Språk og argumentasjon Definisjoner

Introduksjon
• Hvorfor språk og argumentasjon?
– Språklig klarhet og presisjon –definisjoner
– Hva er god argumentasjon?
– Hva er et godt argument?
– Hva er ikke god argumentasjon
–misbruk av retoriske grep og fallgruver

Deskriptive og normative betydninger

• Deskriptive betydninger:
– - ”Utlånsrenten i Norge er i dag på 2,5%.”
– -”Mennesker har 130 milliarder hjerneceller ved fødselen”
• Klart sanne eller usanne
• Normative betydninger:
– -”Vi bør legalisere narkotika.”
– -”Vi må vaksinere oss mot COVID-19.”
• Sanne eller usanne?
• Deskriptiv eller normativ betydning?
– -“Brann eret topplaginnenforfotball.”
– -“Detergaltå drepe.”

Det nominale og reale -

definisjoner av ord eller ting?•
Nominaldefinisjoner
• Definisjon av hva er språklig uttrykk (ord eller frase) betyr
eller skal bety
- ”...” betyr (vanligvis) ”....” deskriptive
-”...” skal i denne konteksten bety det samme som ”...” normative
• Real-og vesensdefinisjoner
• Definisjon av hva som kjennetegner en ting eller hva den
essensielt er.
-Vann er H20. deskriptive
Bruksmåtebeskrivende definisjoner
• Beskriver hvordan uttrykk faktisk blir brukt.
• Kan alltid skrives på formen
– ”...” betyr (vanligvis) ”....”
• Sanne hvis de er i overensstemmelse med
faktisk språkbruk
• ”Demokrati” betyr ”folkestyre”
• ”Vann” betyr ”klar drikkbar væske som fryser ved 0 grader”
• Ellers usanne
• ”Vann” betyr ”alkoholholdig drikkevare”

Normative definisjoner
• Normative (regelgivende)
– Angir hvordan uttrykket skal brukes i en bestemt
sammenheng
– Generell form:
– ”...” skal i denne sammenhengen bety det samme
som ”...”
– Med ”demokrati” skal vi forstå det samme som
”styresett der de som styrer er valgt av folket”
• Er denne definisjonen god?

Et bedre forslag
• Med ”demokrati” skal vi her forstå
• ”et politisk styresett (<- Generell kategori)
( Ulike tilleggskrav:)
• der det jevnlig avholdes frie valg,
• der det er stor grad av politisk deltagelse,
• der ytringsfrihet er tilstede
• og der det er en bred representasjon fra ulike
grupper i samfunnet i sentrale maktposisjoner.”
Krav til gode regelgivende definisjoner
• Overordnet kriterium:
– En god regelgivende definisjon skal gi en relevant
og effektiv avgrensning av betydningen til det som
defineres.
• Kan forstås som en rekke mer presise krav.

Krav
1. Definisjonen må ha grammatikalsk samsvar
2. Definisjonen må ikke være sirkulær
3. Definisjonen må ha hensiktsmessig omfang
4. Definisjonen må ha avgjørbarhet

Eksempel –(god) helse

• Ulike definisjoner:
• WHO 1948: ”en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt
og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og
lyte”
• WHO 1970: ”evnen til å kunne leve et økonomisk og
sosialt produktivt liv”
• Kritikere av WHO: ”evne til å leve med hverdagens
krav”
• Medisinsk: ”organismens evne til effektivt å svare på
stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde
en likevektsbalanse”

1. Grammatikalsk samsvar
• ”god helse” skal her bety ”personer med
fravær av sykdom og lyter”
– kategorifeil –forveksler en tilstand/egenskap
(helse) med person som har denne
• Test på kategorifeil: sett inn i setning som
inneholder det definerte uttrykket
– ”Mange mennesker i Norge har god helse”
– ”Mange mennesker i Norge har personer med
fravær av sykdom og lyter. ”

