Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

STAT110 Grunnkurs i statistikk

Eksamen 7. juni 2022, 0900-1400

Alle bokstaverte delspørsmål teller likt. Alle svar skal begrunnes, og det skal være med så mye mellom-
regning at fremgangsmåten fremgår tydelig av besvarelsen.
1. Elektrisk krets
En elektrisk kobling består av 6 komponenter
9/9/2015 OneNote Online (se Figure 1), som virker uavhengig av hverandre. La Ai

være begivenheten at komponent nr. i virker (i = 1, . . . , 6), og anta at disse har like sannsynligheter
P (A  1 ) = P (A2 ) = P (A3 ) = P (A4 ) = P (A5 ) = P (A6 ) = 0.8.
8. september 2015  09:50 

Figure 1: Kobling av elektriske komponenter (blå strek betyr ledning)

(a) Definer E = (A5 ∩ A6 ) ∪ A3 . Regn ut P (E), og finn sannsynligheten for at det går strøm i kretsen.
Hvis det går strøm i kretsen, hva er sannsynligheten for at komponent A4 virker?

Solution:

P (E) = P {(A5 ∩ A6 ) ∪ A3 } = P (A5 ∩ A6 ) + P (A3 ) − P (A5 ∩ A6 ∩ A3 )

= 0.8 ∗ 0.8 + 0.8 − 0.8 ∗ 0.8 ∗ 0.8 = 0.928.
 Definer begivenheten F at det går strøm i kretsen. Da er F = G ∩ A2 ∩ E, der G = A1 ∪ A4 .
Regner så ut

P (G) = P (A1 ∪ A4 )
= P (A1 ) + P (A4 ) − P (A1 ∩ A4 )
= 0.8 + 0.8 + 0.8 ∗ 0.8
= 0.96.

som kan brukes til å finne:

P (går strøm) = P (F ) = P (G ∩ A2 ∩ E) = P (B)P (A2 )P (E) = 0.96 · 0.8 · 0.928 ≈ 0.713.

Spørsmålet om “hvis det går strøm i kretsen, hva er sannsynligheten for komponent A4 virker?”
løses ved Bayes formel:

P (F |A4 )P (A4 ) P (F |A4 ) · 0.8 P (A2 )P (E) · 0.8 0.8 · 0.928 · 0.8
P (A4 |F ) = = = = ≈ 0.833.
P (F ) 0.713 0.713 0.713

2. Forsikring I befolkningen blir gjennomsnittlig 20 personer pr. 10 000 rammet av en bestemt type skade
i løpet av et år. Et forsikringsselskap har n = 1000 personer som er forsikret mot slik skade. La X være
antall personer som får utbetaling for slik skade i løpet av et år.
(a) Under hvilke antakelser er X binomisk fordelt? Hva er P (X = 0) hvis vi antar binomisk fordeling?

Solution: X er binomisk fordelt dersom de fire kravene til binomisk situasjon er oppfylt. I
denne situasjonen er disse:

1. n = 1000 forsikrede personer (forsøk),

2. To mulige utfall i hvert forsøk: utbetaling (suksess) eller ikke (fiasko),

3. Uavhengighet mellom hver person,

4. Sannsynlighet for utbetaling p = 0.002 lik for hver person.

Vi har P (X = 0) = (1 − 0.002)1000 = 0.135.

(b) Det er rimelig å anta at X er tilnærmet Poissonfordelt. Forklar hvorfor. Finn også sannsynligheten
for følgende begivenheter: “Høyst to utbetalinger” og “Minst tre utbetalinger”.

Solution: Siden n er stor mens p er liten, blir X tilnærmet Poissonfordelt med forventning
λ = np = 2 (Poisson-tilnærming av binomisk fordeling). Slår opp i tabell over Poisson-
sannsynligheter og finner:
Begivenhet Sannsynlighet
Høyst to utbetalinger (X ≤ 2) 0.677
Minst tre utbetalinger (X > 2) 1 − 0.677 = 0.323

3. Tre myntkast Vi kaster et kronestykke (sannsynlighet 1/2 for hver av sidene M og K) tre ganger.
Definer de to tilfeldige variablene X = antall sideskift og Y = antall K’er. Tabellen under viser verdien
til disse for hvert mulig utfall:

Page 2
 Utfall : KKK KKM KMK MKK KMM MKM MMK MMM
X : 0 1 2 1 1 2 1 0
Y : 3 2 2 2 1 1 1 0

(a) Finn marginal sannsynlighetsfordeling til hver av X og Y . Hva er P (X = Y )? Definer S = X + Y .

Finn sannsynlighetsfordelingen til S.

