Leseglede Lettleste tekster 1

Leseglede er en serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til

lesing og skriving. Målgruppen er i hovedsak voksne innvandrere som skal
lære norsk, men tekstene egner seg også for ungdommer og voksne som
trenger tilrettelagte lesetekster.

Leseglede egner seg for kursdeltakere på spor 2 og spor 3 i Læreplan i

norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Kursdeltakere som
ligger noe under spor 2-nivå, vil også ha glede av tekstene hvis læreren
tilrettelegger for det.

Historiene er skrevet i et muntlig og dagligdags språk i ulike sjangre.

De handler om endringer og overganger i livet, for eksempel ved å
flytte til et nytt land.

Serien består av tre hefter: Leseglede 1, Leseglede 2 og Leseglede 3.

Leseglede 1 inneholder tre historier:

• Sairas første flyreise

1
• Nytt vennskap
• Annerledes Barbro Thorvaldsen

Leseglede Lettleste tekster

ISBN 978-82-02-30840-7

9 78 8 2 02 3 08 407
www.cappelendamm.no
© CAPPELEN DAMM AS, 2010

ISBN 978-82-02-30840-7

1. utgave, 1. opplag, 2010

Omslagsdesign: Melkeveien designkontor

Grafisk formgiving: Melkeveien designkontor
Sats: Melkeveien designkontor
Repro: Renessanse Media
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010
Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold

Illustratører:
Anja Grøndal (Sairas første flyreise)
Eirik Sørli (Nytt vennskap)
Nina Arctander (Annerledes)

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning
det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan
for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no
Innhold
Forord 5
Sairas første flyreise 6
Nytt vennskap 34
Annerledes 54
Forord
Hva er Leseglede?
Leseglede er en serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til lesing og skriving.
Målgruppen er i hovedsak voksne innvandrere som skal lære norsk, men tekstene egner seg
også for ungdommer og voksne som trenger tilrettelagte lesetekster.

Leseglede egner seg for kursdeltakere på spor 2 og spor 3 i Læreplan i norsk og samfunns-
kunnskap for voksne innvandrere. Kursdeltakere som ligger noe under spor 2-nivå, vil også
ha glede av tekstene hvis læreren tilrettelegger for det.

Historiene er skrevet i et muntlig og dagligdags språk i ulike sjangre. De handler om

endringer og overganger i livet, blant annet hvordan man kan møte forandringer eller finne
nye venner. Aspekter ved å flytte til et nytt land blir tatt opp. Det er lagt vekt på at leseren
skal kunne identifisere seg med personene og temaene.

Leseglede 1 inneholder tre historier:

• Sairas første flyreise
• Nytt vennskap
• Annerledes

Aktivitet og innlevelse
Historiene er prøvd ut i ulike klasser og blant norsklærere. Erfaringene viser at Leseglede
gjennom form og innhold gir rask memorering og gode muligheter for aktiv språkbruk.
Sanger, oppgaver og illustrasjoner er tilpasset tekstene. Bruk Leseglede slik at serien passer
for dine elever. Målet er å gi elevene lyst til å lese flere sammensatte eller skjønnlitterære
tekster.

De fleste oppgavene inneholder forklaringer for både lærer og elever. Noen steder er det
satt inn supplerende metodebeskrivelser for læreren.

Et mål ved serien er å dyktiggjøre elevene i muntlig framlegg. Læreren bør oppfordre elev-
ene til raskt å komme i gang med å holde små foredrag. På siste side i Leseglede 3 er det et
evalueringsskjema til elevforedrag.

Takk til elever og kolleger for inspirasjon og tilbakemeldinger. En spesiell takk går til Sidra
Nosheen og Kavitha Balendran. I Sairas første flyreise har jeg omarbeidet og integrert noen
av deres tekstideer.

Lykke til med Leseglede!

