Professional Documents
Culture Documents
Asto
Asto
Maleri 1897
Ludvig Sylow
Av Maren Svendsen/※.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Artikkelstart
Matematiker. Foreldre: Depotforvalter, senere statsråd og tollkasserer Thomas
Edvard von Westen Sylow (1792–1875) og Magdalene Cecilie Cathrine Mejdell (1806–
98). Ugift. Brorsønns sønnesønn av Arnoldus von Westen Sylow (1703–63; se NBL1, bd.
15); fillenevø (kusines sønn) av Christian Henrik Nicolai Mejdell (1822–99; se
NBL1, bd. 9) og Thorvald Mejdell (1824–1908; se sst.).
Sylow vokste opp i Christiania. Faren var offiser og embetsmann, og 1848–54 var han
statsråd og sjef for Armédepartementet. Han var tidlig klar over sønnens begavelse
og oppmuntret ham til selvstendig arbeid. Hjemmefra hadde Ludvig lært pliktfølelse,
arbeidsomhet og en altfor stor beskjedenhet, som ble en hindring for ham senere i
livet. Han gikk på Christiania katedralskole og tok examen artium 1850. Deretter
studerte han realfag ved universitetet og tok matematisk-naturvitenskapelig
lærereksamen (cand.real.) 1856, med utmerkede karakterer. Etter eksamen underviste
han et par år ved Hartvig Nissens skole. 1858 ble han utnevnt til overlærer ved
Fredrikshalds lærde og realskole; det var ingen universitetsstilling i sikte.
En tid så det ut til at universitetet ville satse på ham. Han fikk stipend for
studier i Paris og Berlin 1861–62, og året etter var han vikar for professor Ole
Jacob Broch, som var valgt til Stortinget. Da foreleste han, som en av de første i
Europa, om Galois' arbeider; en av tilhørerne var den unge Sophus Lie. Men så
stoppet karrieren opp. Da Broch igjen ble stortingsmann 1865 og 1868 og ville ha
Sylow som vikar, nektet skolen å gi ham permisjon og fikk støtte fra departementet.
Og da Broch ble statsråd 1869, og alle regnet med at Sylow skulle overta hans
professorat i ren matematikk, ble i stedet professoren i anvendt matematikk,
Bjerknes, presset til å flytte over i Brochs stilling, så Cato Guldberg kunne
overta den anvendte matematikken. En sterk gruppe ved universitetet ville ha mer
praktisk nyttig, jordnær matematikk; Sylow var for teoretisk. Sylow “hadde aldri
opplevet en større overraskelse” og – må vi anta – heller ikke en større skuffelse.
Som lærer var han ikke vellykket. Det var matematikken, ikke pedagogikken som
interesserte ham, og han hadde vansker med disiplinen i klassene. Tross skuffelsen
arbeidet han videre med matematikk i kveldstimer og ferier, og da den franske
matematikeren Camille Jordans standardverk Théorie des Substitutions kom ut 1870,
var Sylow kjent med det meste som stod der og mer til. Da Jordan besøkte
Christiania 1872, tok Sophus Lie ham og Sylow med på en utflukt til Frognerseteren,
og Sylow beskrev det som nå heter “Sylows satser”, som han da hadde kjent et par
års tid. Jordan var forbauset og noe skeptisk, men kort etter skrev han begeistret
fra Sverige, og han hjalp til med å få den 11 sider lange avhandlingen publisert
samme år. Den gjorde Sylow til en europeisk kjent matematiker.
Samme år fikk Sylow og Lie i oppdrag å besørge en ny utgave av Niels Henrik Abels
samlede verker, bekostet av staten. Arbeidet tok 8 år, og Sylow hadde permisjon fra
skolen i fire av dem. Lie understreket at det var Sylow som hadde gjort det aller
meste av arbeidet.
I Norge var Sylow lenge nesten ukjent. Først da han 1897, 65 år gammel, søkte
avskjed fra sin lærerstilling, ble det etter initiativ fra Sophus Lie opprettet et
ekstraordinært professorat for ham (med lønn som overlærer – 3000 kroner i året, en
ordinær professor fikk 6000). I den stillingen arbeidet han med omhu og iver frem
til sin død 1918.
Verker
Se også NFL, bd. 5, 1901, s. 622–623
Et utvalg
Théorèmes sur les groupes de substitutions, i Mathematische Annalen 1872, s. 584–
594
Œuvres complètes de Niels Henrik Abel (red. sm.m. S. Lie), 2 bd., 1881
Sur la multiplication complexe des fonctions elliptiques, i Journal de
Mathématiques pures et appliquées, serie 4 bd. 3, Paris 1883, s. 109–254
Sur les groupes transitifs dont le degré est le carré d'un nombre premier, i Acta
Mathematica 11, 1887–88, s. 201–256
Breve til og fra Abel (red. sm.m. E. Holst), i Festskrift ved hundreaarsjubilæet
for Niels Henrik Abels fødsel, 1902, s. 1–128
Abels studier og hans opdagelser, sst., (separat paginering) s. 1–56
Kilder og litteratur
NFL, bd. 5, 1901
T. Skolem: “Ludvig Sylow og hans videnskabelige arbeider”, i NMT 1919, s. 1–13
C. Størmer: minnetale i VSK Forh. 1919, s. 92–98
H. B. Kragemo: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
J. Lützen: “The Mathematical Correspondence between Julius Petersen and Ludvig
Sylow”, i S. Demidov m.fl. (red.): Amphora. Festschrift für Hans Wussing zu seinem
65. Geburtstag, Basel/Boston/Berlin 1992, s. 439–467
L. Gårding og C. Skau: “Niels Henrik Abel and Solvable Equations”, i Archive for
the History of Exact Sciences 48, 1994, s. 81–103
B. Birkeland: “Ludvig Sylow's Lectures on Algebraic Equations and Substitutions”, i
Historia Mathematica 23, 1996, s. 182–199
Portretter m.m.
Maleri (brystbilde) av Maren Svensen, 1897; DNVA, Oslo
Portrett av fotograf Forbech, Kristiania, 1907; Matematisk bibliotek, UiO
Artikkelinfo
SKREVET AV: Bent BirkelandPUBLISERT PÅ NETT 13. februar 2009, se all aktivitet
BEGRENSET GJENBRUK. Sitere eller gjenbruke?
VI MANGLER FAGANSVARLIG FOR MATEMATIKK OG STATISTIKK
Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt
Sist oppdatert
Corvo: oppdatert av Sten Lundbo FOR 25 MINUTTER SIDEN
IKT- servicefag: oppdatert av Ida Scott (SNL) FOR 38 MINUTTER SIDEN
IKT- servicefag: Ida Scott (SNL) godkjente et endringsforslag fra Jon Vidar Bergan
FOR 40 MINUTTER SIDEN
modellsnekker: oppdatert av Ida Scott (SNL) FOR 40 MINUTTER SIDEN
SE ALL AKTIVITET
Vil du skrive eller endre artikler?
Logg inn eller registrer deg
Om Store norske leksikon
Store norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk på
bokmål og nynorsk. Med opptil 3 millioner brukere i måneden og 550 000 leste
artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling.
Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle
stiftelser/organisasjoner.