For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag Utgave 1 • 2021

Årslønn: 239 000

Lidia tjener langt under OECDs fattigdomsgrense som husholderske
i residensen til Spanias ambassadør. SIDE 6-9

10 Solid vekst for NTL 16 Renholdere fikk ekstra lønn 26 Korona gir kreativitet
 NYHETSBILDET
Indiske bønder protesterte mot reform
Tusenvis av indiske bønder kjørte traktorene
sine inn i hovedstaden New Delhi for å protes-
tere mot myndighetenes landbruksreform 26.
januar. Bøndene samlet seg ved bygrensen og
brøt seg gjennom sperringer for å komme seg
inn i byen. Bare ved ett krysningspunkt nord
for byen skal det ha vært 5000 bønder.
Demonstrasjonen fant sted bare noen
timer etter en militærparade for å markere
Republikkdagen, som er en av Indias tre nasjo-
2 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
naldager. Politiet slo hardt ned på demonstra-
sjonen noen steder i byen, men hjalp også til
med å rydde vei for demonstrasjonen.
Bøndene har demonsterert siden august
mot en ny lov som myndighetene hevder vil
modernisere landbruket ved å deregulere
markedet. Bøndene mener lovendringen
truer inntekten deres og tjener store land-
bruksselskap
Ifølge Financial Times har rundt 700 mil-
lioner indere inntekter direkte eller indirekte
fra landbruket. Mens regjeringen mener end-
ringene vil gi bøndene bedre liv og tryggere
inntekter, frykter bøndene at det vil være star-
ten på slutten for systemet med garanterte
priser på varene. Dette avviser regjeringen.
Loven ble behandlet på en spesiell måte i par-
lamentet mens koronaviruset var på høyden i
september, noe som provoserte ekstra.
(NTB/Aktuell.no)

Utgiver: Norsk Tjenestemannslag
Adresseendring: Tlf: 23 06 84 00
epost: kontingentavd@ntl.no
Postadresse: Postboks 8964,
Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon: 23 06 83 60
Epost: ntl-magasinet@lomedia.no
Internett: www.lomedia.no
NTL-magasinet redigeres etter redaktørplakaten og pressens
«Vær varsom plakat», og trykkes på svanemerket trykkeri.
Formålsparagrafen vår finner du på www.ntl-magasinet.no
1•2021 INNHOLD
FOTO: ADNAN ABIDI/REUTERS/NTB
FOTO: OLE PALMSTRØM
6
Sliter for luselønn
Lidia M. Santamaría Fernández tjener 239 000 kroner
i året som husholderske i den spanske ambassadør-
residensen. Nå advarer hun mot arbeidsforholdene.
FOTO: OLE PALMSTRØM
12
Jobbet seg i senk
Arbeidsmengden på universiteter og høgskoler har
vært stor under pandemien. Professor Frode
Veggeland mener det er risikabelt om det fortsetter.
FOTO: OLE PALMSTRØM
34
En annerledes konsulent
Morten Fossan Hagen var kriminell og rusmisbruker.
Det er en perfekt bakgrunn for jobben som erfarings-
konsulent i Nav.
lages av Stiftelsen LO Media LES OGSÅ:
Ansvarlig redaktør: Desk/layout: Ole Palmstrøm, Vil fortsette i NTL Ung 5
Anders Hauge-Eltvik, tlf: 971 44 392 tlf: 959 97 882, epost: ole@lomedia.no
epost: anders.hauge.eltvik@lomedia.no
Webmaster: Heidi Kvalø Engelund
NTL passerte 53 000 10
Fagredaktør:
Forsidefoto: Ole Palmstrøm
Ga renholdere et ekstra lønnstrinn 16
Anders Hauge-Eltvik, tlf: 971 44 392
epost: anders.hauge.eltvik@lomedia.no Annonser: John Larssen,
Klar beskjed om beredskap 18
Redaksjon: Morten Hansen, Nina Hanssen, tlf. 934 99 304, epost: john@media-team.no Mener Nye Veier gir feil kurs 22
Materiell sendes til: john@media-team.no
Katharina Dale Håkonsen, Eirik Dahl Viggen,
Merete Jansen, Alf Ragnar Olsen og Ole Palmstrøm. Trykk: Ålgård Offset A/S
Slik takler de pandemihverdagen 26
Fjern drøm om egen bolig 38
NEMERKE
VA
Prøv vårt kryssord på side 45
T
S
Trykksak
2041 0652
NO - 4660
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 3
 FORBUNDSLEDEREN
Kjersti Barsok
kjersti.barsok@ntl.no
Hva skjer med
medbestemmelsen?
NTL hadde i januar et webinar om Hoved-
avtalen i staten, med hele 90 deltakere. På
webinaret ble en fersk undersøkelse fra
Fafo presentert der de har undersøkt hvor-
dan samarbeidet og medbestemmelsen
fungerer. Undersøkelsen tar vi med oss inn
i reforhandling av hovedavtalen som er
planlagt i vår.
Jeg er veldig glad for
at hovedavtalen som " Et annet funn er
regulerer medbestem-
melsen og partsarbeidet
at opplæringen i
i staten engasjerer hos hovedavtalen og
våre medlemmer og til-
litsvalgte. I undersøkel- dens intensjoner
sen har mange tillits-
valgte svart at de ikke
ikke er god nok.
deltar på informasjon-,
drøfting- eller forhandlingsmøter, fordi det
ikke foregår på deres nivå i virksomheten.
Dette mener vi er et resultat av omstillinger
og sentraliseringer i staten. Medbestem-
melsen er «effektivisert» bort ved at mulig-
heten for medbestemmelse er lagt kun på
det sentrale nivået i virksomheten.
Dette er en fare for arbeidsplassdemokratiet.
Når det fattes beslutninger på et overordna
nivå langt unna der mange av de ansatte
befinner seg, er det et problem for medbe-
stemmelsen og for fagligheten. Hva skjer
med den medarbeiderdrevne innovasjonen
hvis det ikke er gode systemer for samar-
beid på flere nivåer i virksomhetene? Hvor-
dan skal de ansatte kunne bidra til å utvikle
tjenestetilbudet til befolkningen dersom
det ikke er sikret gjennom et godt system
for medvirkning?
Et annet funn er at opplæringen i hoved-
avtalen og dens intensjoner ikke er god
nok. Jeg har sjøl holdt fellesopplæring i
hovedavtalen for ledere og tillitsvalgte i
4 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
(E-posten blir videresendt til rette vedkommende)
Carl Marius Michelsen, hovedkasserer tlf: 990 10 197
Frank Otterstad, adm/IT-rådgiver, tlf: 906 17 954
statlige virksomheter. Det gjorde jeg
sammen med tillitsvalgte i andre hoved-
sammenslutninger og arbeidsgiverrepre-
sentanter. Vi presenterte dem for de sen-
trale partenes felles forståelse av avtalen og
ga dem med det et godt grunnlag for det
lokale partssamarbeidet. Tilbakemeldin-
gene var overveldende
positive.
Funnene i Fafos undersø-
kelse er i tråd med mine
erfaringer: skal vi øke
forståelsen av hva med-
bestemmelse er og hvor-
dan den skal praktiseres
må vi styrke opplærin-
gen.
Vi i NTL bruker store ressurser på opp-
læring, men for virkelig å lykkes med parts-
samarbeidet må også arbeidsgiversiden ta
opplæring i lov- og avtaleverk på alvor. Det
er det for mange som ikke gjør i dag.
Skal vi lykkes med å utvikle offentlig
sektor gjennom partssamarbeid og få et
godt faglig grunnlag for styring av offentlig
sektor framover, ja rett og slett lykkes med
den norske modellen, så må begge parter
både følge og forstå hovedavtalens gode
intensjoner. Dette kommer vi til å fortsette
å jobbe med i NTL framover og jeg håper
dere også tar debatten med dere til deres
arbeidsplass – kanskje kan rapportens
funn brukes til å styrke partssamarbeidet
hos dere?
Norsk Tjenestemannslag
Sentralbord: 23 06 84 00
E-post: post@ntl.no
Internett: www.ntl.no
Forbundets ledelse
Kjersti Barsok, leder, tlf: 952 30 294
Fredrik Oftebro, 1. nestleder, tlf: 911 32 117
Ellen Dalen, 2. nestleder, tlf: 452 11 211
Trine E. Stabelfelt, kontorsjef, tlf: 415 54 654
Anita Busch, rågiver, tlf: 456 65 118
Avdeling tilsettings- og personalsaker
Dag Ratama, tlf: 91629462
Siv Anita Hagen, tlf: 909 43 806
Lisa Granlund, tlf: 922 32 521
Heidi Hoksnes Sørli, tlf: 976 65 209
Lene Hagen, tlf: 416 41 489
Lena Lyche, forværelse, tlf: 976 75 226
Avdeling overenskomst
Tor Erik Granum, tlf: 402 31 282
Tove Helvik, tlf: 916 76 544
Dag Agledal, tlf: 922 48 452
Pål Kjærstad, tlf: 922 53 706
Lena Lyche, forværelse, tlf: 976 75 226
Avdeling Stat
Guro Vadstein, tlf: 952 55 132
Thomas Sandvik, tlf: 918 67 487
Leif E. Helland, tlf: 943 54 147
Joachim Frivold, tlf: 990 01 676
Samfunnsavdelingen
Torstein Brechan, tlf: 949 70 794
Ingerid Marie Utvik, tlf 971 40 589
Kirsten Helene Teige, tlf: 936 59 442
Informasjonsavdelingen
Tove Lise Granli, infoansvarlig, tlf: 918 59 230
Hallvard Berge, inforådgiver, tlf: 928 09 899
Lisbet Bjone, inforådgiver, tlf: 920 68 774
Studie- og organisasjonsavdelingen
Finn Olav Haga, tlf: 452 72 652
Eddie Ingebrigtsen, tlf: 916 46 170
Kristin Nordgård, forværelse, tlf: 917 05 569
Britt Barlie, studieansvarlig, tlf: 907 82 053
Sven Ivar Skodjevåg, tlf: 901 66 539
Hege Fjellberg, tlf: 920 69 117
Arkiv og materiell-ekspedisjon
Jens Rosenquist, arkivansv, tlf: 90364651
Jo-lnge Henriksen, tlf: 952 43 731
Regnskapsavdelingen
Lien Tran, tlf: 902 77 692
Tove Hermansen, tlf: 904 14 765
Kontingentavdelingen
Kontaktes via sentralbord, tlf: 23 06 84 00
Telefontid: 09.00 – 14.00
E-post: kontingentavd@ntl.no
 • NTL Ung

Kvalvik vil fortsette

NY PERIODE: NTL Ung-leder Martin Kvalvik ønsker å fortsette i vervet neste periode også. NTL Ung-konferansen avholdes digitalt i slutten av mars. ARKIVFOTO: KATHARINA DALE HÅKONSEN

Det første året som NTL Ung- Siden pandemien slo inn i samfunnet for fullt
har NTL Ung stått på stand én dag på et studie-
– Rekrutteringen av unge som vil ta på seg verv
svekkes uten konferansen. Det blir viktig at hele
leder ble ganske annerledes sted. Og de møtte nesten ingen studenter. NTL har dette i mente og prøver å bygge opp
enn hva Martin Kvalvik hadde Det har ført til andre måter å jobbe på for
NTL Ung.
unge tillitsvalgte lokalt, sier han.

tenkt. Han ønsker like fullt å
fortsette i neste periode.
• ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)
anders@lomedia.no
2020 ble ikke det aktive og utadrettede året NTL
Ung-leder Martin Kvalvik hadde sett for seg da
han stilte opp som kandidat til ledervervet.
Etter å først ha fått utsatt oppstarten med
noen måneder på grunn av koronaviruset, har
driften av NTL Ung vært sterkt preget av pande-
mien.
Krevende år
– Det har vært spesielt ja. Det har gått greit, men
vi skulle jo ønsket at vi hadde vært mer ute blant
studenter og unge medlemmer for å ha vervet
mer, sier Kvalvik.
– Vi har greid å finne alternativer og har vært
flinke, synes jeg. Vi har satset på webinarer, og
der har vi fått gode tilbakemeldinger, sier han.
Digital konferanse
NTL Ungs «årsmøte» er konferansen de bruker
å holde i mars. Denne ble utsatt, og digitalisert, i
fjor. Det blir heller ingen fysisk konferanse i år.
– Vi håpet fortsatt det skulle være mulig fram
mot jul, men vi ser at det ikke er realistisk. Vi er
imidlertid glade for at forbundsstyret gjorde en
egen vurdering av om det kunne være mulig å
avholde konferansen fysisk – ettersom den er så
viktig for oss, sier han.
Kvalvik peker på at konferansen både mobili-
serer unge medlemmene og er det første møtet
med NTL for mange av deltakerne. Den bidrar
også til å rekruttere tillitsvalgte. Med en digital
konferanse blir det ikke like bra.
Tar gjenvalg
Selv om det første året som leder ble fullstendig
annerledes enn planlagt, ønsker Kvalvik å fort-
sette som leder.
– Jeg tar gjenvalg og håper på støtte, sier han.
Kvalvik påpeker at 2021 blir et kritisk viktig
år, med valget som det aller viktigste.
– Jeg ønsker å lede NTL Ung dette året for å
være en tydelig og kritisk stemme mot dagens
regjering. ABE-kutt, velferdskutt, AAP-inn-
stramming, skattekutt, sentralisering og svek-
kelse av fagforeningsfradraget viser at systemet
vårt er under press, konstaterer han.
Konferansen er planlagt til 24.-26. mars, men
Kvalvik opplyser at den sannsynligvis blir holdt
over to dager. Nestleder Aleksander Dyrnes ble i
fjor valgt for to år og er dermed ikke på valg i år.
Lederen velges bare for et år.

1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 5
• KRITIKKVERDIGE ARBEIDSFORHOLD VED DEN SPANSKE AMBASSADEN

– Jeg ble behandlet

som en slave
Husholderske Lidia (35) tjener 239 000 kroner brutto i året.
Likevel forventer den spanske ambassaden at hun arbeider om
kveldene og i helgene uten ekstra betaling.
• KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst) OLE PALMSTRØM (foto)
katharina@lomedia.no ole@lomedia.no

I et år har Lidia M. Santamaría Fernández (35)
jobbet som husholderske i residensen til den
spanske ambassadøren i Norge. Det hele startet
bra. Lidia er et arbeidsjern og likte å ha det øver-
ste ansvaret for boligen.
Men i september endret arbeidsdagen seg
totalt. Den tidligere, enslige ambassadøren
hadde dratt tilbake til Spania. Inn i residensen
flyttet en ambassadør med kone og tre barn i
skole- og barnehagealder. Like etter ankomst
gikk de fra å være tre ansatte i residensen til å bli
to – samtidig som arbeidsmengden økte etter at
jobber hun et par kvelder i måneden, men uten
ekstrabetaling. For at 35-åringen skal overleve i
Norge, sender faren, som er pensjonist i Spania,
600–700 euro til henne hver måned.
– Umenneskelig forhold
I kontrakten til Lidia står det ingenting om
arbeidstid. Men allerede under intervjuet til stil-
lingen som husholderske, avtalte hun og arbeids-
giver en fast arbeidstid fra klokka halv ni til
klokka fire på ukedagene.
Lidia er alenemamma og avhengig av å ha fri

" Jeg gråt og gråt da jeg

en småbarnsfamilie på
fem personer hadde
flyttet inn. Ikke nok
med det, ambassadøren var hos legen
forventet ifølge Lidia, at
Husholderske Lidia M. Santamaría Fernández
hun og kollegene delte
på arbeidsoppgavene og slik at det alltid var noen
på jobb fra mandag til søndag – uten ekstra beta-
ling. De nektet.
– Jeg vil ikke jobbe kvelder og helger uten
overtidsbetaling. Jeg betaler skatt til Norge. De
kan ikke behandle meg på denne måten, sier
NTL-medlemmet.
Alle ansatte i Norge, også de som jobber for
utenlandske arbeidsgivere, har rett på overtids-
betaling for kvelds- og helgejobbing, ifølge
Arbeidsmiljøloven.
Lidia har en årslønn på 239 000 kroner før
skatt, under halvparten av hva en gjennomsnitt-
lig industriarbeider tjener i Norge. Innimellom
på kvelder og i helger
for å være sammen
med sønnen på ti år.
– Den nye ambas-
sadøren sa at det ville
få konsekvenser om vi
ikke jobber når han ønsker det. Det begynte å bli
umenneskelige arbeidsforhold ved residensen.
Jobben til en husholderske består av å ren-
gjøre huset på 1500 kvadratmeter, vaske og
stryke klær, lage frokost og servere ved målti-
dene. Hun fikk også beskjed om å rydde rotet til
barna. Når ambassadøren og kona ønsket at
Lidia skulle komme til dem, brukte de en ringe-
klokke.
Etter et par uker med den nye ambassadør­
familien, begynte 35-åringen å få vondt i skuldre,
rygg og hode. VIL HA BEDRE ARBEIDSFORHOLD: – Det eneste
– Jeg var utslitt, mentalt og fysisk. Det er jeg forventer er høyere lønn og fast arbeidstid på dagtid
tungt for kroppen å jobbe med renhold, og sam- i ukedagene, sier Lidia M. Santamaría Fernández.