Barbro Thorvaldsen

5
 Sairas første
flyreise «En reise på tusen
mil starter med et lite
skritt.»
Lao-Tse

Kapittel 1

Det er ett år siden

jeg var på min første flytur.
Jeg skulle reise fra hjemlandet mitt.
Turen gikk til Norge.
Mitt nye land.

Mannen min ventet på meg

i det nye landet.
Jeg både gledet og gruet meg –
samtidig.

6
Jeg fikk ikke sove
natta før jeg skulle dra.
Jeg var engstelig for turen.
Reisen var lang,
og jeg skulle dra alene.

1 Hva handler novellen om? Se på illustrasjonene.

Ikke les teksten ennå.
Snakk med en annen elev.

Da jeg sa til storebroren min

at jeg gruet meg,
svarte han:
«Kjære søster.
Du sier at du vil føle deg alene på flyet,
men jeg har hørt
at det er mange
som reiser med fly.
Og vet du hva?
De sier at passasjerene er mennesker –
ikke troll.»
Da måtte jeg le.
Jeg ler ofte sammen med broren min.

Jeg våknet tidlig om morgenen

på reisedagen.
Jeg kledde på meg og sminket meg.

7
 Jeg brukte lang tid.
Jeg ble trist av tanken
på alt jeg skulle ta farvel med.
«Aldri mer», tenkte jeg,
«skal jeg våkne her
og kjenne duften av mammas sterke te.
Aldri mer skal jeg høre
småsøsknene mine
erte hverandre, gjespe høyt og le
på naborommet.
Aldri mer skal jeg høre
bestemora mi
klage på den vonde hofta si,
og etterpå se smilet hennes
når hun snakker om
de raske beina hun hadde da hun var ung.»
Jeg følte meg trist og vemodig.

2 Sitt sammen to og to. Snakk om teksten.

Spørsmålene kan hjelpe dere i diskusjonen.
• Hvem skal reise med fly?
• Hva tenkte Saira før avreisen?
• Hva sa Saira til storebroren sin?
• Hva svarte broren?
• Hvorfor skal Saira forlate hjemlandet sitt?
• Hvor gammel tror du Saira er?
• Hvorfor brukte Saira så lang tid om morgenen?
• Hva hørte Saira?
• Hva luktet hun?
• Hvordan følte Saira seg?

8
 Kapittel 2
Alt skulle gjøres for siste gang.
Bestemora mi kom inn
og snakket alvorlig til meg.
Lillebroren min ville at jeg skulle
leke gjemsel med han.
Lillesøstera mi ville flette håret mitt.

Da vi skulle dra,
ble det travelt og mye stress,
for onkelen min ville ta bilder
av hele familien.
Først sto vi foran huset,
og etterpå sto vi
ved siden av bilen.

Vi ble forsinket,
og vi kom i siste liten til flyplassen.
Jeg hadde vært på flyplassen
mange ganger før –
for å møte familie og venner
når de kom hjem til Pakistan fra utlandet.
Da var alt hyggelig og rolig.
Men i dag var situasjonen annerledes.

Det vrimlet av folk.

Innsjekkingskøen var lang.
Vi sto i køen i over førti minutter.
Framme ved skranken
leverte jeg billetten og passet mitt.
Jeg fikk passet tilbake,
sammen med ombordstigningskortet

9
 og bagasjekvitteringene.
Heldigvis hadde jeg ikke overvekt.
Koffertene veide
bare 19,5 kilo.
Så bra!

Jeg tok farvel med hele familien

i avgangshallen,
foran inngangen til sikkerhetskontrollen.
Vi klemte hverandre
for siste gang på veldig lenge.
Alle var alvorlige.

Så gikk jeg
gjennom sikkerhetskontrollen.
Jeg la håndveska mi oppi en plastboks.
En kontrollør
skjøv plastboksen
gjennom et røntgenapparat.
Det peip heldigvis ikke
da jeg gikk gjennom
en døråpning med metalldetektor.
På den andre siden
fikk jeg igjen veska mi.

«Puh», tenkte jeg.