2. Ikke sirkulær
• ”god helse” skal her bety ”fravær av
helseproblemer”
– Sirkulær?

3. Hensiktsmessig omfang
• ”god helse” skal her bety ”fravær av sykdom
og lyter”
– Blir vi noe klokere av dette?
– For vid? Fokus på fysiske funksjone
Språk og argumentasjon
Deskriptiv argumentasjon
3. Hensiktsmessig omfang
• Med «student» skal vi her forstå «person som har gyldig studentbevis»
• Med «student» skal vi her forstå «person som har karaktersnitt høyere
enn 5»
• Med «student» skal vi her forstå «person som ønsker å studere»

Omfang
• WHO 1948: «Helse er en tilstand av fullstendig
fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare
fravær av sykdom og lyter».
• Finnes det virkelig noen som oppfyller disse
kravene?
• Ingen har god helse.

4. Avgjørbarhet
• Hvordan avgjøre om noen er i ”en tilstand av
fullstendig fysisk, mental og sosial velvære”?
– Psykiske tilstander –vanskelig målbare
• Andre problemer knyttet til avgjørbarhet:
– Vage betydninger
– ”høy grad av fysisk, mental og sosial velvære”
– Ikke-observerbare størrelser
– ”evne til å leve med hverdagens krav”

Forhold mellom kravene 1-4

• 1 og 2 gjelder definisjonens form
• 3 er normalt det mest relevante kravet
• 4 ikke alltid relevant:
– ikke alle definisjoner skal anvendes i praksis
– mange definisjoner skal bare klargjøre uttrykks
betydning

Deskriptivvs normativargumentasjon

Argumentasjon
• Argumentasjon er alltid argumentasjon for noe, for
en betydning.
• Deskriptive
– ”Nordmenn er mindre lykkelige i 2021 enn i 2010.”
– ”Medievold fører til mer vold i samfunnet.”
• Normative
– ”Skattenivået i Norge bør senkes.”
– ”Forskning uten informert samtykke bør i noen tilfeller
godtas.”

Argument -enkelt eksempel

Holdbarhet og relevans generelt

• Et argument er holdbart hvis og bare hvis det
er akseptabelt i seg selv.
• Et argument er relevant hvis og bare hvis det
gjør en forskjell (gitt at argumentet også er
holdbart).

Argumenter
• Generelt i et resonnement
– Standpunkt
– Argumenter som støtter standpunktet
Eksempel

Hovedargumenter i teksten
• Lekser øker forskjellene
• Lekser hjelper kun elever med høyt utdannede foreldre, viser forskning. Forskjellene i
elevprestasjonene er større i klasser som får hjemmelekser enn i leksefrie klasser.
• -De underliggende mekanismene er rett og slett at ikke alle barna får like god oppfølging i
hjemmet, sier forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hun har analysert en spørreundersøkelse med 4000 barneskoleelever gjort av nederlandske
skolemyndigheter. Rønning har sammenlignet skoleklasser der ingen elever får lekser med
skoleklasser der alle får lekser. Konklusjonen er ikke til å misforstå:
-Lekser bedrer prestasjonene til elever med ressurssterke foreldre, men gir ingen effekt blant
elever med mindre ressurssterke foreldre.
• -Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.
Hva er et godt argument?
• S1: Lekser øker sosiale forskjeller.
• Deskriptiv argumentasjon
– Argumenter er påstander som underbygger at S1
er sann.
• Både holdbarhet og relevans

Holdbarhet og relevans -generelt

Argumenter uten relevans

Argumenter uten holdbarhet
Språk og argumentasjon
Normativ argumentasjon
Gitt følgende standpunkt og argument –hvilket
argument virker å ha klart best holdbarhet

