\'-

', .' l \ \l'\ \ '

~' \ \
\

l
.
fl.t(
'J
i .

.:~\:;
,.a... ........

..z': "'-"'
".._-,
..._ Qj

~
,;,}
...
l'
4,
-...\:.
-
J

--
Q\PPElEN Dj\MM
 Kirsti Mac Donald

Norsk grammatikk
o
NORSK SOM ANDRESPRAK
Teori bok

(/\TJTJELEN D)\MM
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2009

«Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografi loven
eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for
rettighetshavere til åndsverk.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. »

Grafisk formgiver: Ingunn Framgården

Sats: Ingunn Framgården
Omslagsdesign: Ingunn Framgården
Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold

Illustrasjoner:
Line Jerner: s.l4, 19, 22, 23 , 25 , 33, 38, 55 , 64, 66, 71 , 73 , 82 , 93 , 123, 129.
Robin Jensen: s. 40, 45, 46, 76, 81 , 86, l 02, 118.
Scanpix: Laurent Gillieron/EPA s. 8.
Samfoto: Tom Schandy/NN s. 18ø, Naumann s. 18n, Kerstin Mertens s. 24,
Ove Bergersen/NN s. 29, Erlend Haarberg/NN s. 69.
O. Væring Eftf. AS: ©Dagfin Werenskiold l BONO 2009 s Il .

Rep ro: RenessanseMedia AS

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 20 Il
3. utgave
5. opplag

ISBN 978-82-02-29254-6

www.norskgramrnatikk.cappelendatm11.no
www.cappelendamrn.no
Forord
Teoriboka i læreverket Norsk grammatikk. Norsk som andrespråk inneholder en
systematisk oversikt over norsk grammatikk, med vekt på å beskrive strukturene og
bruken av de ulike formene i et andrespråksperspektiv. Forklaringer og regler er
formulert ut fra behovet til dem som ikke har norsk som morsmål.

Læreverket består av
• teoribok
• arbeidsbok
• www.norskgrammatikk.cappelendamm.no
-gratis nettsted med fasit til arbeidsboka og øvelser

Boka er beregnet på ungdom og voksne som lærer norsk som andrespråk/fremmedspråk,

og på lærere som underviser i dette faget. For å ha utbytte av boka må man kunne en del
norsk.

Boka er bygd opp slik at ordklassene først gjennomgåes. De viktigste bøynings-

mønstrene og formelle regler behandles, men mye av vekten ligger på hvordan de
ulike formene brukes i praksis .

I siste del av boka behandles setningsledd, setninger, og hvordan man knytter sammen
setninger til større helheter. Det blir en del overlapping mellom de to delene. Brukerne
får anledning til å se samme fenomen fra ulik synsvinkel, og det gir mulighet til
repetisjon av vanskelig stoff.

Innholdsfortegnelsen foran i boka gir hjelp til å finne hvor ulike emner er behandlet.
I tillegg er det et stikkordregister bak i boka der man kan få hjelp til å finne fram til
ulike steder der et emne er behandlet. Det er også en del henvisninger i tekstboka til
steder der man kan finne mer om et emne.

For lærere som underviser i norsk som andrespråk, vil boka kunne gi hjelp til å finne
forklaringer på spørsmål som dukker opp i undervisningen. De kan også finne eksempler
som belyser vanlige problemer i undervisningen i norsk som andrespråk.

Arbeidsboka følger teoriboka og gir anledning til å gå grundigere inn på hvert emne.
Ved å bruke arbeidsboka parallelt med teoriboka vil man få mange flere eksempler på
de ulike strukturene, og dessuten få praktisert reglene gjentatte ganger, slik at systemet
forhåpentlig blir klarere.

Boka er en revisjon av Norsk grammatikk for fremmedspråklige fra 1999.

4

Innledning
Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet utga i 2005 nye retningslinjer der de
anbefaler grammatiske termer til bruk i skoleverket. Denne terminologien er tatt i
bruk i denne boka.
For at ikke terminologien skal gi unødige problemer for dem som er vant med
andre begreper, følger her en kortfattet oversikt over de sentrale grammatiske
ordene slik de er brukt i denne boka.

Ordklasser
Substantiv er navn på personer, ting og fenomener: en mann, ei kake, et vindu,
en tanke.

Pronomen er ord som står i stedet for substantiv: han, hun, det, den, de, man.
Spørrepronomen: hvem, hva, hvilken.

Adjektiv beskriver andre ord: grønn, glad, gammel, pen.

Også ordenstallene er adjektiv: femte, syttende.

Determinativer er ord som står som bestemmelser til andre ord og inkluderer:
Demonstrativer: det, den, de, denne, dette, disse
Possessiver: min, ditt, hennes, vårt, deres
K van to rer som inkluderer
• artikler: en, ei, et
• grunntallene:fem, ti, tolv
• andre mengdeord som: mange, begge, alle, ingen

Verb forteller om handlinger og tilstander: gå, leke, lese, bygge, bo.

Tempusformene har til dels fått nye navn:
• Formen har lest heter nå presens perfektum (før perfektum).
• Formen skal lese heter nå presens futurum (før futurum).
• Formen hadde lest heter nå preteritum perfektum (før pluskvamperfektum).
• Formen skulle lese heter nå preteritum futurum (før fortidsfuturum el.
kondisjonalis).

Adverb forteller mer om handlinger og tilstander: nå, tidlig, opp, ut, dessverre.
Spørreadverb: når, hvorfor, hvordan.
 l 5

Preposisjoner danner sammen med et etterfølgende substantiv eller pronomen

preposisjons/raser: i byen, til deg, om sommeren, enn læreren, som dem.
Som og enn regnes som preposisjoner når de står foran substantiv eller pronomen.
(Se også subjunksjoner under.)

Konjunksjoner binder sammen ord og setninger: og, men, for, så.

Subjunksjoner innleder leddsetninger: fordi, da, etter at, mens, hvis.

Også som og enn er subjunksjoner når de innleder leddsetning.
Infinitivsmerket å regnes som subjunksjon. (Se leddsetning under.)

Setningsledd
Subjekt- den som gjør det verbet forteller om:
Per lo. Vi gikk. Den gamle hesten stoppet. De unge har det vanskelig.

Verbal - forteller hva som foregår i setningen:

Per lo . De har stoppet. De skal .flytte.

Objekt - den som handlingen rammer:

Vi hjalp dem. Jeg liker naboen min. Jeg har fått brevet som du sendte.

Indirekte objekt- den som mottar objektet:

Du sendte meg et brev. De ga læreren en blomst.

Predikativ- beskriver subjektet:

Hun er snill. Han vil bli kokk. De er noen hyggelige elever.

Adverbial - forteller mer om handlingene:

De kommer i dag. Hun jobber .flittig. De kommer med buss. De bor utenfor byen.

Setninger
• Helsetning - en selvstendig setning:
Det er varmt i dag. Kommer du? Da de kom, ble jeg glad.
• Leddsetning - en del av en helsetning:
Da de kom, ble jeg glad. Jeg håper at jeg får ny jobb snart.
Infinitiv regnes også som leddsetning: Jeg håper å få ny jobb snart.
6 l
Innholdsfortegnelse
Innledning 4
Kapittel 5 Verb 57

Kapittel l Substantiv 8 Infinitiv 57

Presens 58
Kjønn (genus) 8 Preteritum og presens perfektum 59
Bøyning av substantiv 9 Bruk av preteritum og presens
Bruk av ubestemt og bestemt form 14 perfektum 64
Genitiv 16 Presens futurum 65
Egennavn 17 Preteritum perfektum og preteritum
Sammensatte substantiv 19 futurum 66
Perfektum infinitiv 67
Modale verb 67
Kapittel 2 Pronomen 23 S-verb 69
Passiv 70
Personlige pronomen 23 Imperativ 74
Ubestemt pronomen 26 Refleksive verb 74
Spørrepronomen 27 Sammensatte verb 74

Kapittel 3 Adjektiv 29 l<apittel6 Partisipper 76

Bøyning i kjønn og tall 29 Presens partisipp 76

Bøyning i bestemt form 33 Perfektum partisipp 77
Ordens tall 35 Partisipper brukt som adjektiv 77
Andre adjektiv for rekkefølge og
plassering 36
Komparativ og superlativ 37 Kapittel 7 Adverb 81
Adjektiv brukt som substantiv 40
Tidsadverb 81
Måtesadverb 81
l<apittel4 Determinativer 41 Stedsadverb 82
Modale adverb 83
Ubestemt artikkel 41 Spørrende adverb 84
Bestemt artikkel 44 Nektende adverb 85
Demonstrativer 44 Gradsadverb 85
Dobbel eller enkel bestemmelse? 46 Framhevende adverb 87
Possessiver 47 Sammenbindende adverb 87
Kvantorer- Grunntall 50 Gradbøyning av adverb 88
KapittelS Preposisjoner 89

Tid 89
Sted 93
Tilhørighet 96
Sammenlikning 97
Annen bruk av preposisjonene 98
Sammensatte preposisjonsuttrykk 99

Kapittel9 Konjunksjoner og subjunl<sjoner 102

Konjunksjoner 102
Subjunksjoner 103

Kapittel lO Setningsledd 106

Subjekt 106
Predikativ 110
Objekt 113
Verbal 117
Adverbial 127

Kapittelll Setninger 129

Helsetninger 129
Leddsetninger 132
Det-setninger 140
Setningsfragmenter 143

l<apittel12 Sammenbinding av setninger 146

Tillegg 146
Motsetning 148
Tidsforhold 149
Årsaksforhold 152
Sammenlikninger 156
Tegnsetting 159

Stikkordregister 163
 - -

8 Kapittel l Substantiv

Øvelser finner du i
arbeidsboka side
Kapittel l Substantiv
8- 18.
Substantiv er navn på personer, ting, fenomener, steder og mye annet.
Vi skiller mellom fellesnavn (appellativer) og egennavn (proprier).

Fellesnavn er generelle
betegnelser for personer, dyr,
ting, handlinger, tilstander,
egenskaper m.m.: en mann, ei
jente, et barn, en katt, ei gryte,
regn, løping, raseri, vennlighet.

Egennavn er navn på spesifikke

Fellesnavn:
personer, dyr, steder, institusjoner,
ei jente og en
bøker osv. og skrives med stor
hund
bokstav: Per, Kari, Olsen, Pus,
Bergen, India, Stortinget,
Egennavn:
Koranen.
Anne og Tassen

Kjønn (genus)
Fellesnavnene kan deles i grupper etter kjønn (genus). Substantivene
har tre kjønn i norsk, han!qønn (maskulinum), hunlqønn (femininum)
og intetkjønn (nøytrum). Hvilket kjønn et ord er, kan vi se av den
ubestemte artikkelen og av bøyningen. Vi bruker artikkelen en foran
hankjønnsord, ei foran hunkjønnsord* og et foran intetkjønnsord:

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn

en?
en gutt ei jente et barn
ei? en mann ei dame et bord
et ? en skole
en plan
ei lampe
ei dør
et glass
et vindu
en sofa ei seng et system

* Hunkjønnsordene kan ha en som artikkel i stedet for ei. l dagligdagse ord

er det vanlig med ei de fleste steder i landet. l skrift og i abstrakte ord er en
ganske vanlig.
 Kapittel l Substantiv 9

Hvilket kjønn er et ord?

Det er sjelden mulig å se av selve substantivet hvilket kjønn et ord er.
Ordets kjønn må læres som en del av ordet. I noen tilfeller kan vi se
ordets kjønn av suffikset:

Hankjønn er ord som ender på: Intetkjønn er ord med disse suffiksene:

-sjon: stasjon, immigrasjon -ment: (uttalt -mang) : departement

-else: forståelse, bekreftelse (uttalt -ment): fundament
-ning: bygning, flyktning -eri: bakeri, tyveri, skriveri
-het: kjærlighet, vanskelighet -dømme: kongedømme, herredømme
-dom: alderdom, barndom -skap: (omfatter personer): vennskap, selskap
-nad: stønad, søknad -gram: telegram, program
-skap: (abstrakter) kunnskap, vitenskap -um: publikum, unikum
-isme: kapitalisme, humanisme -em: problem, system
-tek: bibliotek, apotek
Mange personbetegnelser er også hankjønn: -mål: søksmål, spørsmål

-er: lærer, tyrker, politiker Hunkjønn er ord som ender på:

-ing: viking, sørlending
-ist: nasjonalist, kapitalist -inne: gudinne, vertinne, venninne
-tor: rektor, eksaminator -erske: husholderske, syerske, pleierske
-tør: direktør, amatør -ing: (ord dannet av verb) regjering , trening
-log: psykolog, filolog
-ent: assistent, student
-ant: asylant, demonstrant

Spesielle hunkjønnssuffikser brukes lite nå. En student, en sykepleier,

en lærer, en professor, en doktor, en maskinist betegner både menn og
kvinner.

Bøyning av substantiv
Substantivene bøyes i flertall og i bestemt form. Det finnes noen
ulike mønstre for bøyningen, og noen substantiv har uregelmessig
bøyning. En del substantiv kan bøyes på mer enn en måte. I oversikten
under er de vanligste formene brukt.
10 Kapittel l Substantiv

Hovedmønster
De fleste substantiv bøyes etter dette mønsteret:

Entall Flertall

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt

Hankjønn
en gutt gutten gutter guttene
en skole skolen skoler skolene

Hunkjønn
ei jente jenta * jenter jentene
ei dør døra dører dørene

Intetkjønn
et bilde bildet bilder bildene
et program programmet** programm er programmene

Bestemt form
I bestemt form entall ender hankjønnsord på -(e)n.

* A-endelsen dominerer i hunkjønn i muntlig språk de fleste steder i landet i

ord med konkret betydning. I mer formelt språk er det ganske vanlig å
bruke endelsen -en, særlig når det gjelder ord med abstrakt innhold.

Intetkjønnsord ender på -(e)t.

**Vi skriver bare en mi slutten av et ord. Når ordet bøyes, slik at det
kommer en vokal etter m-en, skriver vi imidlertid to m-er etter en kort vokal.

Flertall
I ubestemt form flertall er endelsen i de fleste ord -(e)r. I bestemt form
flertall ender de fleste ord på -(e)ne. Intetkjønnsord kan ha -a i bestemt
form flertall. Se neste punkt.

Noen ord får sammentrukket form i flertall. Det gjelder ord på -el og
noen ord på -er. Hvis ordet har dobbelt konsonant, blir den forenklet:

en regel mange regler alle reglene

en onkel to onkler onklene mine
en sommer to somrer somrene
(eller: to somre, se under)
 Kapittel l Substantiv 11

Ingen endelse i ubestemt form flertall

Intetlqønnsord med en stavelse har ingen endelse i ubestemt form flertall
og følger dette mønsteret:

Entall Flertall

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt

et land landet land landene

et glass glasset glass glassene
et hus huset hus husene
et barn barnet barn barna
et bein beinet bein beina

Barna og beina skal ha -a i bestemt form flertall. De andre intetkjønns-

ordene kan ende på -a i stedet for -ene: landene/landa, husene/husa.
-a er mer brukt i talespråket enn i skriftspråket.

Odins hest
Sleipne hadde
åtte bein. De
åtte beina gjorde
at hesten kom
seg raskt rundt i
verden.
12 1 Kapittel l Substantiv ·

Unntak:
et sted stedet steder stedene

En del han- og hunkjønnsord med en stavelse får heller ikke endelse i

ubestemt form flertall:

en ting en feil en sko ei mus en løk en takk

mange ting fem feil to sko noen mus tre løk tusen takk

De fleste ord for mål og valuta får ikke endelse i flertall:

en liter en meter ei mil en kilo en dollar en euro et dusin

to liter tre meter mange mil fire kilo ni dollar ti euro to dusin

-e i ubestemt form flertall

Personbetegnelse som ender på -er, og en del andre ord på -er, får bare
-e i ubestemt form og -ne i bestemt form:

/
Entall Flertall

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt

en inder inderen indere inderne

en baker bakeren bakere bakerne
en fotgjenger fotgjengeren fotgjengere fotgjengerne
en genser genseren gensere genserne

Noen får sammentrukket form :

ei søster søstera søstre søstrene

et mønster mønsteret mønstre mønstrene
et teater teateret teatre teatrene
en forelder forelderen foreldre foreldrene
 . l<apittell Substantiv 13

Uregelmessig bøyning
Noen vanlige ord har spesiell bøyning:

Entall Flertall

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt

ei bok boka bøker bøkene

en bonde bonden bønder bøndene
en bror broren brødre brødrene
en far faren fedre fedrene
en fot foten føtter føttene
ei datter dattera døtre døtrene
ei hånd hånda hender hendene
et håndkle håndkleet håndklær håndklærne
et kne kneet knær knærne
en mann mannen menn mennene
ei mor mora mødre mødrene
ei natt natta netter nettene
ei rot rota røtter røttene
ei strand stranda strender strendene
ei tann tanna tenner tennene
et tre treet træ r trærne
ei tå tåa tær tærne
et øye øyet øyne øynene

Bøyningsformene som er nevnt i oversiktene over, er de mest vanlige.

Men en del av substantivene har mer enn en tillatt form. I ei ordliste
kan man finne alternative bøyninger.

Ord uten flertall

Noen ord har normalt ikke flertallsform. De beskriver noe som ikke
kan telles. Det gjelder stoffer og masser: snø, korn, mel, ris, melk, sand,
luft, silke.

Det gjelder også mange abstrakter: takknemlighet, tro, tvil, trøbbel, lykke,
hell.

