SENSORVEILEDNING KONTE-eksamen 25.

november 2021 MRK 3480

Denne sensorveiledningen er kun en veiledning der jeg kommer med forslag til hvordan en
eksamensbesvarelse kan løses. Det finnes ingen konkrete fasitsvar, men det er viktig at
studentene bruker relevant teori, anvender teoriene opp mot eksamensoppgaven og
argumenterer faglig. Studenten skal både vise breddekunnskap (flere teorier/verktøy bør
anvendes) samt at de viser god faglig forståelse for hvordan teoriene skal anvendes i dybden
(dybdekunnskap). Det skal ikke gis uttelling på oppgulp av teori.
Oppsummert: Studentene skal måles på følgende kriterier:

• Anvendelse av relevant teori

• Bruk av faguttrykk, modeller og teorier

• At de kopler teorien opp mot caset/teksten/vedlegget

• At de faktisk svarer på det de blir bedt om

• Og at de viser både breddekunnskap (flere teorier/verktøy bør anvendes) samt viser

god faglig forståelse for hvordan teoriene skal anvendes i dybden (dybdekunnskap)

• Oppgulp av teori gir ingen uttelling

• Bruk av annen teori som det ikke blir spurt om skal ikke belønnes (eks. studenten får
ikke poeng for å bruke læringsteori i oppgave 1).

Oppgave 1 (Basert på pensumbok fra 2020, Fagerstrøm, Eg, Johannessen og Vogt)

Les vedlegget om bruktkjøp. Drøft denne utviklingen i bruktkjøp med utgangpunkt i kjøp,
bruk og kast (fra kapittel 3) og holdningsteorier (fra kapittel 5). Ta egne forutsetninger om
nødvendig.

Veiledning til oppgave 1

Fra kapittel 3 bør det diskuteres at forbrukere de siste årene har blir mer opptatt av miljøet
og dette påvirker deres forbruk til å bli mer bærekraftig, noe som igjen vil føre til en utvikling
i bruktkjøp. Mange forbrukere har stort fokus på gjenbruk og gjenvinning og dette har
dermed stor innvirkning på handlemønster og forbruksvaner. Ny teknologi med nye
plattform-løsninger kobler kjøper og selger enkelt og sikkert, og tilgangen på f.eks
plattformen som Finn.no og appen Tise har gjort det enklere (og mer tilgjengelig) for
forbruker å kjøpe brukte produkter.
I de siste årene har bruktkjøp blitt mer og mer populært, og under korona-tiden har dette
blitt enda mer aktuelt for mange. Folk har blitt mer opptatt av miljøet og er også mer
bevisste sitt eget forbruk, hvorvidt det er bærekraftig eller ikke.

1
Begrepet bærekraft handler om å imøtekommedagens behov, samtidig som man ikke
ødelegger for fremtidige generasjoners mulighet til å imøtekomme deres behov. FN har
utarbeidet 17 bærekraftsmål, der delmål 12, Ansvarlig forbruk og produksjon, er relevant for
bærekraftig forbruk. Bærekraftsmålene har blitt hyppig kommunisert til forbruker og dette
kan ha medført at forbrukere er blitt mer bevisste sitt forbruk, som igjen legger press på
bedriftene.

Figur 3.2 kan benyttes for å vise de ulike mulighetene forbrukeren har til å beholde
produktene. Her kan studenten diskutere de ulike mulighetene forbruker har for å opptre
bærekraftig gjennom bl.a. å kjøpe brukt.

Pensumboken presenterer to type forbrukere når det gjelder det å beholde og kvitte seg
med produkter. Disse er henholdsvis Samlere og Kastere. Samlere misliker å kaste ting og
etablerer ofte en emosjonell relasjon til produktet og ser på seg selv som sparsommelige.
Forbrukere har de siste årene blitt mer bevisste på å verne miljøet og flere opptrer kanskje
mer som samlere enn kastere.

