You are on page 1of 4

See discussions, stats, and author profiles for this publication at: https://www.researchgate.

net/publication/320101045

In the Event : Toward an Anthropology of Generic Moments.

Article · January 2015

CITATIONS READS

37 50

2 authors:

Lotte Meinert Bruce Kapferer


Aarhus University University of Bergen; University College London
75 PUBLICATIONS   760 CITATIONS    90 PUBLICATIONS   3,719 CITATIONS   

SEE PROFILE SEE PROFILE

Some of the authors of this publication are also working on these related projects:

Human rights and refugees, as part of the Egalitarianism Project View project

Trauma and HIV View project

All content following this page was uploaded by Lotte Meinert on 29 September 2017.

The user has requested enhancement of the downloaded file.


NAT-2016-1.book Page 76 Wednesday, March 16, 2016 4:29 PM

Bokanmeldelser
sjoner hadde blitt gjort til del av tekstmaterialet og tatt ansvar for. Kanskje står bildene
ukommentert og ikke-situert nettopp for å fremme undringen hos leseren. Men gitt
det tverrfaglige utgangspunktet hadde dialogen med kunsten kommet tydeligere
frem om det kuratorielle virket hadde vært klarere artikulert.

Gro Ween
Førsteamanuensis i sosialantropologi, Etnografisk avdeling, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
g.b.ween@khm.uio.no.

10.18261/issn.1504-2898-2016-01-11

LOTTE MEINERT OG BRUCE KAPFERER (RED.)


In the Event. Toward an Anthropology of Generic Moments
Oxford, Berghahn Books, 2015, 186 sider. ISBN 978-1-78238-889-0

Hva er en hendelse? Hvordan kan vi nærme oss kritiske hendelser analytisk som ge-
nerative øyeblikk da nye virkeligheter er i emning?
Dette er tilbakevendende spørsmål i antropologi, og med Bruce Kapferers og
Lotte Meinerts redigerte samling får de ny og forfriskende aktualitet. Boka består av
et grundig innledningskapittel forfattet av Bruce Kapferer selv, etterfulgt av ni for-
holdsvis korte etnografiske case-studier som hver tar for seg en spesifikk hendelse
som de utforsker ved hjelp av et beslektet analytisk repertoar. Bidragsyterne er ho-
vedsakelig yngre danske antropologer, og samlingen illustrerer aktuelle tema i dansk
antropologi.
Det er Manchester-skolen med Max Gluckman i spissen som danner bakteppe for
denne boka, og Kapferer gir en solid innføring. Poenget var som kjent å dreie opp-
merksomheten fra vedvarende strukturer til kritiske eller konfliktfylte hendelser der
noe står på spill. Det er nettopp i slike øyeblikk at vi kan avdekke motsetningsfylte
krefter i sosialt liv, og gjennom analyse av disse kan vi gripe kimen til endring. Man-
chesterskolens tilnærming står i kontrast til en mer fortolkende orientering som se-
nere har preget faget: I stedet for å analysere en hendelse som en illustrasjon av ved-
varende kulturelle mønstre (jfr «thick description»), rommer hendelsen i seg selv det
dynamiske samspillet som er nødvendig for analysen, og dette blir fokuset for analy-
sen. Et kjent eksempel på denne tilnærmingen er Gluckmans berømte studie av møtet
mellom britisk kolonimakt og Zulu-ledere ved åpningen av en bro i det som den
gang het «Zululand» (Gluckman 1958).
Manchesterskolen anbefalte tidlig en dreining fra det vi i dag ofte kaller et fokus på
representasjon til et fokus på performativitet, og fra «being» til «becoming». Etter-
som hendelser var mer enn illustrerende eksempler, men utgjorde selve kjernen i de-
res analyse, ble det svært viktig å være etnografisk presis. Gluckman understreket be-
tydningen av en nitid nedtegning av alt som fant sted, og var opptatt av å få med de
mange ulike perspektivene og praksisene som inngår i hendelsen, noe vi kan kjenne
igjen i nyere studier av teknologi og vitenskap (STS), og i praktisk ontologi (se for ek-
76
NAT-2016-1.book Page 77 Wednesday, March 16, 2016 4:29 PM

