ACO NO MIRI Teknikk Oljeudskillere

A C O VA / V V S
M I R I Te k n i k k
Ø1550
Ø785 140
200
2250- 2380
140
Inlopp
Dy160
1430
Ø160
1050
MIRI Teknikk
775
Normer og anvisninger for prosjektering,

dimensjonering og montering
– Oljeutskillere
Ø1200
Ø110
60
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Innhold Oljeutskillere
Oljeutskillere side
Generelt
Generelt 4
Funksjon
Olje i vann 5
Kjøle- og skjæreolje 5
Overbelastning av oljeutskiller 5
Sedimentering 6
Vannlås 6
Typer 6
Koalesatorer
Automatisk avstengerventil 7
Alarmer 8
Prøvetagning 8
Lokk 9
Utlufting 9
Anlegg som krever oljeutskiller

Anlegg som krever oljeutskiller 10
Nedgravning i terreng
Oljeutskiller av glassfiberarmert polyester 12
Oljeutskiller av betong 18
Overvann
Overvann 19
Standarder
Standarder 21
Dimensjonering
Oljeutskillere 24
Utskillere for spillvann 25
dimensjoneringseksempler 27
Utskiller for overvann 32
Dimensjoneringseksempler 34

ACO VVS
ACO MIRI Oljeutskillere
Ø670
1230-3130
Ø110
Ø400
ACO MIRI oljeutskillere for innstallasjon i grunnen og

frittstående utskillere for innvendig montering
SS-EN 858
1870

ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Generelt
Forurensende utslipp kommer inn under
miljølovgivningen. I miljølovgivningen finnes
det bestemmelser om utslippstillatelse og
meldeplikt. Utslippstillatelse søkes hos ak-
tuell forurensningsmyndighet. Melding sen-
des til aktuell forurensningsmyndighet. Før
en bedrift sender inn en søknad, skal vann-
og avløpsetaten i den aktuelle kommunen
kontaktes.
Renseanlegg har som oppgave å motta og

rense avløpsvann fra husholdninger.
Ifølge bestemmelsene skal det offentlige

avløpsanlegget ikke tilføres stoffer eller
gjenstander som kan skade eller ha en
skadelig påvirkning på ledningsnettets
funksjon eller på renseprosessen i rensean-
legget, eller som på annen måte kan med-
føre skade eller problemer.
Krav om utskilling er hjemlet i forurens-

ningsforskriften og gjelder hvis det er en
risiko for at mer enn ubetydelige mengder
olje, bensin eller andre brann- og eksplo-
sjonsfarlige væsker kan føres ut i avløpet.
Eksempler på anlegg som skal være ut

rustet med oljeutskiller:
Et anlegg med for eksempel både verk-

Bensinstasjoner
sted og vaskehall, bør ha separate
Parkeringsanlegg/parkeringshus
utskillere.
Bilopphuggerier
Bilverksteder
Vaskehaller for kjøretøy
Garasjer
Industrianlegg som håndterer oljer/
løsningsmidler
Oljelagre
Funksjon
Funksjon Vannflyten skal være laminær (rolig). oljedråpene på filteroverflaten ved hjelp av
Oljeavskillere fungerer etter det gravime- Oljedråpen skal være såpass stor og ha koalesering i en filterstruktur med fibre
triske prinsipp, dvs. olje/bensin som er en tetthet som gjør at den kan stige til eller rørformede lameller. Dråpene flyter
lettere enn vann, skilles ut og flyter opp til overflaten i løpet av oppholdstiden i sammen til større dråper som vann
overflaten, mens slam og partikler som er utskilleren. strømmen fører til overflaten.
tyngre enn vann, synker til bunns.
Svært små oljedråper klarer ikke å stige til Utskillingsevnen avhenger først og fremst
Oljepartikler som følger med vannstrømmen overflaten i løpet av tiden den er i utskille- av tettheten på oljen og oljedråpenes
i en rørledning og kommer til en olje ren, se figur på s. 4, pkt. C. Utskillings størrelse.
utskiller av normalgravimetrisk type, stiger evnen kan bedres betydelig ved hjelp av et
til overflaten under bestemte forutsetninger: koalesensfilter. Her absorberes de små

ACO VVS
Teknikk • Oljeutskillere
Funksjon
Separasjonsteorien baserer seg på Stokes’
lov, som beregner oljedråpenes stignings-
hastighet.
Stokes’ lov beskriver også forholdet mel-

OLJA
lom stigningshastighet, forskjeller i tetthet
Koalesatorer
B mellom vann og olje, viskositeten på oljen
D A og oljedråpens størrelse.
C Vs = (Pv - Po) x g x d2 / 18 x n, der
SLAM Vs = stigningshastigheten på oljedråpen i

m/s
Skjematisk bilde av oljeutskiller for kontinu- C. Dråper med en diameter som er mindre Pv = vannets tetthet kg/m3

erlig drift som viser oljedråpenes vei i ulike enn kalkulert, og som kommer inn i Po = oljedråpens tetthet kg/m3
situasjoner. bunnen av utskillingssonen, tar en vei g = tyngdakselerasjon 9,81 m/sek2
som følger linje C og skilles ikke ut. d = oljedråpens diameter i m
A. Teoretisk vei ut fra kalkulert dråpestør- D. Dråper med en diameter som er mindre n = dynamisk viskositet Ns/m2
relse. Separasjonen blir i praksis ikke enn kalkulert, kan separeres hvis de
så god fordi turbulens får dråpen ut av kommer inn i utskillingssonen nærmere Stokes’ lov forutsetter laminær (rolig) flyt. I
sin ideelle bane. overflaten. en oljeutskiller vil dette kriteriet sjelden bli
B. Dråper med en diameter som er større helt oppfylt, men man har også brukt Sto-
enn kalkulert, og som kommer inn i kes’ lov for å beregne oppstigningstiden
bunnen av utskillingssonen, tar en vei for oljedråper. Resultatet blir ikke eksakt,
som følger linje B. men brukbart.
Oljer i vann
Olje kan finnes i vann i følgende former: kron. En utskiller med koalesensfilter eller Oljedråper av ulik størrelse men med sam-
annen tilleggsbehandling kan skille ut disse me tetthet, har ulik stigningshastighet.
Fri olje, ikke oppløst eller dråpene. Like store oljedråper med ulik tetthet har
emulgert ulik stigningshastighet.
Denne oljen kan behandles i en gravime- Kjemiske emulsjoner Oljedråper i vann har spesifikke størrelser
trisk utskiller og er bare avhengig av opp- Disse opptrer sammen med overflateaktive avhengig av blandingstype og hva slags
holdstid. Dråpestørrelse >150 mikron. stoffer som rengjøringsmidler, såpe m.m. virksomhet de kommer fra.
Dråpestørrelse 5–20 mikron. Disse kan Gjennomsnittlig dråpestørrelse i regnvann
Overvann
Fri, men emulgert olje vanligvis ikke utskilles. er større enn i spillvann. Olje i regnvann er
Dispergert olje, dvs. som er tilført energi som regel alltid i fri fase. Derfor er det let-
fra en vann-/oljeblanding gjennom for ek- Oppløst olje tere å behandle regnvann enn spillvann.
sempel høytrykksvasking eller pumping. In- Kan vanligvis ikke utskilles i en oljeutskiller.
neholder vanligvis svært små oljedråper Dråpestørrelse <5 mikron.
som kan trenge svært lang oppholdstid for
å bli skilt ut. Dråpestørrelse 20–150 mi-
Kjøle- og skjæreolje
Standarder
De fleste skjæreoljeløsninger som benyttes ved sliping eller boring, er en stabil emulsjon
som kjøle- og smøremiddel, for eksempel som ikke kan separeres i en oljeutskiller.
Overbelastning av oljeutskiller
En oljeutskillers virkningsgrad avhenger av løpet på grunn av turbulens i utskilleren. Dersom det er nødvendig å pumpe vannet
overflatebelastning og gjennomstrømmende Unngå pumping til en oljeutskiller. Pumpen til en oljeutskiller, skal det pumpes til rett
vannmengde. Ved overbelastning blir virk- emulgerer olje-/vannblandingen og trykker over utskillerens innløpsnivå før man lar
ningsgraden dårligere. Det er også en risiko vannet gjennom utskilleren slik at det op- vannet renne med selvfall til utskilleren.
Dimensionering
for at utskilt væske dras med gjennom ut- pstår turbulens.

ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Sedimentering i oljeutskillere
Sedimentering i en oljeutskiller skal unngås Foran oljeutskilleren skal det være en slam
på grunn av økt gjennomstrømningshastig utskiller, eller det kreves et slamfang som
het og dermed dårligere virkningsgrad. er integrert i oljeutskilleren.
Vannlås i tilkoblede enheter

Sluk eller renner som er tilkoblet en oljeut-
skiller, skal ikke være utstyrt med vannlås
(vannlås finnes i oljeutskilleren).
Utskilleranlegg ifølge NS-EN 858

Utskilleranlegg ifølge NS-EN 858 består Utskilleren skal dessuten alltid være utstyrt MIRI Oljeutskiller er alltid utstyrt med en
av: med: automatisk avstengningsventil. For å opp-
Slamdel, separat eller integrert med Automatisk avstengningsventil fylle kravet i NS-EN 858 finnes følgende
utskillerdelen. Overvåkingsalarm som ekstrautstyr:
Utskillerdel klasse I eller II Lokk merket med ”Utskiller” Prøvetakingskum MIRI PBM
Prøvetakingsmulighet. Nivåalarm MIRI LARM type 4
Lokk MIRI NIC
Type oljeutskiller
Hvilken oljeutskiller som skal benyttes, Oljeutskiller klasse I iht. NS-EN 858
avhenger av flere faktorer, f.eks. typen av Oljeutskiller med separat eller integrert
virksomhet og hvilken fase oljen er i. Når slamutskillerdel og med krav om maks.
man kjenner typen virksomhet, har konsta- restinnhold av olje på 5 mg/liter vann ved
tert at oljen lar seg separere og har utført testing. Disse utskillerne er utstyrt med
beregninger, er det på tide å velge utskiller. koalesensfilter.
Oljeutskiller klasse II iht. NS-EN 858

