SVEISTE FORBINDELSER

NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

I motsetning til NS 3472 er sveiser og skruer behandlet i

NS-EN 1993-1-8, som i tillegg til forbindelsesmidlene
også gir regler for knutepunkter (joints)

Generelt
Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t≥4 mm. Det
henvises til EC 3 del 1-3 (tynnplater) for sveising av
tynnere plater

Det anbefales å bruke overmatchende elektroder, slik at

plastisk lokalisering ikke opptrer i sveisemetallet.

Sveisetyper

KAPASITET AV KILSVEISER
Det angis to alternative metoder for beregning av sveiser
kapasitet (pr lengdeenhet)

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 1 av 14

Metode a.
På basis av de yttre krefter beregnes de opptredende
spenningskomponenter ( jevnt fordelt over rotmålet) pr
sveisens lengdeenhet

t ^
S v e is e
s n itt
t ||
s ^
L
a

Spenningskomponenten σ║ opptrer ikke på sveisesnittet,

og deltar ikke lastoverføringen.

Kapasiteten påvises ved kontrollene

 2  3 2  2   fu
   M 2 w
og
    fu
M2

fu  bruddfasthet for forbindelsens svakeste del

 w  korrelasjonsfaktor

Material- Bruddfasthet Korrelasjons-

kvalitet fu ( MPa) faktor  w
S 235 360 0.8
S 275 430 0.85
S 355 510 0.9
S 420 520 1.0
S 460 550 1.0
Korreksjonsfaktoren βw gjelder for stål iht EN 10025, EN 10210
og EN 10219

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 2 av 14

Metode b. Forenklet metode (?)
Sveisens kapasitet, uavhengig av kraftens retning i
forhold til sveisen, er gitt ved
Dimensjonerende
skjærkapasitet
Fvw,Rd  f vw,d aL
f vw.d  f u 1
 M 2 3 w

Formelens bakgrunn

Kraftkomponenter
N ll  N  cos
N   N  sin
Spenningskomponenter
N ll N
 ll   cos
As As
       N sin
N
2 As As 2

Innsatt i lign ( )

 2  3 2  2   N sin   3 sin   cos2   

2  2 

  As 2 
2 

 N 2  cos2   fu
As  M 2 w

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 3 av 14

 N  f u As 1  f vw.d As
 M 2 w 2  cos2 

Da cosθ varierer mellom 0 og 1 ses at

fu 1  f vw.d  fu 1
 M 2 3 w  M 2 2 w

Og bruken av nedre grense er konservativt.

NB! Langsgående og tverrsgående sveiser har etter

dette samme beregningsmessige kapasitet

Definisjon av a-mål

a
a
a
a

a) b) c)
Sveisens a-mål skal ikke være mindre enn 3 mm.

Det kan tas hensyn til den ekstra innsveising ved sveisens
tå ved å benytte et effektivt a-mål. Dette forutsetter at det
ved forutgående tester er påvist at dette kan oppnås.

Kilsveiser skal utføres med "end returns". Beregnings-

messig lengde settes lik den totale lengde minus 2a for
endekratere. Dersom sveisen har full størrelse over hele
lengden kan fradraget for start og stopp utelates.

Sveiser med L< min(30 mm, 6a) skal ikke benyttes for
lastoverføring.

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 4 av 14

KAPASITET AV BUTTSVEISER

Kapasiteten begrenses av den svakeste av forbindelsens

platedeler (forutsatt matchende eller overmatchende
avsett)

Buttsveiser med delvis innsveising dimensjoneres som

kilsveiser (med full gjennomsveising).

K-sveiser (T-butt joints)

t

an
om
.1

c 2
n o m m .
a no

K-sveiser (delvis gjennomsveiste buttsveiser forsterket

med kilsveiser) kan dimensjoneres som en buttsveis med
full gjennomsveising, forutsatt
3mm
 anom  t og cnom  min  t
  5
I motsatt fall skal K-sveisen dimensjoneres som en
kilsveis

Lange forbindelser
I laskeskjøter med L>150a tas hensyn til en ikke-uniform
spenningsfordeling ved å reduseres kapasiteten med
0,2 Lj
 Lw.1  1,2   1,0 men  Lw.1  1,0
150a

Reduksjonen skal ikke benyttes for sveiser som forbinder

flenser og steg f eks i en platebærer.
NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 5 av 14
Residualspenningen pga av sveising virker ikke på
sveisesnittet og deltar ikke i lastoverføringen.