«Dette går bra.
Nå må jeg bare finne utgangen eller «gaten»
som flyet går fra.»

«Gate 12» sto det på ombordstigningskortet.

De kunne forandre «gaten»,
så jeg sjekket på skjermen på veggen

10
som viste de ulike avgangene.
Storebroren min hadde forklart meg
alle disse tingene mange ganger.
Jeg husket hva han hadde sagt,
og jeg kunne nesten høre stemmen hans.
Men nå var jeg alene.
Jeg snudde meg og så meg tilbake.

Hele familien min sto igjen –

på den andre siden av glassveggen.
Alle de viktige menneskene i livet mitt.
I barndommen.
I ungdomsårene.

Jeg visste ikke

når jeg ville komme tilbake igjen.
Jeg skulle langt bort fra hjemlandet mitt nå.

Jeg kunne se mora mi og faren min.

De holdt hardt rundt
lillesøstera mi og lillebroren min.
Tanta mi støttet bestemora mi.
Bestemor holdt et stort lommetørkle
foran munnen.
Onkelen min så trist ut.
Jeg var hans eldste niese.
Han og tanta mi hadde aldri fått barn selv,
så søsknene mine og jeg
var nesten som deres egne barn.
Nå glemte onkelen min helt å fotografere.
Han sto der og stirret tomt ut i lufta.
Litt blank i øynene var han visst også.
Så triste alle så ut.

11
 Jeg kikket bort på storebroren min.
Da ble jeg glad igjen.
Han sto og smilte bredt
og holdt tommelen i været.
Broren min er alltid blid og positiv.

I veskelomma lå et lite dikt.

Han hadde skrevet det til meg.
I går kveld kom han inn til meg med det.
Jeg husker ennå ordene,
både på urdu og på norsk.

a
Kjære Sair r.
jære søste
God tur, k

t nok bra.
Du får de !
m il li t t o g slapp av
Bare s glad!
å r d u le r, blir du
N
:
du tenker
Jeg vet at ?»
vil ting gå
«Hvordan b e d re enn grå
. * Shalwar er buksene i den
ar * e r
Rød shalw
tradisjonelle klesdrakten for

ditt nå!
pakistanske kvinner.
Lev livet

Så: r.
jære søste
God tur, k
t nok bra.
Du får de p av!
re s m il li tt og slap
Ba d!
r d u le r, blir du gla
Nå

12
Jeg gledet meg faktisk litt
til flyturen nå.
Jeg gledet meg
til å komme til Norge.
Et helt nytt liv ventet på meg der.
Og mannen min,
som var grunnen til at jeg dro,
han ventet også på meg.

3 Tenk deg at du er vennen til Saira. Skriv et brev eller et lite

dikt til henne for å muntre henne opp før hun skal reise.
Skriv i skriveboka di. Samarbeid gjerne med en annen elev.

4 Diskuter spørsmålene under med en klassekamerat.

Skriv ned nøkkelord for det dere kommer fram til.
• Hva følte Saira da hun skulle forlate hjemlandet?
• Hva tenkte hun om framtida?

Kapittel 3

Jeg smilte og vinket til familien min

mens jeg gikk mot «gaten».
Jeg gikk bak en gammel mann inn på flyet.
Han snudde seg mot meg og sa:
«Jeg skal til Danmark, jeg!»
Jeg nikket og smilte til han.
«Jeg håper du får en god tur.
Selv skal jeg til Oslo i Norge.»
Jeg tror ikke han hørte hva jeg sa.
Kanskje han var enda mer nervøs enn meg?

13
 Jeg skulle sitte på plass 24A.
Det var et vindussete.
Et middelaldrende ektepar
reiste seg
og slapp meg forbi.
De virket hyggelige,
og vi hilste høflig på hverandre:
«Asalam aleikum.»
«Aleikum asalam.»

Jeg satte meg ned på plassen min.

Setet var mykt og behagelig,
og det var god plass til beina.
Men jeg var litt urolig.