6 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 7
• KRITIKKVERDIGE ARBEIDSFORHOLD VED DEN SPANSKE AMBASSADEN

" Jeg fikk beskjed om

å slutte på dagen
Renholder David Gómez Fernández

tidig veldig stressende å ikke ha tid til å sitte ned

i fem sekunder, sier Lidia.

Får ikke jobbe 50 prosent

Legen ville sykmelde husholdersken, men det
hadde hun ikke tid til. Det var jo så mye å gjøre
ved residensen. Lidia fortsatte å gå på jobb i fem
dager. Til slutt verket hele kroppen.
– Jeg gråt og gråt da jeg var hos legen. Jeg følte
at de behandlet meg som en slave.
Siden 22. oktober har 35-åringen vært syke-
meldt. Nå føler hun seg bedre. Legen har fore-
slått at Lidia M. Santamaría Fernández begyn-
ner å jobbe 50 prosent, men ambassaden nekter.
Enten så må hun jobbe fulltid eller ingenting,
viser e-postkorrespondansen som NTL-magasi-
net har fått tilgang til.
Dette er ulovlig, hevder forbundssekretær
Tove Helvik i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
– Arbeidsgiver har ikke rett til å nekte ansatte
delvis sykemelding og har plikt til å tilrettelegge
for at Lidia kan jobbe 50 prosent, sier Helvik.
Hun lover at NTL kommer til å stå på for å få
arbeidsgiver til å rette seg etter norsk lov. Det er
flere sider ved arbeidsforholdene Helvik reage-
rer på.
– Lønna til de aller fleste ved ambassaden er
en skam. Den ligger under fattigdomsgrensa i og FIKK SPARKEN: David Gómez Fernández ble sagt
OECD-land. Noen ansatte hadde ikke hatt lønns- opp uten en begrunnelse. Det gikk inn på ham. – Jeg
økning på 16 år, men de fikk en liten økning i skjønte ikke hva jeg hadde gjort galt, sier han. FOTO: PRIVAT
2019, sier forbundssekretæren.

Får ikke feriepenger
Ikke nok med at lønna er lav. I tillegg betaler ikke
arbeidsgiveren feriepenger, ifølge NTL. 16 NTL-
medlemmer har stevnet ambassaden for retten
og krever tilbakebetaling av feriepenger. Retts-
saken finner sted i Oslo tingrett fra 25. til 28.
mai. Husholdersken skal vitne i rettssaken, men
hun er ikke en del av søksmålet siden hun startet
i jobben etter at søksmålet ble fremmet. Men hel-
ler ikke Lidia får utbetalt feriepenger, konstate-
rer Tove Helvik som har studert lønnsslippene
hennes.
– Hver måned trekker de 10,2 prosent av
lønna til Lidia for at de skal utbetale henne ferie-
penger i juni neste år. Det er feil. Den spanske
ambassaden stjeler fra henne, sier Helvik.
Feriepenger skal regnes ut etter bruttolønn
og erstatte lønna i ferieukene. Det skattes litt
ekstra hver måned for at man ikke skal betale
skatt på feriepengene.
– Nå skal jeg undersøke hvilken lønn sykepen-
gene til Lidia regnes ut fra. Det er mye mulig at
hun skulle hatt sykepenger
basert på 19 900 kroner i
måneden og ikke 16–17 000
som hun får utbetalt.
Ble oppsagt uten begrunnelse
I mars i 2020 ble David Gómez Tove Helvik
Fernández (31) permittert fra
jobben som oppvaskhjelp ved Hotel Continental
i Oslo.
Istedenfor å være arbeidsledig og bare motta
penger fra Nav, begynte han som renholder ved
ambassaden, med en årslønn på 225 000 kroner.
– Det er en lønn man så vidt kan overleve på i
Norge. For å ha penger til å reise, spare og legge
planer for framtida, kanskje kjøpe egen bolig, må
en ha en jobb til, sier han.
Ved hotellet jobber David om kveldene og i hel-
gene. Akkurat som Lidia inngikk han en muntlig
avtale om å arbeide på dagtid i ukedagene i resi-
densen, for å få tidsplanen til å gå opp dersom han
kunne gå tilbake til jobben på hotellet.
– Problemene startet med den nye ambassadø-
ren. Han forventet at vi jobbet fra mandag til
søndag. Vi nektet, sier David.
Han hadde en tremåneders prøveperiode.
Fjorten dager før den var over, ble han sagt opp.
– Jeg fikk beskjed om å slutte på dagen. Jeg
spurte hvorfor, men de ville ikke gi meg en for-
klaring. Det gikk et par dager da jeg følte meg
skikkelig dårlig. Jeg trodde de var fornøyd med
jobben jeg gjorde og skjønner ikke hva jeg har
gjort galt, sier David.
Er det lov å si opp en ansatt uten en forkla-
ring? Det er det ikke et enkelt svar på, ifølge Tove
Helvik i NTL.
– Hvis du legger arbeidsmiljøloven til grunn,
er svaret nei. Ifølge Folkeretten er det mer pro-
blematisk. Folkeretten er ikke er en lov, men den
bygger på sedvane og handler om enkeltstaters
suverenitet. Den spanske stat er arbeidsgiver til
de ansatte. Det gjør dette med ansettelser og
oppsigelser vanskelig.
NTL har et medlem ved en annen ambassade

8 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1

som også ble oppsagt. Den saken forsøker man
nå å ta til retten, men ambassadens advokat vil
prøve å stoppe det.
– Det vil være en prøveklut på hvilke rettighe-
ter ansatte ved utenlandske ambassader har.
Men i det store og det hele virker det ikke som de
bryr seg om eller kjenner norsk lov, sier Helvik.
Lidia: – Jeg tør si fra
NTL-magasinet har vært i kontakt med flere
ansatte ved Den spanske ambassaden. De viser
til frykt for represalier og vil ikke intervjues.
Lidia M. Santamaría Fernández er ikke redd
for å stå fram. Hun har begynt å lete etter en ny
jobb, men vil likevel ta kampen for dem som
kommer etter henne.
– Jeg er tøff og tør å si fra. Jeg forteller bare
sannheten og vil ikke at andre skal gå gjennom
det samme som har jeg har opplevd. Jeg håper
folk leser dette, at handlingene til ambassaden
får konsekvenser og at utnyttelsen av ansatte
opphører, sier hun.
Ambassaden:
– Arbeidet blir alltid
utført i henhold til loven
Den spanske ambassaden avviser det
meste av kritikken.
Lidia M. Santamaría Fernández og David
Gómez Fernández har fortalt at de ble bedt
om å jobbe i helga uten ekstra betaling.
Dette benekter den spanske ambassaden i
Oslo.
– På grunn av den spesielle karakteren
til en ambassades virksomhet, er mulighe-
ten der man kan jobbe en dag i helgen
inkludert i den nødvendige kompensasjo-
nen. Vi overholder den strenge regulerin-
gen av den ukentlige arbeidstiden og varig-
heten av det daglige skiftet. Arbeidet blir
alltid utført i henhold til loven og den sig-
nerte kontrakten, skriver ambassaden i en
epost til NTL-magasinet.
Ambassaden understreker at ingen job-
ber helger eller overtid nå om dagen.
Ansatte har fått fleksibilitet til å ta seg av
familie og personlige anliggende.
Kaller Lidias påstander falske
Legen til Lidia vil at hun skal ha delvis syke-
melding og jobbe 50 prosent, noe som har
vist seg vanskelig å gjennomføre. Ambass­
aden vil ikke kommentere enkeltsaker og
konfidensielle opplysninger i media, men
hevder at de vil tilpasse seg sykmeldings-
situasjonen så langt det er mulig innenfor
deres arbeidssituasjon.
Lidia mener arbeidsforholdene ved
ambassaden er umenneskelige og føler at
hun ble behandlet som en slave.
– Vi avviser på det sterkeste at en slik
påstand kan forsvares. Vi anser at den har
et ærekrenkende formål og prøver å frem-
stille en ambassade som et sted for enkelte
priveligerte istedenfor en lovlig institusjon.
Vi opplever å ha en flott arbeidsstyrke og et
godt arbeidsmiljø, med flere ansatte som
har vært hos oss i opptil tiår. De har aldri
gitt uttrykk for slike falske uttalelser. Dette
er så langt fra virkeligheten vi vil ikke spe-
kulere i de ukjente motivene for en slik
løgn, skriver ambassaden.
Ansatte får feriepenger
NTL mener at ambassaden ikke betaler
feriepenger til de ansatte. I mai skal dette
avgjøres i retten. Til Tove Helviks påstand
om at arbeidsgiver stjeler fra ansatte, sva-
rer ambassaden følgende:
RESIDENSEN PÅ BYGDØY: Det er mye jobb å
rengjøre den flere hundre kvadratmeter store boli-
gen til den spanske ambassadøren i Oslo.
FOTO: GOOGLE STREET VIEW
" Dette er en uberettiget
og overraskende uprofesjo-
nell påstand
Den spanske ambassade i Oslo
– Dette er en uberettiget og overraskende
uprofesjonell påstand. Det årlige beløpet
som arbeidstakerne har signert i kontrak-
tene har alltid blitt betalt.
Ifølge ambassaden utbetaler de lønn i
henhold til spansk lønnsstruktur. Ansatte
får vanlig månedslønn og feriepenger.
– For det første gjennomfører vi ikke
lønnstrekk, og for det andre har vi vist for
retten at de ansatte får samme eller enda
mer feriegodtgjørelse enn ved å følge andre
ordninger. Saken vil nå bli løst i samsvar
med rettens kjennelse senere i år.
Lønna bestemmes av den spanske stat
På spørsmålet om den lave lønna på ambas-
saden, svarer de at lønna varier, reflekterer
markedet og er en del av statsbudsjettet i
Spania.
– Når en kandidat søker og aksepterer et
tilbud, regner vi med at det er fordi han/
hun synes det er akseptabelt. Den spanske
ansettelsesprosessen er helt transparent
og åpen, og vi oppnår alltid et ganske stort
antall kandidater.
Ifølge David Gómez Fernández ble han
oppsagt uten en begrunnelse. Ambassaden
kommenterer ikke enkeltsaker i media.
– Vi respekterer konfidensialiteten i
arbeidsforholdet. Alt vi kan si, er at vi har
fulgt loven og bestemmelsene i kontrakten.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 9
 Pandemien kan føre til historisk økning i ulikhetene
f Koronapandemien kan forsterke ulikhetene i nen i en ny rapport. Noe av forklaringen er den
omtrent alle verdens land, advarer Oxfam. Verdens kraftige børsoppgangen etter koronakrakket i vår.
FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

ti rikeste skal allerede ha blitt 4200 milliarder Samtidig har mange mennesker med lav eller
kroner rikere. En slik parallell forsterkning av de middels inntekt blitt arbeidsledige. Kirkens
økonomiske forskjellene over hele kloden, er aldri Nødhjelp viser til at fattigdommen for første gang
tidligere blitt registrert, skriver hjelpeorganisasjo- siden 1997, økte i fjor. (NTB)

AKTUELT

NTL med ny medlems

I 2020 passerte NTL 53 000
medlemmer, som er det
­høyeste tallet noen gang.
Nyvervede Mai Lene Fløysvik
Hæåk er godt fornøyd med
valget.
• ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)
anders@lomedia.no

Ved utgangen av 2020 hadde Norsk Tjeneste-

mannslag (NTL) over 53 000 medlemmer. Det er
rekordhøyt.
Én av de som ble vervet i 2020, var Mai Lene
Fløysvik Hæåk i Actis. Hun ble vervet av Luisa
Klaveness, som fungerer som tillitsvalgt i orga-
nisasjonen som jobber for en ansvarlig ruspoli-
tikk.

Vervepremie
Klaveness ble i tillegg trukket som vinner av ver-
vekonkurransen NTL har hatt, og fikk et gave-
kort som premie.
Fløysvik Hæåk ble obs på NTL allerede under
ansettelsesintervjuet, der Klaveness deltok. Der
informerte den tillitsvalgte om hvilket forbund
hun representerte, og det festet seg hos den
nyansatte.
Etter at hun startet i jobben, sendte Fløysvik NYVERVET: Mai Lene Fløysvik Hæåk (t.v.) ble vervet av Luisa Klaveness som vant NTLs vervepremie. Begge jobber i Actis.FOTO: SKJERM
Hæåk mail til Klaveness om hva forbundet het,
og dermed var veien til å bli vervet kort.
– Det var også viktig at NTL har tariffavtalen – Det er jo dét hele modellen i Norge bygger på, hovedgrunnen til at man melder seg inn, men
i Actis. Jeg vil uansett være organisert for å ha og det er grunnen til at mange av oss kan oppleve det hjelper på og gjør at jeg er veldig fornøyd, sier
den ekstra tryggheten og noen som backer deg i å ha et trygt arbeidsliv med hele, faste stillinger. hun.
arbeidslivet, sier hun. Den dugnaden har jeg lyst til å være med på, fast-
Fløysvik Hæåk understreker at Actis er en slår hun. Spør nyansatte
veldig god arbeidsgiver, men at hun aldri vet hva Dessuten har det ferske NTL-medlemmet Tillitsvalgt Luisa Klaveness sier det er fast pro-
som kan skje i framtida. allerede merket at det er flere fordeler knyttet til sesdyre for NTL hos Actis å informere om hvor
– Det er fantastisk nå, men om jeg en dag LO-medlemskapet. de kommer fra i jobbintervjuer.
skulle komme til en arbeidsplass der det ikke er – Jeg har i det siste vært i en etableringsfase – Vi har gode rutiner for dette under inter-
like bra, er det å være organisert enormt viktig, der jeg har gifta meg, flytta og ordna med strøm, vjuer, og om det ikke kommer et initiativ fra den
sier hun. mobil og pensjon. De ekstra fordelene man får nyansatte, tar vi kontakt og spør om de har lyst
I tillegg er det viktig for henne å holde organi- ved å melde seg inn, hjelper både på jobb og i til å være med, sier Klaveness.
sasjonsgraden i samfunnet høy. privatlivet. Det er kanskje ikke dette som er At NTL er størst og har tariffretten, er gode