Oljeutskiller med separat eller integrert
slamutskillerdel og med krav om maks. re-
2 stinnhold av olje på 100 mg/liter vann ved
testing. Disse utskillerne er ikke utstyrt
5 med koalesensfilter.
1. Lokk
2. Prøvetakingsenhet
3. Koalesator
4. Avstengningsventil
5. Nivåalarm

ACO VVS
Funksjon
Koalesatorer
Koalesatormatte Lamellkoalesator
Filteret består av et nettmateriale. Oljedrå- Koalesator av lamelltypen består av plater
pene absorberes på filteroverflaten og fly- eller rør som er satt sammen. Prinsippet
ter sammen til større dråper som dras går ut på at oljedråpene bare må stige opp
med av vannstrømmen. Filteret har høy ef- et lite stykke fra den ene platen til den ne-
fektivitet i forhold til størrelsen. Disse filtre- ste. Her klumper de seg sammen til større
Koalesatorer
ne er vanligvis enkle å løfte opp og inspise- dråper som stiger opp til overflaten. Benyt-
re. Brukes hovedsakelig når det primært tes for å skille ut olje, men også til en viss
er olje som skal utskilles. grad suspendert materiale.
Automatisk avstengningsventil

For å oppfylle kravet i NS-EN 858-1 skal ut- monteres en overvåkingsalarm som i til-
skilleren være utstyrt med automatisk av- legg til å advare mot tykkelsen på oljela-
stengningsventil som stenger utskillerens get, også skal advare mot oppstuving.
utløp når maksimalt lagringsvolum av olje
Filterduk
er nådd. Avstengningsventilens funksjon vi- Denne alarmen klassifiseres som en A-
ses i figuren nedenfor. alarm og må kontrolleres umiddelbart.
Hvis den automatiske flottør Oljeutskillere som er beregnet til å rense

ventilen blir stengt, skjer følgende: overvann, kan i enkelte tilfeller unntas fra
Vannet i utskilleren stiger med oljelaget kravet om automatisk avstengningsventil.
øverst. Når vannet har nådd opp til innløps- Det gjelder når følgene av et blokkert utløp
røret, begynner det å fylle røret. Dersom fører til alvorlige oversvømmelser opp-
vannet stiger ytterligere, kommer det opp i strøms for utskilleren.
utskillerens hals og opp til lokket. Olje/
vann kan lekke ut og forurense grunnen De fleste MIRI-oljeutskillere har automatisk
hvis hals og lokk ikke er montert skikkelig. flottørventil som standard. Lamellfilter
For å forhindre en slik situasjon skal det
Overvann
1 1 1
2 2 2
3
Standarder
4 3
Normal stilling Flottørens stilling ved halvt oljelag Stengt ventil

1. Stat. vannivå 1. Stat. vannivå Maks. oljelagringskapasitet
2. Flottør 2. Oljelag (tykkelse ca. halvparten av flottø- 1. Stat. vannivå
3. Ventilplate rens høyde) 2. Maks. oljelag
Dimensionering
4. Åpent utløp 3. Åpent utløp

ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Alarmer for nivå, oppstuving og slam

En oljeutskiller skal alltid være utstyrt med
automatisk nivåalarm.
Foruten alarm som advarer mot tykt olje-
lag, finnes det også alarm for oppstuving i
utskilleren. Oppstuving forekommer når 1
den automatiske avstengningsventilen
stenger utløpet ved maksimalt lagringsvo-
lum av olje. Hvis utskilleren ikke umiddel- 2 5
bart blir tømt, vil dette resultere i over- 3 6
svømmelse der oljen som flyter på
4
overflaten og vann, presses opp gjennom
halsen, innløpet og ventilasjonstilkoblingen.
Dersom ikke hals og lokk er tette, vil den
oppsamlede oljen lekke ut i grunnen. Alarm
for oppstuving skal oppfattes som en kata-
strofealarm, og utskilleren skal tømmes
umiddelbart. Oppstuvingsføler bør alltid in-
stalleres når utskilleren er utstyrt med
automatisk avstengningsventil. MIRI LARM
type 4 DUO har følere både for tykt oljelag
og oppstuving.
Oljeutskilleren kan også utrustes med

slamføler som gir alarm ved høyt slamnivå. Nivå- og oppstuvingsalarm
Manuell måling av slamnivået er ikke nød- 1. Oppstuvingsalarm
vendig dersom det er montert slamføler. 2. Innløp
3. Statisk nivå
4. Nivåalarm
5. Utløp
Slamføler 6. Olje- hhv. fettlag
Prøvetakingskum
Oljeutskillere skal være utstyrt med prøve- Det går også an å ta vannprøver fra be-
takingskum i henhold til NS-EN 858. Kum- stemte MIRI-oljeutskillere med en egen prø-
men gjør det mulig å kontrollere utslipps- vetakingspumpe. På utløpsrøret i utskille-
verdiene fra oljeutskilleren, noe som gir ren er det montert en ½”-tilkobling som
god informasjon om utskillerens funksjon. vanligvis er forseglet. På denne monteres
Det skal dessuten gjennomføres kontroll av det en fleksibel slange med en kobling
forurensningsmyndighet og netteier for å som passer til prøvetakingspumpen. Den
tilse at de fastlagte utslippsverdiene ikke fleksible slangen dras opp til passende ar-
overskrides. beidshøyde under lokket på utskilleren.
Ved prøvetaking kobles prøvetakingspum-
En prøvetakingskum skal alltid være utfor- pen til slangens kobling så det kan tas rele-
met slik at vannet renner i en fri stråle. Å vante prøver. Ved all prøvetaking må det
ta prøve av stillestående vann gir aldri rikti- være gjennomstrømning i utskilleren.
ge verdier.
Prøvetakingskum Prøvetakingskum
MIRI PBM for oljeut- MIRI PROPUMP for
skillere nedgravd i oljeutskillere nedgravd i
terreng terreng

ACO VVS
Funksjon
Lokk
Lokket skal i henhold til NS-EN 858 være
utstyrt med teksten ”UTSKILLER”.
Lokket skal være lukttett og låsbart og ha

en minste innvendig diameter på 600 mm.
Koalesatorer
Lokk MIRI NIC er utstyrt med teksten ”UT-
SKILLER”, har en innvendig diameter på
600 mm og er lukttett og låsbart.

Lokk som er merket i henhold til NS-EN 858
Avlufting
Oljeutskillere skal utstyres med ventila
sjonsledning. ”Spillvannsinstallasjoner for
selvfall skal være utformet og luftet slik at
trykkforandringer som bryter vannlås, ikke
oppstår. Lufteledninger skal innrettes slik
at ubehag ikke oppstår på grunn av dårlig
lukt eller fuktslag på bygningsdeler.
Avlufting av spillvannsanlegg skal ikke fore-
Overvann
gå via bygningers ventilasjonssystem. Råd:
En utskiller som kan inneholde brannfarlige
eller eksplosive gasser, olje eller fett, eller
som kan utvikle overtrykk, bør avluftes
gjennom separate lufteledninger.” Utskiller
skal alltid ha separat avlufting til friluft, nor-
malt over hustak. Vakuumventil skal ikke
benyttes.
Standarder
Lufteledning fra utskiller nedgravd i terreng

skal normalt avsluttes over yttertak
Dimensionering

ACO VVS
ACO MIRI Teknikk

Krav som i praksis må stilles til en oljeut- vannet inneholder fri olje eller dispergert el- se med sliping, boring eller skjæring, kan
skiller, er avhengig av om det i det aktuelle ler emulert olje. Her kan man bruke alt fra ikke separeres i en tradisjonell oljeutskiller.
anlegget skal være en utskiller klasse I el- vanlige gravimetriske utskillere til Det er viktig å innse at en oljeutskiller ikke
ler klasse II. koalesensoljeutskillere. Man må også være er et universalprodukt som kan separere
oppmerksom på at mengden slam kan va- alt mulig.
Parkeringsanlegg riere betraktelig.
Hvis oljen forekommer i fri form, for ek- Bilvaskeanlegg
sempel fra et parkeringsanlegg kun for op- Industrianlegg Det er et velkjent faktum at miljøproblemet
pstilte biler, kan man benytte en oljeutskil- Mangfoldet av industrivirksomheter og vari- innen bilbransjen skyldes bruk av ulike ren-
ler klasse II. asjonene i utslipp er så store at det er gjøringskjemikaler og utslipp til vann. Flere
umulig å gi generelle retningslinjer. Hvis undersøkelser fra begynnelsen av 90-tallet
Vaskehaller man ikke vet hvor vannet kommer fra, er viser at utslipp fra bilserviceanlegg stod
Fra verksteder, enklere bilvaskehaller etc. det mest praktisk å utføre en prøvetaking for 5–10 % av den totale mengden av me-
må man regne med at oljen kan være me- for å få vite sammensetningen. taller som kom til vannrenseanleggene,
kanisk og/eller kjemisk emulgert. Dette Vannet fra et industrianlegg kan foruten mi- samtidig som vannmengden utgjorde min-
skjer når man pumper det oljeblandede neralolje også inneholde ulike typer kjemi- dre enn 1 %. Utslipp av bly, krom, nikkel,
vannet, benytter høytrykksvask eller avfet- kaler eller syrer som kan vanskeliggjøre el- sink og kadmium samt nedbrytbarheten til
tingsmidler. I denne typen anlegg bør man ler hindre separasjonen, eller til og med BOD7/COD er et problem for renseanlegg.
alltid bruke en utskiller av klasse I med ødelegge utskilleren. Sammen med store mengder tensider vin-
koalesator. Vannet kan også inneholde flytende partik- terstid kan dette forårsake driftsforstyrrel-
ler som papir- eller trefibre eller tregtflyten- ser.
Verksteder de materiale som kan forårsake tilstop-
Generelt kan man ikke si hvordan behand- ping, hvis det ikke benyttes filter i
lingen av spillvann skal foregå. Dette må utskilleren. Skjæreoljeløsninger som benyt-
vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved di- tes som kjøle- og smøremiddel i forbindel-
mensjonering må man ta hensyn til om
Eksempel på bilvaskeanlegg med rensing

