Notater fra 29.9.

Nye ord:

å slappe av

å stole på

å sette pris på

å være fornøyd med

å gå på tur

å ha behov for: Han har behov for fri.

Definisjon av en frase: Substantivet må være i ubestemt form. Preposisjonen må ikke forandres.

hverdagsmaset

lykkefølelsen

det viktigste

viktig – viktigere enn + viktigst/den viktigste grunnen/den viktigste boka/det viktigste huset/de
viktigste

en jentekveld

en guttekveld

i behold = ikke ødelagt

å beholde = å ikke kaste

tilfreds = litt fornøyd

Det er ingen tvil om at … = Det er helt sikkert at …

å gå på kurs: Dere går på kurs. (går på kurs) (generelt)

Dere er på kurset nå. (er)

nå og da = av og til = noen ganger

å regne med = å stole på: Vi kan regne med Kari. = Vi kan stole på Kari.

Vi kan regne med at det snart blir snø. = Det blir mest sannsynlig snø.

Norge er et demokrati.

Norge er demokratisk. = Norge er et demokratisk land.

Norge er et demokratiland.
tross alt = likevel = imidlertid (fokusord)

til tross for at = selv om (subjunksjoner)

Desto mer du jobber, desto mer tjener du.

= Jo/desto mer du jobber, desto/jo mer tjener du.

Det går an = Det er mulig

å gå an = å være mulig

likeverd = alle har lik verdi (likestilling)

felles = sammen

Vi gjør det felles. = Vi gjør det sammen.

Det er felles. = Det er for alle.

å bidra til: Jeg skal bidra til et godt arbeidsmiljø.

å bidra med: Jeg skal bidra med vafler hver fredag.

ei seter = en liten gård på fjellet til bruk om sommeren

Substantivbøyning:

Når du introduserer, er det ubestemt med artikkel:

Han har et hus. Huset ligger på landet.

Vi bruker alltid ubestemt artikkel foran ubestemt substantiv, men vi har noen unntak:

- Yrker: Han er baker. Hun er lege.

- Nasjonalitet: Han er nordmann.
- Religion: Han er katolikk.
- Ideologi: Han er sosialist.

Men: Vi skal bruke artikkel foran adjektiv: Han er en god katolikk.

Vi bruker ikke ubestemt artikkel i fraser: å gå på tur, å ha mulighet til

Når vi har ting og fenomen som ikke kan telles, bruker vi aldri ubestemt artikkel foran ubestemt
substantiv, og det vanligste er å bruke bestemt form.

(en kopp – koppen – 2 kopper – alle koppene)

Når noe er generelt og ikke kan telles har det bare to former: fattigdom/fattigdommen

en fattigdom/fattigdommer/fattigdommene
miljøkrisa

ytringsfriheten

rettssikkerheten

prisstigningen

renta

klimaet

naturen

arbeidsløsheten

befolkningen

økningen

nedgangen

regjeringa

Stortinget

Etter mange/ingen/noen/flere kommer det ubestemt flertall: mange studenter

Etter mange/ingen/noen/flere + av kommer det bestemt flertall: mange av studentene

alle studenter (generelt)

alle studentene (spesifikt)

eiendomspronomen + ubestemt substantiv: hans sykkel

bestemt substantiv + eiendomspronomen: sykkelen hans (best)

hver/hvert:

hver student (Betyr alle studentene)

hvert hus (Betyr alle husene)

Det er ubestemt form etter –s genitiv: Mannens sykkel

Bestemt adjektiv:

1. Bestemt adjektiv + bestemt substantiv

Den gamle mannen
Regel: Hvis et adjektiv står foran et bestemt substantiv, skal det slutte på –e.
Foran adjektivet skal det være bestemt artikkel:
Den gamle mannen
Den fine boka
Det store huset
De fine møblene

2. Bestemt adjektiv + ubestemt substantiv

- Etter s-genitiv: Mannens gamle bil …
- Etter eiendomsord: Hans gamle bil …
- etter hvert: Hver flinke student …

å forlove seg med

Han har forlovet seg med Anna.

Han er/blir/ble
forlovet med Anna.

å være enig med + person: Jeg er enig med statsministeren.

å være enig i + tema: Jeg er uenig i at vi skal øke skattene. /de høye skattene/å øke skattene/saken.

å være enig om (Subjektet er i flertall). Vi er enige om dette.

Maria og Knut er enige om å gifte seg.

Tekstbinding:

Han bruker lue. Han fryser.

Han fryser. Derfor bruker han lue. (Helsetning + helsetning.)

Han bruker (ikke) lue fordi han (ikke)fryser. (Helsetning + leddsetning)

Fordi han fryser, bruker han lue. (Leddsetning + helsetning)

Han bruker (ikke) lue, for han fryser (ikke). (Helsetning + konjunksjon + helsetning)

Han fryser, så han bruker lue. (Helsetning + konjunksjon + helsetning)

fordi = for

så = derfor
1. Fokusord + verb (Starter helsetning nummer 2.) Derfor, likevel
2. Subjunksjon + subjekt (Starter en leddsetning) Fordi= siden, selv om = til tross for at = enda
3. Konjunksjon + ny setning (Binder sammen to helsetninger) For, så, men

Bindeord for naturlig sammenheng: derfor, fordi, for, så

Bindeord for unaturlig sammenheng: likevel, selv om, men

Han bruker lue. Det er sommer.

Det er sommer. Likevel bruker han lue. (Helsetning + helsetning.)

Han bruker lue selv om det er sommer. (Helsetning + leddsetning)

Selv om det er sommer, bruker han lue. (Leddsetning + helsetning)

Han bruker lue, men det er sommer. (Helsetning + konjunksjon + helsetning)

Flere nye ord:

rause = store

å tvinge – tvinger – tvang – har tvunget

if=

- hvis: Jeg blir glad hvis/(ders)om hun kommer. (betingelse)

- om: Jeg vet ikke om hvis hun kommer (eller ikke). (ja/nei)

was born = ble født

Jeg vet ikke hvordan å løse denne oppgaven.

= Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse denne oppgaven.