For å kunne drive forsvarlig opplæring er det helt nødvendig at lokalene er
utformet slik at dette er mulig.
En samlokalisering som skissert setter skolen i stand til å utnytte spesialrommene maksimalt,
og gi Vg2 helseservicefag praksistrening jf. mål i læreplan.
18.1.3 Vg3 Apotektekniker
Programområdet apotekteknikk handler om at apotekteknikere skal kunne håndtere legemidler

og andre apotekvarer. Opplæringen skal bidra til utvikle apotekteknikere som kan formidle
eksakt informasjon om apotekenes produkter og ekspedere og veilede kunder. Faget handler
om legemiddelframstilling, logistikk og teknisk håndtering av legemidler og andre varer.
Kontrollere og rydde på plass varer og legemidler etter aktuelle lagersystemer og gjeldende
regler for oppbevaring
18.1.3.1 Klasserom:
 Plass til 15 elever
 Multimedia – anlegg for lyd og bilde
 Whitebord
 Vask for håndhygiene
 Strømuttak for pc ved arbeidsplass
 Mulighet for å henge opp plansjer og elevarbeid
18.1.3.2 Øvingsapotek
Rommet skal inneholde en apotekdisk (skranke) med hyller der man kan ha varer, samt utstyr
til både reseptur og selvvalgsavdeling. Nødvendig plass til informasjonsmateriell som brukes i
«kundesituasjonen». En fullt utstyrt kasse som har alt det nødvendige utstyr for å ekspedere
en resept/vare, som kasse, strekkodescanner, signaturplate og bankterminal. Denne skranken
kan også brukes til opplæring på både Vg1 og Vg2 nivå i fag som omhandler
kundebehandling, service og kommunikasjon.
18.1.3.3 Laboratorium
I læreplan for apotekteknikk skal elevene lære å produsere legemidler. Dette innebærer å
framstille kremer, salver og flytende legemidler, samt å kunne dosere legemidler i henhold til
prinsippene for god produksjonspraksis. Rommet må inneholde benker med plass til
produksjonsutstyr og fremstillingsareal, skap til oppbevaring av kjemikalier, kjøleskap, vask
og sone med avtrekk. Vask til håndhygiene.
18.1.3.4 Lager
Hyller og skap til oppbevaring av forbruksmateriell
Lager kan deles med Vg2 helseservicefag, Vg3 helsesekretær og Vg3 tannhelsesekretær.

18.1.4 Vg3 Helsesekretær
Helsesekretærfaget skal legge grunnlag for å gjøre administrative oppgaver og laboratorie- og
assistansearbeid innenfor helsesektoren. Helsesekretæren skal yte service og gi råd og
veiledning til mennesker i ulike livssituasjoner.
Opplæringa skal utvikle evne til å arbeide selvstendig med administrative oppgaver og
assistanse-, laboratorie- og skiftestuearbeid. Utdanninga skal legge vekt på service,
innarbeiding av rutiner og selvstendig arbeid. Opplæringa skal medvirke til at den enkelte
utvikler praktiske ferdigheter og faglig innsikt.
18.1.4.1 Klasserom:
 Whitebord
 Mulighet for å henge opp plansjer og elevarbeid
Laboratorium skal ivareta opplæring innenfor helsesekretæryrket og må gi plass til 15 elever.
 Det må være projektor/IKT
 Det må være arbeidsbenker, vasker/vann, over- og underskap til oppbevaring av utstyr
og forbruksmateriell.
 Det kreves en god del plass til oppbevaring av prøvetakingsglass, kyvetter,
blodtrykksapparater og mansjetter, stetoskop, utstyr til oppdekking på legekontor samt
diverse annet utstyr.
 Det må være benker med plass til mikroskopene.
 Det må være arbeidsbenker som gir plass til apparatur som Hb, HbA1C, glucose, SR,
CRP. I tillegg til sentrifuge, autoklave/dekontaminator.
 Det skal være plass til oppvaskmaskin.
 Laboratoriet må ha eget avlukke til blodprøvetaking med plass til to
prøvetakingsstasjoner med utstyr. Det må være vask på avlukket.
 Laboratoriet må ha avtrekk for analyser av bl.a. urinprøver.
 Laboratoriet må ha avlukke til «skitten sone»
 Det må være plass til sterilskap og UV-skap.
 Det må være plass til kjøleskap for oppbevaring av diverse prøvetakingsutstyr som
lagres kjølig.
18.1.4.3 Klinikk/akuttrom
Klinikken skal ivareta opplæring på legekontor innenfor helsesekretæryrket og må gi plass til
15 elever.
 Det må være projektor/IKT
 Det må være arbeidsbenker, vasker/vann, over- og underskap til oppbevaring av utstyr
og forbruksmateriell.
 Klinikken/akuttrommet må ha eget avlukke til undersøkelsesbenk til assistanse ved
småkirurgi og plass til EKG-apparat.
 Klinikken må ha plass til spirometriutstyr.

18.1.4.4 Sterilrom
Utformes etter hygieniske prinsipp og regelverk (skitten til ren sone).
Skap og skuffer med plass til lagring av utstyr/kjemikalier til bruk på sterilrom. Vask for
håndhygiene.
18.1.4.5 Garderober
Toalett og garderober for skiftning til klinikktøy i nærheten av laboratorium/klinikk. Elever
har ikke anledning til å forlate arealer i tilknytning til klinisk arbeid, og bør derfor ha mulighet
til å kunne benytte toaletter uten å måtte skifte til eget tøy. Garderober kan deles med Vg2
helseservicefag, Vg3 tannhelsesekretær og Vg3 apotektekniker.
18.1.4.6 Lager
Kjøleskap til oppbevaring av materialer som krever oppbevaring i kjøleskap
Lager kan deles med Vg2 helseservicefag, Vg3 helsesekretær og Vg3 apotektekniker.
18.1.5 Vg3 tannhelsesekretær

Tannhelsesekretæren skal bidra til å dekke behovet for en faglig trygg, serviceinnstilt og
effektiv tannhelsetjeneste for alle pasienter. Tannhelsesekretæren er den som holder oversikt
over de daglige gjøremålene på tannlegekontoret. Tannhelsesekretærer bidrar både i
forebyggende og i behandlende arbeid. Blant oppgavene som tannhelsesekretær er:
 Forebyggende tannhelsearbeid
 Smittevern
 Rengjøring, sterilisering og vedlikehold av instrumenter og utstyr
 Håndtering av dentalmaterialer og de vanligste legemidlene som brukes
 Bestilling og oppbevaring av dentale forbruksmaterialer
 Røntgenopptak
 Enklere laboratoriearbeid
 Yte service til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
 Administrativt arbeid som aktivitetsplanlegging, regnskap, rapportering, innkalling og
journalføring
18.1.5.1 Klasserom:
 Skap til anatomiske modeller og annet demonstrasjonsmateriell
 Whitebord
Mulighet for å henge opp plansjer og elevarbeid
18.1.5.2 Behandlingsrom (spesialrom):

 Dental-unit (behandlingsenhet) (avløp og slanger til kompressor/sugemotor i golv).
 Dental-arbeidsbenk med plass til behandlingsutstyr som plasseres i bakkant av
behandlingsstol og utstyr i skuffer og på benken skal kunne nås under behandling av
behandler mens pasient ligger i behandlingsstol.
 Plass til to sessler rundt behandlingsunit

 Plass for elever rundt unit for demonstrasjoner
 God ventilasjon/mulighet for utlufting
 Skap og benker til dentalt utstyr og materialer (ca. 3 meter)
18.1.5.3 Sterilrom
Utformes etter hygieniske prinsipp og regelverk (skitten til ren sone).
Plass til dental oppvaskmaskin.
Oppvaskbenk og benkplass til:
 Ultralydbad
 Kjemikaliebad,
 Utstyr for vask/smøring og autoklavering av vinkelstykker/turbiner (assistina, DAC
eller andre)
 Autoklav, sterilisator
 Pakking, sortering og forsegling av sterilposer
Skap og skuffer med plass til lagring av utstyr/kjemikalier til bruk på sterilrom. Vask for
håndhygiene.
Sterilrom kan deles med Vg2 helseservicefag, Vg3 helsesekretær og Vg3 apotektekniker.
18.1.5.4 Røntgenrom
Rom hvor elever kan trene på røntgenopptak. Rommet må bestå av en røntgenstol (med
nakkestøtte), opptaksutstyr fastmontert på vegg og plass til en liten benk/bord hvor digital
røntgen kan fremvises på en god /monitorskjerm og utstyr som brukes til røntgenopptak kan
oppbevares. Rommet må innredes etter gjeldende regelverk for strålehygiene/strålevern. Vask
for håndhygiene. Moderne tannklinikker har røntgenutstyr tilknyttet Unit på behandlingsrom,
noe som gjør et eget røntgenrom for billedtaking overflødig.
18.1.5.5 Lager
Kjøleskap til oppbevaring av materialer som krever oppbevaring i kjøleskap
Lager kan deles med Vg2 helseservicefag, Vg3 helsesekretær og Vg3 apotektekniker.
18.1.5.6 Maskinrom
Plass til kompressor og sugemotor. Rommet må støyisoleres og ha god ventilasjon pga.
varmeutvikling. Rommet må plasseres nær behandlingsrom og laboratorierom.
Det er behov for en del laboratorieutstyr blant annet for å lage gipsmodeller mv. Det er
anbefalt et eget rom til dette da det medfører mye støv. Det er viktig med god utlufting og
avsug ved arbeidsplassen. På laboratoriet må det være gipsavskiller i avløpsvasken for å
unngå at gipsslam tetter avløpet. En arbeidsbenk i tilknytting til vask hvor det er plass til
gipsvibrator, gipsslipemaskin, pusse og poleringsmaskin, platepressemaskin (for å lage
bittskinner/blekeskinner). Nærhet til maskinrom er nødvendig.
Skap og hyller til plassering av utstyr og oppbevaring av modeller som elevene lager.
18.1.5.8 Garderober
Toalett og garderober (med vask) for skiftning til klinikktøy i nærheten av «tannklinikk».
Elever har ikke anledning til å forlate arealer i tilknytning til klinisk arbeid, og bør derfor ha
mulighet til å kunne benytte toaletter uten å måtte skifte til eget tøy. Garderober kan deles
med Vg2 helseservicefag, Vg3 helsesekretær og Vg3 apotektekniker.

Resepsjon
Deler av arbeidet til en tannhelsesekretær er tilknytter resepsjonsarbeid. En resepsjon må ha
plass til kontormaskiner (bl.a. pc med Opus Dental dataprogram) og skap for arkivering. En
sittegruppe utenfor resepsjonsområdet gir plass til ventende kunder/pasienter). En resepsjon
kan deles med Vg2 helseservicefag, Vg3 helsesekretær og Vg3 apotektekniker.
Lokalene til alle Vg3 – klassene skal også benyttes av Videregående opplæring for voksne, da
det gjennomføres 7 3-dagerssamlinger for alle voksne elever i disse programområder. I
lokalene skal også praktisk eksamen gjennomføres for elever og privatister.
Fagområdene samarbeider tett med privat næringsliv/universitet/kompetansesenter og
sykehus.
18.1.5.9 IKT
Dataprogram til apotek, tannklinikk, sykehus og legekontor krever egne datamaskiner da
programmene ikke kan installeres på elev-PC. Det må være et rom for stasjonære PCer med
plass til 15 elever. Dette rommet skal brukes av både Vg2 Helseservicefag og Vg3.
18.2 Forslag til organisering av HO

18.2.1 Dimensjonering
HO tilbudet
Elever Klasser
VG1 Helse- og oppvekstfag 120 8
VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 30 2
VG2 Helsearbeiderfag 75 5
VG2 Helseservicefag 30 2
VG3 Apotekteknikk 8 1
VG3 Helsesekretær 15 1
VG3 Tannhelsesekretær 7 1
VG3 Hudpleier 0 0 Utgår
285 20
1 Felles Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Kjøkken inkl spiseplass 1 81 81 Sambruk kantine?
Kjøkkenlager 1 4 4
Garderobe 20 kl 20 0,7 14
Vaskerom 1 7 7
Felles lager 1 9 9
Kopi/skriverom 1 9 9
Totalt 124
2 Helseservice Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Baserom 2 kl 1 94 94
Lager 1 10 10
Totalt 104

3 Tannhelsesekretær Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad
Røntgenrom 1 5 5
Pasientbehandling 1 25 25
Lager 1 10 10
Kontor 1 8 8
Sterilrom 1 6 6
Totalt 54
4 Helsesekretær Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Laboratorium helsesekretær 1 50 50
Skiftestue 1 10 10
Prøvetoalett 1 2 2
Lager 1 10 10
Kontor 1 8 8
Totalt 80
5 Apotek Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Øvingsapotek 1 30 30
Laboratorium 1 10 10
Lager 1 5 5
Totalt 45
6 Helsefagarbeider Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Metoderom 1 45 45
Sykehjemsrom 1 20 20
Lager 1 15 15
Skyllerom 1 7 7
Treningsleilighet 1 40 40
Treningsbad 1 7 7
Totalt 134
6 Barne og ungdom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Metoderom 1 40 40
Totalt 40
Sum 1- 6 581

19 Fagskolen i Troms avd. Tromsø
19.1 Innledning
Fagskolen i Troms avd. Tromsø drives etter:

 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven)
 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning
 forskrift om fagskoleutdanning
 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
(studietilsynsforskriften)
Særkrav for maritime utdanningstilbud:
Maritim fagskole er regulert av bestemmelsene i STCW konvensjonen av 1978 med
endringer, FOR-2011-12-22-1523 Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, og
FOR-2014-06-05-805 Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og
flyttbare innretninger.
Under Fagskolen i Troms avd. Tromsø er fagskoleutdanningene som tidligere lå under avd.
Breivang, Breivika og Tromsø Maritime, lokalisert i Breivika og Rambergan.
Fagskolen i Troms er omorganisert med planlagt samlokalisering av avdelingene i Tromsø.

Ved en samlokalisering vil det kunne være fellesbruk av grupperom, kantine og auditorium,
og sambruk av laboratorier tilknyttet elektro, samt felles utnyttelse av elektromodul i
maskinromsimulator. Det vil også være fellesbruk av undervisningsrom til samlinger mellom
nettbaserte studier som nå ligger på Breivika.
Ved en eventuell sammenslåing og samlokalisering er det ønskelig med eget personell for
kontortjenester, få et stort studentmiljø med 400 voksne, større fagmiljø, større robusthet, og
friere handlingsrom for utvikling dersom fagskolen fristilles fra vgs.
Det er ønskelig at Fagskolen i Troms avd. Tromsø blir samlokalisert i et felles areal. Dette
begrunnes med et ønske om et større voksent miljø for studentene, samt et tett samarbeid
mellom fagskolelærere på tvers av utdanningsretninger. Det er naturlig at tertiærutdanningene
samhandler om voksenpedagogikk (se www.vox.no) og desentralisert nettundervisning.
Det er ønskelig at kontorene og rommene for lærerne blir samlet for å øke samarbeidet
mellom lærerne. Samarbeidet vil gå ut på pedagogisk plattform, voksenpedagogikk,
regelverk, kvalitetssikring og rekruttering.
Studentene har behov for å bruke lokalene på ettermiddager, kveld og i helger. Derfor bør
lokalene samlokaliseres slik at det er mulighet til å gi de tilgang. De nettbaserte studentene er
på arbeid på dagtid og ønsker et studiemiljø utenom normal åpningstid.
Innenfor nettbaserte studier er det en rivende utvikling som fagskolen ønsker å være
delaktige, derfor er det behov for et ordentlig studio.