og resirkulasjon
10
ACO VVS
Funksjon
I Norge reguleres utslipp av oljeholdig
avløpsvann i forurensingsforskriftens
Det anbefalte utslippet på maks. 5 g olje/vask tilsvarer ved vannutslipp av 50 l/
kapittel 15
vask til avløpet, et utskillingskrav i utskilleren som tilsvarer 100 mg olje/l vann,
dvs. utskiller klasse II.
Sammensetningen hos en vaskehall avhen-
ger av årstid og valg av rengjøringsmiddel.
Hvis vaskeanlegget forbruker 500 l vann/vask og kan slippe ut maks. 5 g olje/
Koalesatorer
Mineralolje er det oppsamlingsparameteret
vask, blir utskillingskravet på utskilleren 10 mg/l, dvs. utskiller klasse I.
som prioriteres, men også metaller som
bly, krom, nikkel, kadmium og sink samt
kjemisk og biologisk syreforbruk er angitt.
Kilder til forurensningene er flere: Veibe-

legg, veidriftsmateriell, tap av last, kjøre-

tøy, dekk, pigger, drivstoff og rengjørings-
midler. Under vask fjernes også
hydraulikk-, smøre- og motorolje som er
lekket ut. For å beskytte bilene brukes det
rustbeskyttelse, kjøle- og spylevæsker
samt sjampo og avfettingsmiddel. I de se-
nere år er det kommet nye vaske- og avfet-
tingskjemikalier på markedet samtidig som
ny renseteknologi er introdusert som et til-
legg til eller en erstatning for oljeutskillere.
Kaldavfettingsmiddel er blitt erstattet av
mikroavfettingsmiddel. Det reduserer
mengden med petroleum-hydrokarbon,
men medfører samtidig økt bruk av tensi-
der. Dette har en negativ innvirkning på ut-
skilningsgraden i utskilleren. Mer hensikts-
messig er det å bruke et alkalisk
selvspaltende rengjøringsmiddel. Det er
viktig å ikke benytte kjemikalier som ska-
per stabile emulsjoner, og ikke å overdose-
re.
Overvann
Rørledninger
Rørledninger for olje- og bensinutskillere
skal ikke være av et slikt materiale at det
kan skades av olje eller bensin. Derfor bør
ikke asfalterte rør brukes, og pakninger
skal være av NBR-gummi.
Standarder
Dimensionering
11
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Nedgraving i terreng
Oljeutskiller av glassfiberarmert polyester
Generelt Forsterkning Løft ned utskilleren og juster den i vater/

Utskilleren plasseres i frostfri dybde slik at Hvis utskilleren skal plasseres dypere enn lodd. Dette er et viktig poeng. Hvis utskille-
avløpsledningene blir så korte og lette å A = 2000 mm, skal den produseres i for- ren står på skrå, er det risiko for at den
rense som mulig. Plasser utskilleren slik at sterket utgave, noe som betyr at godsstør- automatiske flottørventilen ikke vil fungere.
tømmebilen lett kan komme til for å tømme relsen må være tykkere enn normalt. For å stabilisere utskilleren skal den fylles
den. Tappesteder med varmtvann og slan- med vann i 300 mm høyde. Fyll på med
geutstyr bør om mulig finnes i nærheten Grøft steinfri grus 2–8 mm opptil denne høyden,
for å kunne renspyle utskilleren. Grøft skal graves minst 600 mm bredere og pakk grusen godt.
og lengre enn utskillerens yttermål (eller
Riktig halshøyde slik at det er god tilgjengelighet rundt ut- Gjenfylling
For å få riktig halshøyde skal følgende opp- skilleren) og på en slik dybde at det er 300 mm nærmest utskilleren fylles igjen
gis ved bestilling: mål A = avstanden mel- plass til det grusunderlaget som kreves. med steinfri grus i kornstørrelse 2–8 mm,
lom ferdig terrengnivå og vannledningsinnløp I bunnen legges det et underlag på minst som påføres etappevis i lag på 300 mm.
(plusshøyde ferdig terrengnivå – plusshøy- 300 mm med steinfri grus i kornstørrelse Gjenfyllingen komprimeres med en vi-
de vannledningsinnløp). 2–8 mm. Denne skal planeres ut slik at brasjonsplate på 100–200 kg i henhold til
bunnen blir vannrett og godt pakket. spesifikasjoner.
12
ACO VVS
Funksjon
Nedgraving i løse jordlag eller ved høy
grunnvannsstand
Utskilleren må ikke graves ned i løse jordlag som
løs leire, gjørme, torv etc. Dersom det foreligger ri-
siko for høy grunnvannsstand, skal utskilleren utru-
stes med MIRI Jordanker eller forankres til en under-
Koalesatorer
liggende forankringsplate.
Forankring med MIRI Jordanker

MIRI Jordanker plasseres på planert grøftebrunn
minst 250 mm fra utskillerens sider. Riktig antall jor-
dankere fremgår av tabell på s. 13. Forankringswire
som går inn i MIRI Forankringssats, monteres og
spennes opp mellom utskillerens løftebøyler og jor-

dankeret. Gjenfylling og komprimering slik det er be- Forankring med jordanker
skrevet ovenfor.
Forankring med plasstøpt forankrings-

plate
Forankringsplaten skal lages 400 mm lengre og
400 mm bredere enn utskillerens yttermål. Tykkel-
sen dimensjoneres slik at man oppnår minst 20 %
sikkerhet mot løftekraft. Vanligvis holder det med en
200 mm tykk plate. Dette er likevel bare en anbefa-
ling. I spesielle tilfeller må det søkes råd hos en sta-
tiker. Forankringsplatens størrelse og forankrings-
punktenes plassering fremgår av tabell s. 14 og 15.
Forankringsplaten må armeres. Armeringstegninger
leveres ikke av ACO Nordic. For at utskilleren ikke Forankring med wire
skal skrape borti betongplaten, skal det legges en 80 mm
isolasjonsplate med en tykkelse på minst 100 mm
under utskilleren.
Forankringssats
For MIRI Utskiller finnes det forankringssatser med
bånd og innstøpingsbøyle. Antall innfestninger og
plassering av forankringsbøyler fremgår av tabell s.
Overvann
14 og 15. Metalldeler skal være av rustfritt syrefritt
stål.
Trafikklast
Hvis utskilleren plasseres der det kan forekomme
biltrafikk nærmere enn 1 meter fra cisternekanten,
må den beskyttes med en plasstøpt trykkutjevnings- Forankring med forankringsbånd
plate. Platen skal plasseres ca. 300–400 mm oven-
for utskillerens kuppel på et godt utjevnet og kom-
Standarder
primert grusunderlag. Utskillerens hals(er) må ikke

støpes fast i platen.
Platens størrelse og tykkelse fremgår av tabell s.
16. Tabellen er bare ment som veiledende ved tørre
forhold. Under andre forhold bør det søkes råd hos
Forankringswire
en statiker.
Jordskive
Grunnplate
Dimensionering
Plasstøpt forankringsplate
13
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
MIRI Jordanker
UTSKILLER
Modell Størrelse Antall jordankere, stk. Figur
MIRI OAM 41/42

3S, 3M, 3H, 6S, 6M, 6H, 10S, 10M,
2 1
15S, 20S
15M, 15H, 20M, 30S 4 2
OAM BP 21
10S 2 1
10M, 15S, 15M, 20S 4 2
15H, 20M, 30S 6 4
30M 7 5
MIRI SAM
11,12 2 1
13, 14, 24 4 2
26 5 3
37 6 4
39 7 5
0
25
0
25
Fig.1 25
0 Fig.2 Fig.3
OAM 41/42
OAM 41/42 15M, 15H, SAM 26
3S, 3M, 3H 20M, 30S
Miri Sam 14, 24 5 fästpunkter
Platta 3000x3000
0 0
Fig.4 25 Fig.5 25
OAM BP 21
OAM BP 21 30M
15H, 20M, 30S
6 fästpunkter 7 fästpunkter
14
ACO VVS
Funksjon
MIRI Wire og MIRI Forankringsbånd for slam- og oljeutskillere
UTSKILLER
Modell Størrelse innfestingspunkter stk. Figur
MIRI OAM 41/42
3S, 3M, 3H 2 1
6S, 6M 2 2
Koalesatorer
6H, 10S, 10M 2 6
15S, 20S 2 4
15M, 15H, 20M, 30S 4 8
OAM BP 21
10S 2 6
10M 4 9

15S, 15M, 20S 4 8
15H, 20M, 30S 6 7
30M 7 10
MIRI SAM
11,12 2 3
13 4 7
14, 24 4 8
26 5 5
37 6 9
39 7 10
Fig.1 Fig.2 Fig.3

0
20 0
20
0
20
220 240 280
OAM 41/42 OAM 41/42 SAM 11

3S, 3M, 3H 6S, 6M SAM 12
Overvann
1500
1600 1800
Fig.4 Fig.5
0
0
20
20
350
680
Standarder
OAM 41/42
15S, 20S
SAM 26
2 fästpunkter
Platta 2400x2400
5 fästpunkter
Platta 3000x3000
2400
3000
Dimensionering
15
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Fig.6 Fig.7 Fig.8