Kvinnen ved siden av meg

bøyde seg mot meg.
Hun smilte og spurte lavt:
«Er det første gang
du reiser med fly?»
Jeg så på henne og nikket.
«Litt nervøs?»
spurte hun.
«Ja, jeg er nok det»,
innrømmet jeg.
«Jeg forstår deg godt,
for jeg var også redd for å fly før.
Men vet du hva?
Dette flyet er det
beste og tryggeste i hele landet.
Du kan slappe av.»

14
Kvinnen liknet på mora mi.
Det hun fortalte, var nok helt riktig,
for mannen hennes smilte og nikket
hele tida mens hun snakket.

«Ja, mannen min er flytekniker,

skjønner du», sa hun.

«Vi skal til Oslo for å besøke dattera vår.

Vi prøver å besøke henne hvert år.
Skal du til Danmark eller til Norge?»
«Jeg skal også til Norge», svarte jeg.
«Jeg skal flytte til mannen min.
Han bor i Oslo,
på et sted som heter Grønland.»

«Så spennende, da!

Da gleder du deg nok!
Jeg heter forresten Shabeela», sa kvinnen.

«Jeg heter Saira», sa jeg

og rakte fram hånda mi.
Mannen til Shabeela
vinket med hånda si
over avisa.

«Jeg heter Amir. Amir Akthar.

Du og Shabeela blir nok godt kjent
på turen.»

Han smilte lurt og dro opp

en liten pose med ørepropper
fra innerlomma i jakka si.

15
 Shabeela smilte til meg.
Jeg la veska mi under setet foran meg.

Plutselig kunne vi høre

høye stemmer foran i flyet.
En ung mann ville ha setet sitt
på business class.
Han snakket veldig høyt.
Jeg ble nysgjerrig på
hvem han snakket til.

«Unnskyld, dette setet er mitt»,

sa den unge mannen.
«Du har nok tatt feil plass.»
Jeg kunne se at han snakket til den gamle mannen
som jeg hadde snakket med tidligere.
Den gamle mannen ble sint og sa:
«Nei, dette setet er mitt,
og jeg skal til Danmark.»
Han ville slett ikke høre på den unge mannen.

Så kom en flyvertinne og snakket med han.

«Dette er business class – første klasse», sa hun.
Da ble den gamle mannen sint og svarte:
«Første klasse!
Ikke kom her og fortell meg
hva første klasse er.
Du sier første klasse.
Jeg gikk i første klasse
før du ble født.»
Da ble flyvertinna helt stille
og hadde ikke noe godt svar.

16
Da kapteinen hørte alt bråket,
kom han ut og prøvde å hjelpe til,
men til ingen nytte.

Amir Akthar satt ved siden av Shabeela og smilte.

Han reiste seg mens han sa:
«Kanskje jeg kan hjelpe dem litt?»
Han blunket til kona si og til meg.
Så gikk Amir fram og hvisket noe
i øret til den gamle mannen,
som for første gang lyttet nøye.
Den gamle mannen sa ingenting,
men reiste seg bare rolig og fulgte etter Amir
bakover i flyet.

17
 Så satte han seg ned på et ledig sete,
rett bak oss.

Alle passasjerene på flyet ble nysgjerrige,

og noen spurte Amir hva han hadde sagt
til den gamle mannen.

5 Hva tror du Amir sa til den gamle mannen?

Diskuter med en annen elev.

Skriv ned det dere kom fram til.

Kapittel 4
Amir smilte:
«Jeg sa bare at det er setene her
på økonomiklasse
som skal til Danmark.
Ikke setene på business class.»
Alle begynte å le.
Den gamle mannen lo også,
sammen med alle de andre.
Han var veldig fornøyd med
at han hadde satt seg på riktig sete til Danmark.

Nå begynte flyet å bevege seg.

Først rygget det,
så svingte det,
og så rullet det framover.

Jeg kjente at hjertet banket fort i halsen.

Shabeela la hånda si over mi.

