Her På Berget - Tekstbok

© CAPPELEN DAMM AS, 20 16
ISBN 978 -82-02 -51939 -l

I. utgave, I. versjon
Papirbok:
ISBN 978 -82-02 -47258 -0
5. utgave, l. opplag 2015
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er
enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den
utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med
Kopinor , interesseorgan for rettighe tshavere til åndsverk. Utnyttelse
i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Grafis k formgiving: Ring Design, Ingunn Fran1gåiden

Omslagsdesign: Ring Design, Ingunn Framgården
Omslagsfoto: iStock
Forlagsredaktør og bilderedaktør: Liv Veum Seljevold
Sats og fortrykk: Ring Design, Ingunn Framgården

Elektronisk tilrettelegging: BrettBoka AS
Nettressurser til læreverket:

www.herpaberget.cdu.no
Informasjo n om Cappelen Damms utgivelser:

www.cdu.no
www.cappelendamm.no
www.cappelendammundervisning.no
Forord
Forord
Her på berget er et læreverk i norsk og samfunns- Tekstboka

kunnskap beregnet på voksne innvandrere og Tekstboka tar opp ulike emner innenfor norske
studenter som allerede har et godt vokabu lar i samfunnsforho ld. Boka inneho lder forskjellige
norsk, og som har kjennskap til hovedtrekkene i sjangrer, som fortellende tekster, dialoger, fakta-
den norske grammatikken. Kursdeltakerne kan informasjon, reklame, avisinnl egg, debattartikler
for eksempel allerede ha gjennomgått læreverkene og litterære tekster.
På vei og Stein pd stein. Målet med tekstene er at de skal øve opp språk-
ferdigheter, gi nyttig inforn1asjon og samtidig
Her på berget passer for kursdeltakere og inspirere til san1taler og diskusjoner i klassen. På
studenter som skal ta den måten gir tekstboka både leseferdigheter og
• norskprøven på nivå B2 samtaletrening. Det er dessuten et mål at innholdet
• språkprøven på høyere nivå (Bergenstesten) skal bidra til større forståelse av samfunnet i dag,
• trinn 3 på universiteter og høyskoler av leveforhold og verdier. Derfor er det lagt vekt
på å få fram begivenheter og utviklingslinjer som
Målet med læreverket er at kursdeltakerne skal bli viser sam menhengene mellom fortid og nåtid. En
gode tekstbrukere og tilegne seg et vokabular som slik samfunn sforståelse gjør det enklere for
er viktig i arbeidslivet og studier i Norge. Å bli en deltakerne å være med i diskusjoner og uttrykke
dyktig tekstbruker innebære r at man får anled- egne meninger og vurderinger.
ning til å lese og arbeide med mange og ulike Foran i tekstboka under overskriften Hvordan
tekster, både muntlig og skriftlig. Samtidig skal kan jeg si det? har vi samlet fraser og uttrykk som
del takerne få kunnskaper om sentrale historiske, kan være til nytte når man skal formulere seg,
sosiale og politiske forhold her i landet. Ved hjelp skriftlig og muntlig: Hvordan argumenterer man
av varierte tekster og mange ulike oppgaver skal for og imot ulike alternativer? Hvordan uttrykker
kursde ltakerne få større språklig sikkerhet og man eniglhet og uenighet?
bed re innsikt i det norske samfu nnet. Bak i tekstboka er det en minigrammatikk og
en ordliste med forklaringer på norsk.
Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok,
elev -cd, lærer-cd og et inn holdsr ikt nettste d
både for læreren og kursdeltakere.
3
Forord
Arbeidsboka Nettsted: herpalberget @cdu.no

Arbeidsboka inneholder varierte oppgaver til alle Nettstedet inneholder ressurser for både kurs-
kapitlene. Oppgavene bidrar både til å befeste deltakere og lærere. For deltakerne er det varierte
ordforrådet i tekstene og til å trene på struktur er. og interaktive øvelser i ordfor råd, gran1matikk og
Et sentralt grammati sk em ne er tatt opp i egne tekstforståelse. Her finner man ulike oppgave-
rammer i hvert kapittel. Vi har konsentrert oss typer til hvert kapittel. Profiler, sitater og Hvordan
om grammatiske elementer som kan være ekstra kan jeg si det? er les t inn her. Mange av opp -
utfordrende, men har også med en kort oversil..1: gavene gir lyttetre111i
ng.
over basisformene, slik at alle skal føle seg tryggere
når de skriver selv. Lærer ressur sen på nettstedet inneho lder
I alle kapitlene finner vi også et avsnitt om variert tilleggsstoff og kommentarer og veiledning
skriving: Hvordan bygger man opp en argumen - til hvert kapittel. Det er også ekstraoppgaver og
terende tekst? Hva er et referat? Hvordan skriver ekstratekster på ulike nivåer, også Cl-nivå.
man en korrekt søknad? I arbeidsboka finner I lærerressursen ligger også fasit til oppgavene i
man eksempeltekster og gode råd om tekststruktur arbeidsboka og alle tekstene til lytteøvelsene i
og språklige kjennetegn. arbeidsboka .
Arbeidsboka inneholder også oppgaver med I lærer ressursen finner læreren ekstraprøver
lyttetrening. som kan brukes etter hvert tredje kapittel. Her
Hvert kapittel slutter med en kort prøve som ligger innspillingene på elev-cd-en og tekstbok
gir anledning til å sjekke om det sentrale stoffet i og arbeidsbok som tavlebøker (les mer på
kapittelet er oppfattet. tavlebok.no).
Denne utgaven er en grundig revisjon. Ønsker

Lærer -cd-er
og kommentarer fra lærere over hele landet har
Lærer-cd-ene inneholder lytteøvelsene fra arbeids -
bidratt til endring ene, og vi takker fagkonsu-
boka og innspillinger til lytteprøver. Tekstene
lentene som har bidratt med gode ideer og
finnes i Her på berget Lærerressurs.
verdifulle kommentarer und erveis.
Elev-cd-er
ElisabethEllingsen KirstiMac Donald
Elev-cd-ene inneholder tekster fra tekstboka. Disse
cd-ene kan kursdeltakerne bruke individuelt. De
kan høre på innlesningene og gjenta. Læreren kan
også bruk e dem i klasserommet.
4
Studieteknikk
Studieteknikk
Du som skal bruke dette læreverket, kan allerede du slår opp ord et neste gang, blir du minne t
kommunisere ganske godt på norsk, men likevel har på at dette ordet har du jobbet med før. Etter
du lyst til å lære mer, for du vet at gode språkferdig- hvert vil det være mange ord i ordboka som
heter er viktig. De gir deg mulighet til å ta del i og du kjienner!
forstå mer av alt som foregår rundt deg, enten det • Vil du huske enda bedre? Lag din egen ord -
er politiske debatter eller å skjønne en morsom bok med ord og fraser fra tekstboka og fra
kommentar fra sideman nen på bussen. Og viktigst undervis ningen.
av alt: Gode språkferdigheter åpner flere dører til
videre studier og det norske arbeidsmarkedet. 3 Heng op p notate r på vegge n
Det å lære et nytt språk er hardt arbeid og til Er det vanskelig å pugge gloser? Heng opp ark
tider veldig kjedelig. Du må øve på de samme med nye ord og setninger der de er lett å se, for
tingene om og om igjen, og likevel vil du glemme eksempel på badet eller på kjøleskapet. Les og
mye. Det er helt normalt, sier forskerne. Mest repeter !
glemmer vi til å begynne med, slik Ebbinghaus ·
4 Last ned ordlister på mob ilen
glemseiskurve viser (se side 6). Allerede etter bare
Kikk på ordlistene så ofte du kan, når du venter
en time har vi glemt cirka 55 % av det vi nettopp har
på bussen eller står i kø. Det er bedre å øve litt om
lært. Deretter går det litt saktere, men likevel er
gangen og regelmessig enn mye en sjelden gang.
nesten 80 % av informasjonen glemt etter en måned.
Heldigvis finnes det mange metoder som kan 5 Hva sier læreren til deg?
hjelpe deg til å huske bedre. Det viktigste er å • Når du får tilbake skriftlige innleve ringer fra
br uke språket på ulike måter og å fin ne fram til læreren din, bør du arbeide aktivt med
studieteknikker som fungere r for deg. lærerens rettelser av språket ditt. Spør læreren
hvis du lurer på hvorfor det du opprinnelig
Ti gode råd for å lære norsk har skrevet, er feil.
• Note:r ned ord og uttrykksmåter som læreren
1 Bruk tekstboka aktivt! foreslår, og repeter dem for å lære dem nøy-
Skriv ned eller strek under ord og setninger aktig. Repeter dem flere ganger, med litt tid
som du synes er viktige å huske, eller som du mellom, så øker du sjansen for å huske dem.
vil at læreren skal forklare.
6 Les mye
2 Mar ker nye ord i or db oka Les norske aviser, nettsider, bøker, tegneserier,
• Slå opp nye ord og sett strek under ordet. Når interiørblader eller andre ting du er interessert i.
s
Studietekn ikk
7 Se nors ke filmer med und erte kst på norsk

A se filmer er en effektiv måte å plukke opp Ebbing haus'glemseiskurve
utt rykk på, samtidig som du får lyden av språket
inn i øret. Øv deg på uttalen ved å gjenta etter Prosent husket
skuespillerne. 100
8 Bruk norsk på sosiale medi er og på mobilen 80

poesi
Kanskje du har venner i samme situasjon som
60 meningsløse stavelser
våger å svare deg på norsk? Følg med i nett-
debatter om emner som interesserer deg. Noter 40
ned ord og uttrykk som brukes, og ta gjerne del
i debattene. 20
0
9 Snakk norsk
• Snakk norsk når du er i butikker, på under- 0 100 200 300 400 500 600 700
visningsstedet, på bussen og alle andre steder. Timer siden innlær ing
Gi kom mentarer og still spørsmål på norsk.
• Svarer de deg likevel på engelsk? Ignorer at På slutten av 18O0-tallet studerte den tyske
de bruker engelsk og fortsett på norsk. Da fil osofen Hermann Ebbingha us hukommelse
skjønner folk at du virkelig vil lære norsk. etter naturvitenskapelige metoder. Han illustrerte
funne ne ved hjelp av en glemseiskurve. Den
10 Ta ini tiativ til samtaler forteller at det meste av det vi lærer, blir glemt i
Det er ikke alltid så lett å starte en samtale, for løpet av de første timene. Men det som sitter
nordmenn kan virke litt reserverte overfor igjen etter noen uker, sitter gjerne så godt at vi
personer de ikke kjenner fra før. Bruk likevel husker det flere år senere. For å redusere
de sjansene som dukker opp. virkn ingen av glemseiskurven må vi repetere
• Blir du invitert på fest? Gå dit og snakk med informasjonen mange ganger.
folk. Er det du gnad i blokka der du bor?
Meld deg på. Samtalen går lettere når man
rydder eller steker vafler.
• Har du barn? Møt opp på foreldrekvelder i
barnehagen, på skolen eller på idrettsbanen,
1• Samtale
og snakk med andre foreldre. • Hvordan har du lært deg norsk? På kurs elle r på
• Fortell litt om deg selv og si at målet ditt er egen hånd?
å lære norsk. Da er nok samtalen i gang! • Har du brukt noen av rådene over, elle r har du
• Og hu sk: Ikke gå over til engelsk eller et andre gode råd? !Erdet noe som ikke har fungert
annet språk underveis i samta len! særlig bra?
6
Innhold
Innhold 4 Skole og h øyere utdanning 46

Utdan ning for alle 48
Forord 3 Hva mener partiene? 48
Studieteknikk 5 Høyere utdanning 50
Hvordan kan jeg si det? 9 Studievalg og arbeidsliv 51
Undervisningsformer 51
1 Et land langt mot nord 14 Husket ikke sd mye 52
Dikt: Nord 14 Studentlivet 52
Litt om Norge 16 Eksamen 54
Byer og tettsteder 17 Profilen:Niels Henrik Abel 55
Distriktene 18
Bor det bofolk i distriktene? 19 5 Arbeidsliv 56
17. mai-frokosten 20 Johan på jobbintervju 58
Vannkraft 21 Hva serjeg etter i søknaden? 60
Oljeproduksjonen går ned 22 Jobbintervju et 61
Profilen:Sam Eyde 23 Flat struktur 61
Effektivitet 61
2 Dagligliv 24 Krav og forventninger 62
Slik lever vi 26 Konsensus 62
Travle hverdager 27 Arbeidsmiljøloven 63
Novelle:Bussen klokka ni 28 Fleksibilitet eller trygghet? 64
Facebookviktigereenn å treffe venner 29 Utfordringer 65
Sosiale medier 29 Organisasjonene i arbeidslivet 65
Er informasjonen riktig? 30 Profilene:Gerd Kristiansen, Kristin Skogen Lund 67
Organisert fritid 31
Barn og fritidsaktiviteter 32 6 Klima og miljø 68
Profilen:Marit Bjørgen 33 Avgift i rushtrafikken 70
Verden i dag 70
3 Et flerkulturelt samfunn 34 Superstormene 71
Samene 36 Fossile energiki lder 72
Undertrykke lse 37 Fornybar energi 72
Nye rettighe ter 37 Hva kan du og jeg gjøre? 74
Tidlig innvandring 38 Fløypd brukt matolje 75
Innvandring i dag 40 Dikt: Plakat 76
Arbeidsinnvandring 40 Profilen:Fr·ederic Hauge 77
Flyktninger og asylsøkere 41
Førstegenerasjonsnordmann 43 7 Helsa vår 78
Dikt: UglediktIll 44 Staten og helsa 80
Profilen:Aili Keskitalo 45 Skal du vaksinere barnet ditt? 80
7
Innhold
Taper vi kampen mot resistentebakterier? 82 11 Maktfordelingen 118

Klima og helseproblemer 83 Monarki og demokrati 120
Psykisk helse 84 Storting og regjering 122
Utdrag,roman: Sommeren uten menn 84 Domstolene 123
Profilen:Katti Anker Møller 85 Verdensmest humane fengsel? 126
Profilen:Inger Louise Valle 127
8 Litt norsk historie 86
Norvegr 88 12 Politikk 128
Vikingtida 89 De politiske partiene 130
Handel 89 Venstre-høyre -linje 130
Nye bosettinger 90 Likheter og forskjeller 131
Odin og Tor 90 Politisk innfl ytelse 132
Kulturell påvirkninger 90 Folket 132
Harald Hårfagre samler Norge? 91 Organisasjonene 133
Norge blir en enhet 92 Lokalt styre 133
Svartedauden 93 Medienes rolle 134
Sagn: Fergemannenog Pesta 93 Begrensninger i ytringsfriheten 134
Følgene av svartedauden 94 Profilen:Einar Gerhardsen 135
Dans ketida 95
Union med Sverige 96 13 Internasjonale forhold 136
De sosiale forholdene 96 Krig og fred 138
De økonomiske forholdene 98 Antidemokratiske bevegelser 139
Norge blir selvstendig 98 Norsk motstandskamp 139
Profilen:Karl Johan 101 Krigen går mot slutten 140
Dikt: Austvågøy. Mars 1941 140
9 Nasjonsbyggingen 102 FN 141
Nasjonalromantikken 104 NATO 141
Snø og ski 105 Nobels fre<lspris 142
Fra ingen til to norske skriftspråk 105 De siste ti fredsprisvinnerne 142
Nynorsk:Orda som bind oss sama11 107 Norge og Europa 143
Finnes det nasjona le sær trekk i dag? 108 EU og EØS 143
Profilen:Fridtjof Nansen 109 Schengen-avtalen 144
Dublin -avtalen 144
10 Noen norske kunstnere 110 Samarbe id i nord 145
Edvard Munch 112 De nordiske landene 145
Knut Hamsun 114 Samarbeid med Russland 146
Novelle:Ringen 116 Russenorsk 146
Profilen:Gustav Vigeland 117 Profilen:Alfred Nobe l 147
Minigrammatikk 148
Ordli ster 158
8
Hvordan kan jeg si det?

Når man skal lære seg et språk, er det viktig å bruke språket aktivt. I denne
boka legges det derfor opp til mange samtaler og diskusjoner. I slike sammen -
henger har man behov for å kunne uttrykke visse reaksjoner og meninger.
Også når vi skriver argumenterende tekster, trenger vi å formulere oss på
ulike måter. Her har vi samlet noen fraser og uttrykk som kan komme til nytte.
Innlesninger finner du på nettsiden til Her på berget.
Når jeg vil uttrykke min mening:

å synes Jeg synes det er bra at barna går i barnehage.
å mene Jeg mener at man bør reise kollektivt.
mening /en Min mening er at foll<må endre holdningene sine.
etter Etter min mening er miljøspørsmålet det viktigste.
sikker (på)(at) Jeg er sikker på at det er riktig.
Når jeg vil høre andres mening:

å synes Hva synes du?
Synes dere at det er logisk?
å m ene Hva m ener dere?
Hva mener du med det?
å tro Tror du at det er sant?
ikke sant ? Du er enig, ikke sant?
Karakterer er viktig, ikke sant?
å være enig i Er du enig i det som står i artikkelen?
vel Du er vel enig med meg?
å fortelle / å si Fortell hva du mener.
Si hva du tror.
9
Når jeg er enig eller uenig:

å være enig/uenig i (noe ) Jeg er enig i at barna skal fa karakte rer.
Jeg er uenig i konklusjonen.
å være enig med (noe n) Jeg er ikke enig med forfatteren i dette.
Jeg er enig med deg.
å være enige/ uenige om (noe) Vi blir ikke enige om hva som er best.
Vi ble enige om en løsning.
å ta feil Jeg mener at dere tar feil.
å ha rett (i) Du har rett!
Journalisten har rett i at det er viktig.
riktig Det som står i avisen, er riktig.
Det er ikke en riktig beskrivelse.
feil Beskrivelsen er feil.
sant Det er ikke sant.
tvert imot Jeg mener tvert imot at ...
Når jeg er delvis enig:

ikke helt Jeg er ikke helt enig.
litt Jeg er litt enig med Anna.
men Jeg er enig i hovedpunk tet, men vi må også ta hensyn til at ...
Det tror jeg også, men jeg vil gjerne til føye at ...
kunne Du kan ha rett.
kan skje Du har kanskje rett. Vi må imidlerti d ikke glemme at ...
mulig ens Du har mul igens rett, men samt idig må vi ta hensyn til at ...
Når jeg antar noe eller er usikker :

å tro Jeg tro r det er best at barna far karaktere r.
å anta Jeg antar at det er den beste løsn ingen.
10
å regne med Jeg regner med at tallene er riktige.

nok Det er nok riktig at dette er et problem for mange .
sikke rt Det blir sikkert bedre i morgen.
Det er ikke sikkert at .. .
ikke sikker (på om) Jeg er ikke sikker.
Jeg er ikke sikker på om det er riktig.
å være i tvil (o m) Jeg er i tvil om hva som er den beste løsningen.
usikker Jeg er veldig usikker på hva som er riktig.
Det kan være Det kan være at de t er riktig, men jeg er ikke sikker.
å tvile på Jeg tviler på at det er riktig løsning.
Når jeg vil modifisere:

kunne Det kan være nødvendig å ...
Dette kan være en grunn til at ...
burde Vi bør gjøre noe før problemene blir altfor store.
til en viss grad Til en viss grad skyldes dette at ...
rimelig Det er rimelig å tro at det de sier, er sant.
visst nok Han har visstnok aldri møtt dem.
mange, noen , en del Mange har ment at ... Noe n synes at ...
I en del tilfeller ser vi at ...
Når jeg ikke har noen klar mening:

å vite (om) Dette vet jeg ikke nok om. Jeg vet ikke om det er riktig eller galt.
å vite (hva, hvem ... ) Jeg vet ikke hva jeg skal mene om dette. Jeg vet ikke hvem hun er.
å vite (hva, hvem som) Jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg vet ikke hvem som har rett.
åane Jeg aner ikke hva vi kan gjøre med det problemet.
å gjøre seg opp en menin g Jeg har ikke gjort meg opp noen mening .
11
verken - eller Jeg er verken for eller imot dette.

vans kelig Dette er et vanskelig spørsmål.
Når jeg vil framheve eller under streke noe:

å understreke Jeg vil understreke at det er viktig at alle blir hørt.
å legge vekt på Vi bør legge mer vekt på miljøspørsmålet.
viktig Jeg synes det er viktig å peke på at ...
faktisk Jeg synes faktisk at ...
jo Vi må jo gjøre noe!
Dette er jo det eneste fornuftige!
absolutt Jeg er absolutt ikke enig.
helt Du har helt rett.
Dette blir helt galt.
Når jeg har flere argumenter:

For det første ... , for det andre ... For det første er det dyrt, for det and re er det ...
i tillegg Det er usunt, og i tillegg er det dyrt.
dessuten Lønna er god. Dessuten er det et spennende miljø.
for/ mot Jeg ser noen argumenter for å bli med i EU,
og andre argumenter mot.
et annet poeng Å sykle til jobben er miljøvennlig. Et annet
poeng er at det er billig.
å tilføye Du har rett i det du sier, og man kan også tilføye at ...
På den ene siden ... , på den andre siden . . . På den ene siden er det bra å gi barna frihet, men på den
andre siden trenger de regler.
å oppsummere For å oppsummere det jeg har sagt, ...
12
Når jeg vil beskrive preferanser og følelser:

å være gla d for Jeg er veldig glad for at du sier det.
å like (godt) Jeg liker godt å bo i by.
Jeg liker best å være med familien.
å ikke like Jeg liker ikke å jobbe om natta.
å foretrekke Jeg foretrekker å jobbe i gruppe.
å ville (gjerne) Jeg vil gjerne finne en jobb.
Jeg vil helst jobbe i en barnehage.
fornøyd (med) Hva er du mest fornøyd med?
Jeg er fornøyd med bildene.
å irritere Det irriterer meg at ...
å fordra Jeg kan ikke fordra .. .
Når jeg samm enlikner:

å sammenlikne Når du sammenlik ner forholdene i I 950 og nå, ...
sammenlikn et med Sammenliknet med Norge er klimaet i Spania deilig.
i forho ld til Probleme ne er små nå i forhold til under krigen.
komparativ + en11 Det er bedre å bo på et lite sted enn i by.
superlativ Det er best å bo i hovedstaden.
forskjellig / ulik Tradisjone ne er veldig forskjellige.
forskjell mellom Det er forskjeller mellom by og land.
forskjell på Det er for stor forskjell på folk.
annerlede s enn Det er annerledes nå enn før.
lik Forholdene er nokså like.
samme (so m) Vi har de samme juletradisjonene som dere.
på samme måte so m De lever på samme måte som for hu ndre år siden.
slik so m De lever slik som besteforeldrene gjorde.
som om Han snakker som om han var ekspert på området.
13
Nord
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn .
Finn den ulendte stien. Hold den.
Et land langt mot nord Den er kortere.

Nord er best.
Vinterens fl ammehimmel
Innledning sommernattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.
Norge er en kystnasjon, og omtrent 80 % av Se mot nord.
befolkn ingen bor m i ndre enn 10 km fra havet. Oftere.
Dette kapitte let s kal handle om bosetting, d istrikt s- Det er langt dette landet.
politikk og nat u rressu rser. Et annet viktig tema er
Det meste er nord.
spørsmå let om økonomi, nå som olj ealde ren ser
ut til å gå mot s lutte n. , fra Nattdp,t!t (1985)
Rolf Jacobsen
Nøkkelord
• distriktspolitik k
• kystfiske, havfiske og oppdrett av fisk
• landsbygda og tettstede r
• vannkraft og tømmereksport
• olje- og gassproduksjon
• Oljefondet og handtingsregelen
14
Et land langt mot nord 1
Turismenbetyr mye,særlig for folk i distriktene, og I

enkelteregioner arbeider opptil 20 % ov de sysselsatte
i reiselivsnæringen.En annen viktig næringsveier fiske,
bdde kystfiske, havfiskeog oppdrett avfisk. I dag er
Norge en av verdensstørsteeksportører av oppdretts-
laks, og fisk er Norgesviktigste eksportartikkeletter
gass og olje. __;:
15
1Et land langt mot nord
7 Litt om Norge
• «Det er langt dette landet», skriver dikteren Rolf Jacobsen. Det har
1 Hvasynes dere om klimaet i
han rett i. Med alle fjordene og øyene er kystlinjen 100 915 kilometer.
Norge?Hvilken årstid liker
Bare Canada har en lengre kystlinje. Norge er også et ganske stort
dere best?
land. Når Svalbard er regne t med, er det faktisk det sjette største i
2 Hvordaner klimaeti andre
Europa. Likevel er det ikke mer enn littt over 5 millioner innbyggere
land dere kjenner?
her. Omtrent 70 % av landet er fjell og områder som ikke kan dyrkes.
Resten er stor t sett skog. Bare 3 % av landet er dyrkbar mark.
Noen har m ent at det egentlig ikke burde bo folk her, men takket
være Golfstrømmen er klimaet slett ikke så ille. Golfstrømmen er en
havstrøm som fører varmt vann fra områdene rundt ekvator nordover
langs norskekysten. (Se kart foran i boka.) Dette resulterer i milde
Golfstrømmengir milde vintrer langs vintrer ved kysten, der temperaturen kan være 20 til 30 grader høyere
kysten,men ikke olltidl Her fra Tromsø. enn på samme breddegrad andre steder i verden.
16
I
Byer og tettsteder
Et_tettsted er et sled med
Over 80 % av befolkningen i Norge bor i byer og tettsteder, og de fleste
mu1st 200 innbyggere, og
byene ligger ved kysten. De vokste opprinnelig fram der det var nærings -
der det normalt ikk eer
grunnlag, og der det gildevei eller man kunne komme fram med båt.
mer enn 50 meter mellom
Bergen er et godt eksempel. Fram til 1830 var Bergen Norges største husene.
by. Det var en sjøfarts- og handelsby med kontakter til resten av Eu ropa.
Byen importerte korn, vin og klær, og hit seilte nordlendingene med
fisk som de solgte eller byttet med korn og andre nødvendige varer.
Fra Bergen ble fisken eksportert til andre land i Europa.
Bergener en gammelsjøfartsby.
Longyearbyener administrasjons-
senterpå Svalbard.
7• Hva vet dere om ...?
Hvavet dere om Svalbard?

Hvordaner naturen der?
Hva lever folk av?
17
Di striktene
Selv om de fleste bor i byer og tettsteder, sier de politiske partiene at
de ønsker å bevare en desentralisert bosetting.
Landsbygda i Norge skiller seg fra den vi finner i mange andre
land. I stedet for små landsbyer som eir vanlige mange steder i farropa,
ser vi her i landet bygder med hus og gårder som ofte ligger et godt
stykke fra hverandre. Norske gårdsbruk er små i internasjonal sam -
menheng, men de fleste bøndene har helt siden 1700-tallet eid jorda
og gården de bor på. Klimaet og topografien i landet er imidlertid
ganske utfordrende for jordbruket, og bøndene er avhengige av
økonomisk støtte for å klare seg. Selv om det er uenighet om hvor
stor denne støtten skal være, mener politikerne at et slikt tilskudd er
nødvendig dersom folk skal kunne leve og bo i distriktene.
En god distriktspolitikk forutsetter at det bevilges penger til vei-
og jernbaneprosjekter. Det inkluderer lange tunneler gjennom
fjellene og broer over fjordene og ut til øyene. Ikke alle er enige i
Mjøsundbruaskulle redde øy- dagens distriktspo litikk. Noen mener at denne politikken blir for
kommunen Ibestad i Sør-Tromsfra
fraflytting, men slik gikk det ikke.
dyr og hevder at folk uansett vil flytte fra småstedene i distriktene.
Etterat den kom i 1994, har en av De mener at man i større grad bør prioritere veinett og togtrafikk i
tre innbyggere forlatt Ibestad. de store byene.
Foto: Linda Reinholdtsen,NRK.
18
.,
Bør det bo folk i di striktene ? •

1 Hvor vil dere helst bo? I en by
Synnøve eller på et mindre sted på
Bør det bo folk i distriktene? Ja, selvfølgelig bør
landet? Hvor bodde dere før
det det - og på dette området har norske
dere kom til Norge?
politikere vært flinkere enn svenske. Den
2 Se på nettdebatten. Hvem har
svenske landsbygda er jo snart avfolket!
I Norge heter det at vi skal ta «hele landet i de beste argumentene? Er det
bruk ». Ressurseneligger i jorda og i havet, og riktig å satse på en desentra -
dem skal vi bru ke. lis ert bosetting, eller bø r
pengene brukes på veier og
kollektivtilbud i og rundt de
Realisten store byene?
Ikke alle kan bli bonde eller fisker, Synnøve. 3 Hvordan er transportfor-
Unge folk flytter fordi det ikke er arbeid å få i ei
holdene der dere bor? Er det
lit a bygd. Tilbake sitter de eldre og de som går
lett ell er vanskelig å reise fra
på trygd, fordi de ikke får seg arbe id. Nei, nå
sted til sted? Lite eller mye kø?
må po litikerne skjønne at vi ikke kan holde liv i
alle småstedene. Verden forandrer seg.
Trude
10 milliarder til en tunnel på Vestlandet som
100 personer har nytte av, eller 10 mill iarder til
en T-banet unne l i Oslo som brukes av 100 000
hver dag? Hva tror dere politikerne velger?
Tunne len på Vestlandet, selvfølgelig. Hvor er
logikken?
Kjartan
Hvor er logikken, spør du? Mens bilistene i Oslo
skal ha stadig flere og bredere veier for å komme
seg på jobb, må vog ntogene som frakter sjømat
fra kysten, kjøre på smale og trafikkfarlige veier for
å få levert varene . Bygg ut veiene og tu nnelene i
Distrikts-Norge nå!
19
--·,· TIL
FRA
17. mal-~
JenrioJt4ke,bonJen
NI er det snart tid for å feare landet vi bor i. Lan del med
heye fjell og lange daler. Landet der vi kan boltre oss i re n
og frisk natur . Der v. ha r fått muhgheten til A bnn g e frem
nors k kJett av bes te kvalitet. Der den natur lige gode smak en
blir til. Vi gleMr oss til d agen vi s.kat leire alt landet vår t
har å by på, ogvi g leder oss til Asta rte den med vår
7•
hnes le roast bdf pA nybakt bre d
1 Hva slags tekst er

dette? Hva handler
den om? Hva synes
dere om den?
2 St rek under «pluss-
ord», det vil si ord
G\\d~
som skal påvirke oss
som leser den, på en
positiv måte. Hvem
er avsenderen av
? ?-'
teksten?
20
Vannkraft
Vannkraften har hatt stor betydning for Norge, og vi finner mange
byer og tettsteder i nærhet en av elvene. Vannkraften har blant annet
gitt energi til sagbrukene rundt omkring i landet. Norge har mye
skog, særlig gran og furu, og i eldre tider ble tømmere t fraktet p å
elvene og fram til sagbrukene. Her ble det saget opp og solgt til andre
land. Før 1800 var tømmer og trelast Norges viktigste eksportartikkel.
Også i dag betyr vannkraften mye. Nesten 50 % av energifor-
bruket kommer fra elektrisitet basert på vannkraft (se figur under) .
Dette har gitt stabile og lave strømpriser. Den norske kraftkrevende
industr ien, som Hydro, Yara og Elkem, har dermed hatt store fordeler
sammenliknet med industrien i andre land.
1
Energibruk fordelt på energitype •
Petajoule-
PJ
1000
800
600
200
0
1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012
1
Unntatt energisektoreneog utenriks sjøfart.
Denførste byen i Nord-Europasom fikk elektriskgatebelysning,

var Hammerfesti Finnmark. Det skiedde i 1891. Byenhar en lang
historie med handel, ishavsfangstog fiske. Utenfor byen ligger i
dag et anlegg der gass føres i land.
21
Oljeproduksjonen går ned
Olje- og gassproduksjonen har vært med på å gjøre Norge til et av
verdens rikeste land, men nå er det meste tatt ut av eksisterend e
oljefelt og produksjonen er redusert. Den er faktisk halvert fra år
2000 til i dag. Samtidig har oljeprisen falt, og av den grunn er det
ulike meninger om det er lønnsomt å starte utbygging av nye olje-
og gassfelt.
Ut fra miljøhensyn er det i alle fall ikke lønnsomt, mener mange.
Spesielt er følelsene sterke når det gjelder planer om boring utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja. Her kan konsekvensene for miljøet bli
store ved eventuelle oljeutslipp.
For at også kommende generasjoner skal ha glede av oljeinn-
tektene, ble Statens pensjonsfond utland (populært kalt Oljefondet)
7• Hvavet dere om ...?
etablert i I 990. Selv om dette fondet gir en viss økonomisk trygghet ,
trenger landet flere bein å stå på. Vi må bli flinkere til å konkurrere
• Hvorforer motstanden mot med industrien i andre land, sier politikerne. Det er ikke så lett i et
oljeletingutenfor Lofoten, land med høy timebetaling, og noen mener derfor at reallønna må
Vesterålen og Senja så stor? ned i årene som kommer.
7• Oljefondet
• Forskernemener at en femte-
En stor del av statens inntekter fra oljevirksomheten er
del av verdens uoppdagede
olje•og gassressurser ligger plassert i Oljefondet.Fondetinvesterer og tjener penger ved
nord for polarsirkelen.Børman å plassere oljeinntektenei utenlarndsknæringsvirksomhet,
sette i gang oljeboringher? aksjer og eiendommer.Politikerne er stort sett enige om å
• Hvilke fordelerog ulemperhar følge en regel som sier at man ikke brukermer enn 4 % av
oljen som energikilde? fondet i statsbudsjettet. Det tilsvarer det man forventerat
Oljefondetårlig vil tjene på investeringenesine. Denne
regelen kalles for handlingsrege/en.
22
Profilen
Sam (Samuel) Eyde (1866 - 1940) var norsk ingeniør og
industriherre. Innsatsen hans var vesentlig for etableringen av
Norsk Hydro, som i dag er en av Norges største bedri ft er.
Sam Eyde vokste op p i sørlandsbyen Arendal, der cirka 350 mennesker der. Stedet var et kjent
faren var skipsreder. Han valgte imid lertid ikke å turistmål fordi det hadde en av Norges største og
følge i farens fotspor, men utdan net seg i stedet til mest imponerende fosser. Hit kom altså ingeniøren
ingeniør i Tyskland. Der var han med på å bygge Sam Eyde. Han og andre investorer kjøpte fossen
jernbaner og kanaler. og Ja de n i rør. På de n
Senere opprettet han sitt måten kunne den gi elekt-
eget ingeniørkontor i risk kraft til salpeterpro-
Norge. duksjonen. Det ble bygd
Sam Eyde er, sammen fabrikker og boliger til
med vitenskapsman nen arbeiderne, og i I 920 var
Kristian Birkeland, først Rjukan blitt et industri-
og frem st kjent for å ut- sted med 12 000 inn -
vikle en tekno logi som byggere. I 2015 kom
gjorde det mulig å pro - stedet med på UNESCOs
dusere salpeter eller kuns t- verdensarvliste.
gjødsel. For å få til det I 1905 ble salpete r-
trengte man store mengder bedriften Norsk Hydro
med elektrisk kraft. Det etablert, med Sam Eyde
kunne man få fra de store som konsernsjef. I dag er
fossene, og Eyde skaffet seg Norsk Hydro et globalt
kontroll over flere av dem. alumin iumsselskap og en
En av dem var fossen på av Norges største bedrifte r.
Rjukan . Selskapet driver virksom -
Rjukan ligger øverst i het i mer enn 50 land og
Telemark. På begynnelsen har 13 000 ansatte.
av 1900-tallet bodde det Kraftstasjonenpå Rjukanble bygd i 1911.
23
Dagligliv
Innledning
I internasjonale undersøkelser av hvor bra det er å leve i et land,
skårer Norge ofte høyt. Vi har høy sysselsetting og gode velferds -
ordninger , og de fleste sier at de har det godt. I dette kapittelet skal
vi se på hvordan dagliglivet er for folk flest.
Norge ligger helt på topp i bruk av elektroniske hjelpemidler.

De fl este er medlem av et sosialt nettsamfunn, og for mange er
Int ernett den viktig ste kilde n til informas jo n. Hva gjør det med
oss og vårt forhold til verden?
Nøkkelord
• bolig
,,
• husholdninger Det er to varige gaver vi kan gi barna våre.
• tidsklemma Den ene er røtter, og den andre er vinger.
• foreldrepenger
Widiam Hoddlng Carttrjr.
• Internett
• kilde kriti kk
Å fortjene sine barns respekt er i
• frit id
virkeligheten foreldres største plik t.
Sigrid Und~t
24
Dagligliv 2
,tVi stjeler barndommen[ra

barna»,sier en forsker. De
{leste er enige om ot det er
bra for barn d væreute
med venner og leke på
egen hdnd. Da utvikler de
seg best. Men i stedet ser vi
ot barna mer og mer driver
med organiserteaktiviteter
eller er opptatt av dataspill
og sosiale medier.
25
2 Dagligliv
Slik lever vi
I kapittel l så vi at befolkningstettheten i Norge er lav. Spredt bosetting
gjør at det mange steder er mulig å bygge sin egen bolig. Over halv-
-
=--) Husholdning
parten av oss bor faktisk i enebolig. Også rekkehus og tomannsbol ig
er populære hustyper. Det er bare litt over en femtedel av boligene
- I statistikken defineres
som er blokkleiligheter. Men denne andelen øker etter hvert som
en husholdning som
«personer som er fa5\ flere og flere flytter til sentrale strøk.
Norske ungdommer flytter tidlig hjemmefra. Noen må flytte fra
bosatt •1 samme bolig».
hjemstedet for å få utdanning eller jobb. Men også de som kan bo hos
foreldrene, flytter i stor grad ut og bor for seg selv. Halvparten av
landets 19-åringer har flyttet hjemmefra. Mange bor alene. Nesten 40 %
av alle husholdninger i landet består faktisk bare av enperson. I tillegg
til ungdommer dreier det seg om aleneboen de voksne enslige eller
fraskilte, samt en god del eldre enker og enkemenn. De fleste eldre bor
i egen bolig, og i og med at kvinner lever lenger enn menn, er det
mange eldre kvinner som bor for seg selv.
Kvinner Menn
Forventet levealder 84, 1 80,0
Alder for første ekteskap 31, 1 34,0
Alder for første barn 28,6 3 1,3
l . ja nvar 10 1S,ssb.no
., Sammenlikn bo- og familieforholdmed land dere kjenner.