Det forventes at studenten drøfter utviklingen i bruktkjøp opp mot teksten i vedlegget og
kopler dette opp mot kapittel 3. I vedlegget står det bl.a. at det har blitt mer populært blant
nordmenn å kjøpe brukte bøker, møbler og sportsutstyr under korona-pandemien. Alt dette
skyldes ikke bare pandemien, men at tre endringer har skjedd samtidig: 1) økt fokus på
bærekraft, 2) korona og 3) digitale løsninger. Under korona-pandemien er flere hjemme
(fordi mange har hjemmekontor samt at vi reiser mindre). Dette har gitt oss mer tid til å
rydde og vi har fått oversikt over alle eiendeler,- eiendeler som vi ikke trenger lenger og som
vi ønsker å kvitte oss med, enten ved å gi bort eller selge. Og som det står i vedlegget: - Å
tjene penger på å selge det i annenhåndsmarkedet, er aldri feil!

Studenten skal også diskutere utviklingen i bruktkjøp ved bruk av holdningsteori. Her er
forslag til anvendelse:

Holdning-til-objekt: Objektet er brukte produkter. Objektets (brukte produkter) egenskaper

kan være: unike, annerledes og billige. Har forbruker en positiv holdning til brukte
produkter, er sannsynligheten for å kjøpe brukt mye større.

Holdning-til-adferd: Hvis forbruker har en positiv holdning til å kjøpe brukt (atferd), er
sannsynligheten for å kjøpe brukt større. Fordelen med å kjøpe brukt kan være at det er
enkelt, billig og miljøvennlig.

Trekomponentmodellen: Kognitivt: dette er tanker, meninger og troen på at brukte

produkter besitter gitte egenskaper, så som at brukte produkter er unike, spesielle, billigere
og bruktkjøp er miljøvennlig. Affektivt: Følelsen av å kjøpe brukt kan f.eks. være glede
(gleden over å spare på ressurser), unik (man føler seg unik fordi man kjøper produkter som
ingen andre har), anerkjennelse (for å spare på miljøet ved å kjøpe brukte ting). Det kan også
føles mer elegant å kjøpe vintage-klær (ref. teksten i vedlegget). Konativt: angir
sannsynligheten for, eller forbrukerens intensjon om å iverksette en gitt atferd når det
gjelder å kjøpe brukte produkter.

2
Den positive utviklingen i bruktkjøp viser at forbrukere har en sterk intensjon om å kjøpe
brukte produkter.

Teorien om overveid handling: Her bør studenten ha fokus på den subjektive normen og
drøfte dette. Bærekraftig forbruk er en økende trend og forbrukere har fått en økt
bevissthet rundt bærekraft i privatlivet (ref. teksten i vedlegget). Hva andre mener om
atferden (å kjøpe brukt) og motivasjonen til å opptre i samsvar med de andres forventninger
er viktig og forklarer dermed utviklingen i bruktkjøp.

Balanseteorien: Det er tydelig at holdningene er i balanse og at forbrukernes holdninger er

positive til å bruktkjøp. Vi hører og leser stadig om andre (også rollemodeller og
referansegrupper) som kjøper brukt (gjennom f.eks Finn.no, Tise) og dette bidrar til at
holdningene er i balanse. Andres og egne positive holdninger til brukte produkter påvirker
utviklingen i bruktkjøp. Dette bør studenten drøfte.

Teorien om å forsøke å konsumere: Hvis selger legger til rette for at forbrukeren ikke blir
hindret i å kjøpe, eksempelvis at produktet er tilgjengelig, leveres (sendes) raskt til forbruker
og det er enkelt for forbruker å kjøpe produktet, vil det ikke oppstå brudd i beslutningen og
holdningene til bruktkjøp styrkes. Teknologien bør også være brukervennlig (eks. hvis
forbruker kjøper brukt via Finn.no eller Tise så er det avgjørende at teknologien fungerer og
oppleves som enkel å bruke). Dette vil medføre en økning i bruktkjøp.
Holdningsendrings-teorier:
Under beskrives fire strategier som markedsføreren kan benytte for å endre en forbrukeres
holdning til å bli positiv til bruktkjøp.