19.1.1 Dimensjonering5
STUDIERETNING VEDTATT
Nettstøttet med samlinger og DIMENSJONERINGSGRUNNLAG
videoforelesninger
Antall studenter Antall klasser
Helse, aldring og aktiv omsorg 50 2
Psykisk helsearbeid og rusarbeid 50 2
Sum 100 4
I beskrivelsene ovenfor er vedtatte dimensjoneringsgrunnlaget beskrevet. Deler av

utdanningene kan studentene ved de ulike fagretningene ha sammen (Emne 1 og 5). Maks
antall studenter per klasse i hver fagretning er 25 i henhold til NOKUT godkjenningen.
Fagskoleutdanningene som tilbys innen helse- og oppvekstfag er deltidsutdanninger, der et

skoleår fordeles over to år.
STUDIERETNING
Nettbasert med Telling 1.oktober 2014 er begrenset av tilgjengelige
samlinger arealer i dag.

Anlegg
Anlegg 1. året 15 1
Sum Anlegg 36 3
Bygg
Bygg 1. året 26 1
Bygg 2. året 16 1
Bygg 3. året 18 1
Sum Bygg 60 3
Datateknikk
Datateknikk 1. året 8 1
Datateknikk 2. året 7 1
Datateknikk 3.året 8 1
Sum Datateknikk 22 3
Elkraft
Elkraft 34 1
Elkraft 28 1
Elkraft 23 1
Sum Elkraft 85 3
Sum alle 204 12 klasser
5
Se Vedlegg for oppdatert innspill ang Skipsoffiserutdanningen på fagskolen

STUDIETILBUD VEDTATT
Heltidsstudenter DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

Dekksoffiser
Dekksoffiser operativt nivå – første 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
av to år simulator
Dekksoffiser Ledelses nivå – andre 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
av to år simulator
Maskinoffiser
Maskinoffiser operativt nivå – 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
første av to år simulator
Maskinoffiser Ledelses nivå – andre 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
av to år simulator
Alle Antall Antall nettstøttet Antall Antall

studieretninger heltidsstudenter studenter studenter klasser
totalt
96 304 400 20
Studenttallet i beregningen er gjort ut fra dagens arealtilgang og lærerressurser.

Ved en fremtidsrettet arealplanlegging gis det rom for økt studenttall.
Romtype og beskrivelse
ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL AREAL

STUDENTER ROM
Spesialrom
Studio 1 15 kvm
Lyd/bilderom med videokonferanseutstyr. 25 studenter 1 80 kvm
Bagasjerom for tilreisende studenter 1 6 kvm
Verksted for laboratorieutstyr med lager. 1 40 kvm
Serverrom laboratorium til Datateknikk 1 12 kvm
OPL Serverrom / Kjølerom-nav-sim 0 1
OPL/ Navigasjon/DP simulator 2 4 130 kvm
OPL/ Navigasjon/DP simulator- Kontrollrom 0 1
simulator
OPL/Maskin - laste simulator- 8 1 50 kvm
OPL/Maskin - laste simulator/ OPL/ 8 1 30 kvm
Navigasjon/DP simulator – Debreafingrom
OPL – DP-Simulator 8 1 20 kvm
ECDIS-AIS simulator 8 1 50 kvm
TEORI/INSTLAB- Navigasjonsinstrumenter 8 1 50 kvm
GOC- simulator – Kontrollrom / felles uv 8 1

GOC- simulator – Kommunikasjonsbokser /rom 1 8 70 kvm
GMDSS- LAB, LIVE-UTSTYR 8 1 50 kvm
Generelle rom
Avdelingsleder kontor/møterom 3 15kvm*3
Kontormedarbeider adm. 1 12 kvm
Kopirom / eksamenskontor 10 kvm
Møterom 30 ansatte 50 kvm
Arbeidsrom for lærere nettbasert tekniske- og 14 lærere 14 84 kvm
helse- og oppvekstfag.
Lærer kontor – 4 plasser pr. kontor, maritime 16 lærere 4 96 kvm
Undervisningsrom – nettstudenter 50 studenter 5 130 kvm
Hvert rom må kunne deles i to med plass til 25 (delbar til *5
studenter i hvert rom. 10 rom)
Disse i tilknytning til 10 ressursrom.
Ressursrom med dybde 2 m 2 20 kvm *
2
Ressursrom med dybde 3 m 1 30 kvm
Rom for motorlab utstyr
Rom for trafoer
Ressursrom med dybde 4,25 m 1 43 kvm
Rom til bygg og anlegg laboratorium.
Rom for landmålingsutstyr
PLS og regulerings lab
Ressursrom med dybde 2m 1 20 kvm
Elektroniske systemer og datateknikk lab.
Grupperom / møterom 20 studenter 4(delbare 40 kvm
Hvert rom må kunne deles i to med plass til 10 til 8 rom) *4
studenter.
Kaffekrok kombinert med studieareal og 1 100 kvm
pedagogisk virksomhet
Sambruk med vgs.

Praksisrom for helse- og oppvekstfag 25 studenter 1 110 kvm
Maskin og trafolaboratorium 30 studenter 1 100 kvm
Høgspentlab 8 1 30 kvm
Kuldelaboratorie 12 1 100 kvm
Tunglab primært for videregående skole – 8 1 180 kvm
skipsdieselmotorer inkludert hjelpesystemer,
kjeleanlegg, og kontrollrom, Motor må kunne
startes og prøvekjøres etter som et ledd i
opplæringen.
Auditorium 100 1 80 kvm
studenter
Bibliotek 1 50 kvm
Kantine 1 200 kvm

IKT tjenester 1 15 kvm
Garderobe med dusj Ansatte 2 20 kvm *
2
19.1.2 Spesialrom
Beskriv hvert enkelt spesialrom

Hvilke behov/krav foreligger og hvorfor?
Studio
Studio for innspilling eller live tavleundervisning over nett.
For å kunne levere tavleundervisning over nett, enten som opptak eller i sann tid, må et eget
rom med nødvendig utstyr montert stå disponibelt. Et slikt rom (studio) må tilfredsstille disse
minimumskrav:
 Størrelse ca. 20 kvm

 God lydisolering for støy fra omgivelser.
 Lysforhold som er egnet for opptak av video.
 Elektronisk tavle
 Kamera for opptak av foredragsholder/tavle
 Mikrofon. Helst mygg på foredragsholder for å bli uavhengig av bevegelse.
 PC med to skjermer og nødvendig programvare. Må stå fast oppkoblet og kun brukes
til dette formålet.
 Nettforbindelse.
I tilknytning til dette rom ønskes et grupperom slik at det går å kombinere forelesning for en
gruppe med nettforelesning eller opptak av tavleundervisning. Mellom grupperom og studio
ønskes en lydtett foldedør.
Lydbilderom:
Det er et rom med videokonferanseutstyr, prosjektør, flippover og whiteboard. Undervisning i

videokonferanse er torsdager og fredager. Hver klasse har to videoforelesninger i måneden,
dette tilsvarer 22 dager med videoforelesninger i skoleåret per klasse. I tillegg kommer det ca.
22 dager med timebaserte møter over lydbilde per klasse.
Lydbilderommet må ha en stor størrelse grunnet at antall studenter per klasse kan komme opp
mot 25, i tillegg vil forelesere og faglærere være tilstede. Studenttallet i klasserommet vil
variere avhengig av hvor studentene har tilhørighet i fylket. Lydbilderommet i Breivika vil
være for studentene fra Tromsø-området. Ved årlig inntak til fagskoleutdanningene som er
ønsket og med samkjøring av undervisning i emne 1 og 5 for begge fagskoleutdanningene vil
antall studenter i klasserommet øke og bruken av lydbilderommet bli hyppigere.
Lydbilderommet blir også brukt ved veiledning av studenter per videokonferanse, møte med
studieveiledere i fylket, samarbeid i praksisfeltet og oppfølging av studenter i praksis.

Bagasjerom for tilreisende studenter
De fleste av våre studenter er tilreisende og bor på hotell i Tromsø.

På ankomstdagen og avreisedagen har de bagasje med seg på skolen.
Verksted for laboratorieutstyr med lager
Et lager på 40 kvm for å lagre laboratorieutstyr innen fordypning Elkraft og Datateknikk.

Dette er for å kunne bruke klasserommene og grupperommene som laboratorium ved behov.
En del av utstyr er på vogner som kan trilles inn på klasserommene og en del utstyr som kan
bæres inn. I dette rommet må det være 3-fase innlagt.
Dette er for å spare areal og for at det skal være fleksibelt.
Lagret må være i tilknytning til klasserommene slik at utstyret lett kan flyttes mellom
rommene og lageret.
Serverrom laboratorium til Datateknikk
Det er behov for et lydisolert rom på 12 kvm med flere strømkurser inn, kjøling og god
belysning. Dette er et spesialrom for sammenknytning av data/tele – infrastruktur for
fagskolen.
Rommet skal inneholde:

• 1 rack skap for patchepanel, switcher og brannmur.
• 3-4 rack skap for servere, data lagring og annen hardware.
• Kjøleaggregat.
• Eget sikringsskap for strømkurser.
• Kabelgater.
Pedagogisk bruk av rommet blir å gi studentene erfaringer rundt det å overvåke og drifte et
serverrom. Størrelsen på rommet er tilpasset slik at en liten gruppe med studenter kan jobbe i
kortere perioder inne på rommet.
Rommet skal også brukes til drift av IT-løsninger for fagskolen.
Dette romme kan kombineres med «OPL Serverrom / Kjølerom-nav-sim»
Ulike spesialrom tilknyttet Dekksoffisersutdanningen:
OPL Serverrom / Kjølerom-nav-sim – Det er behov for et rom som sikrer at

driftstemperaturen ikke overstiger sikker driftstemperatur for simulatorens mange servere. Det
er i dag 3 reck med servere som er ca 2 meter høye der serverne er plassert. Rommet er
installert med aircondition som sikrer riktig driftstemperatur.

OPL/ Navigasjon/DP simulator: Simulatoren må minimum ha 4 skipsbroer som består av:
En hovedbro med minimum 280 grader utsikt i forhold til skipets seilte kurs. Mulighet for å se
akterover og plass nok til at det kan oppholde seg inntil 15 personer.
3 mindre broer, med minimum 180 grader utsikt i for skipets seilte kurs og mulighet for at
inntil tre personer kan oppholde seg i rommet.
Erfaringsvis kreves det ekstra ventilasjon i disse rommene som følge av maskinvarens
varmeutvikling.
OPL/ Navigasjon/DP simulator- Kontrollrom simulator: Kontrollrom med to separate

kontrollpulter for styring av scenariet / seilingsmiljø og utfordringen de studerende møter i sin
seilas. Rommet må også kunne fungere som havnestasjon mv.
OPL – DP-Simulator: For å kunne gi grunnopplæring i skipsoperasjoner der dynamisk

posisjonering benyttes, må navigasjonssimulatoren suppleres med flere enn den ene broen
som har DP-simuleringsutstyr.
TEORI/INSTLAB- Navigasjonsinstrumenter og ECDIS-AIS simulator

For å kunne gi en effektiv opplæring i ECDIS, AIS, ARPA-radar, gyro, GPS må utstyret være
tilgjengelig. Utstyret krever fast montering som følge av antennearrangementer.
GOC- simulator – Kontrollrom / felles uv.

For å kunne operere simulatoren fra en sentral kontrollenhet, samtidig som en kan
gjennomføre plenumsopplæring må det være plass til 8 studenter og faglærer.
GOC- simulator – Kommunikasjonsbokser /rom:

Hver enkelt student trenger et avlukke som skjermer lyd, slik at det kan foregå
radiokommunikasjon mellom 8 øvingsstasjoner samtidig samt 1 instruktørstasjon.
GMDSS- LAB, LIVE-UTSTYR

Inneholder forskjellige sendere / mottakere samt diverse nødpeileutstyr for skip og som er
pålagt at de som skal erverve GOC sertifikat har trening på. Det kreves trening på live
kommunikasjonsutstyr som også nyttes til muntlig/ praktisk eksaminasjon styrt av TELENOR
maritim radio.

Krav til opplæring på simulator og krav til utstyret ligger i FOR-2011-12-22-1523 Forskrift
om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-
12-22-1523/*# og STCW konvensjonen av 1978 med endringer regel I/12-seksjon A-I/12, B-
I/11 og B-I/12 , regel I/6 seksjon A-I/6, Regel II/1 seksjon A-II/1, A-II/2, A-II/3, B-II/1, B-
II/2, B-II/3, A-IV/2, B-IV/2
Hvordan kan disse utformes for å ivareta den pedagogiske plattformen?

Opplæringen på navigasjonsinstrumenter, navigasjonssimulator, GMDSS foregår parallelt for
hver klasse som er delt i grupper på 8. For å få riktig trening må navigasjonssimulatoren ha
minst 4 separate skip som er lokalisert i egne rom. Videre må GMDSS simulatoren være
utformet slik at det kan skje samtidig radiokommunikasjon mellom 8 studenter og en
instruktør uten at bakgrunnsstøy forstyrrer radiokommunikasjonen.

Maskinoffisersutdanningen:
OPL/Maskin, Høgspent marine installasjoner og lastesimulator installasjon på samme

maskinpark.
8 + 1 arbeidsstasjon for simulering av maskinromsoperasjoner, skipselektriske utfordringer og
lasteoperasjoner. Rommet inneholder i dag 2 skjermer på vegg for fellesundervisning. Det
arbeides for å oppgradere utstyret med big-View for å få simuleringer som bedre samsvarer
med virkeligheten.
Debreafing: OPL/Maskin - laste simulator/ OPL/ Navigasjon/DP simulator - Debreafingrom
Etter at endt simulering på maskinrom, lastesimulator og navigasjonssimulatorer er

gjennomført kan studentenes prestasjoner gjennomgås i plenum for å kunne avdekke uheldige
valg av tiltak og lære av den seilas, lasteoperasjon eller maskinoperasjon studentene nettopp
har utført.
EL-LAB – generell / elmotorlab

For å gi tilstrekkelig erfaring med blant annet feilsøking med videre er det nødvendig med
utstyr å øve på. Dette kan brukes av både teknisk og maritime fagskole og legges til
ressursrom i undervisningsrom
PLS-lab
For å kunne programmere PLS styringer er det nødvendig med utstyr for å utføre disse
operasjoner. Dette kan brukes av både teknisk og maritime fagskole og legges til ressursrom i
undervisningsrom
Høgspentlab
Det er krav til obligatorisk høgspentutdanning for maskinister og skipselektrikere som
omfatter blant annet sikkerhetsrutine vedrørende høgspent, bruk av redningskrok mv,
megging av høgspentanlegg, skjøting og endeavslutning av høgspentkabler.
Tunglab – skipsdieselmotorer inkludert hjelpesystemer, kjeleanlegg, og kontrollrom, Motor

må kunne startes og prøvekjøres etter som et ledd i opplæringen. For å få erfaring i
stempeltrekk, klokking av veivaksel, oppstart etter reparasjon, innfasing av strømaggregater
mv har både de som skal utdanne seg til motormenn og maskinister behov for trening og
utsjekk av denne kompetansen. Denne opplæringen er svært sjelden mulig å gjøre ombord i
skip med mindre det tas ut av drift for en periode.
Olje lab mv
For å kunne treffe tiltak på bakgrunn av analyser av brenn- og smøreoljer må studenter ha
mulighet til å øve på dette. Til det trengs en oljelab med utstyr for oljeanalyse.
Kulde-laboratoriet
For å kunne gi opplæring til studenter i for eksempel påfylling av kjølemedier under drift og
håndtering av kuldemedier til kjøle og luftkondisjoneringsbehov er det nødvendig med utstyr
å trene på. Dette laboratoriet kan brukes sammen med Vg2 Kulde og varmepumpeteknikk

I/11 og B-I/12 , regel I/6 seksjon A-I/6, Regel III/1 seksjon A-III/1, A-III/2, A-II/3, B-III/1, B-
III/2 og B-III/3
For lastesimulatoren gjelder også krav i STCW konvensjonen av 1978 med endringer regel
I/12-seksjon A-I/12, B-I/11 og B-I/12 , regel I/6 seksjon A-I/6, Regel II/1 seksjon A-II/1, A-
II/2, A-II/3, B-II/1, B-II/2, B-II/3
19.1.3 Generelle rom
Undervisningsrom / arbeidsrom, og auditorium må være utstyrt med smarttavle og

audiovisuelt undervisningsutstyr, samt trådløst student- og lærernettverk:
Auditorium må ha plass til omlag 100 studenter for fellesopplæring / sensur.
Avdelingsleder kontor/møterom
3.stk
Muligheter for personlige samtaler og små møter.
Kontormedarbeider adm. /skriverom
1.stk.
Sekretærkontor med tilgang til skrivere.
Møterom
Dette rommet bør være i sentrum der faglærernes kontor ligger rundt.
Se tegning over kontorer.
Møterom/spiserom kan være i hele arealet med dører inn til kontorene fra dette rommet.