• • Mangeunge flyttertidlig hjemmefra.Hvordaner det i andre land
dere kjenner?
• Hvaslags erfaringerhar dere selv?
• Hvordanlever de eldre vanligvisi andre land dere kjenner?
26
Dagli gliv 2
Travle hverdager
Flertallet av voksne kvinner og menn er i jobb (83 % av menne n e og
77 % av kvinnene ). For småbarnsfamilier kan hverdagen bli slitsom.
«Tidsklemma ~ er et nokså nytt ord som beskriver den følelsen av
stress som folk i dag kan oppleve fordi de ikke rekker alt de gjerne
''
vil gjøre. Likevel er det relativt få som ansetter noen for å hjelpe til
med husarbeid eller barnepass. Det vanlige er at de voksne deler
ansvaret for barnepass og husarbeid, og på den måten klarer de å få I og for seg har j eg ingen ti ng
det til å gå rundt. imot å stå opp.
Staten har innført flere ordninger som skal gjøre det mulig å Det er det at man skal
kombinere jobb og omsorg for barn. Når begge foreld rene er i jobb, begynne dagen med det
ra
kan de lønne t permis jon i omtrent ett år i forbindelse med fødsel. - som jeg synes er så
Dette kalles foreldrepenger. En viss del av utbetalingen er forbeho ldt urimelig.
mor, en viss de l er forbeholdt far, såkalt mødrekvote ogfedrekvote.
frednl<Stabel
Mesteparten av permisjonst ida kan foreldrene selv velge hvordlan de
vil fordele. I tillegg har barnet rett til barnehageplass fra høsten etter
at det fyller ett år.
En annen forde l er at arbeidst ida er relativt kort her i lande t. Det
ra
gjør det enklere å komb in ere arbeids- og familieliv og også tid til
andre aktiviteter.
?• Enig er er ueni 7
1 For barna er det bestå

være hjemme når de er
små.
2 Pappaen bør få halv·
part en av foreldre·
pengene, slik at han og
barnet får god kontakt.
3 Barn må få utvikle seg
mest mulig fritt uten
påvirkning fra foreldrene.
27
2 Dagligliv
Bussen klokka ni orden på. Det er nok å gjøre. I grunnen merker

jeg ikke særlig forskjell.
Han satt i den samme stolen. Det var over et Jeg hadde ingen piroblemer med å tru på ham.
år sid en j eg hadde sett ham, men det kunne Vi blei sittende og se TV utover kvelden.
like gjemevært for en timesiden.Bareavisa Seinere henta han senget øy, og jeg redde
han leste i var ny. opp på sofaen.
- Er du der, sa han, i en tone som om jeg Jeg våkna til kaffelukta. Jeg ble i liggende og
hadde vært nede og kjøpt melk. Han fortsatte lytte, det var lyder fra en annen tid ute på
å lese i avisa. Det var en artikke l om testing kjøkkenet. Jeg sto opp og gikk ut til frokost-
av nye bil er som opptok ham. Han ga seg bordet. Det var som det hadde vært. Så vidt
god ti d med lesinga, det virka nesten som jeg kunne se mangla ingen av de vante
om han hadde glømt at j eg var ti l stede. Men pålegga.
det hadde han ikke, for etter en stun d spurte - Jeg tar bussen klokka ni.
han om jeg vill e ha kaffe. Jeg vei t ikke hva slags reaksjon jeg hadde
Det var den samme gamle kaffekjelen og de venta, men det kom ingen. Han skjenka i mer
samme koppene. Jeg kjente at jeg ikke savna kaffe og tente seg en røyk. Seinere, da jeg
noe av dette . hadde pakka veska og sto ute i gangen, kom
- Jeg har aldri skjønt han og tok meg i handa.
• noe av denne - Det var fi nt å se deg, sa han.
reis inga di, sa han.
Det hadde han ikke
behøvd å si, jeg 7• Sp ·smål ti' ·,Busse kr-kka j,,
visste det.
- Det var en gang j eg 1 Hvem er han og jeg i denne teksten?
ønska at du gj orde 2 Hva får vi vite, og hva får vi ikke vite om dem?
det. Jeg angra idet jeg sa det. Jegvisste at det 3 Hva slags sivil.status tro r dere han har?
ikke hadde noen hensikt. Han svarte heller 4 Hvordan vil du beskrive forholdet mellom de to?
ikke på det, bare spurte om j eg ville ha mer 5 Hva snakker de om, og hva snakker de ikke om?
kaffe. 6 Hvordan vil du tolke slutten?
- Savner du henne? 7 Hvordan vil du besk rive språket i denne
Jeg var sint på meg sjøl. Mine replikke r lå novellen?
langt utafor grensene for våre samtaler. Til 8 Er det noe du vil kommentere som du synes
min forbauselse svarte han. er fint, merkel 1ig, fremmed eller gjenkjenne lig
- Jeg har j obben og jeg har huset å holde i denne novell.en?
28
Dagli gliv 2
7
Facebook viktigere enn å treffe venner
I en ny under søkelse blan t unge svarer mer enn en fj erdedel at d et
•
• Hva bruker dere nettet til?
er v ikt igere å være oppd atert på Faceboo k
enn å t reffe Venn er. ·T-O
m::::I m -, Hva liker dere best ved
nettet?
Undersøkelsen, som er fore tatt av IT-selskapet Cisco,viser at mange • Har dere noen negative
unge ser på Internett som like vi ktig som mat og tak over hodet Over
erfa ringer?
halvparten svarer at de ikkekan leve uten Internett, og at Internett er en
• Bør det være mer sensur av
integrert de l av livet deres.To av tre ville valgt Internett framfo r å eie en
bil, mens to av fem svarer at Internett er viktigere enn da ting, omgang stoff på nettet?
med venner og musikk. Mer enn en av fire studenter mener det er • Hvilken plass tror dere
vikt igere å være oppdatert på Facebook enn festing, dating, musikk eller sosiale og digitale medier vil
fysisk omgang med venner. Spørreundersøkelsen er foretatt blant 3000 få i framtida?
studenter og unge under 30 år i 13 land. • Får nettbruken følger for det
sosiale livet?
Sosiale medier • ,_ • m:::::::u:::i

,1
Stadig mer av t ida vår brukes på nettet. Det kan virke som et lite
sosialt liv, men mange av brukerne påstår tvert imot at de er blitt mer
sosiale, og at det er blitt mye enklere å ho lde kontakt med venner og
familie. Ved hjelp av nettet kan de prate med mange samtidig, i stedet
for å møte dem en og en. I tillegg får man anledning til å presentere seg
slik man selv vil, med lekre bilde r og tekster som «Gjett hvor jeg sitter og
nyter sola nå?».Ingent ing er bedre for selvfølelsen!
7• Enig ell r u1nig?
Dessverre er 1 Snart mister folk evnen til å

Internett også en snakke sammen - de bare
arena for mobbing oppdate rer status og legger
og trakassering, ikke ut bilder!
minst blant barn og 2 Det er unødvendig for skole-
unge. Men også elevene å pugge lærebøker.
voksne som uttaler
All informasjon finnes på
seg om kontrover -
nettet.
sielle emner, får
merke at anonyme
3 Det er fullt mulig å leve uten
trusler kan bli en del Internett.
av hverdagen. Livet er et annet sted.
29
2 Dagligliv
Hva er hensikten med nettsiden?
Er informasjonen riktig?
• Tilbyr den nøytral informasjon eller underholdning?
Eller kan hensikten være å påvirke leseren med
Mange nettsider blir redigert og kvalitetssikret,
propaganda? Inneholder siden skju lt reklame ? Vil
men det er likevel ingen mangel på usensure rte
avsenderen selge noe?
meninger, og både foto, statistikker og informa-
sjonstekster kan lett manipuleres.
Hvem står bak?
Vi må selvfølgelig være kritiske uansett hva
• Er nettsiden pub lisert av en offentlig myndighet,
slags medier vi bruker. Her er en liste over spørs-
en organisasjon eller et firma? Er det en privat•
mål vi kan stille oss før vi godtar den informa-
person som har greie på saken, elle r en "synser"?
sjonen vi finner:
• Anonyme tekste r er vanligvis mindre til å stole på
enn sider med en avsender.
Hvordan er språket?
• Virker språket nøkternt, eller er det preget av
følelser? Er nettsiden preget av sterke følelser, er
det grunn til å tvile på at den gir objektiv
in formasjon.
Hva slags informasjon gir nettsiden?

• Framstilles bare ~n side av saken, eller får man
alternative meninger og teorier?
Hva sier andre kilder?

Kildekritikk • Sjekk informasjonen i andre kilder. Bruk leksikon.
.,
Se hva etablerte nettsteder sier om det samme
Hvordan ser nettsiden ut? emnet.
• Er den datert? Finnes det muligheter for åta
kontakt med dem som står bak?
• Blir det henvist til andre kilder?
• Hvis nettsiden er uten kontaktmuligheter og uten •
referanser ti l and re kil der, er det grunn til å være • Hva gjør dere for å sjekke innholdet i det dere
skeptisk til informasjonen. finner på nettet?
30
Dagligliv 2
Nemi@LiseMyhre/Distr.nemi.no
Organisert fritid
Tidligere var det vanlig at barna lekte ute på egen hånd og aktiviserte
seg selv sammen med andre barn i nabolaget Nå er fritida mer organi- Sport og idrett
sert for de fleste. Fotball, svømm ing, musikk osv. foregår i klubber og Disse ordene brukes oft
lag. Mange, både barn og voksne, er medlemmer av ulike organisa- om hverancJr e
esom "
sjoner. Flest medlemmer er det i idrettsforeninger. synonymer . l "
Selv om mange av klubbe ne ~r statlig støtte, er de som regel Sport er en felles-

avheng ige av frivillig innsats fra medlemmene. For foreldre kan det betegneseJ
på mange
bety at de må stille opp både om ettermiddagene og i helgene. Noen fysiske aktiviteter
såladgs
bidrar som trenere eller instruktører, andre er med på å arrangere b eor · t og p • '
gamser
loppemarked eller dugnader. Det kan være travelt, og noen synes det hobbybasis. a
blir for krevende. Men for mange er det en positiv opplevelse. De Idrett brukes n' .
d gJerne
gjør ting sammen med barna sine, og de blir kjent med vennen e 0111 sport som drives
deres og med andre foreldre i lokalmiljøet. etter bestemt
e regler og
.,
er Organisert.
• Hva liker dere bestå gjøre i fritida?

• Hvilke organiserte og uorganiserte fritidsa ktivi teter kan man drive
• med der dere bor nå?
• Hva gjorde dere i fritida før dere kom hit?
• Hva slags sport og idrett er populær der dere vokste opp?
31
2 Dagligliv
Barn og fritidsaktiviteter
Frode : Nå er det lenge siden jeg har sett Katarina på håndball-
treningen.
Helena: Ja, hun har sluttet. Jeg vil at hun skal satse for fullt på
fiolinspillingen.
Frode: Å? Jeg trodde hun likte seg godt på håndballen?
Helena: Ja, det gjorde hun jo, men jeg er redd for at treningen skal
gå utover fiolinspillingen.
Frode : Men savner hun ikke alle vennene på håndballen? Det er jo
så trivelig m iljø der.
Helena: Jo, hun gjør vel det. Men hun skjønne r at hun ikke kan
holde på med så mange ting samti dig.
Satser Anette på håndballen?
Frode : Satser og satser .... Hun er interessert i så mye. Nå spiller
hun i korpse t ved siden av håndballen. Dessuten snakker
hun om å begynne med ho ckey.
·d ·1 løpet av Helena: Synes du ikke det blir for m ye?
F n·tid er den u a b .d
a vi ikke ar ei er, Frode: Vel, det kan bli i meste laget for oss foreldre innime llom.
- døgne t d
=-__,) sover, spis
. er eller har bestemte Men jeg synes de t er viktig at ungene har interesser, og at
de har venner i ulike miljøer.
plikter.
Helena: Men hvis man skal bli god i noe, gjelder de t å begynne
tidlig. Da må man satse for fullt på det området der man
har ambisjoner.
Frode : Jeg tror det kan være like lurt å prøve mange ting. Det er
sunt med allsidige interesser, og de skal jo ikke akkurat bli
verdensmestre!
.,
•
•
•
•
Gi et referat av Helenas meninger. Hva legger hun vekt på?
Gi et referat av Frodes meninger. Hva legger han vekt på?
Hvem er dere mest enig med?
• Bør foreldrene styre barnas bruk av fritida? Hvor mye bør barna selv
bestemme?
32
Dagligliv 2
Profilen
Marit Bjørgen (født 1980) har flere ganger blitt kåret til Norges beste
langrennsløper og er et forb il de for mange sportsirnteresserte. I 2011 ble hu n
av AIPS (Den internasjonale sportsp resseorganisasjonen) kåret til verdens
beste kvin nelige utøver .
Marit Bjørgen har deltatt i skikonkurranser siden vokste opp i ei bygd i Sør-Trøndelag med 200-
hun var sju år, og hun har vunnet svært mange av 300 innbyggere. Foreldrene var bønder, og Marit
dem. Ingen har så mange VM-medaljer i langrenn måtte tidlig hjelpe til på gården. Hun hadde
som henne, og ingen annen kvinne har vunnet så skogen som nærmeste nabo og likte å ta lange
mye i vinter-OL. 12015 vant hun også Tour de skiturer. - Men det var ingen som tvang meg. Jeg
Ski for første gang, 34 år gammel. fikk lov til ti gt! opp veien selv og hadde det utrolig
Marit Bjørgen er et forbilde for mange, også for artig, samtidig som jeg haddeforeldre som støttet
lagvenninnene som kjemper mot henne i konkur - meg.
ranser. - Hun er «hel ved» og har stottet oss hele Som idrettsutøver trener hun mye, og hun er
veien, sier de. Selv sier hun at hun håper hun har ikke i tvil om at hardt arbeid er viktigere enn
vært en inspirasjon,ikkebare for dem som vil bli talent. - Det er 80prosenttrening,10prosent
gode på ski, men for alle som vil oppnå noe. talent og 10 prosent flaks, mener hun. - Alt er
I barne - og ungdomsårene drev hun med flere mulig, bare man har drømmer ogjobber hardt.
slags idretter , både ski, fotball og håndbal l. Hun
33
Et flerkulturelt samfunn
Innledning
Opp gjennom historien har det kommet nye innvandrer-

grupper til Norge. l våre dager kommer det innvandrere fra
mange land for å søke arbeid her. Det kommer også en god
del flyktninger og asylsøkere. En viktig utfordring i framtida
er å sørge for at dis se nye gruppene skal finne seg til rette
og bli inkludert i samfun net.
,, Nøkkelord
• urfolk og minoriteter
Den sikreste vei frem • undertrykkelse
mot å få leve slik som • forno rskningspolitikk
vi ønsker, er at vi • rettighete r
innrømmer andre • hanseatene
samme rett. • arbeidsinnvandring
• flyktn inger
Aksel Sandemose
• asyl
• integrering
34
Et flerkulturelt samfunn 3
'
- -
• ~-- -
-· ..,:,,,;: - -
---- --
--- --
..;
:,..;.--...
- =·-
- ------ --
-- -
-- _..=-.:...
---:...--
35
3 Et flerku lturelt samfunn
Samene
Samene lever i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og
Russland. Man vet ikke mye om forhistorien deres, men forskerne er
enige om at samene for over to tusen år siden utgjorde en egen
folkegruppe som skilte seg fra resten av befolkningen i området når
det gjaldt språk, religion og levemåte. De samiske språkene er finsk-
ugriske og i slekt med finsk, estisk og ungarsk. Samene levde tidligere
av jakt, fangst og fiske og alt de kunne finne i naturen. Villrein var en
verdifull ressurs, og noen av samene fulgte etter reinen på dens
vandringer. Etter hvert begynte de å temme reinen og ho lde store
I dag er det omtrent 3000 samer her flokker av reinsdyr. Reineierne flyttet med dyrene til steder der
i landet sam arbeider med reindrift. beitet var best.
36
Et flerkultureltsamfunn 3
Undertrykkelse
Fra 1700-tallet og utover ble samene utsat t for økt press.
Samenes nasjonaldag
Kristne misjonærer kom nordover og ville erstatte samenes
naturreligion med en pietistisk kristendom. Bønder som 6. februar har vært feiret siden 1993 til
kom sørfra, ville eie de områ dene som samene tradisjonelt minne om det første samiske landsmøtet
hadde brukt i fellesskap. I 1902 vedtok Stortinget at bare de som ble holdt i Trondheimi 1917.
som kunne snakke norsk, kunne kjøpe jord fra staten. Først
i 1965 ble denne loven opphevet. Det samiske flagget ble formgitt av
kunstneren Astrid Båhl, godkje nt i 1986.
På 1800-tallet ble samene utsatt for en brutal fornorsk -
ningspolitikk. «En nasjon, ett folk,,, var mottoet. På skolen
fikk ikke samene lov til å bruke sitt eget språk. Mange av
barna måtte bo på internatskoler på grunn av store avstander,
og heller ikke i fritida fikk de lov til å snakke mors målet sitt.
Den undertrykkende behandlingen førte til at mange samer
fornektet bakgrunnen sin og sluttet å bruke det samiske
språket. Først i 1959 ble samisk opplæringsspråk i skolen.
Sirkelen i flagget symbolis erer sola
Nye rettighete r (rødt) og månen (blått). De fire fargene
brukes i samedrakten og symbolisere r
I 1970-årene møtte samene etter hvert mer forståe lse og at samene lever i fire land: Norge,
respektfor sin egenart.Fleresamiskeorganisasjonerarbeidet Sverige,Finland og Russland.
aktivt for same nes rettigheter, og de norske myndighetene
endret etter hvert politikken i retning av å støtte samenes
kultur og språk. Samisk er nå anerkjent som offisielt språk
i de samiske områdene i nord. Der skal norsk og samisk
være likestilt, og samene kan henvende seg til alle offentlige
instanser der på sitt eget språk. Lover som angår samiske
forhold, skal også oversettes til samis k.
11989 fikk samene i Norge sitt eget politiske organ,
Sametinget. Sametinget behandler politiske spørsmål som
Antall same r i hvert land
angår de samiske områdene. Tinget har ikke besl uttende
makt, m en regjeringen skal konsul tere San1etinget i aktuelle
saker.
I dag bo r det samer over hele lande t, og de arbe ider i alle
typer yrker. Flest samer bor det i Oslo, men de mest kon-
sentrerte samiske bosettingsområdene finnes i den nordlige
delen av landet. Samene har status som urfolk i Norge.
Kilde, SSB
37
Tidlig innvandring
Middelalderen
De eldste sporene etter menneskelig aktivitet som er funnet her i
I fauopa regner man
landet, er noe over 11 000 år gamle. Da gikk den siste istida mot
vanligvis perioden
slutten. Isen hadde trukket seg tilbake, og langs hele kysten var det
500- l 500 e.Kr. som
gode forhold for dyr og planter. Snart fulgte menneskene etter.
middelalder.
I Norden omtales ofte Fra de tidligste tider har ulike folkegrupper vandre t inn i landet, og
middelalderen som det har kommet innvandrere fra ulike steder gjennom hele historien.
perioden mellom 1000 Mange av dem som kom, hadde fagkunnskaper og ekspertise som
Norge trengte for å bygge opp landet. I utviklingen av kultur, handel,
og 1536 e.Kr.
håndverk og industri her i landet har utlendinger spilt en viktig rolle.
Helt siden middelalderen hadde tyskerne sto r innflytel se på
utviklingen av handel. Eksport av tørrfisk var viktig for Norge, og
Bergen var sentrum for handel med fisk. Denne handelen var av
interesse for tyske hand elsmen n, de såka lte han seatene. De hadde en
egen organi sasjon , Hansaforbund et, som dominerte handelen i Nord-
Europa. De fortrengte norske handelsmenn, men de bygde samtidig
opp et stø rre marked for nor ske varer. Hanseatene holdt til i Bergen
i mange hundre år.
Da Norge skulle utvikle sin egen industri, var det stort behov for
utenlandsk ekspertise. På 1600-tallet ble gruvedriften utviklet - mye
ved hjelp av tyske eksperter. Tekstilindustrien på 1800-tallet trengte
fagfolk fra Storbritannia. Eksperter fra Sveits bidro til modemiseringen
av meieridrift og gårdsbruk.
Norge er et langt og fjellrikt land . .Bygging av veier og jernbane
krevde mye arbeidskraft , og da strø mmet arbeidere fra nabolanden e
til Norge. I perioder var det lettere å finne arbeid her enn i hjemlandet ,
og svensker utgjorde en stor del av arbe idsstokken.
Det har også vært stor innvandr ing fra de nordlige delene av
Finland, og i 1875 utgjorde finnene, eller kvenene som de ble kalt,
nesten en tredjede l av befolkningen i Finnmark. Kvenene ble utsatt
for mye av den samme fornorskningen som samene, men noen av
dem holder fremdeles på språk og kultur, og kvenene er godkjent
som en nasjonal minoritet her i landet.
38
• På 1800-tallet og framover
hadde Norge stort behov for
anleggsarbeidere som kunne
være med på å bygge veier
og jernbaner i store deler av
landet. Mange svenske
arbeidere kom for d arbeide
på slike anlegg. Bildet viser
bygging av Bergensbanen,
1908.
• Urfolk
Urfolk defineres som «folk som har bevart, helt ell er delvis, sin tradisjo-
nelle kultur, sine verdier og institusjoner, og som levde i et visst land-
område før storsamfunnet overtok det eller staten ble etablert».
.,
Kilde: 11.0·konvensjonnr. 169
Nasjonale minoriteter
Med nasjonale minoriteter forstås grupper med lang tilknytning til Norge.
Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom (sigøynere) og romanifolket/
•
• Fortell om urfolk og
taterne er nasjonale minoriteter i Norge. minoritetsgrupper i
Klld~: Rtgjt1,ngtn .no andre land.
39
3 Et flerkulturelt samfunn
Bryggen i Bergen
Tyskerne har hatt stor innflytelse her

i landet. På Bryggen i Bergen hadde
hanseatene sitt hovedkontor i Norge.
Bygningene som står igjen, er fredet
og er et kjent turistmål. I hansatida
kom det tyske ord fra handel og
håndverk inn i det norske språket.
Og-så mange ting i dagliglivet som
fikk innpass i denne tida, ble kjent
ved sitt tyske navn. Det gjelder ord
som gaffel, mdltid, borger, betale,
skomaker, brev, sprdk, klage, makt,
frokost, handel, falsk og ganske.
Innvandring i dag
Arbeidsinnvandring
Fra slutten av 1960-årene økte arbeidsinnvandringen. I norsk arbeids -
liv var det sto r aktivitet, og det var behov for flere arbeidere. Da kom
det arbeidere blant annet fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. Da
behovet for arbeidskraft ble mindre, ble det innført innvandrings-
stopp i I 975.
Etter at Norge inngikk en samarbei .dsavtale med EU, den såkalte
EØS-avtalen (side 144), har innbyggerne i EU-landene adgang til å
søke arbeid her. I de siste årene har det derfor kommet mange arbeids -
innvandrere fra andre europeiske land. Norsk økonomi er avhengig
av denne innvandringen. Det hadde ikke væ rt mulig å holde dagens
Metallproduksjon ved Christiania aktivitetsnivå i helsevesenet, servicenæringen eller industrien uten
Spigerverk,1978. innvandret arbeidskraft.
40
Flyktninger og asylsøkere
På verdensbasis har antall flyktninger økt kraftig de siste årene på
grunn av konflikter i mange land, og det er en stor utfordring å skaffe
hjelp til alle. Hit til landet kommer de t hvert år en del flyktn inger via
FNs høykomm issær. Andre kommer til Norge på egen hånd som
asylsøkere. De kan også oppnå flyktningstatus og bli innvi lget asyl.
En del opplever dessverre problemer med å fa seg arbeid. Mange
har høy utdanning og gode kvalifikasjoner, men får likevel ikke en
relevant jobb. Det er en vanskelig situasjon for den enkelte, og Norge
går glipp av viktig arbeidskraft.
I ma nge land har mo tstanden m ot innvandring økt, og mennesker
på flukt opplever at det blir stadig vanskeligere å fa godkjent opphold.
Hva slags innva ndringspolitikk vi skal ha, og hvordan integreringen
best kan lykkes, er spørsmål som skaper debatt båd e blant polit ikere,
i mediene og blant folk flest.
7
•
Millioner på flukt 1 Sjekk aviser og nett. Hvilke
spørsmål som angår arbeids•
- innvandring eller asylpolitikk,

er aktuelle for tida? Hva slags
Uholdbareforhold for ulike meninger finnes? Hvem
_ flyktninger sier hva?
2 Hva kan myndigheter og
- enkeltmennesker gjøre for at
integreringen av innvandrere
Ver ste flyktningkri se siden skal bli så god som mulig?
andr e verdenskrig 3 Hvavet dere om forholdene i
andre land når det gjelder
innvandring?
41
--
Et flerkulturelt samfunn
Asyl
Asyl betyr et fristed et ste

forfølgelse. • d der man kan få beskyttelse mot
For å få asyl må man bli a

betingelsen for å bli a ...~erkjen t som flyktning. Hoved-
ne,"'ent som flykt •
en velbegrunnet frykt i å b . n,ng er at man har
religion, nasjonali tet mord! h forfulgt på grunn av rase
, e emskap 1· •
gruppe eller på grunna •• en spesiell sosial
V PO1,t,sk oppt t .
av andre grunner stå . ' a ning. Personer som
ri ,are for å br t
eli er tortur hvis de . . , u satt for dødsstraff
reiser tilbake til h/ I
anerkjennes som flyktninger. em andet, kan også
Personer som ikke o

opphold på humoni::rtfyfler betingelsene for asyl, kan fil
he · grunnfag når ste k
. nsyn tilsier det, eller ford. d r e menneskelige
1
nket. e har en sænig tilknytning til
Når blir en innvandttr no rsk?
Dette sporsmålet drofter Mohammad Usman Rana på neste side.

Hans erfaring er at det kan ta generasjoner. Noen blir likevel omtalt
som nordmenn ganske rasJ..1.Slik skriver et leksikon om en av våre
fremste friidrettsutøvere:
Jaysuma Saidy Ndur e, norsk friidrettsutover (sprinter ). Ndure kom til

Norge i 2002 og ble norsk statsborger i 2006. Under verdensfinalen
(World Alhletics Final) i Stuttgart i 2007 vant han 200 m og ble annen-
mann på 100 m. Tidene (10,06 på 100 m og 19,89 på 200 m) var begge
norske rekorder og årets beste europeiske p.i distansene.
42
Førstegenerasjons nordmann
Debatt norsk patriotisme, å utforske tradi-
.Mohanunød sJonell nors k ku ltur og id cnti liserc
Usman Rana seg med norske symboler. som det
lege og sknbenl norske flagget og 17. mai. Derfor er
det en utfordring i moskeer i Norge
at det sikte,, til opprinnelsesland som
Aflenposten TVs nylanserte ponren- Marokko og Pakistan når man i
serie #JegEr'lorsk gir unik innsikt i bonnene refererer til «hjem landeb ••
norske minoritetsungdommers liv. Kon tra ste n til amerikanske
7
Serien portrencrer en variert gruppe
unge nordmenn med minoritetsbak-
mushmer er betydelig, der opprin-
nelseslandet nedtones, mens den
•
grunn som på ufiltrert vis deler sine amerikanske identiteten ad op tere s 1 Barn og barnebarn til
innerste tnnker om det å være nor<ik. og det bes for USA 1 moskeene. innvandrere klager over
Eller ikke være norsk. På den annen side må ikke at de sta dig får spørsmå l
Kanskje det mest slående oye - storsamfunnet definere den norske om hvor de egentlig
bhkket i sene n er da den reflekterte identiteten så snevert at det ikke er kommer fra. Når er det
norsk-pakistanske hipsteren Aon rom for å være norsk på andre måter . naturlig å slutte å te nke
Raza kaller seg selv tredjegenera- Den norske identiteten må være på noen som innvand ·
SJOns innvandrer . H, orfor føler han fundert på demokrati , so lidaritet , rere? Når de er født her?
seg ikke som en første- eller andre- menneskerenigheter og respekt for Når de får norsk stats-
generasJons nordmann ? norsk kulturnrv , men innenfor dette borgerskap? Når de
Den e er et sporsm:11som er rele- være dynamisk og fleksibel. Å feire
snakker flytende norsk?
vant for svært mange med lik bak- den hinduistiske høytida diwali,
Når de føler seg norske?
grunn som Aon - unge nordmenn væ re avhol dsmann, gå med turban
som ikke foler seg utenlandske, men Når de selv ønsker det?
og hijab kan , ære , el foren hg med
heller ikke fullverdig norske. Det er det å være no rsk. Dessverre er 2 Hvor lenge vil man bli
bcmerkclscs\icnhg at denne problem- mange etniske nordmenn uenige i sett på som fremmed i
sti llingen fremde les er gjeldende delte, hvilket bidrar til å fremmed- andre land dere kjenner?
snart 30 år etter at Kha lid Hussain gjøre en hel generasjon unge med 3 Tror dere at dere selv
skrev den skjellseuendc romanen minoritetsbakgrunn. De blir tvunget kommer til å ønske å bli
Pakkis om lignende temaer . til li ve lge og fur ikke mul igheten til omtalt som nordmenn,
Jeg plei er å s1at for å bb akseptert å inkorporere sine rotter i den norske eller faller det mer natur ·
som nordmann , må de t aller første identiteten.. lig å snakke om seg selv
steget være at man selv foler seg med sin opprinnelige
norsk og betrakter Norge som sitt Kilde'.A{t,-npostCTI
/J.0$ ~H /Kronilbn n-
nasjonalitet?
hjemland. Og ikke er engstehg for jorl.1111,t I
43
Ugledikt III
Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, la ngt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?
Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt der inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent med deg, og snakke med deg - og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står
her ute på veien og ikke kan se deg - for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg
tror at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg - og slik
står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på
deg nå, jeg roper så høyt
jeg bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!
... Vil du ikke, sier du?

Tør du ikke, sier du?
Vil du at jeg skal komme inn og hilse på deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg ...
Fra 01ktI sam/lng,1999, av Arild Nyquist. 7• • Hva er det dikteren vil si? Formuler
innholdet på en annen måte.
44
Profilen
Aili Keskitalo (født 1968) har vært aktiv sametingspolitike r i mange
år. I 2013 ble hun valgt til Sameti ngets preside nt. Hun var også
pres ident i perioden 2005 til 2007.
Selv vokste Aili Keskitalo opp mastergrad i offentlig admi-

med norsk som morsmå l, nistrasjon med en avhandling
men har siden lært seg nord - om høyere utdanning for ur-
samisk flytende. Nordsamisk folk, og hun samarbeider med
er det største av de samiske urfolks representanter og
språkene. Andre språk er sør- organisasjoner i flere land.
samisk og lulesamisk. A styrke I 2014 var hun en av
statusen til alle de samiske hovedinnlederne på FNs
språkene er en hjertesak for verdenskonferanse for ur-
henne. En viktig kampsak folks rettigheter. Der opp -
for Sametinget er samenes fordret hun til samarbeid
rett til å være med på å be- mellom statene og verdens
stemme over naturressursene urfolk. Et slikt samarbe id er
i deler av nordområdene. De avgjørende i kampen mot
ønsker blant annet innflytelse diskriminering og mot
på planleggingen av leting ødeleggelse av jorda og
etter mineraler og gruvedrift i Finnmark. urfolks kultur og identitet. Sluttdokumentet fra
Sametinget arbeider også for å rai stand et feUes verdenskonferansen erkjente at det er viktig å
sameting i alle de fire landene der det bor samer. sikre at urfolks representanter og institusjoner
Aili Keskitalo er også opptatt av urfolks kan delta i FN i saker som angår dem.
rettighe ter i andre deler av verde n. Hun har en
45
Skole og høyere utdanning
Innledning
Hva vet du om utdanningssystemet her i landet?

Har du tenkt å studere?
I dette kapittelet skal ta vi opp noen aktuelle skolepolitiske

spørsmål og se nærmere på undervisnings- og eksamensformer
på høyere nivå.
''
Nøkkelord
• skoleplikt
Den som mener at han er • fellesskolen
ferdig utdannet, er ikke • universitet og høgskole
utdannet, men ferdig. • generell studiekompetanse
• bachelorgrad og mastergrad
(Ul<jenO
• forelesning og seminar
• skoleeksamen og
hjemmeeksamen
46
Skole og høyere utdanning 4
Utdanningener i stor
r
grad offentligher i
landet. Detfinnes til
sammen bore rundt 300
privategrunnskolerog
videregåendeskoler.
Det betyr otdet er svært
fd som ikke gdr i den
offentligeskolen.
4 Skole og høyere utdanning
Utdanning for alle
Et viktig mål for skolepolitikken er at alle skal la samme muligheter
til å skaffe seg utdanning. Derfor er det skoleplikt for alle, og det koster
ikke noe å gå på skolen. På den måten skal skolen bidra til å redusere
sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet.
Grunnskolen er obligato risk, og det er også vanlig at alle barn på
samme alder går i samme klasse. Man skiller ikke elevene etter kjønn,
evner eller prestasjoner. Det betyr at elevene i grunnskolen ikke må ta
et sko leår om igjen, selv om de henger etter faglig. Også elever med
sykdommer, funksjonshemninger eller andre spesielle prob lemer skal,
så langt det er mulig, gå i vanlig skole sammen med elever på samme
alder. Tanken er at det er bra for alle å møte ulike mennesker og lære
av hverandre.
Skolen skal legge vekt på å utvikle evne til samarbeid, og den skal
også oppmuntre elevene til å diskutere saker og finne ut av ting selv.
Like viktig som å motta informasjon er det at elevene blir stimulert
til å stille kritiske spørsmål og tenke gjennom det de leser og hør e r.
Målet er at de skal bli in teressert i samfunnet, slik at de får lyst til å
involvere seg og delta.
Hva mener partiene?
En sterk offentlig fellesskole

Arbeiderpartiet vi l ha en sterk offentlig fellesskole som gir læring,
trivsel og mestring i barn og unges hverdag, og som gir et godt
grunnlag for videre utdann ing og arbeid. Vi mener det er viktig å møtes
på tvers av sosial bakgrunn, etnisitet og religion. Derfor sier vi nei til
privatisering av fellesskolen.
Arbeiderpartiet ønsker ikke å in nføre karakt erer på barnetrin net.

Forskningen viser at karakterer gjør elevene oppmerksomme på
prestasjon istedenfor mestringsglede. Det kan føre til at de mister
mo tivasjonen og at læringsmiljøet bl ir dårligere.
Utdrag fra Arbeiderpartietsnenside
48
Skole og høyere utdann ing 4
En bedre skole
I dag går 1 av S ut av ungdomsskolen uten å kunne lese eller skrive
ordentlig, 1 av 3 dropper ut av videregående skole og 50 % av elevene
kjeder seg på skolen. Dette er ikke et tegn på at norske elever er for
svake for skolen. Det betyr at vi har en skole som er for svak fo r elevene .
Skolen skal være et sted for å lære, ikke bare et sted å være. Våre
barn fortjener å møte en skole som ser hver enkelt. Høyres mål er at
den offent lige skolen skal bli så god at den skaper muligheter for all e.
Derfor ønsker vi:
å jo bbe for å gjøre læreryrket att rakt ivt slik at flere gode
kandidater søker yrket
å tillate differensiert underv isning når det er pedagogisk
begrunnet , men elevene skal ik ke deles inn permanent etter
faglig nivå
å gi alle elever mu lighet til åta fag på høyere nivå når de er
kvalifisert for det - elever med talent må også gis en utviklings -
.,
mu lighet
å in nføre karakterer fra femte trinn
.,
Enigeller uenig?
• Elevene bør deles inn i grupper

1 Hva er forskj ellene mellom Arbeiderpartiets og Høyres syn på etter hva slags evner de har,
skolepoli tikken? Hvilke argumenter støtter dere? og de som ikke greier å følge
• 2 Fort ell hverandre om egne erfaringer fra skolegangen. Hvilke fag et normalt studieløp, bør gå en
ble det lagt vekt på? Ble det gitt karakterer? Måtte man gå et skole- kla sse om igjen. Først da vil de
år om igjen dersom resultatene var for dårlige? Var skolen privat få orden på basisk unnskapen e
eller offentl ig? sine.
49
Høyere utdanning
Kravet for å komme inn på universiteter og høgskoler er generell
studiekompetanse . Det vil normalt si at man har eksamen fra videre -
gående skole, men alle kan likevel ikke begynne å studere hvilke fag de
vil. På mange studie r må m an oppfylle visse krav, for eksempel at man
har eksamen i spesielle fag eller gode karakte rer fra videregående.
Gradene i høyere utdanning
Bachelor grad: Tar vanligvis tre år (180 studiepoeng)

Mastergrad : Bygger på bachelorgraden og tar vanligvis to år
(120 studiepoeng)
5-årig master program: Studieprogram (300 studi epoeng) på
fag som odon tolo gi, farmas i og ju s
Doktorgrad : Krever normalt tre års studier (ut over mastergrad)
og arbeid med egen avhandl ing. En doktorgradsav handl ing er
et selvstendi g, vitenskapeli g arb ei d som skal forsvares
offe nt lig ved en disputas før den blir godkjent.

1• 1 Hvordan er universitetssys temet i andre land dere kjenne r?
Hvordan er opptakskrave ne? Er studiene gratis? Kan man få lån
elter stipend?
• Hva vet dere om karakt er• 2 Hvem mener dere bør få lån og stipend fra staten?
systemet på universiteter og • De som har jobbet hardt og fått gode karakterer på videregående
høgskoler? skole?
• Hva er Statens lånekasse? • De som velger å kvalifisere seg til et yrke det er stort behov for
i samfunnet?
• Alle som har lyst til å st udere:?
3 Finn ut hvor univers it etene i Norge ligger. Velg ut universiteter,
skoler eller fag som dere gjerne vil vite mer om. Fordel arbeidet
med å få tak i informasjon. Pres,enter resultatene i klassen .
50
4
.,
Skole og høyere utdanning
Studievalg og arbeidsliv
I dag er det over 60 % kvinnelige studenter ved universitetene og
høgsko lene her i landet. Flertallet av dem som dropper ut eller blir •
hengende etter i videregående skole, er gutter. Likevel er det et • Hvorforer det flere gutter enn
paradoks her. I arbeidslivet er det mennene som «utkonkurrerer~ jenter som blir skoletapere,
kvinne ne, i alle fall når vi ser på lønnsbetinge lser og topposisjoner. tror dere?
Dette kan ha sammenheng med de studievalgene jenter og gutter tar. • Menn og kvinnervelger ulike
Guttene dominerer på fag innenfor tekno logi, matte og fysikk, mens fag og har ulike krav til
jentene er i flertall på medisin og studier som har med helse og arbeidslivet. Erdet slik i
omsorg å gjøre. Ener at utdanningen er ferdig, søker nesten halv- andre land?
parten av kvinnene seg til stillinger i det offentlige.
Dette blir sett på som trygge, gode stillinger, men
de gir lavere lønn enn man kan rai enkelte private
bedrifter.
Unde rvisningsformer
Det er mange ulike former for undervisning i
høyere utdanning. Ved siden av forelesninger og
oppgaveinnlevering kan undervisningen varie re
mellomseminarer,gruppearbeid,prosjektarbeid,
laboratoriearbeid og muntlige presentasjoner,
avhengig av fagområdet. På en forelesning er det
en person som snakker, gjerne i et stort
auditorium , mens deltakerne hører på. På et
seminar blir det derimot forventet at tilhørerne
er aktive i diskusjoner og deltar i gruppearbeid.
Og hva foretrekker studentene? I en større
undersøkelse svarte studentene at de foretrakk
forelesninger og skriftlige inn leveringer av opp -
gaver underveis i studiene. Det er kanskje litt
overrasken de, siden seminarer og prosjektarbeid
blir sett på som mer aktive arbeidsformer enn
forelesninger. Kanskje er årsaken at det oppleves Alle universitetene i Norge er statlige. Det er ogs{Jflere statlige
høgskolerrundt om i landet. Opptakskraveneer de samme som
enklere å komme uforberedt til en forelesning?
ved universitetene, og undervisningen er gratis. Høgskoleneer
Der blir det jo ikke forventet at m an skal delta vanligvis mer spesialiserte enn universitetene og tilbyr under-
aktivt i samme grad som på sem inarer. visning i færre emner. Her ser vi Høgskoleni Telemark.
51
Husket ikke Studentlivet !barkrakken, om du vil pugge

fra ni til fem hver dag,
så mye Studentlivet forbindes gjeme
eller gjøre ditt livs skippertak
den siste natta før eksamen.
Den tradisjonelle fore les- med frihet. Det er den siste Likevel stilles det visse for-
etappen før det rigide arbeids- ventninger og kr.iv til studenten,
ningen har vært den domi-
nerende undervisningsformen 1ivet se uer inn, med opp- Ord som «forelesning» , «opp-
i høyere utdanning i genera- møteplikt åtte til fire, sjefer gaveinnlevering», «obligatorisk
sjoner. I praksis er fore- som puster deg i nakken og et aktivitet» og <<studieprogresjon»
lesningene verdiløse, skal vi beskjedent antall fridager i året. legger ofte en demper på
tro to nye forskningsrap- Som student er du nærmest din eskapadene.
porter fra USA. De forteller at egen sjef. Du velger selv om du
vil sitte på lesesalen eller på !Kdde: li11frenuas
studentene husket under I O%
.,
av stoffet - bare 15 minut1er
etter forelesningen.
Kilde: A/te11
poslfm • Stemmer det som står om forelesninger, med dine egne
erfaringer?
•
~1 Kveldsstemningpd Universitetsbiblioteketi Oslo. ""
"'
Eksamen
Eksamensformene har forandre t seg over tid. Tidligere var skole-
eksamen nesten enerådende, og den ,er også mye brukt i dag.
Studentene møter opp til en skriftlig og/eller muntlig eksamen for å
dokumentere hva de har lært i et spesielt fag eller emne. Vanligvis er
det ikke tillatt med hjelpemidler. På eksamensdagen har kand idatene
begrenset tid til å tenke gjennom og i:-eflektere over spørsmåle ne og
fagstoffet de har lært.
Denne eksamensformen har imidlertid fått konkurranse, blant
annet av hjemmeoppgave og semesteroppgave. Da får studen tene på
forhånd utde lt en oppgave som skal besvares i løpet av noen dager
eller uker. De kan arbe ide med oppgaven hvor de vil, for eksempe l
hjemme eller på biblioteket, og alle hjelpem idler kan benyttes. Dette
er en eksame nsform der studentene i større grad får tid til å reflektere
over og bruke pensumstoffet på en analytisk må te. Tilhengerne av en
slik eksamensform mener at dette likner mer på de situasjonene
studentene vil møte i arbeidslivet.
7• • Hva slags student er du? Hvordan lærer du best?

Ved å lese på egen hånd, eller ved å diskute re
• Ser du noen positive og negative sider ved de
ulike undervisnings• og eksamensformene?
med andre studente r og delta i samtalegrup per?
Hva slags unde rvisningsformer liker du best?
Og hvil ken eksamensform foretrekker du?
HVORDANGÅR DET MED LA MEG Sl DETPÅ EN ANNEN

STUOIENU .MÅTE: HVOR MYEHARDU SOVET
I DETSISTE OG HVORMYE
KAFFE HAR DU DRUKKETI
LØPETAV DE SISTE 168 TIMENE?
SNAKKERDU
TIL MEG?
EM. @Maria Smedstad.
54
Skole og høyereutdanning 4
Profilen
Niels Henrik Abel (1802-1829) var st udent ved universitetet i
Christian ia (Oslo) på 1800-tallet. Han blir regnet som en av de
fremste og mest anerkjente matemat ike rne Norge har hatt.
Niels Heruik Abel er kanskje mest kjent for sitt det var en syk og fattig ung mann som returnerte
arbeid med femtegradslikningen, men han har til hjemlandet, 25 år gammel.
også satt spor etter seg på flere andre områder Professorstillingen som han hadde håpet å rai
inn en matematikken. Når navnet hans er så godt Norge, var gått til en annen mens han var i ut-
kjent her til lands, skyldes de t nok først og fremst landet. I stedet fikk han en liten jobb som privat -
livshistorien hans. lærer, men han tjente langt fra nok til at han
Niels Henrik Abel mistet tidlig faren sin og kunne gifte seg med jenta han var glad i.
vokste opp i et fattig og alkoholisert hjem. Heldig- Abel fortsatte å forske og skrev flere bane-
vis oppdaget lærerne at dette var en gutt med helt brytende artik ler. Samtidig ble helsa stadig verre.
spesielle evner, og han fikk friplass på skolen og Julen 1828 dro han til Arendal, der forloveden
senerepå universitetet. hadde jobb. Der ble han veldigsyk,og 6. april
Etter studiene ga regjeringen ham et reise- 1829 døde han, 27 år gammel.
stipend, slik at han kunne dra til utlandet og lære Avhandlingen som han hadde levert mens han
mer. Først dro han til Berlin. Der var han med på var i Paris, ble funnet lenge etter hans død. Da
å grunnlegge et matematisk tidsskrift san1men forsto man at det dreide seg om et viktig mate-
med ingen iøren August Leopold Crelle, og Abel matisk verk. Avhandlingen fikk senere navnet
publiserte mange artikler. Disse artiklene gjorde Abels addisjonsteoremog blir av mange regnet
ham kjent blant verdens matematikere. som hans aller største arbeid.
Senere reiste han videre til Paris, der noen av de To dager etter at Abel døde, kom det brev fra
fremste matematikerne holdt til på den tida. Der kollegaen Crelle i Berlin. Der stod det at Abel
gjorde han seg ferdig med en avhandling som han hadde blitt utnevn t til professor i matematikk i
leverte til det franske vitenskapsakademie t. Abel Berlin. «Fra nå av vil livet ditt bli helt annerledes» ,
visste at han hadde gjort et godt arbeid og ventet skrev Crelle.
spent på svar, men ingenting skjedde. Etter flere I 1908 ble det reist et monument over Niels
måneders opphold i Paris tok pengene slutt, og Henrik Abel, laget av Gustav Vigeland, på en
han måtte reise tilbake til Norge. Før han dro, eller høyde i Slottsparken. Denne høyden heter i dag
på veien hjem, ble han smittet av tuberku lose, og Abelhaugen.
55
I
''
Deter vanskeligå spå -
isærom framtida.
Usikker opprinnelse
Arbeidsliv
Innledning
Norge har lenge hatt høy sysselsetting. Mens store deler

av Europahar vært preget av økonomisk krise og stor
arbeidsledighet, har Norge hatt relativt få arbeidsledige.
Nå kan det se ut til at forholdene er i ferd med å forandre
seg. Med lavere oljeaktivitet lurer mange på om vi vil
klare å unngå å få stor arbeidsledighet også her i landet.
Og hvordan vil det gå med arbeidstakernes opparbeidede
rettigheter? Klarervi å opprettholde dem i et tøffere
arbeidsmarked?
Nøkkelord
• jobbsøking • fagforeninger
• likhetstanken • tillitsvalgt
• sysselsetting • samarbe id
• rettigheter • avtaler
• arbeidsmiljø
56
Arbeidsliv 5
I I
HMSer et sentraltbegrepi
arbeidslivet. Hvo dreier det
seg om?
5Arbeidsliv
Johan på jobbintervju
Da det ble lyst ut en ledig stilling i en sportsbutikk i byen, sendte
Johan Nilsen inn en søknad med CV. Nå er han innkalt til intervju
hos daglig leder Anne-Lise Loen. Johan kommer fem minutter for
sent. Han smiler til Anne -Lise og unnskylder seg med at bussen var
forsinket. Hun sier at det er greit og tar han med inn på kontoret sitt.
Her er litt av samtalen meUom dem:
(...)
Anne -Lise: Nå har jeg fortalt litt om hva arbeidet går ut på. Så er
det din tur. Kanskje du kan starte med å forteUe hvorfor
du har søkt på denne jobben?
Johan: Ja, nå er jeg jo ferdig med skolen, så nå trenger jeg en
jobb. Jeg er interessert i sport, og jeg har vært vikar i en
annen sportsforretning før. Dessuten bor jeg her i nær-
heten, så jeg tenkte det kunne være et greit sted å jobbe.
Anne -Lise: Ja vel. ForteU litt mer om hva du gjorde som vikar i
sportsbutikken.
Johan: Vel, jeg jobbet der ved siden av skolen, noen lørdager
og av og til om kvelden. Jeg priset varer og ryddet på
lageret og sånn. Det var ,greit det. Og nå i det siste har
jeg hjulpet til på kontoret til mamma. Du kan ringe
henne hvis du vil. Det er navnet hennes som står under
referanser.
Anne-Lise: Å. Er det det? Jaha, vi få.-se. Men si litt mer om jobbene
du har hatt. Hva likte du best ved dem?
Johan: Det var ganske lette jobber, ikke så mye stress. Og så
kunne jeg fl fri når jeg skulle være med i konkurranser.
Anne-Lise: Konkurranser?
Johan: Ja, jeg driver med surfing, og det kan bli en god del
reising for å være med på samli nger og konkurranser
og sånt.
Anne-Lise: Åja. Og hva slags fram tidsplaner har du? Hvor tror du
at du er om fem år?
58
Arbeidsliv 5
Johan: Da har jeg antakelig lagt meg opp nok penger til å flytte
til Californ ia. Jeg har tenkt å bli proffsurfer der. Det er
planen.
Anne-Lise: Interessant! Har du selv noen spørsmål når det gjelder
denne stillingen?
Johan: Ja, jeg lurer på om det er mulig å B høyere lønn enn det
som står i annonsen? Det er tross alt dyrt å leve her i
byen , og jeg har jo en del jobberfaring.
Anne -Lise: Det er nok dessverre ikke aktuelt. Men det har vært
interessant å snakke med deg. Du hører fra oss hvis det
er noe mer vi lurer på.
7 • Dere er venner med Johan.

Han klager over at han ikke har hørt noe mer fra arbeidsgiveren .
• Han forteller dere om intervjuet og vil gjerne vite hva dere synes.
Han vil gjerne ha hjelp til å gjøre det bed re neste gang.
Hvilke feil gjør han? Hvilkeråd vil dere gi ham?
• Lag et intervju som går bra.
Dere kan finne typiske spørsmål og svar på Internett.
59
5Arbeidsliv
1 I margen er det noen nettadresser for jobbsøking. Kjenner dere
andre adresser? Sjekk noen nettsteder hver, og gi en vurdering av
nav.no • dem. Fortell i klassen:
finn .no
• Inneholder nettsiden nyttig informasjon? Er den oversiktlig og
jucan.no
lett å finne fram i?
jobbsafari.no
• Inneholder den mange ledige jobber?
jobbjakt.no
karrierestart.no
• Kanmanleggeinn CV-ensin? er det lett å fylleut rubrikkene?
2 Hva slags ledige stillinge r finnes i området der de re bor?
ung.no/ j obb
3 Del egne erfaringer med jobbsøking. Har dere brukt nettsteder for
jobbnorge.no
arbeidssøk ing? Har dere brukt eget nettverk? Avisannonser?
jobbzone.no
Hvilke tips kan dere dele med hverandre?
manpower.no
adecco.no
li nkedin.no
Hva ser jeg etter i søknaden?
Som personalansvarl ig i et stort firma må jeg rett som det er lese

gjennom bunker av søknader. Ved første sortering bruker jeg ikke
lang tid på hver søknad. Ofte er det nok å kaste et blikk på den for å
se om den skal være med vide re. Hvordan søknaden er utfo rmet, er
alfa og omega. Hva karakterise rer så en søknad som jeg legger
merke til?
• Selve søknaden må være på maksim um 1 side.

• Den må være ryddig satt opp med tydel ige avsnitt.
• Søknaden må være skrevet til den aktuelle jobben, og det må
gå fram at søkeren har forstått hva vi er ute etter.
• Søknaden må være satt opp slik at det er enkelt for meg å
se hvilke relevante kvalifikasjoner søkeren har, og hva hun eller
han har å bidra med.
1• Det er mu lig jeg går glipp av gode kandidate r fordi de ikke får fram
kvalifi kasjonene sine klart og tyde lig, eller fordi de har dårlig språk.
• Se tekstene Hvaser jeg etter i Men så lenge det er nok av kvalifiserte søkere, blir det til at jeg bare
søknaden?og Jobbintervjuet er inte ressert i dem som klart og enkelt får fram hva de kan bidra
på side 60- 61. Les en tekst med hos oss.
hver. Fortell hovedinnholdet
til hverandre. Diskuter inn-
holdet.
60
Arbeidsliv 5
Jobbintervjuet
Hvis du blir innkalt til j obbintervju, har du allerede

vist at du er kvalifisert til stillingen. Under
intervjuet ønsker arbeidsgiveren å bli kjent med
deg som person, og få et inntrykk av hvordan du
vil passe i jobben.
En arbeidsgiver vil gjerne finne en person som
VIL DU HAJOBBEN?
Husket fast håndtrykkog et smil!
er rydd ig, våken og positivt inte ressert i jobben og
arbeidsp lassen. Derfo r bør du finne ut så mye som
mu lig om sti llingen og arbeidsplassen før du De fleste liker også å jobbe sammen med blide
kommer til intervju. Tenk over hvilke spørsmål du folk, så et smil gjør seg godt. Det gjør derimot ikke
kan bli stilt, og hvordan du vil svare. Øv deg på godt inntrykk hvis du bruker tida på å klage over
forhånd. Det gjør et godt inntrykk hvis du har hvor dårlig du ble behandlet i din forrige jobb, og
tenkt gjennom hvorfor du mener at du passer i hvor urettferdig livet har vært mot deg.
jobben. En arbeidsgiver er mer interessert i hva du Og ikke glem at førsteinntry kket er vi ktig . Et pent,
kan bidra med I bedriften, enn I hva bedr iften kan nøytralt antrekk, et fast håndtrykk, blikkontakt og
gjøre for deg! et smil er en god start.
Flat struktur
«Hvem er egent lig sjefen i denne bedriften? » Dette spørsmålet stilte
en utenlandsk arbeidstaker i et norsk tv-program. Likhetstanken
kan sies å være et særtrekk ved norsk arbeidsliv, i alle fall når man
ser på forholdet mellom sjef og ansatt. Avstanden er liten, og det
kan forvirre arbeidstakere fra andre land.
Effektivitet
Den flate strukturen kan faktisk være med på å gjøre det norske
arbeidslivet effektivt. Det forventes at hver enkelt tar ansvar, viser
engasjement i jobben og tar selvstendige beslutninger for å få
arbeidet unna. Mange arbeidsoppgaver kan utføres uten klarering
fra lederen.
61
5Arbeidsliv
Krav og forvent ninger
Mange utenlandske arbeidstakere har lagt merke til at det ikke er vanlig
Medarbeidersamtale
å markedsføre egne prestasjoner eller å premiere dyktige medarbeidere.
En medarbeidersamtale er en for• Dermed kan det være vanskelig å vite hvilke krav andre stiller til deg,
trolig samtale mellom medarbeider og om du gjør en god eller dårlig jobb . På den ene siden er det fint med
og nærmeste overordnede. le deren en uformell tone og tillit på arbeidsp lassen, og på meningsmålinger
setter opp punkter for samtalen, skårer Norge høyt når det gjelder arbeidsglede og trivsel. På den andre
og beggeparter møter forberedt siden kan arbeidstakere være usikre når de ikke får klare tilbakemel-
t il møtet. Samtalen kan dreie seg dinger på hvordan de fungerer, og hvilke forventninger andre har til
om emner som samarbeidsfor- dem. I slike tilfeller er det et godt tips å ta initiativ selv og snakke med
hold, arbe idsoppgaver og med- lederen. Dessuten skal dette også være et tema i medarbeidersamta ler.
arbeiderens mulighet for fagl ig
utvikl ing. Konsens us
Tidsskrifte t Minerva har skreve t mye om relasjoner på arbeidsp lassen,
og mener at nyansatte som kommer fra andre land, må knekke mange
språklige og kulturelle koder. Ofte er det ingen tydelig hierarkisk struk-
-
-=--
) E
t hierarki er en rang-
ordning, et system me
d
tur på norske arbeidsplasser, og det er ok å gi tilbakemeldinger direkte
til sjefen, noe som opp leves unaturlig i mange andre kulturer. Det er
heller ikke ofte man hører en sjef som kommanderer de ansatte til å
sosial ulikhet.
gjøre n oe. I stedet prøver hun eller han å komme fran1 til enighet -
konse nsus - gjennom høflig diskusjo n og forhandlinger med de ansatte.
-~
..
..
,;~.
,
,,,, ,.
....
....
.........
.....-
..' ~,
""·
.
.. .......
:::
...
...
....
...
'~-
.
..,.,
,' .. "...
. . .
..
...
.........
.
. ..
..,..'.-
"' . "
.." ,
'"...
På mangearbeidsplasserer det en
uformelltone.
j
62
5
.,
Arbeidsliv
Arbeidsmiljølov en
•
• Arbeidsmiljølovens formå l er å sikre trygge ansettelsesforhold
og likebe handling i arbeidslivet. Loven har også som formål å
1 Fortell hverand re om erfaringer
fra arbeidslivet.
2 Selv om lik estilling mellom
sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag fo r en helsefremmende kvinner og menn er kommet
og meningsfylt arbeidssituasjon, og bidra til et ink luderende langt her i landet, er det svært
arbei dsliv. få kvinnelige toppsjefer i de
kJld~:R~g/~1
/ngtn.no
store bedriftene. Norge er fak-
tisk blant de land i den vestlige
verden som har færrest kvin-
nelige toppledere i næringslivet.
I 2015 fikk Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen gjennomslag for Diskuter hva dette kan skyldes.
endring er i arbeidsmiljøvernloven. Den nye loven åpner blant ann et 3 Den tekno logiske utviklingen
for mer bruk av midlertidige ansettelser og friere bruk av overtid. gjør at mange j obber kan auto-
Arbeiderpa rtiet sier at de vil reversere endringene når de får flertall. matiseres. Det snakkes om at
roboter kan overta en stor del
av det arbeidet som i dag gjøres
av mennesker. På hvilke om-
råder kan teknologi erstatte
mennesker? Hva vil følgene bli
hvis mange job ber blir overtatt
av maskiner?
Politiskstreik i protest mot

regjeringensforslag til endringeri
orbeidsmlljøloven,28. januar 201S.
63
5Arbeidsliv
Fleksibilitet eller trygghet?
Robert Eriksson, arbeidsminister, Fremskrittspartiet:

En viss oppmyking av arbeidsmi ljøloven gir et mer moderne og fleksibelt
arbeidsliv.Etfor strengtregelverk
gjørdet vanskeligere
bådeforarbeids·
takere og arbeidsg ivere å få til gode løsn inger. Mange arbeidstakere
ønsker å arbeide lange dager i perioder, og ta mer fri i andre perioder,
og for arbeidsgive re er det viktig å kun ne ha folk som arbeider når det
er mest å gjøre. Da må det være en forde l at det er mulig å ta på seg
ekstra overtid når man ønsker det.
Det er også en fordel at arbeidsgivere kan ansette fle re i midlertidige
stillinger. Da vil de ikke være så redde for å ansette folk. Unge mennesker
uten yrkeserfaring, funksjonshemmede og langtidsledige blir ofte gående
utenfor arbeidslivet fordi en arbeidsgiver ikke våger åta sj ansen på dem.
Vi vil at de skal få anledning til å vise seg fram og få arbeidserfaring.
Når de viser at de klarer en jobb, øker sjansene til fast ansette lse siden.
Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson ,

Arbeiderpartiet:
Det er viktig å ha regler for overtid og helgearbeid. Det gir rammer for
hvordan vi kan planlegge dagene våre, og det er viktig for sikkerheten .
Selv om det sies at det er frivillig å arbeide ekstra overtid, er det langt
.,
•
fra sikkert at arbeidstakeren våger å si nei når arbeidsg iveren ønsker
mer overtid ell er mer helgearbeid .
Når behovet for arbeidskraft er permanent, bør fast ansettelse være
normen. Adgang til å ansette fle re i midlertidige jobber gir ikke flere
jobber. Det blir bare fle re som har utrygge forhold på arbeidsplassen.
1 Hva er hovedpoengene til Dette er en måte å brutalisere arbeidslivet på. Hvordan skal folk kunne
Marthinsen? Hva er hoved- planlegge livet sitt, skaffe seg familie og få boligl ån hvis de bare har
poengene t il Eriksson? mid lertid ige jobber å vise til? Erfaringer fra andre land tyder ikke på at
Hva mener dere? flere får faste stillinger av en sli k ordning. Tvert imot bl ir det stadig
2 Lag en diskusjon mellom flere som er uten en fast jobb.
Marthinsen og Eriksson.
64
Arbeidsliv 5
I
Utfordring er
• Sysselsetting:
Sysselsettingen er høy i Norge, og arbeidsledigheten er lav sammen -
Å være sysselsatt er å
liknet med de aller Aeste land i Europa. Men nå melder ekspertene
ha inntektsgivende
om skyer i horison ten. Aktiviteten i oljeindustrien går ned, og mange arbeid.
arbeidsplasser som er knyttet til oljeindustrien, kan bli borte. Å bygge
• Se ssb.no for oversikt
opp alterna tiv indus tri vil ta tid, og vi ser allerede at arbeidsledigheten
over Situasjonen på
øker.
arbeidsmarkedet.
Noen grupp er, som ungdom uten arbeidserfaring, funksjons-
hemmede og ikke-vestlige innvandrere, sliter mer enn andre med å
la inn pass på arbeidsma rkedet.
Med økt arbeidsinnvandring og et usikkert arbeidsmarked kon1mer
også andre problemstillinger opp. Fagforeningene frykter at det kan
bli en kamp om å opprettholde arbeidstakernes rettigheter i tida som
kommer. Når folk ikke finner jobb, er de villige til å jobbe for lavere
lønn og på dårligere betingelser enn det som er normalt. Dette kan
føre til at bedrifter som følger inngåtte avtaler, taper i konkurransen
med useriøse bedrifter som underbeta ler sine ansatte og ikke følger
arbeidsmiljøloven.
Organisasjon ene i arbeidslivet

Fagforeningene arbeider for gode arbeidsforhold og for bedre lønn.
Man må betale en kontingent for å være medlem i en fagforening, men
medlemskap gir den enkelte arbeidstaker større trygghet. I de nordiske
landene er andelen fagorganiserte høyere enn i de fleste andre land.
Det har styrket arbeidstakernes rettigheter, og bidratt til at lønns -
forskjellene i disse landene er relativt små.
På arbeidsplassen har organisasjonene tillitsvalgte. De tillitsvalgte
skal være de ansattes kontakt med arbeidsgiveren, og de skal være med
på å drøfte forhold som angår de ansatte. De kan også hjelpe arbeids -
takerne med å løse problemer som oppstår på arbeidsplassen.
Den lokale fagforeninge n er tilknyttet et landsomfa ttende fagfor -
bund. Fagforbundet kjemper for arbeidstakernes rettigheter og er igjen
tilsluttet en av de store arbeidstakerorganisasjonene (se mer på neste
side).
65
5Arbeidsliv
Også arbeidsgiverne har sine organisasjoner, og forhandlinger mellom
arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er regulert
av lover, regler og avtaler. Organisasjonene forhandler om lønn og
andre forhold som skal gjelde for alle.
Stor t sett er det godt samarbeidsklima i arbeids livet selv om arbeids -
takerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjo n ene repres enterer
gruppermed ulike interesser.For eksempel er ønskenei utgangspunktet
ulike når det gjelder lønnsnivå, arbeidstid og sykelønnsordninger. På
den andre siden er det ikke noen ford el for noen av partene at arbeids-
livet er preget av konflikter. Stabile forlhold og trygge arbeidsplasser er
i alles interesse, og samarbe idet mellom arbeidstakerne og arbeids-
giverne har lange tradisjone r her i lande t. Også staten kan komme inn
som en tredje part i samarbeide t. Lover, regler og skattepolitikk kan
være til hjelp for å finne gode løsninger på konflikter i arbeids livet.
Arbeidstakerorganisasjoner • YS (Yrkesorganisas jonenes Sentralforbund)

har medlemmer fra både offentlig og privat
Fagforeninger er sammens lutninger av arbeids- se ktor, i hovedsak funksjonærer.
take re innenfor samme industrigren eller fag. • Akademikerne har me dlemmer med lang
Fagforen ingene er som regel tilslutte t et landsom- utdann ing: leger, tannleger, juriste r.
fattende fagforbund. Fagforbundene er med i en
hovedsammenslutning eller organisasjon . Det er Arbeidsgiverorganisasjoner
fire store organisasjoner på arbeidstakers iden:
Også arbeidsgiverne dann e r sammenslu tninger for
• LO(Landsorganisasjonen) e r den største å stå sterkere. Arbeidsgiverforeningene arbe ider
og eldste organisasjonen. Organiserer for for arbe idsg ivernes interesser, både overfor
en stor de l arbeidere. LO har tilknytning til arbeiderne og overfor samfunnet. De største er:
Arbeiderpartiet.
• Unio (hovedorgan isasjonen for universite ts• • NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon
og høgskoleutdannede) er den nest største • KS: Kommune nes Sentralforbund
organisasjonen på arbeidstakersiden og • Spekter bes tår bl.a. av virksomheter i
har mange læ rere, sykepleiere og politifolk offentlig sektor, særlig helsetjeneste, kultur
blant medlemmene. og transpor t.
• Virke består særlig av handels- og service-
bedrifter.
66
Arbeidsliv 5
Profilene
Gerd Kristiansen (født 1955) er leder av Landsorganisasjonen i Norge. LO er
Norges største arbeidstake rorganisasjon med 900 000 medlemmer som er
tilsluttet 24 ulike fagforbund.
Kristin Skogen Lund (født 1966) er adm inist rerende direktør i Næringslivets
Hovedorganisasjon, NHO. Dette er arbeidsg ivernes største interesseorganisasjon
med omtrent 24 000 medlemsbedrifter.
Gerd Kristiansen er fød t i Harstad. Sin første Kristin Skogen Lund er flere ganger blitt kåret til
arbeidserfaring fikk hun som ufaglært assistent Norges mektigste kvinne. Hun er aktiv i samfunns-
på et psykiatrisk sykehus. Hun har også erfaring debatten og har engasjert seg for å gjøre det !enere
fra flere andre yrker - blant annet ha r hun vært for kvinner å gjøre suksess og ta på seg lederroller
fisker. Hun er utdannet hjelpeple ier og har i et mannsdominert næringsliv. Selv om kvinner
ar beidet ved Uni versitetssykehuset i Tromsø. Hun har minst like god utdanning som m enn, er det
ble tidlig opptatt av forholdene i arbeidslivet og langt færre kvinner i toppstillingene og i bedrifts -
arbeidernes rett igheter. Derfor engasjerte hun seg styrene. Det ønsker hun å gjøre noe med.
i fagforeningsarbeid,førstlokalti Tromsø,siden Hun støtter stort sett høyresideni norskpolitikk
på nasjonalt nivå. Kampen mot ufrivillig deltids - når det gjelder forholdene i arbeidslivet. Hun er
arbeid har lenge vært viktig for henne. Særlig også en forkjemper for lavere skatt til bedriftene.
innenfor helsevesenet er det mange som ikke får Men da Høyre og Fremskrittspartiet ville gjøre slutt
100 % stilling når de ønsker det. på at deler av foreldrepermi-
Det foregår for tida viktige sjonen skulle reserveres for faren,
kamper om forholdene i arbeids- protesterte hun kraftig. Hun
livet, mener hun. Ikke minst er mente at det ville føre til at
det viktig å kjempe for retten til mødrene tok en større del av
fast ansettelse og mot arbeids - permisjonen. En nokså lik for-
givernes rett til flere mid ler- deling av permisjonstida vil være
tidige ansettelser og deres rett til bedre for kvinnenes karriere og
å pålegge overtid og helgearbeid. lønnsfor hold, sier hun. Dersom
Alle forslag om å svekke syke- kvinner ikke deltar i næringslivet
lønnsordningen blir også bestemt Administrerende direktør i NHO, Kristin på samme vilkår som menn, kan
avvist av LO. Skogen lund (t.v.) og LO-leder Gerd dessuten bedriftene gå glipp av
Kristiansen. viktig kompetanse.
67
Klima og miljø
Innledning
Klimaendringene er en realitet, og nå ser vi virkn ingene, både

på land og i havene. Endringe ne påvirker livsgrunnlage t t il fo lk
fl ere steder i verde n, og spørsmå lene er mange: Hvor dramatisk
er det at klimae t forand rer seg? Er det mulig å snu en sli k
negativ utv ikling, og hvem ha r ansvaret for at det skjer? Er det
polit ikerne, indus t rie n, eller er det du og j eg?
''
Nøkkelord
• klima og klimaendringer
• rushtidsavgift Dersom friheten også skal
• global oppvarming gjelde for våre etterkommere,
• naturkatast rofe må vi sikre en verden vi kan
• fornybar energi gi videre.
• miljøorganisasjon
TrineSkei Grande
Rom, vind, tørke og temperaturstigning

er resultater av klimaendringene.
68
6 Klima og miljø
Avgift i rushtrafikken
Silje: Nå har kommune n tenkt å innføre en ekstra avgift på biler
som kjører inn mot sentrum i rushtida. Det er på tide.
Arvid: Det er jeg ikke en ig i. Et slikt forslag vil bare føre til større
klasseskiller i samfunnet.
Silje: Klasseskiller? Hva har det med saken å gjøre?
Arvid: Hvem er det som er nødt til å bruke bilen tidlig om mor-
genen? Jo, det er folk med vanlige jobbe r. Rike folk har råd
til å betale, og de har mer fleksibel arbeidstid. Dermed kan
de kjøre utenom rushtida.
Silje: Har du sett de lange bilkøene før og etter arbeidstid?
I morgenrushet snegler bilene seg fram, og forurensningen
er formidabel. Folk må bli flinkere til å reise kollektivt. Så
enkelt er det. Hvis avgiften blir høy nok, tro r jeg at flere vil
Hvordan er trafikksituasjonender
sette fra seg bilen.
dere bor? Er det gjort forsøk pd el
begrensebi/trafikken noen steder? Arvid: Jeg synes dette er lite gjennomtenkt. Taperne vil være
Hvordan har det fungert? vanlige folk og barnefamil ier som er i tidsklemma og må
rekke barnehage og skole før de selv drar på jobb.
1 Silje: Dersom ikke politikerne gjør noe, blir vi alle tapere. Vi kan
• ikke fortsette å forurense så mye som vi gjør nå .
• Hva synes dere om forslaget

fra kommunen? Verden i dag
«Hvis vi ikke gjør noe, blir vi alle tapere», sier Silje i dialogen over.
Hun får støtte av FNs klimapanel (IPCC), som skriver om en stadig
varmere klode. Den globale oppvannitngen har sammenheng med at
menneskeskapte klimagasser i atmosfæren øker. Også mange
naturkatastrofer skyldes klimaendringer.
Ellen Viste, ansatt ved Bjerknessenteret for klin1aforskning, skriver i

artikkelen på neste side at det mellom 1970 og 2012 oppsto 8835
naturkatastrofer, der det til sammen døde 1,94 millioner mennesker.
De største katastrofene skyldes tørke i afrikanske land og tropiske
orkaner i Asia. Om sistnevnte skriver hun:
70
Klimaog miljø 6
Superstormene
Vannet ve rre enn vinden ln dfahave t spesielt utsatt nærme t seg, men denne gangen
Den ekstreme vinden i de tropiske Under syklonen «Bhola» veltet en traff den ikke det erfarne
orkanene får ofte størs t oppmer k- I 0 meter høy bølge opp gjennom Bangladesh. Da stormbølgene fra
somhet, men mesteparten av Ganges-deltaet i Bangladesh. «Nargis» skyllet inn over nabo-
ødeleggelsene forårsakes av Hvor ma nge mennesker som landet Myanmar, om kom 138 000
stormbølger og flom. omkom den novembernatten i mennesker. De ble ikke advart,
Hvor stor skade regn kan I 970, vet man ikke sikkert, :men eller de hadde ikke noe sted å dra.
gjore, fikk vi for alvor ~e da det kan ha vært nærmere en halv
uværet «Mitch» traff Mellom - million. Vi lærer
Alnerika i 1998. Ute i Mexico- I Bangladesh har historien ført Ifølge Verdens helseorganisasjon
gol fcn hadde «M itch» vært en til handling . Myndighetene har ble de okonomiske kostnadene
orkan av kategori fem, den bygge t ti lfluktsplattformer på ved tropiske orkaner i USA seks-
sterkeste. søyler, rustet opp landets syklon- doblet fra I 930-tallct til 1990-
Vinden stilnet raskt da den varslingstjeneste og utviklet sys- tallet. Samtidig falt antall dødsfall
nådde land, men lavtrykket døde temer for å få vars lene ut til folle. til en tiendedel. Det er blitt lettere
ikke ut. Det fortsatle en sakte ferd I tillegg har de styrket den å forutse katastrofene og vite hva
ove r Honduras, Nica ragua og skjermende mangroveskogen ved som må gjøres.
Guatemala. Der en rask stonn kysten. I november 2007 fikk Uavhengig av hvordan klima-
ville ha ført til kortvarig styrt- Bang lades h for alvor testet endringer vil påvirke orkan-
regn, lot «Miteh» det regne syklonbere dskapen, under «Si dr», aktiviteten, vil økende befolk -
intenst i flere dager. Bare i den sterkeste orkanen som hadde ningste tthet i kystområder kreve
Honduras gikk det mer enn en truffet landet på 15 år. Ifølge større innsats for å begrense tap
halv million jordras , og omtrent myndighetene ble tre millio ner av menneskeliv. Eksemplene over
11 000 menneske r ble bekrefte t evakuert i kystområdene og langs viser at det er mulig. Vi kan ikke
omkomme t. Nesten like mange elvene. Mer enn 3400 mennesker stoppe orkaner, men vi kan flytte
ble aldri funnet. døde, men uten tiltakene ville det på folk.
gått enda verre.
Det gik k ikke mer enn et halvt Ell~n H1tt-, A/it lf/,o,J~n. 6./ 10/ J. (Artikkdt n er'
år før en nesten like sterk orkan forkon~1.)
.,
•
1 På hvilke måter er vann verre enn vind?
2 Hva skjedde i Bangladesh mellom 1970 og 2007?
3 «Vi lære r», skriver Ellen Viste. Hva må gjøres i framtida, etter
hennes men ing?
71
6 Klima og miljø
Fossile energikilder
I tillegg til øde leggende stormer tar t0rke og sviktende avlinger stadig
flere liv. Det ser vi særlig i afrikanske land, der ørkenen vokser og
ødelegger den nat urlige vegetasjonen.
FNs klimapanel anbefaler at verden reduserer forbruket av fossilt
brennstoff, som kull, gass og olje, med minst 60 % innen 2050. Dette
er ikke enkelt, særlig når man vet at kull, olje og gass står for nesten
90 % av energiforbruke t i verden i dag, og at behovet for energi vokser
så raskt at forbruket kan bli dobbelt så stort i løpet av de neste 20 årene.
Fornybar en ergi
Skal en reduksjon av utslippene være mulig, må man både redusere
bruken av fossile energikilder og samtidig satse på rene, fornybare
energ iformer, som solenergi, vannkraft, vindkraft og bioenergi.
Solenergien er spesielt interessant, for sola sender ut mer energi per
dag enn verdens befolkning bruker på ett år. I dag er det særlig
Tyskland og Øster rike som satser på produksjon av solenergi. Halv-
parte n av produks jone n i verden foregår der, selv om landene har
mange regndager. På spesielt solrike dager har Tyskland greid å
produsere mer energi fra sola enn det 20 kjernekraftverk kan
produsere på samme tid.
Europasstørste solenergifelt
ligger I Tysk/ond.
72
6
., .,
Klima og miljø
• Kjenner dere til land som produserer fornyba r Enig eller ·,enig?
energi, slik som sol-, vannkraft - og vindenergi?
• Kan dette være et reelt alternativ til fossil • • Vi trenger naturopplevelser og ube rørt natur.
Selv om vannkraft er en fornyba r energikil de,
energip rodu ksjon? Er det noen prob lemer
kan vi ikke regulere fl ere elver og fosser her i
knyttet til produksjon avalt ernative energi-
landet.
former?
Karikaturen illustrerer Norges vanskelige balansegang mellom

milj øvern og oljeutvinning. Trykket i Aftenposten 29. mai 2015.
,,,in 1--/7 r
"'nnrw (_
~/ I
,']. (i ,.- <..
,-= ,
I
73
6 Klima og miljø
. . (
Hva kan du og Jeg gJøre.
Her er noen ra• d fra milJ'øorganisasjoner til hvor dan vi alle kan være
I.,
med på å spare miljøet:
. ,,, i
f- ! l
I
• 1
••
t "'
11
JI
'
0 Klesvask 0
k' tt
Spis mindr~ l~ar økt med 15 0 Vurder om vaskemaskinen kan
Salget av kJ0_1\eti årene. Storfe er Skru av stand-b kjøres på 60 grader i stedet for 90.
prosent de sis k'tdene til utslipp Hvert Ar sløse,vi~ Å vaske klær på lav temperatur
blant de verste , t farligst e klima- energ; for 20o . .Ort krever mindre energi. Fyll opp
den nes kron h . rn1//1one,
av metan, v et kilo er er1 Jand maskinen. Det gjelder også
gassen. Produksjon a like mye som Tv-en, Pc-en e//e,etstVedAla oppvaskmaskinen .
. tt forurenser anlegget Stå ereo-
storfekJ0 brenner 10 liter
\\• en biltur som for stedet , På stand-by I
I •OrAva:, h
'' bensin. av. I gje re elt slått 0
0
Kast mindre mat
- dette o;i:~s;;tt Utgjø,
Per hushold . Ookrone,
ning Per Ar
Senk inne t e
innetemp
nar
mperaturen
eraturen.
og reduser
Ta på deg en gense~lå av lyset
n·emme .
• du ikke er J
Ikke gå i butikken når du er
: sulten, for da kjøper du mer. Har 0
du restemat i kjøleskapet? Bruk . deg politisk
Engas1er politisk og
det i middagen dagen etter.
Engasjer degTøorienterte Gå eller sykle på korte turer
Kaster du melka når stempelet
bidra til at m• lksept for Hvis norske bilister hadde latt
på melkekartongen viser gårs-
politikere får ak\'matiltak bilen stå på alle turer under
dagens dato? Det er ikke alltid ndige ,
nødve trøm- og tre kilometer , ville de spart
nødvendig. Lukt og smak først. høyeres miljøet for 740 000 tonn C0
50 m •
• Best før» og •holdbar til> betyr bensinpriser. 2
i løpet av ett år. Og dersom
ikke at maten må kastes på en
det er for langt å gå: Reis
bestemt dato.
I
kollektivt eller reis flere
sammen i bilen. Veitrafikken
står for om Jagen femtedel
av Norges C02 -utslipp. Jo
flere biler - desto høyere
1• • Se pa• radene
• over. Hvilke av dem høres mestå fornuft• f ig åut?
Har dere an d re fors lag'· Hva er dere vi llig ti l giøre or
utslipp,
forbedre miljøet?
74
Klima og miljø 6
Fløy på brukt matolje