Nyttefunksjonen: hvis forbruker opplever at det er nyttig å kjøpe brukt (f.eks. at det er
billigere eller enklere å kjøpe via Tise eller Finn.no), vil dette påvirke utviklingen i bruktkjøp.

Den ego-defensive-funksjonen: hvis forbruker føler seg mer selvsikker (fordi det er populært
å kjøpe brukt, ref. teksten i vedlegget) og får økt selvbilde av å kjøpe brukte ting, så vil det
være større sannsynlighet for at han/hun kjøper brukt.

Verdiuttrykkende funksjonen: for mange forbrukere kan det å kjøpe brukt være et signal til
andre om at man er miljøvennlig og har et bærekraftig forbruk.

Kunnskapsfunksjonen: Hvis forbruker får tilstrekkelig med kunnskap og fakta om å kjøpe

brukte produkter og hvilke fordeler dette har, er sannsynligheten for bruktkjøp stor.

Studenten får kun uttelling for å anvende relevante teorier i sin drøfting.

Oppgave 2 (Basert på pensumbok fra 2020, Fagerstrøm, Eg, Johannessen og Vogt)

Som følge av koronapandemien ble flere treningssentre rundt omkring i landet stengt store
deler av 2020, og konsekvensene var store for treningsglade innbyggere. For å tilfredsstille
medlemmene tilbydde flere treningssentre online treningsøkter, noe som viste seg å være
svært populært. Diskuter bruken av online treningsøkter med utgangpunkt motivasjonsteori

3
(fra kapittel 4) og aksept for bruk av teknologi (fra kapittel 11). Ta egne forutsetninger om
nødvendig.

Veiledning til oppgave 2 Bruk av online-treningsøkter og motivasjonsteori

Her kan studenten ta utgangspunkt i motivasjonsprosessen og kople opp andre teorier der
det er hensiktsmessig.

Motivasjonsprosessen: Prosessen starter med at forbrukeren får et ønske eller et behov.

Forbrukeren går gjennom en motivasjonsprosess hvor man lager seg et mål om å
tilfredsstille det behovet man har. Til slutt oppnås målet eller så feiler en.
Det finnes mange ulike behov, så om f.eks. at man ønsker å holde seg i form til tross for at
treningssentrene er stengt. Se nedenfor der de ulike behovene presenteres. Spenningen
utgjør drivkraften for å gjøre en handling og her kommer motivasjonen inn som etablerer en
drivkraft mot handling. Se hva som står om motivasjon under.
Handlingen er selve kjøpet eller beslutningen. I dette tilfellet er handlingen å trene online.
Måloppnåelse kan være at forbrukeren opplever å ha kommet i bedre form.
Teorier som er relevante å kople opp til Motivasjonsprosessen kan være:

Primære behov: for noen kan det å trene online være et primært behov, fordi de har et
sterkt behov for både å holde seg i form og være sosial (selv om det foregår digitalt).

Nyttebehov: er knyttet til produkter som kjøpes for deres praktiske formål. Online trening
kan oppleves som svært nyttig for mange fordi man treningen gjør at helsen blir bedre (og
det er jo nyttig). I tillegg kan det oppleves som fleksibelt og enkelt å kunne trene hjemme og
slippe å sette seg i bilen og kjøre til treningssentre. Online hjemmetrening kan derfor for
mange oppleves som svært nyttig.

Sekundære behov: er behov som er knyttet til menneskers ønske om nytelse. Online trening
kan dekke det sekundære behovet ved at man nyter følelsen av å få inspirasjon fra andre
som deltar.

Hedonistiske behov: dette er behov som er i tråd med de sekundære behovene. Hvis
forbrukeren f.eks. ønsker å ha det moro og sosial (digitalt sosialt) vil det å trene online gi
forbrukeren en subjektiv nytelse og glede av å være med andre og føle en tilhørighet,
samtidig som man får trent og vært fysisk aktiv.

Maslows behovshierarki: her kan online trening f.eks dekke det fysiologiske behovet (for å
holde seg frisk), men behovet for å være sosial er nok enda mer viktig for mange.