0 0
0
20 20
20
300 300 350
OAM BP 21 OAM BP 21
OAM BP 21
10S 10M
10H, 15S, 15M, 20S
2 fästpunkter 4 fästpunkter
4 fästpunkter
Platta 2000x2000 Platta 2000x2000
Platta 2400x2400
2000 2000
2400
0 00
20 2
300
Fig.9 Fig.10 600
OAM BP 21 OAM BP 21
15H, 20M, 30S 30M
Bypassenhet
6 fästpunkter
7 fästpunkter
3000 3000
Forankring av liggende utskiller i betongplate • antall innfestingspunkter
80 mm
Plassering innfestingspunkter Festebøyle, sett fra siden
UTSKILLER
Modell Størrelse Antall innfestingspunkter A B C D E
MIRI OAB 41
40 6 3500 2400 2200 650 1100
50 6 4200 2400 2200 1000 1100
65 8 5300 2400 2200 1000 1100
100 12 5500 2600 2400 750 800
125 16 7400 2600 2400 900 800
150 18 8100 2600 2400 850 800
MIRI OAM 41/42
40S 8 5100 2400 2200 900 1100
40M 10 6800 2400 2200 1200 1100
50S 12 7500 2400 2200 1000 1100
50M 14 8300 2400 2200 850 1100
65S 12 8000 2400 2200 1250 1100
65M 16 7400 2600 2400 900 800
100S 18 8200 2600 2400 900 800
125S 24 10900 2600 2400 1050 800
150S 26 11900 2600 2400 1150 800
Utfyllende opplysninger finnes i monteringsanvisningene for MIRI Jordanker, MIRI Wire og MIRI Forankringsbånd
16
ACO VVS
Funksjon
Nedgraving av MIRI-utskiller med plasstøpt trykkutjevningsplate
B Celleplast rundt hals Tett lokk som tåler bilkjøring
B B Armert
betongplate
Koalesatorer
B
B B

Liggende utskiller
Plasstøpt trykkutjevningsplate
B Celleplast
Körbar rundt hals
tät betäckning Tett Cellplast
lokk som runttåler
hals bilkjøring
Armert
Armerad
betongplatta
betongplate
5 cm
Armering
T
Stående utskiller
Armert betongplate kval. 11 K 250.
Armering kval. KS 40 Ø 12 cc, 2 stk. rundt kant Ø 10.
Tabellen er bare veiledende ved normale forhold. Ved andre grunn-
forhold anbefaler vi at det søkes råd hos en statiker for eventuelt yt-
Overvann
terligere forsterkningsarbeider.
MIRI UTSKILLER
Personbil Lastebil - normal Lastebil - tung, buss
Bredde Akseltrykk 15kN Akseltrykk 15kN Akseltrykk 15kN
Standarder
mm Hjultrykk 10kN Hjultrykk 15kN Hjultrykk 15kN
1200 T= 130 mm T= 180 mm T= 200 mm
B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm
1500 T= 150 mm T= 200 mm T= 240 mm
B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm
2000 T= 180 mm T= 230 mm T= 280 mm

Dimensionering
B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm
17
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Nedgraving i terreng
Oljeutskiller av betong
Generelt
Utskilleren plasseres i frostfri dybde slik at avløpsledningene blir
så korte og lette å rense som mulig. Plasser utskilleren slik at tøm-
mebilen lett kan komme til for å tømme den. Tappesteder med
varmtvann og slangeutstyr bør finnes i nærheten for renspyling av
utskilleren.
Riktig halshøyde
For å få riktig halshøyde skal følgende oppgis ved bestilling: mål A
A
= avstanden mellom ferdig terrengnivå og vannledningsinnløp
(plusshøyde ferdig terrengnivå – plusshøyde vannledningsinnløp).
Grøft
Grøft skal graves minst 600 mm bredere og lengre enn utskille-
rens yttermål (eller slik at det er god tilgjengelighet rundt utskille-
ren) og være utført med en vannrett og planert bunn.
Eventuell fylling etter utgravning skal ha samme pakningsgrad som
grøftebunnen for øvrig (1).
I fjellgrøft skal bunnen tettes og pakkes. Gjenværende fremspring i
fjellet skal ikke ligge nærmere utskilleren enn 150 mm (2).
Der forholdene er tvilsomme, kontakt statiker for riktig nedraving
og gjenfylling.
Løft ned utskilleren og juster den i vater/lodd. Dette er et viktig po-
eng. Hvis utskilleren står på skrå, er det risiko for at den automati-
ske flottørventilen ikke vil fungere. For å stabilisere utskilleren skal
den fylles med vann i 300 mm høyde. Fyll på med steinfri grus 2–
8 mm opptil denne høyden, og pakk grusen godt. 1 2
Gjenfylling
Resterende fylling pakkes i henhold til spesifikasjoner. Stein som
er større enn halve lagtykkelsen eller større enn 200 mm, må ikke
benyttes.
Omfylling 300 mm ovenfor og rundt utskillerens sider gjøres og

pakkes lagvis i henhold til spesifikasjoner. Største kornstørrelse
100 mm.
Utskillerunderlag av materiale med ulik gradering, største kornstør-

relse 60 mm. Tykkelse min. 150 mm. Ved vanskelige grunnvanns-
A
forhold skal underlaget bestå av grov grus og jordduk for å unngå
at det vaskes ut.
18
ACO VVS
Funksjon
Overvann
Generelt utforming skal dette systemet ha en flytregulator mellom magasi-
Med overvann mener vi vanligvis vann fra arealer med smeltet snø nets utløp og utskilleren, ettersom stigende vannivå ellers vil tryk-
eller regnvann. ke vannet inn i utskilleren og dermed overbelaste denne. Utskille-
Overvannet forurenses mer eller mindre på sin vei over terrenget. ren dimensjoneres med hensyn til tilrenningsmengde og størrelsen
Forekomsten av olje i overvann kan være et stort problem. Olje på vannmagasinet.
både synes, merkes og luktes. Det skal ikke store mengder til før
Koalesatorer
forurensningen blir synlig på vannoverflaten. Olje kan ha høy toksi- 3. Behandling gjennom bypass
sitet og kan ved utslipp skape store problemer for dyre– og plan- Ved avvanning av store arealer med risiko for store regnvanns-
teliv. Dessuten er det et estetisk moment som må tillegges vekt. mengder er det hensiktsmessig å installere et bypass-system som
Olje kan likevel raskt nedbrytes i naturen. ved ovebelastning leder overskuddsvannet forbi utskilleren. Den
Et større problem er olje i grunnvannet. Grunnvann har lav biolo- første utskyllingen av det forurensede arealet (de første 10–15 mi-
gisk aktivitet. En medvirkende årsak er lav temperatur året rundt nutter i et kraftig regnskyll) behandles i utskilleren.
og overskudd på karbondioksid i vannet. Hvis det fortsetter å regne kraftig (arealet er da ganske renspylt
Grunnvann har altså en dårlig selvrensingsevne. En liten mengde for forurensninger), behandles dimensjonerende mengde gjennom

diesel kan ødelegge et helt vannreservoar. utskilleren og overskuddsvannet går ut via bypass.
Hvis man analyserer snø fra tettbebygde områder, vil man oppda- Reguleringen av vannmengden skjer helt uten bevegelige deler. Av-
ge at vannet ikke er rent. Snøen inneholder bl.a. tungmetaller som hengig av dimensjoneringen kan 85–95 % av årsnedbøren behand-
bly, sink, kobber, kadmium, krom og nikkel samt hydrokarboner, les på denne måten. Det er også et økonomisk godt alternativ.
suspendert materiale og salter. Den største andelen av regnvann som faller i løpet av ett år, har
lav intensitet.
Lokal håndtering av overvann Bypassutskiller kan ikke brukes når det er en risiko for høy foru-
Overvann fra parkeringsplasser, sterkt traffikerte områder, indu- rensningsgrad – egentlig på alle steder der man frykter for at det
striområder, tettbebygde strøk og veier innenfor drikkevannsområ- kan skje en ulykke som medfører stort utslipp.
der skal renses. Bruk av bypassutskiller krever godkjenning fra lokal myndighet,
Bensinstasjoner skal ha separat oljeutskiller for overvann. som også bestemmer overvannsmengder som skal behandles.
Vanligvis beregnes behandlet vannmengde til 10 % av den di-
Type utskiller mensjonerende.
Med tanke på oljedråpenes størrelse kan man vanligvis bruke en
klasse II-utskiller. Hvis avløpet til overvannsledning er uten ytterlige-
re rensing, dvs. hvis vannet ledes til infiltrasjon, brønn eller lignen-
de, skal det benyttes utskiller klasse I.
Utskilling i overvannsutskiller kan skje gjennom:

1 Behandling av hele vannmengden
2 Behandling med magasin
3 Bypass
Overvann
Primærmengde
1. Behandling av hele vannmengden
Denne metoden bruker man bl.a. når det er stor risiko for mye for-
urensning. For eksempel ved tankeplasser, oljelagre, veisystemer
osv. Siden det er vanskelig å beregne vannmengdene (det kan jo
regne mer enn hva statistikken sier), og det derfor bør legges inn
en viss margin, er det hensiktsmessig å avgrense avrenningsarea-
let for ikke å få for stor flyt.
Sekundærmengde
2. Behandling med vannmagasin

Denne metoden er anvendelig hvis man har store regnvannsmeng-
Standarder
der og ønsker å behandle alt vannet. Et utjevningsmagasin for op-

psamling av vann for forurensede arealer monteres foran utskille-
ren. Avhengig av kalkulert overvannsmengde og magasinets
ACO Nordic har bypass-systemer med oljeutskillere og bypas-

skummer for å behandle store vannmengder.
Dimensionering
19
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Dimensjoneringsgrunnlag for overvann Lamellsedimentering – utskiller for å skille ut sus-

Avrenningen bestemmes av flere faktorer som regnintensitet og pendert slam
varighet, jordbunnens gjennomtrengelighet, naturlig magasinering Regnvann over by- og veiarealer fører med seg anselige mengder
samt vannstrømmens hastighet, dels på ulike arealtyper og med forurensninger fra omgivelsene. Foruten rene ulykkesutslipp kan
ulike helninger. forurensningene klassifiseres med spesielle egenskaper og er for
Smeltevannavrenning er svært vanskelig å beregne, men for be- det meste bundet til slampartikler. To tredjedeler av slampartiklene
bygde områder er det vanlig å dimensjonere ut fra regnvann. er svært små og vanskelige å skille ut i en vanlig oljeutskiller.
Mengden utskillbart slam avhenger av slampartiklenes fallha-
stighet.
Utskillere med filter for motstrømssedimentering er spesielt bereg-
net på å behandle forurensninger i regnvann, og har evnen til ef-
fektivt å skille ut og redusere mengden forurensninger som er bun-
det til små slampartikler. Forutsetningen er liten
overflatebelastning og laminær flyt.
Kort sagt består konseptet av en prefabrikkert eller plassbygd en-

het som består av:
1. Hva slags areal er det snakk om? separat slamdel for å skille ut grovslam
Gress utskillerenhet med inntaksdel
Asfalt utskillerdel med et svært stort lamellfilter for motstrøms sedi-
Plan overflate mentering og oppsamlingsvolum for utskilte suspenderte slamp-
Bratte skråninger artikler
utløpsdel
2. Hva skal utskilles?
Hvilket resultat vil man oppnå?
Hva sier lokale myndigheter?
3. Hvor befinner avrenningsarealet seg?