18
Hånda hennes var myk, tung og varm.
Hun snakket rolig og mildt til meg.

6 Hva sa Shabeela til Saira?

En er Saira og en er Shabeela.
Øv på begge rollene.
Skriv ned uttrykkene i skriveboka di etterpå.

Før jeg visste ordet av det

lettet flyet.
Vi var i lufta. Vi fløy!
«Det gikk jo greit», sa Shabeela.
Jeg var enig med henne.
Det var faktisk
en morsom opplevelse.

Vi hørte en stemme i høytaleren.

En flyvert snakket:
«Velkommen til denne flyvningen
til Danmark og Norge.
Besetningen, kaptein Kjærset
og styrmann Nordseter
ønsker dere alle en behagelig tur
til København og Oslo.»

19
 Tida gikk fort.
Ja, tida fløy!
Jeg syntes hele turen var fin.
Den var faktisk veldig behagelig.

Jeg hygget meg hele veien.

Det var så koselig
å snakke med Shabeela.
Vi snakket om alt mulig.

Shabeela og Amir
hadde besøkt dattera si
på ulike tider av året.
Derfor spurte jeg Shabeela:
«Hvordan er
de forskjellige årstidene i Norge?»

20
«Norge har fire årstider»,
svarte Shabeela.
«Og de er veldig forskjellige.
Det er vår, sommer, høst og vinter.
Det er vår i Norge i mars, april og mai.
Snøen er borte.
Fuglene kommer tilbake fra Syden.
Det kommer nye blader på trærne,
og nye blomster vokser opp.
Alt er nytt og friskt om våren.»

«Det høres vakkert ut», sa jeg.

«Jeg har hørt at det er så grønt
i Norge om våren og om sommeren.»
«Ja, det stemmer det»,
svarte Shabeela.
«Jeg liker våren i Norge godt.
Den grønne skogen er flott,
og de vakre blomstene gjør meg glad.
Men våren er ei vanskelig tid for dattera vår
og familien hennes.
Så godt som alle får allergi.

De blir tette og klør i nesa og øynene.
Allergimedisinen hjelper,
men den gjør dem litt trøtte.»

«Uff, så ubehagelig da.

Blir de bedre om sommeren?» spurte jeg.
«Ja, heldigvis blir de det», svarte Shabeela.
«Det er sommer i Norge
i juni, juli og august.
Det er behagelig varmt da,

21
 cirka 20 grader celsius.
Ofte er det enda varmere,
i hvert fall i Sør-Norge.
Folk er mye ute om sommeren.
De går på tur,
griller, bader i sjøen,
soler seg og reiser.

«Jeg har hørt

at høsten er ei litt trist årstid.
Stemmer det?» spurte jeg.

«Det stemmer
at det blåser og regner,
og det er litt kaldt og mørkt.
Trærne mister bladene.
Men jeg synes ikke
denne årstida er trist.
Vi kan plukke bær og sopp i skogen.
For meg er høsten penere enn de andre årstidene
fordi bladene får forskjellige vakre farger.
De blir gule, oransje, røde og brune.
Høsten varer fra begynnelsen av september
til slutten av november.»

«Du forteller så spennende om årstidene.

Jeg tror du liker at været forandrer seg!» sa jeg.
«Ja, det gjør jeg.
Jeg liker variasjon.
Men for dattera vår
var det rart i begynnelsen.
Det tok tid for henne å venne seg til
de forskjellige årstidene.»

22
«Hva synes hun om vinteren, da?
Jeg lurer på
om vinteren blir vanskelig for meg», sa jeg.
«Vinteren er litt utfordrende
fordi det snør mye og er kaldt og mørkt.
Men vinteren er
ei spennende årstid også», sa Shabeela.
«Folk går på kurs, leser mye,
koser seg inne
og inviterer venner og familie på middag.
Vinteren har to spesielle dager.
Det er julaften og nyttårsaften.
Vi feirer begge dagene
med dattera vår og familien hennes
når vi er i Norge.
Vinteraktivitetene er nye for oss,
men morsomme.
Vi kan gå på ski,
og barna kan ake på akebrett.
Jeg liker å gå på ski.
Jeg har prøvd noen ganger,
og det er veldig gøy.