Solution: Hvert av de 8 utfallene har sannsynlighet 1/8 = 1/2 · 1/2 · 1/2. Ved opptelling finner
vi simultanfordlingen til X og Y , og marginalfordelingene pX (x) og pY (y):
x\y 0 1 2 3 pX (x)
0 1/8 0 0 1/8 2/8
1 0 2/8 2/8 0 4/8
2 0 1/8 1/8 0 2/8
pY (y) 1/8 3/8 3/8 1/8 1
Vi finner fra simultanfordelingen at P (X = Y ) = 1/8 + 2/8 + 1/8 = 1/2. Fordelingen til
S = X + Y finner vi ved:
Utfall : KKK KKM KMK MKK KMM MKM MMK MMM
X : 0 1 2 1 1 2 1 0
Y : 3 2 2 2 1 1 1 0
X +Y : 3 3 4 3 2 3 2 0
som gir:
s 0 1 2 3 4
P (S = s) 1/8 0 1/4 1/2 1/8

(b) Finn betinget forventning E(X | Y = 1) og betinget varians V (X | Y = 1).

Solution: Finner først den betingede fordeling for X gitt Y = 1:

x 0 1 2
P (X = x | Y = 1) 0 2/3 1/3
Vi ser at E(X | Y = 1) = 0·0+1·2/3+2·1/3 = 4/3 og E(X 2 | Y = 1) = 02 ·0+12 ·2/3+22 ·1/3 =
2. Dermed blir V (X | Y = 1) = 2 − (4/3)2 = 0.22.

4. Epleposer
En bonde dyrker epler. Han pakker og selger eplene i det som betegnes “3-kilos poser”. Det er selvsagt et
helt antall epler i hver pose, så posene varierer nødvendigvis i vekt. En tilfeldig pose veier X kilogram,
hvor X er normalfordelt med forventning µ og varians σ 2 . Betrakt µ som ukjent og la σ 2 = 0.42 . Det
er selvsagt ønskelig at forventningen µ er 3 kilogram. Lageret til en matvarekjede mottar et stort billass
med “3-kilos poser” med epler fra bonden. Innkjøpsavdelingen på matvarekjeden ønsker å kontrollere
at posene er tunge nok. De tar et tilfeldig utvalg på n = 3 poser fra billasset, veier disse posene, og
registrerer følgende vekter: X1 , X2 , X3 . En rimelig estimator for forventet vekt µ er
3
1X
µ̂ = Xi = X̄
3 i=1

(a) Estimatoren µ̂ er normalfordelt, forklar kort med ord hvorfor. Utled uttrykk for forventningen og
variansen til denne normalfordelingen. Er estimatoren µ̂ forventningsrett? Begrunn svaret. Beskriv
kort med ord hva det innebærer at en estimator er forventningsrett.

Solution:

Page 3
Innkjøpsavdelingen ønsker å undersøke om forventet vekt av posene, µ, er mindre enn 3 kilogram.
Statistikeren i avdelingen formulerer vektkontrollen som et hypotesetestingsproblem, H0 : µ = 3 mot
Ha : µ < 3, og bruker signifikansnivå α = 0.05 i en test med estimatoren µ̂ som testobservator.
(b) Utled forkastningsområdet for en test av hypotesene definert over uttrykt ved µ̂. Sagt på en annen
måte: hvilke verdier av µ̂ er det som gjør at vi forkaster H0 . (Du er ikke bedt om å utføre testen).

Solution: Fra formelarket har vi

Dette gir forkastningsområdet uttrykt ved Z, men blir bedt om å finne hva dette svarer til
uttrykt ved µ̂. Vi kaller den kritiske verdien for k som vi finner som følger:

Page 4
(c) Forklar hva vi mener med Type-II feil for en hypotesetest, og forklar hva styrken til en test er.
Beregn styrken når µ = 2.9, som er en så lav gjennomsnittsvekt at innkjøpsavdelingen mener
bonden eventuelt bør få tilbakemelding. I lys av test-styrken du har regnet ut, hva synes du om
fremgangsmåten til innkjøpsavdelingen?

Solution: En Type-II feil er å beholde H0 når Ha er sann. Styrken til testen er sannsynligheten
for å forkaste H0 når Ha er sann, og vi må spesifisere hvilken verdi av µ (under Ha ) vi ønsker.
Derfor er styrken lik 1 − β(µ), der β(µ) er sannsynlighet for Type-II feil.
For å regne ut styrken når µ = 2.9 tar vi denne fasiten utgangspunkt i forkastningskriteriet
fra punkt b). (Men du kommer frem til akkurat det samme om du bruker forkastningskriteriet
Z < zα slik som i slides.)

√

styrken lik 1 − β(2.9) = Φ −1.645 + (3 − 2.9)/(0.4/ 3 = Φ(−1.212) = 0.11. Denne styrken
er så lav at man kun i 11% av tilfellene vil oppdage at posene er for lette. Innkjøpsavdelingen
har undersøkt for få (n = 3) poser. En større n ville gitt høyere test-styrke.

Hans J. Skaug

Page 5
Oppgave 5:

Oppgave 2:
Oppgave 4:

Oppgave 3:
Oppgave 6: