NORINT0120

Pronomen og determinativer
8. September 2020

Kate Vivi Rasch

k.v.rasch@iln.uio.no
• Informasjon
• Grammatikkforelesningene er to timer hver uke i ti uker dette høstsemesteret. Dette er i tillegg til gruppeundervisningen.
• Det er ikke obligatorisk deltakelse på grammatikkundervisningen.

• Plan https://www.uio.no/studier/emner/hf/iln/NORINT0120/h2020/timeplan/index.html#FOR
• Canvas www.uio.no
• Ordbøker:
• •http://decentius.hit.uib.no/lexin.html (Lexin ordbok)
• •http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP= (Bokmålsordboka)

• Om språk/grammatikk:
• •http://www.sprakrad.no/
• •http://grammatikk.com/
• •http://www.norsksidene.no
• •http://www.skrivesenteret.no/

• Interaktive oppgaver:
• •http://steinpastein-oppgaver.cappelendamm.no/ (Stein på stein)
• •https://mernorsk.portfolio.no/ (Mer norsk)
• •www.praktisknorsk.no (Grammatikk)
• •http://praktisknorsk2.cappelendamm.no/ (Grammatikk)
• •http://norskgrammatikk.cappelendamm.no/ (Grammatikk)
• •https://handbokigrammatikk.portfolio.no/ (Grammatikk)
• •http://www.ntnu.edu/learnnow/
• •http://www.ntnu.edu/isl/calst-for-learners
En liten repetisjon fra forrige gang

Da snakket vi om hvorfor det var viktig å kunne identifisere ulike

setningsledd. Dette kan hjelpe deg til å forstå norsk bedre, og til å bruke
det norske språket riktig måte.

Sist snakket vi om hvordan vi kan identifisere helsetninger og

leddsetninger, og hva som er karakteristisk for disse to setningstypene.

Vi så også på plassering av de ulike setningsleddene, og til det brukte vi

setningsskjemaer.

Vi så også på ulike setningsledd som subjekt, verbal, direkte objekt,

indirekte objekt og ulike adverbialer.

Kate Vivi Rasch

Ordklasser. Har dere noen eksempler i de ulike
setningsleddene?

1. Substantiv
2. Verb
3. Adjektiv
4. Adverb
5. Preposisjoner
6. Pronomen
7. Determinativer
8. Subjunksjon
9. Konjunksjon
10.Interjeksjon

Kate Rasch
I dag skal vi snakke om

1. Substantiv
2. Verb
3. Adjektiv
4. Adverb
5. Preposisjoner
6. Pronomen
7. Determinativer
8. Subjunksjon
9. Konjunksjon
10.Interjeksjon

Kate Vivi Rasch

Hva er et pronomen? Og hva betyr det?

• Ordet pronomen betyr ”for substantivet” eller ”istedenfor substantivet”.

• Pronomen er ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv.

• Pronomen er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i
selve talesituasjonen eller kan stå istedenfor andre ord, ofte for
substantivet.

• Vi har personlig pronomen, resiprokt pronomen, refleksivt pronomen,

sprørrepronomen og ubestemt pronomen.

Kate Rasch
• De fleste pronomen kan vi kalle for henvisningsord (viser til
noe/ noen). Vi må vite hvem vi viser til for at setningen skal gi
mening.
• Pronomen må ofte endres etter hvilken funksjon det har i
setningen.

• Er det subjekt?
• Eller objekt?
• Indirekte objekt?

Kate Rasch
Jeg ga den til henne.

Hva ga du?

Og til hvem?

Kate Rasch
Jeg ga boka til Carmen.

subjektet?
objektet?
indirekte objektet?

Kate Rasch
 Jeg ga den til henne.

Nå skjønner vi hvem som ga hva til hvem. For å forstå det, er vi

avhengig av en kontekst hvor alle er informert om hva vi prater om.

Kate Rasch
 Ubestemt pronomen

Vi kan bruke man/ en når vi snakker om mennesker generelt.

Ubestemt pronomen er et pronomen som ikke viser til noen eller noe
bestemt. ...

I norsk finnes de ubestemte pronomenene man og en

I tillegg kommet pronomenet det når det brukes som formelt subjekt, for
eksempel i setninger som «Det regner».