Jeg er sikker på
at du vil like vinteren, Saira»,
sa Shabeela.

23
 Plutselig hørte vi kapteinens stemme
i høytaleren.
«Dette er kaptein Kjell-Ivar Kjærset.
Vi nærmer oss nå København.
Jeg og hele flypersonalet
synes det er hyggelig
at dere har valgt å fly med oss.
Vi ønsker å gi best mulig service
til våre passasjerer.
Et anonymt spørreskjema
vil bli delt ut.
Vi setter stor pris på
om dere vil svare på spørsmålene.
Det er viktig for oss å få tilbakemeldinger
fra passasjerene våre.
Deres meninger er viktige for oss.»

En flyvertinne og en flyvert gikk gjennom flyet

og delte ut skjemaene til alle passasjerene.

7 Saira og Shabeela er trøtte etter reisen.

Vil du hjelpe dem med å svare på spørsmålene?

• Sitt sammen med en klassekamerat og intervju hverandre.

En er Saira og en er Shabeela.
• Spør og svar på ett og ett spørsmål – begge to.
• Svar på alle spørsmålene. Skriv gjerne ned svarene i
skriveboka.

24
Spørreskjema

1. Nasjonalitet (Hvor kommer du fra?)

2. Kjønn (Hvilket kjønn har du?)
3. Alder/fødselsår (Hvor gammel er du?)
4. Reiser du alene eller sammen med noen?
5. Hvor reiser du fra, og hvor reiser du til?
6. Hva er formålet med reisen? (Forretninger, ferie, personlig,
besøke familie)
7. Hva er yrket ditt? / Hva gjør du?
8. Hvilke filmer liker du? (Romantiske filmer, actionfilmer,
spenningsfilmer, historiske filmer, komedier)
9. Hva slags musikk foretrekker du?
(Klassisk musikk, rock, jazz, viser, blues)
10. Hva synes du om musikkutvalget på flyreisen?
11. Hvor ofte reiser du med fly? (Nesten aldri, 1–2 ganger i året,
2–4 ganger i året, 5–8 ganger i året, oftere enn 8 ganger i året)
12. Hvordan likte du maten ombord?
(Utmerket, meget bra, bra, ganske bra, ikke bra)
13. Hva er viktig for deg på en flyreise?

Takk for at du tok deg tid til å hjelpe oss ved å svare på
spørreskjemaet.

25
 Kapittel 6

Før mellomlandingen i Danmark

kom flyverten rundt
og samlet inn alle skjemaene.

Mange av passasjerene gikk av i København.

Den gamle mannen gikk først.
Han vinket fornøyd til Amir,
som smilte og vinket tilbake.

Snart var vi i lufta igjen.

Jeg kikket ut av vinduet.

26
Først så jeg bare vann,
men så dukket lave fjell opp ute i vannet.
«De heter svaberg», sa Shabeela.
Jeg syntes de liknet på store hvalrygger.

Jeg så de norske fjordene
som jeg hadde hørt så mye om.
Etterpå så jeg store, grønne skoger.
Sola skinte på mange små vann.

Jeg lurte på
hvordan livet mitt ville bli i Norge.
«Hvordan er livet der nede?»
tenkte jeg.
«Hvem bor der?
Hva heter de?
Hvor skal jeg bo?»

Jeg prøvde å se på husene

som kom nærmere.
Vi skulle snart lande på Gardermoen.

«Det er en strålende midtsommerkveld»,

sa stemmen i høyttaleren.
«Været er nydelig i Oslo.
Det er 22 grader celsius.
Velkommen til Oslo Gardermoen.
Vår besetning ønsker dere
en fin kveld.»

Kort tid etter landet flyet på flyplassen.

Nå begynte et nytt kapittel i livet mitt.

27
 Til læreren: løpende diktat
Løpende diktat er et alternativ til tradisjonell diktat. Læreren tar kopier av et
utdrag fra historien. Utdraget bør inneholde viktige ord, uttrykk eller en handling
som læreren vil fokusere på i timen. Velg ut utdrag med kjerneverb, høyfrekvente
ord og språkfunksjoner.
Elevene sitter sammen i par. Alle parene bør ha noenlunde samme avstand fra
pulten til bordet/veggen der teksten ligger/henger. Læreren forteller at hensik-
ten med oppgaven er å kopiere teksten korrekt. En elev løper fram til teksten og
leser litt av den. Så løper eleven tilbake til partneren og sier hva som skal skrives.
Den som løper, skal kontrollere at alt blir helt korrekt. Det er om å gjøre å få en
feilfri tekst og å være raskest.
Når elevene er ferdige, samler læreren inn diktatene og noterer hvor lang tid
gruppene brukte. Et alternativ er at læreren gir elevene fasiten slik at de kan
kontrollere selv.
Løpende diktat aktiviserer elevene på flere måter. Mens man ved tradisjonelle
diktater kun aktiviserer lytte- og leseferdighetene, oppnår man ved løpende diktat
også å stimulere taleferdighetene: trykk, tonem, setningsprosodi, tydelig uttale og
staveferdigheter. Paret må også kommunisere raskt og effektivt, og gjentakelser er
påkrevet når kommunikasjonen stopper opp. Begge elevene har fokus på rettskriv-
ingen, og de må avpasse hastigheten for å få et korrekt resultat. Det å bevege seg
fysisk øker dessuten blodsirkulasjonen og gir godt driv og høy aktivitet.

8 Ord og uttrykk – muntlig og skriftlig

Hvilke ord eller uttrykk husker du fra historien?

Let gjerne i teksten hvis du trenger å se det én gang til.
Læreren skriver på tavla.

9 Beskriv en person – utseende og personlighet

Velg en av personene du har lest om i historien.

Hvordan ser personen ut (utseende)?

Hvordan er de indre kvalitetene (personlighet)?
Skriv ned nøkkelord eller setninger om personen i skriveboka di.

Eksempel: «Han/hun er høy og kraftig og har blå øyne.»
«Han/hun liker å diskutere, er aktiv og veldig hyggelig.»

28
10 Konkurranse
Gjett ord ved hjelp av kroppsspråk.

• Læreren hvisker et ord fra teksten til en elev og skriver

ordklassen på tavla: substantiv – adjektiv – verb.
• Eleven bruker bare kroppsspråk for å illustrere ordet for klassen.
• Alle gjetter. Eleven nikker eller rister på hodet for å vise om
forslagene er riktige eller gale.
• Den eleven som gjetter riktig, går opp til læreren og får et nytt
ord som han/hun illustrerer med kroppsspråk.
• Læreren skriver opp navnene til elevene på tavla og gir poeng.
• Den eleven som har gjettet riktig flest ganger, vinner konkurransen.

11 Spesielle ord
Finn alle ord som har med disse temaene å gjøre:
mennesker, hjem, følelser, reiser, humor og årstider

Skriv ordene i skriveboka di. Eksempel:

mennesker: mann, kvinne, kaptein …

12 Dialoger. Jobb sammen med en annen elev.

Tenk at dere er med i historien. Velg en rolle.
Øv på dialoger. Bruk teksten hvis dere vil.
Etterpå skriver dere ned det dere sa.

Situasjoner:
• Saira og Shabeela hilser på hverandre.
• Shabeela har erfaring med å fly og er ikke redd. Saira er redd,
og trenger trøst, forklaringer og oppmuntringer.
• Den unge mannen prøver høflig å forklare at den gamle
mannen har tatt plassen hans. Den gamle mannen blir sint og
svarer uhøflig.