Figur 16 Fagskolen: Kontor og møterom
Felles møterom/spiserom i midten der ansatte har mulighet til å samarbeide, kommunisere,
spise lunsj, hente kaffe, gjennomføre avdelingsmøter osv.
Dette vil være et naturlig samlingspunkt der lærerne kan møtes og diskutere faglige
utfordringer og pedagogiske planer.
Lærerkontor for lærere ved nettbasert tekniske- og helse- oppvekstfag
15. stk.
Lærerne bør ha egne kontorer pga. den undervisningsformen som drives.
Siden fagskolen driver nettbasert opplæring varierer arbeidsdagen til lærerne mye. Under
samlinger er det ordinær undervisning i undervisningsrom og på lab, og da fraviker ikke
arbeidssituasjonen mye fra tradisjonell lærervirksomhet. Det vil si forberedelse og etterarbeid
ved kontorpult, og undervisning i klasserom.
I mellomperiodene er det imidlertid behov for en helt annen type arbeidsplass enn en
kontorpult i et kontorfellesskap. Tilbakemeldinger og veiledning til studenter gis effektivt ved
bruk av lydfiler der studenten får personlige kommentarer og veiledning til leverte arbeider.
Korte instruksjonsvideoer i f.eks. bruk av programvare er også veldig effektivt i opplæring,
men for å lage slike er det behov for å kunne sitte på en skjermet arbeidsplass.
Veiledning av studenter over telefon både på oppgaver og i praksis (helse- og oppvekstfag)

samt samtaler med studieveiledere i fylket, krever at faglærerne sitter på eget rom.
Lærerkontor for lærere maritimefag
4.stk.
Utstyrt med smarttavle og audiovisuelt undervisningsutstyr

Hvor bør disse plasseres i forhold til spesialrom/andre avdelinger etc.?
Maskinroms simulator og navigasjonssimulator og debrifing rom bør ligge i nærheten av
hverandre.
Auditorium
Plass til 100 studenter.
Utstyr:
 Prosjektor med stort lerret
 Tavle
 Lydanlegg
 Fastmontert kamera
Undervisningsrom
Figur 17 Fagskolen: Fleksible undervisningsrom
5 stk. klasserom med plass til 50 studenter.
Undervisningsrommet må kunne deles opp i to rom med plass til 25 studenter i hvert. Derfor
bør det være tavle og prosjektor i begge rommene.
Utstyr:
 Prosjektor med stort lerret
 Tavle
 Flippover
 Lydanlegg
 Fastmontert kamera

Slik beskrevet på tegningen ønskes et ressursrom som kan åpnes med skyvedør med lås. Disse
rommene bør være 2 m dype, se tegning. I disse rommene er det meningen at en skal kunne
lagre og sette opp laboratorieutstyr. Som følge av dette kan enkelte spesialrom også brukes
som undervisningsrom.
Maskin og trafolaboratorium i ressursrom.
Et av klasserommene må ha maskin- og trafolaboratorium i ressursrom.

Rommene skal inneholde motorlabbenker og trafoer som er tungt utstyr.
Det ressursrommet der motor benkene skal være montert må være 3m dypt, det andre kan
være 2 m.
Rommene må være utstyrt med 3-fase-nett og nødstopp som tilfredsstiller motordirektivet.
Det stilles krav til laboratorieundervisning innen dette i læreplanen for fordypning Elkraft.
Dette rommet kan kombineres med: EL-Tung-LAB – generell / elmotorlab og PLS-lab på

maritime.
Dette er en labb i sambruk med Tekniske og Maritime.
Bygg- og Anleggslaboratoriet i ressursrom
Ett av undervisningsrommene må ha ressursrom på begge sider. Ett av rommene må ha

utformingen som figuren nedenfor. Det andre ressursrommet på andre siden kan ha standard
bredde 2m.
Det må være muligheter å komme inn i ressursromme nedenfor med en dør slik at en ikke
trenger å gå gjennom klasserommet, dette er ikke tegnet inn.
Figur 18 Fagskolen: Ressursrom, Bygg og anlegg
PLS- og reguleringslab i ressursrom

Her må det være muligheter å sette opp utstyr som kan være fast tilkoblet til strøm og kan stå
og gå. Dette er en lab i sambruk med Tekniske og Maritime.
Elektroniske system og datateknikk lab i ressursrom
Rommet skal også brukes til måleutstyr for måleteknikk og elektroniske systemer
Det må være muligheter til å kunne montere måleutstyr og antenner utvendig i fra dette
rommet. Her må det være muligheter å sette opp utstyr som kan være fast tilkoblet til strøm
og kan stå og gå.
Grupperom / møterom
4 stk.
Plass til 20 studenter
Må kunne deles slik at det blir 8 rom med plass til 10 studenter.
Utstyr:
 Tavle
 Prosjektor
 Flippover
Kan også brukes som laboratorium for små grupper dersom de er i tilknytning til lager.
Kaffekrok kombinert med studieareal og pedagogisk virksomhet

Der studentene har muligheter å koke kaffe/te og varme mat.
Tilbakemelding fra studentene er at de ønsker seg et areal i tilknytning til undervisningsrom,
forbeholdt voksne studenter.
Dette område skal brukes som grupperom og pauserom for studenter.
Til bruk ved gruppearbeid. Her kan studentene arbeide når det ikke er undervisning.
Gjennom studieverkstedmodellen presentert i studieplan og studiehåndboken (helse- og

oppvekstfag) skal skolen være tilgjengelig for studentene alle virkedager hele året. De skal da
kunne benytte grupperom, åpent landskap, bibliotek, klasserom osv. Studieverkstedet i skolen
skal ha tilgjengelige PCer som studentene kan bruke. Det må også være tilgjengelig utstyr for
utskrift/kopiering. Studentene bruker også egne datamaskiner, det må derfor være trådløst
nettverk som de får tilgang til.
Kan/bør disse være felles med andre utdanningsprogram?
Laboratorieutstyr og simulatorutstyr kan benyttes felles med tekniske og maritime fag, der
utstyret er relevant i emneplanen. Det innbefatter elektro og mask laboratorier. Simulatorer
kan benyttes med fordel, men da må øvingene være relevante for de oppgaver en motormann
eller matros skal utføre. Videre vil muligens simulatorutstyret kunne nyttes og bygges ut til

formål for eksempel elkraft mv måtte ha. For eksempel kjøring av kran, simulering av
kraftproduksjon mv.
Fagskolen i Troms avd. Tromsø ønsker at rommene (klasserom, lyd/bilderom, grupperom,

åpent landskap) skal være i nærheten av hverandre (foruten praksisrommet til HO), det for å
skape en kontinuitet og tilhørighet for studentene. Dette grunnet et større miljø for voksne
studenter og for faglærere. Avdelingene står ovenfor lignende utfordringer med studentene og
har begge samlingsbasert studier med videokonferanser og organiseres likt. Samt at
administrative utfordringer kan løses i felleskap mellom avdelingene i Fagskolen i Troms.
Avdelingen åpner også for et samarbeid med Voksenopplæringen på videregående skole, da

de også har voksne kandidater og de har lignende organisering av sine utdanninger: de
arbeider etter studieverkstedmodellen og har videoforelesninger.
Hvordan sikre fellesfaglærenes integrasjon i yrkesfagene?
Maritime fag:
Emneplanene i redskapsemnene er utviklet slik at de forutsetter et tett samarbeid mellom de
emner som er relatert til STCW konvensjonen. De som underviser i redskapsemnene inngår i
team dekk og team maskin
Helse- og oppvekstfag:
Fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag har ikke felleslærer undervisning, slik som
norsk, engelsk osv.
19.1.4 Sambruk med videregående skole
Garderobe med dusj
Dette er et stort behov for ansatte som sykler, løper og går (ski) til jobb.
Kan også brukes til å bytte fra ytterklær til inneklær.
Det er et behov at garderoben er i tilknytning til fagskolens areal, siden det drives med
laboratoriums aktiviteter som omfatter bruk av løsemidler og kjemikalier.
Praksisrom for helse- og oppvekstfag
Dette er et pasientrom som ligner på et rom på sykehus med pasientsenger og annet utstyr.
Fagskolen har tidligere benyttet praksisrommet tilhørende videregående i helse- og
oppvekstfag, noe som er ønsket videre. Ønsket er at praksisrommet kan bestilles ved behov.
Fagskolen benytter ikke dette rommet i stor utstrekning (kun på enkelte samlinger) og
behøver ikke å ha det i umiddelbar nærhet.

19.2 Helse- og Oppvekstfaglig fagskole
19.2.1 Beskrivelse av studiet

Kort beskrivelse av hvilke yrker utdanningsprogrammet kan gi:
Helse- og oppvekstfaglige fagskoleutdanninger:
Psykisk helsearbeid og rusarbeid:
Fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid er utviklet med sikte på å gi helse- og

sosialpersonell med videregående opplæring og de med tilsvarende realkompetanse, mulighet
til videreutdanning. Det kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede
arbeidsoppgaver i helsevesenet og sosialsektoren. Fagskoleutdanningen har som overordnet
mål å utdanne helse- og sosialpersonell innen forebygging, behandling og rehabilitering av
mennesker med rus- og/eller psykiske problem og lidelser.
Fagskoleutdanningen skal utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som
tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og
brukere.
Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny
kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren.
Fagskoleutdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv.
Fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid

innen:
 Kommunal helse- og omsorgstjeneste som f.eks. bo- og omsorgssentre,
rehabiliteringssentre og aktivitetssentre
 Kultur- og oppvekstsektoren som f.eks. ungdomsklubber, barnehager, skoler og
skolefritidsordninger
 Arbeids- og velferdsforvaltningen med f.eks. oppfølging av arbeidstrening- og
attføringstiltak
 Spesialisthelsetjenesten i f.eks. tverrfaglig team og i behandlingsinstitusjoner som
miljøarbeidere
Helse, aldring og aktiv omsorg:
Fagskoleutdanningen innen Helse, aldring og aktiv omsorg har som hovedmålsetting og

overordnet mål å videreutdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar
initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og
brukere i eldreomsorgen.
Videreutdanningen i Helse, aldring og aktiv omsorg vil løfte opp tre områder som skal prege
utdanningen; tverrfaglighet, brukerfokus og forebyggende arbeid. Fagskoleutdanningen skal
sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye
oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Fagskoleutdanningen er derfor
tverrfaglig, og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng menes at de

er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i
videregående opplæring eller har tilsvarende realkompetanse.
Fagskoleutdanningen skal kvalifisere til arbeid med eldre mennesker. I dette ligger det at
studentene skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og sin evne til samarbeid med
brukere, pårørende og med andre yrkesgrupper. Videre omfatter kompetanseutviklingen både
forebygging, behandling og rehabilitering i forhold til eldre mennesker.
Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
 Kommunal helse- og omsorgstjeneste som f.eks. bo- og omsorgssentre,
rehabiliteringssentre og aktivitetssentre/dagsentre/eldresentre
 Spesialisthelsetjenesten i f.eks. geriatrisk avdeling eller alderspsykiatris avdeling
 Tverrfaglig team, forebyggende team og i behandlingsinstitusjoner som miljøarbeidere
 Lærings og mestringssentre
 Sykehjem, hjemmetjeneste og omsorgsbolig
19.2.2 Pedagogisk virksomhet
Beskriv hvordan utdanningsprogrammets pedagogiske plattform ønsker å være
Avdelingen ønsker å møte samfunnets behov for kvalifisert personell. Utdanningene er

samlingsbasert og nettbasert/videokonferansebasert da studentene arbeider i praksisfeltet ved
siden av studiene. Hver fagskoleutdanning har fire samlinger i året og to videoforelesninger i
måneden. Avdelingen må drifte utdanningene i henhold til studieplaner, studiehåndboken,
Fagskoleloven, Fagskoletilsynsforskriften, NOKUTs bestemmelser osv.
Studiene er lagt opp slik at det skal passe for studenter som er i jobb og har bosted andre
plasser enn i Tromsø. 95 % av våre studenter har jobb ved siden av studiene. Dette utgjør en
studiebelastning på 50 % per år, det som gjøres er å strekke et 1-årig fulltidsstudium over 2 år.
Det som er viktig for oss er å tilrettelegge studiet på en slik måte at det er mulig for
studentene å kombinere jobb og studier.
Fra studiehåndboken:
Studieverksted som læringsarena
Den fysiske møteplassen
Lokaler og utstyr
De fysiske møteplassene er organisert slik at det er mulig for deltakerne å arbeide i grupper.
Hver gruppe har tilgang til en PC med Internett-tilgang og mulighet for utskrift. Ideelt sett bør
gruppene ha avskjermede grupperom og tilgang til en liten white-boardtavle eller flippover. I
tillegg til mulighet for gruppearbeid er det tilgjengelig ”fellesrom” hvor en kan samle flere
grupper for felles informasjon/forelesninger. Dette er i nær tilknytning til grupperommene og
har videokanon og PC med Internett-tilknytning. Studieverksted har tilgang til
videokonferanseutstyr ved alle de etablerte studiestedene, og også ved de fleste videregående
skolene. Det er etablert rutiner for etablering av forbindelser mellom de ulike
konferansestedene og de ansvarlige har fått opplæring i bruken.