Tirsdag fløy SAS og Norwegian med biodr ivstoff
på tanken . Biodrivstoffet var hentet i USA og
framstilt av avf all fr a resta urante r. - Grønnva sk
av egen bran sje, mener Naturvernforbundet .
Informasjonssje f i No rwegian, Lasse Sandake r-

Nie lsen, mener Natu rvernforb undets påstand
om grø nnvask er helt feil . - Flyr man med 50/50-
blanding av biod rivstoff og vanlig drivstoff som vi
gjør i dag, så reduserer man C02 -utslippet med om
lag 40 prosent, så det er et viktig tiltak, sier han.
Sandaker-Nielsen mener biodrivstoff blir mer

attraktivt om man får i gang anlegg som benytt er
BIODRIVSTOFF: Hva er klimaeffekten når flytankene
norsk skog som råmateriale. Han håper det blir inneholder biadrivstoff?
biaproduksjon nok i Norge til at de kan bruke
dette. Her kan det være aktu elt å bruke restavfall
fra skogbruk, det vil si den delen av treet som ikke
brukes i byggeproduksjone n. - Likevel ser v i at fly selskaper trykker bioetano l til sitt
bryst, og bruker det for å legit imere økning i lu ftfart en.
Fagsjefi Naturvernforbundet,HolgerSchlaupitz, Men veksten i luftfarten er stor, og vinningen går da
mener at klimaeffek ten ved bruk av biodriv stoff fort opp i spinningen. Vi snakker om en grønnvasking
ikke er stor nok når man ser på mengd en trær - det kritiske blikket på flyt rafikken bli r dysset ned,
som må brukes. - Det tar 60 til 80 år å dyrke et tre, mener Schlaupitz.
og hvert tre som hugg es, er tap av et tre som
renser luften for C02• Kide: NRKNyh<t,r. 2014
.,
•
.,
• E ig eller 1enig?
1 Hva er hovedargumentene til Sandake r-Nielsen og • Alle kj øretøy bør gå over til biodrivstoff .
Schla upitz? • Det er umu lig å begrense flyt rafikken i verden
2 «Vinningen går opp i spinningen», sie r Schlaup itz i i dag.
Naturvernforb undet. Hva mener han med det?
3 Hva mener han med «grønnvasking»?
75
6 Klima og miljø
Plakat
En
alene
kan
i ngentin g
gjøre.
Det
si er
hundretusene r.
(fra Hverdager
av Kjell Landmari<)
76
,, •
Profilen
Klima og miljø 6
Frederic Hauge (født 1965) er en av de mest kjent e miljøakt ivistene

i Norge. I 1986 var han med på å etablere mil jøorganisasjonen
Bellona, der han har hatt en ledende posis jo n fram til i dag.
Innsatsen til Frederic Hauge og Bellona har vært mene r han at Bellona har greid å peke på alterna-
viktig for miljøvernarb eidet i Norge. I startfasen tive løsninger . « Vi greier ikke å løse pro blemene
aksjonerte Bellona mot forskjellige industrianlegg uten å få nær ingslivet med oss», sier han i et
og avdekket om råder der intervju, og derfor har han
det var depone rt giftig av- samarbeide t med både
fall. Aksjonsformene førte Statoil og Norsk Hydro.
flere ganger til at Hauge Frederic Hauge er også
og de andre i Bellona ble internasjona lt engasjert,
arrestert. Pressedekningen og i 2007 ble han valgt
var oftestor.«Det betyr inn i EU-kommisjon
en,
mye at vi blir hørt», sa der han skal være med på
Hauge i et intervju, «slik å utforme framtidas miljø-
at folk rarvite det som politikk. Samme år ble
myndigheter og store han kåret til en av verdens
bedrifter prøver å skjule.» miljøhelter av det ameri-
Senere la Bellona mer kanske nyhetsmagasi net
vekt på å gå i dialog med Time Magazine.
næringslivet for å finn e
løsninger. Det har Hauge
og Bellona fått kritikk for. Aftenposten3.9.1985:
Noen mente at de «solgte» Unger Fabrikkerved Fredrikstod
seg til storindu strien, men har uten tillatelse gravd ned
Frederik Hauge tilbake- tønner med giftig avfall. Dette
fases/dr Statensforurensings-
viser dette. Ved å finne tilsyn. Her er FredericHaugei
fram relevant informasjo n Natur og Ungdom i ferd med d
og skrive ut red ninger grave opp en av tønnene.
77
Helsa vår
Innledning
Hvem har ansvaret for helsa vår? Er det staten? Skal staten subsidiere
sunn mat og forby reklame for alkoho l og tobakk, eller minner det
for mye om en formynderstat? Må vi selv ta konsekvensene dersom vi
bl ir syke av for mye alkohol og fet mat? Og hva med medisiner?
Hvi lke kan vi ta, og hva bør vi ho lde oss urnna?
I dette kapitte let skal vi ta opp noen spørsmål knyttet til helsa
og hva som er med på å påvirke den.
Nøkkelord
• formynderstat
Vi kan bare bevare en god • fastlege
helse ved å spise det vi ik ke • folketrygden
h;ir lyst på, drikke det vi ik ke • vaksinasjon
like r og gjøre det vi helst vil • smittsomme sykdommer
slippe. • resistente bakterier
• allergi
',\.11•. l i',, !·
• psykisk lidelse
• prevensjon og abort
78
Helsa vår 7
'1.
.~
7
• Enig elle r uen ig 7
1 Stopp forbudet mot

reklame for alkohol og
tobakk. Folk begynner
ik ke å drikke selv om
de ser bilder av noen
som koser seg med et
glass vin.
2 Forby plassering av
godter i og andre
usunne ting nær
kassaapparatene i
butikken.
3 Røykere må stille
t\ bakerst i helsekøen.
79
7 Helsa vår
Staten og helsa
Alle innbyggere i landet er forsikret gjennom folketrygden, som er
en obligatorisk, statlig forsikrings - og, pensjonsordning. De som
arbeider, betaler en viss prosent av det de tjener, sammen med annen
skatt. Men også de som ikke har arbeid, har rettigheter i folke-
trygden. I tillegg til å sørge for at alle fu pensjon, skal folketrygden
blant annet gi økonomisk hjelp ved sykdom, svangerskap og fødsel,
7 og dekke eller subsidiere utgifter til medisinsk behandling og
• rehabilitering.
Den enkelte innbygger betaler i gjennomsnitt omtrent 16 %
1 Sammenlikn helsesystemet i
Norge med helsesystemet i av sine helseutgifter selv. Resten betales av staten og kommu nen.
andre land du kjenne r. Hvilke Staten betaler for sykehustjenester og helseadministrasjon , mens
likhete r og forskjeller er det? kommunenes største utgift er sykehjem for syke eldre og
2 I Norge går kvinner i gjennom - hjemmesykep leie.
snitt oftere til legen enn menn I 2001 ble fastlegeordningeninnført. Hensikten var å gi alle som
gjør. Hvorfor er det sli k, tro r ønsker det, en fast lege å forholde seg: til. Folk har selv rett til velge
dere? Hvordan er det i and re hvem som skal være fastlegen deres. Hos fastlegen betaler man en
land? viss egenandel, mens det offentlige betaler resten.
Skal du vaksinere barnet ditt?

-
- > MMR-vaksinen er en
kombinasjonsvaksine
mot meslinger
Anette:
Henrik:
Anette:
Henrik:
Snart er Filip 15 måneder, så nå skal han få MMR-vaksinen.
Skal du virkelig vaksinere ham?
Ja, selvfølgelig. D u har vel vaksinert dattera di?
Nei, det er jeg helt imot. Kroppen må få styre seg selv.
(engelsk: Measles),
kusma (Mumps) og Anette: Hva mener du med det?
rode hunder (Rubella). Henrik: Jeg mener at barn må få anledning til å være syke. Først da
får de et bedre immunforsvar.
Anette: Men de kan jo dø av sykdommer som for eksempel
meslinger.
Henrik: Barn kan da bli veldig syke av vaksiner også. Dattera mi
skal i alle fall slippe å få skumle kjemikalier sprøytet inn i
kroppen.
80
Helsa vår 7
Anette: Er du klar over hvor smittsomme enkelte sykdommer er?
Jeg har lest at en person med meslinger kan smitte 15 andre.
Henrik: Jo da, det vet jeg. Men det er faktisk frivillig om man vil
vaksinere barna sine eller ikke. Jeg mener at god hygien e og
riktig mat er mye viktigere.
Anette: Nei, vet du hva! Uten vaksiner ville vi hatt langt flere smitt-
somme sykdommer i verden.
7
• Helsestasjonen •
• Hvorfor vil ikke Henrik
Helsestas jon en har tilbud om vaksiner mot ulike sykdommertil vaks inere dattera si?
barn mellom seks måneder og 15 år. Den har også tilbud om • Er dere enig i det han sier?
svangerskapskontro ll og helseundersøkelser av alle barn. • Er dette en debatt dere
Helsesøster og lege gir veiledning til foreldrene om blant annet kj enner igjen fra and re land?
barnets utvikling og riktig ernæring. Besøk på helsestasjonen er
gratis. Hvis barnet blir sykt, må man kontakte fastlegen eller
legevakta.
Mange steder finnes det også egne helsestasjoner for
ungdomder de kanfå råd og hjelp.
81
7 Helsa vår
Inntil nå har de farma søytiske selskap ene vært et skritt

foran resistente bakterier. Men bakt erien e haler innpå , og
flere og flere blir res istent e. Nå frykter forskerne at vi er
i ferd med å tap e kri gen.
Tapervi kampenmot resistentebakterier?
I dag er det et overforbruk av gjøre. Behandling med anti-

antibiotika rundt om i verden, og biotika vil forkorte sykdommen
forbruket er med på å gjøre med ma ksim um en halv dag.
mange bakterier resistente. Dette Folk har fått det så travelt at de
kan bli den største trusselen mot ikke har tid til å bli syke. Se på
folkehelsa i årene som kommer. idrettsfolk, for eksempel. De har
et betydel ig overforbruk. Selv om
- Hvis antibiotika ikke virker, de kan sykle Tour de France eller
kan pasie nter do av banale gå femmila på sk i, får de ofte
infeksjoner, sier den amerikanske antibiotika om de hoster litt!
forskeren Barry Kreiswirth. - l
Vanlig forkjølelse går over
Europa dør 25 000 av resistente Mange er også bekymret for bruk
av seg selv, selv om del
bakt erier hvert år. På enke lte av antibiotika i maten. Norge har
ikke foles sånn.
sykehus i New York er fore- et relativt lite forbruk sammen-
komsten av en bestemt resistent liknet med andre land i EU hvor
bakterie blant pasienter på over ved Oslo universitetssykehus, landbruket er mer industrialisert.
50 %. Det er skremmende tall. mener al mange fastleger er altfor Likevel er det funnet flere typer
liberale med å skrive ut ant i- resistente bakter ier i enkelte
Også i Norge har det vært et biotika. - Nederlandske Jeger matvarer, slik som norskprodu-
økende forbruk av antibio tika, og anbefale r ikke lenger antibiotika sert kylling.
flere leger infonnerer nå om situa- for å kurere halsbetennelse, og
sjonen. En av dem, Dag Berild det bør heller ikke norske leger
7 1 Hva er hoved punktene i teksten? 2 Tenker du på om maten du spiser,

kan være helsefarlig? Hvordan kan vi
• være med på å påvirke situasjonen?
82
Helsa vår 7
Klima og helseproblemer
De store klimaendringene har før t til helseproblemer i flere Jan d.
Spesielt ser man det i land med svak økonomi der jordbruket må
drives uten kunstig vanning. Både tørke, flom og andre ekstreme
hendelser har ført til redusert produksjon av mat, samtidig som det
har blitt flere smitte bærende insekter. 7
I an dre land er luftforurensningen et økende helseproblem. D et •
gjelder særlig i de store byene. Dersom dagens utslipp fortsetter, vil 1 Merker du noe til luftforu-
det i noen deler av verden bli vanskelig å oppholde seg utendørs i rensningen der du bor? Er
enkelte perioder av året. dette i så fall knyttet til
Også i norske byer kan det til tid er være for dårlig luftkvalitet, og bestemte tider av året? Hva
landet har brutt EØS-avtalen på dette området flere ganger. Dårlig vet du om luftforurensningen
luftkvalitet kan føre til plager som allergi og astma. Mange opplever andre steder i verden?
da at de puster tungt , at det klør, eller at øynene renner. Lederei1 for 2 Både i avisen og på nettet
Astma- og allergiforbundet har uttalt seg om dette til NRK: finner man mye informasjon
om helse og helseproblemer.
«Utlendi nger forbinder gjerne Norge med fjorder og fjell, ren luft
og hvit snø. Derfor er det nok mange som løfter på øyenbrynene når Finnen artikkel som du synes
er interessant, og presenter
de hør er at vi bryter EØS-avtalen, og at en halv million nordmenn
innholdet for klassen.
slitermed helseplagernår forurensningener på sitt verste.»
Pd kalde dager kan smogen ligge

tungt over Oslo-gryta.
83
7 Helsa vår
Utvi klin gen i ege nrappo rte rte
psykiske plager i alderen
Psykisk helse
16- 24 år, 1998- 2012:
I romanen Sommeren uten menn (20 11) skriver Siri Hu stvedt om en
Andel(%) kvinne som blir forlatt av mannen sin etter tretti års ekteskap. Hun
25 bryter sammen og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Senere tenker
hun tilbake på oppholdet og hvordan dattera og mora hennes reagerte
20 da hu n var syk. Her er et lite utdrag fra romanen:
15
10
Jeg liker ikke minnet om den gale kvinnen. Hun gjør meg skamfull .
5 Lenge vegret jeg meg for å se på det hun hadde skrevet i et svart
og hvitt hefte mens hun var innlagt på avdelingen. Jegvisste hva
0 som sto skrevet utenpå , med ,en håndskri ft uten den fjernes t e
1998 2002 2005 2008 2012 likhet med min, Hjerneskdr, men jeg vi lle ik ke åpne den. Jeg var
Menn - Kvinner - redd henne, forstår du. Da datteren min, Daisy, kom på besøk,
skjulte hun forlegenheten. Jeg vet ikke nøyaktig hva hun så, men
Klld~ Follcehel.uinsr
,n.trter
j eg kan gj ette det: en kvinne som var uttæ ret av ikke å spise,
konstant forv irret, tung i kroppen av medisiner , en som ikke
kunne svare ordentlig på det datteren sa, som ikke kunne holde
7 rundt sitt eget barn. Og så, da hun gikk, hørte jeg henne beklage
• seg til sykepleieren med gråtkvalt stemme : «Det er som om det

ikke er moren min.» Jeg var tapt for meg selv
1 Ifølge Verdens helseorganisa-
da, men nå smerter det meg å huske den
sjon får cirka 20 % av verdens
setningen. Jeg tilgi r ikke meg selv.
befolkn ing en psykisk lidelse i
(...
)
løpet av livet, og ofte med for-
andringer i oppførsel og være- «Jeghar ikke fortalt noen her at du
måte. Hvordan forand rer jeghar vært innlagt,» sa mor i en
personen seg i Sommerenuten bekymret tone mens de
menn?Hvordan reagererdattera? intense, grønne
2 «Ingen trenger å vite deb>, sier øynene hennes
mora. Hvorfor sier hun det? Er holdt blikket
det en vanlig reaksjon, tror dere? mitt fast. «Ingen
3 Mange unge rammes av psykiske trenger å vite
lidelser. Hva kan grunnene til det.»
det være? Hva forteller tabellen
over om utviklingen ?
84
Helsa vår 7
Profilen
Katti Anker Møller (1868 - 1945) var en modig og kontroversiell person.
Hun kjempet for at kvinner måtte få bestemme over sin egen kropp.
Bare på den måten kunne de få et bedre liv og en bedre helse.
Derfor sta rtet hun en debatt om prevens jon, seksualopplysni ng og
legalise ring av abort. Det skaffet henne mange motstandere.
Katti Anker Møller vokste opp på Lovene vakte mange protester, men
Hamar, der foreldrene hennes drev Katti Anker Møller ønsket flere refor-
Norges første folkehøgskole. Hun mer. Hun mente at kvinnene selv
snakket mye om folkeopplysning og måtte fa bestemme hvor mange barn
kvinnesak med foreldrene sine. Sam- de ville ha. Da måtte de fa mer infor-
tidig så hun hvordan mo ras liv var masjon om kropp og seksualitet, og
preget av frykt for nye gravid iteter. de måtte få tilgang til prevensjons -
Mora fikk ti barn og døde allerede mid ler. Dette var radikale meninger
som 50-åring. Det var en viktig bak- på begynnelsen av 1900-tallet, og
grunn for engasjementet til dattera, altfor radika le for middelklassen,
som senere sa: «Alt hva jeg har gjort, som mente at barnebegrensn ing
har jeg gjort til ære for min mor.» måtte skje på «natur lig» måte.
Katti Anker Møller kom selv fra I Arbeiderpartiets kvinn eforbund
borgerskapet og giftet seg med en godseier, men var det derimot stor interesse for saken, og srunmen
hun var først og fremst opptatt av de prob lemene med Møll.er åpnet forbundet et kontor der de ga
fattige, ugifte mødre sto overfor. Mange av dem seksualopplysning og delte ut prevensjon. Det
hadde ingen steder å gå, og de hadde heller ikke skjedde i 1924, og senere ble flere kontorer åpnet
krav på økonom isk hjelp fra barnefaren eller fra rundt om i landet.
samfunnet. Den vanskeligste saken gjaldt legalisering av
Dette ville hun gjøre noe med. I 1902 fikk hun abort. Katt i Anker Møller og kontoret hun jobbet
opprettet det første hjemmet for enslige mødre i på, fikk svært mange brev fra ulykkelige gravide
Oslo. Det ble straks fullt, og senere opp rettet hun et kvinner som ønsket hjelp. Å ta abort var im idler-
til. Videre arbeidet hun - sammen med en svoger tid forbudt og kunne føre til inntil tre års fengsel.
som var en kjent politiker - for å få vedtatt lover Møller arbeidet sterkt for å få endret denne loven,
som kunne gi mor og barn flere rettigheter. Lovene men det skjedde ikke mens hun levde. Først i 1964
ble vedtatt i 1915, og der sto det at også et barn ble abort tillatt i Norge. Da måtte gravide kvinner
født utenfor ekteskap hadde rett til farens navn og søke en nemnd om å få gjennomført abort. Det
arv. Videre hadde barnefaren plikt til å bidra med ble forandret i 1978 da loven om selvbestemt
økonomisk hjelp. abort ble vedtatt.
85
Nøkkelord
• internasjonal handel
• plyndringsferd
• rikssamling
• kristendom
• epidemier
litt norsk historie •

•
protestanter
Grunnloven
• unionsoppløsning
Innledning
Når man ønsker å bli kjent med et land, kan det være en god
hjelp å vite litt om landets historie. Kanskj e forstå r vi forho ldene
i landet bedre hvis vi kjenner til hva som har skjedd t idligere,
og hva slags erfaringer folk har.
I dette kapittelet skal vi se på noen kjen t e histor iske perioder

og hendelser i norsk historie. Kan historien si noe om hvordan
landet og folket er blitt slik de er blitt?
''
Lykkelig er det folk som
har en kjedelig historie.
HenryMitlonde Monther1ant
(IB9S-1972)
86
Litt norsk historie 8
0 sebergskipet. Vikingene hodde gode skip som de

kunne seile med over clpent hov. Skipene ble ogsd
brukt til begravelser. I en gravhaug på Oseberg ved
Tønsberg ble det funnet et 2 2 meter langt skip som
viste seg d Inneholde to kvinnelik. Begravelsen ble
fastslått til år 834. Den ene kvinnen var ca. 80 år
gammel, den andre noe over 50 dr. Med seg i graven
hadde de fdtt en vakkert utskdret vogn, seks hunder,
to kuer og ikke mindre enn 15 hester! I tillegg vor det
rikelig med utstyr bdde til reise og til husholdning.
Hvo forteller innholdet i graven om datidas syn på
døden?
Osebergskipet og gjenstandene som ble funnet i
det, kon mon se i Vikingskipshuset i Oslo.
87
8 Litt norsk historie
Norvegr
HandelsstedetKaupangId i
nærhetenav der Larvik er i Første gang vi kjenner til at betegnelsen nordmenn og navnet Norge
dag og regnessom Norges
første by. Utgravingerhar
(Norvegr)ble brukt, er på slutten av 800-taUet. Handelsmannen og
vist at Kaupangvar et aktivt oppdageren Ottar besøkte i 890 kong Alfred den store i England, og ved
handelsstedmed 400-600 hoffet fortalte han om hjemstedet sitt og reisene sine. Historien hans ble
innbyggere pd B00•tallet. skrevet ned og tatt vare på. Ottar kom fra Nord-Norge, og han fortalte
Det er funnet mynter ag at han bodde lengst nord i området der det bodde nordmenn. Nord
gjenstander bdde fra land
sør i Europoog fro orobiske
for dette bodde samene . Han hadde selv reist i de nordlige områdene
land, sd vi vet at det var og hadde drevet handel med samene. Ottar brukte navnet Norvegr,som
internasjonal handel der. betyr nordveieneller veien mot nord, men vi vet ikke akkurat hvor stort
Kaupangeksistertebare i område det dreide seg om.
noe over 100 dr. Ottar fortalte også om et handelssted han hadde seilt til lenger sør i
Tegningav Harold Nygdrd.
landet. Historikerne mener at det må lna vært Kaupang utenfor Larvik.
Det regnes som det første bymessige bostedet i Norge og ble bygd opp
på 800-tallet.
88
Littnorsk historie 8
Vikingtida
«[i 793) kom hedningene fra nordlige

land med hærmakt over havet som
stikkende veps og spredte seg til alle
kanter som ville ulver. De røvet og slo
ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser,
men til og med prester og diakoner og
nokker av nonner og munker. De kom til
kirken i Lindisfarne og la alt øde ved sin
grusomme plyndring, trampet på de
hellige stedene med urene føtter, gravde
opp alteret og røvet alle skatter i den
hellige kirken.»
Denne beskrivelsen stammer fra en prest som opp levde overfallet på

Lii1disfarne i Nord-England, det første dokumenterte vikingoverfallet.
Denne og liknende beskrivelser av vikingenes oppførsel har gitt dem et
rykte som brutale ransmenn. Det var ikke uvanlig på den tida å kom-
binere handel og sjørøveri, men vikingene klarte likevel å bli inter -
nasjona lt beryktet på gru nn av sin brutali tet og sine effektive angrep.
Handel
I de no rdiske landene er perioden fra omt rent 8DDtil I 050 kjent som
vikingtida. Folk levde for det meste av jor d bruk , husdyrhold , fangst
og fiske. Men de hadde også veldig gode skip, og de drev handel i
mange land. Produktene de solgte, var blant annet dyreski nn , jakt -
falker, hvalrosstenner, tau , du n fra sjøfugl, je rn og visse typer stein.
Også tørrfisk var allerede i vikingtida en etterspurt eksportvare. Det
var for det meste mennene som dro ut, mens kvinnene hadde ansvar
for gårdsdr iften hjemme når mannen var på handels - eller plyndrings -
ferd. Kvinnene hadde på mange måter en selvstendig stilling i
vikingsamfunnet.
89
8 Littnorsk historie
Nye bosettinger
På 800-tallet hadde befolkn ingen i Norden økt så mye at det var
vanskelig å finne jord til alle, og noen vikinger valgte å slå seg ned på
nye steder. De norske vikingene dro hovedsakelig vestover og slo seg
blant annet ned på øyene i Nordsjøen. På Island bygde de etter hvert
opp en helt ny stat, og i Irland, England og på øya Man dannet de
sine egne riker. Vikingene kom ogs~ helt til Newfoundland i Nord -
Amerika. Det er funnet rester av vikingbosettinger der, og sagaene
forteller at vikingene gjorde flere turer dit. Til og med i Hagia Sofia i
Istanbul er det spor etter vikingene i form av runeinnskrifter fra 800-
tallet.
Odin og Tor
Vikingene hadde mange guder. Den høyeste guden var Odin. Det er
han som har gitt navnet til onsdagen.Odin var blant annet gud for
visdom og dikterkunst. Han var enøyd fordi han hadde pantsatt det
ene øyet sitt for å få tilgang til den dypeste visdom.
Odins sønn, Tor, var nok likevel den mest populære guden. Mange
norske navn, både guttenavn og jentenavn, begynner med Tor:
Torbjørg, Torhild , Torunn , Torstein , Torbjørn , Toralf og mange flere.
Tor var hissig, krigersk og sterk. Det fortelles mange historier om Tors
eventyr og hvordan han beseiret sine fiender. Han viste stadig kreftene
sine når han dro over himmelen i vogna si. Da lynte og tordnet det
over menneskene. Torsdagener hans dag.
Kulturell påvirkning
Vikingene ble påvirket av kulturene de møtte. Ikke minst fikk de
kjennskap til kristendommen og brakte den med seg hjem. Sammen
med den nye religionen kom også det latinske alfabetet hit til landet.
Runer er et skriftsystem,et alfabet, De latinske bokstavene passet bedre enn runene til å skrive lengre
som var i bruk her i landetfra ca. 100
e.Kr.Runenebestdrfor en stor del av
tekster, og litt etter litt ble det latinske alfabetet brukt til å skr ive
rette strekersom det er mulig å norske tekster med. Men runene ble fremdeles brukt i noen hundre
skjære i tre og stein. år til.
90
Harald Hårfagre samler Norge?
Historikerne er sikre på at Norge ikke var en samlet enhet på Ottars
tid, men prosessen med å samle landet til ett rike kom i gang på denne
tida. På slutten av 800-tallet levde det en konge som he t Harald. Han
var en av mange småko nger i landet. Ved å beseire mange andre små-
konger og høvdinger ble han konge over store deler av det omr ådet
som nå er Norge. Slik er fortellingen om det som skjedde:
Harald sendte noen av sine menn ti l en vakker, «Hun har gitt meg en ide, som j eg synes det er
ung jente som het Gyda og var datter av en rart jeg ik ke har tenkt på før», sa han. «Nå lover
konge på Vestlandet. Harald ville ha henne til j eg at jeg ik ke skal klippe eller kjemme håret
kone. Da sendemennene kom og fortal t e hva de mitt før jeg har vunnet hele Norge.»
ville, svarte Gyda at hun ikke ville gifte seg med Harald gjennom førte planene sine. Etter
en småkonge. mange og harde kamper ble han enekonge i
«Jegsynes det er underlig», sa hun, «at det Norge. Da han endelig hadde fått stelt håret, ga
ik ke finnes noen konge i Norge som vi l vi nne de ham navnet Harald Hårfagre (fager= vakker).
hele landetogbli enekonge.»
Sendemennene syntes hun var svært sto r på
det, og spurte hva hun mente med å snakke slik.
Harald var en mektig konge og mer enn god nok
for henne, mente de. Men Gyda hold t på sitt, og
sendemennene ville ikke ta henne med mot
hennes vilje, så de gjorde seg klar til å dra hjem
igje n. Da ba Gyda dem hilse kong Harald og si at
hun bare ville gifte seg med ham dersom han la
under seg hele Norge.
Sendemennene dro tilbake til kong Harald og
fortalte hva Gyda hadde svart. «Hun var både
overlegen og uk lok», fortalte de og mente at
kongen burde sende en hær for å ta henne med
makt. Da svarte kongen at Gyda ikk e hadde sagt Gydaawiser kong Haraldssendemenn.
ell er gj ort noe som skulle straffes. Tegningav ChristianKrohg.
91
Historikerne tror ikke på at samlingen av landet skyldtes en replikk
fra ei pen jente. Samlingen av landet var en mer san1mensatt og
langvarig prosess enn det fortell ingen om kong Harald og Gyda tyder
på. Men det er riktig at Harald Hårfagre var konge en lang periode
omkring 900, og at han samlet store deler av landet under seg.
Norge blir en enhet

I de neste hundreårene ble administrasjonsapparatet utbygd. Kongen s
regjeringsapparat ble styrket, og Norge ble styrket som politisk enhet.
I denne perioden kan vi si at Norge for alvor ble en stat. Kirken gjorde
sitt til å knytte landet sammen. Kristendommen ble innført omkring
år 1000, og kirken ble ganske snart em maktfaktor både politisk og
økonomisk.
1200-tallet var på mange måter en blomstringstid h er i landet.
VedHafrsOordi Rogalander det reist et Kongen rådet over store områder, og både kongen og kirken satte i gang
minnesmerkeoverHaraldsavgjørende
slag i kampenfor d samleNorge.Monu• store byggearbeider. Til dette arbeide t hentet de håndverkere og kunst -
mentet heter «Sverdi Dell»og er laget nere fra andre land. Noen av de mest kjente bygning ene fra denne
av FritzRøed.Detstørstesverdeter aver perioden er Nidarosdo men i Tron dheim, Håkonshalle n og Mariakirken
ni meterhøyt og skal symbolisere den i Bergen, Stavanger domkirke og Akershus festning i Oslo.
seirendeHarald. Deto andre sverdene
symbolisererde tapendesmdkongene.
Sverdeneer satt ned i Oelletfor d sym•
bolisereat de aldri skal brukesmer.
Slik skal minnesmerketogsd væreet
fredssymbol. Monumentetble avduket Disse ordene brukes ofte som synonymer:
.,
av kong Olavi 1983.
et land: et geografisk avgrenset område med felles
politisk styre
en stat: et område som har felles styre og er uavhengig av
• andre stater. Staten brukes også om den høyeste

myndighet som bestemmer i lande t
• Fortell hverandre om opprin-
en nasjo n: en gruppe mennesker med felles kultur, men også
nelsen til andre land dere
brukt om land/stater (ijf.De forente nasjoner (FN))
kjenner godt - både myter og
et rike: et maktområde , mest brukt i bestemte sammen-
fakta. Hvilkehistoriske minnes-
henger Qf.Romerriket)
merker finnes? Vis gjerne
bilder.
92
Svartedauden
• Ferge1nannen og Pesta
På 1300-tallet var det mange som så for seg

Svartedauden som ei gammel, svartkledd
kone. Hun het Pesta og gikk fra gård til gård.
Pesta svarte at det kom an på om han sto
nedskrevet i boka hennes. Hun bladde i
boka, og der fant hun navnet hans. «Men
En dag kom Pesta til et stort vann. Hun ropte siden du rodde meg over vannet, skal du få
på fergemannen, som kom for å ro henne en lett død», lovte hun og gikki land.
over til den andre siden. Da de var kommet Fergemannen rodde hjem igjen, og med det
midt ut på vannet, skjønte han plutselig hva samme han kom innenfor døra, falt han død
slags passasjer han hadde tatt med seg i om på gulvet.
båten. Blek og redd ba han for sitt liv.
Fergemannen ber far sitt liv. Maleri av Theodor Kittelsen fra 1904.
93
På 1300-tallet ble forholdene i Norge dramatisk forverret. En viktig
En epidemi er en sykdom faktor var svartedauden - den svarte døden. Det var en svært smittsom
som sprer seg raskt sykdom, en pest, som var dødelig for de aller fleste som ble smittet.
mell om mennesker. Den rammet Asia og Europa på midten av 1300-tallet og regnes som
en av de verste pandemiene i historien. Det anslås at minst 75 millioner
En pandem i er en døde som følge av pesten. Noen forskere regner med at over halvparten
epi demi som sprer seg av innbyggerne i Europa døde.
over store deler av I Norge spredte smitten seg fort, og antakelig døde mellom en tredje-
verden. del og halvparten av innbyggerne i løpet av høsten 1349. Også i årene
som fulgte, kom det nye epidemier med høye dødstall. Man regner med
at i år 1400 var folketallet her i landet omtrent halvparten av det det
hadde vært før svartedauden.
Følgene av svartedauden
En slik katastrofe hadde naturligvis store konsekvenser for samfunnet.
En gruppe som ble kraftig redusert under pesten, var prestene. De
besøkte syke og døende og sto for begravelsene, så de var spesielt
utsatt for smitte. Noen steder døde hver eneste prest i dis triktet.
Svartedauden fikk også store økonomiske konsekvenser. Norge var
et bondesamfunn, og når så mange døde, ble det mye ledig jord.
Dermed ble det billigere å kjøpe eller leie jord, og det førte til bedre
forho ld for de bøndene som hadde overlevd pesten.
For dem som satt med makten i landet, skapte derimot pesten en
alvorlig økonomisk krise. Inntektene deres kom fra å leie ut jord og
kreve inn skatter. Med lavere pris på jorda og færre å kreve inn skatt
fra ble inntektene kraftig redusert. I mange andre land kan vi se store
herregårder , borge r og slott som er bygd av overklassen, men her i
lande t finnes det få slike private praktbygg. De fleste stormennene
mistet mye av sin rikdom og status og ble til van lige bønder.
For kongemakten var inntektstapet alvorlig. Kongen trengte faste
inntekter for å kunne administrere landet, og han måtte holde en hær,
et forsvar. Når inntektene sviktet, kunne han ikke betale lønn og utstyr
til så mange folk som før. Kongemakten ble derfor kraftig svekket, og
kort tid etter miste t Norge sin selvstendige stilling.
94
Dansketida
Fra 1380 var Norge i union med Danmark. Forme lt sett var landene i
begynnelsen likestilt og likeverdige, men kongen bodde i Danmark,
og Danmark var hele tida det dominerende landet. Norge var for
svekket både økonomisk og politisk til å hevde seg, og i I 536 ble det
vedtatt at Norge skulle være en del av Danma rk. I praksis ble lande t
likevel sett på som et eget land.
En av de store konsekvensene av unionen med Danmark var at
norsk forsvant som skriftspråk. (Se mer på side 105.)
Unionen hadd e også konsekven ser på det religiøse området.
Kongen innførte den lutherske reformasjonen i Norge, slik han
hadde gjort i Danmark. I 1537 ble det brudd mellom den dansk-
norske kirken og den katolske kirken og paven i Roma. Kongen ble
den øverste lederen for kirken, og han overtok alle eiendommene
som kirken eide. Også språket i kirken ble endret. Tidligere hadde
det meste av gudstjenesten foregått på latin. Martin Luther (se
ramme) mente at den skulle foregå på folks eget språk, slik at de
kunne forstå det som ble sagt. Men i Norge ble det altså danske
tekstersom dominertei det religiøselivet.
• Reformasjonen
Martin Luther (1483 - 1546) var en tysk teolog. Han var munk og
ble også professor ved universit etet i Wittenberg. Luthe r anerkjente
ikke pavens auto ritet, og han protes terte mot mange av de katolske
kirkelige trad isjonene. Luthers tilhengere kall es ofte protestanter.
Protestantene la vekt på den enk eltes tro, og Bibelen skulle være
den eneste autoriteten. Den lu th erske reformasjonen førte til
splittelse av den kato lske kirken, og mange land i Nord-Europa
innførte den evangelisk-lutherske kirken , mens den romersk-
katolske kirken beholdt makte n i sør.
95
Union med Sverige
Danmark -Norge hadde støttet den franske keiseren Napoleon da de
europeiske stormaktene var i krig på begynnelsen av 1800-tallet. Etter
at Napoleon hadde tapt krigen, ble Danmark tvunget til å gi fra seg
Norge til Sverige. Svenskene var blant vinnerne av krigen og forlangte
at Norge skulle bli svensk. Her i landet mente sentrale personer at
Norge måtte benytte anledningen til å. påvirke sin egen situasjon og
bli et selvstendig land igjen.
112 valgte representanter fra store deler av landet kom sammen på
Eidsvoll, og i løpet av kort tid skrev de en ny grunnlov for landet. Den
var ferdig 17. mai 1814. Den nye Gr unnloven ble vedtatt, og Norge ble
erklært selvstendig. Landet skulle være et fritt og uavhengig konge-
dømme, der kongen skulle styre sammen med et folkevalgt parlament,
Stortinget.
Svenskene ville imidlertid ikke godta dette , og etter en kort krig
måtte nordme nnene gi seg. Deretter fulgte en periode med vanskelige
forhandlinger før landene kom til enighet. Den svenske kronp rinsen,
Karl Johan, godtok at Norge skulle få beholde Grunnloven med visse
forandringer. Landet skulle også ha sin egen nasjonalforsamling,
Stortinget, og skulle i de fleste forhold styre seg selv. Men Stortinget
måtte god ta at den svenske kongen også var konge i Norge, og at
Sverige bestemte over utenr ikspolitikken.
De sosiale forholdene
Det norske samfunnet forandret seg mye i løpet av den tida landet
var i union med Sverige.
Til tross for at mange utvandret til Amerika, økte folketallet fra
900 000 i 1815 til 2,3 millioner i 1905. Det var den sterkeste relative
veksten i hele Europa på den tida. Dette hadde sammenheng med at
folkehelsa var blitt mye bedre på gruran av bedre kosthold og helse-
stell. Spedbar nsdødelig heten var også lav her i landet san1menliknet
med andre land i Europa.
I begynnelsen av århundret levde de fleste på landsbygda, og nesten
90 % var sysselsatt i primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fiske.
96
I
Det var ikke lett for den økende befolkningen å finne et levebrød på
landet. Det var ikke nok jord til alle, og mange grep derfor den nye
muligheten som dukket opp på 1800-tallet: utvandring til Amerika. Folkehelse er den fysiske
Mellom 1825 og 1925 utvandret over 800 000 nordmenn til USA. ~g psykiske helsetilstanden
Mange reiste også fra landsbygda og fant arbeid i byene. I 1905 • en befolkningsgruppe.
var under halvparte n av befolkningen sysselsatt i primærnæringene.
I byene fantes det etter hvert flere typer yrker, men de fleste av dem
som dro til byen , ble arbeide re i fabrikkene. For mange ble livet i
byen hardt. Arbeidsdagen var lang, lønna dårlig, og boforholdene i
byene kunne være elendige.
Klasseskillene var store , men på 1800-tallet var det sterke demo -
kratiske strømninger, og store folkelige bevegelser vokste fram. Et
krav mange stilte, var bedre skolegang for alle. Det ville bidra til å
redusere klasseforskjellene og de sosiale motsetning ene. Bedre I 1889 streiket 372 kvinnelige
utdanning ble derfor et viktig satsingsom råde for staten, og stadig fyrstikkarbeiderefar tryggere
flere fikk bedre skolegang. arbeidsforholdog bedre lønn.
,<jelp
do
~kei.de
De økonomiske forholdene
Mange europeiske land opplevde nedgangstider etter Napoleons-
krigene (se side 96), og også her i landet var forholdene dårlige i
årene etter 1814. Blant anne t ble ekspor ten av tømmer og fisk hardt
rammet på grunn av krisen i Europa.
Men litt etter litt bedret forholdene seg. Jordbruksproduksjonen økte,
og fiskeriene gikk bra. Eksporten av fisk tok seg raskt opp igjen, og den
voksende industrien produserte flere varer til eksport. Skipsflåten, som
var blitt kraftig redu ser t under krigen, ble bygd opp igjen, og i siste
del av 1800-tallet hadde Norge en av de største skipsflåtene i verden.
Staten førte en økonomisk politikk som gjorde det mulig for folk å
ta opp lån og starte små og store bedrifter. Både stat og kommuner
satset på utbygging av veier og jernbane, noe som gjorde handelen
mer effektiv.
Ti l samme n førte disse forho lde ne til at økonomien her i lande t
var relativt god i siste del av 1800-tallet. Den var faktisk bedre enn i
nabolandene, og forholdene burde ligge godt til rette for at Norge
kunne stå på egne bein.
Norge blir selvstendig

Selv om Norge hadde en ganske selvste ndig stilling i unionen med
Sverige, vedtok Stortinget å oppløse unione n etter en del konflikter
med Sverige. I 1905 ble det holdt en folkeavstemning der 368 208
voksne menn stem te for løsrivelse fra Sverige. 184 stem te mot!
Kvinnene hadde ennå ikke fått stemmerett, men de arrangerte en
egen kvinneaksjon og san1let inn nærmere 250 000 underskrifter til
støtte for oppløsningen av unionen.
Svenskene vurderte å gå til kr ig mot Norge, men de valgte å la være.
Norge hadde sikret seg en viss internasjonal støtte for sine planer om
å oppløse unionen, og krigslysten var ikke stor blant svenskene. Dermed
oppnådde Norge nasjonal selvstendighet uten at det ble brukt våpen.
De fleste ville at No rge skulle fortsette å være et kongedømme.
Men etter mange hundre år i union hadde ikke landet noen egen
kongefamilie. En dansk prins, prins Car l, ble bedt om å komme til
98
Norge som konge. Han var gift med den engelske prinsessen Maud,
og de norske po litikerne tenkte nok at det kunne lønne seg å ha et
godt forhold til England. Før prinsen sa ja til å bli konge her i landet,
ble det holdt nok en folkeavstemning, og det var et stort flertall som
ønsket ham som konge. Da han kom hit, forandret han navnet sitt til
Haakon. Hans to år gamle sønn fikk navnet Olav. Begge navnene var
vanlige kongenavn før dansketida.
Den nye kongefamilien la vekt p/J /Jlæreseg norsk levem/Jte.