Ordene har bestemt fdrm etter vanlig mønster:

l

Snøen kom tidlig. Jeg ~ar brukt opp melet. Melka er sur. HeUet forlot dem.
\
14 Kapittel 1 Substantiv

En del ord kan betegne stoff eller masse i noen sammenhenger, men
ulike typer eller eksemplarer av stoffet i andre sammenhenger:

Vi fikk masse vin . Vi fikk to viner til middagen. (=to ulike typer)
Det er mye stein i Norge. Det lå to store steiner i veien.

Ord i flertall
Noen ord brukes mest i flertall, selv om de fleste av dem også har en
entallsform: penger, forfedre, briller, søsken, grønnsaker. Noen ganger
kan vi bruke entallsformen og flertallsformen i samme betydning:

Jeg kjøpte nye bukser l ei ny bukse.

Disse brillene l denne brillen er fin( e).
Shortsen min l Shortsene mine er blitt for trang(e)!
Hvor er
brillene mine?

Bruk av ubestemt og bestemt form

Substantivene kan stå i ubestemt eller bestemt form. Hvilken form som
brukes, bestemmes av ulike forhold.

Skille etter betydning

Et viktig skille mellom ubestemt og bestemt form er om tilhøreren
kjenner til det vi snakker om, eller forstår hva vi henviser til ut fra
situasjonen. Bestemt form viser til noe kjent:

Hvordan smaker kaka? (~ den vi har servert)

Jeg er ferdig med oppgaven. (~ den vi skulle gjøre)
Jeg har vondt i hodet. (~ selvfølgelig mitt hode)
Han brakk beinet. (~ sitt eget bein)

?(J.Ki
. VI. samm
H VIS (/.;>
n l'kri
rt.~ . d k . . .b k
1 er parsetnmgene un er, an v1 Sl at Yl ru er
formene til høyre når vi regner med at tilhøreren vet hvem eller hva
substantivene henviser til:

Ubestemt form Bestemt form

l dag traff jeg en amerikaner. l dag traff jeg amerikaneren.

Jeg snakket med en konsulent. Jeg snakket med konsulenten.
En lærer forklarte meg det. Læreren forklarte meg det.
Se også side
Vi plukket epler. Vi plukket eplene.
107og11 4.
 Kapittel 1 Substantiv 15

Ofte kan vi velge om vi vil presentere noe som nytt eller kjent. Vi
innleder ofte ny informasjon med Det er ... eller Jeg har ... .

Ubestemt form Bestemt form

Det er godt klima på Madeira. Klimaet på Madeira er godt.

Det er en fin måne i kveld. Månen er fin i kveld.
Det går en god film på Saga. Filmen som går på Saga, er god.
De har dårlig økonomi. Økonomien er dårlig.
Hun har god lønn. Lønna er god.

'~---------------------L----------------------~

Ubestemt form kan vise ti l noe generelt som i eksemplene under til
venstre, mens bestemt form kan vise til noe spesifikt, til bestemte
eksemplarer, slik vi ser i eksemplene til høyre:

*Formen
Ubestemt form Bestemt form
godt forklares
Liker du fisk? Liker du fisken? på side 111 .
Frukt er godt.* Frukten er god.
Grønnsaker er bra. Grønnsakene er bra.
Han elsker bøker. Han elsker bøkene.

Skille etter formelle regler

Ofte er det formelle grunner til at vi må bruke bestemt eller ubestemt
form. Substantivet skal stå i ubestemt form sammen med visse ord og
i bestemt form sammen med andre ord. Vi har ubestemt form etter
ubestemt artikkel, etter genitiv og etter possessiver. Også etter hvilken,
hver, noen, flere og (oftest) mange står substantivet i ubestemt form.
Foran possessiver, derimot, står substantivet i bestemt form. Sammen
med visse preposisjonsuttrykk står også et substantiv i bestemt form.

Ubestemt form Bestemt form Kjenner du

kona hans?
en bil en av bilene
min bil bilen min Kjenner du
Pers bil bilen til Per hans kone?
hvilken bil hvilken av bilene
noen biler noen av bilene
mange biler mange av bilene
16 l l<apittell Substantiv

Vanligvis har også substantivet bestemt form etter et adjektiv i bestemt

Unntak, se
form og etter demonstrativer: den fin e bilen, denne bilen, disse bilene.
side 34 og 46.

Legg merke til bruken av bestemt og ubestemt form i målsuttrykk:

/
Vi betaler Ubestemt form Bestemt form
1000 kroner
per måned. 100 kroner per kilo 100 kroner kiloen
100 kroner per time 100 kroner timen l i timen
Vi betaler 8 timer per dag 8 timer dagen l om dagen
1000 kroner 500 kroner per uke 500 kroner uka l i uka
i måneden. 40 timer per uke 40 timer i uka

Genitiv
Genitiv uttrykker en form for eierskap eller tilknytning. Både fellesnavn og
egennavn kan stå i genitiv. Genitiven står foran ordet den beskriver, og
ender vanligvis på -s. Substantivet etter genitiv står alltid i ubestemt form:

Larsens hus, Marias bil, Indias hovedstad, Polens historie

USAs politikk, lærerens rolle, krigens grusomheter

Norsk skal bare ha apostrof(') i genitiv i ord som ender på s, x eller z.

Disse ordene får ikke noen ny -s :

Tomas' familie, Sokrates' filosofi, Marx' tanker, SAS' rutenett.

Egennavn står ofte i genitiv. Fellesnavn får oftest genitiv i bestemt form,
men alle former kan stå i genitiv: en fars plikt, farens plikt, fedres plikt,
fedrenes plikt.

Bruk av genitiv
Genitiv uttrykker mange former for eierforhold og tilknytning:

Eierforhold: Karis hus, barnas leker, naboens bil

Tilhørighet: Karis planer, Syrias hovedstad, barnas sykdom, naboens
pnvatliv, moras sykdom
Del av noe: semesterets start, årets begynnelse, husets bakside

I uttrykk for mål og størrelse er genitiv mye brukt:

Tid: tre ukers ferie, fem minutters pause, to års utdanning

 Kapittel l Substantiv 17

Alder: et fem års barn, fem hundre års historie

Vekt: en ti kilos laks, en to tonns iastebil
Antall: en fire dørs bil, en fem retters middag, en tre roms leilighet

Målsleddet kan være et sammensatt ord: en treroms leilighet,

en fem barns familie, et tomotors fly.

Ofte bruker vi en preposisjonsfrase i stedet for genitiv (se side 96) .

Men det er ikke alle genitiver som lar seg skrive om med preposisjon:
Kinas historie, kunstens rolle, medienes makt, filosofiens funksjon.

Sammensetninger og som-setninger kan også tilsvare genitiv:

semesterstart, en fembarnsfamilie, en halvkilospakning,

et barn som er fem år, makten som mediene har

Genitiv etter til

Vi har en del faste uttrykk med genitiv etter til: gå til fots, gå til topps,
gå til sengs, komme til bunns i noe, sette seg til bords, dra til fjells .

Også noen andre preposisjonsuttrykk får substantiv i genitiv: på Pers

vegne, for Pers skyld.

Egennavn
Egennavn (proprier) er først og fremst navn på personer og steder. Det
er også navn på bøker, filmer, institusjoner o.a. Egennavn har normalt
ikke artikkel og bøyes heller ikke. De skrives med stor bokstav: Europa,
Pakistan, Paris, Olsen, Anne, Dagbladet.

Regelrett skriving av navn med flere ord er at bare første ord skal ha
stor bokstav. De andre ordene skrives med liten bokstav - dersom de
ikke er egennavn: De forente stater, Den tsjekkiske republikken, D e
arabiske emiratene, Den europeiske union, «Et dukkehjem», «Den
guddommelige komedie», «Dyrene i Hakkebakkeskogen».

Mange forfattere , institusjoner o.l. velger likevel andre varianter:

Det norske Arbeiderparti, Den Norske Bank, Dagens Næringsliv, iPod,
Se og Hør, Sosialistisk Venstreparti.

Sammensetninger som angir en del av et geografisk område, skriver vi

med bindestrek og stor bokstav også i første ledd: Nord-Korea, Midt-
Norge, Sør-Europa, Nord-Polen (staten Polen).
18 l Kapittel 1 Substantiv

Når sammensetningene er et eget navn, skrives de i ett ord: Midtøsten,

Vestlandet, Sørlandet, Nordpolen (Arktis).

Sørpolen

Sør-Polen

Egennavn bøyes ikke, men mange egennavn står i bestemt form:

Nordsjøen, Middelhavet, Alpene, Atlasfjellene, Kanariøyene, Hebridene,
Seychellene.