Åpningstider
Studieverksted er tilgjengelig for studentene innenfor ordinær åpningstid alle virkedager i året
med unntak av 6 uker i sommerferien, og stille uker i jule- og påskeferier. Innenfor disse
tidsrommene kan studentene møte opp ved skolen og arbeide med oppgaver i grupper eller
individuelt. I deler av denne åpningstiden vil det være studieveileder tilgjengelig. Hvor stor
del av åpningstiden som er bemannet med studieveileder vil avhenge av hvor mange grupper
det er i Studieverkstedet og den til enhver tid gjeldende avtale.
Arbeidsmetoder
Fra studieplan:
Studieverksted:
Studieverksted er en læringsmodell som passer godt for voksne. Den tar vare på praksis og
realkompetanse, og kan tilpasses en livssituasjon med jobb og andre forpliktelser.
Studieverksted som arbeidsform krever stor egeninnsats, samarbeidsevne og bevissthet om
egne valg. Studieverksted brukes som base for utdanningen. Studieverkstedet vil være åpent
og tilgjengelig alle virkedager i skoleåret mellom kl. 08.30 og 15.30.
19.3 Teknisk fagskole
Informasjon om studiene: www.nettfagskolen.no.
Fordypning:
 Anlegg
 Bygg
 Datateknikk
 Elkraft
Kort beskrivelse av hvilke yrker utdanningsprogrammet kan gi:
Anlegg
I samarbeid med bransjeorganisasjonene er studiet utviklet og tilrettelagt i henhold til behovet
for mellomledere innen anleggsnæringen.
Utdanningen kvalifiserer til jobber innen både offentlig og privat virksomhet, blant annet
anleggsledelse, konsulentvirksomhet, offentlige kontrollfunksjoner (kontrollingeniør i
Vegvesenet), mellomleder entreprenør, kontrollingeniør byggherre, selvstendig virksomhet
med videre.
Bygg
I samarbeid med bransjeorganisasjonene er studiet utviklet og tilrettelagt i henhold til behovet
for mellomledere innen byggenæringen.
Utdanningen kvalifiserer til jobber innen både offentlig og privat virksomhet, blant annet
byggeledelse, konsulentvirksomhet, offentlig byggesaksbehandling, selvstendig virksomhet
med videre.
Studiet gir også det nødvendige grunnlaget for å løse mesterbrev.

Datateknikk
 Planlegging, installasjon, teknisk drift og vedlikehold av dataanlegg og datanettverk i
bedrifter, offentlig virksomhet og Forsvaret.
 Salg, markedsføring, konsulentvirksomhet og undervisning.
 Arbeidsleder innen dataanlegg og datanettverk.
Elkraft
Undervisningen tar sikte på å gi et bredt faglig grunnlag som kvalifiserer til teknikerstillinger
innen både privat og offentlig virksomhet:
 Installasjonsbedrifter
 Elektrisitetsverk
 Konsulentvirksomhet
 Prosjektering
 Instrumentering
 Service
 Undervisning
Utdanningen gir også det teoretiske grunnlag som kreves av elektrisitetstilsynet for å bli
godkjent som installatør og sakkyndig driftsleder.
Nettstudier
Breivika Tekniske Fagskole driver kun med samlingsbaserte nettstudier.
Studiene er lagt opp slik at det skal passe for studenter som er i jobb og har bosted andre
plasser enn i Tromsø. 95 % av våre studenter har jobb ved siden av studiene. Detter utgjør en
studiebelastning på 67 % per år, det gjøres med å streker et 2-årig fulltidsstudium over 3 år.
Det som er viktig for oss er å tilrettelegge studiet på en slik måte at det er mulig for
studentene å kombinere jobb og studier.
Samlinger
Studiet er et nettbasert deltidsstudium over 3 år med 5 ukesamlinger per klasse per år.
Det vil si at hver klasse er inne 5 ganger i løpet av et skoleår. De er fordelt 2 ukesamlinger på
høsten og 3 ukesamlinger på våren.
Det er 12 klasser dvs. at de er inne 60 uker til sammen. Vanligvis kjøres 2 klasser sammen.
Laboratorier
Våre læreplaner krever laboratoriearbeid i enkelte fag og dette må gjennomføres på
samlingene. Samtidig er det ønsklig å prøve å knytte teorien mest mulig opp mot praksis.
Lærernes arbeidsplass
Siden fagskolen driver nettbasert opplæring varierer arbeidsdagen til lærerne mye. Under
samlinger er det ordinær undervisning i klasserom og på lab, og da fraviker ikke
arbeidssituasjonen mye fra tradisjonell lærervirksomhet. Det vil si forberedelse og etterarbeid
ved kontorpult, og undervisning i klasserom.
I mellomperiodene er det imidlertid behov for en helt annen type arbeidsplass enn en
kontorpult i et kontorfellesskap. Tilbakemeldinger og veiledning til studenter gis effektivt ved
bruk av lydfiler der studenten får personlige kommentarer og veiledning til leverte arbeider.

Korte instruksjonsvideoer i f.eks. bruk av programvare er også veldig effektivt i opplæring,
men for å lage slike er det behov for å kunne sitte på en skjermet arbeidsplass.
I tillegg skal det leveres sanntidsforelesninger over nett på kveldstid. Dette krever at den
enkelte lærer har tilstrekkelig datautstyr og nettilgang hjemme, eller at lærer må oppsøke
skolen på kveldstid for å levere nettforelesning.
Fagskolen arbeider mot en pedagogisk metode som går på at all teori gjennomgås i
mellomperioden av samlingene (dvs. når studenten er hjemme.) Dette gjøres for å få tid til
laboratorieoppgaver, praktiske demonstrasjoner, oppgaveløsning i plenum og i grupper på
samlingene.
Laboratorieoppgavene er beskrevet i læreplanverket for studiene.
19.3.3 Andre behov
Det er også behov for å ha tilgang til rom for utleie til kursvirksomhet, som fagskolen selv
arrangerer eller er med på å arrangere. Denne bruken kan legges til perioder der de faste
studentene ikke har samling.
En del av inntektene til fagskolen er basert på å arrangere kurs for næringslivet.
19.4 Maritim Fagskole
Toårig skipsoffiserutdanning innenfor fagretningen dekksoffiser og maskinoffiser med

dokumentasjon som dekker den teoretiske kompetansen som kreves for å søke sertifikater på
følgende nivåer:
∙ Dekks- og maskinoffisersertifikat klasse 4, operativt nivå, første året i utdanningsløpet.
∙ Dekks- og maskinoffisersertifikat klasse 3, 2 og 1, ledelsesnivå, første og andre året i
utdanningsløpet.
Dekks- og maskinoffisersutdanningen på operativt nivå kvalifiserer for operative stillinger om

bord på skip uansett størrelse og fartsområde. Opplæringen går over to - semester (10
måneder).
Dekks- og maskinoffisersutdanningen på ledelsesnivå kvalifiserer for lederstillinger om bord

på skip uansett størrelse og fartsområde. Opplæringen bygger på utdanningsnivå for Dekks og
maskinoffisersertifikat klasse 4 og går over to - semester (10 måneder).
Generelt:

Opptakskravet for alle tilbudene er fagbrev (Matros/fisker og motormann), eller
realkompetanse som minst tilsvarer fagbrev, samt kompetanse i almen- og realfag på
videregående på samme nivå som de med fagbrev.
Utdanningstilbyder (skolen) vil vurdere om søkeren kan tas opp til utdanningen.
For nærmere informasjon om opptakskrav og søking se: http://www.fagskoleopptak.no/
For detaljert informasjon om utdanningene se:

Nasjonale standarder og emneplaner for skipsoffisersutdanningen i fagskolen:
http://fagskolen.info/index.php?pageID=135&page=Maritime+fag
Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og

fangstfartøy og flyttbare innretninger angir kravene for de forskjellige sertifikatene og finnes
som forskrift på: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-22-1523
Det gjøres spesielt oppmerksom på:

For å løse sertifikat som dekksoffiser er det krav om helseattest og normalt fargesyn. Det kan
kreves politiattest.
For å løse sertifikat som maskinoffiser kan det kreves politiattest og det er krav om
helseattest.
Se Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske-

og fangstfartøy og flyttbare innretninger : https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-
22-1523 og Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare
innretninger: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-05-805
Beskriv hvordan utdanningsprogrammets pedagogiske plattform ønsker å være.
Kvalitetspolitikk
Det skal til enhver tid sikres at skolen har en drift og opplæring som er i
samsvar med nasjonale og internasjonale bestemmelser, samt tilfredsstiller gjeldende krav til
sertifiseringer og godkjenninger.
Det skal bygge og vedlikeholde en kvalitets- og trivselsfremmende kultur for å gi
kursdeltakere, elever og studenter en god opplæring.
Skolen skal gjennom etablerte nasjonale og lokale undersøkelser, samt kontrollrutiner
beskrevet i kvalitetssystemet sikre et systematisk forbedringsarbeid.
Pedagogisk forankring
Fagskolen skal tilby en opplæring der det fokuseres på mestring ved å skape læringsprosesser
som er aktiviserende gjennom varierte og differensierte arbeidsmetoder som tilfredsstiller
samfunnets og næringslivets kompetansebehov.
Studentene skal stimuleres til å være aktive, informasjonssøkende og ta ansvar for egen og
andres læring.
De skal få trening i å være kildekritiske og vurdere egen og andres prestasjoner. Dette skal
resultere i at studenter oppnår læringsutbyttet beskrevet i emneplanene.

20 Videregående opplæring for voksne(VO)/studieverksted
Videregående opplæring for voksne (VO) i Troms fylkeskommune, yrkesfag, organiseres ved
bruk studieverkstedsmodellen. Studieverkstedmodellen er en måte å organisere fleksibel
læring på som tar hensyn til den enkeltes livssituasjon, læringsbehov og ferdigheter.
Elev/deltakermassen endrer seg kontinuerlig. Det er i stor grad behovene for læring som
avgjør organisering. Fleksibiliteten i studieverkstedet kommer til uttrykk gjennom de valgene
man gjør i forhold til tilrettelegging, aktiviteter og veiledning som er påkrevet der og da og
tilpasset de deltakerne som er der til enhver tid.
Hovedprinsippene i studieverkstedet er å kartlegge deltakernes kompetanse, legge en

individuell plan på dette grunnlaget og å følge opp deltakeren/eleven i læringsprosessen.
Breivika TM videregående skole er tildelt både fagansvar for enkelte yrkesfag

(helsearbeiderfaget, helseservicefagene på Vg2 og Vg3) og ansvar for drift av et
studieverksted.
Studieverkstedet er et møtested for deltakere over 25 år i VO (elever, praksiskandidater og
lærlinger samt enkelte privatister). I studieverkstedet tilbys gruppeveiledning og individuell
veiledning (både fagveiledning og studieveiledning), innføringskurs før fagopplæringen
starter, kurs i studieteknikk, veiledning i skriving og IKT-kurs. Videre får deltakere i VO
undervisning både via videokonferanse og i klasserom/spesialrom ved Breivika vgs. En stor
del av opplæringen foregår i grupper på opptil 5 deltakere, hvor gruppene arbeider med
fagmoduler.
Studieverkstedet kan også beskrives som et eget innredet lokale for «drop-in» veiledning og
skriveveiledning, hvor det også er mulighet for individuelle samtaler i skjermete omgivelser
når det er nødvendig og kurslokaler like ved.
Programfag som det tilbys opplæring i ved studieverkstedet i Breivika: Helsefagarbeider,

helsesekretær, apotektekniker, kokk/institusjonskokk, kontor- og administrasjonsmedarbeider,
logistikkoperatør, renholdsoperatør, salgsmedarbeider, servitør, tannhelsesekretær, vekter,
barne- og ungdomsarbeider og yrkessjåfør.
Det er forespeilet 11 grupper (ca 50 deltakere) fra ulike fagområder skoleåret 2015 – 2016
som skal tilknyttes studieverkstedet i Breivika, med oppstart i august samt at det er ytterligere
opptak i januar med nye søkere. I 2012 var det 115 deltakere på det meste. Dette kan bli en
realitet på et senere tidspunkt, selv om det neste skoleår blir noe lavere. Det er også
forespeilet opplæring på Vg1-nivå, et elevløp for voksne.
Opplæringen skal tilrettelegges deltakerne, derfor har vi åpent både på dagtid og kveldstid
etter behov. Erfaringsmessig er gruppene som regel innom 1 – 3 dager i uken for å jobbe
sammen, få undervisning og fagveiledning/studieveiledning – med størst pågang tirsdag,
onsdag og torsdag på dagtid samt mandag og torsdag på ettermiddag/kveldstid.
Hovedbudskapet i voksenpedagogikk er at voksne vil behandles som voksne. For at voksne
skal oppleve det som meningsfylt å komme til skolen, vil lokalene og tilbudet ha betydning.
Barrierene bør være minimale i forhold til å finne en plass å være - en «voksenarena»,–
skjermet fra elever i ordinært skoleløp, nærhet til utstyr og veileder, samt være funksjonelt
utformet for grupper og enkeltindivider å jobbe.
For voksne er det også av betydning å ha en sosial arene å møtes på for utvikling faglig og
oppleve en tilhørighet. Spesielt viktig er det å tilrettelegge for dette i studieverkstedet for
deltakere på tvers av grupper og fag, da gruppene er små og noen er eneste deltaker innen sitt
fag. Særlig nyttig kan dette være for minoritetsspråklige deltakere for deres språkutvikling.

Tilgang til spesialrom ved samlinger, blant annet laboratorium/behandlingsrom/sterilrom for
helsesekretærer og tannhelsesekretærer/apotekteknikere og praksisrom for helsearbeiderfaget,
er nødvendig for VO. De programfag hvor det kreves opplæring i journal (f.eks
helsesekretær), må pr. i dag ha tilgang på stasjonære pc-er til dette formålet fordi
programmene krever at pc ikke er tilknyttet et nettverk (skal hindre spredning av
taushetsbelagte opplysninger). VO kan samarbeide om tilgang til pc-er med installert
programvare med disse utdanningene og deres spesialrom.
Det er ønskelig å tilby deltakere i voksenopplæringen mulighet til å kunne lage seg
kaffe/te/varm og ha tilgang til drikkevann. Dette da kantinen er stengt på kvelden.
Voksne har ikke rett på pc i elev-pc-ordningen ifølge opplæringsloven, men har rett til tilgang
på pc. Studieverkstedet ved Breivika TM skole har i dag 6 stasjonære pc og 20 bærbare pc
tilgjengelig for deltakere. De bærbare låses inn i et skap/tralle hvor deltakere låner mens i
arbeider på skolen.
Alle rom må ha plass til søppelbokser og evt. knagger til å henge fra seg ytterklær/vesker. Det
er også ønskelig å tilby voksne låsbare skap for oppbevaring av personlig eiendeler.
Deltakere i VO vil bruke fellesfasiliteter som kantine, IT-tjenester og kontortjenester på
dagtid.
Videregående opplæring for voksne kan samlokaliseres med eller ved fagskolen som også har
voksne studenter, benytter studieverkstedmodellen og har mange av de samme rombehov.
20.1 Kontor
Kontorer til studieveiledere bør være i nær tilknytning til øvrige lokaler i studieverkstedet.
Dette for å ha en naturlig nærhet til deltakere som kommer innom og som trenger oppfølging.
Videre er det viktig at studieveiledere kan observere grupper i arbeid og dermed ha mulighet
for tidlig å gjøre grep i forhold til gruppeprosess. Særlig hensiktsmessig er også nærhet til
studio da studieveileder ikke følger forelesninger/undervisning, men trer støttende til ved
oppkobling av konferanser/feil og brudd under videokonferanser/kopiering og andre
støttetjenester.
Kontor til rådgiver / sentral koordinator kan hensiktsmessig lokaliseres nær studieveiledere
for økt samhandling. Rådgiver /sentral koordinator må ha et eget kontor da en stor det av
arbeidet er kommunikasjon via telefon med alle aktører i VO, samarbeidspartnere og søkere
til VO. Dette medfører forstyrrelser i et kontorfellesskap.
20.2 Møterom
I dette rommet kan et ekstra lyd/bilde-utstyr plasseres for ad-hook fagveiledning og
realkompetansevurdering, hvor fagveileder/fagansvarlig, fagkonsulent eller deltakere er
tilknyttet andre skoler/studioer i fylket. Møterommet benyttes videre til samarbeidsmøter for
fagansvarlige og fagveiledere, større elevgrupper, studieveiledere og til rådgivning av søkere
til VO. Rommet bør ha plass til 12 og utstyrt med Multimedia – anlegg for lyd og bilde og
Whitebord.