Her er de ute på ski.
-
99
FraGrunnloven § 16
Alle innbyggere i riket bar fri religions-
§2 utøvelse. Den norske kirke , en evange lisk-
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og luthersk kirke , foriblir Norges folkekirke og
humanistiske arv. Denne Grunnlov skal understøttes som sådan av staten. Nærmere
sikre demokratiet, rettsstaten og menneske- bestemmelser om !Kirkens ordning fastsenes
rettighetene. ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn ska l
understøttes på lik linje.
Forsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, malt av Oscar Wergeland.
100
Profilen
Karl Johan (1763-1844) var konge i Sverige og Norge fra 1818 til 1844 .
Foran slottet i Oslo står det en rytterstatue av ham, og hovedgata i Oslo
er oppka lt etter ham.
På side 96 ble den svenske fungerte som statsleder. Han

kronprinsen Karl Johan var fast bestemt på at Sverige
nevnt i forbindelse med skulle overta Norge fra
hendelsene i 1814. Da han danskene. For å oppnå det
ble født, var det ingen som gikk han inn i krigen mot
kunne ha forut sagt at han Napoleon san1men med
skulle bli konge over Sverige Russland og England. Da
og Norge. Sverige sammen med de
Egentlig hette han Jean- europe iske stormaktene
Baptiste Bernadotte, og han hadde beseiret Napoleon,
ble født i Frankr ike i 1763. fikk Karl Johan støtte i sitt
Der ble han soldat 17 år krav om at Norge skulle slås
gammel.Underden franske ~- --• sammenmed Sverige.Etter
revolusjonen utmerket han • en kort krig i 1814 forhand-
seg og gjorde en rask militær karriere. Da Napoleon let han med nordm ennene om betingelsene for en
fikk makten, ble Bernadotte utnevnt til marskalk , wlion mellom de to landene.
landets høyeste offiserstittel, og han ble en vel- Da sven skekongen døde i 1818, ble Karl Johan
stående mann. konge over både Sverige og Norge. Det oppsto en
I Sverige var kongen begynt å bli gammel, og del alvorlige konflikter mellom kongen og det
han var uten arvinger . Svenskene begynte å se seg norske Stortinget, men ganske ofte var det Stor-
om ener en tronar ving utenfor landet. De var tinget som fikk viljen sin igjennom. Blant vanlige
særlig interessert i Frankrike, og deres øyne falt folk ble Karl Johan etter hvert ganske populær.
etter hvert på Bernadotte. Han støttet ulike sosiale tiltak her i landet med
I 1810 ble han valgt til svensk tronfølger, konver- sine egne penger. Blant annet kjøpte han et stort
terte til protestanti smen og tok navnet Karl Johan. område på Bygdøy utenfor Oslo. Der ville han
Da han kom til Sverige, ble han adoptert av den skape en folkepark og legge til rette for friluftsliv
svenske kongen. Men svensk lærte han seg ikke. og underholdning for befolkningen i hovedstaden.
Ettersom den svenske kongen var syk og svak, I 1844 døde han. Da ble hans sønn, Oskar den
var det helt fra begynnelsen av Karl Johan som første, konge.
101
Nasjonsbyggingen
Innledning
Hvordan «skaper» man en nasjon? Etter 1814 var det en sterk

interesse for å vise at Norge var et eget land med sin egen identitet, og
at nordmenn var forskjellige fra dansker og svensker. Hvilke forskjeller
trakk man fram? Hvilke kulturelle trekk og nasjonale symboler la man
vekt på? Og kan vi snakke om nasjonale særtrekk i dag?
I dette kapittelet skal vi se nærmere på noe av det som har blitt

framhevet som «norsk» eller spesielt for kulturen her i landet.
Nasjonalromantikkenvar en retning innenfor

Nøkkelord kunst og kulturliv som oppsto i Tysklandog
spredteseg ril andre land, deriblant Norge,
• nasjonale symboler og særtrekk på 1800-tallet. Gjennomkunsten ville man
• nasjonalromantikk levendegjøreen nasjons historie og tradi ·
• folkemusikk sjoner, og mange norske kunstnerebrukte
• nasjonalisme motiverfra naturen og bondens liv.
«Brudeferdeni Hardanger»fra 1848 er
• bokmål og nynorsk
malt avAdolph Tidemandog HansGude og
• dialekt er Norgesmest kjente nasjonalromonriske
bilde.
102
Nasjonsbyggingen 9
103
9 Nasjonsbyggingen
Nasjona lromantikken
På 1800-tallet var det stor interesse for historie, folkemusikk og folke-
diktning. Det ble skrevet mye om vikinger og berømte kongeskikkelser
fra tida før Norge kom i union med Danmark. Forfatterne skrev også
om landsbygda og bøndene, som de mente representerte det egentlige
Norge. Bøndene hadde tatt vare
på den tradisjonelle levemåten
på en helt annen måte enn folk i
byene hadde gjort. Kunstmalerne
fikk i stor grad utdanningen sin i
Tyskland, men motivene var den
norske naturen og bøndenes
selvstendige, frie liv. For kompo-
nistene var folkemusikken en stor
insp irasjonskilde. Både folke-
musikk og eventyr ble samlet inn
og var med på å danne grunn -
laget for en nasjonal identitet.
Det romantiske bildet av stolte
bønder i vakre bunader, plassert
i majestetisk natu r, stemte nok
ikke helt med dagliglivet på landet
Mange bønder strevde hardt for
å !klare seg, og alkoholen kunne
være en farlig venn. Ofte var
hygienen dårlig. I 1860 foretok
sosiologen Eilert Sundt en stor
studie av rensligheten blant
bøndene. Han konkluderte med
at mange bukser ble slitt ut «uten
å !ha vært i kontakt med annet
vann enn litt regn nå og da».
Alkoholen kunne væreen farlig venn.
«GommeltskjenkestedvedMaridatsveien»
av JohannesFlintoe (1787-1870).
104
Nasjonsbyggingen 9
Snø og ski
Folk hadde et romantisk syn på naturen på 1800-tallet. Naturen Nasjonalisme er et begrep
representerte det frie, ekte og uforanderlige. Mange - særlig borger- som brukes noe ulikt i
skapet - begynte nå å bruke naturen til rekreasjon og friluftsliv, både forskjelligesammenhenger.
sommer og vinter. Det ble blant annet populært å gå på ski. Tidlligere På 1800-tallet artet nasjonal-
hadde folk bruk t ski som franiko m stmiddel, men nå dukket det opp ismen seg som en kamp for
både skikonkurranser , skihytter og skiklubber. nasjonal egenverdi.
Også utenfor eget land ble nordmenn trukket mot øde områder Nasjonen ble sett på som
med is og snø. I 1888 gikk polarforskeren og vitenskapsmannen en gruppe mennesker med
Fridtjof Nansen sammen med fem andre unge menn på ski over felles opprinnelse, felles
Grønland. Da de kom hjem, ble de mottatt som helter, og skisporten språk og felles kultur.
fikk status som nasjonalidrett i Norge. Senere, i l 911, ble en annen Idealet var at en nasjon
ekspedisjon, ledet av Roald Amundsen, den første som nådde fran1 også skulle utgjøre en stat.
til Sydpolen. Det innebar at noen land
skulle samles, andre måtte
splittes. Mange land i
Europa fikk sine nasjonale
Fraingen til to norske skriftspråk grenser i denne perioden.
Nå brukes nasjonalisme
Også språket var et viktig diskusjonstema på 1800-tallet. Skriftspråket
oftest negativt, om en for
var dansk, men det var veldigforskjelligfra det språketfolksnakket
sterk nasjonalfølelse.
rundt om i landet. Mange mente at Norge trengte et eget skriftspråk,
og spørsmålet var hvordan dette språket skulle se ut. En mulighet
var å erstatte danske ord og enkelte bøyningsformer med norske.
Det gjorde flere norske diktere i bøkene sine.
Den store utfordringen var å forandre hele det grammati ske
systemet fra dansk til norsk. Den utfordringen tok læreren Knud
Knudsen ( 1812-1895). Han hadde selv erfart at elevene syntes d et var
vanskelig å lære et skriftspråk som var veldig annerle des enn d et
''
Nasjoner, som mennesker,
har sin barndom.
språket de snakket. Knudsen ville derfor at forskjellen mellom skrift - H•n'YSt. John
språket og talespråket skulle bli så liten som mulig. Men hva slags
talespråk skulle man bygge på? Folk snakket jo veldig forskjellig,
avhengig av sosial klasse og hvor man bodde i landet. Knudsen mente
at det mest praktiske var å bygge på det talespråket «danned e»
mennesker i byene snakket, selv om det ikke var så veldig ulikt dlansk.
Det ville ikke være realistisk å skape et helt nytt skriftspråk som tok
utgangspunkt i en eller flere bestemte dialekter, mente han.
105
9 Nasjonsbyggingen
Andre var uenige i dette. Ivar Aasen (1813-1896) var født i Ørs ta
på Sunnmøre. Han ønsket å skape ,et skriftspråk som bygde på
dialektene. Derfor reiste han rundt i landet og snakket med folk,
skrev ned det de sa, og prøvde å finne fellestrekk. Ofte gikk han til
fots fra den ene bygda til den andre. Mest var han på Vestlandet,
for her mente han at talespråket var minst påvirket av dansk. Etter
flere års arbeid kom Aasen med et forslag til hvordan et norsk
skriftspråk skulle være. Det er dette som nå er blitt nynorsk, mens
Knudsens arbeid dannet grunnlaget for bokmål. De to skriftspråkene
har etter hvert gjennomgått mange forandringer og har næ rmet
seg hveran dre i stor grad.
Ivar Aasen. Maleri av Lars Osa, 1895. Eger veldigglad i språket mitt. Egopplever det som nedverdigande
å skulle måtte argumentere for det.
lon fosse
7
•
1 De som ville bygge opp en norsk
nasjon, la vekt på at landet måtte Nynorski dag
ha et eget språk. Synes dere dette
er et viktig poeng for en nasjon? Cirka en fjerdedel av norske kommunerhar vedtatt å ha
Hvordaner språksituasjoneni det nynorsksom hovedmål. De fleste av dem er små og ligger
landet du kommerfra? i de firevestlandsfylkene Rogaland,Hordaland, Sogn og
2 Heri landet beholder det store Fjordane og Møreog Romsdal.
flertallet dialekten sin, uavhengig
av hvor de bor og hvilkenposisjon 12,8 prosent har nynorsk som opplæringsspråk i grunn-
de har i samfunnet. Dettegjelder skolen. Dette er en markertnedgang fra 1950, da tallet var
også personer som uttaler seg på 30 prosent. Nedgangengjelder imidlertid ikke for Sogn og
fjernsynog i radio. Erdet noen Fjordane. Her har tallet på nynorskeleverøkt, slik at det nå
dialekter dere synes er spesielt er 97 prosent som bruker nynorsksom opplæringsmål.
vanskelige å forstå? Hvilken status
har dialekter i andre land du KIide: SprdkTddet
kjenner til?
106
Nasjonsbyggingen 9
Orda som bind oss saman

To eldre menn treffes! på eit kjøpesenter i ei
vestlandsbygd og slår av ein prat:
A: Nei, hei!
B: Hei, du! Kor det går?
A: )au då! Du, då?
B: Jaau.
I møte med dei vi kjenner og dei vi ikkje kjenner, kan

frasane vere gode å ha. Dei kan vere ein igangsetjar for
meiningsfulle samtalar, og dei kan bru kast når vi skal
småprate. Dei kan også gje oss samtalar relativt tomme
for innhald, utan at det alltid kj ennes! meiningstomt.
Felles for frasane er at de i ofte hjelper oss t il å konver•
sere, også når vi ikkje heilt veit kva vi skal snakke om.
Mange av oss har eit ganske stort repertoar, og vi
variererbrukenav dei ut frå kvenvi snakkarmedog
kvasa man heng vi er i.
Heile livet har vi brukt desse frasa ne for å komme i
7
prat. Dotter mi på to år spør alle ho møter om kva dei
heiler. Dotter mi på fire lurer i tillegg på kvar folk bur
og kor mange år dei er. Vi vaksne snakkar om veret, og
vi spør korleis det går, utan at det alltid er like gjen· 1 Hvilke fraser bruker dere for å
nomtenkt. Sosialsemiotikaren Michael Halliday vi ser starte en samtale?
at desse frasane de kkje r ein viktig sosial funksjon fo r Hvilke åpningsfraser er det
oss. Han er difor ikkje einig i kritikken av «å snakke vanlig å bruke i and re land?
om veret». Han meiner at det heller er eit uttrykk for at Har dere lagt merke til spesielle
vi søkjer kontakt med kvarandre, og at vi treng ein fraser som nordmenn bruker?
fell es referanse. 2 Strek under ti ord som viser at
dette er en tekst på nynorsk.
Uv AstridSkire Lan,nes. Aasen,tunet
Hva betyr de?
Sammenlikn med hverandre.
107
9 Nasjonsbyggingen
Finnes det nasjonale særtrekk i dag?
På 1800-tallet var bonden, folkediktningen og bunader
eksemp ler på det typisk norske. Også i dag diskuterer man
om det er noe særegent ell,er spesielt ved kulturen her i
landet. Slike forestillinger kan lett bli stereotype, både i
beskrivelsen av oss selv og andre. Den norske stereotypien
heter Ola og Kari Nordmann. De blir ofte beskrevet som
jordnære og naive. Om svenskene sies det at de er korrekte
og litt kjedelige. Danskene blir sett på som joviale, tyskerne
som nøyaktige, italienerne som temperamentsfulle og
franskmennene som amorøse.
I et norsk TV-program skulle seerne sende inn forslag
på det mest typiske norske ordet. Her vant ordet «dugnad»,
etterfulgt av «hæ », «matpakke », «jah» (på innpust) og
«koselig». På nettet dukker spørsmålet om det «typiske»
opp med jevne mellomrom, og folk svarer ofte med å vise
til rare matretter eller til Kvikklunsj, ski, påske på fjellet,
engangsgrill, brunost og selvfølgelig ostehøvelen. Oste-
høvelen er også et symbol på vår puritanske væremåte,
mener enkelte, i alle fall slik de mener vi levde før olje-
inntektene forandret landet. Da skulle man skjære tynt
av osten og ikke sløse med pålegget.
Men hva legger folk fra andre land merke til? Mange
peker på at nordmenn trenger plass rundt seg og vil holde
fysisk avstand mellom seg og andre , både når de snakker
sammen og ellers.
7• 1 Er det noe som du synes er «typisk norsk» eller skiller

seg fra andre kultureir du kjenner til? Fortell om noe som
overrasket deg da du kom hit. Hadde du noen forest il-
linger om hva som var «norsk», før du kom til Norge?
2 Hva mener du er typisk for ditt land og din kultur? Er
det noen forskjeller mellom hva innbyggerne selv sier,
Typisk norsk? og hva utlendinger mener om landet ditt?
108
Nasjonsbyggingen 9
Profilen
Fridtjof Nansen (1861-1930) ble en nasjonal helt på slutten
av 1800-tallet. Han er kjent både for sine eksped isjoner til
polområdet og for sin humanitære innsats etter første
verdenskrig.
Fridtjof Nansen var naturforsker med særlig av mannskapet på Fram. Mer enn tre år etter at
interesse for polområdene i nord. Han skrev ekspedisjonen hadde startet, kunne alle deltakerne
mange vitenskapelige art ikler, og i 1892 bestemte hilses velkommen hjem. Selv om de ikke nådde
han seg for å prøve å nå Nordpolen. Nordpolen helt fram til Nordpolen, hadde de vært lenger
er ikke fastland, men områdene omkring polen nord enn noen før dem, og Nansens popularite t
er dekket av is som beveger seg. Nansen fikk økte voldsom t etter denne turen.
bygd et spesialskip, Fram, som var sterkt nok til Fridtjof Nansen er også kjent som politiker og
å tåle isens bevegelser. Planen var at skipet skulle diplomat, og han deltok aktivt i arbeidet med å
fryse fast i isen, slik at det kunn e drive med isen oppløse unionen med Sverige i 1905. I den for-
mot Nordpo len. bindelse hadde han mange samta ler med den
Etter ett og et halvt år om bord på Fram forsto danske prinsen Carl og pr insesse Maud, og til
Nansen at skipet ikke ville nå Nordpo len, og han slutt sa de ja til å bli kongepar i Norge.
bestemte seg for å gå til Nordpolen på ski. Sarnn1en Noen år senere møtte han som norsk represen-
med et av ekspedisjonsmed lemmene, Hjalmar tant da forløperen for FN, Folkeforbundet, ble
Johansen, forlot han skipet med hunder, ski, dannet i 1920. Der ble han engasje rt i å hjelpe
kjelker og kajakker. krigsfanger og flykt-
Turen ble veldig Polarekspedisjon, 1894 ninger etter første
vanskelig, og til slutt verdenskrig.
måtte de snu på grunn I 1922 fikk han
av sterk kulde, mat- Nobels fredspris for sin
mange l og vanskelige innsats for flyktninger,
isforhold. På tilbake- hjemløse og sult -
veien var de flere ganger rammede mennesker i
i livsfare, men heldigvis flere deler av verden.
møtte de et britisk skip Særlig i Ukraina og
som fraktet dem til Armenia spilte Nansen
Nord-Norge. Der ble de en viktig rolle.
gjenforent med resten
109
Noen norskekunstnere
Innledning
I alle land fin ner vi personer som har vært spesie lt flinke til å uttrykke
seg og fortelle en histo rie, gjennom ord, bilder, skulp t urer eller musikk .
I dette kapi ttel et skal vi se på noen kunstnere som har satt varige spor
etter seg her i landet.
Hva er de kjent for, og hva slags oppfatning har fo lk av dem?
Nøkkelord
• naturalisme og
,, «Skrik»er kanskjeNorges
mest kjente maleri. Det ble
malt av EdvardMunch i
1893, og hon forteller selv
ekspresjonisme Å maleer lett nok når du ikke kan det, men svært om bildel: «Jeggikk
• maleri, grafikk og vanskelig når du kan det. bortover veien med to
skulptur venner.Så gikk solen ned,
Edga,0egas(l834-19tn og himmelen ble plutselig
• roman og novelle
blodrød. Jegstanset,
• billedhugger og aver den blåsvarte
fjorden og byen Id blod og
ildtunger. Mine vennergikk
videre, og jeg sto igjen
skjelvendeav angst. Jeg
følte at det gikk et stort
uendelig skrik gjennom
naturen...
110
111
10Noen nors ke kunstnere
Edvard Munch (1863-1944)
Edvard Munch blir regnet som den store mesteren i norsk malerkunst.
Han vokste opp på østkanten i Oslo. Mora hans døde av tuberkulose da
gutten var fem år gammel. Hun ble bare 30 år og etterlot seg fem små
barn. Senere, da Edvard Munch var 14 år gammel, døde også søsteren
Sofie av samme sykdom. Dødsfallene gjorde et voldsomt inntrykk på
den unge gutten, og han har malt en rekke bilder fra denne perioden
i livet. Det mest kjente er «Det syke barn», som viser en ung pike like
før hun dør. Dette bildet malte Edvard Munch om igjen flere ganger.
Han ville beskrive hvordan han selv opp levde søsterens død, og dype
skrapemerker i malingen forteller hvor intenst han har arbeidet. Alle
former og linjer er uklare. Det virker som om alt er sett gjennom tårer.
«Det syke barn» ble vist på en utstilling i 1886, men publikum var
Edvard Munch, co. 1892
rasende. Maleriet var ikke ferdig, mente de. De ønsket seg natural -
«Det syke barn» (1885 - 1886) istiske bilder, der man maler virkeligheten «slik den er», og der man
kan se detaljene i bildet.
Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i
utlandet, først og fremst Frankrike (Paris
og Nice) og i Berlin i Tyskland. Her mot-
tok han mange nye impulser, og han
skriver i dagboka si: «Det skulle ikke
lenger males interiører, folk som leser og
kvinner som strikker. Det skulle være
levende mennesker som puster og føler,
lider og elsker. Jeg skulle fremstille en
rekke slike bilder.»
Et av maleriene fra denne perioden er
«Livets dans» fra 1889- 1890. I dette
bildet møt,er vi mennesker som danser og
flørter på stranda en sommernatt. Men
bildet forteller også noe mer. Den hvit-
kledde piken til venstre er kanskje den
unge piken som ennå står og smiler og
drømmer, full av forventninger til livet
og kjærligheten. I midten danser hun,
112
10
.,
Noen norske kunstne re
kledd i flammende rødt, som kjærligheten selv. Til høyre står hun
skuffe t og bitter med mange ødelagte illusjoner.
Maleriet «Skrik,. fra 1893 (se side 111) er det mest berømte bildet av •
Edvard Munch. Det viser hvordan en følelse eller opplevelse kan snu 1 Ta for deg ett eller flere bilder
opp ned på sanseinntrykkene våre. Dette bildet er et tydelig eksempel av Edvard Munch og fortell om
på den retningen innenfor kunsten som Munch var med på å skape, det ti l de andre i gruppa. Du
og som vi kaller ekspresjo11isme11. Ekspresjon istene skulle ikke bare kan ta utgangspunkt i farger,
gjenskape det de så, men uttrykke noe av det de følte i situa sjonen. komposisjon, måter å mate på
Munch levde et urolig liv. Han reiste mye, og i perioder var han etter hvordan du opplever og
svært nervøs og misbrukte alkohol. Etter et nervesammenbrudd og et liker bildet/bildene.

2 Fortell om en billedkunstner
sykehusopphold bestemte han seg for å reise tilbake til Norge for godt.
du liker. Bruk gjeme digitale
I 1916 bosatte han seg på Ekely i Oslo. Her bodde og arbeidet han til
hjelpemidler i presentasjonen.
han døde i 1944.Edvard Munch hadde ingen barn, og han testamenterte
mye av det han hadde laget ( 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4700
tegninger og seks skulpturer), til Oslo kommune. Kommunen hadde
planer om å bygge et museum på Ekely, men i stede t rev de huset
hans og bygde en parkeringsplass. Det skjedde i 1960.
«Livetsdans»
(1899 - 1900)
113
10Noen nors ke kunstnere
Knut Hamsun (1859-1952)
Knut Hamsun er antakelig, ved siden av Henrik Ibsen, den mest kjente
forfatteren her i landet. Han vokste opp på Hamarøy i Nordland, og i
de fleste bøkene er det nettopp menneskene og naturen i denne delen
av landet han beskriver. Han flyttet imidlertid tidlig hjemmefra.
Foreldrene var fattige, og som 14-årimg måtte han reise bort for å
tjene egne penger.
I ungdomstida hadde Knut Hamsun mange typer arbeid, men når
han hadde fri, skrev han. Han forsto likevel at han ikke kunne slå seg
ned i Nord -Norge. Skulle han bli berømt, måtte han sørover til de
store byene. Han var en ambisiøs ung mann, men han hadde et lite
problem: Han manglet penger til en slik reise. Likevelga han ikke opp.
En dag satte han seg ned og skrev et langt brev til en rik handelsmann
på Kjerringøy i Nordland. Handelsmannen het Zahl, og Hamsun
Knut Hamsun, ca. 1890
fortalte ham at han ville bli en stor dilkter. Dessverre trengte han litt
penger for å nå målet. Kunne Zahl være så snill å låne han1 pengene
- 1600 kroner? Zahl kjente ikke den unge mannen, men noen uker
senere kom pengene. 1600 kroner var en stor sum på denne tida,
nesten det dobbelte av årsinntekten for en lærer.
Med pengene i lomma dro Knut Hamsun sørover. Han skrev og
arbeidet der det var arbeid å få, men erfarte at det var vanskelig å slå
igjennom som forfatter. Pengene fra Zalll forsvant etter hvert, og
den unge forfatteren sultet. I lange perioder bodde han i Oslo, eller
Kristiania, som byen het den gangen, uten penger, uten mal, og til
slutt uten ytterklær. Dem måtte han gå til pantelåneren med.
Først i 1890 fikk han publisert sin første roman. Romanen het Sult,
og mye av det som skjer i boka, likner på det forfatteren selv opplevde.
Boka skiller seg fra andre romaner på denne tida ved at den ikke har
noen klar handling. Den forteller om tankene og følelsene til en nervøs,
ung mann som går rundt og sulter. Vii får høre lite om det som skjer
rundt ham, men hovedpersonen har ett brennende ønske: Han vil bli
dikter. Merkelig nok er ikke sulten bare beskrevet som noe negativt.
Det er nettopp i de verste sultperiodene at mannen klarer å skrive.
Hamsun var både kritisk til og fascinert av den tida han levde i.
Det ser vi også i bøkene hans. Det er ,ofte de personene han ønsker å
114
Noen norske kunstne re 10
kritisere - de rastløse, de som lokker foll<med nye oppfinnelser og
ideer og ikke kan slå seg til ro - som han beskriver med størst varme.
Ingen heder ti l
Et unntak er romanen Markens grøde ( 1917), som han fikk No beis
litteraturpr is for i 1920. Her møter vi bonden Isak som er lykk-elig Hamsun.
så lenge han kan dyrke jorda og leve i fred med naturen.
Hamsun knyttet tidlig sterke bånd til Tyskland, og disse båndene
Utlendinger spør:
ble enda sterkere under andre verdenskrig (1939- 1945). Han støttet
den nazistiske bevegelsen og Adolf Hitler og ble av den grunn stilt Hvorfor ingen statuer
for retten og dømt for landssvik etter krigen. Da var Hamsun 88 år av Hamsun?
gammel, nesten døv og svært ensom. Likevel var han ikke ferdig som
forfatter. I 1949 kom Pd gjengroddestier ut. Den er både en slags
-Vih a ·kk -
dagbok og en bok der han forsvarer mange av de synspunktene han - r1 e glemt!
hadde under krigen.
-
Gi Hamsun ei
Igate!
Knut Hamsun er en kontroversiell

dikter også i dag. Noen mener at
man ikke må glemme hans
nazistiske synspunkter under
krigen. Derfor blir det protester
hver gang det blir snakk om å
lage en statue av ham eller kalle
opp en gate etter ham. Andre
mener at man må skille mellom
mennesket Hamsun og dikteren.
Dikteren Hamsun fortjener å få
navnet sitt på et gateskilt, mener
de. Hva mener dere? Kjenner
dere til kontroversielle kunstnere
i andre land?
115
10Noen norske kunstnere
Ringen
AvKnulHamsun
Jeg så en gang i et selskap en ung kvinne Så gikk et helt år. Jeg var atter igjen på gamle
forelsket. Hennesøynevar da dobbelt blå og tomterogvandreten aftenen kjent, kjentvei.
dobbelt strålende, og hun kunne slett ikke Da komme r hun meg i møte, og hun har
skjule sine følelser . Hvem elsket hun? Den tredobbelt blå og tredobbelt strålende øyne;
unge herre borte ved vinduet, husets sønn, men hennes mun111 var blitt for stor og blek.
en mann med uniform og løverøst. Og Gud Hun ropt e lang vei:
hvor hennes øyne elsket den unge mann, og Her er din ring, din forlovelsesring. Jeg har
hvor hun satt urolig på stolen! runnet den igjen, min elskede, og latt den
Da vi gikk hjem om natten, sa jeg ford i j eg gjøre større. Nå skal den ikke trykke deg mer.
kjente henne så godt: Jeg så på den forlatte kvinne, og på hennes
Hvor været er lyst og herli g! Har du moret store, bleke munn. Og jeg så på ringen .
deg i natt? Og for å im øtekomme hennes Akk!sa jeg og bukket meget dypt, den
ønske trakk jeg min forlovelsesring av ring er vi uheldige med. Nå er den så altfor
fingeren og sa videre: Se, din ring den er blitt rommelig.
meg for trang, den trykker meg. Hva om du
lot den gjøre større?
Hun rakte hånden ut og hvisket:
Gi meg den, så skal den nok bli større. 7• Spørsmål til novellen «Ringen»
Og jeg ga henne ringen.
En måned ette r treffer jeg henne igjen. Jeg 1 Hva slags forhold er det mellom jeg-personen
ville spørre om ringen, men lot det være. Det og den unge kvinnen?
haster ikke enda, tenkte jeg, la henne ta seg 2 Hvorfor tar jeg-personen av seg ringen etter
enda bedre tid enn en måned. selskapet?
Da ser hun ned i gaten og sier: 3 Hvordan reagerer den unge kvinnen?
Det er sant - ringen. Det gikk uheldig med 4 En måned senere treffes de to igjen, men jeg-
den, jeg har forlagt den et sted, jeg har mistet personen spør ikke om ringen. Hvorfor ikke, tror
den. Og etter dette venter hun på mitt svar. dere?
Er du sint derfor? spør hun urolig. 5 Det går et helt .år, og så møtes de igjen. Hvordan
Nei, svarte jeg. har den unge kvinnen det nå?
Og Gud hvor hun gikk lettet bort da jeg 6 Hva er det jeg-personen prøver å fortelle
ikke var sint derfor! henne til slutt?
116
Noen norske kunstnere 10
Profilen
Gustav Vigeland (1869-1943) er Norges mest kjente
billedhugger, og mannen bak Vigelandspa rken i Oslo.
Den er verdens største sk ulpturpa rk utført av en enkelt
kunstner.
Gustav Vigeland vokste opp i sørlandsbyen Mandal. i Italia ble han fascinert av alle de vakre skulp-
Faren var møbelsnekker, og Gustav likte å hjelpe turene og fontenene. Da han kom hjem, lurte han
ham i verkstedet. På skolen var han flink i tegning, på om ikke Oslo også ville ha et eget fontene -
men han kjedet seg og gjorde ikke flere lekser enn anlegg. Hovedstaden takket ja og samlet inn
han var nødt til. «Han kan når han vil», skrev penger, slik at Vigeland kunne begynne med
læreren i karakterboka hans. Gustav Vigeland arbeidet.
visste tidlig at han ville bli billedhugger, men da Fontenen han laget, ble veldig stor, og det var
måtte han lære seg anatomi og å tegne akt, det vil ikke lett å finne ut hvor den burde stå. Etter
si nakne mennesker. Det var ikke så enke lt i den mange års diskusjoner ble det i 1927 bestemt at
lille, pietistiske byen Mandal. den skulle plasseres der
I Vigelandsparkenfinner vi
Han fikk tak i en bok om Vigelandsparken er i dag.
ogsd Monolitten, en 17 meter
anatomi, og i all hemmelig - høysøylehuggetut av en Gustav Vigeland fort-
het forsøkte han å tegne sin enestegranittblokk. Den inne- satte arbeidet med parken,
egen kropp. Lillebroren hans holder 121figurer som ser ut og hans produktivitet var
passet på og kom løpen de til å bevegeseg mot toppen. enorm. Han tegnet og
opp trappa dersom m ora laget modeller, og noen av
var i nærheten: «Kle på deg, de beste steinhuggerne her
Gustav, for nå kommer i landet hjalp ham med å
mor! » hugge til de store granitt -
I 1888 flyttet han til Oslo. blokkene. Ved siden av alle
Det var vanskelig å finne skulpturene etter lot han
arbeid der, og akkurat som seg 420 tresnitt og over
forfatteren Knut Hamsun 11 000 tegninger. Han
sultet han mye. Heldigvis testamenterte alt til Oslo
fikk han hjelp av andre som kommune, og mye av det
så at han hadde talent. Han han laget, står nå i
fikk et stipend, slik at han Vigelandmuseet ved siden
kunne reise til utlandet, og av den store parken.
117
Maktfordelingen
Innledning
Makten i den norske staten skal fordeles på tre uavhengige

institusjoner: en lovgivende (Stortinget), en utøvende
(regjeringen) og en dømmende (domstole ne) . Dette kalles
maktfordelingsprinsippet. I dette kapittelet skal vi se hvordan
forholdene mellom disse tre institusjonene er.
Men vi har også en konge. I et land som legger vekt på likhet og

demokrati, kan det virke litt underlig. Hva slags plass har kongen
i det norske samfunnet?
''
Nøkkelord
• maktfordelingsprinsip pet
Med lov skal landet bygges • populære konger
og ikke med ulov ødes. • parlamentarisk system
• fle rtall og mindreta ll
F,os;tacin
gstovtn (u. år 1100)
• krimina lpolit ik k
118
Maktforde li ngen 11
Konge, politi og folk - hvilken makt har de egentlig?
.. ..
.. .. .. I I I I
I I I I I • ...
•
.a:
"
/ ER NATU
119
11Maktfordelingen
Monarki og demokrati
Maktfordelings-
prinsippet Opps lutningen om monarkiet går litt opp og ned, men det er et klart
flertall av befolkningen som fortsatt ønsker monarki. Når tilhengerne
Stortinget blir spurt hvorfor de ønsker kongedømme , er de vanligste svarene at
lovgivende makt det er en tradisjon, og at kongehu set er et samlend e symbol for hele
befo lkningen. Kongen representerer kontin uitet under skiftende
Regjeringen
regjer inger og er hevet over politisk krange l. En rep ublikk med en
utøvendemakt
politisk valgt president virker fremmed for de fleste.
Domstolene En grunn til at det ikke føles så udemokratisk å ha en konge, er at
dømmendemakt kongen er uten po litisk makt. Han har en symbolsk funksjon, men
ingen reell makt. Kongen holdes orientert om regjeringens arbeid, men
makten ligger hos storting og regjering. Heller ikke på domstolenes
beslutninger har kongen noen innflytelse.
De tre kongene vi har hatt i moderne tid (etter 1905), Haakon 7., Olav
5. og Harald 5., har vært svært populære i befolkningen. Kong Olav ble
kalt folkekongen. A være folkelig blir altså sett på som noe positivt .
Derfor er det kanskje ikke overraskende at det ble debatt i mediene
da kronprinsparet bestemte seg for å ta prinsesse Ingrid Alexandra ut
av den lokale offentlige skolen. I stedet begynte hun på en privat inter-
nasjonal skole der undervisningen foregår på engelsk Mange uttrykte
skuffelse over valget, og syntes at de n kommende dronni ngen skulle
gå i vanlig norsk skole og ha kontakt med vanlige folk
Dette bildet av kong Olav er

veldig populært blant nord•
menn. I 1973 var det olje-
mangel og strenge restrik -
sjoner på bilkjøring. Også
kong Olov lot bilen stå og tok
trikken for å gå på skitur.
120
Maktfordelingen 11
Arvelig monarki
Norge er et arvelig monarki der den eldste sønnen hittil er blitt konge
etter sin far. Det er nå inn ført li kestilling, sli k at også døtre kan bli
regjerende dronning, på samme måte som i England, Danmark og Sverige.
Norske konger ett er at landet ble selvs tendig i 1905

Haakon 7. 1905 - 19 57 Opprinne lig dansk prins . Gift med den engelske prinsessen Maud
Olav S. 1957 - 1991 Gift med sin kusine Mårtha, svensk prinsesse
Harald S. 1991 - Gift med Sonja Haraldse n fra Oslo
Kommende konge
Kronprins Haakon Magnus Gift med Mette-Marit Tjessem Høib y fra Kristiansand
Kommende dronn ing

Prinsesse Ingrid Alexand ra Datte r t il Haakon Magnus og Mette-Ma rit
11Maktfordelingen
Storting og regjering
Den norske nasjonalforsamlingen , Stortinget, består nå av 169 repre-
senta nt er. Det blir vaJgt et visst antall representanter fra hvert fylke.
Valg til Stortinget foregår i september hvert fjerde år. Det tidspunktet
ligger fast, og politikerne kan ikke endre det eller skrive ut nyvalg når
de selv ønsker det. Ved stor tingsvalg stemmer vi på et politisk par ti,
og før valget bestemmer partiene hvilke personer som skal stå på
stemmesed lene.
Norge har en parlamentariskstyrefom1. Det betyr at det er flertallet
på Stortinget som bestemmer hvilket parti som skaJ danne regjering.
Hvis ikke ett parti lar over halvparten av representantene på Stortinget,
må flere partier samar beide om å danne regjering. De blir enige om
hvem som skal bli statsminister, og hvordan mak ten skal fordeles
mellom de par tiene som samar beider. Statsministeren velger deretter
sine statsråder eller ministrer. Antallet statsråder kan variere litt, men
ligger gjerne omkr ing 18- 19. De fleste ministrene styrer et departe-
ment og har en tittel som viser til arbeidsområde t: miljøminister,
helseminister, justisminister osv.
Regjeringenhar utøvende makt og utformer den praktiske politikken.
De fleste lovforslag kommer fra regjeringen , og regjeringen legger også
frani forslag til statsbu dsjett for Stortinget. Det er så opp til Stortingets
''
Den som vet hvordan lover
og pølserblir laget, får aldri
flertall om det vil godta regjeringens forslag.
Regjeringen sitter ikke alltid i fire år slik som Stort inget. Et flertall
på Stortinget kan kaste regjeringen dersom de er misfornøyde med
regjeringe ns politikk, og dersom de ser muligheten for et bedr e
mer en rolig natts søvn. alternativ. Derfor hender det at det blir regjeringsskifte midt i en
storti ngsperiode , men det skjer ikke så ofte. Regjeringen kan også selv
OttovonBlsmardc.
velge å gå av, eller true med å gå av, dersom Stortinget ikke godtar den
politikken regjeringen ønsker å føre.
122
.,
Makt fordeli ngen 11
Parlamentarisme er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) • Hvavet dere om .?

kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Hvis et flertall på
Stortinget vedtar at de ikke lenger har tillit til regj eringen, må den • Hvem sitte r i regjeri ng nå?
gå av. • Er det en fl ertall s- ell er

m indretallsr egj ering?
Flertallsregjering: En regjering som har 85 eller flere stortings- • Hvilke statsråder kjenne r dere
.,
representanter bak seg. navnet på?
Mi ndreta llsregjering: En mind retalls regje ring er avhengig av å

få støtte fra andre parti er på Stort inget for å få fle rtall for sin
poli tik k.
Koalisjonsregjering: Flere partier kan samarbeide om å danne
regjering. Avhengig av hvor mange som er med i koalisjonen,
•
• Fortell om det politiske
kan de danne en flertalls• eller en mindretalls regjering.
systemet i andre land dere
kj enner.
Domstolene
Domstoleneer uavhengi
ge av de andrestatsmaktene.
VerkenStortinget
eller regjeringen har noen innflytelse på hvordan domstolene dømmer.
Domstolenes oppga ve er å avgjø re om en ha ndli ng er brudd på
eksisterende lov eller ikke. Hva som er straffbart , avhenger imidlertid
av de lovene som Stortinget har vedta tt.
Det er også Stortinget som bestemmer rammene for hva slags straff
domsto lene kan gi for ulike forbrytelser. Det varierer derfor over tid
hva man kan bli dømt for, og hva slags straff m an får. Helt fram til
1972 var de t for eksempel forbud t å leve i homo seksuelle forhold . Det
var også forbudt med samliv mellom en mann og en kvinne so m ikke
var gift. I teorie n kunne de som brøt loven, få bøter eller inntil tre
,,
måneders fengsel. I praksis var loven «sovende» lenge før den ble Jo flere lover, desto fl ere tyver
avskaffet. Folk levde sammen uten å bli straffet. og røvere.
Domstolene har både juridiske dommere og såkalte meddommere .
l aozi
Juridiske dommere har juridisk utdanning, meddommerne utpekes
blant vanlige folk for en viss periode.
123
11Maktfordelingen
Alle rettssaker er i utgangspunktet åpne for publikum og presse. Bare
hvis det er av stor betydning for noen av de involverte, kan dørene
lukkes for offentligheten. Selv om rettssaken er åpen, skal med iene
som hovedregel ikke offentl iggjøre tiltaltes navn eller bilde, men i
saker av stor offentlig interesse hen der det stadig oftere at tiltalte blir
.,
• Enigeller uenig?
identifisert.
•
1 I Norge er bruk og salg av narkotika forbudt. Mange land har
legalisert bruk av lette narkotiske stoffer som cannabis. Kjenner
dere til land som har en mer liberal narkotikapolitikk enn Norge?
1 Myndighetene bør forby salg Hva slags argumenter kan dere finne for og mot forbud mot
av alkohol. Alkohol er mer narkotika?
skadelig enn narkotika. 2 Prøv å finne flere eksempler på Iforhold som er straffbare i noen
2 Det burde være tiliatt å gi land, men ikke i andre.
barna sine en dask. Ellerser 3 Finn også eksempler på straffer som har endret seg over tid.
det umulig å oppdra dem. 4 Bruk mediene.
Hva slags lovbrudd blir omtalt i mediene for tida?
Hva slags straffer får folk?
Land Antall i fengsel per 100 000 innbyggere
USA 698
Russland 455
Brasil 301
Sør-Afrika 292
Iran 290
i
.,
Saudi-Arabia 161
0
England
Kina
148
119
i'
J?.
Tyskland 76 %
;;
Norge 71 0
.g
• Diskuter tabe llen. Hva tror Sverige 60 "E
dere de store forskjellene .s
Pakistan 41 ;;
skyldes? ,i!
India 33 12
124
Maktfordelingen 11
Hva slags dom?
Forliksråd Bøter
I kommunene finnes det et forli ksråd der to For mind re alvorlige lovbrudd kan man få en bot.
parter som har en konflikt, i mange tilfeller kan
møte til mekling før en sak går til retten. Dersom Betinget fengsel
de klarer å bli enige om en løsning på konHikten, Man kan bli dømt ti l fengselsstraff, men slipper
blir det ingen rett ssak. å sone på betingelse av at man ikke begår nye
lovbrudd.
Varetekt
Varetektsfengsling innebærer at en person holdes Ubetinget fengsel
i fengsel, mens det lovbruddet han er siktet for, En slik dom betyr at man må sitte i fengsel. 21 år
bli r etterfo rsket. Varetekt brukes for eksempel er den strengeste fengselsstraffen man kan få.
dersom man har god grunn ti l å tro at personen Det er van lig at en som sitte r i fengsel, kan løs-
er skyldig, og man er redd for at han skal påvirke lates på prøve når 2/3 av straffen er sonet.
vitner, ødelegge bevis eller på and re måter
skade rettssaken. Forvaring
Dersom retten mener at en forbryter er særlig
Samfunnsstraff farlig, kan, han dømmes til forvaring. Med visse
Man kan få en dom som går ut på å arbeide et mellomrom skal det vurderes om den dømte
visst antall timer med samfunnsnyttig arbeid. fremdeles er en risiko for samfunnet. Dersom man
Særlig unge lovbrytere, og de som ikke har gjort finner ut at han fremdeles utgjør en fare, er det
noe kriminelt før, kan få slik straff. Dersom den mulig å holde ham fengslet hele livet. Gjernings-
dømte ikke gjennomfører arbeidet, blir straffen mannen som sto bak drapet på 77 mennesker
fengsel i stedet. 22. juli 2011, soner nå en forvaringsdom.
,, ,,
Tvilen skal komme tilta lte til gode. Det er bed re at ti skyldige går fri enn at
en uskyl dig blir dømt.
125
11Maktforde li ngen
Verdens mest humane fengsel?
Halden fengsel er et av Norges største fengsler og

har et høyt sikkerhet snivå. Da feng selet åpn et, ble
det beskrevet i det amerikanske tidsskriftet Time
Magazine som «verdens mest humane fengsel ».
Fengselet har omtre nt 250 innsatte og nærmere 350

ansatte. Magasinet trekker fram at det er like mange
kvinne lige som mannlige vakter, og at de ikke bærer
våpen. Journalisten trekker også fram den moderne
innredningen.
HALOEN FENGSEL: Oppholdsrom for fanger.
Kun st på vegge ne Foto: Nina Hansen. Dagbladet
Cellene har et lite kjøleskap, flislagt bad, flatskjerm og
vindu uten gitter. Veggene er holdt i duse farger. Hver få arbeidstreningi innenfor en rekke områder. I tillegg
celle er på 12 kvadratmeter med et 2 kvadratmeter er det gode muligheter til å dyrke hobbyer som trim,
stort bad. Det er høy standard på fellesrommene, med matlaging, musikk, teater og mye annet. Fengsels-
velutstyrt kj økken, og veggene i fengselet er utsmykket direktøren sier at dette slett ikke er uvanlig i norske
med kun st. fengsler.
- Fengselet er bygd i solide materialer som skal tåle en
støyt, sier fengselsdirektør Are Høidal. - Det er naturlig Selvt illi ten skal bygg es op p
å bruke gode, moderne material er som gjør vedlike - - I det norske fengselsvesenet er det fokus på
hold og renhold enkelt. Forholdet mellom ansatte og men neskerettigheter og respekt. Jeg tror alle
innsatte blir også preget positivt ved at man har mennesker blir preget av de omgivelsene de har
hyggelige fysiske forhold rundt den dag Iige driften, rundt seg. Det påvirker humøret, det påvirker lysten
sier Høidal. og motivasjonen til å jobbe med egne målsettinger ,
og det påvirker hele miljøet i virksomheten.
Serv iceto rg og musikk Han understreker at mange av de innsatte er i dårlig
I fellesarealene i fengselet finnes det et servicetorg forfatning når de kommer ti l fengselet.
der de innsatte kan få hjelp til å planlegge et liv uten - Vi ønsker å bygge dem opp, gi dem selvtillit
kriminalitet og rus. Egne kontaktbetjenter bidrar med gjennom utdanning og arbeid, slik at de forlater
kunnskap om nyttige nettverk som de vi l tre nge ved fengselet som bedre mennes ker, sier Høldal .
løslatelse og ti lbakeføring til samfunnet. De innsatte
har også et bredt tilbud om utdanning, og man kan
126
Maktfordelingen 11
Profilen
Inger Louise Va lle (1921-2006) var storti11gsrepresentant for
Arbeiderpar tiet og var statsråd i flere departementer.
Som justismi nister ble hun kjent for arbeidet med en ny
kriminalpolitikk i Norge.
Valle var utdannet jurist , og som I samtida fikk hun liten støtte.
justisminister fra 1973 til 1979 Tvert imot ble hun utsatt for
gikk hun inn for en end ring av voldsomme angrep. Både poli -
kriminalpolitikken der man tiske motstandere og politi-
bygde på moderne forskning myndigheter angrep henne, og
om kriminalitet. Hun ville se på i pressen ble hun utskjelt for å
utviklingen av kriminal itet i dulle med lovbrytere og dermed
sammenheng med samfunns- være en trussel mot samfunnet.
forholdene og den sosiale Dersom hun fikk viljen sin, ville
situasjonen folk befant seg i. det være slutt på tryggheten i
Hun gikk in n for at det skulle samfunne t, fikk hun høre.
satses mer på forebyggende Hun skrev senere en bok, Dette
arbeid og mindre på bruk av stdr jeg for, der hun beskriver
fengselsstraff. Hevntanken synspunktene sine og forteller
burde fjernes fra straffesystemet, mente hun. I hvordan trusler av alle slag hørte med til hver-
en stortingsmelding foreslo hun blant annet å dagen. Hun ble truet med både drap og lynsjing.
redusere minstestraffen og skape mer humane Hun fikk ikke gjennomslag for reformene sine
fengsler. Hun ville innføre samfunnsstraff som mens hun var sta tsråd, men i dag er mange av
alternativ til fengsel og opprette konfliktråd. tankene hennes godt innarbeidet i den norske
kriminalpolitikken.
127
Politikk Nøkkelord
• polit iske skill elinje r
• valg
Innledning • folkeavstemning
• makt
«Nt'imt'ipolitikerne gjøre noe», sier vi gjerne når vi synes at • medienes rolle
noe er galt i samfunnet. Men politikerne er ikke de eneste • ytringsfrihet
som bestemmer hva slags samfunn vi skal ha. I dette • personvern
kapittelet skal vi se på spørsmål som er aktuelle i politikken: • PFU
Hvem har politisk innflytelse her i landet?

Hvordan kan vi arbeide for å endre forhold vi ikke er
fornøyde med? Valgkamp:Politikerne er
avhengige av å overbevise
folk am at deresparti har
den bestepolitikken. Før
hvert valg driver partiene
intens valgkampder de
treffer folk og presenterer
''
planene sine for den
kommendeperioden.
I valgløftenelegges det
Ingen skal ha kake før alle vektpil alt det positive
har fått brød! som vil skje dersom folk
velger riktig parti. «Volg•
EinarGerhardstn {lesk!» sier skeptikerne.
128
Politikk 12
12Politikk
De politiske partiene
Rødt SV Ap SP MDG Venstre KrF Høyre FrP
Forklaring på fork ortelsene Venstre-høyre-linje

Vi har mange politiske partier her i landet. Åtte partier er for tida
SV = SosialistiskVenstreparti represen tert på Stortinget. I lokalpo litikken er det enda flere. Når
Ap = Arbeiderpartiet ingen partier får mer enn halvparten av stemmene ved sto rtingsvalget,
SP = Senterpartiet må flere partier samarbeide. Det varieirer litt hvilke partier som finner
MDG = MiljøpartietDe grønne ut at de kan ha felles interesse av et slikt samarbeid, men som oftest
KrF = KristeligFolkeparti vil de ligge nokså nær hverandre politisk.
FrP = Fremskrittspartiet Det er ganske vanlig å plassere partiene på en linje fra venstre til
.,
• Enigeller urn ig•
høyre. De partiene som er for en sterk stat med ansvar for mange
samfunn sområder, plasseres på venstre side, mens de som ønsker å
begrense statens makt, plasseres på høyre side. Partiene som ligger
mellom d isse standpu nktene, kalles ofte for sentrumspartier eller
mellompartier. De kan inngå avtaler med partiene på begge sider.
• Staten bør blande seg inn i Partiene til høyre omta les også som konservative, mens de lengst til
minst mulig og overlate mer venstre omtales som radika le. Betegnelsen borgerligepartier brukes
til den enkelte. også om partiene til høyre.
Det er også vanlig å omtale partiene etter farge. Blå partier er de
på høyresiden. Røde partier er partier på venstresiden. Noen partier
omta les som grønne. Da sikter man tiE miljøengasjementet deres. Den
betegnelsen brukes oftest om Miljøpartiet De grønne, Venstre og
Senterpar tiet. SV kaller seg et rødgrønt parti.
130
Politikk 12
Likheter og forskjeller
Partilederdebatt
Oftefar man inntrykkav at forskjellene
er små mellompolitikerne.
«Vi er alle sosialdemokrater», sa en kjent norsk politiker en gang, og
det er et utsagn som mange vil si seg enige i. Idealer som trygghet og Sosialdemokrati
like muligheter står sterkt i alle partier. Likevel kan man merke at
I en sosialdemo kratisk
partiene har ulike grunnhold ninger, og skillelinjene kan være nokså
samrunnsmodell legges
klare på en del områder.
det vekt på at borgerne
Et område der forskjellene kan komme klart fram, er helsepoli -
skal rå like rettighete r
tikken. Høyresiden vil åpne for en friere konkurranse mellom offentlige
og muligheter. Staten
og private institusjoner og flere valg for den enkelte. Venstresiden
skal bidra til å jevne ut
synes det er viktig at det offentlige har kontroll over utviklingen og
sosiale og økonomis ke
økonomien . På den måten vil de sikre at pasientene far like rettigheter,
ulikheter og ha en
og at de ansatte i helsetjenesten får gode arbeidsbetingelser. relativt høy grad av
Når det gjelder skattepolitikken, finner vi også ulike syn. Alle kontro ll med økonom ien
partiene ønsker at staten skal la nok skatteinntekter til å drive en i landet.
velferdsstat, men det er ulikt hvor mye de ønsker at staten skal ta
ansvar for. Venstresiden vil vanligvis ha en mer omfattende velferds-
sta t og ønsker at skattenivåe t skal være høyt nok til å sikre dette.
131
12Politikk
Høyresiden ønsker lavere skatt, slik at folk kan disponere en større
del av inntekten selv. Dermed kan de også selv bestemme hva d e vil
bruke penger på. Dessuten antar høyr,epartiene at et lavere skattenivå
vil føre til flere investeringer i næringslive t og skape nye arbeidsplasser.
7 Det er imidlertid slett ikke alltid at forskjellene i politikken er
• mellom høyre- og venstresiden . Høyre og Arbeiderpartiet kan for

eksempel være enige i økonomiske spørsmål De kan gå inn for å satse
1 Hvilke saker ville vært viktige
på vekst og arbeidsplasser og for å u tnytte olje- og gassressursene,
for deg hvis du skulle engasjere
mens mellompartiene og SV ofte vil vektlegge miljø h ensyn m er.
deg i et politisk parti?
Foreksempel: Internasjonale
forhold? Asylpolitikken?
Partiets holdninger til religion? Politisk innflytelse
Skolepolitikken?Arbeids-
markedet? Miljøvern?Skatte- Folket
nivået? Bensinprisen? Annet? En demokratisk styreform tilsier at det er folket som har makten i
2 Hvergruppe tar for seg ett parti landet. Denne makten kommer til utt.-ykk hver gang det er valg. Ved
og finner ut hva partiet mener stortingsvalg har alle norske statsbo rgere over 18 år stemmerett. En
om !!n eller flere aktuelle saker. sjelden gang er det folkeavstemning . Da blir befolkningen bedt om å
3 Finn politiske debatter i svare ja eller nei på et bestemt spørsmål. Folkeavstemningene er råd -
mediene. Hvilkesaker er
givende her i landet. Det vil si at politikerne får folkets råd, me n de er
aktuelle? Hvilke partier eller
ikke bundet til å følge rådet. I praksis har politikerne alltid tatt hensyn
politikere er mest i søkelyset?
til resultatet av en folkeavstemning.
Folk kan få innflytelse også på andre måter. Mange skr iver innlegg
i aviser og på n ettet for å påvirke politikerne og andre i en bestemt
sak. Det er også mulig å ta direkte kontakt med politikerne, og via
Internett kan man kontakte både po litikere og partier. Når noen
''Hjemmesittinger en halv
stemme til dem du liker
ø nske r å kjempe for en bestem t sak, ka n de arrangere aksjoner og
demonstrasjoner. Bruk av Internett gjør det lettere å mobilisere mange
mennesker for en sak. Politikerne kan bli utsatt for sterkt press og
kampanjer, men korrupsjon regnes ikke som noe problem blant
minst. norske politikere. Når det en sjelden gang kommer fram at en
politiker har mottatt en gave som ved!kommende ikke burde h a tatt
hank Aaffbrot
imot, eller ikke har fulgt alle regler, blir det gjerne en stor sak av det
i med iene.
132
Politikk 12
Organisasjonene
De t fin n es mange organisasjoner som de ltar aktivt i de t politiske liv
og har ganske stor makt. Vi har 1200 landsomfattende organi sasjoner
he r i landet. Organisasjoner med utgangspunkt i arbeids - og næringsliv
har nok mest innflytelse, kanskje spesielt arbeidernes organisasjon, LO,
og arbeidsgivernes organisasjon, NHO (se side 66) . Men også bonde - Høring
organisasjonene, rederiforbu n det, miljøbevegelsen, idrettsforbund, bil -
eierforeninger og mange andre har betydelig innflytelse på politikerne. Regjeringen kan sende
Når nye lover skal vedtas, kan også organisasjoner og institusjoner ut en sak på høring nå r
bli bedt om å komme med en høringsuttalelse. Da har de anledning de øns ker å «høre» hva
til å komme med sine synspunkter mens regjeringen arbeider med berørte pa rter mener om
en sak. planene som regjeringen
a rbeider med. Slik kan
Lokalt styre regjeringen bedre vur-
Fylkene og kommunene har også egne folkevalgte styrer. Ved valg til dere konsekvensene av
fylk esti nget og kommunesty rene kan ulike lokale grupperinger stille offentlige tiltak.
til valg i tillegg til de eta blerte partiene. Lokalt ser man også at andre
partier samarbeider enn det som er vanlig på riksplan. Ved fylkestings-
og kommunevalgene har utenlandske statsborgere stemmerett dersom
de har bodd i landet i minst tre år. I noen kommuner har det vært
forsøksord ninger der også 16-åri nger h ar fatt delta i valget.
7 1
•
I spesielle saker kan det brukes folkeavstemning. Husker dere
noen eksemp ler på folkeavstemning i norsk historie?
2 Hva slags politiske spørsmål egner seg til folkeavstemning, og
.,
• Enig eller uenig?
hvilke egner seg ikke? Hva med for eksempel disse sakene: 1 16-åringer bør ha ste mmerett.
Bensinprisen? Asylpolitikken?Skattenivået? Selvbestemt abort? Det er de som skal leve med
EU-medlemskap? Kongedømme eller republikk? Narkotikapolitikk? beslutningene som tas.
.,
•
Hv:- vet der
•
om ..?
Hva vet dere om kommunen dere bor i? Hvilke partier har makten?
2 Utlen dinger bør få stemmerett
ved storingsvalget etter å ha
bodd tre å r i landet.
Hvem er ordfører? Hvilkepolitiske spørsmål er aktuelle for tida?
133
12Politi kk
Medienes rolle
Ytri ngsfrih et er retten til
å utt rykke sine meninger «Demokr atiets vaktbikkje » og «Den fjerde statsmakt» er noen av
i skr ift og tale. Åpen navnene som bruke s for å beskr ive medienes rolle i samfunnet.
informasj on, fri menings- Mediene kan operere uavhengig av makthaverne og er i stor grad med
utveksling og retten til å på å bestemme hvilke saker og hvilke personer som er i fokus. Når en
kritisere autoriteter sak får mye oppmerksomhet i mediene, øker presset på politikerne.
regnes som sentra le Både opinionen og politikerne kan emdre mening som følge av
rett igheter i et demokrati. medienes behandling av en sak.
Ytringsfr iheten er De fleste mediene er politisk uavhengige og har en viktig funksjon
beskyttet av nasjonale når det gjelder kontroll av politikerne og andre som har makt i sam-
og internasjonale lover funnet. Mediene kan dr ive sine egne undersøkelser og avsløre kritikk -
og konvensjoner.
verdige forhold. Bevisstheten om at det finnes en uavhengig, kritisk
presse, gjør også at politikere og andre aktører i samfunnslivet vet at
det er stor risiko for at maktmisbruk kan bli avslørt. Også medier som
får økonomisk støtte av staten, er uavhengige når det gjelder redak-
Personvern sjonelt innhol d. Medienes ytringsfr ihet er sikret i loven. Bortsett fra
Personvern handler om når det gjelder film, finnes det ingen forhåndssensur av medier.
retten ti l å få ha sitt
privatliv i fred, et grunn- Begrens inger i ytrings friheten
leggende prinsipp i en Ytringer kan imidlertid rammes av vanlige lover etter at de er offentlig-
rettsstat. Idealet er at gjort. Trusler, rasisme og oppfordringer til å begå kriminalitet er for
den enkelte skal ha
eksempel ikke tillatt og kan straffes. men det er nokså sjelden at noen
råderett over sine egne
blir dømt for ytringer. Det skjer oftere at mediene får kritikk av
personopplysninger.
Pressensfaglige utvalg (PFU), som er medienes eget organ for presse-
Rtgjeringen.no etikk. Norsk Presseforbund har formu!lert retningslinjer for journalis -
,,
tikken i Vær Varsom-plakaten. Dersom PFU finner ut at et medium
har brutt disse retningslinjene, skal det aktuelle mediet offentliggjøre
kritikken det har fått. I de fleste mediene er det derfor en grundig
diskusjon og selvsensur før man publiserer noe som kan bryte med
loven eller med pressens egne normer. Dessuten er de fleste mediene
Ord og bilde r er mekt ige avhengige av publikums dom. Medien e har økonomiske rammer for
våpen, misbruk dem ik ke! driften og trenger et visst antall abonnenter eller kunder. Firmaer vil
VærVarSO
m•plakau~n bare annonsere hvis mediet har nok publikum.
134
Politikk 12
Profilen
Einar Gerhardsen(1897-1987) er nok den mest kjen te politikeren i norsk historie.
Mellom 1945 og 1965 var han statsminister i til sammen 17 år. Så sterkt preget
han sin samt id at denne perioden ofte kalles Gerhardsen-epoken.
Einar Gerhardsen vokste opp i en partiene var blitt enige om.

arbeiderfamilie, og han arbeidet Målet var å få til en utvikling
selv som veiarbeider. Han enga- der staten hadde en viss kontroll
sjerte seg i fagforeningspolitikk med økonomien, der arbeiderne
og arbeidet aktivt for å forbedre fikk flere rettigheter, og der det
arbeidernes kår. I noen år var han ble bedre forhold i arbeidslivet.
revolusjonær, og han ble dømt til Innføring av flere velferdsgoder
fengsel for å ha oppfordret til skapte en stadig bedre leve-
ulovlige aksjoner. Senere forlot standard for vanlige folk.
han den revolusjonære linjen og Gerhardsen kunne være
støttet parlamentariske valg. omstridt, men oppslutningen
Under andre verdenskrig drev om ham var stor, og han ble
han illegalt arbeid og havnet i omtalt som landsfaderen.
fangeleir. Under fangenskapet På det internasjo nale feltet
sto han fram som en leder blant oppsto det i etterkrigstida en
de norske fangene, og han fikk Einar Gerhardsen og familien ved splittelse mellom øst og vest.
kjøkkenbordet.
mange kontakter. I fangeleiren Gerhardsen valgte å godta støtte
begynte de å legge planer for hvordan Norge best fra USA (Marshall-hjelpen), og i 1949 gikkhan også
kunne gjenoppbygges når krigen var over. inn for norsk medlemskap i NATO. Men da USA
Etter krigen ble Gerhardsen formann i Arbeider- ville utplassere atomvåpen på norsk jord, ble det
par tiet. Han ble utpekt til å være statsminister i en ikke akseptert. I 1987 døde han, 90 år gammel. Da
samlingsregjering der alle de politiske partiene ble båren hans fraktet gjennom Oslos gater, mens
samarbeidet om å gjenre ise landet etter krigen. tusener av mennesker hadde møtt opp for å vise
I det første valget etter krigen fikk Arbeiderpartiet ham den siste ære. Da NRK skulle kåre 1900-tallets
rent flertall og kunne dan ne regjering alene. nordmann, kom Einar Gerhardsen på andreplass
Gerhardsen fortsatte likevel å basere politikken etter kong Olav.
på det programmet for gjenoppbygging som alle
135
,,
«Vi er eit lite folk, og vår
røyst rekk ikkje langt, men
vi lyt likevel alltid ropa,
nær sagt so høgt vi kan,
ropa ut dette at vi vil og
Internasjonale forhold må arbeida for freden.
Det er vårt ynske, for di
vi vi l fred og at det skal
vera fred i verda.»
Innledn ing
Utenriksmin
ister"a1YdanKoht
(1936)
Etter at Norge ble selvstendig i 1905 (side 98), kunne landet
føre sin egen utenrikspolitikk. Hovedmå let for politikken var å
bevare freden. Derfor ville pol itikerne holde Norge utenfor
allia nser som kunne føre til krig. Den første norske utenriks-
ministeren formulerte det slik:
«Oppgaven md være d ha/de ass utenfor deltagelse i

de kombinas;oner og allianser som kan dra oss inn i
krigseventyr med noen av de europeiske krigerstater.»
Hvordan har det gått med dette målet?
Nøkkelord
• allianser • motstandsbevegelse
• nøytralitet • frigjøring
• motstandskamp • fredsmek lin g
• nasjonalsosia li sme • samarbeid
• okkupasjon
136
Internasjonale forhold 13
Denstørste internasjonalebegivenhetenher i
landet er utdelingen av Nobels fredspris.
Fredsprisvinnernepekes ut av Den norske
Nobelkomiteen,og prisen deles ut i Oslo
hvert år. Herfra utdelingen i 2014 der Kai/ash
Satyarthi og Mo/ala Yousa{zaymottak prisen.
137
13Internasjonale forho ld
Krigog fred
Da første verdenskrig brøt ut
i 1914, erklæ rte Norge seg
nøytralt. Men mange norske
skip ble torpedert av tyskerne,
og landet ble trukket med i
krigen på Storbritan nias og
USAs side. Selv om Norge
ikke deltok direkte i krigs-
handlingene, fikk krigen like-
vel følger for folks daglige
liv. Krigstida var en vanskelig
period e med varemangel og
høye priser.
Også i andre verde nskrig
ønsket Norge å være nøytralt,
men i 1940 ble landet okku-
pert av tyske tropper. Der-
med ble Norge med i mot -
standskampen mot tyskerne.
9. april 1940. Tyskerne marsjerer

opp Karl Johan.
Internasjonale forho ld 13
Antidemokratiske bevegelser
Tida før andre verdenskrig var en øko -
nomisk vanskelig tid - både nasjonalt og
internasjona lt. «De harde trettiåra » er et
kjent begrep. Produksjonen gil<l<kraftig
ned, og arbeids ledigheten var stor. Under
de vanskelige forholdene vokste det fram
nasjonalistiske og antidemokratiske
bevegelser i mange land. 1 Italia hadde
Mussolini makten. I Spania overtok
genera l Franco og i Tyskland Hitler.
Også i Norge så vi slike tendenser. I 1933
dannet Vidkun Quisling et nasjonalistisk
parti som het Nasjonal Samling. Par tiet
var inspirert av fascismen i Italia og senere I AUDIBNS HOS IDTL E R
av Hitlers nasjonalsosialisme. Partiet fikk il<l<emange stemmer ved - J eg er Quisling!
valgene og klarte ikke å få inn noen representanter på Stortinget. - Og navne t?
Men under den tyske okkupasjonen fikk Quisling etter hvert en rolle, Ragnvald Blix 29. 1.1944
og han kunne danne en nasjonalsosialistisk regjering med seg selv som
ministerpresident.
Norsk motstandskamp
Under krigen fantes det hemmelige undergrunnsgrupper som mot-
arbeidet nazistene. Noen drev med sabotasje, andre ga ut illegale
aviser, og det ble organisert sivil ulydighet og passiv motstand mot
makthaverne. Noen av dem som var med i motstandsbevegelse11, ble
arrestert, og noen ble henrettet. Mange klarte å flykte. De fleste flyktet
til Sverige, som var nøytralt under krigen. Noen av flyktningen e ble
der til krigen var slutt. Andre kom seg videre til England eller USA,
der de kunne delta mer aktivt i krigen. Mye av den norske motstands-
kampen ble organisert fra England.
139
7 Krigen går mot slutten

• Etter hvert tapte tyskerne på flere fronter. I 1944 ble Finnmark
befridd av sovjetiske tropper. Tyskerne trakk seg tilbake, men
• Andre verdenskr ig har en for å gjøre situa sjonen vanskeligere for frigjørerne, bestemte de
sentral plass i norsk historie.
seg for å legge alt øde. De brente og ødela alt på sin vei. I store
Hvordan er det i andre land
deler av Troms og Finnn1ark var det knapt et helt hus igjen. De
dere kjenner?Erdet noen
fleste innbyggerne ble sendt sø rover, men noen gjemte seg i
kriger eller konflikter som er
huler eller rømte til fjells. I mai 1945 overga tyskerne seg uten
vikt ige i landets historie?
kamp, og krigen var over for Norges vedkommende.
• Austvågøy.
Mars 1941
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hj erter hamre
det om og om igjen.
La våre hj erter hugge

med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder. Frigjøringen av Finnmark,oktober 1944. Sivile som har skjult seg i en gruve-
De drepte våre menn. gang I Kirkenes.kommer lykkelige ut og møter de sovjetrussiskesoldatene.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Diktet forteller om en hevnaksjo n i Lofoten under krigen. I mars
Står tusen and re samlet 1941 kom engelske krigsskip t il Austvågøy i Lofoten. Der angrep
i steil og naken tross. de tyske skip og sprengte flere fabri kker og oljetanker. Folk på
Å,døde kamerater, land tok varmt imot de engelske soldatene, men senere hevnet
de kuer aldri oss. tyskerne seg. De arresterte lokalbefolkn ingen og brente husene.
Forfatteren Inger Hagerup skrev diktet «Austvågøy», som kort tid
lngtr Hagerup
etter ble lest opp i radiosendinger fra England.
140
FN
Allerede under krigen startet planleggingen av en organisasjon som
kunne arbeide for å unngå krig i framtida, og 1945 ble FN (De forente
nasjoner) dannet. 51 land var med fra begynnelsen. Nå har FN 193
medlemsland.
Den første generalsekretæren, Trygve Lie, var norsk. Siden har
Norge støttet FNs arbeid og har deltatt i mange såkalt fredsbeva :rende
aksjoner, også med soldater. I san1arbeid med FN har Norge også
engasjert seg i utviklingsarbeid og i fredsmekling i mange ulike land
ut fra et ønske om å bidra til å bedre leveforholdene og redusere
konfliktnivået.
NATO
Norge ble også med da NATO ble opprettet i 1949. NATO ble dannet
som en forsvarsallianse mellom 11 vesteuropeiske land og USA. Selv NATO:North Atlantic
om de hadde vært allierte under andre verdenskrig, ble forholdet Treaty Organization
mellom vestlige land og Sovjetunionen snart dårligere, og dannelsen
av NATO var et uttrykk for Vestens frykt for kommunismen. Formålet
var å skape en allianse der medlemslandene skulle forsvare hverandre.
Et angrep på ett av landene skulle betraktes som et angrep på dem
alle.
Siden 1949 har NATO foretatt mange utvidelser, og 28 land er nå
medlemmer. De senere årene har organisasjonen også engasjert seg
i konflikter i land utenfor NATO-området. Norge deltar i internasjo -
nale operasjoner i NATO-regi. Likevel snakker norske politikere helst
ikke om at Norge deltar i kamper i andre land, men legger vekt på
støtten til det sivile samfunnet.
I 2014 ble tidligere statsminister Jens Stoltenberg generalsekretær
i NATO.
7 Enig ell r u nig'
• • Norge bør ikke sende soldater til aksjoner utenfor NATO-området.
141
13Internasjonale forhold
Nobels fredspris
Fredsprisen
Den største internasjonale begivenheten her i landet er utdelingen av
IfølgeAlfredNobels Nobe ls fredspris. Den deles ut i Oslo hvert år. De øvrige nobelprisene
testamente skal deles ut i Stockholm. Fredsprisvinnerne pekes ut av Den norske
fredsprisen gå til den Nobelkomitee n. Medlemmene av denne komiteen oppnevnes av
«som hor verkat mest Stortinget , men komiteen arbeider helt uavhengig av storting og
eller biist [or folkens regjering. Aktive politikere kan derfor ikke velges inn.
fijrbriidrande och Hvert år får nobelkomiteen inn mengder av forslag på aktuelle kan-
a{skaffande eller didater til fredsprisen, og mange driver en intens lobbyvirksomhet
minskning af sttlende for å påvirke komiteen og for å fremme sin kandidat. Prisen gis noen
armeer somt bi ldande ganger til privatpersoner, andre ganger til organ isasjoner. Pristil-
och spridande af delingen kan føre til mye bråk og sterke reaksjoner. Uenigheten kan
fredskongresser». dreie seg om i hvilken grad prisvinneren har gjort seg fortjent til
prisen eller om prisvinnerens inn sats egentlig faller inn under
bestemme lsene i Nobe ls testamente.
De siste ti fredsprisvinnerne
2015 Den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» - for dens av-
• Hvavet dere om den siste gjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i
nobelprisvinneren? Tunisia.
2014 Kailash Satyarthi og Malala Yousafzay - for deres kamp mot
undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til
utdanning.
2013 Organisasjone n for forbud m ot kjemiske våpen (OPCW) -
for dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.
2012 Den europeiske union (EU) - for arbeidet med å fremme fred
og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.
2011 Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf fra Liberia,
Tawakkul Karman fra Jemen - for deres ikkevoldelige kan1p
for kvinners sikkerhet og rett til full deltakelse i fredsbyggende
arbeid.
2 010 Liu Xiabo, Kina - for hans lange og ikkevoldelige kamp for
menneskerettigheter i Kina.
142
2009 USAs president Barack Obama - for å styrke internasjonalt
diplomati og mellomfolkelig samarbei d, med vekt på arbeidet
for en verden uten atomvåpen.
2008 Den finske politikeren og fredsarbeideren Martti Ahtisaari -
for fredsmekling i konflik tområder på flere kontinenter.
2007 FNs klimapanel (lPCC) og Albert Arnold Gore jr., USA - for
arbeidet med å skape og spre kunnskap om me nneskeskapte
klimaendringer.
2006 Muhammad Yunus, Bangladesh, og Grameen Bank - for
arbeidet med å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra
gjennom mikrokred itt.
7• • Er det noen av prisvinnerne over som dere liker spesielt godt eller
spesielt dårli g?
Hvem vil dere foreslå til neste prisutdeling?
Norge og Europa
EU og EØS
Vi så på side 136 at den daværende norske utenriksmin isteren snakket
om «de europe iske krigerstater ». Ønsket om å skape fred mellom
landene i Europa var en av grunnene til at EU (Den europeiske
union) opprinnelig ble dannet. Etter hvert har økonomiske forho ld
fått mest oppmerksomhet. 28 land i Europa er i dag medlem av EU.
No rge er et av de få europeiske landene som ikke har ønsket å
være med i unionen. To ganger (i 1972 og 1994) har det vært folke-
avstemning om medlemskap, men begge gangene gikk litt over halv-
parten av dem som stemte , mot norsk medlemskap. Motstanderne la
vekt på at det ville bli en svekkelse av demokratiet dersom man skulle
overføre for mye makt til overnasjonale organer. Norge ville dermed
fa mindre innflytelse på sin egen politikk.
Flertallet av politikerne på Stortinget var for medlemskap, men
fulgte likevel folkets vilje og søkte ikke om medlemskap.
143
Til tross for at Norge ikke er EU-medlem, er samarbeidet likevel tett,
både økonomisk, politisk og kulturelt. Mye av samarbeide t er regulert
gjennom EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbe ids -
området). Dette er en avtale mellom alle EU-landene og tre land
som står utenfor EU: Norge, Liechtenstein og Island.
EØS-avtalen gjelder både for varer, tjenester, arbeidskraft og kapital
Det skal ikke legges hindringer i veien for import og eksport av varer,
og det skal være fritt å investere kapital i alle landene. Det samme
gjelder for salg av tjenester og for personer som vil søke arbeid. Norge
Mange harflyktet i sm6 gummi• må også bruke EUs direktiver om gjensidig godkjenning av utdanning
båter overMiddelhavetfor å
komme til Europa. innenfor en rekke yrkesgrupper. Gjennom EØS-avtalen er Norge
forpliktet til å tilpasse norske lover etter de direktivene som blir
vedtatt i EU, og landet betaler også store summer til EU.
Schengen-avtalen
Selv om Norge ikke er medlem av EU, har landet valgt å være med i
.-
.,..-..-
, •
I;.
-. 1'
...
- ....
Schengen -samarbeidet, som er en avtale mellom 26 land i Europa.
Avtalen inneho lder bestemmelser om po litisamarbeid og grense -
kontroll. Det skal ikke være kontrolJ på grensene melJom landene i
Schengen -området, mens grensekontrollen mot landene utenforer
styrket. Landene samordner asyl- og visumpolitikken, og det betyr at
en person som har fatt visum til ett av Schengen- landene, også kan
reise til de andre.
fravær av grensekontroll gjør det også enklere for kriminelle å for-
flytte seg rundt i Europa. Schengen -avtalen omfatter derfor også
bestemmelser om politisamarbeid og strafferettslig samarbeid . Landene
kan imidlertid velge å stenge grensene i spesielle situasjoner, og det er
blitt gjort i noen land ved ekstra stor tilstrømning av flyktninger.
Dublin-avta len
Dubli n-avtalen er en avtale mellom de fleste EU-landene og Island,
Sveits, Liechtenstein og Norge. Den har som utgangspunkt at man har
et felles europeisk ansvar for flyktningene som kommer hi t. Dublin -
avtalen bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle en
søknad om beskyttelse, og den skal hindre at asylsøkere reiser fra land
til land i håp om å opp nå asyl ett av stedene. En asylsøker kan bare fl
144
Internasjonale forhold 13
søkna den sin behandlet i ett land. Normalt vil det si det første landet
asylsøkeren kommer til.
Krig og vanskelige forhold i flere land i Afrika og Asia har ført mil-
lioner av mennesker på flukt fra hjemstedet. Noen av disse er kommet
til Europa, og med gjeldende regelverk har det vist seg å være vanskelig
å gi dem en god mottakelse.
Dublin-avtalen for fall?