Kystområde
Innlandsområde
Nord Norge
Sør Norge
Avløpsledninger for overvann dimensjoneres for de regn- el-

ler smeltvannsmengder som tilføres ledningsnettet fra ned-
børsområdet pr. tidsenhet. For større områder uten tettbe-
byggelse blir det for de nordre og midtre områdene av Olje
landet vanligvis smeltevannsmengdene og for de sørlige
delene vanligvis høstregn som blir dimensjonerende, mens Vann
det intensive sommerregnet gir kraftigst avrenning fra be-
bygde områder i byer og på tettsteder.
Lamellfilter
4. Avrenningsfaktorer
Intensitet
Varighet
Jordbunnens gjennomtrengelighet
Magasinering
Erfaring viser at det finnes en sammenheng mellom regnin-

tensitet og varighet i den forstand at langvarig regn gjenn- Slam
omsnittlig er mindre intensivt enn kortvarige byger. Regn
med en viss varighet kommer mer sjelden tilbake jo høyere
gjennomsnittsintensiteten er. Dessuten er regnintensiteten i
praksis aldri konstant i løpet av den tiden regnet pågår.
Beregninger, utskillerens utforming og kostnader kan forevises på
anmodning. Kontakt ACO Nordic AB.
20
ACO VVS
Funksjon
Standarder
CEN-standarden (Comité Européen de Nor-
malisation) NS-EN 858
NS-EN 858-1 deler inn oljeutskillere i to klasser:

Den europeiske standarden NS-EN 858,
vedtatt 05.07.2002, gjelder utskillere for
Klasse I med maks. restoljeinnhold 5 mg/l ved testing
”lette væsker” (petroleumbaserte produk-
Koalesatorer
ter med tetthet som er mindre enn 0,95 g/ Klasse II med maks. restoljeinnhold 100 mg/l ved testing
cm3. De væsker som skal utskilles, må
ikke kunne danne stabile emulsjoner). Verdiene gjelder ved normert testprosedyre (se s. 21) med ren olje og rent
vann. Verdiene er vanskelige å oppnå i praksis ettersom det da ikke forekom-
Utskillere som er produsert i henhold til mer rent vann og ren olje.
den europeiske standarden, er beregnet
på å utskille olje i fri fase av en lettere me-
kanisk emulgert type. Det betyr at utskille-

ren ikke kan skille ut olje som er kjemisk
emulgert, hvis spaltningstiden overstiger
et par minutter.
NS-EN-858 er utgitt i to deler:
- NS-EN 858-1, utgitt 05.07.2002.

- NS-EN 858-2, utgitt 11.07.2003. Definisjoner Brukte uttrykk i denne standarden
Standarden er inndelt i kategorier ifølge
skjemaet som vises. Mer utførlig beskrivel- Klasse I-utskiller
Inndeling i klasser
se finnes på de neste sidene. Klasse II-utskiller
NS-tallet. Størrelser som bør benyttes,

Nominelle størrelser
er f.eks. 3, 6, 10, 15, 20, 30 osv.
Material-, konstruksjons-, holdfasthets-

NS-EN 858-1 Konstruksjon
og funksjonskrav
Utskiller, lokk, flottørventil, overvå-

Merking
kingsalarm
Overvann
Materialtest, strømningstest, vanntet-
Testing
thet
NS-EN 858
Kvalitetskontroll Typeprøver, produksjonskontroll
Standarder
Dimensjonering
NS-EN 858-2 Installasjon
Drift og vedlikehold
Dimensionering
21
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
NS-EN 858 er utgitt i to deler: Merking Testing av deler

Merking av lokk. Materialet i utskilleren skal oppfylle krave-
NS-EN 858-1 er den delen som angir ID-skilt med opplysninger om standard- ne i NS-EN 858-1
krav til funksjon, materiale, testing, størrelse, volum på slam- og utskillerdel, Utskillerens tetthet.
merking og produktkontroll. produksjonsår, produsent m.m. Pakningenes tetthet.
Tetthetsmerking av den automatiske flot- Halssystemets tetthet.
tørventilen. Tettheten til den automatiske flottørventi-
Materialkrav
Ex-merking av overvåkingsalarm for in- len.
Konstruksjonskrav når det gjelder materia-
stallasjon i sone 0. Kontroll av at oljelagringsvolumet minst
le, krav til tetningsmateriale, krav til over-
oppfyller de kravene som stilles.
flatebehandling.
Produktinformasjon
Produsenten skal stille til disposisjon all in- OBS! Utslippskrav ved normert testprose-
Kjemisk resistens
formasjon som gjelder utskilleren og dens dyre er ikke relevant for de utslippene som
Alt materiale som kommer i kontakt med
deler, som datablad, transport av utskille- i praksis oppstår etter utskilleren.
innflytende væske, skal være resistent mot
ren, installasjon, drift og vedlikehold.
for eksempel mineralolje, bensin, rengjø-
Kvalitetskontroll
ringsmidler og deres biprodukter. Det gjel-
Testmetode Produkter som er fremstilt i henhold til NS-
der for utskilleren med deler som paknin-
Testing av utskilleren med deler: EN 858-1, blir kvalitetstestet på følgende
ger, eventuelt sjikt, tilbehør og
punkter:
tilkoblingsdetaljer.
Bestemmelse av standardstørrel- Typetesting i henhold til NS-EN 858-1, ta-
se og utskillerklasse bell 5.
Styrkekrav
Testing skjer med rent vann med en tem- Fabrikkontroll ut fra fastsatte kontroll-
Utskillerinstallasjonen skal være konstruert
peratur på 4–20 °C og med en pH-verdi på punkter i samsvar med tillegg B, tabell
til å motstå de ulike belastningene som
7+/-1. Testoljen skal oppfylle ISO 8217, B1, B2 og B3.
kan oppstå, for eksempel bevegelig og
ISO-F-D, ha en tetthet på 0,85 g/cm3 og Tredjepartskontroll ut fra fastsatte kon-
statisk belastning, jordtrykk og vanntrykk,
en temperatur på 12 °C. trollpunkter i samsvar med tillegg B, ta-
uten at funksjonen eller omgivelsene tar
bell B4.
skade. Installasjonen skal beskyttes mot
Det skal være en innkjøringsperiode der
oppflyting ved høyt grunnvannsnivå.
man under inndosering av olje skal skifte
ut volum i utskilleren fire ganger i løpet av
Utførelseskrav
minst 15 minutter. Deretter skal prøver tas
Vanntetthet i delene (hals, pakninger, tet-
ut i løpet av 5 minutter. Gjennomsnittsver-
ninger, tilkoblinger), tilgjengelighet for ved-
dien av prøvene skal ikke overskride fast-
likehold og inspeksjon, vannlås, rør og rør-
satt restinnhold for de ulike klassene, 5
tilkoblinger, indre deler, lokk m.v.
mg/l for klasse I og 100 mg/l for klasse II.
Prøvene analyseres med infrarød spektro-
Funksjonskrav
fotometri.
Utskilleren skal være utformet slik at ikke
utskilt væske, tilfeldig eller kontrollert, kan
strømme ut av utskilleren via hevertvirk-
ning. Kapitlet tar også for seg:
Lagringskapasitet for utskilt olje.
Automatisk flottørventil.
Overvåkingsalarm for oljesjikt og oppstu-
ving. Følgende kriterier oppfylles
av MIRI Oljeutskiller:
Testet og godkjent ifølge kravene

i NS-EN 858-1.
Alle betongutskillere har et be-
skyttelsessjikt i tre lag.
Foreskrevet fabrikk- og produkt-
kontroll blir gjennomført.
Tredjepartskontroll utføres bl.a.
av SP.
22
ACO VVS
Funksjon
Definisjoner ifølge NS-EN 858-1 3.11 Maks. statisk væskenivå
Del NS-EN 852-2 beskriver definisjo- kap. 3 Høyeste væskenivå ved en vann-
ner, prinsipper for dimensjonering, in- 3.1 Lette væsker mengde som tilsvarer nominell
stallasjon samt drift og vedlikehold. Væske med mindre tetthet enn vann, størrelse og etter at lagringsvolum
Standarden tar ikke for seg behand- dvs. mindre enn 0,95 g/cm3. Væs- for væske er nådd.
ling av stabile emulsjoner, løsninger ken er bare i ubetydelig grad løselig i
Koalesatorer
av mineralolje i vann, fett eller olje av vann. 3.10 Automatisk alarmanordning
vegetabilsk eller animalsk opprinnel- Alarm som advarer mot for høyt eller
3.2 Utskilleranlegg
se. for lavt nivå av væske eller avløps-
Installasjon omfatter utskiller (klasse I
vann.
eller klasse II), slamkum og prøveta-
Generelt kingsenhet.
3.13 Bypassutskiller
Utskilleren installeres vanligvis av en eller 3.3 Slamkum Utskiller med anordning som tillater
flere av følgende årsaker: Del av utskilleranlegg der slam og at en vannmengde som overstiger

