EXFAC

 
FONETIKK  OG  FONOLOGI  
v/Wencke  Ophaug  
 
Innledning  
 Former  for  kommunikasjon  
•  Tale  
•  SkriD  
•  AnsiktsuFrykk  
•  Kroppsbevegelser  
•  Bildende  kunst  
•  Musikk  
•  Trafikkskilt  
•  Osv.  
 KODER  
•  Kommunikasjon  forutseFer  en  kode  som  er  kjent  av  sender  og  
moFaker.  
•  Koden  er  forskjellig  for  skriD  og  tale,  men  det  er  store  likheter  
mellom  disse  to  kodene  i  de  fleste  språk.  
•  Kodene  i  språk  er  i  stor  grad  arbitrære,  ikke  naturgiFe.  
•  Det  er  ingen  nødvendig  sammenheng  mellom  ord  og  
betydning  
•  Det  er  ingen  forskjell  i  taleapparatet  hos  dem  som  taler  
forskjellige  språk  som  gjør  at  enkelte  språk  utnyFer  visse  
lydtyper  funksjonelt,  mens  andre  språk  ikke  gjør  det.  
 Forholdet  mellom    
skriDbildet  og  uFalen  (1)  
•  SkriDbildet:    
 no:  <skjenne>,  <sjanse>,  <kurs>  
 ty:  <schon>,  <sprechen>,  <Chef>  
 eng:  <wash>    
 fransk:  <Michelle>  
 _______________________________  
•  skriD:  <skj>,  <sj>,    <rs>,  <sch>,  <s>,  <sh>  <ch>  
→  u*ale:  /∫/    
 Språklyder  
Foner  
•  Susing  av  vind  i  trærne?  
•  Stønnelyder?  
•  Gråt?  
•  En  kaF  som  mjauer?  
•  Klikkelyder  med  tunga?    
hFp://www.youtube.com/watch?v=2Mwh9z58iAU  (Miriam  Makeba,  Xosa)    

•  Et  barn  som  hermer  eFer  lyden  av  bilmotoren  

når  han/hun  leker  med  en  bil?  
KonsonanFabellen  
 Fonologi  og  foneekk  

Definisjoner:  
Fonologi:  læren  om  lydsystemet,  fonologien  
arbeider  med  hvordan  man  kan  se6e  lydene  
inn  i  et  system.  
Fone7kk:  læren  om  de  konkrete  lydene  sånn  
som  de  u6ales  i  språket.  
(for  enkelt!)  
Skillet  mellom  foneekk  og  fonologi  
  er   problemaesk   og   omdiskutert,   både   fra   en  
teoreesk   og   prakesk   synsvinkel.   Fonologisk  
forskning   bygger   på   kunnskap   fra   foneekken,  
og   foneesk   forskning   bygger   på   kunnskap   fra  
fonologien.   Fonologien,   studiet   av   lydsystemet  
i   eit   språk,   er   umulig   uten   inngående  
kunnskaper  om  hvordan  lydene  i  systemet  blir  
produsert   og   persipert.   Foneekk   handler  
primært  om  ugorskning  av  lyder  som  er  en  del  
av  lydsystemet  i  eF  eller  flere  språk.  
 Kvanefisering/klassifisering  
•  Taleapparatet  produserer  en  konenuerlig  
lydmasse,  men  både  taler  og  elhører  
interpreterer  deFe  som  en  sekvens  av  et  
begrenset  antall  signaler  som  gjentas  i  
forskjellige  kombinasjoner.  
•  Lydmassen  blir  delt  opp  i  segmenter  av  en  viss  
varighet  (foner)  -­‐  foneekk  
•  Disse  blir  klassifisert  som  representanter  for  et  
begrenset  antall  lydtyper  (fonemer)  -­‐  fonologi  
 Forholdet  mellom    
skriDbildet  og  uFalen  (2)  
•  Det  var  en  gang  tre  bjørner  som  bodde  i  et  lite  
hus  dypt  inne  i  skogen.  En  morgen  hadde  
bjørnemor  laget  grøt  el  frokost,  men  den  var  
så  varm  at  de  måFe  vente  liF  med  å  spise  den.  
De  fant  ut  at  de  kunne  gå  en  liten  tur  i  skogen  
mens  de  ventet  på  at  grøten  skulle  bli  kaldere.  
Like  eFerpå  kom  det  en  liten  pike  med  gylne  
lokker  forbi  huset  deres…  
•  Hvor  mange  typer  r-­‐er  har  vi  når  vi  leser  
denne  teksten?  
 form  og  funksjon  
•  Fonologien  =  funksjonen  
•  Fone7kken  =  formen  
•  Eks.  på  funksjon  /fonem/:    
 /r/  ≠  /l/  →  /ra:v/  ≠  /la:v/  
 /v/  ≠    /g/→  /la:v/  ≠  /la:g/      
 Eks.  på  form  [  allofoner]:  
 [r]  ≈  [R]  →  =  [ra:r],  [Ra:R]  →  /r/  →  /ra:r/    
 Fon/allofon/fonem  
•  En  fon  er  en  hvilken  som  helst  språklyd,  som  vi  ikke  
har  saF  i  system.  
•  Fonemer  og  allofoner  er  lyder  saF  inn  i  et  system:  
•  Et  fonem  er  en  funksjonell  språklig  lydenhet,  en  
betydningsdifferensierende  lydkategori.    
•  Et  allofon  er  en  konkret  variant  av  et  fonem,  
utskiDning  av  eF  allofon  mot  et  annet,  gir  ikke  
betydningsendring,  så  lenge  allofonene  elhører  
samme  fonem.  
FONETIKK  
 Fone7kk  
• Ar7kulatorisk  fone7kk  
• Akusesk  foneekk  
• Audiev  foneekk  
• Perseptorisk  foneekk  
Te  (norsk)  –  Tee  (tysk)  –  thé  (fransk)  
 Visible  speech  

 
 
“jeg  tror  det  ikke    
før  jeg  ser  det”  
Te  (norsk)  –  Tee  (tysk)  –  thé  (fransk)  
 Arekulatorisk  foneekk  
•  Lære  om  de  ulike  arekulasjonsorganer  og  
deres  virkemåte  
•  Arekulatorisk  beskrivelse  og  klassifisering  av  
enkeltlyder  (foneesk  terminologi)  
•  Foneesk  transkripsjon  
Stygt  eller  pent?  
 Norm  
1.  SkriDnorm  (reFskrivingsregler)  
•  →  reFskrivingsordbøker  
1.  Muntlig  norm  (uFaleregler)  
•  →  uFaleordbøker    
 Eksempler  på  uFalenormer  for  språk:  
•  Tysk:  die  Hochlautung  
•  Engelsk:    
 bri=sk  engelsk  →  RP  (received  pronuncia=on)  
 amerikansk  engelsk  →  GA  (general  American)  
•  Fransk:  le  français  de  la  bourgeoisie  parisienne  
éduquée  
•  Italiensk:  lingua  romana  in  bocca  Toscana  
•  Norsk:  ?????  (visse   retningslinjer  for  standardisert  
østnorsk)  
 UFalenorm  –  standardisert  uFale  
•  Den  er  en  bruksnorm    
–  Ligger  nær  opp  =l  talevirkeligheten  

•  -­‐  Den  er  overregional    

–  Den  inneholder  ingen  typiske  dialektvarianter  

•  -­‐  Den  er  enhetlig  

–  Kun  få  varianter  aksepteres  

•  -­‐  Den  ligger  nær  skriLbildet  

–  SkriMbildet  er  i  stor  grad  bestemmende  for  korrekt  u6ale  
•  -­‐  Den  er  tydelig  
–  For  utydelig  tale  regnes  ikke  som   normert  
Engelsk        Fransk  
Tysk  -­‐  Norsk  
 Finsk  
•  VKV Tule tänne! Come here!
•  VVKV Ulkona ei tuule It is not windy outside
•  VVKKV Ulkona ei tuulle It is probably not windy outside
•  VVKVV Ulkona tuulee It is windy outside
•  VKVV Pekka tulee Pekka is coming
•  VKKVV Pekka tullee Pekka is probably coming
•  VVKKVV Ulkona tuullee It is probably windy outside
Arekulatorisk  foneekk  
taleorganene  
 LuDstrømsmekanismer  
•  Pulmonisk  egressiv  luLstrøm  
•  Pulmonisk  ingressiv  luDstrøm*  
•  Klikkelyder*  
•  Implosiver*  
•  Ejekever*  
 Fonasjon  
stemmeleppevibrasjon  

•  Vokaler  er  alle  stemte,  dvs.  de  har  fonasjon  

•  Konsonanter  er  enten  ustemte  (/p/,  /t/,  /k/,  /
s/,  dvs.  de  har  ikke  fonasjon,  eller  de  er  stemte  
(/b/,  /d/,  /g/,  /z/,  dvs  de  har  fonasjon  
 Fonasjon  
stemmeleppevibrasjon  
•  A:  puseng    
•  B:  dyp  innpust  
•  C:  fonasjonsinns7lling  
D:  sterkt  
sammenpresset  
(hvisking)  
 Arekulasjon  -­‐  
•  (LuDstrømsmekanisme)  
•  (Fonasjon)  
•  Arekulasjonssted  
•  Arekulasjonsmåte  (konsonanter):  
–  Lukkelyder  (plosiver,  nasaler)  
–  Frikaever  
–  Lateraler  
–  Approksimanter  
 Vokaler  og  konsonanter  
Definisjoner:  
 
Vokaler:    
•  funksjonell  def:  kjernen  i  stavelsen  
•  Arekulatorisk  def:  utgående  luD  passerer  uhindret  
gjennom  munnhule  og  svelg.    
•  Akusesk-­‐audiev:  rene  toner  
Konsonanter:    
•  funksjonell  def:  ikke  kjernen  i  stavelsen  
•  Arekulatorisk  def:  utgående  luD  passerer  ikke  
uhindret  gjennom  munnhule  og  svelg.    
•  Akusesk-­‐audiev:  kun  støy  -­‐  eller  tone  og  støy  
samedig  
Sonoritetsrekken  
 Fonasjonen  (stemmeleppevibrasjon)  
•  Vokaler  er  alle  stemte,  dvs.  de  har  fonasjon  
•  Konsonanter  er  enten  ustemte  (/p/,  /t/,  /k/,  /
s/,  dvs.  de  har  ikke  fonasjon,  eller  de  er  stemte  
(/b/,  /d/,  /g/,  /z/.  
Konsonantene  
Arekulasjon  –  øvre  arelulatorer  
Arekulasjon  –  nedre  arekulator  
KonsonanFabellen  
Vokalene  
 Vokaler  
•  MonoLonger  
•  DiLonger  
•  triDonger  
•  (diDongerte  monoDonger)  
Vokalfirkanten   inne  i  munnen  
DiDonger  
 Prosodi  
•  Prosodi  (dannet  av  de  greske  ordene  pros,  
som  betyr  «el»,  og  ode,  «sang»)  er  læren  om  
lengden,  styrken,  stemmefargen  og  
tonehøyden  på  lydene  i  et  språk  
 Suprasegmentalt  
Suprasegmentalt:  det  som  omfaFer  mer  enn  
enkeltlydene,  slik  som:  
•  stavelse,    
•  trykk,    
•  ordmelodi  (tonemer),    
•  setningsmelodi  (intonasjon),  osv.  
Stavelser  
 Stavelsen  
•  <lesevanskeligheter>  
Hvor  mange  stavelser  har  deFe  ordet?  
Hvor  går  stavelsesgrensene  mellom  dem?  
le (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne),
konsonanten l står i framlyd
se (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne),
konsonanten s står i framlyd
van (lukket stavelse, kjernen følges av en konsonant,
konsonanten v står i framlyd, konsonanten n i utlyd)
ske (konsonantgruppen sk står i framlyd)
li
he
ter
 haFen  
Hvor  går  stavelesgrensen  i  deFe  ordet?  
•  haF-­‐en  
•  ha-­‐Fen  
•  hat-­‐ten?  
hadde  haFen  /   hadde  haF  
den