4
Stimuleringsteorien: forbrukeren må være stimulert for å bli motivert til å trene online, og
dermed vil han/hun søke å opprettholde et visst optimalt stimuleringsnivå. For mange kan
det å trene online være mer enn nok stimuli til å føle en viss spenning i hverdagen. F.eks så
vil online trening bidra til at man går fra nivået «kjedsomhet» til «uhemmet».

Forventningsteori: En forbrukers motivasjon ligger i en forventning om at online trening vil

føre til et resultat som er verdsatt og ønsket. Forventningene kan være å komme i form, gå
ned noen kilo eller stramme opp lår og rumpe. Valensen handler om hvor viktig dette er for
forbrukeren. Er valensen svært høy, så er sannsynligheten for at forbrukeren klarer å
gjennomføre treningen, til tross for at kanskje motivasjonen svikter.
Venner og kjente og sosial medier kan stimulere og motivere forbrukeren til å verdsette
målet og handlingene. F.eks. når influensers og media stadig minner oss på hvor viktig det er
å holde seg i form, særlig nå i korona-tiden, vil forbrukeren bli motivert til å trene online for
å få god samvittighet og komme i bedre form (et verdsatt og ønsket resultat).

Motivasjonens tilnærming: eksempelvis kan en forbruker ønske å trene online for å komme
i bedre form og oppnå følelsen av sosial tilhørighet.
Motivasjonens unngåelse: eksempelvis kan en forbruker ønske trene online for å unngå å bli
tjukk eller bli svak.

Motivasjonskonflikter: Tilnærming-Unngåelse: Her kan det være at forbrukeren ønsker å

trene på treningssenter med andre, men korona-pandemien hindrer han i å kunne trene på
senteret (pga smittefare). Løsningen kan være å trene online (og da får han både trent med
andre og samtidig unngått smitte).

Indre motivasjon: Forbrukeren trener online fordi han selv har en indre motivasjon til å
holde seg i form og få en trent kropp som er motstandsdyktig.

Ytre motivasjon: Forbrukeren trener online fordi han ønsker å vise andre at han ønsker å ta
vare på kroppen sin (som er en trend som de fleste verdsetter).

Det er viktig at studenten drøfter de overnevnte teoriene og kopler dette opp mot online
trening.
Studenten skal videre diskutere bruken av online treningsøkter med utgangpunkt i kapittel
11. Her er særlig TAM-modellen relevant å trekke inn.

Technology Acceptance Modellen (TAM):

Davis har en modell som omhandler
teknologiaksept, nemlig Technology
Acceptance Model. Modellen viser
hvordan ny teknologi blir akseptert og
brukt.

Det første steget i modellen handler om

hvordan forbruker oppfatter produktets
egenskaper. I dette tilfellet, online treing og hvilke fordeler dette gir. Fordelene ved online

5
trening kan bl.a. være: effektiv (sitter hjemme i stuen og krever minimalt med utstyr),
lettvint, sosialt, følelse av tilhørighet, m.m.

Det andre steget er todelt: oppfattet nytteverdi og oppfattet brukervennlighet, dette krever
kognitivt arbeid og her evaluerer forbrukeren informasjonen han har fått om online trening
og eventuelt kan han også erfare selv ved å ta en prøve-time. Hvis forbrukeren opplever at
treningen er nyttig (effektiv trening og sosial tilhørighet), samtidig som det er enkelt å både
melde seg på digitalt samt å delta (trene) digitalt på de online treningsøktene, vil dette
etablere en positiv holdning til online trening, altså det tredje steget i modellen.

I det tredje trinnet kommer emosjonene inn. Hvis forbrukeren assosierer online trening med
noe bra og følelsene er positive, vil dette mest sannsynlig føre til en handling, som er det
siste steget i prosessen, nemlig å delta på online treningsøkter.

Teknologi åpner opp for nye anvendelser og samhandlingsarenaer så som i dette tilfellet
online treningsøkter. Sosiale medier bidrar sterkt til å påvirke forbrukerens holdning til
online trening. Et sterkt engasjement på sosiale medier rundt dette med å trene online
bidrar også til økt bruk. Influensers og digitale opinionsledere har også stor påvirkningskraft
på forbrukeren. De tiltrekker seg oppmerksomhet, setter normer og er trendsettere.
Studenten bør ha en diskusjon om hvordan disse påvirker bruken av online trening.