20.3 Studio - Lyd-bilde – videokonferanse-rom
Rommet må dimensjoneres for 25-30 personer. Rommet må utformes slik at det er egnet for
forelesning både med og uten foreleser i samme rom (for sending og som mottaker av
forelesninger via videokonferanse). Utfordringen er størst med foreleser i samme rom da
hun/han både skal kunne ha blikkontakt med deltakere i samme rom og deltakere som sitter i
annet studio og kun sees på tv-skjerm. Her er bredden på rommet nøkkelen. Foreleser og
deltakere må kunne benytte pc (strøm til ladere i nærheten). Det er ønskelig med bord til
foreleser som kan heves/senkes noen forelesere ønsker å kunne stå oppreist under sending –
evt. også benytte interaktiv tavle. Kamera bør kunne plasseres i en mellomhøyde (mellom
sitte og stå-høyde) for riktig vinkling til elever/forelesere. Kamera må også kunne vinkles i
flere retninger (mot foreleser/mot elever). Bakgrunn i rommet bør være rolig fargemessig og
akustikken dempet. Rommet må ha god isolasjon til tilstøtende rom og gang da all lyd
forsterkes gjennom videokonferanseutstyret. Det bør også skjermes fra støy/trafikk på utsiden
av rommet da vinduer ofte åpnes for lufting under forelesninger. Inngang i rommet må ikke
være rett bak foreleser, men helst bakerst i rommet pga forstyrrelser i sending ved vandring ut
og inn. Lyssetting må også tilpasset formålet. Sterkt lys mot kamera vil gjøre bildet mørkt.
VO trenger tilgang til et ekstra studio i perioder hvor det foregår stor aktivitet, flere
forelesninger samtidig, veiledning av eksterne grupper og realkompetansevurderinger av
søkere i hele Troms fylke.
20.4 Klasserom
Tilgang til et rom hvor flere deltakere kan få innføringskurs og kurs i ikt / skriveteknikk /
studieteknikk samt få undervisning. Dette rommet må ha plass til flere grupper (ca 20 – 25
personer) og ha kontakter tilgjengelig for pc-ladere.
Klasserom benyttes også under samlinger på 1 – 3 dagers varighet. Dette gjelder de fleste
fagområdene på yrkesfag.
 Plass til 20 - 25 elever

 Whitebord
20.5 Studieverksted
Rom hvor flere grupper/enkeltpersoner kan jobbe, oppholde seg, ha litteratur og skriver
tilgjengelig. Sentralt rom i studieverkstedmodellen som gir tilhørighet og en voksen arena for
deltakere i studieverkstedet. Rommet kan være et åpent «myldreareal» med noen avskjermete
arbeidsbord. Bokhyller og magasinholder, tilgang til stikkontakter til pc-lader. Rommet kan
kombineres med oppholds- og pauserom med tilgang til kaffe/te og drikkevann
(kjøkkenkrok).
20.6 Grupperom 4-6 stk

Noen grupper har behov for å trekke seg inn på egne grupperom da samtalene er forstyrrende
i et ”landskap”. Dette gjelder særlig ved fagveiledning og studieveiledning. Rommene må ha
plass til 6 – 7 personer (maks 5 gruppemedlemmer og 1-2 veileder). Grupperommene bør
også ha en tavle/White Board.
20.6.1.1 Lager
Studieverkstedet har behov for litt plass på et lager for oppbevaring av materiell.

21 Utearealer
21.1 Utomhusplan, parkering m.m.

Føringer for utomhusplan, som vil kunne tilpasses reguleringsarbeid m.m., er ikke del av dette
rom- og funksjonsprogrammet. Det gjelder også tilførselsvei. Dimensjonering av antall
parkeringsplasser for biler, sykler og mopeder m.m. er heller ikke del av dette rom- og
funksjonsprogrammet. Føringer for disse forhold vil bli gitt i andre dokumenter.
21.2 Funksjonskrav til utforming av øvrige utomhusanlegg

De sosiale funksjonene er selvfølgelig svært viktige, og for sosiale funksjoner er det viktig
at disse får gode solforhold, evt. også noe skjerming for vind. Det er imidlertid viktig at det
tilrettelegges både for fysiske aktiviteter og for rolige og skjermede plasser.
Volley/fotball/streetbasket ønskes ofte av elevene i direkte tilknytning til skolen for uformelle
aktiviteter i pauser. Behovet er til stede for gode og litt skjermede sittegrupper, som benker
og lignende, både med og uten bord. Benkene/sittegruppene med bord vil også kunne brukes
til gruppearbeid og spising når været tillater det. Bord og benker bør ligge med grøntareal/le-
vegetasjon rundt seg. Behov for miniamfi bør vurderes.
Det er behov for at en del av de rolige sittegruppene utformes som uformelle tribuner for
sonene for fysisk aktivitet (volleyball osv.). Dette kan gjerne være i form av buktende
terrengformasjoner hvor det er innlagte sitteplasser både for små og litt større grupper av
elever. Koblingen av aktive soner og ”tilskuerplasser” vil kunne gi gode synergieffekter for
brukere av begge sonene, og kan bidra til et positivt elevmiljø. Disse ”tribunene” vil også
kunne benyttes til gruppearbeid.
Det er også ønske om kunstnerisk utsmykning av utearealene. Dette kan gjerne være
skulpturer eller naturformer.
21.3 Opplæringstilbudet
Med fire yrkesfaglige utdanningstilbud, er det behov for et uteområde som kan brukes i
opplæringen på alle utdanningsprogrammene. Deler av uterommet skal ha tak, slik at det er
mulig å jobbe utendørs i ly av regn og snø. Det skal også ha levegger og være knyttet til
utstyrs-, maskin- og materiallager/-garasjer samt verkstedavdelingene på skolen.
Uteverkstedet vil også være en arena for tverrfaglig samarbeid mellom de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene.
Den yrkesfaglige pedagogiske virksomheten ved den nye skolen i Breivika:
Breivika vgs, Tromsø maritime skole og Breivang vgs har vært i en prosess der tre skoler, helt
eller delvis, er blitt slått sammen.
Prosessen i arbeidet med et funksjons- og arealprogram har vist at alle skolestedene har noen
felles grunnholdninger i det yrkesfaglige pedagogiske arbeidet. Kort fortalt er dette at elevene
skal få sin opplæring gjennom:
Reelle arbeidsoppgaver i markedet

Reelle oppdragsgivere og kunder
Reelle materialer, utstyr og maskiner
Reelle arbeidssituasjoner der bransjenes arbeidstid, arbeidsmiljø og arbeidskrav gir

elevene innsikt i yrkes- og samfunnsliv
Prosessen har vist at det er mulig å legge til rette for en opplæring på tvers av
utdanningsprogram da spesielt mellom Teknikk og industriell produksjon og elektrofagene.
Følgende utdanningsprogram har behov for et avgrenset uteområde med tak, som må
inngå som en arkitektonisk del av hele skolebygget:
21.3.1 Elektrofagene
Det må etableres en antennepark med sikker adkomst som kan benyttes for elektrofagene. Det
er også behov for areal som kan benyttes for montering og demontering av stillaser.
21.3.2 Teknikk og industriell produksjon

Her er det spesielt bilfagene som har behov for uteområde. Både for parkering av biler som
avdelingen jobber med og areal for demonstrasjon av kjøretøyenes funksjon. Avdelingen har
også brannøvelser i forbindelse med brannslokkekurs.
De maritime fagene har i tillegg til elektrofagene behov for etablering av en maritim
antennepark. Dette må kunne brukes slik at det arkitektonisk synliggjør at den nye skolen
blant annet inneholder maritime utdanningsprogram.
21.3.3 Fellesfagene, helse- og oppvekst og restaurant- og matfag

Det er behov for uteaktivitet i skolens nærområde for flere av skolens fellesfag og
programfag. Både naturfag og matematikk har behov for tilgang til egnet uteområde for å
gjøre undervisningen relevant og fleksibel. Kroppsøvingsseksjonene trenger tilgang på et
egnet uteareal tilknyttet idrettshallen. Dette for å kunne øke fleksibiliteten i undervisningen
ved store elevgrupper.

134
FEF AREALMODELL - AREALPROGRAMMERING VIDEREGÅENDE SKOLER
Skole: Nye Breivika videregående skole
Utskrift 29.09.2015
ROMTYPE Antall A B C D E1 SUM E2 F1 F2 SUM SUM
Teorirom Spesialrom Rom Ansatte Elevrom Nettoareal Bruttoareal
Fradrag tid i
Lærere Samtale/ B rom og Tekniske Brutto areal
Elever Klasser /ansatte Alm.rom gr.rom realfagsrom SUM A Verksted o.l. Lærer arb.pl. Øvrige C Toalett Øvrige D Teknisk drift rom Konstr. areal Trafikk- areal pr elev
STUDIEFORBEREDENDE
Studiespesialisering ST 20 1 2 74,1 10,0 12,4 71,8 14,4 4,8 91,0 9,1 22,7 122,8 6,1
Studiespesialisering inkl formgiving STFOR 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Påbygging 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Idrettsfag ID 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 tillegg idr.hall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Musikk, dans og drama MD 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
SUM STUDIEFORBEREDENDE 20 1 2 74,1 10,0 12,4 71,8 0,0 14,4 0,0 4,8 0,0 91,0 9,1 22,7 122,8 6,1
YRKESFAG
Bygg- og anleggsteknikk BA 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Design- og håndverk DH 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Elektrofag EL 165 11 29 583,0 55,0 49,4 588,6 492,8 171,6 26,4 1 279,4 127,9 319,8 1 727,2 10,5
Helse og oppvekstfag HO 285 20 52 1 060,0 100,0 559,3 600,7 565,0 312,0 48,0 1 525,6 152,6 381,4 2 059,6 7,2
Medier og kommunikasjon MK 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Naturbruk NA (arealbehov vurderes pr skole) 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Restaurant- og matfag RM 92 6 16 318,0 30,0 167,8 180,2 597,6 93,6 14,4 885,8 88,6 221,4 1 195,8 13,0
Service og samferdsel SS 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Teknikk- og industriell produksjon TP 232 16 42 848,0 80,0 489,9 438,1 2 502,0 249,6 38,4 3 228,1 322,8 807,0 4 357,9 18,8
SUM YRKESFAG 774 53 138 2 809,0 265,0 1 266,4 1 807,6 4 157,3 826,8 0,0 127,2 0,0 6 918,9 691,9 1 729,7 9 340,5 12,1
Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika.

AO base 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Multifunksj.h. base 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
SUM STO /M FH base 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
FELLES
A Realfaglab. 794 198,0 198,0 198,0 0,2
A Auditorium 794 158,8 158,8 158,8 0,2
Adm. og ped personell 794 19 100,0 100,0 100,0 0,1
Merkantil personell 794 76,0 76,0 76,0 0,1
Støtterom (møterom arkiv m.m.) 794 175,7 175,7 175,7 0,2
C
Personalrom 794 248,6 248,6 248,6 0,3
Garderober og toaletter 794 38,8 38,8 38,8 0,0
Tillitsvalgte 794 1,9 1,9 1,9 0,0
Bibliotek 794 2 221,0 221,0 221,0 0,3
Kantinekjøkken og servering og kantinesal 794 2 681,4 681,4 681,4 0,9
D Toaletter i fellesareal 794 31,8 31,8 31,8 0,0
Vestibyle/ sosiale møtearenaer/inneamfi 794 203,5 203,5 203,5 0,3
Elevtjenester 794 6 110,9 110,9 110,9 0,1
IKT 794 5 79,3 79,3 79,3 0,1
Renhold 794 9 143,8 143,8 143,8 0,2
E1
Drift 794 3 193,5 193,5 193,5 0,2
Avfall og varemottak 794 134,6 134,6 134,6 0,2
E2 Prosenttillegg tekniske rom 794 0,0 647,9 647,9 0,8
F1 Konstruksjonsareal 794 0,0 279,8 279,8 0,4
F2 Trafikkareal 794 0,0 699,4 699,4 0,9
SUM FELLES 794 46 356,8 0,0 0,0 641,1 31,8 1 216,8 551,2 2 797,6 647,9 279,8 699,4 4 424,7 5,6
TOTALT ekskl. idrettshall 794 54 186 2 236,2 4 157,3 841,2 641,1 163,8 1 216,8 551,2 9 807,5 647,9 980,7 2 451,9 13 888,1 17,49
Areal pr elev 2,82 5,24 1,06 0,81 0,21 1,53 0,69 12,35 0,82 1,24 3,09 17,49
% vis fordeling rom 16,1 % 29,9 % 6,1 % 4,6 % 1,2 % 8,8 % 4,0 % 70,6 % 4,7 % 7,1 % 17,7 % 100,0 %
22 Vedlegg 1
Uteanlegg
B Idrettshall 794 2 287,4 2 287,4 160,1 244,7 293,7 2 985,9 3,76
B Idrettsfag (tillegg hall) 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,00
Idrettshall inkl idrettsfag 794 2 287,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2 287,4 160,1 244,7 293,7 2 985,9 3,76
TOTALT INKL IDRETTSHALL 794 2 236,2 6 444,7 841,2 641,1 163,8 1 216,8 551,2 12 094,9 808,1 1 225,5 2 745,6 16 874,0 21,25
Areal pr elev 2,82 8,12 1,06 0,81 0,21 1,53 0,69 15,23 1,02 1,54 3,46 21,25
Vurderes 1,416 Bto/nto faktor ekskl. hall (nto areal = Sum A+B+C+D+E1)
159 Kap elever auditorium
23 Vedlegg 2
Vedlegg til FA- program for elektro i Breivika

 
Innledning
Dette er en presisering av en del målsetninger ved nyskolen for å
tilfredsstille dagens krav til videregående opplæring. FA- programmet
ikke er presist nok i forhold til det profesjonelle samarbeidet som
forventes av skolen, dette forankret i opplæringsloven og andre
dokumenter fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Spesielt med tanke på perspektivet om å skape en helhetlig
yrkesopplæring hvor alle fagene ses i sammenheng. Dette vedlegget
beskriver hva som ansees som viktig for å skape en best mulig skole i
forhold til dagens myndighetskrav. Målet er å veilede arkitektene
i utforming av nytt skolebygg for elektrofagene. Her beskrives behov for
en arkitektur som skaper nærhet og samarbeid, men også behov for
arbeidsro, og fortrolighet. Samtidig ønskes åpenhet og oversiktlighet.
Mye av dette må også være dynamisk og kunne variere gjennom
skoledagen og skoleåret.
 