29
 • Amir overtaler den gamle mannen til å bytte plass.
Den gamle mannen lytter interessert, er fornøyd med
informasjonen og takker for hjelpen.
• Saira møter ektemannen sin på Gardermoen.
De er glade for å se hverandre igjen.

13 Let etter ord som hører sammen.

Jobb alene eller sammen med en annen elev.

Eksempel: Jeg våknet

Jeg gledet meg
dattera vår
årstidene i Norge

14 Lag setninger.
Bruk ordene i forrige oppgave til å lage setninger.
Eller skriv ned setningene hvor ordene sto i teksten.

15 Jobb alene eller sammen med en annen elev.

Hva tror du disse uttrykkene betyr?

• Jeg både gledet og gruet meg.

• Jeg følte meg trist og vemodig.
• Vi lekte gjemsel.
• Hun flettet håret mitt.
• sikkerhetskontrollen på flyplassen
• metalldetektor
• et middelaldrende par
• Hun liknet på ...
• Han blunket til oss.
• Vi ble nysgjerrige.

30
16 Løpende diktat
Læreren kan lese om løpende diktat på side 28.
Jobb sammen to og to. Læreren forklarer oppgaven.
Poenget er å ha alt riktig og bli først ferdig.

17 Gjenfortell historien sammen i klassen

Læreren kaster en myk ball til den første eleven.
Eleven tar imot ballen og forteller litt før han/hun kaster
ballen til en annen. Alle elevene forteller litt.

18 Gjenfortell historien / Hold et kort foredrag

Læreren kan bruke skjemaet på side 48 i Leseglede 3.
Gjenfortell historien for noen du kjenner, eller hold et kort
foredrag for en annen klasse som ikke har lest historien.
Bla igjennom historien. Bildene og teksten hjelper deg å
huske de viktigste ordene.
Skriv ned nøkkelordene med store bokstaver i skriveboka
di eller på et ark.
Skriv bare ett ord eller én setning på hver linje.

Eksempel:
Saira
Pakistan
har giftet seg
Norge

Bruk punktene når du forteller.

Husk på: volum – tempo – uttale – øyekontakt – innlevelse

31
 Det kan være en god idé å la én eller flere i klassen høre på deg først.
De kan hjelpe deg til å bli bedre ved at de gir gode
tilbakemeldinger. Spør om dette:
• Snakket jeg passe høyt?
• Snakket jeg med passe hastighet?
• Var uttalen bra? / Hvordan var uttalen?
• Var øyekontakten bra? / Hvordan var øyekontakten?
• Var innlevelsen bra? / Hvordan var innlevelsen?

19 Min mening – din mening

Sitt sammen med én eller to og diskuter.

• Jeg likte ...

• Hva likte du ? Hvorfor?
• Hvem av personene likte du best å lese om? Hvorfor?
• Jeg likte best å lese om …
• Hva husker du best?
• Jeg husker best ...

20 Substantiver og possessiver på to forskjellige måter

Skriv i skriveboka di.

Eksempel: min flytur – flyturen min

mitt rom – rommet mitt

Gjør det samme:

hans hjemland hennes mann
hennes storebror mitt rom
hennes smil dine småbrødre
min billett din koffert
hennes veske mitt liv

32
 Skriv den første formen:
onkelen min tanta mi
foreldrene mine vennen hans
dattera deres boka vår
klassen vår passet mitt
svarene dine spørsmålene mine

21 Skriv bestemt form.

Husk å forandre alle de tre ordene. Eksempel:

en lang flytur – den lange flyturen
ei grei jente ­– den greie jenta
et stort fly – det store flyet
mange hyggelige venner – de hyggelige vennene

mange gode venner en lang kø

en spennende flytur en snill mann
ei koselig dame to hyggelige kvinner
et behagelig sete ei ung jente
en vakker årstid mange vakre blomster
et lite vindu en fin kveld

22 Hva er det motsatte? Skriv ordparene i skriveboka di.

liten lite
mange glad
ung fort
tidlig morsom
positiv optimistisk
reise bort avreise

33