10 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
 Kvart milliard jobber tapt i koronapandemien
f Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
(ILO) har beregnet at 8,8 prosent av alle arbeidsti-
mer i verden i fjor ble eliminert på grunn av
restriksjoner på næringsliv og sosialt liv. Det
tilsvarer 255 millioner fulltidsjobber og er jevnt
fordelt mellom redusert arbeidstid og nedlagte
srekord i 2020
MDUMP
argumenter, slik Klaveness ser det. Selv har hun
vært medlem i cirka ti år, etter å først ha medlt
seg inn da hun jobbet på Institutt for Samfunns-
forskning.
– Jeg synes det er en fordel å være medlem i
et LO-forbund ettersom LO er så stort. Da har de
muskler bak kravene. Samtidig har jeg lært utro-
lig mye gjennom det å engasjere meg litt i fagfo-
reningen. Det er mange kursmuligheter i NTL,
både for tillitsvalgte og ordinære medlemmer,
sier hun.
Klaveness er også opptatt av å bidra til å holde
organisasjonsgraden høy. I tillegg har engasje-
arbeidsplasser. Dette er den mest alvorlige krisen
for verdens arbeidsliv siden depresjonen på
1930-tallet, og konsekvensene er langt alvorligere
enn finanskrisen i 2009, sier ILOs generalsekre-
tær Guy Ryder. Ifølge ILO er det kvinner og unge
som er hardest rammet. (NTB)
mentet i NTL gitt henne bedre innsikt i dyna-
mikken på arbeidsplassen:
– I det daglige arbeidet er det veldig nyttig å
ha en forståelse av hvilken rolle fagforeningene
har i samfunnet, men også hvordan forholdet
mellom ansatte og arbeidsgiver er regulert –
også når det ikke er konflikter, sier hun.
– Interessant resultat
Forbundssekretær Sven Ivar Skodjevåg i NTL
jobber mye med rekruttering og organisasjons-
bygging, og han synes resultatet for 2020 er vel-
dig bra.
FOTO: ANDERS HAUGE-ELTVIK
AKTUELT
– Det er spesielt interessant å
registrere at dette skjer i et år
der vi faktisk ikke har fått
drive ordinær verveaktivitet i
særlig grad, sier han.
Siden mars har forbundet
måttet tenke nytt rundt rekrut- Sven Ivar
tering, og løsningen ble en sat- Skodjevåg
sing på digitale kampanjer.
– Når vi ikke kan stå på stand, ha medlems-
møter eller besøke arbeidsplasser, har vi måttet
finne en annen måte å kommunisere på. Det har
vært interessant, sier han.
Av årsaker til veksten peker han på mange
dyktige tillitsvalgte rundt om på arbeidsplas-
sene, som har gjort en viktig jobb i en krevende
tid. Det tror Skodjevåg har blitt lagt merke til av
potensielle medlemmer. I tillegg tror han at en
nasjonal og verdensomspennende krise har
gjort sitt til at flere har tenkt det er lurt å være
medlem i en solid fagforening.
Medlemstallene er ikke gjennomanalysert
ennå, men Skodjevåg ser en tendens til at det er
mange unge arbeidstakere som har meldt seg
inn, og at det totale innmeldingstallet i 2020 var
høyere enn vanlig. Samtidig er kampen for å
holde andelen yrkesaktive oppe fortsatt brenn-
aktuell.
– Det er fortsatt den store utfordringa. Det er
ganske mange av våre medlemmer som nærmer
seg pensjonsalder, og derfor må vi rekruttere
enda flere for å holde andelen yrkesaktive stabil
- og å øke den.
I planene for 2021 ligger det fortsatt en sterk
digital satsing.
– Det tror jeg uansett har kommet for å bli. Vi
planlegger for en utstrakt digital kampanjevirk-
somhet, og så håper vi at vi på et tidspunkt kan
begynne å komme oss ut på arbeidsplassene og
møtes der igjen, sier han.
Hvordan det blir med NTL-dagene i måneds-
skiftet august/september, tør ikke Skodjevåg spå
noe om nå, utover at det blir markeringer uan-
sett, digitalt eller også noe fysisk. Og så kommer
det en valgkamp over sommeren.
– At vi skal være synlige i valgkampen også,
det tror jeg vi kan garantere, sier han.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 11
• UNIVERSITETER OG HØGSKOLER UNDER PANDEMIEN
Ble søvnløs av
arbeidspress
Ansatte ved universiteter og høgskoler jobber mer enn de gjorde
før pandemien, viser en ny undersøkelse. Frode Veggeland har
kjent arbeidspresset på kroppen. I vår var han så stresset at
han ikke fikk sove om nettene.
• MERETE JANSEN og KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst) OLE PALMSTRØM og LARS ÅKE ANDERSEN (foto)
merete.jansen@lomedia.no, katharina@lomedia.no og ole@lomedia.no
– Til tider var det helt vilt. Jeg satt hjemme foran
pc-skjermen og var så sliten at jeg ikke visste
hvor jeg var.
Professor Frode Veggeland ved Det medisin-
ske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) snak-
ker om våren 2020. Hverdagen var snudd på
hodet. Hjemmekontor med digitale møter og
undervisning og veiledning av studenter via
skjermen var den nye normalen. E-postene
hopet seg opp. På enkelte dager fikk Veggeland
200 henvendelser.
– Det var helt sinnssykt og en kamp for å være
oppdatert på alt.
Når arbeidsdagen var over i sjutida, var pro-
fessoren av og til så gira at han slet med å roe seg
ned. Fra 12. mars og til det nærmet seg sommer-
ferien gikk arbeidssituasjonen på helsa løs.
– Jeg kjente det fysisk og hadde problemer
med å sove om nettene. Det går bedre nå. Jeg
sover godt.
50-timers uke er fortsatt normalt i perioder
med mye veiledning, sensur av eksamensoppga-
ver og eksterne frister. Veggeland har en særlig
" Det var helt sinnssykt og
en kamp for å være oppdatert
på alt. Frode Veggeland, professor
12 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
uavhengig stilling og får vanligvis verken pluss-
tid eller økt lønn når han jobber om kvelder og
helger.
Tøffere for mange
Professoren ved UiO er ikke den eneste som har
fått tøffere arbeidsforhold under pandemien. En
nylig publisert undersøkelse om arbeidsmiljøet
til ansatte ved universiteter og høgskoler viser
følgende:
• 85 prosent har en endret arbeidssituasjon.
• Fire av fem vitenskapelige ansatte bruker
mer av fritida enn ønskelig på jobb.
• 40 prosent av alle ansatte arbeidet mer enn
normal arbeidstid våren 2020.
• 45 prosent har fått hjemmekontor,
bare 16 prosent føler seg godt ivaretatt av
arbeidsgiver.
Tar ansvar for studentene
Undersøkelsen er gjennomført av Forskerfor-
bundet hvor flesteparten av medlemmene har
vitenskapelig stillinger. Men også Norsk Tjenes-
temannslag (NTL) har en god del medlemmer i
denne gruppen, blant andre Mariann Bellika
Hansen. Hun er universitetslektor på Norges KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden
av informasjon fra ledelsen ved univer-
arktiske universitet i Tromsø (UiT), der hun
underviser ved Regionalt kunnskapssenter for
sitetet, fakultetet, instituttet og avde-
lingen er utfordrende å håndtere, sier
barn og unge. Frode Veggeland. FOTO: OLE PALMSTRØM
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 13
• UNIVERSITETER OG HØGSKOLER UNDER PANDEMIEN
– Vi har vært ekstremt opptatt av at studentene
ikke skulle lide. At utdanningen deres skulle bli
så god som mulig og at flest mulig skulle klare å
fullføre.
Bellika Hansen, som også er nestleder i NTL
ved UiT, sier at det aldri ble diskutert om man
skulle stoppe opp og si at noe var avlyst fordi det
ble for mye å hanskes med. Man bare kjørte på
så godt man kunne.
– Det handlet nok først og fremst om en opp-
levelse av et personlig ansvar som emneleder og
som underviser, ikke nødvendigvis en uttalt for-
ventning fra arbeidsgiveren vår. Men det kom
heller ikke noen signaler om at vi kunne tillate
oss å legge listen litt lavere.
Bellika Hansen synes det er bra at ledelsen er
" For meg blir det provo­
opptatt av at studen-
tene skal gjennomføre,
men stiller samtidig
spørsmålet: Hvem er serende at man da kaller det
opptatt av OSS?
– Vi som jobber i før-
­dugnadsarbeid
stelinjen, skulle gjerne Mariann Bellika Hansen, universitetslektor tiden, men å jobbe vel-
ha hørt fra lederne våre
at slik de kjenner oss, kommer vi til å kaste oss
rundt og jobbe mest mulig. De kunne sagt noe
som «Det er bra dere står på, men vi vil ikke at
dere skal slite dere helt ut! Vi må tåle at kvaliteten
tas litt ned og at noen studenter ikke fullfører.»
Ingen ekstra ressurser
Med pandemien er Frode Veggeland og kolle-
gene pålagt flere arbeidsoppgaver som følge av
inntak av flere studenter, lengre eksamensopp-
gaver å rette og mer veiledning, men de har ikke
fått ekstra ressurser. Nå er han bekymret for
framtida.
– Vi har tilpasset oss, men det er risikabelt om
dette fortsetter. Det var en dugnad etter 12. mars
da alle måtte bidra ekstra for å få til en rask til-
pasning til en akutt situasjon.
Veggeland mener det er meningsløst å kalle
det dugnad om unntakstilstanden varer over
lang tid.
– Vi må passe oss på at det ikke går over til å
bli utnytting av arbeidstakere, der nye oppgaver
kontinuerlig legges på toppen av andre, sier han.
I fellesferien var Veggeland nødt til å veilede
studenter som hadde fått utsatt eksamensinnle-
vering. Etter protester fra de ansatte fikk han og
kollegene ekstra betaling akkurat det.
Professoren håper UiO fortsetter å åpne for
fleksibilitet når det gjelder hjemmekontor og
bruke digitale løsninger også etter pandemien,
14 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
men bare som et supplement.
– Hjemmekontor kan være ekstremt effek-
tivt, men det kan også være det motsatte av hva
en forestilte seg. Jeg synes det er lettere å sitte på
kontoret hvor folk kommer innom for korte
møter, slik at vi får løst ting raskt der og da. Nå
samler det seg ofte opp et kaos i innboksen på alt
jeg burde ha kvittert ut.
Provosert over bruken av «dugnad»
De fleste arbeidstakere får godt kompensert for
å jobbe så mye ekstra. Slik er det altså ikke for de
vitenskapelig ansatte. De står mer fritt til å jobbe
når de selv ønsker og har frasagt seg både over-
tidsbetaling og avspasering. Det mener flere
NTL-magasinet har snakket med, fungerer fint
i en normaltilstand.
Slik verden har vært
det siste året, blir det
noe helt annet. Da er
det ikke lenger snakk
om å skyve på arbeids-
dig mye ekstra. At man
så kaller dette for dugnad, har også provosert
Mariann Bellika Hansen ved UiT.
– I utgangspunktet er jeg så absolutt et dug-
nadsmenneske, men da er det frivillig arbeid
man engasjerer seg i. Det ligger ingen frivillighet
i måtte gjøre om vanlige forelesninger til digital
undervisning, for eksempel. For meg blir det
provoserende at man da kaller det dugnadsar-
beid. Det tas nærmest for gitt at vi opplever job-
ben som et kall.
Det samme påpeker Gry Bruland Larsen, til-
litsvalgt for NTL ved Det medisinske fakultet ved
UiO.
– Det våre medlemmer holder på med, er
arbeid, ikke dugnad. Og for arbeid og merarbeid, TOMME SALER: Studentene får ikke lenger følge
forelesninger i lokalene til Norges arktiske universitet i
skal man ha lønn, ikke en klapp på skulderen, Tromsø (UiT). Universitetslektor Mariann Bellika Han-
sier hun. sen er en av mange som har brukt utallige timer på å til-
passe undervisningen til digitale løsninger.
– Følges for dårlig opp
Gro Vasbotten, som er tillitsvalgt for NTL ved
Høgskolen Innlandet, kjenner seg også igjen i Hun mener at noe av det undersøkelsen antake-
resultatene fra undersøkelsen til Forskerforbun- ligvis avslører, er at ledelsen på fakulteter og
det. Hun mener det er helt åpenbart at noen institutter følger ansatte for dårlig opp når det
grupper har fått fryktelig mye mer å gjøre, og at kommer til ledelse av arbeidstid og arbeidstids-
dette først og fremst gjelder de som underviser. organisering.
– Enten blir arbeidsbelastningen underrap- – Der hvor man ser at ting tar mye lengre tid
portert, eller så setter ikke lederne seg godt nok enn beregnet, må man for eksempel inn og si at
inn i situasjonen og ser hva som skjer. Det er opp- da må de undervise færre timer. Lederne vil selv-
lagt at mange arbeidsoppgaver nå tar lengre tid, følgelig ha budsjettene til å gå i hop, men det må
sier Vasbotten. ikke føre til at folk utnyttes, påpeker Vasbotten.
For lite medbestemmelse
Undersøkelsen blant de ansatte tyder også på at
pandemien har gått ut over adgangen til medbe-
stemmelse. I Tromsø peker de tillitsvalgte blant
annet på at de ikke har vært representert i
beredskapsgruppen, der mye blir bestemt.
– Dermed har vi måttet si fra i ettertid om det
som ikke fungerer, og det blir unødig tungvint,
sier hovedtillitsvalgt Marit Martinsen Dahle ved
UiT.
" Det er opplagt at
mange arbeidsoppgaver nå
tar lengre tid.
Mariann Bellika Hansen, universitetslektor
Hun mener det var viktig å komme med innspill
til lokale tilpasninger til flere av påbudene som
kom fra sentralt hold. Som at alle eksamener
skulle være digitale.
– Dette er forståelig der hvor det er flere hun-
dre som skal ha eksamen sammen. Det blir noe
helt annet når ni stykker sitter i et rom i Narvik
som er så stort at de kan holde seks meters
avstand. Her kunne vi ha utnyttet fordelene våre
bedre, hvis vi hadde fått lov å komme med inn-
spill!
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 15
• RENHOLDERE FIKK ET EKSTRA LØNNSTRINN
Fikk mer lønn
etter korona-
innsatsen
– Vi lever ikke av applaus, fastslår renholder Marit Nerland ved
Høgskolen Innlandet. Dette er ett av få steder hvor renholderne
faktisk har fått penger på konto etter sin ekstraordinære innsats
under pandemien.
• MERETE JANSEN (tekst)
merete.jansen@lomedia.no
Ett ekstra lønnstrinn til alle renholdere. Det ble
resultatet av forhandlingene etter hovedavtalens
§ 2.5.3, der man blant annet kan tilgodese de
som har gjort en ekstraordinær innsats. Det
mener mange at nettopp renholderne har gjort
under pandemien, men for de færreste har dette
gitt noe konkret utbytte.
Ved Norges arktiske universitet i Tromsø
(UiT) ble renholderne tildelt arbeidsmiljøprisen
2020. Mange andre har fått både ros og applaus,
men ikke noe mer. Slikt gir bare renholder Marit
Nerland en vond smak i munnen:
– Unnskyld uttrykket, men den applausen
den kan de gå og gjemme seg med, den har jeg
ikke behov for, slår hun fast.
Lønnstrinn beste løsning
Et ekstra lønnstrinn derimot, setter hun stor
pris på. Ikke minst fordi renholderne kom dårlig
ut under fjorårets lønnsoppgjør.
– Vi var veldig skuffet over det oppgjøret. Vi
som er en lavlønnsgruppe fikk forholdsvis lite
sammenliknet med de som ligger noe høyere
enn oss.
En som også er fornøyd med det ekstra lønns-
trinnet, er lederen av NTL-foreningen ved Høg-
skolen Innlandet, Gro Vasbotten. Flere av fagfo-
reningene på høgskolen ville kreve en engangs-
sum på 10 000 kroner til alle ansatte, slik man
hadde fått gjennomslag for ved Storbyuniversite-
tet Oslo Met. Det støttet ikke NTL og Vasbotten.
– Nærmest symbolsk
– Jeg sa at får vi de pengene, tar vi så klart imot.
Men jeg ville heller prioritere renholderne. Da vi
reiste hjem i mars, og alle var litt engstelige, gikk
16 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
renholderne fortsatt på jobb. De måtte lære seg
nye arbeidsmetoder, og de utsatte seg for smitte.
Etter hvert fikk Vasbotten med seg de andre
foreningene. Forhandlingene med ledelsen tok
sin tid, men rett før jul endte man altså opp med
at alle høgskolens rundt 35 renholdere skulle gå
opp ett lønnstrinn, altså rundt 6000 kroner.
– Summen er nærmest symbolsk. Men den er
i hvert fall varig og får betydning for pensjonsbe-
regningen. I tillegg sier det noe om at denne
gruppen er viktig for oss, påpeker hun.
Marit Nerland som har vasket i lokalene på
Lillehammer i rundt fire år, skulle gjerne hatt
mer. Men hun vil heller ha et ekstra lønnstrinn
enn en engangssum.
– Vi har bedre nytte av et trinn som vi tar med
oss videre, sier Nerland.
I likhet med mange av kollegene har Nerland
tidligere jobbet som renholder på sykehus. Hun
hadde derfor god kompetanse innen smittevask.
– Det var en helt ny situasjon, der mye var
uvisst. Men det går bedre når man har bakgrunn
fra smittevask. Vi er opplært til å beskytte oss.
Til inspirasjon for andre
Også ved Høgskolen Innlandet ble renholderne
klappet for, blant annet i forbindelse med en
adventsstund for de ansatte. Der skrøt rektor av
de nye «hverdagsheltene».
– Dette fikk det nesten til å sprekke for meg,
innrømmer hovedtillitsvalgt Vasbotten.
– Vi har professorer her som nærmer seg mil-
lionen i årslønn, renholderne ligger på rundt
400 000 kroner. Da skulle det bare mangle om de
ikke kan få litt ekstra.
Hun håper resultaten kan inspirere tillits-
GLAD FOR LØNN: Renholderne ved Høskolen Innlan-
valgte andre steder i landet. det fikk nylig et ekstra lønnstrinn på grunn av innsatsen
– Det viser at det er faktisk mulig. under pandemien. Marit Nerland vil heller ha det enn
ros og applaus. FOTO: PRIVAT
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 17
 Lone Lunemann Jørgensen er ny forbundssekretær i NTL
f NTL sitt forbundsstyre har valt Lone Lunemann
Jørgensen (32) til ny forbundssekretær.
Ho har tidlegare leia NTL Ung i to år, fram til våren
FOTO: OLE PALMSTRØM
inn i fellesskapet med min erfaring frå NTL Ung. Eg
trur det blir utfordrande og spanande og ikkje minst
kjekt å vere tilbake på forbundskontoret, seier ho.

2020. Sidan har ho fullført mastergrada si i retorikk. Jørgensen skal jobbe i studie- og organisasjons-
– Å få jobbe for NTL er eit privilegium, og eg avdelinga og erstattar der Finn Olav Haga som er
kjenner meg veldig heldig som får sjansen til å bidra valt til sekretær i LO Stat.

AKTUELT

– Kutt svekker ber

God samfunnsberedskap er
ikke mulig uten en sterk
offentlig sektor, mener Norsk
Tjenestemannslag (NTL).
Derfor må budsjettkuttene
stoppe, sier forbundsleder
Kjersti Barsok.
• MERETE JANSEN (tekst)
merete.jansen@lomedia.no

Barsok var en av flere forbundsledere i LO som

deltok på Stortingets høring om samfunnssik-
kerhet og beredskap 19. januar. Solberg-regjerin-
gen har laget sin andre sikkerhetsmelding, som
beskriver politikken for en fireårsperiode. Mens
den første meldingen handlet om beredskap, ret-
tes oppmerksomheten denne gangen særlig mot
forebygging.

Ressurser
Under høringen sa NTL-leder Kjersti Barsok at
det er positivt at regjeringen nå har fylt bered-
skapsbegrepet med et bredere innhold. Samtidig
brakte hun med seg flere advarsler og oppfor-
dringer til politikerne i justiskomiteen.
– En helhetlig koordinert beredskap krever at
de ulike etatene sikres nok ressurser til å utføre
sine samfunnsoppdrag på en god måte. Her er vi
rett og slett ikke enige i framstillingen i stor-
tingsmeldingen, sa hun på video fra kontoret.