Kate Rasch
 det og den

• Han og hun bruker vi om personer.

• Den og det bruker vi om ting, fenomener og dyr.
• Vi bruker den når substantivet som pronomenet står for, er hankjønn
eller hunkjønn.

(Hvordan var konserten i går? Den var fantastisk.)

• Vi bruker det når substantivet er intetkjønn.
(Hvordan er det nye huset? Det er fantastisk)
• Flertall er alltid de, både for personer, ting, fenomener og dyr.
(Hvordan er bøkene? De er fantastiske.)

Kate Rasch
 En pronomensoppgave
(oppgave 1)

1. Hvor står koppen? _______ står på bordet.

2. Hvor står koppene? ________ står i oppvaskmaskinen.
3. Hvor står glasset? _______ står på bordet.
4. Hvor står glassene? _________ står i skapet.
5. Hvor er appelsinene? _______ er i posen.
6. Hvor sitter Carlos? _______ sitter ved bordet.
7. Hvor sitter Anna? ________ sitter ved bordet.
8. Hvor er Anna og Carlos? _______ er i parken.
9. Hvor går filmen du så i går? _________ går på Saga.
10. Hvordan er været i dag? __________ er fint.
11. Har du sett boka mi? Ja, _________ ligger på bordet.

Kate Rasch
 Fasit til oppgave 1

1. Hvor står koppen? Den står på bordet.

2. Hvor står koppene? De står i oppvaskmaskinen.
3. Hvor står glasset? Det på bordet.
4. Hvor står glassene? De står i skapet.
5. Hvor er appelsinene? De er i posen.
6. Hvor sitter Carlos? Han sitter ved bordet.
7. Hvor sitter Anna? Hun sitter ved bordet.
8. Hvor er Anna og Carlos? De er i parken.
9. Hvor går filmen du så i går? Den går på Saga.
10. Hvordan er været i dag? Det er ganske fint.
11.Har du sett boka mi? Ja, den ligger på bordet.

Kate Rasch
Personlig pronomen

subjektsform
1. person entall jeg
2. person entall du
3. person entall hun/ han
1. person flertall vi
2. person flertall dere
3. person flertall de

Kate Rasch
 Personlig pronomen. Subjektsform og objektsform

subjektsform objektsform
1. person entall jeg meg

2. person entall du deg

3. person entall hun/ han henne/ ham

(han)

1. person vi oss
flertall
2. person dere dere
flertall
3. person de dem
flertall
Kate Rasch
 Personlig pronomen.
Subjektsform, objektsform og refleksiv form

subjektsform objektsform Refleksiv form

1. person entall jeg meg meg

2. person entall du deg deg

3. person entall hun/ han henne/ ham seg

(han)
1. person flertall vi oss oss

2. person flertall dere dere dere

3. person flertall de dem seg

Kate Rasch
Personlig pronomen: refleksiv form

meg Jeg ser meg på bildet.

deg Du ser deg på bildet.
seg Hun/ han ser seg på bildet.
oss Vi ser oss på bildet.
dere Dere ser dere på bildet.
seg De ser seg på bildet.

Kate Rasch
 Refleksiv form

Vi bruker refleksiv form for å få frem at subjektet og objektet i

setningen er identiske. Handlingen retter seg mot/ reflekterer
subjektet.

Han vasker seg.

Han vasker barnet.
Hun sminker seg.
Hun sminker henne.
Hun sminker meg.

Kate Rasch
 Resiproke pronomen

Hverandre

De elsker hverandre.

De skal møte hverandre klokka 19.

De skal møtes klokka 19.

(Det heter ikke de skal møtes med hverandre.

Hvorfor ikke?)

Kate Rasch
 Noen verb har –s i infinitiv

infinitiv presens preteritum presens

perfektum
å synes synes syntes har syntes

å trives trives trivdes har trivdes

å finnes finnes fantes har fantes

Kate Rasch
• Disse verbene må ikke blandes med s-passiv

• Gulvene vaskes hver uke.

Kate Rasch
 Determinativer

er bestemmelsesord. De bruker vi når vi vil forklare nærmere

hvilket eller hvilke substantiv vi mener.

Vi har tre typer:

1. Eiendomsord eller possessiver
(din, vår..)
2. Pekeord eller demonstrativer
(den, dette..)
3. Mengdeord eller kvantorer
(artikler; et, ei, en)
(grunntall; en, to, tre)
(ubestemte pronomen; ingen, alle..)