For å behandle avløpsvann fra industri- sand samles opp. Slamkummen kan den maksimalt tillatte grensen, ledes
prosesser, vaskehaller, rengjøring av olje- være en separat enhet eller integrert forbi utskilleren.
de deler eller liknende. i utskilleren.
For å behandle oljeforurenset overvann 3.14 Beskyttelsessjikt
fra harde arealer, parkeringsplasser, vei- 3.4 Utskiller (klasse I, klasse II)
Beskyttende overflatebelegg på inn-
systemer, fabrikktomter. Del av utskilleranlegg der slam og let-
gående deler i utskilleren.
For å holde tilbake oljeutslipp fra om- te væsker samles opp og skilles ut
kringliggende områder, for eksempel fra avløpsvannet.
Rengjøringsmiddel • definisjon
opptankingsplasser. 3.5 Prøvetakingsenhet ifølge NS-EN 858-2 kap. 3
Del av utskilleranlegg som er plas- Kjemisk substans som når den kombineres
Deler av utskillersystemer sert etter utskillingsprosessen og be- med lett mineralolje i en utskillingsprosess,
regnet på prøvetaking av avløpsvan- først danner en stabil emulsjon i rengjø-
Symboler for installasjonskomponenter. net fra utskilleren. ringsprosessen og siden hurtig demulgerer
Bypassutskillere: Bypassutskillere skal (spaltes) i utskilleren.
ikke benyttes for avløpsvann i kategori A, 3.6 Inspeksjonskum
Utskiller som benyttes i svært mange situ-
dvs. spillvann uten strikt når utskilleren Kum med åpning som gir tilgang til
asjoner for å oppfylle en lang rekke formål.
bare mottar overvann, og det er usann- utskilleranlegg fra bakkenivå for in-
Det er viktig å fastslå hvorfor det er nød-
synlig at olje forekommer ved stor vann- speksjon og vedlikehold.
vendig med en utskiller, og hvilken spesi-
mengder. Bruk av bypassutskiller krever 3.7 Nominell størrelse (NS) fikk funksjon den forventes å oppfylle innen
godkjenning av lokal myndighet som Angis med et siffer som tilnærmet man velger den typen og størrelsen som
også bestemmer vannmengden som skal svarer til utskillerens maksimale vann- egner seg for anlegget.
behandles. gjennomstrømning i liter pr. sekund
Utskillerklasser: Klasse I-utskiller oppnår ved prøve i samsvar med NS-EN 858-
Overvann
bedre separasjonsgrad enn klasse II-ut- 1, pkt. 8.3.3.
skiller.
3.8 Utskillerdel
Dimensjonering av utskillere Del i utskilleren der lette væsker skil-
Formler. les ut fra avløpsvannet.
Faktorer: Kategorifaktor, tetthetsfaktor.
3.9 Lagringsvolum for lette væsker
Beregningsverdier for utløpsventiler.
Det volumet med utskilt væske som
Beregningsverdier for manuell vask av bi-
kan lagres i utskilleren uten at væs-
ler, automatvask, høytrykksvask.
ken kommer inn i inn- eller utløpsrø-
Avløpskoeffisient og regnintensitet for
Standarder
ret.
overvann.
Dimensjonering av spesialtilfelle.
3.10 Automatisk avstengingsventil
Dimensjonering av slamutskiller.
Ventil som styres av den akkumulerte
mengden lett væske i utskillerdelen,
Monteringsanvisninger
og som forhindrer at væsken renner
Drift- og vedlikeholdsinstrukser
ut av utskilleren.
Merk: Formler, faktorer, vannmengde for
ventiler, vannmengde for ulike vaskemeto-
der, dimensjonering av slamutskiller samt
dimensjoneringseksempel finnes i kapitlet
Dimensionering
”Dimensjonering”.
23
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Dimensjonering
Oljeutskillere
Generelt Tetthetsfaktor (fd)

Dimensjonering av oljeutskillere for lett
væske skal baseres på typen og mengden Tetthet, g/cm3 Opptil 0,85 0,85-0,90 0,90-0,95
vann som skal behandles. Følgende skal
beregnes: Tetthetsfaktor fd fd fd
Spillvannsmengde.
Utskiller klasse II inkl.
Overvannsmengde. 1 2 3
prøvetakingsenhet
Tettheten til de utskilte produktene.
Substanser som kan skape problemer Utskiller klasse I inkl. prøvetakingsenhet 1* 1,5* 2*
for utskillingen.
*Utskiller klasse II og I inkl. prøvetakings-
Anvisningene tar ikke hensyn til spesielle 1** 1** 1**
enhet
omstendigheter. Størrelsen på oljeutskille-
* For gravimetrisk klasse I-utskiller brukes fd for klasse II-utskiller.
ren skal beregnes ut fra følgende formel:
** For klasse I- og klasse II-utskiller
For spillvann NS = fx x fd x Qs
For overvann NS = fd x Qr
NS = utskillerens normerte størrelse i l/s

fx = kategorifaktor
fd = tetthetsfaktor Rengjøringsmidler RME-diesel (biodiesel, rapsmety-
Qs = dimensjonerende spillvannsmengde Rengjøringsmidler kan testes i henhold til lester)
i l/s tillegg D i NS-EN 858-2 Behandling av RME-diesel i oljeutskiller om-
Qr = dimensjonerende overvannsmengde fattes ikke av NS-EN 858. Ved dimensjone-
i l/s Overvann og spillvann fra samme ring av oljeutskiller for RME-diesel benyttes
areal formelen:
Hvis overvann og spillvann fra åpne arealer SS = fx x ff x Qs der:
Kategorifaktor (fx)
skal behandles i samme utskiller og begge
Kategori- vanntyper ikke forventes på samme tid, NS = utskillerens normerte størrelse i l/s
Type utslipp
faktor skal dimensjonerende mengde beregnes fx = kategorifaktor
A Industriprosesser, dels for overvann og dels for spillvann, og ff = tetthetsfaktor (FAME) = 3
2 største mengde blir den dimensjonerende. Qs = dimensjonerende spillvannsmengde i
bilvaskehaller, verksteder
l/s
B Oljeforurenset overvann 1
I anlegg for RME-diesel bør det ikke benyt-
C Oljeutslipp fra arealer i tes rørsystemer av forsinkede stålrør, kob-
1
omgivelsene berrør eller messing.
24
ACO VVS
Funksjon
Dimensjonering
Utskillere for spillvann
Størrelsen på utskilleren for spillvann skal Spillvannsmengde fra Slamutskiller

beregnes ut fra følgende formel: høytrykksvask Oljeutskiller skal alltid kombineres med en
2 l/s (uavhengig av effektivt uttak). slamutskiller som kan være separat eller
Koalesatorer
SS = 2 x Qs x Ft Dersom flere systemer for høytrykksvask integrert med oljeutskilleren. Jo større
(For dimensjonering av overvannsinstallasjo brukes samtidig: slamfang, desto bedre resultat. Slamfan-
ner, se ”Dimensjonering oljeutskillere” s. 31. 2 l/s for den første og gets størrelse fremgår av tabell ”Slamfan-
1 l/s for hver av de påfølgende. gets volum ifølge NS-EN 858-2” på s. 25.
NS = normert størrelse, direkte oversatt til
liter/sekund Bilvaskemaskin
Qs = dimensjonerende spillvannsmengde Hvis det benyttes en bilvaskemaskin som
= summen av spillvannsmengder fra tilkob- gir høyere trykk enn 20 bar, skal den be-

lede tappesteder. regnes på følgende måte:
Qs = Qs1 + Qs2 + Qs3 der: 2 l/s for bilvaskemaskinen og
Qs1 = spillvannsmengde fra tappeventiler 1 l/s for tilhørende høytrykksaggregat.
Qs2 = spillvannsmengde fra høytrykksag-
gregat
Qs3 = spillvannsmengde fra bilvaskeanlegg
Fd = tetthetsfaktor
Hvis den aktuelle spillvannsmengden Qs1

fra ventiler ikke kan beregnes gjennom må- Tetthetsfaktor (fd) for enkelte stoffer
ling, kan det gjøres ved hjelp av tabellen Tetthet ved
Type olje Utskillbar
”Spillvannsmengde fra ventiler” nedenfor. 15–20 °C g/cm3
Beregningen skal gjøres i rekkefølge fra Amberolje 0,8 Ja
den større til den mindre.
Anisolje 1,0 Nei
Tetthetsfaktor (fd) Benzen 0,88 Ja
Opptil 0,85- 0,90- Bensin 0,68–0,79 Ja

Tetthet, g/cm3 0,85 0,90 0,95
Dieselolje 0,84-0,85 Ja
Tetthetsfaktor fd fd fd
Fyringsolje lett 0,87 Ja
Utskiller klasse
Fyringsolje tung 0,94–0,99 Begrenset
II inkl.
1 2 3 Glykol 1,1 Nei
prøvetakings-
Overvann
enhet Hydraulikkolje 0,86-0,9 Ja
Utskiller klasse Hydraulikkolje glykolbasert >1 Nei

I inkl. prøveta- 1* 1,5* 2* Kreosotolje 0,86–0,88 Ja
kingsenhet
Kerosen 0,75-0,84 Ja
*Utskiller klas-
Lignitt – brunkull 0,85 Ja
se II og I inkl.
1** 1** 1** Motorolje 0,86-0,9 Ja
prøvetakings-
enhet Motorolje – syntetisk 0,91-0,94 Ja
Standarder
Parafinolje 0,88-0,94 Ja
Eksempel:
Beregning av Qs for 1 ventil DN 15, 1 ven- Smøreolje 0,91 Ja
til DN 20 og 2 ventiler DN 25. Beregningen
Terpentinolje 0,87 Ja
skjer i denne rekkefølgen:
Transformatorolje 0,82 Ja
1. ventil 1 stk. DN 25 = 1,7 l/s Toluen 0,864 Ja
2. ventil 1 stk. DN 25 = 1,7 l/s
Xylen 0,86 Ja
3. ventil 1 stk. DN 20 = 0,7 l/s
Dimensionering
4. ventil 1 stk. DN 15 = 0,25 l/s Alkoholer = sprit kan blandes i vann og kan ikke utskilles. De fleste estere, butyrat og ace-
Qs1 4,35 l/s tat lar seg utskille i begrenset omfang.
25
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Slamfangets volum ifølge NS-EN 858-2
Betegnelse Estimert slamvolum for f.eks.: Min. slamkum, l

N = Ingen Kondensat Ikke påkrevd
Prosessvann med lite slamvolum Oppsamlingsarealer for regn-

vann med små mengder forurensninger fra trafikk, f.eks. parke-
ringsplasser. Oppdemmede områder ved oljelagre og opptan- 100 x NS
S = Lite (small)
kingssteder. Overdekkede bensinstasjoner. fd
Ikke for utskillere mindre enn NS 10, bortsett fra overdekket bil-
parkering.
Opptankingssteder, manuelle bilvaskehaller, vask av maskinde-

ler. (medium) Manuelle bussvaskeanlegg. Avløpsvann fra ga- 200 x NS
M = Normalt
rasjer og parkeringsplasser. Kraftstasjoner, maskinhaller. Min. fd
volum 600 liter.
Vaskeanlegg for anleggs- og landbruksmaskiner.