Ringvirkninger
NTL har i flere år påpekt at ABE-reformen, eller
ostehøvelkuttene i offentlig sektor, får store
ringvirkninger når det gjelder sikkerhet og
beredskap. Barsok nevnte noen eksempler på
hva NTLs medlemmer driver med på dette
området: De jobber for sikkerhet i luften og på
sjøen, trygge veier, sikring av arbeidsplasser og
stabil energiforsyning over hele landet.
– Problemet vårt, og grunnen til at vi er her i
dag, er jo at våre medlemmer opplever at det blir
BEREDSKAP: Evnen til å håndtere alvorlige kriser, er noe av det som gås gjennom i regjeringens anbefalinger for tiltak innen sam-
stadig mindre tid og folk til å løse disse oppga- ratet? NVE? DSB? Ostehøvelkutt er en farlig
vene, sa Barsok og føyde til: øvelse!
– Vi opplever at beredskapsetatene ofte er
gjenstand for høye ambisjoner fra alle regje- Sivilforsvaret bygget ned
ringspartiene, men det er jo samtidig rart å høre En ting er etatene hver for seg, noe annet er det
dem gjenta at «staten er for stor og for dyr». samarbeidet som er helt nødvendig, ikke minst
Hvilke av disse etatene har vi egentlig råd til å i en krisesituasjon. Barsok mener at blant annet
bygge ned? Folkehelseinstituttet? Helsedirekto- pandemien tydelig har vist oss hvor vanskelig

18 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
 NTL gir 50 000 kroner til Norsk Folkehjelp
f NTLs forbundsstyre har vedtatt å gi 50 000
kroner til Norsk Folkehjelps frivillige arbeid innen
førstehjelp og redningstjeneste. Bakgrunnen for
vedtaket er raskatastrofen i Gjerdrum.
– Jeg er utrolig imponert over det arbeidet som
gjøres av frivillige gjennom Norsk Folkehjelp når
redskapen
funnssikkerhet de neste fire årene. ARKIVFOTO: OLE PALMSTRØM
det er når mye skjer samtidig. Der fremhevet
hun spesielt Sivilforsvarets rolle.
– Det har ikke vært måte på hva slags bered-
skapskapasitet Sivilforsvaret skal ha, også
under koronapandemien. Sivilforsvarets opp-
gaver innebærer i stor grad å være «føtter på
bakken», å sørge for at mannskaper er tilgjen-
gelige. Skogbranner, flommer og manngard
katastrofer som skredet i Gjerdrum skjer. Behovet
for førstehjelp og redningstjeneste er en del av den
lokale beredskapen over hele landet. Vi ønsker å
bidra til deres viktige arbeid, og jeg er glad vi kan
gjøre det sammen med mange andre LO-forbund,
sier forbundsleder Kjersti Barsok i NTL.
" Hvis vi skal gjøre en god
jobb sammen med de andre
etatene, må vi øve, trene og
lære. Ellers fungerer det ikke
når man trenger det.
Torbjørn Bongo
krever folk. Likevel har Solberg-regjeringen
gitt dem reduserte budsjett og krevd stadig
mer effektivisering.
Viktig trening
Egne budsjettposter kreves også for å kunne
samarbeide på tvers, påpeker Kjersti Barsok.
De som skal utføre oppgavene må ha tilstrek-
kelige ressurser til å øve, trene og utvikle seg.
– Da må øvingsfasiliteter bygges opp, ikke
ned.
Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges
offisers- og spesialistforbund (NOF), framhe-
vet også behovet for å trene på samarbeid
under stortingshøringen. Han nevnte at For-
svaret ofte er i beredskap i forbindelse med
kriser som ras, redning og pandemi.
– Hvis vi skal gjøre en god jobb sammen
med de andre etatene, må vi øve, trene og lære.
Ellers fungerer det ikke når man trenger det
som mest. Og vi må øve og trene sammen, ikke
bare hver for oss, sier Bongo.
Utelatt etat
For Asle Aase, leder av Norsk Fengsels- og Fri-
omsorgsforbund (NFF), er det ubegripelig at
ikke hans yrkesgruppe er nevnt i en slik stor-
tingsmelding.
– Som om ikke vi er en aktiv del av sam-
funnssikkerheten. Vi skal blant annet rehabi-
litere innsatte til et liv etter fengselsoppholdet,
det er veldig viktig for samfunnssikkerheten.
Men årlige budsjettkutt setter oss ut av stand
til å sikre at dette skjer på en god måte.
FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL
AKTUELT
Spår flere kriser
I to år har Axel Fjeldavli jobbet med
å utforme politikk om beredskap for
Tankesmien Agenda.
• NINA HANSSEN (tekst)
nina.hanssen@lomedia.no
– Koronapandemien kastet
Norge inn i en krise som ikke
bare handlet om sykdom og
død, men som også har store
konsekvenser for norsk øko-
nomi og mange deler av sam-
funnet. Det forteller oss at kri-
ser også kan skje i trygge Norge, sier Axel Fjeld-
avli (bildet), rådgiver i Tankesmien Agenda.
Krisene kommer
Fjeldavli minner om tsunamien, terrorangrepet
22. juli, koronapandemien og kvikkleireskredet
i Gjerdrum som de mest alvorlige i moderne tid.
– Når man leser myndighetenes risikoanaly-
ser, har de allerede forutsett kvikkleireskred,
skipskollisjon og pandemi. Selv med et godt vel-
ferdssystem og et beredskapssystem som så ut
til å være i stand til å takle krisen i Gjerdrum, er
det flere områder der vi er ekstra sårbare, sier
han.
Ustabil verden
Rådgiveren mener det er økt risiko for flere kri-
ser og at dette henger sammen med situasjonen
i verden.
– Vi ser en utvikling med større ulikheter og
utfordringer med migrasjon – som kan føre til
polarisering og ustabilitet slik vi nå ser i USA.
Risikoen for naturkatastrofer har økt. Samtidig
lever vi i et mer komplekst samfunn, der vi er
veldig avhengig av hverandre. En krise kan raskt
forplante seg i andre deler av samfunnet. Jo mer
sammenvevd vi er, jo mer sårbare er vi, sier han.
Fjeldavli tror sentralisering, oppsplitting av
offentlige oppgaver og sektorisert forvaltning,
sammen med målstyring, er med på å svekke vår
felles beredskap.
Han minner om erfaringen fra 22. juli, der
kommisjonen påpekte at ressursene ikke fant
hverandre – og at det ikke var godt nok samvirke
mellom de ulike beredskapsetatene.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 19
 Ledigheten økte mest for dem med kort høyere utdanning
f Arbeidsledigheten økte med 83 prosent fra år senere hadde steget til 17 025 i denne gruppen.
november 2019 til november 2020. Økningen var Det tilsvarer en økning på 105 prosent, ifølge
størst blant dem med kort universitetsutdanning. Statistisk sentralbyrå. Økningen er også kraftig
FOTO: COLOURBOX.COM

I november 2019 var det 8316 registrerte blant dem med lang høyere utdanning. Det er
arbeidsledige som hadde inntil fire års universi- likevel klart høyest arbeidsledighet blant dem som
tets- eller høyskoleutdanning, mens ledigheten ett kun har grunnskole eller videregående skole. (NTB)

AKTUELT

Lavlønnstillegg blir s
Lavlønnstilleggene skulle
heve de lavlønte. Nå viser
LO-utredning at den
­viktigste effekten er at de
motvirker en voksende
ulikhet.
• SVEIN-YNGVE MADSSEN (tekst)
sym@lomedia.no

I dag er hver fjerde arbeidstaker i Norge lav-

lønnet, hvis du også inkluderer deltidsstil-
linger. Det vil si at du tjener mindre enn 85
prosent av gjennomsnittlig industriarbeider-
lønn. På 1970- og 1980-tallet bidro lavlønns-
oppgjør til å heve lønna for mange lavlønns-
grupper. De siste årene har LOs prioritering
av lavlønte i hovedsak ført til at de økte
lønnsulikhetene reduseres, viser en ny LO-
rapport.

Lavlønn og likelønn
I 2018 vedtok LOs sekretariat å sette ned en
arbeidsgruppe som skulle se på hvordan
ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak kunne
heve de lavlønte.
– Lav- og likelønnstillegg har vært viktige
bidrag til å heve lønnen til de lavlønte, sier
LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik, som
har ledet utvalget.
Hun understreker at det også er en klar

" Det har vært et viktig

premiss for LO at mye av
løsningen på likelønnsproble-
met derfor ligger i å løse
lavlønnsproblemet.
Peggy Hessen Følsvik.

20 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
 Regjeringen stanset streik med tvungen lønnsnemnd
f LO-forbundene Fellesorganisasjonen (FO) og
Fagforbundet har streiket for bedre lønn for de
som jobber i private omsorgsbedrifter. Streiken har
omfattet over 100 ansatte innenfor rusomsorg,
psykiatri, barnevern, pleie- og omsorg og noen
barnehager. Helsetilsynet mener streiken truet liv
stadig viktigere
og helse ved én institusjon, og dermed besluttet
regjeringen å stanse streiken med tvungen
lønnsnemnd 27. januar. – FO har sikret trygge
uttak med strengt fokus på å hindre fare for liv og
helse. At regjeringen nå griper inn, er et overtramp,
sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
" Det er en rapport som er
nyttig å lese, ikke minst for
tillitsvalgte. Peggy Hessen Følsvik.
sammenheng mellom kjønn og lavlønn. Ved
mellomoppgjøret i 2019 sto kvinner for hvert
femte årsverk i LO-NHO-området, men
utgjorde nesten halvparten av dem som fikk
lavlønnstillegg.
– Det har vært et viktig premiss for LO at
mye av løsningen på likelønnsproblemet der-
for ligger i å løse lavlønnsproblemet, påpeker
Følsvik.
Da hun mandag 25. januar presenterte rap-
porten for LO-sekretariatet, var hun tydelig på
at lavlønnstillegg basert på gjennomsnittsni-
vået i en overenskomst, også er treffsikkert når
det gjelder likelønn.
Motvirker ulikhet
Men LO-nestlederen sa også at lavlønnstilleg-
gene er viktige for å redusere økte ulikheter i
lønn.
I utredningen sies det slik:
«Lavlønnstilleggene som opprinnelig skulle
heve lønnen for de lavest lønte og sikre en sam-
menpresset lønnsstruktur, har utviklet seg til
i hovedsak å bli et ekstra tillegg for å redusere
ulikhet og motvirke effekten av alle andre til-
legg som skaper forskjeller.»
– Det betyr at lavlønnstilleggene blir stadig
viktigere ved tariffoppgjørene, fastslår Peggy
Hessen Følsvik.
Utredningen slår fast at lønnsulikhetene
har økt det siste tiåret. «De aller laveste løn-
ningene i privat sektor, som er mye lavere enn
det vi regner som lavlønn i tariffsammenheng,
NYTTIG: Det finnes ingen enkelt modell som sikrer
alle lavlønnstillegg, konstaterer LO-utredning ledet av
LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik.FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE
FOTO: PRIVAT
AKTUELT
har ikke holdt tritt med prisutviklingen.
Lønningene i toppen av fordelingen, som i
nivå er godt over industriarbeiderlønn, har økt
mest over tiårsperioden», heter det i utrednin-
gen.
Ingen enkelt modell
LO-utredningens hovedformål var å se på
hvordan de forskjellige lavlønnsmodellene har
fungert og om det er én eller flere som er best.
Konklusjonen er at det ikke finnes ett enkelt
svar. Det er fram til i dag brukt 12 forskjellige
modeller i LO-NHO-oppgjørene som alle har
sine svakheter og styrker.
– Det er ingen enkelt modell som gir ønsket
resultat for alle de 124 landsdekkende overens-
komstene vi har med NHO i dag, erkjenner
hun.
Men utredningen viser at sentrale lavlønns-
tillegg som gis i kroner, har en betydning både
for avtaler med og uten lokal forhandlingsrett.
Veien videre
Den mest brukte modellen ved samordnete
oppgjør har sikret lavlønnstillegg til alle på
overenskomster med et gjennomsnitt under
90 prosent av industriarbeiderlønn. Det fanger
opp mange, men ikke de lavlønte på overens-
komster hvor gjennomsnittet er over 90 pro-
sent. Og det betyr også at høytlønte på overens-
komster under 90 prosent, får lavlønnstillegg.
En annen utfordring er statistikkgrunnla-
get som både har svakheter og er mangelfullt.
Utredningen skal nå tas inn i LOs inntekts-
politiske utvalg før representantskapsmøtet
eventuelt bestemmer hvordan det skal brukes
i kommende tariffoppgjør.
Grundig arbeid
Den omfattende og kunnskapstunge utrednin-
gen høstet mange godord i sekretariatet.
– Det er en rapport som er nyttig å lese, ikke
minst for tillitsvalgte. Jeg håper at den blir
brukt godt i forbundene. Her er det mye å lære
for mange, mener LO-nestleder Peggy Hessen
Følsvik.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 21

FOTO: EMMIE OLIVIA KRISTIANSEN
AKTUELT
Vil droppe Nye Veier
Nye veier var en av Frps store politiske seire i regjering. Nå vil fire
LO-forbund ha en grundig evaluering av selskapet og etter hvert
legge det under Statens vegvesen.
• HELGE RØNNING BIRKELUND (tekst)
helge@lomedia.no
Fremskrittspartiet kjempet for opprettelsen av
et konkurrerende veivesen i Norge, kalt Nye
Veier. Den nye etaten skulle konkurrere med Sta-
tens vegvesen om oppdrag for å bygge riksvei-
nettet i Norge, men etter stortingsvalget i 2021
kan det være slutt.
Fire forbund
Det er Fellesforbundet, Norsk Tjenestemannslag
(NTL), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT)
og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) som
kommer med et felles innspill til partiprogram
for Arbeiderpartiet, som skal vedtas på vårens
landsmøte.
– Vi sier ikke at vi vil legge ned Nye Veier nå,
men prosjektet må helt klart evalueres. På sikt
bør selskapet implementeres i Statens vegvesen,
sier forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn
Eggum, til FriFagbevegelse.
– Vi skal ikke legge skjul på at det har vært
positive tilbakemeldinger om selskapet. Men nå
begynner vi å se utviklingstrekk som ikke er bra.
Derfor mener vi hele driftsmodellen må vurde-
res. Nye Veier har tappet Statens vegvesen for
mye midler. Vi er redd det bare vil fortsette, leg-
ger han til.
Han mener Nye Veier er etablert som et ideo-
" Prosjektene er sikret full­
finansiering, en mulighet vei­
vesenet ikke har gjennom de
årlige bevilgningene.
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet
22 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
Flere får inkassokrav – lavtlønte rammes hardest
f Antallet inkassokrav på ubetalte regninger for
varer, strøm og telekomtjenester gikk markant opp
i fjorårets siste kvartal, skriver inkassoselskapet
Lindorff i en pressemelding.
– Vi ser nå en klar økning i husholdninger som
ikke betaler regelmessige utgifter som man
logisk prosjekt. En form for privatisering av Sta-
tens vegvesen som i tillegg til å tappe veivesenet
for ressurser, har fått en verktøykasse som ikke
er blitt Statens vegvesen til del.
Derfor mener Jørn Eggum og de tre andre
forbundslederne at en eventuell rødgrønn regje-
ring fra høsten av må bestille en samfunnsøko-
nomisk analyse av lønnsomheten til Nye Veier.
De fire forbundene er enige om følgende forslag:
• Politisk styring av riksveinettet som sikrer en
rettferdig fordeling og utvikling, men også en
helhetlig beredskap over hele landet.
• Gjennomføre en samfunnsmessig evaluering
av Nye Veier sine prosjekt. Eventuelle gode
erfaringer fra Nye Veier må tas med inn i Sta-
tens vegvesen. Det betyr blant annet at Statens
vegvesen kanskje kan få finansiert prosjekter
mer helhetlig gjennom et fond, i stedet for
gjennom årlige bevilgninger.
• De prosjektene Nye Veier har startet på, skal
bygges ferdig, men på sikt skal hele etaten Nye
Veier slås sammen med Statens vegvesen.
• Prosjekt som er kostnadsberegnet til mange
milliarder kroner, må vurderes splittet opp,
slik at flere norske entreprenører kan delta i
anbudskonkurransene.
Enklere for Nye Veier?
Forbundslederne poengterer at Nye Veier har
fått langt bedre rammebetingelser enn Statens
vegvesen. Samtidig har selskapet en helt annen
finansieringsmodell. Mens «Nye veier» kan
bygge veier på bakgrunn av fondsmidler, får Sta-
tens vegvesen årlige bevilgninger over statsbud-
sjettet. Det gir Nye Veier større muligheter til å
tenke både langsiktig og helhetlig.
– Prosjektene er sikret fullfinansiering, en
mulighet veivesenet ikke har gjennom de årlige
bevilgningene, poengterer Eggum.
normalt prioriterer å betale. Dette tyder på at flere
har fått dårligere råd under pandemien, sier
administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martin-
sen i Lindorff. – Det som er bekymringsfullt, er at
våre tall viser at det er spesielt de med lav lønn
som rammes, sier Martinsen. (NTB)
Eggum mener samfunnssikkerhet og beredskap
også i framtida må være det offentlige sitt ansvar.
Kritisk infrastruktur som vei og bane må derfor
være underlagt politisk styring, sier han.
Viktig prinsipiell sak
Forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, er glad for
at spørsmålet nå reises og mener det er en viktig
og prinsipiell sak.
– Slik det nå er organisert, går mange av de
større kontraktene fra Nye Veier til utenlandske
aktører. I et beredskapsøyemed er også politisk
kontroll viktig. Å sikre trygge veier er en viktig
del av beredskapen. Samtidig med etableringen
av Nye Veier har regjeringen redusert kraftig på
investeringsrammen til Statens vegvesen. Det
har store, negative konsekvenser for veivesenets
mulighet til å løse sine oppdrag, sier Barsok.
Nye Veier ble opprettet i 2016 for å gjennom-
føre rimeligere, raskere og bedre utbygging,
drift og vedlikehold i Norge. Fra 2020 ble det
gjennom regionreformen opprettet 11 nye veiad-
ministrasjoner i fylkeskommunene. I tillegg er
det flere OPS-prosjekt – prosjekt som både er
private og offentlige.
Alle de nye aktørene har hentet viktig kompe-
tanse fra Statens vegvesen. Det har ført til at
kompetansen er blitt splittet opp. For å opprett-
holde et fagmiljø og kompetanse har Statens
vegvesen derfor omorganisert til nasjonale fag-
divisjoner fra 1. januar, sier forbundslederne.
Ifølge regjeringen har Nye Veier vært en stor
suksess.
– Det sa de allerede lenge før den første vei-
stubben var bygget. De hevder også å ha spart
samfunnet for flere titalls milliarder kroner. En
samfunnsøkonomisk evaluering vil også få fram
alle gode erfaringer, slår Jørn Eggum fast.
Statens vegvesen har svart på utfordringen
Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsper-
son, Sverre Myrli, synes innspillet er interessant.
– Nye Veier har gjort mye bra, blant annet måten
de tenker på og at de har LO-koordinatorer på
alle prosjekt. Men jeg er usikker på om det er lurt
Koronalån kan bli omgjort til stipend

