Obligatorisk innlevering 1 i STAT110

ˆ Basert på kapittel 1-3.3 i boken.

ˆ Alle svar skal begrunnes, og det skal være med så mye mellomregning at fremgangsmåten fremgår
tydelig av besvarelsen.
ˆ Noen oppgaver er basert på en tidligere eksamensoppgave. Hvis du trenger hjelp kan du kikke på disse,
men merk at eksamensoppgavene er endret.

1. Inntektsfordeling i befolkningen (Modifisert eksamen Juni 2021, oppg. 2a)

Vi ser på inntekt x (målt i millioner) i en befolkning. Tabellen under viser inntektsfordelingen for et
utvalg på n = 15000 personer.

Midtp. Frek Kumulativ

(0.0,0.1] 0.05 7 7
(0.1,0.2] 0.15 236 243
(0.2,0.3] 0.25 981 1224
(0.3,0.4] 0.35 1990 3214
(0.4,0.5] 0.45 2505 5719
(0.5,0.6] 0.55 2525 8244
(0.6,0.7] 0.65 2210 10454
(0.7,0.8] 0.75 1635 12089
(0.8,0.9] 0.85 1120 13209
(0.9,1.0] 0.95 769 13978
(1.0,1.1] 1.05 477 14455
(1.1,1.2] 1.15 274 14729
(1.2,1.3] 1.25 138 14867
(1.3,1.4] 1.35 63 14930
(1.4,1.5] 1.45 27 14957
(1.5,1.6] 1.55 22 14979
(1.6,1.7] 1.65 12 14991
(1.7,1.8] 1.75 5 14996
(1.8,1.9] 1.85 4 15000
(1.9,2.0] 1.95 0 15000

Tabellforklaring:
ˆ Kolonnen til venstre (uten navn) viser inntekt (i millioner) som et intervall (fra,til].
ˆ Midtp.: Midtpunktet i inntektsintervallet. Eksempel: intervallet (0.0, 0.1] har midtpunkt 0.05.
ˆ Frek: absolutt frekvens. Kolonnesum = 15000.
ˆ Kumulativ viser kumulativ frekvens dvs. antall observasjoner som er mindre enn eller lik den aktuelle
x-verdien (f.eks. 1224 = 7 + 236 + 981).

(a) Hvor stor andel av befolkningen tjener mindre eller lik 1 million? Hva er gjennomsnittsinntekt
blant de som tjener mer enn 1.5 millioner (1.5 ikke inkludert)? (Her kan du bruke midtpunktet i
intervallene i utregningen)
(b) Hvis vi lager et histogram med tetthetsskala på y-aksen, hva er verdien (høyden) av histogrammet
i intervallet (1.5, 1.8]?
2. Elektrisk krets (Modifisert eksamen Juni 2022, oppg. 2)
En elektrisk kobling består av 6 komponenter
9/9/2015 OneNote Online(se figur 1), som virker uavhengig av hverandre. La Ai være

begivenheten at komponent nr. i virker (i = 1, . . . , 6), og anta at disse har sannsynligheter P (A1 ) = 0.5,
 
P (A2 ) = 0.4, P (A3 ) = 0.6, P (A4 ) = 0.7, P (A5 ) = 0.5 og P (A6 ) = 0.8.
8. september 2015  09:50 

Figure 1: Kobling av elektriske komponenter (blå strek betyr ledning)

(a) Vi definerer B = A1 ∪ A4 . Forklar med ord hva begivenheten B er. Regn ut sannsynligheten for B,
dvs. P (B).
(b) Definer C = (A5 ∩ A6 ) ∪ A3 . Regn ut P (C). Finn også sannsynligheten for at det går strøm i
kretsen.
3. Oljeleting (Modifisert eksamen H2016, oppg. 2)
Først en liten oppvarming. La D og C være to hendelser i et utfallsrom. Det oppgis at P (D) = 0.3,
P (C) = 0.4 og P (D ∪ C) = 0.64.
(a) Er hendelsene D og C disjunkte? Er hendelsene D og C uavhengige?

Så til oljeleting. Vi tenker oss to oljefelt. Hendelsen B = “oljefunn på felt 1”, mens den komplementære
hendelsen B 0 = “ingen olje på felt 1”. Tilsvarende er hendelsen A = “oljefunn på felt 2”, mens A0 =
“ingen olje på felt 2”. Vi får oppgitt at P (B ∩ A) = 0.07, P (B 0 ∩ A) = 0.09, P (B ∩ A0 ) = 0.12 og
P (B 0 ∩ A0 ) = 0.72.
(b) Finn sannsynligheten for olje på felt 1. Anta at man har funnet olje på felt 2. Hva er nå sannsyn-
ligheten for olje på felt 1? Anta at man har påvist at felt 2 ikke inneholder olje. Hva er nå
sannsynligheten for olje på felt 1? Er begivenhetene B og A uavhengige?
4. https://onenote.officeapps.live.com/o/onenoteframe.aspx?Fi=SD27C03DDCEB683B4!461&H=emul&C=5_810_SN2­SKY­WAC­WSHI&ui=en­US&rs=nb­…
Stokastiske algoritmer 1/1

En programmerer kan velge mellom to algoritmer (A og B) for å løse et problem som vi kaller “Q”.
Algoritme A er deterministisk, dvs. den er garantert å finne et svar, og bruker alltid samme tid (20
timer) for å løse Q. Algoritme B er stokastisk, dvs. at den gjør bruk av tilfeldige tall internt, men vi skal
ikke “kikke inn” i selve algoritmen. Algoritme B klarer ikke alltid å finne et svar, men til gjengjeld kjører
den raskt. Den har alltid en kjøretid på 0.5 timer (på problem Q), uavhengig av om den klarer å finne
et svar eller ikke, og den gir beskjed når den feiler. Derfor må B kjøres flere ganger, helt til den finner
svaret. Vi definerer p = P (B finner svaret) for én enkelt kjøring, og at ulike kjøringer av B er uavhenige
(med tanke på om de finner svaret eller ikke).

Page 2
(a) Dersom p = 0.03, hva er forventet total kjøretid før algoritme B finner et svar? Bør programmereren
velge algoritme A eller B for problemet Q? (Hint: kikk på geometrisk fordeling)

Page 3