Når en sammensetning med egennavn ikke lenger er et stedsnavn, skriver

vi liten bokstav: en norgesvenn, bergenspolitikken, italiaferie. Da er
Stor bokstav:
ordene fellesnavn.
Tomas, Norge

Liten bokstav: Navn på innbyggerne i et land eller på et sted regnes ikke som egennavn,
nordmann, og de skrives med liten bokstav: en nordkoreaner, en polakk, en brite,
norsk, lørdag, en vestlending.
desember
Navn på dager og måneder er heller ikke egennavn på norsk: søndag, april.
 l<apittell Substantiv 19

Sammensatte substantiv
Et substantiv kan få sin betydning
avgrenset eller spesifisert ved at vi
setter et annet ord foran det og lager
et sammensatt substantiv, for
eksempel:

fotball, håndball, tennisball, golfball,

badmintonball, badeball

ei bok Sammensatt substantiv

ei bok med ord ei ordbok

ei bok til å lese i ei lesebok
ei bok til å bruke på skolen ei skolebok
ei bok for barn ei barnebok
ei bok for ungdom ei ungdomsbok
ei bok med eventyr ei eventyrbok
ei bok med grammatikk ei grammatikkbok

Det siste ordet i et sammensatt substantiv er et substantiv. Det første

ordet kan være ulike typer ord, oftest:

Substantiv: ei ordbok, ei barnebok, en ungdomsskole, en kjøkkenstol,

et stuebord
Verb i infinitiv: ei lesebok, et skrivebord, en liggestol, et soverom,
et spisebord
Adjektiv: et blåbær, en storby, en godstol, varmtvann, en bestefar,
ei småjente
Adverb: en oppgang, en innekatt, en hjemme-pc, et utested,
en bortebane
Preposisjon: en overgang, et påskudd, en avtale, et frafall, en motstand

I de fleste tilfellene setter vi ordene direkte sammen. Dersom tre like

konsonanter støter sammen, sløyfer vi den ene: ull+ lue_, ullue,
vill+ laks _, villaks . (Se også under.)
20 l l<apittell Substantiv

Noen ganger har vi ens, ene eller en bindestrek mellom ordene:

Sammenbinding med s
Når første ledd er et substantiv, har vi noen ganger ens mellom de to
delene av ordet. Alle ord som ender på -sjon, -het, -else, -tet, -skap, -dom,
og en del andre ord, som sport og arbeid, får s når de settes foran et
annet substantiv:

ei ungdomsbok, en informasjonssjef, kjærlighetsproblemer

en minoritetsfilm, en selskapskjole, et arbeidssted, et sportsblad

Når det siste substantivet begynner på -s, får vi to s-er: sportssko,

ungdomsskole.

Sammenbinding mede
En del enstavelsesord får -e etter seg når de settes foran et annet
substantiv:

ei barnebok, et juleselskap, et gutterom, en rockekonsert, lammestek,

en vennetjeneste

Bindestrek
Noen ganger setter vi bindestrek mellom ordene i stedet for å skrive dem
direkte sammen. I noen tilfeller blir betydningen av sammensetningen
klarere når man deler sammensetningen opp. Ord der tre like konsonanter
ville komme etter hverandre, kan skrives med bindestrek:

topp + prioritet ~ topp-prioritet eller topprioritet,

vill +laks ~ vill-laks eller villaks

Sammensetninger der det ene leddet er en forkortelse, kan skrives med

bindestrek:

hjemme-pc, EU-kamp, p-pille

Andre sammensetninger med bindestrek er:

en tur-retur-billett, ikke-røyker, Nord-Norge, Sør-Italia

Ord som afroamerikaner, norsksomalier blir ofte skrevet med bindestrek,

men normalisert skrivemåte er uten bindestrek.
 Kapittel l Substantiv 21

Når vi utelater en del av et sammensatt ord fordi samme ord gjentas,

må det erstattes av bindestrek:

skole- og helsepolitikk (= skolepolitikk og helsepolitikk)

barne- og ungdomsskole (= barneskole og ungdomsskole)

barnetøy og -sko (= barnetøy og barnesko)

Flere ledd
Det kan være mer enn to ord i en sammensetning:

et lag som representerer landet --7 et landslag

landslaget i håndball --7 håndballandslaget
håndballandslaget for jenter --7 jentehåndballandslaget

Når det første ordet i sammensetningen selv er sammensatt, får vi noen

ganger Inn ens:

barneklær --7 småbarnsklær

ullklær --7 bomullsklær
vinglass --7 hvitvinsglass

Bøyning av sammensatte substantiv

Når det første ordet i et sammensatt substantiv er et verb, står det i
infinitiv og bøyes ikke: ei skrivebok, et soverom, en gåtur, ei fiskestang.

Når det første ordet er et adjektiv, bøyer vi det ikke: en storby,

et stormagasin, storfamilier. Ganske ofte står likevel adjektivet i
en bøyd form: varmtvann, kaldtvann, tungtvannet, ei lillesøster,
en smågutt, en småby, eldreomsorg, ei bestemor.

Men adjektivet i en sammensetning forandres ikke når substantivet

bøyes, slik et vanlig adjektiv gjør:

Entall Flertall

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt

en stor by den store byen store byer de store byene

en storby storbyen storbyer storbyene
22 Kapittel l Substantiv

Når et adjektiv settes sammen med et substantiv, får det vanligvis en

mer avgrenset betydning enn adjektivet har når det står alene.

En tysk lærer er en lærer som er tysk.

En tysklærer er en lærer som underviser i tysk.

Et blått bær er hvilket som helst bær med blå farge.

Et blåbær er en bestemt bærtype.

Det er det siste ordet som beste1mner ordets kjønn og bøyningen av

ordet:

/
Entall Flertall

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt

en hytteferie hytteferien hytteferier hytteferie ne

ei feriehytte feriehytta feriehytter feriehyttene

"
Når et substantivs betydning avgrenses av et annet substantiv, skrives de
alltid sammen:

Sjokoladekake med sjokoladepynt

 Kapittel 2 Pronomen 23

Kapittel 2 Pronomen Øvelser finner du i

arbeidsboka side
19-24.
Pronomen er ord som kan stå i stedet for
et navn eller et annet substantiv.

Per liker Kari.

Han(= Per) besøker henne
(=Kari) ofte.
Kari har kjøpt bil.
Den (= bilen) er flott.

Personlige pronomen

Subjektform Objektform Refleksiv form

Entall

1 jeg meg meg

2 du deg deg
3 han ham/han seg
3 hun henne seg
3 den den seg
3 det det seg

Flertall

1 vi oss oss
2 dere dere dere
3 de dem seg

Hun og han bruker vi mest om personer. Hun bruker vi om jenter og

damer, han om gutter og menn. Noen bruker han og hun om dyrene
sine; det virker mer personlig enn den. Det hender også at noen omtaler
båten eller bilen sin som hun, men det er ikke standard bokmål.
Den brukt om
Om ting, fenomener og oftest også om dyr bruker vi den og det. Vi personer- se
bruker den når substantivet som pronomenet står for, er hankjønn og side 45.
hunkjønn, og vi bruker det når substantivet er intetkjønn.

De har en hund. Den heter Akki. (en hund = hankjønn)

Hvordan er boka? Den er fin. (ei bok= hunkjønn)
24 Kapittel 2 Pronomen

Hvordan er huset? Det er flott. (et hus= intetkjønn)

Vi har et nytt system. Det er komplisert. (et system= intetkjønn)

Om steder bruker vi den eller det etter grammatisk kjønn. Byer, øyer og
elver omtales med den (en by, en hovedstad, ei øy, ei elv). Land og hav
omtales med det (et land, et hav):

Hva heter hovedstaden i Latvia? Den heter Riga.

Hvor ligger Madeira? Den ligger i Atlanterhavet.
Hvor ender Nilen? Den renner ut i Middelhavet.

Hvor ligger Latvia? Det ligger mellom Estland og Litauen.

Hva heter havet mellom Afrika og Europa? Det heter Middelhavet.

Mandal er en pen by. Den ligger på Sørlandet.

Flertall er de - uavhengig av naturlig og grammatisk kjønn:

Hvor er barna? De er på skolen.

Hvor er koppene? De er i skapet.
 ~-----------------------------K_a_p_it_t_ei_2__P_ro_n_o_m
__en__I____________2_S____~

Stedsnavn i flertallsform erstattes også av pronomenet de:

Hvor ligger Maldivene? De ligger utenfor India.

Hvor er Atlasfjellene? De er i Nord-Afrika.

Subjektform og objektform
Subjektformen brukes når pronomenet er subjekt i setningen. Ellers
brukes objektformen (se side 23):

Jeg elsker deg. Jeg tenker på deg hele dagen.

Han hjelper henne ofte. Han går på besøk til henne hver dag.
De kom før oss, men etter ham. Kan du vente på dem?
Hun er eldre enn meg. Han er like gammel som deg.