Bokanmeldelser
sempel Gad, Jensen og Winthereik 2013). Ideen om samfunnet som et integrert hele
måtte vike for en modell som snarere forutsetter fragmenterte og ikke-sammenheng-
ende virkeligheter, eller som Kapferer uttrykker det: «The point being made was that
human beings do not live their worlds as coherent wholes but always in a situated
and fractionalized way. This was real (or actuality) in Gluckman’s sense and why si-
tuational analysis was an appropriate method» (Kapferer 2015: 8).
Som Kapferer viser er det klare kontinuiteter mellom Manchesterskolen og dens
umiddelbare etterfølgere (Mitchell, Turner, Barnes, Bailey og ikke minst Kapferer
selv) og en post-strukturell dreining av nyere dato. Kapferer legger her særlig vekt på
Giles Deleuze og Félix Guattari som ifølge Kapferer artikulerte Manchesterskolens
retning enda mer eksplisitt (!) enn noen av Manchesterskolens egne folk. Deleuze og
Guattari står for en ontologisk vending bort fra en del antagelser knyttet til moderne
vestlig sosial- og psykologisk teori, og vektlegger i stedet et mangfold av sanselige og
kognitive prosesser som åpner opp for ulike former for agens (menneskelig, ikke
menneskelig og strukturell) og ulike dynamiske relasjonelle mønstre. Begrepet «as-
semblage» står sentralt i deres perspektiv, og betegner det materielle og det sosiale
som muliggjør en realisering av relasjoner og prosesser i praksis (Kapferer 2015:15).
Her er det fellestrekk og forbindelser til ideer som vi også finner blant Manchester-
skolens bidragsytere.
Det er dette innledningskapittelet som bærer samlingen, og som gir de øvrige ka-
pitlene helhet og retning. I Kapferer’s tapning blir Manchesterskolen noe langt mer
enn «gamle sanger om igjen». Slik tilfellet ofte er med støvete klassikere rommer de
spor av innsikt som ikke nødvendigvis var klart artikulert da de først ble publisert. I
likhet med hendelsene som Gluckman analyserer, rommer enkelte slike klassiske
tekster i seg selv fagets motsetninger og dermed også kimen til analytisk endring. Im-
plikasjonene av det som sies blir med andre ord tydeligere i ettertid, og dermed fram-
trer også teoretiske kontinuiteter i faget.
De ni etnografiske kapitlene er mer ujevne, men absolutt verdt å lese. Deres felles
fokus på hendelser og deres programmatiske prosjekt – å benytte situasjonell analyse
på eget feltmateriale – gir samlingen tilstrekkelig analytisk stringens. Samlet demon-
strerer de også hvordan nettopp Manchesterskolens fokus på konflikt og endring er
aktuelt i dag. Stine Krøjers analyse av en demonstrasjon mot et NATO -møte i
Strasbourg i 2009 er et glimrende eksempel. Hendelsen strekker seg over noen timer
mens demonstranter forsøker å blokkere trafikk, samt å synliggjøre motstand, og po-
litiet er parat med køller og tåregass. Et særlig kritisk øyeblikk finner sted på en bro
(!), og Krøjer trekker på Turners forståelse av hendelsers generative potensiale, men
går også et skritt videre: «Communitas» er her ikke bare symbolsk og sosialt, men
også intenst kroppslig idet demonstrantene står tett sammenpresset med politiets ba-
tonger som en umiddelbar trussel. Gjennom et fokus på kropp og sanselighet utvikler
hun en distinksjon mellom det hun kaller «død tid» og «aktiv tid», og det er nettopp
gjennom denne vekslingen at demonstrantene/demonstrasjonen opptrer som det
hun kaller «figurations of the future». Med inspirasjon fra Deleuze og Guattari,
Viveiros de Castro og Elisabeth Povinelli bringer hun kropp og temporalitet inn i