Umulige forhold i landene
I FNmangler midler til
å hjelpe flyktninger \
nærområdene
ved Europas yttergrenser r,.ppel\erertil medlems-
S~h~ngen vakler - Flere land landeneom å betal~det
gJenmnfører grensekontroll som trengs for å dnve
Registrering
av flyktningerkrever flyktningleirene.
bedrekontrollvedgrensene.
Samarbeid i nord
De nordiske landene
De nordiske landene har et nært forhold og samarbeider på mange
områder. Både på det kulture lle og det politiske feltet finnes det etab -
lerte samar beidsordninger. Landene har likevel gjort ulike valg på
Norden
viktige områder i løpet av de siste tiårene. Danmark, Sverige og Finland
er blitt medlemmer av EU. Island og Norge står utenfor EU, men deltar Norden er et geografisk
i EØS-samarbei det. Danmark, Island og Norge er NATO-medlemmer, omfå d e som består av
mens Sverige og Finland står utenfor NATO. Finland har innført euro, landene Sverige, Finland,
mens alle de andre landene har kronesom myntenhet. Mellom de nor- Danmark, Island og
Norge.
diske landene har det siden 1950-tallet vært en passunion, og bo rgerne
har lenge hatt rett til å reise mellom de nordiske landene uten å m åtte
vise pass. Denne passfriheten er utvidet etter at alle de nordiske land ene
ble med i Schengen -avtalen.
145
13Internasjonaleforhold
Sam arbeid med Russland
I nor d grenser Norge også til Russland, og lande ne har gjennom
historien hatt et omfattende økonomisk, handelsmessig og kulturelt
samarbei d. Det har ald ri vært væpnede konflikter mellom de to land-
ene, og de bilaterale forbin delsene har for det meste vært ganske
gode . I våre dager står samarbeid om ressurser og miljø i havområde ne
i nord sentra lt. I 2010 ble det inngåt t en viktig avtale mellom landene
om grenselinjene i Barentshavet. Avtalen regulerer utnyttelsen av petro -
leumsforekomster i disse havområdene. Norge priori terer likevel for-
holdet til NATO og EU når det er konflikter mellom disse og Russland.
I framt ida vil områdene rundt Nordpolen by på utfordringer. Isen
er i ferd med å smelte, og det vil bli mulig med skipsfart og utvinning
av naturressurser. Mange lan d gjør krav på di sse områdene, og det vil
bli behov for nye internasjonale forhand linger.
I nord er det livlig kontokt mellom

Russland og Norge. Her fra Kirkenes,
der mange skilt er pd russ isk.
BIBLIOTEK
6 1-1
6n1-10
TeKa
Russenorsk
På 1800-tallet var det livlig handel mellom fiskerne i Nord-Norge
og russiske kjøpmenn. De utviklet til og med et eget språk som
besto av en blanding av russiske og norske ord. Slik kunne
samtalen arte seg:
- Drasvi, gammel god venn pd moja! (Goddag, min gamle, gode venn!)
- Tvoja fi sk kop om? (Skal du kjøpe fisk?)
- Kok pris? Mange/i kosta? (Hva er prisen? Hvor mye koster den?)
146
Profilen
Alfred Nobel (1833-1896) var en svensk oppfinner som er blitt
kjent gjennom de prisene som deles ut i hans navn hvert år.
Det å motta en nobe lpris gir stor prestisje i mange fagmiljøer.
Da Alfred Nobel var 8 år gam - litteratur og fredsarbeid. Den

mel, flyttet han til Russland østerrikske fredsforkjemperen
sammen med mora og søsknene Bertha von Suttner var en meget
sine. Der drev faren hans en god venn av Nobel, og det er hun
våpenfabrikk. Alfred gikk ikke som får æren for at han valgte å
på skolen, men fikk privatunder - opprette en fredspris.
visning av dyktige lærere hjem - Mens de andre prisene deles
me. Han lærte seg mange språk, ut i Sverige, blir fredsprisen delt
men det var særlig innen realfag, ut i Norge. Vi vet ikke hvorfor
ikke minst kjemi, at han viste Alfred Nobel bestemte at freds-
store evner. prisen skulle deles ut i Norge.
Alfred Nobel ble grunnlegger En mulighet er at Norge ikke
av moderne sprengs toffteknikk, hadde en selvstendig utenriks -
og fikk til sammen 355 patenter politikk, siden landet fremdeles
på oppfinnelser han gjorde. var i union med Sverige. Dermed
Oppfinnelsen av dynamitt var kunne landet være mer uavhen-
den som fikk størst betydning. gig av stormaktenes ønsker.
Han bygde opp indu stri i mange land og fikk en Nobelprisene ble første gang delt ut i 1901.
enorm formue. Denne formuen testamenterte Senere er det kommet til en sjette pris, som ikke
han til et fond som skulle dele ut fem priser til er en egentlig nobelpris: Sveriges Riksbanks pris i
dem som «i det foregående året har gjort størst økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.
nytte for menneskeheten». Prisene skulle utdeles Denne økonomiprisen deles ut i Sverige sammen
innenfor fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, med de opprinnelige nobelprisene.
147
Minigrammatikk
Hovedtrekkene i grammatikken er behandlet i arbeidsboka. Her
følger en oversikt over de vanligste gramma tiske begrepene. Det er
også en oversikt over substantiv og verb med spesieU bøyning.
Ordklasser
Substantiv
er navnet på ting, men nesker og fenomener: bil,jente, problem
Substantiv kan bøyes i bestem t form : bilen,jenta, problemet
De fleste substantivene bøyes også i flertall: biler,jenter, problemer
L) Se arbeidsbok, kapittel 3. Bøyningen av de fleste subs tantivene følger noen hovedmønstre.
En del har uregelmessig bøyning, se side 154 i denne boka.
Pronomen
står i stedet for et substantiv: hun, de, det, oss
Pronomenene har en subjektfo rm : hun, de
en objektform : henne, dem
Se arbeidsbok, kapittel 7. og en refleksiv form : seg
Ubestemt pronomen heter man eller en: Man horer sd mye. En mtl
jobbe hardt.
Adjektiv
beskriver andre ord: pen, hyggelig,gul, ekkel
Adjektivene bøyes i kjønn og ta ll: en pen bil, et pent sted, pene barn
Adjektivene kan ha bestemt form : den pene bilen, det pene stedet,
de pene barna
Se arbeidsbok, kapittel 4. Og de gra dbøyes: pen - penere - penest
L)
148
Min igram mat i kk
Bestemmerord/ determinativer
bestemmer nænnere hva et substantiv refererer til. Ordene kan være:
Eiendom sord/ po ssessiver : mi11, vdr, deres, hem,es

Noen av eiendomsordene bøyes i kjø nn og tall : hytta mi, biler,mi11,
huset mitt, tillgene mi11e
Hans, hennes, deres er ubøyelige.
Eiendomsordene har en egen refleksiv form : si, sin, sitt, sine Se arbeids bok, kapittel 7.
Mengdeord/kvantorer: 11oet1,alle, i11gen,begge, ma11ge, mye, lite, fd

Noen ord står til uteUelige ting: mye, lite, noe vin
Noen står til tellelige: mange,fd, noen flasker
Mye, ma11ge,
fd og lite kan gradbøyes: mye - mer - mest Se arbeidsbok, kapittel 10.
Artikler: en, ei, et

Grunntall: to,fjorte11, hrmdre
Også artikler og grunntall regnes som mengdeord.
Pekeord/demonstrativer: de11
, de1111
e
Ordene bøyes i kjønn og tall : den/denne bilen, det/dette huset, de/disse
ungene
Den, det, de viser til ting som er et stykke borte.
Denne, dette, disse viser til noe som er nær.
149
Mi nigrammat ik k
Verb
forteller om handlinger og tilstander : lese,svømme, ligge,forstå, bety
Se arbeidsbok, kapittel 6. Verbene bøyes i tid: leste, ligger,betydde
Bøyningen kan være svak eller sterk:
Svake verb
Svake verb har endelse i preteritum og følger fire hovedmøns tre:
infinitiv preteritum presens perfektum

1 -et, -et vaske vasket harvasket
2 -te, •t lese leste har lest
3 -de, -d prøve prøvde har prøvd
4 -dde, • dd bo bodde harbodd
l Slik bøyes mange verb med to konsonant er i stammen: hente,

snakke, og noen verb med -d eller -t i stemmen: hate, bade
Disse verbene kan alternativt ha -a som endelse i preteritum og
presens perfektum: vaska - har vaska
2 Slik bøyes mange verb med en konsonant i stamm en: lære, mote,
hvile
og også mange med to like konsonanter. Den ene blir borte foran
endelsen: spille - spilte, drømme - drømte
3 Slik bøyer vi mange verb med v, g eller ei i stammen : leve,streve,

bygge, greie, leie,pleie
4 Slik bøyer vi mange verb som har en stavelse og ender på vokal:

tro, sy, så, sno
150
Minigrammatikk
Sterke verb
Sterke verb har ikke endelse i preteritum, og har varierende mønster:
infinitiv preteritum presens perfektum

å gå gikk har gått
å komme kom har kommet
å finne fant har funnet
Se liste med uregelmessige og sterke verb på side 155- 157.
Adverb
beskriver handlinger og tilstander: langsomt, tidlig, høyt, ofte, ikke
En del adverb har samme form som adjektiv i intetkjønn: langt, høyt, pent Detg6r fort unna!
Adverbene bøyes ikke i kjønn, tall eller bestemthet, men noen adverb
har gradbøyning: langt - lenger- lengst
Preposisjoner
står forw et annet ord, vanligvis et substantiv eller et pronomen, og knytter
disse til resten av setningen i en pr eposisjonsfrase: i huset, rundt huset,
fra huset, om dagen,pil skolen Se arbeidsbok, kapittel 13.
Konjunksjoner
knytter sammen like ord og setninger: og, men, eller,for, sd
Per og Kari, Per eller Kari
Hun er ikke syk, men trøtt.
Bussen var gtltt, sd de kornfor sent. Se arbeidsbok, kapittel 1.
Subjunksjoner
innleder leddsetninger: fordi, hvis, siden, selv om, til trossfor at Se arbeidsbok, kapittel 2.
151
Minigrammatikk
Setningsledd
Subjektog verbal
Alle norske setninger må inneholde et subjekt og et verbal.
Verbalet uttrykker handlingen eller tilstanden, subjektet er den som
gjør det verbalet forteller om.
Verbalet er alltid et verb, subjektet er oftest substantiv eller pronomen,
men også andre ord kan være subjekt.
Ofte er subjektet en kombinasjon av flere ord.
Per leser. H1m sover.
Det har regnet. De gamle klager.
Den gamle damen i nabohuset skal flytte.
Objekt
Noen verb md ha et bJe, for at setningen skal være fullstendig, og
mange verb kan ta et objekt.
Objektet er oftest et substantiv eller et pronomen, me n kan også være
andre ordklasser.
Infinitiv og substantiviske leddsetninger er ofte objekt i en setning:
Kari liker Per. Vi lager mat. Per leser ei m bok.
Naboen kan hjelpe oss. Jegliker å lese.
Han sier at ,an s .:al :om ,,e , r11015 en.
Indirekteobjekt
Noen verb tar to objekter. Indir ekte objekt er den som mottar
objektet. Det indirekte objektet står alltid foran det direkte objektet:
Foreldrenega henne en bil.
Hun sendte meg blomster.
Jegga læreren beskjedendin.
152
Minigrammatikk
I stedet for indirekte objekt bruker vi ofte en preposisjonsfrase med til :

Jeg har gitt beskjedendin til læreren. Se adverbial under.
Predikativ
Predikative t er et substantiv eller et adjektiv (med eventuelle tillegg
som forteller hva eller hvordan subjektet er.
Predikativet følger etter verb som være og bli.
Når predikative t er et adjektiv, bøyes det i kjønn og tall etter subjektet:
Kari er lege. Per er e11ivrigfotballspiller. Han vil bli proff
Bestefarbleganske gammel. Huset er veldiggammelt. Naboeneer gamle.
Han er veterinær.
Adverbial
Adve rb iale t forteller mer om handlingen eller tilstanden som verbet
beskriver. For eksempel ndr, hvor, hvordan og hvorfor noe skjer eller
skjedde.
Adverbialet er vanligvis et adverb, en preposisjonsfrase eller en
adverbial leddsetning:
De bor her. Per leserfort . Hun sover i den lille senga.
I dag har det regnet i mange timer. Hun skalflytte hvis hun fdr ny jobb.
Siden det er Jodseisdagenhans, sendte jeg en gave til ham.
Adverbialer kan også modifisere h ele setningen:

Kari liker ikke Per.Kari liker nok Per.Det har visst regnet.
Naboen kan heldigvis hjelpe oss.
Setningsleddene følger bestemte regler når det gjelder plassering i

setningen. Se arbeidsbok, kapittel 1 og 2.
153
Mi nigrammat ik k
Substantiv med spesiell bøyning

Hovedmønstrene for substantivbøyning finnes i kapittel 3 i arbeids-
boka.
Her er en oversikt over vanlige substantiv som har en annen bøyning:
o > ø i flertall:
en bror broren brødre brødrene

ei mor mora/moren mødre mødrene
ei bok boka bøker bøkene
en fot foten føtter føttene
ei rot rota røtter røtte ne
ei klo kloa klør klørne
en bonde bonden bønde r bøndene
a > e i flertall:
en far faren fedre fedrene

en mann mannen menn mennene
ei tann tanna tenner tennene
ei natt natta netter nettene
ei strand stranda strender strendene
ei stang stanga stenger stengene
en hovedstad hovedstaden hovedsteder hovedstedene
andre:
ei datte r dattera døtre døtrene

ei hånd hånda hender hendene
ei tå tåa tær tærne
et kne kneet knær knærne
et håndkle håndkleet håndk lær håndklærne
154
Minigrammatikk
Verb med spesiell bøyning

Svake verb med uregelmessigbøyning
Noen svake verb skifter vokal eller skiller seg på andre m åter fra de
vanlige bøyningsmønstren e på side 150.
infini t iv preteritum presensperfektum

bringe brakte har brakt
dø døde hardødd
fortelle Fortalte har fortalt
fortsette fortsatte har fortsatt
følge fulgte harfu lgt
gjøre gjorde har gjort
ha hadde har hatt
selge solgte har solgt
sette satte har satt
spørre spurte har spurt
velge valgt e har valgt
vite visste har visst
S-verb
Noen verb ender på -s i alle former. For mange av verbene er presens
perfektum lite brukt:
synes syntes har syntes

finnes fantes har Funnes
trives trivdes har trivdes
~-
lykkes lyktes har lyktes
møtes møttes har møttes
har skyldtes
•
skyldes skyldtes
Vi kan vel s kiles som
skilles skilt es har skiltes gode venner?
ses sås har settes
155
Mi nigrammat ik k
Sterke verb
Sterke verb har ingen endelse i preter itum . De fleste verbene endrer
også vokal:
infinit iv preteri t um presens perfektum

be ba har bedt
binde bandt har bundet
bite bet / beit har bitt
bli ble har bli tt
brekke brakk har brukket
bryte brøt har brutt
bære bar har båret
dra dro har dratt/drad d
drikke drakk har drukket
drive drev har drevet
ete åt har ett
falle falt har falt
finne fant har funne t
fly fl øy har flydd
flyte fl øt har flytt
forlate forlot har forlatt
forsvi nne forsvant har forsvunnet
fryse frøs har frosset
få fi kk har fått
gi ga har gitt
gid de gadd har giddet
gjelde gjaldt har gjeld t
gl i gled har glidd
gripe grep har grepet
gråte gråt har grått
gå gikk har gått
Hvorfor henger ;eg her? henge hang har hengt
hjelp e hjal p har hj ulp et
holde hold t har holdt
komme kom har kom met
la lo t har latt
156
Minigrammatikk
late lot har latt

le lo har ledd
legge la har lagt
ligge lå har ligget
løpe løp har løpt
nyte nøt har nytt
rekke rakk har rukket
ri red har ridd
rive rev har revet
ryke røk/røyk har røket
se så har sett
si sa har sagt
sitte satt har sittet
skjære skar har skåret
skrike skrek har skreket
skrive skrev har skrevet
skyte skjøt har skutt
slippe slapp har sluppe t
slite slet har slitt
slå slo har slått
Jeg lot som jeg vor en onnen.
sove sov har sovet
sprekke sprakk har sprukket
stige steg har steget
stikke stakk har stukket
stjele stjal har stjålet
I tillegg kommer mange verb
stryke strøk har strøket
som er sammensatt med
stå sto har stått
ver bene i rammen. De bøyes
synge sang har sunget
på samme måte som disse:
synke sank har sunket
overvinne bøyes som vinne,
ta tok har tatt
tillate tillot har ti llatt
tilgi bøyes som gi , osv.
treffe traff har truffet
trekke trakk har trukket Noen ord har flere valgfrie
tvinge tvang har tvunget bøyningsformer enn de som
vinne vant har vunnet oversiktene viser. En stor
være var har vært ordbok vil vise alternative
bøyninger.
157
Del1 Ordliste
medIorklaringer
I den ne ordlista er en del vanskelige ord og uttrykk fra teksten forklart. Den er delt
inn i kapitler og underkap itler, og ordene står i samme rekkefølge som i teksten.
Substantiv er markert med endelsei bestemtform:myte/n, luft/a el. -en, tema/et.
Svake verb er marke rt med endelse ne (-e l), (-te), (-de) el. (-dde).
Verb som rar forenklet konsonant i prete ritum, er skrevet helt ut: kjenne - kjente.
Også sterke verb skrives helt ut.
For ord i samm ensatt e u ttry kk (for eksempel : være med på å) er det ikke alltid
oppgill bøyningsendelser.
Kapittel 1 desentralisere (-le): gjøre mindre Oljeproduksj onen går ned 1 (6)
sentralisert oljefelt/et: område med olje
Et land langt mot nord skille (skilte) seg fra: være anner ledes enn være med på å: bidra til å
et godt stykke: nokså langt ut fra: når vi tenker på
Innledni ng 1 (1)
gårdsbruk/et: gård med dyr og/eUer lønnsom: som gir (god) fortjeneste
boselling/en: del å boseue seg,slå seg ned
jordbruk når det gjelder: når vi snakker om
ressurs/en: noe mennesket kanha nytte av
topografi /e n: beskrivelse av land skapet gjelde (gjaldt - gjeldt): være al...1uch,angå
utfordrende: vanskelig bo ring/en; av verbet bore: lage hull
Litt o m Norge 1 (2)
støne/n: hjelp konsekvens/en: følge, resultat
regne (-e t) med: ta med, inkludere
klare (-te) seg: lykkes, overleve eventue ll: mulig, tenkelig
dyrke (-et): kultivere, bearbeide
tilskudd/et: økonomisk hjelp eller bidrag fond/et: kapital der rentene kan brukes
stor t sett: for det meste
forutsette (forutsatte - forutsatt) : bero på, til bestem te formål
dyrkbar mark: jord som kan dyrkes
sette som vilkår etablere ( •te): grunnlegge
egentlig ikke: faktisk ikke
bevilge (-et): gi, innvilge reallønn/a el. -en: lønn vurdert ut fra
takket være: på grunn av, som folge av
hevde (-et) : mene kjøpekraft
slett ikke: ikke i det hele tatt
uanse tt: likevel, til tross for investere (-te}: plassere penger
mild: ikke så kald
tilsvare (-te): være lik, svare til
Vannkraft 1 (5) forvente (-et): regne med , håpe
Byer og tettsteder 1 (3)
frakte (-et): transportere
opprinnelig: fra begynne lsen av
sagbruk/et: sted der man sager opp Profile n 1 (7)
sjofart/en: skipsfart, ferdsel på sjoen
tømmer innsats/en: arbeid
trelast/en: materialer av tre vesentlig: viktig, betydningsfull
Distri ktene 1 (4)
basere (-te) på: bygge på, ha til grunnlag skipsreder /en: person som eier skip og
bevare (- te): ta vare på
kraftkre vend e: som trenger mye ene rgi driver skipsfart
158
Or d lister
fotspor; folge i noens fotspor: gjøre det gå rundt: fungere, ordne seg påvirke (-et): influere, ha innflytelse
samme som omsorg/en: omtanke, stell, det å ha skjult: ikke åpen, gjemt
opprette (-et): etablere ansvar for noen ha greie på: vite noe om
utvikle (-et): frambringe, skape i forbindelse med: i sammen he ng med nøktern: saklig, objektiv
kunstgjødsel/en: gjødsel som er laget fodsel/en: det å bli født prege (-et): påvirke sterkt
industrie lt. Gjødse l tilfores jorda for en viss del: en bestemt del tvile (-te): være usikker
å gjøre den bedre forbeholdt: reservert for framstille (framstilte): presentere
skaffe (-et) seg: B kvote/n: tildelt mengde
global: som gjelder hele verden Organisert fritid 2 (6)
involvere (-te): in nbefatte, være med på Bussen klokka ni 2 (3) på egen hånd: selv, uten å bli passet på
oppta (opptok - opplatt): engasjere i nabo laget: der man bor
gi seg god tid: ta det med ro foregå (foregikk - foregått}: skje, finne
Kapittel2 Dagligliv
til stede; være til stede: være der sted
Innledning 2 (1) Så vidt jeg kunne se: Mitt inntrykk var lag/et: klubb , forening
at ... som regel: vanligvis, normalt
skåre (-et): vinne poeng
vant : vanlig være avhengig av: trenge, ha behov for
sysselsetting/ en: ansettelse i lønnet arbeid
skjenke (-et): helle, tømme frivillig: som man velger selv
velferdsordning/en: system for sosiale
stille (stilte) opp: delta, være til stede
goder
Sosiale medier 2 (4) bidra (bidro - b idrat t): hjelpe, delta
kilde/ n: grwrnlag, opphav
virke (-et): se ut som dugnad /en : felles gratis innsats for 11
Slik levervi 2 (2) påstå (påsto - påstått ): hevde, si bestem t gjøre et arbeid
tvert imot: derimo t, det motsatte krevende: anstrengende
befolkningst
etthet/en:antallmennesker
anledning/en: mulighet opplevelse/n: erfaring
per kvadratkilometer
spredt: med en viss avstand lekker: veldig fin
gjette (-et): tippe, prove å finne et svar Barnog fritidsaktiviteter2 (7)
tomannsbolig/en: hus for to separate
husholdninger selvfolclse/n: ego, selvsikkerhet satse (-et) på: g,\ inn for
andel/en: del, part trakasser ing/en: sjikane, forfølgelse, plage gå utover: ødelegge for
kontroversiell: omstridt, som det er sterk savne (-et): fole at noe mangler
etter hvert som: når
uenighet om trivelig: hyggelig
i stor grad: ganske mye
emne/t: tema vel: antakelig
bestå (besto - bes tått) av: være sammen -
trussel/en: skremse l, sterk advarse l ved siden av: i tillegg til
satt av
i meste laget: nesten for mye
dreie (-de) seg om: gjelde, hand le om
Er informasjonen riktig? 2 (5) innimellom: noen ganger
enslig: ugift, single
usensurert: ikke kontrol lert det gjelder: det er viktig
samt: og dessuten
manipulere (-te): forandre for fullt: helt
en god del: ganske mange
godta (godtok - godtatt) : aksepter e område /I: avgrenset felt, gren
i og med at: siden, på grunn av at
kildekritikk /e n: vurdering av kilder a llsid ig: som inklude rer mange ting
slitsom: anstrengende
oppleve (-de): erfare, fole henvise (-te) til: peke til
skeptisk: kritisk, tvilende Profilen 2 (8)
rekke (rakk - rukket): nå, få tid til
noytral: upart isk, som ikke tar parti kåre (-et): velge, utpeke
ansvar/et: forpliktelse, plikt
159
Ordlister
forbilde/!: modell, id eal utsette noen for noe: plage noen, ran1me handel/en : kj øp og salg
utover/en : person som drive r med noe noen håndverk/et: yrke som krever praktisk
(f.eks. spor t) bli utsatt for noe: rammes arbe id
delta (deltok - delt att ): være med misjonær /en : en som sprer religion spille en rolle: ha en p lass
langrenn/et: skiløp over lange strekn inger erstatte (-et): skifte ut innflytelse/ n: påvirkni ng, betydn ing
kjempe (-et): slåss pietistisk: streng, gudfryk tig fort renge (-te): skyve u nna, presse bo rt
«bel ved>: solid, til å stole på i fellesskap : sammen samtidig: på samme tid
støtte (-et): være til hjelp først: så sent som ho lde (holdt - holdt) til: bo
opp nå (-d de): klare å nå mål o ppheve (-et): gjøre slutt på gru vedrift/en: utvinni ng av mineraler
drive (drev - dr evet): være aktiv brutal: hard , hensynsløs meieri/et: anlegg for melk og melke-
tvinge (tvang - tvu nget) : presse, forsere motto/et: parole, slagord prod ukter
ta lov til: ha tillatelse til, være fri til avstand/en: dis tanse arbeidskraft/en: arbeids takere
artig: mo rsomt undertrykk e (und ertr ykte): diskrim inere strøm me (-et) til: komm e i mengder
talent/et: med født evne føre (-te) til: resultere i, gjøre at arbeidstokk/en: samle t gruppe arbeidere
fornekte (-et): ta avstand fra holde (holdt - holdt) på: beh old e, holde
bakgru nn/en: forhistorie, kultur fast ved
Kapittel3
rettighet/en: rett, privilegium godkjent: aksepte rt
Etflerkultureltsamfunn egenart/e n: særtrekk, spesielle forhold
endre (-et) : forandre Innvan dring i dag 3 (4)
Innledni ng 3 (1) i retni ng av: mo t, på en slik måte behov/et: de t man må ha
utfordring/en: noe som kan bli vanskelig anerkjenne (anerkjen te): aksep tere inngå en avtale: bli enige
sorge (-et) for: ta an svar for, ordne off,sielt sp råk: språk som brukes i adgang/en: mulighet, tillatelse
fin ne seg til rette: trives, finne sin plass offentlig sammenheng ho lde (holdt - holdt): opprettho lde,
henvende (-te) seg: ta kontakt forts ette
Samene 3 (2) instans/en: myndighe t, institusjon innvilge (-et): gi, godta
forhistor ie/n: tidlig historie, bakgr unn angå (angikk - angått): gjelde, være de n en kelte: hvert individ
forsker/en: vitenska psmann/ -kvinne aktuell for gå glipp av: miste
utgjøre (utgjorde - utgjort): være, o rgan/et: her: institusjon motsta n d/en: protest, det å prove å
representere beslutte (-et): avgjøre, bestemme h indre
skille (skilte) seg fra: være ulik konsultere (-te): rådføre seg med lykkes (lyktes): få godt resultat
når det gjelder: med he nsyn til yrke/t: lønnet arbeid, fag
levemåte/n: livsstil Første gene rasj ons n ordm ann 3 (5)
slekt/a el. -en: familie Tidlig innvan d ring 3 (3) innsikt/ en: forståelse
verdifull: som har stor verdi spor/el: merke, rest ufiltrert: direkte, rett på sak
vandring/en: flytting, bevegelse istid/a el -en: periode da land var dekket slående: overraskende, iøynefallende
etter hvert: litt ener litt, gradvis av is fullverdig: h elt god
tem me (-et): gjøre tam trekke (trakk - trukket) seg tilbake: bli bemerkelsesverd ig: underlig
beite/t område de r dyr finne r mat borte skjellsettend e: som skaper forandr ing
undertrykkelse/n: diskrimine ring, det å forho ld/et: tilstand, situasjon betrakte (-et): se på
h olde noe n nede utvikling/en : vekst, endri ng, prosess utforske (-et): undersøke
160
Ord lister
sikte (-et) til: tenke på henge (hang - h engt) etter: ligge bak , på forh ånd: tidl igere
opprinnelses land/et: landet man kommer ikke være på samme nivå besvare (-te): gi svar på
fra funksjonshem ni ng/en: handikap benytte (-e t): bruke
snever: trang, liten legge (la - lagt) vekt på: si at noe er viktig tilh enger/en: en som støtt er en mening
fundert på: bygd på oppmun tre (-et): inspire re, gi nytt mot reflektere (-te): tenke gjennom
dynamisk: energ isk, in itiativrik finne (fant - funnet) ut av: oppdage
fleksibel: smidig, som kan endre seg stimulere (-te): påvirke positivt Profilen 4 (5)
avholdsmann/en: en som ikke drikker anerkjent: godtall, beromt
alkohol Høyere utdanning 4 (2) selte spor etter seg: ha stor betydni ng
forenlig: mulig å kom binere høgskole/n: institusjon som gir utdan- stipend/et: pengestøtte
inkorporere (-te): innarbeide ning etter videregående skole grunnlegge (grunnla - grunnlagt):
oppfylle (oppfylte): klare, tilfredss1We etablere, dan ne
Profilen 3 (6) krav/et: det å kreve eller forlange n oe publisere (-te): offentli ggjøre
flytende: perfekt droppe (-et) ut: slutte spent: forventni ngsfull
styrke (-et) : gjøre sterkere para doks/et: selvmotsigelse smitte (-et); bli smitte t: bli infisert eller
hjertesak/en: noe man foler varmt for i alle fall:i det minste angrepe t av sykdom
lete (lette - lett): prove å fin ne sammen heng/en: forbindelse langt fra nok: ikke nok i det hele tatt
minera l/et: grunnstoff som finnes i jo rd lønnsbet ingelse /n: lønnsvilkår banebryte nde: veldig vik-tig, nyskapende
og fjeU oms org/e n: det åta vare på eller pleie verk/e t: ar beid
fa i stand: ordne, etablere noen ut nevne (-te) til: tildele ; gi stilling som
felles: som man har sammen
opptatt av: e ngasje rt i Undervisningsformer 4 (3)
Kapittel5 Arbeidsliv
avhand ling/en: akade misk tese audi torium /- iet: forelesningssal
oppfor dre (-et): be noen om å gjøre noe foretrekke (foretrakk - foretrukket ):
Innledni ng 5 (1)
avgjørende: veldig viktig. bestemmende favorisere
prege (-et) : infl uere, påvirke, merke
ødeleggclse/ n : de t å skade / ru inere innleveri ng/en: det å levere in n eller gi være i ferd med: holde på
iden titet/en: selvbilde, selvoppfatning fra seg noe lure (-te) på: være usikker på
er kjenne (er kjente): in nse, innrømme underveis: i løpet av
unngå (un ngikk - unngått): slippe å
ins titusjon/en: organ, organisasjon overraskende: uven tet
oppleve
uforberedt: som ikke er øvd eller for-
opparbeidet: oppnå dd over tid
beredt
Kapittel4 oppre ttho lde (opprettholdt -
grad; i samme grad: på samme måte
oppre ttho ldt): beho lde, holde fast ved
Skole og høyereutdanning
Eksamen4 (4)
Johan på jobbintervju 5 (2)
Utdanning for alle 4 (1) enerådende: eneste, noe man er alene om lyse (-te) ut: aver tere (en ledig stilling)
skolep likt/ en: plilcl for barn til å gå på dokume nte re (-te): bevise
innkalt: bedt om å komme
sko le hjelpemiddel/et: m iddel som man bruker
leder/en: sjef
plikt/e n: noe man må gjøre under arbeidet
forsinket: for se n
obligatorisk: ikke valgfri kandidat/en: person som skal ta eksamen
gå ut på: dreie seg om
evne/n: tale nt, dyktighet begrenset tid: ikke så mye tid
av og til: noen ganger
161
Ordlister
erfaring/en: praksis en viss: litt, noe Profilene 5 (7)