Også etter Det er l Det var er objektformen vanlig, men subjektformen

kan brukes når det kommer en som-setning etter:

Hvem er det? Det er bare meg.

Det var meg/jeg som gjorde det. Hei, det er meg!

Refleksiv form
Refleksiv form bruker vi når subjekt og objekt viser til samme person(er).
Handlingen retter seg mot subjektet selv, og det er ikke andre personer

Jeg må vaske meg. Vi gleder oss til ferien. Dere må skynde dere.

Den refleksive formen er lik objektformen i l . og 2. person, mens

3. person har en egen refleksiv form: seg.

De gleder seg til ferien. Hun prøver å konsentrere seg. Katten vasker seg.

Se også
refleksive verb
på side 74.
Hun sminker seg. Hun sminker henne.
______2_6------~~-J,__K_a_p~it_t_el_2__P_ro_n_o_m__e"--------------~--------------~
Annen bruk av det
Det kan også vise tilbake til ord som er hankjønn eller hunkjønn eller
står i flertall. Ordene har da generell betydning og står i ubestemt form.
Det kan også vise til hele setninger eller deler av setninger:

Du trenger ei jakke. Det får jeg låne.

Du trenger ski. Nei, det har jeg.
Vi må kjøpe mye mat. Det ordner jeg.
Forberedelsen er viktig. Jeg skjønner det.
Det blir hyggelig å dra på tur. Jeg håper det!
~
Mer om det I tillegg brukes det når henvisningen er ubestemt:
på side 140.
Det blåser. Det er klart at ....

Høflig form
Når vi snakker eller skriver til en vi ikke kjenner så godt, kan vi bruke
en høfl ig form i stedet for du og deg:

Subjektform Objektform Refleksiv form

3. person entall De Dem Dem

Kan De hjelpe meg litt? Kan jeg hjelpe Dem? Klarer De Dem bra?

Det tilsvarer: Kan du hjelpe meg litt? Kan jeg hjelpe deg? Klarer du
deg bra?

Denne formen bruker vi bare når vi snakker til en person. Når vi snakker
til flere, bruker vi dere på vanlig måte:

Kan dere hjelpe meg litt? Kan jeg hjelpe dere? Klarer dere dere bra?

Ubestemt pronomen
Man og en bruker vi når vi uttaler oss generelt om mennesker uten å
vise til spesielle personer. Både man og en kan brukes som subjekt:

Man trenger litt ferie av og til. Man må ikke bare jobbe.

En kan ikke stole på avisene nå for tida.
~'-----------------------------K-a~p-it_t_ei_2__P_ro_n_o~m_e_"~l____________27______ 1

Når pronomenet ikke er subjekt, kan vi bare bruke en:

Man skal ikke tro alt det folk sier til en.

Refleksiv form er seg:

Man burde glede seg over andres suksess. En må konsentrere seg.

Vi bruker ofte folk eller du på samme måte som manien:

Du kan ikke stole på avisene. Folk sier så mye rart.

I denne betydningen er folk flertall og brukes bare i ubestemt form:

Folk er rare.

Spørrepronomen
Hvem
Hvem bruker vi for å spørre om personer. Hvem står normalt først i et
spørsmål og har ikke noe substantiv etter. Preposisjoner står vanligvis
til slutt:

Hvem er det? Hvem har du invitert?

Hvem bor du hos? Hvem snakket du med?

I mer formelt språk kan preposisjonen komme foran, men det er alltid
riktig med preposisjonen til slutt: Med hvem avtalte du dette? Hvem
avtalte du dette med?

Når vi spør hvem som eier noe, er det vanlig med uttrykk som:

Hvem eier denne jakka? Hvem eier denne leiligheten?

I muntlig språk brukes hvem sin som eieform. Sin må bøyes i kjønn og
tall etter substantivet:

Hvem sin bil er det? Hvem si jakke er det?

Hvem sitt skjerf er det? Hvem sine bøker er dette?
______2_s___________I__K_a_p-~t-te_I_2__P_ro_n_o_m_e_n______~------------------------

Hvilken
Hvilken kan vi bruke foran substantiv. Hvilken bøyes i kjønn og tall:

Hankjønn/hunkjønn: Hvilken lærer har du fått? Hvilken klokke er riktig?

Intetkjønn: Hvilket rom er ditt? Hvilket svar fikk du?
Flertall: Hvilke elever skal fortsette? Hvilke saker er dine?

Vanligvis kommer en preposisjon til slutt i spørsmålet:

Hvilken gruppe går du i? Hvilken by kommer de fra?

Hvilke jobber søker du på?

Men det er også mulig å begynne med preposisjon i noen uttrykk:

I hvilken gruppe går du? Fra hvilken by kommer de?

I noen uttrykk er foranstilt preposisjon det naturlige:

Av hvilken grunn ble det forandret? (= Hvorfor)

På hvilken måte skal vi løse dette problemet? (= Hvordan)

Hva
Hva bruker vi for å spørre om ting, hendelser og situasjoner.
Preposisjoner står normalt til slutt i spørsmålet:

Hva er det? Hva gjør du? Hva skjedde? Hva er det som foregår?
Hva vil du bære dette i? Hva snakket dere om? Hva skal jeg skrive med?

I stedet for hvilken kan man i muntlig språk bruke hva for en/ei/et/noen.
En bruker vi foran hankjønnsord, ei foran hunkjønnsord, et foran
intetkjønnsord og noen foran flertall:

Hva for en bil er din?

Hva for ei veske er di?
Hva for et rom skal vi bruke?
Hva for noen oppgaver skal vi gjøre?

Når det er snakk om hvilken type noe er, kan vi bruke hva slags:

Hva slags kurs er dette?

Hva slags oppgaver gjør dere?
 Kapittel 3 Adjektiv 29

Kapittel 3 Adjektiv

Adjektivene beskriver ting og personer. Øvelser finner du i

arbeidsboka side
25-37.
Bøyning i kjønn og tall
Adjektivet bøyes i forhold til det substantivet eller det pronomenet som
beskrives. Vi oppgir adjektivet i den formen som brukes i hankjønn.
Hankjønns- og hunkjønnsformen er vanligvis lik, mens de fleste adjektiv
får -ti intetkjønn og -e i flertall.

Adjektivet står foran substantivet det beskriver, eller knyttes til

substantivet ved hjelp av verb som være eller bli:

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

en fin by ei fin elv et fint sted fine byer

Byen er fin. Elva er fin. Stedet er fint. Byene er fine.
30 Kapittel 3 Adjektiv

Hovedmønster
De fleste adjektiv får-ti intetkjønn og -e i flertall:

\
Hankjønn/hun kjønn Intetkjønn Flertall

en pen gutt et pent hus pene steder

ei stor jente et stort barn store barn
en rød kjole et rødt skjørt røde votter
ei hvit lue et hvitt lys hvite vegger
ei fersk kake et ferskt brød ferske boller
en tom kopp et tomt glass tomme * flasker

* Vi skriver bare en -m i slutten av et ord. Når det kommer en vokal etter,

skriver vi -mm etter en kort vokal.

Adjektiv som ender på to like konsonanter, mister den ene foran -t i

intetkjønn:

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

ei tykk kåpe et tykt skjerf tykke klær

en tynn gutt - et tynt barn tynne sko
en trygg by et trygt land trygge steder

Unntak:
ei full gryte et fullt glass fulle kopper
en viss tid et visst sted visse problemer

Adjektiv som ender på -el, -en og -er får sammentrukket form i flertall ,
og dobbelt konsonant forenkles:

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

en enkel oppgave et enkelt svar enkle spørsmål

en gammel mann et gammelt hus gamle skikker
ei åpen dør et åpent vindu åpne vinduer
en sikker lås et sikkert sted sikre låser
 Kapittel 3 Adjektiv 31

Noen adjektiv som ender på lang vokal, får -tt i intetkjønn. Grå og blå
brukes mest uten -e i flertall:

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

ei ny bok et nytt sted nye vaner

en fri vilje et fritt land frie land
en blå kjole et blått skjørt blå(e) gardiner

Uten-ti intetkjønn
En del adjektiv får ikke -ti intetkjønn.

Adjektiv som ender på suffiksene -(l)ig og -isk får ikke -ti intetkjønn:

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

en vennlig mann et vennlig smil vennlige mennesker

ei modig jente et modig barn • modige gutter
en praktisk benk et praktisk rom praktiske hjelpemidler
ei politisk krise et politisk spørsmål politiske kriser

Nasjonalitetsadjektiv på -sk får heller ikke -ti intetkjønn:

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

ei polsk dame et polsk flagg polske menn

en norsk lærer et norsk ord norske bøker

Ord som ender på konsonant+ t, og mange ord som ender på -d får

heller ikke -t i intetkjønn:

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

en kort stil et kort svar korte dikt

ei gift dame et gift par gifte menn
en glad sang et glad smil glade barn
en fremmed gutt et fremmed språk fremmede mennesker
32 Kapittel 3 Adjektiv

Adjektiv som ender pa -s, får ikke -ti intetkjønn:

\
Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

en tilfreds latter et tilfreds smil tilfredse elever

en gammeldags stol et gammeldags hus gammeldagse klær

Ingen bøyning
Adjektiv som ender på -e og noen som ender på andre vokaler, endrer
seg ikke.