Oppgave 3 (Basert på gammel engelsk pensumbok, Schiffman, Kanuk og Hansen 2012)

Les vedlegget om bruktkjøp. Drøft denne utviklingen i bruktkjøp med utgangspunkt i

holdningsteorier (fra kapittel 9). Ta egne forutsetninger om nødvendig.

Veiledning til oppgave 3

Studenten skal diskutere utviklingen i bruktkjøp gjennom de ulike holdningsteoriene. Forslag

til anvendelse:

Holdning-til-objekt: Objektet er brukte produkter. Objektets (brukte produkter) egenskaper

kan være: unike, annerledes og billige. Har forbruker en positiv holdning til brukte
produkter, er sannsynligheten for å kjøpe brukt større.

Holdning-til-adferd: Hvis forbruker har en positiv holdning til å kjøpe brukt (atferd), er
sannsynligheten for å kjøpe brukt større. Fordelen med å kjøpe brukt kan være at det er
enkelt, billig og miljøvennlig.

Trekomponentmodellen: Kognitivt: dette er tanker, meninger og troen på at brukte

produkter besitter gitte egenskaper, så som at brukte produkter er unike, spesielle, billigere
og bærekraftige. Affektivt: Følelsen av å kjøpe brukt kan f.eks. være glede (gleder over å
spare på ressurser), unik (over å kjøpe produkter som ingen andre har), anerkjennelse (for å
spare på miljøet ved å kjøpe brukte ting). Det kan også føles mer elegant å kjøpe vintage-
klær (ref. teksten i vedlegget). Konativt: angir sannsynligheten for, eller forbrukerens

6
intensjon om å iverksette en gitt atferd mht å kjøpe brukte produkter. Den positive
utviklingen i bruktkjøp viser at forbrukere har en sterk intensjon om å kjøpe brukte
produkter.

Theory of Reasoned Action = TRA

Her bør studenten diskutere den subjektive normen.
Bærekraftig forbruk er en økende trend og forbrukere har
fått en økt bevissthet rundt bærekraft i privatlivet (ref.
teksten i vedlegget). Hva andre mener om atferden (å
kjøpe brukt) og motivasjonen til å opptre i samsvar med
de andres forventninger er viktig og forklarer dermed
utviklingen i bruktkjøp.

Holdning-til-annonse-modellen: hvis en forbruker ser en

reklame for brukthandel, f.eks. Finn.no og han liker
reklamen (både kognitivt og affektivt) vil hans holdning til
reklamen smitte over på selve produktet (som er kjøp av
brukte produkter). Reklamen styrker dermed
forbrukerens holdning til å kjøpe brukt.

Markedsførere har 5 generelle strategier

for å endre forbrukernes holdninger
Under beskrives noen av strategier som markedsføreren kan benytte for å endre en
forbrukeres holdning til å bli positiv til bruktkjøp.

Endre motivasjonsfunksjonen
Nyttefunksjonen: hvis forbruker opplever at det er nyttig å kjøpe brukt (f.eks. at det er
billigere eller enklere å kjøpe via Tise eller Finn.no), vil dette påvirke utviklingen i bruktkjøp.

Den ego-defensive-funksjonen: hvis forbruker føler seg mer selvsikker (fordi det er populært
å kjøpe brukt, ref. teksten i vedlegget) og får økt selvbilde av å kjøpe brukte ting, så vil det
være større sannsynlighet for at han/hun kjøper brukt.

Verdiuttrykkende funksjonen: for mange kan det å kjøpe brukt være et signal til andre om
at man er miljøvennlig.

Kunnskapsfunksjonen: Hvis forbruker får tilstrekkelig med kunnskap og fakta om å kjøpe

brukte produkter, er sannsynligheten for bruktkjøp stor.

Objektkopling: Ved å koble bruktkjøp opp mot f. eks. Jenny Skavlan kan holdninger som
forbruker har til bruktkjøp påvirkes, og dermed vil det være flere som ønsker å kjøpe brukt.

Løse motstridende holdninger: Noen forbrukere ønsker seg en Gucci-veske (positiv holdning
til vesken) men synes det er for dyrt (negativ holdning til prisen). Dette kan løses ved at

7
forbrukeren får tilgang på en brukt Gucci-veske fra f.eks. Finn.no som er vesentlig billigere
enn om den ble kjøpt ny. Dermed har man løst de motstridene holdningene.

Endre komponentene i multiattributtmodellen: Hvis man endrer den relative

attributtevalueringen, kan dette påvirke forbrukerens holdning til bruktkjøp. Hvis det er
viktig for forbrukeren å være miljøbevisst, kan man f.eks. i reklamen vektlegge hvor
miljøvennlig det er å kjøpe brukt. Dette vil påvirke forbrukerens holdninger til bruktkjøp og
dermed føre til at flere ønsker å kjøpe brukt.

Oppgave 4 (Basert på gammel engelsk pensumbok, Schiffman, Kanuk og Hansen 2012)

Som følge av koronapandemien ble flere treningssentre rundt omkring i landet stengt store
deler av 2020, og konsekvensene var store for treningsglade innbyggere. For å tilfredsstille
medlemmene tilbydde flere treningssentre online treningsøkter, noe som viste seg å være
svært populært. Diskuter bruken av online treningsøkter med utgangpunkt motivasjonsteori
(fra kapittel 5) og referansegrupper (fra kapittel 11). Ta egne forutsetninger om nødvendig.

Veiledning til oppgave 4

Her kan studenten ta utgangspunkt i motivasjonsprosessen og kople opp andre motivasjons-

teorier der det er hensiktsmessig.

Motivasjonsprosessen: Prosessen starter med at

forbrukeren får et ønske eller et behov.
Forbrukeren går gjennom en motivasjonsprosess
hvor man lager seg et mål om å tilfredsstille det
behovet man har. Til slutt oppnås målet eller så
feiler en.

Det finnes mange ulike behov. Behovet kan være fysiologisk (å holde seg frisk) eller sosialt
(samvær med andre). Online trening kan dekke både det fysiologiske og det sosiale behovet
(ref. Maslows behovshierarki).

Trio of needs: Online trening kan dekke Tilslutningsbehovet, ved at forbrukeren får en
følelse av tilhørighet (til tross for at det foregår digital) og sosialt samvær med andre folk.
Under korona-pandemien er mangelen på tilhørighet og sosiale sammenkomster stor, derfor
kan online-trening være med på å dekke dette behovet til en viss grad, til tross for at dette
skjer digitalt.

Spenningen i Motivasjonsprosessen utgjør drivkraften for å gjøre en handling og her kommer

motivasjonen inn som etablerer en drivkraft mot handling. Motivasjonen kan være positiv
ved at forbruker benytter seg av online trening for å bli sprek og holde seg i form. Eller så
kan motivasjonen være negativ, ved at forbrukeren benytter seg av online trening for å
unngå å bli syk eller tjukk.

8
Det siste trinnet i Motivasjonsprosessen er handlingen, som er selve kjøpet eller
beslutningen. I dette tilfellet er handlingen å delta på online treningsøkter. Måloppnåelse
kan være at forbrukeren opplever å ha kommet i bedre form. Det generiske målet kan i
dette tilfellet være å komme i form, mens det produktspesifikke målet kan være å delta på
Spenst sine online treningsøkter.

Bruken av online treningsøkter kan også forklares gjennom referansegruppers påvirkning.

Referansegrupper har stor innflytelse på forbrukerens holdninger og verdier og danner de
referanserammer forbrukeren forholder seg til i en rekke situasjoner, så som i dette tilfellet
Online trening. Referansegrupper har også stor makt. Troverdighet, attraktivitet og grad av
observerbarhet er noen faktorer som avgjør referansegruppens makt. Dette bør studenten
diskutere opp mot online trening. Studenten bør også kople opp de ulike referansegruppene
i diskusjonen, så som medlemsgrupper, symbolske grupper, direkte- og indirekte grupper,
vennskapsgrupper, m.m.