legge (la - lagt) seg opp: spare oppmyking/en: det å gjøre mindre ufaglær t: uten faglig utdanning
tross alt: faktisk stre ng assistent/en: medhjelper
løsning/en: svar, måte å o rdne noe på kamp/en: det å kjempe for noe, strid
Flat stru kt ur 5 (3) funksjonshemmet handikappet pålegge (påla - pålagt): kreve
flat: jevn, uten store forskjeller våge (-et}: ha mot til, tørre svekke (-et): giore svakere
egentlig: i virkelighe ten rarnme/n: avgrensing, betingelser awise (-te): si nei, avslå, forkaste
særtrekk/et: karakteristisk trekk permanent: fast, varig mektig: som har makt
forvirr e (-et): giore usikker norm/en : regel nærings liv/e t: samlet ø konomisk
effektiv: rasjo nell brutalisere (-te}: gjøre hardere virkso mhe t, produksjo n og handel
forvente (-et): vente, regne med vise (- te) til: peke på styre/ I: her: kom ite som leder (en bedrift
engasjement/et : interesse, iver tyde (-et) på: indikere, signalisere , o.a.)
raunna: gjøre ferdig sannsynliggjøre vilkår/e t: betingelse
utføre (-te): giøre
klarering/en: beskjed, avtale Utfordringer 5 (5)
Kapittel6 Klimaog miljø
legge Oa - lagt) merke til: observere, se melde (•te}: si fra
markedsføre (-te): reklamere for skyer i horisonten : komme nde problemer Innledning 6 (1)
premiere (-te}: belønne alterna tiv: ny, som kan erstatte
endring/en: forandring
dyktig: flink allerede: alt nå
virkning/ en: resultat
medarbe ider/en: kollega slite (slet - slitt): streve, ha prob lemer
grunnlag/et: basis, fundament
tillit/en: det å stole på noen, respekt innpass/et: adgang , det å komme inn
trivsel/en : det å ha det bra frykte (-et): være redd for
Avgifti rushtrafikken 6 (2)
ta initiativ : set te i gang være villig til: aksepte re
avgift/en: takst, skatt; belop som beta les
konsensus /en: enighet bedr ift/en: firma til stat eller kommun e
tidsskrift/et: magas in, blad tape (-te): miste, bli slått/beseiret
rushtrafikk/en: periode med mye bil-
relasjon /e n: forbindelse, forhold useriøs: upå litelig, ikke til å sto le på
trafikk
kne kke koder: forstå, forstå en kode
på tide: tidspunkt der man bør gjøre noe
kommandere (-te}: befale, gi ordre Organisasjonene i arbeidslivet 5 (6)
klasseskille/ I: klasseforskjell
forhandling/en: dis kusjon, debatt tillitsvalgt: valgt represent ant
være nødt til: måtle
drøfte (-et): diskutere
snegle (-et) seg fram: kjøre veldig sakte
Arbei dsmiljøloven 5 (4) landsomfat tende: som gielder hele landet
forurensning/en: det å skade lufta,
form ål/et: mål, hensikt tilsluttet : tilknyttet, medlem av
va11net,miljøet ; utslipp so m skader
grunnlag/et basis, fundamen t avtale/n: noe man blir enige om
miljøet
helsefremm ende: som gir god helse forhandle (-et): di skutere, konfer ere
formidabel: veldig stor
gjennoms lag/et: stø tte, aksept gjelde (gjaldt - gjeldt}: være gyldig
gjennom tenke (-te}: vurdere ordentlig,
endring/en: forand ring utgangsp unkt/et: begynnelse, start
tenke nøye g;ennom
midlertid ig: som gjelder i kor tere tid, part/e n : deltake r
taper /en: person som taper, som ikke
foreløpig stabil: rolig, fast
vinner
reversere (-te): tilbakeføre
fleksibilitet/en: sm idighet, oppmyking
162
Ord lister
Verden i dag 6 (3) Kapittel7 Helsavår Klima og he lse pro bleme r 7 (4)
klode/n: jorda, verden kunstig: syntetisk, laget
skyldes (skyldtes - skyldes): være på Innledning 7 (1) nom/men: oversvommeise
grunn av, kan føres tilbake til subsidiere (-te): støtte økonomisk ekstrem: helt spesiell
oppstå (oppsto - oppstått ): begyn ne, formynderstat/en: stat som regulerer redusert produksjon: mindre produk-
bli t il mye av innbyggernes liv sjon
tørke/n: langvarig tørt vær holde (holdt - holdt) seg unna: ikke smittebærende: som fører med seg smitte
or kan/e n : svært sterk vind komme i nærheten av oppho lde (oppholdt - oppholdt) seg:
sistnevnte: det so m blir nevnt sist være, befinne seg
Sta te n og helsa 7 (2) utendør s: ute
Fossile energikilder 6 (4) forsikre (-et}: inngå avtale om forsikring til tider: av og til
sviktende: som svikter, som blir mislykket forsikring/en: en ordni ng der man far bryte (brøt - brutt) en avtale: ikke holde
avling/en: produktene man får fra sikkerhet mot en viss betaling eller oppfylle en avtale
jordbruk viss; en viss prosen t: en bestemt prosen t plage/n: ubehag, lidelse, sterk irritasjon
ør ken/e n: tørr sandsle tte (for eksempel rett ighet/en: privilegium klø (-dde): skrape eller stry ke på huden
Sahara) sørge (-et) for: ta ansvar for fordi den er irrite rt
vegetasjon/en: plantevekst, norn dekke (-et) utgifter: betale utgifte ne (til renne (ran t - rent}; øynene renner:
anbefaling/en: råd, rekommandasjon medisin, behandling) øynene er fylt av tårer
kutte (-et}: redusere rehabilitering/en: det å komme seg etter
forbruk/et: det å b ruke noe; konsum en sykdom, attføring Psykisk helse 7 (5)
fornybar: som kan brukes om igjen den enkelte: hver forlate (forlot - forlatt}: gå fra noen
utslipp/et: det å slippe ut farlige stoffer egenandel/en: det man betaler sel" bryte (brøt - br utt) sammen: gi opp,
satse (-et) på: gå inn for ikke or ke mer
Skal du vaksinere barnet ditt ? 7 (3) opphold/et: det å være på et sted
Profilen 6 (5) vaksinere (-te}: det å gi en vaksine (stoff minne/t: noe en husker
deponere (-te): oppbevar e, lagre som beskytter mot smittsomme vegre (-el) seg: sene seg imot, un ngå
aksjonsform/en: måte å handle eller sykdommer) fjerneste: ber: minste
aksjonere på styre (-te) seg selv: ordne opp selv forlegenhet/en: d et å være skamfull
startfase/n; i startfasen: til å begynn e med immunfor svar/et: beskyttelse mot uttæret: veldig svak på gru n n av lite mat
pressedekning/en : om tale i mediene smitte og væske
tilbakevise (-Le): avvise, nekte skummel: uhyggelig, nifs forvir ret: desorientert, usikker
relevant: betydnin gsfull, viktig kjemikal/et: kjemisk stoff b eklage (-de el. -et) seg: gi uttrykk for
utredning/en: skr iftlig (el muntlig ) smittsom: som overføres fra person til misnøye
framstilli ng person gråtkvalt stemme: utydelig stemme på
utforme (-et}: utvikle faktisk: virkelig, egentlig grunn av gråt
kåre (-et): velge, peke ut hygiene/n: renslighe t tilgi (tilga - tilgitt}: unnskylde, prøve å
svangerskap/e t: graviditet glemme
veiledning/en : råd og opplysninger bekymr et: engstelig
ernæring/en: kostho ld, mat og drikke
163
Ordlister
Profilen 7 (6) hoff/et: kongens ansatte komme (kom - kommet ) i gang: begynne
kon troversiell: omstridt, som det er ta vare på: spare, passe på beseire (-et): vinne over
uenighet om område / I: distrikt , del av land høvding/en: overhode, leder på et
prevensjon/en: middel for å unngå regnes som: antas å være område
graviditet bymessig: som likner en by sendemann/en: utsending
legalisere (-te): gjøre lovlig under lig: rar
abort /en : kunstig avbrudd av svanger - Vikingtida 8 (2) være stor på det: være overlegen
skap hedning/en: en som ikke har • den relle • ho lde på sitt: være bestemt, ikke gi seg
folkehøgskole/n : eksamen sfri sko le for religionen legge under seg: erobre, vinne over
vokse n ungdom hæ r/en: ar m e kjemme (-et): gre med kam
preget (-et) av: påvirket av, formet av med hærmakt : med våpen
engasjemen t/et: inter esse, begeistring spre (spred te) seg: komme til mange Norge blir en enhet 8 (4)
ære; til ære for: av respekt for steder for alvor: virkelig
borgerskap / et: middelklas sen (sær lig legge (la - lagt) øde: ruinere , gjøre tomt gjøre (gjorde - gjort ) sitt: gjøre sin andel
b rukt om folk i byene) plyndring/en: ran , overfall, tyveri råde (-et) over: styre, bestemme over
godseier/en: eier av svært stor jordeien - alter/et: bord foran i kirken set te (satte - satt) i gang: starte
dom og gård røve (-et): stjele, ta med mak
krav; ha krav på: det å kunne forlange b eskrivelse/n: fortellin g, skildr ing Svartedauden 8 (5)
noe stamme (-et) fra: komme fra se (så - sett) for seg: tenke seg, in nbille
opprett e ( -et): etablere overfoll/et: angrep seg
enslig mor: alenemor , som har ansvar oppførsel/en: måte å være på ferge/a el. -en: båt som frakter folk m.m .
for barn alene rykte / I: renomme , noe som sies om komme an på: være avhengig av
svoger/en: svigerbror , mann som er gift noen forverre (-et): bli verre/dårl igere
med ens søster el. bror til ens ektefelle sjørøveri/et: piratvirksomhet faktor/e n : årsak, forhold
rett ighet/en: privilegium ber yktet: med dårlig rykte pest/en: svær t sm ittsom, ofte dødelig
vekke (vakte - vakt) prote ster: fore til angrep/et: auakk, invasjon, overfall sykdom
protes ter fangst/en: det å fange dyr anslå (anslo - anslått ): beregne
tilgang til: adgang til, m ulighet til å fl drive (drev - drevet) han del: kjøpe og smitte / n: overforing av S)'kd om
tak i selge ramme (-et): treffe, angripe
begrensning/en: reduksjon ferd/en: reise stå (sto - stått) for: her: ha ansvar for,
nemnd/ -a el. -en: komite, råd slå (slo - slått) seg ned: etablere seg arrangere
danne (-et): forme , etablere begravelse/ n: det å legge døde i jorda
Kapittel8 rike/ t: se side 92 overleve (-de): unngå å dø, slippe unna
visdom / men : klokskap skape (-te): lage, forårsak e
Litt norskhistorie pantsette (pantsatte - pan tsatt): gi som kreve (-de) inn: forlange, samle
garanti bo rg/en: festning, slott med festn ings -
Norvegr 8 (1) kjennskap/en el. -et: kunnskap , ,•iten verk
kjenne (kjente) til: vite om praktbygg/et: flott bygning
betegnelse / n: navn Harald Hårfagre samler Norge? 8 (3) forsvar/et: militær beskyttelse
oppdager/en: en som finner (nye steder) enhet/en : helhet, san1let del utstyr /et: tilbehør, utrustning
164
Or d lister
Dansket id a 8 (6) løsr ivelse/n: frigjoring. det å rive seg løs komponis t/en: perso n som komponerer
formelt sett: i teorien, på papiret stemmerett/en: rett til å delta i valg musikk
likeverdig: med samme verdi stem mc (stemte): velge kilde/n: ressurs, grunnlag
dominere (-te): være sterkes t lønne (-e t) seg: betale seg. være lurt danne (-et): lage, etablere
hevde (-et) seg: marke re seg, kreve sin nok en: enda en, en til stolt: flott, selvsikker
plass bunad/en: nasjonaldrakt
i praksis: i realiteten, i virkeligheten Profilen 8 (9) majestetisk: fantastisk, imponerende
forsvinne (forsva nt - forsvunnet): bli forutsi (forutsa - forutsagt): spå, si på slemme (s temte): være riktig
borte forhånd streve (-de) : slite, anstrenge seg, arbeide
styre/t: her: ledelse, makt , regjering utmerke (-et) seg: være spesielt dyl'tig mye
brudd/el: det å bryte, gjøre slutt på velstående: rik foreta (foretok - foretatt): gjorc
kontakt arving/en : etterkommer, barn renslighet/en : det å være eller holde seg
overta (overtok - over tatt): ta over etter se seg om: lete ette r re n
en annen Lrone/n: kongesete syn/ et; romantisk syn: romantisk visjon
konvertere (-te): bytte religion rekreasjon/en: hvile, slik at en får
Unio n med Sve rige 8 (7) adoptere (-te): ta til seg som sitt eget kreftene tilbake
gi fra seg: overlate barn framkomstmiddel/et: noe man kan
forlange (-te): kreve ette rsom: side n , i og med at, fordi komme seg fram på (ski, sykke l, bil)
benytte (-et) : bru ke, gripe betingelse/n: krav, ramme bli trukket mot: bli fascinert av
i løpet av kort tid: for lang tid var gått vilje/n: sterkt ønske helt/ en: ideal, forbilde
grunnlov/en : konstitusjon fa viljen sin igjennom: seire
erklære (-te): si fra offentlig legge til rette: gjøre klar Fraingen til to norske skriftspråk
styre (-te): herske, regjere 9 (3)
gi seg: kapitulere bøyningsform/ en: bøyd form av et o rd
Kapittel9
utenriks-: som gjelder utlandet (for eksempel bestemt form av
til tross for at: selv om Nasjonsbyggingen adjektiv og substantiv)
vekst/en: økning, det å vokse utfordring/en: noe som kan bli vanskelig
kosthold /e t: mat , ernæring Innledning 9 (1) å klare
helsestell/et: h elsetjeneste identitet/en: selvbilde, jegfolelse erfare (-te): oppleve
spedbarn/et: barn 0- 1 år trekk/et: egenskap, moment dannet: kultivert., utdannet
levebrød/et: arbeid å leve av særtrekk/et: spesielle egenskaper ta (to k - tatt) utgangspunkt i: starte med
gr ipe (grep - grepet): ta fran1heve (-et): gjøre tydelig. poe ngtere gå til fots: gå, spasere (ikke kjøre)
dukke (-et) opp: komme, vise seg nærme (-et) seg: kom me nærmere
strømning/en: bevegelse, tendens Nasjonalr omant ikken 9 (2) vedta (vedtok - vedtatt ): bestemme
bevegelse/n: her: organisasjon, forening ta (tok - tatt) vare på: passe på opplæringsspråk/et: det språket man
motsetning/en: konflikt, strid trad isjonell: som har vært vanlig, som bruker i sko len
ligge (lå - ligget) til rette : være klar e r nedarvet markert : veldig stor, påfallende
i stor grad: for det meste nedgang/en: fall, tilbakegang
No rge bli r selv st endig 8 (8) motiv/et: emne, sujett
opplosc (-te): gjøre slutt på selvstendig: uavhengig
165
Ordlister
Finnes det nasjonale særtrekk i dag? voldsom: svært sterk unntak/et: som går mot regelen
9 (4) en rekke: mange knytte (-et) bånd til: holde kontakt med,
særegen: karakteristisk utstilling/en: framvisning; sted der man utvikle vennskap med
stereotyp: ensformig viser fram noe som er laget bli stilt for retten: møte for en domstol
jordnær: realistisk, noktern lide (led - lidd): ha det vondt lan dssvik/et: forræderi mot lande t
naiv: barnslig, lett å lure framstille (frams tille): illustrere, lage døv: som ikke kan hore
jovial: med lyst og lett h umør flørte (-et) : kurtisere synspunkt / et: mening, standpunkt,
mellomrom/met; med Jevne forventningsful l: spen t, håpefull oppfatning
mellomrom: regelmessig, me n med litt snu (-dde): vende
tid mellom hver gang gjenskape (-te): lage på nytt Ringen 10 (4)
rar: merkelig sammenbrudd/et: psykisk sjokk. det å loverøst/en: dyp, kraftig stemme, stemme
puritansk væremåte: enkel Livsstil bryte sammen som en løve
sløse (-te): bruke for mye, kaste bort for godt for alltid, for å bo permanent Hvor været er lyst og herlig!: Så lyst og
testamentere (-te): gi til andre som arv fint været er!
Profilen 9 (5) rive (rev - revet) et hus: rasere, ødelegge more (-et) seg: ha det morsomt
humanitær: veldedig, menneskevennlig et hus imøtekomme (imøtekom - imø te-
bevege (-et) seg: røre på seg, movere kom met): gå med på, op pfylle
drive (drev - drevet): flyte Knut Hamsun 10 (3) de n er blitt meg for trang: den er blitt
kjelke/n: en slags slede ambis iøs: ærgjerrig, med lyst til å gjøre for trang for meg
kajakk/e n: en smal båt der man padler karriere trykke (tryk te): klemme, presse
med en åre gi (ga - gitt) opp: kapitulere la deo gjøre større: la noen (f.eks. en
i Livsfare:i fare for å do, i en veldig farlig erfare (-te): opp leve gullsmed) utvide den
situasjon ytterklær: klær man h ar på seg ute hviske (-et): snak ke med veldig lav
bli gjenforent: komme sammen igjen pantelåner /en: person som låner ut stemme
mannskap/et: personer som job ber på et penger og fu ting eUer klær som la (lot - lall) det være: ikke gjøre det
skip garanti det haster ikke: det er ikke nødvendig å
oppløse (-te): få slutt på skille (skilte) seg fra: være annerledes sk')'llde seg
forløper/en: noe som kommer for en n forlegge (forla - forlagt) noe: legge noe
handling/en: det som skjer i en bok eller bort uten å finne det igjen
en film Er du sint derfor? : Er du sint på grunn
Kapittel10
brennende: veldig ste rk av det?
Noen norskekunstnere merkelig nok: selv om det er rart atter igjen: enda en gang
beskr ive (beskrev - beskrevet): skildre, på gamle tomter: på steder man kjenner
Innledning 10 (1) framstil le fra før
skulptur/en: statue være fascinert av: være fengslet eller vandre (-et): spasere, gå
varig: som ikke slutter opptatt av komme meg i møte: komme mot meg
oppfatni ng/en: mening rastløs: urolig hun rop te lang vei: hun ropte mens hun
lokk e (-et): overtale, friste sto langt borte
Edvard Munch 10 (2) oppfinnelse/n: noe nytt som er laget, forlatt: ensom, alene tilbake
dødsfall/et: det at et menn eske dør en ny, p raktisk løsning rommelig: stor
166
Ord lister
Profile n 10 (5) avgjøre (avgjorde - avgjort): b eslutt e, Politisk innflytelse 12 (2)

billedhugger/en: kunstner som lager bestemme tilsi (tilsa - tilsagt): tyde på, gjøre de t
skulpiurer straffbar: som kan straffes ønskelig
utføre (-te): lage forbrytelse/ n: handling som loven folkeavstemning/en: referendum
møbels nekker/en: hån dverker som lager forbyr være bundet til: h a plikt til
mobler anse (anså - ansen) for: regne som ta hensyn til: bli påvirket av
verksted/et: bygning der noe (for eksem- bryte (brøt - brutt) loven: gjøre noe aksjon/en: handling med et mål
pel møbler) blir laget eller reparert som loven forbyr mobilisere (-te): aktivisere
kjede (-et) seg: føle at noe er kjedelig bot/en (flere bøter): straff i form av reder i/et: firma som drive r skipsfart
pietistisk: strengt religiøs p engesum som må betales b etydelig: ganske sto r
fontene/n: skulpt ur med vann avskaffe (-et): fjerne, få slutt på
granitt/en: svært hard steinart offentliggjøre: publisere, gjøre kjent Medienes rolle 12 (3)
tresnitt/et: bilde som er laget ved at man tiltalt som er ankla get for en forbrytelse bikkje/a el. -en : hund
trykker en utskåret, malt treplate mot opere re (-te}: handle, drive på
papir Profilen 11 (4) makth aver/en: den som har makten
gå inn for: satse på, arbeide for avsløre (•te): avdekke, vise
befinne (befant - befunnet) seg: være aktør/en: deltaker
Kapittel 11
forebygge (forebygd e): h indre at noe ytring/en: det å unale seg, skriftlig eller
Maktfordelingen skjer muntlig
hevn/en: revansj, gjengjeldelse oppfo rdring/en: det å be noen om å
Monarki og demokrati 11 (1) opprette (-et): etablere, starte gjøre noe
oppslu tning/en: støtte, det å si ja bli utskjelt: få aggressiv kritikk begå (begikk - begått): gjøre, utføre
kontinuitet/en: sammenheng. stabilitet dulle (-et) med: vise for mye omsorg retni ngslinje/ n: regel, prinsipp
heve (-et): løfte, sette høyere enn høre (-te) med : være en d el av grundig: solid, omfatten de
reell: virkelig drift/en: virksomhet, det å drive
skuffelse/n: det å bli lei seg fordi noe ikke
skjer slik man ønsker
Kapittel 12
Profilen 12 (4)
Politikk kår/e t: levevilkår, leveforhold
Storting og regjering 11 (2) revolusjonær: som ønsker revolusjo n
statsråd/en: minister De polit iske partiene 12 (1) illegal: ulovlig
forslag/et: propos isjon, plan borgerlig: ikke-sosialistisk havne (-et): komme (ufrivillig) i en
statsbudsjett/et: oversikt over sta tens utsagn/e t: uttalelse situasjon
utgifter og inntel-.-ter grun nhol dning/en: ideologis k basis gjenre ise (-te}: bygge opp igjen
Det er opp t il Stortinget: Stortinget omfattende: stor, som dekker mye omstr idt: som de t er uenighet om
avgjør disponere (-te): bestemme over splittelse/n : deling. brudd
true (-et): prøve å tvinge, skremme anta (antok - antatt): tro, regne med båre/n: kiste med en død person
invester ing/en: det å sette inn penger
Domstolene 11 (3) utnytte (-et): bruke, ha fordel av
dømme (dømte): avsi en dom vektlegge (vektla - vektlagt): si at noe er
oppgave/n: rolle, funksjon viktig
167
Ordlister
Kapittel13 svekkelse/ n: det å bli svakere

hindring/en: noe som kan stanse noe
Internasjonaleforhold gjensidig: felles, som gjelder for begge parter
forplikte (-et ): binde seg til, ha som plikt
Innledning 13 (1)
direktiv/ et: påbud, forskrift
allianse/n: forbund, avtale om samarbeid
straffercmslig:S-Omangår straffelover Qus)
beskyttelse/n: vern
Krigog fred 13 (2) hindre (-el): stoppe, gjøre det vanskeli.g
bryte (brø t - brun) ut: begynne
gjeldende: det som er i virksom het
torpedere (•te): skyte med torpedo
tendens/en: utvikling i en bestemt retning
Samarbeid i nord 13 (5)
inspirert: stimulert, påvirket
utvide (-et): gjøre større
sivil ulydighet/en: det å nekte å adlyde
væpne t: med våpen
myndighetene
bilaterale: tosidige
henrene (-et): drepe en som er dømt til
smelte (-et): tine, bli til vann
døden
gjøre krav på: kreve. forlange
knapt: nesten ikke
hule/a el. -en: åpning i fjellet
Profilen 13 (6)
romme (rømte ): flykte
oppfinner/en: en som finner opp (lager ) nye
overgi seg: kap itulere
ting
for Norges vedkommende: når det gjaldt
sprengstoff/et: eksplosiver
Norge
patent/et: enerett til å benytte en oppfinnelse
hamre (et): slå, banke
enorm: veld ig stor
hugge (-et): slå
fond/et: kapital der rentene kan brukes til
steil: sta, trassig
bestemte formål
naken tross: tydelig motstand
foregående år: året før
kue (-et) : undertrykke
egentlig: o pprinnelig
fredsbevarende: som skal støtte freden
mekling/en: arbeid for å komme til enighet
utvidelse/n: økning, det å bli storre
Nobels fredspris 13 (3)

begivenhet /en: stor hendelse
lobbyvirksomhet/en: forsøk på å påvirke
fremme (-et): hjelp e fram, propagandere for
falle inn und er: inkluderes. passe inn i
Norge og Europa 13 (4)

daværende: den som var den gang
oppmerksomhet/en: interesse
168
Del2 Allabetisk
ordliste
Denne o rdlista er en alfabetisk oversikt over mange av ordene og uttrykkene i
Del I Ordliste med forklarin ger på side 158-168.
Tallene eller ordene viser til kapillel og underkapillel der ordene er forklart.
A avling 6 {4) betrakte 3 ( 5) dom inere 8 (6)

abort 7 {6) avskaffe 11 (3) betydelig 12 (2) dreie seg om 2 (2)
adgang 3 (4) avsløre 12 (3) bevare I (4) drift 12 (3)
aksjon 12 (2) avstand 3 (2) bevege seg 9 (5) dr ive 2 (8)
aksjonsform 6 (5) avtale/n 5 {6) bevegelse 8 ( 7) drive handel 8 (2)
aktør 12 (3) avvise 5 (7) bevilge 1 (4) droppe ut 4 (2)
allerede 5 {5) bidra 2 (6) drøfte 5 (6)
allianse 13 (I ) B binde til 12 (2) dukke opp 8 (7)
allsidig 2 (7) bakgrunn 3 (2) borgerskap 7 (6) dykt ig 5 (3)
alterna tiv 5 (5) basere I (5) boring I (6) dyrkbar mark 1 (2)
ambisiøs 10 {3) bedr ift 5 (5) bosetting 1 ( I) dyrke I (2)
anbefaling 6 (4) befmne seg li (4) brudd 8 (6) dømme Il (3)
andel 2 (2) begrenset tid 4 {4) brutal 3 (2)
anerkjenne 3 (2) begren sn ing 7 (6) brutalisere 5 {4) E
angrep 8 (2) begå 12(3) bryte loven EI (3) effektiv 5 (3)
angå 3 {2) behov 3 (4) bryte sammen 7 (5) egenande l 7 (2)
an ledn ing 2 (4) beklage seg 7 (5) bryte ul 13 (2) egenart 3 (2)
anse for li (3) b eJ..-ymret7 (5) bunad 9 (2) egentlig 5 (3)
anslå 8 (5) bemerkelsesverdig 3 (5) egentlig ikke 1 (2)
ansvar 2 (2) benytte 4 (4) D ekstrem 7 (4)
anta 12(1) beseire 8 (3) danne 8 (2) emne 2 (4)
arving 8 (9) beskrive 10 (3) dannet 9 (3) endre 3 (2)
assisten t 5 (7) beskrivelse 8 (2) dekke utgifter 7 (2) endring 5 (4)
av og til 5 (2) beskyttelse 13 {4) del; en god d el 2 (2) eneråden de 4 (4)
avgift 6 (2) beslune 3 (2) deha 2 (8) engasjement 5 (3)
avgjøre 11 (3) bestå av 2 (2) deponere 6 {5) enkelt; den enkehe 3 (4)
avgjørende 3 {6) besvare 4 {4) desent ralisere I (4) enorm 13 (6)
avhand ling 3 (6) betegnelse 8 ( I) disponere 12 (I) enslig 2 (2)
avheng ig 2 (6) betingelse 8 (9) dokumentere 4 (4) erfare 9 (3)
169
Ordlister
erfaring 5 (2) forlate 7 (5) gi seg 8 (7) heve 11 (I)

erkjenne 3 (6) forlatt 10 (4) gjelde I (6) hevn ll (4)
erklære 8 (7) forlegenhei 7 (5) gjelde; være gyldig 5 (6) hindre 13 (4)
ernæring 7 (3) formidabel 6 (2) gjelde; det gjelder 2 (7) hindring 13 (4)
erslatte 3 (2) formynd erstal 7 (I ) gjelde; når de t gjelder I (6) hjelpemidde l 4 (4)
e1ablere I (6) formål 5 (4) gjeldende 13 (4) hold e3 (4)
etter hver t 3 (2) fornekte 3 (2) gjenforene 9 (5) holde på 3 (3)
eue rsom 8 (9) fornybar 6 (4) gjennomtenke 6 (2) holde seg unna 7 (I)
eventuell I (6) forplikte 13 (4) gjenr eise 12 (4) holde til 3 (3)
evne/n 4 (I ) forsikre 7 (2) gjensidig 13 (4) humanitær 9 (5)
forsikring 7 (2) gjenskape 10 (2) hygiene 7 (3)
F forsker 3 (2) glipp; gå glipp av 3 (4) hær 8 {2)
hl-tisk 7 (3) forslag 11 (2) global I (7) høre med 11 (4)
faktor 8 (5) forsvar 8 (5) god kjent 3 (3) håndverk 3 (3)
felles 3 (6) forsvinne 8 (6) god ta 2 (5)
fellesskap 3 (2) fortrenge 3 (3) grad; i samme grad 4 (3)
ferd; være i ferd med 5 (I) forure nsning 6 (2) greie; ha greie på 2 (5) i alle foli 4 (2)
ferd/en 8 (2) forutsett I (4) gripe 8 (7) i løpet av 8 (7)
finne seg til rette 3 ( 1) forutsi 8 (9) grundig 12 {3) i og med at 2 (2)
finne ut av 4 ( I) forvenle 1 (6) grunnlag 5 (4) i stor grad 9 (2)
fleksibel 3 (5) forven tningsfull 10 (2) grunnlegge 4 (5) identi tet 9 (l)
fleksibilitet 5 (4) forver re 8 (5) grunnlov 8 (7) illegal 12 (4)
flom 7 (4) forvirret 7 (5) gru vedri ft 3 (3) initiativ 5 (3)
folkeavstemni ng 12 (2) fral'te I (5) gå inn for li (4) inn flytelse 3 (3)
fond I (6), 13 (6) framheve 9 (I) gå til fots 9 (3) inngå 3 (4)
for god1 I O(2) frams1ille 2 (5) gå ut på 5 (2) innk alle 5 (2)
forbehol dt 2 (2) fremme (-et) 13 (3) gå utover 2 (7) inn levering 4 (3)
forbilde 2 (8) frivillig 2 (6) gårdsbruk I (4) innsals 1 (7)
forbindelse 2 (2) frykte 5 (5) inn sikt 3 (5)
forbruk 6 (4) funder t 3 (5) H innvilge 3 (4)
forbrytelse 11 (3) fun ksjonshemmel 5 (4) handel 3 (3) inspirert 13 {2)
forebygge li (4) funksjonshemni ng 4 (I ) handling IO (3) instans 3 (2)
foregå 2 (6) fødsel 2 (2) havn e 12 (4) in stitusjon 3 {6)
foreta 9 (2) føre til 3 (2) helt/en 9 (2) investere I (6)
foretrekke 4 (3) få i stand 3 (6) henge etter 4 (1) involvere l (7)
forhandle 5 (6) få lov til 2 {8) hensyn 12 (2)
forhand ling 5 (3) henvende seg 3 (2)
forhold 3 (3) G henvise til 2 (5) jordnær 9 (4)
forhånd; på forhånd 4 (4) gi fra seg 8 (7) hevde I (4) jovial 9 (4)
forlange 8 (7) gi opp 10 (3) hevde seg 8 (6)
170
Ord lister
K lete 3 (6) nøktern 2 (5) overleve 8 (5)

kamp 5 (7) lide 10 (2) nøytral 2 (5) overraskende 4 (3)
kandidat 4 (4) ligge til rette 8 (7) når det gjelder I (6) overta 8 (6)
kilde 2 (1) likeverdig 8 (6)
kjede seg 10 (5) lokke 10 (3) 0 p
kjempe (-e t) 2 (8) lov; få lov til 2 (8) obligatorisk 4 (I) pantelåner 10 (3)
kjenne til 8 (1) lure på 5 (1) oljefelt 1 (6) paradoks 4 (2)
kjennskap 8 (2) lykkes 3 (4) omfattende 12 (1) part 5 (6)
klare seg I (4) lønne seg 8 (8) område 2 (7), 8 ( 1) pietistisk 3 (2)
klasseskille 6 (2) lønnsbetingelse 4 (2) omsorg 2 (2) plage/n 7 (4)
klode6 (3) lønnsom 1 (6) omstridt 12 ( 4) plikt 4 (I)
klø 7 (4) løsning 5 (4) operere 12 (3) plyndring 8 (2)
knapt 13 (2) løsrivelse 8 (8) oppdager 8 ( I) praksis; i praksis 8 (6)
knytte bånd til I 0 (3) oppfutning 10(1) prege 2 (5)
komme an på 8 (5) M oppfinnelse 10 (3) preget av 7 (6)
komme i gang 8 (3) makthaver 12 (3) oppfinner 13 (6) pressedekning 6 (5)
konsekvens I (6) mann skap 9 (5) oppfordre 3 ( 6) prevensjon 7 (6)
konsultere 3 (2) markert 9 (3) oppfordring 12 (3) publisere 4 (5)
kontroversiell 7 (6) mellomrom; med jevne oppfylle 4 (2) på forhånd 4 (4)
kosthold 8 (7) mellomrom 9 (4) oppførsel 8 (2) på tide 6 (2)
krav 4 (2) medarbeider 5 (3) oppgave Il ( 3) pålegge 5 (7)
kreve inn 8 (5) mektig 5 (7) oppheve 3 (2) påstå 2 (4)
krevende 2 (6) melde 5 (5) opphold 7 (5) påvirke 2 (5)
kunstig 7 (4) merkelig nok 10 (3) oppholde seg 7 (4)
kutte6 (4) midlertidig 5 (4) oppleve 2 (2) R
kvote 2 (2) mild I (2) opplevelse 2 (6) ramme (-et) 8 (5)
kåre 2 (8) minne /I 7 (5) oppløse 8 (8) ramme/n 5 (4)
mobilisere 12 (2) oppmerksomhet 13 (4) rar 9 (4)
L motiv 9 (2) oppmuntre 4 (I) rastløs 10 (3)
lag/et 2 (6) motsetning 8 (7) oppnå 2 (8) reallønnl (6)
landsomfattende 5 (6) motstand 3 (4) opprette I (7) rederi 12 (2)
landssvik 10 (3) motto 3 (2) opprettholde 5 ( 1) redusert produks jon 7 (4)
leder S (2) opprinnelig 1 (3) reell li (I)
legalisere 7 ( 6) N opprinnelsesland 3 (5) reflektere 4 (4)
legge seg opp 5 (2) naiv 9 (4) oppslutning li (I) regel; som regel 2 (6)
legge merke til 5 (3) nedgang 9 (3) oppstå 6 (3) regne med I (2)
legge til rette 8 (9) nemnd 7 (6) oppta 2 (3) regnes som 8 ( I)
legge under seg 8 (3) norm 5 (4) opptatt av 3 ( 6) rehabilitering 7 (2)
legge vekt på 4 (1) næringsliv 5 (7) orkan 6 (3) rekke (rakk - rukket) 2 (2)
lekker 2 (4) nærme seg 9 (3) overgi seg 13 (2) rekreasjon 9 (2)
171
Ordlister
relasjon 5 (3) slitsom 2 (2) sviktende 6 (4) tvinge 2 (8)

relevant 6 (5) sløse 9 (4) synspunkt 10 (3) tyde på 5(4)
renslighet 9 (2) slå seg ned 8 (2) sysselsetting 2 (I) tørke/n 6 (3)
ressurs 1 ( I) smelte 13 (5) særegen 9 (4)
retn ingslinje 12 (3) smitte (-et) 4 (5) særtrekk 5 (3) u
rettighet 3 (2) smitte/n 8 (5) sørge for 3 (I) uansett I (4)
rike: se side 92 smittebærende 7 (4) uforberedt 4 (3)
rushtraflkk 6 (2) smittsom 7 (3) T underlig 8 (3)
rykte 8 (2) snever 3 (5) ta vare på 9 (2) undertrykke 3 (2)
romme (rømte) 13 (2) sn u 10 (2) ta utgangspunkt i 9 (3) underveis 4 (3)
spedbarn 8 (7) takket være I (2) unna; få unna 5 (3)
s spent 4 (5) talent 2 (8) unngå 5 (I)
sammenbrudd JO(2) spille en rolle 3 (3) tape (-te) 5 (5) unntak JO (3)
sammenheng 4 (2) splittelse 12 (4) taper 6 (2) useriøs 5 (5)
samt 2 (2) spor 3 (3) tendensl3 (2) ut fra 1 (6)
samtidig 3 (3) spre seg 8 (2) testamentere 10 (2) utendørs 7 (4)
satse på 2 (7) spredt 2 (2) til tider 7 (4) utenriks - 8 (7)
savne 2 (7) stabil 5 (6) tilbakevise 6 (5) utfordrende I (4)
se for seg 8 (5) stamme fra 8 (2) tilgang 7 (6) utfordring 3 (I)
se seg om 8 (9) startfase 6 (5) tilgi 7 (5) utforme 6 (5)
selvstendig 9 (2) stemme (-te) 8 (8) tilhenger 4 (4) utforske 3 (5)
sette i gang 8 (4) stereotyp 9 (4) tillit 5 (3) utføre 5 (3)
sette spor etter seg 4 (5) stimu lere 4 (I) tillitsvalgt 5 (6) utgangspunkt 5 (6)
sikte til 3 (5) stipen d 4 (5) tilsi 12 (2) utgjøre 3 (2)
sistnevnte 6 (3) stolt 9 (2) tilskudd l (4) utmerke seg 8 (9)
sjøfart I (3) stort sett I (2) tilsluttet 5 (6) utnevne til 4 (5)
skaffe seg I (7) straffbar Il (3) tilsvare 1 (6) utnytte 12 ( I)
skapes (5) streve 9 (2) tiltale (-te) 11 (3) utredn ing 6 (5)
skeptisk 2 (5) strømme til 3 (3) topografi I (4) utsagn I 2 ( l )
skille seg fra l (4) stykke; et godt stykke 1 (4) tradisjonell 9 (2) utsette noen for noe 3 (2)
skjenke 2 (3) styre (-te) 8 (7) trekk/et 9 (I) utslipp 6 (4)
skjult 2 (5) styre seg selv 7 (3) trekke seg tilbake 3 (3) utstilling I O (2)
skoleplikt 4 (I) styre/t 5 (7), 8 (6) trelast I (5) utstyr 8 (5)
skuffelse 11 (I) styrke (-et) 3 (6) tresnitt 10 (5) utvide 13 (5)
skulptur 10 (I) støtte (-et) 2 (8) trivelig 2 (7) utvidelse 13 (2)
sl..-y
ldes 6 (3) støtte/n I (4) trivsel 5 ( 3) utvikle I (7)
skåre 2 ( i ) subsid iere 7 (I) tross; til tross for at 8 (7) utvikling 3 (3)
slekt 3 (2) svangerskap 7 (3) true 11 (2) utøver 2 (8)
slett ikke l (2) svekke 5 (7) trussel 2 (4)
slite 5 (5) svekkelsel3 (4) tvile 2 (5)
172
Or d lister
V ø
vaksinere 7 (3) øde 8 (2)
vandre 10 (4) ødeleggelse 3 (6)
vandring 3 (2) ørken 6 (4)
vare; ta vare på 8 ( I )
varig 10 (I)
vedta 9 (3)
vegetasjon 6 (4)
vegre seg 7 (5)
veiledning 7 (3)
vekst 8 (7)
vektlegge 12 (I)
vel 2 (7)
vels tående 8 (9)
verdiful l 3 (2)
verk/et 4 (5)
verksted 10 (5)
vesentlig I (7)
vilje 8 (9)
vilkår 5 (7)
villig 5 (5)
virke (-et) 2 (4)
virkning 6 ( 1)
vise til 5 (4)
viss; en viss 5 (4)
voldsom IO (2)
væpnet 13 (5)
være med på å I (6)
være nødt til 6 (2)
våges (4)
y
yrke 3 (2)
ytring 12 (3)
yuerklær!0 (3)
Æ
ære, til ære for 7 (6)
173
Illustrasjoner
Illustra tører:
John Arne Eidsmo: Alle kart
Inge Grodum: 73
Gilde: 20
Bildesamlinger:
Buskerud Fylkesfotoarkiv: 39
Arbeiderbevege lsen arkiv og bibliotek: 97
Avistegnernes hus: 140
0. Væring Eftf. AS: 91, 93, 100, 102/ 103, 104, 106, 111, 112n, 113
Foto:
Mohammad Usman Rana : 43
Høgskolen i Telemark: 5 I
Wikimcdia Commons : 85
NTB Scanpix: 230, 99, 114,115,127, 138, Morten Hvaal/NTB 14/15,
Rune Stoltz Bertinussen/VG 16, Trym Ivar Bergsmo/Samfoto 21, 36
Ove Bergersen/NN /Samfoto 23n, Jonas Frøland 24/25, 28, Gorm
Kallestad 29,400, 1120, Terje Bendiksby 33/34, Erik Thorberg 40n,
Helge Mikalsen/VG 42, Heiko Junge 45, 770, Berit Roald 46/47, Tom
A. Kolstad/Afte nposten 53, The Gra nger Collectio n 55, Roger Hardy/
Samfoto 56/57, Jan Petter Lynau 63, Frode Hansen/VG 640, Vidar
Ruud 64n, Håkon Mosvold Larsen 67, Marit Hornmeda! 690, Ar ne
Nævra 68/69n, Jacob Dall/Scanpix Denmark 68/690, AFP Pl IOTO/
Farjana Khan Godh uly 69n, Hallgeir Vågenes/VG 70, Thomas
Raupa ch/Samfoto 72, Terje Pederse n 75, 117, Morten Uglum/
Aftenposten 77, Lise Åserud 8 1,12 1, Trygve Indrelid/ Aftenposte n
83, Øystein Søbye/NN/S an1foto 86, Bjø rn Sigurdse n 86/87, Kjell-Erik
Moseid/NN/Samfoto 90, Espen Bratlie/Samfo to 101, Svein Aage
Nilsen 108, akg-imagcs 109, NT B Scanpix premium 1170, Knut Falch
118/1 19, Jan Greve 120, Fredrik Varfjell 128/ 129, Tor Erik Sch rød er
131, Aage Storløkken/ Aktuell 135, Stein Bjørge/ Aftenpos ten 136/ 137,
Bjorn Kietzman n/Oe motix 144, Berit Keilen 146, Sueddeutsc he
Zeitung Photo 147, Jonas Frøland 174/175
Thinkstock: 19, 30, 37, 44, 52, 59, 74, 76, 89, 92, 95, I 10, 141, iStock
14, 17, 180, 27, 32, 62, 79, 156, Stockbyte 58, Digital Vision 82, 153,
Photodisc 84, Pixland 61, PhotoObjects.net 151, Creatas 157
174
175

Her På Berget - Tekstbok

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Her På Berget - Tekstbok

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

© CAPPELEN DAMM AS, 20 16

ISBN 978 -82-02 -51939 -l

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

Grafis k formgiving: Ring Design, Ingunn Fran1gåiden

Sats og fortrykk: Ring Design, Ingunn Framgården

Nettressurser til læreverket:

Informasjo n om Cappelen Damms utgivelser:

Her på berget er et læreverk i norsk og samfunns- Tekstboka

Arbeidsboka Nettsted: herpalberget @cdu.no

Denne utgaven er en grundig revisjon. Ønsker

7 Se nors ke filmer med und erte kst på norsk

8 Bruk norsk på sosiale medi er og på mobilen 80

Innhold 4 Skole og h øyere utdanning 46

Taper vi kampen mot resistentebakterier? 82 11 Maktfordelingen 118

Hvordan kan jeg si det?

Når jeg vil uttrykke min mening:

Når jeg vil høre andres mening:

Når jeg er enig eller uenig:

Når jeg er delvis enig:

Når jeg antar noe eller er usikker :

å regne med Jeg regner med at tallene er riktige.

Når jeg vil modifisere:

Når jeg ikke har noen klar mening:

verken - eller Jeg er verken for eller imot dette.

Når jeg vil framheve eller under streke noe:

Når jeg har flere argumenter:

Når jeg vil beskrive preferanser og følelser:

Når jeg samm enlikner:

Et land langt mot nord Den er kortere.

Innledning sommernattens solmirakel.

Turismenbetyr mye,særlig for folk i distriktene, og I

7• Hva vet dere om ...?

Hvavet dere om Svalbard?

Bør det bo folk i di striktene ? •

1 Hva slags tekst er

Denførste byen i Nord-Europasom fikk elektriskgatebelysning,

Norge ligger helt på topp i bruk av elektroniske hjelpemidler.

,tVi stjeler barndommen[ra

., Sammenlikn bo- og familieforholdmed land dere kjenner.

1 For barna er det bestå

Bussen klokka ni orden på. Det er nok å gjøre. I grunnen merker

Sosiale medier • ,_ • m:::::::u:::i

Dessverre er 1 Snart mister folk evnen til å

Hva slags informasjon gir nettsiden?

Hva sier andre kilder?

Selv om mange av klubbe ne ~r statlig støtte, er de som regel Sport er en felles-

• Hva liker dere bestå gjøre i fritida?

Opp gjennom historien har det kommet nye innvandrer-

Tyskerne har hatt stor innflytelse her

- innvandring eller asylpolitikk,

Asyl betyr et fristed et ste

For å få asyl må man bli a

Personer som ikke o

Når blir en innvandttr no rsk?

Dette sporsmålet drofter Mohammad Usman Rana på neste side.

Jaysuma Saidy Ndur e, norsk friidrettsutover (sprinter ). Ndure kom til

... Vil du ikke, sier du?

Selv vokste Aili Keskitalo opp mastergrad i offentlig admi-

Hva vet du om utdanningssystemet her i landet?

I dette kapittelet skal ta vi opp noen aktuelle skolepolitiske

Hva mener partiene?

En sterk offentlig fellesskole

Arbeiderpartiet ønsker ikke å in nføre karakt erer på barnetrin net.

Utdrag fra Arbeiderpartietsnenside