FOTO: OLE PALMSTRØM

f Studenter og elever som har tatt opp et
tilleggslån fordi de har tapt inntekt på grunn av
koronapandemien, kan få deler av dette gjort om
til stipend. 8 000 kroner av tilleggslånet kan bli
gjort om til stipend, ifølge Lånekassen. Man må da
kunne dokumentere nedgang i inntekt i hele eller
deler av perioden mellom 1. mars og 15. juni
2020. Det var våren 2020 at tilbudet om et
tilleggslån kom fra Lånekassen. De som kunne
søke om dette, var for eksempel de som ble
permittert, fikk færre vakter enn tidligere avtalt
eller ble oppsagt fra en lønnet deltidsjobb. (NTB)

AKTUELT

VEIBYGGING: Fire LO-forbund har gått ut med en liste over forslag om Nye Veier. Målet er å legge selskapet inn under Statens vegvesen. FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD

å ha to veivesen i Norge. Problemet har vært at
Statens vegvesen ikke har hatt de samme mulig-
hetene til å planlegge på lang sikt som Nye Veier
har. Mye av den rosen Nye Veier har fått, kunne
sikkert også Statens vegvesen fått hvis ramme-
betingelsene hadde vært bedre, mener Sverre
Myrli.
Hans kollega i transportkomiteen på Stortin-
get, Bård Hoksrud (Frp), synes det er et veldig
dårlig forslag med en sammenslåing.
– Her rygger fagbevegelsen inn i framtida.
Når du ser hva Nye Veier har fått til ved å tenke
nytt i veiutbyggingen og hvor mye man får ut av
pengene, har det redusert kostnadene betrakte-
lig, sier Bård Hoksrud til FriFagbevegelse.
Han var selv en av arkitektene bak selskapet,
sammen med blant andre Per Sandberg, for mer
enn 10 år siden.
– Da ble vi bare ledd av, husker Hoksrud.
– Hele poenget er at vi har fått to selskap som
konkurrerer mot hverandre. Før dette var det
ikke mulig å tenke annerledes. Nå gjør også Sta-
tens vegvesen det. De er utfordret og har tatt
utfordringen, sier Bård Hoksrud.
Så er han imidlertid enig i at Statens vegvesen
burde fått de samme rammevilkårene som Nye
Veier.
– Da kunne man også her tenkt litt annerle-
des og utenfor boksen, mener nestlederen i
transport- og kommunikasjonskomiteen på
Stortinget.

1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 23
• OSTEHØVELKUTTENE I OFFENTLIG SEKTOR
Ulike syn på
effektivisering
Alle opposisjonspartiene er enige om at dagens ABE-reform, eller
ostehøvelkutt, er en dårlig ordning. Men Sp, som ligger an til å få
stor makt i en ny regjering, vil fortsatt kutte i offentlig sektor.
• MERETE JANSEN (tekst)
merete.jansen@lomedia.no
Siden 2015 har regjeringen kuttet til sammen 14
milliarder kroner i offentlige budsjetter gjen-
nom avbyråkratiserings- og effektiviseringsre-
formen (ABE).
De såkalte ostehøvelkuttene har blitt sterkt
kritisert, både av fagorganisasjoner som Norsk
Tjenestemannslag (NTL) og av opposisjonen på
Stortinget, blant annet fordi
man bruker samme mal for
alle etater og virksomheter.
Men hva skjer med kuttene
dersom de rødgrønne vinner
valget høsten 2021? Kan
offentlig ansatte håpe på at det
tapte da blir nullet ut? Maria Sneve
Martinussen
Kun Rødt reverserer alt
– Vi er det eneste partiet på
Stortinget som har reversert
ostehøvelkuttene hvert eneste
år i vårt alternative statsbud-
sjett, opplyser Rødts nestleder Eigil Knutsen
Maria Sneve Martinussen.
En sjekk hos de andre opposisjonspartiene
viser at hun har rett. Om man ser på forslagene
til alternativt statsbudsjett for 2021, vil de to
største partiene, Arbeiderpartiet (Ap) og Senter-
partiet (Sp), bare reversere deler av ABE-kut-
tene.
Sosialistisk Venstreparti (SV) nevner ikke
ABE i det hele tatt i sitt alternative forslag, men
finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski
har like fullt et løfte dersom partiet blir del av en
ny regjering:
– Vi vil selvsagt avslutte ABE-reformen umid-
delbart, og ikke minst evaluere konsekvensene
av den.
At regjeringens kutt ikke er foreslått rever-
sert i budsjettforslaget for 2021, forklarer hun
24 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
med at det er umulig å gå gjennom hver eneste
post og gjenopprette hvert eneste kutt i et bud-
sjett.
– Skadene er for omfattende til at de kan løses
på et år.
Vil heller ha tillit
Ap har det siste halvannet året stått hardt på at
ABE-reformen skal erstattes av en tillitsreform.
Det innebærer at fagfolkene ute i viksomhetene
i større grad skal få bruke
kompetansen sin og ikke bare
vurderes etter innsats som
kan telles og måles.
I sitt alternative budsjett-
forslag for 2021, går partiet
ikke på langt nær like langt
Kari Elisabeth som Rødt. Ap foreslår blant
Kaski annet å halvere ABE-kuttet for
universitets- og høgskolesek- NY KURS: Om det blir et rødgrønt flertall på Stortinget etter valget
toren. I andre sektorer har de
ikke foreslått noen endringer.
Partiet påpeker imidlertid at liarder kroner, er 1,2 milliarder reversert. Det
økonomien i offentlig sektor betyr at 0,6 milliarder videreføres.
Sigbjørn Gjelsvik likevel styrkes kraftig med – Vi har ikke tatt stilling til hvilke etater som
deres budsjett. skal slippe kutt, og som derfor skal få tilbakeført
– Det gjelder blant annet politi, Nav og Skat- midlene.
teetaten. Velferden skal styrkes over hele landet, Vi har ikke sett en god analyse av hvor regje-
sier Aps finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen. ringens kutt har rammet hardest og hvilke eta-
For 2021 forslo Ap å øke sykehusrammen med ter bør få tilbakeført midlene, dette bør ligge til
1 milliarder kroner, de satte av 250 millinoner til grunn for den vurderingen. Men vi har ikke
bedre tannhelse, over 250 millioner til å øke kapasitet nå til å gjøre analysen selv, sier partiets
andelen barnehagelærere til femti prosent, over kommunikasjonssjef Nils Mørk.
300 millioner til å rekruttere flere lærere og nes-
ten 100 millioner til å rekruttere helsepersonell Sp blir jokeren
i distriktene. Med dagens store oppslutning på målingene, lig-
ger Senterpartiet an til å bli jokeren også når det
De grønne vil la mange slippe kutt kommer til å avgjøre framtiden for «avbyråkra-
Miljøpartiet de Grønne (MDG), som i likhet med tisering og effektivisering».
Rødt er en høyst usikker koalisjonspartner, har Partiets finanspolitiske talsmann, Sigbjørn
lagt inn i sitt alternative budsjett nesten alt det Gjelsvik, sier til FriFagbevegelse at de synes det
dagens regjering har kuttet. Av kuttet på 1,8 mil- er en dårlig løsning å kutte flatt over hele linjen.
vil ABE-reformen bli et tema for de mulige regjeringspartnerne.FOTO: CC BY-NC-ND STORTINGET
Noen av dagens kutt ønsker de å reversere, men
langt fra alle.
– Vi ønsker å drive en mer aktiv og målrettet
styring. Men vi mener det fortsatt er fornuftig
med krav til effektivisering i det offentlige. Pen-
gene må brukes best mulig. Derfor må det fort-
satt kuttes i det statlige byråkratiet.
Gjelsvik sier at det blant annet kan være
behov for å kutte flere direktorater og i bruken
av kommunikasjonsrådgivere og konsulenter i
det offentlige.
– Det har blitt for mye byråkrati og for lite
fokus på å gi folk et best mulig tilbud. Et av ste-
dene hvor det kan være aktuelt å kutte, er i poli-
tidirektoratet. Men da er det en forutsetning at
pengene går til lokalt politi.
Ap og Sp enige om noe
Andre områder Sp er opptatt av å styrke, er uni-
versiteter høyskoler, som de mener bør få en
økning i de frie midlene, og driften av lokale Nav-
kontor.
De to største opposisjonspartiene deler en del
synspunkt på hvor i staten budsjettene bør økes.
– Ap prioriterer førstelinjen i velferdstjenes-
tene, sier finanspolitisk talsmann Eigil Knutsen
til FriFagbevegelse.
– Ikke minst omprioriterer vi fra høyreregje-
ringens privatiseringsordninger, som fritt
behandlingsvalg, for å finansiere det offentlige
helsetilbudet.
Når det gjelder kutt i byråkratiet, er Ap i lik-
het med Sp innstilt på å redusere innkjøpet av
konsulenttjenester.
– Vi setter heller av 1,2 milliarder kroner til
faste ansettelser, påpeker finanspolitisk rådgiver
Sigrid Melhuus.
Å reversere regjeringens flate ABE-kutt, er
noe hun mener vil ta tid:
– Per i dag vil det koste nærmere 12 milliar-
der. Åtte år med høyrepolitikk kan ikke reverse-
res i bare ett budsjett, men vil måtte gjøres over
noe tid.
– De andre godtar premissene
SV er enig i at dette kommer til å ta tid.
– Til neste år er det viktig at landet får en
regjering som ønsker å gjenreise velferdsstaten
som Solberg-regjeringen har kuttet og kuttet i.
Det vil være et omfattende prosjekt som må gå
over flere år.
For Rødt har det vært viktig å vise i hvert
eneste budsjettforslag at ABE-kuttene skal rever-
seres i sin helhet og ikke bare stykkevis og delt.
– De andre partiene er kritiske til reformen
når de stiller til debatt, men de tar seg ikke råd
til å reversere alt i budsjettene. Da godtar de pre-
missene for regjeringens ideologiske reform,
mener Rødts nestleder Maria Sneve Martinus-
sen
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 25
• Sosiale koronatiltak

Slik takler vi
 Nedstenging, hjemmekontor og karante-
ne påvirker oss alle. Det har gitt mange
kreative løsninger for å bøte på savnet
etter et vanlig sosialt liv. Kjetil Jørve har
blitt isbader – og tror det gjør ham til en
bedre arbeidstaker.
• MERETE JANSEN og EIRIK DAHL VIGGEN (tekst og foto) OLE PALMSTRØM (foto)
merete.jansen@lomedia.no, edv@lomedia.no, ole@lomedia.no
• KATHARINA DALE HÅKONSEN, MORTEN HANSEN og ALF RAGNAR OLSEN (tekst)
katharina@lomedia.no, morten@lomedia.no, alf@lomedia.no

i pandemien
UTENOM DET VANLIGE: – Det er en fantas-
tisk mental og fysiologisk opplevelse, sier Kjetil
Jørve (i midten). Flere ganger i uka møtes nabo-
ene på Ammerud og isbader.
" Det er godt å få brutt opp Hjemmekontor kan være tungt.
Vennegjengen på Ammerud har
begynt å isbade flere ganger i uka.
Det er fem minusgrader, sur vind fra
nordøst og nysnø. En sånn januardag der
de aller fleste tuller seg godt inn i varme,
vindtette klær og bare nesetippen stikker
fram.
Men like ved en råk i Alnaelva på
Ammerud i Oslo er LO-medlem Kjetil
Jørve i ferd med å gjøre det motsatte.
Forlagssjefen i Tiden an kler av seg. Plagg
Sosiale for plagg. Det samme gjør fem andre. Så
koronatiltak går alle resolutt ut i det lille hullet i elva.
28 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
Få meter bortenfor er vannoverflata dek-
ket av is. Jørve blir værende uti vannet
som holder null grader i nesten et minutt.
De andre er raskere med å komme seg
opp på land igjen.
– Om du hadde spurt meg for et halvt
år siden, ville jeg ikke sett på meg selv
som en isbader, sier Jørve.
Nå er det annerledes. Går det for
mange dager, savner han prikkingen mot
huden.
– Jeg vil ikke si at jeg hadde vært kli-
nisk deprimert uten isbadingen. Men da
den andre nedstengningen kom i okto-
ber, syntes jeg det var tungt å gå ned i en
kjeller uten dagslys og jobbe dag inn og
dag ut.
Isbadingen startet ved at naboer
utfordret hverandre. Det tok ikke lang
tid før forlagssjefen og kona Frøydis
Jørve ble hekta.
– Det er godt å få brutt opp dagen,
truffet folk og vært ute i naturen. Jeg tror
energien badingen gir, gjør meg til en
bedre arbeidstaker, og kanskje også kjæ-
reste, resten av dagen.
Isbadingen avtales på en lokal Face-
book-gruppe med oppunder 100 med-
lemmer. Den harde kjerne består av ti
personer som bader flere ganger i uka.