Pro og Contra-argumenter

Gitt følgende standpunkt og argument –hvilket

argument støtter relevans til P1S1
Tekst og argumenter
• Lekser øker forskjellene
• Lekser hjelper kun elever med høyt utdannede foreldre, viser forskning. Forskjellene i
elevprestasjonene er større i klasser som får hjemmelekser enn i leksefrie klasser.
• -De underliggende mekanismene er rett og slett at ikke alle barna får like god oppfølging i
hjemmet, sier forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hun har analysert en spørreundersøkelse med 4000 barneskoleelever gjort av nederlandske
skolemyndigheter. Rønning har sammenlignet skoleklasser der ingen elever får lekser med
skoleklasser der alle får lekser. Konklusjonen er ikke til å misforstå:
-Lekser bedrer prestasjonene til elever med ressurssterke foreldre, men gir ingen effekt blant
elever med mindre ressurssterke foreldre.
• -Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

Holdbarhet og relevans -generelt

Oppsummert
• Argumentet P1S1 har tilsynelatende høy
holdbarhet og relevans, men hviler på et
2.ordens argument som har middelsrelevans
• Osvfor P2S1
• Evtvurdere argumenter for alternative
standpunkter

Holdbarhet vsrelevans
• Merk at:
– Holdbarhet er knyttet til hvorvidt det aktuelle
argumentet er sant
• Fakta som støtter eller svekker dette
– Relevans handler om forbindelsen mellom
argumenter
• Ofte mer generelle forhold
• Ofte implisitt/underforstått i teksten/argumentasjonen
Språk og argumentasjon
Normativ argumentasjon
Gitt følgende standpunkt og argument –hvilket
argument er et holdbarhetsargument motP1S1

Gitt følgende standpunkt og argument –hvilket

argument er et relevansargument forP1S1

Holdbarhet vsrelevans
• Merk at:
– Holdbarhet er knyttet til hvorvidt det aktuelle
argumentet er sant
• Fakta som støtter eller svekker dette
– Relevans handler om forbindelsen mellom
argumenter
• Ofte mer generelle forhold
• Ofte implisitt/underforstått i teksten/argumentasjonen

Normative betydninger –noen typer:

• Handlingsvalg
– Jeg bør gi mer til fattige.
– Norge bør avslutte letingen etter nye oljefelt.
• Normer, regler og prinsipper
– Du skal ikke skade andre.
– Ingen må slippe miljøgifter ut i miljøet. (§66,
Svalbardmiljøloven)
– Individets handlefrihet bør ikke begrenses så lenge han/hun ikke
skader andre mennesker.
• Estetiske vurderinger ?
– Edvard Munch er Norges største maler.

3 typer normative argument

• Ulike typer normative spørsmål gir ulike typer
normative argumenter.
– I noen tilfeller bør det tillates forskning uten informert
samtykke.
– Norge bør bli med i EU.
– Jeg bør gi mer penger til TV-aksjonen.
• Konsekvensargument
• Analogiargument
• Normargument
– Ulike krav til holdbarhet og relevans

Konsekvensargumenter
• Normative standpunkt uttrykker et fremtidig
forhold, noe som bør eller skal skje
• Vi kan forsøke å forutsi og evaluere
konsekvensene av dette forholdet.
• Eks:
– S1: Vi bør bygge mer bybane i Bergen.
– S2: Vi bør satse på andre løsninger for
kollektivtrafikken
– S3: Vi bør bygge ut veinettet for privatbiler.
• Konsekvenser må vurderes opp mot alternativer.

Eksempel
• S1: Vi bør innføre stemmerett for 16-åringer i Norge
• http://www.aftenposten.no/no
rge/politikk/Fem-argumenter-for-og-mot-stemmerett-for-16-aringer-61060b.html
.
• –Det viktigste med å slippe til 16-åringene, er at det rett og slett er en demokratisk
nødvendighet. Høyere valgdeltakelse er ikke det viktigste poenget, mener professor Frank
Aarebrot ved Universitetet i Bergen, overfor forskning.no
• Han grunngir standpunktet med at det norske samfunnet trenger en større andel unge som kan
stemme, siden levealderen i befolkningen stadig stiger.
• -Andelen velgere som er pensjonister blir stadig større. Da blir det et viktig poeng å ha nok unge
mennesker i velgermassen, slik at politikerne finner det interessant å prioritere saker som angår
ungdom, sier Aarebrot.

Konsekvensargumenter
• Hva er positive konsekvenser av å innføre
stemmerett for 16-åringer i Norge?
– Demokratiet utvides til å inkludere en ny gruppe
– Velgere blir mer aktive ved å inkluderes tidlig

Konsekvensargumenter
Holdbarhet for konsekvensargumenter
• Er det sant/sannsynlig at [argumentet]?
• Er det sant/sannsynlig at ?
– Demokratiet utvides til å inkludere en ny gruppe
• Sant –det finnes mange tusen 16 åringer som nå får
stemmerett
– Velgere blir mer aktive ved å inkluderes tidlig
• Omstridt, men sannsynlig:
– deltagelse er høy første gang men ikke nødvendigvis senere

Holdbarhet for konsekvensargument

Vurdering av relevans for
konsekvensargumenter
• Generelt:
– Hvor viktig er den aktuelle forskjellen?
• Hvorfor er det viktig/verdifullt at
– Demokratiet utvides til å inkludere en ny gruppe
• Demokrati bør omfatte alle kvalifiserte deltagere
• Tidligere utvidelser (fra 20 til 18 år i 1978) vakte
motstand men har i etterkant vært lite omdiskutert
– Velgere blir mer aktive ved å inkluderes tidlig
• Et velfungerende demokrati måha aktive velgere.

Vurdering av relevans

Argumenter motS1
• 16-åringer er ikke myndige
• 16-åringer kan ikke selv stille til valg
• Merk: Disse er også argumenter for
– S2: Vi bør ikke innføre stemmerett for 16-åringer i
Norge.
Gitt følgende standpunkt og argument –hvilket
argument er et holdbarhetsargument forP1S1?

Analogiargument
–Viser til et lignende (analogt) tilfelle

Holdbarhet og relevans
• Holdbarhet:
– Er argumentet akseptabelt i seg selv?
• Relevans:
1. Hvor positivt er det analoge tilfellet?
 2. Hva er likheten mellom det analoge tilfellet og
standpunktet/argumentet?

Analogiargument

Gitt følgende standpunkt og analogiargument –hvilket

argument er et relevansargument forP1S1?
Språk og argumentasjon Retorikk og
fallgruver

Normargumenter
• Kan alt vurderes ut i fra konsekvenser?
• Noen ganger kan selve argumentet være en
grunnleggende norm.

Språk og argumentasjon
Retorikk og fallgruver
Normargumenter
• Kan alt vurderes ut i fra konsekvenser?
• Noen ganger kan selve argumentet være en
grunnleggende norm.
Eksempel, normargument

Grunnleggende normer
• Hva er en grunnleggende norm?
– En norm som er godtatt av mange (de fleste)?
– En allmenn eller generell norm?
– En norm som ligger til grunn for vårt verdisystem eller
religion?
• Eksempel, Menneskerettserklæringen, artikkel 1:
– ”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd
og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og
samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets
ånd.”
Holdbarhet for normargumenter
• Er normen i seg selv gyldig?

Relevans for normargumenter

• Normen må være mer grunnleggende enn det
den skal begrunne.
• Spørsmål:
– Medfører normen det andre argumentet eller
standpunktet?
• Medfører det at alle skal ha samme rettigheter
til å bestemme over beslutninger at 16-åringer
også skal ha det?

Relevans for normargumenter

• Medfører normen standpunktet?
Retorikk –to definisjoner
1) Læren om talekunsten
– Ofte gitt en negativ fremstilling –kunsten å
overtale
– I kontrast til å overbevise
2) Hensiktsbestemt og virkningsfull
kommunikasjon

To sett retoriske grunnbegreper

1) Inventio -dispositio
– Inventio
• Utvalget av argumenter som benyttes
• Ofte styrt av hvem vi henvender oss til
– Dispositio
• Argumentenes rekkefølge
2) Etos, patos og logos

Etos
• Retorisk appell gjennom troverdighet
– Innledende
– Avledet
– Endelig
Patos: Ektehet-autensitet
• Retorisk appell gjennom følelser og holdninger
• Inkluderer: «ektehet», autensitet
• Nixons ”Checkers speech” (1952)
• http://www.youtube.com/watch?v=XhQD2UF
CIbY&NR=1
– ”The story aboutthedog for his childrenmademe
love him”.