Sjærspenningen i sveisesnittet pga N har størst verdi ved

sveisens ender og minst ved sveisens midtpunkt. Dette
skyldes at de relative deformasjoner mellom midtstykke
og lasker er størst ved endene.

Forbindelser til uavstivet flens

Generisk problem i mange konstruksjonsdetaljer

Spenningskonsentrasjon ved innfestingen til søyleflen-

sen. Platekraften Nf antas jevnt fordelt over en effektiv
bredde beff av sveisen.

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 6 av 14

For uavstivet I- eller H-profil
 f y, f 
 tt 
beff  tw  2s  7kt f k  min  t p f y, p 
 
 1 
s=r for valset profil
s=√2a for sveist profil
I tillegg
f y, p
beff  b
f u, p p

Innfesting av L-profil i ett vinkelben

Eksentrisiteten i forbindelsen ivaretas ved å definere et
effektivt stavareal Aeff, og deretter betrakte staven som
sentrisk belastet.
- For likebenet profil og ulikebenet profil festet i det
store benet settes Aeff lik bruttoarealet
- For ulikebenet profil festet i det minste benet set-
tes Aeff lik bruttoarealet av et likebenet profil med
samme dimensjoner (b, t) som den minste flensen

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 7 av 14

Eksentrisk belastning på en enkel kil eller k-sveis

- Forbindelser som gir lokale eksentrisiteter bør

unngås
- Det må tas hensyn til bøyespenninger i strekk ved
sveisens rot på grunn av laster som gir bøyning
om sveisens lengdeakse

KAPASITET AV SVEISEGRUPPER.
Beregningsforutsetninger
Kapasiteten bestemmes på basis av enkeltsveisenes
kapasitet pr. lengdeenhet.

Kraftfordelingen i en sveist forbindelse kan bestemmes

ved en elastisk eller plastisk beregning.

Egenspenninger pga sveisingen eller spenninger som

ikke er nødvendig for kraftoverføringen kan neglisjeres.

Knutepunktene skal designes slik at de har tilstrekkelig

deformasjonskapasitet, men man skal ikke forutsette at
sveisene er duktile. I knutepunkter hvor det forutsettes
plastisk ledd skal sveisene ha samme kapasitet som den
svakeste del som forbindes.

Ved en plastisk beregning kan de opptredende snittkref-

ter fordeles på de enkelte deler av forbindelsen på den
mest hensiktsmessige måte. Det forutsettes videre at

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 8 av 14

 - den valgte fordeling av de indre krefter er i
likevekt med de ytre snittkrefter
- den valgte kraftfordeling ikke overskrider
sveisenes kapasitet noe sted i forbindelsen.

Eksempel 1 – Konsoll sveist til stivt underlag

Stålsort S355
Last F=300 kN
Doble kilsveiser

Oppgave: Finn nødvendig a-mål for sveisene

Lastvirkninger:
V  300 kN
M  F  e  300  0.2  60 kNm

Bøyespenningene i sveisene antas lineært fordelt over

høyden, mens skjærspenningen er konstant.

Kraft pr lengdeenhet i ok konsoll

fx  M t  60 10  2339 N / mm
6

W 1  3502
6
fy  V  300 10  857 N / mm
3

h 350

Vektorsum av krefter
f  f x2  fz2  23392  8572  2491 N / mm

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 9 av 14

Kapasitet av sveis pr lengdeenhet
fu 1  510 1  262 N / mm2
f w.d 
3 M 2  w 3 1.25 0.9
Fw.d  f w.d  a 1  262  a 1  f  2491 N

Med to sveiser gir dette nødvendig a-mål

a  2491  4.8 mm  a  5 mm
2  262

Eksempel 2 – Konsoll med plan sveisegruppe

Stålsort S355
Last P=200 kN
Dimensjoner
a=5 mm
b=100 mm

Oppgave: Kontroller sveisegruppens kapasitet

Foretar en elastisk beregning av sveisegruppen.