Familien og nære venner er gjerne den referansegruppen som har størst innflytelse på
forbrukeren. Deres innstilling til online trening vil derfor være avgjørende for hvorvidt
forbruker ønsker å delta på online trening eller ikke.

--------

Jeg presiserer igjen at dette er kun et løsningsforslag. Studenten skal svare på oppgavene
gjennom teoribruk og anvendelse. Det er derfor den faglige forankringen vi skal legge vekt
på i sensuren.

Nina Vogt
Nasjonalt Fagansvarlig
Forbrukeratferd MRK 3480

November 2021

9
VEDLEGG

Bruktkjøp har skutt fart under koronapandemien

Sirkulærøkonomien har økt kraftig siden april i fjor. – Det skyldes tre samtidige endringer. Mange
etablerte bedrifter har ikke fulgt med på kunders nye behov, sier NHH-professor.

Det har blitt mer populært blant nordmenn å kjøpe brukte bøker, møbler og sportsutstyr under
korona-pandemien. Og å leie hytte, bil, båt og campingvogn.

Det er også blitt mer utbredt å låne og leie ut ting vi bare trenger en sjelden gang, fremfor å kjøpe.
Kjøp og salg av brukte klær er blitt akseptabelt, særlig blant yngre kvinner, og det høres jo unektelig
mer elegant ut med vintage enn brukt.

Den norske appen Tise tilbyr salg av brukte klær og interiørartikler. De har 100 000
aktive brukere hver dag. Alt dette skyldes ikke bare pandemien, men at tre endringer
har skjedd samtidig, mener professor i strategi og ledelse ved Norges
Handelshøyskole, Tor W. Andreassen.

Økt fokus på bærekraft, korona og digitale løsninger

- Her er det tre ting som foregår parallelt: covid-19, økt fokus på bærekraft bundet sammen av
digitale løsninger, kommenterer han i en e-post til forskning.no.

- Å tjene penger på å selge eiendeler i annenhåndsmarkedet er aldri feil, sier professor Tor W.

Covid-19 har gjort en rekke inngrep i våre liv, blant annet låst mange av oss mer til hjemmet på
dagtid i forbindelse med hjemmekontor. I fritiden har vi i tillegg fått hindringer i reise- og
bevegelsesfrihet, påpeker han.

- Mer tid hjemme har også gitt tid til å gå gjennom boder, kott, skuffer og skap for en gjennomgang.
Mange har vel da funnet ting de ikke visste at de eide og valgt å gjøre noe med det, og solgt det, sier
Andreassen.

- Å tjene penger på å selge det i annenhåndsmarkedet, er aldri feil!

Økt bevissthet på bærekraft

Parallelt med økt tid og fokus hjemme, har vi fått en økt bevissthet rundt bærekraft i privatlivet, bare
tenk på hvor mange elbiler Norge har per innbygger, påpeker Andreassen.

- Det er også økning i sparing i etiske og bærekraftige indeksfond blant private, sier han.
Kombinerer man pandemi og bærekraft får man fram Bookis.no, Airbnb, Uber, Tise.no, Hyre.no,
Bilringen.no, og tilsvarende, konkluderer han.

- Felles er at man ikke trenger å eie ting for å ha tilgang på dem. Og teknologien med nye plattform-
løsninger kobler kjøper og selger enkelt og sikkert, påpeker Andreassen.

Klar koronaeffekt på Finn.no

10
Markedsplassen Finn.no opplevde i fjor en kraftig økning på torget, hvor
privatpersoner kan selge eller gi bort brukte gjenstander. Antall nye
annonser på torget økte med 26 prosent.

- Vi har absolutt sett en koronaeffekt. Det er tydelig at flere på hjemmekontor

har hatt tid til å rydde i boder, loft og kjeller, for å bli kvitt ting de ikke trenger lenger, sier
kommunikasjonsrådgiver Linda Glomlien i Finn.no.

Kilde: https://forskning.no/forbruk-okonomi/bruktkjop-har-skutt-fart-under-
koronapandemien/1821379

11