 
 
Fleksibilitet
I en ny skole forventes en fleksibel og åpen arkitektur som legger til rette
for samarbeid mellom lærere i alle fag, mellom lærere og ledere, og
mellom lærere, ledere og elever. Det er behov for rom hvor opplæring
kan foregå uforstyrret og adskilt fra den praktiske opplæringen samtidig
som de er behov for at opplæringen i fellesfag og programfag kan foregå
samtidig på samme sted. For eksempel kan et installasjonsoppdrag i
programfag inneholde matematiske beregninger i planleggingsdelen, og
dette arbeidet skal kunne gjøres i eller i umiddelbar nærhet til
husmodellene samtidig som andre elever jobber med den praktiske
installasjonen. Slik kan for eksempel faget matematikk kombineres med
programfag, og på liknede måter kan de andre fellesfagene kombineres
med programfagene. Det er derfor nødvendig å kunne jobbe med
kompetansemål i fellesfag i nær tilknytning til arealene for praktisk
installasjon.
 
Lokaler med Realistiske husmodeller
Arealene for praktisk installasjon er for vg1 elektro i hovedsak boligbygg,
og for vg2 er det i tillegg industribygg mm. Se egne beskrivelser av
tekniske behov mm.
 
 

Dybdelæring
Arkitekturen må legge til rette for dybdelæring som blant annet handler
om å kunne fordype seg i fagene og se fagene i sammenheng med yrket
de får opplæring i. Dette henger sammen med fellesfag, yrkesretting og
relevans (FYR) som blant annet sier at kompetansemålene i fellesfag
skal ses i sammenheng med kompetansemålene i programfag og være
relevant for yrkesopplæringen. Arkitekturen må derfor legge til rette for at
fellesfagene og programfagene kan kombineres, og opplæringen kan
foregå samtidig og på samme sted.
 
 
Tilpasset opplæring
Opplæringslokalene bør legge til rette for at elevene kan ha forskjellig
progresjon gjennom skoleåret. Forskjellige elever innen en gruppe må
kunne jobbe med forskjellige kompetansemål og forskjellige fag. Det må
derfor legges vekt på at skolen bruker handlingsrommet innenfor
arbeidstidsavtalen for lærere, SFS 2213. Dette innebærer også at skolen
kan tenke nytt om den tradisjonelle timeplanordningen slik at elevene
skal få en helhetlig yrkesopplæring hvor fagene ses i sammenheng.
Arkitekturen må derfor legge til rette for at flere
undervisningskompetanser (i dag flere lærere), er tilgjengelig samtidig for
elevene gjennom elevenes arbeidsdag.
 
Profesjonsfellesskap og praksisfellesskap
Innenfor arbeidstiden som arbeidsgiver har styringsrett over, må alle
lærerne må kunne være lett tilgjengelig for elevene. Når elevene arbeider
med teori og praksis, skal ikke terskelen for å få hjelp hindres av
arkitekturen. Samtidig må lærerne enkelt kunne samarbeide seg
imellom. I fremtiden har vi kanskje lærere med bredere
undervisningskompetanse, men i dag er det slik at hver elevgruppe kan
ha åtte forskjellige lærere, en for hvert fag. Det er derfor viktig at disse
lærerne kan være fysisk nær hverandre, og jobbe i team for å ivareta
elevene best mulig. Her skal det også foregå skolebasert
kompetanseutvikling hvor lærere og ledere deltar i en
utviklingsprosess. Poenget er at lærerne skal ha en god
samarbeidsarena, og samtidig ivareta undervisning og oppfølging av
elevene. Skoleledere skal også ha en sentral plass i lærerteamet.
 
Teorirom
Det er behov for teorirom til nødvendig teoriundervisning underveis i
skoledagen. Teorirommene må ha innredning som er fleksibel, hvor
inventar kan flyttes for å tilpasses pedagogiske behov. Det må likevel
være fast installasjon av prosjektor, og lademuligheter for
elevdatamaskiner.

I dagens skoleorganisering jobber lærerne med sitt fag i sine timer etter
en oppsatt timeplan. Denne undervisningspraksisen vil i en periode med
ny skole kanskje fortsatt eksistere, og arkitekturen må ta hensyn til dette
med å ha ekstra teorirom som kan bygges om eller fjernes når skolen
tilpasses myndighetskravene. Dagens myndighetskrav kan tolkes slik at
alle fag skal rettes mot samfunnets behov i yrkeslivet, og dermed være
mindre teoretisk enn i dag. Det kan derfor bli nødvendig å kunne
prioritere mer arealer til praktisk opplæring istedenfor teorirom. I dag har
elevene ca. 22 timer yrkesfag per uke, og ca. 12 timer fellesfag. Vi antar
at det i fremtiden vil være behov for mindre enn en firedel av skoletiden
med nødvendig teori i opplæringen, og dermed vil tre firedeler av
opplæringsarealene være til praktisk opplæring. Vi vil likevel anta at
opplæringen vil inneholde det nødvendige planleggingsarbeidet og
administrasjons- og dokumentasjonsarbeidet som eksisterer i
arbeidslivet i bransjen. Dette vil gi behov for kontorarbeidsplasser for
elevene som kan være nært knyttet til praksisarealene.
 
Behov for stille arbeidsplasser for lærerne
Lærere har konsentrasjonsarbeid underveis i arbeidsåret, og behov for
arbeidsro adskilt fra samarbeidsområdet som er i nærheten av
opplæringsarealene. I tillegg til samarbeidsområdet for teamarbeid har
lærerne behov for rom til fortrolige samtaler og stille arbeidsplasser til å
jobbe uforstyrret.
I dag er det følgende pålagte samtaler:
 To ganger i året per fag per elev
 To ganger i året per elev i gruppe med sin kontaktlærer
 Kontaktlærere og lærere har samtaler med elever og foresatte ved
behov.
 
Samarbeid med TIP
Viser til opprinnelig FA- program av 2015. Der skal det være beskrevet
elektroavdelingens behov for lokaler til å gjøre sponfraskillende arbeid og
sammenføyninger i forbindelse med automasjonsfaget. Dette ser vi for
oss kan kombineres med elektrolaboratorie som kan deles med TIP.
Dimensjonering, gruppestørrelser og areal
 
Beskrivelse av tekniske behov for elektroopplæringen
I tillegg til det beskrevne i opprinnelig FA- program har vi tilføyelser.
 Lyddemping og akustikkdemping er vesentlig i åpne oversiktlig lokaler
med mange personer i arbeid og læring. Akustikkdemping må erstatte
støydempingen som en vegg gjør mellom klasserom når veggen skal
kunne åpnes.

 Viktig at det er funksjonelle fleksible delevegger, som er lett og hurtig å
åpne/lukke for 1 person. Vi ser for oss noe likt elektrisk heve senke-
vegger slik vi har i gymsalen.
 Hele elektroavdelingen skal være på samme plan. Dette har vi tenkt vil
gjøre det enklere å samarbeide også mellom klassetrinnene. Det kan
også gjøre det enklere for vg1 å bruke lokalene til vg2 når vg2 elevene er
ute i opplæring i bedrift.
24 Vedlegg 3
Vedlegg til FA: Utkast skipselektriker Vg3

Opplæringen i programfaget skjer i vesentlig grad med tanke på tilnærming til det maritime
næringslivet. Dette betyr at det må være plass til modeller som er forankret i lokale læreplaner
og STCW 78.
Beskrivelse av plassbehov for modeller etc. er nevnt nedenfor.

I tilknytning til verkstedhallene må det være egnede arealer for teoriundervisning, lager,
omkledningsrom for elever og lærekontor.
Verkstedhallene for skipselektriker må ha tilstrekkelig styrke i gulv for å kunne tåle
belastning av tunge elektro motorer og trafoer som vibrerer under drift. Det må være
løftebuker og benker som tåler vedlikehold av motorer på over 200 kg.
I «Drift og elektro lab» vil det være øvelser med generator, hver for seg og samkjørt via
skipstavle men aktiv og reaktiv last. Dette for å få en forståelse for hvor mye aktiv og reaktiv
effekt som kan belastes en generator. Denne laben med opplæring i oppkobling av en
generatorpark vil være til stor hjelp for elevene når de senere må feil søke på utstyr montert i
skip.
«Elektro» delen av laben skal elevene ha praktisk komponent opplæring. Her er det øvelse på
strøm, spenning, ohm, W, VA, VAr, pf, og mye er innen elektro. De skal også ha opplæring i
elektronikk komponenter.

Reguleringslab: Her skal elevene lære seg prosess forståelse og komponenter som trykk
følere, temperatur følere, gjennomstrømnings målere, nivå målere, pH målere, regulatorer

som skal regulere i forhold til prosess. Pneumatiske ventiler og regulatorer er også en del av
komponenten som må være med.
Reguleringslab må ha sluk i gulvet og vann inntak for mange av modellene bruker vann i
simulering av medie som skal måles.

Automasjons lab kan være knyttet opp mot regulerings lab slik at det lages en hel styrings
prosess med PLS, touchpanel, Frekvensomformer, trådløs logikk og utføre effekt målinger.
Elevene skal også lære om enkelt komponenter i styringsanlegg.. De skal også bygge opp
IAS- system (Integrated Automation System) for styring av alle motorer, motor styrte brytere
og ventiler..

I laben for «Data/tele og sikkerhetssystemer» jobber elevene med oppbygging av datanett,
Automatisk telefonsystem, batteri drevet telefonsystem, talkback-intercom system, PA-
adressert høytalersystem, brannalarmanlegg, adgangskontrollanlegg med integrert
innbruddsalarm del.
I samme lab installerer elevene sterkstrømsanlegg som lys, stikk, og annen belastning som
skal kommer fra hovedtavle eller nødstrømstavle på skip. Her er det påkrevd å bruke
skipsrelevant materiell og kabler. I samme arealet må elevene lære seg å planlegge og
gjennomføre installasjoner med skott gjennomføring med få eller mange kabler.

Elevene må også få en del praktisk opplæring i installasjon i eksplosjonsfarlig områder, for
vedlikeholdsarbeid på disse områder er en jobb skipselektriker skal kunne utføre.
Store batterianlegg blir bare mer og mer aktuelt nu når det blir snakk om hybrid drift, eller
kun batteri som framdrifts system. Mindre batteri anlegg skal elevene ha god kjennskap til og
kunne sjekke tilstand til, dette med hensyn til syrevekt og utladningstid ved test. Denne
jobben er også påkrevd for å kunne sjekke driftstid ved nødsituasjoner.
I «høyspentlaben» lærer elevene å behandle høyspent utstyr og kabler vedrørende ende-

avslutning og info om hvordan kabelen kan skøytes. Her blir det også lærdom i å koble kabler
inn i tavle og på trafoer. Det blir også opplæring i hvordan høyspent brytere tas ut av tavlen
og vedlikeholdes.
Elevene blir også opplært i å bruke FLIR-kamera for å se på varmgang i koblinger på motorer
og i tavle.
Den viktigste jobben er å lære om elsikkerhet innen elektro.
I kombinasjon med laben brukes generatorer, trafoer og store elektromotorer som simulert
høyspent utstyr ute i arealet rundt høyspentlaben. Her må elevene jobbe med
sikkerhetsprosedyre som om anlegget var spenningsatt og spenning må kobles ut før jobben
med vedlikehold utføres.

Det må også være plass for håndtering av avfall. Avfallscontainere for kabelkapp, papp og
restavfall.
I verkstedhallene og tilstøtende areal for teoriundervisning må det være eget wifi-nett med
tilgang for smarttelefoner og nettbrett for kommunikasjon med utstyret som brukes.
Det må legges opp til sammenhengende føringsveier som kulvert i gulv og kabelbroer fra
grensesnitt frem til undervisningsmodeller, og mellom verkstedlokalene.

Ifølge STCW-78 og IMO kurs trenges minimum følgende fasiliteter..
Følgende utstyr er det behov for:

• AC- og DC-elektriske maskiner: generatorer, motorer, transformatorer
• Hoved tavle med to synkron generatorer, nødstrøms-tavle og elektrisk
kraftanleggssimulator
• Startere for vekselstrøm og likestrøms-motor og hastighetsregulering
• PIO kontrollsystemer eller tilstrekkelig simulator
• PLC styrings- og overvåkingssystemer som danner datanettverk
• IAS-system
• maskin rom simulator
• lasthåndteringssystem simulator
• Bro navigasjon og skip kommunikasjonssystemer og simulator
• Automatisk telefonsystem, batteri drevet telefonsystem, talkback-intercom system,
PA- adressert høytalersystem
• elektrohydrauliske og elektro-pneumatiske systemer
• verksted for opplæring i følgende typer arbeid: håndverktøy maskinverktøy
kabelverk, lodding, testing av elektrisk utstyr
• Elektroniske og power elektroniske elementer og omformere
• Kontaktorer, reléer, tidsforsinkelsesreléer, termiske reléer, over- og
underspenningsreléer, brytere, kretsbrytere, trykknapper, kontrollamper, sikringer etc.
• Lysarmaturer, brytere
• måleutstyr: ampere meter, voltmeter, effektmålere, bærbare multimeter,
isolasjonstestere, oscilloskop
• temperatur-, trykk-, nivå- og andre målesensorer og omformere, temperatur- og
trykkalibratorer
• elektrisk utstyr egnet for bruk i olje-, gass- og kjemikalietankere EX-utstyr
• bly-syre og alkaliske batterier, en ladekrets, destillert vann, hydrometer
• Tank scope, flergass detektor-kalibrering og span gass
• grensebrytere og overbelastningsvern
• Lock-out-tag-out kit
• Automatisk spenningsregulator med generatorens terminalboks
• mykstarter og VFD (tyristor-stasjon)
• overvåkingsutstyr for oljeutslipp, Lensevanns separator system
I tillegg følgende utstyr for trening på høyspenningssystemer (over 1000 volt):

• Hovedbryter for høyspenning (over 1000 V) med bryterutstyr av egnet type
(vakuum);
• Testutstyr for høyspenningssystemer
• Personlig verneutstyr som skal brukes under vedlikehold av
høyspenningssystemer.

25 Vedlegg 4
Vedlegg til FA: Nytt avsnitt Skipsoffiserutdanningen på Fagskolen
STUDIETILBUD VEDTATT
Heltidsstudenter DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

Dekksoffiser
Dekksoffiser operativt nivå – første 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
av to år simulator
Dekksoffiser Ledelses nivå – andre 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
av to år simulator
Maskinoffiser
Maskinoffiser operativt nivå – 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
første av to år simulator
Maskinoffiser Ledelses nivå – andre 24 1 klasse– 3 grupper på lab og
av to år simulator
Alle Antall Antall nettstøttet Antall Antall

studieretninger heltidsstudenter studenter studenter klasser
totalt
96 304 400 20
Studenttallet i beregningen er gjort ut fra dagens arealtilgang og lærerressurser.

Ved en fremtidsrettet arealplanlegging gis det rom for økt studenttall.