Kate Rasch
 Possessiver eller eiendomsord- noen har noe eller eier noe.
De kan være foranstilt eller etterstilt

Personlig Ei veske Et hus En mobil flertall

pronomen
jeg veska mi huset mitt mobilen min Veskene, husene og mobilene
mine

du veska di huset ditt mobilen din Veskene, husene og mobilene

dine

hun/ han veska si huset sitt mobilen sin Veskene, husene og mobilene
sine

hennes/ hans veska Huset Mobilen Veskene, husene og mobilene

hennes/ hans hennes/ hans hennes/ hans hennes/ hans

vi veska vår huset vårt mobilen vår Veskene, husene og mobilene

våre

dere veska deres huset deres mobilen deres Veskene, husene og mobilene
deres

de veska si huset sitt mobilen sin Veskene, husene og mobilene

sine
Kate Rasch
 Foranstilt possessiv brukes mer i formelle situasjoner

Personlig Ei veske Et hus En mobil flertall

pronomen

jeg mi veske mitt hus min mobil mine vesker, hus og mobiler

du di veske ditt hus din mobil dine vesker, hus og mobiler

hun/ han di veske sitt hus sin mobil sine vesker, hus og mobiler

hennes/ hans hennes/ hans hennes/ hans hennes/ hans Hans/ hennes vesker, hus og
veske hus mobil mobiler

vi vår veske vårt hus vår mobil våre vesker, hus og mobiler

dere deres veske deres hus deres mobil deres vesker, hus og mobiler

de si veske Sitt hus sin mobil deres vesker, hus og mobiler

Kate Rasch
Sin, si, sitt, hennes, hans, deres…og når skal de brukes?

• Vi må analysere setningen for å finne subjektet.

• Når hun, han eller de er subjekt kan vi bruke si, sin, sitt i entall eller sine
i flertall.
• Vi kan ikke bruke si, sin, sitt eller sine som en del av subjektet.

• Eksempel:
• Han og de italienske vennene hans lager fantastisk mat.
• Han lager fantastisk god mat med de italienske vennene sine.
• Hun synes at han og de italienske vennene hans lager fantastisk mat.

Kate Rasch
Stine og Robert går tur med hunden sin.
(hunden sin= Stine og Robert eier hunden)

Stine og Robert går tur med hunden hennes.

(hunden hennes= en annen person (en kvinne) eier
hunden. Kanskje Anna?

Kate Rasch
 Kjærlighet

Han kysser kjæresten sin.

(hvor mange personer er det her?)

Kate Rasch
 Drama

Han kysser kjæresten hans.

(hvor mange personer er det her?

Kate Rasch
 Kjærlighet / drama ?

Han dro til Roma med kona si.

Han dro til Roma med kona hans.

Kate Rasch
 Vi må analysere

Han dro til Roma med kona si.

Han dro til Roma med kona hans.

Kate Rasch
Oppgave 2. Fortell om Stine

Stine har kjøpt en ny leilighet. ______ liker ______ i leiligheten

_____. Leiligheten ______ er ganske liten, men ______ er stor nok

til alle tingene ______ og de tre hundene ______. Hundene

_______ heter Kara, Pedro og Rio. ______ har ______ egen

hundeseng på badet _______.

Kate Rasch
Fasit oppgave 2

Stine har kjøpt en ny leilighet. Hun liker seg i leiligheten sin. Leiligheten

hennes er ganske liten, men den er stor nok til alle tingene hennes og de

tre hundene hennes. Hundene hennes heter Kara, Pedro og Rio. De har

sin egen hundeseng på badet hennes.

Kate Rasch
Noen verb innleder leddsetning, og vi kan få et annet subjekt

Hun tror at han dro til Roma med kjæresten sin.

Hun tror at han dro til Roma med kjæresten sin.

Hun tror at kjæresten hennes dro til Roma med kjæresten hans.
Hun tror at kjæresten hennes dro til Roma med kjæresten hans.

Hvor mange personer har vi i disse to setningene?

Kate Rasch
Noen verb innleder leddsetning, og vi kan få et annet subjekt

Hun tror at han dro til Roma med kjæresten sin.