Logos
• Overbevisning gjennom rasjonalitet
– Gjennom styrken til de enkelte argumentene
(holdbarhet og relevans).
– Og hvordan de kombineres (dispostio).

Argumentative fallgruver
• Generelt:
• Tilfeller der argumenter ikke har holdbarhet
eller relevans
• Men der de kan virke som å ha det.

Følelsesargumenter
• - ”Når jeg stikker fram
hodet helt bevisst på
denne måten, må jeg
regne med at noen
høyere opp i det
akademiske hierarkiet
vil hogge det av.” (Jørn
Hurum)
• Appell til medlidenhet
Hva er problemet her?
Autoritetsargumenter
• Misbruk av autoritetspersoner
– ”Flere tusen professorer”, ”Stephen Hawking”

Motinnlegget

Autoritetsargumenter
• Autoritetspersoner
– ”Flere tusen professorer”, ”Stephen Hawking”
• Appell til tradisjon
– ”Dette er nå 150 år siden.”
• Ingen, mange eller alle
– ”Ingen har vært i stand til å motbevise ...”
• ”Det er noe søtt og
barnslig over Espen Bø
sin framstilling av
universets kompleksitet
når han forsøker å
forklare dette ved
”intelligent design”.”

Personargumenter
• Direkte: går direkte på personers egenskaper
• trekker i tvil karakter
– ”noe søtt og barnslig”

IDA –igjen
Personargumenter
• Direkte: personers egenskaper, trekker i tvil karakter
– ”noe søtt og barnslig”
• Indirekte:
– Trekke i tvil motiver:
– ”Professor Beard har selv en fossil fra Kina med en kjeve og
et par andre biter. Han framhever selv dette som et
verdensledende funn i evolusjonsforskningen.”
• Tu quoque(«du også»):
– F.eks: Jeg har ett fossil som kanskje er tvilsomt men det har
du også

Andre fallgruver(ii)
• “bare det perfekteer godtnok”
– «Vi trenger ikke la vær å fly til Syden så lenge Kina
slipper ut mange flere tonn CO2 fra sine
kullkraftverk.»
• Naturalistiskfeilslutning
– For eksempel argumentasjon som viser til påståtte
evolusjonære trekk
• «Det er naturlig for oss å ønske hevn i visse situasjoner, altså
bør det være tillatt/tas hensyn til i juridisk vurdering.»
 – Fordi noe er naturlig så er det rett/galt
Stråmannsargumentasjon
• Ufullstendig gjengivelse eller svakere form
• Feilaktig gjengivelse
• Argumentere mot en annen som hevder det
samme standpunktet (men med dårligere
argumenter)
• Konstruere en fiktiv motdebattant på en
negativ måte og holde denne som
representativ for den egentlige motstanderen

Ropstadog miljøbevegelsen

Andre fallgruver(i)
• Kausalfeilslutning
– «I de siste femti årene har den økonomiske veksten i
Norge økt betraktelig. I løpet av denne perioden har
også helsetilstanden i befolkningen blitt bedre.
Økonomisk vekst forårsaker altså bedre helse.»
– Korrelasjonimplisererikke(utenvidere) årsak
• Skråplansargument(“slippery slope”)
– “Hvisvi åpneroppfor aktivdødshjelpfor pasienter
med uhelbredeligsykdomgårdet ikkelang tidføralle
somvilfårdettetilbudet.”
5. Forelesning: Relativisme og
objektivitet
Sofistene og Sokrates
• Historie fra antikken
• Kalaterne (folkegruppe fra India) spiste sine døde
• Grekerne brente sine døde
• Katalanerne sjokkerte over grekerens ritualer, og visa
versa

Relativisme
Det finnes ingen objektive målestokker for sant og
falsk, rett og galt.