Sveisens dimensjonerende skjærkapasitet

fvw.d  fu 1  510 1  262 N / mm2

3  Mw  w . 0.9
3 125

Sveisegruppens “tverrsnittsdata” (nedbrettet sveiseareal)

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 10 av 14

 2  200  5 100   400  5  2,5
xT   50 mm  51, 25
8 100  5
A  8  5 100  4000 mm2
I x  1 5  4003  2  200  5  2002  106.6 106 mm4
12
I y  2 1 5  2003  2  200  5  502  5  400  502  16.7 106 mm4
12
I p  I x  I y  106.7 16.7  106  123.5 106 mm4

Snittkrefter (relativt tyngdepunktet)

M=P·(5b-xT) = 200·103·(500-50) = 90·106 Nmm
Eksentrisitetsmomentet gir spenningskomponenter i
sveisesnittet
f xM  90 10 6  200  146 N / mm2
6

123.5 10
f yM  90 10 6 150  109 N / mm2
6

123.5 10

Konsollplaten er stiv og fordeler skjærkraften likt på alle

sveiser
fyV  200 10  50 N / mm2
3

800  5
Vektorsum
2
f  1462  e109  50j  216 N / mm2  fvw.d  262 N / mm2

Sveisen har tilstrekkelig kapasitet.

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 11 av 14

Eksempel 3 - Innfesting av HUP
N

40
HUP 80·40·3,2

3
45o

Spenninger på sveisesnittet
ved profilets lengste vegg
-12-

45 60 60 45

En HUP 80·40·3,2 er sveist til en plate med kilsveis a=3

mm rundt hele profilet. Sveisegruppene kapasistet NRd
skal bestemmes. Betrakter hver av profilets vegger for
seg.

Retningsmetoden
”Tversgående” sveiser
Da 2α ≠ 90o må spenningskomponentene   og
  bestemmes fra likevekt parallelt og normalt på
HUP’ens vegg
 a  cos   a sin ) Le  N
( a sin   a  cos ) Le  0
Løst
   N cos    N sin
a  Le a  Le

Sveis 1: Le=83 mm α=22,5o

   N cos22,5  N 0,924    N sin22,5  N 0,383
a  Le a  Le a  Le a  Le

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 12 av 14

 N 0,3832  3 0,9242  N 1,65  510  453 N / mm2
3 83 3 83 1,25 0,9
(1)
N Rd  453 383  69 kN
Rd 1,65

Sveis 2: Le=83 mm α=67,5o

   N cos67,5  N 0,383    N sin67,5  N 0,924

a  Le a  Le a  Le a  Le

N 0,9242  3 0,3832 )  N 1,14  510  453 N / mm2

3 83 3  83 1,25 0,9
(2) 453
N Rd   3 83  99 kN
1,14

”Langsgående” sveiser:
N danner vinkelen 45o med sveisen.
Le  2  43  61 mm

   N  0,707  N 0,5    N  0,707  N 0,5   0,707  N

a  Le  2 a  Le a  Le  2 a  Le a  Le

N 0,52  3 (0,7072  0,52 )  N 1,58  510  453 N / mm2

3 61 3 61 1,25 0,9

(l )
N Rd  453  3 61  52 kN
1,58
Sveisegruppens kapasitet
NRd=69+99+2·52=272 kN

FORENKLET METODE:
f vw,d  510  262 N / mm2
3 1,25 0,9
Total sveiselengde Le=2(61+83)=288 mm

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 13 av 14

Sveisegruppens kapasitet
NRd=262·3·288=226 kN

NS-EN 1993-1-8. Sveiste forbindelser Per Kr. Larsen 23.03.09 14 av 14