77
NAT-2016-1.book Page 78 Wednesday, March 16, 2016 4:29 PM

Bokanmeldelser
situasjonell analyse på en forbilledlig måte, og viser samtidig Manchesterskolens re-
levans i dag.
Manchesterskolen rettet oppmerksomhet mot kritiske hendelser og konflikt, og
dessverre er det i vår tid rik tilgang på etnografisk materiale å spinne videre på. To av
artiklene tar for seg forholdet mellom muslimer (tidligere «palestinere» eller «pakis-
tanere») og majoritetsbefolkningen i Danmark: Mens Anja Kublitz analyserer karika-
turstriden, retter Mikel Rytter søkelyset mot jordskjelvet som rammet Pakistan i
2005. Denne naturkatastrofen skapte nye artikulasjoner av solidaritet og fellesskap
blant dansk-pakistanske leger, men avdekket også skillelinjer og latent konflikt. Na-
turkatastrofer er et tema som går igjen i flere bidrag, blant annet en tørkekatastrofe i
Burkina Faso (Jonas Østergaard Nielsen) og en flomkatastrofe i Mozambique
(Morten Nielsen). Flomkatastrofen gir nye muligheter for byplanlegging i Maputo,
og Nielsen nærmer seg flommen som en «Deleuzian event» som produserer forestil-
linger om alternative framtider, og fornyer situasjonell analyse på en interessant måte.
De øvrige etnografiske eksemplene spenner vidt, og omfatter religiøse ritualer i
Bahrain (Thomas Fibger) og Nepal (Jesper Oestersgaard), post-apartheid politikk
blant Sør-Afrikanske studenter (Bjarne Oxlund) og organisasjoners verdidiskusjoner
hos Bang og Olufsen i Danmark (Jakob Krause-Jensen). Samlet vitner de om en faglig
soliditet og vital nyorientering i dansk antropologi, og om en ettervekst man kan
være stolt av. At bare to av de etnografiske bidragsyterne er kvinner, er påfallende, gitt
at dette er forholdsvis unge forskere, og man kan bare håpe at det er ren tilfeldighet.
Boka, som nylig er utgitt på Berghahn forlag, er en gjenutgivelse av et spesialnum-
mer av Social Analysis som ble publisert i 2010. Teksten vil dermed allerede være kjent
for noen, og lett tilgjengelig elektronisk. Likevel er denne hendige nyutgivelsen med
myke permer en grei liten bok med inspirerende eksempler og innsiktsfulle reflek-
sjoner. Kapferers innledning er en pedagogisk aktualisering av Manchesterskolen, og
mange av kapitlene kan inspirere så vel studenter som forskere i forhold til eget et-
nografisk materiale. Framfor alt er boka et glimrende eksempel på hvor fruktbart det
kan være å revurdere klassikere i lys av nyere debatter.

Marianne Lien
Professor, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Senter for Grunnforskning (CAS)
m.e.lien@sai.uio.no

Referanser
Gad, Christopher, Jensen, Casper Bruun og Winthereik, Brit 2013 Praktisk Ontologi. Verdener i STS
og antropologi. Tidsskriftet Antropologi, 67: 81–101.
Gluckman, Max [1940] 1958 Analysis of a Social Situation in Modern Zululand. Rhodes -Livingstone Papers
No 28. Manchester: Manchester University Press for the Rhodes-Livingstone Institute. (Publis-
hed originally in Bantu Studies 14:1–30).
Kapferer, Bruce 2015 Introduction. In the Event –Toward an Anthropology of Generic Moments i In
the Event Toward an Anthropology of Generic Moments, Lotte Meinert og Bruce Kapferer (red.), 1–28.
Oxford: Berghahn.

78

View publication stats

You might also like