p dagen
Forsker Judith Klein er en av dem. Hun
har isbadet i to år.
– Du må ikke tenke når du går uti. Det
er en øvelse i å være her og nå. For meg er
isbading indre motivert.
Klein balanserer på ett bein og drar på
seg ullongsen. Nå kommer premien. Blo-
det i kroppen begynner å sirkulere i en
rasende fart og sprer seg til huden og
vitale organer. Varmen brer seg. Hun
smiler.
– Jeg får et adrenalinrush. Akkurat
som etter en joggetur, men med isbading
kommer endorfinene etter bare få sek-
under.
HOLD KONTAKTEN: Digitale møter kan ikke erstatte fysiske treffpunkt, sier arbeidspsykolog Knut
Inge Fostervold.
Viktig å beholde sosialt lim
Mange føler seg isolert på hjemme-
kontor. Da er det ekstra viktig å
opprettholde noen sosiale treffpunk-
ter, sier arbeidspsykolog Knut Inge
Fostervold.
Etter en lengre periode på hjemmekon-
tor, er det fort gjort å føle seg ensom og
alene.
– Man mangler det påfyllet man får fra
bekjente og kolleger som gir positive
interaksjoner. Når man mister den sosi-
ale kontakten med arbeidsplassen, mis-
ter man også noe av det som gir glede
knyttet til jobb, påpeker førsteamanuen-
sis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo. Han er
spesialisert innen arbeids- og organisa-
sjonspsykologi.
Fostervold påpeker at mangelen på
kontakt kan føre til at man blir mindre
engasjert i det som skjer på jobben. Det
meste handler om å få gjennomført egne
oppgaver. Dermed blir tilknytningen til
arbeidsplassen mer instrumentell og
mindre emosjonell, eller følelsesmessig.
Digital kontakt er mer formell
Mange kolleger fortsetter å se hverandre
via skjermen. Men det blir ikke helt det
samme som et fysisk møte, påpeker
arbeidspsykologen.
– Settingen blir mer formell. Man
snakker mindre i munnen på hverandre
fordi man må vente på tur. Det kan føre
til at man er kortere og ikke tar ordet før
man har noe skikkelig viktig å bidra med.
«Strålende», vil nok enkelte tenke, for
da blir møtene mer effektive. Men om
man skal tro Fostervold, er det noe helt
vesentlig som går tapt, nemlig det sosiale
limet som binder oss sammen. Dette
skjer ikke bare når avdelingsmøter holdes
på nett, men ikke minst ved at man går
glipp av de små, uformelle treffene i kor-
ridorene og ved kaffemaskinene.
– Det trenger ikke å være noe viktig
man prater om. Man bare gjør det, uten å
tenke på at det er med på å styrke følelsen
av et vi og et samhold. Man ringer ikke en
kollega for å si de samme tingene, for det
føles ikke viktig nok.
Viktig med treffpunkter
Og det er nettopp der Fostervold mener
vi trenger å være bevisste etter mange
måneder med delvis nedstengt samfunn:
Vi må prøve å hente opp igjen noe av limet
ved å holde dialogen i gang:
– Det er kjempeviktig med alternative
treffpunkter. Det spiller nesten ingen
rolle hva man gjør, bare man holder kon-
takt. Det er lett å gå i den fellen at man
tror det må være store, viktige ting man
møtes for å gjøre sammen.
Noe annet han mener vi skal ha et
bevisst forhold til, er å komme oss ut. Det
er så lett å bli sittende hjemme når det
ikke er noe som tvinger oss ut, som det å
reise til arbeidsplassen.
– Vi bør tenke gjennom hvilke rutiner
som er blitt borte og ta grep for å få noen
av dem på plass igjen. Som å passe på at vi
får litt luft og lys hver dag.
Og noen ganger trenger vi en dytt fra
arbeidsgiver. Til dem har Fostervold
denne anbefalingen:
– Be de ansatte ta en times pause midt
på dagen, mens det er lyst ute.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 29
 FOTO: PRIVAT
Sammen på tur
– hver for seg
Hver onsdag Initiativet stammer fra KN UT, organisa-
kl. 11 plinger sjonens turgruppe. Der er NTL-medlem
en påmin- Kristin Morseth en av ildsjelene.
nelse på – Jeg var en av de få som fortsatt fikk
PC-ene til de bruke kontoret etter at alt stengte ned i
ansatte i vår. Jeg merket da hvor viktig det var å få
Kirkens den daglige spaserturen til og fra konto-
Nødhjelp ret. Hvor godt det gjorde.
(KN). Da er Kristin diskuterte med de andre i tur-
det tid for gruppen hva de kunne finne på av aktivi-
20 minutters teter som ikke krevde bruk av offentlig
«lunch walk». transport. Det munnet blant annet ut i
gåturene hver onsdag, for alle som har
tid og lyst, uansett om de jobber i Norge
eller på et av kontorene rundt i verden.
– Vi oppfordrer folk til å holde kontakt
på Teams. Snakke sammen og legge ut
bilder fra turen. De som legger ut noe,
ender gjerne opp med mange oppmun-
trende heiarop, hjerter, tommel opp og
slikt.
Selv har Kristin noen ganger lagt ut
kart av ruten hun har gått. I forbindelse
med TV-aksjonen gikk hun en runde som
ser ut som en innsamlingsbøsse på kar-
tet. Andre turer har vært formet som et
hjerte eller en blomst.
– Det er så enkelt at alle kan være med.
Gevinsten er blant annet roser i kinnene,
en liten dose dagslys og litt høyere puls.
30 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
SOSIALT ASPEKT: – Til vanlig snakker jeg
bare med de nærmeste kollegene, men på
treninga dukker det også opp andre, akkurat
som ved kaffeautomaten på jobben, sier
Mari Olsgaard. FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN
" Det er sunt fo
Hver dag inspirerer Mari Olsgaard
kolleger i Røde Kors til å trene i
arbeidstida.
– Utrolig at dere vil lage en sak om dette.
Alle arbeidsplasser burde gjøre noe lig-
nende. Tenk så mange sykemeldinger vi
unngår ved å tøye og bøye hver dag.
På en islagt og øde parkeringsplass på
Veitvet i Oslo puster Mari Olsgaard ekstra
fort. Hun er akkurat ferdig med en digital
tøy- og bøy-økt. Det siste hun og kollegene
i Røde Kors gjorde, var femten knebøyer.
Nå de klar for noen flere timer til foran
pc-en på hjemmekontorene.
– Det er sunt for kropp og sjel, og vi
jobber bedre etter trening. Det er ikke
bare jeg som tror det. Bedriftspsykolo-
gen har sagt det samme.
Startet på kopirommet
For Olsgaard startet det hele egentlig for
fire år siden, da hun sluttet i jobben som
miljøarbeider ved en videregående skole
og startet i Røde Kors. Hverdagen endret
seg totalt. Fra å ha hatt en aktiv jobb
hvor hun gikk mye, ble hun sittende på
rumpa foran pc-en. Fysioterapeuten ga
streng beskjed om å ta pauser i arbeids-
tida for å trene muskler og strekke ut.
– Jeg begynte på kopirommet alene,
men etter et par uker fersket en kollega
meg.
Hun og flere ville være med. De tok i

or kropp og sjel
bruk allrommet på kontoret. Da
Norge ble stengt og alle ansatte i den
humanitære organisasjonen ble
sendt på hjemmekontor,
fortsatte Olsgaard å streame
tøy- og bøy-økta via Teams.
Det gikk gjetord om de
fysiske utskeielsene. I høst
fik k seniorrådgiveren
beskjed om å invitere med koronatiltak
hele avdelingen på rundt
femti mennesker.
– Jeg er ingen treningsguru og
kan egentlig ingenting om kroppen.
Dette er et skikkelig lavterskeltilbud.
Jeg googler «office stretches» og fin-
ner øvelser.
Hver dag klokka kvart over ett møtes
kollegene digitalt for å strekke og
bøye på muskler og lemmer. Ols-
gaard streamer fra der
hun er. Stua, terrassen
eller parkeringsplassen
tett innpå en støyende
bilvei. En stund trente
Sosiale de bare sammen tre gan-
ger i uka. Olsgaard
hadde planer om å trene
alene de andre dagene, uten særlig
hell.
– Det er så mye lettere å gjøre det
i fellesskap. I en stressende jobbhver-
dag prioriterer en ofte ikke trening.
Humor er supert
Kollegene i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) bøter
på koronatilstanden med kviss og humor.
Hos Digdir i Leikanger har de
brukt kreativiteten til å skape
noe sosialt under pandemien.
NTL-medlem Aud Inger Svig-
gum forteller om en kollega
som fikk en god idé:
– Han bad oss sende inn
bilder av kaffekoppene våre,
og så ble det til en kviss der vi
skulle gjette hvilken kopp som
tilhørte hvem. Konkurranse-
instinktet er absolutt tilstede,
og det ble en artig gjennom-
gang i uformelt Teams-møte.
Egne babybilder har vært
nevnt som nytt tema, vi får se.
Slike kollegaer og humor er
supert nå, sier hun.
På den digitale juleavslut-
ningen fikk de servert musi-
kalsk innslag med treffende
og humoristisk tekst i fra kol-
legene i Brønnysund.
– Det er utrolig gøy at folk
byr sånn på seg selv. Det
bidrar til at mange gleder seg
til å møtes etter hvert! Vi er
heldige som er i en organisa-
Sosiale på Teams
I Unit har de digitale sosiale aktivitetene blitt populære.
I Unit, Direktoratet for IKT
og fellestjenester i høyere
utdanning og forskning, har
det store omfanget av hjem-
mekontor gjort Teams og
Zoom til viktige sosiale are-
naer.
Leder Esther Mørk i NTL-
avdelingen i Unit sier det er
mange ting å gjøre i felles-
skap selv om man ikke er
sammen: Vinlotteri, kahoot-
kviss, lønningstreff og brett-
spillkveld er noen.
– Vi har jo blitt superbru-
kere på videomøter, og har
etter hvert blitt flinke til å ta
i bruk disse mediene også til
sosiale ting, sier Mørk.
Vinlotteriet hver fredag er
veldig populært og driftes av
Mørk selv. Hver enkelt kjøper
et loddnummer og vippser til
en felles konto. Når arbeids-
uka er ferdig på fredag, log-
SAMLING: Kollegaene i Digitali-
seringsdirektoratet møtes sosialt
på kveldstid, der agendaen for
møtet var: «laust og fast, Kahoot!».
FOTO: PRIVAT
sjon der mange, uavhengig av
rolle, tar ansvar for å bidra til
et trivelig arbeidsmiljø.
Sviggum forteller at ledel-
sen har informert om aktivi-
teten gjennom epost, intra-
nett og faste Teams-møter
avdelingsvis. Dette har vært
ekstra viktig slik situasjonen
er nå.
– Vi er optimister og gjør
det beste ut av situasjonen
fram til vi er tilbake til «nor-
malen».
VINLOTTERI: Esther Mørk i
Unit har stor oppslutning om vin-
lotteriet på fredagene. FOTO: PRIVAT
ger de seg på i et felles møte,
tar kvissen i Aftenposten og
trekker vinpremiene.
– Det er en veldig populær
aktivitet som kjapt blir etter-
lyst hvis «lotterisjefen» er sen
med å legge ut loddene for
salg, sier Mørk.
Ledelsen bruker også
videomøter til allmøter og
statusmøter i ulike avdelin-
ger, noe som settes pris på
ifølge Mørk.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 31
Julebord i marka
Jorun Nilsen Stallemo og to postkolleger i Agder ordnet
like godt julebord ute i marka.

Også postansatte savner det

sosiale fellesskapet i disse
tider, men kreativitet er hel-
digvis ingen mangelvare.
– Det var mye som gikk i
vasken før jul. Konserter,
julemarkeder og annet, så vi
la like godt julebordet ute i
det fri, sier Jorun Nilsen Stal-
lemo fra Agder.
Sammen med to kolleger
og ei venninne tok de med JULEBORD: Ingunn Ørnevik,
seg litt ved, grillmat, gløgg og Jorun Nilsen Stallemo og Turid
annen god drikke og bega seg Gøytil (t.h.) vender tomlene opp
etter vellykket julebord utendørs.
til en gapahuk. Det ble en FOTO: PRIVAT
kjempesuksess!
– Vi la ut på tur i halv tre-
tida, og rundet av i halv elle- både sunt og koronavennlig,
vetida. Sjelden har vi ledd så sier Jorun Nilsen Stallemo.
mye og kost oss så godt. Vi er – Tenk gjerne på om du
blitt enige om å gjenta suk- tror det er kolleger som ikke
sessen med en ny tur i januar. blir tatt med på tur av andre,
Innimellom har flere av oss og hør om de vil bli med. Alle
møtes til toppturer i områ- har nok noen i sine områder
det, sier hun. som sliter mer enn andre nå.
– Det skal ikke så mye til for å De vil sette ekstra pris på å bli
skape litt trivsel. En tur med tatt med ut på tur, tror Stal-
gode venner eller kolleger er lemo.

UT: Hengekøye ble inngangen

til et år med naturopplevelser

Kollegiale fjellturer for Nina Bergene og familien.

FOTO: PRIVAT

" Det var helt

Sjåfør Jan Ole Vesterlid (t.h.) og kollegene i Posten fikk
ekstra mye å gjøre, men bruker søndagene til fjellturer.

Posten har hatt økende opp-

FOTO: PRIVAT

dragsmengde og voksende
volum under pandemien.
– Det er travlere, helt
klart. I tillegg må alle berø-
ringspunkter i bilen sprites
før og etter bruk. Ellers bru-
ker jeg munnbind, følger
anbefalingene, og føler meg
heldig som kan jobbe som før,
sier sjåfør i Bring, Jan Ole
Vesterlid (57) i Ålesund.
Daglig treffer han de faste
fjesene på ruta, men trekker
fram det sosiale fellesskapet
som viktig. Sammen med
postkolleger og kjentfolk
drar han jevnlig på fjelltur.
– Turene går alltid til
«Geitnausa», og det er kjem-
petrivelig. Vi betegner det
Sosiale
som en tretimerstur. Den går
koronatiltak
32 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
jeg hver søndag og noen gan-
ger i uka, sier Vesterlid.
Den 457 meter høye «Geit-
nausa» gir panoramautsikt til
fjorden, Ålesund og fjellene
rundt. Et perfekt sted for å
lufte hodet og kroppen.
I tillegg pleier han og sjå-
førkolleger å møtes på «Café
en trapp opp» i Spjelkavik.
– Å kunne ha det litt trive-
lig og sosialt i koronatida er
gull verdt, oppsummerer Jan
Ole Vesterlid.
Pandemien tvang Nina Bergene
ut i skogen.
Den 12. mars reiste hovedkasserer
Nina Bergene hjem fra forbundskon-
toret til Norsk Fengsels- og Fri-
omsorgsforbund. Det skjedde samti-
dig med at barnas fritidsaktiviteter
stengte, og hennes egne. En ting sto
klart etter bare kort tid på hjemme-
kontor: Hun måtte ut. Hun har alltid
vært glad i å gå tur, men aldri klart å
sove godt i telt. Så fikk hun låne ei
hengekøye og tok med sønnen på tur
til Elnestangen i Asker. For første
gang i sitt voksne liv klarte hun å sove
noen timer ute. Hun hadde bare over-
nattet utendørs et par ganger tidli-
gere, men under pandemien har det
blitt ni netter under stjernene.
– Det er ikke så mye annet vi
kunne gjort, bortsett fra å være ute.
Jeg tror det er kjempeviktig nå, man
trenger å gjøre det positive man kan
ut av situasjonen. Istedenfor å tenke
på alt du ikke kan.
Å ligge ute gir en ekstra dimensjon
til turen, synes Bergene. Hun tok
med venninner med barn og overnat-
tet ved Asdølsjuvet, mellom Oslo og
Drammen. Når du har gjort det noen
ganger, ligger utstyret klart, det er
raskt gjort å få det med seg.
– Det var helt magisk. Jeg sitter
igjen med masse fine opplevelser
sammen med andre.

magisk
Bading i kaldt vann ble en annen oppda-
gelse dette spesielle året, med barna som
drahjelp. Sammen med sønnen syklet
hun en dag iført badedrakt mellom bade-
stedene for å se hvor mange de klarte på
en dag. Det ble fem.
– Man definerer så lett seg selv, hva
man liker og er god på, eller ikke. Jeg
trodde jeg måtte ha minst tjue grader i
vannet, men i 2020 har jeg badet fra april
til oktober.
– Har pandemien fått folk til å tenke
alternativt?
– Det er nok forskjellig. Du kan sitte
der og bare tenke begrensninger. Men
når du slipper pendling og ingen skal på
Sosiale aktiviteter, kan man gjøre noe med den
koronatiltak tida man har til rådighet.
PÅ KINO: Entur-landsrådet i NJF har prøvd å skape en sosial arena for medlemmene. Det har blant
annet resultert i privat førpremiere på kinofilm på Lillehammer. FOTO: LILLEHAMMER KINO
Påskekviss, kino
og «afternoon tea»
I Entur har Norsk Jernbaneforbund
(NJF) forsøkt å lage aktiviteter for
medlemmene, blant annet påske-
kviss og «afternoon tea».
– Landet stengte ned rett før vi skulle
ha årsmøte i foreningen, med påføl-
gende båttur til København. Dette er
noe mange ser fram til, så vi måtte
prøve å få til noe aktivitet – et alternativ
– selv om vi ikke kunne være sammen
fysisk, sier Bente Sandaker, leder av
Entur Landsforening i NJF.
Landsforeningens største utgifts-
post er reiser, utgifter til møter og dek-
ning av reisekostnader. Da denne utgif-
ten ble nesten helt borte, syntes foren-
ingen at de måtte finne en måte å la
kontingenten gå tilbake til medlem-
mene på.
Kino og te
Før sommeren gjorde de vedtak om at
lokale tillitsvalgte kunne bruke 500
kroner per medlem til å finne på noe
sosialt. Sandaker forteller at de fleste
lokale foreningene brukte pengene på
å gå ut og spise sammen, eller å bestille
mat til en sosial samling på arbeids-
plassen.
– På Lillehammer leide de en kinosal
og hadde lukket førpremiere på filmen
«Sangklubben». Før filmen var det
«afternoon tea» og faglig og sosial pra-
testund, forteller Sandaker.
Hun legger til at ikke alle lokale ledd
har brukt pengene ennå, og har dem til
gode.
Epost-kviss
I tillegg har landsforeningen prøvd å
både aktivisere og vise medlemmene at
de blir husket på – selv om ikke alle har
vært på arbeidsplassen. I påsken i fjor
arrangerte Sandaker påskekviss, med
fem daglige spørsmål på epost i seks
dager. 28 medlemmer deltok. Sandaker
sier det var mange som syntes det var
OK å gjøre noe sammen med andre
medlemmer, selv om man ikke kan
møtes fysisk.
– De 12 beste fikk et gavekort på
bokhandel som premie. Jeg synes det
er viktig å trekke fram den lokale til-
litsvalgte på Lillehammer, Birgit Gran-
dalen. Det var hennes idé med kviss, og
hun var primus motor bak både idé og
gjennomføring av afternoon tea på Lil-
lehammer, sier Sandaker.
Medlemsmøter
Også til jul sendte landsforeningen ut
en hilsen, med blant annet et gavekort.
Nå skal Entur-foreningene arran-
gere medlemsmøter på Teams. Planen
er små møter på tvers av arbeidssted.
– Temaet for møtene vil være; Hvor-
dan har du det på jobb under korona-
pandemien? Hva savner du, og hva er
bedre for deg nå? Kanskje kan vi få inn-
spill som vi kan bruke i det videre
arbeidet, håper Sandaker.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 33
• Morten Fossan Hagen (39) • Erfaringskonsulent i Nav Notodden
Tilbake
på banen Morten Fossan Hagen har vært psykotisk, kriminell og rusmisbruker.
Med den bakgrunnen var han drømmekandidaten til jobben som
erfaringskonsulent i Nav.
• KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst) OLE PALMSTRØM (foto)
katharina@lomedia.no ole@lomedia.no
Morten Fossan Hagen er livredd og denger løs
på mannen som har presset han opp i et hjørne
av leiligheten hans på Grünerløkka i Oslo. For
et par dager siden ble en kriminell skutt i et
gjengoppgjør på samme sted. Nå frykter Mor-
ten for eget liv. Han slår så hardt den spinkle
kroppen klarer. Mannen foran han faller
sammen. Morten husker ikke mye av det som
skjedde like etterpå. Men offeret ender på
sykehus og Morten i Oslo fengsel, siktet for
drapsforsøk.
– Da nådde jeg bånn. Jeg skjønte at jeg
måtte rømme fra Oslo for ikke å bli skutt.
39-åringen legger en snus under leppa og
tar en pause. Ingenting ved den veltrente man-
nen i hvite joggesko og med nøkkelkort rundt
halsen røper fortiden hans. Men det er likevel
livet han har levd, som gjør at han sitter på
møterommet til Nav Notodden. Ikke som bru-
ker, men som ansatt.
I sommer startet han i en nyopprettet stil-
ling som erfaringskonsulent. I motsetning til
kollegenes akademiske tilnærming til bru-
kerne, har Morten vært en av dem. I over 20 år
var han tung rusmisbruker. Nå bruker han
egne, dyrekjøpte erfaringer i møte med narko-
mane Nav-klienter.
– Jeg har vært hekta på alt det går an å være
24 |
34 TEMA LO STAT
NTL-MAGASINET ||
1- 2 01-2210 2 1
hekta på. Jeg kjenner deres verden og vet hvor
vanskelig det er å slutte.
Begynte med en fargerik tablett
Sommeren mellom andre og tredje klasse på
videregående skole startet som den skulle.
Late dager under sola med fotball og kompiser.
Morten var 16 år og hadde fått plass på A-laget
til Krokstadelva utenfor Drammen. Så skjedde
noe som snudde opp ned på alt. Foreldrene
skilte seg. Moren flyttet inn til ny samboer, og
faren gikk inn i en dyp depresjon og sluttet å
jobbe.
– Jeg så veldig opp til faren min og var redd
for å bli deprimert som han.
En kveld fikk Morten ecstasy av en venn.
Den fargerike pilla med smilefjes ga 16-åringen
en umiddelbar flukt fra alt som var vanskelig,
fra stefaren som ikke ville at Morten skulle bo
sammen med han og moren, og fra faren som
på den tida bare var en skygge av seg selv. Den
første pilla ble til daglige inntak. Tablettene
gjorde han lykkelig, mindre kritisk og høy på
livet. Så kom august og skolestart. Da Morten
sluttet brått med dop, kom panikkangsten.
Han ble svimmel, fikk ukontrollerbar skjelving
og hjertebank. Det var grusomt. Han følte seg
alene og snakket ikke med venner eller forel-
1- 21-
0 2 10 2 1 TEMA LO STAT | 25
| |NTL-MAGASINET 35
 drene om problemene. Piller og rus ble
løsningen.
– Jeg var flink til å skjule avhengighe-
ten. Karakterene gikk fra fem til to-tre i
snitt, men jeg klarte å ta artium.
HAR VÆRT PÅ INNSIDA: – Brukerne
stoler på meg. Jeg kjenner deres verden
og har vært hekta på alt det går an å være
hekta på, sier Morten Fossan Hagen.