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

en øde dal et øde sted øde strender

ei moderne kåpe et moderne hus moderne klær
en spennende film et spennende stykke spennende bøker
ei rutete jakke et rutete skjørt rutete sokker
ei rosa jakke et rosa skjørt rosa klær
en ekte patriot et ekte maleri ekte saker

Bruk av bøyningsformene
Adjektivene bøyes vanligvis på samme måte når de står foran et
substantiv, og når de står alene:

Hankjønn: Jeg laget en god middag. Middagen var god.

Hunkjønn: Jeg laget ei god kake. Kaka var god.
Intetkjønn: Jeg laget et godt bilde. Bildet var godt.
Flertall: Jeg laget noen gode kaker. Kakene var gode.

I noen få tilfeller er adjektivet ubøyd etter være og bli:

Se mer på
side 11 O.
De er gift. De er glad i hverandre.

I noen tilfeller står adjektivet i intetkjønn selv om subjektet ikke er

intetkjønn (se side 111):

Kaffe er godt. Pølser er billig.

Intetkjønnsformen av adjektiv bruker vi også i generell betydning:

Har dere sett noe morsomt? Jeg er glad i søtt.

Jeg burde spise mer grønt.
Jeg lqøpte ei grønn lue.
Jeg liker grønt.
Bøyning i bestemt form
Når adjektiv står foran et substantiv i bestemt form, får også adjektivet
bestemt form. Bestemt form er den samme som i flertall og ender nesten
alltid på -e . De få adjektivene som ikke har -e i flertall, har det heller
ikke i bestemt form. Adjektiv i bestemt form har oftest adjektivets
bestemte artikkel foran. Artikkelen er den i hankjønn og hunkjønn,
det i intetkjønn og de i flertall:

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

den pene byen den pene stranda det pene stedet de pene fjellene
den rosa kjolen den rosa lua det rosa skjørtet de rosa sokkene

Det er viktig å legge merke til at artikkelen er knyttet til adjektivet.

Når substantivet står alene i bestemt form, bruker vi ikke artikkelen:

Substantiv i bestemt form
Liker du bilen?
Her er boka.
De skal selge huset.
Har du lært ordene?
Med adjektiv foran Jeg liker lua mi!
Jeg liker den
Liker du den lille bilen?
grønne lua mi.
Her er den nye boka.
De skal selge det store huset.
Har du lært de nye ordene?

Adjektivet i bestemt form med artikkel kan også stå uten substantiv:

Liker du best den røde eller den grønne sykkelen? Den grønne.
Det er stor forskjell på de rike og de fattige.

Dersom det er andre determinativer foran adjektivet, bruker vi ikke

artikkel:

Dette fine bordet kjøpte jeg på loppemarked.

Jeg fikk denne flotte boka av Lise.
34 l<apittel 3 Adjektiv

Når det står genitiv eller possessiv foran et adj ektiv, står adjektivet i
bestemt form uten artikkel, mens substantivet står i ubestemt form:

Karis nye bil er stjålet. Hun fikk låne lærerens gamle sykkel.
Vi hilste på hans nye kone og hennes avskyelige sønn.

Hel og halv
Adjektivene hel og halv har vanligvis ikke bestemt artikkel foran
adjektiv og substantiv i bestemt form:

Ubestemt form Bestemt form

ei hel uke hele uka

en hel måned hele måneden
et helt år hele året

ei halv flaske halve flaska

en halv oppgave halve oppgaven
et halvt program halve programmet

Dersom det kommer et annet adjektiv mellom disse ordene og substantivet

i bestemt form, får dette adjektivet bestemt form med artikkel:

De spiste hele den gode kaka. Hun har jobbet hele det siste året.

Liten og annen
Liten og annen har spesiell bøyning. De har en egen hunkjønnsform når vi
bruker artikkelen ei. Når vi bruker artikkelen en, er formen som i hankjønn.

Hunkjønn Hankjønn Intetkjønn Flertall

Ubestemt form
ei lita jente en liten gutt et lite barn småbarn
en liten jente

ei anna jente en annen gutt et annet barn andre barn

en annen jente

Bestemt form
den lille jenta den lille gutten det lille barnet de små barna
den andre jenta den andre gutten det andre barnet de andre barna
 Kapittel3 Adjektiv 35

Huset deres er ganske lite, men det går bra så lenge barna er små.
Vil du ha den store eller den lille melonen?

Jeg kan ikke komme i dag, men jeg kommer en annen dag.
Er du blitt kjent med de andre elevene på skolen nå?

Annen kan også være ordenstall. Se under.

Ordenstall

O. nulte 10. tiende 20. tjuende

1. første 11. ellevte 21. tjueførste
2. andre/annen 12. tolvte 22. tjue andre
3. tredje 13. trettende 30. trettiende
3. fjerde 14. fjortende 31 . tretti første
5. femte 15. femtende 38. trettiåttende
6. sjette 16. sekstende 40. førtiende
7. sjuende 17. syttende
8. åttende 18. attende 100. hundrede
9. niende 19. nittende 1000. tusende

De fleste ordenstallene er lik grunntallene pluss endelsen -(en)de.

De ordenstallene som er dannet annerledes, er markert over. Vi bruker
ordenstallene for å fortelle om et nummer i en rekke, for eksempel
datoer, etasjer og klassetrinn:

De kom hit tredje mai. Hun bor i fjerde etasje.

Teksten står på andre side. Nå går hun på femte trinn.

Noen ganger kan vi velge om vi vil bruke ordenstall eller grunntall.

Ordenstallene står foran substantivene, mens grunntallene i denne
sammenhengen står etter:

Se på femte side. Vi skal sitte på sekstende rad.

Se på side fem. Vi skal sitte på rad seksten.

Andre og annen brukes om hverandre:

De kom annen/andre juni. Hun skal ta prøven for annen/andre gang.

Leiligheten ligger i annen/andre etasje.
36 Kapittel3 Adjektiv

Når vi skriver ordenstall med siffer, bruker vi punktum etter:

17. mai, 19. etasje.

Datoer skriver vi vanligvis i rekkefølgen dag, måned, år:

17.05.2009 (syttende mai to tusen og ni)

24.12.1898 (tjuefjerde desember atten nittiåtte)

Ordenstallene bøyes ikke. Substantivet etter ordenstall er ofte i ubestemt

form, men det er svært sjelden ubestemt artikkel foran . Bestemt artikkel
brukes en del, og noen ganger kan ordenstallene følges av substantiv i
bestemt form. Ofte er formene valgfrie.

De kom (den) åttende november. Ferien begynner (den) tredje august.

Han var i (den) sjuende himmel.
Det begynte å regne (den) andre dagen i ferien.
Hun fikk førerkortet etter (det) tredje forsøk( et) .
De måtte flykte under (den) andre verdenskrig(en).

Når vi bruker formen annen, kan det bare være ubestemt form etter:

De måtte flykte under annen verdenskrig.

Andre adjektiv for rekkefølge og plassering

Ord som neste, siste, forrige, samme, nedre, øvre og andre ord som
forteller om rekkefølge eller plass, oppfører seg på mange måter som
ordenstallene. I noen uttrykk er det vanligst med ubestemt form, men
ellers er det stor valgfrihet:

Vi kan gjøre resten neste gang. I forrige uke var det mye å gjøre.
De skal begynne i samme klasse. De bor i øverste etasje.

Vi fikk plass på (den) midtre rad( en).

Han går (det) siste år( et) på videregående om igjen.
De så (den) samme film( en) mange ganger.
I (den) neste ferie(n) vil jeg bo på et bedre hotell.
 l<apittel3 Adjektiv 37

Komparativ og superlativ
Adjektivene gradbøyes i komparativ og superlativ. De fleste bøyes ved
hjelp av endelsene -ere og -est. Adjektiv som ender på -ig og -som får -st
i superlativ. Adjektiv som slutter på -el, -en og -er får sammentrukket
form og mister e-en.

Hovedmønstre

l
Komparativ Superlativ Eksempler

varm varmere varmest Når er det varmest her?

sunn sunnere sunnest Fisk er sunnere enn kjøtt.

deilig deiligere deiligst Sommeren er deiligst.

morsom morsommere morsomst Slutten var morsomst!

enkel enklere enklest Denne boka er enklere enn den

andre.
åpen åpnere åpnest Du må være litt åpnere!
sikker sikrere sikrest Det er sikrest å følge reglene.