Sofistene (500-400 f.kr)

• Vismenn og omreisende lærer i
moral og politikk
• Relativister og tilhengere av
retorikk
Natur
• Ikke menneskeskapt
• Kan ikke kritiseres
• Trenger ingen moralsk
begrunnelse
• Deskriptive påstander:
”er”-utsagn.
Konvensjon
• Menneskeskapt
• Kan kritiseres
• Trenger moralsk
 begrunnelse
• Normative påstander:
”bør”-utsagn.

Protagoras (481-411 f. kr.)

Mennesket er alle tings målestokk Relativisme i:
• Moralfilosofi
• Erkjennelsesteori

Moralfilosofi
Hvordan kan vi skille mellom rette og urette handlinger?
Finnes det noen overordnete moralske prinsipper som bør styre
våre
handlingsvalg?

Kulturrelativisme
Alle kulturer er likeverdige, og det finnes ingen nøytral
målestokk
utenfor de ulike kulturene som kan fortelle oss hva som er godt,
dårlig,
riktig, galt, sant og falskt.

Erkjennelsesteori
kalles også: Kunnskapsteori/epistemologi
Hvordan kan vi vite at vår kunnskap om verden er sikker?

Sokrates (470-399 f.kr.)

Den sokratiske metode:
1. Definering av begreper
2. Dialog
3. Jordmorkunst
4. Ironi
Sofistene
Relativisme/retorikk

• Eie kunnskap
• Overtale
• Makt er rett
• Ikke oppriktig
• Sannhet finnes ikke

Sokrates
Objektivitet/dialog

• Søke kunnskap
• Overbevise
• Herredømmefri: De beste
argumenters tvangløse tvang
• Kontradiksjonsprinsippet
• Oppriktig
• Søke sannheten:
Sokrates motto
• Erkjenn deg selv
• Alt jeg vet er at jeg intet vet
• Rett innsikt fører til rett handling
Utilitarisme (utilitas = nytte)
Vi bør handle slik at konsekvensene av handlingen gir størst mulig lykke for flest mulig.
Jeremy Bentham (1748-1832)
 Han var Hedonist: Lykke/det som er godt i seg selv = lyst
 Handlingen er god dersom den føret til mer

Lyst/smerte kalkyle Kriterier Bentham bruker : Intensitet, varighet, fruktbarhet, renhet, hvor
mange mennesker berøres, sannsynlighet og naerhet i rom og tid.

Joh Stuart Mill (1806-1873)

 Ikke enig med Bentham
 Forskjell mellom lave og høye lyster (sadistens fryd/sykepleierens glede)
 Høyerestående gleder: Frihet, selvrespekt, integritet, sosial velferd.

Handlingsutilitarisme:
En enkel handling i en enkelt situasjon er riktig dersom den fører til mest mulig lykke for
flest mulige.

Regelutilitarisme:
Hver enkelt handling i hver enkelt situasjon skal følge den regelen som fører til mest mulig
lykke for flest mulig.

Moralloven ifølge kant: Det kategoriske imperativ

1. Du skal handle slik at du kan ville at maksimen (regelen) for handlingen din skal
gjøres til lov for alle mennesker. (Universaliseringsformuleringen)
2. Du skal handle slik at du alltid bruker menneskeheten (nåde i din egen og i enhver
annens person) som et mål i seg selv, og aldri bare som et middel.

Humanitetsformuleringen:
Ting har verdi, mennesket har verdighet.

Universaliseringsformuleringen
 Fornuftstridig, logisk selvmotsigelse.
 Handlingen «Å lyve» vil vaere umulig hvis du samtidig mener det skal vaere en
allmen lov at alle skal lyve.