Løsningen var en trikketur unna

Mens Morten forteller sitter han rolig på
stolen i det store, koronavennlige møte-
rommet. Foran han ligger tettskrevne
ark med historien om livet hans. Men
erfaringskonsulenten trenger ikke titte
på notatene. Han husker godt. Etter som-
meren med ecstasy ble det stadig mer
eksperimentering med farligere stoffer.
Hele tida klarte han
" På intervjuet spurte å holde på fasaden.
Han kjøpte leilighet
de om jeg hadde vært i i Oslo, fikk jobb

fengsel, hvilke stoffer jeg

som dørselger og
solgte fibernett på
hadde prøvd, om jeg kveldstid.
– Jobben var
hadde tatt en overdose. ypperlig. Jeg jus-

Det var check, check,

terte formen etter
når jeg jobbet, ofte
check på alt. satt jeg en sprøyte
amfetamin for å gire
Morten Fossan Hagen meg opp. Når jeg var
ferdig for dagen,
måtte jeg ta heroin for å roe meg ned.
En gang hadde han glemt å føre liste
over hvilke hus han hadde besøkt. Dagen
etter ringte dørselgeren på de samme
dørene. Da traff han en mann som sa at
Morten hadde vært inne hos han i 45
minutter og vist hvordan fibernettet
skulle monteres. Morten husket absolutt
ingenting.
Han drømte hele tida om å slutte med
dop.
– Jeg har ikke tall på hvor mange gan-
ger jeg har tatt trikken ned til selgerne i
Brugata og tenkt at dette er siste gangen.
Men, nei.
Å bo på Grünerløkka og avruse seg på
egen hånd var håpløst. klarte han å bli nykter i mars 2019. Innimellom kan han få en innskytelse
– Når jeg hadde abstinenser, var løs- Denne gangen hadde Morten en plan. om at det hadde vært deilig å dra til Oslo
ningen en trikketur unna. 39-åringen sitter bak rattet i Navs og kjøpe heroin. Om natta kan han
Morten var på avrusing flere ganger. Skoda, skrur på vindusviskerne og kjø- drømme om dop.
Å bli nykter gikk fint, men han manglet rer til Notodden stadion. Han er ofte der – Jeg vurderer aldri seriøst å dope
en plan for livet etter behandlingen. En for å spille fotball med gatelaget, et fot- meg nå. Alt jeg gjør i livet mitt, forutset-
gang fikk Morten låne leiligheten til ballag for rusavhengige. ter at jeg er rusfri; jobben, vennene mine
moren i Drammen. Morten begynte å spille på gatelaget og trening. Jeg lever et mye bedre liv nå
– Jeg satt på hvite knoker, manglet under den siste behandlingen. Da opp- enn jeg noen gang har gjort før.
nettverk og noe å gjøre. Etter en uke var holdet ved Mestringshusene på Bolkesjø
jeg tilbake på heroin og crack-kokain. i Notodden gikk mot slutten, fikk han Rusmisbrukerne stoler på Morten
tilbud om å være vaktmester ved stadion I sommer ringte Nav Notodden til Mor-
Kan drømme om dop to dager i uka. ten og inviterte han til et intervju til stil-
Erfaringskonsulenten hadde alle odd- – Å komme meg bort fra Oslo og lingen som erfaringskonsulent.
sene mot seg. Han var avhengig, småkri- Drammen og å ha noe å gjøre, var kri- – På intervjuet spurte de om jeg
minell og slet med depressive tanker og tisk. Jeg har ingenting som minner meg hadde vært i fengsel, hvilke stoffer jeg
panikkangst. Men likevel – etter 20 år – om rus her. hadde prøvd, om jeg hadde tatt en over-

26 |
36 TEMA LO STAT
NTL-MAGASINET ||
1- 2 01-2210 2 1
 7 på
tampen
Hva har du
1 ennå ikke
gjort i livet?
Reist til et VM i fotball
og sett Norge spille.

Hva gjør du
2 når du skal
unne deg noe?
Kjøper sjokolade og et
historieblad. Jeg er vel-
dig glad i cheez doodles
dyppet i sjokolade.

Hva er ditt
3 første barn-
domsminne?
Det er fra barnehagen
da en gutt slo en annen
gutt i hodet med en
stein.

Hva er du lei
4 av?
Fotball på TV. Det blir litt
mye i helgene når jeg ser
fire premier league-kam-
per på rappen, spesielt
kjedelig når Arsenal
taper.

Hva gjør deg

dose. Det var check, check, check på alt.
For en gangs skyld passet Mortens
rufsete bakgrunn perfekt til en jobb i
det offentlige. Nav Vestfold og Tele-
mark har ansatt seks erfaringskonsu-
lenter med ulik bakgrunn, som lettere
får innpass hos brukere med en trø-
blete hverdag. Konsulentene er ikke
saksbehandlere eller veiledere, men
ekstra ressurser som deltar på møter
med Nav-klientene.
– Ansatte forteller at det er ålreit å
ha meg med og at rusmisbrukerne ras-
kere får tillit til meg, sier Morten, som
er medlem av Norsk Tjenestemannslag.
Der hvor kollegene har problemer med
å sette seg inn i livssituasjonen til
rusavhengige, hvor de mister tålmodig-
heten og avskriver misbrukere fordi de
sprekker og ikke klarer å gjennomføre
behandling, vet Morten at veien ut av
rusen er lang og fylt av dyp despera-
sjon. Det tok fire år fra Morten
bestemte seg for å slutte til han var helt
rusfri. Han sprakk gang på gang. Hele
veien heiet moren og ekskjæresten på
han.
– Alle som har et ønske om å bli rus-
fri, må vi ikke gi opp.
Morten følger opp personer på avru-
sing og blir med dem som ønsker det, til
legen. Andre inviterer han med på en
tur i skogen eller på helsestudio. Han
drar også på hjemmebesøk.
5 bekymret?
Jeg er fortsatt i prosess
med å regulere følelsene
mine uten bruk av rus-
midler. Jeg har hatt
panikkangst og bekym-
rer meg innimellom for
at den skal komme
tilbake. Minnet har
festet seg til bevissthe-
ten min. Av og til skan-
ner jeg kroppen for å
sjekke om jeg har antyd-
ning til en slik alarm-
beredskap.
– Jeg tror de vil gjøre en ekstra innsats
for ikke å skuffe meg. Hvem har
Gressmatta på Notodden stadion er
irrgrønn og øde. 39-åringen tripper der
6 imponert
deg mest?
han sitter på en klappstol. Det er rått, Andre rusavhengige
som har funnet en ny
vått og kaldt i dag. Han avfeier spørs-
måte å leve på. De har
målet om han fryser med at han har gitt med inspirasjon til å
hatt det verre – mye verre, og det er klare dette.
langt fra en overdrivelse. Men Morten
Hva vil du
er likevel ikke bitter på livet han har
levd. 7 anbefale?
Styrketrening. Det er en
– Jeg vil gjerne dele min historie. Jeg fin måte å bli lettere til
tror den kan være viktig for andre, sinns på. Å være i fysisk
både rusmisbrukere og ansatte i Nav. aktivitet hjalp meg ut av
avhengigheten.

1- 21-
0 2 10 2 1 TEMA LO STAT | 27
| |NTL-MAGASINET 37
• TØFT BOLIGMARKED FOR UNGE
– Jeg er
­sjanseløs på
boligmarkedet
Afaransis Yassin (28) blir provosert av folk som sier at hun må
slutte å kaste bort penger på å leie og heller kjøpe seg en bolig.
• IDA BING (tekst og foto)
ida.bing@lomedia.no
– Noe av det jeg hører mest, er at jeg ikke bør
fortsette å leie, fordi jeg kaster penger ut av vin-
duet. Det er provoserende å høre fra folk som har
helt andre betingelser, sier Afaransis Yassin til
FriFagbevegelse.
Boligprisene i hovedstaden har vokst med 107
prosent de siste ti årene, ifølge Eiendom Norge.
Den samme perioden har Afaransis bodd i ulike
kollektiv, fra hun flyttet hjemmefra som
18-åring. Siden den
gang har hun klart seg " Jeg er heldig om jeg eier
selv økonomisk.
– Jeg kjenner to per- en leilighet innen jeg er 40 år,
soner som har klart å
spare til leilighet helt
da er jeg fornøyd. Men nå er jeg
på egen hånd. De aller sjanseløs på markedet.
fleste får forskudd på
arv eller har foreldre
som kan stille som
kausjonister. Det finnes mange muligheter, men
de er dessverre ikke tilgjengelige for meg.
Afaransis mener det er mange som ikke for-
står henne når hun forteller at hun ikke har øko-
nomisk støtte fra foreldre eller øvrige familie-
medlemmer.
– Folk er så vant til å få hjelp på en eller annen
måte, både gjennom studietiden og som ung
voksen. Jeg har studert i flere byer og møtt folk
fra hele landet, som alle må få hjelp for å komme
seg inn på boligmarkedet.
Sjanseløs
– Jeg pleier å si at jeg er heldig om jeg eier en lei-
lighet innen jeg er 40 år, da er jeg fornøyd. Men
nå er jeg sjanseløs på markedet, sier Afaransis.
Ifølge boliglånsforskriften, som regjeringen
nylig har videreført, må du ha 15 prosent i egen-
38 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
kapital, og du kan maks låne fem ganger inntek-
ten din.
Landsgjennomsnittet for et hus ligger i dag på
dag på 4 millioner kroner. Kvadratmeterprisen
for en leilighet er rundt dobbelt så høy som for
en enebolig, ifølge Prognosesenteret. For å kva-
lifisere til et boliglån på 4 millioner kroner, må
du ifølge forskriften tjene 680 000 årlig og ha
600 000 i oppspart egenkapital.
Selv er Afaransis snart ferdig utdanna psyko-
log, noe som vil sikre henne en god inntekt. Det
har imidlertid vært vanskelig å legge av nok til
egenkapital gjennom
årene som student og
leietaker i Oslo-marke-
det, til tross for at hun
har jobba ved siden av
studiene.
Sosiale aktiviteter,
reiser og opplevelser
Afaransis Yassin
med venner koster
penger.
– Når man er ung voksen, vil man gjerne opp-
leve ting, og det er mye en ikke vil gå glipp av.
Samtidig skal man betale alt selv, og jeg kan hel-
ler ikke bo gratis i sommerferien for eksempel,
slik som mange kan. Da er det vanskelig å spare.
Hun legger til:
– Det er noe med å alltid sikre seg selv. Støtte
fra det private, i form av foreldre eller annen
familie, det har ikke jeg. Da har jeg tenkt at alt jeg
vil ha, det må jeg ordne selv. Det høres jo ut som
en selvfølge, men slik er ikke realiteten på bolig-
markedet.
Afaransis tror mange på hennes egen alder
belager seg på hjelp hjemmefra, og at flere for-
eldre kan oppleve et press på å finne finansielle
BOLIGDRØM: Afaransis Yassin (28) har ingen mulig-
løsninger for barna: het til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da
– Jeg har selv levd i det man kaller en lavinn- blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet,
tektsfamilie og har fått lære at ting så vidt går mener hun.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 39
• TØFT BOLIGMARKED FOR UNGE
DYRT: En gjennomsnittshus i Norge koster 4 millioner kroner. Det krever 600 000 i egenkapital. FOTO: ERLEND ANGELO, MAGASINET FOR FAGORGANISERTE
rundt hver måned. Boligmarkedet er en del av
den økende ulikheten i Norge, hvor mange nå
opplever et press på å finne finansielle løsninger
for at barna deres skal klare å komme inn på
boligmarkedet.
Bekymret for utviklingen
Sissel Monsvold er sjeføkonom i Obos. Hun
bekymrer seg ikke bare for unge som ikke kom-
mer seg inn på boligmarkedet:
– Sykepleierindeksen til Eiendom Norge viser
for eksempel at en sykepleier kun har råd til tre
prosent av boligene i Oslo. Så det er jo folk med
helt alminnelige inntekter som nå har problemer.
Boligprisene landet over steg med 8,7 prosent
i 2020, noe som er det sterkeste året i boligmar-
kedet siden 2016, ifølge Eiendom Norge. Det er
også venta at boligprisene kommer til å stige
gjennom 2021.
40 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
– De som ikke får lånt nok av de private bankene,
og de som ikke har foreldre til å hjelpe seg for å
komme inn på boligmarkedet, faller mellom to
stoler. De kommer ikke inn via finansiering fra
det private, og de blir også utestengt fra de
offentlige ordningene. Det er særlig i Oslo at
dette er en stor utfordring.
I likhet med Obos er også LO bekymra for at
forskjellene øker mellom de som eier og de som
leier bolig. De som ikke kommer inn på bolig-
markedet, går glipp av muligheten til å oppar-
beide seg «boligformue», både ved at de ikke får
ta del i eventuell verdistigning og at de ikke har
muligheten til å spare ved å betale avdrag på boli-
glån.
I tillegg går de glipp av skattefordelene som
eiere har. Monsvold i Obos peker på at eierlinja
er viktig for å redusere ulikhet:
– Boligformue er utjevnende. Det er særlig
finans- og næringsformue som skaper store ulik-
heter mellom folk. Så at folk eier egen bolig, det
er med på å redusere ulikheten som disse skaper.
Finnes alternativ
I takt med økende boligpriser har stadig flere
boligbyggelag utviklet alternative modeller som
skal gi en billigere inngangsbillett til boligmar-
kedet.
– Vi har lansert to typer ordninger. Obos
Bostart, som kom i 2018, gjør at du kan kjøpe en
ny bolig til 10–15 prosent lavere pris enn mar-
kedspris.
Obos har forkjøpsrett på boligen den dagen
du skal selge. Den prosentvise verdiøkningen på
boligen fra du kjøper og til du selger, er det du
selv som får.
– Og så har vi et konsept som heter Obos
Deleie. Det gjør at man kan få en fot innenfor

boligmarkedet. Vi tenker at det er bedre
med en fot innenfor enn to utenfor, sier
Monsvold.
Da starter du med å eie minst 50 pro-
sent av boligen selv og kan kjøpe deg inn
mer og mer etter hvert som du får øko-
nomi til det. Den resterende delen leier
du av Obos.
Det er ingen aldersgrense eller
behovsprøving på boligene. Obos har
som mål at de innen 2026 skal tilby 1000
boliger hvert år fra disse modellene.
– Det skal være ordninger for alle. Det
er fortsatt slik at de fleste skal kunne få
seg en bolig på ordinære markedsvilkår,
men det er viktig å ha et supplement.
OFFENSIV: LOs 2. nestleder, Roger Heimli, leder det boligpolitiske arbeidet i LO.
LO løfter boligpolitikken
Utviklingen med økte forskjeller på boligmarke-
det bekymrer LO. Nå etableres et
boligpolitisk utvalg.
• SVEIN-YNGVE MADSSEN (tekst)
sym@lomedia.no
– Regjeringen har gjort for lite for å hjelpe
utsatte grupper. Sosial boligpolitikk er et frem-
medord for denne regjeringen. Og i stedet for å
komme med tiltak som hjelper folk inn på bolig-
markedet, er regjeringen i ferd med å gjøre det
vanskeligere, sa LOs 2. nestleder Roger Heimli
til LO-Aktuelt før jul.
Økte forskjeller
LO er bekymret for de økte forskjellene mellom
dem som eier og dem som ikke eier bolig. Nå har
LO-sekretariatet vedtatt å sette ned et boligpoli-
tisk utvalg som skal øke kunnskapen og løfte
fram debatten om dagens og framtidas boligbe-
hov. Ett av målene er å komme med konkrete
forslag til hvordan offentlig sektor kan bidra til
en inkluderende og sosial boligpolitikk i hele lan-
det.
I mandatet heter det at utvalget skal koordi-
nere og sammenstille boligpolitisk arbeid som
foregår i LO-forbundene og arbeide for å konkre-
tisere målene som skisseres i handlingspro-
grammet og bidra til kunnskapsheving om
boligpolitikk.
Flere mål
LO har i sitt handlingsprogram vedtatt flere mål
for sin boligpolitikk:
• Boliger må gjøres mindre attraktive som spe-
kulasjonsobjekt.
• Leie-til-eie-ordninger må brukes aktivt.
• Husbanken må bidra med en rimelig og stabil
finansiering. Og være en viktig aktør i det
boligpolitiske og boligsosiale arbeidet.
• Kommunenes muligheter til å bygge og drifte
ikke-kommersielle utleieboliger, må styrkes.
Arbeidet i utgvalget skal bidra til at disse målene
kan bli realisert.
Ambisjonen med utvalgsarbeidet er også at
LO kan komme med konkrete krav til en ny
regjering etter valget om en tydeligere og mer
aktiv boligpolitikk som sikrer folk rett til en god
bolig.
1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 41
 DEBATT

Send debattinnlegg til post@lomedia.no. Skriv kort og poengtert. Vi redigerer innlegg for å få plass til flest mulig meninger.
Innlegg kan også bli publisert på nettstedet frifagbevegelse.no. Det gjelder også tekster som ikke kommer på trykk i bladet.