Uregelmessig bøyning
Mange vanlige adjektiv har uregelmessig gradbøyning:

Komparativ Superlativ Eksempler

liten mindre minst Tromsø er mindre enn Oslo.

stor større størst Bergen er større enn Bodø.
gammel eldre eldst Hvilken by er eldst?
ung yngre yngst Hvem er yngst av dere?
lang lengre lengst Det tok lengre tid enn jeg trodde.
god bedre best Hvilken vin er best?
ille verre verst Hva er verst, klimaet eller maten?
tung tyngre tyngst Hvilken koffert er tyngst?
'\...
38 l<apittel3 Adjel<tiv

Bruk av komparativ og superlativ

Komparativ og superlativ brukes til å uttrykke sammenlikninger.
Komparativ bruker vi nesten alltid sammen med enn, eller vi kan
sette inn enn:

Det er penere her om våren (enn nå).

Bergen er større enn Trondheim.
De synes indisk mat er bedre enn norsk.
De trenger en mindre leilighet (enn de har nå).
Er Tønsberg eldre enn Oslo?

Superlativ bruker vi om den høyeste graden enten vi sammenlikner to

eller flere . Vi kan ikke ha enn sammen med superlativ:

Det er penest her om våren.

Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?
Hva slags mat er best, indisk eller thailandsk?
Mitt rom er minst.
Hvilken by er eldst, Tønsberg eller Stavanger?

Hva synes du er best?

Bøyning
Komparativ kan ikke bøyes, mens superlativ ofte brukes i bestemt form.
Da får superlativen endelsen -e, og dessuten artikkel eller andre
bestemmelser foran (jf. over side 33):

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

den fineste byen det fineste stedet de fineste stedene

den beste maten det beste vannet de beste vinene
Pers eldste sønn vårt eldste slott mine eldste venner

Når en superlativ står etter være eller bli, kan vi ofte velge om vi bruker
ubestemt eller bestemt form. I ubestemt form bøyer vi ikke superlativen:

Ubestemt: Hun er best. Det er best. De er best.

Bestemt: Hun er den beste. Det er det beste. De er de beste.
 Kapittel3 Adjektiv 39

Bøyning med mer og mest

Vi kan også danne komparativ og superlativ ved å sette mer og mest
foran adjektivet. Slik bøyer vi alle adjektiv på -sk med mer enn en
stavelse og en del andre adjektiv. Partisipper kan bare gradbøyes på
den måten.

Komparativ Superlativ

sympatisk mer sympatisk mest sympatisk

praktisk mer praktisk mest praktisk
rotete mer rotete mest rotete
spennende mer spennende mest spennende
hatet mer hatet mest hatet
kjent mer kjent mest kjent

"
Selve adjektivet må da bøyes på vanlig måte:

Hun er mer sympatisk enn ham.

Barna er mer sympatisk~ enn foreldrene.
Sønnen er den mest sympatisk~.

Noen ganger er begge bøyningsmåtene mulige:

Vi har ratt et åpnere samfunn. Vi har fått et mer åpent samfunn.

Denne kafeen er den triveligste. Denne kafeen er den mest trivelige.

Vi kan også bruke mindre og minst på samme måten:

Stua er mindre rotete enn kjøkkenet.

Vi hadde et mindre åpent samfunn før.
Hun er den minst sympatiske på jobben.

Spesiell bruk av komparativ og superlativ

Vi kan bruke komparativ og superlativ uten sammenlikningsbetydning
i nokså faste uttrykk:

Vi spiste på en bedre restaurant. (=veldig god)

Det har skjedd en større ulykke. (=veldig stor)
Hun er en eldre dame. (= ganske gammel, men oppfattes ofte som
yngre enn en gammel dame!)
Hun fortalte de mest utrolige historier. (= helt utrolige)
40 l<apittel3 Adjektiv

Adjektiv brukt som substantiv

Vi kan bruke adjektiv på samme måte som et substantiv i en setning.
Adjektivet beholder adjektivbøyningen med-e i flertall og artikkel+ -e
i bestemt form:

Det er mange gamle her i landet. (= mange gamle mennesker)

Mange unge fortsetter på videregående skole. (= mange unge mennesker)
Det er stor forskjell på fattige og rike.
Er det mange arbeidsløse nå? Er det noen voksne her?
Det er vanskelig for de unge å finne leilighet.
De fattige gjorde opprør. De rike kunne betale mer i skatt.

Intetkjønnsformen brukes når det henvises til noe generelt:

Du gjorde det riktige. Det dumme er at vi måtte betale på forhånd.

Noen eldre er spreke.

 Kapittel4 Determinativer 41

Kapittel4 Determinativer Øvelser finner du i

arbeidsboka side
38-51 .
Determinativer står som bestemmelser til substantivet.

Ubestemt artikkel
Vi har tre ulike ubestemte artikler på norsk: en, ei og et.

En bruker vi foran substantiv i hankjønn: en mann, en bil, en by,

en maskin.
Vi kan også bruke en foran hunkjønnsord, særlig når stilen er litt
formell, eller dersom ordene er abstrakte: en dame, en mor, en økning,
en kirke, en tid.

Ei bruker vi foran substantiv som er hunkjønn. Ei brukes mest i

muntlig språk og i uformelt skriftspråk. I en del dagligdagse ord er
ei dominerende : ei jente, ei hytte, ei klokke.
Bruken av en og ei i hunkjønnsord varierer også fra sted til sted i
landet.

Et bruker vi foran substantiv i intetkjønn: et barn, et hus, et system,

et problem.

De ubestemte artiklene står foran et substantiv i ubestemt form entall.

Det kan komme adjektiv mellom den ubestemte artikkelen og substantivet:
en stor mann, ei ungjente, et pent hus.

En, ei og et kan følges av bestemt form flertall når man snakker om

ett eksemplar av flere og bruker preposisjonen av: en av mennene, Se tall side 51.
ei av bøkene, et av svarene.

Bruk av ubestemt artikkel

Substantivene har noen ganger artikkel, andre ganger ikke.

Utellelig
Ord som vanligvis ikke har ubestemt artikkel foran seg, er ord som
betegner stoff eller masse - altså noe som utellelig: mat, sukker, mel,
jern, bomull, snø, regn.
Vi drakk kaffe. De dyrket korn . Landet eksporterer ris og gull.
Vi bruker olje i maten.

Noen stofford kan få artikkel hvis man ikke tenker på stoffet i sin
alminnelighet, men på en porsjon av stoffet:

De drakk kaffe. Skal vi ta en kaffe? (= en kopp)

Jeg liker fransk ost. Jeg kjøpte en fransk ost.

Et spesielt framhevende adjektiv gjør også at noe utellelig kan presenteres

som et bestemt eksemplar av stoffet og dermed kan vi bruke artikkel:

Det kom regn. -7 Det kom et iskaldt, surt regn.

De brukte olje i maten. -7 De brukte en harsk olje i maten.

Et bestemt eksemplar?
Det er vanlig å bruke artikkel når man forteller om et bestemt individ
eller eksemplar:

Jeg kjenner en inder. (=et bestemt individ)

Jeg har ei venninne som er lærer. (=et bestemt individ)
Jeg har kjøpt ei bok. (= et bestemt eksemplar)
En elektriker ordnet vaskemaskinen. (= et bestemt individ)

Vi har også artikkel når vi snakker om et eller annet individ eller

eksemplar:

Vi må spørre en inder om det. (=en eller annen)

Jeg trenger ei venninne. (=et eller annet individ)
Jeg må ha ei bok til reisen. (=et eller annet eksemplar)
En elektriker kan kanskje fikse dette? (= et eller annet individ)

Formen uten artikkel er vanlig når substantivet er del av en handling,

og når man ikke tenker på et individuelt eksemplar av substantivet.
Substantivet har mer generell betydning. Uttalen kan også være litt
forskjellig . I eksemplene til venstre uttaler vi verbet og substantivet
som en enhet, med trykket på substantivet. I spalten til høyre uttales
gjerne verbet og substantivet hver for seg. Der henviser substantivet
til konkrete, spesifikke eksemplarer:
 Kapittel4 Determinativer 43

Uten artikkel Med artikkel

Jeg tar trikk til jobben . Der kommer det en trikk.

De har bygd nytt hus. De har bygd et moderne hus.
Hun spiller piano. De fant et piano på loppemarked.
De skal kjøpe ny bil. De skal kjøpe en gammel bil.
Han bor på hybel. Han har funnet seg en hybel.
~'---------------------_L______________________/

Framhevende, spesialiserende adjektiv gjør det naturlig med artikkel.

Det samme gjør en som-setning:

De har bygd et utrolig hus. Han bor på en hybel som har eget bad.

Ofte er begge uttrykksmåtene helt akseptable:

Vi har (en) katt. Han jobber på (et) kontor . Hun kjøpte (en) leilighet.
Jeg trenger (en) bil.