Vaskeanlegg for lastebiler. 300 x NS
H = Stort (high)
Vaskeanlegg for buss. fd
Min. volum 600 liter.
Automatvaskehaller. 300 x NS
H = Stort (high)
Min. volum 5000 liter. fd
26
ACO VVS
Funksjon
Dimensjoneringseksempler
PARKERINGSANLEGG - Parkeringsanlegg bare for biloppstilling under tak, der arealet er mindre enn 4500 m2
(der det ikke kan tilføres regnvann og det ikke forekommer bilvask).
Velg:
Oljeutskiller MIRI OAM 42-3M av polyester eller MIRI CSA 32-3M av betong.
Koalesatorer
- Parkeringsanlegg bare for biloppstilling under tak, der arealet er større enn 4500 m2
(der det ikke kan tilføres regnvann og det ikke forekommer bilvask).
Velg:

VERKSTEDSLOKALER - Mindre verkstedslokaler uten vask, avfetting eller renspyling av maskindeler, der det
bare kan forekomme uaktsomt spill eller lekkasje av olje.
Velg:
- Verkstedslokale der det forekommer spyling og rengjøring av gulvet med høytrykks-

vask, som kan medføre dannelse av emulgert olje.
I verkstedslokalet er det: 2 stk. spyleventiler DN 20
1 stk. høytrykksvaskeanlegg
Dimensjonering: NS = 2 x Qs x fd
fd = 1,5 (oljetetthet 0,85-0,90 g/cm3)
Klasse I-utskiller
Qs = (Qs1 + Qs2)
Qs1 = (1+1) = 2 l/s
Qs2 = 2 l/s
NS = 2 x (2+2) x 1,5 = 12 l/s
Slamfangets minimumsvolum beregnes som S (lite)
Overvann
100 x NS / fd
100 x 12 / 1,5 = 800 liter
Dimensjonerende data: NS = 12 l/s og 800 liter slamfang.
Velg:
Oljeutskiller MIRI OAM 41-15S av polyester eller MIRI CSA 31-15S av betong.
Standarder
Dimensionering
27
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Verkstedslokaler forts. - Verkstedslokale der det forekommer vask av f.eks. motorer, deler m.m.
Aktiviteten kan gi mekanisk emulgert olje. Hvis det benyttes avfettingsmidler som danner
stabil emulsjon, skal anlegget suppleres med emulsjonsbryter.
I verkstedslokalet er det: 1 stk. høytrykksvaskeanlegg
Fd = 1,5 (oljetetthet 0,85-0,90 g/cm3)
Klasse I-utskiller
Qs = 2 l/s
NS = 2 x 2 x 1,5 = 6 l/s
Slamfangets minimumsvolum er beregnet til M (medium)

200 x NS / fd
200 x 6 / 1,5 = 800 liter
Velg:
BILVASKEANLEGG Dimensjoneringseksemplene nedenfor følger NS-EN 858. Ved installasjon i bilvaskeanlegg

kan det foreligge andre krav fra myndighetene som kan innebære en annen utforming av
utskilleranlegget.
Eksempel på krav:
- Lokale forskrifter fra kommunene
- Forskrifter fra Klima og forurensingsdirektoratet
- Etterbehandling i renseanlegg
- Manuell vask av personbiler uten høyt trykk og avfetting.

Aktiviteten gir ikke mekanisk emulgert olje.
I lokalet er det: 1 stk. spyleventil DN 15
Klasse II-utskiller
Qs = 0,5 l/s
NS = 2 x 0,5 x 1,0 = 1 l/s

200 x NS / fd
200 x 1 / 1,0 = 200 liter. Min.krav 600 l.
Velg:
28
ACO VVS
Funksjon
Bilvaskeanlegg, forts. - Manuell vask av personbiler med høyt trykk og avfetting.
I lokalet er det: 1 stk. høytrykksvaskeanlegg.
Koalesatorer
Klasse I-utskiller
Qs = 2 l/s
NS = 2 x 2 x 1,5 = 6 l/s

200 x NS / fd
200 x 6 / 1,5 = 800 liter
Velg:
- Selvbetjeningsanlegg med 5 vaskeplasser.
I anlegget er det: 5 stk. høytrykksvaskeanlegg som kan være i drift samtidig.
Klasse I-utskiller
Qs = 2 + 1 + 1 + 1 + 1 = 6 l/s
NS = 2 x 6 x 1,5 = 18 l/s
Overvann
200 x NS / fd
200 x 18 / 1,5 = 2400 liter
Velg:
Standarder
Dimensionering
29
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Bilvaskeanlegg, forts. - Vaskeanlegg for lastebiler, busser og anleggsmaskiner.

I anlegget er det: 3 stk. spyleventiler DN 15

2 stk. høytrykksvaskeanlegg som kan være i drift samtidig.
fd = 2 (oljetetthet 0,90-0,95 g/cm3)
Klasse I-utskiller
Qs = (Qs1 + Qs2)
Qs1 = (0,5 + 0,5 + 0,35 ) = 1,35 l/s
Qs2 = (2 + 1) = 3 l/s
Qs = (1,35 + 3) = 4,35 l/s
NS = 2 x 4,35 x 2 = 17,4 l/s
Slamfangets minimumsvolum beregnes som H (high)

300 x NS / fd
300 x 17,4 / 2 = 2610 liter
Dimensjonerende data: NS = 17,4 l/s og 2610 liter slamfang.
Velg:
- Automatvaskeanlegg for personbiler.

I anlegget er det: 1 stk. vaskemaskin

Klasse I-utskiller
Qs = (Qs1 + Qs2)
Qs1 = 2 l/s
Qs2 = 1 l/s
Qs = (2 + 1) = 3 l/s
NS = 2 x 3 x 1,5 = 7,5 l/s
Slamfangets minimumsvolum er beregnet til H (high)

300 x NS / fd
300 x 7,5 / 1,5 = 1500 liter. Min.krav 5 000 l.
Velg:
Oljeutskiller MIRI OAM 41-10M med forkoblet slamutskiller MIRI SAM-13 av polyester
eller
MIRI CSA 31-10M med forkoblet slamutskiller MIRI CSM 3000/200 av betong.
30
ACO VVS
Funksjon
Bilvaskeanlegg, forts. - Automatvaskeanlegg for lastebiler, busser og anleggsmaskiner.
I anlegget er det: 1 stk. vaskemaskin

Koalesatorer
fd = 2 (oljetetthet 0,90-0,95 g/cm3)
Mekanisk emulgert olje: Klasse I-utskiller
Qs = (Qs1 + Qs2)
Qs1 = 2 l/s
Qs2 = (1 + 1) = 2 l/s
Qs = (2 + 2) = 4 l/s

NS = 2 x 4 x 2 = 16 l/s
Slamfangets minimumsvolum beregnes ihht. NS-EN 858, som H (high) Automatvaskehal-

ler: Min.volum 5000 l
300 x NS / fd
300 x 16 / 2 = 2400 liter. Min. krav 5000 l (iht. NS-EN 858)
Dimensjonerende data: Klasse I-utskiller NS = 16 l/s og 5000 liter slamfang.
Velg:
Oljeutskiller MIRI OAM 41-20S med forkoblet slamutskiller MIRI SAM-13 av polyester.
MIRI OAM 41-20S Vannmengde NS 20 l/s, slamfang 2000 l
MIRI SAM-13 Slamfang 3480 l
Anlegget får en vannmengdekapasitet på NS20 l/s > NS16 og en slamfangskapasitet på
5480 l ≥ 5000 l
eller MIRI CSA 31-20S med forkoblet slamutskiller MIRI CSM 3000/200 av betong.
MIRI CSA 31-20S Vannmengde NS 20 l/s, slamfang 2000 l
MIRI CSM 3000/200 Slamfang 3000 l
Anlegget får en vannmengdekapasitet på NS20 l/s > NS16 og en slamfangskapasitet på
5 000 l ≥ 5000 l
Overvann
Standarder
Dimensionering
31
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Dimensjonering
Utskillere for overvann
Størrelsen på utskilleren for

Overvannsmengde ved ulike regnintensiteter (is)
overvann skal beregnes ut fra
følgende formel: Regnintensitet l/s m2
NS = Qr x Fd Maks. overvanns-
0,013 0,015 0,020
Qr = summen av dimensjonerende over- mengde l/s
vannsmengder Nedbørsareal A m2
fd = tetthetsfaktor 76 70 50 1
For å beregne Qr brukes 115 100 75 1,5

formelen: 150 140 100 2
Qr = A x is x y, der
A = areal, m2 230 200 150 3
is = regnintensitet, l/s m2 300 270 200 4
y = avløpskoeffisienten
380 340 250 5
Regnintensitet (is) 460 400 300 6

Verdien for arealer >10 000 m2 beregnes
770 670 500 10
ut fra stedets beliggenhet og spesifikke
regnintensitet. 1150 1000 750 15
1530 1400 1000 20

Nedbøren vil ikke nå overvannsledningen i
sin helhet på grunn av fordampning, absor-
bsjon i vegetasjonen og infiltrering. Det er
vanlig å ta hensyn til de faktorene som re- Tetthetsfaktor (fd)
duserer tilstrømningen til ledningsnettet,
Opptil 0,85- 0,90-
ved å multiplisere regnintensiteten med av- Tetthet, g/cm3
0,85 0,90 0,95
løpskoeffisienten.
Tetthetsfaktor fd fd fd
Utskiller klasse II inkl. prøvetakingsenhet 1 2 3
Utskiller klasse I inkl. prøvetakingsenhet 1* 1,5* 2*

Utskiller klasse II og I
1** 1** 1**
inkl. prøvetakingsenhet
*For gravimetriske klasse I-utskillere brukes fd for klasse II-utskiller.