Hun tror at kjæresten hennes dro til Roma med kjæresten hans.

Kate Rasch
 Oppgave 3

Anna har vært i Oslo i 14 uker for å lære norsk. _____ liker _____ godt her, og

_______ har fått mange venner på Universitetet. I går ble ________ invitert på

middag til ____ norske tante. Da _____ skulle dra dit, hadde _____ dårlig tid, og

derfor måtte ____ skynde ______ til bussen. _____ hadde med seg en flaske

vin _____ ga til tanta/ tanten ____, og tanta/ tanten _______ hadde laget deilig

mat til ________. Da _____ kom tilbake til rommet _______, skrev _____ et

brev til familien _______. Foreldrene _______ og søsknene _______ bor i Italia.

________ gleder ______til å se _______ igjen til jul.

Kate Rasch
Fasit oppgave 3
Hun har vært i Oslo i 14 uker for å lære norsk. Hun liker seg godt her, og

hun har fått mange venner på Universitetet. I går ble hun invitert på middag

til sin/ si norske tante. Da hun skulle dra dit, hadde hun dårlig tid, og derfor

måtte hun skynde seg til bussen. Hun hadde med seg en flaske vin hun ga

til tanta/ tanten si/sin, og tanta/ tanten hennes hadde laget deilig mat til

henne/dem. Da hun kom tilbake til rommet sitt, skrev hun et brev til familien

sin. Foreldrene hennes og søsknene hennes bor i Italia. Hun gleder seg til å

se dem igjen til jul.

Kate Rasch
Oppgave 4
Gjør om fra 1. til 3. person. Bruk hun istedenfor jeg.

Emma forteller: «På lørdag dro jeg for å kjøpe nye klær fordi alle skoene og klærne mine var så gamle og slitt.
Jeg liker meg best i butikkene i sentrum. Derfor dro jeg dit med vennen min, Patrik. Han sa at han gjerne ville
bli med meg. Jeg og vennen min reiser ofte til byen sammen. I byen oppdaget jeg at jeg hadde glemt
bankkortet mitt og pengene mine hjemme. Men jeg ville ikke reise hjem igjen. Derfor lånte jeg penger av Patrik.
Jeg kjøpte meg et par varme sko, et par bukser, en tykk jakke og et skjerf. Jeg føler meg veldig fin i de nye
klærne, og jeg gleder meg til å bruke dem».

Emma forteller: «På lørdag dro hun for å kjøpe nye klær fordi alle skoene og klærne _________ var

så gamle og slitt. ___________ liker ___________ best i butikkene i sentrum. Derfor dro __________ dit

med vennen ____________, Patrik. Han sa at han gjerne ville bli med __________. ______________ og

vennen _____________ reiser ofte til byen sammen. I byen oppdaget __________ at __________

hadde glemt bankkortet ___________ og pengene ____________ hjemme. Men ____________ ville

ikke reise hjem igjen. Derfor lånte_____________ penger av Patrik. ____________ kjøpte _____________

et par varme sko, et par bukser, en tykk jakke og et skjerf. ______________ føler ___________ veldig fin

i de nye klærne, og ____________ gleder meg til å bruke dem».

Kate Rasch
Fasit oppgave 4

Emma forteller: «På lørdag dro hun for å kjøpe nye klær fordi alle skoene

og klærne hennes var så gamle og slitt. Hun liker seg best i butikkene i

sentrum. Derfor dro hun dit med vennen sin, Patrik. Han sa at han gjerne

ville bli med henne. Hun og vennen hennes reiser ofte til byen sammen. I

byen oppdaget hun at hun hadde glemt bankkortet sitt og pengene sine

hjemme. Men hun ville ikke reise hjem igjen. Derfor lånte hun penger av

Patrik. Hun kjøpte seg et par varme sko, et par bukser, en tykk jakke og et

skjerf. Hun føler seg veldig fin i de nye klærne, og hun gleder meg til å

bruke dem».

Kate Rasch
Kilder:

• Stein på stein, arbeidsbok (2014). Ellingsen og Mac Donald

• Norsk som fremmedspråk, grammatikk (2014), Golden, Mac Donald

og Ryen.

• Norsk referansegrammatikk (2012), Faarlund, Lie og Vannebo

Kate Rasch