Ubestemt form uten artikkel er vanlig i mange faste uttrykk:

Jeg er ikke i humør til dette. Jeg har inntrykk av at noe er galt.

I kapittel l O står det mer om substantiv med og uten

artikkel i de forskjellige setningsleddene.

l predikativet
Når substantivet klassifiserer subjektet, bruker vi ikke artikkel, men
hvis substantivet gir en subjektiv vurdering av subjektet, har vi
artikkel:

Uten artikkel Med artikkel

Hun er journalist. Hun er en plage for sine omgivelser.

Han er bestefar. Han er en sjarmør.
Hun vil bli oversetter. Hun vil bli en suksess. Hun er rallykjører.
Han er muslim. Han er en støtte for sine foreldre. Hun er en fartsidiot.
44 Kapittel4 Determinativer

Bestemt artikkel
Bestemt artikkel er knyttet til adjektivet. Når et adjektiv står foran et
Se side 33. substantiv i bestemt form, får også adjektivet bestemt form. I tillegg
kommer oftest adjektivets bestemte artikkel. Artikkelen er den i
hankjønn og hunkjønn, det i intetkjønn og de i flertall:

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

den nye bilen den nye kirka det nye huset de nye hyttene

De likte den unge treneren. Jeg traff den hyggelige dattera deres.
Vi skal pusse opp det gamle badet. Han informerte de nye elevene.

Bestemt artikkel er vanlig foran et adjektiv i superlativ:

Jeg traff den eldste sønnen. De gikk opp på det høyeste fjellet.
Vi klarte de vanskeligste oppgavene.

Demonstrativer
Demonstrativene virker utpekende og framhever et substantiv. De har
ulike former når vi peker på noe som er et stykke borte, og noe som vi
har like i nærheten. De har ofte trykk, og de bøyes etter substantivets
kjønn og tall:

Nær Fjernere

Hankjønn denne bilen den bilen

Hunkjønn denne boka den boka
Intetkjønn dette huset det huset
Flertall disse oppgavene de oppgavene
 l<apittel4 Determinativer 45

Demonstrativene står foran substantivet eller alene:

Jeg er redd for den hunden (som kommer der borte).

Liker du dette bildet? Jeg liker bedre det (bildet) der borte.

Liker du den (genseren)? Nei, jeg liker bedre denne.

Disse (eplene) ser gode ut, men de ser gamle ut.

I muntlig språk bruker vi ofte der og her i tillegg:

Den der er fin. Liker du denne her?

Demonstrativer kan også stå foran personbetegnelser:

Den mannen er pen! Kjenner du den dama?

Men i slike tilfeller kan vi ikke sløyfe substantivet. Hvis substantivet

sløyfes, bruker vi personlig pronomen: Han er pen! Kjenner du henne?

Demonstrativer +som-setning
Demonstrativer følges ofte av en som-setning. Vi bruker det som en
generell henvisning:

Det som står i avisen, er feil.

Det som har skjedd, kan vi ikke gjøre noe med.
Det (som) de gjorde, var ikke riktig.
Vi forstår ikke det (som) de sa.

Den + som-setning kan vise til personer:

Den som har parkert utenfor porten, må fjerne bilen øyeblikkelig.

Den som ler sist, ler best. Den som sover, synder ikke.

Vi kan også bruke den om personer i uttrykk med

preposiSJonen av:
Den vet best hvor
Den av oss som kommer først hjem, lager middag. skoen trykker, som
Den av dere som får best resultat, vil få tilbud om jobb. har den på.
46 Kapittel4 Determinativer

Mer om intetkjønnsformen
Intetkjønnsformene det og dette bruker vi også når vi
peker på noe i sin alminnelighet og for å introdusere
noe eller noen- uansett kjønn og tall:

Hvem er det? Det er familien min.

Hva er det? Det er en dromedar.
Dette er de oppgavene som dere leverte mandag.

Dette er barna
mine. Dobbel eller enkel bestemmelse?
Et adjektiv som står mellom bestemt artikkel eller demonstrativ og
et substantiv, står i bestemt form. Som oftest står også substantivet i
bestemt form etter adjektivets bestemte artikkel og demonstrativet:

den gamle mannen, det fine huset, de gamle vinduene

dette fine bordet, denne flotte boka, disse gamle bøkene

Dette er absolutt det vanligste i norsk. Noen ganger dropper vi imidlertid

bestemt form av substantivet når vi har andre bestemmelser foran.
Det gjelder i en del navn: Det hvite hus, Den norske bank, De forente
nasjoner.

Det er også vanlig med ubestemt form i abstrakte uttrykk: det sterke
kjønn, den gode mor, den siste hvile, den ukjente soldat.

I skrift kan vi ofte velge. Da er formen med ubestemt substantiv mest

formell:

Den norske regjering(en), de baltiske stater/statene, den franske

revolusjonen(en), det store spørsmål(et), det viktigste problem(et),
dette problem(et), disse spørsmål(ene).

Ved visse adjektiv for rekkefølge er ubestemt form ganske vanlig:

Se også
side 36.
den første måned( en), det neste skoleår( et), det samme problem( et)
 l<apittel4 Determinativer 47

I noen få tilfeller er det en tendens til å bruke formene i ulike

sammenhenger:

den lille mann (= vanlige mennesker) den lille mannen (= en bestemt mann)
det moderne maleri (= fenomenet) det moderne maleriet (= et bestemt bilde)
den nybakte far (= fenomenet) den nybakte faren (= en bestemt mann)

Possessiver
Possessivene står til substantiv og viser hvem som eier substantivet,
eller hvem substantivet på annen måte er knyttet til:

Eier Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

jeg bilen min boka mi huset mitt barna mine

du bilen din boka di huset ditt barna dine
han bilen hans boka hans huset hans barna hans
hun bilen hennes boka hennes huset hennes barna hennes
vi bilen vår boka vår huset vårt barna våre
dere bilen deres boka deres huset deres barna deres
de bilen deres boka deres huset deres barna deres

Hans, hennes og deres heter alltid det samme.

Min, din og vår bøyes i forhold til substantivet. Mi og di bruker vi til

hunkjønnsord dersom vi bruker a-formen: tanta mi, venninna di. Men
når vi bruker -en i bestemt form, er formen den samme som i hankjønn:
tanten min, venninnen din.

Possessiver har samme form når de står alene:

Denne boka er ikke mi! Ideen var min!

Dette huset er vårt. Er disse tingene dine?

Substantivet foran possessiver står i bestemt form:

Har du sett boka mi? Dette er mannen min. Jeg traff barna deres.
48 Kapittel4 Determinativer

Et adjektiv foran substantivet står i bestemt form med artikkel:

Den nye boka mi.

Possessiv som tilsvarer ubestemt pronomen man, er ens :

Slike opplevelser kan ødelegge ens selvtillit.

Refleksiv form
3. person har en egen refleksiv form: sin. Sin bøyes etter substantivet
det står til:

Eier Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

Hun har glemt sekken sin lua si passet sitt pengene sine
Han har glemt sekken sin lua si passet sitt pengene sine
De har glemt sekken sin lua si passet sitt pengene sine

Vi bruker refleksiv form når subjektet har eller eier det som vi forteller
om i objektet (eller etter en preposisjon). Subjektet og refleksiv form
må stå i samme setning.

Subjekt

Ola besøkte familien sin.

Ola kranglet med kona si.(= Olas kone)

Liv og Amir skal selge huset sitt. (= Livs og Amirs hus)

Maria bor hos foreldrene sine. (= Marias foreldre)

 l<apittel4 Determinativer 49

Når ikke objektet tilhører subjektet, har vi vanlig possessiv form:

Ola kranglet med kona hans.(= en annen manns kone)

Vi skal kjøpe huset deres. (=Livs og Amirs hus)
Maria bor hos foreldrene hennes.(= en annen
jentes foreldre)

Han ser på ringen hennes.

Hun ser på ringen sin.

Leddsetningen gjelder som setning:

Leddsetning
Subjekt
Maria sa at jeg måtte besøke familien hennes.

Subjekt
Jeg tror at Maria bor hos familien sin .

Vi kan få sin i en leddsetning med infinitiv: Jeg så Ola dra av gårde i

bilen sin. Det tilsvarer: Jeg så at Ola dro av gårde i bilen sin.

Refleksiv form kan ikke være en del av subjektet:

Subjekt
Maria og familien hennes bor i Bergen.
Ola og kona hans har kranglet.

Refleksive possessiver kan også brukes i stedet for genitiv. Formen er

mest brukt i muntlig språk, men brukes etter hvert mer og mer i skrift.
Sin må bøyes etter substantivet:

Roger si søster, Tomas sitt rom, Kari sine venninner,

regjeringen sin politikk.

Også det ubestemte pronomenet manien (se side 26) har refleksiv
possessiv:

Man må passe på helsa si. Man må ikke glemme sine venner.

Man må gjøre sitt beste.