**For klasse I- og klasse II-utskillere.
Avløpskoeffisienter (y)
Areal Koeffisient
Alle arealer < 1500 m2 1,0
Helt tett areal 1,0

Betong og asfalt, stensatte overflater med tette fuger,
0,8
fjell i overflaten
Stensatte overflater med grusfuger 0,7
Pukk- eller grusveier 0,5
Grusplasser og grusganger 0,3
Leilighetskomplekser, lukket byggemåte 0,8 - 0,9
Ditto lukket byggemåte, grøntområder 0,6 - 0,7
Leilighetskomplekser, åpen byggemåte 0,5 - 0,6
Arealer under tak 0,5 - 0,6
32
ACO VVS
Funksjon
Betegnelse Estimert slamvolum for f.eks.: Min. slamkum, l
N = Ingen Kondensat Ikke påkrevd
S = Lite (small) Prosessvann med lite slamvolum Oppsamlingsarealer for regn-

vann med små mengder forurensninger fra trafikk, f.eks. parke-
ringsplasser. Oppdemmede områder ved oljelagre og opptan- 100 x NS
kingssteder. Overdekkede bensinstasjoner. fd
Koalesatorer
Ikke for utskillere mindre enn NS 10, bortsett fra overdekket bil-
parkering.
M = Normalt (medium) Opptankingssteder, manuelle bilvaskehaller, vask av maskinde-

ler. (medium) Manuelle bussvaskeanlegg. Avløpsvann fra ga- 200 x NS
rasjer og parkeringsplasser. Kraftstasjoner, maskinhaller. fd
H = Stort (high) Vaskeanlegg for anleggs- og landbruksmaskiner.

Vaskeanlegg for lastebiler.
300 x NS
Vaskeanlegg for buss.
fd
Automatvaskehaller. 300 x NS
Min. volum 5000 liter. fd
Overvann
Standarder
Dimensionering
33
ACO VVS
ACO MIRI Teknikk
Dimensjoneringseksempler
INDUSTRIAREAL - Åpent plan med håndtering av fyringsolje. Arealet er asfaltert, har en størrelse på 1000
m², og ligger i Sør Norge. Det finnes ikke opplysninger om spesifikk overvannsmengde
for stedet.
Dimensjonering: NS = Qr x fd
fd = 1,5 (oljetetthet 0,85-0,90 g/cm³)
Klasse I-utskiller
Qr = A x Is x Y
Qr = 1000 x 0,013 x 0,8 = 10,4 l/s
Ns = 10,4 x 1,5 = 15,6 l/s

200 x NS / fd
200 x 15,6 / 1,5 = 2080 liter
Velg:
PARKERINGSPLASS - Åpen parkeringsplass. Arealet er asfaltert, har en størrelse på 7 500 m², og ligger i Vest-
Norge. Det finnes ikke opplysninger om spesifikk overvannsmengde for stedet. Lokale
myndigheter tillater bypassutskiller, og risikoen for høy forurensningsgrad anses som
liten.
Dimensjonering: NS = Qr x fd
fd = 1,5 (oljetetthet 0,85-0,95 g/cm³)
Klasse I-utskiller
Qr = A x Is x Y
Qr = 7500 x 0,013 x 0,8 = 78 l/s
Ns = 78 x 1 = 78 l/s
Velg en bypassutskiller for 10 % av dimensjonerende overvannsmengde.
Slamfangets minimumsvolum beregnes som S (lite)

100 x NS / fd
100 x 7,8 / 1 = 780 liter
Dimensjonerende data: NS = 78 l/s, maksimal sekundærflyt 7,8 l/s

og 780 liter slamfang.
Velg:
Oljeutskiller MIRI OAM BP 10S av polyester eller MIRI CSBP 31-8/80M av betong.
34
ACO VVS
Funksjon
Parkeringsplass, forts. - Åpen parkeringsplass med dieseltanking. Arealet er asfaltert, har en størrelse på 700
m², og ligger i Sør Norge. Det finnes ikke opplysninger om spesifikk overvannsmengde
for stedet.
Dimensjonering:
NS = Qr x Fd
Koalesatorer
Fd = 1 (oljetetthet 0,84-0,85 g/cm³)
Klasse I-utskiller
Qr = A x Is x Y
Qr = 700 x 0,013 x 1 = 9,1 l/s
Ns = 9,1 x 1 = 9,1 l/s

200 x NS / Fd

200 x 9,1 / 1 = 1820 liter
Dimensjonerende data:
NS = 9,1 l/s og 1820 liter slamfang.
Velg:
Oljeutskiller MIRI OAM 41-10M av polyester eller MIRI CSA 31-10M av betong, alternativt
MIRI CSB 31-10 med forkoblet slamfang CSM 2500/160.
OVERVANN MED SUSPEN- Kontakt ACO Nordic for rådgiving og dimensjonering.
DERT SLAM
6-TIMERS Beregning av det største 6-timersregnet som inntreffer i løpet av en 10-årsperiode i Luleå.
REGN Ihht. SMHI: 16 l/s og ha.
Beregning:
6 timer = 6 x 60 x 60 =21 600 sekunder.
16 l/s ha x 21 600 sekunder = 345 600 liter/ha eller 345,.6 m³/ha (usikkerheten anslås
til ca. 5–10 %)
BEREGNING AV ÅR- På et sted regner det 620 mm på ett år. Arealet er på 10 ha og består av grus og pukk. Overvann
SNEDBØR Avløpskoeffisient; 0,5.
Beregning:
0,62 x 100 000 x 0,5 = 31 000 m³/år.
Standarder
BEREGNING AV DIMENSJO- Et areal i Norge på 10 ha med avløpskoeffisient 0,85 og 2-årsregn 10 minutter gir:
NERENDE MENGDE, 2-ÅRS- 161 x 10 x 0,85 = 1 638,5 l/år.
REGN 10 MINUTTER
Dimensionering
35
ACO Nordic A/S produktsortiment
ACO Vei og anlegg

Linjedrenering
Gategods
Oljeutskillere
ACO VVS
Industrielt avløp
Avløp boliggulv
Rustfri rørsystemer
Fettutskillere
ACO Nordic A/S

ACO - Maj 2012 - 105258 2A Vision
Eternitveien 30
NO-3470 Slemmestad
firmapost@aco-nordic.no
Tlf: 94 01 07 01
Faks: 66 90 39 21
www.acodrain.no

ACO NO MIRI Teknikk Oljeudskillere

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

ACO NO MIRI Teknikk Oljeudskillere

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

A C O VA / V V S

Normer og anvisninger for prosjektering,

Anlegg som krever oljeutskiller

ACO MIRI oljeutskillere for innstallasjon i grunnen og

Renseanlegg har som oppgave å motta og

Ifølge bestemmelsene skal det offentlige

Krav om utskilling er hjemlet i forurens-

Eksempler på anlegg som skal være ut­

Et anlegg med for eksempel både verk-

Stokes’ lov beskriver også forholdet mel-

C Vs = (Pv - Po) x g x d2 / 18 x n, der

SLAM Vs = stigningshastigheten på oljedråpen i

Anlegg som krever oljeutskiller

for at utskilt væske dras med gjennom ut- pstår turbulens.

Vannlås i tilkoblede enheter

Utskilleranlegg ifølge NS-EN 858

Oljeutskiller klasse II iht. NS-EN 858

Anlegg som krever oljeutskiller

Hvis den automatiske flottør­ Oljeutskillere som er beregnet til å rense

Normal stilling Flottørens stilling ved halvt oljelag Stengt ventil

4. Åpent utløp 3. Åpent utløp

Alarmer for nivå, oppstuving og slam

Oljeutskilleren kan også utrustes med

Lokket skal være lukttett og låsbart og ha

Anlegg som krever oljeutskiller

Lufteledning fra utskiller nedgravd i terreng

Anlegg som krever oljeutskiller

Eksempel på bilvaskeanlegg med rensing

Kilder til forurensningene er flere: Veibe-

Anlegg som krever oljeutskiller

Kaldavfettingsmiddel er blitt erstattet av

Oljeutskiller av glassfiberarmert polyester

Generelt Forsterkning Løft ned utskilleren og juster den i vater/

Forankring med MIRI Jordanker

Anlegg som krever oljeutskiller

Forankring med plasstøpt forankrings-

primert grusunderlag. Utskillerens hals(er) må ikke

Modell Størrelse Antall jordankere, stk. Figur

MIRI OAM 41/42

10M, 15S, 15M, 20S 4 2

15H, 20M, 30S 6 4

Anlegg som krever oljeutskiller

Fig.1 Fig.2 Fig.3

OAM 41/42 OAM 41/42 SAM 11

Fig.6 Fig.7 Fig.8

Forankring av liggende utskiller i betongplate • antall innfestingspunkter

Plassering innfestingspunkter Festebøyle, sett fra siden

B Celleplast rundt hals Tett lokk som tåler bilkjøring

Anlegg som krever oljeutskiller

mm Hjultrykk 10kN Hjultrykk 15kN Hjultrykk 15kN

1200 T= 130 mm T= 180 mm T= 200 mm

B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm

1500 T= 150 mm T= 200 mm T= 240 mm

B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm

2000 T= 180 mm T= 230 mm T= 280 mm

B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm

Omfylling 300 mm ovenfor og rundt utskillerens sider gjøres og

Utskillerunderlag av materiale med ulik gradering, største kornstør-

Anlegg som krever oljeutskiller

Utskilling i overvannsutskiller kan skje gjennom:

2. Behandling med vannmagasin

der og ønsker å behandle alt vannet. Et utjevningsmagasin for op-

ACO Nordic har bypass-systemer med oljeutskillere og bypas-

Eksempler på anlegg som skal være ut

Hvis den automatiske flottør Oljeutskillere som er beregnet til å rense