ROMTYPE OG BESKRIVELSE ANTALL ANTALL AREAL

STUDENTER ROM
Spesialrom
Studio 1 15 kvm
Lyd/bilderom med videokonferanseutstyr. 25 studenter 1 80 kvm
Bagasjerom for tilreisende studenter 1 6 kvm
Verksted for laboratorieutstyr med lager. 1 40 kvm
Serverrom laboratorium til Datateknikk 1 12 kvm
OPL Serverrom / Kjølerom-nav-sim 0 1
OPL/ Navigasjon/DP simulator 16 4 140 kvm
OPL/ Navigasjon/DP simulator- Kontrollrom 0 3
simulator
OPL/Navigasjons lab. 16 1 50 kvm
OPL/Full mission Maskinsimulator 8 1 140 kvm
OPL/Maskin Desktopsimulator 8 1 50 kvm
OPL/Laste simulator 8 1 50 kvm
OPL/Maskin - laste simulator/ OPL/ 8 1 30 kvm
Navigasjon/DP simulator – Debreafingrom
OPL – DP-Simulator 8 1 20 kvm
ECDIS-AIS simulator 8 1 50 kvm
TEORI/INSTLAB- Navigasjonsinstrumenter 8 1 50 kvm
GOC- simulator – Kontrollrom / felles uv 8 1
GOC- simulator – Kommunikasjonsbokser /rom 1 8 70 kvm
GMDSS- LAB, LIVE-UTSTYR 8 1 50 kvm
Generelle rom
Avdelingsleder kontor/møterom 3 15kvm*3
Kontormedarbeider adm. 1 12 kvm
Kopirom / eksamenskontor 10 kvm
Møterom 30 ansatte 50 kvm
Arbeidsrom for lærere nettbasert tekniske- og 14 lærere 14 84 kvm
helse- og oppvekstfag.
Lærer kontor – 4 plasser pr. kontor, maritime 16 lærere 4 96 kvm
Undervisningsrom – nettstudenter 50 studenter 5 130 kvm
Hvert rom må kunne deles i to med plass til 25 (delbar til *5
studenter i hvert rom. 10 rom)
Disse i tilknytning til 10 ressursrom.
Undervisningsrom – Heltidsstudier 25 Studenter 4 65 kvm *
Hvert rom må kunne ha plass til 25 studenter på 4
heltidsstudium, med pultstørrelse for
navigasjonskart, mollierdiagrammer etc..
Ressursrom med dybde 2 m 2 20 kvm *
2

Rom for motorlab utstyr
Rom for trafoer
Ressursrom med dybde 4,25 m 1 43 kvm
Rom til bygg og anlegg laboratorium.
Rom for landmålingsutstyr
PLS og regulerings lab
Ressursrom med dybde 2m 1 20 kvm
Elektroniske systemer og datateknikk lab.
Grupperom / møterom 20 studenter 4(delbare 40 kvm
Hvert rom må kunne deles i to med plass til 10 til 8 rom) *4
studenter.
Kaffekrok kombinert med studieareal og 1 100 kvm
pedagogisk virksomhet
Sambruk med vgs.

Praksisrom for helse- og oppvekstfag 25 studenter 1 110 kvm
Maskin og trafolaboratorium 30 studenter 1 100 kvm
Høgspentlab 8 studenter 1 30 kvm
Kuldelaboratorie 12 studenter 1 100 kvm
Tunglab – Maskinrom med skipsdieselmotorer 8 studenter 1 180 kvm
inkludert hjelpesystemer, kjeleanlegg, og
kontrollrom, Motorene må kunne startes og
prøvekjøres som et ledd i opplæringen.
Auditorium 100 1 80 kvm
studenter
Bibliotek 1 50 kvm
Kantine 1 200 kvm
IKT tjenester 1 15 kvm
Garderobe med dusj Ansatte 2 20 kvm *
2
25.1.2 Spesialrom
Beskriv hvert enkelt spesialrom

Studio
Studio for innspilling eller live tavleundervisning over nett.
For å kunne levere tavleundervisning over nett, enten som opptak eller i sann tid, må et eget
rom med nødvendig utstyr montert stå disponibelt. Et slikt rom (studio) må tilfredsstille disse
minimumskrav:

 Størrelse ca. 20 kvm
 God lydisolering for støy fra omgivelser.
 Lysforhold som er egnet for opptak av video.
 Kamera for opptak av foredragsholder/tavle
 Mikrofon. Helst mygg på foredragsholder for å bli uavhengig av bevegelse.
 PC med to skjermer og nødvendig programvare. Må stå fast oppkoblet og kun brukes
til dette formålet.
 Nettforbindelse.
I tilknytning til dette rom ønskes et grupperom slik at det går å kombinere forelesning for en
gruppe med nettforelesning eller opptak av tavleundervisning. Mellom grupperom og studio
ønskes en lydtett foldedør.
Lydbilderom:
Det er et rom med videokonferanseutstyr, prosjektør, flippover og whiteboard. Undervisning i

videokonferanse er torsdager og fredager. Hver klasse har to videoforelesninger i måneden,
dette tilsvarer 22 dager med videoforelesninger i skoleåret per klasse. I tillegg kommer det ca.
22 dager med timebaserte møter over lydbilde per klasse.
Lydbilderommet må ha en stor størrelse grunnet at antall studenter per klasse kan komme opp
mot 25, i tillegg vil forelesere og faglærere være tilstede. Studenttallet i klasserommet vil
variere avhengig av hvor studentene har tilhørighet i fylket. Lydbilderommet i Breivika vil
være for studentene fra Tromsø-området. Ved årlig inntak til fagskoleutdanningene som er
ønsket og med samkjøring av undervisning i emne 1 og 5 for begge fagskoleutdanningene vil
antall studenter i klasserommet øke og bruken av lydbilderommet bli hyppigere.
Lydbilderommet blir også brukt ved veiledning av studenter per videokonferanse, møte med
studieveiledere i fylket, samarbeid i praksisfeltet og oppfølging av studenter i praksis.
Bagasjerom for tilreisende studenter
De fleste av våre studenter er tilreisende og bor på hotell i Tromsø.

På ankomstdagen og avreisedagen har de bagasje med seg på skolen.
Verksted for laboratorieutstyr med lager
Et lager på 40 kvm for å lagre laboratorieutstyr innen fordypning Elkraft og Datateknikk.

Dette er for å kunne bruke klasserommene og grupperommene som laboratorium ved behov.
En del av utstyr er på vogner som kan trilles inn på klasserommene og en del utstyr som kan
bæres inn. I dette rommet må det være 3-fase innlagt.
Dette er for å spare areal og for at det skal være fleksibelt.

Lagret må være i tilknytning til klasserommene slik at utstyret lett kan flyttes mellom
rommene og lageret.
Serverrom laboratorium til Datateknikk
Det er behov for et lydisolert rom på 12 kvm med flere strømkurser inn, kjøling og god
belysning. Dette er et spesialrom for sammenknytning av data/tele – infrastruktur for
fagskolen.
Rommet skal inneholde:

• 1 rack skap for patchepanel, switcher og brannmur.
• 3-4 rack skap for servere, data lagring og annen hardware.
• Kjøleaggregat.
• Eget sikringsskap for strømkurser.
• Kabelgater.
Pedagogisk bruk av rommet blir å gi studentene erfaringer rundt det å overvåke og drifte et
serverrom. Størrelsen på rommet er tilpasset slik at en liten gruppe med studenter kan jobbe i
kortere perioder inne på rommet.
Rommet skal også brukes til drift av IT-løsninger for fagskolen.
Dette romme kan kombineres med «OPL Serverrom / Kjølerom-nav-sim»
Ulike spesialrom tilknyttet Dekksoffisersutdanningen:
OPL Undervisningsrom / Klasserom -
 Dimming og mørklegging rom

 4 klasserom med plass til 24 studenter
 Pultstørrelse – f.eks. plass til kart, diagram osv.
 Skapplass til hver student. Store nok til diagrammer
 Studentene må ha oppbevaringsskap for bøker og skoleutstyr. De må kunne romme
bøker, samt et A1 størrelse diagram som blir brukt i undervisningen.
 Kort-låser for tilgang kveldstid studenter
 De 2 Maskinistklassene må ha minimum 12 pulter på 180*75cm til 24 studenter i
hvert klasserom.
 Kort-lås på dørene, slik at studentene kan bruke klasserommene på kveldene.
 Whiteboard Tavlen må være min. 4m lang. Samt at vi må ha elektronisk tavle. Brukes
mye så det må legges til rette for enkel og rask rengjøring av flaten.
 Det er ønskelig med tråløs prosjektør, som også kan kobles opp med ledning.
 Det må være mulig å mørklegge klasserommene, enten med utvendig eller innvendig
elektriske solskjerming. Samt dimming av lys. Ønsket er at alt dette kan gjøres fra
kateter/prekestol.
 Det må være min. 2 elektriske stikk til hver pult og kateter/prekestol.
 Lydanlegg for fremvisning av f.eks. filmer. Tilkobling fra kateter/prekestol
 Tråløs tilkobling til skolens nettverk

OPL Serverrom / Kjølerom-nav-sim – Det er behov for et rom som sikrer at
driftstemperaturen ikke overstiger sikker driftstemperatur for simulatorens mange servere. Det
er i dag 3 reck med servere som er ca 2 meter høye der serverne er plassert. Rommet er
installert med aircondition som sikrer riktig driftstemperatur.
OPL/ Navigasjon/DP simulator: Simulatoren må minimum ha 4 skipsbroer som består av:

En hovedbro med minimum 280 grader utsikt i forhold til skipets seilte kurs. Mulighet for å se
akterover og plass nok til at det kan oppholde seg inntil 15 personer.
3 mindre broer, med minimum 180 grader utsikt i for skipets seilte kurs og mulighet for at
inntil fire personer kan oppholde seg i rommet. o
 Det må legges et lokalt nettverk med tilkobling til hver stasjon, samt til Kongsbergs
egen switch,
 Veggmonterte 65``skjermer. Litt forskjell mellom broene, sånn at det må bygges
spesifikk til hver. 5-8 skjermer på hver bro. Skjermene skal være i en sirkel fra ca. 180
til 280 grader.
 Her burde det være hevet gulv, slik at kabler kan dras under for å lette arbeidet.
 Styrekonsoller i hvert rom, som skal plasseres ut. Disse er også forskjellig fra hver
bro, og her må det også brukes eksterne tegninger for utformingene.
 Det skal monteres noe utstyr i tak.
 Det skal være lagt opp for kameraovervåkning på alle broer. 2-4 kamera på hver bro
Erfaringsvis kreves det ekstra god ventilasjon i disse rommene som følge av maskinvarens
varmeutvikling. I dag er det installert AC på hver av disse.
OPL/ Navigasjon/DP simulator- Kontrollrom simulator: Kontrollrom med to separate

kontrollpulter for styring av scenariet / seilingsmiljø og utfordringen de studerende møter i sin
seilas. En PC på hver instruktørpult, samt en pult med PC for styring av CCTV overvåking av
broene.. Rommet må også kunne fungere som havnestasjon mv. Det må legges til rette for
montering av 5-6 24 tommer skjermer på vegg som viser visuell utsikt fra hver bro for
overvåking av seilas.

OPL – DP-Simulator: For å kunne gi grunnopplæring i skipsoperasjoner der dynamisk
posisjonering benyttes, må navigasjonssimulatoren suppleres med flere enn den ene broen
som har DP-simuleringsutstyr.
OPL – Navigasjons lab. For å kunne effektiv og god opplæring i bruk av navigasjonsutstyr
som ECDIS, ARPA-Radar, osv, har Fagskolen en desktopbasert navigasjonslab. Denne er av
slik type at vi trenger en PC med tre skjermer, samt en Visuell 32tommer TV som er vegg
montert.
 Her må det tas inn at det skal være stikk til alle stasjoner. Minimum 3 til hver, da en
stasjon består av 1 pc og to skjermer. Tråløs internett til skolen nettverk
 Pultene for stasjonene må være min 160cm bred, siden det skal være mulig å jobbe
vedsiden av at man kjører simulator. Det må være oppheng for "mini pc" under, og
oppheng for kabler på pultene.
 Denne simulatoren må også kobles inn i Kongsberg nettverket med de andre
simulatoren. DVS. at det må være minimum 1 nettverksuttak til hver stasjon.
 I briefing rommet skal det være min, 1 uttak til Kongsbergnettverket, og en
instruktørstasjon. Det skal være konferansebord og enten 2stk min 50" TV, eller
prosjektør som kan kobles til ekstern PC og Kongsberg instruktør pc.
 Kort-lås på dørene, slik at studentene kan bruke simulatoren på kveldene.
TEORI/INSTLAB- Navigasjonsinstrumenter og ECDIS-AIS simulator

For å kunne gi en effektiv opplæring i ECDIS, AIS, ARPA-radar, gyro, GPS må utstyret være
tilgjengelig. Utstyret krever fast montering som følge av antennearrangementer.
Inneholder:
 Skipsradar, Ekkolodd, GNSS, Autopilot, Gyro
 Plass til mast på tak for radarantenner og antenner til andre navigasjonssystemer
 Antenner for radio og radar/nav.antenner må være adskilt
 24 volt strømforsyning
OPL/Laste simulator/Vedlikeholdslab: For å drive opplæring i laste og losseteknikker har

fagskolen for maritim utdanning en lasteromsimulator som er desktopbasert med 8 PC’er med

to skjermer. Denne simulatoren gjør at fremtidens offiserer lærer seg lasting, Lossing,
lastekalkulatorer, påvirkning av skrog i forhold til last osv.
For å utnytte rommet, har vi i tillegg til lastesimulatoren montert en ekstra PC til hver av
pultene som inneholder forskjellige vedlikeholdsprogram (STAR og TM-Master). Disse
vedlikeholdsprogrammene er mål i emneplanen at offisererene skal kunne, samt at de er en
god opplæring og introduksjon til elevene ved videregående. Samkjøringen gjør at vi har to
PC’er på hver av pultene, og trenger derfor bare en switch mellom slik at skjermer, mus og
tastatur kan benyttes på begge.
 Det må legges TO lokale nettverk med tilkobling til hver stasjon, en til Kongsbergs
nettverk og en til "vedlikeholdsnettverket". Tråløs internett til skolen nettverk
 Det må også være min. 6 strøm uttak til alle stasjoner. Husk at stasjonene kan bestå av
inntil 2 pc, 3 skjermer og en switch for kobling mus og tastatur.
 I briefing rommet skal det være min, 1 uttak til Kongsbergnettverket, og en
instruktørstasjon. Det skal være konferansebord og enten 2stk min 50" TV, eller
prosjektør som kan kobles til ekstern PC og Kongsberg instruktør pc
ECDIS-lab
 Plass til 12 stasjoner
 Hver stasjon må ha tilkobling til signaler fra posisjon, kurs, fart og ARPA-radar.
GOC- simulator – Kontrollrom / felles uv.

For å kunne operere simulatoren fra en sentral kontrollenhet, samtidig som en kan
gjennomføre plenumsopplæring må det være plass til 8 studenter og faglærer.
GOC- simulator – Kommunikasjonsbokser /rom:

Hver enkelt student trenger et avlukke som skjermer lyd, slik at det kan foregå
radiokommunikasjon mellom 8 enheter samtidig med instruktør.
GMDSS- LAB, LIVE-UTSTYR

Det kreves trening på live kommunikasjonsutstyr som også nyttes til muntlig/ praktisk
eksaminasjon styrt av TELENOR maritim radio.
Eget rom til live utstyr
Plass til: MF/HF-radiosender med strømforsyning
VHF-tranceivere med strømforsyning
Inmarsat-terminal
Nødpeilesender
SARD
Nødvhf
Navtex

Strømforsyning med 24 v nødbatteri i eget rom med kapasitet for 6 timers drift. Antenner på
tak for utstyret.
Dette er utstyr etter SOLAS og STCW sitt regelverk. Det må være plass til 12 stk på dette
rommet. Rommet må bare brukes av autoriserte personer på grunn av live utstyr som går på
luften, og kan utløse nødalarmer.
GMDSS-simulator
 Plass til 12 studenter og 1 lærer
 Datamaskinene kan ikke brukes til annet enn simulator.
 Bord / pulter må ha plass til 2 skjermer, tastatur og mus, samt oppslagsverk som
benyttes i undervisningen.
 Lærerstasjon må ha tilkobling til prosjektor.
Mulighet til tilkobling mellom Bro- og maskinromssimulator
 Dette er Kongsberg sitt nettverk. Her skal alle simulatorene være tilkoblet. Fullmission
brosimulatorer, desktop navigasjon, desktop lastesimulatorer, Fullmission Mask. Sim.
og desktop maskinromssimulator + briefing rommene.