2021 – blir alt bra igjen?

Selv om 2020 var et vanskelig år med ned-
stengninger, permitteringer, arbeidsledighet,
sykdom og dødsfall, så skjedde det mye positivt
som vi skal ta med oss framover.

For det første har bevisstheten om beredskaps-

arbeid økt i befolkningen og hos politisk
ledelse.
Allerede i 2015 og 2016 var NTL-tillitsvalgte
i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet,
Marc Gayorfar og Erlend Bøe, ute og advarte
mot ABE-kuttene som førte til nedbemanning
innenfor områder som har vist seg svært vik-
tige under pandemien.
Et av de mest sannsynlige krisescenariene,
ved siden av ras og flom som følge av klimaend-
ringer, var nettopp en pandemi. Likevel ble det
brukt ostehøvel på budsjettene innenfor
mikrobiologi, virologi, epidemiologi og smit-
tevernberedskap som følge av regjeringens
ABE-reform.

Digitalt hopp
For det andre har vår digitale kompetanse
gjort et hopp. Teams- og Zoommøter og digi-
tale kurs har vist oss at det er fullt mulig å drive
en fagforening fra hjemmekontor for en ganske
lang periode.
Kanskje vil vi sette mer pris på fysiske møter
framover. Samlinger og todagers opphold på
Sørmarka eller andre konferansehotell er noe
vi nå ser fram til. Det å kunne se hverandre inn
i øynene og se hele kroppsspråket til noen man
snakker med, kan ikke erstattes av en skjerm
på et rom hjemme.
Men å fly til en annen by for å være med på
et totimers møte, blir det kanskje slutt på. Der-
imot er det ingenting som kan erstatte fysiske
møter med medlemmer og potensielle med-
lemmer, så det skal det bli godt å få gjort igjen,
etter hvert.
For det tredje har pandemien vist oss hva
verdenssamfunnet og forskningen kan få til
når vi må stå sammen mot en felles «fiende».
Utviklingen av vaksiner på under ett år er en
formidabel oppgave som har blitt løst med
store kapitalinnsprøytninger, særlig fra nasjo-
nalstatene, men også privat kapital har bidratt.
Det er nå viktig at vaksiner blir spredd til
hele verden og at de rike landene ikke sikrer OPPSUMMERING: 2020 var et vanskelig år, men artikkelforfatteren mener det også skjedde postitive ting som vi må
seg store lager av vaksiner samtidig som land ta med oss videre. ILLUSTRASJONSFOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

42 | NTL-MAGASINET | 1- 2 0 2 1
på den sørlige halvkule må vente.
Ingen er trygge før hele verden er trygg. Nye
mutasjoner skal ikke få sjansen til å utvikle seg
i fattige land.

Bidro til Trumps fall

For det fjerde var koronapandemien sterkt
medvirkende til at Donald Trump kun fikk én
periode som president i USA.
Tidligere valg har vist oss at økonomien har
vært viktigst for amerikanske velgere. Med sti-
gende arbeidsledighet og nedadgående brut-
tonasjonalprodukt, som følge av elendig smit-
tehåndtering, stemte et flertall av befolknin-
gen for en annen kandidat, og en hel verden
puster lettet ut.
For det femte har det skjedd mye positivt i
deler av Latin Amerika. Den sosialistiske beve-
gelse (MAS) vant et brakvalg i Bolivia med over
55 prosent av stemmene til presidentkandidat
Luis Arce. Over 70 prosent av Chiles befolkning
stemte for skroting av diktaturgrunnloven, og
i Argentina ble det flertall for en lovendring
som vil gjøre abort lovlig.
Håp for klimaløsninger
For det sjette har pandemien vist oss at ver-
denssamfunnet kan takle de største utfordrin-
ger når alvoret er stort nok. Klimaendringer er
vår tids største problem.
Det tar tid før vi ser konsekvensene, og det
gjør at akuttiltak, som ved en pandemi, ikke
har samme effekt eller får samme oppslutning
i befolkningen. Kriser er som kjent en mulighet
for endring, og det kommer lovende signaler,
også fra næringslivet, om en «Green New Deal»
som vil få ned klimagassutslippene og gjøre
planeten beboelig også for framtidige genera-
sjoner.
For det syvende har LO og NTL fått en stor
medlemsøkning gjennom året. NTL var en klar
stemme da regjeringen forsøkte å gi seg selv
fullmakter som ville bryte med maktforde-
lingsprinsippet, og LO har vært tydelig på utvi-
dede permitteringsregler og krisepakker for å
holde sysselsettingen oppe. Fagbevegelsens
fellesskapsløsninger har vist seg minst like vik-
tige under en pandemi.
Bjørn Halvorsen
Leder, NTL Sentralforvaltningen
ATOMVÅPEN: Fra en av mange demonstrasjoner for å bekjempe atomvåpen. ICAN har samarbeidspartnere i
over 100 land. FOTO: ICAN
FNs atomvåpenforbud trer i kraft,
og Norge stikker hodet i sanden
22. januar blir atomvåpen forbudt etter
internasjonal lov. Det er en stor seier
for alle som jobber for en verden fri for
atomvåpen.
Forbudet mot atomvåpen viser hvor mye vi
kan få til når vi organiserer oss og står
sammen. Det store flertallet av verdens sta-
ter godtar ikke lenger den eksistensielle
trusselen fra de ni statene som besitter
atomvåpen. I stedet sier de tydelig ifra om at
å true med masseødeleggelsesvåpen er både
uakseptabelt og illegitimt.
Det gjør vi også. Fagbevegelsen har dype
røtter i kampen mot atomvåpen. Kampen
mot atomvåpen er også en kamp mot ulik-
het, det er en solidaritetskamp mot å la
noen få stater styre resten av verden med
frykten for total utslettelse.
Ved bruk av atomvåpen, enten det er en
villet handling eller som resultat av en
ulykke, vil ingen stat eller organisasjon
kunne gi nødvendig hjelp. Skadene vil være
for omfattende og strålingsfaren for høy.
Lidelsene og de humanitære konsekven-
sene vil være katastrofale.
Dessverre har Norge verken signert eller
ratifisert FNs atomvåpenforbud. Ved å stå
utenfor FNs atomvåpenforbud, legitimerer
vi at noen stater innehar masseødeleggel-
sesvåpen. Samtidig skjermer vi atomvåpen-
statene for press om å ruste ned.
Det er på tide at Norge forholder seg til
realitetene: Å true andre land med bruk av
atomvåpen, bidrar ikke til vår sikkerhet.
Derimot utgjør disse våpnene en enorm
risiko. Så lenge atomvåpen finnes, er det
fare for at de blir brukt. Konsekvensene vil
være katastrofale.
Det er på tide at Norge får hodet opp av
sanden og støtter FNs atomvåpenforbud!
Mats Monsen,
leder Fagforbundet Ung
Sandra Åberg Kristiansen,
leder EL og It Ung
Charlotte Sæbjørnsen,
leder Industri Energi Ung
Aleksander Dyrnes,
nestleder NTL Ung
Camilla R. Martinsen,
nestleder HK Ung

1- 2 0 2 1 | NTL-MAGASINET | 43
 ARBEIDERHISTORIE

Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen
Speiderbevegelsen er for mange en
erkeborgerlig bevegelse, tuftet på fri-
luftsliv og kristelig moral. På 1920-tal-
let startet arbeiderbevegelsen sin egen
speiderbevegelse. Klassekamp var nå
også blitt en kamp om barna.
Hos de Røde Speiderne var frilufts-
livet lavt prioritert, det skulle i første
rekke tjene som en samværsaktivitet
heller enn å ha noen verdi i seg selv.
Man la også opp speiderarbeidet som
en rekruttskole for arbeiderbevegel-
sen.
Dette bygget på en av de andre
grunnideene fra den borgerlige spei-
derbevegelsen, nemlig at patruljene
skulle styre seg selv, og at den enkelte
speider skulle lære seg å samarbeide
med andre for å løse oppgaver. I den
borgerlige speiderbevegelsen hadde
patruljeføreren autoritet over patrul-
jen sin, og var igjen underordnet
troppsføreren. Hos de Røde Speiderne
skulle derimot patruljeføreren være
demokratisk valgt av patruljen, og
troppsføreren var underlagt et tropps-
råd bestående av alle patruljeførere og
assistenter. Uavhengig av om reglene
ble fulgt eller ikke, var hensikten å
involvere speiderne i driften av trop-
pen og gi dem erfaring i organisasjons-
arbeid.

Kilde: Arbeiderhistorie 2007

Sondre Ljoså: «Etter beste evne at alltid
være en god kamerat»

Av Børge Lund

LUNCH©BØRGE LUND, DISTR: WWW.STRANDCOMICS.NO

28 |
44 TEMA LO STAT| |1- 2 01-2210 2 1
NTL-MAGASINET
 KRYSSORD

GRUS

EGMONT.COM©2020
FOTO: COLOURBOX.COM
ØNSKE SKIPS-
EIER
TRESORT
ROV-
FUGLER

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
SVØMME-
FUGL
VESEN

MØTES
AVL
IKKE DRIVE
KVAR- MULIG- LANGSOM ABLE- SPORT
TETT HET BÅT GØYER GRIMASE
FOR- SAMLING
TELLE KALD
TO LIKE VISNE
DYR URØRT
HØNELYD NYBADET
FARGE
RUTSJE UNGT
FEIL
BAKKEN HUMRE SMUKK
UTROP ETTER
EIES TEMA SÅR
HUNN- FRISK
DYRET GAMMEL
HEKTE HEST

ÆREDE FARGET

PAPIR-
MENGDE
STYKKET

Løsningsgaten (farget felt) sendes på postkort til LO Media, Postboks 8964 Youngstorget,
0028 Oslo , eller på e-post til: kryssord@lomedia.no. Merk kortet/e-posten med
«AKTUELL, 0121». Husk å oppgi din egen adresse. Innleveringsfrist: 12. februar.
To vinnere får hver sin boksjekk.

Vinnere fra forrige gang: Leif Akerlie, Voss og Kai Myhre, Skreia..
Riktig løsningsord var: NISSETOG.

Slik blir 2021, ifølge ekspertene (endring i prosent, eller prosentpoeng*)

GRAFIKK: OLE PALMSTRØM, COLOURBOX / KILDER: SSB, NORGES BANK

Arbeidsledighet Kronekurs 2,1 3,9 4,4

4,5%

0,3* 2,0 Styringsrenta Årslønnsvekst Boligpriser BNP-vekst

Norges Bank forventer
uendret rente i 2021

| |NTL-MAGASINET
1- 2 01-2210 2 1 29
TEMA LO STAT | 45
 VERDEN RUNDT

STORBRITANNIA: Smitte­
1 utbrudd skaper vansker for
Royal Mail, som i januar publiserte
4
en liste over 28 regioner hvor
1
3 jevnlige postleveranser har stanset
grunnet smitte og karantene blant
de ansatte. Nylig ble lørdagsdistri­
2 busjon av post stanset over hele
landet. Situasjonen skaper uro blant

FOTO: AROYAL MAIL

eldre over 80 år, som frykter at
innkallinger til koronavaksinering
ikke skal nå fram.

FOTO: NIGERIA RAILWAY CORPORATION

NIGERIA: En kinesisk­bygd
2 jernbanelinje har etter flere
forsinkelser omsider åpnet ved
Lagos, sørvest i Nigeria. Den 156
kilometer lange toglinjen, som
strekker seg fra hovedstaden
Lagos til storbyen Ibadan, er
bygget av det statseide kinesiske
entreprenørselskapet China Civil
Engineering Construction
Corporation og har kostet drøyt 14
milliarder kroner. Billetter på første
klasse vil koste 6.000 naira, omlag
140 kroner, mens forretnings­
klasse og økonomi vil koste
henholdsvis 115 og 70 kroner.
Brorparten av befolkningen lever
på mindre enn 18 kroner dagen.
(NTB)
FOTO: SNP-FO HAUTS DE FRANCE

FOTO: OLE PALMSTRØM

FRANKRIKE: Et hundretall ansatte i Liancourt fengsel

3 nord for Paris gikk ut i en flere dager lang streik 11.
desember, etter at minst to menn banket opp en kvinnelig
førstebetjent (31) utenfor hjemmet hennes. Hun fikk flere slag
mot hodet, men overlevde etter å ha sydd 17 sting, ifølge CANADA: 53 toppbyråkrater i Canada har privatsjåfør, skriver Toronto
tv­kanalen France3. Kollegene blokkerte adgangen til fengselet i
flere dager og slapp bare gjennom helsepersonell og matleveran­
4 Sun. På lista over de heldige finnes en rekke statssekretærer, men
også toppsjefene i mattilsynet, skatteetaten, medietilsynet og valgdirektora­
ser. De sier antallet voldsepisoder har økt i fengselet og krever tet. I tillegg har sjefen for etaten som styrer de offisielle språkene i Canada,
tryggere arbeidsmiljø med økt sikkerhet rundt hjemmeadresser. egen sjåfør. Det samme har sjefen for kriminalomsorgen.

30 |
46 TEMA LO STAT| |1- 21-0 2 10 2 1
NTL-MAGASINET
 N
Fotograf: Signe Fuglesteg Luksengard

M
Y
EDLEM
FORDE S-
L!

Vi tar
vare på
din fremtid
Det er nå kommet nye regler for innskuddspensjon, som gjelder for Få ryddige
deg som jobber eller har jobbet i en privat virksomhet. Du må selv forhold med
ta et aktivt valg, hvis ikke vil pengene dine samles i én konto hos
pensjonsleverandøren til din arbeidsgiver. Dette er dine penger og
LOfavør Egen
du bestemmer hvor du vil sette dem. Vi har derfor forhandlet frem pensjonskonto
en gunstig avtale med SpareBank 1.
• Lave gebyrer
LOfavør Egen pensjonskonto investeres i Svanemerkede fond med • Bærekraftig forvaltning
lave gebyrer, slik at innskuddspensjonen din får mulighet til å vokse
og samtidig bidra til en mer bærekraftig verden. • Enkel oversikt

Les mer på lofavor.no

 Aktørnr: 3896560

Returadresse:
Norsk Tjenestemannslag
Møllergata 10
0179 Oslo

Kontorrotta1980
KONKURRANSE!
Bli med og ta debatten
om rettigheter og
arbeidsvilkår på
hjemmekontoret!

Del et bilde eller en

video som viser din
hverdag på hjemme­
kontor!

Sittestilling? Pausegym?
Hjemmekantina? HMS?
Kjæledyr? Teams?

Bruk #mittntl og
#hjemmekontor på
instagram, facebook
eller twitter innen
5. mars og bli med i
trekningen av et gave­
kort på kr. 5000.
Likt av Norsk Tjenestemannslag og 179 andre
Vinner kåres på NTL­
Kontorrotta1980 Travelt :­) #mittntl #hjemmekontor konferansen 9. mars.

@NTLnorge finner du på