Konsekvensettikk:
Pliktetikken:
Naturtilstanden:
(er en stand med kaos og krig, og vi vil ikke være der.)
Eksempel: masse folk i en ødet øy, hvordan reagerer
folk mot hverandre?
 Mennesket uten et stat
 En hypotetisk situasjon/tankeeksperiment
 Lovløs

Samfunnskontrakten
Frivillighet av borgere

 Ikke mellom borgere og styresmakt

 Mellom borgere om å innsette en styresmakt
 Hypotetisk, kontrakten finnes ikke men det er fornuftig å ha samfunnskontrakt

Kontraktetiker:
Thomas Hobbes (1588-1679)
«Jeg ble født med frykten som tvilling»
 Mener at det er ego

Naturtilstanden ifølge Hobbes:

Alles krig mot alle: Frykt
Ingen moral, naeringsliv eller kultur
Ensomhet, fattigdom tarvelighet, brutalitet og et kortvarige liv

Selvergingsdriften (= egosimen)
 Materialist (vi kan forklare alt med det fysiske, materien)
 Mennesket er en maskin

Tre grunner til strid

 Konkurranse (competition)
o Vi er like, forølger de samme objektene, som det er knapphet på
 Usikkerhet (diffidence)
o Vi må beskytte oss mot andres forsøk på tyveri, drap og frihetsberøvelse
 Streben etter ære (glory)
o Vi ønsker å oppnå berømmelse

Naturretten (jus naturlis)

 Gjelder i naturtilstanden. Menneskenes rett til å gjøre alt som er nødvendig for å
forsvare sitt eget liv
 Naturloven (Lex naturalis)
 Gjelder kun når samfunnskontrakten er inngått

Naturloven
1. Hver og en bør søke å få i stand fred, hvis man har utsikt til det
2. Det du ikke vil skal bli gjort mot deg, skal du ikke gjøre mot andre
3. Mennesket skal overholde sin kontrakter
4. Hobbes har 19 naturlover

Kontraktinngåelsen
 Gir fra seg naturretten til fordel for den naturlige lov
 Kontrakt mellom borgerne
 All makt til suverenen

Suverenen
 En funksjon: kan fylles av en enkeltperon (konge) eller en forsamling.
 Borgerne ikke rett til å gjøre opprør

John Locke (1632-1704)

Inspirer av Hobbes men ikke enig.
Naturtilstanden:
 En mildere naturtilstand enn Hobbes
 Ikke i konstant frykt (dødsangst)
 Bekymret for sin eiendom
Privat eindomsrett:
 Selveierskap
 Rett til vår egen person
 Arbeidet rykker gjenstandene ut av sin naturlige tilstand
Naturretten/naturloven
 Skiller ikke mellom naturrett og naturloven
 Naturloven gjelder også i naturtilstanden
 Alle mennesker er født like
 Naturretten: retten til liv, frihet og eiendom
Kontraktinngåelsen
 Gir ikke fra seg sin naturlige rett
 Borgerne har opprørsrett
 Samfunn og stat er to forskjellige ting
 Samfunnet bryter ikke sammen, selv om staten gjør det

Styresett
 Representativt styre
 Maktdelig: en lovgivende, utøvende og føde..

Jean-Jacques Rousseau /1712-1778)

Naturtilstanden
 Fredelig sameksistens preget av en naturlig egenkjærlighet og medfølelse
  Mennesket er født fritt, men det er overalt i lenker
 Sivilisasjonen, ikke naturtilstanden, er den uutholdelige tilstanden menneskeheten
må komme seg ut av

Allmennviljen (bruker har isteden for naturtilstanden)

 Ikke: det vi har lyst til
 Ille: det alle/flertallet vil
 Det vi egentlig vil: det felles beste
 Frihet: lydighet mot en lov (allmennvilje) som vi foresrkiver oss selv
Eindomsretten
 Den første som gjerdet inn i et jordstykke og fikk det innfall å si: mitt, og fant
mennesker som var enfoldige nok til å tro det, var egentlig...