I/11 og B-I/12 , regel I/6 seksjon A-I/6, Regel II/1 seksjon A-II/1, A-II/2, A-II/3, B-II/1, B-
II/2, B-II/3, A-IV/2, B-IV/2
Hvordan kan disse utformes for å ivareta den pedagogiske plattformen?
Opplæringen på navigasjonsinstrumenter, navigasjonssimulator, GMDSS foregår parallelt for

hver klasse som er delt i grupper på 8. For å få riktig trening må navigasjonssimulatoren ha
minst 4 separate skip som er lokalisert i egne rom. Videre må GMDSS simulatoren være
utformet slik at det kan skje samtidig radiokommunikasjon mellom 8 studenter og en
instruktør uten at bakgrunnsstøy forstyrrer radiokommunikasjonen.
Maskinoffisersutdanningen:
OPL/Full mission Maskinsimulator: For opplæring i bruk, oppstart, feilsøking og normal

drift av maskineri/maskinrom har fagskolen i dag maskinromsimulator for besparelser i utstyr.
Her simulerer vi oppstart av maskineri skipselektriske utfordringer,forskjellige prosedyrer,
kommunikasjon, samkjøringer, lover og regler og feilsøking på forskjellige typer fartøy som
er spesifisert i STCW maskinoffiserene skal ha opplæring i.
 På denne må det spesifiseres på tegningen at det skal være god av luftning med
aircondition til BigView, tavlerom, kontrollrom, nød generator rom, instruktørrom og
to "LOS" stasjoner. Tråløs internett til skolen nettverk
 Kort-lås på dørene, slik at studentene kan bruke simulatoren på kveldene. Også en
egen lås inn til instruktørstasjonen. Helst kort-lås, slik at en utvalgt student kan få
tilgang dit, for å starte fullmission.
 Det må legges et lokalt nettverk med tilkobling til hver stasjon, samt til Kongsbergs
egen switch,

 Det må også være min. strøm uttak til alle stasjoner. Husk at stasjonene kan bestå av
inntil 4 pc og skjermer.
 Alle lysene i rommet må være styrt fra en sentral (plassert i kontrollrom eller
instruktørstasjon), slik at Kongsberg simulatoren kan mørklegge alle rom uten
instruktørstasjonen.
 Det skal legges opp lydanlegg i alle rom, som skal kunne kjøres fra Kongsberg
simulatoren. En lydsløyfe for tavlerommet og høyspentrommet, og en i resten av
rommene. Det skal være mulig å justere volumet i de forskjellige rom.
 Plass til Big view. Ca. 25 kvm rom, der "langveggen" minst må være 6,5 meter for å få
plass til fire 65" skjermer etter hverandre. Her må veggen dimensjoneres etter at disse
skal henges på vegg.
 Et kontrollrom på min. Ca. 20 kvm. Helst 25 kvm. Der det skal plasseres inn en
kontrollpult som er 2,7 meter lang, 80cm dyp og ca. 1,5 meter høy. Denne kan stå på
vanlig gulv, og kan også helst plasseres i rom ved siden av hverandre. Det skal henges
opp tre små TV over for CCTV etc.
Om det ikke blir eget tavlerom skal det plasseres inn en "tavle" som er 4,4 meter lang, ca.
50cm dyp og 2 meter høy i tillegg i kontrollrommet. Det må tas høyde for ca. 1,8 meter arbeid
fra tavlen og ca 1,8 meter fra kontrollpult.
 Et "maskinrom" der man må ha 3 små rom på ca.2 x 2,5 meter. Dette er såkalte "LOS
stasjoner" som betjener forskjellig maskineri.
 Et "høyspentrom" med plass til en "LOS", og en Høyspentbryter. Dette rommet kan
kombineres med tavlerom om den får stå i eget rom. Her må det dimensjoneres for at
det kan henge en 65" skjerm på vegg.
 Totalt utgjør dette ca 100-120 m3
OPL/Maskinrom simulator, Høgspent marine installasjoner og lastesimulator

installasjon på samme maskinpark.
8 + 1 arbeidsstasjon for simulering av maskinromsoperasjoner, skipselektriske utfordringer og
lasteoperasjoner. Rommet inneholder i dag 2 skjermer på vegg for fellesundervisning.
 Her må det tas inn at det skal være stikk til alle stasjoner. Minimum 3 til hver, da en
stasjon består av 1 pc og to skjermer. Tråløs internett til skolen nettverk

 Pultene for stasjonene må være min 160cm bred, siden det skal være mulig å jobbe
vedsiden av at man kjører simulator. Det må være oppheng for "mini pc" under, og
oppheng for kabler på pultene.
 Denne simulatoren må også kobles inn i nettverket med Fullmission simulatoren.
DVS. at det må være minimum 1 nettverksuttak til hver stasjon.
Debriefing: OPL/Maskin - laste simulator/ OPL/ Navigasjon/DP simulator - Debreafingrom

Etter at endt simulering på maskinrom, lastesimulator og navigasjonssimulatorer er
gjennomført kan studentenes prestasjoner gjennomgås i plenum for å kunne avdekke uheldige
valg av tiltak og lære av den seilas, lasteoperasjon eller maskinoperasjon studentene nettopp
har utført. I briefing rommet skal det være min, 1 uttak til Kongsbergnettverket, og en
instruktørstasjon. Det skal være konferansebord og enten 2stk min 50" TV, eller prosjektør
som kan kobles til ekstern PC og Kongsberg instruktør pc.
EL-LAB – generell / elmotorlab

For å gi tilstrekkelig erfaring med blant annet feilsøking med videre er det nødvendig med
utstyr å øve på. Dette kan brukes av både teknisk og maritime fagskole og legges til
ressursrom i undervisningsrom
PLS-lab
For å kunne programmere PLS styringer er det nødvendig med utstyr for å utføre disse
operasjoner. Dette kan brukes av både teknisk og maritime fagskole og legges til ressursrom i
undervisningsrom
Høgspentlab
Det er krav til obligatorisk høgspentutdanning for maskinister og skipselektrikere som
omfatter blant annet sikkerhetsrutine vedrørende høgspent, bruk av redningskrok mv,
megging av høgspentanlegg, skjøting og endeavslutning av høgspentkabler.

• Denne må dimensjoneres etter undervisning av 12 elever.
• Den inneholder Minimum to maritime høyspentbrytere (generatorbrytere) Disse brukes til
undervisning i høyspent som også er et krav fra sjøfartsdirektoratet. Disse må være mulig å
koble inn/ut.
Tunglab – skipsdieselmotorer inkludert hjelpesystemer, kjeleanlegg, og kontrollrom,

Motorene må kunne startes og prøvekjøres etter som et ledd i opplæringen. For å få erfaring i
stempeltrekk, klokking av veivaksel, oppstart etter reparasjon, innfasing av strømaggregater
mv har både de som skal utdanne seg til motormenn og maskinister behov for trening og
utsjekk av denne kompetansen. Denne opplæringen er svært sjelden mulig å gjøre ombord i
skip med mindre det tas ut av drift for en periode.
• Dimensjonering gulv til to motorer størrelse 3000 HK / 2200 KW, og utstyres med
nødvendige systemer som: Kjølesystem, Brennoljesystem, Smøroljesystem, Starteluftsystem,
Overvåkningssystem (E 0 anlegg). 1 stk. gassmotor med en størrelse på 1020 HK / 750 KW
som er koblet til generator som kan levere kraft til trafo og belastningskar. Årsaken til dette
behovet for en slik motor er at denne type motorer i stor grad benyttes på skip i dag. Systemer
tilsvarende den først beskrevne motoren må være tilstede her også. Rommet må
Dimensjoneres for vekt og vibrasjon.
• Maskinromsventilasjon til og fra.
• Egent lydisolert kontrollrom med plass til kontrollpult og tavle. Tilstrekkelig med strøm,
samt en pc med tilgang til skolens nettverk, eller vedlikeholdsnettverket fra datalaben.
• Eksosutslipp, dvs. skorstein med høyde nok.
• Traverskran over hver motor dimensjonert for løft deksler osv.
• Liten kjele for produksjon av helst damp, men varmt vann går og med en røykrørskjele. 3
fase strøm. Eksoskanal
• Evaporator for produksjon av ferskvann. 3 fase strøm til pumper. Starteskap på vegg.
• 2 stk. Separatorer. 1 for fuel og 1 for smørolje. Her må vi ha 3 fase strøm, Starteskap på
vegg.
• En hydraulisk RAM Styremaskin for opplæringen i hydraulikk og fuksjon av styremaskin
med elektrisk feeback etc.
• Arbeidsbenk for overhaling av komponenter plassert i nærheten av maskiner. Med
skrustikke testutstyr for brennstoffventiler etc.
Om maskinrommet til VGS inneholder disse kriteriene lar det seg kombinere å bruke dette
også til Fagskolen.
Olje lab mv
For å kunne treffe tiltak på bakgrunn av analyser av brenn- og smøreoljer må studenter ha
mulighet til å øve på dette. Til det trengs en oljelab med utstyr for oljeanalyse.
Kulde-laboratoriet
For å kunne gi opplæring til studenter i for eksempel påfylling av kjølemedier under drift og
håndtering av kuldemedier til kjøle og luftkondisjoneringsbehov er det nødvendig med utstyr
å trene på. Dette laboratoriet kan brukes sammen med Vg2 Kulde og varmepumpeteknikk

I/11 og B-I/12 , regel I/6 seksjon A-I/6, Regel III/1 seksjon A-III/1, A-III/2, A-II/3, B-III/1, B-
III/2 og B-III/3
For lastesimulatoren gjelder også krav i STCW konvensjonen av 1978 med endringer regel
I/12-seksjon A-I/12, B-I/11 og B-I/12 , regel I/6 seksjon A-I/6, Regel II/1 seksjon A-II/1, A-
II/2, A-II/3, B-II/1, B-II/2, B-II/3.
Generelle rom
Undervisningsrom / arbeidsrom, og auditorium må være utstyrt med smarttavle og

audiovisuelt undervisningsutstyr, samt trådløst student- og lærernettverk:
Auditorium må ha plass til omlag 100 studenter for fellesopplæring / sensur.
OPL Undervisningsrom Heltidsstudenter –

• Dimming og mørklegging rom
• 4 klasserom med plass til 24 studenter
• Pultstørrelse – f.eks. plass til kart, diagram osv.
• Skapplass til hver student. Store nok til diagrammer
o Studentene må ha oppbevaringsskap for bøker og skoleutstyr. De må kunne romme
bøker, samt et A1 størrelse diagram som blir brukt i undervisningen.
• Kort-låser for tilgang kveldstid studenter
o De 2 Maskinistklassene må ha minimum 12 pulter på 180*75cm til 24 studenter i
hvert klasserom.
o Kort-lås på dørene, slik at studentene kan bruke klasserommene på kveldene.
o Whiteboard Tavlen må være min. 4m lang. Samt at vi må ha elektronisk tavle. Brukes
mye så det må legges til rette for enkel og rask rengjøring av flaten.
o Det er ønskelig med tråløs prosjektør, som også kan kobles opp med ledning.
o Det må være mulig å mørklegge klasserommene, enten med utvendig eller innvendig
elektriske solskjerming. Samt dimming av lys. Ønsket er at alt dette kan gjøres fra
kateter/prekestol.
o Det må være min. 2 elektriske stikk til hver pult og kateter/prekestol.
o Lydanlegg for fremvisning av f.eks. filmer. Tilkobling fra kateter/prekestol
o Tråløs tilkobling til skolens nettverk
Avdelingsleder kontor/møterom
3.stk
Muligheter for personlige samtaler og små møter.
Kontormedarbeider adm. /skriverom
1.stk.
Sekretærkontor med tilgang til skrivere.
Møterom
Dette rommet bør være i sentrum der faglærernes kontor ligger rundt.

Se tegning over kontorer.
Møterom/spiserom kan være i hele arealet med dører inn til kontorene fra dette rommet.
Figur 19 Fagskolen: Kontor og møterom
Felles møterom/spiserom i midten der ansatte har mulighet til å samarbeide, kommunisere,
spise lunsj, hente kaffe, gjennomføre avdelingsmøter osv.
Dette vil være et naturlig samlingspunkt der lærerne kan møtes og diskutere faglige
utfordringer og pedagogiske planer.

FA Ishavsbyen Vgs

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

FA Ishavsbyen Vgs

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

FUNKSJONS- OG

Ishavsbyen videregående skole

Oppdragsgiver for dette prosjektet er Troms fylkeskommune v/Fylkesutdanningssjefen.

Prosessen med å utarbeide Funksjons- og arealprogrammet har vært gjennomført samtidig

Asbjørn Rikardsen Tore Arnesen

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 1

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 2

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 3

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 4

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 5

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 6

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 7

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 8

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 9

4.1 Om funksjons- og arealprogrammet

Dette funksjons- og arealprogrammet ble utarbeidet i 2015 og oppdatert i juni 2018.

Vedlegg 2,3 og 4 er en mere detaljert oversikt av noen utdanningstilbuds funksjons- og

Romprogrammet er utarbeidet på bakgrunnen av funksjonsprogrammet, skolens arbeid med

Dybdegruppene har vært delt i utdanningsprogrammer og i andre hensiktsmessige enheter.

Skoleeier Håkon Figenschou

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 10

Figur 1 Oversikt over dybdegruppene

11-12.11.14 Skolebesøk Amalie Skram og Bergen maritime skole

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 11

Fylkesutdannings- Utsending av underlag Innkommende forslag

Figur 2 Tidslinje for etablering av ny skole i Breivika

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 12

5.1 Fylkestingets vedtak i sak 82/17

Tittel: ISHAVSBYEN VIDEREGÅENDE SKOLE - REVIDERING AV

Utdrag av vedtak fra fylkestingets behandling:

Kostnadsramme 600 500 000

Opplæringstilbudet ved Ishavsbyen videregående skole etter foreslåtte endringer,

Ishavsbyen vgs Utdanningsprogram VG1 Vg2 Vg3

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 13

Tabellen ovenfor viser tilbudsstrukturen for skoleåret 2018-2019. Tilbudsstrukturen i den

Med bakgrunn i endring av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil Vg2-tilbudet for

5.2 Oversikt over arealbehov

Arealberegningen er basert på fylkestingsvedtaket pr. 15.10.2017 om tilbudsstrukturen i

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 14

1 Teorirom Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

2 Lærerrom Ant pers. Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

3 Spesialsoner for opplæring Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

4 Lagerarealer Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 15

1 Teorirom Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

2 Lærerrom Ant pers. Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

1 Fleksible verkstedareal Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

2 Spesialsoner for opplæring Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

3 Støtterom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

4 Lagerarealer Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

5 Andre rom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 16

1 Teorirom Klassser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

2 Lærerrom Ant pers. Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

3 Motttak Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

4 Forberedelse Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

5 Produksjon Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

6 Servering og oppvask Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

7 Andre rom Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

8 Avfall Mengde Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

Funksjons- og arealprogram for den nye skolen i Breivika. 17

1 Teorirom Klasser Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad

2 Lærerrom Ant pers. Areal m² Delsum m² Sum m² Merknad